F 11 - 2014
FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2014 RETURUKE 50 NR 11 14 NOVEMBER INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- Nå skal Forsvarets fremtid formes. SIDE 24 SKAPEREN Bildereportasje Den tyske okkupasjonen ble gjenskapt under frigjøringsjubileet i Finnmark. Lidelser. Umenneskelig fangebehandling, brenning og død. Det gikk kaldt nedover ryggen på de eldre som var samlet ved kirken i Rustefjelbma på FN-dagen, da et uteteater gjenskapte brutaliteten fra krigsårene. Det var sovjetrusserne som ofret mest, og som la grunnlaget for frigjøringen. – Norge takker dere. Det er tre enkle ord. Men det trengs ikke mer. De rommer det vi følte den gang, og det vi føler her i dag, sa kong Harald i sin tale foran Krigsmødremonumentet i Kirkenes. Foruten kongen var statsminister Erna Solberg og den russiske og norske utenriksministeren til stede da 70-årsdagen for frigjøringen av Øst-Finnmark ble markert. Det samme var fem russiske krigsveteraner. Den røde armé snudde i Tana høsten 1944. Tyskerne var jaget vestover etter harde kamper i Petsamo-Kirkenes-offensiven. Finnmark var atter fritt, men brent og utbombet. Veteranbesøk. Den norske regjeringen i London FANGE-TABLÅ: De russiske krigsfangene fikk ei grusom behandling av de tyske soldatene, her gjenskapt ved kirken i Tana. DRAMA I TANA ALLE FOTO: TORBJØRN LØVLAND VETERAN-MØTE: På FN-dagen møtte leder i NVIO Tana, Asbjørn Dalsbø (t.h.), den russiske krigsveteranen Ivan Timofejevits. 4 NOVEMBER 2014 visste, ifølge historieeksperter, ikke om det sovjetrussiske inntoget i Finnmark før en uke etter at den daværende finsk-norske grensen var krysset 18. oktober 1944. Da hadde mange tusen mistet livet i harde kamper i Petsamo-Kirkenesoffensiven. – Det var et vanskelig terreng å komme fram i, men til slutt stakk tyskerne av. Ved en enkelt trefning mistet vi 50 soldater og to offiserer fordi vi ikke rakk å snu kanonen tidsnok, forteller 89 år gamle Ivan Timofejevits, som bor i Murmansk. Han forteller at de aldri tenkte tanken på å tape krigen, og setter pris på at Norge tar vare på krigshistorien. For som han sier det: – Nå leser de unge bare på Internett, og der står det lite om krigen. Timofejevits var til stede da det første krigsminnesmerket i Tana ble avduket 24. oktober. Billedhogger Annelise Josefsen fra Kokelv i Finnmark har laget monumentet «Erindring», som skal bringe tankene hen på brenning, tvangsevakuering, flukt og befrielse fra øst. Ved avdukingen var det kunstneriske innslag av russere, samer og nordmenn. MINISTER-MØTE: Utenriksministrene Børge Brende og Sergej Lavrov la ned krans på Russermonumentet i Kirkenes. TORBJØRN LØVLAND [email protected] NOVEMBER 2014 5 TMBN I LATVIA: På et høydedrag i Latvia øvet disse soldatene fra Telemark bataljon sammen med flere allierte land. Fremtidens forsvar FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ innhold Vi har spurt forsvarseksperter hva deres fagmilitære råd ville vært i dag. 24 FORSIDEN: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal levere fagmilitært råd neste år, tolket av tegner Oddmund Mikkelsen. 8 Kort fortalt 9 Redaksjonell kommentar 10 Kalender 11 Ledelsen 12 Klipp 13 Kjapt om 14 Skal gi Forsvaret råd 16 Fotoikoner 22 Leter etter bevis 38 Portrett: Tom Guttormsen 40 Natos nye krig 44 Rigakonferansen 48 Teknikk og viten 50 FOTO: TORBJØRN LØVLAND FOTO: SIV DOLMEN FOTO: ARNE FLAATEN «Forsvarets omdømme ble svekket i løpet av noen få uker i 2005, og det har tatt lang tid å bygge det opp igjen» ESPEN AMUNDSEN Generalmajor (p) Økonomisjef i Forsvaret fra 2005-2013 52 Kronikk: HV først i krigen 56 Mediegruppen 57 Meniges mening 58 Forsvaret og jeg: Tom Staavi 60 Miniportrett: Bengt Holmen 66 Krigsseilere hedret 70 Miks aktuelt aktiv aktuelt Rådgivere i livssyn og tro Løper for livet Påviser frostrisiko i soldathender Humanetiker Norunn Kosberg og imam Najeeb ur Rehman Naz og skal gi prestekorpset råd. 14 Veteraner bruker løping som egenterrapi. 64 Et spesialkamera avslører om soldater har risiko for frostskader. 18 6 NOVEMBER 2014 72 Kryssord og konkurranser 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. OKTOBER NOVEMBER 2014 7 kort fortalt Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD redaksjonelt Vardøhus + GSV= Sant Det er nå klart at Vardøhus festning beholder sine fire soldater. Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) og Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) har blitt enige om at soldatene som skal jobbe på festningen først får seks til ni måneders tjeneste på GSV, deretter avslutter de på Vardøhus. På denne måten vil alle som dimitterer ha fått stempel som godkjent soldat, og kan gå inn i Heimevernets ruller. Det vakte protester i Vardø da det tidligere i år ble kjent at de vernepliktige kanskje forsvant fra festningen fordi de ikke fikk fullverdig soldatutdanning. F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: Svindlet i uniform En familiemann i 30-årene er i Bergen tingrett dømt til to år og tre måneders fengsel for blant annet å ha svindlet Norwegian og Forsvaret for store beløp. Mannen skaffet seg en offisersuniform og bedro både offentlige og private instanser. 1,3 mill kroner er mannen dømt til å betale tilbake, tredjeparten av dette til flyselskapet som han svindlet ved å benytte Forsvarets avtalekode og en finurlig refusjonsrutine ved avbestilling av flyreiser. Også Nav og en eldre nabokvinne ble rammet av mannens dobbeltliv. Nå er han en angrende synder med minimal betalingsevne. Han er nemlig arbeidsløs, melder VG. Overtidsskrell I løpet av to år betalte Forsvaret sine ansatte én milliard kroner i overtid. Nå har Riksrevisjonen kritisert etaten for sin utstrakte bruk av overtidsbetaling i perioden 2011–2013. Ifølge Riksrevisjonen skyldes det «mangelfull planlegging og styring av ressurser». I tillegg til brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser får Forsvaret også kritikk for svakheter knyttet til informasjonssikkerhet. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide varsler nå at det vil komme tiltak for å følge opp merknadene fra Riksrevisjonen. – Jeg er ikke tilfreds med de forhold som er avdekket på overtidsområdet, svarer Søreide i et brev til Riksrevisjonen. – Samtlige etater og departement har selv iverksatt kontrolltiltak for å følge opp Riksrevisjonen merknader. 8 NOVEMBER 2014 KLART: Dette Hercules-flyet er innredet for medisinsk overvåking og klart til innsatsen mot ebolaepidemien. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Hercules mot ebola Regjeringen besluttet i oktober å stille et C130J Hercules transportfly for frakt av personell og utstyr til Sierra Leone. Dette blir del av en operasjon for å bekjempe ebolaepidemien i Vest-Afrika. Storbritannia leder bidraget og bestemmer om det vil være bruk for det norske transportflyet. Hercules-bidraget vil være disponibelt i tre måneder. Samtidig har man også klargjort en Hercules for medisinsk evakuering. Denne vil være i 24-timers beredskap for transport av ebolasmittede nordmenn. Smittefare. Pasienten plasseres i en spesial- innredet ambulanse som kjøres ombord i Hercules-flyet. Her kan personell med verneutstyr drive intensivbehandling under transporten. Flyet vil kunne brukes i Vest-Afrika, men også for transport av smittefarlige pasienter innenlands. Forsvaret kan også bidra med annet utstyr på kort varsel, ifølge Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. – Det er viktig at vi nå har en slik nasjonal beredskapsløsning for evakuering på plass. Norsk helsepersonell som nå drar til Afrika for å hjelpe skal vite at de har denne ekstra sikkerheten for å kunne komme hjem hvis de blir smittet. Først og fremst skal eventuelle slike oppdrag løses av sivile aktører, men hvis det viser seg umulig, har vi nå en ekstra kapasitet i beredskap, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Veteranane er viktige for den operative evna. Det slår veteraninspektøren i Forsvaret fast i eit intervju i dette nummeret av F. – Veteranane har ei unik røynsle som dei bringar med seg heim, seier brigader Tom Georg Guttormsen. Både den som har vore ute, og soldatane i heimeavdelinga i Noreg kan trekkje vekslar på den røynsla frå strid som veteranen har opparbeidd. Veteranar frå internasjonal teneste har ikkje alltid høyrt slike tonar. Mange norske offiserar som deltok på 1980- og 90-talet, opplevde at tenesta i Sør-Libanon og på Balkan var sidespor for dei som ville satse på ein militær karriere. Eit par år i Nord-Noreg gav betre utteljing. Haldninga til veteranane har endra seg mykje sidan den gongen, både blant kollegaer og i den militære leiinga – men også i samfunnet elles. No er det å delta i internasjonale operasjonar ein naturleg del av tenesta til dei fleste offiserane. Velkomstseremoniar og utdeling av medaljar, der militære og politiske leiarar medverkar, er synlege døme på haldningsendringa. Det same gjeld skipinga av ei eiga veteranavdeling i Forsvarsstaben – med veteraninspektøren i Forsvaret som sjef. På den nasjonale veterankonferansen til Forsvaret i Tromsø i slutten av oktober stilte statssekretærar frå fem departement opp, og forsvarssjefen sjølv delte ut Veteranprisen på den siste dagen under konferansen. På veterankonferansen deltok fleire veteranar som delte opplevingane sine og ulike røynsler. Ein nyttig presentasjon for dei som har som arbeidsoppgåve, i og utanfor Forsvaret, å leggje tilhøva betre til rette for veteranane når dei kjem heim. Å delta i internasjonale operasjonar har sin pris for soldaten – og familien. For somme har det kosta livet eller helsa. Det kunne veteranen Freddy Bolle fortelje mykje om da han heldt foredrag på konferansen. Freddys bror, offiseren Trond Bolle, var ein av dei fire norske soldatane som mista livet da ei vegbombe gjekk av i Afghanistan i 2010. Ein annan bror, Lasse, har vore open om sine psykiske problem etter mange utanlandsoppdrag. Både han og Freddy seier likevel at dei ville gjort det igjen. Det kan koste også når ein kjem heim. Freddy Bolle fortalde om opplevingar etter ein demonstrasjon utanfor Stortinget i 2012 mot at Noreg deltok i Afghanistan. Kista til hans bror Trond blei brukt i ein video på ein måte som Freddy reagerte sterkt på, og han uttalte seg negativt om det til Dagbladet. Etter det opplevde han trugsmål mot seg og familien som han tok særs alvorleg, og som sjølvsagt var svært tyngjande. At Freddy Bolle og andre veteranar vel å stå fram med røynslene sine, gjennom fleire bøker som er komne ut, eller som på konferansen i Tromsø, tyder mykje. Det er flott at dei stiller opp. Berre slik kan vi få eit ordskifte om norsk deltaking i operasjonar utanlands – basert på opplevingane til dei som var der og deltok i dei. Sjå også portrett av veteraninspektøren, side 36. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no «Det er viktig å få ein debatt basert på veteranane sine eigne opplevingar» SVEIN ARSTAD [email protected] Skal sikkerhets-vurderes individuelt Ungdom med tilknytning til land som Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med skal fritas førstegangstjeneste, het det i rutinene Forsvaret innførte i september. Den praksisen har forsvarsminister Ine Eriksen Søreide nå stoppet. Fortsatt skal hver enkelt som sikkerhetsklareres for førstegangstjeneste vurderes individuelt. Det betyr at de som i høst mottok et brev om innvilget fritak, vil bli vurdert på nytt. European Military Press Association Veteranane stiller opp – Vi skal ikke ha en praksis som innebærer at norske ungdommer som har lyst til å tjenestegjøre i Forsvaret, får en kollektiv vurdering som nekter dem dette, sier Søreide. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan Forsvaret kan løse utfordringen med å sikkerhetsklarere personell. En anbefaling kommer i november. 20 år siden 50 år siden ■ Et SAS-fly fullt av soldater på vei hjem til perm ble kapret mellom Bardufoss og Bodø. Også Forsvarets forums journalist var om bord. Flyet landet først i Bodø, der kvinner og barn ble frigitt. På Gardermoen overga han seg etter lange timer med forhandlinger. ■ Spesialiststillinger i Forsvaret får høyere lønn. Dette innebærer 50 øre i døgnet for Minekommandoen og 20 øre for grensevakter. Tilleggene vil bety en ekstrautgift på 42 500 kroner på Forsvarsbudsjettet. ■ En rekrutt som «lettet på trykket» på vei sørover fra En patrulje fra Brigade Nord reddet fire sauer fra en fjellhylle i Birtevarre. Den dramatiske redningsaksjonen foregikk i regn vind og tåke over to døgn. Soldatene var fornøyd med muligheten for realistisk fjelltrening. Værnes, fikk seg en ubehagelig overraskelse mens moder natur tok i mot befriende stråler av gammel cola. En huggorm så sitt snitt til å hugge til. Rekrutten ble sykmeldt i én uke. NOVEMBER 2014 9 dette skjer ›› november ledelsen Arbeidet med å utarbeide et nytt fagmilitært råd for den videre utviklingen av Forsvaret har startet. ■ MØTE OG SEMINAR 4-6/11: Leiarskap tema på Luftkrigsskolen. 6/11: Samling for nytilsette i Flo, Oslo. 12-13/11: Symposium om elektronisk krigføring, Oslo. 12-13/11: Nordisk/baltisk forsvarsministermøte, Oslo. 13/11: AVA-seminar Jørstadmoen. 14/11: RIMPAC tema i Sjømilitære samfund. 17/11: Oberst Petter Lindquist om Sør-Sudan i Oslo mil. samfund. 19/11: Folk og forsvar-seminar i Lakselv. 20/11: Nupi-konferansen «Nato back in Europe» i Oslo. 25/11: IFS-seminar i Oslo om Ukraina og europeisk tryggleik. 25/11: FFI-forum i Oslo om samfunnstrygging. 26/11: Fagmøte i Oslo om smittsame pasientar. 26-27/11: Temadagar om karriereskift i Bodø. 1/12: FFI-direktør Jon M. Størdal om ubemanna system i Oslo mil. Samfund. 1-12/12: Politikurs GSV. 2-3/12: Nato sitt utanriksministermøte. 5/12: Nupi sin årlege Russland-konferanse i Oslo. 8/12: Start nasjonalt kurs i Krigens Folkerett Oslo. ■ KULTUR 5/11: Luftforsvaret sin festkonsert i Trondheim. 7-9/11: Jubileumshelg på Bardufoss flystasjon. 9/11: 25 år sidan Berlin-muren fall. 22-23/11: Julemarknad på Fredriksten. 26/11: Julegrantenning på Bergenhus. 28-30/11: Marinemusikken med Swinging Christmas i Horten og Porsgrunn. 30/11: Artistdugnad for krigsoffer i Oslo. 2/12: Julekonsert for FOH med Forsvarets musikk Nord-Norge. 4/12: Stabsmusikken med julekonsert i Ridehuset, Akershus festning. 5/12: Brigadesjefens julekonsert på Bardufoss. 6-7/12: Jul på Karljohansvern. 10/12: Veteranmarkering i London. Et nødvendig fagmilitært råd STEMNING: Carl Espen Thorbjørnsen og Sølvguttene skal lage god stemning i Akershus slottskyrkje. FOTO: ARNE FLAATEN Stille storm på festningen Carl Espen Thorbjørnsen syng jula inn for tidlegare medsoldatar på Akershus festning. – Det er sikkert mange som kjenner ■ IDRETT 19-21/11: Skisamling på Nordseter for Birken-folket. 25/11: Sluttspel fussball Kolsås. Sølvgutar. Tysdag 25. november syng Carl 3-21/11: Yggdrasil i Tyskland. 4-7/11: Samaritan Svalbard. 10-14/11: Haustmauk i Troms. 16/11: Avslutning Joint Action i Sverige. 17-26/11: FOA 4 og Flotex. 24-28/11: Overtyre/Haustmauk/Combat. ■ ANDRE HØGDEPUNKT 5/11: Nedlegging av hangar-grunnstein Bardufoss. 5-6/11: Statssekretær Bø i Midt-Troms. 8/11: Endringar i statsbudsjettet -14. 18/11: Forsvarssjefen vitjar Latvia. 21/11: Halifax int. Security forum. 9-10/12: Statssekretær Øistein Bø i Polen. 10 NOVEMBER 2014 Den teknologiske utviklingen skaper også utfordringer fordi ny tek- om behovet for endring av Forsvaret tiltatt i styrke og omfang. Det er jeg glad for, det er nettopp denne debatten jeg har etterlyst. Utviklingen i Russland, den ulovlige annekteringen av Krim og situasjonen i Ukraina har blitt trukket frem av mange som den store driveren for endring. Dette er ikke feil, men behovet for endring må ses i et bredere sikkerhetspolitisk perspektiv, samtidig som den økonomiske og teknologiske utviklingen også er viktige faktorer. nologi er dyrere å drifte enn gammel. Samtidig representerer ny teknologi nye muligheter for å gjøre ting smartere, kanskje også utvikle nye konsepter for vår anvendelse av militær makt. Vi må også se om det ligger ytterligere muligheter i flernasjonale løsninger og vi må vurdere om det finnes måter å organisere Forsvaret på som gir enda bedre effekt. Arbeidet har startet, men konklusjonene ligger nesten et år frem i tid. Underveis er jeg opptatt av god debatt og god informasjon til Forsvarets ansatte. Våre over 17000 ansatte over hele Norge berøres både av debatten og arbeidet som gjøres. Den siste måneden har jeg derfor besøkt mange av våre avdelinger og møtt mange engasjerte mennesker. Det er inspirerende å se dette engasjementet, og jeg er glad for at så mange deltar aktivt i den debatten som nå går i Forsvaret. Forbedringen av Russlands militære kapasitet har skjedd over tid. Carl Espen sidan han har tenestegjort i Kosovo. Vi håper jo mange av dei kjem, seier Vibeke Henny Strand i Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner (NVIO). ■ ØVINGAR Etter at jeg fikk oppdraget av forsvarsministeren, har debatten Espen Thorbjørnsen, veteranen som er mest kjend for Eurovsion-songen sin «Silent Storm», og Sølvguttene jula inn på Akershus festning. I tillegg til song vert det blant anna halde gudsteneste i Akershus slottskyrkje. Det skal også serverast kaffi og mat, og presidenten i NVIO, Britt Brestrup, vil ønskje gjestene velkomne. NB: Fri inngang: – Og det er gratis, seier Vibeke Henny Strand som fortel at arrangementet er eit samarbeid mellom veteranorganisasjonen og Forsvarets veteranavdeling. I tillegg til at Strand håper yngre veteranar vil vite å slå ti, fortel ho at langt eldre veteranar frå andre verdskrigen vil komme. – Alle er hjarteleg velkomne, understrekar Vibeke Henny Strand. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Forsvarets musikkorps Nord-Norge er med «Swinging Christmas» i Narvik, Harstad, Bodø, Bardufoss og Sortland frå 28. november til 6. desember. Utviklingen av konvensjonelle, langtrekkende missiler, moderniseringen av forsvarsgrenene og en økt satsing på strategisk mobilitet gir en helt annen militær evne enn tidligere. Det vi har sett nylig, er at Russland også viser vilje til å bruke militære virkemidler for å oppnå sine målsettinger. Det er viktig å understreke at Norge ikke oppfatter Russland som noen direkte, militær trussel. Samtidig må Norge også for fremtiden ha et forsvar som oppfattes som relevant i møte med nye militære evner i våre omgivelser. Det viktigste poenget er at vi ikke lenger kan basere oss på lange varslingstider. HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral Forsvarssjef Internasjonal terrorisme er en global utfordring som angår Norge og Nato. Bekjempelse av terror globalt må noen ganger foregå med militære virkemidler og langt fra våre nærområder. Vi ser et belte av svake stater fra Sahel-regionen i Afrika og inn i Midtøsten, hvor ekstremisme og terrorisme får grobunn. Ustabiliteten og utviklingen i disse områdene er bekymringsfull i mange sammenhenger og kan kreve ytterligere militært engasjement i fremtiden. Vår viktigste alliert USA retter sin oppmerksomhet mer mot Asia og Kina og er mindre til stede i Europa. Dette skjer samtidig som de fleste øvrige allierte har kuttet i sine forsvarsbudsjetter. De europeiske medlemmene av Nato må ta mer ansvar for sine nærområder, og dette gjelder selvfølgelig også Norge. Vi må ruste oss med et relevant forsvar som evner å løse de daglige oppgavene knyttet til suverenitetshevdelse og overvåking, samtidig som vi må kunne bidra i Nato. Denne sikkerhetspolitiske utviklingen er utgangspunktet. Min opp- gave er å sikre at vi i tilstrekkelig grad tar inn over oss disse endringene, og at vi videreutvikler Forsvaret med relevante evner for å løse de gitte oppgavene også i fremtiden. Det vi allerede ser nå, er at vi må styrke Forsvarets beredskap og utholdenhet for å kunne håndtere disse nye utfordringene. Et dilemma i denne sammenhengen er at vi kan bli nødt til å foreta noen vanskelige prioriteringer når vi skal finne balansen mellom styrket beredskap og bredden i forsvarsstrukturen. «Vi må styrke Forsvarets beredskap og utholdenhet» NOVEMBER 2014 11 akkurat nå Hadde ingen planer for førstegangstjenesten, men nå er jeg altså blitt aspirant til drilltroppen. Ses på 17. mai! Det er helt klart en ubåt, det er vi absolutt ikke sikre på. Vi kommer tilbake med ytterligere feilinformasjon. I vår ble det oppnevnt et digitalt sårbarhetsutvalg. Så ble det stille. Vi i sikkerhetsbransjen venter nå på å komme i dialog med utvalget. @BJORNOLAVOSTEBY @KARISLAA @ROARSUNDSETH F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang IVAN KRISTOFFERSEN. Tidligere redaktør i Nordlys klipp Dette skulle være en tid for ny debatt om Norges forhold til våre naboer, og særlig om forholdet til Russland. Men framfor en sikkerhetspolitisk nyvurdering hiver Norge seg på en ny runde EUsanksjoner mot Russland. Bakgrunnen er EUs forsøk på å tvinge Vladimir Putin i kne i konflikten om Ukraina og den russiske selvtekten på Krim. De nye sanksjonene omfatter energi og forsvar og går direkte inn i et område hvor russerne vil svare med samme mynt. Hvor langt vil partene gå? Sanksjonene har ingen klare målsettinger og heller ingen strategi, ut over et forsvar av folkeretten om Ukraina, krigføringen i den østlige delen av landet og den russiske anneksjonen av Krim. Ukraina handler altså om folkeretten, men gjelder i virkeligheten politikk og makt i et område av tidligere sovjetrepublikker. Et maktspill om Ukraina kommer på toppen av utviklingen i 1990årene og inn i år totusen, da gamle kommunistregimer i øst kastet loss og stormet inn, først i NATO, siden i EU, fra Polen og de baltiske land til Tsjekkia, Ungarn og Slovakia. Etter Murens fall var det en fullkommen nyorientering i Europa. Men det som var en frammarsj av vestlige land, ble i motsatt retning en ydmykelse av den gamle russiske stormakt. I nordområdene fikk den nye situasjonen store ringvirkninger. Riktignok fikk mange en sjokkopplevelse i 2007. Da dykket en ubåt med det russiske parlamentsmedlem Artur Tsjilingarov ned i havet ved Nordpolen, strakte ut en robotarm og plantet et russisk flagg på havbunnen. Episoden vakte mye spetakkel fra folk som fryktet en ny kald krig , denne gangen om ressursene i Arktis. Minner fra den kalde krigen dukket opp igjen. Likevel har utviklingen i Arktis gått i motsatt retning. Danskene trakk i 2008 sammen de fem arktiske kyststater rundt Polhavet og fikk på plass en felles erklæring fra Illullissat på Grønland. Der forplikter Norge, Russland, DanmarkGrønland, Canada og USA seg til FN, som skal fastsette grensene for hav og sokkel i Arktis. Eventuelle konflikter skal avgjøres ved forhandlingsbordene eller Den internasjonale domstolen. Landene forpliktet seg til havrettstraktaten fra 1970-tallet. Ser vi bort fra militærallianser som Nato og økonomiske bindinger som EU, er utviklingen i Arktis enestående. Jeg vet ikke om andre land som har bundet seg til internasjonal rett i spørsmål som ingen kan forutse, og som i utgangspunktet handler om ressurser, økonomi, energi med forlengelse til verdens store tankekors, nemlig vårt felles klima og i neste omgang også sikkerhetspolitikk. Det er all grunn til å slå ring om de verdier av internasjonalt samarbeid som er oppnådd i nord både i Barentsregionen med folk til folk og i regi av Arktisk Råd. Men dessverre er Norge i ferd med å sette en internasjonalt orientert nordområdepolitikk i pant for en sanksjonskonflikt om Ukraina som ingen har kontroll på, og som har forverret sikkerheten også for folk i nord. «Norge setter nordområdene i pant for Ukraina» 12 NOVEMBER 2014 meg er det å ha militær styrke et bidrag til en politisk løsning. Det er åpenbart at hendelsene bare det siste året har ført til en markant u-sving i norsk forsvarspolitisk tenkning. Tilliten til Putins Russland er nærmest borte, og Norge frykter hvor utviklingen kan føre oss. Derfor ønsker forsvarsministeren å heve guarden – nå. Nordlys på lederplass Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til Dagsavisen Maten Vi kan ikke bare leve av oljepenger i dette landet… Hvis vi svekker matberedskapen vår, gjør vi oss særdeles sårbare. Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, søker til fylkesmannsembetet i Oppland, til Østlendingen Sidespor Vi mener endringene som nå varsles, viser hva vi i mange år har ment, nemlig at omleggingen av Forsvaret slik at den spisse enden i økende grad er blitt tilpasset internasjonale oppdrag, har vært et historisk sidespor. Trønder-Avisa på lederplass Teknologien Verken det norske eller noe annet vestlig lands forsvarsbudsjett holder følge med den teknologidrevne veksten i kostnadene knyttet til moderne forsvar. Sverre Strandhagen, kommentator, i Dagens Næringsliv Indre Troms Selv om forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har sagt at politikerne må ha mot og evne til å ta tøffe og upopulære beslutninger, kan vi vanskelig se for oss at omstillinga vil få negative konsekvenser for Bardu og Målselv. Snarere tvert imot. Nye Troms på lederplass Stoltenberg Dette er det vanskeligste tidspunktet å tiltre i Nato på 25 år. Tidligere forsvars- og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Dagsavisen. Maktbruk Militær maktbruk er veldig alvorlig og veldig kraftfullt, derfor skal det alltid måtte behandles med den varsomhet og forsiktighet som det krever. Vi må alltid prøve å finne politiske løsninger. For kjapt om Dansemuligheter Russland I utgangspunktet, like etter Sovjetunionens havari, lova Vesten at dei ikkje skulle nytta høvet til å utvida Nato austover. Det har likevel skjedd. I Kreml har dei opplevd det som svært audmjukande. Olav Kobbeltveit, tidlegare politisk redaktør i Bergens Tidende, spaltist, i Bergensavisen To parter … hver gang du går inn i et radioprogram, samme hvor du er, så er det hele tiden spørsmål om hva Russland har gjort, mens tilfellet er at Ukraina er en konflikt med to parter, der Russland i utgangspunktet føler seg truet av Nato-ekspansjon inn i sitt tradisjonelle nærområde. Julie Wilhelmsen, forsker, Norsk utenrikspolitisk institutt, til Dagens Næringsliv 33 kriger Siden middelalderen har Sverige hatt sammenlagt 33 kriger med Russland. Herman Lindqvist, forfatter og populærhistoriker, i Aftonbladet Null kriger Mange mener vi allerede er inne i en ny kald krig, eller dømt til å havne der… Men samtidig må vi ikke glemme at selv under den kalde krigen evnet Norge å ha en dialog med russerne som var tettere enn det mange andre maktet. UNIFIL-undersøkelsen Vi får håpe at flere får danse på Norges Offisersforbunds landsmøter i fremtiden. Nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken på NOFs landsmøte den dagen allmenn verneplikt ble vedtatt i Stortinget ARKIVFOTO: KRISTIAN HÆGELAND Nordområdene i pant U-sving http://www.facebook.com/Forsvaretsforum FOTO: ARNE FLAATEN Ukraina-krisen rammer nordområdene. Følge oss også på Navn: Øystein J. Næss (43) Stilling: Forskningsrådgiver i Forsvarets sanitet og tidligere UNIFIL-soldat – Hvorfor har Kontor for psykiatri og stressmestring sendt spørreskjema til alle drøyt 22000 Libanon-veteraner? – Vi er opptatt av veteranenes psykiske helse – hvordan det har gått med dem i ettertid. Det ble gjort en undersøkelse av et utvalg soldater i 1993, den viste at rundt fem prosent fra de første Libanonkontingentene hadde indikasjoner på posttraumatiske stresslidelser. Nå tar vi alle som var i Libanon fra 1978 til -98, for å få en slags fasit på hvordan UNIFILveteranene har det i dag. Vi er i tillegg opptatt av å finne ut hvilken type opplevelse som har påvirket den psykiske helsa. – Hvordan skal det svares? – Det er et spørreskjema med 167 spørsmål, men hovedsakelig avkryssing. Det tar tre kvarter å fylle ut. Det er også mulig å svare på nett. Etter første utsendelse har om lag 20 prosent svart. Dette er litt lavere enn det vi hadde håpet på. For at våre konklusjoner skal bli troverdige, er det viktig at så mange som mulig svarer. Dette gjelder uavhengig av om man føler man har psykiske vansker eller ikke. – Hva blir resultatet? – En rapport tilsvarende den vi hadde for Afghanistan-veteranene for et par år siden. Forskjellen er at Libanon ligger lengre bak i tid og omfatter flere soldater. Rapporten vil integreres i kunnskapsbasen til de som skal ut på nye oppdrag. Data lagres i Forsvarets helseregister og vil være anonymisert. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Avisa Nordland på lederplass NOVEMBER 2014 13 tall 6 NAJEEB UR REHMAN NAZ (43) Har mastergrad i islamske studier. Har vært hovedimam ved World Islamic Mission i Oslo og er leder for imamkomiteen i Islamsk Råd Norge. Imamkomiteen utreder behov og utfordringer som det flerreligiøse norske samfunnet står overfor. NORUNN KOSBERG (44) Har hovedfag i filosofi. Har i mange år undervist på høgskolenivå og har skrevet tre lærebøker innen etikk. Har jobbet spesielt mye opp mot sekulære seremonier. ■ I 2008 gikk soldatenes tillitsvalgte inn for at Forsvaret skal være religionsnøytralt. ■ Samme år satte feltprosten ned et teologisk fagråd for å se på Feltprestkorpsets innretning. De la frem en utredning i 2009, med 24 tiltak, deriblant forslag om feltiman og felthumanist. Feltprosten satte utredningen ut på høring hos ulike livssynsgrupper og trossamfunn, men bare 14 av tiltakene ble anbefalt. 