1. No category

Magasinet for
Skanska-ansatte
4/2009
Relasjon
O`jul med din arbeidsglede
Julen i år vil bli spesiell for meg av to
grunner. Den markerer mine første 100
dager som leder i Skanska Norge og
det vil bli min første jul som bestefar. I
denne lederen vil jeg i alle fall stort sett
konsentrere meg om det første punktet,
for hva er vel mer naturlig enn at jeg
bruker denne anledningen til å oppsummere 100-dagerserklæringen som jeg
lanserte min første dag på jobb som
leder av Skanska Norge. Overskriftene
i 100-dagerserklæringen var Sikkerhet,
Ordrereserve, Produktivitet, Mangfold,
Grønt og Arbeidsglede.
• Sikkerhet
Siden jeg formulerte 100-dagerserklæringen har Ledergruppen vedtatt en
treårig utviklingsplan for Sikker Produksjon. I tillegg er sikker produksjon
valgt ut som ett av tre fokusområder som alle regioner må prioritere i arbeidet med årsplan for 2010. Bakgrunnen er at dagens sikkerhetsnivå, som er
relativt bra i forhold til bransjen, innebærer at folk blir skadet av å jobbe på
våre byggeplasser. Det kan jeg ikke akseptere. Derfor er det overgripende
målet for vårt sikkerhetsarbeid en H-verdi på 0. Vi har besluttet å fokusere
på endring av adferd i forhold til de to hovedårsakene til ulykker i Skanska:
Vi tar sjanser selv om vi vet det er farlig, og vi oppdager ikke farer før det er
for sent. Skal vi klare å løfte sikkerhetsarbeidet til et nytt nivå, må vi jobbe
systematisk innenfor fem områder: Tydelig ledelse; Involvering; Risikostyring
& Planlegging; Utvelgelse & Samarbeid med UE, samt Kompetanse. I 2010
vil hovedfokuset være tiltak for å forbedre sikkerheten i vår egenproduksjon.
Vi må utvikle hver region fra der de er, dvs. gi rom for individuelle tiltak. For
tiden jobbes det med å sette ambisiøse og realistiske mål for hver region,
som de vil bli målt og evaluert på gjennom 2010. I alle regioner vil det i 2010
fokuseres spesielt på tydelig ledelse inkludert konsekvensutøvelse ved farlig
adferd, samt involvering av fagarbeidere. Begge disse to tiltakene krever
engasjerte og tydelige ledere med blikk for sikker produksjon og evne til å
utøve rettferdig konsekvens, men det forventer jeg at vi har i Skanska Norge.
• Ordrereserve
I 100-dagerserklæringen skrev jeg om målsetningen Ledergruppen satte
i forhold til en ordreinndekning på 6 milliarder kroner ved årsskiftet. Nå
nærmer årsskiftet seg og status er at vi har en ordreinndekning for 2010 på
ca 5,5 milliarder kroner. Vi kom ikke helt i mål, men de siste ukene har vi hatt
en positiv trend og vår totale ordrereserve er i disse dager på ca 7 milliarder
kroner. Det er imidlertid liten tvil om at vi har en utfordring i forhold til aktivitetsnivået i 2010. Vi må ta inn over oss at vi har tapt markedsandeler de siste
årene. Vår ambisjon er å igjen bli det klart ledende entreprenørselskapet, og
det klarer vi ikke uten også å være størst på volum. Kontrahering er følgelig
valgt ut som det andre av tre fokusområder som alle regioner fokuserer
ekstra på i årsplanene for 2010. Hver region har vært, eller er i gang, med
en strategiprosess. Et resultat av denne prosessen er at regionene blir mer
bevisst sin egen posisjon i markedet, hvordan markedet er og hvordan det
utvikler seg. Dette er et godt utgangspunkt i forhold til å sette lokale mål og
tiltak for kontrahering. Vi må erkjenne at vi må bli flinkere til å jobbe proaktivt mot våre kunder og vi må bli flinkere til å utnytte Skanskas samlede
kompetanse når vi leverer våre tilbud. Alle våre regioner og datterselskaper
har derfor fått klare signaler om å jobbe mer målrettet mot sine kunder,
samt en forventning om å gjennomføre aktiviteter for å forbedre samspillet
seg i mellom.
• Produktivitet
Produktivitet er det tredje fokusområdet som alle regioner fokuserer på i
årsplanarbeidet for 2010. Produktiviteten i Byggenæringen er klart en utfordring. Skal vi nå våre vekst- og resultatmål er det viktig at vi øker produktiviteten både hos oss selv og hos våre leverandører. Viktige elementer for å
bli mer effektive er, i tillegg til å anvende arbeidstiden fullt ut, god planlegging og involvering av alle relevante parter. For 2010 vil produktiviteten i
selskapet bli målt og fulgt opp ukentlig. Vi har valgt å gjøre dette ved å se på
forholdet mellom forbrukte timer og kalkulerte timer. Dette vil gi oss et bilde
av produktiviteten på det enkelte prosjekt og være et underlag for forbedringsdiskusjoner i relevante møter på prosjektet. Vi har i flere år hatt null feil
som et uttalt mål. Vi vil forsterke fokuset på null feil i 2010, og nå er rutinene
for rapportering og oppføling av null feil, både for bygg og anleggsprosjekter, på plass i vårt styringssystem. Vi vet at null feil er en driver for produktivitet, både i tidligfase, gjennomføringsfase og reklamasjonsperioden.
Et begrep dere alle vil høre mer om i tiden fremover er Lean. Lean betyr
egentlig slank og handler kort fortalt om å minimere sløsing, slanke prosessene rundt produksjon og få flyt i produksjonen. Lean baserer seg på
en filosofi utviklet av japanere som jobbet med produksjon og utvikling
i Toyota. Lean kan sees som et planleggingsverktøy som vil gjøre byggeprosessen smidigere. Dette er jeg overbevist om er fremtidens arbeidsform i
våre prosjekter og arbeidsformen har et stort potensial i forhold til å øke vår
produktivitet. I 2010 vil alle regioner gjennomføre minimum et prosjekt
basert på Lean-metoden. Dette for å bidra til kompetanseheving i hver
enkelt region. I den kommende businessplan-perioden (2010-2015) vil Lean
være et helt sentralt moment.
• Mangfold
I 100-dagerserklæringen skrev jeg at jeg er overbevist om at organisasjoner
som er preget av mangfold har lettere for å utvikle seg og at mangfoldige
team presterer bedre. De siste månedene har en arbeidsgruppe arbeidet med
å finne ut hvordan vi skal ta tak i utfordringen med å gjøre Skanska til en mer
mangfoldig arbeidsplass. Arbeidet er enda ikke helt ferdigstilt, men noe er
allerede avklart. Vi kommer det kommende året til å jobbe med bevisstgjøring
rundt dette viktige spørsmålet i de eksisterende lederarenaene som finnes i
selskapet. Dette kommer av den enkle erkjennelsen om at det er et lederansvar å sørge for at selskapet utvikler seg mot en mer mangfoldig organisasjon.
Vi kommer også til å endre deler av vår HR-policy i forhold til rekruttering. Vi
innser at vi må rekruttere flere eksterne til mellomledernivå om vi skal klare
å få fortgang i dette arbeidet. I tillegg må vi etablere en kultur for rotasjon
mellom linjeledere og støtteledere. Det vil også bli flere kvinner blant sommerjobbstudenter og nyutdannede. Det vil bli satt mål for hvor mange linjeledere
og hvor mange funksjonærer som skal være kvinner, men disse målene vil
først være fastsatt etter at denne avisen har gått i trykken.
• Grønt
Vi ser daglig i media at klima og miljøspørsmål blir mer og mer fokusert. Jeg er
overbevist om at fremtiden er grønn og at vår grønne satsning vil bli et konkurransefortrinn for oss. Miljøsertifiseringssystemet LEED er en viktig del av denne
satsningen. Det samme er Skanska Spesialprosjekt Bygg, som vil medvirke i
gjennomføringen av alle miljøriktige prosjekter i Skanska Norge i 2010. For
øyeblikket jobber vi med tre konkrete prosjekter som vi håper alle skal bli
LEED-sertifiserte. Det er et hotell/rehab-prosjekt, et hybel/bolig-prosjekt og
et kjøpesenter. Jeg har stor tro på at ett av disse prosjektene blir Norges første
LEED sertifiserte bygg. Vi nøyer oss imidlertid ikke med disse tre. Neste år har
vi ambisjoner om å gjennomføre en rekke LEED-prosjekter, og arbeidet med å
utforme detaljerte planer for hvordan dette skal oppnås er i sluttfasen.
Vår grønne satsning begrenser seg imidlertid ikke til LEED. Vi vil også videreutvikle konseptet med energikontrakt, som vi i dag utprøver på Lambertseter
kjøpesenter. Energikontrakt går i korthet ut på at vi forplikter oss i forhold til
energiforbruket i de første årene av driftsfasen til et bygg. Energiforbruk ut
over et definert mål dekkes av Skanska. Ved å bruke denne formen for
kontrakter signaliserer vi til markedet at vi har så stor tro på vår energikompetanse at vi gjerne forplikter oss i forhold til å utvikle energieffektive bygg.
I 100-dagerseklæringen skrev jeg at jeg har klokketro på rehab-markedet.
Jeg har om mulig enda mer tro på dette markedet i dag, særlig med et grønt
fokus. Vi har sondert markedet de siste månedene og vi vil i forbindelse med
den kommende businessplanen (2010-2015) utforme en strategi hvor vi spisser
RELASJON • 4 / 2009
satsningen på dette markedet inn mot de store byene.
Vår grønne satsning begrenser seg imidlertid ikke til byggvirksomheten. Vi
jobber også med grønne konsepter for anleggsvirksomheten. Vi har fått med
oss både Statens Vegvesen og Jernbaneverket på våre tanker og om ikke lenge
vil vi levere det første samferdselsprosjektet med komplett klimaregnskap.
• Arbeidsglede
Jeg innledet denne lederen med å nevne at jeg går mot min første jul som
bestefar. Det kan nok oppfattes som en floskel, men å bli bestefar har gitt meg
et nytt perspektiv på livet. I tillegg har jeg fått et nytt perspektiv på begreper
som kompetanse, tillit og involvering. Her om dagen fikk jeg aleneansvar for å
gi mat og for å legge den lille gutten. Jeg opplevde det ikke bare som en tillitserklæring fra foreldrene, men også som en personlig utfordring. Men hvorfor
skriver jeg dette? Vel, jeg tror at der er noen paralleller mellom mine ferske
bestefarperspektiver og arbeidsglede, som jeg skrev om i 100-dagerserklæringen. Jeg tror at vi har det som best på jobb når vi føler at vår kompetanse blir
utnyttet; når vi føler at vi blir lyttet til og når relasjonene på jobb preges av
gjensidig respekt. Her har vi noe å gå på i Skanska. Dette kan illustreres gjennom noen av temaene jeg har skrevet om i avsnittene over. De kan nemlig
omformuleres til litt ubehagelige spørsmål: Hvorfor må vi sette involvering av
fagarbeidere inn som et tiltak i en årsplan? Hvorfor må vi gjennomføre tiltak
for å skape forståelse blant ledere for viktigheten av mangfold? Grunnen er at
vi ikke er der vi burde ha vært. Mitt svar på spørsmålene er at vi gjør dette for
å rigge organisasjonen for fremtiden. Vi gjør det nå, fordi det haster, og fordi
mange av dere som leser dette har opplevd at det ikke er hundre prosent på
plass i Skanska Norge. Vi gjør det fordi vi vil beholde dere; for at dere skal føle
stolthet over å være i et selskap som ser dere og som setter pris på dere. Vi gjør
det for å at dere skal føle arbeidsglede.
Når det gjelder matingen og leggingen av junior, så skulle det jo være en
parallell til arbeidsglede. La meg formulere det slik: Min kompetanse ble satt
på prøve og slik fikk jeg utfordret meg selv. Jeg opplevde også at foreldrene
til junior så at jeg kunne bidra med noe, som både kunne gi meg glede og
de litt fri. Jeg opplevde å bli involvert i livet til den lille gutten i en helt annen
grad enn hva jeg hadde blitt tidligere, for hva er vel viktigere enn mat og søvn
for en pjokk på under året? Heldigvis er det snart jul med mange fridager.
Mulighetene for å trene videre på både mating og legging bør åpenbart være
tilstede. I 2010 skal vi trene organisasjonen slik at alle opplever arbeidsglede i
henhold til alle deler av begrepets innhold.
Med ønske om en God Jul og et Godt nytt år.
Petter Eiken
Bestefar og adm.dir
3
Innhold:
3
Glade
Grete
Titteltitteltitteltittel
en setning om saken en setning om sakenen
setning om saken en setning om saken
”Godt humør genererer energi og glede”, skrev Petter i sin 100dagerserklæring når han lanserte arbeidsglede som en av flere
ting han ville ta tak i som ny leder av selskapet. Jeg tror at det på
de fleste prosjekter og kontorer rundt omkring i landet finnes
noen personer som genererer mer energi og glede enn andre.
Hvis jeg hadde blitt spurt om å trekke frem en person på min
arbeidsplass, ville jeg valgt Grete.
Grete var den første jeg møtte i Skanska. Hun tok imot meg når
jeg skulle på jobbintervju og hun tok imot meg på min første dag
på jobb i Skanska. Grete har faktisk tatt imot meg hver eneste
morgen i fem år nå. Grete er ett av de mest positive menneskene
jeg kjenner. Hun er alltid blid og har alltid en munter kommentar
på lur. Grete er viktig for min trivsel i Skanska. Og jeg vet at mange
andre som har Skanskahuset som arbeidssted, er enig med meg.
Grete er for meg synonymt med glede. Hun sitter i resepsjonen på
Skanskahuset, og det fulle navnet er Grete Eng.
Takk Grete for at du sprer om deg med din positivitet. Takk for at du
er med på å gi meg arbeidsglede.
6
Ambisiøse stålfabrikanter
Ola Eivind Knutsen brukte hovedoppgaven fra Teknisk fagskole
på å utrede fabrikkplanlegging og utvidelse av Stålfabrikken.
F.v. Leonard Hovden, Øyvin Sivertsen og Malvin Helland tar alle det fireårige deltidsstudiet på Fagskolen i Gjøvik.
Muligheter for fagarbeidere
Tekst og foto: Annett Aamodt
8
Bergtatt av miljøløsninger
Skanska bygger nye Berg Studentby i Trondheim.
Prosjektet er spekket av gode miljøløsninger.
I høst møttes 30 fagarbeidere tilknyttet
Teknisk fagskole og Skanskas stipendordning. – Krevende, lærerikt og givende,
er dommen fra de som har satt seg på
skolebenken.
Gjennom ordningen kan du utdanne deg til
fagtekniker på bygglinje eller anleggslinje,
gjennom fire års nettstudier tilknyttet Fagskolen
på Gjøvik. I løpet av et år er det seks felles
samlinger. Skanska har en egen klasse på
fagskolen og stipendordningen gir kandidatene støtte til skoleavgifter, tapt arbeidsfortjeneste, skolemateriell, pc og reise.
Du får ikke møte Grete i denne avisen, men du får møte mange andre
stolte Skanska-ambassadører som utstråler arbeidsglede.
God lesning og glad jul.
Geir Nordal Linge
Kommunikasjonsdirektør
Nødt til å henge med
- Jeg så en brosjyre om ordningen og fikk lyst til
å søke, sier Øyvin Sivertsen. Til daglig jobber han
på Smedvig-kvartalet i Stavanger. Nå går han på
andre året av studiet og angrer ikke på at han
startet. – Når det er mye å gjøre på prosjektet, og
barn og familie krever sitt, kan det være krevende.
Jeg bruker gjennomsnittlig mellom seks og syv
timer i uka på studiet, forteller Siversen. En annen
medstudent, Leonard Hovden, forteller at han
er oppe i 10-15 timer per uke. – Man må henge
med, i tillegg til å følge undervisningen på nettet
er det ca to innleveringer av oppgaver i måneden,
pluss avsluttende oppgaver og eksamener. Det
blir alltid litt stress mot slutten av innleveringene,
medgir både Sivertsen og Hovden.
Lettere å se helheten
Malvin Helland jobber til vanlig på
Rølldal-Sulldal kraftverk, i en 12-9 dagers
turnus. – Studiene skjer på de ni dagene
jeg er hjemme, og da kan det noen ganger
bli litt mye, innrømmer han. Både Helland,
Hovden og Sivertsen ser behovet for at
fagarbeidere involveres mer, og mener
studiet har gjort at det er lettere å se
helheten i et prosjekt. – Man får være med
på å påvirke og bedre prosjektene i større
grad, og det er veldig positivt. Hvis noen
går og tenker på om de skal gjøre dette
eller ikke, oppfordrer jeg de absolutt til å
gjøre det. Det krever en del av deg, men
man får utbytte av det, avslutter Helland.
