1. No category

E T
B L A D
F R A
M E S T E R B R E V
2/20 11
Allsidige
arbeidsdager
Arbeidsdagen til møbeltapetsermester
Øyunn Røkke er ikke ensformig: Hun syr
og renser lærseter for et fergeselskap,
reparerer en gammel biedermeiersofa
og syr trekk til nye båtputer.
www.mesterbrev.no
6
leder
Hold stø kurs
■ Når jeg nå slutter i min jobb
som redaktør og kommunikasjonsansvarlig i Mesterbrev
– for å dra på jordomseiling
med kona – er det med sterk
optimisme på mesterbrevordningens vegne.
Den norske mesterbrevordningen står sterkt både her
hjemme og sammenlignet med
andre lands ordninger. Mesterbrevloven er 25 år nå i 2011 –
og vi har en liten historisk opp-
summering på side 10 i bladet.
Takket være mangeårig hardt og
seriøst arbeid fra mesterne og
nemndas side har ordningen et
godt renommé blant folk flest.
Mestertittelen og mestermerket
står for kvalitet og godt håndverk. En mester kan rett og slett
mer enn andre håndverkere
fordi hun eller han har fag- eller
svennebrev, dokumentert praksis og en krevende lederutdanning på toppen av det hele.
Antallet aktive, godkjente mestere har i lang tid ligget rundt
17.000 til 19.000 og dét er i seg
selv et kvalitetstegn.
terne skaper arbeidsplasser og
opprettholder fagkompetanse
– det er både sunn distrikts- og
kulturpolitikk.
Kompetanse har en egenverdi
med mange fasetter. Et moderne
land som Norge skal stå på
mange ulike bein i fremtiden og
da blir det i mine øyne viktig å
fremme fag- og yrkesopplæringen slik at høy kompetanse og
gode håndverkstradisjoner kan
leve videre. Det er intellektuell kapital så god som noen,
parret med kompetent bruk av
praktiske verktøy. En uslåelig
kombinasjon.
Norge har som eneste land i
Norden en mesterbrevordning
som er lovfestet. I europeisk
sammenheng er det bare den
tyske mesterbrevordningen som
står like sterkt som den norske.
Hos oss har ordningen vært
og er fortsatt et meget viktig
næringspolitisk virkemiddel
som dekker hele landet. Mes-
Det er jo ikke alle som synes
boklig lærdom er viktigere enn å
kunne mure sitt eget hus stein
for stein, tette en vannlekkasje eller forme edelt metall til
et skinnende smykke? Hvem
skulle ellers bygge landet vårt
rent praktisk om vi ikke selv kan
gjøre det? Skulle vi kjøpe alt
håndverk i utlandet eller impor-
tere utenlandske håndverkere
hver gang noe skulle repareres
eller bygges? Utenkelig vil nok
de fleste si.
Det har vært en fornøyelse
å treffe seriøse, engasjerte
mestere over hele landet og
å arbeide med et så viktig
næringspolitisk virkemiddel som
mesterbrevordningen er. Dét gir
mening og dét gjør en forskjell.
Så – hold stø kurs videre. Det
fortjener hele mesterbrevordningen.
Jeg ønsker min arvtaker Roger
Nyborg all mulig lykke til i sitt
eget arbeid – og mine tidligere
kolleger og alle mestere der ute
det tilsvarende.
■ Dag Rørslett,
Avtroppende redaktør
[email protected]
Nye mestere i Moss
TEKST OG FOTO: DAG RØRSLETT
Det var stor stas og ditto høy stemning da mer enn 160 fag- og svennebrev
samt, ikke minst, tre mesterbrev ble utdelt i Moss Samfunnshus 17. februar.
Thomas Andersen, tømrerfaget - Hans Svein Gunnerud, bilfaget - og
Einar Davidsen, bilfaget fikk alle sine vel fortjente mesterbrev utdelt av
Mesterbrevnemndas fagsjef Arne H. Johansen.
Det var følgende som skulle ha fått sine mesterbrev i Moss denne kvelden:
Thomas Andersen, tømrerfaget
Hans Svein Gunnerud, bilfaget
Einar Davidsen, bilfaget
Kent Rune Johansen, malerfaget
Bjørn Fredrik Urstad, kulde- og varmepumpemontørfaget
Katinka Marie Breivik, blomsterdekoratørfaget
Espen Johansen, malerfaget
- de tre førstnevnte fikk sin mesterbrev, men fire siste var ikke til stede av
ulike årsaker. Dessverre. Men for de tilstedeværende ble det en flott kveld
hvor alle fikk den heder de fortjener.
Mestern – redaksjonen: Dag Rørslett (redaktør), Anne Kirsti S. Felldal og Arne H. Johansen – Design: RMgrafika – Trykk: 07-gruppen. Trykkes på miljøpapir.
Mesterbrev: Postboks 5145 Majorstuen, 0302 Oslo. Tlf: 23 08 83 62, fax: 23 08 80 20, epost: [email protected], Internett: www.mesterbrev.no Utgiver: Mesterbrevnemnda
Annonser: Salgssjef Lars-Kristian Berg, AddMedia, tlf. 93 00 33 38.
Alle uttalelser i bladet står for de intervjuedes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Mesterbrevnemndas syn.
02
11
inn
hold
16
Viktig bedrift
12
24 26
Murhus øker
Ny teknologi
Innramming
34
Typiske varebiler
MESTERN 2 • 2011
3
Markedsføring gir
TEKST: MARTE KJØRSTAD OG DAG RØRSLETT FOTO: DAG RØRSLETT
Vi har sagt det før og gjentar det: Uten et sunt forhold mellom inntekter og utgifter i bedriften – intet grunnlag for drift. Hvis vi nå forutsetter at du er en dyktig håndverker og kanskje
har dyktige folk ansatt, har orden i papirene og har den kompetansen offentlig regelverk
krever, ja da gjenstår to elementer for å være næringsdrivende: God økonomisk styring og
god kundetilgang. Det førstnevnte krever at du setter næring etter tæring og har orden
– det andre krever fart på salget og markedsføringen.
Forutsatt at du har en forretningsplan og at du kan ditt fag, da er
markedsføring starten på løpet og selve løpet når det gjelder å skaffe
kunder. Det blir som et bål: Du må tenne en ild og du må legge på
ved hele tiden – av og til går ilden ut og må tennes på ny. Av og til
slukker alt fordi veden er brent opp, så må du starte på nytt osv.
Markedsføring er i seg selv et fag, men det er ikke nødvendigvis noe
hokus-pokus. Deg og ditt må være kjent og være attaktivt også på
lang sikt, helst. Hvordan?
Noen tips som kanskje kan passe deg ( - men husk; du må alltid selv
tilpasse tiltakene til din virksomhet):
Du kan jo håpe at den forrige jobben du gjorde var så bra at kundene
nevner det videre til venner og bekjente. Godt rykte kan være den
aller beste måte å selge seg på. Du kan lage enkle egenbrosjyrer og
små annonser til lokal- og regionsavisene og til fagbladene. Du kan
løpe rundt og sette opp plakater og legge brosjyrer under vindusviskerne på parkerte biler, du skal selvsagt ha egenreklame på bilen og
selvsagt ha skilt på byggeplassen eller over butikkdøren osv. Du skal
selvsagt følge med i kommunale og/eller offentlige anbudsforespørsler.
Så kan du plusse på noen PR- og kommunikasjonstiltak som gjør deg
og dine tilbud bedre kjent rundt omkring, for eksempel i lokalavisen
og i lokalmiljøet. Om dette kalles salg, markedsføring, PR eller
kommunikasjon er vel egentlig uinteressant – dessuten henger alt
sammen. Det vi snakker om er å ha og beholde gode kunder fordi du
gjør en god jobb.
4
MESTERN 2 • 2011
Og – ikke minst: Det finnes flere forskjellige markedsføringsverdener:
Den ene heter tiltak utad – i pressen, på oppslagstavlen i butikken,
på fagseminarer, i lokalmiljøet. Den andre heter tiltak på ’papir’, dvs.
i trykte medier. Og ikke minst: Den tredje kategori tiltak omfatter
markedsføring på nett. Vår artikkel ser litt ekstra på dette feltet fordi
vi ser at mange synes dette er vanskelig.
Markedsføring på nett for småbedrifter – 10 tips
På Mestertreff i Bergen 22. mars fikk mesterne høre hvordan de kan
markedsføre seg med små midler. Her gir foredragsholder Marte
Kjørstad 10 tips for småbedrifter som skal markedsføre seg, - med
fokus på bruk av nettet:
Vit hva du betaler for markedsføringen
Ha orden i papirene, og ha god oversikt over kontokode 7320
Reklamekostnad i regnskapet. Ha oversikt over hvor mye du bruker
på markedsføring totalt, og hvor mye du bruker på ulike kanaler og
virkemidler.
Vit hva du får igjen for markedsføringen
For å vite dette, må du måle effekten av tiltakene. Google Analytics
er et gratis verktøy for å måle trafikken på nettstedet ditt. Med dette
verktøyet kan du måle antall besøk på nettstedet, hvilke sider på
nettstedet som er mest populære, hvordan de besøkende finner
nettstedet ditt, og hva som får dem til å bli kunder, fylle ut et kon-
penger i kassa
taktskjema eller gjøre andre ting som du ønsker at de skal gjøre.
Bruker du penger på nettkataloger som Gule sider, 1881, Ditt Distrikt
eller andre? Mange nettkataloger tar seg godt betalt, uten at de gir
særlig effekt. Med Google Analytics kan du enkelt finne ut om dine
katalogoppføringer lønner seg for bedriften. Du kan se hvor mange
besøk du får som følge av katalogoppføringene, og kan dermed finne
ut hva du i gjennomsnitt betaler per besøk. Du kan også se om nettkatalogene tiltrekker de riktige besøkende, som faktisk er interessert i
innholdet på nettstedet, og som blir kunder. På den måten lar du ikke
tilfeldighetene avgjøre hvilke markedsføringstiltak du velger.
Lær av de som er gode – bruk beste praksis
Sett mål for markedsføringen
…og bruk det!
Husk at du kan ha flere mål for markedsføringen. Kanskje trenger du
å vekke oppmerksomhet om produktet eller bedriften din, og være
mer synlig for nye, potensielle kunder. Kanskje ønsker du å skape
positive holdninger til produktet ditt, gi informasjon om fordeler og
egenskaper, at flere av de som vet om produktet og bedriften skal
bli interessert i å kjøpe produktet eller tjenestene. Et annet mål er
at kundene du har skal bli mer fornøyde slik at de kjøper produktet
igjen, og snakker pent om bedriften til nye, potensielle kunder.
Når du vet hva din bedrift er bedre på enn konkurrentene, - bruk
dette i markedsføringen! Dersom kundene velger deg fordi bedriften
er en gammel familiebedrift, bruk det i kommunikasjonen. Dersom de
velger deg fordi du alltid er punktlig og leverer som avtalt, bruk det.
Sørg for at mestermerket er godt synlig, - på nettstedet, visittkortene, brosjyrer, kontoret, bilen osv.
Mål framgangen mot målene
Prøv deg fram, og lek litt med ulike aktiviteter! Det er gøy, spennende
og vil gjøre deg stadig dyktigere!
Med Google Analytics kan du måle framgangen mot målene i form
av trafikk på nettstedet. I tillegg til dette bør du måle hvor mange
henvendelser du får fra potensielle kunder, hvor mange salg du får og
verdien på disse salgene.
Ha en plan for markedsføring
Lag en enkel handlingsplan for markedsføringen din. Hvilke markedsaktiviteter skal du gjøre det nærmeste året? Skal du jobbe med
søkemotoroptimalisering eller annonser i Google slik at flere finner
bedriften din når de søker på nettet? Skal du jobbe for å få medieomtale i lokalavisen eller et fagblad? Når og hvordan skal du måle hvor
godt tiltakene har fungert?
Finn ut hvilke bedrifter som er dyktige på de tiltakene du har bestemt
deg for å gjennomføre. Legg merke til hvordan disse gjør det, og bruk
dette som inspirasjon til idéer på hva du selv kan gjøre.
Vit hva som er bedriftens konkurransefortrinn
Spør kundene dine hvorfor de valgte bedriften din, og hva de liker
best med bedriften og produktene eller tjenestene. Husk at du har
mesterbrevet! Dette er konkurransefortrinn som din bedrift har og
som mange av konkurrentene dine ikke har!
Test ut ulike markedsføringstiltak, mål effekt, og gjør mer
av det som virker best
Hev kompetansen din
Du som leser dette har mesterbrev, og dermed også kompetanse
innen markedsføring. Sørg for å holde denne kompetansen oppdatert, og planlegg videre utvikling av bedriften. Gå på kurs/foredrag, les
bøker – eller benytt deg av uendelig store mengder informasjon på
Internett – helt gratis!
MESTERN 2 • 2011
5
ALLS
TEKST: DAG RØRSLETT
FOTO: ØYUNN RØKKE, JON ÅGE FISKUM OG ROGER NYBORG
møbeltape
Én dag syr og renser hun lærseter for fergeselskapet Color Line, en annen dag reparerer hun en
flere hundre år gammel biedermeiersofa og den tredje dagen syr hun trekk til nye båtputer med
kompliserte former. Arbeidet til Øyunn Røkke i Asker kan neppe sies å være ensformig.
