#04 2012 Relasjon
Relasjon #04 2012 Magasinet for Skanska-ansatte Skaperevne Ordet «entreprenør» er fransk og betyr å skape noe. En entreprenør er altså en person eller et selskap med skaperevne. Vi skal se muligheter og løsninger der andre ser begrensninger og gir opp. Derfor planlegger vi nå bygg som produserer mer energi enn de bruker. Vi har nemlig løsningene som gjør visjoner til virkelighet. Du bygger verken Powerhouse eller undersjøiske tunneler med millimeterpresisjon uten pågangsmot og kompetanse. Tålmodighet er også nødvendig. Enkelte prosjekter går i boks etter årelangt innsalg og utvikling med kunden. I tillegg tror jeg gode entreprenører har en gitt dose stahet. Skanskas 125 år lange liv har vært preget av mange oppturer og noen nedturer, men hele tiden stayer evne. Det gjelder å være litt sta, samtidig som du evner å fornye deg og takle endring. God jul og godt nytt år! Anders Danielsson Vi har klart å skape markedsmuligheter i 125 år, både i stigende og fallende marked. Det er hva som skiller døgnfluer fra aktører med over 100 år på baken. Og det er hva jeg ønsker å oppfordre deg til – skap et marked for hva vi kan tilby. Eller «be a market maker», som det heter på engelsk. Å være en ledende prosjektutvikler og entreprenør, innebærer å fokusere på våre kunder, nye løsninger og nye muligheter – og på å bygge tillit hos våre eksterne samarbeidspartnere. Vi er ikke bare en entreprenør, vi er en kunnskapsbedrift – og demon strasjon av spisskompetanse skaper tillit hos våre kunder. Å være en «market maker» innebærer å banke på døren til kunden før anbudet ligger ute, slik at man kan påvirke det for å oppnå beste løsning – både for kunden og for oss. Å svare på oppgaven er en god start, men å vise hvilke muligheter som finnes for en totalløsning er langt bedre. Vi må kjenne kundene og utvikle relasjoner, også når vi ikke utfører prosjekter for dem. Å skape markedsmuligheter innebærer helhetstenkning og er en av våre verdier i praksis. Vi må få frem hvilken samlet kompetanse vi kan tilby. Skap fremtidige markedsmuligheter gjennom gode leveranser, slik at en god kunde blir en gjentagende kunde. Clarion Hotell i Trondheim er et godt eksempel på utstrakt samarbeid på tvers av Skanska. Vi kom inn tidlig i prosjektet og fikk utviklet en lønnsom investering for byggherren og et godt prosjekt for Skanska. Når prosjektet ble vunnet forstod prosjektteamet at de stod på start, og ikke var i mål. Med vår samlede kompetanse er vi uslåelige. Å skape markedsmuligheter betyr også å være en god ambassadør for selskapet, enten du jobber med lønn, konstruksjon eller forskaling. Du kan aldri vite om personen ved siden av deg på toget er en kunde eller en fremtidig ansatt. Det er bare våre medarbeidere og ledere som gjør oss til en «market maker». 02 Da gjelder det å ha det beste teamet med erfaring, kreativitet og kompetanse. Personlig utvikling for våre medarbeidere er derfor den beste måten å sikre fremtidig suksess. Bare slik kan vi bli den kunnskapsbedriften og den talentfabrikken jeg ønsker at Skanska skal være. Jeg er opptatt av å skape markedsmuligheter fordi nøkkelen til vår strategi om lønnsom vekst frem mot 2015 ligger her. Men også fordi vi ser en økende grad av konkurranse fra utenlandske entreprenører som ser til Norge, ett av de få landene i den vestlige verden som ikke opplever nedgang i økonomien. Vi må ligge i forkant, og være rustet for skiftende tider. Vi går mot årets slutt, og jeg er oppriktig glad for at vi har klart å skape sorte tall tre kvartaler på rad. Men ambisjonene våre strekker seg langt utover det, og for å klare å nå målene trenger vi alles hjelp. Jeg vil gjerne få takke for den gode velkomsten jeg har fått her i Norge, men enda viktigere: Takk til hver og en for innsatsen dere har lagt ned i 2012. Snart tar vi alle juleferie, men jeg ser allerede frem til å brette opp ermene og ta fatt på 2013. 03 01 Bruk arbeidsplassen som treningsarena Redaktørens hjørne – Lær av UP En av de mest vellykkede politisatsingene i Norge er etableringen og utviklingen av utrykningspolitiet, UP. UP har fokus på å ta verstingene, enten fartssyndere eller de som kjører udugelige og utrygge biler. De er ute natt og dag, hverdag som helg. De hindrer ulykker og driver godt forebyggende arbeid. Dersom vi sammenligner UPs virksomhet med tilsynet som følger opp vår egen næring, Arbeidstilsynet, ser vi noen åpenbare forskjeller. Det er dessverre slik at Arbeidstilsynet i mange sammenhenger ser ut til å frykte verstingene, og besøker heller de seriøse som har ting på stell. Vi tar gjerne mot besøk og ønsker velkommen til våre byggeplasser, men skal de komme under huden på sosial dumping må de legge seg etter verstingene. Vår bransjekollega, Albert Kr. Hæhre, har nylig reist spørsmål om myndighetenes kontrollrutiner av utenlandske selskaper som opererer i det norske anleggsmarkedet. Han tviler på at utenlandske selskaper blir fulgt opp like nøye som norske selskaper. Han viser til en rykteflom i norsk anleggsnæring om grov sosial dumping, og ønsker at myndighetene kommer sterkere på banen. – Myndighetene kan dempe denne type rykteflom ved å gjennomføre skikkelige kontroller av de utenlandske selskapene og eventuelt straffe de som ikke følger spillereglene, sier Hæhre – vi er helt enige. Vi støtter hans oppfordring om å intensivere kontrollen. Vi snakker om svært avanserte og kanskje også kriminelle metoder, og det kan stilles spørsmål om Arbeidstilsynet har kompetansen som skal til for å avdekke metodene. Uten tilstrekkelig kompetanse er det fort gjort å bli engstelig. I stedet for å grave i problemene, flykter man fra dem. 06 Et bygg som genererer mer energi enn det forbruker i kalde Norge, høres nesten utrolig ut. Les hvordan dette realiseres på Kjørbo i Sandvika. Pål P. Syse 04 Pål P. Syse Redaksjon Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik, Geir N. Linge, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Vigdis Bjørlo, Kim Robert Lisø. Redaksjonen avsluttet 11. desember 2012 Design & layout Anunatak AS Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm Utgiver Skanska Norge AS Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30 Forside Fra prosjektet Gulli bro, nær Kongsvinger D Arnt Olav Hønsvik 02 Trening i seg selv gir helsegevinst. Siste forskning fra USA viser; for å ha en krevende jobb som tømrer eller å sitte på kontor så må man være trent og ha en viss kondisjon. Og om trening kan vi enes om det Thorbjørn skriver i sin spalte i forrige Relasjon: Det viktigste er at du faktisk ønsker det, og at du gjør det til noe kjekt og positivt. Dette er kjernen i trening, du oppnår best effekt av trening når du selv bestemmer hva og hvordan. 03 Intervalltrening er den mest effektive treningsmetoden: 14 Gjennom tett samarbeid mellom en rekke Skanskaenheter gjøres det nybrotts arbeid i byggingen av Gulli bro. Den lanseres – som betyr at den støpes i seksjoner på land og jekkes på plass. ● Den mest effektive treningsmetoden er intervaller. Enten det er i motbakke eller på en kupert grusvei. Helst ikke asfalt. ● Eksempel: 10 min oppvarming, deretter 4 drag på 4 min. Mellom hvert drag er det 2 min rolig jogg. I selve dragene skal man ligge mellom 85–95 % av makspuls. Hvis man ikke har pulsklokke så kan du måle ved å presse deg til at du ikke greier å snakke mens du løper. På siste draget tar man ut alt. Da skal du ha lyst til å legge deg ned etterpå! ● Dette er en økt som tar 32 min og det er noe du bør finne tid til, selv om du har travle dager. Huske at du aldri blir i for god form for intervaller. Man klarer bare å presse seg mer og mer og man kommer lengre og lengre i den løypen man løper i. Det er god motivasjon. I kombinasjon med styrketrening av kjernemuskulatur, som også tar kort tid, har du med tre treninger i uka et bra treningsopplegg! Førstehjelp for trøtte og slitne muskler: l 18 Lærlingen Mats Jensen er så ivrig på jobb at han knapt har tida til å bli intervjuet. Årets lærling kommer fra Midt-Norge. Relasjon 4 / 2012 Ansvarlig redaktør Flere kollegaer har foreslått trening i arbeidstiden på arbeidsplassen. Gjennom prosjektet «Helsefremmende Arbeidsplasser» som har vart de siste 15 årene, har flere firmaer hatt trening i arbeidstiden på arbeidsplassen. Noen har hatt god effekt på sykefraværet, andre ikke. Det har også vært forsket på hva slags effekt og til hvilken pris trening på arbeidsplassen har hatt. Igjen med variert resultat. «Lite gjør mye!» – en god ting kan ikke sies for ofte: Skanskas tillitsvalgte og ledelse møtte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm om dette temaet i juni i år. Vi oppfordret henne om å øke fokuset på verstingene og lanserte en ide om å etablere en «kripos-avdeling» i Arbeidstilsynet. Hun var genuint interessert og sa hun ville følge opp dette – så forlot hun regjeringen og det ble stille. Vi i Skanska ønsker ikke å fremstå som «besserwissere». Vi er opptatte av å utvikle bransjen og få bukt med problemene vi vet ligger der. Det er et alvorlig problem vi står overfor og det finnes ingen enkel løsning, men jeg er overbevist om at Arbeidstilsynet har mye å lære av å se på hvordan UP jobber, slik at vi utvikler en seriøs bransje. Bedriftsfysioterapeut Jeanette Løvland Uttøyning av muskler gjøres ikke for å unngå melkesyre, men for å ha lange nok muskler. Ryggsmerter kommer av og til av korte muskler i lårene, dette kan tøyes ut slik at de blir lengre. l Uttøyning er førstehjelp for muskler fordi det setter i gang blodsirkulasjonen i kroppen som bidrar til å ta bort slaggstoffer. l Uttøyning tar maks 5 – 10 min pr dag, gjør det gjerne på jobb. En gjeng i Agder testet ut vedlagte tøyeøvelsene i to uker og merket god effekt! Disse tøyeøvelsene tøyer muskler og nerver i armene. Det er viktig at du stopper før det gjør vondt. En godvond strekk er bra, men smerter er ikke bra. Øvelsene fører til økt blodgjennomstrømming i muskelen. Øvelse 1 1. Tommelen opp og sprik med hendene 2. Roter armene utover fra kroppen 3. Strekk armene så langt bak du klarer 4. Rett opp brystkassen 5. Bøy til slutt håndleddene bakover Øvelse 2 1. Lukk hendene rundt tomlene 2. Roter armene innover mot kroppen 3. Strekk armene i rotert tilstand bakover så langt du klarer 4. Rett opp brystkassen Øvelse 3 1. Armene skal plasseres slik at håndleddene ligger inntil hodet, med fingrene pekende nedover mot skulderen. Se deg i speilet og se at tomlene ligger fremst av fingrene du ser (se bildet). Privat reiseforsikring 22 Møt den nye lederen av Skanskas funksjonærforening, SKAFF, superengasjerte Øyvind Hansen. Som tidligere år vil vi også i år tilby en privat reiseforsikring gjennom Europeiske Reiseforsikring. Reiseforsikringen gjelder i ett år fra 1. februar 2013 til 31. januar 2014. Fra Europeiske Reiseforsikring har vi fått tilbud om en forsikringspremie på kr 855,–. Til orientering nevner vi at den ordinære forsikringspremien om man tegner reiseforsikringen i Europeiske som privatperson er kr 1 680,–. Reiseforsikringen omfatter ansatte med familie under ferie / fritidsreise inntil 45 dagers varighet. Som familie regnes ektefelle / samboer / partner samt barn, inntil 20 år, som bor hjemme. Tilbud om privat reiseforsikring med nærmere betingelser legges ut på vårt intranett og Fagarbeiderbloggen 7. desember med en tegningsperiode til 11. januar 2013. Bestillingen sendes til: [email protected]. Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska Sissel L. Carlsen tar imot ditt tips på: Tlf 98 21 01 80 E-post [email protected] 05 I pluss med E N E R G IK R AV T I L B Y G G Powerhouse • EU har vedtatt at alle nybygg fra 2020 skal være «near zero emission buildings», det vil si at de produserer nesten like mye fornybar energi som de bruker. • Byggmeldingen skjerper energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten null energinivå i 2020. • Regjeringen la i november fram mål for energieffektivisering i bygg frem mot 2040, med virkemidler som ifølge Olje- og energidepartementet vil gi 15 TWh redusert energibruk i bygg i 2020. • Klimameldingen (lagt frem april 2012) sier også at det skal komme energikrav til både bygg og byggemateriell i eksisterende bygg, som vinduer eller dører. • Byggmeldingen har innført et forbud mot fossile oljefyrer fra 2018 i offentlige bygg og fra 2020 for private. POWERHOUSEALLIANSEN Skanska er en av partnerne i alliansen Powerhouse, sammen med arkitekt kontoret Snøhetta, miljøorganisasjonen ZERO, aluminiumselskapet Hydro og Entra Eiendom. Ambisjonen er å utvikle og realisere både nye og eksisterende bygg som produserer mer fornybar energi enn det bruker. Et såkalt plusshus er et bygg som gjennom driftsfasen genererer mer fornybar energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Kulturen i Powerhousealliansen er å utfordre hverandres spisskompetanse. Samarbeidet med SINTEF Byggforsk og NTNU gjennom forskningssenteret ZEB (Zero Emission Buildings) har også vært en avgjørende faktor for suksess i alliansen. det bruker. Den produsere mer energi enn llet på Kjørbo i Sandvika t kontorbygg fra 1980-ta tre. t nær bren ordi av et år kan best er, den måt nye nye fasa binere kjent teknologi på enn de eksisterende. Den Ved å optimalisere og kom uer av langt høyere kvalitet ere isolasjonssjikt og vind tykk ntlig vese et har g rehabiliterin r nye fasaden på Kjørbo ette Et bygg som skaper mer energi enn det bruker høres ut som en drøm i kalde Norge. Prosjektet Kjørbo i Sandvika skal gjøre akkurat det – og blir dermed det første rehab prosjektet til Powerhousealliansen, hvor Skanska er partner. Annett Aamodt Snøhetta De to aktuelle kontorbyggene fra 1980 på Kjørbo i Sandvika utenfor Oslo, eies av Entra og leies av rådgiverselskapet AsplanViak. De vil fortsette leieforholdet som den meget bevisste sluttbrukeren som tar plusshuset i bruk, etter at Skanska har vært med på å utvikle og ferdigstille prosjektet. – Ingen ligger teknologisk lenger fremme enn Powerhousealliansen når det gjelder plusshus i Norge, sier Kim Robert Lisø, regiondirektør i Skanska Teknikk. 06 Potensialet for miljøriktig bygging og rehabilitering er stort – både i form av å ta ansvar for klodens fremtid, men også i form av det forretningsmessige potensialet. Bygg alene står for 40 % av verdens energibruk og menneskeskapte CO2-utslipp. – Generelt koster det ikke mye mer å bygge grønt enn å bygge tradisjonelt. I tillegg gir grønne bygg reduserte driftskostnader, samtidig som byggets verdi øker. Den samme positive utviklingen ser vi også når det gjelder utleiegrad, leieinntekter og økonomisk avkastning. Grønne bygg er altså ikke bare bra for miljøet – det er god business! Et pilotprosjekt som Kjørbo vil alltid kreve noe mer, men et Powerhouse skal også være bærekraftig økonomisk. En slags grønn revolusjon krever imidlertid et marked som etterspør energieffektive og miljøriktige bygg. Skanska ønsker å være en pådriver i utviklingen og en del av løsningen på klimautfordringene, sier Lisø. Løsninger som solceller som produserer fornybar elektrisitet, skal ikke bare redusere energibruken på Kjørbo. Meningen er at bygget skal bli en leverandør av kraft til nettet. Solcelleanlegget er forventet å kunne produsere om lag 200 000 kWh årlig, noe som gir et årlig overskudd på om lag 100 000 kWh. Den årlige produksjonen av energi tilsvarer det årlige forbruket til ti husstander. Videre er det planlagt for betong i himlinger, som skal redusere temperatursvingninger. Optimalt bruk av dagslys skal sikre et redusert forbruk av elektrisk belysning. Fasadene i dag består i stor grad av glass, men etter plusshusrehabilitering vil de være laget av tre. Isolasjon og vinduer skal minimere varmetap. I tillegg kommer energibrønner og gjenbruk av byggematerialer. Kommende prosjektleder i Skanska Prosjekt utvikling, Fredrik Dæhli, «gru-gleder» seg allerede. – Powerhousealliansen og samarbeidet med partene gjør dette prosjektet både vanvittig spennende og utfordrende. Vi blir utfordret til å finne nye samarbeidsformer og arbeidsmetoder, samtidig som alle rekorder på samlet kompetanse i et prosjekt blir slått, sier han. Prosjektet har estimert oppstart i 1. kvartal 2013, og vil kunne stå ferdig rehabilitert rundt ett år etter. Kjørbo er det andre Powerhouseprosjektet, det første prosjektet er et planlagt nybygg på Brattøra i Trondheim. – Gjennom de to plusshusprosjektene vi hittil er engasjert i, ser vi at det er samarbeidet gjennom alliansen som gjør oss unike. Vi ville manglet den komplementære spisskompetansen som er nødvendig for å løse plusshuskoden, derfor kunne vi ikke gjort dette alene. Dette er et stort skritt videre fra å bygge passivhus. Dessuten utfordres vi til å drive innovasjon på eksisterende samarbeidsformer i bygge næringen, noe som igjen krever stor grad av åpenhet. Dette er positivt for alle parter, sier Jørgen Fjelstad, regiondirektør i Skanska Prosjektutvikling. – Den totale reduksjonen fra et kontorbygg med energiklasse C sammenlignet med et Powerhouse er i størrelsesorden 80 – 85 %. I tillegg gir et Powerhouse store reduksjoner i bundet energi sammenlignet med et ordinært prosjekt, men dette er noe vanskeligere å estimere. Likevel er bundet energi en viktig del av totalen, og det er ytelsen til totalløsningen, inkludert solkraftanlegget, som avgjør om vi klarer Powerhousemålsetningen, sier Bjørn Jenssen i Skanska Teknikk. Les mer om Powerhouse på www.powerhouse.no Spesifikt behov for levert energi [kWh / m2 år] Powerhouse Energimerke C Kjørbo Reduksjon Romoppvarming 43,4 5,587,4 % Ventilasjonsvarme 27,6 0,996,9 % Tappevannsoppvarming 6,6 2,167,8 % Vifter og pumper 22,0 Belysning 25,0 7,769,4 % Utstyr generelt 34,0 Utstyr serverrom Romkjøling / komfortkjøling 0,0 Dataromskjøl ing Ventilasjonskjøling 3,0 12,0 86,6 % 64,8 % 16,9 0,0 1,1 9,6 0,297,6 % Totalt49,3 Totalt eks serveranlegg 171,5 32,4 81,1 % Totalt eks serveranlegg og generelt utstyr 137,5 20,4 85,1 % 07 Verdens grønneste kjøpesenter Grønne løsninger i verdensklasse: Nordic Built Annett Aamodt Nordic Built er et nordisk initiativ opprettet for å framskynde konsepter for bærekraftige bygg. Programmet er initiert av Nordisk Ministerråd og Skanska har gått sammen med en lang rekke aktører i den nordiske byggenæringen om å delta i initiativet. Konseptet skal skape arenaer for samarbeid på tvers av de nordiske landene og se til at konkrete prosjekter med grønne løsninger i verdensklasse blir realisert. I Norge er regiondirektør i Skanska Teknikk, Kim Robert Lisø, ambassadør for Nordic Built. Skanska Sverige er også med på initiativet og har signert avtalen på vegne av selskapet. Programmet skal i første omgang pågå i tidsrommet 2012 – 2014, og er allerede godt i gang. En sentral del av initiativet er Nordic Built Challenge, en konkurranse som skal sette gode eksempler i praksis. De fem nordiske landene har lansert hvert sitt prosjekt som alle skal være objekter for konkurransens mål; å utvikle innovative konsepter for bærekraftig rehabilitering av byggene som er med i konkurransen. Norge deltar med Posthuset, som Entra Eiendom eier, og konkurransen er åpen for alle. Etter første fase, med frist 2. februar 2013, vil den norske juryen plukke ut fire rehabiliteringskonsepter som går videre til neste runde. En av disse blir norsk vinner og deltar til slutt i den nordiske finalen. Fornebu S blir verdens mest miljøriktige kjøpesenter. 2000 kvm med solcellepanel er et av tiltakene for å oppnå karakteren «outstanding» eller «enestående» i miljøsertifiseringsordningen BREEAM. I høst startet byggingen av det som vil bli verdens mest miljøriktige kjøpesenter – Fornebu S. Annett Aamodt For første gang vil et kjøpesenter oppnå karakteren «outstanding» av miljøsertifiseringsordningen BREEAM NOR. Bak den enestående karakteren ligger en rekke energibesparende tiltak rettet mot energiforbruk, avfallshåndtering, materialer og design. I 2014 vil senteret stå ferdig med rundt 80 butikker, kontorer, restauranter og i 2015 ferdigstilles 80 boliger. Dermed dannes et nytt grønt sentrum for menneskene på Fornebulandet, hvor det forventes at 35 000 mennesker vil bo og jobbe innen 2020. Det er KLP som er byggherre for Fornebu S og som har lagt lista så høyt de kunne for å få et miljøriktig og fremtidsrettet kjøpesenter. – Vi har et spesielt godt og konstruktivt samarbeid med kunden på prosjektet. Når vi skal bygge et stort prosjekt som dette, krever det at alle parter forstår betydningen av å ta de rette beslutningene til riktig tid. Samtidig er det nødvendig at begge parter er fleksible, og at vi har en viss andel mot – av og til er vi nødt til å trå til for å komme videre i den upløyde marken vi står overfor, sier prosjekt direktør på Fornebu S, Arne Amundsen. Kontordelen og kjøpesenteret skal ha energiklasse A og passivhusstandard. Karakteren «outstanding» i systemet til BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method) gjør at det stilles krav til alle deler av prosjekterings- og byggefasen. Kun 11 andre bygg i verden, derav ingen kjøpesentre, har klart å oppnå denne karakteren. 