Stamming - Kurs

Oversikt
Stamming
o Definisjoner
o Start og utvikling
o Vurdering av taleflyten
o Tidlig innsats og tiltak
o Indirekte og direkte hjelp er ofte nødvendig
-
Umiddelbar rådgivning til foreldre, barnehage og skole v/PPT
Logoped må vurdere stammeutviklingen, gi direkte hjelp og lede tiltakene
Det jeg sier om stamming er i stor grad bygd på B. Guitars bøker og foredrag/workshops.
Løpsk tale
o definisjoner
o Materiell
o Symptomer
o Kartlegging
Rett til logopedhjelp etter enkeltvedtak – eget ark utdelt
2
Guitars definisjon
Kjernen i stammeatferd er i følge Guitar:
«Stuttering is characterized by an abnormally
high freqency and/or duration of stoppages in
the forward flow of speech. These stoppages
usually take the form of (1) repetitions of
sound, syllables, or one-syllable words, (2)
prolongations of sounds, or (3) ”blocks” of
airflow or voicing in speech.» Guitar (2006 og
2014)
3
Andre definisjoner
• …,stuttering refers to individualized and involuntary
interruptions in the forward flow of speech and learned reactions
thereto interacting with and generating associated thoughts and
feelings about one’s speech and onself as a communicator…
(Shapiro 1999)
• «Stamming er ulike brudd i talen, ledsaget av ekstra spenninger i
talemuskulaturen som fremkaller reaksjoner i personen og i
omgivelsene, slik at kommunikasjonen forstyrres» (M.Mørk og
B.Wolff (1994)
• De fleste er enige om - uavhengig av hvordan man definere
stamming - at bruddene i talen etter hvert samspiller med
følelseslivet og skaper emosjonelle utfordringer.
Kommunikasjonen påvirkes negativt.
4
5
Hovedkomponentene i stamming:
• Kjernestamming: ufrivillige talebrudd.
1)gjentagelser 2)forlengelser og 3)blokkeringer
• Sekundæratferd: Lært atferd. Utvikles med utgpunkt i
kjerneatferden og består av fluktatferd (for å komme ut av
stamminga) og unngåelsesatferd (for å unngå å komme inn i
stamming)
• Følelser og holdninger: Bevissthet om stamming er tidlig til
stede. Følelse av frustrasjon, utilstrekkelighet, skam og frykt for å
stamme utvikles. Følelser kan raskt frambringe stamming og
stamming trigger følelser – ond sirkel.
6
Gjentakelser (repetisjoner)

Gjentagelser/repetisjoner karakteriseres ved at hele ord, lyder eller
stavelser i ord gjentas (2 eller flere ganger).

Enstavelsesord (jeg jeg jeg vil ha is, kan du du hente den, ikke nå nå
nå nå bestemor)

Stavelser og lyder (Jeg vivivivivil ha is, kan dddddddu hente den nå –
bebebestemor)

Fra rytmiske til urytmiske

Med eller uten press
7
Forlengelser

Ved forlengelse av lyd fortsetter den som stammer å sette på stemme i
en artikulasjonsstilling som er ”frosset”.

Lyden blir holdt i et unormalt langt tidsintervall. Det kan forekomme at
den som stammer tømmer seg helt for luft.

