1. No category

Stamposten
Medlemsblad for Norsk interesseforening for stamme (NIFS)
Nr 2/2014 - juni 2014
Stamming hos barn
må alminneliggjøres
Et av ti førskolebarn stammer. Barn kan oppleve det som en lettelse
at foreldre eller logoped setter ord på bestemte øyeblikk der barnet
er frustrert på grunn av snakkingen.
Side 4 og 5
Foreningens tre
nye likemenn
Logopedstudenter lærer
ikke om pustens betydning
– Vi er likemenn, ikke behandlere, sier Ole
Johnny Sjøgren.
Side 8 og 9
Kristin Rosendahl Lindebotten og Martin
Fjellanger fortalte om McGuire-programmet.
Side 10 og 11
Stamposten
Stamposten
Jeg er stolt!
BJØRN ERIK SÆTTEM
Styreleder i NIFS
Innhold:
SIDE 4-6: Stamming hos små barn
SIDE 6-7: Barn og taleflytvansker
SIDE 6-7: Lokallagsmøter i
Trondheim
SIDE 8-9: Vi stiller opp for deg
SIDE 10-11: Logopedutdanningen
vs. McGuire-programmet
SIDE 11: Omstilling av Statped
SIDE 12: Den tredje konferansen
om stamming og løpsk tale
SIDE 13-14: Om særskilt tilrettelegging av muntlig prøving/eksamen for elever/studenter med
stamming og/eller løpsk tale
SIDE 15: 45 +, et prosjekt med
positivt fortegn
SIDE 15: Møte med FFO
SIDE 16: Nytt fra ISA
SIDE 17: Min stammehistorie: Arne
Hope
SIDE 18: Stamming i media
SIDE 19: Vi stammer på sosiale
medier
Bidragsytere i dette nummer:
Karoline Hoff
Hilda Sønsterud
Kirsten Howells
Jon-Øyvind Finbraaten
Kristin Rosendahl Lindebotten
Martin Fjellanger
Tone Mørk
Are Albrigtsen
Liv Marit Goldstein
Arne Hope
D
et skjer mye bra i foreningen vår
om dagen. Jeg får stadig positive
tilbakemeldinger fra medlemmer
om at aktiviteten har tatt seg opp og at
tilbudene har blitt bedre. Slikt inspirerer
til videre innsats!
Selv om det er litt unorsk (eller er
det egentlig det lenger? Janteloven er vel
langt på vei erstattet av «Typisk norsk å
være god»?) drister jeg meg til å skryte av
styrets innsats. Jeg synes vi har et velfungerende styre som tar ansvar og er full av
initiativ. Bak styret står en tallrik gjeng
med positive medlemmer som stiller opp
på arrangementer og snakker varmt om
foreningen der det er naturlig.
Her følger intet mindre enn en skryteliste over resultater det siste året og noen
planer for andre halvår:
• Vi vokser. Vi er i øyeblikket mer enn
300 betalende medlemmer i NIFS.
Ved årsskiftet var vi 271, opp 60 fra
året før. Vi har et mål om å passere
350 medlemmer før nyttår. Det skal
vi klare – med deres hjelp! Tips
andre som stammer eller har løpsk
tale om NIFS.
• Vi har rekorddeltagelse på arrangementene. På årsmøtet i mars og på
høstweekenden i oktober var vi over
30 deltagere. Programmet ble verdsatt og vi fikk mange gode diskusjoner. På familiehelgen på Gjøvik i
slutten av juni er det påmeldt nesten
40 barn og voksne.
• Vi har oppgradert hjemmesiden vår
stamming.no med flere nyhetssaker,
mer informasjon til foreldre og bedre
navigasjon. Trafikken til nettsiden
øker også, og vi har ca 20 unike
besøkende hver dag. Vi vet at mange
av de som søker informasjon om
stamming bruker internett. Googler
du ordet «stamming» kommer vår
hjemmeside opp som tredje treff.
• Vi har en aktiv Facebookside med
nye kommentarer omtrent daglig.
Siden har 280 følgere. Her spres
nyheter og folk spør om ting de lurer
på om stamming og løpsk tale.
• Vi er i ferd med å trykke opp 5.000
nye eksemplar av brosjyren «Stammer du eller ditt barn?». Brosjyrene
skal sendes de største PPT-kontorene
•
•
•
•
•
i landet, deles ut på foredrag som
NIFS-medlemmer holder på skoler
og logopedstudier og lignende.
Vi får mye god medieomtale, både
i aviser og på TV. I skrivende stund
pågår for eksempel opptak til en
ny TV-serie om mental trening på
TV3. Her er NIFS-medlem Geir
Sand Nilsen, som stammer, er en av
deltagerne.
Vi jobber fremdeles godt med interessepolitikk. Vi er i jevnlige møter
med blant annet de fire Statped-sentrene samt Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon. I februar hadde
vi som kjent et fruktbart møte med
kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen.
Vi har en solid økonomi. Det er mange år siden NIFS har hatt så gode
finanser som nå. Økonomien har
gradvis blitt bedre de siste årene.
Vi skriver flere og bedre søknader
og får mer økonomisk støtte til gode
prosjekter: I høst fikk vi 340.000
kroner i støtte fra Extrastiftelsen.
Pengene skal brukes på «Prosjekt
45 +. Å være voksen - og stamme».
Prosjektet er i full gang og har som
målsetting å øke kunnskapen om
erfaringene til voksne personer som
stammer. Nylig fikk vi ekstra støtte
fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet på 37.500 kr og 20.000 kr fra
Storebrand. Pengene er øremerket
vår Familiehelg på Gjøvik i slutten
av juni.
Vi har fått tre nye likepersoner i
foreningen. Les mer om våre nye likepersoner lenger bak i Stamposten.
Styret vil slettes ikke hvile på våre
laurbær. En viktig oppgave fremover vil
eksempelvis være å jobbe mer for å få
flere aktive lokalforeninger. Les mer om
lokalforeningsaktiviteten lenger bak i
bladet. Er du interessert i å starte opp en
lokalforening, ta kontakt med styremedlem Ronny Hansen, telefon 90 20 31 35.
Ha en f-f-f-in sommer!
2
Medlemsblad
i ny drakt
MARTIN AASEN WRIGHT
Redaktør av Stamposten
Stamposten
Redaktør:
Martin Aasen Wright
[email protected]
984 30 273
Redaksjon:
Jon-Øyvind Finbråten
[email protected]
Oscar Aaslund Hovin
[email protected]
Bjørn Erik Sættem
[email protected]
Utgiver:
Norsk interesseforening for stamme
(NIFS)
Trykkeri:
Land Trykkeri AS
Opplag:
400
Materiellfrister:
Nr. 3: 1. september
Nr. 4: 1. desember
D
ette nummeret har det vært virkelig gøy å jobbe med! Mye bra stoff
og denne gangen helt ny layout.
Det førstnevnte er deres bidrag til et godt
medlemsblad, det sistnevnte er etter mitt
initiativ. Fra og med dette nummeret av
Stamposten vil layouten være stort sett
den samme.
Hovedtema i dette nummeret er barn
og stamming. Jeg husker selv hvordan
det var på midten av 1980-tallet. Skolelogopeden forstod ikke nevneverdig mye.
Informasjon om stamming var begrenset.
I dag er situasjonen en annen, men det
er fortsatt et behov for å opplyse om betydningen av tidlig behandling hos barn
som stammer. For mitt vedkommende,
og garantert for mange andre, kom jeg
for sent til logoped. Senere kom jeg til to
logopeder som var til stor hjelp, særlig
den siste som jeg hadde fra jeg var 28
til 33 år gammel. Som barn stammet jeg
mye, men det til tross klarte jeg meg stort
sett bra. Likevel husker jeg flere episoder
som vonde og følelsen av skam. Jeg visste
ikke hvordan jeg skulle håndtere de ulike
situasjonene. Jeg ble ikke mobbet, bortsett
fra én gang i skolegården, men stammingen var et hinder for meg gjennom hele
skoletiden. Det er et behov for mer åpenhet om stamming hos barn. Mer informasjon, mer alminneliggjøring. Stamming er
vanskelig, ikke umulig.
Den siste logopeden min anbefalte
meg McGuire-programmet, og selv om
kurset er omstridt blant logopeder var
det beinhard jobbing (som jeg fortsatt
driver med) som skulle ha den største
effekten.
Da er det særdeles interessant å lese
artikkelen til Kristin Rosendahl Lindebotten og Martin Fjellanger om deres
foredrag for logopedstudentene i Bergen.
Studentene lærer at stamming kun er
fysisk betinget – stamming har ingenting
med pust og psykiske barrierer å gjøre.
Ikke alle som deltar på McGuire-kurs
oppnår ønsket effekt, ifølge forskningen
til Magne Jørgensen (som også har deltatt
på McGuire-kurs). Det har nok mer med
egen innsats å gjøre enn kursets grunnpilar. Kurset passer ikke alle, det krever
militærdisiplin. Men trener man opp den
viljestyrte pusten (såkalt kostalpust) og
bryter ned frykten for å stamme ved å
utvide komfortsonen, får man bedre kontroll over stammingen. Er du i tvil? Møt
opp på et kurs og følg noen av deltakerne
over tid på støttegruppe.
For noen er kanskje ikke stammingen
et stort problem. For mange er jeg overbevist om at stammingen nettopp er et
problem. Får du sagt det du vil si slik du
vil si det? Hvordan takler du smalltalk?
Jeg tror vi som stammer sitter på en del
erfaringer som utenforstående hadde hatt
glede av å vite mer om. Vi er potensielle
inspirasjonskilder. Og da mener jeg alle
som stammer. Hva er det stamming gjør
med oss?
Nytt denne gangen er «Min stammehistorie». Arne Hope er først ut, og jeg
tror de fleste vil kjenne seg igjen. Poenget
med den faste spalten er å belyse hverdagssituasjoner vi alle har stått i, og som
gjør stamming til en utfordring.
Når dere ser på listen over bidragsytere, er det slik vi vil ha det. Det er
flere artikler som er utsatt til nummer 3
allerede! Så fortsett å sende inn. Lurer
du på noe, bare spør. Medlemsbladet er
for alle – primært laget av stammere for
stammere.
Medlemsbladet har fått nytt utseende,
men et medlemsblad er ikke statisk. Har
du synspunkter til bladets innhold, kom
med dem! Hvilke artikler ønsker du?
Hva skal Stamposten belyse i større grad?
Ring oss eller send epost.
Inntil videre, god tur til Gjøvik for
dere som skal på familiecampen. Reportasje kommer i nummer 3 av Stamposten.
God sommer alle sammen!
3
Stamposten
Stamposten
Stamming hos
små barn
enn den lettere og løse stammingen (4,5).
Stammeutviklingen veksler som regel
mellom ulike faser, spesielt hos små barn.
Hos de fleste barn som stammer, vil taleproduksjonen fortløpende veksle mellom
naturlig ikke-flyt og stamming.
Åpenhet om stammingen
Stammingen bør alminneliggjøres, og det
viktigste for foreldrene er at kommunikasjonen med barnet er ærlig og ekte. Det er
ikke støtte i forskningen som tilsier at foreldre eller logopeder «beskytter» barnet
best ved ikke å snakke om stammingen.
Hvert enkelt barn fortjener å bli sett og
anerkjent, også barnets stamming. Åpenhet om stammingen kan for eksempel
gjøres ved å sette ord på et øyeblikk der
barnet er frustrert på grunn av snakkingen; «jeg så at det ordet stoppet litt i
halsen din». For mange barn oppleves en
slik anerkjennelse som en lettelse, og ikke
som en truende kommentar.
Stamming hos førskolebarn er et høyst aktuelt
tema som gjelder ca. et
av ti barn. Her tar vi opp
temaer som har stor betydning i opplysningsarbeidet knyttet til stamming,
både for barnet selv, deres
foreldre, søsken og andre nærpersoner, og ikke
minst for logopedene.
Karoline Hoff, Hilda Sønsterud og
Kirsten Howells
Logopeder i Statped sørøst,
avdeling språk/tale og tilknyttet team
for taleflytvansker.
Hva er stamming?
Alle mennesker har brudd i talen, uansett
om de stammer eller ikke. Små barn har
dessuten mange brudd som kan være
knyttet til både ordgjenkalling og ordleting. Mengden av brudd og graden av
muskelspenninger kan gi en indikasjon
på om det er stamming eller ikke. Stamming innebærer mye mer enn de fysiske
symptomene, men ikke nødvendigvis for
alle. Holdningen til stammingen og de
følelsesmessige reaksjonene på den kan
selvsagt påvirke hvordan stammingen
oppleves og arter seg, i både positiv og
negativ retning. Selv små barn fra to til
tre års alder kan reagere følelsesmessig
på sine taleflytbrudd. Forskning har
vist at førskolebarn med stamming ofte
evaluerer sin egen snakking dårligere
sammenliknet med jevnaldrende uten
taleflytvansker (1). Stamming kan også
påvirke kommunikasjonen og hvordan
andre reagerer på å snakke med en person med stamming.
