Gode råd som gjør det lettere å leve med astma og allergi

22.11.04
14:10
Side 1
Et temahef
te fra D
itt Ap
otek
314-010_AA_Hefte_kunde
Gode råd som gjør
det lettere å leve med
astma og allergi
- vi gir deg bedre helse
314-010_AA_Hefte_kunde
22.11.04
14:10
Side 2
INNHOLD
Immunsystemet og verden omkring oss ............s 4
Hva er en allergisk reaksjon? ..............................s 6
Hva forårsaker allergi? ..........................................s 7
Hva er en inflammasjon? .....................................s 8
De vanligste allergifremkallende stoffene........s 9
Kryssallergi .........................................................s 10
Pollenkalender...................................................s 11
Pollenvarsel ........................................................s 11
Undersøkelser ved allergi .....................................s 13
Hvem bør testes? ...............................................s 13
Blodprøve ...........................................................s 13
Prikktest ..............................................................s 13
RAST .....................................................................s 14
Eliminasjons- og provokasjonstest................s 14
Allergi i nesen.........................................................s 15
Allergi i øynene ......................................................s 16
Allergi i huden........................................................s 16
Elveblest og angioødem ..................................s 16
Atopisk eksem ....................................................s 17
Kontaktdermatitt...............................................s 17
Allergisk astma .......................................................s 18
Anstrengelsesutløst astma (AUA) ....................s 19
Matvareallergi .........................................................s 21
Behandling ........................................................s 21
Cøliaki .......................................................................s 22
Legemiddelallergi ..................................................s 23
Innsektsstikk ...........................................................s 24
Anafylaksi.................................................................s 25
Forebygging av astma og allergi ........................s 26
Medisiner ved astma og allergi...........................s 27
Slimhinneavsvellende.......................................s 27
Antihistaminer ...................................................s 27
Antiinflammatoriske midler ............................s 27
Kortikosteroider .................................................s 27
Antileukotriener.................................................s 27
Bronkodilaterende midler................................s 28
Mastcellestabiliserende midler........................s 28
Hyposensibilisering...........................................s 28
Legemiddelformer..................................................s 29
Annen nyttig informasjon ....................................s 34
Ordliste .....................................................................s 35
314-010_AA_Hefte_kunde
4
22.11.04
14:10
Side 4
Immunsystemet og verden omkring oss
Miljøet vi lever i inneholder en rekke stoffer som
er skadelige for oss og kan føre til sykdom. Virus,
bakterier og andre mikroorganismer er slike
stoffer. Det samme gjør en rekke ikke-biologiske
stoffer som kan være giftige for kroppen. Fordi
disse stoffene er for små til at vi kan se dem,
vandrer vi tilsynelatende rundt i et ”rent” miljø,
men dette er ikke tilfelle. Luften vi puster inn
inneholder ofte virus eller bakterier, vannet vi
drikker inneholder bakterier, og på huden har vi
bakterier som vil være skadelige hvis de kommer
inn i kroppen.
Bakterier og virus er mye mindre enn cellene i
kroppen. En vanlig bakterie er så liten at du kan
legge 5.000 stykker ved siden av hverandre på
en centimeter. Hvis du gjør det samme med
virus, er det plass til 500.000 innenfor en
centimeters lengde. Blant de vanligste bakteriene finner vi streptokokker som for eksempel
kan forårsake halsbetennelse. Det finnes også
mange typer virus, og de vanligste er de som
forårsaker forkjølelse og influensa.
Det kan nevnes et par illustrasjoner på dette: I
forbindelse med munn- og klovsykeepidemien i
Storbritannia, ble spredning gjennom luften
nevnt som en mulig risiko for spredning til
Norge. Med andre ord tvers over Nordsjøen og i
land på Vestlandet.
Når drikkevannets renhet undersøkes, ser man
ikke etter om det er fritt for bakterier, men om
det inneholder mindre enn 100 bakterier og
andre mikroorganismer pr. milliliter vann.
Ved operasjoner er bakterier som befinner seg
5
på huden, den største infeksjonsfaren. På
huden gjør de ingen skade, men de forårsaker
infeksjon hvis de kommer inn i kroppen
gjennom operasjonssåret.
Også mange andre organiske og uorganiske
stoffer kommer inn i kroppen gjennom luften vi
puster inn og maten vi spiser eller kommer i
kontakt med huden. Med andre ord ferdes vi til
en hver tid i en verden full av potensielt
sykdomsfremkallende og andre, fremmede,
men ufarlige stoffer. Vanligvis skiller kroppen
godt mellom farlige og ufarlige stoffer. Mot de
farlige
settes
immunsystemet
inn.
Immunforsvaret som består av de hvite blodcellene og lymfesystemet, som omfatter lymfeårene, lymfeknutene, mandlene, milten og
thymuskjertelen. Immunsystemet er kroppens
forsvarssystem som tar opp kampen mot de
sykdomsfremkallende stoffene når de har trengt
inn i kroppen og beskytter oss og holder oss
friske.
Fremmede, men ufarlige stoffer identifiseres av
immunsystemet, men uten at det settes i gang
forsvarsreaksjoner. Ved allergi er imidlertid
kroppens reaksjon på bestemte stoffer endret.
Dette er også hva ordet betyr (allergi = endret
reaksjon). Immunsystemet ”overreagerer” mot
ufarlige stoffer og setter i gang en reaksjon som
om disse stoffene skulle være skadelige.
Pollen fra gress og trær, skalldyr, frukt, nøtter,
husdyr, støv, parfyme, matvarer og medisiner er
blant de mest vanlige stoffene som fremkaller
allergi. De blir til plagsomme fiender, som kan
fremkalle ubehagelige symptomer fra nese,
øyne, bronkier, hud og mage-/tarmkanal.
314-010_AA_Hefte_kunde
6
22.11.04
14:10
Side 6
Hva er en allergisk reaksjon?
Stoffer i miljøet som blir identifisert som fremmed av immunsystemet vårt, kalles antigener.
Ved allergi, hvor reaksjonen i immunsystemet
er endret, starter immunsystemet en forsvarsreaksjon med dannelse av antistoffer mot
fremmedstoffene. Det dannes spesielle antistoffer (IgE-antistoffer) også mot ufarlige stoffer. Selv om antigenene forlater kroppen igjen,
forblir IgE-antistoffene igjen i blod, kroppsvæsker og på en spesiell type celler som kalles
mastceller. Neste gang de samme antigenene
kommer inn i kroppen reagerer de med IgEantistoffene og forårsaker allergi. De ansvarlige
fremmedstoffene kalles da allergener.
av dem er histamin, som er et kraftig
reaksjonsfremkallende stoff (mediator).
Frigjort histamin i vevet forårsaker kløe, økt
slimproduksjon fra slimhinnene, utvidete
blodårer og langsom blodgjennomstrømning
med lekkasje av væske fra årene og ut i vevet.
I tillegg avgir mastcellene andre stoffer som
litt senere i forløpet forsterker hele
betennelsesreaksjonen.
Pollenkorn med allergener
Det typiske videre forløp av den allergiske
reaksjonen er at de frigjorte mediatorene
trekker andre celler til området som forårsaker
en inflammasjon (= betennelsesreaksjon).
IgE-antistoffene er spesifikke, dvs. hver av dem
har en spesiell type ”radar” for en type allergener. Derfor kan noen være allergiske bare mot
en bestemt ting, for eksempel katt. De har da
bare IgE-antistoff mot katt. Andre kan være
allergiske mot en rekke stoffer og har da flere
typer IgE-antistoffer bundet til sine mastceller.
Mastceller er en spesiell type celler i kroppen,
som er viktige ved allergi. Mastcellen kan
betraktes som en kraftig biokjemisk bombe,
som inneholder en rekke sterke kjemiske
stoffer. Når allergenene reagerer med
IgE-antistoffene på mastcellen, fører dette til
at mastcellen nærmest eksploderer, og en
rekke stoffer spruter ut i vevet. Det viktigste
Den allergiske reaksjon
Allergen festet til
IgE-antistoff på mastcelle
Utvidet blodåre
som lekker væske
Mastcellen frigjør histamin
Hva forårsaker allergi?
