1. No category

Nr 1-2014
STAMPOSTEN
Vi møtte kunnskapsministeren
NY RAPPORT:
Stammingen
påvirker
livskvaliteten
Ble mobbet på
grunn av
stammingen.
Målet er å bli
statsminister
 Ta med familien på Stamcamp på Gjøvik 27.-29- juni
 Bli med på Nordisk stammeseminar på Island 5.-7. september
 Teater og forskning på årsmøtehelgen
 Nye funn om stamming
Lederen har ordet
Av: Bjørn Erik Sættem, styreleder,
Norsk Interesseforening for Stamme
NIFS i møte med
kunnskapsministeren
Den 24. februar hadde tre NIFS-representanter et fruktbart møte med en interessert kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Temaet var logopedtilbudet og
Statpeds utfordringer.
Kryss i taket! En milepel er nådd: Det er meg
bekjent første gang i NIFS sin historie at vi har et
møte med en minister hvor vår forening og våre
utfordringer er i sentrum.
NIFS hadde selv invitert organisasjonen
til et møte med den nye kunnskapsministeren i
høst, like etter regjeringsskiftet. Vi ønsket å ta
opp vår bekymring for logopedsituasjonen i Norge samt nedskjæringene i Statped, som går ut
over behandlingstilbudet. Vi fikk 45 minutter med
ministeren og ytterligere 45 minutter med de
andre fremmøtte.
Are Albrigtsen, Eivind Nordli og undertegnede stilte fra NIFS. Tilstede på møtet 24.
februar var også statssekretær Birgitte Jordal,
avdelingsdirektør Jorun Holen fra Utdanningsdirektoratet, avdelingsleder Torunn Hovd og seniorrådgiver Mari Vatne, begge fra Statped. Tre
andre fra Kunnskapsdepartementet var også til
stede: seniorrådgiver Toril Fiva, seniorrådgiver
Maren Hegna, rådgiver Mathias MyhrvoldHanssen.
Vi innledet med å fortelle at NIFS de siste årene har fått en rekke henvendelser fra foreldre til barn som stammer eller fra personer
som stammer selv, som medfører at vi er bekymret for logopedtilbudet i landet. Vi får stadig høre
om lang ventetid, utilstrekkelig kvalitet på behandlingen, henvisningsuvilje, at tilgangen til
tjenester kan virke komplisert med mer.
Det andre temaet vi tok opp var at omorganisering og nedskjæringer i Statped, som fører
til at fagmiljøet utvannes og ikke kan møte en
økende etterspørsel for hjelp. De fire Statpedsentrene har kun 6 stillinger totalt innenfor taleflytvansker i dag. Før 2000 var antallet nesten
det dobbelte. Kan Nye Statped medvirke til en
bedre logopedtjeneste totalt? Vi tviler på det,
fortalte vi ministeren.
De to representantene fra Statped fikk
også si hva de mente om situasjonen. De bekreftet NIFS' bekymringer om store variasjoner i
En god samtale: Fra venstre: Are Albrigtsen, Eivind
Nordli, Torbjørn Røe Isaksen og Bjørn Erik Sættem.
logopedtilbudet i landets kommuner, og kunne
også bekrefte at det er færre som jobber med
taleflytvansker i Statped enn for noen år tilbake.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var meget interessert og stilte en rekke
spørsmål. Han lurte blant annet på om lovverket
er for lite forpliktende for kommunene, og om det
kan gjøres noe for å endre på dette. NIFS og
Statped var begge enige om at en tydeligere
lovtekst vil være til hjelp. Ministeren var positiv til
å se nærmere på dette.
Røe Isaksen lurte også på om nedskjæringene på taleflyt-området i Statped var planlagte. Statped svarte at dette var mest tilfeldig og
skyldes permisjoner og at dyktige personer har
sluttet. De som kan endre på dette er toppledelsen i Statped, fikk statsråden vite.
Et annet viktig tema var hvordan myndighetene, Statped og NIFS kan få oversikt over
det reelle behovet for logopedtjenester versus
tilbudet av logopedtjenester. I dag finnes det
ingen god oversikt her. Derfor ønsker NIFS å få
gjennomført en kartlegging. I møtet sa Statped at
de er positive til å bidra til en slik undersøkelse.
Styret i NIFS vil følge opp disse temaene
med Kunnskapsdepartementet og Statped.
Redaktørens side
Av: Martin Aasen Wright,
[email protected]
Åpen om stammingen
Velkommen til det nye Stamposten! Min motivasjon for å overta som redaktør for medlemsbladet til NIFS har vært mer åpenhet om
stamming. Mer åpenhet og kunnskap om
stamming blant personer som ikke stammer,
desto bedre hverdag har vi.
For å klare det målet, må vi by mer på
oss selv. Mitt inntrykk er at folk som ikke
stammer vet svært lite om stamming, men
mange blir nysgjerrige når jeg forteller om det.
Og det er ikke så rart, for de som kan mest om
stamming er jo vi som stammer. Det er vi som
må kjempe med ordene. Ingen andre. Det er vi
som kjenner på kroppen hvor vondt det kan
gjøre når vi ikke får sagt det vi vil slik det lød
inne i hodet vårt. Ingen andre.
Så hvem er nå jeg? 37 (snart 38) år fra
Oslo. Stammet så lenge jeg kan huske. Utdannet journalist, og jobber på frilansbasis. Har
blant annet erfaring fra Budstikka og Aftenposten. Nylig opprettet jeg en blogg om stamming,
hvor jeg forteller om hvilken erfaring jeg har
med stamming og hvordan jeg jobber med
den. Jeg vil understreke at alt jeg skriver på
bloggen er under eget navn og uavhengig av
mitt verv i NIFS.
Enten det har vært stammingen eller
andre utfordringer i livet, har jeg aldri hatt noen
tro på å unnvike det som er vanskelig. På tross
av stammingen har jeg ofte oppsøkt ubehagelige situasjoner. På barneskolen spilte jeg hovedrollen ved to skoleavslutninger. Jeg spilte
først konge, deretter nissefar. Jeg hakket og
stammet meg gjennom replikkene. Stykkene
ble spilt på overtid, kan jeg vel si. Jeg ivret
etter å være gruppeleder hver gang det var
gruppearbeid på skolen. Jeg gruet meg til og
kaldsvettet før hver fremføring foran klassen,
men jeg gjennomførte.
Stammingen min var definitivt et hinder
i hverdagen. Men jeg bare fant meg ikke i at
jeg ikke snakket som alle andre. På barneskolen var det én person som prøvde å mobbe
meg fordi jeg stammet. Han skulle forbli den
eneste som prøvde seg. Jeg går i femteklasse.
Jeg står i skolegården, og tre gutter fra fjerdeklasse kommer mot meg. Den høyeste av dem
aper etter stammingen min hver gang jeg sier
noe. De to andre ler med. Jeg går hjem fra
skolen med triste følelser. Jeg forteller foreldrene mine hva som er skjedd. Jeg gråter.
