1. No category

UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING
38. ÅRGANG
#4/2013
TEMA: SKARPE SOSIOLOGISKE KRITIKKER – ET FORSVAR
FOR KRITISK SOSIOLOGI – GENERASJON USIKKER –
INTERVJU MED PEKKA SULKUNEN (ESA) – TEORI FRA SØR –
SOSIOLOGFESTIVAL!
REDAKTØRENS SPALTE JAN FRODE HAUGSETH
UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF)
Postadresse:
Norsk sosiologforening
v/ ISS, Universitetet i Oslo,
PB 1096, Blindern, 0317 Oslo
Telefon: 22 85 97 26 (Inger Marie Hagen)
Faks: 22 85 52 53
E-post: [email protected]
Internett: www.sosiologforeningen.no
REDAKSJONEN
Ansvarlig redaktør: Jan Frode Haugseth
(Førsteamanuensis, HiST)
Redaksjonsadresse: Jan Frode Haugseth v/
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
NO-7004 Trondheim
Redaksjonssekretær: Thomas Ueland Torp
Redaksjonen: Arve Hjelseth, Anne Ryen,
Vilde Blix Huseby, Alf Gunvald Nilsen,
Ingvill Stuvøy, Mette Løvgren, Lisbeth Moen.
Design: Cazawa Design
Opplag: 775 stk
EKSTERNE BIDRAGSYTERE
Frithjof Eide Fjeldstad, Ragnvald Kalleberg.
ARBEIDSUTVALGET
Inger Marie Hagen (leder)
[email protected]
Fredrik Engelstad (nestleder)
[email protected]
Jon Hovland (kasserer)
[email protected]
Kaja Reegård (sekretær)
[email protected]
Marianne Dæhlen (1. styremedlem)
[email protected]
Helene Loe Colman (2. styremedlem)
[email protected]
Bård Ketil Engen (web)
[email protected]
Irene Prestøy Lie
[email protected]
Vilde Blix Huseby
[email protected]
Are Skeie Hermansen
[email protected]
Forsideillustrasjon: Lisbeth Moen.
Frist neste nummer: 15. desember 2013
Bidrag til Sosiolognytt leveres
elektronisk­ til:
[email protected]
Sosiolognytt 4/13 2
Kritikker fra alle kanter
Det moderne samfunnet er
fylt med kritikk. Kritikkene
har ulik kvalitet - noen er
skarpe, andre naive, noen
er komplekse mens andre
er slagkraftige. Medier,
akademia, en bred flora av
organisasjoner, sivilsamfunn
og stat er arenaer hvor kritikken kan vokse,
få gjenlyd og få få bryne seg mot andre
kritikker.
I europeisk sosiologi har interessen for å
studere kritikk økt i de senere årene. Her
blir kritikker sett som en forutsetning
for endring. Kritikk-perspektiver fanger
opp dimensjoner som favner om både
aktør-orientering, rasjonalitet, demokrati
og endringen av sosiale fenomener på et
overordnet nivå.
Det politiske systemet og den offentlige
debatten er blant de stedene hvor de mer
generelle kritikkene er bredest og lettest
å få øye på. I demokratiske stater skjer
regjeringsskifter etter langvarige politiske
kampanjer hvor det å kritisere makthaverne
og posisjonere seg som et bedre alternativ
står helt sentralt. Men alle kan i prinsippet
fremme kritikk, utfordringen er å få
kritikken til å resonnere i større deler av
populasjonen.
Krisesituasjoner er spesielt følsomme for
kritikk, siden de per definisjon trenger en
rask og forhåpentligvis mer stabil løsning.
Men som kritiske sosiologer ofte poengterer
er det mange andre forhold som påvirker
endring enn det som blir uttalt. Skjulte
strategier, trusler og maktkamper spiller
også en viktig rolle når sosiale fenomener
transformeres. Teknologiske framskritt og
det sosiale og demokratiske mangfoldet i det
moderne samfunnet bidrar å legge føringer
INNHOLD SOSIOLOGNYTT 2/13
for framtiden på måten som de færreste
kunne se for seg på forhånd, og over tid
nærmest uavhengig av hvilke kritikker som
reises.
Kritisk sosiologi og sosiologien om kritikk
er altså to forskjellige ting, som potensielt
sett utfyller hverandre.
European Sociological Association (ESA)
avholdt sin ellevte konferanse i Torino på
tidlighøsten. Temaet var nettopp kriser,
kritikk og endring, med spesielt fokus på
den økonomiske krisen som store deler av
Europa fremdeles går igjennom.
Dette nummeret av Sosiolognytt har vi
viet til både kritisk sosiologi og kritikker i
mange ulike flavører. Alf Nilsen fortsetter sin
kritikk av norsk sosiologipensum. Thomas
Torp rapporterer fra Trondheimssosiologenes
sosiologfestival, mens Vilde Blix Huseby
har skrevet en lengre featuresak om sentrale
kritikker i moderne norsk sosiologi, med
utgangspunkt i Aakvaags polemiske kritikk
mot generasjon Lydig – blant mye annet.
Vi gratulerer
Hele 44 besvarelser ble levert til Harald
Eia konkurranse "Elsters utfordring" i
Morgenbladet. Det er litt overraskende at
norske sosiologer og skribenter så lett lar seg
motivere av konkurranse og pengepremier,
men det gjorde de.
Gratulerer til vinner Olav Elgvin (FAFO)
for et glimrende bidrag som brukte Elster
for å motargumentere seg selv. Men kanskje
aller mest gratulerer til Harald Eia og
Morgenbladet, som i høst har klart noe de
har drømt om lenge; nemlig å bidra til å
sette dagsorden i norsk sosiologi.
[email protected]
2 Redaktørens spalte
4 Lederens spalte
6 Vi, de tannløse?
15 Den kritiske sosiologien og dens ansvar
18 To utfordringer i norsk sosiologi
20 Intervju med Pekka Sulkunen
25 Sosiologifestival!
28 Mellom rølp og fag
31 Bittersøte debuter
34 Teori fra sør
36 Friheten fanger
38 Program vinterseminaret
40Mørketid
MEDLEMSKAP NSF
Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening?
Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/
NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG
Østlandet:
Linn Westmark (leder),
[email protected]
Vestlandet:
Janne Cecilie Johansen (leder),
[email protected]
Stavanger:
Lene Forgaard (leder),
[email protected]
Trondheim:
Joachim Vogt Isaksen (leder),
[email protected]
Agder:
Anne Ryen (leder),
[email protected]
Tromsø:
Inger Marie Holm (leder),
[email protected]
Nordland:
Berit Skorstad (leder),
[email protected]
Finn mer informasjon om lokallagene på:
www.sosiologforeningen.no
Sosiolognytt 4/13 3
LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN
Moro med Internett
Oppdragsforskere tar i bruk enkle metoder.
I sommer jobbet jeg for eksempel på et
prosjekt hvor kabotasjekjøring (akkurat regler for hvor mye en utenlandsk lastebil
kan kjøre i Norge) var en viktig del. Og
jeg gikk til Google for hjelp. ‘Hvor mye
tjener en lastebilsjåfør’ var spørsmålet. Det
fant jeg ikke, men jeg fant ‘hvor mye tjener
en sosiolog’ (http://
utdanning.no/yrker/
beskrivelse/sosiolog).
Morsomt!
Jeg fant for så vidt
ikke noe annet enn «Lønn
avhenger sterkt av hva slags
stilling du har. Det er derfor vanskelig å si noe
om et generelt lønnsnivå for sosiologer.» Men jeg
fant også denne oversikten:
Hvor jobber sosiologutdannede?
Alle
Prosentandel under 40
Seniorrådgiver
Rådgiver
Førstekonsulent
Personal- og organisasjonskonsulent
Stipendiat
Andre yrker innen offentlig administrasjon
Grunnskolelærere
Lektorer og adjunkter i videregående skoler
Høgskolelektor
Økonomisk og samfunnsvitenskapelig planlegging
Sosiologer, sosialantropologer, samfunnsgeografer
og statsvitere
Andre sivilingeniører og tilsvarende yrker
Sosionomer, barnevernspedagoger
Avdelingsdirektør
Ledere i undervisning, helse- og sosialtjenester
Markedsanalytikere og andre forretningsyrker
Ledere i offentlig administrasjon
Informasjonsmedarbeidere og journalister
Universitets- og høgskolelektorer/-lærere
Førstelektor
Andre yrker
Totalt
249
238
130
100
84
75
72
65
57
55
51
18
58
78
52
82
48
50
28
11
27
33
43
40
37
34
32
32
31
30
30
652
2137
33
50
14
21
56
9
68
43
0
40
42
4 Sosiolognytt 4/13
Her er det mye interessant. Og selvsagt
kan vi si mye om kategoriene. I et ukritisk
humør kan vi imidlertid legge merke til at
det er 2137 av oss. Jeg fant også at det er
4203 statsvitere – altså nesten dobbelt så
mange.
42 prosent av sosiologene er under 40
år. Om vi regner at vi er sosiologer fra ca.
30 år og frem til pensjonsalder ved 67 får vi
37 yrkesaktive år, 10 år er dermed bare 27
prosent av tiden. Det blir altså flere av oss!
Og ikke overraskende (ikke vist her, men du
finner det enkelt) stort kvinneoverskudd i
aldersgruppen under 40 år.
Heller ikke så overraskende at vi finner
mye offentlig sektor. Men er vi virkelig
så få i privat sektor? Mye rådgivere og
konsulenter, men kanskje litt få ledere? Er
det så få sosiologer som klatrer til topps? Og,
man kan jo ikke la være, det er altså noen
av sosiologene selv som går i ball med dette
med sosiologer og sosionomer. Noen er
også – frivillig eller ufrivillig – plassert som
statsvitere, sosialantropologer eller noe annet
galt.
Gruppa «annet» er selvsagt interessant –
652 personer eller altså ca. 30 prosent (hos
statsviterne er det akkurat like mange –
1301 av 4203 personer). Ettersom «vanlige»
universitetsansatte (førsteamanuensisene og
professorene) ikke har fått egen kategori
finner vi vel dem plasser her i annet. Og alle
oss på de frittstående instituttene. Men alle
«annet» er neppe i det utvidede akademiet,
anslaget blir sånn ca. 1/3. 2/3 av sosiologene
hører dermed hjemme i kategorien
‘praktiserende sosiologer’.
Kategoriene kan kritiseres og sikkert også
datainnsamlingen, feilkilder osv. Det kan vi
jo alltid. Men – dette er det beste anslaget vi
har. Og jo mer tabellen jo kritiseres bedre
grunnlag for og virkelig å vite hva sosiologer
gjør og hvor vi finner dem får vi.
Det viktigste for oss i foreningen er
– foruten at det er interessant i selv (for
det er det jo virkelig) – at det er et stort
vervepotensiale der ute. Det kan jo for
eksempel du gjøre noe med!
[email protected]
Sosiolognytt 4/13 5
FEATURE
Sosiologien har
en lang tradisjon
for fagkritikk. Nå
fryktes det at vår
kritiske sans har
forvitret.
av: Vilde Blix Huseby
Illustrasjon: Lisbeth Moen
Vi, de tannløse?
og gjorde mer ukonvensjonelle ting. Og når
kveldens representant fra «Generasjon Lydig»,
statsviter Aksel Braanen Sterri, påpeker at
dages unge faktisk engasjerer seg – bare
gjennom andre kanaler enn sine forgjengere
(som verv i fakultetsstyrer og utvalg framfor
demonstrasjonstog) – kritiserer Aakvaag ham
for at dette ikke er annet enn et «flinkisprosjekt». Slike «flinkis-prosjekter» og former
for engasjement har ikke noen forutsetning for
å forandre, mener Aakvaag.
Lyset faller mykt
på scenen, og lyser
opp deltakerne
som sitter godt
Generasjonen uten en «greie»
plassert i røde stoler. Man skulle trodd det
Utfra dette kan det virke som det ikke står
var et TV-talkshow, men synet bedrar oss
så bra til hverken med den oppvoksende
tydeligvis: Fredrik Skavlan snakker da ikke om
generasjonen generelt eller studentene
«dekonstruksjonisme», «post-postmodernisme»
som befolker forelesningssalene i dag. Som
og «generasjoner som den nye sosiologiske
postdoktor i og foreleser i sosiologi rammer
variabelen»?
Aakvaags kritikk spesielt sosiologistudentene
Nei, vi er hverken på Skavlan eller hos
som sitter musestille på hans forelesninger.
Senkveld-gutta, men i kjelleren på UiOs
Har virkelig den kritiske sosiologiske ånd
Samfunnsvitenskapelige fakultet. På debatt i
forstummet?
regi av Socius har et hundretalls
At det står så ille til mener
mennesker samlet seg på
Vi ble nærmest litt lei oss, vi
studentkjelleren for å høre den
tenkte «hva er det med oss som ikke nødvendigvis Aakvaag,
gjør at vi får studenter som gjør men han ønsker å peke på noen
nye generasjonen studenter
Socius til dårlig russeavis?».
faresignaler.
bli fillerista av den eldre garde
- Ragnvald Kalleberg,
- Innlegget om «Generasjon
akademikere.
professor emeritus
Lydig» i Aftenposten ble skrevet
Det startet med en kronikk
med polemisk brodd, sier han.
skrevet av postdoktor i
Aakvaag har forflyttet seg til kontoret sitt
sosiologi, Gunnar Aakvaag i forkant av årets
i 3.etasje på Harriet Holters hus på UiO,
Stortingsvalg. Dagens ungdomsgenerasjon er
og snakker på sitt gjenkjennelige vis; svært
«intellektuelt tannløse» smalt det fra Aakvaag
engasjert, og i en forrykende fart.
i kronikken «Hva skal dagens unge bruke
- Jeg tok hatten som forsker av, og hatten som
stemmeretten til?». Den nye generasjonen unge
engasjert samfunnsborger på. Polemikken til tross
omtales av postdoktoren som den intellektuelt
– budskapet var ektefølt og bunnet i et slags tiårig
mest lydige og konturløse i norsk etterkrigstid.
feltarbeid som foreleser: Jeg har undervist et par-tre
For å underbygge påstanden viser han blant
hundre studenter hvert eneste år i en tiårsperiode,
annet til egne erfaringer som foreleser i
men aldri opplevd virkelig tung fagkritikk fra
sosiologi: Som foreleser slipper han helt unna
studentene.
all form for kritikk.
Utviklingen er uheldig, mener Aakvaag, og
Når han nå sitter i studentkjelleren på
viser til sosiologiens lange og stolte tradisjon
Blindern, får han støtte fra leder av SVfor fagkritikk.
fakultet, Fanny Duckert. Den gamle 68-eren
- I sosiologien har det jo vært «krise» i faget så
skulle ønske dagens studenter var modigere,
6 Sosiolognytt 4/13
Sosiolognytt 4/13 7
Foto: Morten Sars, gjengitt med tillatelse av Socius, UiO
lenge man kan huske – det er slik vi liker det. Det å
kritisere kan man nærmest si er en del av sosiologers
DNA, en nesten litt masochistisk tendens.
Med den nye generasjonen, født på 80
og 90-tallet, er det ikke lenger slik, mener
Aakvaag, og bruker tidligere generasjoner
sosiologer som sammenligningsgrunnlag. Han
begynner med den første generasjonen norske
sosiologer, de såkalte «gullaldersosiologene» på
50-60-tallet. De drev riktignok ikke så mye
med fagkritikk, men det behøvde de ikke
heller: Det var de som etablerte faget, og kunne
dermed forme det selv. Alle generasjoner
etter dem har derimot måttet forholde seg til
arven fra gullaldersosiologene – i det Aakvaag
beskriver som en form for stivavhengighet.
Fagkritikken har stått sterkt, fram til nå.
- For generasjonen som etterfulgte
gullaldersosiologene, den generasjonen vi kaller
68-erne, ble fagkritikken dratt veldig langt – med
Fra Sociusdebatten om generasjon lydig
8 Sosiolognytt 4/13
marxisme som den store fellesnevneren. De gjorde
opprør mot autoriteter, tradisjonelle hierarkier i
familier, arbeidsliv og universiteter, kjempet for
kvinners rettigheter osv. Her kunne studentene finne
på å holde avstemninger om hva det skulle foreleses
om, om det foreleseren hadde bestemt, eller noe helt
annet. Det hendte at foreleseren selv måtte rusle ut
av rommet, og overlate podiet til studentene. Dagens
generasjon gjør ikke noe i nærheten av dette, og det
synes jeg er veldig synd.
