– Ville norske domstoler dømt annerledes?

W
W
NR
W
5
.
–
J
2014
U
R
I
48.
S
T
K
O
N
T
A
K
T
.
N
ÅRGANG
Ulf Åsgård om Quick-skandalen
– Ville norske domstoler
dømt annerledes?
Ungdomsstraff innføres nå // Skal ta kriminelles penger
Regjeringskvartal i støpeskjeen // Bill Browder
O
ASA
HK
* Reklamebyrå
0614 / DNBE0737
Akademiker
kortet
– et produkt
fra DNB Bank
Ta med Akademikerkortet på ferie
Trygg betaling både hjemme og i utlandet!
Visste du at Akademikerkortet har en rekke fordeler som gjør det spesielt godt
egnet på reiser og ferie? Gratis SMS-varsel og rentefri betalingsutsettelse er bare
to av grunnene til å ta med dette kortet på neste reise.
Akademikerkortet – alltid trygt på reisen
Mange fordeler i ett og samme kort
Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet
på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på
alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du
kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken
renter eller administrasjonsgebyr.
•
•
•
•
2,8 % sparerente fra første krone
Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing
til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak,
heller ikke krav om fast sparebeløp.
Søk med BankID og få svar med en gang
Gå inn på akademikerkortet.no og søk med BankID utstedt av hvilken som
helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer i posten om
noen dager.
Eff. rente 29,2 %, 15.000,- o/12 mnd. totalt 16.937,-
•
•
•
Kombinert medlemskort og kredittkort.
Ingen årsavgift.
Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse.
Gratis SMS-varsel som viser uttaksbeløp i lokal
valuta og norske kroner.
Gebyrfrie varekjøp over hele verden.
Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende
når min. 50 % av reisekostnadene betales
med kortet.
Gebyrfri nettbank med enkel og trygg
pålogging med din BankID.
www. akademikerkortet.no • Kundeservice 815 22 040
Innhold
6
6
Quick-saken
22
Siden sist
24
Nytt regjeringskvartal
26
Ina Lindhal Nyrud
30
Bill Browder
34
Ungdomsstraff
42
Inndragning
50
Arbeidslivet
52
Fagartikkel
53
Doktorgrader
54
Juss-Buss kommenterer
55
Curt A. Lier mener
56
Meninger
62
Stilling ledig
66
Nytt om navn
Quick-skandalen
Nå granskes saken i både
Norge og Sverige.
24
Regjeringskvartal
26
Medierett
34
Ungdomsstraff
42
Beslag
De ansatte er kritiske til prosessen
og usikre på nye lokaler.
Ina Lindhal Nyrud er advokat
i Journalistlaget.
Jørund Berg møtte ransmannen
og fikk livet tilbake.
Professor Jon Petter Rui forsker på
inndraging av kriminelles penger.
Planleggingen av det fremtidige regjeringskvartalet
vil påvirke utførelsen av arbeidsoppgavene
og arbeidsmiljøet vårt i mange tiår fremover
Hanne Klægstad og Linda Lund, side 24
Hold av datoen for
Rettssikkerhetskonferansen
2014
Den årlige Rettssikkerhetskonferansen er Juristforbundets
forum for den grunnleggende byggesteinen i vår demokratiske
rettsstat – rettssikkerheten.
Spennende bidragsytere kommer med
tydelige meninger – og Juristforbundet
deler ut Rettssikkerhetsprisen til noen
som har arbeidet iherdig for retts­
sikkerhet og rettsstatlige prinsipper.
Onsdag 17. september
kl. 11.00-16.00
Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo
Kaffe/registrering fra kl. 10.30
Baksnakk/forfriskninger fra kl. 16.00
Møt Helga Aune på Rettssikkerhetskonferansen:
«Likestilling og rettssikkerhet»
Helga Aune er post.doc/
PhD ved Institutt for
offentlig rett ved Det
­juridiske fakultet i Oslo,
der hun bl.a. forsker på
arbeidsrett, kvinnerett,
diskriminerings- og likestillingsrett og menneskerettigheter. Foredraget hennes på Rettssikkerhetskonferansen bygger bl.a. på hennes egen doktor­
avhandling «Deltidsarbeid. Vern mot
diskriminering på strukturelt og indivi­
duelt grunnlag» om likebehandlingsprinsippet og arbeidstakere i deltidsstilling.
Aune er også Norges representant i EUkommisjonenes ekspertgruppe på like­
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
stilling og medlem av European Labour
Law Network (EU-kommisjonens ekspertgruppe på arbeidsrett). Tidligere har hun
arbeidet som advokatfullmektig og advokat i advokatfirmaet Pricewaterhouse­
Coopers. I løpet av sommeren 2014 forlater
hun universitetet og tiltrer som partner
i Advokatfirmaet HBN Henriksen BakkeNielsen. Hun fikk i fjor YS’ likestillingspris.
•
•
•
Åpen for alle
Gratis adgang
Enkel bevertning
Påmeldingsfrist: 1. september 2014
Påmelding på www.juristforbundet.no
Det vil bli søkt om godkjenning som obligatorisk etterutdanning
for medlemmer av Advokat­foreningen i etterkant av konferansen.
­Juristforbundet dekker ikke reisekostnader ifm. Rettssikkerhetskonferansen.
KONFERANSE
JURISTKONTAKT
Redaktør
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
S
Journalist
Tore Letvik
[email protected]
Annonsesjef
Per-Olav Leth
[email protected]
07 Media
Tlf.: +47 918 16 012
Design/layout
Inge Martinsen,
07 Media
[email protected]
Abonnement
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Forsidefoto:
Tore Letvik
Teknisk produksjon:
07 Media – 07.no
Innsendt stoff til neste nummer må
være redaksjonen i hende
innen 4. august 2014.
Redaksjonen avsluttet
11. juni 2014.
Tips redaksjonen
[email protected]
mob. 48 24 83 52
For annonser
[email protected]
tlf.: 91 81 60 12
Ved adresseendring
Medlemmer: juristforbundet.no
Andre: [email protected]
Juristkontakt arbeider
etter ­redaktørplakaten
og er en del av
En norsk sak
Utgiver:
akene mot svensken Sture Bergwall
er uten sidestykke i nyere skandi­
navisk rettshistorie, skriver riksadvo­
katen i en redegjørelse til Justis­­­
departementet. Mannen som tidligere
gikk under navnet Thomas Quick er nå
­frikjent for alle de åtte drapene i Norge og
Sverige han opprinnelig ble dømt for
i svenske domstoler. Tre av drapene
­(forsvinningssaken Therese Johannessen
og drapene på Trine Jensen og Gry
Storvik) skjedde i Norge, på norske
­
­borgere og har norske pårørende. Norsk
politi og påtalemyndighet vurderte
sakene og det er i aller høyeste grad også
en norsk sak. Dette har vi valgt å sette
søkelys på over mange sider i denne
­utgaven. Vår journalist Tore Letvik tok
blant annet turen til Stockholm for å
snakke med en av dem som tidlig skjønte
at det var noe som ikke stemte i Quicksaken – den svenske p
­sykiateren Ulf
Åsgård. Åsgård regnes blant en av
Skandinavias fremste eksperter på
­
­gjerningsmannprofilering og ­kjenner
saken svært godt.
H
istorien om hvordan Thomas Quick
ble dømt for åtte drap inneholder
mye sprengstoff. Sjekket for eksempel
norsk politi Quicks alibi i forbindelse med
Therese-saken? Det finnes holde­
punkter for at Quick befant seg i Sverige
på tidspunktet da Therese Johannessen
forsvant i Drammen, kommer det fram i
en rapport fra den svenske stats­
advokaten Bjørn Ericson. Og hva med
alle «feilene» i forklaringene hans i de
norske sakene? Spørsmålene er mange
og alvorlige. Ikke minst for familiene til
de tre norske jentene. Riksadvokaten
i Norge understreker i det nevnte brevet
at norsk påtalemyndighet forbeholdt
seg retten til å gjennomgå det samlede
etterforskningsmaterialet og avviser at
norsk politi og påtalemyndighet ikke
etterprøvde Quicks forklaringer. Det ble
likevel besluttet at sakene skulle
­overføres til Sverige for iretteføring.
I
vårt intervju med Ulf Åsgård sier han
at han undrer på hva utfallet ville blitt i
de tre norske sakene dersom disse
rettssakene hadde gått for norske
­domstoler. Sikkert er det i alle fall at
man også i Norge valgte å feste lit til
Quicks forklaringer og til det temmelig
lukkede svenske avhørs- og psykiaterteamet rundt ham. To kommisjoner
­jobber nå for å finne svaret på hvordan
Sture Bergwall kunne bli domfelt.
En svensk kommisjon skal ha sin
konklusjon ferdig ved utgangen av
­
januar neste år. I Norge har riksadvokaten opprettet en arbeidsgruppe for
gjennomgang av norske myndigheters
behandling av straffesakene, med frist
til 1. april 2015 for å avgi sin rapport. En
rapport som skal ha et læringsper­
spektiv.
Dagfrid Hammersvik er død
Juristkontakts mangeårige
annonsesjef Dagfrid Hammersvik
er død. Hun gikk bort 17. mai, 58 år
gammel. Alle dere som har bestilt
annonser i Juristkontakt opp
gjennom årene har hatt med
­Dagfrid å gjøre og i Jurist­kontakt­
redaksjonen var hun en inspi­
rerende og kunnskapsrik kollega
– og ikke minst god venn. D
­ agfrid
er dypt savnet både personlig og
profesjonelt og vi er mange som
­sørger over tapet sammen med
­hennes tre barn og øvrige familie.
Det er Per-Olav Leth som har overtatt
arbeidet etter Dagfrid – du finner en
presentasjon av ham under Jobb­
markedet (stillingsannonsene)
lenger bak i bladet.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
Den utenkelige
• Dømt som seriemorder
uten bevis
• Kritiske stemmer ropte høyt,
men ble ikke hørt
• Hvordan kunne Quick-saken skje?
• Kommisjoner i Norge og Sverige
skal finne svaret
Foto: Sven Erik Røed/Scanpix
rettsskandalen
Drammen 1996: Thomas Quick (med kaps) tilsto drap på Therese
Johannessen. Her sammen med sin forsvarer Claes Borgström,
pleiere og politi under befaring på Fjell i Drammen. Bak dem
i grønn jakke og med paraply går den svenske psykologkonsulenten Birgitta Ståhle.
Norsk påtalemyndighet var en
aktiv deltaker i prosessen som
førte til at Thomas Quick
­feilaktig ble dømt for drap på
de norske jentene Therese
Johannessen, Gry Storvik
og Trine Jensen.
Av Tore Letvik
(Stockholm) Det fremgår av et brev
skrevet av riksadvokat Tor-Aksel
Busch etter at Thomas Quick i fjor
høst ble frifunnet for alle drapene han
tidligere var dømt for. I brevet går det
fram at de «norske» bevisene mot
Quick ble vurdert på høyeste hold i
påtalemyndigheten her i landet og at
riksadvokaten konkluderte med at
etterforskningsmaterialet beviste at
Quick var skyldig i drap på de norske
statsborgerne.
Brevet dokumenterer at norsk
politi og påtalemyndighet langfra var
noen passive tilskuere på sidelinjen i
den svenskstyrte prosessen som førte
til at Thomas Quick til slutt ble dømt
for åtte drap i Norge og Sverige og
stemplet som en av verdens verste
seriemordere. Den norske riksadvokaten anså at tilståelsene i de norske
sakene var underbygget av «sakens
øvrige beviseligheter». Norsk påtalemyndighet lot ikke den tvil som fantes
i etterforskningen hindre anmodning
om at svensk påtalemyndighet overtok rettsforfølgingen mot Thomas
Quick.
Som et ekspresstog dundret rettsskandalen Thomas Quick avgårde
med jurister, politifolk og psykiatere i
førerhuset, og med en tungt medisinert «seriemorder» som sporveksler.
Stans!, ropte sterke røster. Blant dem
den kjente svenske psykiateren Ulf
Åsgård. Men ingen ombord trakk i
nødbremsen.
8
Erfarne jurister i Norge og Sverige
spør seg hvordan det er mulig at en
person som tilstår det ene uoppklarte
drapet etter det andre blir domfelt
åtte ganger over en periode på syv år
uten at en enorm etterforskning gir
håndfast understøttelse av tilståelsene.
Aldri ble det funnet tekniske bevis
som knyttet Quick verken til drap
eller åsted. Ikke ett eneste vitne ble
funnet til tross for at flere enn 10.000
mennesker var avhørt. I perioden
november 1994 til juni 2001 ble
Quick dømt for drap på åtte personer,
hvorav tre norske, men tilsto samlet
nærmere 40 drap i Norge, Sverige og
Finland.
– Prosessen mot Thomas Quick
fosset avgårde. Den ene dommen
fulgte den andre. Å be noen i etterforskningsledelsen vurdere om prosessen
var inne på et feil spor var som å prate
til en vegg. Det var skremmende og
uvirkelig i vårt rettssamfunn. Det finnes ting her vi må og kan lære av både
i Sverige og Norge, det være seg blant
jurister, politietterforskere eller medisinere. Jeg spør meg også hvor smart
det var av Norge å la alle sakene bli
pådømt i Sverige, og undrer på hva
utfallet ville blitt i de tre norske sakene
Quick ble dømt for dersom disse
rettssakene hadde gått for norske
domstoler, sier Ulf Åsgård og stirrer
ettertenktsomt ut i luften foran seg.
Åsgård regnes blant Skandinavias
fremste eksperter på gjernings­
mannsprofilering og er en av de med
mest kunnskaper om Quick-saken.
Juristkontakt besøker ham i hans hjem
i Solna nord for Stockholm og i anled-
Jeg undrer på hva
utfallet ville blitt i de tre
norske sakene dersom
disse rettssakene hadde
gått for norske domstoler
ning vårt besøk har psykiateren gjort
kjøkkenet om til et analysestudio fylt
av bøker og dokumenter om Thomas
Quick. På veggene henger fantomtegninger og bilder fra flere kjente kriminalsaker. Åsgård jobbet i mange år som
politipsykiater og ekspert på gjerningsmannsprofilering
i
svenske
Rikskriminalen, som er Sveriges sidestykke til norske Kripos og har i lange
perioder vært engasjert av den svenske
Säkerhetspolisen (Säpo), som tilsvarer
norske PST. Også norske Kripos har
gjentatte ganger engasjert ham som
ekspert i krevende kriminalsaker.
Åsgård kjenner Quick-saken ned til
minste detalj.
– Personen dette gjelder benevner
jeg på to ulike måter. Det er Thomas
Quick som var innesperret på Säter
psykiatriske sykehus hvor han tilsto
39 drap, og som feilaktig ble dømt som
seriedrapsmann på åtte mennesker. Så
er det Sture Bergwall, som er hans
medfødte navn, og det navnet han
bærer i dag. Han ble en fri mann etter
23 år på Säter men er like fullt offer
for en rettsskandale uten sidestykke i
Skandinavisk historie. Den første av
de to var en fantasifigur og eksisterer
heldigvis ikke lenger. Den siste har jeg
møtt flere ganger de siste årene og hatt
flere interessante samtaler med, sier
Åsgård og lener seg engasjert fram
over kjøkkenbordet.
Bordet er dekket med mapper fullstappet av sentrale dokumenter i
Quick-saken. På gulvet står en halvannen meter høy stabel med esker inneholdende tusener av sider med avhør
av det som gjennom flere år var «seriemorderen» Thomas Quick. Rundt om
står bøker som ulike forfattere har
skrevet om rettsskandalen. Åsgård har
lest alt, og han er rystet. Selv holdt han
på å bli involvert som sakkyndig i
etterforskningen på et tidlig tidspunkt.
Fikk beskjed om å holde kjeft
Åsgårds evner innen gjerningsmanns­
profilering ble for alvor oppdaget i
1992, da han bidro til å avsløre boligen
til den beryktede «Lasermannen» – John
Juristkontakt 5 • 2014
Ulf Åsgård har gått igjennom alle dokumenter i Quick-saken. Han er rystet over funnene. (Foto: Tore Letvik)
Politiets pressekonferanse i Oslo i 1999, etter at Thomas Quick hadde vært på befaring i Norge i forbindelse med sin tilståelse av
drapet på Trine Jensen. Fra v. politiinspektør Gunnar Larsen ved Oslo politidistrikt, svensk sjefsanklager Christer van der Kwast,
politiadvokat Nicolai Bjønness og den svenske sakkyndige, professor Sven-Åke Christianson. (Foto: Per Løchen/Scanpix)
Wolfgang Alexander Ausonius – som
skjøt tretten personer fra august 1991 til
januar 1992 i Stockholm og Uppsala.
Ett av ofrene døde, mange ble skadd for
livet og en av Sveriges største etterforskningsoffensiver ble igangsatt. Ofrenes
fellestrekk var at de var mørke i huden,
og flere kunne fortelle at de så en rød
prikk fra et lasersikte før det ble skutt.
Etter å ha beregnet avstanden fra hvert
angrep og tiden gjerningsmannen
brukte, klarte Åsgård å plukke ut kvartalet hvor lasermannen bodde. Da
Ausonius ble pågrepet under et bankran,
viste det seg at hans bopel var der hvor
Åsgård hadde beskrevet. Som en følge
av Åsgårds arbeid i saken opprettet
Rikskriminalen en egen gruppe som har
spesialisert seg på gjerningsmannsprofilering, og som den dag i dag bidrar til å
løse kriminalgåter i Sverige. Da Thomas
Quick begynte å tilstå drap, ble Åsgård
tidlig spurt om å bidra med sine kunnskaper.
– Gjerningsmannsprofilering ble et
offentlig kjent og annerkjent virkemiddel etter Lasermann-utredningen
10
og statsadvokat Christer van der
Kwast, som var ansvarlig for Quicketterforskningen, ringte meg i april
1993. Han fortalte at Quick hadde
begynt å tilstå drap og spurte om jeg
trodde det var muligheter for at Quick
var en person som kunne ha begått
drap. På det tidspunktet svarte jeg at –
ja visst kan det være slik, sier Åsgård
som ble spurt om å delta i etterforskningen, men som måtte takke nei.
– Jeg jobbet da allerede for fullt
med analyser og gjerningsmannsprofiler knyttet til drapet på Olof Palme,
og var bundet opp med det i det
kommende året. Da mitt oppdrag i
Palme-saken ble fullført ved årsskiftet
1994-1995 var Quick allerede dømt
for det første drapet, sier Åsgård.
Det gikk ikke lenge før Åsgård
begynte å tvile på sannhetsgehalten i
det Quick fortalte.
– Jeg stolte på rettsvesenet, men
oppdaget at dette bar galt av sted.
Politifolk begynte å fortelle meg at
Quick klarte å få tak i detaljerte opplysninger om drapene i avhør og psy-
koterapi, og at det dermed kunne se ut
som at han hadde informasjon bare en
drapsmann kunne vite om, sier Åsgård.
I 1995 deltok han i et fellesmøte med
det svenske teamet som etterforsket alle
Quick-sakene, statsadvokat Christer van
der Kwast, avhørslederen Seppo
Penttinen, og den svenske psykologiprofessoren og minneforskeren Sven Åke
Christianson som etterforskningsledelsen brukte som sakkyndig i Quick-saken.
– I møtet sa jeg at Penttinen og
Quick leser av hverandres kroppspråk,
og at avhørslederen burde byttes ut.
De sa det var helt utenkelig å la noen
andre overta, da Quick var så vanskelig
å avhøre, forteller Åsgård.
Samme år fortalte Åsgård at han
stilte seg tvilende til at Quick snakket
sant, under et intervju i den svenske
avisen Dagens Nyheter.
– Jeg fikk kjeft av ledelsen ved
Rikskriminalen etterpå og beskjed om
å ikke gå ut i offentligheten med slike
synspunkter. Jeg svarte at jeg kom til å
fortsette å ytre meg, med hjemmel i
den svenske grunnloven, sier Åsgård.
Juristkontakt 5 • 2014
Han møtte enda mer motstand da
han ville gå etterforskningen nærmere
etter i sømmene.
– Jeg ble nektet å lese avhørene av
Quick, forteller Åsgård. Han fikk imidlertid tilgang til en del avhør ad uoffisiell vei, via sine kontakter i politiet.
Psykiateren igangsatte også en
analyse av sannsynligheten for at
Quick kunne ha gjennomført det han
hadde tilstått. I enkelte av drapene
oppga Quick at han hadde medvirkere. Så mange som fem personer
skulle ha hjulpet ham under flere av
drapene.
Ingen personer har vært tiltalt eller
dømt for medvirkning i noen av domfellelsene mot Quick.
– Seriemordere er sjeldne. At en
seriemorder har medvirkere i flere
drap er naturligvis enda mer uvanlig.
Jeg og en kollega gjennomgikk det
som fantes av studier om seriemordere
på verdensbasis, blant annet en studie
som tok for seg 114 seriedrapsmenn.
Det høyeste antall medvirkere en
seriemorder hadde hatt under flere
drap, var tre. Noe vi fant i bare én av de
mange studiene vi gikk gjennom. Vår
konklusjon ble at det var usannsynlig
at Thomas Quick snakket sant.
Rapporten vi skrev ble sendt til etterforskningsledelsen, men det kom aldri
noen reaksjon, sier Åsgård
Analysen av seriemorderne viste
også at drapene de begikk kunne klassifiseres i fire ulike kategorier, ut fra
blant annet valg av offer, motiv og
fremgangsmåte.
Politifolk begynte
å fortelle meg at Quick
klarte å få tak i detaljerte
opplysninger om drapene
i avhør og psykoterapi
– De aller fleste seriemordere
begår drap som bare passer inn i én
kategori, mens noen er å finne i to
kategorier, sier Åsgård.
Seriemordere som begår drap i tre
av kategoriene er, ifølge Åsgård,
ekstremt uvanlig, og ingen studie har
til nå funnet seriedrapsmenn med
drap i alle fire kategoriene.
– Hvis Quick skulle vært skyldig i
alle drapene han ble dømt for ville han
dekket alle fire kategorier og dermed
vært et unikt tilfelle. Noe som ville
være mer enn usannsynlig, sier Åsgård.
Han mener det for etterforskningsledelsen tidlig burde vært naturlig å sett
på om Quick hadde vært dyktig til å
skjule spor etter seg under lovbrudd
han begikk før han begynte å tilstå
drap.
– Alle forbrytelsene han beviselig
hadde begått tidligere var fulle av vitner og tekniske spor. På et utrolig vis
skulle han imidlertid liksom plutselig
kunne bevege seg rundt som om han
skulle være usynlig. Drapsdommene
mot ham innebar at han fra 1976 til
1988 skal ha reist rundt og drept
mennesker i Norge og Sverige, uten å
etterlate seg verken vitner eller tekniske bevis. Likevel er det fortsatt
personer i etterforskningsledelsen som
mener han har begått det han ble
dømt for. Det er ganske enkelt helt
ubegripelig, sier Åsgård som mener
avhøreren i det som etter hvert
utviklet seg til en enorm kriminalsak
var for urutinert og uerfaren.
Både aktor Christer van der Kwast
og kriminalinspektør Seppo Penttinen
fikk et hovedansvar i den enorme
etterforskningen fordi den startet med
en tilståelse om et drap i Sundsvall,
hvor van der Kwast var påtaleleder.
Penttinen jobbet med narkotikaspaning men ble den som skulle gjennomføre så godt som alle avhørene av
Quick.
Etterforskningen og den psykiatriske behandlingen Quick, og ikke
minst etterforskernes opptreden
under etterforskningen, har senere vist
seg å by på stadig nye overraskelser.
– Mammaen jeg aldri hadde
Den svenske journalisten og forfatteren
Dan Josefsson har skrevet boken
«Mannen som slutade ljuga. Berättelsen
om Sture Bergwall och kvinnan som
skapade Thomas Quick», hvor han går
gjennom terapidelen av rettsskandalen.
I boken beskriver Josefsson hvordan en
seriemorder som ikke fantes ble skapt i
terapisammenheng ved hjelp av en
svensk form for «recovered memory
therapy». Boken beskriver hvordan det
daværende terapimiljøet på den
Advisor Communisafe
Sikker digital dokumentutveksling
telefon: 33 48 43 00
e-post: [email protected] · www.advisor.no
Juristkontakt 5 • 2014
11
– I media fremstilles det i dag gjennomgående som om norsk politi og påtalemyndighet ikke etterprøvde Thomas Quicks forklaringer, men uten videre la disse til grunn. Det er ikke riktig, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch. (Foto: Kåre M. Hansen/POD)
rettspsykiatriske klinikken Säter rev
med seg både Bergwall, politi, aktor,
forsvarer og dommere.
Han viser i boken at så godt som
alle som hadde innflytelse i Quicketterforskningen tilhørte et miljø som
var tett involvert med psykoanalytikeren Margit Norell, en karismatisk
behandler med meget sterke oppfatninger og kjent for sin styrende stil.
Norell var 90 år da hun døde i 2005,
men hadde vært veileder for så godt
som samtlige behandlere som var
involvert i Quicks terapi. Norell var
overbevist om at Quick tilsto drap han
hadde begått, men at det var en vanskelig prosess for ham å få fram detaljene på grunn av kompliserte psykiske
fortrengingsmekanismer, og at det da
var naturlig for ham å unngå sannheten ved å først forklare seg feil. I sin
bok hevder Josefsson at hver eneste
løgn som ble avslørt, hvert eneste tegn
som dukket opp, bare ble enda en
indikator på at Quick var en seriemor-
12
der og at han var blitt det som resultat
av barndomstraumer. I følge boka var
politi- og påtalemyndighet uten egen
kompetanse på feltet og følte at de
måtte stole på «ekspertene».
Etterforskningsledelsen ble informert, opplært og omvendt av terapimiljøet, hevder Josefsson som mener
innhenting av minnepsykologisk
ekspertise kom sent, og at også denne
eksperten ble hurtig dratt inn i terapi
og langt på vei «omvendt» av Norell.
Denne eksperten var den svenske
psykologiprofessoren og minneforskeren Sven Åke Christianson som var
sakkyndigvitne i fem av sakene mot
Quick, og som underveis utviklet teknikker som skulle hjelpe Sture
Bergwall å få tilbake sine fortrengte
minner om de angivelige drapene.
Enkelte har hevdet at det eksisterte
en form for sektliknende forhold blant
det daværende personalet på Säter. Og
at psykoanalytikeren Margit Norell
ikke var den eneste som sto bak et
ensidig fokus på fortrengte minner. I
programmet «Dokument inifrån» på
Sveriges Television, som ble sendt i
november 2013, avsløres med skjult
kamera hvor sterkt bånd politiets
sakkyndige ekspert på mennesketminnet, Sven Åke Christianson, hadde til
Margit Norell og hennes teorier.
– Det er den dyktigste psykolog jeg
har vært i nærheten av, sier
Christianson om Norell. I dokumentaren avslører han også at han under
Quick-saken selv gikk i terapi hos
Norell, og at han fikk en svært nær
følelsesmessig relasjon til henne.
– Hun fikk meg til å føle meg svært
trygg og bekreftet. Og jeg kan vel si off
the record at hun ble den mamma
som jeg aldri har hatt, sa Christianson
på filmopptaket som ble vist på SVT1.
Psykiater Ulf Åsgård mener det er
ufattelig at personer som sto så sentralt i etterforskningen og bevisføringen av sakene mot Sture Bergwall, kan
ha vært så knyttet opp mot de som sto
Juristkontakt 5 • 2014
for psykoterapien av ham. Åsgård
mener bruken av medisiner også fremstår som helt ukritisk, og at den høyst
sannsynlig hatt avgjørende betydning
for de mange tilståelsene.
– Vi snakker om en mann som ble
dopet ned, og som trodde at han ville
være innesperret på Säter livet ut. Ved
å tilstå fikk han mer beroligende
medisiner, han kom ut av institusjonen
og på reiser både i Norge og Sverige. I
sitt hode, og i den situasjonen han
befant seg i, hadde han vel lite å tape
på å tilstå, sier Åsgård.
