1. No category

Relasjon
Magasinet for Skanska-ansatte | 04/2010
Innledning
Innledning
Dugnad anno 2011
Dugnad er begrep som ikke har sidestykke i så mange språk. For noen år siden
ble ”dugnad” kåret til Norges nasjonalord. Jeg har prøvd å forklare det til
utenlandske kollegaer, for om jeg har et favorittord så er det nettopp dugnad.
Dette konseptet om å samles og utføre arbeid mot et felles mål. Gjerne avsluttet av en felles feiring.
For litt over ett år siden kalte vi på dugnadsånden i hele organisasjonen. Jeg
hadde akkurat fått drømmejobben tilbake, etter fem år i Skanska AB skulle jeg
igjen lede virksomheten i Norge. Kursen ble satt, og vi tok tak i seks punkter
– sikkerhet, ordrereserve, produktivitet, mangfold, grønt – og sist men ikke
minst: arbeidsglede. Kall meg gjerne kravstor, men ordet utålmodig er nok
mer dekkende. Dugnaden var nødt til å starte med en gang. Og når nye jobber
ble jobb nummer en, oppnådde vi målet om en ordrereserve på 6 milliarder
ved forrige årsskifte. Vi lykkes med andre ord, fordi alle ble med på dugnaden.
Dugnader dukker stadig opp, Skanska er ikke ulikt mange lag og foreninger.
Når lappen om dugnad er slått opp, kan det av og til føles som et ork. Nå
igjen? Men når du først har stilt opp, er følelsen av å ha bidratt uslåelig.
Nå er det dags for dugnad anno 2011. Denne dugnaden inkluderer absolutt
alle, den avhenger av at alle bidrar. Som leder av dugnaden er jeg opptatt av å
involvere alle i den. Det betyr også at du må la deg involvere, og bidra til dugnaden om du er leder, medarbeider eller tillitsvalgt. I løpet av 2010 har de aller
fleste regioner og enheter vært gjennom en prosess for å legge strategien
mot 2015. Vi skal oppnå en milliard på bunnlinjen, som et resultat av doblet
omsetning. For å lykkes med dette må vi jobbe sammen. Lønnsom vekst er
stikkordet.
Årskiftet vi nærmer oss er på mange måter startstreken for strategiperioden
2011-2015. Dessverre er det slik at vi ikke står samlet på startlinjen. Vi starter
med ulikt tillegg eller handikap, og noen har allerede et forsprang. Vi har ulike
forutsetninger, men målet er satt. Din enhet, ditt prosjekt eller ditt lag har
alle sine mål. Disse må bidra til det overordnede målet, slik at alle bidrar til
dugnaden.
Skal vi komme i mål, er det hardt arbeid som gjelder. Vi har trent på hver vår
banehalvdel i mange år, men nå må vi spille hverandre gode. I praksis betyr
det å utnytte de ressursene vi har innad i selskapet. Det betyr å samarbeide
om å vokse. Tilrettelegge for at driften skal gå så smidig som mulig. Vi er nødt
til å ruste oss for vekst. Det betyr å rekruttere før jobben er på plass. Det betyr
å bli mer effektive i vårt arbeid, enten du jobber innendørs eller utendørs.
Vår bransje er sterkt prisfokusert, og skal vi være konkurransedyktige må vi
jobbe med kostnadseffektive og kvalitetsmessige gode løsninger. Sikkerhet
må inngå i alt dette. Vi kan ikke drive en forretning som går på bekostning av
liv og helse.
Det betyr også å bruke energien på å igangsette tiltak når skuta er ute av kurs.
Midlertidige dekkoperasjoner og forklaringer på tap bidrar ikke til å nå vårt felles mål, vi må erkjenne at vi er ute av kurs, sikre aktiviteter og tiltak for å korrigere. Det er også viktig å gjøre noe som ikke er så utbredt i byggebransjen,
be om hjelp av andre!
I tillegg må noen av oss ut på frierferd. Vi må oppsøke potensielle og etablerte
kunder, og sørge for at de blir overbeviste om å bruke oss gjentatte ganger.
Når 2010 nå går mot slutten, er jeg mest opptatt av at vi står på startstreken til
et nytt år og en ny mulighet. Jeg kaller til dugnad anno 2011 - og ber alle om
å stille på nyåret.
God jul – og godt nytt år!
›› Raheim friidrettshall
Hilsen Petter Eiken
2
RELASJON NO 4 / 2010
3
Redaktørens hjørne
Innhold
SEOP
Duket for medeierskap
08
Energisk gave
Da Trondheim kommune overtok Ranheim friidrettshall fikk de en
overraskende gave. Et energisertifikat klasse A.
Grønt nytt år
14
Kalenderen viser desember. Denne måneden som kan bringe det beste og verste ut av
oss mennesker, i alle fall meg. Julekalender, julepynt og julekort – for ikke å snakke om
julegaver - man kan få nerver av mindre.
Men for meg er desember også oppgjørets måned – jeg gjør opp status for inneværende år. Ber nærmest om regninga. Inntil tankene begynner å drifte til det
kommende året. Ved siden av alle gode nyttårsforsett håper jeg 2011 blir et grønt
nytt år. Og grønt – det er bygg- og anleggsbransjens farge. Få, om noen bransjer har
så store muligheter til å gi verden en hjelpende klimakur som oss. Vi kan bygge miljøriktige bygg, teknologien finnes. Vi kan bygge miljøbesparende infrastruktur,
kapasiteten er der. Politisk vilje er det som trengs.
Og viljen vil komme. Store private kunder går allerede foran med å etterspørre grønn
byggfornyelse og miljøriktige egenskaper. Og de går fort, fortere enn vi trodde for
bare noen få år siden.
Nysatsing
Skanska sikter seg inn mot å ta større andeler av det store anleggsmarkedet
gjennom etableringen av City Builder Oslo.
Imens kan du og jeg begynne med oss selv. For 10-15 år siden ble jeg nesten irritert
over utenlandske slektninger på besøk, som skrudde av lyset hver gang de forlot et
tomt rom. ”Warum?” spurte jeg. ”Darum!” sa de med vantro i blikket. Etter noen år
i utlendighet forstod jeg at det var som seg hør og bør.
De samme slektningene hadde sortert søppel i 20 år før jeg startet, men som optimist
tenker jeg bedre sent enn aldri. Nå pusher jeg avfallssortering og konseptet ”grønn
byggeplass” på de jeg kan. Kunne jeg valgt på øverste hylle, ville jeg
flyttet inn i et passivhus. Der skulle hårføneren min bidratt til å varme opp huset, i
tillegg til å tørke håret. Grønne løsninger er nemlig mulighetenes marked – det beste
av alt er at løsningene finnes.
18
Til slutt senker roen seg. Butikkene har stengt. Du er for gammel til å kjøpe glemte
gaver fra Esso. Tre nøtter til Askepott har du derimot ikke vokst ifra. Sminken er påført
en masse, jeg vil se levende ut på julaften. Og så synger Sølvguttene.
God jul – og godt grønt nytt år.
Ny sjef i Nord
Grete Rolandsen greide ikke å dy seg da muligheten til å lede mulighetenes
region bydde seg.
Annett Aamodt
Kommunikasjonssjef Skanska Norge
4
41
2
Ansvarlig redaktør: Annett Aamodt.
Redaksjon: Sissel L. Carlsen, Pål P. Syse, Annett Aamodt,
Arnt Olav Hønsvik, Rune Stene,Jørgen Fjelstad.
Grafisk design: Elena Akopian,
Coor Service Management AS
Trykk: Nr1 Trykk Lillestrøm
Redaksjonen avsluttet: 08.12.2010
Forside: Illustrasjon Grønn bygging, New York.
Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60,
Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo.
tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30
www.skanska.no
M
MERKE
IL JØ
T
TRYK ERI 71
K
7
Relasjon 4/2010
Tips oss om smått og stort
fra hverdagen i Skanska
Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf. 98 21 01 80,
faks 23 27 17 44 eller [email protected]
20
Veiåpning
Les om åpningen av strekningen E18 mellom Krosby og Knapstad.
Tekst: Annett Aamodt
I 2011 starter andre runde av
aksjespareprogrammet for Skanskaansatte – Seop 2 (Skanska Employee
Ownership Programme). Hittil har
hver fjerde norske ansatte valgt å
delta i programmet. Globalt
representerer ansatte i Skanska
den 5. største eieren av selskapet.
Nå har Aksjekontoret i Skanska Norge løst problematikken rundt aksjekjøp og selvangivelse, og
håper dermed at suksessen med ansatte som eiere
vil fortsette. Selvangivelsen vil fra neste år kunne
skrives ut ferdig utfylt eller vedlegges som en fil for
de som sender inn selvangivelsen elektronisk – Det
finnes ingen bedre eller mer kompetente eiere av
Skanska enn våre egne ansatte, sier Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge. Han mener
medeierskap gir en unik mulighet for ta del i vekst
og verdiskapning, noe strategien mot 2015 helt klart
legger opp til.
Aksjekjøp er alltid forbundet med en viss risiko, men
Seop har hittil vist seg å være en lønnsom ordning.
Oppnår din enhet sine årlige mål, blir prestasjonsaksjer tildelt. I tillegg vil Seop fra 2011 gå inn i en
tildelingsfase hvor de fleste deltakerne vil motta
lojalitetsaksjer. Forutsetningen for dette er at du har
deltatt i aksjespareordningen i tre år uten å selge
dine aksjer. Du vil motta en lojalitetsaksje for hver
fjerde kjøpte aksje, tre år etter det opprinnelige kjøpet. For aksjekjøpet i januar 2008, vil du altså motta
lojalitetsaksjer i januar 2011 og tilsvarende i hver
måned fremover.
Du står selvfølgelig fritt til å selge dine aksjer i
Skanska når som helst. Dersom du vil ha full
uttelling bør du vente i tre år med salget, slik at du
blir tildelt lojalitetsaksjer. Både lojalitetsaksjer og
fortjeneste ved salg av aksjer må du betale skatt av.
Beskatning av lojalitetsaksjer skjer automatisk
gjennom lønnsutbetaling.
Før jul skal alle ansatte i Skanskasystemet ha mottatt
en invitasjon til å delta i programmet og et påmeldingsskjema. Invitasjonen gir mulighet for å
bestille en informasjonspakke. Har du deltatt i Seop
1 og ønsker å fortsette, må du passe på å melde deg
inn på nytt. Dersom du ønsker å være med i aksjespareprogrammet fra januar 2011, må påmeldingsskjemaet være oss i hende innen 2. januar.
All informasjon rundt Seop gjøres også
tilgjengelig på vårt intranett OneSkanska
http://one.skanska/seop og på nettsiden til
Hovedtillitsmannsutvalget (HTU)
www.skanska.no/htu brukernavn: htu - passord: §Fagarbeider1.
Har du spørsmål om Seop? Ta kontakt med
Lars Kr. Torp på Skanska Norges Aksjekontor,
e-post [email protected]
eller telefon 93 44 46 61. •
- En ekstra motivasjonsfaktor
Vidar Berge jobber som ORA/bid manager i anleggsregionens
kalkulasjonsavdeling. Han har deltatt i aksjespareprogrammet Seop
fra det startet i 2008 og følger jevnlig med på kursen. – Jeg meldte meg
på aksjespareordningen fordi det er en lønnsom deal. Jeg har vanskelig for å se hvordan jeg skulle tape på det, når du har mulighet for å
oppnå både prestasjonsaksjer og lojalitetsaksjer. Han tror ordningen
kan bidra positivt for å beholde medarbeidere og for å rekruttere.
– Gjennom Seop blir du en del av selskapet og får en nærmere
tilhørighet til Skanska. Jeg tror ordningen kan bidra til å løfte
selskapets prestasjoner, og vil oppfordre folk til å melde seg inn. •
RELASJON NO 4 / 2010
5
Miljø
City Builder
Småsaker
Årets julegave til Fattighuset
I stedet for julegaver til ansatte eller forretningsforbindelser, blir årets julegave fra Skanska Norge
et bidrag til Fattighuset i Oslo.
Institusjonen baserer seg kun på frivillig arbeid og har
omlag 500 ukentlige brukere fra Norge og verden
forøvrig. Fattighuset gir mat, rådgivning og fri rettsog legehjelp til brukerne av huset, i tillegg til å være et
sosialt samlingssted. - De som benytter seg av tilbudet
til fattighuset har bruk for absolutt alt, sier styreleder
Gregory Starr.
DK Arendal med 3. plass i Active
People Games
Hvert år samles mange sørlandsbedrifter til uformelle
idrettskonkurranser, og gir bedriftene fin anledning til
å profilere seg. I år var Skanska representert for første
gang med en sprek gjeng fra Arendal. Det ble konkurrert i grenene; sykling, løping, power-walk, bakkeløp,
golf-putting og dart. Deltakerne konkurrerte i hver sin
gren. Foruten fin 3. plass vanket det heder og ære, og
pokal som får en plass på Skanskas nyinnflyttede kontor
i Arendal sentrum. Neste år siktes det høyere på
resultatlisten!