Det finnes ikke noe enkeltstående svar på
spørsmålet i overskriften. Kroppens endrete
reaksjonsmønster som gjør at det dannes IgEantistoffer mot harmløse stoffer i miljøet er
kjent. At det ofte ledsages av en inflammasjon
som fører til en tilstand av overømfintlighet er
også et godt dokumentert faktum. Men allergi
er også blitt betegnet som en mosaikksykdom,
hvor mange små biter virker i et samspill som
kan føre til en allergisk reaksjon eller ikke.
Hvis vi lister opp alle faktorene som spiller inn
ved allergi, får vi en lang liste med bitene i
mosaikkbildet. En person kan kanskje leve med
fire av disse faktorene uten å utvike allergi,
men hvis en femte faktor gjør seg gjeldende,
slår allergien til. En annen person kan kanskje
bare tolerere en faktor og utvikler allergi hvis to
opptrer samtidig.
7
314-010_AA_Hefte_kunde
8
22.11.04
14:10
Side 8
Hva er en inflammasjon?
Det nærmeste og mest brukte norske ordet for
inflammasjon er betennelse. Fordi ordet betennelse også brukes når kroppen er invadert av
mikroorganismer (halsbetennelse, ørebetennelse osv.) skaper dette en viss forvirring. Når
mikroorganismer trenger inn i kroppen, får vi en
infeksjon. Infeksjonen fremkaller en inflammasjon. Inflammasjonen er en lokal forsvarsreaksjon. Den sørger for økt blodgjennomstrømming
og tilstrømming av makrofager som skal fjerne
uønsket materiale som bakterier og skadet vev
og legge forholdene til rette for reparasjonsprosessen i kroppen. Men også en rekke andre
skader forårsaker inflammasjon, fordi disse skal
jo også repareres. Inflammasjon oppstår derfor
ved forbrenning og forfrysning, ved skader som
slag og støt i musklene og ledd, forstuvning av
ledd og ved kroniske tilstander og sykdommer
som overbelastningsskader og revmatiske
sykdommer. Og ved astma og allergi er også
inflammasjon en viktig del av sykdomsbildet.
Inflammasjonen har fem såkalte
kardinalsymptomer.
Rødme (rubor): Huden i betennelsesområdet
blir rød som følge av frigjøring av bl. a. histamin som utvider blodårene og dermed øker
blodsirkulasjonen.
Hevelse (tumor) som følge av at de utvidete
blodårene lekker væske.
Varme (calor) skyldes også den økte
sirkulasjonen i området.
Smerte (dolor) pga. skaden og de andre
•
•
•
•
•
inflammasjonsprosessene.
Nedsatt funksjon (functio laesae) som følge
av smerten og hevelsen.
Inflammasjonen er som nevnt en del av
forsvars- og reparasjonsprosessen ved skade på
kroppens vev. Imidlertid kan, i en del tilfeller,
inflammasjonen være uønsket, overskytende
eller feiltilpasset. Eksempler på dette kan være
så ulike tilstander som senebetennelse og
astma. Ved noen senebetennelser kan den
opprinnelige skaden være leget, men inflammasjonen fortsetter og skaper smerte og problemer.
De vanligste allergifremkallende stoffene
I tabellen nedenfor finner du de vanligste allergenene innenfor de viktigste hovedgruppene.
Pollen
Dyr
Bjørk, gress, Flass,
timotei og
hudceller,
burot
spytt og hår
fra hund,
katt, hest,
kanin og
andre
Husstøv
Næringsmidler
Medisiner
Andre
Husstøvmidd,
støvpartikler
(allergener og
irritanter)
Fisk,
skalldyr,
egg, melk,
erter, frukt,
nøtter
Antibiotika,
intoleranse mot
acetylsalicylsyre
Muggsopp,
gasser og
lukter kan
virke som
irritanter,
metaller
kan gi
kontaktallergi
Tabell 1. De vanligste allergenene
Ved allergi og astma kan den allergiske reaksjonen og inflammasjonen føre til en tilstand av
overømfintlighet (hyperreaktivitet) som gjør at
man kan reagere også på såkalte irritanter, dvs.
stoffer som ikke er allergener.
Betennelsesreaksjonen er sammen med de hvite
blodcellene, en del av forsvaret mot fremmedstoffer som har trengt inn i kroppen. Regelen er
liten fare, liten betennelse. Ved allergi er det slik
at liten eller ingen fare fører til stor betennelse
som blir plagsom for den som er allergisk.
Mastcellene og andre immunceller er en del av
betennelsesreaksjon. Frigjøring av histamin og
andre stoffer (leukotriener) skal bidra i forsvaret
mot fremmedstoffer. Men ved allergi gir dette
først og fremst plager og har ingen beskyttende
eller reparerende funksjon.
9
314-010_AA_Hefte_kunde
10
22.11.04
14:10
Side 10
Kryssallergi
Allergener stammer fra en kilde og kan plasseres i familier etter deres opphav. I mange tilfeller vil
allergi mot ett bestemt allergen føre til allergi mot andre, noen ganger mot alle allergener i den
samme familien. Dette kalles kryssallergi. Tabellen under viser kryssallergier.
Allergi mot
Hassel
Bjørk
Timotei
Burot
Kan gi
kryssallergi
mot
Or
Bjørk
Epler
Pærer
Banan
Nektarin
Kiwi
Druer
Fersken
Kirsebær
Moreller
Plomme
Mandler
Nøtter
Peanøtter
Erter
Poteter
Gulrøtter
Selleri
Paprika
Sjokolade
Alle gresstyper
Erter
Bønner
Tomat
Melon
Korn
Soya
Løvetann
Løk
Selleri
Persille
Purre
Gulrot
Hvitløk
Paprika
Karri
Timian
Rosmarin
Muskat
Krydderblandinger
Dressinger
Naturmedisin
Pollenkalender
Pollen er et av de allergifremkallende stoffene
som flest allergikere er plaget av. Ved pollenallergi er det viktig å vite når man kan forvente at pollensesongen setter inn. Mange allergimedisiner virker best hvis de settes inn noen
tid før pollensesongen er i gang.
Antihistaminer konkurrerer med histamin om
plass på bindingsstedene for histamin i kroppen. Derfor får man best virkning hvis de er på
plass, før den allergiske reaksjonen forårsaker
Mars
April
Sør-Norge
Øst-Norge
Vest-Norge
Midt-Norge
Or
Or
Hassel
Or
Hassel
Or
Hassel
Nord-Norge
histaminfrigjøring. Da slipper ikke histaminet
til.
Med pollenkalenderen nedenfor kan man
finne forventet pollenforekomst i ulike deler av
landet. Været vil kunne påvirke denne med
forskyvninger i begge retninger. Sol og vind
øker pollenspredningen, regn får pollenkorn til
å falle til bakken.
Mai
Juni
Juli
August
September
Bjørk
Gress
Gress
Bjørk
Gress
Muggsopp
Burot
Muggsopp
Burot
Muggsopp
Muggsopp
Bjørk
Bjørk
Gress
Gress
Muggsopp
Gress
Muggsopp
Gress
Muggsopp
Gress
Bjørk
Bjørk
Gress
Muggsopp
Burot
Gress
Muggsopp
Tabell 3. Pollenkalender
Tabell 2. Kryssreagerende stoffer
Pollenvarsel
Det kan være nyttig å følge med på pollenvarselet og gjøre bestemte tiltak på de dagene
pollenspredningen er størst. Slike tiltak kan
være å holde vinduer lukket og holde seg mest
mulig innendørs, spesielt tidlig på dagen når
spredningen er størst. Man kan også bruke
pollenkalender til å legge ferien til et pollen
fritt sted når pollenspredningen er størst
hjemme.