Dagen etter kommer jeg tilbake til skolegården. Møter de tre guttene igjen. Samme
rutine. Men jeg står rakrygget og venter til den
høyeste er ferdig med sitt. Jeg tar ordet og
sier:
– Det er riktig at jeg stammer. Men du
vet, sier jeg til den høyeste gutten.
– Stamming, det kan man gjøre noe
med. Men at du er så tjukk i huet at du bruker
tiden din på å stå her og mobbe meg, det kan
man ikke gjør noe med.
Den høyeste gutten blir helt stille. De
to kameratene hans ler. Men ikke av meg.
Hva har denne episoden lært meg?
Veldig mye. Mest av alt tror jeg den er et eksempel på hvordan en person som stammer
takler sin egen frustrasjon over å stamme.
Svare tilbake. Ikke finne seg i at stammingen
skal styre hverdagen.
Vel 20 år etter tok jeg mitt første
McGuire-kurs. Faktisk ble jeg anbefalt kurset
av en åpensindig logoped, som jeg hadde gått
til i flere år. Det amerikanske selvhjelpsprogrammet er omstridt, og er ikke nødvendigvis
egnet for alle som stammer. Det er forståelig.
Kurset krever militærdisiplin, og at man tar et
oppgjør med seg selv. Jeg har definitivt hatt
mine opp- og nedturer i McGuire-programmet.
Uansett, det som får meg til å heve
blikket er alle de interesserte øynene og brede
smilene når jeg med entusiasme forteller om
hva stammingen har gjort med meg – i positiv
forstand, og tenker at: «Siden jeg stammer,
skal jeg bruke den for alt den er verdt. Jeg har
alt å vinne, ingenting å tape».
God lesning!
3
KOMFORTSONE: Utvidet komfortsonen med skuespill: Foran fra venstre: Merethe Brekke Nilssen,
Liv Sørenbye Johansen, Knut Ole Nilsen og Marit Røed.
Oppløftende årsmøtehelg i Oslo
Vel 30 personer hadde møtt fram til
årsmøtet på Thon Hotel Opera i
Oslo. Det var mange nye fjes å se!
Medlemsmassen øker og nærmer
seg 300, og vi får vel si oss fornøyd
med vel 10 prosent deltakere, selv
om det ikke høres så imponerende
ut.
medlemsmassen har økt betraktelig, og det
samme har bankkontoen.
Har et luksusproblem
Vi har nå vel en million på konto, og det kom
oppfordring fra salen om at styret godt kunne
ta seg litt betalt for arbeidet sitt, og også at vi
må sørge for å vise at vi har bruk for pengene.
Det siste skal ikke være så vanskelig å ordne.
Vi har flere spennende arrangementer i vente,
og vil også ha anledning til å gi bra støtte til
medlemmer som deltar på disse arrangementene. En annen interessant ting var at en mediestudent har laget en filmsnutt som vi kan få
benytte uten vederlag som reklame for NIFS
på såkalte reklamefrie dager på TV. Vi så på
snutten, og folk var positive, så nå gjelder det å
følge med ved påsketider!
Vi har faktisk fått et luksusproblem i
NIFS som vi ikke har opplevd før, nemlig at så
Av: Liv Marit Dalen Goldstein
Etter at det gamle styret hadde vært tidlig oppe
og hatt styremøte for å sjekke at alt var under
kontroll, samlet vi oss i møtesalen og ble ønsket velkommen til årsmøtet av Bjørn Erik. Årsmøtet ble avviklet med god flyt og med god
deltakelse fra salen. Det mest gledelige det
gamle styret kunne melde om, var vel at
4
CÆSAR: Ronny sammen med «Hotel Cæsar»-skuespillerne Steinar Johansen (til høyre,
stammer selv) og Mathias Lillevik.
Tidlig behandling
Etter en velsmakende lunsj satte vi i gang igjen
med foredrag av logoped Karoline Hoff fra
Statped sørøst, som har skrevet masteroppgave om behandling av små barn som stammer.
Hun kom inn på forskjellige metoder som kan
brukes og som kan virke godt, men hovedbudskapet må være: IKKE VENT OG SE!
Dette budskapet må også hamres inn i personalet i barnehagen, i PPT og i skolene (selv
om det da er i seneste laget).
Er du interessert i å lære mer om dette, ligger det link
til oppgaven på nettsiden. Karoline vil også korte litt ned en
artikkel hun har skrevet i fagbladet Logopeden, og gjøre
denne tilgjengelig dersom du
ikke orker å lese en hel masteroppgave.
Det var mye som skulle
dekkes denne helgen, og etter
en pause med forfriskninger
var det Kristine Inglingstad og
Anne-Kari Steine sin tur. De
har skrevet en masteroppgave
med tittelen «Å leve med
mange hadde meldt sin interesse for å være
med i styre og stell at vi kunne utvide varamannslisten til fire. På den måten vil vi ha flere
med litt erfaring å ta av når det skal velges nye
folk til styret. Det var kanskje derfor at valgkomiteen hadde besluttet å ta en økt til…!
5
stamming: En analyse av hvordan voksne
mennesker som stammer opplever sin livssituasjon». Det er virkelig bra at noen griper fatt
også i problemene til voksne og godt voksne
folk. En hel del av NIFS’ medlemmer har vært
med og bidratt med informasjon, så det var
ekstra interessant å få høre om resultatene.
Fra salen kom det flere kommentarer
og tusen spørsmål, men som rimelig kan være
kan en ikke dekke alt i én enslig masteroppgave. Det er med andre ord rikelig å ta av til flere
som ønsker å studere dette. Det henger godt
sammen med prosjektet 45+ som vi nå er i
gang med og har fått støtte til.
Tenk å stå og snakke på en scene foran en sal
full av tilhørere…
Det var likevel omtrent 20 personer
som ganske spente samlet seg søndag formiddag. En ung mann som vi kanskje har sett
på TV dersom vi er «Hotel Cæsar»-fans, nemlig Steinar Johansen, stod foran oss og presenterte seg selv og sin venn Mathias, med
ikke alt for utpreget taleflyt. Her var det bare å
spisse ørene!
Steinar fortalte at han hadde hatt det
ganske vanskelig på skolen på grunn av
stammingen, men han mente at læreren kanskje hadde hatt det verre, han syntes visst det
var skrekkelig ille å høre på stamming. Av den
TIDLIG BEHANDLING: Australsk forskning viser at opp til 10-15 prosent av små barn stammer.
Behandling må starte senest 15 måneder etter «onset», sier logoped Karoline Hoff.
