Juristkontakt 9

JURIST
w
w
NR
w
9
.
–
j
2012
u
r
i
46.
s
t
k
ÅRGANG
o
n
t
a
k
t
.
n
k o n ta k t
Bistandsadvokat Trine Rjukan
Tett på klientene
PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland // Fra Kripos til OL
Vil stoppe grunnlovsendringer // Dommerliv på radio
o
FAGLIG PÅFYLL
Jan Fougner, Lars Holo, Tron Sundet og Tarjei Thorkildsen
Gunnar-Martin Kjenner (red.)
Arbeidsmiljøloven
Idrett og juss
Kommentarutgave, 2. utgave
4. utgave
S
Siden
forrige utgave kom ut i 2006
eer arbeidsmiljøloven endret i flere
oomganger. Lovkommentaren er
ooppdatert med alle endringer i
lloven og med ny praksis som er
kkommet til siden sist.
I
Idrett
og juss har siden første utgave i
11984 blitt den ledende fremstillingen om
iidrettens juridiske reguleringer i Norge.
I boken behandles sentrale områder
iinnen idrettsjuss, skrevet av eksperter
ppå de ulike feltene.
Pris: 1 349,KOM
ME
Pris: 599,P
R
Johan Giertsen
Mads Andenæs og Ida Andenæs Galtung
Avtaler
Grunnloven vår
2. utgave
15. utgave
A
Annen
utgave av Avtaler behandler
aavtaleinngåelse, avtaletolking,
uugyldighet, lemping og representasjon.
Bokens struktur svarer i hovedsak
B
ttil første utgave, men drøftelsene
eer på en rekke punkter justert
oog modernisert.
Pris: 549,-
G
Grunnloven
vår er en samling sentrale
norske forfatningsdokumenter, fra de
n
historiske dokumentene fra 1814 til
h
Menneskerettighetsutvalgets forslag
M
oom å gi sentrale menneskerettigheter
ggrunnlovs rang.
Boken vil være nyttig både for studenter
B
oog for dem som skal bruke Grunnloven i
ppraksis og delta i debattene omkring den.
Pris: 449,P
Eivind Engebretsen og Kristin Heggen (red.)
Skogvang, Susann Funderud
Makt på nye måter
Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann
D
Denne
boken viser hvordan velferdsstaten
i stadig stigende grad styrer gjennom
myke, indirekte og appellerende
m
fformer for maktutøvelse. Forfatterne
aanalyserer blant annet stortingsmeldinger, akkrediteringsrapporter,
m
sskjemaer og helsetilsynsrapporter.
Ved å se på dokumentene med et
V
kkritisk blikk gjør forfatterne makten
ttilgjengelig for refleksjon og kritikk.
I boken drøftes rettsgrunnlaget for
pprivate rettigheter til fiske i saltvann.
Hovedregelen er at saltvannsfiske er
H
een allemannsrett, og at fisket er fritt
ffor alle norske innbyggere. Men kan
ffaktisk fiske ha vært utøvet på en
sslik måte at det har dannet grunnlag
ffor privatrettslige rettigheter?
Pris: 599,P
Pris: 299,-
8: www.universitetsforlaget.no
@: [email protected]
(: 24 14 75 00
Innhold
6
Marie Benedicte Bjørnland
12
Siden sist
14
Rettssaker på skjerm
16
Bistandsadvokater
24
Morten Kinander
26
Eirik Andersen
27
Overtid på reise
28
Hørespill om dommer
30
Jurister som ledere
32
Atle Roll-Matthiesen
36
Fiskeridirektoratet
40
Birgitte Brekke
42
Doktorgrader
45
Erik Keiserud
46
Arbeidslivet
49
Lønnskalkulator
50
Juss-Buss kommenterer
51
Magne Skram Hegerberg
52
Fag / Meninger / Debatt
– Siri Lill Mannes
– Jannike Fredin Jakobsen
– Solveig Moen
56
Stilling ledig
62
Nytt om navn
6
Marie Benedicte
Bjørnland
PST-sjefen vil ha skjerpede
terrorlover.
16
Bistandsadvokater
26
Arbeidskultur
36
Fiskebyråkratene
40
Frivillighet
Advokat Nina Braaten Hjortdal
venter økt debatt om bistandsrollen.
Eirik Andersen i JuristforbundetPrivat vil bygge bedre arbeidskultur.
Fiskeridirektoratet regulerer Norges
nest største eksportnæring.
Birgitte Brekke leder
Frivillighet Norge.
Det er store endringer vi regner
med å gjennomføre i tjenesten
i løpet av de nærmeste årene
Marie Benedicte Bjørnland, side 11
tt –
D
a
eb
e
sid
52
Nyhet
Juristforbundets lønnskalkulator
Juristforbundets lønnskalkulator lanseres i 2013. Her kan du selv beregne hva du bør tjene.
Søk på kriterier som f.eks. sektor, stilling, arbeidsområde og eksamensår – og du vil få greie på hva
du bør ha i lønn. I tillegg vil du kunne se hvilke tilleggsgoder (som fri mobiltelefon, bærbar PC eller
betalt etterutdanning) andre i tilsvarende stillingskategori har.
Husk å svare på lønnsundersøkelsen
Lønnsundersøkelsen er fundamentet for lønnskalkulatoren og annen viktig lønnsstatistikk som
Juristforbundet benytter i sitt arbeid for medlemmenes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.
Lønnsundersøkelsen sendes alle medlemmer i begynnelsen av januar. Det er svært viktig at alle svarer
på denne undersøkelsen.
Vi har redusert antall spørsmål betraktelig i årets undersøkelse, slik at undersøkelsen nå kun omhandler
lønn og nødvendig bakgrunnsinformasjon. Estimert tid til gjennomføring er bare 4-5 minutter.
Alle som besvarer undersøkelsen, er med i trekningen av 2 stk iPad.
Vi håper at du setter av noen minutter til å besvare lønnsundersøkelsen
– den kommer til deg på e-post i januar!
Juristforbundets lønnskalkulator
lanseres i 2013.
Her kan du selv beregne
hva du bør tjene.
NYTT TILBUD
Ikke bare lommetørklebærere
O
rdningen med bistandsadvokat
har eksistert lenge, men i de siste
årene har bistandsadvokatene blitt
stadig synligere. I Alvdal-saken, i Vågåsaken og ikke minst i 22. juli-saken for
å nevne noen nyere saker. I denne
utgaven har vi satt fokus på bistands­
advokatene og bistandsrollen.
D
a bistandsadvokatene først kom,
ble de nærmest beskrevet som
«lommetørklebærere», altså mest en
slags trøstefigur, forteller Nina
Braathen Hjortdal, fast bistands­
advokat i Sør-Gudbrandsdal tingrett
og med bakgrunn som politijurist.
Men slik er ikke rollen lenger, sier
bistandsadvokatene vi har snakket
med. Det stilles for eksempel stadig
større krav til de erstatningskravene
som fremmes. Og Nina Braathen
Hjortdal, som er bistandsadvokat i
Vågå-saken, forteller at hun venter en
økt ressursdebatt om bistandsrollen
fordi det blir et spørsmål om
ressursbruk i domstolen. I 22. julisaken kom bistandsadvokatenes
honorarer på over 50 millioner kroner.
B
istandsadvokatene koster retten
penger, og det er mange saker.
Kamp mot vold og overgrep mot barn
er et politisk satsningsområde og da
kommer det flere slike saker. Flere
har rettigheter, det koster mer og da
blir det debatt – men i «det store er
det nok en kostnad samfunnet bare
må ta, hvis alle skal få ivaretatt sine
rettigheter», sier hun. Hjortdal
mener det også bør være en mer
selvstendig rolle og ikke en «hjelpe­
aktorrolle». – En bistands­advokat bør
verne den fornærmedes interesser,
også på tvers av påtalemyndighetens
interesse, sier hun. Med sin bak­
grunn fra politiet har hun sett saker
fra den siden også, og hun forteller
at etterforskningen ikke alltid tok de
hensyn til den fornærmede part som
den burde. Debatten om rollen blir
nok ikke mindre hvis bistands­
advokatene i økende grad blir
rettpolitiske vaktbikkjer.
V
i har spurt bistandsadvokater om
hvor viktig det personlige
engasje­mentet er, og om man kan
risikere å komme for nært på
klienten. For mange ligger det et
personlig engasjement i bunn. Trine
Rjukan forteller at engasjement for å
bedre voldtektsofres rettssikkerhet
var inngangsporten for henne til å
jobbe med dette. Hun tar av prinsipp
ikke forsvareroppdrag i sedelighets­
saker. «Bistandsadvokatrollen
fordrer at man gir mye av seg selv»,
sier hun. Men alle er opptatt av det er
en balanse mellom
medmenneskelighet og en viss
distanse. Les saken og intervjuene
lenger bak i bladet.
Juristkongress
I det bladet går i trykken går Jurist­
kongressen av stabelen for første
gang. Kongressen er en storsatsing
fra Juristforbundet, der kurs,
debatter og seminarer arrangeres
over to dager. Samtidig møtes
forbundets representantskap til sitt
årlige møte, med en mengde poli­
tiske saker på dagsorden. Jurist­
kontakt kommer tilbake til både
kongressen og representant­
skapsmøtet i første utgave på nyåret.
Vi vil også oppdatere på viktige
politiske vedtak i nettutgaven vår
– juristkontakt.no.
Ole-Martin Gangnes
redaktør
[email protected]
JURISTKONTAKT
Redaktør:
Ole-Martin Gangnes
[email protected]
Journalist:
Henrik Pryser Libell
[email protected]
Annonsesjef:
Dagfrid Hammersvik
[email protected]
MediaFokus AS
Telefon: 64 95 29 11
Telefaks: 64 95 34 50
Abonnement:
Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)
Forsidefoto:
Thomas Haugersveen
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere eller
forkorte innlegg.
Teknisk produksjon:
07 Gruppen AS, Aurskog
Design/layout:
Inge Martinsen,
07 Gruppen AS
[email protected]
Innsendt stoff til neste nummer
må være redaksjonen i hende
innen 7. januar 2013.
Redaksjonen avsluttet
27. november 2012.
Juristkontakt arbeider
etter r­ edaktørplakaten og
er en del av Fagpressen.
Utgiver:
n:
aksjone
Tips red o
s.n
omg@ju
03 50 19
2
2
r
elle
24 83 52
mob. 48
onser:
For ann
o
@online.n
dhamme
1
1
9
52
tlf.: 64 9
Forvalter
rikets
usikkerhet
Marie Benedicte Bjørnland sover fortsatt
godt om natten etter hun som ny sjef for
PST er innført i truslene mot Norge.
Men hun advarer mot islamistiske
ekstre­mister og forbereder store
reformer i sikkerhetstjenesten.
Av Henrik Pryser Libell
Foto: Thomas Haugersveen
6
Juristkontakt 9 • 2012
Vektingen man
til nå har gjort mellom
­forebygging opp mot
­personvernet er ikke
hugget i stein
Juristkontakt 9 • 2012
7
PST har startet et nytt kapittel i sin
historie etter bomben i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya 22.
juli i fjor. Angrepet på Norge skapte
et vannskille for mange etater og
institusjoner i Norge, ikke minst for
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST).
– Kraften i anslaget den 22. juli er
et eksempel på at man opererer med
en viss grad av utrygghet til enhver
tid, sier PST-sjefen Marie Benedicte
Bjørnland til Juristkontakt om følgene
som hendelsene 22.juli kan få for
PSTs rammebetingelser.
– Det ville være oppsiktsvekkende
om ikke en slik handling gjør noe
med viljen til å se på hvilken legal
paraply sikkerhetstjenesten arbeider
under, og også dens ressurser, mener
Bjørnland.
Den tidligere politimesteren i
Vestfold tiltrådte stillingen 18. juni i
år, og overtok jobben som ny PST-sjef
etter Janne Kristiansen.
Bjørnland tar imot Juristkontakt på
PSTs hovedkontor i kontorbyggområdet i Nydalen i Oslo. Hit har også sikkerhetstjenestens eierdepartement, Justisdepartementet, midlertidig flyttet.
Bjørnland, som er utdannet jurist, ble
utnevnt i statsråd i juni etter konkurranse med åtte andre søkere, blant dem
politimester Christine Fossen i Søndre
Buskerud, generalmajor Tor A. Sandli
og UNE-direktør Terje Sjeggestad. Det
er Justisdepartementet og ikke Politidirektoratet som har ansvaret for ansettelsen. Sikkerhetspolitiet rapporterer
direkte til departementet og er ikke
underlagt direktoratet.
Bjørnlands forgjenger måtte i
våres gå fra stillingen etter forsnakkelser under Stortingets 22. juli-høring,
men presset om lederskifte var allerede sterkt fra røster i både presse og
på Stortinget. Det ble uttrykt misnøye over at PST mislyktes i å forhindre og forutse terrorangrepet 22 juli
– og det ble blant annet pekt på at
PST hadde fått informasjon om et av
de mindre kjemikalieinnkjøpene
brukt til produksjon av bomben som
gikk av i regjeringskvartalet.
8
Juristkontakt 9 • 2012
Det faktum at PST ikke var i stand
til å forhindre 22. juli ligger bak
mange av de interne endringene PST
har foretatt i etterkant og er også bakgrunnsteppet for den rapporten Traavik-utvalget leverer Stortinget i
desember. Utvalget er nedsatt av
regjeringen for å se på sikkerhetstjenesten.
Det er vår vurdering
at ekstreme islamister
utgjør den tydeligste
trusselen
Ønsker lovendringer
22 juli er også bakgrunnen for at PST
har foreslått flere endringer i straffeloven. Blant annet en generell bestemmelse som kriminaliserer planlegging
av terrorhandlinger, ment å ramme
såkalte soloterrorister. Dessuten at det
blir straffbart å være på et sted hvor
det bedrives terrortrening, uansett om
man mottar trening eller ei. Justisdepartementet har hatt forslagene ute på
høring denne høsten og de har fått
hard kritikk fra flere høringsinstanser,
blant annet Datatilsynet og Advokatforeningen. Debatten er kjent blant
jurister: Hvor mange virkemidler
loven kan tillate brukt til kriminalitetsforebyggelse og kriminalitetsbekjempelse uten at det går utover privatlivet og personvernet.
– Vi har en trygt forankret tradisjon i Norge om å hegne om personvernet. Likevel må vi opp mot
enkelte lovforslag må være villig i
juristenes rekker til å ta en debatten
om personvernet i lys av viljen til å gi
sin sikkerhetstjeneste verktøy på
enkelte områder som er essensielle
for å utføre oppdraget tjenesten har,
sier Bjørnland.
Og debatten er i gang; Advokatforeningen er en av dem som går imot
forslagene til endringer.
”Desto lengre man strekker straff-
ansvaret for forberedelseshandlinger,
desto større blir risikoen for uriktige
domfellelse. Advokatforeningen vil
også fremheve at forslaget, med større
vekt på intensjon eller ren tilstedeværelse, vil åpne for mer overvåkning av
enkeltindivider eller grupper. I denne
forbindelse vil Advokatforeningen
særlig fremheve det problematiske i
at dette skjer ut fra svært generelle og
vage kriterier knyttet til tanker som
ikke har manifestert seg i handlinger
som klart trekker i retning av at vedkommende har begynt å handle»,
skriver foreningen i sitt høringssvar.
Om tilstedeværelse på et sted
hvor det bedrives terrortrening, skriver Advokatforeningen:
”Et straffeansvar må knyttes til
konkrete handlinger, og ikke til steder
hvor man er eller har vært.”
– Den vektingen man til nå har
gjort mellom forebygging opp mot
personvernet er ikke hugget i stein og
man bør, juristene inkludert, være villig til å ta noen debatter etter den erfaringen man har gjort seg etter 22. juli.
Det handler ikke bare om justeringen
av hjemler, men bevissthet og fokus på
hvordan men forebygger bredt, i alle
lag i samfunnet, sier Bjørnland.
I politiet i 20 år
Den nye PST-sjefen avviser at ønsket
om nye virkemidler vil få PST til å
skru klokka tilbake til tiden før
Lund-kommisjonen endret det daværende POT og la begrensninger på
overvåkingen.
– Det er snart tjue år siden
Lund-kommisjonen. Datidens POT
var på mange måter en annen sikkerhetstjeneste enn PST er i dag. PST
har gjennomgått en stor profesjonalisering. Kompetansen er hevet, nye
krefter og andre fagdisipliner er tilført, og andre rutiner er på plass, sier
hun.
Ikke minst gjelder det innen det
juridiske, sier Bjørnland.
– PST er kanskje til og med strengere på håndhevelsen av personvernregler enn Stortingets EOS-utvalg.
Hun opplever at hun er kommet
til en «høykompetent virksomhet».
– PST har etter min mening en
høy forståelse rundt regelverket, og
det skyldes ikke minst at man er gjenstand for løpende parlamentarisk
kontroll, sier PST-sjefen.
Bjørnland kom til sjefsstillingen i
PST fra jobben som politimester i Vestfold, og hun har arbeidet i politiet i 20
år. Hun har vært politijurist i Tønsberg
og hun var politiinspektør i Vestfold før
hun avanserte til visepolitimester og
siden politimester i 2005. Bjørnland
har også en bakgrunn som dommerfullmektig i Skien og Porsgrunn 1997-98
og konsulent i Prisdirektoratet.
Politimesterjobben i Vestfold
overtok hun etter Hans Sverre Sjøvold, som i dag er politimester i Oslo.
Hun var som politimester kjent for en
åpen lederstil og hun blir karakterisert som sterk juridisk, ifølge flere kilder NTB var i kontakt med da det ble
kjent at Bjørnland hadde fått jobben.
En del av åpenheten ønsker hun å ta
med seg til PST, men ikke all: – Jeg
skal være åpen om det jeg kan være
åpen om, og omvendt, har hun uttalt
til Dagbladet.
– Hvordan har det vært å innvies i
noen av rikets største hemmeligheter?
Hva tenker du nå som du ikke tenkte
for et halvt år siden?
– PST behandler gradert informasjon og jeg har de første månedene
fått mer kunnskap om hvordan etterretningstjenesten arbeider. Nå er ikke
dette helt nytt for meg. Alle politimestere har jo et PST-ledd under seg,
som en del av porteføljen.
– Men i forhold til trusler PST
kjenner til og som folk flest ikke gjør?
– Norge har som alle land mange
utfordringer, men jeg kan si det på
den måten at jeg sover fortsatt godt
om natten.
Jihad-reiser
– Hva er de største truslene i dag?
– Den aller mest konkrete trusselen,
som PST har advart om ved flere anledninger, nå sist i nasjonal trusselvurde-
Juristkontakt 9 • 2012
9
ring, kommer fra ekstreme islamistiske
miljøer på norsk jord og fra enkeltindivider i de miljøene, svarer Bjørnland.
– Det er vår vurdering at ekstreme
islamister utgjør den tydeligste trusselen, og det er det samme trusselbildet som vi deler med mange andre
land i Europa.
Hun forteller at PST har fulgt spesielt godt med på personer fra Norge
som reiser for å delta i de nye konfliktene i Midtøsten, særlig Syria.
– Jeg kan ikke si noe om tall eller
hva vi vet, men jeg kan si at vi er
bekymret for såkalte jihad-reiser, sier
hun.
Det har blant annet blitt kjent at
norske statsborgere har reist til Syria
for å kjempe mot det sittende regimet, og at opposisjonshæren får støtte
av tilstrømmende radikale muslimer.
– Vi har sett ulike typer såkalte
jihad-reiser og bekymringen vår er
knyttet til dem som knytter seg til
delene av opposisjonsbevegelsen med
tilknytning til Al-Quaida, og til hjemkomsten. Det å ha deltatt i en væpnet
10
Juristkontakt 9 • 2012
konflikt kan ha senket en mental
sperre mot å bruke fysisk vold. Reisene kan også gi dem nettverksforbindelser med større potensial og evne til
eventuelt å gjennomføre et angrep,
også på norsk jord.
Det er et større
etterretningstrykk og
fra flere land enn det var
under den kalde krigen
– Men 22 juli-angrepet kom jo fra
«anti-jihad”?
– Ja, og noen røster spør seg om
ikke PST har lært noe av 22. juli og at
22. juli viste at trusselen slett ikke
kommer fra det ekstreme islamistiske
miljøet. Det er riktig at anslaget kom
fra et helt annet hold enn ventet og
med en langt større kraft enn ventet,
uten at PST finner en vesentlig økt
trussel fra det høyreekstreme miljøet
eller det anti-islamistiske miljøet.
– Er det et klart skille mellom norske statsborgere og eventuelt utenlandske jihadister som tar seg inn i
Norge? – Det er ikke statsborgerskap eller
landtilhørighet som er sentralt, men
miljøet de tilhører. Det er også klart
at usikkerhetsfaktoren øker med økt
migrasjon og økt bevegelse i samfunnet, sier Bjørnland.
Etterretningstrykk
– Den tidligere PST-sjefen Jørn
Holme snakket om at det var et økt
etterretningstrykk mot Norge. Hva
ligger i det?
– Det er et større etterretningstrykk og fra flere land enn det var
under den kalde krigen. Og de går
mot flere mål enn før. Det skyldes
blant annet Norges posisjon innenfor
enkelte områder som har med forsvarsindustri og høyteknologi og som
fremmede lands tjenester har
interesse av, sier Bjørnland.
Hun vil ikke si noe om hvilke land
det er snakk om.
– Hva er de viktigste utfordringene du står overfor som leder? – Det er de store endringene vi
regner med å gjennomføre i tjenesten
i løpet av de nærmeste årene. Jeg
opplever en sterk forventning fra
både eksternt og internt hold om at
PST utvikles ytterligere. PST tar grep
for å sørge for at tjenesten svarer på
forventingene fra samfunnet. En sikkerhetstjeneste må ha tillit i samfunnet for å operere effektivt. Vi har tatt
grep allerede, og vil ta flere. Nå venter
vi blant annet på Traavik-utvalgets
konklusjoner, sier hun.
Utvalget skal blant annet se på
arbeidsprosessen i PST, hvor store
ressurser PST bør ha og har sammenliknet PST med lignende tjenester i
andre land.
– Utviklingsarbeidet har allerede
startet etter PSTs egenevaluering av
innsatsen før 22. juli, en evaluering
som ble levert i mars. Tiltakene som
er iverksatt går blant annet på det å
sette stab, krisehåndtering og flere
øvelser, sier Bjørnland.
– 22. juli-kommisjonen kom med
kritikk av PST i tillegg til politiet,
men fokus har først og fremst vært på
politiet. Hvorfor?
– Jeg tror det har spilt en positiv
rolle at PST var så selvkritisk i sin
egen evalueringsrapport. Kommisjonen avdekket de samme forhold som
PST hadde pekt på i sin egen vurde-
Det forutsetter
at man har evne og vilje
til å forvalte gjeldende
regler med dristighet
og til å bidra med
rettsutvikling
ring, og det var i tillegg tydelig at PST
allerede hadde begynt å ta tak i disse
forholdene.
Bjørnland sier at selv om kommisjonen konkluderer med at PST, med
en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22. juli
2011, hadde ikke kommisjonen
grunnlag for å si at PST kunne, og
dermed burde ha avverget angrepene.
se på regelverk. Det handler om
basalt forebyggende arbeid på skoler, i
barnehager, i barnevern og ved å sikre
god integrering.
Hun mener offentlige institusjoner som jobber med utsatte grupper
må beholde det tidligere PST-sjef
Holme kalte «terrorblikket».
– Godt forebyggende arbeid er
helt avgjørende for at vi skal lykkes,
sier hun.
– I forhold til å få gjennom disse
lov- og forskriftendringer dere ønsker,
er det ofte advokater og andre jurister
og som står imot. Er juristene PSTs
verste motstander i forsøket på å
endre regelverket?
– Det vil jeg ikke si. Jurister kan
være gode hjelpere, men det forutsetter at man har evne og vilje til å forvalte gjeldende regler med dristighet
og til å bidra med rettsutvikling.
Utviklingen er ikke avhengig av lovutviklingen alene, men kan like gjerne
være foroverlenthet i det å prøve
grensetilfeller for domstolen, sier
Bjørnland.
Forebygging
– Tror du at det har vært avgjørende
for mangelen på kritikk etter kommisjonsrapporten at den tidligere
PST-sjefen alt hadde gått av?
– Det er vanskelig for meg å si noe
om, svarer Bjørnland.
Hun sitter i en stilling som i
utgangspunktet kan sies å være utsatt.
Både tidligere PST-sjef Svein Urdal,
Hans Olav Østgaard og Janne Kristiansen forsvant mer eller mindre frivillig fra jobben, og Jørn Holme forlot
stillingen før åremålet var ferdig, for å
bli riksantikvar.
Bjørnland er opptatt av en bred
definisjon av hva det vil si å forebygge
bredt.
– Forhindring av trusler handler
først og fremst om forebygging. Neste
terrorhandling kommer som regel fra
annet hold enn ventet. For å forebygge fremtidige trusler må vi mobilisere ulike krefter, heller enn å bare
TRENGER DIN KLIENT
ØKONOMISK BISTAND I EN VANSKELIG PERIODE
Bank2 kan være en god samarbeidspartner for personer som av ulike
grunner trenger finansiell støtte i en vanskelig periode.
Vi kan tilby finansielle løsninger som gir den nødvendige
fleksibilitet på kort og lang sikt.
• Økonomisk hjelp som en del av en konfliktløsning
• Refinansiering ved fare for tvangssalg
• Likviditetslån i forbindelse med skilsmisse og samlivsbrudd
• Mellomfinansiering ved kjøp av ny bolig
Det forutsettes sikkerhet i fast eiendom for alle engasjementer.
www.bank2.no - telefon 24 13 20 60
Juristkontakt 9 • 2012
11
Juristforbundet lanserte
bok om jurister
Juristforbundet feiret
i november utgivelsen av
boken «I law you».
Boken er utgitt på Gyldendal forlag og er
ment å gi et bredt bilde av norske juristers hverdag, roller og bidrag gjennom
intervjuer med en rekke jurister. Fotograf
og skribent André Clemetsen har laget
boken, og blant de intervjuede er Hans
Petter Graver, Jon Bing, Hanne Sophie
Greve og John Christian Elden.
Michel Rummelhoff og generalsekretær
Magne Skram Hegerberg fra Juristforbundet.
Ditlev Norgaard, John Christian Elden,
Marianne S. Bender og Trude Sparre
etter bok- og blomsteroverrekkelse.
Førsteamanuensis i jus, Ande Somby
opptrådte med ulvejoik.
Juskandidater sliter med førstejobben
Nyutdannet jurister er blant de faggruppene som har vanskelig for å finne relevante jobber etter studiet. Det viser den
nye kandidatundersøkelsen til Nordisk
institutt for studier av innovasjon,
forskning og utdanning. – Det har vært
langt tøffere å få jobb enn jeg hadde ventet. Etter å ha brukt nærmere et halvår
og søkt på over 50 stillinger, fikk jeg
endelig et vikariat, sier Jeanette R.M.
Nordan til Aftenposten. Nordan mener
nyutdannede jurister konkurrerer med
en stor gruppe vikarer med erfaring og
forrang, særlig i offentlig sektor.
Ifølge forskningsleder ved NIFU, Jannecke Wiers-Jenssen har det vært en kraftig økning i antallet jurister som er mistilpasset på arbeidsmarkedet, det vil si
jurister som må ta andre arbeidsoppgaver
enn de er utdannet for. Hver åttende
juskandidat bruker nå mer enn et halvt år
på å få sin første, relevante jobb.