Pollenvarsel gis i aviser, i værmeldingene på
radio og TV og på Norges astma- og allergiforbunds nettside (www.naaf.no).
11
314-010_AA_Hefte_kunde
22.11.04
14:10
Side 12
Undersøkelser ved allergi
Det finnes mange tester som kan brukes for å
påvise allergi. Legen vil først foreta en nøye
utspørring om når, hvor, i hvilke situasjoner og
hvordan symptomene oppstår og opptrer.
Dette kalles en anamnese, og den inkluderer
også spørsmål om det er allergier i den
nærmeste familien. Hvorfor denne er viktig
illustreres av følgende tall. Ser man på hele
befolkningen er det 10-15 % sjanse for å få en
allergisk sykdom. Hvis en av foreldrene er
allergisk, er sjansen ca. 30 %. Er begge foreldre
allergiske, øker sjansen for å få en allergi til ca.
70 %.
Hvem bør testes?
Voksne og barn med symptomer som kan tyde
på at de har allergisk sykdom bør testes. Disse
symptomene kan være:
Fra luftveiene og øyne, slik som
Kløende øyne, nese og hals
Tett, rennende nese
Tung og pipende pust
Hudsymptomer som vabler, kløe eller
avskallende hud
Andre symptomer som magesmerter og
diaré etter spesielle matvarer, store reaksjoner på innsektsstikk
•
•
•
•
•
•
Blodprøve
En vanlig blodprøve kan bestemme mengden
av IgE-antistoffer i blodet. Det tar imidlertid
noe tid fra man reagerer allergisk og har symptomer, til produksjonen av IgE-antistoffer er så
stor at den synes i blodet. Hvis prøve tas for
tidlig, vil man kunne få falsk negativ prøve.
Man kan også få falsk positiv prøve uten at
allergi foreligger, eller hos personer som har
vært allergiske, men er blitt friske, men fortsatt
har IgE antistoff. En IgE-prøve må derfor alltid
vurderes opp mot andre funn.
Prikktest
Ved prikktest påføres en liten mengde allergen
på huden, og huden punkteres, slik at allergenet trenger ned i det ytterste hudlaget.
Vanligvis vil dette bli gjort med flere allergener
legen mistenker. Hvis man er allergisk mot
noen av de påførte allergenene, vil de reagere
med mastceller i huden og føre til rødhet og
hevelse. Der det er påført allergener man ikke
er allergisk mot, blir det ingen reaksjon.
Prikktest er en rask test, hvor resultatet foreligger etter ca. 15 minutter, og testen gir ingen
ubehag ut over den lille vablen på teststedet.
Denne forsvinner etter kort tid.
13
314-010_AA_Hefte_kunde
22.11.04
14:10
Side 14
Allergi i nesen
14
RAST
RAST (radioallergosorbent test) er også en
blodprøve. Ved RAST prøver man å påvise
spesifikke IgE-antistoffer i blodet mot bestemte allergener. Man må med andre ord vite hva
man ser etter.
Eliminasjons- og provokasjonstest
Eliminasjon og provokasjon brukes hovedsak-
elig ved mistanke om matvare allergi. Ved å
eliminere bestemte matvarer fra kosten kan
man se om allergien blir borte, og ved å
provosere med de samme stoffene kan man se
om symptomene kommer tilbake igjen.
Eliminasjon og spesielt provokasjon bør bare
gjøres under oppfølging av allergispesialist.
(Høysnue/allergisk rhinitt)
Nesen er særlig utsatt for allergi. Dette skyldes
nesens filterfunksjon for luften som pustes inn
som fanger opp for eksempel pollenkorn som
raskt frigjør allergener. Derfor setter symptomene inn etter bare få minutter.
I nesen fører den allergiske reaksjonen til
hevelse i neseslimhinnen, kløe som medfører
nysing og snue. Nysing, rennende, kløende
nese og røde, rennende, kløende øyne er
typisk høysnue. Mastceller i nese og øyne
spruter ut histamin etter møte mellom antistoff og pollenallergen fra gress eller trær.
Nysingen og produksjonen av slim kan ses som
en forsvarsreaksjon kroppen setter i gang for å
kvitte seg med de stoffene den mistolker som
farlige. Imidlertid lykkes ikke dette, fordi
allergenene er godt forankret på reseptorer
(mottakerapparater) på IgE-antistoffene.
Høysnue er vanligvis en allergi mot pollen fra
vindbestøvete planter. Blant disse er løvtrær
som hassel, or og bjerk, gress og burot de
viktigste. Andre vanlige blomster som løvetann
og prestekrage, blir insektbestøvet, dvs. pollenkornene deres svever ikke i lufta. Men ligger
man i gresset eller stikker nesa ned i blomstene,
kan man selvsagt puste inn pollenkorn fra dem.
15
Høysnue kan lett oppfattes som en banal
lidelse. At nesa renner kan liksom ikke tas så
alvorlig. Det gjør den jo også ved lett forkjølelse som alle opplever av og til. Men det er
viktig og huske på at høysnue kan være svært
plagsomt. I forhold til forkjølelse strekker
høysnue seg lenger ut i tid. Noen kan være
plaget fra slutten av april, gjennom sommeren
helt ut til høsten. Har man f. eks. bjerk- og
gresspollenallergi, som er en ganske vanlig
kombinasjon, er dette tilfelle.
Det er heller ikke slik at symptomene ved høysnue bare er banale. På engelsk heter sykdommen hayfever, altså høyfeber, og mange, spesielt
barn, kan også få feber. Og den rennende nesa,
den stadige nysingen, de hovne, rennende,
kløende og gjenklistrete øynene er selvsagt
plagsomt. I tillegg plages allergikeren gjennom
tretthet, men samtidig søvnløshet, uopplagthet
og nedsatt konsentrasjonsevne. Til sammen fører
dette til at hele allmenntilstanden blir nedsatt.
Ved store pollenmengder og kraftig reaksjon
kan pollenallergikeren også få pusteproblemer
av den store slimmengden i luftveiene, uten at
dette er astma.
Komplikasjoner til høysnue er reaksjoner i
bihulene og mellomøret.
314-010_AA_Hefte_kunde
16
22.11.04
14:10
Side 16
hevelse etter trykk, særlig i hendene og under
føttene, men også andre steder på kroppen, f.
eks. i skuldrene etter bæring av sekk. Slik
hevelse kan også være smertefull.
Allergi i øynene
(Allergisk konjunktivitt)
Øynene er også et utsatt organ. Allergenene er
så små at beskyttende mekanismer som å
blunke ikke virker. Derfor trenger allergener
uhindret inn på øyeslimhinnen. For å illustrere
hvor utsatt øyet er, kan nevnes at en bjerkerakle inneholder 3-4 millioner allergener, og 5-6
av dem er nok til å lukke en allergikers øye.
Allergi i øynene opptrer ofte sammen med
reaksjoner i nesen. I øynene er symptomene
hevelse i øyets slimhinne og øyelokkene, kløe
og brennende følelse, rødhet, økt tåreflod og
følelse av å ha et fremmedlegeme på øyet.
Allergi i huden
Elveblest/urtikaria og angioødem
Svært mange vil oppleve en eller flere episoder
med vabledannende hudreaksjon i løpet av
livet. Dette kan være allergisk eller ikke-allergisk betinget. Blant de vanligste årsakene er
reaksjoner på en virusinfeksjon, lær og gummi,
vaske- og rengjøringsmidler, farge- og konserveringsmidler, medisiner, mat, metaller,
planter eller tekstiler.
Hudens reaksjon på allergi er flekkvis hevelse
(vabler) og kløe. Det kan også være kløende,
små prikker, hvite i midten og med røde kanter.