Journalist Hannes Råstam hadde
tidligere dokumentert at tilståelsene
fra Quick kom under innflytelse av
minneterapi som forutsatte massiv
fortrenging av traumatiske opplevelser, og at fremkallingen av minner
kom under massiv påvirkning av
sterke medisiner, deriblant av typen
benzodiazepiner som brukes som
sovetabletter og beroligende midler.
Jeg fikk kjeft av
ledelsen ved Rikskriminalen
etterpå og beskjed om
å ikke gå ut i offentligheten
med slike synspunkter
Sture Bergwall har fortalt at han ble
dopet ned av slike medisiner og at han
til tider oppfattet de sterkt beroligende medikamentene som en
belønning når han hadde tilstått drap
og samarbeidet med politiet.
– Bland aldri etterforskning
og terapi
– Det første vi må lære av Quick-saken
er at man aldri kan kjøre to slike prosesser samtidig. Etterforskning må alltid holdes adskilt fra krevende psykoterapi av en mulig gjerningsmann. Det
må være vanntette skott mellom disse
to prosessene, ikke slik som i Quicksaken hvor behandlende terapeut deltok sammen med Quick under
åstedsbefaringene. Samtidig burde
jurister og leger lære mer om hverandres fagfelt når det gjelder etterforskning og behandling i kriminalsaker.
Dersom man skulle stå ovenfor en
mistenkt som tilstår flere drap, må det
brukes flere personer som avhørere, og
i større saker bør de byttes ut, slik at
man unngår at en mistenkt kan lære
seg å «lese» på avhøreren hva som er
riktig eller galt i forhold til de handlingene som den virkelige gjerningspersonen har gjort, sier Åsgård.
Selv om Sture Bergwall er frifunnet
for alle drapene og utskrevet fra psykiatrisk sykehus, hevder personer som
var ansvarlige for etterforskningen
fortsatt at Quick ga opplysninger som
bare en drapsmann kunne kjenne til, og
at konstateringen av hans uskyld er for
Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å
bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.
Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 5 • 2014
13
lettvinn. De kaller seg Quick-laget og
har gården Öje som hovedkvarter,
hjemme hos kriminalreporteren Gubb
Jan Stigson, som ikke lenger får skrive
om Quick-saken i den avisen han jobber i, Dala-Demokraten. Resten av
Quick-laget består av den nå pensjonerte statsadvokaten Christer van der
Kwast, politiets avhører Seppo
Penttinen, psykologiprofessoren Sven
Å. Christianson og tidligere svensk justisiekansler, nåværende justitieråd i
Sveriges høyesterett, Göran Lambertz.
I følge den svenske Jusektidningen,
som er fagbladet for det svenske juristforbundet, var de fem samlet i mai.
Limet som holder dem sammen er
deres kritikk av den helomvendingen
som har resultert i at tidligere etterforskning og fellende dommer mot
Sture Bergwall i dag betegnes som en
rettsskandale uten sidestykke. Som
Justitiekansler bestemte Lambertz i
2006 at det ikke var noen grunn til å
gå etterforskningen av Quick-sakene
nøyere etter i sømmene. Til
Jusektidningen har han følgende å si:
– Jeg pleier å spøke om at jeg aldri
tar feil. Det tar jeg av og til. Men i
denne saken tar jeg absolutt ikke feil,
sier han.
Lambertz mener tvert om at det er
de som har frifunnet Sture Bergwall
som har gjort feil.
Quick-lagets syn står i skarp kontrast til reaksjonene fra det offisielle
retts- og påtaleapparatet i Sverige,
som har erklært at Quick hele tiden
klarte å tilpasse sine forklaringer slik at
det til slutt fremsto som om han oppga
opplysninger ingen andre enn en gjerningsmann og informerte etterforskere kunne vite om. Opplysninger
han fikk fatt i gjennom sine mange
timer i psykoterapi, i svært mange og
lange politiavhør med stort sett
samme avhører, og via journalister og
medier.
Den svenske riksadvokaten Anders
Perklev har vært klar i redegjørelsen
om Quick-saken etter de frifinnende
dommene:
14
I sitt hode, og i den
situasjonen han befant
seg i hadde han vel lite
å tape på å tilstå
– Tiltalene mot Sture Bergwall
bygger utelukkende på dennes tilståelser og egne opplysninger. (…) Sture
Bergwalls forklaringer har vokst fram
etter hvert og i det minste delvis under
den terapi som han har gjennomgått.
Innledningsvis har han ofte gitt feilaktige opplysninger som forhold rundt
forbrytelsene. Som forklaring på dette
er blitt godtatt at det har vært vanskelig
for ham å nærme seg sannheten. Det
som er kommet fram om etterforskningen gir inntrykk av at den har blitt
bedrevet ut fra en sterk overbevisning
om at Sture Bergwalls tilståelser var
ekte. Derfor har de omstendigheter
som har pekt i en annen retning ikke
fått oppmerksomhet eller blitt løftet
fram i tilstrekkelig utstrekning. Ved att
Sture Bergwall har erkjent og selv virket for å bli dømt for forbrytelsene har
også den kritiske gransking av etterforskningen og tiltalene som normalt ligger
i en topartsprosess vært satt ut av spill,
heter det i redegjørelsen.
– To av sakene er ikke drap
To av de åtte drapene Thomas Quick
ble dømt for gjaldt personer som ikke
engang beviselig er ofre for en drapshandling. Den ene var Charles
Zelmanovits (15) som forsvant i
november 1976 etter et skoleball i
Piteå. Hans etterlevninger ble funnet
etter at elgjegere kom over et kranie i
skogen i september 1993, og politiet
fryktet at noe kriminelt hadde tilstøtt
ham. Senere undersøkelser gjort av
Ulf Åsgård og den svenske politiprofessoren Leif G.W. Persson har imidlertid pekt i retning av en ulykke, ved
at han trolig har gått seg vill, og at han
som epileptiker kunne ha fått et anfall
og frosset i hjel.
Funnet av levningene ble omtalt i
avisene og Quick, som på Säter verken
hadde restriksjoner når det gjaldt
medier eller hvem som besøkte ham,
tilsto drapet våren 1994. Stedet hvor
Zelmanovits ble funnet lå over 300
meter fra bilvei, og i så ulendt terreng
at selv veltrente politifolk hadde vanskeligheter med å bevege seg der uten
å falle. Denne strekningen hevdet
Quick å ha båret liket av gutten. Han
forklarte at han parterte offeret der og
at han tok med seg deler av kroppen,
men uten å være i stand til å redegjøre
for hvor han gjorde av kroppsdelene.
Han hevdet også å ha hatt en medvirker. Den angivelige medvirkeren
begikk imidlertid selvmord i tidsrommet etter at Zelmanovits forsvant, og
opplysningene kunne ikke etterprøves.
Den andre forsvinningsgåten som
ble til et drap etter at Thomas Quick
tilsto å ha drept henne, var Therese
Johannessen (9) som forsvant fra Fjell
i Drammen i Norge 3. juli 1988. Tross
omfattende etterforskning hadde ikke
politiet klart å finne ut hva som
skjedde med henne, annet enn at hun
var sporløst forsvunnet. I sin tilståelse
beskrev Quick stedet hvor han angivelig kidnappet henne som et område
med gammel bebyggelse og eneboliger, mens Fjell er et område med høyblokkbebyggelse. Han fortalte også at
det var fint vær den dagen han angivelig kidnappet 9-åringen, mens det i
virkeligheten var kraftig uvær.
På toppen av det hele beskrev han
Therese Johannessen som blond med
et nordisk utseende og at hun hadde
store fortennner. Niåringen var imidlertid mørkhåret og manglet fortenner.
Som i de andre forklaringene endret
Quicks opplysninger seg og ble mer og
mer korrekte for hvert avhør han ga,
og den svenske påtalemyndigheten
har vedgått at det er sannsynlig at han
fikk opplysninger underveis i prosessen.
Thomas Quick hevdet han hadde
partert jenta og kastet kroppsrester i
Ringentjernet like utenfor Ørje i
Juristkontakt 5 • 2014
Tor Langbach, dommer og tidligere leder av Domstoladministrasjonen, sitter i den svenske granskingsgruppen.
Østfold. Etter å ha tømt tjernet satt
etterforskerne uten et eneste funn.
Quick endret så forklaring til at han
hadde brent likrestene, og politiet
gjorde da et funn av noe som Norges
eneste rettsantropolog Per Holck
konkluderte med var brente biter av et
menneskebein fra en person i alderen
5-15 år. Han fikk også støtte for sin
konklusjon av en tysk professor, og
opplysningene ble lagt stor vekt på
under rettssaken. Først da Quick trakk
tilståelsene ble biten undersøkt på
nytt, i Sverige, av den uavhengige
eksperten Ylva Svenfelt. En molekylær undersøkelse avslørte at «benbitene» var av tre og lim. I Therese-saken
sa Quick også først at jenta hadde et
arr på armen.Under avhøret får han
spørsmål om det kan ha vært flekkvis
rødhet han så, og om det er på begge
armene, noe han da raskt svarer
bekreftende på. Dette blir tatt som et
bevis på at han visste at jenta hadde
eksem på innsiden av armene.
Juristkontakt 5 • 2014
Ulf Åsgård har gått gjennom alle
opplysninger i de to sakene. Han
mener verken Therese Johannessen
eller Charles Zelmanovits ble drept.
– Jeg tror det nettopp er slik som
disse sakene sto før tilståelsene fra
Quick, at Zelmanovits døde i en
ulykke og frøs i hjel, mens jeg tror
Therese Johannessen ble bortført. Ut
fra det Quick fortalte, tror jeg han
aldri engang har vært på Fjell i
Drammen, sier Åsgård som selv har
vært på Fjell og studert forholdene der
inngående.
Det har også senere kommet fram
at det finnes holdepunkter for å si at
Quick befant seg i Falun i Sverige på
tidspunktet da Therese Johannessen
forsvant. Quick, eller Sture Bergwall,
drev en kiosk utenfor Falun og skal ha
ført kassadagbok i det aktuelle tidsrommet fra 1. – 4. juli 1988. I en rapport som den svenske statsadvokaten
Bjørn Ericson har utarbeidet heter
det:
«Inntrykket av bokføringen er med
andre ord at Sture Bergwall har befunnet seg hjemme i Grycksbo og deltatt
i kioskarbeidet, og kan da naturligvis
ikke samtidig ha vært i Norge og drept
Therese.»
Svensk påtalemyndighet vedgår at
kiosk-beviset ikke er hundre prosent,
men mener alibi-kontrollen viser at
det er svært sannsynlig at Quick var i
Sverige da Therese Johannessen forsvant sporløst fra Fjell i Drammen.
Norske saker
De to andre norske drapene som
Thomas Quick ble dømt for var drapene på Trine Jensen og Gry Storvik.
Trine Jensen (17) forsvant fra Oslo 21.
august 1981, og kroppen ble funnet
nesten to måneder etter i et skogholt i
Svartskog, en drøy mil sør for Oslo.
Hun var voldtatt og kvalt. Quick ble
dømt i juni 2000 uten tekniske beviser. Da han ble frifunnet i 2012 slo den
svenske hovretten fast at han hadde
15
Säter psykiatriske sykehus rommer noen av Sveriges farligste kriminelle. Her satt Thomas Quick i 23 år. (Foto: Tore Letvik)
hatt fri tilgang til alle de opplysningene han avga i politiavhør, og som
tingretten mente hadde styrket tilståelsen.
Gry Storvik (23) forsvant fra prostitusjonskvartalet i Oslo og ble funnet
kvalt på en parkeringsplass på Myrvoll
25. juni 1985, også det i samme
område sør for Oslo. Hun var prostituert og var naken da hun ble funnet.
Thomas Quick tilsto at han hadde
drept og voldtatt henne. Til tross for
funn av sæd som ikke tilhørte Quick,
og selv om Quick i detalj under avhør
fortalte hvordan han hadde brukt kniv
for å drepe, ble han dømt. Obduksjonen
hadde vist at avdøde ikke hadde en
eneste skramme fra bruk av kniv. Også
her endret Quick forklaring etter
hvert som avhørene skred frem, og
kom med en forklaring som passet
med hvordan 23-åringen var drept.
Åsgård mener etterforskerne var helt
på villspor fra første stund.
– Politiet satt med en gjerningsmann
som i hele sitt liv har vært klart orientert
mot homofile menn, uten interesse for
16
kvinner, og en mann som knapt nok
kunne kjøre bil eller orientere seg i Oslo.
Opplysninger som ganske tidlig ville
sagt klart fra at dette er en «ikke-kandidat» i disse sakene, sier Åsgård som
mener det er sannsynlig at én og samme
gjerningsmann har begått disse drapene,
og at dette er en person som er så langt
fra Quick som tenkes kan.
– Den ene av kvinnene var prostituert. Den andre, Trine Jensen, befant
seg i området rundt prostitusjonskvartalet i Oslo fordi hennes mor jobbet
på et kontor like ved og hun ventet på
at moren skulle bli ferdig på arbeidet.
Begge de to kvinnene ble funnet på
såkalte «koseplasser», hvor kunder
med bil tok med seg prostituerte, og
det er klare likheter mellom drapsmetodene. Her snakker vi om en halvpervers type som plukket opp kvinner på
strøket og drepte dem, sier Åsgård.
De biologiske sporene som ble
funnet på Gry Storvik kan stamme fra
en gjerningsmann, mener Åsgård.
– I prostitusjonsmiljøet var det
kjent at hun var fast bestemt på at
kundene måtte bruke kondom. Så
enten er spermien fra drapsmannen,
eller fra en mann hun kjente godt og
var intim med, eller fra et sexkjøp i
døgnet forut for drapet, sier Åsgård.
To kommisjoner jobber nå for å
finne svaret på hvordan Sture Bergwall
kunne bli domfelt på så fundamentalt
sviktende grunnlag. Den ene kommisjonen er nedsatt av den svenske justisministeren Beatrice Ask, og skal ha
sin konklusjon ferdig ved utgangen av
januar 2015.
Den har ett norsk medlem, spesialrådgiver, dommer og tidligere leder av
Domstoladministrasjonen,
Tor
Langbach. Granskingen omfatter både
rettsvesenet og helsevesenets håndtering av rettsprosessene rundt Thomas
Quick. Oppdraget omfatter også
advokaters og sakkyndiges opptreden
knyttet til de aktuelle prosessene.
I tillegg har den norske riksadvokaten Tor-Aksel Busch nedsatt en kommisjon som skal finne svare på om det var
noe norske jurister og drapsetterforskere
kunne gjort som ville avslørt de falske
Juristkontakt 5 • 2014
JuristForum
Faglig påfyll og nettverk der du bor
Juristforbundet presenterer også i 2014 en fyldig meny med JuristForum
i en rekke byer, attraktive medlemssamlinger for faglig påfyll og nettverksbygging.
Flere arrangementer kommer. Gå ikke glipp av et JuristForum nær deg.
23. januar
30. januar
27. februar
13. mars
26. mars
1. april
24. april
2. juni
12. juni
16. juni
17. juni
19. juni
19. juni
11. september
25. september
Januar 2015
Økonomiforståelse
Bergen
Jon Wessel-Aas
Bodø
Jon Wessel-Aas
Bergen
Jon Barstad
Trondheim
Guro Slettemark
Molde
Roar Thun Wægger
Jus og sosiale medier
Sandefjord
Roar Thun Wægger
Oslo
Jon Elster m.fl.
Fredrikstad
Jon Wessel Aas
Tromsø
Anett Beate Fause m.fl Korrupsjon
Bergen
Ståle Einarsen
Molde
Jon Wessel-Aas
Oslo
Jan Tore Sanner m.fl.
Harstad
Jon Barstad
Sandefjord
Jon Wessel Aas
Bodø
Harstad
Henrik Syse
Henrik Syse
Forhandlingsteknikk
Jus og sosiale medier
Jus og sosiale medier
Hvordan bygge institusjoner?
Ny kommunereform?
Økonomiforståelse
Jus og sosiale medier
Økonomiforståelse
Korrupsjon
Jus og sosiale medier
Forhandlingsteknikk
Konflikthåndtering
Hva er yrkesetikk?
Hva er yrkesetikk?
Korrupsjon
Jon H. Barstad er utdannet siv. øk./
MBA og har erfaring fra bedriftsutvikling, ledelse, styrearbeid og
økonomistyring. Han skal bl.a.
lære deg å analysere et regnskap,
økonomiske/finansielle begreper,
suksessfaktorer i ulike virksomheter, risiko og
usikkerhet.
Jus og sosiale medier
Advokat og forfatter Jon WesselAas foredrar: Hva kan du skrive og
dele på Facebook eller Twitter?
Kan arbeidsgiver regulere hva
ansatte gjør i sosiale medier?
Kan offentlige etater delta fritt
i sosiale medier?
Guro Slettemark har siden 2009
vært generalsekretær i Transparency International Norge, den globale sivilsamfunnsorganisasjonen
som kjemper mot korrupsjon i
nærmere 100 land. Slettemark er
jurist og har arbeidet som juridisk seniorrådgiver i
Datatilsynet og som politisk rådgiver for tidligere
justisminister Odd Einar Dørum.
Hva er yrkesetikk?
Om hva slags definisjonsmakt, og
annen makt, jurister faktisk har i
samfunnet vårt, og hvordan jurister
trenger å forholde seg etisk til
denne makten. Etikken er hoved­
poenget her – behovet for å forholde seg bevisst til etikken, kombinert med en
god og trygg rolleforståelse.
Mer informasjon om JuristForum på www.juristforbundet.no
Politiadvokat Anne Cecilie Dessarud leder kommisjonen som er nedsatt av
riksadvokaten. (Foto: Kripos)
tilståelsene og om det er læringspunkter
å ta i bruk for framtiden.
Norske politifolk og påtalejurister
deltok aktivt under etterforskningen
av de norske sakene og i en e-post til
riksadvokaten har Juristkontakt bedt
om en redegjørelse for hvilket syn
norsk påtalemyndighet har på sin rolle
i Quick-saken.
Førstestatsadvokat Kjerstin A.
Kvande ved Riksadvokatembetet svarer følgende:
– Riksadvokaten har «opprettet en
arbeidsgruppe for gjennomgang av
norske myndigheters behandling av
straffesakene mot Sture Bergwall i et
læringsperspektiv. Gruppen har frist
til 1. april 2015 for å avgi sin rapport.
Vi kan vanskelig svare på spørsmål i
tilknytning til sakene før arbeidsgruppens rapport foreligger.
Brevet som riksadvokat Tor-Aksel
Busch skrev til Justis- og beredskapsdepartementet 12. august 2013 – bare
dager etter at den svenske riksadvokaten ba om at Quick frikjennes for det
åttende og siste drapet, tar imidlertid
detaljert for seg hva som har vært
Norges rolle i Quick-sakene. Brevet
fra Busch, som også ble sendt til den
svenske riksadvokaten, beskriver
18
hvordan norsk påtalemyndighet så på
bevisene mot Thomas Quick:
“I påtegning herfra til Åklager­
myndigheten i Sverige ved biträdande
överåklagare van der Kwast av 9. mars
1998, anmodet riksadvokaten om at
svensk påtalemyndighet overtok rettsfor­
følgingen mot Thomas Quick, og som av
norske myndigheter var siktet for med
overlegg og under særdeles skjerpende
omstendigheter å ha drept Therese
Johannessen. I anmodningen ble anført at
siktede hadde erkjent det forhold siktelsen
omfattet, og at tilståelsen var underbygget
av sakens øvrige beviseligheter. Videre ble
det anført at siktede var å anse som sinn­
syk og følgelig ikke strafferettslig tilregnelig.
I Norge ville det således ikke være grunn­
lag for idømmelse av straff, jf. Straffeloven
§ 44, men man ville her ha reist sikrings­
sak mot Quick etter norsk straffelov § 39,
hvilket det også ble gitt uttrykk for”, heter
det i redegjørelsen som riksadvokat TorAksel Busch skrev i august i fjor.
Ved Hedemora tingretts dom av 2.
juni 1998 ble Thomas Quick dømt for
mord på Therese Johannessen.
Norsk innsats
I brevet beskriver riksadvokaten hvordan det, etter avklaring med politi-
mesteren i Oslo, i desember 1999 ble
opprettet en sentral etterforskningsgruppe ved Oslo politidistrikt for å
behandle uavgjorte drapssaker her i
landet som det var naturlig å etterforske i samråd med svenske myndigheter
for å avklare om Thomas Quick var
gjerningsmann. Oslo politidistrikt
etterforsket Quicks tilståelser av drapene på Trine Jensen og Gry Storvik,
med statsadvokat Marit Bakkevig som
ansvarlig statsadvokat. Om prosessen
videre, skriver riksadvokaten:
“Etter avsluttet etterforsking og inn­
stilling fra Oslo politidistrikt, ble denne
saken oversendt riksadvokaten ved
statsadvokat Bakkevigs påtegning av
27. april 2000, hvor Quick siktes for to
overlagte drap under særdeles skjer­
pende omstendigheter på henholdsvis
Trine Jensen den 21. august 1981 og
Gry Storvik den 25. juni 1985.
Statsadvokatens oppfatning var at bevi­
sene i saken gav grunnlag til å utferdige
tiltale mot Quick for begge drapene.
I anmodningen ble det anført at sik­
tede hadde erkjent de forhold siktelsen
omfattet, og at tilståelsen ble underbygget
av saken øvrige bevisligheter. Riksadvo­
katens oppfatning, etter gjennomgang av
saksdokumentene, var at det var bevis­
messig dekning for å tiltale Quick for
begge drap”, skriver riksadvokat TorAksel Busch.
Ved Falu tingrätts dom av 22. juni
2000 ble Thomas Quick dømt for
mordene på Trine Jensen og Gry
Storvik.
I brevet gjør ikke riksadvokaten
forsøk på å plassere ansvaret for de
feilaktige norskrelaterte dommene,
over på svensk påtalemyndighet og
rettsvesen, men beskriver en aktiv
norsk innsats:
“Nettopp for å gardere seg mot en
rask og lettvint overføring av sakene til
Sverige, forbeholdt norsk påtalemyndig­
het seg retten til å gjennomgå det samlede
etterforskningsmaterialet, for å ta stilling
til en formell overtakelsesbegjæring
burde fremmes overfor svenske myndig­
heter. I media fremstilles det i dag gjen­
nomgående som om norsk politi og
Juristkontakt 5 • 2014
påtalemyndighet
ikke
etterprøvde
Thomas Quicks forklaringer, men uten
videre la disse til grunn. Det er ikke rik­
tig. (…) Det er selvsagt mulig at man
verken var kritisk nok eller tilstrekkelig
grundig i undersøkelsene, men intensjo­
nene og ambisjonen om en kritisk
prøving av forklaringene til Quick var
absolutt til stede”, skriver den norske
riksadvokaten som blant annet viser til
at det fra den norske etterforskningsledelsen, ved politiadvokat Nicolai
Bjønness, ble skrevet følgende notat
den 14. april 2000 i tilknytning til
Trine og Gry-sakene:
”Det har vært reist spørsmål om
man kan bygge på Thomas Quick´s
forklaringer og særlig om de har trover­
dighet i «de deler som stemmer» når
man må se bort fra en del forklaringer
som tilsynelatende «ikke stemmer».
(…) Tidvis kan han foklare seg om
detaljer i en sak i forbindelse med avhør
om en annen, tidvis forklarer han seg
«feil». Det krever inngående analyse og
kritisk gjennomgang for å «skille klinten
fra hveten». Man har lagt vekt på å
være spesielt kritisk til alle forklaringer
som avgis og være særlig nøye med å
foreta alle tenkelige etterforskningskritt
som kan bekrefte eller avkrefte Thomas
Quick´s påstander. Mye er ukontroller­
bart, man må bare konstatere at det er
oppsiktsvekkende hvor god kjennskap
han har til detaljer i sakene og det ville
være utrolig om han hadde klart å til­
egne seg slik kjennskap uten å være
gjerningsmannen. Som bevis er dette
imidlertid ikke nok. (…) Det er imid­
lertid enkeltdetaljer som har fremkom­
met i hans forklaringer som vitterlig har
vært ukjent, dels for politiet, som ved
nærmere undersøkelser viser seg å
stemme. Videre er det ikke påvist noe
som kan påvises å være i strid med
objektive funn».
Tre uker etter at etterforskningsledelsen skrev dette notatet sendte den
norske riksadvokaten sin anmodning
om at den svenske riksadvokaten
overtok rettsforfølgingen, da norsk
påtalemyndighet anså at tilståelsen
var underbygget av «sakens øvrige
beviseligheter».
Den norske kommisjonen som nå
er nedsatt av riksadvokaten, er opprettet fordi Quick ble dømt for å ha drept
tre norske statsborgere på norsk jord.
Det skal «trekkes ut læringspunkter i et
fremtidsrettet perspektiv» og «gis
konkrete råd om hvordan slike punkter
kan og bør implementeres best mulig i
norsk politi og påtalemyndighet». Det
skal blant annet gis en beskrivelse og en
vurdering av beslutningsgrunnlaget i de
tre sakene: Om en fra norsk side var
tilstrekkelig kritisk til informasjon som
forelå og bevissikringen som ble foretatt av norsk politi.
Arbeidsgruppen består av politi­
advokat Anne Cecilie Dessarud
(leder), politi­førstebetjent Geir Egil
Løken, politifaglig rådgiver Arnfinn
Sandstad, politioverbetjent Asbjørn
Rachlew, politiførstebetjent Erik
Solheim og statsadvokat Kim
Sundet.
Brøt stillheten etter syv tause år
Han var født Sture Bergwall,
26. april 1950, men endret det
til Thomas Quick da han
begynte å tilstå drap på begynnelsen av 1990-tallet.
Det ble tidlig hevdet at han tok fornavnet etter en av sine påståtte første
ofre, Thomas Blomgren, og at
etternavnet var hans mors pikenavn. I
dag hevder Sture Bergwall att han ikke
valgte fornavn etter noe drapsoffer.
I perioden 2001 – 2008 valgte
Thomas Quick å være taus og ville
ikke snakke mer om drap etter at han
Juristkontakt 5 • 2014
ble stilt kritiske spørsmål om riktigheten av tilståelsene. Han tok tilbake
navnet Sture Bergwall i 2002. I 2008
snudde han opp-ned på sine forklaringer. Den prisbelønte svenske journalisten Hannes Råstam laget en dokumentarfilm der Bergwall trakk tilbake
alle sine tilståelser. Hannes Råstam
døde i januar 2012, men hadde også
skrevet en bok som utkom etter hans
død. Boken «Fallet Thomas Quick: att
skapa en seriemördare», avdekket
hvordan Quick hadde kunnet tilpasse
sine forklaringer i avhørene som ble
gjennomført av en og samme avhører,
og med en og samme aktor i alle samtlige saker.
I dokumentaren som ble sendt på
Sveriges Television i desember 2008
uttalte Sture Bergwall: «Jeg har ikke
begått noen av de drapene jeg er dømt
for, og jeg har heller ikke begått noen
av alle de andre mord jeg har erkjent».
Hans advokat Thomas Olsson meddelte etter programmet at han krevde
gjenopptagelse av samtlige tilfeller der
Bergwall var dømt for drap.
Det førte til at sakene falt som
korthus for den svenske påtalemyndigheten, som konkluderte med at
han var dømt uten beviser. Flere hovretter i Sverige, som i domstolskjeden
er på nivå med lagmannsretten i
Norge, har deretter opphevet dom-
19
mene og frifunnet ham i alle sakene.
Men tilbake står spørsmålet: Hvordan
kunne rettssystemer som skal være å
regne blant verdens mest treffsikre,
feile så grovt?
Sture Bergwall var tidligere straffet
for vold og overgrep. I 1970 ble han
dømt til tvungent psykiatrisk helsevern
for grov utukt med barn, etter at han
antastet fire gutter på Falu lasarett, hvor
han på den tiden var ansatt som pleiemedhjelper. En av guttene var innlagt på
barneklinikken hvor Bergwall jobbet, og
skal ha blitt tvunget til oralsex etter at
Bergwall tok kvelertak på ham på en
svært brutal måte. Han ble innlagt til
tvangsbehandling med diagnosen «persona immatura», eller antisocial personlighetsforstyrrelse.