Forskningsmillioner
til jus
Professorene Andreas Føllesdal og Geir
Ulfstein skal etablere et senter for fremragende forskning på basis av forskningsprosjektet «The Legitimate Roles of the
Judiciary in the Global Order». Norges
forskningsråd har bevilget 17,5 millioner
kroner årlig til senteret, som skal analysere og vurdere de internasjonale domstolenes legitimitet i det internasjonale
og nasjonale rettssystemet. Per i dag
leder jusprofessor Ulfstein det EU-finansierte prosjektet «The Legitimacy of
Multi-level Human Rights Judiciary». –
Det er ikke bare snakk om domstolenes
innflytelse i forhold til enkeltnasjoner,
men også domstolenes forhold til hverandre. Hvem og hva har forrang i tilfeller
hvor kompetansen til de ulike internasjonale domstolene debatteres, sier Føllesdal
til UiOs nettside.
Jurist vant UiOs
menneskerettighetspris
Årets menneskerettighetspris fra Universitetet i Oslo gikk til den amerikanske
juristen Robert Quinn og det New
York-baserte universitetsnettverket Scholars at Risk, som arbeider for akademisk
frihet. Quinn er initiativtaker til SAR,
som ønsker å beskytte akademikere mot
blant annet overvåking, sensur, oppsigelse, fengsling, tortur og drap på grunn av
forskning innen forhold myndighetene
ikke ønsker søkelys på. Juristen Quinn var
opprinnelig tilknyttet menneskerettighetsprogrammet ved University of Chicago. Utenriksminister Espen Barth Eide
og prorektor Inga Bostad var tilstede ved
overrekkelsen av prisen.
Julebord blir advokatmat
– Ikke sjelden går det så heftig for seg at
konflikter, slagsmål og antastelser i forbindelse med julebordet havner på advokatkontorene, forteller partner i DALAN
Advokatfirma, Eivind Arntsen til
Aftenposten. Avisen viser til minst
31 rettssaker det siste tiåret som
12
Juristkontakt 9 • 2012
på en eller annen måte har en relasjon til
julebord, men Arntsen tror det bare er en
brøkdel. Han mener tre av fire tvister
løses ved rettsmekling. I tillegg mener
han julebordene avstedkommer mange
konflikter der begge parter unngå offentlighet. Foto: colourbox.com
Advokater tjener på obligasjoner
Det norske obligasjonsmarkedet har
vokst seg rekordstort, melder Dagens
Næringsliv. Frem til november ble det
utstedt 83, 4 milliarder kroner i obligasjoner i det norske markedet, sammenliknet med 41, 7 milliarder i fjor, og helt på
høyde med rekordåret 2007 – med 83
milliarder kroner. Advokatselskapene er
blant aktørene i markedet, sammen med
meglerhus og investorer. Ifølge DN har
Haavinds omsetning på området gått fra
200 000 i 2006 til ti millioner. Wikborg
Rein regner med en femdobling siden i
fjor og Grette regner med en tredobling
siden 2010.
Juristkontakt for 40 år siden
Klomsæt fikk forelegg
Karrieretelefonen
fortsetter
Politiet i Asker og Bærum ga i november
Sigurd Klomsæt et forelegg på 20.000
kroner for ha lekket til pressen da han
var bistandsadvokat i 22. juli-saken.
Klomsæt ble i august fratatt advokatbevillingen på grunn av saken, men anket
avgjørelsen inn for retten. – Det er som
forventet. Oslo politi har anmeldt saken,
Asker og Bærum har etterforsket. Her er
det tette bånd, sier Klomsæt i en kommentar til NRK.
Juristforbundet
med ny logo
Juristforbundet har fått ny logo.
Den nye logoen ble lansert til forbundets Juristkongress i november. Samtidig lanserte forbundet
også et nyoppusset nettsted.
Juristkontakt for bare
noen tiår siden ...
Etter enorm interesse i fjor og
­tidligere i vår har Juristforbundet
åpnet opp for enda en runde med
medlemstilbudet «Karrieretele­
fonen». Neste telefontid er
i januar og februar.
Tester markedet
for juridiske e-bøker
Boken «Utdanningsrettslige emner», som
Henning Jakhelln og Trond Welstad er
redaktører for, er den første e-boken
innenfor jus fra forlaget Cappelen
Damm. Boken publiseres på både papir
og digitalt. Birgitt Skaldehaug i forlaget
sier til Juristkontakt at forlaget ønsker å
teste ut markedet for e-bøker. – Vi er
overbevist om at papirbøker vil utgjøre
det viktigste markedet også innenfor jus
i mange år framover. Samtidig blir valgfrihet for kundene og mulighet til å velge
digitale løsninger stadig viktigere, sier
hun. Prisen på den rene e-boken vil ligge
rundt tjue prosent under prisen på tilsvarende papirbok, selv om e-bøker ikke er
unntatt moms.
«På lønnskonferanse i Tromsø ble det
vedtatt å stifte Tromsø avdeling av Norges
Juristforbund. Det var enighet om å innby
byens dommere og privatpraktiserende
advokater til avdelingens vanlige
møteaftener.»
(Ny avdeling i Juristforbundet)
Juristkontakt for 30 år siden
«Det sosiale tilbud vil spenne over en vid
skala – fra discotheqe og spesielle parties
til tilbud som viseaften, jazzkveld o.l. hvor
både artister utenfra og fakultetets egne
krefter vil opptre.»
(Juristforeningen ved UiO lover mange sosiale
tilbud for studentene)
Juristkontakt for 20 år siden
«Personlig mener jeg at mange av tapene
bankene pådro seg i denne tiden kunne
vært unngått dersom juristene var
kommet inn på et tidligere tidspunkt. Men
juristene kunne ikke reddet bankene fra
alle tapene.»
(Advokat Ian W. Kenworthy om jappetiden)
Juristkontakt for 10 år siden
«Det er uheldig å tilsløre realitetene rundt
en omstilling. Det gjøres i en del prosesser
der det utøves skinndemokrati. Det er
uetisk å lure folk. Arbeidstakerorganisa­
sjonene bør ikke la seg bruke til dette.»
(Psykolog Ståle Einarsen sier man kan bli syk av
dårlig gjennomførte omstillinger)
180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1
V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R
100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.
VI TILBYR OGSÅ TOLK ETJENES TER TI L OV ER 9 0 S PRÅ K .
Tlf: 22 47 44 00, E-post: [email protected], www.amesto.no
Translations
Juristkontakt 9 • 2012
13
Digitalt i retten
Hele straffesaken på skjerm
Politiadvokat Ragnvald Brekke
i Oslo politidistrikt har utviklet
en metode som gjør det mulig
å føre retts­saker heldigitalt.
Han mener ringperm-frie
­rettsaker ­sparer domstolen
for tid, ­staten for penger og
øker rettssikkerheten.
Av Henrik Pryser Libell
Ti større rettssaker i Oslo tingrett har
vært «prøvekanin» for heldigitaliserte
rettsaker. I disse sakene har alle ledd i
politiets etterforskning vært arkivert
og presentert digitalt, i stedet for på
trykt papir, i alt fra bevisinnsamling til
hovedforhandling.
Bak arbeidsmåten står politiadvokat Ragnvald Brekke ved Oslo politidistrikt.
I prøvesakene ble det installert
skjermer i salen for alle aktører, inkludert publikum. Skjermene erstattet
flere titalls ringpermer med utskrifter,
som iblant utgjør en nesten uoverkommelig mengde. – I testsakene delte man ut minnepenner i stedet for ringpermer. Dokumentene er søkbare, forklarer Brekke
til Juristkontakt.
Blant pilotsakene var saken mot
byggmester Langemyhr, mot megler
Bjørn Sellæg samt masserettsakene
mot drosjeeiere i drosjesvindelssaken.
– Etter mer enn 20 års arbeid med
store komplekse saker, hvor papirbeslagene kan være på over hundre hyllemeter og det faktiske utdraget på
30-40 ringpermer, ble mye av ressursene brukt til å holde orden på papirene i stedet for fokus på bevisvurde-
14
Juristkontakt 9 • 2012
Dokumenter på skjermer erstatter flere titalls ringpermer med utskrifter, som
iblant utgjør en nesten uoverkommelig mengde.
ring og framdrift i etterforskningsarbeidet og gjennomføringen av
hovedforhandlingene, sier Brekke.
Politiadvokaten påpeker at store
økonomiske straffesaker i retten krever et arsenal av bistandspersoner
som må serve aktor, retten og forsvarerne med papirene. Dette koster tid
og penger – og gjør arbeidet langsommere.
– Tidligere brukte politiet store
ressurser og mye tid på kopiering og
redigering av faktiske utdrag, noe vi
nå klarer på kort tid, sier han.
– Men det vesentligste ved den nye
metoden er å forbedre metodene for å
ha kontroll på faktum. Uten kontroll på
faktum i komplekse saker, hefter det
større usikkerhet ved påtalevurdering
og domstolens bevisvurdering. Denne
metoden gir betydelig bedre oversikt og
kan sette politiet, påtalemyndigheten,
forsvarere og dommere bedre i stand til
å vurdere bevisgrunnlaget. Den materielle rettssikkerheten i tid og rom blir
betydelig bedre, sier Brekke.
Venter ikke på regler
Ideen ble til da Brekke ble kjent med
programmet Adobe Acrobat Pro for
tre år siden.
– I og med at programmet og
utstyret vi bruker er hyllevare og billig, var vi ikke avhengige av godkjennelse fra høyeste hold og regelendringer, forklarer han.
I skrivende stund brukes oppleg-
get parallelt med dagens saksbehandlingssystem i politiet.
– Hva er erfaringen etter de ti
rettssakene? – Raskere etterforskning og bedre
kvalitet på påtaleavgjørelsene. Det blir
enklere å serve forsvarerne fortløpende.
Bruken av skjermer og digital dokumentasjon medfører raskere gjennomføring
av hoved- og ankeforhandlingene, og gir
mer ro og orden i retten. Pedagogisk er
det også enklere å holde innledningsforedrag og prosedyre, sier Brekke.
Han mener både gjennomføring
av vitneavhør og avhør av tiltalte blir
mer effektivt, og at en kan enklere og
raskere konfrontere vitner og tiltalte
med dokumentasjon.
– I tillegg vil pressen og publikum
kunne følge med og se hva vi faktisk
dokumenterer. Systemet gir bedre
kontroll med hva som er dokumentert og til hvilken tid, sier han.
Frelst dommer
– Så langt har alle dommerne vært
positive til opplegget når den verste
usikkerheten har lagt seg, sier Brekke;
– Forsvarerne har også etter hovedforhandlingene gitt utrykk for at de ser
positivt på opplegget. Dette selv om
de trenger opplæring i bruk av programmet for egen saksforberedelse.
Dommer Per Kaare Nerdrum i
Oslo tingrett var dommer i en av prøvesakene. Han er svært positiv til digitalisering.
– Jeg er bortimot frelst, sier Nerdrum til Dagens Næringsliv.
– Større saker består gjerne av 20
permer, med mange tusen dokumenter. Ofte tar det 30 sekunder å slå opp
det samme dokumentet samtidig. I en
digital base tar det to sekunder. I
løpet av en sak gir det enormt utslag i
tidsbruken, sier han.
Dommeren mener Sellægg-saken
ville tatt minst én uke mer, om det
ikke hadde vært digitaliserte dokumenter. En normal arbeidsuke i retten
med dommere, to fagdommere, aktorer og forsvarer koster staten 160 000
kroner i timelønn, mer om det er
flere parter. I tillegg kommer penger
på kopiering og utskrifter.
Ifølge Brekke har ikke politiet til
nå besluttet mer enn at man skal ha
digitalt arkiv, men interessen for å
digitalisere mer av prosessen er tilstede.
– Både Politidirektoratet, merverdiprogrammet som skal utvikle de
– Programmet og utstyret vi bruker er
hyllevare og billig – vi var ikke avhengige av godkjennelse fra høyeste hold
og regelendringer, forklarer politiadvokat Ragnvald Brekke.
nye saksbehandlingsverktøyene i politiet, Domstolsadministrasjonen og
Advokatforeningen har vist sin
interesse. Det sentrale for politiet er
at Riksadvokaten har besluttet at
straffesaksbehandling for framtiden
skal være digital, sier han.
Pressetalsmann Irene Ramm i
Oslo tingrett mener det er positivt.
– I mange saker er informasjonsmengden så stor at det er helt naturlig
å ta i bruk nye elektroniske hjelpemidler for å gi bedre oversikt. God
oversikt over sakens faktum bidrar til
rettsikkerhet og høy kvalitet på domstolens arbeid. Utprøving av nye
metoder for å gjøre saksdokumenter
lettere tilgjengelig er derfor alltid velkomne, sier hun til Juristkontakt;
– Vi har positiv erfaring med de
rettssakene som ble gjennomført,
hvor dokumentene var elektronisk tilgjengelig. Om akkurat dette er den
endelige løsningen, eller et steg på
veien mot en rasjonell og god bruk av
IKT i rettssalene, vil fremtiden vise,
men vi er sikre på at domstolene og
politiet vil samarbeide om dette på en
konstruktiv måte i tiden framover. Testamentarisk gave
til hjerteforskningen!
Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk
hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler.
Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker
på grunn av hjerte- og karsykdommer.
Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte
til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for
arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode.
Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no
Juristkontakt 9 • 2012
15
Bistandsadvokatenes
engasjement
16
Juristkontakt 9 • 2012
Bistandsadvokat Nina ­Braathen Hjortdal holder rundt sin klient
i Sør-Gudbrandsdal tingrett under Vågå-saken. – Det er viktig å ha
en viss distanse til k
­ lienten, men når du er nært inne på et mennesker
over lang tid og snakker mye med en person som er voldsomt berørt
av en sak, så føler du etterhvert et ansvar og et engasjement,
sier Braathen Hjortdal.
(Foto: Berit Roald/NTB Scanpix)
Av Henrik Pryser Libell
Juristkontakt 9 • 2012
17
Det er en overvekt av kvinner blant
faste bistandsadvokater ved tingrettene, ifølge Domstoladministrasjonens oversikt. Det er tilsammen
153 faste bistandsadvokater og av
disse er 91 kvinner og 62 menn, det
vil si en fordeling på cirka 60% kvinner og 40% menn.
Ved søk på Advokatforeningens
advokatbase, er det 606 advokater
som opplyser at de tar bistandsoppdrag, og her er halvparten menn og
halvparten kvinner.
Juristkontakt har snakket med
noen av dem som har mye erfaring
som bistandsadvokat. For mange ligger
det et personlig engasjement i bunn.
Det gjelder også advokat Trine
Rjukan. Hun har hatt sin egen praksis
siden 2008, blant annet for å kunne
fokusere på bistandsadvokatoppdragene sine, som utgjør mesteparten av
porteføljen.
– Jeg brenner sterkt for det å
kunne bistå voldtektsofre, og det er
viktig for meg å kunne velge de
sakene. Jeg tror det er viktig for en
spesialisert bistandsadvokat å ha et
personlig engasjement i bunnen for
det man gjør. Engasjement for å bedre
voldtektsofres rettssikkerhet var inngangsporten for meg til å jobbe med
dette, sier Rjukan til Juristkontakt.
– Dessverre er det fortsatt slik at
fornærmede føler møtet med påtalemyndigheten som et nytt overgrep.
En av mine viktigste oppgaver er å
forhindre at de opplever det slik, sier
hun.
Bistandsadvokatoppdragene til
Rjukan gjelder som regel saker om
voldtekt, vold i hjemmet eller seksuelle overgrep mot barn.
– Historisk har det vært altfor mye
fokus på tiltaltes rettigheter. Fornærmede har ikke fått sin stemme hørt i
rettsapparatet på samme måte som
tiltalte. Jeg opplever det derfor som
ekstremt meningsfullt å være med å
gi dem det. De som kommer til meg,
befinner seg ofte i en livskrise og har
vært gjennom et stort traume, sier
hun.
18
Juristkontakt 9 • 2012
Hun har flest kvinner, men også
noen mannlige klienter som er ofre
for voldtekt.
– Jeg forsøker å gi klientene en
form for verdighet i den situasjonen
de står i, sier hun.
En balanse
– Kommer man lett for nært?
– Man kommer noen klienter
svært nære inn på livet, men jeg har
en veldig bevisst og overveid forhold
til balansen. Det går en hårfin grense
mellom den profesjonelle distansen
som er nødvendig for jobben og den
medmenneskeligheten som også er
nødvendig. Det lyder kanskje litt klisjéaktig, men om man vil være
bistandsadvokat i denne typen saker
bør man være det med hjertet.
Bistandsadvokatrollen fordrer at man
gir mye av seg selv, sier Rjukan.
”
Bistandsadvokatrollen fordrer at man
gir mye av seg selv
(Trine Rjukan)
– Jeg er bevisst på å ikke agere
som ”venninne» eller ”psykologen».
Som profesjonell aktør må jeg kombinere medmenneskelighet med en viss
distanse, men jeg tror jeg ofte kan
bidra til å redusere skammen som
mange fornærmede føler ved å sette
ting i et perspektiv for klienten, sier
hun.
Hun har absolutt inntrykk av at
det er langt flere kvinner enn menn
som har slike saker.
– Jeg ser som regel kvinner i den
rollen. Forklaringen ligger litt i sakenes natur. De fleste oppdragene gjelder overgrepssaker, og jeg tror flere
kvinner enn menn engasjerer seg i
denne typen saker siden de har en
helt annen nærhet til problemstillingen enn mannlige advokater kan ha.
Selv tar Rjukan av prinsipp ikke
forsvareroppdrag i sedelighetssaker.
– Det er et gjennomtenkt og personlig valg. I møte med klienten føler
jeg at klienten får en større tillit til
meg når de vet at jeg ikke er på andre
siden av bordet i den typen saker, sier
hun, og nevner at det er en av grunnene til at hun driver for seg selv.
Hun har imidlertid hatt og tar forsvareroppdrag i andre typer saker.
– Når jeg ikke gjør i det sedelighetssaker handler det om hvem jeg vil
fremstå for overfor mine klienter som
bistandsadvokat, og hva jeg selv er
bekvem med. Men jeg har møtt motstand fra en del advokater som mener
det er prinsipielt galt av meg å ta det
standpunktet.
Rjukan understreker at rettsakens
formål ofte er et annet for ofre enn
for tiltalte.
– For den fornærmede parten
handler ikke rettssaken bare om vinning og tap. Det handler om å bli tatt
på alvor, og det å bli trodd på det, det
er det aller viktigste. For meg som
advokat føles det som et stort privilegium å utgjøre en forskjell for klienten, og vite at jeg kan bidra til å ivareta voldtektsofre i den vanskelig prosessen, sier hun.
Vågå-saken
Nina Emilie Braathen Hjortdal er fast
bistandsadvokat i Sør-Gudbrandsdal
tingrett, og bistod nylig den nå 16 år
gamle jenta fra ordførersaken i Vågå
kommune. Hjortdal har også bakgrunn
som politijurist, ved Gudbrandsdal
politidistrikt mellom 1997 og 2003.
– Som politijurist så jeg ofte behovet for en rolle som bistandsadvokatens. Jeg så at etterforskningen ikke
alltid tok de hensyn til den fornærmede part som den burde. Ikke bare
ut fra hensynet til den fornærmede
part i seg selv, men også i forhold til
saken, og det å få den best mulig opplyst, sier Hjortdal til Juristkontakt.
Hun mener de to partene i slike
saker ikke stiller helt likt under etterforskningen.
– Tiltalte har en forsvarer hele
tiden, men politiet skal så lenge
– Jeg forsøker å gi klientene en form for verdighet i den situasjonen de står i, sier advokat Trine Rjukan.
(Foto. Thomas Haugersveen)
etterforskningen pågår være en nøytralt og objektivt part. Det blir nærmest litt skjevt, for samtidig har den
fornærmede like stort behov for å bli
hørt i sin sak som den tiltalte, sier
hun.
Hun tror derfor bistandsadvokatrollen kan bidra til å øke rettssikkerheten, for eksempel når man er med
under et dommeravhør.
– Man får litt funksjon som vakthund, sier hun.
Da hun arbeidet i politiet fantes en
bistandsadvokatordning, men ifølge
Hjortdal er ordningen langt bedre nå.
– Har du inntrykk av at det er mange
kvinner som er bistandsadvokater?
– Jeg opplever stadig vekk at det er
flere menn. At det er inntrykk av at
mange er kvinner tror jeg kan henge
igjen fra den første fasen av bistandsadvokatrollen, der man nærmest
beskrev den som en «lommetørklebærer», altså mest en slags trøstefigur. Slik
er ikke rollen lenger, og jeg tror ikke
bare kvinner har de forutsetningene
som trengs, heller ikke fordi mange av
sakene handler om barn og kvinner.
– Men man må stadig vekk trøste?
– Det er klart at har du med et
barn å gjøre i en slik jobb og barnet
begynner å gråte, så må du trøste barnet. Du må møte klienten der klienten befinner seg, sier hun.
Føler et ansvar
Selv har hun vel halvparten av advokatoppdragene sine som bistandsad-
vokat og er en av to faste bistandsadvokater i Sør-Gudbrandsdal tingrett.
– Vi er to faste bistandsadvokater i
mitt distrikt, men det er mange advokater som tar slike oppdrag. Det er
fritt bistandsadvokatvalg.
– Må man ha et personlig engasjement for å ta slike saker?
– Jeg tror det er viktig å ha en viss
distanse til klienten, men når du er nært
inne på et mennesker over lang tid og
snakker mye med en person som er
voldsomt berørt av en sak og iblant også
med familien, så føler du jo etterhvert et
ansvar og et engasjement for saken i en
vanskelig sak. Det er noe av det jeg liker
med advokatjobben, at man kommer
innpå mennesker. Det kan være trist og
det kan være veldig ålreit.
Juristkontakt 9 • 2012
19
”
I den første fasen
av bistandsadvokat­
rollen ble det nærmest
beskrev som en lomme­
tørklebærer, altså mest en
slags trøstefigur. Slik er
ikke rollen lenger.
(Nina Braathen Hjortdal)
– Som politijurist så jeg ofte behovet for en rolle som bistandsadvokatens. Jeg så at etterforskningen ikke alltid tok de
hensyn til den fornærmede part som den burde, sier Nina Emilie Braathen Hjortdal. (Foto: Jørgen Braastad/VG Scanpix)
Hun sier alle løser avstands-dilemmaet på forskjellig vis.
– Noen velger å sitte bak en stor
pult, og ha stive møter på kontoret.
Jeg kan ha møter på kontoret, men
jeg velger ofte å reise hjem til klienten, særlig de unge, og møte dem der
de er komfortable, sier hun.
Jenta hun bistod i Vågå-saken,
inviterte hun hjem på middag under
rettssaken.
– Er det å tråkke over distansestreken?
– Nei. Det skyldes omstendighetene også. Hun kommer fra Skjåk og
måtte bo på hotell i Lillehammer i
fire uker for å følge forhandlingene.
Jeg inviterte henne hjem for at opplevelsen skulle bli litt mindre traumatisk. Det er jo ikke greit å være i en så
påkjennende sak og så sitte og stirre i
20
Juristkontakt 9 • 2012
veggen på et hotell hver kveld. Jeg
ville nok ikke invitert henne om hun
var fastboende i byen, sier hun, og
sammenligner det med hvordan man
går ut og spiser på restaurant med en
klient hvis man er på reise sammen
for ha et møte i Oslo.
Visse egenskaper
Bistandsoppdrag utgjør hovedparten
av porteføljen til advokat Hege Salomon i advokatfirmaet Salomon-Johansen – det har det gjort siden hun
startet opp som advokat for tolv år
siden.
– Jeg trives i rollen som bistandsadvokat. Det er en viktig rolle å fylle
som representant for fornærmede.
Den fornærmede har jo ikke noen
annen egen representant all den tid
påtalemyndigheten skal være objek-
tiv, sier Salomon til Juristkontakt.
– Det oppleves som meningsfylt å
hjelpe ofre for seksuelle overgrep og
familievold. Personlig liker jeg å jobbe
både med strafferett og med mennesker. Jeg mener bistandsadvokater bør
ha visse menneskelige egenskaper for
å utøve oppdraget sitt, sier hun.
– Bistandsadvokatene fyller en
rolle som støttespiller for den fornærmede part, og det på en annen måte
enn påtalemyndigheten, som fokuserer mer på selve straffesaken, og ikke
ivaretar fornærmede som sådan.
Mange av ofrene vi bistår er redd for
å bli møtt med en viss mistenksomhet
fra både politiets og omgivelsenes
side, sier bistandsadvokaten.
Hun understreker at bistandsadvokatens rolle i selve rettssaken bare
er slutten av et oppdrag.
– Vel så viktig er støtten og rådene
før en anmeldelse leveres og under
etterforskningen.
– Blir det lett for nært?
– Bistandsadvokaten skal være en
person som kan være til støtte. Samtidig
må vi holde en profesjonell distanse. Jeg
tror det er viktig å ha et personlig engasjement for å gjøre en god jobb som
bistandsadvokat og man må ha en viss
innlevelsesevne. Men likevel blir det en
balansegang. Man kan fort bli utbrent
hvis man tar det altfor personlig. Det er
viktig som bistandsadvokat å ikke identifisere seg med klienten, selv om det er
viktig å kunne sette seg inn i det vedkommende er utsatt for, sier hun.
– Det er mange grusomme skjebner og man trenger derfor en viss
yrkesmessig distanse til det man
hører. Jeg forsøker å være empatisk og
profesjonell og likevel den stødige
støttepersonen jeg skal være for mine
klienter. Mange spør meg hvordan jeg
orker å høre slike historier gang etter
gang, men man blir herdet.
Større krav
Salomonsen opplever bistandsadvokathverdagen som svært variert. Juridisk er det også interessant.
”
Til bistandsadvokaten stilles det
stadig større krav til
de erstatningskravene
som fremmes, for
eksempel ved vurderingen
av fremtidige inntektskrav
(Hege Salomon)
– Jeg tror det er viktig å ha et
­personlig engasjement for å gjøre en
god jobb som bistandsadvokat og man
må ha en viss innlevelsesevne. Men
likevel blir det en balansegang, sier
advokat Hege Salomon.
– Forsvarsadvokaten har en større
faglig utfordring som jurist fordi hun
skal prosedere på skyldspørsmålet,
men til bistandsadvokaten stilles det
stadig større krav til de erstatningskravene som fremmes, for eksempel
ved vurderingen av fremtidige inntektskrav, sier hun.
Hun har helt klart inntrykk av at
det er flest kvinner som har disse
oppdragene.
– Mange klienter ønsker jo å ha en
kvinnelig bistandsadvokat, det er
lettere å forholde seg til andre kvinner
når det gjelder personlige intimkrenkelser. Det gjelder både gutter og jenter. Men i tillegg er det jo også flere
kvinnelige jurister enn menn i dag.
Dessuten ser jeg at av dem som søker
hos oss, er ofte de kvinnelige kandidatene mest kvalifisert, sier hun.
– I tillegg spiller det nok inn på at
mange kvinnelige advokater fokuserer
nok enda mer på det jobben skal være
meningsfylt.
Venter økt ressursdebatt
om bistandsrollen
Nina Braathen Hjortdal
tror bistandsadvokatrollen
kommer til å bli mer
debattert. – Ikke minst fordi
det blir et spørsmål om
ressursbruk i domstolen,
sier hun.
