lærlinger 20
E T B L A D F R A 5/20 10 M E S T E R B R E V Brenner for blomster og - Jeg har direkte glede og nytte av mesterbrevet, Det er særlig nyttig i forbindelse med håndtering av ansatte og i ledelsen av en bedrift. Vi har besøkt blomsterdekoratørmester Tone Helen Malmin Sele i Ålgård. lærlinger 20 leder Annonser i Mestern ■ Som du vil se er det åpnet for salg av annonser i fagbladet Mestern, noe som har bakgrunn i flere forhold som jeg gjerne vil kommentere. Mesterbrevnemnda vedtok denne ordningen i sitt møte før sommeren i år. Hva var så begrunnelsen? Bladet er kanskje vår aller viktigste informasjonskanal utad til alle mesterne og samfunnet for øvrig. Det er derfor viktig at Mestern både er samlende for mestermiljøet og innholdsrikt og lærerikt slik at det blir lest av flest mulig. Nemnda mener at annonser kan ha stor informasjonsverdi overfor den enkelte mester – vi tror selv at man kan lære mye fra relevante annonser og det vil kunne gjøre bladet mer interessant. Mestern trenger ikke annonseinntektene for å overleve. Dét har bladet gjort i snart en mannsalder. Men vi ønsker å bli bedre, vi ønsker å komme opp i 1. divisjon fordi det er der mesterbrevordningen reelt sett befinner seg - i kraft av 18.300 aktive mestere og deres kompetanse, i kraft av over 40.000 hardt arbeidende håndverksmestere gjennom snart 25 år, i kraft av ordningens store historiske betydning gjennom tidene. Annonsesalg vil styrke vår økonomi som igjen gjør at vi kan hjelpe mestrene enda bedre enn tidligere. Hvis du nå rynker på nesen og tror at vi knefaller for pengemakta – eller sagt med andre ord: At vi lar oss dupere av annonsørenes syn og meninger, så kan du slappe helt av. Dét kommer ikke til å skje fordi bladet er medlem av Norsk Fagpresse - og vi følger deres retningslinjer til punkt og prikke. Vi driver vår redaksjonelle virksomhet i henhold til Redaktørplakaten (dette går på presseetiske spørsmål) og Tekstreklameplakaten. Brudd på Tekstreklameplakaten ville bety at annonsørene får innflytelse på det redaksjonelle innhold – man ”skriver pent om de som annonserer mest…”. Ingen annonsør kan kjøpe vår penn. Vår redaksjon er fri og uavhengig. Vi skriver det vi mener – punktum, uansett vær og vind. Bladet står også på egne bein i forhold til de forvaltningsmessige sidene av Mesterbrevnemndas virksomhet. Les og bli klok. Vi er først og fremst mesternes talerør, så det er viktig at du sier hva du mener om bladet. Bruk mailadressen [email protected] eller husets; [email protected]. Har du noensinne trodd at Aftenpostens meninger styres av velbeslåtte annonsører? Neppe. Mestern følger i de samme sporene. ■ Dag Rørslett, redaktør [email protected] Nedgang i sykefraværet – særlig for bygg og anlegg Tekst og foto: Dag Rørslett NAV og Statistisk Sentralbyrå (SSB) presenterte i september nye tall for utviklingen i sykefraværet. Tallene viser at den sterke nedgangen som kom i årets 1. kvartal fortsatte i 2. kvartal. De nye tallene innebærer at siden 2. kvartal 2001, som var året da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv første gang ble inngått, har sykefraværet gått ned 9,4 prosent. I årets 2. kvartal var nedgangen sterkest i bygg og anlegg. Sykefraværet for bygg og anlegg gikk ned med 16,9 prosent fra 2. kvartal 2009 til samme periode i år. Det totale sykefraværet for alle næringer var på 6,3 prosent i 2. kvartal, en nedgang på 10,7 prosent sammenlignet med 2. kvartal 2009. - Dette er svært gledelige tall for byggenæringen. Nedgangen i 2. kvartal kommer etter at næringen også hadde en betydelig reduksjon fra 4. kvartal 2009 til 1. kvartal 2010. Dermed har vi nå sykefraværstall som ligger under gjennomsnittet for alle næringer, sier avdelingsdirektør Audun Lågøyr i BNL (Byggenæringens Landsforening) i en kommentar til tallene. NAV melder at nedgangen i sykefraværet i 2. kvartal gjorde seg gjeldende i alle næringer og i alle deler av landet. Ifølge NAV kan noe av nedgangen sees i sammenheng med situasjonen på arbeidsmarkedet. Tidligere forskning viser at sykefraværet ofte går ned når arbeidsledigheten stiger. Mestern – redaksjonen: Dag Rørslett (redaktør), Anne Kirsti S. Felldal og Arne H. Johansen – Design: RMgrafika – Trykk: 07-gruppen. Trykkes på miljøpapir. Mesterbrev: Postboks 5145 Majorstuen, 0302 Oslo. Tlf: 23 08 83 62, fax: 23 08 80 20, epost: [email protected], Internett: www.mesterbrev.no Utgiver: Mesterbrevnemnda Annonser: Salgssjef Lars-Kristian Berg, AddMedia, tlf. 93 00 33 38. Alle uttalelser i bladet står for de intervjuedes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Mesterbrevnemndas syn. 05 10 inn hold 10 Kokkmester i Lofoten 8 Familiebedrift etablert i 1922 14 Elbilrush 20 22 Motivator Bakermesteren i Elverum mestern 5 • 2010 3 Foto: Arkitekt Jarmund Vigsnæs AS Forskningssjef Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk: - Bygninger og infrastruktur klimaendringen 4 mestern 5 • 2010 Dr. Kim Robert Lisø er forskningssjef ved SINTEF Byggforsk på Blindern i Oslo. Her er han sentral i arbeidet med hvordan fremtidens bygg skal planlegges og bygges for å tåle et klima i endring. Forskningsinstitusjonen har 240 ansatte, hvorav 33 er ingeniører og 144 er forskere – av dem har hele 43 doktorgrad. Kim Robert er én av dem. Bladet Mestern har besøkt ham for å bli litt klokere, selv. Lisø forteller at instituttet er kilden og kjernen til å løse utfordringene i hele byggeprosessen. Når myndighetene og byggfagmiljøene i Norge trenger forskningsbasert rådgivning for å lage lover og regelverk, når byggematerialer og konstruksjoner skal godkjennes, når byggebransjen trenger spisskompetanse for å se fremover og når byggmesteren, rørleggermesteren eller andre håndverkere innen bygg trenger ekstra kunnskap – da kontakter de SINTEF Byggforsk. må tilpasses ne Tekst: Dag Rørslett Foto: SINTEF Byggforsk og Dag Rørslett SINTEF Byggforsk er både et internasjonalt og nasjonalt forskningsinstitutt og de hevder de er Norges ledende formidler av forskningsbasert kunnskap – og vi tror dem så gjerne etter besøket. Det var imponerende. De sitter ikke på sin brede bak og skriver rapporter med kloke betraktninger tatt ut av luften – de har kloke hoder som blir enda klokere fordi de bedriver reell forskning; i de store testhallene vi vandret igjennom så vi bl.a. ultratykke isolerte vegger hvor nye materialer utforskes, et vannlaboratorium sjekker tetning av gulvfliser og en tredje lab sjekker lydisolering, for å nevne noen meget få eksempler. Instituttet får for øvrig ingenting gratis når det gjelder finansiering av sin virksomhet – den er nemlig primært basert på betalte oppdrag. Hele 79 prosent av omsetningen i 2009 kom fra oppdragsforskning. - Hva jobber dere så faglig med? Lisø: - Det er en god blanding av spørsmål innen arkitektur, bygningsfysikk, forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger, geoteknikk, vei, vann og annen infrastruktur. – Gjennom våre kunnskapssystemer, vårt forlag og gjennom SINTEF Certification har vi etablert en viktig plattform for kunnskapsformidling til byggenæringen. Den tette dialogen med næringen gir oss god forståelse for kundenes nåværende og fremtidige behov, sier Lisø. – Utstrakt samarbeid med NTNU, ledende bedrifter og andre forskningspartnere i inn- og utland samt bruk av våre egne laboratorier gir et godt fundament for vår virksomhet. Resten klarer våre eksperter. - I Europa står byggsektoren for over 40 prosent av alle klimautslipp, så kunnskap og kompetanseformidling er meget viktig. SINTEF Byggforsk har jobbet mye med lavenergi- og passivhus de siste årene. Nå står nullutslippshus også på forskningsagendaen. Det er bygg som gjennom hele livsløpet – helt fra materialene