Øyunn Røkke begynte i lære i 1994. Hun tok svennebrevet i 1997 og
mesterbrevet i 2000.
Øyunn jobber nå ved Asker Møbeltapetserverksted, som er en
gammel mesterbedrift etablert i 1958. Der jobbes det mest med
stilmøbler, som biedermeier-, rokokko-, empire- og jugendmøbler. Da
består hverdagen i å snøre fjærer, medrassere seter og å trekke om
møblene. Sying av alle slags puter og trekking av dagens møbler og
båtputer hører også med til hverdagen. Selv om det neppe lønner
seg kronemessig får hun av og til forespørsel om å trekke om en slitt
Ikea-sofa som kunden ikke klarer å få seg til å kaste på dynga.
- Greit å ha flere bein å stå på
For 10 år siden kom verkstedet i kontakt med Leather Master, et firma
med stor kompetanse når det gjelder møbelhuder og vedlikehold,
rengjøring og reparasjoner av disse. Øyunn gikk på kurs og lærte seg
denne kunsten. Resultatet av dette er det godt etablerte samarbeidet
6
MESTERN 2 • 2011
IDIG
tsermester
med CleanFurn AS. CleanFurn har samarbeid med et utvalg møbelverksteder sentralt plassert rundt omkring i Norge. Dette er erfarne
møbeltapetserere som hver for seg driver sine egne firma. Når
CleanFurn er ute på oppdrag leies møbelreparatørene inn på kortere
eller lengre prosjektarbeid.
Det var og er kurslederen Fatima Myrseth som er primus motor i
CleanFurn – som har betydelige kontrakter både med for eksempel
Color Line og NSB.
- Samarbeidet innen CleanFurn gir mange spennende oppgaver og
for oss små næringsdrivende er det greit å ha flere bein å stå på,
poengterer Øyunn Røkke.
.
MESTERN 2 • 2011
7
Mesterbrev 25 år
Mesterbrevloven feirer 25 år den 20. juni 2011:
Vær stolt av ditt
TEKST: DAG RØRSLETT
Mestertittelen gir deg neppe blått blod, men mesterbrevloven - LOV 1986-06-20 nr 35: Lov
om mesterbrev i håndverk og annen næring - er i det minste oppnevnt ved kongelig resolusjon og med støtte av et samlet korps av politikere og fagfolk på 80-tallet. Mesterbrevloven
ble vedtatt av Stortinget 20. juni 1986 og trådte i kraft 15. januar 1987. La oss se litt nærmere
på lovens bokstaver og lovens intensjoner. Fordi de gir deg all mulig rett til å være stolt som
mester.
Her er lovens tekst:
Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring [mesterbrevloven].
Jf. tidligere lov 19 juni 1970 nr. 59.
§ 1. Kongen kan bestemme at det for fag innen håndverk og annen
næring skal kunne utstedes mesterbrev til personer som tilfredsstiller
nærmere fastsatte kvalifikasjonskrav.
Den som tildeles mesterbrev får rett til å kalle seg mester.
Uten gyldig mesterbrev må ingen tillegge seg eller sin virksomhet
betegnelsen mester i forbindelse med angivelse av et bestemt fag.
Heller ikke må noen tillegge seg en betegnelse som sedvanlig bare
brukes av næringsdrivende med mesterbrev eller som av andre grunner er egnet til å fremkalle forveksling med slike næringsdrivende
eller deres virksomhet.
Mesterbrevnemnda kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsen i tredje ledd.
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om fastsettelse og ileggelse av overtredelsesgebyr. Forskriften kan inneholde bestemmelser
om rente og tilleggsbetaling dersom overtredelsesgebyret ikke blir
betalt ved forfall, og om at også andre enn den som er ilagt overtredelsesgebyret, er ansvarlig for at det blir betalt.
Den som vedvarende, gjentatt, forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer
denne paragrafen eller bestemmelser gitt i forskrift til loven, kan
straffes med bøter.
§ 1a. Overtredelsesgebyr etter § 1 fjerde, jf. femte ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.
Når Statens innkrevingssentral er pålagt å innkreve krav som nevnt i
første ledd, kan kravene innkreves ved trekk i lønn og andre lignende
ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen
kan også innkreve gebyrene og avgiftene ved å stifte utleggspant
for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et
register eller ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel
5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor
etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.
§ 2. Kongen tildeler etter søknad mesterbrev til den som oppfyller de
kvalifikasjonskrav som blir stilt i medhold av denne lov.
8
MESTERN 2 • 2011
§ 3. Mesterbrev kan nektes tildelt eller tilbakekalles fra den som
under utøving av næringsvirksomhet har gjort seg skyldig i mislige
forhold eller har vist grov forsømmelighet. Tildelt mesterbrev kan
dessuten tilbakekalles om innehaveren ikke lenger oppfyller de kvalifikasjonskrav som nevnt i § 2.
§ 4. Vedtak etter §§ 1 fjerde og femte ledd, 2, 3 og 9 første og andre
ledd kan påklages til en av Kongen særskilt oppnevnt klageinstans
som avgjør saken.
§ 5. Kongen kan bestemme at søker om mesterbrev skal betale
et behandlingsgebyr og at innehavere av mesterbrev skal betale et
årsgebyr.
Kongen bestemmer hvem som skal innkreve og disponere midlene.
Er fastsatt årsgebyr ikke betalt innen én måned etter påkrav i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom
det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er
mottatt, bortfaller retten til å kalle seg mester.
§ 6. Kongen kan delegere sin myndighet etter §§ 1-3 og § 9 til en
mesterbrevnemnd som oppnevnes av Kongen.
Mesterbrevnemnda skal bestå av 5 medlemmer, herav oppnevnes 1
medlem etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, 1 medlem
etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge, 2 medlemmer etter
forslag fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og 1 medlem etter
forslag fra vedkommende departement.
§ 7. Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne
lov.
§ 8. Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tid oppheves lov av 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring. Kongen kan likevel bestemme at reglene i nevnte lov og forskrifter gitt i medhold av den, skal gjelde inntil videre for enkelte fag eller
deler av fag.
§ 9. Den som før denne lov trer i kraft innehar handverksbrev eller
håndverksrett etter håndverksloven av 19. juni 19701 eller er godkjent
som entreprenør i husbygging i mur og stein eller i tre etter entreprenørloven av 24. oktober 1952,2 tildeles mesterbrev ved å la seg
mesterbrev
registrere hos den som tildeler mesterbrev etter § 2, jfr. § 6.
Når særlige grunner gjør det rimelig kan mesterbrev også tildeles
søker som uten å ha de i foregående ledd nevnte kvalifikasjoner,
driver håndverksvirksomhet og har lang praksis i faget når loven her
trer i kraft.
Søknad om registrering etter første – og om mesterbrev etter annet
ledd – må sendes innen ett år etter denne lovs ikrafttreden. Når særlige grunner gjør det rimelig kan det gjøres unntak fra søknadsfristen.
§ 10. Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres disse endringer i andre
lover.
”Husk at alt dette har du i ryggen
fordi du er mester og at dét skiller
deg fra landets øvrige håndverkere.
Du har rett til å være stolt.
Lovens intensjoner
Det viktigste i mesterbrevloven er at den gir mestertittelen lovbeskyttelse, slik at bare de med gyldig mesterbrev har rett til å bruke tittelen
mester. Videre åpner den for at nye fag kan søke seg inn. Da loven
ble innført var det 44 fag, mens det i dag er 73 forskjellige fag under
ordningen. Det nyeste mesterfaget er hovslagerfaget. Totalt er det i
dag ca. 18.000 mestere fordelt på de forskjellige fagene. Ved innføring av mesterbrevloven fikk vi regler som var enklere å håndheve på
en del av de områdene som tidligere hadde vært problematiske. Dette
gjaldt blant annet urettmessig bruk av mestertittel og mesterlogo
og regler for tilbakekalling av mesterbrev. Samtidig med at mesterbrevloven ble innført for hele landet ble det også utviklet en ny
mesterutdanning. Utdanningen er blitt revidert ved jevne mellomrom
– og et forslag til ny utdanningsmodell ble sendt på høring nå rundt
årsskiftet 2010/11.
Nærings og handelsdepartementet har lovansvaret og oppnevner
medlemmer og varamedlemmer til Mesterbrevnemnda etter forslag
fra berørte organisasjoner. Nemnda administrer mesterbrevordningen
og fastsetter de krav som stilles til utdanning og praksis for å få
tildelt mesterbrevet. Nemnda utsteder og tilbakekaller mesterbrev, og
fastsetter hvilke fag det kan utstedes mesterbrev i. Det er opprettet
en egen klagenemnd og det er et eget sekretariat som iverksetter og
følger opp vedtak.
Formålet med mesterbrevordningen er å:
• sikre status, styrke rekrutteringen og opplæringen i
håndverksfagene
• sikre etablering og sunn drift av bedriftene
• ivareta forbrukernes interesser
Mesterbrevet er den høyeste kompetansen en håndverker kan oppnå
innen eget fag. I så måte er mesterutdanningen en sentral etablererutdanning for mindre håndverksbedrifter.
Så – derfor:
Husk at du har alt dette i ryggen
fordi du er mester og at dét
skiller deg fra landets
øvrige håndverkere.
Du har rett til
å være stolt.
Tilslutning til mesterbrevordningen er frivillig. Mesterbrevet er ingen
betingelse for å drive næringsvirksomhet i vedkommende fag, men
det er bare den som har mesterbrev som lovlig kan kalle seg og
markedsføre seg som mester. Ordningen er selvfinansierende, og
nemnda mottar ikke økonomisk støtte til driften verken fra Næringsog handelsdepartementet eller andre offentlige myndigheter.
I Forskrift til mesterbrevloven fastsettes det at den som tildeles mesterbrev skal betale et årlig gebyr. Betales ikke gebyret bortfaller retten
til å benytte mestermerket og mestertittel.
MESTERN 2 • 2011
9
Mesterbrev 25 år
Etableringen av
mesterbrevordningen
TEKST: ARNE H. JOHANSEN
FOTO: DAG RØRSLETT
Mesterbrevordningen er en suksesshistorie som nå runder 25 år. Ordningen
har opp gjennom årene hatt stor næringspolitiske betydning med rundt
20.000 mestere utover hele landet – og det er i dag all grunn til at suksessen skal fortsette i nye 25 år. Minst. Hver enkelt mester er en bedrift i seg
selv i kraft av hans eller hennes fagkompetanse – og i mange tilfeller driver
mesteren en virksomhet som skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Dét
er viktig og flott distriktspolitikk. Antallet mestere har lenge vært noenlunde stabilt og dét er i seg selv et kvalitetstegn.
La oss se litt på bakgrunnen for etableringen av mesterbrevordningen.
Allerede i 1976 ble det nedsatt et utvalg i Finansdepartementet som
skulle se på håndverksloven av 1970 med tanke først og fremst på en
opphevelse av loven. Gruppen konkluderte enstemmig med å tilrå å
oppheve loven og heller innføre en frivillig mesterordning i likhet med
det som var i de andre nordiske landene.
Denne gruppens forslag ble avgitt til Industridepartementet (i dag
Nærings- og handelsdepartementet) i november 1984 og danner
grunnlaget for det som 20. juni 1986 ble vedtatt som Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring. Industriminister den gang var Finn
Kristensen, for øvrig helt nyutnevnt.
Ingenting av dette ble gjennomført og i 1983 ble det nedsatt en
ny arbeidsgruppe som skulle se på tidligere forslag for eventuelt
å gjøre nye vurderinger. Gruppen samarbeidet tett med Norges
Håndverkerforbund med adm. dir. Eivind Halle i spissen.
Loven avløste håndverksloven av 1970 (opprinnelig vedtatt 1913).
Håndverksloven har historie tilbake til unionstiden med Danmark hvor
de hadde regler om laugsvesen og håndverksborgerskap. I Norge ble
disse forordningene avskaffet allerede i 1866. Dette førte til at alle
10
MESTERN 2 • 2011
ustraffede personer over 21 år kunne få håndverksborgerskap som
ga dem rett til å drive næringsvirksomhet innenfor sitt håndverk med
ansatte eller leiet hjelp, som var lovens begrep.
I 1881 ble det innført ordning med frivillige fagprøver og fra 1894 ble
denne frivilligheten erstattet av tvang. Her slås det fast at ”ingen
kunne etablere seg som håndverksmester uten å ha avlagt prøve på
sin fagkyndighet”.
Det samme prinsippet er også ivaretatt i mesterbrevloven jf. § 1
som sier at det kan utstedes mesterbrev dersom nærmere fastsatte
kvalifikasjonskrav er tilfredsstilt. I bunnen her ligger et obligatorisk
krav om fag-/svennebrev. Denne ordningen med tvungen fag-/svenneprøve gjelder den dag i dag. Man ønsket et hovedfokus på selve
målgruppen – nemlig håndverkere som ønsker å etablere og drive en
god bedrift i sitt fag.
