strømsjokk roadtrip through norway nyåpna klatresilo

EIKESTOKKEN
DESEMBER 2013 STUDENTAVISA I VOLDA
KONG KING
STRØMSJOKK ROADTRIP THROUGH NORWAY NYÅPNA KLATRESILO
| NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | LEDER
NYHENDE
Strømsjokk:
Vet du hvor mye strøm det koster deg å steke en
Grændis? Sjekk ut vår strømguide før vinterkulda sender
strømmåleren til himmelen og etterlater et krater i
strudentøkonomien.
Eksamen:
Du vet det er eksamenstid når biblioteket har flere
besøkende enn Rokken.
KJØR DEBATT!
KULTUR
Helbillies:
Revansjelystne bygdegutar treffer nerven på Rokken.
I denne utgaven av Peikestokken tar vi et oppgjør med
den norske offentlige debatten. I pressens etiske regelverk
står det skrevet at: «Pressen har et spesielt ansvar for at
ulike syn kommer til uttrykk». Dette er viktig for å få en
levende debatt og fremdrift i samfunnet. På side 32 stiller
sportsredaktør Einar Fannemel spørsmål ved magasinet
Fri Flyts ensidige presentasjon av heliskidebatten.
Det er viktig å huske at denne regelen også gjelder
meninger vi selv ikke er enige i. Det kan være vanskelig
å akseptere når man leser hatefulle innlegg fra
konspirasjonsteoretikere, islamofober og bitre mennesker
med lite kunnskap. For dem finnes det mange av på
nettet. Ytringsfriheten bør være hellig i norsk presse, men
selv ytringsfriheten har sine begrensninger. Straffeloven
innskrenker ytringsfriheten på flere måter: «Det er ikke lov
å utsette den alminnelig fred ved å forhåne eller opphisse
til hat (§ 135), å oppfordre til straffbare handlinger (§
140 og § 227) eller å offentlig gi eller tilby veiledning i
bruk av sprengstoff eller gift for å utføre forbrytelser, eller
oppfordrer til dette (§ 160)»
2
I dag gjelder ikke denne loven Internett. Den nye
straffeloven trer ikke i kraft før 2021, og inntil da er det
lov å skive nesten hva man vil. Det betyr allikevel ikke at
det er greit. En konstruktiv debatt bygger på kunnskap,
og ikke feilinformasjon og hets. Thomas Lien slår et slag
for saklige debatter på side 5.
Dave King:
Møt historiefortelleren fra London.
AINTERNATIONAL
Norway in a Nutchell:
Follow us on a week-long road trip through a wide
array of landscapes.
Christmas Around the World:
A look at different traditions from around the world.
SPORT
Men hvor går grensene for hva som er greit? Hemmes
vi av sosiale normer som definerer hva som er greit og
ikke i dagens samfunn? Kveler “politisk korrekthet” den
offentlige debatt? Les mer om dette på side 5.
Mot nye høgder:
Det er sesongskifte og på tide å finne aktiviteter som
kan gjøres innendørs. Da er det fint at Klatresiloen
har åpnet igjen.
Selv slår jeg et slag for rene, saklige og konstruktive
debatter. Tenk deg om en ekstra gang før du trykker på
«kommenter».
Skisesongen er i gong:
I turspalten har vi denne gongen prøvd oss på årets
første topptur. Var det verdt slitet?
REDAKSJON
Ansvarleg redaktør
Susanna Alicia Taylor
[email protected]
Nettredaktør
Simen Øwre Krubbfelt
[email protected]
Nyhetsredaksjonen
Nyhetsredaktør: Nicolay Woldsdal
[email protected]
Andreas De Brito Jonassen, Erlend B. Otterå, Fredrik
Kalstveit, Harald Christian Hoff, Heidi Waage Rasmussen, Helene Wille Lund, Henrik Ramm Steen
Ingrid Renate Cogorno,
Jens Garratt, Kristina Othilie Aagaard,
Kristine Marie Gutterød, Marianne Å. Friess, Marius
Stenberg, Mathilde Sundet Ruud, Olivia Knudsen
DESEMBER 2013
Kulturredaksjonen
Kulturredaktørar: Madeleine Mellemstrand,
Isabel Haugjord
[email protected]
Jordheim, Håkon Hattrem,
Ingrid Rui, Jens Garratt,
Kristin Steenfeldt-Foss, Martin Brøste, Stig
Øystein Schmidt, Vebjørn Bjørkås
Agnete Bråtun, Amalie Nygård Jakobsen
Andreas Dahl Aune, Fredrik Kalstveit,
Hanne Sofie Fremstad,
Hans Mortensønn Jordheim, Heather Ørbeck
Eliassen, Helene Wille Lund,
Henrik Ramm Steen,
Ingeløw Elise Kopperud, Ingrid Renate
Cogorno,
Isabel Haugjord, Joakim Bergan Eriksen,
Kristine Marie Gutterød, Line Løtveit,
Maria Knoph Vigsnæs, Marie Mundal,
Marius Stenberg, Mathilde Sundet Ruud,
Simon Nitsche, Synne Lykkebø Hafsaas,
Torbjørn Selseng, Torger Havåg
International
Ansvarleg: Kryštof Diatka
[email protected]
Sportsredaksjonen
Sportsredaktør: Einar Fannemel
[email protected]
Agnete Bråtun, Andreas Dahl Aune,
Elias Johansen, Erlend Haugen Wingan,
Haagen Dybvad Grøntevdt, Hans Mortensønn
Agata Graczyk, Alina Agafitei,
Audrey Dahmen, Camille Petteau,
Ismael López Luque, Karolina Pilarczyk,
Kim De Fooz, Kirsten Norderhaug,
Laine Neimane, Laura Evenius, Māra Blome,
Mone Celin, Paula Mauer,
Stefanie Juergensen, Tom Hajek
Foto
Fotoredaktør: Gina Næss Korslund
[email protected]
Fredrik Kalstveit, Haagen Dybvad Grøntvedt,
Haakon Stensrud,
Helene Wille Lund, Ingrid Rui,
Kristin Steenfeldt-Foss, Maria Knoph Vigsnæs,
Ole Andreas Vekve,
Silje Nathalie Luvåsen, Simen Øwre Krubbfelt
Illustratørar
Emilie Joten
Oda Lykke Mortensen
Øyvind Stenseth Mikalsen
Layout
Layoutansvarlege: Andrea Olaussen Jensen,
Kristin Lindhardt Norheim
[email protected]
Alice Søvik Røskar, Line Rosvoll Holmen,
Martine Evebø
Korrektur
Marie Mundal, Marte Pritzlaff
Økonomi
Økonomiansvarleg: Ingrid Tinmannsvik
[email protected]
Dagleg leiar
Harald Andreas Stolt-Nielsen
Forsidefoto
Gina Næss Korslund
| NYHENDE | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
Foto: Flicr.com
SNOWDENAVSLØRINGENE
Mannen som avslørte sider ved hvordan amerikansk og britisk etterretning jobber. Nå er
han på rømmen. Hvorfor?
Tekst:
Harald Christian Hoff
Edward Snowden, en ung amerikansk
IT-tekniker og tidligere ansatt hos det
amerikanske etterretningsbyrået National
Security Agency (NSA), mistet i mai sin status
som amerikansk statsborger. I forkant av
dette avslørte han med prestisjeavisene The
Washington Post og The Guardian, en rekke
kontroversielle hemmeligheter om hvordan
amerikansk og britisk etterretning opererer.
Avsløringen handlet blant annet om bruken
av
metadataanalyse,
metadatalagring,
elektroniske overvåkningsprogrammer og
prioritering over land som brukes som mål og
middel for britisk/amerikansk etterretning.
Mer konkret handler avsløringene om at NSA
blant annet har lagret enorme mengder av
informasjon om telefonsamtaler og mailer
i USA. Når de vil ha informasjon om en
person har de tilgang til en lang historie av
telefon- og mailbruk fra vedkommende. Det
er ikke detaljer om hva som var i mailen
eller i telefonsamtalen, men heller hvem som
ringte til hvem og når det ble ringt.
Det er dette som kalles metadata
(informasjon om informasjon), og de har
lagret enorme mengder av dette. Når de
etterforsker har de lov til å gå tre «hopp» ut
fra målet de overvåker. Så om du har snakket
med noen som har snakket med noen som er
mistenkt kan de ha oversikt over når, hvor
og hyppigheten av kontakt med læreren,
familien, legen og psykiateren din. Noe som
igjen kan gi et avslørende og intimt bilde av
hvem du er. Videre har NSA også hatt tilgang
til servere hos internettgiganter som Apple,
Facebook, Microsoft, Yahoo og Google, med
flere.
Snøstorm og rivende debatt
I kjølvannet av disse avsløringene har
det naturligvis oppstått debatter i den
internasjonale pressen, og i de demokratiske
institusjonene på både britisk og amerikansk
jord. E-­tjenestene mener det er viktig at de
får bruke metadata i sitt arbeid, fordi det hele
tiden blir en større del av teknologisamfunnet
vi lever i. De sier dette kan bidra til å
beskytte en nasjon mot terrorisme. En rekke
politikere, journalister og aktivister har
uttalt seg tvilende til påstanden, og krever en
oversikt over resultater av bruken.
Debatten
handler
ikke
bare
om
snowdenavsløringenes
innhold,
men
også omstendighetene og tjenestenes
reaksjoner på avsløringene. Mye av hvordan
tjenestene opererte var ikke kjent blant
politikere i hverken England eller USA. Når
etterretningssjefer ble stilt til ansvar og spurt
ut om sin overvåkningskapasitet i nasjonale
høringer ga de misledende svar. Når de blir
stilt til ansvar for misledelsene igjen, blir
det utrykt at det er en nødvendig side av
etterretning, selv i et demokratisk land.
Stillhet og ettertanke
Obama viser sin støtte til NSA, men har
uttrykt at det kanskje er behov for visse
reformer. Britisk etterretningssjef Andrew
Parker sier at avsløringene har gjort
stor skade. Den britiske statsministeren,
David Cameron, har uttalt at det vil være
konsekvenser for britisk presse, dersom den
ikke viser mer sosialt ansvar rundt videre
dekning. Britiske The Guardian svarer at
Obama, i etterkant av avsløringene, har
innrømmet at publiseringen har banet vei
for en nødvendig debatt om temaet, og at
dette er det journalistikk er ment å gjøre. Så
hvorfor er tyster­merkede Edward Snowden
på rømmen i Russland? Hvorfor er Chelsea
Manning (som publiserte amerikanske
hemmeligheter fra krig og diplomati i 2010)
dømt til 35 års fengsel?
– Manning har åpenbart avslørt lovlige
forsvarshemmeligheter i tillegg til å
avsløre ulovligheter/overgrep. Selv om
en person driver med etisk akseptabel
«whisteblowing» gir det ikke vedkommende
adgang til i tillegg å avsløre forhold som er
legitime, og som det er legitime grunner
til å hemmeligholde. I siste instans er det
domstolene som avgjør hvor skillet mellom
«whisteblowing» og ulovlige lekkasjer går,
og i saker som angår Forsvaret og «rikets
sikkerhet» vil det normalt være slik at
Forsvaret og myndighetene opererer med
svært trange rammer for «whisteblowing»,
noe domstolen vil støtte. Det betyr at det
er svært vanskelig å være «whisteblower»
i Forsvaret, sier Paul Bjerke, leder i Norsk
Medieforskerlag og doktorgradsstipendiat
ved Høgskulen i Volda.
Kunnskap er makt, og da er privatliv frihet.
Veien til overvåkningshelvete er bygget på
gode intensjoner, som kjent fra litteratur og
historie, men det skal sies at vi også lever en
hverdag som ikke ligner noe i historien.
DESEMBER 2013
3
| NYHENDE |
DEN OFFENTL
4
DEBATTEN SOM IKKE VAR EN DEBATT
-Kommentar av Thomas Lien
Jeg vil starte dette innlegget ved å understreke at jeg ikke er en antihvit kommunist som vil erstatte den norske nasjonalsangen med vers
fra Koranen, selv om jeg har blitt beskyldt for alt dette i nettdebatter.
Jeg stemte Venstre ved stortingsvalget og ifølge flere av mine venner på
venstresiden bidro jeg dermed til at FrP kom i regjering. Jeg kommer
ikke til å diskutere trippeldrapet i Årdal ettersom jeg ikke vet mer
enn at en mentalt ustabil mann tok livet av tre uskyldige mennesker.
Etter min mening er det en sak for politiet og en generell helsepolitisk
utfordring mer enn et spørsmål om asylsøkere skal sperres inne
i lukkede asylmottak, men samtlige norske medier ser ut til å være
uenige i akkurat det.
nok mange sentrale FrP-politikere som mener at alle med hudfarge
mørkere enn h-melk vil “ta over” Norge, men den eneste av dem som
ble statsråd er Solveig Horne. Hva om vi heller hadde prøvd å finne
et slags kompromiss hvor det ble etablert at det tross alt ikke bør
være ulovlig å søke asyl i Norge og at Siv Jensen ikke vil bruke opp
hele oljefondet og/eller kaste asylbarna ned i en vulkan. Så kan man ta
debatten videre derfra.
Populistiske realister
Nå skal det sies at det er enklere å være opposisjonspolitiker når man
har en bestemt folkegruppe å skylde på. Bare det siste århundret har
man kunnet legge de fleste vestlige lands problemer over på jøder,
kommunister, og nå muslimer og andre ikke-vestlige innvandrere. FrP
har sanket stemmer på dette helt siden Anders Lange kastet steinfylte
snøballer på jødene i nabolaget sitt. Politisk populisme kalles det.
