Vold og overgrep i nære relasjoner s Samarbeid mellom barneverntjenesten og politiet Utfordringer og muligheter Anders Henriksen 15. Oktober 2015 Fylkesmennenes barnevernssamling Side 2 Fagdirektorat og vikrsomhetsstyrer Skille mellom Bufdir som fagdirektorat for hele barnevernsfeltet og Bufetat som leverandør av statlige barneverntjenester Fylkesmennenes barnevernssamling Side 3 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • Krav om forsvarlige tjenester. Fylkesmennenes barnevernssamling Side 4 God praksis – faglig forsvarlighet Kvalitet Antatt fordeling av kvalitet i tjenestene God praksis Lovlig, men ikke nødvendigvis god praksis Forsvarlig Ulovlig Fylkesmennenes barnevernssamling Side 5 Hva slags akuttberedskap har barnevernet? Betydning for politiet samarbeid med politiet? Undervisning Politihøyskolen Omfang av vold og overgrep mot barn • Hva er vold og overgrep? • Omfang? Konsekvenser? - Psykiske helseplager - Fysiske helseplager - Skjevutvikling - Tilknytningsproblemer - Lærevansker - Økt utsatthet for volds- og overgrepshendelser i voksen alder Utvikling norsk barnevern 2008 - 2012 Generelle utviklingstrekk – norsk barnevern • Bekymringsmeldinger: + 29 % • Barn med tiltak: + 20 % • Omsorgsovertakelser: + 36 % Hva med de alvorligste sakene? Akuttplasseringer 2008 - 2012 • Atferdsvedtak på grunn av ungdoms atferd Nedgang på 21 %, 323 vedtak • Akuttvedtak på grunn av forhold i hjemmet Økning på 66 %, 1569 vedtak Hvordan kan en slik dramatisk vekst forklares? Undervisning Politihøyskolen Hvor gamle er barna som akuttplasseres? • Økning i alle aldersgrupper, 3-5 år aller mest – økning på 95% • Men 0-2 år er den største gruppen Vold og overgrep i nære relasjoner Det er krevende for barneverntjenesten og for politiet å samarbeide i disse sakene. Er det sant? Hvis det er sant, hvorfor? 1. Variasjoner 2. Usikkerhet knyttet til regelverket 3. Kapasitet og prioriteringer Undervisning Politihøyskolen 4. Forskjellige målsetninger? Straffeprosessloven § 226 Nasjonale retningslinjer for samarbeid mellom barnevern og politi Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Eget punkt i mandatet om utrykningsssituasjoner Samarbeidet mellom politi og barnverntjeneste • Bevisvurderingene i en straffesak og en barnevernsak? • Roller og virkemidler • Informasjonsflyt som en utfordring - Barnevernets informasjon til politiet - Informasjonsflyt til foreldrene – utfordring? En historie….. Forteller hva pappa gjør i dusjen Akuttplassering Mari 7 år Avhør og dommeravhør Hva skal barneverntjenest en gjøre? Politiet henlegger saken… Bevisvurdering - straffesak og barnevernsak Bevistema er alltid forskjellig i straffesaker og barnevernsaker Men spørsmål om hva som faktisk har skjedd vil være viktig for både politiet og barneverntjenesten. Forskjellige beviskrav: Usannsynlig (en mulighet for) Alminnelig sannsynlighetsovervekt (sannsynlig) Overveiende sannsynlig (åpenbart) Sikkert (ingen rimelig tvil) Bevisvurdering - straffesak og barnevernsak Henleggelse fordi det "ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforsking", jf. straffeprosessloven § 224. Anmeldelsen tilfredsstiller ikke de krav til sannsynlighet, saklighet og forholdsmessighet som anses å ligge implisitt i "rimelig grunn". I disse tilfellene henlegges anmeldelsen uten etterforsking. "Åpenbart grunnløs" anvendes dels i tilfeller som også kunne ha vært henlagt etter straffeprosessloven § 224, dels når det allerede etter en begrenset etterforsking framstår som ganske klart at det ikke foreligger straffbart forhold. "Bevisets stilling" er den ordinære henleggelsesgrunn når etterforskingen ikke tilveiebringer tilstrekkelig sikkerhet for om et straffbart forhold foreligger. "Intet straffbart forhold" brukes i dag hovedsakelig når det forhold som anmeldelsen omfatter, ikke rammes av noen straffebestemmelse. Normalt vil slike saker bli henlagt uten, eller etter en begrenset, etterforsking. Bevisvurdering - straffesak og barnevernsak Hovedregel i strafferetten: ”en hver rimelig tvil” skal komme tiltalte til gode. Motstridende hensyn i strafferetten: Faren for at en uskyldig blir dømt Hvilke hensyn har vi i