”Har du l--------est avisen, Kan jeg låne s----olkremen

Med eller uten god koartikulasjon

Med eller uten press
8
Blokkeringer

Blokkeringer karakteriseres ved at lyd/luftstrøm stopper;
klippes av. Ofte fryses også artikulasjonsstillingen.
 Blokkeringer kan forekomme både i respirasjon- og
artikulasjonsapparatet. Oftest opptrer blokkeringene i
larynks, luftstrømmen stopper opp og lyden blir «sittende
fast» i halsen.
 Etter hvert som stammingen vedvarer, blir blokkeringene
ofte mer spente og varer lengre. Tremor, skjelvinger kan
forekomme og være observerbare i lepper eller kjeve.
Luftstrømmen stoppes og lufttrykket stiger bak lukket og
musklene klemmes hardt.
 Forsøk å lage stopp selv og press på med luft.
9
Følelser og holdninger
•
•
•
•
•
Negative følelser
Negative holdninger fra omgivelsene
Negative holdninger til seg selv
Personens selvoppfatning påvirkes negativt
Holdninger er motstandsdyktige for endring!
10
Utvikling av stamming oppsummert og forenklet:
• Gjentagelser av fraser, ord, stavelser eller
lyder (obs mengde og type)
• Nøytralvokalen kan forekomme
•
•
•
•
Forlengelser
Blokkeringer
Kamp: Medbevegelser, grimasering etc
Flukt: Unngåelsesatferd (ord, situasjoner)
Negative følelser og holdninger utvikles
• Fra negativ utvikling - ned - til positiv utvikling - oppover
11
Tidlig innsats
Vi må komme inn med hjelp:
• før sekundæratferd får etablert seg
• før negative følelser og holdninger får festet seg
• Mens barna er små; smidige og lett påvirkbare
• Helst før det er gått ett -1- år siden barnet begynte å
stamme
12
B. Guitars stadier(2006 og 2014):

Normal ikke-flytende tale (Alle har vi slik tale, kall det gjerne
normal taleflyt eller vanlig taleflyt) Småbarnsstotring (er et norsk
begrep) vanlig i 2 – 5 års alder. (Jeg mener at normal ikkeflytende tale i denne sammenheng tilsvarer vår norske begrep stotring)




Grensestamming
Begynnende stamming
Overgangsstamming
Avansert stamming
13
Grensestamming
Talebruddene er stort sett ganske lik normale talebrudd (stotring), men
flere talebrudd som avviker:
• Frekvens/hyppighet. Flere enn 10 flytbrudd pr 100 ord.
• Mengde av noen typer talebrudd er større. Flere gjentagelser av deler
av ord, enstavelsesord og forlengelser (enn flerstavelsesord og fraser)
• Antall gjentagelser av enstavelsesord og deler av ord: 2 eller flere,
løse.
• Sekundæratferd: ingen Følelser og holdninger: sjelden
• Underliggende prosesser: Miljø og utviklingspresset er stort i 2-4års
alder. Presset avtar etter 4- 5års alder . For noen øker stammingen;
Muligens på grunn av predisposisjon for stamming eller fordi
miljøbetingede tiltak ikke har vært satt i verk eller at barnet har en
underliggende språk eller talevanske.
14
Grensestamming fortsetter…
• Opptrer i samme tidsrom som småbarnsstotring og mange
av de samme mekanismene som påvirker barnet med
vanlige talebrudd påvirker også barnet som viser tegn på
grensestamming. Vurdering må til for å skille grense
stamming fra normale talebrudd:
• Mer en 10 brudd pr 100 ord.
• Repeterer mer en 2 enheter ”kan jeg få me-me-me-melken”
(dette regnes som en sterk indikator på stamming).
• Forlengelser kan opptre
• Stammingen er ofte varierende; over uker eller måneder.
• Flere repetisjoner og forlengelser enn fyllord og rettelser
• Talebrudd uten press og spenning
• Ingenting i barnets atferd som indikerer at de er
oppmerksomme på talebruddene sine, men de kan vise
overraskelse eller mild frustrasjon.
15
OBS!

Barn som stammer har også normal ikke-flyt/stotring
dermed er det viktig å skille de to fenomenene fra
hverandre.

Barn som stammer utvikler ikke negative strategier
knyttet til normale taleflytbrudd.

