modificationDate=1417964249000;Astma hos barn Behandling 2014

ASTMA HOS BARN
Behandling
Beraki Ghezai,
Spes i allmennmedisin
Løvenstadtunet legesenter/LiP
Conflicts of interest
§ Relating to this presentations-none.
Agenda
n
Vedlikeholds behandling og oppfølging
av astma hos barn.
n
Behandling av akutt astma hos barn.
Mål med astma behandlingen
n
n
n
Sikre kontroll av symptomer og opprettholde
normal aktivitet.
Forebygge forverring, varig reduksjon i
lungefunksjon og bivirkninger av medisiner.
Sikre at pasienten, og familien får mulighet
til å tilegne seg nødvendig kunnskap for å
kunne håndtere sykdommen best mulig.
Definisjon av astma.
n
En heterogen sykdom preget av kronisk
inflamatorisk sykdom i luftveiene.
n
Den er definert ut ifra symptomer fra
luftveiene som piping/hvesing, tungpust, trykk i
brystet og hoste som varierer over tid og i
intensitet, sammen med variabel
luftstrømsobstruksjon
n
Luftstrømsobstruksjonen er utbredt og
reversibel enten spontant eller med
behandling.
GINA 2014
Patofysiologi ved astma
Ødem
pertrofi og kontraksjon
glatt muskulatur
Slimpluggdannesle
Avstøtning av
epitel
Hyperplasi av
slimproduserende
kjertler
Fortykket
basalmembran
Vasodilatasjon
Inflammasjon
Eosinofil og
neutrofil infiltrasjon
Normal
respirasjonsfrekvens
n hos våkne barn:
Veiledende
pulsfrekvenser hos
barn:
n
n
n
n
n
<2 mndr.
< 60/min
2-12 mndr. < 50/min
1-5 år
< 40/min
6-8 år
< 30/min
n
n
n
n
Spedbarn < 160/min
Førskole
< 120/min
Skolealder < 110/min
Vurdering av symptom kontroll < 5 år.
Symptom:
Over siste 4 uker:
Grad av astma symptom kontroll:
Ja:
Nei:
God
Delvis
Dårlig
Ingen av disse
1-2 av disse
3-4 av disse
Daglige symptomer på astma >1 gang /uke
Begrensing i aktivitet/lek/økt trettbarhet
Behovsmedisin > 1 gang /uke
Oppvåkning eller nattlig hoste pga astma
Vurder fremtidig risiko for dårlig utfall:
v Forverrelse (neste måneder)
v Kronisk obstruksjon
v Bi-virkninger av medikamenter
Fremtidig risiko for dårlig utfall:
Fremtidig risiko for dårlig utfall:
Risiko for forverrelse (neste måneder):
v Ukontrollert astma symptomer
v En eller flere forverrelser siste året
v Høst/vår; ved allergisk eller infeksjonsutløste plager
v Eksponering for røyk, allergener (inne eller ute)
v Store psykososiale problemer i familien
v Dårlig etterlevelse og/eller feil bruk av behandlings opplegg.
Risiko for kronisk obstruksjon:
v Alvorlig astma med flere innleggelser
v Tidligere bronkiolitt
Risiko for bivirkninger av medisiner:
v Systemiske: hyppig bruk av orale steroider og/eller høydose ICS
v Lokale: moderat/høy dose ICS, feil inhalasjonsteknikk.
Kontroll-basert oppfølgings- sirkel i astma.
Tilpass behandling
n
kt
e
ff
e
er
d
r
u
V
er te
rd en
Vu asi
p
-Symptomer
-Forverrelser
-Bivirkninger
-Livskvalitet
-Lunge funksjon
-Diagnose
-Symptom kontroll &
risiko for forverrelser
-Inhalasjonsteknikk
-Mål for behandling
-Medikamentell behandling
-Ikke medikamentell
behandling (fysioterapi)
-Røykavvenning (i hjemmet)
-Andre risikofaktorer
Medikamenter til barn < 5 år
n
Husk; god informasjon og samarbeid med foreldre –
medikamenter kun en del av behandlingen!
n
n
n
n
n
Opplæring om sykdom
Inhalasjonsteknikk og behandlingsplan
Non-farmakologiske intervensjoner
Regelmessig monitorering av sykdommen
Må derfor følge pasientene med faste konsultasjoner!