produseres til bygget avhendes – i netto ikke skal bidra med noen form for klimabelastning. ”ZeroEmission Buildings” (ZEB) , dvs. nullutslippshus, er det nye fagområdet som byggenæringen må få øynene opp for, mener Lisø. Byggforskserien: Sentral kunnskapskilde gjennom 52 år En helt sentral kunnskapskilde for alle fagfolk som bygger hus er Byggforskserien. Landets desidert viktigste, sier Kim Robert Lisø med sitt nordnorske smil. Instituttets publikasjonsserie Byggdetaljer ble etablert i 1958 som en serie med løsblader som kunne kjøpes enkeltvis eller pr. abonnement. Allerede det første året ble det tegnet 1.600 abonnementer og i dag, 52 år senere, er Byggforskserien som det ble hetende, et helt nødvendig verktøy for alle seriøse aktører i byggenæringen. Bakgrunnen for serien var et utvalg som allerede i 1954 skulle utrede mestern 5 • 2010 5 utarbeidelsen av husbyggingsdetaljer – viktig i etterkrigstidens bygging av nye boliger i en tid hvor det var sparsomt med både byggematerialer og kunnskap. Da Byggforskserien ble etablert var det allerede gjort mye og god forskning og utvikling, mener Lisø – særlig innen småhus og grunnleggende prinsipper for bygningsfysikk. Allerede i 1960 anbefalte SINTEF Byggforsk 15 cm isolasjon i sin anvisning om yttervegg av bindingsverk. Samtidig ble det anbefalt vindsperre med klemte skjøter og dampsperre av plast. Først i 1985 ble det vedtatt en isolasjonsstandard med 15 cm isolasjon i byggeforskriften, og i 2008 var dette fortsatt en vanlig utførelse. I 1960 ble det også anbefalt utvendig isolerte betongvegger med 15 cm isolasjon mot klimapåkjenninger, og for å unngå kuldebroer og å utnytte varmekapasiteten i betongen til innvendig temperaturutjevning. På 60-tallet var det blitt vanlig å fundamentere småhus på ringmur med kryperom. Men det viste seg raskt at dette var en byggemåte som kunne medføre store soppskader i gulvbjelkelaget. Man utviklet et sikrere og mer rasjonelt fundamenteringsalternativ. Dette har vært viktig for utviklingen av boliger i skrånende terreng med boligrom i underetasjen. BVN: Frivillig bransjenorm Lisø skisserer et annet område hvor serien har vært viktig: Våtrom. Frem til 70-tallet var badet et sted hvor man vasket seg i karbad – kanskje bare hver lørdag. Med moderat fuktbelastning. Men det ble slutt på idyllen da folk ønsket seg keramiske fliser på gulv og vegger, skjulte rørføringer og separat dusjnisje. Fuktbelastningen økte 6 mestern 5 • 2010 voldsomt – familien skulle også dusje nærmest hver dag. Bygging av våtrom stiller store krav til detaljer og riktig bruk av materialer. I 1994 utarbeidet instituttet en ny våtromsnorm sammen med Fagrådet for våtrom, og betydningen av dette arbeidet har vært stort fordi håndverkerne dermed kunne få praktiske anvisninger for bygging av moderne våtrom. Byggebransjens våtromsnorm (BVN) fungerer nå som en forlengelse av anvisningene i Byggforskserien, som en viktig frivillig bransjenorm. Klima 2000 SINTEF Byggforsk startet et omfattende forskningsprogram i 2000 – Klima 2000 - for å ta høyde for forventede endringer i klimasystemet og konsekvensene av dette på det bygde miljøet. Formålet var å utvikle klimabestandige bygningstekniske løsninger og metoder til ekstreme klimaforskjeller. Løsningene innarbeides i Byggforskserien. Lisø: - Fremtiden i bygg- og anlegg vil bli preget av klimautfordringene vi nå ser. Nye energiløsninger vil kreve stor innsats for å sikre en bærekraftig utvikling. Miljø-, kostnads- og energieffektive løsninger vil stå sentralt fremover. Utfordringer knyttet til produktivitet, kvalitet, reduksjon av byggskader og bygenæringens evne til å ta i bruk eksisterende kunnskap kommer i fokus. Byggforskserien vil også ta høyde for disse utfordringene. Energivalgene vi gjør låser oss - Hvis vi snakker om energibruk, hvordan står byggesektoren her? - Utviklingen i norsk byggeskikk innebærer både en tilpasning til ulike bruksbetingelser og skiftende stilarter i arkitekturen, men også en tilpasning til de spesielle klimaforholdene rundt om i landet. Klimaendringer som følge av global oppvarming kan få dramatiske konsekvenser for det bygde miljø. Det bygde miljø har betydning for naturen omkring gjennom energibruk, utslipp og bruk av råmaterialer. Bygningssektoren er landets viktigste energisektor. Selv om Norge er et av Europas minste land når det gjelder innbyggertall, er vi blant verdens ledende på energieksport, og SINTEF er et av Europas største utdannings- og forskningssentre innenfor miljøvennlige løsninger. - Norge bruker årlig 80 TWh til drift av bygninger, eller tilsvarende 40 prosent av netto innenlands sluttforbruk av energi. FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået slår fast at energieffektivisering i bygninger gir de største og raskeste klimagassreduksjonene. Den billigste energien er den som ikke brukes. Det uutløste potensialet i Norge er stort, og det er nødvendig med en kraftig opptrapping av innsatsen for energieffektivisering av bygg. - Oppmerksomheten i energipolitikken har de siste årene vært rettet mot energiproduserende tiltak, men i praksis har det vært gjort lite for å påvirke sluttbruken av energi og elektrisitet i bygninger. Bygninger har lang levetid, og de energivalgene vi gjør i dag vil vi måtte dra med oss i mange tiår framover. Det er derfor behov for en langsiktig og helhetlig satsing for å bidra til at det velges fremtidsrettede energiløsninger i både nye og eksisterende bygninger. En slik satsing bør inkludere både kompetanseheving og utvikling og introduksjon av mer kostnadseffektive og miljøriktige energiløsninger. - Hva kan man spare? Lisø: - Våre studier viser at Norge kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer et årlig energibruk til 600.000 boliger. En kraftig satsing på energieffektivisering kan bety om lag 10.000 arbeidsplasser i byggenæringen. Dette vil være viktig for en næring som er rammet av finanskrisen. Energieffektivisering er også avgjørende for å nå de forpliktelsene Norge får i EUs fornybardirektiv og bygningsenergidirektivet. FNs klimapanel: Mest å spare i byggsektoren - Gjennom vårt nye forskningssenter for miljøvennlig energi, Zero Emission Buildings (ZEB), vil vi sammen med næringen utvikle løsninger for bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger. Målet er at nye løsninger og produkter skal lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending. Viktige forskningsområder er avanserte materialteknologier, teknologier for adaptive og energiproduserende klimaskall, energiforsyning og styringssystemer, energieffektiv bruk og drift, samt konsepter og strategier for nullutslippsbygg. Totalt representerer industrien innenfor senteret en årlig omsetning på over 200 milliarder kroner og mer enn 100.000 ansatte. Kim Robert Lisø avslutter: - Etableringen av ZEB er en historisk satsing innenfor norsk byggsektor, og en betydelig satsing også i et internasjonalt perspektiv. I Europa representerer byggsektoren over 40 prosent av alle klimagassutslipp. Ifølge FNs klimapanel er det som nevnt i denne sektoren at utslippsreduserende tiltak er mest lønnsomt. Utvikling av nullutslippsbygg er derfor et svært viktig klimatiltak som kan bidra til å løse mange av de utfordringene vi står ovenfor. mestern 5 • 2010 7 Familie med håndlag for bil – siden 1922 Tekst og foto: Dag Inge Danielsen Lunds Billakkering AS i Sandefjord er landets eldste eksisterende firma i sin bransje. Attpåtil har det vært i samme families hender siden første dag i 1922. Og fremtiden ser ut til å være sikret – siden yngstemann og fjerdegenerasjon giftet seg i sommer – med en billakkerer! READY TO SHOOT! Klare med lakksprøytene i varmlakkeringsanlegget er Alf Jørgen Skalleberg (68), Line Breivik Skalleberg (21) og Tom Jørgen Skalleberg (29). 