Ett år senere ble han utskrevet på
prøve, men lagt inn igjen halvannet år
etter, da han skal ha oppført seg svært
ustabilt og psykiaterne var usikre på
hans tilstand. Men hans tilsynsfører
mente ting gikk bra og han ble snart
skrevet ut igjen. I 1974 slo han helt
uprovosert en mann i hodet med en
stekepanne og knivhugget ham et
titalls ganger. Mannen overlevde med
nød og neppe. Statsadvokaten slo den
gang fast at Bergwall var under psykiatrisk behandling og bestemte seg for
påtaleunnlatelse.
Litt over ett år senere ble Bergwall
skrevet ut på prøve på nytt, men var
snart tilbake etter et selvmordsforsøk,
og gikk inn og ut av Säters psykiatriske
sykehus. Helt til han ble endelig
utskrevet i 1977. Deretter fulgte 13 år,
stort sett uten psykiatrisk behandling.
Bergwall gikk på beroligende medisiner og levde på trygd. I 1990 begikk
han et bankran sammen med en medhjelper. Medhjelperen ble dømt til tre
års fengsel. Sture Bergwall til tvungen
psykisk behandling, og innlagt på
Säter hvor han i 1993 begynner å tilstå
uoppklarte drap.
Det enorme omfanget av drapstilståelser bidro etter hvert til å svekke
sannsynligheten for at Quick snakket
sant. Det eldste av drapene som Quick
tilsto, men ikke ble dømt for, skal ha
skjedd i 1964. Da var han bare 14 år
gammel. Terapeutenes svar på at han
knapt kunne huske noen av drapene,
var intensiv terapi for å lokke fram
minnene. Han begynte å tilstå drap
han beviselig ikke kunne ha begått.
I 1989 forsvant to somalske gutter
sporløst fra et asylmottak like utenfor
Oslo. Etter at avisene omtalte forsvinningene flere år senere, kom Quick
med en tilståelse om at han hadde
drept og partert dem. Den falske tilståelsen ble avslørt da det viste seg at
de to guttene var i live. Men på tross av
at både norsk og svensk påtalemyndighet da visste at han beviselig ga feilaktige opplysninger, fortsatte etterforskningene og domfellelsene inntil
Sture Bergwall selv snudde og trakk
sine tilståelser.
Materiale er forsvunnet
Den svenske kommisjonen som
gransker Quick-skandalen har
fått opplysninger om at flere
titalls sider med avhør av
­Thomas Quick er blitt strøket
ut med korrekturlakk. Også på
lydopptak fra åstedsbefaringer
skal flere minutter på ufor­
klarlig vis være uten lyd.
Av Tore Letvik
Opplysningene er gitt den svenske
granskingskommisjonen av en av
Sveriges mest kjente psykiatere og
ekspert på gjerningsmannsprofilering,
Ulf Åsgård.
20
– Jeg har gått gjennom alle avhørene og dokumentene i saken, og
informerte
Bergwall-kommisjonen
om funn jeg har gjort. Blant annet at
30 sider er hvitet ut med korrekturlakk. Hele seks minutters lydopptak
fra en åstedsbefaring med Thomas
Quick er helt stille, sier Åsgård.
Sammen med den kjente svenske
politiprofessoren og kriminologen
Leif G.W. Persson har Åsgård bidratt
med opplysninger som den svenske
tv-journalisten Hannes Råstam brukte
før han i desember 2008 kunne vise
dokumentarfilmen: «Thomas Quick –
att skapa en seriemördare» på SVT1.
– Allerede i 2001 begynte Leif og
jeg å samle, og å gå gjennom materiale
for å skrive en bok sammen. Vi ble
bare mer og mer overbevist om at
Quick ikke var skyldig. I to år, fra 2002
– 2003 satt jeg stort sett rundt om i
domstolene og leste i dommer og
dokumenter, og i 2007 hadde vi 450
sider til boka, men ble ikke enige i
utformingen. Da Hannes Råstam
ringte våren 2008 og ga uttrykk for at
han tvilte på at Quick var uskyldig, ble
Leif og jeg enige om å dele våre informasjoner med Hannes, og mot sommeren 2008 var det tydelig at han
hadde fått klart for seg at dommene
var uriktige. I september 2008 ringte
Hannes meg. Han ba meg sette meg
ned, fordi han hadde noe viktig å fortelle meg, sier Åsgård, som satte seg
ned og hørte følgende gjennom telefonen: – Sture har erkjent at alt er løgn.
– Min første følelse var lettelse og
den første intellektuelle refleksjonen
var – endelig! Det var et stort øyeblikk
i mitt profesjonelle yrkesliv, sier Åsgård.
Juristkontakt 5 • 2014
Foto: Tore Letvik
Foto: Albin Olsson
Den kjente svenske politiprofessoren Leif G.W. Persson (t.v.) og Ulf Åsgård utførte en grundig gransking av etterforskningen
av Thomas Quick med tanke på å utgi bok. Materialet ga grunnlag for tv-journalisten Hannes Råstams dokumentar i 2008,
hvor Quick trakk tilståelsene.
Deretter har ballen rullet. I
november 2013 ble Sture Bergwall
formelt frikjent for det åttende drapet
han var dømt for.
Både påtalejurister, dommere og
selv forsvarsadvokater hadde tatt del i
en rettsprosess som førte til at en og
samme mann ble dømt for åtte drap.
Domfellelser som i første rekke kom
fordi mannen som tilsto hadde en
voldelig og psykiatrisk ustabil fortid i
sin ungdom som ble tolket inn i tilståelsene. Etterforskningen og den psykiatriske behandlingen av det alle trodde
var en seriedrapsmann flettet seg inn i
hverandre i en prosess som tillot at
selv hårreisende selvmotsigelser i
mannens forklaringer ble tolket som
naturlige på grunn av hans psykiske
tilstand. Samtidig anså Quicks forsvarer at tilståelsene var til klientens
beste, og en viktig del av hans psykoterapi. Det førte til at skyldspørsmålet
og sannhetsinnholdet i tilståelsene
Juristkontakt 5 • 2014
kun ble vurdert én gang. Ingen av
drapsdommene ble anket.
Utskrevet
I mars i år ble Sture Bergwall utskrevet
fra Säter. Han bor nå hos sin bror og
brorens kone i en 60 kvadratmeter stor
bolig i Sverige. I følge psykiater Ulf
Åsgård har svenske myndigheter verken stillt opp med bolig eller adekvat
tilbud om behandling eller oppfølging
for ham etter at han ble uskrevet.
I april i år var Sture Bergwall invitert
til den norske SKUP-konferansen i
Tønsberg, hvor det hvert år deles ut priser for godt utført gravejournalistikk. Til
Aftenposten fortalte han hvorfor han
diktet opp de mange drapene:
– Det er en lang historie og den er
til dels kompilsert. Samtidig er den
enkel fordi det handlet om at jeg
ønsket å oppnå tilhørighet, sier han.
Bergwall beskriver seg som en
ensom person da han ble dømt til
tvungent psykisk helsevern for over
20 år siden. Da han kom til sykehuset,
ønsket han å føle tilhørighet og bli
akseptert.
Det er hovedforklaringen til at jeg
begynte å dikte opp drapene, sier han
til Aftenposten.
Parallelt med at han diktet opp drapene, begynte han også å dikte om barndommen. Blant annet at han ble seksuelt
misbrukt. Det forklarer han slik:
– Psykologene hadde en forventing
om at jeg skulle ha opplevd grusomme
ting i barndommen siden jeg var i
stand til å begå drap.
Sture Bergwalls bror var også tilstede i Tønsberg og sa at alt Bergwall
har fortalt om sin barndom er oppdiktet.
Til norsk politi- og påtalemyndighet hadde Sture Bergwall følgende å
si:
– Det er en gåte at norsk politi
svelget agnet.
21
Gjennomført pilotprosjekt med Gatejuristen på Lillehammer
F.v. advokat Børge Alsvik i Thallaug, prosjektleder Tamar Thorud, studentkoordinator Fride Wirak, Victoria Drange,
leder i Jussforeningen Vetle Seljestad, Kaia Maartmann, Irene Hagen, Katrine Solberg, Sveinung Aas, Marielle Hagengen
og juridisk rådgiver i Gatejuristen Ann Kathrin Nordbø. Den lokale oppslutningen har
vært viktig
Gatejuristen har i mars, april og mai
gjennomført et prøveprosjekt på
Lillehammer med gratis juridisk bistand
til folk som har eller har hatt et rusproblem.
– Vi har holdt saksmottak hos
Frelsesarmeen og Brukerstyrt senter og
har behandlet 23 saker i løpet av disse
månedene, forteller Gatejuristens prosjektleder Tamar Thorud, og sier dette
vitner om et udekket rettshjelpsbehov i
regionen.
Gatejuristen har bistått på flere
rettsområder, men opplyser at det er
kommet inn flest saker som gjelder
sosialrett, erstatningsrett, gjeld og
politi-/straffesaker uten rett til fri forsvarer.
Sveinung Aas er jusstudent på andre
året ved HiL og frivillig saksbehandler.
Han har blant annet bistått en klient
med å søke om nødhjelp til dekning av
en ubetalt strømregning. Klienten hadde
med sin stramme og vanskelige økonomi
22
ikke mulighet til å dekke regningen og
hadde fått varsel om at strømmen var i ferd
med å bli avstengt. Han hadde opplevd å
ikke få hjelp når han henvendte seg til NAV
i kommunen der han bodde og Aas sendte
derfor en søknad til NAV der han viste til
lovhjemmelen for bistand i akutte situasjoner. Etter at NAV mottok brevet fikk klienten umiddelbart bistand til å dekke strømregningen og unngikk dermed at strømmen
ble avstengt – til stor lettelse for både ham
og barna hans. Aas er godt fornøyd med
utfallet i saken og sier det er spennende å
kunne bruke jussen i praksis.
En annen klient fikk tilbakemelding
fra NAV på Lillehammer om lang ventetid
for å komme til gjeldsrådgiver. Hans leilighet var i ferd med å bli taksert for tvangssalg og klienten var fortvilet. Jusstudentene
Irene Hagen og Marielle Hagengen bisto
med å få oversikt over den samlede gjeldsbyrden og kontaktet Lindorff med et konkret nedbetalingsforslag. Lindorff aksepterte forslaget og gikk med på å kontakte
tingretten for å stoppe tvangssalget.
– Det var fint å se hvor glad klienten
ble over å få beholde leiligheten sin, sier
Hagengen.
– Jussforeningen på HiL, skal ha stor
ære for samarbeidet som innebærer at
utvalgte jusstudenter er rekruttert som
frivillige hos Gatejuristen og får praktisk
erfaring med juridisk arbeid, forteller
Tamar Thorud.
Også i Jussforeningen er man tilfreds.
– Dette er et unikt tilbud for jusstudentene – de får både verdifull erfaring og
meningsfulle oppgaver, sier Fride Wirak,
nestleder i Jussforeningen.
Advokatfirmaet Thallaug har sammen
med førsteamanuensis og advokat Harald
Thoresen bidratt til kvalitetssikring av jusstudentenes arbeid. Advokatene har vært
sparringspartnere og lagt til rette for erfaringsutveksling, forteller Gatejuristen.
– Den lokale oppslutningen, med
Jussforeningen som primus motor, har
vært viktig for arbeidet vårt her, forteller
Thorud i Gatejuristen.
Han fremhever også Frelsesarmeen
som en viktig samarbeidspartner – organisasjonen bidrar med kontorlokale og formidling av kontakt med personer i målgruppen.
Juristkontakt 5 • 2014
Åpner for midlertidige ansettelser
Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil
øke adgangen til midlertidige ansettelser.
Endringen innebærer en generell adgang til
å ansette arbeidstagere i midlertidig stilling
i inntil ett år. I dag er det stort sett bare ved
vikariater eller ved arbeid av midlertidig
karakter at det er adgang til å ansette i
midlertidig stilling. LO-leder Gerd
Kristiansen er sterkt kritisk.
– Det blir
mer lettvint å ansette de som ansettes, og
senker terskelen inn i jobb. Men det blir
også lettere å sette folk utenfor, og dette
frafallet er nå det største problemet i
Norge. Ungdom som mister jobben kan bli
varig utenfor, med de langvarige økonomiske og sosiale konsekvenser det får, sier
Kristiansen til Dagens Næringsliv og viser
til Sverige, der reglene for midlertidighet er
romsligere enn i Norge. – En av de få ting
ekspertene er enige om er at det ikke øker
sysselsettingen. Sverige har dobbelt så
mange midlertidige som oss. Samtidig har
de dobbelt så mange arbeidsløse. I tillegg til
de som måtte reise utenlands for å få jobb.
Nyvalgt styre i Dommerforeningen
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Juristkontakt for 40 år siden
«Staten har funnet tiden inne til å få skikk på sine
embetsmenn og høyere tjenestemenn på fjern­
synsskjermen. Nå skal det ikke fomles og fikles
lenger. Statens budskap skal ut i strømlinjet fasong.”
(Opplæringsseksjonen og Statens
Informasjonstjeneste skal arrangere kurs om
opptreden i massemedia)
Juristkontakt for 30 år siden
«Amnesty International regner med at minst
200 samvittighetsfanger arresteres hvert år.
Man har grunn til å tro at det virkelige antallet
er langt høyere.”
(Juristgruppa i Amnesty om forholdene
i Øst-Tyskland)
Juristkontakt for 20 år siden
«Det var bare meg og en sekretær i halv stilling.
Vi klarte å skaffe lokaler i et saneringshus som
Tannlegeforeningen hadde i Kronprinsens gate.
Jeg husker at kona og jeg tilbrakte påsken 1968
med å pusse opp lokalene. Vi kjøpte noen gamle
møbler fra Ingeniørforeningen. Det var ikke
alltid vi kunne ta ut lønn på lønningsdagen”
(Juristforbundets første generalsekretær Knut
Farner ser tilbake på oppstarten av forbundet)
Juristkontakt for 10 år siden
Dommerforeningen har fått ny styreleder
og flere nye styremedlemmer etter sitt
årsmøte i begynnelsen av juni. Ny leder av
foreningen er Ingjerd Thune, som overtar
etter Håvard Holm. Foran f.v: varamedlem
(sorenskriver) Bernt Bahr, varamedlem
(tingrettsdommer) Marianne Berg, styremedlem (tingrettsdommer) Brit Ankill,
leder (sorenskriver) Ingjerd Thune,
­varamedlem (lagdommer) Elin Holmedal,
styremedlem
(høyesterettsdommer
Kristin Normann. Bak: nestleder (lag­
dommer) Wiggo Storhaug Larssen, varamedlem (lagdommer) Arne K. Uggerud,
styremedlem (tingrettsdommer) Dagfinn
Grønvik
«Juristene i Justisdepartementet skal ifølge
Time Magazine ha gitt Rumsfeld beskjed om at
det ikke bryter med konvensjonen å la fanger
stå lenge i smertefulle og stressende stillinger,
tvinge dem til å stå oppreist i flere timer,
nekte dem å sove eller kle dem nakne.”
(Debatt om fangebehandling etter avsløringer
fra amerikanske militærbaser)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI T ILBYR OGSÅ TOLKETJENES TER TIL OVER 90 SPRÅK.
Tlf: 922 46 373, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 5 • 2014
23
Kritikk mot prosess med
nytt regjeringskvartal
Juristene Hanne Klægstad (t.h.) i Landbruksog matdepartementet og Linda Lund i Klimaog miljødepartementet.
De ansatte i departementene har ikke vært fornøyd med p
­ rosessen med nytt regjeringskvartal
og advarer mot frem­tidige kontorløsninger som ikke legger til rette for konsentrasjonsarbeid .
– Ansatte skal involveres i den videre prosessen, sier kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Av Ole-Martin Gangnes
24
Juristkontakt 5 • 2014
I et brev fra de tillitsvalgte i departementene, får kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H)
kritikk for prosessen rundt arbeidet
med nytt regjeringskvartal.
– Muligheten til å ta hensyn til
hvilke arbeidsoppgaver og behov som
krever hvilken type arbeidsplassutforming blir illusorisk. Dette er vi ansatte
sterkt kritisk til, skriver de ansatte i et
brev til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
I forbindelse med regjeringens
fremleggelse av det besluttede konseptet og hovedmodellen for det nye
kvartalet, lovet imidlertid Sanner at de
ansatte skal involveres.
– Gode arbeidsplasser krever at vi
lytter til de ansattes behov. Ansatte
skal involveres i den videre prosessen
slik at vi finner gode løsninger, sier Jan
Tore Sanner i en pressemelding.
– Det er gledelig at Sanner sier det
skal lyttes til ansattes behov.
Planleggingen av det fremtidige regjeringskvartalet vil påvirke utførelsen av
arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet
vårt i mange tiår fremover, sier juristene Hanne Klægstad i Landbruks- og
matdepartementet og Linda Lund i
Klima- og miljødepartementet til
Juristkontakt.
En del av prosessen har vært en
rapport levert av en arbeidsgruppe
under Kommunal- og moderniseringsdepartementet: «Arbeidsformer i
fremtidens regjeringskvartal – miljø,
teknologi og samhandling». Men de
ansatte mener det må gjøres ytterligere kartlegging for at regjeringen skal
få et godt nok grunnlag for beslutninger om arealnorm og arbeidsplassutforming i det nye regjeringskvartalet.
– Beslutningene må bygge på en
grundig analyse av hvilke arbeidsoppgaver departementene og DSS har og vil
ha i fremtiden, oppgavenes omfang og
hvilken arbeidsplassutforming som er
best egnet til de respektive oppgavene,
skriver de tillitsvalgte i brevet til Sanner.
– Det bør innhentes erfaringer fra
flytting til åpne løsninger, flytting fra
åpne løsninger til cellekontorer og fra
Juristkontakt 5 • 2014
delte løsninger, skriver de tillitsvalgte
fra Juristforbundet, Akademikerne,
NTL, Parat, Samfunnsviterne, Unio,
Naturviterne, Econa og Samfunns­
økonomene
Faste plasser
Det har blitt lagt opp til såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser» og «free
seating» i rapporten fra arbeidsgruppen under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
– Det er gått bort fra forslaget om
«free seating» og det sies nå at vi skal få
faste plasser. Men vi frykter likevel at
målet om tilstrekkelige plasser og fast
plass til alle fort kan bli vanskelig å
oppfylle, sier Hanne Klægstad.
De tillitsvalgte peker på at arealtall
og framskriving av antall ansatte kan
gjøre at regnestykket blir vanskelig å få
til å gå opp.
Regjeringen skriver i sin pressemelding at det ikke legges opp til
underdekning.
”Det legges opp til at alle har fast
plass. Arealnormene for nybygg i
regjeringskvartalet settes foreløpig til
henholdsvis 23-25 m2 bruttoareal pr.
ansatt (inkludert fellesområder) og 15
m2 pr ansatt arbeidsplass-areal. I forbindelse med rom- og funksjonsprogram vurderes arealnormene nærmere”, heter det.
Og videre:
”Regjeringen ønsker arbeidsplasser
som er fleksible og fremtidsrettede, og
som utnytter teknologien på en best
mulig måte. Kontorene utformes med
mulighet for ulike arbeidsformer som
konsentrasjonsarbeid, små møter og
prosjektarbeid etc.
Eventuelt åpent kontorlandskap er
ikke uproblematisk, mener de ansatte
i departementene. Det kommer tydelig fram i en undersøkelse gjennomført
av Juristforbundet.
93 prosent av juristene svarer i
undersøkelsen at det viktigste for å gjøre
en god jobb er tilrettelegging for konsentrasjonsarbeid. Det mener også de
fleste ansatte tilknyttet andre arbeidstakerorganisasjoner i departementene.
Juristene oppgir at 65 prosent av dagen
brukes til konsentrasjonsarbeid.
Og hele 95 prosent av juristene
sier de foretrekker eget kontor fremfor
å sitte i landskap.
– Svarene i undersøkelsen må tas
på alvor. Det handler nok om at jurister og andre ofte jobber med konsentrasjonsarbeid, sier Hanne Klægstad
og Linda Lund.
– Hvis man ikke legger tilstrekkelig
til rette for konsentrasjonsarbeid er
det grunn til å frykte et kvalitetstap,
sier de.
Lavt anslag
I brevet fra de tillitsvalgte advares det
mot å bygge arealnormen på et for lavt
anslag over antall ansatte i fremtiden.
– Skal det nye regjeringskvartalet
kunne tilpasses fremtidige behov, for
eksempel endringer i departementsstrukturen, struktur for fellestjenester,
antallet ansatte og behovet for andre
arbeidsplassløsninger, vil disponibelt
areal være den viktigste begrensende
faktoren. En underdimensjonering vil
kunne gi mange uheldige konsekvenser, blant annet at departementer eller
avdelinger igjen plasseres utenfor
regjeringskvartalet, heter det i brevet.
– Bare en romslig arealnorm vil
sikre fleksibilitet og robuste løsninger
for fremtiden, skriver de.
Det er svært viktig at de ansatte
involveres og blir lyttet til i saker som
har betydning for arbeidssituasjonen,
påpeker de ansattes tillitsvalgte.
– Utformingen av et nytt regjeringskvartal har åpenbart en slik
betydning at retten til medbestemmelse etter hovedavtalen skal være
reell. Det vil være uklokt av regjeringen å fatte beslutninger nå som fastsetter avgjørende premisser for
arbeidsplassutformingen i regjeringskvartalet uten at de ansatte er blitt
tilstrekkelig hørt. Det vil gjøre retten
til medbestemmelse tilnærmet innholdsløs, skriver de tillitsvalgte i brevet
til statsråden.
25
Vil ha økt bevissthet
om offentlighetsloven
Advokat Ina Lindhal Nyrud
i Journalistlaget tror mange
i forvaltningen er redd for
å gjøre feil og unntar for
mye fra offentlighet.
Av Henrik Pryser Libell
Ina Lindhal Nyrud er advokat i Norsk
Journalistlag og tidligere ansatt i
Norsk Presseforbund og medieavdelingen i Advokatfirmaet Hjort. Hun
har fulgt norske medierett siden jus�studiet på midten av 1990-tallet. – Forvaltningen har de seneste
årene levert mye dårligere utredninger
på medierettområdet enn tidligere.
De hopper ofte bukk over det vanskelige, setter det over til andre eller
utsetter det, sier Nyrud etter å ha
analysert og skrevet høringer til nesten
samtlige norske medierettslige utredninger de siste årene.
Et eksempel hun trekker frem er
Politiregisterforskriften – som trer i
kraft 1. juli i år.
– Forskriften betyr mye for kriminaljournalistikken i Norge. Den regulerer blant annet hva politi og påtalemyndigheter skal og kan gi ut til
allmennheten av opplysninger i forbindelse med straffesaker, sier hun. 26
Dessverre er det
mange i departementer
og direktorater som
kan den nye
Offentlighetsloven
dårlig
Hittil har ifølge Nyrud et eldre
rundskriv fra Riksadvokaten regulert
forholdet. – Utredningen som ligger til grunn
for den nye forskriften mener jeg er
veldig tynn. De valgte blant annet å
ikke vurdere det svenske systemet. Der
er ordningen slik at nesten alle etterforskningsdokumenter som legges
frem for retten er offentlige fra det
tidspunkt det er tatt ut tiltale, sier hun. – I praksis er rundskrivet fra 1981
på mange måter mer åpent og et bedre
håndverk enn den nye forskriften. Vi
hadde forventet et åpnere og tydeligere lovverk, som hentet opp i seg de
åpenhetsprinsippene som har utkanalisert seg gjennom føringer fra
Riksadvokaten, rettspraksis og tidligere utredninger på området.
Datalagring
Et eksempel på at det hoppes bukk
over vanskelige spørsmål, mener hun
gjelder Datalagringsdirektivet. – Under lovgivningsprosessen
erkjente lovgiver at masselagringen av
data vil være problematisk for kildevernet. Vissheten av at noen kan lete
frem kontakter og bevegelser kan være
nok til å hemme borgernes ytringsfrihet. Likevel vedtok Stortinget direktivet og sa de overlot til Medieans­
varsutvalget å finne løsningen på dette
problemet. Men Medieansvarsutvalget
diskuterte overhodet ikke saken. Det
såkalte Metodekontrollutvalget, som
for så vidt hadde en bedre tilnærming
til medieretten, avgrenset også sine
drøftelser mot direktivet. Resultatet
er at Datalagringsdirektivet vil kunne
tre i kraft uten at problemet med vern
av journalisters anonyme kilder er løst,
sier Nyrud. – Nå har jo uansett EU-domstolen
nylig underkjent direktivet, og uttalt
at det ikke er i samsvar med EUs
charter om grunnleggende rettigheter.
Det vil være rart om regjeringen lar
direktivet bli en del av norsk rett.
Hun mener Norge bør se til
Sverige. Der har ifølge Nyrud ikke
journalistene bare taushetsrett – altså
rett til å beskytte sine anonyme kilder.
De har også som hovedregel taushetsplikt – en plikt til å verne om identiteten til kilder de har lovet anonymitet. – Denne retten suppleres med et
straffesanksjonert etterforskningsforbud, det vil si at ingen offentlig myndighet, heller ikke domstolen – som
Juristkontakt 5 • 2014
– Et tilbakevendende problem er
forvaltningens lemfeldige praktisering
av merinnsynsprinsippet, sier
advokat Ina Lindhal Nyrud.
hovedregel kan foreta undersøkelser
av identiteten til kilder. Det sikrer at
samfunnet har bedre balanse mellom
reglene om taushetsplikt og reglene
om vern av varslere. Varslings­bestem­
melsen i arbeidsmiljøloven skal evalueres denne stortingsperioden, og da
bør den svenske kildevernordningen
trekkes inn i vurderingen, sier hun. Hvordan skal en
journalist be om innsyn
i et dokument hvis man
ikke vet at det eksisterer
i journalen?
På nett
hengig av skyld. Hvis for eksempel
redaktøren er på ferie, vil han kunne bli
ansvarlig for en ulovlig ytring med
mindre han kan bevise at han satte i
verk tilstrekkelig tiltak for å føre kontroll med innholdet i publiseringen.
Slik er den «egentlige» redaktøransvaret i Norge, men det gjelder bare
for de som bruker trykksverte og
kringkasting – ikke de digitale.
(Foto: YAYImages)
I kildevernet er det også et annet
«hull”: Redaktøransvaret på nett. Det
finnes nemlig ikke i dag. – Redaktøransvaret er den rettslige
motpolen til kildevernet. Det er redaktøren som overtar ansvaret for ytringer
som publiseres anonymt. Redaktør­
ansvaret er et objektivt ansvar som
rekker lenger enn det subjektive
ansvaret. Det vil si at ansvaret er uav-
– Norge har ikke et teknologinøytralt redaktøransvar i lovverket. De
rettslige rammevilkårene for en artikkel
som legges ut på nett er ikke de samme
som om artikkelen blir trykket på
papir. Naturligvis har norske redaktører
tatt på seg et presseetisk ansvar for det
som publiseres på nett, men loven følger ikke dette opp, sier hun. Når det gjelder nettdebattene på
de
redaksjonelle
massemediene,
ønsker Journalistlaget et objektivt
kontrollansvar for redaktøren.
– Da vil i også ytreren selv kunne
bli ansvarlig. Vi mener loven ikke skal
detaljregulere hvordan kontrollen skal
gjøres, men poenget er at det må
påhvile redaktører en plikt til så raskt
som mulig å redigere eller slette ulovlige innlegg, sier Nyrud.
28
Juristkontakt 5 • 2014
Journalistlaget mener dette vil
tydeliggjøre og ivareta de journalistiske massemedienes anseelse.