Aakvaag legger til at han ser at årsaken
kan ligge i at den unge generasjonen rett og
slett har det innmari godt. De kommer til
dekket bord, der de foregående generasjonene
har gjort jobben – økonomisk trygghet er
sikret gjennom velferdsstaten, anti-autoritære
institusjoner gjennom 68-erne. Men, så
innvender han:
- Det samme gjaldt jo min generasjon:Vi
opplevde at vi hadde det så godt at det ikke var
noe mer å gjøre, men likevel hadde vi tæl.Vi syntes
68-erne hang fast i en elistisk dannelseskultur,
utfordret våre foreleseres verdensbilder med ny teori
og skapte hverdagstoleranse ved å bryte ned skillet
mellom høykultur og lavkultur. Sammenligner man
utfordringene både dere og vi sto overfor ser man
forskjellene. Boligmarkedet er et godt eksempel. I
1993 var boligprisene høye, satsene på studielånet
hadde stått på stedet hvil i mange år, slik man også
ser idag. Da gikk vi, 15 000 mennesker som samlet
seg foran Stortinget for å protestere, og ropte «Hernes
må fjernes».
Aakvaag tar en av sine sjeldne pauser i
taleflommen, og spør:
- Hva gjør den nye generasjonen?
Rawls og Habermas er merkesteiner her. Men
store deler av sosiologifaget har blitt hengende
fast i en type skyggepositivisme, hvor det tas
for gitt at man ikke kan argumentere rasjonelt
om normative spørsmål. Men også her kan
kraften i de bedre argumenter gjøre seg gjeldende,
for eksempel knyttet til verdistandarder som
likebehandling, demokratisering, forskningsetikk og
menneskerettigheter.
Når Kalleberg viser til at utviklingen
av sosiologi som kritisk disiplin henger
etter statsvitenskapen er det ikke den nye
generasjonen studenter, men det generelle
norske sosiologimiljøet han viser til. Kan det
så tenkes at den nye generasjonens lydighet må
En større tendens?
ses som en del av et større bilde?
En etasje opp sitter professor Ragnvald
Enkelte tegn kan tyde på det. Morgenbladet
Kalleberg alene på emeritus-kontoret han
trykket i sommer en oversatt og redigert utgave
nettopp har flyttet inn i, solbrun og energisk –
av Marco Roths tekst «For mye sosiologi».
og omgitt av tomme kontorplasser. Kalleberg
Den amerikanske forfatteren argumenterte for
er en av de klassiske «68-erne» som sto sentralt
at sosiologien har mistet sin avmystifiserende
blant annet i positivismestriden
kraft og kritiske potensial. Istedet
og i kampen for demokratisering Det å kritisere kan man nær- har blitt et redskap i hendene
mest si er en del av sosioloav universitetet. Nylig fylte han
på dem som vil opprettholde
gers DNA, en nesten litt
70, men den engasjerte «68-erdagens strukturer, skrev Roth,
masochistisk tendens.
sjela» har ikke falmet. Og i likhet
og sparket med det igang stor
- Gunnar Aakvaag,
med Aakvaag har også Kalleberg
debatt i avisen. Blant flere norske
postdoktor i sosiologi
uroet seg for ukritiske studenter.
sosiologer har fortvilelsen over
- Vi hadde en periode på
den kritiske sosiologiens vilkår
instituttet på begynnelsen av 2000-tallet hvor flere
pågått noen år allerede. I 1991, i etterkant av
ble bekymret for endel av studentene våre, også fordi
at Dag Østerberg hadde sagt opp som følge av
vi så kvaliteten på Socius.Vi ble nærmest litt lei
oppgitthet over utviklingen på universitetet,
oss, vi tenkte «hva er det med oss som gjør at vi får
undertegnet rundt 180 hovedfags- og
studenter som gjør Socius til dårlig russeavis?
magistergradsstudenter et brev med bekymring
Helt svart ser heldigvis ikke Kalleberg på
over vilkårene for kritisk, fortolkende sosiologi
sosiologistudentene. De seneste årene har
ved instituttet.
han med glede notert seg en oppblomstring i
Hva er situasjonen to år etter? Av
studentforeningene ved instituttet.
sosiologene selv er hvertfall ikke Aakvaag
Han har mye han skulle ha sagt om
og Kalleberg de eneste som savner faglig
utviklingen i både vår egen fagdisiplin
dynamikk og kritiske spørsmål. Aksel Tjora,
og våre søsterdisipliner. Kalleberg savner
avtroppende redaktør av Sosiologisk Tidsskrift,
for eksempel en systematisk utvikling av
skrev i sin lederspalte i nummer 2-2012 at han
samfunnsvitenskapene – også som kritiske
«innimellom får en ubehagelig følelse av at
disipliner. Her mener han at sosiologien i Oslo
den norske sosiologien vasser i sin egen jevne
ligger etter statsvitenskapen.
graut av forskningsmessig middelmådighet
- Sosiologien er ikke bare en beskrivende,
og fantasiimpotens». Bakgrunnen for
fortolkende og forklarende disiplin. Den skal også
formuleringen var ifølge Tjora først og fremst
utvikles som en normativ og vurderende disiplin.
basert på en betydelig skuffelse med sine egne
Sosiolognytt 4/13 9
10 Sosiolognytt 4/13
Foto: Anders Stenersen, gjengitt med tillatelse av Socius, UiO
kolleger. Han utdyper:
flere spennende og utfordrende faglige diskusjoner
- Fra mine eldre kollegaer har jeg opplevd
med mine studenter og stipendiater enn med mine
en manglende vilje til faglig nytenkning, både på
kolleger, sier Tjora.
forsknings- og undervisningssiden. I løpet av mine
15 år i samme stilling på NTNU har jeg forsøkt
Den eurosentrisk sosiologien
å presse fram interesse for å bygge opp en fornyet
Helt borte har de kritiske innvendingene ikke
kursportefølje og en mer gjennomtenkt satsing på
vært, og en god del av kritikken som har blitt
forskningsområder.
reist de siste årene har flere gått på manglende
Tjora beskriver sine år på instituttet som
perspektiver. Flere er koblet til et kritisk blikk
«et noe ensomt liv» – 20 år for ung, og utenfor
på pensum og manglende perspektivrikdom i
kompisnettverket til hans kolleger på 60+.
instituttenes emneportefølje.
Han påpeker at det var disse som for 25 år
En av «de kritiske røster» er Ida Hjelde,
tilbake «definerte instituttets (nå implisitte)
som leverte inn sin masteroppgave i sosiologi,
fokusområder».
Eurosentrisme i sosiologien i 2006. I oppgaven
- Når jeg snakker om middelmådighet og
kritiserte Hjelde sosiologiens manglende
fantasiimpotens knytter jeg dette til en manglende
evne til å ta inn over seg hvordan livene våre
evne til å utnytte universitetets frie stillinger til
i Norge er knytta til resten av verden. Den
ambisiøs og nyskapende genuint
prisbelønte oppgaven ble omtalt
sosiologisk forskning, som strekker
som «teoretisk nybrottsarbeid
Pensum er bare en liste,
seg utover oppdrag og temaer
med politiske implikasjor», og
måten sosiologer snakker
sammen på er mye viktigere det ble framhevet at oppgaven
som kommer i utlysninger fra
for fagets utvikling.
forskningsråd og andre, sier Tjora,
tok for seg et viktig tema,
- Hans Erik Næss, stipendiat
og fortsetter:
i tillegg til at den både var
- Slik jeg ser det, blir det absurd,
fag- og maktkritisk. Hjelde ble
på individuell basis, å forvalte
berømmet for å ha framført
50 prosent fri forskningstid, og samtidig klage på
en modig kritikk, ikke minst fordi kritikken
manglende muligheter til grunnleggende sosiologisk
var rettet mot eget fag og institutt. Oppgaven
forskning.
tok nemlig utgangspunkt i innholdet i
Selv om Tjora savner faglig nytenkning
sosiologifaget, som kurstilbud og hva som
er han ikke enig med Aakvaag i at dette bør
er fokus i disse, slik det ble undervist ved
komme nedenfra, fra studentmassen. Han ser
Universitetet i Oslo.
Aakvaags utspill, samt diskusjonen som har
Året etter, i 2007, fulgte en ny
oppstått i kjølvannet av den, som urimelig
masteroppgave langs samme spor – Hans
overforenklet. Han reagerer særlig på ideen om
Erik Næss sin Røtter og vinger: Argumenter
hver generasjons «kollektive prosjekt», og deler
for en transnasjonal sosiologi. Basert på en
ikke Aakvaags oppfatning om hvordan det står
analyse av pensumbøkene i innføringskursene
til med dagens studenter.
i sosiologi argumenterte Næss for at norsk
-Vi kan gjerne, i et historisk lys, snakke om et
sosiologi lider av «metodologisk nasjonalisme»
ungdomsopprør rundt 1968, men da blir det også
i sitt manglende fokus på transnasjonale trekk
viktig å huske at det ikke var en hel generasjon
i samfunnet. Næss ble inspirert av Ida Hjeldes
som gjorde «opprør», selv om dette har blitt den
oppgave, men tok en litt annen innfallsvinkel
offisielle fortellingen om 1968. Dagens 20-åringer
til tematikken. Han gikk også hakket lenger i
har, på samme måte, neppe et kollektivt prosjekt,
sin gjennomgang av sosiologipensumet: Næss
men en rekke ulike orienteringer mot karriere,
sin masteroppgave inneholder også forslag
idealistisk arbeid, familie, lokalsamfunn, kulturelle
til en alternativ pensumliste, som trekker
uttrykk osv. Jeg opplever, som foreleser, særlig i
transnasjonale perspektiver inn i større grad.
tidlige innføringskurs, at ferske studenter er enormt
Både hver for seg og samlet utgjorde
kunnskapsrike og politisk bevisste, og jeg har langt
masteroppgavene en slagkraftig kritikk, som
Fra Sociusdebatten om generasjon lydig
fikk mye oppmerksomhet både i, men også
utenfor sosiologmiljøet. Om den faktisk fikk
konsekvenser i praksis er det derimot ikke alle
som tror, blant dem Ragnvald Kalleberg.
- Norsk sosiologi kan karakteriseres som
«nasjonal» og «eurosentrisk». Dette behøver
imidlertid ikke i seg selv være problematisk, sier
Kalleberg. Han legger til:
- Vår sterke forankring i bindestreker og lokalt
er også grunnlag for norsk sosiologis store innflytelse
i eget samfunn. I likhet med historikerne har vi
naturlige fordeler når det gjelder å dokumentere,
forklare og vurdere eget samfunn. Alle samfunnsfag
er historisk-fortolkende fag. Samfunnsviteres
kunnskap er forankret i sosialt rom og historisk tid
på en helt annen måte enn fysikeres. Newtons falllov
gjelder over alt på vår lille klode.
- Men vi bør naturligvis være oppmerksom
på faren for etnosentrisme. Ikke bare i den
samtidige formen, som når vi kan kritisere
våre egne perspektiver som innskrenkede.
Etnosentrisme har også en annen hovedform, den
i tid – samtidsetnosentrismen altså. I kulturog samfunnsfag kan historisk provinsialisme
være intellektuelt ødeleggende, til forskjell fra i
fag som kjemi. Selv bekymrer jeg meg mest for
samtidsetnosentrismen i norsk sosiologi, også fordi så
få andre bekymrer seg om den.
Ida Hjelde ser endringer i emnetilbudet på
Institutt for sosiologi i Oslo siden hun skrev sin
oppgave.
- Globale perspektiver er ikke lenger fraværende,
men nå faktisk tilstede i flere kurs. Jeg håper den
kritikken jeg reiste har bidratt til denne positive
utviklingen. Fortsatt blir jeg kontaktet av studenter
som har blitt inspirert av oppgaven min.
Hvorvidt sosiologifaget i tilstrekkelig grad
har tatt til seg eurosentrismekritikken er Hjelde
usikker på. Hun tror kritikken fortsatt er
relevant, men den utfordringen overlater hun
til nye studenter å svare på.
Hans Erik Næss ser at kritikken han
rettet i masteroppgaven førte til noen faglige
endringer, selv om de ikke var så store som han
ønsket seg da han skrev oppgaven. Prosessen
med masteroppgaven lærte han imidertid noe
annet om fagutvikling som i hans øyne er
desto mer betydningsfullt:
Sosiolognytt 4/13 11
mulighet den nye generasjonen kunne fanget opp og
brukt mot vår generasjon.
Det Aakvaag kaller
«oversettelsesutfordringen» i å ta inn
over oss det som skjer på de andre sidene
av disiplingrensene – å bekjempe vår
«biofobi» - er bare en av av det han ser som
samfunnsvitenskapens tre store utfordringer
i dag. Mens Kalleberg savner samfunnsvitere
som våger seg inn i normativ argumentasjon,
ønsker Aakvaag at vi skal ta større hensyn
til biologiske innsikter og bruke mer
tid på å sammenstille store fortellinger
– samtidsdiagnoser – om vår tid samt at
Quo vadis, sosiologi?
historiene som fortelles i større grad fokuserer
På kontoret under Kalleberg har Aakvaags
på positive aspekter.
taleflom begynt å stoppe opp. Han sier at
- Den nye generasjonen har både teorien og
det han etterlyser er utfordrende å få til. Han
vitenskapene og de store samfunnsutfordringene
anerkjenner at generasjonen etter
tilgjengelige, som bare ventes på å
hans må takle utfordringer som
Den dominerende etterkrigs- gripes tak i, sier han.
tidligere generasjoner ikke har
Uansett hvor sosiologien skal
generasjonen er fortsatt et
langt større problem for man- ta veien, kan det se ut til at et
måttet forholde seg til.
glende faglig potens på insti- eller annet må skje dersom den
- Dette er en generasjon
tuttene enn dagens studenter.
som opplever et enormt
yngre generasjonen igjen skal
- Aksel Tjora, redaktør i Sosiselvrealiseringskjør, og et
stå på barrikadene slik Aakvaag
ologisk tidsskrift
vellykkethetspress som tar tid å
og Kalleberg ønsker. Men hva
håndtere. De bruker fryktelig mye
skal til for å drive konstruktiv,
tid på livspolitikk framfor kollektiv politikk. Bruken
kritisk sosiologi – og for å legge til rette for
deres av sosiale medier har gjort at de knapt har
ungdommelig engasjement?
privatsfære, som nok skaper en sterk uformell sosial
- Historien viser at det må være en sosial
kontroll.
bevegelse, et kollektivt prosjekt, sier Aakvaag og
Innlegget «Generasjon Lydig» bunnet derfor
utdyper:
ikke i å fortelle de unge at de er late. Langt
- Det nytter ikke med bare noen få, og der
derifra, sier Aakvaag. Han ser dem ikke som
kommer problemet med at den nye generasjonen
en mindre engasjert generasjon – snarere mer
er så lydige. Den nye generasjonen trenger
politisk enn hans egen – men at den ikke drar
intellektuelle helter som kan vise vei – for eksempel
i noen retning. Det er en flinkis-gjeng som
for å innse at vi er en del av naturen. Min
jobber innenfor de etablerte rammene, og
generasjon hadde talsmenn som Erlend Loe, som
aksepterer hva mamma og pappa sier, sier han.
skrev bøker som fanget tidsånden, vi hadde Harald
De har ingen «greie», ikke noe intellektuelt
Eia som skapte humor rundt det, Morgenbladet
system som kan underbygge den. Derfor vil
under Truls Lie, skjellsettende hendelser som
han gjerne oppfordre den nye generasjonen
Murens fall osv. Stemmene, tankene og ideene på
til å stå mer på barrikadene – ettersom de så
alle disse områdene forente oss og gjorde at min
tydelig trengs.
generasjon hadde sin «greie».
