SKJULT MOBBING HOS JENTER HVORDAN FOREBYGGE? SKJULT MOBBING HOS JENTER • Mobbing generelt • Kjennetegn på skjult mobbing • Avdekking • Forebyggende tiltak DEFINISJON PÅ MOBBING Med mobbing eller plaging forstår vi Psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene gjentas over tid. (Roland, Vaaland, 2003) ULIKE FORMER FOR MOBBING Direkte former Indirekte former Digital former Fysisk plaging Verbal trakassering Baksnakking Internett Ryktespredning Sosiale media Nonverbal trakassering SMS MMS hjemmesider KJENNETEGN PÅ SKJULT MOBBING • Angriper psyken til offeret • Utføres ofte mellom venninner, og er knyttet til mellommenneskelige relasjoner • Kroppsspråk • Ansiktsuttrykk • Verbal kommunikasjon KROPPSSPRÅK • Kroppslige bevegelser • Forflytninger og plassering i forhold til andre • Utfrysning • Snur seg vekk • Dulter «tilfeldig» borti ANSIKTSUTTRYKK • Blikk-kasting • Himling med øynene • Hånlige uttrykk • Grimaser VERBAL KOMMUNIKASJON • Verbal kommunikasjon • Baksnakking • Ryktespredning • Spredning av løgner • dobbeltkommunikasjon DIGITAL MOBBING MOBBEOFFERET • • • • • • • Frustrasjon Psykisk smerte Sosial angst Tap av selvtillit Tap av trivsel og glede Tap av trygghet og tilhørighet Kan få senskader MOBBEREN • Ressurssterke elever • Gode sosiale ferdigheter • Kan oppleves positive • Ofte populær hos lærere ÅRSAKSFORKLARING • Drivkreftene: • • • • • • • • • Makt Posisjon Kontroll Tilhørighet Redsel for selv å falle utenfor gruppa Misunnelse Ønske om å oppnå sosial gevinst Status Gruppepress MOBBINGENS PSYKOLOGI Andrea Beate Guro Cecilie Dina Elise Frida Å OPPDAGE MOBBING • God kontakt med elevene – jevnlige elevsamtaler • God kontakt med foreldrene – spill med åpne kort uten å bryte taushetsplikten • Godt inspeksjonssystem • Trivselsundersøkelser HOLDNINGER SOM HINDRER AVDEKKING • «Dette er ikke så alvorlig» • «Elever kan ordne opp og bli venner bare de snakker ut» • «Hun/ han er nok skyld i det selv» • «Hun/han er likeså god» • Resultat: Uklart hva som faktisk skjer, tiltak som ikke virker og mobbingen forsterkes INNBLIKK • Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning Tove Flack • «Innblikk retter seg mot lærerens evne til å se og forstå samspillet som foregår mellom elever» • «For å lede barn og unge inn i positivt samspill, trenger voksne innblikk i den kommunikasjonen som foregår mellom barn og unge» INNBLIKK • Innblikk kan være en god hjelp til å få mer kunnskap om: - Positiv kommunikasjon mellom elever Negativ kommunikasjon mellom elever Positive og negative handlinger som gjøres mot andre Vennestruktur i klassen/gruppa Makt og popularitet • Metoder • Observasjon av samspill (eksempler på framgangsmåte) • Samtaler (spørreskjema) • Innblikk kan lastes gratis ned på http://laringsmiljosenteret.uis.no/ FOREBYGGING «DET VI GJØR FOR Å ELIMINERE ELLER BEGRENSE EN UØNSKET UTVIKLING» • Legge til rette for et mobbefritt miljø • God klasseledelse • Normer, rutiner, forutsigbarhet • Gode relasjoner lærer - elev • Rollespill, samtaler, tegning, tekst, øvinger • Sosiale ferdighetsprogram • Steg for steg • Antimobbeprogram • PALS – forbyggende mobbing • Skolenivå • God ledelse, handlingsplaner osv • God samarbeid hjem - skole GENTA ET FOREBYGGENDE PROGRAM FOR Å FOREBYGGE MOBBING OG STYRKE DET SOSIALE SAMSPILLET MELLOM JENTER 8 KLUBBMØTER 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. Spørreundersøkelse Å få bli med på lek/aktivitet Å rose og oppmuntre seg selv Kroppsspråk Utstøting Gruppepress Å forholde seg til beskyldninger Baksnakking/framsnakking ØVESTASJONER • • • • • • Velkommenstasjon (10 min) Pratestasjon (15min) Øvestasjon (25 min) Aktivitetstasjon (20 min) Snacks- og oppgavestasjon (10 min) Avslappingsstasjon (10 min) EKSEMPEL PÅ ET KLUBBMØTE Velkommenstasjon • Klubbmøte 8: Baksnakking Ta imot elevene på en hyggelig måte Pratestasjon 1. Introduksjon og oppvarming 2. 3. 4. • Vis film om baksnakking, Kjetil og Kjartan • • • • • Har du noen ganger snakket bak ryggen på noen Har du sett andre baksnakket? Kan det være vanskelig å si «stopp» når noen baksnakker? Har du blitt baksnakket? Har du stoppet baksnakking? • • • Hvordan føles det å bli baksnakket? Hva blir man baksnakket for? Baksnakking kan sammenlignes med å spise en feit hamburger. Den smaker best før du har spist den • • Hvorfor baksnakker vi? Hva kan vi gjøre i stedet for å baksnakke? Samtale Utforsking Forståelse Øvestasjon Aktivtetstasjon Snacks- og oppgavestasjon Avslappingsstasjon ELEVENES MÅL • • • • • • • • • • • Mitt mål er: Å veilede de som er yngre på en positiv måte At alle er i lag (Ikke bare to og to) Ikke mobbe andre Gi mer ros til de andre jentene. Trøste de som er mindre Hjelpe til i klassen Si hyggelige ting til de andre Ikke være med på baksnakking. Gå bort til de som står utenfor Si ifra til lærer MÅL • • • • • • For å nå målet mitt må jeg: Finne aktiviteter alle liker Sjekke at alle har noen å være sammen med Skifte samtale når noen snakker stygt Si ” Du er fin i dag.." og ”det var fint sagt” ikke baksnakke • • • • • • • Hvem som skal hjelpe meg med å nå målet mitt: De andre jentene Læreren og meg selv Tenke gjennom målet mitt Mamma Jentene må hjelpe hverandre Meg selv – være bevisst RESULTATER • Reduksjon i mobbingen • Reduksjon i forekomsten av virkemidlene • Færre opplever å gå alene i friminuttene og det å bli holdt utenfor • Opplever sterkere fellesskap • Flere opplever positive oppmuntringer og ord fra medelevene • Økt trivsel • Baksnakking virker som det sterkeste virkemidlet • Programmets mangler: • Dobbeltkommunikasjon • Digital mobbing • Kontinuerlig arbeid er avgjørende LÆRERS ERFARINGER • Spørreundersøkelsen • Gjennomføringen • Viktig å sette av tid • Øve og aktivitet er også viktig • Forberede tidligere mobbeofre. DETTE SIER JENTENE ETTER GENTA • «Snakkingen var best» • «Jeg lærte at alle har blitt holdt utenfor» • «Det har blitt bedre for at vi har blitt mer omtenksomme». • «Jeg har lært å si takk og rose, la andre slippe til, og være sammen med andre» • «Jeg tror jeg har endret meg med å rose meg selv» • «Jeg har begynt å tenke gjennom ting jeg sier og gjør». • « Møtene ble for korte» • «Vi burde ha hatt flere aktiviteter»
© Copyright 2024