– Bistandsadvokatene koster retten
penger, og det er mange saker, ikke
minst fordi vold og overgrep mot
barn er et satsningsområde politisk.
Da kommer det flere slike saker, flere
har rettigheter, da koster det mer og
da blir det debatt. Jeg tror på ingen
måte debatten vil føre til at rollen dør
ut, men mye kommer til å skje. Kanskje det blir en mer spissing av rollen,
sier Nina Braathen Hjortdal.
Hun peker på at andre juristroller
er etablert over lang tid, men at
bistandsadvokatrollen har vært litt
mindre klar.
– Uklarheten rundt rollen gjør det
litt vanskelig. Selv synes jeg det bør
være en selvstendig rolle, ikke en hjelpeaktorrolle. En bistandsadvokat bør
verne den fornærmedes interesser,
også på tvers av påtalemyndighetens
interesse. På dette punktet tror jeg
ikke det er heldig å gå tilbake i utvikling. Det tror jeg både politi, domstol
og myndigheter ser, med unntak av
noen forsvarere som ikke ønsker det,
sier hun.
– I det store er det nok en kostnad
samfunnet bare må ta, hvis alle skal få
ivaretatt sine rettigheter.
Juristkontakt 9 • 2012
21
Hvor viktig er personlig engasjement
for en bistandsadvokat?
Jan Gunnar Ness
advokat
og partner, A
­ dvokatfirmaet
Ness Lundin DA, Oslo
– Jeg tror absolutt det er en
fordel med personlig engasjement da slike
saker ofte har en
sosial side som
er viktig å følge opp. Særlig ved dødsfall
er det behov for innlevelse og forståelse
i en vanskelig periode for de etterlatte.
Denne delen av advokat rollen er kanskje vel så viktig som selve erstatningskravet man fremmer. Samtidig er det
viktig å ha en viss avstand da man skal
veilede og realitetsorientere i erstatningsspørsmål som kan være vanskelig
å forstå og akseptere for skadelidte eller
etterlatte. Inger Marie Støen, selvstendig
advokat Gran på Hadeland
og fast bistandsadvokat for
Gjøvik tingrett og Eidsivating
lagmannsrett
– Jeg mener at
det må være
vanskelig å
utøve rollen
som bistandsadvokat til det
beste for en
fornærmet uten et visst personlig
engasjement. Det kan til tider være
vanskelig å finne den rette balansen,
spesielt når du møter fornærmede
som har svært få rundt seg. Det er
selvsagt viktig at man ikke selv opererer som behandler, men trekker inn
det profesjonelle helsenettverk og
samarbeider med dette. For min del
22
Juristkontakt 9 • 2012
er det imidlertid umulig å ikke bli
engasjert også som medmenneske.
Det er en forutsetning for meg i forhold til å gjøre en god jobb og hjelpe
de fornærmede gjennom for dem en
svært vanskelig prosess. Jeg har valgt å
ikke ta forsvareroppdrag i saker som
gjelder seksuelle overgrep, det passer
ikke for meg, men jeg har full respekt
for de advokater som klarer å opptre
både som bistandsadvokat og forsvarer i denne type saker.
Sjak R. Haaheim, advokat
i Advokatoriet i Drammen
og medlem av
Advokatforeningens
bistandsadvokatutvalg
– Det er nødvendig med
personlig engasjement i form
av forståelse og
medmenneskelig empati med
ofre for straffbare krenkelser.
Det er avgjørende at advokaten vet hvordan mennesker i krise bør møtes, og har grundig kunnskap om typiske reaksjonsmønstre for ofre for ulike overgrep.
Samtidig er det viktig å beholde en
profesjonell distanse, slik at advokat
og klient ikke blir identifisert med
hverandre, eller at bistandsadvokaten
glir for langt inn i en omsorgsrolle.
Forskjellen mellom helsevesenets
hvite frakker og advokatens svarte
kappe må bistandsadvokaten ha klart
for seg på ethvert trinn av saken.
Kristin F. Hammervik,
fast bistandsadvokat ved
Salten tingrett og Hålogaland – Jeg er av den
oppfatning at
jobben som
bistandsadvokat
i perioder
utfordrer helt
andre sider ved
meg enn det som gjelder ren juridisk
tenkning. Et personlig engasjement
bør prege den jobben vi gjør, både
under etterforskningen og igjennom
iretteføringen. Det er for eksempel
vanskelig, ja nesten umulig å vise forståelse uten å oppriktig engasjere seg.
Men det går selvsagt en grense.
Bistandsadvokat
• Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse
med etterforskning og
hovedforhandling i saken.
• Under hovedforhandlingen
kan bistandsadvokaten på
vegne av fornærmede og
etterlatte stille spørsmål til
tiltalte, vitner og sakkyndige.
• I saker hvor fornærmede og
etterlatte har krav på
bistandsadvokat, fremmes
et eventuelt erstatningskrav
av bistandsadvokaten
(Kilde: Domstoladministrasjonen)
Spar inn hele medlemskontingenten!
Medlemskapet i Juristforbundet gir deg en rekke fordeler og rabatter.
Benytter du dem, kan du fort spare inn hele medlemskontingenten.
DNB Bank
Bankens til enhver tid laveste boliglånsrente
for kunder hhv. over og under 34 år.
NorgesEnergi
Garanti for strømpris blant de fem rimeligste av de
21 største leverandørene i snitt over et kalenderår.
DNB Skadeforsikring
15-27 % rabatt på forsikring av bl.a. innbo, bolig,
ID, bil, MC, reise og familieulykke.
Sixt
Minst 20 % rabatt på leiebil i Norge. Inntil 10 % rabatt
i utlandet. Fri kjørelengde.
DNB Livsforsikring
Inntil 80 % rabatt på gruppeliv (uførhet eller død)
sammenlignet med markedspris hos selskapet
(individuelle avtaler).
Statoil
34 øre rabatt på pumpeprisen.
Thon Hotels
Rabatt på rom med frokost på alle Thon-hotellene.
Mulighet for gratis gullkort.
Universitetsforlaget
20 % rabatt på årsabonnement på alle
juridiske tidsskrifter.
Europcar
20 % rabatt på lokalpriser på leiebil (ikke flyplass).
15 % rabatt på sesongpriser. 15 % rabatt
på feriepriser i utlandet.
Hotellmegleren
Gratis bruk av Hotellmegleren til å sette sammen
kurs- og konferansepakker.
Diners Club
Kr 125,- per år for DinerClub-kort
mot ordinært kr 695,-.
NetCom
18 % rabatt på Basis-priser.
Les mer på www.juristforbundet.no.
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
MEDLEMSTILBUD
– Grunnlovsendringene
bør droppes
– Grunnloven er landets viktigste
dokument. Det er ingen grunn for at
grunnlovsendringer skal fungere som en
reklameplakat for et jubileum, sier han. – Jeg mener det er på tide med en
revidering av Grunnloven, og forslaget inneholder mange gode løsninger,
men endringer bør skje etter en lengre debatt enn det vi har sett i etterkant av innstillingen, sier juristen. Debatten om grunnlovsendringene har vært for kort til å
vedta så store og omfattende
endringer, mener jurist og
filosof Morten Kinander i
tenketanken Civita.
Av Henrik Pryser Libell
Lite debatt
Morten Kinander har i et Civita-notat
lagt an en bredside mot den store revideringen av Grunnloven som det
tverrpolitiske Lønningsutvalget foreslo
i fjor. Forslagene er designet for å nedfelle de internasjonale menneskerettighetene i Norges grunnlov. Selv om
utvalgets forslag til endringer ble vedtatt av Stortinget i september, mener
Kinander de er altfor lite gjennomtenkt, og han håper de ikke vedtas for
godt av et nytt storting etter valget.
– Forslaget går for vidt, det har
vært for lite tid til å utarbeide det og
det har vært for lite debatt til at Stortinget bør vedta en så stor endring i
selve Grunnloven nå, sier Morten
Kinander til Juristkontakt. For å kunne implementeres i
Grunnloven må de samme forslagene
vedtas av to storting i strekk, med 2/3
flertall. Lønning-utvalget, ledet av Inge
Lønning, ble nedsatt i 2009 med mandat om å komme med et forslag til
grunnlovsendringer som innarbeidet
de internasjonale menneskerettighetene innen utgangen av inneværende
stortingsperiode. Da kan forslagene
vedtas av neste storting, i 2013, i tide
til å iverksettes ved Grunnlovens 200års jubileum i 2014. 24
Juristkontakt 9 • 2012
– Grunnloven bør ikke være noe som
skal brukes i det vanlige politiske
­ordskifte. Den bør vær et dokument
som setter grenser for statens makt,
sier Morten Kinander.
Kinander mener at det burde vært
en mer prinsipiell diskusjon av hva
slags funksjon Grunnloven skal ha i et
samfunn. Han mener at verken Stortinget eller det norske folk er klar for
å ta så store avgjørelser på så kort tid,
basert på såpass lite materiale og en
så kort og knapp debatt. Alle partier på Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, var enig i
forslaget om hvordan de sosiale og
økonomiske rettighetene skal tas inn i
Grunnloven.
Kinander mener at kun de sivile
og politiske rettighetene, de som
begrenser statens makt, hører
hjemme i en grunnlov. – Grunnloven bør være katalog
over rettslige prinsipper og håndhevbare rettigheter som forplikter statene, og som gir borgerne en grunn til
forholdsvis presise oppfatninger om
hva de kan forvente av stat og domstol, sier Kinander. – De sivile og politiske rettighetene, som forbud mot tortur, rett til
en rettferdig rettergang og forbudet
mot tilbakevirkende kraft, er av en
slik natur. De sosioøkonomiske rettighetene derimot, er vage og de er graduelle. De er ikke enten-eller. De kan
bare oppfylles i større eller mindre
grad, sier Kinander, som mener disse
rettighetene hører mer hjemme i
ordinær lovgivning og som resultat av
politisk debatt.
Eksempler på sosiale rettigheter er
retten til mat, retten til arbeid, retten
til helse og retten til utdanning. – De sosioøkonomiske rettighetene er det Eleanor Roosevelt i sin tid
med arbeidet med menneskerettighetserklæringen i FN kalte aspirasjoner, de er målsettinger og verdier vi
liker, men de er ikke av den grunn
rettslig håndhevbare på samme måte
som de sivile og politiske, sier Kinanader. Både og
Juristen trekker linjene tilbake til
menneskerettighetenes opprinnelige
formulering på 1940-tallet. I Verdensdeklarasjonen om menneskerettigheter fra 1948, som 48 land stemte for
og ingen mot i FN den gang, var begge
typer menneskerettigheter nevnt. Sovjetunionen og viktige sovjetallierte,
samt Sør-Afrika og Saudi-Arabia,
avstod likevel fra å stemme over
deklarasjonen i 1948. I 1966 ble deklarasjonen delt i to konvensjoner: En for
de politiske og liberale rettighetene og
en for de sosioøkonomiske.
Østblokken ivret mest for de siste,
Vesten for de første. Den dag i dag
har USA fortsatt ikke ratifisert konvensjonen for sosioøkonomiske
rettigheter. – Det skyldes at man i USA tar
utgangspunkt i at en grunnlov er laget
for å si hva staten ikke kan gjøre, ikke
hva den skal og bør gjøre, sier Kinander. En av hans innvendinger mot innføringen av «de internasjonale menneskerettighetene» er at begrepet i
dag innebærer en ganske store
«pakke» med mange rettigheter – et
system han mener er resultatet av et
slags internasjonalt kompromiss mellom både de sivile og sosiale rettighetene.
– Derfor er det ingen overraskelse
at utvalget, hvis mandat er å ta inn
«de internasjonale menneskerettighetene» i norsk grunnlov, tar inn begge
typer, sier Kinander til Juristkontakt. Men han mener man burde ta et
prinsipielt valg, og ikke si «både og». – Jeg forstår at de internasjonale
menneskerettighetene består av kom-
promisser mellom stater, men jeg
mener vi i Norge bør være prinsipielle
og ikke ta inn rettigheter i vår norske
grunnlov som ikke hører hjemme der,
sier han. Høyre-venstre
Kinander påpeker at vi må se
menneskerettigheten i norsk kontekst
i Norge, ikke i internasjonal. Slik han ser det forslaget utvalget
har lagt frem, og Stortinget har vedtatt, utvider det statens makt til å
omfordele ressurser uten en politisk
debatt. – Ideen med å grunnlovsfeste rettigheter er å mastebinde politikerne i
noen saker – å ta visse temaer ut av
politikernes hender – som for eksempel frihet fra tortur. Et politisk flertall
skal ikke kunne, i en gitt situasjon,
oppheve friheten fra tortur, skriver
Kinander i sitt notat. – Men positive rettigheter, som
rett til helse, rett til utdanning og rett
til å bo der man bor, det er forhold
som heller bør høre til i den politiske
debatt, enn å være tema for domstolene. Grunnloven bør ikke være noe
som skal brukes i det vanlige politiske
ordskifte. Den bør vær et dokument
som setter grenser for statens makt,
sier han til Juristkontakt. – Det du sier er jo et klassisk høyreside-standpunkt. Men utvalget har
jo bestått av både høyre-politikere,
sentrumspolitikere og venstreside-politikere. Hvorfor er ikke denne kritikken synlig i utvalget?
– Ingen vil egentlig være upopulær
og si at man er mot de gode aspirasjonene som for eksempel retten til
utdanning. Det krever litt mot å si at
vi ikke kan eller vil grunnlovfeste
«gode formål», men i realiteten vedtar
man i stedet rettigheter uten et konkret innhold, svarer Kinander.
Han minner om at den foreslåtte
endringen er den største siden 1814.
– Grunnloven skal gi legitimitet til
hele det politiske systemet. Hvis den
lover retter som ikke kan holdes i
”
Det krever litt
mot å si at vi ikke kan eller
vil grunnlovfeste gode
formål, men i realiteten
vedtar man i stedet
rettigheter uten et konkret
innhold
praksis, uthules dens autoritet. Det er
litt merkelig at dette skal være et høyreargument. Frykten for staten har jo
klassisk sett vært venstresidens frykt.
Men i nyere tid har dette altså blitt
snudd litt på hodet, og de klare ideologiske skillene visket ut. Nå er vi så
mange i Norge som ser på staten som
vår venn, at det det er nesten skremmende, sier Kinander.
Statens avgrensing
Kinander er uenig i at endringene
styrker de økonomisk svake i samfunnet sin posisjon.
– Forskjellen består i at de kan ta
saker til domstolen, men det er ikke
sikkert at de vil få noe særlig gjennomslag. Domstolene vil antakelig
dømme og tenke innenfor det budsjettmessige mulige. Det er lett å bli
skuffet. Men det kan tenktes at man
får så mange sosiale rettigheter prøvd
for domstolen at man på sikt havner i
en situasjon der domstolen går så
langt som å prøve Stortingets eller
andre budsjettvedtak, sier Kinander.
Han tror imidlertid ikke at det vil
«politisere» domstolen og for eksempel få betydning for hvordan dommere rekrutteres til domstolene. – Hva bør den enkelte jurist bidra
med i debatten? – De bør sette seg inn i utvalgsrapporten for å se om det er deres verdier som holder på å bli grunnlovsfestet eller ei.
Juristkontakt 9 • 2012
25
Vil bygge ny arbeidskultur
Eirik Andersen, leder av,
Juristforbundet-Privat,
ønsker større bevissthet om
arbeidstid og «livsnavigasjon» fra både arbeidsgivere
og arbeidstakere.
– Vi ønsker større
­bevissthet rundt hvordan
vi organiserer arbeidslivet
fra både arbeidsgiver­
siden og arbeidstakersiden, sier Eirik Andersen
i Juristforbundet-Privat.
Av Ole-Martin Gangnes
I slutten av november samarbeidet
Juristforbundet-Privat og Advokatforeningen om et seminar med tittelen
«Bygg morgendagens arbeidskultur
nå». Managing partnere, juridisk
ledelse og HR-ansvarlige var invitert.
Thomas Nordby, managing partner i Arntzen de Besche snakket om
talentjakt. Roar T. Wægger fra Juristforbundet holdt et foredrag om
«arbeid og livsnavigasjon» og om hva
skal til for å møte morgendagens
arbeidstagere, Kristine Madsen fra
Bull & Co – og medlem av Advokatforeningens kvinneutvalg – presenterte foreningens bransjeundersøkelse, mens Johan Dolven fra Help
Forsikring snakket om hvordan de der
gjennomførte en annerledes rekrutteringskampanje.
Ordstyrer for det hele var
Eirik
Andresen, leder av Juristforbundet-Privat. Fram til nylig var han
juridisk rådgiver i Norges Bank Investment Management, men har nå
begynt i advokatfirmaet Simonsen.
Navigasjon
– Både firmaene og de ansatte sliter
med samme problemstillinger når det
gjelder balansen mellom arbeid og de
andre delene av livet. Det er her
begrepet livsnavigasjon kommer inn.
Vi ønsker større bevissthet rundt
hvordan vi organiserer arbeidslivet fra
både arbeidsgiversiden og arbeidsta-
26
Juristkontakt 9 • 2012
kersiden. Derfor samarbeider vi med
Advokatforeningen, sier Eirik Andersen.
Han forteller at mange av medlemmene i Juristforbundet-Privat
kommer i konflikt mellom arbeidsliv
og familieliv.
– Det er ikke alltid så lett å takle.
Men med bruk av dagens teknologi
og en bedre organisering av arbeidslivet kan dette løses til beste for alle
parter. Det må legges til rette for en
fornuftig fleksibilitet.
Han er glad for at bransjen har
begynt å diskutere dette.
– Jeg tror bevissthet om balanse
blir stadig viktigere dersom man skal
klare å rekruttere til firmaene. For
våre egne medlemmers del er det
også viktig å være bevisst. Vi regner
med å tilby kurs som er relevante i
denne sammenheng.
Kommunejurister
får ikke betalt på reise
Overtid på reise regnes ikke
som overtid for juristene i
Stavanger kommune. Tillitsvalgt Bjarne Bastiansen
mener kommunejurister må
kreve samme avtaler for reiser som de ansatte i Staten
og Oslo kommune har.
Avgjøres lokalt
Henrik Pryser Libell
Bjarne Bastiansen er hovedtillitsvalgt
for Juristforbundet i Stavanger kommune, der det per i dag jobber 23
jurister. Selv er han fungerende seksjonssjef i Bevillingsavdelingen. Han
reagerer på overtidsbestemmelsen
som brukes i både Stavanger kommune og alle andre kommuner, unntatt Oslo. Personalhåndboken for
kommuneansatte fastslår at tid på
reise ikke regnes som overtid. Dette
står i klar kontrast til ordningen i
tariffavtalene mellom staten og
arbeidstakerorganisasjonene i staten
og i Oslo kommune.
Bastiansen kom til jobben i kommunen fra Kriminalomsorgen i Rogaland, som er regulert i den statlige
tariffavtalen. Han ble overrasket da
han leste dette kapittelet i håndboka.
– Jeg kontaktet personalavdelingen for avklare hva det betyr. De sa
at det stemmer, og at årsaken er at det
ellers ville bli så dyrt for kommunen,
sier han til Juristkontakt.
– Så hvis jeg står opp klokken fem
om morgenen for å ta et fly og delta
på et møte, og jeg er tilbake først
klokken seks på kvelden, så skal det
regnes som en syv og en halv times
– Problemet med Akademikerorganisasjonene er noen ganger at vi er
­altfor snille, sier Bjarne Bastiansen
i Stavanger kommune (Foto: Ståle
Schjelderup)
”
Dette er
fullstendig urimelig
arbeidsdag? Fordi arbeidsgiveren
mener det blir så dyrt, spør han.
Han har tatt opp saken med
Juristforbundet-Kommune og det har
ifølge Bastiansen vært tema i
forhandlingene om hovedtariffavtalen
både i 2008, 2010 og 2012, men uten
gjennomslag. KS skal ha avvist kravet.
– Nå må Juristforbundet og Akademikerne våkne opp. Vi er en
arbeidstakerorganisasjon. Vi kan ikke
la dette tariffspørsmålet ligge fordi
arbeidsgiveren ikke vil snakke om det,
sier han.
Bastiansen har fått beskjed om at
spørsmålet, som fagforeningene ikke
har klart å fremme i de sentrale forhandlingene med KS «kan forhandles
lokalt», det vil si med den enkelte
arbeidsplass eller enkelte sjef. Men
Bastiansen forteller at han som
hovedtillitsvalgt har fått flere
tilbakemeldinger fra ansatte om at
dette ikke fungerer: Ansatte har fått
avvist krav om å få dekket overtid på
dager som er blitt lange på grunn av
reise.
– Problemet med Akademikerorganisasjonene er noen ganger at vi er
altfor snille, sier Bastiansen.
Det er ifølge Bastiansen bare én av
de lokale Juristforbund-foreningene
som har meldt tilbake på hans forslag
om å fronte dette spørsmålet hardere,
og de opplyste at de ikke var interessert.
– De oppga at da risikerte de å
ikke komme på kurs, sukker den tillitsvalgte.
– Om ikke betalt overtid, burde
dette i det minste være å regnet som
mertid, altså tid som gir fleksitid. Hva
er det med å være på reise som gjør at
det ikke skal betales, når det å være
på kontoret betales. Fordi det er så
gjevt å sitte på en flybuss? Fordi det
er så flott å sitte på fly? Dette er fullstendig urimelig og i strid med
arbeidsmiljøloven, som slår fast at
arbeidstid er den tid arbeidstaker står
til disposisjon for arbeidsgiver. Han er forundret over at Juristforbundet/Akademikerne ikke fått til
dette etter så mange forhandlinger.
– Her er det på tide å våkne. Vi må
få til samme avtale som organisasjonene har med Staten og Oslo kommune.
Juristkontakt 9 • 2012
27
Dommerliv ble
Jæren-dommer Jon Høyland
er en av forfatterne bak
radioteateret «Dommer
Hamre». Rettssakene som
hovedpersonen Henriette
Hamre opplever er bygd på
reelle saker fra Høylands
nesten tre tiår i retten.
Av Henrik Pryser Libell
– Sakene er absolutt realistiske og har
til dels virkelig hendt. Historiene og
karakterene er forandret, men det
interessante og ofte vanskelige er
beholdt, forteller dommer Jon Høyland til Juristkontakt. Han er sammen med radioforfatter Carl Henrik Grøndahl mannen bak radioteaterserien «Dommer
Hamre» som sendes i november og
desember i seks episoder på NRK P2.
Høyland har vært sorenskriver på
Jæren i nesten tretti år. Ideen til teaterserien er bygget over manuset til
en opplæringsfilm for dommere om
Dommer Jon Høyland og
medforfatter Carl Henrik
Grøndahl under lese­
prøvene til «Dommer
Hamre». – Vi har forsøkt
å gjøre det virkelighetsnært, men det er vanskelig å koke ned en sak til
bare noen minutter med
dialog, sier Høyland.
(Foto: Nan Kristin
Myhre/NRK.)
28
Juristkontakt 9 • 2012
domskonferanser, som Høyland var
medforfatter på i 2010. Derfra ble
ideen utviklet under en påsketur med
mye tåke og klisterføre, da Høyland
og Grøndahl ferierte sammen. – Det gikk langsomt fremover og
vi fikk vi tid til å snakke oss gjennom
rettssaker og lage historier, forklarer
Høyland. – Hvem er dommer Hamre?
– Henriette Hamre er en nokså tøff
og kompromissløs dommer. Hun er
rettferdig og krevende, men når hun
tar de samme kvalitetene med seg i
privatlivet skaper det vanskeligheter
for henne. Dommer Hamre kommer
ut for mer dramatikk enn de fleste og
har på sett og vis et liv som ikke er så
lett, sier Høyland til Juristkontakt. I radioserien har Hamre blant
annet en samboer som er lam og stum
etter å ha blitt kjørt ned, og hun blir
oppvartet av en jurist i PST. Når det
gjelder livet i retten møter vi henne i
radioteater
en rettssak om en voldtekt etter et selskap, en ansatt på et apotek som stjeler
morfin, en politiker som kjøper sex, en
ung mor som skader sitt barn og et
ektepar som prøver å megle seg gjennom en skilsmisse. Høyland røper også
at det i løpet av serien vil bli klart at
Hamre er kandidat til Høyesterett. Kort format
Ifølge Høyland var intensjonen med å
lage serien å bruke dramaformen til å
formidle dilemmaer og gåter i noen
av de sakene han har hatt som dommer og «som ikke helt har sluppet
taket». Medforfatteren Carl Henrik
Grøndahl sier til NRK at «Dommer
Hamre» er ment å gi innsikt i en virkelighet vi bare ser overflaten av i
mediene, og sammenligner det med
den danske tv-serien Borgen. – Men det er svært vanskelig å formidle komplisert jus i et så kort format som radioteateret. Ikke minst i
replikkform, vedgår Høyland.
Stykket er skrevet uten noen fortellerstemme til å sy det sammen. – Vi har forsøkt å gjøre det virkelighetsnært, men det er klart det er
vanskelig å koke ned en sak som kan
ta tre dager til bare noen minutter
med dialog. Det er også en del ting
jeg som jurist synes burde være med,
som dramaturgene har tatt ut, for
eksempel formaninger, sier Høyland. Han vil gjerne vise publikum
hvordan juristene i en rettssak tenker,
for eksempel i en scene der dommer
Hamre tillater at forsvareren går
hardt inn på fornærmede under avhør
i en voldtektssak. – Det er en scene som kanskje
mange reagerer på, og som kanskje
ser annerledes ut for publikum flest
enn for jurister. Scenen, og serien, skal
vise hvorfor en rettssak er lagt opp
som den er, og at dommerens rolle
primært er å sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, selv om det betyr
at noen påføres lidelse, sier han. – Hva slags bakgrunn har Hamre
og hvorfor ble hun jurist?
– Hun er en streng, litt arrogant
Bergens-dame, hennes mor er gammel kvinnefronter. Jeg ser for meg at
hun var elevrådsleder på videregående og glei nok inn i jussen ut fra en
blanding av idealisme og glede over
sine analytiske evner, svarer Høyland. Hun er dommer i Oslo, og har fortid blant annet som jusprofessor. Skuespiller Anna Dworak spiller dommer
Hamre. Alle episodene vil kunne høres
på nettsidene til NRK i ett år fremover.
Juristkontakt 9 • 2012
29
Etterlyser flere jurister
Jurist Christine Due
Sivertsen mener for mange
jurister er så «opplært» til
å tenke fag at de overser
lederjobb som karrierevei.
Av Henrik Pryser Libell
Hos kemneren i Bergen er det ofte få
jurister som søker lederstillingene,
selv de som fordrer juristutdanning.
Det erfarer jurist Christine Due
Sivertsen, som er leder kontrollavdelingen ved Bergen kommunes kemnerkontor.
– Jeg tror jurister ofte er redd for å
fjerne seg fra jusfaget sitt. Ledelse er
ikke en del av jusfagets identitet, i
motsetning til for eksempel hos økonomer, sier hun til Juristkontakt;
– Den «egentlige» juristen opplever seg som fri, uavhengig og selvstendig og fokusert på det juridiske.
Ledelse er rett og slett ikke en del av
kulturen til faget vårt, sier hun.
Hun tror dette gjelder generelt og
ikke bare i kommunesektoren.
– Det er generelt få jeg kjenner i
juristmiljøet som tenker på ledelse
som karriere, sier hun.
