1. No category

18
Lokalavisa Dølen // 27. mars 2013
Gjensyn med Sviggum’en
Han var elverkssjef på Vinstra i 30 år og en driftig kar som fikk gjort mye for
lokalsamfunnet.
Sviggum’en, eller Johs som han ble kalt av mange, var
en populær og respektert sjef for det som i dag heter
Gudbrandsdal Energi. Det er mange som har mye å
takke Johannes Sviggum for. Ikke minst arbeidsfolket,
men også de mange selskapene, både lokalt og sentralt,
som hadde Sviggum som engasjert styreleder eller
styremedlem.
Han bosatte seg i Ålesund etter endt yrkeskarriere, og
selv om syn og hørsel er svekket, er det en aktiv og oppegående 86-åring som velvillig stiller opp for et lite
gjensyn i Dølen. Og som vårt hovedbilde viser er han
lett å kjenne igjen, Sviggum’en, med sin blanke isse og
sitt lune smil.
Interessant historikk
Leser vi nærmere i historien til Gudbrandsdal Energi,
finner vi fort ut at Johannes Sviggum var meget viktig
for selskapets utvikling fra midten av 60-tallet. Han var
blant annet mannen bak selskapets samarbeid med det
som da hette Gudbrandsdal Gymnas.
– Joda, det stemmer det, sier Johannes på sin sjarmerende dialekt som inneholder både bergensk, døl og spor
fra Ålesundtraktene.
– Da jeg begynte i jobben på Vinstra i 1963, ble jeg fort
klar over at det manglet utdannede montører i selskapet, selv om vi hadde egen installasjonsavdeling. Det
var heller ingen videregående skole i nærheten som
kunne tilby slik utdannelse. Dette var uholdbart, og noe
måtte gjøres, sier Johannes ivrig. Det er tydelig at
minnene fra 60-tallet vekker gløden i den pensjonerte
elverkssjefen. Etter en del frem og tilbake, fikk han etablert et kveldskurs for montører. I samarbeid med skolesjef Tothammer, lånte Sødorp skole ut et klasserom til
formålet.
Motbør og økonomi
– Jeg møtte mye motbør på ulike fronter, men fikk til
slutt låne et klasserom for kveldsundervisning på Sødorp
skole. Sammen med et par ingeniører var jeg lærer på
kveldstid, og etter tre år hadde vi uteksaminert de første
elektromontørene, samtlige bestod eksamen, forteller en
stolt Sviggum.
Det er imponerende i ettertid å tenke på at selveste
sjefen for elverket underviste og lærte opp sine egne
montører, i tillegg til sin heldagsjobb. Og etter denne
treårsperioden, gikk det slag i slag, om enn ikke uten
kamp, forteller Sviggum videre.
– Å få opprettet en yrkesskolelinje for elektrofag ble ikke
bare en prestisjesak for meg, men også en hjertesak.
Som vanlig sto det på penger, og det endte med at vi
forskutterte for utstyret som trengtes. Flere av våre ansatte ble også lærere på elektrolinja, og det var en stor
dag da yrkesskolen for elektrikere ble åpnet i 1976.
Aksjeselskap
I Sviggums tid som elverkssjef, skiftet selskapet navn
flere ganger. Midt-Gudbrandsdal Elverk, som var
navnet fra 1978, ble omgjort til aksjeselskap i 1987.
Navnet ble da Midt-Gudbrandsdal Energiverk AS.
MGE ble til et konsern med tre selskaper. Foruten
strømavdelingen ble installasjon og handel et selskap, og
det ble dannet et eget dataselskap. Johannes Sviggum
gikk fra elverkssjef til å bli konsernsjef for det nye, store
konsernet, en stilling han hadde helt til han gikk av med
pensjon i 1994.
Godt arbeidsmiljø
Som nevnt innledningsvis var Sviggum’en en populær
sjef. Og en ting han la vekt på var åpenhet mellom de
ansatte. Det var også viktig for ham å behandle alle likt.
