Fargeklatten i Oppegård fyller 30 år!
, , 30 år er en respektabel alder for enhver forening, også for en malerklubb. Styret i Kolbotn Malerklubb var derfor enige om at bursdagen, 20. november 2011, måtte markeres. At klubben er i fin form med et medlemstall som er ”all time high” og et godt nivå på aktivitetssiden, gjorde en slik beslutning lett. Jubileet vil derfor bli feiret som seg hør og bør med fest, en gedigen jubileumsutstilling og med et historisk tilbakeblikk i form av denne jubileumsberetningen. Den er basert på det historiearkivet som klubben var forutseende nok til å etablere på et tidlig tidspunkt og som i mange år var forvaltet av Vivi Torp Larsen, som også i mange år var klubbens sekretær. Undertegnede er ansvarlige for tekster og oppsett. Kolbotn, september 2011 Else-Marie Almeli Knut Jantzen Fargeklatten i Oppegård fyller 30 år! likevel til grunn at Tove Stovik Tofte ble valgt som leder og fikk sin plass i historien som malerklubbens første formann. Oppstart Kolbotn Malerklubb ble stiftet 20. november 1981. Skiveien 66 På initiativ av Tove Stovik Tofte ble en gruppe malerinteresserte i Kolbotn og omegn innkalt til et møte 20. november 1981 i den hensikt å skape et fellesforum for penselsvingere i strøket. På dette møtet ble malerklubben stiftet. Vi gjengir referatet fra møtet i sin helhet: Den tidligere distriktslegeboligen i Skiveien var klubbens første tilholdssted og allerede før stiftende møte var det klart at kommunen stilte huset kostnadsfritt til Referat fra første fellesmøte mandag, 20. nov. 1981 – kl. 19.00 – Skivn 66 Tilstede var: Åse Sveen, Brit og Bernt Grønvold, Leif Amundsen, Liv Opsahl, Gro Bjørhei Eklund, Selma Mæhlum, Torill Mindrebø og Tove Stovik Tofte. rådighet. Det var da også en forutsetning for at ideen om et felles forum kunne realiseres. Det lå på hjørnet av Skiveien og Sønsterudveien ned mot jernbanen. Vi ble enige om å starte 11. jan. 82 og å møte opp hver mandag. Felles interesse, se og lære av hverandre. Noen var gode i tegning, noen likte akvarell og andre var mer hjemme i oljemalingen – ingen tvil om at her trengtes det ingen lærer. Mange forslag kom: felles turer på utstillinger og malerturer, flere hadde hytte og dit kunne vi dra, felles utstillinger m.m. En liten kontingent til post, kaffe og kjeks. Besøk av en kunstmaler ble også foreslått ! En fin gjeng – alle forskjellige også i alder ! Herlig ! Forventningene og spenningen var til å føle på ! Tove Fra samme møte foreligger det også et noe mer formelt referat, også undertegnet av Tove Stovik Tofte. Der fremgår det at klubben fikk navnet KOLBOTN MALERKLUBB, at den holder til i Skiveien 66 i et lokale som leies gratis av Oppegård kommune og at mandager ble valgt som fast møtedag. Ingenting om valg, vedtekter eller andre formalia. Vi legger Oppegård kommune stilte ikke bare lokale til rådighet, de bevilget også et starttilskudd på kr. 500,-. Et aktverdig beløp den gangen og ikke dårlig for en klubb som på det tidspunktet ikke tellet mer enn 14 medlemmer. Da huset skulle rives, måtte den maleglade gjengen flytte ned til Skogsland ved 1 Kolbotntjernet. Her var det mye inspirasjon å hente og klubben vokste raskt. Etter en tid her, måtte klubben likevel igjen flytte. Denne gangen til den gamle realskolen i Kapellveien. En mangeårig drøm om et sted med plass til staffelier og våte lerreter som dertil hadde godt lys og samtidig tilhørte Malerklubben, gikk