Verbal atferd HiAk MALKA 212 Per Holth Språk og verbal atferd Reseptivt (impressivt) Ekspressivt Språkforståelse Kommunikasjon Verbal atferd ”Snakkers” atferd ”Lytters” atferd Hva er verbal atferd? Eksempel: Flytte en hest 1. Fysisk makt 2. Presentasjon av ubetinget stimulus 3. Smatting (hesten er trent som lytter) Definisjon: 1. Operant 2. Sosialt forsterket 3. Forsterkerformidlende atferd er etablert av det verbale samfunnet Atferdsanalytisk tilnærming Hva tas I betraktning? Læringshistorie og genetisk historie (fysiologi, medfødte reflekser, forsterkere, lært repertoar) Foranledninger Atferd Konsekvenser (Antecedents) (Behavior) (Consequences) MO (EOs), SD’er osv. Fokus på observerbare Inntreffer forut for responser Kan være Følger umiddelbart observerbare etter responser eller skjult for andre, men fokus på observerbare Forsterkere, aversive stimuli, nøytrale (ekstinksjon) Historiske variabler Nåtidige variabler Atferdsanalytisk tilnærming Naturvitenskap Eksperimentelle analyser Observasjonsdata og operasjonelle analyser heller enn indirekte (og operasjonelle definisjoner av tradisjonelle, mentalistiske begreper) Identifisering av grunnleggende prinsipper Fortolkning Når eksperimentelle analyser er vanskelig eller umulig Grunner for å analysere verbal atferd 1. Epistemologi 2. Språk som mentalismens viktigste skanse 3. Spesielle strukturelle og dynamiske egenskaper p.g.a. sosialt formidlede forsterkere 4. Prosedyrer for etablering og endring Tradisjonell modell Sender Mottaker Intensjon om å gjøre noe kjent Opplevelse av senderens intensjon Medium Operant modell Snakker EO, SD RV SR Lytter SD R R Generell analyseformel EO SD RV SR Atferdsanalyse-Atferd En forekomst (atferdsenhet)= en respons vanskelig å avgrense. F. eks.: er “Hvor mye er klokka?” en respons, fire responser, eller . . . Ved verbal atferd er det vanligvis responsproduktet (og ikke responsen selv) som fungerer som stimulus for lytterens atferd. Topografibasert: responsformen gir stimulus for lytterens atferd Selesjons-basert – responsen indikerer (viser til, eller klargjør) en annen stimulus som fungerer som stimulus for lytteratferd. Ulike funksjoner – klasser Mand Tact Verbal atferd under kontroll av verbale stimuli - Formale klasser Intraverbal atferd Autoklit Primære verbale operanter Generell analyseformel EO SD RV SR Mand EO SD RV SR Tact EO SD RV SRGEN.BET Verbal atferd under kontroll av verbale stimuli EO SDV RV SRGEN.BET Verbal atferd under kontroll av verbale stimuli Formale klasser: Punkt-til-punkt overensstemmelse RV Vokal SDV Vokal Skriftlig Skriftlig Verbal atferd under kontroll av verbale stimuli Intraverbal atferd: Ikke punkt-til-punkt overensstemmelse Eksempler: Telling, etablerte svar på spørsmål Autoklit EO Stimuli korrelert med defekt lytteratferd SDVprimær RV SRlyttermod Heng ham ikke , vent til jeg kommer Eksempler 1. ”Send meg sennepen, er du snill” 2. ”Hva heter hovedstaden i Bulgaria?” 3. ”Sofia” 4. ”Hva er dette? ” 5. ”Et tusenbein” 6. ”Hvor mange bein har den?” 7. (a) ”tusen” (b) (teller) ”32” 8. ”Hva hadde du til middag på torsdag?” 9. ”_______________” Komplekse fenomener Ekstenderte mands Ekstenderte tacts Multideterminering Ulike autokliter Ekstenderte mands Magiske mands Overtroiske mands Ekstenderte tacts Generisk Metonymisk Metaforisk Solecistisk Multideterminering Feilsnakking - Catania vikler - Så kan vi ta det seinere etterpå - Ingen . . . intet . . . ingtet kommunikasjon eller lingvistisk budskap - Det er en stor bekjenning på musklene - Han hadde praksis ute på Sissel Reichelt Autokliter Deskriptiv autoklit - kontrollvariabler for akkompagnerende verbal atferd styrke andre effekter av kontrollforhold Autoklitiske mands Kvalifiserende autoklit - - negasjoner påstand indikasjon på grad av ekstensjon Kvantifiserende autoklit Syntaks Verbal atferd under kontroll av private stimuli 1. Korrelert med offentlig registrerbar stimulering 2. Korrelert med offentlig registrerbar atferd 3. Metaforisk ekstensjon 4. Amplitudereduksjon fra offentlig til privat nivå Tenkning Atferd Atferdsprosesser Problemløsning
© Copyright 2024