F 1/2 2015
FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 1/2 JAN/FEB NY SERIE: 2. verdenskrig - 1939–1945 SIDE 32 2015 NR 1/2 15 JANUAR/FEBRUAR 40-ÅRSKRISA RETURUKE 10 Forsvaret stiller med gammelt materiell på beredskap for Nato. Det skaper utfordringer. SIDE 38 INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- #forsvaretsforum Vinn en iPad! Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad. Bildereportasje UTESKOLEN Ein tidlegare forsvarssjef tok med 142 befalselevar på krigshistorisk leksjon. 4 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR 2015 5 Bildereportasje «Her sloss dei så fillene fauk» 6 JANUAR/FEBRUAR 2015 HISTORISK GRUNN: Akkurat her, ved Lundehøgda, kjempa norske styrkar i nærstrid mot tyskarane for snart 75 år sidan. Tidlegare forsvarssjef Harald Sunde fortel i detalj korleis det gjekk føre seg. JANUAR/FEBRUAR 2015 7 «Skriv til en veteran» annonse Bildereportasje «Det er viktig for det kommande befalet å bli mint på at det også har vore krig her heime» KAMPANE VED LUNDEHØGDA: – I høgdedraga her etablerte nordmennene stillingar for å stoppe dei tyske styrkane. Dei sloss tappert i to dagar, fortalde Harald Sunde, mens han peika. generalane, men av enkeltsoldatar, lag og troppar, seier tidlegare forsvarssjef Harald Sunde. Rundt han lyder 142 elevar frå Hærens befalsskole på Rena. På jordet i Ringsaker kommune står Sunde med ein pistol av typen Colt i handa. Han går inn og ut av rolla som kaptein Sigvardt Pran, ein av nordmennene som kjempa mot tyskarane nettopp her for snart 75 år sidan. – Her rykker nordmennene framover, og tyskarane er rett der oppe. Her slåss dei så fillene fauk, det er nærstrid og mann mot mann, held Sunde fram. Så vinkar han elevene med seg vidare oppover høgdedraget ved Lundehøgda utanfor Moelv. Befalselevane får ein historisk gjennomgang av kampane frå 20. og 21. april 1940. Her freista norske styrkar å stanse den tyske framrykkinga nordover på austsida av Mjøsa. I alt mista 15 norske soldatar og 22 sivile livet i desse kamphandlingane. Sunde tar med seg befalselevane frå stilling til stilling, og fortel kva som skjedde. – Sjølv om vi i dag har mykje fokus på utanlandsoppdrag, er det viktig for det kommande befalet å bli mint på at det også har vore krig her heime. At vi mista fridomen vår. Kamphandlingane som skjedde her, er like relevante læringsmoment i dag som dei var den gongen, seier Sunde. Vi utfordrer deg til å skrive noen ord til en krigsveteran fra 2. verdenskrig. Brevet kan være til en som fortsatt lever, eller en veteran som har gått bort. Du velger selv innhold og form. Men begrens deg til 500 ord. Under 2. verdenskrig tok mange kvinner og menn over hele Norge opp kampen mot nazistene. Andre meldte seg til tjeneste i utlandet og 10 000 krigsseilere reiste ut med livet som innsats for vår fred og frihet. Vil du takke? Stille et spørsmål? Er du nysgjerrig på historiene? Vil du vite mer om det som skjedde? Tekst og foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] MARKERING: For å minnast soldatane og dei sivile som mista livet i kampane, la befalselevane i løpet av dagen ned to kransar. t – Krigen vert ikkje vunnen av dei store VINN TUR TIL SKOTTLAND! SJÅ VIDEO PÅ www.fofo.no Vinneren får delta på Forsvarets veterantur til Skottland høsten 2015. Her venter et møte med krigsveteraner og deres uforglemmelige historier. Ditt bidrag må være sendt oss senest 15. mars 2015. Send bidraget til [email protected] eller Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Les mer på fofo.no. 8 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR 2015 9 Flyenes herre FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: ARNE FLAATEN innhold 70 år Mannskapsavisa, senere Forsvarets forum og F, feirer 70 år som magasin i 2015. FORSIDEN: Batteri Piraya er klar for beredskap med utstyr fra 60-tallet. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 12 13 14 15 16 16 17 Kort fortalt Redaksjonell kommentar Kalenderen Ledelsen Tall Klipp «Norske soldater skal til Irak. Kommer de til å kjempe – til slutt?» TV2-journalist FREDRIK GRÆSVIK Kjempet for Finland 18 18 20 22 24 26 30 38 52 54 58 Finske Bjørn Munsterhjelm (95) kjempet både med og mot nazistene under 2. verdenskrig. 32 FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN 59 Hjernetrim Kjapt om Helgefullt på Bæreia Fotoikoner Vant nettbrett Innkjøpsmonsteret Alene i felt Dokument: NRF-beredskap Utsyn Meninger Mediegruppen «I skolen lærer elevene ingenting om Forsvaret» Landstillitsvalgt ALEKSANDER STOKKEBØ folk Ulykke ødela Fabian Stangs militærkarriere ble ødelagt av en motorsykkelulykke. 60 10 JANUAR/FEBRUAR 2015 portrett Steinglad museumssjef Anne Bergh er sjef for Forsvarets museer. 48 Atle Bråten var flyplassjef i den afghanske hovedstaden. 28 62 64 68 72 74 77 Miniportrett: Rune Solberg Fikk Gunnar Sønstebys pris Jentenes innmarsj Miks Konkurranser Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 13. JANUAR JANUAR/FEBRUAR 2015 11 kort fortalt Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Høring utsatt redaksjonelt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite utsetter høringen om salg av marinefartøy på ubestemt tid. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bedt om mer tid for å skaffe nye opplysninger. Søreide har offentliggjort den hittil hemmeligholdte granskningsrapporten om Forsvarets båtsalg. Rapporten slakter salget og beskriver blant annet lovbrudd på eksportkontrolloven, eksportkontrollforskriften og tolloven. FAKSIMILE: F10 2014 Frist utsatt Aktuelt Mange løse tråder Britt Karlsen, Mai-Britt Bråthen og 400 andre renholdere står uten jobb om ti måneder. Bøtteballetten skal ut på anbud. Begge har vasket i Forsvaret på Skjold i mellom 15 og 20 år; de har fagbrev og trives i jobben. Men i midten av september kom sjokkbeskjeden om at renholdet innen 1. august 2015 skal kjøpes fra sivile firmaer; Forsvarsbygg skal ikke lenger ha monopol. – Det var grusomt og uvirkelig å få en slik beskjed, sier Britt Karlsen (44), mens Mai-Britt Bråthen (44) forteller at nyheten ikke gikk opp for henne med det samme. Først etter informasjonsmøtet ble hun lei seg, for nå mister hun mange gode kollegaer. utstyr med årene, sier de to. Begge betrakter Forsvarsbygg som en svært profesjonell arbeidsigver. – Her i Øverbygd er det et svært begrenset arbeidsmarked; vi tror jo et nytt firma vil måtte rekruttere lokalt. Vi trives veldig godt i Forsvarsbygg, det er et godt arbeidsmiljø og de fleste av oss elleve renholderne som vasker på Skjold, Mauken og Njunis bor også i Øverbygd, forteller de to kvinnene, som begge har mer eller mindre voksne barn og ektemenn i Forsvaret. Ikke overdragelse. Ingen kan si så mye om Lokalt. De vasket for Forsvaret før Forsvarsbygg ble etablert, og merket ikke noen stor overgang. – Men det har jo blitt færre renholdere og kortere tidsrammer, men også bedre teknisk framtida deres før 1. desember – da skal flere fakta ligge på bordet. Og da har de kanskje for siste gang vært på plassmajorens julebord, for han har pleid å invitere renholderne. NYE KOSTER: Britt Karlsen (t.v.) og Mai-Britt Bråthen vet ikke om de har jobb når Forsvaret setter vasketjenesten ut på anbud. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Britt og Mai-Britt klandrer heller ikke Forsvaret, for det er jo politikerne som har bestemt at vaskingen skal ut på anbud, for å spare penger: «Regjeringen vil effektivisere offentlig sektor. Forsvarsdepartementet har derfor besluttet at Forsvarsbyggs monopol på å levere renholdstjenester til Forsvaret skal opphøre. Forsvaret skal i stedet kjøpe renholdstjenester basert på åpen konkurranse. Totalt brukes det i overkant av 300 millioner kroner i året på renhold, med et betydelig innslag av eksterne leverandører. Med bakgrunn i de erfaringer forsvarssektoren har med gjennomførte anbudskonkurranser, vil det over tid være en besparelse på titalls millioner hvert år ved å anskaffe en større andel av renholdet eksternt – lokalt eller regionalt», 16 OKTOBER 2014 skriver spesialrådgiver Birgitte Frisch (bildet) i FD i en epost til F. Hun legger til: «I og med at det er åpent for flere ulike bedrifter i en åpen konkurranse – som vi ikke vet hvem er enda – er dette ingen virksomhetsoverdragelse.» Kort tid. Beslutningen om utsetting av renholds- tjenestene kom som lyn fra klar himmel også for Ann Berit Sagedal, som i Forsvarsbygg er sentralt tillitsvalgt for NTL Forsvaret. – Vi vet ennå ikke om dette er å regne som en virksomhetsoverdragelse, og uansett vil ikke alle være garantert videre jobb. Det vi vet er at det nå må inngås en omstillingsavtale i tråd med hovedavtalen. Forsvaret må konkurranseutsette tjenes- ten innen 1. august, og det er veldig kort tid. Vi vet at mange firmaer i bransjen bruker nye landsmenn som det tar mye lengre tid å sikkerhetsklarere, om det i det hele tatt er mulig, sier Sagedal. – Stemningen er dårlig. Jeg tror ikke de som står bak dette vet hva de gjør. Selv om Forsvarsbygg betaler høyere lønn enn bransjen for øvrig, tror jeg ikke det blir noen innsparinger av økonomisk art, for sivile firmaer forventer også overskudd, sier Sagedal. Plan. I Forsvarsbygg har Ola Haave fått ansvaret for å lede omstillingsarbeidet. Og ifølge ham er det mange løse tråder etter at meldingen fra departementet kom: – De fleste fast ansatte har seks måneders oppsigelse, og ennå er ingen er sagt opp. Vi vil lage en F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: INNFASING: Fredag 9. januar fløy skvadronsjef Dag Monsen sin første NH-90-tur. FOTO: TORBJØRN LØVLAND OKTOBER 2014 17 Fristen for å overdra renholdsjobben fra Forsvarsbygg til private aktører er utsatt fra august i år til 1. mai neste år. Forsvarsdepartementet har også etter å ha innhentet juridiske råd, bestemt seg for å legge til grunn at dette blir en virksomhetsoverdragelse. Det gir dagens renholdere en fortrinnsrett når oppdraget konkurranseutsettes. – Men vi har ennå ikke sett regnstykket som angivelig viser innsparinger, sier leder Tom Rune Klemetsen i Norsk Tjenestemannslag/Forsvaret. 337 innfaser NH90 Skvadronssjefen har hatt sin første NH90-tur. Før jul ble Lynx-helikoptrene stallet for godt, og i januar startet 337-skvadronen med innfasing av NH90, som er mottatt av en egen test- og evalueringsorganisasjon. – Vi håper å komme i gang med dekksoperasjoner på Kystvakta til våren, men vil ikke da kunne bruke hangaren om bord. Fra 1. juli planlegger vi å være fullt operative med seks besetninger, hver på fire mann, forteller skvadronsjef Dag Monsen. I starten er det bare KV Senja som kan ta imot NH-90, men de andre fartøyene kommer raskt etter. I løpet av sommeren vil det sjette og foreløpig siste helikopteret være levert Bardufoss. Det er utstyrt med sonar for å kunne starte trening på fregattene. «Hysj-skipet» døpt FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Etterretningstjenestens nye skip Marjata ble døpt av statsminister Erna Solberg i desember. Det skal først gå inn tjeneste og erstatte sin navnesøster 2016 – den eldre Marjata nærmer seg slutten på sin tekniske levetid. Ifølge sjefen for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, blir det nye fartøyet en viktig i Norges evne til å drive etterretning og overvåke den økende aktiviteten i nordområdene. 12 JANUAR/FEBRUAR 2015 Det var bodskapen til Per Edgar Kokkvold då han tok imot Gunnar Sønstebys Pris i Oslo rådhus tidlegare denne månaden. – Vi må ikkje alltid tru det beste om dei verste. Gjer vi det, vil vi ein dag vakne til ei livsform vi ikkje vil ha. Det er blant anna difor vi treng eit forsvar, sa Kokkvold då han takka for prisen. Kan vi forsvare det opne samfunnet vårt utan å miste desse verdiane? Kor mykje skal vi forandre levemåten vår, som vi verdsett, for å forsvare oss? Etter bombeåtaket i regjeringskvartalet og drapa på ungdommane på Utøya 22. juli 2011 sa statsminister Jens Stoltenberg at vi skulle svare med å skape eit meir opent samfunn. Det skjedde ikkje. Dei siste 10-15 åra har det komme fleire gjerde, fleire TORBJØRN LØVLAND [email protected] Et flertall på Stortinget bestemte i januar at afghanske tolker skal få komme til Norge. Rundt 50 afghanske kamptolker som jobbet sammen med norske styrker i ISAF-operasjonene i Afghanistan, har tidligere søkt om opphold i Norge. Tolkene fikk våpenopplæring av de norske styrkene og mange av dem har deltatt i kamp. 23 fikk asyl, mens 26 andre fikk avslag på søknaden om asyl. Nå får disse altså behandlet sakene sine på nytt. Vi må vere viljuge til å slåst for det vi trur på. Den røynde presseveteranen og tidlegare general- framdriftsplan som skal beskrive personalløpet og hvordan Forsvaret skal etablere sin organisasjon. Da Forsvarsbygg ble etablert i 2001, fikk etaten renholdet overført fra lokal forvaltningsmyndighet. Siden er tjenesten utviklet, med kursing, egenkontroll og sertifisering. Spørsmålet nå er i hvilken grad Forsvaret må bygge opp egen innkjøpskompetanse på renhold. – Dette er en bransje som har skjerpet seg betydelig de siste årene, sier Haave, og viser til at Forsvarsbygg også har benyttet noen sivile firmaer som underleverandører. Han minner om at etter Tjenestemannsloven har overtallige fortrinnsrett til ledige stillinger i Staten. Tolkene får ny sjanse Frykt som våpen – Den første ordinære fregattmaskinen skal leveres om to år, og den siste i 2018. De første seks kystvaktmaskinene skal i tur og orden tilbake til fabrikken i Italia for å oppgraderes til full operativ kapasitet. Det krever rundt ett år på hvert helikopter, forteller prosjektleder Ivar Dyrdal. Innfasingsorganisasjonen OT&E på Bardufoss, som fløy 800 timer med NH90 i fjor, fortsetter med videreutvikling av kystvakt- og deretter fregattkapasitet, men blir en mindre fagavdeling. En del personell har fulgt maskinene over til 337-skvadronen. TORBJØRN LØVLAND [email protected] European Military Press Association F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. sekretæren i Norsk Presseforbund fekk prisen frå Gunnar Sønstebys Minnefond saman med journalisten Kristin Solberg. Å dele ut prisen den første gongen til representantar for den frie pressa er eit godt val av fondet – og ei handling i Gunnar Sønsteby si ånd. Utdelinga er dessverre sørgjeleg aktuell. Ho skjedde den same veka som ekstremistar gjekk til åtak mot satiremagasinet Charlie Hebdo og den jødiske butikken i Paris. Sjølv fekk Kokkvold og familien trugsmål då han klart og tydeleg forsvarte ytringsfridomen etter trykkinga av karikaturar som framstilte profeten Muhammed i 2006. Han stod opp – og han stod fram – på ein måte som skapte respekt. Det er frykt, ikkje bomber eller automatgevær, som er terroristane sitt våpen; frykt for åtak på enkeltmenneske, frykt for åtak mot næringsinteresser, frykt for åtak mot oss som land. Vi ønskjer å verje det liberale demokratiet vårt, livsforma vår, retten til å tru kva vi vil, og til å seie og skrive det vi meiner – utan å kjenne oss truga. synlege og ikkje så synlege stengsler. Stål og betong minner oss dagleg om faren for åtak. Ønskjer vi det slik? Politi og militært personell har blitt oppmoda til å vere meir tilbakehaldne med å vise seg offentleg i uniform. Riktig nok mellombels. Politi bærer – når dei opptrer offentleg – pistolar og automatgevær. Visst nok mellombels. Eg ønskjer meg eit forsvar som er relevant, og som kan takle utfordringar i framtida – innanlands og utanlands. Eg vil ha eit politi som betre kan drive effektiv førebygging og ha større evne til handling om nokon trugar eller handlar ille. Saka er likevel at ingen kan gi oss nokon garanti for å bli skåna for illgjerningar. Svaret på utfordringane er difor ikkje fleire sikringstiltak i stål og betong. Vi skal ikkje la frykta for illgjerningsmenn styre kvardagen vår. For det er jo det dei vil. Og då har dei vunne. Les Per Edgar Kokkvolds takketale, side 54 Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no «Vi skal ikkje la frykta for illgjerningsmenn styre kvardagen vår» Første møte. Nå starter arbeidet med å vurdere Norges innsats i Afghanistan for perioden 2001-2014. Afghanistanutvalget holdt sitt første møte tirsdag 13. januar. Noe av det utvalget skal se på er blant annet effekten av norsk sivil og militær bistand. På bildet åpner utvalgets leder Bjørn Tore Godal det første møtet. Også statssekretær i FD, Øystein Bø og statssekretær i UD, Bård Glad Pedersen var til stede under åpningen. Utvalgets rapport skal foreligge 1. juni 2016. 20 år sidan 50 år sidan ■ – Éin får rep. og éin går fri. ■ – Arbeidet med å etablere den norske Nimånaderssoldatane slepp billigast. Hovudtillitsvald Tommy Thorvaldsen er forundra over at det ikkje ligg nokon kriterium til grunn for kva for tenestelengd ein soldat får. Det finst sikkert folk som medvite utnyttar det, seier Thorvaldsen. FN-beredskapsstyrken går sin gang, og rekrutteringstenesta har hatt mange førespurnader frå interesserte til «Verdspolitiet». Hæren tar sikte på å setje opp sin del av beredskapsstyrken i løpet av vinteren og våren. JANUAR/FEBRUAR 2015 13 dette skjer ›› februar ledelsen Det er nødvendig å seile og fly mer i nord enn det vi har gjort de siste årene. ■ MØTE OG SEMINAR 29-30/1: Årsmøte Nettverk for kvinneleg befal. 29-30/1: Utanriks- og forsvarskomiteen i Berlin. 2/2: CYFOR om trusselbiletet i Oslo Mil. Samfund. 2-3/2: Leangkollenkonferansen. 2-3/2: Forsvarssjefen sitt leiargruppemøte i Oslo. 3/2: Folk og forsvar-konferanse på Hamar. 3-5/2: Luftmaktseminaret i Trondheim. 5/2: Forsvarsministermøte i Nato. 6-8/2: Internasjonal tryggingskonferanse i München. 9/2: Forsvarsministeren sin årstale. 9-11/2: Arbeidsmøte FOH-FSB i Kirkenes. 9-12/2: Velferdskonferanse i Kirkenes. Utdeling av Albertprisen. 9-13/2: Attachémøte i Oslo. 16/2: Forsvarsbygg-sjef Sjursen om flybasebygging i Oslo Mil. Samfund. 18/2: Pensjonsseminar i Oslo. 25/2: Linderudseminaret i Oslo, tema terror. 26/2: Folk og forsvar-konferanse i Stjørdal. 3-5/3: Seniorkurs i Oslo. ■ KULTUR 27/1: 70 år sia frigjeringa av Auschwitz. 5/2: Gardekonsert i Sofiemyr kyrkje. 12/2: Gardekonsert i Ullensaker kulturhus. 13/2: Forsvarsministeren sin festkonsert i Oslo konserthus. 19/2: 70 år sia sprenginga av Jørstadelv bru. 26/2: Gardekonsert i Drammens Teater. ■ IDRETT Militær stabilitet i nord KJØNNSPERSPEKTIV: Bildet viser skytetrening for kvinnelege, afghanske spesialpolitioperatørar. FOTO: FORSVARET Perspektivplan på veg Snart lanserest ein ny nasjonal handlingsplan for kvinner, fred og tryggleik. Det er fire departement som står bak handlingsplanen, og det er fire statsrådar som stiller på lanseringa på Litteraturhuset i Oslo saman med statsministeren 16. februar. Utanriksdepartementet har hatt hovudansvaret, men Forsvars-, Justis og beredskaps- og Barne- og likestillingsdepartementet er også involverte. Effekt. Handlingsplanen inneheld 16 kon- ■ ØVINGAR krete målsettingar som gjeld Forsvaret. – Planen har ulike kapittel, eitt av dei gjeld internasjonale operasjonar. Det er viktig at kvinneperspektivet blir integrert i planlegging og gjennomføring av operasjonar. Dette gir auka operativ effekt, seier rådgjevar Iver Gabrielsen, som har vore med på å lage handlingsplanen. Det er FN- resolusjon 1325 frå 2000 som ligg til grunn for handlingsplanen, og mange land har ein tilsvarande. Ein spesialrepresentant i Brussel syter for at Nato følgjer opp resolusjonen. Nato sin strategi for å oppfylle resolusjon1325 oppdaterest annakvart år. – Noreg har hatt to tidlegare handlingsplanar, og den vi gir ut no, skal gå fram til 2018, seier Gabrielsen. I forhold til dei tidlegare handlingsplanane er det for den ■ ANDRE HØGDEPUNKT 10/2: FFI-bok om internasjonale mil. operasjonar. 12/2: E-tenesta legg fram sin rapport Fokus. 17-18/2: Ekspertgruppa Fagmilitært råd på FOH. 19/2: Statssekretæren reiser til Australia. 23/2: Kursstart Gender Field Advisor i Sverige. 24/2: Start på første terror-rettssak for IS-verving i Noreg. 14 JANUAR/FEBRUAR 2015 Vi står midt i arbeidet med det fagmilitære rådet for å utvikle For- militærmakt for å oppnå sine politiske målsettinger. I strid med folkeretten har Russland annektert Krim og destabilisert ØstUkraina. Dette er en stor utfordring for europeisk sikkerhet og har følger for vårt forhold til Russland. svaret slik at vi kan møte fremtidens utfordringer. Det må gjøres langsiktige tiltak, og det skal jeg adressere nettopp i dette fagmilitære rådet som skal leveres til forsvarsministeren om nesten ti måneder. Imidlertid kan vi ikke vente til 2017 og ny langtidsplan med å ta grep. Allerede i dag mener jeg det er nødvendig å seile og fly mer i nord enn det vi har gjort de siste årene. Slike prioriteringer koster, men vi har ikke råd til å la være. På kort sikt er vi nødt til å omprioritere innenfor de rammene som er lagt, slik at vi fortsetter å være en forutsigbar og relevant militær aktør i våre nærområder. På lengre sikt er vi nødt til å se på innrettingen av Forsvaret. Den mest markante økningen i aktivitet utenfor Russlands grenser har foregått i østersjøområdet. Her har det vært flere og mer aggressive flyvinger, og krenkelse av luftrommet til både Finland, Sverige og Estland. Vi ser dessuten mer seiling, flere øvelser og økt testaktivitet. Den siste tidens tokt med tunge strategiske bombefly over Østersjøen oppfattes som en maktdemonstrasjon fra russisk side. Russland oppleves i disse områdene som militært uforutsigbare, og de oppleves som sikkerhetspolitisk uforutsigbare slik de har intervenert i Ukraina. Admiral HAAKON BRUUN-HANSSEN Forsvarssjef Den militære situasjonen i våre nærområder i nord er noe annerledes. Det har vært noe økning i russisk militær luftaktivitet, men antall flyvninger ligger ikke vesentlig over nivået fra foregående år. Imidlertid har vi sett økning i aktiviteten på sjøen, spesielt knyttet til innfasingen av nye strategiske ubåter. Russiske flyvinger, seilaser, øvelser og testaktivitet i nordområdene er preget av stadig høyere kvalitet og kompleksitet. Nytt og oppgradert materiell, etablering av nye avdelinger og opprettelse av den Arktiske kommandoen vil kunne føre til et økt aktivitetsnivå i årene som kommer. Tiltak. Gabrielsen peikar på at lokale 11/2: Forsvarssjefen sin skidag. 4/1-27/3: Øvingar for Royal Marines i Sør-Troms. 7/1-6/3: NL Marines vintertrenar i Troms. 2/2: EOD-øvinga Arctic Specialist i Ramsund. 2-13/2: Winter Fusion, Cyberøving Austlandet. 9-22/2: Gunnerside, Hardangervidda. 16-20/2: Dynamic Guard i Nordsjøen. 23/2: Start Red Flag i Alaska. 24/2: Sivil beredskapsøving Svalbard. 28/2: Start HV-øving Vår Haugaland. 2/3: Start Tyfon. 2/3: Start deployering av Brig N til Finnmark. 4/3: Start øving Jerv i Finnmark. militære biten skarpare fokus på å ha eit kjønnsperspektiv i operasjonar. – Vi har til dømes røynsle med kvinneperspektivet i Afghanistan. Vi løyser oppdraget betre ikkje berre med fleire kvinner, men ved å involvere dei betre i operative einingar, seier rådgjevaren. I 2014 har Russland demonstrert vilje og evne til å bruke NB: kvinner må engasjerast for å innhente deira perspektiv og behov og at eiga situasjonsforståing betrast av det. – Så har vi omsynet til trygging av kvinner og barn. Dei er ei utsett gruppe, og dette er noko vi må ta ansvar for, seier Gabrielsen. Det er fleire konkrete pålegg i handlingsplanen: som kjønnsperspektivet i øving, trening og utdanning og fleire kvinner i internasjonale operasjonar generelt og operative stillingar spesielt. I iverksettingsbrevet som Forsvarsdepartementet sender ut, instruerest omsynet til handlingsplanen. I tida framover vil Forsvarsdepartementet i samråd med Forsvaret finne dei gode tiltaka for å konkretisere handlingsplanen. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Det er viktig å presisere at Russland i dag ikke vurderes å utgjøre en militær trussel mot Norge. Norge og Russland har enkelte sammenfallende interesser i nord, og vi ønsker forutsigbarhet i våre nærområder. Vårt militære bidrag til dette er konsekvent opptreden, kontinuerlig tilstedeværelse og forutsigbarhet i vårt handlingsmønster. For å hevde norsk suverenitet og for å sikre god situasjonsforståelse i våre nærområder i nord, må vi være tilstede. Spesielt gjelder dette i luften og til havs. Dersom den militære aktiviteten rundt oss øker, må vi også kunne øke vår tilstedeværelse. «Prioriteringer koster, men vi har ikke råd til å la være» Frå 12. til 26. februar er det utveksling mellom HV i Noreg og National Guard i Minnesota, USA. Værnes blir base for dei amerikanske soldatane. JANUAR/FEBRUAR 2015 15 klipp tall 1 million kroner er pengegaven Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) i januar fikk fra Den norske Frimurerorden. Pengene skal de bruke på å videreutvikle organisasjonen. millioner kroner. Det var summen Forsvarets logistikkorganisasjon oppnådde da KNM Tyr ble lagt ut for salg. Kjøper av det 35 år gamle fartøyet var et dansk firma. Alt av våpenteknisk utstyr var fjernet da skipet ble auksjonert. 17,5 Ingenting spesielt Våpen og bøker «Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å gi bort våpen, men så vanskelig å gi bort bøker? Hvordan kan det ha seg at det er så enkelt å bygge stridsvogner, men så vanskelig å bygge skoler?» Malala Yousafzais i sin Nobelpris-tale FOTO: STEIN BJØRGE/NTB SCANPIX 6 nye flerbruksfartøyer av Shetlandklassen planlegges anskaffet til Sjøheimevernet. I tillegg håper de å kunne anskaffe 42 småbåter til rundt 140 millioner kroner som kan brukes til nærsikring av objekter med sjøside. – SHV har i dag seks båter av Gyda/Hårekklassen og er forespeilet penger til seks nye i 2018. akkurat nå Stillingen i dag Jeg er optimist av natur, men jeg må innrømme at det er vanskelig å ikke være pessimistisk nå. Vi må likevel ikke tillate oss å bli lammet av negativitet. 300 82 prosent av all terror i verden skjer i fem land. Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, til NRK Vil Putin overleve en større økonomisk krise? (…) Og i tilfelle han må gå: Hvem blir den neste herskeren i Kreml? Kan vi risikere at de militære tar over? Lilleputten Russland Glem ikke at til tross for den store og raske russiske opprustningen er landet fortsatt en lilleputt militært sammenliknet med USA. Värmlands Folkblad på lederplass Svekket kampmoral Det er ikke alle piler som peker oppover for IS. Pengestrømmen deres strupes, tunge våpen som de har tatt fra den irakiske hæren, ødelegges litt etter litt, og kampmoralen er ikke den samme ved inngangen til dette året som for noen måneder siden. Sverre Lodgaard, seniorforsker, NUPI, til NRK 400 256 918 kroner er godkjent av Forsvarsdepartementet som erstatning til to pelsdyrfarmer etter at tre jagerfly fløy over dem i Lesjaområdet i april 2013. 16 JANUAR/FEBRUAR 2015 Sverige og Finland bør søke medlemskap i Nato. Trønder-Avisa på lederplass Russerne De aller fleste russere skjønner jo ingenting av dette med brudd på internasjonale regler og disse tingene. De ser jo bare det emosjonelle og historisk urimelige i at Krim ble ukrainsk. Arild Moe, konstituert direktør, Fridtjof Nansens Institutt, til Nordlys Norske soldater skal til Irak. Kommer de til å kjempe - til slutt? Til kamp mot ekstremisme Klokken 10:30 onsdag 7. januar samlet redaksjonen i det franske satirebladet Charlie Hebdo seg til et redaksjonsmøte i magasinets lokaler ikke langt fra Bastille-plassen øst i Paris. De var godt i gang med møtet da to menn væpnet med Kalashnikovrifler tvang seg inn i lokalene og likviderte ti av Charlie Hebdos medarbeidere i tillegg til to politivakter som hadde som oppgave å vokte ytringsfriheten. Massakren i Paris var et angrep på vår sivilisasjon. Det er mange som gjennom årene har latt seg fornærme av de spisse pennene til de modige tegnerne. Men man angriper ikke ytringer med våpen, slik islamistene i Frankrike gjorde. Norden Eryx-systemer utfases nå etter at de ble erstattet av Javelin. Eryx er et bærbart trådstyrt kortholds panserbekjempelsesvåpen og har tjent infanteriet siden begynnelsen av 90-tallet. Norge vil nå søke å selge det franskproduserte våpensystemet. F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang TV2-journalist Fredrik Græsvik Verden Hvem blir neste? 237 millioner kroner årlig er den nye data-avtalen Forsvaret har inngått med Atea verdt. Den har varighet på tre år med mulighet til forlengelse i tilsammen fire år. Sysselmann Odd Olsen Ingerø til Svalbardposten Mikhail Gorbatsjov i artikkel formidlet av Project Syndicate, gjengitt i Dagens Næringsliv Sunnmørsposten på lederplass ungdommer ble i fjor fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Det er 120 færre enn året før. 35 søknader ble avslått og tre trakk sine søknader. Det eneste jeg kan si, er at vi ikke er helt isolert fra det som skjer rundt om i verden, men vi har ikke merket noe spesielt. Om man tenker på hvordan livet går her i forhold til tidligere, så er det veldig likt. Det nye året startet dårlig. Fjorårets nyhetsbilde var i stor grad dominert av islamsk ekstremisme. Den islamske stats (IS) okkupasjon av stadig større områder i Syria og Irak var skremmende. Enda mer skremmende for oss, var den plutselige forståelsen av at ekstremistene er blant oss. De reiste ut – også fra Norge – for å kjempe i Allahs navn mot alle som ikke deler deres menneskefiendtlige syn. Noen av dem kommer hjem igjen. Og terrorfaren har i følge PST økt betraktelig det siste året. Vi kan vente oss et angrep i Norge, sies det. Det USA-ledede fiaskokorstoget mot Saddam Hussein, kombinert med verdens uvilje til å forsøke og rydde opp i borgerkrigen i Syria, la grunnlaget for veksten til terrorgruppa IS. Det kan gå galt enten diktatorer fjernes eller får sitte i fred. Nå klargjøres norske styrker for kampen mot ekstremismen. Norske soldater skal til Irak. I første omgang ikke for å kjempe, men for å trene opp lokale soldater. I første omgang. Terror Vi er forberedt på at krigen kan vare lenge. IS har inntatt en rekke byer og kan ikke bare bombes vekk. De er også en del av befolkningen. En befolkning som noen steder har tatt i mot dem med åpne armer, i mangel av bedre alternativer. Terrorens viktigste våpen er ikke drapet eller bomben. Det er frykten. Bo Lidegaard, sjefredaktør, i Politiken Lykke til, dere som drar avgårde, med fare for eget liv. Vi sees nok der ute. «Je suis Charlie» Jeg er Charlie. Gang på gang Vestlige militærintervensjoner mislykkes gang på gang, uten at politiske og militære ledere tar lærdom. Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, til NTB «Man angriper ikke ytringer med våpen» JANUAR/FEBRUAR 2015 17 Har aldri sett bildene til Charlie Hebdo. Før i dag. Terroristane har sørga for enorm spredning. Se der ja! Søreide frigir rapport som totalslakter Forsvaret, fredag ettermiddag, under tidenes gisseldrama. I dag har Forsvaret lansert nye nettsider. Ta en titt og gi oss gjerne tilbakemeldinger. Forsvaret.no 1700 barn er drept av det israelske militæret de siste ti årene. I dag marsjerer Netanyahu mot terror. Følge oss også på @SanderSmordal @infoKeg @Forsvaret_no @kari_kristensen http://www.facebook.com/Forsvaretsforum Kjapt om Idrettssatsing FOTO: ARNE FLAATEN AVSTRESSING: Mindfulness er utprøvd i fleire skvadronar – med godt resultat. FOTO: FORSVARET Navn: Bödvar Ingvarsson (41) Stilling: Høyskolelektor/jurist ved Forsvarets høyskole – Du har ledet et utvalg som har vurdert satsing på militær internasjonal idrett. Hva går anbefalingen ut på? – Utvalget foreslår primært å kutte militær konkurranseidrett på internasjonalt nivå. Det innebærer at Forsvarsdepartementet melder Norge ut av det internasjonale militære idrettsforbundet CISM, som omfatter over 130 land. Vi kan imidlertid være med på en viss nordisk satsing. Nasjonal satsing har vi ikke vurdert. Trim for hovudet Nokre få minutt mental trening kan gi stor effekt – også for flytryggleiken. Fleire skvadronar i Luftforsvaret har dei siste åra prøvd ei form for mental trening – såkalla «mindfulness». Rapportane er så langt positive og kan resultere i at mental trening blir noko alle i Luftforsvaret vert tilrådde. Skal evaluerast. Det er forskar Anders Meland ved Flymedisinsk institutt som har drive fram prosjektet mental trening der tre skvadronar har vore involverte i samarbeid med Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen. Det heile starta opp i 2011 – no er ein komen til evalueringsfasen. – Mental trening handlar om å styre merksemd. Ein vil aldri få hundre prosent kontroll på ho, men med trening kan ein bli god på å observere, skildre, handle medvite, ikkje døme eller over18 JANUAR/FEBRUAR 2015 reagere. Det er dei fem ferdigheitene det dreiar seg om, fortel Meland. Betre avgjerder. Trening av tankane blir ein ikkje sveitt av. Øvingane er i botnen enkle: Ein sit gjerne støtt, lar blikket kvile ei stund, lukkar etter kvart auga og bruker sansane til å registrere lukter, lydar og etter kvart tankar og kjensler. Dersom det er ein instruktør til stades, snakkar han gjerne roleg til deg. Men dette er noko du også kan trene på aleine. Den første rapporten frå 331-skvadronen i Bodø viser at dei fleste som deltok i treninga, oppfatta seg sjølve som flinkare til å observere; dei var høgt medvitne og lét seg ikkje lett stresse, samstundes som dei ble flinkare til å akseptere synet til andre. Dermed er grunnen lagd for å betre evna til å ta avgjerder. Syttifem prosent rapporterte at treninga hadde ein roande og restituerande verknad, og at dei kjende at dei brukte energien meir effektivt. Fleirtalet kjende også at dei lettare kunne konsentrere seg og at dei blei flinkare til å planleggje og prioritere. Og at det var lettare å klåre hovudet. Fokus. Mykje av det same går att i dei førebels resultata frå 339-skvadronen på Bardufoss som har heldt på eit drygt år etter først å ha vore kontrollgruppe for 720-skvadronen, der deltakarane blei markerte betre på ein datatest. – Men kva slags tyding har dette for flytryggleiken? Tidlegare skvadronsjef Jørn Stangnes i 339 skvadron konkluderer slik: – Eg er blitt mykje betre på å ta meg i at eg er «bortreist», eg er flinkare til å konsentrere meg når eg treng det, og dette gjeld nok mange ved skvadronen. Gode samtaler og eit betre kameratskap gjer at færre konfliktar fyller hjernen i cockpit, og du held fokus på den viktige jobben å fly, påpeiker oberstløytnant Stangnes. Positivt. Omtrent same røynsle har Bjørn Mannsverk som var med på å drive fram prosjektet i 331-skvadronen. Nå jobbar han på FOH, men har ikkje slutta med mental trening: – Ein flygar er jo i utgangspunktet selektert på sansar, og dei er allereie konsentrerte når de er i lufta, så der blir nok effekten marginal. Det er i andre fasar treninga har verknad. Og eg trur for eigen del at når du først har lært dette, så blir det som å lære å sykle – du gløymer det ikkje, seier Mannsverk. Han held ved like den mentale treninga fordi han ser ein nytteeffekt, og det gjer også dei fleste av dei andre, sjølv om den felles tanketreninga i Bodø har slutta. – Kva skjer vidare? Vi spør prosjektleiaren som er inne i doktorgradsavhandlinga si: – Dei førebels funna er veldig positive, men vi ser også nokre moglege grenser ved å implementere slik trening, som bruk av tid og tydinga av å ha kompetente instruktørar. No blir det fleire analysar før den endelege tilrådinga vert skriven. Eg vil tru det blir ei eller anna form for innfasing av mindfulnesstrening, i alle fall i Luftforsvaret, seier kapteinløytnant Meland. TORBJØRN LØVLAND [email protected] – Hva er begrunnelsen for dette radikale forslaget? – Vi har vurdert militær konkurranseidrett på internasjonalt nivå opp mot Forsvarets behov, og vår konklusjon er at den internasjonale satsningen ikke er med på å løse Forsvarets kjerneoppdrag. Ordningen er ressurskrevende, med en grunnkostnad på nesten ni millioner kroner for de seks-sju idrettsutvalgene. I tillegg kommer 20-30 årsverk for utøvere i treningstid og apparatet rundt, pluss konkurransene. – Anbefalingen er nå på høring. Opptar dette folk flest? – Ja, etter at utredningen var ute på faktasjekk hos de berørte parter fikk jeg inntrykk av at dette berører mange. Militær idrett er ikke bare fysisk fostring, det er også kultur og tradisjoner. Den har derfor egenverdi i seg selv, på samme måte som Forsvarets satsing på musikk og museer. TORBJØRN LØVLAND [email protected] JANUAR/FEBRUAR 2015 19 annonse Helgefullt på Bæreia Bæria er fullbooka alle helgar i år. – No er det berre ledig på kvardagar, fortel oberstløytnant og veteransentersjef John Petter Bachke. Fjoråret var hektisk for veteransenteret i Forsvaret med utbygging og ombygging – samtidig som det var tilnærma normal drift med vanlege aktivitetar. Travelt. Det har alltid vore press på helgane, mest fordi det er da gjensynstreffa skjer, og dei vitjande har fri frå jobb. I 2014 var det 7700 gjestedøgn ved veteransenteret i Forsvaret. – Av desse var 6400 reine veterandøgn mens 1300 er det vi kallar konferansedøgn. Sju hundre av desse overnattingane var veteranar som var med på diverse konferansar, fortel Bachke. – Det har med andre ord vore travelt? – Vi er glade for at vi har gode tilbod til veteranane. I tillegg gleder vi oss over fornyinga av både forlegninga og uteområdet, seier Bachke. Siste tilskott er ein ballbinge. 10 000 gjestedøgn. Av aktivtetar i år vil veteransenteret halde seg til det faste: gjensynstreff, sommarcamp for ungdom og motorsykkeltreff. I 2015 ventar Bachke at talet på gjestedøgn vil stoppe på rundt 10 000. – Allereie no har vi 5600 overnattingar på kalenderen. 10 000 gjestedøgn vil vere det vi kan klare, seier Bachke. Moderniseringa og utbygginga har ikkje gitt så mange ekstra rom, men i den nye fløya er romma utstyrte med nokre fleire senger og sovesofaer. Budsjettet for 2015 er på snautt 20 millionar kroner. Atten årsverk fordelte på 27 personar som jobbar ved veteransenteret. – Har du nok til å drifte? – Ja, vi er prioriterte. Politikarane har bestemt at dette er viktig. Eg bruker lite tid på å få dette til å fungere, vedgår Bachke. PAAL RAVNAAS [email protected] VANSKELEG: Kjøkkensjefane – særleg i Hæren – nøler med å setje i verk heilt kjøtfrie dagar. Kjøtfri dag fall i fisk Hæren fryktar kjøtfri dag vil føre til auka trafikk til usunne alternativ. Det er eitt år sidan det gjekk ut ei sterk oppmoding til kjøkkensjefane i Forsvaret om å innføre ein kjøtfri dag i veka – som skulle omfatte alle måltid. Men ønsket frå det sentrale fagkontoret for forpleiing er ikkje teke til følgje i Hæren. Dei fryktar det berre vil føre til auka trafikk til kantina. – Intendanten i Hæren seier at med blant anna fisk to til tre middagar per veke, grønsaksuppe, pannekaker eller ertesuppe, i tillegg til som oftast graut på laurdagane, har vi allereie alternativ for dei som vil gjennomføre ein eller fleire kjøtfrie dagar i veka. Det er eigentleg vanskelig å leve usunt i Forsvaret, meiner assisterande intendant Viggo Kristiansen. Han påpeiker at Hæren følgjer reglementet for forpleiingstenesta og forsyningar i Forsvaret, som igjen viser til tilrådingar frå Helsedirektoratet om kosthald, ernæring og fysisk aktivitet - der fisk, frisk frukt og friske grønsaker, grovt brød, grove kornvarer og kvitt kjøt vert framheva. Hæren prøver også å etterleve tilrådinga om redusert inntak av sukker og salt, tilverka kjøt og raudt kjøt. – Vi gjer vårt beste for å tilpasse oss, men det enkelte kjøkkenet står fritt til å servere innanfor regelverket. Vi fryktar at ein kjøtfri dag kvar veke vil medverke til at fleire vel eit usunt alternativ utanfor leiren, seier Kristiansen. Ved forpleiingskontoret på Kolsås er orlog- GODT BELEGG: Veteransentersjef John Petter Bachke kan konstatere at det allereie er fullt på veteransenteret i helgane i 2015. FOTO: PAAL RAVNAAS 20 JANUAR/FEBRUAR 2015 skaptein Pål Stenberg skuffa over at ein stor aktør som Hæren ikkje vel å satse på kjøtfrie dagar: – Eg synest det er beklageleg at Hæren ikkje følgjer denne oppmodinga. Eg synest som dei tillitsvalde at det burde vere eit meir einskapleg mattilbod i Forsvaret. Dei som seriøst har testa dette konseptet, utvidar horisonten og introduserer ei ny matverd til soldatane våre. Vi et minst dobbelt så mye kjøt i Forsvaret som vi burde, og ny forsking avdekkjer stadig farane ved for mye kjøt og særleg raudt kjøt, påpeiker Stenberg, som er fungerande seksjonssjef i Flo felleskapasitetar. Stenberg bruker blant anna Gardermoen flystasjon som døme på kjøkken som har hatt ein kjøtfri dag i veka. Graut og pannekaker er jo døme på alternative middagar som allereie er på menyane i Forsvaret. Auka bruk av belgfrukter (bønner, linser) gir mange moglegheiter for dei som vil utvide horisonten ytterlegare, meiner han. Erfaringane så langt tilseier at kjøtfrie måltider smakar godt. Kjøkkensjef Ørjan Haug på Gardermoen seier dei var skeptiske da dei starta opp i mai. Men det har gått greitt med kjøtfri onsdagsbuffé ved 135 luftving: – Det er ingen som klagar. Vi har erstatta ein middag med fisk i fleire variantar – frå lefserullar til steikt laks, seier han PS: I haust lanserte det nederlandske forsvaret «Meat Less Monday», og der trudde dei kjøtfri måndag alt var innført her på berget! – Tida vil vise om vi inkluderer konseptet om kjøtfri dag i forpleiingsreglementet, seier seksjonssjef Pål Stenberg. TORBJØRN LØVLAND [email protected] JANUAR/FEBRUAR 2015 21 FOTO: DMITRI BALTERMANTS, NOVOSTI, SCANPIX. fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Fotografen: Dmitri Baltermants 1912-1990. Dmitri Baltermants vart fødd i Warszawa, Polen, i det som den gongen var ein del av det russiske fyrstedømmet. Faren var soldat i armeen til tsaren og døydde under første verdskrigen. Familien flytta til Moskva og fekk lide under dei mange nådelause grepa under revolusjonen for å utslette skilnader i samfunnet. Dmitri fekk skolegangen sin under det fælslege styret til Stalin. Etter å ha fullført vidaregåande skole tok han jobb som kinomaskinist, arkitektassistent og til slutt trykkerilærling hos avisa Izvestija. Sidan blei det studium i matematikk og ein kapteinsgrad etter eksamen ved Militærakademiet i Moskva. Han hadde allereie fatta interesse for fotografi og takka ja til ein førespurnad frå Izvestija om å dokumentere den sovjetiske invasjonen i Polen i 1940. Dette var starten på karrieren hans som ein av dei fremste fotojournalistane i Sovjetunionen. Under heile andre verdskrigen dokumenterte han den sovjetiske innsatsen. Mange av dei mest kjende bileta hans blei ikkje publiserte i vesten før etter 1960 da Sovjet letta litt på strenge sensurrestriksjonar. Dette biletet frå Kerch blei ikkje publisert før i 1962. Etter krigen blei han fotograf og fotosjef i bladet Ogonyok. Her fekk Baltermants høve til å reise i følgje med regjeringspolitikarar verda rundt. Han blei påskjøna jamvel i vesten, heldt fleire separatutstillingar og blei invitert med som jurymedlem i den prestisjetunge organisasjonen World Press Photo. ARNE FLAATEN [email protected] Biletet: Under operasjon «Barbarossa» gjekk aksemaktene (Tyskland, Italia og Romania) til åtak på Sovjetunionen 22. juni 1941. Hausten same året kom dei til Krim og hærtok mesteparten av halvøya, men nådde ikkje fram til den viktige hamnebyen Sevastopol. I juli 1942 måtte dei sovjetiske styrkane overgi seg, og nazistane tok kontroll over heile Krim. Samtidig massakrerte tyskarane 5000 jødar i byen Kerch, der dette biletet blei tatt etter det endelege slaget. 22 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR 2015 23 BEATE HERTZBERG LARSEN aktuelt #sehvajegvant – Jeg ønsket å vise kontrastene i Forsvaret, sier vinneren av Forsvarets forums Instagram-konkurranse. –Er det sant? Vant jeg? VINNERBILDET: Med lakkerte tånegler, lisser formet som et hjerte og marsjstøvler vant Beate Hertzberg Larsen en iPad for beste bilde i 2014. PEPPERKAKECV90: Svein Holmer har tatt dette bildet, med teksten: «Årets kreasjon! Pepperkakecv90.» Beate Hertzberg Larsen (23) roper i telefonen. Hun er sersjant i Stridstrenbataljonen (CSS) og har ønsket seg en iPad lenge. – Konge! Jeg vinner nesten aldri, fortsetter en begeistret Hertzberg Larsen, som er midt i lunsjen med kollegene da hun får vite at hun er vinneren. Stemningen i bakgrunnen er god. Hertzberg Larsen tror høy trivsel fører til mer bildedeling. JULESTEMNING: Hanna Mikalsen har tatt dette bildet av årets pepperkakebakst med teksten: «Årets første pepperkaker i boks! Noen ble svidd, andre ble gode.̨» FOTO: TORBJØRN LØVLAND Vise noe kult. Flere fra hennes avdeling deler bilder fra forsvarshverdagen på sosiale medier. – Det er mange som er stolte av den jobben de gjør, og synes det er gøy å legge ut bilder av det. På slutten av ferien var det for eksempel mange som skrev at de gledet seg til å komme i gang igjen, at de var klare for å reise tilbake til Bardufoss og andre militærleire. Sersjanten får vel så mange likes på forsvarsbilder som på bilder av mer privat karakter. -– Jeg tror folk synes bilder fra Forsvaret og jobbhverdagen er mer interessant enn klinebilder og tullebilder. – Ja, tror du det? Hun ler. – Kanskje ikke, men jeg synes Instagram fungerer bra til å vise jenter at Forsvaret er kult. TENNING AV JULEGRAN? Jonas Håland har tatt dette bildet fra Sessvollmoen med teksten: «I dag har vi tent juletreet.» PÅ TOPPEN: Ingrid Charlotte har tatt dette bildet av en tur til Ulriken. LANG MARSJ: Jonas Håland (Mk2pot) har foreviget en 2,4 mils marsj med full uniform på Sessvollmoen. Han skriver: «Full uniform, storsekk, 11kg pakning og våpen! Sliteen! Ca tid på 3:43» GAMLE MINNER: Jostein Matre har tatt dette bildet på Akershus festning, med teksten: «Ein gong i tida jobba eg i den nærmaste bygningen her.» Skolissehjerte. Bildet Hertzberg Larsen har tatt, viser rosalakkerte tånegler foran et par skitne militærstøvler. – Det er for å spille på kontrasten mellom det feminine og det militære. Det går an å være feminin selv om man jobber i Forsvaret. – Du har knyttet skolissene i et hjerte og hashtagget bildet med #perfectcouple. Er det et forsvarspar her? – Ja, jeg fant kjæresten min på befalsskolen, det sa pang, og nå har vi vært sammen i to år. Han er i Sjøforsvaret og holder til i Harstad. Dermed blir det en del helgeturer dit. Hertzberg Larsen har brukt flere hashtagger enn bare #forsvaretsforum på vinnerbildet. En av de andre hashtaggene er #jatiljenter. – Heldigvis er verneplikten nå kjønnsnøytral, og jeg er spent på å høre mer om den nye Jegertroppen. NB: Alle bilder merket #forsvaretsforum konkurrerer om en iPad også i 2015. HANNE MARIE MAUGESTEN [email protected] 24 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR 2015 25 aktuelt Innkjøpsmonsteret Å skrive kontrakter på materiell som skal leveres om 7, 20 eller 30 år, er i seg selv en øvelse. Anskaffelser i størrelsen fregatter, NH90, Store gutter - store leker. Kontréadmiral (p) Jan nødnett og jagerfly er bare noen eksempler på prosjekter med lang tidshorisont. – Å kjøpe gårsdagens teknologi er lite aktuelt, i tillegg er byråkratiske regler innviklede, og den teknologiske utviklingen går raskt. Ønsker vi at prosessene skal gå fortere, må vi akseptere dagens teknologi, og vi må avveie mellom raskt og sikkert, sier Thorvald Hærem, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. I et foredrag under Sårbarhetskonferansen betegnet han prosessen som et innkjøpsmonster. Konferansen i september var i regi av Norges Forsvarsforening og Kvinners Frivillige Beredskap. Jæger (bildet) fra Admiralconsult AS har erfaringer med innkjøp av Nansen-klassen fregatter: – Det vi har med å gjøre er et komplisert og strengt regelverk. Tidkrevende kjøp av store våpenplattformer er morsommere å beskjeftige seg med enn små, sa Jæger, og beskrev det som «Big boys, big toys-syndromet». Admiralen hadde tre forslag til forbedringer: – Se på hva som kan effektiviseres, spør hvem som kan ta grepene, og eliminer nullansvarsakrobatikken, sa Jæger blant annet, og pekte på at tiden før et prosjekt blir vedtatt, er det som tar tid. – Selve gjennomføringen går stort sett på skinner, mente admiralen, og konkluderte: – Materiellanskaffelser må bli en egen profesjon, prosjektene må analyseres og underlegges revisjon, og involverte ledd i forvaltningen må samarbeide. Statssekretær Øystein Bø (bildet) i Forsvars- Prosesser. Det var tidstyvene og organisasjonshindrene i offentlige prosjekter og utredninger som var tema for konferansen i Oslo. Hærem stilte spørsmål om hva et lite land som Norge kan gjøre for at prosessene skal gå raskere og sikrere, og han hadde noen forslag selv: ■ Å samarbeide med naboland om spesifikasjoner av fremtidige innkjøp. ■ Kjøpe hyllevare. ■ Bygge mer teknologiekspertise i innkjøpsorganisasjonen. ■ Velge leverandører man stoler på. departementet la frem eksempler på lang tenkeog anskaffelsestid: Nasams (sjømissiler), nye fregatter, ubåter og NH90. Men han trakk også fram at da det viste seg å være behov for pansrede kjøretøy i Afghanistan, var de kjøretøyene på plass etter ett år. Koordineres. Samarbeid og organisering mellom politiet og Forsvaret ble også berørt under konferansen. – Årevis etter 22. juli er det fortsatt utfordringer. Særlig gjelder dette organiseringen, mener tidligere forbundsleder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Han sier beredskapsarbeidet må organiseres på fylkesnivå og at alle ressurser må koordineres og legges der Statssekretær Hans J. Røsjorde i Justisdepartementet pekte på at politiet må dekke det primære behovet, men at Forsvaret er en viktig suppleringsfaktor. Frilandsjournalist LIV HEGNA – Forsvaret kunne vært ledende TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN 26 BI-professor Thorvald Hærem etterlyser et bedre fagmilitært forskningsmiljø i Forsvaret. – Organisasjonsteori er noe man har sluttet å interessere seg for i Forsvaret. Det er synd. For Forsvaret har en størrelse og de andre forutsetningene som gjør at det kunne blitt et ledende fagmiljø innen organisering for krisehåndtering og skarpe operasjoner, sier Hærem (bildet). – Krigsskolene gjør et godt arbeid på individuelle forskjeller og seleksjon. Men på organisering står det ikke så bra til. Krigsskolene, sammen med Forsvarets høgskole, har en fornuftig størrelse sammenlagt som kunne hevdet seg innen forskning og formidling innen krisehåndtering. Nå er Forsvaret god på individuelle forskjeller og seleksjon, også innen statsvitenskap og historie. – Jeg mener at Forsvaret burde forske og undervise innen kjernen av det de driver med, nemlig organisering og ledelse av skarpe operasjoner. Thorvald Hærem understreket at gjennom internasjonale operasjoner får Forsvaret erfaringer som forteller mye om valg av prosjekter. Visste du...? ■ Det offentlige handler for 400 milliarder kroner hvert år. Anbudskostnadene er vanligvis rundt 10 prosent – altså 40 milliarder kroner. Forsvaret handler alene materiell for 15 milliarder hvert år, noe som tilsvarer 1,5 milliarder kroner i anbudskostnad. JANUAR/FEBRUAR 2015 27 aktuelt VRAKPLASSEN I BITER: Ved enden av rullebanen ligger passasjerflyet som ble ødelagt i oktober 2014. Angrep og ulykker er en del av hverdagen på flyplassen i Kabul. Atle Bråten har opplevd både ulykker og rakettangrep på flyplassen i Kabul. – Den siste ulykken skjedde i starten av november. Et afghansk passasjerfly kom inn mot flyplassen og knekte det ene hjulet under landing. Flyet skled bortover rullebanen på jetmotoren. Redningsmannskaper var fort på stedet slik at ingen ble skadet. Det er bare en av flere slike episoder så langt, forteller oberst Atle Bråten. Luftoperasjoner. Siden sommeren 2014 har Bråten vært sjef for luftoperasjoner på den internasjonale flyplassen i Kabul. Det inne28 JANUAR/FEBRUAR 2015 bærer blant annet å koordinere den sivile og militære aktiviteten. Fra kontorvinduet har han utsikt mot rullebanene. Der ute står fortsatt passasjerflyet fra Ariana Afghan Airways parkert. Ved siden av ligger det ødelagte landingshjulet på asfalten. – Vårt oppdrag er å drifte flyplassen og bygge opp apparatet som ivaretar flytryggheten. Etter planen skulle afghanerne overtatt ansvaret ved årsskiftet. Men Nato kommer til å fortsette opplæringen en stund til. Flyplassen skal drives etter internasjonal standard. Dit er det fortsatt et stykke igjen, innrømmer Bråten. Rakett. Vi blir med på en av hans kjørerunder på flybasen. Bråten er den femte nordmannen i stillingen. Han er jagerpilot og kom fra jobben som sjef for 338-skvadronen på Ørlandet. I Kabul har han helt andre utfordringer. – Det er flere faktorer som gjør dette til en krevende flyplass. Kabul ligger på rundt 1800 meters høyde, omringet av mange høyere fjell. Det er ekstreme temperaturer og flere av selskapene som opererer fra flyplassen, er svartelistet i Europa, forteller han. Vi passerer vi et stort antall fly oppstilt ved siden av rullebanen. De fleste av dem er av gammel, russisk type og i ulik grad av forfall. – Dette kunne blitt et museum med mange godbiter for flyinteresserte, sier Bråten. Et av flyene har et gapende hull i haleroret hvor det stikker ut ledninger og vridde metallbiter. – Den har antageligvis blitt truffet av en rakett, kommenterer han i forbifarten. Ladegrep. Han stopper bilen utenfor kontroll- tårnet og tar ladegrep på pistolen. Noen minutter senere har vi utsyn over hele flyplassen. Et stort passasjerfly fyker nedover rullebanen og stiger bratt til værs. Like etter krysser to amerikanske Blackhawk-helikoptre rullebanen. – Det er et komplekst miljø å operere i. Det er mange ulike flytyper kombinert med militær » SJEF: Atle Bråten var sjef for luftoperasjoner på flyplassen i Kabul. – Det har vært noen spesielle utfordringer som flyulykker og trusler mot våre afghanske ansatte. JANUAR/FEBRUAR 2015 29 aktuelt ›› Afghanistan helikoptertrafikk, sier Joaquim Condeco fra Portugal. Han har jobbet med opplæring av afghanske flygeledere siden 2005. – Disse har et så høyt kompetansenivå at de med litt lokalkunnskap kunne jobbet på en flyplass i Norge. Likevel gjenstår det en del utfordringer på ledelsesnivået. Mange har ikke den nødvendige erfaringen eller utdanningen ennå, sier Bråten. Angrep. Han hilser på afghanerne, utveksler høflighetsfraser og legger hånden på brystet. Etter å vekslet noen ord med dem går Bråten ut på balkongen på utsiden av tårnet. – Det er ok, sjef. Skarpskytterne er ikke så aktive i dag, sier Condeco spøkefullt. Med ryggen mot Kabul sentrum ser vi rett over på noen store hangarer. Foran dem står titalls afghanske militærhelikoptre. Over to av hangardørene er det store svarte sotflekker. – Et rakettangrep mot flyplassen traff hangaren for en stund tilbake. Ett av helikoptrene til presidenten ble ødelagt i brannen, forteller Bråten. Raketter er likevel ikke den eneste faren for de afghanske ansatte. En av de kvinnelige flygelederne hadde ei venninne som jobbet på flyplassen. Hun ble tatt av opprørere på vei hjem fra jobb. – De fant henne halshugget i en grøft. Bare det at man jobber for ISAF, blir av enkelte sett på som forræderi. Det kan være vanskelig å holde på personellet når dette er en del av hverdagen, sier Bråten. Fremgang. Litt senere sitter vi igjen i bilen på vei rundt flyplassen. Parallelt med oss tar en «PC-12» av fra rullebanen. Bråten har selv sittet bak spakene på samme flytype. – Jeg har fått være med å fly noen turer. I denne jobben mener jeg det er verdifullt å kjenne området og hvilke utfordringer pilotene har her, sier han. Ved enden av rullebanen passerer vi vraket av nok et stort passasjerfly. Etter at det skled av betongdekket, har det blitt kuttet opp i biter for å gjøre flyttingen enklere. Det er tydelig at Kabul har en flyplass litt utenom det vanlige. Bråten er likevel optimist. – Vi ser at den militære aktiviteten på flyplassen har gått ned. Samtidig er det en økning i den sivile flytrafikken. Så ting går fremover, sier han. I Afghanistan SVEIN ARSTAD [email protected] FOTO: ARNE FLAATEN [email protected] 30 JANUAR/FEBRUAR 2015 GJENGANGER: Roger Helmers har deltatt i ti utenlandsoperasjoner de siste 30 årene. Nå skal han drive opplæring av afghanske styrker i 2015. Alene i felt For oberstløytnant Roger Helmers er det nå jobben starter for alvor. – Utenom spesialstyrkene er jeg den eneste nordmannen som skal jobbe med opptrening av afghanske styrker i 2015. Jeg skal være logistikkrådgiver for generalstaben i den afghanske hæren. Det innebærer å jobbe ute i felten flere ganger i uka, forteller Roger Helmers. Tap. Vi møtte den røslige oberstløytnanten hos den norske kontingentstaben i Kabul. For de fleste nordmenn i Afghanistan var oppholdet over i 2014. For Helmers er det nå den virkelig jobben starter. – Jeg ser på det som en kjempeutfordring. Jeg skal være totalt 13 måneder i Kabul. Noen ser det som en belastning. For meg er det en naturlig del av jobben, sier han. «Kampsesongen» i Afghanistan er på hell når vinteren står for døren. Likevel rystes hovedstaden av selvmordsbombere og skuddvekslinger ukentlig. – Afghanerne har overtatt sikkerhetsansvaret og tar kampen mot Taliban. Norge, sammen med Nato og andre partnerland, har gjort afghanerne i stand til å operere på egen hånd. Nå må vi også lære dem å forvalte ressursene sine slik at vesten til slutt kan koble fra all bistand, sier Helmers. Veikanten. Og der gjenstår fortsatt mye arbeid. Rutinene for vedlikehold av materiellet er nemlig mangelfulle. Helmers kommer med et eksempel. – Den afghanske kulturen er slik at de ofte kjører en bil til den stopper opp. Deretter etterlater de den i veikanten og tar et nytt kjøretøy fra lageret. Vår utfordring er å lære dem å vedlikeholde materiellet fortløpende. De må endre holdninger til dette etter mange år hvor de har mottatt utstyr og penger. Frem til nå har den afghanske hæren i stor grad fått tilført ammunisjon, drivstoff og utstyr i form av bistand både fra USA og andre Nato-land. Den situasjonen er i ferd med å endres. – Milliarder av dollar er spyttet inn i landet. Nå må afghanerene planlegge og budsjettere bedre, konstaterer Helmers. Ny fase. ISAF-oppdraget ble avsluttet ved årsskiftet og gikk over i en ny fase. Under operasjon Resolute Support kuttes antallet soldater til 13 000, som skal drive med rådgiving og opplæring. Etter planen skal denne operasjonen vare i to år. Helmers tror oppdraget kan bli forlenget. – Dette er en politisk beslutning. Men jeg jobber i et miljø hvor man sier at det kan bli nødvendig å være i Afghanistan lenger enn dette. Baghdad. Opplæring av utenlandske styrker er ikke en ny erfaring for Helmers. I 2005 jobbet han i kommandosenteret for det irakiske politiet i Bagdad. Der ledet han et team som veiledet innenfor politioperasjoner. – Dette har vært en viktig erfaring når jeg går inn i den nye jobben. Men mye er også annerledes. I Afghanistan har det vært flere episoder hvor vestlige soldater blir skutt av afghanske kolleger. Når jeg reiser ut, må jeg alltid ha med bevæpnede vakter som har fingeren på avtrekkeren. Slike tilfeller hadde vi ikke i Irak, sier Helmers. Nå er norske soldater også på vei tilbake til Baghdad. Det er et tankekors. – Det ble sagt at irakerne var i stand til å ivareta egen sikkerhet. Det viste seg ikke å være hele sannheten. Jeg tror at hvis et land skal lykkes med å ta vare på seg selv, så må man ofte hjelpe til over flere tiår. Men den tiden har vi aldri. Kostbart. Til daglig holder Helmers til i hovedkvarteret til de Nato-ledede styrkene i sentrum. Ofte ifører han seg skuddsikker vest og kjører til den norske delen av flyplassen i Kabul. På kontorveggen bak oss henger bilder av de ti norske soldatene som har mistet livet i Afghanistan. – Selv om det skjer mye i Kabul, bruker jeg lite energi på å bekymre meg. Jeg ble nok herdet etter oppholdet i Irak. Der opplevde jeg å se mennesker bli drept på nært hold. Blant annet omkom mange av politimennene jeg veiledet i et selvmordsbombeangrep. – Hva tror du kommer til å skje når vesten trekker sine styrker ut av Afghanistan? – Vi har overlatt krigføringen mot Taliban til afghanske sikkerhetsstyrker. Hver eneste uke blir mellom 50 og 100 opprørere drept. Men jeg tror ikke opprørerne er sterke nok til å utgjøre en trussel på sikt. Dessuten har jeg stor tro å president Ahsraf Ghani. Han er det største håpet for dette landet på lang tid. Bare han klarer å holde seg i live, legger han til. Musikk. Det er 30 år siden Helmers første internasjonale operasjon i Libanon. Det har satt sine spor. – Jeg har en bror som har fått senskader etter tjenesten. Han er fullstendig ødelagt. Det er en av grunnene til at jeg har engasjert meg sterkt i veteransaken, sier Helmers. Selv lager han musikk for å bearbeide inntrykkene og ga ut plate i 2008. Flere av låtene er inspirert av opplevelser fra utenlandsoperasjoner. – Kommer det mer musikk etter tjenesten i Afghanistan? – Det kan godt hende. En av låtene fra platen dukket opp i hodet når jeg ventet på flyet hjem fra Irak. – Blir Afghanistan ditt siste utenlandsoppdrag? – Ja, dette er min tiende tur. Men jeg håper å være den første i en lang rekke instruktører som får det afghanske systemet til å fungere. Vi øker muligheten for fred i vårt eget område dersom afghanerne er i stand til å bekjempe truslene på egen hånd. Jeg synes vi må rydde opp etter oss og gjøre jobben skikkelig før vi drar, sier Helmers. I Afghanistan SVEIN ARSTAD [email protected] FOTO: ARNE FLAATEN [email protected] JANUAR/FEBRUAR 2015 31 aktuelt VINTERKRIGEN Bjørn Munsterhjelm (95) dro i 1939 fra Norge til Finland for å krige. 