| Debatt | 15 Tirsdag 10. februar 2015 Pjattete intervjuer Kjære Aftenposten. Spar oss for de intetsigende intervjuene dere bruker to avissider på daglig i disse dager. Jeg vil tro det finnes svært få journalister i dette landet som er så betydningsfulle at vedkommende fortjener et helsides portrett i en av landets største aviser. Selv ikke i sin egen avis. Nei, kjære Aftenposten, avisen er for seriøs til å drive med ukebladjournalistikk. Dette er lavmål. Jeg blir flau på avisens vegne. Frits Wahlstrøm Årnes Mangler for antibiotika-verktøy Det er gledelig at Aftenposten løfter frem antibiotikamisbruk i lederen 1. februar 2015. Mesteparten av antibiotika skrives ut i allmennpraksis, og i lederen kreves det «strengere og mer presise retningslinjer for fastlegene». Som ansvarlige for retningslinjene, sammen med Helsedirektoratet, mener vi de er strenge og presise nok. Var de blitt fulgt, ville antibiotikabruken vært halvert. Problemet er at vi mangler verktøy for å få retningslinjene til å virke. Antibiotikabruken må overvåkes bedre, ved at Reseptregisteret får oversikt over hvilke sykdommer medisinen brukes mot. Fastlegene må få oversikt over egen antibiotikaforskrivning, slik at de kan sammenligne seg med god praksis. Gjennom egen forskning vet vi at dette virker. I tillegg må befolkningen informeres bedre. Det er en utbredt feiloppfatning, tilsynelatende videreformidlet i lederen, at om man «hangler litt», blir man frisk av antibiotika. Streng bruk av antibiotika er en vinnvinn-situasjon: De som ikke har nytte av medisinen, vil unngå bivirkningene – samtidig sparer vi denne uvurderlige ressursen til dem som har nytte av den. Sigurd Høye, allmennlege/ forsker Morten Lindbæk, fastlege/professor, begge ved Antibiotikasenteret for primærmedisin Foran eller bak tastaturet? I flere helsides annonser presenterer Aftenposten medarbeidere som «Personen bak tastaturet». Er det ikke et tankekors at de aktuelle personene i denne funksjonen skal betjene dette tastaturet. Sitter de da foran eller bak det? De har tastaturet foran seg, så hvis de selv sitter bak det, sitter de da i kø med sitt eget tastatur? En diplomatisk løsning kunne kanskje være «Personen ved tastaturet?» Dette er ingen stor sak, men språket i aviser og medier er dessverre i ferd med å bli stadig mer upresist og ulogisk, også i Aftenposten. Per Egil Hegge kjemper en heroisk kamp, som han er trolig er dømt til å tape. Dag Bjørnefjell Ekstremisme. Hva kan forskningen bidra med, og hvordan bør et nytt ekstremismesenter organiseres? Kunnskap som demokratisk beredskap Debatt Ole Petter Ottersen rektor, Universitetet i Oslo Terroren i Paris har på ny minnet oss om hvor sårbare demokratiene er. I lys av terrorhandlingene i Norge 22. juli 2011 har Regjeringen tatt initiativ til opprettelse av et eget senter for forskning på høyreekstremisme. I disse dager utreder Forskningsrådet hvordan dette kan organiseres. Det er en utredning som vi imøteser. Ideen med et slikt senter er et positivt initiativ og har potensial til å fylle et hull i det norske forskningssystemet. Samtidig reiser det et grunnleggende spørsmål om hvordan forsknings- og utdanningssystemet best kan bidra til et robust kunnskapsgrunnlag for å møte slike trusler. Kort sagt: Hva kan forskningen bidra med, og hvordan bør et nytt ekstremismesenter organiseres? Hvordan studere ekstremisme? La oss ta det første først. Grunnleggende kan det skisseres seks nivåer i studiet av demokratiets møte med terror og ekstremisme – seks utfordringer som forskningen kan bidra til å løse: ●●Hvordan bygge demokratiske holdninger, respekt for kunnskap og menneskerettslig forankret adferd i skole og samfunn? Hva er utdanningsinstitusjonenes oppgave for å bibringe studentene respekt for redelighet i kunnskapstilegningen, vitenskapelig holdning, kritisk tenkning og gi dem mot til å fremstå med velbegrunnede synspunkter i offentligheten? ●●Hvordan tolke terror og ekstremisme både som et historisk og aktuelt problem? Og hvordan sikre sammenlignende perspektiver over tid og mellom sivilisasjoner, religioner, politiske trossystemer og konfliktlinjer? ●●Hvilke tiltak – konstitusjonelle, politiske, pedagogiske og sosiale – kan demokratiet sette i gang for å beskytte seg mot terror, uansett fra hvilket hold? Hvordan forsvare Hvordan har