17.10.14 15:10 Side 20 aktuelt Dette er saken FAKSIMILE F 4/09 Sea King redningshelikoptre skal fram til høsten 2017 oppgraderes teknisk. Det er blant annet nødsamband, navigasjonssystem og høydemålere som fornyes, slik at de over 40 år gamle helikoptrene kan operere i alle fall til 2020. I tur og orden skal maskinene innom AIM Norway på Kjeller, parallelt med at også depotvedlikehold beslaglegger en maskin av gangen. I et eget program får alle 12 Sea King-ene nytt varmesøkende kamera. Justisdepartementet har bevilget 230 millioner kroner til oppgraderingen som starter i januar. Det er helikopterprodusenten Agusta Westland som har kontrakten. Forsvar og religion Det o FAKSIMILE: F 11 2008 I I fjor sommer gikk soldatenes tillitsvalgte inn for at Forsvaret skal være religionsnøytralt. I Feltprosten satte i høst ned et teologisk fagråd for å se nærmere på Feltprestkorpsets fremtidige innretning. Nå kommer utredningen «Religiøst mangfold og militær enhet: geistlig betjening og etikkopplæring i et pluralistisk forsvar». Utredningen vil i sin helhet bli publisert i fagtidsskriftet Pacem i april. (www.pacem.no) IMAM I FELT: I fremtiden vil ikke religionsutøvelse i Forsvaret være forbeholdt prester fra Den norske kirke. Illustrasjon: ODDMUND MIKKELSEN Ja til feltimam Feltprestkorpset foreslås løsrevet fra Den norske kirke. Det kan gi både felthumanist og feltimam. I mars leverte Feltprostens teolo- Kan dette skje allerede i år? – Ja, hvis Forsvaret gir hjemler til g som før. Det var heller ikke aktuelt. – Det er vanskelig å forsvare den nåværende modellen prinsipielt. I et samfunn med stadig større religiøs pluralisme kan ikke religionsutøvelsen ivaretas av personell fra et tross (81,2 prosent). I tillegg kommer tre hovedgrupper: andre kristne (4,7 prosent), humanetikere (1,7 prosent) og muslimer (1,7 prosent). – Beholder vi dagens 60 feltpreststillinger – og bruker tallene fra Statistisk sentralbyrå som utgangspunkt – får Forsvaret 54 stillinger fra Den norske kirke, 3,5 fra andre kristne trossamfunn, 1,25 fra muslimske trossamfunn og 1,25 fra humanetiske grupper, sier Lunde. – Én stilling kan vanskelig kan dekke et helt land. Vi foreslår derfor f r – Det må bli slutt på tanken om at den norske kirke skal tjene alle. – Er det behov for en felthumanist? – Det er vanskelig å si hvor stort behovet er, men jeg tror mange vil foretrekke det hvis de ikke har en religiøs tilhørighet fra før. Fritt fram for filosof. Det er ikke bare selve strukturen som foreslås endret. Får det teologiske fagrådet viljen sin vil ikke lenger etikkundervisningen bare være ledet av feltprester. – d ■ I Statsbudsjettet for 2014 ble det gitt midler til at et prøveprosjekt med tros- og livssynsrådgivere innenfor islam og humanetikk kan starte opp. Rådgiverstillingene ble lyst ut i februar 2014. ■ 1. januar 2015 iverksettes det toårige prosjektet. Da tilsettes rådgiverne. A tilsatte i Forsvaret ble i fjor kvitt sitt rusmisbruk ved at arbeidsgiveren bekostet noen ukers opphold på institusjon. Policyen er å bli kvitt misbruket – ikke misbrukeren. – Det kan koste 100.000 kroner per klient, men det fungerer med oppfølging og godt ettervern og er verd innsatsen, sier major Reino Ottesen, som jobber med rusforebygging i Forsvarsstaben. 6 prosent nynorsk ble målt i Forsvarets forum i fjor. Men dette er den eneste publikasjonen i Forsvaret som ifølge Språkrådet oppfyller kravet om nynorsk. Særlig skjemaer og sosiale nettsteder henger igjen med hovedsakelig bruk av bokmål. Generalløytnant Erik Gustavson i Forsvarsstaben lover å aktivt følge opp pålegg om å ha skjemaer, skriv og nettsider på begge mål. 26 ÅPNER OPP FELTPRESTKORPSET Nyansatt human-etisk filosof og imam skal gi Forsvaret råd om livssyn og tro. – Om jeg synes det er rart å bli del av et felt- vernemasker som Forsvaret strengt tatt ikke har bruk for, blir nå gitt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er masker av typen NM 180, hovedsakelig fra 90-tallet, som Sivilforsvaret kan nyttiggjøre. 2500 14 NOVEMBER 2014 NYE RÅDGIVERE: Filosof Norunn Kosberg og imam Najeeb ur Rehman Naz kan lite om Forsvaret i dag. Det planlegger de å bruke de første månedene til å gjøre noe med. prestkorps? – Ikke i det hele tatt, sier imam Najeeb ur Rehman Naz. – Det er et spennende prosjekt. Jeg kjenner godt moské-miljøene. Der opplever jeg at Forsvaret har høy status. Og det er en ære å få bidra til en plattform som er inkluderende og mangfoldig. Med bakgrunn og erfaring som imam ser jeg frem til å bidra med den kompetansen jeg har. – Det er jo derfor vi er her. For å være med på å endre livssynstjenestene i Forsvaret, sier filosof Norunn Kosberg. – Og vi har fått klare signaler om at Feltprestkorpset ønsker endringer. Vi vil bidra til et bredere forsvar. Gi fremtidsråd. 1. januar tiltrer begge som rådgivere i Feltprestkorpset, som del av et toårig prøveprosjekt. Naz får ansvaret for islamsk tro og praksis, Kosberg skal gi råd innenfor livssynshumanisme. Oppgavene blir tredelte. De vil være del av en arbeidsgruppe som skal utrede Feltprestkorpsets fremtid. De skal gi feltprosten råd om hvordan det kan tilrettelegges for islam og livssynshumanisme. Og de skal støtte dagens 60 feltprester. Men de vil ikke være i felt, enn så lenge blir de sivile rådgivere. Om Forsvaret på sikt skal få egen feltimam og felthumanist, er noe av det som skal utredes. – Det har vært viktig for oss å få inn personer med en annen bakgrunn. Jeg tror det vil være en berikelse for hele Forsvaret, sier feltprest Nils Terje Lunde, sjef for Fagavdelingen i Feltprestkorpset. – Kristne feltprester kan ikke representere alle. Det er heller ikke målet. Og vi er nødt til å behandle personer med annen bakgrunn med grunnleggende respekt. Det gjør vi best ved å legge til rette. Kan endre navn. Å gjøre noe med Forsvarets ordninger for tro og livssyn har vært foreslått før. Ja til feltimam, skrev F i 2009. Da foreslo en utredning både feltimam og felthumanist. Og Lunde sa til F at de på kort sikt kunne komme til å ansette rådgivere innenfor nettopp islam og humanisme. – Det tok fem år, men nå skjer det, sier Lunde i dag. – Dette er del av en prosess som vi i Feltprest- F ■ Arbeidsgruppa som skal jobbe med Feltprestkorpsets fremtidige innretting vil bestå av Nils Terje Lunde (f.v.), Norunn Kosberg, Najeeb ur Rehman Naz og Tor Simen Olberg. korpset har jobbet med lenge, sier Tor Simen Olberg, som er kirke- og religionsrådgiver. – Det er ikke lenger et spørsmål om vi skal forandre oss, det er heller snakk om når og hvordan. Så får vi se om det blir Feltprestkorpset som skal tilby alle tjenestene eller om noe hentes i det sivile, sier han. – Et annet spørsmål vi må ta stilling til, er hva vi skal hete. Sannsynligvis vil ikke det være Feltprestkorpset. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN NOVEMBER 2014 15 A fotoikonar Berømte krigsbildete og deira opphav Fotografen: Paul Schutzer 1930-1967 Schutzer hadde barndomen sin i New York. Som tiåring fann han eit kamera i ei søppelbøtte i Brooklyn og tok dei første bileta sine. Mange år seinare, etter å ha gått på kunstskole for å lære seg måling og etter å ha teke juss for å bli advokat, forstod han at det ekte ønsket hans var å bli fotograf. I 1956 blei han tilsett ved Washington-kontoret til magasinet Life. Her fekk han utvikle seg til å bli ein fotojournalist, og han fekk oppdrag verda rundt. Først og fremst blei han kjend som ein modig fotograf som tok på seg fotografering i mange væpna konfliktar. I juni 1967 var han i Israel og fotograferte seksdagarskrigen mellom Israel og arabarstatane. På veg inn mot Gaza i eit pansra køyretøy på den første dagen i krigen blei han skoten og drepen. Han blei funnen fleire dagar seinare med kameraet intakt ved sida av. Dei siste 23 bileta blei publiserte på nettstaden Life.com 40 år etter krigen. Kjelder: Time/Life og wikipedia Biletet: Walter Ulbricht var statssjef i Aust-Tyskland og utbasunerte i juni 1961: «Det er ingen planar om å byggje ein mur mellom aust og vest i Berlin». Søndag 13. august 1961 ved midnattstider sende han ut store politi- og militærstyrkar som byrja bygginga, først med berre piggtråd, så med murstein og betong. Den 9. november 1989 proklamerte styresmaktene i Aust-Tyskland at alle borgarar stod fritt til å vitje Vest-Tyskland. Dermed byrja også rivinga av Muren, først av borgarar som ville ha bitar som suvenirar, men gjennom året 1990 blei store delar fjerna heilt. Gjenforeininga av Tyskland blei formelt proklamert den 3. oktober 1990. Paul Schutzer fotograferte skuggen av sju vesttyskarar som vinka til slektningar i Aust- Berlin ein desemberdag i 1962. ARNE FLAATEN [email protected] FOTO: PAUL SCHUTZER, TIME/LIFE/GETTYIMAGES 16 NOVEMBER 2014 NOVEMBER 2014 17 BAKGRUNNSFOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktuelt FOTO: ARNE J. NORHEIM KALDE LANKER Blodomløpet i disse hendene avslører hvem som er utsatt for frostskader. 18 NOVEMBER 2014 NOVEMBER 2014 19 aktuelt ›› frost og kulde PRØVEKANINER: Sigurd Thorsteinsen Svendsen venter på tur mens hendene til Johannes Svendsen varmes opp av et elektrisk element. FOTO: TORBJØRN LØVLAND «Med bruk av infrarødt varmekamera håper jeg å kunne identifisere soldater med særskilt risiko for kuldeskader» ARNE J. NORHEIM, garnisonslege FORSKNINGSMAJOR: Garnisonslege Arne J. Norheim med sitt termiske kamera. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Det er foreløpig på forsøksstadiet, men major Arne Johan Norheim håper å kunne se hvem som er utsatt for frostskader i Forsvaret. Trondenes-legen er godt i gang med forsøket der soldatenes hender termofotograferes. forfrosset seg, røyker eller snuser. Nikotin og snusbruk gir nedsatt blodstrøm og i alle fall bør de være ekstra nøye med påkledning, forklarer Norheim. Usynlige skader. Han vet at de som har pådratt Kuldeleksjoner. 19 år gamle Sigurd Thor- Sirkulasjon. – I fjor registrerte Forsvarets sanitet 143 personer med frostskader. Selv om de fleste av disse heldigvis var av mindre alvorlig karakter, er det viktig med kunnskap slik at vi kan unngå forfrysninger. Med bruk av infrarødt varmekamera håper jeg å kunne identifisere soldater med særskilt risiko for kuldeskader, forteller legen. 52-åringen er spesialist i allmennmedisin og er tilknyttet både Vitalis-klinikken i Harstad og Universitetet i Tromsø, hvor han er seniorforsker. Han mener det i Norge er forsket forholdsvis lite på kuldeproblematikken, til tross for at Norge i Nato er ledende nasjon på kulde. – I forskningsprosjektet vi er i gang med, skal vi undersøke om termografi kan gi anvendbare data om blodsirkulasjonen hos vernepliktige. Ikke for at vi skal dimittere dem med dårlig blodomløp, men for å kunne gi dem gode råd slik at de unngår å forfryse seg, sier Norheim. steinsen Svendsen og 20 år gamle Johannes Svendsen gjennomgikk termografien i sykestua på Setermoen i august. De synes det er greit å delta i forsøksprosjektet. – Jeg har litt frostskader fra skitrening og blir fort kald, men tar ingen spesielle forholdsregler ut over å være nøye med hanskebruken. Og jeg regner med å dimme med minst like god helse som da jeg kom inn, sier trønderen Johannes Svendsen. Navnebroren fra Målselv har heller ikke noe imot å være frivillig i forskningens tjeneste og mener Forsvarets bekledning er god. – Vi har allerede hatt mye om kulde i leksjonene, så dette skal nok gå bra. Jeg forventer ikke noe spesielt resultat av bildene som ble tatt av hendene mine, sier Thorsteinsen Svendsen, mens han venter på tur foran det hjemmesnekra varmeelementet. Nye kull. Nå skal en ny termografering av Tre fotorunder. I august ble hendene til rekruttene i Panserbataljonen på Setermoen termofotografert mens de ventet på den vanlige hørselstesten. Etter å ha holdt hendene i vann som holdt 20 grader, ble hendene sakte varmet opp mens kameraet gikk. Ti minutter tar testen, og bildene viser tydelig at noen hender brukte lang tid på å gjenvinne varmen. Det skyldes ifølge Norheim trolig dårlig blodomløp. – Hvis hendene har dårlig evne til å gjenvinne varmen, er man også utsatt for å kunne forfryse seg. Vi spør også soldatene om de noen gang har 20 NOVEMBER 2014 Han har allerede fått mange tilbakemeldinger på en kortere artikkel i Tidsskrift for den norske lægeforening. panserguttene gjøres igjen etter vinterøvelsen i mars, og til slutt skal hendene skannes før de dimitterer til sommeren. I januar starter Norheim undersøkelser med rekruttene i Artilleribataljonen. – Universitetet og Universitetssykehuset i Tromsø har god kompetanse og bruker termisk kamera for å diagnostisere frostskader. Jeg er så heldig som har med meg to professorer som har drevet med termografi i mange år. Doktorgrad har jeg fra før, men denne forskningen vil bli et vitenskaplig produkt av både sivil og militær interesse, tror Norheim. seg forfrysninger, har fått svakere blodstrøm i fingertuppene. Prosjektet vil nok også avsløre om de med såkalte kalde hender virkelig har det. Det er i hvert fall ikke mulig å se med det blotte øye om noen er disponert for frostskader. Norheim har sittet i flere kommisjoner som har undersøkt frostskader, og vet at de koster både for den skadde og avdelinga som gjerne mister en mann i måneder. Alle frostskadene kan heller ikke leges. – Krigshelten Jan Baalsrud hadde vært interessant i dette prosjektet. Det er ufattelig hva han gjennomgikk. Mange tåler nedkjøling bedre enn andre. Og allerede ser vi at det er store forskjeller på hvor hurtig rekruttene gjenvinner varmen, forteller Norheim, og viser oss forskjeller på termiske bilder. Han ser ikke vekk fra at termografering kan bli standard prosedyre for utvalgte soldatgrupper i framtida. Viktigst er det at man tar hensyn til at frost- eller kuldeskader kan oppstå når folk er ute i felten, og at man kler seg. I dag er utstyret godt, bare det brukes slik det er ment. Forskningsprosjektet med analyser går over tre år. TORBJØRN LØVLAND [email protected] NB: Det er forskjell på frostskader og kulde- skader. Ved minusgrader dannes det krystaller i kroppens celler. Kuldeskade kan opptre uten frost, for eksempel hvis du går lenge våt og kald på beina. Da kan du få såkalt skyttergravsfot. aktuelt Håøyas hemmelighet Kim Stendal leter etter seks nordmenn som ble henrettet av tyske soldater på Håøya i 1941. – Biiip. Biiip. På en lysning i skogen sveiper Kim Stendal metodisk med metalldetektoren. Ved siden av et bjørketre kommer pipelydene som indikerer at noe metallisk befinner seg under bakken. Stendal setter seg på kne og børster vekk løvet før han graver med en liten spade. – I går fant vi et prosjektil og en patronhylse på stedet hvor vi mener henrettelsene skjedde. Forhåpentligvis har vi gjort et nytt funn, sier han. Metodisk plasserer han den oppspadde jorda i en bøtte som han gjennomsøker med en liten håndholdt metallsøker. Ganske snart sitter han med fangsten i hånda – bakdelen på en haglepatron. – Tidligere har vi stort sett funnet teltplugger og hestesko, sier Stendal. Isbjørn. – Håøya i Oslofjorden var åsted for henrettelsen av seks norske gruvearbeidere under andre verdenskrig. Graven har aldri blitt funnet, men vi gjør nå et siste forsøk, forteller prosjektleder Helge Simonsen (bildet). Historien starter på Svalbard i mai 1941. Seks nordmenn som jobbet i kullgruvene, kapret isbryteren «Isbjørn» og satte kursen mot England. De prøvde å komme seg ut av landet for å delta i motstandskampen mot den tyske okkupasjonen. Men uvær og maskinproblemer tvang dem i stedet til Bjørnøya. Mennene ble arrestert og havnet hos Gestapo. Etter avhør og tortur ble de dømt til døden. Patron. – 2. november ble de satt i land her på Håøya. Vi kaller dette «dødens strand», forteller Simonsen. Vi følger stien som går bratt oppover fra sjøen. Snart kommer vi til en åpning i skogen hvor det er hektisk aktivitet. En gravemaskin og flere frivillige fra Veterankompaniet Oscarsborg graver i jorda. Målet er å avdekke hemmeligheten Håøya har båret på i over 70 år. Simonsen går bort til en jordhaug og holder fram en rusten patron. På bunnen av hylsa kan man fortsatt tyde bokstavene som viser at den ble produsert på Raufoss i 1941 – samme år som henrettelsene fant sted. – Vi tror at eksekusjonspelotong tok oppstilling her. Én etter en ble nordmennene ført bort til et tre. De fikk bind for øynene før de tyske soldatene åpnet ild. Deretter ble de gravlagt i nærheten, sier han. Skjeletter. Området de leter i ble plukket ut fra beskrivelsene til den tyske feltpresten som var øyenvitne til henrettelsene. – Hvis dette er riktig sted, så finner vi graven. Sannsynligvis vil man kunne finne levninger i form av beinrester, forteller arkeolog Reidun Aasheim. Hun dirigerer de frivillige fra veterankompaniet som står for mye av gravingen. Forsvarsdepartementet har satt av 300 000 kroner til letingen som pågår over to uker. – Dette arbeidet kan kaste lys over et viktig, men mørkt kapittel av krigshistorien. Jeg håper på nyheter om flere funn snart, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide da hun besøkte leteområdet. Frivillig. Kim Stendal håper på det samme. I flere dager har han trålet skogbunnen på jakt etter spor. De eneste funnene av betydning er patronhylsen til et mausergevær av kaliber 7.92 og et prosjektil. – Familien har hytte i nærheten av Håøya, og jeg har lest historien om de seks gruvearbeiderne som ble henrettet her. Forhåpentligvis finner vi levningene snart. Det er viktig at de pårørende får en grav å gå til, sier Stendal, og tråkker videre med metalldetektoren foran seg. SVEIN ARSTAD [email protected] NB! Letearbeidet ble avsluttet i uke 43 uten at krigsgraven ble funnet. – Vi fant to prosjektiler som antageligvis stammer fra Mauser-geværer. Disse var bøyd på en måte som indikerer at de ha gått gjennom en menneskekropp. Men tyskerne var nøye med å skjule gravene etter motstandsmenn. Dette kan ha gjort letearbeidet vanskelig, sier prosjektleder Helge Simonsen. LETEARBEID: Kim Stendal leter og leter på Håøya i Oslofjorden, etter levninger og andre bevis for henrettelsene der under annen verdenskrig. FOTO: SVEIN ARSTAD 22 NOVEMBER 2014 dokument RÅDSLAGET Forsvaret i Norge er ikke godt nok, sier forsvarssjefen. Nå ber han alle ansatte om råd. » ISTINDPORTALEN: 400 forsvarstilsatte i Indre Troms lyttet nøye da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen snakket om fagmilitært råd. FOTO: TORBJØRN LØVLAND 24 NOVEMBER 2014 NOVEMBER 2014 25 dokument ›› fagmilitært råd IDYLL: Mørekysten i høstlig sol kan være idyll for HV-soldater på øvelse, men fjellene i bakgrunnen kan fort skape krisetilstander i blant annet Molde. VIKTIG: Tele- og datatjenester er viktige objekter å opprettholde driften av. Soldat Tor Arne Bergsli Gujord sikrer her installasjonen på Varden over Molde by. » På fjelltoppen Varden over Molde sentrum kikker Arve Tovan ut over det som er hans «rike». Sjefen for Molde HV-område de siste 29 årene har vært på mange øvelser akkurat her. Mest for å teste: beredskap, mannskaper og varslingslinjer. Men også for å få god trening i å sikre viktig infrastruktur, slik de gjør i dag. – Beredskap, beredskap, beredskap, sier Tovan, og smaker på HVs viktigste jobb. Molde by har våknet til en solrik dag. Det er knapt et vinddrag, og fergene vi ser utenfor byen, lager krusninger i stille sjø. – Hvis du ser over der, sier Tovan, og peker på høye fjellpartier i øst: – Der ligger Åkrestrømmen, der ligger Mannen og til høyre er Oppstadhornet. Når steinraset én gang kommer, det vil nemlig rase ut en vakker dag, snakker vi om en kanskje 60 meter høy flodbølge som kan nå Molde by. Da er det jo greit å teste beredskapen, sier områdesjefen ettertenksomt. 26 NOVEMBER 2014 HV-gubbene. En slik flodbølge vil være totalt ødeleggende for byen. Helt greit, fleiper noen, og tenker på at Moldes Aker stadion («Røkkeløkka») samtidig blir knust av bølgen. Men dette handler ikke om fotballfølelser, det handler om beredskap. Det handler om varslingsrutiner fra sjefen til nestkommanderende, videre ned i linjene via troppssjefer og lagførere til den enkelte soldat. Det handler om å få tak i folk som er på jobb, enten de er elektrikere, kommuneansatte eller pedagoger i barnehage. I tjeneste for Heimevernet – på jobb for landet – når politiet eller en krise trenger dem. – Det er vi som vil være raskest på plass ved en krise. Det er ikke proffene fra Rena eller Troms med det nyeste utstyret. Det er vi, HVgubbene, som må løse oppdraget først når det virkelig gjelder, forteller Tovan. Styrken er satt opp med gamle, men funksjonelle AG-3-gevær, de har lommelykter fra 80-tallet med gult lys og mangler essensielt utstyr som godt samband, vanlige skjøteledninger, enkle lysmidler og annet som enhver av oss har i en garasje hjemme i tillegg til noen få kjøretøy. – Bedre sambandsløsninger bør komme på plass snarest. Batteritiden på det vi har, er for dårlig, sier fenrik og troppssjef Hans Christian Tho (bildet) (34). Til daglig er han ansatt i Molde kommune, men nå er han inne til seks dagers øvelse. Rett nedenfor toppen ligger en liten mengde av brukt rødplast i høstlig lyng og kratt. HV-laget hans har akkurat avskåret «fienden» fra å sprenge viktige telesendere i lufta. – Jeg tenker at det jeg gjør har en viktig betydning ved en krise. Motivasjonen hos soldatene er i tillegg god fordi troppen vår har et veldig tydelig og konkret oppdrag, sier Tho. » dokument ›› fagmilitært råd «Uten en samordning vil Europa falle inn i en form for militær og politisk irrelevans» «Det blir mye støy og følelser, men vi har ikke råd til å ta hensyn til det» «Nå bør man putte penger der det er behov, det som vil gi bedre utholdenhet og reaksjonstid» «En kommende rapport vil nok ha vekk det noen oppfatter som «daukjøtt» i Forsvaret» SVERRE DIESEN, tidligere forsvarssjef ATLE BASTIANSEN, ledet Forsvarsstudie 07 BJARNE NERMO, ledet Fagmilitært råd i 2011 PER MARTIN NORHEIM-MARTINSEN, seniorforsker i IFS » En uke tidligere, i Oslo. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen mottar rammeskrivet for nytt fagmilitært råd av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. For første gang skjer det i full åpenhet. Utviklingen i Europa og trusselen fra terrororganisasjoner gjør det nødvendig med nytt og mer reaksjonssterkt forsvar. Oppdraget er gitt, nå blir det opp til admiralen å komme med forslagene til forbedringer. Om ett år skal konklusjonen foreligge og regjering og storting veie opp forslagene mot både militærfaglige og politiske hensyn. Det kan bli store endringer – nær sagt ingen er fredet. – Hvorfor er det viktig med et fagmilitært råd nå? – Det har skjedd betydelige endringer i det sikkerhetspolitiske bildet rundt oss, både i Russland og like mye når det gjelder internasjonal terrorisme i Afrika og Midtøsten. Alle disse potensielle truslene viser at varslingstiden er mye kortere enn det vi har lagt til grunn i oppbyggingen av Forsvaret. Reaksjonstid på flere måneder er ikke godt nok for fremtiden. – Hvilke grep kan bli nødvendig å gjennomføre? – Vi blir nødt til å se på hvilke kapasiteter som blir relevante for framtiden, og vi er nødt til å se på hvordan vi kan sikre oss en bedre reaksjonsevne i deler av vår struktur. Da må vi velge bort noe for å sikre at vi tross alt er gode på det som er våre kjerneoppgaver, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Han startet sin rundreise midt i oktober med å møte ansatte i Oslo, Bergen, Ørland og indre Troms. – Det er viktig at vi har en felles oppfatning av 28 NOVEMBER 2014 hva rådet skal legge vekt på. Jeg ber om innspill, og jeg har fått noen veldig positive forslag til hvordan vi kan bli mer effektive og noen klare frustrasjoner og klare bekymringer, sier BruunHanssen. Han legger opp til en åpen, inkluderende og ugradert prosess. Men som han også understreker: – Det å prioritere vil alltid gjøre at noen blir skuffet. Alle vil ikke få viljen sin. Ønskelista. Siden Sverre Diesen fratrådte som forsvarssjef i 2009, har han kommet med mange råd, debattinnlegg og uttalelser om Forsvaret. Noen synes han mener for mye, andre har lyttet nøye til hva den pensjonerte generalen kommer med av militære poenger. Selv var han med på å utforme et fagmilitært råd da han var forsvarssjef, det ble til Forsvarsstudie 07. – Var alle rådene du ga da, like gode nå? Sett i lys av dagens situasjon? -– Jeg ville nok gitt enda sterkere og klarere råd til politikerne om hardere prioriteringer. Enkelte råd ville også vært helt andre. Heldigvis ser det nå ut til at vi får en fornuftig spesialistbefalsordning. Det betyr behov for langt færre yrkesoffiserer og dermed en lite ønskelig, men nødvendig sammenslåing av krigsskolene, sier Diesen. – Fagmilitære råd er vel ønskelista til en forsvarssjef? – Ja og nei. Det en forsvarssjef leverer må være ut fra beste faglige skjønn. Men han må også forholde seg til de økonomiske rammene – og han bør heller ikke kritisere de rammene han har fått. – Hvorfor ikke? – Fordi rammene representerer en legitim politisk prioritering som forsvarssjefen ikke kan overprøve. Til gjengjeld må han insistere på at politikerne vedstår seg sine prioriteringer, og ikke vedtar et større forsvar enn de finansierer. Der har politikerne vært notorisk uærlige, og derfor ser vi at Forsvaret fortsetter å krympe. – Var det vanskelig å prioritere blant innspillene du fikk inn? – En forsvarsstudie må være en «top-down» prosess. Når alle skal uttale seg blir resultatet stort sett summen av egeninteressene. Det er selvfølgelig helt ubrukelig som beslutningsgrunnlag, etter som det spriker 180 grader i forhold til en både operativ og økonomisk helhet. Europa fremover. Under Nato-toppmøtet i Wales var alle enige om 2-prosent-regelen – at samtlige Nato-land på sikt skal bruke to prosent av brutto nasjonal produkt på forsvar. Men det er ikke nevnt i rammeverket som forsvarssjefen fikk av statsråden om nytt fagmilitært råd. Underlig, sier Diesen. Han mener det i grunnen sier ganske mye. Han tror ikke Norge i overskuelig fremtid vil se toprosent tallet – om ikke Russland aktivt invaderer et Nato-land. – Hva ville ditt beste fagmilitære råd vært i dag? Den pensjonerte generalen presiserer at rådene er det den nåværende forsvarssjef som må gi. Så fortsetter han: – Et intensivert og flernasjonalt forsvarssamarbeid vil være helt avgjørende for Forsvarets fremtid. Uten tvil. Diesen snakker om Europa fremover, i et perspektiv på 10-20 år, der europeiske land mer eller mindre tvinges til økt samarbeid. – De kan ikke sitte på hver sin tue og opprettholde nasjonale kapasiteter, materielltyper, logistikk og utdanningsordninger. I praksis betyr det felles helikoptre, stridsvogner, luftvern og kampfly, for å nevne noe. – Forsvarssamarbeidet må økes. Uten en samordning vil Europa falle inn i en form for militær og politisk irrelevans, der makten overlates til store aktører som USA, Russland og Kina, mener Diesen. Han erkjenner at det er en stor nøtt å knekke for forsvarsindustri, politikere og forsvarsansatte over hele kontinentet. – Men én dag må det komme, i langt større utstrekning enn i dag. Støy og følelser. – Utviklingen av Forsvaret må fortsatt ha fokus på at størst mulig del av strukturen skal være anvendbar på alle konfliktnivåer, både hjemme og ute, sier brigader Atle Bastiansen, som ledet arbeidet med Forsvarsstudien 2007. – Terrortrusselen i dag er kanskje mer skremmende enn vi så i 2007, sier han. – Det er et ekstremt vanskelig arbeid å lede, med mange interesser og ulike ståsted som skal ivaretas. Men det er desto mer avgjørende nå å tenke helhetlig når det gjelder Forsvarets evne, og vi må ha tøffe beslutningstakere. Det blir mye støy og følelser, men vi har ikke råd til å ta hensyn til det, mener han. – Noe av det vanskeligste vi gjør, er å prioritere rådene som gis. Man skal ikke starte med å tenke ut fra forsvarsgrener og antall fly, fartøyer og hærstyrker, men hvilke evner forsvarsstrukturen trenger totalt sett. Ikke alt følges. Bastiansen sier det var mange råd i Forsvarsstudie 07 som ble fulgt, men også en del som ble forkastet av politikerne. Kutt i Heimevernet og anbefalingen om ikke å videreføre Skjold-klasse MTB-er er eksempler. – Det viktigste var fokuset på de ressursmessige utfordringene som lå i videreføringen av den forsvarsstrukturen vi hadde. Noe av det viktigste Diesen oppnådde, var å få til en reell diskusjon, for første gang på 15 år, om økning av forsvarsbudsjettet. Han mener at man i 2007 fikk satt søkelys på om det var hensiktsmessig å opprettholde en stor basestruktur. – Det som faktisk gir operativ evne, er altså ikke antall militærleirer, men systemene våre; fly, fartøyer og hæravdelinger. Det finnes dessverre ikke noe alternativ til omstilling og utvikling. Men på noen områder kunne man vært mer langsiktige og konsekvente, sier Bastiansen. leder av forsvarssjefens fagmilitære råd i 2011. – På kort sikt er det nødvendig med en finansiell styrking innen dagens forsvarsstruktur. Vi må følge to spor – planlegge både i et kort og langsiktig perspektiv. Nå bør man putte penger der det er behov, det som vil gi bedre utholdenhet og reaksjonstid, sier Nermo, og lister opp satsing på personell, øving og logistikk. – Det hadde vi ikke trengt et fagmilitært råd for å se. Bjarne Nermo forteller at anbefalingene fra det fagmilitære rådet han ledet, fikk gjennomslag på de fleste punkter. Likevel var det visse prioriteringer som ble satt til side. Blant annet ble 2. bataljon i Hæren videreført. I Luftforsvaret ble Sørreisa beholdt, og generalinspektøren for Luftforsvaret ble flyttet fra Rygge til Bodø og Evenes ble fremskutt base – beslutninger som altså var i strid med det fagmilitære rådet. – Disse avgjørelsene, blir de tatt på grunnlag av økonomiske og fagmilitære vurderinger? – I utgangspunktet er det forsvarssjefen som anbefaler det som er militærfaglig akseptabelt, men med de økonomiske perspektivet i venstrehånden, sier han. Vil ha to spor. – Det første forsvarssjefen bør gjøre, er å sørge for at han finansierer det Forsvaret vi har. Nye kapasiteter og våpensystemer bør komme i andre rekke. Når man snakker om reaksjonstid, utholdenhet og at Forsvaret må være tilgjengelig nå, må vi sette ressursene inn for å skape det forsvaret – ikke legge planer for noe om ti år. Det sier sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon Landkapasiteter, brigader Bjarne Nermo. Han var Infrastruktur-kutt. – Utfordringen når du skal utarbeide et fagmilitært råd, er at forventet kostnadsramme, er høyere enn den økonomiske rammen som blir gitt. – Du kan selvfølgelig finansiere det opp, men gitt at budsjettet videreføres på omtrent det samme nivået, så må du se på endringer i ambisjon eller strukturelle endringer for å » NOVEMBER 2014 29 FORSVAR: Major David Seppola (t.v.) og major Andrus Merilo diskuterer hvordan de skal forsvare seg mot fienden som angriper. dokument ›› fagmilitært råd Alle skal høres OPPDRAG GITT: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal gi sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide 1. oktober neste år. Her fra pressekonferansen i Forsvarsdepartementet. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ » balansere budsjettet i et flerårig perspektiv, sier Nermo. For å få bedre utholdenhet og reaksjonstid mener Nermo at det kan bli nødvendig å legge ned baser eller kutte i infrastruktur. – Det er der pengene er. Du kan selvfølgelig jobbe litt smartere og «intern-effektivisere», men de store summene er knyttet til infrastruktur. Da snakker vi om å spare flere hundre millioner kroner, sier han. – Da kan vi bruke de pengene på for eksempel en styrking av utholdenhet, beredskap og tilgjengelighet, sier Nermo. Daukjøtt. Seniorforsker Per Martin Norheim- Martinsen ved Institutt for forsvarsstudier tror ikke at det vil komme vesentlige endringer i Forsvaret med det første. – Flere forhold – som Ukraina, terrortrusler, Cardiff-toppmøtet med to-prosent-målet og mye som er sagt i taler siste året – har skapt forventninger. Det er heller ingen tvil om at de sikkerhetspolitiske forutsetningene er endret og også vil få påvirkning på Norge. Likevel velges rutineprosesser og interneffektivisering når man skal gjøre noe med det. Og det fagmilitære rådet ville ha kommet nå uansett, for langtidsplanen skal rulleres, sier Norheim-Martinsen. Han startet sist vår et treårig forskningsprosjekt som nettopp går på omstillingen av forsvarssektoren. Målet er å forstå bedre hvilke faktorer som fremmer og hemmer omstilling. 30 NOVEMBER 2014 – Forsvaret framstilles av mange som budsjettvinner og får 1,5 milliarder ekstra hovedsakelig til kampfly neste år. Men økonomien er akkurat som langtidsplanen forutsa. Forsvarsministeren gjør en god jobb, men mangler politisk støtte for en økning i forsvarsbudsjettet. Bevilgningene er nå mer eller mindre på samme nivå som da de rødgrønne styrte. Mange hadde nok forventet mer ut fra at Høyre tradisjonelt er et forsvarsparti, sier IFS-forskeren, som likevel tror det blir rabalder når stortingspropposisjonen kommer i 2016. – Utpå vinteren kommer McKinseyrapporten Forsvarsdepartementet har bestilt. Den kommer sannsynligvis til å dreie seg om slanking av organisasjonen, sivilisering av flere militære stillinger, ubalanser i gradssammensetning og liknende. Den kan komme til å forpurre kutt i strukturelementer fordi rapporten nok først vil ha vekk det noen oppfatter som «daukjøtt» – stillinger Forsvaret strengt tatt ikke trenger, tror NorheimMartinsen. – Hva slags råd gir du forsvarssjefen? – Å forankre det fagmilitære rådet i organisasjonen – la de ansatte bli hørt. En omfattende omstilling krever eierskap nedover i rekkene, konkluderer forskeren. Øver i Latvia. Noen mil utenfor Riga står en norsk styrke fra Telemark bataljon. Det er en fellesøvelse med andre baltiske land, USA og Storbritannia. Den har en skjult agenda: å vise den store naboen Russland at Nato støtter opp om og bidrar hos sine nye medlemsland. Frykten etter krisen i Ukraina er stor i Baltikum. Men nå beroliger norske soldater på bakken latvierne. – Det kommer melding om at transporthelikoptre setter av soldater bak våre stillinger. Vi kommer til å gjøre et raskt motangrep, sier David Seppola. Kompanisjefen beordrer troppen med stormpanservogner i bevegelse. Ganske snart svinger vi brått av den støvete landeveien og humper bortover det åpne slettelandskapet. – Innta kileformasjon, sier Seppola med hodet ut av luka på CV-90-en. Meldingene begynner å hagle inn over sambandet. Fienden er observert i skogkanten et par hundre meter framme. De er bevæpnet med panservernvåpen. Midt mellom dem står to gigantiske Chinook-helikoptre med surrende rotorer. Silver Arrow. Det knatrer når stormpanservog- nene åpner ild mot helikoptrene som forsøker å unnslippe ved å fly lavt over tretoppene. Infanteriet er også hjelpeløse mot de norske stormpanservognene som øker farten og fyrer løs mot soldatene. En britisk soldat som er ute av spillet smiler tappert og vinker mens nordmennene fyker forbi. Under Nato-toppmøtet i Wales ble det Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide understreker at selv om alle vil bli hørt, kan ikke alle få det som de helst ønsker. Det blir mange vanskelige valg og prioriteringer. – Sånn vil det alltid være når et fagmilitært råd utformes og leveres til politikerne. Det er heller ikke sikkert at politiske valg og militære valg vil være de samme, poengterer forsvarsministeren overfor F.– Men rammeskrivet er vidt og har få begrensninger. Likevel, politisk forventes det at rådet som kommer vil være tilpasset et trusselbilde for fremtiden, selv om det er en krevende oppgave å forutse hva fremtiden vil bringe, sier hun. Søreide peker på at hun ønsker en åpen og ærlig debatt om det «nye» Forsvaret. Og hun er glad for at forsvarssjefen også har lagt ut på turné til avdelinger. – Dette vil gi en forsterket forståelse for behovet for endringer i Forsvaret. Allerede har det bidratt til meningsutveksling og debatt, og det mener jeg er bra. Søreide vil ikke forskuttere noe. – Men det er ikke noe alternativ å ligge på status quo. Jeg forventer at det vil være et uavhengig og faglig godt råd politikerne får. Forsvarssjefens råd vil være sentralt når helhetlige politiske beslutninger skal tas, sier hun. » besluttet å sende en kompanistridsgruppe fra Telemark bataljon for å delta på øvelse Silver Arrow. På den gamle sovjetiske militærbasen, Adazi, trener 190 norske soldater invasjonsforsvar sammen med de allierte. – Vi er sårbare når vi står alene. Vår sikkerhet ligger i at vi har verdens sterkeste militærallianse i ryggen, sier brigadekommandant Martins Liberts. Han er sjef for øvelsen og er glad for det norske bidraget fra Telemark bataljon. Han mener det viderefører det gode samarbeidet fra Afghanistan. – Nato er hjørnesteinen i vår sikkerhet. Jeg tror ikke norske soldater hadde blitt stasjonert her i to måneder dersom det ikke var for konflikten i Ukraina. Framtiden for Nato innebærer forsvar av eget territorium og hyppigere øvelser i Øst-Europa. Russland opptrer iblant veldig uforutsigbart. Vi må vise at vi er klare til å forsvare oss, sier Liberts. På øvingsfeltet sitter major David Seppola og major Andrus Merilo fra Estland på huk mellom en CV-90 og en Sisu-panservogn. De gestikulerer over et kart og planlegger neste fase av operasjonen. Etter å ha nedkjempet tre kompanier med latviske soldater går de nå over i en forsvarsfase. – Styrken vi står ovenfor, er omtrent tre ganger så stor med både angrepshelikoptre og jagerfly. Men bakkestyrkene består av infanteri og » ▼ dokument ›› fagmilitært råd xx EURPEISK ØRKEN: I Latvia trener Telemark bataljon i ukjent terreng mot en tallmessig overlegen fiende. 32 NOVEMBER 2014 NOVEMBER 2014 33 Vi spurte våre lesere på dokument ›› fagmilitært råd Merker uro – Jeg oppfatter det fagmilitære rådet som en måte å spare penger – det å få mer ut av hver krone. Vi kan ikke fortsette med det arbeidspresset og den øvingsfrekvensen som har vært i Forsvaret. Og jeg er urolig når vi snakker om den spisse ende, for vi glemmer lett støttefunksjonene. En ytterligere skvising går gjerne ut over sivile, sier Knut Ringen, leder i Personellforbundet, som organiserer nesten 2400 ansatte i Forsvaret. Hvilket fagmilitært råd ville du gitt? Kent Rosenby Mer trening til Heimevernets innsatsstyrker - Moderne artilleri og antiluftvern til Hæren - Nok mannskap/teknikere til Sjøforsvarets fregatter - Mer satsing på helikoptre som kan frakte soldater effektivt og øke mobiliseringsevnen. 14 Per Anton Brennskag Forsvaret vårt er godt, men det vart for smått! 5 Marius Mn To C-130J fly til. Det blir bare mer og mer å gjøre. Luftforsvaret har ikke evne til å gjøre alt med kun fire fly. Et sterkt behov for et eller to MRTT-fly. Må kunne ha evnen til å fly langt, tungt og samtidig ha nasjonal tankflykapasitet for F-16/F-35. 7 Frykter McKinsey Tom Rune Klemetsen i NTL/Forsvaret frykter på kortere sikt den bebuda McKinseyrapporten mer enn det fagmilitære rådet: – Vi får innsyn i det forsvarssjefen har ansvar for å utrede, og jeg velger å tro ham når han sier til oss at han ikke får bedre leveranseevne ved å kvitte seg med sivilt tilsatte. Verre er det med dette eksterne konsulentfirmaet som på vegne av departementet leter etter sparepotensiale innen forvaltning, det være seg materiell, personell, lønn eller fakturering, for å nevne noe. Bjørn Erik Nebell Sørg for å få Forsvaret opp på et troverdig nivå, slik at vi viser andre Nato-land at vi mener noe med det. Ikke bare at vi satser på hjelp hvis - eller når – det «brenner på dass». 4 HELT SJEF: Kaptein Arve Tovan har vært lokal HV-sjef i 29 år, i tillegg til innsats leder i politiet. Han har trent beredskap på to sider av samme bord i mange år. Forventer endringer – Befalets Fellesorganisasjon lanserte ideen om ny langtidsplan overfor forsvarsministeren i vår. Nå er det en ambisjon om å gjøre noe som vi støtter – forsvarssjefen har fått et vidt oppdrag. For alt er ikke fryd og gammen, og vi har sett endringer i det sikkerhetspolitiske bildet i vårt nærområde, sierJens Jahren i Befalets Fellesorganisasjon. – Hva venter du deg? – At det faktisk gjøres noe så vi oppnår robusthet og bredde og dybde i strukturen. Vi må ta valg og eventuelt velge vekk noe ved flate rammer. Det kan bety mye større endringer enn for tre år siden. – Hvor langt tør vi gå? – Vi må løfte blikket og tenke nytt – på hele samfunnets behov. NOF er fortsatt svært bekymret for personell- og økonomisiden, kanskje må vi fase ut kapasiteter vi muligens ikke har bruk for. Men er vi beredt til å gå så langt som i verste fall å fjerne ubåter eller artilleri? Vi er også bekymret for signalene om at støttevirksomhet skal settes ut. Vi tar ikke nok hensyn til totalberedskapen, det er for mye søkelys på stordriftsfordeler og økonomi, sier leder Egil André Aas. Han forventer imidlertid ikke store grep, som å flytte baser. – Hvor mange ganger skal vi presse sitronen? Kanskje bør vi heller vurdere muligheten for flere soldater for å bygge opp en reserve og mer utholdenhet. 34 NOVEMBER 2014 «Det er vi, HV-gubbene, som må løse oppdraget først» ARVE TOVAN, sjef for Molde HV-område » lette kjøretøy. De skal få det svært tøft, sier kompanisjef Seppola som er underlagt estisk kommando under øvelsen. Bombet. Landskapet veksler mellom store åpne sletter fylt med sand og tett skog. De norske soldatene har gjort sitt beste for å kamuflere panservognene med løv og grener. Likevel er det vanskelig å gjemme seg for jagerflyene som kretser som rovfugler. Det har noen av de norske soldatene fått erfare. – Dere har blitt bombet. Panservognen er satt ut av spill, og flere soldater er skad, forklarer en stridsdommer i rød vest. Haakon Heyeraas (24) er nestkommanderende i Mekanisert infanterikompani 3. Vognen hans har akkurat blitt «truffet» og trenger hjelp av bergepanser. – Vi har trent i simulator på bekjempelse av luftmål. Men vi har ikke øvd mot Apache-helikoptre tidligere. Det gir noen nye erfaringer, sier han, og renser halsen for sand og støv som virvles opp under kjøring. Forsvarslinje. Nordmennene trekker seg tilbake til en planlagt forsvarslinje. En ingeniørpanservogn lager veisperringer mens soldater graver ned miner. Godt kamuflerte CV-90-er finner sine stillinger. – Vi får fienden til å angripe, mens vi gjør korte motstøt og bytter lende mot tid. Øvelsen har vært intens med mye stridskontakt i et terreng vi ikke kjenner fra før. Dette er en annen type operasjon enn Afghanistan. Her trener vi mer høyintensiv krigføring, sier Seppola. Neste år blir Telemark bataljon del av Natos hurtige reaksjonsstyrke. – Har krisen i Ukraina hatt kon- sekvenser for hvordan dere trener? – Ikke direkte. Men vi oppdaterer oss på hvilke teknikker og prosedyrer som brukes i konflikten. Denne øvelsen bidrar forhåpentlig til å berolige de baltiske statene, forteller han. Telemark bataljon skal øve i Latvia i to måneder. Det er den lengste øvelsen grenader Lasse (25) har deltatt på. – Det er et helt nytt terreng å forholde seg til. Jeg har trent på Rena siden 2009 og kjenner nærmest hvert furutre i øvingsfeltet. Her kan man ikke bruke denne erfaringen, sier han. Selv har han to kontingenter i Afghanistan bak seg. I fremtiden må han nok belage seg på å trene mer i Øst-Europa. – Hvor ofte øver dere på invasjonsforsvar? – Vi har alltid trent på denne måten, parallelt med oppdraget utenlands. Det har hele tiden vært kjerneoppdraget vårt, sier han. Lagføreren kommer bort og gir beskjed om at fotlaget skal «sitte opp» på stormpanservognen umiddelbart. En røyksopp stiger opp over trærne ikke langt unna. Fienden har satt i marsj. Mer til HV. Fra byfjellet over Molde kan øya Aukra og Statoil-anlegget Ormen Lange skimtes. Her leveres det gass til både Norge og Europa. Også her har Tovan og hans soldater ansvar for sikring ved en krise eller beredskapssituasjon der politiet ber om hjelp via bistandsinstruksen. – Jeg synes vi i alle år har vært flinke til å drive beredskapstrening og -arbeid. Vårt HV-område var av de første som trente med politiet, allerede på 90-tallet. For ti år siden hadde jeg ikke turt å sagt noe om det, det var betent. – Forsvarsministeren har bedt forsvarssjefen om et nytt fagmilitært råd. Hva ville ditt fagmilitære råd ha vært? – Bruk mer penger på HV og tren styrkene enda mer sammen med politiet. Det finnes ennå enheter i politiet som ikke har forstått hvilken ressurs HV er ved en krise og hva HV kan bidra med. PAAL RAVNAAS [email protected] SVEIN ARSTAD [email protected] ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] GRO ANITA FURREVIK [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Tor Opdal Øk lønn, fast ansettelse og ikke kontrakt/aldersbestemte kontrakter. Gi spesialistutdanning, er du i form etter krav fra arbeidsgiver, har du jobb. 9 Aslak Smeland - Over på et profesjonelt forsvar med tre måneders ALLMENN verneplikt før kontrakt. - Ikke aldersbestemte kontrakter. - Økt trening på HVs I-Styrker. - Lønn til HVs F-Styrke soldater. - Kamphelikoptere. Som en begynnelse.... 7 Arild Mortensen Forsvaret må vel ta inn større kull til førstegangstjeneste både kvinner og menn og forlenge tjenesten til 18 måneder. 3 Sjak R. Haaheim - Øk forsvarsbudsjettet. - Øk andelen til Heimevernet fra 3 % av forsvarsbudsjettet til i alle fall det dobbelte, til innkjøp og mer trening av de 45000 soldatene som har rask reaksjon og volum i dag (HV utgjør 67 % av antall soldater i krigsoppsetningen). - Øk andelen innsatssoldater i HV til der det var - 5000 soldater. Forsterk områdestrukturen med materiell og trening. - Øk evnen til hurtig forflytning av styrker (heli/fly) - Ta inn flere til førstegangstjeneste - Behold luft og sjøs evne til rask og mobil innsats. 3 Svein Arild Sandaker Larsen Det er viktig å ha profesjonelle soldater på flere felt, men jeg tror det er viktig med verneplikt også. Forsvaret må ha forankring i folket! Motiverte vernepliktige er med å forankre positive holdninger til Forsvaret. 2 John Giæver Etter å ha gått igjennom denne tråden foreslår jeg at vi gjør nesten alt, men det må skje nå! 2 Dette er noen av svarene. Se flere av innspillene på Forsvarets forum på Facebook. NOVEMBER 2014 35 portrett Navn: Tom Georg Guttormsen Alder: 53 Bor: Rissa. Pendler til Oslo Sivilstatus: Samboer. To bonusbarn. En datter (14) fra et tidligere forhold. Aktuell: Overtok som Forsvarets veteraninspektør etter generalmajor Kristin Lund. Var nylig på sin første veterankonferanse Arsenalveteranen Arsenal-fan Tom Guttormsen dro både Melodi Grand Prix og nye kampfly til Ørland. F olket reiser seg fra stolene i salen i Tromsø. De stående ovasjonene varer lenge når brigader Tom Guttormsen annonserer tildelingen av årets veteranpris. Som leder av veteranpriskomiteen har han kjent til avgjørelsen en god stund allerede, men det er alltid godt å fortelle andre hemmeligheten. Nå får enda en veteran anerkjennelse – for sitt arbeid med blant annet andre veteraner. Veteranprismottakeren har bakgrunn fra internasjonale operasjoner. Guttormsen har selv utallige tjenestedøgn fra internasjonale operasjoner. Libanon, Bosnia, Kosovo, Bagdad og Kabul. Han kan nok kjenne igjen litt av vinneren i seg selv, selv om han ikke har jobbet like lenge med veteranarbeidet som prisvinner Petter Kjendlie. Men nå er Guttormsen i hvert fall i gang – som veteraninspektør. I Afghanistan var Guttormsen nestkom- manderende i Plans & Policy i ISAF-styrkens hovedkvarter i Kabul. Med seg derfra har en fransk medalje: Médaille commémoratoive francaise. – Ikke mange nordmenn har denne medaljen. Forklar? – Det er ikke så mystisk. Min sjef i Kabul var fransk. Den franske medaljen er en anerkjennelse for at jeg gjorde en god jobb, også for ham personlig, sier Guttormsen. I Libanon, som ung sersjant, bare 20 år gammel, fikk han stort ansvar som lagfører/ vaktlag i stabskompaniet i Norbatt i Ebel-es- Saqi. De utfordringene han fikk, ga mersmak på en jobb i det militære. Et godt inntrykk av Forsvaret som arbeidsplass hadde festet seg. – Et attraktivt miljø, som han sier det selv. Valg av forsvarsgren var litt tilfeldig. Han hadde bedt om å få avtjene verneplikten i Marinen, men gjorde tjeneste i Hæren i Libanon. Så kom han inn på flyskolen på Værnes. Pilotdrømmen lot seg ikke oppfylle, men navigatørkarrieren har kastet av seg. Ja, faktisk kan man på mange måter si at en navigatør på et Orion-fly har en vel så spennende jobb som flygerne og fartøysjefen fremme i cockpit: Det er den yngste navigatøren om bord som er ansvarlig for navigasjonssystemer og samband. Det er spennende nok, men enda mer spennende er det nok for den eldste navigatøren som er taktisk koordinator med full oversikt over sensorer og det flyet fanger opp av signaler. Når han så «vet alt» er det hans ansvar å legge opp det taktiske løpet. Det kan jo egentlig ikke bli mer spennende på en «vanlig dag på jobben», der Norge ligger mot ishavet og har russerne som nabo. Og dette var helt på tampen av Den kalde krigen. Før det var Rygge en stund base for Guttormsen. Med kapteins grad var han elektronisk krigføringsoperatør ved 336 skvadron før han dro ut i internasjonal operasjoner igjen, denne gang til Bosnia. Tilbake på Rygge var han seksjonsleder for flermotorsystemer et par år med majors grad. Men det var da han kom til Andøya at det tok av, for å si det slik, som sjef for 333 skvadron og sjef for operasjonsgruppen. Etter avbrekk for stabsskole i Toronto og Nato Defence College i Roma, ble han sjef på Ørland hovedflystasjon i 2008. Der var han fram til 2013. Sjef med stor S, får vi tro: I 2012 ble han og Ørland flystasjon nominert til prisen «Årets trønder», en ære som tildeles etter en avstemning blant folket, arrangert av Adresseavisen og NRK Trøndelag. – Det var en svært hyggelig anerkjennelse, og det sier noe om betydningen av flystasjonen for Trøndelag, og kanskje aller mest med perspektiver i tiden som kommer når Ørland skal være base for de nye F-35 kampflyene, sier Guttormsen. NRK hadde et snaut år tidligere avviklet delfinale i Melodi Grand Prix i Hangar E på Ørland. – Et strålende tiltak. Kommunen var økonomisk ansvarlig og flystasjonen påtok seg å stille lokaler til rådighet. Litt på forhånd hadde det utviklet seg «en solid feide» mellom Senterpartiets ordfører Hallgeir Grøntvedt og Guttormsen. Det dreide seg om sak, om samarbeidsform og prosess – ikke om politikk, bedyrer Guttormsen. Feiden løste seg opp, og saken endte med at Guttormsen personlig inviterte ordføreren til MGP-avviklingen på flystasjonen og musikkevenementet fant sted med begge til «For Forsvaret er veteranene viktige for den operative evnen» 36 NOVEMBER 2014 » portrett ›› Tom Georg Guttormsen Milepæler: 10 år: Bosatt i Fredrikstad. Enebarn. Var på cupfinale på Ullevaal (FFK). Gryende Arsenal-supporter. 20 år: Sersjant i UNIFIL, stasjonert i Ebel es Saqi. 30 år: Adjutant for Generalinspektøren for Luftforsvaret. 40 år: Sjef luftoperasjoner, Joint Headquarters North, Stavanger. 50 år: Brigader. Sjef for 138 Luftving, Ørland hovedflystasjon. stede. I bunnen av kontrakten med NRK, lå en treårs-avtale. Noen gjentagelse av MGP i Hangar E utover det, ble det imidlertid ikke noe av. Flystasjonen ble kastet ut i tidenes utog oppbygging da Stortinget valgte Ørland som base for de nye kampflyene F-35. Argumentene for valget var omtrent slik: Ørland har store arealer, flygerne kan trene i nærheten av basen, Ørland kan være vertskap for store øvelser, Ørland er bare militær og det vil ikke nødvendig å ta hensyn til sivil lufttrafikk. Noen mener det var Tom Guttormsens personlige innsats som førte til at Ørland vant kampen om flybasen og at Bodø gikk tapende ut – så langt. Men Guttormsen vil ikke underskrive på at det var han som var «flink» i den forbindelse. – Vår oppgave var å legge fakta på bordet og å fremstille beslutningsgrunnlaget så riktig og grundig som mulig, sier han. – Men hvis du måler i resultat, kan du godt si at vi lykkes, smiler han. Det første F-35 kampflyet er ventet å lande på Ørland i 2017. toriske bildet er det den enkle bygningen som i dag huser veteranavdelingen i Forsvarsstaben, som sees i bakgrunnen. – Veteransatsingen har betydning for Forsvaret. Vi er avhengig av at både soldatene og deres familier ser på Forsvaret som en attraktiv arbeidsplass, både for å rekruttere og også beholde folk, sier Guttormsen. De veteranene som forblir i Forsvaret har det nok noe enklere enn andre, forklarer han. I Forsvaret befinner de seg i mindre miljøer hvor det snakkes og reflekteres. Det faste personellet har en veldig god forståelse av hva de holder på med. Samfunnets anerkjennelse og ansvar, og Forsvarets ivaretakelse av veteranene og deres familier er etter hvert blitt oppfattet som to sider av samme sak på en måte. – Å jobbe i Forsvaret er spennende. Jeg har fått oppleve mye. Det tror jeg også er en viktig drivkraft for våre veteraner. Veteraner sier ofte til meg at det å få være med på noe større, å kunne bidra til noe, er viktig, sier veteraninspektør Guttormsen. Hjemme i Rissa steller Tom Guttormsen I dag bor Tom Guttormsen i Rissa med samboer Magni Rabben, hennes to døtre og en egen datter (14) som er på besøk med jevne mellomrom. Det trives han med. Han pendler til Oslo og jobb på Akershus, i Bygning 48, også kalt Materialgården. Dette bygget ble reist i 1788 ifølge Oslo Byleksikon. I 1945 ble bygningen foreviget av fotograf Johannes Stage idet hjemmefrontsmannen, fenrik Terje Rollem, tok over kommandoen fra den tyske kommandanten major Josef Nichterlein den 11. mai 1945. Overtakelsen skjedde utenfor selve kommandantboligen. Men på det his- gjerne for seg og sin familie i huset. Når han gjør det, er det ikke med MGP-melodi på høyttalerne, men helst med artisten Jimmy Buffett, som han henter fra musikerens eget radionettsted, Margaritavill. Buffett er en artist det er litt vanskelig å klassifisere. Wikipedia hjelper oss: Sjangeren er både country, pop, soft rock, gulf&western, beach-music og tropical rock, skriver nettstedet. Jaja. Det hjalp kanskje ikke så mye? Det er vel også litt påfallende at den pur unge Guttormsen i sin tid valgte å bli Arsenal- tilhenger. Han er jo opprinnelige fra Fredrikstad, og der har de fostret mange gode fotballspillere selv, eller hadde det i hvert fall en gang. Og byen i øst er kjent for mange gode fotballsupportere også. – Arsenal er en gammel historie. Jeg fulgte FFK fra tribunen allerede da jeg var åtte år, men tidlig begynte interessen for engelsk fotball å komme. Arsenal var det beste laget, mente jeg. Så da ble det slik: – Så var det en periode i voksen alder hvor jeg var uten for mange private forpliktelser. Det har vel blitt godt over 100 besøk i England for å se Arsenal storspille. Jo, jo. Jeg hadde faktisk sesongkort på Emirates i tre år, erkjenner Guttormsen. Billig var nok ikke «Det har vel blitt godt over 100 besøk i England for å se Arsenal storspille» 38 NOVEMBER 2014 denne forlystelsen: Arsenalseier etter seier ble fulgt fra tribunen, selv om det tok en stund før premieskapet på Emirates stadion fikk sitt første påfyll. Nå følger han spillet i Premier League mest foran TV-ruten. Samboeren har vel ikke så mye imot det. Hun er selv leder av Rissa idrettslag, og derfor naturlig nok opptatt av det samme: idrett og sport. Forøvrig er hun Evertontilhenger. – Helt uproblematisk, nikker Guttormsen bekreftende. Fjorårets veterankonferanse var i Bergen med Sjøforsvaret i spissen. I år var det Hæren og Tromsøs tur. Neste år er Luftforsvaret vertskap i Trondheim. – Da er viktige regioner dekket, sier den nyslåtte veteraninspektøren. – Den største utfordringen i jobben som ligger foran deg, hva er det? – Å følge opp alt det gode arbeidet som allerede er gjort. Jeg er opptatt av å spille andre aktører gode. I så måte er regjeringens oppfølgingsplan et utmerket hjemmelsgrunnlag, sier brigader Tom Guttormsen. Han fortsetter: – For Forsvaret er veteranene viktige for den operative evnen. De har en unik erfaring som de bringer med seg hjem. Det gjør den daglige treningen bedre her hjemme også for andre enn veteranene, sier han. Guttormsen vil ha de unge veteranene i tale. De unge kommuniserer digitalt. Derfor satser Forsvaret, Guttormsen og veteranavdelingen på et nytt nettsted: www.itjenestefornorge.no. Veteraninspektøren demonstrerte innlogging fra scenen i Tromsø. Det så enkelt ut da han la ut en story om seg selv i basen. Åpenbart at data er et felt han behersker. Som jo også dagens unge gjør. – Informasjon om alt og alle når det gjelder Norges internasjonale operasjoner siden 1947 og fram til i dag, historier, bilder, filmklipp og lydfiler er det de vil ha. Det er bare å logge seg på. LIV HEGNA FOTO: ARNE FLAATEN «Regjeringens oppfølgingsplan er et utmerket hjemmelsgrunnlag» NOVEMBER 2014 39 utland › Nato ser deg Langt over vanlig flyhøyde skal Nato overvåke kriser og krig. 40 NOVEMBER 2014 UBEMANNET: Tilsvarende type drone, en Global Hawk Block 40, skal Nato operere om to-tre år. FOTO: PAAL RAVNAAS NOVEMBER 2014 41 utland › Nato AGS ■ Nato har investert 1,9 milliarder dollar i fem overvåkingsfly av typen Global Hawk Block 40 og base i Italia. ■ Flyene skal stasjoneres på Sigonella på Sicilia. Basen får rundt 600 årsverk og skal være operativ fra 2018. ■ Flere nordmenn skal tjenestegjøre på basen, men uttaket av personell har ennå ikke startet. En nordmann jobber i dag på basen, for Natos investeringskomité. ■ Det første Nato-flyet skal være ferdig i august 2015. ■ Produsenten har beregnet kostnadene pr. flytur til om lag 20 000 dollar. ■ Natos plan er å ha 3500-4000 flytimer i året. ■ Moving Target Indication data (MTI) og Synthetic Aperture Radar (SAR) FLY I BOKS: De grå dataskapene i bakgrunnen skjuler programvaren og datamaskinene til Natos første overvåkingsfly. Ashley Brawner skal lære opp operatørene. De grå skapene bak ingeniør Ashley Brawner er den første Nato-drona. Du tror kanskje vi tuller nå? Neida. For her, inne i lokalene til produsenten Northrop Grumman, har de konfigurert alle dataprogrammene til det første ubemannende flyet som skal utstyres som overvåkingsdrone for Nato. Midt i rommet står en stor lang og grå boks. Det er datamaskiner, kabler, skjermer og tastatur. Sikkerheten er høy, med låser nær sagt overalt. En titt inni «flyet» får vi heller ikke lov til. Men litt info får vi. – Vi har gjort noen småtester til nå. Snart rykker operatørene inn, så skal «flyet» testes skikkelig, forteller Brawner. Hennes oppgave er å bidra til treningen av de som skal trene opp Natos operatører av Global Hawk Block 40. Kystbyen San Diego er blant annet kjent for sin store militære maritime havn. Stillehavsflåten 42 NOVEMBER 2014 ligger her, klar til innsats om «noe skulle skje». Klar til innsats er også hangarskipet USS Midway. Men ikke som krigsskip, den gamle og moderne kjempen gjør tjeneste som museumsgjenstand. Med et «norsk luftforsvar» om bord kan folk tusle fra etasje til etasje for å ta krigsmaskinen nærmere i øyesyn, spise middag på akterdekk eller kjøpe is i en kiosk. Dette hangarskipet ble gjerne sendt langt avgårde for å gi mulighet til å holde oppsikt med luftrommet og ta kontroll over et område. I dag kan mye av den samme kontrollen utføres med tastatur, mus, pc-skjerm og et ubemannet overvåkingsfly med vingestørrelse lik et vanlig passasjerfly. I 60 000 fots høyde og med inntil 30 timer flytid er det lettere å komme over de urolige områdene som er interessante å overvåke. Amerikanerne har plassert sine tilgjengelige militære overvåkingsfly på strategiske baser over hele kloden. De er brukt i militære operasjoner, brannovervåking, tsunamien i Japan eller jordskjelvet på Haiti. Poenget er å skaffe oversikt over større områder. FOTO: PAAL RAVNAAS – Tidsplanen skal holdes, vi skal være operative som planlagt fra 2018, sier Thelan. I Grand Forks ligger ett av flere treningssteder Alt styres fra bakken, via satellitter, radio- linker og bakkestasjoner. Materialet det henter inn kan være alt fra avanserte radarbilder til detaljerte bilder i høy kvalitet. Nato har valgt å gå for en avansert radar som skal «scanne» bakken for å gi oversiktsbilder som kan spoles frem og tilbake. Overføringshastigheten skal ligge på 45 megabyte data per sekund. – Flyet gir til en hver tid oversikt over et flere tusen kvadratkilomter stort område, forteller Dietmar Thelen i Nato AGS Managment Agency (NAGSMA). Thelen forteller at byggingen av Nato-basen på Sicilia vil gå etter planen. Likevel er det allerede små forsinkelser med blant annet bygninger for de første planleggerne som er på plass. for operatørene av de amerikanske Global Hawk-dronene. Her tusser det av folk i «one piece» – flydressen altså. Tre av dem er Brad, Alex og Nina i 348th Reconnaissance Squadron, en skvadron utelukkende bestående av piloter, operatører og støttepersonell for ubemannede fly. Brad er utdannet flyger på C17, mens Alex har bakgrunn fra en C135 tanker. – Dette er det første flyet jeg har fløyet uten å kunne se ut av vinduet og følge situasjonen visuelt. Men i en Global Hawk har jeg enda flere verktøy som pilot enn jeg hadde i et C17. – En bonus er at kona liker at jeg er mer hjemme enn før, sier Brad. De tre operatørene bruker bare fornavn. Brad har ikke fløyet operativt med dronen så PILOT: Brad, som ikke vil at vi bruker etternavnet, er operatør av Global Hawk droner for det amerikanske forsvaret. FOTO: PAAL RAVNAAS langt, men håper å komme i operasjonell status ganske snart. – Hva skjer om dere mister datakontakt med flyet? – Det skjer ikke. Men selv uten radar– og satellittdekning er det forhåndsprogrammert til å fly en bestemt bane og lande på et bestemt sted, sier han. Faktisk var nøyaktigheten så god at flyet landet på eksakt samme plass på landingsstripa hver eneste gang. En liten dump i rullebanen vitnet om det. Derfor måtte produsenten justere litt på nøyaktigheten så «touch-down» ble spredt litt mer. 25 år gamle Nina er sensoroperatør og har tilbrakt ett år på basen i Nord Dakota. – Min oppgave er å overvåke sensorene sørge for at eventuelle problemer ryddes av veien, forteller hun. Hun er relativt fersk i yrket og har aldri vært mannskap på vanlige fly før. – Folk er ganske interesserte i det vi driver med, mange vet nok ikke at flyet jeg er operatør på, er totalt uten våpen. Det er jo en ren overvåkingsdrone, sier Nina. Oberstløytnant Brent Dorsey (bildet) er operasjonssjef ved skvadronen. Han forteller at pilot- og sensormiljøet er stabler med skjermer, pc-er, kabler og satellitter. – Vi må taue flyet ut av selve hangaren. Så fort vi har kontakt, kan vi fly. Da begynner vårt oppdrag. I USA: PAAL RAVNAAS [email protected] NOVEMBER 2014 43 MØTEPLASSEN Ni år på rad har statsleiarar, ministrar og ekspertar diskutert utanriks- og tryggleikspolitikk i Riga. I DEBATT: Panelet beståande av blant anna Raimonds Vejonis, Ine Eriksen Søreide og ordstyrar Julian LindleyFrench engasjerte eit lydhørt publikum og debatten gjekk livleg på twitter. FOTO: ERLING EIKLI Riga-konferansen er ein serie debattar der tre–fire sentrale personar møtest til samtale i kvar runde. Leia av dyktige ordstyrarar kan også dei inviterte deltakarane stille spørsmål frå salen. I år var forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i ei av hovudrollene. – Dette har blitt ein viktig møteplass, seier politisk rådgivar Audun Halvorsen. I dei forskjellige debattane deltok, i tillegg til den norske forsvarsministeren, blant andre generalsekretæren i Organisasjonen for oljeeksporterande land (OECD), Angel Gurria, utanriksminister i Litauen, Linas Linkevicius, utanriksminister Maia Panjikidze frå Georgia og Polens forsvarsminister Tomasz Siemoniak saman med over 200 deltakarar frå 34 nasjonar. 