først i oppfyllelse da Klubben fikk lokaler i det gamle ærverdige Tårnhuset. Tove Stovik Tofte var styreleder i klubben frem til 1991 da hun ble avløst av Øyvind Andersen. Øyvind stod i stillingen i et år. Etter det ble det vanskelig å finne noen som ville påta seg formannsvervet. Han ble derfor fulgt av et interregnum som varte frem til 1999. I den perioden fordelte et styre som bestod av Ruth Christie, sekretær, Eva Huus kasserer, Vivi Torp Larsen, Øyvind Andersen, Grethe Sunde, Unnie Heine Eriksen oppgavene seg i mellom. Dessuten fungerte Ingjerd Solvang som sekretær i noen år mens Kjell Granaas ble kasserer i 1999 og fungerte ut 2010. Utstillinger Dessverre ble det ikke lenge de kunne være der heller, på kort varsel måtte de flytte igjen og endte i en kort periode opp hos en av klubbens medlemmer, Hans Christensen på Oppegård, som stilte atelieret sitt til disposisjon. Siden fikk de holde til i Biblioteket på Kolbotn og der ble klubben til den flyttet alle aktiviteter til Kolben da kulturhuset åpnet i 2006. Denne noe omskiftelige tilværelsen er beskrevet i dette vers som Tove Stovik Tofte skrev i anledning Malerklubbens høstutstilling i 1987: Det er seks år siden Åse etterlyste et sted å male Dette hørte jeg og slang på en hale I Skiveien 66 fikk vi et miljø Ja, medlemmene stod nærmest i kø Huset vårt ble dessverre revet Men klubben ble ikke hevet På Skogsland vi fikk lokale Hvor vi igjen fikk et sted å male Som dere skjønner er vi en sammensveiset gjeng Som her i kveld har den niende billedutheng Malere har et stort behov for å vise seg frem, kanskje ikke bare for å selge eller hente ros, kanskje like mye for å få tilbakemelding fra et interessert publikum, en slags bekreftelse på en selv som utøver. Utstillinger har derfor hele tiden vært en viktig del av malerklubbens aktiviteter. Den første ble avviklet i november 1982 og ble svært godt mottatt. Kultursjef Ole Endresen i Østlandets Blad skrev i sin avis: Stalltips til de som bor på Kolbotn og har en ledig aftenstund: Avlegg et besøk i Biblioteket. Det garanteres en gledesstund blant Oppegårds mange kunst-amatører – skjønt amatørskap Klubbprofil føles som en lite Vivi Torp Larsen ble medlem av dekkende beumiddelbart etter stiftelsen og har tegnelse på status som eldste medlem. mange av de Hun har gjort stor innsats som klubbens mangeårige sekretær - var vel den varierte og første som hadde separat-utstilling frodige (1987) i klubbens regi og var den som arbeider først tok vare på presseklipp, kataloger biblioteksgalo.a. - noe som har gjort denne beretleriet kan by ningen mulig. Hun har ellers i alle år deltatt aktivt på malerkvelder, utstilpå! linger og kurs. 2 10 kvinner stiller ut, het utstillingen. Det gir anledning til å nevne at allerede fra første stund har kvinnene vært i flertall i malerklubben. utstillingslokale på Kolbotn. Dette ble løst ved at et antall medlemmer slo seg sammen og stilte ut i Galleri Kurven i Ski hvor de ble tatt vel i mot. Her hadde Malerklubben mange utstillinger og flere av medlemmene separatutstilling. De fant selv at det var bedre miljø for kunstutstillinger der enn på Kolbotn. Mega på Kolbotn hadde et minigalleri der de hadde faste utstillinger i mange år. I tillegg søkte de til Oslo og stilte ut i Galleri T23. På Vestbytorget, Grevestua og vestibylen i Samfunnshuset har de også stilt ut i tillegg til mange andre steder. Men stort sett hadde de