8 mestern 5 • 2010 Gamle lakkbokser pynter opp på Norges eldste billakkeringsverksted. Første generasjon var Aage Th. Lund fra Herning i Danmark, norsk gift og malermester med spesialinteresse for automobiler. Han satset i Sandefjord og i 1929 sto den kombinerte verkstedbygningen og boligen i Rosenvolds gate klar. Her holder firmaet fortsatt til. Lunds datter giftet seg etter hvert med en billakkerer, Kristoffer Skalleberg, som overtok firmaet etter krigen og drev det fram til rundt 1980. Da var det på tide for sønnen Alf Jørgen Skalleberg å overta. Han hadde tatt fagbrevet som billakkerer i 1972 og tok mesterbrev da billakkerer ble et mesterfag i 2008. Det samme gjorde sønnen Tom Jørgen Skalleberg, født 1981, som for lengst er fullbefaren mester i billakkererfaget. I juni i år sto bryllupet mellom ham og Line Breivik, som hadde erfaring fra et firma i Larvik da hun søkte jobb hos Lunds. I mars i år tok hun fagbrevet som billakkerer. – Jeg er veldig fornøyd med den ansettelsen, sier Tom Jørgen, og smiler bredt. Han er klar for å føre familietradisjonene videre. Godt syn er det viktigste verktøyet for en mester i billakkererfaget. Det gjelder å velge riktig fargenyanse! Rett fra hvalfangst til lakkeringsverkstedet Alf Jørgen ville egentlig til sjøs da han var i tenårene, som de fleste andre gutter i Sandefjord på 1950-tallet. – Alle skulle ut på hvalfangst til Sørishavet om høsten og hjem til nyinnkjøpt motorsykkel om våren. Mor var skeptisk til det, og far bestemte at jeg skulle begynne i firmaet. Jeg hadde jo fått det inn med morsmelka, forteller Alf Jørgen. – Den gangen hadde vi mye å gjøre om sommeren, mens det var stille om vinteren. Bilene var stort sett ikke i bruk i vinterhalvåret, og mange var jo på hvalfangst. Når de kom tilbake om våren, var det om å gjøre at bilen var ferdig lakkert og polert. Far kjente igjen lyden på de forskjellige hvalbåtene når de kom inn fjorden, så da sto bilen klar når kunden kom med taxi rett fra kaia og opp til oss! Vi hadde forresten også Anders Jahre som kunde på den tida – han var stadig innom med Cadillacene sine. etter hvert den syntetiske lakken, som var ferdig blank kan du si, men den tørket veldig sakte. Som tredje steg kom ulike former for to-komponents acryllakk. Det gjorde det mulig å tørke lakken mye raskere, sier Alf Jørgen, som har 53 års erfaring fra verkstedet. Nettopp fordi han ikke hadde noe særlig valg selv har Alf Jørgen vært opptatt av at sønnen fritt skulle velge yrke. Likevel ble det altså bil også for han: – Jeg var opptatt av biler og hadde rett og slett lyst, da jeg var ferdig på ungdomsskolen, sier nygifte Tom Jørgen Skalleberg. Etter Mekanisk grunnkurs lærte han billakkering på Sogn videregående i Oslo og gikk så to år i lære i familiebedriften. Synet er viktig både for å kunne ta et overblikk og bedømme helheten i jobben som skal gjøres, og ikke minst for å kunne velge rett fargenyanse. – Det er kjempeviktig å kunne se forskjell på de minste fargenyanser. Synet er i grunnen vårt viktigste verktøy. I løpet av ett års tid regner han med å overta ansvaret for Lunds Billakkering. Men utfordringene er mange for den nye daglige lederen: – Vi ser at de store bilfirmaene slår seg sammen og starter opprettings- og lakkeringsverksteder, og det utgjør nok den største trusselen. Samtidig har vi vår faste kundekrets, med verksteder og forsikringsselskaper som sender kundene sine til oss, så jeg tror nok vi skal holde det gående i mange år til, sier Tom Jørgen. Fortsatt et manuelt arbeid – Hva er de største forskjellene fra 1950-tallet til i dag? – Det var mye mer manuelt arbeid før, et skikkelig blodslit – med celluloselakk som måtte rubbes opp og poleres noe veldig. Så kom I dag brukes to-komponentblanding der selve lakken er vannbasert, mens klarlakken er løsemiddelbasert. Løsemidler kommer man altså ikke helt bort fra, men kravene er blitt svært mye strengere. Fortsatt er det et håndverk å lakkere biler, med mye manuelt arbeid: – Det finnes ikke noen maskiner som kan gjøre den jobben vi gjør. Du må kjenne på bilene, bruke fingrene, føle på bulkene og strukturene i overflaten. Så må du ha et klart hode – og ikke minst et godt syn, forteller Tom Jørgen. – Noen gode tips og råd til bileiere som vil ta vare på bilen og lakken? – Det viktigste er at bilen blir vasket ofte, spesielt om vinteren og spesielt hvis den kjøres mye i bytrafikk. Veisaltet danner et hvitt belegg som ødelegger lakken, så den bør spyles rein, gjerne annenhver dag. Bilen må vaskes minst en gang i uka om vinteren. Og så er det viktig at den tørkes. Om sommeren er det ikke like viktig å vaske ofte, sier Skalleberg senior. – Hva med å fikse på lakkskader selv? – Føler man seg usikker og klønete kan det være bedre å la være. Ofte gjør det mer skade enn gagn. Er du i tvil, kan du jo bare kjøre innom et verksted å spørre –”kan jeg gjøre dette selv?” – for vi kommer gjerne med gode råd. mestern 5 • 2010 9 Lofotens eneste kokkmester Siv Hilde Lillehaug: Tekst: Dag Rørslett Foto: Siv Hilde Lillehaug og Gullik Maas Pedersen 10 mestern 5 • 2010 Man skulle tro at turistområdet Lofoten hadde mange kokkmestere som betjente kresne langveisfarende – men dét er ikke tilfellet. Det finnes faktisk bare én, nemlig Siv Hilde Lillehaug i Henningsvær. Men hun er til gjengjeld en skikkelig grepa dame og nyutdannet kokkmester med egen butikk og kafé og et stort engasjement for kvalitet i faget, for lokal kvalitetsmat og for fagsamarbeid på tvers av hele Nordkalotten. Hun deltar nå i et råd som skal fremme bruk av råvarer på tvers av landegrensene nordpå. Lofoten er en naturperle som tiltrekker turister fra hele verden – primært i sommerhalvåret som naturlig nok er høysesong. Utenfor sesongen – når vinterstormene feier over Vestfjorden og banker løs på Lofotveggen mens fiskerne kryper sammen i styrhuset eller banker is av frosne ullvotter og krummer rygg mot blæsten – da nyter lokalbefolkningen på hele seksogtjue tusen mennesker stillheten ute i tussmørket og god lokal mat innendørs. Sikkert tryllet frem av mang en mesterkokk på en av de utallige rorbuhotellene som Lofoten er så kjent for. - Men her er det plass til både mesterkokker og kokkmestere, mener Siv Hilde selv. Hun sier videre: - Det er nok mer sjelden at kokker med fagbrev tar selve mesterbrevet enn hva tilfellet er for vanlige håndverkere som for eksempel tømrere og rørleggere. Det er kanskje lite kjent at man som kokk kan ta mesterbrevet også, hva vet jeg. Men – alle kan jo i og for seg være kokk i dag, derfor var det for min del viktig å utmerke meg blant de mange vanlige kokkene, og vise det lille ekstra ved å ha mesterbrev. Alle kan si at man er mesterkokk – men bare jeg kan si at jeg også er kokkmester. Og vise frem skiltet ved inngangsdøren. Dette gjør også noe med min selvfølelse, så klart. Jeg har dessuten fått positive kommentarer fra eldre kokker som synes det er fint at jeg tar yrket på alvor. Det er også, i mine øyne, viktig å vise de unge at man kan spise sunn mat som smaker godt – det behøver ikke alltid være kebab man putter i munnen. Jeg vil vise ungdommene at yrket har utviklingsmuligheter, vise alle de positive sidene ved god matlaging, vise at mediebildet med kokker som ter seg som rockestjerner eller som slutter etter kort tid på grunn av stress og overbelastning, ikke nødvendigvis er det riktige bildet. Med mestertittelen i ryggen får jeg større gjennomslagskraft i disse sammenhengene. Hun åpnet sin fiskematbutikk og kafé ’Lofotmat’ den 6. mai i år – med egne produkter, delikatesser og spesialsaker som ost og flatbrød fra nærområdet. Siv Hilde vet ikke helt hvordan butikkdriften vil utvikle seg fordi alt er så nytt, men hun får smil fra sin regnskapsfører og dét er vel et bra tegn! mestern 5 • 2010 11 - Du må aldri ansette en tannløs løve som sjef Byggmester Helge Stokka: Tekst: dag Rørslett Foto: Ørjan j. bernssen og Dag Rørslett Stokka Bygg AS har ni ansatte og de har drevet godt i en mannsalder. Hele familien Stokka har vært eller er med i dag: Eldste broren Arne med mesterbrev fra 1971 dannet grunnlaget, så kom de to brødrene Helge og Kåre Stokka inn på banen og deretter Helges fire av fem barn. Alle hardt og målrettet arbeidende. Med yrkesstolthet og kvalitet som bærebjelker. Med læresetningen ’tæring etter næring’ i bevisstheten. Og - aldri et vondt ord dem i mellom. 