32 JANUAR/FEBRUAR 2015 I 2015 presenterer F saker knyttet til 2. verdenskrig og frigjøringen av Norge. Se også fofo.no » JANUAR/FEBRUAR 2015 33 FOTO: GAMMA-KEYSTONE/GETTY IMAGES ! NY SERIE aktuelt ›› 2. verdenskrig NORSK MONUMENT: På Sandudd kirkegård har Bjørn Munsterhjelm sørget for at det kom på plass et minnesmerke over nordmenn som falt i de finske krigene. «Det var vanskelige kamper og ufattelige tap. Noen kompanier mistet opp mot 95 prosent av soldatene» Skyttergravene utenfor den tidligere finske byen Viborg en gang mellom 1942 og 1943: Bjørn Munsterhjelm (23) er kompanisjef. Han går fra skyttergrav til skyttergrav for å inspisere styrkene og passe på at de er på vakt mot russerne, som er på skuddavstand og i likhet med finnene godt beskyttet i skyttergraver. En av soldatene forteller at en russisk soldat graver seg ny skyttergrav. Munsterhjelm tar rifla, sikter og lærer seg russerens gravebevegelser. Så fyrer han av. – Det ble helt stille. Lenge. Så dukket en spade opp og signaliserte som på en skytebane: «Skivebom». Du kan trygt si at det var en del humor mellom de mange alvorlige og dødelige slagene, sier den 95 år gamle veteranen. Norsk mor. Som tiåring flyttet Munsterhjelms med sine foreldre fra hjemstedet Tampere i Finland til Norge og Oslo. Bortsett fra faren ble både broren og tvillingsøsteren norske statsborgere som følge av at moren var norsk. – Moren min fikk en fin jobb i Røde Kors i Oslo, og det var dårlig tider og lite arbeid i Finland. Derfor måtte vi dra, forteller Munsterhjelm. Munsterhjelm var en av de første elevene på Steinerskolen i Oslo og var i likhet med andre unge på den tiden svært opptatt av hva som skjedde i Europa. 2. verdenskrig hadde startet i Polen, og da Russland gikk til angrep på Finland 30. november 1939, ville han straks dra for å kjempe. – Far og mor nektet. Men jeg dro til den finske ambassaden i Oslo og ba om reisepenger. Først da fikk jeg lov til å dra. Jeg husker mange skoleelever fulgte meg til togstasjonen, forteller krigsveteranen. Fem dager før julaften meldte han seg for den finske armeen. De finske krigene ■ Finland erklærte seg nøytralt ved utbruddet av 2. verdenskrig i september 1939. ■ Den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten gjorde Finlands stilling mer interessant for Sovjetunionen. ■ Da finnene nektet å etterkomme sovjetiske grensekrav, angrep Sovjetunionen Finland 30. november 1939. ■ I tillegg til finske styrker ble 8402 svensker, 1010 dansker og 895 nordmenn i Svenske Frivilligkåren satt inn på finsk territorium. ■ Vinterkrigen varte til 12. mars 1940, da en fredsavtale ble undertegnet. Noen nordmenn kjempet for finnene under Fortsettelseskrigen i juni 1941. ■ Finland mistet 60 000 mann og 50 000 ble invalidisert i Fortsettelseskrigen. ■ Våpentilstand med Sovjetunionen i 1944, tyske styrker drives ut av Finland i nord, under operasjon Nordlicht (Nordlys). » 34 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR 2015 35 Sideblikk aktuelt ›› 2. verdenskrig Store tap. Han ble først innmeldt i den Svenske Frivilligkåren, men da det ble oppdaget at statsborgerskapet var finsk, ble Munsterhjelm sendt til Vasa i Finland for underbefalsskole. Han kom aldri med i Vinterkrigen i 1939, det var først etter reserveoffisersskolen i mellomfreden han ble sendt til frontlinjene på Karelen i 1942. Underveis avanserte han til kompanisjef. I tillegg til vinterkulden, som tok livet av så mange tusen dårlig utstyrte sovjetiske soldater, var bombardementet fra den russiske siden enormt. – Det var vanskelige kamper og ufattelige tap. Noen kompanier mistet opp mot 95 prosent av soldatene. Det er vanskelig å tenke tilbake på, erkjenner Munsterhjelm. Ved en anledning i 1943 kom han hardt til skade av et granatnedslag bare få metre unna. Det resulterte i seks måneder på sykehus – før han igjen ble sendt til fronten. – Jeg fikk mange splinter i kroppen, og derfor har jeg også krigsinvalidpensjon, sier 95-åringen som bor i Hjältevägen (!) i Helsingki. I dag er han og to til de eneste fra 10. kompaniet i 61. infanteriregiment som er i live. Han møter fremdeles andre veteraner og frivillige. Sammen arbeider de for å hjelpe andre veteraner som har det vanskelig. Tyskerne. Munsterhjelm tar oss med til kirkegården Sandudd i den finske hovedstaden. Her ligger finske krigshelter, her ligger feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim, og her er også det norske minnesmerket som Munsterhjelm selv har bidratt til. En stein som veteranen fant, er slipet og satt på plass, med påskrift om nordmenn som falt under Vinterkrigen. På jakkeslaget har han veteranmerket Ekløvet og Krigsinvalidmerket festet. – Folk som ser merket, takker meg ennå for innsatsen, sier han litt brydd. – Du kjempet mot russerne - for den finske saken. Men finnene var i en tid i allianse med tyskerne. Hvordan opplevde du det? – Vi var på samme side, ja, men hadde helt andre bakenforliggende årsaker til å krige mot sovjeterne. Finnene hadde sin finske sak å kjempe for. Tyskerne hadde jeg ikke noe til overs for. De var frekke og dessuten dårlig utstyrt. Ofte ville de bytte sprit mot for eksempel bedre støvler eller annet utstyr. Jeg sa alltid nei, sier Munsterhjelm. Året etter krigens slutt giftet han seg. Han fortsatte å jobbe i den finske armeen i syv-åtte år før han flyttet til Norge og jobbet som reklamemann. Senere gikk turen tilbake til Finland. – Jeg regner meg som både finsk og norsk. KOMPANISJEF: Bjørn Munsterhjelm som nyslått kompanisjef under fortsettelseskrigen i Finland. FOTO: PRIVAT Filmen «Vinterkrigen» eller «Talvisota» (1989) på finsk følger to brødre som kjemper mot de sovjetiske styrkene som invaderte Finland under Vinterkrigen. 36 JANUAR/FEBRUAR 2015 9. april 1940 - Norge angripes av Tyskland I Helsingki PAAL RAVNAAS [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Boka «Hvit død – Russlands krig mot Finland 1939-40» Robert Edwards bok er et dokument om Finlands motstand mot en tallmessig fullstendig overlegen fiende. Uten krigserklæring angrep Tyskland Polen. Det var fredag 1. september 1939. To dager senere erklærte Storbritannia og Frankrike krig mot Tyskland. Den 2. verdenskrig var begynt. Siden han fikk makten i Tyskland i 1933, var Adolf Hitler blitt ubestridt diktator, og vestmaktene hadde latt Tyskland annektere Østerrike og Tsjekkoslovakia. Men der gikk grensen, og de garanterte Polens selvstendighet. For å unngå tofrontskrig inngikk Hitler overraskende en pakt med Stalin 23. august 1939, Molotov-Ribbentrop-pakten. Vestmaktene erklærte likevel krig, «Hitler men kunne ikke redde Polen, som ble delt mellom Tyskland og Sovjetinngikk unionen. overraskMANGE DØDE: I tiden før krigsutbruddet døde mange sjøfolk som følge av direkte krigshandlinger på sjøen. ARKIVFOTO: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM Den glemte krigen Flere hundre nordmenn omkom allerede før krigen startet. Perioden fra september 1939 og fram til 9. april 1940, er gjerne kalt « den glemte krigen». Til sammen omkom 393 nordmenn før Norge ble okkupert i april 1940. De fire nordiske landene erklærte seg ende en nøytrale, men det ble snart klart at Finland var verst stilt. I en hemmelig pakt med tilleggsavtale til den tysk-russiske pakten het det at Finland hørte til det Stalin» russiske interesseområdet. Stalin forlangte at Finland skulle avstå landområder, noe finnene nektet. Tidlig om morgenen torsdag 30. november 1939 gikk Sovjetunionen til angrep på Finland langs hele den lange, felles grensen. Tyskland forholdt seg passiv i henhold til avtalen. De andre tre nordiske land var fortsatt nøytrale, men sympatien med Finland var stor. I Norge ble det holdt innsamlinger av penger, ski og utstyr til Vinterkrigen i Finland, og noen frivillige dro for å delta. Det var en annen norsksvensk hjelp som virkelig monnet; hemmelig transitt av forsyninger via norske havner og norsk-svenske jernbaner av artilleri, ammunisjon, biler, drivstoff og annet krigsmateriell. Mer kjent. Det var 50 norske skip som totalforliste etter krigshandlinger i perioden frem til invasjonen av Norge. – Den såkalte glemte krigen er ikke så glemt lenger. Det er blitt skrevet mye om verdenskrigen på havet mellom krigsutbruddet i september 1939 og den tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940, sier historiker og direktør ved Senter for studier av Holocaust, Guri Hjeltnes. Nordmennene som omkom i denne perioden var i hovedsak sjøfolk og passasjerer. Ubåtene og torpedovåpenet var den store trusselen mot den nøytrale skipsfarten før Norge ble trukket inn i krigen. Den viktige Nordsjøfarten var spesielt farefull. I januar 1940 ble 19 norske skip senket, 245 mennesker omkom. Da tyskerne okkuperte Norge 9. april 1940 befant det seg 27 000 sjøfolk om bord på norske skip i utenriksfart, av dem var 24 000 nordmenn. Av de 10 000 norske menn og kvinner som omkom i krigsårene, var det 4600 mennesker som omkom på havet, disse var sjøfolk i handelsflåten og i den norske marine Etter to måneders krig holdt finnene fortsatt stillingen ved fronten. De hvitkledte skitroppene virket uovervinnelige og førte krig mot inntrengerne med innbitt mot og stor sans for improvisasjon. Men i lengden hjalp det ikke mot overmakten. 13. mars 1940 tidde våpnene. Vinterkrigen fikk Hitler til å undervurdere russerne, noe også finnene gjorde. Da Hitler året etter angrep Sovjetunionen, ble de med. Finland var i krig igjen. HANNE MARIE MAUGESTEN [email protected] Forfatter og historiker BERIT NØKLEBY NORGE = Finske styrker = Russiske styrker Mannerheim-linjen Tampere Sallafronten FINLAND Turku FINLAND HELSINKI Dagens grense ØSTERSJØEN 350 km Viborg Ladogasjøen RUSSLAND Leningrad (St. Petersburg) I Norge ble det samlet inn 50 000 par sko, 100 000 ryggsekker med forsyninger og 16 000 ulltepper til finnene. Den norske forfatteren og Nobelprisvinneren Sigrid Undset donerte sin Nobelpris til Finland 25. januar 1940. JANUAR/FEBRUAR 2015 37 dokument GAMMELT OG GODT 45 år gammelt materiell skal på beredskap for Nato. 38 JANUAR/FEBRUAR 2015 » JANUAR/FEBRUAR 2015 39 dokument ›› Nato-beredskap Norge på beredskap ■ Ved årsskiftet gikk Telemark bataljon og flere andre støtteavdelinger i Brigade Nord på beredskap for Natos hurtige reaksjonsstyrke, Nato Response Force (NRF). Norge stiller også med en fregatt, kystkorvetter, minerydderfartøy og F-16. ■ NRF skal være en teknologisk avansert multinasjonal militær styrke med høy beredskap. ■ NRF består av tre deler, et kommandoelement, hurtige reaksjonsstyrker (Immediate Reaction Force – IRF) på om lag 13 000 personer og supplementsstyrker (Response Forces Pool – RFP). ■ NRF er basert på at Nato-land melder inn styrker for en periode på ett år av gangen. Styrken roterer slik at den samlede kampkraften er konstant. ■ Den overordnede hensikten med NRF er å reagere hurtig for å forsvare Natos område eller for å møte en krise andre steder i verden. «Nato Response Force skal være en teknologisk avansert multinasjonal militær styrke med høy beredskap» Hentet fra pressemelding fra forsvarsminister INE ERIKSEN SØREIDE » Her er noe av utstyret Forsvaret stiller med i beredskap for Nato Response Force (NRF): ■ M109 artillerivogner produsert i 1969. ■ M113 feltvogner utviklet på 1950-tallet. ■ F-16 jagerfly produsert for Norge på slutten av 70-tallet ■ Mercedes Benz feltvogner produsert på 70- og 80-tallet. ■ Leopard 2, produsert mellom 1985 og 1992. – Dette er ikke bare nytt materiell, Telemark bataljonssjef Trond Haande? – Nei, det er det jo ikke, men for vår del har materiellet gjennomgått oppgraderinger og fornyelser opp gjennom årene. Det er slagkraftig nok og fungerer tilfredsstillende i en bataljonsramme. 40 JANUAR/FEBRUAR 2015 – Og vi drar med det vi har. Det gjorde vi i Afghanistan, og det vil vi gjøre hvis vi blir kalt ut på NRF-oppdrag. Vi stiller med både pansret og upansret materiell og er meldt klar for oppdrag av Brigaden, sier oberstløytnant Haande. I tillegg til utstyret over skal Forsvaret delta med CV90, Dingo II, mineryddere, fregatter og kystkorvetter av nyere datoer. De lettpansrede Iveco-kjøretøyene, som blant annet ble brukt i Afghanistan, er ikke tilgjengelige på grunn av oppdateringer. Noen av kjøretøyene er imidlertid stilt i EU-beredskap for Nordic Battle Group. Klargjøring. Den er lang, garasjen på Rena leir, hvor Piraya-batteriet (P-batteriet) holder til med VIKTIG VEDLIKEHOLD: På innsiden av M109-vogna pusser grenader Sindre Haakenstad kanonløpet og laderingen, slik at kanonen skal fungere prikkfritt. sin del av Hærens kjøretøypark. På innsiden står materiellet stilt opp: Mercedeser, M109 artillerivogner og feltvogner av ymse slag. Alt skal være i beredskap for Nato – og før jul ble utstyret sjekket og gjort klart. 1. januar kom avdelingen med i NRF-beredskapen. De skal være klare til å dra på kort varsel. En pussestokk på størrelse med en medium flaggstang forberedes, oljes og kjøres inn i det forlengede løpet på Hærens kanskje mest slagkraftige skyts, 155 millimeterkanonen på drøyt fem meters lengde som sitter på chassiet til en 45 år gammel M109 artillerivogn. – Det er en kobberbørste og en lang stokk vi bruker. Det er ganske tungt arbeid. Særlig om vi har skutt mye, da er det ikke lett å dra denne pussestokken inn og ut, forteller grenader og midlertidig sersjant Mathias Eriksen. Men nå går det bra, pussen gjennomføres, og oljen smører kanonløpet så det er klart for innsats, både til øvelse og til eventuelle skarpe operasjoner. Inne i 109-er’n står grenader Julie Reinemo og skrur. Laderomsringen må tas av og rengjøres. – Det er viktig at det er rent, og at det ikke ligger smuss eller rust i overgangen til kanonløpet. Ellers får vi ikke skutt, forteller hun, mens skruene løsnes. – Er du klar til å være på beredskap? – Jeg føler meg klar. Vi får noen nye inn på laget, og da er vi enda mer klare, sier hun. Mangler deler. – Ikke akkurat nytt utstyr dette her? – Nei, nytt er det ikke, men det fungerer. Vi har noen utfordringer på delesiden, erkjenner nestkommanderene i P-batteriet, kaptein Pål Figenschou, og forklarer: – Kanonen vi har, er levetidsbegrenset til 2020. Ettersom det var planen å ha Archer nå, har vi ikke forberedt å ha reservedeler. Det kan være filleting som går i stykker, men det kan være en stor utfordring å få det fikset. Delene må kjøpes i USA, forteller Figenschou. Avdelingen mangler i tillegg nok krokløftere slik at Nato-kravene ikke tilfredstilles helt. Løfterne er avgjørende for å kunne ta med seg mer enn én dagsrasjon på oppdrag. – Hva har dere gjort for å komme i NRF-modus? – Vi har rekruttert personell og fylt opp organisasjonen. Utdanningen og treningen er som normalt, ellers har vi forberedt en del skjemaer og pakningslister. Vogner er skrudd opp og ferdigstilt, og konteinere er ferdig pakket for hurtig å kunne reise. – Den siste multinasjonale treningen var under Noble Ledger, da fikk vi avdekket en del ting, men systemet fungerer, sier Figenschou. – Forventer dere å dra noe sted? » JANUAR/FEBRUAR 2015 41 FOTO: MORTEN HANCHE/LUFTFORSVARET dokument ›› Nato-beredskap Identifiseringer ■ Det norske kampflymiljøet i Bodø står på QRA-beredskap hele åre, og var på vingene 49 ganger på QRA-oppdrag i 2014. De identifirserte 79 fly i nordområdene, hovedsakelig russiske militærfly. ■ I 2013 var det 41 oppdrag og 58 indentifiserte fly. ■ I 2012 var det 41 oppdrag 71 indentifiserte fly. ■ Ifølge informasjonsoffiser Brynjar Stordal ved FOH har ikke Norge vært utsatt for krenkelser av sitt luftrom. Det har imidlertid Sverige, Finland og de baltiske landene opplevd i 2014. ■ På 1980-tallet ble det identifisert 500-600 fly årlig. UTFORDRENDE: Vi har ikke samme robusthet som vi hadde under Libya-operasjonen, sier oberst Bård Reidar Solheim som er sjef for 132 luftving. » – Vi ser det ikke som usannsynlig. – Har soldatene lyst til å reise ut? – Ja. Grenaderer blir ikke grenaderer for å drive med daglig tjeneste. Folk jobber i en HRSavdeling (HRS: hurtig reaksjonsstyrke, red. anm.) fordi de har lyst til å yte. – Hva er det heteste tipset for oppdrag i dag? – Det er bare å se på nyhetene. Se hva som skjer mot Europas grenser, sier folket i Pbatteriet. Luftberedskap. At det hele tiden skjer noe, kan de i 132 luftving i Bodø skrive under på. Fjoråret var travelt, med flere scambler og identifiseringer av fremmede lands fly enn på mange år. Også her 42 JANUAR/FEBRUAR 2015 skal Forsvaret være på NRF-beredskap for Nato. – Blir vi kalt på, kommer det til å kreve mye av oss, og det vil ut tvil gå ut over andre deler av driften vår, sier Bård Reidar Solheim, oberst og sjef for 132 luftving på Bodø. – Det er ingen tvil om at vi mangler den robustheten som vi hadde under Libyaoperasjonen. Solheim forteller om vakten de gikk på fra 1. januar 2015. På en måned, fra anmodningen kommer fra Nato, skal kampflymiljøet stille bakkemannskap, piloter og flymaskiner. Inntil seks F-16 skal komme Nato til unnsetning. Det er langt fra sikkert at de blir kalt på, men dersom beskjeden kommer, er de beredt, forteller Solheim. – Vi har ikke gjort noe annerledes enn vi pleier, vi er kanskje litt mer bevisste på hva vi er gode på, og hva vi bør forbedre oss på. – Det stilles også flere spesifikke krav til hva som må gjennomgås før en eventuell deployering, og dette må vi selvfølgelig ha kontroll på. Eksempler på dette kan være vaksinering av mannskapet og at alle tilfredstiller medisinske krav. Slitne fly. Teknikerne i Bodø har etter hvert begynt å få kontroll på den aldrende flyparken, der enkelte F-16 hadde sprekkdannelser i skroget. Det koster mer tid, krefter og penger å holde flyene på vingene. Et eventuelt Nato-oppdrag vil i tillegg får uheldige konsekvenser i den situasjonen Luftforsvaret er i, som følge av omstillingen, forteller Bård Reidar Solheim. – Da ville mye bli satt på vent, blant annet utdanning og utsjekking av piloter. Solheim, som var styrkesjef under operasjonen under Libya-krigen, mener det trolig ikke er større sjanse for at kampflyvåpnet blir kalt på som følge av NRF-beredskapen. Likevel kan det ikke utelukkes. – Det var ingen som tenkte at vi skulle bidra i Afghanistan. Men plutselig kom 11. september, og det var heller ingen som så for seg at vi skulle fly over Libya på så kort varsel, sier Solheim. – Viser styrke. Med utsikt mot Vestfjorden for- teller oberstløytnant Gøran Ingebrigtsen Hoel om den daglige overvåkningen av norsk og internasjonalt luftrom som vil gå samtidig med et eventuelt NRF-bidrag. – «Tango! Vi kjører nå. Tango! Vi kjører nå.» Over høyttaleranlegget går varselet som bærer bud om piloter som er i ferd med å innta cockpiten i F-16. Det er ikke en utrykning for å vise seg fram for russiske fly utenfor norskekysten – men i stedet en øvelse som pilotene på QRA-beredskap (Quick Reaction Alert) kjører daglig. Hoel er sjef for QRA-beredskapen i Bodø. – Vi har vært på flere skarpe oppdrag den siste tiden. Det kan forklares med en periodevis » JANUAR/FEBRUAR 2015 43 Piraya-batteriet dokument ›› Nato-beredskap ■ Sted: Rena ■ Antall: Tre tropper og en batteriledelse ■ Materiell: M109 artillerivogner, 155 mm kanon ■ Har OP-tropp, stabstropp og kanontropp «Utstyret fungerer, men vi har noen utfordringer på delesiden» Kaptein PÅL FIGENSCHOU » økning i antallet øvelser for Russland. Det sier Gøran Ingebrigtsen Hoel, som har ansvaret for QRA-en og er sjef for 331skvadronen i Bodø. Han forteller at det er en merkbar økning i russisk flyaktivitet, og at de kjører mer kompliserte operasjoner med jagerog bombefly samt tank- og overvåkningsfly enn tidligere. Det har også blitt fløyet såkalte angrepsmønstre mot landmål i Norge. – Det har vært flere komplekse operasjoner. Likevel er det ikke noe annerledes enn tidligere når vi er oppe og flyr. – Og de flyr heller ikke inn i norsk luftrom, sier oberstløytnant Hoel. Kostbart vedlikehold. – Soldatutrustningen vi SJEKKES: Kanonløpet på artillerivogna er nyere enn selve vogna. Her sjekker Sindre Haakenstad løpet for eventuelle skader. 44 JANUAR/FEBRUAR 2015 har er i verdensklasse, men vi har utfordringer med utstyr som er gammelt og dyrt å vedlikeholde og oppgradere. Det sier brigadesjef, brigader Eldar Berli. – Hæren er inne en periode der vi har behov for større utskifting av materiell. Vi hadde et investeringsvindu mellom Sjøforsvarets fregatter og Luftforsvarets investering i fly. Men her har planene blitt skjøvet frem i tid, og det skaper utfordringer for oss. – Hva får det å si for dere at det blir forsinkelser i investeringene? – Vi får først se hva det endelige resultatet blir. Det viktigste, etter at nye CV-90 ruller ut i 2015 og 2016, er å få på plass oppgradering av hovedstridssystemene stridsvognene Leopard II, artilleri og kampluftvern, påpeker brigadesjefen. De oppgraderte og nye versjonene av CV-90 er ikke en del av NRF-bidraget og skal stilles til rådighet for brigadens styrker fra siste del av 2015. – Er utstyret dere disponerer i dag godt nok? – Vi kan stille i enhver type konflikt som Nato ønsker oss inn i. Men den allierte styrkesjefen må ta hensyn til hvilken type materiell vi stiller med. Det spesielle med Hæren er at vi består av så mange forskjellige komponenter, der hver komponent er avhengig av hverandre for å fungere. De er ikke knyttet til store plattformer som for eksempel kampfartøy eller fly, men spredt geografisk i mange mindre elementer i brigaden, sier Berli. » JANUAR/FEBRUAR 2015 45 dokument ›› Nato-beredskap MB-VOGNER: De eldre Mercedes-Benz-vognene hører med til oppsetningen for Nato-beredskapen. » Ser på nytt artilleri. På Rena erkjenner også TMBN-sjef Trond Haande at reservedeler er en utfordring. Han sier det spesielt er én-brukermateriell, som for eksempel stridsvogner og artilleri det er en utfordrende delesituasjon for. – Jeg forutsetter imidlertid at både Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og andre avdelinger i Forsvaret støtter opp om den innsatsen som vi skal stå for under NRF-beredskapen, sier oberstløytnant Haande. Som en konsekvens av at det svenske artillerisystemet Archer ble skrotet som nytt system i Hæren, er deletilgangen på M109-vognene utfordrende, fordi man antok at de skulle utfases. Nå må Hæren likevel leve med M109, for noe nytt artillerisystem er det ikke gjort En ukes beredskap. Telemark bataljon vil stå på en ukes beredskap sammen med andre hærstyrker i det 1. tysk-nederlandske korps, som har hovedkvarter i Münster, Tyskland. Også avdelinger fra Spania, Danmark, Tyrkia, Tsjekkia og noen andre nasjoner er innmeldt til NRF 15, blant annet et amerikansk sykehus. – Alle styrkene går gjennom en evaluering før de erklæres klare, og Telemarkbataljon ble vurdert av Våpenskolen og Forsvarets operative hovedkvarter. Det tysk-nederlandske korpset – som leder landstyrkene i NRF – har historikk tilbake til 1995 og ble opprettet som følge av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen etter den kalde krigen. Nå er 13 nasjoner med i korpset, og vi er 11 norske offiserer i hovedkvarteret, forteller oberstløytnant Ranie Elisabeth Tomter. 46 JANUAR/FEBRUAR 2015 PAKKLISTER: Grenaderene Bjørnar Alstad og Sindre Haakenstad går gjennom konteinerens pakkliste, slik at alt utstyret er på plass til enhver tid. vedtak om. For øyeblikket ses det både på tyske panserhaubitser og i det siste er også en sørkoreansk leverandør kommet inn i bildet. Trond Haande mener det blir for en-dimensjonalt å bare se på materiellets produksjonsdato alene. – Ja, noe utstyr er gammelt. Men på M109 er eksempelvis ildledningssystemet topp Under toppmøtet i Wales besluttet Nato å opprette en styrke som skal kunne reagere raskere enn dagens NRF. Denne nye styrken er under utvikling og kalles Very High Readiness Joint Task Force (VJTF). Første halvår i år blir testperiode for den nye hurtige reaksjonsstyrken, og det planlegges en øvelse østover i Europa. Avdelingene i den nye styrken vil springe ut fra NRF. Mange av de samme norske avdelingene vil inngå i EUs innsatsstyrke gjennom svenskledede Nordic Battle Group 15. Her er det snakk om en norsk eskortetropp og spesialister på transport, logistikk, vedlikehold og militærpoliti, til sammen rundt 50 soldater. Norge har i to perioder tidligere inngått i den nordiske innsatsstyrken, som totalt teller 1500 hoder. moderne. Det må tas med i vurderingene at det har vært tyngre moderniseringer opp gjennom årene på flere typer materiell. Siste tilskudd her er CV90, som i løpet av året og neste år ruller ut av Hägglunds i Sverige, påpeker Trond Haande. – Vi forventer å ha tilfredsstillende operativitet på det materiellet vi har i beredskap, og vi er ikke noe dårligere utstyrt enn andre land, på mange områder snarere tvert imot, mener Haande. Han påpeker at det ikke er en direkte sammenheng mellom tilgangen på deler og alderen på materiellet. Multinasjonalt. P-Batteriet inngår normalt i bataljonstridsgruppe Telemark bataljon, men vil i NRF-sammenheng inngå i en multinasjonal artilleribataljon. Denne bataljonen er en del av NRF-brigaden og består foruten nordmenn også av tyskere, nederlendere, belgiere og noen få soldater fra Luxembourg. – P-batteriets ildledelse ligger imidlertid under Telemarkbataljon, sier Haande. – Vil dere ikke ha nytt utstyr, da? – Da ville jeg bundet mannskap opp i opp- læring, som ville rammet beredskapen. Et eksempel er at vi venter til beredskapsperioden er over før vi mottar det oppgraderte CV90materiellet. Men vi kan selvsagt ta imot mindre krevende materiellsystemer og komponenter og integrere disse i bataljonsystemet, uten at det går på bekostning av beredskapen, sier Haande. – Hvilke praktisk konsekvenser er det å være på beredskap? – Det er ingen stor forskjell i hverdagen. TMBN er alltid beredt til å rykke ut, enten det er for landet eller for Nato. Å forberede en NRFberedskap har også spisset vår evne til innsats nasjonalt, sier Haande. – Vi er så beredskapsklare som vi ikke har vært på lenge. PAAL RAVNAAS [email protected] ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] TORBJØRN LØVLAND [email protected] FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Gammelt, men avansert. – Selv om vårt materiell er anskaffet en tid tilbake, er de gjentatte ganger blitt oppgradert for å følge med i den teknologiske utviklingen. Vårt materiell fremstår derfor som teknologisk avansert, svarer underdirektør Ann Kristin Salbuvik (bildet) på vegne av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide da F stiller spørsmål om alderen på utstyret som står i NRF-beredskap i 2015. Salbuvik peker på at Forsvarets utstyr fornyes kontinuerlig, og Norge er et av de land i Nato som bruker minst 20 prosent av forsvarsbudsjettet til investeringer. Totalt skal 11 milliarder kroner brukes til investeringer i 2015. 