Når du velger behandling:
Valg av behandling:
Husk å ha et felles utgangspunkt for behandling og oppfølgning.
v Foretrukket behandling : Førstevalg i retningslinjer er evidensbasert
v Type pasient : Økt risiko for forverrelser, passive røyking, miljøfaktorer,
tidligere erfaring med behalding.
v Pasientens (foreldres) preferanse : Inkludert mål for behandling, behov
og bekymringer for behandlingen.
v Praktiske forhold : Inhalasjonsteknikk, etterlevelse, kostnad
Trinnvis behandling til
barn < 5 år
Foretrukket
forebyggende
behandling:
Alternativ:
Symptombehandling:
GINA 2014,
Daglig lavdose ICS
Dobling av dose
med ICS
Leukotrien
Leukotrien antagonist
antagonist (LTRA)
LTRA og
lavdose ICS
Fortsett
ICS og
henvis
spesialist
LTRA og
Høyere
dose
ICS
Ved behov B2 agonist til alle pasienter
© Global Initiative for Asthma
Finnes «Step 1»??
n
Behandling er kun B2 agonist ved behov.
n
For voksne har man flyttet forebyggende behandling til
«step 1» med mindre det er:
n
n
n
n
n
Symptomer og B2 agnoist bruk < 2x/måned.
Ingen oppvåkning pga astma.
Ingen risiko for forverrelser.
Ingen forverrelser siste året.
Vær liberal med lavdose ICS men husk kontroll
time for vurdering!
Trinnvis behandling til
barn < 5 år
Foretrukket
forebyggende
behandling:
Alternativ:
Symptombehandling:
GINA 2014,
Daglig lavdose ICS
Dobling av dose
med ICS
Leukotrien
Leukotrien antagonist
antagonist (LTRA)
LTRA og
lavdose ICS
Fortsett
ICS og
henvis
spesialist
LTRA og
Høyere
dose
ICS
Ved behov B2 agonist til alle pasienter
© Global Initiative for Asthma
Litt om de ulike medikamentene
Inhalasjonssteroider (ICS)
n
ICS er hjørnestensbehandling av astma
n
ICS når raskt platå på dose-respons kurve.
De fleste kontrolleres med lav til moderat dose
n
Kombinasjonen ICS/LABA lite dokumentert hos
barn under 5 år
Ekvipotente doser av ICS
(mcg) for barn
Lav
daglig dose
100 - 200
Moderat
daglig dose
200 - 400
Høye
daglig dose
> 400
Budesonide (Pulmicort®,
Giona Easyhaler)
100 - 200
200 - 400
> 400
Fluticasone (Flutide)
100 - 200
200 - 400
> 500
Medikament
Bechlomethasone
(Beclomet Easyhale)
Administrasjonsmåter
Bivirkninger
n
Lokale: sopp/dysfoni – inhalasjonsform/preparat
n
Systemiske: avhengig av absorpsjon/metabolisme
n Barn – vekst / maksimal benmasse?
Beskjeden veksthemning det første året av
behandling.
n
Uproblematisk ved ekvipotent dose budesonid
400 mcg
Leukotrien Reseptor Antagonist (LTRA)
n
Liten og varierende bronkodilaterende effekt
Reduserer symptomer – inkludert hoste
Reduserer inflammasjon og astma-forverrelser
Effekten svakere enn lav dose ICS
Kun som tilleggsbehandling – kan redusere ICSdose
Bivirkninger – Ingen
n
Oral behandling; pulver, tyggetablett og tablett
n
n
n
n
n
Langtidsvirkende beta2-agonist (LABA)
n
Ikke tilstrekkelig studert hos barn < 5 år, anbefales ikke.
n
Heller ikke som tillegg til ICS – kombinasjonsbehandling kun
dersom over 5 år.
n
Husk alle skal ha symptombehandling ved behov!