Hun gjorde det heller ikke selv
tidligere. Selv var hun advokat i 11 år
får hun gikk over til en rådgiverstilling i kommunen for fem år siden. Da
en anledning bød seg til å få en lederjobb som gikk på kvalitetssikring tok
hun den. Det var en lederjobb med
fagansvar og med begrenset personalansvar. Derfra var veien til en større
lederstilling kortere, og i dag har hun
48 ansatte under seg.
– Jeg tenkte ikke over hva som lå i
lederrollen før stillingen ble ledig. Jeg
ser nå at flere jurister med fordel kan
vurdere lederjobb, ikke minst advoka-
30
Juristkontakt 9 • 2012
– Jeg tror jurister ofte er redd for å fjerne seg fra
jusfaget sitt. Ledelse er ikke en del av jusfagets
identitet, sier Christine Due Sivertsen.
ter. Også i advokatrollen skal du rydde
opp i et sakskompleks. Mens det som
før var en sak, er det som leder personal, strategi og produksjon man skal
rydde opp i, sier Due Sivertsen.
– Jurister er velegnet til ledelse. Vi
liker å forholde oss til regelverket, til
hvilke føringer som gjelder og av den
grunn er vi gode arbeidsgivere. Alle
virksomheter har føringer, og jurister
skal tolke føringene og kvalitetssikre
organisasjonen overfor for ledelsen
sier hun.
Sivertsen mener Juristforbundet
bør arbeide aktivt for å støtte og
motivere jurister til å ta lederstillinger. Spesielt gjelder det i offentlig
sektor.
– Vi har viktig kompetanse å bidra
med, sier hun.
Sammensatt rolle
Juristforbundets generalsekretær,
Magne Skram Hegerberg, er enig i at
jurister kan ha gode forutsetninger for
å være gode arbeidsgivere og ser gjerne
”
som ledere
flere dyktige ledere med juristbakgrunn i både offentlig og privat sektor.
– Juristforbundet vil arbeide aktivt
for å støtte og motivere jurister som
ønsker en lederkarriere, sier han til
Juristkontakt.
– Vi har i den siste tiden satset
mye på tilbud til de av våre medlemmer som er ledere. Dette har slått veldig godt an, og viser at det er et stort
behov for faglig ledelsespåfyll og
utvikling av eget lederskap, sier han. – Juristforbundet har en viktig
rolle i å bidra til å forbedre arbeidsmiljø og arbeidsvilkårene for det enkelte
medlem, både ansatte og ledere – og
bidra til at virksomhetene forbedrer
sitt totale lederskap. Ved å bedre
lederskapet forbedrer vi også arbeidsforholdene for våre medlemmer, sier
Magne Skram Hegerberg.
Han minner likevel om at selv om
jurister av fagbakgrunn vil være spesielt gode på lov- og avtaleverket i
lederjobben, er det å være leder en
mer sammensatt problemstilling.
– Lederansvaret og lederrollen
handler også om ledelse som eget fag,
personlig egnethet, innsikt i seg selv
og hvordan din lederadferd virker på
andre. Det handler også om innsikt i
hva som virker i ledelse og hvilke
situasjoner som krever hvilken form
for ledelse, sier han.
– Vi arbeider aktivt for å støtte og
motivere jurister som ønsker en
lederkarriere. Det viktigste er lederegenskapene, ikke fagbakgrunnen, sier
generalsekretær Magne Skram
Hegerberg i Juristforbundet.
kom til offentlig sektor, ble hun overrasket hvor byråkratisk det kan være.
Det tror hun flere jurister kan myke
opp;
– Offentlig sektor trenger flere
prinsipielt tenkende yrkesgrupper
som ledere. Mange steder sitter folk i
møter om prosess og rapportering
hele dagen, og det kan gå ukesvis før
det produseres en tøddel av det som
egentlig skal produsere. Flere jurister
som ledere i offentlig sektor kunne
lindre denne handlingslammelsen,
mener hun.
Norskproduserte og
spesialtilpassede
Dommer- og advokatkapper
(Dame og herremodell)
Protokollførerkapper
Kappene lages
i førsteklasses materialer,
og har helforet
forstykke.
Handlingslammelse
– Det viktigste er imidlertid lederegenskapene, ikke fagbakgrunnen, sier
han.
– Satt på spissen er det viktigere
med gode jurister som jobber som
jurister enn gode jurister som går inn
i ledelse, uten de nødvendige forutsetninger og vilje til å utvikle seg som
leder, og som av den grunn ikke lykkes med å utvise godt lederskap. Christine Due Sivertsen har selv
bakgrunn fra privat sektor. Da hun
Jeg tenkte ikke
over hva som lå i leder­
rollen før, men ser nå at
flere jurister med fordel
kan vurdere lederjobb
Kr. 4 000,eks. mva.
og frakt
AS
annonse.86x86.pallan.indd 1
Trøa, 6493 Lyngstad
Tlf: 71 29 57 31, Fax: 71 29 57 01
E-post: [email protected]
Web: www.pallansom.no
Juristkontakt 9 • 2012 16.08.12
31 10.39
Kripos-topp ble OL-sjef
”
Min nye jobb er
ikke så ulik jobben i Kripos
som det kan virke
Atle Roll-Matthiesen har gått fra Kripos til jobb som leder for de vinter­olympiske ungdomslekene på Lillehammer i 2016.
Da Atle Roll-Matthiesen
i sommer sa ja til jobben
som sjef for det kommende
ungdoms-OL på Lillehammer
i 2016 var det etter syv år
i Kripos, sist som sjef for
taktisk etterforskning.
Av Henrik Pryser Libell
32
Juristkontakt 9 • 2012
Den tidligere politijuristen og statsadvokaten startet i Kripos i 2005. Oppdraget den gang var å dra i gang nye
Kripos nye enhet for organisert kriminalitet. Enheten ble etablert i kjølvannet av NOKAS-ranet. «Avdeling for
bekjempelse av organisert kriminalitet og internasjonale forbrytelser»,
etter hvert kjent som «Orgkrimavdelingen», bestod i oppstarten av 50-60
personer. Etter sammenslåing med
etterforskingsmiljøene rettet mot
drap/vold og alvorlig sedelighet, ble
enheten omdøpt til «Taktisk etterforskningsavdeling», og Atle Roll-Matthiesen var fram til i sommer leder for
avdelingen som i dag består av vel
160 ansatte.
Kompliserte drapssaker, krigsforbrytelser, folkemord, organisert narkotikakriminalitet, gjengkriminalitet
og utenlandske bander er blant
sakene han har hatt på bordet. Avdelingen han ledet hadde blant annet
«Lommemann-saken», «Pink
BMW-saken», «Broken Lorry» og
etterforskning i 22. juli-saken.
Etterforskning av grove kriminalsaker står i kontrast til den rolige og
disige høstmorgenen på Gran idrettspark på Hadeland, der Juristkontakt
møter Roll-Matthiesen. Men også
idrettsparken er et resultat av den tidligere Kripos-toppens innsats – gjennom sin innsats for idretten i hjembygda Gran. Roll-Matthiesen flyttet
tilbake til hjembygda for syv år siden,
og for seks år siden startet arbeidet
med idrettsparken.
– For noen år siden var dette bare
jorder, forteller Roll-Matthiesen, og
slår armen ut mot det som i dag er tre
fotballbaner, friidrettsbane med
kunstdekke, to tennisbaner med
internasjonal standard, bane for sandhåndball, sandvolleyball og boccia, en
ballbinge, en rundløype og et klubbhus på mer enn 500 kvadratmeter.
– I dag er det en fullt utstyrt
idrettspark. Det er fullfinansiert og
uten en krone i budsjettsprekk. Ikke
noe av dette er gjeld, og vi har gjort
en egeninnsats verdt 10 millioner, sier
han stolt, og legger til at det snart
åpner en turnhall og enda en etasje på
klubbhuset.
– Pengene har kommet fra både
sponsorer, kommunen, spillemidler,
regjeringens tiltaksmilliard etter
finanskrisen og salg av vårt gamle
anlegg, forklarer han.
Arbeidet for ungdomsidrett er
nok med på å forklare hvorfor han i
sommer sa ja til vervet som leder for
de vinterolympiske ungdomslekene
på Lillehammer i 2016. Arrangør er
den internasjonale olympiske komiteen (IOC), og lekene på Lillehammer blir det andre ungdomsvinter-OL
i historien.
Atle Roll-Matthiesen
•
Administrerende direktør for
ungdoms-OL på Lillehammer
i 2016 (Lillehammer Youth
Olympic Games Organising
Committee)
•
Tidligere sjef for «Taktisk etterforskningsavdeling» i Kripos
•
Cand.jur i 1996. Har vært
­politijurist og NK/sjef rettsog påtale i Vest-Oppland,
­dommerfullmektig på Lille­
hammer, statsadvokat i Oslo,
Kripos siden 2005.
Forebygger
– Oppdraget var en anledning jeg
ikke kunne la gå fra meg. Min nye
jobb er ikke så ulik jobben i Kripos
som det kan virke. I Kripos skulle jeg
bygge en ny avdeling med nytt navn
og nytt mandat. Også her skal det
Kreftforeningen er fritatt for
arveavgift på testamentariske
gaver. Bidraget kommer derfor i
sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode.
Kreftforeningens arbeid er basert
på gaver og innsamlede midler.
Testamentariske gaver utgjør her
et meget viktig bidrag.
Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative
TESTAMENTARISKE GAVER
Kontonummer 7032.05.11168
NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT
GAVER GIR SKATTEFRADRAG
Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter.
Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behandlingsmetoder. Hjelp oss med å nå målet.
Gaver til kreftforskning som drives
under medvirkning av Staten, kan
føres til fradrag i selvangivelsen
(skattelovens § 6-42).
Kontonummer 5005.05.11011
Kreftforeningen
Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo
[email protected]
tlf: 07877
Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge,
registreringsnummer 007
juristkontakt_halvside_jan10.indd 1
FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938
Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreftrammede
og pårørende.
Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i
forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av
testament. Tilbudet er gratis.
Les mer på www.kreftforeningen.no – Støtt kreftsaken
> Sammen skaper vi håp
3/4/2010 1:12:08 PM
Juristkontakt 9 • 2012
33
IOC besøker Lillehammer i anledning Ungdoms-OL 2016. (Foto: Idrettsforbundet)
bygges opp en ny organisasjon og settes standarden for kommende ungdoms-OL. Den andre likheten er at
både OL og politiets arbeid hviler på
et svært viktig verdigrunnlag. Politi og
påtalemyndighetens innsats og idrett
er særdeles viktig i et samfunnsperspektiv. I tillegg bidrar begge, på hver
sin måte, til å redusere kriminalitet. I
politiet har jeg jobbet mye med det
reaktive, men å jobbe med idrett er
forebygging i praksis, mener han.
– Det var ikke uten tvil jeg sluttet
i Kripos. Jeg har hatt den mest spennende jobb en jurist kan ha i politietaten og jeg har jobbet med noen av
de flinkeste folk i landet.
Men den nye oppgaven blir også
utfordrende. Ungdoms-OL skal gå av
stabelen i februar og mars 2016, med
vel 1100 utøvere mellom 15 og 18 år
34
Juristkontakt 9 • 2012
fra over 70 land, og mer enn 2000 frivillige til å drive arrangementet.
– Ungdoms-OL har ikke funnet
sin form ennå. Det er komplekst
arrangement og på mange måter kan
man tenke seg at man skal arrangere
syv verdensmesterskap samtidig, sier
Roll-Matthiesen.
Det er nemlig syv internasjonale
særforbund som er tungt involvert.
– Samtidig skal vi lage et utdannings- og kulturprogram før, under og
etter lekene.
Hittil er kun fire personer ansatt i
organisasjonen, men innen OL går av
stabelen skal man være over 70, med
et apparat på mer enn 2000 frivillige
og et samlet budsjett flere hundre millioner. Staten gir et netto tilskudd på
nesten 250 millioner og IOC bidrar
med betydelige ressurser til blant
annet bygging av 360 studentenheter.
– Ungdoms-OL er ikke som en ungdomsutgave av det vanlige OL. Tvert
imot har det kommet som en reaksjon på at OL har fått dimensjoner
som gjør at kun verdensbyer kan
arrangere det. Det er ikke i tråd med
OLs opprinnelige idealer, sier
Roll-Matthiesen.
– Nøkternhet og gjenbruk er
stikkord for oss. For eksempel gjenbruker vi arenaene fra OL i 1994 og
utøverboligene som bygges skal bli til
studentboliger i ettertid. Fred, forsoning, utdanning og bærekraft er også
olympiske idealer vi ønsker at arrangement skal fremme. Ikke minst skal
det også fremme rekruttering. Vi har
en klar målsetting om å bidra til å
finne og skolere noen av morgendagens ledere og trenere, sier han.
Atle Roll-Matthiesen:
Ikke overrasket over innholdet
i Gjørv-rapporten
– Politidirektoratet må være
fanebærer for den kulturen
man ønsker at politiet skal
representere. Dette har ikke
vært tilfelle fram til nå, snarere motsatt, sier tidligere
Atle Roll-Matthiesen.
Den tidligere lederen
for «Taktisk etterforskningsavdeling» i
Kripos, sier han gjerne
skulle deltatt i den prosessen som kommer i
kjølvannet av Gjørv-rapporten.
– Jeg er ikke overrasket over innholdet i Gjørv-rapporten. Den peker
på mye som det er viktig å ta tak i, selv
om den må nyanseres litt, hvilket det i
liten grad har vært anledning til så
langt. Norsk politi er flinke til svært
mye, men er dessverre ikke alltid like
flink til å være i forkant. Hva hvis det
kommer et terroranslag mot sentral
infrastruktur eller et bakteriologisk
angrep? Dette må man problematisere. Når den prosessen nå kommer,
skulle jeg gjerne vært med på det.
Han mener resurser må sees på
mer samlet.
– Bekjempelse av den mest alvorlige kriminaliteten, inkludert organisert kriminalitet, må løses med et
nasjonalt blikk. Da må man også tørre
å diskutere organisering, struktur og
hvem som skal ha ansvar for hva. Det
er etter min mening problematisk at
man aldri har hatt en åpen og prinsipiell diskusjon om ansvar og organisering av nasjonale oppgaver. I for stor
grad har avgjørelser blitt basert på
historie og kjøttvekt, sier Roll-Matthiesen.
Den tidligere avdelingslederen i
Kripos mener et sterkt norsk politi
trenger færre politidistrikter og
robuste nasjonale enheter som ivaretar nasjonale oppgaver.
– Politidirektoratet må være fanebærer for den kulturen man ønsker at politiet skal representere. Dette har ikke
vært tilfelle fram til nå, snarere motsatt. I
min tid i Kripos har det knapt vært en
person på avdelingen som har søkt jobb
i Politidirektoratet, og det er et alvorlig
sykdomstegn, sier han.
– Politidirektoratet bør være et sted
hvor alle med ønske om karriere i politiet burde jobbe en stund, mener han.
Om sin tidligere sjef i Kripos, Odd
Reidar Humlegård, som er ny politidirektør, sier Roll-Matthiesen at ingen
er mer velegnet til oppgaven.
– Men dette vil måtte ta tid. Jeg
har med interesse merket meg
”
I min tid i Kripos
har det knapt vært en
person på avdelingen
som har søkt jobb
i Politidirektoratet, og det
er et alvorlig sykdomstegn
utsagnene fra departement og
myndigheter om at man i mindre
grad skal detaljstyre POD og politiet.
Dette er bra og nødvendig. Still krav
og krev resultater. Departementet må
i mindre grad styre med basis hva
som dukker opp i mediebildet eller
med svært kort tidshorisont. Vi må gi
politiet handlingsrom, sier han.
18 000
Juristkontakt leses av
jurister i ulike posisjoner!
Dommere, dommerfullmektiger, advokater, advokat­
full­mektiger, jurister i næringslivet og off. administrasjon.
Felles for dem er at de har juridisk utdanning.
Du finner fagfolk i Juristkontakt!
Ledige stillinger formidles på trykk og nett.
JURIS
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
w
nr
Keith
w
4
w
–
.
j
u
2012
r
46.
i
s
ÅrGanG
t
k
o
n
t
a
T
k
t
.
n
o
K o n
ta K
t
Får fe
il
frikjedømte
nt
Findle
y og Wi
sconsin
Innoc
ence Pr
oject
Tingre
tt bestå
Vitnene r på Tyns
et
fra Re
gjerin // Jobb som
gskvart
jur
alet // ist under
ve
Rus i
arbeid rneplikt
slivet
Juristkontakt 9 • 2012
35
Min arbeidsplass
Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass.
Fiskerijus i Bergen
Det er tett med jurister i Fiskeridirektoratet i Bergen. Her er 25 av de 34 juristene ved hovedkontoret i Strandgaten i Bergen. Mye fisk i kantina, mye ­havrett og
regelverket for Norges nest
største eksportnæring. Juristene
i Fiskeri­direktoratet mener
arbeidsplassen deres må være
­Bergens best bevarte
­hemmelighet som jurist­karriere. Av Henrik Pryser Libell
36
Juristkontakt 9 • 2012
Friele på kaffekanna og panoramautsikt fra kontor og kantine til Bergen
havn. Norges eldste eksisterende
direktorat, Fiskeridirektoratet, opprettet i 1906, ligger ytterst på den
fasjonable Strandgaten med utsikt til
brygge, skip og havet. Det store tilbudet av sild, ansjos og sardiner i kantinen signaliserer at dette ikke er noen
etat for folk som misliker fisk. Derimot er det absolutt en etat for jurister. Av Fiskeridirektoratets stab på
490 er ikke mindre en 55 jurister. 34
av juristene er plassert på hovedkon-
toret i Bergen. De øvrige arbeider ved
de syv regionskontorene fra Vadsø til
Egersund. Det er ingen overraskelse at det
blir tett med jurister i et direktorat
som årlig lager eller endrer over 400
forskrifter, og som har ansvar for fiskeri- og havbruksforvaltningen i en av
verdens største fiskerinasjoner. Fiskeridirektoratets oppgave er «å fremme
lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.”
Ønsker du å fortelle om
din arbeidsplass?
Kontakt [email protected]
– Vi deler ut konsesjoner, gir
adgang til å drive fiske og fører fartøyregister og fiskermanntall. Vi utarbeider reguleringsforskrifter, overvåker utviklingen i fisket, fordeler kvoter og stopper de enkelte fiskeriene
når kvotene er beregnet oppfisket,
forklarer Thord Monsen, seniorrådgiver ved reguleringsseksjonen i ressursavdelingen. – Fiskeridirektoratet er en av Bergens best bevarte hemmeligheter for
jurister som ønsker en allsidig karriere. Det lave gjennomtrekket viser
det. De fleste blir her lenge, og mange
velger å bli her veldig lenge. Det er
fordi arbeidet er faglig variert. Da jeg
ble ansatt så jeg ikke for meg hvor
interessant arbeidet faktisk kom til å
bli, sier Monsen.
Internasjonalt
Monsen leder Juristforbundet i Fiskeridirektoratet, og arbeider i sin stilling
med blant annet nasjonale og internasjonale reguleringer av fiskerier i
Nordsjøen, bilaterale forhandlinger
med EU, og multilaterale forhandlinger om makrell og kolmule.
– Kolmule er en fisk, en art i torskefamilien, forklarer Monsen. Det
originale navnet kommer av den
svarte fargen på fiskens munnhule. Noe av det som tiltrekker Monsen
mest ved fiskerijus er nettopp det internasjonale aspektet. Norge er verdens største eksportør av sjømat etter
Kina, og eksporterer for 40-50 milliarder kroner – et tall som utgjør 6 %
av all norsk eksport.
– På fisk er Norge en stormakt.
Det er ikke mange land i vår del av
verden som har tilsvarende store havområder vi reguler, men omtrent 90
prosent av bestandene vi fisker på,
deler vi med andre land, sier Monsen.
Det betyr at kvotene må fordeles
internasjonalt, gjennom bilaterale forhandlinger med blant annet EU,
Russland og Færøyene og multilaterale forhandlinger og mye havrett. For
tiden jobber han mye med makrellforhandlinger, fordi kyststatene ikke
er enig om fordelingen av makrellbestanden.
– Makrellkonflikten fører til at
man per dags dato overfisker bestanden. Jurister fra direktoratet deltar
som rådgivere i forhandlingene med
andre land, og noe av det som gjør
forhandling vanskelig er at makrellen
vandrer dit den vil og fordelingsspørsmål er dermed dynamisk, sier han.
Piratfiske
Det var det internasjonale juridiske
arbeidet som trakk Hilde Ognedal til
Fiskeridirektoratet etter en karriere i
Post- og teletilsynet og i Konkurransetilsynet. Ognedal er seniorrådgiver i
stab i ressursavdelingen og arbeider
mye med ulovlig fiske, offisielt kalt
illegalt, urapportert og uregulert fiske
(IUU-fiske). Hun jobber også med
havnestatskontroll, fangstsertifikater,
bekjempelse av ulovlig fiske i internasjonale organisasjoner, blant annet
FNs matvareorganisasjon FAO, regionale fiskeriorganisasjoner som
NEAFC (North East Atlantic Fisheries Commission) og tunfiskorganisasjonen ICCAT og et nylig oppstartet arbeid i Interpol.
– ICCAT er interessant for Norge
ettersom organisasjonen regulerer
makrellstørje, som Norge har kvote
på, og fordi de driver mye med regelverksutvikling, sier Ognedal til Juristkontakt.
Seksjonssjef Truls Konow i fartøyog deltakerseksjonen i direktoratet er
også en av dem som i løpet av sin karriere i direktoratet har jobbet mye
med internasjonale spørsmål. Han
begynte i Fiskeridirektoratet i 1988
og deltok blant annet i fiskeriforhandlingene med EU før folkeavstemningen i 1994 og med vernesoneproblematikk for fiskevernsonen rundt Svalbard på 1990-tallet. I dag leder han
en seksjon som arbeider med spørsmål knyttet til regelverket rundt
Fiskeridirektoratet
• Direktoratet med ansvar
for fiskeri- og havbruks­
forvaltning, underlagt
­Fiskeri- og kystdeparte­
mentet.
• Sted: Bergen, Vadsø, Tromsø,
Bodø, Trondheim, Ålesund,
Måløy og Egersund.
• Antall ansatte: 490
– antall jurister: 55
• Lover ofte brukt: Akvakulturloven, Havressursloven,
Deltakerloven, Forvaltningsloven, og lover som regulerer norske havområder
”
Oppdrettsnæringens
vekst har vært et eventyr hvilke fartøy og hvem som kan delta i
fiskeriene. – Vi gir tillatelser til fartøyene,
etterprøver at de lever opp til vilkårene og er klageinstans for vedtak fattet i direktoratets regioner rundt det
samme regelverk, forklarer han til
Juristkontakt. Det var Konows seksjon som i
oktober satte ned foten for Aker Seafoods leveringsmønster og dermed
bidro til mediestorm rundt fiskeripolitikken.
Konow ledet direktoratets
juridiske kontor i noen år frem til det
ble oppløst og juristene ble spredd
under en omorganisering i 2003.
– Da jeg begynte her var direktoratet et sted med høyt gjennomtrekk av
jurister, et sted folk tok jobb for å bli
kort. Slik er det ikke lenger, sier han.
Selv planla han å bli seks måneder
– og er her snart 25 år etter.
– I dag kan man ha en hel juristkarriere på direktoratet og aldri ha en
Juristkontakt 9 • 2012
37
Min arbeidsplass
– I tillegg må hensyn til akvakulturen veies opp mot allmennhetens tilgang, friluftsliv og miljøvernhensyn.
Akvakulturloven gir oss myndighet til å
samordne alle disse interessene. Samtidig skal jo denne næringen faktisk drive
oppdrett, ikke bare sende papirer til det
offentlige, sier Andresen.
Fiskerihverdagen
Truls Konow, Hilde Ognedal, Thord Monsen og Henrikke Roald. kjedelig dag på jobb. I Fiskeridirektoratet er det stort rom for personlig og
faglig utvikling, mener Konow.
Veksteventyr
En avdeling i direktoratet som har
opplevd stor utvikling de siste tiårene
er kyst- og havbruksavdelingen –
avdelingen som steller med akvakultur og oppdrettsfisk. Da seniorrådgiver Anne Mette Haugan kom til
direktoratet i 1991, etter tre år hos
Skattefogden i Akershus, var det få
ansatte som arbeidet med havbruk. I
dag utgjør fagfeltet en hel avdeling
med fire seksjoner, og minst en femtedel av årsverkene i Fiskeridirektoratet er dedikert til akvakultur. – Det var en helt annen oppdrettsnæring på 80-tallet. Det var en næring
som i stor grad bestod av enkeltpersoner, hvorav mange ofte var innom kontoret for å be om råd og tjenester. I dag
er det store konsern som omsetter for
milliarder og selger varer over hele
verden, sier Haugan til Juristkontakt. Oppdrettsnæringen startet i stor
grad som en binæring for bønder på
1970-tallet, men har vokst til noe helt
annet. 38
Juristkontakt 9 • 2012
”
Mange av dem
som ikke fikk konsesjon
har klaget på vedtaket,
og vi har fortsatt rettslige
prosesser gående
– Oppdrettsnæringens vekst på
90- og 2000-tallet har i sannhet vært
et eventyr. Haugans seksjon, forvaltningsseksjonen, behandler klager på vedtak
om lokalisering av nye oppdrettsanlegg, veileder fylkeskommunene som
tildeler lokaliteter og driver med
regelutvikling på området. De senere
årene har det blitt satset på tilsynsarbeid.
– Det er mange sektormyndigheter som skal inn for å vurdere søknader om oppdrettsanlegg, blant
annet Kystverket på farleder og ferdsel, Mattilsynet på fiskevelferd, Fylkesmannen på forurensing og kommunen som har sin arealplan, forklarer jurist i havbruksavdelingen, Erik
Staurset Andresen; Både Andresen og kollega Henrikke
Roald kom til direktoratet rett fra
jusstudiet.
– Jeg har vært her i fire år og det
har vært veldig spennende og faglig
utfordrende. Jeg jobber både med
enkeltsaker, deltar på forberedelser av
høringer og jobber med større utredninger. Det er vanskelig å vite eksakt
hvor mye fisk som står i det enkelte
oppdrettsanlegg, jeg har derfor ledet
et arbeid som blant annet består i å
intervjue oppdrettere om hvordan de
holder rede på hvor mange fisk de har
gjennom hele produksjonsfasen fra
settefiskfasen til fisken slaktes. Jeg
synes det er viktig at juristene ikke
bare sitter på et kontor i Bergen, men
forstår hverdagen til dem de regulerer
virksomheten for, sier Roald.
Fiskerinæringen i Norge teller tilsammen vel 30 000 mennesker,
hvorav 12 000 er fiskere. I blant er
forholdet mellom direktorat og
næring preget av samarbeid, andre
ganger av konflikt, slik tilfellet nylig
var med Røkke.
Ikke minst kan det
oppstå konflikt rundt tilsyn og kontroll, og da trengs jurister.
Fiskeridirektoratets kontroll foregår på flere
nivåer. Det kontrolleres for eksempel
om fartøy overholder fastsatte kvoter,
tekniske reguleringer og rapporteringskrav. En av de viktigste utfordringene er å lage regelverk og gjennomfører kontroller som bidrar til at
fisk ikke blir dumpet.
– Det finnes et stort antall forskrifter å følge opp, sier Monsen, og
nevner blant annet de årlige reguleringsforskriftene, forskrifter som
regulerer utøvelsen av fisket og rapporteringsforskrifter.