5 milliarder går til nye kampfly. – Resten er investeringer Forsvaret vil nyte godt av. – Kontrakten om svenske Archer ble annullert. Når kan artilleriet vente at en annen løsning er på plass? – Det ses på alternative løsninger og beslutningen om nytt artilleri vil bli tatt tidsnok til at det kan innføres før 2020, sier Salbuvik. Seks forskjellige kandidater vurderes fremover. JANUAR/FEBRUAR 2015 47 portrett Navn: Anne Bergh Alder: 49 Bor: Grorud i Oslo Sivilstatus: Gift, to stesønner (29 og 27 år) Aktuell: Direktør for Forsvarets museer Skattejegeren Anne Bergh er glad i gammel stein. D e aller fleste vil ha sjøutsikt. Men Bergh synes utsikten utenfor kontorvinduet på Akerhus festning er fin nok. For der ser hun noe hun er veldig glad i: gammel stein. Helst skulle Anne Bergh nå vært et sted som opptar henne mer: i et av de mange magasinene som Forsvarets museer har fylt opp, for eksempel. – Det ligger så mange skatter der! erklærer Anne Bergh. Forsvarets museumsdirektør må ha hjelp for å finne riktig vei gjennom enkelte av de lange korridorene i bygning 62 på Akershus festning. Men alle skattene – dem snakker hun seg gjerne varm om. – Det som er spennende, er å komme inn i magasinene. Det er kanskje bare fem prosent av samlingene som er i utstillingslokalene. 95 prosent ligger i magasin. Det er ikke bare i utstillingene at du får historien tett på. Gjenstandene gjør historien virkelig. Det er ikke bare noe som noen har sagt, men du ser det, også, sier hun. Entusiasmen bobler når hun får snakke om museene. Om Forsvarets plass i samfunnet. Om all den sivile fremgangen som ikke ville vært der uten de militære avdelingene og menneskene. Den bobler mye mindre når hun må snakke om seg selv. Da kommer gjerne forbeholdene: «Dét er ikke så viktig.» «Joda, men ikke gjør noe stort nummer av dét, da.» «Ja, men kan du ikke heller skrive om ...». Så fort temaet flytter seg fra «direktør Bergh» til «Anne, helt privat», skynder hun seg tilbake til historien. Men hun innrømmer i det minste at hun kjente og trivdes på Forsvarets museer lenge før hun fikk direktørjobben. Lenge før hun så mye som begynte å utdanne seg i historisk retning, faktisk. – Jeg har alltid vært veldig glad i Hjemmefrontmuseet, betror hun. I dag, noen tiår etter første besøk, forklarer hun fascinasjonen med at Hjemmefrontmuseet er et museum over et museum. Det er stabilt, det er laget av dem som opplevde krigen, og det er vanskelig å fornye det de faktisk opplevde. – Men vi har spennende ideer om videreutviklingen av Hjemmefrontmuseet, sier hun, og minner (for langt fra siste gang) om at Forsvarets museer også er så mye mer enn det som finnes under hennes eget kontor på Akershus festning. Men tilbake til den museumsinteresserte jenta på 1970-tallet: – Søsteren min er ti år eldre enn meg og passet meg hver dag. Hun er veldig kunstinteressert. Så jeg ble flasket opp med Nasjonalgalleriet, Vigelandsmuseet og Historisk Museum, forteller hun. Anne Bergh er nemlig født og oppvokst i Oslo. Et av disse sjeldne menneskene som faktisk ser på seg som oslojente og ingenting annet – til forskjell fra alle som sier at «Jo, ja, jeg bor i Oslo, men jeg er egentlig fra .....». Født i Josefines gate, oppvokst på Majorstuen. Men det skal vi ikke gjøre noe stort nummer av. – Det er så mange tanker folk har om man kommer fra den ene eller den andre kanten av byen, sier hun. Om hun er vokst opp på den ene, så bor hun i dag på den andre. – Jeg bor på Grorud. Grorud er undervurdert. Jeg kjente ikke Grorud før jeg flyttet dit. Hadde faktisk aldri vært der. Men vi liker oss godt, sier hun, før museumsbestyreren slipper til igjen: – Det er et nytt museum på Grorud! Steinhoggermuseet! Der har hun selvsagt vært. Og likt seg. Men når hun forteller hvor glad hun er i gammel stein, så snakker hun også om noe som er enda eldre. Interessen for det gamle går helt tilbake til den steinen som dukker opp under arkeologiske utgravninger. – Jeg har mellomfag i gammel egyptisk og babylonsk religion, minner hun om, før hun forteller om hvor spennende det var å kunne lese en stor bok om hieroglyfisk grammatikk. Anne Bergh er religionshistoriker av utdannelse. Slik sett har hun nesten vendt tilbake til røttene, etter en karriere med lange opphold i Røde Kors og Folkehelseinstituttet. «Jeg ble flasket opp med Nasjonalgalleriet, Vigelandsmuseet og Historisk Museum» 48 JANUAR/FEBRUAR 2015 » portrett ›› Anne Bergh Milepæler: 10 år: Bodde i Fredrikstad en kortere periode. Gikk på skole, red litt hest uten noen gang å drive det så langt, løp rundt med venner og ble brun. 20 år: Bodde på Bislett, tok artiumsfag og arbeidet på teknisk bibliotek i NRK. 30 år: Arbeidet med å utvikle kompetanse i Statens lånekasse for utdanning. 40 år: Leder for strategi- og analyseenheten i staben til generalsekretær Jonas Gahr Støre i Norges Røde Kors, med ansvar for internasjonalt samarbeid, strategi og analyse. – Sånn sett er jo dette en drømmejobb, sier hun. Hverken for første eller siste gang. At nettopp Hjemmefrontmuseet har fascinert henne, henger nok også litt sammen med hennes egen familiehistorie. Enda et av disse temaene som hun helst ikke vil ha gjort noe stort nummer av. Men her kommer det likevel: – Bestefaren min måtte rømme under krigen. Det var veldig dramatisk for familien. Da tyskerne kom hjem til dem og skulle hente ham, hoppet han ut av vinduet i andre etasje. Dermed tok de eldstesønnen hans, min onkel, i stedet. Han ble sittende på Grini det siste året under krigen. Men de var slett ikke sentrale navn i norsk hjemmefronthistorie, bedyrer hun. På morssiden hadde hun en onkel som hun aldri fikk møtt. – Han var i handelsflåten og omkom da de ble senket i Den engelske kanal, forteller hun. – Navnet hans står på en av kobberplatene her! Hun regner med at alle som er vokst opp med foreldre som husker krigen godt, har en opplevelse av hva krigen gjorde med samfunnet og familiene. I hennes egen familie var den aldri det sentrale temaet, men heller ikke noe man ikke snakket om. – Det sitter igjen i livene deres. Min far er 91 år nå, men husker krigen godt, forteller Anne Bergh. Faren var pinsepredikant. Etter at de flyttet til Grorud, har familien begynt å gå i Fossum kirke på Stovner. – Jeg har ikke noe imot å si noe om hva jeg tror på. Men det har ikke noen prominent plass her, sier hun. Da snakker hun heller om hva som finnes på Forsvarets museer. Om planer som det er for tidlig å skrive om ennå. Om arrangementene nå på slutten av året. Om hvordan hun gjerne skulle åpnet enda flere av magasinene for besøkende – i dag er det bare flysamlingen på Gardermoen som fungerer som visningsmagasin. Så, midt i praten, spretter hun opp. Går gjennom korridorene, presenterer alle vi møter. Forteller hva de heter, hvor dyktige de er, hvor viktige akkurat deres fagfelt er. Spør om veien. Kommer til slutt bakveien inn på biblioteket. – Jeg ville så gjerne vise dere noe, sier hun. Engasjerer to bibliotekarer til å fortelle om en bok om krigføring på 1600-tallet – som like mye er en bok for å hylle Karl X Gustav, kongen som i løpet av seks år på tronen ledet Sverige til noen av rikets største seire på slagmarken. – Det er dette det egentlig handler om, sier hun, mens hanskene kommer på og en mange meter lang, detaljrik tegning av kongens gravferd brettes ut. – Forsvaret har en så spennende kulturhistorie, sier hun. Men det var denne veien som førte henne til museene, da. Den var ikke helt rett. Folkehøyskole, så gymnaset som privatist, og så et år på yrkesskole med sosial- og helsefag. Og så teknisk bibliotek i NRK. – Det var et veldig hyggelig år, men det var litt tilfeldig. Jeg bodde i et kollektiv på Bislett, og der bodde det en som jobbet der. Så trengtes det en ekstra, forteller hun. Statens lånekasse for utdanning fikk også nyte godt av arbeidskapasiteten hennes. – If you can't beat them, join them, spøker hun om de to årene der, i erkjennelsen av at ikke alle kundene er like godt fornøyde. Lærervikariater. Strøjobber. Grunnfag i medisin i Tromsø, uten at hun vil ta på seg å hjelpe noen i krise av den grunn. Må hun det, er det snarere førstehjelpskursene som hun har tatt senere hun trekker veksler på. Så ble hun gruppelærer på Universitetet i Oslo. Fremdeles visste hun ikke helt hva hun skulle bli når hun ble stor. – Den første jobben jeg ble lenge i, var faktisk ti år i Røde Kors. Og så sju år i Folkehelseinstituttet, forteller hun. Begge steder arbeidet hun med internasjonale spørsmål. En av de få periodene hun har bodd borte fra Oslo, var hun i Genève for Røde Kors. Det har handlet om ledelse, men også om verdier i krig og fred. En god kombinasjon for en museumssjef. Hun er slett ikke den første sivile museumsdirektøren i Forsvaret, men hun er den første kvinnen som leder museumsvirksomheten. – Det er veldig hyggelig. Og nå får vi jo også kjønnsnøytral verneplikt. Det er en viktig endring, både med tanke på hvordan Forsvaret rekrutterer og at det vil bli en ny profil. Det kan hende at det vil ta tid før man ser endringer. Men når jeg ser unge, militært kledde mennesker på festningsområdet, er det mange jenter. Så rekrutteringspolitikken er allerede i endring. Det var i Røde Kors hun fattet interesse for forsvarsspørsmål. Generaladvokat Arne Willy Dahl kom for å holde kurs i internasjonal humanitær- rett og regler i krig – hvordan det må være grenser for grusomhet. – Så fikk jeg muligheten til å gå Forsvarets høgskole litt senere, og det var spennende og interessant, sier hun. En liten tur tilbake til Oslo til slutt. For det må vel bli litt fritid, selv for en museumsdirektør med levende interesse for å finne ut hva som skjuler seg i skuffer, skap og magasiner? – Jeg har alltid vært veldig glad i blomster og hage, forteller hun. Den interessen får hun utløp for i Solvang kolonihager, der hun i praksis bor deler av sommeren. – Kolonihager er strålende, sier hun. – Men grønne fingre? Det skal jeg ikke skryte på meg. Men jeg synes det er veldig moro. Før hun vrir praten over til historien nok en gang. – Forsvarshistorien har vært med på å forme samfunnet vårt gjennom århundrene, sier Anne Bergh. Og der er det museene har sin viktige plass: – Museer er fantastiske for å gjøre historien virkelig. Jeg elsker museer! GEORG MATHISEN FOTO: ARNE FLAATEN «Forsvaret har en så spennende kulturhistorie» 50 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR 2015 51 utland › utsyn Statsviter BORGHILD TØNNESSEN-KROKAN Bosatt på Cuba fra juli 2012 til desember 2014 Etter over 50 års fiendskap nærmer de to naboene seg hverandre. Tøvær mellom Cuba og USA Splittede familier, undertrykkelse og verden på randen av atomkrig har vært noen av konsekvensene av den kalde krigen mellom USA og Cuba. Men rett før jul kunngjorde USAs president Barack Obama og Cubas president Raul Castro normaliseringen, etter halvannet års hemmelige forhandlinger tilrettelagt av Vatikanet og Canada. For første gang siden 1961 oppretter landene diplomatiske forbindelser. USA kan ikke fjerne den utskjelte handelsembargoen mot Cuba uten vedtak i Kongressen, der Obama møter motstand fra mektige og uforsonlige eksilkubanske politikere som senator Marco Rubio. Restriksjoner på handel, finans og reiser mykes likevel opp og vil kunne redde Cuba fra økonomisk ruin. Landene starter også samtaler om spørsmål som menneskerettigheter og den omstridte plasseringen av Cuba på USAs terrorliste. Den store symbolsaken var fangeutvekslingen: USA løslot tre kubanske agenter som på slutten av 90-tallet infiltrerte og avslørte voldelige eksilcubanske miljøer i Florida etter en rekke attentatforsøk mot Castro og terrorbombinger mot Cuba. Cuba løslot 53 fanger og ikke minst USAID-kontraktøren Alan Gross som i 2009 ble dømt for å ha smuglet inn internett- og satellittutstyr på den frakoblede øya. Kunngjøringene fra USAs president Barack Obama og Cubas president Raul Castro kom brått på, men det har i realiteten vært en gradvis tilnærming mellom de to landene i senere tid. De to naboene har kommet til enighet på utvidede sikkerhetstemaer som migrasjon og håndtering av oljesøl. For tiden samarbeider de om å bekjempe ebola i VestAfrika. Obama innrømmet at isolasjonspolitikken er utdatert og ineffektiv. I Cuba-spørsmålet har USA snarere isolert seg selv og banet vei for økt russisk innflytelse i regionen. Konfrontasjonslinjen har ikke engang hatt støtte i den amerikanske befolkningen i senere tid, heller ikke blant flertallet av de tidligere uforsonlige eksilkubanerne i Florida, ifølge flere meningsmålinger. Cuba har åpnet sakte opp økonomisk og dels politisk, spesielt etter at den mer pragmatiske Raul Castro (83), som leder Cubas militære styrker, overtok som president etter storebror Fidel i 2008. Raul Castro har varslet at han vil gå av senest i 2018. Ingeniøren Miguel Diaz-Canel (54) er utpekt som etterfølger. Vi er altså vitne til et generasjonsskifte både i Havanna, Miami og Washington. Trusselen fra USA har lenge vært en begrunnelse for Cubas strenge kontroll og et påskudd for undertrykkelse av opposisjonelle, som ofte har blitt beskyldt for å løpe fiendens ærend. Tilnærmingen kan derfor lede til større åpenhet i ettpartistaten. Det tar tid å bygge tillit og endre holdninger og systemer. Men isen er brutt. Det kan gi vanlige kubanere en større mulighet til å påvirke egen framtid. «I Cuba-spørsmålet har USA snarere isolert seg selv og banet vei for økt russisk innflytelse i regionen» vår store verd PARIS: Mange folk klatra opp på monumentet «Republikkens triumf», på Place de la Nation i den franske hovudstaden 11. januar. Dei var med i massemønstringa mot ekstremisme og for ytringsfridom etter at 17 personer blei drepne i ulike terroråtak. Blyanten symboliserer støtte til satiremagasinet og terrormålet Charlie Hebdo. Rundt rekna 3,7 millionar menneske tok til gatene ulike stader i Frankrike, i den største demonstrasjonen i landet nokon gong. FOTO: STEPHANE MAHE /REUTERS / SCANPIX Innfører dødsstraff att Truskap til IS NSM til Polen Pakistan har på nytt innført dødsstraff i etterkant av åtaket mot ein skole i Peshawar som kosta 149 menneske livet. Fleire dødsdommar er allereie sette i verk, og i dei kommande vekene vil ytterlegare 500 terrordømde bli avretta, sa innanriksminister Chaudhry Nisar Ali Khan på tampen av 2014. Samtidig har også Jordan hengt 11 personar som svar på aukande kriminalitet. Det er første gongen på åtte år at nokon blir avretta i landet. 122 har likevel blitt dømde til døden i denne perioden, mange av dei for terrorisme, melder Globalpost. Fleire lokale terrorgrupper utanfor Irak og Syria har svore truskap til Den islamske staten (IS). Ein av dei siste i rekka er gruppa som kallar seg det «kaukasiske emiratet» i Tsjetsjenia. Etter ein lang periode med ro i den russiske republikken stod gruppa bak eit åtak i Grozny som kosta 14 politimenn livet. I ein video i slutten av desember erklærte dei seg som ein del av IS. Ein trur at så mange som 2000 tsjetsjenarar også kjempar for IS i Midtausten, ifølgje BBC. Kongsberg Defence & Aerospace har skrive kontrakt med det polske forsvaret om leveranse av eit kystforsvarssystem basert på Naval Strike Missile. Sjømålsmissilet er montert på køyretøy, og systemet består også av eit kommando- og kontrollelement og radar til ein verdi av 1,3 milliardar kroner. Den første kontrakten ble underskriven i 2008, og systemet skal nyttast for å verne Polens grense mot Austersjøen, ifølgje Defencenews.com. 52 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR 2015 53 meninger Freden må skapes – hver eneste dag Ytringsfrihet er selve grunnlaget for menneskerettigheter. PRISVINNERE: Journalist Kristin Solberg og pressenestor Per Edgar Kokkvold under prisseremonien i Oslo rådhus i januar. FOTO: ARNE FLAATEN Jeg har ved flere anledninger sagt noe Det er noen som sier at det i dag, i den globale om det stoff Gunnar Sønsteby gang på gang beviste at han var laget av, og som gjorde ham til Norges høyest dekorerte og kanskje mest respekterte borger. I statuttene for Gunnar Sønstebys Minnefond fremheves de grunnleggende verdier i vårt demokrati, forsvarsvilje og et forsvar som skal trygge vårt lands frihet og uavhengighet. landsby, ikke lenger har noen hensikt å tviholde på våre vestlige, humanistiske verdier. Jeg er dypt uenig. Naturligvis skal vi ikke klaske fiks ferdige vestlige løsninger på bordet i internasjonale fora. Naturligvis må vi bygge broer mellom kulturer, men ikke med ytringsfriheten som betalingsmiddel. Naturligvis må vi ha dialog, men ikke på bekostning av retten til å si det andre ikke liker å høre. Ekstremisme er nesten alltid et onde, moderasjon nesten alltid en dyd. Moderasjon er, som Edmund Burke formulerte det, en smittende, forsonende, bileggende egenskap. Kompromisser er noe kloke mennesker steller med. Men vi må aldri kompromisse med demokratiets og rettsstatens prinsipper, med tros- og Ytringsfrihet er en slik grunnleggende demo- kratisk verdi, ikke bare én av menneskerettighetene, men selve grunnlaget for dem alle. «Ytringsfrihed bør finde sted», som det står i Grunnlovens paragraf 100. Mens Ytringsfrihetskommisjonen i sin tid fant det nødvendig å minne oss om at «bør» skal leses som «skal» på moderne norsk, er det i dag en tendens ikke bare til å lese den bokstavelig: «Ytringsfrihed bør finde sted», men ytringsfrihet kan finne sted, eller endog «ytringsfrihet kan finne sted dersom det fører til fred og fordragelighet - og ingen rettroende kan tenkes å bli støtt». Men politiske og religiøse dogmatikere og fundamentalister av alle slag må tåle å bli krenket. Også enkeltmennesker må finne seg i det. Det er bare menneskeverdet som er hellig, hvert enkelt menneskes absolutte verdi, uavhengig av rase, religion og opprinnelse. Skribenten PER EDGAR KOKKVOLD Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund ytringsfriheten, retten til å le av de mektige, retten til å fornærme de rettroende. Vi må aldri i angst for mobben, for gudene, for presteskapet, KGB eller CIA oppgi de rettigheter vi virkelig kan være stolt av i vår del av verden. Gjør vi det, er vi i virkeligheten like dekadente som de voldelige islamistene hevder at vi er. Vi må være villig til å slåss for det vi tror på. Det er forskjell på rett og galt, på sannhet og løgn, på godt og ondt - og ingen verdinihilister skal fortelle oss noe annet. Rosetog er vel og bra, en bekreftelse på noe av det beste i vår tradisjon. Men som samfunn trenger vi også evnen til å sette grenser, til å slå tilbake når det er nødvendig. Vi må ikke alltid tro det beste om de verste. Gjør vi det, vil vi en dag våkne til en livsform vi ikke vil ha. Det er blant annet derfor vi trenger et forsvar. Det var knapt noen som fikk det med seg, at Stortinget – uten oppmerksomhet og uten nevneverdige protester – i 2010 vedtok å legge ned Forsvarskomiteen. Utenriks- og forsvarskomiteen ble slått sammen til én komité, med den begrunnelse at de to komiteenes saksfelt etter hvert var blitt så sammenfallende at Stortinget bør forberede forsvars- og utenrikssaker i en og samme komité. Flertallet (84 mot 23) argumenterte riktignok med at dette på ingen måte betyr at man ønsker å nedprioritere forsvaret og forsvarspolitikken, Tvert imot, sa flertallet, forsvarspolitikken vil nå få en mer sentral plass i Stortinget, ikke minst fordi omtrent alle de parlamentariske lederne sitter i den nye Utenriks- og forsvarskomiteen. Kan hende er det slik. Muligens er dette en både riktig og fremtidsrettet reform. Men reformen er neppe uten sammenheng med at det militære ikke lenger er på moten. Det er lenge siden Norge hadde et militærsyke- hus. Storbritannia la ned sitt siste militærsykehus for omtrent ti år siden. Så kan man spørre: Er det så farlig? For krigsskadde soldater er det faktisk det. Vi hører mye om allierte soldater som dør i krigene i Afghanistan og Irak. Men offentligheten hører lite eller ingenting om de sårede: Det enorme tallet på sårede. Under 2. verdenskrig var forholdet mellom døde og sårede 1:4. I Vietnam-krigen var forholdet 1:15. I Afghanistan og Irak er forholdet 1:30. Tretti sårede for hver død soldat. Under 1. verdenskrig delte man de skadde i tre kategorier. Skadde av tredje grad var i mindretall. I dag er de i flertall, og nesten hver tredje skadde tilhører i virkeligheten en ny, fjerde kategori, mennesker med skader så store at de ikke ville ha overlevd i tidligere kriger. Og de får i dag ikke den hjelp de fortjener, ikke økonomisk, og heller ikke medisinsk. For ingen benekter at de vanlige sykehusene yter dårligere medisinsk bistand enn det militærsykehusene kunne ha gjort. kunne stå overfor den plikt å måtte forsvare vårt land og våre verdier med våpen i hånd. Bygge med sverd ved lend. Det er en store ære å motta en pris som bærer Gunnar Sønstebys navn, takk for prisen. Hva vil jeg med dette? Først og fremst at våre Dette innlegget er en redigert versjon av Per Edgar Kokkvolds takketale i Oslo rådhus. samfunn må ta vare på de mennesker vi sender i krigen – selv om vi aldri så mye misliker krigen og kjemper for freden. Jeg anbefaler alle den britiske krigshistorikeren Michael Howards bok «War and the Liberal Conscience», en gjennomgang av den liberale intelligentsiaens teorier gjennom 500 år. Frihandel, republikk, demokrati, sosialisme skulle alle fjerne grunnlaget for krig. Det gikk ikke slik, noen ganger gikk det fra vondt til verre, hvilket får Howard til konkludere med at Kant hadde rett da han sa at freden må skapes hver eneste dag: «Men det som kanskje selv ikke Kant skjønte, var at dette er en oppgave som må takles på ny hver eneste dag i vårt liv, og at ingen enkel formel, ingen organisasjon og ingen politisk eller sosial revolusjon noen gang kan frigjøre menneskeheten fra denne ubønnhørlige plikt.» Vi kan ikke bare late som om krig ikke finnes, lukke øynene for dens ofre – sivile eller militære, og innbille oss at vi aldri mer vil Stiftelsen Gunnar Sønstebys minnefond ■ Ble etablert høsten 2013 ■ Deler ut pris til den person eller organisasjon som i handling har fremstått som en modig forsvarer av de grunnleggende verdier i demokratiet. ■ Prisen utdeles når, og med det beløp, styret finner riktig. ■ Stiftelsen kan i tillegg gi økonomisk støtte til forskning, utdanning og annet arbeid med informasjon om okkupasjonstiden 1940 til 1945, samt til formål som ivaretar norske krigsveteraners interesser. Kilde: http://wp.jpg.no/no24/ P.S. Les omtale på s. 64 «Naturligvis må vi bygge broer mellom kulturer, men ikke med ytringsfriheten som betalingsmiddel» 54 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR 2015 55 Velkommen, jenter! meninger 1. januar 2015 skrev vi norsk historie. Alle kvinner som er født i 1997 og senere, vil da være vernepliktige. Nå jobber Forsvaret med å forberede seg til at vernepliktige kvinner fra dette årskullet møter til førstegangstjeneste sommeren 2016. Verneplikten er et bærende prinsipp i samfunnskontrakten mellom borgerne og staten. Både rettigheter og plikter skal fordeles likt blant alle. Men først nå, med innføringen av verneplikt for både kvinner og menn kan vi si at hele denne kontrakten gjelder hele samfunnet, hele den norske befolkningen. Når vi svikter våre verdier En leders suksess påvirkes av de valg lederen tar. Et kompetansemangfold blant våre man kun måtte velge mellom rett eller galt. Langt oftere står lederen overfor situasjoner der det må velges mellom rett eller rett. Respekt , Ansvar, Mot. Verdiene våre kan forstås som den moralske fortolkningsramme. Verdiene skal hjelpe oss å ta de rette valgene. Verdiene våre er holdningsdannende. Aristoteles påpeker i sitt verk «Den nikomakiske etikk» at karakterdyd verken er følelser eller evner, men holdninger. Holdninger må læres og erfares. Verdier samler oss, de får oss til å opptre med ydmykhet, fordi det vi representerer er større enn oss selv. Altruistisk kan vi se oss selv som instrumenter for et «greater good». «Respekt, ansvar og mot» er vedtatte verdibegrep i Forsvaret. Men er de spesielt viktige og unike for etaten? Ville vi vært respektløse, ansvarsløse og feige uten disse verdiene? Selvfølgelig ikke. Verdiene må også gis kontekst. I Luftforsvaret skal en leder være helhetsorientert, endringsorientert, medarbeiderorientert og resultatorientert. Men kontekst alene eliminerer ikke de kompliserte problemstillingene for lederen. Spenningsfeltet og balansen mellom rasjonalitet og moral påvirker beslutningsprosessen, og det er ikke gitt at man er uten tvil etter at beslutningen er tatt. Økt moralsk forståelse kan oppnås ved å sette seg inn i ulike filosofiske perspektiver. Friedrich Nietzsches imperativ var å «Bli den du er», eller «Become who you are». Det må ikke forveksles med den amerikanske hærens rekrutteringsslagord frem til 2001, «Be all you can be», som uttrykker en langt mer egoistisk holdning. Også Immanuel Kants kategoriske imperativ kan danne et utgangspunkt for hvordan vi bør opptre og implisitt hvordan våre verdier bør fortolkes og etterleves. Skribenten Oberst STIG NILSSON Utviklingsavdelingen i Luftforsvarsstaben Etterpåklokskap er den meste eksakte viten- skap, sies det. Likevel bringer etterpåklokskap mulighet for erfaringslæring – også erfaringer om hvordan vi har etterlevet våre verdier bør inkluderes. Var lederens valg rett både rasjonelt og moralsk? Hvordan håndteres en eventuell uenighet? Har vi tid til diskusjon? Har lederen «øre» for innvendinger? Er innvendingene vesentlige og legitime? Lederens ansvar er å ta en beslutning basert på både rasjonell óg moralsk fornuft. Det medisinske helikopterbidraget (NAD) med Bell 412 til Meymaneh i Afghanistan ble gjennomført i perioden 2008-2012. Dette var i utgangspunktet en seks måneders deployering, men ble til slutt en kontinuerlig 4,5 årsdeployering. Oppdraget var såpass ressursmessig krevende at alle nasjonale oppdrag måtte opphøre. Fra våren 2009, når utredning om andre gangs forlengelse foregikk, var det en uenighet innad i Luftforsvaret om veien videre. For å kunne videreføre oppdraget ble det inngått skriftlige avtaler og detaljerte rotasjonsplaner for å sikre forutsigbarhet og kontroll med belastningen på personellet. Sensommeren 2010 etablerte amerikanske styrker også medisinsk evakueringsberedskap (MEDEVAC) gjennom helikopterberedskap i Meymaneh. Beredskapen i regionen var derfor tilstrekkelig i henhold til Natos krav, selv uten NAD, og MEDEVAC-dekningen i regionkom- mandoen i nord var på topp blant alle regionene i Afghanistan. En redeployering senhøstes 2010 ville medført at nasjonale oppgaver kunne vært gjenopptatt tidligere. Oppdraget ble likevel videreført ytterligere to år, frem til høsten 2012. Til tross for svært god omtale og ingen tap av liv, har NAD-oppdraget også gitt noen negative konsekvenser, spesielt på personellsiden. Her har vi et komplekst rett eller rettdilemma. Oppdraget hadde høy politisk oppmerksomhet og var frem til høsten 2010 også kritisk for operasjonene i Faryab. Samtidig var det grunnleggende utfordringer med å løse oppdraget. Det var rett å fullføre oppdraget, men det hadde også vært rett å dra hjem høsten 2010. Fremfor å ta opp utfordringene med å løse oppdraget med besluttende myndigheter, endte man i stedet med ensidig å bryte inngåtte avtaler med personellet. Kritikere ble fjernet eller neglisjert, og formelle dokumenter ble i ettertid endret for å tilpasses ønsket virkelighet. Litt omskrevet påpekte Immanuel Kant at vi bør handle på en måte som kunne gjort vår handling til en allmenn lov. Komplekse rett eller rett-dilemmaer er intet unntak. Selv Machiavelli begrenset sitt «målet helliger middelet» til bare å gjelde for nasjonens overlevelse. Men Machiavelli hevdet også at mennesket drives av «Ambizione», ambisjon, oppmerksomhet og makt. Fra mitt ståsted svikter vi våre verdier når ubalansen mellom rasjonalitet og moral, selvisk og uselvisk opptreden blir for stor. Gjennom blant annet priser og medaljer hedrer vi personell som etterlever våre verdier. Hva så for det motsatte, når vi svikter våre verdier? Det er empirisk grunnlag for å si at det ikke har noen synlige konsekvenser. Hvor mye verdt er våre verdier da? EVAKUERING: Norske soldater trener på medisinsk evakuering i Afghanistan. FOTO: STEPHEN OLSEN/FORSVARET Det hadde vært enklere å være leder hvis soldater er viktig. Det er avgjørende i en tid vi der ser en ny sikkerhetspolitisk situasjon i våre nærområder, og Forsvaret har fått et stort tilfang av nye, komplekse oppgaver. Vi har i dag et høyteknologisk forsvar med høy endringstakt og dynamikk, som krever spesialisert og variert kompetanse. Denne kompetansen er jevnt representert i hele befolkningen. Med allmenn verneplikt kan Forsvaret rekruttere de best egnede og mest motiverte unge kvinner og menn. Betyr dette at alle kvinner skal avtjene førstegangstjeneste? Svaret er nei. Allmenn verneplikt endrer ikke på Forsvarets behov for antall soldater inne til førstegangstjeneste. Det handler først og fremst om å ivareta Forsvarets kompetansebehov og evnen til å forsvare landets suverenitet og territorielle integritet. Innføring av allmenn verneplikt vil bidra til å bygge et fremtidsrettet forsvar som har god forankring i befolkningen, og som gjenspeiler det samfunnet det er satt til å verne. Vi vet at mer enn halvparten av menn og om lag en firedel av kvinner allerede på sesjon oppgir at de er motivert for tjeneste i Forsvaret. Selv om det