Voldelig ekstremisme
på dagsorden
Elever på St Olav videregående skole drøftet voldelig ekstremisme med utgangspunkt i foredrag
om samspill og tilhøriget.
TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD
Sammen mot voldelig ekstremisme og hat; Emma Minge fra elevrådet og ordfører i Ungdommens bystyre, Regina A. Brovold leder for Elevtjenesten,
Yousef Bartho Assidiq fra JustUnity, «relasjonshøvding» Francois El-Safadi, SLT-koordinator Tone Faale og elev- og lærlingombudet
Henrikke Bugdø-Aarseth.
På St. Olav videregående skole i Sarpsborg har de hvert år en solidaritetsaksjon; dette året var det en SOS Barnebyaksjonsdag. – Aksjonsdagen for SOS
Barneby er tredelt; den består av en
skolejogg med deltakeravgift, en innsamlingsaksjon og en workshop. Det
mest spesielle er gjennomføring av en
workshop mot radikalisering og ekstremisme for 28 av skolens elever. Det
utgjør en representant fra hver av klassene, og vi har med foredragsholdere
som Yousef Bartho Assidiq (Minotenk/
JustUnity) og «relasjonshøvding» Francois El-Safadi, forteller leder for elevtjenesten ved skolen, Regina A. Brovold.
Hun sier at det er elevrådet og elevenes
engasjement som er utgangspunktet for
14
Skolelederen 4 | 2015
denne workshopen. Som medarrangører
har hun både elev- og lærlingombudet
Henrikke Bugdø-Aarseth i Østfold fylkeskommune og SLT-koordinator Tone
Faale i Sarpsborg kommune.
Hva er radikalisering?
Rektor Tormod Korpås ønsket velkommen. Samlingen fant sted på fylkeshuset
i Østfold.
Emma Minge er første foredragsholder. Hun er elev på St Olav – og ordfører. (Ordfører i Ungdommens bystyre,
som består av to representanter fra
elevrådene ved barne- og ungdomsskolene og de fire videregående skolene i
Sarpsborg – til sammen 42 representanter.) Emma legger vekt på at ungdom
gjerne vil være med på å forebygge
ekstremisme, og at å involvere ungdom
er nødvendig. – Vi hører om ekstremisme over alt, men mitt mål er at også
at barn og unge skal forstå tematikken.
Tilhørighet og trygghet er viktig, og
skolen er en viktig arena når det gjelder
forebygging og for å legge til rette for
dette. Vi må se på muligheter istedenfor
begrensninger; flerkultur er en ressurs,
sa Minge.
Sarpsborgs svar på Kling og Klang,
Stein Olsen og Pål André Brandstorp,
som driver med forebyggende arbeid i
politiet i Sarpsborg, snakket litt om sitt
arbeid. De viste til tall fra media som
viste at det kjente tallet på IS-krigere fra
Østfold var 10-15 – men mørketallene
Stein Olsen fra
forebyggende tjeneste i
politiet og Yousef Bartho
Assidiq holdt innlegg på
workshopen
Rebecka Fredh ville gjerne vite mer om denne
problemstillingen og synes hun lærte mye
på seminaret/workshopen.
var sannsynligvis høyere. 4 fra Østfold
var bekreftet døde. Forebygging er selvsagt en krevende oppgave, det er det
ingen tvil om. De kom inn på at det var
mange grunner til at ungdom velger så
kontroversielle virkemidler; tilhørighet,
mobbing, manglende integrering, få
venner, misforstått eventyrlyst osv.
Radikalisering er ikke synonymt med
voldelig ekstremisme, men brukes nå
ofte i denne sammenheng. Begrepet ble
problematisert av flere av innlederne.
– Uten radikale, folk som tenker annerledes og skiller seg ut fra flertallet, blir
det ingen utvikling, sa Francois ElSafadi. – Jeg lurer på hva PST hadde
sagt til virksomheten til Olav den Hellige hvis de hadde eksistert for 1000 år
siden, sa Tone Faale. Politiet understreket også at det ikke var negativt «å være
radikal» – og la opp til å drøfte med
ungdommene hva radikalisering betød
i sammenheng med voldelig ekstremisme.
Yousefs historie
– Det er ikke monstre som reiser til
Syria. Vi må se mennesket bak. Alle har
vært barn, men noen har mistet noe på
veien. Det er ungdom som har falt utenfor. Yousef Bartho Assidiq kom akkurat
fra en familie i Halden som hadde mistet
en sønn som IS-kriger.
Assidiq fortalte sin egen historie. Den
gjorde sterkt inntrykk. Han vokste opp
som en «vanlig» norsk gutt i en trygg
familiesituasjon på Nøtterøy. I 2009
konverterte han til islam. Det førte til
oppstand, både i familien og i lokalsamfunnet. Han opplevde mer og mer en
følelse av å være utstøtt. En del ble
redde: han ble blant annet kalt landssviker og terrorist. Han søkte etter en
annen «flokk». I Larvik fikk han en god
venn, Mohyeldeen Mohammad. Han
ble med i et miljø som nærmest jaktet
på bevis på at det var en krig mellom
vesten og troende muslimer. Det er lett
å tenke slik når man føler at en er i en
offer-rolle. Verden ser ut slik som du tror
den er. Assidiq ble med på møte hos
Arfan Bhatti. Her ble det diskutert både
demonstrasjoner og mer dramatiske,
voldelige virkemidler.
Under demonstrasjonen holdt han
appell og la selv vekt på at det skulle
være ytringsfrihet. Den andre appellanten truet med et nytt 11. september
i Norge. Det ble medieoppstyr, og han
ble selvfølgelig assosiert med gruppas
holdninger.
Han måtte ta et valg. Egentlig stod
han for at alle mennesker var like mye
verdt og at vold og trusler ikke var
akseptabelt. Han tok avstand fra gruppa
og begynte å jobbe for å få radikalisert
ungdom ut av disse miljøene. Assidiq
har stiftet organisasjonen JustUnity,
sammen med Faten Mahdi Al-Hussaini,
for å jobbe for dette og drive opplysningsarbeid. Han vet at det er en vans
kelig oppgave: Ingen vil forlate et slikt
miljø før de er sikre på at de har noe
annet. Ekstreme grupper er det eneste
de har i livet sitt.
Workshop
Francois El-Safadi innledet og ledet
workshopen med elevene. Han sa at
man blir ekstremist på bakgrunn av
ekstreme opplevelser – ikke på bakgrunn av hudfarge og religion. Han
snakket mye om «flokken», den trygge
gruppa vi omgir oss med, som inkluderer familie, venner og jobb-relasjoner.
Det å være i samspill med andre mennesker; det som gir den gode selvfølelsen. De som står utenfor og ikke har
noen flokk er lette å lede og villede.
Ensom er ikke det samme som å være
alene. Å være alene er noe du velger – at
du er ensom er noe andre velger for deg.
Det ble gode diskusjoner i elevgruppa om relasjoner og eksludering. Alle
ansatte ved skolen som ønsket å følge
programmet, kunne se det på video
overføring. Elevene tar det med seg og
fortsetter diskusjon om disse problemstillingene i sine klasser.
En av elevene vi snakket med,
Rebecka Fredh, syntes seminaret og

workshopen var veldig interessant og
ville gjerne være med å bidra. Hun
hadde bare lest om denne problemstillingen i nyhetene og synes det var fint å
få mer grundig informasjon. – Assidiqs
historie gjorde et sterkt inntrykk, sa
hun.
4 | 2015 Skolelederen
15