Kontrollopplegg
n
Faste kontroller ut i fra sykdommens alvorlighetsgrad.
n
Ved diagnose, bør bruke noen konsultasjoner på å gi
opplæring, finne riktig behandling og påse god
etterlevelse og inhalasjonsteknikk.
n
Etter forverrelse, konsultasjon innen 2-4 uker samt
vurdere hyppigere kontroll – avhengig av årsak!
n
En konsultasjon i året er minimum dersom pasienten
bruker faste medisiner!!
n
Sanering av
astmatriggere
Astmatriggere
inkluderer
n
n
n
allergener (eks. støv, midd, pollen),
irritanter (eks. røyk, parfymer), fysiske omgivelser (eks.
trening, kald luft),
fysiologiske triggere (eks. virusinfeksjon) og
medikamenter
n Effekt:
n Sanering er av betydning både for behandling og
forebygging av plager, men dokumentasjonen er ikke
overbevisende
n Bruk av luftfilter til å redusere allergenmengden mangler
også god dokumentasjon
Informasjon og opplæring
n
Opplæring av foreldre til barn med astma slik at
de:
n
n
n
n
n
Får god kunnskap om sykdommen!
Blir oppmerksomme på og unngår utløsende faktorer
Forstår bruken av foreskrevne medisiner
Bruker inhalasjonsutstyr riktig
Forstår viktigheten av å følge behandlingsinstruksene
og overvåke tilstanden til barnet
Skriftlig individuell behandlingsplan
Del informasjonen inn i 3 nivå slik at medisineringen
tilpasses symptomenes intensitet
A: Vanlig behandling
B: behandling ved forverrelser
C: Behandling ved akutte anfall
Adresser og telefonnummer
nSamarbeidspartnere
nOppfølgingsplan
nAnsvarlig behandler
n
Ved justering av behandlingstrinn må behandlingsplanen fornyes!
Akutt astma
n
n
Akutt astma-anfall med umiddelbart behov for
behandling
Akutte anfall vil ofte være utløst av ytre faktorer:
n
n
n
n
Infeksjonssykdommer
Allergeneksponering: pollen, dyrehår, støv og lignende
Fysiske faktorer: kulde, varme
Akutte anfall er ofte en følge av en gradvis
forverring av kronisk, eventuelt underbehandlet
astma, og utløsende faktorer er ikke alltid synlige
Varselssymptomer:
n
Hos barn (2-5år) som hadde:
n
n
n
n
Økt hoste på dagtid
Pipelyder/wheeze på dagtid
Behov for B2 agnoist på natta
70% fikk forverrelse
innen 24 timer!!
Ofte samme faktorer som utløser hver gang
Alvorlighets grad av akutt astma
Mild
MODERAT
ALVORLIG
DYSPNOE
VED GANGE
KORTE SKRIK,
BLØTERE,
I HVILE, SLUTER Å
SPISE
POSISJON
KAN LIGGE
FORTREKKE Å SITTE
Fremoverlent
SNAKKER I
SETNINGER
KORTE FRASER
ENKELTE ORD
VÅKENHET
KAN VÆRE UROLIG
ER VANLIGVIS
UROLIG
ER VANLIGVIS
UROLIG
RESPIRASJONS
FREQUENS
ØKT
ØKT
> 30/min
AKSESSORISKE
MUSKLER
VANLIGVIS IKKE
VANLIGVIS
VANLIGVIS
PIPING
MODERAT ( i slutten
av ekspiriet)
HØY
VANLIGVIS HØY
SpO2 (UTEN
TILSKUD)
> 95%
91-95%
< 90%
PULS
> 100
100 – 120
> 120
Øyeblikkelig hjelp innleggelse
Parameter
Behandling akutt astma
n
Sørg for at pasienten får ro, helst i et svalt
rom.
n
Start behandling ved akutte anfall;
n
n
Forstøverapparat (eventuelt drevet med O2) eller
Aerosol med spacer og maske (likeverdige
alternativer ned til 6 mnd)
Akutt astma, barn:
n Inhalasjon på forstøverapparat
Adrenalin 1 mg/ml til inhalasjon.