44 NOVEMBER 2014 Viktig. Situasjonen i Ukraina blei eit gjen- nomgangstema. Men det var likevel eit breitt spekter av tryggleiks- og utanrikspolitiske spørsmål som blei diskuterte: konsekvensar og moglege utviklingar av en ukrainsk-russiske militær konflikt; Riga Eastern Partnership Summit; utfordringar i utviklinga av ein einskapleg energimarknad i Europa og den aukande påverknaden frå populisme, nasjonalisme og ekstremisme i Europa. – For Latvia er Riga-konferansen eit viktig internasjonalt arrangement som skal ta tak i aktuelle tryggleiks- og utanriksspørsmål. Det høge nivået vi har på paneldeltakarane, gjer denne konferansen særleg interessant, seier forsvarsminister i Latvia, Raimonds Vejonis til F. I ein og ein halv time har han saman med Ine Eriksen Søreide, Ariel Cohen og James Appathurai snakka om blant anna Nato-toppmøtet i Wales og ei revitalisering av dei transatlantiske banda. For den norske forsvarsministeren var dette det første møtet med Riga-konferansen. – Latvia har klart å etablere ein konferanse som har fått eit monaleg format. Riga har blitt ein stad der folk møtest år etter år, og eg kjem meir enn gjerne tilbake. Det er ein fin samansetnad av panela. Eg lytta til den første diskusjonen og deltok sjølv i den andre. Det er ulike synspunkt og interessante innlegg. I tillegg er dette også eit godt høve til å møte gamle kjende og gode kollegaer, seier Eriksen Søreide, som understrekar at kontakten med dei baltiske landa har stor tyding for Noreg. Sosiale medium. – Noreg kunne nok med fordel vore representert med fleire deltakarar, seier politisk rådgivar Audun Halvorsen til F. Han følgde heile konferansen. – Her vert aktuelle problemstillingar ivrig diskuterte også utanfor dei oppsette programpostane. For dei som er interesserte i utanriks- og tryggleikspolitikk, er dette ein unik sjanse. Arrangøren klarer med konseptet sitt å gjere at viktige spørsmål når ut til eit stort publikum. Effektiv bruk av sosiale medium er eit godt døme på dette. Det gjer at Riga-kongressen blir ein viktig møteplass også for dei som ikkje er til stades i kongressalen. – Kva vil du hugse best frå konferansen i år? – Det er spesielt å vitje dei baltiske landa no. Her kjenner ein korleis våre nærmaste allierte opplever den endra tryggleikspolitiske situasjonen i Europa. I lys av konflikten i Ukraina og aggresjonen frå Russland er det eit nytt alvor i de tryggleikspolitiske diskusjonane her, seier Audun Halvorsen. For femte gongen arrangerte det tyske Marshall-fondet ein workshop som eit ekstra tillegg i programmet. Her møtest ekspertar frå regjeringar, akademia, tenkjetankar og næringslivet for å skildre, analysere og sjå på moglege konsekvensar av dei strategiske endringane som følgjer av utviklinga i regionar og på global basis. Ein populær og interessant del av konferansen er den såkalla «Night Owl Session», som består av nokre lukka møte der dei som deltar kan reflektere over tema utan at dei skal bli siterte. I LATVIA: Erling Eikli [email protected] Riga Conference 2014 ■ Vert arrangert av Den Latviske Transatlantiske Organisasjon, i samarbeid med det latviske utanriksdepartementet og forsvarsdepartementet. ■ Konferansen er støtta av Nato, Konrad Adenauer Foundation, og det tyske Marshall-fondet. ■ 450 personar sørgjer for at alt går som planlagt. ■ Delar av årets konferanse er tilgjengeleg på web, på: http://www.rigaconference.lv NOVEMBER 2014 45 utland › utsyn MORTEN BØÅS Seniorforsker Norsk utenrikspolitisk institutt Militære styrker kan spille en viktig rolle i kampen mot ebola. Kampen mot ebola Ebola er ikke en ny sykdom. Viruset ble identifisert for første gang i 1976. Det som skiller dagens utbrudd fra de foregående, er omfanget. Ebola er ikke lenger avgrenset til isolerte landsbyer hvor sykdommen på grunn av den høye dødeligheten brenner ut av seg selv. Dette utbruddet omfatter tre svært svake stater. Hverken Guinea, Liberia eller Sierra Leone har helsesystemer som er i stand til å takle dette alene. Dessverre tok det alt for lang tid før det internasjonale samfunn tok utbruddet på alvor og handlet deretter. Dette er hovedårsaken til at utbruddet har fått det omfanget det har i dag med nesten 5000 døde og opp mot 10 000 smittede. Nå må det derfor handles raskt. Det lille som eksisterer av klinikker og helsepersonell i de rammede landene, er totalt overarbeidet og i ferd med å kollapse. Leger uten grenser kan ikke holde stand alene særlig mye lengre. Mange smittede har ikke tilgang til behandling og ender derfor opp ofte med en smertefull død og med å smitte andre. Tyngre aktører må derfor inn for å bygge behandlingsentre, for å trene lokalt helsepersonell, men også for aktivt å delta i behandling av smittende. Mange ulike aktører må delta i denne ope- rasjonen. Behovene er enorme, men det som trengs aller mest nå, er at ting skjer raskt for å unngå en total kollaps, og da kan militære styrker fra andre land med adekvate ressurser spille en viktig rolle. Det militære har mannskaper tilgjengelig og fly for transport av behandlingssentre som dermed hurtig kan settes opp. Videre kan de samme flyene kjapt bidra til utplassering av medisinsk personell for å drive behandling og opptrening av nytt lokalt helsepersonell. Kommer slike innsatser hurtig opp i tilstrekkelig størrelse kan dette være ett meget viktig bidrag. Det geografiske omfanget av sykdommen må vi også forsøke å begrenses. I så måte trengs det innsatser rettet mot å styrke helsesystemene i nabolandene. Naboland som Mali og Guinea-Bissau er spesielt utsatt da de ikke bare er svake og fattige stater, men også rammet av interne konflikter. Her kan også militært personell spille en viktig rolle da de kan utplasseres kjapt og hjelpe til med å styrke smittevernberedskapen. Den brannen som Ebola har skapt i Guinea, Liberia og Sierra Leone må slukkes, men vi må også prøve å forhindre at den sprer seg videre. «Nå må det handles raskt» vår store verd GRENSEN MOT TYRKIA: Bomber fra et luftangrep treffer en åsside i Sanliurfa-provinsen, like ved grensen mellom Syria og Tyrkia. Militante personer, anslagsvis Den islamske staten (IS), ble sett i området rett før eksplosjonene. Området ligger i nærheten av grensebyen Kobani (også kalt Ain al-Arab), der det over en måned har vært harde kamper mellom kurdiske militssoldater og opprørssoldater fra IS. 20. oktober opplyste Tyrkias utenriksminister at de vil tillate kurdisk milits fra Irak å reise gjennom landet for å kjempe i Konabi. FOTO: BULENT KILIC/AFP Våpen på avveie Fjerner «juletre» Brukte klasevåpen Bygger svensk leir Kampene om grensebyen Kobane fortsetter mellom styrker fra den Islamske Stat (IS) og kurdere. Amerikanske fly har bombet IS-styrker som kjemper i byen. 20. oktober slapp tre Hercules transportfly for første gang også våpen, ammunisjon og medisinsk utstyr til de kurdiske forsvarerne. I alt 27 luftdropp ble foretatt. Et av disse landet i områder kontrollert av IS. En video som ble lagt ut på internett viser en kriger som åpner kasser fylt med håndgranater og ammunisjon, melder CNN. Langs grensen mellom Nord- og Sør-Korea har et vakttårn i flere år blitt pyntet med fargerike lys og et kors på toppen ved juletider. Det 18 meter høye tårnet har stått på en høyde tre kilometer fra grensen og vært synlig for nordkoreanere som bor på den andre siden. Nord-Korea har tidligere truet med å ødelegge tårnet som de ser på som politisk og religiøs propaganda. Den offisielle forklaringen i Sør-Korea er at «juletreet» fjernes fordi konstruksjonen er ustabil. Mange spekulerer likevel om årsaken er at man ikke ønsker å provosere nordkoreanerne unødvendig, ifølge BBC. Det ukrainske forsvaret beskyldes for å bruke klasevåpen. Våpnene ble brukt under angrep i byen Donetsk, hvor det foregår kamper mot pro-russiske opprørere. Mange av klasebombene eksploderte ikke og utgjorde en fare sivilbefolkningen, ifølge en rapport fra Human Rights Watch. I 2008 underskrev en rekke land avtalen som forbød bruk av klasevåpen. Ukraina har ikke underskrevet avtalen, melder The Washington Post. Sverige planlegger å bidra med omlag 250 soldater til FN-operasjonen i Mali. I den sammenheng har de bedt om støtte til etablering av leiren styrkene skal operere fra. Mellom to og ti norske veiledere vil bistå det svenske styrkebidraget under etableringen. Ingeniører fra Forsvaret har tidligere bygd opp den norske leiren i samme FN-operasjon. Norge bidrar med inntil 20 stabsoffiserer og analytikere i Mali. I tillegg kommer et mindre antall støttepersonell. Bidraget er planlagt videreført frem til 1. juli 2015, melder Forsvarsdepartementet. 46 NOVEMBER 2014 NOVEMBER 2014 47 teknikk&viten TEGNING: LINE HALSNES OPTISK SIKTE: Sikte med 1,5 - 6 x forstørrelse. Har både et rødpunktsikte for skyting på korte hold og retikkelsikte som kompenserer for kulebanen på lengre hold. En hurtigomstiller skifter mellom disse innstillingene. BÆREHÅNDTAK: Brukes både for å bære våpenet og når pipen skal byttes. LASERPEKER: Med rød laser, infrarød laserpeker/laserbelyser for skyting med nattoptikk og lykt med hvitt lys. FESTEPUNKTER: Brukes for å montere maskingeværet på kjøretøy og våpenstasjon. FN MAG ■ Type: Maskingevær ■ Produsent: FN Herstal (Belgia) ■ Lengde: 1260 mm ■ Kaliber: 7.62 x 51 (linket) ■ Vekt: 11,8 kg ■ Utgangshastighet: 830 m/s ■ Skuddtakt: 650-900 skudd/min ■ Antall: 700 våpen KOLBE: Fast kolbe av plast. Skulderstøtte som kan vippes opp og legges over skuldra for økt stabilitet under skyting. ARVTAGEREN Forsvaret har kjøpt inn 700 nye maskingevær som skal erstatte MG3 på kjøretøy. 48 NOVEMBER 2014 – Min erfaring er at FNMAG er et mye mer presist våpen. Det er enklere å utdanne gode skyttere på dette maskingeværet, sier fottroppfører Vegard Jensen (31). Han jobber i Kampeskadronen på Rena og har lang erfaring med FNMAG fra tjeneste i Norge og Afghanistan. Nå skal våpenet erstatte MG3 som kjøretøymontert maskingevær. – Med MG3 skyter man vanligvis bare med stålsikter. Man har en makker som bruker kikkert og korrigerer ildbanen. Men de nye maskingeværene leveres med optikk. Skytteren kan da i større grad observere treffene og gjøre justeringene selv, sier Jensen. I tillegg kommer FNMAG med en laserpeker som gjør det mulig å skyte om natten. Et bærehåndtak gjør prosessen med å bytte pipe enklere. – Pipen er glovarm etter 200 skudd og må byttes. Med MG3 må man bruke en varmevott for å beskytte hendene. På FNMAG tar man bare i håndtaket, sier Jensen. – Er det noe du misliker? – Nei, jeg synes FNMAG er et bedre våpen på nesten alle måter. Det eneste ankepunktet er kanskje vekten. Det blir opp mot 13 kilo med optikk og laserpeker. Men fordi man skyter mer presist, trenger man ikke ha med seg like mye ammunisjon, mener Jensen. SVEIN ARSTAD [email protected] FORNØYD: Vegard Jensen er godt fornøyd med våpenet. NOVEMBER 2014 49 meninger FOTO: DANIEL SANNUM LAUTEN 2003: Ikke godkjent regnskap I 2004 hadde Forsvaret et underskudd på 941 millioner kroner. To sjefer måtte gå, og Forsvarets omdømme stupte. Hvordan kom Forsvaret seg ut av denne krisen? Varsellampene blinket i 2004: Riksrevi- Da underskuddet ble kjent i midten av januar 2005, ble presset mot forsvarsministeren stort. Kristin Krohn Devold bestemte raskt at det skulle opprettes en ny stilling i forsvarsledelsen som økonomidirektør med god økonomifaglig kompetanse. Da Sverre Diesen tiltrådte som forsvarssjef 1. april 2005, var et av tre kortsiktige mål å få orden på Forsvarets økonomistyring. Alvoret hadde blitt forsterket av at Forsvaret ble pålagt å dekke inn det meste av merforbruket i 2005. Jeg tiltrådte som økonomidirektør for Forsvaret samtidig som Sverre Diesen ble forsvarssjef. Det manglet ikke på utfordringer. Vi måtte umiddelbart sikre oss at det var riktige og oppdaterte budsjettall for alle avdelingene. Videre måtte vi sørge for at alle driftsenheter hadde meldt inn prognoser for forventede inn- og utbetalinger. Forsvarsdepartementet stilte krav til månedlig rapportering, og vi hadde en formidabel kompetanseutfordring. Vi intensiverte opplæringen på SAP for å sikre at de nye arbeidsprosessene ble innarbeidet. Det var avgjørende at bilagsbehandling, avlønning og regnskapsoppgjør var korrekt. Dessuten iverksatte vi tiltak for å øke datakvaliteten. Alt for mange hadde fått tildelt for store tilganger i lønns- og regnskapssystemet. Vi måtte kutte ut de som hadde roller som de utøvde sjelden, og som derfor hadde problemer med å lære et nytt system med såpass høy brukerterskel. Dette var krevende og tok tid, men det var nødvendig for å få opp profesjonalitet og kvalitet. Etter mitt første Forsvaret PRESENTERTE SPREKKEN: I januar 2005 ble det kjent at Forsvaret hadde et større underskudd. Fra venstre, daværende forsvarssjef Sigurd Frisvold, sjef for Forsvarsstaben Svein Ivar Hansen og generalinspektør for Hæren Lars Sølvberg. Sølvberg måtte gå som et resultat av underskuddet. området. Vi konkretiserte prosessene som inngikk i styringssløyfen samt resultatkjeden; innsatsfaktorer inngår i aktivitetene gjennomført ved våpensystem og avdelinger (struktur) for å skape resultater (effekt). Budsjett- og resultatansvaret stod også sentralt. _ y 17.10.14 10:31 Side 36 FØR: Riksrevisor Jørgen Kosmo har tidligere år hatt flere alvorlige merknader om Forsvarsbygg og Forsvaret. Fra høyre, generalmajor Espen Amundsen og administrerende direktør Frode Sjursen. aktuelt ›› forvaltning Forsvarets styringsform er sterkt influert av Horisontal samhandel (HS) ble utsatt for kritikk, og vi måtte bedre praktiseringen slik at legitimiteten økte. Hensikten med HS var at de som forbrukte materiell eller tjenester, også skulle bære kostnadene. Dette bidro til å frigjøre midler til andre, viktigere formål. Arbeidet med HS-avtalene måtte knyttes bedre til budsjettprosessen, og det måtte fremgå tydeligere hva som var gjenstand for HS, og hva som lå utenfor. Dialogen mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og grenene/tilsvarende måtte bli bedre, både i arbeidet med utformingen av avtalen og i oppfølgingen av den. Faktureringen måtte fordeles over året og ikke hope seg opp mot slutten. Dessuten hjalp det at det ble innført en midlertidig elektronisk løsning som understøttet HS i slutten av januar 2005. metoden Balansert målstyring. Det betyr at man har mål med styringsparametere som det settes tallmessige krav til. Denne tilnærmingen ble også brukt av Forsvarsdepartementet i deres styring av etaten Forsvaret. Målene uttrykte forbedringer som skulle oppnås, og rapporteringen fokuserte på avvik. Det var imidlertid ingen helhetlig og eksakt rapportering. Vi mente at styringsformen var bedre enn det Forsvaret hadde hatt tidligere, og vi hadde ikke bedre alternativer som raskt kunne tas i bruk. Vår tilnærming var derfor å være bevisst svakhetene og hele tiden heve kvaliteten på virksomhetsstyringen. Dette la vi mye arbeid i, og vi bygget sten på sten. Oppfølging av operativ status og leveranser ble bedre. Styringsparameterne viste hva som hadde Vi la mye arbeid i å lage nye, oppdaterte bestemmelsesverk, håndbøker og rutinebeskrivelser innen økonomi- og virksomhetsstyring. Disse ga en veldig god beskrivelse av dette Skribenten ESPEN AMUNDSEN Pensjonert generalmajor, sjef for økonomi og styring i Forsvaret fra 2005 til 2013. prioritet, og det ble stilt krav til hver sjef. Dette var i seg selv ikke nok. Det var den systematiske oppfølgingen, ikke minst i sjefs-/styringsmøter som ga effekt. Forsvarets ledelse hadde styringsmøter én gang i måneden. Vi arbeidet mye med forberedelsene til og oppfølgingen av styringsmøtene. Det ble rapportert status og avvik, og det ble foreslått tiltak som skulle gi resultatfremgang. Vi oppga formatet for rapporteringen før møtet, og status, større avvik og tiltak ble presentert av de budsjett- og resultatansvarlige sjefene. Vi «kom på innsiden» av driftsenhetene, og vi avdekket raskere utilfredsstillende status. Forbedringene var størst der sjefene tok eierskap. SNUOPERASJONEN Riksrevisjonen hadde i år ingen merknader om Forsvarsbygg. Hva har skjedd med den gamle hoggestabben? H BEDRING: Forsvaret hadde for mange merknader fra Riksrevisjonen. Det bestemte de seg for å gjøre noe med. I 2012 var det bedring å spore, men fortsatt mye å ta tak i. F utfordret den gang tegner Oddmund Mikkelsen til å lage denne illustrasjonen, Amundsen er til høyre. – Er det realistisk at heller ikke Forsvaret får m De l Selv om mange mente at vi hadde for sterkt fokus på forsvarlig forvaltning, tok det for lang tid å oppnå nødvendige forbedringer. Vi hadde for mange merknader fra Riksrevisjonen, og flere av dem var gjengangere. Dette var et omdømmeproblem. Forsvarssjefen bestemte derfor at vi skulle utarbeide en milepælsplan med tiltak, tidsfrist og ansvar. Hensikten var å lukke de forhold som Riksrevisjonen kritiserte. Milepælsplanen ble også fulgt opp på styringsmøtene. Dette satte ny fart i forbedringsarbeidet. sluttet som forsvarssjef i 2009, var budsjettstyringen i Forsvaret god. Vi hadde opparbeidet god kompetanse og rutiner på IKT-systemet. Da Harald Sunde sluttet som forsvarssjef i fjor høst, hadde Forsvaret fått anerkjennelse fra Stortinget, Riksrevisjonen og Forsvarsdepartementet. Denne store snuoperasjonen er resultat av målrettet og systematisk arbeid av mange. Forsvarets omdømme ble svekket i løpet av noen få uker på nyåret 2005, og det har tatt lang tid å bygge det opp igjen. Forsvaret har kommet langt med å forbedre økonomi- og virksomhetsstyringen, men er ikke i mål. Forsvaret oppnådde viktige og nødvendige for- bedringer allerede i 2005: Forsvarets virksomhet ble gjennomført innenfor tildelte budsjettrammer på samtlige kapitler. Da Sverre Diesen Les hele kronikken om den økonomisk utviklingen i Forsvaret fra 2003 og frem til 2013 på fofo.no. Dette er en forkortet versjon. «Forsvarets omdømme ble svekket i løpet av noen få uker på nyåret 2005, og det har tatt lang tid å bygge det opp igjen» 50 NOVEMBER 2014 besøk på Vardø hus festning er følelsen frustr asjon og tristh et. ønsker å fremstå som en reflekte og profesjonell rt organisasjon med hus og FAKT (Forsvar dyktige medarbeider. Slagord ets avdeling for et er «For alt vi tradisjon) i dag, kultur og har. Og Hæren har som enn hovedvisjon «Respek alt vi er». Vardøhus festning det var fra København til Ansvar – Mot». t– 700 De andre forsvars som i dag bør stenges år tilbake. En institusjon grenene lignende floskler. av hensyn til helse Floskler fordi vi sikkerhet (HMS), miljø og så tydelig ikke makter å etterlev og noen som bør e disse i praksis. nesteforsømme refses for tjeHvor er respekten, ansvare lse. t Ikke vet jeg hvordan Vardøhus festning og motet i forbindelse med en i FAKT ønsker ? rekruttere offisere å historisk og nasjonaSom et kulturhistorisk, krigsr sidevind og temperatil festningen, men 1,8 m/s landet der vi mer lt monument i en del av turer under null enn hjelper neppe. på den del av historie noe annet sted burde ta vare Manglende FISbasis på kontoret som er i ferd med n som har overlev og nedbrenning. Vi å ramle ned, samt takbjelker d krig og har miljøstyring, kledning er vel råtten bordstyring og kvalitet sikkerhetsheller sstyring. Vi har Sett så dette sammenikke noe som lokker. DIVØ og forsvarlig forvaltn med et driftsbu ing Vi har fine er langt lavere dsjett som brosjyrer på enn hva sentrale konferanser koster oss årlig så er det åpenbar t Vi mangler FAKSIMILE FRA F12, 2012 sjonen godkjente ikke Forsvarets regnskap for 2003. Forsvaret hadde innført en nytt felles lønns- og regnskapssystem (SAP) i 2003 med nye arbeidsprosesser, parallelt med at bemanning av økonomimedarbeidere lokalt ble redusert og Forsvarets lønnsadministrasjon og Forsvaret regnskapsadministrasjon ble opprettet. Horisontal samhandel (internhandel) ble tatt et langt skritt videre. Det var samhandel på tvers av kapitler, men uten IKT-løsning til å understøtte det. Hæren gjennomførte en stor omstilling, og aktivitetsnivået der var høyere enn budsjettet ga rom for. Det er synd at et besøk på Vardøhus festning etterlater følelsen av frustrasjon og tristhet (se faksimile). Det må derfor sies med Historieløst hå ndverk én gang at Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg nasjonale festningsverk (NFV) tar forvaltningsoppgaven for Vardøhus festning på største alvor. Vardøhus festning er en av 14 nasjonale festningsverk eid av Forsvarsdepartementet og som forvaltes av Forsvarsbygg. Forsvaret er representert på festningen med en kommandant og vernepliktige soldater, underlagt Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT). NFVs oppdrag er å ivareta de nasjonale festningene gjennom verdibevaring. Samtidig tilrettelegger vi for ny bruk. FAKT er leietaker i store deler av indre festning på Vardøhus. Drift, vedlikehold og formidling av kultur og tradisjon skjer derfor i tett dialog med dem. NFV er representert med driftstekniker. Bygninger og festningsmurer på Vardøhus festning er i god stand. Tilstandsgraden er faktisk bedre enn gjennomsnittet for andre festninger. For murer er tilstanden betydelig bedre, noe mindre for bygg. En festning som ligger så værutsatt til som Vardøhus, krever mye løpende vedlikehold. Det har vært utført omfattende tiltak på festningsmurene de siste 15–20 årene, og en del mindre tiltak på bygg og på elektriske anlegg. Flere utbedringer er planlagt i inneværende år og for 2015-16. Kommandantboligen blir etterisolert og tettet utvendig for to millioner kroner, mens det innvendig skal brukes en million kroner til vedlikeholdstiltak de to neste årene. Totalt er det brukt over 800 millioner kroner på verdibevarende tiltak på festningsverkene siden 2008. Festningene står nå i hovedsak fram som godt vedlikeholdte anlegg og viser at forsvarssektoren tar sin del av ansvaret for å unngå tap av kulturminner. FAKSIMILE F 10 -2014 2013: GOD STYRING Vedlikeholdet av festningene ANNE GRETHE BAKKE Distriktssjef for Nordenfjelske i NFV NOVEMBER 2014 51 FOTO: MARKUS KANIEWSKI meninger Først i krigen FØRST PÅ PLASS: Ved en krise eller krig, er det HV som er først på plass mener skribenten. Det er Heimevernet som møter trusselen på bakken først. Da regjeringen skulle gjenreise Forsvaret etter annen verdenskrig, var Heimevernet en av grunnpilarene. I Stortingsmelding nummer 32 (1945–46) heter det: «… Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig fremrykning gjennom eget område og nabo-områdene….». Det samme grunnleggende oppdraget står fortsatt ved lag. Hendelsene i Øst-Ukraina viser at moderne operasjoner gjennomføres overraskende med svært kort varslingstid. Framveksten av nye terrororganisasjoner med militære kapasiteter er også et element som Forsvaret må ta hensyn til i dagens forsvarsplanlegging. Heimevernet gjennomfører lokal oppsetning og oppdragsløsning og har en landsdekkende reaksjonsevne. Det er derfor sannsynlig at HVsoldater møter en framtidig trussel på bakken først, og at Heimevernets kapasitet blir en krigsforebyggende terskel. Hva er utgangspunktet for Heimevernets bered- skap? God etterretning er en viktig forutsetning for at Forsvaret skal kunne reagere. Stående styrker fra forsvarsgrenene har høy kvalitet, men lavt volum, og det er åpenbart at de ikke kan dekke alle land- og sjøarealer til enhver tid. Historien viser oss at det usannsynlige kan bli det sannsynlige. Dette gjør at HV-avdelinger må være robuste og kunne operere i en situasjon med stor usikkerhet og ukjente trusler. Folk flest opplever at det er langt mellom forsvarsinstallasjonene i dag, og mange kommuner lener seg til Heimevernet når de trenger støtte til det sivile samfunn ved naturkatastrofer osv. Behovet for et vern i bygdene der folk bor ser ut til Skribenten TOR RUNE RAABYE Generalmajor Generalinspektør for Heimevernet å være økende i en tid med stadig nye trusler. Dette danner bakteppet for Heimevernet. Den territorielle funksjonen i distriktene er grunnleggende for Heimevernets virke. Våre elleve distriktssjefer er «grunneiere» og etablerer et lokalt situasjonsbilde gjennom lokal kunnskap, moderne kartsystemer, samvirke med samfunnet vi er en del av, overvåkning og kontroll. De iverksetter sikring av de viktigste objektene for at Forsvaret og sentrale samfunnsfunksjoner kan virke i krise og krig. Herunder har Heimevernet også offensive kapasiteter som kan bekjempe mindre fiendtlige styrker ved behov. Mange av objektene og vår verdiskapning ligger langs kysten, og det er derfor behov for et vel fungerende sjøheimevern som kan jobbe sammen med landheimevernet i en felles taktisk styrke rundt objektene. Sivilt-militært samvirke skaper god kommunikasjon mellom lokale etater og bidrar til god ressursutnyttelse og god lokal situasjonsforståelse. Politimester, lensmenn, ordførere og fylkesmenn sitter på særdeles viktig informasjon som må med i operasjonsplanleggingen. Heimevernet kan bidra til høy beredskap gjennom lokalt lagret materiell som er relevant i et moderne scenario, godt trente styrker som raskt kan settes inn i oppdragsløsning, robuste planer som sikrer en rask og effektiv styrkeoppbygging og sist men ikke minst et effektivt varslingssystem som gir en hurtig, fleksibel og sikker aktivering av våre HV-styrker. HV-styrkene må kunne løse oppdraget til forsterkninger ankommer. Dette gjelder både andre egne styrker og allierte forsterkninger. Mottak av allierte forsterkninger ivaretas i stor grad av Heimevernet i dag, slik vi gjorde under øvelse Noble Ledger på Brevik havn der styrker fra det tysk-nederlandske korpset ble overført til Østlandet. Heimevernets operative evne kan økes med enkle grep. Dagens struktur kan videreutvikles med økt trening og nytt materiell. En marginal økning av ressursinnsatsen til dagens heimevern kan gi betydelig økt operativ evne. Våre vernepliktige HVsoldater går trolig i strid først. Da fortjener de den beste soldatutrustningen og kvalitetstren- ing vi kan gi dem. Når Heimevernets 45 000 soldater skal utrustes, må vi velge enkle og kosteffektive løsninger. Eksempelvis kan lagsnivået i HV nytte jaktradioer som koster noen hundrelapper i stedet for høyteknologisk militært utstyr til titallstusen kroner. Nye kapasiteter må også vurderes slik at Heimevernet forblir relevant sett i lys av trusselen og Forsvarets utvikling forøvrig. Nå utreder forsvarssjefen hvordan Forsvaret skal se ut i framtiden. Mitt innspill til dette er ikke klart, men jeg kan tenke meg at våre territorielle distrikter i framtiden må være i stand til å: n Motta og formidle situasjonsrapporter for å ha skape et godt lokalt situasjonsbilde n Sikre objekter på land og i kystsonen n Dokumentere hendelser i en kaotisk situasjon n Ødelegge veiforbindelser n Bekjempe pansret materiell og legge miner n Tilrettelegge for langtrekkende ild fra sjø-, land- og luftstridskrefter n Samvirke med spesialstyrker n Utføre trafikkontroll Heimevernets rolle er viktigere enn noens- inne fordi vi danner en krigsforebyggende terskel. Framtidens heimevern bør derfor være: n Territorielt. Våre 11 lokale distrikter må kunne etablere gode situasjonsbilder, sivilt som militært. Et godt sivilt-militært samarbeid er derfor essensielt. n Rettidig. Vi skal ta opp kampen mot en væpnet motstander i tide. Vår landsdekkende organisering og lokale oppsetning gir en god reaksjonsevne. Dette er vår viktigste egenskap også i framtiden. Med 45 000 soldater har vi et volum som også gir god utholdenhet. n Relevant. Vi må kunne møte en moderne motstander. Dette krever robuste avdelinger med godt materiell som inneholder alt fra defensive objektsikringsavdelinger i områdene til offensive bekjempningskapasiteter i innsatsstyrkene. Det er bare Heimevernet som kan etablere en landsdekkende militær beredskap og utholdenhet innen rimelig tidshorisont og kostnad. «Heimevernssoldatene går trolig i strid først. Da fortjener de den beste soldatutrustningen og kvalitetstreningen» 52 NOVEMBER 2014 NOVEMBER 2014 53 annonser meninger Milliardholet i Malangen I artikkelen Milliardholet i Forsvarets forum nr. 10 står det blant annet følgende om Malangen torpedobatteri: «Dei fekk alle eit kort liv. Presisjonsstyrte våpen brukte i Golfkrigen, reiste rett og slett tvil om verdien av stasjonære anlegg, sjølv om dei er aldri så gode reint teknisk.» Jeg har jobbet med fjellanlegg i Forsvarets bygningstjeneste/Forsvarsbygg i 25 år og hadde ansvaret for prosjekteringen av de torpedobatterier/minestasjoner som er nevnt i artikkelen. Prosjektet gikk opprinnelig ut på å oppgradere eksisterende anlegg, men ut fra erfaringene fra bruk av presisjons- og penetrasjonsvåpen i den første Gulfkrigen var det tydelig at eksisterende anlegg (betongbunkere) ville være altfor sårbare, og nytenkning måtte til. Det mest kjente penetrerende våpenet brukt i denne krigen var GBU-28 som lett penetrerer 6 m (20 fot) betong. Dette ligger ute på nettet. Det er imidlertid stor forskjell på betong og solid norsk fjell. Under planleggingen av torpedobatteriene/minestasjonene tok derfor FBT på et tidlig stadium kontakt både med Forsvarets forskningsinstitutt og amerikanske kontakter, blant annet konstruktørene av slike våpen) og fikk bekreftet at det vil være meget vanskelig, om ikke umulig, å konstruere en penetrator som vil kunne penetrere over et visst antall meter i de fjelltypene vi hadde på de stedene hvor vi planla anleggene, selv med treff av flere våpen i samme punkt. Ved besøk på de aktuelle stedene sammen med disse ekspertene fikk vi hjelp med detaljplassering/overdekning for nettopp å hindre at anleggene ville kunne bli ødelagt med penetrerende våpen, med både dagens og morgendagens teknologi. Det ble også gjort fullskalaforsøk med aktuelle våpen mot slike anlegg som viste at anleggene ville funksjonere som forutsatt selv etter en slik våpeninnsats. Etter at anleggene var bygget, hadde vi igjen besøk fra de samme personene, og da vi sto på Malangen, så spurte jeg en av dem: «Hva vil du si til din sjef hvis han ga deg som oppdrag å lage et våpen som kunne slå ut dette anlegget?» Han svarte, med hånden til luen: «Sir, I can’t do it with conventional weapons!» Konklusjonen er at de torpedobatteriene/mine stasjonene vi bygde på 1990 tallet, med unntak av de to første, Herdla og De Naue, hvor vi av for- skjellige grunner delvis måtte basere oss på eksisterende anlegg, var i praksis «usårbare» mot alle konvensjonelle presisjons- og penetrasjonsvåpen, både dagens, og de en kan se for seg i fremtiden. Grunnen til at torpedobatteriene/minestasjonene nå bare er historie skyldes derfor ikke at de var for sårbare mot presisjons- og penetrasjonsvåpen, men at Stortinget vedtok å legge ned hele invasjonsforsvaret, inkludert Kystartilleriet. Da vi fikk bekreftet at Stortinget ville gjøre dette var Malangen omtrent 100 prosent ferdig. Hvis vi skulle ha brutt kontrakten med entreprenørene/leverandørene på det tidspunktet, så ville vi antakelig ha holdt på i årevis med krangling om sluttoppgjør. Vi som drev prosjektet var alle enige om at det ville være billigst for staten å fullføre prosjektet med normal overlevering fra entreprenørene/leverandørene – enn å bryte kontraktene. At overleveringen med prøveskyting, som forresten var vellykket, skjedde på samme dag som Stortinget vedtok nedleggelsen, var vel bare et utslag av skjebnens ironi. BJØRN BROKHAUG (P) Sivilingeniør 24.10.14 10:24 Side 4 F BLOKKERT: Aksel Jusnes bærer vekk forskalingsbord etter å ha støypt igjen Malangen torpedobatteri. Milliardholet 1,3 mrd kroner kosta dei nye kystforta. No har berre flaggermusa tilgang. Det siste av Kystartilleriet (KA) sine 15 anlegg vart siste arbeidsdagen i august plombert med ein betongmur, og dermed er ei æra definitivt over for ein våpenart med historie tilbake til 1899. Milliard. Malangen torpedobatteri var det nyaste anlegget til KA – bygd på slutten av 90-talet for å skydde innseglinga til Tromsø. Bygginga av fem andre anlegg blei stansa i siste liten, men tre faste minefelt og tre torpedobatteri i Troms og Hordaland kosta til saman 1,3 milliard kroner. Dei fekk alle eit kort liv. Presisjonsstyrte våpen brukte i Golfkrigen, reiste rett og slett tvil om verdien av stasjonære anlegg, sjølv om dei er aldri så gode reint teknisk. To hol. Torpedobatteriet i Malangen sto ferdig og blei prøveskotne med to torpedoar 13. juni 2001, same dagen vedtok Stortinget å legge alle kystforta i såkalla møllpose. 