12 mestern 5 • 2010 Både Helge og Kåre Stokka fikk sine mesterbrev som byggmestere i 1987. Nå er et generasjonsskifte på gang: Den ene sønnen – Rune – har de tre siste årene vært daglig leder og medeier i bedriften. Lønnsomheten er fortsatt like god. I 2010 forventer Rune rundt 14-15 prosent resultat på bunnlinjen tross nedgang i aktivitet på grunn av kulde og snø sist vinter. De siste tre-fire årene har lønnsomheten ligget på samme nivå, nemlig mellom 12 og 16 prosent i resultat før skatt, og dét er supergode tall. Omsetningen har svingt mellom 11 og 18 millioner kroner pr. år, men lønnsomheten har hele tiden vært den samme høye. De fleste småbedrifter ligger som kjent godt under ti prosent. Mange sliter hardt med å nå opp mot fem prosent og er fornøyde med det. Helge Stokka: - Vi setter tæring etter næring og derfor har vi god likviditet. Vi kjøper ikke inn ting som vi ikke har råd til og vi betaler alltid over driften. Leasing er ikke noe for oss – det er altfor dyr finansiering. Stokka-brødrene har mange gode historier å berette over bordet i kantinen i det flotte nybygget, som de reiste for to år siden ute på Bjorhaugslettå industrifelt utenfor Nærbø på Jæren. Helge og Kåre satt for eksempel opp 13 hus på ett år – dette var midt på 80-tallet – med ferdig kapp, dvs. prefabrikerte hus riktignok, men likevel. Det gikk unna i svingene. I gang klokka sju om morgen og beinjobbing til de var ferdig om kvelden. Med kvalitetsarbeid. De lyser av yrkesstolthet . Nybygget er ryddig og rent. De sier at firmaet aldri fikk klager og jeg tror dem. Kåre Stokka: - Da vi trodde vi var ferdige med alle tretten hus, ringte den ene eieren og sa at vi sporenstreks måtte komme ut. Huset var slett ikke ferdig. Vi hadde bare glemt ham i farten – så det ble vel litt mange prosjekter å holde styr på samtidig. Arne Gunvald Stokka la grunnlaget for det som i dag er Stokka Bygg AS. Han gikk i lære i 1963 og startet som drøyt tjueåring sitt eget byggefirma i 1967. Svennebrevet fikk han i ’69 og håndverksbrevet ble utstedt 14. desember 1971 av Rogaland Politikammer. Mesterbrevet fikk han så på overgangsordning i januar 1987. – Vi skar alt selv den gang, sier Arne megetsigende. - Vi laget taksperrer fra grunnen av, med håndsag og håndbor. Elektriske maskiner fantes ikke. Selvfølgelig tegnet vi alle perspektiver og snitt med blyant, på tegnebordet. Svære, flotte tegninger hvor jeg tilslutt tegnet over med tusj. Dét er riktig håndverk! I 1970 var en årslønn på 20-25.000 kroner regnet som riktig bra, sier Arne. Som forteller at hans timepris var atten kroner og at et fiks ferdig hus, ofte et Husbankhus, kostet mellom 100.000 og 150.000 kroner. I 1969 ble Kåre ansatt av sin bror som hjelpearbeider og året etter ble Helge det samme. Helge og Kåre startet så sitt eget byggefirma i ’76 og drev dette sammen helt frem til ’95 da Kåre ble syk. I mellomtiden hadde begge brødrene fått sine mesterbrev som byggmestere. Dét heter det nemlig på Jæren og i Rogaland forøvrig. ”- Tømrermester er et Østlandsbegrep,” mener de. Arnes firma bestod også og de samarbeidet på prosjektbasis hele veien. Det ble etter hvert slutt på bygging av privatboliger fordi de aldri fikk fred fra byggherrer som selv hadde god tid i helgene – og som i utide ringte dem ned med spørsmål om ditt og datt. De ble tilslutt lei av aldri å ha fri, så i 1990-91 begynte de med oppdrag for kommuner og fylke. – Det ble en annen verden, medgir Helge, - med voldsomme krav til dokumentasjon, endringsmeldinger, rekvisisjoner osv. Men ansvarsforholdene var desto tydeligere innen det offentlige, noe som ikke alltid var tilfellet med private byggherrer. Disse erfaringene har vi stor glede av i dag når Plan og bygningslov og BE krever sitt i forhold til regelverk, dokumentasjon og annet papirarbeid. - Jeg synes nesten det er interessant i seg selv, sier Helge med Fra venstre: Rune, Helge, Kåre og Arne G. Stokka. overbevisning. Så, i 2001 ble aksjeselskapet Stokka Bygg registrert. Familien Stokka legger nå alle egg i en ny, enda mer strukturert kurv og jobber knallhardt videre. Tradisjonene og yrkesstoltheten videreføres med kombinasjonen av eldre og yngre krefter. Rune Stokka styrer skuta med hard hånd – og med en annen bakgrunn enn de andre: Han arbeidet tidligere som lærer. Men i fem år har han ’vært ute’, dvs. jobbet på byggeplassene til firmaet før han startet som daglig leder. Helge skyter inn avslutningsvis: - Du kan ikke ansette en tannløs løve som sjef, dét sier seg selv. Du må ha en som kan sine saker og som tar ansvar. Det gjør Rune. Derfor er vi trygge på at Stokka Bygg går en ny, trygg fremtid i møte. Rune selv bare smiler og nevner at han nå vurderer å ta mesterutdanningen ved siden av det daglige arbeid. Han kan jo ikke være dårligere enn resten av familien. mestern 5 • 2010 13 elbil Spesial Elbilru Tekst og foto: Dag Rørslett 14 mestern 5 • 2010 u sh Med elbil får du: – Mijløvennlig transport – Gratis bomringpassering — Lov til å kjøre i kollektivfelt — Gratis parkering på offentlige p-plasser — Gratis ladestrøm på offentlige p-plasser — Lav årsavgift (kr. 395,-) — Rimelig forsikring — Lavere vedlikeholdskostnader — 50% redusert skatt på firmabil — Billig kjøring; ca kr 20,- for 150 km (avhengig av biltype og strømpris) Citroen C-Zero En elbil kan fungere utmerket i bymiljø og på kortere turer. I gamle dager – dvs. for ti år siden i denne sammenheng – kunne du kjøre en elbil maks 50-60 km; i dag kjører mange fra 100 – 150 km før de skal lades. Norske myndigheter har vært forutseende og tenkt miljø tidlig – og gitt elbilbrukerne gode argumenter for valg av slike miljødoninger. Frem til nå har elbil-produktspekteret vært sparsomt. Du har bare kunnet kjøpe elbiler som Buddy, Think og Reva og tidligere Peugeot 106. I pris har de variert fra ca 110.000 kr (billigste Reva) til 244.000 kr (Think). En elbil er momsfri i innkjøp – moms betaler du bare på utstyr og reparasjoner. Som bladet Mestern har sagt tidligere har de store bilfabrikkene prosjekter på gang innen både rene elbiler og hybridbiler, dvs. elbil med forbrenningsmotor som overtar når batterikapasiteten blir for lav. Etterhvert kommer andre energikilder inn, f.eks. hydrogen og brenselcelle som lager strøm direkte. I tillegg finnes allerede kjøretøyer som går på bioetanol og gass. En ren elbil forurenser ikke, mens de andre ”miljøbilene” gjør det i varierende grad – men uansett langt mindre enn dagens biler. Når elbilen får sin strøm fra kullfyrte kraftverk eller atomkraftverk stiller saken seg noe anderledes – men fortsatt er vel dette å foretrekke miljømessig i dagens situasjon. Veiskille Elbil-situasjonen er nå kommet til et veiskille. Da Mitsubishi Norge lanserte sin nye i-MiEV (Mitsubishi innovative Electric Vehicle) i august fikk de uventet suksess: Mitsubishi Norge mestern 5 • 2010 15 elbil Spesial mottok 200 bestillinger den første uken. Når vi vet at landet bare har tre tusen elbiler på veien, hvorav rundt 