1. No category

Relasjon
Magasinet for Skanska-ansatte | 03/2011
Innledning
Innledning
Mot
toppen
Sommeren ligger bak oss nå. Det har for de fleste i Norge vært en spesiell sommer, preget av
ugjerningene i Oslo og på Utøya. Paradoksalt nok ser det ut som om Norge etter dette står sterkere
samlet mot vold og udemokratiske handlinger.
I sommer hadde jeg gleden av å gå i fjellet. Jeg trives godt i mitt hjemfylke Telemark, og besteg nok
en gang kjempen av kvartsitt, Gaustatoppen, 1886 meter høy. Denne gangen fra den bratte siden,
fra Selstaliseter i vest. Det var en bratt tur, først gjennom en av de høyest beliggende granskoger i
Norge, deretter over blankskurt fjell og gjennom ur. Til dels måtte vi ta hjelp av hender og armer for
å få tak. Vi var et lag på tre personer med ganske ulikt utgangspunkt. Vi hadde heller ikke samme
ballast. En var lettere til bens, men hadde mindre erfaring. Den andre hadde mer å bære på, men
større rutine. Tredjemann var midt på treet hva gjaldt ballast og rutine, men gjorde at vi holdt motet
og humøret oppe – også der hvor det var som brattest.
Etter drøye tre timer var vi oppe, slitne i muskulaturen og med høy puls. Men hva betyr det når vi står
på Norges tak, med utsikt over 1/6 av landets areal? På gode dager kan man til og med se Skagerak
og en bit av Sverige. Det gir en enormt god følelse, en følelse av glede. Til tross for våre ulikheter,
klarte vi å komme oss opp sammen – og det gjorde turen enda bedre.
Jeg synes dette er en parallell til den reisen vi nå går gjennom i Skanska Norge. Hvert år mot 2015
kan sammenlignes med en topptur. Det har vært en ordentlig motbakke i 2011, og vi er ikke
ferdige med den enda. Mange dårlige byggprosjekt har vi måttet avregne med et dårlig resultat.
Forbedringspotensialet er stort, men målet er satt, strategien står ved lag og vi vet hvor toppen er.
På volum har vi klart å nå 2011 toppen, men ikke på ambisjonen om inntjening. Vi har altså klart
å følge vekstambisjonen, men sliter med lønnsomheten. Lønnsom vekst er målet, ikke bare vekst
i seg selv.
Det er beklagelig å måtte si at strekket i laget vårt er for stort. Noen av oss står fortsatt ved foten av
fjellet, mens andre er så godt som oppe. Ikke alle har like velfylt sekk. Har du ikke pakket eller kledd
deg godt nok, står du dårligere stilt enn dine turkamerater. Men det finnes råd for deg som evner å
be om støtte. Kompetanse og støtte finnes, og vi trenger begge deler for å gjennomføre turen mot
toppen. Vi har velvillige turkamerater som gjerne bidrar til at også du skal lykkes.
Vi må lære oss å gå i samlet tropp, for skal vi lykkes, må alle med. Det gir også den beste følelsen, når
alle når toppen. Jeg har troen på at vi skal klare forretningsmålet og ambisjonen om lønnsom vekst
for 2015, men det forutsetter å nå toppen sammen.
Det er likevel ingen tvil om at årets innspurt blir tøff, men jeg ser frem til å passere årsskiftet med
kontroll i alle prosjekt. Så, la oss bruke det vi har lært i motbakken. Strevsomt- ja visst, men det er
motbakke som gir styrke. På side 18 kan du lese om en som løper i motbakke profesjonelt – vår
tømrer i Bergen, Thorbjørn Thorsen Ludvigsen. Gjør som han – gjør sport ut av det!
Petter
›› Kranfører Toril Hansen (t.h.) er vant til en topptur opp
i krana hver eneste dag. Her sammen med Lisa Hårstad
på Skøyen Bygg B.
2
RELASJON NO 02 / 2011
3
Redaktørens hjørne
Innhold
Akan
Våre tillitsvalgte i rollen som
medmenneske og støttespiller
06
Strategien står fast
Varig endring
Til tross for utfordringer står Skanska Norges vekststrategi fast som selskapets
ledestjerne de neste årene.
Har du noen gang villet oppnå noe som krevde at du endret deg? Å endre kun de minste ting kan være
krevende. Motivasjon for å gjøre endringen er ofte nøkkelen, men varig endring er også tidkrevende.
Du kan si at man må bestemme seg, men ofte må man bestemme seg flere ganger – for det samme
- for at endringen skal skapes og målet nås.
Når man setter seg et mål, er man nødt til å være realistisk. Klarer man i tillegg å være krystallklar og
helt spesifikk på hva man skal oppnå, er det ennå bedre. Her gjelder samme prinsipp for å minske
livvidden som for å nå et forretningsmål. I tillegg må du klare å motivere deg selv, fremsnakke deg selv
og dine evner. Alle som setter seg mål, faller av vogna på et eller annet tidspunkt, men det gjelder å
komme seg opp. Noen ganger må kursen korrigeres, men det gjelder å fortsette. Gjør du noe hver dag
for å nå målet, så kommer det til å hjelpe. Og etter hvert kommer man i siget…
Tekst: Pål P. Syse Foto: Anders Orset
Hvorfor sa du ja til å være i Akan-styret?
Dina: Som hovedtillitsvalgt for SKAFF føler jeg
ansvar for mine kollegers ve og vel.
Nyttårsforsett er spede forsøk på å endre noe til det bedre, men endringer motivert av dårlig
samvittighet fungerer heller dårlig etter min mening. Da er det bedre å gjøre noe ut fra lyst, og ikke
minst motivasjon generert av hvordan det skal bli å nå målet.
Likevel – mange utsetter endring, uansett hvor nødvendig den er. Det er lett å bli overveldet bare av
tanken. Og grunnen er kanskje at man ikke er flink nok til å sette delmål, det endelige målet blir for
stort. Man gir rett og slett opp. Med mindre delmål derimot, er sjansen for å oppnå suksesser større.
Det hjelper på motivasjonen, og sjansen for at du gir opp blir mindre samtidig som veien mot målet
minker.
Tillitsmannsjobben er ikke bare å forhandle, kreve og gi seg – eller ikke gi seg for den saks skyld. Nei, rollen dreier seg
mye mer om medmenneskelighet og støtte til enkeltpersoner. Vi har derfor valgt å snakke med to av våre tillitsvalgte
nettopp om denne delen av oppgaven de har. Rollen som medmenneske har de blant annet gjennom AKAN-arbeidet
(Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) i selskapet. Paal Framnes, hovedtillitsvalgt for
anlegg og Dina Braathen, leder for SKAFF (Skanskas Funksjonærforening), deler sine tanker.
10
Eureka!
Eureka-bygget i Arendal representerer noe av det ypperste landet har å by på
innen miljøriktig bygging.
Paal: Jeg har sett at noen kolleger gjennom tidene
har vært plaget med rusproblemer. Så når selskapet
valgte å bli AKAN bedrift rakk jeg opp hånden med
en gang. Dette ville jeg være med å støtte.
Har du opplevd gleder i arbeidet med å hjelpe
andre?
Dina: Jeg har ikke hatt noen konkrete henvendelser,
men disse skal også håndteres av lokal AKANkontakt eller nærmeste leder.
Det samme gjelder for selskapets strategi og mål mot 2015. Hvert år er et slags delmål, og innenfor
hvert delmål finnes det flere milepæler – mål som skal hjelpe oss på veien. På side 6-7 kan du lese mer
om at selskapets mål for 2015 gjelder fortsatt – og at flere delmål er nådd.
Paal: Jeg har fått henvendelser fra anleggsprosjekter,
enten fra tillitsvalgte eller ledere som ber om veiledning til å håndtere medarbeidere som har problem
med alkohol eller andre rusmidler.
Og apropos varig endring – i november blir jeg mor, og blir borte fra jobb i et år. Etter hva jeg hører skal
akkurat den endringen forandre livet.
Har du opplevd ubehageligheter?
Hilsen
Annett Aamodt,
kommunikasjonssjef,
Skanska Norge
Er dette et arbeid som blir viktigere fremover, evt.
hvorfor?
Dina: Ja, fordi økt rekruttering innebærer at mange
nye mennesker kommer til Skanska fremover og det
er alltid vanskelig å vite hva de måtte ha i bagasjen av
personlige utfordringer.
Paal; Ja, ettersom vi blir mer og mer internasjonale
og flere og flere ulike kulturer også jobber sammen
i Skanska, vil det være forskjellige holdninger til
rusbruk som vi må takle etter norsk regelverk.
Hvis du skulle ha ett ønske som tillitsvalgt innen
AKAN-arbeidet hva ville det være?
Dina: Jeg håper at arbeidet innen AKAN medfører
færre problemer for den enkelte i fremtiden.
Paal: Vi må få større åpenhet om at vi har kolleger
som plages, slik at deres kolleger som er sammen
med dem hver dag ikke kvier seg for å si fra!
Har dere andre tanker om arbeidet i AKAN?
12
Lundbergsjakta i Narvik
Dina: Nei, ikke ubehageligheter, men det kan oppstå
spørsmål i forbindelse med arrangementer av sosial
karakter. Men vi har klare retningslinjer, så det er
greit å besvare slike henvendelser.
Paal: Ja, når medarbeidere bryter AKAN-kontrakten
og konsekvensen er mulig oppsigelse, er det selvsagt
vanskelig.
Dina: Det handler om å bry seg!!
Paal: Vi må frem at dette dreier seg om mer enn
alkoholbruk hos våre kolleger, men også narkotika,
spilleavhengighet eller nære pårørendes rusproblemer. •
Når Skanska samarbeider på tvers av avdelinger og regioner betyr det suksess.
Et eksempel finner vi i Narvik.
41
2
Ansvarlig redaktør: Annett Aamodt.
Redaksjon: Annett Aamodt, Arnt Olav Hønsvik,
Sissel L. Carlsen, Pål P. Syse, Anders Orset
og Ulrika Ljung.
Grafisk design: Coor Service Management AS/
Coor Design
Trykk: Nr1 Trykk Lillestrøm
Redaksjonen avsluttet: 30.09.2011
Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60,
Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo.
tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30
M
IL JØ
MERKE
Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf. 98 21 01 80,
faks 23 27 17 44 eller [email protected]
Forside: Brian Joakim Kangu Berntzen, lærling på Arneberg Hage.
Styrene for de tillitsvalgte for 2011/2012
består av:
TRYK ERI 71
K
Tips oss om smått og stort
fra hverdagen i Skanska
www.skanska.no
T
7
Relasjon 3/2011
Under Bedriftsmøtet hvert år foretas
valg/gjenvalg av tillitsmenn og -kvinner
i ansatteorganisasjonene;
HTU (bygg og anlegg), SKAFF og FLT.
18
Elsker å slite i motbakke
I motsetning til Skanska elsker Thorbjørn Thorsen Ludvigsen å slite
i motbakke. Møt en av de ypperste motbakkeløperne i Norge.
4
Anlegg:
Leder Jan Åge Vik (ny)
Oddgeir Blikken
Ole Rødhammer
Bygg:
Leder Frank Heine Jensen
Nestleder Bjarte Finnesand
Styremedlem Svein Olav Solbakken
Styremedlem Geir Isaksen
Vara Ståle Pedersen
Skanskas Funksjonærforening (SKAFF)
Leder Dina Bråthen
Nestleder Øivind Hansen
Styremedlem Ottar Haugmoen
Styremedlem Svein Myhra
Styremedlem Atle Mørkved
Styremedlem John Torstein Hansen (ny)
Vara Kate Seland/ Asbjørn Myklebust/ Einar
Klavenes
›› Paal Framnes og Dina Braathen brenner for sine kollegers ve
og vel.
60 nye YPPere
Skanskas introduksjonsprogram for nyutdannede
YPP (Young Professionals Program), har kjørt i
gang en ny runde med rekordmange deltagere.
Hele 60 nyutdannede skal i løpet av det neste
året gjennom en omfattende introduksjon til
selskapet de nettopp har begynt i.
YPP:
Et strukturert introduksjonsprogram i Skanska
som sikrer nyutdannede:
• Introduksjon til organisasjonen
• Kunnskap om styringssystemet i Skanska
• Å kjenne bedriftskulturen
• Nettverk
• Å delta på samlinger med ulike faglige temaer
FLT
Leder Roland Roland Haumann
Nestleder Håvard Berre
Sekretær Geir Kr. Finberget
Styremedlem Hans Skaaheim
Styremedlem Harald Brandvold
RELASJON NO 03 / 2011
5
Lønnsom vekst
Lønnsom vekst
Skanska Norges fire hovedtiltaksområder for lønnsom vekst:
• Kunderelasjoner og forretningsutvikling
Vi skal tydeliggjøre hvilke deler av markedet, i form av geografi og produkter, Skanska skal betjene.