- Hvis studentene ville så fins det utrolig mye
Ragnvald Kalleberg er inne på noe av det
interessant innenfor samfunnsteori idag. Med den
samme når han skal forklare grunnlaget for
biofobien som råder i samfunnsvitenskapene er
68-er-bevegelsens gjennomslagskraft.
den naturalistiske vendingen for eksempel bare en
- Under positivismestriden var det et
12 Sosiolognytt 4/13
Illustrasjon: Lisbeth Moen
- Fredrik Engelstad, som hadde skrevet en av
pensumartiklene jeg gikk inn på i masteroppgaven,
tok kontakt i etterkant og ønsket kommentarer på
en revidert utgave av sin tekst. Det står det virkelig
respekt av. I tillegg skrev han et kapittel i «Tanker
om samfunn» som på mange måter fortsetter denne
diskusjonen, forteller Hans Erik.
Han utdyper:
- For meg var Engelstads tilnærming til
hva jeg hadde å si vel så viktig som at selve
endringsforslagene ble en realitet. Pensum er bare en
liste, måten sosiologer snakker sammen på er mye
viktigere for fagets utvikling.
internasjonalt vitenskapsteoretisk felt som endret
seg. Endringen kom samtidig i flere land, preget
av filosofer som Charles Taylor, Peter Winch, Jean
Paul Sartre og Hans Skjervheim, og samfunnsvitere
som Antony Giddens, Jürgen Habermas og Dag
Østerberg. De siste 10-20 årene har en av de
viktigste bidragsyterne vært Sorbonne-sosiologen
Raymond Boudon, sier han.
- Vi har rett og slett erfart et paradigmeskifte
– og det er sjelden jeg bruker et så sterkt ord. Det
foregikk over lang tid, fra 1950-tallet og fremover.
I tillegg mener Kalleberg at 68-erne i stor
grad fikk gjennomslag fordi de ganske enkelt
var bedre informert og hadde rett i mye av
sin kritikk.
- Vi utviklet synspunkter som var riktigere enn
mye konvensjonell visdom. Det kan virke arrogant å
si det slik, så la meg utdype. Noen mente vi hadde
våre synspunkter fordi de var radikale, for å markere
opposisjon til establishment; en måte å distingvere
seg på altså. Det gjaldt nok for noen. Men når jeg og
mange andre for eksempel kritiserte den amerikanske
krigføringen i Vietnam, var det fordi vi hadde gode
grunner til å mene at den var et feilgrep. Det har jo
historien gitt oss rett i.
Videre mener Kalleberg at det viktigste i et
velfungerende akademisk miljø ikke er at folk
er enige eller uenige med deg. Det viktige er
at man er faglig engasjert og villig til å gå inn
i saklig diskusjon, hvor man svarer skikkelig på
spørsmål og kritikk. I undervisning er dette
det han kaller «seminarets etos». Selv har han
mange gode minner fra egen studietid, ikke
minst i seminarer med viktige lærere som
Hans Skjervheim, Arne Næss, Dag Østerberg,
Vilhelm Aubert og Sverre Lysgaard.
Den yngre garde, ved Hans Erik
Næss og Ida Hjelde (ifølge Aakvaag en
«mellomgenerasjon» mellom hans egen og
den lydige 80/ 90-tallsgenerasjonen), er inne
på noe av det samme. Begge trekker fram at
de fikk være en del av CULCOM (Kulturell
Sosiolognytt 4/13 13
KOMMENTAR
kompleksitet i det nye Norge)-miljøet som
på «høyere» nivåer), og streber etter å bruke
en god støtte. Næss beskriver miljøet som «et
disse innsiktene også i praksis.
levende kollegium fullt av folk med kunnskap)
- Jeg gjør hva jeg kan for å «walk the
med fruktbare kollokvier og tett kontakt med
talk» med dette utgangspunktet ved å initiere
og tilbakemelding fra det ansatte.
inkluderende faglig-sosiale situasjoner (konferanse,
Hjelde har i ettertid tenkt en del på hva
sommerleir, festival, etc.) for å bidra til en åpen
det var som gjorde at hun turte
og faglig utviklende debattkultur.
å rette så kraftig kritikk mot
Det var litt følelsen av at «hvis Jeg anser det som mitt eget ansvar
jeg ikke kan komme med
eget institutt.
å gå i bresjen for en kontinuerlig
denne kritikken, er det ikke
− For det første føltes det så
kompetent dialog, som også
noe vits i å være sosiolog».
viktig for meg å skrive om akkurat
innebærer takhøyde for faglig
- Ida Hjelde, sosiolog
dette. Det var litt følelsen av at
kritikk, og som instituttets studenter
«hvis jeg ikke kan komme med
og stipendiater kan ta for gitt som
denne kritikken, er det ikke noe vits i å være
en implisitt kvalitet ved sosiologien.
sosiolog». For det andre: Jeg hadde uvurderlig støtte
Tjora håper at når tiden kommer til
fra veilederen min, Karin Widerberg. Hun var
at den generasjonen han selv og Gunnar
begeistra for prosjektet mitt, helt fra idéstadiet. Jeg
representerer utgjør seniorene ved instituttene,
tror ikke jeg hadde turt hvis jeg ikke hadde hatt en
bør de selv ha lagt grunnlaget for en
veileder som forsto hva jeg ville og som ga meg tro
akademisk kultur som ivaretar debatt og
på at jeg kunne få det til.
kritikk.
Hjelde utdyper at hun her ikke tenker bare
- Håpet er at debattkulturen skal befinne seg
på å tørre å kritisere, men å tørre og skrive en
på et ganske annet nivå enn den jeg selv møtte som
utradisjonell oppgave.
nyansatt førsteamanuensis for 15 år siden, hvor
− Mange masteroppgaver følger samme mal og
ethvert forsøk på engasjert kritikk ble holdt nede i
er veldig «safe», sier hun.
en slags arrogant overbærenhet, en slags «Jaja, den
− Det er jo i grunnen ikke så rart, man tenker
debatten er vi ferdig med», sier han og avslutter:
jo på at man skal bedømmes. Hvis man som ung
- Den dominerende etterkrigsgenerasjonen er
og uerfaren student skal tørre å velge annerledes,
fortsatt et langt større problem for manglende faglig
tror jeg det er helt avgjørende at man får støtte fra
potens på instituttene enn dagens studenter.
mer erfarne fagfolk.
Her får Hjelde støtte fra Aksel Tjora, som
[email protected]
mener akademisk ansatte bør innta en langt
mer inkluderende rolle enn det som utøves i
Teksten er basert på intervju med Ragnvald
dag.
Kalleberg og Gunnar Aakvaag, kommentarer på
- Jeg tenker at det er mitt ansvar som professor
mail fra Ida Hjelde, Aksel Tjora og Hans Erik
å formidle sosiologien på en sånn måte at den
Næss, samt Socius-debatten: «Generasjon lydig
gjøres relevant for det engasjementet studentene har
vs. Generasjon opplysning», U1, 17.09.2013,
med seg inn i studiet, og som ofte er bakgrunnen
«Kritisk samfunnsvitenskap – den gang og nå»,
for at de i det hele tatt begynner på sosiologi, sier
diverse nettkilder (som kan oppgis på forespørsel)
Tjora.
og en heldags forelesningsrekke 05.09.2013 i
Han ser det som sitt ansvar å skape en
forbindelse med SV-fakultetets 50-årsjubileum.
faglig stemning som bidrar til senkede
skuldre og trygge studenter som kan søke
mer faglig utfordring «nedenfra» heller enn
stille lydighet. Tjora forsker innenfor et
interaksjonistisk paradigme (der man tenker
seg at interaksjon på mikronivå danner
grunnlag for samfunn (kulturer og strukturer)
14 Sosiolognytt 4/13
Den kritiske sosiologien
og dens vilkår
Av: Arve Hjelseth
(Innledning til
paneldebatt om sosiologi
som samfunnskritikk
på Sosiologifestivalen,
Institutt for Sosiologi og
Statsvitenskap, NTNU,
26. september 2013)
som sosiologer vil ha utbytte av å utforske,
men fordi det like fullt vil finnes en rekke
interessante problemstillinger hvor verken
biologi eller psykologi gir noen veiledning
med hensyn til hvordan vi bør gå fram. Dette
problemstillings- og perspektivmangfoldet
bør forsvares når vi støter på påstander om at
”alt handler i bunn og grunn om…”
Først en terminologisk avklaring. Kritikk
Når jeg i det
betyr å bedømme eller å vurdere. Det dreier
følgende skal gi et kort forsvar for en kritisk
seg ikke om å være mot noe. Når Kant skrev
sosiologi, er det viktig å understreke at et
sin Kritikk av den rene fornuft, var det
slikt forsvar ikke innebærer at jeg mener
ikke fordi han var motstander av fornuften.
all sosiologi må være kritisk, eller at kritisk
Kvinnen i den gamle Dagblad-reklamen
sosiologi er en spesielt høyverdig del av vår
som syntes det var innmari dumt med krig
samlede faglige virksomhet. Den er en del av
og fred og politikk og sånn, leverte ikke
det sosiologiske mangfoldet, og mangfoldet
noe varig bidrag til kritisk sosiologi. Kritisk
er fagets styrke, ikke dets svakhet.
sosiologi dreier seg heller ikke om å være
mot Fremskrittspartiet, selv om mange med
Det er grunn til å være skeptisk mot alle
god grunn er det.
forsøk på å postulere sosiologiens enhet.
Sosiologi tilbyr alternative måter å se
For 40 år siden mente mange at marxismen
verden på, og oppsto et stykke på vei nettopp
burde utgjøre en samlende
som en kritisk refleksjon
Sosiologi tilbyr alternative
teoretisk ramme for faget. Få
måter å se verden på, og opp- over det moderne samfunnet.
mente det samme ti år senere.
Klassikerne kompletterte,
sto et stykke på vei nettopp
som en kritisk refleksjon over utfylte og nyanserte vårt
Tidlig i 90-årene var enkelte
det moderne samfunnet.
toneangivende stemmer
bilde av moderniteten: De
tilbøyelige til å mene at
viste oss ikke bare medaljens
språkkritikken og postmodernismen ikke var
bakside, men den viste oss baksiden også. At
til å komme utenom, uansett hva man forsket
sosiologiens konklusjoner ofte er tvetydige
på. De stemmene har også stilnet, eller så
er en styrke, ikke en svakhet. Tvetydighet er
mener de noe litt annet i dag. Tilsvarende
en viktig form for samfunnskritikk.
har det de siste årene vært en tendens til
å mene at sosiologien må ta hensyn til
Tre kjennetegn
biologien, som man sier. Et slikt program vil
Blant flere kjennetegn ved kritisk sosiologi
høyst sannsynlig også mislykkes, akkurat som
vil jeg her peke på tre. For det første
marxismen og postmodernismen. Ikke fordi
kretser den ofte rundt det som ikke er
det ikke finnes svært mange interessante
umiddelbart synlig, det man må lete under
problemstillinger i grenselandet mellom
overflaten og bak festtalene for å få øye på.
samfunnsvitenskap, psykologi og biologi,
Bourdieus sosiologi er et eksempel. Det
Sosiolognytt 4/13 15
16 Sosiolognytt 4/13
Illustrasjon: Lisbeth Moen
administrativ makt; enten det dreier seg om
kan dreie seg om hvordan tilsynelatende
stat eller marked. Gjennom å argumentere
tilforlatelige institusjoner og hierarkier
sosiologisk for at andre enn elitenes
opprettholder kritikkverdige over- og
erfaringer må løftes fram, kan sosiologien
underordningsforhold. Merk selvfølgelig
ivareta et kritisk potensial.
at slike over- og underordningsforhold må
Et tredje og siste – og mer generelt –
påvises empirisk, de kan ikke postuleres
stikkord er at den kritiske sosiologien er
konspirativt. Det må dessuten begrunnes
uavhengig. Uavhengig og
at de er illegitime eller
kritisk forskning er spesielt
kritikkverdige. Også norsk
Kritisk sosiologi må rett og
slett forske på armlengdes
viktig ved universitetene,
sosiologi har en rik tradisjon
for studier av hva som skjer om avstand fra makta, enten det hvor forskerne enn så lenge
er snakk om økonomisk, poliman går bak honnørordene, noe tisk, kulturell eller adminis- har en spesielt privilegert
posisjon. Selv om staten er en
titler som «Idealer og realiteter
trativ makt; enten det dreier
seg om stat eller marked.
viktig finansieringskilde, er
i et psykiatrisk sykehus» eller
det tross alt tradisjon for at vi
«Myten om velferdsstaten»
ikke trenger å forske på statens premisser,
illustrerer. Dette er en tradisjon det er
selv om enkelte utviklingstrekk gir grunn
viktig å videreføre, det krever gode vilkår
til bekymring. I likhet med pressen er
for fri og grunnleggende forskning, og det
universitetet en institusjon som mottar
krever at forskningsformidling og bidrag til
offentlig støtte for å kritisere sin egen
samfunnsdebatten anerkjennes i kollegiale fora.
finansieringskilde, i ytringsfrihetens og den
For det andre kan kritisk sosiologi
opplyste debatts navn. Det er en liberal
bestå i å se verden fra et annet perspektiv
tradisjon det er verdt å forsvare og å dyrke.
enn de priviligertes. Mye av den såkalte
gullaldersosiologien fra 50- og 60-årene
Fire utfordringer
handlet om å låne stemme til de stemmeløse,
Jeg skal til slutt peke på fire utfordringer for
de som offentlig debatt ikke fanget opp og
kritisk sosiologi. For det første utdannes i
som sto langt unna både beslutningstakere
dag flere hundre sosiologer hvert år, mange
og autoriserte fortolkere av virkeligheten.
av dem med andre ambisjoner enn å utøve
Det generelle poenget i det vi kaller
samfunnskritikk. En større andel enn før
standpunktteorien er at kunnskap gjenspeiler
jobber utenfor forskning og undervisning.
kunnskapsprodusentens sosiale posisjon. Siden
Er man kommunikasjonsrådgiver eller
et flertall av sosiologene tilhører den urbane
seniorkonsulent i kommunen er det ikke
middelklassen, er det nærliggende å tro at
direkte til hinder for sosiologisk fundert
det også er disse gruppenes livsverden som
samfunnskritikk, men det vil være en kritikk
oftest utgjør utgangspunktet for hvordan
med håndbrekket på. Tiden
problemstillinger formuleres.
begrenser, og det samme kan i
Det er ikke noe galt i det, men
Forskning som er nyttig for
det er viktig at noen også tar
staten er ikke mer kritisk enn visse tilfeller arbeidsgiver gjøre.
forskning som er nyttig for
For det andre er systemet
utgangspunkt i andres erfaringer,
næringslivet. Kritisk sosiologi for forskningsfinansiering
erfaringene til de som står
må holde avstand til begge.
en stor utfordring.
langt unna markedsmakt, som
Oppdragsforskere bruker
sitter langt unna statlige råd og
store deler av arbeidstiden sin på å søke
utvalg og som er utenfor sosiologenes egne
om penger, og noen finansieringskilder
kretser. Det finnes eksempler på slik sosiologisk
har klare interesser knyttet til hva det skal
forskning i dag, men vi trenger flere.
forskes på, tidvis også til hva konklusjonene
Kritisk sosiologi må rett og slett forske på
bør være. I deler av denne sektoren
armlengdes avstand fra makta, enten det er
begynner dessuten grenseflatene mellom
snakk om økonomisk, politisk, kulturell eller
oppdragsforskning og ren meningspåvirkning
eller argumentproduksjon å bli uklare. For
all del: Oppdragsforskning utelukker ikke i
seg selv kritisk sosiologi, men den langsiktige
tendensen gir grunn til bekymring.
For det tredje: I mange miljøer råder det
en frykt for næringslivet og at næringslivet
skal legge premissene for forskningen.
Bekymringen er velbegrunnet, men det
betyr ikke at forskning på statens premisser
er noe bedre, hvis samfunnskritikk er et mål.
Deler av sosiologien er blitt for avhengig
av staten. Ikke ved at lønna direkte eller
indirekte kommer fra offentlige midler, men
ved at forskere er lydige støttespillere for
statlige eller halvstatlige interessegrupper.
Forskning som er nyttig for staten er ikke
mer kritisk enn forskning som er nyttig
for næringslivet. Kritisk sosiologi må holde
avstand til begge.