Variabel stammedebut
Ofte begynner stammingen når barnet er
inne i en aktiv språkutvikling, mellom to
og fem år. Nyere litteraturgjennomgang
fant at det gjennomsnittlige tidspunktet
TIDLIG: Barn begynner å stamme ved 33 måneders alder, viser forskningen.
for stammingens start var 33 måneder (2),
mot det tidligere gjennomsnittet på 42
måneder (3). Noen barn begynner å stamme brått og hardt, mens andre begynner
lett og løst. Denne variasjonen er helt i
tråd med forskningen som har undersøkt
stammingens starttidspunkt, mønster og
utviklingsforløp (4,5,6,7,8,9,10). Flere av
studiene bekreftet funn hvor kroppslig
strev og medbevegelser var en del av
stammesymptomene tidlig i utviklingen. Dette indikerer et utviklingsforløp
med stor variasjon og hvor stammingen
opptrer svært sammensatt - også i tidlig
fase. Brå og plutselige stamming har
nødvendigvis ikke et dårligere forløp
4
Kan være forbigående eller varig
Nyere studier tyder på at livstidsforekomsten av stamming er høyere enn den
tidligere antatte på fem-seks prosent.
Reilly og kollegaer (10,11) har gjort en
stor epidemiologisk studie for å blant
annet kartlegge insidens og risikofaktorer. Nesten to tusen barn ble rekruttert
fra helsestasjoner i Melbourne ved åtte
måneders alder. Resultatene indikerte at
insidensen var 8,5 % ved fylte 3 årsalder
(10) og 11,2 % i utvalget ved nylig fylte
4 år (11). En pågående studie fra samme
forskergruppe vil ta for seg den videre
utviklingen, og det forventes at insidensen vil stige ytterligere når man også
får med dataene fra etter fylte 4 år og
oppover. En høyere insidens støttes også
av Yairi og Ambrose (2) som har gjort en
gjennomgang av seks epidemiologiske
studier, og de fant at insidensen var 8-10
% (de siste resultatene fra Melbournestudiene er ikke inkludert i denne
litteraturgjennomgangen). Et moment
verdt å merke seg er at Yairi og Ambrose
vurderte det til at studien i Melbourne var den med mest hensiktsmessig
metode for å vurdere stammingens
forekomst. De begrunnet dette med at
studien ble gjort på en populasjon, og de
møtte kriteriene for tidlig kartlegging og
inkluderte fagpersoner til å vurdere hver
kasus. Med bakgrunn i de oppsummerte
forskningsresultatene, vil vi påstå at det
for fremtiden vil være feilaktig å henvise
til en insidens på 5 %, når forskningen
totalt heller mot en insidens på ca. 10
% eller godt over. En høyere insidens
kan bety at mange foreldre og førskolebarn opplever stamming i en avgrenset
periode, og tidlig stamming burde derfor
allminneliggjøres. Da det kun er omtrent
én prosent av den voksne befolkningen
som stammer, vet vi stammingen opphører for mange.
Å vurdere sannsynligheten for om
stammingen kan være forbigående eller
varig, har betydning både for den faglige
oppfølgingen og for å informere bekymrede foreldre og barn. Selv om forskningen ikke kan gi svar på hvilke barn som
vil oppleve at stammingen opphører, er
det noen faktorer som kan gi økt risiko
for at stamming kan vedvare (4):
• Stamming i familien. Kronisk stamming er mer sannsynlig dersom det
finnes stamming i familien. Hvis
stammingen opphørte for et medlem
er det en mulighet at barnet kan oppleve det samme.
• Stammingens varighet. Naturlig
opphør av stamming er en prosess
som kan skje tidlig eller ta noen
år. Barn som opplever fire år med
stamming har økt risiko for at den
skal vedvare.
• Kjønn. Det er større sannsynlighet
for vedvarende stamming hos gutter.
Utredning og oppfølging
Er foreldrene, barnehagepersonalet eller
barnet selv bekymret, bør det tas på
alvor. Da kan det være klokt å gjennomføre en logopedisk utredning, både for å
skaffe oversikt over risikofaktorer og for
å vurdere egnet oppfølging. Foreldrene
bør få informasjon så tidlig som mulig.
Jo mer kunnskap foreldrene har, jo mer
realistisk kan de forholde seg til barnets
stamming. Indirekte oppfølging går ut på
å gjøre endringer i barnets miljø, og spesielt knyttet til foreldrenes atferd. Barnets
nærpersoner må bli bevisste på og oppdage hva de allerede gjør som skaper flyt
hos barnet, og motsatt: hva de gjør når
barnet stopper opp. Direkte oppfølging
handler om å samarbeide direkte med
barnet for å gjøre snakkingen lettere, og
for å hjelpe barnet til å opprettholde en
positiv holdning til kommunikasjon og
seg selv som formidler. Dette er viktig for
hvordan barnet vil takle sosiale situasjoner og stamming i fremtiden.
Både indirekte og direkte oppfølging
bør vurderes; direkte behandlingskontakt særlig når barnets stamming synes
å være av vedvarende karakter. Gode
indirekte råd kan være naturlige samtaler
med barnet, med balanse mellom spørsmål og kommentarer, sette av «spesiell leketid» hvor hensikten er å lytte til barnet
eller å gi barnet gode mestringsopplevelser knyttet til det å snakke og fortelle.
Tidlig stamming og tidlig innsats
«Tidlig stamming» er en dekkende betegnelse for den første stammingen hos et
barn. I Norge har man tidligere benyttet
betegnelsen «småbarnsstotring». Dette er
en betegnelse som brukes lite internasjonalt. Den er dessuten ikke hensiktsmessig, både fordi den kan følge barnet og
stammeutviklingen inn i skolealderen, og
bli brukt som «en sovepute» mot tidlig
innsats. Det har tidligere vært en tradisjon for ikke å ha fokus på stammingen
av frykt for at den skal forverre seg. En
vanlig holdning har også vært at direkte
arbeid ikke bør gis i førskolealder. Nå vet
vi at det faktisk er det motsatte som ofte
er gunstig for barnet!
Derfor − ikke vent for lenge med tiltak
som innebærer direkte oppfølgingskontakt med det enkelte barn. Tidlig innsats er effektivt, særlig fordi barnet kan
utvikle en negativ holdning til snakkingen sin etter hvert som tiden går. Direkte
arbeid med førskolebarn kan være
morsomt for barnet, da utgangspunktet
for oppfølgingen er i leken − en arena
som barn er motivert for og er vant med å
utvikle seg gjennom.
Logoped, hjem og skole
Arbeid med stamming og taleflyt i
skolesammenheng krever trening og oppfølging på flere arenaer. Hjem og skole er
ofte de viktigste for barnet. Kvaliteten på
samarbeidet mellom logoped, lærer og
foreldre er ofte en vesentlig faktor for at
utfallet kan oppleves positivt for barnet.
Barnet selv kan være aktivt deltakende
i klasserommet, hvor læreren åpner for
gode, personlige løsninger for den enkelte, i tett samarbeid med både foreldre og
logoped. For logopeden og barnet selv
er læreren en viktig ressurs, som kan
bli en støttende «treningspartner» på en
arena hvor den muntlige kompetansen
vektlegges sterkt. Læreren kan spørre på
en positiv måte hva barnet arbeider med
hos logopeden. Logopeden bør legge stor
vekt på å inkludere læreren og foreldrene
i treningsforløpet, spesielt i situasjoner
hvor barnet har fått i oppgave å øve på
noe spesielt knyttet til sin snakking/stamming og sin kommunikasjon og relasjon
med andre.
La stammingen få plass
Vi anbefaler åpenhet hele veien, både om
stamming i klasserommet og i dialogen og samarbeidet mellom eleven og
læreren. For en del barn er det vesentlig
at stammingen får en fortjent plass på
skolen. Jo mer åpenhet, jo større er sjansen for at det blir en positiv holdning til
stammingen. Alminneliggjøring, trygghet
og aksept er ofte ingrediensene som skal
til for å forebygge negativ stigmatisering
og mobbing både i klasserommet og i
barnets nærmiljø. Det psykososiale miljøet omfatter temaer om det å være annerledes, og at alle barn er forskjellige: Noen
barn stammer og «sånn er det bare».
Det er ikke mindreverdig å stamme
Forskningen (12,13) viser at stamming
kan påvirke valg av utdannelse og yrkesliv i negativ retning. Den beste måten å
forhindre dette på er å alminneliggjøre
stammingen i tidlig alder. Holdningsarbeid knyttet til den enkelte som stammer
og til deres nærpersoner er viktig, men
også holdningsarbeid rettet mot befolkningen generelt. Det er ikke mindreverdig å stamme. Flere bør dessuten få vite
at det går an å få hjelp for stammingen
sin, også i voksen alder.
[email protected]
5
Stamposten
Referanser:
1) Vanryckeghem, M., Brutten, G. J. &
Hernandez, L. M (2005). A comparative
investigation of the speech-associated
attitude of preschool and kindergarten
children who do and do not stutter. Journal of Fluency Disorders 30, 307-318.
2) Yairi, E. & Ambrose, N. (2013). Epidemiology of stuttering: 21st century
advances. Journal of Fluency Disorders
38, 66-87.
3) Yairi. E. (1997). Disfluency characteristics of early childhood stuttering. I R. F.
Curlee & G. M. Siegel (red.), Nature and
treatment of stuttering: New directions
(2. utg., s.49-78). Boston: Allyn & Bacon.
4) Yairi, E. & Ambrose, N.G. (2005). Early
Childhood Stuttering: For Clinicians by
Clinicians. Austin, Texas: PRO-ED Inc.
5) Månsson H. (2000). Childhood stuttering: incidence and development. Journal
of Fluency Disorders, 25, 47-57.
6) Buck S. M., Lees R. & Cook F. (2002).
The influence of family history of stuttering on the onset of stuttering in young
children. Folia Phoniatrica, 54,117-24
7) Fröschels E. (1952). The significance of
the symptomatology for the understanding of stuttering. Folia Phoniatrica, 4,
217-230.
8) Bloodstein O. (1960). The development
of stuttering: I. Changes in nine basic
features. Journal of Speech and Hearing
Disorders, 25, 219-37.
9) Preus A. (1981). Identifying Subgroups
of Stutterers. Oslo: Universitetsforlaget.
10) Reilly, S., Onslow, M., Packman, A.,
Wake, M., Bavin, E. L., Prior, M., Eadie,
P., Cini, E., Bolzonello, C. & Ukoummune, O. C. (2009). Predicting Stuttering
Onset by the Age of 3 Years: A Prospective, Community Cohort Study. Pediatrics,
123(1), 270-277.
11) Reilly, S., Onslow, M., Packman, A.,
Cini, E., Conway, L., Ukoumunne, O. C.,
Bavin, E.L., Prior, M., Eadie, P., Block, S.
& Wake, M. (2013). Natural History of
Stuttering to 4 Years of Age: A Prospective Community-Based Study. Pediatrics,
132, 460-467.
12) Brian, S., Jones, M., Packman, A.,
Menziez, R., & Onslow, M. (2011). Stuttering severity and
educational attainment. Journal of Fluency Disorders, 36, 86-92.
13) Bricker-Katz, G., Lincoln, M. &
Cumming S. (2013). Stuttering and work
life: An interpretative phenomenological
analyses. Journal of Fluency Disorders,
38:342-355.
Dette er en forkortet versjon av en artikkel som ble trykket i Norsk Tidsskrift for
logopedi (nr. 1, 2014). Du kan få artikkelen i full versjon ved å ta kontakt med
Karoline Hoff per epost: karoline.hoff@
statped.no. For å lese artikkelen i sin
helhet, følg denne lenken:
http://www.norsklogopedlag.no/uploads/docs/logopeden/1_2014/2014_1_Hva_
er_stamming.pdf
Barn og taleflytvansker
NIFS oppdaterer stadig nettsiden,
både med nyhetssaker, faktainformasjon og råd. Vi har blant annet
oppdatert teksten på siden om Familie og barn. Vi gjengir hele den nye
teksten her.
Jon-Øivind Finbråten
Teksten om stamming har vi fått gjengi
fra en ny brosjyre fra Statped som heter
«Stammer barnet?». Brosjyreteksten er
utarbeidet av logoped Merethe Mørk. Det
vi har lagt ved om løpsk tale er basert
på en informasjonsbrosjyre fra Bredtvet
kompetansesenter og Statped Vest i samarbeid med NIFS fra 2011.
STAMMING: FAMILIE OG BARN
Er det stamming eller stotring?