ligger en plikt i bunn, ønsker vi at enda flere skal være motivert. Jeg tror det viktigste tiltaket for å motivere både kvinner og menn til førstegangstjeneste er at innholdet i den oppleves som meningsfylt og utviklende. Vi skal derfor motivere og legge forholdene til rette for at kvinner søker seg til – og blir – i Forsvaret. Det er den kompetansen de besitter, utøvd i samhandling med sine Skribenten Forsvarsminister INE ERIKSEN SØREIDE (H) «Vi svikter våre verdier når ubalansen mellom rasjonalitet og moral, selvisk og uselvisk opptreden blir for stor» 56 JANUAR/FEBRUAR 2015 JANUAR/FEBRUAR 2015 57 meniges mening mediegruppen Landstillitsvalgt ALEKSANDER STOKKEBØ Tillitsmannsordningen i Forsvaret Sverting og krig En skole uten Forsvaret I skolen lærer elevene ingenting om Forsvaret. Krigens lover og asymmetrisk krigføring i tett befolkede områder blir til «lawfare». Dessverre er krigføring i tett befolkede områder i dag et vanlig innslag i nyhetsbildet. Dette foregår på Gazastripen, i Syria og i Irak for å nevne noen av de mest aktuelle områdene. Det foregår mellom statlige styrker og grupper som kjemper i form av å være «ikke statlige aktører». Noen av disse gruppene som f.eks. ISIL (Islamic State in Iraq and the Levant) er definert som terrororganisasjoner. De er som oftest ikke spesielt opptatt av å følge internasjonalt vedtatte regler og konvensjoner for krigføring. Dette gjør imidlertid ikke reglene for krigføring mindre aktuelle. Er det først en væpnet konflikt, så gjelder krigens folkerett. Det er en økende tendens til at opprørs- og terroristgrupper fremprovoser sivile tap, forårsaket av motparten, som gir stygge overskrifter i mediene. Dette er en form for ulovlig anvendelse av krigføring der jussen misbrukes til å vinne publikums gunst gjennom å sverte motparten. Denne krigføringen har fått betegnelsen «lawfare». Igjen er det sivile som lider de største tap. Ved krigføring i tett befolkede områder er risikoen for sivile tap åpenbart større enn hva tilfelle er om kampene foregår i åpent lende. Dette skaper den store utfordringen. Samtidig er forpliktelsen som hviler på begge parter, den samme når det gjelder å unngå sivile tap og lidelser. Angrepene skal rettes inn mot militære mål. Angrep rettet mot sivile, er forbudt etter krigens folkerett. Det er imidlertid ikke nødvendigvis en krigsforbrytelse å gjennomføre angrep hvor konsekvensen blir sivile ødeleggelser og tap av sivile liv. Utfordringen er å gjennomføre krigføringen slik at man skiller mellom personer og objekter som skal beskyttes mot krigens virkninger, og objekter og personer Spør skolebarna i familien din om de lærer om Forsvaret i skolen. Svaret du får, vil være «nei». Lærebøkene beskriver justis og politi, men ikke statens mektigste og ytterste maktmiddel. Forsvaret, en institusjon som med hjemmel i lovverket kan innkalle ungdom til å avtjene en 19 måneders samfunnsplikt, er nemlig fullstendig fraværende i læreplaner og kompetansemål. Den norske skolen er forsvarsløs. Skribenten Kommandørkaptein JACOB THOMAS STAIB Forsvarets høgskole Det er viktig at nordmenn har et bevisst forhold til samspillet som er lovlige militære mål. Når det gjelder personer, vil partenes væpnede styrker være lovlige mål. Sivile som tar direkte del i fiendtlighetene vil også være lovlige mål. Sivile opprørere eller terrorister vil kunne falle innenfor denne kategorien. Samtidig er det vanskelig å skille disse personer fra andre sivile som har krav på beskyttelse. Dette setter høye krav til god etterretning som et ledd i målutvelgelsesprosessen. Objekter som i utgangspunktet er sivile, kan dessuten bli militære mål. Dersom objekter som i utgangspunktet er sivile, brukes til militære formål, og det byr på en militær fordel å angripe dette objektet, er kriteriene til å være militære mål oppfylt. Eksempelvis vil en skolebygning som nyttes som våpenlager eller kommandosenter, være et lovlig mål i henhold til krigens folkerett. Vi har sett at opprørsgrupper bevisst bruker bygninger som normalt har beskyttelse etter krigens folkerett, til militære formål. Dette gjøres for å skape et falskt inntrykk av at bygningen fremdeles har beskyttelse og er derfor med på å misbruke reglene om beskyttelse og å utsette sivilbefolkningen for unødig fare. I tillegg er det også en bevisst hensikt å sette motparten i et dårlig lys om slike bygninger blir PROTESTERER: Kurdere og andre tilhengere demonstrerte sist høst mot IS mens flere nasjoner bombet terrororganisasjonens stillinger i Kobane i Syria. FOTO: GUY CORBISHLEY/SCANPIX bombet. Ofte blir barn skadet og noen dør. Mediene setter først og fremst lys på disse tapene og nevner sjeldent eller aldri at målet for bombingen var å ta ut et viktig militært mål. På denne måten blir misbruk av krigens folkerett og den påvirkningen de sivile følgetap som formidles gjennom mediene et redskap for opprørsgruppenes krigføring. Det er også eksempler på hvordan enkelte opprørsgrupper rekrutterer sivile til å beskytte militære mål slik at de fungerer som sivile skjold. Dette er en krigføringsmetode som er forbudt etter krigens folkerett. Når den likevel praktiseres som krigføringsmetode, må den andre part selvfølgelig ta hensyn til dette. Disse menneskene vil ikke i seg selv være mål for krigføringen, men de må tas hensyn til i vurderingene av om det militære mål kan angripes. Det vil si at selv om et objekt vurderes til å være et militært mål, må det vurderes om det å bombe målet veier opp for mulige sivile tap. Dette er den såkalte proporsjonalitetstesten som er helt sentral i krigens folkerett. Krigens folkerett pålegger den angripende part og ta de forholdsregler som er praktisk mulig for at de sivile følgetapene skal bli minst mulig. Slike forholdsregler kan for eksempel være varsling eller valg av tidspunkt med redusert risiko for følgeskader. Dagens konflikter utspiller seg ofte i tett bebygde områder, og styrkeforholdet mellom partene er gjerne asymmetrisk. Ofte ser vi at den svakere part identifiserer sårbarheter hos motparten som de benytter til egen fordel. Militære styrker tilhørende demokratiske stater er sårbare for negativ omtale i mediene. Operasjonene vil fremstå i et dårlig lys i media og konsekvensene medfører sivile tap og lidelser som oppfattes som både meningsløse og uforholdsmessige. Dette er et eksempel på «lawfare». «Vi har sett at opprørsgrupper bevisst bruker bygninger som normalt har beskyttelse etter krigens folkerett, til militære formål» mi meining Er det greitt at norske soldatar deler bilete frå tenesta på sosiale medium? Kva meiner nettlesarane? Ja: 50% Nei: 39% Veit ikkje: 11% Si di meining du også på www.fofo.no 58 JANUAR/FEBRUAR 2015 Patrick Stordal (19) Dragon Setermoen: – Ja, så lenge det vert halde innanfor visse grenser. Ein skal ikkje dele informasjon som kan vere kritisk for Forsvaret om bataljonen, som t.d. bilete frå leiren. Ernst A. Bendiksen (48) Seniorkonsulent, Vadsø: – Nei, ikkje i det heile teke. Det har med tryggleik å gjere og kan bli utnytta – i verste fall kan det utgjere ein tryggleiksrisiko. Lene Sørensen (33) Konsulent, Bardufoss – Nei, eg tykkjer ikkje om å dele noko i jobbsamanheng. Og særlig ikkje når det gjeld Forsvaret. Det burde nesten ha vore ein del av tryggleiksklareringa. mellom sivilsamfunn og forsvar i en beredskapssituasjon, Forsvarets bidrag internasjonalt og verneplikten som sådan. Derfor jobber Tillitsmannsordningen (TMO) for at kunnskap om Forsvaret skal inkluderes i kompetansemålene i læreplanen for samfunnsfag i ungdomsskolen og den videregående skolen. Noen vil hevde at skolen allerede rommer mye, og at vi ikke bør fylle den med mer innhold. I mange tilfeller vil jeg si meg enig. Likevel er det viktig at det ikke blir et argument mot all forandring, og at vi opptrer realitetsorientert. For hvilken samfunnslære om makt og maktfordeling er komplett uten å drøfte statens mektigste og ytterste maktmiddel? Forsvaret er viktig for Norge og en naturlig brikke for vår sikkerhet og suverenitet. Forsvaret er en del av helheten i samfunnet, og det kan det ikke hoppes bukk over. I vinter besøkte TMO en konferanse i regi av Nettverk for Kvinnelig Befal, hvor dyktige 97-ere fortalte om sitt syn på innføringen av allmenn verneplikt. Budskapet var klart. De var veldig positive til at det skulle være like plikter for kvinner og menn, men savnet det TMO gjentatte ganger har påpekt: kunnskap i skolen. Det er viktig med en sunn debatt om Forsvaret, på godt og vondt, men da er nyansert kunnskap gjennom kompetansemålene i læreplanen viktig. Ingen tjener på at den norske skolen forblir forsvarsløs. «Hvilken samfunnslære om makt og maktfordeling er komplett uten å drøfte statens mektigste og ytterste maktmiddel?» Mats Grimsæth (19) Meinig, Oslo. – Ja. Eg synest det gir eit ærleg innblikk i kva vi driv med, og det er ein fin måte å nå mange på. Du får eit heilskapsbilete under same hashtag, og det er gøy å sjå kva andre gjer. Lene Sørlie Fredriksen (19) Lærling, Oslo – Ja, så lenge ein ikkje deler noko som inneheld sensitiv informasjon. Eg la sjølv ut bilete da eg var i førstegongstenesta. JANUAR/FEBRUAR 2015 59 folk forsvaret&eg ›› Fabian Stang BARN AV KALD KRIG: Som barn såg Fabian Stang russiske soldatar på nært hald. FOTO: ARNE FLAATEN jubilantar 30 år Stian Kongsvik Berge, Haakonsvern Martin Nissen Ekeberg, Linderud Karianne Grinde, Kjeller Terje Alexander Iversen, Rena Robert Jensen, Sessvollmoen Håvard Bøe Melsom, Kolsås Espen Ramsøy, Maukstadmoen Kim Andre Skålevik, Bodø Ole Steinsland, Haakonsvern Elin Tronvoll, Ørland 40 år Tonje Andreassen, Jørstadmoen Stig Brandal, Bergen Dag Børslien, Florø Vegard Juel Dølerud, Kolsås Lars Cato Hansen, Haakonsvern Ove Martin Iversen, Reitan Anne Nyhus, Oslo Frode Rutledal, Kjeller Frode Røte, Oslo Sigurd Vestad, Rena 50 år Jon Andresen, Oslo Øivind Bakken, Terningmoen Dag Braadlie, Haakonsvern Karin Hanger, Trondheim Fred Arne Jacobsen, Bardufoss Tom Krager, Madla Per Olav Nyborg, Trandum Helge Erling Rosvoll, Haakonsvern Anne Rydning, Sessvollmoen Egil Strømsvåg, Kjeller 60 år Åsmund Andersen, Bergen Bente Kleppe Bjerke, Mågerø Bente Eiterå, Sessvollmoen Eva Holm, Sessvollmoen Oddleiv Haakseth, Setermoen Dag Bredo Jacobsen, Mågerø Anne-Lise Jupskås, Gardermoen Gunnar Nordgård, Reitan Lilian Rabben, Kjevik Henning Smidt, Oslo nytt om navn På Fokus Ørland er det tilsatt ny rektor: Vibeke Dyrvik (43). 60 JANUAR/FEBRUAR 2015 – Ville bli marinejeger Ordføraren i Oslo, Fabian Stang, hadde planar om å bli spesialsoldat. – Eg hadde mange vener som var marinejegerar eller fallskjermjegerar i fyrstegongstenesta. Det hadde eg òg lyst til. Men ei motorsykkelulukke på ferie i Spania då han var 17 år sette ein stoppar før militærtenesta hadde byrja. – Ei skade på eine nyra førte til at eg vart tenesteudyktig. Stang meiner terrorangrepet 22. juli viste at politi og forsvar ikkje var godt nok førebudde på å samarbeide i slike situasjonar. – «Kundane» er dei same for begge etatar. Eg synest det er bra at ein i ettertid har sett på korleis samspelet kan vere tettare utan at byråkrati kjem i vegen for å løyse oppgåvene når dei oppstår. Signaleffekt. Stang helsar den nye, kjønns- På grensa. Som barn vart Fabian Stang teken med på oppdragingstur til Nord-Noreg av far sin. – Då vi var i Pasvik, på natta, såg eg russiske soldatar oppstilte med våpen på den andre sida av grensa. Eg var berre sju–åtte år gamal og opplevde dette som ganske skremmande, seier Stang. – Eg vaks opp med vissa om at Noreg ikkje hadde eit velfungerande forsvar då andre verdskrigen braut ut. Samstundes blei utfordringane det innebar å ha grense mot Russland så til dei grader synleggjort. Kombinasjonen av eit sterkt forsvar og god politisk dialog er heilt naudsynt, meiner han. Stang deler ikkje haldninga til forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen om at militære no bør reise utan uniform grunna terrorfaren. – Det synest eg er svært synd. Personar i uniform, som er synlege i samfunnet, skapar ei kjensle av tryggleik hos folk flest og kan gjerne førebyggje hendingar, trur eg. Vi bør vise at vi ikkje lar oss skremme av trugsmål. – Er Forsvaret synleg nok? – Eg synest det er flott at Forsvaret viser seg fram for folket, mellom anna gjennom å opne festningane for publikum. Slik blir det enklare for kvar og ein å få forståing for verksemda. Auke tempoet. – Er det noko du ville endre viss du var forsvarsminister? – Eg ville ha auka takten i avhendinga av eigedomane til Forsvaret. Eg trur både det sivile samfunnet og Forsvaret kan vinne mykje på det. Store midlar ligg i dei eigedomane. Seniorrådgiver Morten Ringheim (33) er utnevnt til underdirektør i Forsvarsdepartementet. Arne Christian Fjelberg (50) blir oberst og disponeres som seksjonssjef J5 Plan ved FOH på Reitan. nøytrale vernepliktsordninga velkomen. – Innføring av verneplikt for jenter er ei rein symbolsak, men likevel ei utmerkt synleggjering av at i Noreg skal kvinner og menn vere så likestilte som mogleg. For å tiltrekkje og halde på dei bør Forsvaret gjerne bli flinkare til å finne ut kva kvinnene sjølv ønskjer, til dømes med omsyn til utdanning, seier Stang. Han trur at Forsvaret kanskje kan lære noko av politikken, der kvinnerepresentasjonen er god. – Men saka med den kvinnelege soldaten som måtte bade naken, viser at Forsvaret framleis har ein veg å gå. Stang seier han er ein sterk tilhengjar av at Noreg framleis skal ha eit vernepliktsforsvar. – Den opplæringa soldatane får, er til glede og nytte både for den enkelte og landet vårt og dermed ein vinn-vinn-situasjon. Fabian Stang (59) ■ Utdanna jurist. Advokat frå 1986. ■ Bystyrerepresentant i Oslo for Høgre sidan 1999. ■ Varaordførar frå 29. august 2007. ■ Ordførar i Oslo frå 17. oktober 2007. Heidre alle. Og han synest at soldatar som reiser i oppdrag utanlands, må få høg respekt når dei kjem heim att. – Eg opplevde usemje i bystyret om markeringa av 8. mai. Vi i fleirtalet meinte at det skal vere ein merkedag for alle veteranar: At personell som har forsvart Noreg sine interesser internasjonalt med bakgrunn i demokratisk avgjersle, må heidrast uavhengig av om oppdraget var vellukka eller ikkje. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: ARNE FLAATEN Hans Ole Sandnes (47) blir oberst og seksjonssjef J7 Øving på FOH. Oberstløytnant Stein Garang (48) har begynt som senior stabsoffiser på Forsvarets personell- og vernepliktssenter på Hamar. «Personar i uniform skapar ei kjensle av tryggleik hos folk flest» Viggo Bjørvik (42) er tilsatt som undervisningsinspektør ved Fokus Setermoen. Kjell Arve Elvevold 46) er tilsatt som undervisningsinspektør på Fokus Skjold. Kommandør Erik Hansen (49) går fra Kysteskadren for å jobbe med flernasjonalt samarbeid i Nato fra 15. januar. Oberstløytnant Dagfinn Kvile (54) begynte ved årsskiftet som seksjonssjef ved den militærgeografiske tjenesten FMGT. Kommandørkaptein Thomas Lynum (54) overtar 1. mars som sjef for kontraktsavdelingen i FLOs divisjon for maritime kapasiteter. Merete Nikolaisen (52) har fått grad som oberstløytnant og stilling som stabsoffiser ved Europakom- mandoens kontraetterretning ACCI i Stavanger. Kommandørkaptein Bjørn Neverlien (49) overtar i disse dager som sjef for Natos kalibreringsstasjon NFN på Ulsnes ved Stavanger. Oberstløytnant Sissel Mellgren Mangersnes (48) ble ved årsskiftet senior stabsoffiser i Forsvarssjefens internrevisjon. JANUAR/FEBRUAR 2015 61 folk miniportrett PÅ TUR: Rune Solberg si neste misjon blir i Sør-Sudan. Les seg opp på Afrika FOTO: TORBJØRN LØVLAND Rune Solberg les seg no opp på eit nytt kontinent – og sin første FN-misjon. brudeparet Frå april og eitt år framover vil oberst FOTO: NORDSTRANDSFOTOGRAFENE Solberg (50) vere stabssjef i UNMISS – FN sin misjon i Sør-Sudan. Hovudkvarteret ligg i Juba. – Eg ser fram til dette oppdraget, det er første gongen eg er ute i ein multinasjonal FN-misjon. Men eigentleg passar det dårlig no, for dottera vår skal konfirmerast i mai, ho vart fødd då eg var i Kosovo. Vi har også ein son som er ferdig på befalsskolen til sommaren, han blei konfirmert medan eg var i Afghanistan. Då fekk eg «leave» ei kort helg. Og vi skulle ha tatt imot ein utvekslingselev samstundes som den tredje tenåringen i familien reiser til USA. Ansvar. Som vi skjønar er det kona Monica som har kontrollen på heimebane. Familien har bygd hus mellom dei to militærleirene på Bardufoss, men far har nok vore mykje ute på oppdrag. Dei siste tre åra har oberst Solberg vore sjef for HV-16, med kontor i Bjerkvik. Heile Noreg hugsar Solberg frå ein NRK-serie frå Afghanistan fire år tilbake i tid. Då var han PRTsjef i Meymaneh. Og han avviser at det å bli HVsjef var ein nedtur: – Det å vere distriktssjef i HV er ei av dei mest spanande utfordringane som finst i Forsvaret. Og som i PRT-en har du eit territorialt ansvar. Du samarbeider med andre etatar, som politimeisteren, fylkesmannen og PST, akkurat som i Afghanistan. – Fekk du mykje fanpost etter NRK-dokumentaren? – Nei, men mange av dagens soldatar kjenner meg att. Det å ha eit TV-team på slep er veldig slitsamt, særleg i starten: Heile tida må du vurdere kva dei skal få vere med på. Eg frykta jo også ei negativ vinkling, men synest vel at resultatet blei veldig bra – serien viste kva PRT-en gjorde der Nanett (25) og Einar Helge Østergren (27) ble viet av feltprest Kyrre Klevberg i Akershus slottskirke lørdag 23 august, med fest etterpå i Oslo Militære Samfund. Det var en flott og minnerik dag, og ekstra hyggelig var det at tidligere kollegaer fra Landevakueringskompaniet i Forsvarets sanitet stilte i espalier utenfor kirken. Fenrik Østergren har vært innom flere forsvarsgrener, men om et år satser han på å mekke helikopter eller kanskje fly hvis behovet er størst der. Nanett og Einar Helge er fra henholdsvis Lillestrøm og Ålesund. De traff hverandre i 2009 på KNM Harald Haarfagre i Stavanger, og etter hvert kom det også to barn. Einar Helge startet på flyteknisk utdanning i mai og hele familien flyttet med til Kristiansand. Der har Nanett fått seg butikkjobb. nede, og kva slags utfordringar vi stod overfor, seier Solberg, som også har fått tilbakemeldingar frå foreldra til fleire av soldatane. Les seg opp. Forutan frå Kosovo og Afghanistan har Solberg erfaring frå Tyskland. Når han snart reiser til Sør-Sudan, blir han nok meir stabsoffiser enn feltsoldat. – Det er 13 nordmenn i staben i dag i UNMISS, pluss nokre liaisonoffiserar som fylgjer partane. Sør-Sudan har ikkje vore mykje i mediebildet, det «eksploderte» for eitt år sidan og har ikkje blitt mykje betre seinare. Framleis er det harde kampar mellom gruppene. No driv eg og les meg opp på Sudan og har fått påfyll frå oberst Petter Lindquist, som var stabssjef for eit drygt år sidan. Den militære misjonen er berre ein liten del av ein større FN-innsats, understrekar Rune Solberg. Norgegsmeister. Trønderen gjekk skilina på Heimdal vidaregåande, så befalsskolen i trønderhovudstaden, og då var det gjort. Framleis er 50åringen ein god skiløpar. Han trur han har rekorden på Grenaderrennet i Nordmarka: Med 5,35 timer vann han i 1988, det året då rennet var på 100 kilometer. To år har han vore militær noregsmeister på ski, men i vinter har det blitt mindre trening på grunn av sjukdom. – Idretten har gitt meg mange gode vener og førte til at eg blei integrert i lokalsamfunnet då eg kom til Troms første gongen i 1989, seier Solberg, som no blir mellombels brigader. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Sjølvmeldinga ■ Et helst: Ein fiskerett. ■ Feltrasjon eller fastfood: Feltrasjon klart. ■ Ligg på nattbordet: Om forsvarsplanlegging under den kalde krigen, av Gullow Gjeseth. ■ Øvst eller nedst i køyeseng: Alltid oppe for oversikta. ■ Må ha på øving: Godt samband. ■ Dårlegaste eigenskap: Litt mykje individualist. ■ Sist besøkte nettstad: Aftenposten. ■ Ser helst på TV: Urix. ■ Køyrer: Tolv år gamal MB Vito. ■ Ferien: Syden, håpar på meir av Noreg etter kvart. ■ Siste strekk: Då eg på Krigsskolen gjekk med hendene i lomma. ■ Kan ingenting om: Matlaging, men tar meg no på tak. Minneord Stig Harald Santiago Bjørnæs fikk kreftdiagnosen 2. april 2014. Etter flere måneders kamp, måtte han til slutt gi tapt. 25. desember døde Stig 62 JANUAR/FEBRUAR 2015 på Radiumhospitalet, 42 år gammel, med May-Britts trygge armer rundt seg. I sitt møte med sykdommen viste Stig de samme egenskapene som i andre utfordringer han har møtt i livet. Han involverte menneskene rundt seg, og utviste positivitet og styrke helt til siste åndedrag. Hans livs kjærlighet var hele tiden ved hans side som et urokkelig fyrtårn, og sammen kjempet de til siste slutt. Vi sørger over tapet av en fantastisk sjef, kollega og venn, men kjenner også takknemlighet over å ha fått lov til å bli kjent med Stig. Han har utvilsomt betydd mye for mange og er dypt savnet. Stig startet sin militære karriere på Jørstadmoen i Hærens Samband. Utdanning og personlig utvikling var en drivkraft, og høydepunktet var en mastergrad fra US Army Command and General Staff College med høyeste karakter. Med tjenesteerfaring blant annet fra Sambandsbataljonen, Afghanistan og Hærstaben skulle han etter planen ta over som sjef for Sambandsbataljonen høsten 2014. Stig var utvilsomt et av Hærens største talenter. Stig var et forbilde for mange, en perfeksjonist som fokuserte på menneskeorientert ledelse. Han lot den enkelte få løse oppdrag på sin måte, og gjennom raushet og tillit ble den enkeltes potensiale utnyttet til fulle. Han mestret det å ha mange jern i ilden og samtidig ha tid til sine medarbeidere. Som sjef og kollega sparte Stig aldri på seg selv, og han var levende opptatt av den enkeltes ut- vikling. Stig har satt dype spor etter seg, og mye av ham vil leve videre gjennom alle som fikk gleden av å bli kjent med ham. Selv i sykdomsperioden fortsatte han å minne oss på å nyte hver eneste dag og å ta vare på livet. Det er dypt urettferdig og meningsløst at en 42 år gammel familie- far, fotballtrener, kollega og venn ikke er blant oss mer. Stig etterlater seg kona May-Britt og barna Stig jr og Sondre. Våre tanker går til dem og hans nærmeste familie. DAG SVINDSETH, PÅL SVARSTAD OG OVE FJELDSTAD på vegne av offiserskolleger JANUAR/FEBRUAR 2015 63 annonser CAE, Inc. (CAE) is a global leader in modeling, simulation and training for civil aviation and defense. The company employs approximately 8,000 people at more than 100 sites and training locations in approximately 30 countries. CAE offers civil aviation, military and helicopter training services worldwide. Helicopter Technical Instructors B1/B2 We are currently looking for full time ■ Preferably licensed on any of the following civil/military rotor-craft types: S-92, S-76, AS332L/L1, AS332 L2, EC225, AW139, B-412. ■ Candidate’s licensed/type-rated on other types should also apply. ■ Instruction according to EASA Part-66 Level III complexity. ■ Open positions in Stavanger, Norway and Aberdeen, Scotland. If you are looking for a new opportunity in a challenging atmosphere where teamwork is the key to our success, we invite you to send your CV and covering letter, to CAE Training Norway AS, Flyplassveien 229, 4055 Sola, Norway, or by e-mail to [email protected]. If you have any questions regarding this position please contact; Erik Kjeldsen, Head of Training (+47) 90 82 57 31, Closing date: 10.02.2015 ÆREFULLT: Per Edgar Kokkvold og Kristin Solberg sier det er en ære å bli tildelt prisen fra Gunnar Sønstebys minnefond. FOTO: ARNE FLAATEN – Ikke ta den for gitt For å bevare ytringsfriheten må man kjempe for den hver dag Det mener Kristin Solberg og Per Edgar Kokkvold, som er de første som har blitt tildelt Stiftelsen Gunnar Sønstebys Minnefonds pris. – Det er en ære, sier de begge. – Gunnar Sønsteby var en eksepsjonell mann som viste usedvanlig mot og styrke da det gjaldt som mest, fortsetter Kristin Solberg som i en årrekke har jobbet som journalist i Midtøsten, blant annet i Afghanistan, Egypt og Pakistan. Solberg som i februar tiltrer som NRKs utenrikskorrespondent i Istanbul, mener det er viktig at ytringsfriheten og kampen for å bevare den, ble vektlagt av komiteen som sto for utdelingen. – Vi kan ikke ta ytringsfriheten for gitt. Jeg er glad for at jeg har mulighet til å gi stemme til de stemmeløse og at jeg får fortelle deres historie. – Det er så viktig å ha journalister ute i felt, sier Solberg som mener at journalistikken og ytringsfriheten er under press fra flere kanter, blant annet økonomiske nedskjæringer i redak64 JANUAR/FEBRUAR 2015 sjoner og den økte trusselen enkelte journalister opplever. – 60 av våre kolleger ble drept i 2014, det har aldri vært farligere å være journalist, sier Solberg. sitt standpunkt og måtte leve med politibeskyttelse. – Vi er i ferd med å bli litt naive – vi er omgitt av en gruppe som hater vår livsform, vårt demokrati, kvinnefrigjøringen og vår rettstat. – Patriot. I henhold til statuttene for Gunnar Terrorangrep. Utdelingen i Oslo rådhus skjedde to dager etter terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo, og samme dagen som drapene i den jødiske butikken i Paris. Per Edgar Kokkvold mener disse handlingene setter vår ytringsfrihet og demokrati under press. Han håper på en mer modig og prinsipiell holdning til et forsvar av ytringsfriheten i framtiden. – Alle verdier som vi ikke er villige til å slåss for, mister vi. Det er en konstant kamp og de som vil oss vondt må vite at vi er villige til å kjempe for våre verdier, sier Kokkvold. Sønstebys pris begrunnes tildelingen blant annet med: «den person eller organisasjon som i handling har fremstått som en modig forsvarer av de grunnleggende verdier i vårt samfunn…». Da det stormet som verst etter trykkingen av karikaturer som blant annet fremstilte muslimenes profet Muhammed i 2006, var daværende generalsekretær i Norsk presseforbund Per Edgar Kokkvold, en prinsipiell forsvarer av ytringsfriheten. Det kostet ham og familien deres trygghet. – Jeg er vel litt gammeldags: Det er lov å elske sitt land og det er lov å være patriot, sier Kokkvold som i etterkant mottok en rekke trusler for ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN JANUAR/FEBRUAR 2015 65 annonser Forsvarets sanitet Kurs i Traumatologi og krigskirurgi 04.05.2015 – 08.05.2015 Forsvarets Sanitet avholder kurs i Traumatologi og krigskirurgi. Sted: Sessvollmoen Dato: 4. mai til 8. mai 2015 Godkjenning: Anestesiologi Videre/etterutdanning Valgfrie kurs: 30t Generell kirurgi (O) Maxillofacial kirurgi (O) Nevrokirurgi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 30t Ortopedisk kirurgi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 30t Patologi Videreutdanning: Valgfrie kurs: 15t. Målgruppe: Påmelding: Kursavgift: VÅR FRIHET ER IKKE GRATIS! Eventuelle spørsmål kan rettes til Andreas Holmen. E-postadresse: [email protected] Se også hjemmesiden: no24.no 66 JANUAR/FEBRUAR 2015 1. LIS-leger i kirurgi og anestesi. Leger i kirurgiske fag med interesse for fagområdet. Anestesisykepleiere og operasjonssykepleiere. 