Lundbergsjakta i Narvik
Skanska har inngått kontrakt med LKAB om fornying
av Lundbergsjakta i Narvik. Kontrakten har en verdi
av 190 millioner kroner.
Arbeidene består av rehabilitering og fornying av
Lundbergsjakta, som er et lukket lager for jernmalmpellets. Kontrakten inkluderer betongrehabilitering,
utskifting av takkonstruksjoner og transportanlegg,
nytt ventilasjonsanlegg, samt elektroarbeider. Etter
ombyggingen vil Lundbergsjakta fremstå som et
moderne, tett og støvfritt malmlager.
- Skanska er svært tilfreds med å få ansvaret for
gjennomføringen av dette prosjektet. Vår kompetanse
og det interne samspillet mellom Skanskas nasjonale
anleggsvirksomhet, vår lokale byggvirksomhet, samt
Skanska Tekniske Entrepriser, gjør at vi er godt rustet til
å løse kompleksiteten i prosjektet. Vi ser frem til et godt
og utviklende samarbeid med LKAB, sier regiondirektør
Ståle Rød.
LKAB er en strategisk viktig samarbeidspartner for
Skanska med de betydelige investeringsplaner som
foreligger både i Narvik og Kiruna.
Arbeidene starter umiddelbart og prosjektet vil stå
ferdig i februar 2012.
City Builder
Anne Mürer
Tekst: Annett Aamodt
›› Flere mennesker bor i byene enn noen gang før. Innen 2030 vil 60% av verdens befolkning bo i byer. Anleggsregionen City Builder Oslo skal bidra til lønnsom vekst frem mot 2015.
I 2010 ble markedet for anleggsbransjen i Norge estimert til 66 milliarder.
Skanska skal kapre anleggsmarkedet
i Oslo og omegn med en ny region –
City Builder Oslo.
Muligheter for vekst
Anne Mürer (52) leder City Builder regionen, som
har store nasjonale vekstambisjoner på godt grunnlag. Bare i Oslo og Akershus vil befolkningen vokse
med om lag 350 000 innbyggere i de neste 20 årene,
hvorav 100 000 i Oslo by. – Vi vet at folk flytter mot
byene, det foregår en urbanisering i Norge som i andre land. Utbygging av infrastruktur henger sammen
med dette. Region City Builder vil ha nært samarbeid med spesialistfunksjoner som Skanska Asfalt
og E-Service, og spesialisere seg på anleggsarbeider
i by med de utfordringene det bringer. Små og mel-
6
lomstore prosjekter er hva regionen kommer til å
fokusere på. De større prosjektene skal utvikles og
gjennomføres i nært samarbeid med den nasjonale
virksomheten. Regionen skal sørge for lønnsom
vekst mot 2015, gjennom organisk vekst og oppkjøp.
I dag omsetter vi for om lag 250 millioner i Oslo,
mens markedet vi konkurrerer om i Oslo er rundt 5
milliarder kroner. Det er med andre ord muligheter
for vekst, sier Mürer.
prosjektledelse og de utførende fagarbeiderne, tror
jeg vi kan komme langt. Prosjektledere og anleggsledere må gå sammen med driftsledere om denne
oppgaven. Underentreprenørene må også tas med på
planleggingen. Vi har gode eksempler på prosjekter
som klarer dette utmerket, blant annet vårt prosjekt
på Lambertseterbanen. Fortsatt skal vi ta de mest
komplekse jobbene, og kunne levere alt av anleggsarbeid rundt infrastruktur, mener Mürer.
Planlegging og involvering
Partner for byggregioner
I dag har regionen om lag 65 ansatte, hvorav 20
funksjonærer. For å kunne vokse må regionen
rekruttere. – Samtidig som vi skal beholde og utvikle de vi har, er vi nødt til å rekruttere flere lokalt
ansatte. Vi må passe på å få kostnadsnivået ned og
jobbe med vår effektivitet. Vi må se på hvordan vi organiserer prosjektene og bli flinkere på involverende
planlegging. Får vi til å minske avstanden mellom
Selv mener hun Skanska burde bruke begrepet
City Builder mer, og ikke bare om hennes region.
– Skanska kan levere alt på det å bygge i og rundt
en by, og det spiller ingen rolle for kunden hvilken
region som gjør det. Vi må gjøre begrepet city builder til en merkevare for Skanska. For at dette skal
skje, håper Anne Mürer å bli den foretrukne partneren for Skanskas byggregioner, Skanska Bolig og
Eiendomsutvikling. - På sikt kan byggregionene bli
en viktig oppdragsgiver for oss. Skal vi få til dette,
er vi imidlertid nødt til å snakke mer sammen,
ha en tett dialog og sikte mot samme mål. Vi må
inngå avtaler og samarbeidsprinsipper på et tidlig
stadium. Vi må kjøre etter åpen bok prinsippet,
slik at vi får utnyttet all kompetansen vi har innad i
selskapet.
Åpen kalkyle
På tidligere arbeidsplasser Anne Mürer har jobbet,
har det vært vanlig med åpen kalkyle når man jobbet på samme anbud innenfor selskapet. Hun er
overrasket over at dette ikke er like selvsagt mellom
spesialistfunksjoner og regionene. – Konkurransen
i Oslo er størst i landet. Alle de store entreprenørene er her, i tillegg til de mellomstore og mindre
aktørene. Det er ingen som har en klart ledende
posisjon i dette markedet. Det største forbedringspotensialet for City Builder Oslo som region ligger
i internt samarbeid. Det positive er at akkurat det
kan vi gjøre noe med,
sier hun håpefullt.
Fremtidshåp
Bor: på Snarøya,
med mann og datter
Utdannet: sivilingeniør
med marinteknikk
Fikk: sin første idrettsskade på basketbanen - da hun var
mer enn 50 år
Feiret: sølvbryllup
for ikke lenge siden
Anne Mürer ser for
seg mer enn doblet
omsetning innen
2015, men ikke bare
det. Hun vil bidra til
at Skanska holder førsteplassen som attraktiv arbeidsplass for
unge og nyutdannede.
- For å kunne vinne og gjennomføre flere jobber
fremover, er vi nødt til å investere i folk. Vi trenger
relativt raskt å ansette flere, spesielt driftsledere,
anleggsledere og ikke minst gode fagarbeidere. Jeg
er opptatt av å utvikle medarbeidere gjennom å gi
ansvar. Samtidig som jeg vil ta vare på dem vi har,
må vi bygge en sterk, lokalt forankret organisasjon.
Jeg kommer til å ha en åpen dør, og folk i og utenfor
egen region må ikke være redde for å ta kontakt. •
RELASJON NO 4 / 2010
7
Miljø
Miljø
Lekkasjetall n50 for ulike typer bygg
4,5
4,0
3,5
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
hu
siv
s
Pa
g
in
l
fa
be
n
s-a
La
s
hu
gi
er
n
ve
et
07
gh
ili
le
k
ok
EK
Bl
”r
us
åh
Sm
”
20
i
gn
By
ng
Bf
.(
.T
ev
il
nt
in
2
g
et
)
97
g
so
re
,o
er
u
re
ør
næ
l
ko
,s
m
ei
nh
Ra
id
l
al
sh
tt
re
gg
by
gs
rin
St
.l.
)
97
e
kk
åh
m
”S
Bf
”(
s
hu
›› Smørblid: Eirik Skogvang (t. h) er fornøyd med jobben Skanska og prosjektleder
Oddbjørn Harbak har gjort både i forhold til energibesparelser og håndverket som
er gjort.
Det grønne kappløpet
Skanskas medarbeidere på prosjektet Ranheim friidrettshall har hele veien hatt samme mål - å krysse målstreken
med et bedre resultat enn planlagt. Fra runde nummer én har de søkt etter løsninger som reduserer energiforbruket
i hallen. Da hallen åpnet kunne de overraske Trondheim kommune med en spesiell åpningsgave. Et energimerke A.
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
Solid samarbeid
Prosjektet har vært inne og påvirket hele veien, fra
tidligfase. De gode løsningene har kommet underveis. - Det er et håndverk i seg selv å finne de gode
løsningene. Som regiondirektør er jeg stolt over
teamet som har vist kreativitet, både i forhold til
økonomi og tekniske og driftsmessige løsninger. Vi
ble nesten litt overrasket selv da vi fikk resultatene
fra energirapporten, som viste at prosjektet hadde
oppnådd energiklasse A, sier regiondirektør Jomar
Grøtan.
Ranheim friidrettshall er den første av sitt slag
i Norge, og dermed også den første friidrettshallen med energimerke A. Hallens energibehov er på
97 kWh/m2 år. Det har ikke vært et mål i seg selv
8
å oppnå energiklasse A, men hvis man hele
tiden søker etter de beste løsningene blir det
likevel resultatet. Dette er også et eksempel på
hva som kan oppnås kun ved å bruke intern
kompetanse.
”
- Det har vært en stå på vilje og kreativitet fra starten av som påvirket resultatet. Uten en
engasjert og løsningsorientert organisasjon hadde
ikke dette gått. Vi har snudd og vridd på det meste
som gjelder løsninger uten at det har gått utover den
opprinnelige planen. Resultatet har bare blitt bedre.
Og det er takket være godt internt samarbeid mellom entreprenøren og Skanska Tekniske Entrepriser,
forteller prosjektleder for Skanska Norge, Oddbjørn
Harbak.
Med Norges høyeste strømpriser
er det tross alt vi i Trøndelag
som møter framtida først,
Eirik Skogvang, Prosjektleder Trondheim eiendom.
Og det blir ikke mindre samarbeid mellom disse
aktørene. Det er inngått et landsdekkende samarbeid
der Skanska Tekniske Entrepriser skal stå for prosjekteringen av alle tekniske løsninger på Skanskas
egenutviklede boliger i Norge.
Minimale lekkasjer
Lekkasjetallene er på 0,16 luftskiftinger per time, noe
som er godt under kravet til passivhusstandarden. I
kontrakten med Trondheim eiendom var det nedfelt
›› Rask på labben? Det er usikkert om det hadde blitt banerekorder av å sende av gårde denne gjengen, men
de har i hvert fall levert på det de er gode på. Prosjektmedarbeiderne fra Skanska Norge og Skanska Tekniske
Entrepriser har gjennom godt samarbeid levert et ferdig resultat som er godt både i forhold til økonomi, kvalitet
og energi. F. v: Jomar Grøtan (regiondirektør Skanska Norge), Torstein Furnes (prosjekteringsleder Skanska Norge),
Jon Vindal (avdelingsleder Skanska Tekniske Entrepriser), Jan Svit (prosjektleder/prosjekteringsleder Skanska
Tekniske Entrepriser), Ketil Tellevik (prosjekterende VVS, Skanska Tekniske Entrepriser), Frode Sæther (anleggsleder Skanska Norge), Torgeir Halsan (formann Skanska Norge), Oddbjørn Harbak (prosjektleder Skanska Norge).
strenge tetthetskrav (0,8 luftutskiftinger per time),
men prosjektet nøyde seg ikke med det. Sammen
har de hele veien jobbet for å komme frem til et mer
energieffektivt bygg enn det som opprinnelig var
planlagt.
Hallen, som kan romme opp til 1000 mennesker,
er blant annet utstyrt med spesielle energieffektive
tekstilkanaler som erstatter tradisjonelle spirorør og
ventiler. Men, de tre viktigste løsningene som bidrar
til energieffektiviteten er effektive ventilasjonsaggregat, god tetthet og en 150 kW varmepumpe som
henter energi fra Trondheimsfjorden.
Hallen er utstyrt med et energieffektivt ventilasjonsaggregat med stor gjenvinningskapasitet på
over 80 %. Ventilasjon leverer 28 000 kubikkmeter
behandlet luft. I tillegg er det et eget ventilasjonsapparat for tribunene som leverer 18 000 kubikkmeter
behandlet luft.
- Ventilasjonssystemene sammen med tettheten
på 0,16 luftskiftinger per time og sjøvarmepumpen
er de tre viktigste enkeltløsningene som har bidratt
›› Samarbeidskameratene: Regiondirektør i Midt-Norge, Jomar Grøtan og
avdelingsleder i Skanska Tekniske Entrepriser, Jon Vindal, ser tilbake på et vellykket
samarbeid på dette prosjektet - og fremover til nye.
til energimerkingen. Så har Trondheim kommune
vist vilje til å satse på de miljømessig fordelaktige
forslagene vi har kommet med, sier avdelingsleder
i Skanska Tekniske Entrepriser, Jon Vindal.