“FRP ER BARE REALISTER! DE VIL BESKYTTE NORDMENN FRA
FEMINISTKOMMUNISTMUSLIMENE” spytter du kanskje og presser
fingeren så hardt på shift-knappen at den nesten brekker. Det er
Poenget er at selv om man er helt uenig og sterkt misliker den andre
siden bør man stoppe og tenke hva du tilfører debatten med det du
sier. Jeg vil bare avslutte med å spørre om noe jeg mener er betimelig
og helt på sin plass etter å ha fulgt den norske innvandringsdebatten
de siste årene: Er de mest hardbarkede motstanderne av innvandring
komfortable med å være mer enige med Norwegian Defence League
enn de er med meg?
Hvilken debatt?
Jeg vil heller diskutere status på den norske offentlige debatten
rundt innvandringspolitikk som bærer preg av lite kunnskap, dårlige
holdninger og nedlatenhet fra begge sider. Det fører til at den offentlige
debatten blir redusert til at folk som Jon Hustad og Christian TybringGjedde tuller rundt i media og får støttespillerne sine til å oppdaterere
statusen sin med “Åsså må vi kaSte ut alle disse immamene ellerhvadenå
heter!!!”. Og så blir vi provoserte fordi meninger vi ikke er enige med
tross alt bør høre hjemme i hodet på mennesker vi ikke er enige med.
DESEMBER 2013
Naivitet kommer i mange former
Forhåpentligvis vil noen innbitte innvandringsskeptikere lese dette og
kanskje tenke at politikere jo faktisk er politikere som vil gjøre ganske
mye for å få stemmen min - til og med stå for meninger man egentlig
ikke bryr seg så mye om. Innvandringsdebatt er FrPs hundefløyte
som kaller til seg litt fordomsfulle mennesker som ikke har ført en
lenger samtale med en ikke-vestlig innvandrer enn “Kom deg tilbake
til Somalia!”. Selvsagt kan man få lov til å mene at innvandring er et
problem og at de fleste som av uante grunner er født sør for Spania er
fæle. Jeg er uenig i det, men det betyr ikke at jeg er hysterisk opptatt
av å være politisk korrekt eller at jeg er naiv eller at jeg “nekter å
se sannheten”. Det er et verdisyn jeg står for og er nok ikke mer
konspiratorisk enn det.
Det sier enten veldig mye om meg, eller veldig mye om dem.
| NYHENDE |
LIGE DEBATT
POLITISK KORREKT OG MORALSK FORDERVET
-Kommentar av Johan Slåttavik
Instrumentell betinging, læringsform hvor en person lærer å reagere
(handle, respondere) nærmest automatisk på en bestemt måte, ved hjelp
av konsekvensene denne reaksjonen (handlingen, responsen) har. Man
lærer med andre ord å assosiere egen adferd til hendelser i (reaksjoner
fra) omgivelsene. Den reaksjonen eller adferden man dermed har
ervervet blir således «instrumentell» i betydningen at den vil frembringe
en ønsket effekt (eventuelt respons fra andre).
(Kilde: Store medisinske leksikon)
Politisk korrekthet, uttrykk som oppstod i USA i begynnelsen av
1990-årene. Det uttrykker en form for tabuisering av ord, bilder eller
handlinger som kunne komme til å støte enkeltpersoner eller grupper.
Ved å uttrykke seg politisk korrekt skulle man forhindre diskriminering
av bl.a. kvinner, etniske eller religiøse minoriteter, homofile og
utviklingshemmede. I Norge er uttrykket også brukt (litt nedsettende)
om personer som programmatisk fremmer lite kontroversielle eller
kritiske standpunkter. Kritikerne av den politiske korrektheten ser
fenomenet som en trussel mot ytringsfriheten og til dels som et maniert
uttrykk for en falsk eller misforstått radikalisme. Enkelte kritikere har
også gjort et poeng av å være «politisk ukorrekte» i sin måte å uttrykke
seg på.
(Kilde: Store norske leksikon)
Instrumentelt betinget politisk korrekthet, eller blind konsensus som
det også kalles, er et svært kritikkverdig fenomen. Som skeptiker og
ateist anser jeg politisk korrekthet som den frie tankes aller verste
fiende. Det er fordi politisk korrekthet er nerven i en hver sekterisk og
ideologisk virksomhet, og dermed en direkte motpol til individuelle og
kritiske holdninger.
Walter Lippmann (1889-1974) var en inflytelsesrik journalist,
forfatter og politisk kommentator i USA. Han er en av de som har gjort
seg mest bemerket i sin kritikk av politisk korrekthet. I 1922 utga han
boken «Public Opinion». En bok hvor han nøye forklarer mekanismene
bak hvordan media skaper bilder i hodet til folk, og dermed kan
både villede og skape konsensus basert på disse bildene. Uansett
om de er riktige eller ikke. Teoriene til Walter Lippmann ble sterkt
beundret og ivrig tatt i bruk av Joseph Goebbels som var Adolf Hitlers
propagandaminister i Tyskland fra 1933-1945. Goebbels arbeidet
etter prinsippene om politisk korrekthet og konsensus i massene,
samt prinsippet om at en løgn til slutt blir en sannhet dersom den
gjentas ofte nok.
Noam Chomsky (1928-) er en av de mest fremtredende
samfunnskritikerne i amerikansk politikk siden Vietnamkrigen, og
en av hans mest kjente verker er boken «Manufacturing Consent».
Chomsky presenterer her hvordan media påvirker opinionen i
folkemassene ut i fra hva makteliten i et gitt samfunn definerer som
politisk korrekt. Noe som i og for seg er tydelig når man sammenligner
medier fra ulike verdensdeler. Amerikanske medier demoniserer
sine erklærte fiender, samtidig som Europeiske og Asiatiske medier
gjør det samme for sine egne interesser. Samtidig skapes det idealer
gjennom media. Gjerne gjennom film og TV.
George Orwell (1903-1950) er også en av de som er mest kjent for å
kritisere mekanismene bak politisk korrekthet. I 1948 skrev Orwell en
dystopisk fremtidsroman han kalte «1984». Boken er en slags dyster
spådom av fremtiden slik den kunne bli i 1984, hvor handlingen er lagt
til et samfunn hvor det nær sagt ikke finnes individuelle rettigheter.
Et samfunn hvor politisk korrekthet fullstendig har vunnet over
individets tankefrihet. Orwell selv uttalte at «1984» retter kritikk
mot totalitære ideologier som man på den tiden så i Tyskland og
Sovjetunionen.
I kjølvannet av tragedier som massakren på Valdresekspressen ser vi
hvordan den politisk korrekte «åndseliten» i dagens meningstrange
Norge nærmest står i kø for å mene noe i det offentlige rom. TV, radio,
aviser og blogger blir brukt som talerør for journalister, synsere og
politikere som ivrig fremsetter sine retoriske oppkastbøtter. Begrep
som «rasisme», «generalisering» og «fremmedfrykt» blir så misbrukt
at det går fullstendig inflasjon i det. Slik politisk korrekthet bidrar ikke
til konstruktive løsninger på noen måte, og den eneste måten vi kan
unngå at flere slike tragedier finner sted er selvfølgelig å innse at vi har
et høyst reelt samfunnsproblem. Skal vi ha et fungerende demokrati
er det av og til nødvendig å drite litt i hva som er politisk korrekt, og
heller bare gjennomføre de nødvendige forholdsregler som kreves.
Noe mer enn det vil jeg ikke gå inn på her.
Hva tror du om saken?
DESEMBER 2013
5
| NYHENDE |
6
KLAR, FERDIG, EKSAM
Du vet det er eksamenstid når biblioteket har flere besøkende enn Rokken.
Tekst:
Oda Ording
Foto:
Haakon Stensrud
Pepperkaker fra Kiwi, «Winter Wonderland»
i form av slaps, og juleøl i alle studenthybler
Sluttstreken på semesteret er i sikte. Bare én
ting ødelegger idyllen; det er eksamenstid, og
biblioteket renner over av kaffe og studenter.
– Den beste måten å forebygge
eksamensstress på er selvfølgelig å jobbe
jevnt hele året, konstaterer studentrådgiver
Christine Riise Øvrelid.
Hun begynte i stillingen i høst, men vet at
det pleier å være rush­trafikk på kontoret
rundt eksamenstider. Øvrelid påpeker at
DESEMBER 2013
eksamen er en fin mulighet til å vise det man
har lært, i stedet for å tenke at sensoren vil
finne ut hva man ikke kan.
– Når folk i klassen stiller spørsmål om
eksamen allerede i oktober, tenker jeg sånn
«Oi, tenker du på det så tidlig?!», forteller
Alexander Nalbant (21) som går tredjeåret
på grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10.
trinn.
– Eksamensdatoen? Det var det da.. Jeg tror
det er 13. desember, tipper han.
For andreklassingen Karoline Evju
(21) foregikk en eksamen derimot midt i
november. På hennes utdanning, Media, IKT
og design, har de én mappeeksamen, i tillegg
til innlevering med muntlig høring. Hun
stresser mest for den muntlige delen.
Superflinke studenter
J­ eg opplever at studentene er så superflinke.
De har høye forventninger og krav til seg selv,
sier studentrådgiveren.
Mange av de som kommer til henne er flinke
til å studere mye, trene ofte, spise riktig,
i tillegg til å få med seg alt fra konserter til
quiz. Studentrådgiver Øvrelid påpeker at
kravet om å være perfekt til enhver tid,
selvfølgelig blir slitsomt i lengden. Hvis du
i tillegg putter inn en ny plass å bo og nye
studier med formelle krav, er det ikke rart
det blir kaos.
Videre hevder hun at dette gjelder veldig
mange, men at det ofte er tabu å innrømme
at man har en dårlig dag. Hun skulle ønske at
flere kunne anerkjenne at ingen er perfekte,
men bare menneskelige. Som mange
| NYHENDE |
7
MEN!
andre har, for eksempel, Karoline høye
forventninger til egne resultater.
– Jeg blir veldig skuffet over meg selv hvis
jeg ikke presterer like bra som jeg vet jeg kan,
sier hun.
Alexander forteller at han ikke tenker så
mye over disse forventningene før eksamen,
men blir sint på seg selv dersom han blir
misfornøyd med karakterene.
Gjør noe crazy!
Å ta en time­
out er undervurdert, i følge
studentrådgiveren. Hun mener at flere
studenter må tillate seg selv pauser i
hverdagen hvor man legger vekk krav og
forventninger. Øvrelid beskriver hvordan
mange fortsetter å være superflinke ved
å gjøre noe «fornuftig» når de skal ta en
pause, som for eksempel å trene eller vaske
klær. Hun mener det er viktig å gjøre noe
annerledes som gir påfyll på en annen måte.
– Gjør noe crazy! Gå på kino, kjøp Non­Stop,
ta en kaffe med ei venninne, sier hun, og
påpeker at studenttiden skal være en sorgløs
fase før forpliktelser med jobb, familie og
barn kommer.
Unge på topp
Én uke før eksamen sitter jeg sånn ti timer
på skolen og leser hver dag, sier Alexander,
og nevner at småspising, pizza og ferdigmat
kjennetegner denne perioden.
Halldis Almestad, som eier helsekostbutikken
«Artisjokken», mener studenter får i seg
altfor lite næringsrik mat.
– Nå er dere unge og på topp, og tenker at
dere tåler alt. Dere skal leve et langt og godt
liv, understreker Almestad.
Hun råder studentene til å prioritere sunn
mat også i stressende perioder, i stedet
for å spise enkel mat som gir lite energi.
Hun understreker at sunn mat er lik bedre
resultater på alle områder.
Hvordan man takler stress er individuelt,
og Christine Riise Øvrelid minner om at
som student er man ung og fri, med hele
verden for sine føtter. Studentene kommer
i alle regnbuens farger, og alle må finne
den teknikken som fungerer for dem under
eksamenstid og resten av semesteret.
DESEMBER 2013
| NYHENDE |
STiV SIER
Entreprenør og
næringslivkoordinator
STiV har åpnet for en ny stilling i styret, en entreprenør og
næringslivskoordinator.
Dette er et nytt og spennende verv hvor man får muligheten til å ha
god kontakt med næringslivet på Sunnmøre og engasjere studentene i
ulike prosjekter. Prosjektene kan for eksempel være angående praksis
og det å kartlegge interessen blant studentene for arrangement som
angår næringslivet. Entreprenør og næringslivskoordinator vil også få
muligheten og ansvaret for å opprette næringslivsutvalg bestående av
studenter. Dette vil hjelpe ham/henne til å utvide nettverket.
erfaringer du definitivt vil få nytte av senere i livet. Koordinatoren vil få
et godt innblikk i å samarbeide med andre og engasjere både seg selv og
andre studenter i et viktig samarbeid med næringslivet.
I artikkelen «1 av 5 studenter opplever drikkepress» i Peikestokkens
oktober-utgave ble det skrevet i ingressen at «Fadderveka blir
pekt ut som synder nummer 1» og i en mellomtittel «Fadderveka
en synder». I denne saken burde Fadderveke-styret fått lov til å
kommentere. Dette beklager vi. I tillegg vil vi komme med en
rettelse. I artikkelen ble det skrevet at «tre studenter ble overstadig
beruset og måtte sendes til sykehuset for overvåkning». Dette var
feil. En av de nevnte var studenter, de to andre var ikke studenter.
Tilsvar:
Hva tenker dere om kritikken som blir rettet mot Fadderveka?