Det må alltid vurderinger til, fordi stamming ofte
varierer
16
Risiko faktorer fra SFA en faktor til: +Language skills;
advanced, delayed or disorderd. (SFA august 2013)
17
Begynnende stamming
• Kjernesymptomene: Regnes som ufrivillig.
Muskelspenninger og tempo øker i stammingen.
Gjentagelsene blir hurtige og/eller uregelmessige.
Forlengelser i første lyd/stavelse også lyder inne i ord.
Første blokkeringer opptrer (utvikler seg ofte slik at de
overskygger annen stamming). Frysing av
artikulasjonsstilling pga muskelspenninger.
• Sekundæratferd: Lært atferd. Er en respons på
muskulær spenning. Tilsiktet i alle fall til å begynne
med. Fluktatferd; hodenikking, kniping med øyne etc
hjelper til å begynne med. Også «uhm,æ» («fyller»),
kan løse ut ordet. Fyllere kan etter hvert brukes
tidligere i stammeøyeblikket før en lyd er sagt;
«starter»
18
Begynnende stamming forts…..
• Følelser og holdninger:
Er bevisst at han har trøbbel med å snakke i blant. Følelse av
frustrasjon knyttet til stammeøyeblikkene
• Underliggende prosesser:
Trolig er barnets sensitivitet i forhold til stress en viktig faktor
som emosjonelt fører til frustrasjon og trigger
spenningsreaksjoner.
Klassisk betinging kobler responsene til flytbrudd. Og
spenningene øker. Klassisk betinging knytter stammingen til
flere og flere folk og steder. Instrumentell betinging øker
og vedlikeholder fluktatferd og unngåelsesatferd (særlig i
neste fase «overgangsstamming»)
19
Begynnende stamming