Besparelser
Trondheim Kommune satser hardt på grønne løsninger og har en ambisiøs miljøpolitikk. I forhold til
bygg har de blant annet satt seg mål om å øke gjenvinningsgraden på bygningsavfall til 60 %, redusere
energiforbruket i kommunale bygg med 3 % og å ha
fokus på miljøvennlige anskaffelser. Slik sett går
prosjektet på Ranheim rett inn i den profilen.
- Hvert år har vi et mål om å stille miljøkrav i våre
prosjekter, slik at ett eller to bygg kan være pilotprosjekter i den alminnelige tekniske utviklingen innenfor byggebransjen. På dette prosjektet har vi fått med
oss alle nødvendige krav og programmer, og stilt
et energikrav som var inspirert av pilotprosjektene.
Med Norges høyeste strømpriser er det tross alt vi i
Trøndelag som møter framtida først, sier prosjekt-
leder i Trondheim Eiendom, Eirik Skogvang som
er fornøyd med Skanska som samarbeidspartner.
I forhold til det som var prosjektert har Rambøll
beregnet at slik hallen står i dag vil den gi besparelser på 132 000 kwh/m2år. Med en strømpris på øre/
kWh vil det gi årlige besparelser på i underkant av
70 000 kroner.
- Trondheim kommune stilte i sin spesifikasjon
krav om maksimalt årlig energibehov på 130 kwh/
m2. Da vi valgte Skanskas tilbud, så vi rent teknisk
at formen på bygget minimerte varmetapet gjennom ytterveggene og taket. Da vi i tillegg kunne
senke taket med 1.5 m, og Skanska hadde med seg
en nøktern og dyktig arkitekt som fikk til nødvendig
lysinnslipp på et minimalistisk glassbudsjett, visste
Trondheim Eiendom at energikravet ville bli oppfylt
uten videre oppfølging fra oss. Men, at målgangen
skulle bli såpass klar hadde vi ikke trodd, forteller
Skogvang. •
RELASJON NO 4 / 2010
9
Portrett
Portrett
Grete Rolandsen
Sterkeste sider: ærlig og handlekraftig
Svakeste sider: sta og krevende
Liker: å trene – løping, spinning, gå og stå på ski
Kan bli flinkere til: å delegere
Venninner vil beskrive meg som: ærlig og energisk
Vinterens utfordring: blir å gå Birken - for første gang.
Siste leste bok: Fyrvokter av Åsa Larsson
Mulighetenes
region
Tekst og foto: Annett Aamodt
Grete Rolandsen (40) kjente i mange
år til Skanska som konkurrent. Da
jobben som regiondirektør i Nord
ble ledig, kunne hun ikke dy seg.
fra 2012 og fremover, med store prosjekter i Bodø
og Tromsø spesielt, men også i Nord-Norge generelt.
Mulighetene i markedet finnes, vi er bare nødt til å
tilpasse oss konjunkturene. Akkurat det siste er den
tøffeste siden ved min jobb.
- Jeg ble nysgjerrig da denne stillingen dukket opp –
nysgjerrig på å jobbe under ledelsen i Skanska Norge
med Petter i spissen. Skanska er et spennende konsern, og Petter en spennende og motiverende leder,
sier den nybakte regiondirektøren.
Noe å tilføre
Sette spor
Ifølge Grete velger du bransje idet du velger utdanning, og for hennes del ble det en bransje som
trigger. Hun var ferdig utdannet sivilingeniør på
Høgskolen i Narvik i 1996, med konstruksjon som
spesialitet. Først jobbet hun som rådgivende ingeniør3 år, men etter hennes mening ble det for kjedelig.
Siden har hun jobbet med eiendoms- og prosjektutvikling, flere av årene i Bjørn Bygg. – Denne bransjen gjør at du får sette spor. Jeg har jobbet med hele
verdikjeden, fra kjøp av tomt til ferdigstilt bygg. Å
møte kunder og sammen utvikle prosjekter er svært
inspirerende. På den måten har jeg også vært involvert i hele byggeprosessen.
Konkurranseinstinkt
Region Nord står overfor utfordringer.
Tapsprosjekter har preget regionen i flere år enn ett.
Det skremte ikke Grete Rolandsen. – Jeg visste om
utfordringene og var forberedt på å ta fatt i dem.
Men når du skal inn for å gjøre en snuoperasjon, kan
det også trigge - og trigget er akkurat det jeg ble. Jeg
er ekstremt opptatt av å lykkes og levere resultater, og
har et utpreget konkurranseinstinkt. Vi skal kunne gi
noe tilbake. Samtidig som jeg er opptatt av å lykkes,
hater jeg å tape – også i Yatzy. Jeg er rett og slett en
dårlig taper.
Følelse av fellesskap
›› Grete Rolandsen er Skanska Norges nye regiondirektør i Nord.
10
Etter tre måneder i jobben, føler hun at både den
og Skanska har svart til forventningene. – Jeg er
imponert over all spesialkompetansen som finnes
i Skanska. Det er viktig at vi benytter oss av den og
holder pengene innad i selskapet. Vi har noen utfordringer i nord. Først av alt må vi bygge laget, skape
”vi-følelsen” og levere positive resultater.. De to
distriktskontorene jeg har ansvaret for, DK Tromsø
og Bodø, har to ulike kulturer. Jeg ønsker å bygge
kulturen videre. Samtidig forventer jeg at alle bretter
opp ermene. Vi holder til i mulighetenes region her i
nord. Jeg tror vi kommer til å se et voksende marked
Rolandsen er på lik linje med Anne Mürer i anleggsregionen City Builder Oslo, en av de to kvinnelige
regiondirektørene Skanska Norge har. Et faktum hun
har tenkt pent lite på, både før og etter hun startet
i jobben. – Jeg tenker ikke på at jeg er kvinne i en
mannsdominert bransje, men jeg tror det er positivt
for bransjen med flere kvinner og mangfold generelt.
Jeg håper og tror jeg ble valgt til jobben fordi jeg er
den beste kandidaten. Jeg syns noen ganger det blir
litt for mye kjønnsdiskusjon, fordi jeg er mest opptatt
av like vilkår. Folk må velges fordi de har en kompetanse og noe å tilføre, det er min mening.
Eget lederskap
Kompetanse har hun passet på å tilføre seg selv, også
i voksen alder. For noen år siden bestemte hun seg
for å ta en master i ledelse på BI. Motivasjonen for
å ta jobben som regiondirektør i Nord, var å ta et
steg videre som leder. Hva preger hennes eget lederskap? - Jeg er opptatt av å være en tydelig leder som
motivererog involverer mine medarbeidere,.Ved å
skape gode team og ha fokus på åpenhet og involvering tror jeg sjansen for å lykkes er større. Jeg vil ikke
beskrive meg selv som konfliktsky, jeg tar heller en
diskusjon. Samtidig er jeg er ydmyk og har fortsatt
mye å lære.
Griper dagen
Grete kommer opprinnelig fra Narvik, men bor i dag
i Tromsø med mann og to døtre. Det som har preget
henne mest her i livet, er å ha en syk mor. – Du vokser på utfordringer, også om de er private. Det gjør
noe med deg. Det med min mor har nok bidratt til
at jeg griper dagen, og at jeg ikke henger meg opp i
detaljer. Jeg bruker ikke tid på å være negativ og ser
meg lite tilbake. Jeg ser heller etter muligheter, og
setter pris på hver dag og de jeg har rundt meg.
Topp 3
Visjoner er viktige for enhver leder. Grete Rolandsen
har både visjoner og ambisjoner. Om 5-10 år skal
Region Nord ligge blant de tre beste regionene på
resultatlista til Skanska Norge. Klarer regionen det,
skal hun være fornøyd. – Vi har et betydelig løft
foran oss, men jeg tror det er mulig, avslutter hun
overbevisende. Og vi vet hun hater å tape. •
RELASJON NO 4 / 2010
11
E18 Knapstad – Krosby
På vei mot Sverige
›› Hennig og Petter Solberg, Jens Stoltenberg og Magnhild Meltveit Kleppa var tilstede under åpningen.
- Ikke gjør som oss på jobb, kjør pent på denne veien, oppfordret Petter Solberg.
›› Gudmund Dyrland fra Fjell & Masse hadde ansvaret for den tekniske delen av tunnelen.
›› Prosjektleder Bettina Sandvin fra Statens vegvesen og prosjektsjef Jon Johnsen er begge fornøyde med samarbeidet under prosjektet.
›› Den 1 km lange Askimporten er utstyrt med noe av det teknisk mest avanserte utstyret som finnes i Norge.
E18 er en av to hovedveier ut og
inn av Norge. Utbyggingen på vei
mot den svenske riksgrensa har
betydning for resten av landet.
Tekst og foto: Annett Aamodt
Derfor hadde både statsminister Jens Stoltenberg,
samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, veisjef Terje Moe-Gustavsen og brødrene Solberg tatt
turen til veiåpningen mellom Knapstad og Krosby i
Østfold, sammen med 750 andre personer.
Hovedfartsåre
- Full effekt av denne veien får vi først når hele strekningen står ferdig, sa veisjef Moe-Gustavsen til den
store forsamlingen som stilte opp da veistrekningen
forbi Spydeberg åpnet. Den nye firefelts motorveien
betyr likevel mye for mange, ikke minst lokalbefolkningen som blir skjermet for tungtrafikken langs en
12
av Norges hovedfartsårer. Til neste år utlyses neste
parsell av E18 i Østfold. 7,7 km vei mellom Melleby
ved Askim til Momarken.
Statsminister Jens Stoltenberg mener det er noe
spesielt med østfoldinger og vei. – Hver gang jeg er
i Østfold eller snakker med noen fra Østfold, tar de
opp noe med vei. Derfor er det godt å kunne overlevere nok et stykke av E18 til dere i dag. Regjeringen
har trappet opp Nasjonal Transportplan (NTP) med
betydelige 10 milliarder hvert år, og vil fortsette med
å følge opp NTP. Mer vei vil komme - gratulerer med
et vakkert veianlegg, sa statsministeren, før brødrene
Solberg stjal hele showet med rally på anleggsveien
ved siden av E18. Etterpå mante de til å kjøre pent,
ikke som de selv, på den nye og trafikksikre veien.
det tekniske anlegget ved tunnelen Askimporten. På
åpningen av veien i november kunne han se tilbake
på et godt gjennomført prosjekt, hvor i alt fem lokale, nasjonale og internasjonale entreprenører måtte
finne ut av tildels krevende grensesnitt mot hverandre. – Vi har samarbeidet godt med hverandre og
byggherren, og kunnet levere økonomisk solide resultater. På det meste har vi hatt opp mot 100 mann
jobbende her, et arbeidsfellesskap mellom regionene
Fjell & Masse, Betong & Industri, Region Øst ved
DK Østfold og Skanska Asfalt. Verken vi eller noen
av de andre entreprenørene har hatt alvorlige ulykker, noe jeg er glad for, sier Johnsen. Både polske
Skanskatraineer og HMS-prisvinnere har trivdes på
prosjektet med Johnsen som leder. – Godt lederskap?
Jeg er flink til å lytte og alle får lov til å si sin mening,
sier han nøkternt.
Godt prosjekt
Teknisk avansert
Jon Johnsen var Skanskas prosjektsjef for strekningen
mellom Knapstad-Krosby, inkludert utbyggingen og
Den tekniske delen av tunnelen har tidligere pleid
å være en egen entreprise, men denne gangen
Mer vei
inngikk den i kontrakten til Skanska. Gudmund
Dyrland fra Fjell & Masse var ansvarlig for denne
delen av kontrakten. – Dette er en høytrafikktunnel med noe av det mest teknisk avanserte utstyret
som finnes, i form av intelligente kameraer, vifter og
hendelsesdektering. Den styres og kan stenges fra
Veitrafikksentralen i Oslo, hvor alle signaler fanges
opp. Det har vært utfordrende å få vårt system til å
kommunisere med systemet til Veitrafikksentralen,
men ifølge byggeleder Egil Kristiansen i Statens
vegvesen (SVV) er dette den første av i alt 39 tunneler hvor alt har fungert ved åpningen, sier Dyrland
fornøyd.
Innovasjon og samarbeid
Skanska Asfalt var ansvarlig for asfalteringen på
prosjektet. I samarbeid med prosjektet og Skanska
Sverige fikk de utviklet en ny type asfalt med utbedret bæreevne, som skal minimere spordannelse i asfalten. – Vi foreslo denne asfalten for vegvesenet, og
fikk tilsagn fordi den er mer slitesterk og stabil enn
andre asfalttyper. Det blir interessant å følge med på
utviklingen av dekket og sammenligne asfalten mot
hva andre har lagt på denne delen av E18, sier Håkon
Lyngdal fra Skanska Asfalt. Både han og Jon Johnsen
synes mor og datter fikk til et godt samarbeid på
prosjektet.