Vi skal bli ryddigere og tydeligere i vår kontakt med kundene. Gjennom forretningsutvikling forbedrer
vi våre leveranser. Miljøriktig bygging er et eksempel på dette.
• Samspill og synergi
Vi skal forbedre prosessene våre så vi blir flinkere til å utnytte den samlede styrken som ligger i Skanska
Norge, Skanska AB og ikke minst i samarbeidet med våre leverandører, underentreprenører og
prosjekterende rådgivere.
• Organisasjon og kompetanse
Vi skal rekruttere nye medarbeidere, og samtidig å utvikle og beholde de medarbeiderne vi allerede har.
For å nå ambisjonen trenger vi flere flinke folk, samtidig som det er viktig å gi alle ansatte en strukturert
videreutvikling.
• Operasjonell effektivitet
Vi skal drive sikker og effektiv produksjon. To viktige tiltak i første omgang er innføringen av Skanskas
prosjektmodell og et økt trykk på involverende planlegging.
Lønnsom vekst står fast som
Skanska Norges strategi
Skanska Norge satte i fjor våre
ambisiøse mål for 2015.
Kursen som ble satt, gjelder ennå,
til tross for utfordringer.
Tekst: Tone Nakstad Foto: Torgeir Haugaard
Vi har høy ordrereserve på vei inn i 2012, men
marginene er lavere enn forventet. Dette skyldes
store tap på enkeltprosjekt, samt utfordringer i et
par regioner. I løpet av det siste året har vi lagt ned
byggvirksomheten i Tromsø, og innskrenket virksomheten i Region Øst. Dette kan synes rart, gitt
de ambisiøse vekstmålene, men fundamentet for all
vekst må være positive marginer. I tillegg til disse
omstruktureringene, gjennomføres det nå andre
viktige grep på flere områder for å nå ambisjonen.
Nyetablering og oppkjøp
Etablering av City Builder Oslo med oppkjøp av
Marthinsen & Duvholt er en av de viktigste endringene som hittil er gjennomført på anleggssiden
i denne strategiperioden. Vi ville med etablering av
City Builder Oslo, nå bedre ut til kundene som har
6
behov for en samarbeidspartner for infrastrukturarbeider i bynære strøk.
Godt samspill ga oss Statoilkontrakt
Statoilbygget på Sandsli er et eksempel på at vi har
blitt dyktige til å tenke på tvers av avdelinger og regioner. Dette er et resultat av vi i løpet av det siste året
hart endret noen av kjerneprosessene våre for å bedre kunne utnytte bredden i selskapets kompetanse,
og dermed kunne gjennomføre store og komplekse
prosjekter. Prosjektsjef er Trond Valeur, som kom fra
stillingen som avdelingsleder i Skanska Teknikk. Han
har med seg kolleger fra både Region Midt-Norge,
Region Vest, Skanska Tekniske Entrepriser og Region
Industri, Bro og Marine.
Gnist har blitt en suksess så langt
Den viktigste læringsarenaen i Skanska er det daglige arbeidet. Spennende prosjekter og gode ledere
er derfor den viktigste ingrediensen i utviklingen av
medarbeidere. Som en ledende aktør i bransjen, er vi
likevel avhengige av at våre medarbeidere får sjansen
til å videreutvikle seg også gjennom konkrete opplæringstiltak. Gnist Prosjekt er et av disse tiltakene,
og henvender seg mot prosjektledere, prosjekterings-
ledere og produksjonsledere. Det første kullet, på i
overkant av 70 deltakere, er godt i gang med første
del av dette kompetanseprogrammet. Gnist Bas vil
lanseres i løpet av vinteren, og dette er et opplæringsprogram rettet mot våre baser. I løpet av strategiperioden vil det komme andre kompetanseprogrammer rettet mot andre målgrupper i bedriften.
Prosjektmodell
I løpet av 2010 og 2011 har Skanska utviklet og begynt implementeringen av en egen prosjektmodell.
Prosjektmodellen er en strukturert måte å sikre kvalitet i kommunikasjonen mellom DK-sjef/prosjektsjef
og prosjektleder på, som vil sikre en felles måte å styre
prosjektene våre på. Slik vil vi på sikt få en enhetlig
og god kvalitet på beslutninger, leveranser og inntjening. Dessuten vil det gi kundene våre forutsigbarhet
og god kvalitet i sine investeringer. Etter flere runder
med opplæring og diskusjoner om modellen i organisasjonen, er det gledelig å registrere den positive
mottagelsen den har fått i organisasjonen. Hele
modellen er tilgjengelig via SGVD og i DM, og vil
etterhvert bli tilgjengelig via en egen prosjektportal.
Nå er det bare opp til prosjektledere og prosjekteiere
å følge modellen.
Fagarbeiderne inn i planleggingen
Et godt prinsipp i planlegging er å involvere de som
skal gjennomføre oppgaven. Dette er ikke noe nytt
verken i Skanska eller bransjen for øvrig, men det
arbeides nå med en felles måte å gjøre dette på i hele
selskapet. En basispakke skal bli Skanskas mal for
involvering av fagarbeidere. Denne utvikles sammen
med NTNU.
Bedre oppfølging ved innføring av
endringer generelt
Fra tidligere forbedringsprosjekter har vi erfart at
enkelte ute i driften har følt initiativene som overveldende. Dette har vi forsøkt å ta lærdom av. Det er
nå lagt opp til en mer samkjørt prosess for innføring
av forbedringer. Et selskap som Skanska må hele
tiden utvikle seg, men det er viktig at vi sikrer god
implementering av noen initiativ før nye initiativ
lanseres. Regiondirektørene er involvert i hva som
skal utvikles, og DK-sjefer og prosjektsjefer er med
og påvirker hvordan implementeringen ute i organisasjonen skal skje. På den måten vil vi bli mer
effektive ved innføring av forbedringer. •
RELASJON NO 03 / 2011
7
Marthinsen & Duvholt AS
Marthinsen & Duvholt AS
Et vellykket ekteskap
Skanska trengte en maskinentreprenør for å lykkes med sin strategiske
satsning på anleggsvirksomhet i
Stor-Oslo. Marthinsen & Duvholt AS
trengte en ny ambisiøs eier som
kunne bidra til at de lykkes med sin
vekstambisjon. Ekteskapet var knapt
realisert før resultatene viste seg.
Tekst: Geir Nordal Linge
Det er gigantprosjektene E18 i Vestfold (Tassebekk
Langåker) og Dronning Eufemias gate i Oslo som er
de mest konkrete resultatene av ekteskapet så langt.
På E18-prosjektet har Marthinsen & Duvholt ansvar
for alt av massehåndtering, som utgjør omtrent
30 prosent av kontrakten som gjennomføres som
et internt arbeidsfellesskap. På prosjektet Dronning
Eufemias gate har selskapet en litt mindre rolle, men
også her har de ansvaret for all massehåndtering.
– Vi har i mange år jobbet etter en vekstambisjon. Vi kom imidlertid til et punkt hvor vi måtte
gjøre et valg. For å kunne ta på oss større jobber
måtte vi enten kjøpe opp noen selv, eller så måtte vi
bli kjøpt opp. Heldigvis ble det en lykkelig løsning
med Skanska som ny hovedeier, forteller Kenneth
Thorstensen, som er daglig leder i Marthinsen &
Duvholt.
– E18- prosjektet går jo rett forbi stuedøra vår,
og vi har i flere år tenkt at dette vil vi være med på.
Vi ville ikke kunnet klare dette uten å være en del av
Skanska, forteller Kenneth.
Bedre priser
Han er svært fornøyd med sine nye eiere. Ikke så
rart kanskje. Etter at Skanska kom inn som eier har
ordrereserven allerede tredoblet seg. 50 maskiner er
i ferd med å bli til 60. 103 ansatte har blitt til 120 og
flere kommer inn i tiden fremover. I tillegg oppnår
selskapet bedre priser som følge av Skanskas gode
handelsavtaler og økonomiske soliditet.
Kenneth mener det er kompetente medarbeidere
og en fokusert strategi som har gjort at Marthinsen
& Duvholt har gjort det så bra de siste årene. – Vi er
en slank organisasjon med solid kunnskap om vårt
markedsområde. Vi er veldig fleksible og har høy
fokus på effektivitet. Alle maskiner skal være i gang
til enhver tid. Vi har stort satt lokale ansatte, og gutta
brenner for faget. De elsker å produsere og gir mye
av seg selv for at vi skal lykkes, forteller Kenneth.
Han trekker også frem den strategiske satsningen
som selskapet har mot offentlige jobber. – Vi har
satset på vei, vann, avløp og jernbane og dette passer
godt inn i de store satsningene som det offentlige har
hatt i vårt markedsområde.
›› Kenneth Thorstensen, daglig leder i Martinsen & Duvholt AS,
er fornøyd med å få inn Skanska som ny hovedaksjonær
og mulighetene det skaper for selskapet.
8
Fornøyd regionsdirektør
Marthinsen & Duvholt er organisert som en del av
anleggsregionen City Builder Oslo, som ledes av
Anne Mürer. Denne regionen ble til som et resultat
av strategien for 2011-2015, som legger opp til en
satsning på lokal anleggsvirksomhet i Stor-Oslo. Hun
er svært fornøyd med kompetansen Marthinsen &
Duvholt har tilført regionen. – Dette er en meget
solid og kompetent maskinentreprenør.
Kompetansen de besitter blir helt avgjørende
for satsningen mot det lokale anleggsmarkedet i
Oslo. Det er morsomt å se at satsningen på lokal
anleggsvirksomhet har bidratt til å vinne to store
anleggsprosjekter. Vi skal glede oss over det vi har
oppnådd så langt, men det gjenstår fortsatt mye jobb
for at denne satsningen skal bli så vellykket som vi
Som et ledd i satsningen på lokal anleggsvirksomhet kjøpte Skanska 75 prosent av aksjene i maskinentreprenøren Marthinsen
& Duvholt AS i mars 2011. Skanska har opsjon på kjøp av de resterende 25 prosentene. Selskapet omsatte for ca 300 millioner
kroner i 2010 og har i dag 120 ansatte. Satsningen på lokal anleggsvirksomhet er i første omgang knyttet til Oslo. Når konseptet
lykkes i Oslo, er planen å gjennomføre tilsvarende satsninger i de andre store byene i Norge.
ønsker. Det er viktig å huske på at den strategiske
satsningen på lokal anleggsvirksomhet handler vel
så mye om å vinne mange mindre prosjekter, som å
bidra til å vinne noen store. I denne konkurransen
har ikke Skanska klart å vinne frem de siste årene.
Konkurransen om prosjektene er i dette segmentet
svært høy og det viktigste konkurransekriteriet er
pris. Marthinsen & Duvholt har imidlertid bevist
over mange år at de er konkurransedyktige. Det skal
de få lov til å fortsette å være, og dette er grunnen til
at de fortsatt vil operere som et selvstendig selskap i
bransjen under det samme navnet som de alltid har
hatt. De skal få lov til å dyrke sin egenart, for det er
her mye av konkurransekraften deres, eller rettere
sagt vår, ligger, avslutter Anne. •
Dronning Eufemias gate, Oslo
Tassebekk-Langåker, Vestfold
Skanska fortsetter der de slapp i Bjørvika og tar nå fatt på del to i utbyggingen av E18 gjennom Oslo sentrum. Skanska har nettopp avsluttet sin del av
førsteetappen i E18-prosjektet, som blant annet omfattet den mye omtalte
senketunnelen i Bjørvika. Prosjektet Dronning Eufemias gate utføres som én
entreprise og har en kontraktsverdi på cirka 585 mill.
Skanska Norge AS har fått oppdraget med å bygge den 10,2 kilometer lange
veistrekningen fra Tassebekk til Langåker for Statens vegvesen. Prosjektet er
en av tre parseller i E18-prosjektet Gulli-Langåker. Kontraktssum 764 mill.
Dette er et samarbeids-prosjekt mellom Region Industri, Bro og Marine
og Region City Builder Oslo. Dronning Eufemias gate vil bli en 700 meter
lang og 43 meter bred aveny mellom Prinsens gate og Bispegata, og en av
de flotteste gatene i Oslo. Prosjektet innebærer blant annet at «trafikkmaskinen» Bispelokket blir fjernet. Gaten omfatter 2 + 2 kjørefelt,
2 fortau, 4 grøntrabatter med trær og toveis trikkespor. Prosjektet
omfatter også Kong Håkon 5.s gate, deler av Langkaigata, ombygging av
deler av Nylandsveien bro, samt noen ombygginger i Prinsens gate
og Strandgata. Ferdigstillelse av prosjektet i løpet av juni 2015.