Hun er også skuffet over at
Medieansvarsutvalget ikke tydeliggjorde skillet mellom de sosiale mediene og de redaksjonelle massemediene. – Våre medlemmer har et profesjonsfaglig ståsted, de har et samfunnsoppdrag og jobber for publikum
på
publikums
vegne.
Journalistene følger presseetiske
normer. Det kan jo sammenlignes
eller likestilles med rollen til sosiale
medier, sier Nyrud. Offentlighet
Fra den nye regjeringen forventer hun
et fokus på det rettslige redaktøransvaret og kildevernet, og ikke minst en
gjennomgang av Offentlighetsloven. – Det hersker, som Gjørvkommisjonen peker på, en ”lukkethetskultur i forvaltningen» i dag. Jeg
tror mange i forvaltningen er redd for
å gjøre feil, redd for å gi ut for mye i
stedet for å være redd for å gi ut for
lite. Jeg tror man da glemmer verdien
av det åpne demokratiet, sier hun. – Dessverre er det også svært
mange i departementer og direktorater som kan den nye Offentlighetsloven
svært dårlig. Kunnskapen om prinsippet om meroffentlighet og merinnsyn
– og hva det betyr i praksis – er ofte
liten i forvaltningen. Et tilbakevendende problem er forvaltningens lemfeldige praktisering av merinnsynsprinsippet.
En «passiv sensur» ser hun også
tendenser til i mangelen på journalføring av offentlige etaters dokumenter.
Og her er det en inkonsekvent lovgivning vedrørende de organinterne
dokumentene, det vil si de dokumentene som sirkulerer internt i organet,
for eksempel i en etat.
– I henhold til Offentlighetsloven
kan slike dokumenter være offentlige
etter en merinnsynsvurdering. Samtidig
sier arkivforskriften at det er frivillig å
journalføre slike dokumenter. For en
forvaltning som forsøker å holde
Juristkontakt 5 • 2014
kortene tett til brystet blir denne forskriften en redningsplanke. Hvordan
skal en journalist be om innsyn i et
dokument hvis man ikke vet at det
eksisterer i journalen?, spør Nyrud.
I sitt høringsskriv til Offentlig­
hetsloven skrev Journalistlaget at så vidt
de kjenner til innebærer frivillighetsbestemmelsen at kun 10 av 17 departementer journalfører disse dokumentene.
Gravejournalister
Journalistlaget er også for å utvide
Offentlighetslovens virkeområde til å
gjelde flere organer, blant annet selvstendige rettssubjekter som utfører
helse-, sosial-, utdannings- og energitjenester som det offentlige har et lovpålagt ansvar å tilby. Det samme gjelder organer som forvalter offentlige
midler og utfører et viktig samfunnsoppdrag, som for eksempel studentsamskipnadene.
Hun opplever det som påtakelig at
like før loven skulle vedtas, ble en lang
rekke etater gjennom forskriften unntatt fra loven. For eksempel Posten og
Norsk Tipping. Kun ett organ som falt
utenfor loven ble inntatt gjennom
forskriften, og det var Nasjonalmuseet
for kunst.
– Selvfølgelig har det vært aktører
inne i bildet rett før loven skulle vedtas, sier hun, men håper på endringer
etter en evaluering.
– Det er en jobb for presseorganisasjonene å vise betydningen av
offentlighet, sier hun.
En av virkemidlene de har, er å få
frem gjennom konkrete eksempler på
hva åpenheten betyr i praksis.
– Ikke sjelden har jeg tatt med flere
av Norges beste gravejournalister på
møter i Stortinget for å forklare hva
disse prinsippene betyr i praksis; som i
Aftenpostens avsløring av vannverksaken på Romerike eller Dagens
Nærings­
livs mange avsløringer av
økonomisk kriminalitet.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Kr. 4 250,eks. mva.
og frakt
AS
Trøa, 6493 Lyngstad
Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01
E-post: [email protected]
Web: www.pallansom.no
29
Kjemper for rettferdighet
for sin døde advokat
I 2009 døde advokat Sergej
Magnitskij i et russisk fengsel
etter grov mishandling.
Året før hadde han anmeldt en
rekke korrupte tjenestemenn.
Sergej Magnitskijs klient
Bill Browder (bildet) bruker nå
all tid på å få rettferdighet for
sin advokat – og advarer norsk
næringsliv mot å gjøre
business i Russland.
Av Ole-Martin Gangnes
– Vladimir Putins Russland er en kriminell stat som bruker de midlene
som skal til for å nå sine mål. Det er
ikke et sted å investere, hvis du da ikke
har et «deathwish». Dette gjelder i
enda større grad for store selskaper
som for eksempel Statoil, fordi mer
Juristkontakt 5 • 2014
står på spill. Statoil trenger ikke og bør
absolutt ikke være i Russland, sier Bill
Browder til Juristkontakt.
Han har siden 2009 kjempet for at
de ansvarlige for advokat Sergej
Magnitskijs død stilles til ansvar og er
drivkraften bak den såkalte «Magnitsky
Act» i USA, sanksjoner mot korrupte
tjenestemenn som ikke straffeforfølges i
sine hjemland. Loven førte til at 18
navngitte russiske tjenestemenn ble
svartelistet i USA. Amerikanskfødte
Browder ble kastet ut av Russland i
2006 og er i dag britisk statsborger
bosatt i London.
– Jeg har mottatt dødstrusler og
må tenke på egen sikkerhet, sier
Browder.
Vi møter ham i et vårvarmt Oslo, der
Browder er på besøk for å snakke med
norske og internasjonale menneske­
rettighetsforkjempere, blant annet Den
norske Helsingforskomité. Browder
omtaler i dag også seg selv som
menneske­rettighetsforkjemper,
men
han begynte ikke der.
William Felix «Bill» Browder var
nemlig forretningsmannen og finansforvalteren som så muligheter i
Russland etter Sovjetunionens fall.
Han er født og oppvokst i Chicago som
sønn av matematikeren Felix Browder
og barnebarn av Earl Browder. Bestefar
Earl ledet det amerikanske kommunistpartiet fra 1930 til 1945, og stilte to
ganger som presidentkandidat.
– Mitt ungdomsopprør mot familien bestod i å iføre meg dress og slips
og bli businessmann, sier Bill Browder
med et smil.
Etter økonomistudier vendte han
oppmerksomheten mot de nye markedene som hadde åpnet seg i ØstEuropa etter murens fall, og særlig
Russland. I 1996 grunnla han
Hermitage Capital Management og
ble Russlands største forvalter. Men
hans «aksjonæraktivisme» i form av
korrupsjonsjakt og avsløringer i flere
selskaper ble etter hvert upopulær.
Mange av sakene fikk stor oppmerksomhet i internasjonal finanspresse.
31
Kastet ut
I 2006 ble Browder plutselig kastet ut
av Russland – som en trussel mot
rikets sikkerhet og beskyldt for skatteunndragelser. Og problemene begynte
for Hermitage Capital og alle som
arbeidet i selskapet. Ikke minst for
Browders russiske advokat Sergej
Magnitskij, den eneste av selskapets
advokat-team som ble igjen i Russland.
Magnitskij var en 37 år gammel
skatteadvokat
og
revisor
ved
Hermitages Moskva-kontor som oppdaget en enorm skatteunndragelsessak.
Da han vitnet mot flere tjenestemenn
endte det imidlertid med at han selv
ble arrestert og mishandlet. Advokaten
døde i fengsel i 2009 som en direkte
følge av tortur og mishandling, ifølge
Helsingforskomiteen, som viser til
dokumentasjon fra Europarådet, det
russiske menneskerettighetsrådet, Bill
Browder og den utførlige dokumentasjonen som den amerikanske loven
«Magnitsky Act» bygger på.
”Det er store grunner til å tro at de
som var ansvarlig for svindelen, arrestasjonen og mishandlingen av
Magnitskij beriket seg og sine familier
med 230 millioner dollar, skriver
Helsingforskomiteen i en anmeldelse
til Det nasjonale statsadvokatembetet
i Norge.
Razzia
Opptakten
til
Magnitskij-saken
begynte i 2007, etter at Bill Browder
hadde blitt kastet ut av landet, da russisk politi foretok en razzia i lokalene
til Hermitage i Moskva. En rekke
dokumenter og datamaskiner ble
beslaglagt. Etter hvert ble det ifølge
Browder klart at korrupte tjenestemenn brukte dokumentene til å
omregistrere selskaper og overføre
verdier til seg selv og til å gjennomføre
en enorm skattesvindel. Det var dette
Sergej Magnitskij fant ut, og som han i
detalj forklarte seg om. Men resultatet
var at han selv ble kastet i fengsel,
anklaget for svindel.
Advokaten nektet å trekke forklaringen. Et år senere var han død, rett
før maksimumsgrensen for varetektsfengslingen av ham gikk ut.
– Sergej var en god familiemann og
en dyktig og lojal advokat. Han var en
idealist som trodde på «the rule of
law» og et nytt Russland. Han trodde
også at myndighetene på toppen ville
ta de ansvarlige da han vitnet om
svindelen. Men det motsatte skjedde.
Det var forferdelig å få nyheten om at
han var død. Nå bruker jeg nesten all
tid på å stille de som står bak drapet til
ansvar, sier Bill Browder, som selv er
ettersøkt internasjonalt av Russland.
Browder er «in absentia» dømt til
ni års fengsel i Russland for skatteunndragelser. Også Magnitskij ble idømt
fengselsstraff – etter sin død. Når det
gjelder Russlands etterlysning av
Browder, har Interpol avvist den og
nektet å følge den opp.
Browder er blitt beskrevet som
Putins «mest effektive fiende». Han
mener menneskerettighetsutviklingen
i Russland kun har gått i negativ retning under Putin.
– Sanksjoner er det mest effektive
verktøyet mot regimet i Russland. Alle
pengene er i Vesten, som for eksempel
i eiendom på Manhattan, så derfor virker det å ramme økonomisk.
Økonomien er global, og økonomiske
sanksjoner kommer rent generelt til å
bli et stadig viktigere våpen for
menneskerettigheter, sier Bill Browder.
Helsingforskomiteen anmelder russiske tjenestemenn
Den norske Helsingforskomité
anmeldte i april tre russiske
­tjenestemenn til Det nasjonale
statsadvokatembetet i for­
bindelse med Sergej
­Magnitskijs død.
– Dette er en alvorlig sak, og vi vil se
nøye på den og bruke tid på den før vi
tar en avgjørelse, uttalte førstestatsadvokat Siri Frigaard til NTB i forbindelse
med overrekkelsen av anmeldelsen.
Frigaard sier Det nasjonale statsadvokatembetet skal gå gjennom saken
32
Sergej Magnitskij var skatteadvokat og
revisor ved selskapet Hermitages Moskva-kontor. Han døde i fengsel som en
direkte følge av tortur og mishandling,
ifølge Helsingforskomiteens anmeldelse
til Det nasjonale statsadvokatembetet.
for å «vurdere om det er rimelig grunn
til å undersøke om det foreligger
straffbare forhold som bør påtales av
Norge, og i tillegg hvem som i så fall
bør gjøre det». Helsingforskomiteen begrunner
anmeldelsen og kravet om etterforskning med at Norge kan utøve universell jurisdiksjon, med begrunnelse i
blant annet FNs torturkonvensjon. Frigaard tror ifølge NTB at spørsmålet om det blir åpnet etterforskning
blir avgjort over sommeren.
Én av de russiske tjenestemennene
jobbet i innenriksdepartementet,
mens de to andre var ansatt i fengselsapparatet. Også andre involverte kan
bli gjenstand for etterforskning.
Juristkontakt 5 • 2014
Nå er
Superprofilene
her!
Ut av den onde
Voldsoffer fikk livet tilbake etter møte med gjerningsmann
sirkelen
Jørund Berg (82) var en r­ essursperson i lokalsam­funnet.
Helt til han ble utsatt for et grovt og svært voldelig ran
i sitt eget hjem. Utrygghet og angst preget hverdagen etter
ranet og han mistet n
­ attesøvnen. Helt til den 17-årige
ransmannen møtte ham til et avtalt møte på
­lensmannskontoret, tok ham i hånda, og sa unnskyld.
Tekst og foto: Tore Letvik
– Jeg fikk livet mitt tilbake, sier Berg.
I ett år levde han i frykt for at de at
de brutale ransmennene med finlandshetter skulle komme tilbake. Først da
han møtte den ene av ransmennene
ansikt til ansikt og fikk en unnskyldning
og et løfte om at han aldri skulle returnere, slapp frykten og søvnløsheten
taket i den nå 82 år gamle trønderen.
Bergs skjebne er et lykkelig resultat
av en prosess som framtidens iretteføring og Konfliktrådet i Norge kan
komme til å bygge på i økende grad.
Bruk av restorative justice – gjenopprettende prosesser – innebærer at
samfunnets reaksjon på en kriminell
handling skal gjenopprette så mye
som mulig av den skaden offeret er
blitt utsatt for, og å få gjerningspersonen til å forstå konsekvensene av sine
handlinger, blant annet ved å ta den
påkjenningen det ofte er å møte sitt
offer igjen ansikt til ansikt. Dette er en
radikal endring fra tidligere tradisjonelle straffeprosesser, der offer og
gjerningsmann distanseres fra hverandre for å unngå nye overgrep.
Nå blir en ordning som bygger på
gjenopprettende prosesser innført i
Norge for ungdom i alderen 15-18 år
som har begått alvorlig eller gjentagende kriminalitet. Den rødgrønne
regjerningen fikk full tilslutning fra
alle de politiske partiene da den foreslo å innføre ungdomsstraff, og forslaget ble vedtatt av Stortinget i 2011.
Ungdomsstraff
innføres
som
straffalternativ fra 1. juli, og det er
dermed første gang på over 20 år en
helt ny straffart innføres her i landet.
Dette betyr at norske domstoler
får et nytt verktøy for å bekjempe
ungdomskriminalitet. Straffalterna­
tivet er ment å virke individualpreventivt overfor ungdom som er i ferd
med å utvikle en stadig hardere og
mer brutal kriminell løpebane, og skal
ivareta ofrene for kriminalitet på en
bedre måte. Ordningen springer ut fra
en erkjennelse av at bruk av fengsel
som straff overfor barn og unge som
begår kriminalitet skal unngås i det
lengste. Og det faktum at aktører
36
innen rettsapparat og kriminalomsorg
har erfaring med at fengslene i mange
tilfeller fungerer som en «forbryterskole» for unge mennesker.
Etter 1. juli kan dommerne i Norge
dømme notoriske kriminelle 15-18-åringer til ungdomsstraff. Vilkåret er at
ungdommene har begått alvorlig, eller
gjentagende, kriminalitet og at alternativet ville være å dømme den unge
lovbryteren til ubetinget fengselsstraff.
Ungdommen må selv samtykke i at
han eller hun vil medvirke i prosessen
som skal bygge opp en framtid på
positive verdier uten bruk av kriminalitet. Domstolen avsier også en subsidiær ubetinget fengselsstraff, som trer
inn dersom ungdommen bryter vilkårene i ungdomsstraffen.
Selve kjernen i ungdomsstraffen er
et stormøte, hvor den unge forbryteren møter offeret og snakker sammen.
I stormøtet skal også eventuelle verger,
pårørende, og andre personer som kan
få betydning i å bygge ungdommens
framtid, være med. I tillegg vil representanter fra politi, påtalemyndighet
og barnevern være på plass, da ungdomsstraff går ut på å skreddersy en
ungdomsplan som skal støtte ungdommen tilbake til et liv i lovlydighet.
I stormøtet sitter alle i en sirkel, slik at
alle sitter åpent og har øyenkontakt
når samtalene pågår. For traumatiserte
ofre kan de gjenopprettende møtene
med gjerningspersonene få avgjørende
betydning.
De kom over fjorden…
Ranet av Jørund Berg skjedde i mai
2008. Juristkontakt møter ham i
midten av mai måned i år, i det nyopprettede Fosen lensmannsdistrikt som
omfatter kommunene Åfjord, Rissa,
Bjugn og Ørland i Sør-Trøndelag.
Lensmannsdistriktet har hovedkontor
på Brekstad. Sammen med oss er
politibetjent Jan Ivar Småvik og nasjonal koordinator i Sekretariatet for
Konfliktrådene, Ketil Leth-Olsen.
Begge var de sentrale for møtet som
skulle bringe tryggheten tilbake i
82-åringens hverdag.
Berg, mistet sin kone for 23 år siden.
Han har i tiden etter brukt mye av sin tid
på å hjelpe ungdom på Fosen med praktiske ting, som å reparere mopeder og
sykler, da han har et lite verksted. I tiden
før ranet var ungdommer ofte samlet hos
Berg, i et fellesskap med mekking av
mopeder og sosialt samvær. På den tiden
oppbevarte han imidlertid sparepenger i
kontanter hjemme, et beløp på godt over
100.000 kroner, fordi han ikke hadde tillit til bankene. Tragedien begynte da noen
av ungdommene som Berg hjalp fikk
kjennskap til kontantbeløpet, og delte
informasjonen med personer i narkotikamiljøet i Trondheim.
En maidag i 2008 bega to unge
kriminelle seg avgårde fra Trondheim
med én hensikt for øye. De skulle ta
pengene fra den da snart 80-årige
mannen. De unge ranerne kjørte om
bord i fergen som tok dem fra Flakk i
Trondheim til Rørvik i Rissa kommune
og satte kurs mot Brekstad, over en
times kjøring fra fergeleiet i Rissa.
Intetanende hadde Jørund Berg gått til
sengs. Han våknet da de brøt seg inn.
– Det var ved midnatt, eller like over
midnatt de kom, sier Berg og kikker
tankefullt ut over Trondheims­fjorden.
– Jeg hørte lyder, og gikk for å se
hva det var, sier han. De to unge
ranerne hadde tatt seg inn i hans bolig
og angrep da de oppdaget ham.
– De gikk rett på meg. Jeg kunne
ikke se ansiktene deres. Den ene var
maskert. Plutselig ble jeg slått med
noe hardt, sier 82-åringen.
Gjenstanden ranerne slo med var
trolig et brekkjern. Berg ble truffet i
ansiktet. Han fikk hard medfart. Slaget
gjorde at han stupte på hodet inn i en
vedovn, og falt da sammen.
Ransmennene forsvant med pengene
hans. Tilbake lå den eldre mannen
blodig og forslått på gulvet i sitt eget
hjem med to utslåtte tenner og et
brukket ribben.
Etter en stund ble politiet tilkalt og
kom til stedet.
Berg forteller at det verste i tiden
etter var uvissheten og usikkerheten,
og spørsmålet om «hvorfor meg?».
Juristkontakt 5 • 2014
Han er full av rosende ord om det
stedlige politiet, som hele tiden støttet
opp rundt ham i tiden etter ranet.
Politibetjent Jan Ivar Småvik er en av
politifolkene som har vært sentral i
etterforskning og oppfølging.
– Jørund hadde aldri vært redd for
noe. Han var en klippe i sitt nærmiljø.
Ranet han ble utsatt for var svært
brutalt. Det satte sitt tydelige preg på
ham. Som offer for så grov vold ble
han usikker og utrygg i livet sitt. Vi var
glade for at vi kunne gjøre noe for
Jørund, som jeg ikke nøler med å kalle
en hedersmann, sier Småvik.
Han har kjent 82-åringen i årevis.
Sammen med sine kolleger igangsatte
Småvik en nitid etterforskning for å få
tatt gjerningsmennene. Ved bruk av
omfattende og tidkrevende analyser
av elektroniske spor fra ranernes
mobiltelefoner klarte politiet å plukke
ut de to ranerne. De ble pågrepet etter
noen måneder og viste seg å være
blant Trondheims hardest belastede
ungdomskriminelle.
– Jeg fikk søvnproblemer. Noe jeg
aldri hadde opplevd før, sier Berg.
Angsten og nedstemtheten ble
etter hvert så tyngende for den tidligere så ressurssterke mannen at han på
et tidspunkt begynte å tvile på om
livet var verdt å leve.
Fikk til et møte
Berg skulle imidlertid komme seg ut
av den mørke livssituasjonen. Gode
krefter fant hverandre og tok i bruk
systemet som i dag på norsk omtales
som «gjenopprettende prosesser».
I Trondheim satt Ketil Leth-Olsen
– en av ildsjelene bak tilretteleggingen
og planleggingen av ungdomsstraffen
som nå innføres i Norge. Leth-Olsen
hadde 15 år bak seg som fengselsansatt
da han byttet jobb og etter hvert
begynte
i
sekretariatet
for
Konfliktrådene.
– Innsatte gikk ut av fengsel og
kom tilbake etter å ha begått nye
straffbare forhold. Verst var det å se at
unge mennesker utviklet en kriminell
karriere, og jeg ville prøve å gjøre noe
Juristkontakt 5 • 2014
Da jeg fikk se
mennesket bak
gjerningen var det ikke
så farlig lenger
med det, sier Leth-Olsen til Jurist­
kontakt.
I 2006 fikk han som prosjektleder i
Sør-Trøndelag konfliktråd i oppdrag å
utarbeide et alternativ til de tradisjonelle straffemetodene for ungdom.
Han har deretter gjennomført prøveprosjekter som har vist at elementene
som ungdomsstraffen bygger på er
effektiv. I et prosjekt fikk150 ungdomskriminelle i Sør-Trøndelag i perioden
2006-2010 skreddersydde straffereaksjoner med blant annet bruk av stormøter. Alle ungdommene hadde gjentatte forbrytelser på rullebladet og
tilbakefallsprosenten var svært høy.
Bruk av stormøter og skreddersydd
straff ga resultater. Etter prøveprosjektet begikk kun 10 prosent av ungdommene nye forbrytelser og ingen av
dem var registrert med ny alvorlig
eller grov kriminalitet ved prosjektets
utløp i 2010.
Gjennom prøveprosjektet fikk
Leth-Olsen kjennskap til det grove
ranet på Fosen, og ble kjent med at
Jørund Berg slet tungt i livet etter forbrytelsen. Etter å ha snakket med Berg
på telefon bestemte Leth-Olsen seg for
å prøve å få til et møte mellom offer og
gjerningsmann. Han kontaktet 17-åringen som da sonet en lengre fengselsstraff
for ranet, og ringte politibetjent Småvik
som spurte Berg om han ville møte
raneren. Etter først å ha sagt nei, takket
både raner og offer ja til å møtes. Det
skjedde i mai 2009 – ett år etter ranet.
Leth-Olsen brakte med seg et
videokamera og fikk tillatelse til å
filme møtet.
37
Politibetjent Jan Ivar Småvik var avgjørende for både å få arrestert 17-åringen og å få til møtet mellom Jørund Berg
og gjerningsmannen.
– Når gjerningsmannen møter sitt
offer ansikt til ansikt blir det både unaturlig og nærmest umulig å bortforklare
og å gli unna handlingen. For offeret gis
det en anledning til å få svar på, hvorfor
nettopp meg? Hvorfor gjorde du det
mot meg? Jeg har sett hvilke positive
krefter som frigjøres i stormøter, og
ville forsøke det i første rekke for å
hjelpe den gamle mannen, men også
med et håp om at møtet ville bli positivt for 17-åringen, sier Leth-Olsen.
Hardt gjensyn
Videofilmen av møtet mellom den
unge raneren og den eldre mannen er
et sterkt «dokument» som brukes i
undervisningssammenheng. Flere ganger har Leth-Olsen vist den for studenter på Politihøgskolen. Juristkontakt får
se filmen, sammen med Jørund Berg,
inne på Fosen lensmannskontor. Det er
første gang 82-åringen ser filmen, som
viser en kjekt utseende 17-åring ta den
gamle mannen i hånda, og be om unnskyldning for de lidelsene han har
påført ham.
38
– Jeg håper det går bra med deg.
Jeg ville ikke gjort det jeg gjorde hvis
jeg hadde visst at du hadde fått det så
vondt etterpå, sier gutten.
Filmen og minnene bringer tårene
tilbake i øyekroken på 82-åringen.
Han er ikke i tvil om at slike møter
mellom gjerningsmenn og fornærmede har framtiden foran seg.
– Det er et tøft samfunn. Men vi
må alle forsøke å hjelpe hverandre. Da
jeg fikk se mennesket bak gjerningen
var det ikke så farlig lenger, og det
burde være helt normalt det å treffes
og å snakke ut, sier Berg som håper
norske dommere vil ta i bruk ungdomsstraff som alternativ til ubetinget
fengsel for unge lovbrytere.
17-åringen gjennomførte møtet
som en engangsforeteelse, og møtet
var ikke en del av et alternativt
soningsopplegg. Han vendte derfor
tilbake til soningen av sin fengselsstraff
som var to års ubetinget fengsel.
Politibetjent Småvik støtter Berg i
hans ønske om at dommerne bør
bruke ungdomsstraffen.
– At ett slikt møte kan endre så
mye i et menneskes liv sier mye om
hvilket potensiale som ligger i innføringen av ungdomsstraff. Tinghuset og
rettsapparatet er innrettet på å bevise
skyld og å utmåle straff, og har få elementer av konfliktløsing i seg.
Ungdomsstraff blir et nytt verktøy
som etter min mening bør brukes så
ofte som mulig, og jeg mener det vil
være ganske merkelig dersom landets
dommere dømmer 17-åringer til ubetinget fengsel, eller det jeg kaller kriminalhøgskolen, etter at ungdomsstraff er innført som straffalternativ,
sier Småvik.
Han mener strafferettspleien går i
riktig retning.
– Jeg begynte i politiet i 1987. Når
jeg den gang sa at jeg ville jobbe med
forebyggende arbeid fikk jeg beskjed
om at det var noe jeg kunne drive med
på fritida. Nå er det et viktig satsingsområde for politiet og etablert en stadig økt bevissthet rundt det å få stanset
unge så tidlig som mulig når de
begynner å begå kriminalitet, og å
Juristkontakt 5 • 2014
satse på å få dem på rett spor. Før bar
polititjenesten mer preg av å sparke
inn dører og å gjøre beslag fra narkotikamisbrukere, sier politibetjenten
som nå bruker store deler av sitt arbeid
på forebyggende virksomhet.
Blant annet har han politiansvar
for å følge opp en annen 17-åring som
deltar i ett av ungdomsstraffens to
pilotprosjekter. Telemark og SørTrøndelag har hatt hvert sitt prøveprosjekt etter at ungdomsstraffen ble
vedtatt innført. I prøveprosjektet i
Sør-Trøndelag er 17-åringen en av et
lite antall unge som deltar. Han ble
dømt for et halvt år siden. Siden ungdomsstraffen ikke var innført som
straffalternativ, dømte retten ham til
betinget fengsel på vilkår, hvor vilkåret
var å følge tilsvarende program som
ungdomsstraff, i ett år og tre måneder.
17-åringen og hans verge har samtykket. Dersom han nekter å delta er det
subsidiære straffen ett år og tre måneders ubetinget fengsel.
Etter at ungdom
har begått kriminalitet
gjentatte ganger, mister
mange i samfunnet troen
på at de kan forandre seg
17-åringen, som er fra Trondheim,
var dømt til 50 forhold i løpet av to år.
Han hadde personran og andre alvorlige forhold på rullebladet. Det er 20
av disse forholdene han nå er dømt til
ungdomsstraff for. Mens hovedregelen
for ungdomsstraff er at den gjennomføres i frihet, bor denne 17-åringen på
en barnevernsinstitusjon som følge av
hans svært aktive kriminelle fortid. Som tilfellet vil være når ungdomsstraff innføres for fullt, har han et
team rundt seg, bestående av personer
fra barnevern, politi, påtale og nære
ressurspersoner, som passer på at han
følger avtaler, studier og andre forpliktelser.
– Han har nå vært i dette programmet i seks måneder, og det er bare positive ting å spore. Jeg møter ham en gang
i uka, og ser store fremskritt. Ved å bygge
på selvfølelse gjennom mestring ser vi
hvordan han vokser som et selvstendig
individ. Sakte men sikkert får gutten
øynene opp for en sunn framtid uten
bruk av kriminalitet, sier Småvik.
I stormøter har 17-åringen møtt
ofre for sine forbrytelser. Gjennom
kontakter han har fått utenfor barneverninstitusjonen er han blitt invitert
til å delta som utøver i sportslag i
lokalmiljøet.