utstillingene sine i det lille lokalet ved siden av Biblioteket på Kolbotn. Blant deltakerne på denne utstillingen var Inger Quiller med billedvev, Eva Sundt med oljemalerier og rosemalte boller etter Henrik Sørensens fargeskala, Aase Sveen med oljemaling, akvarell, porselensmaling og en kvinneskulptur i leire, Guri L. Østbye med strikkede skjerf, Tale Frislid Sveinhaug med bomullstekstiler, Eli Taugbøl med materialbilder i skjell samt to pikeskulpturer - i sannhet en variasjon i uttrykk som skiller seg sterkt fra dagens utstillinger. Deltakere var også Agnes Dæhlie og Ellen Linde-Nielsen som begge senere har spilt en betydelig rolle i det lokale kunstliv. Grevestua ga plass til fast utstilling ved at to medlemmer skiftet på å disponere to av veggene i kafeen hver sin måned gjennom hele året. Ellers er det vanskelig å trekke frem noen spesiell utstilling blant de mange som ble arrangert. Utstillingen til Malerklubbens fem års jubileum må likevel fremheves. Da ble det kun vist motiver fra Oppegård kommune. Utstillingen ble en hyllest til kommunen og bildene viste en rekke av kommunens severdigheter til alle årstider. Det ble for øvrig ikke siste gang Malerklubben viste motiver kun fra Oppegård kommune. Utstillingene ble på den tiden arrangert i samarbeid med Oppegård Kunstforening. Det var et fruktbart samarbeid som varte inntil Kunstforeningen vedtok å begrense deltakelse i sine utKlubbprofil stillinger Gudrun Wæhre til profeGudrun Wæhre har styrt utstillingssjonelle virksomheten i malerklubben i de senere år. I den sammenheng har kunstnere. hun også vært klubbens representant i Galleristyret. Oppgaven omfatter registrering av deltakere, katalogisering av arbeider og montering av utstillingene en krevende jobb som Gudrun til enhver tid har utført på et ordentlig og samvittighetsfullt vis Oppegård kommune har vist å sette pris på maleriene av bygninger i kommunen og har kjøpt en rekke av dem. Disse henger nå i forskjellige lokaler innen kommunen. Eva Huus er vel den som har solgt flest bilder til Oppegård kommune. Etter hvert ble det et savn ikke å ha skikkelig Helt frem til de siste årene hadde Kolbotn Malerklubb 4 utstillinger i året i tillegg til diverse separatutstillinger . 3 Malerkvelder Det var det å ha et sted å male i fellesskap som var den viktigste drivkraften for stiftelsen av klubben og som vel også har vært den viktigste aktiviteten siden. Det er på malerkveldene vi har lært hverandre å kjenne, det er her vi lærer av hverandre, kritiserer hverandre, utveksler erfaringer. Det er de som gjør at vi fungerer som klubb. For tiden maler vi i fellesskap to kvelder i uken samtidig som vi også kan komme sammen på dagtid på fredager. Kurs og videreutvikling Allerede på et tidlig stadium var Malerklubben svært aktive med å engasjere veletablerte og aktive kunstnere til å undervise. Fremheves i denne sammenhengen må Gerard Vaegeheive, Kenneth Blom som i disse dager har sitt internasjonale gjennombrudd, Geir Ytterhus, Lotte Konow Lund, Thomas Sæverud og ikke minst Peter Esdaile. Flere av klubbens medlemmer har også gitt kurs og her må Øyvind Andersen fremheves. Han har gjennom mange år instruert i akrylmaling, perspektiv, tegning og Malerklubbens plass i Oppegård kommune Etter 10 år hadde Malerklubben vokst til 17 medlemmer og ble etter hvert oppfattet av Oppegård kommune som en ressurs – en såkalt Fargeklatt! Da Oppegård kommune hadde 75 års