@
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Region Industri, Bro og Marine
og Marthinsen & Duvholt AS.
Entreprisen omfatter utvidelse av eksisterende E18 til firefelts motorvei med
midtdeler. Det skal bygges to nye kjørebaner for sørgående trafikk langs
vestsiden av E18. På eksisterende E18 skal det gjøres en del oppgraderingsarbeider, samt tilrettelegges for nordgående trafikk. På denne strekningen
må alle tversgående broer som krysser E18 rives og erstattes med nye for å gi
plass til firefelts vei. For å bygge opp veifyllingen for utvidelsen må det kjøres
inn cirka 550 000 m3 sprengstein. Arbeidene på nye E18 Gulli-Langåker er
planlagt ferdig høsten 2014.
E-post til alle fagarbeidere
I løpet av oktober 2011 vil alle fagarbeidere i
Skanska og døtre motta sin egen e-postkonto. Det
oppfordres til å benytte denne både til jobbrelatert
og privat korrespondanse. Ansatte vil blant annet
få tilsendt den månedlige lønnsslippen på denne
e-postadressen, samt annen relevant informasjon,
som for eksempel informasjon om bedriftshytter
og aksjespareprogrammet SEOP. Alle vil motta et
velkomstbrev i posten med innloggingsinformasjon og e-postadresse. Tjenesten er en Microsoftløsning som driftes av selskapet Crayon. Det tilbys
også support som alle brukere fritt kan benytte,
også etter vanlig arbeidstid.
Vil styrke samarbeidet om
egenproduksjon
Tillitsmannsapparatet og ledelsen i Skanska er
enige om at Skanskatariffen representerer en administrativ forbedring i forhold til tidtariffen, og
ønsker at denne brukes som lønnssystem. Likevel
ser partene at Skanskatariffen skaper konflikter i
Region Oslo og Region Midt-Norge.
For å sikre kompetanseutvikling skal Jan-Roger
Kråkmo stilles til rådighet som rådgiver for
prosjektene i Midt-Norge og Tor Bjørkås for
prosjektene i Oslo. Regionledelsen og de
lokale tillitsvalgte i de to regionene skal samarbeide for å stimulere til vellykket anvendelse
av Skanskatariffen. Partene er likevel enige om at
tidtariffen kan anvendes på nye prosjekter i Region
Oslo og Region Midt-Norge dersom arbeidsgiver krever dette. Samtidig er partene enige om
å arbeide for å utvikle et enklere lønnssystem
som motiverer til gjensidig arbeid for å styrke
produktiviteten.
RELASJON NO 03 / 2011
9
Eureka-bygget
Eureka-bygget
Tar miljøansvar
i byggeprosessen
Statistikk. Energiforbruket
følges opp og inngår i en plan
for energieffektivisering.
Miljøvennlig lys i heisekran
Eureka-bygget
Oppdragsgiver: Eureka Eiendomsselskap c/o Skeie Real Estate
Miljømål: BREEAM ”Very Good”, Grønn arbeidsplass
Kontraktssum: NOK 99 mill.
Byggetid: Mai 2011 til sept. 2012
Totalt areal: Ca 7000 kvm.
Skanska gir
miljø-analyse
til Arendal
Automatisk dørlukking.
Døren står minst mulig
åpen slik at oppvarming
og nedkjøling begrenses.
Solavskjerming. Vinduene i
brakkeriggen har solavskjerming
for å unngå unødvendig bruk av
klimaanlegg.
Kildesortering.
Byggeplassen har
ikke restavfall.
›› Kjell Magne Jacobsen, prosjektleder Eureka.
Oppdragsgiverne bak Eurekaprosjektet i Arendal ville ha
et miljøbygg i toppklasse.
Bygningsarbeiderne følger opp
med å tenke miljø i alt de gjør.
Dusjer til folk som sykler til jobben
Sykkel. Minst 15 prosent
av de ansatte sykler til og
fra jobb.
Dobbelt utskrift.
Utskriftsinnstilling
på alle pc-er skal
være dobbeltsidig.
Tekst og foto: Anders K. Orset
Kunnskapshavna Eureka blir et kontorbygg i seks
etasjer der miljøvennlighet skal stå i fokus. Men det
nytter ikke å tenke miljø bare i produktet, byggeprosessen må også være miljøvennlig, sier prosjektleder Kjell Magne Jacobsen.
– Det er viktig at vi også følger opp med det vi
gjør i det daglige, så miljøsatsingen blir best mulig
gjennomført, sier han.
På byggeplassen har de derfor gjort en rekke tiltak.
Alt fra transport til søppel skal være miljøvennlig.
Miljøbevisste oppdragsgivere
›› På byggeplassen er det gjort en rekke tiltak.
Alt fra transport til søppel skal være miljøvennlig
”
Miljøsatsing blir viktig når oppdragsgiverne skal
leie ut til offentlige instanser og andre bedrifter som
fokuserer på miljø. Det nye bygget skal romme andre
miljøbevisste leietakere som regionalt vitensenter,
etablerersenter, lokaler for Arendal voksenopplæring, Rambøll og Husbanken.
– Miljø blir mer og mer viktig for oppdragsgiverne. De opplever at de blir mer attraktive for sine
avtalepartnere. Vi gjør vårt når vi følger opp med en
miljøvennlig byggeprosess, sier Kjell Magne.
– Det er viktig at vi også
følger opp med det vi
gjør i det daglige, så
miljøsatsingen blir best
mulig gjennomført.
Den nye ordføreren Einar Halvorsen (H)
hadde ingen spesielle bygg i tankene under
diskusjonen. Det hadde imidlertid Arbeiderpartiet, som ville bedre inneklimaet ved et
omsorgssenter.
– Myratunet bo- og omsorgssenter ville vært
spennende å prøve ut. Eldre har hatt 26 grader
innendørs der i sommer, sa Ap-kandidat Robert
Cornels Nordli.
Miljøanalysen viser hvordan kommunen kan
spare energi og bedre miljøet. For å velge
bygg, inviterte Skanska ordførerkandidatene til
Eureka-brakka i Arendal like før valget. Det ga
meninger i mange ulike retninger.
Grønn entrepenør
Mange bygg
Den nye varaordføreren Anders Kylland (Frp)
nevnte en rekke bygg en kunne se på.
– På Asdal har vi mange bygg, både gammelt
og nytt om hverandre. Det er den mest aktuelle
plassen å se på hva en kan spare, mente han
under debatten før valget.
Miljøanalysen er uforpliktende for kommunen,
ifølge administrerende direktør i Skanska Norge,
Petter Eiken. Han forteller at Skanska gjør dette
for å støtte offentlig sektor i miljøarbeidet.
– Vi vil bringe vår kunnskap om sykehjem og
skoler til torgs som rådgivere. Vi gjør dette fordi
vi vil gjøre norske kommuner til ambassadører
for grønne prosjekter, sier han.
Kommunen hadde fortsatt ikke valgt bygg
da Relasjon gikk i trykken. Tilbudet er gratis
og binder ikke kommunen til Skanska på noen
måte. •
Strenge miljøkrav
Kjell Magne Jacobsen
›› Bildetekst
10
Arendal ligger så langt fremme
på sin miljøsatsing at Skanska
gir kommunen en miljøanalyse
av et valgfritt bygg. Men, med
miljøengasjerte politikere var det
ikke lett å bestemme seg for en
bygning.
Når Eureka-bygget står ferdig, skal det møte de høye
kravene i miljøsertifiseringen BREEAM, med målsetting om «Very Good». I tillegg oppfyller prosjektet Skanskas egne krav til miljøriktig byggeprosess,
Grønn arbeidsplass.
– Denne kombinasjonen av høy miljøsertifisering
og grønn arbeidsplass er unik i Norge. Vi håper
andre nå vil følge vårt eksempel, sier Jacobsen. •
›› Anders Kylland, Frp.
›› Einar Halvorsen, Høyre.
›› Robert C. Nordli, Ap.
RELASJON NO 03 / 2011
11
Lundbergsjakta
Lundbergsjakta
LKAB (Luossavaara Kiirunavaara AktieBolag)
Svensk gruvedriftselskap med 3700 ansatte (180 i Narvik) som bryter jernmalm i Kiruna og Malmberget.
Selskapet er heleid av den svenske stat. Mesteparten av jernmalmen blir transportert med tog til Narvik,
Norge, og skipes derfra ut til Europeiske stålmøller, og andre markeder som Nord-Afrika, Midtøsten og
Sørøst-Asia.
LKAB har de siste årene investert to milliarder svenske kroner i det nye losseanlegget i Narvik.
Anlegget består av 12 gigantiske betongsiloer med en dybde på 60 meter. Det betyr at det årlig kan skipes
ut 19 millioner tonn jernmalm fra Narvik.
Jo mere vi er sammen
Det viser seg gang på gang at prosjekter som greier å trekke på den interne kompetansen som finnes i Skanska,
har en vesentlig større sjanse for å lykkes enn andre. For å illustrere dette drar vi til Norges malmhovedstad, Narvik.
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
›› Terje Ingebrigtsen, regionsjef i Skanska Tekniske Entrepriser.
›› Prosjektleder for Skanska Norge, Åsmunn Amundsen.
›› Forskalingssnekkerne Hans Olof Persson og Raphael Acosta.
Å rehabilitere et gedigent losseanlegg for malm er en
krevende jobb som stiller store krav til kompetansen
på blant annet betong. Løsningen for Skanskas del
ble å spille på de interne ressursene som finnes i
selskapet.
Suksess-samarbeid
Narvik har siden 1902 fungert som den viktigste utskipingshavnen av jernmalm fra gruvene i Finland. LKAB (Luossavaara Kiirunavaara AktieBolag) har fraktet malm fra
sine gruver i Finland via Narvik på grunn av den helårs isfrie havnen. LKAB startet pelletsproduksjon i Malmberget i Gällivare i 1955. I 1960 vedtok LKAB at det skulle
skipes ut pellets fra Narvik, og begynte året etter arbeidet med å bygge lager i byen. Dette byggearbeidet var ferdig i 1963. Året før var det imidlertid bestemt at det også
skulle startes pelletsproduksjon i Kiruna og lageret i Narvik ble derfor utvidet. Det sto ferdig på nyåret 1966. Denne jobben ble gjennomført av Selmer. Det nye losseanlegget gjør, sammen med nye og større lokomotiver og vogner samt en forsterket Ofotbanen, at det nå settes stadig nye rekorder i malmtrafikken. Etter ferdigstillelse vil
kapasiteten være nærmere 50 000 tonn per dag, totalt cirka 19 millioner tonn årlig. LKAB jobber i disse dager med en investeringsbeslutning som vil medføre oppgradering til 37 millioner tonn malm årlig over Narvik.
12
Arbeidsfellesskapet består av bygg og anleggsregionene i Skanska og Skanska Tekniske Entrepriser
(STE). STE har ansvaret for blant annet støvavtrekk
og elektro, som er en betydelig del av kontrakten,
sier regionssjef Terje Ingebrigtsen. Prosjektlederen
er Åsmunn Amundsen fra anleggsregionen Industri,
Bro og Marine. I tillegg er datterselskap som
Entreprenørservice (E-service) og Utleiecompagniet
(UCO) viktige bidragsytere til et godt resultat.
– Vi har prøvd å trekke på alle interne ressurser
hele veien. At vi har greid å knytte opp og bruke den
›› Anleggsleder for Entreprenørservice, Knut Thorsheim.
interne kompetansen som finnes har vært en
kjempesuksess for oss, sier prosjektleder Amundsen.
Skanska har hele tiden hatt mellom 8 og 10 egne
ansatte på prosjektet i tillegg til cirka 65 fra underentreprenørene. E-service er fra egne rekker og har
gjennomført omfattende rehabiliteringsjobber på
betongen i Lundbergsjakta.
– Jeg har aldri brukt E-service før på mine
prosjekter, men de har vært helt eksepsjonelle.
De har en høy stjerne i markedet på sitt felt. Det
er E-service sin betongrehabiliteringsavdeling vi
har hatt kontakt med, og vi gjør gjerne nye jobber
sammen med dem igjen, forteller Amundsen.
Og legger til:
– Vi har også hatt stor nytte av den unike kompetansen vi besitter i vår egen betongteknologiavdeling.