- Jeg synes det er synd at Fadderveka blir pekt ut som den
største synderen til drikkepress her i Volda. Vi har jobbet ekstremt
mye i forkant av Fadderveka med å forebygge nettopp dette
med drikkepress blant studentene. Vi hadde også et stort fokus
i år på at arrangementene våre skulle være alkoholfrie. - Maren
Henden Wernersen, leder for fadderveka 2013
Entreprenør og næringslivskoordinator velges av Studenttinget i
slutten november og har en prøveperiode på seks måneder fra januar
2014. Stillingen vil ikke være honorert, men du vil få utrolig mange
8
Vi ser fram til et nyskapende samarbeid mellom Høgskulen i Volda
og næringslivet på en mer åpen arena. Vi gleder oss til å viktiggjøre
studentene i næringslivet og få bedre kontakt med de ulike
organisasjonene.
18:33
Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande
i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med
gode råd - ikkje berre tal og pengar.
Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging
frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs
konkurransedyktige vilkår.
Banken er alltid nær - same kvar du er!
Bank. Forsikring. Og deg.
DESEMBER 2013
9
STUDENTER
RISIKERER
STRØMSJOKK
DESEMBER 2013
| NYHENDE |
Å dusje koster 4 kroner. Å steke en Grandiosa 18
øre. Men få unge har et forhold til strømforbruket
sitt. – Strøm er ikke så veldig spennende for
studenter, men det kan være viktig for lommeboken,
sier kommunikasjonsdirektør i Fjordkraft, Jeanne
Tjomsland.
Tekst:
Oda Ording
Foto:
Simen Ø. Krubbfelt
10
Med et stipend fra Lånekassen som
begrenser det månedlige forbruket kan det
å sette seg inn i strømsparing være veldig
lønnsomt for studenter. En undersøkelse
avslører imidlertid at de færreste vet hva
de betaler for når strømregningene havner
i postkassen. Er du én av de som ikke har
strøm inkludert i husleien? Peikestokken
hjelper deg gjennom den kalde vinteren.
Hva er nettleie?
– Jeg tror mange studenter ikke vet forskjell
på strøm og nettleie, sier Tjomsland.
Hun forklarer at man deler den månedlige
strømregningen inn i to. Alle som bruker
strøm betaler for både strøm og nettleie.
– Veldig forenklet er nettleie en leie
du betaler for å transportere strømmen
hjem til deg, forklarer Trude Bjørkedal,
kundebehandler i Energi/Salg i Tussa.
Men hvordan funker det, sånn egentlig?
Strømpris regnes i kWh, altså kilowattimer.
Én kilowattime tilsvarer 1000 watt. Som et
eksempel, er en kilowattime like mye energi
som brukes når en vifteovn på 1000 watt
står på i en time. Setter du på en 1000 watts
varmeovn, og lar den stå på i ett døgn, har du
dermed brukt 24 kilowattimer.
– Når det gjelder pris kan man regne 75
øre per kilowattime, det vil da være både
for strømmen og nettleien, forteller Kjersti
Kirkeby, informasjonssjef i Hafslund nett.
Ganger man da 75 øre med de 24
kilowattimene ovnen har stått på, blir dette
en regning på 18 kroner.
DESEMBER 2013
Markedspris billigst
Vi kan dele de ulike strømproduktene inn i
tre:
Fastpris er når man betaler samme beløp
hver måned i ett år, uavhengig av forbruk. Det
kan lønne seg hvis man har usikker økonomi
som ikke tåler store prissvingninger.
Markedspris/spotpris
er
når
strømregningen avhenger av strømforbruket.
Markedsprisen i dag er på 39,3 øre per
kilowattime.
Standard variabel er priser som varierer i
takt med utviklingen i kraftmarkedet.
– Det viser seg over lang tid at det er billigere
å følge markedsprisen, sier Tjomsland.
Førstekonsulent i Norges vassdrags­og
energidirektorat, Runa Haave Andersson,
anbefaler å sjekke Konkurransetilsynets
kraftprisoversikt (www.kt.no/kraftpriser)
når man skal velge strømleverandør.
– Der kan du sammenlikne avtaler og velge
det beste tilbudet ut ifra ditt årsforbruk, sier
hun.
Informasjon om hvor mye strøm man bruker
i løpet av ett år, kan sees på nettleiefakturaen
eller ved å kontakte nettselskapet.
Ekspertenes tips
Tjomsland tror ikke studenter har et forhold
til strømpriser.
– Strøm er ikke så veldig spennende for
folk flest, og i hvertfall ikke mer spennende
for studenter. Men det kan være viktig for
lommeboken, sier Jeanne.
Hun påpeker at studenter gjerne tilbringer
mye tid i lesesaler eller på forelesninger.
– Da er poenget å ikke varme opp huset når
det ikke er noen hjemme, sier hun.
Kommunikasjonsdirektøren anbefaler å
kjøpe et digitalt tidsur som kan kobles til
varmeovnene i huset.
– De kan man stille slik at de slår seg på før
man kommer hjem, så slipper man å komme
hjem til et iskaldt hus, sier hun.
–­Det beste tipset jeg har til studenter er å
lese av strømmåleren hver måned, så man
ikke får seg en uhyggelig overraskelse i
slutten av skoleåret, om vi har stipulert for
lavt, sier Bjørkedal.
For det få er klar over er at om man ikke
månedlig leser av strømmen og sender inn til
strømselskapet, gjør selskapet en antakelse
basert på kundens forventede forbruk.
– Når kunder ikke leser av på lang tid kan
denne stipuleringen vi foretar bli feil, vi kan
anta både for lite og for mye, sier hun.
Hun anbefaler å ha enighet om delt
ansvar, slik at den personen som gjennom
abonnementet er juridisk ansvarlig slipper å
sitte igjen med en kjemperegning.
– Enten kan man bli enig med huseier
om at strømmen blir inkludert i husleien,
eller skriver kontrakt sammen i kollektivet,
foreslår hun.
Så mye koster det
– Først og fremst er det oppvarming som er
den største utgiftsposten, sier Tjomsland.
Ifølge henne går 80 prosent av
strømforbruket
i
en
gjennomsnitts
husholdning
til
romoppvarming
og
oppvarming av varmtvann.
Har man en Playstation 3 eller en Xbox som
er koblet til nettverk, kan kontrollene koste
1600 kroner i året i strømforbruk, hvis de
står i standbymodus og aldri skrus helt av.
Huslige aktiviteter som matlaging, TV-­
titting og støvsuging trekker marginalt med
strøm, men en dusj er faktisk merkbar på
strømforbruket, sier Tjomsland.
Andersson legger til at man heller ikke bør
bruke tørketrommelen mer enn nødvendig.
| NYHENDE |
11
FORBRUK: Husk å lese av strømmåleren din!
SPARING: Hvilket strømabonnement du velger kan ha mye å si for økonomien
DESEMBER 2013
| KULTUR |
“NÅ ER VI TILBAKE
TIL DET TULLETE
UTGANGSPUNKTET
“
12
HØYE BRILLER.
Tekst:
Madeleine Mellemstrand
Foto:
Fredrik Kalstveit
– Utsolgt!
Sjef R har entret storsalen på Rokken og er
klar for å «spytte noe dritt som en utlagt tarm».
Han er på hjemmebane nå.
Side Brok er ekte menn med høye briller
og klare på hvor de kommer fra. Derfor har
de valgt H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A. som tittel på
fjerdeplata.
– Vi har gått forskjellig vei på hver plate. På
tredjeplata kjørte vi rap-orkester med blåsere
og korister. Nå er vi tilbake til det tullete
utgangspunktet.
Den skalla mannen med lektorfrakk gnukker
seg i bakhodet. Det kan være vanskelig å
forestille seg at 40-­åringen fra Ørsta er hjernen
bak de drøye tekstene, som gjennom ett tiår
har gitt nynorskbrukere «street wisdom» på
morsmålet. De er old school og stolte av det.
– Det blir genialt med blandet publikum i
kveld. På våre konserter kommer det folk som
akkurat er gamle nok og folk opptil 60 år. Det
kommer rånere og akademikere. Studentene
her som kanskje ikke har hørt om oss, er også
hjertelig velkommen.
Pida d greitt; det
I 2004 ble Side Brok kåret til «Årets
DESEMBER 2013
Nynorskbruker»
av Nynorsk Kultursentrum.
Vide bukser. Anarkist i kropp og sjel.
Ved å rappe på nynorsk tar de en for laget,
og nesten 15 år etter debuten, brenner
fremdeles fakkelen i Ivar Aasen­
-bygda. Det
har tradisjonelt vært stor rivalisering mellom
Volda og Ørsta, men Side Brok har klart å få
fans fra begge sider.
– Det er fordi vi er fra Hovdebygda som ligger
midt imellom. Rivaliseringen er godlynt og det
er ikke så mange som mener mye med det.
Det er ikke forskjell mellom fansen. Det at vi
kommer fra Hovdebygda gjør at vi er glad i
begge stedene.
Er det krise hvis Volda og Ørsta blir en
sammenslått kommune?
– På den ene siden vil jeg ikke slå sammen
noe fordi jeg er anarkist og går inn for små og
minst mulig enheter, men mine politiske ideal
ligger så langt ifra virkeligheten at det kan jeg
egentlig ikke blande inn. Hvis vi ser på dagens
samfunn og hvordan vi har innrettet oss, tror
jeg kanskje de har litt rett de som mener at vi
burde slå kommunene sammen. Hva den skal
hete, er det samme for meg. Det driter jeg i.
Oppskrift på øl
Gudnasons kompanjong, Bård Aasen Lødemel
(Skatebård), har vendt nesen tilbake til
hip hop­
-bandet. Bård laget en beat som
gav Gudnason en idé. Han skulle lage en
låt om en oppskrift. Red Man, Gudnasons
yndlingsrapper, skrev engang «How To Roll A
Blunt», som forklarer rulleprosessen tydelig.
Da var det opplagt at de selv skulle fortelle hva
de laget av rusmidler som unge. Det resulterte
i «Heimeøl».
Side Brok har truet med å gi seg flere ganger.
Det spekuleres i om taktikken er å være «drama
queens» for å få ekstra oppmerksomhet.
– Det er så lite taktikk at du vil ikke tro det!
Vi har til og med gitt ut plate fullstendig uten
promofolk. Grunnen til at det tar tid er fordi
jeg har perioder hvor jeg treiger meg. Så får
jeg lyst til å lage Side Brok igjen. Om ti år er vi
sikkert tilbake på Rokken og skal lansere den
åttende plata vår.
«Heimegut»
H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A. bærer også preg av en
nostalgisk lengsel til kjente trakter. Gudnason
bor for tiden i København, men har de siste
årene pendlet mye. For ett år siden giftet han
seg med ungdomskjæresten sin, som er fra
samme sted.
– Vi flytter tilbake og skal ha base her om
ett par år. Det handler om å være fornøyd og
sette pris på oppvekst og fortid, og stedet man
kommer fra.
Gudnason
forsvinner
inn
i
omkledningsrommet på Rokken. Etter å ha
rotet i Jahn Teigens kostymer fra Stjerner I
Sikte kommer han ut igjen som Sjef R, en profet
i sjeikkostyme, klar til å forkynne. Skatebård
er ved hans side.
1, 2, 3; fyre – Side Brok tar på seg brye´.
| ANNONSE |
Maria’s
Restaurant og Pizza bar
Benytt deg av vår Studentrabatt!
(Gjelder ikke ved bringing)
ÅPNINGSTIDER
man - søn: 12:00 - 23:00
Hamnegata 19
HAUST-TILBOD
Start opplæring kl B i oktober/november
få kr. 2400,- i rabatt
Trafikalt grunkurs
28. oktober.
Husk mørkekøyring
- nye reglar
fortsatt ledige plassar
på BE/B96
WWW.ROTEVATNTRAFIKKSKOLE.NO - VOLDA/ULSTEINVIK - TLF. 70079500
ÅPNINGSTIDER
ÅPNINGSTIDER
Mandag 09-17
Tirsdag, ondag,
torsdag, fredag 09-19
MAN: 09-17
TIR:
09-16 09-14
Lørdag
ONS: 09-16
TOR:
Velkommen
til09-16
våre to nyansatte, frisør
FRE: 09-17
Magdalena
og lærling Rebekka
LØR: 09-14
DESEMBER 2013
13
| KULTUR |
HISTORIEFORTELLEREN
FRA LONDON
14
Ifølge han selv kan han knapt skifte en lyspære, og har autistiske tendenser. For
oss andre er han en filmnerd av dimensjoner. Men hvem er egentlig Dave King?
Tekst:
Isabel Haugjord
Tekst:
Amalie N. Jakobsen
Foto:
Gina Næss Korslund
Lukten av eksklusiv parfyme og hans varme,
hyggelige smil fyller rommet på Det Grøne
Treet. I hendene holder han en stabel av
tegneserier, vinyler og filmer. En høflig mann
med britisk aksent introduserer seg ydmykt,
og spør om hvordan vi har det.
Kong king
Han starter reisen med å ta oss med tilbake
til hans barndom i London.
– Som jeg kan huske var jeg ett år gammel
da jeg så min første film. Gjennom sprinklene
i barnesenga fulgte jeg trollbundet med mens
King Kong fra 30-­tallet rullet over skjermen.
Dave forteller om en barndom preget av
at hans kunstneriske foreldre oppmuntret
han til å utvikle interessen sin for både film,
tegneserier, bøker og musikk.
DESEMBER 2013
– Min mor kunne sitte i timesvis å tegne
sammen med meg. De nølte ikke med å kjøpe
meg tegneserier eller filmer, og var veldig
opptatt av at jeg skulle få holde på med det
jeg brant for, mimrer han.