Barnet er i 2- 8 års alder
 Kjerneatferden er nå preget av hurtige, uregelmessige og
mer intense repetisjoner.
 Kan ha blokkeringer og forlengelser.
 Brudd/stopp kan vare mer enn ett sekund og med fysiske
spenninger.
 Fluktatferd som blunking, heving av toneleiet og økende
stemmestyrke opptrer og tiltar ofte etter hvert som
talebruddene blir mer intense.
 Barnet er bevisst talebruddene/stammingen og kan uttrykke
frustrasjon.
20
Overgangsstamming/intermediate
•
•
•
•
Øking i spente blokkeringer, gjentagelser og forlengelser.
Spenningsøkingen kommer fra følelsene
Ond sirkel oppstår
Øking i frykt og forventning om å stamme trigger unngåelsesatferd i
tillegg til flukt. Betinging av unngåelser.
• Økende følelse av forlegenhet, skam og skyld da han opplever talen
som annerledes enn kameratenes.
21
Avansert stamming
• Oftest lange spente blokkeringer. Synlig tremor/skjelvinger. Flukt- og
unngåelses atferd. Unngåelser av situasjoner er vanlig. Komplekse
mønstre.
• Sterke følelser av frykt, forlegenhet og skam.
• Skjuling av stamming kan føre til energisløsing og utmatting
• Negative følelser og selvoppfatning kan begrense livet på mange måter
22
Lydopptak
•
•
•
•
•
•
Gutt 6 år og 7 mnd
Opptaket er fra en rolig situasjon. Han ligger på sofaen med mor og
prater
Foreldrene har lenge vært fortvilet og bedt om hjelp.
Stammingen har gått i klare perioder fra ca 4 års alder. Stammingen har
utviklet seg mer og mer negativt.
Han ble observert (2 ganger i barnehagen), tilbakemeldingen til
foreldrene var at dette ikke var noe å bry seg om.
Hva hører dere? Hva mener dere om det vi hører?
23
Vurdering av barnets tale
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ut fra taleeksempler
Hvilken type kjernestamming
Antall gjentagelser
Hyppighet
Sekundæratferd (kamp- og fluktatferd samt unngåelser) Søk info
fra foreldre og barnehage/skole også.
Hvor naturlig er talen
Tale- og lesehastighet
Følelser og holdninger.Søk info fra foreldre og barnehage/skole
også.
Ta foreldrenes bekymring på alvor og tro på det de har observert
Når foreldrene får kunnskap om stamming: kjerneatferd og
sekundæratferd, vil deres bidrag gi et riktig bilde av utviklingen.
Barnehage og skole likeens
24
Råd fra SFA (Stuttering Foundation og America)
7 Tips For Talking With Your Child
Compiled by Barry Guitar, Ph.D. and Edward G. Conture, Ph.D.
1. Speak with your child in an unhurried way, pausing frequently. Wait a few seconds after
your child finishes speaking before you begin to speak. Your own slow, relaxed speech will be far
more effective than any criticism or advice such as "slow down" or "try it again slowly."
2. Reduce the number of questions you ask your child. Children speak more freely if they are
expressing their own ideas rather than answering an adult's questions. Instead of asking questions,
simply comment on what your child has said, thereby letting him know you heard him.
3. Use your facial expressions and other body language to convey to your child that you
are listening to the content of her message and not to how she's talking.
4. Set aside a few minutes at a regular time each day when you can give your undivided
attention to your child. During this time, let the child choose what he would like to do. Let him
direct you in activities and decide himself whether to talk or not. When you talk during this special
time, use slow, calm, and relaxed speech, with plenty of pauses. This quiet, calm time can be a
confidence-builder for younger children, letting them know that a parent enjoys their company. As
the child gets older, it can be a time when the child feels comfortable talking about his feelings and
experiences with a parent.
5. Help all members of the family learn to take turns talking and listening. Children,
especially those who stutter, find it much easier to talk when there are few interruptions and they
have the listeners' attention.
6. Observe the way you interact with your child. Try to increase those times that give your
child the message that you are listening to her and she has plenty of time to talk. Try to decrease
criticisms, rapid speech patterns, interruptions, and questions.
7. Above all, convey that you accept your child as he is. The most powerful force will be your
support of him, whether he stutters or not
25
Video – forklaring av rådene som blir gitt - se
www.stutteringhelp.com
•
7 Tips for Talking with the Child Who Stutters
• Publisert 23. aug. 2013
•
In the video, a group of speech-language experts talk compassionately
and directly to adults about how to promote easier talking as they
interact with their preschool-age children. The professionals offer
simple, easy-to-do tips that parents can begin to use immediately.
The video features some of the world's leading hands-on therapists
working with preschool children who stutter. They include Lisa A. Scott,
Ph.D., CCC-SLP, of The Florida State University's School of
Communication Science and Disorders; Ellen Kelly, Ph.D., CCC-SLP, of
Vanderbilt University School of Medicine; speech-language consultants
Frances Cook, MBE, MSc, MRCSLT (Hons), Cert CT (Oxford), Willie
Botterill, MSc, MRCSLT, Cert CT and Elaine Kelman, MSc, MRCSLT,
Cert CBT from the Michael Palin Centre for Stammering Children in
London.
26
Hjelp – behandling: Indirekte og eller direkt?










Tradisjonelt i Norge har man i stor grad arbeidet indirekte med førskolebarn.
Det indirekte arbeidet består av veiledning til foreldre, nærpersoner og
barnehage.
Viktig å merke seg at spennet mellom en med tidlig grensestamming og langt
utviklet begynnende stamming er svært stort.
Forhold som bla. kognitiv og språklig modenhet, grad av strev og emosjonell
overbygning, hvor lenge barnet har stammet og hvordan utviklingen har vært
må tas i betraktning når behandlingstilnærming skal velges.
Ofte er det viktig å begynne mer direkte behandling tidlig. Ca 1 år etter start.
Indirekte tiltak må komme umiddelbart. Danner på mange måter
utgangspunktet for vellykket direkte behandling.
Sammenhengen mellom den direkte og indirekte behandlingen er viktig
Demand and Capasity modell, Krav/forventninger og kapasitet(Starkweather)
PCI (Parent Child Interaction) London, indirekte først så direkte om nødvendig
Det har de siste årene vært en dreining mot mer direkte innfallsvinkler jf. The
Lidcombe Program (ofte forkortet til LP)
Indirekte og eller direkte hjelp? I dag: Ja-takk, begge deler!
27
Rådgivning til barnehage/skole