Magne Maage har bidratt med uvurderlig hjelp i
vurderingen av betongen og hva vi skal gjøre for
å rehabilitere den. Konstruksjonsavdelingen ved
Øyvind Ellingsen har også vært inne og bidratt. Jeg
kunne ramset opp mange, men poenger her er at det
finnes uendelig mye kunnskap internt som vi må bli
flinkere til å benytte. Jeg vil også takke AF Decom
som har gjort en kjempejobb på dette prosjektet.
Knirkefritt
E-service har på det mest hatt tolv mann i
Narvik, fordelt på tre lag. De aller fleste fra
Betongrehabiliteringsavdelingen. Selskapet har unik
kompetanse på fire kjerneområder; fundamentering,
boring, sikring/betongsprøyting og betongrehabilitering. Vi møter anleggsleder Knut Thorsheim i
Narvik mens han driver litt etterarbeid.
››
RELASJON NO 03 / 2011
forts.
13
Lundbergsjakta
Sikkerhet
Tar to i regnværet
Skanskas mannskap på Strindheimtunnelen i Trondheim har HMS på timeplanen i regnværet.
Prosjektet valgte å kjøre en egen HMS-kampanje som de kalte ”Ta To”.
Tekst og foto: Ellinor Hansen, Statens vegvesen
– Gjennom «Ta To»-kampanjen oppfordrer vi alle
til å ta to minutter før arbeidsdagen starter for fullt,
til å tenke over hvilke farer man kan bli utsatt for
og hvordan man skal utføre jobben sin på en sikker
måte, forteller HMS-rådgiver i Skanska, Jo Furunes.
Han hadde dagen i forveien tatt med seg HMSkoordinator i Statens vegvesen, Helen Feragen, ut på
en tur for å snakke med mannskapet om de hadde
tenkt litt ekstra over sin egen sikkerhet på morgenkvisten. Byggherren har en jobb med å passe på at
reglene for HMS blir fulgt og det er utelukkende
positivt at entreprenøren kjører HMS- kampanjer
for sine ansatte.
Går forsiktig på glatte planker i høyden
›› Narvik er Norges malmhovedstad. Gjennom det opprustede anlegget vil store mengder malmpellets bli fraktet ut i skip, og videre ut i verden for videreforedling.
– Vi var pionerer på disse fire feltene ved oppstarten og har utviklet oss derifra. På dette prosjektet
har vi blant annet stått for overflatebehandlingen av i
underkant av 10 000 m2 betong. Vi har hatt et
knirkefritt samarbeid med Skanska. Vi er jo nesten
som en region i Skanska og vi jobber i bunn og
grunn mot samme mål. Våre ansatte har selvsagt
veldig sterk tilknytning til E-service, men har nok en
sterk følelse av også å være en del av Skanska. Om
det står Skanska på ryggen eller Entreprenørservice
er nesten det samme for vår del. Likevel har jeg inntrykk av at våre ansatte kjenner bedre til Skanskas
kompetanse enn motsatt, sier Thorsheim.
Dagen etter var det «back to work».
Forskalingssnekker Kris André Solvang innrømmer
at om han ikke akkurat tok seg to minutter så var
rådene fra dagen før friskt i minne da han stemplet
inn.
– I dag har jeg heist ned materialer fra en lastebil
og da er det så klart viktig å ikke stå i veien. Dessuten
regner det i dag så da blir treplankene i stillaset glatte
å gå på, sier Solvang.
Aldersfordelingen på anlegget er bred og det er
store forskjeller for hvor mye erfaring hver enkelt har.
Verneombud Jon Åge Kastnes, har bare godord å si
om de unge anleggsarbeiderne.
– De tar sin egen og andres sikkerhet alvorlig og
er ikke vonde å be når det kommer til verneutstyr
og annet, forteller Kastnes. Både han og Furunes er
enige i at fokuset på HMS hos anleggsarbeiderne har
vokst jevnt og trutt.
HMS-fremgang
Mye har skjedd på 10 år. Nylig innførte Skanska også
briller og hansker som pålagt verneutstyr i anleggsområdet. Det er fordi sprut på øyet og klemskader
›› HMS-koordinator Helen Feragen fra Statens vegvesen og HMS-rådgiver Jo Furunes i Skanska tok seg en runde på anleggsområdet
for å snakke om HMS-kampanjen “Ta To”. Her i samtale med verneombud Jan Kåre Rønnestad.
på hendene er de vanligste skadene. Målet er null
skader.
– Men, akkurat i dag høljer det ned uten stans så
vi blir nødt til å ta litt pauser fra vernebrillene forteller
verneombud Jan Kåre Rønnestad. Med dugg og masse
regndråper på glassene er det lite man får sett, så da
er det et vernetiltak å ikke ha på seg vernebriller. •
Strindheimtunnelen åpnes for trafikk i 2014
Skanska har kontrakt med Statens vegvesen om
å drive Strindheimtunnelen i Trondheim gjennom
fjell, og bygge store betongkonstruksjoner i det
nye vegsystemet i Trondheim øst.
Viktig prosjekt
Skanskas kontrakt med LKAB er på i underkant av
200 mill NOK, og er den første jobben på lang tid
Skanska har gjort for denne kunden. Prosjektleder
Amundsen mener dette er et viktig prosjekt i forhold
til å få tilslag på kommende jobber for LKAB.
– De kommer til å fortsette å investere i anlegget
og det er viktig at vi gjør jobben her skikkelig.
I så måte ser vi på denne jobben som en test, der
kunden sjekker ut om Skanska kan levere. Men
det er ikke bare LKAB som er en potensiell kunde
i nord. Markedet ser generelt veldig bra ut for de
kommende årene, spesielt på anleggssiden, sier
Amundsen.
Skanska Tekniske Entrepriser har hatt en viktig
jobb i Lundbergsjakta. Støvavtrekk-anlegget utgjør
en stor del av kontrakten. Regionsjef for STE i nord,
Terje Ingebrigtsen, har hatt prosjekteringsansvaret
for prosjektet og vært kontaktperson opp mot kunden. Han kjenner også LKAB og gruvehistorien godt.
14
Jan Åge ny tillitsmann i anlegg
›› En av de nye transportørene som går under Lundbergsjakta, som malmen går gjennom på veg ut til skipene.
– Som Narvikgutt syns jeg det er moro at vi
endelig fikk et større prosjekt i byen. Jeg kjenner
jo godt til historien rundt gruvedrift og LKAB.
På det meste var det over 1000 ansatte for LKAB
her, men nedbemanning og effektivisering av
driften har også vært ei stor utfordring. Siden
1970-tallet har Narvik vært nødt til å tilpasse
seg omfattende endringer i gruvedriften og i dag
er det cirka 180 ansatte der, sier Ingebrigtsen,
som er helt enig i at veien til suksess for Skanska
er å benytte de interne ressursene på en bedre
måte.
Og han tilføyer:
– Jeg har hatt et tett og godt samarbeid med
Åsmund hele veien, og dratt veksel på ressursene vi
har tilgjengelig. Samarbeidet som Skanska Tekniske
Entrepriser og Skanska bygg og anlegg har utviklet i
nord er basert på tillit og anerkjennelse av hverandres
kompetanse og eksistensgrunnlag. Dette har medført
et fantastisk OneSkanska samarbeid, og jeg ser frem
til videre samarbeid. Slik markedsutsiktene er for
Nord-Norge og Nordkalotten ser jeg frem til mange
fremtidige prosjekt hvor vi kan få benyttet vår faglige
kompetanse på tvers av enhetene, sier Ingebrigtsen. •
Jan Åge Vik (t.v) er valgt som ny hovedtillitsvalgt i anlegg etter at Paal Framnes
har valgt å trå inn i pensjonistenes rekker.
Mandag 14. november starter Jan Åge i sin nye rolle som hovedtillitsvalgt
for anleggs-regionene i Skanska. Frem til jul vil han ha en overlappingsperiode sammen med Paal. Jan Åge har lang fartstid i Skanska-systemet og
har vært innom en rekke spennende prosjekter. Han startet i Ingeniør Thor
Furuholmen for 29 år siden og har blant annet jobbet som forskalingsbas
på Aker Brygge og hovedverneombud på Ormen Lange. Han har også jobbet
med betongelementene til de undersjøiske parkeringshusene på Tjuvholmen.
– Jeg ser frem til å begynne i rollen som hovedtillitsvalgt. Det blir en ny
hverdag der jeg i første omgang skal forsøke å fylle skoene til Paal, som har
gjort en kjempejobb. Jeg har ingen spesielle fanesaker, men vil konsentrere
meg om de små skrittene i riktig retning. Det blir spennende og en stor
utfordring, sier den nye tillitsmannen. •
RELASJON NO 03 / 2011
15
Bolig
”
Bolig
Det ble naturlig nok mye oppmerksomhet blant
publikum da Skanska i juni besluttet å doble
reklamasjonsfristen på nye boliger. I boligbransjen
har reklamasjonsfristen på nyboliger nemlig vært
på det samme som for en mobil eller vaskemaskin:
fem år.
Dette har Skanska Norge og Skanska Bolig endret
på. Derfor skal alle feil som oppstår grunnet
utførelsesfeil, oppdages innen ti år og reklameres
innen rimelig tid, omfattes av reklamasjonsfristen.
Med den nye
ordningen vil det
bli enda viktigere
for oss å unngå
å gjøre feil i
byggeprosjekter.
Det vil heve
kvaliteten, gjøre
kundene mer
fornøyde, og
senke våre
byggekostnader.
Beredt til å innfri løftet
Til tross for at endringen innebærer et sterkt løfte
og økt fokus på en rekke kundeprosesser, er partene
enige om at dette er fullt gjennomførbart. Skanska
Bolig følger allerede et eget prinsipp kalt 1-1-1 som
retningslinjer når kunder bruker reklamasjonsretten
og melder inn feil. Prinsippet innebærer at kunder
får bekreftelse på mottak av henvendelsen innen
1 dag, plan for evt. utbedring samt estimert
løsningstid innen en uke, og sak løst innen en
måned.
– Dette prinsippet ble først snakket om som en
målsetning i Boligutvikling Norden. Men i Bolig
valgte vi å implementere dette som en ny retningslinje. Det viktige er at kunden føler seg raskt ivaretatt
når han finner feil, uavhengig av hvorvidt det er
en reell utførelsesfeil, sier leder for Ettermarked i
Skanska Bolig, Erik Bakk.
All data som loggføres i systemet brukes også
aktivt i Skanskas forbedringsprosesser. Målet er
å lære av egne feil, og bruke dette for effektiv
kvalitetssikring. Dette kan spare selskapet både tid
og utgifter.
Adm. direktør i Skanska
Norge, Petter Eiken.
Et naturlig steg
›› Erik Bakk (tv) og Tore H. Mjaavatn er enige om at utvidet reklamasjonsfrist vil gagne kundene. Her i Skanskahusets Boligbutikk, hvor kunder kommer for mer
informasjon – blant annet om utvidet reklamasjonsfrist.
En seier for kundene
Før sommeren besluttet Skanska Norge og Skanska Bolig å doble reklamasjonsfristen på nye boliger.
Et løfte vi er beredt til å innfri for kunden, er partene enige om.
Tekst og foto: Meylin S. Loo
16
Utvidet reklamasjonsfrist innebærer at Skanska
forplikter seg til et nytt løfte, men viljen til å ta
kunden på alvor ansees likevel ikke som nytt.
Fungerende administrerende direktør i Skanska
Bolig, Tore H. Mjaavatn, mener endringen i
reklamasjonsfristen er et naturlig steg i kundeorienteringen til selskapet.
– Gjennom et posisjoneringsarbeid Skanska Bolig
har vært gjennom i første halvår 2011, ser vi at det
finnes gode gevinster for oss i å posisjonere oss som
de mest kundeorienterte i bransjen. Utvidet reklamasjonsfrist er helt i tråd med å øke kundefokuset i
Skanska, sier Mjaavatn.
Utvidelsen av reklamasjonsfristen er blitt gjort i
samråd med Forbrukerrådet, hvor direktør Randi
Flesland, tydelig har uttalt sin støtte til Skanska i en
pressemelding.
– En seier for fremtidens boligkjøpere, sier Randi
Flesland, direktør i Forbrukerrådet i en pressemelding. Flesland uttaler videre at hun håper andre
kvalitetsbevisste boligbyggere kommer etter, og peker
på at regjeringen bør komme på banen og styrke
forbrukervernet for norske boligkjøpere. •
›› Karakteristisk for BoKlok hjem.
BoKlok
relanseres
i Kuvågen
Nå er salget av BoKlok straks i gang igjen. 22. oktober legges
22 BoKlok-leiligheter i Kuvågen ut for salg utenfor Bergen.
Tekst: Meylin S. Loo Bilde: Skanska Bolig.