Min arbeidsplass
Mye av kontrollen foregår i samarbeid med Kystvakten, og det er regionskontorene som har ansvaret for
det operasjonelle tilsynet. Ved overtredelser venter inndragning, bøter
eller rettssak.
Gebyrer
I år har ressursavdelingen fått ansvar
for å ilegge overtredelsesgebyrer. – Det innebærer at vi overtar
kompetanse for den del saker som
tidligere ville blitt anmeldt og
behandlet av politiet. Det skaper
behov for mer juridisk kompetanse
på huset når vi i tillegg til saksbehandling også må vurdere skyldspørsmålet, sier Monsen.
Kyst- og havbruksavdelingen har
allerede erfaring med overtredelsesgebyr. Arbeidet her ligger til tilsynsseksjonen, som har ansvar for reaksjoner mot akvakulturnæringen.
– Vi må blant annet sørge for at alle
regionskontorene driver likebehandling, sier seniorrådgiver Britt Leikvoll.
– Hvis det blir det gjort en lemping i Finnmark, vet andre bedrifter
det i Hordaland med en gang, sier
hun.
Fiskeridirektoratets eierdepartementet, representert ved Regjeringsadvokaten, har allerede hatt flere
saker for retten om hvorvidt overtredelsesgebyrene er grunnlovsstridige
eller ikke.
– Nå venter vi på en sak som skal
opp i Borgarting nest høst, sier
Andresen.
Han sier at også utdelinger av konsesjonene fort kan bli «jurist-mat», for
både direktoratets jurister og eventuelle firmaer som ønsker å klage på
vedtak. I forrige konsesjonsrunde i
2009 fordelte Fiskeridirektoratet 65
konsesjoner, hver til en verdi av 8 millioner kroner, men det var 288 søkere.
– Mange av dem som ikke fikk
konsesjon har klaget på vedtaket, og
vi har fortsatt rettslige prosesser
gående, sier Andresen.
Så langt har ingen av dem vunnet
frem.
Tjene penger
Juristene mener noe av det spennende med et spesialisert fagdirektorat er nettopp ikke-juristene. – Samarbeidet med andre faggrupper er noe av det som gjør jobben både interessant og lærerik, sier
Konow, og nevner blant annet biologer, IT-folk, økonomer, statistikere og
redskapseksperter.
Fiskeridirektoratet samarbeidet også
tett med mange forskningsmiljøer,
blant annet Havforskningsinstituttet.
– Vår oppgave som jurister er å
gjøre om fagkunnskapen direktoratet
sitter på til lover, regler og forskrifter
og foreslå en hensiktsmessig regelutvikling, sier Monsen.
– Målsettingen er å oppnå både
bærekraft og inntjening samtidig, sier
Monsen.
Tross konflikter, gebyrer og kontroll og tilsyn, minner Monsen om at
også næringen selv har interesse av
reguleringen.
Britt Leikvoll er jurist og seniorråd­
giver i tilsynsseksjonen i havbruks-og
kystavdelingen i Fiskeridirektoratet.
– Formålet med regulering er jo til
syvende og sist å legge til rette for at
fiskeriene tjener penger på en bærekraftig måte.
Hva gjorde du før lunsj?
Thord Monsen, seniorrådgiver
– Jeg forberedte det store offentlig
høringsmøte om neste års regule­ringer
av de ulike fiskeriene som direktoratet
huser hvert år.
Da kommer
fiskerinæringen, departe­mentet,
miljøorganisasjoner, forskere og
representanter for landindustrien med
sine innspill. Basert på det lager
direktoratet forslag til nye forskrifter og
annen regelutvikling. I tillegg
forberedte jeg meg til et formøte i
forbindelse med forestående bilaterale
fiskeforhandlinger med EU.
Truls Konow, seksjonssjef
– Jeg godkjente en del saker i vårt
elektroniske saksbehandlings­system,
gikk gjennom nye saker som var
kommet inn siden i går og fordelte dem
på saksbehandlere. Jeg var deretter i et
ledermøte i avdelingen, gjorde et kort
avis­intervju og til slutt klarerte jeg
oversendelsen av en større sak til vårt
departement.
Britt Leikvoll, seniorrådgiver og
Henrikke Roald, rådgiver
– Vi deltok i et møte om strategisk
risikovurdering sammen med region­
kontorene våre. Vi avgjør hvilke om­råder
som har mest behov for kontroll og
tilsyn. Regionskontorene baserer sin
operasjonelle risiko­vur­dering på basis av
møtet, som varer to dager.
Anne Mette Haugan, seniorrådgiver
– Jeg var fungerende sjef for seksjonen
og hadde derfor en del administrative
oppgaver. I tillegg jobbet jeg med et
brev til departementet om noen
forskriftsendringer vi ønsker foreslå.
Hilde Ognedal, seniorrådgiver
– Jeg forberedte et møte i den inter­
nasjonale tunfiskorgani­sasjonen ICCAT i
Agadir i Marokko. Det er årsmøte og jeg
så spesielt på forslag til prosedyrer for
havnestatskontroll. Vi mener det er viktig
at organisasjonen innfører havnestats­
prosedyrer i tråd med den globale avtalen
som er inngått på området.
Juristkontakt 9 • 2012
39
Leder frivillighets-Norge
– Frivilligheten i det norske
samfunnet er vært arvesølv.
Det er altfor få som fatter
rekkevidden av verdien det
har at nesten annenhver
­person i Norge jobber
­frivillig, sier Birgitte Brekke,
jurist og generalsekretær
i Frivillighet Norge. ”
Det skaper lim
i samfunnet vårt
Av Henrik Pryser Libell
Å se frivilligheten i Norge som en av
landets verdiskapere er hennes mantra. Det er også grunnen til at hun i
sin tid var med å etablere interesseorganisasjonen Frivillighet Norge etter
over ti års fartstid som frivillig i
Amnesty. – Frivillighet Norge er en slags paraplyorganisasjon for frivillige foreninger,
kall det gjerne en bransjeorganisasjon. Vi driver med lobbyvirksomhet
for de frivillige foreningene og for selve
tradisjonen at man jobber frivillig. Den
består ikke av seg selv. Myndighetene,
de frivillige organisasjonene og vi som
enkeltpersoner må legge til rette for
den, sier Brekke til Juristkontakt. – Det er ikke mindre viktig å være
frivillig trener i et idrettslag, drive
lokalt kulturminnevern eller lokalrevy
enn å være leksehjelper eller besøksvenn for fanger. Spesielt tallrike er de
frivillige i idretten, speideren og kulturminnevernet, sier hun. Selv kom hun til frivilligheten
gjennom Amnesty International, da
hun sluttet seg til organisasjonen som
jusstudent i Bergen i 1988. – Frivilligheten skaper en kontakt
og samarbeid. Norge ville sett svært
annerledes ut uten frivilligheten. Det
skaper møteplasser på tvers av utdan-
40
Juristkontakt 9 • 2012
ning, etnisitet og generasjoner. De frivillige blir en vaktbikkje som passer på
retten til svake grupper og glemte forhold, slik for eksempel miljøbevegelsen og de funksjonshemmede organisasjoner gjør. De frivillige er skoler i
demokrati og et sted der mange finner
et fellesskap, et sted å være og hvor de
lærer mestring, sier Brekke. – Bygger tillit
Brekke kaller den høye norske frivilligheten, dugnadsvilligheten,
for ”muskelen i lokalsamfunnet».
– Det var den muskelen som ble
aktivert i tiden etter 22. juli. Det skaper lim i samfunnet vårt. Under 48
timer etter et angrep som skulle
skape frykt, stod 200 000 mennesker
i et rosetog og følte seg trygge på at
de kunne gjøre det, sier Brekke. Tilliten i befolkningen i Norge ble
målt i april og august i fjor, forteller
hun. 52% av de spurte var da blitt
mer tillitsfulle og 23% mer mistroiske. I Norge var bare 2,5% av befolkingen bekymret for framtidige terrorangrep etter 22. juli. Til sammenlikning var 38% i USA redd for nye
terrorhandlinger etter Oklahomabomberens angrep i 1995, ifølge
Brekke. – Det er tilliten til de ukjente som
økte. Tilliten til familie, venner og
dem vi kjenner var uendret. Når folk
føler seg truet, gjør de enda mer av
det som fungerer for dem. Norge er
bygd på tillit og stort frivillig engasjement, dermed tyr vi også til dette i
kriser, mener Brekke. Selv begynte Brekkes engasjement
i Amnesty. – Da noen studiekamerater som
foreslo en juristgruppe i Amnesty så
startet vi den i 1992. Det var en spesialgruppe som deltok i aksjoner på
vegne av jurister i andre land, blant
annet i India, Tyrkia og Egypt, sier
hun. Juristgruppen jobbet dessuten
med lobbyvirksomheten for den
internasjonale straffedomstolen ICC
allerede tidlig på 90-tallet. – Vi ble ansett for å være rimelig
utopiske den gangen, sier hun. Men i dag er ICC virkelighet. Jurister bruker faget sitt
Hun ser en økende tendens til at folk
bruker sin fagkunnskap til frivillig
arbeid, også jurister. Det kan være
forklaringen på fremveksten av rettshjelpstiltak som Gatejuristen. – Det er en veldig spennende
trend. På samme måte deltar jurister
også i Røde Kors med konfliktløsning
og i Frelsesarmeen med sosialt arbeid.
De humanitære organisasjonen fanger
opp noen av dem som faller helt
utenfor og som ikke vet hvordan man
skal søke rettshjelp, mener Brekke.
– Ideen til en egen interesseforening for frivillig arbeid ble født høsten 2005. Bakgrunnen var tjenestemomsen, som ifølge Brekke «slo ned
som en bombe» i alle frivillige organisasjoner i 2001. – Knapt noen hadde regnet med
høye momsutgifter på regnskap, revisjon og andre nødvendige tjenester.
Det var katastrofe og organisasjonene
måtte kutte i aktivitetene for å dekke
momsregningen til staten.
Brekke trives i rollen som frivillighetens lobbyist i Norge. – Vi jobber med rammebetingelser
for drift av frivillig organisasjon. Derfor gjelder det å følge med på alt som
skjer av regel endringer i merverdiavgiftloven, skatteloven, registerloven
og mange andre lover som påvirker
frivillig arbeid, sier Brekke. – Offentlige myndigheter er flinke
til å spørre forvaltningen og det privat
næringsliv i høringer og på konferanser
og seminarer, men det frivillige har
ofte ingen røst i samme fora. Det til
tross for at Norge består av intet mindre enn hundre tusen lag og
foreninger, som står for en verdiskaping tilsvarende 100 milliarder kroner.
Det har formet vårt samfunn, og da
må det være lett å være frivillig. Det
må det legges til rette for, sier hun. Frivillighet Norge teller i dag 275
medlemsorganisasjoner, med syv
ansatte i sekretariatet. Både foreningene og staten spleiser på interesseforeningens drift. 60% av inntektene i
Frivillighet Norge kommer i form av
statlige tilskudd. – Myndighetene ser nytten av et
felles talerør, sier Brekke. Organisasjonslivet er profesjonalisert
De siste tiårene har antallet
ansatte i norske organisasjoner økt. Det er også langt
større grad av tilskudd fra
det offentlige.
– I 1988 ringte jeg til Amnesty for
melde meg inn, og jeg ventet ikke få
så mye hjelp. I dag forventer folk at
de skal bli møtte av noen som er
ansatt fra 09 til 17. Over tid har organisasjonene i Norge blitt langt mer
profesjonelle og har langt større
sekretariater, men folks forventinger
til å bli profesjonelt behandlet når de
henvender seg til dem har også økt,
sier Birgitte Brekke om utviklingen.
– Det er også et langt større grad
av samarbeid mellom det offentlige
og det frivillige, både i form av tilskudd og på andre vis. Man samarbeider om folkehelsearbeid, aktiviteter
for barn og unge, integreringspolitikk
og bistandspolitikk.
En tredjedel av organisasjonenes
inntekter er offentlige overføringer.
– Men frivillige sektor er stadig
relativt uavhengig, mener Brekke. – Mens noen organisasjoner er
nesten fullfinansiert av det statlige
mottar andre, som for eksempel
Amnesty og Greenpeace, ikke en
krone i offentlig støtte. Frivillig sektor
Frivillig sektor utgjør 72 000
betalte årsverk, inkludert institusjoner med ansatte og fagforeninger. I tillegg utføres 115 000
frivillige årsverk i året.
Juristkontakt 9 • 2012
41
Doktorgrader
Juristkontakt presenterer doktorgrader
i samarbeid med de juridiske fakultetene
Universitetet i Oslo
Nikolai Winge
– Utmarka bygges planløst ned bit for bit
Dagens lovverk sikrer ikke
en helhetlig arealforvaltning
av norske utmarksområder.
Det er konklusjonen Nikolai
Winge drar i sin doktoravhandling skrevet ved Det
juridiske fakultet i Oslo.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
Utmarka er
våre vann- og
landområder
som ikke er
preget av
utbygging.
Disse områdene er
levestedet til
det meste av
Nikolai Winge
landets biolo(Foto: Øystein
giske mangWollan/UiO)
fold, og her
finner vi også kulturminner. Utmarksområdene er også en ressurs for friluftsinteresser, reiseliv, landbruk,
skogbruk, jakt, fiske og reindrift.
Samtidig er utmarka en arena for
utbygging av nye tiltak av forskjellig
karakter. Her finnes altså en rekke
kryssende interesser.
– Det er to utviklingstrekk i
utmarka i dag. Det er at man bygger
stadig mer, og at dette skjer på
bekostning av andre samfunnsinteresser. Flere rapporter viser at forvaltningen av areal skjer på en lite bærekraftig måte. Så er spørsmålet: Hvilke virkemidler gir lovgivningen for å sikre
at saker eller spørsmål om utbygging
skjer ut fra helhetlige vurderinger?
42
Juristkontakt 9 • 2012
Fragmentert lovgivning
– Samlet klarer vi ikke å ivareta de
verdier og hensyn Stortinget har vektlagt for å sikre en bærekraftig arealforvaltning, forteller Winge.
– Lovgivningen er fragmentert
med en kompleks kompetansefordeling på tvers av sektorer og mellom
forskjellige beslutningsnivåer i forvaltningen. I tillegg er rettsreglene
vage og sterkt skjønnspregede. Dette
innebærer at utmarksområdene våre
forvaltes av forskjellige organer som
har hver sine hensyn og interesser
som skal ivaretas. Beslutninger truffet
av ett organ vil ofte berøre eller gripe
inn i andre organers interesser. Dette
skaper grobunn for konflikter i arealforvaltningen.
Bit for bit
I følge Winge kan utviklingen karakteriseres som en bit for bit-utbygging uten
forankring i helhetlige planer. Selv om
et enkelt utbyggingstiltak isolert sett
ikke medfører særlige skadevirkninger,
kan summen av en rekke tiltak over tid
gi uforutsette og uønskede virkninger.
Utfordringen er å se den samlede virkningen av alle små tiltak.
– Det er dette som er paradokset
og bakgrunnen for min avhandling.
Utbyggingen av småkraftverk er en
god illustrasjon. Regjeringen sa ved
årtusenskiftet at nå er epoken for
utbygging av store kraftanlegg over,
og i stedet har man satset på små
anlegg. Men summen av de små kan
bli like omfattende som de store,
påpeker Winge.
Flere ganger rundt jorden
Vi står også overfor en epoke med
omfattende planer om utbygging av
kraftlinjer og vindkraftverk. Dette er
tiltak som utgjør et stort konfliktpotensial med andre arealinteresser i
utmarksområdene.
– Av de tusen kilometer inngrepsfri natur som har gått tapt i løpet av
de siste fem årene står energitiltak
alene for om lag 40 prosent, forteller
forskeren.
– I dag er det totalt bygd ut mer
enn 128 500 kilometer kraftlinjer i
det innenlandske forsyningsnettet i
Norge. Dersom man forestiller seg
dette som en sammenhengende kraftlinje, vil den kunne trekkes over tre
ganger rundt jordens overflate.
Kampen om arealene
Det økte presset på utmarka har ført
til tydelige interessemotsetninger i
den offentlige forvaltningen. Situasjonen i Norge kan i dag betegnes som
en «kamp om arealene», i følge Winge.
– Kampen utspiller seg gjerne
rundt utbyggingssaker hvor forvaltningsorganer forsøker å få mest mulig
gjennomslag for sine interesser, fremfor beslutningsprosesser hvor myndighetene i samarbeid ser etter løsninger som alle kan leve med. Rettens
manglende funksjon som styringsmiddel i forvaltningen av utmarka
bidrar til denne kampen, oppsummerer Winge.
Lover blir floskler
– Fremdeles er spørsmålet om hvilke
interesser som skal prioriteres først og
fremst et politisk vurderingstema.
Lovgivningen gir uttrykk for mange
gode verdier og hensyn, men flere
lovbestemmelser er i praksis tomme
floskler. Prinsippet om bærekraftig
utvikling sier ikke mer enn hva den
enkelte beslutningstaker finner som
formålstjenlig i den enkelte sak, påpeker forskeren.
– Lovgivere må gjøre noen valg og
ta stilling til hvilke hensyn som skal
tas, og ikke skyve ansvaret ned til et
sektorisert og nivåstyrt forvaltningsapparat.
Menneskelige inngrep brer seg
– Har vi ikke rikelig med urørte arealer i Norge fortsatt da?
– Kun 1, 5 prosent av Norges areal
er bebygd. Vi har i tillegg den nest
laveste folketettheten i Europa, bare
Island har lavere enn oss. Da skulle
man anta at det er nok areal slik at
alle interesser kan ivaretas, forteller
Winge.
– Men konfliktene i utmarksforvaltningen knytter seg ofte til pressutsatte områder, i nærheten av der folk
bor eller oppholder seg. I store deler
av Norge er det i tillegg vanskelig å
komme til områder hvor det er mindre enn noen kilometer fra
menneskelige inngrep. I takt med stadig omdisponering av areal har
utmarka mange steder gått fra å være
et felles flerbruksgode til å bli en
knapphetsressurs.
Master i rettsvitenskap Nikolai
­Kristoffersen Winge ved Institutt for
offentlig rett, UiO, forsvarte sin
avhandling «Kampen om arealene.
Rettslige styringsmidler for en helhetlig
utmarksforvaltning» for graden
ph.d. den 4. oktober 2012.
Universitetet i Oslo
Karen Eg Taraldrud
Overkjører grunneiere i skjærgården
Små grunneiere presses av
staten til å inngå avtaler om
skjærgårdspark. Mange har
få ressurser til å stå imot, og
frykter ekspropriasjon dersom de sier nei.
– Ikke alle grunneiere er mangemillionærer med arealer på 125 mål
som Kjell Chr. Ulrichsen i Sandefjord.
I de fleste tilfeller er grunneiere vanlige folk, og mange eier og bor på et
lite småbruk ved kysten. Når vi alle
ønsker tilgang til strand og svaberg så
kommer vi nær private enemerker for
dem som bor der. Og noen må jo
tenke på mindretallets rettigheter,
understreker Taraldrud.
Av Jorunn Kanestrøm (UiO)
Den sterke staten
Tilgangen til strandsonen langs kysten
har blitt ansett som et knapphetsgode
de siste tiårene etter hvert som utparsellering av private fritidstomter og
hyttebygging har skutt fart, og folk
søker seg ut fra byene for rekreasjon
og frisk luft. Derfor arbeider myndighetene med å reservere attraktive
kystarealer for allmennhetens bruk.
– Folk flest er ikke grunneiere i
strandsonen, men ønsker seg tilgang
til kysten. Det er ut til å være et
alminnelig syn at det er en offentlig
oppgave å sikre allmennhetens tilgang
Karen Eg Taraldrud (Foto: privat)
til friluftslivsarealer, forteller Karen
Eg Taraldrud.
I sin doktorgradsavhandling
«Skjærgårdsparkavtaler – rettslige
spørsmål ved tilblivelsen» belyser hun
statens rolle, lovverkets rammer og
grunneierens situasjon i forbindelse
med inngåelse av slike avtaler.
Avhandlingen viser at staten i de
fleste tilfeller er den sterke part i forhandlinger med grunneier om skjærgårdspark.
– Staten er den sterkeste part fordi
den har lovhjemler til ekspropriasjon
hvis den velger det. Staten har også
økonomiske og faglige ressurser som
sannsynlig overgår hva mange grunneiere har. I de alminnelige tilfellene
sitter staten på maktapparatet,
ekspertisen og midler som gir dem
styrke. For grunneiere kan det i forhandlinger med staten derfor være
Juristkontakt 9 • 2012
43
Doktorgrader
vanskelig å avslå en avtale. Bruken av
standardavtaler som er utarbeidet av
Miljøverndepartementet vanskeliggjør også reelle forhandlinger mellom
avtalepartene i en situasjon hvor styrkeforholdet allerede er ujevnt.
– Hvorfor velger staten avtale
foran ekspropriasjon eller annen
regulering?
– Regulering etter plan- og bygningsloven gir ikke staten rett til etablering av fysiske tiltak som toaletter
osv. i de regulerte områdene. Ekspropriasjon kan være tid- og kostnadskrevende, og dessuten skape uro og misnøye hos dem som berøres, forteller
Taraldrud.
– Staten oppnår oftest større velvilje i samfunnet generelt og i det
politiske miljø når det er snakk om
frivillige avtaler. Det er ikke en like
stor politisk belastning å inngå slike
avtaler som det kanskje ville være å
ekspropriere større deler av kystlinja.
I følge Taraldruds avhandling
ønsker ofte grunneier å unngå innskrenket råderett og økt ferdsel over
grunnen.
– Grunneierne ser ut til å ha en
blandet oppfatning av skjærgårdsparkavtalene, både i forhold til innhold
og i forhold til hvordan avtalene inngås. Mange er positive, men i en del
tilfeller er frivilligheten ved avtaleinngåelse usikker eller tvilsom, forteller Taraldrud.
– Grunneiernes forventninger til
skjærgårdsparkavtaler er ofte at et alternativt enkeltvedtak er mindre ønskelig.
Dersom grunneier oppfatter ekspropriasjon som alternativet, vil han ved å
inngå skjærgårdsparkavtale oppnå å
beholde den formelle eiendomsretten.
Velger avtale av frykt
– Dette er imidlertid en form for
sjansespill, ettersom grunneier ikke
kan vite om ekspropriasjon faktisk
ville bli alternativet. Det kan tenkes
at grunneier i noen tilfeller velger
avtale av frykt for et enkeltvedtak om
44
Juristkontakt 9 • 2012
vern eller ekspropriasjon, som staten
sannsynligvis ikke ville gjennomføre.
Samtidig er det ofte snakk om arealer som likevel vanskelig lar seg
benytte til andre formål på grunn av
områdets art eller forbudet mot å
bygge i 100 metersonen.
– Noen grunneiere kan være motivert av å få utbetalt vederlag for skjærgårdsparkavtalen, og slik motivasjon er
kanskje aller sterkest for arealer som er
lite anvendelige for andre formål.
I følge forskeren har grunneiere
ikke hatt reell innflytelse på erstatningsbeløpets størrelse eller hvordan
dette beregnes gjennom de ca. fire
årtier avtaleordningen har vært i bruk.
– Burde grunneierorganisasjonene
dras inn i forkant av avtaleskriving?
– Ja det synes jeg, ettersom de
avtaler som inngås nå er utviklet av
Miljøverndepartementet alene og legges frem som » take-it or leave-it». For
å få til gode avtaler bør de utvikles av
parter som er nogen lunde jevnbyrdige. Hvis man reviderer fremtidige
avtaler sammen med grunneierorganisasjonene, tror jeg at man vil kunne
få inn bestemmelser som sikrer eiernes interesser, uten å skade statens
interesser. Kanskje vil staten oppnå
bedre tilfredshet hos noen av de
minst fornøyde grunneierne dersom
de tas aktivt inn i forberedelsene til
etablering av skjærgårdspark og avtaleutforming. Stikkord her kan være
avtalepunkter som begrenser slitasje
og skader på arealer eller avtale om
tilpasset næringsdrift.
Karen Eg Taraldrud ved Nordisk
institutt for sjørett forsvarte sin
avhandling for graden ph.d:
«Skjærgårdsparkavtaler ­rettslige
spørsmål ved tilblivelsen»
15. april 2011.
18 000
Juristkontakt leses av
jurister i ulike posisjoner!
Dommere, dommerfullmektiger, advokater,
advokatfullmektiger, jurister i næringslivet og off.
administrasjon. Felles for dem er at de har juridisk
utdanning.
Du finner fagfolk i Juristkontakt!
Ledige stillinger formidles på trykk og nett.
JURIS
Ta kontakt med annonsesjef
Dagfrid Hammersvik
tlf. 930 65 180 / 64 95 29 11
[email protected]
w
nr
Keith
w
4
w
–
.
2012
j
u
r
46.
i
s
ÅrGa
t
k
o
n
t
a
Tingre
og Wisc
onsin
t
.
K o n
ta K
t
nG
Får fe
il
frikjedømte
nt
Findley
T
k
Innoce
nce Pr
oje
ct
tt bestå
r på Ty
Vitnen
ns
e fra
Regje et // Jobb
so
rings
kvarta m jurist un
let //
Rus i der vernep
arbeids
likt
livet
n
o
Leder av Advokatforeningen
– Lemfeldig sakkyndighet
Advokatforeningens leder
Erik Keiserud kritiserer
dagens sakkyndighets­
praksis. – Hovedutfordringen
er at de sakkyndiges arbeid
i stor grad skjer i et rettsløst
rom, sier han.
Av Ole-Martin Gangnes
Det var i Advokatforeningens årstale i
november at Erik Keiserud tok opp
noen av utfordringene ved bruken av
sakkyndighet.
– Vi kan ikke fortsette å omgås
sakkyndigheten på en så lemfeldig
måte som vi gjør i dag, sier Keiserud.
Advokatforeningen peker på det
man mener er fire problemområder:
- Bruk av sakkyndige er i stor grad
overlatt til partene – også i saker hvor
retten burde ta et større ansvar.
- Rettens aktører legger for lite arbeid
i vurderingen av hva slags sakkyndighet det er behov for, hvem som skal
brukes som sakkyndig og utformingen
av den sakkyndiges mandat.
- De sakkyndige bestemmer i for stor
grad selv hvordan oppdraget skal
utføres, også utformingen av den
erklæringen som legges frem for retten.
- De sakkyndiges vurderinger og
konklusjoner er i for liten grad underlagt vanlige krav til kontradiksjon.
Overraskende tilfeldig
– Hva slags sakkyndighet som tilføres
og hvem som tilfører den er i dag
overraskende tilfeldig og til dels lite
– Skal dommeren gjøre en god jobb
ved sin håndtering av sakkyndigheten,
må den sakkyndiges vurderinger
undergis det samme kritiske blikk
som øvrige bevis, sier Advokatforeningens leder Erik Keiserud.
(Foto: Advokatforeningen)
gjennomtenkt. Ofte ender man med å
kontakte eller foreslå en sakkyndig
man tidligere har brukt i samme type
sak. Dette fører til en form for gjenb-
ruk av sakkyndige som ikke er et
ukjent fenomen i norske rettssaler.
Måten man finner frem til sakkyndige
på er etter min mening for tilfeldig.
Det gjelder enten det er dommeren
eller partene som er overlatt denne
oppgaven, sier Keiserud.
Han forteller at de fleste advokater vet at det skal mye til for å snu
saken når man har fått en sakkyndigrapport mot seg.