Stå på en scene
Det ble ikke lange pustepausen etter dette før
vi samlet oss til middag, et koselig samvær der
praten gikk livlig. Og etter middagen var det
selvfølgelig godt å få lesket strupen i godt lag,
før vi for vår del krabbet til køys relativt tidlig
for å være opplagte til dagen derpå, som vi
ærlig talt så på med en del skepsis. Det skulle
nemlig være SKUESPILL, noe de fleste i NIFS
nok kunne tenke seg å holde seg langt unna.
grunn ble Steinar fritatt for å lese høyt, noe han
angrer på i dag. Like fullt ble han skuespiller,
og vi var alle spente på hvordan han klarer å
framstille en karakter som ikke stammer. Han
fortalte at han går nøye gjennom manus, luker
ut ord og formuleringer som han vet er vanskelige, og bytter dem ut med andre som er lettere. Alle under femti år i Norge er jo flasket opp
med at det skal være «non-avoidance» for
enhver pris, så dette var virkelig en overraskel-
6
se for mange. Men som vi vet, selv de beste
kokker må «juksa litt» for å få suksess!
Så var det forsamlingens tur, og vi
skulle på teaterkurs og spille skuespill. Vi begynte med oppvarmingsøvelser, velkjente for
folk som har gått i kor, for eksempel. Vi varmet
opp både stemmen og kroppen, og Steinar var
virkelig en dyktig instruktør. Det var rett og slett
utrolig gøy, og denne 24 år gamle guttungen
fikk sving på både besteforeldre og en sprek
oldemor. Latteren satt løst, og det kjentes veldig godt i kroppen.
net der.)
Personlig vil jeg nok si at dagens Oscar for beste mannlige roller må gå til Arne
Hope og Ingvald Nilsen som fremmedarbeidere med sterk baltisk aksent, som leverte grus
med smeltede dekkrester som «førsteklasses
asfalt», og mente at det var mye mer interessant å handle litt med vodka for å spe på sine
20 kroner timen.
Jeg tror slike øvinger, både oppvarmingen og selve skuespillet, er veldig nyttig for
kropp og sjel, og vil oppfordre til flere slike
seanser. Kanskje vi kan få Steinar en hel helg?
Til alle som deltok denne gangen, vil jeg si
«Vel blåst!». Og så vil jeg gjerne ha adressen
til Steinar sin fanklubb.
Det nye styret klarte å få til et styremøte innimellom matbitene i lunsjen, og så bar det
for vår del tilbake til Bergen og ned på landjorda igjen etter en svært oppløftende helg på
Hotel Cæsar,…jeg mener Hotel Opera!
[email protected]
«Førsteklasses asfalt»
Etter dette ble vi sendt i grupper på forskjellige
rom for å sette sammen et skuespill. Vi hadde
fått flere forslag til emne, men det viste seg
etterpå at tre av gruppene hadde valgt «Øde
øy», og bare en gruppe hadde bestemt seg for
å være asfaltarbeidere i det som før het Statens Vegvesen. Vi skrev replikker og prøvde å
få en handling med et godt poeng ut av det, og
så var det intens øving før vi spente tok plass
for å se på resultatene. Det var mange gode
replikker og mange gode poeng, og én gruppe
prøvde seg på moderne teater og begynte å
vandre rundt bak publikum på den øde øya.
(Det var visst forresten bare et uhell at de hav-
OPPMØTE: Mange NIFS-ere fulgte ivrig med på fagdiskusjonen under årsmøtet i Oslo.
7
Stamming reduserer
livskvaliteten hos
barn og unge
Stamming kan føre til en tilbaketrekning og isolering fra et sosialt
fellesskap i ung alder på grunn av
frykten for å stamme, viser ny rapport. Over en tredjedel av personene
svarte at stammingen var avgjørende for valg av utdannelse.
Merbelastning i livet
Forskning viser at stamming hos personer
under 18 år kan ha en negativ innvirkning på
den emosjonelle og mentale helsen. Derimot
sier forskningen mindre om livserfaringen til
voksne mennesker som har levd et liv med
stamming.
De to nyutdannede logopedene AnneKari Steine og Kristine N. Inglingstad har derfor
i sin masteroppgave ved Universitetet i Oslo
undersøkt hvordan voksne mennesker som
stammer opplever sin livssituasjon. Har stammingen vært en byrde?
– Stamming har påvirkning på livskvaliteten. I undersøkelsen vår kan vi se at det var i
perioden informantene gikk på ungdomsskolen
og videregående skole at stammingen ble
opplevd som til størst hinder, og at stammegraden ble betegnet som hardest. Dette ser
igjen ut til å påvirke livskvaliteten og selvtilliten.
Nesten alle i vår undersøkelse svarte at stamming har vært en merbelastning i livet, sier
Inglingstad.
Undersøkelsen viser også at voksne
mennesker som stammer har en bedre livskvalitet og større selvtillit enn i barne- og ungdomsårene. 77 personer deltok.
Tekst og foto: Martin Aasen Wright
Jeg er elleve år. Jeg står på trappen ved inngangsdøren og skal rope inn bikkjene, Cindy og
Dixie. De to lydene jeg stammer mest på er slyder og d- og t-lyder. Det eneste jeg får presset ut av munnen, uten luft i kroppen, er «C-cc-c-c-c-c-c-c-c». Bikkjene kommer trippende
opp mot trappen, stanser samtidig tett sideom-side, lukker munnen, legger hodet på
skakke og hever ørene. Jeg er rød i ansiktet,
og tungen presser seg ut under mine hvite og
rette fortenner. Cindy og Dixie ser meg i hvitøyet, mens de fortsatt har hodet på skakke.
Til og med bikkjene skjønte at jeg ikke
fikk sagt det jeg ville si.
Stamming defineres som brudd i taleflyten (blokkeringer) som kjennetegnes ved
ufrivillige, hørbare og ikke-hørbare repetisjoner
eller forlengelser av lyder, stavelser og enstavelsesord. Blokkeringene forekommer ofte, og
kan være markante og vanskelig å kontrollere.
Personen som stammer kan lage grimaser
samtidig med blokkeringene, og/eller ha bevegelser i andre deler av kroppen, for eksempel
slå med armene på låret.
Mange som ikke stammer sitter inne
med ubesvarte spørsmål om stamming på
grunn av manglende åpenhet, mener styreleder i Norsk interesseforening for stamme
(NIFS), Bjørn Erik Sættem.
Hovedfunnene var:
 10/77 personer mente at stammingen
alltid var til hinder i førskolealder.
 70 prosent mente at stammingen var til
hinder under lek med jevnaldrende på
barneskolen.
 50 prosent svarte at stammingen var til
hinder både på skolen og sammen
med venner både i ungdomsskoletiden
og på videregående skole.
 Mer enn en tredjedel mente at de ble
behandlet negativt av sine lærere på
skolen.
 Over en tredjedel anser stammingen
som en påvirkningsfaktor ved valg av
utdannelse.
8
LIVSKVALITET: Logopedene Anne-Kari Steine og Kristine N. Inglingstad har i sin masteroppgave
kommet frem til at stamming reduserer livskvaliteten hos barn og unge.
Skam, isolasjon og ensomhet
Ifølge forskeren Walter Manning er stammingen et handikapp enten sosialt, yrkesmessig
eller i forbindelse med utdannelse.