Mange i Skanska husker suksessene vi har hatt
med BoKlok-konseptet vårt tidligere – samarbeidsprosjektet mellom IKEA og Skanska som solgte ut
boligprosjekter med loddtrekning, på dagen.
– Vi har mange gode erfaringer med tidligere
BoKlok-prosjekt, ikke minst i Bergen. Nå gleder vi
oss over å kunne re-lansere konseptet, sier salgsansvarlig i Skanska Bolig i Bergen, Hanne Sjøstrøm,
som aktivt har deltatt i salget av BoKlok tidligere.
I 2007 var siste BoKlok-prosjekt i Norge.
Det unike med BoKlok er at det er samarbeid
mellom IKEA og Skanska, hvor ideen er å kunne
tilby moderne, funksjonelle, arealeffektive boliger
til en god pris. Helt i tråd med Skanska og IKEAs
merkevarenavn.
– BoKlok forsterker vårt og IKEAs merkevare.
IKEA står for smarte løsninger, funksjonalitet,
gode priser og kunnskap om interiør. Vi står for
vår ekspertise innen boligutvikling, lang erfaring
med å produsere kvalitetshjem, samt hvordan
imøtekomme kundens behov, sier fungerende
adminstrerende direktør i Skanska Bolig, Tore H.
Mjaavatn.
BoKlok-prosjektet som nå legges ut på Kuvågen,
består av 22 leiligheter fordelt på tre bygg over
to etasjer. Leilighetene er både to- og tre-roms
leiligheter på henholdvis 50 og 68 kvm. Leilighetene
legges ut med innredning fra IKEA, har god miljømerking og lave strømkostnader. •
RELASJON NO 03 / 2011
17
Portrett
Portrett
Best i motbakke
Han vant et av verdens hardeste motbakkeløp med utslitte joggesko, hullete treningsbukse og skjorte med malingflekker. Tømreren, Thorbjørn Thorsen Ludvigsen (23), er ikke så nøye med utstyret. Han vil heller slite i motbakke.
Tekst og foto: Anders K. Orset og Jørgen Pettersen/Kondis.no.
Ett år er gått siden den fillekledde Skanska-tømreren
kom ut fra ”ingenting” og slo alle i Stoltzekleiven
Opp i Bergen. Det overrasket mange, for han har slitt
både med skader og en hard fysisk jobb. Vi dro til
Bergen for å løse mysteriet.
Harde dager
På jobben er det bare godord å høre om hvordan
Thorbjørn skjøtter gipsing, isolering og stålarbeid.
Dette er fysisk krevende arbeid som gjør at de fleste
foretrekker å slenge seg på sofaen etter en lang arbeidsdag. Thorbjørn går direkte opp på fjellet. Og det
selv om han har syklet en time til jobb, og en time i
det mørke og våte bergensværet venter på hjemveien.
– Det blir gjerne 3-4 timer trening i løpet av en
dag. Jeg liker å ha det litt vondt og at veggen slår mot
meg. Og så finner jeg glede i å komme opp på en
topp, sier han.
Når vi treffer ham, pleier han føttene etter et uheldig overtråkk ute på vidda mellom Fløyen og Ulriken.
Skader og motgang har Thorbjørn fått mye av.
– Jeg gikk rett i bakken og fikk bare så vidt karret
meg ned. Jeg ble oppriktig lei meg. Følte at nå røk alt.
Men det gjelder å tenke positivt. Med skader i føttene
kan jeg trene overkroppen, sier han.
I 2006 fikk Thorbjørn seg enda en lærepenge.
Da ble det nesten et år uten trening etter at han
hadde kjørt seg for hardt med en halvmaraton til og
fra jobb hver dag med en tikilossekk på ryggen.
– Jeg fikk en sprekk i knærne som måtte få hvile.
Det var jækla vondt å våkne hver dag. Jeg måtte
brekke beina ut av sovestilling.
Godfølelsen
Da vi traff ham med skadet fot, var han derimot fullt
gira på konkurranse.
– Jeg får overskudd av å være i naturen, så lenge
jeg ikke kjører meg for hardt og ned i kjelleren.
Trening gir en skikkelig oppvåkning, sier Thorbjørn.
Likevel innrømmer han at han kan bli trøtt på
jobben av all treningen og de korte nettene.
– Men har du radioen på, er det midt i blinken,
sier han om formiddagene på jobben.
– Det er gøy å gipse. Det gir en følelse av å ha
gjort mye. Og jeg finner glede i å komme opp på en
topp etter jobb. Toppene gir meg mål og motivasjon,
sier han. •
Fant sin sport
Det er ikke første gang Thorbjørn er skadet. Den
tidligere fotballspilleren fikk en kneskade og kroniske løpesmerter på slutten av ungdomsskolen. Da fikk
han beskjed om å sykle for å bygge styrke i knærne.
Han begynte også å gå fjellturer.
– Første året på videregående møtte jeg madammen for første gang, og vi gikk syvfjellsturen. Fra da
av ble jeg å finne på fjellet.
Knærne hadde satt en stopper for all asfaltløping.
Derfor tenkte han alternativt heller enn å legge joggeskoene på hylla.
– Bakkeløp er veldig skånsomt for knærne. Og så
er jeg ikke spesielt rask på flaten. I bakkene stiller jeg
sterkt.
Ikke utstyrsfan
›› Thorbjørn overrasket alle med å vinne Stoltzekleiven Opp 2010.
Det er neppe utstyret som har tatt Thorbjørn opp og
frem. Utstyrsbølgen har han holdt seg unna, og heller
gjort en beskjeden utrustning til sitt varemerke.
– Folk sa; løper du i de greiene der?, sier han om
fjorårets seier. De slitne skoene fra Stoltzekleiven i
fjor vakte nemlig oppmerksomhet i løypa.
– Utstyrsbølgen, det er bare tull. Det kommer
ikke an på utstyret, det går veldig mye på personen
som bruker utstyret. Jeg så jo ut som en skrotnisse
med hullete treningsdress og malingflekker på skjorta. Men det er litt imaget også, samtidig som jeg ikke
har økonomi til å kaste vekk penger på alt mulig.
›› Nye sko: - Sko er jækla viktig, sier Thorbjørn Thorsen Ludvigsen, og holder opp et par han fikk etter seieren i Stoltzekleiven Opp i 2010.
Thorbjørn Thorsen Ludvigsen
•
•
•
•
•
Slo gjennom med Stoltzekleiven Opp-seieren i 2010
Spiser alltid brødskiver med banan og makrell til frokost og lunsj
Trener bare når han har lyst
Jobber med gipsing, isolering og stål ved prosjektet Jæger Minde Havn i Bergen
Har spesialavtale med Skanska om trening i arbeidstiden
Lørdag 24. september vant Thorbjørn også 2011-utgaven av Stoltzekleiven Opp. Når det gjenstår ett løp
ligger unggutten godt an til å vinne Norgescupen i motbakkeløp.
Mye motgang
18
RELASJON NO 03 / 2011
19
Norge rundt
Norge rundt
1
Norge rundt
Anleggsprosjekter
Region Rogaland
Det geografiske området for Regionen er i all hovedsak Rogaland fylke.
Markedsmessig er imidlertid aktiviteten konsentrert om Stavanger-regionen, som består av
Stavanger og de omliggende kommunene. Dette er en region som er sterkt preget av oljenæringen og et av områdene i Norge med sterkest vekst.
Region Rogaland vil i år få en omsetning på cirka 700 mill. NOK. Enheten har et sterkt fokus
på prosjektutvikling og cirka 80 % av omsetningen kommer fra forhandlede totalentrepriser.
Fordelingen mellom bolig og næringsbygg er tilnærmet 50/50, og den største enkeltkunden er Skanska Bolig.
4
Tomt Ølen Betong.
Entra
Kunde: Skanska Bolig AS
Sted: Sandnes
Kontraktssum kr 165 mill
Ferdigstillelse: Desember 2013
Kunde: Ølen Betong AS
Sted: Ølen
Kontraktsum: kr 5 mill
Ferdigstillelse: Desember 2012
Kunde: Skanska Norge AS
Kontraktsum: kr 9 mill
Ferdigstillelse: Juli 2013
3 | Indre Vågen 3
Barnehage Bergebo, Oslo
Kunde: Øgreid Eiendom
Sted; Sandnes
Kontraktssum kr 80 mill
Ferdigstillelse: Februar 2012
Kunde: Barnebygg As
Sted: Oslo
Kontraktsum: kr 5 mill
Ferdigstillelse: Mai 2012
Kunde: SV Betong AS
Kontraktsum: kr 4,7 mill
Ferdigstillelse: April 2012
Apply oil and gas
T-forbindelsen K2
Prosjekt Kaupanes kai
Egersund.
Kunde: D1-3 Eiendom As
Kontraktssum kr 67 mill
Ferdigstillelse: Desember 2012
Kunde: Egersund Kommune
Sted: Egersund
Kontraktsverdi kr 15 mill
Kunde: Statens vegvesen
Sted: Haugesund
Kontraktsum: kr 205 mill
Ferdigstillelse: Februar 2013
OD/Ptil/Petrad
Kulvert Solasplitten
Kunde: Risa AS
Sted: Stavanger
Kontraktsverdi kr 90 mill
Kunde: Statens vegvesen.
Sted: Forus
Kontraktsverdi kr 70 mill
Samarbeide IBM og Vassbakk og
Stol.
Byggbarhets- og betongtest for Hebron GBS plattformen.
Kunde: Kværner Contractors.
Sted: Sandnes
Kontraktsverdi kr 13 mil
Byggprosjekter
Kunde: Entra Eiendom AS
Sted: Stavanger
Kontraktssum: kr 530 mill
Ferdigstillelse: Juni 2013
4 | Grannesparken
Kunde: Skanska Bolig AS
Sted: Stavanger
Kontraktssum kr 150 mill
Ferdigstillelse: Juli 2012
Bryggeriparken 2020
Kunde: Skanska Norge AS
Sted: Stavanger
Kontraktsum: kr 4,6 mill
Ferdigstillelse: Desember 2012
Kunde: Karmøy Kommune
Sted: Norheim, Karmøy
Kontraktsum: kr 25 mill
Ferdigstillelse: Januar 2012
2 | 2020 Park,
kontor trinn 1
Kunde: Skanska Bolig AS
Kontraktssum: kr.22 mill
Ferdigstillelse: Januar 2012
Kunde: 2020 Park – 01/IKN7 AS
Sted: Stavanger
Kontraktssum kr 110 mill
Ferdigstillelse: September 2012
Vassbakk & Stol AS
T-forbindelsen K1
Vågsgaten - næring
Kunde: AF Gruppen Norge AS
Sted: Haugesund
Kontraktsum: kr 140 mill
Ferdigstillelse: Desember 2013
Støperikvartalet - bolig
Sted: Sandnes
Kunde: Vågsgaten 16 as
Kontraktssum kr 560 mill
Ferdigstillelse: 2014
Fibergrøft i Sauda
Kunde: Haugaland Kraft AS
Sted: Sauda
Kontraktsum: kr 9 mill
Ferdigstillelse: Juli 2012
Tastarustå
Kunde: Skanska Bolig AS
Sted: Stavanger
”
Bavaria
Kunde: Kruse Smith Entrprenør AS
Kontraktsum: kr 4,7 mill
Ferdigstilelse: Juni 2012
Bygg Somaneset
Acusto
Kunde: BO1
Kontraktssum kr.98 mill
Ferdigstillelse: Desember 2012
Kvernbakken 2
Kunde: Jåsund Utviklingsselskap As
Kontraktsum: kr 26 mill
Ferdigstillelse: Juli 2012
Kunde: Kruse Smith Entreprenør AS
Kontraktsum: kr 5 mill
Ferdigstillelse: Juni 2012
Kunde: C5 Eiendom As
Sted: Forus
Kontraktsverdi kr 333 mill
Ferdigstillelse: Desember 2013
Utvalgte prosjekter i region Rogaland som pågår, enten satt i gang
nylig eller vil bli det i løpet av kort tid. Listen er ikke uttømmende og de minste prosjektene i de ulike virksomhetene er
ikke tatt med.
Myklebust 3
Oilers
Overvannstunnel Norheim
1 | C5 Kontorbygg
Hoveveien 36
Kunde: Jærentreprenør AS
Sted: Somaneset
Kontraktsum: kr 2,8 mill
Ferdigstillelse: Januar 2013
Sjøkvartalet
– Regionen Rogaland har i dag en god ordrereserve og regionen står foran mange
store og spennende prosjekter i tiden fremover. Den største utfordringen er
å utvikle nok kapasitet til prosjektledelse, sier regiondirektør for Rogaland,
Rune Hognestad.