Barn i førskolealder er i sterk vekst og
utvikling. Barnet utvikler i denne alderen
store språk- ferdigheter med mange ord
og lange setninger. Det er ganske vanlig
i denne utviklingsfasen at det oppstår
talebrudd eller gjentakelser. Dette behøver ikke å være stamming, men vanlige
talebrudd som alle barn har.
Stotring?
Slike talebrudd kan være:
• Nøling eller pause når barnet forsøker å finne riktige ord for tankene
sine.
• Gjentaking av deler av setningen
(«jeg vil ha...jeg vil ha det»).
• Gjentaking av hele ord og stavelser
(«jeg...jeg vil ha det»).
Vanligvis bryr ikke barnet seg om slike
talebrudd, eller barnet er ikke selv klar
over dem. Talebruddene følger ofte en
jevn rytme. De kan opptre to til tre gan-
ger – for det meste i begynnelsen av ordet
eller setningen. Jo lettere og løsere talebruddene er, desto mer sannsynlig er det
at barnet har vanlig småbarnsstotring.
Stamming?
Andre former for talebrudd kan være:
• Gjentaking av stavelser («me-memelk»).
• Gjentaking av språklyd («du t-t-tar
den»).
• Forlengelse av språklyd («mmmere
mat»).
• Brudd i språklyd inni ord («jeg skal
ko...(stillhet)... mme»).
• Økning av stemmestyrke eller endring av stemmeleie.
• Barnet virker brydd av sine talebrudd (f.eks. ser barnet vekk eller viser kroppslig uro når dette opptrer).
• Barnet unngår spesielle talesituasjoner og ord.
• Barnet bytter ut ord.
• Barnet strever med å snakke.
Talebruddene følger ofte en ujevn rytme.
De opptrer hyppig både i begynnelsen
av ord og inni ord. Slike symptomer kan
bety at barnet stammer.
Behandling og utreding
Det er viktig at foreldre som mener at
barnet har begynt å stamme, eller som
føler uro og bekymring for barnets
talebrudd, søker hjelp så fort som mulig.
Tidlig hjelp er god hjelp! Det ser ut til at
det er større muligheter for at barnet kan
slutte å stamme dersom det får logopedhjelp så nær opp til stammingens begynnelse som mulig. Et barn som stammer
og som trenger hjelp, har rett til å få hjelp
i henhold til Opplæringsloven.
Lokallagsmøter i Trondheim
1. Møte
Vi var 6 engasjerte mennesker som møtte
opp på Den Gode Nabo, Nedre Bakklandet, 27. februar 19:00. Det skulle være
en åpen agenda. Omstendigheter som
vinterferie og sykemeldinger hadde dessverre gjort at videreformidling til aktuelle
personer fra ulike institusjoner hadde
blitt sendt sent ut, og det reflekterte antall
oppmøtte.
Etter den formelle hilsningsrunden
tok det ikke lang tid før stemningen
var satt og praten var i gang. Det var
mye engasjement rundt erfaringer, og
hvordan en hadde jobbet med seg selv
og stammingen. En fortalte om hvordan
langsiktig arbeid med det han lært under
et McGuire-kurs hadde hjulpet vedkommende fra total blokade til veltalenhet.
En annen hadde tatt utfordringen ved å
steppe inn i yrket som telefonselger, og
funnet en egen måte å mestre taleflyten
på. For fritt å sitere en tredje:
– Jeg er ansatt i to firmaer jeg. Den jeg
har vært ansatt i lengst heter AS Stamming, og uansett hvor mye jeg prøver å
slutte, så får jeg ikke lov. Stammingen
blir en aldri kvitt, det viktigste er hvordan en jobber med seg selv, og tørre å ta
utfordringer.
Etter en liten times tid tok vi en runde
og hørte hva det var vi ønsket av, med og
i et lokallag. Dette er resultatet:
• Det skal være en møteplass, hvor vi
kan gi og få støtte.
• Det skal ha et sosialt aspekt, hvor
ikke nødvendigvis stammingen er i
fokus. Vi er tross alt mennesker.
6
Stamposten
Hvem kan hjelpe?
Det kan være vanskelig å skjelne mellom småbarnsstotring og stamming. En
logoped er den som best kan vurdere om
barnet stammer eller ikke. Logopeden
har teoretisk utdanning og praksis for å
kunne diagnostisere barnets ulike symptomer. Logopeden har også kompetanse
når det gjelder å gi hjelp til barn som
stammer.
Hvor søke hjelp?
Ta kontakt med barnehagen, helsestasjonen eller skolen. Disse kan henvise videre
til PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) og logoped i kommunen. PPT kan
henvise barnet videre til Statped, hvis
vansken er av en slik art at ytterligere
bistand er nødvendig. Det er kommunen
som har ansvaret for å gi nødvendig hjelp
og oppfølging.
•
•
•
•
•
fem-ti minutter daglig. Det kan være
å leke, spille spill, lese eller samtale.
Gi barnet gode mestringsopplevelser
og styrket selvfølelse ved å rose barnet på andre områder enn taleflyten.
Vær oppmerksom på at du ikke bør
stille for store krav eller forvente for
mye av barnet når det gjelder språk,
flytende tale og væremåte.
Du bør ikke snakke for barnet. La
barnet snakke ferdig selv - uten å bli
avbrutt.
Hvis barnet stammer, er det viktig at
det ikke blir bedt om å finne andre
ord.
Forsøk å ha samme væremåte enten
barnet stammer eller ikke. Prøv å
akseptere de talebruddene barnet
har mens dere venter på hjelp.
Gode råd til foreldre som har barn som
stammer:
• Forsøk å se på barnet og gi det
oppmerksomhet når dere snakker
sammen. Det er viktigere hva barnet
sier enn hvordan. Hvis du er veldig
opptatt, slik at du ikke kan gi full
oppmerksomhet, så fortell at du vil
lytte når du er ferdig med det du
holder på med. Pass på at du holder
dette løftet.
• Vær en god talemodell. Forsøk å
redusere ditt eget taletempo når dere
snakker sammen. Dette viser seg å
være mer effektivt enn å fortelle barnet at det skal snakke langsommere
eller ta det med ro. Langsomt taletempo kan blant annet oppnås ved
å bruke korte ord, korte setninger,
flere pauser i setningen og mindre
avansert språk.
• Barn trenger mye oppmerksomhet
og tid sammen med foreldrene. Forsøk å gi barnet udelt oppmerksomhet på barnets premisser i det minste
LØPSK TALE: FAMILIE OG BARN
Ved å skaffe seg kunnskap, kan det være
lettere for foreldrene å anerkjenne løpsk
tale som en spesifikk taleflytvanske i stedet for å tenke at det bare er en «taleuvane». Dersom man gir råd av typen «snakk
langsommere» kan det irritere, og i verste
fall redusere selvrespekten til barnet. Det
anbefales å ha en direkte, ærlig og åpen
kommunikasjon om utfordringer knyttet
til vansken. En ærlig samtalepartner vil
for eksempel kunne si fra når han/hun
ikke forstår: «Nå gikk det for fort for øret
mitt. Kan du si det en gang til?». Tilhørerne bør ikke gi inntrykk av å forstå når de
ikke gjør det. Vis i stedet interesse for det
som sies. Be gjerne personen om å gjenta
dersom budskapet ikke er forstått. Noen
barn med løpsk tale har vanskeligheter
med oppmerksomhet og det å konsentrere seg. For disse barna vil struktur i hverdagen være en god støtte. Planlegging og
«en ting om gangen» er viktige nøkkelord
som gir forutsigbarhet. Aktiv lytting
der man har øyekontakt og konsentrert
oppmerksomhet er viktig. Vær gjerne
selv en god talemodell som snakker rolig,
•
enda flere inn i varmen neste gang.
Markedsføre oss: komme i lokalavis,
lokale nyheter, og forberede oss til
den internasjonale stammedagen.
• Spre budskap og informasjon til: alle
pedagogiske yrker, NAV, arbeidsgivere og foreldre.
• Ha en stand ute i gatene i
Trondheim.
• Komme inn i forelesninger;
førskolelærerutdanning og
lærerutdanning i området.
Da klokken begynte å nærme seg 21:30
var vi i heftig diskusjon om hvor tragisk
situasjonen har vært, kan være, samt er
for alle de barn med foreldre som ikke
får hjelp eller støtte fra lærere, skole eller
kommune. Konklusjonen vår? At mye bør
gjøres, og at det ikke skjer fort nok.
Hva skjer videre med dannelse av
lokallag i Trondheims-/Trøndelagsregionen? Det ble gjort helt klart fra alle
sammen at de ønsket at dette skulle
fortsette, og at vi skulle jobbe for å bringe
2. Møte
Den 9. april 2014 møttes vi igjen. Denne
gangen på Krem Kaffebar. Vi var fem
stykker som møtte opp for å snakke litt
løst om stamming, og planer for høsten.
Selv om vi var færre enn sist, så hadde
vi et nytt ansikt i gruppa! Dette synes vi
var knallbra! Vi delte litt erfaringer, og
jeg klarte å rekruttere med meg ei til det
nordiske seminaret på Island til høsten.
Flere sa også at de skal komme på høstweekend 2014. Så neste gang blir det flere
fra trøndelagsregionen som tar turen til
Oslo.
Til høsten starter «stor-offensiven»
med å få enda flere nye ansikter i gruppa.
Engasjementet er der, og vi skal jobbe for
å få trønderne og skaptrønderne(innflyttere som meg sjøl) til bords. Til høsten
blir det da et nytt møte hvor vi skal lokke
med pizza(«det beste i livet er gratis»).
med naturlige pauser mellom ordene og
setningene. Bruk helst korte setninger og
et normalt, langsomt tempo.
Rådene kan sammenfattes slik:
• Et trygt hjem hvor voksne gir ros
og oppmuntring, skaper trygge og
glade barn med selvtillit.
• Tett samarbeid med barnehage eller
skole.
• Vær en god modell ved å bruke rolig
taletempo og korte setninger.
• Vær en god lytter ved å ha øyekontakt og konsentrert oppmerksomhet
når du snakker med barnet.
• Struktur, oversikt og forutsigbarhet i
hverdagen.
Foreldregruppe i NIFS
De fleste som blir behandlet for stamming er barn og unge. Likevel er få foreldre engasjert i NIFS. Et større organisert
engasjement fra foreldrenes side tror vi
vil styrke stammebehandlingen i Norge.
Stamming blir ansett som «en lavfrekvent
vanske» og vi har en mistanke om at det
foregår en underrapportering og underdiagnostisering av barn som har behov
for hjelp.
Vi trenger foreldre for å få en sterkere
organisasjon, men også fordi vi tror at et
nettverk av foreldre vil kunne utveksle
nyttige erfaringer om barnas stamming
og om hvordan gi dem hjelp til å håndtere dette.
I den sammenheng er det laget en
foreldregruppe. For å komme i kontakt
med foreldregruppen kan du søke etter
«stamming» på facebook, eller kontakte
Elisabeth S. Frydenlund ([email protected]).
[email protected]
Så, om du er Trøndelag til høsten, og du
kjenner magen din har lyst på et innslag
fra det italienske kjøkken? Da er et sosialt
treff med andre i din talesituasjon nettopp det du trenger! Vi sees!
Hilsen,
gjengen fra Trondheim, ved Jon-Øivind
Finbråten
7
Stamposten
Stamposten
Vi stiller opp for deg
NYE LIKEMENN: Vi dro til Kongsberg. Vi ble likemenn. Ole Johnny Sjøgren (t.v.), Ketil Ness og undertegnede.
NIFS har fått tre nye
likemenn. En likemann
bruker sin egen erfaring til
å hjelpe andre i samme
situasjon.
Martin Aasen Wright
– Som likemann kan jeg spørre hvordan
du har det og snakke om at det ikke er
noen skam å stamme. Som likemann
kan jeg være et medmenneske, sier Ketil
Ness, ny likemann i NIFS.
Lørdag 26. og 27. april arrangerte
Studieforbundet Funkis likemannskurs
på Kongsberg. Vi var tre stykker fra
NIFS, Ole Johnny Sjøgren, Ketil Ness og
undertegnede, sammen med deltakere fra
Astma- og allergiforeningen, Hørselhemmedes landsforbund, Landsforeningen
for hjerte- og lungesyke, Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer, Mental
Helse, Revmatikerforeningen og Person-
skadeforbundet.
Likemannsarbeidet defineres som:
en samhandling mellom personer som
opplever å være i samme båt, eller i noenlunde den samme livssituasjon, og hvor
selve samhandlingen har som mål å være
en hjelp, støtte eller veiledning partene
mellom.
Likemannsordningen fikk for første
gang statlig støtte i 1990, og er underlagt
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufetat).