Dersom du har spørsmål angående ordningen, kan du kontakte kompetanserådgiver Morten Nyhus på e-post [email protected] eller tlf 98 21 02 88.
Studenter på samling:
Øverst fra venstre Geir Yngve
Johnsen, Andre Wrangel, Stig
Olav Larsen, Ronni Rasmussen,
Stian Engevold, Per Christian
Falkum, Kjetil Vabo, Frode
Haaversen, Øyvind Marthinsen,
Torgeir Tangvik, Håvard Hansen,
Arne Dokken, Morten Nyhus,
Jon Ole Rindhølen, Jan Magne
Iversen.
Sittende bakerst fra venstre:
Vidar Abrahamsen, Arne
Gjerstad, Trond Ågård
Furuheim, Jan Arve, Morten
Sagvolden, Henning Sæstad,
Kjetil Eskeland jr, Tormod
Voreland.
Fremste rekke ifra venstre:
Øystein Fidjestøl, Lars Magnar
Linga, Sverre Kristian Ulvestad,
Ernst Ove Liljebakk, Ole Morten
Johansson, Øivind Sivertsen,
Leonard Hovden, Malvin
Helland.
Disse var ikke tilstede
da bildet ble tatt:
Steffen Homme, Harald
Lillejord, Kjell Kristian Bergum,
Stein Grønvold og
Kjell Ove Lænd.
12
NM i ivrig
Anleggsleder Dina Bråthen er en aktiv jente. Les om hennes
store engasjement både i og utenom arbeidstida.
Relasjon • 4/2009
4
41
IL JØ
MERKE
T
TRYK ERI 71
K
7
M
2
Ansvarlig redaktør: Geir N. Linge.
Redaktør: Annett Aamodt.
Redaksjon: Geir Linge, Sissel L. Carlsen,
Annett Aamodt, Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik,
Madeleine T. Skjølås, Per Ola Ulseth.
Grafisk design: Elena Akopian,
Coor Service Management AS
Redaksjonen avsluttet: 16.12.2009
Forside: Ola Eivind Knutsen
ved Stålfabrikken på Øysand
Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60,
Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo.
tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30.
www.skanska.no
Tips oss om smått og stort
fra hverdagen i Skanska.
Sissel L. Carlsen tar imot tips på
tlf. 98 21 01 80, faks 23 27 17 44 eller
[email protected]
20
Møt dama i krana
Toril Hansen har hold til i toppen av tårnkrana i nesten 30 år. Få et
innblikk i en kranførers hverdag i Skanska.
RELASJON • 4 / 2009
5
Skanska Stålfabrikken
Tekst og foto: Annett Aamodt
Ola Eivind Knutsen brukte hovedoppgaven fra Teknisk fagskole på å
utrede fabrikkplanlegging og utvidelse
av Stålfabrikken. Det passer godt for
en Stålfabrikk med meget ambisiøse
planer om å ekspandere.
Støtte til utdanning
Hovedoppgaven var midt i blinken for
Stålfabrikken, som har gått svanger med en
utvidelse i noen år nå. Planene går på mer enn
dobling av om-setningen og utbygging av fabrikklokalene på Øysand, sør for Trondheim. For
Knutsen ble det derfor naturlig å basere oppgaven på hans egen arbeidsplass. Han startet på
Stålfabrikken som platearbeider lærling i 2003.
Etter noen år ønsket han mer skolegang og fikk
idéen om å ta Teknisk fagskole.
– Rett etter jeg hadde sendt søknaden kom stipendordningen til Skanska på plass, og jeg søkte
selvfølgelig. Først fikk jeg avslag, men så takket
en annen nei – og stipendet ordnet seg allikevel,
forteller 25-åringen.
Ambisiøse
Stålfabrikanter
Relevant oppgave
Under de to årene han har vært tilknyttet fagskolen har han beholdt Stålfabrikken som sin
arbeidsplass, og jobbet der når forpliktelsene fra
skolen i Stjørdal har tillatt det. Da hovedoppgaven skulle velges det siste året, hadde han tidlig
sett seg ut to medstudenter han ville ha med på
laget. Oppgaven kunne løses i gruppe og det var
relativt fritt med tanke på valg av tema. Valget
falt på utvidelsen av Stålfabrikken, en oppgave
som berørte en rekke relevante tema i forhold
til hans nåværende stilling som formann. –
Fabrikkplanlegging er et overordnet tema, men
innenfor dette er materialflyt, innkjøp og LEAN
helt sentralt. Det var en stor oppgave å dokumentere alle beslutningene vi tok. Vi kom frem til
resultater som vil bli brukt i utvidelsen, deriblant
tegningene, sier Knutsen.
Orden, ryddighet og renhold
DK-sjef på Stålfabrikken, Ove Bremseth, hadde
på forhånd gjort en avtale med Knutsen om at
hovedoppgaven på studiet skulle omhandle noe
fra Skanska. Han peker på Knutsens produksjonserfaring som spesielt nyttig i forhold til å skrive
en slik oppgave. – Selve oppgaven har hatt stor
nytteverdi for oss, den dreier seg i store trekk mye
om logistikk og planlegging. Innenfor LEAN har vi
allerede innført et begrep vi kaller ”De tre S’er”.
På norsk er disse S’ene orden, ryddighet og renhold. Dette har vi gjort for å maksimere produktiv
tid. Etter at vi innførte disse tre elementene,
utførte vi en måling som viste at produktiv tid på
Stålfabrikken ligger på 62 %. Det er meget bra i
Skanskas målestokk, sier en fornøyd Bremseth.
Industri og standardisering
Fremtidsvisjonene til Stålfabrikken er ikke beskjedne, men Bremseth har brukt tid på planene og har ikke tenkt å miste nattesøvnen
over ambisiøse mål. – I 2004 gikk vi fra å hete
”Stålavdelinga på Øysand” til å bli Skanska
Stålfabrikken. Da fikk vi mer av en identitet og
hadde en prosess på hvem vi ville være. Formelt
har vi siden 2006 tenkt tanken på å utvide.
Industri og standardisering er to emner jeg hele
tiden har vært opptatt av. Vi har ønsket å fjerne
rot og øke produktiviteten. Teknologisk institutt
evaluerte oss og så at produksjon og materialflyt
gikk på kryss og tvers. Vi så også at den ideelle
fabrikken ville vært 72 meter lang, forteller
Bremseth.
6
Driftsleder Hans Samuelsen (t.v.) og Ola Eivind Knutsen er enige om at det skal
bli bra med mer plass på Stålfabrikken.
Søknad innvilget
Hovedtanken bak utvidelsen er å øke produktiviteten og starte med noen nye produkter.
Optimalisering av arbeidsprosesser har blitt kartlagt av såkalte ”prosess-skjema”, som igjen har dannet
et godt grunnlag for økt produktivitet. - HSQ-bjelker skal vi bli markedsledende på og produksjonen
av pælespisser skal vi robotisere. I dag har vi 10 % av markedet på pælespisser, mens målet for 2011
er 35 % markedsandel, forteller Bremseth. Odd Arve Fuglem og han selv har utarbeidet søknaden til
Skanska, og Trond Krogstadmo har også vært involvert i prosessen. – Det er en stor tillitserklæring å
få søknaden om utvidelse innvilget. Det er både spennende, skremmende og motiverende på samme
tid, konstaterer DK-sjefen for Stålfabrikken. Utvidelsen er planlagt ferdig november 2011 og per i dag
ligger søknaden hos kommunen.
Kvalitet opp - pris ned
Den største utfordringen for Stålfabrikken blir å få tak i de
riktige folkene til de om lag ti nye stillingene som vil oppstå
med utvidelsen. Folk som har rett kompetanse til å kunne
styre roboter, jobbe med salg, prosjektering, 3D modellering og BIM. Bremseth tror de er nødt til å bli flinkere
til å markedsføre seg selv som en attraktiv arbeidsplass.
– Generelt må vi bli flinkere til å jobbe med marked og salg.
Kvalitet og leveringsdyktighet skal opp og prisene skal
ned, avslutter Bremseth friskt.
RELASJON • 4 / 2009
Melhus kommune positiv
Næringssjef i Melhus kommune, Gunnar Sund, ser naturlig nok positivt
på ekspanderingen av Stålfabrikken på Øysand. – Vi ønsker å legge til
rette for bedrifter som ønsker å utvide. Det er lettere å få eksisterende
bedrifter til å ekspandere, enn å få til nyetableringer. Per i dag har
vi ingen incentiver for de som ønsker å skape flere arbeidsplasser i
kommunen. Sammenlignet med andre kommuner i regionen ligger
vi godt an med tanke på saksbehandlingstid, sier Sund og viser til den
regionale næringsplanen. - Vi ønsker å øke egendekning av arbeidsplasser i Melhus kommune og forsøker å ha en dialog med bedriftene.
7
Bergtatt av
miljøløsninger
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
I desember 2010 står det klart. Bygningene som skal huse godt over
600 læringsvillige studenter. De bukter seg frem gjennom landskapet
som slanger. Midt mellom NTNU på Gløshaugen og Dragvoll, og like
ved Rosenborgs lekestue på Lerkendal. En ny by reiser seg i Trondheim,
og den skal være grønn.
Det er selvsagt ikke bygningene som skal være grønne, men løsningene. Her
nøyer ikke kunden seg med å være god nok, men velger å ta steget videre. Et
steg videre mot virkelig gode løsninger for miljø, energi og materialbruk. Hør
bare på Studentsamskipnaden i Trøndelag (SIT) sin målsetting for byggene:
”Berg Studentby skal bli et nasjonalt og internasjonalt forbildeprosjekt med
fremtidsrettede og nyskapende løsninger for studenter - med høy arkitektonisk kvalitet og helhetlige og gode løsninger innen miljø, energi, materialbruk og universell utforming.”
Og forbildeprosjekt har det blitt. Enova har gitt betydelige bidrag, i form
av kroner og øre, til SIT for at de strekker seg utover kravene til energi og
lufttetthet enn det forskriften stiller. Enova har stemplet nye Berg Studentby
som forbildeprosjekt.
Setter sin egen standard
SIT har tatt ansvar og ønsker å vise vei. Noe som selvsagt også utfordrer
Skanskas prosjektmedarbeidere i Trondheim. Kravene til U-verdi som er satt
for bygget, strekker seg langt utover det som kreves i forskriftene. Tester
som gjennomføres med jevne mellomrom viser at de lykkes. Kravet om
lufttetthet er for eksempel satt til 0,8 oms/time. Det er overholdt og vel
så det. Faktisk har testene vist resultater helt ned mot 0,3 oms/time.
Da snakker vi om et nivå som ligger under passivhusstandard.
De 644 hybelenhetene inneholder flere spennende miljøløsninger.
Ytterveggene er vesentlig tykkere og bedre isolert enn vanlig. I stedet for
å bruke standardisolasjon på 15-20 cm, smeller de til med 35 cm. Vinduene
er av type superisolerende, og de benytter seg av balansert ventilasjon med
varmegjenvinning. Fjernvarme for tappevann er også på plass. Det er satt
et mål om gjennomsnittlig vektet tilført energi på ca 80 kW/m2 pr. år.
Det nærmer seg passivhusstandard det også.
Materialvalg
Hele prosjektet består av 7 ulike bygg, inkludert vaskeri, post, kantine med
mer. Alt det en liten by trenger. Første og andre etasje plassbygges som
”slanger” som prosjektet har valgt å kalle det. Tredje og fjerde etasje består
av 37 like prefabrikerte kuber som er produsert på Husfabrikken i Steinkjer.
Hver kube er på cirka 200 m2 fordelt på 8 moduler. Vegger og dekker
består av Conform-elementer, som eliminerer bruk av forskaling. Valget
av Conform-elementer gir ferdig betongforskaling, lav monteringstid og
god produktivitet. På et dekke på 300 kvm bruker de 2-3 dager på å legge,
armere og støpe ut.
På innsiden finner vi lettvegger og himlinger som er kledd med OSB- plater
som er pusset, slipt og lakkert. De synlige betongflatene behandles ganske
enkelt med transparent panellakk. Dette gir rommene et moderne, urbant
preg, akkurat slik som ungdommen liker det.
- Det tok en stund før jeg ble komfortabel med veggløsningene innendørs.
Det var uvant i starten, men nå mener jeg vi bygger i en tøff og solid stil som
jeg er trygg på vil falle i smak hos studentene, sier Skanskas prosjektleder,
Brynjar Finstad.
En smak av Lean
Nybyggene sluker 17 000 m2 av Trondheims areal, men likevel er det trangt
på byggeplassen. Det byr på utfordringer i forhold til logistikk og HMS.
- Vi har bra resultater på HMS. Vi har ingen fraværsskader. Men vi har hatt
utfordringer i forhold til transport inn og ut av byggeplass. Vi har hatt bare
én innkjørsel og ingen snuplass på et lite område. I tillegg har vi to barnehager like ved. Vi har løst dette ved å ha en fast mann som har passet på
trafikken. Dette er også noen av grunnene til at vi oppdaterer rigg- og
logistikkplan hver uke, sier Finstad.
Miljøløsningene, den trange byggeplassen, logistikken er alle faktorer som
kan sinke et hvert prosjekt. Men her kommer planleggingen inn. Region
Midt er blant de flinkeste i klassen på dette. På Berg Studentby har de blant
annet plukket elementer fra Lean construction. De benytter også elementer
av bakoverplanlegging og er aktive i forhold til å involvere alle parter i
prosjektet.
Alle involverte setter seg inn i planene, både hos underentreprenører og
egenproduksjon. Vi opererer hele veien med treukers-planer, og følger
status ukentlig. Vi setter opp kritiske aktiviteter på treukers-planene som
hentes fra hovedplan, forklarer Jon Anders Einarsen, som er anleggsleder
og følger opp planene hele veien.
Alle underentreprenører er med på ukemøtene. Prosjektet trekker frem
at en fastlagt møtestruktur er en forutsetning for at effektiv produksjon
opprettholdes. Faste møter på faste dager. Det er lagsmøter, basmøter med
hvert fag, og byggemøter med ledere hos UE. En av Einarsens oppgaver er å
følge alle møter og sy sammen gode planer i etterkant. I Region Midt er det
laget en kjøreplan i forhold til planlegging og møtestruktur. Alle vet til en
hver tid når folk er i møter. – Min jobb er å gi alle muligheten til å gjøre en
bedre jobb. Det er egentlig ganske enkelt. For enkelt å kunne produsere må
de som skal produsere forstå planene, sier han.
Det enkle ofte det beste
Selv om utfordringene står i kø, som logistikk, kvikkleire i grunn, omsyn til
omgivelsene rundt, trenger man ikke å gjøre ting komplisert. Man kommer
langt med god planlegging og positive medarbeidere. - Vi har hele tiden
en god dialog, på arbeidsfordeling og tydelige ansvarsforhold. Det er viktig
hele tiden å holde alle informert og tilstrekkelig involvert i prosessene.
Her på Berg Studentby har vi en utrolig dyktig gjeng med fagarbeidere og
funksjonærer som alle er innstilt på å dra ut det beste av hverandre. Vi
prøver å gjøre det enkelt, og fokusere på produktivitet. Som man sier
her i Rema-land, så er det enkle ofte det beste, sier Brynjar Finstad.
• Fakta om Berg Studentby
Kontraktssum: 300 millioner kroner ekskl. mva
Bruksareal nybygg: ca 17 000m 2
644 hybelenheter med tilhørende fellesfunksjoner
Ulike boformer fra enkelthybler til bofellesskap på opptil 8 studenter
Juli 2010: Ferdigstillelse av 2/3 av bygningsmassen
Desember 2010: Ferdigstillelse av resterende bygninger
August 2011: Ferdigstillelse av utomhusarbeider
Eksisterende bygg som er revet ca 7000m 2 (50 år)
Nybygg i nøktern, men solid og god standard i røff stil
Forbildeprosjekt: Prosjektleder ved Berg Studentby,
Brynjar Finstad, mener det er mange lærdommer å
hente fra prosjektet. Spesielt når det gjelder effektiv
produksjon og miljøvennlige løsninger.
8
RELASJON • 4 / 2009
9
Vi må kunne levere
Det er konserndirektør Per Ola Ulseth som har
ansvaret for den grønne satsningen i Skanska
Norge. – Vi har gjort en markedsundersøkelse som
slår fast at våre interessenter mener Skanska er
den ledende grønne aktøren i norsk byggebransje.
Dette skal vi ta med oss, men det er ikke noen hvilepute. Det grønne er i stadig utvikling. Det som er
et grønt prosjekt i dag er hyllevare i morgen. Det
er her Skanskas grønne målbilde kommer inn og
gir mening. Kravene til oss blir høyere og høyere.
Det er ikke lenger nok å bare følge lover og regler.