Økte kompetansekrav
Kompetanse har vært - og er et nøkkelbegrep i hele arbeidet rundt
mesterbrevloven. Kundene stiller stadig høyere krav til håndverkeren
samtidig som myndighetskravene blir strengere og strengere. Vi som
jobber i Mesterbrev skal gjennom vårt arbeid medvirke til å holde det
gode håndverk i hevd og bidra til å styrke yrkesstoltheten og samtidig bevare fagenes tradisjoner. Ingen liten oppgave men sammen
med bransjene og ikke minst mesterne selv har vi vel lyktes ganske
godt i de 25 årene som er gått siden loven ble vedtatt.
I de viktige første årene var Håndverkerforbundet ved sin president
murmester Thorvald Valland en sentral pådriver. Det samme kan sies
om Mesterbrevnemndas første formann, Hall Guttelvik. Under hans
ledelse ble kursen lagt for det videre arbeid med å utvikle mesterbrevordningen i tråd med lovens intensjoner.
Som vi ser har kvalifikasjoner, yrkesstolthet og kvalitet vært bærende
elementer opp gjennom hele historien.
Håndverksloven hadde flere ”svakheter” som ble rettet opp ved
innføring av ny lov om mesterbrev:
For det første gjaldt håndverksloven bare i 116 kommuner inkludert
alle byer. Loven var med andre ord ikke landsdekkende. Lov om
mesterbrev gjelder over hele landet.
Håndverksloven ga ikke åpning for at nye fag kunne søke seg inn.
Dette åpnes det for i den nye mesterbrevloven. Fra 44 fag under
håndverksloven er det nå 25 år etter 73 fag under ordningen.
Man kunne ikke drive med leiet hjelp uten håndverksbrev – unntaket
var frihåndverk, dvs. dersom håndverkeren enten drev alene eller
brukte ektefelle eller hjemmeværende barn som hjelp.
Den nye mesterbrevloven sikrer også rettsbeskyttelse av mestertittelen noe som er av største viktighet. Straffelovens § 332. 2 ledd ga til
en viss grad beskyttelse, men dette ble ansett for utilstrekkelig og det
ble vurdert som helt nødvendig at en ny lov måtte inneholde også en
slik bestemmelse.
Mestertittelen skulle ikke gi innehaver noen særrett til å drive næring,
men tvert imot oppheve håndverkslovens begrensninger hva gjelder
retten til å drive håndverksnæring. Den viktigste oppgaven var å klargjøre overfor publikum at mesteren er en vel kvalifisert bedriftsleder
og næringsutøver.
en mester burde beherske innen sitt fag. Sentrale aktører som
Industridepartementet, Norges Håndverkerforbund m.fl. mente at det
ville være en suksess dersom vi fikk 5 000 mestre innen de første
par årene. Da er det vel ikke å ta for hardt i å bruke ordet ”kjempesuksess” med tanke på at det var 20 000 betalende mestre allerede
31.12.1990.
Loven trådte i kraft 15.1.1987 og var operativ fra dag én.
Sekretariatsfunksjonen ble ivaretatt av Norges Håndverkerforbund.
Fra januar 1989 var NHO sekretariat for ordningen frem til
Mesterbrevnemnda tok over arbeidsgiveransvaret i 2001.
Lov om mesterbrev ble vedtatt av et enstemmig Storting i juni 1986.
Et interessant sammentreff var det at Norges Håndverkerforbund
feiret sitt 100 års jubileum samme år. Det er vel ikke så unaturlig at
den nye mesterbrevloven ble et vesentlig innslag i denne feiringen.
Så vel administrasjon som tillitsmannsapparatet her spilte en
stor og avgjørende rolle i arbeidet frem mot en ny og moderne
mesterbrevordning - og hadde i fortsettelsen en avgjørende rolle i
implementeringen av ordningen. Håndverkerforbundets betydning
her kan ikke overvurderes. NHO som overtok stafettpinnen fra
Håndverkerforbundet fulgte opp det gode arbeidet som var startet
og videreførte de grunnleggende prinsipper og holdninger ordningen
bygger på.
Trepartssamarbeid
Mesterbrevordningen ble organisert som et trepartssamarbeid, noe
den er den dag i dag. Det innebærer at Mesterbrevnemnda består av
like mange medlemmer fra arbeidstaker- som arbeidsgiverorganisasjonene – to fra hver. I tillegg har Nemnda en nemndsleder som er
oppnevnt av Næringsdepartementet. Det omfattende kompetanseapparatet som derigjennom står til rådighet har vært og er av største
betydning.
Mesterbrevordningen i dag må vel karakteriseres som en vel fungerende ordning. Ca 18 000 aktive mestre fordelt på 73 ulike fag.
Ordningen har en godt fungerende, landsomfattende utdanning i regi
av Folkeuniversitetet, hvor også fagskolene etter hvert er kommet på
banen. Dette gjelder først og fremst innenfor byggfagene. Ett uttalt
mål har hele tiden vært at utdanningen til enhver tid skal være så
oppdatert i forhold til kravene som mulig. I praksis fungerer dette slik
at læreplanene kontinuerlig holdes à jour med utviklingen innenfor de
ulike fagemner. Dette kan for eksempel være endringer i markedsloven som gjelder alle mesterfagene eller en endring i Norsk Standard
for ett av byggfagene. Vårt mål er å være à jour.
Det er nå 10 år siden
mesterutdanningen gjennomgikk en omfattende
revisjon og modernisering bl.a. som en følge av
Reform 94. Som en konsekvens av økte krav fra
myndigheter og andre
har Mesterbrevnemnda
nylig hatt et forslag
til ny utdanningsmodell
på høring.
En kjempesuksess
Mange hadde forhåpninger til den nye ordningen med mesterbrev.
Som tidligere anført var et viktig formål å sette en norm for hva
Arne H. Johansen
MESTERN 2 • 2011
11
Fire mestertreff i 2011:
Bergen først ut
TEKST OG FOTO: DAG RØRSLETT
Det var god deltakelse og høy stemning da drøyt 40 mestere møttes
til treff i Bergen – i byens eldste sjøbod anno 1650, tilhørende
Bergens Kobber- og Blikkenslagerlaug i Skuteviken. Det var 53
påmeldte, men en del måtte melde avbud i aller siste minutt p.g.a.
kollisjon og trafikkork inn mot Bergen sentrum.
Arne H. Johansen, fagsjef i Mesterbrev, åpnet i kjent stil med en
presentasjon av ordningens status, deretter fortalte Marte Kjørstad
i PR-firmaet Arte & Marte om kunsten å markedsføre seg ”på nett
kontra papir” som ekspertene ville ha sagt. Siste mann ut var nok en
kvinne; Camilla Stenumgård fra Byggmesterforbundet som engasjert
fortalte om mesternes rettigheter og plikter i.h.t. lov om håndverkertjenester. Det kom mange spørsmål fra salen og vi tror fagutbyttet var
bra. Det ble utstedt deltakerbevis til alle som ønsket det.
Til sist: En stor takk til Kjell Hæggernæs som velvilligst lånte oss
lokalene i Bergen.
Marte Kjørstad
MESTERBREV HAR PLANLAGT TRE
TREFF TIL I 2011:
• Juni – Bodø
• September – Lillehammer
• November – Sarpsborg
Camilla Stenumgård
Arne H. Johansen foran publikum
12
MESTERN 2 • 2011
Roger Nyborg i Mesterbrev er ansvarlig for disse
arrangementene. Han treffer du via mobil 915 66 288
og epost: [email protected].
Følg med på www.mesterbrev.no.
Rekruttering i Trøndelag:
Taktekkerbransjen tar nye tak
Taktekkermester Jørn M. Sandvik fortalte nylig i bladet hvordan han og kollegaene hans
jobbet med å rekruttere ungdommen til faget. Nå har Jørn nye jern i ilden i så måte.
TEKST: DAG RØRSLETT
Jørn M. Sandvik forteller: - Jeg fikk en forespørsel fra medlemmene
i Takforum Trøndelag, om å legge til rette for kurs i taktekkerfaget.
Opplæringskontoret for tak, kobber og blikk er også med – og
sammen holdt vi i mars et 5 dagers kurs for faglærere ved de videregående skolene i Sør- og Nord-Trøndelag. Totalt var det 18 lærere på
dette ukes kurset og de kom fra Hitra i sør til Verdal og Tydal i nord.
”Elevene” som her var 18 lærere fra VG & VG KEM, fullførte alle med
stor lærevillighet og entusiasme. Vi hadde 2 dager med teori der vi
informerte om krav, isolasjon, u-verdi, informasjon om taktekkerfaget,
utførelse, lønn, jobbmuligheter m.m. og 3 dager med ren praksis.
Der fikk alle lære å tekke med ATB og bruke varmluft for sveising av
PVC-belegg. Vi hadde også lagt opp til oppgaver som den enkelte
lærer kunne ta med tilbake til skolen for å videreformidle til sine
elever. Uten støtte fra våre leverandører, og støtten fra Sør-Trøndelag
Fylkeskommune, ville dette kurset blitt meget redusert.
- Vi hadde gleden av å få hjelp fra flere leverandører som bidro både
med produkter og innlegg i undervisningen. Dette gjaldt firmaene
Derbigum, Isola, Protan, Rockwool, Br. Sunde og Skarpnes.
- Sammen med Lisbeth K. Schjelde, som leder opplæringskontoret
BTV, håper vi i Takforum Trøndelag at dette arbeidet kan bidra til økt
rekruttering og ikke minst økt anseelse for taktekkerfaget i skolene og
i bransjesammenheng. Vi har fått god feedback fra lærere som sier at
praktisk læring er mangelvare i skoleverket, sier Jørn M. Sandvik.
Som om ikke dette var nok forteller Jørn at de arrangerer uoffisielt
kretsmesterskap 27. mai i taktekking i Trondheim med fokus på lærlinger og nyansatte. Det blir grillparty og flotte premier.
Også verd å nevne: Det er til sammen 20 taktekkerlærlinger i hele
Norge. 10 av dem finner du i Trondheim.
MESTERN 2 • 2011
13
– Hun er blid og positiv, derfor er det mulig å jobbe sammen
med mor mi, sier Erland Sivesindtajet om mor Unni.
t
e
m
m
a
r
n
In
– Det er greit å hjelpe til så Liverpool kan spre litt glede, sier Erland Sivesindtajet og finner
fram ei lys list, syrefri passepartout og blankt glass. Snart skal den signerte liverpooldrakta
prege en stuevegg.
TEKST OG FOTO: BJØRN KVAAL
14
MESTERN 2 • 2011
To håndtak må holdes inne før rammekutteren vil
presse seg gjennom listverket og lage hjørner.
Deretter må den lille flisa som blir til overs fjernes.
Trippelpasspartout som gir kunsten en dybde – eller et hjerte
som viser kjærlighet. Før brukte Erland Sivesindtajet en manuell
skjærer som var stødig og god. Men den tyskproduserte og datastyrte Wizarden til 127 000 kroner gir mange flere muligheter.
Selv har 29-åringen på Gjøvik hjertet sitt hos Tottenham når det
gjelder fotball. Ellers så slår hjertet for god kundeservice, kvalitet og
en passepartoutmaskin han drømmer om å få tatt i bruk på enda
flere måter.
Tre kilo per meter veier denne italienske listen.
pusset opp og startet Galleri H8. Her er det hengt opp kunstbilder
som er til salgs ferdig innrammet. Dette viser også hva riktig valg av
lister og størrelse på passepartout kan gjøre med et bilde. Dessuten
trives de med variasjonen mellom kundekontakt i de lyse lokalene på
gateplan og stiftemaskin, rammekutting og trelimet i etasjen over.
Startet hos onkel
Erlands far, glassmester Per Sivesindtajet, overtok et rammeverksted
etter sin onkel Hans Sivesindtajet på slutten av 70-tallet. Fra 1981
hadde de verksted hjemme på Reinsvoll, i 1987 startet Per og kona
Unni rammeverksted i Gjøvik sentrum. Fotgjengere og bilister som
skotter opp på fasaden kan se ”Mester”-skiltet og
Per’s Rammeverksted AS-logo’n.
Rammeverkstedet ligger I andre etasje. Første etasje har Erland
Ferdig dagen før
– Jeg har alltid hatt som regel at en jobb skal være ferdig dagen før
kunden skal hente den. Kunden skal slippe å vente, og jeg vil ikke ha
noe stress for å gjøre ting ferdig i siste liten. Så får det heller bli 12
timers arbeidsdag enkelte ganger, sier Erland.
Selv planlegger han å ta mesterbrev i glassfaget. Det er en naturlig
følge av at han har tatt fagbrev, det er en tradisjon i familien og fordi
MESTERN 2 • 2011
15
Speil i ramme er populært. Her på verkstedet har Unni Sivesindtajet
også et gammelt kjellervindu med speil.
FAKTA OM PER´S RAMMEVERKSTED
• Per´s rammeverksted på Gjøvik eies av familien Per Olav
(56),Unni (51) og Erland (29) Sivesindtajet.
• Per Olav er glassmester. Han tok mesterutdanning i glassfaget i 1993 og har fordypning i innramming.