Krevende grensesnitt
Bettina Sandvin er prosjektleder for Statens vegvesen
på E18-strekningen fra Vinterbro i Akershus til svenskegrensa i øst. Hun synes det er en glede å bygge
en vei som har vært så ønsket, men strekningen
Knapstad-Krosby har også hatt sine utfordringer. –
Alt i alt har prosjektet gått greit, men det har virkelig
vært en utfordring å håndtere alle grensesnittene
mellom de ulike entreprenørene. Utfordringen består i å lage gode nok beskrivelser, det er fort gjort
å glemme noe som skulle stått i en kontrakt. Når
man har såpass mange grensesnitt som på dette
prosjektet, blir det krevende å skulle følge opp. Vi
kommer ikke til å ha tilsvarende mange grensesnitt
på neste parsell, den vil bli delt opp i to kontrakter,
sier Sandvin.
Forbedringspotensial
Elektrostyringen i tunnelen og samarbeidsklimaet
på prosjektet fremheves av Sandvin som en meget
god erfaring. – Det har vært et veldig bra samarbeid
med Skanska, vi har hatt et godt klima og løst saker
på et mellommenneskelig nivå. Samarbeidet var
preget av at vi fikk til å gjøre avklaringer underveis.
Det oppstod ikke reelle problemer fordi dere var i
forkant, sier Sandvin. Byggeleder Egil Kritiansen
mener samtidig at alle de store entreprenørene har
et forbedringspotensial på oppfølging og styring av
underentreprenører (UE). – Dette gjelder like mye
for Skanska som for alle andre. Prosjektene setter ut
kontrakter til UE og følger ikke godt nok opp. Det
kan noen ganger oppleves som en ansvarsfraskrivelse
for byggherren. Generelt må jeg likevel si at det har
vært god kjemi og kommunikasjon mellom oss og
prosjektet, avslutter Kristiansen. •
RELASJON NO 4 / 2010
13
Skanska internasjonalt
Rammeavtale med Contiga
Skanska inngår rammeavtale
på bærekonstruksjoner
New Meadowlands Stadium, New Jersey
Nytt fra
pensjonskassen
i Skanska
Tekst og foto: Annett Aamodt
Den nye pensjonsreformen trer i kraft fra
1. januar 2011, og gjelder heretter for alle
ansatte i Skanska. Vi anbefaler alle, uansett
alder, å sette seg inn i hva dette betyr, da det
ikke bare dreier seg om alders-pensjon, men
også om hva du har krav på dersom du skulle
bli langtidssyk eller ufør. Vi har nå samlet
mye nyttig informasjon om dette temaet på
OneSkanska under ”Jeg i Skanska/Pensjon
og forsikring” og på HTUs hjemmesider
(www.skanska.no/htu).
Det nye hjemmestadionet til de amerikanske fotballagene New York Jets og New York Giants rommer
82 500 tilskuere og er av de mest moderne stadionene som er laget. Og det er bygget av Skanska.
Tekst: Arnt Olav Hønsvik/Alf Lindström
Foto/illustrasjon: Skanska
Dette er den nye hjemmebanen til to lag som har
om lag 19 millioner tilhengere bare i New York/
Jersey regionen. I 2014 skal den huse Super Bowl,
som er en gigantisk begivenhet i USA, og en av de
mest sette idrettsbegivenhetene i verden, med over
100 millioner TV-seere.
- Vi er veldig stolte av å bli valgt til å huse Super
Bowl, og vise frem vår nye flotte arena til verden.
Tenk om både Giants og Jets kommer til finalen, sier
administrerende direktør i Meadowlands Stadium
Company, Mark Lamping.
New Meadowland Stadium er åpnet men den er
ikke helt ferdig. Det vil foregå en kontinuerlig utvikling av fasilitetene for å til en hver tid kunne by på
nye konsepter. Den er bygd for amerikansk fotball
men kan også huse konserter og andre arrangementer hele året. Takket være god innsats fra Skanska
kunne Jon Bon Jovi og bandet hans rocke inn den nye
stadion allerede i mai og som opprinnelig var planlagt
i 2011.
Det nye flotte stadionet rommer 82 500 tilskuere
og byr på det ypperste som finnes av teknologi. Det
er brukt over 80 millioner dollar på video, lyd og
informasjonsteknologi, blant annet storskjermer på
40 x 6 meter og 2500 høytalere. Da er det heller ikke
rart at prisene på fotballbillettene ligger på mellom
125 og 750 dollar.
- På slike høyprofilerte prosjekter er fallhøyden
stor. Vi fokuserte på tidsplaner, rette mennesker
på jobben og kvalitet. Vi kunne ikke risikere å havne
etter planen, så vi sikret at kjernen av mennesker
i prosjektet var på plass fra starten i 2007. Teamet
brukte i utstrakt grad tilgjenglig teknologi. Bruken
av BIM gjorde at vi kunne akselerere arbeidet og
skaffe materiell i tide, sier Frank Falciani i Skanska
USA Building. •
Les mer om prosjektet på www. skanska.com
Annonsering i Skanska
Mange av våre prosjekter og avdelinger blir kontaktet direkte av annonseselgere, som blant annet tilbyr takkeannonser
for prosjektene i lokal/regionaviser. Da er det lett at man føler seg presset til å svare ja, siden selgeren sier at ”alle andre er med”.
Slike henvendelser henvises til Skanskas kommunikasjonsavdeling, som vurderer nytten av å være til stede i det aktuelle mediet,
og ikke minst vurderer pris. Hvis annonseringen godkjennes kan avdelingen bistå med utforming av annonsen.
Det er også vedtatt i ledergruppen at all annonsering skal godkjennes av kommunikasjonsavdelingen.
14
Hovedpoenget i den nye ordningen er at
du får en større valgfrihet, men økt valgfrihet
betyr at du selv har et større ansvar for å lære
mer om temaet pensjon.
Fra fylte 62 år kan du heretter velge å få
utbetalt både folketrygd, AFP (obs: noen
datterselskap i Skanska er ikke med i AFPordningen) og tjeneste-pensjon fra Skanska.
Eller du kan velge å bare ta ut en av disse ytelsene. I tillegg kan du fortsette å arbeide fulltid
etter at pensjonen er tatt ut. Dersom du skulle
ønske å arbeide videre i en redusert stilling, må
du først søke arbeidsgiver om dette er mulig.
Å ta ut pensjonen tidlig betyr lavere beløp
pr år enn om du venter til du fyller 67 år. Dette
skyldes at din opptjente pensjonsbeholdning
skal fordeles på flere år. Før du treffer ditt valg
anbefales at du får beregnet forventet årlig
pensjon, enten du ønsker å gå av ved 62 år
eller for eksempel ved 65 år.
Har du tilgang til OneSkanska hjemme
eller på jobben eller HTU siden, er det nå lagt
til rette for at du skal finne svar på de fleste av
dine eventuelle spørsmål. Det anbefales at man
bruker tid på å sette seg inn i både pensjonsreformens innhold og bruken av beregningsverktøyet for å beregne pensjon ved tidligere uttak.
Har du ikke tilgang til internett, kan du
kontakte nærmeste NAV-kontor når det
gjelder folketrygd og AFP, og Skanskas pensjonskasse når det gjelder tjenestepensjon. •
F.v. Randi Egeland (AS Betong), Petter Eiken (Skanska) og Axel Baumann (Contiga).
Skanska Norge har inngått en langsiktig og forpliktende rammeavtale
med Contiga AS, Nor Element AS og
AS Betong for bærekonstruksjoner
til byggprosjekter sør for Saltfjellet.
Avtalen vil sikre Skanska prosjekterings- og
produksjonskapasitet i et ekspansivt marked.
Organisasjonen merker allerede et økt press og
lengre leveringstider på bærekonstruksjoner.
Avtalen vil også sikre Skanska og leverandørenes
omforente ønske om sikker produksjon, miljøriktig
bygging, samt bruk og utvikling av BIM og LEAN.
Sammen vil Skanska og aktørene for rammeavtalen
kunne utvikle og bygge prosjekter med større forutsigbarhet og lavere totalkost for våre kunder.
Dette er den første store rammeavtalen Skanska
gjør med en totalleverandør. Contiga, Nor Element
og AS Betong vil i samarbeid med Skanska drive produktutvikling, prosjektering, produksjon og monta-
sje av prefab-betong og stålkonstruksjoner
til våre byggprosjekter.
- Denne avtalen er en milepæl for Skanska. Vi
har lenge sagt til våre kunder at tidlig involvering
er et nøkkelkriterie for gode prosjekter. Det samme
gjelder overfor våre leverandører. Ved å inngå denne
rammeavtalen vil vi kunne utvikle bransjen, senke
kostnader og levere kvalitet. Vi har gode erfaringer
med alle leverandørene fra tidligere, og har mange
pågående prosjekter sammen, sier Petter Eiken,
administrerende direktør i Skanska Norge.
Axel Baumann i Contiga ser frem mot et tettere
samarbeid med Skanska fremover. - Å bli tatt med på
denne avtalen er inspirerende for vår organisasjon.
Vi ser frem til å bli involvert på et tidligere stadie enn
før, og har stor tro på å kunne utvikle oss gjennom et
slikt samarbeid, sier Baumann.
Prosessen fram mot dagens avtale startet med
Skanska Xchange, men har utviklet seg til å omfatte større deler av vår byggvirksomhet. Avtalen
er aktuell for alle Skanskaprosjekter med prefab
elementer som ligger geografisk sør for Saltfjellet. •
RELASJON NO 4 / 2010
15
Skanska Bolig
Skanska Bolig
Styrker landsenheter og regioner
Samtidig med at Anette Frumerie overtok rollen som ny
Business Unit President i Skanska Residential Development
Nordic (RDN), ble Magnus Hvam utpekt til ny administrerende direktør i Skanska Bolig. Han inngår nå i den
nordiske ledergruppen.
Tekst og foto: Meylin S. Loo
- I tillegg styrker vi våre regioner i
hver landsenhet ytterligere, ved å
desentralisere ansvar og myndighet.
Resultatansvaret skal ligge lokalt –
det er her prosjektene ligger. Denne
modellen har vi troen på, sier Magnus
Hvam.
Nærhet til markedet
For Skanska Bolig betyr dette at
hver region, Stavanger, Bergen og
Østlandet, har hver sin ansvarlige
leder. I tillegg har hver landsenhet
i Skanska Residential Development
Nordic (RDN), Norge, Sverige og
Finland, en administrerende som også
tar del i den nordiske
ledergruppen.
- Dette betyr at ledelsen har nærhet til markedet. Vi styrker land- og
markedsområder, og reduserer det
nordiske nivået. Dette for å gjøre
beslutningsprosessen nærmere
virksomheten og våre kunder, i følge
Anette Frumerie, ny Business Unit
President i Skanska RDN.
Frumerie gikk i mai inn i ledergruppen til Skanska RDN, som sjef for
prosjektutvikling i Norden. Før dette
var hun i ledelsen hos JM,
hvor hun hadde jobbet i 17 år.
Resultatfokus
I september i år ble Magnus Hvam
utpekt til administrerende direktør for
selskapets enhet i Norge, Skanska Bolig.
Hvam startet i Skanska RDN i 2009,
men har vært i Skanska siden 2001.
De to årene han har vært i RDN
har spesialiseringer stått i fokus – økt
satsing på kunde- og markedsinnsikt, hvor kundeorientering har stått
sentralt. Nå fokuseres det på klarere
resultatlinjer. Samtidig forblir visjonen
uendret: ”Å forbedre folks liv”.
- De grepene som er blitt gjort de
siste årene har vært helt nødvendige –
vi skal være best i Norge på disse områdene selv om resultatansvaret ligger i
regionene. Tre områder er
16
spesielt viktige fremover; skape resultater, bygge mennesker og arbeidsprosesser. Og resultater skal vises både
i form av finansielle mål og fornøyde
kunder, sier Hvam.
”
›› Magnus Hvam i Skanska Boligs
”stue” i Skanskahusets 2. etasje.
For å drive kommersiell
produktutvikling, må vi
kombinere kreativitet
og kundeinnsikt i
Skanska Bolig med
entreprenørkompetansen
i Skanska Norge.
Resultatene hittil i 2010 viser en
god utvikling. I Skanska Bolig i år
har vi veldig snart solgt over budsjett.
Med selskapets mål om å bli Nordens
ledende boligutvikler, mener Frumerie
at endringen nå er et avgjørende steg
videre.
- En sterk etterspørsel kombinert
med Skanskas soliditet gjør at vi kan
investere mer aggressivt. Med den
nye organiseringen er ekstra fokus
på resultatorientering i de enkelte
markedsområdene riktig vei å gå, sier
Frumerie.