barnevernretten? ”hensynet til effektivitet” Bevisvurdering - straffesaker og barnevernsaker Erstatning i forbindelse med vold/overgrep Rt 1996 s. 864 Krav om ”klar sannsynlighetsovervekt” Man kan med andre ord bli frifunnet for den straffbare handling men samtidig domfelt til å betale erstatning/oppreisning til fornærmede Bevisvurdering - straffesak og barnevernsak EMK artikkel 6 nr. 2 – Uskyldspresumsjonen EMD - K.A mot Finland (dom av 14. januar 2003) (avsnitt 119) ”manglende domfellelse utelukker ikke at nasjonale myndigheter kan legge til grunn at foreldrene har begått seksuelle overgrep”. Hovedregel i barnevernsaker: Krav til alminnelig sannsynlighetsovervekt! Bevisvurdering straffesaker og barnevernsaker Fylkesnemnda i sak 10/668: Seksuelle overgrep mot barn er en særdeles alvorlig handling. Man skal etter nemndas syn derfor akseptere lavere risiko for slike handlinger før tiltak igangsettes enn for mindre alvorlige handlinger. Så lenge opplysningene fra jenta som kan gi grunnlag for å mistenke at far kan ha begått seksuelle overgrep mot henne ikke er helt avkreftet, må X beskyttes. Bevisvurdering - straffesaker og barnevernsaker Rt. 1989 side 320 – ”Ingen av de tidligere retter har tatt stilling til om seksuelle overgrep faktisk har funnet sted. At påtalemyndighetene bygget på at det ikke forelå tilstrekkelige bevis i en straffesak er ikke avgjørende i denne sak. Spesielt i en som om omsorg for mindreårige barn, kan det hevdes at det overholde ikke kan tas noen risiko i et slikt forhold. Det kan altså tenkes lavere beviskrav enn ”sannsynlig”? Sagt på en annen måte: Kan det tenkes situasjoner hvor man kan ta omsorgen for et barn selv om det ikke er sannsynlig (altså usannsynlig) at barnet utsettes for overgrep? Bevisvurdering - straffesak og barnevernsak Trude Hauglie, samværsrett i barnevernsaker (2. utg. 2000, s. 321) ”Hvis det foreligger holdepunkter for at det er en fare for at barnet kan bli utsatt for seksuelle overgrep eller annen mishandling under samværene, eller at det er kidnappingsfare, vil dette kunne legges til grunn for avgjørelsen, selv om sjansen for at et slikt overgrep vil skje er lave…..” ”Det må være opplagt at man i barnevernsaker ikke kan ta noen større risiko på dette området enn i saker etter barnevernloven” Roller og virkemidler • Politiet skal etterforske straffbare forhold og ta ut tiltale • Barneverntjenesten skal undersøke barnets omsorgssituasjon og sette inn tiltak Barnevernlovens§4-3 – barneverntjenestens ”etterforskning” Når? Terskel? «Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.» Roller og virkemidler Kan virkemidlene til politiet og barnevernet supplere hverandre i disse sakene? Tidsperspektivet for en undersøkelse kan være en utfordring… Hva kan barneverntjenesten gjøre? Snakke med barnet. Hvordan? Hvor mye? Medisinsk undersøkelse Innhente informasjon Kontakt med politiet. Anmelde forholdet? Taushetsplikt - hinder for informasjon til politiet? Hva er situasjonen? Barneverntjenesten får opplysninger om mulig overgrep eller vold fra andre enn politiet, eller politiet kontakter barneverntjenesten med en bekymring for barnet. Problemstilling: I hvilken grad kan barneverntjenesten gi opplysninger til politiet i disse situasjonene? Barneverntjenestens taushetsplikt; barnevernloven § 6-7 Barnevernlovens formål – barnevernloven. § 1-1 ”- å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår” Taushetsplikt - et hinder for informasjon til politiet? Eckhoff/Smith: ”plikt til å sørge for at visse opplysninger ikke kommer ut - verken ved at det fortelles om dem eller ved at dokumenter eller notater overlates til uvedkommende”  Barneverntjenestens forståelse av egen taushetsplikt? Taushetsplikt - et hinder for informasjon til politiet? Mulighet til samarbeid på tross av taushetsplikten - barnevernloven§ 6-7, 3. ledd. ”fremme barneverntjenestens oppgaver” eller ” vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse” Hva slags opplysninger kan barneverntjenesten gi politiet? Vurderingstema: Kan opplysningene være relevante for etterforskningen? Politiets arbeid er sentralt for barneverntjenestatens mulighet til å ivareta barnet i disse sakene. 