Vi ser allerede i dag en utvikling hvor flere og flere
av våre kunder krever mer av oss enn det lover og
forskrifter krever. Da må vi kunne levere. I tillegg er
markedet helt åpenbart til stede. Bygg står for 40
prosent av verdens energiforbruk og CO2-utslipp
og 12 % av verdens vannforbruk. 40 % av verdens
avfallsproduksjon skjer i vår bransje og bygg og
anlegg forbruker 1/3 av verdens materialressurser.
Vi har en unik mulighet til å gjøre en forskjell og vi
kan tjene penger på det, forteller Per Ola.
Materialer
Hva skal vi så levere?
Energi
Vann
Grått
Grønt
CO2
Dypt
Grønt
Fra det grå til det dypt grønne
Befolkningsøkning, vannmangel, klimaforandringer og økende urbanisering stiller
store krav til jordas ressurser. Myndigheter
og befolkningen krever et grønnere samfunn. Som en konsekvens stiller neste generasjons bygg- og anleggsprosjekter helt
andre krav til oss som utvikler og entreprenør. Vi er klare til å levere.
- Det er et enormt kommersielt potensial i å bygge
grønt. Vi må gripe muligheten nå, hvis ikke blir vi
forbigått. Ved å tilby vår grønne ekspertise, kan
vi gjøre en forskjell, både i forhold til klimaet, i
forhold til våre kunder og vår virksomhet, forteller konserndirektør Claes Larsson, som både er
10
ansvarlig for Skanska-konsernets grønne satsning
og styreleder i Skanska Norge.
- Skanskas grønne reise startet i 2007 hvor selskapet lanserte sin ambisjon om å være den ledende
grønne utvikler og entreprenør. I 2008 nådde vi
en milepæl ved at selskapets grønne verktøykasse
ble lansert. Vi er nå klar til å ta et nytt steg, og
lanserer vårt grønne målbilde, forteller Claes
Larsson.
Skanskas grønne målbilde
Dette målbildet erkjenner at de aller fleste prosjektene vi gjennomfører i dag kun gjennomføres
i henhold til lover og retningslinjer. Disse prosjektene omtaler vi som grå, fordi det er ikke noe spe-
sielt med dem. De grønne prosjektene tar et steg
i riktig retning. Dette er prosjekter hvor vi leverer
mer enn det lover og retningslinjer krever av oss,
men heller ikke disse prosjektene er i nærheten
av null miljøpåvirkning. Det er prosjektene med
null miljøpåvirking vi ønsker å strekke oss mot.
Disse prosjektene har vi valgt å omtale som dypt
grønne prosjekter. Dette er prosjekter som kan
defineres med en serie av grønne nuller. Null netto energiforbruk, null CO2-utslipp, null avfall, null
helsefarlige og ikke-bærekraftige materialer, null
utslipp av drikkevann. I noen få prosjekter, innenfor noen områder er vi i nærheten av å levere dypt
grønne prosjekter. Vi ønsker imidlertid å pushe
alle våre prosjekter mot det dypt grønne.
– Vi jobber for tiden med å detaljere den grønne
satsningen for 2010, samt at vi har startet arbeidet
med hvordan vi skal ta tak i det grønne i den kommende businessplan-periode 2010 – 2015, forteller
Per Ola.
Skanska Spesialprosjekt Bygg (SPB) vil bli sentral
i gjennomføringen av de grønne prosjektene i
Skanska Norge det kommende året. I denne enheten samler vi spesialkompetanse som skal støtte
regionene. SPB skal medvirke i gjennomføringen
av alle miljøriktige prosjekter i 2010. LEED blir helt
sentralt i vår grønne satsning. Dette er et produkt
som skiller oss fra våre konkurrenter. Vi har allerede LEED-ekspertisen i selskapet, og i løpet av neste
år vil vi også ha ferdig det første LEED-sertifiserte
bygget i Norge. I tilegg til LEED-sertifisering vil
vi tilby våre kunder energikontrakter. I en energikontrakt tar vi ansvar for å levere bygg med et
definert mål for energibruken i driftsperioden. Vi
lover våre kunder at dersom vi ikke når dette målet
vil vi dekke det overskytende i strømregningen. Vi
har satt oss relativt ambisiøse mål for hvor mange
LEED-prosjekter og prosjekter med energikontrakt
vi skal gjennomføre til neste år. - Ambisjonsnivået
er satt så høyt at vi må rekruttere flere personer
med både energikompetanse og interesse for å
jobbe med miljøriktig bygging for å kunne nå våre
mål, forteller leder for SPB, Trond Damås. Vi skal
imidlertid ikke bare bygge grønne bygg. Vi skal
også være den ledende grønne entreprenøren på
anleggssiden. Dette vil vi oppnå ved å i større grad
benytte lavkarbon-materialer, drive energieffektivt
og gjennomføre klimaregnskap. Det ses også på
muligheter for å møte energikrav for veibelysning,
gjennom å bruke strøm generert av avfallsforbrenning.
Omorganisering av
miljøavdelingen
- Som et ledd i arbeidet med å kommersialisere den
grønne satsningen har vi valgt å omorganisere miljøavdelingen. Denne er nå delt opp i to avdelinger.
En avdeling skal jobbe med Ytre Miljø og en avdeling skal jobbe med Miljøriktig Bygging, forteller leder for Skanska Teknikk, Trond P. Valeur. Ytre Miljø
ledes av Hilde Reine, og avdelingen skal jobbe med
system og myndighetskrav. Miljøriktig Bygging ledes av Rune Stene, og denne avdelingen skal jobbe
for at Skanska Norge har tilstrekkelig kompetente
fagressurser og kunnskap til at Skanska Norge skal
innta en ledende rolle innen det å bygge miljøriktig. Avdelingen vil jobbe spesielt tett med SPB i
gjennomføringen av konkrete grønne prosjekter.
RELASJON • 4 / 2009
Lintulahti, Helsinki, Finland (første Nordiske LEED Gold prosjekt)
Lintulahti er et kontorbygg i Helsinki, som sto ferdigstilt sommeren 2009. Bygget er
en del av EU Green Building Programme, og er pre-sertifisert til LEED Gold, som det
første prosjektet i Norden. Under byggeperioden ble 75 prosent av alt avfall
resirkulert og bygget har karbonfri elektrisitet.
Empire State Buliding (32 etg.), New York, USA (LEED Platinum)
Skanska USA innehar hele 32. etasje i Empire State Building, i New York. Skanska har
rehabilitert hele etasjen, og designet og bygd etter en eksepsjonelt høy miljøstandard.
Etasjen er miljøsertifisert på det høyeste nivå i LEED (LEED Platinum).
Royal Christiania Hotel, Oslo
Skanska rehabiliterer Royal Christiania Hotel, på oppdrag for Vital Eiendom
Ombygningen vil innebære en økning i antall rom fra 166 til 191. Jobben skal være
ferdig i oktober 2010. Vital Eiendom vurderer LEED sertifisering. Det er gjennomført et
forprosjekt for å finne ut hvilke kriterier prosjektet kan oppfylle og kostnader knyttet
til dette.
Kremmertorget, Elverum
Skanska rehabiliterer det gamle kjøpesenteret i Elverum og fører opp et nybygg, for
Sektor Eiendomsutvikling AS. Sektor ønsker å undersøke hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser en eventuell LEED-sertifisering av nybygget vil ha, i forhold til
en vanlig byggesak. Om kunden velger å gå for LEED-sertifisering, så er det begrunnet
med markedsføringseffekten ved å ha miljøsertifiserte kjøpesentre. De vil også
vurdere hvilken effekt dette får for driftskostnadene. Dersom en eventuell LEEDsertifisering av Kremmertorget blir vellykket, kan LEED komme i betraktning også
ved kundens øvrige kjøpesentre. Prosjektet ferdigstilles i oktober 2011.
LS04 Lysaker Sandvika
Dette er den ene av fire parseller i prosjektet Lysaker-Sandvika, i forbindelse med nytt
dobbeltspor mellom Skøyen og Asker. Prosjektet ligger nærme sårbare naturressurser
og har derfor benyttet seg av Norges beste vannrensingsanlegg. Forurenset prosessvann fra tunnelen ble renset til tilnærmet drikkevannkvalitet, for så å føres tilbake til
tunneldriften. Denne løsningen har ført til minimal belastningen på nærmiljøet og
det lokale vann- og avløpsnettet.
Lambertseter senter:
Prosjektet har sterkt miljøfokus, med stor fokus på energibruk, materialvalg, samt støy
i bygge- og driftsfasen. Kunden, OBOS og Skanska har inngått en energikontrakt for
kjøpesenteret. De har satt opp måltall for energibruk: 238 kWh/m 2år totalt for
senteret, 83 kWh/m2år for fellesareal, og 15 kWh/m2 år for parkeringshus.
FN.huset, Arendal:
FN huset i Arendal har blitt rehabilitert til et energieffektivt, karbonnøytralt bygg med
doble boksfasader. Det er brukt et sol- og vannvarme system, og geotermisk energi
fra sjøen. FN huset bruker cirka 105 kWh/m2 i dag, sammenlignet med 300 kWh/m2
før ombyggingen. Bygget genererer fornybar energi fra et varmepumpesystem på
sjøvann og er utstyrt med solpanelsystem som varmer opp vannet. Bygget er også et
forbilde i forhold til bruk av konferansesystem som begrenser reisevirksomheten.
Nardo Skole:
Nardo skole er designet for å redusere energiforbruk. Bygget er oppført med søyler og
bjelker i limtre, samt dekker av massivtreelementer. Det ble også under prosjektering
og gjennomføring lagt vekt på å velge bygningsmessige og tekniske løsninger som gir
lavt energiforbruk. Tettheten er målt til under 0,3. Det blir også utarbeidet klimaregnskap for bygget.
11
Portrett
• Jeg er Dina
Beste jeg vet: sjokolade
Verste jeg vet: uærlighet
Beste side: positiv
Verste side: ikke alltid like flink
til å si unnskyld
Motto på arbeidet: Gjør en innsats for at
du selv og andre skal trives i Skanska!
Savner: Flere ildsjeler som engasjerer
seg og tar initiativ
NM i ivrig
Tekst og foto: Annett Aamodt
- Jeg anbefaler denne bransjen til alle jeg møter som lurer på hva de skal bli, sier Dina
Bråthen. Møt anleggslederen, Skaff-lederen og medlemmet av sentralstyret i Skanska
Aktiv, som til tider savner flere ildsjeler i eget selskap.
Dina Bråthen sitter på brakka bak urbygningen på Universitetet i Oslo. Anleggslederen
jobber med å rehabilitere det ærverdige bygget som i dag danner sentrum for jussstudentene. Det er som vanlig mye å gjøre, og i tillegg til arbeidet på prosjektet har hun
på kveldene pløyd seg gjennom hundrevis av søknader fra Skanska-ansatte som ønsker
treningsavgifter refundert. – Det er bra at folk trener, det er
positivt for de selv og svært ønskelig for Skanska som arbeidsgiver, sier hun uten å
nøle. I tillegg til jobben som anleggsleder, er hun initiativtager og sekretær for
Skanska Aktiv, foreningen som administrerer og legger til rette for idrett i Skanska.
Ikke for prippen
I hverdagen er hun en av få jenter på prosjektet og spørsmålet om hvorfor det ikke er
flere kvinner i selskapet er nødt til å komme. Skanska strever som resten av bransjen
med å rekruttere og beholde kvinner i selskapet. – Selv har jeg jobbet og vært mye
sammen med gutter. Personlig savner jeg ikke et kvinnelig nettverk i Skanska, jeg har
jo et nettverk – riktignok bestående av menn hovedsaklig. Jeg opplever at jenter på
arbeidsplassen bedrer arbeidsmiljøet, og oppfordrer jenter til å velge denne bransjen.
Likevel velger mange jenter som utdanner seg til byggingeniører å gå til konsulentbransjen. De oppfatter nok bransjen som litt tøff. Og når sant skal sies, bør man ikke
være for prippen. Men det er mye positivt i denne jobben. Den er godt betalt, og man
får utfordrende og morsomme arbeidsoppgaver, sier hun.
•Beskriv Dina med tre ord.
•Fortell om et minne med Dina.
•Gi Dina et godt råd for fremtiden.
Anne Mette Bjerkes,
avdelingsleder Oslo Byggfornyelse
• Dina er nysgjerrig, inkluderende og modig
• Dina vekker mange gode minner, fordi hun er en
person full av liv og initiativ. Hun arrangerer turer og
aktiviteter både i og utenfor arbeidstid. Personer som
henne er viktige for hele selskapet generelt og for
Region Oslo spesielt. Da jeg selv satt i Skaff, fikk jeg
henne med i styret. Jeg tror hun har alle egenskaper
som skal til for å være en god leder av foreningen.
• Fortsett med ditt høye fokus på mennesker
og sikkerhet, og stol på magefølelsen!
Erling Thune-Holm,
Ivrig ildsjel
Skanska Xchange Norge
Inkluderende, beslutningsdyktig og lojal
• Dina er energisk, resultatorientert og en god venn
• Topptur med gode kolleger og venner i
Leirungsdalen 1. mai 2007. Dina velger å gå først på en
”snøbro” over en kraftig bekk. Hun går med skiene på.
Midtveis kollapser halve broen (under den ene skien)
og Dina velter ut i det iskalde vannet. Hun har ryggsekk på seg og bena blir hengende igjen på snøbroen
slik at hun ligger med hodet først i vannet, oppstrøms,
holdt under av en tung sekk. Lars Holm og jeg var først
fremme og fikk dratt henne opp, men ikke før hele
kroppen var dyppet i det iskalde vannet. På land tar
Dina tar raskt av seg sekken, tar frem tørre klær fra
poser, skifter bråfort og tar på seg telemarkstøvlene
med plastposer rundt føttene for å hindre at sokkene
blir våte. Det hele er over på mindre enn 5 minutter.
Hun kunne ha druknet, hun var definitivt iskald, men
etter fem minutter er det over og hun er like blid: får
litt sjokolade og fortsetter på turen. Slike ting stopper
ikke Dina.
• Pass på at jobb og verv ikke tar all tid og fortsett
med å være en engasjert god venn. Slutt aldri med
å dra folk opp av sofaen og ut i naturen.
Dina fremstår som en usedvanlig ivrig ildsjel, med mange jern i ilden. Til tross for dette
bedyrer hun at hennes engasjement i styre og stell på jobben er godt hjulpet av medarbeidere som har dratt henne med. Nylig ble hun leder av Skaff (Skanskas funksjonærforening), og er ikke overbevist om at hun er klar over hva hun har sagt ja til. – Jeg
oppsøkte ikke Skaff, jeg var bare medlem. Det var min sjef, Anne Mette Bjerknes, som
ringte meg og lurte på om jeg ikke ville stille til valg i sentralstyret. Det sa jeg ja til, og
så ble jeg valgt! I ettertid har jeg aldri angret på det. Du får innsikt i selskapet og du får
uttale deg på vegne av de ansatte. Det er positivt, selv om vi ikke alltid blir hørt. Skaff
har en god dialog med ledergruppa v/Pål P. Syse, men de kan altså bli ennå mer lydhøre
og ta mer til etterretning.
Å være representant for de ansatte kan være en tøff jobb i nedgangstider. Året selskapet har bak seg, med oppsigelser og nedskjæringer, har gått inn på Dina som så mange
andre. – Det har vært tøft og krevende å følge oppsigelsene, men det har også vært
lærerikt. Jeg tror jeg har klart å holde hodet kaldt. Som representant for Skaff er det
min jobb å støtte og henvise personer videre, sier hun ettetenksomt. Som nylig valgt
leder av Skaff er hun fast bestemt på at det i alle fall ikke skal bli dårligere å være
ansatt i Skanska. Hun vil fortsette med å opprettholde en god dialog med ledelsen.
På spørsmål om hva som kjennetegner henne som leder, nøler hun ikke: - Jeg er
inkluderende, beslutningsdyktig og lojal. Det må du gjerne teste meg på.
Krevende og givende
Noe man ikke ønsker å teste Dina på, er bordtennis. Hun innehar en NM-tittel i bordtennis, og beskriver seg selv som et idrettstalent og et balltalent. Skal hun slappe av,
setter hun seg i sofaen, drar frem et Norgeskart og planlegger neste tur, mens hun
drikker varm melk med honning. En slik medarbeider er som skapt for Skanska Aktiv,
men også her tilegner hun æren til andre for å ha blitt ”dratt med” i styret. – Erling
Thune-Holm dro meg med i Skanska Aktiv. Jeg var aldri så aktiv i organisasjonslivet under studietiden, som det jeg er i Skanska. I tillegg hadde jeg en brilliant og aktiv fadder
i Bjørn Svartedal, fra jeg begynte i Skanska i 2002. Gjennom disse personene og gjennom mitt eget engasjement, har jeg fått et stort internt nettverk på egen arbeidsplass.