13 år seinare er dei alle anten øydelagde, blokkerte, verna eller fjerna, nokre er også selde. Alle våpen er destruerte, og miljøkrav er oppfylte. I Malangen er det no berre flaggermusa som kan ta seg inn: 4 OKTOBER 2014 Det er nemlig to hol i den 30 centimeter tjukke muren. Tunnelen innanfor er 700 meter lang. – Vi har hatt eit godt samarbeid med Forsvaret i eit felles saneringsprosjekt. Difor har vi også brukt berre 181 millionar sia vi starta å fjerne kystforta i 2008. Det er godt under kostnads- FAKSIMILE: F10 2014 ILLUSTRASJON Biletet ramma. Vi har også hatt inntekter på sal av nokre anlegg, seier prosjektleiar Ellen Belsom i Skifte eigedom. Tekst og bilete: TORBJØRN LØVLAND [email protected] OKTOBER 2014 5 ÅPNET OG NEDLAGT: Åpningen inn til Malangen torpedobatteri ble murt igjen og det engasjerte flere av Forsvarets forums lesere. Malangen torpedobatteri Malangen torpedobatteri var det ultimale fortifikatoriske anlegg. Dette var kronen på verket for den utvikling av beskyttelseskunsten/fortifikasjonen som Forsvarets bygningstjeneste (FBT) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hadde utviklet gjennom decennier etter 1945. Kappløpet mellom våpenutviklingen og beskyttelse mot supervåpen var med disse 54 NOVEMBER 2014 torpedobatteriene vunnet. De var etter fullskalaforsøk, beviselig usårbare mot selv de mest avanserte panserbrytende raketter/prosjektiler. Godt norsk fjell har vist seg å ha en forbausende grad av motstandsevne selv mot de aller tyngste konvensjonelle våpen. Slike anlegg i fjell vil kreve atomvåpen for å bli uskadeliggjort. Med sofistikerte torpedoer med meget stor rekkevidde og dekningsevne ville torpedobatteriene selv i dag ha vært et formidabelt bidrag til å gi Brigade Nord den ryggdekning de opprinnelig ba om. Hvorfor la man ned disse anleggene? Det er mange av oss som fortsatt spør seg om det! JAN ANTON RYGH Pensjonert major NOVEMBER 2014 55 meniges mening mediegruppen Eirik Østby Landstillitsvalgt FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Nytt innhold, ny innpakning? Etter årets Nato-toppmøte i Wales fikk vi presentert en ny styrke som sentral del av Natos nye reaksjonsplan. «The Very High Readiness Joint Task Force» (VJTF) er ment å være spydspissen i den allerede godt etablerte reaksjonsstyrken (NRF). Samtidig kom nyheten om ytterligere en ny Nato-styrke: The Nato Joint Expeditionary Force (NJEF). I dette tilfelle med Storbritannia som ledende nasjon og med land som Norge, Nederland, Danmark og de baltiske stater som bidragsytere. Som følge av en mer eller mindre samtidig lansering ser vi nå en viss forvirring både i Norge og Nato når de nye beredskapsstyrkene omtales. Samtidig er heller ikke den nye NJEF det samme som «The Combined Joint Expeditonary Force (CJEF)», en bilateral styrke som ble etablerte mellom Storbritannia og Frankrike tilbake i 2010. Det er likevel en sammenheng mellom disse styrkene. Den nye NJEF er også sagt å basere seg på relevante erfaringer fra den allerede etablerte bilaterale styrken CJEF. Det innebærer at vi faktisk snakker om tre mulige og forskjellige enheter innenfor natosfæren. Men begge nyskapningene lansert i Wales, om man kan kalle de det, kommer uansett som en respons og en reaksjon på Russlands aggresjon i Ukraina, og annekteringen av Krim. Det er med andre ord et ønske fra Nato om å møte en økt russisk trussel med nye relevante og gripbare kapabiliteter. Og ikke minst gi et tydelig signal Skribenten TORE KETIL STÅRVIK Oberstløytnant Hovedlærer Landoperasjoner Forsvarets Høyskole om at Nato er innovativ, fleksibel og tilpasningsdyktig i forhold til en endret situasjon. Det britiske initiativet om å etablere NJEF er et svar på Natos, og spesielt de nordligste Natolandene Latvia, Litauen og Estlands bekymring for en eventuell russisk aggresjon i nord, og spesifikt mot Baltikum. Ambisjonen er å etablere en hurtig og øremerket britisk ledet ekspedisjonær-styrke dedikert til innsats eksempelvis i det nord-østre hjørne av Natos «Area of Responsibility». Ideen om denne styrken er heller ikke ny, men var allerede for første gang et tema under Nato-toppmøte i Chicago tilbake i 2012. Ser vi videre på den siste nyskapningen innen- for rammen av NRF, nemlig VJTF, snakker Nato her egentlig om en allerede etablert ambisjon. En ambisjon om at korpsene, eller landkomponentene i Natos styrkestruktur, skal kunne ta ansvaret ved å lede mindre landtunge fellesope- rasjoner, eller «Smaller Joint Operations – Land Heavy» som det uttrykkes i Nato. Flere av Korpsene i Natos styrkestruktur er allerede klare for å ta nivået som fellesoperativt og deployerbart hovedkvarter. Eksempelvis har britenes allierte hurtige reaksjonskorps, det franske hurtige reaksjonskorpset og det tysk-nederlandske korpset gjennomført flere øvelser som nettopp Joint Task Force HQ (JTF HQ). Ambisjonen er å bygge kompetanse, struktur og prosedyrer for å bli sertifisert som JTF HQ for mindre men landtunge fellesoperasjoner i løpet av få år. Dette er for øvrig de tre korpsene som i perioden 2013–15 har, ivaretar eller skal ivareta NRFberedskapen som landkomponent. Landkomponenten i NRF skal derfor i fremtiden kunne stå på egne ben og lede mindre fellesoperasjoner, men fortsatt med en forankring til et av Natos to hovedkvarter på operasjonelt nivå, Napoli eller Brunssum. Det er likevel en ønske om å øke tempo og gripbarhet, også innenfor NRF-regimet. Etableringen av VJTF vil utvilsomt være et skritt i den retningen. Selv om det uansett må gjennomføres både en politisk beslutningsprosess og militær planprosess før styrken kan nyttiggjøres, skal det ikke være styrkegenereringsprosessen som hemmer innsettingen. Oppsummert fra Nato-toppmøtet i Wales: Ja, noe er nytt, men noe kommer strengt tatt kun i ny innpakning. Fra ord til handling Nå må tiltakene for kvinnener komme. Tirsdag 14. oktober 2014 ble allmenn verneplikt innført i Norge. Tillitsmannsordningen (TMO) har arbeidet for allmenn verneplikt siden sommeren 2006. Gleden var derfor stor da lovendringen endelig ble vedtatt. Ved årsskiftet gjennomfører de første vernepliktige kvinnene sesjon del 1, før de sommeren 2016 møter til førstegangstjeneste. Men selv om det kan virke som en lang kamp nærmer seg slutten, er det kun formaliteter som hittil utgjør forskjellen på den gamle verneplikten og verneplikt for begge kjønn. Nå begynner det virkelige arbeidet; arbeidet med å gjøre førstegangstjenesten tilrettelagt for begge kjønn. Allmenn verneplikt i seg selv er ikke revolusjonerende. Prinsippet har vært klart i over ett år. Innføringen er det som nå opptar TMO. Det å tilpasse kaserner, sanitære forhold og personlig bekledning er en forutsetning for at allmenn verneplikt skal kunne fungere etter sin hensikt. Dagen etter at Stortinget fattet lovendringene, publiserte Aftenposten en reportasje om mangelen på kvinnetilpasning av Gardeleiren på Huseby. Ørland hovedflystasjon og KNM Harald Haarfagre har lignende utfordringer, men er i tillegg rekruttskoler. De er altså inngangsportalene, det første stoppet, for en stor del av Forsvarets kvinner. Holdninger og personlig bekledning blir ofte satt i skyggen av bygningsmessige saker når man skal ramse opp hvilke tiltak som må gjøres under innføring av allmenn verneplikt. Mye av årsaken er nok at disse utfordringene i større grad må løses av Forsvaret internt. Det gjør ikke tiltakene mindre viktige. Det er viktig at Stortinget, men også Forsvaret, nå stikker fingeren i jorda. Selv om kvinner har gått i grønt i lang tid, krever allmenn verneplikt at det gjennomføres nødvendige omstruktureringer. Vi kan ikke tillate at en ung kvinne kalt inn med loven i hånd, får utdelt personlig utstyr, utstyr det forventes at hun skal benytte hver dag – som ikke er tilstrekkelig tilpasset. Tiden da det var riktig å snakke ideologisk om allmenn verneplikt, er forbi. Nå må ord følge handling. En allmenn verneplikt betyr at både kvinner og menn skal ha «Begge nyskapningene kommer som en respons og reaksjon på Russlands aggresjon i Ukraina» min Er Forsvaret klar for en ny omstilling? Hva mener nettleserne? Ja: 57% Nei: 21% Vet ikke: 22% Si din mening du også på www.fofo.no 56 NOVEMBER 2014 Knut Camillo Tornes (19) Menig Setermoen: – Det brukes mye penger på F-35. Det Forsvaret trenger å bruke mer penger på, er færre og vervede soldater, altså at færre gjennomfører verneplikt. Knut-Arne Aandstad (33) Løytnant, Skjold: – Ja, så lenge vi ser på de oppgavene vi skal gjøre, og de erfaringer og oppdrag vi har gjort. I Forsvaret må vi alltid være forberedt på store omveltninger. FØRST PÅ PLASS: Ved en krise eller krig, er det HV som er først på plass mener skribenten. Lars Inge Jensen (29) Fenrik i HV, Molde: – Forsvaret er nok klart, men da må det legges mer ressurser og penger i potten om vi ønsker et sterker forsvar. Thor Paul Gjelseth (56) Major, Heistadmoen: – Jeg tror Forsvaret er klart. Signalene har vært der en stund og det kommer ikke som en overraskelse.. de samme mulighetene, men også pliktene. Men for at Forsvaret eller samfunnet kan kreve dette av sin ungdom, må også forutsetningene være de samme. Med lovendringene er fundamentet og grunnmuren for en allmenn verneplikt er lagt. Nå må reisverket følge etter. Aleksander Stokkebø (20) Korporal, Oslo: – Ressursmessig er ikke Forsvaret klar. Med innføringen av allmenn verneplikt trengs det mer penger til fornying og tilpasning av bygg, anlegg, utstyr og bekledning. NOVEMBER 2014 57 folk ØKONOMIEKSPERT: Tom Staavi meiner fattigdom kan skape uro og ekstremisme. forsvaret&eg ›› Tom Staavi FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ jubilantar 30 år Jon Martin Harstad Bakken, Bodø Anders Bergheim, Haakonsvern Erlend Setrom Christiansen, Kolsås Svein Erik Haugan, Bodø Eirik Janssen, Oslo Lars Kristian Lauritzen, Haakonsvern Helen Pedersen, Harstad Espen Andre Gunnestad Ribe, Kjevik Marte Rustad, Kjeller Solveig Molstad Staff, Setermoen 40 år Raymond Berntzen, Kjeller Morten Wiig Bjorland, Madla Henrik Foldvik, Jørstadmoen Erik Kvaleberg, Haakonsvern Sondre Sørli Larsen, Linderud Gunn Marit Lockert, Setermoen Remi Eirik Olsen, Reitan Ronny Sivertsen, Bergen Richard Steen, Brekstad Mehra Mulic Steinmo, Kolsås 50 år Torbjørn Bjelland, Ramsund Ingvill Eidsvåg, Oslo Nils Oskar Eldby, Bodø Morten Fossum, Kjeller Esten Grafsrønningen, Elverum Geir Haukenes, Haakonsvern Fridtjof Karlstad, Oslo Cathrine Keyser, Gardermoen Kirsti Ringstad, Oslo Bjørn Eivind Stai, Rygge 60 år Gunn Eimhjellen Bildøy, Bergen Egil Ilseng, Kolsås Roy Isaksen, Haakonsvern Asle Johan Kjelsberg, Kjeller Atle Stein Kvalheim, Kolsås Tor Peder Eirik Lund, Bardu Lars Magnus Pettersen, Kolsås Ragnar Varpe, Horten Arne Wangsholm, Haakonsvern Henry Wrangell, Kolsås nytt om navn Inge Kampenes (48) utnevnes til brigader og seksjonsleder Kapasitetsutvik ling og strukturplanlegging i Forsvarsdepartementet. 58 NOVEMBER 2014 – Velferd er viktig Tom Staavi kjempa for betre kår for soldatane på Porsangmoen. – Eg håpar standarden er betre i dag enn då eg var vernepliktig, seier han. Staavi fortel at han i utgangspunktet ikkje ønskte seg til Nord-Noreg. – Sidan eg vaks opp i Bærum, ville det vore ideelt for meg å gjere teneste på Kolsås. Eg sende brev til Forsvaret og argumenterte for å få vere nær heimstaden min, til inga nytte. Eg vart send til Porsangmoen som sambandsmann, men eg meiner det var ganske ulogisk korleis dei fordelte soldatane rundt i landet. Kampvillig. Om han motvillig hamna langt nord i landet, viste unge Staavi evne til å tilpasse seg situasjonen. – Som ein av dei tillitsvalde i leiren engasjerte eg meg sterkt i ulike saker. Kasernane på Porsangmoen var den gongen under pari, og maten var elendig. Mellom anna fekk vi fylkesveterinæren til å stengje ein av dusjane som var full av sopp. – Kravet vårt var at vi ville ha like god standard som dei fengselsinnsette på Ila. Når han ikkje kjempa for medsoldatane sine, sat Staavi til dagleg på eit fjernskrivarkontor. – Hovudoppgåva var å ta imot rapportar frå overvakingsskip. Vi fekk òg teste ut nytt overvakingsutstyr. Eg reknar med at ikkje mange i Forsvaret no går rundt med radio som har ein fleire meter lang antenne, på ryggen. Sjukdomssymptom. Som økonomijournalist har Tom Staavi over gjennomsnittleg kunn- skap om pengar. Men sjølv han synest det er vanskeleg å meine så mykje om forsvarsbudsjettet. – Eg trur det er få som eigentleg forstår kva summar det er snakk om. – Men når eg les i avisa at Forsvarsbygg brukte 17 000 kroner i konsulenthonorar på eit innlegg i Aftenposten, trass i at dei sjølv har ei stor kommunikasjonsavdeling, er det eit sjukdomssymptom som eg også har sett elles i offentlege etatar. Då verkar det ikkje som ein forvaltar pengane riktig. Staavi er likevel tilhengjar av eit sterkt forsvar og meiner det bør prioriterast høgt. – Ein av dei store tabbane var å byggje ned Forsvaret før andre verdskrigen. Vi såg kva det førte til da tyskarane kom. Ustabil fred. – Med stor arbeidsløyse og sviktande økonomi i mange land har eg lenge vore uroa for at ekstreme grupper skal vekse fram. Når store folkegrupper ikkje får det betre, men heller verre, oppstår uro og ustabile samfunn. – Sjå på Tyskland, som har vore ein økonomisk motor sidan 2008. No tippar landet mot null. I det store og heile meiner Staavi at store endringar i verdshistoria kan ha si årsak i økonomien like mykje som i politikken. – At Berlin-muren fall, var jo fordi Sovjetunionen gjekk konkurs, rett og slett. Tilsvarande peiker økonomieksperten i VG på «Vi bør vere på lag med den frie verda» Ivar Knotten (47) utnevnes til brigader og sjef CTO (cybertjenester og operasjoner) på Kolsås. Brigader Kurt Pedersen (54) blir ny stabssjef i Cyberforsvaret på Lillehammer. Oberst Lars Christian Aamodt (50) utnevnes til brigader og sjef Luftoperativt inspektorat. Seniorrådgiver Hanne Hanson (32) utnevnes til underdirektør i Forsvarsdepartementet. Jan Sigmund Østbø (47) forfremmes til oberst og Director of Management ved ACT/JWC på Jåtta. Ole Anders Øie (47) blir oberst og seksjonssjef J33 (operasjonsavd) ved FOH på Reitan. Tom Staavi (47) n Økonomikommentator i VG frå 2013. n Journalist i bladet Dine Penger frå 1991. Redaktør frå 2000 og sjefredaktør/ administrerande direktør frå 2002. n Diplomøkonom frå BI i 1990. årsaka til at vår eigen verdsdel er så roleg. – Den gunstige økonomiske fordelinga i Skandinavia har gjort at landa her lever i fredeleg samkvem. Staavi meiner likevel ikkje at vi skal ta freden for gitt, og at kjøp av amerikanske kampfly var eit lurt og naturleg val. – Blir det krig, vil eg gjerne at vi får hjelp frå USA. Då bør vi allereie ha sørgt for å vere på lag med «den frie verda». Oberst Gerhard Larsen (53) disponeres som nestkommanderende J3 (operasjoner) ved FOH . Kommandørkaptein Christian Krokaas (37) er utnevnt til underdirektør i Forsvarsdepartementet. Ja til kvinner. Den eldste sonen til Staavi er 15 år og har alt byrja å tenkje på val av yrke og utdanning. – Ungdom i dag tar alt så mykje meir alvorleg enn før, ikkje minst utdanning. Eg har sagt til han at det kan ha ein verdi å ha vore innom Forsvaret, sjølv om det berre er eitt år. Staavi er stor tilhengjar av allmenn verneplikt. – Ja heilt klart, eg ser ingen grunn til at ikkje Eivind Røvde Solberg (46) er valgt inn som nytt Hovedverneombud for Forsvaret. Tom-Rune Klemetsen (44) er gjenvalgt som leder i NTL Forsvaret. jenter skal vere i stand til å gjennomføre fyrstegongstenesta. Om vi meiner alvor med likestillinga, er dette einaste vegen å gå. – Då eg var soldat, tenkte vi berre på perm og damer. Dei få jentene som budde i Porsanger, fekk aldri gå i fred stakkars, seier Staavi og ler. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Lene Hagen (40) ble gjenvalgt som nestleder. Bjørn Arild Gohn-Hellum (48) blir til sommeren oberst og strategisk nestkommanderende ved Heavy Airlift Wing i Ungarn, fra 2017 og to år framover blir han sjef for Strategic Airlift Capability/HAW. Terje Haaverstad (55) blir oberst og nestleder i Senter for integritet i Forsvarssektoren. NOVEMBER 2014 59 folk miniportrett brudeparet FOTO: ANNE-M. M. MATHIESEN Silje Søfting (30) og Aleksander Panic (34) ble viet i Akershus slottskapell 31. mai. Hun er opprinnelig fra Rana, men jobber som designer i Oslo etter å ha utdannet seg på arkitekthøyskolen. Aleksander kommer fra Skien og er gruppesjef CBRN i Ingeniørbataljonen på Skjold. Paret har i mange år bodd i Oslo. Aleksander beskriver været på bryllupsdagen som «overdrevent godt» for galla. Over 80 mennesker var til stede i kirka, med stabsprest Tor Arne Berntsen som seremonimester. Festen ble holdt i Krigsskolens gamle lokaler. Det hører med at da paret ut på natta skulle låse seg inn hjemme, manglet husnøklene. Så brudgommen måtte bryte opp et stuevindu og ved hjelp av et spinkelt hagebord hjelpe Silje inn – iført brudestasen. Deretter ble døra låst opp og Aleksander kunne bære sin viv over dørterskelen. Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo Heimtransporten Bengt Holmen (45) føler han kjem litt heim når han no tar fatt som avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet. I nesten ti år har han tidlegare jobba i Forsvarsdepartementet (FD). Han har vore befal i nokre år, militær rådgjevar i New York og jobba på Stortinget i tre år, som sekretær for utanriksog forsvarskomiteen. – Storebroren min – som gjekk befalsskole i Trondheim – fekk meg til å søkje befalsskolen i Vatneleiren – Noregs vakraste leir. Eg kom via Rusta leir heim til Alta og Finnmark landforsvar først på 90-talet. Eg vurderte krigsskole, men det blei i staden statsvitskaplege studiar og ein tur til Makedonia som operasjonsoffiser i første kontingenten i januar 1993, fortel Holmen, som vaks opp i Alta. Ikkje sjenerte. Vidare studiar førte finnmarkingen til Bosnia og eit stipendiat på Norsk utanrikspolitiske institutt (NUPI), deretter jobb i FD. Ein periode jobba Holmen også for Norsk Folkehjelp på Balkan. Seinare har altså Stortinget vore arbeidsgjevar. Perioden som komitésekretær skildrar Holmen som fantastisk. – Eg siktar meg vel ikkje inn på gullklokke for lang teneste, men eg samlar pensjonspoeng i Statens pensjonskasse, ler Holmen, som har nokre veker foreldrepermisjon mellom Stortinget og departementet. Aktive. Når vi tar med at han på andre året er leiar i foreldreutvalet på Noregs største Montessori-skole, skjønar vi at dagane lett kan få for få timar. Då er det godt å ha bakgrunn som transportoffiser. – Vi er ein aktiv familie, med Birk på ni månader som siste tilvekst. Vi står og går mykje på ski, og vi padlar litt. Når vi bur på Ris, er det kort veg opp i marka og kort sykkelavstand for meg til jobb, enten det no er Stortinget eller departementet. Eg sykla jamvel i New York. I den nye jobben skal Holmen jobbe strategisk med menneskelege ressursar, kompetanse og personellpolitikk. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Sjølvmeldinga n Et helst: Sushi. n Feltrasjon eller fastfood: Feltrasjon. n Ligg på nattbordet: «Putin, mannen uten ansikt». n Øvst eller nedst i køyeseng: Nede. n Må ha på øving: Kaffi. n Dårlegaste eigenskap: Gretten utan kaffi. n Sist besøkte nettstad: Google. n Ser på tv: Nyhende. n Køyrer: Audi. n Ferien: Nye stader n Siste strekk: Jentene seier eg køyrer for fort. n Kan ingenting om: Fargeval. Hedret. Liv Guetller Due (bildet) er tildelt Forsvarets deltakermedalje for sin innsats under annen verdenskrig. 95-åringen fikk medaljen av generalmajor (p) Johan Brun i Sandefjord i midten av oktober. Guetller Due var lotte før krigen startet. Under krigsdagene i Norge traff hun sin kommende mann, svenske Jan Guettler som kjempet for nordmennene. Begge jobbet en stund som kurérer mellom Norge og Sverige, noe Liv Guetller Due tilbrakte seks måneder i fengsel i Sverige for. Etter løslatelsen dro de sammen til England og meldte seg for tjeneste i 1942. Da invasjonen i Normandie kom 6. juni 1944, var begge i tjeneste for den britiske hæren og med på landgangen. Ektemannen falt som troppssjef i kampene om byen Caen. FOTO: MORTEN FREDHEIM SOLBERG, SANDEFJORDS BLAD 60 NOVEMBER 2014 Dei to døtrene til Bengt og kona Katarina er aktive: Tyra på ti spelar i katastrofefilmen «Bølgen». Og Regine på åtte er med i sin andre musikal. – Eg jobba som assisterande militærrådgjevar på ambassaden i New York i fem år, og når ein har budd i USA, så blir den norske blygskapen plukka vekk. Vi lærte mykje og vart glade i landet, seier Holmen. FSK-medlaje. En offiser ved Forsvarets spesialkommando (FSK) er tildelt Nato Meritorious Service Medal for sin særdeles gode innsats som mentor for operasjonssjefen i den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit (CRU) i Kabul. Sjefen for ISAF styrkene tildeler et lite antall av denne medaljen med høy valør hvert år. I begrunnelsen for tildelingen fremheves det at offiseren var ansvarlig for å trene, assistere, og veilede den operative ledelsen i CRU og har gjennomført dette på en bemerkelsesverdig god måte. Gjennom sitt arbeid etablerte han vesentlig bedre rutiner for oppdragstrening og beredskap. TILBAKE: Etter at pappapermisjonen er over, er Bengt Holmen tilbake i Forsvarsdepartementet for å drive personellutvikling. FOTO: ARNE FLAATEN Spesialpolitienhetens CRU sin styrkede evne til å respondere og slå tilbake angrep i Kabul har hatt en direkte positiv effekt på sikkerhetssituasjon i Kabul. NATOs forrige generalsekretær Anders Fogh Rasmussen har underskrevet diplomet. Sjef for Forsvarets spesialkommando, oberst Frode Kristoffersen, delte ut medaljen 2. oktober på vegne av NATO. – Jeg ser på utmerkelsen som en personlig anerkjennelse men ikke minst en tilbakemelding til hele FSK og innsatsen over mange år avslutter offiseren. Veteranmedaljer. Generalmajor (p) Johan Brun og redaktør Erling Eikli i Forsvarets forum er tildelt medaljer av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Brun ble tildelt Forsvarets hederskors for fremragende ledelse av Forsvarssjefens stridsdekorasjonsråd samt hans virke og anerkjennelse av veteraner gjennom Forsvarets veteranprogram siden 2004. Eikli ble tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren for sin fremragende innsats ved planlegging og gjennomføring av veteranturer i regi av Forsvaret og for sitt sterke bidrag til at bladet Forsvarets forum er blitt nasjonalt anerkjent militærfaglig tidsskrift. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ NOVEMBER 2014 61 annonse folk Brenner for veteransaken Petter Kjendlie ble tildelt Veteranprisen 2014 Stolt. Siden slutten av 70-tallet har han engasjert seg sterkt for norske veteraner blant annet gjennom veteranforbundene SIOPS og NVIO. – Prisen viser at Forsvaret verdsetter sine veteranene. Slik har det ikke alltid vært. Da jeg kom hjem fra Libanon i 1978 følte man seg nesten som en forræder som hadde tjenestegjort i utlandet. Jeg fikk ikke engang godkjent tjenesten min som troppssjef. I dag er det helt snudd på hodet. Man er stolt av tjenesten i internasjonale operasjoner, sier Kjendlie. Økonomi. Han mener likevel det fortsatt det er mye å ta tak i når det gjelder veteranarbeidet. – Forsvaret må få ryddet opp i den økonomiske støtten til veteranorganisasjonene. Her sitter det folk med masse kunnskap og erfaring med ivaretakelse av veteraner som Forsvaret må lytte til, mener Kjendlie. Han savner også et minnesmerke med navnet på alle falne fra internasjonale operasjoner. – Det spiller ingen rolle om en soldat mistet livet i kamp eller en trafikkulykke. Poenget er at hvis man dør i en operasjon i utlandet så fortjener man å få navnet sitt på et minnesmerke. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ – Det var mange sterke kandidater å velge mellom. Derfor var det spesielt å bli valgt ut. Samtidig føles det som at jeg tar imot prisen på vegne av mange andre som også har løftet fram veteransaken, sier Petter Kjendlie (62). Samhold. Selv har han tjenestegjort i Libanon, Kosovo, Afghanistan og Sudan. Drivkraften har vært kameratskapet og samholdet han opplevde blant soldatene. – Det er viktig å skape møteplasser hvor veteraner kan samles. For mange er det ikke så enkelt å snakke om hva de har vært gjennom. For meg har det vært viktig å sette ord på opplevelsene, avslutter Kjendlie. SVEIN ARSTAD [email protected] SATT PRIS PÅ: Petter Kjendlie. annonse NOVEMBER 2014 63 I MÅL: Vibeke Henny Strand var tydelig rørt da hun krysset målstreken og ble møtt av Evelyn Stensaker. aktiv Løper for livet Vibeke Henny Strand har kjempet seg tilbake med løpetrening og klare mål. – Du kan bevege deg selv om du er sliter fysisk eller psykisk. Det å løpe og gjennomføre det du har satt deg som mål gir veldig mestringsfølelse. – Hvis du synes litt synd på deg selv, kan du kjøpe et par joggesko. Det handler om å investere i helsa, mener Strand. Soldatveteraner. Vibeke Henny Strand står like ved start- streken til Femiløpet der kvinner i alle aldre gjennomfører en løype på enten fem eller ti kilometer. Hun er omgitt av medlemmer i en løpegruppe tilhørende veteranforbundet NVIO. Gruppa kom i stand tidlig i oktober. – Hun var lagføreren min da jeg var i Libanon, sier Ann Helen Dybwad, og ser bort mot den mest erfarne løperen i gruppen, Evelyn Stensaker. Førstnevnte har som mål å «overleve» de ti kilometerne i sleipt og vått gress, sistnevnte har tidligere på dagen gjennomført halvannen time med spinning og tar løpingen litt på hælen. Vibeke Henny Strand, som blant annet har tjenestegjort i Bosnia og Kosovo, har imidlertid som mål å sette ny personlig rekord. Den fysiske formen til de fem som møtte opp en lørdag formiddag på Ekebergsletta, var ulik. Motivasjonen var likevel felles: å trene, gjennomføre og å ha det gøy sammen. Rekordløp. Vibeke Henny Strand startet først å løpe i påsken. Siden da har det vært rundt tre treningsøkter i uka, også med personlig trener. Ifølge Vibeke Henny Strand har løpingen betydd mye – det har handlet om å ta kontroll over livet sitt. Hun håper at løpegruppa til NVIO vil vokse, og hun understreker at menn også er velkomne i løpslaget. – Vi skulle gjerne ha hatt dem her i dag, vi trenger jo drikke og massasje, gliser Vibeke før hun tar noen oppvarmingshopp og tripper mot målstreken. – En time og seks minutter, det skal jeg klare, sier hun. – Hvordan løper man riktig? – Jeg tenker mye på hvordan jeg puster, og hvordan jeg bruker armene. De skal gjerne være litt inntil kroppen sånn at du ikke bruker unødvendig med energi, forklarer Strand. Idet startskuddet går, forsvinner løpegruppa og Vibeke inn blant 300 forskjellige løpebukser og 600 joggesko. Personlig seier. Vibeke Henny Strand passerer målstreken for første gang etter rundt 30 minutter. Fem kilometer er unnagjort – halvparten er igjen. I løypa blir hun fulgt av mannen til ei venninne. Han tar tiden. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene – hvis hun slakker av, får hun beskjed om å øke tempoet. 