Direkte kontakt med allergenet, slik som ved
dyreallergi, er en vanlig utløsende faktor ved
elveblest. Det samme gjelder gresspollenallergikeren som legger seg i gresset. Dessuten kan
matvarer og såkalte "E-stoffer" trolig forårsake
elveblest. Varme og svette etter anstrengelse,
men også kulde kan være andre utløsende
forhold.
Hudens overømfintlighet viser seg hos mange
også ved dermografisme. Man kan tegne på
huden med litt kraftig trykk av en finger. Etter
noen sekunder blir det røde streker og vabler
der fingeren har gått.
Angioødem er en hevelse i dypere lag av
huden, ofte i områder med løs hud, slik som i
øyelokkene, leppene, munnen og kjønnsorganene. Angioødem og vabler kan opptre
samtidig eller uavhengig av hverandre.
Mange med hudallergi får også reaksjon med
Å identifisere allergi- og reaksjonsfremkallende stoffer og så prøve å unngå dem er
første behandlingstiltak som bør settes inn.
Det samme gjelder å prøve å la være å klø,
fordi dette bare forverrer. Annen antiallergisk
behandling er beskrevet separat.
Atopisk eksem
Atopisk eksem skyldes oftest allergeneksposisjon på huden. Symptomene er rødhet, kløe og
avskalling av hud, og symptomene forekommer
hyppig i ansiktet, på albuene og på knærne.
Atopisk eksem er ofte første tegn på allergi hos
barn, og opptil 50 % av dem som får sykdommen utvikler senere astma. Eksemet kan noen
ganger være væskende, andre ganger tørt.
Utløsende faktorer kan være sterk varme,
svetting, kontakt med irritanter som ull, kjæledyr og såper, stress og bestemte matvarer.
En komplikasjon til atopisk eksem er hudinfeksjoner fordi den beskyttende virkningen av
normal, ”hel” hud er redusert.
Den beste behandlingen av atopisk eksem er å
unngå det ved å eliminere utløsende faktorer
og unngå å klø. Kalde kompresser reduserer
kløen, og ved tørr hud brukes fuktighetskrem.
Kortisonkrem er effektivt, og noen ganger
hjelper antihistaminer.
Kontaktdermatitt
Dermatitt betyr hudbetennelse. Noen materialer
forårsaker hudbetennelse hos noen personer,
når de kommer i kontakt med huden. Jo lenger
huden er i kontakt, jo kraftigere blir symptomene. Noen av disse reaksjonene kan være
allergiske, andre er ikke-allergiske og kalles
irritanteffekter. Det er ofte vanskelig å skille
mellom allergisk og ikke-allergisk reaksjon.
Typisk ved allergisk kontaktdermatitt er at det
opptrer nesten utelukkende på det området på
huden som er i kontakt med det utløsende
stoffet. Dette kan sammenliknes med kontakten med brennesle, hvor reaksjonen skyldes
et stoff planten utskiller.
Vanlige stoffer som utløser allergisk kontaktdermatitt er nikkel, parfymer, såpe, deodoranter og annen kosmetikk, latex og fargestoffer.
Den beste behandlingen for kontaktdermatitt
er selvsagt å identifisere hva man reagerer på
og så prøve å unngå dette. Bruk av hansker og
annen beskyttelse kan være nyttig.
Øvrig behandling avhenger av alvorlighetsgrad.
Kalde omslag og kompresser kan lindre de
tidlige symptomene. Når hudforandringene er
relativt små og avgrensede, kan kortisonkremer brukes. Når store hudpartier er
rammet, kan det være nødvendig med kortison
i tablettform.
17
314-010_AA_Hefte_kunde
18
22.11.04
14:10
Side 18
Allergisk astma
Ved allergisk astma virker histamin sammen
med andre “betennelsesstoffer” stoffer fra
mastcellen og fra såkalte eosinofile celler (en
type hvite blodceller) og fører til slimhinnehevelse, sammentrekning av muskulaturen
rundt bronkiene (luftveiene) og økt slimproduksjon. Alle de tre reaksjonene fører til innsnevring av luftveiene. Muskelsammentrekningen og
slimhinnehevelsen gjør åpningen i luftveiene
trangere og slimproduksjonen tetter ytterligere
igjen. Resultatet er dårlig passasje for luft. Mens
man på ett åndedrag kan puste inn og ut 3,5
liter luft når man er frisk, kan dette bli redusert
til bare 1 liter under et astmaanfall. Da er det
naturlig nok tungt å puste.
Allergisk astma opptrer anfallsvis. Utløsende og
medvirkende årsaker kan være allergeneksposisjon (se tabell 1), men også andre forhold
som fysiske og psykiske faktorer, irritanter som
tobakksrøyk og sterke lukter, anstrengelse,
klima, luftkvalitet, andre ytre forhold og infeksjoner.
Ved et astmaanfall er det først og fremst luftpassasjen ut av lungene som er hindret. De
trange luftveiene gir motstand mot luften som
blir forsøkt presset ut gjennom dem. Den som
opplever anfallet, føler det tungt å puste, og at
man ikke får luft, men det er fordi lungene er
fulle av oksygenfattig luft som ikke blir tømt.
19
Symptomene er anstrengt, hvesende og
pipende pust, ofte med medfølgende hoste.
Allergisk astma er en alvorlig manifestasjon av
allergisk sykdom. Opp mot en tredjedel av dem
som har høysnue, har også allergisk astma. Ofte
kommer høysnuen først og astmaen etter noen
tid. Men det finnes nær alle varianter. Noen har
bare astma, noen bare ved anstrengelse, selv
om det er en allergi som ligger til grunn. Noen
kan ha hoste som eneste symptom.
Diagnosen astma er ikke alltid like klar, og det
kan godt forekomme at barn har pustebesvær
i pollensesongen eller ved anstrengelse
uten at de er klar over at det er astma,
og følgelig heller ikke får de medisinene de bør ha. Hos de minste (0-3
år) er det dessuten vanskelig å
I øynene
stille diagnosen.
Ved allergisk astma blir luftveiene etter hvert overømfintlige (hyperreaktive) slik at
mindre påvirkning skal til for
å sette i gang et astmaanfall.
Allergisk astma kan derfor
utvikle seg til å bli en kronisk
sykdom.
Anstrengelsesutløst astma (AUA)
5-7 % av befolkningen har astma, mens 12-15 %
opplever astmasymptomer ved anstrengelse. Av
de med høysnue har 30-40 % astmatiske problemer ved anstrengelse.
Ved anstrengelse puster vi gjennom munnen, i
motsetning til å puste gjennom nesen som vi
gjør i hvile. Dette gjør at nesens varmende og
fuktende virkning blir borte, og luften som når
lungene har ca. 20 % mindre relativ fuktighet.
Allergi
I luftveiene
I nesen
Anstrengelsesutløst astma skyldes at overømfintlige luftveier reagerer på nedkjølingen
og uttørringen som følger den økte
munnpustingen ved anstrengelse. Kald,
tørr luft vil øke denne virkningen, og
andre faktorer som høye pollenI huden
verdier, luftforurensning og virusinfeksjoner kan bidra til å
forverre situasjonen.
Uten riktig veiledning fører
dette til at mange avstår fra
idrett og annen fysisk
aktivitet og barn faller ut i
gymtimer. Dette er unødvendig og uønsket. Ved pustebesvær med pipende eller
hvesende pust under lek og
fysisk aktivitet, bør lege opp-
søkes for nærmere undersøkelse. Det samme
gjelder ved hyppig hoste ved anstrengelse, som
bør utredes med tanke på astma.
Den viktigste undersøkelsen ved anstrengelsesutløst astma er å provosere med anstrengelse.
Legen måler lungefunksjonen, for eksempel en
måling som kalles FEV1 (Forced Expiratory
Volume in 1 second). Denne viser hvor mye luft
man er i stand til å puste ut på 1 sekund.
