Hygienisk kvalitet på råvarer til
kraftfôr
Kornkonferansen 2011
Karin Røhne
Markedssjef kraftfôr Felleskjøpet Agri
Disposisjon
• Hvilke parametere omfattes av hygienisk kvalitet?
• Hvilke krav har vi til hygiene i kraftfôr?
• Hvorfor har vi disse kravene?
• Betraktninger omkring status hygienisk kvalitet
• Framtid?
• Konklusjon
Hva er omfattet av hygienisk kvalitet?
• Ulike typer av mikroorganismer og produkter fra
mikroorganismer
– Bakterier: Salmonella,
Clostridium Perferingens
Enterobakteriaceae etc
– Sopp (feltmuggsopp
og lagermuggsopp)
• Mykotoksiner
• Fokus i Norge:
Feltmuggsopp og da spesielt ulike Fusariumarter
Samt mykotoksiner produsert av disse og da spesielt
DON. som en har sett et økt nivå av under norske
dyrkningsforhold de siste årene
Mykotoksiner
• De viktigste mykotoksinproduserende soppartene i Norge:
– Fusarium, Penicillium, Aspergillus – dette er sopparter som finnes
naturlig i alle miljøer – men som under gitte forhold kan blomstre opp
og produsere toksiner
• Mykotoksiner er en mangfoldig gruppe kjemiske forbindelser
med ulike virkemekanismer
• Der fleste er varmestabile og blir derfor ikke ødelagt ved
prosessering
Regelverk mht Fusarium og
mykotoksiner i fôrvarer
• Forskrift om fôrvarer av 7. nov 2002
Kapittel III - Krav til fôrvarer
§ 7. Generelle krav til fôrvarer
Fôrvarer skal være rene, friske, uforfalskede og av
tilfredsstillende hygienisk kvalitet og ikke medføre
risiko(fare) for helseskade hos
dyr eller mennesker
skade på miljøet.
Mattilsynet avgjør om en fôrvare
oppfyller kravene i forskriften!
ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV
HYGIENISK KVALITET AV FÔRVARER TIL LANDDYR.
• Ferske, ikke varmebehandlede vegetabilske fôrråvarer
(kornårvarer + oljefrø)
1) Uten vesentlig innslag av Fusarium sp. <
25 000 KDE/kg
• Mykologisk kvalitet
Feltmuggsopp < 350 000 KDE/g 1), akseptabel kvalitet
Feltmuggsopp
350 – 500 000 KDE/g, nedsatt hygienisk kvalitet
Feltmuggsopp > 500 000 KDE/g, uakseptabel kvalitet
• Lagret korn
Feltmuggsopp < 250 000 KDE/g, akseptabel til nedsatt kvalitet
Feltmuggsopp > 250 000 KDE/g dårlig hygienisk kvalitet
Lagermuggsopp < 50 000 KDE/g, aksepteres vanligvis
Lagermuggsopp 50 - 150 000 KDE/g, indikerer lagerskade,
Lagermuggsopp > 150 000 KDE/g uakseptabel kvalitet
Kommentarer: Fôrmidler med feltmuggtall over det akseptable bør fortynnes inntil råvaren
når akseptabel kvalitet. Kornpartier med høye lagrings-muggtall bør avvises! Ved høye
Fusariumverdier – analysere mykotoksiner
Absolutte og anbefalte verdier
• De mykotoksinene som gir overføring til animalske
produkter er kommentert med absolutte grenseverdier i
fôrvareforskrift:
– Aflatoksiner og Okratoksin A
• For mykotoksiner som produseres av Fusariumartene så
er det gitt anbefalinger om grenseverdier
– For enkelte av fusarium-mykotoksinene er anbefalt grenseverdi
strengere enn sammenlignbare grenseverdier i andre land,
Årsak til dette er at en i Norge har valgt å legge en
sikkerhetsmargin
– Felleskjøpet Agri forholder seg til krav og retningslinjer fra
offentlige myndigheter
Fusariumtoksiner – anbefalte grenseverdier
•
DON
• 500 ug/kg ferdig fôr til gris (EU – grense maks 900)
• 2000 ug/kg til rugegg, kalv, lam, kje og hest.
• 5000 ug/kg til voksne drøvtyggere og annet fjørfe
• T2-toksin HT2-toksin
• 200 ug/kg til gris og hest
• 600 ug/kg til kalv lam, kje og fjørfe
• 2000 ug/kg til andre produksjonsdyr
• Zearalenon
• 100 ug/kg til smågris og ungpurker
• 250 ug/kg andre purker og slaktegris
• 500 ug/kg til drøvtyggere
Fusariumtoksiner - trictotechener
• Deoxynivalenon DON
– Redusert fôropptak på grunn av dårlig smakelighet til gris – kan
derfor gi redusert immunforsvar, dårligere tilvekst og dermed
dårligere produksjonsøkonomi.
– Griser er mest følsomme, voksne drøvtyggere og fjørfe bryter ned
DON i fordøyelseskanalen
– Dyr kan til en viss grad tilvennes større mengder –
• Maksimum 500 ug/kg ferdig fôr til gris (EU – grense maks 900)
• Maksimum 2000 ug/kg til rugegg, kalv, lam, kje og hest.