Hjelp til selvhjelp
Siden de fleste på kurset hadde en
diagnose eller en skade, kan det settes
spørsmålstegn ved hvorfor tre stammere
var på likemannskurs. Selv om stamming
på ingen måte kan anses som en sykdom
– men heller som et usynlig handikapp
som det er knyttet mange misforståelser
og mye uvitenhet til – var det en del å
lære av kurset, til tross for at alt ikke var
like relevant.
– Vi får informasjon om hva vi kan
gjøre. Samtidig må vi som likemann finne
informasjonen om veien videre selv.
Det er ikke alltid like lett å finne frem til
PPT, logoped eller annet behandlingstilbud/-kurs, sier Ness.
En likemann er ingen utdannet fagekspert, men en person som på bakgrunn
av egen erfaring kan hjelpe andre. Essensen i likemannsordningen er hjelp til
selvhjelp. Målet med likemannsarbeidet
er å snu pendelen. Fra følelser som sorg,
fortvilelse og nedstemthet, og til slutt
ensomhet, skam og oppgitthet til bedre
livskvalitet.
– Vi er likemenn, ikke behandlere, sier
Ole Johnny Sjøgren.
Der skoen trykker
For å bli likemann må man ha et avklart
forhold til egen diagnose, ble det sagt
mange ganger på kurset. For oss betyr
det å ha et reflektert syn på egen stamming.
Det stilles enkelte krav til å være
likemann. En likemann skal ha evnen til
å lytte, vise forståelse og empati, opparbeide tillit, la vedkommende finne frem
8
til løsninger selv og overholde taushetsplikten. Som likemann oppfordres man
til å ta initiativ til aktiviteter og møter
hvor likesinnede kan treffes, eksempelvis
på møter i lokalgruppen. På kurset ble
også holdningsskapende arbeid overfor bedriftshelsetjenesten og kurs om
rettigheter i møte med NAV nevnt. Alt
likemannsarbeidet skal dokumenteres på
eget skjema.
For oss som stammer kan evnen til
å lytte og motivere være de to viktigste
punktene. Det finnes så mange forskjellige stammere. Ingen er like. Det handler
ikke bare om at den ene stammer mye på
hard k og den andre på myk l. Selv om vi
alle har en fellesnevner er hver historie
unik.
– I NIFS lærer vi av hverandre og er
en støtte for hverandre, sier Sjøgren.
[email protected]
Fire likemenn om ordningen
Stamposten spurte de fire gamle
likemennene om deres erfaringer.
Spørsmålene var:
1. Hvorfor ville du bli likemann?
2. Hvilke henvendelser får du?
3. Hvilke innspill gir du tilbake?
ARNE HOPE
– Jeg ble oppringt
av daværende leder
i NIFS, Nils Tore
Selseth. Han spurte
om jeg ville være
likemann Etter å ha
blitt forklart hva en
likemann var, svarte
jeg ja på flekken. Jeg
har mer enn 50 års
praksis i det å stamme, og har derfor litt
av hvert å dele med andre. Selv om jeg har
stammet ganske mye, så har jeg tatt jobber
som medfører mye snakking.
– De aller fleste henvendelsene kom i
de årene jeg selv var leder i NIFS. Det var
alt fra bekymrede foreldre og besteforeldre
til folk som stammet selv. Mange hadde
jeg god kontakt med på e-post, og etter
hvert dukket de opp på NIFS’ arrangementer.
– Først og fremst har jeg vært opptatt
av å avdramatisere stamming overfor de
nevnte foreldre og besteforeldre. At et 3-4
år gammel barn har blokkeringer, betyr
ikke verdens undergang. Søk faglig hjelp
og stå på for å få denne. Ditt bidrag må
være å lytte til barnet, la det snakke under
trygge omgivelser. Og for all del ikke
stress barnet fordi det stammer/stotrer.
Ungdom og voksne som stammer prøver
jeg å oppmuntre til ikke å la stammingen
styre livet sitt. Så gir jeg råd om hvordan
en kan bli bedre i å kommunisere med
andre, snakke i forsamlinger osv. Alt sånt
kan læres, men det kommer ikke av seg
selv.
TOMAS LARSEN
– Jeg syntes det var
spennende å få opplæring i å være likemann, og hadde lyst
til å bidra dersom
noen ville ha meg
som samtalepartner
eller ønsket å dele
erfaringer med meg.
Jeg følte jeg hadde
kommet langt i prosessen med å akseptere
min egen stamming. Nettopp det så jeg
som en forutsetning for å være likemann.
– Henvendelsene er særdeles få, men
det kan typisk være personer som ikke har
truffet andre med samme problem tidligere, og som ønsker å utveksle erfaringer.
Det hender også at fagfolk tar kontakt på
vegne av klienter eller for å stille generelle
spørsmål.
– Jeg forsøker ikke å gi så mange
konkrete innspill, men forteller gjerne om
tilsvarende situasjoner jeg selv har vært
oppe i og hvordan jeg taklet eller ikke
taklet dem.
ARE
ALBRIGTSEN
– Etter at jeg hadde
bearbeidet min
stammelidelse, ble
jeg mer åpen som
person, og hadde
etterhvert mange
interessante samtaler som jeg tror ga
begge parter mye
positivt! Jeg hadde
i tidligere jobber også blitt kjent med hvilken betydning denne ordningen kunne ha
for mange. Jeg vurderte det kort og godt
slik at jeg hadde noe positivt å tilføre andre
i liknende situasjon.
– Det har egentlig vært få direkte
henvendelser, men det har blitt etablert
kontakt på møter, samlinger, o.l. Jeg har
noen ganger selv tatt kontakt, noe som
har gledet flere. Jeg har også fått kontakt
med andre stammere gjennom logopeder.
Denne formidlingen anser jeg som veldig
viktig! Jeg har hatt samtaler med likepersoner i alle aldre.
– Følelsesmessig aspekter i det daglige
er sentralt hos mange, men også mangel på
reelt tilbud for lidelsen kan være tema. Jeg
prøver å være positiv, og vise til at det går
an å lykkes på viktige områder i livet, selv
med denne lidelsen! Viktig; jeg legger vekt
på ikke å gi råd, men veiledning.
OSCAR
AASLUND
HOVIN
– Jeg ble spurt om
å være det av den
sittende lederen i
NIFS. I de senere
årene har jeg fått
langt større interesse for stamming
og taleflytvansker
generelt. Det mest
interessante er at det er så kompleks. Man
får utfordret seg på en helt annen måte. Alt
er så sammensatt.
– Ingen henvendelser. Jeg ble likemann for fem år siden. Men jeg kjenner
meg trygg på at det kommer til å forandre
seg. NIFS har hatt en betydelig organisasjonsutvikling de seneste årene. Selv om
likemannsordningen har vært kjent før
vil den bli enda mer kjent nå. NIFS har en
satsing på likemannsordning. Likemenn
kan derfor i større grad bli kontaktet av
folk som lever med taleflytvansker.
9
Stamposten
Stamposten
Godt jobbet, og flott fokus!
DELTE ERFARINGER: Kristin Rosendahl Lindebotten og Martin Fjellanger har i mange år jobbet med stammingen sin
i McGuire-programmet. I møte med logopedstudentene i Bergen delte de sine erfaringer om hvilken betydning pusten
og det psykiske har for stammingen.
Logopedutdanningen vs.
McGuire-programmet
Engasjerte og
kunnskapstørste logopedstudenter fra Universitetet
i Bergen inviterte i vinter
oss fra McGuireprogrammet til å holde et
foredrag. Vi ble rystet over
hva studentene ikke lærer
om stamming.
Kristin Rosendahl Lindebotten og
Martin Fjellanger
Vi fant fort ut at vi ønsket å formidle en
stammers perspektiv på livets utfordringer ved stamming, hvordan en som
stammer ønsker å bli behandlet, og våre
erfaringer med logopeder på godt og
vondt. Logopedstudentene fikk videre
et innblikk i hvordan stammingen har
påvirket oss som mennesker, og hvordan
veien til veltalenhet i McGuire-programmet har vært og fremdeles er.
Ettersom det er en del skepsis til
McGuire blant erfarne logopeder, var det
spesielt viktig for oss å få formidlet vår
historie.
Kun fysisk betinget
For å teste logopedstudentenes kunnskap, startet vi forelesningen med en
steg-for-steg forklaring på hva som fysisk
må skje i brystkassen og luftveiene for at
en lyd skal dannes. Forbløffende nok var
dette noe lærerne på studiet ikke hadde vektlagt stort i læreplanen. Dermed
var det heller ingen av studentene som
kunne forklare stegvis hva som skjer med
mekanismen bak lungenes luftstrøm når
en blokkering oppstår. Men studentene
viste iver og engasjement, og vi fikk en
fin dialog og mange gode spørsmål.
Etter hvert som undervisningen
pågikk, henviste de til eget studie
og artikler lærerne hadde lagt frem i
undervisningen. Det var overraskende,
nesten sjokkerende å høre hvilken nyere
forskning lærerne la frem for studentene
som en del av pensum. Den ene artikkelen viste at stamming utelukkende var
et fysisk problem. En annen, australsk
forskningsartikkel hadde konkludert
med at stamming ikke hadde noe med
pusten å gjøre. Men som en av studentene så fint kommenterte; «men her står jo
dere foran oss som levende bevis på at
pusten er en sentral del i behandlingen
av stamming».
Frarådet McGuire-kurs
Videre i forelesningen gikk vi inn på
temaet psykiske og sosiale utfordringer
ved stamming. Det er nok viden kjent at
mange stammere lar frykten for blokkeringer styre mange av livets valg. Eksempler på personer som velger praktiske
yrker hvor kommunikasjon med kunder
er ikke-eksisterende ble nevnt, så vel som
skoleelever som heller velger å stryke
i prosjekter enn å stå foran klassen og
fremføre muntlig. Eksemplene er mange.
Egne eksempler fra oppveksten ble
også snakket om, samt våre erfaringer
med logopedene vi fikk tildelt gjennom
skoletiden. Bl.a. kan det nevnes at Martin,
mens han var innom Bredtvet kompetansesenter, ble frarådet på det sterkeste av
ledende logoped på senteret om å prøve
McGuire-programmet. Som hun selv
uttrykte; «det er ingenting de kan lære
deg som vi ikke kan lære deg her, gratis».
Snakk om faglig arroganse! Vi har også
møtt logopeder som rettet fokus mot det
sosiale hinderet det kan være å stamme,
og involverte andre elever i terapitimene.
10
Felles utfordringer, felles forståelse
McGuire-programmet har hatt, og
fremdeles har, en stor betydning for vår
personlige utvikling. Dette er noe av det
studentene videre fikk innblikk i. Fra å
være krumbøyd i ryggen, med unnvikende og skremte blikk, går vi begge nå
rakrygget gjennom livet med selvsikker
øyekontakt og alltid et smil på lur. Som vi
understreket for studentene; forskjellen
på logopedbehandling og McGuire-programmet er hovedfokus på hvor behandlingen skal rettes mot, oppfølgingen,
samt den unike forståelsen av hvordan
det er å være en som stammer. Felles
utfordringer, felles forståelse.
En standard logoped lærer deg
forskjellige triks og knep med artikulatorene, men går ikke til bunns i hovedproblemet bak blokkeringene. Studentene
ble instruert i hvordan å ta kontroll over
pusten for å sikre fri luftstrøm over stemmebåndene, som et ledd i læreprosessen
vi håper vil kunne bli en del av logopedutdanningen i fremtiden.
Mangelfullt studium
Fra vårt synspunkt fremstår logopedstudiet ved UiB som både mangelfullt,
ensporet og faglig arrogant fra lærernes
side, med hensyn til undervisningen om
stamming. Undervisningen står i sterk
kontrast til hva vi har lært i McGuire-programmet, men også spesielt i forhold til
de erfaringer vi som stammere har gjort
oss gjennom livet. Da er det kanskje ikke
rart at store deler av logopedmiljøet i
Norge har så lite til overs for McGuire-programmet? Det er også et tankekors
at det var studentene som tok kontakt
med oss, og ikke lærerne!
Personlig mener vi at det er ingen
som kan vite mer om stamming enn en
person som selv stammer. Med kun 2
ukers fokus og 6 dagers undervisning om
stamming, kan man spørre seg selv om
logopeder er godt nok rustet til å behandle og veilede.
Det var en utrolig flott opplevelse å få
være med på å forme fremtidens logopeder, og å kunne gi dem et annet perspektiv. Vi tar utfordringen og stiller gjerne
opp som gjesteforelesere for neste års kull
også! Den interessen de viste overfor oss
og vår felles kunnskap, gir oss et håp om
at logopeder og personer som stammer
en dag kan samarbeide om behandlingstilbud, - og metode, heller enn ensporet
veiledning og faglig benektelse.
[email protected]
[email protected]
Omstilling av Statped
Statped er en nasjonal
etat som bistår kommuner
og fylkeskommuner med
spesialpedagogiske
tjenester. Statpedtjenester er ikke lovpålagte, men skal bidra til
at barn, unge og voksne
med særskilte opplæringsbehov kan være aktive
deltakere i opplæring,
arbeid og samfunnsliv.