– Dommerne følger ofte de
sakkyndiges anvisninger og vurderinger. Derfor er det viktig at sakkyndigerklæringen er av god kvalitet – til
hjelp for dommeren.
Han peker på at dommerne trenger et kritisk blikk.
– Skal dommeren gjøre en god
jobb ved sin håndtering av sakkyndigheten, må den sakkyndiges vurderinger undergis det samme kritiske blikk
som øvrige bevis. Dommeren må også
evne å identifisere hvilke deler av den
sakkyndiges vurdering som er
skjønnsmessig. Også ved utøvelsen av
den sakkyndiges fag, er det subjektive
elementer til stede, sier Keiserud.
Han utfordrer nå Dommerforeningen, Domstoladministrasjonen og
Riksadvokaten til å få på plass retningslinjer.
Mener departementsutvalg får for smalt mandat
På nyåret skal et utvalg satt ned av Justisdepartementet se på straffelovens regler om utilregnelighet. Justisminister Grete Faremo sier til
Aftenposten at utvalget må være bredt, balansert og ikke for stort. Erik
Keiserud i Advokatforeningen mener mandatet ikke blir bredt nok.
– Bruken av sakkyndighet reiser spørsmål som går langt utover det
departementet har besluttet utredet, sier han.
Juristkontakt 9 • 2012
45
Arbeidslivet
Råd fra Juristforbundets eksperter
Arbeidstakers politiske ytringsfrihet
Paal Bjørnaraa,
studentpraktikant
i Juristforbundet
Birgitte M Formo,
advokat i Juristforbundet
Det er et etablert syn at ytringsfrihet utgjør en sentral verdi i
vårt demokratiske samfunn. Likevel nyter ytringsfriheten
større entusiasme i festtalene enn i konkrete tilfeller hvor
noen gjør bruk av den til å spre et omstridt budskap.
Arbeidsgiver er blant dem som kan
ha interesse av å begrense ytringsfriheten til arbeidstaker. Denne artikkelen skal prøve å belyse i hvilken grad
arbeidsgiver har anledning til å gjøre
dette.
Interessemotsetningene i forbindelse med ytringsfrihet er mange.
Artikkelen vil avgrense seg til motsetningen mellom arbeidsgivers interesse
og arbeidstakers politiske ytringsfrihet. Med politisk ytringsfrihet menes
ytringer som blant annet omhandler
samfunnets oppbygging, samfunnets
utvikling og styringen av staten.
Rettskilder
Rettskildemessig er ytringsfriheten
beskyttet av Grunnlovens § 100, Den
europeiske menneskerettskonvensjon
art. 10 og FNs konvensjon om sivile
og politiske rettigheter art. 19. De to
sistnevnte gjelder som norsk positiv
rett gjennom menneskerettighetsloven § 2. Fra et norsk perspektiv vil
Grl. § 100 av disse være den bærende
bestemmelsen. Dette begrunnes med
at den fikk sin nåværende form så
sent som i 2004, samt at Grl. § 100
antakelig oppstiller et større vern enn
Den europeiske menneskerettskonvensjon art. 10. I forhold til rettskilder bør det også nevnes at arbeidsmiljøloven § 13-1 oppstiller et forbud
mot diskriminering i arbeidslivet på
grunnlag av politisk syn.
Tredjepartsvirkning
Utgangspunktet er at et arbeidsforhold bygger på en avtale mellom to
parter. Denne avtalen er av priva-
46
Juristkontakt 9 • 2012
trettslig karakter. Hovedperspektivet i
ytringsfrihetslovgivningen er å regulere forholdet mellom staten og borgerne. Hvis lovbestemmelsene som
verner ytringsfrihet likevel skal sette
opp rettigheter som virker innad i et
avtaleforhold, må ytringsfrihetsvernet
oppstille en tredjepartsvirkning. For å
svare kort på dette, så oppstiller Grl.
§ 100 tredjepartsvirkning. Dette
betyr at Grl. § 100 er en relevant
bestemmelse som beskytter arbeidstakeres ytringsfrihet.
Arbeidsgivers grunnlag for
inngrep Rettsgrunnlag som kan gi arbeidsgiver
anledning til å gripe inn mot arbeidstakers ytringsfrihet er den arbeidsrettslige lojalitetsplikten, arbeidsgivers styringsrett, eventuelle vilkår i
arbeidskontrakten, eventuelle vilkår i
kollektive avtaler og et ulovfestet
prinsipp om muligheten til å reagere
mot utilbørlige ytringer fra arbeidstaker. Rettskilden for sistnevnte er Rt.
1979:770. Av disse er lojalitetsplikten
i praksis den mest sentrale og det er
den det vil fokuseres på.
Illojale ytringer
En side av lojalitetsplikten er at
arbeidstaker ikke skal handle i strid
med arbeidsgivers interesser. Dette
inkluderer en plikt til ikke å fremsette
ytringer som kan skade arbeidsgivers
interesser. Denne plikten gjelder både
i og utenfor tjenestetiden. Hvorvidt
en ytring bryter med lojalitetsplikten
må vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Ytringens innhold er i denne sam-
menheng sentralt. Ytringen må tolkes
etter alminnelig språklig forståelse,
men det er tillatt å ta hensyn til eventuelle sjargonger på arbeidsplassen. Andre momenter som spiller inn i
lojalitetsvurderingen er identifikasjonsfaren. Identifikasjonsfaren går ut
på hvor sannsynlig det er at arbeidstakerens ytringer blir identifisert med
arbeidsgiveren. Innholdet av arbeidstakerens stilling og på hvilket nivå i
virksomheten vedkommende arbeider, er forhold som er relevante i
denne sammenheng.
Om arbeidsplassen har et spesielt
sterkt verdigrunnlag er et moment i
forhold til lojalitet. Eksempler på
slike arbeidsplasser er skoler, religiøse
samfunn, interessegrupper og politiske partier. Ytringer som motarbeider arbeidsgivers verdigrunnlag vil i
disse tilfellene lett bli illojale.
Ytringenes motivasjon spiller også
inn. Dersom ytringene er fremsatt
med det formål å spre frykt eller sjikane, vil de nyte lavere vern enn om
de er fremsatt i en debattsituasjon.
Formen ytringene fremsettes på er
også relevant. Usaklig formulert kritikk, kanskje krydret med personkarakteristikker, vil lettere bryte med
lojalitetsplikten. Graden av spontanitet vektlegges også. Det vil lettere
reageres mot ytringer som er velforberedte, i motsetning til ytringer som
er spontane. Til sist kan det nevnes at
sannferdige ytringer som utgangspunkt nyter større vern enn ytringer
som er løgnaktige. På dette området
må det likevel skje en sondering mellom verdimessige ytringer og faktaobservasjoner. Førstnevnte kan vanskeligere vurderes opp mot et sannhetskriterium.
Avveining mot Grl. § 100
Arbeidsgivers lojalitetsplikt vil etter
en helhetsvurdering kunne utgjøre et
rettsgrunnlag som kan gripe inn mot
ytringsfrihet etter Grl. § 100. Men
dersom det dreier seg om ytringer
som tematisk er «frimodige ytringer
om statsstyrelsen» jf. Grl. § 100 tredje
ledd, vil disse ytringene nyte et skjer-
pet ytringsfrihetsvern. I disse tilfellene kan lojalitetsplikten kun legitimere inngrep dersom de hensyn som
ligger bak lojalitetsplikten veier tyngre enn de hensyn som utgjør ytringsfrihetens begrunnelse. I praksis skal
dette mye til, men det er på det rene
at også utøvelsen av arbeidstakers
politiske ytringsfrihet er underlagt
visse grenser. Et eksempel på dette
fremgår av Sivilombudsmannens
årsmelding 2002 side 66 flg. I denne
saken ble begrensninger i en
høytstående tjenestemanns ytringsfrihet stadfestet som nødvendige selv
om ytringene innholdsmessig dreide
seg om politikk. Denne saken ble forøvrig avgjort før endringen av Grl. §
100 i 2004, men saken gir nok fremdeles uttrykk for gjeldende rett.
Artikkelen er basert på min masteroppgave med samme tittel, som ble innlevert ved Det Juridiske Fakultet ved
Universitetet i Oslo våren 2012.
Rett til å nytte egenmelding som tilkallingsvikar?
Juristforbundet har mange studentmedlemmer som har
arbeid ved siden av jusstudiet. Disse har som regel enten
­deltidsstillinger, avtale om faste vakter eller blir ringt opp
ved behov. Sistnevnte kalles tilkallingsvikar og vil være
utgangspunktet for denne artikkelen om rett til å nytte
­egenmelding ved sykdom.
Som hovedregel skal det alltid foreligge en arbeidsavtale i et arbeidsforhold. Dette gjelder også når arbeidstaker har avtale om å bli ringt opp ved
behov. I de tilfeller hvor det foreligger
avtale om å være tilkallingsvikar skulle
man tro at arbeidstaker har et visst tilknytningsforhold til arbeidsgiver og at
man ved sykdom kan nytte egenmelding. Dette vil imidlertid ikke alltid
være tilfelle. I denne artikkelen vil jeg
vise hvilke vilkår som må være oppfylt
for at rettigheten utløses.
Med egenmelding menes det at
arbeidstakeren melder fra til arbeids-
giveren om arbeidsuførhet på grunn
av sykdom eller skade uten å legge
fram legeerklæring. Arbeidstaker har
som utgangspunkt rett til å nytte
egenmelding opptil tre kalenderdager
om gangen opptil fire ganger per år, jf
folketrygdloven § 8-24 tredje ledd.
For at arbeidstaker skal ha rett til å
nytte egenmelding ved sykdom, må
arbeidstaker ha opptjent rettigheter
etter folketrygdloven. Rett til å nytte
egenmelding vil arbeidstakeren først
ha etter å ha arbeidet i virksomheten
i minst to måneder, jf folketrygdloven
§ 8-24 første ledd. Videre kan
arbeidstaker ikke ha hatt ett brudd i
arbeidsforholdet på mer enn 14 dager
mellom to arbeidsdager, jf annet ledd.
Juristkontakt 9 • 2012
47
Arbeidslivet
Forarbeidene til § 8-24
(Innst.O.nr.21(1998-1999)avsnitt
13.1 og Ot.prp.nr.4) skiller mellom
arbeidstakere som har avtale om faste
vakter og arbeidstakere som er tilkallingsvikarer. Arbeidstakere som har
avtale om faste vakter, ved for eksempel å ha faste vakter hver tredje helg,
har rett til å nytte egenmelding ved
sykdom selv om de ikke har arbeidet i
løpet av 14 dager mellom to arbeidsdager. Dette er fordi disse arbeidstakerne anses for å ha en fast ordning og
har et sterkere tilknytningsforhold til
arbeidsgiver. For arbeidstakere som er
tilkallingsvikarer anses tilknytningsforholdet til arbeidsgiver mer perifert.
Dette fordi arbeidstaker kun blir ringt
opp ved virksomhetens behov for
arbeidskraft. Har tilkallingsvikaren
ikke arbeidet i løpet av 14 dager mellom to vakter, enten fordi virksomheten ikke har behov for arbeidskraft
eller at arbeidstaker ikke har mulighet
til å ta vakten som tilbys, anses det for
brudd etter bestemmelsen og arbeidstaker må på ny arbeide i to måneder
for å kunne nytte egenmelding som
følge av sykdom.
arbeidet i løpet av de siste 14 dagene.
Resultatet var at arbeidstaker ikke
fikk rett til sykepenger da opptjeningstiden var ansett for avbrutt i mer
enn to uker. Trygderetten har kommet
til samme resultat i sakene TRR2008-1495 og TRR-2009-1878.
I de tilfellene arbeidstaker som tilkallingsvikar ikke har hatt vakter i løpet
av 14 dager mellom to arbeidsdager
på grunn av permittering eller lovbestemte permisjoner, vil arbeidstaker
likevel ha rett til å nytte egenmelding
dersom vedkommende har arbeidet
minst fire uker for virksomheten, jf §
8-24 tredje ledd.
Trygderetten har i en rekke saker
vurdert spørsmålet om rett til sykepenger når det har gått mer enn 14
dager mellom to vakter. I Trygderettens sak TRR-2010-1747 var arbeidstaker tilkallingsvikar uten faste vakter.
Arbeidstaker ble syk og hadde ikke
innen 19. desember 2012.
48
Juristkontakt 9 • 2012
Vår anbefaling er å holde god
oversikt over vaktene man har jobbet
og de man blir satt opp på. På sikt kan
det også være lurt å be om faste vakter, da vil man unngå problemstillingen med rett til å nytte egenmelding
ved sykdom.
Juristforbundet inviterer til
Pensjonisttreff 8. januar 2013
Våre pensjonerte medlemmer inviteres til treff
Tirsdag 8. januar 2013 kl. 14.00
Kantinen i Juristenes Hus, Kristian Augusts gate 9, Oslo
Det serveres snitter, kake og kaffe. Vel møtt!
Påmelding til Solveig Dahl Kongsvik på e-post: [email protected]
eller telefon 22 03 50 09/91 55 52 68
eller til Anne Wold på telefon 22 03 50 17
Begrenset antall plasser.
Sekretariatet ønsker alle pensjonistmedlemmer
en riktig god jul og et godt nytt år!
Påmelding til Solveig Dahl Kongsvik
på e-post: [email protected] eller telefon 22 03 50 09/91 55 52 68
eller til Anne Wold på telefon 22 03 50 17
innen 19. desember 2012.
INVITASJON
Sjekk juristlønna
med lønnskalkulator
Snart kan du selv sjekke hva
du bør tjene og hvilke tilleggsgoder andre har. På
nyåret lanserer Juristforbundet en lønnskalkulator for
jurister.
Av Ole-Martin Gangnes
Juristforbundet skal på nyåret lansere
en lønnskalkulator som kan regne ut
hvordan din lønn er i forhold til andre
jurister med samme type bakgrunn og
stilling. Kalkulatoren vil baseres på
lønnsdata fra Juristforbundets rundt
18 000 medlemmer – i alle sektorer
og arbeidsområder.
– Ved å søke på kriterier som for
eksempel sektor, stilling, arbeidsområde
og eksamensår, vil du få greie på hva du
bør ha i lønn, sier Merete Helle, analyseansvarlig i Juristforbundet.
I tillegg vil man i kalkulatoren
kunne se, og sammenlikne seg med,
hvilke tilleggsgoder andre i tilsvarende stillingskategorier har.
– Det kan dreie seg om goder som
fri mobiltelefon, bærbar PC eller betalt
etterutdanning, sier Merete Helle.
I disse dager arbeider hun med å
forberede lønnsundersøkelsen som
skal danne grunnlaget for kalkulatoren. Undersøkelsen sendes ut til medlemmer av Juristforbundet i januar.
– Forbundets lønnsundersøkelse er
grunnlaget for både kalkulatoren og
annen lønnsstatistikk. Det er derfor
svært viktig at alle medlemmer av forbundet svarer på lønnsundersøkelsen
som sendes ut på e-post i begynnelsen
av januar, sier hun
Lokker med iPad
– Det er viktig å svare på lønns­under­
søkelsen. Den er funda­mentet for både
lønns­kalkulatoren og annen viktig
lønnsstatistikk, sier Merete Helle,
analyse­ansvarlig i Juristforbundet.
(Foto: Juristforbundet)
– Undersøkelsen er fundamentet
for lønnskalkulatoren og annen viktig
lønnsstatistikk som vi i Juristforbundet benytter i vårt arbeid for medlemmenes interesser når det gjelder
lønns- og arbeidsvilkår, sier hun.
For å få medlemmene til å
svare på lønnsundersøkelsen,
lodder Juristforbundet ut to
stykk iPad til alle som besvarer
undersøkelsen.
– Vi håper at alle setter av
noen minutter til å besvare
lønnsundersøkelsen når den
kommer på e-post. Vi har
redusert antall spørsmål
betraktelig i årets undersøkelse, slik at undersøkelsen nå
kun omhandler lønn og nødvendig bakgrunnsinformasjon,
sier analyseansvarlig Merete
Helle i Juristforbundet.
Juristkontakt 9 • 2012
49
Juss-Buss kommenterer
INFOFLYT
– et løpende rettssikkerhetsproblem
D
et er syv år siden
informasjonsutvekslingen
mellom kriminalomsorgen
og politiet ble formalisert gjennom
INFOFLYT-systemet. Først nå, etter
alvorlig kritikk fra både Sivilombuds­
mannen og FN, har norske myndig­
heter sendt INFOFLYT ut på høring,
blant annet for å finne et klart rettslig
grunnlag for systemet.
INFOFLYT er et system for informasjonsutveksling mellom kriminalomsorgen og politiet, opprettet med
et formål om å forebygge kriminalitet
og trygge samfunnet. Juss-Buss er én
av mange aktører som i en årrekke
har uttrykt bekymring overfor et system som setter til side avgjørende
rettssikkerhetsgarantier for enkeltindivid som er underlagt et av statens
mest inngripende tiltak; fengselsstraffen. Det mest bekymringsfulle nå, er
at forslagene til endring som foreligger ikke ser ut til å avhjelpe de faktorer som gjør praktiseringen av
systemet uforsvarlig.
Vi mener at informasjonsutvekslingssystemet det opereres med i dag
må avvikles. Det er uholdbart at
INFOFLYTs rettslige rammer ikke er
i tråd med legalitetsprinsippet og ikke
ivaretar den enkeltes personvern.
Likevel knytter Juss-Buss sin grunnleggende skepsis til INFOFLYT seg i
at kriminalomsorgens rehabiliterende
rolle utvides til å påta seg oppgaver
som ellers utelukkende har vært tillagt politiet som etterforskende
instans. Dette har ikke vært, og bør
heller ikke være, lovgivers vilje.
Gjennom vår kontakt med fanger
som er registrert i INFOFLYT-systemet har vi erfart at
soningsprogresjonen blir hemmet av
denne praksisen. Det er en uttalt målsetting at de som sitter i fengsel skal
ha en hensiktsmessig og rehabilite-
50
Juristkontakt 9 • 2012
rende soning. Vi erfarer imidlertid at
innsatte får avslag etter avslag på søknader om blant annet rusmestringsprogram, permisjoner og overføring
til lavere sikkerhetsnivå, hvor begrunnelsen er basert på informasjon som
ligger i INFOFLYT. Når innsyn i opplysningene som ligger i INFOFLYT-systemet har blitt nektet,
begrunnet i sikkerhetsmessige hensyn, mister den innsatte muligheten
til kontradiksjon.
Problemene med mangelfull innsynsadgang og kontradiksjonsmuligheter blir desto verre sett i sammenheng med at opplysningene som
registreres i INFOFLYT i stor grad er
ikke-verifisert informasjon. Dette kan
blant annet være etterretningsinformasjon, eller informasjon som fremgår på bakgrunn av rykter i kriminelle
miljøer som politiet har mottatt fra
informanter. Til tross for at utvalget
som nå har evaluert systemet erkjenner dette som problematisk, er det
likevel gitt en viss adgang til bruk av
ikke-verifiserte opplysninger i forslaget til forskrift som nå foreligger.
Et av hovedfokusene til arbeidsgruppen har som nevnt vært å eta-
blere et klart hjemmelsgrunnlag for
registrering i INFOFLYT. Dette må
være en elementær forutsetning for at
et slikt system fortsatt skal praktiseres, da innholdet i ordningen berører
sentrale prinsipper i personvernlovgivningen. I tillegg vil avslag på søknader som vil være godt egnet for
soningsprogresjon og resosialisering
være et inngripende tiltak overfor den
enkelte innsatte. Kravet til klar og forutsigbar lovhjemmel skjerpes som
kjent av dette. Den nye formålsbestemmelsen åpner for at kriminalomsorgen kan begrunne registrering av
hensyn til å «forebygge, forhindre
eller bekjempe alvorlig kriminalitet».
Juss-Buss finner det vanskelig å se
hvordan forutsigbarhet og ensartet
praksis mellom anstaltene kan ivaretas med en så skjønnsmessig ordlyd.
Vi frykter at dette vil medføre at kriminalomsorgen gis myndighet til
nesten hva som helst. Hvordan den
enkelte innsatte da skal ha mulighet
til å forutberegne sin rettsstilling, forstår ikke vi.
Selv om arbeidsgruppen utvilsomt
har gjort en grundig jobb, er Juss-Buss
skuffet over at den ikke går langt nok
i å forbedre den uholdbare INFOFLYT-praksisen. Vi mener at
endringene ikke er tilstrekkelige til å
sikre de berørte enkeltindividenes
rettssikkerhet. Dette synet deler JussBuss med andre sentrale aktører som
ser hvordan systemet påvirker innsatte. Vi håper at våre innspill til
arbeidsgruppen tas på alvor.
Hedda Larsen Borgan, Juss-Buss
Magne Skram Hegerberg mener
Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær
Livsnavigasjon
– veien til solid resultatforbedring
D
enne gangen vil denne spalten bli viet Livsnavigasjon.
Og det lønner seg å investere et par minutter i å lese
om temaet, uavhengig av hvilken sektor du jobber i, hvilken rolle/funksjon du har, og om du er leder eller ansatt.
Å investere i Livsnavigasjon kan vise seg å bli den beste
­beslutningen du har tatt på lenge.
Investeringer i medarbeidernes kompetanse og utvikling
blir værende i virksomheten, og kostnadene ved rekruttering reduseres. I tillegg blir det mindre endringsmotstand.
E
om ledere er vi opptatt av at virksomheten vår leverer
best mulig. De betyr mest mulig kvalitet til en lavest
mulig kostnad. Samtidig er det viktig at ansatte opplever
høy arbeidsglede, er tilfredse og motiverte, yter optimalt
og stadig forbedrer seg. Og aller helst bør flinke folk bli
lenge i virksomheten – fordi kostnadene i forbindelse med
turnover er høye. En tommelfingerregel er at det koster
ca en årslønn alt i alt å erstatte en medarbeider.
n av de vellykkede virksomhetene som har innført
Livsnavigasjon, og som kan vise til formidable
­resultatforbedringer, er legemiddelfirmaet Abbott. Her
kan medarbeiderne arbeide hvor som helst og når som
helst, og kulturen er preget av sosial aksept og respekt for
forskjellighet, tillit og frihet. I Abbott Danmark steg
­tilfredsheten med balansen arbeid – fritid fra 39 til 95 %,
turnovereren falt fra 31 til 10 %, antallet uoppfordrede
jobbsøknader steg med 300 %, rekrutteringskostnadene
falt med 50 % – og sist men ikke minst; omsetningen steg
med 70 %.
S
F
S
om ansatte er vi opptatt av å jobbe et sted som tar vår
kompetanse og våre behov på alvor, og hvor ledelsen
gjør det som er mulig for at vi skal få en optimal arbeids­
situasjon. Vi ønsker en ledelse som gir frihet under ansvar,
som lar oss få jobbe med det vi er best på, på tider og
­steder som passer for oss.
O
g den gode nyheten er at det mulig å bygge en arbeidskultur som ivaretar både ledernes og ansattes
ønsker, behov og krav. På en gang. Og det er ikke bare
­mulig, det er vel nærmest slik at det ikke finnes noen god
grunn til å la være.
P
å bakgrunn av det vi fant i prosjektet «Arbeids- og livsnavigasjon» i 2011, har vi valgt å innføre Livsnavigasjon som plattform for arbeidskulturen i sekretariatet
i ­Juristforbundet. I prosjektet fant vi at det som bidrar til
å skape de mest attraktive og lønnsomme arbeidsplassene
er positive holdninger til balanse mellom arbeid og fritid,
samt større mangfold og fleksibilitet. Det som kjennetegner de virksomhetene som lykkes med dette er at de går
fra hierarki, timetelling, fastlåst struktur og manglende
­respons – til teamwork, fleksibilitet, tillit, avklaringer og
innflytelse. Produktiviteten går opp, ansatte blir mer motiverte og innovasjonen og nyskapningen øker. Omdømmet
styrkes og dette fører blant annet til flere søkere ved ny­
ansettelser. Samtidig går kostnadene ned. Sykefraværet og
turnoveren reduseres, noe som gir direkte kostnadskutt.
orutsetningen for Livsnavigasjonsmetoden skal
­fungere, er tillit. Ledere må tørre å ta sjansen på
å “slippe medarbeiderne fri». Videre kreves fleksible
­arbeidsverktøy, dvs bærbar PC og smartphone. Ansatte
trenger en innføring i livsnavigasjonsmetoden, som utgangspunkt for å designe sin individuelle arbeidstid, finne
ut hvor og når man jobber mest, og hvordan teamene man
er en del av skal fungere best mulig. Skrittvis implementeres Livsnavigasjon i virksomhetens kultur og struktur
– det vil si at den fleksible kulturen innarbeides i personalpolitikken, e-mailkulturen og møtekulturen.
J
uristforbundet har satt søkelyset på Livsnavigasjon
ved flere anledninger, sist nå på JuristKongressen 2012,
og Camilla Kring, grunnleggeren av Livsnavigasjonsmeto­
dikken vil holde foredrag om temaet på
Lederkonferansen vår 6. februar 2013.
Vi har stor tro på denne metoden,
og har derfor innført den selv.
Ønsker du å vite mer om
Livsnavigasjon, ta kontakt
med Mette-Sofie Kjølsrød
eller Roar Thun Wægger
i sekretariatet. Det kan vise
seg å bli en lønnsom henvendelse.
Magne Skram Hegerberg
Juristkontakt 9 • 2012
51
Meninger | Fag | Debatt
Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn.
Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller
du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv.
Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.
Innlegg sendes med e-post til [email protected]
Leiarjobb og ansvar
Mektig inkompetanse
Av Siri Lill Mannes
Tar du i mot ein leiarjobb
med ansvar i ein krisesituasjon, må du vite kva ansvaret
inneber frå første dag.
Det var ein gong ein russisk minister
som besøkte Noreg. Russaren var ein
respektert akademikar i heimlandet,
med doktorgrad på området han var
minister for og ei rekkje språk på
cv-en.
På Stortinget kom han i snakk
med ein profilert norsk politikar om
verdien av høgare utdanning. Nordmannen smilte, og fortalde at han
sjølv hadde klart seg fint med folkeskulen.
Svaret forbløffa den russiske ministeren. I helikopteret på veg
ut for å besøkje ein oljeplattform i
Nordsjøen, tok han opp tråden med
sin norske kollega og vert.
- Kva
”
Kanskje bør me snart stille krav
om fagleg kompetanse
også til dei med makt
utdanning har du? spurde russaren
høfleg.
Ministeren kunne fortelje at
jo, han hadde då gått på universitetet
i over eitt år. Russaren såg stadig meir
ubekvem ut jo meir han studerte riggen nede i sjøen. Då helikopteret
hadde landa, kom plattformsjefen
fram for å ta i mot dei prominente
gjestene. Den russiske ministeren
stira stivt på han, opna munnen og
stilte eit kontant spørsmål:
- Har du
utdanning?
- Eg er ingeniør, svarte
plattformsjefen forundra.
- Slava
bogu! kom det letta tilbake. Gudskjelov!
Historia over er gammal, men
visstnok sann. I alle fall i følge tolken
som var med. Dessverre er den framleis relevant.
Den viser eit problem
med staten og vårt politiske system.
Me får leiarar på øvste nivå i både
politikk og administrasjon som manglar fagleg kompetanse.
Eg har ein draum. Draumen
er at Norge skal styrast av folk
med stor, djup og dokumentert kunnskap på feltet dei
forvaltar.