2. Paramedics, ambulansearbeidere, medics og annet relevant helse-/ sanitetspersonell med interesse for fagområdet. Fra 1. januar For utfyllende informasjon og søknadsskjema: www.forsvaret.no/krigskirurgi Påmeldingsfrist er 15. februar 2015 Kursavgift for leger: Kr. 8000,- For andre personellkategorier til «førstehjelpsgruppen» er avgiften Kr. 1000,-. (dekker kost og materiell) GUNNAR SØNSTEBYS MINNEFOND Stiftelsen GUNNAR SØNSTEBYS MINNEFOND har til formål å utdele Gunnar Sønstebys pris til den person eller organisasjon som i handling har fremstått som en modig forsvarer av de grunnleggende verdier i vårt demokrati, herunder holdt forsvarsviljen levende og bidratt til at vårt forsvar trygger landets frihet og uavhengighet. Prisen utdeles når, og med det beløp, styret finner riktig. Stiftelsen kan i tillegg gi økonomisk støtte til formål som ivaretar norske krigsveteraners interesser, forskning, utdanning og annet arbeid med informasjon om okkupasjonstiden 1940 til 1945. Gunnar Sønstebys Minnefond Kontonummer: 1503.40.03065 Nordmenn i Gestapo Den tredje boken i serien «Nådeløse nordmenn» (de to første var om Statspolitiet og Hirden) beskriver detaljert hvordan nordmenn hjalp den tyske okkupasjonsmakten under krigen. «Gestapo 1940–1945» tar for seg det omfattende nettverket av nordmenn som Gestapo var helt avhengig av for å kunne fungere. Gestapo var effektivt i Tyskland, men i okkuperte områder var de avhengige av lokale hjelpere, og det fikk Gestapo også i Norge. Mange hundre nordmenn av begge kjønn, gamle og unge fra hele landet arbeidet åpent for Gestapo. Viktigst var likevel det store antallet tilsynelatende vanlige nordmenn som arbeidet skjult som provokatører, infiltratører og angivere. Allerede kort tid etter 9. april 1940 begynte tyske myndigheter å knytte til seg nordmenn. Folk med gode språkkunnskaper, med slektsbånd og sympatier ble rekruttert, mange med tvang. Tyskerne betalte godt, og det var fristende i en vanskelig tid. Mange arbeidet åpenlyst med regnskap, arkiv, samband og som tolker, sjåfører og sekretærer. De farligste var imidlertid de som jobbet i det skjulte som hemmelige agenter, informanter, provokatører og angivere. Gestapos organisasjon beskrives grundig og viser hvordan en organisasjon med så få tyskere kunne fungere i Norge. Listen over kjente norske samarbeidspartnere er lang, og forståelig nok er dette smertefullt selv etter snart 70 år. Det er brutal og ubehagelig lesing, og boken bekrefter inntrykkene fra de to første bøkene: Dessverre var det et langt flere som arbeidet for tyskerne enn vi liker å tro. «Gestapo 1940-1945» er en solid og omfattende bok som man neppe leser på sengen, men i stedet som referanse og dokumentasjon på hva som foregikk i vårt land under krigen. Bokserien «Nådeløse Nordmenn» står meget sterkt, og det bør være til ettertanke at dette skjedde for bare 70 år siden. ERIK IANKE «Nådeløse nordmenn. GESTAPO 1940-1945» Eirik Veum Kagge forlag 1160 sider Jentenes innmarsj handler om vennskap til tross for forskjeller og kan i følge forfatter Janne Aasebø Johnsen leses som ren underholdning, men er også et innlegg i debatten om verneplikt for begge kjønn og fordommer mot jenter som vil inn i Forsvaret. Aasebø Johnsen har observert For- svaret fra utsiden i 23 år. Ektemannen, Roger Johnsen, har vært militær og tjenestegjort i Hæren siden han var 17 år, og datteren, Anne Marit, har gjennomført befalsskolen i Luftforsvaret. – Datteren min ble stort sett inkludert og behandlet bra da hun tjenestegjorde. Men så var det noen som mente at jenter ikke er fysisk sterke nok til å være i Forsvaret – selv i situasjoner der styrke ikke er spesielt nødvendig for å gjøre jobben. I boken blir man kjent med Hjalmar og Birger på 11 år. De deler én stor interesse: jenter. Men da tøffe og søte Lydia begynner i klassen, blir det forviklinger. Lydia vil bli pilot i Forsvaret og har en mor som er oberst. Birger synes det er greit, men Hjalmar er ikke like enig. Hjalmar har en far i Forsvaret og spiser gjerne stridsrasjoner til middag. Birger hekler mobiltelefon-futteral sammen med moren sin, som er barneskolelærer. Boken passer for barn fra 9-12 år, alle som jobber i Forsvaret eller kjenner noen som jobber i Forsvaret. Forfatteren, som også er lærer på en barneskole på Lillehammer, mener det er viktig å bevisstgjøre barn i tidlig alder om holdninger og kjønnsroller. – Vi må snakke om hvilke muligheter jenter og gutter har i valg av utdanning og yrke. Til en viss grad kan man møte fordommene og sørge for at de ikke følger barna videre, sier Aasebø Johnsen GRO ANITA FURREVIK [email protected] 68 JANUAR/FEBRUAR 2015 Historien om Chris Kyle starter da den amerikanske ambassaden i Tanzania blir bombet i 1998. Da bestemmer den 30 år gamle Kyle for å verve seg til det som kanskje er den tøffeste militærtjenesten i USA – Navy Seals. Hans overbevisning blir styrket etter terrorhandlingene 11. september 2001. Da han kort tid etter får beskjed om at det er hans tur til å bidra i Irak, nøler han ikke – til tross for at han har en gravid kone. Han opparbeider seg raskt et navn, blant venner og fiender, som en av de mest dødelige skarpskytterne i USAs historie. «American Sniper» er solid håndverk, som det ofte er fra Clint Eastwood. Han har gjort det til noe av en spesialitet å formidle krigshistorier («Flags of our Fathers» og «Ivo Jima»), med sterke mannlige roller. Også «American Sniper» overbeviser med flere dramatiske kampscener. Filmen har likevel ingen ambisjoner ut over å fortelle Chris Kyles historie, som kriger og til en viss grad som familiemann. Bradley Cooper gjør en hederlig innsats som Kyle, men om det skyldes mannen selv eller manuset, framstår skarpskytteren som vanskelig å forstå. Det er få drypp av tro og tvil, og lite om hva som driver ham til Irak eller om veien tilbake. Til tross for svakheter og en åpenbar ensidig framstilling av godt og ondt, helter og skurker, er «American Sniper» likevel en spennende film. Det er en historie fra virkeligheten som er dramatisk nok til å kunne være fiksjon, og Kyles endelikt er en gresk tragedie. Da han endelig finner veien tilbake til livet, kona og barna – er det slutt. En barnebok tar for seg fordommene mot jenter som vil inn i Forsvaret. Boken «Guttene mot jentene» En amerikansk helt Foto: KEITH BERNSTEIN/WARNER BROS ILLUSTRASJON: CHRISTOFFER GRAV kultur ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] film JENTETRØBBEL: «Guttene mot jentene», er en frittstående oppfølger til «Operasjon jentebursdag» fra 2013. Film: «American Sniper» Regi: Clint Eastwood Skuespillere: Bradley Cooper og Sienna Miller Spilletid: 2 timer og 12 minutter Premiere: 23. januar JANUAR/FEBRUAR 2015 69 annonser Foto: FILMWEB kultur Sterk historie, svak fortelling Historien om Louis Zamperini må være en Hollywood- DEPARTEMENTALT: Professor Tom Kristiansen har skrevet første bind om Forsvarsdepartementets historie. Bildet er fra lanseringen av boken på Institutt for forsvarsstudier. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Maktspill og opprustning Da jubileumsåret 2014 ebbet ut, kom en bok som gir et vektig bidrag til forståelsen av det som skjedde på Eidsvold og de følger dette fikk for nasjonen. Professor Tom Kristiansen tar for seg Forsvarsdepartementets historie. Første bind har undertittelen «Fra enevelde til folkestyre» og dekker perioden fra 1814 til 1940. Boken formidler grunnleggende kunnskap om maktspillet mellom konge og storting, og fremfor alt hvordan Forsvaret som institusjon skulle ledes og hvilken rolle det skulle spille. Den franske statsmann Georges Clemenceau blir ofte sitert på uttrykket «Krig er for viktig til å overlates til de militære». Kristiansen forklarer hvorfor. Fra å være et instrument for kongemakten blir «militærvesenet» gradvis stilt under Stortingets kontroll. Prosessen følger selvsagt den generelle historiske utvikling med et slags klimaks ved innføringen av parlamentarismen. Symptomatisk blir statsminister Johan Sverdrup vår første ikkemilitære forsvarsminister da han sommeren 1885 overtar ledelsen av det nyopprettede fellesdepartement for både armeen og marinen. Norge blir med dette det første land med et samlet forsvarsdepartement. Begrunnelsen gjøres grundig rede for i boken. Den formidable opprustningen mot slutten av unionstiden legger føringer for en videre ut70 JANUAR/FEBRUAR 2015 videlse også av forvaltningen. Selve innretningen av Forsvaret blir også kraftig endret. Nøytralitetspolitikk og videre forsvarsplaner blir oversiktlig redegjort for i boken. Det har ofte vært rettet søkelys mot mellomkrigstidens forsvarspolitikk, særlig knyttet til katastrofen i 1940. Kristiansen gir i sin bok et faglig fundert fundament for en dypere forståelse av de lange linjer. Bokens tabeller, minibiografier og annet illustrasjonsmateriale bidrar også til økt kunnskap om et tidvis innfløkt emne. Dersom en ikke blir klokere av å lese denne boken, er man enten svært kunnskapsrik allerede, eller det motsatte. regissørs våte drøm. Dette er nemlig en fortelling som har alle de rette ingrediensene. Zamperini var en atlet som konkurrerte under Berlin-OL i 1936, med Hitler på tribunen. Som del av mannskapet på et B-24 bombefly kjempet han senere mot japanerne hvor han overlevde en dramatisk flystyrt i Stillehavet. Etter 47 dager i en åpen livbåt endte han opp i en krigsfangeleir og ble utsatt for mishandling. Regissør Angelina Jolie har med andre ord fått mye gratis i arbeidet med filmen. Likevel makter ikke «Unbroken» å engasjere nevneverdig. Men det hele starter veldig lovende. Om bord i et bombefly blir besetningen utsatt for kraftig beskytning. Disse scenene har en nerve og realisme som man nesten får gåsehud av. Deretter senkes tempoet betraktelig. Vi følger Zamperini som unggutt i California. Fra å være småkriminell begynner han med friidrett for å imponere jentene. Dette fungerer over all forventning og ender altså på olympiastadion i Berlin. Deretter hopper man tilbake til Stillehavet. Sekvensen hvor man følger besetningsmedlemmene i livbåten kunne med fordel vært IVAR DYB KRAGLUND «Forsvarsdepartementets historie 1, Fra enevelde til folkestyre 1814-1940» Tom Kristiansen Fagbokforlaget 294 sider film Film: «Unbroken» Sjanger: Krigsdrama Regissør: Angelina Jolie Lengde: 2t, 17 min Premiere: 30. januar 2015 «UNBROKEN» makter ikke å engasjere, skriver vår annmelder. kortet ned. Riktignok brytes monotonien av et flyangrep og haier som sirkler faretruende. Men dette blir likevel for langdrygt. Det samme kan sies om filmens siste del fra fangeleirene i Japan. Stikkordene her er karikerte japanere og ekstrem fysisk mishandling. Filmen balanserer hele veien for ikke å bikke over i det sentimentale og klisjéfylte. Den klarer å holde seg på riktig side – men bare så vidt. Filmen har likevel definitive kvaliteter som bør trekkes fram. Bildene er vakre, og kamerabruken er god. Karakterene blir likevel for endimensjonale, og man klarer ikke helt komme under huden på dem. Istedenfor å bli revet med, forblir man en passiv tilskuer. Dette er synd. En så sterk historie hadde fortjent bedre. Som en skjebnens ironi skulle Zamperini ha deltatt under OL i Tokyo i 1940, som ble avlyst på grunn av krigsutbruddet. Istedenfor ender han opp samme sted som krigsfange bare noen år senere. Slutten på filmen viser Zamperini løpende med OL-fakkelen i forkant av Nagano i 1998. Ringen er dermed sluttet. Bare synd at den filmatiske reisen dit ikke makter å engasjere mer. SVEIN ARSTAD [email protected] JANUAR/FEBRUAR 2015 71 mix Fall for eigen pigg Vaktbilen køyrde over vakta si eiga spikarmatte Betalte etter 24 år Forsvarspepperkaka For 24 år siden tok soldaten drosje i Lakselv for 210 kroner. Men uten penger ga han vernepliktsboka i pant til sjåføren med lovnad om å gjøre opp. Betalingen kom litt sent, men sjåføren har nå fått penger for turen, og eks-soldaten har fått vernepliktsboka i retur, skriver Finnmark Dagblad. På Ørland la kommunen 800 pepperkakekampfly ut for salg. De ble revet vekk. – Formene var ment å være kommunens vel komstgave til nye innbyggere, forteller kommunikasjonsrådgiver Hanne Tøfte. – Vi forventer jo mange nye ørlendinger som følge av kampflybasen, sier hun. Derfor bestilte kommunen en pepperkakeform laget som et F-35-fly. Ideen fikk Tøfte fra Norsk Råfisklag. De hadde laget en tilsvarende torskekake. Men selve formen er produsert i Sverige.– Vi la ut noen former for salg også. På få dager hadde vi solgt 800! En kiste med no’ godt i BENIFAX? Minst to bilar fekk prøve seg som fakirar i Rustavakta, jamvel vakta sin eigen MB. TEIKNING: ODDMUND MIKKELSEN At spikarmattene kan vere effektive, kan nok soldatane i vakta på Rusta leir skrive under på. Eit par privatbilar fekk hjula flerra sund. Sjølv deira eigen MB-vaktbil gjekk i fella da tryggingsnivået blei heva i fjor. Leiren er for tida ein byggjeplass, og i vakta manglar det bom. Så da byrja dei å bruke spikarmatte som fysisk sperring. Men særleg praktisk var ho ikkje, sidan matta måtte dragast fram og tilbake av soldatane for kvar passerande bil. Sjåførar på veg inn i leiren misforstod signala frå vaktsoldatane, sette køyretøyet i rørsle og punkterte på opptil fleire hjul. Etter at også vaktbilen blei ståande att med spikrar gjennom gummien, blei det bestemt å slutte å bruke matta. 72 JANUAR/FEBRUAR 2015 – Vi slutta å bruke ho fordi vi må ha tid til å informere og varsle alle i leiren på ein betre måte. Om trusselen vert oppretthalden, kan det tenkjast at matta kjem i bruk att, seier kaptein Svein Morten Miranda som har det overordna vaktansvaret i Rusta leir. Ein av dei som punkterte, var ein bedriftsleiar som har byggjearbeid inne i leiren på Bardufoss. Han fortel kva som skjedde under løfte om å få vere anonym. – Eg har besøkskort og er ofte inne i leiren. Då eg kom denne dagen, hadde dei tatt i bruk spikarmatte, og eg såg ikkje den litle plakaten som opplyste om det. Eg oppfatta signalet frå vakta slik at eg kunne køyre og merka ikkje før eg kom til brakka at eg hadde punktert på begge framhjula. Bakhjula berga seg, fortel han. I vakta er dei så flaue at dei helst ikkje vil snakke om saka. Men kaptein Miranda stadfestar at MB-en køyrde på spikarmatta. – Stemmer det at i alt ni køyretøy punkterte? – Det kan ikkje ha vore meir enn to bilar, det er det som står i rapportane. Om vi har gjort noko feil, vil vi erstatte skaden. Her må jo ha vore ei misforståing. No er bom på plass i Rustavakta att. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Denne trekista kommer hvert år godt med for dem som feirer julehøytiden på Bæreia. Det er en lang tradisjonen at 135 Luftving på Gardermoen flystasjon leverer julegodt til veteransenteret. – Første gang jeg leverte i 1960, kjørte jeg med kista bak på en Opel Adam, for Forsvaret ville ikke låne meg en bil. I dag er det annerledes, sier forsvarspensjonist Trond Dalen og sikter til at luftvingen møtte med tre uniformerte for å overlevere innholdet under julelunsjen. Åge Løkken laget kista for 44 år siden da han jobbet i snekkerverkstedet på flystasjonen. – Det er godt å se at den hvert eneste år er velfylt og at flystasjonen fortsatt holder i tradisjonen, sier Løkken. Årets kiste inneholdt sjokolade, peanøtter, potetgull og noe godt til kaffen i juleog nyttårstiden. JULEGODT: Major Vidar Haukås, fenrik Christine Mathisen og kaptein Anne Mong Haukås leverte årets godtekiste. Åge Løkken (til høyre i midten) laget kista i 1960 - som Trond Dalen leverte på Bæreia første gang. FOTO: PAAL RAVNAAS JANUAR/FEBRUAR 2015 73 Finn løsningsordet som skjuler seg i de gule rutene, og send det til [email protected], eller på konkurransesidene på www.fofo.no. Kryssord: Løsningssetningene i kryssord nr. 12 er: «Korvett» Minesveiper Leveringsfrist: 13. februar Lykke til! 1. premie (15 Flax-lodd) Erlend Johan Skraastad, Kongsberg 2.premie (10 Flax-lodd) Asbjørn Vågen, Leirsund 3.premie (5 Flax-lodd) Anne Frøshaug, Hønefoss Hvor mange miner skjuler seg på brettet? De tomme rutene er allerede klarert. Tallene viser hvor mange miner akkurat den ruten som tallet står i, grenser mot – vannrett og loddrett, men ikke diagonalt. Send svaret til [email protected], eller på konkurransesidene på www.fofo.no. Uten kampmidler Plante Familiemedlem Slaget Sprekk Antar Voks! Uorden Sikre Trad. Messe marineby Prøve Raget Ekserserplass Leveringsfrist: 13. februar Blir mindre Offiser Løfte Skinn For kort tid siden Fugl Forsiktig Regler Ambolt Yndig Blomstene Skotsk by Overta Likefrem Varierende Fargeløs Pluss Vingeklaffer Natomedlem Oppholder seg Vokaler Skole Slit! Pristilbud Plantedel Rom i marinen Betraktet Keiser Oss Sørlandet Leksikon Syndrom Elv Gjøn Holde munn Kalasjnikov Forklarer Steinhaug 9. De siste 22 sesongene er det bare tre klubber som har delt seirene mellom seg i eliteserien i bandy. Solberg, Mjøndalen og ...? 10. Hva er det opprinnelig nederlandske navnet på en dobbeltknappet (egentlig marineblå) kort frakk av tykt stoff (bildet), særlig brukt av sjøfolk? Driftige Kastemaskin Praie Major Natoutenriksminister Sjanse Pris-tilinntjen. Befalsskole 7. Hvilken opplandsforfatter fikk Bokhandlerprisen i 2014 for «Svøm med dem som drukner» og har tidligere skrevet om både hel ved og Norges siste Mobil-stasjon? 8. I Hæren er det ene av disse to ordene betegnelse på en grad, det andre ordet brukes om noen som forvalter materiell. I Sjøforsvaret er det motsatt. Hvilke to ord? Sonar Ubåt Nød Flatemål Ler Spis! General 11. Hvilken engelsk konge, som regjerte fra 1189 til 1199, var sønn av Henrik II og Eleanor av Aquitaine? 12. I den franske originalen heter de Ordralfabetix og Ielosubmarine. Men hva heter fiskehandleren i Astérix og kona hans på norsk? Hovedorganisasjon Tårn Kommune Dyktig pilot Tilbake Isolasjon Determinativ Anfall Dempe Klok Husdyr 5. Hvilket land hadde to konger og tre dronninger frem til dronning Fabiola døde i desember? 6. Hva heter det norske ekteparet som fikk nobelprisen i medisin i fjor (bildet)? FOTO: NORSK FOLKEMUSEUM Ekkel Fenrik Kaptein Tall Gamle penger Bifallsrop #forsvaretsforum Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad. Krype Kommune Tilbake Er skeptisk Fortiet Sersjant 3. Hvilket plagg kan knyttes med enkel eller dobbel Windsor? 4. Hva slags dyr var verdens første klonede pattedyr, Dolly? Vinn e n iPad! Edelstein Sprike 1. Hvor mye ringer klokka i «Bro bro brille»? 2. F-16 er Fighting Falcon og P-3 er Orion (bildet). Men hva er C-130? FOTO: NTNU Kort utredning Løsning i nr. 12 er: 16 miner Vinner av 15 Flax-lodd Geir Solberg, Elverum Selvnyter Menig FOTO: x-ord Bestemte Insekt Pansret kjøretøy Amper Evig Ting Utløp Tall Parti Siden Varm Fotspak Trodd Undersøkelse Stor mengde F-quiz Unficypsjef Kvinnenavn Mrd.-del Epidemien (omv.) KV I FJORDEN: Lars Sand-Hanssen med brukernavn Solkammen har tatt dette bildet av Kystvakten. Han har tagget det slik: #kvnjord #kystvakt #kystvakta #w333 #måløy #vågsøy#fjord #raudeberg #hugoybas #fiskebåt #fishboat#forsvaretsforum Hvilte Ordne Merkelig 74 JANUAR/FEBRUAR 2015 SVAR QUIZ: Selskap 1. 11. 2. Hercules. 3. Et slips. 4. En sau. 5. Belgia. 6. May-Britt og Edvard Moser. 7. Lars Mytting. 8. Sersjant og kvartermester. 9. Stabæk. 10. Pjekkert. 11. Richard I (Løvehjerte). 12. Hermetix og Remouladine. Lengdemål Fs egen quizmaster og kryssordforfatter Georg Mathisen har løst og laget kryssord siden før han begynte på skolen og quizzet fra Afrika i sør til Svalbard i nord. Det meste av 1990tallet tilbrakte han i Forsvarets forum. JANUAR/FEBRUAR 2015 75 AKTUELT FRA FORSVARET Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI 78 EU-oppdraget 80 Flere hendelser 81 Kommentar: Godt nytt sikkerhetsår 82 Nye navigasjonssystemer 84 Økologisk mat 84 Feltuka tilbake 86 Tilbake på Andøya 87 Kommentar: Vakta 88 HV-skolen på GP 90 Ny sjef for HV-03 90 Vakt for Cyberforsvaret 91 «Soldatene glemmer og tjenestetida er kort. Derfor må vi tenke nytt» Generalmajor TOR RUNE RAABYE Generalinspektør for Heimevernet 92 Kort om 92 Forbedret Protector 93 Kommentar: ULA-klassen 94 Nytt kapittel i Afghanistan Trener for Grønland 95 Thea Møll og Maja Erlandsen har satt seg et mål om å gå til Grønland på ski. 80 «Vi har et konstant søkelys på å utvikle den operative evnen vi har» Generalmajor YNGVE ODLO Sjef for FOHs operasjonsstab REPORTASJE INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET INNRYKK BRIGADE NORD Narmo er veldig positiv til å avtjene førstegangstjenesten i Nord-Norge. Han mener det er naturlig og tar det som en utfordring. Været, minusgradene eller snøen skal ikke være et hinder for et fantastisk år. – Jeg tror det blir godt å få et år oppe i nord. Vi er tross alt født med ski på bena, forteller han og smiler. Nr. 01/02 - 2015 36. årgang Gleder seg For mange er det å bo på samme rom med fremmede en grunn til uro i sjela. Men for Haukås er det motsatt. Dette er noe av det han gleder seg mest til. – Jeg har hørt at brakkelivet hvor vi bor flere personer på samme rom er artig. Det er mye som skjer rundt deg og du blir kjent med nye mennesker. Jeg ser frem til det, forteller han. Det er likevel noe Haukås gruer seg til. – Om det er noe jeg gruer meg til, må det være at det skjer så mye nytt. Det er en stor omveltning fra det å bo hjemme, spesielt i starten, forteller han. Narmo er veldig positiv til året i Forsvaret og har gitt seg selv klare mål for hva han skal oppnå. – Jeg skal bruke dette året til å trene så mye som mulig. Jeg har bestemt meg for at jeg skal komme tilbake som en annen person. Samme personlighet – forandret kropp. Jeg er bestemt på at jeg skal ta initiativ til å få med kameratene mine til å trene. Trening er hovedfokuset mitt dette året. Det at jeg kan starte på nytt og komme meg vekk fra bylivet i Oslo skal bli befriende. Det var én av grunnene til at jeg søkte meg til Nord-Norge. Hjemlengsel vil komme naturlig, men det skal ikke dra meg ned. Han har også planer om videre tjeneste i Forsvaret. – Jeg skal enten gå befalsskolen eller krigsskolen. Blir det ingen av de valgene, 96 Ekstrem oppussing 97 Kommentar: Å frigjøre egen kraft Tekst og foto: Truls Naas NYE SOLDATER TIL BRIGADE NORD Personlig mener Narmo opplegget er veldig stressende. Han deler noen av meningene med Haukås. – Jeg tror det hadde vært enklere om vi hadde dratt opp dit (til Bardufoss) og gjort dette, eller gjort det på Gardermoen. Vi kunne dratt til leir med engang, i stedet for å ta buss til Soldatnytt var tilstede når flyplassen for så å ta fly helt til Bardufoss Stridstrenbataljonen (STRBN) og senere samme kveld, men jeg kan forstå Sambandsbataljon(SBBN) sto for tur på at det er slik som det er, forteller Narmo. innrykket og det var mange spente sjeler. Dette er deres første møte med Forsvaret. Valgte bataljon Som en del av Brigade Nord, holder disse Haukås skal inn i STRBN, noe han bataljonene til i Nord-Norge, nærmere valgte over musikktroppen. bestemt Bardufoss. De nye soldatene skal – Jeg var inne til sesjon del to og visste først gjennom forskjellige helsetester før ikke helt hva jeg ville. De ga meg tilbudet de drar videre oppover i landet. Dette ble om dette eller musikktroppen i Garden. slitsomt for noen, mens for andre ble det Da var valget enkelt, sier han. lettere. – Jeg hørte ikke så mye om bataljonen Kristian Østhagen Haukås søkte seg til før jeg kom hit, men jeg ser mulighetene STRBN for masse spennende utfordringer til å kunne ta lappen til klasse C om det og videre utvikling. Simen Narmo søkte lar seg gjøre, legger han til. seg til SBBN, fordi han har hatt flere år med lydproduksjon på skolen. Simen Narmo søkte seg til Sambandsbataljonen. Dette var et valg Unødvendig lang reisevei han hadde tatt for lengst. Haukås reiste helt fra Midt-Norge for å – Jeg gikk medier og kommunikasjon møte opp på Sessvollmoen. på videregående og holdt på med – Jeg tog natt-toget fra Trondheim inn til lydproduksjon i tre år. Etter jeg fikk vite Gardermoen. Jeg syntes det er upraktisk litt om det grunnleggende i lyd, tror jeg at jeg skal reise hele landet på langs på ett dette skal gå bra, forteller Narmo. døgn, men de har vell sine grunner at alle møter her, forteller Haukås. Årets første innrykk er i gang. Brigade Nord tar imot sine nye soldater på Sessvollmoen. Etter legetester, blodprøver og en tannlegetur bærer det rett nordover. 8 SOLDATAKSJONEN 2015 14 BRIGADE NORD-INNRYKK 16 JUL I FORSVARET 14 SOLDATNYTT Januar / Februar 2015 14-15 1 0 15:00 Tok tempen på jula Godt år i nord Det kryr av meninger om hvor i Norge det er best å tjenestegjøre i Forsvaret. Noen mener det er godt å komme seg opp til Nord-Norge et år, mens andre mener det motsatte. For Haukås er ikke dette et spesielt problem. – Jeg har hørt mye positivt om Bardufoss. Jeg kjenner en som er der oppe nå og blitt fortalt det generelle man trenger å vite. Jeg tror det blir et bra, men kaldt år, forteller han. TMO: Landstillitsvalgt i Forsvaret, Aleksander Stokkebø, er tilstede på Sessvollmoen for å sørge for at at alle har det bra. Soldatnytt har sett på hva soldater gjorde på jobb i Forsvaret i julen. I tillegg har de blant annet snakket med nye rekrutter til Brigaden i Nord-Norge. Kortspill: De nye soldatene blir motatt med TMO-kortstokk. En god måte å bli kjent med nye mennesker på. Positiv: Simen Narmo gleder seg til året i Bardufoss. Lang kø: På innrykket blir det lange køer og mye ventetid. SOLDATNYTT Januar / Februar 2015 0 15 16:06 HÆREN EU-BEREDT PÅ BEREDSKAP: Disse Ivecoene inngår i materiellet som er på nordisk beredskap. FOTO: HÆREN I 2015 stiller Brigade Nord 50 personer i en nordisk reaksjonsstyrke. For i tillegg til å delta i Natos hurtige reaksjonsstyrke (Nato Response Force – NRF), stiller Brigade Nord i 2015 en tropp på omlag 50 personer i beredskap for en felles nordisk stridsgruppe (NBG15) under svensk-irsk ledelse. Denne troppen består av soldater fra Panserbataljonen, Stridstrenbataljon og Sambandsbataljonen, og inngår i en svensk logistikkbataljon som sikringsstyrke for forsyningskolonner. Beredskapsperioden varer fra 1. januar til slutten av juni. Ti dager. NBG15 består av bidrag fra sju nasjoner og er totalt på omtrent 2400 personer. Oppdraget er å være en hurtig og fleksibel reaksjonsstyrke for EU. Reaksjonstiden er meget kort. Avdelingen 78 JANUAR/FEBRUAR 2015 skal kunne være tilstede med sine første enheter i et operasjonsområde ti dager etter at det har blitt besluttet å bruke styrken. NBG15 må være beredt på en varighet på fire måneder. Fredsbevaring. Selv om det er EU som beslutter å bruke avdelingen kan Norge velge om det norske bidraget faktisk skal være med eller ikke. Reaksjonsstyrken skal benyttes til oppdrag i regi av FN og primært til fredsbevarende operasjoner. Dette innebærer for eksempel stabilisering, militær rådgivning, konfliktdempende aktiviteter, støtte til humanitære operasjoner eller evakuering av sivile. Kommer fra nord. I tillegg til Norge, Sverige og Irland stiller Estland, Litauen, Latvia og Finland avdelinger i beredskap. Styrken består av en infanteribataljon, en ISTAR-stridsgruppe, en logistikkbataljon, en helikopteravdeling, en hurtig reaksjonsstyrke og et ingeniørkompani. Dessuten stiller alle landene egne nasjonale støtteavdelinger. De norske soldatene som er satt i beredskap tjenestegjør til daglig i Brigade Nord, blant annet i Panserbataljonen. Denne avdelingen er i ferd med å etablere seg som en av Hærens vervede avdelinger. Oppdraget med å stå i beredskap er i så måte viktig når Brigade Nord skal realisere «hurtig reaksjonsstyrke nord». Samler vervede. Bataljonssjef i Panserbataljonen, oberstløytnant Odd Jøran Nytrøen fremholder at selv om det er enkelte utfordringer knyttet til å sette en styrke i beredskap så er det positivt for rekrutteringen av vervede. – Det er en utfordring at vi samler de vervede mannskapene i en underavdeling, i stedet for å spre erfaringen på materiell som krever mye utdanningstid og i en periode hvor vi skal ta i bruk nye kampvogner, sier Nytrøen. – På tross av dette har soldatene fått mye god trening og kompetanse som vi tar med oss i den videre oppbyggingen av avdelingen. Skyting og sanitet. Troppen er utstyrt med IVECO lettpansrede hjulkjøretøy bestykket med en fjernstyrt våpenbærer på taket (RWS). Soldatene har gått gjennom et halvt års intensiv opptrening. Det har vært oppmerksomhet rettet mot basisferdigheter som skyting og sanitet. – Vi har måtte lære oss forskjellene mellom hjulgående pansrede kjøretøy og stormpanservognen CV-90, som vi bruker i den daglige tjenesten, sier Atle og Sindre fra eskortetroppen. De trekker særlig frem hvor mye de har lært om hva andre avdelinger i Brigade Nord kan. Dessuten mener de det har vært interessant å hente soldater fra en avdeling som Panserbataljonen, som i utgangspunktet brukes til å angripe mål, og sette dem til å passe på forsyningskolonner som helst skal komme frem til sitt mål, uten å havne i problemer. Støttet kongen. Samtreningen med de andre nasjonene har vært helt avgjørende for at styrken skulle bli klar. Under trening og øvelse i Sverige har de norske soldatene utmerket seg. De overbeviste så mye at da den svenske kongen Carl Gustav XVI besøkte en øvelse, ble de norske soldatene satt til å eskortere ham. Nå er soldatene i beredskap og materiellet er klart. Soldatene fortsetter sin daglige tjeneste som stormtropp på CV-90 i Panserbataljonen, samtidig som de skal drive noe vedlikeholdstrening. – Vi er veldig motiverte for å bli brukt og vi føler oss klare til oppdrag, sier soldatene. Stiller opp. Om NBG15 blir brukt eller ikke gjenstår å se, men oppdraget med å stille en styrke i beredskap for EU er ikke mindre viktig av den grunn. Nestkommanderende i Brigade Nord, oberst Fred Arne Jacobsen, understreker at med NBG15 og NRF løser Brigade Nord to viktige beredskapsoppdrag for internasjonal respons. – Når vi samtidig bidrar til nasjonal beredskap, gjennom reaksjonstid, deltakelse i daglige nasjonale operasjoner og øvelser, demonstrerer dette en aktuell og meget god operativ tilgjengelighet i brigaden, presiserer oberst Jacobsen. Talsmann ALEKSANDER JANKOV JANUAR/FEBRUAR 2015 79 Ny feltprest. Leif Hafnor ble under kirkeparaden i desember formelt innsatt som feltprest i Panserbataljonen. Sjefspresten i Hæren, oberstløytnant Jan Alve, foretok den formelle innsettelsen i Salangen kirke. Hafnor startet i stillingen 1. oktober i fjor og har funnet seg godt til rette blant dragoner og ansatte i denne ene av brigadens tre manøverbataljoner. Den nye presten har noe erfaring som prest i det sivile, studerte teologi på 70- og 80-tallet, men ble ikke ordinert som prest før i 2003. – En høytidelig og flott dag, sier Hafnor om paraden og seremonien. FOTO: ØIVIND BAARDSEN Hæren i TV-ruta. I 2014 bidrog Hæren i fleire program, mellom anna «71 grader nord», «Forbrukerinspektørene» og «Da KORK kom til bygda». På same måte vil Hærens soldatar og tilsette bli å sjå i fleire nye programmar. Militærpolitiet blir snart å sjå i «Nattarbeiderne» på TV2, TVNorges «Insider» har følgt Stridsvogneskadronen i Telemark bataljon på øvingar i Noreg og anna trening i Sveits. Det planleggast dessutan fleire andre innslag, som kjæm seinare i år og neste år. her & nå Generalmajor RUNE JAKOBSEN Generalinspektør for Hæren HÆREN App. Nå er også et program for mobil og lese80 JANUAR/FEBRUAR 2015 brett lansert – app-en Forsvaret Rapp. Via denne kan soldater og ansatte registrere ulike hendelser som uhell, nestenulykker og ulykker. Dette registreres så inn i Forsvarets sentrale HMS-system ved hjelp av personellet hos Forsvarets felles alarmsentral (ALS). På slutten av fjoråret ble også en plakatkampanje lansert hvor soldater og ansatte oppfordres Godt nytt sikkerhetsår! Det er snart to år siden de bestemte seg og jentene er fortsatt like bestemt på å nå målet. Thea Møll (22) fra Lindesnes jobber nå som stormlagfører i Panserbataljonen. Hun har akkurat startet på sitt andre år som ansatt og sitt fjerde år i Forsvaret. Thea gikk rett fra videregående og inn i førstegangstjenesten i felttroppen til militærpolitiet på Bardufoss. Hun gikk så befalsskolen i 2. bataljonen og søkte seg deretter stilling i Panserbataljonen. Maja Erlandsen (25) fra Tana satset på landslaget i bryting i noen år før hun søkte seg inn på befalsskolen. Hun gikk befalsskolen i Ingeniørbataljonen og er nå i sitt andre år som ansatt i Pansret ingeniørkompani A. Brigade Nord skal ha deler av organisasjonen i høy bered- Motiverte. Med svært forskjellig bakgrunn har de to funnet sammen i Forsvaret. – Her fikk vi startet å teste grensene våre og prøvd oss på mange nye situasjoner vi ikke ville opplevd ellers, sier Møll. – Dette har motivert oss til å teste oss ytterligere under vanskelige forhold, og slik har denne drømmen vokst frem, supplerer Erlandsen. – Det ønsket som driver oss frem, er målet om å klare oss selv over hele innlandsisen, poengterer sersjant Møll. Turen er planlagt å ta nesten fire uker, hvor de ikke blir å se andre mennesker og det er ingen der til å hjelpe dem med de problemene de vil støte på. – Vi vil ha med oss en satelittelefon dersom vi går på en skikkelig smell og til å varsle ved ulike uønskede hendelser. Plakatene er distribuert rundt på ulike arbeidsplasser i tillegg til oppslag på kaserner i Hærens leirer. Det kommer nå på nyåret en utvidelse av plakatkampanjen. Forbedringer. Samtidig har verneorganisasjonen; verneledere og verneombud i alle Hærens Presse- og informasjonsoffiser ØIVIND BAARDSEN Hæren ser nå resultater av en økt bevissthet rundt rapportering av uønskede hendelser. 