– En person som stammer prøver å
skjule stammingen sin. Våre informanter forteller at det fører til en følelse av isolasjon og
ensomhet, sier Steine.
Hvorfor skammer vi oss? I fjerdeklasse
da vi begynte med engelskundervisning, måtte
jeg alltid på do. Det var i alle fall det jeg sa til
læreren. Jeg torde ikke å lese høyt for klassen.
Jeg var redd for reaksjonene fra de andre.
Stammingen blir et større hinder i skolehverdagen etter hvert som elevene blir eldre,
viser undersøkelsen til Steine og Inglingstad.
Det samsvarer med forskningen til Susan
O’Brian som sier at barn som opplever sin
egen stamming som negativt i førskolealder,
har stor sannsynlighet for å fremme negative
holdninger til sin evne til å snakke. Så lenge
utdanningsinstitusjoner, fra barneskole til universitet, vektlegger muntlige kommunikasjonsevner så høyt, skaper det større utfordringer
for en person som stammer, ifølge Brian.
Vanskene har i tillegg betydning for utviklingen av sosiale ferdigheter. David Shapiro
mener at de negative erfaringene og tankene
stamming medfører, kan øke i kompleksitet.
Det betyr at stammingen oppleves som et hinder og en begrensning i livet. Graden av
stamming påvirker i hvilken grad eleven deltar i
skolens aktiviteter.
– På grunn av stammingen opplever
mange et behov for å kompensere ved å være
flink på andre områder som for eksempel på
skolen eller i fotball. Noen viser også til dette i
voksen alder ved blant annet at hjemmet skal
være plettfritt. Siden taleflyten ikke er perfekt,
ønsker de å vise at de får det til på andre områder. Du er kanskje han som er god i fotball,
ikke bare han som stammer, forklarer Inglingstad.
I undersøkelsen kom det frem at mer
enn en av tre svarte at de hadde negativ erfaring med lærernes håndtering av deres stamming. Funnene stemmer overens med en tilsvarende forskning utført av Brian. Ifølge Steine og Inglingstad er det viktig med et godt
samarbeid mellom lærer, elev, foreldre og
logoped for gjensidig informasjon og målsetting.
– Noen av informantene i undersøkelsen vår mente at læreren ikke viste noen interesse for å hjelpe dem med blant annet å prøve
å lese høyt i klasserommet, de hadde et ønske
om å få hjelp til å prøve. Andre som kanskje
ble presset av læreren, var ikke komfortable
med å snakke høyt. Eleven og læreren må i
samarbeid med logopeden og eventuelt foreldrene til eleven bli enige om delmål som eleven
kan mestre, sier Inglingstad.
9
Problemer på arbeidsmarkedet
På videregående skole har personer som
stammer en høyere frykt for å delta i gruppediskusjoner og opplever vanskeligheter i mellommenneskelige relasjoner. Ungdom mellom
13 og 18 år som stammer er mer utsatt for
mobbing sammenliknet med sine jevnaldrende,
ifølge Gordon W. Blood.
– I møte med andre mennesker opplevde personer som stammet mye at de ble
dømt etter førsteinntrykket, mens de som
stammet mildere i mindre grad ble vurdert etter
stammingen, sier Inglingstad.
Blant Steine og Inglingstads informanter er det et mangfold av yrker, alt fra postmann, pianist og fotograf til hotelleier, forsker
og jurist. Over en tredjedel svarte at stammingen hadde innvirkning på valg av utdannelse. Dette har sammenheng med grad av
stamming, da nær halvparten av dem som
anså stammingen som en påvirkningsfaktor,
stammet mye i denne livsfasen, ifølge Steine
og Inglingstad. Mennesker som stammer velger yrker hvor de i liten grad må kommunisere
med andre. De fleste i undersøkelsen mente at
stammingen minsket sjansen til å bli innstilt i
en jobb samtidig som den også reduserte mulighetene for å avansere i karrieren.
En informant i undersøkelsen svarer:
– Stamming har gitt meg problemer i jobbsammenheng, med å få jobb. Jeg ville aldri ha
problemer med å få fast jobb, hadde jeg ikke
stammet.
I dag er jeg journalist. På tross av
stammingen. Jeg har etter flere intensivkurs i
det amerikanske McGuire-programmet hvor
jeg lærer en ny puste- og taleteknikk, tatt kontroll over min største fiende. Vi utfordres til å
oppsøke fryktede situasjoner for å overvinne
redselen for å stamme. Det jeg fryktet mest før
mitt første kurs var å si navnet mitt.
Jeg står på en kasse på Kongens Nytorv i København. Flere titalls ansikter er rettet
mot meg. Hjertet pumper, svetten siler. Jeg er
på mitt første McGuire-kurs. Jeg tenker på
bikkjene ved inngangstrappen, jeg kjenner på
pusten min. Jeg tenker «NÅ». Jeg sier navnet
mitt med dyp og fyldig stemme. Uten blokkeringer.
teknikker som jeg har lært meg som myk
«block release», sier han, og demonstrerer
hvordan han sier «kanskje» ved å repetere den
første k-en flere ganger på kontrollert vis før
han sier hele ordet, sier Sættem, som er kommunikasjonssjef i Storebrand.
Teknikken med å stamme frivillig, lærte Sættem hos logoped i barndommen og senere på
McGuire-kurs. Helt siden barneskolen har han
vært åpen om sin egen stamming, både overfor lærere, medelever og venner.
– Jeg fikk alltid høre fra foreldrene mine at jeg hadde mange sterke sider som overskygget stammeproblemet mitt.
– Hvorfor er det viktig med åpenhet om
stamming?
– Åpenhet kan avmystifisere og naturliggjøre stamming. Mange mennesker som
ikke stammer sitter inne med spørsmål, men
tør ikke å spørre. Hvis du inviterer, tar de ballen, svarer Bjørn Erik Sættem.
FAKTA:
Årsaker og forekomst:
Først var den rådende teorien at det var feil ved det
fysiske taleapparatet. Behandling: munnproteser,
munnkirurgi og taleøvelser. Senere hovedvekt på at
stamming kun skyldtes emosjonelle eller mentale
problemer. Behandling: psykologiske terapiformer
eller psykoanalyse. Nyere forskning avkrefter disse
teoriene. Stamming skyldes ikke angst eller psykologiske problemer slik filmen «Kongens tale» antyder.
Foreløpig gir ikke forskningen et entydig svar på hva
stamming skyldes, men:

Stamming kan nedarves i familier.

Gutter er mer utsatt enn jenter.

Barn som stammer har mindre grå substans i deler av hjernen som kontrollerer tale og språk enn barn som ikke stammer.
Tilsvarende for hvit substans. Grå og hvit
substans er en del av sentralnervesystemet.

Mer elektrisk aktivitet i høyre hjernehalvdel
indikerer en kompensasjon for aktivitet som
ikke skjer i venstre. Talesenteret er i
venstre hjernehalvdel.