• Erland har fagbrev i glassfaget etter at han gikk ”glasslinja”
på Kongsberg videregående skole med fordypning i innramming. Senere var han lærling hos Glassmester Sagstuen på
Gjøvik.
• Per Olav er ansatt som faglig leder.
han mener det er et positivt faglig signal til kundene.
På verkstedet går det like gjerne i innramming av seks kvadratmeter
store speil som en kunde skulle ha på hytta, til innramming av en
dåpskjole der baksiden av rammen var hengslet slik at foreldrene
senere kunne ta ut kjolen og henge på pyntegjenstander.
Og her er liverpooldrakta som alle lagets spillere har signert, litografier, malerier, konfirmasjonsbilder og alt annet som folk har et
personlig forhold til og som de vil gi ei god ramme.
En liverpooldrakt signert av lagets spillere skal i glass og ramme og
opp på en stuevegg i Gjøvik.
skal en rammesammensetter slå inn stiftene. Erland legger da inn
listenummeret – han mener han har 200 list-nummer i hodet – før
datamaskinen velger rett stiftlengde.
Deretter velges ett av de seks ulike hammerhodene som skal slå inn
stiften, avhengig av listens tykkelse.
I tillegg står det mellom tre ulike glasstyper: Vanlig blankt billedglass,
museumsglass/UV-glass og refleksfritt matt glass
– Drømmejobben? Det må være å ramme inn et Munch-bilde, sier
Erland, som har rammet inn malerier til nærmere 400 000 kroner.
Tre kilo meter´n
Hos Erland og Unni er det over 400 prøver på lister i mange prisklasser, bredder og profiler. I tilegg kan de skaffe mange flere. Den
tyngste lista de bruker veier tre kilo per meter.
Håndverket handler ikke bare om form og farge. Etter av listen
er kappet i riktige lengder og vinkler, kommer valg av stifter som
skal skjøte hjørnene. Stiftene er i fem ulike lengder, fra fem til 15
millimeter. Når Erland har smurt på trelim manuelt på hjørnene,
16
MESTERN 2 • 2011
– Fremhev motivet
Erlands råd til kunden er å velge innramming som framhever bildet
som skal rammes inn. Han anbefaler folk å bruke én time av sitt liv og
flytte litt rundt på bildene. Slik kan de komme bedre til sin rett. Erland
bistår gjerne.
DEN BESTE BILEN
FOR JOBBEN.
UANSETT JOBB
KAMPANJEMODELL
L200 Instyle - toppmodell
med innholdsrik utstyrspakke
Nå fra
248.647,-* ekskl. mva
Veil. pris 268.647,-*
Nå fra
292.400,-*
Veil. pris 317.400,-*
inkl. mva
SPAR 25.000,-
TEST 2009
Maks HK/Dreimoment
L200:
178/400
Toyota Hilux: 171/360
Isuzu D-max: 163/360
Maks antall
kollisjonsputer
L200:
6
Toyota Hilux: 6
Isuzu D-Max: 2
Kjørecomputer
L200:
Ja
Toyota Hilux: Nei
Isuzu D-Max: Nei
Tilhengervekt
L200:
2700 kg
Toyota Hilux: 2500 kg
Isuzu D-Max: 3000 kg
Euro NCAP
L200:
++++
Toyota Hilux: +++
Isuzu D-Max: +++
Svingdiameter
L200:
11,8 m
Toyota Hilux: 12,2 m
Isuzu D-Max: 12,4 m
Stabilitetskontroll
L200:
Ja
Toyota Hilux: Ja
Isuzu D-Max: Nei
Høydejusterbar
førestol
L200:
Ja
Toyota Hilux: Nei
Isuzu D-Max: Nei
UTSTYRSEKSEMPLER INSTYLE:
Skinnseter, Stabilitetskontroll, 4/6 kollisjonsputer,
Automatisk klimaanlegg, Alufelger, Cruise Control,
Sotede bakre vinduer, Lærratt, Radio/CD/MP3,
Fjernstyrt sentrallås, El. vindusheiser, 5-trinns
automatgir (Double Cab), Regnsensor, med mer.
FOR NÆRMESTE FORHANDLER RING 23 37 61 00
* Veil. pris pr. 01.04.11 levert Drammen bilhavn.
Enkelte utstyrsdetaljer kan avvike fra standard.
Forbruk: 8,0-9,1 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 212-240 g/km.
Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken pr 15.03.11
Rustgaranti
L200:
12 år
Toyota Hilux: 6 år
Isuzu D-Max: 6 år
Laveste CO2-utslipp
L200:
212 g/km
Toyota Hilux: 217 g/km
Isuzu D-max: 222 g/km
MITSUBISHI L200 nå fra kun kr.
261.559,-*
- Vi skaper
næringsverdier
- Jeg liker å tenke at vi er en bedrift som skaper verdier for andre bedrifter. Gjennom å kunne
være en særdeles tilpasningsdyktig og ikke minst kreativ vernet bedrift, kan vi produsere
ting som andre bedrifter hadde hatt store kostnader ved å lage selv. Men for å kunne lede
denne virksomheten, er mesterbrevet nesten en forutsetning.
TEKST OG FOTO: JØRN WAD
Det er avdelingssjef Roger Bremvåg i attføringsbedriften Norigo AS i
Trondheim som forteller dette. Han har selv mesterbrev i tømrerfaget,
og synes det er en spennende bakgrunn og også ha drevet egen
bedrift for å kunne mestre utfordingene Norigo har:
- Det er klart at vi skal opptre i et marked, men det mener jeg faktisk
at vi er ganske gode til, sier han, og viser til et eksempel i et borettslag i byen:
18
MESTERN 2 • 2011
- Her skulle det bygges utendørs boder til hver enkelt leilighet, man
skulle ha nye verandakasser og så videre. Dersom man skulle ha
produsert dette på plassen, hadde man kanskje måttet stenge av
adkomstveien deres i ukevis, og det hadde vært håndverkere fram
og tilbake hele tiden. Nå kunne vi i ro og mak produsere dette her
hos oss, innendørs! Dette siste er jo også et poeng, som indirekte
er med på å forbedre arbeidsmiljøet også hos de bedriftene som er
Prekutting og forbehandling av materialer er en vesentlig del av
virksomheten, forteller Roger Bremvåg.
våre kunder. I tillegg vet vi så klart at de har et greit påslag på det vi
leverer, noe som er helt greit for oss. Og kundene vil bli storfornøyd
både for å ha fått gode og kvalitetsmessige produkter, og i tillegg
ha kunnet begrense tilstedeværelsen av håndverkere til bare noen
dager: Kraner løfter bodene direkte på plass, og verandakassene
monteres enkelt. Så her er det vel i grunnen bare positive sider,
mener Bremvåg.
65 ansatte
- Bedriften vår har 65 ansatte, med avdelinger både for tre og metall.
I tillegg til å produsere spesifikke produkter, leverer vi også ganske
store mengder prekuttede materialer, noe som både sparer bedriftene
for arbeidskraft og ikke minst er ennå ett bidrag til arbeidsmiljøet
lokalt. På grunn av at vi kan være innendørs og produsere under kontrollerte forhold, vil kvaliteten på det som brukes være bedre enn det
som produseres på byggeplass, og den enkelte vil altså ha et bedre
og dermed tryggere arbeidsmiljø, sier han.
- På større prosjekter setter vi oss sammen med kundene og løser
det, og kanskje spesielt i disse tilfellene er det viktig både å ha tatt
Delvis automatiske prosesser krever kompetanse og finjustering.
Men det er mange som får opplæring innenfor dette hos oss,
forteller formann Ken Heitmann.
mesterbrevet, og ha drevet egen virksomhet. Vi har også et godt
samarbeide med vår leverandør av byggevarer, noe jeg lærte viktigheten av da jeg drev egen bedrift, sier Bremvåg.
Mesterbrevet viktig
- Vi produserer det meste her hos oss, samtidig som vi utfører
en viktig samfunnsoppgave. I løpet av et år har vi vel om lag 500
personer innom, og gjennomsnittsoppholdet kan vel være på 9
måneder eller noe slikt. Her har man muligheten til å få prøve seg på
forskjellige oppgaver, og vi har etter hvert også vokst fram til å bli en
betydelig rekrutteringsbase for flere firmaer vi samarbeider med, sier
han ettertenksomt
- Men det er da du mener det er viktig å kunne rettlede dem med
faglig innsikt og tyngde?
- Det viktigste for akkurat det er kanskje livserfaring og erfaringen jeg
har her. Men i bunnen ligger faget, og ikke minst mesterbrevet, vil jeg
si. For som sagt er vi avhengige av å fungere godt i et tøft marked.
Og da er nettopp den faglige bakgrunnen jeg har, en viktig forutsetning, slår han fast.
MESTERN 2 • 2011
19
Per Jæger, adm. dir. i Boligprodusentenes Forening om det nye regelverket:
- 20 prosent går til
papirflytting
FOTO: DAG RØRSLETT
- Bygger du hus til 5 millioner kroner, går rundt 1 million til byråkrati, anslår byggenæringen. Jeg
vil anslå at rundt 20 prosent av kostnadene ved boligbygging nå går til papirflytting, sier han til
nettstedet E24.no.
- Rydd i regelverket og få fart i boligbyggingen , mener adm.dir. Per
Jæger i Boligprodusentenes Forening. Regjeringen må tak i et stadig
mer kostbart regelverk her i landet. Det kommer ikke til å bli bygget
nok nye boliger i fremtiden om ikke regjeringen tar grep - og de bør
begynne med det stadig mer kostbare regelverket. Vi får hele tiden
nye sektorinteresser, der de er mest opptatte av å passe på det de er
satt til å ivareta. Det går ikke, vi må tenke mer helhetlig, presiserer
han.
Jæger mener at den kommende tredjeparts kontrollen vil fordyre
boliger med 50.000 kroner. Bare å søke om byggetillatelse koster
dessuten nesten 30.000 kroner i en av landets dyreste kommuner,
påpeker han.
20
MESTERN 2 • 2011
TEK fordyrer med 250.000 kroner
Arve Solheim, kjededirektør i forretningsområde bolig i
Mestergruppen, er inne på det samme. Han påpeker stigende kostnader som følger av nye tekniske forskrifter.
– Alle krav om universell utforming, radonsperre og nye krav til
elektriske anlegg er vel og bra hver for seg. Men det er ingen som tar
ansvar for kostnadene dette fører med seg.
– Byggekostnadene må ned, sier Solheim.
I foredrag han nylig har holdt for Mestergruppens boligkjeder,
Systemhus og Mesterhus, har han vist til et typisk kataloghus som er
blitt 250.000 kroner dyrere som følge av endrete krav fra TEK 97 til
TEK 10.
Juridiske problemstillinger
I denne spalten tar juristen opp spørsmål som ofte reiser seg når man leder
en håndverksbedrift. Har du problemer i din bedrift, kan det hende du vil finne
svaret her. Du kan tipse juristen ved å sende epost til [email protected]
TEMA:
Rettsstridig
fratreden fra stilling
Odd Bjørnås er bl.a. utdannet jurist. Han
har tidligere arbeidet som juridisk rådgiver i mange år i NHO-fellesskapet, sist
i NHO Håndverk.
Mesteren opplyste at en svenn fikk overlevert en skriftlig
advarsel for klanderverdig opptreden for to uker siden.
Etter at dette skjedde, har vedkommende ikke vært på arbeidsplassen, og det foreligger heller ikke sykemelding. I går mottok mesteren
imidlertid en e-post fra svennen, hvor det opplyses at det er uaktuelt
å arbeide mer i bedriften.
Dersom det ikke dreier seg om store tap, bør man tenke seg godt om
før en rettssak vurderes i slike tilfeller, da en rettslig prosess kan ta
mye tid, og dessuten være arbeidskrevende. I mange saker kan det
også være en krevende oppgave å dokumentere tapets størrelse.
Svennen har vært ansatt i fire år i bedriften, og det er ikke fastsatt
noen oppsigelsesfrist i arbeidsavtalen. Dette har medført at det har
vært nødvendig å pålegge noen av de øvrige ansatte å arbeide overtid, noe som bidrar til ekstra utgifter for bedriften.Mesteren spør om
bedriften kan kreve erstatning av svennen.
Trekk i opparbeidet lønn og feriepenger
Rettsstridig fratreden(fantegåing)
Det legges til grunn at dette arbeidsforholdet er rettsstridig avsluttet
ved at arbeidstakeren ikke arbeider i oppsigelsestiden. Ifølge arbeidsmiljøloven § 15-3(1) er oppsigelsesfristen én måned, da vedkommende
har vært ansatt i fire år og ikke annet er skriftlig avtalt.
En enklere fremgangsmåte som det kan være aktuelt å bruke i slike
saker, gir arbeidsmiljøloven § 14-15 annet ledd bokstav e anvisning
på. Arbeidsgiver kan gjøre trekk i opparbeidet lønn og feriepenger når
en arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling. Dette kan gjøres uten
skriftlig avtale med arbeidstakeren for krav om erstatning for det tap
som selve den rettstridige fratreden medfører.
Ifølge § 14-15(3) skal trekk i lønn og feriepenger etter § 14-15 annet
ledd bokstav e ”begrenses til den del av kravet som overstiger det
arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand”.