2012, og det den gang ble registerte 850 hendelser, ble det i 2014 registrert 1600 hendelser. Den økte rapporteringen skyldes først og fremst større bevissthet rundt rapportering og mer tilgjengelighet på rapporteringssystemer. De møttes på rekrutten for befalsskolen, nå skal de krysse Grønland sammen. avdelinger, vært sterke pådrivere i denne prosessen. – Vårt mål er at alt skal meldes inn, og at det skal føre til reelle forbedringer i arbeidsmiljø og sikkerhet, sier Thomas Norman Hansen, hovedvernombud i Hæren. – Er du i tvil, så er du ikke i tvil. Da rapporterer du, poengterer hovedvernombudet. Flere melder om hendelser Etter at elektronisk HMS-rapportering startet i 2015 blir et spennende år. må evakueres ut, men det hadde vært den værste nedturen, presiserer Erlandsen. Test. Det vil være tre-fire uker hvor det eneste som gjelder, er å ta de riktige valgene hele veien. De vil ikke ha noen som følger dem opp, eller som gir råd og føringer. – Det vil være en test på om vi kan klare oss selv under ekstreme forhold, sier de begge. Har de lært nok til å ta de riktige avgjørelsene, og har de disiplin nok til å gjøre det hele veien? Har de ferdigheter nok til å navigere og klatre breen? – Og sist: Er vi robuste nok til å tåle belastningen, oppsummerer Thea og Maja. 29. april tas de første skrittene ut på isen. De vil starte med en pulk hver som veier rundt 75 kg. Det er beregnet at de er tilbake igjen rundt 25–26. mai. Da har de tilbakelagt 560 kilometer på ski! – Vi gruer oss litt og er veldig spente, men mest av alt gleder vi oss veldig, sier de to i kor. Presse- og informasjonsoffiser ØIVIND BAARDSEN FOTO: ØIVIND BAARDSEN HARD TRENING: Trening med tunge dekk i snøen skal hjelpe Thea Møll og Maja Erlandsen over isen på Grønland. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI Utfordringen skap for NRF15. Hæren skal delta tungt inn i øvelse Joint Viking i Finnmark i mars. Det er første gang siden 1967 at brigaden øver i Finnmark. Loven om allmenn verneplikt kommer til effekt i løpet av året, og spesialistordningen skal opp i Stortinget i juni. I tillegg forventer vi å øve mer i Europa. Selv om lite er konkret i skrivende stund, er det også grunn til å tro at Hæren vil måtte levere et bidrag til oppdrag i Irak. Det er svært gledelig at Hæren er relevant og brukes, samtidig kommer det til å bli et krevende år med tanke på operativ sikkerhet. 2014 var et godt år for Hæren. Både fordi våre dyktige vernepliktige og ansatte har løst sine oppgaver på en strålende måte, fordi vi har fått kontroll på vår egen økonomi men ikke minst fordi vi ikke opplevde alvorlige ulykker eller dødsfall. Hæren har ingen å miste, samtidig som vi aldri kan helgardere oss mot risiko. Vi må trene med realisme, og da vil faren for uhell alltid være til stede. Derfor må vi øke vår evne til å lære av uhell slik at vi unngår de alvorlige ulykkene også i fremtiden. Forskning viser at bak hver alvorlige ulykke ligger det mellom 200 og 300 uhell og nesten-ulykker. Ved å øke rapporteringen kan man analysere seg frem til trender og ta grep før det oppstår alvorlige ulykker. I Hæren har antallet rapporterte saker økt fra ca 850 i 2012 til ca 1600 i 2014. Dette betyr ikke nødvendigvis at antallet ulykker har gått opp, men at ansatte og soldater har blitt mye flinkere til å rapportere. Dette er en sterkt ønsket utvikling, og jeg forventer en betydelig vekst i 2015. «APP-EN GJØR DET LETTERE FOR ALLE Å RAPPORTERE UHELL» Forsvaret har utviklet en App som skal gjøre det enklere for alle å rapportere uhell, nesten-ulykker og ulykker. Den er primært laget for personell uten tilgang til Forsvarets integrerte forvaltningssystem (FIF), slik at alle ansatte og soldater får lik mulighet til å rapportere uønskede hendelser. Appen er ikke ment å erstatte forsvarsinterne retningslinjer for rapportering, men skal fungere som et supplement, og er kun for rapportering av ugraderte opplysninger. Man skal vokte seg for å tro at en App kan løse alle verdens problemer. Likevel vil den gjøre det lettere for alle å rapportere uhell. Statistikken vår oppdateres i sanntid og vår mulighet til å lære av feil øker. Derfor er det min klare forventning at alle ansatte og vernepliktige laster ned dette verktøyet, og at alle deltar i arbeidet med å skape en sikrere hverdag for alle i Hæren. HENDELSER: Flere hendelser rapporteres nå inn i Hæren. JANUAR/FEBRUAR 2015 81 SJØFORSVARET NY KURS? KONFERANSE: I Bergen samlet en navigasjonskonferanse 160 personer i desember. FOTO: RUBEN LUND ALFHEIM Sjøforsvaret vurderer flere nye navigasjonssystemer. I desember 2014 deltok mer enn 60 sivile aktører på en navigasjonskonferasnse på Sjøkrigsskolen i Bergen. Der presenterte flere av aktørene sine løsninger for Sjøforsvaret. – Vi vurderer flere av de systemene som har blitt presentert. Dette kan være starten på flere potensielle samarbeid, sier sjef for Sjøkrigsskolen, kommandør Alf Erik Bøe (bildet). 3. og 4. desember i fjor ble navigasjonskonferansen arrangert på Sjøkrigsskolen i Bergen. Over 160 personer, både sivile og militære, deltok. 82 JANUAR/FEBRUAR 2015 Sivile fra ulike selskaper fikk mulighet til å presentere sine navigasjonssystemer for Sjøforsvaret. – Blant verdens beste. – Vi er opptatt av maritim utdanning generelt, men navigasjon spesielt. Sjøkrigsskolen ønsker å være en pådriver for navigasjon i Norge. Det å ha en konferanse som dette kan også bidra til at det knyttes enda tettere kontakt mellom Forsvaret og det sivile, sier Bøe. Han understreker at navigasjon er krevende, og at Sjøforsvaret derfor har behov for å utvikle seg. – Vi er blant verdens beste innen navigasjon, men vi ser likevel at det er et stort forbedringspotensial. Vi kan faktisk bli enda bedre, og med dagens teknologi er det fullt mulig å bli det. Navigasjonen har utviklet seg, og vi er nødt til å gjøre det samme. – Er det noen av navigasjonssystemene som har blitt presentert på konferansen som har blitt tatt i bruk av Sjøforsvaret? – Noen av systemene er i bruk allerede, andre er på vei til å bli tatt i bruk. Det er ikke umulig at vi vil tegne kontrakt med noen av de som står her i dag, sier han. Oppdatering. Kommandør Bøe understreker at konferansen er like viktig for dagens navigatører som for fremtidens. Han mener det er viktig at de oppdateres på hvordan navigasjonen har utviklet seg. – Vi ønsker å gi ansatte som driver med navigasjon på fartøyene, en oppdatering på hvor vi er. Konferansen er i stor grad myntet mot brukerne i dag. Den er rettet mot de som står på bro og navigerer, sier han. Navigatør og operasjonsoffiser på minerydderen KNM Karmøy, løytnant Raymond Vikebø Fosse, er ikke i tvil om at både militære og sivile har stort utbytte av en slik konferanse. – Det er viktig for å få møte fagmiljøene og få i gang diskusjoner. Jeg er ikke i tvil om at de sivile ser nytten av dette, på samme måte som oss. Han synes det er tydelig hvilken retning navigasjonen utvikler seg i. – Denne konferansen gjør at vi får innblikk i moderne navigasjonsteknologi, og vi får den fra de som har designet de ulike systemene. Samtidig får vi nyttig informasjon om overgangen til elektroniske kart. Frem til 2012 seilte vi bare med papirkart om bord. Nå har vi forsøkt å integrere elektroniske kart i navigasjonen. Pågår installasjoner. SeaCross er et av navigasjonssystemene som ble presentert på konferansen. Det er bygget for hurtiggående stridsbåter og er installert på flere av Sjøforsvarets fartøyer. – Det er flott at vi får mulighet til å presentere oss selv og orientere dem som jobber med navigasjon til daglig. Det pågår blant annet installasjoner på stridsbåtene til Sjøforsvaret akkurat nå, sier administrerende direktør i SeaCross, Harald Nilsonne. Paul Herfjord fra Sea-Hawk var til stede for å presentere et radarsystem som foreløpig ikke er tatt i bruk av Sjøforsvaret. – Vårt system vil være godt egnet for Sjøforsvaret og alle Marinens operasjoner. De har vurdert oss flere ganger, så vi håper at vi kan få til en prøveinstallasjon snart slik at vi kan få demonstrert systemet på et av Sjøforsvarets fartøyer, sier han. Presse- og infomasjonsassistent RUBEN LUND ALFHEIM JANUAR/FEBRUAR 2015 83 Base-besøk. Sjef for Forvarets operative hovedkvarter, generalløytnant Morten Haga Lunde, besøkte Haakonsvern orlogsstasjon før jul i fjor. Han fikk en omvisning både på marinebasen og på flere av Sjøforsvarets fartøyer, blant annet hos minevåpenet og MTB-våpenet. Lunde ble vist rundt på minerydderen KNM Hinnøy og korvetten KNM Skjold, i tillegg til at han fikk være med på en mindre seilas med ubåten KNM Utsira. FOTO: RUBEN LUND ALFHEIM her & nå Einherjer. Elevene på grunnleggende befalskurs ved Befalsskolen for Sjøforsvaret har gjennomført øvelse «Einherjer». Øvelsen er befalselevenes avsluttende eksamen i praktisk lederskap og foregikk i områder sør for Bergen. Der fikk de prøvd seg i rollene som både lagsmedlem og lagfører, med søkelys på lederskap, motivasjon og etikk. De har løst oppgaver på ulike nivåer hvor det har blitt stilt krav til psykisk og fysisk robusthet. Veiledere og markører fra flere avdelinger i Sjøforsvaret bidro under øvelsen. Kontreadmiral LARS SAUNES Generalinspektøren for Sjøforsvaret SJØFORSVARET FOTO: HENRIETTE DÆHLI Økologisk sats Sjøforsvarets satsing på økologisk mat blir lagt merke til. Vi må utnytte Sjøforsvarets struktur til landets beste. Marinens logistikkvåpen (Marlog) ble nylig nominert til en matpris for sin satsing på den økologiske maten. «Matprisen 2014» ble delt for første gang 30. oktober i fjor. Marlog forpleining var en av tolv nominerte, men klarte ikke å klatre helt til topps. Prisen ble delt ut med støtte fra Landbruksdirektoratet, Debio og Økologisk mat i storhusholdninger (ØQ). Langsiktig perspektiv Først og fremst vil jeg ønske alle et riktig godt nytt år. Et nytt år medfører nye muligheter, men også nye utfordringer. En av utfordringene er den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som setter høyere krav til beredskap. Et av de viktigste tiltakene for å møte den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vil være å bemanne og seile den styrkestrukturen Sjøforsvaret har. En annen utfordring er å kombinere dette med forventet utvikling i rammebetingelsene. Jeg ser derfor et behov for å gå gjennom egen organisasjon og hvordan vi gjør ting for å kunne utnytte våre ressurser på en best mulig måte. Blitt lagt merke til. – Dette er en pris som er laget for å gjøre ære på storhusholdningskjøkken som jobber med bærekraftighet og økologi. Det er en slags oppfordringspris, som oppfordrer til at vi må opprettholde den økologiske satsingen, sier kjøkkensjef og forpleiningsoffiser på Haakonsvern orlogsstasjon, fenrik Bjørnar B. Waage. Kjøkkensjefen synes det er viktig at store organisasjoner som Forsvaret begynner å bruke mer bærekraftig mat. – Det er de største aktørene som har evne til å tilpasse industrien. Hvis store bedrifter som Forsvaret begynner å bruke mer bærekraftig mat, vil etterspørselen bli større. Det vil føre til at bønder vil legge om driften, og da vil dagligvarehandelen kaste seg på trenden, sier han. FOTO: PETTER BRENNI GULBRANDSEN Er belønnet. Forsvaret har lenge hatt et mål om at 15 prosent av maten som serveres til soldatene, skal være økologisk, og det målet har de oppnådd. Det førte til at de mottok bronsemerket fra Debio i fjor. – Det var en god følelse å oppnå dette og en like god følelse å bli belønnet med en pris. Det er flott å ha et slikt kvalitetsstempel. Det var nok en av hovedgrunnene til at vi ble nominert til Matprisen, sier Waage. «DET ER VIKTIG Å VÆRE GRUNDIG OG HA ET LANGI Sjøforsvaret har vi et godt utgangsSIKTIG punkt for nevnte utfordringer ved at har en ny og moderne struktur. PERSPEKTIV» viFokuset er derfor å se på hvordan vi VÅTT: Selv om feltuka på Ulven var av våteste slaget, er de soldatene fornøyd over å ha fått den tilbake. Uka er tilbake Givende feltuke. Første øvelsesuke i fjor ble gjennomført på Ulven leir fra 24. november til 1. desember. – Feltøvelsen har vært en helt fantastisk erfaring for meg. Jeg tror mange av deltagerne vil si seg enig i dette. Hittil har dette vært noe av det mest lærerike, spesielt med tanke Økt nytteverdi. Formålet med øvelsen er å utdanne mannskapet i henhold til Sjøforsvarets utdannings- og treningsprogram. Troppssjefen for Sjøforsvarets basetropp 1, på Haakonsvern orlogsstasjon, løytnant Tomas Kleveland, understreker viktigheten av øvelsesuka. De vernepliktige på Haakonsvern orlogsstasjon gleder seg over å ha fått tilbake feltuka. Presse- og infomasjonsassistent RUBEN LUND ALFHEIM På tampen av 2013 ble det bestemt at felt- NOMINASJON: Sjøforsvarets bruker mer økologisk mat enn før. uka for de vernepliktige på Haakonsvern skulle erstattes av to dager på skytebanen. Uten feltuka mistet de vernepliktige en avgjørende del av den grunnleggende soldatopplæringen. I praksis førte det til at soldatene ikke fikk tilstrekkelig militær utdanning og de kunne blant annet ikke fungere som støtte for vaktsoldatene ved en krise. Nå har ledelsen derimot avgjort at øvelsesuka igjen skal være en del av de vernepliktiges utdannelse på Haakonsvern. – Soldatene er veldig glade for at feltuka er 84 JANUAR/FEBRUAR 2015 tilbake. Flere av de vernepliktige synes det var leit da de fikk vite at feltuka skulle erstattes. De som allerede har deltatt på feltøvelsen i 2014, er veldig fornøyd med øvelsesuka, sa avdelingstillitsvalgt på Haakonsvern, menig Dina Kvellestad. på mengden lærdom presset inn i et såpass begrenset tidsrom, sier visekonstabel Tobias André Schibbye. Første del av øvelsen fikk soldatene opplæring i militære fag. Deretter ble kunnskapsnivået i felt testet. – Siste del av øvelsen fungerte befalet bare som rådgivere og logistikkforvaltere. Dette ga oss muligheten til å tenke selv og bruke kreativiteten og erfaringen fra leksjoner til å løse utfordringene vi stod ovenfor. Det var utrolig spennende og utfordrende, sier Schibbye. – Soldatene har krav på denne utdannelsen. Det er derfor viktig å gjennomføre øvelsesuka. Utdannelsen gir dem økt nytteverdi i førstegangstjenesten. I tillegg så ligger utdannelsen som grunnlag for overføring til Heimevernet, og gjør dem søknadsberettiget som blant annet matros og grenader, sier han. De vernepliktige tilbringer åtte dager på Ulven leir. Effektiv læring gjennom trygge rammer er prioritert. – Vi fokusere på at øvelsen skal være interessant og at soldatene skal lære best mulig gjennom trygge rammer og forutsigbarhet. Hovedideen er å produsere kampkraft. Uavhengig av hvilken funksjon de ulike soldatene har i det daglige, så må basisferdighetene være tilstede og vedlikeholdes, sier Kleveland. skal utnytte denne strukturen til det beste for landets sikkerhet. Dette vil kreve gode analyser, vurderinger og planer for fremtiden. Prosessen er særdeles viktig fordi nødvendige tilpasninger og forandringer i Forsvarets virksomhet som regel tar tid. Vi må ha en helhetlig tilnærming – ikke «stykkevis og delt». Det er viktig å være grundig og ha et langsiktig perspektiv. For å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag om fremtidig innretning har jeg bestemt at det skal utarbeides et strategisk konsept for Sjøforsvaret. Målsettingen er fokus på operative leveranser, reduserte klartider, økt ambisjonsnivå på alle krigføringsområder og økt volum for militære operasjoner. Dette kan virke ambisiøst, men det gjenspeiler de krav som fremtidens Sjøforsvar vil stå ovenfor. Prosessen med strategisk konsept vil bli nøye koordinert med våre nærmeste samarbeidspartnere. Det strategiske konseptet vil være grunnlag for mitt helhetlige råd til Forsvarssjefen i arbeidet med en ny langtidsproposisjon. Jeg vil også prioritere at Sjøforsvaret er representert i de ulike grupper i Forsvarssjefens militærfaglige råd (FMR) for å sikre at det sjømilitære perspektivet blir godt ivaretatt. Utredning av Sjøforsvarets strategiske konsept 2016-2040 er godt på vei. Den konseptuelle løsningen, kalt «Ett sjøforsvar», er på plass og innebærer en sammentrekning av administrative- og stabsfunksjoner for å prioritere ressurser mot Forsvarets kjerneverdi, «i operasjoner eller i forberedelse til operasjoner». I de kommende månedene vil vi utrede detaljerte løsninger, konsekvenser og økonomiske beregninger for konseptet. Det blir et krevende, men særdeles viktig arbeid. Det nye konseptet er grunnlaget for at Sjøforsvaret forblir relevant også i fremtiden. Presse- og informasjonsassistent HENRIETTE DÆHLI JANUAR/FEBRUAR 2015 85 LUFTFORSVARET Luft-sjef på rundtur. Generalinspektøren for Luftforsvaret, Per Egil Rygg, var før jul på rundreise i Luftforsvaret og avsluttet denne på skolesenteret i Kjevik. Hensikten var å skape dialog rundt Luftforsvarets pågående endring og utvikling. Det var mye interesse og nysgjerrighet å spore, spesielt blant elevene. FOTO: TORSTEIN LIENE Sivile overtar flyplass. Det operative og styringsmessige ansvaret for Moss Lufthavn Rygge er nå overført til det sivile selskapet Rygge sivile lufthavn AS. De har overtatt konsesjonen for å drive flytrafikk samt ansvaret for brann-, redning- og plasstjenester. Overføringen er ett av mange steg i utviklingen mot et mer effektivt og moderne luftforsvar med økt fokus på kjerneaktivitet. her & nå Oberst STIG JONNY HAUGEN Sjef 131 luftving LUFTFORSVARET TILBAKE: Oberst Ingvild Bjørnstad Jensrud har jobbet på Andøya flystasjon før – som navigatør. Nå blir hun luftvingsjef. Russisk flyaktivitet i nord har økt, men er langt mindre enn under den kalde krigen. FOTO: JONAS CHRISTIE. Luftvakta I fjor ble det satt stort søkelys på den russiske flyaktiviteten utenfor kysten vår. Dette som en naturlig følge av Russlands annektering av Krim, deres inntog i Øst-Ukraina og deres militære opptrapping i nord. Siden midten av 2000-tallet har man sett en gradvis økning i både militære kapasiteter og tilstedeværelse av flyaktivitet utenfor våre nærområder. – Helt ærlig synes jeg det er litt trist at mange prøver å sette kjønnsaspektet i sentrum. Det er ikke til å legge skjul på at det har vært, og fortsatt er, få kvinner i det luftoperative miljøet. Forsvaret passer nok ikke for alle, men kjønn har lite med saken å gjøre, reflekterer den nye sjefen. – Luftforsvaret trenger de beste folkene, så enkelt er det. Utviklingen vi nå ser med allmenn verneplikt, er så absolutt positiv, og det er ingen grunn til å tro at kvinner med den samme utdannelsen og erfaringen som menn ikke skal kunne gjøre det skarpt, sier hun. – Vi lever da i 2014. Tilbake til start For 23 år siden begynte hun som navigatør. Nå er Ingvild Bjørnstad Jensrud tilbake på Andøya – som luftvingsjef. – Jeg ser veldig fram til å komme tilbake, sier den nyutnevnte obersten. – Miljøet og kompetansen som finnes her oppe er helt unik. Samtidig kjenner jeg godt til kapasitetene og leveransene fra Andøya fra forrige gang jeg var her, utdyper hun. Markert med oppstilling. Jensrud har lang og bred erfaring fra det operative miljøet i 86 JANUAR/FEBRUAR 2015 Luftforsvaret. Fra starten som navigatør ved 333skvadronen, videre til Sea King i Bodø, med opphold på Kjeller og Reitan og engasjement i blant annet Forsvarsdepartementet og Afghanistan. Senest har hun spilt en sentral rolle i innfasingen av de nye kystvakt- og fregatthelikoptrene som sjef for den operative testingen og evalueringen av NH90-helikoptrene ved Bardufoss. – Jeg har fått være en del av veldig mye spennende gjennom min tid i Luftforsvaret. Vi står virkelig på kanten av noe nytt. For min egen del representerer Andøya noe kjent og kjært, men samtidig spennende og utfordrende, fortsetter Jensrud. Det historiske sjefsbyttet ble markert med stasjonsoppstilling ved Andøya flystasjon i midten av desember. – Det er naturlig nok en vemodig dag for den som går av, samtidig som det er spennende for den som trer inn. 133 luftving gjør en meget viktig jobb for nasjonen, og oberst Jensrud har vist at hun har de personlige egenskapene og erfaringen som kreves for å lede arbeidet videre, sa generalinspektøren for Luftforsvaret, Per Egil Rygg til det oppstilte personellet. Velger de beste. Jensrud trer inn i en rolle ingen kvinne har hatt før henne, som sjef ved en operativ luftving. Endelig tilbake. – Selv er jeg veldig fornøyd med tiden min her oppe, og jeg har stor tro på at Jensrud kommer til å gjøre en utmerket jobb. Hun er framoverlent og har en plan, samtidig som hun stiller de viktige og riktige spørsmålene, sier avtroppende luftvingsjef, Gerhard Larsen. Avslutningsvis innrømmer Jensrud at mye har skjedd siden hun sist kalte Andøya hjem. – Flystripa har nok ikke flyttet på seg, men mye er skjedd både fysisk og administrativt. Nå gjelder det å få satt seg inn i alt som sjef, samtidig som jeg har et lite håp om å ta opp igjen gamle navigasjonskunster, avslutter hun med et smil. Gjennom mediene kan en få inntrykk av en betydelig økning av russisk flyaktivitet i våre nærområder gjennom fjoråret. Statistikken viser at dette ikke er riktig. Aktiviteten har i stort stabilisert seg de siste to–tre år, men vi registrerer en viss økning av de strategiske flytoktene. Disse flytoktene er med på å understreke at Russland er tilbake som en militær stormakt. Samtidig vet vi at de gradvis har utviklet nye fly og modernisert eksisterende flypark, noe Luftforsvaret har dokumentert gjennom flere identifiseringer i fjor. Medienes interesse har tidvis medført noe sensasjonspreget journalistikk når de har dekket dette temaet, og en kan fort få et bilde av at dette er mer truende enn det egentlig er. Riktignok har man erfart at russiske militære fly stadig oftere har fløyet i nærheten av- og sågar krenket Natos grenser i Østersjø-området, noe som virker provoserende og farlig. Når en samtidig vet at de flyr uten transponder og dermed ikke identifiserer seg, det vil si at sivil luftkontroll ikke kan se disse flyene, kan en lett forestille seg at farlige situasjoner kan oppstå. Utenfor norskekysten har vi i liten grad erfart aggressiv flyvning fra russernes side. Russiske fly langs norskekysten flyr i internasjonalt luftrom og er dermed i sin fulle rett til å fly de rutene de velger. Denne flyvingen gjennomføres også uten transponder, men ved hjelp av varsling fra Forsvarets kontroll- og varslingssystem håndterer Avinor dette på daglig basis. Samarbeidet mellom Avinor og Forsvaret er utmerket og en svært viktig oppgave for kontroll- og varslingssystemet er varsling om slik lufttrafikk til sivil luftkontroll. «HØY FLYAKTIVITET I NORDOMRÅDENE VISER VIKTIGHETEN AV GOD SITUASJONSFORSTÅELSE» Den russiske flyaktiviteten er stabilisert på et nivå som er høyere enn det har vært de siste to tiårene, men fremdeles langt under den aktiviteten vi registrerte under den kalde krigen. Den relativt høye flyaktiviteten i nordområdene viser med all tydelighet viktigheten av å skaffe oss god situasjonsforståelse for å kunne hevde vår suverenitet. Dette utfører Luftforsvaret på døgnbasis hele året, blant annet ved å produsere et gjenkjent luftbilde. Det gjenkjente luftbildet er verktøyet våre beslutningstagere nytter i vurderingen om man skal bruke beredskapsfly til å identifisere fremmed flytrafikk. Presse- og informasjonssoldat ERIK-ANANT STEDJAN NARAYAN JANUAR/FEBRUAR 2015 87 BEFALSSKOLE: Elevene ved Heimevernets befalsskole gjennomfører militær lederutdanning på ett år. FOTO: CHRISTINA VANG HEIMEVERNET LEDERSKOLEN På Heimevernets befalsskole utvikles holdninger og lederskap. – Det er en veldig meningsfull jobb, sier major Lars Harald Blomkvist (bildet), skolesjef ved befalsskolen i Norges nordligste militærleir, Garnisonen i Porsanger ved Lakselv. Blomkvist nipper til kaffekoppen innerst i gangen på kasserne Chappil, oppkalt etter et samisk fjell. Han har vært skolesjef i snart halvannet år og trives godt. Selv har han både befalsskole og krigsskole fra Hæren og forlot jobb i Hæren før han begynte i Heimevernet i 2006. 88 JANUAR/FEBRUAR 2015 To kull. Blomkvist forteller at Heimevernets befalsskole (HVBS) utdanner 80 elever i året, fordelt på to kull. Hvert kull består av 40 elever. Omtrent halvparten av elevene begynner befalsskolen som en del av førstegangstjenesten og den andre halvparten har startet etter at de har gjennomført eller påbegynt tjenesten. Et interessant tema er også hvor mange kvinner som søker seg til befalsskolen her oppe i nord. – Det varierer med hvert kull. Akkurat nå er det tre kvinner her, men gjennomsnittet de siste kullene har vært på ca. fem. Rekruttering. Hva gjør så befalsskolen med tanke på informasjon og hvordan er rekrutteringen? Selv synes han formidlingen er god og at hovedfokuset deres er å ha oppdaterte og gode nettsider. – Det viktigste vi gjør, er å ha god informasjon på forsvaret.no, mener Lars Harald Blomkvist. Han kan også meddele at noe de selv gjør fysisk, er å delta på informasjonsrunder i forsvarsgrenene. – Når for eksempel Hæren har informasjonsrunder, blir vi med og forteller både om tjeneste i Heimevernet og utdanningen ved skolen. Blomkvist mener den største utfordringen er Heimevernets befalsskole (HVBS) ■ Ligger i Garnisonen i Porsanger, Finnmark. ■ Utskrevet befalskurs, militær lederutdanning på 12 måneder. ■ Kan gjennomføres som førstegangstjeneste. ■ Beskikkelse til sersjants grad etter 12 måneder. ■ To kull i året, hvert kull har 40 elever. ■ Søknadsberettiget til krigsskoleutdanning etter endt utdanning. ■ Søknadsfrist 15. november og 15. april. rekruttering i mindre befolkede områder, som for eksempel Finnmark. – I snitt er det omtrent en til to finnmarkinger per kull. Elevene er fordelt etter hvor det er mest befolket i Norge. Det er prosentvis like mange søkere fra hvert fylke, og da er det klart det er flere søkere fra de befolkede områdene enn fra de mindre befolkede. Satser på holdninger. Majoren forteller at befalsskolen har tre hovedfokusområder. Det viktigste og høyest prioriterte er å bli gode til å ta vare på soldatene man leder, nettopp fordi dette er en av de viktigste grunnsteinene i godt lederskap. Det nest høyest prioriterte satsingsområdet er å bli meget gode innenfor grunnleggende stridsteknikk på lagsnivå. – Det er fordi faglig dyktighet innenfor de oppdragene man skal løse er noe av det viktigste for å lykkes som lagfører, sier majoren. Det tredje satsingsområdet er å bli meget gode på militære holdninger. Dette går ut på å ha orden på utstyr og antrekk, samt beherske grunnleggende sluttet orden. – Jeg synes det er særdeles viktig å være god til å ta vare på sine soldater. Og vi som befal skal være gode forbilder. For eksempel å stille samme krav til oss selv som våre soldater, mener Blomkvist. Håndbok. Et viktig veiledningsvirkemiddel er refleksjonshåndboken. Den er skrevet for befal slik at de kan veilede elevene sine på en god og korrekt måte. Boken er godt kjent for majoren. – Den er tatt godt i bruk. Presten på Heimevernets skole- og kompetansesenter har leksjoner med både befal og befalselever. Den er et godt verktøy og brukes aktivt, sier majoren. Samtidig gjennomføres et lederskapsseminar halvveis i skoleperioden. Her får den enkelte elev personlig tilbakemelding fra sine medelever innenfor lederrolle, lederegenskaper, mestringstro og holdninger. Her brukes eksempler fra øvelser og trening der den enkelte har vært i lederrollen for å konkretisere tilbakemeldingene. I følge majoren gir dette en god innsikt i lederskap for den enkelte elev, samtidig som alle i laget gjøres ansvarlig for lederutviklingen til sine kollegaer. Presse – og informasjonsassistent CHRISTINA VANG JANUAR/FEBRUAR 2015 89 her & nå Beltevogner til HV. Nå blir beltevognene å finne også i Heimevernet. Fremover vil HV bli tildelt en rekke nye beltevogner, og HV-12 har startet kursing for å komme i forkant av innfasingen. Både beltevogn, snøskutere og terrenggående kjøretøy av typen ATV er nå inne i planverket. På nyåret skal HV og Forsvarets logistikkorganisasjon legge planer for denne innfasingen. – Snart får vi også besøk at 100 amerikanske soldater fra USNG som skal på vinterkurs i forbindelse med den årlige utvekslingen, forteller sersjant Bård Skogås i HV-12, instruktør på kurset. Planen er å gjennomføre en vintermarsj - og da trengs det beltevogner. ØKT MOBILITET: HV-12 gjennomførte nylig kurs for de første nye beltevognsjåførene. Generalmajor TOR RUNE RAABYE Generalinspektør for Heimevernet FOTO: RUNE HAARSTAD HEIMEVERNET Grundighet skal gi trygghet AVHENGIGHET: Heimevernet beskytter viktige installasjoner over hele Norge for blant annet Cyberforsvaret. FOTO: ARNE FLAATEN Fakta ■ Cyberdomenet defineres av Forsvarsdepartementet som fysiske og logiske sammenkoblinger av informasjonssystemer, herunder nettverksenheter, kommunikasjonsinfrastruktur, lagringsmedier og data. Oberstløytnant Per Kristian Dahl (48) er ny sjef for Telemark og Buskerud heimevernsdistrikt 03. 