08 – Det at vi skal miljøsertifiseres til «outstanding» innenfor BREEAM, som er den høyest mulige karakteren et prosjekt kan få, gjør dette prosjektet spesielt spennende. Sertifiseringen og de høye kravene dette medfører preger absolutt alt vi gjør. Vi planlegger, organiserer, utfører HMS og godkjenner leverandører på bakgrunn av dette. I forhold til andre prosjekter jeg har ledet, er vi litt annerledes organisert. Jeg har for eksempel med en helt nødvendig spisskompetanse på BREEAM gjennom to ressurspersoner i teamet, Heidi Lyngstad og Unni Nerdal. De må hele tiden være et hestehode foran på planlegging, og utgjør en viktig kontrollfunksjon på prosjektet. De drar i gang kreative prosesser og sørger for at innovative løsninger godkjennes i forkant, sier Amundsen. FA K TA P R I N S I P P E R F O R N O R D I C B U I LT OneSkanska. Prosjektet er et resultat av et meget godt internt samarbeid i Skanska, der store deler av virksomheten har bidratt til at kontrakten havnet hos oss. De involverte enhetene av Skanska har klart å dra nytte av all den kompetanse og erfaring selskapet har – dette er hva begrepet OneSkanska går ut på i praksis. Vi vil skape bygg som: Her er de regionene og avdelingene som har bidratt i tilbudsfasen: Region Oslo, Skanska Prosjektutvikling, Kvalitetsavdelingen, Juridisk avdeling, Skanska Teknikk, Skanska Anlegg, City builder Oslo, Marthinsen & Duvholt, UCO, E-service, Acusto, Innkjøp, Skanska Survey, Konstruksjonsavdelingen. BIM avdelingen, Skanska Bolig og posten. 3. Kombinerer urban livsstil med naturens kvaliteter Prosjektdirektør Arne Amundsens ledergruppe består av prosjekteringsleder Gunnar Irby, anleggsleder Bygg, Stein Johnsen, anleggs leder Teknisk, Harald Gude, anleggsleder Rigg, Kjetil Hjellnes og økonomisjef, Cato Setsaa. Heidi Lyngstad og Unni Nerdal utgjør spesialkompetansen på BREEAM ved prosjektet, og er begge to BREEAM akkrediterte. De har besøkt Skanska UK for å lære av erfaringene og få inspirasjon fra det BREEAM sertifiserte Brent Civic Centre. 6. Er robuste, fleksible og tidløse – bygd for å vare Totalentreprisen for Fornebu S har en verdi på 920 mill. NOK. 10. Gagner miljøet, mennesker og næringsliv 1. Er laget for mennesker og som fremmer livskvalitet 2. Flytter grensene for bærekraftighet, som et resultat av innovativt mind-set og høyt kompetansenivå 4. Oppnår nullutslipp i løpet av byggets levetid 5. Er funksjonelle, smarte og estetisk tiltalende, bygd på det beste av hva nordisk designtradisjon kan tilby 7. Utnytter lokale ressurser og er tilpasset lokale forhold 8. Er produsert og vedlikeholdt gjennom partnerskap basert på åpenhet og samarbeid på tvers av landegrenser og fagområder. 9. Tar i bruk konsepter som kan tilpasses og brukes globalt – Nordic Built er en arena hvor vi kan finne likesinnede samarbeidspartnere, og forsterke vårt eget engasjement for bærekraftig utvikling, sier Staffan Haglind, Green Business Officer i Skanska Sverige. Avtalen ved navn The Nordic Built Charter nedfeller 10 prinsipper for planlegging, prosjektering og utførelse av bygd miljø og infrastruktur. – Skanska skaper konkurransedyktige bærekraftige løsninger, og vi har som klart mål å være ledende innen grønn bygging. Nesten 80 % av de bygningene vi ser rundt oss i dag, vil fortsatt stå her i 2050. Det er med andre ord i den allerede eksisterende bygningsmassen at det er størst potensial for energieffektivisering. Stortingsmeldingen om bygningspolitikk slår fast at klimagassutslipp og energibruk i bygg skal reduseres kraftig. Regjeringen vil blant annet skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Det er et ambisiøst mål, og de mest ambisiøse aktørene vil kunne drive utviklingen fremover, sier region direktør i Skanska Teknikk, Kim Robert Lisø. Han har bidratt i utformingen av charteret, og ser initiativet som en mulighet til å forsterke og tydeliggjøre selskapets ambisjoner for omverdenen. – Prinsippene for Nordic Built er i tråd med våre verdier, våre ambisjoner og våre forretningsplaner om å være ledende innen miljøriktig bygging. Stadig flere aktører i vår næring ser at de er tjent med, bokstavelig talt, å øke egen kompetanse innen energieffektivisering i bygg. Vi i Skanska ser gode forretningsmuligheter i grønne prosjekter, og ønsker å være en pådriver i utviklingen. Vi ser Nordic Built charteret som en mulighet til å forsterke og tydeliggjøre våre mål for omverdenen, avslutter Lisø. Har du spørsmål om Nordic Built? Ta kontakt med Kim Robert Lisø på: [email protected] | tlf 46 62 06 00 09 Sikkerhetsuka 2012 Christopher Griffiths Ulrika Ljung, Kenneth Kennedy Berg Godt gjennomført sikkerhetsuke I år deltok mer enn 53 000 ansatte i 18 land, samtidig som omtrent like mange samarbeidspartnere også var med på ulike aktiviteter. Dette gjør vår sikkerhetsuke til den største av sitt slag. I Norge var alle regionene med på å planlegge og gjennomføre en rekke aktiviteter. Ansatte og UEer deltok på øvelser, sikkerhetsrunder, møter og foredrag. Årets slagord var «Vi er på rett vei – null ulykker avhenger av deg og meg!». Her la man vekt på at hver og en av oss må ta ansvar for egen og andres sikkerhet. Bruk av vernebriller og hansker ble obligatorisk i 2011, noe som har ført til en reduksjon i hånd- og øyeskader. Tross denne nedgangen er det fortsatt viktig å fortsette det gode arbeidet, spesielt i forhold til bruk av riktig type verneutstyr. Den første sikkerhetsuken Vigdis Bjørlo startet som HMS-direktør i Skanska Norge i juni i år. Dette var hennes første sikkerhetsuke og hun kan fortelle om stort engasjement. Hvilke inntrykk sitter du igjen med fra Sikkerhetsuka 2012? Dette var min første sikkerhetsuke, og jeg er imponert over engasjementet i organisasjonen og fokus fra ledelsen i selskapet. I løpet av Sikkerhetsuka 2012 hadde jeg selv gleden av å delta på to åpningsmøter i Agder, to avslutningsmøter i BVT, «Løftet» på Schweigaardsgate, HMS Basis-kurs og et arrangement på UCO. Jeg var også med på min første GSSD, og opplevde det som en verdig markering av en tragisk hendelse som burde og kunne vært unngått. I etterkant av GSSDen i Drammen fikk vi en veldig konstruktiv diskusjon om risiko for menneske-maskin-konflikt på prosjektet, Gamle Torvallé, og hvilke kjøreregler de følger for å sikre seg at de vet at gravemaskinfører har sett dem. Neste års sikkerhetsuke er flyttet til mai. Hva er noen av de viktigste årsakene til dette? 10 Mitt inntrykk var at Sikkerhetsuka kom i en hektisk periode for hele organisasjonen, med mye aktivitet. Blant annet var mange opptatt med budsjettering og budsjettmøter i forkant av Sikkerhetsuka. Neste år er Sikkerhetsuka flyttet til mai. Årsaken til dette er nettopp at det er så mye aktiviteter på høsten, og forhåpentligvis vil denne endringen medføre at alle får bedre tid til å planlegge og delta i aktivitetene som pågår i Sikkerhetsuka, sier Bjørlo. Er det noe du mener vi bør fokusere ekstra på under neste sikkerhetsuke? I motsetning til økonomiske resultater kan vi ikke sette gode HMS resultater i banken og stole på at de forrenter seg. HMS-resultater må skapes hver eneste dag gjennom vår adferd – det er ferskvare, litt som god kondis, du må trene jevnt og trutt for å vedlikeholde den. I Skanska er hver uke en sikkerhetsuke, men når vi arrangerer den globale Skanska Sikkerhetsuka har vi en unik mulighet til å sette fokus på hva vi må gjøre hver dag for å nå null skader. I Sikkerhetsuka 2013 skal vi videreføre vårt fokus på kontinuerlig forbedring – slik at vi oppnår en skadefri hverdag for alle, avslutter hun. Verdifulle erfaringer En av øvelsene som ble gjennomført under årets sikkerhetsuke var i regi av Industri, Bro og Marine på Coast Center Base. Anlegget ligger på Ågotnes utenfor Bergen og øvelsen bestod i at en mann lå livløs i vannet og fløt ved en 3–4 meter høy kaikant. Vannet holdt en temperatur på kun åtte grader. Det ble tidlig klart at det var vanskelig å få hentet personen opp på kaien. Til slutt ble en kranbil tilkalt og etter 21 minutter var redningsaksjonen utført. HMS- og kvalitetsleder i Region Industri, Bro og Marine, Kenneth Kennedy Berg, kan fortelle om et godt gjennomført opplegg. – Øvelsen var meget lærerik ved at deltakerne fikk se hvilke rutiner og tiltak som fungerte, og hva som må forbedres. Alle ansatte på prosjektet ble samlet og fikk informasjon om øvelsen og Sikkerhetsuka 2012. Deltakerne var veldig fornøyd med gjennomføringen av øvelsen og fikk med seg verdifull erfaring, sier Berg. NPU inviterte til eksursjon til UCO og E.D Knutsens lokaler på Kjeller utenfor Oslo. Flere titalls Skanska-ansatte benyttet seg av anledningen til å skaffe seg bedre innsikt i hvordan UCO og E.D Knutsen håndterer en rekke utfordringer innenfor sikkerhet. Kvalitetsleder i UCO, Martin Tveter, holdt en presentasjon om sikkerhetsarbeidet til UCO, mens leder for E.D. Knutsen, Kjetil Tettum, informerte om hvordan de jobber med montering av tårnkraner. Kraner og høye løft kan medføre betydelig risiko for skader og ulykker, noe som har ført til at dette er noe blant andre NPU og E.D. Knutsen har hatt fokus på i lengre tid. Løftet 2012 Christopher Griffiths På prosjektet Schweigaardsgate i Oslo sentrum ble det tirsdag 23. oktober holdt et arrangement som rettet fokus mot viktigheten av å sikre løfteoperasjoner på våre byggeplasser. Hver eneste dag foregår det løft og noen ganger skjer ulykker knyttet til denne aktiviteten, som kan få alvorlige konsekvenser. Nettopp ønsket om å øke kunnskapen og bevisst heten rundt risikoen forbundet med tunge løft var grunnen til at Kristin Wold Jensen / HMS- og kvalitetssjef i Region Oslo, Edvard Sørensen / hovedtillitsvalgt / hovedverneombud i Region Oslo, Odd Østbakken / HMS-leder på Schweigaardsgate-prosjektet og konsulent på kran og løft, Endre Fugleset – tok initiativet til å gjennomføre denne sikkerhetsdemonstrasjonen. – Formålet med seansen var å gi tilskuerne enkel basiskunnskap som vil gjøre det lettere å stoppe opp og stille spørsmål dersom de senere er involvert i løfteoperasjoner de synes virker usikre, forklarer Wold Jensen. Mer enn hundre personer hadde møtt opp for å få med seg demonstrasjonen, og både Skanskas egne ansatte og underleverandører var godt representert. I tillegg hadde også representanter fra LO og Oslo Arbeiderparti tatt turen ned til Grønland for å få med seg arrangementet. Fortsatt en vei å gå Administrerende direktør Anders Danielsson åpnet det hele med å poengtere at sikkerhet på arbeidsplassen er det viktigste av alt i Skanska. Bygg- og anleggsbransjen er overrepresentert på ulykkesstatistikken i Norge og Danielsson mante til ytterligere innsats i arbeidet med å få ned antall ulykker. – Vi har i mange år jobbet målrettet med å forbedre sikkerheten på våre prosjekter. Innsatsen har gitt gode resultater, men vi er enda ikke i mål. Totalt seks kritiske risikoområder har blitt identifisert, hvorav løfteoperasjoner er ett av disse. Danielsson utdypet hvorfor