Erstatning
Det vil kunne kreves erstatning for det økonomiske tapet bedriften vil
lide ved at noen av arbeidstakerne må utføre overtidsarbeid som følge
av at svennen ikke arbeider i oppsigelsestiden. Det er ikke opplyst om
det foreligger andre dokumenterte tap som kan kreves erstattet.
FORD – 5 ÅRS
NORGESGARANTI
Sluttattest
I henhold til arbeidsmiljøloven § 15-15 har svennen ikke krav på sluttattest.
Etter å ha vunnet
tester flere år på
rad, er det på tide
å bli husket for
noe mer.
Ford Transit er en pålitelig varebil. Ikke minst
bekreftet i en årlig engelsk undersøkelse hvor
183.000 nyttekjøretøyer er med. Her ble Transit for
fjerde år på rad kåret til den mest driftssikre varebilen. Nå lanserer vi arbeidsjernet med firehjulstrekk, og med standardutstyr som dieseldrevet
motor-/kupèvarmer med tidsur, manuelt klimaanlegg, oppvarmet frontrute, radio/cd-spiller, elvinduer, el-speil og fjernkontroll.
Til en pris hvor du skjønner at vi mener alvor.
Pris fra kr. 290.285,- ekskl. mva*
ford.no
Komplett bilhold i én totalpakke
Ford MultiOptions tar hånd om hele
ditt bilhold. Leasing, service, årsavgift, vedlikehold, lånebil, 24t veihjelp, web-basert
rapporteringsverktøy og drivstoffavtale. Valgfrie tilleggsprodukter kan være: dekkhotell,
hente/bringetjeneste, forsikring m.m. Alt på én månedlig faktura.
Velger du Ford MultiOptions biladministrasjon tilbyr Ford Credit deg nå fast månedsleie
fra kr. 4.700,- ekskl. mva**. Kr. 10.000,- ekskl. mva kontant. 36 mnd/45.000 km.
* Prisen er ekskl. frakt- og leveringsomkostninger.
** Inklusiv leie, service, vedlikehold, årsavgift, lånebil, 24t veihjelp, web-basert rapporteringsverktøy og drivstoffavtale.
Bilen er vist med ekstrautstyr mot merkostnad.
Transit AWD får du levert med varerom fra 6-14m3 som varebil og opp til 19m3 som skapbil. Motor 2,4l 140 Hk/375 Nm.
FORD TRANSIT AWD
– med firehjulstrekk.
Bergensmesterne
De har ikke hatt mesterbrevet alle sammen – men de har vært rørleggere i 4 generasjoner.
TEKST OG FOTO: JØRN WAD
22
MESTERN 2 • 2011
- Vi har hatt det bra i mange generasjoner, takket være rørfaget. Men
det har hele tiden vært nødvendig å være faglig på topp for å henge
med i konkurransen. Dessuten har vi tatt vare på verdiene over generasjonene. Slik oppsummerer de livslang læring over generasjoner,
familien Grevstad i Bergen. Da bladet mestern inviterte til samling, ble
det et mestermøte med utsikt over en regntung vestlandshovedstad.
Familien Grevstad har vært rørleggere i 4 generasjoner. Denne dagen
møttes tre av dem for å filosofere litt over yrket, bransjen og utfordringene.
Rørleggere i hundre
- Vi har faktisk vært rørleggere i hundre år, forteller Birger Grevstad
senior, som med sine 91 år ruver i erfaringens terreng. Han kan fortelle at gründeren Anders O. Grevstad startet bedriften med sitt eget
navn den 1. mai 1911, så jubileet er rett rundt hjørnet.
- Bransjen utvikler seg, og vi med den. I alle generasjonene har det
vært mestere, og det har sikret tilværelsen vår. At vi nå om dagen
velger å utføre yrket på forskjellig vis, ser vi utelukkende på som positivt, sier Birger Grevstad junior, rørleggermester som i dag er daglig
leder av Oras i Bergen.
Gründeren Anders O. Grevstad var svært opptatt av varmeanlegg,
men det tok ikke lang tid før selskapet tok en bredere faglig utviklingsretning. Finn Grevstad, som var Birger seniors bror, tok over i
1928, og han var rørleggermester og siv. ingeniør. Selv tok han over
strafettpinnen i 1971, og aksjeselskap ble man i 1979. Ti år senere
fisjonerte man så ut eiendomsselskapet, og A. O. Tekniske, som
jobbet med ventilasjon, ble stiftet. Så solgte man A. O. Grevstad i
1997. To år senere ble også A. O. Tekniske solgt, og det eneste som
ble igjen, var eiendomsselskapet. I 2001 ble så TIAS startet sammen
med Leif Hovland og Terje Hansen, og dette ble drevet fram til 2009,
da man solgte til ORAS, og Birger jr og Leif Hovland fulgte med over
dit. Sønnen Anders og nevø Espen jobber også der, med Anders som
prosjektleder.
Mestere
- Men det er fortsatt mange rørleggermestere i familien?
- Få se, det blir vel fire med meg, tenker Espen høyt, når jeg er ferdig,
mens han teller på fingrene.
- Totalt er det nok fem ja, humrer Birger junior. Men vi jobber jo alle
innenfor yrket: Senior er rimelig nok pensjonert, mens junior altså er
daglig leder i ORAS i Bergen. Nevø Espen (holder på med mesterpapirene) og Anders er rørleggermester, mens Birger jr’s bror, Gunnar,
På Ulrikens Top” er vi nok ikke, men vi stortrives i Bergen,
sier (f.v.) Birger Grevstad senior, Espen Grevstad, Jo Kristoffer
Maring, Anders Grevstad og Birger Grevstad junior.
Rørfaget har fødd oss i generasjoner, sier (f.v.) Anders Grevstad,
Birger Grevstad junior, Jo Kristoffer Maring, Espen Grevstad og Birger
Grevstad senior.
MESTERN 2 • 2011
23
Plass på badet: Det er i slike omgivelser vi har tjent til livets opphold, selv om dette kanskje er av de mer moderne, sier (f.v.) Espen Grevstad,
Birger Grevstad senior, Anders Grevstad, Birger Grevstad junior og Jo Kristoffer Marring. (Gunnar Grevstad, bror av Birger, kunne ikke være til
stede på ”mestermøtet”).
er sivilingeniør i VVS og jobber hos Sweco. Birger juniors stesønn, Jo
Kristoffer, er også rørleggermester:
- Alt er blitt mer og mer komplisert med årene, istemmer de alle, og
forklarer at det er uhyre viktig at man hele tiden kurser seg, og lærer
mer om yrket sitt.
- Hva er så de største endringene i disse tre generasjonene?
Senior er krystallklar: PVC er den største endringen, sammen med røri-rør løsningen. Men generelt mener han at utviklingen går raskere
og raskere, og snart snakker alle nesten i munnen på hverandre: Det
hagler med innspill om teknologi, lettere manuelt arbeide, passivhus,
Tek 10 og andre forskrifter og lover.
Mesterbrevet en plattform for videre utvikling
- Det er virkelig sant at alt blir uhyre komplisert, mener Birger jr. ORAS
alene bruker 3 millioner kroner i år på opplæring, og det er mer og
mer vanlig at også mesterne fortsetter sin utdannelse:
- Nå er det nesten slik at mesterbrevet er en plattform for videre
utvikling synes Anders. Men med den teknologiske utviklingen man
24
MESTERN 2 • 2011
har innen faget, er det likevel viktig å fortsette utdannelsen dersom
man har mulighet og interesse for det, er alle enige om.
- Samtidig utsettes vi for angrep fra mange hold og det er viktig at vi
forsvarer yrket, minner Espen om. Han ser nettopp mesterbrevet som
en av måtene å gjøre dette på.
- Konklusjonen er vel at man må følge med i bransjen til enhver tid,
og holde seg oppdatert, tenker Birger senior litt høyt. Han mener at
det neppe eksisterer ”evige” sannheter i yrket, rent bortsett fra stabiliteten som ligger nettopp i mesterbrevet, og avlutter med en kvikk
svipp innom akkord-begrepet:
- En stund ville alle ha det, så ville man likevel ha noe ”i bunnen”, og
det går jo ikke. Så ville ingen ha akkord, og nå er det visst litt inne
igjen, sier han med et smil.
Praten fortsetter å gå rundt bordet. Meningene er mange, og replikkene sitter løst. Det blir Birger junior som bryter opp: Nei karer, vi må
se å komme oss på jobb igjen. Kundene venter!
Brede smil brer seg rundt bordet. For kundene var, er og blir i sentrum. Spesielt i en rørleggerfamilie som Grevstads.
80 forhandlere i Norge - isuzu.no
Alene om å levere automatgir til 2d og 4d - Biler på lager for rask levering.
Velg mellom Pick Up
eller Trooper Edition varebil
Isuzu har gått rett til topps som en av Norges mest solgte Pick Up. Med
ledende dieselteknologi som gir lave CO2 utslipp fra selv 3,0l sterke motorer er Isuzu en avgiftsvinner. Med 4x4 og 22,5 cm bakkeklaring er Isuzu
perfekt for norske forhold og setter en ny standard med kombinasjonen
4x4, Diesel og Automatgir. Nye Isuzu Pick up leveres med et meget høyt
standard utstyrsnivå som f.eks. Cruise Control, tåkelys, elektrisk innfellbare varmespeil med blinklys, fjernstyrt nøkkelfunksjon og alu. felger. Nå
har vi også lansert Trooper Edition - en elegant og praktisk varebil. Med Hard-Top,
stigtrinn, frontguard og mulighet for automatgir får du en tøff 4x4 med høyt utstyrsnivå
Isuzu Max-Run Oslo-Troms:
1443,8 km på en tank
gjennomsnitt forbruk 0,53 l pr mil
SUVERENE SPESIFIKASJONER!
‹,SLR[YPZR_PUURVISPUNTLKSH]ZLYPL
‹,RZ[YH;LJ[`SŽ\UKLYZ[LSSZILOHUKSPUN
‹:[VYU`[[LSHZ[V]LY[VUU
‹:[VYOLUNLY]LR[[VUU
‹:[¥YZ[TV[VYS
‹3H][KPLZLSMVYIY\R
‹3H]LKYPM[ZRVZ[UHKLY
3,0 Pick Up fra kr. 299.900,- / 3,0 Trooper Edt. fra kr. 329.900,- / Automatgir + 10.000,Veil. priser lev. Drammen . Frakt kommer i tillegg. CO2 utslipp fra 213 - 237 g/km Drivstofforbruk fra 8,4 - 9,0 l /100km.
Murhus i medvind
Stadig flere får øynene opp for mur som alternativ til trehus. Det betyr at det blir mer
å gjøre for murmester Jørn Haugerud i Mysen.
TEKST OG FOTO: ANNE KARI BERG
-Hvis du ser deg rundt, er det ikke mange private murhus i Norge.
Men det holder på å forandres, sier murmester Jørn Haugerud som
sammen med kollegaen Arild Vikeby driver Mur- og entreprenørfirmaet Haugerud & Vikeby AS. De har arbeidsoppgaver for lang tid
fremover, i spennet fra restaurering av kirker til totalentreprise på
eneboliger samt større prosjekter som Indre Østfold Politistasjon i
Askim, for å nevne noe.
Jeg møter ham ved politistasjonen, som fremstår som en travel
byggeplass. Huset er delvis nedrevet, også det under ledelse av
Haugerud og Vikeby. Men i kjelleren mures det.
Å jobbe parallelt der man kan er nødvendig for å få bygningen ferdig
før jul, sier Jørn Haugerud.
Han viser meg deleveggene av Leca som er i ferd med å komme opp.
Murerlærling Kristoffer Brandsrud legger mørtel i mellom. Man må
være nøyaktig og unngå søl, sier Kristoffer og drar av overskytende
masse med en murskje.
Totalentreprise
Jørn Haugerud og hans kollega startet firma sammen i 1991. Sju år
senere tok Haugerud mesterbrev, omtrent samtidig som firmaet
begynte som totalentreprenører.
-Å ha totalentreprise på bygg er klart mer utfordrende.
Arbeidsoppgavene blir mer varierte, og vi får nok også langt flere
oppgaver enn om vi ”bare” murte, sier han. Han mener mesterbrevet
har vært uvurderlig for å ha en jobb med så mye ansvar.
-Jeg står ansvarlig for hele prosessen og må ha løpende kontakt med
oppdragsgivere, underleverandører og andre som er involvert. Det er
nødvendig å alliere seg med flinke fagfolk. De som jobber for oss må
26
MESTERN 2 • 2011
levere kvalitetsarbeid, enten det er elektrikere, rørleggere eller andre,
sier Haugerud.
Litt dyrere
Han forteller at det særlig blant private husbyggere er en økning i
interessen for mur.
-Mange tror at det blir dobbelt så dyrt å bygge i mur som i tre. Det
stemmer ikke. Bygger man en enebolig, kan prisen bli noe høyere.
Men om man bygger et hus med flere boenheter, kan mur komme til
å bli rimeligere enn tre. Det har vi et eksempel på i Opsahlåsen bofellesskap i utkanten av Mysen, som består av ni tilrettelagte leiligheter
for utviklingshemmede og en del fellesarealer, sier Haugerud.