Tone Mørk, direktør i Statped
Organisering av Statped
Mange av Stampostens lesere vil være
kjent med blant annet Møller kompetansesenter, tidligere Bredtvet kompetansesenter og Statped vest, og den sterke
fagkompetansen sentrene over år opparbeidet seg. Fra 1. januar 2013 er disse og
åtte andre tidligere spesialpedagogiske
kompetansesentre en del av den nasjonale etaten Statped. En viktig motivasjon
for denne kvalitetsreformen er målet om
likeverdige tjenester i hele landet.
I årene 2013-2016 er Statped i omstilling. Det betyr at det i disse årene arbeides særlig intensivt med å bygge opp og
utvikle gode systemer for både de faglige
og de administrative delene av etaten.
En viktig endring fra de tidligere
kompetansesentrene er etablering av
Statpeds system for søknad om tjenester.
Tidligere ble søknad sendt til det enkelte
kompetansesenter og i den grad en
bruker hadde behov for flere ulike typer
tjenester måtte det gjerne sendes flere
ulike søknader. Med etableringen av en
nasjonal etat ble et felles søknadssystem
tatt i bruk. Dette systemet skal sikre at
alle søknader til Statped får en likeverdig behandling og at det gis likeverdige
tjenester i hele landet.
Statpeds fagområder
Statped gir tjenester innen seks ulike
fagområder. Disse fagområdene skal i tillegg arbeide på tvers slik at brukere etter
behov får flerfaglige tjenester. Statpeds
fagområder er døvblindhet/kombinerte
syns- og hørselsvansker, ervervet hjerneskade, hørsel, sammensatte lærevansker,
språk/tale og syn.
Statped er organisert etter en regionmodell der regionene har fagavdelinger.
På Statpeds hovedkontor i Oslo arbeider
fagansvarlige på de seks fagområdene
med utviklingsprosesser innen fagområdet. Mari Vatne er fagansvarlig for
fagområdet språk/tale. Hun er logoped
og allmennlærer og har erfaring fra
undervisning i grunnskolen, fra Sunnaas
sykehus og fra tidligere Bredtvet kompetansesenter.
Et viktig trekk ved det nye Statped
er at etaten også skal fungere som et
kunnskaps- og ressurssenter. Det betyr
at Statped skal dele og gjøre tilgjengelig
informasjon som er relevant og nyttig
for brukere, foreldre, ansatte i skoler og
barnehager eller beslutningstakere. Hensikten er å bidra til kunnskapsspredning
og god praksis blant pedagogisk personale eller i andre relevante sammenhenger. Konkret betyr dette at Statped i de
kommende årene skal arbeide målrettet
med å forbedre formidlingsarbeidet på
bred basis.
Statpeds fag- og tjenestetilbud
I forbindelse med at Stortinget vedtok
omstillingen av Statped, ble det også
bestemt at Statped skulle utarbeide et
fag- og tjenestetilbud. Hensikten med
en slik beskrivelse er at det skal fungere
som et verktøy i arbeidet med å tydeliggjøre Statpeds rolle i en tjenestekjede og
å avklare grenseoppgangene mot både
samarbeidspartnere og tilgrensende virksomheter. Arbeidet med fag- og tjenestetilbudet har pågått i hele 2013. Arbeidet
har vært omfattende og det har involvert
både en lang rekke ansatte og våre brukere og samarbeidspartnere.
For Statped er det viktig å understreke at heftet «Fag- og tjenestetilbud»
ikke forstås som et statisk dokument. På
sikt kommer dette dokumentet til både å
endres og justeres. Slikt utviklingsarbeid
er et viktig element i selve omstillingsarbeidet og i å klargjøre og videreutvikle
Statpeds tjenester og kompetanse.
Brukermedvirkning
Et sentralt moment fra starten av
omstillingsarbeidet var å få på plass et
brukermedvirkningssystem som sikrer
regelmessig og god kontakt mellom Statped og brukerorganisasjonene. En god
samhandling mellom etaten og brukermiljøene er sentralt for å sikre at den nye
etaten kan utvikles best mulig i tråd med
både brukernes og samfunnets behov.
11
Stamposten
Stamposten
Den tredje nordiske konferansen
om stamming og løpsk tale
Om særskilt tilrettelegging av muntlig prøving/
eksamen for elever/studenter med stamming
og/eller løpsk tale
handling for småbarn, ble spurt om hva
Undertegnede hadde
hun synes om konferansen og vår studie.
gleden av å delta på den- [email protected]
ne konferansen, både som
FOREDRAG: Lidcomb
deltager og foredragsholder (se studien Å være for småbarn
Jeg arbeider 37 timer ukentlig på PPR
voksen (45+) – og
(pedagogisk-psykologisk rådgivning).
stamme). Ca. 80 deltagere Vi betjener barn fra 0-ca. 18 år, eller til de
går i gang med ungdomsskolen. Jeg arfra de nordiske landene
beider med barn og unge med talespråklige vanskeligheter, også stamming. Jeg
var møtt fram, og flere av
tror, min arbeidstid er delt, således at jeg
bruker halvparten av min tid utelukkende norske deltagerne
de med barn og unge som stammer.
hadde innlegg på
Jeg tilbyr veiledning og foreldregruppeplan til foreldre av små barn som
konferansen.
På møte i Taleflytnettverket 22. mars i 2012 ble
dette temaet behandlet
etter initiativ fra logoped
Alfhild Ingebrigtsen,
Logopedisk senter i
Trondheim. I den
sammenhengen ble det
utarbeidet et skriv som
sammenfattet lover som
gjaldt retten til tilrettelegging.
Are Albrigtsen
Førsteamanuensis Bennedichte Olsen fra
Høgskolen i Oslo/Akershus og undertegnede holdt innlegg om ovennevnte
studie, som er et pionerprosjekt.
Flere foredrag var interessante, og
for en godt etablert og erfaren stammer,
var Lise Reitzs foredrag «Selvomsorg og
stamming» særdeles informativt og nyttig! Jeg håper vi får anledning til å invitere Lise til Norge i løpet av året, mange vil
ha god nytte av å høre hennes foredrag.
Hun er logoped og gestaltterapeut.
Karin Raunholts fra Danmark, som
holdt foredrag om lidcomb-stammebe-
stammer. Her arbeides det med aksept
av stamming, veiledning om kommunikasjonsstrategier, og håndtering av de
kognitive og følelsesmessige forhold som
kan oppstå når barnet stammer.
Jeg tilbyr lidcombe-behandling til småbarn som stammer – på samme måte som
vi i Svendborg også jobber med «non
avoidance»-teknikker for små barn. Når
barna kommer på skolen, arbeider vi
individuelt og i gruppe med de barna
som fortsatt stammer. Vi fortsetter da arbeidet med stammeteknikker, aksept av
stammingen, kommunikasjonsstrategier,
håndtering av tanker og følelser knyttet
til stammingen.
For tenåringer tilbyr vi direkte
stammebehandling og teknikker for å
kunne håndtere en eksamenssituasjon. Vi
arbeider med de unges tanker og følelser
med tanke på å være en stammer. Og
forbereder dem til å kunne tale åpent om
stammingen med andre mennesker.
Jeg synes det var fantastisk å høre så
mange forskjellige stammebehandlingsopplegg i Norden. Det er spennende og
meget lærerikt å lytte til andres tanker
om stammebehandling og teori. Jeg gikk
hjem med mange spennende nye ideer og
tanker om stamming.
Med tanke på deres prosjekt i Norge
synes jeg det var interessant å høre hvordan livet kan være som voksen stammer.
For meg bekreftet det viktigheten av å
fortsette med å jobbe med barns og unges
aksept av stammingen. Jeg har i mitt
arbeid møtt mange voksne og foreldre
som ikke har snakket hverken med sine
barn eller foreldre om stammingen. Den
prosessen har jeg forsøkt å hjelpe i gang
så godt jeg kunne. Så prosjektet deres er
av ytterste viktighet.
Og jeg ønsker dere alle «held og lykke» med å beskrive og jobbe med dette.
Og jeg tror prosjektet kan ha hjulpet mennesker til å være mer åpne om livet sitt,
og dermed kan ha bidratt til et bedre liv.
Det kunne vi da ønske alle.
Karin Raunholst, logoped, PPR Svendborg, Danmark
Oversatt av Martin Aasen Wright
INVITASJON TIL TREFF FOR FORELDRE AV BARN
SOM STAMMER (TALEFLYTVANSKER)
I juni 2013 ble det arrangert treff i Brumunddal, der det kom
ønske om at det skulle arrangeres tilsvarende ved en senere
anledning. Neste foreldretreff vil finne sted i Hamar Rådhus,
kommunestyresalen 18. september 2014 kl 13.30-15.30.
Treffet er for foreldre med barn i førskolealder og ut ungdomskolen.
Denne invitasjonen blir sendt til alle medlemmer av Norsk logopedlag i Hedmark og Oppland med oppfordring om å dele
invitasjonen med aktuelle foreldre. NIFS vil gjøre tilsvarende
gjennom sine organer.
Logopeder som jobber med barn med taleflytvansker får
også tilbud om å delta på dette foreldretreffet.
Treffet vil få følgende innhold:
• Stat.ped. (Bredtvet) gir en kort orientering om stamming
• NIFS (Norsk Interesseforening For Stamme) gir en kort
presentasjon
• De fremmøtte vil få utveksle erfaringer og diskutere
utfordringer i hverdagen med hensyn til egne barn som
stammer
Vi ber om at de som er interessert gir beskjed senest innen
tirsdag 9. september på e-post til grete.viken.mobæk@
hamar.kommune.no
Jon-Øivind Finbråten
Siden 2012 er det noen lover som har
endret navn og dato. Vi har oppdatert
denne informasjonen og lagt til noen flere
lover som gjelder undervisningen og
vurderingen som skjer fra dag-til-dag. En
kan også finne dette under «Om taleflytvansker» på nettsiden vår stamming.
no.
En elev/student med stamming og/
eller løpsk tale har mulighet for særskilt
tilrettelegging av muntlig eksamen hvis
det er behov for det. Tilrettelegging av
eksamenssituasjonen må ta sikte på å
finne en form for tilpasning som gjør at
eleven/studenten får vist kunnskapene
sine. Vi oppsummerer her de bestemte
lovene som kan brukes i forhold til å søke
og be om tilrettelegging av prøver og eksamener. Det er viktig å påpeke at en må
selv må søke til rektor om tilrettelegging
av eksamen, eller kontakte tilretteleggingskontoret etter lignende organ ved
ditt universitet/din høgskole.
Del I: Lover og forskrifter for elever i
grunnskole og videregående skole:
Lov om forbud mot diskriminering på
grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)
LOV-2013-06-21-61 - Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet. Denne
erstatter LOV 2008–06–20-42 § 12.
Med vennlig hilsen
Logopedene i Hamar kommune
Sonja, Grete og Siv Elin
12
Kapittel 2. Forbud mot
diskriminering § 12
Brudd på plikten til universell utforming
eller individuell tilrettelegging.
Brudd på plikten til universell utforming etter § 13 eller plikten til individuell
tilrettelegging i §§ 16, 17 og 26 regnes
som diskriminering.
Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er uttømmende regulert i §§ 13 til 17 og § 26 for
de rettssubjekter og på de områder disse
bestemmelsene gjelder.
Kapittel 3. Universell utforming og
individuell tilrettelegging § 17
Rett til individuell tilrettelegging i skoleog utdanningsinstitusjoner.
Elever og studenter med nedsatt funksjonsevne ved skole- og utdanningsinstitusjoner har rett til egnet individuell
tilrettelegging av lærested, undervisning,
læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
Retten gjelder tilrettelegging som ikke
innebærer en uforholdsmessig byrde.
Ved vurderingen av om tilretteleggingen
innebærer en uforholdsmessig byrde
skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige
kostnadene ved tilretteleggingen og
virksomhetens ressurser
Forskrift til opplæringsloven
FOR-2006-06-23-724 - Kunnskapsdpartementet. Kapittel 3. Individuell vurdering
i grunnskolen og i vidaregåande opplæring.
§ 3-32. Særskild tilrettelegging
av eksamen
Elevar og privatistar med behov for
særskild tilrettelegging skal kunne få lagt
forholda til rette slik at dei kan få vist
kompetansen sin ut frå kompetansemåla
i fag i læreplanverket. Tiltaka må vere
tilpassa behova til eleven og privatisten
så langt råd er.
Tiltaka må ikkje føre til at eleven eller
privatisten får fordelar framfor andre
som ikkje får tilrettelegging ved eksamen.