20
3
Indre Vågen Atrium 1
Bru Forus Stavanger
Her presenteres prosjekter i de ulike delene av landet vi har virksomhet i.
Formålet med dette er å vise bredden i aktiviteten Skanska har i Norge
til en hver tid. Aktivitetene er delt inn etter byggregionene, og anleggsvirksomhetene innen de samme områdene blir tatt med her.
2
Boligfelt Sveiven og vei
Fedjedalen
Kunde: Haugesund Kommune
Sted: Fedjedalen
Kontraktsum: kr 22,5 mill
Ferdigstillelse: April 2012
Boligtomt Kabelgrøft
Skarstøl, Etne
Kunde: Haugaland Kraft AS
Sted: Etne
Kontraktsum: kr 0,750 mill
Ferdigstillelse: November 2011
BUPA
Kunde: Helse Stavanger HF
Sted: Stavanger
Kontraktsum: kr 13,1 mill
Ferdigstillelse: Desember 2012
Aker Solutions
Sted: Hinna i Stavanger
Kunde: HENT
Ferdigstillelse: Medio 2012
Omsetning: 17 millioner eks mva
Hva er gjennomført: Montering av
himling og systemvegger.
Stavanger Konserthus
Sted: Stavanger sentrum
Kunde: Nytt konserthus i
Stavanger. (Kommunalt selskap)
Ferdigstillelse: Mars 2012
Omsetning: 4,5 millioner eks mva
Hva er gjennomført:
Lydabsorbenter og metallhimling.
2020 Park
Sted: Forus i Stavanger
Kunde: Skanska Norge AS
Ferdigstillelse: Medio 2012
Omsetning: 4,5 millioner eks mva
Hva er gjennomført:
Himlingsarbeider og systemvegger.
Acusto har i løpet av 2010 og 2011 fått flere prosjekter i Stavangerområdet. Stavanger er derfor blitt et
satsningsområde ved siden av Oslo, Bergen, Førde og Trondheim. Markedet i Rogaland er i sterkt vekst og dette
ønsker også Acusto å ta del i. Aker Solutions Stavanger, 2020 Park og Stavanger konserthus er noen av prosjektene som Acusto nå er involverte i. – For øyeblikket gjennomføres prosjektene av prosjektleder Stig Rostad fra
Acusto sin avdeling i Bergen. Acusto har ansatt en prosjektleder fra første november som skal gjennomføre
prosjekter i Stavanger. Dette er en del av en prosess for å etablere en avdeling for Acusto i Stavanger, sier
administrerende direktør i Acusto, Per Grøtte.
RELASJON NO 03 / 2011
21
Skolesatsing
NPU
Skanska trapper opp
skolesatsingen
– Vil tidligere inn i prosessene
Det offentlige skal bygge skoler for mellom 16-18
mrd. per år de neste fem-seks årene. Dette sammen
med Skanskas vekststrategi gjør at selskapet har valgt
å systematisere arbeidet rundt skolesegmentet.
Skanska gjennomfører 10-15 skoleprosjekter hvert
år. Regner man med selskapets internasjonale erfaring er dette tallet mangedoblet. I mange skoleprosjekter går oppdragsgivere langt i å bruke ressurser
og tid på å planlegge og prosjektere før det sendes ut
på anbud. Mange av disse løsningene besitter entreprenøren allerede, og omprosjektering er noe av det
som bidrar til å gjøre prosjektene dyrere enn antatt.
Lønner seg uavhengig av kontraktsform
Fortsatt konkurranse og valgfrihet
Ved å benytte en design/build konkurranse vil
kunden kunne motta tilbud fra for eksempel fem
ulike utbyggere på en skole, basert på kriteriene
kunden har satt opp, samtidig som at tiden det tar
fra beslutning til ferdig bygg blir betydelig forkortet.
Kort sagt, det gir valgfrihet uten store kostnader.
– Vi bør være såpass freidige å si at vi som erfaren
skolebygger besitter kompetanse på området som ofte
overgår for eksempel en kommune, som bygger en
ny skole kanskje hvert tiende år. Vi er i en posisjon der
vi hele tiden kan ta med vår kompetanse inn i nye
prosjekter, og dette er noe kunden bør dra nytte av,
tidlig i fasen. Uavhengig av kontraktsform kan vi være
en god støttespiller, og jo tidligere vi kommer inn i
prosessen, jo større er den potensielle gevinsten for våre
kunder, sier Hågensen. •
22
Rammeavtaler og avtalelojalitet
gir bedre lønnsomhet, større
forutsigbarehet og kontroll på
det vi handler.
Tekst: Ulrika Ljung Foto: Christopher Griffiths
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
Skanska har i en årrekke vært en av de mest markante skolebyggerne i Norge. Selskapet besitter unik
kompetanse på skolebygg, og har den siste tiden
rustet opp organisasjonen ytterligere for å kunne gi et
enda bedre tilbud til kundene. En av utfordringene er
å synliggjøre for det offentlige Norge at det kan være
mye å hente på å trekke på Skanskas kompetanse og
erfaring i tidligfase. Samspillet kan være gull verdt.
Man ser gang på gang at kunden drar nytte av å
bruke entreprenørens kompetanse så tidlig som mulig.
– Ved prekvalifisering, og deretter en design/
build (prosjektutvikling) konkurranse vil kunden få
inn flere gjennomarbeidede forslag. Det er viktig å
understreke at denne konkurranseformen fortsatt er
godt innenfor det offentlige anskaffelsesregelverket,
og at det er en konkurranse, sier Lasse Hågensen,
som er ansvarlig for skolesatsningen innen Region
Spesialprosjekter Bygg i Skanska Norge.
Høybråten skole og Persbråten skole, som Skanska
utviklet og bygde i Oslo for en tid tilbake, samt nylig
kontraherte prosjekter i Region Midt Norge og Region
Vest, er gode eksempler på slike vellykkede prosesser.
Norge er den store vinneren i den
nordiske innkjøpsorganisasjonen NPU
›› Fra Høybråten skole i Oslo.
Nordic Procurement Unit (NPU) er ansvarlig for å
lage rammeavtaler til Skanska Norge. I dag har vi en
avtalelojalitet på ca 70 %. Dette innebærer at Skanska
Norge kun handler 70 % av alt som kjøpes inn på
rammeavtalene vi har med leverandørene våre.
Den lave avtalelojaliteten bidrar til at det blir
vanskeligere for NPU å reforhandle med leverandørene, når Skanska ikke oppfyller volumet i sin del
av avtalen. Skanska fremstår ikke som en attraktiv
kunde når vi ikke holder våre avtaler.
I forkant av en forhandling med en leverandør
undersøker NPU hvor mye vi handler av en spesifikk vare. Ut fra dette estimeres et volum som legges til grunn for priser og andre vilkår i avtalen. I
Avtaleforum finnes det røde og blå avtaler; de røde
avtalene er forpliktende for Skanska å bruke, og
de blå er anbefalte avtaler med gunstige vilkår for
Skanska.
En av leverandørene Skanska har rammeavtale
med er Nordic Dørfabrikk. Administrerende direktør Roy E. Reme sin erfaring fra samarbeidet med
Skanska og syn på avtalelojalitet, er at «Nordic dørfabrikk er stolt over å ha en rød avtale med Skanska.
Den sikrer oss den gjensidige lojaliteten som skal og
bør være mellom to avtaleparter. Vi opplever høyere
prioritet pga. avtalelojaliteten som Skanska setter
høyt, og for oss som leverandør skaper det langsiktig
forutsigbarhet og bedre rammeavtaler til det beste for
alle parter.»
Når det gjelder Skanskas vei videre vedrørende
avtalelojalitet, sier Petter: ”Jeg tenker at vi gradvis
skal øke omfang av røde avtaler, kontinuerlig fortelle
hvorfor vi gjør det, og følge opp hver enkelt region på
avtalelojalitet. Evne til å samarbeide med andre blir
jo også stadig viktigere ved lederutvelgelse.”
Det å bruke innkjøpsverktøyene og rammeavtalene bidrar til å forbedre avtalelojaliteten, som
igjen gir Skanska Norge muligheter til enda bedre
avtaler i fremtiden. •
›› Kategoriansvarlige for rammeavtaler i NPU Norge.
Nye fagskoleingeniører
Bedre rammeavtaler
›› F.v.: Johannes K Paulsen, Ole K Evensen, Frode Sagmoen, Christopher R Nilsen og Reidar Hiis.
Lærlingprosjekt i Arendal
Tekst og foto: Rune Hanssen
Skanska i Arendal har nå 19 løpende lærekontrakter, og satser stort på rekruttering og opplæring av
lærlinger. For å gjøre dette løftet i antall lærlinger ble det i vår lagt en plan i boligavdelingen om å la
4 lærlinger og en instruktør bygge en 4-mannsbolig fra bunnen.
Formålet er at de får drillet seg på alle faser av et nybygg, være med å lage fremdriftsplan og ivareta
HMS med god veiledning av en instruktør.
Reidar Hiis, som er instruktør på dette prosjektet, har jobbet 24 år i Skanska som tømrer. Han er
meget imponert over de fire unge han har med seg, og forteller at; – De er veldig interesserte og produserer mye mer enn jeg hadde trodd. For meg som instruktør er det utrolig inspirerende å ha med folk
som har lyst til å lære og ønsker å bli gode fagarbeidere.
Skanska må få en høyere avtalelojalitet. Det er mange
fordeler ved å handle på rammeavtalene, prisene er
beregnet på nordiske volumer, og da er Norge den
store vinneren siden Sverige og Finland har et lavere
kostnadsnivå. Når vi handler på rammeavtalene har
vi en leveransesikkerhet, som gir Skanska en bedre
forutsigbarhet. Avtalene er også godkjente ut fra
både Code of Conduct og miljøaspekter. Bruker vi
eFFECT så er det garantert at vi handler på rammeavtaler samt at vi kjøper rett sortiment av rett
leverandør. Gjennom bruk av eFFECT får vi også en
bedre kontroll på hva vi kjøper av hvilken leverandør.
Jo større avtalelojalitet, desto bedre vilkår ved neste
reforhandling.
Når spørsmålet om avtalelojalitet stilles til Petter
Eiken, sier han: ”Jeg har erfart at et langsiktig arbeid
mellom bedrifter for å bli mer effektive sammen,
alltid gir resultater. Det forutsetter dog en ledelse
som evner å se samarbeidet i et langsiktig perspektiv,
og ikke misbruker situasjonen ved å øke marginene
fordi konkurransen avtar. Det er rom for 30 %
effektivitetsforbedring i mange prosjekter ved bedre
planlegging og samarbeid.”
Det første kullet med Skanska-ansatte som
har fått stipend for å gjennomføre Fagskolen
på deltid har nå gjennomført 4 års opplæring.
Opplæringen har gått i regi av Fagskolen på
Gjøvik, som nettbasert deltidsstudium.
De 14 som nå kan titulere seg som
fagskoleingeniør er:
Per Christian Falkum, Øystein Fidjestøl, Håvard
Hansen, Steffen Homme, Frode Haaversen, Jan
Magne Iversen, Geir Yngve Johnsen, Øyvind
Marthinsen, Morten Nyhus, Ronni Rasmussen,
Jon Ole Rindhølen, Torgeir Tangvik, Kjetil Vabo
og Andre Wrangel
Det andre kullet som har fått stipend teller
18 ansatte i Skanska. Disse starter til høsten på
sitt 4. år i utdanningen.
En del av utdanningen er å skrive en prosjektoppgave. De fleste av kandidatene har valgt å
fokusere på forhold i Skanskas produksjon
i prosjektoppgaven. Oppgavene er interessant
lesning og kandidatenes synspunkter fortjener
oppmerksomhet i organisasjonen.
RELASJON NO 03 / 2011
23
Skanska Globalt
5 kjappe
om
sikkerhet
Fokus på mennesker
Gjenoppbygger
Ground Zero
Brian Joakim Kangu Berntzen (18),
lærling på Arneberg Hage.
Gratulerer med 60 år
7/10
Alf Olav Bjørtuft
12/10
Ørjan Ørjansen
20/10
Nils Bergfinn Haaland
27/10
Hans Birger Jensen
27/10
Frank (Sarp) Johansen
29/10
Ove Nils Wahlström
31/10
Eivind Haugene
16/11
Birger Omland
24/11
Bjørn Kielland
24/11
Kjell Bryhni
26/11
Arild Oddvar Døhlen
29/11
Ottmar D. Jotun
2/12
Ingvar Waage
7/12
Erik Lien
16/12
Bjarne Sveinungsen
26/12
Aage-Bjørn Haug
Har vært i Skanska siden 8. august i år,
og tidligere ansatt i Peab.