32 minutter og noen sekunder senere, med et gledesutbrudd og et bredt smil, krysser Vibeke målstreken. – Yes, jeg perset, sier Vibeke Henny Strand, som gjennomførte drøyt tre minutter raskere enn målet hun satt seg. – Det er ingen som kan ta dette fra meg – jeg er stolt over å ha tatt livet mitt tilbake. «GIRL POWER»: Vibeke Henny Strand (t.v.), Vibeke Klykken, Siri Rooseboom, Ann Helen Dybwad og Evelyn Stensaker like ved startstreken. 64 NOVEMBER 2014 ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: SIV DOLMEN kultur Kampen om historien Historien om hva som egentlig skjedde, er et viktig politisk våpen. Så snart våpnene tier starter den neste kampen – om å kunne definere og fortelle hva som virkelig hendte. Jo mere kontroversielt resultatet av en krig er, desto bitrere blir kampen om historien. Har det gått riktig galt, er det enda viktigere å komme raskt på Fremtidens krigføring Droner er det mest brukte uttrykket for fjernstyrte, ubemannede fartøyer. De siste ti årene har det vært en enorm økning i bruken av droner, fortrinnsvis av USA. 87 land har nå anskaffet seg droner. Det er ikke lenger science fiction. Men det har vært overraskende lite debatt om dronene. Denne dokumentaren vant to priser på Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) i høst. Filmen starter med filming fra fly over Manhattan som illuderer en innkommende drone, med foruroligende musikk på soundtracket. Regissør Tonje H. Schei får frem flere viktige aspekt ved å bruke droner i krig: fra intervju med dronepiloter til det politiske nivået og blant annet uttalelser fra president Barack Obama, som agiterer for bruk av droner i lufta. Dronepiloter uttaler seg og ofre for angrep i Pakistan. «We dont need Top Gun pilots anymore, we need revenge of the nerds», sier Missy Cummings, assisterende professor i Aeronautics ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Utsagnet er beskrivende for hvilke folk det amerikanske forsvaret nå søker. At avstand skaper likegyldighet poengteres i filmen. Jo lenger borte vi er fra målet, jo mindre går det emosjonelt innpå oss. Krigens utvikling har dreiet seg om å fjerne seg mer og mer fra målet. Oberst Wilkerson spør klokelig: Når kommer vi til det punktet hvor drone-pilotene er film mordere for staten Film: «Drone» og ikke bare Norsk dokumentar krigere? NILS VERMUND GJERSTAD 66 NOVEMBER 2014 Regi: Tonje Hessen Schei Spilletid: 1 time 18 min banen med sin egen korrekte historie før noen stiller ubehagelige spørsmål. Dette er ikke bare en øvelse for diktaturer og tvilsomme regimer. Historien om 9. april 1940 viser at denne øvelsen også beherskes her hjemme. Det som skjedde før og etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, har opptatt historikere og politikere i over 70 år, og vil nok fortsette i mange år til. En offisiell historie som fokuserte på det na- sjonen kunne være bekjent av under krigen, kom raskt på markedet kuppet av Arbeiderpartiet og hjemmefronten. Den har dominert historien siden. Mye ble feiet under teppet og 9. april, hvor alt som gikk så galt, ble gitt liten plass. Nasjonens største traume førte ikke til at noen av de som hadde det politiske ansvaret, ble gjort ansvarlig. Mange ble dømt og måtte sone for det de gjorde under okkupasjonen, mens de som hadde det politiske ansvaret for at Norge kom i den situasjonen, gikk fri. Var det riktig, og hvorfor skjedde det? Denne boken er meget tankevekkende, og en sitter igjen med mange spørsmål som kun delvis besvares. Politiske hensyn hvor ingen av partiene hadde holdt sin sti ren, avgjorde at det ikke ble noen prosess om skyld. Det ville blitt for smertefullt. «9. april 1940. Et historisk bedrag» er en sterk bok skrevet for nye lesere. «9. april 1940. Et historisk bedrag.» Av Aage G. Sivertsen Kagge forlag AS. Oslo 2014 ERIK IANKE Krigsseilere hedret – Takk for de fine ordene, sa krigsseiler Kåre Aarseth, og ga forsvarsministeren et godt håndtrykk. For å markere at det i år er 100 år siden starten på første verdenskrig og for å hedre norske sjøfolks innsats i to verdenskriger, inviterte Forsvarsdepartementet krigsseilere og nærmere 100 gjester til et arrangement i Stavern. Programmet startet i krypten på Minnehallen. – Solide minnesmerker som dette bygget i stein og mørtel, skal aldri brytes ned eller forvitre. Det skal heller ikke minnene om våre sjøfolks tapperhet og hva krig koster av ofre. Vi må aldri tillate oss å glemme. Historiene må gjenfortelles og holdes levende. Vi trenger det. Det er vår plikt, sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i sin tale. Hun ga ros til Jon Michelet for den unike måten han gjennom sitt forfatterskap har bidratt til å gi folk innsikt i hvordan livet fortonte seg på sjøen, og hva krigsseilerne opplevde. – Det gir anerkjennelse. PÅ BØLGELENGDE: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sammen med krigsseilerne Kåre Aarseth og Helge Viktor Andresen. Den første krigen Første verdenskrig. Hva skjedde egentlig? Har krigen noen relevans i dag? Når vi markerer 100 år etter første verdenskrig, kommer det en mengde nye bøker om temaet, noen også på norsk. Krigen, som av mange regnes som urkatastrofen i forrige århundre, er for mange kommet i skyggen av andre verdenskrig. Med nye kilder, tolkninger og vurderinger er interessen for denne krigen likevel fremdeles meget stor. Nye vurderinger av hvem som hadde skylden, er interessante. Tyskland fikk i Versailles 1919 skylden, men nyere forskning indikerer at også Russland og Østerrike-Ungarn hadde et medansvar. Boken gir et godt bidrag til å forstå hva som egentlig skjedde i de over fire årene krigen raste. Alle landene som gikk til krig (bortsett fra Serbia), hadde meget begrenset krigserfaring. Krigen viste i all sin gru at ledelse, strategi, operasjoner og taktikk ikke hadde fulgt med den teknologiske utvikling som på siste halvdel av 1800-tallet hadde gått meget raskt. Raske operasjoner, som avgjorde Europas korte kriger i perioden 1815 til 1914, var ikke lenger mulig, og frontene stivnet i et omfattende skyttergravssystem der tapene ble enorme. Nye elementer var luftstyrker, stridsvogner, ubåter, gass og ikke minst propaganda som ble utviklet til en kunstart. Boken tar for seg fagmilitære prinsipielle sider av krigen med alle sine nye komponenter, uten å drukne i detaljer om fronter, felttog og slag. Boken gir et bredt, oversiktlig og meget tankevekkende bilde av krigen. ERIK IANKE FOTO: ERLING EIKLI Vi vil minnes de som tok et skritt fram, og Som en del av arrangementet la også «Hes- alt de ofret for at vi andre skulle være trygge. Vi vil minnes det med respekt, alvor og takknemlighet, sa forsvarsministeren. På programmet sto også musikk av Marinemusikken, sang av Stavern Mannskor, diktlesning av Ranveig Haga og en tale av Jon Michelet. Forsvarsministeren la ned krans på minnesmerket. Minnehallen ble reist i 1926 og er i dag det nasjonale monumentet over de sjøfolkene som mistet livet under de to verdenskrigene. temanden» til kai i Stavern. Skipet seilte i over 50 år og er i dag et enestående kulturminne fra den norske handelsflåten og en del av Norges krigsseilerhistorie. F møter Eriksen Søreide på brygga etter at hun hadde fått en omvisning om bord. – I år markeres starten på første verdenskrig. Neste år blir også et år med mange markeringer, hva er dine forhåpninger for 2015? – Vi står nå midt i arbeidet med å sette sammen dette programmet. Én ting er i hvert fall sikkert, og det er at innsatsen til krigsseilerne vil få en sentral plass. Vi skal ikke bare feire frigjøring og frihet, vi skal også minnes og hedre de som ga oss friheten og freden tilbake. Fortsatt har vi noen av tidsvitnene blant oss, og det er mitt ønske at flest mulig skal få ta del i markeringene som kommer. Dager som denne og møtet med veteranene betyr mye for meg og er viktig for oss alle. Programmet i Stavern ble avsluttet med en festlunsj der flaggkommandør Thomas Wedervang var vert. «Første verdenskrig – operasjoner, myter og innflytelse» Harald Høiback og Palle Ydstebø (red.) Abstrakt Forlag AS 287 sider ERLING EIKLI [email protected] NOVEMBER 2014 67 FOTO: JWC mix Pris til NRK dokumentar FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Tyske toner på Madla Det vekket en viss oppsikt i lokalpressen da rekrutter fra Madlaleiren ble beordret til å stille på konsert. Ifølge Stavanger Aftenblad var det behov for 500 ferske rekrutter for å fylle benkeradene da Das Musikkorps Der Bundeswehr (bildet) spilte i starten av oktober. Ifølge samme avis var det likevel ingen sure miner fra de fremmøtte ferske soldatene som tok det hele musikalt. – De som hadde permisjon og andre planer fikk reise, men vi som likevel skulle være i leiren fikk tilbud om å dra (på konsert, journ. anm), sa en av rekruttene ifølge avisen TIGERSTADEN: Den ameri- Veteranhistorier Dokumentarfilmserien «Exit Afghanistan», produsert av NRK, vant i september prisen for beste TV-dokumentar under konkurransen Prix Italia. – Dette beviser at NRK leverer på det øverste nivået i verden. Prix Italia regnes som et uoffisielt verdensmesterskap for allmennkringkastere, så jeg er utrolig stolt, sa produsent og redaksjonssjef Morten Møller Warmedal til NRK. Regissørene for serien er Marius Arnesen (på bildet, under opptak i 2012), Olav Njaastad, Klaus Erik Okstad og Anders Sømmer Hammer. Serien består av fire deler og tar hovedsakelig for seg situasjonen i Meymaneh før, under og etter at de norske styrkene trakk seg ut av Faryab-provinsen. Den skildrer utviklingen gjennom flere historier både fra sivilbefolkningen og militær side. For dem som vil se, ligger serien tilgjengelig på www.tv.nrk.no Under den nasjonale veterankonferansen i Tromsø åpnet veteraninspektør Tom Guttormsen et nytt nettsted: www.itjenestefornorge.no/ – Vi har 100.000 veteraner, og alle har en historie å fortelle. Vi ønsker at du sender din historie til oss, sa brigader Guttormsen. Også bilder, video og lydfiler tas i mot med takk. Målsettingen er å få et slags bibliotek som kan brukes av andre, det være seg skoler eller media. Det skal være mest mulig åpenhet, men en moderator vi lese gjennom før publisering, og hensynet til taushetsplikt vil bli ivaretatt. (tl) 70 NOVEMBER 2014 kanske krigsfilmen «Fury» hadde premiere i Oslo 24. oktober. Filmen utspiller seg mot slutten av annen verdenskrig. Den følger mannskapet på en Sherman-stridsvogn som kjemper i Tyskland. Et av de mest fryktinngytende våpnene som soldatene, ledet av Brad Pitt, står ovenfor, er Tiger-1. I den forbindelse stilte Pansermuseum Trandum og Visual Combat opp med en Tiger-stridsvogn utenfor Colosseum-kino. Publikum kunne også snakke med soldater utstyrt med historiske tyske våpen og uniformer. FOTO: ARNE FLAATEN NOVEMBER 2014 71 x-ord Finn løsningsordet som skjuler seg i de gule rutene, og send det til [email protected], eller på konkurransesidene på www.fofo.no. Kryssord: Løsningssetningene i kryssord nr. 10 er: «Seaking» Minesveiper Leveringsfrist: 21. november Lykke til! 1. premie (15 Flax-lodd) A Benjaminsen, Stonglandseidet 2.premie (10 Flax-lodd) Bjarne Moskvil, Horten 3.premie (5 Flax-lodd) Olav M Nesset, Tynset Hvor mange miner skjuler seg på brettet? De tomme rutene er allerede klarert. Tallene viser hvor mange miner akkurat den ruten som tallet står i, grenser mot – vannrett og loddrett, men ikke diagonalt. Send svaret til [email protected], eller på konkurransesidene på www.fofo.no. Europeisk land utenfor Nato Europeer Dekketøy Avkode skrift Gjengivelse Strev Fortelle Antilope Sistemann Kasteskive Pax Leir Dessert IkkeHarsk Land Bakverk Likevel (omv.) Luftforsvar Fenrik Løsning i nr. 10 er: 21 Vinner av 15 Flax-lodd Leiv Eidsnes, Eikangervåg Scene Øvelse i 2014 Ramler Vinn e n iPad! Kommunikasjonsnett Ukjent Fortære 5. Hvem var de siste norske nobelprisvinnerne? 6. Og hvem var den første nordmannen som fikk Nobelprisen, i litteratur i 1903? Skryt Gass Kniv Drøvtygger Sersjant 3. Fårekjøtt, kål, vann og salt – hva er den femte ingrediensen i tradisjonell fårikål? 4. Hva het bandet som hadde en verdenshit med «Barbie Girl»? Leveringsfrist: 21. november Selvmotsigelse Ekte Menig 1. Hva heter hovedstaden i Latvia? 2. Hvilken tegneseriefigur er gift med Lois Lane? Lengden Sjakkspiller På Parti Lykkelig Stable #forsvaretsforum Kaptein 7. I hvilken tv-serie har vi møtt blant andre Magnus Valen-Sendstad, Tore Jardar Johannessen, Guro Huseby og Marianne Nordhus? 8. Dette kjente fenomenet fra Forsvaret heter TLA på engelsk og TBF på norsk. Hva står TBF for? Kule Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad. Drikk Emb.-mann Mobbing Drikk Transp.selskap C-130 Buegang Undertrykt Tallord (omv.) Determinativ Uterom Spise Digre Pavenavn Beskytingen Høy temperatur Kraften Kosthold Pronomen Tidligere forsvarsminister Slagsted General Ord Tettsted Steinhaug Førerløst fartøy Sta Gr. bokst Slutt Hevet OL-by Skogsdyr Marked Proviant Naboer Resepsjon Avgitt Ledelse Gud Offensiv Edelgass Trafikkåre Tur 11. Hvilket navn ble den amerikanske sørstatsgeneralen Thomas Jonathan Jackson (bildet) kjent under etter det første slaget ved Bull Run? 12. Hva heter den norske traveren som satte verdensrekord for fireårige kaldblodshopper i sommer? Føle (omv.) Ujevn Fisketank Vei Tall Prest Husdyrhold Etterlatt person Selv- Major 9. Hvilken klubb er den siste som vant toppserien i fotball for menn, men som i 2014-sesongen ikke spiller i toppserien? 10. Ved hvilken by ligger Celtic Manor, golfhotellet der Nato holdt toppmøte i september? Rettelse Komm.org. Mange observante quizzere har registrert at ett av svarene i F nr 10 hadde gått ut på dato for flere måneder siden. Riktig svar på spørsmål nummer 7 skal være at Ombudsmannen for Forsvaret heter Roald Linaker. Fotballtrener Avskyutrop Fugl Matrett Basketak Sprinkler Deler Eng. vei Periode Omv stor Motta Rokade IkkeBortvise Fille F-quiz Spørre Late vannet Naboer Snabb Brygge Krypdyr Gudinne Fiskeredskap Fisk Retweet I NATUREN: Nydelig høst i Bardufoss, nye vognførere «in the makin». FOTO: BEATE LARSEN Heller Lovlig 1. Riga. 2. Supermann. 3. Pepper. 4. Aqua. 5. May-Britt og Edvard Moser. 6. Bjørnstjerne Bjørnson. 7. «Jakten på kjærligheten». 8. Trebokstavsforkortelse. 9. Moss FK. 10. Newport (Wales). 11. «Stonewall» Jackson. 12. Lannem Silje. SVAR QUIZ: 72 NOVEMBER 2014 Fs egen quizmaster og kryssordforfatter Georg Mathisen har løst og laget kryssord siden før han begynte på skolen og quizzet fra Afrika i sør til Svalbard i nord. Det meste av 1990-tallet tilbrakte han i Forsvarets forum. NOVEMBER 2014 73 annonse AKTUELT FRA FORSVARET FOTO: SIMEN RUDI #forsvaretsforum Vinn en iPad! Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. 76 Beredskap i nord 78 Ny kampsimulator 79 Kommentar: Beredskap i Hæren 80 Rydder miner for Nato 82 Joint Warrior 82 Oppgradering for Kystvakten 83 Kommentar: Den militære profesjon 84 Luftoperativ sjef Aaamodt 86 Pris for elektronisk krigføring 86 Kaptein Cleve Broch Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad. 87 «Vi vil ha de beste – uten særbehandling» SØKET Hærens eksplosivryddere ble satt på krevende prøver da de trente i Finland. 78 LIV STRÆDET Major Luftforsvarsstaben 88 Områdesjef ønskes 90 Heder til feltprest 90 HV engasjerer 91 «Det var ingen som fortalte om Heimevernet da jeg dimmet» MARIE BRUDEVOLD Sersjant Presseoffiser 92 Verksted fikser Nordkapp 93 Kommentar: Modernisering INFORMASJONSBLAD LAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr.. 11 - 2014 35. årgang 94 Den viktige vakten 95 Kontinuerlig utvikling Soldater i vannet 14 ØVELSE COLD MAT TRIX 12 LEDELSEN HAR SNUDD! 16 D DY YKKERSENTERET 74 NOVEMBER 2014 Soldatnytt har besøkt dykkersenteret i sin siste utgave. Les mer også på www.soldaten.no 96 Trener sivile militært 97 Kommentar: Vi skiller oss ut ØVELSE: Telemark bataljon med Leopard II-stridsvogner i Østerdalen i høst. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI HÆREN BEREDSKAP I NORD Hva slags fremtid har Hæren i den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten? Den sikkerhetspolitiske situasjonen rundt Norge er i endring. De siste årene har vært preget av uro i verden. Norge har gradvis kommet i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, og våre geopolitiske omgivelser er varig endret. Mange oppfatter Hæren som treg og med lav reaksjonsevne. Sjef for Brigade Nord, brigader Eldar Berli, forteller at Brigade Nord er en avdeling som har lange tradisjoner for høy beredskap. – Etter annen verdenskrig har brigaden for det meste vært på 30 minutters beredskap. Dette gjaldt helt frem til 1980-tallet. Fra 1982 til 1994 var brigaden på 2 til 4 timers beredskap. Helt 76 NOVEMBER 2014 frem til da gjennomførte vi beredskapstester flere ganger i året. Da skulle brigadens avdelinger komme ut i sine stillingsområder i løpet av et par timer, forteller Berli. Ekspedisjonshær. I årene etter 1994 har Norge og Forsvaret vært preget av fred og Hæren har hatt søkelys på andre oppgaver enn forsvar av eget territorium. – Grunnlaget for den høye beredskapen forsvant med murens fall og et stadig bedre forhold mellom Russland og vesten. Søkelys ble satt på å utdanne soldater og beredskapen ble redusert til måneder, sier Berli. Siden 1999 har en tredel av Hæren stort sett vært på operasjoner i utlandet. – Mye av brigadens kompetanse og ressurser har derfor gått med til å oppfylle Norges forpliktelser overfor alliansepartnere. Hæren har vært en ekspedisjonshær de siste 15 årene, og det har vært lite fokus på beredskapen hjemme i Norge, sier brigaderen. Fornyelse. Forrige langtidsplan fokuserte mer på forsvar av nærområdene, og begrepet «Innsatshæren» ble etablert. I inneværende plan er fokus å skape en hær med større evne til reaksjon. De tre viktigste elementene er at Hæren skal bemannes av en større andel vervede soldater, med en mer stabil høy systemkompetanse. Samtidig skal hovedmateriellet i Hæren fornyes slik at vi er på nivå med hærene i de landene vi samarbeider med. Det tredje elementet er utviklingen av Panserbataljonen til Hurtig Reaksjons Styrke Nord (HRS-Nord). Dette skal være ferdig implementert innen 2022. – Dette vil gi en brigade med høy reaksjonsevne både nord og sør i landet. Samtidig gir det Brigade Nord evnen til å håndtere både operasjoner i utlandet og ha en høy beredskap hjemme – samtidig, sier brigadesjefen. Må utvikles. – Hva slags beredskapstid skal Brigade Nord ha de neste årene? – Dette er et spørsmål om ambisjonsnivå for Hæren. Nå skal vi inn i en ny prosess med Fagmilitært råd og en ny Langtidsplan. Her vil nok ambisjonsnivået justeres i forhold til det nye sikkerhetspolitiske bildet, mener Berli og fortsetter: – Det vil ganske sikkert også påvirke brigadens beredskapstider. Det er viktig å huske at dette ikke bare handler om reaksjonstid men også utholdenhet. Derfor må hele Forsvaret utvikles til å bli en reell krigsforebyggende terskel gjennom reaksjonsevne, men også et Forsvar med evne til å håndtere kritiske situasjoner over tid, påpeker brigadesjefen. – Er det kun penger som skal til for å forbedre Hærens beredskap? – Nei, dette er ikke bare snakk om penger. Dette handler like mye om materiellstandard, treningsstandard, holdninger og kultur. Det er klart at flere vervede, moderne materiell og oppfylte beredskapslagre koster noe mer, poengterer Berli. Det må også brukes mer penger på vedlikehold av operativt materiell. Men kort reaksjonstid handler like mye om hvordan vi planlegger og forbereder oss hver dag. Hvis du har personell og materiell på plass, så koster det ikke noe mer å ha dette pakket og klart til utrykning til enhver tid. Det er mer en kulturell utfordring. Dessuten er det stor forskjell på den pålagte beredskapstiden og den faktiske beredskapen. – Under terrorangrepet den 22. juli 2011 meldte flere avdelinger seg klar til innsats på svært kort tid uten at noen hadde bedt om støtte, sier en stolt brigadesjef. Han mener det forteller om en kultur med soldater og befal som er klar til å forsvare landet, og at den faktiske beredskapen er høyere enn den pålagte beredskapen. – I brigade Nord er vi til enhver tid klar med det vi har av ressurser, sier brigadesjef Eldar Berli. VEGAR GYSTAD Kommunikasjonsjef NOVEMBER 2014 77 Army Summit. I september ble Hærens Army Summit gjennomført i Oslo. Konferansen samlet deltakere fra Forsvarsdepartementet, akademia og Forsvaret forøvrig, nærmere 300 i tallet. I år som tidligere var det Siri Lill Mannes som ledet konferansen. Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide, generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland (bildet) og den nederlandske hærsjefen generalløytnant Mart de Kruif, var noen av de meget kompetente talerne som delte sine tanker med tilhørerne. Etter foredragene var det lagt opp til debatt. Professor Julian Lindlay-French fra National Defence University i USA, fortalte at både USA og Europa er på defensiven når det gjelder forsvar og investeringer i evne til å forsvare eget territorium. Hvis man ønsker fred, må man forberede seg på krig, var hans klare budskap. Generalinspektøren for Hæren, Rune Jakobsen, poengterte i sin tale at selv en moderne hær med nytt teknologisk materiell, ikke blir bedre enn soldatene som betjener materiellet. – Soldaten er Hærens viktigste ressurs, avsluttet generalmajor Jakobsen. her & nå RUNE JAKOBSEN Generalinspektør for Hæren HÆREN Milengex 2014 Ny kampsimulator kommer i 2017 Hæren får ny kampsimulator om tre år. ■ Øvelse i Finland i høst. ■ Milengex (Military engenieer excercise) er en finsk øvelse i rammen av det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. ■ Fokus var på EOD og CBRN. ■ Det var første gang norske EOD-operatører stilte til øvelsen i Finland. ■ Øvelsen fant sted nord for Turku. FINSK RYDDEJOBB: Under øvelsen i Finnland ble eksplosivrydderne satt på vanskelige oppgaver. og en svært uforutsigbar situasjon i Midt-Østen har skapt en ny geopolitisk situasjon. Spesielt viser annekteringen av Krim at russisk reaksjonsevne og mobilitet er vesentlig forbedret, noe som medfører at varslingstiden for militær oppbygging er kraftig redusert. Dette har store konsekvenser for forutsigbarheten og sikkerheten i våre nærområder. Selv om sannsynligheten for militær maktbruk mot Norge vurderes som relativt liten, må man ta høyde for dette i vår forsvarsplanlegging. Det kreves mange timers trening for å bli god til å betjene avanserte kampsystemer som CV90 og Leopard 2, både på enkeltmannsnivå, lag og tropp. Bruk av stridskjøretøy er forbundet med høye kostnader og man kan ikke bruke disse ubegrenset. En god og realistisk simulator er avgjørende for å oppnå nødvendig ferdigheter. Kontrakt på ny kampsimulator ble underskrevet 22. september i år. Høyere beredskap, som fører til kortere reaksjonstid og økt utholdenhet, har blitt svært relevant på kort tid. Dette sammenfaller godt med starten på å utvikle et nytt Fagmilitært råd (FMR) og en ny Langtidsplan for Forsvaret (LTP). Beredskapstider handler om ambisjonsnivå. Dette ambisjonsnivået styres av faktorer som trusselvurdering, oppdragsanalyse og økonomiske rammer. I forlengelsen av den kommende LTP kan vi i Hæren forvente et annet ambisjonsnivå i forhold til vår beredskap. Trent i utlandet. Den nye kampsimulatoren skal etter planen være operativ i løpet av 2017. Dagens simulator har for lengst utgått på dato. I 2009 ble antall granater og kjørte kilometer kostnadsberegnet, og prisen hadde vært nær én milliard kroner hvis man skulle gjort det skarpt! Da Norge gikk over til Leopard 2 i 2003, ble stridsvognsimulatorens nytte redusert. Selv om det er likheter på de to systemene, har stridsvognmannskaper måtte reise på simulatortrening i andre land, som Nederland, Tyskland, Sveits, Østerrike og Sverige. TERJE BRUØYGARD Talsmann Krevende rydding Tøffe oppdrag i Finland satte Hærens eksplosivryddere på prøve. FOTO: MATS GRIMSÆTH – Finnene kan virkelig det å arrangere NYE MULIGHETER: Ny kampsimulator fra 2017 gjør at det kan trenes mer uten kjøretøy. 78 NOVEMBER 2014 Beredskap i Hæren Et mer selvhevdende og militært opprustet Russland, FOTO: SIMEN RUDI Bedre tilgang. Teknologien kan i dag by på helt andre muligheter enn for 20 år siden. Dagens simulatorer gir svært realistisk trening og gode muligheter for individuell oppfølging. Kombinasjonen av bedre tilgang på simulatorer som er skreddersydd for norske tekniske løsninger og at man slipper reise, oppholds- og leiekostnader, vil øke kvaliteten og redusere kostnader for Hæren. Vi må forberede oss på det utenkelige hver eneste dag. øvelser. Vi fikk mange gode og ikke minst krevende oppdrag, og styrkene fikk lov til å spille ut casene uten at de blir avbrutt. Mange av oppdragene var hentet fra virkelige hendelser, sier kaptein JensKristian Børseth fra EOD-troppen på Sessvollmoen. Scenarioet i den finske øvlesen Milengex tok utgangspunkt i en konflikt mellom flere aktører og med opprørere med kapasitet til å utføre komplekse angrep med eksplosiver og CBRN-stridsmidler. (CBRN = chemical, biological, radiological, nuclear). Styrken opererte ut fra en såkalt fremskutt operasjonsbase (FOB). Samvirke. – Vi var lite kjent med øvelsen før vi kom hit, men det tok ikke lang tid før vi fikk første oppdrag. Det var rett ut og løse treningsoppdrag før øvelsen gikk over i mer sammensatte caser, sier Børseth, som fungerte som nestkommanderende for det nordiske kompaniet. Stor grad av samvirke mellom de nordiske nasjonene og mellom de to fagfeltene (EOD og CRBN) ga godt utbytte for Hærens eksplosivryddere. – Samvirke mellom spesielle fagmiljøer fra flere nasjoner er mye av grunnen til at deltok på denne øvelsen, hvis ikke kunne vi trent hjemme. Hvordan tenker de andre nasjonene og enhetene, hva kan de bidra med, og hvilke prosedyrer har de, sier Børseth. Hvorfor her? En eksplosivrydder må stille en rekke spørsmål når han står ovenfor en situasjon. Jo flere svar, jo lettere er det å finne rett handlemåte. – Vi må først tenke og spørre oss selv; hvorfor er det en bombe her, og hva ønsker fienden å oppnå med bomben? Under denne øvelsen har vi også måtte spørre oss hva fienden vil oppnå med spredning av for eksempel nervegass eller radioaktiv materiale, sier en av eksplosivrydderne. Skal vi tro de norske styrkene, oppleves av de finske EOD-lagene som dyktige i faget sitt. Den finske instruktøren Marko Haukamäki mener samtidig at Finland og Norge er svært nærme hverandre både når det kommer til tankesett og handling. – Det er første gang jeg har jobbet med norske EOD-operatører. Vi har jobbet mye med svenskene og alltid trodd vi lå nærmest dem i utøvelsen av faget. Men det ser ut som at vi ligger vel så nærme nordmennene når det kommer til taktikk og prosedyrer i håndtering av eksplosiver, sier kaptein og ingeniøroffiser Haukkamäki. – Dette er den beste EOD-øvelsen jeg har vært på. Vi fikk testet laget skikkelig, og oppdragene var krevende, og stridsutholdenheten ble satt på prøve, sier en av eksplosivrydderne fra Sessvollmoen. Videreutvikle kapasiteter. Forsvaret skal videreutvikle en kapasitet innrettet mot å kunne håndtere CBRN-hendelser hvor det også finnes eksplosiver. – Denne øvelsen har gitt oss et grunnlag for å jobbe videre mot den kapasiteten Forsvaret skal utvikle videre, og vi har kommet et langt skritt med tanke på kompetanse og evne til å håndtere situasjoner og trusler med CBRN-eksplosiver. Vi har et godt samarbeid med Hærens CBRNmiljø, et samarbeid som vil fortsette i tiden fremover, sier kaptein Børstad. «VI MÅ VISE EVNE TIL Å HÅNDTERE ET ANGREP PÅ LANDET PÅ EGEN HÅND» Et eventuelt høyere ambisjonsnivå for Hæren vil være en politisk beslutning, som en følge av LTP-prosessen. Det vil kreve både økte økonomiske rammer og at vi i Hæren innfører en mer beredskapstenkende kultur. Det vil bli dyrere å vedlikeholde materiell slik at det oppnår høyere operativ status. Flere fast ansatte med høyere treningsstandard koster mer enn vernepliktige. I tillegg må det bygges opp beredskapslagre for mat, ammunisjon og andre forsyninger. Samtidig vil det endre kravene til hver enkelt i Hæren. Utstyr må være pakket og klart på en annen måte enn vi er vant til i dag. Vi må forberede oss på det utenkelige hver eneste dag. Høyere beredskap for Hæren handler om å jobbe videre med de linjene som er trukket opp i inneværende langtidsplan. Planen er å gradvis fornye Hærens materiell, innføre spesialistordningen, øke antallet grenaderer og utvikle Hurtig Reaksjonsstyrke Nord (HRS Nord) i rammen av en brigade. Norge har en liten hær, men riktig valg av struktur og materiell kan kompensere for lavt volum. Bruk av soldater på landjorda er et tydelig signal om politisk vilje til å holde kontrollen på et landområde, og Norges geografiske posisjon gjør det nødvendig å vise evne til å håndtere et angrep på landet på egen hånd. Hæren er derfor klar til å bidra i et nytt FMR, og jeg gleder meg til å jobbe videre med å gjøre Hæren enda mer relevant for nasjonens fremtidige sikkerhetsutfordringer. SIMEN RUDI Informasjonsmedarbeider NOVEMBER 2014 79 PÅ ØVELSE: Minejaktfartøyet KNM Karmøy i Skottland under øvelsen «Joint Warrior». I høst er fartøyet del av Natos stående minerydderstyrke. SJØFORSVARET FOTO: HENRIETTE DÆHLI RYKKER UT FOR NATO KNM Karmøy er sendt på oppdrag for å vise Nato-styrke. Men primæroppgaven er fortsatt å rydde miner. KNM Karmøy kastet loss fra Haakonsvern orlogsstasjon den 4. august. Minejaktfartøyet skulle delta i Natos stående mineryddergruppe; Standing Nato Mine Countermeasures Group 1 (SNMCMG1). – Hovedmålet til styrken er å demonstrere alliansens enhet og felles mål, vedlikeholde og utvikle ferdigheter samtidig som en utgjør kjernen i en stående utrykningsstyrke for Nato. Som ved alle mineryddingsoperasjoner til sjøs er også målet å redusere trusselen fra ueksploderte granater og miner i ulike farvann, sier skipssjef og kapteinløytnant Kurt Haukeberg. 