1.000 i Oslo, må det sies å være et imponerende salgstall. Prisen er 239.900 kroner, rett under prisen til Think – noe som nok var smart strategisk. Adm. dir. Bernt G. Jessen i Mitsubishi Norge sier at dette er bestillinger fra privatkunder. Han sier videre: ”- Vi forventer stor interesse fra kommuner og offentlige etater. Vi hadde tro på å selge mellom 400 til 500 biler neste år, men mye tyder på at dette nok bør oppjusteres.” i-MiEV er en full fireseter og en ’riktig bil’ med antispinn, kollisjonsputer, stabilitetskontroll, elvinduer, sentrallås etc. Prisen inkluderer 5 års/100.000 km garanti samt gratis veiassistanse (3 år) som inkluderer henting ved tomt batteri. Klokt. Elbilen blir levert fra og med desember 2010. Mitsubishi iMiEV Som om dette ikke var nok lanserer snart søskenfabrikkene Peugeot og Citroen samme bil, bygget av Mitsubishi. Disse versjonene skal være klare for det norske markedet 1. kvartal 2011. Rett etterpå kommer Nissan med sin nye LEAF, en nyutviklet femdørs elbil som er utviklet helt fra grunnen av – slik iMiEV er. For de pengesterke finnes det allerede helelektriske sportsbiler fra Mercedes og Audi, men de er neppe særlig velegnet som håndverkerbiler? Men sjekk ut neste side: Ford kommer snart med sin el-varebil. minitest Citroen C-Zero Buddy: Enkelt by-sjarmtroll Stort enklere enn Buddy kan vel ikke en elbil bli – det måtte kanskje være dagens Reva eller den gamle danske Kewitt som er basis for helnorske Buddy. Som bygges på Økern i Oslo. En Buddy er som en moped på fire hjul, med treseters benk som er trang for en voksen på 1,85 m, for å si det mildt. En meget enkel alu-rørramme dekkes av et plastkarosseri. Dette er nærmest som en plastbelagt mopedbil å regne. Men den er sjarmerende i all sin enkelhet. Den billigste Buddy med blybatteri koster ca 145.000 kroner og den dyreste med bedre batterikapasitet drøyt 200.000 kroner. Når bilen er ny og batteripakken er ’utrent’, dvs. ikke mosjonert og dermed ikke klar for å ta ladingen skikkelig, da kjører billig-Buddyen bare 50-60 km pr lading. Men batterikapasiteten øker betraktelig etterhvert som mopedbilen brukes. Elbilkjøring såre enkelt Når du har klart å åle deg inn i bilen og fått spent sikkerhetsbeltet, gnager setebeltefestet for midtpassasjeren deg inn i flesket på siden 16 mestern 5 • 2010 El-varebil: Ford Transit Connect kommer sommeren 2011 Ford Motor Company og Azure Dynamics Corporation har inngått avtale om å starte produksjon av batteridrevet Ford Transit Connect for levering til europeiske kunder fra ettersommeren 2011. Azure Dynamics er etablert i Nord-Amerika, der de har utviklet hybridelektriske og elektriske drivteknologier for busser og kommersielle lastebiler i mellomklassene. Transit Connect Electric har en beregnet rekkevidde på 130 km med full lading. Produksjonen vil skje på Transit Connect-fabrikken i Tyrkia som skal sende biler uten drivlinje til et europeisk produksjonssted i regi av Azur. De ferdige Transit Connect Electric vil dernest bli solgt av Azure Dynamics gjennom et spesielt nettverk av forhandlere. Service innen rammen av Fords forsikring vil bli utført hos Ford-forhandlere. Ford planlegger å lansere flere batterielektriske biler og hybridmodeller i Europa innen 2013. Først ut er som sagt Ford Transit Connect, dernest kommer S-Max som hybrid, så kommer det bl.a. en ny batteridrevet Focus. – festet burde senkes med minst fem cm i setebunnen. Dét jobbes det med, sier Røa Autoco hvor vi lånte elbilen. Du vrir om nøkkelen slik du er vant til, men det skjer intet før du trykker inn ’gassen’. Da spretter Buddyen forover som en kule og den har ingen problemer med å følge farten i vanlig bytrafikk. Når du skal rygge trykker du bare på en knapp i dashbordet og svisj, bakover triller det. Såre enkelt og effektivt. Dieselvarmeren får energi fra en femliters plastdunk i bagasjerommet foran – hva mer trengs?! Men bagasjeplass eksisterer nærmest ikke. Bak setebenken får du trykket inn en laptopveske og to plastposer med mat. På dette området dankes den ut av Think som har betydelig mer plass og begge kan parkeres på tvers inn mot fortauet hvis det er trangt. Dette er elbilen for deg som er usnobbete og som har små byturer som din hverdag. Hold deg unna motorvei – Buddyen er for langsom. En liten malurtdråpe til: Jeg tror ikke jeg ville bulke altfor kraftig med den. Airbag(er) finnes ikke. mestern 5 • 2010 17 elbil Spesial Malermester Jens Petter Lunde i Oslo er helfrelst: - Elbil sparer tid og penger Tekst: Dag Rørslett Foto: Georg Mathisen - I dag har jeg bare én elbil i mitt firma, men allerede neste år kunne jeg tenke meg å skifte ut alle mine åtte varebiler med nye el-varebiler. Bare i bompenger vil jeg spare 60.000-80.000 kroner årlig med bruk av elbiler, i drivstoff kanskje 100.000 kr. pluss at jeg sparer noen titalls tusener i P-bøter. Parkeringsplass til en elbil er lett å finne. Kommunale p-plasser har både gratis parkering og gratis lading for elbiler. Jeg kan fort vekk spare 40.000 kroner pr. bil i året. I tillegg til alt dette slipper jeg køstresset - jeg kan i ro og mak kjøre i kollektivfeltet med min elbil, sier malermester Jens Petter Lunde. klarer bilen fint på en ladning. Som vi gjør om natten slik at den er klar neste morgen. Han sier videre: - Når jeg skal trekke tunge tilhengerlass må jeg selvfølgelig bruke en større, vanlig bil – til dét formålet funker jo ikke elbilen. Men det ligger i kortene. Å kjøre elbil i Stor-Oslo er rett og slett en befrielse, sier han. Den forurenser ikke så jeg kjører rundt med god samvittighet, stille og rolig. Jeg finner parkeringsplass overalt og jeg slipper køkjøring – og jeg slipper mye av stresset som vanlig bilkjøring gir. Thinken som vi kjører, har god plass til meg på 1,85 på strømpelesten og du får med deg både nødvendige malingspann, verktøy og et par stiger på taket. Jeg kjører mye rundt i byggemøter – det kan være Lommedalen, Nordmarka og Hakkadal på én dag og det Elbilentusiasten Jens Petter Lunde nevner nok en bonushistorie: Da han nylig skulle fly fra Rygge ved Moss parkerte han elbilen der gratis i tre døgn (vanligvis á kr. 250,-) – med gratis strøm. Bare på den turen alene sparte han rundt tusen kroner. - Det er nesten for godt til å være sant. Men regjeringen har sagt at elbilfordelene skal gjelde minst frem til 2020 – så dét velger jeg å tro på, sier den entusiastiske malermesteren Jens Petter Lunde i firmaet med samme navn. Fakta Malermester Jens Petter Lunde AS ble stiftet i 1974 og omgjort til aksjeselskap i ’85. De har spesialisert seg på fasader, kalkarbeider og mineralske produkter. Firmaet har 12 ansatte og grei lønnsomhet. Jobber i dag med stadig flere totalentrepriser, i ’pool’ sammen med blikkenslagermestere og murermestere. 