Det er gull verdt. Jeg bidrar mye ekstra i jobben, og det kan være krevende. Men jeg
trives her, og det er givende å være delaktig i aktiviteter både i og utenfor arbeidstiden.
Et hinder på veien
Som person er Dina åpen, og selv mener hun at hun ikke har mange hemmeligheter.
Det kanskje ikke så mange vet, er at hun har hatt noen hindre på veien. På skolen var
hun aldri spesielt flink, og hun slet med dysleksi. Hun orket ikke ta allmennfaglig linje
på videregående skole, men fikk smaken på byggfaget gjennom linjen for teknisk
tegning. Derfra gikk veien videre til fagskolen på Gjøvik, hvor hun møtte flere ”Selmergutter”, deriblant Jo Furunes. Så fortsatte hun på NTNU. – Jeg sliter fortsatt med å lese
lange dokumenter, og skriving er ”knotete”. Hvis jeg møter lærere fra grunnskolen, blir
de overrasket når jeg forteller hva det har blitt av meg, sier anleggslederen lattermild.
12
Tre
om Dina
RELASJON • 4 / 2009
Bjørn Svartedal,
prosjektleder Økern Torgvei, Oslo Bygg
• Dina er selvstendig, engasjert og sporty
• Jeg var med på samme tur som Erling beskriver til
Leirungsdalen i 2007. Hendelsen satte en støkk i oss
alle, men etter litt skifting og tørking av klær og utstyr
var Dina like blid igjen. Turen gikk videre, vi kom oss
tørrskodd over elven et annet sted og det ble en flott
topptur med ekstra spenning, selv om telemarkstøvlene til Dina nok var relativt våte resten av turen. Den
kvelden var det ekstra god stemning og mye latter
rundt leirbålet i lavvoen og alle var enige om at det
hadde vært en fin tur med Dina i sentrum av
begivenhetene.
• Husk at det i stor grad er dine egne beslutninger og
veivalg som fyller livet ditt med innhold og mening.
Jeg er imponert og glad for ditt store engasjement
og ønsker deg lykke til med alle dine prosjekterbåde i jobben og privat.
13
Tett nok?
Tekst og foto: Annett Aamodt
Tidligere i år ble teknisk forskrift
revidert og krav til lufttetthet
ble i den forbindelse skjerpet og
mer fokusert. Dette er et tiltak
som reduserer energibruk og
gir bygg høyere kvalitet. Håkon
Brager-Larsen er Skanska Norges
eneste sertifiserte termografør og
trykktester, en spesialist som kan
hjelpe prosjekter med å unngå
kostbare utbedringer i ettertid.
Alvorlig sak
Brager-Larsen har selv vært involvert
i prosjekter som ikke har tatt temaet
alvorlig nok. – Kostnadene i etterkant
kan bli gigantiske dersom kravene til
tetthet ikke er på plass, advarer termograføren. Han ble selv oppmerksom
på hvor galt det kan gå da han jobbet
med ettermarked i Oslo. - På et prosjekt engasjerte sameiet en ekstern
termografør for å dokumentere
utetthetene. Dette førte til et rettsforlik hvor Skanska måtte utbedre 96
leiligheter, forteller han. Etter dette
ba Brager-Larsen om kurs for å kunne
forhindre at dette gjentok seg.
Erfaringer fra problemprosjekt
- Dette ga oss mye erfaring, og mye
av arbeidet mitt i dag baserer seg på
erfaringer fra nettopp dette utbedringsprosjektet.Han sertifiserte seg
som termografør og tok byggtermografering i tillegg. - Vi så fort at det er
økonomi i å kunne dette. Siden har jeg
hjulpet prosjekter med å utføre målinger, holdt foredrag og opplæring for
både funksjonærer og fagarbeidere.
I dag jobber Brager-Larsen i Skanska
Product Design (SPD) under ledelse av
Ole-Petter Haugen, men han har en
nyttig bakgrunn som tømrer i
bakhånd.
Hva skal til?
Så hvilke elementer er spesielt viktige
for å oppnå tette bygg? - Det dreier seg
om detaljer ved måten man bygger på
og fokus. Overganger mellom klimavegg og betong, og overganger mellom vegg og gulv generelt. Skal man
få tette bygg er det diffusjonsplasten
man må ha kontroll på. Det er enkle
grep som skal til – klemming av plast
og fuging av plast/svill mot betong.
Det er disse overgangene som oftest
viser seg og være det svakeste
punkt,sier Brager-Larsen.
Mindre bruk av energi
Den nye forskriften har ikke endret
kravet til lufttetthet alarmerende mye.
I småhus har kravet gått fra 4,0 pascal
til 2,5, det er den eneste skjerpingen.
Derimot sier forskriften noe om energi
og stiller krav til energiforbruk. – Et av
de viktigste momentene for å oppfylle
kravene til energiforbruk er tette bo-
14
liger. Isolering er også viktig. Boliger
som holder tetthetskravet og som
har ventilasjon som fungerer, gir god
kvalitet. Hovedgevinsten er selvfølgelig mindre bruk av energi, forteller
Brager-Larsen. Han sier at Skanska er
langt ifra gode nok til å få ut erfaringene fra ettermarked. – Vi er dessverre
ikke flinke nok på erfaringsoverføring.
Faglig påfyll
På Rige Næringspark i Kristiansand
tok prosjektleder Roy Quale kontakt
med Håkon Brager-Larsen fordi bygget
skulle bygges etter forskriften TEK. 07.
– Tanken var at vi skulle være i forkant.
Vi hadde satt i gang med å bygge det
6000 m2 store lokalet og var ferdig
med å gipse utvendig. Håkon kom da
vi skulle gipse innvendig og ga først
fagarbeiderne en gjennomgang på
hvorfor de må gjøre dette så nøye.
Deretter fikk funksjonærene en innføring. Senere gikk fagarbeidere selv
og rettet opp saker som var gjort fra
før, forteller Quale. Prosjektet fikk seg
noen a-ha opplevelser, men fagarbeiderne var veldig takknemlige for å få
faglig påfyll om hvordan jobben skal
gjøres.
Merverdi for kunden
Flere og flere byggherrer krever nå å
se rapporter om målinger underveis
i byggeprosessen. Brager-Larsen og
Roy Quale avkrefter myten om at tette
bygg ikke er bra. Moderne ventilasjon
gjør at et tett bygg bare er positivt.
Målingene har også gitt et positivt
tilskudd til kunderelasjonen mellom
Skanska og Mossvold Eiendom, som
igjen skal leie ut deler av bygget til
Multiconsult. – Vi har fortalt byggherren at vi har gjort lufttetthetsmålinger
og trykktestet etasjene. Vi har bevist at
vi kan bygge energieffektivt. Gjennom
dette håper vi på å få god publisitet og
skape merverdi for kunden, sier Quale
fornøyd.
Erfaringsoverføring og
produktivitet
Lufttetthet er ikke det eneste prosjektet på Rige Næringspark scorer
høyt. Orden og ryddighet hersker
på prosjektet. Roy Quale har innført
faste ryddedager og er soleklar på at
HMS går foran. – Vi har hatt en stram
fremdriftsplan på prosjektet, men har
klart å holde oss til den. Gjennom å ha
fokus på å gjøre ting rett første gang,
har vi klart det. I tillegg har vi fått til
en god flyt på erfaringsoverføring her
i regionen. En av formennene reiste
til Havlimyra oppvekstsenter og fikk
en innføring på hvordan de setter inn
vinduer. Regionen har nemlig testet
ut nye produkter og bruker teip på
innsetting av vinduer. Etter besøket på
Havlimyra satte vi inn dobbelt så mange vinduer på samme tid som før. Det
skjer så mye i denne bransjen, derfor er
vi nødt til å følge med, sier Quale.
Trykktestingsutstyret monteres av Håkon Brager-Larsen.
Tips fra Håkon Brager-Larsen
• Følg tegninger fra SPD
• Sørg for at gips utvendig (GU) er
100 % tett før tyvek
(vindsperret duk) rulles ut.
Problemer oppstår ofte i forbindelse
med unøyaktig tetting av GU.
• Bruk inntrukket diffusjonssperre
i vegg – Skanska Xchange krever
også dette
• Kjøp trykktest
• Inviter Håkon Brager-Larsen med på oppstartsmøte e-post:
[email protected] eller tlf 45 86 92 64
• Bruk SPDs erfaringsbank
• Rolf Einar Amdal er ansvarlig for erfarings-banken, men er
avhengig av å få tilbakemeldinger. Kontakt Amdal på
e-post: [email protected] eller tlf 98 21 03 97.
Tips fra Roy Quale
• Innvolver fagarbeidere og gi
de opplæring
• Finn enkle og gode detaljer som er
sikre og lette å gjennomføre i praksis
• Hold fokus på kvalitet fra
prosjektering til overlevering
– deriblant lufttetthet
Bilde til høyre: Gutta på Rige Næringspark sørger for at bygget er tett.
Det skaper et kvalitetsmessig godt bygg og er energibesparende. Øverst
Håkon Brager-Larsen, Ove Kristiansen (t.v.), Roy Quale, Steffen Homme (t.v.),
Ole Kristian Hornstuen, Jacek Glowacz (t.v.) og Konrad Korabik.
RELASJON • 4 / 2009
15
Prosjekt
Binder øysamfunn
sammen
Tekst: Arnt Olav Hønsvik
Foto: John Stangeland
Det siste elementet på broen mellom øyene Nord-Talgje og Tjul er på plass. For første gang kan
øyboerne gå tørrskodd over til den andre siden, og ungene på de to øyene kan engasjere seg
i samme idrettslag. Det som vi har kalt ”puslespillbroen” i Finnøy kommune, bidrar til så mye
mer enn gode referanser for Skanska. Den bidrar til et mobilt og skapende øysamfunn.
• Stort for øyboerne
Birger Hetland har vokst opp på Nord-Talgje, og stilte med en staselig pyntet traktor under markeringen av at
man kunne gå tørrskodd over fjorden, 6. november. Han forteller til Bygdebladet at dette vil føre til positive
ringvirkninger for øysamfunnet. – Når øyene her bindes sammen blir vi flere og sterkere, og det kan bidra til
at blant annet rutetrafikken blir bedre. Dette betyr så mye for oss, sier han.
Hetland driver selv et gårdsbruk med produksjon av 145 000 liter melk og 50 vinterfora sauer, og vil utvide.
– Jeg bygger ut sauefjøset til 150 sauer, og har planer om å doble melkeproduksjon, sier han til Bygdebladet.
Fra våren av kan også ungene ta veien over broa for å delta i aktiviteter sammen med likesinnede på samme
alder. Det er ikke sikkert de tenker over at broa de reiser over er produsert som et gedigent puslespill, som
føyer seg pent inn i landskapet. At det er et stykke nybrottsarbeid som gjennomført og at kvaliteten er bedre
enn den ville vært om det var en tradisjonell bro. For dem er det en bro, men for Skanska er det et kvalitetsprodukt som kan gi oss konkurransefortrinn.
• Parallell produksjon og bedre kvalitet
Den 254 meter lange broen er prefabrikkert på Skanskas eget industriområde i Forsand, og montert ved hjelp
av Conlift. De 29 elementene er nå på plass, men en del etterarbeid gjenstår før broa offisielt kan åpne, mest
sannsynlig i mars neste år. Det er svært sjelden at en bro bygges på denne måten, og Skanskas prosjektmedarbeidere har gode erfaringer med denne produksjonsmetoden.
- Den store fordelen er at vi har hatt muligheten til å kunne produsere parallelt på land med elementproduksjon og med fundamentering i sjøbunn. Vi har pløyd egen mark her, siden vi ikke har hatt noen fasit
å følge. Det er ikke bygd en bro på denne måten i slike dimensjoner før, så vidt jeg vet, sier anleggsleder Kjell
Harald Fjellstad. Broen var opprinnelig tenkt som en helkonstruksjon, men Vegvesenet åpnet for en
prefabrikkert, hvis det var mulig. Forutsetningen var at den hadde samme oppbygging.
- Ved å prefabrikkere elementene mener jeg at vi også får bedre kvalitet, gjennom at vi får bedre kontroll
på produksjon. Det hadde vært vesentlig mer utfordrende å forskale og støpe under vann i dårlig vær osv.
Vi vet at kvaliteten blir bra i og med at alt er støpt på land. Vi eliminerer risiko, mener Fjellstad.
• Presisjon
Prosjektet innebærer stor presisjon i alle faser. En av utfordringene har hele veien vært at elementene skal
passe sammen. Derfor har de under hele perioden hatt en stikker (stikningsingeniør) som har fløyet mellom
Sjernarøyene og Forsand for å kontrollmåle.
- Prefabrikkeringen har forgått i nøyaktige former. Stikkeren har gjort en god jobb med å sikre at elementene
blir produsert på riktig måte. Vi ligger også godt an tidsmessig. Vi har en forsinkelse på to dager med
monteringen på grunn av dårlig vær, men ellers har alt gått strykende så langt. Vi følger fortsatt
tidsplanen vi la i fjor, sier Fjellstad.
Arbeidet vil fortsette utover vinteren og er planlagt ferdigstilt i mars, 2010.
• Fakta om broen
Fundamentering med betongsøyler i fjell i de seks midterste aksene og på stålrørspæler i fire akser i fyllingen
på begge sider. Bortsett fra landkarene blir hele broen prefabrikkert i Forsand. Conlift brukes til frakt og
montering. Til sammen 29 elementer som lappes sammen. Løsningen med prefabrikkering er prosjektert av
Skanska, med Statens Vegvesen som kontrollinstans. Gjenstående arbeid er sammenstøp av elementer, noe
betongarbeid på begge landkar, oppspenning av spennkabler, kantdrager med rekkverk og elektroarbeid.
• Fremgangsmåte prefabrikkert bro:
Grunnen sprenges ut og planeres. Deretter settes det ned klosseelementer på bunnen, før det settes ned
pilarer på klossene, ved hjelp av et guidesystem i stål. Pilarene boltes deretter fast gjennom klosseelementet
og ned i fjellgrunnen. Dykkere understøper mellom klosseelement. På det dypeste vil pilarene ligge 25 meter
under vann, mens 2-3 meter vil være over vannflaten. Så monteres 8-9 meter høye søyler på toppen av
pilaren, også det med bruk av guidesystem og understøp. Boltene blir gyset. Spennvidde mellom søylene
er ca. 29 meter. Så monteres selve broelementene på cirka 400 tonn hver på toppen.
16
RELASJON • 4 / 2009
17
Bruk av BIM ved Amfi Steinkjer
Tekst: Prosjektledelsen ved AMFI
på Steinkjer v/Nils Nærdal
Mer enn et verktøy
På prosjektet Helles Have gjøres nybrottsarbeide på BIM. Prosjekteringsleder
Andreas Kronvall mener BIM åpner for
en ny verden. – BIM er ikke bare et
program, det er en ny arbeidsmåte.
Tekst: Annett Aamodt
Andreas Kronvall jobber tett med prosjektets BIM-koordinator Stig Johansen. BIMkoordinatoren har vært med fra dag en, det
tror Kronvall er en suksessfaktor. - Mulighetene
med BIM er uendelige, man må bare utnytte de
på rett måte. Man må gjøre mye mer i forkant,
men dersom prosjektet realiseres, vil det betale
seg i etterkant, tror Kronvall. Bruk av BIM gjør
at mer ressurser må legges inn i tidligfase. Alt
må inn i prosjekteringen, og alle fag må inn. For
å få effekten ut av en kollisjonskontroll, må alle
fag ha levert sin BIM-modell. – Samtidig tror
jeg at prosjekteringsfasen vil bli mer kostnadseffektiv etter hvert som programmene utvikles,
og vi som bruker de blir flinkere, sier Kronvall.
Helles Have er hans første BIM-prosjekt, selv
om han hadde jobbet litt med 3D tegninger før.
– Dette prosjektet har vært en læringsprosess.
Erfaringene overføres allerede til prosjektet
Tiedemannsbyen her i Oslo, og Svein Mossing
og jeg har regelmessige møter hvor han får ta
del i våre erfaringer. Han er også med på møter
og støtter meg i mitt arbeide, slik at prosessen
rundt BIM skal gå lettere på Tiedemannsbyen,
sier Kronvall.
Både Skanska og Skanska Xchange setter krav
til at BIM skal brukes på deres prosjekter. – På
Helles Have har vi tre konkrete konsekvenser
fra bruk av BIM. Vi bruker programmet til å
estimere mengdeuttak.
Vi utfører kollisjonskontroll, som kan avdekke en
rekke feil. I tillegg benytter vi modellen til visualisering, forteller BIM-koordinator Stig Johansen. Til
tross for at ikke produksjonen er satt i gang på Helles
Have, tror Andreas Kronvall at også produksjonen
vil ha en rekke fordeler ved bruken av BIM. – Man får
avdekket en rekke feil allerede før produksjon har
startet. Fordi tegningene har mindre feil, vil det være
en høyere kvalitet på tegningene som går til produksjon. I tillegg gjør visualiseringen det lettere for kommunikasjonen og samarbeidet med involverte parter.