nettopp løft er en av de mest risikable aktivitetene som foregår på vår byggeplasser. – Løfteoperasjoner er risiko utsatte og det foregår mange løft på prosjektene. Fordi det ofte foretas veldig tunge løft innebærer dette en stor risiko for de ansatte om løftet faller ned. Kreativ fremførelse Hovedvernombudet i Region Oslo, Edvard Sørensen, påtok seg oppgaven med å demonstrere hvordan man ikke skal oppføre seg på en byggeplass når man holder på med tunge løfteoperasjoner. Akkompagnert av Dovregubbens hall gestikulerte og pekte Sørensen på en meget humoristisk, men langt fra forsvarlig og forskriftsmessig måte. Dette ble raskt påpekt av konsulent på kran og løft, Endre Fugleset, som først demonstrerte de ulike håndsignalene som skal brukes mot kranføreren når man utfører løft, og deretter hvordan man stropper en bjelke på en forsvarlig måte. Et av de viktigste aspektene å ta hensyn til ved løfteoperasjoner er hvilken arbeidsvinkel man har på løfteredskapet. – Hvis man har en liten toppvinkel så er det liten belastning, men etter hvert som vinkelen øker, øker også belastningen på løfteredskapet, forklarer Fugleset. Ved å bruke et såkalt dynamometer, et instrument som måler belastning, illustrerte Fugleset tydelig forholdet mellom arbeidsvinkel og belastning. Ved å øke vinkelen fra 30 til 60 grader, doblet belastningen på kjettingen. – Hvis vi hadde fortsatt å øke vinkelen utover 60 grader, hadde belastningen blitt enda større. Det er veldig viktig å få demonstrert dette og spre kunnskap om hvordan man utfører trygge løft, sier Fugleset videre. Hele seansen ble filmet, slik at også de som ikke kunne være tilstede fysisk også skulle få dra nytte av læringen. En rekke prosjekter og kontorer brukte filmen som en del av sikkerhetsukeopplegget for å skape bevissthet og debatt rundt dette risikoområdet. 11 Et forbilde innen etikk I strategiplanen for 2011–15 sier vi at vi skal være et forbilde innen etikk. Hva betyr egentlig dette, og hvordan jobber selskapet vårt med etikk-spørsmålet? Vi har tatt en prat med mannen som er ansvarlig for etikk i Skanska. of Conduct Global Hotline. Det alle skal vite er at Skanska har en plikt til å beskytte varslere; ingen skal oppleve noen form for gjengjeldelse dersom man tar mot til seg og varsler om etiske brudd. Hva gjøres i Skanska Norge for å sørge for at vi unngår å begå etiske brudd? Gunnar Garred er juridsk direktør og fagansvarlig for etikk i Skanska Norge. Geir Nordal Linge Christopher Griffiths – Selv om jeg har fagansvaret for etikk i Skanska, så er jeg ikke ansvarlig for selskapets etiske adferd. Dette ansvaret må alle vi som jobber i Skanska dele. Jeg er derimot ansvarlig for at vi har systemer, rutiner, policier og utdanningsprogrammer som gjør oss i stand til å vite hvordan vi skal agere, forteller Gunnar Garred, juridisk direktør og leder av etisk råd i Skanska Norge. Hva må våre ansatte vite om etikk? – Alle våre ansatte bør være kjent med våre etiske ambisjoner. Alle skal vite at vi har nulltoleranse for etiske brudd, kjenne til at vi har et etisk råd og ha inngående kunnskap om våre varslingsordninger. Du er leder for etisk råd. Hva gjør egentlig dere? 12 – Etisk råd møtes en gang i kvartalet eller ved behov. De som sitter i etisk råd har taushetsplikt. Vi skal være et organ for ansatte i Skanska til å ta opp etiske spørsmål. Det kan være generelle spørsmål og spørsmål om generell praksis, eller konkrete spørsmål knyttet til hvordan en ansatt skal opptre i en konkret situasjon. Vi vurderer også behov for nye rutiner og retningslinjer eller endring av eksisterende. Det er også etisk råd som behandler varslingssaker. Det som ligger til grunn for alle våre vurderinger er Skanskas Etiske Retningslinjer, samt veilederen for de etiske retningslinjene. Vi har ikke formell beslutningsmyndighet, men vi gir anbefalinger til linjen. Er det mange varslingssaker i Skanska Norge hvert år? – Det varierer hvor mange. I år har vi hatt 5 varslingssaker. De har enten kommet direkte til noen i etisk råd, gjennom Code of Conduct Global Hotline, eller gjennom HR. Kan du si noe om resultatet av varslingssakene som har vært behandlet? – Jeg håper alle forstår at det er litt vanskelig å si så mye om dette. Spørsmålet er ømtålig. Både i forhold til varsleren, som vi ønsker å beskytte, samt at mange av sakene er personalsaker som gjør det vanskelig å snakke om. Det jeg kan si er at noen saker har vist seg å være mindre alvorlig enn varsleren fryktet, mens andre har direkte eller indirekte ført til at arbeidsforhold har blitt avviklet. Hvis noen har noe de ønsker å varsle. Hvordan skal de gå frem? – Vi ønsker generelt å løse alle saker på lavest mulig nivå. Det beste er derfor å snakke med nærmeste leder, eller leders leder. Om dette ikke føles riktig eller ikke fører frem, eller man ønsker å være anonym, så kan man kontakte meg, noen i HR eller noen som sitter i etisk råd, eller så kan man selvsagt bruke den helt anonyme Code – Det viktigste tiltaket vi gjør er å sørge for at alle kurses i våre etiske retningslinjer. Annet hvert år skal alle ansatte gjennom et slikt kurs. Det er nå gått omtrent to år siden vi lanserte det første kurset, og vi jobber i disse dager med å etablere et nytt kurs som alle skal gjennom i løpet av 2013. I Skanska skal vi ha et klima som gjør at det er mulig å diskutere hva som er rett og galt. Etiske dilemmaer finnes, og for å finne svar på disse dilemmaene må vi diskutere de. Dette er også grunnen til at vi måler antall etiske diskusjoner i hver enkelt region. Målet for selskapet var at det skulle være minimum 20 etiske diskusjoner i år. Per dags dato er det registrert 25. I tillegg til å stimulere til etiske diskusjoner i hver enkelt region, så har vi hatt etikk på agendaen på en rekke toppledersamlinger. På neste samling vil vi for eksempel jobbe med lærdommen vi kan trekke fra behandlingen av varslingssaker vi har hatt i år. Hvorfor er det så viktig for Skanska å være gode på etikk? – Skanska AB har definert etiske brudd som konsernets største risiko. Konsekvensen av et etisk brudd kan være katastrofal for vår globale merkevare. I tillegg så er etikk også viktig for våre kunder og for potensielle ansatte. Det går ikke an ikke å ta etikk på alvor i dagens samfunn. Det er derimot fullt mulig å ta en ledende posisjon i bransjen i forhold til dette viktige spørsmålet. FA K TA Du finner mer informasjon om våre etiske retningslinjer, etisk råd og våre varslingsordninger på intranettet: one.skanska / etikk eller på fagarbeiderbloggen: fagarbeiderblogg.skanska.no Code of Conduct Hotline: 800 18 333 (tilgangskode for Norge: 47789) Godt eksempel på OneSkanska-tenkning I flere måneder har fagarbeidere fra Skanska Tsjekkia vært i full sving med å montere fasadeelementene på Statoils nye kontorbygg på Sandsli utenfor Bergen. Christopher Griffiths Thomas Ramberg Samarbeidet illustrerer tydelig Skanskas unike tilgang på kompetanse, og hvilke konkurransefordeler dette medfører for Skanska Norge. Gode erfaringer fra tidligere samarbeid Sandsli-prosjektet er ikke første gang Skanska Norge og Skanska Tsjekkia samarbeider i Region Vest. – Etter at Skanska Tsjekkia leverte rekkverk til et prosjekt i Bodø, bestemte Dan Patrik Dahl i NPU seg for å kontakte dem. Dette resulterte i at Skanska Tsjekkia ble involvert i prosjektet Gulating lagmannsrett og Odontologi bygget i Bergen. Den gode tekniske kvaliteten og den meget konkurransedyktige prisen førte til at de ble kontaktet og bedt om å komme med et tilbud på fasadejobben på Statoil Sandsli, forteller Niels Christian Nielsen, spesialistinnkjøper i NPU. I konkurranse med et norsk arbeidsfelleskap og en kinesisk aktør, ble Skanska Tsjekkias tilbud ansett som den beste løsningen. Resultatet ble en totalleveranse på hele fasaden, kun med unntak av solskjerming. Totalt har ti mann fra Skanska Tsjekkia vært i full sving med arbeidet, under ledelse av Frantisek Sladek og Martin Dvorak. Deres spesialkompetanse innenfor logistikk og elementmontasje har medført at monteringen så langt har vært meget trygg og presis. Sikkerhet i fokus Nettopp sikkerhet og trygge arbeidsforhold var øverst på agendaen under planleggingsmøtene mellom Skanska Norge og Skanska Tsjekkia. Assisterende prosjekteringsleder i Skanska Midt-Norge forteller om god dialog og bra samarbeid. – Det var nok en del kulturforskjeller til å begynne med vedrørende sikkerhet, men dette tok vi tak i før oppstarten av montasjen begynte. Vi gjorde Skanska Tsjekkia oppmerksomme på hvem som var byggherre og hva vi forventet av dem med tanke på HMS-arbeidet. Skanska Tsjekkia har oppført seg eksemplarisk og fulgt de reglene som gjelder på prosjektet, sier Ramberg. Når monteringen er ferdig i mai neste år, vil mer enn 700 elementer, som hver veier rundt 800 kilo, være på plass. Fasadeelementene er blitt produsert ved Skanskas egen fabrikk i Tsjekkia, og er av glass og aluminium. For å unngå å transportere elementene på trailere over fjellet, har de blitt fraktet på ferge fra Hirsthals i Danmark direkte til Bergen. 13 01 Forskalingsfabrikken. Forskalingsfabrikken skal produsere alle elementene som skal jekkes på plass. Her er Daniel Turon fra Skanska Tsjekkia. Målet er at det første elementet skal være ute før jul. Jekker seg over Glomma Arnt Olav Hønsvik Broer er fascinerende byggverk og finnes i et utall varianter over hele verden. Konstruksjonene blir større, lengre og heftigere for hver gang de bygges. Dype daler og brede fjorder krysses av imponerende konstruksjoner som er resultat av ingeniørarbeid i toppklasse. Skanska står bak en rekke av de mest spektakulære broprosjektene i Norge, men av og til er konstruksjonsmetoden vel så fascinerende som selve resultatet. På Gulli bro finner de fram jekken. Lanseringsbro Skanska har ansvaret for en av tre entrepriser på parsellen riksvei 2, mellom Slomarka og Kongsvinger i Hedmark. De bygger drøye to kilometer firefelts motorvei og to broer – deriblant den 721 meter lange Gulli bro som krysser Glomma, nær Kongsvinger. Broa i seg selv er ikke noe arkitektonisk mesterverk, men byggemetoden har knapt vært brukt i Norge før. Den lanseres, som betyr at den forskales og støpes i seksjoner i en egen liten fabrikk bak landkaret. Disse jekkes på plass, en etter en. Prosjektsjef i Skanska, Geir Ståland, har klokketro på at den effektive konstruksjonsmetoden vil bli mer og mer brukt i årene som kommer. 