Deretter provoseres med ganske hard anstrengelse i noen minutter (6-8 minutter), og så
gjentas pusteprøven flere ganger i løpet av den
neste halve timen. Hvis lungefunksjonen faller
med 15 % eller mer, anses at anstrengelsesutløst
astma foreligger.
Fysisk aktivitet er gunstig for astmatikere, og det
er viktig at personer med anstrengelsesutløst
astma kan drive fysisk aktivitet, eventuelt idrett
de liker. Svømming anses å være den ideelle
aktiviteten for astmatikere pga. de varme og
fuktige omgivelsene. Sykling og alpin skikjøring
er også gunstige aktiviteter, evt. med bruk av et
skjerf foran munnen på kalde dager. Imidlertid
er det i de aller fleste tilfeller mulig, med riktig
rådgivning og medisinering, å drive med
akkurat den aktiviteten man har mest lyst til.
Dette belyses best ved å nevne at det har vært
verdensmestere og olympiske mestere i utholdenhetsidretter som har hatt astma.
314-010_AA_Hefte_kunde
20
22.11.04
14:10
Side 20
Riktig bruk av medisiner og oppvarming er
nøkkelfaktorer for å kunne være med på samme
lek og idrett som andre. Medisinbruken som
læres hos legen, innebærer å ta astmamedisin
etter et fast system før, under og etter oppvarming. Oppvarming til fysisk aktivitet skal
bygge på intervallprinsippet. Aktiviteten skal
begynne med jogging eller annen bevegelse på
lav intensitet med ca. 2 minutters varighet.
Deretter tas en pause, som følges av en ny 2-3
minutters periode med litt høyere intensitet,
fulgt av ny pause. Etter 3-4 arbeidsperioder med
økende intensitet med pauser mellom er man
klar for full aktivitet. Gjennom denne oppvarmingen venner luftveiene seg gradvis til
nedkjølingseffekten. For barn og voksne med
anstrengelsesutløst astma i en klasse, et lag eller
en annen gruppe, er det mest hensiktsmessig at
vedkommende gjennomfører sin egen oppvarming før man deltar sammen med de andre.
Med en tidlig og riktig diagnose, riktig oppvarming og trening og riktig bruk av moderne
medisiner skal barn og voksne med astma kunne
leve et liv uten mange begrensninger og fraværsdager fra skolen eller arbeid, og de skal kunne
delta i de samme fritidsaktivitetene som andre.
De fleste astmaanfall går over med medisinbruk.
Noen anfall kan være annerledes, ved at de er
mer alvorlige, fører til alvorlig pustevansker og
ikke går over med medisiner. I slike tilfeller må
lege/sykehus oppsøkes.
Matvareallergi
Rundt 8 % av barn og 2 % av voksne lider av
matvareallergi. Betegnelsen matvareallergi
beskriver en ekte allergisk reaksjon mellom en
spesifikk matvare og IgE-antistoff. I mange tilfeller behøver bare ørsmå mengder av det
spesifikke allergenet å være til stede i maten
for å fremkalle reaksjon.
Allergenene som fremkaller matvareallergi er
vanligvis proteiner som finnes i melk, egg,
hvete, soya, nøtter, peanøtter, fisk og skalldyr.
Disse utgjør opp til 90 % av allergiske reaksjoner mot matvarer.
Matvarer stammer fra en plante- eller dyrekilde og kan plasseres i familier etter deres
opphav. I mange tilfeller vil allergi mot ett
bestemt allergen føre til allergi mot andre,
noen ganger mot alle allergener i den
samme familien. Dette kalles kryssallergi. Se
tabell 2.
De allergiske sykdommene elveblest, atopisk
eksem og astma kan alle utløses av matvareallergi. Det kan også opptre allergisk reaksjon i
og rundt munnen med rødhet og kløe og
hevelse i munn, svelg og hals. Også mageproblemer som kvalme, oppkast, diaré og
21
magesmerter og hevelse forekommer hyppig
ved matvareallergi.
Matvareintoleranse forveksles ofte med matvareallergi, men er en annen tilstand.
Matvareintoleranse er en unormal reaksjon på
mat eller tilsettingsstoffer i maten, men er en
lokal reaksjon i mage-/tarmsystemet uten at
immunsystemet er involvert. En vanlig matvareintoleranse er magesmerter forårsaket av
melk. Dette er en intoleranse mot melkesukker
som skyldes mangel på enzymene som bryter
ned melkesukker i fordøyelsesprosessen.
Behandling
Den beste behandlingen ved matvareallergi er
å identifisere hvilke matvarer man reagerer på
og eliminere disse fra kosten. Dette gjøres best
i samråd med en spesialist i allergi. Man kan
også gjennom en periode føre en kostdagbok,
hvor man noterer hva man spiser og holder
dette sammen med eventuelle reaksjoner.
Når allergifremkallende stoffer er kjent, kan
man også bidra til å eliminere dem ved å lese
varedeklarasjoner på matvarer. Spiser man på
kafé eller restaurant, bør man spørre etter innholdsstoffer i maten man bestiller.
314-010_AA_Hefte_kunde
22
22.11.04
14:10
Side 22
Cøliaki
Cøliaki er en tynntarmsykdom som forårsakes
av gluten, en proteinforbindelse som finnes i
kornsortene hvete, bygg og rug. Normal
tynntarm har tarmtotter som øker arealet i
slimhinnen og bidrar til nedbrytning og oppsuging av næringsstoffene. Ved cøliaki kan
tarmtottene være helt borte som følge av den
reaksjonen gluten har forårsaket. Det er altså
ikke stoffet gluten i seg selv som ødelegger
slimhinnen, men den immunreaksjonen
stoffer fremkaller i slimhinnen. Resultatet
blir at mageinnholdet passerer ufordøyd,
dårlig opptak av næringsstoffer, magesmerter, diaré og avmagring. Noen får et
karakteristisk utseende med tynne armer og
bein og oppblåst mage på grunn av luft.
Vitamin- og mineralmangel er ledsagende
problemer.
Det synes å være en arvelig disposisjon for
cøliaki, og den synes å være knyttet til
molekylet HLA-DQ2. Dette molekylet presenterer gluten for immuncellene som angriper
det med en aggressiv immunreaksjon som
ødelegger slimhinnen.
Intoleransen overfor gluten er livsvarig, og
tarmen vil alltid skades ved kontakt med
gluten. Den eneste behandlingen er derfor å
spise fullstendig glutenfri mat. Når gluten
ekskluderes fra kosten, tilheler tarm-
Legemiddelallergi
slimhinnen og man kan leve nesten uten
symptomer.
Hudsykdommen dermatitis herpetiformis er
karakterisert av små blemmer og kløe. Nesten
alle som har denne hudsykdommen, har
også tarmforandringer som ved cøliaki. Å
unngå gluten har vanligvis også gunstig virkning på hudsykdommen.
I utgangspunktet kan alle legemidler utløse en
allergisk reaksjon, men noen gjør det langt
hyppigere enn andre. Vanligst forekommer
legemiddelallergi mot antibiotika og såkalte
NSAIDs. Antibiotika er flere ulike legemiddelgrupper som brukes mot infeksjoner. NSAIDs er
betennelsesdempende midler som brukes ved
ulike smertetilstander i muskel-/skjelettsys-
23
temet). Preparater i NSAIDs-gruppen selges også
reseptfritt som smertestillende i svakere dose.
De vanligste reaksjonene er harmløse og forbigående symptomer som utslett, elveblest og
eksem, men en legemiddelallergi kan også føre
helt til en livstruende anafylaksi med blodtrykksfall og bevisstløshet (allergisk sjokk).
Det skilles mellom forskjellige typer reaksjoner.
En allergisk straksreaksjon kommer vanligvis
innen en halv time etter inntatt dose. Den kan
arte seg som høysnue, astma eller elveblest, og
den kan eskalere til anafylaksi (se eget avsnitt
om anafylaksi). Andre typer allergiske reaksjoner mot legemidler kan komme etter lenger
tids bruk og kan bestå av blødninger i hud og
slimhinner, feberreaksjoner og kontakteksem
ved bruk av salver og kremer.