Mange av de samme rådene som gis foreldre men
tilpasset barnehagen/skolen
Skap situasjoner som reduserer kommunikativt stress,
faste rutiner og bruk av materiell som er tilpasset
barnets nivå og som er kjent for barnet
Ta barnet på alvor
Strukturerte situasjoner med klare regler for
kommunikasjon er viktig
Gruppestørrelse
Være obs i leseopplæringen
Tid
28
LP - Lidcombeprogrammet
• Guitar (2006) anbefaler LC programmet. Programmet
går direkte på barnets stamming; beskrives i boka
hans.
• Programmet krever sertifisering av logopeden.
• Foreldrebasert (el den som har daglig kontakt med
barnet) daglige småøkter.
• Barnehage/skole ikke involvert
• Jeg er sertifisert og har prøvd opplegget. Med heldig
resultat!
29
Vi må gi tidlig hjelp. Heller kork enn isfjell!
30
Video
• «Wait, wait, I`m NOT finished yet….» The Michael
Palin Centre
31
Definisjon av løpsk tale
• Fortsatt en del uenighet om definisjon
• Siste bok av Ward and Scott (2011) refereres 2 definisjoner som
står i motsetning til hverandre (siste kapittel) :
• 1 -Kan omfatter symptomer fra hele språk- og taleområdet – en
vid definisjon. (Weiss 1964, Myers 1992, Daly og Burnett 1999
mf)
• 2 –Hurtig og/eller uregelmessig tale. De andre symptomene
regner han som ledsagende (concomitant). En smalere
definisjon som tar utgangspunktet i tale. (Tilsvarer Weiss «ren
løpsk tale» -mine tanker) (St Louis 2007, Tetnowski 2010 og St
Louis og Schulte 2011)
• Ward and Scott (2011) sier som mange andre: Mer forskning
må til!
32
Stamming og løpsk tale kan være overlappende, etter van Zaalen
33
Bilde på løpsk tale; etter van Zaalen
34
Video
• På nettsidene til the Cluttering Association ligger det en video –
se http://associations.missouristate.edu/ica/header.htm
35
Brosjyre ligger på Statpeds nettsider
36
Løpsk tale 1. side (The International Cluttering Association)
37
Løpsk tale 2. side (The International Cluttering Association)
38
St. Louis & Myers modell
39
Kopi fra Ward og Scott (2011) utdelt
40
Minste antall symptomer fra Ward og Scott (2011)
•
•
•
•
•
Uvanlig hurtig tale
Irregulær talehastighet
Manglende eller atypiske pauser
Uvanlig mange naturlige flytbrudd i talen
Uvanlig kooartikulasjon (lyder og stavelser bryter
samme eller utelates)
• Dette er min (Berit Bs oversettelse av symptomene som Ward og
Scott (2011) mener må være tilstede. OBS Diagnostiske
symptomer er under stadig utforskning (min bemerkning).
41
10 signifikante karakteristika ved LT «nesten alltid» til
stede (Daly & Cantrell, 2006) (etter R. R.Heitmann 2012)
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Teleskopering eller sammentrekking av ord
Mangel på effektiv selvkontroll
Mangelfull pausering
Mangel på oppmerksomhet
Upresis artikulasjon/utydelig uttale
Irregulær talefart
Interjeksjoner, revisjoner, fyllord
«Tvangsaktig» snakk, ordrik omskriving
Disorganisert språk; forvirring i ordvalg
Synes å snakke før hun /han tenker
42
10 «tilleggs»-karakteristika ved LT
(Daly & Cantrell, 2006) (etter R. R; Heitmann 2012)
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Usedvanlig høy grad av manglende flyt
Reparerer ikke feilsnakk
Vansker med ord med økende lengde og kompleksitet
Flytvanskene er ikke relatert til spesielle lyder eller situasjoner