14 – Blir dette prosjektet en suksess er jeg sikker på at det vil komme flere broer som bygges etter lanseringsprinsippet. Her får vi stå på samme sted hele tiden å forskale og støpe elementene, før de jekkes ut. Vi støper seksjoner på 25,5 meter, som føres på plass med jekker med 800 tonns kapasitet. Det tar 3 – 4 timer å jekke elementene 25 meter, forteller Ståland. Produksjon av hvert element går i 14-dagers sykluser og de skal produsere 51 meter bro i måneden. Det første elementet vil være på plass før jul, og de forventer stor oppmerksomhet fra omgivelsene når de setter i gang. – Det er mange som interesserer seg for hvordan dette vil foregå og det er noe man ikke ser hver dag at så store betongkonstruksjoner blir løftet på plass med denne metoden, sier prosjektsjefen som understreker at metoden også har sine begrensninger. – Skal man benytte denne metoden er man avhengig av at det prosjekteres inn fra starten. Ved lansering må bro konstruksjon bygge i en konstant radius og har begrensninger i forhold til lengde. 03 01 Anleggsleder Lars Erik Lindberg (t.v), prosjektsjef Geir Ståland og anleggsleder Gregor Gucwa utgjør lederteamet som driver prosjektet fremover. Gucwa er bindeleddet mellom de norske og utenlandske arbeiderne og sørger for god kommunikasjon med utenlandske leverandører og underentreprenører. 02 Illustrasjon. Slik blir den endelige broa når den står ferdig på høsten i 2014. 03 Bro i sikte. Prosjektet stiller store krav til stikningskompetanse, noe Jan Procka fra Skanska Tsjekkia bidrar med. Den over 700 meter lange broa svinger seg i en jevn kurve over Glomma. De freste vekk det isolerende snødekket i brotraseen og installerte pumper som vannet traseen. En drøy måned senere var islaget 70 cm og tykk nok til at boreriggen trygt kunne bevege seg ut. Slik kunne de bore gjennom isen og sette foringsrør som Entreprenørservice boret gjennom. Scann QR-koden for å se hvordan man lanserer en bro, eller søk på «incremental launching» på YouTube. Bygde isbro Internasjonalt samarbeid Kontrakten Skanska har med vegvesenet er en såkalt målpriskontrakt som innebærer at entreprenør og byggherre allerede i starten låser en del mengder på elementer som man får oppgjør for uansett. Eventuelle besparelser som måtte dukke opp fordeles 60–40 mellom partene. 60 til Skanska og 40 til vegvesenet. En slik besparelse dukket opp da prosjektet fant ut at de kunne øke avstanden mellom brosøylene slik at de kunne bruke 16 i stedet for 20 akser. Et smart trekk som også brakte med seg nye utfordringer. De måtte grunnborre på nytt og det var kald vinter, noe som betyr en islagt Glomma. I tillegg til at Entreprenørservice har en stor pælejobb, er det mange aktører i Skanska–systemet som er i sving på prosjektet. Om man skal definere samarbeid internt i Skanska, kan dette prosjektet stå som et lysende eksempel. Lanseringmetoden er lite kjent i Norge, men i Polen har de gjort dette før. Blant annet fra det gigantiske motorveiprosjektet A1. Skanska Polens kompetanse på lansering har vært avgjørende for at prosjektet i det hele tatt havnet i Skanskas hender. – Vi støtte på utfordringer da det var is på Glomma, og vi var helt avhengige av å finne en løsning siden vi ikke kunne vente til våren i forhold til prosjekteringen. Isen var 30 cm tykk som vi hadde gått rett gjennom med en tung borerigg. Løsningen ble å lage mer is – vi lagde en isbro, forteller Ståland. 02 – Da Statens vegvesen åpnet for at man kunne bygge denne type bro involverte vi Skanska Polen i anbudsfasen som vi visste hadde denne type kompetanse. Prosjekteierskapet i dag er 50 prosent Region Industri, Bro og Marine, 30 prosent Samferdsel og Energi og 20 prosent Skanska Polen. Skanska Polen stiller gratis utstyr, de bygger forskalingsfabrikken og holder kontinuerlig oppsyn med prosessene, sier Ståland. Litt over halvparten av de som jobber på prosjektet er tilknyttet Skanska Norge, resten jobber for Skanska Polen og underentreprenører som Entreprenørservice og Skanska Tsjekkia som har en stor underentreprise på forskaling, armering og støp av brooverføringa. Prosjektledelsen består i tillegg til sjefen, Ståland, av anleggsleder Lars Erik Lindberg som er ansvarlig for veibygging og fundamentering i elva, og Gregor Gucwa som er anleggsleder for overbyggingen. Gregor har en nøkkelrolle siden han er bindeleddet mellom de norske og utenlandske arbeiderne. – I et så stort samarbeidsprosjekt som involverer flere nasjonaliteter er vi helt avhengige av å kunne kommunisere på en god måte. Gregor er helt uvurderlig for oss her. Vi har tjent mye på å jobbe sammen med andre Skanska–enheter på tvers av land. Vi samarbeider også med Skanska Sverige Innkjøp som står for innkjøp av ferdigkappa og bøyd armering fra Polen – her er det mye å hente, sier Ståland. Kommunikasjon er ikke den eneste utfordringen. Før prosjektet skal ferdigstilles i september 2014 skal de overkomme problematikk knyttet til issmelting og vårflom og gjennomføre mye krevende dykkerarbeid. To dykkerlag har hektiske dager og jobber på spreng med fundamentering og støping på 13 meters dyp, som danner grunnlaget for den 16 meter brede motorveien over Glomma. 15 Blir bedre kjent med kundene Billetten til det gode liv Indre Vågen Atrium June Tytlandsvik Thomas Jansen / Even Kvan Frøland / Elisabeth Mæhle På bryggekanten innerst i Vågen i Sandnes sentrum er Skanska Boligs prosjekt Indre Vågen Atrium i ferd med å reise seg. Prosjektet består av totalt 152 leiligheter fordelt på tre boligblokker på henholdsvis 7 og 6 etasjer som omkranser et atrium. Under blokk ene og atriet er det en parkeringskjeller på 6 100 kvm. Boligene har blitt godt mottatt i markedet. 28. november var salgsstarten for tredje byggetrinn og kjøperne lå i kø i to dager for å sikre seg drømmeleiligheten. Hele 15 av 36 leiligheter ble solgt denne dagen. I første byggetrinn er allerede 44 av 63 leiligheter solgt og i andre byggetrinn er 26 av 53 leiligheter solgt. Prosjektet ferdigstilles i 2014 /15 og de gode salgstallene viser at leilighetene er populære og verdt å vente på. Indre Vågen Atrium er et Skanska Xchange prosjekt basert på byggesystemet M2-2 plattform. Bæresystem av stål, hulldekker og prefabrikkerte heis / trapperom. Knut Are Nordheim, Tine Nygaard og Trine-Lise Lyng Visste du at... l 75% av våre kunder vil heller ha takterrasse på rekkehuset enn hel loftetasje? l Eller at de eldre er mer opptatt av miljø enn de yngre? Arbeidene på tomta startet høsten 2011. Etter at eksisterende bebyggelse var revet og forurensing i grunn var sanert og ivaretatt, startet pælearbeidet; 22 km, 679 friksjonspæler med en gjennomsnittslengde på 32 meter per stk. Parkeringskjelleren ligger på kote 0,9 og kravet til vanntett kjeller opp til 2,1 meter satte i gang en spennende prosess. Resultatet ble en vellykket storstøp av kjellergulvet. 2 587,5 kubikkmeter betong som ble støpt på 30 timer. En fantastisk innsats både i planleggingen og gjennomføringen av betonggjengen til Skanska. Første byggetrinn er i rute og i januar skal vi feire tett bygg. I andre byggetrinn pågår arbeider med stålsøyler og hulldekker, og prefabrikkerte badekabiner står i kø. Byggestart for tredje byggetrinn planlegges til 1. kvartal 2013. Et godt samarbeid mellom Skanska Bolig og Skanska Norge kjennetegner Indre Vågen Atrium. Det jobbes godt i tospann i alle faser og den åpne dialogen og positiviteten bidrar til at det meste går som planlagt. Vi gleder oss sammen til fortsettelsen! i området, hvem som flytter dit og ikke minst hva de er villig og har mulighet til å betale for en bolig. Så ser vi på eksisterende bygningsmasse: alder, type, eieform, hvilke boliger ligger ute i markedet, hva konkurrentene våre gjør i området, prisnivå på nytt og brukt, prisutvikling, makroprognoser for å få et bilde av boligmarkedet i området rundt tomten. Det vet vi i analyseavdelingen i Skanska Bolig. Vi er ofte med å vurdere planløsninger og andre kvaliteter ved og utenfor boligen, både i forhold til hva konkurrenter tilbyr og hva vi I tillegg til å gi et bilde av våre kunder er et av våre hovedmål å sørge vet at kunden ønsker. Her formidler vi trender og andre ønsker som for at vi kun går inn i lønnsomme prosjekter. Vi er med i hele provåre kunder har for eksempel basert på KTI, spørreundersøkelser, sessen fra første vurdering av en ny tomt til hvilke type kunder og erfaringer i markedet og hva som målgrupper som ønsker å bo der, hva de selger godt og hva som selger ønsker seg i boligen og hva det bør koste. Er spesielt fornøyd med at ting som tregere. Nå kan det jo være mye kundene ønsker ikke var i orden ved boligovertakelse ble seg, men vi må finne ut hva som er avgjøtatt hånd om med en gang og til en tid Deretter støtter vi marked og salg rende for kunden for at de skal ønske ved å hjelpe med å spisse kommusom passet meg. Veldig kundevennlig! å kjøpe av oss. En stor del av dette er nikasjonen og annonseringen til å følge med på markedet og konkurrenter – Kjøper Arneberg hage hvert prosjekt. Dette gjør vi ved og se hva som selger godt. En måte å bruke våre segmenterings å undersøke hva kundene ønsker seg er spørreundersøkelser, enten modeller, eller benytte en av våre direkte linker til våre potensielle selv i avdelingen eller i samarbeid med eksterne leverandører. kunder. Det er mulig å sende ut spørsmål direkte til kundelister eller Vi har et overordnet markedsbilde Vi gjennomfører makroøkonomiske prognoser, konkurrent- og trendanalyser. Vi gir en markedsorientert prisvurdering og bidrar til at vi har riktige produkter på hvert prosjekt. Vi vet hvem kunden er og hva de vil ha Vi vet gjennom analyser hva forskjellige kundegrupper ønsker seg og formidler vår erfaring inn i prosjektene. 