Det kan ofte være vanskelig å fastslå om det
dreier seg om en legemiddelallergi, og det kan
være vanskelig å skille allergi fra virkninger og
bivirkninger av legemiddelet, samspill med
sykdommen og andre legemidler, feildosering
og flere andre forhold.
Behandling av legemiddelallergi er å behandle
symptomene ved behov og selvsagt å bytte ut
det mistenkte middelet med andre med tilsvarende virkning.
314-010_AA_Hefte_kunde
24
22.11.04
14:10
Side 24
Insektstikk
Anafylaksi (allergisk sjokk)
For de fleste er et insektstikk en mindre, ubehagelig opplevelse med smerte i stikkøyeblikket og litt rødhet, kløe og hevelse som består
en stund etter stikket og så går over. For noen
allergikere kan et insektstikk være en livstruende tilstand.
Allergisk reaksjon på insektstikk skyldes
produksjon av IgE-antistoff mot det stoffet
insektet sprøyter inn i huden første gang man
stikkes. Ved senere stikk av samme type insekt
er IgE-antistoffene til stede og reagerer med
allergenet.
inneholder mindre kraftige allergener. Bier
etterlater brodden og giftsekken etter stikket,
fordi brodden har en mothake. Disse bør
fjernes med et spisst redskap og ikke klemmes
på, da dette presser mer gift inn i stikket.
Giften fra bier, veps og humle har kraftige
allergener i giften, og giften mygg sprøyter inn
Se under anafylaksi om beredskap ved kraftig
reaksjonsmønster.
Ved kjent allergi mot insektgift bør man
beskytte seg mot stikk. Dette omfatter bruk av
beskyttende klær og sko, unngå blomstrede,
ikke bruk parfyme (som tiltrekker bier), unngå
nedfallsfrukt og søppel og se etter veps og bier
når man spiser frukt og søtsaker.
Alle allergiske reaksjoner, men spesielt matvareallergi og insektstikk kan utvikle seg til en
livstruende tilstand. Dette kalles anafylaksi og
er en tilstand hvor den allergiske reaksjonen
finner sted i store deler av kroppen og omfatter
flere organer. Symptomene kan være kløe og
vabler på store hudområder, hevelse i tunge,
svelg og hals, pustevansker, bevissthetsforstyrrelse og mageproblemer som kvalme og
diaré. Blodtrykket kan falle raskt som følge av
væskeutsiving fra blodårene i store deler av
kroppen, og sjokk og bevisstløshet kan inntre.
Uten rask behandling kan anafylaksi føre til
organsvikt og være dødelig.
Ved kjent anafylaktisk reaksjon på bestemte
allergener kan beredskap være nødvendig.
Dette innebærer å ha med seg og kunne injisere
adrenalin. Egnet til formålet er ferdigfylt
sprøyte med autoinjektor, for eksempel Epipen
"ALK" som finnes både til barn og voksne.
Personer som i hverdagen befinner seg rundt
noen med anafylaktisk reaksjonsmønster bør
også vite om dette og kunne bruke utstyret.
Adrenalinet skal alltid gis først og så raskt som
mulig for å bevare kretsløpsfunksjonen.
25
314-010_AA_Hefte_kunde
26
22.11.04
14:10
Side 26
Forebygging av astma og allergi
Medisiner ved astma og allergi
Siden den høye graden av arvelighet er kjent
ved allergi, vil det være mest hensiktsmessig å
rette forebyggende tiltak mot de med stor
arvelig disposisjon, for eksempel der hvor
begge foreldre er allergiske.
Den optimale behandling er å unngå det
stoffet du ikke tåler. Fordi dette ofte er umulig,
eller i beste fall vanskelig, er medisiner nødvendig. Det finnes en rekke forskjellige typer å
velge blant, ofte foreskriver legen kombinasjoner av flere.
Blant tiltak som bør vurderes er at nyfødte får
brystmelk i fire til seks måneder. For det første
er nyfødte mer utsatt for matvareallergi enn
eldre barn, for det andre har brystmelk mindre
tendens til å utløse allergi enn annen mat. En
tredje grunn er at brystmelk styrker barnets
immunsystem. Spedbarn bør heller ikke gis
fast føde før de er seks måneder. Ved høy
allergirisiko bør deretter en og en matvare
introduseres, slik at man har kontroll på hva
som eventuelt fremkaller en reaksjon.
Et annet viktig tiltak ved høy risiko er å elimi-
nere husstøvmidd i størst mulig grad. Dette
innebærer hyppig vask av sengetøy, en innendørs luftfuktighet under 50 % og minimal bruk
av tepper og andre støvsamlere.
Når det gjelder astma, er det vist at mødres
røyking under svangerskapet kan være en
risiko. Barn bør heller ikke utsettes for passiv
røyking.
Fordi luftveisinfeksjoner er en hyppig
utløsende faktor for astma, har brystmelk en
betydning også i denne sammenheng, fordi
den styrker immunsystemet og dermed
forebygger slike infeksjoner. Ved høy astma- og
allergirisiko bør man også vurdere om disse
barna bør gå i barnehage når de er veldig små,
siden luftveisinfeksjoner er hyppige i disse
miljøene.
Slimhinneavsvellende
Slimhinneavsvellende medisiner får blodårene
til å trekke seg sammen og reduserer derfor
lekkasjen av væske. Slimhinneavsvellende
nesespray og tabletter er viktige midler fordi de
bedrer pasientens mest plagsomme symptomer. I tillegg gjør de at andre midler får
bedre tilgang til neseslimhinnen. Det er viktig
å følge anvisningen om hvor lenge nesespray/nesedråper kan brukes. For lang tids
bruk kan skade neseslimhinnen og skape en
viss avhengighet. Nesedråper/nesespray får du
uten resept i minste pakning.
Antihistaminer
Antihistaminer som finnes som dråper/spray og
tabletter, er medisiner som blokkerer virkningen av histamin. Tidligere ga alle antihistaminer
betydelig tretthet. De senere årene er det kommet nye, forbedrete antihistaminer med
mindre sedativ virkning (=tretthetsvirkning).
Antihistaminer brukes både forebyggende og
som behandling ved ulike former for allergi.
Preparatene virker ved å blokkere histaminreseptorene, slik at histamin ikke kommer til.
Histamin og antihistaminer vil konkurrere om
plass på reseptorene, og det er viktig å være
”først til mølla”. Det er derfor viktig at
behandlingen startes i forkant av pollensesongen, slik at antihistaminene har inntatt
reseptorene når histamin blir frigjort.
Små pakninger av tabletter, nesespray og øyedråper er reseptfrie.
Antiinflammatoriske midler
Fordi inflammasjon er en viktig komponent
ved astma og allergi, er det logisk å bruke
midler som reduserer denne. Det finnes midler
som gjør dette med ulike angrepsvinkler.
Kortikosteroider
Kortikosteroider (kortisonpreparater) som
reduserer effektivt inflammasjonen ved alle
former for astma og allergi og har god virkning
på alle symptomene. Kortikosteroider finnes
som salver og kremer til behandling av hudsymptomer, som tabletter, nesespray, øyedråper, til inhalasjon og til injeksjon.
Antileukotriener
Leukotriener er stoffer som frigjøres fra hvite
blodceller og er aktive i inflammasjonsprosessen. De bidrar også i sammentrekningen av
27
314-010_AA_Hefte_kunde
22.11.04
14:10
Side 28
musklene i luftveiene ved astma og i lekkasje
av væske fra blodårene. Leukotrienblokkere er
effektive i å forhindre kløe, nysing og tettheten
i nesen og i å forbedre symptomene ved astma.
Bronkodilaterende midler
Ved astma brukes midler som utvider bronkiene. Disse virker ved å få musklene i bronkiene
(bronkialmusklene) til å slappe av. Når disse
musklene slapper av, blir luftveiene utvidet og
luftpassasjen bedre.