– Å jobbe som politimann gir ekstra
betydning når du ser at den innsatsen
du gjør kan utgjøre en avgjørende
forskjell
for
enkelt­
mennesker.
Fremgangen med denne gutten, og
møtet som forandret Jørund Bergs liv,
er små karameller jeg kan ta fram og
smatte på av og til, sier Småvik.
Mentorordning for studenter
Ønsker du å knytte kontakt med en erfaren jurist eller advokat?
Lurer du på hvilke karrieremuligheter juristyrket har å by på?
Juristforbundets mentorordning for studenter
2014-2015 har oppstart i september/oktober, og
du har mulighet til å være en av deltakerne!
Vi søker kunnskapstørste studenter som har
1-2 år igjen av masterstudiet i rettsvitenskap.
Søknadsfristen er 1. september 2014.
Juristkontakt 5 • 2014
Har du spørsmål, kontakt oss gjerne på
[email protected]
Søknadsskjema finner du på vårt nettsted
www.juristforbundet.no
Er du en erfaren jurist eller advokat
som ønsker å stille som mentor,
ta kontakt med oss!
39
Ketil Leth-Olsen har vært en ildssjel bak innføringen av ungdomsstraff. Her er han på den fergen ransmennene brukte da de var
på vei for å rane Jørund Berg.
Ungdomskoordinatorer
Innføringen av ungdomsstraff representerer en liten revolusjon innen
norsk rettsvesen. Den idømmes av
domstolen, og den domfelte skal
gjennomføre et ungdomsstormøte tilrettelagt av en ungdomskoordinator
tilknyttet konfliktrådet. I alt 29 slike
ungdomskoordinatorer er nå ansatt
ved de ulike konfliktrådene i Norge,
og disse skal lede gjennomføringen av
ungdomsstraffen. Deltakerne i ung-
40
domsstormøtet er de partene som er
berørt av saken, som fornærmede,
domfelte og deres verger samt instanser som kan bidra med tiltak, det være
seg kriminalomsorgen, politiet, barnevern, skole, frivillige organisasjoner,
lokale klubber, mentorer, personer
som gjerningspersonen har stor tiltro
til og andre som kan bidra til en positiv
utvikling i den domfeltes liv.
De involverte partene og ungdomskoordinatoren skal sammen utarbeid
en ungdomsplan. Det skal utpekes et
oppfølgingsteam som skal følge opp
barnets gjennomføring av planen som
vil vare fra seks måneder og opp til to, og
maksimalt tre år i de mest alvorlige tilfellene. Hovedprinsippet er at straffen
skal gjennomføres i frihet, og den unge
lovbryteren må jobbe aktivt for å
komme ut av en kriminell løpebane.
Ungdomsstraffen krever også involvering av lovbryterens private nettverk,
ulike ledd i justissektoren og andre
Juristkontakt 5 • 2014
offentlige instanser som alle skal bidra til
individuelt tilpasset oppfølging. Også
fornærmede skal kunne involveres.
Satsingen er i tråd med Barne­
konvensjonen om at fengsel for barn
kun skal brukes i helt spesielle saker når
alle andre alternativer er vurdert og
funnet utilstrekkelige. For ungdom i
alderen 15-18 finnes i dag bare to spesialtilpassede fengselsplasser. De ligger i
Bergen, og skal etter planen utvides til
fire plasser. Det er også planer om å
opprette nye plasser i et nytt ungdomsfengsel på Østlandet. Fengselsplassene
skal brukes på ungdom som ikke samtykker i bruk av ungdomsstraff, og som
begår så alvorlig kriminalitet at de må
dømmes til ubetinget fengsel. Hensikten
med ungdomsfengsel er å forsøke å
unngå negativ påvirkning fra voksne
mer hardbarkede kriminelle innsatte.
Ingen dans på roser
Ketil Leth-Olsen i Sekretariatet for
Konfliktrådene setter sin lit til at norske dommere vil ta i bruk ungdomsstraff som et reelt straffalternativ. Til
den som mener at det må straff til, og
at det vil være feil å la ungdom som
har begått selv alvorlige ran og voldshandlinger få gjennomføre en reaksjon
i frihet, har han følgende å si:
– De er i en påvirkelig fase av livet.
Etter mine 15 år som fengselsansatt har
jeg møtt mange innsatte og domfelte.
De av dem som har møtt sine ofre i
stormøte sier at det er noe av det tøffeste de har opplevd, sier Leth-Olsen.
Å høre ofrene fortelle hva
forbrytelsen har påført dem av smerte og
angst får selv tilsynelatende rå og brutale
ungdomskriminelle til å bli emosjonelt
berørt og til å be om unnskyldning.
– Selv unge med en svært hard
kriminell fortid, som er domfelt gang
på gang, reagerer på en helt annen og
emosjonell måte når de møter ofrene
ansikt til ansikt. Møtet mellom offer
og gjerningsmann forløser ofte viktige
følelser på begge sider, og kan ha en
sterk gjenopprettende effekt, sier han.
Under stormøtet kan ofrene stille
spørsmål om hvorfor gjerningsperso-
Juristkontakt 5 • 2014
nen handlet som han gjorde, og få svar
på ting de kanskje aldri kanskje ellers
ville fått.
– Dette er noe helt annet enn under
rettssakene som går i låste former, hvor
forsvarers oppgave er å ivareta den tiltaltes på best mulig måte, ved å få til
frifinnelse, eller redusere alvoret i saken
og straffens lengde mest mulig. Mens
aktors oppgave er å søke å bevise skyld
og å ivareta samfunnets krav til straff.
Rettssakene gir ikke rom for nærhet og
samtale mellom offer og gjerningsperson. En gjerningsperson kan da bli
dømt og føle at han eller hun gjør opp
for forbrytelsen ved å sone, og slippe å
tenke og føle på konsekvensene av sine
handlinger. Mens et offer kanskje kan
gå resten av livet med angst og ubesvarte spørsmål, sier Leth-Olsen.
Hans erfaring er også at det skaper
en positiv effekt i ungdommenes
nettverk når den ungdomskriminelle
først samtykker i å bli dømt til ungdomsstraff, og viser under stormøtet at
han eller hun er villig til å gjøre noe
positivt tilbake for offeret.
– Etter at ungdom har begått kriminalitet gjentatte ganger, mister
mange i samfunnet troen på at de kan
forandre seg. Å se at en far, en mor
eller andre nære begynner å få igjen
troen på sin sønn eller datter, og at de
begynner å engasjere seg i rehabiliteringsprosessen er en utrolig god opplevelse, sier Leth-Olsen.
Stormøtene danner utgangspunkt
for de tiltakene som skal iverksettes
for den enkelte ungdom, og representanter fra politi, konfliktråd og barnevern deltar. Etter at gjerningsmannens
og offerets venner og pårørende forlater stormøtet legger deltakerne fra
politiet, påtalemyndigheten, barnevernet og konfliktrådet en plan om
hvordan ungdomsstraffen skal gjennomføres. Den kan være preget av en
streng sosial kontroll, hvor ungdommen må avgi urinprøve for test av
rusmidler, eller å være tilgjengelig på
sms, så politiet kan avtale møte på kort
varsel, med streng oppfølging fra oppfølgingsteamet som kan forsikre seg
om at ungdommen daglig møter på
skole eller jobb.
Ungdomsstraff vil bare bli brukt
for et mindre antall ungdommer, da
relativt sett få mindreårige dømmes til
ubetinget fengsel. Det er dermed
morgendagens harde kriminelle den
nye straffarten har til hensikt å få inn i
et lovlydig spor.
Tall fra 2009 viser at 115 personer i
aldersgruppen 15-18 år ble dømt til
ubetinget fengsel eller fikk deldommer
med både ubetinget og betinget fengsel. Kun 1,99 prosent av de totalt 5781
straffereaksjonene mot mindreårige i
2009 var dermed idømmelse av ubetinget fengsel helt eller i deldommer.
For Jørund Berg fikk møtet med
gjerningspersonen et lykkelig utfall.
Han kjører bil igjen, fisker, og er igjen i
stand til å hjelpe folk med mindre
reparasjoner.
– Vi bør prøve å stille opp for
hverandre, sier 82-åringen.
Vil den nye ungdomsstraffen bli tatt i bruk?
Det spørsmålet stiller
soren­skriver Liv Synnøve
Taraldsrud i en kronikk
på side 56.
41
Det som skiller det irske mest fra det norske er at
inndragningen rettes direkte mot et formuesgode
eller et objekt i stedet for å rette det mot en person,
sier professor Jon Petter Rui.
Dramatisk nedgang
i inndragning fra kriminelle
Effektiv metode tar
pengene fra forbryterne
– kan bli innført i Norge
Det råder full enighet om at
profittmotivert kriminalitet
best bekjempes ved å frata
forbryterne utbyttet. Likevel
viser tall fra Politidirektoratet
(POD) en dramatisk nedgang
i inndragning fra kriminelle
de siste årene. Nå vurderer
Justisdepartementet å innføre
en ny metode i Norge – for å ta
pengene fra forbryterne
– etter irsk modell.
Tekst og foto: Tore Letvik
Juristkontakt 5 • 2014
Politidirektoratets oversikt viser at
inndragninger i Norge stuper. Mens
det i 2008 ble inndratt totalt 339 millioner kroner, var beløpet sunket til 81
millioner kroner i 2013. I en oversikt
Juristkontakt har fått fra POD peker
kurven noe opp igjen i år, da det inndratte beløpet ved utgangen av april
måned passerte 72 millioner kroner.
Økokrim-sjef Trond Eirik Schea
mener inndragningsresultatene i PolitiNorge er for dårlige og tar til orde for en
kraftig skjerping av politiets innsats mot
økonomisk motiverte kriminelle. Han
mener i tillegg at en innføring av den
nye formen for inndragning kan bidra til
gjøre det mindre attraktivt å legge seg
opp svarte penger i Norge. Ordningen
går ut på å ta beslag i formuesgode som
politiet mener stammer fra kriminell
virksomhet. Beviskravet blir sannsynlighetsovervekt, da det ikke vil bli reist
straffesak mot noen personer.
– Jeg synes det er veldig positivt at
Justisdepartementet tar initiativ til å
utrede en slik ordning, at de handler
ut fra en erkjennelse av at man trenger
å gjøre noe med kriminell profitt.
Dessverre tror jeg vi etter hvert har
fått en så voksende kriminell økonomi
at det er riktig å tenke nytt for å luke
kriminell profitt eller svarte penger ut
av samfunnet, sier Schea til
Juristkontakt.
Det er professor Jon Petter Rui ved
Det
juridiske
fakultet
ved
Universitetet i Bergen som har foreslått å ta i bruk den irske metoden her
i landet. Rui har gjort undersøkelser
for å finne løsninger som kan bøte på
dagens situasjon som gjør det vanskelig å vinne fram via strafferettslig vei. I
de fleste saker i dag må politiet først
tiltale og bevise ut over enhver rimelig, fornuftig tvil, at den tiltalte har
begått det han eller hun er tiltalt for,
43
før man kan få en dom og gå til inndragning av eventuelt kriminelt
utbytte. For å kunne inndra har norsk
høyesterett slått fast at beviskravet er
«sterk sannsynlighetsovervekt». Irland
har valgt andre metoder for å nå fram.
Direkte mot formuesgode
I tillegg til ordinær politi og påtalemyndighet har Irland etterforskningsenheten «The Criminal Assets
Bureau (CAB), som bruker det administrative inndragningssystemet civil
asset forfeiture.
– CAB er organisert på en måte
som gjør at de kan drive både med
strafferettslig administrativ, og sivilrettslig inndragning – eller etter både
strafferettssporet og sivilrettssporet,
for å si det korrekt. I tillegg er de tillagt
myndighet til å sanksjonere ut fra
skattesystemet. Det som skiller det
irske mest fra det norske er at inndragningen rettes direkte mot et formuesgode eller et objekt i stedet for å rette
det mot en person, sier Rui til
Juristkontakt.
Dette gjør at myndighetene i
Irland ikke lenger trenger å få en person dømt etter straffelovens strenge
beviskrav for å slå kloa i det utbytte
forbryteren har hatt av sin kriminalitet.
– I stedet er det da Staten mot formuesgodet og sakene som gjennomføres går ut på å om det kan bevises noen
sammenheng mellom formuesgodet
og utbytte fra kriminalitet. Nærmere
bestemt om formuesgodet er ervervet
ved, eller finansiert gjennom, utbytte
fra kriminalitet. Det er et vesentlig
annet bevistema enn å knytte en person opp mot en eller flere konkrete
straffbare handlinger, sier Rui.
Irske myndigheter har sett seg lei
på at forbrytere kan bruke svarte penger til å skaffe seg fordeler i samfunnet.
– Formålet med den administrative
inndragningen er å ta formuesgode
som er finansiert av kriminalitet ut av
sirkulasjon i samfunnet ut fra hensyn
til sunn konkurranse og et konkurransevridningssynspunkt. Dette er helt
44
annerledes enn det norske systemet,
sier Rui som har drevet omfattende
forskning rundt området økonomisk
kriminalitet.
Instituttet civil asset forfeiture har
en lang historie, og brukes blant annet
i Irland og USA. Allerede i 1789 vedtok den første amerikanske kongressen
lovgivning som gjorde det mulig for
myndighetene å inndra formuesgoder
ved sivilt søksmål. Søksmålet var rettet
mot formuesgodet og ikke mot en
person som eide eller hadde andre
rettigheter i formuesgodet. Reglene
ble innført fordi det ankom mange
skip til USAs østkyst med ulovlige
varer om bord, men det var umulig å
få eierne av skip og gods brakt for retten i USA. Forfølgingen ble derfor
rettet inn mot formuesgodet, sier Rui.
Senere har denne inndragningsmetoden blitt stadig mer vanlig.
Det er blitt hevdet
at systemet er i strid
med uskyldspresumsjonen
på grunn av det lave
beviskravet
– Reglene ble for alvor tatt i bruk i
USA på slutten av 1980-tallet, og da
som ledd i kampen mot den organiserte narkotikakriminaliteten. Inn­
dragningskravene ble da rettet mot
eiendommer, virksomheter og bankkontoer. Civil asset forfeiture er i dag
et sentralt og effektivt virkemiddel for
å ta ulovlige formuesgoder ut av den
lovlige økonomien. U.S. Department
of Justice sitt inndragningsprogram
bestod i 2011 av 17.000 saker. Av disse
ble civil asset forfeiture bruk i 14.000
saker, mens vanlig strafferettslig inndragning ble kun brukt i 3.000 saker.
Mens en strafferettslig inndragning er
rettet mot en person, er det formuesgodet forfølgingen retter seg mot ved
civil asset forfeiture. Et søksmål fra
statens side i USA vil derfor ha navn
som United States, v. 260.000 USD,
eller United States v. 2005 Mercedes
Benz E500, sier jusprofessoren.
I 1996 fikk Irland sitt civil asset
forfeiture-system, og i 2002 ble
systemet innført i England, Wales,
Nord-Irland og Skottland.
Systemet er likt for England, Wales
og Nord-Irland, mens det i Skottland
er gjort noen modifikasjoner. Systemet
med sivil søksmål rettet mot formuesgoder finner vi også i Canada,
Australia, New Zealand og i SørAfrika, og på kontinentet finnes liknende systemer i Liechtenstein, Italia,
Slovakia, Serbia og Bulgaria sier Rui.
Den legislative begrunnelsen for
systemet er å fjerne ulovlig ervervede
midler fra den legale økonomien.
– Formuesgoder som er ervervet
eller finansiert ved utbytte fra straffbare handlinger er uønsket i en sunn
og virksom økonomi. Siden slikt
utbytte ikke er skattlagt, og utbyttet
for øvrig ikke er underlagt de samme
spilleregler som verdier som er ervervet på lovlig måte, ødelegger slike
midler en virksom konkurranse.
Formålet med at staten tar disse formuesgodene ut av sirkulasjon er dermed å legge til rette for en «fair playground”, en virksom konkurranse. Det
er altså ikke tale om et virkemiddel
som er strafferettslig begrunnet eller
for øvrig er av strafferettslig natur, sier
Rui.
Flere stadier
I et brev til Justisdepartementet
beskriver han hvordan prosessen foregår:
Første stadium: Frysing
En sak starter oftest med at staten
tar et foreløpig beslag i det formuesgodet det er tale om å inndra. Reglene er
i hovedtrekk de samme som vi har i
straffeprosessloven om hefte og beslag.
Reglene er imidlertid noe mer vidtrekkende sammenlignet med våre regler.
Blant annet er det mulig å ta beslag i
det som til enhver tid befinner seg på
en konto. Det er også andre detaljer,
Juristkontakt 5 • 2014
– Det er en stor utfordring at vi ikke har
lyktes i å oppfylle disse forventningene
og vi må ta situasjonen med stort alvor,
sier Økokrimsjef Trond Eirik Schea.
som gjør frysningsreglene noe mer
effektive enn våre regler, skriver Rui.
Annet stadium: Søksmål og varsling av rettighetshavere
Staten reiser søksmålet mot formuesgodet. Det tas ut stevning ved
domstolen. Bevistemaet er at formuesgodet som begjæres inndratt er
ervervet eller finansiert med ulovlige
midler eller midler som stammer fra
straffbar handling. Det må ikke bevises hvilken straffbar handling det er
tale om.
I så måte er bevistemaet likt med
det bevistema som gjelder etter straffelovens § 317, slik det er tolket av
Høyesterett. Bevistemaet er sannsynlighetsovervekt og staten har bevisbyrden. Samtidig må staten samtidig
opplyse om mulige rettighetshavere i
formuesgodet. Disse gis en frist til å
melde seg og reise eventuelle innsigelser mot at staten inndrar formuesgodet. Innsigelsene som kan reises er at
formuesgodet ikke er ervervet eller
finansiert ved utbytte fra straffbar
handling, at rettighetshaveren ikke
forstod eller burde ha forstått det,
eller at inndragning vil være klart urimelig, heter det i Ruis brev til departementet.
Tredje stadium: Direkte inndragning eller hovedforhandling
Hvis rettighetshavere ikke melder
seg innen fristen, beslutter domstolen
inndragning om den finner at vilkårene er oppfylt. Hvis rettighetshavere
melder seg, får de rettigheter som part
i saken og det gjennomføres hovedforhandling. Ved inndragning overføres
formuesgodet til det organ som er satt
til å forvalte administrativ inndragning. Formuesgodet selges og verdiene
benyttes til samfunnsnyttige formål.
Effektivt
Rui mener tallene fra USA viser at
Civil asset forfeiture er svært effektivt.
– Meg bekjent har systemet også
vært meget effektivt i Irland, Wales og
Nord-Irland. Særlig i tilfeller hvor
formuesgoder befinner seg i vedkommende jurisdiksjon, mens mulige ret-
46
tighetshavere er utenfor statens rekkevidde, er dette den eneste måten å få
hånd om formuesgodet på. Det kan
være flere grunner til at rettighetshaver ikke er innenfor rekkevidde. Som
at formuesgodet, for eksempel en
bygård eller et kontantbeløp, befinner
seg i Norge, og at det eies av et selskap
registrert i et skatteparadis, sier Rui.
Han mener det vil bli langt enklere
å kunne gjennomføre inndragning
dersom Norge «adopterer» den irske
ordningen.
Vi har ikke klart
å følge opp, og må nå
ta rev i seilene
– Bevistemaet blir klart lettere å
håndtere for myndighetene sammenlignet med strafferettslig inndragning.
I sistnevnte saker må staten bevise ut
over enhver rimelig tvil at overtrederen er skyldig i å ha begått en straffbar
handling. Deretter må det være en
årsakssammenheng
mellom
den
straffbare handling og det som inndras.
Disse bevistemaene gjør at det vil
være umulig å gjennomføre inndragning overfor kriminelle som har begått
primærforbrytelser, hvitvasket utbyttet og fått det integrert i den legale
økonomien. Civil asset forfeiture er
siste mulighet til å hindre at den legale
økonomien blir infisert med verdier
som stammer fra straffbare handlinger,
sier Rui.
Jusprofessoren tar også fatt i de
problematiske sidene et senket beviskrav kan skape.
– Både i USA, Irland, og England,
Wales og Nord-Irland har reglene om
civil asset forfeiture reist spørsmål
opp mot grunnleggende rettigheter.
Det er blitt hevdet at systemet er i
strid med uskyldspresumsjonen på
grunn av det lave beviskravet, sannsynlighetsovervekt, og på grunn av at
rettighetshavere må bevise lovlig
adkomst – omvendt bevisbyrde. Det
er også blitt hevdet at kravet om å
bevise lovlig rett til formuesgodet er i
strid med retten til å forholde seg taus
og til ikke å måtte bidra til egen domfellelse. Anførslene har ikke nådd frem
i noen jurisdiksjoner, og det er primært
begrunnet med at civil asset forfeiture
ikke er en straffesanksjon etter EMK,
og heller ikke straff etter den amerikanske konstitusjonen, sier Rui.
En avgjørelse fra engelsk høyesterett som konkluderte med at systemet
verken var i strid med retten til å forholde seg taus, eller uskyldspresumsjonen, er brakt inn for den europeiske
menneskerettsdomstolen, EMD, i
Strasbourg.
Rui mener det vil være naturlig at
en eventuell innføring av et slikt system i Norge også vil bli møtt av kritiske
røster her.
– Det er god grunn til å tro at innføringen av et slikt system vil måtte
medføre at de samme spørsmål som er
blitt debattert og prøvd når andre land
har innført regelverket, også vil bli stilt
og diskutert hos oss. Dette tilsier en
skikkelig drøftelse av både systemets
bærende begrunnelse og forholdet til
grunnleggende rettigheter. Når saken
som er brakt inn for EMD er ferdig
behandlet vil de aller fleste av grunnrettighetsspørsmålene nok ha fått sin
endelige avklaring, når det gjelder
relasjonen til EMK-retten, sier Rui
som mener en innføring av det administrative inndragningssystemet i
Norge bør innføres ved en egen lov, og
ikke implementeres i strafferettslig,
eller straffeprosessuell lovgivning, da
det er et rent sivilt og forvaltningsmessig virkemiddel.
– Økokrim er det organ som er
nærmest til å forvalte et slikt regelverk,
noe som har sammenheng med den
etterretningsinformasjon
Økokrim
har tilgang på, skriver Rui i sitt brev til
departementet.
Vil vurdere
Som en følge av Ruis forskning og
hans beskrivelse av mulighetene vil
Juristkontakt 5 • 2014
NOK 325 724,- i kronestykker. En parkeringsvakt ble dømt for underslag av ca 1,5 mill kroner fra parkeringsselskapet – som i sin
helhet ble inndratt. Her beslaget fra hans hjem. (Foto: Økokrim)
Justisdepartementet nå vurdere ordningen og har innhentet faglige synspunkter fra ulike hold.
”Innspillene vil brukes som grunnlag for å få en politisk avklaring hos
Justisministeren om det er aktuelt å gå
videre med forslaget. Dersom det
bekreftes positivt vil forslaget foreholdes Finansdepartementet og Næringsog fiskeridepartementet. En aktuell
mulighet for å sette i gang en lovutredning kan være å innlemme dette
som et tiltak i ny handlingsplan mot
økonomisk kriminalitet, heter det i et
brev fra ekspedisjonssjef Thor Arne
Aass i Justis- og beredskapsdepartementet til Riksadvokaten, Økokrim og
Politidirektoratet.
Økokrim-sjef Trond Eirik Schea
ønsker en administrativt inndragningssystem velkommen. Men han
Juristkontakt 5 • 2014
mener det ikke helt vil kunne erstatte
den strafferettslige inndragningen som
gjøres i dag. Han mener i tillegg at
norsk politi må brette opp ermene for
å få til høyere inndragningstall.
Schea viser til at det nå er 22 år
siden regjeringen kom med det som da
ble tidenes første handlingsplan mot
økonomisk kriminalitet.
– I handlingsplanen i 1992 var
man for første gang opptatt av å ta
bort utbyttet fra gjerningsmannen,
og siden har dette vært lagt vekt på
både av riksadvokat og politikere,
men jeg vil si at norsk politi har feilet. Vi har ikke klart å følge opp, og
må nå ta rev i seilene, sier Schea som
viser til at riksadvokaten allerede i
1994 brukte sterke ord om den
manglende innsatsen fra politiet side
i inndragningssaker.
– For 20 år siden ga daværende
riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn
klar beskjed om at han anså at inndragning ble overlatt mer eller mindre
til tilfeldighetene og neglisjert, sier
Schea.
Under en konferanse i 1994, som
var en slags kick-off for inndragningsarbeidet i politiet, sa Rieber-Mohn
blant følgende, etter å ha gjort klart at
han mente politiet overlot spørsmål
om inndragning «mer eller mindre til
tilfeldighetene og aktors improvisasjonskunst.”:
”Når en slik unnfallenhet kombineres med manglende innsikt i straffelovens regler om inndragning av vinning, finner vi en vesentlig del av
forklaringen på den mistrøstige situasjonen vi har på dette området”, sa
daværende riksadvokat.
47
Jon Petter Rui mener det vil være naturlig at en eventuell innføring av et slikt
inndragingssystem i Norge også vil bli møtt av kritiske røster.
– Siden da har det vært fordringer
fra politikerne og riksadvokaten og
forventinger til politiet om mer aktiv
bruk av inndragning . Det er en stor
utfordring at vi ikke har lyktes i å oppfylle disse forventningene og vi må ta
situasjonen med stort alvor, sier Schea.
Han mener det likevel har skjedd
noe etter riksadvokatens beskrivelse i
1994.
– Nå mener jeg det jevnt over er
mye flinke folk, etterforskere og påtalejurister rundt om i Politi-Norge, og
en del jobber veldig bra også med
inndragning. Jeg tror også at kunnskapen om bruken av inndragningsreglene og erkjennelsen av hvor viktig
det er å ta bort profitten er en helt
annen nå. Det er mitt definitive inntrykk at det har skjedd noe på de siste
20 årene, og at inndragningsresultatene nok var verre da. Men resultatene
må uansett bli bedre, sier Schea.
Øko-team
I 2005 ble det opprettet økoteam i alle
landets 27 politidistrikt. Disse ble
etablert etter samme forretningside
som Økokrim ble bygget på.
Profittmotivert kriminalitet skulle
48
bekjempes med tverrfaglige team,
med politifolk, økonomer og jurister
som sitter sammen og jobber med
sakene. Det har senere vist seg at
politifolk i flere av disse teamene har
blitt satt til å jobbe med helt andre
ting, som vakttjeneste i arresten, på
tross av at de har spesialkompetanse
til å etterforske økonomisk kriminalitet. En undersøkelse gjort av
Politidirektoratet i 2012 viste også at
mange av teamene ikke var robuste
nok til å etterforske flere større saker
samtidig, at bemanningen var for lav,
og at de ikke fikk ressurser til å etterforske spor i utlandet.
– I sitt rundskriv om mål og prioritering det året listet riksadvokaten
opp noen viktige forutsetninger for at
de tverrfaglige økoteamene skulle
fungere best mulig.
– Det var ikke en direkte instruks,
men en fordring til hvordan det burde
gjøres. Der står det blant annet om
tverrfaglighet og om skjerming fra
andre arbeidsoppgaver og det står om
samlokalisering. Vi har imidlertid sett
at disse fordringene har blitt innfridd i
varierende grad, og da særlig i mindre
politidistrikter, sier Schea.
Økokrim-sjefen mener en mer
effektiv bekjempelse av økonomisk
kriminalitet i hvert enkelt politidistrikt
vil bli styrket dersom ressursene og
kompetansen i dagens økoteam samles
i litt større og mer robuste fagmiljøer.
– En sammenslåing av politidistrikter vil få en positiv effekt også med
hensyn til inndragning fra kriminelle,
med større, mer slagkraftige økoteam.