jubileum i 1990, ble det arrangert en kunstmåned hvor Malerklubben deltok i 12 dager med utstilling av akvareller, akryl- og oljemalerier. Utstillingen ble – som seg hør og bør – åpnet av Sylvi Graham som da var leder i hovedutvalget for kultur. Peter Esdaile tegning med kritt. Etter hvert utviklet det seg en kursrytme med to til tre kurs hvert semester. Øyvind Andersen Det har hele tiden vært en bevisst politikk at kursene skulle tilbys medlemmene til gunstigst mulige priser og de fleste har også til enhver tid vært utsolgte. Likevel er kursvirksomheten viktig for klubbens økonomi i en grad Klubbprofil: som har Øyvind Andersen er, sammen med Vivi Torp Larsen, den som har gjort det stått lengst i klubben. Han gikk inn mulig å som formann etter Tove Stovik Tofte holde og har siden vært styremedlem i det medlemsmest av klubbens historie. kontingen Han har deltatt i de fleste av klubbens utstillinger og har vært uunnværlig når ten på et det gjelder monteringen av dem. lavt og Øyvind har også instruert på mange av behagelig våre kurs og er en fremragende maler. nivå. Klubben arrangerte også felles utstillingsbesøk. 4 Ved de fleste større anledningene (og mange mindre) innen Oppegård kommune har Kolbotn Malerklubb vært involvert. Da Samfunnshuset på Kolbotn ble restaurert og nyåpnet i juni 1991, var Kolbotn Malerklubb en av utstillerne. Gjennom hele sommeren jobbet Thomas Rene Halvorsen, Lisbeth Wisth, Eva Huus, Christel Witt, Anne-Berit Linja Jensen, Ellinor Lorentzen, Rut Christie, Vivi Torp Larsen, Ingjerd Solvang og Øyvind Andersen sammen om et bilde som skulle symbolisere Eventyrfestivalen. Nær sagt selvfølgelig ble det en del overmalinger og forandringer, men resultatet ble riktig bra. Malerklubben maler med barna utenfor Tårnhuset 1991 Det er blitt tradisjon i flere 10-år å male med barna under Eventyrfestivalen. Det har vært samarbeid både med Kulturskolen og kulturadministrasjonen om kurs for barn i ferieperioden og vi hatt maleropplegg, også for barn, i forbindelse med Friluftslivets Dag på Grevestua Ved samme Eventyrfestival hadde vi også utstilling i kinovestibylen der våre bilder ble vist sammen med barnetegninger fra ØBs tegnekonkurKlubbprofil: ranse og Eva Huus er også et tidlig bilder laget av utviklings- medlem av malerklubben og har sittet i styret i ulike posisjoner det hemmede meste av tiden. Hun har gjennom en under årrekke hatt ansvaret for klubbens veiledning av kursopplegg. Det har innebåret å finne frem til og gjøre avtaler med klubbens egnete lærere og sørge for at medlemmer. kursene blir fylt. Eva er en særpreget maler med mange tilhengere og hun er fremdeles et meget aktivt medlem. Av spesielle ting som har vært gjort kan man trekke frem mye, men noe bør særlig fremheves: Til Eventyrfestivalen i september i 1999 gikk hele 10 av medlemmene i Klubben sammen om å male et bilde. 5 …..og Malerklubben vokste stadig I 1995 var medlemstallet vokst til 25. Men allerede året etter var vi oppe i 30 medlemmer. På denne tiden var det kun en malekveld i uka, men man malte desto mer privat. Mange av medlemmene deltok i kurs arrangert av andre enn malerklubben. De forskjellige lokalene de holdt til i egnet seg ikke alltid til å male på staffelier. Det ble derfor gjerne lagt opp til forskjellige temaer på hvert møte. Det kunne for eksempel gå på korrigering, enten ved hjelp av de andre medlemmene eller ved at profesjonelle kunstnere ble