80 NOVEMBER 2014 Sjøgående Nato-styrke. SNMCMG1 er en av to stående, sjøgående mineryddestyrker i Nato. Gruppen ble opprettet i 1973. Styrken skifter kommando hvert halvår. Denne gangen består gruppen av det litauiske flaggskipet LNS Jotvinges og syv mineryddefartøyer fra ulike nasjoner: Norge, Estland, Latvia, Polen, Tyskland, Belgia og Nederland. KNM Karmøy ble offisielt underlagt styrken og hovedkvarteret i Litauen 6. august 2014. De møtte gruppen i Klaipeida hvor det ble holdt en overtagelsesseremoni. Den litauiske styrkesjefen, kommandørkaptein Giedrius Premeneckas, har nå kommando over SNMCMG1, som har deltatt på både øvelse «Northern Coast» og «Joint Warrior». Haukeberg understreker at deltagelsen er viktig for Norge. – Det er utrolig viktig at Norge deltar på større øvelser i utlandet og da får en helt unik mulighet til å operere i store forband, samtidig som en kontinuerlig utvikler Natos taktikker, prosedyrer og doktriner. Det er også svært hensiktsmessig for de norske enhetene å prøve sine kapasiteter i fremmede farvann og miljøer – dette kan by på nye utfordringer, erfaringer og viktig lærdom, sier Haukeberg. Enestående ressurs. KNM Karmøy er utstyrt med en moderne skrogmontert sonar (ROV = remotely operated vehicle) samt den autonome undervannsfarkosten «Hugin». Dykkere fra Minedykkerkommandoen stiller også når behovet melder seg i løpet av oppdraget. Tradisjonell minejakt gjennomføres ved å avsøke havbunnen ved hjelp av en skrogmontert sonar. Deretter benyttes enten ROV, dykker eller AUV for å identifisere objektet. Ved å ta i bruk «Hugin» i minejaktoperasjoner er de ikke avhengig av å måtte gå inn i et potensielt minefarlig område med fartøyet og personellet om bord. – KNM Karmøy er det eneste fartøyet i styrken som stiller med AUV-kapasitet. Vi innehar en kapasitet som ligger svært langt fremme og ikke er tilgjengelig for alle nasjoner ennå, sier Haukeberg. KNM Karmøy tar i bruk en versjon av «Hugin», som kan operere ned til 1000 meters dyp. Den kan være ute på oppdrag i over 13 timer før den må tas inn igjen for oppladning. Farkosten manøvrerer og navigerer selvstendig på en forhåndsplanlagt rute ved hjelp av det nyeste innenfor navigasjonssystemer og teknologi. Dette gjør «Hugin» til en unik ressurs i SNMCMG1. Styrket samarbeid. Nato-styrken har et velfungerende samarbeid, synes Haukeberg. Han trekker frem et eksempel fra årets «Northern Coast»-øvelse i finske farvann. – Ved hjelp av Hugin lokaliserte KNM Karmøy en skarp russisk bunnmine i den finske skjærgården. Denne kontakten ble deretter overlevert til den polske minerydderen ORP Flaming for nøytralisering. LSN Jotvinges håndterte deretter søknad om tillatelse fra finske myndigheter for å gjennomføre denne nøytraliseringen, sa Haukeberg. Også nestkommanderende i SNMCMG1, kapteinløytnant Cem Hasanoglu fra det tyrkiske Sjøforsvaret, synes samarbeidet fungerer svært godt. – Slik jeg opplever det, har vi et veldig godt samarbeid. Vi er her for å utelukke eventuelle minetrusler og beskytte Nato-landene. Derfor er det også viktig med et godt samarbeid, sa Hasanoglu. Nato-styrken vil fortsette sitt arbeid fremover med å samkjøre styrken og deres primæroppgave: minerydding. HENRIETTE DÆHLI er vernepliktig presse- og informasjonsassistent NOVEMBER 2014 81 Flytter til Stavanger. Sjøforsvarets grunnleggende befalsutdanninger her & nå Blir del av KJK. Taktisk båtskvadron har fått nytt hovedkvarter i Trondenes leir i Harstad. Båtskvadronen skal etter planen bli en integrert del av Kystjegerkommandoen neste år. FOTO: MORTEN OPEDAL slås sammen og legges til KNM Harald Haarfagre i Stavanger. Økonomi er bakgrunnen for sammenslåingen. I alt skal man spare inn 15 millioner kroner fra dagens løsning. Samtidig blir det frigitt åtte årsverk. Den nye befalsutdanningen skal ha 20 årsverk. Befalsskolen i Sjøforsvaret (BSS) er i dag lokalisert på Sjøkrigsskolen i Bergen. Befalsutdanningen blir underlagt sjef for KNM Harald Haarfagre. FOTO: SJØFORSVARET. THOMAS T. WEDERVANG Flaggkommandør Sjef Sjøforsvarets skoler SJØFORSVARET FORBEREDES: For at nye helikopter skal kunne operere på kystvakt-fartøyene, må fartøyene tilpasses. Europas største øvelse FOTO: KYSTVAKTEN/OT&E Den militære profesjon Norge stilte med ubåt og minejaktfartøy. Kompetanse gjør at Forsvaret skal kunne løse sine oppdrag og ivareta evnen til å løse disse godt. I kompetansemeldingen gis det en helt sentral føring for innretningen av utdanningen i Forsvaret: «Den interne forsvarsutdanningen må primært ivareta den militære profesjons behov.» Den multinasjonale øvelsen «Joint Warrior» gjennomføres to ganger årlig i regi av Storbritannia. Norge deltok i oktober med ubåten KNM Utstein og minejaktfartøyet KNM Karmøy. «Joint Warrior» er hovedsakelig en maritim øvelse. Den utspiller seg i Skottland med deltagelse fra maritime styrker samt noen landavdelinger og luftstyrker. De deltagende landene gjennomførte en rekke skyteøvelser, sambandsøvelser og øvelser med både overflate- og lufttrusler. En profesjon er en gruppe med akademisk utdanning som har fått delegert myndighet innen et spesifikt funksjonsområde i samfunnet, slik som for eksempel leger, jurister, prester og offiserer. På den ene side er det å oppnå status som profesjon noe som skjer ved at en yrkesgruppe evner å benytte sin kunnskaps- og relasjonsmakt og derigjennom får monopol på et arbeidsmarked. Et annet perspektiv er at profesjoner er normative ordninger som binder utøverne til både moralske og kvalitetsmessige krav, og at de gjennom oppfyllelsen av disse har autonomi (selvstyre) som profesjoner. Det å oppnå en profesjonsrolle kan skje ved at samfunnet har tillit til at en bestemt gruppe med sine kvalifikasjoner og gjennom kollegialt ansvar kan føre kontroll med seg selv. Kontrollen skjer både ut fra profesjonens ekspertise og fra et moralsk perspektiv. Staten har tillit til profesjonens faglige autonomi og fører politisk kontroll med gruppen i form av politiske føringer. Unik mulighet. Senior stabsoffiser ved Undervannsbåtvåpenet, kommandørkaptein Olav Andreas Dahle, mener at øvelsen gir utbytte både for Norge og våre allierte. – Først og fremst deltar vi for å øve egen besetnings evne til å håndtere hele konfliktspekteret fra krise til regulære krigshandlinger. Øvelsen gir en unik mulighet til intensivt å øve på alle våre krigs-, krise- og fredsoppgaver i et miljø hvor vi må ta hensyn til trusler fra meget kapable enheter i alle dimensjoner. Samtidig bidrar vi med en kapabel konvensjonell ubåt for å sikre utbytte for allierte enheter, sa Dahle. «VÅRT UTDANNINGSSYSTEM ER ALLEREDE RELATIVT GODT TILPASSET EN NY BEFALSORDNING» HENRIETTE DÆHLI Presse- og informasjonsassistent Klargjøres for NH-90 Kystvakt-fartøyer oppgraderes for å kunne ta imot NH-90. den gamle helikoptertraveren Lynx. De slitesterke helikoptrene er imidlertid klare for utskiftning og skal erstattes med et moderne og større NH-90. Derfor må fartøyene gjennom en oppgradering. Først ut er KV Senja, som forventes klar i begynnelsen av november. Kystvakten vil ombyggingene omfatte de fire helikopterbærende fartøyene: Nordkappklassen (KV Nordkapp, KV Senja og KV Andenes) og KV Svalbard. – NH-90 er et vesentlig større helikopter enn Lynx. Arbeidene om bord dreier seg derfor i hovedsak om tilpasning i hangar, forklarer orlogskaptein Steinar Henriksen. Spesialtilpasses. Forsvaret har foreløpig mottatt fem av de nye NH90-helikoptrene. For at disse skal kunne brukes operativt, er det nødvendig med visse modifikasjoner. I Først ut. KV Senja er første fartøy som vil bli ferdigstilt. De nødvendige tiltak har blitt gjort over flere perioder, og testingen av NH90 om bord på KV Senja har pågått en stund. Kystvakten har i over 30 år operert med MARITIM ØVELSE: Norge deltok med både ubåten KNM Utstein og minejaktfartøyet KNM Karmøy. FOTO: HENRIETTE DÆHLI 82 NOVEMBER 2014 Kompetanse er den mest kritiske faktor. Så langt har testprogrammet forløpt med gode resultater. – KV Senja ligger for tiden inne på verksted, og vi ser frem til at den skal bli ferdig i november. Etter dette skal fartøyet fortsette testprogrammet, men nå skal alt ligge til rette for at fartøyet kan få alle godkjenninger for NH-90 operasjoner, forteller Henriksen. Videre er planen at KV Nordkapp og KV Andenes skal inn til samme oppgradering, med planlagt start i april 2015. KV Svalbard planlegges til første halvdel av 2016. Levetid og samband. Det er ikke bare oppgraderinger rettet mot NH-90 som skal gjennomføres. Alle KV-fartøyene skal få større kapasitet innen høygraderte sambandsløsninger. For helikopterbærende fartøy vil dette medføre større ombygginger i operasjonsrommet og radio, forklarer Henriksen. Nordkapp-fartøyene er bygd rundt 1980 og nærmer seg nå 35 år. De er planlagt å være i kystvaktstrukturen frem til rundt 2020 og skal nå i gang med et siste større oppgraderingsprogram. – Dette prosjektet skal sikre fartøyenes drift frem mot utfasing og omfatter flere systemer innen skipsteknikk, navigasjon og samband. Denne jobben er foreløpig på anbud, men planen er å inngå kontrakt i høst og starte oppgraderingen i løpet av 2015, sier Henriksen. PETTER BRENNI GULBRANDSEN Presse- og informasjonsassistent Tre hovedkomponenter er spesielle for den militære profesjon. For det første er det den militære organisasjon med sine medlemmer hvor offiseren har ansvaret for å ivareta samfunnsoppdraget gjennom den militære profesjon. For det annet er det ekspertisen på anvendelse av voldsmakt som profesjonen må besitte, opprettholde og videreutvikle. Det tredje er identifiseringen med profesjonen. For den militære profesjon er det i tillegg et særtrekk at profesjonen kun praktiseres i en organisasjon – Forsvaret. I disse dager pågår det et intenst arbeid i kjølevannet av kompetansemeldingen. Hovedfokus er en ny personellordning (PO), befalsordning (BO) og utdanningsordning (UO). Fleksibilitet og tilgang til kompetanse er kanskje de mest sentrale stikkordene for ordningene. Det innføres en befalsordning som vil bestå av to hovedgrupper militært personell, nemlig officer (OF): offiserer og other ranks (OR): befal, vervede og menige. Disse to personellgruppene vil danne kjernen i fremtidens militære profesjonsfellesskap. Sjøforsvarets utdanningssystem er allerede relativt godt tilpasset en slik befalsordning. Arbeidet med å vurdere nødvendige endringer er i gang. I første omgang samles nå Sjøforsvarets grunnleggende befalsutdanninger under en ledelse ved KNM Harald Haarfagre i Stavanger. NOVEMBER 2014 83 LUFTFORSVARET I FØRERSETET Brigader Lars Christian Aamodt har tatt rattet i Luftoperativt inspektorat. Tidligere har han hatt styring på både F-16, på NYE UTFORDRINGER: En allsidig bakgrunn er noe av det brigader Lars Christian Aamodt tar med seg inn i arbeidet med å lede Luftoperativt inspektorat. FOTO: MARTIN MELLQUIST 137 Luftving og på norske styrker i utlandet. Nå tar han styringen på det luftoperative i Forsvaret. – Det er en veldig spennende og krevende tid å komme inn, åpner den nyutnevnte brigaderen med bakgrunn som både F-16-pilot, sjef for 137 Luftving og kontingentsjef i Afghanistan. Luftoperativt inspektorat har ansvar for å sette rammene for utførelsen av luftoperativ virksomhet. – Det er mange hensyn som må tas, spesielt nå som vi er inne i denne store omstillingsprosessen. Man skal opprettholde balansen mellom operative leveranser, effektivitet og sikkerhet, forteller Aamodt. Ingen guttedrøm. Brigaderens militære karriere startet på befalsskolen for Kystartilleriet på Oscarsborg festning i Drøbak. – Jeg valgte det som lå nærmest hjemmet, ler Aamodt, og fortsetter: – Litt ved en tilfeldighet søkte jeg pilotutdanning. Det å bli pilot var nok ikke guttedrømmen, men det ble det ganske kjapt. Aamodts operative pilotkarriere varte i 13 år, og han kan fortelle om en kontrastfylt hverdag. For det å være pilot handler ikke bare om fart og spenning, om å utfordre grenser og leve livet i fritt fall. Det har også sine mørkere sider. – Vi lever med risiko i hverdagen og har på alle nivåer fokus på å redusere denne hver eneste dag. Dessverre skjer det ulykker, noe jeg selv har fått kjenne på kroppen. Det sitter nok igjen, også når jeg i dag jobber med sikkerhet på et annet nivå, forteller han med dempet stemme. Lengtet tilbake. Så fulgte noen år i det private næringslivet før Aamodt igjen kunne ikle seg kongens klær. – Det var nok litt hjemlengsel, medgir han. Aamodt ble etter hvert sjef for tidligere 137 luftving Rygge. – I Luftforsvaret ser du virkelig hva som skjer når vilje, kunnskap og mot blir satt i system, og jeg har virkelig ikke angret. Et av karrierens høydepunkt, var månedene i Afghanistan som norsk styrkesjef. Ikke bare var dette en overgang for ham selv. Det var også en krevende tid for det norske bidraget. – Det er en annen hverdag. Man lever på mange måter et ganske enkelt liv. All tiden er tilgjengelig for å best mulig løse oppdragene, noe som igjen bidrar til å bygge et utrolig godt samhold. – Man blir sliten på en annen måte mens man er ute. Det er når man kommer hjem at man virkelig kjenner hva man har vært med på. Det var krevende, men jeg ville uten tvil ha gjort det igjen, sier Aamodt med et smil om munnen. I lyttemodus. Siden ble det masterstudier i USA i ett år. Siden midten av september har Aamodt jobbet som sjef for Luftoperativt inspektorat (LOI). Selv trekker han fram sin allsidige bakgrunn som en av hovedstyrkene hans. Det å ha jobbet med forskjellige problemstillinger på flere nivåer i Luftforsvaret, samt lang, allsidig ledererfaring er noe av det Aamodt tar med seg inn i jobben. – Den første tida har jeg vært mest i lyttemodus. Det gjelder å bli kjent med min egen rolle i systemet og lære mer om alle de ulike fagene jeg nå forvalter. Jeg gleder meg veldig til å fortsette, spesielt nå som vi utvikler et så moderne luftforsvar. Målbildet er på alle måter positivt, men løypa er krevende. Første uka på jobb var han tilbake i USA for å tale til uteksaminerte flyelever. – Å stå på den samme scenen som man for så mange år siden selv gikk over for å få flyvingen, var spesielt. Forhåpentlig sitter elevene igjen med noe av det jeg sa til dem. De representerer framtida. En spennende og krevende framtid for Luftforsvaret. ERIK-ANANT S. NARAYAN Presse- og informasjonsassistent NOVEMBER 2014 85 Sprekker på F-16. Norske teknikere og ingeniører oppdaget i sommer sprekker i flyskroget under cockpit på et betydelig antall norske F-16-fly. – De vurderte hvor det kunne være slitasje på flymaskinen – på andre steder enn tidligere funnet. De ble enige om at et av punktene kunne være under canopyen på B-modellen og undersøkte dermed dette, sier oberstløytnant Jørn Hoelsæther ved Forsvarets logistikkorganisasjon på Kjeller. Sprekkene er for små til å kunne ses med det blotte øyet og kan bare oppdages ved bruk av avansert inspeksjonsteknikk som for eksempel ultralyd. – Vi varslet selvsagt nettverket av de land som benytter samme flytype som oss, sier oberstløytnanten, som legger til at dette er tatt på største alvor og at umiddelbare tiltak ble iverksatt. – Det er viktig å presisere at F-16-flåten løser sine operative oppgaver som for eksempel nasjonal kampflyberedskap og QRA for Nato, sier generalinspektøren for Luftforsvaret, generalmajor Per Egil Rygg. Kvalifisering og trening av kamp- her & nå flypiloter fortsetter også. Samtlige av Luftforsvarets F-16 er inspisert. Enkelte fly med sprekkdannelser kan fremdeles benyttes, mens andre må repareres før videre bruk. Det utføres både midlertidige reparasjoner med begrenset varighet og fullstendig reparasjon som krever mer tid og ressurser. I samråd med produsenten Lockheed Martin er det innført enkelte restriksjoner for å redusere belastningen på flyene inntil flyene er reparert. – Planen som foreligger for å utbedre eller skifte struktur er meget offensiv og loser problemene innenfor en akseptabel tid, sier generalinspektøren. LIV STRÆDET Major Personelloffiser i Luftforsvarsstaben LUFTFORSVARET Kaptein Pål Henning Kvalsvik er tildelt en amerikansk pris for sin innsats rundt elektronisk krigføring. FOTO: FILMKAMERATENE Tildelt amerikansk pris NY FILM: Nicolai Cleve Broch spiller kaptein i Luftforsvaret i filmen «Operasjon Arktis» FOTO: FILMWEB Elektronisk krigføring er kampen om det elektromagnetiske spekteret. Det er evnen til å søke etter, oppfange, identifisere og lokalisere elektromagnetisk stråling i den hensikt å oppnå situasjonsoversikt og umiddelbart kunne gjenkjenne en trussel Kvalsvik fikk «Military Service Award - Nato» som deles ut av Association of Old Crows. – Jeg er veldig stolt. Det å motta prisen er en stor motivasjons-boost for å stå på og jobbe videre, forteller Kvalsvik. Kapteinens lange bakgrunn fra 717 skvadronen i Luftforsvaret var en stor suksessfaktor. Kvalsvik meldte overgang til sjø for å flytte med familien til Bergen. FOTO: PETTER BRENNI GULBRANDSEN MARTIN MELLQUIST Presse- og informasjonsassistent Fra sesjonsplikten for kvinner ble innført i 1.1 2010, har Luftforsvaret opplevd en økning i antall kvinner hvert år frem til i dag. Dette er motiverte kvinner der frafallet – når de først har møtt til tjeneste – er minimal sammenliknet med mennene. De som ble innkalt i september i år, som fortsatt er på rekruttskolen, består av hele 33 prosent kvinner. Verneplikt for kvinner innebærer at Forsvaret kan rekruttere fra hele årskullet og kalle inn de best egnede mannskapene til førstegangstjeneste uavhengig av kjønn. «VI MÅ IKKE GI ENKELTE SÆRBEHANDLING PÅ BAKGRUNN AV KJØNN» –Det var et fabelaktig samarbeid. Det at 86 NOVEMBER 2014 Ved luftvernbataljonen på Ørland Hovedflystasjon har Luftforsvaret i år gjennomført et prosjekt der målsetningen var å sitte igjen med 50 prosent kvinner og 50 prosent menn etter endt rekruttskole. Dette er fortsatt pågående og blir svært spennende å følge fremover. Det samme skal gjennomføres for neste års rekruttskole ved samme avdeling. Det er ikke et mål i seg selv å ha likt antall av begge kjønn ved innføring av allmenn verneplikt, men det er både nyttig og interessant å se hvordan dette påvirker en avdeling med krav til kloke hoder, fysiske krav og ikke minst et godt samarbeid for å løse sine oppdrag. Filmoperasjonen Sea King-helikoptrene har en sentral rolle filmen «Operasjon Arktis». PRISVINNER: Her holder kaptein Pål Henning Kvalsvik en CHAFF granat, som er ett motmiddel/lokkemiddel som benyttes for beskyttelse av fregattene. De beste – uansett kjønn Fra og med juli 2016 vil både kvinner og menn født i 1997 kunne bli innkalt til å gjennomføre førstegangstjeneste i Forsvaret. Lovendringen som regulerer allmenn verneplikt, trer i kraft fra januar 2015, og likestiller plikten for både kvinner og menn. Ved tidligere årskull har kvinnene kunnet takke nei til førstegangstjenesten tett opp til innrykk eller i løpet av de første 30 dagene i tjeneste. Dette vil ikke lenger være mulig fra juli 2016. Dyktighet. Prisen fikk Kvalsvik på bakgrunn av både operasjon RECSYR og det norske F-16-engasjementet på Kreta, under bombingen av Libya. Prisen er med på å belyse kaptein Pål Henning Kvalsviks faglige dyktighet, samt arbeidet som er lagt ned over en lang periode. Prisen ble gitt med begrunnelsen at Kvalsvik har vist usedvanlig stor kompetanse, samt deltatt i store internasjonale operasjoner på en slik måte at han har påvirket krigføringen på en betydelig måte. Støtte. Kvalsvik syntes det var veldig ærefult å motta prisen, spesielt med tanke på at det bare et fåtall ikke-amerikanske som til nå har mottatt den. Avdelingen Kvalsvik tilhører ved KNM Tordenskjold, hadde mange, lange, men givende dager for å støtte KNM Helge Ingstad under hele operasjonen til alle døgnets tider. Vi vil ha de beste – uten særbehandling. vi fikk jobbe med Luftforsvaret, gjorde at vi fikk en autentisk framstilling av arbeidet 330 skvadronen gjør, forteller produsent John M. Jacobsen fra Filmkameratene. Operasjon Arktis forteller historien om 13 år gamle Julia og hennes to småsøsken på åtte år. De tre barna havner ved en skjebnesvanger feil på Svalbard – alene. Kampen mot det umulige starter. Forsvars-skuespillere. Mye av filmen er sentrert rundt Luftforsvarets Sea King-redningshelikoptre og 330 skvadronen. Ikke bare var Luftforsvaret medvirkende med helikoptre og piloter, men også skuespillere. Sønnen til forfatteren av boka bak filmen, Geir Helge Hamre, tidligere major, og barnebarnet, løytnant Leif Morten Hamre, spiller henholdsvis lege og redningsmann. Selv var sjefen for 330 skvadronens avdeling ved Bodø, Peer-Johan Ødegaard, pilot i noen av scenene. – Vi hadde en veldig god tone med regissør og skuespillere. De hadde god forståelse for at vi er på 24-timers beredskap, så de gjorde det de kunne for ikke å forstyrre, forteller Ødegaard. Delte hangar. Hangaren ved Bodø hovedflystasjon er delt i to, og filmteamet fikk bruke vedlikeholdsdelen. – Innspillingen ble gjort, samtidig som beredskapen ble opprettholdt i den andre delen av hangaren, forklarer Leif Morten Hamre. Opptaket i hangaren gikk over 14 dager. Filmkameratene fikk være med på både noen korte turer for å filme helikopteret i bevegelse og opptak inne i operasjonsrommet. MARTIN MELLQUIST ERIK-ANANT S. NARAYAN Presse- og informasjonsassistenter Dagens ungdom er våre viktigste omdømmebyggere. Luftforsvaret er avhengig av mannskaper som tilfredsstiller våre krav i de forskjellige stillingene. Vi ønsker de beste uavhengig av kjønn. Derfor er det spesielt viktig at forholdene legges til rette for nettopp dette. Ikke bare når det gjelder innholdet i førstegangstjenesten, men også med tanke på forlegning, personlig utrustning og ikke minst likebehandling. I denne forbindelse må en fokusere på å behandle både menn og kvinner likt, og ikke gi enkelte særbehandling på bakgrunn av kjønn. Luftforsvaret er svært positive til allmenn verneplikt og mener dette utelukkende vil styrke Forsvarets operative evne på kort og lang sikt. Innføringen vil også gjøre Forsvaret bedre i stand til å planlegge antall mannskaper som kalles inn på hvert inntak. De som får innkalling, skal møte, uavhengig kjønn. NOVEMBER 2014 87 INSTRUKTØR: Tor Magne Langø er tidvis mer enn områdesjef i Finnmark HV-17 når han ikler seg uniform. Her er han i rollen som innleid instruktør under grunnkurs i lederskap i distriktet. FOTO: GARNISONEN I PORSANGER HEIMEVERNET WANTED: ADM.DIR. Du får ikke lønn som en toppsjef, men å være områdesjef kan være like trivelig. Trigges du av å arbeide i en sju prosents stilling som tidvis krever opp mot 50 prosent arbeid, ja da søker du deg jobb som områdesjef i Heimevernet. Områdesjef er HV sitt navn på kompanisjefstittelen. Der blir du én av 241 offiserer på landsbasis som leder treninger, øvelser, mannskaper og befal, i en deltidsstilling der du er med på forsvaret av landet lokalt. Direktør. I praksis er områdesjefen kontaktpunktet mellom HV og lokalsamfunnet. Vedkommende samarbeider med politi, kommunale myndigheter, lokalt og regionalt næringsliv og flere beredskapsaktører. Rekrutteringen skjer blant yrkes- og utskrevet befal, 88 NOVEMBER 2014 samt vernepliktige fra Hæren, Luftforsvaret, Sjøforsvaret og fellesinstitusjoner. Om du er tidligere yrkesoffiser eller HV-befal kan du også søke. Spennvidden i jobben kan på mange måter sammenlignes med det en direktør i et stort firma gjør, med unntak av fokuset på økonomi. Her skal man samarbeide med mange forskjellige aktører, holde et øye med konkurrenten, planlegge og lede markedskampanjer, lede sine undergitte, sørge for at logistikken går i orden, kommunisere med et stort antall mennesker i og utenfor egen organisasjon via forskjellige kanaler, med mye mer. Er du fortsatt med? Sjekk hva noen av de re- spektive tjenestestillingene rundt områdesjefen kort tenker om jobben. Rune Solberg, oberst, sjef i Nord-Hålogaland HVdistrikt 16: Solberg ser på områdesjefen som tyngdepunktet i et HV-distrikt. – Hvis vi ikke har velfungerende områdesjefer som kan gjøre det omfattende og viktige arbeidet de er satt til, så sliter distriktet. Fordi da kan ikke områdene (kompaniene) gjøre jobben de skal, mener obersten. Følger vi opp administrerende direktør-metaforen og ser militært på spennvidden i en områdesjefs oppdragsportefølje, så strekker den seg over hele fjøla av funksjoner som man også finner i distriktsstaben: fra G1 til G9. I praksis vil det si ansvar for personell, etterretning og sikkerhet, planlegging av operasjoner på kort og lang sikt, logistikk, samband, sivilt-militært samarbeid, til en viss grad økonomi (men uten budsjettansvar), samt utdanning og trening. – Et ansvar for alle disse funksjonsområdene sier litt om bredden i det områdesjefene skal forholde seg til, selv om han selvfølgelig har en stab med fagoffiserer til å støtte seg. Det er en krevende jobb. Når de lykkes, kan de lene seg tilbake og se at de har bidratt til at forsvaret av landsdelen er godt ivaretatt, sir Solberg. Tor Magne Langø, områdesjef Finnmark HVdistrikt 17, til daglig site manager i Coor: – Å være områdesjef er veldig sosialt i den forstand at man får et meget godt kontaktnett i det sivile samfunn. Nettverket springer ut fra det vi gjør militært i HV gjennom møter med mennesker i forbindelse med trening, øvelser og kurs, men kanskje spesielt via det sivil-militære samarbeidet som HV har med lokale myndigheter og næringsliv, sier Langø. – Det blir litt dugnad som områdesjef. Stillingen er i utgangspunktet beregnet til sju prosent, men i perioder blir det vesentlig mer. Av og til opp mot 20–30 og i kortere perioder mer. Men med en oppegående områdestab slik jeg har, så blir mange aspekter av jobben enklere. Jeg har mange flinke folk å spille på når jeg bruker faglinjene i staben, forteller han. Finnmark er et stort fylke. Avstandene mellom bygder, byer og folk er mye større enn mange er klar over, noe som vanskeliggjør mye av det praktiske Langø som områdesjef er ansvarlig for. – Mange av påleggene vi får, for eksempel oppfølging av personlig bekledning og utrustning og rekvittering av våpen, er vanskelig. Også det at personellstatusen tidvis kan være uforutsigbar. Vi ser at årskullene vi får folk fra, blir mindre og mindre, så tilførselen av nytt personell er uforutsigbar. Vi er ved en korsvei, noe jeg ser på som en utfordring for både meg som områdesjef og HV generelt. Raymond Fagerthun, troppssjef i SørHålogaland HV-distrikt 14: Raymond Fagerthun er inne til tjeneste cirka én uke i året, mens for noen av soldatene blir det såpass sjeldent som annet hvert år de trekker i uniform. – En god områdesjef har mange hensyn å ta, kanskje spesielt i det å motivere for den militære tjenesten vi driver med bare en gang i året. Overfor meg er områdesjefen blant flere ting en tilrettelegger, og ikke minst en motivator slik at jeg som troppssjef kan lykkes med utdanning av mine soldater. Lykkes jeg som en følge av det han gjør, får han en god tropp som løser de oppdragene han igjen gir til oss. Er han i tillegg synlig, ser sine soldater og undergitte befal, og viser at han bryr seg, så vil mye gå på skinner, sier Fagerthun. ROLF K. YTTERSTAD Presse- og informasjonsoffiser NOVEMBER 2014 89 Medalje. Forsvarets medalje for såret i strid ble tildelt Afghanistanveteran Rune Fredheim 1. oktober. Han tjenestegjorde i 2005 i Kabul som liaisonoffiser. Under et oppdrag 16. desember ble en ISAFkolonne angrepet av en selvmordsbomber. Majoren og hans fire kolleger kom fra hendelsen uten livstruende skader, men Rune Fredheim fikk en skulderskade. Generalinspektør Tor Rune Raabye tildelte medaljen. FOTO: TORE ELLINGSEN Øvelse Njord. Om lag 500 HV-soldater øvde i Lofoten og Vesterålen i september – til lands, til vanns og i luften. Også sivile beredskapsaktører var involvert. Scenarioet var en ukjent trussel mot militær infrastruktur, hvor HV ble kalt ut for å beskytte viktige objekter. Også basisferdigheter som skyting, sanitet, samband, stridsteknikk og maktanvendelse ble gjenoppfrisket og videreutviklet. FOTO: MARIUS KANIEWSKI her & nå MARIE BRUDEVOLD Sersjant Presseoffiser og student HEIMEVERNET Feltprest hedret Det var ingen som fortalte om Heimevernet da jeg dimmet. Takket være Torbjørn Olsen så feltpresttjenesten i HV dagens lys for 25 år siden. Tilfeldigheten Som en relativt stor blogger gjennom mine nesten tre år i Luftforsvaret har jeg vært vitne til mye grønn glede. Kommentarfeltet på Supermarie.no ble et samlingssted for jenter som lot seg fascinere av grønne bokstaver, jenter som selv var inne og kjente seg igjen i mine uniformerte skildringer, jenter som syns det virket gøy og som selv ville inn til førstegangstjeneste, og jenter som allerede hadde vært inne – og som savnet det livet jeg beskrev. Som daværende residerende kapellan i Meløy og mobiliseringsdisponert prest i Sør-Hålogaland landforsvar (IR 14), oppdaget han i 1982 at det var heimevernsfolk som var på øvelse. Disse var stort sett hans «soknebarn», og Torbjørn Olsen spurte om å kunne treffe dem på øvelse. Han fikk lov til dette og stilte i sin feltuniform og fikk etter hvert delta på blant annet objektsikring. Drømmen om en egen prestetjeneste i Heimevernet var dermed tent – i tråd med hva HV selv ønsket. Mange av disse menneskene som fulgte meg gjennom min militære karriere, følger meg fremdeles, og ni dager i året får de et gjensyn med denne militærbloggeren. For ni dager hvert år er jeg tilbake i uniform, og hvert år fylles kommentarfeltet med de samme spørsmålene: Hvorfor er du militær igjen? Hvordan kom du deg tilbake i grønt? Hvor kan jeg henvende meg? Og jeg svarer dem. År etter år forteller jeg dimitterte soldater om Heimevernet via min private blogg, og år etter år lurer jeg på om den oppgaven burde ligget hos noen andre. Og med «noen» mener jeg Forsvaret. Uselvisk. I 1989, da Torbjørn Olsen var stabsprest ved feltprostens kontor, ble prestetjenesten i HV en realitet. Major Olsen bidro usedvanlig sterkt, uselvisk og initiativrikt til denne opprettelsen takket være sterk vilje og pågåenhet. Under feltprostens årskonferanse i høst ble majoren derfor hedret med Heimevernets fortjenstmedalje, en medalje som henger meget høyt og sjelden blir delt ut. Geistlige tjenester. I 1953 ble feltprestkorpset utskilt som egen militær enhet for å betjene Forsvaret med geistlige tjenester. HV nøyde seg med å bestemme at de lokale sokneprester skulle ivareta feltpresttjenesten, men dette fungerte altså ikke. ELLING ERICHSEN Sjefsprest for HV Engasjert innsatssoldat FOTO: HEIMEVERNET Marie Dahl trives så godt i HV at hun gjerne ville hatt det som heltidsjobb. – Jeg vil anbefale alle å bli med i Heime- HEDRET: Fra venstre feltprost Alf P. Hagesæther, Torbjørn Olsen, generalinspektør Tor Rune Raabye og HVs sjefsprest Elling Erichsen. 90 NOVEMBER 2014 «ÅR ETTER ÅR FORTELLER JEG DIMITTERTE SOLDATER OM HEIMEVERNET» vernet, sier Marie Dahl. Hun tilhører Sjøheimevernets (SHV) innsatsstyrke Bundle i Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02 og har vervet seg frivillig. Under øvelse Djerv i september var hun mannskap på SHV-fartøyet Kaholmen som operasjonsassistent. 