Beta2-stimulatorer, teofyllin og antikolinerge
midler har denne virkningen. De tas som
tabletter, spray eller pulver som inhaleres og
kan brukes på fast dose for å nedsette
spenningen i bronkialmusklene, eller de kan
tas ved anfall eller før kjent anstrengelse.
Mastcellestabiliserende midler
Lomudal (kromoglykat) stabiliserer mastcellen
slik at frigjøringen av histamin og andre mediatorer blir blokkert eller redusert og finnes som
nesespray, øyedråper og til inhalasjon ved
astma. Små pakninger er reseptfrie.
Hyposensibilisering
Hyposensibilisering
(”allergivaksinasjon”)
innebærer å sette først små, senere økende
allergenmengder som injeksjoner over en
lengre periode. Gjennom denne behandlingen
tilvennes immunsystemet gradvis å tolerere de
bestemte allergenene. Behandlingen er langvarig og krever tålmodighet, men kan til
gjengjeld gjøre at du blir kvitt allergien.
Legemiddelformer
Astma og allergi er de sykdommene hvor det
benyttes flest ulike legemiddelformer. Det skyldes
naturlig nok at det er flere typer allergier, at de
forekommer i ulike organsystemer og at pasientgruppene spenner fra små barn til voksne.
Lokaltvirkende og systemiske midler
Man skiller mellom såkalte lokaltvirkende og
systemiske legemiddelformer.
Lokaltvirkende midler tilføres kroppen på de
stedene man ønsker virkningen skal finne sted.
Legemidler mot astma og allergi er i stor utstrekning lokaltvirkende midler. Det skyldes at astma
og allergi i de aller fleste tilfellene forkommer i
rom i kroppen som er tilgjengelige, slik som
øyne, nese, luftveier og hud. Lokaltvirkende
midler til bruk ved astma og allergi er øyedråper,
nesedråper og nesespray, ulike inhalasjonspreparater til bruk ved astma og salver og kremer
til bruk på huden.
29
tilføres. For det andre trenger man i de fleste tilfellene å tilføre mindre mengde av legemiddelet
når det tilføres direkte på stedet man ønsker
virkning. Systemiske midler blir fordelt i kroppen
via blodet og kroppsvæskene. Det betyr for det
første at det fordeles til hele kroppen, og for det
andre at de må gis i store nok mengder til at nok
kommer frem på det stedet man ønsker virkning.
Konsekvensen av dette er at lokaltvirkende
midler vanligvis gir mindre bivirkninger enn systemiske midler, selv om dette ikke er en absolutt
sannhet. Noen lokaltvirkende midler går over fra
slimhinnen til blodbanen og kan derfor gi systemiske bivirkninger. Et godt eksempel hvor man
ser nytten av lokal behandling er lokale kostikosterioder. Mens kortisontabletter brukt over
lengre tid kan ha til dels alvorlige bivirkninger, er
de lokale inhalasjonsproduktene praktisk talt
uten bivirkninger dersom de brukes riktig.
Med systemiske midler menes midler som opptas
i kroppen gjennom mage-/tarmsystemet eller
blodet og fraktes via blodsirkulasjonen til det
stedet man ønsker de skal virke. Ulike typer
tabletter og kapsler som svelges og injeksjonspreparater er systemiske midler.
Legemidler til bruk i øynene
Øyedråper er flytende legemidler til bruk i øynene. Antihistaminer og kromoglikat finnes som
øyedråper. De kan leveres på flasker til flergangsbruk eller i engangsberedninger som vanligvis
inneholder riktig mengde til å dryppe riktig dose
i begge øyne. Øyedråper kan være med eller uten
konserveringsmidler.
En forskjell på lokaltvirkende og systemiske midler foreligger på bivirkningssiden. For det første
vil lokaltvirkende midler i hovedsak virke der de
Legemidler til bruk i nesen
Midler til bruk i nesen ved høysnue og andre
allergier i nesen leveres som nesedråper eller
314-010_AA_Hefte_kunde
30
22.11.04
14:10
Side 30
nesespray. Antihistaminer, kromoglykat og kortisonpreparater finnes som nesedråper og/eller
spray. Nesedråper dryppes i nesen fra en- eller
flergangsbeholdere. Nesespray sprayes opp i
nesen som en dusj som sprer seg over neseslimhinnen. I begge tilfeller skal man puste inn
gjennom nesen samtidig med at man
drypper/sprayer.
Legemidler til bruk i luftveiene
(ved astma)
Legemidler til behandling av astma finnes i ulike
inhalasjonsformer som inhalasjonsaerosol
(spray), inhalasjonspulver og inhalasjonsvæske.
Disse formene skiller seg noe mht. hvordan de
inntas.
Inhalasjonsaerosol (spray)
Inhalasjonsaerosoler er små trykkbeholdere med
drivgass som avgir legemiddelet som en finfordelt spray som tas gjennom munnen. Ved
samtidig rolig og dyp inhalasjon pustes legemiddelet ned i lungene. Deretter holdes pusten 5-10
sekunder med lukket munn. Koordinasjonen av å
utløse sprayen og inhalasjonen er viktig og bør
trenes for at dette skal fungere tilfredsstillende.
Det finnes to ulike typer aerosoler tilgjengelig.
Hvis man har problemer med å få til teknikken,
kan man bruke et inhalasjonskammer som settes
på trykkbeholderen. Da utløses aerosolen i
kammeret og inhaleres derfra. Kammeret har en
ventil som gjør at legemiddelet bare kan komme
ut når det inhaleres. Koordinasjon av spray og
inhalasjon er da ikke nødvendig, og det kan
inhaleres flere ganger for å få inn hele dosen. For
noen er også dette vanskelig, da bør medisinen
inhaleres fra et forstøverapparat, se under
inhalasjonsvæske.
Inhalasjonspulver
Det finnes flere ulike typer hjelpemidler til å
innta inhalasjonspulver, disse har forskjellige
merkenavn. Felles for disse er at de inneholder et
kammer, eller lades med kapsler, med inhalasjonspulver som perforeres med et håndgrep før
bruk. Munnstykket settes i munnen, og det skal
inhaleres kraftig og raskt, og pusten holdes noen
sekunder. Om nødvendig kan det inhaleres en
gang til.
Inhalasjonsvæske
Inhalasjonsvæske brukes i et såkalt forstøverapparat, som er en liten maskin som finfordeler
væsken til en damp som pustes inn via et munnstykke eller maske. Bruk av forstøverapparat
krever ikke spesiell pusteteknikk som de øvrige
inhalasjonsproduktene. Ulempen er at apparatet
er kostbart og er litt mer tungvint i bruk.
Legemidler til bruk på huden
Salver er en fettbasert legemiddelform med bløt
konsistens som påføres huden for å virke der de
påføres. Kremer inneholder mer vann og er mer
kosmetisk i bruk fordi den trekker seg bedre inn
i huden. En gel er en ganske tyntflytende, geleaktig legemiddelform og et liniment er helt
flytende. Til behandling av allergiske hudreaksjoner finnes både salver, kremer, gel og liniment.