Han tar meg med for å se på bofellesskapet som har vært drevet
frem av foreldre til voksne barn med ulike funksjonshemninger. I en
lun solhelling et stykke utenfor Mysen sentrum ligger en avlang bygning i okerfarget tegl. Det er Opsahlåsen bofellesskap, der fornøyde
beboere er i ferd med å flytte inn.
Bygningen er vakkert tilpasset terrenget, og både innvendig og
utvendig er det forseggjort mur- og flisarbeid.
Men de hvite skjoldene på husets fasade, hva er det?
-Det er såkalt saltutslag som ofte forekommer på nybygde murhus.
Det vil forsvinne etter hvert, sier Haugerud.
Strengere miljøkrav
Jeg spør murmester Haugerud hvordan arbeidshverdagen påvirkes
av den nye plan- og bygningsloven som kom i fjor, og som stiller
strengere krav både til energieffektivitet, brannsikkerhet og universell
utforming.
Jørn Haugerud i samtale med underleverandører utenfor den
fremtidige politistasjonen. Den skal ferdigstilles før jul 2011.
Jørn Haugerud viser stolt frem
et nybygg i murstein.
Det går med mange tonn sementmørtel til å
bygge opp politistasjonen.
-Vi som alle andre må forholde oss til de nye forskriftene, som blant
annet tar sikte på å redusere energibehovet i bygningene. Og jeg vil
gjerne understreke at mur har mange fortrinn for å møte disse nye
forskriftene, særlig når det gjelder passivhusstandard, sier Haugerud.
Han forklarer hvordan ytterveggene i borettslaget er bygget opp.
Isolasjonen består av ett lag Glava mellom lettklinkerblokker og
teglstein. For øvrig varmes bygningsmassen opp av vannbåren varme
i alle gulv.
-Det er en del fordeler med mur. Mur har god bæreevne, krever lite
vedlikehold og det innbyr til kreative løsninger. Mur er et organisk
materiale som puster, og man får et behagelig inneklima både
sommer og vinter, fremholder Haugerud.
Betong
Firmaet hans er med i murhuskjeden Håndverksmur, som er en landsdekkende sammenslutning av murmestre og entreprenører.
-Ved å være med i en slik kjede får vi nok en del oppdrag, pluss at
Håndverksmur bistår murere med råd og veiledning når det gjelder
det å ha en totalentreprise for et bygg, sier murmesteren.
Selv om de fleste byggeprosesser kan involvere mange ulike håndverksfag, fra blikkenslagere til elektrikere, rørleggere og tømrere,
består en vesentlig del av bygningsmassen av mur og fliser.
Betong er i skuddet, om man skal tro interiørbladene. Haugerud
forteller at ansatte i firmaet kan kunsten å støpe i betong.
-Du bor selvfølgelig i murhus selv? Haugerud ler. Skulle han bygd hus
i dag, ville han valgt mur. Men huset han bor i er tretti år gammelt.
Det er et trehus.
MESTERN 2 • 2011
27
Teknologi
Apropos passivhus, krav til energibesparelser etc.:
NY teknologi
kutter strømforbruket
TEKST: DAG RØRSLETT FOTO: YNGVE VOGT OG DAG RØRSLETT
”Den beste energien er den du ikke bruker…”: Energiforbruk og –typer er kjernespørsmål
om dagen og i fremtiden. Kloden overforbruker energi med skjevdeling mellom rike og fattige land. I Norge sier ekspertene at 40 prosent av landets energiforbruk går til oppvarming
av (og belysning i) private hus og næringsbygg. Derfor er det i følge fagfolk så viktig at moderne bygg er godt isolerte og uten lekkasjer. Dermed blir passivhus og ikke minst en bevisst
holdning viktig for å få redusert forbruket.
Men, finnes det ikke teknologi og materialer som kan hjelpe oss videre i bestrebelsene for å
spare energi? Jo, svaret kan for eksempel være SILISIUMKARBID.
28
MESTERN 2 • 2011
10 prosent
Forskningsstipendiat Lars Løvlie, UiO, viser frem den nye silisiumkarbid-skiven til høyre. Dagens silisium til venstre. Foto: Yngve Vogt
Atomkraft-katastrofen i Japan viser med all tydelighet hvor sårbart
et moderne industrisamfunn er og hvor viktig det blir å finne nye
energiveier som både er miljøriktige og lønnsomme. Løsningen på
energiproduksjonen kan vel dels ligge i bruken av nye metoder, for
eksempel med bruk av sol, bølger og vind – men den kan også løses
med rene besparelser, bruk av nye materialer og ny teknologi. Som
ikke nødvendigvis er så komplisert.
Det er her Mikro- og nanolaboratoriet på Universitetet i Oslo kommer
inn i bildet. Lars Løvlie er stipendiat i et forskningsprosjekt rundt
silisiumkarbid og han forteller: – I dagens elektroniske komponenter
som er laget av silisium, forsvinner ti til femten prosent av all energien i form av varmetap. Dette problemet kan løses ved at de samme
komponentene blir laget av silisiumkarbid (se bildet) fordi materialet
tåler høy temperatur. Hvis industrien og forbrukerne byttet ut noen
helt simple komponenter laget av silisiumkarbid i alt av elektriske
apparater, mobilladere, brødristere, vask- og oppvaskmaskiner,
datamaskiner, kjøleanlegg og annen hverdagselektronikk så kan man
faktisk oppnå enorme besparelser.
Slike vesentlige besparelser vil kunne ha innflytelse på fremtidens
energiforsyning og ditto planlegging – og, uten at Løvlie gjør seg til
talsmann for sjøkabel kontra master på Vestlandet, så er det opplagt
at man med bruk av ny teknologi kan vinne tid i forhold til avgjørelsene om store prosjekter.
Hvis vi skjeler over til Sverige ville innføring av silisiumkarbidkomponenter der kunne bety samme 10 prosents reduksjon av
strømforbruket. Og dét kunne bety lukking av et helt atomkraftverk
som for eksempel Oskarhamn-anlegget.
Norske myndigheter har gjort lite i saken selv om de kjenner teknologien. Sverige, Tyskland og også Japan er mer på hugget – og i lys av
japanske ragnarok-tilstander vil nok alle land vie energireduksjonen
uendelig mye mer interesse.
Teknologien er ikke moden i dag – det trengs fem til ti års forskningsarbeid. Derfor er det viktig at alle har fokus på nye løsninger
slik at vi ikke kommer på etterskudd.
Man kan spare to Alta-kraftverk eller et helt atomkraftverk
Slike besparelser ville gi Norge redusert strømforbruk tilsvarende to
Alta-kraftverk, noe som betyr hele Hordaland fylkes strømforbruk.
Oskarhamns atomkraft, nord for Kalmar, ligger helt ut mot
stredet mellom fastlandet og Öland i Østersjøen. Hvis vi
tenker på erfaringene fra tsunamien i Japan er plasseringen
farlig ift naturkatastrofer. Foto: Dag Rørslett
MESTERN 2 • 2011
29
Slik fjernes taggingen
på eldre murfasader
TEKST: CHRISTEL ELINE WIGEN GRØNDAHL, BYGG OG BEVAR FOTO: ELIN WIGEN
Sommerhalvåret er tiden for utvendig vedlikehold - og det frister å gi fasaden et strøk maling
for å fjerne tagging. Da er det viktig å merke seg tipsene fra proffene slik at du ikke gjør
vondt verre:
- Murfasaden kan ta stor skade av de velmente tiltakene, forteller
Murmester Knut Johannesen i XK Entreprenør as. Han får støtte
av antikvar for teknisk bygningsvern ved Byantikvaren i Oslo og
malermester Jens Petter Lunde som har spesialisert seg på fjerning av
tagging på eldre fasader.
- Et tilbakevendende problem i tilegg til selve taggingen er at
vaktmestre eller andre maler over mineralske malinger, kalk- og
silikatmalinger, med organiske malinger, sier André Korsaksel hos
Byantikvaren.
Deres erfaring er at kalkmalingene er de beste mht fjerning av
tagging. Har man brukt tradisjonell kalkmaling på bygningen, lar
taggingen seg ofte børste bort, og man maler lett over med kalk
igjen. Det er imidlertid av stor betydning at taggingen fjernes så raskt
som mulig. Hvis den får stå lenge vil den gi skjemmende skjolder på
murveggen, også etter overmaling.
Velg riktig maling
Ulike typer malinger klassifiseres etter bindemiddel. Organiske malinger er laget med syntetiske eller naturlige oljer eller plastforbindelser
som bindemiddel.
- De organiske malingstypene er normalt for tette, og står dårlig
til tradisjonelle murmalinger. Dette kan medføre uønsket flassing
og pusskader på sikt, forteller Korsaksel. Han anbefaler mineralske
malinger primært med kalk og eventuelt med vannglass(silikatmaling)
som bindemiddel.
Hvilken malingstype man velger avhenger av underlaget. Det finnes
også mineralske malinger med sement som bindemiddel, de anbefales ikke på eldre fasader. Silikatmaling med vannglass som bindemiddel kan være et godt alternativ til kalkmaling. Det er viktig å merke
seg at det kun er ren (to-komponent) silikatmaling som anbefales.
Fasaden må få puste
Murmester Johannesen får jobben når det har gått for langt og hele
fasaden må tas.
- En murvegg må få puste. På de gamle bygårdene må man derfor
bruke kalkbasert puss og maling, eller silikatmaling. Hensikten med
30
MESTERN 2 • 2011
å pusse fasaden er å beskytte den porøse teglveggen. Både puss og
maling må være diffusjonsåpen, for at fuktigheten ikke blir stengt
inne.
Johannesen har sett flere eksempler på at gårder har blitt tagget, og
overmalt med tett plastmaling.
- Produkter som påføres for å gjøre det lettere å vaske bort tagging
er også svært tette. I tillegg kan det kan være en stor påkjenning når
veggen spyles med varmt vann under høyt trykk. Resultatet blir i at
pussen flaker av. Sprekker og nakne teglpartier suger opp mer vann
og veggen blir enda fuktigere. I verste fall får hussoppen gode vekstvilkår. Det kan bli svært kostbart å bøte på slike skader.
5 tips til fjerning av tagging fra malermester Jens Petter Lunde:
• Skaff deg kunnskap om underlaget og hvilke midler taggerne har
brukt.
• Ikke gå løs på veggen med flekkfjerningsmidler uten å ha rådført
seg med en ekspert.
• Letteste måten å fjerne tagging på kalkmaling er å børste av øverste
laget og kalke på nytt eller fjerne med et hurtig kjemisk middel.
• Vask og stell med fasaden jevnlig, ta vare på originalfarger og notér
hva som er brukt av produkter tidligere.
• Fjern taggingen med en gang, eller skaff en vedlikeholdsavtale med
et firma som kan gamle murgårder!
Er tagging kunst?
Mange ser i alle fall på graffiti som et viktig kunstuttrykk.
Byggnadsvårdsföreningen i Sverige skriver i sitt tidsskrift
Byggnadskultur 1.11 om behovet for å verne noen av de viktigste
graffitiverkene.
Uansett om det er kunst eller ikke er påkjenningene på murveggen
den samme. Murmester Knut Johannesen understreker at betong
heller ikke har godt av å males eller sprayes med tett maling.
En løsning er kanskje at veggkunstnere lærer seg litt om underlaget
for kunsten sin, utøver den der det gis tillatelse og går over til mer
murvennlige produkter å male med?
Nye Opel Movano og våre andre
Mesterbiler til kampanjepriser.
Opel Combo Mester 75 hk diesel
Opel Vivaro Mester 114 hk diesel
Opel Movano Mester 125 hk
fra 158 950,- fra 271 600,- fra 327 000,‡ .OLPDDQOHJJ
‡ .OLPDDQOHJJ
‡ .OLPDDQQOHJJPPDQNRQWUROO
‡ 5DGLR&'P03
‡ (63RJDQWLVSLQQ
‡ 3ROOHQùOWHU
‡ 6HQWUDOOnVRJHOEHWMYLQGXHU
‡ 5DGLR&'03PEOXHWRRWK
‡ 5DGLR&'03DX[RJ%OXHWRRWK
‡ 6N\YHG UPHGYLQGXK \UHVLGH
RJWLONREOPXOLJKHWHU
‡ (OEHWMYLQGXHULIRUG UHU
‡ 2SSYDUPHGHIRUVHWHU
‡ 6HQWUDOOnV
‡ &RPIRUWI UHUVHWHYHLVMXVWHULQJ
‡ + \GHUHJXOHUEDUWI UHUVHWH
‡ (OEHWMYLQGXHURJXWYVSHLO
‡ 7RVHWHUVEHQNPVYLQJEDUWEUHWW
‡ 6W WIDQJHUHRJXWYVSHLOLELOHQVIDUJH
‡ 6N\YHG UPHGYLQGXK \UHVLGH
‡ 8WWUHNNEDUK\OOHLGDVKERUG
‡ 2SSYDUPHGHIRUVHWHU
‡ 6ROEULOOHKROGHU
‡ 7LOKHQJHUIHVWH
www.opel.no
&2XWVOLSS±JNP±NPJMHOGHUGULYVWRIIRUEUXNEODQGHWNM ULQJ0LOM NODVVH(XUR/RNDOIUDNWRJOHYRPNRVWWLONRPPHU$YELOGHWELOHUKDUHNVWUDXWVW\U,PSRUW U2SHO1RUJH$6
Manglende HMS blir risikosport
Seniorrådgiver i Mesterfagskolen, Per Chr. Christensen, har vært en tur i Thailand hvor han blant mange ting opplevde den lokale byggeskikken på nært hold. - Bildene taler for seg. Stillasene er svært enkle, selv på høye nybygg
– nærmest bare hesjestaur som spikres sammen, og håndverkerne har sjelden noen særlig sikring. Ren risikosport
spør du meg, sier Christensen.