Mutasjoner i tre gener antas som potensiell
årsak til stamming. To av genene,
GNPTAB og GNPTG, er allerede sett i
sammenheng med en form for arvelig
stoffskiftesykdom, i motsetning til det tredje
genet, NAGPA.
Stamming oppstår som regel i 2-5-årsalder. Ny
forskning i Australia viser at mellom åtte og 11 prosent av barna stammer. Tidligere tall har ligget på
fire til fem prosent.
Åpenhet om stamming
Mange som ikke stammer sitter inne med
ubesvarte spørsmål om stamming på grunn
av manglende åpenhet, mener styreleder i
Norsk interesseforening for stamme (NIFS),
Bjørn Erik Sættem.
– Jeg er av og til konferansier på allmøter med
100 tilhørere i salen og noen hundre på video.
Da kan jeg stå fast på noen ord. Men jeg har
Mellom 0,7 og 1 prosent av den voksne, norske
befolkningen stammer. Det er tre ganger flere menn
enn kvinner som stammer.
Artikkelen ble først publisert i Aftenposten Innsikt.
10
«Alle hater meg»
nes de var utrolig morsomt. Slik var det gjennom hele videregående. Verken lærere eller
medelever turte å ta det opp. Medelever som
reagerte gav likevel støtte, og sa at han ikke
skulle bry seg.
Temamøte på Blussuvoll skole
i Trondheim
Oscar Aaslund Hovin holdt foredrag
for 42 foresatte om stamming og
mobbing. Vendepunktet var en video om en mus og en musefelle.
En hard opplevelse, og selve vendepunktet.
Som aktiv i Unge-Høyre var Oscar på tale- og
debattskolering høsten 2011. De skulle finne
frem til en kjent tale, gjør det til ens egen og
fremføre for alle sammen.
– Det ble for mye, derfor dro jeg derfra,
med angst og tårer. Jeg hadde en baktanke i
hodet, hvorfor meg? Jeg vil så mye mer! Dette
begrenser meg så utrolig mye! Alt i alt følte jeg
at dette var helt umulig helt til jeg var på et
foredrag med ei fantastisk dame som viste en
video.
Videoen ble et mentalt vendepunkt for
Oscar. Den viste en mus som tragisk nok går
rett i musefella, men hvor sangen «Eye of the
tiger», kjent fra «Rocky III», blir satt på med full
guffe og musa bruker stanga som skulle ha
knust ham til å ta benkpress. Dette ville også
Oscar klare.
Tekst og foto: Jon-Øyvind Finbråten
Mandag 3. mars hadde 42 foresatte hadde
møtt opp på temamøte på Blussuvoll skole i
Trondheim for å høre på Oscar Aaslund Hovin
snakke om stammingen sin, opplevelsen rundt
mobbingen han har opplevd og motivasjonen
for ikke å gi opp og stå på videre.
Oscar har tidligere vært skrevet om i
Stamposten i sammenheng med en artikkel på
NRK og TV-innslag på TV2.
Halve klassen lo
– Første minnet mitt er fra 4. klasse. Etter at
skolen var ferdig og jeg skulle gå hjem, sa jeg
to setninger: «Ingen liker meg» og «alle hater
meg». Etter den dagen var jeg borte noen
dager. Problemet ble tatt tak i, men det fortsatte likevel. Jeg tenkte jo at da hadde man
prøvd, så da var det ikke vits å gjøre noe mer.
På ungdomsskolen begynte jeg å bli klar over
at jeg ikke var som alle andre, jeg var homofil.
Eller egentlig ikke selv, men alle andre hadde
funnet det ut. Husker ikke en eneste dag på
barneskolen hvor jeg ikke ble kalt homo eller
jævla soper. Mange lærere hørte det der. Jeg
vet ikke hvorfor ingen reagerte, sier Oscar.
På videregående bestemte Oscar seg
for at han ikke kunne være noen andre enn
han var, og kom ut av skapet. Da halverte
kommentarene om at Oscar var homofil, men
det forekom fortsatt seksuell trakassering.
– De hadde veddemål om at de skulle
prøve seg på meg. Var tøft, ble gjort noe med,
men tok ikke så lang tid før det var tilbake. På
videregående eskalerte stammingen. På alle
mine tre muntlige eksamener skjønte ikke sensor hva jeg sa, så jeg fikk 2-er. Jeg fikk ikke
tilrettelagt noe annet enn litt bedre tid, og ståkarakter.
Det verste minnet Oscar har fra videregående er da han skulle ha foredrag i engelsktimen. Det som skjedde under hele foredraget, var at nesten halve klassen satt og lo,
og flere stod som en «disk-jockey». Dette sy-
På McGuire-kurs
Høsten 2013 meldte Oscar seg på McGuireprogrammet i Malmø, et intensivkurs som har
gitt mange stammere en ny hverdag. Til stor
latter fra foreldrene sammenlignet Oscar den
nervøsiteten og redselen før kurset «som en
blanding av PMS og ammetåke, uten å ha
erfart noen av dem». Det er ikke feil å si at
Oscar hadde publikums fulle oppmerksomhet.
McGuire-programmet er et firedagers
intensivkurs fullstappet med øvelser med fokus
på å ta utfordringer. Den største utfordringen
Oscar fikk i Malmø var på den tredje dagen, da
han måtte stå på en brusboks i den travleste
handlegata og holde en liten tale. Dette var på
ingen måte nok for Oscar.
På vei tilbake med flyet fra Malmø tok
Oscar det de kaller for en «avsløring», han
overbeviste de kabinansatte om å få snakke litt
på høyttaleranlegget. Oscar mottok stor applaus fra alle i flyet da han hadde fortalt om seg
selv og at han hadde vært på stammebehandlingskurs.
Oppgjør med tanker og fortid
Oscar begynte så å fortelle om tiden etter
McGuire-programmet, og hva han har gjort for
jobbe fremover. Han var sulten på mer, og
bare noen dager etter kom hjem hadde han
11
ikke bare tatt kontakt med TV2, men blitt invitert til God Morgen Norge.
Noe av det som ofte er vanskelig er å tenke
positivt, og ikke fokusere på negative opplevelser og tilbakefall. I Malmø fikk Oscar en primærtrener som sa «han du ser i speilet må du
være grei med, fordi han skal du leve med
resten av livet»
– Slike negative tanker er med på å
begrense oss i hverdagen. Jeg har sluttet med
dette. Vi må tenke på hvordan vi snakker til
oss selv i hverdagen. Er det slik at vi kun tenker på det negative og lar det påvirke hverdagen vår?
Oscar bestemte seg for å ringe til sine
gamle klassekamerater, og lærerne han hadde
hatt.
– Jeg fortalte klassekamerater at jeg
visste hva de drev med. Jeg fortalte hva det
gjorde med meg, og at de ikke trengte å si
unnskyld, men at de aldri skulle gjøre det igjen.