engasjert. Andre kvelder ble det vist videoer av kjente malere som viste sin teknikk. Og enkelte kvelder malte medlemmene utendørs - hvis mulig. vederlagsfritt til disposisjon. Siden har kommunen til enhver tid støttet opp om vår virksomhet. De første årene fikk vi tilskudd til drift, senere har vi fått kostnadsfri tilgang til lokaler til alle våre aktiviteter. I 1999 overtok Lisbeth Wisth som formann. I år 2000 ble Klubbprofil landets malerRut Christie er også en av klubbens veteraner. Hun kom klubber utfordret til å male tidlig med i klubb-arbeidet, har vært sekretær og revisor bilder over et gjennom mange år. I tillegg er gitt tema for hun vel klubbens mest trofaste innsendelse til deltager på malerkvelder, kurs og utstillinger Kunst for Alle og korrigering ved Cecilie Broch Knudsen. Temaet for Kolbotn Malerklubb ble Min sommervei. Dette resulterte i noen flotte bilder fra de som var med, Gudrun Wæhre, Jette van der Lende, Eva Huus, Oddbjørg Gamst, Vivi Torp Larsen, Rut Christie, Erlend Larsen og Tone Larsen. Disse fikk fortjenstfull ros og god kritikk for sine bilder. Malerklubben etter år 2000 Sommeravslutning hjemme hos Marit Langdal Som avslutning før jul og sommerferie har klubben alltid hatt et festlig samvær. Stort sett har disse avslutningene vært holdt hjemme hos et av medlemmene, men også i andre lokaler. Her har det vært mye vin, god mat, latter og gode historier. Vi har nevnt at kommunen bidro med et oppstartstilskudd til klubben ved stiftelsen i 1981 samtidig som de stilte Skiveien 66 Ved århundreskiftet hadde Malerklubben ca. 40 medlemmer så interessen har hele tiden vært stigende. At både ØB og Lokalavisen Oppegård helt fra starten har vært velvillige og interessert i Malerklubben og skrevet mye om oss, har utvilsomt bidratt til vår posisjon. Til tider har de skrytt hemningsløst av våre produkter. For eksempel ved Jubileums- Klubbprofil: Lisbeth Wisth Som vår engasjerte leder var Lisbeth i mange år klubbens ansikt mot omverdenen. Hun var aktiv som politiker og har bidratt til klubbens solide posisjon blant politikere og innen kommunens forvaltning. Lisbeth har også på gjestfritt vis stilt sin hage til disposisjon for mange minnerike hagefester Et av bildene i den rosende artikkelen i ØB 6 utstillingen som ble arrangert som Vårutstilling i mai måned 2001 og ble åpnet med korsang av sangkoret Koreo og tale av formann Lisbeth Wisth. Samtlige motiver var i likhet med 10-årsjubileet fra Oppegård kommune. Utstillingen ble arrangert i lokalet ved siden av Biblioteket hvor vi holdt til før vi fikk lokaler i Kolben. Klubben har også senere holdt seg til motiver i Oppegård kommune ved utstillinger, da dette har vist seg å være populært. Det meste av det som Malerklubben har vært med på, har vært av positiv art. Men det finnes unntak. Grevestua hvor Malerklubbens medlemmer hadde utstillinger, brant ned i august 2001 heldigvis uten tap av menneskeliv, men 11 av bildene til Elisabeth Bae Boljang gikk med i brannen. Etter denne tragedien, fant medlemmene nye utstillingsmuligheter i et minigalleri i Leslies hårdesign. Enkelte utenforstående personer som har hatt betydning for Klubbens utvikling må spesielt nevnes. Det gjelder særlig Jørn Nilsen. Han er en etablert kunstner som i en årrekke har besøkt oss ca. fire ganger årlig og gitt oss både profesjonell kritikk og hjertelig oppmuntring. I 2002 inviterte han til og med klubbens medlemmer hjem