23-åringen er til daglig flyplassmedarbeider på Torp flyplass. Hun bedyrer at den eneste fellesnevneren mellom jobb og øvelse er stressnivået. – Alt er annerledes på øvelse. Maten, menneskene, oppgavene - det er jo det som er gøy! Kursing. Vestfoldingen avtjente førstegangstjenesten som velferdsassistent i Sjøforsvaret. Da hun kom til HV hadde hun ikke med seg relevant fagkompetanse. – Jeg visste ingenting om sjøheimevernet da jeg begynte her. Læringskurven har vært veldig bratt, forklarer hun og forteller om et TRIVSEL: Marie Dahl trives så godt som operasjonsassistent i den maritime innsatsstyrken Bundle i HV02 at hun skulle ønske det var en fulltidsjobb. FOTO: HEIMEVERNET stort kursbehov. For HV-soldater er kurstilbudet bredt. Kursingen i HV kjennetegnes ved at kursene er intensive fagkurs som ofte går over to uker, det være seg gjennom Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter i Bergen eller Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås. Trivsel. Avdelingen har vært flinke til å sende Dahl på kurs. – Jeg har lært alt fra å bli kjent med hvordan ting fungerer på båten til å sette opp operasjonsrom og følge med på sambandet. Hun har vært med i Bundle i halvannet år og liker seg så godt at hun skulle ønske det var en fulltidsjobb. – Dette er spennende. Jeg setter stor pris på bredden i erfaringene og kunnskapen jeg får med meg. Hver gang jeg kommer tilbake fra kurs og øvelse har jeg mye bedre kompetanse og det gir meg motivasjon til å lære enda mer, poengteter Marie Dahl. – I tillegg lærer jeg en hel masse som jeg tar med meg inn i det sivile. Jeg drar nytte av treningen hele året, ikke bare når jeg er på øvelse, dette vil jeg fortsette med så lenge som mulig, sier hun. Personlig havnet jeg i Heimevernet ved en tilfeldighet. Det var mens jeg selv var stasjonert på Rygge som militær lærling. En presseoffiser som var på øvelse der introduserte meg for HV. Det tente en gnist, og året etter var jeg presseoffiser selv. Jeg tviler på at jeg hadde vært grønn ni dager i året i dag, hadde det ikke vært for den tilfeldigheten. Det var ingen som informerte oss om HV da vi tredde av fra førstegangstjenesten, og de fleste av oss forsvant ut i det sivile liv. Og det er få som hører noe mer om denne 19 måneder lange verneplikten i årene som følger, selv om de fleste har sju måneder igjen å avtjene. Selv om flere av «gamlegutta» føler seg ferdig med å leke krig i skogen, er det flere av oss nydimitterte som er motiverte for å fortsette vår plikt. Hvordan kommer vi oss tilbake i grønt? Jeg som sitter med den relativt store «militærbloggen», ser et behov for informasjon. Det sitter et flertall av unge kvinner og menn som hadde sine livs opplevelser i førstegangstjenesten og som savner uniformen og ønsker seg tilbake. Er det på tide at noen som faktisk kan gjøre noe med det, gir dem noen gode svar? ELLEN C. ERIKSEN Presse- og infokonsulent NOVEMBER 2014 91 LOGISTIKK Ber om mer kampflypenger. Fra uniformer til mote. Anne Sørlie Lyth fra Regjeringen ber i forslaget til statsbudsjett for 2015 om 6,9 milliarder kroner mer til kampflyanskaffelsen. Kampflyprogrammet vil med dette ha fått fullmakt til å anskaffe 22 av de nye flyene som skal leveres fra og med slutten av neste år. FLO Landkapasiteter er en av åtte deltakere i den nye NRK-satsingen «Det store symesterskapet». I programmet, som starter i slutten av november, skal hun konkurrere med sju andre dyktige personer med klessøm som hobby. Les mer om Lyth i spalten «Kort om…» på denne siden. KLAR FOR LANDING: 10. mai landet Norges nye NH90 for første gang om bord et fartøy til havs. Nå oppgraderes fartøyene ytterligere for å huse helikopteret. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI Kort om... FOTO: JOACHIM TRAPNES Modernisering Forsvarssjefen sier i sin beskrivelse av nytt fagmilitært råd blant annet at «vi det siste året har vært vitne til store og alvorlige sikkerhetspolitiske endringer i våre omgivelser», og «større oppmerksomhet må rettes mot Forsvarets beredskap og reaksjonsevne». Justert trusselbilde gir en ekstra dimensjon i den moderniseringen som nå pågår i FLO Forsyning. Vår divisjon er helt avgjørende for Forsvarets beredskap og reaksjonsevne. Nasjonal logistikkommando (NLK) er etablert som et taktisk ledelseselement og gir operative føringer innen logistikk. FLO Forsyning skal etablere regional og lokal logistikkledelse for å bidra til at Forsvarets avdelinger skal kunne oppnå sine klartider og understøttes i operasjoner. FLO Forsyning etablerer beredskapsopplegg samt inngår avtaler med sivile leverandører. Bruk av sivile leverandører er stadig viktigere for å dekke Forsvarets logistikkbehov. FLO Forsyning er godt i gang med utvikling av regional og lokal logistikkledelse. Etablering av disse ledelseselementene er avgjørende for vår evne til rask og robust understøttelse av Forsvarets avdelinger i alle faser. Hva gjør du på jobb? – Jobben min består av å sette krav til og å vurdere funksjonaliteten på plaggene Forsvaret anskaffer. Deretter utformer min avdeling de tekniske kravene som skal med i anbudene. Hvordan havnet du i FLO? – Jeg så en annonse. Jobben virket interessant, derfor lette jeg etter mer informasjon på www.forsvaret.no. Ikke før da hadde jeg tenkt over at det kunne være jobber for folk med min type kompetanse i Forsvaret. Hva gjør din jobb meningsfull? – Vi har ansvaret for at soldatene har utrustningen de trenger for å gjøre jobben sin. Dette føles mye mer meningsfylt enn det jeg arbeidet med før. Hvilke muligheter har du til utvikling ? – Mulighetene for kompetanseheving er stor i Forsvaret. Det finnes mange kurs og videreutdanningsmuligheter. THERESE ESPELAND Informasjonsrådgiver 92 NOVEMBER 2014 LEIF OTTO STRAND Oberst Sjef FLO Forsyning Forsyning er avgjørende for Forsvarets beredskap. Anne Sørlie Lyth Avdelingsingeniør, personlig bekledning og utrustning i FLO Landkapasiteter Hvilken bakgrunn har du? – En bachelor innen kunst og design fra Høgskolen i Oslo med fordypning i mote og tekstil. Før jeg startet i FLO, arbeidet jeg som produksjonsagent. her & nå «VI MÅ KNYTTE OSS ENDA TETTERE SAMMEN MED KUNDENE» FÅR FIRE ÅR TIL FLO-verkstedet på Ramsund blåser nytt liv inn i kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen. – Opprinnelig var det planlagt at Kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen skulle utfases fra 2017. Nå blir de en del av Kystvaktens flåte frem til 2021, sier Jostein Lunde, verkstedsjef ved Forsvarets logistikkorganisasjons vedlikeholdsverksted i Ramsund. Det vedlikeholdsarbeidet som nå gjøres på kystvaktfartøyene – KV Senja, KV Nordkapp og KV Andenes – gjøres hovedsakelig ved FLO-verkstedet i Ramsund. I tillegg har store deler av oppgraderingen av KV Senja blitt utført der. – En viktig del av oppgraderingen er å tilpasse fartøyet det nye maritime helikopteret NH90. I vår ble dekket gjort om slik at helikopteret skal kunne lande om bord på KV Senja, nå bygger vi om hangaren slik at NH90 får nok plass inne, sier Alf Harald Antonsen, leder for driftskontoret ved verkstedet. Fra landing til lagring. 10. mai i år utførte luftvingen sin første landing med NH90 på KV Senja. Dette var første gang Norges NH90 landet til havs i Norge. – For å gjøre det mulig måtte hangardekket få nye festepunkter til fortøyning av helikopteret. Disse skal også brukes til å dra NH90 inn i hangaren om bord i skipet, sier Antonsen. Hangaren blir neste prosjekt. Den må utvides, samt utformes helt annerledes for å kunne huse nyanskaffelsen. – Vi har revet vegger og flyttet selve hangaren 30 cm styrbord. Vi har måttet stjele plass som tidligere har tjent andre formål for å få plass til for eksempel verktøy og vedlikeholdsutstyr, sier lederen for driftskontoret. Kommunikasjon og våpen. I tillegg skal fartøyene utstyres med nytt sambandsutstyr, oppgradert operasjonsrom og ny ildledning. Dette arbeidet er det også ansatte ved verkstedet i Ramsund som utfører. – Kontrollrommet ble i vår ribbet for alt av innhold. Vi har praktisk talt bygget opp alt på nytt. Veggene er nå helt lyd- og strålingsisolerte og alle kabler som gikk inn og ut av rommet er lagt på nytt, sier verkstedssjef Lunde. Inne på våpenverkstedet oppgraderes skipets kanon og våpen. Multiverkstedet. FLO-verkstedet i Tjeldsund kommune i Nordland fylke er spesialisert på vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer. Det utføres vedlikehold på alt fra dykkerdrakter, redningsutstyr til motorer, kanoner, samband og navigasjon. – Dette er vi stolte av. Vi utfører vedlikehold på det meste av utstyret om bord i fartøyene til Sjøforsvaret. Vi ønsker å kunne tilby kundene våre en fullstendig vedlikeholdspakke der vi kan utføre vedlikehold på de fleste systemene fra ett verksted i stedet for mange, sier verkstedsjef Jostein Lunde. THERESE ESPELAND Informasjonsrådgiver Gjennom øvelser, som blant annet øvelse Haugalandet, Cold Response 2014, Noble Ledger og øvelse Djerv, har FLO Forsyning prøvd ut forskjellige modeller for regional og lokal logistikkledelse. Dette har gitt oss verdifulle erfaringer og betydelig kompetanseheving for vår evne til å gi riktig understøttelse av Forsvarets avdelinger. Støtte til operasjoner, implementering av nytt logistikkonsept for Heimevernet, samt støtte til øvelser og trening, gir endrede krav til FLO Forsyning, både innenfor ledelse og utførelse av forsyningstjenesten. FLO Forsyning har bedt kundene gi tilbakemelding på hvordan de oppfatter oss som leverandør. Resultatene viser at divisjonen leverer godt på flere områder, og at det er nødvendig å forbedre tilbudet på andre områder. Undersøkelsen viser at vi må knytte oss enda tettere sammen med kundene. Moderniseringsprosjektet i FLO Forsyning prioriterer arbeidet med å forbedre leveransepålitelighet og kundetilfredshet. Utvikling av kundedialog er et avgjørende virkemiddel for suksess. Takket være riktig søkelys og målrettet innsats hos medarbeidere og ledere i FLO Forsyning ser vi allerede positive resultater. Jeg er veldig trygg på at vi lykkes med å utvikle FLO Forsyning til en god leverandør for Forsvaret i takt med endrede behov. NOVEMBER 2014 93 OVERVÅKING: Major Eirik Ludvigsen er nestkommanderende ved FOHs overvåkingssenter Her i samtale med sine medarbeidere, menig Josephine Bernal Tetlie og sersjant Frode Granstedt Nygaard. HOVEDKVARTERET her & nå HÅKON TRONSTAD Kontreadmiral Nestkommanderende ved FOH FOTO: HÅVARD GRIMSBO HANSSEN Kompetanse er det som betyr noe. Kompetansens vugge Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) klarer seg meget godt uten prangende velkomstskilt eller marmorfasade. Vi innser at det som virkelig betyr noe, er vår kompetanse. I en kompleks verden er kompetanse ferskvare. Ingen av oss kan hvile på tidligere meritter. Ved FOH forstår vi at vi hele tiden må utvikle oss. Dette er nødvendig fordi vår oppgave er å sikre at sjef FOH er i stand til å planlegge og lede operasjoner, understøtte operasjoner i utlandet der Norge har styrker, planlegge og lede fellesoperative øvelser samt støtte det sivile samfunnet. SAMARBEIDER OM OVERVÅKING Kystvakten er en viktig aktør for hovedkvarteret når Norges enorme havområdene skal overvåkes. – Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) hadde ikke hatt mulighet til å overvåke de store havområdene uten Kystvakten, sier major Eirik Ludvigsen, nestkommanderende ved FOHs overvåkingssenter. Personellet som jobber ved overvåkingssenteret, har kontakt med Kystvakten flere ganger om dagen. – Kystvakten er alltid til stede, 24 timer i døgnet sju dager i uken. De har god utholdenhet og er godt kjent med farvannet de opererer i slik at de kan identifisere avvik fra normalsituasjonen. Kystvaktens styrke er at de kjenner normaltilstanden, forteller Ludvigsen. Forståelse. – I dag støtter Kystvakten hovedkvarteret gjennom blant annet håndhevelse av anløpsforskriften. I denne inngår, havnekontroll, kystovervåkning og grensekontroll som i sum bidrar til å verne om vår suverenitet, forteller Ludvigsen. Kystvakten er en stående styrke og ved hendelser på havet utgjør de en viktig 94 NOVEMBER 2014 brikke i den maritime beredskapen, også ved søk- og redningsaksjoner. – Da bidrar de med å gi oss en situasjonsforståelse, forteller Ludvigsen. Rundt 70 prosent av Kystvaktens ressurser er knyttet til ressursforvaltning gjennom overvåkning og kontroll av fiskeriene, og de bidrar dermed til å ivareta matsikkerhet. Overvåkingssenteret støtter Kystvakten med overvåkning i forbindelse med dette. I tillegg samarbeider de to aktørene om all aktivitet og trafikk på havet knyttet til forskning, turisme (cruisetrafikk) og energisikkerhet (olje og gass). – Kystvakten bidrar til transportsikkerhet, gjennom eskortetjenester og sikringsoppdrag. Da får Kystvaktens hovedkvarter på Sortland ofte gitte oppdrag fra FOH om å følge med på og rapportere om situasjonen i operasjonsområdet, slik at styrkebeskyttelsen på havet kan opprettholdes, forteller Ludvigsen. Nytt konsept. Kystvakten er en viktig bidrags- yter til Forsvarets felles etterretning, overvåknings- og rekognoseringsprosess (JISR). – FOH bruer ressursene der ute på en smart måte slik at vi støtter hverandre og utnytter ressursene på en best mulig måte. Dette gjelder både for å støtte daglige fellesoperasjoner og behov for situasjonsforståelse, sier Ludvigsen. Majoren forteller at når det gjelder JISR går dialogen primært mellom overvåkingssenteret og Kystvaktens hovedkvarter på Sortland, og ikke fartøyene direkte, noe som er i henhold til det nye kommando- og kontrollkonseptet. – Vi har et godt samarbeid med Kystvakten. Nå er i vi i gang med å samarbeide med Cyberforsvaret og Kystvakten med å utvikle et nytt digitalt samhandlingssystem som er basert på et overvåkings- og rapporteringssystem vi har hatt i mange år, forteller Ludvigsen. Kommando. Kommandørkaptein Morten Nyheim Jørgensen, avdelingsleder ved operasjonsavdelingen ved Kystvaktens hoved- kvarter på Sortland, er helt enig med Ludvigsen og understreker viktigheten av en god dialog mellom alle FOHs ulike avdelinger/seksjoner og Kystvakten som taktisk kommando. – Kystvakten er en stående styrke, og en del av det militære forsvar. Når Kystvakten utfører oppdrag på vegne av andre offentlige myndigheter under deres faglige ansvar og instruksjonsmyndighet, forblir fartøyene under militær kommando, det vil si under taktisk kommando av sjef Kystvakten som på sin side er under FOHs operative kommando forteller Jørgensen. – Andre offentlige myndigheter med ansvar og myndighet i det maritime domene, har ikke nødvendigvis selv ressurser som «rekker langt nok ut» i våre enorme havområder. De er derfor prisgitt Kystvaktens tilstedeværelse og myndighetsutøvelse. Vi er på vår side helt avhengig av støtte fra Forsvarets øvrige ressurser, herunder overvåkningsressurser, for å kunne utøve denne myndigheten på en best mulig måte. I dette bildet spiller overvåkningssenteret ved FOH en sentral rolle, sier Jørgensen. INA NYÅS MOE Kommunikasjonsrådgiver Kystvakten ■ Opprettet på midten av 70-tallet. ■ Gikk da fra å være et rent fiskerioppsyn til å få en rekke utvidede sikkerhetsoppgaver. ■ I 1997 vedtok Stortinget at Kystvaktens organisasjon og aktivitet skulle reguleres ved lov, senere Kystvaktloven. ■ Fra midten av 2000-tallet har samfunnssikkerhetsoppgaver som omfatter matsikkerhet, transportsikkerhet og energisikkerhet inngått i Forsvarets ansvarsområde. Det største samarbeidsområdet overvåkingssenteret har med Kystvakten i fredstid er knyttet til samfunnssikkerhet. Norske militære styrker deltar til enhver tid i en operasjon her hjemme. Gjennom militær tilstedeværelse skal norske styrker ivareta overvåking, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse samt gi støtte til det sivile samfunnet. Denne operasjonen skal ikke bare ivareta norske interesser her og nå, men samtidig tydelig signalisere at vi tar vår frihet og suverenitet på alvor. Sjef for FOH har utviklet et ledelseskonsept der han leder militære styrker via sine underlagte taktiske sjefer. Det er nettopp disse offiserene som er best i stand til å bruke egne styrker for å oppnå den ønskede effekt. Her ved FOH holder vi god oversikt over hva som faktisk skjer, gjennom å bygge det vi kaller for det fellesoperative bildet. Dette gjør vi for at sjef for FOH skal kunne koordinere og lede de taktiske sjefene for best mulig samlet måloppnåelse og operativ effekt. «DET ER OFFISERENE PÅ FOH SOM ER BEST I STAND TIL Å BRUKE EGNE STYRKER» Vi har med andre ord ikke bare søkelys på situasjonen akkurat nå, men legger mye arbeid i å analysere utviklingen for å sette sjef FOH i stand til å ligge i forkant. Vi forsøker å besvare spørsmål som: oppnår vi ønsket effekt innen overvåking av norsk interesseområde, eller er det faktorer som gjør at sjef for FOH ikke er i stand til å hevde norsk suverenitet? Slike vurderinger er aldri basert på ønsketenkning, men forutsetter seriøse vurderinger. Historien mangler ikke eksempler på hvor galt det kan gå dersom militære sjefer ikke forstår den virkeligheten de lever i. Nettopp fordi virkeligheten slik vi kjenner den er i stadig endring, må vi her ved FOH sørge for at vi alltid har planer for å møte ulike utfordringer. Hovedfokus ved FOH denne høsten er å videreutvikle vårt fellesoperative planverk. Det er vår ambisjon at planverket for bruk av våre militære kapasiteter vil være til stor nytte for forsvarssjefen når han nå utarbeider sitt Militærfaglige råd til politisk ledelse. NOVEMBER 2014 95 FOTO: CYBERFORSVARET CYBERFORSVARET Samlet inn 200 000. De ansatte ved stasjonen på Jan Mayen donerte i år en av sine velferdsreiser for to personer til årets TVaksjon. Jan Mayen-reisen ble møtt med vesentlig interesse, og var den mest innbringende auksjonen til TV-aksjonen i år. Hele 205 000 kroner ble resultatet. Turen vil bli avviklet i august 2015. – Budvinnerne vil få en omvisning av så mye av øya som mulig. Vi håper på godt vær slik at de får sett så mye, sier stasjonssjef Roy Nordfonn. Sivile i uniform Cyberforsvaret trener sivilt ansatte i militære teknikker. Det er høst i Bodø-området, og to sivile teknikere fra Cyberforsvaret er på vei til en av Forsvarets kommunikasjonsstasjoner. På forhånd er de to teknikerne gitt grunnleggende militær trening – og de har militær uniform. Det er meldt om teknisk feil – men like før de når fram, meldes det over sambandet at to ukjente personer er observert i ferd med å forlate stasjonen. Ved ankomst ser teknikerne fra Cyberforsvaret, eller soldatene, som de like gjerne kunne vært omtalt som i dette tilfellet, at det tydelig har vært innbruddsforsøk. Hva gjør de, hva er prosedyren og hva skal man i hvert fall ikke gjøre? Samtrening med HV. Det hele inngår selvsagt bare som ett av mange scenarioer hentet fra øvelsen Cyber Fusion, en samtrening mellom Cyberforsvarets avdeling for cybertjenester- og operasjoner (CTO) og Heimevernet som fant sted tidligere i høst. Sabotasjeeksemplet var blant de snillere scenarioene under øvelsen. Den politiske konflikten, cyberangrepene mot samfunnskritiske funksjoner og den generelt truende og dystre dreieboka bak øvelsen er heldigvis heller ikke reell – ennå. Kravet om at Cyberforsvaret skal kunne levere under slike forutsetninger, er derimot reelt i høyeste grad. – Cyberforsvaret har 58 prosent sivilt ansatte. For å løse oppdrag i krise og krig i tråd med folkeretten, må vi overholde prinsippet om distinksjon. Da er vi avhengige av at flere av våre sivile er i stand til å utføre sitt virke på lik linje som våre soldater, befal og offiserer, sier driftsområdesjef for CTO Bodø, major Ken-Richard Brunstad (bildet). Spesielt søkelys. Som konsekvensorganisasjon for Forsvaret er Cyberforsvaret i stor grad tuftet på premisset om å kunne levere et bredt spekter av tjenester til Forsvaret i nettopp «fred, krise, konflikt og krig». Den klart største avdelingen, CTO, har samtidig 65 prosent sivilt ansatte, noe som skaper et spesielt ansvar og stiller spesielle krav til det å «operasjonalisere virksomheten». Brunstad velger eksempelvis å trene sine sivilt ansatte innen de samme avdelings- og enkeltmannsdisipliner som de militære. – De må være i stand til å forsvare seg selv og kritiske verdier i både fred, krise og krig. De har i øvelsen fått trening, uniform, utrustning og våpen tilpasset sitt oppdrag, sier han. – Ny gnist. Sammen med seniorrådgiver Patrick Myhren, NK i CTO Sør, danner Brunstad et tospann som i tiden framover skal lede en stadig mer vektlagt satsning. Oppdraget ble formalisert tidligere i høst gjennom at «Operasjonalisering av driftsområder og mobile team» ble trukket fram som ett av seks definerte fokusområder for CTO i tiden framover av avtroppende sjef for CTO, brigader Kurt Pedersen. – For oss, som i mange andre deler av Forsvaret, har den nasjonale beredskapen fått for lite fokus gjennom perioden med oppbygging av innsatsforsvaret. Vi er nå i en tid som krever endring, og endringsledelse krever to ting: å ha med seg flokken – og å vise til raske effekter. Her har vi sett både konkrete operative effekter og ikke minst en gnist hos de ansatte jeg ikke har sett maken til tidligere, sier Brunstad. Mobile team. Mens Brunstads fokus ligger på driftsområdene, ser Patrick Myhren i CTO Sør spesielt på opprettelsen og videreutviklingen av mobile team, et konsept som har vist seg å ha svært lovende egenskaper for å forsterke leveransekapasiteten både i fred, krise og krig. Noe av det mest sentrale for både Brunstad og Myhren blir å forankre alt arbeid i enhetlige og godkjente operasjonskonsepter. – Internt i CTO Sør har vi lenge hatt fokus på objektsikring, beredskapsplanverk og trening av egne ansatte innenfor militære ferdigheter. Dette er med andre ord ikke noe helt nytt, men arbeidet vi gjør bidrar med en systematisering og et konsept for bruk av kompetansen – og et militært preg på teamene som setter fokus på nettopp der CTO skal utgjøre forskjellen, sier Patrick Myhren (bildet). Han mener arbeidet vil skape robusthet i organisasjonen, økt reaksjonsevne og en seighet blant driftsenhetene man ikke tidligere har hatt. – Resultatet av dette vil være at Cyberforsvaret får samtrente og gripbare kapasiteter som kan jobbe hvor som helst i landet. Det vil også kunne bli et kompletterende konsept til det eksisterende CIS TG, og kunne brukes til å styrke CIS TG ved behov for utenlandsoperasjoner, sier Myhren. LEIF HAMNES Rådgiver Sivilt personell i krise og krig: ■ Som del av beredskapsarbeidet i Cyberforsvaret er det igangsatt en prosess som ytterligere skal kartlegge juridiske rammer for bruk av sivilt personell i fred, krise og krig. Det skal også vurderes hvilke av Cyberforsvarets ansatte som har funksjoner som skal understøtte krigshandlinger i krise og krig, og dermed må gis uniformering og militær kompetanse. ■ Personell som rettmessig skal kunne utføre eller understøtte lovlige krigshandlinger, samt beholde Genèvekonvensjonenes beskyttelse dersom de blir tatt til fange, må være uniformert og ha tilstrekkelige ferdigheter til å utføre sine oppgaver i et stridsmiljø. ■ Sivile som har en militær funksjon uniformeres for å overholde prinsippet om distinksjon mellom sivile og militære, samt sikre at sivile ikke deltar direkte i fiendtlighetene og mister sin beskyttelse i henhold til krigens folkerett. ■ Uniformerte sivile har ikke automatisk militær grad, men dette vil avhenge av bakgrunn, eksempelvis om vedkommende befalsutdanning. Dette vil igjen ha betydning for hvilken myndighet personellet har i sin militære funksjon. 96 NOVEMBER 2014 Ny stabssjef. 24. oktober ble oberst Ivar Knotten utnevnt til brigader i Hæren og ny sjef for avdeling for Cybertjenester og operasjoner (CTO) i Cyberforsvaret. Samtidig ble brigader Kurt Pedersen, som har fungert som sjef CTO, utnevnt til stabssjef og nestkommanderende i Cyberforsvaret. Pedersen overtar stillingen som stabssjef etter kommandør Tore Stubberud. Brigaderen har sin bakgrunn fra blant annet kontroll- og varslingsmiljøet i Luftforsvaret. MILITÆR TRENING: Fagarbeider Knut E. Nikolaisen (til venstre) og avdelingsingeniør Odd R. Hansen (med ryggen til) er begge sivilt ansatte i Cyberforsvaret i Bodø Det hindrer dem ikke fra å kunne trenes i militære basisferdigheter. her & nå STIAN NORLØFF Avdelingsdirektør CTO Satsingen på operasjonell robusthet illustrerer tydelig skillet mellom Cyberforsvaret og en sivil IT-bedrift. FOTO: CYBERFORSVARET Vi skiller oss ut Når vi som jobber i Cyberforsvaret får i oppgave å informere om hva vår rolle i Forsvaret er – til mennesker både med og uten uniform – dukker gjerne noen velkjente og velbrukte Powerpoint-plansjer opp. Noen språklige, visuelle og strategiske justeringer har det heldigvis vært gjennom årene. Men ett av de mest sentrale budskapene har faktisk holdt seg tilnærmet ordrett uendret og lyder som følger: «Cyberforsvaret skal levere, sikre og forsvare etterspurte cybertjenester i fred, krise, konflikt og krig.» Leser man sakte og tar innover seg hva et slikt målbilde faktisk fører med seg, blir ordene til en særdeles informasjonsspekket setning som strategisk forplikter Cyberforsvaret, og ikke minst Avdeling for cybertjenester- og operasjoner (CTO), på flere vis enn ved første øyekast. Faren med ethvert budskap man er fornøyd med, er at ordene blir gjentatt til det punkt hvor de til slutt går i ett med veggtapetet og mister noe av sin opprinnelige mening. Det har ikke skjedd i dette tilfellet og vitner om hvor slitesterkt dette målet faktisk er. «CYBERFORSVARET SKAL LEVERE I FRED, KRISE, KONFLIKT OG KRIG» Cyberforsvaret CTO har nylig oppdatert sine operasjonslinjer, for ytterligere å spisse innsatsen mot det som utgjør selve kjernen i vårt oppdrag – å muliggjøre at Forsvaret kan benytte informasjon aktivt som et komparativt fortinn i alle faser. CTO preges av verdier og nøkkelord som også kjennetegner den sivile IT-bransjen: Driftsstabilitet, servicekvalitet og best-practice. Samtidig gjennomsyres altså CYFOR og CTO av seige operative krav: Vi må være mobile, hurtige og robuste. For vi er ingen sivil IT-bedrift, tross det til dels store innslaget av sivilt ansatte. Igjen kommer den slitesterke setningen fra Powerpoint-presentasjonene til sin rett: Der de store IT-husene henger med gjennom fred og kanskje krise, skal CYFOR og CTO også levere i konflikt og krig. Slikt forplikter. Sammen med nye operasjonslinjer, har CTO denne høsten adressert seks definerte og konkrete fokusområder for å utvikle organisasjonen ytterligere for å møte denne iboende dualiteten. Jeg skal ikke redegjøre for samtlige i denne teksten. Men ett av disse seks fokusområdene ser du tydelige konturer av i artikkelen til venstre: «Operasjonalisering av driftsområder og mobile team», som det heter hos oss. CTO har store forventninger til dette arbeidet, som skal sikre både mobil kapasitet, økt operativ evne og robusthet – samt en rollebasert drift med et enhetlig konsept som fungerer i – ja, nettopp – fred, krise, konflikt og krig. NOVEMBER 2014 97 TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@ fofo.no Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@ fofo.no Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@ fofo.no Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af@ fofo.no Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@ fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 ghk@ fofo.no Redaksjonssjef TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@ fofo.no Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@ fofo.no Twilight zone – Hvordan går det med spedalsk- jobben. Gleden er over at jeg vet at jeg snart skal tilbake. Jeg har det veldig bra på jobb. PÅ TAMPEN heten? spurte min mann da vi gikk mot bilen for å kjøre til jobben. Jeg stusset. Men søvn er bedre enn veldig mye Var jeg spedalsk? annet jeg kan tenke meg. En god Vel, siden han spurte på den måten, natts søvn er bedre enn shopping, antok jeg at det stemte. Jeg klødde bedre enn sjokolade, bedre enn … BIRGITTE FRISCH infernalsk rett under øyenbrynet og er spesialrådgiver i visste du forresten at det fantes så ved nesen, og det var vel i og for seg Forsvarsdepartementet. mye godt som begynner på s? bekreftelsen jeg trengte. Dessuten Blogger med Når vi sover, slapper både kroppen husket jeg vagt at vi hadde diskutert «Heder og galle». og hodet av. Vi repareres både fysisk dette en gang før. «Spedalsk» og og mentalt – det er i alle fall det jeg ordet «hypokonder» lå liksom og har hørt, og det synes jeg virker logisk. Hvis vi vaket behagelig et sted i hjernen min sammen ikke sover, dør vi – med andre ord er det livsfarlig med rester av ferske drømmer. å være våken lenge om gangen. Jeg sa at det gikk greit. Med spedalskheten. Men hva er lenge? Og hva er det å være våken? Jeg er ingenting om ikke tapper. For min del er det en periode på døgnet – Ti minutter tidligere hadde jeg stoppet meg selv nærmere bestemt fra halv seks til halv åtte om i å ta flytende Lano på tannbørsten, og tre kvarter morgenen – som er en slags twilight zone. før det igjen hadde jeg slept kroppen min fra en god og varm seng ut på badet og inn i dusjen. – Sover du, eller? hørte jeg min mann si. – Nei! svarte jeg på autopilot og sperret opp Noen morgener er mer nådeløse enn andre. Og ta øynene. Da så jeg også at vi var fremme. Han må da i betraktning at jeg alltid og uten unntak ha kjørt veldig fort. starter dagen med et ønske om at dette er den – Du sikler, informerte han. første dagen i mitt liv som pensjonist. Jeg bør her – Ikke mobb de spedalske, slafset jeg. skynde meg å legge til at jeg alltid, og uten unntak, føler en liten glede når jeg går hjem fra 98 NOVEMBER 2014 Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 ofo@ fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@ fofo.no Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes @ fofo.no Design: MacCompaniet as HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: [email protected] – [email protected] [email protected] – [email protected] NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: 77 89 69 99 Militært: 0580 6999 Mobil: 906 25 318 FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2014 RETURUKE 50 NR 11 14 NOVEMBER INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- Nå skal Forsvarets fremtid formes. SIDE 24 SKAPEREN
© Copyright 2024