For det fjerde er sosiologien under
press for å gjøre seg mer relevant og for
å tilpasse seg arbeidslivets antatte krav,
det sies at vi må bli mer kommersielle og
markedsorienterte. Jeg mener sosiologien i
stedet må tviholde på fagligheten; på at det
er utviklingen i sosiologi som skal ligge til
grunn for pensumlister og prioriteringer,
ikke arbeidsmarkedet eller at studentene for
eksempel vil bruke sosiologien for å lære seg
å bli gründere eller dyktige markedsførere.
Kan de bruke sosiologien til å bli gründere
er det flott. Men dersom de finner ut at
sosiologi er for treigt i så måte, bør vi ikke
gjøre hva vi kan for å gjøre sosiologien
mindre treig. Vi bør heller ønske dem lykke
til som studenter i et annet fag.
[email protected]
Sosiolognytt 4/13 17
KOMMENTAR
To utfordringer i norsk sosiologi:
Faget som profesjon og normativ disiplin
økende andel sosiologer brukt sin kunnskap
og sine ferdigheter som eksterne og interne
konsulenter i praktisk utviklingsarbeid,
Redaksjonen i Sosigjerne i samspill med andre profesjoner.
olognytt har bedt meg
Våre akademiske studier er allikevel
ta utgangspunkt i et
fortsatt designet som om faget bare er en
par store spørsmål
vitenskap. I Oslo var vi for 30 år siden
om norsk sosiologis
faktisk bedre til å begripe faget som
utfordringer: Hva er
profesjon. Alle høyeregrads studenter leste
de største utfordrinom dette. Noen stikkord i datidens pensum
gene vi står overfor?
var organisasjonsutviklng, evaluering,
Hva er fagkritikkens
familieutvikling og demokratisering. Mye
rolle i dette, kan vi lære av ”sekstiåtterne”?
annen virksomhet kan trekkes inn, som å
Jeg har fått 800 ord å svare på og samler derbruke faget som kunnskapsgrunnlag for å
for min respons om bare to utfordringer.
være lektor eller journalist.
2. Norsk sosiologi som vitenskap er i
1. Når sosiologer spørres om utfordringer
rimelig god stand. Men hva kan og bør
i faget, svares det nesten uten unntak bare
likevel forbedres i løpet av de neste ti årene?
med tanke på faget som vitenskap. Det
Her kan det fortsatt være noe å lære av
uttrykker en altfor snever fagforståelse. Som
”sekstiåttergenerasjonen”. Vi satte ”kritisk”
kollektiv bør vi nå innse at sosiologien ikke
samfunnsvitenskap på fagets dagsorden. Siden
bare er et forsknings- og undervisningsden gang har vi fått en normativ vending,
fag. Den er også et profesjonsfag. Vår
takket være bidragsytere som John Rawls,
begrepsfattigdom her har blitt et problem av
Jürgen Habermas, Amartya Sen, Robert
selvdestruktiv karakter.
Dahl og Raymond Boudon.
Hva betyr det at faget
Kultur- og samfunnsfag er
også er et profesjonsfag?
Som kollektiv bør vi nå innse at
sosiologien ikke bare er et fors- også normative disipliner,
Det betyr at faget også kan
knings- og undervisnings-fag.
hvor forskere skal vurdere
være kunnskapsgrunnlag for
Den er også et profesjonsfag.
faktiske forhold på basis av
sosiologer i vanlige stillinger
forskjellige verdistandarder.
i arbeidslivet. I flere andre
Likebehandling, demokratisering, effektivitet,
samfunnsfag er profesjonsroller tydelig
forskningsetikk og menneskerettigheter er
utviklet, som i psykologi, samfunnsøkonomi,
eksempler på slike standarder.
og også i stor grad i statsvitenskap.
Men store deler av sosiologifaget har
De fleste som utdannes med mastergrad
stengt seg ute fra denne utviklingen,
i sosiologi fortsetter ikke med forskning
til forskjell fra mye samfunnsøkonomi
og akademisk undervisning. De får arbeid
og statsvitenskap. En årsak til dette kan
i stillinger hvor sosiologi er en mer eller
være innflytelse fra en underliggende
mindre viktig del av kunnskapsgrunnlaget.
skyggepositivisme. Det tas for gitt at
Noen av rollene ligger nær forskning,
man ikke kan argumentere rasjonelt om
som utredning. Vi har sterke tradisjoner i
normative spørsmål, hverken i vitenskap eller
utredning og evaluering. Andre roller ligger
samfunn. Antakelsen er feilaktig, i tillegg til å
langt fra. Fra 1980-tallet har eksempelvis en
Av: Ragnvald Kalleberg
18 Sosiolognytt 4/13
være ekstremt pessimistisk. Kritisk analyse og
som deskriptiv og normativ – et «problem»
normativ argumentasjon kan være en form
refererer til faktiske forhold som ikke er slik
for vitenskapelig virksomhet hvor kraften i
de burde være. Det normative elementet i
de bedre argumenter gjør seg gjeldende.
etterkrigsosiologien ble imidlertid altfor lite
Normativ-kritisk orientering er for øvrig
eksplisert og har forblitt underutviklet. Vi
ikke noe helt nytt i norsk sosiologi som
bør nå eksplisere det og utvikle faget også
vitenskap. Det er mulig å trekke
som normativ disiplin.
Kultur- og samfunnsfag er
tråder tilbake til vår første
For utdyping, se mine to
også normative disipliner,
sosiolog i opplysningstiden,
artikler: 1) ”Sociologists as Public
hvor forskere skal vurdere
professor Ludvig Holberg.
Intellectuals and Experts”. Journal
faktiske forhold på basis av
Han kritiserte samtidens
forskjellige verdistandarder. of applied social science. (2012,
kvinnediskriminering og
[...] Men store deler av sosio- vol. 6, no 1, s. 43-52). 2) “Can
logifaget har stengt seg ute
slaveri. Eilert Sundt var også
normative disputes be settled
fra denne utviklingen.
en kritisk sosiolog. Vilhelm
rationally? On Sociology as a
Aubert beskrev for 40 år siden
normative discipline.” I Cherkaoui,
den ønskverdige hovedstrømmen i norsk
M. og Hamilton, P. red. (2009), Raymond
sosiologi som «problemorientert empirisme».
Boudon. A Life in Sociology. The Bardwell Press.
Han identifiserte altså tilnærmingen både
Vol. 2, s. 251-269.
[email protected]
NOTISER
Den europeiske sosiologforeningen (ESA)
lanserer nytt tidsskrift med tittelen The
European Journal of Cultural and Political Sociology.
Tidsskriftet vil akseptere bidrag som tar for
seg kultur og politikk i bred forstand. Dette
betyr at tekster om politisk kommunikasjon,
kulturpolitikk, litteratur, kunst og musikk vil
vurderes redaksjonelt på lik linje med mer kultursosiologisk-, filosofisk- eller antropologiskorienterte bidrag. Journalen har også som
ambisjon å bli en plattform for anmeldelser av
sosiologiske monografier.
Ny nettportal for sosiologi.
Norsk Sosiologforening oppretter en ny norsk
nettportal for alt som har med sosiologi å
gjøre. Siden vil være aktualitetsbasert og
rette seg mot alle med interesse for sosiologisk kunnskap.
Forarbeid og planlegging foregår i disse
dager, og lansering blir i 2014. Det vil også bli
en egen arbeidsgruppe for nettsida på Vinterseminaret som man kan melde seg på.
Har du tips og ideer eller ønsker å bidra på
andre måter?
Ta kontakt med [email protected]..
Sosiolognytt 4/13 19
INTERVJU
Intervju med Pekka Sulkunen
Foto fra Sulkunens blogg: http://blogs.helsinki.fi/psulkune/
Av: Anne Ryen
Kjære leser, jeg og Pekka
startet dette e-post
intervjuet i sommer, men
så ble det så hektisk før
ESA-konferansen at vi
valgte å fortsette etter
konferansen (på dette
tidspunktet var Pekka president og jeg selv
satt i hovedstyret). Dette forklarer at noen av
spørsmålene her tar opp tema fra forrige nummer av Sosiolognytt, mens de fleste knytter an
til nettopp hovedkonferansen i Torino og selve
ESA som organisasjon.
Pekka Sultanen var altså president i Den
Europeiske Sosiologforeningen (ESA) i
perioden 2011-2013 og stilte som kandidat
også ved valget i Torino hvor italienske
Carmen Leccardi, professor i sosiologi
ved Universitetet i Milano, vant. Norsk
Sosiologforening er som organisasjon
medlem av ESA, men som enkeltperson må
du tegne individuelt medlemskap (smart!).
AR: Aller først kan du forklare hvorfor
Finland har en slik sterk posisjon i ESA, nokså
annerledes enn hva tilfellet er for de andre
nordiske landene?
PS: Finland har en av de største
sosiologforeningene i Europa, etter
Portugal som har den største. I vår
forskningsstrategi har vi i lang tid
vektlagt internasjonalisering, og vi har
hatt en god start. Allerede i sosiologiens
gullalder på 60- og 70-tallet så fulgte vi
sosiologisk teori ikke bare i USA, England
og i de nordiske landene, men også på
kontinentet, og særlig i Polen, Tyskland og
Frankrike som ble regnet for den moderne
sosiologiens hjemland. Finske sosiologer,
inkludert meg selv, deltok aktivt i å etablere
Den Europeiske Sosiologforeningen og
forskningsnettverkene som er en del av den,
20 Sosiolognytt 4/13
Pekka Sulkunen
fordi vi fant utsiktene til europeisk sosiologi
spennende, om ikke helt uproblematisk.
Uansett, så har en sterk orientering mot
Europa vært en del av vår disiplin, og
heldigvis har ikke dette gått på bekostning
av nordisk samarbeid.
AR: Du er tidligere leder av ESA der Norsk
Sosiologforening altså er medlem. Som sosiolog
kan du bli individuelt ESA-medlem og for
ekstra 10 så kan du også bi medlem av en av de
mange forskningsnettverkene (“ESA Research
Networks” slik som RN20 Qualitative Research
som er det tredje største, eller en av de mer enn
30 andre nettverkene). Nå skal du få sjansen
til å markedsføre ESA: Hvorfor bør norske
sosiologer bli medlem av ESA?
PS: ESA er en av verdens største
internasjonale sosiologforeninger med mere
enn 2000 medlemmer og med mer enn
2.500 registrerte deltakere på konferansen
i Torino sommeren 2013. Vi har 36
forskningsnettverk (RN) som tilsvarer det
de kaller for «Research Councils” (RC) i
den internasjonale sosiologforeningen (ISA)
og dekker alle deler innen sosiologien. Vi
har også en aktiv publiseringsaktivitet med
to tidsskrift og en bokserie.
Ensomhet og isolasjon
Forskningsnettverkene organiserer
AR: I forrige nummer snakket vi om ensomhet.
“mid-term conferences” og “workshops”
Hva med forskningsnettverkene i ESA, kan de
(så gjenkjenner man benevnelsene i ESA)
tilby noe slags tilhørighet for aktive sosiologer?
og mange av dem fungerer som springbrett
PS: De fleste av ESA-nettverkene både
til EU-finansiert forskningssamarbeid.
trenger og søker nye aktive folk som ønsker
Vi har vært svært aktive når det gjelder
akademisk samarbeid. Dette handler jo ikke
forskningspolitikk i EU og
bare om praktisk innsats, men
Denne gangen gjorde vi
vil fortsette å delta i debatter
innebærer det å opprettholde
vårt beste for at især
rundt dette. Framfor alt, slik
juniorer og førstegangs- tett kontakt med forskere innen
Torinokonferansen viste, så er
deltakere skulle føle seg et felt, man trenger strategisk
hjemme og trives.
ESA-konferansene førsteklasses
tenkning i form av teoretisk,
intellektuelle møtesteder og
metodisk og innholdsmessig
plattformer for debatt om europeiske
art. Å bli med på dette betyr å bli med
samfunn og menneskene som lever i
inn i sentrum av der ting innen et felt
dem. Utfordringene er enorme, men
foregår. I år har forskningsnettverkene
konferanseprogrammet overbeviste meg
mer enn noen gang deltatt i å sette opp
om at sosiologi har funnet tilbake til sin
konferanseprogrammet samtidig som vi
opprinnelige oppgave: å forklare hvordan
vektla betydningen av de uformelle sidene
moderne samfunn er mulige, nå i en
knyttet til sesjonene. «In ESA Research
globalisert verden.
Networks nobody needs to be lonely!”
AR: Styret i ESA synes å arbeide forskjellig
AR: La meg nå vende meg et øyeblikk mot
noe avhengig av hvem som er leder. Du
ditt eget liv og forskning (klassisk i intervju…).
anvendte en rekke underkomiteer med sine
Har du noen gang opplevd å være ensom eller
egne spesialområder som “External Relations”
isolert i ditt profesjonelle liv?
eller “ESA Policy” og mange flere der
PS: Hva jeg sa over knytter an til mine
styremedlemmene var aktive (ikke mye plass til
tidlige erfaringer fra store konferanser.
gratispassasjerer). Utvilsomt så har ESA beveget
Jeg kunne iblant føle meg ensom etter
seg framover under din ledelse. I hvilken retning
plenums- og sesjonsaktivitetene fordi
mener du ESA bør gå i en global verden?
mine seniorkolleger var så travle i sine
PS: Nå var det ikke jeg som laget disse
egne personlige roller og i nettverkene,
underkomitèene, sogar strukturen er
og var ikke alltid like imøtekommende
mye den samme som før. Mitt mål var å
overfor nybegynnere samtidig som
dele arbeidet med å lede organisasjonen
akademisk rivalisering kunne ta luften ut
så likelig som mulig mellom de valgte
av enhver feststemning. Denne gangen
medlemmene. Det er viktig å huske på at
gjorde vi vårt beste for at især juniorer og
alt arbeid i ESA, inkludert arbeidet med
førstegangsdeltakere skulle føle seg hjemme
publikasjoner og konferanser, er ubetalt
og trives.
arbeid. Vi har vanligvis bare èn heltidsansatt,
AR: en måte å bygge opp en karriere på
sekretæren på Paris-kontoret. Ettersom
er å delta i debatter for å posisjonere deg, men
både medlemskap og aktiviteter har økt, så
det kan jo være en risikosport for den som
har også arbeidsbelastningen økt radikalt.
frykter kritikk. I det siste har jo du arbeidet
Jeg håper likevel at ESA kommer til å
med en studie av finansiell deregulering i Norge
bruke enda mer tid på forskningspolitikk,
og Finland der du har tatt ukonvensjonelle
organisering av forskning og utdannelse,
standpunkt mht. neo-liberal ideologi i samtidens
og det å få sosiologi tilbake på det politiske
samfunn. Som ESA President har du også vært
og offentlige kartet inkludert de øvrige
tydelig i synet på sosiologi som en vitenskap
akademiske funksjonene.
om samfunnet mot dem som ser det som del
Sosiolognytt 4/13 21
22 Sosiolognytt 4/13
sted i Paris? Også din kone er forsker. Selv
om hun arbeider innen et annet felt, deler dere
hjemmekontor eller kun lunsjpausen? Gjelder
akademisk isolasjon overhodet for par hvor begge
er aktive forskere?
PS: Akkurat nå så skriver jeg mye
sammen med mine junior-kolleger hjemme,
men også med mine internasjonale kolleger
utenlands. Dette er en ren nødvendighet
fordi vi evalueres etter en veldig smal rekke
publikasjoner som vi kjenner som «refereed
articles». Men når jeg skriver monografier,
så foretrekker jeg å arbeide alene. Faktisk,
så ferdigstilte jeg min lærebok i sosiologi
(på finsk) i Paris. Jeg skrev også min mest
ambisiøse bok om The Saturated Societies
(på engelsk) i Paris, nettopp fordi der er det
lettest å være isolert. Min kone og hunden
vår var der også, og vi hadde også venner
der så vi var nok ikke egentlig så alene. Hun
skrev på sitt. Vi snakker sammen om teori
og metode, men skriver ikke sammen. Jeg
Pekka Sulkunen
beundrer par som klarer det, og jeg kjenner
noen som har bygget hele sin karriere på å
både skrive og undervise sammen.