16 Det begynner allerede ved tomtevurderinger. Da ser vi på demografi (alder, utdanning, formue /inntekt, familiesammensetning), befolkningsutvikling og flyttemønster for å få et bilde av hvem som bor benytte webpanelet. Vi har nesten 600 kunder og interessenter i vårt webpanel, som «sitter og venter» på at vi skal spørre om deres mening. Her er det nesten bare fantasien som setter begrensinger på hva vi kan finne ut! Vi bidrar til at Skanska Bolig har fornøyde kunder Etter at kundene har flyttet inn i boligen, spør vi hva de syns om boligen, området rundt og vår service. Dette gjøres også etter ettårsbefaringen. Vår erfaring er at den servicen kunden får er helt avgjørende for hvor fornøyde de er. Den mest kritiske fasen er tiden rett etter innflytting, og retting av feil eller mangler. Selv om mange av våre prosjekter leveres med nullfeil, så er det ofte noe etter overtakelsen som kunder ønsker at vi skal se på. Hvordan kunden møtes og hvor raskt de får hjelp da er helt avgjørende. I prosjekter hvor entreprenøren fortsatt er på byggeplassen og har tid til å ta det som kommer inn med en gang, blir det gode resultater. Vår erfaringer er at entreprenøren også er interessert i dette, som prosjekteringsleder Dominik her sier: «Det er veldig motiverende og spennende å få vite hva kundene mener. Jeg er sikker på at erfaringer fra denne gjennomgangen vil hjelpe oss til å bli bare enda bedre.» – Dominik K.Knach, Prosjekteringsleder, Skanska Norge. Selve boligen er selvfølgelig også svært viktig for at kundene skal bli fornøyde, og det er viktig at vi fortsetter jobben med å lage så gode boliger som mulig. «Skanska Bolig skal ha fornøyde kunder. Det er vårt mål og vi jobber hver dag for å oppnå det. KTI-målingen gir oss tilbakemelding på hva som er viktig for dem som har kjøpt bolig av oss. Vi får vite hva vi gjør bra og hva vi kan forbedre.» – Oddvar Svartdal, Prosjektsjef, Skanska Bolig. Hovedinntrykket er at Skanska Bolig er profesjonell og pålitelig. – Kjøper leilighet Tiedemannsbyen Skanska Bolig fikk i fjor en KTI på 68, mot et bransjegjennomsnitt på 72. Dette er et greit resultat, men det skulle gjerne vært høyere. Vi overfører erfaring fra prosjekt til prosjekt All den informasjonen vi får fra disse undersøkelsene tar vi med oss tilbake til prosjektet og inn i andre prosjekter. Vi jobber sammen med ettermarked for å kartlegge feil som oppstår i byggeprosjekter og analysere hvordan dette påvirker våre kunder. Kontakt oss gjerne Vi vet mye om hva som er viktig for våre kunder og hva som kan gjøre våre prosjekter lønnsomme og spennende. Det vi ikke vet kan vi som regel finne ut av. Ta derfor kontakt med oss hvis det er noe du lurer på i utviklingen av ditt boligprosjekt. 17 Årets lærling Geir Nordal Linge Målet for dagen er en 15 meter lang støttemur. Betongbilen kommer om et par timer. Årets Lærling, Mats Jensen, har egentlig ikke tid til hverken å stille opp på bilder eller la seg intervjue. Forskalingen til støttemuren må være klar når betongen kommer. – Vi kan prate en halvtime. Da går det akkurat, forteller Mats. Han jobber alene i dag. Egentlig er han på et annet prosjekt, men de trengte ekstra folk på Lerkendal studentby, derfor er han utlånt i 14 dager til prosjektet. Mats liker å flytte litt rundt og få erfaring fra ulike prosjekter. «Pliktoppfyllende, møter opp i god tid, har fokus på kvalitet og fart. Jobber fort, men samtidig sikkert. Søker etter nye arbeidsoppgaver. Tar ansvar for egen læring. Godt likt i hele akkordlaget, og er en sosial fyr». Dette er et lite utdrag fra begrunnelsen for at Mats Jensen ble årets lærling i Skanska 2012. Portrett 18 Lærling Mats Jensen Mats begynte læretiden sin i august 2011 og planen er å ta fagprøven sånn omtrent i august 2013. Han var lei av skolen og ønsket å jobbe med noe praktisk. – Det var litt tilfeldig at det ble byggebransjen, men jeg angrer ikke på valget. Som betongarbeider får jeg både vært ute og brukt kroppen, forteller Mats. – Når jeg var ferdig med de to årene på videregående, hvor jeg siste året gikk byggteknikk, så var det betong jeg var mest interessert i. Søkte læreplass i Skanska og fikk fort tilbud om å begynne som lærling. En av de som var med og ansatte Mats er Bjørn Morten Helgesen, som er fagansvar- lig for betong i Midt Norge. Han forteller at Mats har gitt et godt inntrykk helt fra søkeprosessen og frem til i dag. – Han er en reflektert type. Hans største styrker er at han er lærevillig, lettlært og veldig praktisk anlagt. Han er en som står på og gir mye av seg selv i hverdagen. Og så sier han aldri nei. Han står bestandig igjen etter endt arbeidstid dersom det er nødvendig på grunn av en støp for eksempel. Mats innrømmer at han liker å jobbe mye. Overtid er bonus og gir penger i kassen. Fornuftig som han er går mye av det han tjener inn på BSU–kontoen, selv om han innrømmer at han bruker litt på seg selv også. Selv om det er betong som er faget til Mats har han arbeidet nesten 6 måneder av læretiden på tømmer. Det har dessverre ikke vært nok betongarbeid i regionen. Mats har imidlertid med iver og vilje gått inn i tømrernes akkordlag, og også blant tømrerne har han blitt lagt merke til. – Han har god forståelse for begge fagene vi har i vår egenproduksjon, så Mats er en vi selvsagt gjerne vil beholde etter at læretiden er over, forteller Erik Bjørgen, som er personalleder i Midt-Norge. – Det kan være jeg tar fagbrev på tømmer også en gang, men akkurat nå fokuserer jeg på betong. Selv om det har vært lærerikt å jobbe med tømmer, så må jeg bruke resten av læretiden min på betong, forteller Mats. – Det jeg liker spesielt godt med betong er støpepresset. Det at vi har en deadline vi må rekke trigger meg ekstra. Når betongen kommer må vi være klar. Jeg liker å ha et mål for dagen og et tidspress. Mats setter pris på at han får selvstendige arbeidsoppgaver og det har han fått i Skanska. – Fadderen min har helt fra første stund latt meg få utfordringer. Noe å strekke meg etter. Et selvstendig ansvar. Det er den beste måten å lære på synes jeg, forteller Mats. Mats er en av veldig mange lærlinger som har blitt fulgt opp av betongbas Trond Halsli i region Midt-Norge. Trond har vært i Skanska i 30 år, og har i alle år vært en av basene og fadderne som har bidratt til å bringe en rekke lærlinger gjennom læretiden for å ende opp som fremragende fagarbeidere. – Trond er viktig for region Midt-Norge og han skal ha en stor del av æren for at Mats har hatt den utviklingen som han har hatt, forteller Erik Bjørgen. Mats kikker på klokken. Betongbilen kommer snart nå, og han er ivrig på å komme seg ut for å gjøre seg ferdig med forskalingen. – Jeg bygger forskaling i dag, og så kommer betongen. I morgen river jeg forskalingen før jeg så bygger neste del av støttemuren. Men nå må jeg komme i gang igjen slik at jeg rekker å bli ferdig. LÆRLINGER Mats Jensen er en av totalt 18 lærlinger i Region Midt-Norge. Skanska Norge er blant de største lærebedriftene i Norge, og har for øyeblikket ca 200 pågående lærlingkontrakter. Nærmere 500 lærlinger har fullført utdanningen sin i Skanska de siste seks årene. 19 Norge rundt Byggprosjekter Bolig og næring Lyngbakken Sykehjem 01 64 sengeplasser Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: Her presenteres prosjekter i de ulike delene av landet vi har virksomhet. Formålet med dette er å vise bredden i aktiviteten Skanska til en hver tid har i Norge. Aktivitetene er delt inn etter byggregionene, og anleggsvirksomhetene innen de samme områdene blir tatt med her. Skien kommune 80 mill Januar 2014 Hengsvann Bane 22 Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: Forsvarsbygg AS 12,4 mill 15. desember 2012 Nybrufoss kraftstasjon Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: P-hus KTP Kongsberg Energi Eiendom AS 45 mill 15. januar 2013 Kongsberg Næringsbygg 7 AS 70 mill eks mva i totalentreprise 23. jan – 20. des 2012 Langesund Havneterminal Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: Grenland Havn IKS 35 mill eks mva i hovedentreprise Desember 2012 Spikkestad Hus D og E Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: Rondane Eiendom AS 74 mill eks mva Februar 2013 Spikkestad Hus C Påbygging og oppgradering av dammen samt etablering av ny tunnel, ny luke og lukesjakt. Kunde: Skagerak Kraft Kontraktssum: 70 mill Ferdigstillelse:2014 Rjukanstrengen Rehabilitering av vannveiene ved 5 kraftverk i Telemark. Kunde: Norsk Hydro Produksjon AS Kontraktssum: 210 mill Ferdigstillelse:2014 Tidligere har vi presentert Agder, Bergen (Vest), Rogaland, Nord, Øst, Oslo og Midt-Norge. Siste område ut er BVT (Buskerud, Vestfold og Telemark). Marthinsen & Duvholt AS Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: Rondane Eiendom AS 29 mill eks mva September 2013 Gamle Torvallé 03 Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: Norges Eiendom AS 14 mill eks mva April 2013 Skanskas byggvirksomhet har historisk sett tyngde punktene i Drammen / Kongsbergområdet og i Grenland. Slik er det også i dag. Det er i all hovedsak nybygg av bolig og næringsprosjekter som er hoved produktene våre. Anleggsvirksomheten har i all hovedsak de senere år vært knyttet til samferdsels- og vannkraftprosjekter, og er i dag tydelig til stede langs E18 gjennom Vestfold og på Vestfoldbanen i Holmestrand. Volumet for anleggsvirksomheten vil for 2012 være i størrelsesorden 1,2 milliarder kroner. En av tidenes største jernbanekontrakter på 1,4 milliarder kroner gjennomføres i Vestfold. På disse sidene viser vi noen utvalgte, pågående prosjekter i området, nylig igangsatte eller prosjekter som vil bli igangsatt i løpet av kort tid. Listen er ikke uttømmende og de minste prosjektene i de ulike virksomhetene er ikke tatt med. UHN-04 Stasjonen og UHN-06 Fibo 04 01 Fibo og Stasjonsentreprisen er de to siste av i alt fem entrepriser på strekningen Holm-Nykirke på Vestfoldbanen. 02 Kunde: Jernbaneverket Utbygging Kontraktssum: 1,4 mrd Ferdigstillelse:2015 Ny jernbane i dobbeltspor på Vestfoldbanen Kunde: Jernbaneverket Utbygging Kontraktssum: 392 mill Ferdigstillelse:2014 03 Mår sjakt, Rjukan Kunde:Statkraft Kontraktssum: 40 mill Ferdigstillelse:2013 På det nye Karolinske sykehuset i Stockholm, er det øremerket 118 millioner svenske kroner til kunst og på kunstneriske detaljer. Dette for å skape et visuelt, attraktivt miljø og fremheve både byggets interiør og eksteriør. Studier viser at kunst bidrar til rehabiliteringsprosesser. Kunsten vil være som faste installasjoner og som bilder, små skulpturer og gjenstander, som kan flyttes rundt. Miljøet skal oppleves som trygt og profesjonelt hvor man har pasienten i fokus. Den viktigste visjonen for nye Karolinska er «pasienten først». Dette innebærer at hele planleggingen av sykehuset skjer ut ifra hva som er best for pasienten. Veiproduksjon og masseforflytningsdelen i arbeids fellesskap med Skanska. M&D-andel er 40%. Nordre Jarlsberg Brygge Vei-, vann-, avløpsjobb (inkl. rundkjøring). Kunde: Kontraktsverdi: Ferdigstillelse: Region Nord Utbedring havneområde (landbasert) Kunde: Kontraktsverdi: Ferdigstillelse: Region Oslo og Akershus Region BVT Region Agder Region Rogaland Region Bergen 04 Larvik Havn KF 14 mill Juni 2013 VVA Ringdalskogen Vei-, vann- og avløpsanlegg /infrastruktur industri område på Ringdalskogen i Larvik kommune. Rose Eiendom 7 mill Juni 2013 UCO (Utleiecompagniet AS) Skanska Holmestrand Leverer maskiner / utstyr til bygg og anlegg, brakker, byggvarme, stillas, lifter, gravere og riggtjenester m.m. UCO har en omsetning på omtrent 30 millioner kroner i nedslagsfeltet Vestfold / Telemark og deler av Buskerud, og har åtte ansatte i Tønsberg og to i Grenland. Infrastruktur Borgeskogen Region Midt-Norge Region Øst Sande kommune 20 mill Juli 2013 Larvik Havn Kunde: Kontraktsverdi: Ferdigstillelse: UHN-03 Holm-entreprisen Sikring av Mår sjakt 1 220 meter lang og 45 grader E18 Temaet i valget av farger og materialer er inspirert av Skandinavias vekslende årstider. De har et eget designprogram for interiøret, som beskriver det de kaller for «moodboards», hvor materialer for gulv og vegger viser til ulike naturtemaer. Anleggsprosjekter 20 Kunst for hjertet Dam Sønstevann, Rødberg Buskerud, Vestfold og Telemark 02 Byggherre: Kontraktssum: Byggetid: Skanska globalt Anleggsprosjekter forts. Skanska-prosjektene Holm- og stasjonsentreprisene. Ferdigstilles iht Skanskas kontrakter. Utvidelse av området til Ragn Sells på Borgeskogen i Vestfold. UCO flyttet i november 2011 inn i nye lokaliteter, og har nå 2 000 kvadratmeter under tak + uteplass. Med så stor plass under tak så er det store besparelser ved forringelse av maskiner / utstyr – spesielt på vinterstid – ikke minst når det gjelder å måke snø for å få frem utstyret. Kunde: Kontraktsverdi: Ferdigstilles: Ragn Sells AS 3,5 mill Juni 2013 Flere av spesialselskapene våre er nærværende og har prosjekt i disse områdene – og er også sterkt involvert i noen av prosjektene til Skanska. Nysatsing f.o.m. oktober 2012. Mobilknusing 21 01 02 03 01 Regiondirektør i Region Rogaland, Rune Hognestad. 