32
MESTERN 2 • 2011
550
Nyhet!
Alle priser er veiledende og uten mva.
Mai- nje
pa
m
a
k
Klargjøring og årsavgift tilkommer.
T3 550
‡6RUW‡[+/
Kr.
89.900,-
Hvorfor
Hv
v
kjøre Arctic Cat T3?
+¡\NYDOLWHW‡nUVDOGHUVJUHQVH‡0RPVIUDGUDJIRUSURIEUXNHUH‡
7LOODWWIRURIIYHL‡5LPHOLJIRUVLNULQJ
Se disse og flere modeller eller finn din forhandler på:
www.erling-sande.no
minitest
En flora av
Hva er en typisk håndverkerbil? Det må være store varebiler á la Hiace og Transporter som
er en bilklasse man ser overalt. Denne klassen inneholder mange forskjellige merker. Vi har
prøvd noen varebiler stilt til rådighet av importørene: VW Transporter, Ford Transit, Citröen
Jumpy, Hyundai H-1, Nissan Primastar og Mercedes Vito. Toyota Norge hadde ikke ingen
Hiace til rådighet, dessverre.
Hvor forskjellig kan de være når de tilsynelatende er bygget over samme
lest alle sammen? Våre prøver viser at de er høyst forskjellige på noen
områder, eksempelvis på komfort. Ett problem har de felles, nemlig
passasjersetet og det ekstra tredjesetet. Disse setene egner seg kun til
transport rundt første hushjørne fordi man sitter oppreist, vinkelrett og
dårlig med ryggen.
Citröen Jumpy
For meg er dette varebilklassens Dark Horse. Dels er bilen halvstor
og dermed lett å manøvrere i forhold til de andre, men med omtrent
samme plassforhold, dels har den en rekke praktiske detaljer. Og den
ligger godt på veien. Bilen har en seig, sterk dieselmotor som drar godt
TEKST OG FOTO: DAG RØRSLETT
34
MESTERN 2 • 2011
i 6. gear i lange oppoverbakker, bremsene er progressive og gode,
fjæringen er behagelig; nærmest som personbilkomfort, det er ingen
skrangling fra karosseriet og man sitter godt i førersetet, bortsett fra
med ’gassbeinet’ – det er trangt inn mot midtkonsollen. Førerkabinen
har flere praktiske hyller oppunder taket. Lasterommet er fint selv om
det marginalt er minst i klassen, med god sidedør og store doble dører
bak som kan slås helt ut til siden. Du får Jumpyen med firehjulsdrift, men
det koster.
Ford Transit
Dette er en gammel traver, men som er godt skrudd sammen kanskje
av samme grunn. Du sitter godt, gearkassen er myk og fin, motoren er
varebiler
støysvak og seig og modellen har alt fra for- og bakhjulsdrift til firehjuls
rattet og passasjersetet er best i klassen. H-1 har skyvedører på
drift. Lasterommet er firkantet og lett stuvbart, men faktisk ikke størst i
klassen (- det virker bare slik pga firkantethet) fordi taket er litt lavt. Men
bredden i lasterommet er fin, så det egner seg til fastmontering av f.eks.
verksted. Bilen føles lett bak og trenger trolig mye last for å ikke skli på
vinteføre.
begge sider og topphenglset bakdør – begge deler gir super tilgang
til lasterommet. Dette er klassens solide arbeidshest.
Hyundai H-1
H-1 fikk vi prøve på skikkelig vinterføre, og dét likte den ikke noe
særlig selv med piggdekk – fordi den er lett bak, ulastet vel og merke.
Det var flere av de andre testbilene også, men de fikk ikke prøvd seg
på glattisen i samme grad. Med skikkelig last er H-1 trolig grei nok.
Dieselmotoren er ikke av de mest støysvake og bilen virker litt mer
røff enn de andre. Prøvebilen manglet sidevinduer og dét blir vanskelig i bytrafikk fordi blindsonen til høyre er stor. Man sitter godt bak
Nissan Primastar
Opel Vivaro, Renault Traffic og Nissan Primastar er samme bil, med
den fordel at deler og verksteder går om hverandre. Det betyr vel
også at fabrikkene utveksler erfaringer slik at nye modeller kan forbedres på en grei måte.
Kanskje testklassens nest beste allrounder: Usedvanlig støysvak
dieselmotor med lavt drivstofforbruk, du sitter godt i førersetet, fast
og fin fjæring, god gearing, gode progressive bremser, fint og lavt
lasterom, trives godt i høye hastigheter. Men bilen har dekkstøy og
stor svingradius – og du må krabbe høyt opp for å nå stigtrinnet og
dermed komme inn bak rattet. Sikkert bare en vanesak, men dog.
MESTERN 2 • 2011
35
minitest
Men – alt i alt er dagens Vito nærmest som en luksus-varebil å regne.
Mercedes Vito
VW Transporter
Testens uoffisielle vinner rent bil- og kjøremessig, men også klart den
dyreste – minst hundretusen dyrere enn de andre.
Vår testbil var deres toppmodell; en Vito 116 CDI 4x4 lang versjon
til nette kr 493 tusen. Den hadde også alt av utstyr, med supert
automatgear og personbilkomfort fjæringsmessig. Og, importøren
hadde lastet den med en tung fastspent pall for optimal vektfordeling
på vinteføret – sammen med firehjulstrekket klatret vi overalt. Vitoen
ligger godt på veien og sjåføren sitter suverent med god plass til
benene. Motoren er seigdragende men den greide ikke å krabbe
under literen på mila under våre vintertestforhold. Det er imidlertid
to forhold som man bør vurdere; det ene er rustproblemet som
de gamle Vitoene hadde; snakk med forhandleren og sørg for god
rustbehandling fra første stund – det andre poenget er bilens bredde.
Vitoen er bredere enn andre varebiler, på godt og ondt. Det gode er
et stort lasterom – det ’onde’ er at du må venne deg til mindre plass i
trafikken og under parkering.
Testklassens beste allrounder? Bilen er riktig god å kjøre, særlig med
automatgearet og selvsagt med VWs 4Motion system – dvs. permanent firehjulsdrift. Det Transporteren mangler i lasteromsbredde fordi
bilen er lang og smal, det vinner den på manøvrerbarhet. Som VW
flest er den godt skrudd sammen – her er ingen skramling noe sted.
Dieselmotoren er super; summer støysvakt og drikker lite drivstoff.
Tross bilens høye vekt (1,7-1,9 tonn med fører) bruker du ikke mer
enn rundt 0.9 l. Du sitter høyt og fint bak rattet, som er av multifunksjonstypen.
Transporter leveres i mange forskjellige versjoner, kort og lang, vanlig/
mellomhøyt/høyt tak og som pickup eller som dobbelkabin. En
kvalitetsvarebil.
Type
Lastevolum
Vekter kg
Antall seter
Motor diesel
Forbruk
Pris m/mva
Toyota Hiace
5,4 m3
Tilh. 2000 Total 3000
3
95-117 Hk
0.7-1.1 l/mil
261.100 - 327.000
VW Transporter
5,8 m3
Total 3000
3
84 –180 Hk
0.85-1.0 l/mil
289.400 - 435.800
Ford Transit
5,2 m3
Nyttelast 1195
3
115 Hk
1.0 l/mil
278.400
Citroen Jumpy
5,0 m3
Nyttelast 1000-1200
3
90-138 Hk
1.0 l/mil
261.350 - 372.700
Hyundai H1
5,2 m3
Tilh. 2300 Nyttelast 1120
3
116-163 Hk
Mercedes Vito 116 CDI
7.4 m3
Tilh. 2500 Total 3050
3
120 Hk
0.9 l/mil
Fra 287.500 Testbil 492.700
Nissan Primastar
5.0 m3
Tilh. 2000 Total 2950
3
114-146 Hk
0.8-0.9 l/mil
Fra 282.000- 326.000
36
MESTERN 2 • 2011
255.250 - 281.350
SKAP TILLIT
VIS DEG SOM EN MESTER
INNRAMMET MESTERBREV - Et eksklusivt produkt
som gjør mesterbrevet ditt til et blikkfang og signaliserer
kvalitet overfor kundene dine. Str. 310 x 470 mm.
Mesterens navn:
Fag:
Mesterbrev nr.:
Tildelt dato:
Navn/firma:
Adresse:
Postnr./sted:
Telefon:
Jeg bestiller
7IRHIWXMP
Mob.:
stk
PRISEN ER EKS. MVA OG PORTO.
VAREN BLIR SENDT I OPPKRAV
KRAFTEX
Postboks 84
1501 MOSS
*EKOYRRWOETKMVXV]KKLIX
VIS DEG SOM EN MESTER
Ny MESTERPRODUKT-BROSJYRE
Kraftex
- På produkt
hjemmesiden
www.kraftex.no
du se deres din og
meget
eksklusivt
som lager
et lekkert blikkfangkan
av mestertittelen
INNRAMMET MESTERBREV - Et fra
nye signaliserer
brosjyre med
godkjente
mesterprodukter.
Brosjyren
kan
lastes
ned
som
pdf-fil
slik
at
du kan printe
kvalitet for kundene dine. Str. 310 x 470 mm.
ut en papirversjon ved behov. Alle bestillinger og spørsmål om produktene tas direkte med Kraftex.
mesterregisteret.no
Adresseendring
NY ADRESSE:
navn:
adresse:
postnr:
sted:
telefon:
mesternr:
epost:
Mesterbrev
Svarsending 2241
0091 Oslo
GA M M EL ADRESSE:
Adresse:
Postnr:
Telefon:
sted:
MESTERN 2 • 2011
37
Debattinnlegg
Beskatning av yrkesbil:
Den vanskelige
på yrkesbil
TEKST: PETTER QUINSGAARD FOTO: DAG RØRSLETT
Et uklart regelverk gjør det vanskelig for bedrifter
og arbeidstakere å være lovlydige.
De fleste håndverkerbedrifter disponerer én eller flere biler. Biler som
er å anse som et verktøy, fordi de er nødvendige for at bedriften skal
få utført oppdrag for sine kunder.
Så lenge bilene kun benyttes til bruk i yrket, og dette kan dokumenteres, vil ikke bruken av bilene utløse noen beskatning. Bedriften kan
da også trekke fra merverdiavgiften for kjøretøyet og alle driftskostnader i sin helhet.
Det kan her imidlertid oppstå problemer på to områder:
1. Hvor er grensedragningen mellom privat og yrkesbruk, og hvordan
skal privat bruk beskattes?
2. Hva er tilfredsstillende dokumentasjon, og hvordan kan den fremskaffes?
Mange håndverkere tar med seg yrkesbilen hjem, og kjører direkte
ut til kunde om morgenen. Hvorvidt denne bruken er privat eller ikke
avhenger av om håndverkeren har et fast arbeidssted eller ikke. Hvis
man ikke har fast arbeidssted, anses det som yrkesreise å ta med
bilen hjem. Har man imidlertid fast arbeidssted, er kjøring mellom
hjem og fast arbeidssted å anse som en arbeidsreise som pr. defini38
MESTERN 2 • 2011
sjon er privat. Skattesystemet er lagt opp slik at enhver privat fordel
oppnådd gjennom arbeid, skal beskattes. Ved å få dekket denne
reisen av arbeidsgiver har man en privat fordel som andre ikke har,
og dermed utløses skatteplikt. Dette i seg selv er ikke et så stort
problem, men hvor høy beskatningen skal være, er dessverre ikke
uten videre gitt.
Denne bruken skal ifølge regelverket i utgangspunktet utløse beskatning for fri bil, men dersom bilen er lite egnet til privat bruk skal man
kun beskattes for faktisk kjørte kilometer. Forskjellen er formidabel!
Ta et eksempel hvor bilen koster 300.000 kroner ink. moms, og
den ansatte bor 5 kilometer fra fast arbeidssted. Beskatning for fri
bil innebærer et tillegg i skattbar inntekt på 86.630 kroner mens
beskatning pr. kjørte kilometer gir et tillegg på 7.040 kroner (220
arbeidsdager i året). Dette vil være resultatet selv om bilen i begge
tilfeller ikke benyttes til annen privat kjøring enn mellom hjem og
fast arbeidssted. Det er kun bilens beskaffenhet som avgjør om man
havner i den ene eller andre gruppen.
Jeg stiller store spørsmålstegn ved rettferdigheten ved en slik regel.