Tenk deg, sjefar
som har fått jobben fordi
dei faktisk er best kvalifisert! Ikkje fordi dei er
kompisen til ein minister. Ikkje fordi
dei har gått gradene i eit parti. Ikkje
ein gong fordi dei har korrekt etnisk
opphav, religion eller kjønn.
Nix. Dei
har fått jobben av ein einaste grunn:
dei er blant dei aller fremste på sitt
felt.
Tenk deg ein miljøstatsråd med
doktorgrad på klimaendring, ein kulturminister med relevant kompetanse
frå kunst- og kulturliv. Eller kva med
ein Nobelprisvinnar i økonomi på
toppen i finans? Naturlegvis med leiarerfaring på toppen.
Det skal vera
vanskeleg å nå toppen. Kandidatane
finst. I alle fall i andre land. Her i
Norge har me dessverre sørgjeleg få.
Fagleg sterke statsrådar blir gjerne
skyfla vidare til område dei ikkje har
peiling på.
Slik kan dei starte på botn
igjen, stoldansen kan halde fram, og
det faglege nivået haldast nede.
Rett
skal vere rett. Det finst unntak. Me
har til dømes hatt fleire utanriksministrar med stor kunnskap om
internasjonale forhold.
Fagleg sterke statsrådar blir gjerne
skyfla vidare til område dei ikkje har
peiling på
Kvifor har min gamle draum om
fagleg kvalifiserte leiarar vakna til live
– Rapporten frå 22. juli-kommisjonen er den mest skremmande
dokumen­taren eg har lese på lang tid, skriver Siri Lill Mannes.
Hun er journalist, ­tidligere nyhetsanker i TV2, utdannet historiker
og russisk tolk. I dag er hun daglig leder i selskapet Speaklab.
52
Juristkontakt 9 • 2012
Meninger | Fag | Debatt
igjen? Det skuldast ein paperback eg
og mange andre har lese i haust.
Rapporten frå 22. juli-kommisjonen er
den mest skremmande dokumentaren
eg har lese på lang tid. Skremmande,
fordi den viser svikt på svikt blant
våre mest betrudde menn og kvinner.
Det er rystande når ein polititopp
med ansvar for å setje i verk vårt
terrorplanverk seier han ikkje tenkte
på terror då det small i Oslo. I så fall
var han ein av særs få.
Like nifst er
det at den nye politidirektøren ikkje
eingong visste om terrorplanane. Tar
du i mot ein leiarjobb med ansvar i
ein krisesituasjon, må du vite kva
ansvaret inneber frå første dag. Eg
vågar å tru at ein politisjef med operativ erfaring hadde visst akkurat
det.
At ein psykiater ikkje gjorde det,
viser berre ein ting. Politidirektøren
bør ha relevant fagleg bakgrunn.
Tidlegare leiar for Sårbarhetsut-
valget, Kåre Willoch, spurde nyleg
høfleg kvifor Janne Kristiansen i
utgangspunktet blei vurdert som spesielt egna til å leia sikkerheitstenesta i
politiet, PST.
Kristiansen hadde
utmerkt seg innan jus, men hadde
inga erfaring med etterretning og
antiterrorarbeid. Willoch hadde lese
dokument frå 22. juli-kommisjonen.
Der går det fram at både jurist Kristiansen og psykiater Mæland følte seg
forvirra i rollene som PST-sjef og politidirektør.
For å bli ein dyktig general, må du
ha vore soldat. Du må kjenne moglegheitene og avgrensingane i mannskap og utstyr. Du må kunne stille dei
kritiske spørsmåla. Du må ha vore i
operativ teneste, slik at du kjenner
dine eigne reaksjonar under
stress.
Slik oppnår du den kunnskapen og autoriteten som trengst til
å fungere som leiar når det smell. Til
samanlikning.
Ingen ville finne på å
velje ein advokat utan så mykje som
førstegongsteneste til å vera sjef for
vår militære etterretningsteneste.
Godt er det. Jobbar med så stort
ansvar krev særskilt kompetanse. Det
nyttar ikkje om du er rasande flink i
noko heilt anna.
Petter Northug blir
ikkje vald til kaptein på landslaget i
fotball fordi han er best til å gå på ski.
Eg er klar over at utopiske dagdraumar er bortkasta tid. Likevel.
Denne dukkar opp igjen og igjen.
Eg
kan ikkje fri meg frå trua på at ein
dyktig politisjef må ha vore politi.
Eller at ein statsråd med relevant
erfaring vil vera ein fordel for nasjonen.
Kanskje bør me snart stille krav
om fagleg kompetanse også til dei
med makt.
Innlegget stod først på trykk i Bergens
Tidende 4.11.12
Populære studentarrangementer
Høstens store juss-event
Av Jannike Fredin Jakobsen, Juristforbundet-Student, Bergen
Høstens store juss-event
har i år vært et samarbeidsprosjekt mellom Norges
Juristforbund og DNB. Målet
var å lage et arrangement for
studentene på fakultetene
i Oslo, Bergen og Tromsø
med både faglig og sosialt
innhold. Kjente foredrags­
holdere tok turen, og
­studentene fikk en opp­
levelse de sent vil glemme.
Det er april, og studentstyret er samlet på styremøte i Juristenes Hus i
Oslo. Ideene rundt et studentarrangement av større dimensjon flommer
over, og vi snakker i munnen på hverandre om alt vi kan få til. Det manglet i hvert fall ikke på engasjement,
og da DNB var ivrige på å samarbeide
med oss, fikk motivasjonen enda et
løft.
Lokaler måtte bookes, foredragsholdere måtte spørres, markedsføringen skulle i gang, og vi ville sørge for
et innhold som studentene fant interessant. Ved å bruke nettverket vårt
innad i Juristforbundet, kontaktene i
DNB og ellers studentmassen vi kjenner på fakultetene, fikk vi i løpet av
noen måneder spikret et program i
alle byene, som vi var stolte av å
kunne presentere.
Kommunikasjonen og engasjementet fra de arrangementsansvarlige
i DNB var absolutt på plass. Med god
hjelp og mye velvilje var de også klare
for høstens store juss-event hvor de
ønsket kunder, og vi ønsket flere
medlemmer inn i forbundet.
Vi var så heldige å få både Geir
Lippestad, Svein Holden og Inga
Bejer Engh til å holde foredrag i Oslo.
Til Tromsø og Bergen ville motivasjonsforedragsholder Kjetil Kristoffersen og Geir Lippestad ta turen. Regnværsbyen Bergen fikk også besøk av
to politiadvokater som orienterte om
Juristkontakt 9 • 2012
53
Meninger | Fag | Debatt
hvordan det er å arbeide i påtalemyndigheten.
Høsten kom og all logistikken
skulle på plass. Foredragsholderne
skulle flys inn til byer i både nord og
vest, og vi måtte finne datoer som
verken kolliderte med eksamenslesing
eller andre arrangementer studentene
hadde ønske om å delta på. Innerst
inne visste vi nok at vi uansett ikke
ville få problemer med å få nok
påmeldte deltakere, for vårt arrangement kunne ikke utkonkurreres.
Da dagen for påmelding kom og
deltager.no åpnet for registrering, tok
det ikke lange tiden før deltakerlisten
var full. Det ble i løpet av kort tid
registrert hundrevis av deltakende på
Facebook-siden vår, og ventelistene
hos DNB fylte seg opp. Dessverre
hadde vi ikke anledning til å huse alle
som ønsket å delta på eventet, og vi
mottok flere henvendelser fra frustrerte studenter som lurte på om
antallet på ventelisten hadde minket
og om de fortsatt kunne ha et håp om
å få plass.
Høstens store juss-event ble gjennomført med suksess i alle byene. Tilbakemeldingene fra studentene har
vært svært positive, og de forteller de
både ble inspirert og motivert til å
fortsette det harde arbeidet frem mot
å bli jurister og advokater. Selvfølgelig
ble også god mat og billig øl godt
mottatt.
Monica Paasche i DNB Bergen
omtaler arrangementet som «et fantastisk flott og velorganisert event
som nå er lagt bak oss. Vi i DNB er
veldig fornøyd med både planlegging
og gjennomføring.
Det var en fullspekket sal som satt
og ventet i spenning da Geir Lippestad entret scenen for å fortelle sin
opplevelse av 22.juli saken. Tilbakemeldingene vi fikk i etterkant var at
timen med Lippestad gikk altfor fort.
Alt i alt var dette et meget vellykket arrangement og vi gleder oss til
videre samarbeid.”
I ettertid har DNB i Oslo omtalt
høstens store juss-event som «et av de
54
Juristkontakt 9 • 2012
Inga Bejer Engh, Svein Holden og Geir Lippestad var noen av de populære
­foredragsholderne ved høstenes studentarrangementer i Oslo, Bergen og Tromsø.
Det tok ikke lange tiden før deltakerlisten var full, forteller Juristforbundet-Student.
beste studentarrangementene de har
hatt», ettersom 300 deltakere meldte
seg på i løpet av kort tid, kjente foredragsholdere sto på agendaen og
stemningen var god.
DNB i Bergen kunne gledelig melde
om mange nye kundemøter de var
strålende fornøyde med å ha fått i
havn.
Det gjenstår å se om neste års studentstyre vil satse like tungt på studentarrangementer eller om de vil
bruke tid, penger og energi på andre
områder. Vi er så heldige at vi får stå
nokså fritt til å velge hvor fokuset skal
ligge, og det har vært en spennende
og artig jobb å arrangere høstens store
juss-event på alle Norges juridiske
fakulteter.
Studentstyret ønsker å rette en
stor takk til sekretariatet i Juristforbundet for god hjelp og velvilje. En
spesiell takk rettes også til DNB som
har vært fantastiske å samarbeid med.
Meninger | Fag | Debatt
Jordskiftedomstolene
Samme prosessregler i jordskiftedomstolene
Av Solveig Moen, avdelingsdirektør, Domstoladministrasjonen
I Juristkontakt nr 7 2012 er advokat
Toril Løken Sandvik bekymret for
bruken av jordskiftedomstolene i
saker som gjelder fast eiendom. Jeg
har særlig merket seg følgende utsagn;
• «at instituttet kan bli brukt av
enkelte til å oppnå fordeler man
aldri ville ha oppnådd ved å
­henvende seg til de ordinære
domstolene «
• «at jordskifteretten har en annen
tradisjon og andre prosessregler
som kan gjøre at en sak slår annerledes ut hos dem enn den ville ha
gjort i tingretten.»
• «at der er grunn til å frykte at
landbrukets interesser vil bli
­ivaretatt fremfor andre mulige
interesser.»
Det er bra med en offentlig debatt
om domstolene, men jeg deler ikke
Sandvik sin bekymring. Det er åpenbart et behov for å klargjøre en del
faktiske forhold knyttet til forholdet
mellom de alminnelige domstolene
og jordskiftedomstolene.
Jordskiftedomstolene er som kjent
særdomstoler, dvs. at de kun kan
behandle saker som lovgivningen legger
til disse domstolene. Saksområdet til
jordskiftedomstolene kan grovt sett
deles i to. Ett saksområde er de rettsendrende sakene. Dette er saker som går
på omforming av eiendommer, for
eksempel de tradisjonelle jordskiftesakene. Her legger jordskifteretten opp
til bestemte prosessformer, gjerne kalt
jordskifteprosess på stammespråket.
Disse sakene kan ikke behandles i de
alminnelige domstolene.
Den andre sakstypen er de rettsfastsettende sakene. Her har jordskifteretten i en del saker parallell kompetanse med de alminnelige domstolene. Mest typisk snakker vi her om
tvist om eiendomsgrense eller bruksrettigheter. I disse sakene gjelder
stort sett de samme prosessuelle
reglene i tvisteloven som om saken
hadde gått for en tingrett. Vi legger til
grunn at det er denne sakstypen
Sandvik viser til. Basert på dette kan
følgende oppsummeres:
1.Jordskiftedomstolene har i tvistesakene de samme prosessuelle
regler som de alminnelige domstolene.
2. I om lag 60 % av sakene er det
selvprosederende parter. Som
regel settes retten utenfor et tradisjonelt rettslokale. Begge disse forholdene stiller særlige krav til
dommerens rolle i for eksempel
en hovedforhandling. Både væremåte og omgivelsene synes mere
uhøytidelige og arbeidsformen og
kommunikasjonen med partene
blir derfor ofte annerledes. For
jurister som utelukkende har prosedyreerfaring fra de alminnelige
domstolene, kan dette fortone seg
noe uvant. Dette må imidlertid
ikke forveksles med at man kan
oppnå et annet resultat enn ved
de alminnelige domstolene.
3. Dommer i rettsfastsettende saker
kan ankes til lagmannsrett. Det er
ingen ting som tyder på at saker
som ankes fra jordskifterett i
større grad får en annet utfall,
etter behandling i lagmannsrett,
enn om anken kom fra tingrett.
Sandvik gjør videre et poeng av at det
er jordskiftekandidater, eller som det i
dag heter – kandidater med master i
eiendomsfag, og ikke jurister som
dømmer i jordskiftedomstolene. En
jordskiftedommer med master i eiendomsfag, utdannet ved universitetet
for miljø- og biovitenskap (UMB), må
anses som en spesialist innenfor rettsforhold knyttet til fast eiendom. Studiet omfatter også mange studiepoeng i sivilprosess og jordskifteprosess.
Samlet sett gjør dette at dommeren
er særlig godt egnet til å dømme i den
aktuelle sakstypen. Jordskiftedommere utnevnes som dommere med de
samme rettigheter og forpliktelser
som dommere i de alminnelige domstolene. Det er bl.a. de samme krav
til skikkethet og etiske retningslinjer
som gjelder. At man evner å opptre
nøytralt i forhold til partenes interesser er en selvfølge. Frykten for at
landbrukets interesser prioriteres på
bekostning av andre interesser, er
ubegrunnet og ikke minst udokumentert.
Til slutt – Sandvik etterlyser en ny
diskusjon om hva som skal være jordskifterettens oppgaver og arbeidsform. Denne diskusjonen har vært en
del av det arbeidet som nå pågår med
ny jordskiftelov. En ny og moderne
jordskiftelov vil sannsynligvis bli lagt
fram for Stortinget i vårsesjonen
2013. Ny lov vil regulere fremtidige
arbeidsoppgaver og prosessform for
jordskiftedomstolene.
Juristkontakt 9 • 2012
55
Stilling som militærjurist
i Heimevernet
I Heimevernsdistrikt 03, Telemark og Buskerud, er det
ledig stilling innen HV sin OPL/K (krigsoppsetting) som
Kontraktsjurist (militærjuridisk rådgiver). Stillingen er
tillagt majors/orlogskapteins grad og lønnes ihht grad.
HV 03 dekker Telemark, Buskerud og deler av Vestfold
og har tilhold på Heistadmoen utenfor Kongsberg.
­Kontraktsjuristene er ansvarlig for koordinering av
juristtjenesten i distriktet og vil være juridisk rådgiver
for distrikts- og innsatstyrkestab innen operasjonell
militær rett.
Kontraktsperioden er i utgangspunktet tidsbegrenset
til tre år med mulighet til forlengelse. Tjenesteplikten
ut over den årlige pliktige tjeneste, er trening i inntil
25 dager i året.
I tillegg er det ledig stilling som vernepliktig jurist ved
Møre og Romsdal Heimevernsdistrikt 11, med tjeneste­
sted på Setnesmoen, Åndalsnes. Tjenestetiden for den
vernepliktige juristen er ihht Stortingets årlige vedtak,
for tiden inntil 9 dager i året.
Det stilles krav om juridisk embetseksamen/master
i rettsvitenskap, avtjent førstegangstjeneste og solide
juridiske kunnskaper. Søker må være forberedt på å
avlegge fysisk test i hht. militært reglement, kunne
­sikkerhetsklareres og godkjennes i lokal Heimevernsnemd.
For nærmere informasjon om stillingene kontakt
­sjefjurist i HV, oberstløytnant Sten Løitegaard på
tlf: 48882269 eller [email protected].
Oppgi hvilken av stillingene du søker. Søknad med
militær og sivil CV, referanser og kopi av vitnemål
­sendes innen den 15. desember 2012 til:
Sjefjurist i HV, oblt. Sten Løitegaard,
Pb. 73, 3901 Porsgrunn
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Kommuneadvokaten
Nesodden kommune ligger vakkert og landlig til med sin lange
kyststripe mot Oslofjorden og Bundefjorden. En attraktiv
bokommune med god og rask kommunikasjon til Oslo og
Bærum. Her er turterreng både sommer og vinter, mange badestrender, rikt kulturliv og et godt skole- og barnehagetilbud.
Vi er 1200 ansatte, og leverer avanserte tjenester, med krav
til høy kvalitet i alle ledd. Derfor trenger vi deg med god
kompetanse og ønske om videre utvikling. «Sammen skaper
vi det gode livet»
Advokat / advokatfullmektig
100% stilling
Kommuneadvokaten er kommunens prosessfullmektig
i saker for domstolene. Kontoret gir videre råd i
juridiske spørsmål til og bistår hele den kommunale
­organisasjon. Vi kan derfor tilby juridisk og samfunnsmessig interessante arbeidsoppgaver innen et meget
bredt spekter av rettsområdene innen både privatrett
og offentlig rett.
Du finner fullstendig utlysningstekst på hjemmesiden
vår: www.nesodden.kommune.no
Søknadsfrist: 10.01.2013
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
VIL DU JOBBE MED PERSONVERN I KRIPOS?
Vi søker tre personvernrådgivere til faste stillinger som rådgiver/seniorrådgiver.
Arbeidsoppgaver vil bl.a. være:
• Girådogveiledningtilpolitiogpåtalemyndighet
• Utarbeideogfølgeoppinternkontrollsystemogavtaler
• IvaretakontaktmotDatatilsynetogetteranmodning
foretaundersøkelserikonkretesaker
• Behandlespørsmålknyttettilregisterforvaltning
Stillingene lønnes i ltr. 50–60 for rådgiver og ltr. 60–70
som seniorrådgiver (kr 416 000–493 900/493 900–595 200).
Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad finner du på
www.politijobb.no, ref.nr. 63/12.
Søknadsfrist er 10.12.12.
KRIPOS
Brynsalleen6,Postboks8163Dep,0034Oslo//Telefon:+4723208000//www.politijobb.no//
Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker
Rogaland
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående
domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Det
er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for ­fylkesnemndene.
For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD
2 ledige stillinger som fylkesnemndsleder/
jurist i Fylkesnemnda i Rogaland.
Til den ene stillingen er det også knyttet daglig lederansvar
for Fylkesnemnda i Rogaland.
Ved intern tilsetning som daglig leder vil det være ledig
2 stillinger som fylkesnemndsleder/jurist. Den ene stillingen lyses
ut med forbehold om Stortingets godkjennelse av Stats­budsjett
2013. Søkerne må spesifisere i søknaden om de søker daglig
leder stillingen eller fylkesnemnds­lederstillingen, eller begge.
Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden cand.
jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til dommere, samt
ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt vekt på erfaring fra
domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for
stillingen. Politiattest må fremlegges.
Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende oppgaver
og stiller store krav til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god
skriftlig og muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under
press. Noe reisevirksomhet inngår i stillingen.
Søkere til stillingen som daglig leder må ha relevant leder­
erfaring, inkludert personalledelse og erfaring fra drift, plan
og budsjett.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet
(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt for
personer med redusert funksjonsevne. Den statlige
arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i
befolkningen. Det er derfor et personal­politisk mål å oppnå
en balansert alders- og kjønns­sammensetning, og rekruttere
personer med innvandrer­bakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 799 800) og B-tillegg 14. For daglig leder vil det
også være et B-tillegg på 38. Fra lønnen blir det trukket
innskudd til Statens pensjonskasse. Kontorsted er Stavanger.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til:
Daglig leder Alexander Schønemann, tlf: 51 90 52 00.
HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 23 32 10 02.
Elektronisk søknad sendes innen 10.12.12
via www.jobbnorge.no, jobb-id: 88336
Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og
arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet.
Tiltredelse:
Etter avtale og fortrinnsvis 1. mars 2013.
Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker
Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker
Troms og Finnmark
Østfold
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående
domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere
fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for
­fylkesnemndene.
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående
domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere
fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for
­fylkesnemndene.
For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD
For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD
Ledig stilling som fylkesnemndsleder/
jurist (100%) i Troms og Finnmark
Ledig stilling som fylkesnemndsleder/
jurist (100%) i Østfold
Stillingen lyses ut med forbehold om Stortingets
godkjennelse av Statsbudsjett 2013.
Stillingen lyses ut med forbehold om Stortingets
godkjennelse av Statsbudsjett 2013.
Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden
cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til
dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli
lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til
fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest
må fremlegges.
Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden
cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til
dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt
vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet
og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må
fremlegges.
Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende
oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode
samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillings­evne
og evne til å arbeide under press. Noe reisevirksomhet
inngår i stillingen.
Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende
oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode
samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillings­
evne og evne til å arbeide under press. Noe reisevirk­
somhet inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet
(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrette­
lagt for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige
arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mang­
foldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål
å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og
rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet
(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt
for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige
arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mang­
foldet i befolkningen. Det er derfor et personal­politisk mål
å oppnå en balansert alders- og kjønns­sammen­setning,
og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 799 800) og B-tillegg 14. Fra lønnen blir det
trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Kontorsted er
Tromsø.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til:
Daglig leder Inger-Lise N. Rekve, tlf: 77 64 24 90.
HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 23 32 10 02.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 799 800) og B-tillegg 14. Fra lønnen blir det
trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Kontorsted er
Moss.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til:
Daglig leder Irene Ombustvedt , tlf: 69 24 00 42.
HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 23 32 10 02.
Elektronisk søknad sendes innen 10.12.12
via www.jobbnorge.no, jobb-id: 88339
Elektronisk søknad sendes innen 10.12.12
via www.jobbnorge.no, jobb-id: 88338
Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og
arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet.
Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og
arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet.
Tiltredelse:
Pr. 1. mars 2013 eller etter avtale.
Tiltredelse:
Snarest og senest innen 01.05.13/etter avtale.
Buskerud og Vestfold
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et frittstående
domstollignende organ som avgjør saker etter lov om barneverntjenester og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
m.m. Det er i dag tolv fylkesnemnder, hvorav noen dekker flere
fylker. Nemndene ledes administrativt av Sentralenheten for
­fylkesnemndene.
For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD
2 ledige stillinger som fylkesnemndsleder/
jurist (100%) i Buskerud og Vestfold.
Den ene stillingen lyses ut med forbehold om Stortingets
godkjennelse av Statsbudsjett 2013.
Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden
cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til
dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli lagt
vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til fagfeltet
og personlig egnethet for stillingen. Politiattest må
fremlegges.
Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende
oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode
samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne
og evne til å arbeide under press. Noe reisevirksomhet
inngår i stillingen.
Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet
(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig bli tilrettelagt
for personer med redusert funksjonsevne. Den statlige
arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mang­
foldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å
oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og
rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
Stillingene er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden
A-82 (kr. 799 800) og B-tillegg 14. Fra lønnen blir det
trukket innskudd til Statens pensjonskasse. Kontorsted er
Drammen.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til:
Daglig leder Ingrid Sollid , tlf: 32 26 69 98.
HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 23 32 10 02.
Elektronisk søknad sendes innen 10.12.12
via www.jobbnorge.no, jobb-id: ……
Nb! Fullstendige opplysninger om relevant utdannelse og
arbeidserfaring må fylles inn i det elektronisk skjemaet.
Tiltredelse:
Snarest og senest innen 01.05.13.
DOMSTOL
ADMINISTRASJONEN
Ledig dommerembete
Embete som sorenskriver
ved Moss tingrett
Fullstendig utlysing, med blant
annet kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Søknadsfrist: 17. desember 2012
Nedre Telemark tingrett
Dommerfullmektig (2–3)
Ved Nedre Telemark tingrett blir det ledig 2 -3 stillinger som
dommerfullmektig og med ønsket tiltredelse januar – februar
2013.
Domstolen har full fagkrets og foruten sorenskriver er det
syv faste dommere og tre dommerfullmektiger ved embetet.
Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.
Nærmere opplysninger om stillingen ved sorenskriver Jahn
Mydland eller adm.sjef Atle B. Monsen på tlf. 35 54 04 00.
Søknad med CV og kopi av vitnemål og attester sendes
elektronisk via www.jobbnorge.no.
Alle attester og vitnemål skannes samlet og legges ved
i ett elektronisk vedlegg.
Søknadsfrist 17. desember 2012
le jus-Norge
r he
Magasinet fo
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse i Juristkontakt!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Jobbnorge.no
Fylkesnemndene for
barnevern og sosiale saker
Gjennom den
selvstendige
stillingen og
den høye
faglige kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste konfliktløsningsorganer.
DOMSTOL
Jurister som rekrutterer jurister
ADMINISTRASJONEN
www.headhunt.no/legal
Oslo kommune
Bymiljøetaten
Ledige dommerembeter
Avdelingsdirektør
• To,eventuelttreembeter somtingrettsdommer
vedOslotingrett
For Oslo kommune v/Bymiljøetaten søker vi flink og erfaren jurist:
• med gode leder- og samarbeidsegenskaper
• som kan mestre samspillet mellom Oslos politiske og administrative
ledelse, næringen, etatens ansvarsområde og våre ansatte
• som kommuniserer godt og tydelig, og kan håndtere media
• med en løsningsorientert, ansvarsbevisst og effektiv stil
• gjerne med bakgrunn fra forvaltningsrett og ledelse
• Embetesomtingrettsdommer
vedNedreTelemarktingrett
• Embetesomtingrettsdommer
vedJærentingrett
Kontakt hodejegerne Leif Tomas Vik (917 500 33) eller Christian Platou (970 61 041)
For fullstendig utlysning se: www.jobbdirekte.no/headhunt
Fullstendig utlysing, med blant annet
kontaktinformasjon på:
www.jobbnorge.no og
www.domstol.no/innstillingsradet
Jobbnorge.no
UNIVERSITETET I TROMSØ UiT
Søknadsfrist:17.desember2012
Oslo tingrett er
landets største domstol med ca 100
dommere og dommerfullmektiger og 130
saksbehandlere.
Vi holder til i gode
lokaler i Oslo tinghus. Domstolen ledes
av sorenskriver og er
inndelt i 8 rettsavdelinger og en administrasjonsavdeling.
Oslo tingrett behandler hvert år ca 2500
sivile saker og 12 000 straffesaker.
Vi legger stor vekt på høy kvalitet i alt vårt
arbeid, effektivitet og god service overfor
alle brukere av domstolens tjenester.
Fullstendig kunngjøring og elektronisk
søknadsskjema, se: www.jobbnorge.no
uit.no/tavla
Oslo tingrett har ledig flere engasjementer
som dommerfullmektig. Engasjementene
er for to år med mulighet for forlengelse.
ele jus-Norge
rh
Magasinet fo
Vi kan tilby store faglige utfordringer
ved en hektisk og hyggelig arbeidsplass.
Omfattende saksmengde og stor variasjon
i sakstyper gir muligheter for bred faglig
og personlig utvikling.
Du treffer både jurister
og advokater med din
stillings­annonse
i Juristkontakt!
Gode faglige kvalifikasjoner og relevant
yrkeserfaring er viktig for oss. Vi ansetter
søkere både med og uten tidligere
dommerfullmektigerfaring.