– Jeg anmodet de ansatte om å komme med sine meninger og syn. Og jeg syntes det var viktig at de kunne
komme til meg med sine problemer, uansett hva det
gjaldt. Slik ble jeg vel på en måte en slags sosialarbeider.
Det var mange som oppsøkte meg utenom arbeidstid,
der vi diskuterte personlige ting. Dette var noe jeg satte
stor pris på.
Noe han ikke satte pris, var oppførselen til en meget velkjent, franskstotrende journalist i regionavisa GD:
– Jeg hadde mye kontakt med journalister gjennom min
jobb. Alle var saklige og positive, utenom en. Jeg nevner
ikke navn, men denne karen var usaklig og utidig. Jeg
traff ham tilfeldigvis en gang etter at jeg hadde blitt
pensjonist, og da fikk jeg anledning til å fortelle ham
1
direkte hva jeg syntes om ham.
Tiden på Vinstra
Når han tenker tilbake på sin tid som sjef for GE, er
han ærlig på at det ble mye jobb og lite fritid.
– Jeg pleier å si at ved siden av GE og jobb, var det GE
og jobb som var viktig for meg. Det ble en livsstil, og
gikk nok utover samvær med familien. Men jeg var da
med i speideren, og jeg mener å huske at vårt hjem alltid sto åpent for barna og deres venner. Det ble da også
tid til samvær med gode naboer, og jeg tror aldri det var
et vondt ord mellom oss naboene i øvre Vinstra.
Datteren Bjørg Merethe, bedre kjent som Bem, har også
mange gode minner fra tiden på Vinstra. Hun skriver i
en e-post til oss:
”Vinstra var et godt sted å vokse opp, med nærhet til
skog og flotte fjell. Særlig fjellet! Et så lite sted ga mye
trygghet fordi de fleste visste om hverandre, og mange
kjente hverandre godt. Men som ungdom kunne dette
også oppleves som plagsomt. Det hendte jo det var ting
vi ungdommene ville holde for oss selv! Og vi var
mange ungdommer, mange venner som fant på både
fornuftige og ufornuftige ting sammen. Vi jentene var
selvfølgelig også opptatt av gutter både fra Vinstra og
sør- og nordover i dalen.”
Livet som pensjonist
Johannes og kona Marit har alltid vært glade i kysten,
og i 1987 kom de tilfeldigvis over et lite sted som var til
salgs på Sunnmørskysten, ikke langt fra Marits hjemsted. Med hage, sjøhus og brygge var dette et
drømmested for Johannes.
– Midt i blinken for meg, et fint feriested like utenfor
Ålesund. Vi kjøpte det med det samme. Etter at jeg ble
pensjonist i 1994 kjøpte jeg en kombisjark, og drev ofte
med sjøfiske. Dette var noe jeg stortrivdes med.
Etter å ha pendlet mellom Sunnmøre og Vinstra noen
år, solgte de huset på Vinstra i 1998. En epoke var over,
herr og fru Sviggum ble sunnmøringer ”på heltid.”
I dag bor de i en leilighet i Ålesund, etter at de så seg
nødt til å selge drømmestedet ved kysten. Etter en
hjerteoperasjon fikk nemlig Johannes beskjed om å ta
2
3
Lokalavisa Dølen // 27. mars 2013
19
tekst og foto:
OLE MAGNUS RØEN
Johannes Sviggum
Født: 28. juli 1926
Oppvekst: Skålevik ved Bergen.
Gjorde den gangen: Elverkssjef Gudbrandsdal Energi.
Bodde på Vinstra fra 1963 til 1998
Bor nå: Ålesund
Familie: Kona Marit, tre barn, syv barnebarn og seks
oldebarn
Utdanning: Handelsskole, teknisk høyskole, teknisk aftenskole. Kurs blant annet i administrasjon og ledelse, økonomi, jus og engelsk i Cambridge, England
Jobb: Blant annet Norsk Bjergningskompani og Elverkssjef i
Sogn før jeg kom til Vinstra
Hobbyer: Før var det sjøfiske, nå forskjellige seniorgrupper
Leser: Faglitteratur og historie
Hører på: Prioriterer nyheter og aktuelt.