• Maksimum 6000 ug/kg til voksne drøvtyggere og annet fjørfe
Bedriftenes internkontroll:
• Kartlegge risiko(fare) for overtredelse av fôrvareregelverket ut fra virksomhetens aktiviteter og
iverksette tiltak for å redusere risikoen(faren).
– Ta ut representative prøver avkornartene
– Analysere for mugg og mykotoksiner i råvare og ferdigfôr
• Utfordringer i forhold til analysevariasjon
• Tidsperspektiv
• Penger
• Ha rutiner for å avdekke, rette opp og hindre
gjentakelse av overtredelser.
– Ta hensyn til nivå ved kornlogistikk og ved optimering
• Mattilsynet kan gi pålegg om at tiltak iverksettes og
om ytterligere dokumentasjon dersom
internkontrollen ansees som utilstrekkelig.
Tiltak for å redusere problemene
• Nye analysemetoder (hurtigtest) og
prediksjonsmodell for å analysere og sortere
partiene inn
• Sortering, homogenisering og rullering
– Hindre skadde parti i å gå rett inn i produksjonen
– Omfattende kartlegging av homogenisert vare
– Styre optimering og kornstrøm i henhold til analyserte
verdier
– Omfattende ferdigvarekontroll innebærer screening
av markørblandinger ved alle fabrikker
Prøvetaking og kontroll
•
•
•
Hurtiganalyser på mottaksanlegg i sesong (dekker omtrent 70 % av havre)
Screeningprogram i mottakssesongen
– Gjennomsnittsprøver pr definert mengde mottatt korn
– Mange prøver tas i forhold til total mugg, fusarium, hurtigtest (Eliza) DON og
T-2
– Et utvalg prøver analyserer kjemisk for DON T2/HT2, zearalenon og
nivalanon
Resultatet grunnlag for vurdering av videre analyseprogram
– Sesongen 2008/2009 og 2009/2010 var utfordrende og det blir 2010/2011
også utfordrende - det betyr at vi overvåker situasjonen nøye
kornart
Min ppm DON
Maks ppm DON Gj.snitt ppm DON
Havre
0
4820
Ca 1800
Hvete
0
3600
Ca 800
bygg
0
2100
Ca 386
Status
• Prøver av ferdigfôr høst 2010
• Hva sier analyseresultatene:
– Gjennomsnittlig verdi DON svinefôr
i underkant av 300 mikrogram
– Gjennomsnittlig verdi Zea svinefôr ca 10 mikrogram
– Gjennomsnittlig verdi DON alt fôr, i overkant av 600 mikrogram
– Gjennomsnittlig verdi Zea alt fôr ca 10 mikrogram
• Dersom hele den norske kornavlinga ble sortert og styrt mot
ulike typer av kraftfôr på lik linje med det vi gjør i FKA så
ville vi ikke hatt noe overskudd av korn med oss inn i
2011/2012 sesongen
Tankekors?
Tiltak for å redusere problemene på sikt
• Bidragsyter til forskningsprosjekter
– 70 % av midlene i den årlige rammen går til
mykotoksinproblematikken
– Mykotoksinproblematikken er p.t. største utfordringen
• Hurtigmetode for mykotoksinanalyse er utviklet og er ett
godt verktøy for å styre kornstrøm – kan utvikles til enda
bedre prediksjon?
• Avregning i forhold til DON-nivå?
– Kostnaden henføres til produsent
• Redusere dyrking av havre inntil bedre virkemidler er på
plass
Andre faktorer enn norsk korn spiller inn?
• NB! Mykotoksinproblematikk er ikke et særnorsk
fenomen
– Nivå i importerte fôrråvarer kan også være betydelig avhengig av
hvordan klima har vært i dyrkningssesongen i opprinnelsesland
– og da snakker vi ofte om toksiner som er mer potente enn
DON
– Krav til hygienisk kvalitet inngår i kjøpskontrakt
• Andre kilder har betydning – strø og fôrhygiene
• Miljø – sykdomspress, klima, produksjonsintensitet
Fremtid?
• Det finnes neppe ”quick-fix”..
• Vi er blitt mye bedre på sortering og
handtering av kvaliteter – det
arbeidet må videreføres
• Arbeide for økt kunnskap og felles
forståelse om hvilke parametere
som virker inn på frekvens og nivå
• Risiko og kostnader bør tillegges
produsent
– Enda bedre presisjon i analysemetodikk
– Avregning etter nivå av DON
• Risikoen i forhold til hygienisk
kvalitet på havre er for stor slik det
er i dag
– Havrearealet bør ned
Konklusjon
• Hygienisk kvalitet er krevende - men ikke umulig!
• Styring av kornstrøm og overvåkning av hele verdikjeden
fra korn til ferdig kraftfôr er avgjørende for å oppnå god
kvalitet på ferdigfôr
• Systemer for sortering og om mulig trekk for vare med
verdier som begrenser bruksområdet bør videreutvikles
• Lurt å løfte blikket litt?
– Det mykotoksinet vi sliter mest med i Norge er forholdsvis
udramatisk.. Og vi har i alle fall mulighet til å styre..
– Det er viktig at korn og kraftfôrindustri i fellesskap kommer fram
til systemer og felles forståelse slik at vi greier å handtere
utfordringer med mykotoksiner uten å redusere det total
forbruket av norsk korn
Takk for
oppmerksomheten!