Det er lettere å orientere seg når man faktisk kan se
modellen. På mengdeuttak vil en formann lett kunne
få bestillingslisten for gips ved at man klikker på en
vegg, og får ut hvor mye gips den vil trenge.
Samarbeidet med byggherren Skanska Bolig har gått
meget bra, synes Kronvall. Byggherren har måttet
beslutte alt mye tidligere enn de ellers ville gjort, på
grunn av 3D-modelleringen. – Skanska Bolig og prosjektleder Cathrine Knudsen har hatt forståelse for
at dette var nytt for oss også. BIM representerer jo en
testperiode for hele bransjen, avslutter Kronvall.
™Logistikk
™Simuleringer Energi, brann, etc.
™LCC- og LCA- analyser
™FDV-dokumentasjon
™Sikker planlegging
™Levere til kalkulasjon og innkjøp
™4D-planlegging
BIM anvendelser
i rekkefølge for
implementering
i Skanska Norge
•
•
•
•
•
BIM vil spare prosjektet for tid.
BIM skaper mindre feil, fordi koordinasjonen og samhandling på tvers
av fagområdene er bedre.
BIM er kostnadsbesparende
BIM øker produktiviteten
BIM fremmer kvaliteten
Når bygninger modelleres opprettes det objekter (f.eks. en dør), som kan tildeles
egenskaper (f.eks. brannklasse) og ha relasjoner (f.eks. om branndøren hører til en
del av en vegg). På anlegg brukes BIM til masseflytting, installasjoner og tunneldriving.
Konseptet om BIM har endret måten bygg- og anleggsbransjen bruker teknologi til design, bygging og som del av planarbeidet med et prosjekt.
Muligheten for å kunne hente ut oppdatert informasjon gir byggherrer, arkitekter,
rådgivere, ingeniører og fagarbeidere en raskere tilgang til å holde oversikten med
prosjektets fremdrift og videre planlegging. BIM legger til rette for økt kvalitet og kan
på sikt bedre inntjeningen.
BIM disipliner
Vi satte på forhånd opp noen siktemål for gjennomføringen:
Visualisering: Presentasjon av interiør, materialbruk
og farger i hver butikk.
Kollisjonskontroll: Inntegning av ventilasjonskanaler,
kabelbruer, sprinklerrør etc avslører behov for justeringer.
For eksempel av himlingshøyder.
Mengdeuttak: Grunnlag for pristilbud og bestilling.
Hva er så erfaringene?
Kollisjonskontrollen viste seg svært nyttig. Behov for
endringer ble oppdaget tidlig, og arbeidsgrunnlag justert.
Uttak av mengder ble også flittig brukt til prissetting
og til bestilling. Presentasjoner til butikker/kunder ble lite
benyttet. Vi er enige om at systemet åpner for mange
muligheter, med informasjon langt utover det som ble benyttet ved Amfi Steinkjer. Først og fremst må flere i organisasjonen bli aktive brukere av systemet, ikke overlate arbeidet til et
lite antall superbrukere. Og systemet må innarbeides fra prosjektstart, sammen med arkitekt og øvrige prosjekterende.
Arkitekter og rådgivere som kommer tidlig inn i prosjektet og
leverer gode, gjennomførte BIM modeller, vil bidra til gode
gjennomførte prosjekter i fremtiden for Skanska i Norge.
som benyttes i Skanska nå
Intelligent 3D-modell
• En 3D-modell der all informasjon er samlet på ett sted. Det er enkelt både å endre
og hente ut ønsket informasjon og tegninger rett fra modellen
• System som viser den bygde modellen og åpenbarer potensielle feil og svakheter i
designet, fremhever de kolliderte komponentene og kontrollerer at modellen er
i henhold til de krav som er gitt i prosjektet.
™Krasj kontroller
™Virtuell Konstruksjon
™Mengdeuttak og kalkulasjon
18
En Bygnings Informasjons Modell (BIM) er en 3D modell som viser data om både design
og konstruksjon. Modelleringen skjer via en database med prosjekt-informasjon.
BIM brukes av Skanska i både bygg og anlegg, og har en rekke fordeler. Her er noen:
Kollisjonskontroller
™Visualiseringer
™Intelligent
3D modell - førende
for at alle de andre
disiplinene er mulig.
ABC i BIM
Det er ofte med BIM som med været:
Alle snakker om det, men ingen gjør noe med det. Ledelsen
i Skanska Norge har signalisert og igangsatt sterk satsing på
BIM, men ofte er det vel slik at ny og spennende teknologi
innledningsvis vekker interesse hos en gruppe spesielt interesserte. Skal vi som selskap ha ønsket nytteeffekt av verktøyet,
så må langt flere brukere i en prosjektgruppe delta aktivt.
Vi valgte å benytte BIM i forbindelse med innvendige arbeider
som gjøres for leietakerne i hver butikk i kjøpesenteret.
™
™
™
™
Visualiseringer
1 Intelligent 3D-Modell
• Fra 3D modellen kan man visualisere interiør og eksteriør samt lage fotorealistiske
3D bilder med moderne møbler og korrekt utsikt. Man kan også bevege seg
fritt rundt i modellen med 3D view’ere.
2 Nå
Konstruksjonsgjennomgang
3 Test
Mengdeuttak & kalkulasjon
4 2010 +
• Bruke 3D modellen til planlegging av prosjektet i alle faser.
• Henter ut nøyaktig mengder for underlag til kalkyle og mengdeberegninger rett fra
3D modellen. Forbedrer tid og kontroll til anbud og prosjektering.
RELASJON • 4 / 2009
19
Portrett
Dama i krana
Herdet
Hun startet sin karriere i det som den gang het Selmer. Ikke som
kranfører, men som dykkerassistent i anlegg. Hun jobbet med avog pårustning av dykkere, og styrte trykkammeret til gutta som kom
opp fra dypet. – Jeg kan trygt si at det var tøft å være alene jente i
anlegg på den tida. Jeg skal ikke utdype det for mye, men du kan
si at det har herdet meg i ettertid.
Så mistet hun jobben. Hun vil ikke si det rett ut, men lar det skinne
gjennom at det trolig var på grunn av at hun var kvinne. En sterk
kvinne. Der de fleste hadde lagt inn årene og funnet seg noe helt
annet å gjøre, gjorde Toril det motsatte. – De skal fanken ikke bli kvitt
meg, tenkte hun. Det vil si, hun fant seg noe helt annet, men holdt
seg innen samme bransje. Men også der møtte hun motstand. – Jeg
så en kran på et byggeprosjekt og tenkte at det kunne være spennende å prøve. Det var jo også et godt betalt yrke innen bransjen. Jeg
henvendte meg til det som den gang het Arbeidskontoret, for å få
tatt et krankurs. Jeg fikk beskjed av han saksbehandleren at de ikke
tok inn damer der. Dette godtok jeg ikke og sjekket rundt, og fant
ut at det var flere andre kvinner som hadde det!
Tømrer-Egil
Da var det bare å kjøre på. Hun fikk jobb i Furuholmen, og det
var nesten som om skjebnens ironi slo til da Furuholmen ble slått
sammen med Selmer. Selmer som Toril hadde forbannet seg på at
hun aldri skulle nærme seg igjen. Men ting hadde forandret seg. Til
det bedre. - I dag stortrives jeg med alle gutta på jobb. Vi har det veldig gøy sammen. Humor er så viktig på arbeid!
Hun skuer ned på skikkelsene der nede, og skryter av en etter en.
- Det er masse flotte og dyktige mennesker her oppe. Han som
dirigerer krana nå er j…. flink, sier hun. Hun har en lett og lystig tone
over walkien med dem nede på bakken. – Tømrer-Egil! Toril anroper
en av prikkene der nede. – Jeg kaller han Tømrer-Egil for å skille han
fra Forskalings-Egil, forklarer hun. –Tømrer-Egil svarer! Snart
henger en vegg i lufta.
Kranførerjobben passer like bra for jenter som for gutter, mener
Torild. Hun tror grunnen til at det ikke er flere av dem, er at kjønnsrollemønsteret fortsatt er veldig sterkt. – Dattera mi sa en gang at
vi jenter kan bli hva vi vil. Mammaen min er kranfører, sa hun. Da
hadde hun knapt begynt på skolen. Nå har hun ikke valgt så
utradisjonelt selv, men det var sykepleier hun ville bli.
Abdi kaller
Tekst og foto: Arnt O. Hønsvik
Foran oss ligger den kalde byggeplassen, dekt av noe som kan
minne om røyk. Noen steamer betongdekket fri for snø og is. En
annen veiver armen rundt i sirkel og signaliserer at det kan løftes.
En bunt med armeringsjern fyker til værs. Den lange kranarmen
snor seg rundt og senker lasten akkurat som anvist. Høyt der
oppe sitter armens hjerne. Dama i krana.
Sett det meste
Vi står i den lille heisen som skal ta oss til topps. Jeg og Toril Hansen. Hun tar
denne heisturen fire ganger om dagen, som oftest alene. I dag er vi to. Det
ble tydeligvis for mye. Halvveis opp er det stopp. Heisen vil verken gå opp
eller ned. – Det ble visst for tungt, sier Toril, rolig. Jasså, sier jeg, ikke fullt så
avslappet. Vi kommer oss omsider ned. Toril tar heisen opp igjen og den
utskremte tar fatt på stigen, som virker så mye lengre enn den egentlig er.
• Kildesorteringspris til Skanska-prosjekt
Oslo Byråds kildesorteringspris for bygg- og anleggsavfall i Oslo
kommune 2009, er tildelt prosjektet Høybråten skole, rehabilitering
av bygg C. Prosjektet gikk ut på å rehabilitere skolens gamle hovedbygg
(bygg C), og oppnådde en sorteringsgrad på hele 93 prosent. Farlig avfall
og EE-avfall ble sortert ut på byggeplass. Prosjektet hadde også etablert
gode og effektive rutiner for avfallshåndteringen, noe som også bidro til et
vellykket sluttresultat. Det var Skanska Norge og tiltakshaver SG Finans AS
som mottok selve prisen. Prosjektet vant prisen i tett konkurranse med
bygging av tre boligblokker i Mikkelshøgda borettslag på Mortensrud og
og et annet Skanskaprosjekt; riving av murgården i Pilestredet 1 i sentrum.
20
• Nominasjon av Sandens
(C4 Kvadraturen) i Kristiansand
Ikke bare har prosjektet vunnet Byggeprisen 2009
for ingeniørbragd, men kjøpesenteret er også nominert
til finalen for den internasjonale prisen «ICSC European
Shopping Centre Awards 2010». Det vil si kvalitet på
handelseiendom, både nybygde, ombygde eller utvidede
prosjekter og stiller i klassen «små». Avgjørelsen tas i Praha
våren 2010. C4-prosjektet er det største Skanska har gjennomført på Sørlandet og prosjektet ble viet stor oppmerksomhet og
Skanska fremstår i dag mer tydelige, med mer kraft i markedet.
Toril Hansen (51), opprinnelig fra Steinkjer, regjerer tårnkrana på Metro Boliger A -prosjektet
på Lørenskog. I februar blir hun 52 år og har jobbet som kranfører i snart 30 år.
– Jeg er ikke 51 ½ år eller noe sånt. Jeg er 51 eller som jeg snart blir, 52, sier Toril.
- Jeg har sett det meste i denne bransjen, sier Toril mens hun skuer ned på byggeplassen under seg. Metro Boliger A, på Lørenskog. De små skikkelsene som virrer
rundt på betongdekket er mennesker. – Jeg sitter med det farligste utstyret her på
byggeplassen, så du kan trygt si at sikkerhet er det som ligger fremst i panna når jeg
sitter her. Jeg er redd for å skade noen. Og, ser jeg noen som gjør noe farlig spiller
det ingen rolle om de har en blå, grønn eller hvit hjelm på hodet. Det er så mye
enklere å være bastant på sikkerhet i dag enn før. Nå har vi klare regler.
I snart 30 år har hun sittet i toppen av tårnkrana. Med stor ro og presisjon
manøvrerer hun den 60 meter lange armen rundt. Med hjelp av en liten skjerm
senker hun lasten på bakken bak en vegg hun ellers ikke hadde sett. – Skjermen
er for liten, jeg må nesten bruke briller! I løpet av sin jobbkarriere har hun opplevd
bygg- og anleggsbransjen på sitt beste og verste. Det verste opplevde hun først.
• Etisk Råd i Skanska Norge
Etisk Råd er en instans som alle våre
ansatte kan henvende seg til med
spørsmål om hvorvidt saker de observerer
eller opplever er i samsvar med Skanskas
Etiske Retningslinjer. De Etiske Retningslinjene er oppdatert og ble publisert i
Relasjon nr 3. Vi anbefaler våre ansatte å
be rådet ta opp spørsmål til vurdering, slik
at vi får et aktivt forhold til etiske spørsmål
i vårt selskap. Rådet skal ikke behandle
RELASJON • 4 / 2009
Hun har en stillesittende jobb, og liker å bevege seg litt når hun har
beina på bakken. – Jeg trener litt, svømmer litt og går turer. Prøver
å holde meg litt i form. Mamma er også populær når mannen til min
datter er ute på sjøen. Så liker jeg å gå på en og annen konsert.
Blues er helt topp. Jeg var med på Skanska-revyen en gang. Vi hadde
to forestillinger i Kanonhallen på Løren. Det var kanongøy, men
jeg fant ut at jeg ikke var noen vordende revystjerne. Det var
kjempeskummelt, og teksten satt ikke før dagen før.
Hun har sittet der oppe i nesten 30 år, og hun er ikke redd lenger.
Skal man tenke på alt som kan gå galt, hadde hun ikke gjort dette
lenger, mener Torild. Hun har opplevd nesten-katastrofer. - En gang
skulle jeg løfte et element på mellom 10-12 tonn. Det jeg ikke visste
var at det satt fast. Plutselig spratt det opp og jeg var sikker på at
hele krana skulle kollapse. Jeg har mye ansvar her jeg sitter.
Det går i ett hele dagen. Walkien koker. Abdi kaller. Han vil ha flyttet
noe armeringsjern. Det er greit, repliserer Toril, og sekunder senere
flyr jernet gjennom luften og lander akkurat som anvist. Perfekt.
ulovligheter, men se om ansattes adferd i
virksomheten er i samsvar med de standarder
og det verdigrunnlag vi har sagt at vi skal
leve etter. Ulovligheter vil fra Rådet overlates
til ledelsen/juridisk avdeling for viderebehandling.
Etisk Råd, slik det er utnevnt av Styret i Skanska
Norge, består av følgende personer:
• Gunnar Garred, mobil 934 44 778 (juridisk direktør)
• Trond Krogstadmo, mobil 915 15 093 (konserndirektør)
• Sissel L. Carlsen, mobil 982 10 180 (ansatterepresentant)
• Paal M. Framnes, mobil 982 10 510 (ansatterepresentant)
• Entreprenørservice sine nye
hjemmesider ble lansert kl 13.00 fredag
13. november 2009. Den gamle siden var litt
umoderne og fargeløs. Ønsket var å bli mer
synlige, og man har oppnår å gjøre siden mer
tidsriktig. Siden er bygd opp på nytt fra bunnen
av, både når det gjelder design, teknisk
plattform og søkefunksjon, og det er lett å
navigere seg rundt. Dersom du vet hva du
leter etter er veien kort til målet. Ta en rundtur!
www.entreprenorservice.no
21
HMS-pris
100 samtaler
Arne Gjerstad og Petter Eiken hadde en lang samtale om alt fra arbeidsglede til produktivitet, noe begge satte pris på.
Da Petter Eiken lanserte sin 100-dagers
erklæring, annonserte han samtidig at han
ville ha 100 samtaler med ansatte i Norge.
Engasjement, lojalitet, men også en sunn
dose utålmodighet har preget flere av menneskene han har snakket med.
Petter Eiken sitter med mange inntrykk etter alle
samtalene han har hatt. - Siden jeg begynte i min
nye jobb har jeg snakket med mange mennesker
i Skanska Norge. Noen har jeg hatt forberedte
møter med, mens andre har vært mer tilfeldige.
Felles for alle disse møtene er et varmt engasjement og lojalitet til bedriften, men også et ønske
om at vi skal kunne anvende vår kompetanse og
posisjon til å utvikle oss raskere. Alle jeg har møtt
har vært stolte av vår logo – og med fellesskapet
vi har i Skanska Norge, forteller vår administrerende direktør.