ulike demokratier historisk og aktuelt møtt terrorens og de ekstreme ideologienes utfordringer, spør Ole Petter Ottersen. Her bæres kisten med et av ofrene for Charlie Hebdo-terroren, tegneren Bernard Verlhac, ut etter en minnestund i byen Montreuil nær Paris. FOTO: PHILIPPE WOJAZER REUTERS/NTB SCANPIX demokratiet moralsk, politisk, intellektuelt – og i siste instans med makt? ●●Hvordan har ulike demokratier historisk og aktuelt møtt terrorens og de ekstreme ideologienes utfordringer? ●●Hvordan avdekke forbindelser mellom oppdragelsesmønstre, personlighetsstruktur og holdninger? ●●Til sist: Hvordan kan en i mer teknisk forstand forebygge terror? Dette handler om alt fra krisevarsling og -håndtering, overvåking, opinionspåvirkning i enkeltmiljøer, bekjempelse av jihad-turisme til nettkontroll. Et ekstremismesenter bør befatte seg med alle disse utfordringene – og flere til. Det bør følgelig ikke bare begrenses til høyreekstremisme. Gi kunnskapsbaserte råd Et senter for studier av demokrati, radikalisering og ekstremisme, la oss forkorte det til SRE, må være disiplinoverskridende, intellektuelt åpent og internasjonalt i sin orientering. Det bør ha som oppgave å være aktivt med kunnskapsbaserte råd til myndighetene og ikke være redd for å delta i det offentlige ordskifte om terror og bekjempelse av ekstremistiske holdninger. Det skal håndtere problemstillinger som kan være politisk sensitive og må derfor være genuint uavhengig. Og problemstillingene er så komplekse at senteret må ha tilgang til et bredt spektrum av fagdisipliner. Dette krever innplassering i et breddeuniversitet. Et slikt senter må ikke bli et nytt oppdragsinstitutt. En viktig forutsetning er derfor at det finansieres adekvat med stipendiatstillinger og hjemler for forskere. Det er også viktig med tilstrekkelige midler til å tilby internasjonale toppforskere opphold ved senteret og få sendt ut egne forskere til internasjonale toppmiljøer. Politikkutformende og forskningsbasert Internasjonalt kan vi hente inspirasjon til etableringen av et slikt senter fra Senteret for studier av radikalisering og politisk vold (ISCR) ved King’s College i London. Dette er en kombinasjon av et policy-institutt, politikkutformende og forskningsbasert, og det er tilknyttet et internasjonalt nettverk. Dette senteret er særlig kjent for det man kunne kalle «a hands-on approach»: Senteret følger tett med på ulike terrororganisasjoners aktivitet på nettet og ellers, utgir situasjonsrapporter og holder høringer, ved siden av sitt normale akademiske arbeid. Regjeringen vil styrke forskningen på samfunnssikkerhet. Her kaster vi en hanske. Vi ser frem til Forskningsrådets utredning og Regjeringens respons. Fredsavtalen mot folket Debatt Petter Slaatrem Titland leder, Attac Norge «Fredsavtalen» mellom EU og USA er en krigserklæring mot demokratiet. Europeisk sivilsamfunn mobiliserer i millioner. Bak alt snakket om toll og handelshindringer ligger den største trusselen mot de- mokratiet vi har sett på lenge. Formålet med den nye handels- og investeringsavtalen (TTIP) mellom EU og USA er å fjerne livsviktige reguleringer og endre hvordan politikken blir utformet i all fremtid. Handelsbyråkrater er i gang med å forhandle bort demokratiske reguleringer i tett dialog med multinasjonale selskaper. Inngrepet i politiske beslutningsprosesser gjør avtalen enda farligere. Partene vil opprette et utenomrettslig tribunal, hvor selskaper kan saksøke stater for reguleringer som hindrer deres profitt. Handelsbyråkratene vil også opprette et såkalt reguleringsråd, som skal være et forum der reguleringer skal fjernes etter at avtalen er signert. Alle eksis- terende og fremtidige lovforslag fra kongressen eller de enkelte EU-statene som påvirker de store selskapene, må godkjennes av rådet før de kan vedtas. Og de vil ikke engang diskutere det i offentligheten. Derfor er sivilsamfunnet i gang med den største mobiliseringen på mange år for å stanse avtalen. 1,3 millioner underskrifter er samlet inn. I oktober var det demonstrasjoner i rundt 100 byer i hele Europa. 50.000 mennesker demonstrerte i Berlin for to uker siden. Under forhandlingene i Brussel var sivilsamfunnet til stede i gatene. TTIP er ingen fredsavtale, men en invitasjon til kamp for demokratiet. I så måte kan 2015 bli et avgjørende år.