Mentor banet vei
Videre på veien var det lærerne hans som
holdt motivasjonen oppe. Da han som
15-­åring studerte drama, var det en lærer
som stakk seg ut.
– Han ble en slags mentor for meg. Han tok
meg med på kunstutstillinger og introduserte
meg for kunstverdenen.
Dave King oppdaget på denne måten hvor
sterkt hans ønske var for å uttrykke seg selv.
Det var da han var i lære som filmredigerer
ved Kunstuniversitet i London at han utviklet
et helt spesielt forhold til film.
– Det er noe magisk ved den klippeteknikken
som var før i tiden. Da man fysisk måtte
klippe og lime sammen filmen. Man blir mye
mer knyttet til prosjektene sine.
Han legger ikke skjul på sin entusiasme
idet han fortsetter fortellingen om sin
reise mot det store målet. King skulle bli
animasjonsregissør.
Da
King
ble
uteksaminert
fra
Kunstuniversitetet var det stor nedgang i
filmbransjen i London, og det var vanskelig
å finne seg jobb. Det ledet han over på et nytt
spor. Han prøvde seg i motebransjen.
– Jeg designet print til boksershortser i en
lengre periode. Motivene var av tegneserier.
Han himler med øynene og forteller at det
slo godt an ettersom det var populært på den
tiden.
Fra Hollywood til Volda
Jobben i motebransjen skulle vise seg å
bli Daves gullbillett mot det store målet.
Karrieren tok en brå sving da Warner Bros
Studios la merke til motivene hans, og ville
ha ham som én av deres offisielle kunstnere.
Før han visste ordet av det ble drømmen som
manusforfatter i Hollywood en realitet, og
noen år senere satset han på drømmen om å
bli animasjonsregissør.
– Jeg er en historieforteller. Alt jeg gjør og
alt jeg har gjort kommer tilbake til dette.
| KULTUR |
15
“
Enten det er innenfor kunst eller film, vil jeg
formidle en historie.
Etter noen år fikk King en forespørsel fra
Høgskolen i Volda om han kunne tenke seg
å være foreleser for animasjonsstudentene i
forbindelse med et nytt emne.
– Jeg er en person som kjeder meg lett, og så
vel ikke helt på Volda som en by for meg. Men
Jeg er en historieforteller. Alt jeg
gjør og alt jeg har gjort kommer
tilbake til dette. Enten det er
innenfor kunst eller film vil jeg
formidle en historie.
jeg trengte et miljøskifte og nye impulser. For
meg ble Volda nettopp dette, forteller han.
Fagene gikk ut på at animasjonsstudentene
skulle få oppleve hvordan en reell
arbeidsdag som animatør er. Prosjektene
deres gikk så bra at han sammen med sine
animasjonsstudenter bestemte seg for å
danne selskapet Raindog Studios.
– Den dag i dag er det fortsatt jeg og seks av
mine tidligere studenter som holder Raindog
Studios igang. Dette er så fint, fordi det er
akkurat det StudiebygdA vil få til, å holde
på studentene etter de er uteksaminert,
forteller King.
Det er tydelig at han genuint bryr seg om
den lille bygda han valgte fremfor storbylivet
i London, og engasjementet hans strekker
seg lengre enn mange aner.
Nye prosjekter
Animasjonsstudentene var også de som
inspirerte King til å holde movienights.
– Jeg spurte en av mine elever om han hadde
sett Casablanca. Da han da sa nei ble jeg helt
sjokkert. «Du kødder nå, sant?» tenkte jeg.
Dette måtte jeg gjøre noe med, forteller Dave
med et lurt smil.
Til å begynne med var det en filmkveld for å
vise studentene gamle klassikere. Etter hvert
dukket det opp flere og flere på filmkveldene,
og han bestemte seg for å lage et event ut av
det.
– Og slik ble movienights på Det Grøne
Treet en realitet. Her betaler man 250 kroner
for to personer. Da får man både popcorn,
forfriskende drikke, og en annerledes
filmopplevelse, etterfulgt av DJ, forklarer
King.
Han har i tillegg til undervisningen og
sine movienights andre prosjekter på gang.
Noe av det viktigste han jobber med er den
eksklusive visningen av Doctor Who i Volda.
– Dette er den eneste visningen i hele
Norge, og responsen fra Doctor Who­-fans har
vært enorm. Jeg gleder meg stort til å vise det
på kino, forteller King entusiastisk.
Han holder også på med en dokumentar om
Joe Meek, noe som har vært et omfattende
prosjekt han gleder seg til å snart kunne
presentere.
– Denne dokumetaren er nå i pre­
produksjonsfasen. Uten å avsløre for mye
kan jeg love at denne tittelen vil dukke opp
på Dokumentarfilmfestivalen til våren,
forteller King.
DESEMBER 2013
| KULTUR |
16
Emilie Vatnøy
– Gutt eller jente? Drikke
fra polet...
Marius Stenberg
– Nynorsk raudvin/kvitvin.
Knut Larsen
– Jeg anbefaler Enklere Liv,
både butikken og nettsiden.
Mange smarte ting for
både familie, venner og
studenter.
Andrea Berkeland
– Home made things, or
you can buy necessary
equipment.
Jonas Skeide
– Bøker. Det er ikke alltid
bøker er så dyrt. Heller ikke
CD-er.
Silje Færøy
– Man kan inngå avtaler med
andre som har lavt budsjett
og gå inn for opplevelser i
stedet for julegaver. Broren
min som nylig var student
ga meg et gavekort på
barnepass.
Mariann Andersen
– Ting man får bruk for
hjemme. Enten noe man
kan lage mat ut av eller noe
man kan hygge seg med.
Lillian Hamstad
– Bøker, eller bare gå ut å
spise med venner.
Halvard Kramme
– Noe du har laget selv, noe
«crafty».
Kine Kvalsund
– Scrapbook eller bildebok. Jeg kan heller bruke
mye tid enn mye penger!
Hva er ditt beste julegavetips på STUDENTBUDSJETT?
Esben Tipple
– En Go’morgen yoghurt.
Sol Grosskopf
– A lot of knitting.
Maiken Mathisen
– «Survival kit» med en
sixpack, nudler og sånn. Det
funker fint!
Emilie Skjelle
– Små nødvendigheter:
Kosmetikk, hårvoks, neglelakk og små ting man trenger
når man skal på Rokken.
Sharon Nyabinda
– Christmas cards, both
homemade and bought.
Borgil Otelie Aasebøstøl
– Hjemmelaget akvarium
med pappfisker og
lamineringsark.
Are Gulliksen
– First Price-nudler eller
bilder av deg selv fra du var
yngre.
Lene Berntsen
– Fokusere på de billige
julegaveønskene!
Kristine Aasen
– Du kan lage hjemmelaget
sjokolade, det er ikke så dyrt.
Du kan krydre det med det
du vil og pakke det fint inn!
Christina Brandt
– Jeg jobber ved siden
av skolen så jeg har råd
til vanlige julegaver som
klær etc.
DESEMBER 2013
| KULTUR |
ANMELDELSER
ALBUM
ROMAN
FILM
Summer House av Ingrid Olava
Mors gaver av Cecilie Enger
Gravity
Av: Torger Havaag
Av: Maria Knoph Vigsnæs
Av: Amalie Nygård Jakobsen
Ingrid Olava er ute med sitt tredje album, «Summer
House». Det har vorte ei melankolsk, men også
gjenkjennbar plate. Med sine to første album
har Ingrid Olava vorte ein etablert artist her til
lands. Det har stort sett vore streit pop, men med
«Summer House» går ho nye vegar. Det startar
roleg med tittelkuttet «Summer House». Dette er
lavmelt og melankolsk, og tankane går til Susanne
Sundfør, sjølv om Olava’s særpreg framleis er
tilstade. Det tek nokre gjennomlyttingar før låta
setter seg. Det melankolske og nedstemte verkar
litt vel dominerande, men etter kvart ser ein også
lyspunkta, som til dømes «Black Box» og «Clap
Hands». Desse er med på å tilføre plata ein fin
dynamikk, sjølv om den kan vere vanskeleg å
oppdage med det første. Men det absolutte
høgdepunktet er den inderlege «Dark Eyed
December». Denne såre ballada fortel ikkje alt rett
ut, men vi forstår kva dette handlar om, og trur
på dama når ho legg ut om sine innerste følelsar.
En gjemt julegaveliste i et gammelt
barndomshjem blir til en bok. En historie som
utløses pågrunn av Alzheimer. Da Cecilie Engers
mor havner på sykehjem blir barndomshjemmet
vemodig tømt i løpet av en helg. I en skuff finner
Cecilie julegavelister fra 1963 til 2003. Moren har
systematisk notert hvem hver enkelt i familien ga
gaver til. Gaver gitt og gaver fått. Med gavene som
utgangspunkt skildrer Cecilie familiens historie
fra slutten av 1800-­tallet og frem til i dag. Morens
sirlige håndskrift vekker forfatterens glemte
barndomsminner. De lange familiemiddagene,
de årlige juleverkstedene på Høn, kranglene,
morens politiske engasjement, tantens sykdom
og foreldrenes skilsmisse.
Science fiction-­dramaet Gravity handler om
den medisinske ingeniøren Ryan Stone, spilt av
Sandra Bullock, og astronauten Matt Kowalski,
spilt av George Clooney. Filmen starter rett
på og det visuelle er på plass fra første stund.
Nydelige bilder av verdensrommet og planeten
vår pryder skjermen jevnlig, og fungerer som
en fin overgang gjennom hele filmen. Den
vitenskapelige romferden får en uventet
vending som resulterer i at de blir etterlatt i
verdensrommet uten nevneverdige ressurser
og må klare å overkomme dødelige hindringer
gjennom å samarbeide. 3D­-effektene er herlige
og gir det lille ekstra til bildene. I de mest kaotiske
situasjonene er det brukt førstepersonssynsvinkel,
som gjør at man kommer tettere innpå og blir
dratt inn i handlingen. Samspillet mellom Bullock
og Clooney fungerer veldig bra, men uten
Clooneys karakter hadde ikke dette fungert, blant
annet fordi Bullocks ukontrollerte skriking og
pesing kan bli litt for mye av og til.
Ingrid Olava tek eit dristig val med «Summer
House», men har skapt ei god plate av det, og det
vert spanande å fylgje denne artisten framover.
Les ein lengre anmeldelse på Peikestokken.no
Men parallelt fortelles en annen historie. En
historie om Alzheimer. Boken er et innblikk i
en personlig dagbok om hvordan datteren
ser moren forsvinne, fra å være den sterke og
aktive, til nå å gråte av fortvilelse fordi hun ikke
husker en barnesang. Mors gaver bygger på
Cecilie Engers erindringer, som sårt, vakkert og
skremmende blandes sammen med skildringer
av hvordan morens hukommelse gradvis viskes
ut i løpet av tiden boken blir skrevet. Dette er en
anbefalelsesverdig fortelling om gaver, Alzheimer
og ønsket om at alt skal bestå.
I sin helhet er dette en film som er lett for øyet
og underholder forbausende greit, til tross for
minimalt med dialog. Regissør Alfonso Cuaron
lykkes med å holde historien gående.
«Jeg vil at min mamma skal være. Og jeg skal
være. Alltid.»
DATESPALTE
og må le litt av meg selv der jeg sitter. I hodet mitt
ser jeg for meg en lurvete fyr med jaktbukse og
kamofleece. En mørkeblond gutt iført rosa dress
kommer til syne i stuedøra og går rett bort og gir
meg en klem. John Gunnar setter seg høflig ned
ved siden av meg og vi tar kveldens første skål.
Å DATE EN
FRILUFTSLIVSTUDENT
Er barnevernspedagogene mer gentleman av
seg enn idrettsstudentene? Hvem er egentlig
mest underholdene å være med: en PR-student
eller en musikkstudent?
Alle gode ting er tre. Jeg har hørt det før,
men trodde ikke det kom til å ta seg opp til
denne standarden. Jeg har blitt bedt om å ta
på meg finstasen, så jeg bestemmer meg for
en mørkegrønn kjole og legger på et ekstra lag
mascara.
Jeg skal på nok en blind­date, og har ingen
forventninger. Det er november, og jeg er
kosesyk. Denne daten kunne ikke kommet på noe
bedre tidspunkt.
Servitøren returnerer stuerommet og informerer
oss om dagens retter. I det biffen og soppsausen
blir servert på bordet får jeg hakeslep. Dette er
ikke akkurat hverdagskost. Vinflaske nummer to
blir åpnet og jeg vet ikke om det er meg eller
vinen, men den romantiske stemningen er ikke å
ta feil av. Stua er fylt av stearinlys, rolig musikk og
peisvarme.
Jeg blir møtt i døra av servitøren for kvelden,
Torbjørn, som ber meg sette meg ved et dekket
stuebord. Jeg drar frem rødvinen og blir sittende
å vente spent på kveldens date. I et øyeblikk får
jeg følelsen av at jeg er med på et datingprogram,
Biffen etterfølges av dessert, sammen med to
kopper karsk. Den gode stemningen forsetter
resten av kvelden. Praten går lett i armkroken til
John Gunnar. Jeg kunne ikke tenkt meg en bedre
gutt å dele denne romantiske kvelden med.
Tekst: Line Løtveit
DESEMBER 2013
17
| KULTUR |
TROLLSTIGEN & J.