Lokal produktutvikling
Blant endringene ligger også lokal
produktutvikling. Enhetene i Norge,
Sverige og Finland skal holde i
ansvaret for produktutviklingen i
sine respektive markedsområder. I
Norge betyr dette tett samarbeid med
Skanska Norge og Xchange.
- For å drive kommersiell produktutvikling, må vi kombinere kreativitet
og kundeinnsikt i Skanska Bolig med
entreprenørkompetansen i Skanska
Norge På denne måten kan vi tilby
våre kunder gode hjem med god
lønnsomhet, fastslår Hvam.
Margrethe Kielland, tidligere
ansvarlig for markedsføring og salg,
leder nå produktutviklingen i Skanska
Bolig. I tillegg har Tore H. Mjaavatn,
tidligere ansvarlig for marked- og
kundeanalyse, tatt over ansvarer for
markedsføring og CRM.
De regionansvarlige vil nå også
inngå i Skanska Bolig ledelsen; Helge
Johanessen, Knut Haaland og Helen
Gåsvik. Hanne Huitfeldt, respektive
finansdirektør og HR direktør,
vil fortsette i ledergruppen. •
RELASJON NO 4 / 2010
17
Skanska Xchange Norge
Skanska Xchange Norge
Skanska Xchange (SXC) er vårt felles
nordiske program for utvikling og
produksjon av boliger. SXC handler
om kundeorientert standardisering og
industrialisering for det nordiske
boligmarkedet.
Skanska Xchange Norge (SXCN) er organisert som et distriktskontor
under Region Spesialprosjekter Bygg.
Skanska Xchange i Norge driver
industrialisert prosjekteringsledelse
basert på standardiserte Xchangeløsninger. Våre kunder er Skanska Bolig
eller Skanska Eiendomsutvikling. Vi
har prosjekter for Skanska Bolig i Oslo,
Bergen og Stavanger, og for Skanska
Eiendomsutvikling Bolig i Trondheim
og Kristiansand.
Xchange er opptatt av å bruke
prinsippene for Lean Construction, og
driver utvikling av prosesser og systemer.
Alle våre prosjekter gjøres i BIM.
Skanska Xchange Norge består i dag av:
• 1 leder
• 6 prosjekteringsledere
• 2 utviklingsstillinger
Vi har behov for flere prosjekteringsledere i Oslo, Trondheim, Bergen og
Stavanger. Er du interessert?
Ta kontakt med Distriktssjef Tarjei Riiser,
[email protected],
tlf: 92851504
Skanska Xchange Norge
›› Prosjekteringsleder i Skanska Xchange, Torstein Fornes,
ser fram til byggestart på tomta i Ranheimsfjæra. Et flott
område helt nede ved Trondheimsfjorden.
Xchange prosjektene:
Arneberg Hage, Bærum
Tiedemansbyen, Oslo
Tyngdepunktet, Oslo
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
Kilenveien, Bærum
Finstad Blokk, Ski
Ranheimsfjæra, Trondheim
KBS , Trondheim
Dolvikmarken, Bergen
Nestun Alle, Bergen
Grannesparken, Stavanger
Tasta Rustå, Stavanger
Indre Vågen, Stavanger
Dvergsnes, Kristiansand
18
Xchange er
kommet for
å bli
Skanska Xchange er etter noen år med prøving og feiling i ferd med å etablere seg som en organisasjon som skal være med på å utvikle selskapet videre.
Gjennom å samle det beste fra alle spesialistselskapene i Skanska, er Xchange
med på å sikre god kvalitet og effektiv produksjon. Xchange-plattformen
blir nå brukt på de aller fleste prosjekter i regi av Skanska Bolig og Skanska
Eiendomsutvikling Bolig, totalt 14 prosjekter. Med andre ord; Xchange er
kommet for å bli.
Etter en litt treg start hvor mange prosjekter ikke
kom i gang pga finanskrisen, ser vi nå en sterk økning i boligprosjekter i alle områdene Skanska er
involvert i (Sør- og Midt-Norge).
- Vi har fått på plass en kjerne av dyktige medarbeidere, som ønsker å bidra til å oppfylle vår visjon
som er at Skanska gjennomfører Norges beste og
mest lønnsomme egenutviklede boligprosjekter. En
utfordring nå er at vi trenger flere medarbeidere som
ønsker å være med å ta Skanska et steg videre. Vi
begynner å se effekter av standardisering og gjentakelser, Det ser bra ut, selv om vi fortsatt har mye å gå
på. Vi vil fortsette hele tiden å lete etter forbedringer og de beste løsningene, og implementere disse
gjennom Skanska Xchange. Oppsummert kan man
kanskje si at jeg er stolt, men ikke fornøyd, sier Tarjei
Riiser, som er avdelingsleder for Skanska Xchange.
Xchange-organisasjonen jobber med å samle det
beste fra de ulike spesialistavdelingene i Skanska. Det
kan for eksempel være det beste fra BIM avdelingen,
det beste fra miljøavdelingene eller det beste fra
Skanska Product Design. Poenget er at denne kunnskapen samles og standardiseres før den overføres til
prosjektene.
Det er også inngått et samarbeid med Skanska
Tekniske Entrepriser som innebærer at de skal stå for
den tekniske prosjekteringen av alle egenutviklede
Skanska-prosjekter i Norge.
Ranheimsfjæra
Skanska har kjøpt tomten ved siden av Ranheim
skole, hvor det er planlagt 235 leiligheter, pluss parkeringskjeller på 9000 kvadratmeter. - Hele tomten
ligger på fyllmasse nede ved sjøen, så det vil bli brukt
30-40 meter lange friksjonspæler. Elva som renner
på tomta skal renses, løpet skal legges om, og det skal
etableres to terskler for å lage et vannspeil, forklarer
prosjekteringsleder i Skanska Xchange, Torstein
Fornes.
Xchange løsninger
Reguleringsbestemmelsene ved Ranheimsfjæra gir
rom for å bygge åtte blokker. Byggelinjene for disse
blokkene har ulik utbredelse, slik at det ikke kan
bygges åtte like blokker. Dette er løst ved å dele den
største blokka i tre moduler, som brukes om igjen på
hele prosjektet. Den mellomste blokka består av modul 2 og modul 3. Den minste blokka av modul 1 og
modul 3. Dette betyr i praksis at den ferdige prosjekteringen av de tre modulene er ferdig prosjektering
av alle åtte blokkene. I tillegg skal det bygges to blokker over underliggende næringsareal i 1.etg, i tillegg
til 20 rekkehus. Alt med utgangspunkt i Xchange.
Et viktig prinsipp i SXC-tankegangen er
repetisjon, kopiering og lojalitet til løsningene
som utvikles.
- Ved Ranheimsfjæra har reglene i stor grad
blitt fulgt, uten at vi har fått et kjedelig bygg av den
grunn. Jeg sier at dette er vanlig boligprosjektering,
Per i dag brukes
bare litt lettere, siden vi har gjort mange
Xchange-plattformen på
Jeg er stolt, men valg før vi i det hele tatt starter arbeidet.
14 prosjekter, som tilsvaVi behøver ikke å vurdere hulldekker mot
ikke fornøyd,
rer cirka 2900 boliger i
plasstøpte dekker. Det skal brukes hullTarjei Riiser, avdelingsleder
Oslo, Bergen, Trondheim,
dekker og så får vi jobbe ut i fra det. Vi ser
Skanska Xchange
Stavanger og Kristiansand.
at arkitekten er lojal mot Skanska tegningsTre av disse er allerede
bibliotek, men at de tekniske stiller flere
igangsatt mens resten er på trappene. Et av de som
spørsmål rundt regler for ventilasjon og leilighetser satt i gang er Ranheimsfjæra i Trondheim.
sentraler osv, forteller Fornes. •
”
RELASJON NO 4 / 2010
19
HMS
Permitteringer
Gnist
gnist
Om utdanningen
Noen rekrutterer mens
andre permitterer
›› Behovet varierer: De hovedtillitsvalgte (f.v: Paal Framnes, anlegg, Frank Heine Jensen, bygg) og administrerende direktør Petter Eiken, er enige i at det er trist med permitteringer, men ser på
samme tid nødvendigheten av å rekruttere til deler av virksomheten som har mer jobb.
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
Skanska har satt seg høye mål i
strategien frem til 2015, noe som
innebærer at selskapet må rekruttere cirka 3000 nye hoder i løpet av
perioden. Denne storstilte rekrutteringsaksjonen har allerede startet.
Dessverre gjelder ikke dette alle deler
av selskapet, enda.
På Topp 100- samlingen i Trondheim, var 60 nyansatte funksjonærer i Skanska til stede for å snakke
om sine forventninger til sin nye arbeidsgiver.
Bildet av hele denne gjengen ble lagt ut på Skanskas
Facebook-side. Ganske raskt dukket det opp kommentarer om hvorfor vi ansetter så mange nye når
selskapet har folk ute i permisjon. Vi samlet de
hovedtillitsvalgte og administrerende direktør i
Skanska Norge for å gi et godt svar.
Trist med permitteringer
- Det er trist når folk blir permitterte, og enda tristere er det når de får beskjed om dette rett før jul. Jeg
underskriver permitteringsvarsel, om ikke daglig, så
i hvert fall ofte om dagen, og det er med tungt hjerte,
forteller Paal Framnes som er hovedtillitsvalgt for
anlegg i Skanska.
Sysselsettingssituasjon i selskapet varierer fra
region til region og fra distrikt til distrikt. Noen har
god dekning og rekrutterer, mens andre sliter med å
skaffe nok jobb, og må ta det tunge steget og permittere. Tendensen viser også at sysselsettingen er bedre
i byene.
Innen bygg er Skanska organisert med distrikts-/
regionstillitsvalgte. Det er disse tillitsvalgte som drøfter nødvendigheten av eventuelle permitteringer, og
underskriver permitteringsvarslene.
20
- Det blir disse guttene som får belastningen med
å være den som må underskrive på at kollegaen og
kompisen må permitteres. Når vi da opplever at
jobber settes bort uten at det på forhånd er drøftet
med de tillitsvalgte, noe som i neste omgang fører til
at egne ansatte blir permittert, er det veldig forståelig
at noen setter spørsmålstegn med at vi ansetter nye
personer til virksomheten vår, sier Frank Heine
Jensen som er hovedtillitsvalgt for byggvirksomheten.
- Jeg skjønner veldig godt at folk som enten er
permitterte selv eller kjenner noen som er det, reagerer når de ser at vi ansetter såpass mange. Samtidig er
det viktig å være klar over at ansettelsene som gjøres
nå skal forberede oss på vekst. For å vokse må vi ha
tilstrekkelige og riktige ressurser. Det er også viktig å
påpeke at de vi nå ansetter er i en annen kategori enn
de vi har ute i permisjon. Dette er funksjonærer som
skal øke vår kapasitet på prosjektledelse. Så dette gjøres for at vi skal være i stand til å ta på oss mer jobb.
Det er i denne kategorien de seksti som var avbildet
på Facebook- sidene befinner seg i, sier Petter Eiken.
- Ikke bare finanskrisens skyld
Skanska og resten av bransjen er i ferd med å våkne
etter finanskrisen, men trøkket er størst i de større
byene. På samme tid er bildet mer sammensatt og vi
har nok av utfordringer å ta tak i. En av disse utfordringene er å opprettholde og øke konkurransefortrinnet i et tøft marked.
- Vi ønsker å være konkurransedyktige med våre
egne håndverkere innen fag som tømmer, betong og
de tradisjonelle anleggsfagene, det er et viktig mål for
oss, sier Eiken.
- Det krever nært samarbeid mellom alle ledd i
organisasjon, og kanskje å involvere fagarbeiderne
i for eksempel kalkulasjonsprosesser. De som er ute
i produksjon kjenner prosessene godt og har mye å
bidra med også på dette feltet. Jeg håper også vi er
bevisste på å bruke våre egne ansatte og ikke sette
for mye ut til andre, fordi vi ikke har råd til å bruke
egne på grunn av stramme kalkyler. Dette kan ende
med at vi mister hele yrkesgrupper i Skanska, mener
Framnes.
Tendensen er at det er mange prosjekter å regne
på, men de er små, og dermed også egnet for mindre
maskinentreprenører.
- Vi må slutte å bruke finanskrisen som unnskyldning for permitteringer og oppsigelser. I anlegg har
vi ikke hatt noen finanskrise, men konkurransen har
derimot økt betraktelig, og vi har ikke greid å levere
godt nok, mener Framnes.
Basen er undervurdert
Frank Heine Jensen mener også å se en endring i
måten selskapet forbereder seg for vekst på, i forhold
til før.
- Tidligere har vi ansatt folk etter at vi har fått
jobbene, og det har ikke vært noen stor suksess.
Forskjellene i ferdigheter ble veldig tydelige. Nå gjøres det motsatte. Vi ansetter folk før vi har jobbene,
og forbereder dem gjennom kursing og utdanning.