Han har også møtt flere som undrer seg over at
vi ikke er dyktigere til å spre kunnskap på tvers av
organisatoriske skillelinjer i selskapet. - Jeg har
møtt medarbeidere med sterk innsikt i selskapet
– som har hatt gode, ofte veldig konkrete, forslag
til forbedringer. For meg har dette vært veldig
nyttig. Det er vanskelig fra topplederposisjonen
• Siri Legernes (52) blir
ny leder for LINK Signatur
Siri har vært konserndirektør i Skanska
Norge siden mars 2008. Hun kom til
Skanska fra stillingen som bransjedirektør i Rådgivende Ingeniørers
Forening. Hun er nå ansatt som adm.
direktør i LINK Signatur. LINK Signatur
er et av Skandinavias ledende arkitektselskaper med ca 270 ansatte og
virksomhet i Norge og Sverige.
22
å ha et bilde av hva som pågår, hvordan budskap
oppfattes og formidles.
Samtalene Petter Eiken har hatt har også bekreftet at det er viktig å jobbe videre med mangfoldet
i organisasjonen. - I det store og hele har jeg møtt
glede og entusiasme, men jeg skal ikke underslå
at jeg har møtt mennesker som åpenbart har hatt
mye å fare med, men som opplever å ikke bli hørt
– eller respektert – fordi de har hatt en bakgrunn
som er utradisjonell hos oss, sier Eiken ettertenksomt.
- Det siste er en av årsakene til at vi har mangfold
på dagsorden, vi må trene oss til å respektere
mennesker med en kompetansebakgrunn som
skiller seg ut fra ”entreprenørstandarden”. Det er
en av de faktorene som gjør at vi er på vei til å bli
den mest innovative virksomheten i byggenæringen.
Arne Gjerstad er en av de som tok initiativet til
en samtale. Til daglig jobber han som formann i
Tønsberg, men har bakgrunn som bas, jernbinder
og forskalingssnekker. I en e-post til Petter skrev
han ”jeg anser meg selv som en av disse taleføre
personer med meningers mot og vil med dette
melde at jeg gjerne kunne ønske en prat med
deg”. Det fikk han. Han var litt nervøs i forkant av
møtet, men etter at direktøren selv hadde vasket
opp en kaffekopp til han i mangel av rene, forstod
han at Eiken har begge bena plantet på jorden.
Det manglet ikke på saker å diskutere. Stikkord
for samtalen var motivasjon, arbeidsglede, yrkesstolthet, lønnsprotokoller, innleid arbeidskraft,
lærlinger/rekruttering og Skanskas stipendordning. Gjerstad er selv del av stipenordningen via
Fagskolen på Gjøvik. – Petter fortalte om fra da
han arbeidet i Polen og mye fra Skanska Norge.
Han snakket om å få et ”kick” av å få til noe og
om det å nå sine høye mål. I tillegg diskuterte vi
produktivitet, med eksempler fra Finland, og om
green building og tiden vi lever i. Han viste en
oppriktig interesse for mine budskap, tanker og
idéer. Det gledet meg, sier Arne Gjerstad.
Etter den to timer lange samtalen var både Eiken
og Gjerstad entusiastiske. – Arne hadde mange
gode innspill, spesielt på dette med arbeidsglede
og produktivitet. Jeg setter virkelig pris på det han
har kommet med, og vil ta det med meg videre.
Det gjør inntrykk å møte en så engasjert medarbeider. Jeg vil takke alle de som har tatt kontakt
så langt, og oppfordrer andre medarbeidere til
likefrem kommunikasjon, sa Eiken etter samtalen.
En fortjent prisvinner fra en prisverdig region: Arne Møkkelgård.
Madeleine T. Skjølås, Kjell Ove Lænd, Lars Olav Solbakken og Pål P. Syse under prisutdelingen.
• HMS-pris til to dedikerte medarbeidere
Skanska har mange medarbeidere som setter HMS i høysete. Likevel er det hvert år noen som skiller seg ut. HMS-prisen i Skanska, for 2009, går til to
personer som er gode rollemodeller for andre i selskapet; Arne Møkkelgård og Kjell Ove Lænd.
• HMS- pris under Obamas besøk • HMS integrert i produksjon
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
Tekst: Annett Aamodt. Foto: Peter Bekkadal
Torsdag 10.12. I Oslo rådhus står USAs president, Barack Obama klar til å ta
i mot verdens mest prestisjetunge pris. Nobels Fredspris. Sikkerhetstiltakene
er enorme. Snikskyttere på takene, gjensveisede kumlokk, tusentalls politi,
og helikoptre som sveiper over byen og Oslofjorden. Et av dem surrer forbi
anleggsbrakka til Skanska, nede ved Tjuvholmen. Der inne står også en prisvinner, som nettopp har mottatt sitt diplom. Et diplom som sier at han har
vunnet årets HMS-pris i Skanska Norge.
Arne Møkkelgård ble også tildelt HMS-prisen for fremragende arbeid
i dette emnet. Verneombudet som jobber på Sveberg industribygg ble
mildt sagt overrasket da han forstod at det var han som skulle få prisen.
– Jeg visste ikke engang at Skanska hadde en slik pris, og ble helt stille og
veldig overrasket da det gikk opp for meg at jeg skulle bli tildelt prisen,
forteller Møkkelgård. – Fra jeg begynte i 1993 har jeg vært vitne til en
markant holdningsendring til HMS. Det er lettere å være verneombud de
siste årene. Våre forslag blir hørt av prosjektledelsen, og på de to siste
prosjektene jeg har vært, kan jeg virkelig si at HMS går foran produksjon.
Kjell Ove Lænd er formann i betong og industri i Skanska Norge. Han jobber
i dag på selskapets prosjekt på Tjuvholmen. Rammen rundt utdelingen var
kanskje ikke så staselig som hos Obama, men Kjell Ove Lænd bryr seg ikke
om det. Han setter bare pris på å bli satt pris på. Han visste ikke hva han gikk
til da lunsjen ble servert på brakka. Der inne stod kolleger i selskapet klare til
å hedre han for måten han håndterer helse, miljø og sikkerhet på.
- Dette kom som lyn fra klar himmel. Det er kjempestas å bli lagt merke til, og
satt pris på. Jeg prøver hele tiden å holde fokuset på HMS oppe, og det er jo
også en viktig del av det å ha lederansvar. Fokuset må ligge der hele tiden, sier
prisvinneren og ser ut på helikoptrene som beskytter verdens mektigste mann.
Lænd har gjennom sin lange erfaring som verneombud, tillitsmann, bas og
formann, bevist at han bruker kunnskapen sin til det beste for selskapet.
Formennenes rolle i forhold til HMS må ikke undervurderes. De er både forbilder og ledere. Lænd er i tillegg et godt bindeledd mellom produksjon og
stab. Han er en person som ikke går forbi farlige forhold, og han tenker hele
veien sikker og effektiv produksjon.
• En million arbeidstimer uten fraværsskader
Region Midt Norge har gode HMS resultater generelt, og mange personer
har bidratt til at nettopp en person fra denne regionen får den høythengende prisen. Regionens HMS-rådgiver, Peter Bekkadal, var ansvarlig
for å nominere Møkkelgård. - Arne framstår som ærlig og oppriktig med
klare meninger om hvordan HMS skal fungere ute på et prosjekt. Han har
en spesielt god egenskap til å kommunisere mellom fagarbeidere og funksjonærer. Han oppleves som rund og løsningsorientert. Han har bidratt
stort til at prosjektet og regionen har klart å oppnå de gode HMS resultatene de to siste årene. Prosjektet til Arne, Sveberg industribygg, har en
meget god sorteringsgrad for byggeavfall. Den ligger i dag på hele 87%
og siste levering hadde en sorteringsgrad på 93%, forteller Bekkadal.
- Til syvende og sist oppfordrer jeg alle til å ta et eget ansvar for sikkerhet,
selv om vi selvfølgelig også må holde et øye med hverandre, avslutter
prisvinner Møkkelgård.
E18 Ørje - Vinterbro. Vinnere av HMS-prisen oktober 2009
Region Midt-Norge har ikke hatt fraværsskader siden prosjektet Nardo Skole startet opp i april 2007. I regionen arbeides det
388 000 arbeidstimer årlig av fagarbeidere og funksjonærer.
I oktober oppnådde regionen en million arbeidstimer uten
skadefravær på egne ansatte. Regionens prosjekter er variable
på størrelse, men den store andelen arbeidstimer har gått
på større prosjekter som Nardo skole, AMFI Steinkjer, Nedre
Bakklandet 56, Hotell Cicignon, Sveberg Industriutbygging,
Nye Berg studentby og nå sist Gauldal skole og kultursenter.
I tillegg har regionen en rekke mindre prosjekter.
Statens vegvesen prosjekt E18 Ørje – Vinterbro har mange entreprenører knyttet til seg i forbindelse med byggingen av nye E18
gjennom Østfold. Mye av arbeidet som gjøres, kan vare svært farlig dersom man ikke har HMS i fokus hele tiden. For å få god HMS
må hver enkelt medarbeider bidra. Det er derfor prisen deles ut til
enkeltpersoner og ikke firmaet som helhet. HMS er alles personlige ansvar. Hver andre måned kan entreprenørene melde inn sine
kandidater sammen med en begrunnelse for hvorfor nettopp denne
personen skal få HMS-prisen. Det vil normalt deles ut én pris. I denne periodens utdeling er det imidlertid to personer som får prisen
på bakgrunn av deres flott innsats i arbeidet med god HMS.
RELASJON • 4 / 2009
Hos Skanska var de nominerte Werner Lutz,
Olav Tøndel og Cato Christensen. Werner Lutz
ble trukket ut som vinner. Han er trukket ut
på bakgrunn i følgende:
- Han fokuserer på planlegging av arbeidsdagen og
ser risiko i tide. Han er i forkant i sikker produksjon.
- Lutz tenker sikkerhet i høyden og tilrettelegger
arbeidet i forkant av arbeidetslaget han leder.
- Lutz er også en pådriver i HMS-arbeid og ser
på sikker produksjon som en viktig oppgave.
- Lutz tar aksjon når han ser en risiko. Han skriver RUH
(rapport uønsket hendelse) i etterkant og melder i fra.
23
HTU lanserer nye nettsider til jul
Solidaransvar for lønn
Fra og med 1.1.2010 innføres det solidaransvar for lønn
innenfor allmenngjorte områder i Norge. Ansvaret innebærer
at Skanska kan holdes ansvarlig for lønnskrav fra andres arbeidstakere nedover i kontraktskjeden. Solidaransvaret får virkning
for kontrakter som inngås etter 1.1.2010.
Hva innebærer solidaransvar for lønn?
Logg deg inn på HTU-siden:
www.skanska.no/htu
Brukernavn: htu
Passord: §Fagarbeider1
•Dersom en arbeidstaker ikke får betalt lønn i henhold til allmenngjorte
satser av sin egen arbeidsgiver, kan arbeidstakeren fritt velge hvem som
skal dekke lønnskravet oppover i kontraktskjeden. Krav kan imidlertid
ikke rettes mot byggherre.
•Arbeidstaker kan kreve sin lønn dekket av en solidaransvarlig etter forfall
av lønnsutbetalingen. Det er kun krav som er rettet innen tre måneder fra
forfall av lønnsutbetaling som solidaransvarlige må dekke.
•Solidaransvar for lønn er et objektivt ansvar. Ansvar kan inntre både der
underleverandører i vår kontraktskjede ikke utbetaler korrekt lønn, og
der underleverandørene ikke kan utbetale på grunn av sviktende økonomi.
•Dersom en underleverandør har gått konkurs må arbeidstaker rette krav
mot konkursboet.
•Det er fastsatt egne allmenngjøringsforskrifter som angir hvilke lønns satser som skal benyttes dersom det blir aktuelt med solidaransvar for lønn.
Når noen retter et lønnskrav mot Skanska
Når Skanska mottar et skriftlig krav som er dokumentert plikter vi å utbetale
allmenngjort lønn innen tre uker. Som dokumentasjon kreves som et minimum attesterte timelister, ansettelsesavtale og dokumentasjon på at kravet
ikke er utbetalt av arbeidsgiver eller annen solidaransvarlig. Videre kreves det
at arbeidstakeren legger ved sitt skattekort.
Andre i kontraktskjeden skal varsles om kravet innen to uker.
I løpet av desember lanserer
Hovedtillitsmannsutvalget (HTU)
nye nettsider på www.skanska.no/htu
HTU-siden blir en viktig kanal ut mot tillitsvalgte,
verneombud og fagarbeidere i Skanska, som ikke
har tilgang til intranettet. Men også ledelsen,
konkurrenter og andre som ønsker det vil ha
tilgang til den informasjonen som ligger der.
Hovedtillitsvalgt Frank Heine Jensen har lenge
hatt dårlig samvittighet for den gamle utdaterte
nettsiden.
– Vi har hatt behov for nye, oppdaterte sider en
god stund nå. I samarbeid med kommunikasjons-
avdelingen har vi omsider kommet til en løsning.
Det er gledelig at dette endelig faller på plass.
Han mener en ny og oppdatert nettside vil gjøre
det betydelig enklere for HTU å komme i kontakt
med alle ansatte.
Nettsiden vil først og fremst være dedikert til stoff
omkring lønn og arbeidsforhold, aktuelle saker
for fagarbeiderne i Skanska, HMS-relatert innhold
og informasjon om tillitsvalgte og verneombud.
– Gjennom HTU-siden vil folk få tilgang på relevant informasjon, uten at den filtreres gjennom
flere ledd. Fagarbeiderne er heller ikke prisgitt
prosjektledelsen sin, men kan med enkle tastetrykk gjøre seg kjent med hva som skjer. Ikke bare
i egen bedrift, men også hos våre konkurrenter, i
bransjen, i respektive forbund, og blant en del av
den politiske posisjon, og opposisjon, sier Jensen.
Webansvarlig i Skanska, Hanne Hafver Rønjum
kan fortelle at nettsidene som lanseres nå før
jul er på ingen måter et ferdig produkt.
– Vi er nødt til å prøve oss frem med hva
som fungerer for fagarbeiderene, og så gjør
vi forbedringer etterhvert.
Derfor er det verdifullt hvis brukerne av nettsiden
kommer med tilbakemeldinger på hva de
forventer å finne der.
- Kravet må kontrolleres og godkjennes av det prosjektet arbeidstakeren har
utført arbeid på. Arbeidstakeren har kun krav på betaling for det arbeid han
faktisk har utført på prosjektet. Godkjent beløp utbetales som lønn via
lønningsavdelingen i Skanska. Det skal også beregnes og betales feriepenger
og arbeidsgiveravgift av beløpet, sier Jeanette Sandstad, i juridisk avdeling.
Etter at Skanska har utbetalt lønn som solidaransvarlig er det adgang til å
kreve regress for dette.
Forebyggende tiltak
- Det er viktig at Skanska til enhver tid vet hvem som utfører arbeid på våre
prosjekter. Ved hjelp av ID- kortene har man en unik oversikt over hvem som
er arbeidsgiver og arbeidstaker, mener Sandstad.
Innenfor allmenngjorte områder er Skanska forpliktet til å ta regelmessige stikkprøver på lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte hos leverandører
nedover i kontraktskjeden. Forpliktelsen innebærer at Skanska faktisk må
innhente ansettelsesavtaler, timelister og lønnsslipper for ansatte innenfor
allmenngjorte områder nedover i kontraktskjeden. Slike kontroller vil kunne
forebygge et eventuelt solidaransvar.
Det vil komme detaljerte prosedyrer for håndtering av lønns- og arbeidsvilkår
og solidaransvar i kontraktskjeden i Slik gjør vi det før 1.1.2010.
For spørsmål om Solidaransvar
Kontakt Juridisk avdeling ved Jeanette Sandstad dersom det er noen spørsmål
knyttet til solidaransvar for lønn.
Jeanette Sandstad, juridisk avdeling
• Skanska i Bergen
på flyttefot
• Aktiv til jobben 2009
Mandag 9. november flyttet
Skanska i Bergen (Anlegg,
Bolig, Bygg og Survey) fra
Kokstad til Kanalveien 62,
5068 Bergen. Telefon og
postboksadresse er som
tidligere, mens telefaks
blir 55 98 62 01 til samtlige
avdelinger.
De heldige vinnerne er:
• 1. Premie: Gavekort på 5000 kr fra G-sport gikk til Per Ola Ulseth, ledelsen
• Kilometerpremien: Gavekort på 1500 kr fra G-sport gikk til John Stølen, Bro og marine/Prefab i
Forsand som har syklet 4080 km.
24
Trekningen ble gjennomført 30. oktober av Juridisk avdeling.
Det ble også trukket fem tilleggspremier. To gavekort fra G-sport på kr 1000 og tre på kr 500.
Disse gikk til; John Andre Hansen/UCO, Kjetil Gjøen/Midt-Norge, Kjartan de Lange/kalkulasjon Bygg
Oslo, Erik Thorsby Karlsen/Bygg Oslo, Dina Bråthen/Bygg Oslo Gratulerer og takk for innsatsen!