AR: Jeg vet at du har lange dager. Du har
fundament ble lagt, forsøkt å forstå
også fortalt meg at du både går på ski og sykler.
hvordan moderne samfunn er mulig uten
Samtidig er der jo ikke alltid snø, men til
den politiske ordens suverene myndighet.
gjengjeld mye regn. Hvor får du energien fra?
Sosiologi har alltid vært en vitenskap for
PS: Jeg prøver ikke å tenke på
demokratiske samfunn, og den er
det som energi, men bare nyte
Sosiologi har alltid vært svært etterspurt fra samfunn som
en vitenskap for demo- ønsker å bli demokratiske. Dette
det.
kratiske samfunn, og
AR: La oss nå se nærmere på
er et høyst aktuelt tema i Tyrkia
den er svært etterspurt
perioden din som leder av ESA,
fra samfunn som ønsker nå, og vise-statsminister professor
men først: Utfra arbeidsbelastningen
Atalay deltok på konferansen.
å bli demokratiske.
så antar jeg at du har mer tid til
Jeg har lært en masse og som en
rådighet nå enn da du var ESA-president. Vel
oppfølger så har jeg skrevet en kort artikkel
vitende om at all ledig tid raskt fylles, så lurer
om «Det Kurdiske Spørsmål» som kommer
jeg på hva holder du på med nå?
til å inngå i siste kapittel i min nye bok som
PS: Akkurat nå så deltar jeg på en
har fått tittelen Er Demokrati Ennå Mulig?
konferanse arrangert av den tyrkiske
(vår frie oversetting).
sosiologforeningen der jeg har holdt et
AR: Jeg er sikker på at du og ESAs nye
foredrag som i store trekk var basert på min
president allerede har snakket med hverandre.
«ESA Lecture» i Torino. Der spurte jeg «Is
Basert på dine erfaringer med ESA (også
science of society still possible?” Her gikk
underforstått at du respekterer at enhver leder
jeg ett skritt lengre og snakket om “the
har sin egen måte å arbeide på), hva fortalte du
sociological promise”. Sosiologisk teori om
henne (siden så mange av oss ble gjenvalgt til
samfunnet har helt fra opplysningstidens
«the Executive» så må hun jo samarbeide med
Sosiolognytt 4/13 23
Foto: University of Helsinki
av atferdsvitenskapene. Selv om isolasjon og
PS: Ja, min professor Kettil Bruun
ensomhet kan være midlertidig, så trenger du
sende meg flere ganger på «fact-finding
likevel kunne håndtere det. Hva er “the tricks of
missions” til Europe rett etter at jeg hadde
the trade” (for å sitere Howard Becker) som du
fått godkjent min hovedfagsoppgave. Jeg
vil anbefale til yngre kolleger?
reiste alene, ingen i Paris visste hvor Finland
PS: Det er riktig at det å framsette nye
var (bortsett fra at det sannsynligvis på en
idèer i eget navn involverer
eller annen måte var koblet opp
Så, hvis noen er uenige
en risiko, og derfor er det
mot Sovjet). Nei, jeg snakket
med meg i en sak, så er
kun en minoritet av alle med
ikke fransk da. Det var jo ofte
det ofte viktigere at jeg er
akademiske kvalifikasjoner
ganske tøft, men en ting lærte
enig med meg selv – for
og talent som blir forskere.
andre så framkommer ofte jeg: hvis Bruun stolte på meg,
visdommen senere.
Filosofer, journalister og artister
hvorfor skulle ikke jeg stole på
står overfor denne risikoen
mine studenter nå! Grunnen
hele tida, men som forskere er vi opplært
til at jeg dro til Paris etter min ph.d. var
til å søke sannheten som alle kan akseptere
faktisk en form for ensomhet. Jeg følte
basert på bevis og argumenter. Derfor
at den tysk-baserte marxismen som jeg
er det ofte slik at vi overdriver faren for
hadde vokst opp med var kommet til veis
isolasjon og begrenser våre konklusjoner
ende. Det viste seg senere å være slik, i
til et minimum. Men, da blir vi jo ikke
hvert fall for ei stund. Jeg ønsket å lære
så interessante, særlig for de utenfor. Jeg
noe nytt: strukturell antropologi, filosofi og
har løst frykten for isolasjon på to måter.
semiotikk. Jeg hadde jo ikke noe nettverk,
Ex ante, jeg prøver å tale til et publikum
så jeg havnet i noen ph.d.-seminarer på
som ikke kjenner det jeg snakker om. Ex
Ecole des Hautes Etudes i Sciences Sociales,
post, det er viktig at selv om det å fremme
fikk noen venner, men vendte hjem med
sosiologisk kunnskap er det viktigste i livet
en ganske fremmed intellektuell bagasje.
mitt, så er der også andre ting som betyr
Siden da har jeg alltid tilhørt dem som har
noe. Så, hvis noen er uenige med meg i en
likt å blande ting, ikke tilfeldig og eklektisk,
sak, så er det ofte viktigere at jeg er enig
men ved å se fellestrekk (som for det meste
med meg selv – for andre så framkommer
kom fra intellektuell historie – og det er
ofte visdommen senere.
derfor jeg anser intellektuell
AR: La oss gå noe tilbake
Siden da har jeg alltid tilhørt dem historie for å være en
som har likt å blande ting, ikke
i tid. Sist gang da vi rundt
essensiell del av sosiologien)
tilfeldig og eklektisk, men ved å og komplementariteter så
midnatt spaserte i sentrum av
se fellestrekk og komplementariParis (etter en lang arbeidsøkt
vel som kontraster. Dette er
teter så vel som kontraster.
typisk for nordiske kalvinister),
de viktigste fruktene av vår
Jeg prøver ikke å tenke på det
som energi, men bare nyte det.
så fortalte du meg en spesiell
utdannelse og kan ikke skje
historie om din professor som
uten en viss grad av isolasjon
hadde sendt deg til Paris da du var en ung, finsk
og endog ensomhet. Det er mye lettere, om
forsker. Det hørtes jo fantastisk ut (vi skjønner
enn iblant også nødvendig i vår spesialiserte
nå det med at finnene så mot Europa), men også
intellektuelle verden, å være del av større
svært utfordrende fordi da var avstanden – i alle
forskningsnettverk. Så om du iblant er
ordets betydninger - til Paris, mye større enn
ensom i din intellektuelle streben, så vær
hva den er nå (snakket du fransk allerede da?).
stolt av det!
Senere både bodde og studerte du i Paris. Hva
med ensomhet innen ditt felt: Kunne det være en
Rutiner og energi
årsak til at du dro utenlands? Var du allerede del
AR: Fortell om dine arbeidsrutiner. Når du
av et nettverk eller måtte du lage ditt eget (det
skriver, er du del av en gruppe, et nettverk
kunne jo være et positivt resultat av ensomhet)?
eller sitter du alene i de finske skoger eller et
styremedlemmer som har en lengre historie i
hva gleder deg mest fra din periode som leder
ESA enn hva hun selv har)?
av ESA? Siste kveld før konferansemiddagen i
PS: Jeg sa at hun var i gode hender.
slottsgården da taxien kjørte fra deg med veska
Akkurat nå (!) har vi to personer i Paris som
ennå liggende i baksetet fylt av dokumenter og
er både villige og kompetente
notater fra møtene, så husker jeg at
“Oh, I don`t need that now" du sto og så på den, og sa: “Oh,
sekretærer og at hvis det er
mulig, så bør hun beholde begge.
I don`t need that now”, snudde
De erfarne styremedlemmene kjenner ESA
deg og gikk smilende mot festen. Det minnet
og dens aktiviteter godt, er oppmerksomme
om det gamle bildet av cowboyen ridende inn i
på problemer og at ting kan dukke opp,
solnedgangen etter at oppdraget er utført. Når du
og jobber dedikert for å bringe ESA mer
nå vet det du vet, er du glad for at du ikke ble
i retning av «activity in science policy»
gjenvalgt?
(sitat). Dette betyr at man må flytte det
PS: Ja, jeg er glad for at jeg ikke ble
administrative arbeidet bort fra de som
gjenvalgt. Teamet vårt fikk gjort vanvittig
er valgt, og før eller senere så trenger
mye, og vi har all grunn til å være stolte av
foreningen en profesjonell generalsekretær.
det vi oppnådde. Den omorganiseringen
Dette har vi råd til. Mht. statuttene, så bør
som ESA fremdeles trenger, er hardt
medlemmene ganske tidlig forberedes på en
arbeid, og som du jo vet især fra det
reform i 2015. Carmen lovte å se på dette.
siste året i perioden, så var det nesten en
AR: betyr det noe hvilket land presidenten
fulltidsjobb. I dag mens jeg skriver dette,
kommer fra når vi vet at medlemmene ofte
så er jeg altså i Tyrkia og lærer enormt
stemmer «regionalt» dvs. for «sine» kandidater?
mye om demokratiseringsprosesser og fikk
PS: Der er ulike ledelseskulturer rundt
altså skrevet en snutt om «Det Tyrkiske
om i verden. Ja, sånn sett så betyr det noe.
Spørsmålet». Det var artig i ESA, men dette
I norden er vi mer opptatt av lover og
er enda artigere!
regler, mens de andre steder improviserer
AR: Takk for at du la ned så mye tid og
mer. Mitt ønske, og jeg har det ennå, er at
energi i ESA! Jeg er sikker på at italienerne er
Presidenten og styret skal bruke mere tid
like glade for å ha fått en italiensk president
på sentrale saker som sosiologiens rolle i
som vi var for en fra de nordiske land i forrige
forskningspolitikken og i samfunnet, uansett
periode. Past-Presidents møtes jo på hver
hvordan ESA ledes.
hovedkonferanse så vi ser fram til å se deg igjen
AR: Når du ser tilbake på ditt arbeid i ESA,
i 2015!
[email protected]
Sosiologifestival!
Av: Thomas Ueland Torp
Den 26. september gikk
Trondheims – og meg
bekjent Norges – første
Sosiologifestival av
stabelen på utestedet
Blæst. På årets siste fine
dag, i stekende sol, satt
et 120-talls sosiologer og sosiologistudenter
inne i en mørk konsertsal og lyttet intensivt,
debatterte høylytt og koste seg med både kaffe
og etterhvert også gode mengder øl - slik man
gjerne skal på en festival.
Etter en liten forsinkelse for å ordne nok
sitteplasser til alle oppmøtte åpnet Aksel Tjora
– professor ved NTNU og primus motor bak
dagen – festivalen med en introduksjon om
hva festival betydde, og hvorfor han kom opp
med idéen om en sosiologifestival. "Hvorfor
sosiologifestival?" spurte han, og svarte kort og
godt: "for å feire sosiologien." Dagen skulle
være en uformell hyllest til sosiologien, der
sosiologiinteresserte kunne møte hverandre
utenfor den vanlige akademiske settingen,
i litt mer avslappete omgivelser. Og dette
gjorde vi. Utover dagen ble det knyttet bånd
mellom bachelorstudenter og masterstudenter,
og professorer, profesjonelle og studenter
engasjerte hverandre i debatter og samtaler
over en øl mellom de planlagte debatter og
paneler.
Sosiologien i arbeidslivet
Første panel ut handlet om sosiologien i
arbeidslivet. Fem erfarne sosiologer med
bakgrunn fra næringsliv og offentlig
forvaltning fortalte om sine liv som sosiologer
i virksomheter som var rettet mot helt
andre ting enn sosiologi. De innrømmet
at mye av arbeidet deres riktignok ikke
var direkte relatert til utdanningen, men at
sosiologien hadde gitt dem en helt fantastisk
24 Sosiolognytt 4/13
verktøykasse for å løse de problemene de
møtte i sine daglige arbeidsoppgaver. Spesielt
metodeopplæringen og den sosiologiske
tankemåten kom godt med. I arbeidet med å
forberede presentasjonen sin innså den ene av
dem - Ellen Bergsbakk fra WorleyParsons - at
jobben hennes i stor grad egentlig gikk ut på
å samle inn sosiologisk empiri, i å "leve de
ansattes liv" - som å overnatte sammen med
yrkesdykkere nede i dykkerklokkene – og å
prøve å forstå de forskjellige yrkesgruppene
i bedriften. Denne forståelsen kunne hun så
videreformidle til sine ledere, og gjennom det
skape et bedre og mer effektivt arbeidsmiljø.
Forskernes bidrag
Når de arbeidende sosiologene var ferdige,
stod forskerene for tur. Ulla Forseth og
Johan Fredrik Rye - begge forskere ved
Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved
NTNU - snakket om det å være forsker,
og presenterte sine seneste prosjekter. Ulla
snakket om nordiske fortellinger rundt
finanskrisen, og de forskjellige narrativene
som ledere, ansatte og bedriftene selv la frem.
Johan Fredrik diskuterte arbeidsmigrasjon, og
satte systemperspektivets konsept om sosial
dumping opp mot en individbasert tanke om
"sosial jumping" - at det vi i Norge opplevde
som sosial dumping ofte for de som kommer
reisende hit er en oppgradering.
Etter en sårt tiltrengt lunsjpause var det
debattpanel om kritisk sosiologi, med Svein
Hammer som ordstyrer. Arve Hjelseth startet
med et forsvar for samfunnskritisk sosiologi
(som er gjengitt noe omarbeidet i dette
nummeret av Sosiolognytt red. anm.), men
med debattredaktør i Adresseavisa Gunnar
Okstad i panelet, ble debatten etterhvert
vridd mer mot hvordan sosiologer kunne nå
ut til allmennheten med sine observasjoner.
Turboneger-gitarist og masterstudent i
sosiologi Knut Schreiner gjorde i denne
sammenhengen en spennende observasjon om
Sosiolognytt 4/13 25
Bokbad
Dagens lengste panel var et to timer langt
bokbad, hvor fire sosiologiske forskere og en
sosiologisk journalist presenterte sine nyutgitte
bøker. I tillegg var forlagsredaktør Dorte
Østreng fra Cappelen Damm Akademisk og
Per Robstad fra Universitetsforlaget til stede i
panelet, og snakket om hva man kunne gjøre
for å få tilslag på bokidéer. Sosiolognytts egen
redaktør Jan Frode Haugseth presenterte
«Sosiale medier i samfunnet», hvor han har
prøvd å bryte med den etablerte forståelsen
av sosiale medier som først og fremst et
verktøy for å skape og bygge nettverk, og få
inn nye sosiologiske perspektiver på hvordan
vi kan forstå sosiale medier. «Den nye
kultursosiologien» av Håkon Larsen tar opp
utviklingen i kultursosiologien etter Bourdieu,
og prøver å formidle et alternativt og mer
pragmatisk syn på kultursosiologi enn den
kritiske kultursosiologien som denne stod for.
Linn Stalsberg dukket opp igjen i bokbadet
med det eneste ikke-akademiske bidraget
- «Er jeg fri nå?»,en dyptgående sosiologiskjournalistisk analyse av hvordan tidsklemma
påvirker kvinner i det som ifølge de fleste
rankinger er verdens mest likestilte land. Boka
ble til nærmest av en nødvendighet, et behov
for å gå dypere inn i et problem enn hva
artikkeljournalistikken kunne tilby . I arbeidet
med boka var hun veldig klar på at selv om
boka var et journalistisk verk, rettet mot et
bredt publikum, skulle det likevel være en
fagbok, med solid forankring i forskningen på
feltet. Hun ville unngå at det ble en lettvekter,
ignorert av autoritetspersoner som et uttrykk
for «intimitetstyranniet», og arbeidet hardt
for å kunne forsvare alt av argumenter med
referanser, og for å beholde referansene og
fotnotene i det endelige verket.
Berit Brandt presenterte sin antologi om
fedrekvoten i Skandinavia, og spilte godt videre
på Stalsbergs innlegg med et perspektiv på
mye av den samme problematikken sett fra
mannens ståsted. Med et litt kritisk blikk til
den siste tidens utvikling og fleksibilisering av
fedrekvoten i Norge var hun likevel alt i alt
positiv og forhåpningsfull, og konkluderte med
at utviklingen bar dit hen at menn ikke lenger
kunne være løst knyttet til sin familie, men mer
og mer måtte ta ansvar og gå inn i rollen som
Foto: Thomas U. Torp. CC-BY-2.0
hvordan media var veldig sultne på personer
som satt med en kombinasjon av faglig tyngde
og en slags folkelig kredibilitet, noe han selv
hadde merket etter at han begynte å å studere
sosiologi i relativt voksen alder. Panelets siste
medlem, Linn Stalsberg, tok opp problemet
med forskerrollens objektivitetsideal, og
hvordan det innenfor denne rollen kunne
være vanskelig å legitimt mene noe. Dette var
en av hovedgrunnene til at hun hadde valgt
en karriere som journalist heller enn forsker.