Legemiddeltype/Produkt
Slimhinneavsvellende
Rinexin
Iliadin
Rhinox
Zymelin
Otrivin
Nazaren
Naso
Virkestoff
Legemiddelformer
31
Phenylpropanolamin
Oxymetazolin
Oxymetazolin
Xylometazolin
Xylometazolin
Xylometazolin
Xylometazolin
Depottabletter, mikstur
Nesespray
Nesedråper, nesespray
Nesespray
Nesespray
Nesespray
Nesespray
Slimløsende
Solvipect
Mucomyst
Bisolvon
Bronkyl
Acetylcystein
Bromhexine
Acetylcystein
Mikstur
Brusetablett, inhalasjonsvæske
Tabletter, mikstur, dråper
Brusetablett
Antihistaminer, sederende
Phenamin
Polaramin
Vallergan
Phenergan
Polaramin prolongatum
Dexchlorpeniramine
Dexchlorpeniramine
Alimemazine
Promethazine
Dexchlorpeniramine
Mikstur
Tabletter
Tabletter, mikstur
Tabletter
Depottablett
Antihistaminer, ikke-sederende
Reactine
Cetirizin
Cetirizin
Cetirizin
Zyrtec
Cetirizin
Xyzal
Levocetirizin
Clarityn
Loratadine
Loratadin
Loratadine
Versal
Loratadin
Kestine
Ebastine
Tabletter
Tabletter
Tabletter, dråper, mikstur
Tabletter
Tabletter, smeltetabletter,mikstur
Tabletter
Tabletter
Tabletter
314-010_AA_Hefte_kunde
32
22.11.04
14:10
Side 32
Legemiddeltype/Produkt
Telfast
Aerius
Virkestoff
Fexofenadine
Desloratadine
Legemiddelformer
Tabletter
Tabletter, sirup
Legemiddeltype/Produkt
Airomir
Bricanyl
Virkestoff
Salbutamol
Terbutalin
Antihistamin
Spersallerg
Livostin
Tilavist
Alomide
Emadine
Lastin
Zaditen
Opatanol
Patanol
Tetryzoline
Levocabastine
Nedocromil
Lodoxamide
Emadastine
Azelastine
Ketotifen
Olopatadine
Olopatadine
Øyedråper
Øyedråper, nesespray
Øyedråper
Øyedråper
Øyedråper
Øyedråper
Øyedråper
Øyedråper
Øyedråper
Berotec
Serevent
Oxis
Foradil
Efedrin
Bambec
Fenoterol
Salmeterol
Formeterol
Formeterol
Ephedrine
Bambuterol
Kortikosteroider
Becotide
Lokilan
Rhinocort
Flutide
Beclometason
Flunisolide
Budesonide
Fluticasone
Mastcellestabiliserende
Lomudal
Atrovent
Spiriva
Lecrolyn
Cromoglicat
Ipratropium
Tiotropium
Cromoglicat
Nesespray, inhalasjonsaerosol, øyedråper
Inhalasjonsaerosol, inhalasjonsvæske
Inhalasjonspulver
Øyedråper
Nasonex
Nasocort
Aerobec
Pulmicort
Asmanex
Mometasone
Triamsinolone
Beclometasone
Budesonide
Mometasone
Nesespray, inhalasjonsaerosol
Nesespray
Nesespray, nesepulver
Nesespray, nesedråper, inhalasjonsdiskus,
inhalasjonsaerosol
Nesespray
Nesespray
Inhalasjonsaerosol
Inhalasjonspulver
Inhalasjonspulver
Andre systemiske midler
Nuelin
Theo-Dur
Singulair
Theophylline
Theophylline
Montelukast
Tabletter, depottabletter
Depottabletter
Tabletter, tyggetabletter
Bronkodilaterende
Ventoline
Salbutamol
Antikolinerge
Atrovent
Ipratropiumbromid
Buventol
Salbutamol
Spiriva
Tiotropium
Nesespray,
Inhalasjonsaerosol
Inhalasjonsvæske
Inhalsjonspulver
Inhalasjonsaerosol, inhalasjonspulver,
inhalasjonsdiskus, inhalasjonsvæske,
depottabletter, mikstur
Inhalasjonspulver
Legemiddelformer
Inhalasjonsaerosol
Inhalasjonsaerosol, inhalasjonspulver,
inhalasjonsvæske, tabletter,
depottabletter, mikstur
Inhalasjonspulver, inhalasjonsvæske
Inhalasjonsaerosol, inhalasjonspulver,
Inhalasjonspulver
Inhalasjonspulver i kapsel
Tabletter, mikstur
Tabletter
Kombinasjon kortikosteroid/ bronkodilaterende
Seretide
Salmeterol/fluticason Inhalasjonsaerosol, inhalasjonspulver
Symbicort
Formeterol/budesonide Inhalasjonspulver
33
314-010_AA_Hefte_kunde
34
22.11.04
14:10
Side 34
Annen nyttig informasjon
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Astma- og Allergiforbund utgir Astmaog allergibladet og annen skriftlig informasjon
og gir hjelp og veiledning til sine medlemmer.
Adressen en: Norges Astma- og Allergiforbund,
Pb. 2603, St. Hanshaugen, 0131 OSLO. Telefon
23353535, faks 23353530. E-pos [email protected],
web: www.naaf.no
Voksentoppen senter for astma og allergi
Voksentoppen senter for astma og allergi er et
spesialsykehus for barn og unge med alvorlig
allergi, astma og andre lungesykdommer,
eksem og matvareintoleranse. Fagpersonellet
består av leger med spesialkompetanse i aller-
gologi, sykepleiere, hjelpepleiere, fysioterapeut,
spesiallærere, førskolelærer, aktivitetsleder,
avdelingspersonale og kjøkkenpersonale.
Senteret har 16 sengeplasser og egen poliklinikk og behandler hvert år rundt 500 innlagte pasienter og 250 poliklinisk.
Apoteket
Apoteket har kompetanse og gir råd og veiledning om astma og allergi. Det gis også instruksjon
og opplæring i bruk av legemidler og de forskjellige legemiddelformene og hjelpemidlene til
å innta dem. Det er svært viktig å bruke inhalasjonsprodukter riktig, be derfor apoteket demonstrere dersom du er usikker på riktig bruk.
Ordliste
Allergener
Allergi
Allergisk reaksjon
Angioødem
Antigener
Antistoffer
Atopisk eksem
AUA
Dermografisme
Elveblest
Eosinofile celler
Histamin
Hyperreaktivitet
Hvite blodceller
IgE-antistoffer
Immunsystemet
Infeksjon
Inflammasjon
Irritanter
Konjunktivitt
Kryssallergi
Leukotriener
Mastceller
Pollen
Urtikaria
35
Fremmedstoffer som forårsaker allergi
Endret reaksjon i immunsystemet
Immunreaksjon mot ufarlige fremmedstoffer
Hevelse i dypere lag av huden
Kroppsfremmede stoffer
Immunstoffer som nøytraliserer antigener
Allergisk hudsykdom
Anstrengelsesutløst astma
Røde streker i huden etter trykk-/strykpåvirkning
Allergisk hudreaksjon med kløe og vabler
En type hvite blodceller
Betennelsesmediator som forårsaker utvidelse av blodårer, hevelse og
sekresjon fra slimhinner
Overømfintlighet
Immunceller som beskytter mot infeksjoner og annen sykdom
Spesiell type antistoffer ved allergi
Kroppens forsvarssystem mot infeksjoner og annen sykdom
Betennelse forårsaket av mikroorganismer
Betennelsesreaksjon i vevet
Ikke-allergener som forårsaker betennelsesreaksjon
Betennelse i øyeslimhinnen
Allergi mot flere allergener innen en allergenfamilie
Betennelsesmediator som bidrar til inflammasjon
En type immunceller som frigjør bl.a. histamin
Forplantningsstoffer fra trær og planter som kan forårsake allergi
Elveblest
314-010_AA_Hefte_kunde
22.11.04
14:10
Side 36
Kilder
American Academy of Allergy
Asthma & Immunology. www.aaaai.org
www.allergie-netzwerk.de
Astma og fysisk aktivitet hos mosjonister
og konkurranseutøvere.
Thor-Øistein Endsjø, Tom Weinholdt.
www.lommelegen.no
www.allergiviten.no
Felleskatalogen
Heftet er skrevet av Tom Weinholdt i
Dinamo Effekt med bistand av
medisinsk fagpersonell.
Utgiver: Ditt Apotek
2. opplag - november 2004.
Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf. 22 16 96 00
Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf. 22 16 96 00
Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf 73 82 24 34
- vi gir deg bedre helse