Ser på: Det samme som jeg hører på, eller en god film
Favorittmat: Jeg er altetende.
Favorittdrikke: Det kommer i stor grad an på menyen
Johannes Sviggum, til høyre, sammen med styreleder og tidligere administrerende direktør Erik S. Winther og dagens administrerende direktør i GE; Bjarne Slapgard (i midten). Bildet er tatt i forbindelse med siste års julebord.
det med ro. Ikke noe hagearbeid eller snømåking, og i
alle fall ingen turer på sjøen alene.
– Det var jo en liten nedtur, men vi stortrives der vi bor
nå. Her er det gangavstand til alt vi trenger, og vi lever
et godt og aktivt pensjonistliv.
Besøkene til Vinstra er blitt sjeldnere med årene, det blir
som han sier ”helst når det skjer noe på min gamle
arbeidsplass, og det er alltid hyggelig å treffe gamle
medarbeidere.”
Gudbrandsdal Energi i dag
Det er naturlig å spørre en tidligere elverkssjef om han
har en kommentar til ”striden” mellom GE og eierkommunene?
– For mange år siden ble det nedsatt et utvalg, der jeg
var leder, som skulle se på formålsparagrafer i våre
vedtekter. Vårt forslag ble at Elverket skal levere kraft til
sine kunder med størst mulig sikkerhet og til rimeligste
pris. Dette viser vel at jeg har ingen sans for den utbyttepolitikken som kommunene driver i dag. Et utbytte bør
etter min mening begrenses til 10 – 15 prosent.. Og når
det gjelder denne såkalte striden: Det var faktisk jeg som
hadde forslaget til den ordningen som jeg mener er i
-Svikter aldri
Sviggum
dag, og som senere ble vedtatt. Den synes jeg er rettferdig og bør fortsette.
Sviggum etterlot seg et selskap i sterk vekst da han
fratrådte sin stilling i 1994. I dag har Gudbrandsdal
Energi rundt 80 ansatte, og er blant de største selskapene i dalen. GE har nå passert 85000 kunder på
landsbasis, og scorer høyt på så vel pris som service i
flere undersøkelser. Gjennom sine 30 år som sjef har
Johannes Sviggum en stor del av æren for denne
suksessen.
PS: Johannes ringer meg en kveld for å finpusse på
saken som jeg har sendt ham til gjennomlesing. Han forteller at han akkurat har kommet hjem fra trening.
– Javel, og hvilken trening driver du med da, Johs, spør
en nysgjerrig skribent.
– Det er litt forskjellig. I kveld svømte jeg først tusen
meter, og så ble det en time i treningsstudio med løping
på tredemølle og styrketrening.
Jeg er imponert og gir uttrykk for det, og Sviggum’en
får siste ord:
– Det er viktig å holde seg i form, uansett alder.
At Sviggum var en godt likt sjef er følgende historie
et godt bevis på. En historie som på en måte kan
oppsummere elverkssjefens gode forhold til arbeidsstokken:
En høgskolestudent hadde sommerjobb på Everket en gang på åttitallet. En fuktig fest varte til
langt på kveld en varm søndag, og det var mange av
studentens kamerater som tvilte på at han kom seg
på jobb mandag morgen. Men studenten hadde stor
respekt for sjefen, og snøvlet selvsikkert til svar:
– Svikter aldri Sviggum.
Og han holdt ord, han stilte på jobb dagen etter.
Bildetekster:
1. Familiebilde fra slutten av 50-tallet, før Bjørg
Merethe ble født: Marit og Johs sammen med
barna Greta og Oddvar.
2. Sviggum inspiserer området for Moksautbyggingen i 1987.
3. På talerstolen på Wadahl i forbindelse med 75
årsjubileet i 1991.
4
4. Fra en tilstelning i Gammelbanken.De to ved
siden av Sviggum er Gudrun Brunvoll og Sigrid
Skaare. De andre er ukjente.
Et utbytte bør
begrenses til 10
- 15 prosent.
JOHANNES SVIGGUM