Samtidig oppfordret hun på det sterkeste
tilhørerene om å ikke være redd for å la egne
meninger skinne gjennom og ta et standpunkt.
Foto: Thomas U. Torp. CC-BY-2.0
Et spent publikum venter på at Aksel Tjora skal entre scenen
26 Sosiolognytt 4/13
Jon Rogstad griller sosiologisk ferskvare
en aktiv og engasjert far.
Siste bok ut var «Festival!» av festivalsjefen
selv, Aksel Tjora. Antologien har fått mye
oppmerksomhet den siste tiden, blant annet
gjennom en svært positiv anmeldelse av Knut
Schreiner i Morgenbladet, og bringer slik på
mange måter sosiologien til folket gjennom
å ta opp et tema mange er interessert i. Boka
har mange blikk, men Tjora selv er spesielt
interessert i hva man kan si om mental
tilstedeværelse i nuet gjennom festivalene, og
hvordan spesielt campingfestivalene blir små
minisamfunn.
Mot slutten av bokbadet var mange ganske
slitne, og det passet seg godt at det var satt av
to timers middagspause med servering av pizza
fra Peppes. En såpass lang pause ga også god
mulighet til å mingle og bli kjent med noen av
de andre oppmøtte, eller bare drøse med gamle
kjente. Tjoras skjulte agenda om å knytte bånd
på tvers av utdanningsnivå og få studentene og
professorene til å snakke med hverandre på mer
likeverdig fot, begynte etter et par øl nå å bli
en realitet.
Ferske mastere var headliner
Som siste aktivitet, den tradisjonelle headlineren på en festival, hadde Tjora satt opp
fire nyutdannede mastergradsstudenter, under
tittelen "sosiologisk ferskvare". Jon Rogstad
satt som panelleder og intervjuet Martin
Andreassen, Elisabeth Mikalsen, Jesper Steine
og Lene Uggerud om deres opplevelser og
funn, i det som var kveldens artigste og mest
underholdende panel. Lene var den eneste
av de fire som ikke hadde valgt å bruke en
informants sitat som tittel, med sin oppgave
"Velferdsteknologi og omsorgsarbeid",
om bruken av en pasientlift kalt Molift i
helsevesenet.
Jesper intervjuet videregående-elever
som hadde sluttet med utdannelsen sin i
"Har du ikke utdanning i dag har du ikke
en dritt". Elisabeth og Martin, på sine sider,
hadde begge gått online for å finne sine
forskningsobjekt: Facebook ("Det er nok bedre
å leve på Facebook enn i virkeligheten") og
internettspillet World of Warcraft («Guilden er
jo på mange måter min andre familie»). Både
paneldeltakerne og publikum hadde på dette
tidspunktet fått i seg et par øl, og både latteren
og de litt mer uventede spørsmålene satt løst. Kvelden ble rundet av med Knut Schreiner
bak DJ-bordet. Stemningen var meget høy, og
det var en generell enighet om at dette var en
stor suksess.
[email protected]
Sosiolognytt 4/13 27
INTERVJU
Mellom rølp og fag
- et crowdsourcet intervju med Aksel Tjora
I de sosiale medienes
navn har jeg i forbindelse
med sosiologifestivalen
gjennomført et crowdsourcet intervju med
Aksel Tjora - professor i
sosiologi ved NTNU og
nå også festivalsjef. I løpet av festivalen gikk
jeg rundt og spurte kjente og ukjente deltagere
hva de ville spurt Aksel Tjora om, om de fikk
stille ham ett spørsmål. Det startet ganske
greit, med nøkterne og profesjonelle spørsmål,
men etterhvert som stemningen ble mer og
mer festivalpreget, uformell og alkoholpåvirket, vred de seg i en mer personlig – og
kanskje betydelig mer interessant – retning.
Bevæpnet med de morsomste og mest interessante svarene jeg fikk, fant jeg veien til Aksels
kontor noen dager senere, når vi begge var i
litt bedre form igjen.
Aller først: Hvorfor har du ikke gjort dette før?
Jeg tror egentlig det har vært arbeidet
med Festivalboka som har gjort meg
mer opptatt av at plattformen for en
festival kan være mye forskjellig, og at
også et universitetsfag kan være en slik
plattform. Det handler også litt om å være
fullstendig trygg i en arbeidssituasjon, og
på universitetet tar det veldig lang tid. I
tillegg ble det for få deltakere til å arrangere
TRØSS - Trøndersosiologisk sommerleir
– i år, og det utløste behovet for noe
annet. TRØSS har vært sosiologiens svar
på en campingfestival - man drar bort en
helg, lager mat sammen og bor sammen
- og Sosiologifestivalen på Blæst blir da
sosiologiens byfestival, med en langt lavere
terskel for å delta.
Hva er unikt med festivaler? Og hva var unikt
28 Sosiolognytt 4/13
Foto: Thomas U. Torp. CC-BY-2.0
Av: Thomas Ueland Torp
Aksel Tjora
med sosiologifestivalen?
Unikt med festivalformatet er at man går
inn i en litt annen mentalitet. Man slapper
av, senker skuldrene. Det er en mye større
takhøyde for å snakke med hvem som helst,
når som helst, om hva som helst. Det var
og noe av idéen med sosiologifestivalen.
Vi vet jo, mange av oss, av erfaring, at
det med noen øl innabords hjelper veldig
på dette. Da blir det større sjanse for at
bachelorstudenter faktisk snakker med
masterstudenter - noe jeg har oppdaget at de
i mange tilfeller faktisk vegrer seg mot - og
også at studentene føler at de kan slå av en
løs prat med en hvilken som helst professor.
Derfor var jeg også veldig opptatt av å få
kollegene mine her med, og noen av dem
ble jo med, også de som ikke hadde konkrete
oppgaver. Jeg har bemerket til dem at det var
et brukbart oppmøte i år, men det kan bli
kollegaer fra NTNU. Er du skuffet over at såpass
bedre til neste år.
få av dine kollegaer dukket opp?
I festivalverdenen er det ofte slik at main
Nei. Det var akkurat som forventet. Folk
headlineren, det største bandet, går på scenen sist.
her på huset er ganske vanskelige å få med
Med dette i bakhodet, var det et bevisst valg å gi
på slike ting, og det er jeg vant med. Jeg har
det siste ordet til fire nyutdannede
egentlig gitt litt opp å tro at
sosiologer?
Noe av det mest spennende mine kollegaer dukker opp på
Ja, det var en veldig klar
som gjøres i sosiologien er slike arrangementer, så egentlig
i mastergradsoppgaver.
tanke, av to grunner. Det ene
er jeg positivt overrasket over at
var formatet – det var uformelt,
det dukket opp noen som ikke
mer som en sofakrokdiskusjon, og dette
hadde en konkret oppgave på festivalen. De
passet bra mot slutten av dagen. Det andre er
som var der har også gitt veldig honnør til
at noe av det mest spennende som gjøres i
meg for arrangementet i andres påhør. Viljen
sosiologien er i mastergradsoppgaver. Så, jeg
er større på dette arrangementet her enn på
mener at det faktisk er en headliner med slik
noe annet jeg har arrangert de siste 15 årene.
«ferskvare».
Hvor mange av dine kollegaer ville fortsatt i
Det var generelt et fokus på kvalitativ sosiologi
jobben om de hadde vunnet 100 millioner?
under festivalen. Den siste paneldebatten, f.eks.,
Her på instituttet tror jeg de aller
bestod av fire studenter som alle hadde skrevet
fleste ville gjort det, fordi de fleste av oss
kvalitative oppgaver. Hvorfor var det ikke mer
er veldig engasjert både faglig og i sitt
kvantitativt orientert sosiologi?
forskningsarbeid. Det har et visst hobbypreg
Nei, jeg hadde jo litt lyst at det skulle
over seg - man lever og ånder for det. Om
være litt mer festlig, litt mer spennende
noen av oss vant 100 millioner ville vi nok
sosiologi, ikke så mye kjedelige ting. Det var
redusert på komitearbeid og slikt, men ikke
nok mest derfor. Spøk til side, for å være helt
vårt eget forskningsarbeid. Jeg tror at om jeg
ærlig er det nok litt tilfeldig, men siden jeg
vant 100 millioner ville jeg opprettet mitt
inviterte folk inviterte jeg vel folk jeg synes
eget forskningsinstitutt, ansatt akkurat de
er litt engasjerende, sosiologi som engasjerer
personene jeg ville hatt med meg, og gjort
meg. Samtidig tok jo det første panelet,
mye morsomt. Jeg ser for meg at mange
om sosiologi i arbeid, frem det
andre ville tenkt litt lignende
metodiske som veldig viktig, og
tanker.
Jeg tror at om jeg vant
100 millioner ville jeg
da også det kvantiative.
Er du fornøyd, faglig og sosialt?
opprettet mitt eget forsEn av mine studentkollegaer
Jeg er fornøyd med opplegget.,
kningsinstitutt, ansatt
påpekte at det var litt vel mye
men ser at noen justeringer må
akkurat de personene
solskinnshistorier ute og gikk i den
gjøres. Bokbadet var for langt,
jeg ville hatt med meg,
og gjort mye morsomt.
første bolken - «sosiologer i arbeid».
og vi kunne prøvd å få opp litt
Når vi kom til de fire nyutdannede
mer debatt om bøkene. Sesjonen
hadde ingen av dem fått seg jobb enda?
om kritikk fikk en retning som kanskje
Paneldeltakerene kunne nok ha blitt
ikke ble så temperert som jeg hadde håpet.
utfordret på dette, for det var nok ikke alle
Men det at så mange var der helt fra starten
av dem som hadde en helt strømlinjeformet
klokken 10 til langt utpå kvelden, at folk
vei inn i arbeidslivet. Samtidig så var
ikke bare ble borte underveis, syntes jeg var
utgangspunktet for panelet å si noe om
kjempegøy. Jeg oppfattet at alle som var der
hvordan en ut i fra sosiologien kan lykkes i
var veldig fornøyde, og alle som ikke var der
arbeidslivet. Kanskje kunne vi hatt et motsatt
angrer på det. Det siste der er viktig!
panel og - «sosiologer uten arbeid».
Når du åpnet festivalen sa du at festivaler var
Oppmøtet på festivalen var meget bra, men
en blanding mellom kultur og rølp. Var det nok
på ett område manglet det en del: Dine egne
rølp?
Sosiolognytt 4/13 29
30 Sosiolognytt 4/13
Bittersøte debuter
Av:Vilde Blix Huseby
Illustrasjon: Lisbeth Moen
Jeg tenker at vi kunne alltid tåle mer
av studentene som kommer til Trondheim
rølp. Jeg hadde en ide om å lage et litt
kommer til Trondheim for å studere, og det
mer kulturelt innslag helt på slutten, men
skaper muligens en større oppmerksomhet
det måtte jeg gi opp, da det ble litt for lite
rundt dette med studentmiljø.
tid mot slutten. Jeg hadde tenkt å invitere
Du har et utseende som er litt spesielt. Litt
en av bachelorstudentene som
biker-look. Finner du det vanskelig
jeg vet synger til å være med
å bli tatt seriøst, av og til, med den
Flere burde stille seg
på en sosiologisk-musikalsk
looken du har?
spørsmålet om de ikke
skulle prøve å gjøre noe
performance, i tillegg til å, jeg
Nei. På ingen måte. Jeg tenker
litt utenom det vanlige
hadde også invitert en til å holde
at det slår motsatt vei, jeg. Hvis
litt oftere. Det fenger og
et kåseri, litt mer luftig variant, på
man ikke ser ut som en professor
binder sammen hele
slutten, men vedkommende hadde
men er det, så må folk ta deg
"gjengen" på tvers av
nivåer og interesser.
ikke muligheten til å komme.
seriøst. Da trenger du ikke se ut
Hadde du det fett?
som en professor for å bli tatt for
Jeg hadde det dritfett! Jeg har det alltid
det. Ikke at jeg gjør det så veldig rasjonelt,
fett på festival, så jeg hadde det veldig, veldig
jeg ser ut som jeg ser ut, jeg kunne aldri
fint.
grodd et normalt hår fordi det har sluttet
Hvilket innslag syntes du var mest spennende?
å vokse, og skjegget er min måte å variere
Jeg syntes faktisk det første innslaget
på. Men litt biker, eller litt trailer, og alle
med sosiologene i arbeid. Der hadde jeg litt
disse mulige forventningene, de synes jeg er
nøkterne forventninger, tenkte at det kunne
morsomme. Goffman har en del poenger her.
komme til å bli litt formelt, men så ble det
Hvis du har tro på deg selv, hvis du vet hva
veldig avslappet, og det kom en del gode
du holder på med, så kan du egentlig se ut
spørsmål fra salen som gjorde at man fikk
hvordan du vil. Det skjønner folk også.
litt kommunikasjon. Det var rett og slett en
Blir det ny festival neste år?
utrolig god start, så jeg koste meg med det.
Det blir festival til neste år, og alle må
Hvilket spørsmål ville du stilt deg selv?
bare holde av 25. september!
Var det verdt innsatsen?
Og svaret er?
[email protected]
Svaret er ja. Absolutt! Jeg savner flere
slike ting. På universitetet har vi – både
professorer og studenter - utrolig mange
muligheter til å gjøre ting i grenseland
mellom det faglige og det sosiale, men
det gjøres veldig lite. Flere burde stille seg
spørsmålet om de ikke skulle prøve å gjøre
noe litt utenom det vanlige litt oftere. Det
fenger og binder sammen hele "gjengen" på
tvers av nivåer og interesser.
Knut Schreiner mener at dette aldri ville
fungert i Oslo. Har du en kommentar til det?
Det er en interessant påstand. Det er
vanskelig å si, jeg kjenner litt for lite til
studentene i Oslo. Jeg tror nok det er
lettere i en litt mindre by, da arrangementet
blir litt mer synlig. I tillegg har man i
Trondheim et veldig spesielt studentmiljø,
med Studentersamfundet sentralt. Mange
Å sette spørsmålstegn
ved hva vi driver med i
faget vårt kan kjennes ut
som å banne i kjerka.
Første gang jeg satte
en faglig tekst på trykk
var jeg om ikke direkte redd – i det minste
utrolig spent. Mest av alt var jeg usikker på
reaksjonene. Ikke bare på hvordan professorer
og andre akademisk ansatte ville reagere, men
også på hva en del av de bråkjekkeste flinkisene
tannløse?», ble jeg slått av i hvor stor grad de
i studentenes fagutvalg ville si.
ga gjenklang i egne erfaringer: Alle handlet de
En slik usikkerhet er naturlig, og spesielt
om betydningen av å bli sett, trodd på, utfordra
i faglige sammenhenger. Mange som ellers
eller tatt på alvor.
oppfatter seg selv som utadvendte og sosialt
Gunnar Aakvaag kaller oss Generasjon
uredde, beskriver at «ytringsbarrieren» er
Lydig,
min egen generasjon oppvokst på
større i rom der det snakkes fag – spesielt
80-90-tallet,
den skikkelige og ukritiske
for studenter og yngre akademikere. At
generasjonen
ungdom. Som den mest
usikkerheten er tilstede må man akseptere, og
«tannløse»
i
norsk
etterkrigstid, venter Aakvaag
forsøke å imøtegå på best mulig vis. Hvordan
«i
spenning»
på
at
vi
skal utføre «vår fordømte
gjøres det best? Jeg grublet mye på dette med
politiske
plikt»:
Lage
liv og røre på vei inn
faglig usikkerhet under studietiden min – mye
i
voksensamfunnet.
Så
la oss gå til roten av
på grunn av at jeg kom så tett på den hos
problemet
–
og
finne
ut
av hvorfor vi er så
andre gjennom Socius. Spørsmål som jeg har
forbanna
lydige,
skikkelige
– og usikre.
fundert på inkluderer: Hvorfor har jeg og
enkelte andre etterhvert våge oss noen steg ut
Generasjon Tannløs?
av usikkerheten? Hvem får sjansen til å utvikle
At samtidens «tikkende bomber»
seg, og hvem ender opp med å miste motet?