En samling av øko-innsatsen i færre
men større fagmilijøer kan gi en signifikant effekt både når det gjelder
politiinnsatsen mot økonomisk kriminalitet generelt men også på inndragningsfronten. I de litt mer kompliserte
sakene skal det etterforskes med tanke
på å finne ut av omfanget av vinningen
og ikke minst å sikre verdier under
etterforskningen. Det er lettere å få
inndrevet den vinningen man allerede
har tatt beslag i før dommen, enn å
komme med et pengekrav etter en
dom, sier Schea.
Han understreker at det ikke bare
er økoteamene som står for inndragning.
I etterforskning av for eksempel
orgkrim, men også i helt ordinære
saksporteføljer er det ofte profittkriminalitet og inndragning. Det er viktig
at man tenker inndragning i alle typer
saker.
Skal inndra
Men det er ikke bare styrkede økoteam
som trengs for å få høyere inndragningstall, i følge Schea.
– Det er absolutt mulig å få til
bedre resultater på inndragningsfronten med de ressursene og systemene
som finnes i dag. Med høyere fokus,
mer lederoppfølging på inndragningsfronten. Vi kan få til dette, for politiet
har bedre forutsetninger enn tidligere.
Blant annet bidrar vi i Økokrim til
kompetansepåfyll til politidistriktene
– og lager dreiebøker på inndragningsetterforskning,
holder
undervisning om inndragning og bistår
politidistriktene i pengesporsetterforskning. Og kompetansen i distriktene har blitt bedre, sier Schea.
Juristkontakt 5 • 2014
Han satt selv i et utvalg som utarbeidet mer effektive inndragningsregler til en ny lov i 1999.
– Endringen i 1999 var at det
SKAL inndras, mens det tidligere het
KAN. Inndragningsutvalget hadde en
spørreundersøkelse til daværende 54
politidistrikter, hvor ett av spørsmålene var: hvilke faktiske hindringer
eksisterer innen politi og påtalemyndigheten for å få til mer effektive inndragninger? Ut fra svarene konkluderte utvalget med at det i de fleste
typer ikke ble iverksatt rutinemessig
etterforskning med tanke på inndragning av vinning der hvor det kunne
være aktuelt, men at det snarere skulle
spesielle forhold til før inndragning
ble gjort til et etterforskningstema.
Det var status i 1995, sier Schea.
Både Økokrim-sjefen og jusprofessoren understreker at de nye inndragningstallene fra POD, som endte på
81 millioner i 2013, ikke viser det
Vi har tro på
å styrke samarbeidet
mellom politi, påtale
og kontrolletatene
totale bildet av verdier som blir fratatt
forbrytere i Norge.
– Dette er totale tall for verdiinndragning, altså idømte eller ilagte
pengekrav som Statens innkrevingssentral skal fullbyrde. Det andre sporet
i straffeprosessen er inndragning av
spesifiserte formuesgoder, noe som
også kan være verdier eller penger. Det
finnes med andre ord en del idømt
inndragning av utbytte fra 2013 som
ikke er med i de 81 millionene. Som
da ØKOKRIM i fjor fikk inndratt
noen bankkonti hvor det var innestående på nesten 20 millioner kroner.
Dette blir da regnet som gjenstandsinndragning og havner ikke i statistikken over inndragning av verdier, sier
Schea som imidlertid ikke er i tvil.
– Vi er ikke flinke nok i inndragningssaker i dag og må bli klart bedre,
sier han.
Politiinspektør
Jarl
Martin
Pedersen i Politidirektoratet, som har
fremskaffet inndragningstallene, stiller
seg bak Scheas beskrivelse av situasjonen når det gjelder inndragning.
– Direktoratet er ikke fornøyd med
utviklingen de siste årene. Vi har tro
på å styrke samarbeidet mellom politi,
påtale og kontrolletatene. Et slikt prosjekt er igangsatt og er ett av flere for å
styrke arbeidet med å frata kriminelle
utbytte fra straffbare handlinger, sier
Pedersen.
BLI MED PÅ ÅRETS STORE DUGNAD!
Lørdag 13. september 2014
kl. 11.00 – 14.00 i 20 byer
Følg med på www.juristforbundet.no
Juristkontakt 5 • 2014
49
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
De som er gitt vår tillit
Juristforbundet har nær tusen tillitsvalgte. Disse utgjør et
bindeledd mellom arbeidstakere og arbeidsgiver. De tillitsvalgte
utgjør et helt avgjørende element for å sikre bedriftsdemokratiet
og dine interesser som ansatt.
Advokatfullmektig
Michael Rummelhoff
Spesialrådgiver
Erik Graff
50
Både den løpende medbestemmelsen i virksomheten i saker som angår arbeidstakeren
og lønnsforhandlingene med ledelsen i varetas av juristforbundets tillitsvalgte, da i konkurranse med andre organisasjoners tillitsvalgte og medlemmer.
Medbestemmelse i virksomhetens daglige
drift i saker som angår de ansatte har man
tilkjempet seg gjennom årene, men er samtidig en aksept av at løsninger som regel blir
best ved at dem de angår også blir involvert i
prosessen. Særlig i statlig sektor er IDF-møter
(informasjon, drøfting og forhandlingsmøte)
mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver godt
utviklet ut i fra tanken om at de ansatte skal
varsles så tidlig som mulig slik at prosessen
kan komme på rett spor så tidlig som mulig
for å unngå unødvendige konflikter på et
senere stadium.
I statlig sektor er en rekordstor andel av
lønnsoppgjøret i år satt av til lokale forhandlinger ved den enkelte virksomhet til høsten.
I kommunal sektor fordeles all lønn lokalt
og den tillitsvalgte er derfor like viktig for å
slåss for medlemmenes lønnsutvikling i det
kommunale systemet. Oslo kommune har
dog et eget system som kan ligne mer på det
statlige.
Det er derfor avgjørende at våre medlemmer fremmer lønnskrav gjennom våre tillitsvalgte i forkant av de lokale forhandlingene.
Der man ikke har oppnevnt egne tillitsvalgte
er det viktig at dette gjøres nå slik at de rekker
å få med seg kurset om lokale forhandlinger
tidlig i høst.
Dersom man ikke lykkes med å få en egen
tillitsvalgt og heller ikke har et
Akademikersamarbeid, må man anmode tillitsvalgte fra andre Akademikerforeninger
om de kan påta seg å forhandle sitt krav på
vegne av seg.
De som påtar seg vervet som tillitsvalgt får
tilgang til en omfattende og meget god
kurspakke i Juristforbundet, i tillegg til den
erfaring og anledning det er å få god oversikt
over virksomheten man er ansatt i og en hånd
med på rattet.
Juristforbundet og medlemmene våre er
avhengig av at tillitsvalgtposisjonene besettes
også for de tilfelle medlemmer kommer i
konflikt på arbeidsplassen er det alltid en stor
fordel om man har en tillitsvalgt som kan
søke å få løst opp i floken før problemet
eskalerer til et nivå hvor det er nødvendig at
Advokatkontoret i Juristforbundet må inn.
Det er ofte lettere å få til en løsning før partene har gravd seg dypt ned i skyttergravene,
noe som lett skjer når man stiller med en
advokat ved sin side.
Tillitsvalgtapparatet gjør at Juristforbundet
har en langt større palett å spille på enn et
regulært advokatkontor når det gjelder å bistå
medlemmer i konflikter på arbeidsplassen.
For å mestre rollen som tillitsvalgt bruker
vi store ressurser på kurs i blant annet
arbeidsrettslige temaer, tariffavtaler, medbestemmelse, forhandlinger, personalkonflikter,
omorganisering, ansettelsesråd, kommunikasjon osv. På kursene som har en god sosial
profil møter man også andre tillitsvalgte som
man kan diskutere felles problemstillinger
med.
Det er viktig at du, dine kollegaer og vi
har dyktige tillitsvalgte. Har du kollegaer som
du tenker kunne egne seg så spør de om de
kan stille, i det minste for at de skal venne seg
til tanken og kanskje stille opp på et senere
tidspunkt.
Kan hende er det du som må venne deg til
tanken om å ta din «turn» for juristfellesskapet?
Juristkontakt 5 • 2014
Alder og arbeid
Vi blir eldre og må jobbe lengre. Mange av oss synes det er helt greit å
utvide yrkeskarrieren noen år. Årskullene blir sprekere og lever lengre,
og vil vi ha full opptjening må vi gi noen ekstra måneder, eller kanskje
år også. God helse og optimistiske prognoser koster.
Motivasjonen for å stå videre i jobb
spriker. Mange synes det er for tidlig å
gi seg når man passerer 67 år. Yrkeslivet
er fortsatt spennende. Akademikere
hører ofte til i denne gruppen. Jobben
er like mye hobby, og et liv uten faglige
utfordringer er ikke noe å trakte etter.
Så oppstår det problem rundt pensjonsalder, pensjonsordninger og
aldersdiskriminering.
Noen
må
kjempe for fortsatt plass. EU-direktiv
og aktuelle dommer mobiliseres og
fagjussen forsøker å avklare. Samtidig
er det en jevn strøm av arbeidstakere
som takker for seg så snart en fristende
AFP ordningene er innen rekkevidde.
I det hele tatt er det mye som ikke
henger sammen. De som ønsker å stå
lengre må krige for å få lov. De som
stikker av i 62 årsalderen får høre at
dette har vi ikke råd til. Politikerne
som sier det er de samme som årlig
bevilger betydelige midler til AFPordningen. Og arbeidsgiverne går
fortsatt på autopilot og fortsetter å
ansette de unge. Selv om ekspertene
forteller dem at de må kapre oldisene
før det er for sent.
Kanskje er det enklere for dem det
gjelder. Hvis lysten til å fortsette er der
blir sjefen en nøkkelperson. Er man
ønsket med videre? Offisiell firmapolicy kan ikke oppveie nærmeste leders
reelle ønske. Så enkelt er det ofte.
Enn så lenge får vi vente på det nye
arbeidsmarkedet. Det er omtrent som
med klimakrisen. Alle har hørt om den
og svært få benekter den, men ikke så
lett å komme i gang med tiltakene.
Politiske signaler
De politiske signalene er klare. Vi blir
flere eldre, og skal det norske velferdssamfunnet forsvares må vi stå lengre i
jobb. Det manes til nasjonal dugnadsinnsats der alle må bidra.
Arbeidslinjen er politisk fellesgods.
Samtidig hører vi om seniorenes
betydning og hvor viktig deres realkompetanse er for virksomhetene.
Det spås et fremtidig arbeidsmarked
der den grå adel stiller fremst i køen.
Men det virker ikke som om politikernes signal har gått inn hos beslutningsfatterne i arbeids- og næringsliv.
For fortsatt gis det romslige sluttpakker til, – ja nettopp alle de over 55, 58
eller 60 år. Og fortsatt må hodejegerne
litt bydd bekrefte at det ikke alltid er
like lett å være stillingssøker når man
har passert 55. De unge, kule 30 åringene ser ikke ut til å være umiddelbart
utryddingstruet.
Juristkontakt 5 • 2014
Råd og bistand fra Juristforbundet
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
råd­givning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål. Kommer du som medlem i en vanskelig
situasjon på arbeids­plassen, er det bare å ­kontakte
Juristforbundets advokater.
Kontakt
Sentralbord: 40 00 24 25
E-post: [email protected]
51
Fagartikkel
Spikeren i kisten for datalagringsdirektivet?
Datalagringsdirektivet er
ugyldig. EU-domstolen
i Luxembourg klubbet dette
igjennom i en krystallklar
avgjørelse fra 8. april 2014.
Av advokat Inge K. Brodersen,
Føyen Advokatfirma DA
Avgjørelsen, som er
en «preliminary
ruling» foranlediget av
et ønske om avklaring
fra High Court i
Irland og forfatningsdomstolen i Østerrike,
markerer dermed et
nytt kapittel i den til
(Foto: Føyen)
tider ulidelig spennende sagaen om direktivet som alle
synes å ha en sterk mening om.
Direktivet ble en realitet på EU-nivå i
2006, unnfanget i et politisk klima sterkt
preget av de mange terroraksjonene på
vestlig grunn i første halvdel av samme tiår.
I disse post-Snowden-tider, er det nærliggende å konkludere med at det politiske
klimaet er endret: Forholdet mellom EU og
USA knaker i de diplomatiske sammenføyningene; en ny EU-forordning om personvern er på trappene; EU-kommisjonen har
krevet en gjennomgang av Safe Harbourregimet for utveksling av personopplysninger med bedrifter i USA – og nå har vi fått
denne avgjørelsen fra EU-domstolen.
Pendelen har utvilsomt svingt i ekombransjens, og ikke minst personvernforkjempernes, favør.
Det nå ugyldige direktivet påla en plikt
for tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester til å lagre trafikkdata,
lokaliseringsdata og data nødvendig for å
identifisere abonnenten eller brukeren, til
bruk for etterforskning, oppklaring og
straffeforfølgning av alvorlige straffbare
forhold. Direktivet fikk sin norske slektning gjennom ekomlovens § 2-7(a) i 2011
og tilhørende forskrift («datalagringsforskriften»). Ikrafttredelse av loven og forskriften
er imidlertid blitt utsatt i flere omganger,
52
fra opprinnelig dato 1. april 2012 og nå sist
til 1. juli 2015.
Motforestillingene, og mye av grunnen
til utsettelsene, har i stor grad hatt sitt
utspring i ekombransjen og forkjemperne
for personvern. Ekom­bransjen har først og
fremst vært bekymret for kostnader og
organisering knyttet til den massive lagring
av data som direktivet legger opp til, og har
krevet klare regler og prosedyrer for utlevering. Forkjempere for personvern, herunder det norske Data­tilsynet, har først og
fremst vært opptatt av at innføring av
direktivet er en trussel mot personvern og
rettssikkerhet, med en massiv lagring av
informasjon om presumptivt uskyldige
mennesker for kriminalitetsbekjempende
formål.
Hva sier EU-domstolen konkret?
Det er interessant å se at argumentene fra
personvernforkjemperne, både i Norge og
ellers i Europa, går igjen som en rød tråd i
EU-domstolens premisser.
Domstolen anerkjenner riktignok at
den datalagringen som er forutsatt i direktivet bidrar til en målsetting som er i samfunnets interesse, dvs. bekjempelse av
alvorlig kriminalitet, i særdeleshet terror og
organisert kriminalitet. Men et spørsmål
blir da om direktivets målsetting rettferdiggjør det inngrep i den enkeltes fundamentale personvernrettigheter som direktivet medfører. Domstolen klargjør at
proporsjonalitetsprinsippet medfører at
lovgivningen bare kan uthule personvernet
så langt det er strengt nødvendig for å
oppnå målsettingen.
Nedenfor følger noen sentrale punkter
i domstolens kritikk av direktivet:
• Direktivet inneholder ingen begren­
s­
ning mht. hvilke individer som berøres,
hvilke ekomtjenester som berøres,
eller hvilke trafikkdata som omhandles.
• Direktivet gjelder også for alle de personer som ikke en gang indirekte vil
kunne knyttes opp mot straffbare forhold.
• Lagringen er ikke begrenset til et
bestemt geografisk område.
• Det mangler objektive kriterier for å
definere grensene for nasjonale
myndigheters tilgang til dataene og
deres etterfølgende bruk av dataene.
• Det er ikke angitt at varigheten på lagringen må bedømmes ut fra objektive
kriterier for å sikre at den er begrenset
til hva som er strengt nødvendig.
• Direktivet angir ikke tilstrekkelige sikkerhetsforanstaltninger for å sikre seg
mot misbruk av og urettmessig tilgang
til dataene, ei heller blir medlemsstatene pålagt å implementere slike foranstaltninger.
EU-domstolen fastslår til slutt uttrykkelig
at lovgiver i EU har overskredet begrensningene som ligger i proporsjonalitetsprinsippet, her blant annet sett opp mot EUs
øvrige regler om respekten for privatlivets
fred og beskyttelse av personopplysninger.
Uansett hvilken side av saken man
befinner seg på, kan alle være enig i at
domstolen i det minste er forbilledlig klar,
og tilsvarende kritisk mot EU-byråkratiet
som har laget og iverksatt direktivet.
Hva skjer i Norge nå?
Den 11. april bekreftet regjeringen at lovarbeidet i Norge må «starte på scratch» som
følge av EU-domstolens avgjørelse. Den
planlagte lovproposisjonen med forslag om
kostnadsfordelingsmodell for datalagring
vil ikke fremmes i vårsesjonen 2014, og
loven og forskriften om datalagring vil ikke
bli satt i kraft fra 1. juli 2015.
Siste kapittel i sagaen om datalagringsdirektivet, eller rettere sagt prinsippene
som direktivet er bygget på, er dermed ikke
skrevet. Datalagring som del av bekjempelse av alvorlig kriminalitet vil nok bestå,
men alt tyder på at slik lagring da vil være
undergitt langt tydeligere restriksjoner enn
tilfellet er i datalagringsdirektivet og i tråd
med EU-domstolens anvisninger. Så vel
ihuga tilhengere av terrorbekjempelse som
ekombransjen og personvernforkjemperne
– og ikke minst alle oss brukere av ekomtjenester og derigjennom storprodusenter av
personopplysninger – venter i spenning på
fortsettelsen.
Juristkontakt 5 • 2014
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Vikram Kolmannskog
Klimaflyktninger rammes hardt
av uklare lover
Uklare lover og innvandrings­
fiendtlig bruk av dem øker
­klimaflyktningenes lidelser.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
I følge FNs klimapanel vil flere hundre
millioner mennesker ha flyktet fra
hjemmene sine på verdensbasis mot
slutten av dette århundret, på grunn av
klimaendringer. Men klimaendringene i
seg selv er ikke alene om å skape problemer for flyktningene og for verdenssamfunnet. Lover som regulerer hvilke rettigheter klimaflyktninger har, og deres
anvendelse i praksis er også avgjørende.
Mange lider ikke og dør ikke av selve
værhendelsen, men av indirekte årsaker,
forårsaket av flere forhold, inkludert
utydelige lover og regler. Lands og regioners sårbarhet overfor katastrofer henger også gjerne sammen med en rekke
faktorer innad i landene, som fattigdom,
konflikter og befolkningens tilgang til
levebrød. I tillegg viser forskning i flere
afrikanske land at sosiale, økonomiske
og politiske faktorer påvirker tolkningen og anvendelsen av lovverket
som finnes.
I
følge
FNs klimapanel
vil klimaendrin­
gene øke faren for
væpnede konflikter i årene som
Vikram
kommer, og den
Kolmannskog
Juristkontakt 5 • 2014
globale matproduksjonen forventes å
synke, mens etterspørselen etter mat
vil øke betraktelig. Hvilke behov og
rettigheter mennesker har som må
flykte på grunn av klimarelaterte og
andre katastrofer, er usikkert, i følge
Vikram Kolmannskog.
Klimaflyktninger er grupper av
mennesker som ikke flytter av eget
ønske, men er presset til å flykte, på
grunn av ulike former for klimaendringer og katastrofer. Disse gruppene har i stor grad vært en oversett
type flyktninger, som i begrenset grad
har opplevd å få beskyttelse, nytt
bosted og hjelp til å skaffe seg levebrød
fra myndigheter i eget land eller fra
verdenssamfunnet. Forskning viser at
det også i mange tilfeller er andre
aktører enn staten som bidrar til å
avgjøre hvilken hjelp flyktningene får,
som for eksempel lokale klaner.
I sin forskning har Kolmannskog
utforsket livene og rettighetene til
flyktninger gjennom personlige intervjuer med dem og med myndigheter,
FN m.fl., samt analysert lov og rett på
området.
– De fleste på flukt har ikke ressurser eller nettverk til å kunne reise
særlig langt. Mange er derfor internt
fordrevne, det vil si at de flykter
innenfor grensene av landet de bor i.
Kolmannskog forteller at for disse
gjelder FNs retningslinjer for internt
fordrevne av 1998. Noen ganger vil
imidlertid ikke staten beskytte dem,
for eksempel på grunn av deres etnisitet eller status, mens andre ganger
mangler staten ressurser.
I motsetning til de fleste andre
jurister konkluderer Kolmannskog
med at Flyktningkonvensjonen av
1951 og regionale flyktninglover er
relevante for dem som flykter ut fra
landet de bor i.
– Selv om de ikke eksplisitt nevner
klima, katastrofer eller lignende, er det
nemlig slik at menneskerettsbrudd og
forfølgelse – som er eksplisitt nevnt –
ofte er forbundet med katastrofer som
tørke. Mine intervjuer og studier fra
Afrikas horn støtter dette. Også menneskeretten kan innebære beskyttelse
mot tvangsretur til de mest ekstreme
katastrofesituasjonene, forteller han.
– Gjennom visumregler, avtaler
med transittland og andre tiltak sørger
europeiske stater for at mange mennesker ikke får tilgang til beskyttelsen
som formelt sett finnes der.
I følge Kolmannskog er det nødvendig å klargjøre hvilke behov og
rettigheter klimaflyktninger har, samt
å sikre rettighetene bedre blant annet
ved å rette fokus på hvordan lov og
rett brukes og misbrukes i praksis.
– Vi trenger en strategisk bruk av
eksisterende lover og en utvikling av
nye. Samtidig må vi være oppmerksomme på at formelle lover ikke er
hele løsningen. Vi må ta hensyn til
lokale kontekster og en rekke ikke-juridiske faktorer for å sikre reelle rettigheter for mennesker på flukt, mener
Kolmannskog.
Vikram Kolmannskog disputerte ved Det
juridiske fakultet, UiO, den 24. januar
2014.
53
Juss-Buss kommenterer
§ 37 bokstav e
– hjemmel for en vilkårlig bruk av isolasjon?
F
rihetsberøvelse i form av fengsel
regnes som den strafferettslige
reaksjonen i Norge som er mest
inngripende for et menneske. Å bli
isolert fra de andre fangene er et ytterligere inngrep.
I fengselsgruppa på Juss-Buss får vi
inn ca 500 saker vedrørende straffegjennomføring i året. Mange av våre
klienter forteller at de har vært utsatt
for isolasjon under fengselsoppholdet.
Vi hører stadig oppsiktsvekkende historier om de forskjellige fengslenes
praksis på dette området, da spesielt
anvendelsen av straffegjennomføringsloven § 37 bokstav e.
Isolasjon kan iverksettes blant
annet som forebyggende tiltak etter
straffegjennomføringsloven § 37. I tillegg til at bestemmelsen lister opp
konkrete situasjoner som grunnlag for
utelukkelse, gir bokstav e fengselet
adgang til å utelukke fra fellesskapet
dersom det anses nødvendig av hensyn
til «ro, orden og sikkerhet». Ordlyden i
bestemmelsen gir fengselet en svært
vid adgang til å gjennomføre isolasjon
hvis de finner det nødvendig i forebyggende øyemed.
Statistikk fra 2011, hentet fra
Kriminalomsorgens utdanningssenter,
viser et samlet antall isolasjonsvedtak
på 2757 med en fangebefolkning på ca
3600. Sett i sammenheng med variasjonene blant fengslene, kan dette
tyde på at enkelte fengsler benytter
isolasjon i uforholdsmessig stor grad.
Tallene for forebyggende isolasjon
etter § 37 bokstav e står i en særstilling
når det gjelder omfanget av isolasjon i
fengslene. Årsstatistikken fra 2011
viser at det er registrert totalt 2492
slike vedtak, mot 265 vedtak samlet
for de øvrige grunnlagene i § 37. Dette
kan tyde på at bestemmelsens bokstav
e i praksis benyttes som en straffereaksjon, noe som i så fall er strid med
54
norsk rett. Statistikk fra senere år har
vist seg vanskelig å oppspore, selv etter
gjentatte oppfordringer fra Juss-Buss
til Kriminalomsorgen.
Statistikken gjenspeiler våre erfaringer fra samtaler med innsatte i ulike
fengsler. En stor andel av sakene vi får
inn dreier seg om overføring mellom
anstalter, også mellom anstalter med
samme sikkerhetsnivå. Dette er ofte
fordi innsatte opplever ulik behandling
i de forskjellige anstaltene hva gjelder
isolasjonsvedtak på bakgrunn av § 37 e,
og ønsker overføring til et fengsel som
de har erfart at praktiserer en strengere
tolkning av bestemmelsen.
Mange klienter forteller at det skal
svært lite til for å bli isolert i enkelte
fengsler. Vi har hørt om innsatte som
har sittet isolert i flere uker, etter å ha
uttalt seg upassende overfor en fengselsbetjent. Mange forteller også om
«snille» og «slemme» fengelsbetjenter,
noe som tyder på variasjoner også
internt i fengslene. Fengselsgruppa på
Juss-Buss har også hørt om innsatte
som ikke ønsker å delta på aktiviteter
dersom visse betjenter er til stede, i
frykt for å bli isolert.
Det er en kjent sak at isolasjon
medfører skadevirkninger.
Norsk
senter for menneskerettigheter sin
rapport fra 2012 viser til en rekke
negative helseeffekter som følge av
isolasjon. Disse kan oppstå etter bare
et par dager, og helserisikoen øker for
hver dag fangen tilbringer under slike
forhold. De mest utbredte skadevirkningene er psykiske. Blant annet er
selvmordsraten dokumentert å være
betraktelig høyere for fanger som er
eller har vært underlagt isolasjon.
Fysiske skadevirkninger er også påvist.
Videre viser rapporten til at også
senskader forekommer. I enkelte tilfeller er senskadene kroniske. I tillegg
viser studier at isolasjon ofte fører til
sosial tilbaketrekking og manglende
evne til å ha meningsfulle sosiale relasjoner. Slike skadevirkninger begrenser
fangenes evne til å reetableres i et
vanlig fengselsregime, og kan bli en
alvorlig hindring for tilbakeføring til
samfunnet etter løslatelse.
Dette viser at isolasjon er en meget
inngripende reaksjon med uheldige
konsekvenser både for innsatte, fengselet og samfunnet for øvrig. Praksis
viser at en så vid skjønnsadgang som §
37 e gir ofte får uheldige konsekvenser,
i det praktiseringen fører til forskjellig
behandling avhengig av hvilket fengsel
man soner i og hvem som fatter vedtaket. Vi i Juss-Buss mener at det bør
stilles strengere krav til når isolasjon
kan iverksettes og at det bør være klarere regler for hvordan isolasjon skal
gjennomføres. Dette for å sikre en mer
ensartet praksis i de ulike fengslene.
Lovverket må presiseres når det er
snakk om et så inngripende vedtak
som isolasjon.
Victoria Smedsrud Øyen, Juss-Buss
Juristkontakt 5 • 2014
Curt A. Lier mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president
Prosjekt 2014 – og hva nå?
V
årens vakreste eventyr, lønnsoppgjøret, er nå i havn for de
fleste, og det er på tide å gjøre opp
status. Det knyttet seg i år spesielt
spenning til oppgjøret i statlig sektor
fordi man her hadde spesielle målsetninger for nettopp dette oppgjøret.
I det statlige tariffområdet sliter man
fortsatt med tariffavtaler som burde
ha gått ut på dato for mange tiår siden. Til tross for at både statlige arbeidsgivere og ansvarlig departement
lenge har gitt utrykk for at det er behov for endringer, fordeles fortsatt det
aller meste av pengene sentralt, av
mennesker som sitter langt unna de
lokale utfordringer som den enkelte
virksomhet har til daglig.
Hovedorganisasjonen Akademikerne,
som Juristforbundet er en del av, ble
dannet for å tilby nye løsninger på
gamle utfordringer. Forgjengeren,
Akademikernes Fellesorganisasjon
(AF), havarerte nettopp fordi den
ikke lyktes med å skape endringer til
beste for dem med lengst utdanning.
Akademikerne skulle bli hovedorganisasjonen som «våger å tenke nytt»,
som valgspråket sier. Når det gjelder
tariffavtalen i Staten har Akademikerne imidlertid ikke hatt større suksess enn det AF i sin tid hadde.
med stor suksess. Staten har ikke ønsket eller våget å foreta endringer som
representanter for en så stor andel av
arbeidstakerne er motstander av.
kan man risikere at man går tilbake til
en mer tradisjonell fordeling. Det er
ingen ting i den fremforhandlede tariffavtalen som hindrer det.