Mange av lærerne jeg ringte synes det var
pinlig. Flesteparten hadde det veldig travelt, og
ba meg ringe opp senere. Jeg prøvde å ringe
flere av de senere, men de var opptatt, og flere
svarte ikke. Mange har ikke ville innsett at det
var et problem, forteller Oscar.
«Jeg vil ikke straffe de eller de
som mobbet, fordi: på grunn av
hvor jævlig de fikk meg til å føle
meg, har det gjort meg til den jeg
er i dag»
Oscar Aaslund Hovin
Mangel på kunnskap
Etter at Oscar hadde snakket ferdig, og han
hadde fått en rik applaus, var det mange
spørsmål fra foreldrene. Mange reagerte på
lærerne som viste en åpenbar mangel på relevant kunnskap. Til det hadde han følgende
kommentar:
– Jeg vil ikke straffe de eller de som
mobbet, fordi: på grunn av hvor jævlig de fikk
meg til å føle meg, har det gjort meg til den jeg
er i dag.
Det er nok mye å forvente av Oscar.
Han er brennende politisk engasjert, og han
har ikke akkurat satt seg et lite mål i livet: Oscar Aaslund Hovin skal en dag bli Norges
statsminister.
[email protected]
IKKE HØRT: Oscar er blitt mobbet på grunn av
stammingen og fordi han er homofil. Flere av
lærerne hans vil i dag ikke snakke om det.
12
Nevrologiske årsakar
til stamming
Denne «kvite substansen» har betydning for kommunikasjonen mellom ulike delar
av hjernen. Stammarar ser ut til å bruke andre
og fleire delar av hjernen til denne kommunikasjonen, men korleis det går for seg, er
uvisst.
14 mars 2014 holdt Roger J. Ingham
frå University of California, Santa
Barbara, eit føredrag om den nyaste
forskinga på stamming, og kva implikasjonar dette kan ha for stammebehandlinga.
Viktig genetisk komponent
Kva som gjer at nokon byrjar å stamme, medan andre ikkje gjer det, er heller ikkje heilt
sikkert, men mykje tydar på ein viktig genetisk
komponent. Ein studie av einegga tvillingar
fann at dersom dei eine tvillingen stamma, var
det 60-70 prosent sjanse for at også den andre
tvillingen stamma. Tilsvarande var det berre 5
prosent sjanse for det same hjå toegga tvillingar. Likevel har ein ikkje lukkast med å finne eit
«stammegen».
Vidare forklarte Ingham at hjernen er
mest påverkeleg i ung alder, og at dette er
essensielt for stammebehandlinga. Det viser
seg at i mange tilfeller bryter stammingen ut
ganske brått i barnehage-alder, og studier
viser at det er viktig å starte stammebehandling tidlegast mogeleg. Ingham viser til ein
studie som finn at det er ein klar samanheng
mellom tida det går frå stamminga bryter ut til
han vert behandla, og sjansane for å bli kvitt
stamminga.
Studien viser ein markant forskjell når
det gjeld friskmeldingsratar mellom dei som
mottar stammebehandling i løpet av dei første
15 månadane etter at stamminga bryter ut, og
dei som går ubehandla i meir enn 15 månader.
Han oppfordrar på det sterkaste til å ta kontakt
med professionelle dersom ein oppdagar noko
som kan vere stamming, og å få dei utreda og
eventuelt sett i behandling snarast mogleg.
[email protected]
Av: Einar Urdahl
Ingham starta føredraget med å seie at ein veit
veldig lite om stamming, og kva som forårsakar
stamming. Nyare hjerneskannar har vist at folk
som stammar har mindre «kvit substans» i
hjernen enn «normale» folk.
13
Roger J. Ingham
Velkommen til Familiehelg
27.-29. juni på Gjøvik!
NIFS inviterer familier med barn som stammer eller har løpsk tale til vår familiehelg på Gjøvik i
juni! Ta med pappa, mamma, storesøster, lillebror og bestemor – vi har alle mye å lære av
hverandre!
Vi bor på nyrenoverte Quality Hotel Strand ved Mjøsa. Hotel Strand ligger i hjertet av Gjøvik sentrum med moderne lokaler og et av Norges største spa-anlegg. Her koser vi oss med sosialt samvær, fine opplevelser i nærmiljøet
og faglig påfyll om barn og familier med taleflytvansker. Medlemmer uten barn er også velkommen.
Dette er første gang som NIFS arrangerer en Familiehelg, og vi håper at dette kan bli en årlig tradisjon. NIFS
etablerte et Familienettverk i 2013, som har vokst i løpet av året. Nettverket består nå av om lag 20 familier, men
vi ønsker å bli flere!
Det vil bli lagt ut informasjon løpende om Familiehelgen på våre Facebook-sider "Stamming NIFS Foreldrenettverk" og "Stamming – Norsk interesseforening for stamme", samt på vår nettside www.stamming.no.
Tid: Start fredag 27. juni cirka kl. 16:00. Vi avslutter søndag 29. juni etter lunsj. Program kommer.
Sted: Quality Strand hotel Gjøvik, du finner mer informasjon om hotellet her:
https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-hotel-strand/
Transport: TIMEkspressen busslinje 15 kjører annen hvert time mellom Gjøvik og Oslo via Oslo Lufthavn Gardermoen. Det kjøres 8 avganger mandag-fredag, 4 på lørdager 6 på søndager. Vi anbefaler å kjøpe billett på nett
eller mobil før reisen: http://www.nettbuss.no/rutetilbud/ekspressbuss/timekspressen/linje-15-gjovik--skreia-gardermoen--oslo
Påmelding: 1. juni
Påmelding sendes til [email protected] og bekreftes med innbetaling av egenandel til konto 0536.47.34117
senest 1. juni. I mailen må du oppgi antall personer og om du vil bo på enkeltrom eller dobbeltrom. Merk innbetalingen med navnet ditt og «familiehelg 2014».
Pris/egenandeler:

Egenandelen er 500 kroner per person og dekker opphold og arrangement. Dette inkluderer 2 overnattinger i familierom, frokost, lunsj og middag fra fredag ettermiddag til søndag formiddag. Ønsker du enkeltrom er egenandelen 800 kroner. For å kunnne delta på familiehelgen må alle deltagerne være medlemmer i NIFS. Nye medlemmer er også hjertelig velkommen!
Reisetilskudd:

Deltakere som har reisekostnader over 400 kroner, kan søke reisetilskudd med inntil 1000 kr. Reiseutlegg på 1400 kr eller mer gir altså 1000 kr i refusjon. NIFS kan vurdere ekstra støtte for familier med ekstra lang reisevei.
Vel møtt i juni! 