(innvandring, global oppvarming, eldrebølge,
Det er spesielt en grunn som gjør at jeg
høyreekstremisme) gir nok av grunner til å stå
syns disse spørsmålene er verdt å stille: Jeg har
på barrikadene, har Aakvaag rett
studert sammen med mange
Rene oppfordringer til å åpne
i. Hans samtidsbilde er likevel
flinke, engasjerte mennesker,
kjeften løser sjelden problemet
ikke presist nok. For den unge
som har hatt mange fine, kloke,
generasjonen er jo ikke egentlig
nyskapende – og kritiske tanker. Etterhvert
tannløse.
Studentpuber,
pauserom, debattarenaer
har mange av de liksom mista gløden for faget.
og
kantiner
flommer
over
av kritiske og
Hvorfor? Vanskelig å si, men jeg har tenkt
samfunnsbevisste
studenter.
at mye nok vært rene tilfeldigheter. Som at
Problemet er istedet at studentenes
noen ble tatt på alvor av en fagperson, andre
engasjement
ikke beveger seg over i andre typer
ikke. Noen ble utfordra og inspirert, andre
rom.
Mangfoldet
av stemmene blir ikke hørt.
oversett og demotivert. Da jeg hørte historiene
Ikke
av
Aakvaag
og
andre forelesere, men desto
til Ida Hjelde, Hans Erik Næss og Ragnvald
verre:
De
unge
stemmene
hører ikke hverandre.
Kalleberg i forbindelse med saken «Vi, de
Sosiolognytt 4/13 31
Noen av de unge snakker høyt, som
mediesamfunnet og kunnskapssamfunnet
reaksjonene fra Aakvaags kronikk også
krever sin mann og sin kvinne. Det gjelder
bekreftet. Blant dem som tok til motmæle
alle generasjoner, men særtrekket for
var statsviter Aksel Braanen Sterri, som
de unge er at presset også utøves når vi
oppfordret sin egen «fornuftsgenerasjon» til
vokser opp. Der tidligere generasjoner
å la «noe av nyansene, noe av tvisynene og
først og fremst var skoleelever og studenter,
noen av forbeholdene ligge». Braanens Sterris
krever nå arbeidsliv og sosiale arenaer en
oppfordring om at unge mennesker må tørre
tidlig inntreden også i andre roller: Som
åpne kjeften er inne på noe, men med det er
vellykkede forbrukere, identitetsshoppere
ikke konklusjonen stort annerledes
og kompetente mediebrukere –
Det skal mer mot til for å istand til å følge med på en hurtig
enn Aakvaags: «Kom igjen, vis oss
ytre seg når man kjenner samfunnsutvikling.
(og hverandre) hva dere står for!».
at ytringen ens er til bry
Og rene oppfordringer til å åpne
Alt dette tar tid. Og Generasjon
kjeften løser sjelden problemet.
Lydig er en grundig generasjon.
Da er det mer interessant å spørre hvorfor
Vi er vant til å bli stilt krav til, at alt tar tid
noen, som Braanen Sterri, tør å skape liv og
– og at det skal gjøres skikkelig. Skal den
røre. Hvorfor mange andre forblir usikre. Og
lydige ungdommen derfor greie å utføre vår
hvorfor det visstnok er færre kritiske stemmer
«fordømte plikt til å skape litt liv og røre i
i vår generasjon enn de som har tråkket opp
veien mot voksensamfunnet», bør vi derfor
stien før oss.
ha god hold for vår kritikk. Problemet og
usikkerheten forsterkes av tilgjengeliggjøringen
Tre generasjoner – en fellesnevner
av vitenskapen: Med tilgang på stadig flere data,
68-erne, ironigenerasjonen og «Generasjon
forskningsundersøkelser og rapporter kreves
Lydig».Vi er alle formet av ulike samtider,
det møysommelig arbeid om vi skal makte å
og forholder oss til disse under ulike
utfordre tidligere generasjoners kunnskap, de
handlingsvilkår. Å sammenligne våre avtrykk
som har milelange forsprang. Inntil vi føler oss
i offentligheten på like premisser blir derfor
«voksne» nok, «flinke» nok og «kunnskapsrike»
ikke bare urettferdig, men også potensielt feil.
nok, holder vi derfor helst kjeft.
Men noen fellestrekk deler alle generasjoner,
inklusive akademikergenerasjoner, og et av disse
Å våge kritikken
er den menneskelige usikkerheten. Som sosiale
Så handler ikke alt om sikker viten, men om
vesener opplever vi alle usikkerhet i vår lærdom
mot til å kaste seg ut i det. Med en så fornuftig
og utvikling, enten det er i sosiale og faglige
og lydig ungdomsgenerasjon blir spørsmålet
sammenhenger. Å ytre seg innebærer en risiko
også hvordan den eldre garde forholder seg
som ligger i bånn for enhvers vurdering av å
til de yngre og usikre. Ragnvald Kalleberg
skulle komme med en kritikk eller ikke. Man
forteller i denne utgaven av Sosiolognytt om
setter sitt faglige jeg på spill.
68-ernes nære forhold til sine forelesere, og
Er usikkerheten først overkommet er det
hvordan de ble oppfordret til kritisk tenkning
lett å glemme at den eksisterer, men den
og lidenskapelig fagengasjement. Med det
blir ikke mindre reell av den grunn. Så er
er han inne på en nesten banal, men helt
spørsmålet om dagens studenters usikkerhet
vesentlig innsikt: Fagengasjement oppstår ikke i
arter seg annerledes – og håndteres annerledes
ensomhet, men i nær relasjon til medstudenter
– enn tidligere generasjoners?
og faglige forbilder. Som Hans Erik Næss sier
i samme reportasje: Måten sosiologer snakker
Generasjon Lydigs utfordringer
sammen er viktig for fagets utvikling.
Utfordringene de unge i dag må håndtere
Og det er ikke bare de unge som presses fra
skiller seg i hvert fall fra tidligere generasjoners.
flere hold, de eldre møter også stadig flere krav.
Å leve i det nye forbrukersamfunnet,
Jeg vet ikke hvordan de akademisk ansatte ser
32 Sosiolognytt 4/13
på studenter, men jeg kan fortelle dem hvordan
få tak på – sjelden tilgjengelige hverken på
studenter selv opplever dette forholdet:
kontoret eller på e-post.
Studenter vet at de eldre generasjoner er travle,
For det andre: Når kritikk først kommer
og de leser i avisa om professorenes vanvittig
– hvordan besvares den? Blir studenten som
arbeidspress. Så når de blir anbefalt å ikke
retter kritikken tatt på alvor, og blir han eller
be om begrunnelse på karakterer (det er så
hun møtt på riktige premisser? For meg starter
tidkrevende for de ansatte), fortalt at de som
fagutvikling der studenten selvstendiggjøres og
enkeltstudenter helst ikke bør uttale seg kritisk,
ikke lenger behandler alt som står på pensum
og stadig hører ord som «undervisningsplikt»,
som «god fisk», men blir istand til å kritisere
da oppfatter studentene det som
begreper, teorier, framgangsmåter
En viss bittersøt smak
del av en stille bønn fra deres faglig
og perspektiver. Får studentene
må kjennetegne faglige idag den muntlige og skriftlige
overordnede: Dere bør ikke være
«debuter».
for mye til bry. Og dermed: Jo
argumentasjonstreningen de trenger
mindre av de fastsatte rammene
for å oppnå dette? Og blir de
utfordres, jo flinkere er man til ikke å være
oppmuntret til å forfølge egne ideer?
til bry. Å følge anbefalte løp gir mindre
Hvorvidt studenter og yngre forskere har
administrativt arbeid, å velge standardiserte
disse ingrediensene tilgjengelige i dag er verdt
oppgavetemaer letter veiledernes hverdag.
et øyeblikks refleksjon: Finnes tumleplassene
Med dette sier jeg ikke at det er sånn
som trengs for å utvikle seg innenfor trygge
det er, men at mange studenter opplever det
rammer? Og hvis ikke – er det noe vi kan
slik. Og opplevelsen er like reell, med like
gjøre for å skaffe studentene og/ eller de yngre
reelle konsekvenser. Når underteksten som
forskerne det? Eller mer spesifikt – er det noe
kommuniseres er «Ikke let etter utfordringer.
du kan gjøre?
Ikke spreng grenser», ja, da får man studenter
Tidligere nevnte Braanen Sterri, aktiv
som retter seg etter det: Flittige, lydige og
samfunnsdebattant, har uttalt at han er del av
ukritiske. Slik blir det å være kritisk er ikke
en gjeng som «digger hverandre opp». Det
lenger det samme honnørordet som det var
er slett ikke usannsynligvis at slik støtte og
på 68-ernes tid. Nå lønner det seg mer å
samhold er en viktig forklaring på hvorfor
jobbe innen etablerte rammer. Som professor
han «våger kritikken». Som studenter eller
emeritus Svein Sjøberg, som råder unge
yngre forskere skal man lære seg å forske og
forskere som vil gjøre karriere i akademia til
lære seg faget. Slike læringssoner befinner seg
følgende: «Sitt stille på kontoret ditt og skriv
mellom «komfortsonen» – der du kjenner deg
artikler og ikke åpn munnen i offentlig debatt»
trygg, og «panikksonen» – der utfordringene
(Uniforum 7-2013).
blir for krevende og manglende tilpasset ditt
behov. Av det følger at en viss bittersøt smak
Har vi ingrediensene?
må kjennetegne faglige «debuter». Forelesere,
Det skal mer mot til for å ytre seg når man
akademisk ansatte og studenter kan imidlertid
kjenner at ytringen ens er til bry. Derfor:
huske på at de selv kan bidra til å gjøre dem litt
Dersom flere universitetsansatte sosiologer
mer søte, og litt mindre bitre.
enn Aakvaag ønsker seg kritikk, gnist og
engasjement fra studentene, kan det å stille seg
[email protected]
selv noen spørsmål være til hjelp på veien:
For det første: Er de selv tilstede for
de unge? Jan Frode Haugseth kunne i sin
lederspalte i Sosiolognytt 3-2013 fortelle om
en til tider ganske trykkende ensomhet i livet
Vilde Blix Huseby er sosiolog og skriver fast
som doktorgradsstipendiat. Årsaken var i stor
i Sosiolognytt", [email protected]
grad at andre fagpersoner var vanskelige å
Sosiolognytt 4/13 33
BOKSPALTEN
Teori fra sør?
Av: Alf Gunvald Nilsen
“Kan ikke-europeere
tenke?” – dette var
tittelen på en kronikk
som Hamid Dabashi,
professor ved
Columbia University,
skrev for Al Jazeeras
nettsider i januar i
år. Kronikken var en kommentar på tendensen
i offentlig og akademisk debatt til at vestlige
filosofer gjerne fremstilles som skikkelser
som formulerer perspektiver av universell
betydning, mens ikke-vestlige filosofer – når
de en sjelden gang i det hele tatt anerkjennes
– betraktes som produsenter av kunnskap som
kun er gyldig og relevant for deres spesielle
afrikanske, asiatiske eller latinamerikanske
kontekst.
Det samme spørsmålet er svært nærliggende
i forhold til de teoretikerne som utgjør
hovedfokus i læreboken Classical and
Contemporary Sociological Theory: Texts and
Readings, av Scott A. Appelrouth og Laura
Desfor Edles (Sage, 2012) – det vil si,
hjørnesteinen i studentenes første møte
med sosiologisk teori ved Universitetet i
Bergen. Her finner man at det store flertall
er hvite, vestlige menn, mens ikke-hvite og
ikke-vestlige tenkere utgjør en forsvinnende
liten minoritet.
Appelrouth/Edles: Classical and Contemporary
Sociological Theory: Texts and Readings
Menn
Kvinner
Vestlig/Hvit
24
5
Ikke-vestlig/
Ikke-hvit
2
1
34 Sosiolognytt 4/13
Scenarioet er stort sett det samme i
andre tekster som brukes på høyere nivå i
teoriundervisningen, og underteksten er
klar nok: det som har skjedd og skjer av
systematisk tenkning om og teoretisering
av samfunnets form, dynamikk, og utvikling
skjer i Vesten. Og det som måtte foregå
av samfunnsteoretisk produksjon sør for
Ekvator er ikke av interesse eller relevans
for oss som sosiologer eller for sosiologien
som sådan.
Det er denne situasjonen som danner
utgangspunkt for Raewyn Connells bok
Southern Theory: The Global Dynamics
of Knowledge in Social Science (Polity
Press, 2007). Bokens tittel henspiller
på maktrelasjonene som preget
teoriproduksjon i samfunnsvitenskapen
generelt og sosiologien spesielt på en slik
måte at perspektiver og analytiske redskaper
av intellektuelle og i institusjoner i det
global Sør effektivt marginaliseres.
I det som ikke bare er bokas første men
også langt på vei beste del presenterer
Connell en analyse av den dominerende
sosiologiske teoriens vestlighet – og
hvordan denne vestligheten skjules under et
ferniss av universalitet. Hun begynner med
å problematisere sosiologiens konvensjonelle
opprinnelseshistorie: sosiologisk teori,
skriver Connell, oppsto ikke – slik
lærebøkene ynder å fremstille det – som en
respons på sosioøkonomiske og politiske
omveltninger i det europeiske samfunnet.
Tvert i mot – den tidlige sosiologien gapte
over langt mer enn bare det europeiske, og
tuftet sine teorier om endring og orden på
en tanke om global forskjell der det vestlige
metropol sto for sivilisasjon og det ikkevestlige representerte det primitive. Og
dette var igjen et resultat av den stedlige
og historiske konteksten hvori sosiologien
oppsto: ”Sociology was formed within
the culture of imperialism, and embodied
an intellectual response to the colonised
world.” (s. 9).
Denne konteksten ble imidlertid visket
ut i den tidlige sosiologien og så helt
tilsidesatt i perspektivene som vokste frem
i etterkrigstiden. Men det betyr ikke at
de metateoretiske antakelsene som følger
fra sosiologiens forankring i Vesten som
geopolitisk maktsentrum simpelthen
forsvinner. I en fascinerende lesning av
Coleman, Giddens og Bourdieu viser
Connell hvordan sosiologiske teorier
som påberoper seg universell gyldighet
og relevans konsekvent styrer unna
kolonialismen som historisk prosess og
erfaring når de artikulerer sine analyser
av sosiale relasjoner, samfunnsmessige
institusjoner, og strukturell endring. Og
det samme mønsteret identifiserer han i
sosiologiske teorier om globalisering. På
tvers av perspektiver er den underliggende
logikken den samme: et system av teoretiske
kategorier skapes i vestlige metropoler,
vendes så utover mot det globale sør, hvor
de teoretiske kategoriene ”fylles opp”
med empiriske data. Majoritetsverdenen
– altså, det globale Sør – reduseres
dermed til å være et objekt innenfor
samfunnsvitenskapen.
Bokens andre og tredje del vender seg til
det globale Sør og en drøfting av teoretiske
bidrag til samfunnsvitenskapen fra Australia,
Afrika, Asia, og Latin Amerika. Å lese
gjennom disse kapitlene er ensbetydende
med å tilegne seg spennende kunnskap
om alt fra sosiologiske kritikker av vestlig
dominans artikulert gjennom dialog med
islam til latinamerikanske teorier om
avhengighetsforhold mellom sentrum og
periferi i verdensøkonomien. Dette er i
og for seg meget interessant, og for meg
fremstår det som like selvsagt at en student
ved endt bachelor-grad bør kjenne til
Partha Chatterjee eller Nestor García Calini
som at hun eller han bør kjenne til Anthony
Giddens eller Pierre Bourdieu. Men – det
er allikevel noe uforløst med denne delen av
Connells prosjekt. Selv om vi får en oversikt
over teori fra sør, forsøker Connell i relativt
liten grad å presentere et systematisk
forsøk på å forklare oss som lesere hvordan
innsikter fra disse perspektivene kan bringes
sammen på en måte som kan utfordre
den sosiologiske teoriens eksplisitte og
implisitte eurosentrisme. Slik jeg ser det,
vil et slikt prosjekt kreve en langt mer
grunnleggende gjennomtenkning av
noen av sosiologiens helt grunnleggende
begreper og perspektiver, spesielt med
henblikk på å forstå hvordan prosessene som
leder frem til utkrystalliseringen av det vi
kan kalle et samfunn alltid innebærer en
relasjon, eller et sett av relasjoner, mellom
forskjellige samfunn. Dette er også tema
for neste bokspalte – der jeg skal ta for
meg Comaroff og Comaroffs Theory from
the South: Or, How Euro-America is Evolving
Toward Africa (Paradigm Publishers, 2011).