Gavekortene er tilsendt.
Skanska i Norge med god drift
Skanskas rapport for tredje kvartal viser en samlet omsetning
på 7,2 milliarder kroner. Nedgangen i volum er hovedsakelig
byggrelatert. Det siste året er det nesten ikke igangsatt nye
boligprosjekter, og dette viser seg nå tydelig i omsetningen.
Resultatmarginen før skatt endte på 4,2 % for Skanskas samlede
virksomhet i Norge. Resultatet fordeler seg med 338 millioner
for entreprenøren og et negativt resultat på 36 millioner for
Skanska Bolig.
- Hovedårsaken til det gode resultatet er positiv resultatutvikling
i løpende prosjekter, samt at vi så langt i år ikke har hatt tapsprosjekter, forteller Petter Eiken, adm. direktør i Skanska Norge AS.
RELASJON • 4 / 2009
* Skanska Norge AS med datterselskaper
Virksomhet
Omsetning
Driftsresultat
Resultat før skatt
2009
2008
2009
2008
2009
2008
Skanska Norge*
7022
8249
300
283
338
438
Skanska Bolig
412
705
-20
66
-36
65
Eliminering/annet
-244
-381
Totalt
7190
8753
280
349
302
503
pr 3. kvartal
mill. kr.
pr 3. kvartal
mill. kr.
pr 3. kvartal
mill. kr.
25
Feiringer
50 år
Lite karneval, lite byråkrati
T.v. brasilianske Mauricio Segura og polske Mateusz Ziuzianski har hatt fine måneder i Norge. - Dere har mye mindre byråkrati, men litt for lite karneval, sier Mauricio.
En brasilianer og en polakk, begge ansatt
i Skanska, har i år jobbet ute på prosjekt
for Skanska Norge. Etter endt opphold sitter Mateusz Ziuzianski og Mauricio Segura
igjen med mange inntrykk.
Tekst og foto: Annett Aamodt
De to er ansatt som traineer i Skanska og var
begge glade for å komme til et land så forskjellig fra deres egne. – Man kunne ønske seg til en
rekke land Skanska er tilstede i, men jeg fokuserte
egentlig ikke på landet, men snarere hva slags
prosjekter hvert land kunne tilby. I studietiden
spesialiserte jeg meg på tunneler og brobygging,
og derfor ble jeg veldig glad for å få lov til å komme til Norge. Her har dere masse av begge deler,
sier Mateusz. Den polske sivilingeniøren er født
og oppvokst i Krakow, men har tidligere bodd i
både Tyskland og England.
I Norge fikk han jobbe på E18 i Østfold, under
prosjektsjef Jon Johnsen. – Jeg er veldig glad for å
ha vært på nettopp dette prosjektet. Jon Johnsen
og jeg satte oss tidlig ned og lagde en utviklingsplan for meg, noe som ga meg målsettinger i forhold til oppholdet her i Norge. Jeg ble blant annet
Akkordkonferanse i Skanska Norge
ansvarlig for betongtesting, og jobbet ellers hardt
for å engasjere meg i prosjektet – til tross for at
jeg ikke snakker norsk, forteller Mateusz. Han
mener den største forskjellen mellom prosjekter
i Norge og Polen er måten prosjektene styres og
drives på. – Dere bruker mye mer tid på planlegging, og har en klarere møtestruktur enn hva vi
har i Polen. Tankesettet i Norge er mye mer rettet
inn på å utføre arbeid sikkert. Planlegging og sikkerhet går hånd i hånd her, og det er utrolig viktig. Samtidig er dere flinkere til å evaluere, mener
Mateusz.
Brasilianske Mauricio hadde ønske om å komme
til et Skanskaland som utøvde en veldig annen
form for lederskap enn hans hjemland Brasil. Den
tidligere studenten i økonomi og handel fikk forventningene oppfylt. – Du kan trygt si at man har
en annen lederstil her enn i Brasil, sier Mauricio.
Som sin polske kollega har han også bodd flere
år i utlandet før han kom til Norge. Brasilianeren
bodde i Australia og New Zealand til han var 15 år.
I Norge ble han satt til stillingen som prosjekt
controller på Metro, hvor man bygger leiligheter
på toppen av et kjøpesenter. – Marte Vamnes er
virkelig hva man kan kalle en ”Great Boss”. Hun er
åpen, inkluderende og kreativ, og skaper et flott
miljø å jobbe i. Vi satte oss også ned og lagde en
utviklingsplan, for å ha noen konkrete målsettinger for mitt opphold på prosjektet. Jeg tror
og håper at jeg fikk innført noen endringer på
controllersiden, sier den blide brasilianeren. Han
mener den største forskjellen mellom prosjektene
i Norge og Brasil ligger i nettopp lederskap. – I
Norge utfører man hva som kan kalles et horisontalt lederskap, mens i Brasil er man mer opptatt
av hierarki. Her virker det som ledere kommuniserer mye mer med sine ansatte, og alles meninger
blir verdsatt. I tillegg har dere mye mindre byråkrati. Hvis folk på prosjekter i Norge klager over
mye papirarbeid, vet de ikke hva det vil si, mener
Mauricio. Mateusz mener det samme. – I Polen er
papirmølla ti ganger så stor som her.
Både Mateusz og Mauricio trives godt i Norge,
men ser frem til å vende hjem. – Du vet, brasilianere er mye mer utadvendte enn nordmenn. I
Brasil er det masse mennesker, masse bråk – og
karneval, sier Mauricio og ler. I Brasil skal han i
gang med å kapre markedsandeler for Skanska på
rehabilitering av olje- og gassanlegg. – I Polen er
vi mer spontane, og vi bryter mer regler enn dere
gjør. Når jeg kommer tilbake til Polen, skal jeg i
gang med et stort veiprosjekt. Jeg kommer til å ta
med meg erfaringene fra E18, avslutter Mateusz.
11.november var Bygg-enhetene i Skanska Norge samlet til akkordkonferanse. Nærmere 40 representanter av
lokale tillitsvalgte og akkordansvarlige var samlet for å gjennomgå status i akkordarbeid, og for å diskutere veien
videre. Konserndirektør Are Eliassen la vekt på at alle måtte bidra for at produktiviteten i Skanska skal bli et konkurransefortrinn. Han understreket spesielt at baser må trekkes aktivt og tidlig inn i produksjonsforberedelsene. Han
ba tillitsvalgte være aktive med tilbakemeldinger dersom prosjektene ikke vektlegger de elementære lærdommene
Skanska har gjort om effektiv produksjon. Akkordarbeid er hovedsatsing for å få til mer effektiv produksjon. Eliassen
mente det er nødvendig med aktiv erfaringsinnhenting, utprøving og justering av den bedriftsinterne tømrertariffen, Skanskatariffen, slik at man kommer over i en situasjon med trygghet om at tariffen har riktige priser. Spørsmål
eller ideer om akkordarbeid og Skanskatariffen kan fortsatt rettes til:Arbeidstakernes representant: Ståle Pedersen,
982 10 522, [email protected] Bedriftens representant: Tor Bjørkås, 458 69 357, [email protected]
26
Best i klassen
Amnesty International har utført
en stor undersøkelse om selskapers
rutiner og oppfølging av sin politikk
for bekjempelse av brudd på
menneskerettigheter. Skanska
Norge var en av de store norske
bedriftene som kom best ut i
denne undersøkelsen. Vi ligger
over gjennomsnittet, men kan
fremdeles gjøre ting bedre.
10/1
13/1
14/1
16/1
19/1
24/1
29/1
29/1
07/2
08/2
11/2
13/2
19/2
23/2
27/2
28/2
01/3
04/3
05/3
06/3
07/3
08/3
13/3
22/3
25/3
03/4
04/4
06/4
07/4
15/4
17/4
17/4
17/4
20/4
22/4
26/4
Kjetil Bruvik
Olav Siljehaug
Rune Rørheim
Ketil Dahle
Jørgen Martin Sandal
Knut Olaf Kjørberg
Kristoffer Kolnes
Thor Brommeland
Asbjørn Olsbakk
Stein Viggo Pedersen
Håvard Haugen
Bjarne T. Hagen
Henrik Marthin Brynjelsen
Arne Engebø
Otto Sigvaldsen
Brit-Tove Myhre
Dagfinn Svane
Erling Inge Nedal Olsen
Morten Storholm
Ernest Tito
Jon Søren Barstad
Guttorm Aasvold
Knut Are Nilssen
Rolf Hovde
Ole Mangor-Jensen
Jomar Grøtan
Øistein Bråthen
Harald Solheim
Per Grøtte
Tor Midtun
Espen Robertsen
Tore Stenbek
Tor Kristiansen
Marek Rozum
Geir Olsen
Arnt Inge Bråthen
60 år
08/1
09/1
11/1
19/1
22/1
01/2
02/2
06/2
16/2
20/2
24/2
24/2
26/2
02/3
04/3
05/3
05/3
10/3
10/3
10/3
16/3
22/3
31/3
07/4
07/4
09/4
21/4
Martin Øvrehus
David Magne Naley
Rolf Karstein Aafløy
Olav Sigmund Libjå
Einar Indrebø
Jane Sæbø
Henrick Gruszewski
Jan Egil Hagerup-Lyngvær
Joar Magne Græsli
Arild Kyllingstad
Arne Fossbakk
Gunnar Johansen
Paal Martin Framnes
Jan Oskar Frigård
Kjell Lervik
Wenche Andreassen
Gunnar Haukedal
Per Skaarer
Knut O/ Raabu
Therje Johannes Stol
Odd Arne Harstveit
Solveig Bottolfsen
Svein Erik Skjeslien
Harald Dykesteen
Trond Damås
Olav Leiv Vengstad
Tormod Silli
Eiendomsutvikling
Skanska forsterker sitt arbeid innen eiendomsutvikling og etablerer en ny organisasjon under ledelse av Tor Johs. Hegna,
for å skape et større eiendomsmiljø med
tydelige ansvarsområder. Enheten vil bestå
av tre avdelinger: Boligutvikling, Næring
og Offentlige bygg/ OPS. Som følge av at
Tor Johs. Hegna skal lede organisasjonen
eiendomsutvikling, tar Lasse Haagensen
over som markedsdirektør.
RELASJON • 4 / 2009
Fokus på mennesker
Aksjespareprogram for
Skanska-ansatte
Som ansatt i Skanska kan du bli medeier i selskapet gjennom
aksjespareprogrammet S.E.O.P. (Skanska Employee Ownership
Programme). Skanska-aksjen har hatt en god utvikling det siste året.
I år ligger vi per tredje kvartal an til å få prestasjonsaksjer. For å
kunne motta maksimalt antall prestasjonsaksjer, må Skanska Norge
klare å nå eller overgå sine økonomiske outperformmål for 2009.
• Delta i programmet
Nå har du igjen muligheten til å ta del i Skanskas aksjespareprogram SEOP.
Nyansatte vil få tilsendt informasjonsmateriell og påmeldingsskjema per post.
Påmeldingsskjema og informasjonsmateriell skal skrives ut og legges tilgjengelig
på alle prosjekter. Dette ligger også tilgjengelig på vårt intranett.
• Påmeldingsfrist
10. desember 2009 og 22. januar 2010 er tidsfrister for å melde seg inn i
programmet for 2010, ettersom om man ønsker å investere elleve eller
tolv måneder i løpet av neste år.
• Endring av prosentsats
De som allerede deltar i aksjespareprogrammet, men som ønsker å endre
sin investeringsprosentsats, må gjøre dette innen 10. desember 2009.
Send e-post til [email protected] eller brev til
Skanska Norge AS
Aksjekontoret
Postboks 1175 Sentrum
N-0107 Oslo
Adresseendringer og spørsmål
Det er viktig at Aksjekontoret har rett adresse på alle som er med i aksjespareprogrammet. Meld ifra dersom du har endret adresse og ta kontakt dersom
du har spørsmål på e-post [email protected] eller tlf 934 44 661.
• Boligutvikling vil jobbe med utvikling av boligprosjekter basert på Skanskas
utviklede boligkonsepter (Skanska Xchange etc.). I første omgang vil enheten
fokusere på prosjekter i Kristiansand og Trondheim. Jan Chr. Ruud har tatt på
seg ansvaret for å lede enheten i en oppbyggingsfase.
• Næring vil fokusere på eiendomsutvikling i næringsmarkedet, og vil bli ledet
av Gjert Svanevik.
• Offentlige Bygg/OPS. Den tredje enheten er etablert for å forsterke arbeidet
med OPS-prosjekter inn mot offentlige byggherrer. Enheten vil i all hovedsak
konsentrere seg om skolebygg og sykehjem. Tor Johs. Hegna vil lede enheten
midlertidig frem til ny permanent leder er rekruttert.
27
Nye oppdrag
Fokus på mennesker
Her finner du de fleste Nye prosjekter (over 6 millioner kroner) som er kontrahert siden Relasjon nr 3 og opp til
25. november. Kontraktene har til sammen en verdi på over 3,2 milliarder kroner. Disse prosjektene er tidligere
sendt til Byggeindustrien, de legges også ut på vårt intranett og inn i Skanskas prosjektdatabase til bruk
i forbindelse med referanser og kontaktinformasjon.
• Clarion Hotel, Trondheim
For Star Property AS (likelydende
partnere Realinvest AS og Reitan
Eiendom AS), skal Skanska i totalentreprise bygge Clarion Hotel. Hotellet
blir et signalbygg i Trondheim og
vil inneholde 400 rom samt en stor
kongressal. Bygget vil fremstå i et
stjerneformet kompleks, med fire
bygg og en konferansesal. Salen
kan romme inntil 1000 personer i
seminaroppsett og nærmer 1800
i kinooppsett. Hotellet får også en
stor lobby samt flere møterom og
restaurant med kjøkken. På toppen
kommer en Sky Bar med uteterrasse.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid
med Skanska Tekniske Entrepriser,
som er total underentreprenør for
de tekniske fagene. Kontraktssum ca
550 mill og med en produksjonstid
fra mars 2010 til april 2012. Areal ca
31 000 m2 BTA. Prosjektssjef Frode
Berg og prosjekteringslederne er Anita
Olderø og Oddbjørn Harbak.
• E6 parsell TrondheimStrindheimtunnelen
Tekst og foto: Annett Aamodt
Audun Stensrud (t.v.) og Egil Dahl (t.h.) fikk utdelt anleggsmannen av Petter Eiken for sin innsats på tilsammen 88 år i selskapet.
Årets medarbeidere 2009
To stolte medarbeidere fra Entreprenørservice, Egil Dahl og Audun Stensrud,
fikk utdelt anleggsmannen som anerkjennelse på at de er årets medarbeidere i Skanska, under høstens ledersamling.
De to veteranene fikk tidligere i høst utdelt Skanska-konsernets ærespris ”Golden
Hard Hat”, under selskapets Management
Meeting i Stockholm. Under utdelingen
av anleggsmannen fortalte Petter Eiken at
han sjelden hadde følt seg så stolt som da
Stensrud og Dahl ble ropt opp under
toppmøtet i Stockholm.
Mangfold viktig
Både Dahl og Stensrud brukte anledningen
28
til å takke og si noen ord, da de ble ropt opp
på podiet av Petter Eiken for å motta prisen.
– Jeg har lest om 100-dagers erklæringen
din i Relasjon, og har stor tro på de fokusområdene du har utpekt, sa Egil Dahl til Petter
Eiken. Samtidig dro han frem at det å jobbe
med mangfoldet i organisasjonen var spesielt
viktig, dersom selskapet skal være konkurransedyktig i fremtiden. Flere kommenterte
senere på kvelden at dette var fremsynt
av en 69 år gammel medarbeider. Audun
Stensrud synes satsningen på Skanskas
grønne initiativ har mye for seg. – Å gjøre nye
og eksisterende bygg mer energieffektive er
en stor og viktig jobb, sa Stensrud. Både han
og Dahl har til sammen 88 års an-siennitet
i E-Service, og er gode eksempler på faglig
dyktighet, lojalitet og arbeidsglede.
Fortjent honnør
Administrerende direktør i E-Service, Steinar Myhre, synes
det er vel fortjent at Dahl og Stensrud får en skikkelig
honnør. – Nå har Egil og Audun blitt feiret i månedsvis, det
er både morsomt og vel fortjent. Begge to har planlagt å
slutte i relativt nær fremtid, og de vil bli savnet. Alder er
bare et tall, disse to er like spreke i både kropp og sinn
som folk som ikke engang var født da disse to begynte
i E-Service.
Vi har hatt stor glede av å bruke begge to som mentorer
for nye i selskapet. De har vært flinke til å overføre sin
kompetanse til kollegaer. For tiden er det mye snakk om
endring. Endringsvilje har disse to vist i praksis. Bare tenk
på endringene de har vært gjennom; måten å jobbe på,
måten å bli ledet på og måten man utfører ledelse på.