Hva synes om sikkerhetsfokuset?
– Fokuset er veldig høyt. De som sitter på
kontoret setter veldig mye press på at det skal
være øyevern, hansker og refleksklær til alle
tider. Det er et veldig høyt fokus på sikkerhet,
og det er veldig bra.
Hva er intrykket ditt av sikkerhetsarbeidet
i Skanska i forhold til andre selskaper?
– Jeg har vært i Peab, og der var det ikke
veldig stort fokus på helse, miljø og sikkerhet.
Her anbefaler de oss å bruke maske når vi
oljer. I Peab var det hverken fokus på maske,
øyevern eller hansker.
Hva synes du om å gå med hansker, hjelm
og briller?
– Å gå med briller er ikke alltid like bra når
man ikke holder på med arbeid som kan
skade øyet. Hansker er veldig godt å jobbe
med. Men det krever å ha de rette hanskene
til været. Vanntette hansker når det regner, for
eksempel.
Har dere det?
– Her har vi ikke det. Men jeg har sett det på
andre Skanska-prosjekter.
Har du blitt skadet på jobb noen gang?
– Nei.
Hvordan kan vi bli bedre på sikkerhet?
– Jeg tror ikke vi kan bli så mye bedre. Synes
det er veldig bra sånn som det er nå.
24
Gratulerer med 50 år
4/10
Lars Erik Ervum
5/10
Erik Dalen
12/10
Nina Jacobsen
14/10
Per-Åke Stefan Persson
15/10
Andreas Johan Skrunes
16/10
Kevin Eid
17/10
Gunnar Persson
27/10
Gaute Hallvar Aune
29/10
Dag Erik Rolfsen
1/11
Martin Tveter
2/11
Hans Skaaheim
4/11
Hans Christian Ærø
13/11
Mats Øhman
18/11
Jon Erling Bjørgan
24/11
Geir Asle Sandsæter
28/11
Jarle Grønsdal
14/12
Odd Sletten
26/12
Carmine Lepore
31/12
Inge Kristian Einseth
Ny HR-direktør
Lars Björklund (46) går inn i
ledergruppen og overtar ansvaret
for HR, prosjektskolen og KS fra
henholdsvis Pål P. Syse og Johan
Arnt Vatnan. Lars har en bred
bakgrunn i Skanska, fra både
linje og stabsposisjoner. Han har
blant annet vært Business Unit
President (BUP) i Residential
Development Nordic (RDN/
Skanska Bolig) og jobbet med
HR i Skanska AB.
›› Midt i The Big Apple: Greg Shaw og Jay Harrison er Skanskas formenn på prosjektet WTC Transportation Hub.
Tekst: Alf Lindström Foto: Per-Anders Petterson
Terroren mot USA, 11. september 2001, endret
verden. Vi husker alle de redselsfulle scenene som
utspilte seg på amerikansk jord denne høstdagen.
De grufulle angrepene kostet nærmere 3000 uskyldige mennesker livet og førte til store materielle
ødeleggelser, blant annet i New York. Skanska har en
sentral rolle i gjenoppbyggingen av den sørlige delen
av Manhatten, hvor tvillingtårnene stod.
Ti år senere jobbes det fortsatt med gjenoppbyggingen av området hvor World Trade Center Twin
Towers befant seg. Sammen med i underkant av
100 bygg- og ingeniørselskaper jobber Skanska med
å gjenoppbygge det 16 dekar store området midt i
New York. Noe av arbeidet som pågår er å bygge seks
nye skyskrapere, inkludert World Trade Center nr 1
(Freedom Tower), 14 millioner m2 kontorlokaler og
et nytt transportknutepunkt ved World Trade Center.
Skanska har ansvaret for restaurering og oppgradering av transportsystemet, som skal stå ferdig i 2014.
Prosjektet på Ground Zero er et samarbeidsprosjekt mellom Skanska USA Civil og Skanska USA
Building og mellom 150 og 500 Skanska-ansatte er til
en hver tid til stede på prosjektet.
– Vi er stolte av å være her, og av å ha fått dette
prestisjeoppdraget. Den emosjonelle fasen har gått
litt over nå. Vi har vært her så lenge at det ikke
påvirker oss så mye lenger, sier Jay Harrison i
Skanska USA Civil.
Skanska har faktisk vært til stede på World Trade
Center i over 50 år. I 1960 hadde Karl Koch Erecting
(nå Skanska Koch) stålarbeidene på Twin Towers
og Slattery Contracting Co (nå Skanska USA Civil)
hadde grunnarbeidene.
Region Øst samlet på Vinterbro
Region Øst er nå samlet under sin nye leder,
Svend-Harald Maalen, og har flyttet inn i nye lokaler
på Vinterbro ved Ski.
Fra 1. september er alle tidligere distriktskontorer
(Gjøvik, Kløfta, Follo og Sarpsborg) samlet på
Vinterbro.
Adressen er:
Skanska Norge AS
Kveldroveien 7
1407 Vinterbro
Ny avdelingsleder
i UCO Bodø
Anette Lund Lokshall (38) er
ansatt som avdelingsleder i UCO
Bodø. Hun har tidligere jobbet i
over 11 år i Statoil Norge AS, bl.a.
som salgssjef i Oslo og Akershus.
De siste 7 årene rettet mot transport og entreprenørbransjen.
Ny distriktssjef
Acusto AS
Espen Bakke (37) er ansatt
som distriktssjef i Acusto for
Trondheims-region. Han har
flere års erfaring fra bygginnredningsbransjen og kommer
fra stillingen som prosjektleder
i Triplan. Han tiltrer i stillingen
første oktober.
Jubilanter 2011
r vil
Jubil antfeiringen for året s jubil ante ergs
finn e sted på SAS -hotellet ved Holb.
plass i Oslo, fredag 20. januar 2012 men
Det vil bli send t ut infor masjon sam
med invit asjon til jubil antene i
mån edsskiftet okto ber/n ovem ber.
Vet du om flere jubil anter, vennligst
aug,
ta kont akt med HR ved Met te Solh
tlf 982 10 673.
25-års jubilanter
Andresen, Ole Andres
Til sammen
(+ 30 års)
01.08.1986
Aspnes, Tage
26.05.1986
Bakås, Oddbjørn
12.08.1986
Berg, Brit Kari
21.05.1986
Bigset, Ingebjørn
28.0 4.1986
Bilstad, Bjørnar
01.0 4.1986
Bjelland, Tor Einar
07.0 6.1986
Bjørgen, Alf Erik
01.02.1986
Brekstad, Bjørn
08.09.1986
Brennodden, Bente
29.08.1986
Dalberg, Venche
Til sammen
Dalseid, Jørgen
01.08.1986
Dokken, Arne
16.0 6.1986
Dønåsen, Tom
30.0 6.1986
Eiler tsen, Arnt-Ivar
11.08.1986
Ellefsen, Arvid
05.12.1986
Eng, Toralf Avset
16.0 6.1986
Eriksen, Per Henrik
Til sammen
Espeland, Steinar
01.02.1986
Fensholt, Bjørn
05.05.1986
Fjeld, Olav
17.03.1986
Fjellstad, Kjell-Harald
25.05.1986
Flaglien, Bjørn Arild
17.02.1986
Fleischer, Dag Tore
02.0 6.1986
Forfot, Per Egil
02.05.1986
Forfot, Roar
15.09.1986
Fredbo, Bjørn Eirik
23.0 6.1986
Gjersvold, Ola
16.10.1986
Glomvik, Tor
04.08.1986
Granås, Bjørn Egil
03.03.1986
Halsan, Torgeir
01.08.1986
Hansen, Kjell Roald
Til sammen
Hansen, Kjell Roar
03.03.1986
Hasselberg, Bjørn Egil
09.01.1986
Heggstad, Olav
08.09.1986
Hegna, Egil
01.09.1986
Heiskel, Bernt Harald
01.03.1986
Henriksen, Anders
Til sammen
Hoksrud, Odd Arne
Til sammen
Hudalen, Tor Petter
27.10.1986
Husby, Jan Håkon
04.05.1986
Høston, Magne
01.07.1986
Indrevær, Vidar
01.0 4.1986
Jermstad, Jan Erik
02.01.1986
Johansen, Jan Henrik
Til sammen
Johnsen, Svein
02.01.1986
Karlsen, Olav Werner
02.01.1986
Kildemo, Geir Anders
05.05.1986
Kjoberg, Torbjørn
01.0 4.1986
Klausen, Jan Oskar
01.10.1986
Korsnes, Knut
01.01.1986
Olav
Truls
sen,
Kristoffer
30.0 6.1986
Kvernmo, Terje
23.07.1986
Lervik, Kjell
8.1986
04.0
Arvid
Lilledal,
Til sammen
Lillestrøm, Stein Mor ten
22.0 4.1986
Linn, Tore Mar tin
10.02.1986
Lunde, Thor Olav
01.07.1986
Lundsør, Stein Grunde
sammen
Til
års)
30
(+
ner
Wer
Lutz,
10.03.1986
Melchiorsen, Arild
01.03.1986
Meyer, Inger
04.08.1986
Midtskogen, Tor Arne
15.01.1986
Mo, Hans Birger
23.01.1986
Moen, Anne Mette
15.09.1986
Mulvik, Odd Asbjørn
17.0 6.1985
Myhre, Steinar
Til sammen
Myklatun, Magnar
23.0 6.1986
Myrland, Torbjørn
01.0 4.1986
Mørreaunet, Jan Bertil
25-års jubilanter
Maage, Magne
Nedrebø, Lars
Nilsen, Svein Dagfinn
Nybø, Lillian Meyer
Nørstebø, Inge
Olsen, Alf Andreas
Opheim, Aud Eva
Pedersen, Tommy
Rolid, Erik
Rustand, Gunn Synøve
Røyseng, Arne
Sandsæter, Geir Asle
Sellæg, Knut Halvard
Simonsen, Jarle
Skailand, Øyvind
Sonesen, Hans Kristian
Soteland, Øyvind
Stamnes, Morten
Stene, Bjørg
Stene, Jann Olav
Stene, Steinar
Stensrud, Bernt Alber t
Sveinungsen, Bjarne
Sveø, Anne
Sørum, Roy Olav
Trøbak, Per Odd
Tung, Magne
Vevang, Helge
Weiseth, Roy
Åmot, Johannes (+ 30 års)
30-års jubilanter
Agrell, Geir
Andresen, Ole Andres
Bergstø, Anders Magne
Birkenes, Svein Bjarne
Bjørn, Rober t
Brøste, Knut
Dragonmoen, Leif
Eintveit, Nils Johan
Elmholt, Kjersti
Eriksen, Arne Martin
Fossengen, Sverre
Grøtta, Frank Steinar
Halsli, Trond
Hansen, Einar I
Hegreberg, Asbjørn
Håland, Kjetil
Indrebø, Einar
Jansson, Lars Rickard
Kausland, Inge Karsten
Kristensen, Kjell Johan
Krossen, Tor
Lie, Jan Vidar
Lutz, Werner
Lyngstad, Arve Peder
Nielsen, Lindis Berg
Norheim, Bjørn Monrad
Nøss, Bjørn
Olsen, Terje
Risheim, Per Ivar
Rosnes, Atle
Rylander, Øystein
Rørvik, Kjell Oddvar
Stenvoll, Henry
Svendsen, Sven Erik
Thiedemann, Johnny
Tronsrud, Jorun
Vedal, Kurt Elling
Øyen, Leif Ivar
Aarstad, Gunnar Arnt
Åmot, Johannes
Åsegg, Morten Olav
40-års jubilanter
Andersen, Alf Sverre
Gulhaugen, Roar
Hansen, Brynjulf
Irion, Knut
Lavik, Svein Olav
Ormset, Hans Olav
Reiersdal, Harry
Sæther, Bjørg
Thorkildsen, Kåre
Øen, Kjell Gunnar
Ørjansen, Ørjan
02.01.1986
08.12.1986
03.02.1986
15.09.1986
01.06.1986
18.03.1986
17.02.1986
01.10.1986
03.03.1986
22.04.1986
15.05.1986
09.06.1986
05.05.1986
29.10.1986
01.04.1986
01.04.1986
01.01.1986
23.06.1986
01.09.1986
01.10.1986
23.06.1986
01.08.1986
10.03.1986
12.10.1986
17.04.1986
12.05.1986
18.02.1986
18.08.1986
01.09.1986
Til sammen
09.11.1981
Til sammen
21.05.1981
24.11.1981
16.06.1981
15.06.1981
03.08.1981
03.08.1981
12.01.1981
09.10.1981
05.01.1981
12.01.1981
17.09.1981
26.05.1981
03.08.1981
09.06.1981
25.05.1981
Til sammen
Til sammen
14.09.1981
Til sammen
Til sammen
Til sammen
Til sammen
27.07.1981
16.11.1981
22.06.1981
06.04.1981
14.09.1981
Til sammen
12.01.1981
21.06.1981
01.05.1981
28.08.1981
01.09.1981
02.11.1981
Til sammen
18.08.1981
Til sammen
Til sammen
13.07.1981
06.09.1971
11.10.1971
01.05.1971
04.10.1971
16.08.1971
20.04.1971
Til sammen
04.01.1971
Til sammen
15.11.1971
15.01.1971
RELASJON NO 03 / 2011
25
Nye prosjekter
Nye prosjekter
Her finner du de fleste nye prosjektene (over 6 mill
kroner), som er kontrahert siden forrige nummer av
Relasjon. Kontraktene har en samlet verdi på over
1,6 milliard kroner. Prosjektene er også oppført i
Byggeindustrien. De legges også inn i Skanskas
prosjektdatabase til bruk i forbindelse med referanser
og kontaktinformasjon.