Dosering 1,5mg pr 10 kg fortynnet med 2 ml NaCl
9mg/ml.
n
Racemisk adrenalin 22,5 mg/ml.
Dosering 3mg (0,15ml) pr 10 kg fortynnet med 3 ml
NaCl.
n
Ventoline inhal. væske 1mg/ml -2,5 ml.
Dosering 1 mg pr 10 kg blandes med 2 ml NaCl.
n
Akutt astma, barn:
n
Inhalasjon på spacer
n
Ventoline aerosol: 0,1mg/dose.
n
n
n
n
Gi 2-6 puff hvert 20 minutt første timen så evaluer.
Så 2- 3 puff pr time.
Innleggelse dersom > 10 doser er nødvendig i løpet av 3-4
timer.
Peroral kortikosteroider til alle med moderat til
alvorlig besvær.
n
Betametason (Betapred på reg fritak) 4-6 mg peroralt/eller
Prednisolon 1-2 mg/kg/døgn (max dose 20mg for < 2år,
30mg for <5år)
Ved utilstrekkelig effekt etter 30-60min.
1. Ny inhalasjon av adrenalin/racemisk adrenalin.
2. Ny inhalasjon med beta-2-agonist, ev. med
tillegg av ipratropium
n
Atrovent endosebeholdere - 0,25-0,5 mg i samme blanding
Uforandret etter nye 30-60 min..
n
Barnet skal innlegges sykehus
Forløp
n Det akutte anfallet vil som regel kunne
behandles effektivt
n Et akutt anfall kan indikere en negativ utvikling
av selve sykdommen og bør derfor føre til
intensivert kontroll og fornyet gjennomgang av
behandlings opplegget.
Oppfølging
n
Etter en akutt forverrelse bør oppfølging hos
fastlege tilbys innen 2-4 uker
n
Konsultasjon 1-3 måneder etter første besøk,
og deretter hver tredje måned
n
Vurdere både symptomkontroll og risiko for
forverrelse.
n Prognose
n
n
n
n
Prognose
Antall innleggelser for akutt astma er redusert.
For barn under 3 år er det fortsatt like stor risiko
for re-innleggelser.
Barn med mild astma har god prognose.
De med moderat til alvorlig astma har stor risiko
for astma gjennom hele livet.
Takk
Kasuistikk
Jente, snart 5 år.
Vært lite hos lege, kun 2 ganger for konjunktivitt.
Luftveisinfeksjon noen dager, pustebesvær siste natt, hvesing.
Mor opplyser hadde 2 lignende episoder tidligere, ble bedre etter
7-10 dager.
Hun har ikke hatt eksem.
Far har allergi og astma
Us. Temp 38,5
Tørr og varm i huden, ikke utslett, ører, munnhulle, hals, abdomen
ua
n
Auskultasjon: Spredte pipelyder, fine knatrelyder
bilateralt, forlenget ekspirium,
n
Respirasjons frekvens 40/min, med inter-costal
inndragninger
n
Puls: 104/min.
n
Oksygen metning 94%
n
CRP 43
Tentantiv diagnose
n
Forverring av astma, moderat.
Behandling:
Fikk kortidsvirkende beta 2 agonist via
kammer (Ventoline 0,1mg/dose - 6 doser).
Betametason (Betapred) 6 mg løses i vann.
n
Vurdering etter 45 min:
n
Blitt mye bedre, puster uten besvær.
n
Videre behandling og oppfølgning?