Da blir alt mer enhetlig. Det er bra for alle parter,
mener Heine Jensen.
Petter Eiken er enig med Hovedstillitsmannen.
- Vi har måltall for årlig rekruttering i Skanska
Norge. Vi satser på å hente inn kandidater med
rette kvaliteter og utdanner dem til de ferdighetene
som trengs før de går ut i prosjektene. Vi har ikke
nødvendigvis alltid lykkes med å skaffe oss den
beste kompetansen tidligere, sier Eiken, som også
understreker at det må tas tak i hvordan prosjektene
gjennomføres.
- Vi er helt avhengige av en felles opplæring av
samtlige ledere fra bas til prosjektleder/prosjekteringsleder, for å sikre en best mulig drift av prosjektene våre. Så vil jeg også poengtere at basen har en
undervurdert lederrolle. Vi trenger en restrukturering av måten vi gjennomfører prosjektene på, og
basen må i større grad bli en leder for laget,
sier Petter Eiken. •
• Målgruppe: Prosjektledere, produksjonsledere og
prosjekteringsledere.
• Oppstart: 10. januar 2011.
• Beskrivelse: Opplæringen består av en kombinasjon av
e-læring, selvstudium/lesing av pensumlitteratur og faglige
samlinger. Det avsluttes med eksamen.
Effektmål for prosjektet
• Konkurransekraft
Utdanningen skal bidra til å styrke vår konkurransekraft og bli nr
1 i markedet, og bidra til at alle prosjekter leveres iht. avtalt tid og
gi en forbedret kostnadseffektivitet på 10-15%.
• Karriere og utvikling
Utdanningen skal bidra til å gjøre det attraktivt med faglig utvikling og prosjektkarriere i Skanska, og styrke funksjonen og profesjonaliteten i rollene til de som deltar. GNIST skal bidra til å gjøre
Skanska til en enda mer attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg,
utvikler og beholder høyt kompetente medarbeidere i prosjekt.
• Prosjektkompetanse i front
Utdanningen skal styrke Skanskas prosjektprofesjonalitet,
kjernekompetanse og sørge for at vi ligger i front i prosjektgjennomføring, og være en arena for erfaringsoverføring
på tvers av funksjon og geografi.
• Samspill og helhetstenkning
Utdanningen skal styrke samspillet mellom prosjektleder, produksjons-leder, prosjekteringsleder, de øvrige i prosjektteamet
og fagstabene, samt bidra til bedre relasjoner til våre kunder
og samarbeidspartnere.
”
Kunnskap er den viktigste
ressursen og læring er den
viktigste prosessen,
prosjekt-leder for GNIST, Lene Eikefjord.
Prosjektutdanning i Skanska
Skanska skal bli enda bedre til å gjennomføre attraktive og lønnsomme
prosjekter. For at vi skal befeste oss
som det beste selskapet på prosjektgjennomføring trenger vi å jobbe
riktig og likt over hele landet. Eller
for å si det kort; vi trenger GNIST.
10. januar 2011 setter de første 75 GNIST- deltagerne seg på lærebenken. Deltagerne representerer
ansatte med både lang og kort prosjekterfaring og fra
alle deler av landet. De skal gjennom et spennende
læringsopplegg som skal styrke Skanskas kjernekompetanse, som er profesjonell gjennomføring av
prosjekter.
Hever standarden
- For at vi skal nå ambisjonene frem mot 2015 er vi
helt avhengige av å ha en dynamisk og utviklingsorientert organisasjon. Vi har et bra utgangspunkt,
men vi skal bli bedre. De beste hos oss er svært dyktige, men det er en spredning. Nå skal vi heve standarden for hvordan vi gjennomfører prosjekter, så vi
i alle enheter kan si at vi er de beste i Norge. En felles
plattform for måten å drive prosjekter på er viktig
for å få godt gjennomførte og forutsigbare prosjekter.
Det er derfor vi starter Gnist, sier administrerende
direktør, Petter Eiken.
Målgruppe for utdanningen er prosjektledere,
produksjonsledere og prosjekteringsledere. GNIST
gjennomføres i samarbeid med NTNU og Metier
Academy, som er et av de ledende kompetansesentrene på prosjektgjennomføring.
- Et kunnskapsselskap som Skanska kan ikke gå
inn i fremtiden uten å drive systematisk og kontinuerlig utvikling av kompetansen på prosjektgjennomføring. GNIST er et forbedringsprosjekt som skal
møte dagens og morgendagens kompetansekrav til
gjennomføring av effektive og lønnsomme prosjekter. Kunnskap er den viktigste ressursen og læring er
den viktigste prosessen, sier prosjektleder for GNIST,
Lene Eikefjord som gleder seg til oppstart rett over
nyttår. •
Les mer om utdanningen på www.skanska.no/gnist
RELASJON NO 4 / 2010
21
Skanska Aktiv
Sikkerhetsuka
Sikkerhetsligaen
Topp 10- Sikkerhetsligaen
1. Skanska Asfalt AS – avd. Halden: 160 p
1. DK Tromsø – SSIN Renovering 2010: 160 p
2. Bro og marine – Rv.108 Ny klaffebru, Kråkerøyforbindelse: 159,35 p
3.Fjell og masse – Ormen Lange Pilot Test Site: 159 p
4.Avd. Næring Arendal – Flødevigen: 157,44 p
5.DK Bodø – Bodø Serviceavdeling: 154, 82 p
6.Betong og industri – Kollsnes KOP: 154,5 p
7.Acusto AS – Nye Ahus fase 2: 153 p
8.Region Midt Norge – Stålfabrikken industribygg: 151,4 p
9.Region Agder – Batterielektro: 148 p
SkanskaAktiv
Skanska Aktiv er organisert på to nivåer;
sentralt ved sentralstyret og lokalt gjennom lokallag.
Sentralstyret i Skanska Aktiv består av:
Leder – Dina Bråthen. Oslo
Nestleder – Espen Nygård. Bodø
Kasserer – Tor Olav Holen. Agder
Sekretær – Terje Bakke. Bergen
Medlem – Kjetil Steinskog. Rogaland
Medlem – Jørn Ommedal. Betong, Industri
og Marine
Hele sikkerhetsligaen: Denne gjengen presterte å få full pott på poengkriteriene i konkurransen, og vil ta
med seg flere av aktivitetene videre i andre prosjekt.
Skanska Aktiv har som formål
å tilrettelegge og administrere
idrettslig og helsefremmende
aktiviteter for alle ansatte i Skanska
Norge. Alle ansatte i Skanska Norge
er medlemmer i Skanska Aktiv, og
det kreves ingen medlemskontingent
av den enkelte. Skanska Aktiv
er gjennom hvert lokallag tilknyttet en lokal bedriftsidrettskrets
og Norges Idrettsforbund (NIF).
Vi satser på to felles arrangement for hele
Skanska Norge. Dette er:
- Nordsjørittet
- Holmenkollstafetten
Det kommer nærmere informasjon om
arrangementene, og påmelding i 2011.
Treningstøy
Skanska Aktiv har egen kolleksjon med treningstøy
fra Trimtex, og gode priser sponset av Skanska Aktiv.
Det er to bestillingsvinduer i 2011. Alt treningstøy
blir produsert etter bestilling. Første bestillingsperiode vil være fra 3.-24. februar 2011 med
levering i uke 13-14, og andre bestillingsvindu vil
være 5.-23. september 2011 med levering månedsskiftet oktober/november. Gruppebestillinger av
minimum 5 stk pr plagg (eksempel 5 jakker) kan
gjøres hele året ved henvendelse til [email protected].
Aktiv til jobben
Skanska Aktiv har også i år kjørt en aktiv til
jobben kampanje. Vinnerne ble i år Lisbeth Erland,
Kristiansand, som fikk et gavekort på kr 5000,-.
I tillegg var det 9 andre vinnere. Skanska Aktiv
gratulerer!
Aktiv til jobben vil også bli gjennomført i 2011.
Håper du deltar!
Skanska Aktiv har forhandlet frem rabatterte priser
på treningsstudioene til SATS, Spenst og Elixia. Vis
frem ditt ID-kort for å få nyte godt av disse. I tillegg
har Skanska Aktiv avtale med Oslo Sportslager
(10-15%) og Anton Sport (15 %). Disse avtalene
gjelder også for netthandel.
Lokallagene i Skanska Aktiv tilrettelegger for
aktiviteter lokalt. Ildsjeler over hele landet sørger
for at vi har ulike tilbud som fotball, ski, sykkel,
curling, squash, golf, bowling, løp, fjellturer osv.
Kontakt ditt lokallag for mer informasjon om hvilke
aktiviteter du kan delta i. Skanska Aktiv trenger
alltid ildsjeler, så hvis du føler for å bidra til
fellesskapet så ikke nøl, ta kontakt.
Med ønsker om et aktivt 2011.
Hilsen
Skanska Aktiv •
Småsaker
De heldige sykkelvinnerne: Disse fem var de heldige som vant hver sin sykkel til 5000 kroner, etter godt gjennomført sikkerhetsarbeid. Kjell Ove Lampinen, Bjørn Ellingsen, Karl Erik Lampinen, Thomas
Graversen og Ørjan Fagerjord.
Sikkerhetsligaen
Medarbeiderne på dette bildet representerer sikkerhetsligaen i Skanska
Norge. Prosjektet SSIN Renovering
2010 i Narvik gikk sammen med
Skanska Asfalts avdeling i Halden av
med seieren i sikkerhetskonkurransen som startet under årets sikkerhetsuke.
Aktivitetene i Sikkerhetsuka inngikk i en konkurranse hvor alle prosjekter/enheter konkurrerte
med hverandre og ledergruppen, om å samle mest
mulig poeng gjennom involverende aktiviteter.
Sikkerhetsuka var den første av i alt fire uker som
konkurransen gikk over, og vinnerne ble kåret den
8. oktober. Det måtte til slutt loddtrekking til for å
22
skille de to likeverdige vinnerne som begge fikk imponerende 160 poeng (full pott).
Poengene er tildelt på bakgrunn av en sikkerhetsquiz, identifisering av konkrete sikkerhetstiltak,
gjennomføring av daglige jobbrifinger og egendefinerte, involverende sikkerhetsaktivitet.
Prosjektet SSIN Renovering i Narvik trakk det
lengste strået og kunne lodde ut fem sykler/gavekort
på fem tusen kroner hver til deltagerne. Prosjektet i
Narvik jobber med å renovere tak og fasader på studentboliger for studentsamskipnaden.
- Da vi utenom dette prosjektet bare hadde små
prosjekter i Narvik valgte vi i samarbeid med HMSrådgiver å registrere inn alle i Narvik på dette prosjektet. Vi gjennomførte imidlertid daglig jobbrifing
og vurdering av sikker produksjon på hver enkelt
byggeplass. Resultatet i Sikkerhetsligaen er derfor et
resultat som alle i avdeling Narvik deler og er stolte
av, sier anleggsleder for prosjektet Svein Fagerjord
som også har mottatt gode tilbakemeldinger på opplegget.
- Sikkerhetsligaen ble tatt alvorlig og folk syntes
det var et godt tiltak for å øke den enkeltes sikkerhet.
Det har vært en gjennomgående positiv holdning
til denne formen for sikkerhetsarbeid og et flott
engasjement fra alle, både fagarbeidere, lærlinger og
funksjonærer. Vi ønsker å videreføre flere av disse
aktivitetene i prosjektene fremover, sier Fagerjord.
Skanska Asfalt avdeling Halden på delt førsteplass, men som tapte loddtrekkingen, kunne smykke
seg med fem treningssett med Skanska-logo. •
Vassbakk & Stol og Entreprenørservice
sammen om nytt prosjekt for Karmøy
Kommune.
Prosjektet består i hovedsak av grovhullsboring av tre
tunneler, hvorav to overvannstunneler (begge med diameter på 1,5 meter) og en tunnel for spillvannsrør (0,4
meter i diameter). Til sammen skal det grovbores 997
meter. Kontraktssun ca kr 25 mill.
Vassbakk & Stol har i disse dager startet arbeidet
med å sprenge en sjakt slik at E-Service kan starte grovhullsboringen rundt årsskiftet. Produksjonstid er ca 12
måneder.
Tunnelen skal lede overvannet ut i sjø (Karmsundet).
Området er et stort nedbørsfelt og har et stort antall
boliger og en fremtidig handels- og næringspark.
- Vi er glade for at to datterselskap internt i Skanska
fikk denne kontrakten sammen, sier Steinar Myhre og
Inge jan Thorsen.
Prosjektet ledes av anleggskleder Knut David
Vea (Vassbakk & Stol) og Torleiv Johannessen
(Entreprenørservice).