Tilrettelegginga må heller ikkje vere så
omfattande at eleven eller privatisten
ikkje blir prøvd i kompetansemåla i fag
i læreplanverket. Der det i kompetansemåla er kravd skriftlege, munnlege eller
praktiske ferdigheiter, er det ikkje høve
til å leggje til rette eksamen slik at desse
ferdigheitene ikkje blir prøvde, når slik
prøving er fastsett i eksamensforma for
faget.
Rektor avgjer etter søknad kva for
ordningar som skal nyttast for elevar.
Avgjerda til rektor er eit enkeltvedtak
som kan påklagast til fylkesmannen.
Rektor kan krevje uttale frå ein sakkun-
nig instans. Særskild tilrettelegging av
eksamen krev ikkje vedtak om spesialundervisning.
Privatistar må leggje fram ein sakkunnig uttale. Fylkeskommunen avgjer kva
slags ordningar for tilrettelegging som
skal nyttast. Avgjerda til fylkeskommunen er eit enkeltvedtak som kan påklagast til fylkesmannen.
Del II: Andre sentrale punkter i forskrift til opplæringsloven kapittel 3:
Her er det gjengitt flere lover som gjelder
«dag-til-dag»-undervisning og vurdering.
Det en kan merke seg ved de respektive
lovene er det som er uthevet.
§ 3-2. Formålet med vurdering
Formålet med vurdering i fag er å fremje
læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga
av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi
god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.
Undervegsvurdering skal brukast som
ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at
eleven, lærlingen eller lærekandidaten
aukar kompetansen sin i fag.
§ 3-3.Grunnlaget for vurdering i fag
I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold
knytte til ordenen og åtferda til eleven,
lærlingen eller lærekandidaten trekkjast
inn.
Kommentar: «føresetnadene til den
enkelte» blir i dette tilfellet taleflytvanskene. Det vil kort og godt si at en elev
ikke skal få en karakter etter taleflytvanskene eleven har. Videre;
Eleven, lærlingen og lærekandidaten
skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får
grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen
og lærekandidaten sin kompetanse i
faget. Læraren og instruktøren skal
leggje til rette for at han eller ho får eit
tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere
kompetansen til eleven, lærlingen og
lærekandidaten, slik at den retten eleven,
lærlingen og lærekandidaten har etter §
3-1, blir oppfylt. Stort fråvær eller andre
særlege grunnar kan føre til at læraren
ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å
gi halvårsvurdering med karakter eller
standpunktkarakter.
Kommentar: Her kommer det frem at
både elev og lærer må ha en god kommunikasjon med hverandre om hvordan
13
Stamposten
elevens kompetanse skal synligjøres.
mentet.
§ 3-11.Undervegsvurdering
Undervegsvurdering skal brukast som
ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til
at eleven, lærlingen og lærekandidaten
aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2.
Undervegsvurderinga skal gis løpande
og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.
Kapittel 3. Faglige bestemmelser – akkreditering. § 3-9.Eksamen og sensur
(1) Universiteter og høyskoler skal sørge
for at kandidatenes kunnskaper og
ferdigheter blir prøvet og vurdert på en
upartisk og faglig betryggende måte.
Vurderingen skal også sikre det faglige
nivå ved vedkommende studium. Det
skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
(3) Den muntlige del av eksamener og
prøver skal være offentlig med mindre
hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. Styret
kan gjøre unntak fra regelen om offentlig
eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske
fra vedkommende eksamenskandidat,
når tungtveiende hensyn taler for det.
Hvert enkelt universitet og høyskole
har sine egne forskrifter i tillegg.
§ 3-17.Sluttvurdering i fag
Sluttvurderinga skal gi informasjon om
kompetansen til eleven, lærlingen og
lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. § 3-3
§ 3-18.Standpunktkarakterar i fag
Standpunktkarakteren må baserast på
eit breitt vurderingsgrunnlag som samla
viser kompetansen eleven har i faget, jf.
§ 3-3. Eleven skal ha høve til å forbetre
kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Eleven skal
bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på
i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.
DEL III: Lover og forskrifter for
studenter i høgskole og universitet:
Her gjelder også § 12 og § 17 fra diskriminerings- og tilgjengelighetsloven(se
lenger opp).
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).
LOV-2005-04-01-15 – Kunnskapsdeparte-
DEL IV: Hva kan gjøres?
Som nevnt innledningsvis så må en selv
ta initiativ til å søke om tilrettelegging av
vurderingssituasjoner, primært eksamen.
Når det kommer til den daglige undervisningen og vurderingssituasjoner i
klasserommet kan enten en dialog med
rektor, skolens ledelse og/eller lærerne være en måte å gå frem på. Med en
formell søknad med bakgrunn i disse
lovene her er det ingen grunn til at du
eller ditt barn ikke skal få mulighet til å
få tilrettelagt vurderingssituasjoner så
sant det stemmer at du eller ditt barn har
taleflytvansker.
Tilrettelegging skal da være av en sort
som gjør at den som vurderes ikke skal
få noen fordeler utover de andre elevene/
studentene. For elevens/students egen del
skal det legges til rette for en vurderingssituasjon som gjør at elevens/studentens
reelle og faktiske kunnskaper og kompetanse blir vurdert. Brudd på dette vil
havne under diskrimineringsloven som
er nevnt over. I den sammenheng er det
flere mulige tiltak en kan vurdere.
Ulike former for tilrettelegging:
• Utvidet tid.
• Muntlig prøving i kombinasjon med
skriftlig.
• Presentasjon med bruk av audiovisuelt utstyr i de tilfeller tema/oppgave
blir gitt på forhånd.
• Praktisk medhjelper, for eksempel
logoped.
Bistand fra logoped i forbindelse med
søknad om særskilt tilrettelegging:
• Logoped bør orientere elev/student
om rettigheter.
• Logoped kan skrive en tilråding/uttalelse med følgende innhold:
• Orientering om taleflytvansken.
• Orientering om rettigheter og
forslag til tilrettelegging tilpasset den aktuelle elev/student.
[email protected]
HØSTSEMINAR 2014
Det er tidlig sommer når dette skrives, med
forberedelser til Høstseminar 2014 har vært i gang
i over et år! Grunnen til at vi begynte å tenke på
denne høsten så tidlig, er at vi ville prøve å få
professor David A. Shapiro til å være med oss, og
skulle det lykkes, måtte vi være tidlig ute.
På Verdenskongressen i 2013 fikk vi ja fra David, og han
kommer til Norge i oktober! Vi planlegger Høstweekend
10.- 12. oktober på Hotel Opera i Oslo. Fredag den 10. vil
det bli arrangert et seminar rettet mest inn på logopeder og
logopedstudenter. Dette vil holdes i Statpeds lokaler, og vil
sannsynligvis være åpent for alle som ønsker å delta der.
Lørdag 11. og søndag 12. vil vi ha vårt program, som ikke
er helt fastsatt ennå, men som sannsynligvis vil bli hovedtale
av David Shapiro, spørsmålsrunder og diskusjoner, gruppearbeid og forskjellige aktiviteter der vi kan dra nytte av
professorens kunnskaper og erfaringer. Han snakker naturlig
nok ikke norsk, men vi vil hjelpe med oversettelse så langt
det er mulig og nødvendig. Vi tror vi kan love godt innhold,
utfordringer, diskusjoner, læring og ikke minst humor!
David Shapiro har en kjempelang samling titler som en jo
har i USA når en er professor, og den går som følger: Ph.D.,
CCC-SLP, ASHA Fellow, Board Recognized Fluency Specialist. Han er Robert Lee Madison Distinguished Professor
of Communication Sciences and Disorders ved Western
Carolina University i Cullowhee, North Carolina.
Dette skulle i mer forståelig språk bety at han er spesialist
på kommunikasjonsvitenskap og kommunikasjonsvansker.
Noe som ikke er nevnt i tittelen, er at han også er spesialist
på den måten at han stammer selv. Han vet altså hvordan
det er å ha den skoen på.
Han har drevet med terapi for stammere og deres familier
i fire årtier, deltatt på konferanser og seminarer og drevet
forskning på seks kontinenter. Han er aktiv i IFA (the International Fluency Association) og ISA (the International Stuttering Association). Han fikk en ærepris fra IFA I Dublin I 2006,
og ble leder av IFA I 2012. Han har skrevet en bok som er
blitt svært populær, «Stuttering Invention: A Collaborative
Journey to FLuency Freedom».
David beskriver seg selv som en lykkelig mann. Det har
ikke alltid vært slik, for de første 20 årene av livet var han
svært plaget av stammingen sin, som han ikke hadde noen
kontroll på. Terapi hjalp ham ikke, så han sverget på at hvis
han en gang kunne finne en måte å hjelpe seg selv, skulle
han hjelpe andre alt han kunne. Mye av honorarene han får
går til å hjelpe folk i den tredje verden – og fra Norge drar
han rett til Afrika!
Det blir slik vi har gjort det de siste årene, nemlig at du
bestiller hotell selv hvis du ønsker å overnatte på Thon Hotel
Opera. Gjør det nå – dette er en sjanse du ikke får så ofte!
14
45+, et prosjekt
med positivt fortegn
I oktober 2012 hadde vi
den første samlingen i
studien 45+, som altså
ikke går på grader, men
alderen på deltakerne.
Det er Are Albrigtsen som
hadde ideen til dette
prosjektet.
Liv Marit Goldstein
Det er lite kunnskap om voksne personer
som stammer. Fordi slik kunnskap er
marginal, vet vi lite om stammingens mer
usynlige sider; livskvalitet i hverdagen og
deltakelse på sosiale arenaer i ulike faser
av livet – kort sagt hvilke erfaringer en
sitter igjen med etter å ha stammet i tiår
etter tiår.
Studien vektlegger fem områder:
stammingens utviklingstrekk, behandlingsformer, egenbaserte erfaringer,
stammingens innvirkning på sosiale
arenaer samt arbeid og karriere.
Resultatene av den første samlingen
var interessante, og på grunnlag av denne ble «gamlingene» som hadde deltatt i
oktober 2012 og nå hadde rukket å bli litt
eldre, invitert til en ny samling den 5. og
6. april 2014. Det skulle også være noen
nye med.
Lite forståelse
Vi samlet oss på Thon Hotel Opera i
Oslo, og Are åpnet samlingen med å fortelle sin egen historie og de erfaringene
han hadde gjort seg fra barnsben av og til
i dag. Etterpå overtok Tormod og fortalte
om sine erfaringer. Det er interessant at
begge to bestemte seg for å bli lærere, noe
som jo involverer mye snakking.
Begge er interessert i språk, og Tormod har studert tysk, et språk han liker
svært godt, muligens på grunn av at det
liksom er så ordentlig og regelbundet?
Dette hadde han i alle fall spekulert på
selv. I Tormods tilfelle vokste han opp
med en far som stammet og forstod mange av sønnens problemer, og en mor som
ikke hadde så stor forståelse av situasjonen. Det var ikke alltid så enkelt.
Det var veldig interessant å høre
disse historiene, mange paralleller, men
også forskjeller. Da vi etterpå samlet oss
i grupper og fikk høre livshistoriene og
de tankene de forskjellige hadde gjort seg
om sin situasjon, ga det stoff til ettertanke
å høre variasjonene både i selve historie-
ne og de forskjellige selvbildene folk hadde. Det er nok veldig nyttig for de fleste å
få snakket om sine erfaringer, og også om
den usikkerheten en har om inntrykket
en gjør på andre mennesker.
Det ble snakket om skolegang, venner, yrkesvalg og kjærester, foreldrerollen
og besteforeldrerollen. Noe som gjorde
veldig inntrykk på meg var å oppdage
at mennesker en tror en kjenner veldig
godt, har tanker som en aldri hadde
trodd at de gikk og bar på. Det var nok
noen skjeletter som ramlet ut av skapet,
og det kan jo bare være positivt.
Praten gikk i gruppene, og også senere ble det en uformell samling der folk
fortsatte å snakke. Og her var det ingen
som ble utålmodige om noen brukte lang
tid!
Kartleggingsarbeid
På en del av samlingen var Bennedichte
Rappana Olsen og Hilda Sønsterud til
stede. De skal bearbeide data og være
med i kartleggingsteam i prosjektet. Det
er også planlagt en antologi med forskjellige historier, og det kunne jo vært veldig
interessant om det blir gjennomført. En
av deltakerne hadde allerede skrevet ned
sin historie som han overleverte til damene, så det var i hvert fall en lovende start!
Det slo meg hvor stort behov vi
mennesker har for å snakke ut om våre
erfaringer og det livet vi har levd. Noen
av de store stjernene skriver jo sin biografi når de er i trettiårsalderen og yngre,
men de er jo ærlig talt for det første et
tynt grunnlag å skrive om livserfaringer
på, og dessuten i de fleste tilfeller ganske
så overfladiske og uinteressante. Det kan
bli ganske kjedelig å høre historier om
folk som flyter gjennom livet som en kork
og går fra suksess til suksess.