32 Taushetsplikt - et hinder for informasjon til politiet? Hva hvis barneverntjenesten anmelder et forhold? Høyesterett har lagt til grunn at opplysninger som er egnet til å belyse spørsmålet om straffeskyld ikke er underlagt barneverntjenestens taushetsplikt når barneverntjenesten har valgt å anmelde forholdet (Rt 2013 s. 323). 33 Informasjonsflyt fra politiet til barneverntjenesten ”Departementet legger til grunn at en endring av formålsbestemmelsen i straffeprosessloven § 226 vil innebære at politiet uten hinder av taushetsplikt, kan overlate etterforskningsmateriale til barnevernet i medhold av denne bestemmelsen. Der en sak ikke er av bagatellmessig karakter, vil barnevernet på et tidligere tidspunkt ha blitt varslet om at etterforskning er igangsatt, jf. straffeprosessloven § 232 a.” Ot.prp. nr. 106 (2001-2002) Om lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven m.m. Få utfordringer for samarbeidet, og lite frustrasjon - Felles målsetning om beskyttelse av barn Informasjonsflyt fra politiet til barneverntjenesten Politiets opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnevernloven § 6-4, 2. ledd, 1. setning - ”av eget tiltak” - ”grunn til å tro” - ”mishandling eller annen form for alvorlig omsorgssvikt” Barneverntjenestens rett til å kreve opplysninger fra politiet Barnevernloven § 6-4, 2. ledd, 2. setning - ”plikt til å gi slike opplysninger” ”grunn til å tro” ? Hva omfattes av denne opplysningsplikten? Opplysninger eller rett til dokumenter/dommeravhør etc? 35 Informasjonsflyt fra politiet til barneverntjenesten Hvilken personkrets skal politiet gi opplysninger om? • Det antas som et utgangspunkt at barneverntjenesten bare kan innhente opplysninger som gjelder barnets foreldre eller andre primære omsorgspersoner. I visse tilfeller, der andre i vesentlig grad deltar i utøvelsen av omsorgen for barnet, antas at barneverntjenesten likevel også kan innhente opplysninger om disse. Brev BFD 18.07.05 ref. 2004/02441 Informasjonsflyt til foreldrene – en utfordring? Sakens parter har krav på opplysninger Forvaltningsloven § 2 e e) part , person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Hvem er dette? Forutsetter at barneverntjenesten har fattet vedtak eller åpner en undersøkelse som kan resultere i et vedtak som vil påvirke vedkommende direkte. Informasjonsflyt til foreldrene – en utfordring? Utgangspunkt – Foreldrene skal informeres om innholdet av en bekymringsmelding eller innhentede opplysninger. Ingen automatikk i at foreldrene umiddelbart informeres dersom de er mistenkt for seksuelle overgrep, dersom tungtveiende grunner tilsier noe annet. Hva dersom foreldrene aktivt ber om innsyn? Hovedregel: Forvaltningsloven § 18, 1. ledd ”En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter…..” 38 Informasjonsflyt til foreldrene – en utfordring? Aktuell hjemle for å nekte innsyn: - Forvaltningsloven § 19, 2. ledd (K. A mot Finland, dom av 14. januar 2003 – Menneskerettighetsdomstolen aksepterte at foreldrene ikke ble informert om hvem som hadde kommet med bekymringsmeldinger knyttet til seksuelle overgrep.) Konklusjon: Gode muligheter for å unnta disse opplysningene fra innsyn 39 Informasjonsflyt til foreldrene – en utfordring? Akuttplassering av barnet – hva da? Situasjon: Akuttvedtaket er fattet og klagesak for fylkesnemnda berammet! 1. Hvilke opplysninger må fremkomme av selve vedtaket? (umiddelbart) 2. Hvilke opplysninger må legges frem i forbindelse med og under behandlingen av klagesaken i fylkesnemnda? Vedtak i klagesaken skal foreligge innen en uke etter klage (bvl.§7-23) 40 Barnevernloven§7-4 gir parten rett til innsyn og kopier av vedlagte Informasjonsflyt til foreldrene – en utfordring? Er det mulig for barneverntjenesten å unnlate å legge frem alle opplysninger i fylkesnemnda? Tett samarbeid mellom politiet og kommunens prosessfullmektig er nødvendig! Dokumenter som holdes utenfor akuttvedtaket og fylkesnemndsbehandlingen – teoretisk holdes utenfor foreldrenes innsyn. Dette er et vurderingstema når politiet ikke har klart å gjennomføre avhør. Klare hovedregel: Nødvendig å legge frem alle opplysninger!