Askim Ungdomsskole
For Askim kommune skal det oppføres ny ungdomsskole i tre etasjer, som
skal erstatte dagens to ungdomsskoler. Grunnflaten blir på ca 10 000 kvm.
Bygget er dimensjonert for 720 elever og ca 90 ansatte. Det skal i tillegg til skole
bygges en flerbrukshall, mekkeverksted, miljøstasjon og et omfattende
utomhusanlegg, som bl.a. vil bestå av sandvolleybane og ballbinger, samt en
tursti med ulike aktivitetselementer. Areal ca 10 000 kvm. Skolen oppføres som
lavenergibolig med en kvantitativ energimålsetting på 100 kWh/kvm netto
energibehov. Kontraktssum ca 173,3 mill og byggperioden er fra september 2011 til
juni 2013. Arkitekt er, Div. A Arkitekter AS.
Statoil Sandsli, Bergen
Det nye kontorbygget for Statoil i totalentreprise, skal samle Statoils enheter for
offshore operasjoner, og tilknyttes eksisterende bygninger på Sandsli. Bygget
dimensjoneres for ca 1100 arbeidsplasser og består av kontorbygg med tekniske
rom, parkeringsanlegg og varemottak/lager. Areal ca 54 000 kvm. Prosjektet
sertifiseres i energiklasse B, og gjennomføres i Skanskas eget konsept med miljømerking for grønn byggeplass. Ambisjonen er å redusere energiforbruk for blant
annet belysning og oppvarming i byggefasen. Det stilles også miljøkrav til kjøretøy
og kjemiske produkter. Kontraktssum ca 1,26 milliarder med beregnet ferdigstillelse
i januar 2014. Arkitekt: Arkitekt er Nils Torp.
Kai Kværner
Verdal
For Kværner Verdal AS skal
det oppføres en 66 meter
lang kai, fundamentert på
tre spuntceller á 20 meter.
Kontrakten omfatter
etablering av celler og
mellombuer, betongarbeider,
montering av fender samt
katodisk beskyttelse av spunt.
Kontraktssum ca 22,6 mill.
Beregnet ferdigstilt i februar
2012.
Fornebu Storøya
Felt 6.0 B2-2
Rolf Lycke – utvidelse lager,
Stavanger
Felt B2-2 er første del av
utbyggingen på Storøya. Det
skal utføres fem «parkvillaer»
i tre etasjer med seks leiligheter i hver. I alt 30 leiligheter
med underliggende parkeringskjeller og tilhørende
utomhusarealer. Totalt areal
BTA ca 6087 kvm. Byggherre
er Fornebu Boligspar AS
(Fornebu Utvikling AS).
Kontraktssum ca 91 mill
og med en byggetid på
17 måneder – beregnet
ferdigstilt i januar 2013.
Arkitekt er Lund Hagem
Arkitekter AS.
For Rolf Lycke AS skal det oppføres tilbygg til
eksisterende lagerhall på ca 3400 kvm.
Kontraktssum ca 16,5 mill og med en byggetid
på fem måneder. Arkitekt er Asplan Viak AS.
26
Åmli Administrasjonsbygg, Åmli
For Åmli kommune skal det utføres et administrasjonsbygg i tre etasjer med COOP forretning
i første etasje. Bygget oppføres i betong, tre
og elementer. Fasade og takbekledning skal
utføres med furu kjerneved. Areal ca 2600 kvm.
Kontraktssum ca 48 mill. Beregnet ferdigstilt
15. august 2012.
TBRT Nye Brannstasjoner, Trondheim
ASKO, Brummundal
For Trondheim kommune skal det oppføres fire
nye brannstasjoner i Trondheim; Sandmoen,
Ranheim, Sluppen og Nyhavna, til erstatning for
tre eksisterende stasjoner. De nye brannstasjonene vil alle få tilnærmet samme funksjon og
byggematerialer, men de vil ha litt forskjellige
arkitektoniske uttrykk. Sluppen blir ny hovedbrannstasjon på ca 5000 kvm, og vil inneholde
flere kontorfunksjoner og publikumsarealer,
mens de øvrige bistasjonene er på ca 2000 kvm
hver. Den enkelte stasjon vil inneholde vognhall,
vaskehall, div verksted og lager, gymsal, styrketreningsrom, garderober og badstue i tillegg til
kontor, overnatting- og oppholdsrom. Det blir
hovedsak bygg på to plan med et totalt areal på
ca 11 400 kvm. Det blir vannbåren oppvarming
knyttet til fjernevarmeanlegg i Trondheim og en
del teknisk utstyr for vask- og vedlikehold av både
kjøretøy og slukkemateriell. Det er også planlagt
teknisk overvåking og avansert styring av alarm,
dører, porter og lys i forbindelse med utrykning.
Kontraktssum ca 177 mill med en byggetid på
totalt 3 år, fra juni 2011 – juni 2014. Prosjektet er
fordelt mellom Skanska Midt-Norge og Skanska
Tekniske Entrepriser AS.
Prosjektet består av to byggetrinn, hvorav trinn 1
er tørrvarelager med miljøstasjon for ASKO sitt
varelager. Trinn 2 er tilbygg og ombygging for
BAMA som skal flytte inn sammen med ASKO.
Denne bygningsmassen består av kjølelager,
varmerom og kontorer i nybygg og ombygde
arealer. Totalt areal ca 6800 kvm. Prosjektet
omfatter også utvendige ramper og lastehus.
Utvendige arealer ferdigstilles med asfalt/stein og
med snøsmelteanlegg ved lasteramper. Byggherre
er ASKO Hedmark AS. Kontraktssum ca 65 mill.
Byggetid ca 13 måneder med oppstart 1. mai
2011.
Nytt Krisesenter i
Telemark, Skien
Nytt felles krisesenter for
kommunene i Telemark. Skien
kommune er vertskommune og
har stilt tomt og prosjektledelse
til rådighet. Krisesenteret skal
være et tilbud til både kvinner
og menn, og inneholder
11 boenheter av ulik størrelse,
diverse fellesrom, administrasjonsavdeling og tekniske rom.
Areal ca 1600 kvm. Senteret
skal utføres som passivhus med
bærekraftig bygningsdesign.
Prosjektet er et pilotprosjekt i
”Framtidens byer”, og et forbildeprosjekt i forhold til Enova
sitt energiprogram. Byggherre
er Skien kommune. Prosjektet
utføres i en samspill-/totalentrepriseform. Kontraktssum ca
31,5 mill og med en byggetid på
12 måneder. Arkitekt er Torun
Aksnes v/Børve & Borchsenius.
Sparebank1 Steinkjer
Bankbygg i fire etasjer
for SpareBank1 SMN i
Steinkjer. Areal ca 1800 kvm.
Kontraktssum ca 34 mill og med
en byggetid på 12 måneder.
Arkitekt er Solem:arkitektur.
Kalvskinnet skole,
Tromdheim
Hovedbygget på Kalvskinnet
skole sto ferdig i 1887. Skolen
skal nå rehabiliteres og oppgraderes både bygningsmessig
og teknisk. Skolen skal tilrettelegges for kommunal barneskole med 1.-7. trinn, barnehage
samt barne- og ungdomsskole
for Birralee International School.
Byggherre er Trondheim
kommune. Kontraktssum
ca 26 mill eks mva og er beregnet ferdigstilt i november 2011.
Sædalen skole – trinn 2, Bergen
For Bergen Kommunale Bygg skal det i delentreprise, utføres byggetrinn 2 – ny barneskole.
Trinn 2 omfatter arealer for undervisning og SFO,
fellesarealer og tekniske rom. Areal ca 1000 kvm.
(Skissetegningen viser ferdig bygg). Kontraktssum
ca 13 mill. Byggetid 12 måneder. Arkitekt er Vis-AVis Arkitekter.
Dam Follsjø, Rindal
kommune
For Statkraft skal det, i hovedentreprise, utføres driving av
tunneler og innstøping av nye
bunntappeluker. Kontraktssum
ca 16,3 mill. Ferdigstilles i
september 2012.
Dronning Eufemias gate, Oslo
For Statens vegvesen skal det utføres bygging av
Dronning Eufemias gate som blir 750 meter lang
og 43 meter bred, Kong Håkons Vs gate som er
500 meter lang og 34 meter bred, samt del av
Langkaigata i en lengde av 130 meter og bredde
mellom 21 og 34 meter. Entreprisen omfatter
også riving av Bispelokket, riving og nybygging av
108 meter av Nylandsveien bru samt noe arbeid i
Prinsensgate og Strandgata. Dårlige grunnforhold
gjør at de nye gatene etableres på betongplater, som fundamenteres på pæler til fjell. Rundt
1100 pæler med en samlet lengde på 42 km
skal slås ned. Ifølge beregninger vil det medgå
ca 800 betongpæler og ca 300 stålkjernepæler.
Betongplatene vil dekke arealer på til sammen ca
25 000 kvm og det skal legges ut 15 000 kbm
EPS-fyllinger og 20 000 kbm skumglass.
Kontraktssum ca 585 mill med beregnet ferdigstillelse i juni 2015.
Utvidelse Kvinesdal Kulturhus
Prosjektet omfatter ombygging og utvidelse av
biblioteket samt vestibyle, kiosk, lager og nytt teknisk rom/ ventilasjonsrom/ nytt ventilasjons-anlegg
i nybygg. Areal ca 330 kvm + 300 kvm i eksisterende bygg. Byggherre er Kvinesdal kommune.
Kontraktssum ca 7 mill og beregnet ferdigstilt i
mars 2012. Arkitekt er Kristiansen & Selmer Olsen.
Tassebekk-Langåker,
Vestfold
For Statens vegvesen har
Skanska fått i oppdrag å bygge
den 10,2 kilometer lange veistrekningen. Prosjektet er en
av tre parseller i E18-prosjektet
Gulli- Langåker med planlagt
ferdigstillelse høsten 2014.
Kontraktssum 764 mill. En
av våre viktigste samarbeidspartnere i dette prosjektet
blir Marthinsen & Duvholt AS.
Entreprisen omfatter utvidelse
av eksisterende E18 til firefelts
motorvei med midtdeler. Det
skal bygges to nye kjørebaner
for sørgående trafikk langs vestsiden av E18. På eksisterende
E18 skal det gjøres en del oppgraderingsarbeider, samt tilrettelegges for nordgående trafikk.
På denne strekningen må alle
tversgående broer som krysser
E18 rives og erstattes med nye
for å gi plass til firefelts vei. For
å bygge opp veifyllingen for utvidelsen må det kjøres inn cirka
550 000 m3 sprengstein.
RELASJON NO 03 / 2011
27
Relasjon
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
Sikkerhetsuka 2011
Skanskas årlige sikkerhetsuke avholdes 17.-23. oktober. Sikkerhetsuka arrangeres for alle 52 000 ansatte verden over og deres samarbeidspartnere.
I år er temaet åpenhet og stille avvik. Stille avvik er stilltiende aksept for å bryte regler. Sikkerhetsregler er barrierer mot ulykker og er til for å beskytte oss.
Når reglene brytes, øker risikoen for ulykker.
Åpenhet er en av Skanskas tre verdier. I denne sammenhengen betyr åpenhet takhøyde for å snakke åpent om egne og andres brudd på sikkerhetsregler.
Vi må hjelpe hverandre til å oppdage risiko og gjøre noe med det, før det er for sent. Derfor er årets slagord Snakk høyt om stille avvik!
www.skanska.no