Det er faktisk mye mer nyttig og interessant å høre historier med tap og seire
gjennom 45+ år. Vi må ha flere samlinger
for å få prosjektet i mål, og det tror jeg
alle deltakerne gleder seg til!
[email protected]
Stamposten
Møte med FFO
I november vedtok FFOs
kongress at FFO skal
utarbeide politiske notat
på områder som er
sentrale for FFOs
organisasjoner og
medlemmer – og som
støtter opp om FFOs
program.
Liv Marit Goldstein
For kort tid siden fikk vi invitasjon til å
delta i et innspillsmøte til et notat om pårørendes situasjon. Dette syntes vi måtte
være viktig særlig for foreldre til barn
som stammer, så vi meldte oss på.
Dessverre ble møtet avlyst på grunn
av liten interesse, men siden FFO hadde
hatt datakrøll hadde de enten ikke fått
påmeldingen, eller noe annet hadde gått
galt. Men aldri så galt at det ikke er godt
for noe – jeg fikk i stedet en halv times
møte med rådgiver Berit Larsen i FFO.
Mangelfull informasjon
Vi gikk gjennom den foreløpige skissen
til notatet, og jeg var jo ikke særlig overrasket over at vår foreldregruppe ikke
var tenkt på. Jeg fikk snakket om frustrasjonen foreldre føler når de ikke vet hvor
de skal henvende seg, når kommunen
ikke har logoped eller de får dårlige råd
om å vente og se.
Jeg snakket også om bekymringen i
forhold til omorganiseringen og nedskjæringen på Statped, og nevnte også at jeg
mener at det er en stor svakhet at talevansker kommer inn under utdanning og
ikke helse.
Mange foreldre sliter og vet ikke hva
de skal gjøre.
FFOs rådgiver lyttet og gjorde mange
notater, og nå venter vi spent på neste
skisse som skal være ferdig nå i begynnelsen av juni.
[email protected]
15
Nytt fra ISA
Stamposten
Min stammehistorie:
International Stuttering Association
ISA ønsker å komme i
kontakt med folk som kan
være interessert i
internasjonalt arbeid. Du
må kunne representere
din nasjonale forening på
en god måte, og ha noen
timer i måneden ledig til å
jobbe for ISA.
Oversatt fra engelsk av
Liv Marit Goldstein
Saker det har vært jobbet med siste året,
er:
• Flytting av ISAS bankkonti fra
Danmark, da Hermann Christmann
ønsker å gi fra seg ansvaret for disse.
• Outreach: Hjelp til stammere i land
der en tradisjonelt ikke vet mye om
stamming og der det er lite hjelp å
få. Siste år har det vært kontakt med
Pakistan, Saudi Arabia, Den tsjekkiske republikk og Jordan.
• Verdenskongressen 2016.
Du kan kontakte Keith Boss i ISA om
du kunne tenke deg å være med i en av
komiteene som arbeider med dette, eller
om du er interessert i å være med i styret
i ISA. (Det har foreløpig meldt seg en
kandidat til styret fra Uganda.).
Stammeterapier
ISA har en serie om forskjellige terapier
i sitt nyhetsbrev. De understreker at de
ikke tar stilling til om noe virker eller
ikke, men lar forskjellige komme til orde
så folk kan orientere seg om hva som
eksisterer. I mai var det logoped Kevin
Eldridge fra the Logue Academy som
hadde ordet. Han vil presentere programmet fyldigere i senere utgaver av
nyhetsbrevet. Han skriver som følger:
Det er vår personlige og profesjonelle
erfaring at å gå inn på «kommunikasjonsfrykt» og å bruke en løsningsorientert
brief-terapi er nøkkelen til et suksessfylt
terapeutisk utkomme for et individ
som stammer, og tilhørerne. Forskning
viser at mennesker som stammer har en
talemekanisme som ikke er så robust som
det en normalttalende har. De fleste som
stammer har imidlertid naturlig flytende
tale i noen situasjoner.
Ved å hjelpe personen som stammer
med å oppdage hva han allerede gjør
som resulterer i flytende tale, kan han
begynne å gjøre mer av det som allerede
virker.
Den spenningsrelaterte taleatferden
som folk kaller stamming er først og
fremst basert på frykten for å stamme,
frykten for å snakke og frykten for å
delta. Hvis en person prøver å skjule det
faktum at han stammer eller er redd for
hva som vil skje om han stammer, eller
er redd for å snakke, vil han være ute av
stand til å utløse den naturlige talen han
besitter.
Vår tilnærming fokuserer ikke på å
stoppe eller kontrollere stamming. Det
er ikke målet, og bør heller ikke være
det. De fleste av oss har gått på den veien
og blitt skuffet. Du har en stemme, en
stemme andre skulle høre. Vårt mål er å
hjelpe deg til å dele dine tanker og ideer
uten frykt.
Skriv selv
ISA er interessert i å høre fra logopeder
som bruker alternative terapier (utenfor den konvensjonelle boksen). De vil
gjerne ha artikler om dette. Det kan være
gestaltterapi, psykodrama, mindfulness
osv.
De er også interessert i å høre fra folk
som har gjennomgått en alternativ terapi
som har virket for
dem.
Innsatte i fengsler
Barn og unge som stammer og som er i
rettssystemet trenger hjelp. Voksne som
stammer (spesielt de som skjuler stammingen under dysleksi eller andre kommunikasjonsproblemer) trenger hjelp.
Er du involvert i slikt arbeid? Kan du
dele erfaringene dine? Kan du skrive en
artikkel? Hvis ISA får samlet noen erfaringer kan det koordineres en respons.
DSM
Professor i klinisk psykiatri Gerald A.
Maguire ved the University of California
har skrevet en vurdering av Den amerikanske psykiatriforenings Diagnostikkog statistikkhåndbok, DSM, 5.utgave.
Den gjengis her på norsk, oversatt av Liv
Goldstein.
For ett år siden publiserte Den amerikanske psykiatriforeningen den femte
utgaven av DSM – den mest troverdige
internasjonale kilden til klassifisering av
psykiatriske lidelser. Stamming har lenge
vært opplistet i DSM, og står fremdeles der med noen mindre endringer.
Plasseringen av stamming er blitt flyttet
nærmere andre taleforstyrrelser, og en
Stamposten
En beretning fra hverdagen
del modifikasjoner har blitt gjort med
kriteriene. I den fjerde utgaven var ikke
alder for når stamming oppstår nevnt,
men nå kalles det «Childhood Onset
Fluency Disorder» («taleforstyrrelse som
oppstår i barndommen»).
En slik betegnelse og alderskriterium
skiller den mest vanlige utvikling av
stamming fra former av stamming som
oppstår i voksen alder. I tillegg, på grunn
av hyppigheten av sosial angst i forbindelse med stamming, er det blitt føyd til
et kriterium om angst/unngåelse i talesituasjoner. Slike kriterier støtter oppfattelsen om at stammeterapi ikke bare bør ta
seg av taleflyten til et individ, men også
angsten og unngåelsessymptomene som
ofte er til stede.
En kan spekulere på hvorfor stamming i det hele tatt skal listes i DSM når
en tenker på stigmaet som henger ved
nevropsykiatriske lidelser. Det pågår
en heftig diskusjon om DSM trengte å
oppdateres nå, og om en heller burde
ventet på flere fremskritt når det gjelder
biologiskbaserte diagnoser. Medisinen
står like foran et betydelig gjennombrudd
i forståelsen av fysiologien og genetikken
i nevropsykiatriske lidelser som stamming. Ofte misoppfattet rett og slett som
atferd, kan det hende at forstyrrelser i
hjernen snart ikke vil bli klassifisert av
den kliniske presentasjonen av symptomer, men av de underliggende genetiske
og nevrofysiologiske parametre. Til det
skjer, vil plasseringen av stamming i
DSM være med og sikre at hensiktsmessig nevropsykiatrisk forskning vil
fortsette å utvikle bedre diagnoser og
behandlingsstrategier for denne forstyrrelsen som rammer så mange.
Når DSM 6 er klar, vil debatten om
hvor stamming skal plasseres antakelig
være stilnet, da den nevrobiologiske forståelsen vil sikre en korrekt plassering på
listen. Vi kan alle se fram til den dagen.
[email protected]
16
Teite tights
Det hele startet med at
Linda, kona mi, ringte.
Arne Hope
– Jeg stikker innom XXL på vei hjem fra
jobb. 25 prosent rabatt på alle varer i dag
hvis jeg bruker DNB-kredittkortet. Noe
du skal ha?
– Nei, ellers takk… Forresten, se om
de har en ny løpstights. Den gamle er
blitt ganske slitt og full av hull.
Hun kom hjem med en liten pakke.
«2XU Compression», sto det. Var visst
ganske dyr, selv med 25 prosent rabatt.
Jeg åpnet pakken og dro ut et veldig lite
plagg i et veldig tynt stoff.
– Det var jeg som skulle ha tights,
og ikke Baste (barnebarnet på 6 år) som
skulle ha ny pysjbukse, sa jeg.
Tightsen så ellers grei ut den. Et stort
kryss på ene sida av beinet, og et lite
kryss på den andre.
Etter middag satte jeg meg i bilen og
suste ut til Forus. Entret XXL-butikken
full av selvsikkerhet. Strente bort til
avdelingen for sportsklær og viste frem
det lille plagget ved siden av min atskillig
større kropp.
Damen så hverken skremt eller skamfull ut.
P-er og b-er
– Hvor høy er du? spurte hun rolig.
– Eee….eeeeen åååt….ti..tii fffffffire,
fikk jeg omsider frem.
– Og hvor mye veier du?
– Nnnnnii….åttini... (Egentlig var jeg
på det tidspunktet 92).
– Du ser, denne tightsen skal stramme
om beina. Den utvider seg både i lengde
og bredden, og du skal tre den på deg.
– Mmmmen… den p……..asser bedre
som p…….ysj (helvetes p-er) for b……
..b…arneb…bbbarnet mitt. (Nå var jeg
skikkelig svett og regelrett på defensiven.
P-er og b-er er siste sort).
– Ta den med deg inn i prøverommet
så skal du se, sa damen like uanfektet.
Jeg så gjorde. Etter forferdelig mye
plunder fikk jeg greiene på meg. Minte
litt om kondom, du vet slike vi brukte i
gamle dager…
– Gikk det greitt? Den ser jo ut til å
passe perfekt.
– Øøøø…jjo….
Fortest mulig hjem
Jeg smatt inn i prøverommet igjen, rullet
den av, og kom meg fortest mulig hjem.
I dagene som fulgte oppdaget jeg at denne tightsen tydeligvis var vårens slager.
Ikke bare som joggeplagg, men også
bare for å vise seg frem. Jeg fant ut at jeg
kunne prøve å ta en løpetur med dem. De
var faktisk ganske behagelige så fort jeg
ble litt vant. Flere løpeturer fulgte, og nå,
noen måneder senere, er jeg ikke 92, men
85 kilo.
Og nå ser jeg at tightsen uten problem
kunne vært et nummer mindre. Aldri så
galt at det ikke er godt for noe.
Situasjonsbetinget
Så til moralen: Jeg har stammet i 55 år.
De siste årene ganske lite. Et par uker
før denne episoden var jeg toastmaster/
standup-komiker på jubileumsårsmøtet
i bedriftsidrettslaget vårt. Uten så mye
som en eneste blokkering.
Så kommer en oppi en situasjon der
en blir vippet av pinnen. Stammingen
slår til for fullt, fordi jeg ikke var forberedt på at det var jeg som var teit og
ikke skjønte hvordan det var med disse
tightsene.
For mange av oss er stammingen
noe som varer livet ut, mer eller mindre.
Og den er situasjonsbestemt. Når vi er
ovenpå, behersker situasjonen, er trygge
på oss selv, så stammer vi lite eller ingenting. Men der og da glemte jeg alt jeg
hadde lært om dette.
I etterkant ser jeg at jeg skulle ha forberedt meg til denne seansen med tanke
på hva som kunne skje.
[email protected]
17
Stamposten
Stamming i media:
14
Vi stammer på sosiale medier:
|
fredag 11. april 2014
fredag 11. april 2014
innsikt
stamming
Fakta
«Til og med bikkjene skjønte
at jeg ikke fikk sagt det jeg ville»
Årsaker
og utbredelse
rien at det var en feil ved
det fysiske taleapparatet.
Behandling: munnproteser,
-kirurgi og taleøvelser.
Senere mente man at
stamming kun skyldtes
emosjonelle eller mentale
problemer. Behandling:
psykologiske terapiformer
eller psykoanalyse.
XX
Nyere forskning avkrefter
disse teoriene. Foreløpig
har man ikke et entydig
svar, men:
XX
Stamming er arvelig.