Skanskas Prosjektskole og KS & SGVD to separate enheter
Skanska blant de ti beste i Norden på
CO2 rapportering
Ledergruppen har besluttet å organisere den nyetablerte ”Skanskas Prosjektskole” og KS/Skanska
Norges styringssystem Slik Gjør Vi Det (SGVD), inn i to
separate enheter.
Skanskas Prosjektskole skal med noen få unntak
forestå og koordinere all faglig opplæring fra prosjektleder til fagarbeider. Gjennom Prosjektskolen skal det
bygges opp et helhetlig kompetanseprogram som skal
dekke alle roller. Utviklingsprosjekter som understøtter
og som naturlig vil inngå i kompetanseprogrammene vil
utvikles i denne enheten. Skanskas Prosjektskole ledes
av Helge Schiager
KS&SGVD blir organisert som en egen enhet under
ledelse av Magnhild T. Mølnvik. Avdelingen har systemansvar for SGVD og å legge tilrette for at SGVD tilfredsstiller interne og eksterne krav, samt drift og vedlikehold
av applikasjonen
Nytt styringssystem, utvikle og implementere overordende systemprosedyrer samt koordinere Skanskas
revisjonsaktiviteter.
Skanskas rapport om direkte og indirekte karbonutslipp scorer blant de ti beste selskapene i Norden.
I den årlige rangeringen fra Carbon Disclosure Project
(CDP), kommer Skanska på niendeplass og er det eneste
entreprenørselskapet blant de 20 beste.
- Dette er den viktigste rapporten i verden innen dette
feltet. Det er lagt ned mye arbeid i denne, da vi ser at
dette er en viktig del av selskapets fremtid. Utslippene er
direkte eller indirekte knyttet til energibruk, og gjennom
å måle, bevisstgjøre og redusere utslippene vil Skanska
bli mer ressurseffektiv, sier Rune Stene, avdelingsleder
Miljøriktig bygging i Skanska Norge.
Undersøkelsen gjennomføres hvert år og dekker over
3000 selskaper, som svarer på hvordan man håndterer
sine utslipp.
Rapporten deler utslippene av karbondioksid inn i
direkte utslipp, som er kontrollert av selskapet, indirekte
utslipp, for eksempel innkjøpt elektrisitet, og andre
indirekte utslipp som kommer fra varer og tjenester
selskapet benytter seg av.
For mer informasjon om undersøkelsen og den
nordiske topplisten se www.cdproject.net
Stavanger (Bygg) har flyttet på seg
Fra midten av desember er Region Rogaland å finne
på adressen; Forusbeen 10, 4033 Stavanger, men med
samme postadresse som tidligere. Kontoret i Egersund
med lager Kielland blir lagt ned fra nyttår.
Bodø-kontoret er også på flyttefot
Fra nyttår finner du Bodø-kontoret på ny adresse, bare
noen hus lenger bort. Adressen er: Olav Vs gate 100.
Ellers sammen postadresse som tidligere.
Ny kalkulasjonsprosess og et nytt
verktøy for Skanska Norge
Privatkjøp
Målet med Skanskas satsning på operasjonell effektivitet er å øke konkurransekraften og sikre produksjon.
Dette er også bakgrunnen for Kalkulasjonsprosjektet.
Den største leveransen i dette prosjektet er ny prosess
og nytt verktøy (MAP) for Ressurskalkulasjon. I disse
dager starter utrulling. Les mer om dette på sidene
OneSkanska/kalkulasjon.
Som ansatt i Skanska Norge AS har vi avtale med
leverandører om kjøp til eget forbruk. Dette er et gode
du har og oppfordres til å benytte deg av, men det
gjelder kun deg selv og egen husholdning. Avtalen må
ikke misbrukes.
Hos flere leverandører har du ikke tilgang til Skanska
sine priser, men kan spørre på privatkjøpsvilkår.
RELASJON NO 4 / 2010
23
Seniorpolitikk / Sykefravær
Fokus på mennesker
Seniorpolitikk i Skanska
Skanska har utarbeidet
en seniorpolitikk for ansatte mellom 62 og 67 år.
Selskapet ønsker på denne
måten å beholde kompetansen lenger i selskapet,
samt sikre at mest mulig
kunnskap blir overført til
kollegaer før medarbeidere
avslutter sin yrkeskarrriere.
Seniorordningen baserer seg på en
seniorsamtale som gjennomføres for
alle ansatte i god tid før fylte 62 år.
Samtalen danner grunnlaget for om
Skanskas seniorordning er aktuell for
den enkelte når vedkommende fyller
62 år. For fagarbeidere gjennomføres
samtalen med nærmeste leder og lokal
personalansvarlig, for funksjonærer
med HR-sjef og nærmeste leder.
I løpet av senioravtalen vurderes det
om det kan være aktuelt å inngå avtale
om seniorordning.
Skanskas seniorordning går ut på
at arbeidstaker kan inngå avtale om å
jobbe 80 % stilling, mens arbeidsgiver
betaler 90 % av lønnen. Vilkår for ovennevnte senioravtale er at arbeidstaker
er i 100 % stilling ved tidspunktet for
inngåelse av avtalen.
Seniorordningen må avtales med
nærmeste leder og HR- ansvarlige, og
er ellers underlagt bestemmelsene i senioravtalen. Partene må avtale hvordan
avvikling av redusert stilling skal foregå. Avtalen løper for ett år av gangen.
Ordningen gjelder for aldersgruppen
fra 62 til 67 år. •
Oppfølging av sykefravær
Det er nå laget nye rutiner
for oppfølging av sykefravær. De nye rutinene skal
gjøre det enklere for både
ledere og den som er rammet av sykdom å forholde
seg til lover og regler.
følging og registrering. - Vi har kartlagt hvilke rutiner som benyttes i de
forskjellige regionene. Ut ifra det vi har
sett og fått tilbakemelding på, finner
vi en klar sammenheng mellom gode
rutiner og lengden på sykefraværet.
Dette viser også erfaringene fra andre
bedrifter, sier Solveig Fredriksen i
Skanskas bedriftshelsetjeneste.
En arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike deler av Skanska har
utarbeidet de nye rutinene. Gruppen
har gått gjennom alt sykefravær, opp-
På bakgrunn av funnene og nye
nasjonale krav fra 2011 om tett oppfølging av den sykmeldte, er det laget
et nytt sett med enkle og enhetlige
24
rutiner for sykefraværsoppfølging
i Skanska. Rutinene er nedfelt i
Prosedyre for sykefraværsoppfølging.
Primært er de nye rutinene laget for at
ledere skal gi riktig oppfølging fra dag
en når en ansatt blir syk. Prosedyren
blir å finne under Prosjekter &
Prosedyrer på intranettet. Den som
har ansvar for sykefraværsoppfølging
vil finne en beskrivelse av alt som skal
gjøres her. Alle skjemaer og annen
nødvendig dokumentasjon vil finnes
på samme sted. Prosedyren dekker
kravene som stilles fra myndighetene.
I tillegg er det laget en Veileder til
leder i sykefraværsarbeidet. Den er
ment å gi en mer utdypende beskrivelse av fraværsoppfølgingen. Der gis
det henvisninger til hvilken type hjelp
det er mulig å innhente både fra det
offentlige og i Skanska.
Alle ansatte i Skanska skal i 2011
få utlevert brosjyren Syk- hva gjør jeg,
som beskriver ansattes oppgaver ved
sykdom. Det stilles også krav til den
som er syk i forhold til oppfølging. •
Ny kvalitetssjef i
Skanska Norge
Magnhild T. Mølnvik
(47) er ansatt som ny
kvalitetssjef. Hun er utdannet sivilingeniør og
kommer fra stillingen som
kvalitetsleder for Opak
AS, hvor hun jobbet med
selskapet skvalitets- og
miljøstyringssystem. Hun
har blant annet, tidligere
også været kvalitetsdirektør i Flytoget AS.
Rekrutteringssjef
Liv Kluge Henriksen (41)
er ansatt som rekrutteringssjef i Skanska Norge.
Liv skal ha ansvar for prosesser rundt rekruttering
på alle nivåer. Hun skal
koordinere selskapets totale rekruttering og effektivisere rekrutteringsprosessene samt jobbe med
merkevarebygging for
fortsette utviklingen av vår attraktivitet i arbeidsmarkedet. Liv er utdannet cand. polit med hovedfag i sosialantropologi. Hun har erfaring blant annet fra rekruttering
og konsulentbransjen, og kommer fra stillingen som
konsulentsjef i Fabi AS, hvor hun hadde hovedansvar for
ansettelse av konsulenter internt samt rekruttering av
ledere og spesialister til ulike bransjer.
Ny HR-sjef i
Region Nord og
Husfabrikken
Kenneth Langli Stuen
(35) er ansatt som ny
HR-sjef og vil jobbe
med Region Nord og
Husfabrikken. Han har en
master i commerce/business og en bachelor i psykologi. Kenneth kommer
fra Proffice hvor han jobbet med rekruttering til et
bredt spekter av bransjer.
Jörgen Eriksson
ny adm. dir. i CD
Norway (CDN)
Niklas Grimslätt,
som har ledet oppstarten av virksomheten CD
Norway, har besluttet å
flytte hjem til Sverige. Fra
1. januar 2011 vil Jörgen
Eriksson fra Skanska
Sverige ta over ansvaret
for CDNs norske virksomhet. Jörgen Eriksson (49) har jobbet i Skanska i 25 år i
ulike avdelinger og stillinger, blant annet som distriktsog regionsjef. Jörgen jobbet også som avdelingsleder i
Skanska Norge på slutten av 90-tallet. CD Norway er en
del av forretningsområdet Commercial Development
Nordic, som initierer og utvikler eiendomsprosjekter
innen kontor, logistikk og handel. Jörgen Eriksson vil
lede CD Norways team med Lise Bergflødt og Rune
Reiret.
Gratulerer med 50 år
03/01
05/01
05/01
06/01
10/01
11/01
18/01
23/01
25/01
03/02
11/02
19/02
27/02
28/02
28/02
03/03
04/03
04/03
11/03
13/03
14/03
20/03
28/03
04/04
05/04
05/04
10/04
13/04
13/04
13/04
17/04
17/04
22/04
26/04
28/04
Knut Thorsheim
Hans Ivar Ravn-Larsen
Ove Angeltveit
Harald Holgersen
Jan Steinar Westlund
Leif Inge Stange
Hilde Aasland
Richard Kristiansen
Egil Martin Moland
Stein Arild Pettersen
Morten Olav Åsegg
Vidar Indrevær
Ryszard Sienkiewicz
Kurt Gunvald Kristoffersen
Ole Reistadbakken
Brita Lill Kinnestad
Olav Arner Orthe
Norhild Vedøy
Kjell Løvseth
Arvid Homdal
Roger Kåre Sandvik
Geir Aarkvisla
Jon Nordahl
Tore Michael Langballe
Terje Kvernmo
Arvydas Zablockis
Jøran Anderssen
Morten Brevig Hansen
Turid Haider
Rune Ketill Sporsheim
Geir Didriksen
Svein Kyrre Tollefsen
Rolf Borgersen
Lars Arve Gravvold
Christen Wroldsen
Ny leder
i Skanska
Survey og
endringer i
organisasjonen
Stian Lerbak
(33) har overtatt
som ny leder av
Skanska Survey.
Stian har siden
han startet i
Skanska i 2004 jobbet med flere områder i
Survey og har i tillegg erfaring fra både større
anleggsprosjekter og byggprosjekter. Han har
det siste året vært ansvarlig for kompetanseutvikling i tillegg til terrengmodellering og prosjektoppfølgning.
Enheten gjennomfører også andre endringer,
som vil tydeliggjøre den viktige teknologiske
satsningen i Survey.
Gratulerer med 60 år
01/01 Torleiv Johannessen
Lars Olav Solbakken
04/01
Torstein Thorud
05/01
Dag Kjell Søyland
07/01
Rolf Inge Ræstadholm
10/01
Tor Stein Mathisen
17/01
Ragnar Smith
1
20/0
Hans Kristian Pedersen
23/01
Eyvind Nyløkken
31/01
Øystein Ommedal
09/02
Per Mar tin Jenssen
11/02
Frank Arne Sandvold
17/02
Viggo Schei
19/02
Eivind Fjellheim
2
19/0
Marian Igras
21/02
Inger Meyer
21/02
Magne Hagen
2
24/0
Per Jørgensen
01/03
Jon Sand
01/03
Venche Dalberg
02/03
Birger Holtet
07/03
Orlando Bermudez Tello
09/03
Poul Jensen
13/03
Petter Johan Riis
3
14/0
Øyvind Ellingsen
15/03
Geir Holmberg
19/03
Ketil Larsen
26/03
Gunvald Johansen
27/03
Tor Olav Breilid
31/03
Terje Moland
02/04
Reidar Bruland
4
12/0
Trygve Strand
17/04
Lars Emil Rud
17/04
Hans Gunnar Hansen
22/04
Tom Erik Viberg
25/04
Paul Spørkel
30/04
Marius Skulstad Grønseth (32) er tilbake i Survey fra
nyttår etter å ha vært ute av Skanska en periode. Marius
får ansvaret for å lede enhetens nye satsningsområde
Teknologi/Utvikling. Dette blir et meget viktig område for
å sikre den nødvendige teknologiske utviklingen i Survey.