Sosiolognytt 4/13 35
DEBATT
Friheten fanger
Av: Frithjof Eide
Fjeldstad
I boken Frihet – et
essay om å leve
sitt eget liv, utvikler
Gunnar C. Aakvaag
en sosiologisk
frihetstypologi.
Så tester han
denne empirisk og
konkluderer med at friheten langt på vei er
demokratisert i det vestlig-moderne samfunn.
Friheten han henviser til er den individuelle
liberale friheten, som innebærer at de fleste
av oss nå har muligheten til å gjøre det han
omtaler som «vår egen greie». I tillegg er
boken det Aakvaag kaller et normativt forsvar
for den samme friheten – friheten vi har bør
vernes om, ifølge forfatteren. Han vil sågar ha
mer av den.
Denne monografien er både et imponerende sosiologisk håndverk og et friskt pust
i den norske sosiologien, men etterlater seg
likevel et hint av dårlig ånde. Derfor skal
jeg herved reise en spørrende innvending til
perspektivet Aakvaag baserer sitt frihetsprosjekt på. Jeg kommer imidlertid ikke til å gå
nærmere inn på de analytiske arbeidene i
boken.
Avhengighetsforholdet
Vi skal ikke særlig langt tilbake i tid for
å se hvordan Vestens makt og rikdom i stor
grad ble bygget på brutal behandling av den
ikke-vestlige delen av verden. I litteraturen er dette belyst av blant annet Samir
Amin, Edward Said og Gayatri C. Spivak.
Også Immanuel Wallerstein, en av de mest
profilerte skikkelsene innen avhengighetsteori, har påpekt at de rike statene i verden
trenger en perifer gruppe av fattigere stater
36 Sosiolognytt 4/13
for å sikre rikdommen sin. Avhengighetsteorien hevder blant annet at fattige land
tilbyr naturressurser, billig arbeidskraft, et
marked for utdatert teknologi og et marked
de rike landene er avhengige av for å opprettholde sin levestandard.
Samfunnsvitenskapelige disipliner her til
lands har i økende grad tatt form som styringsvitenskaper for politisk instrumentelle
formål. Dette har bidratt til to ting. For det
første en delvis demokratisk uthuling og
for det andre en indirekte legitimering av
overnevnte avhengighetsforhold – en akademisk nykolonialisme. De to samfunnsforskerne Anne Bregnballe og Bjarne Øverlid
(begge ved Høgskolen i Lillehammer) har
kritisert nettopp dette, hvor de blant annet
uttaler: «Vi ønsker ikke å bidra med kunnskap til og legitimering av en norsk offentlig
politikk som er medansvarlig for en økende
trussel mot alt liv på jorden og er basert
på utnyttelse av fattige mennesker». Den
norske sosiologen Ida Hjelde (intervjuet
i denne utgaven av Sosiolognytt) har bemerket hvordan vestlig-moderne samfunn baserer hele vårt forbruksmønster på
industriproduksjon i ikke-vestlige land. Til
dette vil jeg også understreke det åpenbare
faktum at den norske velferdsstaten langt på
vei er tuftet på arbeidskraft fra ikke-vestlige
land, også i det interne arbeidsliv – ikke
bare i form av utflagging av industri eller
usolidariske handelsavtaler.
Aakvaags blindhet
En må spørre seg hvilke perspektiver
Aakvaag legger for dagen når han konkluderer som han gjør. Hvorfor kaster han så
gjerne de overnevnte poengene på båten i
siste kapittel når han tilsynelatende er seg
bevisst dem? Til og med referanselisten er
kjemisk renset for ikke-vestlig litteratur, og
jeg skal ikke engang nevne kjønnsrepresen-
tasjonen. Forklaringen på denne blindheten
kan kanskje ligge i hans reformulering av
sosiologiens oppgaver:
Aakvaag ønsker et (delvis) oppgjør
med det han kaller samfunnspessimismen
i sosiologien og slår til lyd for en positiv
sosiologi. Det innebærer å studere hva som
faktisk fungerer i organiseringen av det
sosiale liv, samt forebygge sosiale problemer.
For å snu hans egen påstand om de såkalte
«samfunnspessimistene» mot ham selv:
Aakvaag bare vet på forhånd at samfunnet
ikke er så ille som hans kolleger hevder.
Samtidig påkaller han samtidsdiagnosenes
gjenoppblomstring i faget. Bindestrekifiseringen har gått for langt. Til sammen
utgjør dette en ambisjon om å skrive store
fortellinger om de positive virkningene av
den vestlige modernitetens fremvekst – og
størst av alt er Friheten.
Store, små fortellinger
Undertegnede stiller seg helt og holdent
bak Aakvaags ønske om store fortellinger.
Problemet er at hans egen fortelling blir så
altfor liten. Det vestlig-moderne samfunnet er ikke en isolert størrelse, løsrevet
fra historiske, transnasjonale prosesser og
globale relasjoner. Av dette følger at den
liberale individuelle friheten ikke er a
priori generaliserbar til resten av verden og
dermed ikke nødvendigvis ønskelig. Om
hele verden hadde hatt tilgang til alt frihet
bygger på av vekst og produksjon idag, ville
vi sprengt naturens tålegrense. Selvsagt kan
vi håpe på at teknologien og vitenskapen
skal føre oss ut av villniset etter hvert, men
her foretrekker jeg en sunn dose skepsis.
Jeg avviser imidlertid Aakvaags evinnelige,
lekende parafrasering av Ibsen om at «tar du
samfunnspessimismen ut av sosiologen, tar
du livsgleden med det samme».
I den grad Aakvaag har rett i at friheten
han skisserer er demokratisert, gjelder dette
kun innenfor en snever samfunnsdefinisjon,
der nasjonalstaten er analyseenhet. Et slikt
perspektiv kan forvares i enkelte tilfeller
(som kjent skal forskningsspørsmålene ha
forrang). I frihetens tilfelle er det dypt
problematisk. Om Aakvaag faktisk hadde
satt seg fore å bruke sin egen typologi til
å skrive den virkelig store fortellingen om
Friheten ville han kanskje ikke med samme
letthet agitere for en positiv sosiologi? Med
tanke på finanskrisen og arbeidsledighetsnivået vi ser hos våre naboer i Europa for
øvrig spørs det til og med om Aakvaag er à
jour med egen empiri.
Spørsmålet vi står igjen med er dette:
Kan friheten sies å være demokratisert, eller
er den snarere tuftet på en modernisert
institusjonalisering, unnfanget på den eurosentriske imperialismens slagmark? Dette
har ikke Aakvaag gitt et godt svar på i sin
bok, og som leser må jeg derfor stille meg
avventende.
Frithjof Eide Fjeldstad
Masterstudent i sosiologi (UiO)
[email protected]
Sosiolognytt 4/13 37
Religion i sosiologien - er G(g)ud tilbake?
Vi minner om at neste vinterseminar finner sted på Geilo,
nærmere bestemt Bardøla Høyfjellshotell. (Hvis du ikke har
fått mail om dette bør du snarest melde mail-adressen din
inn til [email protected] slik at vi får deg
inn på lista. Og har du ikke betalt for 2014 – samme sted,
eller du kan eventuelt be om å få betale samtidig som du
betaler for seminaret (se praktiske opplysninger)
Påmeldingsfristen er 1. desember – og som du vil se
av informasjonen nedenfor – vi er blitt noe strengere
med fristene, det påløper et gebyr på 300 kr og vi kan bli
nødt til å plassere deg i et dobbeltrom (men ikke uten å
sjekke med både deg og romkamerat først) dersom du
oversitter fristen.
Årets tema er som tidligere annonsert religionens
plass i sosiologien. Vi er – i all beskjedenhet – svært
fornøyde med årets program og håper seminaret kan bidra.
Program vinterseminaret (pr. Oktober 2013)
Fredag 17. januar 2014
13:00
14:00
Lunsj og registrering
Sosiologforeningen ønsker velkommen og informerer om aktiviteten
Tema - et religiøst blikk på Norge
14.15
15:00
14:45
16:00
17:00 - 18:30
19:00
20:00
«Her står eg og kan ikkje anna»
Andreas Hompland, skribent
«Nasjonsbygging og minnepolitikk. Den norske kyrkja i 1814 og 2014»
Olaf Aagedal, Kifo (Stiftelsen Kirkeforskning)
Pause
«Islam i Norge: Fromhet og identitetspolitikk»
Cristine Jacobsen, Rokkansenteret
Grupper (se liste)
Ferskvare – 3 ferske sosiologimastere intervjues om sitt arbeid av Jon Rogstad, Fafo
Middag
Lørdag 18. januar
Tema – religion og sosiologi
09:15
10:30
11:30
15:00 - 18:00
19:00
20:00
«The situation of Christianity in Contemporary Sociology»
Hans Joas, Universitetet i Freiburg
«Religionens plass i moderne sosiologisk teori: Habermas, Bourdieu og Focault »
Inger Furseth, Universitetet i Oslo
Lunsj, skitur, ledig tid for nettverksmøter
Gruppene fortsetter
Utdeling av Hedersprisen 2013 og pris for beste artikler 2013
Festmiddag
Søndag 19.januar
09:30
10:30
12:00
Generalforsamling Norsk Sosiologforening (alle har møterett)
Landsstyremøte (en representant for hver lokalavdeling skal møte)
Lunsj og avmarsj
38 Sosiolognytt 4/13
Grupper
Ta direkte kontakt med gruppelederne og meld din interesse! Gruppene står fritt til å
organisere arbeidet. Følg også med på nettsidene (http://www.sosiologforeningen.no/
vinterseminaret/) for programmet i den enkelte gruppa.
Familie, hverdagsliv og foreldreskap
Eirin Pedersen (UiO) [email protected] og
Gunhild Farstad (NOVA)
Byutvikling og urbanisering Kenneth Dahlgreen (Rodeo) [email protected]
Byråkrati og policyutvikling Jon Hovland (Red tape Crossing) [email protected] og
Ole Trygve Stigen (Helsedir) [email protected]
Kvalitative metoder Anne Ryen (UiA) [email protected]
Organisasjonssosiologi Per Magnus Mæhle (OUS) (og Organisasjonssosiologene)
[email protected]
Religionssosiologi Inger Furseth (UiO) [email protected]
Rus og avhengighet Kristin Buvik (SIRUS) [email protected]
Sosial ulikhet og lagdeling Øyvind Wiborg (NIFU) [email protected]
Kjønn, etnisitet og klasse Liza Reisel (ISF) [email protected] og
Marjan Nadim (ISF) [email protected]
Kultursosiologi Håkon Larsen (UiO) [email protected] og
Atle Wehn Hegnes (UiO) [email protected]
Helse og medisinsk sosiologi Sverre Vigeland Lerum (UiO) [email protected]
Sosiologen.no Vilde Blix [email protected]
– gruppen for folk som vil bidra til den nye felles nettside for sosiologer i Norge
Institusjonell etnografi Tone Maia Liodden (UiO) [email protected]
Marte Rua (UiO) [email protected]>
Natur, miljø og teknologi Stefanie Jensen (Tik) [email protected]
Det er fortsatt mulighet for å etablere grupper eller nettverksmøter. Ta kontakt
med Irene Prestøy Lie ([email protected]) for hjelp og info.
Priser og praktiske opplysninger
2014 seminaret finner sted på Bardøla Høyfjellshotel, Geilo.
Se her for mer info: www.bardola.no
Priser:
•
Enkeltrom 4500 kr (4200 earlybird)
•
Dobbeltrom 4200 kr (4000 earlybird)
•
Student 1500 kr (1200 earlybird)
– overnatting i hytter
•
Deltakelse uten overnatting 2000
•
Fredag-lørdag 2500 (enkeltrom)
•
Lørdag-søndag 2900 (enkeltrom)
Prisen inkluder alt – fra lunsj fredag til lunsj søndag.
Prisen forutsetter at du har betalt kontingenten for 2014.
Påmelding (eller evt. spørsmål om seminaret eller
kontingenten): mail til [email protected]
eller ring 930 08 791 (Jon Hovland)
Påmeldingsfrist:
Earlybird: 11. november 2013
Endelig påmeldingsfrist: 1. desember 2013
Etter denne fristen vil det påløpe et etteranmeldingsgebyr
på 300 kr. Vi kan ikke garantere plass og sjansen for at vi
ber deg dele rom med noen (vi spør både deg og vedkommende) øker sterkt.
Sosiolognytt 4/13 39
Mørketid
Gunhild Tøndel
Høsten med sin klare luft
og nydelige farger er til for
å nytes. Men bør vi egentlig
det? Selv om det er vakkert
nå er hvert blad som faller
av trærne et forvarsel om
noe verre som skal komme.
Mørketiden. Det er den tiden
da vi blir trøtte og fungerer dårligere enn ellers.
Forskerne har fortalt at den tiden er farlig for oss.
Vi blir deprimerte, feite og apatiske i den tiden. Vi
blir altså syke av mørketiden. Fagfolkene sier det
kommer av mangel på dagslys. Mørketidsdepresjon,
eller Seasonal affective disorder (SAD), som det
heter på fagspråket, er godtatt som egen sykdom, og
er blitt lansert som et mulig folkehelseproblem. Det
er en ny sykdom som først ble beskrevet for mindre
enn 30 år siden, og som har vokst med stor fart de
seneste årene. Et raskt søk på Google gir over 2,2
millioner treff. Det finnes et utall av behandlinger,
som har ulik popularitet fra år til år. Det er beregnet
at forekomsten av sykdommen øker jo mindre dagslys
det er om vinteren. Det stemmer omtrent overalt, men
her kommer det merkelige: Store befolkningsstudier
fra Nord-Norge viser ikke høyere forekomst av denne
lidelsen her.
Det er her i nord vi burde se denne lidelsen. Hva
feiler det oss her i Nord-Norge? Hvorfor blir vi ikke
syke, veldig syke? Her i Tromsø for eksempel har vi to
måneder mørketid. To hele måneder! Det er omtrent
ingen andre steder på jorda det bor folk under
tilsvarende lysforhold.
Etter å ha bodd i Nord-Norge det meste av mitt
liv benekter jeg ikke at en i mørketida blir trøttere
og mindre opplagt enn ellers. Jeg strever med å
komme meg opp om morgenen og strever også med
å sovne om kvelden. Men blir en deprimert av det?
Ikke meg bekjent. Jeg tror de aller flest av oss som
bor her fortsatt ser på denne tiden som en årstid. Ikke
som en sykdom. Og som alle årstider har den sine
særegenheter. Jeg liker faktisk mørketiden. De årene
jeg har bodd borte fra Nord-Norge har jeg savnet
også mørketiden. Det er en fin tid. Det kan være
tiden for hjemmekos med en god bok foran peisen,
eller en kan være sosial og delta på noen av alle de
tingene en kan feire i denne tiden. Ofte tar en seg
tid til begge deler. Det er også en tid med frisk luft
og nydelige farger; de fineste blåtoner i horisonten,
stjerner, måneskinn og av og til nordlys. Og ekstra
trøtthet, men det er en del av det. Mørketiden er
spesiell. Den er bare annerledes enn vinteren en del
andre steder.
Så jeg nyter høsten med god samvittighet og ser
fram til mørketiden. De epidemiologiske problemene
overlater jeg til andre.
Ha en fortsatt fin høst!
[email protected]
Anja Sletteland (UiO/Harvard Kennedy School), Gunhild Tøndel (NTNU), Kjetil Lundberg (UiB) og Jorid Andersen (UiT) veksler på å skrive
baksidekommentarer i Sosiolognytt.»
40 Sosiolognytt 4/13