De beviser hver dag at det går utmerket an å endre seg,
det er bare snakk om vilje, avslutter Myhre.
Fra venstre: Prosjektleder Harald Inge Johnsen og byggeleder Kjell Fremstad fra Statens vegvesen, og Regiondirektør for fjell og masse, Ola By fra
Skanska Norge. Konserndirektør Lars Olav Solbakken fra Skanska Norge tar regionvegsjef Berit Brendskag Lied i hånda. Anleggsleder Kai Morten Høyem
fra Skanska Norge, byggeleder Arnstein Mehlum fra Statens vegvesen og prosjektsjef Roar Sve fra Skanska Norge.
For Statens vegvesen
Region Midt skal det i
hovedentreprise utføres
arbeider for 730 millioner
kroner. Prosjektetorganisasjonen
begynner å rigge seg til på
Leangen øst like over nyttår.
Arbeidene omfatter bl.a.
bygging av gang- og sykkeltunnel under Bromstadvegen
ved Strindheim skole og enbru
over Innherradsvegen ved
Gildheimkrysset. I begynnelsen
av mai 2010 starter drivingen
av 2 km tunnel gjennom fjell. I
tillegg skal det utføres store
betongarbeider med blant
annet et betongkryss i tre plan
på Strindheim.Strindheimtunnelen skal åpnes for trafikk i 2014.
Prosjektsjef Roar Sve og prosjektleder Kai Morten Høyem.
• Tjuvholmen Icon Complex, Oslo
For Tjuvholmen Utvikling as skal det bygges
to kanaler samt pæles og spuntes for fundamenter til tre bygninger. Noe av byggene skal
plasstøpes og noe leveres i elementer. Det
skal graves ut ca 15 000 m3 forurenset masse
og bygges park for skulpturer og badestrand.
Skanska skal levere råbygget uten tak og
klargjøre arealer ute for gartnerarbeider.
De ferdige byggene skal inneholde kunst,
kafé og kontorer. Kontraktssum ca 160 mill
og beregnes ferdigstilt til årsskiftet 2011/
2012. Prosjektleder John Harveland.
Arkitekt bak dette bygget er Renzo Piano.
RELASJON • 4 / 2009
29
Nye oppdrag
• Hundsund Tun 1, Fornebu
• Gulating lagmannsrett, Bergen
• Handelshøyskolen BI, Bergen
• Friidrettshall Sandnes
I sidekontrakt hvor Skanska er hovedbedrift skal det oppføres
nytt bygg for Gulating lagmannsrett, inneholdende rettssaler,
diverse kontorer og adm.lokaler samt stort vestibyleområde med
forplass foran bygget. Arrestmottak og venteceller samt varelevering og parkeringsarealer i kjeller under bakken. Areal ca
7800 m2. Byggherre Statsbygg og kontraktssum ca 76 mill.
Byggetid er 18 måneder med overlevering sommeren
2011. Prosjektleder Kjell-Roar Nordvik.
Prosjektet består av frittliggende blokker i fire til fem
etasjer, småhusbebyggelse og rekkehus i to til tre etasjer,
parkeringsanlegg under terreng, lekeplasser og uteanlegg. Areal ca 9060 m2. Byggetrinn Tun 1 omfatter
eneboliger, kjedehus og blokk. Til sammen 58 boliger.
Byggherre er Hundsund AS/Scandinavian Property
Development. Kontraktssum ca 138 mill. Byggetid
ca 16 måneder. Prosjektleder Arnulf Gausereide.
I en byggherrestyrt delentreprise skal det utføres
grunn-, betong- og stålarbeider for Rieber Eiendom AS.
Areal 14 500 m2 BTA. Kontraktssum ca 18 mill.
Byggetid ca 8 måneder. Totalt for hele bygget
ca 21 måneder. Anleggsleder Jørgen Sandal.
• Øyane DPS, Fjell/Bergen
For Fjell kommune skal det oppføres nytt distriktspsykiatrisk senter i to etasjer og kjeller. Prosjektet
inneholder behandlerkontor, grupperom og ulike fellesareal. I tillegg skal bygget huse sengeposter for korttids
opphold og leiligheter for lengre tids opphold. I kjeller er
det planlagt parkering og driftstekniske funksjoner. Areal
4700 m2 BTA. Kontraktssum ca 60 mill med en byggetid
på ca 16 måneder. Prosjektleder Kenneth Arnesen.
• Midtbygda idrettshall og bibliotek byggG
For Røyken Eiendom bygges ny idrettshall og bibliotek i
forbindelse med ny skoleutbygging ved Midtbygda skole
i Røyken. Idrettshallen bygges som et sandwichbygg med
tilstøtende garderobedel i første og bibliotek i annen etasje.
Areal ca 2172 m2. Kontraktssum ca 24 mill og byggetid
fra des 09 til aug 2010. Prosjektleder Nils Erik Garstad.
• Bjølstadjordet III, Kråkerøy
For Studentsamskipnaden i Østfold skal det oppføres
studentboliger med 34 hybler fordelt på to hus i tre etasjer,
beliggende på Nordre Kråkerøy. Det er fire boenheter
i hver leilighet, der to og to beboere deler våtrom og
har felles kjøkken-/stueavdeling. Areal ca 1100 m2.
Kontraktssum ca 14,7 mill. Ferdigstilles i mai 2010.
Prosjektleder Geir I. Jonassen.
• Metro Boliger, bygg A, Lørenskog
For Bori Utbygging AS bygges den første (Bygg A)
av i alt fem blokker/byggetrinn oppe på taket av Nye
Metro Senter i Lørenskog. Totalt er det planlagt 251
leiligheter, hvorav 76 i Bygg A. Areal ca 7200 m2 BTA.
Dette er en forhandlet totalentreprise med kontraktssum
på ca 90 mill og byggetid på ca 14 måneder.
Prosjektleder Marte Vamnes.
• Spikkestad Park
Prosjektet består av fem boligblokker. I første blokk,
bygg A, bygges det parkeringskjeller og 24 leiligheter i
størrelsene 63 m2, 77 m2 og 104 m2. Areal ca 3547 m2.
Leilighetene fremstår som lyse og trivelige med store
vindusarealer og balkonger (20 m2). Alle leilighetene
har tilgang fra trapperom med heis direkte fra p-kjeller.
Byggherre er Rondane Eiendom AS. Kontraktssum
ca 30,2 mill og byggetid fra des 09 til okt 2010.
Prosjektleder Nils Erik Garstad.
• Fritjof Nansensgate 1, Moss
For Moss BBL skal Skanska rehabilitere en høyblokk på
ni etasjer + kjeller og loft. Blokka er oppført i 1967/68
og skal renoveres med nye balkonger og fasader. De
eksisterende balkongene i plasstøpt betong rives og
erstattes med nye, utvidede balkonger i betong, glass
og aluminium. Fasadene rives og settes opp igjen med
ny isolasjon og kledning. Kontraktssum ca 10,7 mill.
Ferdigstilles i juni 2010. Anleggsleder Ulf Thoresen.
30
For Sandnes kommune skal det bygges en multi friidrettshall
med alle former for aktivitet på ett plan. Løpebane med et flerbruksareal i midten. I tillegg blir det garderobeanlegg, kontorer,
kafé m.m., samt tribune på langsiden med plass til 1000 tilskuere.
Areal ca 9500 m2. Kontraktssum ca 76 mill. Byggetiden er beregnet fra jan 2010 til feb 2011. Prosjektleder Alf Johan Hansen.
• Froland Idrettspark,
Froland/Arendal
For Froland kommune skal det bygges en idrettspark som består av turnhall, flerbrukshall,
svømmehall samt tilhørende mellombygg som
fungerer som inngangsparti og knytter sammen
flerbrukshall og svømmehall. Areal ca 4500 m2
BTA. Prosjektet skal være en utvidelse av et eksisterende skole og fritidstilbud.Anlegget utføres i
nær kontakt med barne- og ungdomsskole på den
ene siden, og et eksisterende idrettsanlegg på den
andre siden. Kontraktssum ca 90 mill. Oppstart
jan 2010 – ferdigstilles i juni 2011. Prosjektsjef
Kai Paulsen og prosjektleder André Loga Gjerde.
• Mølla Senter, Brumunddal
• Olav Vs gate 100, Bodø
Det skal bygges 162 studentboliger i to blokker, sammenkoblet med tilkomst via felles heis. Byggene er på seks etasjer
over kjeller med et areal på 52002 BRA. Byggherre er SiO
(Studentsamskipnaden i Oslo). Kontraktssum ca 68 mill eks med
en byggetid på 15 måneder. Prosjektleder Per Kristian Andresen.
Prosjektet består av to eiendommer, dagens Mølla senter
og NAF-gården. Disse byggene skal bygges sammen til ett og
samme. I tillegg skal det bygges et to-etasjers parkeringshus.
Det betyr at hele kvartalet i sentrum bygges inn. Totalt areal
ca 18 000 m2 BTA. Det skal være full drift i dagens butikker
under hele byggeperioden. Det nye senteret blir i to etasjer,
med butikker i plan 1 og kontor-lokaler i plan 2. Kontraktssum
ca 100 mill og har en byggetid på 12 måneder. Prosjektleder
Ståle Rorgemoen.
• Trimveien 6-8, Vestgrensa II, Oslo
Prosjektet omfatter ombygging av eksisterende
lagerbygg til bilforretning/verksted (plan 1) og nye
kontorlokaler (plan 2). En stor del av den eksisterende bygningsmassen rives. Bl.a. skiftes fasadene
ut i sin helhet med nye glassfasader. Areal ca
3166 m2 BTA. Byggherre Stadssalg Eiendom AS.
Kontraktssum ca 21,3 mill og med beregnet ferdigstillelse ca nov 2010. Prosjektleder Arne Christian
Johansen.
• Larsgården Idrettshall, Ålesund
For Ålesund kommunale eiendom KF skal det bygges en
tredelt flerbrukshall, allaktivitetshall, styrketreningsrom
og tilhørende garderobeanlegg. Areal 2600 m2 BTA.
Det er beregnet tre måneder planlegging/prosjektering +
ti mnd byggetid. Kontraktssum ca 36 mill. Prosjektleder
Kenneth Vedlog og prosjekteringsleder Birger Blindheim.
• Tunneldriving Jøssang
I underentreprise for Risa Rock for byggherre
Jørpeland Kraft skal det drives 600 meter
tilløpstunnel. På synk fra inntak Dalavatnet.
Kontraktssum ca 8 mill med en byggeperiode fra
okt 09 til jan 2010. Prosjektsjef Magnar Myklatun.
• Scandic Hotell Forus
For Johs Lunde Eiendom skal det bygges nytt hotell med 240
rom samt konferansefasiliteter til 550 personer. Bygges i fem
etasjer i to fløyer og fire etasjer i to fløyer, og med parkeringshall i underetasjen. Utvendige fasader vil variere fra glass/
aluminium, trekledning og kurrugerte Sinusplater. Totalt areal
16 000 m2 BTA. Kontraktssum ca 212 mill. Ferdigstilles
våren 2011. Prosjektleder Tor Alf Søyland.
• E39 Kvivstunnelen T2
For Statens vegvesen Region Midt skal det i hovedentreprise bygges totalt 8126 meter vei, hvor hovedarbeidene er Kvivstunnelen med lengde på 6540
meter. Kontraktssum ca 338 mill. Byggeperioden er fra
des 09 til mai 2012. Anleggsleder Arild Melchiorsen.
• Nattlandshagen, trinn 2, Bergen
Leilighetsprosjekter er lokalisert på Nattland i Bergen.
Byggetrinn 2 omfatter Hus 2, 3, 4 og 5 med til sammen 47 leiligheter. Det skal også bygges felles parkeringsgarasje. Ved ferdigstillelse av trinn 2 vil prosjektet være fullt utbygget med 108
leiligheter fordelt på syv hus. Dette er en delentreprise i grunnog betongarbeider for JM Byggholt. Kontraktssum ca 24 mill
med en byggetid på 10 måneder. Prosjektleder Håvard Tjore.
• Edvard Griegs Plass II, Bergen
For Grieghallen AS skal Skanska opparbeide
uteareal rundt Grieghallen med belegning av
granitt og skifer. I tillegg skal det bygges et basseng/
fontene. Kontraktssum ca 16 mill og en byggetid
på ca 6 måneder. Prosjektleder Håvard Tjore.
• Stokmarknes Lufthavn,
• NAV Gyldengården, Kristiansand
nytt tårn og sikringsbygg
I bygningsmessig hovedentreprise for Avinor skal det
bygges nytt flytårn med tilhørende sikringsbygg som
oppføres mellom to eksisterende bygninger. Etter
ferdigstillelse i juli 2010, er det avsatt tre måneder til
prøvedrift av tårnet. Etter prøvedriftsperioden skal
det gamle tårnet rives og det skal utføres mindre
ombyggingsarbeider i eksist. terminalbygg.
Kontraktssum ca 12,2 mill. Ferdigstilles i februar 2011.
Anleggsleder Aleksander Jakobsen.
Bygget skal oppføres i generalentreprise som et generelt utleiebygg, i første omgang tilpasset NAV samt helse- og sosialetaten i Kristiansand kommune. Bygget oppføres i fem etasjer,
hvorav 4. og 5. etasje gradvis er arealmessig nedtrappet. Areal
ca 12 000 m2. Hovedinngangen blir fra Gyldenløvesgate. Mot
Skippergata er det planlagt lokaler for mindre butikker på
gateplan. Byggherre KNAS (Kristiansand Næringsselskap AS).
Kontraktssum ca 123 mill med ferdigstillelse i desember 2010.
Prosjektleder Frank Walter Holta.
RELASJON • 4 / 2009
• Parsell E6
Labbdalen-Skaberud, Stange
Utbyggingsparsellen ligger i Stange
kommune i Hedmark fylke og inngår som en
av flere parseller i prosjektet E6 GardermoenKolomoen. De vesentlige arbeidene omfatter;
Nytt nordgående løp parallelt med eksist.
E6 - ca 470 m, Opprusting av eksist. E6 til nytt
sørgående løp - ca 470 m.Bygging av ny
firefelts E6 - ca 1100 m, Skaberudbekken
kulvert/vanngjennomløp i plasstøpt betong,
Skaberud overgangsbru (tospenns spennarmert platebru i betong), bygging av nytt
Skaberud toplanskryss, bygging av viltgjerder
langs hele strekningen,samt omlegging av
lokalveier – ca 1500 m.Byggherre Statens
vegvesen Region øst. Kontraktssum ca 75 mill
og med en produksjonstid fra okt 09 til nov 2010.
Anleggsleder Vidar Hammer.
• Kollsnes KOP Project
Kollsnes KOP skal øke maksimal kapasitet
for Kollsnes Gas Terminal samt robustgjøre
anlegget for å sikre opprettholdelse av
kapasiteten. Skanska skal utføre alle civil
arbeidene, her undergrunnarbeid, undergrunnsinstallasjoner, fundamenter og
påbygging av substasjon. Hovedmengder:
Masseflytting 10 000 m3, grøfter 1750
meter, forskaling 6000 m2 og betong 3500
m3. Byggherre er Aker Stord. Kontraktssum
ca 70 mill med en produksjonstid fra nov 09
til des 2011. Prosjektleder Mons Egil Lien.
• Domus Media, Oslo
Dette prosjektet er en utvidelse av allerede
igangsatte arbeider ved Universitetet i Oslo.
Kontrakten gjelder ombygging og restaurering av Domus Media K220, Midtfløy syd. Det
skal utføres antikvariske arbeider samt hjelpearbeider for de tekniske arbeidene. Byggherre
er Statsbygg. Kontraktssum ca 8,9 mill med
teknisk ferdigstillelse i nov 2010. Anleggsleder
Dina Bråthen.
• Torvet 3, Notodden
Arbeidet består i å rehabilitere 4. og 5. etasje
med takløft, for seks leiligheter med utsikt over
Notodden sentrum. Byggherre er TT Eiendom AS.
Kontraktssum ca 6,9 mill med ferdigstillelse
i april 2010. Prosjektleder Kjetil Sandal.
• Askvoll Ferjekai
Bygging av ny ferjekai i Askvoll kommune.
Kaien er 60 meter lang og har to ferjelemmer.
Byggherre er Statens vegvesen. Kontraktssum
ca 16,7 mill og beregnet ferdigstilt i mars 2010.
Prosjektsjef Tore Kolltveit.
31
RELASJON
Returadresse:
Skanska Norge AS
P.b. 1175 Sentrum
0107 Oslo
Du er
invitert.
Blir du med?
Meld deg på innen 22. januar.
Les mer om aksjespareprogrammet på side 27.
Skanska Employee Ownership Program
Aksjespareprogrammet for Skanska-ansatte
32