02 Fylkesordfører i Rogaland, Janne Johnsen (H). 03 Leder av Grønn By, Elisabeth Sjo Jespersen. FA K TA O M SKAFF Banebrytende planer i Rogaland Den nye lederen i SKAFF har gledet mange med virtuost saksofonspill på mange Skanska-arrangementer. Patrioten Geir Nordal Linge Arnt Olav Hønsvik Han brenner for frivillig arbeid og har flere verv enn de fleste. Nå er han også leder for Skanskas funksjonærforening, SKAFF. Mange i Skanska har hørt Øivind. Enten hans stødige stemme i den andre enden av telefonen når han har løst et IT-problem gjennom jobben i IT-support, eller hans virtuose saksofonspill på en eller annen Skanska-tilstelning. 22 Til daglig er Øivind teamleder for IT-service desk i Norge, samt ansvarlig for telefonkonferanser, videokonferanser og Unified Communication (Microsoft Lync) i Skanska Norden. Han er også involvert i arbeidet med å se på tekniske løsninger for det nye hovedkontoret til Skanska i Stockholm. Øivind har jobbet i Skanska i 15 år, men han har nok vært med på flere jubilantfeiringer enn de fleste. Han brenner for kultur og musikk, og er ikke sen å be om noen i Skanska ønsker hjelp med kulturelle innslag under samlinger eller arrangementer. Så engasjert er han i lokalmiljøet på Lørenskog at han i 2011 fikk Lørenskog kommunes kulturpris. – Jeg er Lørenskogspatriot på min hals og er kanskje vel engasjert i lokalmiljøet, forteller Øivind. – Altfor mange prater uten å engasjere seg. Da er det bedre å forsøke å få til noe selv. Det er akkurat samme grunn til at jeg har engasjert meg i SKAFF. Jeg er glad i selskapet vårt og ønsker å bidra til å utvikle Skanska i riktig retning. Øivind har sittet i sentralstyre til SKAFF i totalt sju år, og føler han har et godt bilde av hva jobben som leder vil kreve av han. – Jeg tror jeg har en nyttig ballast til denne jobben. I tilegg til å ha vært med i sentralstyret i mange år, så har jeg gjennom jobben min vært i kontakt med veldig mange av de ansatte og jeg har også besøkt alle de faste kontorstedene våre. Jeg føler jeg har en god kjennskap til selskapet og utfordringene vi står overfor. Vi er forskjellige grupperinger i Skanska, men vi er alle opptatt av det beste for selskapet vårt. Det er der SKAFF har en helt sentral rolle, som en forening som samler alle interessentene, og som gjennom god og tett dialog med ledelsen kan gjøre Skanska til et enda bedre selskap å være i. – Jeg gleder meg til en spennende utfordring. Selskapet er inne i en utfordrende periode, hvor det må tas noen grep for å sikre at vi igjen leverer gode resultater. Jeg har tenkt å gjøre mitt for å påvirke valgene som tas gjennom å pleie en god SKAFF skal samle alle grupper fast ansatte i Skanska Norge i en intern fonksjonærforening som har til formål: • Å ivareta, fremme og samordne medlemmenes faglige, økonomiske og arbeidsmiljømessige interesser • Å medvirke til å sikre arbeidsplassen og utvikle den i takt med den samfunnsmessige utvikling • Å bistå og ivareta det enkelte medlems eller grupper av medlemmers interesser overfor arbeidsgiver • Å fremme samarbeid og medvirkning på alle nivåer • Å gjennomføre informasjonstiltak overfor medlemmene • Å ivareta samarbeid mellom SKAFF og bedriften gjennom en hovedavtale og faste møter Skanska har 812 medlemmer pr november 2012 For mer informasjon om SKAFF: http://one.skanska/skaff og saklig dialog med ledelsen. Det er i vår felles interesse at selskapet oppnår gode resultater igjen, men det er viktig at når det for eksempel må gjennomføres oppsigelser eller omstillinger, slik som noen deler av organisasjonen vår må av og til, så skal alt gjøres på riktig måte. Øivind avslutter intervjuet med en oppfordring: – Engasjer dere i selskapet vårt. Har dere noe dere ønsker at SKAFF tar tak i, så kontakter man de lokale tillitsvalgte eller sentralstyret. Christopher Griffiths Mandag 12. november var en rekke lokal politikere og pressefolk samlet på Skanskas kontorer på Forus for å få presentert hvordan private aktører kan bidra til å løse trafikkproblemene i Stavanger-området. Skanska, sammen med 2020park, Avinor, Borreal, Grønn By og Siemens har jobbet med å utforme et forslag til en bybane fra Sola lufthavn i vest til Gausel stasjon i øst. Tanken er at traseen vil kobles opp mot Jærbanen og dermed bidra til å knytte hele regionen sammen. Fortsatt vekst trues I et møte i regi av Grønn By begynte ballen å rulle. Flere av deltakerne kom frem til at de sammen har kompetanse til å komme med et verdifullt innspill i bybanedebatten i Rogaland. Regiondirektør i Region Rogaland, Rune Hognestad, var en av deltakerne. – Bybanedebatten var tema på et av våre frokostmøter, og noen av deltakerne ble stående igjen og diskutere hvorfor dette tilsynelatende var så vanskelig å få til. Vi besluttet å danne en gruppe av private aktører for å se på enklere løsninger for bygging av en bybane, forklarer han. I følge Hognestad er det helt avgjørende for fortsatt vekst i regionen at politikerne raskt kommer til enighet, da stadig flere bedrifter tenker seg om når det gjelder etablering i fylket. – De teller på knappene om planlagt etablering i Stavanger-regionen skal skrinlegges til fordel for Oslo eller et annet sted. Årsaken er kombinasjonen av skyhøye huspriser, lønnspress og de trafikale forholdene. Selskapene opplever at unge, kompetente medarbeidere kvier seg for å flytte hit. De vil ikke tilbringe tid i bilkø på vei mellom barnehage og jobb, advarer Hognestad. Nyttig erfaring fra OPS-prosjekt Aktørenes spisskompetanse er en viktig årsak til at dette bybaneforslaget vies stor oppmerksomhet. – Skanskas erfaring fra infrastrukturprosjekter og OPS-prosjekter gjorde at det var naturlig for oss å være en del av dette initiativet. Vår brede kompetansebase er en viktig ressurs, og vi hentet blant annet mye nyttig informasjon fra utbyggingen av bybanen i Bergen, sier Hognestad. Lederen av Grønn By, Elisabeth Sjo Jespersen, poengterer viktigheten av at tunge aktører har vært en del av prosessen fra starten. – Det var viktig å få med Skanska på laget ettersom de besitter kompetanse på utvikling av infrastruktur. Infrastrukturen skriker etter oppgraderinger, og både miljøet og næringslivet betaler prisen for overbelastede veier. Sjo Jespersen oppfordrer politikerne til å tenke langsiktig. – Dette blir et av de viktigste byutviklingsprosjektene ved at hele regionen blir knyttet sammen. Som en miljøorganisasjon er det også veldig viktig at man tenker miljø. En bybane er absolutt et miljøprosjekt. Positiv fylkesordfører Fylkesordfører Janne Johnsen fra Høyre lot seg begeistre. – Jeg synes det er et kjempe Trasékart bybanen i Stavanger. positivt initiativ. Vi har erfaring fra dette tidligere med Stavanger konserthus, og det at disse bedriftene nå stiller seg bak en bybane styrker prosjektet, forteller hun. Johnsen er klar på hvilken kollektivløsning hun foretrekker. – Jeg mener det er viktig å få bygget en bybane, da den fører til større forutsigbarhet for de som skal investere langs banetraseen og de som skal komme seg kjapt til og fra området. Dersom alle de berørte kommunene fatter vedtak om bybane, vil forslaget behandles av fylkestinget. Hvis alt går etter planen vil bybanen være i drift allerede om fire år. Prislappen er kalkulert til 2,8 milliarder kroner og daglig vil mer enn 31 000 reisende benytte seg av banen. 23 Skanska vil bli ledende på samhandling ved bruk BIM Skanska er tildelt 10 millioner fra Forskningsrådet til innovasjons prosjektet Sam-BIM. Målet er bedre samhandling i våre byggeprosesser, ved bruk av Building Information Model (BIM). Prosjektet griper fatt i utfordringene vi møter når vi bruker BIM til å planlegge, prosjektere og produsere bygg på en effektiv måte, uten feil og til rett tid. BIM en driver for mer effektive byggeprosesser 120 kompetente, unge og gamle, fagspesialister var samlet til Skanska Teknikk dagen 2012. Kompetansen er samlet Region Skanska Teknikk er entreprenørnæringens sterkeste fagmiljø. Vi er til for at prosjektene våres skal lykkes. Vi har nå blitt resultatenhet, eller region og vårt mål er at vår kompetanse skal skape merverdi for våre kunder, forteller Kim Robert Lisø, leder av Skanska Teknikk under en pause på Skanska Teknikk-dagen 2012. Geir Nordal Linge Tommy Paulsen 24 Det er første gang hele kompetansemiljøet til Skanska er sammen på en felles samling. – Dagen har vært helt fantastisk. Jeg er virkelig stolt av den kompetansen denne gjengen besitter. I dag har vi delt erfaringer og vist frem de ulike kompetanseområdene våre til hverandre, forteller Kim. Tema for dagen var samarbeid på tvers. Et naturlig tema i og med at Region Teknikk akkurat har gjennomgått en omorganisering og omlegging til å bli resultatenhet. – Vi er best når vi utnytter hverandres kompetanse og samarbeider på tvers. Vi i Skanska Teknikk ønsker å skape løsninger i tett samarbeid med prosjektene. Sammen kan vi bidra til å forsterke Skanskas evne til å være i forkant av våre konkurrenter som den ledende prosjektutvikler og entreprenør, avslutter Kim. Region Teknikk består av de fem avdeling ene: Betongteknologi, BIM, Energi og bygningsfysikk; Konstruksjon og Survey. Regionen er Skanskas egen spesialrådgiver og Anders Danielsson, som også holdt innlegg på Teknikkdagen, har en klar melding til alle prosjekter i Skanska Norge. – Kompetansen som finnes i teknikk er ett av våre største konkurransefortrinn og jeg forventer at våre prosjekter bruker kompetansen