Akademikerne på sin side har festet
sin lit til lokale arbeidsgivere, samt tariffmotparten, som for tiden heter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Helt siden 2005, da jeg begynte som medlem av forhandlingsutvalget i Akademikerne Stat, har man
følt at en endring er «snublende nær»,
men like lenge har denne endringen
latt vente på seg.
Hva skal man så gjøre videre? Det
kan være at en løsning nå er så snublende nær at det er riktig å satse på
samme strategi frem mot 2016 eller
2018, men selv er jeg usikker på om
vi er mye nærmere nå enn vi var i
2005.
D
ette er bakgrunnen for at man
for en del år siden nedsatte
«Prosjekt 2014» som skulle legge
grunnlaget for en endring nettopp i
år. Man har i disse årene brukt veldig
mye ressurser og godt arbeid på å lykkes med dette. Fra mitt ståsted er det
all grunn til å berømme det arbeidet
som har blitt lagt ned. Likevel er det
et faktum at lønnsoppgjøret i 2014
har kommet og gått, men det ble heller ikke denne gang en endring i tariffavtalen. Det hjelper etter mitt syn
lite at man har lykkes med å fremforhandle den prosentmessig største lokale potten noen sinne, når man ikke
har lykkes med å få til noen form for
varige endringer. Allerede om et år
Kanskje har tiden kommet for Akademikerne til å følge sitt eget valgspråk
og våge å tenke nytt. Det vil i så fall
innebære å følge en annen strategi
enn den som har vært forsøkt siden
organisasjonen ble dannet, og som
ikke har virket. God sommer!
H
va er så årsaken til dette? I det
statlige tariffområdet er det fire
hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden. I tillegg til Akademikerne
er det LO, YS og Unio. De tre siste
har i en årrekke samarbeidet nettopp
med det formål å hindre at Akademikerne skal få endret tariffavtalen, og
Juristkontakt 5 • 2014
55
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Ungdomsstraff
Det må ikke bli slik at tilgang til
ungdomsstraff, og dermed en reell mulighet
til å endre sitt livsløp, blir forbeholdt ungdom som
begår kriminalitet i «de riktige» politidistriktene
Ungdomsstraffen må tas i bruk!
A
v Liv Synnøve Taraldsrud, sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal tingrett og
nestleder i Det kriminalitetsforebyggende råd
Ungdomsstraffen trer i kraft
1. juli 2014. Men det er ikke
nok å vedta en lov. Den må
også anvendes. Innføringen av ungdomsstraff er en
viktig lovendring som skal hindre at
barn mellom 15 og 18 år settes i fengsel – en straffereaksjon vi av erfaring
vet ofte er destruktiv for denne gruppen. Ungdomsstraff er derfor ikke
bare en mer human straffereaksjon for
mindreårige som begår alvorlig kriminalitet. Den kan også være en effektiv
måte å hindre at ungdommer blir
gjengangere i kriminalstatistikken når
de blir eldre. Ungdom som begår så alvorlig
kriminalitet at det kvalifiserer til
­
­ubetinget fengselsstraff, skal nå kunne
dømmes til en alternativ reaksjon
– ungdomsstraff. I tillegg vil den nye
loven også gi oss en særskilt «ungdomsreaksjon» for mindre alvorlig
kriminalitet, etter samme prinsipp.
Ved streng sosial kontroll, etablering
av nettverk og ansvarliggjøring gjennom personlige møter med sine ofre,
skal ungdommer som begår alvorlig
kriminalitet, gis en alternativ straffereaksjon som forhåpentligvis kan endre
deres handlemønster og gi dem et nytt
56
Liv Synnøve Taraldsrud
spor for livene deres. Det er nå ansatt
18 særskilte koordinatorer ved landets
konfliktråd, som får ansvaret for å
iverksette idømt ungdomsstraff gjennom den såkalte ungdomsplanen.
Tanken om en særskilt ungdomsstraff som alternativ straffereaksjon
ble lansert i oktober 2008 da utvalget
jeg ledet avga utredningen Barn og
straff – utviklingsstøtte og kontroll
(NOU 2008: 15). At vi nå endelig,
etter en lang prosess, har lykkes med å
gjøre ungdomsstraff til en realitet, er
svært gledelig.
Men det er ikke nok å vedta en lov.
Den må også anvendes. Vi kommer
ikke noe lenger om ikke politi og
påtalemyndighet ser mulighetene ved
ungdomsstraff, om ikke dommerne
vet hva den innebærer, og om ikke
forsvarerne er kjent med den nye
sjansen straffereaksjonen betyr for
unge lovbrytere.
Politi, påtalemyndighet og domstoler må ta ansvar – noe jeg også har
tillit til at de vil gjøre. Men det bekymrer meg at ungdomsstraffen til nå er
blitt relativt dårlig «markedsført». Her
må flere instanser på banen, slik at
ungdomsstraffen som reaksjon og de
gode resultatene fra prøveprosjektene
i Telemark og Sør-Trøndelag, blir
kjent.
Justisdepartementet og konfliktrådene har en viktig informasjonsoppgave foran seg – særlig ovenfor politiet
og påtalemyndigheten, men også hos
kommunale
samarbeidspartnere.
Kommunene vil sannsynligvis i
utstrakt grad bli trukket inn i oppfølgingen av den enkelte ungdom, gjennom den ungdomsplanen som legges i
konfliktrådet.
I dette arbeidet vil landets SLTkoordinatorer være en viktig ressurs å
spille på. SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak
mot rus og kriminalitet. 185 kommuner har per i dag SLT-koordinator som
Juristkontakt 5 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
skal sørge for best mulig utnyttelse og
koordinering av lokale ressurser.
Kunnskap om slik koordinering vil
trolig komme godt med når kommunene får ansvar for oppgaver knyttet
til den enkelte ungdom.
Riksadvokaten har signalisert at
det kommer et rundskriv om ungdomsstraff. La oss håpe at det foreligger før sommeren. Riksadvokaten
bør her komme med et pålegg til
påtalemyndigheten om å ta ungdomsstraffen i bruk – over hele landet.
Det er et tankekors at det er store
variasjoner fra politidistrikt til politi-
distrikt når det gjelder antallet straffesaker som overføres til konfliktrådsbehandling. I 2013 overførte Follo
politidistrikt 40 % flere saker til konfliktrådsbehandling enn Oslo politidistrikt, som har nesten ti ganger så
mange anmeldte lovbrudd.
Det må ikke bli slik at tilgang til
ungdomsstraff, og dermed en reell
mulighet til å endre sitt livsløp, blir
forbeholdt ungdom som begår kriminalitet i «de riktige» politidistriktene.
Her vil alle som jobber med forebygging av kriminalitet lokalt bli viktige
spydspisser, for å plassere ungdoms-
straff langt frem i bevisstheten hos
dem som sitter med myndighet til å
bestemme at den skal tas i bruk.
Også
vi, i det Det kriminalitetsforebyggende
råd, er vårt ansvar bevisst. Vi vil fortsette å snakke varmt om ungdomsstraff. For dette tror vi på.
Liv Synnøve Taraldsrud ledet det offent­
lige utvalget som avga rapporten: Barn
og straff – utviklingsstøtte og kontroll
(NOU 2008: 15), som foreslo etablerin­
gen av ungdomsstraff.
Les også reportasje på side 34.
Torgersen-saken
Når rettssikkerheten svikter
Av advokat Jan Tennøe
En av de ting vi setter stor pris
på at vi har i Norge, er rettssikkerhet. Ingen betviler at vi kan
føle oss trygge på at våre dommere legger de aktuelle bevis
til grunn når en sak avgjøres.
Men for de av oss som har
holdt på med Fredrik Fasting
Torgersens sak, er en annen
virkelighet også aktuell.
Dersom måten å vurdere bevisene på i
Torgersens sak skulle gripe om seg og
finne veien til andre saker, kan ingen
av oss føle oss trygge på hva vi kan
risikere i norske rettssaler.
I 1958 da Torgersen ble domfelt
for drapet på Rigmor, sørget påtalemyndigheten for at bevisene ble oppfattet helt feil. Det var ille, men i dag
Juristkontakt 5 • 2014
er det verre. For nå er det våre dommere, særlig de fra Høyesterett, som
med åpne øyne holder på med dette.
Torgersensakens
aktor,
L.J.Dorenfeldt, involverte seg i etterforskningen fra første stund. Han
utsatte med vilje Torgersen for et justismord. For å sikre seg at Torgersen
ble domfelt, jukset han grovt med
bevisene. Uansett hva han måtte ha
ment om skyldspørsmålet, er dette
jukset et overlagt justismord fra hans
side.
Hadde Dorenfeldt bare gjort én
grov feil i 1958, kunne man kanskje
antatt at det skyldtes et uhell. Men når
det ble gjort en lang rekke svært grove
feil som alle gikk i Torgersens disfavør,
går det ikke an å tvile på at feilene må
ha blitt gjort med vilje, og følgelig er
straffbare forhold som gir ubetinget
rett til gjenopptakelse. For hvor
«uheldig» (eller heldig?)
kan
Dorenfeldt ha vært ved at det oppsto
en lang rekke «uhell» som alle gikk i
Torgersens disfavør? «Uhell» som var
helt nødvendige for at Torgersen
skulle bli domfelt.
Hver enkelt feil som skjedde i
1958 øker sannsynligheten for at hver
av feilene ble gjort med vilje.
Sannsynligheten for at minst én feil
ble gjort med vilje øker med andre ord
ikke lineært med antallet feil som ble
gjort, men mer som 2.potens av antallet feil. Ti feil gjør det med andre ord
hundre ganger mer sannsynlig at minst
en av feilene ble gjort med vilje enn
om bare én feil var blitt gjort.
Omtrent det samme kan sies om
feilene som dommere har gjort de
siste 15 årene. For enkelthets skyld
kaller
jeg
medlemmene
av
Gjenopptakelseskommisjonen
for
dommere også. Hadde det bare vært
én merkelig vurdering i hver av avgjørelsene, kunne det skyldes et arbeidsuhell. Men når det foreligger en rekke
svært påfallende vurderinger, nemlig
minst én bortforklaring for hvert
57
Meninger | Fag | Debatt
enkelt av «uhellene» som skjedde for
Dorenfeldt i 1958, blir det annerledes.
Og ikke bare det. Feilene fra 1958
bortforklares bare enkeltvis. Mulig­
heten for at så mange feil kan ha
skjedd ved tilfeldigheter, går dommerne ikke inn på. Problemstillingen
overses bare.
Nå er det ikke helt riktig at det foreligger like mange bortforklaringer fra
dommernes side som det var grove feil i
1958. Dommerne har tydeligvis hatt
problemer med å bortforklare så mange
feil, og det er jo forståelig. Derfor har de
ofte valgt en enklere løsning. Feilene er
bare oversett eller «glemt».
Det er fristende å nevne den kjente
«brides in the bath case». To ganger
skjedde det for den uheldige ektemannen at hans nygifte kone som han
hadde fått arverett etter, døde på
uforklarlig vis i badekaret på bryllupsreisen. Underlig, javel, men ikke så
underlig at man kunne påstå at det lå
noe kriminelt bak det. Men så skjedde
det at også hans tredje kone døde på
uforklarlig vis i badekaret på bryllupsreisen. Da ble han tatt og domfelt for å
ha drept, ikke bare den siste konen,
men alle tre. Og overført til vår sak:
Hvor mange feil av groveste slag må
avsløres før våre dommere legger til
grunn det som er overveiende sannsynlig, nemlig at det dreier seg om feil
som er gjort med vilje?
Det har aldri vært grunnlag for å
mistenke Torgersen for å ha hatt noe å
gjøre med drapet på Rigmor.
Torgersen ble pågrepet natten til 7.
desember 1957 mistenkt for et sykkeltyveri han ikke hadde begått. Da drapet på Rigmor ble oppdaget en halv
time senere, gikk det ikke mer enn ca
to timer før politiet uten noen konkrete holdepunkter la til grunn at
Torgersen var gjerningsmannen. I tråd
med dette ble spor og andre forhold
som ledet andre veier enn mot
Torgersen, ignorert. Torgersen nektet
for å ha hatt noe med drapet å gjøre.
Etter 5 ukers intens etterforskning
rettet mot ham var det intet som
knyttet ham til drapet.
58
Tvert imot var det mange og til
dels sikre motbevis som viste at
Torgersen ikke kunne være gjerningsmannen: Han hadde et alibi som var
svært sikkert. Bare ett vitne hadde sett
ansiktet på den mannen som fulgte
etter Rigmor og som antas å være
gjerningsmann. Vitnet var sikker på at
det var Alf Brandsdal og ikke Torgersen
som hun hadde sett. Det er utenkelig
at gjerningsmannen med det han
hadde gjort, blant annet båret Rigmor
og forsøkt å voldta henne, ikke ble tilgriset av Rigmors blod og avføring.
Dessuten måtte han ha fått slam fra
gulvet på skoene sine. Ikke noe av
dette ble funnet på Torgersens klær
eller sko. Fotsporene på åstedet passet
ikke med Torgersens sko. Promillen i
Rigmors blod sannsynliggjør at hun
ble drept på et tidspunkt da Torgersen
ikke kunne ha vært på åstedet.
Når verkebyllen
sprekker, er ikke godt å si.
Vi har ikke tenkt å gi oss
før dét har skjedd
Den helt ensidige etterforskningen
må på dette tidspunktet ha fortonet
seg som et mareritt for politiet og
Dorenfeldt. Det gjorde ikke saken
bedre at politiet med bilder av
Torgersen i avisene hadde påstått at de
hadde tatt morderen. Da iverksatte
Dorenfeldt et nytt trekk for å komme
frem i saken: Nye sakkyndige ble innkalt for å vurdere om sakens såkalte
tekniske bevis likevel kunne knytte
Torgersen til drapet. Hittil var bevisene vurdert med negativt resultat for
politiet. 40 til 50 år i ettertid har
dagens naturvitenskap slått fast at
disse nye «sakkyndige» vurderingene
som kom etter at de fem første ukene
hadde passert, ikke bare er uholdbare,
de er helt motsatt av det riktige, og det
for særdeles enkle spørsmål. Den
(uriktige) endringen av drapstidspunktet som påtalemyndigheten fikk
de sakkyndige til å gjøre i Lilandsaken
for å få Liland dømt for et drap der
han hadde alibi, blir som en bagatell å
regne i sammenligning.
I Torgersens sak oppnevnte retten
de sakkyndige som Dorenfeldt foreslo.
Disse sakkyndige hadde da allerede
hadde tatt stilling til hvordan bevisene
skulle forstås.
Feilene som ble gjort i 1958
Det kanskje sikreste beviset var barnålsbeviset som ifølge Dorenfeldts
prosedyre ga en sikkerhet på en milliard til én for at Torgersen hadde vært
på åstedet. Fem barnåler ble funnet i
Torgersens dress. De to sakkyndige,
hvorav den ene gjennom 7 år hadde
forsket på norske barnålers form og
størrelse, forklarte at formen og størrelsen på dressnålene utelukket at de
kunne stamme fra den nordiske naturen. De var av en ukjent type og måtte
stamme fra et gammelt juletre på
åstedet som måtte være mutert! Det
riktige er at slike barnåler er den vanligste typen å få på seg om man ferdes
i nordisk granskog. Statistisk vil to av
tre barnåler være av denne typen.
Det andre aldeles sikre beviset var
tannbittbeviset.
Gjerningsmannen
hadde bitt Rigmor i brystet rett før
eller etter at han drepte henne. De to
sakkyndige uttalte at bittmerket bare
kunne stamme fra Torgersens tenner
fordi alle særegenheter ved tennene
hans stemte med bittmerket og vice
versa. Sannheten er at det bare var ett
klart trekk ved bittmerket, og det var
at biteren må ha manglet en eller to
tenner eller at disse var svært tilbaketrukket. I hver av de to radene av
tannmerker manglet nemlig et tannmerke mellom de andre tannmerkene.
Torgersen hadde regelmessige tenner
slik at dette trekket utelukket ham
som biter (og gjerningsmann). I tillegg
var det også flere andre trekk ved
bittmerket som ikke stemte med tennene hans. Torgersens bane ble at han
i likhet med gjerningsmannen hadde
Juristkontakt 5 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
tenner. Så vel nye sakkyndige som
Den rettsmedisinske kommisjon
(DRK) har i ettertid underkjent tannbittbeviset.
Det tredje tekniske beviset var
avføringsbeviset. De sakkyndige påsto
at en avføringsflekk på Torgersens sko
stammet fra avføringen på åstedet.
Dagens sakkyndige og DRK har fastslått at de sakkyndige i 1958 med de
undersøkelser som de foretok, helt
manglet grunnlag for å påstå noe slikt.
Feilene (svikten) for disse tre bevisene må i henhold til vår lovgivning
utvilsomt lede til gjenopptakelse.
Årsaken er at disse bevisene har sviktet helt og at andre bevis ikke kunne
(eller kan) gi noen sikkerhet for at
Torgersen er skyldig. I tillegg kommer
motbevisene som samlet gir full sikkerhet for at Torgersen ikke kan ha
hatt noe med drapet å gjøre.
Påtalemyndigheten ved førstestatsadvokat Anne Margrete Katteland og
Riksadvokaten påstår riktignok at de
gjenværende bevis stadig viser at
Torgersen er skyldig. Men de er på
utallige forespørsler ikke villige til å
forklare hvilke bevis dette er. Årsaken
er åpenbar: Slike bevis finnes ikke, og
de er derfor (i likhet med
Gjenopptakelseskommisjonen) ikke i
stand til å si hvilke bevis dette er.
Et annet grunnlag for å kreve gjenopptakelse, er at det ble utvist straffbart forhold av noen av sakens aktører
i anledning domfellelsen av Torgersen.
Det foreligger to slike typer straffbare
forhold, nemlig løgn fra aktørene og
underslag av bevis. For å ta løgnene
først:
Uttalelsen fra de to sakkyndige om
at alle detaljene i bittmerket samsvarte
med Torgersens tenner, må utvilsomt
være en løgn. De to sakkyndige kan
ikke ha unngått å legge merke til det
eneste iøynefallende trekket ved bittmerket var det motsatte av samsvar,
nemlig at biteren (i motsetning til
Torgersen) må ha manglet en eller to
tenner.
Påstanden om at barnålstypen i
dressen ikke fantes i Norge til tross for
Juristkontakt 5 • 2014
at den er den vanligste typen å få på
seg, må også oppfattes som en klar
løgn, særlig når man tenker på at den
ene botanikkprofessoren hundrevis av
ganger må ha studert akkurat denne
typen barnåler i de utallige prøvene
han ifølge sin egen uttalelse fikk tilsendt fra hele landet.
De to sakkyndige for tannbittbeviset hadde ingen erfaring med å vurdere
bittmerker i hud. Den ene sakkyndige,
Jens Wærhaug, var professor i tannkjøttsykdommer. Den andre sakkyndige, tannlege Ferdinand Strøm, løy da
han opplyste å ha hatt ca 25 slike
bittsporsaker for politiet. Sannheten
var 0 – null. Dorenfeldt påsto at de to
sakkyndige var våre fremste eksperter
på denne slags saker. Også dette var
en klar løgn. Ifølge en kjennelse fikk
lagmannsretten litt senere under
hovedforhandlingen vite at de to var
«fremstående og anerkjente vitenskapsmenn på dette felt». Dette var
den klareste løgnen.
Så bevisunderslagene: Det groveste
bevisunderslaget gjelder Gerd K.
Torgersen hadde fra første stund fastholdt at han hadde vært hjemme
sammen med en Gerd som han ikke
visste etternavnet på. Moren og søsteren hadde også forklart at han hadde
vært hjemme med en pike. Dorenfeldt
påsto med tyngde i sin prosedyre at
disse forklaringene var falske fordi
man kunne være sikker på at ingen slik
Gerd fantes.
42 år i ettertid da sakens 0-dokumenter (som aldri oversendes forsvareren) ble kontrollert, fant man imidlertid forklaringer som bekreftet at 18
år gamle Gerd K få dager etter drapet
hadde fortalt til sine omgivelser at hun
visste at Torgersen var uskyldig fordi
hun hadde vært sammen med ham på
det aktuelle tidspunkt. I tillegg kan
man se av den originale dokumentlisten at Dorenfeldt med viskelær, penn
og sin egen håndskrift har forfalsket
denne slik at den ble i overensstemmelse med hans underslag av disse
avgjørende dokumentene.
Dorenfeldts påstand om at Gerd
ikke fantes, etterlater ingen tvil om at
han ikke kan ha orientert forsvareren
om disse forklaringene.
Underslaget av et annet vitne er
mindre betydningsfullt, men om
mulig klarere. Under første dag av
hovedforhandlingen den 2. juni 1958
ble Torgersen klar over hvor stor vekt
Dorenfeldt ville legge på barnålsbeviset. Han ba derfor denne dagen om at
Eilif Støleggen som han hadde overtatt
dressen etter, ble ført som vitne, idet
dressnålene etter Torgersens mening
måtte skyldes Støleggens bruk av
dressen. Torgersen hadde bare fortsatt
å bruke dressen i uvasket tilstand etter
å ha overtatt den fra Støleggen.
Støleggen satt på sikring. Den 3.
juni beordret påtalemyndigheten
skriftlig at Støleggen straks skulle løslates. Det hele hastet slik at løslatelsesordren ble brakt med bud til fengselet
samme dag hvoretter Støleggen til sin
store overraskelse ble løslatt denne
dagen. Noen få dager senere påsto
Dorenfeldt i retten at Støleggen ikke
var å finne til tross for at han gikk på
daglig meldeplikt til Drammen politikammer, som ble overholdt idet
Støleggen (etter politiets forutsetning)
bodde hos sin mor i Drammen.
Etter at hovedforhandlingen var
avsluttet, var Støleggen igjen blitt
pågrepet og fengslet. Fortsatt var han
av betydning som vitne, nå i anledning
Torgersens anke til Høyesterett. I
skriftlig ekspedisjon av 26. august
1958 forbød Dorenfeldt Oslo politikammer å avhøre Støleggen om noe
som hadde med Torgersens sak å gjøre.
Om man skulle være i tvil om hva
løslatelsen av Støleggen den 3. juni
med påfølgende påstand om at han
ikke var å finne, var, etterlater
Dorenfeldts skriftlige pålegg av 26.
august intet rom for tvil.
For å komplettere bildet, nevner
jeg at påtalemyndighetens ulovligheter ikke stoppet selv om den hadde
klart å få Torgersen dømt for et drap
som det ikke var noen grunn til å mistenke ham for. I de neste 15 årene
59
Meninger | Fag | Debatt
nektet Dorenfeldt, først som statsadvokat, deretter som riksadvokat, å låne
ut saksdokumentene til Torgersens
advokater. Bevisene holdt han ulovlig
tilbake i 20 år inntil han ble pensjonert. Deretter fortsatte andre med det
samme i 20 år til. Det synes opplagt at
dette ble gjort fordi man i påtalemyndigheten var klar over at saken bevismessig ville sprekke dersom andre enn
de forhåndsklarerte sakkyndige fikk
tilgang til bevisene.
Da kjennelser fra Høyesterett for
16 år siden tvang påtalemyndigheten
til å avslutte sitt ulovlige tilbakehold av
bevisene, svarte den med å destruere
dressnålene. Tydeligvis for å sikre at i
alle fall dette beviset ikke skulle kunne
vurderes på nytt, men i stedet en gang
for alle nagle Torgersen til åstedet.
Barnålene fra åstedet ble imidlertid
ikke destruert. Dette har vært nok til å
avsløre at disse så vel som dressnålene
er av en helt alminnelig type som man
finner overalt der det vokser gran.
Da påtalemyndigheten i 1999 ble
klar over denne tabben, oppnevnte
den 4 nye sakkyndige for å bøte på
skaden. Disse 4 har med både uriktige
og usanne uttalelser forsøkt å tildekke
det faktum at dressnålene var vanlige i
den norske naturen. Det kan ikke
være tvil om at de må ha fått som
oppdrag å uttale seg uriktig, hvis ikke
ville de ikke ha servert åpenbare løgner som for eksempel: «Vi fester fortsatt lit til Mork og Printz vurdering»
som gikk ut på det motsatte av det
som er riktig og det som også de 4
motvillig hadde måttet erkjenne.
Så langt har vi altså sett at de
sakkyndige forklaringene om sakens to
helt sikre bevis er så uriktige at de må
være avgitt mot bedre vitende.
Dernest at det i tre sammenhenger ble
løyet om kompetansen til de to «tannbittekspertene». Og til slutt at to vitner
utvilsomt er blitt underslått.
Dagens vurdering i rettsapparatet
av feilene som ble gjort i 1958
Så blir da spørsmålet hvordan bevissvikten og disse 7 feilene (og alle de
60
andre feilene) de siste 15 årene er blitt
vurdert av våre dommere. Kan dommerne virkelig tro at alt skyldes uhell
og ikke bevisste/forsettlige handlinger?
Fordi det ikke er lett å argumentere i
direkte motstrid med sunn fornuft og
den enkleste logikk, blir dommernes
begrunnelser avslørende. Noen helt få
eksempler:
Høyesterett kom i 2001 til at barnålsbeviset fortsatt var omtrent like
(milliard-)sikkert som i 1958.
Hovedbegrunnelsen er at den nye
kunnskapen som det nå var enighet
om, om at barnålene i dressen er vanlige ikke «rokker ved Printz´ og Morks
vurderinger» som gikk ut på det
motsatte. Og videre at denne nye
kunnskapen ikke «i vesentlig grad
svekker verdien av de observasjoner
som ble gjort» av Printz og Mork.
Og hvordan ser Høyesterett på
Dorenfeldts underslag av Gerddokumentene? Jo, dommerne «slutter
seg til lagmannsrettens oppfatning om
at det ikke er holdepunkter for å anta
at Dorenfeldt holdt dokumentene
vedrørende Gerd K[...] unna forsvareren...» Om det var Dorenfeldts forfalskning av dokumentlisten og
underslag av dokumentene i overensstemmelse hermed eller påstand om
at Gerd ikke fantes som overbeviste
dommerne, det har de ikke villet ut
med. Gjenopptakelseskommisjonen
er ikke snauere her: Mulig underslag
av dette beviset fra Dorenfeldts side er
«helt uten holdepunkter». Man spør
seg selv om ordet holdepunkt ikke
inngår i kommisjonsmedlemmenes
ordforråd.
Fordi det ikke var mulig å komme
utenom at både avføringsbeviset hadde
sviktet helt og at tannbittbeviset var
sterkt svekket (egentlig blitt et sikkert
motbevis), fant kommisjonen i 2006
grunn til å sette tingene skikkelig på plass
for barnålsbeviset: «Etter kommisjonens
vurdering er barnålsbeviset i alle fall ikke
svekket.» Årsaken til denne sikkerheten
var at barnålene på åstedet og i Torgersens
dress var av den korte typen. I naturen vil
som nevnt, omtrent 2 av 3 nåler som man
får på seg, være av den korte typen, mens
den siste tredjedelen vil være av den
lange typen. Statistisk skulle det blant
barnålene i dressen, dersom de stammet
fra naturen, være ca 1,7 nåler av den
lange typen. Det er følgelig denne mangelen på 1 eller 2 lange nåler blant de 5
som har medført denne milliardsikkerheten for kommisjonen.
Når det skal avgjøres om noen er
skyldig, må selvsagt også bevisene som
trekker den andre veien (motbevisene), tas med i vurderingen.
Kommisjonen har sett bort fra disse.
Og enda verre: I tillegg har den
uttrykkelig fastslått at den ikke har
villet vurdere om summen av feilene
som ble gjort i 1958 medfører en slik
usikkerhet at saken må gjenopptas.
Dette er særlig ille fordi kommisjonen
har sett bort fra mulige feil ved den
enkeltvise vurdering av de to sikre
bevisene med følgende to begrunnelser: Det er ikke » grunnlag for å hevde
at tannbittbeviset ble tillagt spesielt
stor vekt» og «Det er uvisst hvorvidt,
og i så fall i hvilken grad, lagretten la
vekt på barnålsbeviset i 1958».