XX
Gutter er mest utsatt.
XX
Barn som stammer, har
mindre grå og hvit substans
i deler av hjernen som
kontrollerer tale og språk
enn andre.
XX
Mer elektrisk aktivitet
i høyre hjernehalvdel
indikerer en kompensasjon
for aktivitet som ikke skjer
i venstre. Talesenteret er i
venstre hjernehalvdel.
XX
Mutasjoner i tre gener
antas som potensiell årsak
til stamming.
XX
Stamming oppstår som regel i to- til femårsalder. Ny
forskning viser at mellom
8 og 11 prosent av barna
stammer. Tidligere tall har
ligget på 4 til 5 prosent.
XX
Mellom 0,7 og 1 prosent av
den voksne norske befolkningen stammer.
Tale
Epost/SMS
Butikken
Snakke foran
klassen
S-S-S-SSnakke
Si navnet sitt
Café
Være
stille
Fryktede situasjoner
på ungdomsskolen og videregående skole. Dette ser igjen ut til å
påvirke livskvaliteten og selvtilliten. Nesten alle svarte at stamming har vært en merbelastning
i livet, sier Inglingstad.
Masteroppgaven viser også at
voksne som stammer, har bedre
livskvalitet og større selvtillit enn
i barne- og ungdomsårene. 77 personer deltok. Hovedfunnene var:
●●13 prosent mente stammingen
alltid var til hinder i førskolealder.
●●70 prosent mente at stammingen var til hinder under lek med
jevnaldrende på barneskolen.
●●50 prosent sa at stammingen
var til hinder både på skolen og
sammen med venner i ungdomsskoletiden og på videregående.
Komfortsone
Hvorfor skammer vi oss? Snart er
det min tur til å lese høyt i norsktimen. Jeg er varm i pannen, det går
kalde frysninger nedover ryggen.
Svetten siler. Jeg har klamme hender. Jeg er ni år, jeg sitter ikke stille
på stolen. Læreren ser på meg. Jeg
ser ned i boken.
Stammingen blir et større hinder i skolehverdagen etterhvert
som elevene blir eldre, ifølge Steine og Inglingstad. Dette samsvarer med forskning gjort av Susan
O’Brian ved universitetet i Sydney og David Shapiro ved universitetet i West Carolina. Barn som
opplever sin egen stamming som
negativ i førskolealder, har stor
sannsynlighet for å fremme negative holdninger til egen taleevne. Dette kan øke i kompleksitet,
og stammingen oppleves dermed
som et hinder og en begrensning
i livet. Graden av stamming påvirker i hvilken grad eleven deltar i
skolens aktiviteter.
få hjelp. Andre, som kanskje ble
presset av læreren, var ikke komfortable med å snakke høyt
På videregående skole har stammere en høyere frykt for å delta i
diskusjoner og opplever vanskeligheter i mellommenneskelige
relasjoner. Ungdom mellom 13 og
18 år er mer utsatt for mobbing
enn sine jevnaldrende, ifølge professor Gordon W. Blood ved Pennsylvania State-universitetet.
Over en tredjedel svarte at stammingen hadde innvirkning på
valg av utdannelse. Dette gjaldt
særlig dem som stammet mye i
denne livsfasen. Stammere velger yrker hvor de i liten grad må
kommunisere med andre. De fleste mente at stammingen minsket
sjansen til å bli innstilt i en jobb,
samtidig som den også reduserte
mulighetene for å avansere.
I McGuire-programmet utfordres deltagerne til å oppsøke fryktede situasjoner for å overvinne
redselen for å stamme.
Jeg står på en kasse på Kongens
Nytorv i København. Flere titall ansikter er rettet mot meg. Hjertet pumper, svetten siler. Jeg er på mitt første
McGuire-kurs. Jeg tenker på bikkjene
ved inngangstrappen, jeg kjenner
på pusten min. Jeg tenker «NÅ». Jeg
sier navnet mitt med dyp og fyldig
stemme. Uten blokkeringer.
foto: Ingar Storfjell
XX
Før var den rådende teo-
Unngå
ord
Small talk
Lørdag
Er hun en trussel?
Hun selger klær til inntekt for krigsofre i Syria,
men føler seg mistenkeliggjort i Norge.
Barkongen
går til filmen
Etter 15 år med høye drinker
er det Ibsen som gjelder for
Jan Vardøen.
foto: SteIn j. Bjørge
Jeg er elleve år. Jeg står på trappen
ved inngangsdøren og skal rope inn
bikkjene, Cindy og Dixie. De lydene
jeg stammer mest på, er s-lyder og
d- og t-lyder. Det eneste jeg får presset ut av munnen, uten luft i kroppen, er «C-c-c-c-c-c-c-c-c-c». Bikkjene
kommer trippende, stanser samtidig
side-om-side, legger hodet på skakke og hever ørene. Jeg er rød i ansiktet, og tungen presser seg ut under
mine hvite og rette fortenner. Cindy
og Dixie ser meg i hvitøyet mens de
fortsatt har hodet på skakke.
Til og med bikkjene skjønte at
jeg ikke fikk sagt det jeg ville si.
I dag er jeg journalist. På tross av
stammingen. Etter flere intensivkurs i det amerikanske McGuire-programmet, hvor jeg lærer å
bruke den viljestyrte pusten til å
snakke, har jeg tatt kontroll over
min største fiende.
Stamming defineres som brudd
i taleflyten (blokkeringer) som
kjennetegnes ved ufrivillige, hørbare og ikke-hørbare repetisjoner
eller forlengelser av lyder, stavelser og enstavelsesord. Blokkeringene kommer ofte og kan være
markante og vanskelige å kontrollere. Den som stammer, kan lage
grimaser samtidig og/eller ha bevegelser i andre deler av kroppen.
Telefon
Engelsk
| 15
Fakta
McGuireprogrammet
foto: SteIn j. Bjørge
Martin aasen Wright
Innsikt
Les på
Etter å ha stammet i 30 år har martin aasen Wright fått kontroll på problemet.
Stamming kan føre til at
barn og unge isolerer seg fra
sosiale fellesskap, viser ny
rapport. Over en tredjedel av
de spurte sa at stammingen
var avgjørende for valg av
utdannelse.
Stamposten
XX
Et firedagers intensivkurs
hvor man lærer å bruke
den viljestyrte pusten
(kostalpust) når man prater.
LIVSKVALITET I: Tidligere journalist i Aftenposten, Martin Aasen Wright, belyser stammingens betydning i hverdagen
Knips, så var han ute
i Innsikt 11. april 2014.
– Tøffest i ungdommen
Logopedene Anne-Kari Steine og
Kristine N. Inglingstad har undersøkt hvordan voksne mennesker
som stammer, opplever sin livssituasjon.
– Stamming påvirker livskvaliteten. Stammingen ble opplevd
som til størst hinder, og stammegraden ble betegnet som hardest
i den perioden informantene gikk
●●Mer enn 33 prosent mente at de
ble behandlet negativt av lærerne.
●●Over 33 prosent anser stammingen som en påvirkningsfaktor ved
valg av utdannelse.
– En person som stammer, prøver å skjule stammingen sin. Våre
informanter forteller at det fører
til en følelse av isolasjon og ensomhet, sier Steine.
Får ikke hjelp av læreren
Mer enn én av tre svarte at de hadde negativ erfaring med lærernes
håndtering av stammingen.
– Noen av informantene mente
at læreren ikke viste interesse for
å hjelpe dem med blant annet å
prøve å lese høyt i klasserommet
selv om de hadde et ønske om å
XX
Kurset arrangeres av
erfarne kursdeltagere som
selv stammer.
XX
Kursdeltagerne utfordres
til å oppsøke fryktede
situasjoner, som å snakke i
telefonen, ta kontakt med
fremmende mennesker på
gaten og holde en offentlig
tale i sentrum av byen.
Journalist Martin Aasen
Wright holder sin første
offentlige tale, på Kongens
Nytorv i København, mai 2010.
Flere kommende foreldre leier egen fotograf til fødselen.
Eva Rose Furmyr dokumenterer rier, snørr og tårer
på fødestuen.
p
Bli med Martin Aasen
Wright tilbake til
skolegården på ap.no/
innsikt
Foto: PRiVat
- Åpenhet kan avmystifisere stamming
Mange som ikke stammer,
sitter med ubesvarte spørsmål om stamming på grunn
av manglende åpenhet,
mener Bjørn Erik Sættem.
– Jeg er av og til konferansier på
allmøter med 100 tilhørere i salen og noen hundre på video. Da
kan jeg stå fast på noen ord. Men
jeg har teknikker som jeg har lært
meg som myk «block release», sier
Sættem, som er styreleder i Norsk
interesseforening for stamme
(NIFS). Han er også kommunikasjonssjef i Storebrand.
Sættem demonstrerer hvordan
han sier «kanskje» ved å repetere den første k-en flere ganger på
kontrollert vis før han sier hele
ordet.
Teknikken med å stamme frivillig, lærte han hos logoped i barndommen og senere på McGuirekurs. Helt siden barneskolen har
han vært åpen om sin egen stam-
ming overfor lærere, medelever
og venner.
– Jeg fikk alltid høre fra foreldrene mine at jeg hadde mange sterke sider som overskygget
stammeproblemet mitt.
– Hvorfor er det viktig med
åpenhet om stamming?
– Åpenhet kan avmystifisere og
naturliggjøre stamming. Mange
mennesker som ikke stammer,
sitter med spørsmål, men tør
ikke å spørre. Hvis du inviterer,
tar de ballen.
SPILLER RINGO: Budstikka har intervjuet 15 år gamle Halvor Tangen
Schultz, som fikk rollen som Ringo Starr i Lars Saabye Christensen-filmen
Beatles fordi han stammet.
LIVSKVALITET II: Psykiater Fred
Heggen reflekterer på egen blogg,
over hvilke psykiske vansker man
kan få som følge av stamming. Han
skriver blant annet: Stammingen har
vært et hinder for normal livsutfoldelse, både i sammenheng med utdannelse og påfølgende yrkeskarriere.
Ikke overraskende rapporteres det
om mindreverdighetsfølelse, ensomhet og nedsatt livskvalitet.
DISKRIMINERING: Forskning.no siterer forskningen til Clare Butler ved
Newcastle University Business School og masteroppgaven til Anne-Kari Steine og Kristine N. Inglingstad om stamming og diskriminering på
arbeidsmarkedet. Artikkelen setter søkelys på at jobbannonser legger
spesielt vekt på gode muntlige kommunikasjonsevner, både i Norge og
internasjonalt. Personer som stammer opplever stadig å bli diskriminert
av potensielle arbeidsgivere på grunn av talevanskene sine, skriver
Forskning.no.
18
19
Hjemmeside: www.stamming.no
Facebook: Søk på «stamming»
Twitter: @stammeforening
Styret i NIFS:
Leder:
Bjørn Erik Sættem
Øvre Båstad vei 19
1387 Asker
[email protected]
920 45 330
Nestleder:
Are Albrigtsen
Munkedamsveien 79c
0270 Oslo
[email protected]
22 43 14 33 / 907 46 260
Sekretær:
Liv Marit Dalen Goldstein
Heimavågsvegen 3
5363 Ågotnes
[email protected]
473 34 485
Regnskapsansvarlig:
Eivind Nordli
Mispeveien 54
3152 Tolvsrød
[email protected]
905 78 843
Webansvarlig:
Jon-Øyvind Finbråten
Odd Brockmanns vei 71
7051 Trondheim
[email protected]
905 58 633
Foreldrekontakt:
Elisabeth Sjøberg Frydenlund
Sagatunvegen 46
2317 Hamar
[email protected]
959 81 307
Medlemsansvarlig:
Ronny Hansen
Høglia 69
8027 Bodø
[email protected]
902 03 135
Varamedlemmer:
Joachim Norum,
[email protected]
Einar Urdshals,
[email protected]
Oscar Aaslund Hovin,
[email protected]
Martin Aasen Wright,
[email protected]
B-ØKONOMI
Retur: Ronny Hansen, Høglia 69,
8027 Bodø
Ta gjerne kontakt med
likemennene i NIFS:
Arne Hope
Stavanger
[email protected]
51 55 17 79 / 952 43 823
Tomas Larsen
Stavanger
[email protected]
950 98 408
Are Albrigtsen
Oslo
[email protected]
22 43 14 33 / 907 46 260
Land Trykkeri as, Dokka - tlf. 61 11 00 70
Oscar Aaslund Hovin
Midtre Gauldal, Støren
[email protected]
920 39 313
Ole Johnny Jørgensen
Lavangen
[email protected]
918 52 175
Ketil Ness
Bodø
[email protected]
997 44 669
Martin Aasen Wright
Oslo
[email protected]
984 30 273
Kontaktperson for personer
med løpsk tale:
Helene Kvenseth
Trondheim
[email protected]
980 15 616