18 mestern 5 • 2010 Juridiske problemstillinger I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder en håndverksbedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til [email protected] Tema: Permisjon og omsorgspenger ved barns sykdom Odd Bjørnås er juridisk rådgiver i NHO Håndverk Hva sier lovbestemmelsene om omsorgspenger fra arbeidsgiveren og refusjon fra trygden ved barns sykdom? Arbeidsgiver kan kreve opplysninger fra forrige arbeidsforhold. Ifølge arbeidsmiljøloven § 12-9 har en arbeidstaker som har omsorg for barn, krav på et visst antall dager med permisjon ved barns og barnepassers sykdom. Arbeidstaker har rett til permisjon inntil 10 dager hvert kalenderår eller inntil 15 dager dersom vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Dette gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn, har rett til dobbelt så mange dager med permisjon som det som er nevnt ovenfor. Den nye arbeidsgiveren kan kreve opplyst hvor mange slike permisjonsdager vedkommende har hatt i kalenderåret hos tidligere arbeidsgiver. Disse opplysningene må ny arbeidsgiver ha for å kunne beregne antall permisjonsdager arbeidstakeren har krav på etter tiltredelsen når det gjelder den del som er igjen av kalenderåret, jamfør arbeidsmiljøloven § 12-9 og folketrygdloven § 9-6. For ordens skyld nevnes at reglene er annerledes når det gjelder egenmeldinger for arbeidstakers egne sykefravær i løpet av en 12 måneders periode, da slike egenmeldinger som er brukt hos tidligere arbeidsgiver, ikke skal medregnes etter tiltredelsen. Omsorgspenger fra arbeidsgiveren og refusjon fra trygden Arbeidsmiljøloven § 12-9 har, som nevnt ovenfor, bestemmelser om arbeidstakers rett til fri ved barn og barnepassers sykdom. Folketrygdloven § 9-6 regulerer antall dager med omsorgspenger. Omsorgspenger fra arbeidsgiveren er regulert i § 9-8. Mesteren i en bedrift ønsker svar på følgende spørsmål om permisjon når det gjelder barns sykdom: Kan en ny arbeidsgiver kreve opplysninger om antall permisjonsdager som en arbeidstaker har hatt hos forrige arbeidsgiver i inneværende år på grunn av barns sykdom, slik at disse dagene kan tas med ved beregningen når det gjelder krav om nye permisjoner? Det fremgår av § 9-8 første ledd at arbeidsgiveren yter omsorgspenger dersom arbeidsforholdet har vart i minst fire uker(opptjeningstid). Ifølge annet ledd beregnes omsorgspenger fra arbeidsgiver etter de samme bestemmelsene som sykepenger, og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Når en arbeidsgiver har betalt omsorgspenger til en arbeidstaker i mer enn 10 stønadsdager i et kalenderår når arbeidstakeren har krav på dette, kan arbeidsgiveren kreve å få refusjon fra trygden(NAV) for det antall stønadsdager som overstiger 10, jamfør tredje ledd. I fjerde ledd heter det at omsorgspenger som er utbetalt til en arbeidstaker som bare har omsorg for et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, kan arbeidsgiver i sin helhet kreve tilbake fra trygdekontoret. Favoritt hos håndverkere og beslutningstakere!* BEST på Kvalitet og levetid* på Praktiske løsninger* på Kundetilfredshet* T. 64 83 64 83 - www.nsi.as Bilinnredninger (* Markedsundersøkelse Norstat jan-2010) mestern 5 • 2010 19 - Kjekt og gildt å være motivator Apropos lærlingesituasjonen: Tekst og foto: Dag Rørslett 20 mestern 5 • 2010 Hvis paddeflate Jæren er full av produktiv mark, stein fra de gamle isbreer, beitende kyr og moderne, megastore traktorer med kvikke bønder bak rattet, så er heiene nordøstover preget av sauer som slapper av i det kuperte terrenget godt ispedd små boplasser. Felles for Rogaland fylke er et driftig folkeferd. Med høyt tempo og en dialekt som østlendinger ikke alltid forstår like godt. Og så har de ’oljå’ selvfølgelig – olje og gassvirksomheten preger hele området og gir velstand, ikke bare i Stavanger. Vi har besøkt blomsterdekoratørmester Tone Helen Malmin Sele i Ålgård. Som har stor glede av å hjelpe frem lærlinger. I Ålgård, midt inne i det kuperte landskapet 20 km fra oljehovedstaden, kan man godt se dagens rogalandske velstand. Flotte veisystemer, flotte kjøpesentra og kontorbygninger, flotte nybygde leilighetskomplekser langs elven og ditto villaer hvor garasjene inneholder den ene dyre (tyske) kvalitetsbilen etter den andre. Midt i sentrum av Ålgård er blomsterdekoratørmester Tone Helen Malmin Sele daglig leder for butikken Ålgård Blomster. Som har tilholdssted i en stor, solid steinbygning fra 1894. Bygget som ullager. Etter å ha drevet sin egen blomsterbutikk på Klepp i 12 år, med tre barnefødsler på rappen og en ektemann som er konditormester og som dermed har de samme arbeidssykluser som henne selv – med de samme høysesonger og tidspress – da valgte hun til slutt å selge butikken for å få litt roligere dager. Med tid til krevende barn i steden for. Og med tid til å fullføre mesterutdanningen som hun ble ansporet til av sine to brødre som er henholdsvis pølsemakermester Jarle Malmin (se Mestern 6-2009) og rørleggermester Sigmund Malmin. Tone Helen fikk sitt mesterbrev i 2001. - Jeg har direkte glede og nytte av mesterbrevet, sier hun. – Det er særlig nyttig i forbindelse med håndtering av ansatte og i ledelsen av en bedrift. Her har jeg fått mange aha-opplevelser de siste årene; jeg har opplevd situasjoner i den praktiske arbeidshverdagen som jeg var skolert til å håndtere. Dét har gitt meg trygghet som bedriftsleder. Underveis i sitt arbeidsforløp har hun vært faglærer på videregående skole innen blomsterdekoratørfaget, hun har vært kursleder på kveldstid og sitter nå i Prøvenemnda som hun synes er skikkelig spennende. Hun forteller at hun selv har hatt fem lærlinger i sin egen bedrift og at hun hadde hele 14 ungdommer oppe til fagprøven på kveldsskolen. Tone Helen brenner for lærlingene: - Jeg er opptatt av at de skal ha det bra og at de husker sitt første arbeidssted som et godt minne. Det er riktig kjekt og gildt å være deres motivator - det gir meg selv mye. Det gir en god selvfølelse. ”- Jeg har direkte glede og nytte av mesterbrevet” mestern 5 • 2010 21 Selveste Bakermesteren Tekst: Dag Rørslett Foto: Dag Inge Danielsen Ekteparet kom til Norge i 1994. Da hadde bakermester Sigurjon Gudmundsson islandsk mesterbrev. Etter en godkjenningsprosess fikk han sitt norske mesterbrev i 2001. Ekteparet startet bakeriet Loffungen sammen i 1999 og solgte det i 2003 for å reise hjem til Island. Men så kom krisen som sagt – nå har det gamle bakeriet Loff-ungen skiftet navn til Bakermesteren, med stor åpningsfest på forsommeren. Hele Elverum var på beina og køen var lang ute i Storgata. Med blide fjes, gamle og unge, og alle ønsket de seg nybakte boller og sin del av kaka, bokstavelig talt. Sigurjon selv hadde da bakt i 28 timer i strekk. Sigurjon og Torhalla hadde både datteren og sønnen til å hjelpe seg i gang, og nå håper ekteparet at forretningen vil blomstre nok til å kunne ansette ytterligere hjelp. ”Break a bread”. Bakermester Sigurjon Gudmundsson utenfor det kombinerte bakeriet og kaféen i Elverum. Nybakt bringebærterte 22 mestern 5 • 2010 For syv år siden solgte bakermester Sigurjon Gudmundsson sitt bakeri i Elverum og flyttet tilbake til Island med kona Torhalla Karlsdottir. Men så kom finanskrisen og Island ble rammet hardere enn de fleste land. Da pakket de et nytt flyttelass og reiste til Norge igjen. Hvor de kjøpte sitt gamle bakeri tilbake. Bakermester Sigurjon Gudmundsson og kona Thorhalla Karlsdottir bak disken. Kjenner du noen som vurderer å ta mesterbrev? Ledige studieplasser i Spania nå i vinter Tips: Vedkommende kan slippe unna den norske vinteren og kombinere dette med mesterbrevutdanningen i Spania. Folkeuniversitet Haugesund melder om noen ledige plasser i faget Etablering og ledelse – og at man fortsatt kan gjøre unna eksamen innen slutten av mars 2011 hvis man melder seg på rimelig kjapt. Studiesekretær Eirik Hustvedt i Folkeuniversitetet i Haugesund sier: - Vi arbeider på høygir med å forberede Mester i Spania for 9. gang, men har fremdeles ledige plasser på den første modulen, Etablering og ledelse. Denne modulen må alle som vil ta mesterbrev gjennom, uansett mesterfag. - Det er en kjensgjerning at de aller fleste som reiser til Spania i dette ærend er byggebransjefolk som har januar til mars som oppdragsmessig lavsesong. Hvorfor ikke bruke tiden effektivt, og ta Etablering og ledelse eller Faglig ledelse i løpet av 3 måneder, i stedet for over et helt skoleår? Modul 2, Faglig ledelse for byggebransjen er så godt som fulltegnet, men det er plass til et par rørleggere til. Hustvedt sier videre: - Mester i Spania hadde sitt største år sist vinter. Da valgte 