Løpsk tale kan oppstå sammen med ADHD
Store vansker med å diskriminere vokaler
Hurtig tale med dårlig artikulasjon
Irregulær hurtig tale ispedd saktere tale og pauser
Uoppmerksom hvis kommunikasjonen bryter sammen
Manglende motivasjon eller vilje til å tro at behandling er
nødvendig
43
Utfordringer for personer med løpsk tale
(etter R. R. Heitmann 2012)
• Samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet
• Samtaleferdigheter og situasjonsfornemmelse
• Pragmatisk kompetanse
44
Kartlegging av LT (etter R. R. Heitmann 2012
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Anamnese
Sjekklister (Daly 2006, Van Zaalen 2012)
Intervju
Selvvurdering
Benevning
Gjenfortelling (lommebokhistorien, se www.statped.no)
Ettersiing (begrep, setninger etc.)
Uformell observasjon (motorikk, sosial ferdighet)
Formell observasjon av finmotorikk (skriving)
Vurdering av språklig ferdighet (spontantale, flyt, hurtighet,
artikulasjon, fonologi, syntaks, morfologi, semantikk, pragmatikk,
stemme)
• Video/lydopptak. Analysere.
45
Løpsk tale og tidlig innsats
De yngste i barnehage og tidlig skolealder:
• Familien må få kunnskap slik at de kan fungere støttende i
hverdagen. Gjelder også barnehage og skole.
• Tiltakene må knyttes til naturlige oppgaver og i naturlige
omgivelser
• Vær en tydelig kommunikasjonspartner
• Hjelp barnet med struktur og orden
• Ikke fokuser på artikulasjonsretting
• Bruk spill
• Bruk rim, regler og rytme
46
Løpsk tale og tidlig innsats forts…..
Skolebarn: (En del av dette bør være logopedens arbeidsfelt)
• Styrk kommunikasjon og dialogferdigheter
• Lære blikkføring og kontroll
• Jobb med pausesetting – frasering
• Lesing
• Fortelling med pausesetting. (Fra struktur til mer spontan
fortelling)
• Jobb med rytme og flyt
• Stum artikulering
• Enkel stemmetrening
• Øk barnets selvtillit
• Vær oppmerksom på at løpsktalende kan mangle selvinnsikt;
innsikt i eget problem
47
Argumentasjon for behandling (etter R. R. Heitmann 2012)
Så snart
• Foreldrene er bekymret
• Barnet har hurtig tale og/eller uvanlige talebrudd - er vanskelig å
forstå
Problemene med tale- og kommunikasjon
• Kan etter hvert påvirke selvfølelsen
• Kan påvirke språklig, kommunikativ, kognitiv, emosjonell og
sosial funksjon
• Kan utvikle stamming og bli et kronisk problem
• Kan utvikle seg til et stort problem hvis ikke personen for hjelp
48
Noen erfaringer
• I tidlig alder kan det være vanskelig å si med
sikkerhet at det er løpsk tale.
• Flere hevder at løpsk tale først kan stadfestes ved 7 –
8 års alder.
• Erfaring tilsier at hos noen barn som har vist tegn på
stamming og stammingen avtar - så kan løpske
symptomene tre fram.
49
Litteratur
•
•
•
•
•
•
•
Stuttering An Integrated Approach to Its Nature and Treatment
B. Guitar, (2006 og 2014).
Naturlig småbarnsstotring eller begynnende stamming Ragnhild Rekve
Heitmann i Spesialpedagogikk (0413) og www.statped.no
Stuttering foundation http://www.stutteringhelp.org/ SFA
Michal Palin center http://www.stammeringcentre.org/
Cluttering Ward og Scott (2011)
Internasjonal Cluttering Association
http://associations.missouristate.edu/ica/
Forelesninger v/Ragnhild R. Heitmann (2012) Universitet i Nordland
høst 2012.
50