Tekst og foto: Fredrik Kalstveit
tåken siger
nedover, mot oss
skyer siger inn i skyer
og vi siger gjennom en annen tåke
jeg og J
min studievenn
min vinsippende venn
min religiøse venn
som har mistet sin tro
men har en hårete hånd på rattet
han sier at han ikke lenger har noen utsikter
at det er som denne tåkete veien
joda, han kjører videre
men uten å se fram mot noe
bare et lys der, et blink der
som slukes av
tåken
18
bilen har en spiker i dekket
som J ikke har våget å trekke ut
for da er det over
da lekker alt ut
og tåken rakner
og vi ruller, ruller, ruller
forbi et hus som flagger på halv stang
og et hus som flagger på hel
sikkert uvenner de to
sier J
og ja, som fuglene og lemenene
kanskje, tenker jeg
der vi tråkker mellom likene
eksploderte og skinnspiste
på brygga i Valdal
retter røde øyne
ut mot den blå fjorden
som høye fjell
tyter opp fra
og spør oss om vi er stolte
av dette landet
om det går an å være stolt
av noe man ikke har skapt
ja, ja ja, sier J
og nei, nei, nei, sier jeg
når vi vi er tilbake i bilen
og ruller oppover mot treløsheten
jeg sier at jeg tror vi har kjørt feil
og J sier at det bare er når man har et mål
at man kan kjøre feil
og J sier at han ikke har noe mål
at målet hans er å ikke ha noe mål
og jeg ber han dra hodet ut av sitt eget
rasshøl
og se ut
for plutselig er vi der
ovenfor trippelzorrorisset
som bukter seg nedover fjellsiden
DESEMBER 2013
ikke gå
du dreper deg selv
sier J
og så
spør jeg
ja, det er sant
sier J
negativiteten hans gjør meg positiv
gir meg følelsen
av at jeg ikke fikk det verste hodet
og J kjører og jeg snubler
i sikksakk
nedover veien
som er så fin og dum
så macho
og det er så vilt at de har bygget
i denne rå lufta
i tinnitussuset fra den elva
som knuser mot stein
i denne steinrøysa
der naturen sier nei
hit, men ikke lenger!
har de lagt stein for stein
og sprengt stein
for å få plass til mer stein
de var her i åtte år
for å binde sammen
topp med bunn
valdalinger på toppen
som ikke likte romsdalinger
men likevel bygde nedover
og romsdalinger på bunnen
som ikke likte valdalinger
men møtte dem på halvveien
disse stolte galningene
skapte noe som ikke fantes
og morfaren min var også en galning
han sprengte også stein
sorterte og stablet
sonderte terrenget
la stein for stein
bygget en usannsynlig sikksakkvei
ned et stupbratt fjell
så han kunne kjøre opp og ned
i stedet for å ro rundt
og jeg hadde ikke vært her
hvis ikke det var for den veien
for mormor likte menn med bil
bedre enn menn med båt
og jeg møtte ham aldri
har bare kjørt ned veien hans
rullet over fingeravtrykkene
og jeg kommer heller aldri
til å møte de som har bygget denne veien
kan bare bare krabbe inn i bilen til J igjen
etter kollapsen
og kjøre ned veien
rulle over
arbeidet
de har lagt ned
og jeg blir brått emo
for samtidig som jeg tenker
at ingenting vil være igjen etter meg
utover sammenpressa asfalt
hjulspor i en veibane
hopper J ut av bilen
og forsvinner ned i skogen
står plutselig der
mellom busker og kratt
og jubler
ikke jubl J
jeg er et hjulspor
ikke noe mer
enn et hjulspor
sier jeg
nei, nei, nei F
du er bare sulten
sier J
og rekker meg en hånd med noe gult
ber meg kontrolltvinne
stilken om fingeren
før jeg tygger
og jeg ramler ut igjen av bilen
synker ned på asfalten
lener meg mot en stabbestein
ser på tåken som siger nedover
og jeg ser ofte ting skjult av tåke
men jeg ser aldri tåke som tåke
men nå, nå ser jeg
tåkens gjennomtrengelighet
der den driver tjukk
og blander seg i inn i frostrøyken fra
munnen min
og noen tyskere driver forbi
og J sier at vi også er er friluftsinteresserte
til en viss grad
på vår måte
og det er da jeg kjenner det
at steinen har liv
den tilpasser seg ryggen min
som en stressless
og jeg klemmer den
sier at jeg skal passe på den
jeg er ikke et hjulspor
men en hjelper
thats my mission
beware!
skriker jeg
til den lilla steinbrua
og de turkise veiene
og J sier at farger er vakre
at det er noe sola skaper
og tåken
stjeler
| KULTUR |
19
DESEMBER 2013
| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |
FOTO: Håvard Brenhovd
20
ERFARNE: Etter 20 år som band byrjar dei å bli vande med scenelivet.
REVANSJELYSTNE
BYGDEGUTAR
Gutane frå Ål byrjar å få nokre år på baken i musikkbransjen. Dei
har skrive tekstar om bygdeorginalar og håplause forelskelsar i
fleire år enn det eg har levd. Tekstar ein kan kjenne seg igjen i.
Då er det lett å synge med for full hals.
Tekst:
Stig Schmidt
I februar skulle Hellbillies spele for eit utselt
Studenthus i Volda, men under lydprøven
merka vokalist Aslag Haugen at stemma var
vekke.
– Det er utruleg bittert, eg trur me har
avlyst to eller tre konsertar på denne måten i
løpet av karriera, og det er veldig seigt, seier
Haugen.
Turnéen er forlenga, og Hellbillies er
attende i Volda for å ta att det tapte. I løpet
av dei siste 20 åra har det prisbelønte bandet
laga heile 13 album. Dei famnar om eit breidt
DESEMBER 2013
publikum, noko som er ein kunstart i seg
sjølv.
– Det er ein skjør tråd mellom det å klare
å kommunisere, og det å ikkje gjere det. Den
er veldig udefinerbar, men viss ein bryt det
heile ned, går det på låtmateriale og tekstar.
Me lagar då tydlegvis noko som mange set
pris på, seier Haugen.
Rokken er også denne gong utseld, og
med eit noko anna publikum enn til vanleg.
Heilt fremst på konserten står dei ivrigaste,
dei som syng med på kvar sang, og dei som
jublar høgst. Litt lenger bak i baren finn me
dei som ikkje plar vere på konsert, men som
er her kun på grunn av Hellbillies. Alderen er
høgare, swingstega sit bedre, og stemninga
er minst like god.
Ein sang som set tanken min fri
Sjølv om Hellbillies spelar i forskjellige lokale,
og for forskjellige publikum, er oppskrifta
alltid den same.
– Me hentar låtmateriale frå ein sekk som
ein har med seg på turné, eit slags snitt av
dei fleste utgivelsane våre. Opplegget er det
same om me spelar i eit kulturhus eller på ei
studentkro.
Heilt sidan storebror Arne Sigurd døydde i
ei bilulykke to år attende i tid, har dei avslutta
kvar konsert med songen «Røta». Dette er
ein av dei songane eldstebror Haugen skreiv
for Hellbillies, og har ein heilt spesiell plass i
reportoaret deira.
Urban Twang
Haugen fortel om oppveksta der han blei
| INTERNATIONAL |
“
21
Det er ein skjør tråd
mellom det å klare å
kommunisere, og det
å ikkje gjere det.
påverka av storebroren sin musikksmak,
og fekk tidleg sansen for amerikansk
sørstatsmusikk.
– Det er så mange som har inspirert oss når
me har laga musikk, men særleg amerikansk
musikk frå 70­-talet og utover har hatt mykje
å seie. Det er vanskeleg å trekke fram nokon
spesielle, me har henta frå så mange.
Det er verdt å nemne at den første plata
dei gav ut var melodiar frå amerikansk
countrymusikk, satt til med norske tekstar.
Sambandet til USA er unekteleg sterkt, og
kjærleiken for 70-­tals countrymusikk skin
gjennom i det meste dei gjer.
Nei, at eg skulle ha slik tur
På scena har dei full kontroll. Publikum syng
med frå første song, og klassiskarane kjem
MANGE STRENGAR: Når Helbillies reiser på turné, er det med ei velfylt reportoar
som perler på ei snor. Slik er det når ein har
laga materiale i over 20 år. Det er nesten som
dei har for mange strengar å spele på. Rett og
slett så mange at dei er nøydde til å la nokon
falle vekk.
Aslag forsøker seg på ein par velinnøvde
replikkar mellom songane, utan den heilt
store responsen. Når dei derimot byrjar i
gong med sin mest kjente låt, «Den finaste eg
veit», er det eit samla publikum som bæljar
med. Det er sjeldan så fint å høyre på så
mange falske stemmer synge i lag, men det
har sin sjarm.
Papaguta ifrå by’n
Det er nok av dei som vil sette Hellbillies i feil
bås. Meir enn nok av dei som vil seie at det å
reise på Hellbillies-konsert er ganske harry,
og noko ein kun vil gjere dersom ein kjem frå
bygda. Vel, Volda er så absolutt ei bygd, og det
er umogleg å ta feil av eit samstent publikum
som jublar frå første sekund dei entrar scena.
Ein kan sei kva ein vil om sjangeren, men
Hellbillies leverer instrumental og lyrisk
kvalitet som det står respekt av.
Konsertopplevinga er det heller ikkje noko
å utsette på, men dei har i grunn ein enkel
jobb. Dei kan spele det same reportoaret
konsert etter konsert utan å gå ut på dato.
Enda eit kvalitetsstempel. Hellbillies har
garantert truffe ein nerve. Dei famnar om
heile publikum, og lagar ei stemning få
andre artistar evnar. Likevel er eg ikkje heilt
fornøgd når eg tuslar heim igjen. Eg har lyst
å høyre meir.
DESEMBER 2013
| INTERNATIONAL |
SKJØNNA DU KE EG MEINA?
Boybandet A1 nekta å dø, og ha klora seg fast
med manikyrnegle i norske tenaoringsjente. Ein
ao dei va med pao «Skal vi danse?» og seinast
i oktober spelte dei pao UKA i Trondheim.
The Wombats e verdens mest middelmådige
band, litt so osten Norvegia. Dei laga midt­pao­
treet­ dritmusikk so ligna litt pao sånn so Arctic
Monkeys prøve å slutta å vera. Dei e førrestn åg
ganske store i Japan.
Tekst/Foto: Torbjørn Selseng/Kjetil Høiby
Me ha eit kjempeproblem. Eg ha lyst å slao eit
slag – helst bokstavele talt – mot dan norske
asylpolitikken. Folk so kjemme hit og snylta
pao vaor velvilje og manglande dømmekraft.
La meg gjenta: Me ha eit kjempeproblem!
Aller helst skulle eg sett at me steingte grensedn
heilt. I ein aovergangsfase, i alle fall. Me e rett og
slett nødt te å luka ut alt bosset før da teke heilt
ao. So kunne me ette kårt ha etablert ein slags
kvalitetskontroll på Gardermoen. Dao ha me ha
ein muleheit te å stoppa styggedommen før
da kjemme inn i landet og faor boltra seg fritt. I
uniform (Doc Marten­sstøvla, blaoe dungeribukse,
svarte t­skjorta og ein lange svarte frakk) pao
grensekontrollen kunne Mats Borch Bugge,
Asbjørn Slettemark og Håkon Moslett staott.
22
Problemet me ha, so førrøvrigt e eit
kjempeproblem(!), e addle asylartista og andre
kulturfolk so kjemme te Norge og laga kvalm.
Eg kan nevna i fleng: Chris Medina*, A1** (med
Ben Johnson***, Mark Read**** og Christian
Ingebrigtsen*****), The Wombats ******, Anna
Anka*******, og siste teskot te gjengen: Steven
van Zandt. Felles førr addle: Dei høyre te i
utlandet. Dei e ufattele dårlige pao da dei drive
med. Og dei e berra store i Norge. Chris Medina
vann addle sine hjerte med å leigga ut bilde ao
ei hjerneskada dama i roddlestol, førr so å gifta
seg med ho. Han spelte seinare inn éin sang om
dysleksi so laog inne pao vg­listao i eit halvt aor.
Dan same sangen naodde 83. plass i USA. Han ha
nyle fridd te da norske folk i konkurranse med 13
milliona tyfonramma fillipinara og bedt om litt
grunka te å spela inn ein nye sang so handla om
glutenallergi.
SKRIFTEBOKSEN
Anna Anka gifta seg ein gang førr hundra aor siao
med ein amerikanar so ha laga ein sang du alder
ha høyrt. Ho prata so ei and, da e førrøvrigt da
ettenavnet betyr pao svensk, og seie ting so ho
egentle ikkje meina. Ho ha åg vore med i «Skal vi
danse?» (ke i helvette!?).
Steven van Zandt ha eg egentle ingenting i mot.
Han virka so ein kjernekar. Men nåke skuespelar
e han ikkje. Neineinei. Nei. Han funka i Sopranos,
men sansynlevis førrdi talet pao replikka han
hadde kan teljast pao halvanna hånd. Viss nåken
utaførr Norge ser andre sesong ao Lilyhammer og
lika da, so kjemme eg te grina meg i søvn.
Men skjønna du ke eg meina?
*Eg vrir meg i smerte
**Eg kjenne eg bli skikkele kvalme
***Eg brekke meg litt
****Eg bjynna å gulpa
*****Eg springe mot badet
******Sprutn staor utøve heile doskaoli
*******Blod.
Illustrasjon: Michelle Nordal Santos
Tekst: Fredrik Kalstveit
– Hører du dem? Utlendinger, ass! De er fra XXXXX
og har fått helt dilla på fårikål. Ikke på å spise det,
bare lage det. Og så heller de restene i vasken, så
sluket blir tett, sier en friluftsstudent og kaster den
siste pakka med havrekjeks i pappeska.