til sitt eget atelier. Videre har han holdt foredrag og vist videoer. Han må i det hele tatt få ros for å ha gjort mye for å heve medlemmenes kunstneriske nivå. 7 Det har dessverre også forekommet tyveri av bilder, men med ukuelig sportsånd har medlemmene stort sett valgt å oppfatte dette som en kompliment til sine maleferdigheter!! I 2004 dro 9 av Malerklubbens medlemmer til Skagen. Det er overflødig å si at dette ble en vellykket tur. Bildene viser: Nederst alle som var med på turen - og over fra en rast på en benk i solveggen. Til venstre: Det kunne også bli trengselstider! Kolben kulturhus utstilling kan velge ut bilder til å pynte opp veggene i restauranten. Han har også gjort avtaler med senterledelsen på Kolbotn Torg om utstillinger i ubenyttede butikklokaler I mars 2006 åpnet Kolbotn kulturhus, Kolben. Dette betydde bedrede forhold for Kolbotn Malerklubb. I samarbeid med Eldresenteret, Kulturskolen og Ungdomskontoret fikk vi disponere et stort og lyst arbeidsrom med et tilliggende lite lagerrom. Dermed slapp vi å slepe med oss hjem våte malerier og staffelier til hver malerkveld. I tilknytning til Biblioteket fikk vi også disponere Biblioteksgalleriet sammen med Husflidslaget, Fotoklubben og Kunstforeningen. Sammen utgjør vi en brukergruppe med biblioteket som overordnet ansvarlig. Vi fordeler utstillingstiden i et samarbeid som fungerer glimrende. Malerklubben har i årene siden hatt 2-3 utstillinger i året. I tillegg har flere medlemmer sluppet til med separatutstillinger. Dagens formann, Knut Jantzen Klubbens medlemmer har fått anledning til to malerkvelder pr. uke og er storfornøyde. Det beste av alt – alt er gratis! Egen hjemmeside Som et barn av sin samtid har Kolbotn Malerklubb også fått egen hjemmeside på Internet, www.kolbotnmalerklubb.org. Denne siden er mye besøkt og har bidratt til å trekke til seg stadig nye medlemmer. Siden ble utviklet av Else-Marie Almeli som også har administrert den siden den kom på plass i 2009. Inntaksstopp I 2010 måtte klubben for første gang i historien innføre inntaksstopp, da det ble for trangt mellom staffeliene på malerkveldene. Men da vi fikk disponere arbeidsrommet også på fredager på dagtid, åpnet klubben for ytterligere 13 nye medlemmer som sto på venteliste – men med øyeblikkelig innføring av inntaksstopp igjen. Her er vi på plass i verkstedet vårt! I 2007sa Lisbeth Wisth takk for seg som formann etter 10 fremgangsrike år. Knut Jantzen som da var forholdsvis ny i klubben, overtok. Knut har bl.a. fått til avtale med Tårnåsen Aktivitetssenter om utstillinger på veggene der, han har gjort avtale med Oppegård kommune om utstilling av Månedens Bilde i Rådhusfoajeen og med Restaurant Terrassen om at de etter hver I jubileumsåret 2011 er vi 63 glade og kreative penselsvingere. Vi gleder oss over vår egen kreativitet, samværet med likesinnede og følelsen av at vi er i utvikling – i det hele tatt gleder vi oss over alt Malerklubben gir oss! 8 Bilder som viser noe av Malerklubbens virksomhet Malerklubben har malekurs med barna Fra sommeravslutningen 2011. Først gjorde vi rent i lokalet – og deretter kunne vi kose oss med god samvittighet Bildene over er fra juleutstillingen i 2009 i BibliotekGalleriet i Kolben Glade utstillere: Fra venstre bak: Brita Ansgard, Trude Forsland, Knut Jantzen og Lisbeth Wisth Sittende foran: Else Marie Almeli og Øyvind Andersen www.kolbotnmalerklubb.org
© Copyright 2024