Søknadsfrist 11.01.2013
Stipendiat i rettsvitenskap
Søknadsfrist 16.1.2013
Dommerfullmektig
Full søknadstekst finner du på vår
rekrutteringsportal www.jobbnorge.no
og www.domstol.no
Det juridiske fakultet
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved
henvendelse til dekan Hege Brækhus, tlf. 77 64 41 93,
e-post: [email protected] eller
fakultetsdirektør Kirsti Anderssen, tlf. 77 64 41 96,
e-post: [email protected].
Jobbnorge.no
OSLO
TINGRETT
STILLING LEDIG
jobbnorge.no
Gjennom den
selvstendige
stillingen
og den høye
faglige
kvaliteten er
domstolene
samfunnets
fremste
konfliktløsningsorganer.
Domstolene
bidrar til
vern av den
enkeltes
rettigheter.
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Embetet blir ledet av en førstestatsadvokat og har i tillegg fire faste
statsadvokater og tre kontorstillinger. Embetskretsen omfatter ­
Nord- og Sør-Trøndelag fylker og kontoret ligger i Trondheim.
Statsadvokatembetet er Nord- og Sør-Trøndelag politidistrikters
foresatte i straffesakssammenheng.
Den høyere påtalemyndighet
Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 10
regionale og ett nasjonalt statsadvokatembete, samt statsadvokatene ved Økokrim. Den høyere påtalemyndighet har omkring
150 ansatte, hvorav omlag 100 statsadvokater. Budsjettet (unntatt Økokrim) er i 2012 på ca. 148 millioner kroner.
Riksadvokaten og statsadvokatene har den overordnede faglige
ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Den høyere
påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og egen
­straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten i Norge.
Sentrale oppgaver for de regionale statsadvokatene er å avgjøre
­tiltalespørsmål, behandle klagesaker, aktorere straffesaker for alle
rettsinstanser – inkludert Norges Høyesterett – og utføre fagledelse
overfor politiet. Arbeidet er krevende og selvstendig.
Fast embete ved
Trøndelag statsadvokatembeter
Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i rettsvitenskap
og det stilles høye krav til faglig dyktighet, samarbeidsevner og integritet. Tilfredsstillende vandel forutsettes. CV skal følge søknaden,
og det bes opplyst om søkere behersker begge målformer. Søkerne
vil bli ført opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest.
Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad er
­sammensatt slik at den samsvarer med befolkningen ellers i sam­
funnet hva gjelder kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer
med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Den som ansettes må
være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres.
Stillingene lønnes etter lønnstrinn 79 – 84 i Statens lønnsregulativ.
For særlig kvalifiserte søkere kan det være aktuelt å tilby høyere lønn.
Det trekkes pensjonsinnskudd.
Spørsmål om stillingen kan rettes til førstestatsadvokat Bjørn
Kristian Soknes på tlf 73 19 95 80. Søknad sendes til Trøndelag
statsadvokatembeter, Postboks 4733 Sluppen, 7468 Trondheim
eller per e-post til [email protected]
Søknadsfrist er 19. desember 2012.
Ved Trøndelag statsadvokatembeter er det ledig ett fast embete
med snarlig tiltredelse.
Juridisk rådgiver
Kontaktperson for stillingen:
direktør Ann-Margrethe Langbakk,
tlf. 928 81 387.
Fullstendig stillingsannonse finner du på
www.helse-sorost.no/ledigstilling
www.konsis.no
Helse Sør-Øst RHF søker:
Helse Sør-Øst RHF er det regionale helseforetaket som har ansvaret for
spesialisthelsetjenesten i regionen. Hovedkontoret ligger på Hamar.
Kortfattet CV og vitnemål sendes per e-post til
[email protected] innen
19. desember 2012. Søknaden merkes med
stillingstittel.
rge
r hele jus-No
Magasinet fo
ANNONSÉR I JURISTKONTAKT!
Ring: 64 95 29 11 / [email protected]
Nytt om navn
Vi gratulerer med dagen!
90 år
11.12.1922, Ernst Hasle, Juridisk
konsulent
80 år
17.12.1932, Thor Dannevig, rådgiver
26.12.1932, Oluf Skarpnes,
fylkesmann
29.12.1932, Kjell Gundelsby,
sorenskriver
75 år
07.12.1937, Torleiv Pundsnes,
kystdistriktsjef
09.12.1937, Georg Strøm Fiane,
rådgiver
70 år
07.12.1942, Randi H Tranås,
kontorsjef, Namsos kommune
07.12.1942, Kolbjørn Rødseth Wisth,
advokat, Advokatfirma Rødseth
Wisth
14.12.1942, Helga Karin Bjørnestad,
avdleder/tingrettsdommer, Asker og
Bærum tingrett
29.12.1942, Per Nicolai Bygland,
politimester, Politidirektoratet
06.01.1943, Else Heldre, underdirektør,
Sjøfartsdirektoratet
07.01.1943, Christian Schjoldager,
advokat, Tekna – Teknisknaturvitenskapelig forening
09.01.1943, Tore Haga
17.01.1943, Sissel Rydman Langseth,
lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
60 år
09.12.1952, Synneva Vethe,
administrasjonssjef, DNB Bank ASA
10.12.1952, Marianne Stein, advokat,
Advokatfirmaet Alver AS
11.12.1952, Per-Eivind Jortveit,
konsulent, Statens Pensjonskasse
11.12.1952, Lars Børre Hasle, senior
vice president, Eksportfinans ASA
12.12.1952, Arvid Magnar Sunde,
seniorrådgiver, Arbeidstilsynet
Østfold og Akershus
13.12.1952, Anni Merete Benonisen,
advokat,
Kollektivtransportproduksjon AS
(KTP)
17.12.1952, Anne B. Thingvold,
konsulent, NAV Nordstrand
19.12.1952, Cici Landgraff, advokat,
Innovasjon Norge
19.12.1952, Arne Johan Hovland,
fagsjef, Finansnæringens
Fellesorganisasjon FNO
26.12.1952, Rune Berg, advokat,
Advokat Rune Berg
30.12.1952, Arild Raaen, advokat,
Advokat Arild Raaen
62
Juristkontakt 9 • 2012
04.01.1953, Klaus Nesse,
høyskolelektor, Politihøgskolen
06.01.1953, Ole-Jacob Hansen,
advokat, DNB Bank ASA,
konsernjuridisk
08.01.1953, John Egil Bergem,
advokat, Arntzen de Besche
Advokatfirma Trondheim AS
09.01.1953, Anne Sofie von Düring,
seniorrådgiver, Helse- og
omsorgsdepartementet
13.01.1953, Kjell Sofus Nielsen,
advokat, Gjensidige Forsikring ASA
20.01.1953, Ståle Torstein Risa,
ambassadør,
Utenriksdepartementet
21.01.1953, Berit Lein,
avdelingsdirektør, Direktoratet for
naturforvaltning
24.01.1953, Rasmus Sigvard Broch,
advokat, Advokatfirmaet
Rasmussen & Broch ANS
25.01.1953, Per Racin Fosmark,
lagdommer, Borgarting
lagmannsrett
27.01.1953, Kari Ørebech, rådgiver,
Arbeidstilsynet Østfold og Akershus
28.01.1953, Lisbet Natland, advokat,
GIEK Kredittforsikring AS
50 år
09.12.1962, Christian Garmann,
advokat, Advokatfirmaet Engelsen
DA
10.12.1962, Kjetil Grønnerød, juridisk
konsulent, Bydel 4 St. Hanshaugen
11.12.1962, Olav Dag Rosnes,
skattejurist, Skatt Øst – Fredrikstad
14.12.1962, Brynjulf Næss, advokat,
Kluge Advokatfirma DA
14.12.1962, Henning Berg, advokat,
Norsk Pasientskadeerstatning
15.12.1962, Grethe Løhren, rådgiver,
NAV Internasjonalt
19.12.1962, Monica Christie, advokat,
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig
forening
20.12.1962, Helge Vigerust,
politiadvokat, Hordaland
politidistrikt
21.12.1962, Kay Erling Elvevoll,
seniorskattejurist, Skatt Vest –
Bergen
23.12.1962, Ellen Tveit Klingenberg,
konserndirektør, Heimdalgruppen
23.12.1962, Rune Fossum,
politiadvokat, Hedmark politidistrikt
– Hamar
23.12.1962, Eirik Holter-Sørensen,
advokat, Aker Prosess Systems AS
24.12.1962, Bjørg Djukastein, rådgiver,
Helse Bergen HF, Haukeland
universitetssykehus
27.12.1962, Per Ove Sørholt, advokat,
Advokatene Nilsen, Solem og
Sørholt ANS
28.12.1962, Cecilie Evertsen, rådgiver,
Arbeids- og velferdsdirektoratet
28.12.1962, Yngvar Romsøe, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
29.12.1962, Liv Johanne Atterås,
politiinspektør, Oslo politidistrikt
02.01.1963, Unni Bergquist, jurist,
Rosberg System AS
06.01.1963, Jon Tingvold,
avdelingsdirektør,
Finansdepartementet
09.01.1963, Anne Mari Lorgen,
seniorrådgiver, NAV Lønnsgaranti
09.01.1963, Anne Marie Sand,
avdelingsleder, NAV Intro Oslo
14.01.1963, Stein Zander,
personalutviklingssj, Fagforbundet
15.01.1963, Kate Bjørnelykke, rådgiver,
Norges Autoriserte
Regnskapsføreres Forening (NARF)
17.01.1963, Kurt Nilsen,
seniorskattejurist, Skatt Vest –
Bergen
20.01.1963, Hanne Kristin Eriksen
Willoch, rådgiver, Arbeids- og
velferdsdirektoratet
22.01.1963, Jesper Bernhard
Henriksen, stud jur, Universitetet i
Oslo, Det juridiske fakultet
23.01.1963, Robert Versland,
tingrettsdommer, Lister tingrett
24.01.1963, Christin Aamodt, juridisk
konsulent
24.01.1963, Bjørn Olav Olsen, advokat,
Innovasjon Norge
24.01.1963, Jon Reidar Gresseth,
advokat, Arntzen de Besche
Advokatfirma Trondheim AS
25.01.1963, Johnny Arntsen,
seniorskattejurist,
Skattedirektoratet – Oslo
26.01.1963, Arne Oftedal,
seniorrådgiver, Landbruks- og
matdepartementet
29.01.1963, Gunnvor Gjedrem,
rådgiver, NAV Kontroll Vest
29.01.1963, Terje Aas, advokat, Vogt &
Wiig Advokatfirma Trondheim AS
30.01.1963, Henning Høidahl,
førstekonsulent, Forsvarets
Logistikkorganisasjon
31.01.1963, Mette Yvonne Larsen,
advokat, Advokatfirmaet Stabell &
Co
Ansettelser og utnevnelser
Albertsen, Thomas, advokat, Arntzen
de Besche Advokatfirma Trondheim
AS
Asdal, Amanda Baann, rådgiver, Norsk
Pasientskadeerstatning
Bakka, Monica Sagerøy, advokat,
Deloitte Advokatfirma AS
Cabot, Sigrid Andersen,
advokatfullmektig, Advokatane
Sydnes & Neset AS
Eriksen, Olav, advokat, SIMONSEN
Advokatfirma DA
Evensen, Lars Marcus,
dommerfullmektig, Larvik tingrett
Fardal, Mona Bartnes, underdirektør,
Skatt Sør – Skien
Fritzsønn, Hanne Benedicte, advokat,
Ernst & Young Advokatfirma AS
Furustøl, Tone Margrethe Bærland,
advokat, Advokatfirma Romstad AS
Gavle, Kai- Inge, advokat, 1-2-3
Advokaten AS
Grefslie, Mari, advokat,
Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS
Grøtan, Monica, rådgiver,
Utlendingsnemnda
Hagen, Camilla, advokat, Advokatfirma
Bauta AS
Haraldsvik, Anne, advokat,
Advokatselskapet Per A. Amundsen
AS
Heia, Glenn Vidar, advokat,
Advokatfirma DLA Piper Norway DA
Hoff, Anders, dommerfullmetkig,
Bergen tingrett
Johnson, Ida M. Espolin, advokat,
Kyllingstad Kleveland Advokatfirma
DA
Karlsen, Bjørnar R., advokat,
Advokatfirma Blikra, Slotterøy &
Fonn AS
Kaspersen, Tor M., advokatfullmektig,
Ernst & Young Advokatfirma AS
Kristiansen, Marit, seniorkonsulent,
Teleplan Consulting AS
Larsen, Miriam Desirè, juridisk
rådgiver, Sjøfartsdirektoratet
Lauvset, Eirin Oda, senirrådgiver,
Datatilsynet
Lund, Ingrid, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Ræder DA
Lyster, Cathrine Lykke Riseng,
kontraktsjef,
Kollektivtransportproduksjon AS
(KTP)
Løgavlen, Margrethe, advokat,
Nøtterøy kommune
McNutt, Hanne Nyheim, advokat,
Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS
Medhus, Elena, juridisk rådgiver,
Reindriftsforvaltningen
Michaelsen, Runar, rådgiver,
Fylkesmannen i Nordland
Mikalsen, Rolf, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA
Mølmen, Trine, seniorrådgiver,
Departementenes servicesenter
(DSS)
Nazareno, Jessica, advokat, Advokat
Nils E. Stenersen
Rasmussen, Håkon Sætre, advokat,
Advokatfirmaet Steenstrup
Stordrange DA, avd. Ålesund
Retland, Maren Sagvaag,
politifullmektig, Rogaland
politidistrikt
Rimstad, An Eline, politifullmektig,
Oslo politidistrikt
Rødser, Bjørn Erik, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Storrvik
Røise, Nina, advokat, Arntzen de
Besche Advokatfirma AS
Sangvik-Jebsen, Christiin,
advokatfullmektig, Onsagers AS
Skogstrøm, Gard Andreassen,
advokat, Arntzen de Besche
Advokatfirma AS
Solhaug, Kjetil Gaustad, sen
consultant, Statoil ASA
Strand, Hanne, advokat,
Advokatfirmaet Lund & Co DA
Thori-Aamot, Bente, seniorrådgiver,
Stortinget
Wahl, Ole Breder, advokatfullmektig,
Langseth Advokatfirma DA
Waller, Caroline, advokatfullmektig,
Advokatfirmaet Haavind AS
Østerås, Lars, advokat, Kongsberg
Gruppen ASA
Nye medlemmer i Juristforbundet
Busch-Christensen, Cecilie,
eiendomsmeglerfullmektig,
Advokatene Sem og Johansen
Eiendomsmegling
Hartvigsen, Birgitta Kværnstuen,
avdelingsdirektør, NAV Troms
Haugerstuen, Silje, rådgiver, Romerike
politidistrikt
Karlstad, Mads Dahl,
advokatfullmektig, Kvale
Advokatfirma DA
Lorentzen, Aleksander,
førstekonsulent, Universitetet i
Oslo, Det juridiske fakultet
Mookerji, Michael Rajat, Commercial
Manager, Rolls-Royce Marine AS
Naini, Natalie, advokatfullmektig,
Codex Advokat Oslo AS
Pedersen, Stine Sletaker,
advokatfullmektig, Advokatfirmaet
Thommessen AS
Sandberg, Jeanette,
advokatfullmektig, HELP Forsikring
AS
Syverstad, Heidi, seniorrådgiver,
Pasient- og brukerombudet
Hedmark og Oppland
Torgersen, Erika, seniorkonsulent,
Universitetet i Stavanger
Nye studentmedlemmer
i Juristforbundet
Aamlid, Anne Kjersti, Universitetet i
Oslo
Alknâs, Laila Elise, Høgskolen i
Buskerud
Amoako, Rebecca Olsen, Universitetet
i Oslo
Andersen, Robin, Universitetet i
Bergen
Aspaas, Hallvard Nilsen, Universitetet
i Oslo
Baadshaug, Martin Seglen,
Universitetet i Bergen
Bjånes, Caroline, Universitetet i
Stavanger
Buberg, Trond, Universitetet i Bergen
Calti, Melissa Zekiye, Universitetet i
Oslo
Davidsen, Kristin, Universitetet i
Bergen
Egeland, Vilde Louise Glosli,
Høgskolen i Lillehammer
Eriksen, Mette, Universitetet i Oslo
Fiskå, Thomas Nøkling,
Folkeuniversitetet Midt-Norge
Haakestad, Rosanna Fuglevig,
Universitetet i Bergen
Herolfson, Nicolai Banjamin,
Universitetet i Bergen
Hult, Veslemøy Thoresen,
Universitetet i Oslo
Hussain, Saiqa, Universitetet i Oslo
Johannesen, Anne-Heidi T.,
Høgskolen i Buskerud
Jonsson, Sindri Mar, Studerer i
Utlandet
Kirkeby, Charlotte, Universitetet i
Bergen
Kvilhaug, Lene Yvonne, Universitetet i
Bergen
Liljeros, Linn, Høgskolen i
Lillehammer
Markandu, Mahinthan, Høgskolen i
Lillehammer
Marufi, Begard, Høgskolen i Buskerud
Mirza, Zaineb, Universitetet i Oslo
Mjøsund, Kamilla Holberg, Høgskolen
i Buskerud
Mrzic, Amna, Universitetet i Oslo
Møinichen, Henrik, Universitetet i Oslo
Nicolaisen, Henrik Andree,
Universitetet i Bergen
Nymo, Kristina Sørvang, Universitetet
i Oslo
Røe, Ingvild Kristin, Høgskolen i
Lillehammer
Skåden, Sissel, Universitetet i Oslo
Sørensen, Lisa, Universitetet i Tromsø
Juristkontakt 9 • 2012
63
Kurs for tillitsvalgte
Håndtering av endringsprosesser
Arbeidsrett
Kurstittel:Endringsprosesser
i offentlig sektor
Kurstittel:
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
Tillitsvalgte i statlig sektor
Torsdag 7. februar 2013 kl. 10.00
Fredag 8. februar 2013 kl. 14.00
Quality Spa og Resort, Son
Kursnummer:2013652
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
Arbeidsrettslige temaer I
Tillitsvalgte i alle sektorer
Torsdag 14. mars 2013 kl. 11.00
Fredag 15. mars 2013 kl. 14.00
Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:2013653
Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenser i
offentlig forvaltning og mer konkret på de tillitsvalgtes
rolle i endringsprosesser.
Arbeidslivet reguleres av flere rettsregler som utledes
fra lover, forskrifter, tariffavtaler, rettspraksis og
ulovfestede regler. Disse reglene bør våre tillitsvalgte
kjenne til.
Som tillitsvalgt er det viktig å finne sin posisjon i lokale
endringsprosesser. Håndtering av endringsprosesser
lokalt vil stille den tillitsvalgte overfor store
utfordringer. Hvordan skal medlemmenes interesser
ivaretas, hvilke redskap ligger i lov- og avtaleverket og
hvilke mål skal man ha for arbeidet?
Sentrale tema på kurset er aktuelle rettskilder,
arbeidsgivers styringsrett, varsling, innsyn i ansattes
e-post, arbeidsavtaler, kommunikasjon og oppfølgning
i utfordrende arbeidssituasjoner og trakassering/
mobbing i arbeidsforhold.
Offentlig sektor er i utvikling. Mange av våre
medlemmer og tillitsvalgte blir omfattet av interne
endringer i egen virksomhet, eller endringsprosesser
som gjelder større deler av forvaltningen. Kravet om
større effektivitet og større avkastning på midler som
investeres i offentlig virksomhet kommuniseres tydelig.
Kurset er primært tilpasset statlig sektor, men
interesserte fra kommunal sektor og Spekter-Helse kan
også delta.
Kurset tar sikte på å gi deltakerne en generell innføring
i arbeidsrettslige regler med det formål å gi en oversikt
over sentrale emner. Denne innføringen vil være en god
basis i forhold til våre øvrige kurs for tillitsvalgte, samt
at det vil sette dem i stand til bedre å se tillitsvalgtrollen
i forhold til ulike situasjoner som kan oppstå på
arbeidsplassen, særlig med tanke på arbeidsmiljø.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 15. januar 2013.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte av
deltakernes foreninger.
Påmeldingsfrist: 17. desember 2012.
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 22 03 50 09
Kurs
Forhandlingsteknikk
Tillitsvalgtes rolle
Kurstittel:Forhandlingsteknikk
Kurstittel:
Fra:
Til:
Sted:
Fra:
Til:
Sted:
Målgruppe:
Tillitsvalgte i alle sektorer
Torsdag 4. april 2013 kl. 10.00
Fredag 5. april 2013 kl. 14.00
Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe:
Tillitsvalgtes rolle
Tillitsvalgte i alle sektorer
Onsdag 17. april 2013 kl. 10.00
Onsdag 17. april 2013 kl. 16.00
Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:2013651
Kursnummer:2013654
«Forhandlingsteknikk » er et videregående kurs for alle
tillitsvalgte. Ditt utbytte av kurset vil være best om du
har deltatt på de grunnleggende kursene før du deltar
på dette og andre av våre spesialkurs.
Dette kurset er obligatorisk for alle tillitsvalgte og skal
i utgangspunktet gjennomføres før man kan delta på de
andre kursene. Her gir vi deg som tillitsvalgt kunnskap
om idegrunnlag for Juristforbundet og Akademikerne
slik at du bedre forstår organiseringen og systemet i
egen fagforening og hovedsammenslutning.
Kurset vil gi deg inngående kunnskap om hva
forhandlinger er. Ulike forhandlingsløp og
«håndverk» i ulike forhandlingsfaser og dynamikk i
forhandlingene. Vi gir deg praktiske råd, modeller og
verktøy som gjør deg godt i stand til å møte erfarne
forhandlingsmotparter i din virksomhet.
Kurset belyser hva vi ser på som god forhandlingsskikk.
Vi deler med hverandre egne erfaringer i
forhandlingstaktikk og -strategi. Du må også selv delta
aktivt i flere simuleringstreninger.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 1. mars 2013.
På dette dagskurset er målet at du som tillitsvalgt skal
bli tryggere i rollen. Vår erfaring er at tillitsvalgte som
er trygge i rolleforståelsen er bedre i stand til å oppdage
og gripe fatt i ulike problemstillinger som berører dine
medlemmer, og kunne delta i og kjøre gode prosesser.
Dette krever en bevisst holdning til ulike praktiske
problemstillinger og et bevisst forhold til egen rolle og
øvrige aktører.
Blant kursets temaer er:
• Hva vil det si å være tillitsvalgt
• Hvem er den gode tillitsvalgte
• Organisasjonskunnskaper
• Rollen som tillitsvalgt
• Tillitsvalgtes oppgaver, særlig om medbestemmelse
og bistand til enkeltmedlemmer
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 13. mars 2013
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 22 03 50 09
Kurs
Kurs for tillitsvalgte
Hovedavtalen i staten
Kurskalender – våren 2013
Kurstittel:Hovedavtalen i staten
– medbestemmelse
Endringsprosesser i offentlig sektor
7.-8. februar, Quality Spa og Resort, Son
Målgruppe: primært statlig sektor, men åpent for
kommunal sektor og Spekter-Helse
Målgruppe:
Fra:
Til:
Sted:
Tillitsvalgte i statlig sektor
Torsdag 18. april 2013 kl. 10.00
Fredag 19. april 2013 kl. 16.00
Thon Hotel Vettre, Asker
Kursnummer:2013655
Dette kurset er obligatorisk for alle tillitsvalgte i staten
og skal i utgangspunktet gjennomføres før man kan
delta på de andre kursene.
Kurset vil gi deg inngående kunnskap om
Hovedavtalens formål, intensjon og virkeområde. Vi
gjennomgår former for medbestemmelse, klargjør
partsforholdet og partenes rettigheter og plikter. I
tillegg til dette ser vi nærmere på Hovedavtalens rolle
ift virksomhetens tilpasningsavtaler. Kurset vil også gi
deg som tillitsvalgt en god innføring i IA-Avtalen.
Totalt sett vil kurset bidra til å trygge deg som
tillitsvalgt slik at du kjenner din rolle og hvilke arenaer
du spiller på med hvilke virkemidler.
Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis.
Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.
Påmeldingsfrist: 13. mars 2013
Arbeidsrettslige temaer I
14.-15. mars, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
5 plasser avsatt til ledere
Forhandlingsteknikk
4.-5. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Tillitsvalgtes rolle
17. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Hovedavtalen i staten
18.-19. april, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i statlig sektor
5 plasser avsatt til ledere
Kommunikasjon for påvirkning
23.-24. mai, Thon Hotel Vettre, Asker
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Tillitsvalgtkonferansen
6.-7. juni, Farris Bad, Larvik
Målgruppe: tillitsvalgte i alle sektorer
Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgt
Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 22 03 50 09
Kurs
Hovedstyret
Nytt hovedstyre velges og settes sammen på
representant­skapsmøtet 28. november 2012,
etter bladets deadline. Det nye hovedstyret
presenteres i Juristkontakt nr. 1-2013.
Generalsekretær
Magne Skram Hegerberg [email protected]
Advokatkontoret
Juristforbundet tilbyr sine medlemmer juridisk
rådgivning og bistand innenfor arbeidsrettslige
spørsmål, dessuten gjennomgang av arbeidsavtalen.
Kontakt på juristforbundet.no eller til
[email protected].
Medlemsfordeler
Som medlem har du tilgang til gunstige priser
på en rekke produkter og tjenester. Se oversikt på
juristforbundet.no. For bank og forsikring,
ring 04700. For alle andre medlemsrabatter,
ring 21 08 28 08.
Arrangementer
Juristforbundet arrangerer en rekke kurs,
konferanser, fagsamlinger og nettverksmøter
i løpet av året, fordelt på en rekke steder i landet.
Se kalenderen på juristforbundet.no.
Ny stilling eller adresse?
Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller
kontaktinformasjon til [email protected]
eller på juristforbundet.no. Inn- og utmeldinger
må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.
no). Kontingent kan betales med avtalegiro eller
giroblankett.
Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i Juristkontakt, informasjon på e-post
eller informasjon om medlemsfordeler fra Juristforbundets samarbeidspartnere.
Kristian Augusts gate 9
0164 Oslo
Sentralbord: 22 03 50 50
www.juristforbundet.no
Juristforbundet ønsker for tredje gang velkommen til den årlige
Lederkonferansen
Nye veier for moderne ledere
– få medarbeidere med energi og arbeidsglede
Utdrag fra programmet:
• Ledelse – hva fungerer i virkeligheten?
Grete Johansen, Great Place to work
Advokatfirma Hjort, Vinner av Talentprisen 2012
Fra juryens begrunnelse: «Det kan sies å ligge i kulturen i firmaet, som resultat av at man i en årrekke har
tenkt bevisst om rekruttering, karriereplaner og formidling av holdninger og forventninger til alle ansatte.»
• Arbeidslivsnavigasjon: Endelig håp for B-mennesker
M.Sc., PhD, Camilla Kring, eier av Super Navigators ApS, Danmark
Bli inspirert av Camillas progressive, utfordrende og fremtidsrettet ideer om arbeidslivet.
• Trender innen ledelse
Daglig leder i HR Norge Even Bolstad
Dato: Onsdag 6. februar 2013
Tid: Kl. 13.00-17.00 (registering fra kl. 12.30)
Sted: Gamle Logen, Grev Wedels plass, Oslo
Dagen avsluttes med tapas og sosialt samvær.
Egenandel: Kr 250,-
Seminar i regi av Juristforbundet vil normalt oppfylle vilkårene for obligatorisk etterutdanning for Advokatforeningens
medlemmer. Det vil iht. Advokatforeningens retningslinjer bli søkt om godkjenning i etterkant.
Kursnummer: 2013900
Påmelding: www.juristforbundet.no
Oppgi om du ønsker tapas!
Konferanse