Elisabeth Frydenlund
Styremedlem/familiekontakt
NIFS
14
Rapport fra lokallagene
Oslo:
11. februar var det møte i lokalgruppen av NIFS i Oslo. Møtet ble holdt på Oslo Mekaniske Verksted,
og det var bra oppmøte og god stemning. Vi var 9 personer og hadde en åpen agenda. Vi var to damer og syv menn i forskjellige aldre, fra rundt 20 år til midten av 60 årene. Først pratet vi litt med de
som satt nærmest, og deretter lot vi en og en si litt om seg selv. Det var interessant å høre om andre
sine erfaringer og tanker.
11. mars hadde vi et nytt møte, denne gangen på Anker Hotel, i lobbybaren. Vi var 4 menn og to damer fra midten av 20 årene til midten av 40 årene. Vi pratet sammen i to timer og hadde det veldig
hyggelig. Det var ganske rolig på Anker Hotel og derfor enkelt å snakke sammen. Vi ble enige om å
møtes der neste gang også. Neste møte blir torsdag 10. april kl 19:00. Vi tenker at det passer fint å
møtes en gang i måneden.
Bli med på Nordisk
stammeseminar
på Island 5.-7. september
5.-7. september 2014 feires 20-årsjubileet for det første nordiske seminaret for stamming på Island.
Denne helgen vil vi samles i Reykholt, Vest-Island, som vi gjorde for 20 år siden - for å være sammen,
stamme og ha det gøy!
Den islandske stammeforeningen vil publisere mer informasjon på internett etterhvert som
programmet blir klart, så vennligst sjekk deres seminar-nettside og se hva som skjer:
www.nordiska2014.com
Hent mer info fra nettsiden – om det finnes.
Kommende lokallagsmøter i regi av NIFS
Trondheim
Dato/tid: 9. april 18:00
Sted: Krem Kaffebar, Krambugata 3
Info: Det er et koselig sted med fleksibel plass. Det er verken spise- eller drikkeplikt, men en kan få kjøpt både
det ene og det andre. Det blir en åpen agenda hvor vi kan snakke om det vi føler for. Om det er stemning for det
så kan vi ta steget og gjøre det til et offisielt lokallag ved å velge et styre på 2-3 stykker(no pressure). Vennligst si
fra til Jon-Øivind Finbråten om du har tenkt å komme (på mail [email protected]), eller mobil 90558633.
Oslo
Dato/tid: 10. april 19:00
Sted: Anker Hotel Oslo, Storgata 55
Info: Tidligere erfaring viser at det er et rolig sted å sitte og snakke. Det blir en åpen agenda, hvor erfaringer og
meninger kan deles.
Vennligst si fra til Thomas Folkestad om du har tenkt å komme (på mail [email protected]), eller mobil 408 33
132
15
– Stammere diskrimineres
på arbeidsmarkedet
Stamming preger ikke bare
yrkesvalg, men
kan også gjøre
jobbjakten
vanskelig.
Av: Andreas R.
Graven,
Forskning.no
Gode
muntlige
kommunikasjonsevner framheves
stadig som krav i
jobbannonser,
både i Norge og
internasjonalt.
Hvem vil
ha folk som ikke er
perfekte, som sliter
med at ordene
henger fast i munnen, konsonanter blokkeres og
repeteres og vokaler strekkes ukontrollert?
Personer som stammer opplever stadig
å bli diskriminert av potensielle arbeidsgivere på
grunn av talevanskene sine, ifølge funn i ny engelsk studie.
ning når de søkte jobber eller kom på intervju.
Med andre ord: at dette hindret dem i å få jobber.
Frykter reaksjoner
En del arbeidsgivere frykter både negative reaksjoner på stamming både eksternt og internt,
viser det seg:
- Stammere som søkte jobb ble ikke bare fortalt at de ikke passet stillingen, men også at
de kunne skade forholdet til kunder, og at de
kunne ha negativ innvirkning på teamarbeidet I
bedriften, sier Butler i en pressemelding.
En mann i 20-årene som søkte i offentlig
sektor, på kontorjobber av ulike slag, sier dette:
- Jeg vet det er tøft for alle nå, men hva i
helvete kan jeg gjøre når jeg snakker på denne
måten? Intervjueren sa at arbeid på kontor ikke
var noe for meg. Han mente jeg ikke ville passe
inn med resten av de ansatte.
Hvis det ikke blir bråstopp på intervjuet,
ender det kanskje med en lite inspirerende jobb
Mente stamming var hinderet
Det er forsker Clare Butler ved Newcastle University Business School som viser at stammere
risikerer å bli møtt med omfattende fordommer
på arbeidsmarkedet.
Butler har intervjuet 36 personer som
stammer i alderen 21-65 år. Flesteparten var
menn, og kommer fra ulike bransjer som media,
offentlig sektor, design, it og bygg og anlegg.
Åtte av informantene var arbeidsledige
eller hadde gått av med pensjon.
Samtlige sa at stammingen hadde påvirket yrkeskarrieren deres. Alle mente dessuten at
mangel på perfekt taleflyt hadde negativ innvirk-
16
de er overkvalifiserte for, med lite kontakt med
andre ansatte, påpeker Clare i studien.
Her intervjuet de 77 informanter fra 18 år
og oppover som stammet, og analyserte hvordan
de opplever sin livssituasjon, deriblant i forhold til
arbeid.
Informantene hadde yrker som postmann, pianist, fotograf, forsker og jurist. Rundt to
av fem opplyste at stammingen påvirket hvilken
utdannelse de valgte, og dermed også karrieren.
En av informantene sa: Stamming har
gitt meg problemer i jobbsammenheng. Jeg ville
aldri ha problemer med å få fast jobb hadde jeg
ikke stammet.
Nesten halvparten av de 77 i den norske
masteroppgaven mener stammingen hindret
dem i å klatre på karrierestigen.
Mange av de som sa dette, hadde en
hard form for stamming. En kvinne oppsummerer
slik: Om jeg ikke hadde stammet, hadde jeg
kunnet vurdert lederjobber.
Bildet ikke helsvart
Men bildet er ikke helsvart for voksne som
stammer. For det første kan stamming som ikke
er kurert i barneårene bli bedre med årene.
Mange får dessuten helt vanlige, gode
jobber, og det er nok av eksempler på at stammere gjør karriere.
Butler forteller at flere informanter ga uttrykk for at arbeidsgivere er støttende og bryr
seg mindre om talevanskene når de ser at arbeidstakeren har viktig kompetanse som bedriften trenger.
En av informantene, en mann i 30-årene,
sa at stammingen gjorde kundesituasjoner mer
menneskelige, og at deltakerne i møter lyttet
bedre.
Problematisk med for få logopeder
Bjørn Erik Sættem, leder i Norsk interesseforening for stamme, mener at stamming på
jobbintervju kan være en direkte årsak til at arbeidsgiver velger en annen kandidat.
- Jeg har selv hørt slike beretninger om
jobbintervjuer fra folk i interesseforeningen. Det
er klart at på et intervju er førsteintrykket og den
muntlige presentasjonen av deg selv veldig viktig.
- Dersom nervøsiteten er stor, kan det
gjøre at stammingen blir for framtredende, og
dette kan gjøre at man ikke får jobben, sier Sættem til forskning.no.
