livet psykologi ER DU EN FLINK PIKE? Da driver du en indre mobbekampanje. Bli venn med deg selv: Boost den gode selvfølelsen! TEKST HEGE S Y NNE RA HM ILLU S TRAS JON J O H N B . H AN S E N A lle har hørt om fenomenet, mange har et snev av det. Noen møter veggen før de innser at de er hardt rammet.En flink pike trenger ofte hjelp til å korrigere kursen. – Hva må til? – Å trene opp indre styrke til å sette grenser. Og å forstå din egen verdi, råder psykolog Cathrine Moestue, som har egen praksis i Oslo. Mange av pasientene hennes strever med at de er flinke piker. Men det har de ofte ikke skjønt selv. Forutsetningen for at man kan slutte med noe, er at man vet om det. Ofte får man en psykologisk knekk før man i det hele tatt er blitt bevisst de uheldige tanke- og handlingsmønstrene. Så begynner reparasjonsarbeidet. Jobben med å etablere nye, gode livsvaner for en mer robust psyke. Med «flink pike» menes i denne sammen- 56 Flinke piker higer etter bekreftelse. De hører mye på andre, men mindre på seg selv. hengen en som baserer selvfølelsen og følelsen av å være verdifull på hva hun gjør og hvor bra hun får det til. Da oppstår prestasjonsjag. Perfeksjonisme. Man sammenligner seg med andre. Sitter gang på gang igjen med følelsen av at «alle andre» får det til mye bedre enn en selv. Det er typisk at dette sprer seg til flere områder i livet. – Det blir som en indre mobbekampanje, mener Cathrine Moestue. – Mindreverdighetskompleks, kalte vi det i gamle dager. Man sier til seg selv «jeg er ikke noe tess. Jeg er ikke bra nok». Jo flere områder i livet som er smittet av denne tankegangen, jo mer slitsomt er det, og jo mer helsefarlig vil det være, sier hun. Motsetningen er å ha en god selvfølelse og føle seg verdifull uavhengig av om man presterer godt eller dårlig. Det er rett og slett følelsen av å ha en verdi i kraft av selv. Å oppleve å være bra nok som man er. Flinke piker higer etter bekreftelse. De hører mye på andre, men mindre på seg selv. – Andres behov oppleves nærmest som en ordre, sier Cathrine Moestue. – Det blir vanskelig å si nei og å sette Nr 26.2014 / kk.no Når bare perfekt er godt nok, sliter vi oss ut. FOKUSER PÅ � Vær ærlig med deg selv. Innse at «flinke piker» fort kan få psykiske problemer, og at det lønner seg å skifte kurs. Styr unna uoppnåelige mål for deg selv. � Sett strek over ønsket ditt om perfeksjonisme. � Kvitt deg med din indre kritiker. Beskytt deg selv med en god og anerkjennende indre dialog. Ikke bekymre deg for hva andre tenker om deg. � Øv på selvhevdelse. Tren på å si nei. Lær hvordan du håndterer konflikter og uttrykker sinne på en konstruktiv måte. � Jobb med å videreutvikle selvtillit, kompetanse, mot og gjennomslagskraft. grenser for seg selv. Andres behov, eller ideen om det perfekte, blir viktigere for henne enn hennes egne følelser, ønsker og behov. Hun tenker mer på hvordan andre oppfatter henne enn på hvordan hun selv har det. På den måten blir hun mer ytrestyrt enn indrestyrt, sier Moestue. – Man bør derfor trene på å stoppe opp i hverdagen. Spørre seg selv: 1 Hva ønsker jeg å oppnå i denne situasjonen? 2 Hva føler jeg nå? 3 Hva har jeg behov for nå? – Å stille seg selv slike enkle spørsmål er vanskelig og uvant for mange. I starten er det kanskje ikke så lett å finne svaret på spørsmålene. Men svarene dukker opp etter hvert. Etter hvert oppstår også motet til å formidle ønskene, følelsene og behovene dine til omverdenen. Vi må lære å ta ansvar for hvordan vi tenker når vi møter krav og forventninger fra Nr 26.2014 / kk.no andre, sier hun. Psykologen oppfordrer deg derfor til å stoppe opp på denne måten noen ganger hver dag. Øvelsen hjelper deg til å bli bedre kjent med deg selv. Det er første skritt på veien mot å klare å uttrykke ønskene, følelsene og behovene dine til andre. Det kan gjelde sjefen på jobben, det kan gjelde partneren eller familien. Målet er å bli mer indrestyrt enn ytrestyrt. – Det er nemlig det vi tror om oss selv, som styrer følelsene og handlingene våre. Endrer vi tanken, endrer vi atferd, sier Moestue. – Det betyr at vi bør starte med å virkelighetssjekke hvilke tanker vi har om oss selv. Disse må dras opp i bevisstheten, undersøkes med et kritisk blikk. Vi bør finne ut om de er gode eller dårlige for oss, riktige eller uriktige. – Hvordan da? – Et eksempel på en typisk tanke for en flink pike er at andres følelser og behov er viktigere enn mine. De fleste som tenker på denne måten, er nok ikke selv bevisst på at de faktisk tenker slik. Når vi får slike tanker opp i bevisstheten, ser vi at de må nyanseres. Man kan bli bevisst uheldige tankemønstre ved å bore seg inn i hvorfor man gjør som man gjør. Mange tankemønstre trenger å justeres slik at livet får større balanse. – En tidkrevende prosess? – Ja, sier psykolog Cathrine Moestue. – Jeg har selv sakte, men sikkert jobbet meg bort fra å være flink pike. Det tar tid å finne ut hvorfor du handler som du gjør, hva det er som driver deg. Det tar tid å endre tanker som er dypt forankret i en. Men den personlige uttellingen gjør at det er verdt arbeidsinnsatsen. – Du trener opp en uforbeholden selvrespekt. Det gjør at du tåler livets oppturer og nedturer bedre. [email protected] 57