Hvorfor er det en større fordel å kjøre mellom hjem og fast arbeids-
skatten
Petter Quinsgaard er ekspert på skatterettslige spørsmål om yrkesbil og skatt. Han
er fagsjef i ABAX as, som leverer elektroniske kjørebøker. Deres største kundegruppe
er håndverkere. Utbredelsen av elektroniske kjørebøker er sterkt økende, dette skyldes et stadig større fokus fra skattemyndighetene på privat bruk av yrkesbiler. Dette
økede fokus gir også et øket behov for kunnskap om gjeldende regelverk.
sted med en tom varebil i forhold til en varebil som er full av faste
innredninger og store mengder av verktøy og utstyr? Jeg kan ikke se
at dette for arbeidstaker har noen faktisk forskjell, så lenge bilen ikke
benyttes til andre private formål i noen av tilfellene.
Dette i seg selv kunne vært mulig å håndtere, dersom grensen mellom
en bil som er egnet og en som er uegnet hadde vært tydelig. Men
det er den ikke! Dette er en tolkningssak hvor man skal ta stilling
til flere forskjellige parametere. Dette skaper en uforutsigbarhet for
både arbeidstager og arbeidsgiver. Samtidig varierer fortolkningen av
regelverket avhengig av hvor i landet man befinner seg, og hvilken
ligningsfunksjonær man møter.
Hvordan privat bruk mellom hjem og fast arbeidssted skal beskattes,
avhenger av en skjønnsmessig vurdering av en bils egnethet til privat
bruk. Regelverket er i beste fall uklart, og skaper skattesnytere av
personer som faktisk forsøker å følge regelverket. Regelverket må
fornyes!
men samtidig står det at kjøreboken kan kreves fremlagt. Det er også
slik at dersom man ikke kan fremlegge tilfredsstillende dokumentasjon så er det ligningsmyndighetenes skjønn som skal fastsette
hvordan bruken av bilen har vært.
Dermed har man ikke annet valg enn å føre kjørebok. Denne må
føres daglig og nøyaktig, og redegjøre for all bruk av bil. I praksis har
det vist seg at det å føre en manuell kjørebok etter disse kravene er
tilnærmet umulig.
Dermed sitter man igjen med tre alternativer:
1. Innrapportere alle ansatte for fri bil. Dette er meget kostnadsdrivende for selskapet, og også en dyr løsning for de ansatte.
2. Parkere alle bilene på arbeidsstedet, og ha rutiner og prosedyrer
som kan dokumentere det. Dette er uhensiktsmessig for de fleste,
og innebærer også øket risiko for tyveri og hærverk på bilparken.
3. Innføre en elektronisk kjørebok.
Det andre spørsmålet er hvordan man skal skaffe tilfredsstillende
dokumentasjon på den faktiske bruken av bil. I håndboken LigningsABC fremkommer det at det ikke er noe krav om å skrive kjørebok,
MESTERN 2 • 2011
39
Notiser
Vanntett ryggsekk
og duffelbag
Snickers Workwear lanserer nå en vanntett ryggsekk og en
duffelbag med sveisede sømmer og vanntette glidelåser.
- I starten tok vi frem en vanntett ryggsekk som en gaveartikkel.
Ryggsekken ble en stor suksess og den store etterspørselen førte til
at vi nå kan presentere to nye modeller. Veskene er en smart løsning
for den som ikke vil at innholdet skal bli vått eller møkkete, Bjørn
Kronke, produktansvarlig på Snickers Workwear.
Duffelbagen, som rommer 40 liter, bæres i de to håndtakene av
Neopren eller i den asymetriske og ergonomiske skulderreimen.
Bagen har også en innvendig lomme og en dyp vanntett lomme på
utsiden, for oppbevaring av nøkler og lommebok.
Ryggsekken rommer 30 liter og har en fóret og nettbekledd bakside
som gjør den behagelig å bære på ryggen. Skulderreimene i Neopren
er enkle å justere. Ryggsekken har en liten innerlomme for oppbevaring av nøkler eller lommebok. På utsiden har den en større lomme og
en nettinglomme for oppbevaring av vannflaske.
Ta hele mesterbrevet
på seks måneder
i Spania
Den alltid aktive Bård Førre sier: - Folkeuniversitetet
Haugesund øker aktiviteten og starter nå også mesterstudium i Spania den 15 september 2011.
40
MESTERN 2 • 2011
Innholdsrike
håndverkerbukser
- Det er utrolig hvor mye håndverkerbukser kan romme, konstaterer
marketingansvarlige Meyla Sylvestog Enerly i Hultafors Group Norge
AS. Hun fikk håndverkere til å tømme lommene under lansering av
nye håndverkerbukser som ledd i et nylig PR-stunt på det nyåpnete
Maxbo stormarked i Skedsmo.
– Enkelte kunne bruke opptil ti minutter på å få ut alt, sier hun.
LED-arbeidslampe
med magnetfot
MAG fra Scangrip Lighting: Smart arbeidslampe med
magnetfot for håndverkeren, bilmekanikeren m.fl. kan vippes 180 grader. Oppladbare lithium batterier,
med billlader. 12 og 24 volt.
Dette gjør at de som vil bli mestere kan gjøre dette på 6 mnd i
Spania. De tar etablering og ledelse i perioden 15. september til 15.
desember. Eksamen i Spania blir da 15. desember 2011 og så kan de
reise hjem til juleferie. Deretter starter de med faglig ledelse den 6.
januar 2012 og er ferdig i Spania med innlevering av prosjektoppgave
og undervisning den 25. mars 2012. Så de reiser hjem og tar eksamen
i faglig ledelse i mai 2012. Dette opplegget gjør at de kan korte tiden
betydelig ned for å bli mester.
Beskyttelseshansker
– fremstilt på vannbasert basis og fri for løsemidler
Marigolds nye hansker til industriell bruk er fremstilt på vannbasert
basis og er fri for løsemidler. Beskyttelseshansker til industri,
monteringsarbeid og håndverk skal først og fremst gi sikkerhet mot
mekanisk påvirkning og kuttskader; men ifølge produsenten Marigold
er det nødvendig med en mer helhetsorientert innstilling til godt
arbeidsmiljø, siden også komfort og gripeevne er avgjørende for sikkerhet og effektivitet i arbeidsprosessen.
Puretough™ P -serien består av tre PU-dyppede hansketyper, som
beskytter mot mekanisk påvirkning. De er fremstilt i en vannbasert
prosess og kjennetegnes av et miljøvennlig belegg uten løsemidler.
Hanskene er helt fri for formaldehyd, silikon, ftalater, azofargestoffer
samt dimethylfordamid (DMF), som mistenkes for å være kreftfremkallende. Alle leveres i størrelsene 7 til 10. Puretough™ P3000 har en
kuttfasthet på nivå 3 og P5000 på nivå 5. Hanskene er begge fremstilt
av polyethylenfibre ved hjelp av Marigolds strikketeknologi Techcor,
som iflg. produsenten sikrer en høy motstandsdyktighet overfor slitasje og skarpe gjenstander. De er tiltenkt alle miljøer hvor det kreves
en høy grad av beskyttelse mot kutt samtidig som man beholder en
god fingerfølelse. Puretough™ P1100 er fremstilt av 100% polyamid
med kuttfasthet på nivå 1.
MESTERN 2 • 2011
41
Notiser
Bruk byggegjerdene til profilering
Rosings presenterer nå en duk for profilering og informasjon på byggegjerder. En heldekkende duk på byggegjerder
kan både bli en ”informasjonstavle” samtidig som den gir
mindre innsyn på byggeplassen.
Rosings dekkduk med trykk leveres i både standard utførelse med varslingsinformasjon, og en utgave der kunder fritt kan bestemme hvordan duken
skal se ut. Dette kan f.eks. være kun firmalogo med ønsket tekst, eller f.eks.
informasjon om adgang forbudt i tillegg til firmalogo og/eller bilder. Mange
benytter skilt for å informere om at uvedkommende ikke har adgang til
byggeplassen, men nå kan en dekkduk benyttes i stedet, og samtidig få
profilert firmaets logo. Dekkdukene festes enkelt med strips gjennom 22
metallforsterkede hull i duken. Dette gjør at den sitter stramt og godt fast
på gjerdet.
Tekniske spesifikasjoner:
Størrelse: 3450 x 1750 mm (passer til alle standard byggegjerder med
størrelse 3500 x 2000 mm)
Materiale: Tettmasket polyethylen
Vekt: 140 g/m²
Gir 30 % luftgjennomstrømming. Smussavvisende og vaskbar.
Metallforsterkede stripsfester rundt alle kantene.
Stapeisen
skal på tur igjen
Bjørn Skjold Jensen, mester i kjemisk rensing i Tromsø, er en av de
meget få som har gått over både Nordpolen og Sydpolen – og dét i
løpet av ett og samme år, nemlig 2007 (se Mestern nr. 6-2009). Nå –
i en alder av 66 år – skal han sammen med seks andre nordmenn gå
fra Candage Bay til Gjoa Haven i området Nunavut i Canada. Det var
her Roald Amundsen lå med skipet Gjøa innefrossett i to år da han
lette etter Nordvestpassasjen. Som Amundsen fant i 1903. Turen til
Bjørn og hans kamerater er på rundt 400 km og med start i midten av
april og avslutning i mai. I temperaturer ned til minus 35-40 grader.
- Jeg har nok en polarbasill i kroppen og det finnes ingen vaksine mot
den, sier stapeisen Bjørn Skjold Jensen smilende.
En mer fyldesgjørende reportasje kommer i et senere Mestern.
42
MESTERN 2 • 2011
Roger Nyborg:
Nettverk for tradisjons- Ny redaktør
fra kommende
håndverkere i Agder
Hvordan kan vi ta vare på gamle håndverksteknikker, og hvordan går
man frem når man vedlikeholder, restaurerer og bygger om gamle
hus? Slike spørsmål stod på dagsordenen da Agdernettverket for
tradisjonshåndverkere her forleden holdt den ene av sine to årlige
samlinger på Setesdalsbanen i Vennesla.
Nettverket består av tradisjonshåndverkere fra hele Agder. Møtet på
Grovane samlet så mange som 30 håndverkere, som fikk en fin anledning til å diskutere felles utfordringer.
Det planlegges en ny samling over sommeren. Hvis du er interessert
i å være med i nettverket kan du kontakte byggmester Helge Paulsen
(mobil 91117914) hos Fylkeskonservatoren i Vest-Agder.
Finner plastrør
i veggen og gulvet
D-tect 150 Professional fra Bosch kan finne både
tomme og fyllte plastrør i veggen – gulvvarmerør,
flexrør, strømledninger, metalarmeringer i gips-,
betong- og trevegger. Den kan oppdage gjenstander helt in til 15 cm inn i veggene, selv i betong.
Så – her er det slutt på å borre eller sage inn i
rør og ledninger, i verste fall med store skader
som følge.
utgave – nr. 3/2011
Når du leser dette er den gamle redaktøren i full sving med å
realisere jordomseiling med kona. Roger Nyborg er nyansatt
redaktør og informasjonsansvarlig og han skal føre bladet Mestern
og Mesterbrevs kommunikasjonstiltak videre med stø kurs.
Roger kommer fra stillingen som informasjonssjef i Norges
Eiendomsmeglerforbund med ansvar for all informasjonsvirksomhet herunder også redaktør for bladet Eiendomsmegleren. Før
dette jobbet han i HSH som journalist/webredaktør/informasjonsrådgiver. Han har også jobbet i Hedmark fylkeskommune med
utvikling av internett og intranettstruktur.
Roger har bred erfaring fra organisasjonsarbeid, mediehåndtering
og samfunnskontakt. Han er opptatt av å ha god dialog med
mesterne og en av de viktigste oppgavene blir å fremme mesterne
overfor forbrukerne. Målet er å få beveget forbrukerne over fra
ensidig fokus på pris til å bli mer kvalitetsbevisste forbrukere – og
dermed bedre forstå at det lønner seg å bruke en mester.
Roger er gift og har et barn og to stebarn.
Du treffer ham via epost [email protected]
og telefon 915 66 288.
sekretariatet
Hovednr: 23 08 83 62
[email protected]
www.mesterbrev.no
Returadresse: Mesterbrev, Pb 5145 Majorstuen, 0302 OSLO
B
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,
men sendes tilbake til avsender med
opplysninger om den nye adressen.
Nye Vito. Unn deg en forfremmelse!
Med kraftigere Blue Efficiency motorer, forbedret hjuloppheng, Bi-xenonlykter med LED kjørelys** og med
klimaanlegg som standard, har markedets beste varebil blitt enda bedre. Nye Vito er perfekt tilpasset din
hverdag. Blue Efficiency effektivitetspakke innebærer en rekke innovative teknologier som gjør det mulig å
redusere forbruk og utslipp. Valget er enkelt, prøv nye Vito. Les mer på www.mercedes-benz.no
**Tilleggsutstyr. Vito 110 Blue Efficiency A2 fra kr. 254.353,-. Prisen er eks. mva. inkl. klargjøring og frakt levert Oslo.
Gj.snitt forbruk Vito Blue Efficiency 110 CDI: 0,74 - 0,77 l/mil. CO2 utslipp 195 - 203 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS
år med innovasjon