27 mesterbrevskandidater å gjennomføre intensiv skole på Solkysten, eller Costa Blanca i Spania. De gikk Mesterfagskolen hvor resultatene er meget gode. Dette er en helnorsk utdannelse selv om du reiser ut av landet for å ta den. Skolen benytter Mesterfagskolens fag plan, samme norske skolebøker, har norske elever og samme lærere som hjemme i Haugesund. Både undervisningslokalene og boligene i Spania er norske. De gode eksamensresultatene vi oppnår i Spania skyldes selvsagt et bra opplegg og dyktige lærere, men også det faktum at kandidatene får mulighet til større fokus på skolen enn når de går hjemme og har dette ved siden av jobb og vanlig hverdagsliv. En medvirkende årsak er flere undervisningstimer og mer personlig oppfølging fra lærere og veiledere. Mester i Spania har sitt eget nettsted: www.mesterspania.no . Folkeuniversitetet i Haugesund og Eirik Hustvedt kan kontaktes på tlf 52 70 43 20 eller email [email protected] mestern 5 • 2010 23 Genistrek i private hjem: Nye rør uten å skifte de gamle Tekst og foto: Dag Rørslett I det kommunale rørnettet har vi holdt på med rørfornying i en mannsalder, og det har ofte betydd at man fører nye rør inn i de gamle eller graver opp gamle rør og legger nye. Dimensjonene er ofte store slik at håndteringen er grei nok. Men i private hjem, for eksempel i boligblokker, vil utskiftning av gamle rør kunne bety at gulv må pigges opp, vegger og innredning må rives og store gravearbeider må gjøres – samt at folk må flytte ut. Vannet må koples ut for en lengre periode. Og støv og bråk ville uansett gjøre det ulidelig å bli boende. Kjell Aldar, utviklingssjef, viser fiberstrømpen som blåses inn i røret. 24 mestern 5 • 2010 Fra venstre: Kjell Aldar, Carl Christian Sibbern, Jan Erich Stephensen og Roar Haugland Hva gjør man så, tenkte en brav gjeng i Moss i 2005 – det må da finnes en smartere måte å løse dette på? Først tok de kontakt med Kristian Olimb AS som var og er landets beste på rørfornying i den helt store skala, nemlig i de offentlige og private rørsystemene under uteareal. Med disse ekspertene på laget (også finansielt) klekket Carl Christian Sibbern og Kjell Aldar, begge gründere fra tidligere, ut nye metoder og ny materialbruk for rørfornying i innvendige avløsprør. TG-godkjenning Firmaet Oliner System AS ble startet, hvor også markedssjef Roar Haugland og rørleggermester Jan Erich Stephensen kom med på et tidlig tidspunkt. Oliner utviklet sitt eget rørfornyingssystem som er det første med teknisk godkjenning (TG) fra SINTEF Byggforsk. Oliner har også hele tiden vært en pådriver når det gjelder teknisk godkjenning og dokumentasjon av dette arbeidet, blant annet fordi rørinstallasjoner krever kompetanse og høye kvalitetskrav. Som mange andre håndverksområder er dette ett felt hvor det helst ikke skal gå galt – vannlekkasjer er som kjent en av husets og økonomiens aller verste fiender. Det er ikke plass til røvere eller banditter på dette feltet, men de finnes dessverre. Elastisk rørmateriale, høytrykk og herding Oliner har utviklet mange forskjellige metoder, fordi oppgavene varierer sterkt i forhold til husets alder og rørtyper – de eldste jernrørene fra før krigen kan godt være av bedre kvalitet enn 70-tallets første plastrør som nærmest smuldret opp over tid. Derfor må forarbeidet gjøres forskjellig. Felles for Oliners metodikk er å rense opp rørene innvendig (spyling, sliping, boring etc.) og blåse inn (eller sprøyte inn) elastisk rørmateriale med høytrykk og deretter bruke spesialherder. Dermed kan du fornye selv de trangeste rørene, via 90 graders bend Rørleggermester Jan Erich Stephensen Midt oppe i dette spennende arbeidet står rørleggermester og produksjonssjef Jan Erich Stephensen – han holder de lokale rørleggerne i ørene ute på prosjektene rundt omkring i landet. Jan Erich hadde håndverksbrev fra gammelt av og fikk sitt mesterbrev i 1991. Jobbet som selvstendig fra 1988 til 2000 og drev da primært med gulvvarmeanlegg. Før han kom til Mossegjengen var han også blant annet i Bravida Norge AS og Brattås AS. og opp mot 250 meters lengde. De kutter bare vannet på dagtid i din leilighet, de holder på 1 – 2 dager og etterlater seg verken støv eller dritt. Alt arbeidet blir filmet og arbeidet dokumenteres med avtalegaranti. Den gammeldagse måten ville innebære en anleggsperiode på 4-6 uker og fraflytting. I dag er Carl Christian Sibbern daglig leder og Kjell Aldar er utviklingssjef og pettersmart-personen i firmaet som vokser med rekordfart. Oliner System AS er nå 40 ansatte i eget hus og har 120 personer i sitt nettverk – dvs. i organisasjonen Rørfornying Norge som teller 14 selvstendige firmaer. Alle er lokale bedrifter som har spesialisert seg på kontroll og fornying av rør. Rørfornying Norge er administrert av selskapet Oliner System AS. Markedssjef Roar Haugland: - Gjennom sammenslutningen Rørfornying Norge kan den lokale rørleggermester påta seg større prosjekter som kan gi meget lønnsomme ekstraoppgaver – for eksempel utskiftning av armatur, dusjkabinetter og annet som hører med til en slik større renovering. Pål Harstad i SINTEF Byggforsk om TG-godkjenningen: - Oliners produkt med fiberstrømpe som mettes med epoxy har god utførelse og installasjonene utføres av dyktig personell som har praktisert i lang tid. Geometrien til de ferdige rørene endrer seg ikke over tid; dét har vi sett ved praktisk bruk. Vi har også simulert materialbestandigheten med labforsøk, med krymping og strekk i temperaturer mellom pluss 93 grader og 15 grader. Alt fungerer greit - derfor har Oliner fått sin godkjenning. mestern 5 • 2010 25 Pipebranner kan unngås Tekst: Dag Rørslett Foto: Magnus Åstrøm Vinteren med kulde og sprengfyring nærmer seg. Og dermed kommer pipebrannene. Norsk brannvernsforening registrerte 40 boligbranner i 2008 hvor brannårsaken var brann i piper og ildsteder – og hvor selve huset tok fyr. Men pipebrannene kan unngås hvis huseieren er seg bevisst og vet hvor lett det faktisk er å unngå problemet. Bare i Porsgrunn registrerte brannvesenet pipebranner i 6o husstander i 2009 – de fleste uten at huseierne faktisk oppdaget det selv. Det er fordi mange av brannene er små og slukker av seg selv, men faren for at det utvikler seg til husbrann er stor. 70 husstander i Porsgrunn ble nektet bruk av både skorstein og ildsted etter at feieren hadde vært på besøk. I Follo skjedde det samme i fjor: 31 ganger måtte Nordre Follo Brannvesen rykke ut til pipebranner. 46 leiligheter fikk fyringsforbud. Feiermester Kenneth Jørgensen i Porsgrunn brannvesen sier til Telemarksavisa bl.a. : - Bruk tørr ved, ha ventiler åpne og fyr med god trekk. Fyrer du med våt ved kan du så godt som regne med å ha pipebrann innen to-tre sesonger. Og veden skal være tørr: En tommelfingerregel er at furu og gran skal ha ligget et år, og at ved fra trær med løv må ha tørket i to år. Det finnes fuktmålere å få kjøpt som kan vise hvor stor tørrheten i veden er. Over 20 prosent fuktighet er ikke akseptabelt. Bruker man rå ved, og i tillegg struper trekken, blir resultatet osing og ufullstendig forbrenning av gasser. Med slik fyring over tid dannes det bek i pipa, som kan ta fyr. Bruker du mye papp og papir i ovnen eller peisen gjør du vondt verre. Sprekk i skorsteinen er ganske vanlig. I tillegg til at det kan gi forsikringsproblemer, er det spesielt farlig fordi beksot fra rå ved kan renne ut i sprekkene og gi brannspredning til huset. Hva sier loven om feiing og tilsyn? Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er hjemlet i forskrifter til Brann- og eksplosjonsvernloven. ”forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kapittel 7. ”. Forskriften sier at det skal feies så ofte som det er behov for det (behovsfeiing), men ikke sjeldnere enn hvert fjerde år. Tilsyn skal utføres en gang hvert fjerde år. Kommunen er pålagt å etablere feie- og tilsynstjeneste. I utgangspunktet er det alle helårs boliger i Norge som er underlagt kravet i forskriften. Kommunene kan også vedta å utføre feiing og tilsyn i andre bygninger, som fritidsboliger å lignende. Forskriften pålegger videre feieren å drive informasjonsarbeid om riktig og brannsikker fyring. Feiing og tilsyn er et viktig brannforebyggende arbeid. I 1998 ble behovsfeiing innført. Som følge av at brannstatistikken på 90-tallet økte, og at det viste seg at branner i tilknytning til piper og ildsteder skyldes feil montering og eller bruk, endret tjenesten seg til også å omfatte tilsyn med fyringsanlegg. Det ble antatt at det var bedre brannforebygging å vri ressurser over fra tradisjonell feiing til å drive tilsyn. (kilde: Feiermesternes Landsforening) 26 mestern 5 • 2010 Det ble et pangmøte den 21. september i Stavanger, med nesten 60 påmeldte mestere og gode faglige innspill fra sentrale aktører. Her var Statens bygningstekniske etat (BE), Byggmesterforbundets jurist, de ansvarlige bak FINN Oppdrag og ledelsen i Mesterbrev. Mestertreff: Trondheim 9.november Tekst og foto: Dag Rørslett Når du leser dette er mestertreffet i Tønsberg enten nylig avholdt eller meget snart på trappene. Siste mestertreff i 2010 blir i Trondheim den 9. november. Mestertreffene i Stavanger (september), Tønsberg (oktober) og Trondheim i november har i prinsipp samme fagtemaer: Nye byggeforskrifter, hvordan unngå tvistesaker, viktigheten av skriftlige avtaler, markedsføring på nett hos FINN Oppdrag samt nytt om lærlingeordningen. Mestertreffet i Trondheim vil bli holdt i Håndverker’n tirsdag 9. november, med start kl. 17.30. Adressen er Vår Frues Strete 9, på hjørnet mot Schultz gate. Vil du ha flere opplysninger eller melde deg på møtet i Trondheim kan du ringe 23 08 83 62. Eller du kan sende påmeldingen til min mailadresse direkte: [email protected]. 28 mestern 5 • 2010 Mesternes hjemmeside www.mesterbrev.no har de mest oppdaterte nyheter om møteplanene. VEL MØTT ALLE MESTERE! VIS DEG VISSOM DEG EN SOMMESTER EN MESTER SKAP TILLIT INNRAMMET MESTERBREV SKAP TILLIT - Et eksklusivt produkt INNRAMMET MESTERBREV – Et meget eksklusivt produkt som gjørblikkfang mesterbrevet ditt til et og signaliserer som lager et lekkert av mestertittelen dinblikkfang og overfor kundene signalisererkvalitet kvalitet for kundene dine. Str.dine. 310 xStr. 470 310 mm.x 470 mm. Mesterens navn: Fag: Mesterens navn: Fag: Mesterbrev nr.: Ant.: Mesterbrev nr.: Tildelt dato: Navn/firma: Navn/firma: Adresse: Adresse: Postnr./sted: Postnr./sted: kr. 850,- Telefon: Telefon: Mob.: Jeg bestiller stk. stk Jeg bestiller ER EKS. MVA OG PORTO. PRISEN ER EKS. MVAPRISEN OG PORTO. VAREN BLIR SENDTVAREN I OPPKRAV. BLIR SENDT I OPPKRAV Sendes til: Mob.: KRAFTEX Mesterbrev Postboks5145, 84 Majorstuen Postboks 1501 MOSS 0302 OSLO Fagkunnskap gir trygghet Fagkunnskap gir trygghet VIS DEG SOM EN MESTER Ny MESTERPRODUKT-BROSJYRE Kraftex - På produkt hjemmesiden www.kraftex.no du se deres din og INNRAMMET MESTERBREV - Et fra meget eksklusivt som lager et lekkert blikkfangkan av mestertittelen nye signaliserer brosjyre med godkjente mesterprodukter. kvalitet for kundene dine. Str. 310 xBrosjyren 470 mm. kan lastes ned som pdf-fil slik at du kan printe ut en papirversjon ved behov. Alle bestillinger og spørsmål om produktene tas direkte med Kraftex. mesterregisteret.no Adresseendring NY ADRESSE: navn: adresse: postnr: sted: telefon: mesternr: epost: Mesterbrev Svarsending 2241 0091 Oslo GA M M EL ADRESSE: Adresse: Postnr: ✂ Telefon: sted: Notiser Ford S-Max Titanium 2,0: Velkjørende lederbil Tekst og foto: Dag Rørslett minitest Denne Forden viser at fabrikken er langt kommet i sine nye modeller. De nye Mondeoene kjører som BMWer hevder mange biljournalister og jeg vil si det samme om den nye S-Max. Den har fast men likevel behagelig fjæring og den ligger klistret på svingete veier og i høyere hastigheter. Styringen er presis og bremsene kontante, men progressive nok til at det føles bra. Karosseriet virker godt skrudd sammen. Powershift automatgearet har akkurat så myke bevegelser det skal ha; ingen ’hugging’. 30 mestern 5 • 2010 Du sitter godt og behagelig i setene – også i baksetet hvor du har god plass til lange bein – og du har likevel massevis av bagasjeplass i bilen. En riktig femseter med store dører som gjør det enkelt å komme inn og ut. Bakdørene er særlig brede. Dette er en komfortabel bil til kundemøter, byggemøter og lengre turer. Bilen er med sine 140 Hk rask, men har likevel et sparsommelig dieselforbruk. Vi målte 0,85 liter pr. mil ved blandet, rask kjøring. Pris testbil kr. 434.300. Mesterpris.no: Anbudsportal kun for mestere Han er lei av anbudstorg hvor skurker og dårlige håndverkere får operere fritt og vilt – og hvor svarte penger og dårlig kvalitet florerer. Ikke bare på bekostning av private kunder men også på bekostning av seriøse mestere. Derfor vil han ta saken i egne hender og etablerer nå et seriøst alternativ. vi i sekretariatet Arne H. Johansen fagsjef Tlf: 23 08 83 61 Anne Kirsti S. Felldal Tone Frækeland konsulent rådgiver Tlf: 23 08 83 65 Tlf: 23 08 83 63 Hovednr: 23 08 83 62 Så hvis malermester Paal Karlung i Asker får det som han vil er hjemmesiden mesterpris.no i gang ved årsskiftet – en portal hvor bare mestere får tilgang og hvor publikum kan få anbud og kontakt med seriøse håndverksmestere. Er du interessert i kontakt med malermester Paal Karlung treffes han på kontortelefon 66 77 77 88. Dag Rørslett informasjonsansvarlig Tlf: 23 08 83 59 Grete Ritlef org.konsulent Tlf: 23 08 83 78 Evelyn Harlem Hilde Brodahl kompetanserådgiver daglig leder Tlf: 23 08 83 39 Tlf: 23 08 83 64 mesterbrev.no ÅRSAVGIFT 2011 Innbetalingsblanketten for ÅRSAVGIFT 2011 vil ligge vedlagt i Mestern nr. 6/2010 som utkommer 1. desember. I henhold til Lov om mesterbrev mister du retten til å bruke mestertittelen og mestermerket i næringsvirksomhet hvis ikke årsavgiften er betalt. Husk at du får mange fordeler ved å betale årsavgiften: • • • • Du får fagbladet Mestern rett til din egen postkasse Du står oppført i Mesterregisteret som gjør at publikum finner deg på nettet Vi støtter deg med markedsføringstiltak Vi jobber langsiktig for å sikre status og kompetanseheving for mesterne • Vi videreutvikler mesterutdanningen i samarbeid med bransjene • Vi ilegger overtredelsesgebyr ved misbruk av mestermerke og mestertittel • Vi er talerør for hele ordningen, overfor myndighetene, utdanningssystemet og publikum DERFOR: Husk å betale innen tidsfristen 20. januar 2011. Erfaring går ikke ut på dato Rørleggermester Per Hansen (73) stortrives som medeier og spesialist på varme og kjøling i VVS Engineering AS. – Men det blir litt lite fysisk arbeid, sier den spreke og erfarne rørleggermesteren. Les mer i neste nummer av Mestern. Foto: Jørn Søderholm neste nr.: 1. desember mestern 5 • 2010 31 Returadresse: Mesterbrev Pb 5145 Majorstuen 0302 OSLO Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til avsender med opplysninger om den nye adressen. Kom og opplev nyheten som løfter bransjen. Nye Vito. Med kraftigere Blue Efficiency motorer, forbedret hjuloppheng, Bi-xenonlykter med LED kjørelys* og med klimaanlegg som standard, har markedets beste varebil blitt enda bedre. Nye Vito er perfekt tilpasset din hverdag. Valget er enkelt, prøv nye Vito. www.mercedes-benz.no *Tilleggsutstyr Gj.snitt forbruk Vito Blue Efficiency 113/116 CDI: 0,69 - 0,74 l/mil. CO2 utslipp 182 - 195 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS
© Copyright 2024