som Teknikk besitter. Vi har en rekke eksempler på vellykkede og lønnsomme prosjekter, som vi rett og slett ikke hadde klart å gjennomføre uten denne spisskompetansen. I flere år har Skanska Finland vært i front når det gjelder BIM-kompetanse i Skanska. Med dette prosjektet ønsker vi å bidra til å løfte Skanska videre i bruken av BIM som driver i utviklingen av innovativ samhand ling og bedre byggeprosesser. Samtidig med at andre næringer har opplevd en økning i produktiviteten, har byggenæringen en negativ produktivitetsutvikling. Bakgrunnen og begrunnelsen for prosjektet er blant annet Skanskas egne erfaringer og undersøkelser, som sier at samhandling ved bruk av BIM øker kvaliteten i byggeprosjekter. Et mer framoverlent Skanska Innovasjonsprosjektet er utviklet av Skanska i samarbeid med Link Arkitektur, Multiconsult og Statsbygg i samarbeid med forskningspartnerne NTNU, FAFO og SINTEF Byggforsk. Prosjektet vil være sentralt i den videre strategiske utviklingen av BIM-avdelingen i Skanska Teknikk. Vi har i tillegg gjennom åpen konkurranse blitt tildelt jobben med 3D-skanning og modellgenerering for Statsbyggs pilotprosjekt i SamBIM, Risløkka Trafikkstasjon. Prosjektleder for Sam-BIM er Kai Haakon Kristensen. Rupert James Hanna, leder av BIM-avdelingen og medlem av Skanskas globale ekspertgruppe for BIM, vil være en sentral fagspesialist i prosjektet – i rollen som «endringsagent». John Skaar, prosjektleder for «Trimmet bygging», vil også være en viktig bidragsyter i prosjektet. Kim Robert Lisø er prosjektansvarlig. Fokus på mennesker 50 år 19/12 John Andersen 23/12 Leif Dragonmoen 25/12 Arne Birkeland 25/12 Trond Østvang 26/12 Lars Espen Osland Bakerste rad fra venstre: Sanel Krilic, Alexander Lystad, Henning Fjeldheim, Thomas Akselber Sæve, Niels Lassen, Rune Stene. 26/12 Kjell Birger Moen 30/12 Magnhild T. Mølnvik Midtre Rad: Kristoffer Nateid, Pål Trollsås, Kristjan Kristjansson, Kristian Bakkejord. 6/1 Arnt-Ivar Eilertsen 6/1 Tore Framvik Senter foran: Rupert Hanna 7/1 Øyvind Skailand 21/1 John Magne Grøneng 22/1 Rune Hognestad 25/1 Siri Eie 25/1 Marit Thyholt Minner om at det viktig å si ifra ved adresseendring eller andre endringer i status når man flytter. Vi får mange returer bl.a. ved utsending av Relasjon og nå sist med utsendelse av brev til alle ansatte i Sikkerhetsuka. Dette koster selskapet en del ekstra kroner i løpet av året. 26/1 Olav Tveito 13/2 Inge Jan Thorsen 14/2 Ole Morten Johansson 20/2 Kjetil Tettum 21/2 Harald Lund Jensen Vi oppfordrer alle til å melde fra til nærmeste HR-kontakt den uken man flytter men også hvis det er endringer i pårørende-status. Har du tilgang til iPortalen kan adresse og status endres der. 26/2 Fred Cato Johansen 28/2 Ruth Jorunn Gabrielsen 3/3 Jan Håkensen 4/3 Cuong Ha Son 5/3 Loyd Hans Skretting Skanska har vunnet en Grand Prix-pris i Cannes 7/3 Terje Klungtveit 9/3 Vidar Martinussen 12/3 Ole Remi Nås Dette er en mediapris for filmen «We are Skanska» i kategorien Intern kommunikasjon. 13/3 Øystein Gjerde 16/3 Henning Bergevik Skanska var nominert i sterk konkurranse med ca 666 deltakere fra 35 land. Skanskas film viser en rusletur gjennom flere av våre prosjekter; blant annet Øresundbroen i Sverige, 7th line undergrunnsbanen i New York og motorveien Antofagasta gjennom ørkenen i Chile. 26/3 Odd Ingmar Hatvik 29/3 Ole Walaker 31/3 Alan Andersen Og i Movember hadde alle bart …. Aksjonen Barter for innsamling til kreftsaken På flyttefot Filmen beskriver at foruten å bygge broer, undergrunnsbaner eller motorveier, så bidrar Skanska også med å skape og utvikle samfunnene som vi bor, arbeider og reiser i. 60 år 23/12 Bjørn Egil Hasselberg 23/12 Dan Willy Solbrekken 02/01 Guttorm Bredesen 03/01 Kjell Thomassen 04/01 Ivar Oddvin Bjørnsrud 08/01 Oddvar Hompland 08/01 Ottar Samskott 13/01 Steinar Wangen 14/01 Carsten Dahle 19/01 Arne Nesse 20/01 Kjell Robert Ingebretsen 21/01 Kjell Hansen 22/01 Harald Brandvold 23/01 Alf Øygarden 24/01 Rolf Bakkland 25/01 Lars Ove Brosveet Hvilket fag går du i lære i og hvor langt er du kommet i utdannelsen? 26/01 Knut Skare 27/01 Kaj Nyholm Jeg går i lære i betong. Har fullført 2 av 3,5 år. Jeg er over halvveis i løpet nå. 29/01 Tore Ramberg 31/01 Bente M. Hemstad 02/02 Vladimir Hansen Hva irriterer deg? 09/02 Ove Gundersen Regn og kalde dager – og de er det en del av på Vestlandet. 11/02 Kristen Ødegård 12/02 Gunnar Halstensgård Hva gjør deg glad? 13/02 Sigrunn Solheim Smilende kollegaer – og de er det mange av i Skanska Rogaland. 17/02 Svein Bjarne Birkenes 17/02 Peder Vold Hva gjør du om fem år (tror du)? 19/02 Ole Fladset Har forhåpentligvis fagbrev og jobber i Skanska. Jeg er veldig glad i faget mitt og i bedriften. 21/02 Olav Herman Opheim 30/03 Peter Helmar Lindau Fire kjappe ANE MÆLAND Lærling betong Bosted: Mo i Rana Sivilstand: Samboer 25 Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter E39 Harangen-Halsteinsbrua, Sør-Trøndelag For Statens vegvesen Region Midt, skal det anlegges ny veitrase på 2 580 meter. Denne delen (del 1) av prosjektet innebærer toplanskryss på Stokkhaugen med av- og påkjøring til Fv 714, Harangtunnelen på 785 meter samt tre mindre bruer. Kontraktssum ca 171,8 millioner. Beregnet ferdigstilt ca juli 2015. Avduking i Sandnes Enestående gjerde Sammen med Vågen videregående skole har Skanska vært involvert i et omfangsrikt og spennende samarbeid på prosjektet Vågsgaten i Sandes. Christopher Griffiths Terje Barstad Resultatet er at et nesten hundre meter langt byggeplassgjerde har blitt dekorert av elever ved skolen, noe som har forvandlet et vanlig gjerde ved en byggeplass til et unikt kunstverk. Prosjektet har vært kjent som «Skanskagjerdet» og var en del av undervisningen for elevene ved skolens kreative linjer dette skoleåret. Kreative elever – Vi holder til midt i Sandnes sentrum og byggegjerdet skal stå i rundt tre år. Vi ønsket et tett byggegjerde som skjermer for innsyn, dog har vi noen halvelement med «kikkehull», men som samtidig ser bra ut, forklarer Terje Barstad, produksjonsleder i Region Rogaland. Med dette utgangspunktet kontaktet Skanska Vågen skole og ba dem om å dekorere gjerdet med kunst med tema «grønn byutvikling» rundt byggeplassen i Vågsgaten. – Det var også viktig å sikre at gjerdet står støtt, og vi har testet det mot både påkjørsler og stormkast. I tillegg til dette er gjerdet laget slik at dersom det må åpnes, må dette gjøres fra innsiden, utdyper Barstad. 26 Elever ved Design og håndverk, og Studiespesialisering med formgivningsfag har jobbet med utsmykningen av byggegjerdet helt siden våren. Det var viktig at illustrasjonene skulle ha en miljøprofil, Kokstadveien 23, Bergen For Ferd Eiendom AS, med leietaker Aibel skal det oppføres et kontorbygg i fire etasjer med parkering i kjeller. Totalt areal ca 25 000 kvm inkludert garasjer. Dette er en fremforhandlet totalentreprisekontrakt. Valg av tomt og den øvrige utviklingen av prosjektet er et samarbeid mellom Aibel, Ferd Eiendom og Skanska. Bygget lokaliseres langs Bybanen, som i neste byggetrinn vil ferdigstille banen til Flesland. Holdeplassen Kokstad etableres rett ved bygget. Kokstadveien 23 skal ha en klar miljøprofil og vil sertifiseres etter BREEAM Nor standarder og bruke Skanskakonseptet Grønn arbeidsplass under oppføringen. Kontraktssum ca 380 millioner og en produksjonstid fra november 2012 til februar 2015. Arkitekt er HRTB AS. noe som har ført til at elevene har valgt lokale planter og sykler som motiv. Gjerdet ble avduket i en storslått seremoni 9. november. Nesten alle de 250 elevene som har vært involvert i prosjektet var naturligvis til stede og det var en stolt ordfører i Sandes, Stanley Wirak, som fikk æren av å avdekke det kunstneriske byggegjerdet. Shell STCII Northern Bound, Ålesund Imponerende sluttresultat – Gjerdet har blitt fantastisk imponerende, både med tanke på temavalg og kvaliteten i arbeidet. Ideen bak dette er at vi som entreprenør gjør store inngrep i omgivelsene når vi bygger. Selv om resultatet blir flott, er det ikke alltid like pent når vi holder på med byggearbeidene. Dette byggegjerdet er et forsøk fra vår side på å snu dette til noe positivt og gi noe til nærmiljøet under selve byggeperioden, sier avdelingsleder prosjektutvikling i Region Rogaland, Geir Endresen. Gjerdet strekker seg langs Ole Bulls gate og Vågsgate, hvor 131 leiligheter, mer enn 50 butikker og totalt 500 parkeringsplasser vil stå ferdig i 2014. Det utsmykkede gjerdet vil bli stående gjennom hele byggeperioden og håpet er at byggeplassgjerdet vil bli skånet for tagging og hærverk, slik at det kan brukes igjen på et annet prosjekt. Spikkestad Park, hus C Byggetrinn C i dette prosjektet består av én blokk i fire etasjer over en eksisterende parkeringskjeller. Totalt er det 24 leiligheter over et areal på ca 2 500 kvm BTA. Klimavegg og utvendig fasade i tegl og trepanel, og med store balkonger på 20 kvm. Innvendig sentrert heis og trapperom fra parkeringskjeller til hver etasje. Byggherre er Rondane Eiendom AS. Kontraktssum ca 29 millioner og med en produksjonstid satt til 11 måneder. Arkitekter er Arkitektene Fosse & Aasen AS. For A/S Norske Shell skal det fullføres i hovedentreprise; miljøsikring av oljetanker på nordre tankfarm, Larsgården terminal. Areal ca 4 000 kvm. Grunnen tettes med bentonittmembran på sandpute. Overdekning med grus eller betong. Fjellskjæringer tettes med sprøytebetong av Entreprenørservice. I tillegg inngår diverse betongarbeider med gangbaner og fundamenter. Dette skal hindre miljøforurensning ved eventuell lekkasje eller sammenbrudd av oljetankene. Sikringsmuren rundt tankfarmen er utført tidligere. Membranarbeidene utføres til våren. Kontraktssum ca 9,3 millioner og ferdigstilles i juni 2013. 27 Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo Lysende utsikter I følge SINTEF Byggforsk ender svært mange pepperkakehuseiere opp med bygg som ikke oppfyller kravene til en bærekraftig utvikling. Mange får pepper for å bygge uspiselige bygg. Derfor har SINTEF Byggforsk utviklet anvisningen «Spiselige byggverk – Pepperkakehus», etter forskriften BAK10. Skanska er hele tiden i front når det gjelder å ta i bruk ny forsknings basert kunnskap, og følger utviklingen av framtidens spiselige byggverk tett. På samme tid er Skanska en sentral part i prosjekter som skaper bygg som produserer mer energi enn de forbruker – Powerhouse. Overskuddskraften kan man sende ut i strømnettet – og kanskje også glede omgivelsene med en ekstra stor julestjerne i vintermørket. Les om hvordan du kan bygge et pepperkake-passivhus på: www.sintef.no og om Powerhouse på www.powerhouse.no. www.skanska.no
© Copyright 2024