– De henger opp Jesus­plakater i gangen og
har bibelmøter i stua. Jeg har spilt Burzum
på full guffe, for å drive ut de onde åndene,
men ingenting virker, sier en semi­goter med
madonnaspalt mellom tennene.
HVORFOR FLYTTER DU UT?
Teorien er denne: Andre­- og tredjeklassinger bor
i de hyggelige kollektivene, men førsteklassinger
i de interessante. Kollektiv de har fått på nettet
en stressa formiddag i juli. Uten å ha sjekka
bokvaliteten eller kvaliteten på de som de skal bo
med.
En våt kveld i november stryker jeg rundt mellom
lysende kassehus i bygda mellom fjellene, banker
på og banker ut innestengt hverdagshat.
DESEMBER 2013
– Det er mange grunner til at jeg flytter. Den
viktigste er at det er lytt. Jeg mener ikke å være
usympatisk, men jeg synes det er ekkelt å høre
stygge folk knulle, sier en jente med øreplugger
på nattbordet.
– Det er en fyr som popper kviser inn mot speilet,
det er gulflekkete, sier en jente med revna genser
og hår hun har revet seg i.
– Det er en mann her som ikke snakker. Han har
pleid å gjemme seg når jeg har kommet inn på
kjøkkenet. Jeg var redd for at han skulle sprette
frem fra ingenting midt på natta og bli helt
skrekkfilm, sier en svarthåret jente og låser døra
for siste gang.
– Hun er så redd for represalier at hun ber
meg skrifte kjønn og hårfarge på henne. Og
funksjonshemming på den stumme, hvis jeg kan.
Så forsvinner hun ut i natta. Mot et nytt kollektiv.
Mot det koselige og kjedelige.
| INTERNATIONAL |
NORWAY IN A NUTSHELL
Norway, a country renowned for its beautiful landscape, has much
more to offer than just fjords. Peikestokken reporter, Audrey Dahmen,
took a week-long road trip around the country to document the
varying scenery.
23
DESEMBER 2013
| INTERNATIONAL |
24
Text & photo:
Audrey Dahmen
Going on Erasmus is not just about being
in a different country and getting to know
new (also drinking) cultures and other
educational systems. It is also about
discovering a new country. As I come from
tiny Belgium, which is also very flat (and
worse than Denmark and Sweden), Norway’s
nature is very different and exciting – and I
had the chance to discover it with a road-trip!
Starting point: Oslo. Destination: Bergen!
I knew that I would be spending a lot of time
in the car, if you do not count all the times
we had to stop so I could get out and take
a picture! So, out with the map, GPS on –
start the car. We were told that the route we
chose to take, would show all the different
landscapes of Norway in one. Believe me, it
DESEMBER 2013
is true!
The first planned stop on the way to
Bergen was Geilo, which lies in the valley of
Hallingdal. To get there we first had to cross a
valley and a mountain area. After Kongsberg,
the scenery brought me to Finland: little
lakes, where the water is so still that
every detail is mirrored, with tiny islands,
sometimes even just one single, lost tree.
Typical red houses emerged everywhere in
the landscape. There also were
cute «stabburene» everywhere, which were
used to store food.
The highlight was the ‘stavkirke’ in Uvdal,
one of the most beautiful old churches
remaining in Norway. Some kilometres after
that, I suddenly was in the Siberian steppe.
Well not really, but it definitely looked like
that! A vast dry area, some frozen lakes and
in the back – the first mountains with actual
snow on it!
And finally: Geilo. The place where they
invented the after-ski. (No wonder I liked it
so much!)
Next step: Bergen, the rain-city
Once out of Geilo, the real adventure began!
Mountains, huge fjords with clear blue water,
the clouds coming down and… snow! Endless
spaces, long lost roads, snow and blue skies
everywhere. You can really feel lost and alone
up there, driving for a very long time without
running into anyone. This is when you realize
that Norway is a huge country with only 5
million inhabitants and you better not have
a flat tire!
| INTERNATIONAL |
25
Then I went through Lapland. There were
Norwegian fjords with rainbows, clouds
everywhere, disco roundabouts in tunnels,
and islands mirroring in the water.
Seeing Bergen in one day
Old wooden houses and colourful ones, little
cosy cafés and the well-known fish market.
But what Norway be without any hills?
Bergen is also a town with a lot of ascents.
Luckily there are the ‘fløibanen’, which will
save you the sweating up the hill to the
sightseeing point and you can enjoy the
wonderful view without being breathless.
Off to Rjukan, back to the mountains!
Once out of Bergen we took the road along
the Hardangerfjord. The highlight of this
route was the waterfall at Lote, which was
so powerful, that it even went over the
street (not easy to take pictures without
getting wet!). Then it was time to climb up
the mountains again: back to the snow, the
ice and endless roads. And finally, there is
Rjukan. Luckily we stayed somewhere on the
top of the mountain, because I feel pity for
the inhabitants of the actual town of Rjukan
down in the valley. During the winter season,
the sun is not able to get over the mountains,
which means that the whole town does not
see the sun from September to April!
Last journey, destination: Oslo
There was sun along the fjord and then
suddenly clouds and fog so that you could not
see the end of the street. Normal right? And
then suddenly we were back in Finland, with
little lakes and islands in a mysterious fog.
And then the highlight of the whole road-trip
and the reason why I could go home happily
right now: Beside the street – a mama moose!
There are not many of them in Norway, and I
was lucky enough to see one only 10 meters
away from me, just before driving back into
Oslo. My life is finally complete. Thank you
Norway!
What should I say? 1 road-trip :
– 1 country
– 6 days in a car
But it felt and looked like driving through
Canada, America, Alaska, Finland, Lapland,
Siberia and the North Pole.
DESEMBER 2013
| INTERNATIONAL |
PIMP YOUR ROOM
- in christmas spirit
Outside it gets darker and colder and you have to study for
your exams, but if you close your eyes you can just smell your
grandmother baking gingerbread cookies. The holiday season
starts to show it’s colors: snow white, red and green with
some gold and silver sparkles for effect. We at Peikestokken
thought it was time to get creative and make some Christmas
decorations for your room or to give to family and friends.
URBAN PRAGUE VERSUS RURAL VOLDA
Text: Kim de Fooz
Photo: Agata Graczyk
– WHO WILL WIN?
Some people might ask themselves why someone would like to stay in a
small and rainy city like Volda when they have the chance to live in a vibrant
city like Prague. Tomas Hajek fell in love with Volda three months ago
and realized that this is the place where he wants to be. Besides studying
industrial design, Tom worked as a hair and make-up artist in Prague. This
gives him the chance to earn some extra money as a hairdresser in Volda,
where he studies media.
Text by Laura Evenius
hy did you decide to come
to Volda?
– I have been very interested
in Norway and the other Scandinavian
countries for a long time. When I
realized that this was my last chance
to go on Erasmus I just had to do it,
especially when I saw that I had the
chance to go to Volda, Norway. I was
not even thinking about the other
schools because Norway was the
place where I always wanted to go.
W
26
What were you doing before you
came to Volda?
– I graduated from high school as
an industrial designer and was also
working as a hairdresser and make-up
artist in a club in Prague. One part of
my studies was media and that is one
of the reasons why I wanted to come
to Volda to continue with this field of
study.
How did you get the job at the club
in Prague?
– My high school was divided into
industrial and fashion design. The
fashion design students had a lot
of shows and they always needed
models. I started as a model but after
a while I also organized and designed
the shows, the choreography for
the models and choose the music.
I realized that I really liked it and
wanted to work more in that field.
You also started to cut hair here in
Volda. Is it a way to get some extra
moneyDESEMBER
or do you do2013
it because you
love it so much?
– I am quite used to cut hair because
I do it a lot in Prague. Here it is such
a good way to get some extra money.
Norway is very expensive, especially
for us people from the Czech Republic
because the Norwegian crown is three
or four times higher than the Czech
crown.
You decided to stay another semester
in Volda. Why is that?
– Since I came to Volda I felt that this
is the place where I would like to be
for a longer time. Studying here is one
of the easiest ways to get to know the
culture, language and the people. The
school system at my school is very
theoretical and not practical at all. We
also have a lot of lessons every day
and not much free time. Here it is the
total opposite because we have a lot
of free time and the teachers give us
so much motivation that I really enjoy
working on the assignments even in
my spare time.
You are very engaged in school
activities. Are you thinking about
living here after finishing school?
– Yes, I would really like to stay here
and find a job. I would love to find
something around Volda. It is a very
good place to start a job because it is
not a big city but also not too small.
There is still a lot of time to think about
that but I can really see myself working
in Volda, maybe even working for the
school and with the international
students.
U
YO
NEED:
- Yarn in any color
(preferably Christmas
colors through)
- Balloons (5-6 cm)
- White craft glue
- Colorful ribbons
With some festive lights you would already come a long way,
but we want to show you how to make ornaments to hang in
a tree or on the wall. This simple, but fun tutorial will get you immediately in the Christmas spirit. Now ask your roomies to
bake some cookies and play Santa’s playlist extra loud and on
repeat. Time to make some magic!
WHAT TO DO:
1. Make a mixture of glue and
water (avoid making it too watery).
2. Slightly blow up one 5 inch
round balloon.
3. Pull out a big bunch of yarn
from the yarn ball itself. It is
helpful to wrap it around your
hand holding onto the end as to
avoid tangling of the yarn. Put the
yarn into the glue/water mixture,
making it all wet. Squeeze it out
before wrapping.
4. Begin wrapping the wet yarn
around the small balloon. There
is no method here, just wrap it in
whatever way.
5. Once you have covered up
a good majority of the balloon,
cut off the yarn and tuck the end
under.
6. Roll the yarn wrapped balloon
one more time in the water glue
mixture, and then squeeze out any
excess.
7. Once all your yarn balls are
completely squeezed out, let them
dry with the balloons inflated
inside over night. This is an
important step.
8. In the morning of the next day,
the yarn should be stiff and hard. If
it is still damp, give it a second day.
If it’s dry, you can pop the balloon!
You should be left with a colorful
decorative yarn ball.
9. To finish off, thread one of the
ribbons through the yarn ball and
pull both ends together in a knot.
If you feel your yarn ball deserves a
bigger sparkle, you can add silver
or gold dust. Be creative and enjoy
yourself!
Now that your room is decorated, however cold and grim it looks
outside, your place will sparkle and spread lots of happiness.
Write some holiday greetings, surprise your friends and family and
keep on crafting.
We wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year!
| SPORT |
27
DESEMBER 2013
| INTERNATIONAL |
CHRISTMAS
AROUND
THE WORLD
The Christmas season often evokes fond memories. Yet,
the traditions we consider to be familiar are as different
as people who celebrate them. We asked students from
around the world how they celebrate Christmas.
28
Text: Karolina Pilarczyk
Illustrations:
Paula Mauer
Romania – Alina Agafitei
Christmas is the most wonderful time of
the year. People gather around the fire and
share stories, drinking hot cocoa or tea and
creating memories. For example, in Romania,
we celebrate it by decorating the house
and the Christmas tree, which Romanians
call «brad», in a slightly different way. The
elders still use candies, ginger bread and
nuts to make the tree look more beautiful.
Also, the scent of pine is always present in
houses. Romanians prefer to have a natural
Christmas tree and not an artificial one. They
say that the scent could never be replaced by
anything similar.
During the days before Christmas, every
woman in the house is involved in the
process of cooking the traditional food, no
matter the age. We enjoy cooking a special
recipe called «sarmale» which consists of
cabbage rolls filled with meat and rice, and
also a desert called «cozonac», a bread filled
with cocoa and nuts or with poppy seeds. At
Christmas Eve, we receive the carolers and
we enjoy watching the «dance of the goat»,
a very old Romanian tradition. The dance
consists of a person dressed in a colorful
traditional costume with a wooden mask
representing a goat moving around the
DESEMBER 2013
others which are dressed in the same way
but without the mask. Romanians do it for
good luck and prosperity. After enjoying
the old traditions, the families and friends
reunite and spend time together, exchanging
presents and tasting the food, a moment that
even though repeats itself over the years, is
never the same.
Japan – Yoshika Yamamura
In Japan, Christmas is mostly not celebrated
because the vast majority of the nation is not
Christian. Some of us celebrate Christmas
only because the rest of the world does. From
November, shops are slowly embellished
with colorful lights, candles and other things
connected with Christmas. In stores, they
play carols like «Jingle Bells» or «White
Christmas». December 24th is a day off
from work and a national holiday. This is
not because of Christmas, but because the
reigning emperor was born that day.
Japanese mostly eat chickens from KFC for
Christmas. Apparently in the 1970’s KFC
had an advertisement about people eating
chickens from KFC during Christmas time
and the Japanese thought that this was a
tradition in other countries. Since then,
about a month before Christmas, families
order their buckets of chicken wings or legs
and later pick them up in the holidays. They
do this because of the big lines a few days
before Christmas. Apart from that, families
also order birthday cake in celebration of
the reigning emperor’s birthday. It is a sweet,
white and pink cake with strawberries.
Most Japanese spend their holidays with
friends or with their boyfriends/girlfriends.
We do not spend Christmas with our families
because our parents and grandparents do
not celebrate it. Christmas is mostly only
celebrated by young people. Instead, we
spend the most important holiday of the
year, the New Year, with our family.