Jostein Bergheim (43) får en utvidet rolle som vil omfatte
kundekontakt og sikre gode leveranser for hele Survey.
Jostein har gjort en utmerket jobb ved å lede Survey i
Bergen over flere år og enheten ønsker å implementere
dette arbeidet ved de andre Survey etableringene i Oslo,
Trondheim og Stavanger. Jostein skal fortsatt lede Survey
i Bergen, men Frida Fossåskaret (28) utnevnes som nestleder der for å sikre en fortsatt god utvikling.
Stian Johnsen Nordvik (26) skal lede Survey i Stavanger.
Det har lenge vært et ønske fra Region Rogaland at
Survey etableres i Stavanger, samtidig som det allerede
har vært et nært samarbeid med den marine anleggsvirksomheten i Stavanger. Survey ser dette som en naturlig
utvikling for å være tilstede der Skanska Norge har større
etableringer.
Tidligere leder i Survey, Bjørn Willy Larsen, er nå ansatt på
Ingeniørhøgskolen på Gjøvik, men er fremdeles knyttet
til Survey som en fagressurs i 20 % stilling, slik at enheten
fremdeles kan dra nytte av hans spisskompetanse.
RELASJON NO 4 / 2010
25
Nye prosjekter
Nye prosjekter
Her finner du de fleste nye prosjektene (over 5-10 mill
kroner), som er kontrahert siden forrige nummer
av Relasjon. Kontraktene har en samlet verdi på
over 1,2 milliarder kroner. Prosjektene er oppført
i Byggeindustrien og de legges også inn i Skanskas
prosjektdatabase til bruk i forbindelse med
referanser og kontaktinformasjon.
Kunnskapshavna Eureka, Arendal
Nytt kontorbygg i seks etasjer. Bygget skal inneholde blant
annet et Vitensenter, lokaler for Arendal Voksenopplæring
og Husbanken. Totalt areal ca 6900 kvm. Det er høy
fokus på miljø i prosjektet. Bygget skal miljøsertifiseres
i BREEAM, med målsetting om klasse ”very good”, og
skal også tilfredsstille energimerke B i henhold til
Energimerkeordningen. Byggherre er Skeie Real Estate.
Kontraktssum ca 99 mill ekskl mva og med en byggetid
fra feb 2011 – juni 201. Prosjektleder Kjell Magne Jacobsen.
Rjukanstrengen
Rehabilitering av vannveiene i forbindelse med de fem kraftverkene Frøystul, Vemork,
Såheim, Moflåt og Mæl. Arbeidet inkluderer blant annet omfattende betongarbeider
og betongrehabilitering, boring av sjakter, rensk og sikringsarbeid, samt rivningsarbeider i forbindelse med installasjoner som skal skiftes ut eller rehabiliteres.
Det skal også bygges en ny dam i betong på Skarfoss. Byggherre er Norsk Hydro
Produksjon AS. Kontraktssum ca 210 mill ekskl mva med anleggsperiode fra
2011 til 2014. Prosjektleder: Alf Olav Bjørtuft.
Subseahall Fjord Base,
Florø
For Fjordbase AS skal det settes
opp to haller for vedlikehold av
undervannsutstyr til oljeindustrien. Høyden på byggene er 15
meter. Totalt areal ca 4500 kvm.
Arbeidet omfatter grunn- og
betongarbeidene med plasstøpte fundamenter til fjell og
gulvstøp. Kontraktssum ca 6,2
mill ekskl mva med en byggetid
på åtte måneder. Prosjektleder:
Vidar Andersen.
Rimfakseveien, Trondheim
For BK Eiendom AS skal det oppføres tre svalgangshus med til sammen 27 leiligheter (3-4 roms
boenheter). Bygningene vil ha fire boligetasjer
samt en sammenhengende sokkeletasje med
felles parkering- og bodanlegg for tre bygninger.
Bygningsvolumene avtrappes oppover i etasjene.
Areal ca 4570 kvm. Kontraktssum ca 51 mill
ekskl mva. Ferdigstilles i desember 2011.
Prosjektleder: Gro Hagenes.
Idrettens Hus, Narvik
Ny industrikai Kaupanes, Egersund
Oppbygging av idrettshall, garderobe-/dusjanlegg
for idrettshall og svømmehall etter vannskade.
Dette inkluderer også arealer tilknyttet atletikksal,
innv. skytebane, ungdomsklubb m/utekontakt
m.m. Idrettsgulv ca 1100 kvm, gulvbelegg parkett
og flis 3000 kvm, nye himlinger 4600 kvm, samt
store deler øvrig bygningsmessige arbeider i yttertak, vegger og tekniske installasjoner. Byggherre
er Narvik kommune. Kontraktssum ca 23,5 mill
ekskl mva. Byggetid11 måneder.
Prosjektleder: Svein Fagerjord.
Det skal plassbygges ny industrikai med
landpullert. Kaien er 71,4 meter lang og 27,1
meter bred med stålkjernepæler, stålrørspæler
og søyler. Byggherre er Egersund Havnevesen.
Kontraktssum ca 15 mill inkl mva og byggetid
er fra okt 2010 – juli 2011.
Anleggsleder: Leif Auestad.
26
Skansentoppen, Drøbak
Høyskolen i Bergen
Vannrenseanlegg, Florø
For Flora kommune i Botnastranda, skal det i generalentreprise oppføres et
behandlingsanlegg for
drikkevann. Kontraktssum
ca 10,8 mill ekskl mva.
Byggetid 15 måneder.
Prosjektleder: Vidar Andersen.
Fjellhøyveien 49, Sarpsborg
Jæger Minde Havn – Nyhavn (trinn 1),
Bergen
Grannesparken B2/B3 rekkehus,
Hafrsfjord
Boligprosjekt med 27 leiligheter samt parkeringsanlegg. Areal ca 4500 kvm. Kontraktssum ca 45
mill ekskl mva med en byggetid på 14 måneder. Prosjektleder Øystein Kvamme. Byggherre
Brynjulfsen Eiendom AS. I området Nyhavn er
det planlagt til sammen 400 boliger, alle med en
fantastisk beliggenhet ved Byfjordens bryggekant.
De nye boligene skal knyttes sammen av brygger,
strandpromenader og åpne plasser. Det blir også
nærbutikk, kontorer og spennende spisestender.
Grannes ligger sentralt i Stavanger-regionene. For
Skanska Bolig AS skal det oppføres rekkehus i to
størrelser, henholdsvis 75 og 125 kvm. De største
rekkehusene leveres med carport og har livsløpsstandard. De mindre leilighetene leveres med
utvendig sportsbod. Areal ca 2396 kvm.
Det etableres et flott, felles uteområde med
lekeplasser og balløkke. Kontraktssum ca 36,3
mill ekskl mva og byggetid er ca 12 måneder.
Prosjektleder: Rune Aarstad.
For Statsbygg skal det opprøres
i delentreprise et råbygg i
betong. Arbeidene innbefatter;
fundamentering på komprimerte sprengsteinsputer med
unntak av store laster som
fundamenteres direkte på fjell,
pælefundamenter, betongelement + montasje, gulvstøp,
kjerneboring, elektro, stål,
brannbeskyttelse, mur og puss,
taktekking samt asfaltering.
Bygget oppføres hovedsakelig
i betongkonstruksjoner;
plasstøpt og prefabelementer
samt stålkonstruksjoner. Totalt
areal ca 51 000 kvm.13 heis-/
trappesjakter fra 5. til 10. etasje.
Kontraktssum 200 mill inkl mva.
Byggeperiode fra des 2010 til
nov 2012. Prosjektleder:
Jan Vidar Lie.
For Skansentoppen AS skal
det oppføres to små boligblokker i tre etasjer, med seks
leiligheter i hver blokk. Felles
garasjeanlegg. Totalt areal ca
2000 kvm. Byggene oppføres i
plasstøpt betong og bindingsverk. Kontraktssum ca 25,6 mill
ekskl mva og med en byggetid
på 10 måneder med oppstart
i jan 2011. Prosjektleder: Stein
Nilssen.
Jerusalem bro, Sandaker
i Oslo
For Oslo kommune Samferdsel
skal det bygges ny gangbro
over Akerselva i en lengde på
120 meter og bredde 3,5 meter.
Kontraktssum ca 15,5 mill ekskl
mva og med en byggetid på
9 måneder. Anleggsleder:
Tom Kåre Hestvåg.
For Sarpsborg og Omegns Boligbyggelag (SOBBL)
skal det bygges 24 leiligheter fordelt på fire bygninger og et garasjeanlegg. Arbeidet omfatter
riving av eksisterende bygg, nybygg og opparbeiding av utomhusanlegg. Leilighetsbyggene
er i to og tre etasjer med størrelser fra 75 til 117
kvm. Garasjen sprenges ned i fjellet og får innkjøring fra Nybergveien. Oppå garasjen blir det
gjesteparkering med innkjøring fra Fjellhøyveien
og lekeområde. Kontraktssum ca 36 mill
ekskl mva og en byggetid på 10 måneder.
Prosjektleder: Arild Johansen.
Kvernbakken 2 rekkehus, Stemmen på
Frøyland
Kvernbakken ligger på Frøyland i Time kommune,
sentralt på Jæren. Det er til sammen 22 rekkehus
i to størrelser, henholdsvis 69 og 98 kvm. Rekkehusene viderefører elementer fra tidligere byggetrinn og dette skaper en fin harmoni og helhet i
feltet. Det opparbeides hage til hver bolig og et
flott, felles uteområde med lekeplasser og balløkke.
Byggherre er Skanska Bolig AS. Kontraktssum;
ca 25 mill ekskl mva. Ferdigstilles i okt 2011.
Prosjektleder: Rune Aarstad.
Tiedemannsbyen,
felt D, Oslo
Fyllingsdalen Sykehjem, Bergen
Dagens hovedbygg skal opprustes til korttids- og
rehabiliteringshjem. Det skal også etableres et
nytt bygg som skal huse et kompetansesenter for
demensomsorg. Kompetansesenteret vil være
nyskapende regionalt og nasjonalt, med særlig
vekt på unge demente og demente med spesielle
adferdsvansker. Korttids- og rehabiliteringssykehjemmet vil ha plass til 96 beboere og demensomsorg 33 beboere. Kompetansesenteret vil ligge
i direkte forlengelse av sykehjemmet, hvor alle
felles funksjoner er lokalisert. Totalt areal ca 16
700 kvm. Uteområdene består av hagerom
mellom de ulike bygningsdelene. Det vil bli et
større sammenhengende nett av stier for opptrening. All parkering vil være i egen parkeringsgarasje under nybygget. Byggherre er Bergen
kommunale bygg. Kontraktssum ca 282,5 mill
inkl mva og byggetid er fra okt 2010 til jan 2012
(16 måneder). Prosjektleder: Jarle Grønsdal.
Felt D utgjør ca 1/3 av
Tiedemannsbyen. Feltet
befinner seg på den gamle
fabrikktomten til Tiedemanns
Tobakksfabrikk på Ensjø.
Prosjektet innebærer bygging
av 174 blokkleiligheter, 25
rekkehus, 160 parkeringsplasser
i kjeller og 366 sykkelplasser i
innvendige rom. Totalt areal
ca 27500 kvm inkl. garasjer på
ca 7100 kvm. I et samarbeid
med Oslo kommune er det
igangsatt et program for området, hvor det blant annet
skal tilrettelegges for energiløsninger basert på fornybar
energi, universell utforming av
inngangspartier, miljøvennlige
materialvalg og frodige uteområder. Byggherre er Skanska
Bolig AS v/Christian Eilertsen og
Ferd Eiendom AS (50/50 % som
utgjør Tiedemannsbyen DA).
Kontraktssum ca 390 mill inkl
mva med en byggetid på 26
måneder med deloverleveringer.
Prosjektleder: Arne Nerstad.
RELASJON NO 4 / 2010
27
Å bygge et grønt samfunn
innebærer mer enn bare å bygge
Relasjon
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
Skanska er ledende innen miljøriktig bygging og grønn byggfornyelse. Vi har
kunnskapen og teknologien som skal til for å ta steget mot et grønnere samfunn.
Boken ”Green Thinking” presenterer grønne løsninger og bygg fra tre kontinenter.
Blant annet fra New York. Du kan bestille boken fra www.skanska.com/green
www.skanska.no