Det er dokumentert at tidlig behandling
er viktig for å fjerne stamming helt, eller redusere
plagene så de ikke blir unødig store i voksenlivet.
Likevel er tilbudet til stammere for dårlig,
påpeker Sættem i en kronikk på NRK Ytring. Her
minner han om at det fortsatt ansettes for få
logopeder i kommunene som skal jobbe med
stamming.
Sættem er én av de rundt 40 000 personene i Norge som stammer. Selv har han jobbet
seg vei arbeidslivet, og viser at det er mulig å nå
langt selv om man stammer. Sættem er nå i en
høyst utadrettet stilling som kommunikasjonssjef.
Artikkelen sto på trykk 13.3.14 på forskning.no
og VG.no. Stamposten har fått tillatelse til å
gjengi artikkelen av forskning.no.
LESERKOMMENTARER:
«Jeg drømte om et yrke som pilot, men pga.
stamming var dette utelukket. Stamming har styrt
både mitt yrkesvalg og andre mer personlige
valg jeg har gjort i livet. Det styrer og legger restriksjoner på hva jeg kan si, når og til hvem.
Stamming er et usynlig sosialt handikapp som
ikke er anerkjent som sådan i samfunnet. Og til
dere her som kommer med morsomme kommentarer; ler dere av andre handikapp også?»
«Det er noe veldig menneskelig ved det å vise
sine svakheter, og det gjør tilbakemeldingene
man får når man har en presentasjon/foredrag
ofte enda bedre. Før jeg har en presentasjon/foredrag sier jeg alltid (syns det er lettere
når jeg vet at publikumet vet at jeg stammer):
"Jeg stammer, og trenger derfor litt lenger tid
enn man hadde trengt til vanlig. Men dere er jo
alle voksne mennesker, så det blir vel ikke noe
problem". Det løsner alltid på atmosfæren og
latteren, og da kommer det heller ingen dumme
vitser/kommentarer om stamming.»
Preger også norske stammere
Men stamming preger både valg av utdanning og
yrkesvalg også for personer i Norge som har
talevansken.
Det viser resultater i en masteroppgave
logopedstudentene Kristine N. Inglingstad og
Anne-Kari Steine utførte i 2013.
17
Uttalelse fra Norsk interesseforening for stamme (NIFS)
Vedtatt på årsmøte i NIFS 15. mars 2014
Dårligere tilgang til tjenester ved Statped – NIFS krever reversering!
Statped har en tid vært under omorganisering, og fra 1. desember 2013 har Statped bestemt at heretter skal kun pedagogisk-psykologisk-tjeneste (PPT) henvise til Statpeds sentre. Det vil si at det fremover ikke kan henvises direkte verken fra lege eller psykologpraksis.
Norsk interesseforening for stamme (NIFS) er kjent med at verken faglige instanser eller brukerorganisasjonene er tatt med på råd eller forespurt om hvordan en slik ordning vil slå ut. Ved en omorganisering er det absolutt et ønske at tilbudet til tjenester blir bedre og mer tilgjengelige, ikke motsatt. Den
praksis som inntil nylig har vært fulgt, har imøtekommet behovene til både faginstanser og brukerne.
Det er dessverre grunn til å tro at omorganiseringen svekker behandlingstilbudet til flere utsatte grupper med taleflytvansker. Stortingsmelding 18 (2010 – 2011) – Læring og fellesskap inneholder mange
positive føringer, men denne endringen innebærer imidlertid reelle innstramminger! Det er av interesse
å få kunnskap om hvilke fordeler Statped mener denne endringen kan ha.
NIFS kan ikke akseptere at behandlingstilbudet til personer med taleflytvansker blir dårligere og mindre tilgjengelig, hverken for brukerne direkte og/eller for fagpersoner som søker bistand knyttet til enkeltstående brukere. Det er dessuten grunn til å spørre om PPT i kommunene har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere personer med spesielle problemstillinger knyttet til sine talevansker. NIFS har forespurt aktuelle etater om PPT og hvordan denne tjenesten vurderer voksne personer som stammer.
Det er helt klart at voksne som stammer ikke vurderes som et naturlig ansvarsområde for PPT.
Når Statped nå begrenser henvisningsrutinen til kun å gjelde PPT, kan dette være et hinder for at
også barn og unge med helt særlige behov får et fullgodt tilbud.
NIFS ber om at relevante instanser, inkludert leger og psykologer, igjen kan få hjemmel til å
henvise der det er hensiktsmessig!
Kunnskapsdepartementet vil få oversendt denne bekymringsmeldingen.
Oslo, 15. mars 2014
18
Lest på sosiale medier siden sist
19
Hjemmeside: www.stamming.no
Facebook: Søk på «stamming»
Twitter: @stammeforening
Varamedlemmer:
Joachim Norum, [email protected]
Einar Urdshals, [email protected]
Oscar Aaslund Hovin, [email protected]
Martin Aasen Wright,
[email protected]
Styret i NIFS:
Leder:
Bjørn Erik Sættem
Øvre Båstad vei 19
1387 ASKER
[email protected]
tlf 92 04 53 30
B-ØKONOMI
Retur: Ronny Hansen
Høglia 69, 8027 Bodø
Nestleder:
Are Albrigtsen
Munkedamsveien 79c
0270 OSLO
[email protected]
tlf 22 43 14 33/90 74 62 60
Ta gjerne kontakt med
likemennene i NIFS:
Sekretær
Liv Marit Dalen Goldstein
Heimavågsvegen 3
5363 ÅGOTNES
[email protected]
tlf 47 33 44 85
Arne Hope, f. 1952
Stavanger
Tlf: 51 55 17 79 / 952 43 823
E-post: [email protected]
Tomas Larsen, f. 1976
Stavanger
Tlf: 950 98 408
E-post: [email protected]
Regnskapsansvarlig:
Eivind Nordli
Mispelveien 54
3152 Tolvsrød
[email protected]
tlf 90 57 88 43
Are Albrigtsen
Munkedamsvn. 79 C
0270 Oslo
Tlf. 22 43 14 33 / 90 74 62 60
[email protected]
Webansvarlig:
Jon-Øivind Finbråten
Odd Brockmannsvei 71
7051 Trondheim
[email protected]
tlf 90 55 8633
Oscar Aaslund Hovin, f. 1993
Midtre Gauldal (Støren)
Tlf: 920 39 313
E-post [email protected]
Skype: Oscar.Aaslund.Hovin
Foreldrekontakt
Elisabeth Sjøberg Frydenlund
Sagatunvegen 46
2317 HAMAR
[email protected]
tlf 95 98 13 07
Kontaktperson for personer med løpsk tale:
Helene Kvenseth
Trondheim
Tlf:
980 15 616
Medlemsansvarlig
Ronny Hansen
Høglia 69
8027 Bodø
[email protected]
Tel 90 20 31 35
E-post: [email protected]
20