United States – Andrea Berkeland
In my family we put our Christmas tree up
sometime in the week following
Thanksgiving, which is the third Thursday
in November. We decorate it and start
putting presents under it. In addition to
putting up the tree, my mother decorates
the whole house. She swaps out the plain
plates and cups for snow and Christmas
themed ones. We have full sets of the German
Waechtersbach Christmas Dishes. We have a
lot of mini trees, wreaths, and nativities set
up around the house. My dad puts up a string
of lights on the roof of the house around the
same time and they turn on everyday at about
17:00. Once the house is fully decked out in
Christmas decorations it really starts to feel
like Christmas to me. Once Christmas Eve
rolls around we almost always do the same
thing. We go to the Christmas Eve service at
Church and then come home and have a meal
| INTERNATIONAL |
with just my parents, sister, and I.
The main dish of the meal is always different,
but the one constant is shrimp. For some
reason it has become a tradition to eat shrimp
every Christmas Eve dinner. We sometimes
open presents on Christmas Eve and
sometimes on Christmas day. It depends on
how everyone is feeling. Christmas morning
we wake up and see what Santa has brought
and then have brunch. I love to drink coffee
out of my Christmas Mug on Christmas day.
Then, up until recently we would drive to Des
Moines, Iowa to spend Christmas day and the
day after with my grandparents. On the 26th,
big meal together and open presents. After
that we would go home, and the Christmas
decorations usually get taken down during
the first week of January.
Poland – Ewelina Sołtysik
In my home, Christmas starts a couple days
early. We decorate the Christmas tree with
lights and ornaments to make our tree look
pretty, chains to keep our family together, lots
of sweets and cakes to make the next year
sweet, walnuts to bring money in the next
year, and red apples to avoid sore throats.
The day before Christmas we eat Christmas
Eve dinner. We prepare twelve traditional
dishes for it and everybody must try each
of these dishes. We prepare dumplings with
mashed potatoes, mushrooms or cabbage,
carp, red borsch and many others. What I like
the most is a compote made of dried fruits.
We do not eat meat on Christmas Eve.
Before supper, we gather around the table
and one person reads a section from The
Bible. Then we pray for us and for those
who are not with us anymore. After that,
we share a wafer and wish each other all
the best. Finally we start to eat what we
have prepared. We eat dishes from one pot
because it should keep our family together.
When everything is eaten, then cakes and
sweets are served. I consider it quite a big
torture because after supper you are so full
of everything that you can barely move. Now,
it is time to sing Christmas carols. We do not
give gifts to each other on Christmas Day
because we do it on 6th.
Norway - Hege Lende Sørbråten
I usually celebrate Christmas with my closest
family: grandparents, nieces and nephews,
aunts, uncles, and my boyfriend. I switch, so
we are with my family every other year, and
his family every other year. Christmas starts
here on the 23rd. We always have porridge
with an almond hidden in it. Whoever gets
the almond gets a prize. After that, in the
evening, we decorate our Christmas tree.
On the 24th, we always watch «Tre Nøtter til
Askepott». This is a very important tradition.
We usually always have a big Christmas
brunch with the extended family and family
friends. We also go to church every year, and
to visit my great grandparents’ grave at five
o’clock when the church bells are ringing.
Then we eat Christmas dinner, the best meal
of the year. In my family, we eat «pinnekjøtt»,
which is a traditional Christmas meal from
the west coast of Norway. Where I come
from, «ribbe» is the most common dish to
have on Christmas, but luckily my mom’s
family is from the west coast. After the meal,
which usually lasts for a very long time, we
dance around the Christmas tree, sing carols
and then we open presents. If we are lucky,
Santa knocks on the door as well.
Then we go to bed, and the next morning
the celebration continues, with a huge
breakfast and huge dinner parties the next
days. We also have a tradition on the 26th,
called «avfettingsrenn». It can be translated
into the «de-fattening race». It is a crosscountry skiing race where everybody from
the neighborhood takes part. There are no
prizes. It is just for fun and to get moving
after all the food and candy we have eaten
during Christmas.
DESEMBER 2013
29
| SPORT | MOT NYE
HØYDER
30
Fjellene rundt Volda har fått hvite topper og på morgenen er skolevegen såpeglatt. Det
er sesongskifte og på tide å finne aktiviteter som kan gjøres innendørs. Da er det et fint
sammentreff at klatresiloen har åpnet igjen.
Tekst:
Ingrid Rui
Foto:
Ole Andreas Vekve
– Her pleide alt utstyret å ligge før!
Håvard Festø, klatrevakt og student ved
HVO, peker ved siden av den gamle inngangen
til Klatresiloen.
– Før pleide alt utstyret å ligge inne i selve
siloen. Da var det ganske trangt her. Nå har
vi i stedet fått på plass i et tilbygg. Det er
grunnen til at vi har holdt stengt så lenge.
Klatresiloen ligger kun et steinkast fra
Berte Kanutte og åpnet opp igjen i slutten av
oktober. Hver tirsdag klokken 17.30 til 20.00
brukes den av studentorganisasjonen Natura.
DESEMBER 2013
Det er et gratis tilbud for medlemmene, men
det er fullt mulig å komme om man ikke er
det
også.
– Se opp!
De siste gangene Natura har brukt lokalene,
har det flydd studenter veggimellom. Her
møtes både uerfarne og erfarne klatrere og
studenter på tvers av linjer og nasjonaliteter.
– Etter at siloen åpnet opp igjen har den
vært veldig populær. Det er vanskelig å si
om det skyldes nyåpningen, eller tiden på
året. Sannsynligvis er det en kombinasjon.
Uansett har det dukket opp flere som ikke
har vært her på lenge. De kommer nok av ren
nysgjerrighet, forteller Håvard.
Det har vært en økt interesse for klatring
i Norge de siste årene. I følge Norsk
Klatreforbund, er det én av de fem idrettene
som øker mest i popularitet her i landet.
Det er høyt under taket i det
sylinderformede lokalet. Det skremmer ikke
friluftsstudentene Vegard Lindland, Ørjan
Køhl og Kristoffer Forfang. De står foreløpig
med «beina på jorda», men snart skal Vegard
opp i veggen.
– Når det er mange mennesker inne i et
trangt lokale, er det viktig å være bevisst på
sikkerheten. Det har faktisk hendt at jeg har
fått en person i hodet. Det er ikke spesielt
gøy. Det er lurt å gi klar beskjed om at man
skal ned, når man har nådd toppen av veggen,
forteller Vegard.
Kameratsjekk er obligatorisk hver gang
man skal klatre sammen med en annen.
| SPORT |
På opptur: Håvard Festø, Vegard Lindland og Ørjan Køhl er tre av de som gleder seg over den nyoppussa Klatresiloen ved Berte Kanutte-huset.
31
DET VAR IKKE JEG SOM BEGYNTE Å
KLATRE, DET VAR DERE SOM SLUTTET
- Arne Næss
Ørjan sjekker at selen til Vegard sitter godt
på hoftene og at han har laget en riktig
åttetallsknute på tauet. Vegard forsikrer seg
om at skiringskarabinen som henger fast i
selen til Ørjan er skrudd godt fast. Først da
kan han starte turen oppover.
Erfaren klatrer
Klatretakene som er festet til veggen kommer
i ulike fasonger og størrelser. Flere av dem er
velbrukte og har så mange lag hvit kalk rundt
seg, at det er vanskelig å gjenkjenne den
opprinnelige fargen. Andre steder er helt nye
skrudd inn, og står i sterk kontrast til den grå
veggen. Vegard har allerede satt sitt preg
på siloen, ved å lage en egen klatreløype.
Oppover veggen går det i raskt tempo. Det
tar ikke mange minuttene før han har nådd
toppen, og blir firt ned igjen. Offisielt startet
Vegard med klatring for seks år siden, men på
spørsmål, ønsker han heller å sitere filosofen
Arne Næss.
– Det var ikke jeg som begynte å klatre, det
var dere som sluttet.
Generelt er han veldig fornøyd med
klatresiloens tilbud og har vært innom
ganske ofte på den korte tiden den har vært
åpen.
– Snart må jeg skaffe meg et nøkkelkort, slik
at jeg har mulighet til å komme og gå som jeg
vil, sier han og ler.
Stor takhøyde
Både Ørjan og Kristoffer er helt ferske, men
har blitt bitt av klatrebasillen etter de få
øktene Natura har hatt i år.
– Klatring er for alle. Vi ønsker veldig
“
“
gjerne at de som ikke har klatret før, kommer
hit og prøver seg. Det er ingen krav til
forkunnskaper eller eget utstyr. Det er bare å
møte opp, vi låner ut alt som trengs, forsikrer
Håvard.
Sunnmørsk
Klatreklubb,
som
eier
Klatresiloen i Volda, arrangerer ulike kurs
og aktiviteter for dem som er interessert.
Det kan være alt fra sosiale arrangementer
og buldrekonkurranser, til brattkortkurs for
den som ønsker å ta steget videre. Brattkort
er et sikkerhetskurs, som kreves om man
skal sikre i vegg innendørs.
Er du interessert i å starte med klatring? Gå
inn på nettsidene til Sunnmørsk Klatreklubb:
skk-nytt.com eller besøk Facebook-sidene til
Klatresiloen for mer informasjon.
DESEMBER 2013
| SPORT | HELIKOPTERDEBATT PÅ AUTOPILOT
Illustrasjon: Michelle N. Santos
KOMMENTAR
Heliski-debatten som verserar i lokalmedia manglar nyanse. Vi burde lære av dei
som får til noko andre stadar i Noreg.
32
«Jan» (57) har vore førstemann på Randers topp (1414 moh)
kvar vinterdag med nysnø sidan han vart konfirmert.
Ein januardag i framtida: Etter timar med sveitte, mjølkesyre,
og nysnø til knea vart det heile snudd på hovudet. Endeleg
på toppen møter «Jon» ein danske i det øvre sjikt av BMIlandskapet. Han står lent inn til eit gult stålbeist av typen
Eurokopter. Med ein Red Bull-boks i venstrehanda nippar han
eit par slurkar frå ekstremsportdrikken. Randoneeutstyret i
titusenkronersklassen er gjort i stand. Eigedomsmeklaren frå
Odense glid utfor kanten i følgje av sine åtte medsamansvorne
finansmenn. Dei tunge rotorblada set taktfast i gong,
og i ein øyredøyvande snøstorm forsvinn den iskalde
helikopterkroppen.
Åleine står ein perpleks bonde frå Sunnmøre att og ser utover
det vansira landskapet. Helikopteret er i gong med sin andre
tur frå bygda før «Jan» rekk å kome over det hjerteskjerande
brotet.
I starten av november søkte reiselivsaktøren Hjørundfjord
Adventures om løyve til å gjennomføre prøveturarm med
helikopter på fire kjende toppar i Sunnmørsalpane. Dette
har sete sinnet i kok blant mange lokale.
Avstemmingar i lokalavisene på nett syner stor motstand.
Den jamne sunnmøring vil ikkje ha propellbefengte uhyra
fykande over hovudet når dei går søndagsturen i fjellheimen.
Kunstsenteret Bakketunet på Bjørke braut samarbeidet
med Hjørundfjord Adventures etter at dette vart klart. Det
same gjorde Raftevolds Hotell i Hornindal.
I staden for å kome med kompromissløysingar for å få i
gang prøveordningar er det einsidige formuleringar frå
«nei-sida». Den norske fjellheimen vert førespegla eit
«Apokalypse Nå» scenario, der ein armada av helikopter
invaderer akkompagnert av tonane frå «Valkyriens Marsj».
Fri Flyt, ein av Noregs største meiningsbærar for
toppturinteresserte har ikkje lagt skjul på kvar dei står
i debatten. I sine eigne mediekanalar har dei køyrt ei lite
DESEMBER 2013
nyansert omtale mot forslaget. Ein skulle tru at eit seriøst
medium ville balansere denne debatten ved å inkludere
argument i større grad frå begge partar.
Vi vil ikkje ha dagleg helikopterturisme på Sunnmøre. Det er
det ikkje rom for. Om vi ser til Canada og Alaska er områda
som er opna for heliski så enormt store, at det knapt blir
lagt merke til. Verken av dei lokale, eller turistar som er
komne for å søke sjelefred.
Men vi vil heller ikkje ha i eit trongsynt næringsliv, og i
vertfall ikkje eit ubalansert media. Det er vi heller ikkje store
nok til. At vintersesongen er ein nedtur for næringslivet i
regionen er ei kjennsgjerning. Ein må vere nyskapande
i debatten om turismen i området. Og då burde ein heller
imøtekome forslag frå Hjørundfjord Adventures med
konstruktive diskusjonar. Ikkje svartmåling og ei presse
med slagside.
Om ein aldri prøvar vil ein aldri få svara på mange av
problemstillingane i debatten:
Kan det forsvarast økonomisk i forhold til andre aktørar
i meir attraktivt terreng, kun ein billig flybilett unna? Det
er ikkje til å stikke under stol at Sunnmørsalpane er ein
miniatyr av sin namnefar.
Vil det strøyme folk frå alle verdshjørne for køyre helikopter,
når moglegheitene andre stadar i verda er betre og billigare?
Og viktigare: Vil det kompensere for det som faktisk trekk
turisme i dag, og som er nisja til den norske naturen. Det vi
kan tilby i Noreg, som få andre kan, er urørt natur. Fri for det
meste av motorisert ferdsel og anna støy.
For å få svar på nokre av desse spørsmåla burde vi kanskje
lære av nokon som prøvar. På Andørja i Lofoten har dei
opna for tre dagar i året med fyking under arrangementet
TDA Freeride. Resultatet er nøgde toppturentusiastar som
strøymer til for å boltre seg i uberørt natur. Næringslivet
jublar for fulle gjestesenger og «Jan» (57) er førstemann på
Randers topp 362 dagar i året.