Dermed har kommisjonen hoppet
helt over det som skulle vært dens
hovedvurdering. I tillegg har kommisjonen hoppet over også den andre
hovedvurderingen, nemlig hvilke
bevis som er i behold og som fortsatt
kan begrunne at Torgersen er skyldig.
Heller ikke har kommisjonen villet
vurdere om dagens antagelse av at
Torgersen er skyldig, bygger på en så
annerledes bevissituasjon at det blir en
ny skyldvurdering som en domstol
derfor må ta stilling til etter full
hovedforhandling.
Av plasshensyn må jeg nøye meg
med denne lille andelen av de mange
feilene som er gjort. Men likevel: Kan
man på denne bakgrunn unngå å stille
seg spørsmålet om våre dommere
avgjør saken mot bedre vitende?
Svaret man kommer til, er kanskje så
overraskende at man lurer på om mine
korte påpekninger ovenfor, nærmest i
stikkords form, kan gi et riktig bilde av
det som er gjort. Jeg kan ikke da gjøre
Juristkontakt 5 • 2014
Meninger | Fag | Debatt
annet enn å henvise til torgersensaken.
no på internett. Der vil en leser finne
full dokumentasjon og utførlige forklaringer på det jeg har påstått.
Dessuten vil man der finne mye mer
som er galt. Og jeg våger den påstanden at de som måtte sjekke nærmere
hva som skjer, raskt kommer til
omtrent den samme konklusjon som
meg, nemlig at Torgersen nå med vilje
utsettes for grove feil av personer som
i denne saken opptrer som en gjeng
kjeltringer.
Våre media er stort sett uinteresserte fordi det dreier seg om en gammel sak. Verre er det at alle våre
argumenter preller av på vårt rettsapparat så lenge medieoppmerksomheten ikke tvinger dette rettsapparatet
til å gjøre noe. Der håper man tydeligvis at det hele skal skli over uten en
skandale a la Liland og Moen.
Vi er et tyvetalls kvalifiserte personer som i mange år har analysert
bevisene og det som er gjort i
Torgersensaken. Til tross for argumenter som man har sett ovenfor,
stanger vi hodet i veggen. Når verkebyllen sprekker, er ikke godt å si. Vi
har ikke tenkt å gi oss før dét har
skjedd. Men vi trenger hjelp, ved at
flere enn oss sprer informasjon om
hvor galt det står til, og dessuten tar
initiativ for at de som er ansvarlige skal
tvinges til å gjøre noe.
Med de feil som nå gjøres med vilje
av våre dommere, er det ikke lengre en
56 år gammel sak det først og fremst
dreier seg om. Saken har de siste 15
årene utviklet seg til å dreie seg om vår
alles rettssikkerhet.
Uføregrad
Bør NAV vurdere egen praksis?
Av cand. jur. Asbjørn Lauvstad
Simen Baastad i Juss-Buss
viser i et innlegg i Juristkontakt 4-14 til en dom i Agder
lagmannsrett der Nav tapte for
ikke å ha foretatt en rimelighetsvurdering ved revurderingen av uføregraden. Nav
endret likevel ikke praksis på
området, da Nav mente dommen var uttrykk for feil
rettsanvendelse. I dagens rundskriv fra Nav heter det:
«Dette støttes også av Hålogaland lagmannsrett i dom av 10.03.2014,
saksnr. 13-175440, der retten skriver
følgende på side 6:
«Som Trygderetten legger lag­
manns­
retten til grunn at enhver
Juristkontakt 5 • 2014
overskridelse av friinntektsgrensen i
annet ledd første punktum er å anse
som en vesentlig endring i denne
sammenheng.»»
Baastad mener det er urimelig av
Nav å vektlegge egen praksis når lagmannsretten avsier en dom som er i
strid med denne praksisen. Dersom
Nav ikke var enig i dommen, burde
den ha blitt anket til Høyesterett, bl.a.
for å klarlegge rettstilstanden.
Det siste er jeg ikke uenig i, mens
jeg ikke er enig i at Nav burde endre
praksis på grunn av denne dommen.
Nav bør etter mitt syn også foreta en
kvalitetsvurdering av dommer fra
lavere domstoler enn Høyesterett før
langvarig forvaltningspraksis endres.
Den aktuelle dommen var faktisk så
dårlig egnet til å styre forvaltningspraksis på området at det allerede
foreligger en ny dom i lagmannsretten
som Nav mener er i tråd med forvaltningspraksis.
Jeg ikke er enig
i at Nav burde endre
praksis på grunn
av denne dommen
Alternativet til nåværende forvaltningspraksis ville med sikkerhet skape
usikkerhet i forhold til rettstilstanden,
fordi ulike saksbehandlere ville
ha ulikt syn på i hvilke situasjoner
uføregraden skulle endres eller ikke,
når vedkommende hadde passert
grensa for friinntekt. Hvor stort måtte
avviket være? Ville andre forhold enn
beløpets størrelse være relevante, slik
som at det dreide seg om forsikringer i
foreliggende tilfelle?
Hensynet til forutsigbarhet og
likebehandling tilsier etter mitt syn at
Nav ikke foretar en vurdering av hva
som vil være rimelig når inntektsgrensa er overskredet.
61
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
––for
for hele
hele jus-Norge
jus-Norge
Du
Du�inner
�innerogså
ogsåJobbmarkedet
Jobbmarkedetmed
medstillingsutlysninger:
stillingsutlysninger:
•• Juristforbundet.no.
Juristforbundet.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseres fortløpende.
fortløpende.
•• Juristforbundets
nyhetsbrev
ca.
Juristforbundets nyhetsbrev ca.hver
hver 14.
14. dag.
dag.
•• Juristkontakt.no.
Juristkontakt.no.Annonsene
Annonsenepubliseres
publiseres fortløpende.
fortløpende.
Her
Herbestiller
bestillerdu
dustillingsannonsen
stillingsannonsen
Annonsesjef
AnnonsesjefPer-Olav
Per-OlavLeth
Leth| 07
| 07Media
Media
E-post:
[email protected]
E-post:
[email protected]| Tlf:
| Tlf:+47
+47918
91816
16012
012
Jobbmarkedet
Jobbmarkedet
– –forforhele
helejus-Norge
jus-Norge
Annonse
Annonse
Kystverket
Stabseining for innkjøp og anskaffingar, Kabelvåg
Seniorrådgivar/rådgivar -jurist
Ønsker du
å annonsere?
Per-Olav Leth [email protected]
07 Media
Tlf.: +47 918 16 012
• Nyoppretta stilling som jurist i stabseining for innkjøp og
anskaffingar i Kabelvåg.
• Viktig oppgåve er juridisk rådgiving ved anskaffingar og i
kontraktsperiode.
• Arbeidsoppgåver er knytta til utbyggingsprosjekt og erfaring med
entrepriserett er ønskjeleg.
Kontaktpersonar:
Olav Inge Mork, tlf. 07847
Frøydis Rørtveit Stensvik, tlf. 958 26 264
Søknadsfrist 25. juni 2014
Bli med på å utvikle Kystverket vidare!
Sjå nettsidene for full utlysing og elektronisk søknadsskjema.
www.kystverket.no/jobb
– for hele jus-Norge
Rådgivere/seniorrådgivere
til nyopprettet avdeling
for
forebygging
av tortur
Behov
for tolking og oversetting
mellom norsk og finsk?
ved frihetsberøvelse (NFM)
S OM
Sivilombudsmannen har som
oppgave å undersøke klager på
offentlig forvaltning om urett og
feil som måtte være gjort mot
borgerne. Ombudsmannen skal
også arbeide for å gjøre offentlige
myndigheter bedre, styrke tilliten
forvaltningen og ibidra til at
Norsk-finsk tolke- og oversettingstjeneste ved Finnmark fylkesbibliotek formidler oppdrag i henhold til til
bestemmelsene
offentlig forvaltning respekterer
Nordisk språkkonvensjon. Etter konvensjonen skal alle nordiske borgere bruke sitt eget språk ved kontakt
med
og sikrer menneskerettighetene.
myndigheter
og andre
offentlige (primært
organer, ito
første
rekke sosialhelsevesenet, til
skolemyndigheter,
Vi
søker tre dyktige
fagpersoner
rådgivere
og én og
seniorrådgiver)
en
arbeidsformidlingen,
eller politi.kontor.
nyopprettet
avdelinglikningskontor
ved ombudsmannens
Ta kontakt
med: Finnmark
fylkesbibliotek,
tlf. 78en
96pådriver
43 50, fi[email protected]
Den
nyopprettede
NFM-avdelingen
skal være
for å forebygge at personer
www.fm.fylkesbibl.no/web/index.php/norskfinsk
som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller
Ombudsmannen har i dag ca.
Finnhar
50 medarbeidere, og
mar
fylksentrum.
kontorer midt i Oslo
esko k
m
info
Se også
rme mune
rer
www.sivilombudsmannen.no.
nedverdigende behandling eller straff. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til
Sivilombudsmannen er utpekt
f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og
som nasjonal forebyggende
rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er
mekanisme (NFM) i forbindelse
ønskelig
med gjennomføringen av
Gjennom
denat medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som
tilleggsprotokollen til FNs
skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes
være
selvstendige
HELPskalForsikring
søker
torturkonvensjon (OPCAT).
ADMINISTRASJONEN
jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanseadvokater/advokatfullmektiger
etter behov.
stillingen
Formålet med protokollen er
og den høye
å forebygge tortur og annen
Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennomgrusom, umenneskelig eller
faglige
føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant
nedverdigende behandling
kvaliteten er
Ledige
dommerembeter
eller straff gjennom regelmessige
av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.
domstolene
besøk fra et uavhengig organ
samfunnets
til steder hvor mennesker er
Kvalifikasjonskrav:
• Embetesomlagmannogto, frihetsberøvet. Besøksordningen
fremste
• høyere relevant
fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i
utdanning
eventtreembetersomlagdommer
er nærmere beskrevet i
konfliktrettsvitenskap eller
annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helseog isosialfag,
vedBorgartinglagmannsrett
Firma
sterk vekst
Prop. 56 S (2012–2013) og
løsningssamfunnsfag •
eller
barnevernsfag
Vi er fortsatt i sterk vekst og Prop.
søker159
nåLetter
flere
(2012–2013).
Embetesomførstelagmann
advokater/advokatfullmektiger.
organer.
• erfaring fra fagområder
som er relevante for behandling av personer som
er
vedGulatinglagmannsrett
- Har du minimum tre års erfaring som
Domstolene
berøvet friheten
advokat/advokatfullmektig innenfor privatrett?
•
Embetesomsorenskriver
bidrar
til
• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne
- Vil du i tillegg være med på å virkeliggjøre vår
vedInntrøndelagtingrett
vern av den
visjon om å gjøre advokattjenester tilgjengelig
Aktuelle kandidater
bør i tillegg ha:
enkeltes
• Embetesomtingrettsdommer
for folk flest?
• erfaring fra tilsynsvirksomhet
rettigheter.
vedSør-Trøndelagtingrett
Da kan du være den vi søker etter!
• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger
• Embetesomtingrettsdommer
og/eller arbeid med sårbare grupper
70 advokater. Sterkt fagmiljø. Balanse jobb/fritid
vedKristiansandtingrett
• gode engelskkunnskaper
HELP Forsikring gjør advokattjenester tilgjengelig på en
DOMSTOL
(forn.kunngj.)
helt ny måte. Våre kunder betaler kun forsikringspremie
Personlige egenskaper:
og får advokathjelp ved behov. Stadig flere oppdager
• Embetesomtingrettsdommer
og benytter seg av advokathjelp gjennom forsikring.
• Engasjement, evne
til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner
vedJærentingrett
I dag har blant annet åtte norske LO-forbund HELP
Jobbnorge.no
Ombudsmannen
Advokatforsikring som kollektiv medlemsfordel, og
• tilbyr:
Embetesomtingrettsdommer
dermed tilgang til advokat i privatlivet.
• et godt arbeidsmiljø
med høy faglig standard
vedNordmøretingrett
• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fleksitid
HELP Forsikring har i dag ca. 100 ansatte,
Fullstendig utlysing, med blant annet
hvorav 70 advokater og advokatfullmektiger.
• lønn etter Statens regulativ etter kvalifikasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver)
kontaktinformasjon på: www.jobbnorge.no
eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)
Vi er et av de største fagmiljøene
og www.domstol.no/innstillingsradet
• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter
i Norge innen privatrett.
og gunstig pensjonsordning
Les mer på www.help.no
Søknadsfrist:6.august2014
• IA-avtale
Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Fliflet, kontorsjef Eivind Sveum
Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.
Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.
Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge
Hvis du ønsker å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten,
bes du opplyse om grunnen til det.
Annonsefrist 15. august
Jobbnorge.no
Neste utgave av Juristkontakt kommer 27. august
Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no.
Hvis du ikke har
mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum,
0101 Oslo.
Ring: 918 16 012 eller e-post: [email protected]
Søknadsfrist: 29. september 2013.
frantz.no
Jobbmarkedet
www.juristkongress.no
Årets største faglige Arena for jurister
KAN DU GÅ GLIPP AV DETTE?
PÅMELDINGEN
STARTER
16. JUNI
juristkongress.no
EARLYBIRD
PRIS
3500,-
for påmelding
før 1.juni
Høyaktuelle
Luke Harding.
Journalist i The Guardian
og forfatter av boken
«The Snowden files»
Harding er en av våre
4 plenumsforelesere
PhD juristen, Sametingsmedlemmet og leder for
kompetansesenteret for
urfolks rettigheter Gáldu,
Lady Moscow.
Møt henne på et av våre
6 morgenseminar; om
urfolks rettigheter
www.sandnes-media.no
Omtalt som Norges råeste
liveband. Åpner kongressen.
Laila Susanne Vars
20.-21. november 2014 Thon Hotel Arena, Lillestrøm
Kurs for tillitsvalgte
Arbeidsrettslige temaer II
Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd
Kurstittel:
Kurstittel:Arbeid i innstillingsog ansettelsesråd
Målgruppe:
Arbeidsrettslige temaer II
Tillitsvalgte i alle sektorer
(5 plasser avsatt til ledere)
Fra:
Torsdag 16. oktober 2014 kl. 10.30
Til:
Fredag 17. oktober 2014 kl. 14.00
Sted:Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Kursnummer:2014659
Påmeldingsfrist: 1. september 2014
En mengde lover og andre bestemmelser regulerer
arbeidstakernes rettigheter og plikter i arbeidsforhold.
Dette kurset er en oppfølging av det innledende
kurset«Arbeidsrettslige temaer I», og vi vil her
gjennomgå sentrale enkelttemaer innen arbeidsretten
som lojalitetsprinsippet, tillit, oppfølgning av sykemeldte,
praktiske forhold rundt mobbing, personvern og
kvalifikasjonsprinsippet.
Kurset vil ha fokus på:
• Gjennomgang av aktuelle lover og arbeidsrettslige
rettsregler og prinsipper.
• Tillitsvalgtes rolle i de enkelte sakene.
• Lederansvaret.
Kurset er tilpasset tillitsvalgte og ledere i alle
sektorer. Det er reservert fem plasser for ledere. Det
er ikke noe vilkår for deltagelse at man har deltatt på
kurset«Arbeidsrettslige temaer I»
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Målgruppe:Tillitsvalgte i statlig
og kommunal sektor
Fra:
Til:
Sted:
Onsdag 5. november 2014 kl. 11.00
Torsdag 6. november 2014 kl. 14.00
Clarion Collection Hotel Gabelshus, Oslo
Kursnummer:2014660
Påmeldingsfrist: 1. september 2014
Dette kurset er praktisk for våre medlemmer som
sitter som ansattes representant i innstillings- og
ansettelsesråd i statlige virksomheter. Tillitsvalgte som
jobber med spørsmål om tilsetting mv. oppfordres også
til å delta. Kurset kan også være aktuelt for tillitsvalgte i
større kommuner med samme tilsettingsprosesser som
staten.
På kurset lærer du om:
• Regelverket.
• Rollen som tjenestemannsrepresentant. Mulighet
for påvirkning og delaktighet ved utforming av
kunngjøringstekst, intervju, vurdering av søkere,
innstilling, ansettelsesprosessen og evt. anke.
• Likebehandling ved ansettelse.
Undervisningen foregår ved foredrag og aktiv deltakelse
med tid til spørsmål og diskusjon omkring de temaer som
behandles.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter
dekkes etter billigste reisemåte.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 915 55 268
KURS
Nytt om navn
Ansettelser og utnevnelser
Aarskog, Eline Øvstedal, advokat,
Advokatane i Borgen AS
Aasbrenn, Gjermund, dommerfullmektig,
Sør-Trøndelag tingrett
Aasheim, Fredrik, rådgiver,
Pasientskadenemnda
Aasmundtveit, Jan Endre, juridisk rådgiver,
Holmestrand kommune
Abeler, Marianne, advokat/partner,
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Ankarstrand, Anita Bergh, advokat,
Pasientskadenemnda
Baumann, Stine, utreder, Norges Høyesterett
Bjergene, Jon Olav, leder
forhandlingsavdeling, Handel og Kontor
I Norge
Blindheim, Marianne, advokat, Vard Group AS
Brink, Sander, førstekonsulent, Namsfogden
i Oslo
Engen, Kristina Mevold, førstekonsulent,
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Fagernes, Anne Hauge, fylkesnemndsleder,
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale
saker i Telemark
Foss, Anne Berit, seniorrådgiver, NAV
Klageinstans Øst
Grødal, Lars Erik, advokat, Sparebank1
Nordvest
Gulbrandsen, Merethe Meling,
tingrettsdommer, Oslo tingrett
Holmesland, Bjørn Håkon, juridisk spesial­
rådgiver, Oslo Universitetssykehus HF
Hovden, Torgeir, seniorrådgiver, Senter for
internasjonalisering av utdanning (SIU)
Iljazi, Kurtish, rådgiver, Pasientskadenemnda
Karlsen, Marte Ruvang, advokatfullmektig,
1-2-3 Advokaten AS
Karterud, Sonja Karina, legal adviser,
Telenor Norge AS
Matre, Knut Samuelsen, advokat,
Advokatfirmaet Wikstøl Matre AS
Michaelsen, Runar, juridisk rådgiver,
Universitetet I Nordland
Neraal, Helge, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Grette DA
Norevik, May Helen, fagdirektør,
Statens helsepersonellnemnd
Osdal, Ina, seniorrådgiver, Arbeidstilsynet
Oslo
Rønningen, Sølve Myrland, nemndleder,
Fylkesnemnda for barnevern og sosiale
saker i Telemark
Semb, Helena, seksjonssjef, Oslo kommune
– Velferdsetaten
Solstad, Linda, førstekonsulent, Statens
vegvesen, Vegdirektoratet
Sunde, Liss, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Ræder DA
Tanbo, Cathrine, rådgiver, Statens helsetilsyn
Tobiassen, Jostein, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Schjødt AS
Veum, Birger Gjelsten, seniorrådgiver,
Utenriksdepartementet
66
Zandjani, Thomas, juridisk direktør,
Vegfinans AS
Øverseth, Tea Sletto, førstekonsulent,
Kriminalomsorgen Akershus
friomsorgskontor
Nye medlemmer i Juristforbundet
Aaløkken, Rune Normann, spesialkonsulent,
Oslo kommune – Næringsetaten
Andreassen, Gry, branninspektør, Oslo
kommune – Brann- og redningsetaten
Gudbrandsrud, Ole Kristian, rådgiver,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Hoffmann, Terje, lagdommer, Eidsivating
lagmannsrett
Kristiansen, Jade Irene Winther, juridisk
rådgiver, Nedre Eiker kommune
Ness, Petter Andreas Breck, fagkonsulent,
Bergen kommune – Kemneren i Bergen
Størksen, Anders, partner, Pareto Offshore AS
Them-Enger, Hanne, rådgiver, HELFO –
Helseøkonomiforvaltningen, region sør
Vangen, Tony A., fast advokat, Advokatfirmaet
Elden da
Øverseth, Tea Sletto, førstekonsulent,
Kriminalomsorgen, Akershus
friomsorgskontor
Nye studentmedlemmer i Juristforbundet
Adetiloye, Idowu Adejoke, Universitetet i Oslo
Anfinsen, Katrine, Universitetet i Agder
Assev, Aurora, Universitetet i Bergen
Bech, Oda, Universitetet i Agder
Birkelund, Magnus, Høgskolen i Lillehammer
Børtveit, Thea, Universitetet i Stavanger
Chamberlain, Karoline, Treider AS
Dahle, Nora, Universitetet i Oslo
Danielsen, Ina, Universitetet i Agder
Ekblom, Sara, Universitetet i Bergen
El-Adawy, Bjørn Josef, Universitetet i Oslo
Erik Rustad, Markussen, Universitetet i Oslo
Eriksen, Caroline, Universitetet i Oslo
Fanghol, Ingri, Universitetet i Agder
Feøy, Julie, Universitetet i Agder
Finstad Busch, Andreas, Universitetet i Oslo
Fjell, Johan, Universitetet i Oslo
Fredriksen, Ida, Universitetet i Oslo
Frøid, Maria, Universitetet i Oslo
Gabrielsen, Mariell, Universitetet i Oslo
Giertsen, Joachim, Universitetet i Stavanger
Gilje, Sigrid, Universitetet i Bergen
Gjesdahl, Kristoffer, Universitetet i Agder
Granli, Malin Marie Åkvik, Universitetet i Oslo
Grave, Marthe Kihle, Universitetet i Oslo
Grindstad, Ine Siem, Universitetet i Tromsø
Grændsen, Ida, American University
Haahjem, Mari Moe, Universitetet i Bergen
Halum, Helene Hem, Universitetet i Oslo
Harstad, Camilla, Universitetet i Agder
Hedemark, Kristoffer, Treider AS
Hellem Jakobsen, Eline, Universitetet i Bergen
Henden, Mildrid Sulen, Universitetet i Agder
Hjermstad, Ragnhild, Universitetet i Oslo
Jonassen, Jonathan, Universitetet i Agder
Khan, Saman, Høgskolen i Buskerud
Kirchner, Mirell Victoria, Universitetet i Agder
Kirkeslett, Mads, Universitetet i Oslo
Kjellesvig, Hege Martine Victoria,
Universitetet i Oslo
Kjihl, Rebecca, Universitetet i Oslo
Knapp Pedersen, Ola, Universitetet i Tromsø
Kverneland Mogstad, Ingrid, Universitetet i
Oslo
Lange, Kirsten, Universitetet i Oslo
Leganger-Krogstad, Katrine, Universitetet i
Agder
Lundstein, Christine, Høgskolen i Lillehammer
Lunestad, Gaute Vestrheim, Universitetet i
Agder
Løvhaug, Mari Paudal, Universitetet i Oslo
Mahmutagic, Vanessa, Universitetet i Agder
Martinez, Maria Teresa Langseth,
Universitetet i Oslo
Meholm, Helene, Universitetet i Oslo
Merg, Tiril, Universitetet i Oslo
Morozov, Mykyta, Universitetet i Agder
Myhr, William, Universitetet i Agder
Nilsen, Lene Harling, Universitetet i Bergen
Nordal, Per Olaf, Universitetet i Oslo
Nordmo, Kristina, Universitetet i Oslo
Olsen, Ida Marie, Høgskolen i Lillehammer
Olsen, Thea Sofie Borg, Universitetet i Agder
Qadeer, Zia Ul, Universitetet i Oslo
Randen, Espen, Universitetet i Oslo
Reisch, Sofi, Universitetet i Oslo
Reiss Jacobsen, Jørgen, Universitetet i Oslo
Resulovic, Ilda, Universitetet i Oslo
Rogne, Malin, Universitetet i Oslo
Rugtveit, Ulrike Graf, Universitetet i Oslo
Runås, Espen Røtterud, Universitetet i Oslo
Sandvik, Karoline, Universitetet i Tromsø
Sauarlia, Elise Enerstad, Universitetet i Oslo
Skolt, Kristin, Universitetet i Oslo
Slyngstadli, Marie, Universitetet i Tromsø
Stavseng, Espen, Universitetet i Stavanger
Stefansen, Maren, Universitetet i Oslo
Svartdal, Fridtjof, Universitetet i Bergen
Svendsen, Frida, Universitetet i Tromsø
Tjong, Ingvild, Universitetet i Tromsø
Tukun, Minda Karlsen, Treider AS
Ugland, Hanne Ree, Folkeuniversitetet MidtNorge
Vang, Håvard Nybakk, Universitetet i Oslo
Vik, Ragnhild, Universitetet i Oslo
Vikane, Elin Dalbakk, Universitetet i Agder
Wiencke, Johanne, Universitetet i Bergen
Yussupova, Firoza, Høgskolen i Buskerud
Åldstedt, Hanne Hegstad, Universitetet i
Agder
Juristkontakt 5 • 2014
Hovedstyret
President:
Curt Andre Lier [email protected]
Visepresident:
Erik Warberg [email protected]
Styremedlemmer valgt av representantskapet:
Trine Standal [email protected]
Christian Zimmermann
[email protected]
Susanne Eliassen (møtende varamedlem)
[email protected]
Styremedlemmer valgt av seksjonene:
Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat)
[email protected]
Daniel Furio Fundingsrud (Juristforbundet-Stat)
[email protected]
Frank Grønås (Juristforbundet-Kommune) frank.
[email protected]
Håvard Holm (JuristforbundetDommerforeningen) [email protected]
Vegard Lauvdahl (Juristforbundet-Student)
[email protected]
Ansattes representant (observatør):
Michael J. H. Rummelhoff [email protected]
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 40 00 24 25
www.juristforbundet.no
Faglige møteplasser
Høsten 2014 kan du få faglig påfyll og holde kontakt
med andre jurister på JuristKongress i november,
Rettssikkerhetskonferansen i september og
JuristForum en rekke steder rundt i landet.
Les mer på juristforbundet.no.
Råd om pensjon
Har du spørsmål om pensjon? Juristforbundet tilbyr
individuell rådgivning til sine medlemmer. Rådgivningen
skjer i samarbeid med konsulentselskapet Actecan. Send
en e-post til [email protected]. Du finner også
mye informasjon om pensjon på juristforbundet.no.
Hva bør du tjene?
Hvordan er lønnsutviklingen i din sektor? Hva tjener
de som ligger i øverste sjikt i tilsvarende stilling?
Hva kan du forvente hvis du bytter jobb – innenfor
eller utenfor den sektoren? Sjekk lønnskalkulatoren
på juristforbundet.no (innlogging).
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige spørsmål,
dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen. Kontakt på
juristforbundet.no eller til [email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser
på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på
juristforbundet.no. For bank og forsikring, ring 04800.
For alle andre medlemsrabatter, ring 21 08 28 08.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon
på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger må skje skriftlig
(reglene finnes på juristforbundet.no). Kontingent kan betales
med avtalegiro eller giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling nevnt i Juristkontakt,
informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler
fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
VI HOLDER
DEG I TET
DET ÅRLIGE MEDIEE OG MARKEDSRETTSKURSET
DET ÅRLIGE KONKURRANSERETTSKURSET
EU/EØS ARBEIDSRETT
INNFØRINGSKURS I HELSERETT
Onsdag 17. september 2014, OSLO
Mandag 22. – tirsdag 23. september 2014, BRÜSSEL
Torsdag 18. - fredag 19. september 2014, SANDEFJORD
Mandag 22. september 2014, OSLO
Lansering av høstprogrammet nærmer seg. Følg med på:
www.JUS.no
Våre medlemmer er Norges Juristforbund og Advokatforeningen
Juristenes Utdanningssenter (JUS) tilbyr et bredt utvalg av kurs for juridisk kompetanseheving.
Kursene som tilbys er kvalitetssikret gjennom fagutvalg innenfor det enkelte fagfelt, og sikrer at du
til enhver tid er oppdatert på alt som rører seg på dine fagområder.