Kommentar av Einar Fannemel
Bakgrunn
• «Heliski» er når ein
brukar helikopter som
framkomstmiddel på
skitoppturar
• I 1965 starta «heliskiing» som
kommersiell aktivitet i Canada.
• Med den nye regjeringa ser
det strenge regelverket mot
motorisert ferdsel i dei norske
fjella ut til og mjukast opp.
• Hjørundfjord adventures
søkte om løyve til prøveturar i
Sunnmørsalpane i byrjinga av
november. Dette har skapa ein
oppheita debatt lokalt.
• På Andørja i Lofoten har dei
under arrangementet TDA
Freeride opna for tre dagar
i året med strengt regulert
fyking. Dette har vorte ein
suksess.
| SPORT |
TURSPALTE
DET VAR
33
VERDT DET
Tekst: Stig Øystein Schmidt
Det er ikkje utan grunn at fjella her har
same namn som fjellkjeda med noko av
den mest storslagne naturen ein finn i
Europa. Seier du Mont Blanc, Matterhorn
og Eiger, seier eg Slogen, Jakta og Store
Smørskedstind. Her kan ein gå frå fjøre
til tind, og skue utover Noreg sitt finaste
landskap. Bli med på tur i Sunnmørsalpane!
over dørstokken og bryt eit par barrierar.
Ikkje ver for oppteken av å nå toppen , men
ta heller gode vurderingar og la vegen
vere målet. Berre gå til du ikkje vil meir,
spenn på deg skia, og køyr ned til du høyrer
skraping mot stein i tre svingar på rad, då
er det på tide å stoppe. Det er då ein kan
skrike ut
‘’Det var verdt det!’’ Dei første
telemarsvingane denne sesongen er
tekne, og dei to timane ein har brukt på å
gått oppover i sørpe og snø er gløymde.
Vinteren er komen, og lenge måtte den
vare. Ein entusiastisk turkamerat og eit par
centimeter med snø er alt som skal til for å
få ein god turoppleving
Det er fristande å byrje med orda ‘’det var
ein gang’’, for kvar vinter er som eit eventyr
for meg. Som alle eventyr har også vinteren
ein byrjing, og no er den endeleg her. Dei
første turane med ski på beinar er som
oftast ikkje dei med finast vêr, best snø eller
flottaste nedkøyring, men likevel er det ofte
ein av dei beste.
‘’Det var verdt det! Det var så verdt det!’’
Ikkje la tvilen komme til gode. Kom deg
Alt handlar ikkje alltid om å velge dei beste
dagane, eller dei finaste turane. Av og til
handlar det berre om å komme seg ut for
å vere ute. For å starte eit nytt kapittel, og
for å avslutte eit anna. Reis ut åleine eller ta
med deg ein venn, eller fem. Gjer det som
du veit får deg i godt humør, og gjer det
mange gonger.
Vinteren er alltid kortare enn ein trur, og
snøen reiser gjerne like brått som den kom.
Difor gjeld det å ta så mange turar ein kan
før ein rekk å tenke seg om. Det handlar
om å bruke naturen for det den er verdt, og
skiturar er for meg uvurderlig.
DESEMBER 2013
| SMÅGODT | HVA NÅ, VOLDA FOTBALL?
Sesongen er over, og Volda må ta turen ned til 4. divisjon. Vi har evaluert hva
som gikk galt, og pratet om den kommende sesongen med Volda Fotballs
sportstlige leder Espen Viddal.
Tekst:
Vebjørn Bjørkås
34
Tekst:
Elias Bakken Johansen
Foto:
Gina Næss Korslund
Det hele startet bortimot perfekt. 13. april
ble sesongen sparket i gang, og Volda åpnet
med en sterk 4-1-seier over Elnesvågen
og Omegn. Sesongstarten var etterfulgt av
en uavgjort og en ny seier. Etter tre runder
stod altså laget med syv poeng, den beste
seriestarten siden 2005. Alt så så bra ut. I
seriekamp nummer fire gikk laget derimot
på en smell. En kraftig smell. Sunndal var i
kjempeform på eget gress, og sendte Volda
hjem med et 0-6-tap i bagasjen. Kanskje
var det et frampek på hva som skulle skje?
Fire og en halv måned senere var hvertfall
nederlaget et faktum. Volda hadde rykket
ned.
Spjelkavik og skadebonanza
Spesielt de to kampene mot Spjelkavik,
som havnet to poeng over Volda og berga
tredjedivisjonsplassen, var utslagsgivende
for nedrykket. Volda ledet i begge kampene,
men mistet ledelsen like før slutt både på
hjemme- og bortebane. Sportslig leder i Volda
Fotball, Espen Viddal, mener bortekampen i
Spjelkavik i mai var aller verst. Voldingene
ledet komfortabelt 1-3, men en straffescoring
i det 81. minutt og en utligning på overtid
gjorde at trepoengeren gikk tapt.
– Jeg kjenner at det fortsatt svir den dag i
dag. Spesielt når vi i begge kampene ledet
og burde trygget inn seieren, forteller Viddal
bittert.
I tillegg til de bitre poengtapene mot
Spjelkavik, hadde Volda en sesong preget av
uvanlig mange skader. Flere sentrale spillere
DESEMBER 2013
ble i løpet av sesongen satt på sidelinjen.
Det gjorde at mye av flyten i både lagspillet
og poengfangsten buttet i mot, spesielt på
høstsesongen.
– Vi fikk en veldig god start på sesongen og
det så veldig lyst ut. Etter 10 kamper lå vi på
4. plass. Så kom skadene, sier han oppgitt.
Verst var den tragikomiske skaden spissen
Christoffer Bjerknes pådro seg. Under en
trening på forsommeren havnet en ball i
i en elv som renner langs stadion. Da den
daværende toppscoreren skulle hente ballen,
falt han i elven og ødela kneet. Dette gjorde
at resten av sesongen hans gikk i vasken.
bokstavelig talt.
– Christoffer hadde nok blitt toppscoreren
vår denne sesongen. Helt håpløst at
stadionelva satte en stopper for det, forteller
han skuffet.
– Lettere å slippe til de unge
Selv om det egentlig bare er surt og leit,
klarer han å dra litt positivt ut av en uforventa
situasjon. I 4. divisjon er ikke de geografiske
avstandene like store, blant annet blir
Surnadal byttet ut med Hareid. Kortere
reisedistanser hjelper i følge sportslig
leder på både motivasjon og oppladning til
kamp. Skadeproblemene denne sesongen
kombinert med en fremtidsrettet trener
gjorde at mange unge spillere fikk prøve
seg. 4. divisjon er en arena der det er mindre
risikabelt å satse ungt, og dette er noe de vil
bygge den kommende sesongen på.
– Nedrykket gjør det selvsagt lettere å
slippe til unge, lovende spillere. Det er mye
spennende på gang her i Volda, og sånn sett
er ikke 4. divisjon noen krise, slår han fast.
Noe «kjøpefest» for å rykke opp igjen på
første forsøk er derimot helt utelukket. Eneste
plassen de virkelig trenger forsterkninger
er på keeperplass. Her er de i følge Viddal
allerede i dialog med naboklubben Ørsta om
en mulig overgang.
Herrelaget ned, damelaget opp
En helsvart sesong for voldafotballen ble
det likevel ikke. Damelaget, som i fjorårets
sesong rykket ned til 3. divisjon, tok steget
tilbake til 2. divisjon på første forsøk. Etter et
dramatisk omspill mot storlaget Molde, ble
laget fra studiebygda vinnere med knappest
mulig margin.
Etter to kamper stod det 3-2 til voldingene,
til stormende jubel fra de frammøtte på Volda
Stadion. Den sportslige lederen er meget
imponert over damelagets gode sesong, og
gleder seg stort over dette, tross herrelagets
nedrykk.
– Tribunetrollet skal ha det til at
damelagets opprykk vil minske herrelagets
opprykkssatsing rent økonomisk. Dette er
ikke noe tema i vår klubb. Her satses det på
både menn og kvinner, fastslår Viddal.
Et nedrykk til 4. divisjon betyr lokaloppgjør
mot nabobygda Ørsta, det første i
seriesammenheng på mange år. Sist gang
lagene møttes i seriekamp, spilte Viddal selv
på Voldas lag. Han scoret forøvrig 4-1-målet,
og sendte Ørsta ned en divisjon. Kamerater,
kollegaer og studievenner vil møtes i det som
nok blir årets heftigste nabooppgjør på Søre
Sunnmøre.
– Lokaloppgjøret mot Ørsta er noe vi har
savnet de siste sesongene. Det er ingen
ting som er bedre enn å rundspille rivalene
fra nabobygda. Vi satser med andre ord på
hjemmekamp og fullsatt stadion 16. mai, sier
han avslutningsvis.
| SMÅGODT |
SEXSPALTE
Tekst: Simon Nitsche
Snart jul, og media florerer av tips om hvordan
man skal få tid til sex i julestria. Takk, Margrete
Wiede ­ Aasland, fra klikk.no, som har sydd
sammen den ultimate oppskriften:
1. «Stress ned - bli enige om hvilke
juletradisjoner dere skal ha.» Med mindre
du har en jødisk eller muslimsk partner, ville
jeg nok samkjørt tradisjonene slik at du og
partneren for eksempel feirer julaften på
samme dag. Det er alltid en fordel å operere
etter samme kalender.
2. «Hvis den ene har lyst og den andre ikke,
hjelper det ikke å bli sur. Prøv heller å få
den andre til å tenne.» Er dette et eksklusivt
juletips? Det er meget sant at det ikke
hjelper å bli sur. Eneste problemet i dette
INSTAVOLDA
3.
4.
tipset er at det er vanskelig å «prøve å tenne
en partner» som allerede har ytret ønske om
å ikke la seg tenne.
«Er dere redde for at ungene skal storme inn
på soverommet, så sett en krok på døren.
Barn liker ikke å overraske foreldrene.»
Er du mamma eller pappa, sett for all del
krok på døren. Men ta høyde for at barna kan
kikke gjennom sprekken som krok på dør
tillater. Og rettelse: Barn elsker å overraske
foreldre.
«Vil dere ha en lang morgen i sengen, så
sett frem litt godterier og la barna se på
barne-­TV en stund mens dere koser dere.»
Kynisk, men OK. Er du student? Sett en six
pack foran TV-en og se om romkameraten
5.
setter seg ned en 20-­30 minutter for å se
«Home and Away».
.«Legg dere tidlig: Ligg inntil hverandre
og pludre – og se hva som skjer.»
Når man baserer et sexliv på å «se hva som
skjer», overlater man ikke da ansvaret for sin
egen tafatthet til høyere makter? Og hva
faen gjør man egentlig når man «pludrer»?
Har noen svaret?
Uansett: God jul og god sex.
Kilde:
http://www.klikk.no/foreldre/article805822.ece
TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA
DESEMBER 2013
35
Vil du vere med i Noregs
FLOTTASTE STUDENTAVIS?
eikestokken treng deg!
I ei avis med 36 sider trengs det medarbeiderar frå heile Høgskulen og alle linjer. No treng me deg som
skriv, teiknar, designar eller fotograferar, eller som har lyst til å lære. Me treng eldsjeler som vil fylle dei
blanke sidene med journalistiske tekstar, akkompagnert med flotte bilete i ein nydeleg layout. Avisa blir
utgitt tre gonger i semesteret.
Den 20. januar held me eit allmøte for alle nye og gamle studentar. Møt opp og bli ein del av Noregs
flottaste studentavis. Er du interessert i eit av styreverva? Send ein e-post til [email protected] eller
kom på møtet 20.januar. Dei ulike styreverva er:
Ansvarleg redaktør: Sjefen over alle sjefar. Held
styremøtar og passar på at alle gjer jobben sin, i tillegg
til ein skriv leiar til kvar utgåve. Les korrektur med
korrekturansvarleg.
Layoutansvarleg: Har det fulle ansvaret med layout-
arbeidet, og har si eiga gruppe med desginarar. Denne
stillinga krev erfaring med inDesign og Photoshop.
Dagleg leiar: Den høgra handa til redaktøren. Hjelper til
Korrekturansvaleg: Les korrektur på dei ulike tekstane
før dei går i trykk. Kan velje om ein vil samle fleire
korrekturlesear eller om ein vil lese åleine. Ansvarlig
redaktør les også korrektur.
Økonomiansvarleg: Skaffar annonsørar, held styr på
pengane, og held kontakt med trykkeriet.
Nettredaktør: Legge ut saker på peikestokken.no og
Fotoredaktør: Har sin eigen redaksjon med fotografar,
held møter etter at dei andre redaksjonene har bestemt
kva dei skal skrive om til dei ulike utgåvene, og delegerer
oppdrag til dei ulike fotografane.
Web-ansvarleg: Har det tekniske og grafiske ansvaret
for nettavisa. Er ein del av nettredaksjonen.
med økonomi, arrangerer festar og deltek på styremøter.
Eigentleg ei lita potet.
har ansvaret for sosiale media. Har si eiga nettredaksjon
med journalistar som oppdaterer nettavisa fortløpende.
Volda University College’s student paper Peikestokken is in need of new journalists, illustrators, designers and
photographers. The paper is published three times per semester and our goal is to include everyone who wants to
write, draw, design or take some photos. We are going to arrange an international meeting the 20th january, and
we need you, so join Norway’s prettiest student paper.
International editor: Peikestokken is in need of an editor for the international section. He or she has to arrange
meetings with the international jounralist and read through the text before they are published.