15. desember takket oberstløytnant Vidar Dahl ■ Det moderne Forsvaret er en storbruker av cyberdomenet for alt fra forsvarlig forvaltning til kommando- og kontroll av militære styrker, ledelsessystemer, våpenstyring og situasjonsbevissthet, samtidig som cyberdomenet er sentralt i nettverksbaseringen av Forsvaret, og evne til fellesoperasjoner. for seg og ga sjefstittelen i HV-03 videre til sin navnebror, oberstløytnant Per Kristian Dahl. Den nye Dahl kommer fra stillingen som stabssjef i nabodistriktet HV-02. Han har lang fartstid bak seg i Forsvaret, blant annet fra Hæren, Heimevernsstaben, Forsvarets operative hovedkvarter, Afghanistan og Balkan. Profesjon. «Grundighet gir trygghet» er et motto som er lånt fra Forsvarets spesialkommando (FSK). – Jeg synes det beskriver på en svært god måte hvordan man bør tilnærme seg utfordringer og militæryrket sitt på. Det har med innstillingen til vår profesjon å gjøre, sier Dahl. Med det vi har. Det aller første Per Kristian Dahl vil ta tak i, er planverket. – Det må gjennomgås fordi jeg trenger å få eierskap til det. Jeg vil også se nærmere på det operative fokuset i forhold til trening. «Best mulig samfunnsberedskap med tilgjengelige ressurser» er kjernen i virket. – Det er dette som kort fortalt er min forståelse av jobben som distriktssjef. Selv om vi ofte skulle ønske oss mer ressurser, må vi løse oppdragene med de gjeldende rammefaktorene. – Og da mener jeg ikke bare distriktet alene, men sammen med politiet og de andre beredskapsaktørene, avslutter Dahl. FOTO: ALEXANDER SYLTE Presse- og informasjonskonsulent ELLEN CECILIE ERIKSEN På vakt for Nato Kilde: Cyberforsvaret Når HV vokter over Cyberforsvaret, er de på jobb både for Norge og Nato. Under en HV-øvelse i Salten sist høst ble det blant annet øvd på sikring av CYFORs infrastruktur som er kritisk for nasjonal situasjonsbevissthet og beslutningstaking i krise og krig. – Det er et stort ansvar våre soldater og befal har på sine skuldre. Vi blir gitt en enorm tillit som vi må være oss bevisste. Informasjon herfra spres langt ut i Nato, sier Ove Ranum, distriktsjef for H-14. – Da er du på vakt for Norge og Nato, sier Ken Brunstad, sjef for Cyberforsvarets avdeling i Nordland. OVERTOK: Per Kristian Dahl (t.h.) er ny distriktsjef, til venstre generalinspektør Tor Rune Raabye. 90 JANUAR/FEBRUAR 2015 ■ Cyberdomenet gir Forsvaret økt operativ evne, men fører også med seg nye trusler og ny risiko som må håndteres. Computer Network Defence er operasjoner som skal beskytte Forsvarets handlefrihet i egen informasjonsinfrastruktur, og som skal bidra til å avverge trusler og påvirkning av Forsvarets bruk av Cyberdomenet fra en militær motstander eller andre trusselaktører. Utfordres. Det er avgjørende for Forsvaret at kommunikasjonssystemer, informasjonssys- temer og datanettverk fungerer, og at verdifull og sensitiv informasjon kan beskyttes mot alle typer påvirkning. Som for eksempel systemfeil, værforhold, fysiske angrep og alle former for cyberangrep. – Cyberdomenet er allerede en arena for krigføring hvor Forsvarets bruk av IKT utfordres av ulike aktører. Evnen til raskt å kunne avdekke og begrense effekten av et cyberangrep, er en forutsetning for Forsvarets evne til å beskytte cyberdomenet til egne formål, forklarer Brunstad. Forsvar. Brunstad suppleres av sjef for HV14, Ove Ranum, som sist høst under øvelse Salten i Bodø-området både dro nytte av cyberfolkets ekspertise, og brukte sine HV-soldater til å beskytte noen av Cyberforsvarets (CYFOR) installasjoner. – Sammen kompletterer vi hverandre. Gjennom å drifte og forsvare ulike kommunikasjonstjenester muliggjør CYFOR Forsvarets, og dermed også HVs, evne til å dele informasjon, oppnå en felles situasjonsforståelse, lede striden og til å utføre kommando og kontroll. HV forsvarer CYFORs evne til å utføre denne jobben på landjorda, sier Ranum. Kunnskap. Skal HV-14 evne å beskytte objektene mest mulig effektivt, må den enkelte vaktpost, sammen med sin avdeling, kjenne sitt oppdrag. – Soldatene må beherske grunnleggende soldatferdigheter samt besitte sunne og gode holdninger som respekt, ansvar og mot. I tillegg skal vi være enere i sterkest mulig beskyttelse av vital del på objektet, tidligst mulig oppdagelse av motstanderen og evne å reagere på det som er detektert eller uønskede hendelser, sier Ranum. Samtrening med CYFORs folk på de aktuelle objektene er viktig. Av flere grunner. – Oppgaver som er reelle og sammenfallende, sier det seg selv at vi må øve på opp mot potensielle situasjoner vi kan havne i. Da gjør vi hverandre bedre på en måte som ikke oppnås ved å øve hver for oss. Sist men ikke minst er det viktig å kjenne de vi skal slåss skulder til skulder med. Soldatene glemmer, og tjenestetida er kort. Derfor må vi tenkte nytt. Endringer må komme Om lag halvparten av de som gjennomfører førstegangstjenesten overføres i dag til Heimevernet. Samtidig har vi problemer med å bemanne den operative HV-strukturen på 45.000 soldater. Da må vi tenke nytt. Dagens førstegangstjeneste gjennomføres i forsvarsgrenene, og de vernepliktige overføres normalt til Heimevernet cirka sju år etter endt førstegangstjeneste. Dette skaper flere uheldige effekter: ■ Glemselskurven slår inn, og mye av den militære kompetansen har forsvunnet. ■ Gjennomsnittlig tjenestetid i Heimevernet blir cirka ti år når vi tar med naturlig frafall. Dette medfører en unødvendig høy og ressurskrevende utskifting på cirka 4500 soldater i HVstrukturen årlig. Økende grad av urbanisering medfører at flere flytter til byene, og mange flytter fra nord til sør. Dette gjør at HV-distriktene må favne videre geografisk for å finne kvalifiserte soldater til den lokale HV-strukturen. Dermed svekkes lokalkunnskapen, og vi risikerer at strukturen ikke lar seg opprettholde. Når vi i framtiden skal fylle strukturen i Nord-Norge, må jeg vurdere å sette opp styrker i sør som kan overføres til nord ved behov. Dette er utfordrende i forhold til klartider, men bidrar til å opprettholde volum i utsatte områder. «KANSKJE BØR STØRSTE BRUKER OVERTA DEN GRUNNLEGGENDE SOLDATUTDANNINGEN» Heimevernet har behov for cirka 1200 befal i beredskapsstrukturen årlig. De fleste har til nå vært utdannet i forsvarsgrenene, og Heimevernet har fylt ledige befalsstillinger ved å gi kurs til de mest talentfulle HV-soldatene. Når Hærens befalsskole i løpet av en 15-årsperiode har redusert fra 1500 til omtrent 150 årlige elever, ser jeg et behov for at Forsvaret utdanner flere befal totalt sett. Forsvarsgrenene innfører stadig nye og teknisk avanserte våpenplattformer med lav bemanning. Slike strukturer krever lang utdanningstid, og behovet for vervede soldater er derfor økende. Heimevernet har derimot behov for et stort antall soldater med grunnleggende soldatferdigheter. Kanskje bør største bruker overta den grunnleggende soldatutdanningen i framtiden? Dette muliggjør en rask overføring til beredskapsstrukturen slik at ståtiden blir lengre, og kompetansetapet minimeres. I sum bidrar dette til økt kontinuitet i HV-strukturen, gir en vesentlig økonomisk besparing og sørger for en bedre utnyttelse av verneplikten. En verneplikt som er grunnlaget for et moderne og landsdekkende heimevern. Presse- og informasjonsoffiser ROLF K. YTTERSTAD JANUAR/FEBRUAR 2015 91 FOTO: JOACHIM TRAPNES LOGISTIKK Symester med supersøm. Anne Sørlie Lyth ved FLO divisjon for felleskapasiteter stakk av med førsteplassen i NRK-konkurransen «Det store symesterskapet». – Anne er en verdig vinner. Hun har vist gjennom hele mesterskapet at hun er en dyktig og profesjonell syerske, sa dommer Tine Solheim like etter at vinneren ble presentert før jul. Siden slutten av november konkurrerte Lyth med sju andre som har klessøm som hobby. I seks programmer ■ En 80 cm høy roterende mast påmontert våpen med «kikkertsikte», normalt montert på taket av pansret kjøretøy. ■ Våpenstasjonen styres via betjeningspanel med skjerm og rettehåndtak, av soldat inne i kjøretøyet. ■ Tilrettelagt for flere våpentyper, fra småkalibret 5,56 mm til 40 mm ■ Dag- og natt sensorkapasitet, samt laseravstandsmåler. Sensorrekkevidde betydelig utover våpenkapasitet. FOTO: ANNE SIDSEL HERDLEVÆR/UIB – Hva gjør du på jobb? Jeg er rådgiver i prosjektavdelingen i forbindelse med tilrettelegging for drift og overføring til drift når materiell anskaffes gjennom investeringsprosessen i FLO avdelingen. FORBEDRINGER: Protector Nordic Fase 1+ er fortsatt under utvikling – men sannsynligvis vil den se slik ut. ILLUSTASJON: KONGSBERG PROTECH SYSTEMS – Hvilken bakgrunn har du? Doktorgrad i Biomedisin fra Universitetet i Bergen. – Hvordan havnet du i FLO? Jeg ville prøve noe helt nytt. Stillingen var ny og opprettet for å ta tak i en større og tverrfaglig problemstilling. Jeg likte utfordringen – Hva gjør din jobb meningsfull? Når jeg gir folk aha-opplevelse eller får dem til å se sammenhenger de ikke har tenkt på før. Når jeg kan komme med tiltak som har gevinst. – Hvilke muligheter har du til utvikling i FLO? I løpet av 2013 har jeg tatt et prosjektlederkurs. Videre er jeg interessert i å ta lederutdanning. ERFARINGER: Norske soldaters erfaringer med våpenstasjonen Protector CROWS har vært med på å danne grunnlaget for utviklingen av Protector Nordic. MER KAMPKRAFT Våpenstasjonen Protector er forbedret og på vei til Hæren i år. Mot slutten av fjoråret signerte FLO divisjon for – Hvordan vil du beskrive FLO som arbeidsgiver? FLO er en kompetansebedrift, men for lite synlig utad. Før jeg begynte i FLO, kjente jeg lite til organisasjonen. landkapasiteter en endringsavtale med Kongsberg Protech Systems på den fjernstyrte våpenstasjonen Protector Nordic fase 1 +. Opprinnelig inngikk FLO en avtale sammen med det svenske forsvaret i 2011 om kjøp av Protector Nordic fase 1-stasjoner. Disse skal være i drift i Hæren i løpet av 2015. – Den nye avtalen omfatter oppgradering av fase 1-våpenstasjonene som vi alt har mottatt, samt anskaffelse av et mindre antall nye fase 1+ våpen- Alt slites ved bruk over tid. ULA–klassen Ubåtene i ULA-klassen er ikke noe unntak. De ble levert i perioden 1989–1992 og har vært i tjeneste siden da. De ble anskaffet som en effektiv avskrekking mot invasjon av Norge, men er også benyttet til andre formål, som for eksempel overvåking av skipstrafikk i Middelhavet og til spesialoperasjoner. FOTO: FORSVARET Anita Wergeland Overingeniør FLO divisjon for maritime kapasiteter 92 JANUAR/FEBRUAR 2015 Kommandør SIGURD SMITH Stabssjef, divisjon for maritime kapasiteter Remote weapon station (RWS) Kort om... Informasjonsrådgiver THERESE ESPELAND her & nå har deltakerne designet og laget unike moteplagg ut fra oppgaver de er blitt gitt. – Det føles helt fantastisk. Dette er en bekreftelse på at jeg kan det jeg driver med, sier symesterskap-vinneren. Lyth arbeider til daglig som avdelingsingeniør i FLO hvor hun setter krav til og vurderer funksjonaliteten på plaggene Forsvaret anskaffer. Lyth har sju års erfaring som produksjonsagent i motebransjen. Inntil hun meldte seg på konkurransen er det primært familien og seg selv hun har designet og laget klær til. stasjoner. Oppgraderingen innebærer tilførsel av nødvendig funksjonalitet, sier prosjektleder Kjetil Fugleberg i FLO, divisjon for landkapasiteter. Enda bedre rustet. Hovedforskjellene mellom fase 1 og fase 1+ er: ■ redusert elektronisk støy som påvirker elektronisk utstyr i kjøretøyet ■ varmetråder i sensorer for vinterbruk ■ mulighet for 360 graders røykutskytning på kjøretøy som ikke har bevegelig tårn Endringene i kontrakten gjør at totalleveransen blir noe forlenget, men systemet som leveres til forsvarsgrenene vil være det beste på markedet. – Ikke bare har denne våpenstasjonen flere og bedre egenskaper. Den er også laget slik at det er mulig å benytte den til instrumentert øvingsutrustning, sier Fugleberg. På alle typer panser. Protector kan benyttes på alle Forsvarets pansrede kjøretøyer. Blant annet skal de brukes på Hærens moderniserte CV90 kampvogner. I forbindelse med kampvognprosjektet ble det også signert en avtale om anskaffelse av en Main Processing Unit (MPU), som gir en flerbrukerløsning for våpenstasjonene. – Gjennom MPU-løsningen blir det mulig å ha flere brukere per våpenstasjon. I en kampvogn vil inntil tre operatører kunne operere samme våpen- stasjon, samt styre hovedkanonen via fjernstyring, sier prosjektlederen. Utviklet etter erfaring. Forsvaret har erfaring med Protector våpenstasjon modell CROWS (Common Remotely Operated Weapon Station) fra Afghanistan. Disse erfaringene dannet grunnlaget for utviklingen av Protector Nordic. Protector Nordic er betydelig teknisk forbedret fra CROWS og mer tilpasset norske behov. Endringsavtalen mellom Forsvaret og Kongsberg er på drøyt 275 millioner. Tilsammen har anskaffelsen av våpenstasjonene, inkludert Sveriges, kostet rundt 1 milliard kroner med fase 1, fase 1+ og MPU. På verdensbasis er det anskaffet over 17 000 Protector våpenstasjoner, herunder modellene CROWS og Nordic, til 17 nasjoner. Selv om fartøyene blir jevnlig godt vedlikeholdt, blir fartøyenes systemer utdaterte i forhold til oppgavene og reservedeler blir vanskelig tilgjengelig. Dette gjør at fartøyene får en synkende operativ nytteverdi etter hvert. Regjeringen har besluttet å utrede nyanskaffelse av en ny ubåtklasse med egenskaper tilpasset fremtidens krav. Eventuelle nye båter vil først kunne settes i drift fra midten av 2020-tallet. Forsvaret må derfor sikre at ULA-klassen kan operere frem til nye båter er innfaset. «DET ER UTFORDRENDE Å SKAFFE ERSTATNING FOR UTSLITTE DELER OG KOMPONENTER» FLO har i oppdrag å oppdatere og oppgradere utstyr som sonar, samband, kampsystem, kontrollsystemer og skipstekniske systemer. Arbeidet har som målsetning at ULA-klassen skal være sikker for besetningene og fremdeles være en vesentlig motstander for en eventuell fiende, frem til den nye klassen introduseres. Dette er også viktig for at Marinen skal kunne opprettholde ubåtkompetanse og trygge tilgang på kompetent personell til uttesting og drift av den nye klassen. Det er utfordrende å skaffe erstatning for utslitte deler og komponenter. Teknologien som ble benyttet til utstyret om bord på ULA-klassen, er fra 1970- og 80-tallet. Opprinnelige leverandører er kanskje lagt ned, produksjonslinjer opphørt, og produksjonsutstyr er kassert. Det blir dermed nødvendig å finne erstatninger for mye utstyr som ventiler, brytere og elektronikkbasert utsyr. Der komponenter skiftes ut må en sikre at de kan operere sammen med annet utstyr, og at opprinnelige krav som sjokksikkerhet, støydemping, temperatur og trykk etc. oppfylles. Dette kan være en komplisert prosess, og resultatet kan være kostbart når en skal produsere noen få komponenter av en type. I denne prosessen søker en også å sikre reservedeler frem til ubåtene skal utfases. FLOs medarbeidere i divisjon for maritime kapasiteter er blitt dyktige til å finne frem til leverandører som har evnen til å få frem utrustning som kan spille sammen med det «gamle», og som oppfyller krav til sikkerhet og ytelse. FLO har derfor god tro på at ULA-klassen er sikret et nyttig liv frem til nye ubåter er i sjøen. Informasjonsrådgiver THERESE ESPELAND JANUAR/FEBRUAR 2015 93 her & nå Generalmajor YNGVE ODLO Sjef for FOHs operasjonsstab HOVEDKVARTERET Vi har et konstant søkelys på å utvikle den operative evnen vi har. Samvirke Som fellesoperativ styrkesjef har sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) det overordnede ansvaret for å planlegge og anvende den operative evnen. Mens forsvarssjefen har startet et arbeid for å vurdere den langsiktige utviklingen av Forsvaret, har FOH et konstant søkelys på å utvikle den operative evnen vi har. Den daglige utviklingen er forankret i et intensjonsbasert ledelseskonsept og en erkjennelse av at vi har etablert et nettverksbasert innsatsforsvar som skal kunne brukes hver dag. Forsvarets operative evne vil gjennom året variere i naturlige svingninger, og en kontinuerlig dialog mellom styrkesjef, styrkeprodusent og støttevirksomheten blir avgjørende for å oppnå kosteffektive fellesoperative synergier. NYTT OPPDRAG Norske styrker har startet et nytt kapittel i Afghanistan. Nå har deltakelse i den nye operasjonen Resolute Support Mission (RSM) startet. 1. januar ble International Security Assistance Force (ISAF) erstattet med RSM. Major Johan Rist (bildet) ved FOHs planavdeling har vært med og planlagt det norske styrkebidraget som inngår i den nye operasjonen. – Den største forskjellen på ISAF og Resolute Support Mission er at afghanerne har sikkerhetsansvaret selv. Vår rolle er mer tilbaketrukket, og vi støtter ikke så aktivt som vi tidligere har gjort, forteller Rist. 94 JANUAR/FEBRUAR 2015 Mentorering. Hovedoppdraget til de norske styrkene er å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene gjennom rådgivning, trening og assistanse. Hovedsakelig gjennomføres dette i leir. Hensikten med oppdraget er å skape troverdige, kompetente og stadig mer bærekraftige afghanske sikkerhetsinstitusjoner og sikkerhetsstyrker. – Spesialstyrkenes oppdrag med å mentorere den afghanske spesialpolitienheten Crisis Response Unit i Kabul forblir det største og viktigste bidraget for Norge. Vi har fortsatt mentorer ved Afghan National Army Officer Academy. I tillegg har vi stabsoffiserer i hele kommandostrukturen og bidrar i ledelsen av RSM. På den måten øver offiserene innflytelse og samtidig skaffer de oss informasjon om hva som rører seg, noe som er viktig for Norge, opplyser Rist. Ny avtale. Den norske kontingentstaben (NCC), som har vært FOHs forlengede arm i Afghanistan siden 2002, ble formelt avsluttet 11. januar. I den nye operasjonen vil Senior National Representative, kommandørkaptein Tommy Olsen, og et støtteelement ta over for NCC. Til forskjell fra NCC vil den nye støttefunksjonen være underlagt Natos kommando. SNR er «den eldste i teateret», som vil si at han er hovedrepresentanten for de norske styrkene i Afghanistan. Resolute Support Mission er for- MENTORERING: Norske kontingentstaber er avsluttet i Afghanistan. Nå skal de få som er igjen mentorere afghanerne i leir. FOTO: ARNE FLAATEN ankret i USAs bilaterale sikkerhetsavtale og Natos Status of Forces Agreement som ble signert 30. september 2014. – Planleggingsprosessen var hektisk ettersom vi ventet lenge på klarsignal. Det har også vært en del endringer underveis. Normalt planlegger vi operasjoner et halvt år i forveien slik at vi får god tid til å rekruttere folk, men ettersom de to avtalene ikke kom på plass før til høsten, ble tidspresset stort. Nå har vi endelig landet, sier Rist. Kan bli forlenget. Norge har sagt seg villig til å stille med militært bidrag i Afghanistan ut 2015. Men Rist ser ikke bort fra at bidraget forlenges. Som planoffiser må han være forberedt på raske endringer. RSM har et treårsperspektiv, hvor det planlegges at styrkene trekker seg ut i 2017. Majoren mener norske styrker har gjort en god jobb med å trene opp de Afghanske sikkerhetsstyrkene, og har tro på at Afghanistan etter hvert kan bli et godt land å bo i for sine innbyggere. – Det trengs imidlertid flere virkemidler enn det rent militære for å få landet til å fungere, som velfungerende samfunnsfunksjoner og stabil økonomi. Det at afghanerne selv har ansvaret for sikkerheten, er et viktig skritt på vei. Da er det viktig at vi gjør det vi kan for at Afghanerne skal lykkes, mener Rist. Kommunikasjonsrådgiver INA NYÅS MOE Gjennomføring av militære operasjoner krever både en effektiv kommandostruktur og at Forsvarets operative kapasiteter virker sammen. Taktiske ledelsesnivåer innenfor den enkelte forsvarsgren og støttevirksomhet er i ferd med å bli etablert og vil måtte forholde seg til både sjef for driftsenheten og styrkesjefen samtidig. Et intensjonsbasert ledelseskonsept krever etablerte og sterke personlige relasjoner og tillit mellom de operative sjefene på alle nivåer. Det er derfor avgjørende at de taktiske ledelsesnivåene organiseres og opererer etter prinsippet «train as you intend to fight». Den sikkerhetspolitiske utviklingen setter klare krav til beredskap og reaksjonsevne, og veien fra styrkeproduksjon til operasjon kan for mange bli ubehagelig kort. «VEIEN FRA STYRKEPRODUKSJON TIL OPERASJON KAN FOR MANGE BLI UBEHAGELIG KORT» Stortinget har fastsatt Forsvarets operative struktur, og i et innsatsforsvar er det bare disse kapasitetene som er tilgjengelig for å løse Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig. FOH vil det kommende året ferdigstille det operative planverket for et sett av ulike scenarioer innenfor hele konfliktspekteret. I forlengelsen av dette arbeidet vil det være viktig å øve realistisk og gjennom konkrete erfaringer fra øvelser og operasjoner kontinuerlig utvikle vår operative evne. Forsvaret har fra den kalde krigen gjennomgått en enorm transformasjon, fra et kvantitativt stort mobiliseringsforsvar med lang reaksjonstid til et lite, men reaksjonssterkt, innsatsforsvar. Dette er en mental utfordring for oss alle i uniform. Vi har vært vant til å måle vår operative evne i forhold til definerte klartider. Nå har vi en situasjon der vi i uniform skal løse oppdrag med det vi har, når det måtte kreves. En viktig del av vår jobb som militære ledere blir derfor å ha en kontinuerlig beredskap for det uventede, og ta den risikoen som kreves for å beskytte nasjonens interesser. JANUAR/FEBRUAR 2015 95 her & nå Brigader IVAR KNOTTEN Sjef for Cyberforsvaret CTO CYBERFORSVARET ETTER Vi skal konsentrere oss enda hardere om å levere det brukerne etterspør. Å frigjøre egen kraft Verden er i endring, og det samme gjelder nødvendigvis Forsvaret, Cyberforsvaret og avdelingen jeg leder – Cyberforsvarets avdeling for cybertjenester- og operasjoner (CTO). Som konsekvensorganisasjon for Forsvaret hører det mer til regelen enn unntaket at Cyberforsvaret er inne i en endringsfase. At CTO befinner seg tungt inne i en slik fase akkurat nå, har framstått stadig klarere for meg for hver dag som er gått siden jeg overtok sjefsstillingen drøyt to måneder tilbake. FØR Endring trenger ikke nødvendigvis gjøre vondt. Men: Det krever at vi er forberedt på hardere tider, og at hver og én i organisasjonen aktivt leter etter muligheter for å jobbe smartere og mer effektivt for å løse oppdragene vi er tildelt – med de ressursene vi har. Dette er ikke tiden til å snakke bare om uka som gikk, og den som kommer: Det er hva jeg kaller å «navigere etter speilet». For om ikke Cyfor og CTO selv evner å legge slagkraftige planer som ser langsiktig framover i tid, vil andre garantert gjøre det for oss. FØR OG ETTER: Disse to bildene er tatt med seks måneders mellomrom hos Cyberforsvarets avdeling for cybertjenester- og operasjoner (CTO) på Kolsås. Ekstrem oppussing Disse nye lokalene på Kolsås er bare et tidlig, synlig bevis på en pågående forandring. Mellom syv og åtte millioner kroner kostet herligheten, og resultatet kan tydelig leses fra før- og etterbildene: Absolutt ingen i Cyberforsvaret trakk i tvil nødvendigheten av investeringen da nye Servicedesk på Kolsås ble åpnet like før jul i fjor. – Jeg har selv opplevd å stå her inne i 35–40 varmegrader og undre meg på hvordan de ansatte har evnet å holde konsentrasjonen oppe, sa sjefen for Cyberforsvaret, generalmajor Odd Egil Pedersen, under åpningen. Knytter miljøer sammen. Overingeniør og seksjonsleder Jarand Thoresen følger opp: 96 JANUAR/FEBRUAR 2015 – Enkelte sommerdager har innetemperaturen vært så høy at vi måtte dele inn i arbeidslag som tok 20 minutters tvungen pause hver arbeidstime av helsemessige årsaker, sier han. Thoresen leder i dag Servicedesk, det hektiske kontormiljøet hvor alle Forsvarets ansatte får kyndig og ofte sårt tiltrengt direktehjelp når de taster «it-nødnummeret» 06006. Han peker på at hele Forsvaret har grunn til å glede seg med de ansatte i Cyberforsvarets avdeling for cybertjenester- og operasjoner (CTO) – men at bedre inneklima ikke er hovedårsaken: – Vi har økt personellet særlig på SAP-siden, og er samlokalisert med deler av Forsvarets sentralbordtjeneste fra nyttår. Likevel er plassfølelsen bedre på like mange kvadratmeter, med en betydelig tilleggseffekt: større kontakt mellom faggruppene og dermed mulighet til å la løsningseksperter og brukeradministratorer jobbe langt tettere opp mot dem som håndterer førstelinjen: brukerne på telefon, sier Thoresen. – Flere saker lar seg løse «på tråden»? – Det er vår klare ambisjon, ja, sier han. Bare første skritt. Framskrittene på Servicedesk danner like fullt bare en godt synlig fortropp i det som må kalles en «snu hver stein»-øvelse for ulike driftssentre- og tjenester. – Det er spesielt de døgnkontinuerlige funksjonene som er under lupen. Et overordnet mål er å gi Forsvaret en styrket operativ 24/7-kapasitet. For å oppnå dette må vi optimalisere ressursbruken. Et slikt eksempel er Servicedesk, som etablerte døgnkontinuerlig hendelsesmottak i fjor. Målet er å tilby utvidet 24/7-støtte i løpet av 2015. Et samarbeid på døgndriftsiden mellom Servicedesk og sentralbordtjenesten kan alene finansiere et helt vaktlag, forklarer sjefen for avdeling for systemstyring, oberstløytnant Odd Arild Karlsen. Han er gitt ansvaret for å lede et arbeid med det fra utsiden kanskje noe kryptiske navnet «Rasjonalisering av driftssentre» – ett av til sammen seks reformdrivende fokusområder i CTO, igangsatt i høst av daværende CTO-sjef og nåværende stabssjef i Cyberforsvaret, brigader Kurt Pedersen. Samler miljøene. I enden av en slik prosess skjuler det seg potensielt vidtrekkende konsekvenser, innrømmer Odd Arild Karlsen. – Det er et mål i tidlig fase å samle de døgnkontinuerlige funksjonene på færre fysiske lokasjoner, men vi vet at bildet er komplisert: Mens driftsmiljøene i Systemstyring og DVU har åpenbare effekter av økt samarbeid, har vi eksempelvis alarmsentraler i Bergen og på Jørstadmoen med vidt forskjellige roller og behov. I tillegg kan vi nevne nettkontroll på Reitan, meldingskontroll på Hole samt radio- og satellittsentrene på Reitan og Eggemoen, illustrerer Karlsen. – Vil det bli flyttinger og sammenslåinger? – Det er for tidlig å slå fast, men det vil bli mange endringer i årene som kommer. Dette er verken farlig eller skummelt, men en naturlig konsekvens av at Cyberforsvaret kontinuerlig må endre seg i takt med Forsvarets behov. Det ligger i sakens natur at vi ønsker samlokalisering av en del tjenester, men dette er mye mer enn et rent sparetiltak, understreker Karlsen. – Grepene vi gjør, har et klart mål om å redusere risikoen for brudd på arbeidsmiljøloven. Samtidig svarer de på Forsvarets ønske om mer døgnberedskap. Kommunikasjonsrådgiver LEIF HAMNES «DET ER DETTE SOM GJØR OSS TIL HVA VI ER, OG IKKE EN SIVIL TJENESTELEVERANDØR» Noen av disse planene er lagt – og vi ser tidlige utslag av våre fokusområder allerede, blant annet gjennom saken til venstre. CTO skal framover gjøre ytterligere grep som muliggjør å prioritere det operative – det være seg å styrke radarene i nord, Senter for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) eller å støtte Luftforsvarets omstilling med nye, store leveranser på Ørland. Det er dette som gjør oss til hva vi er, og ikke en sivil tjenesteleverandør. Men idet vi forplikter oss til å vektlegge Forsvarets operative evne enda sterkere, gjør vi også samtidig et valg om å frigjøre årsverkene vi trenger for å oppnå og vedlikeholde denne kapasiteten. Med så mange store oppgaver foran oss kan ikke CTO tillate seg å ha mål om noe annet enn optimal ressursutnyttelse av eget personell og kompetanse – og et blomstrende samvirke med nøkkelpartnere. Av disse finnes det etter hvert flere, men jeg vil nevne FLO IKT, CKT og Cyberstaben som særlig avgjørende. Etableringen av Cybertaktisk kommando (CyTK) representerer en tettere tilknytning mot FOH og gir samtidig CTO en mulighet til å dreie egen stab på Kolsås i mer operativ retning. Å snu alle organisatoriske steiner for å frigjøre egen operative kraft representerer sammen med CyTK-etableringen betydelige utviklingsmuligheter og et betydelig handlingsrom. Dette handlingsrommet vil CTO benytte seg aktivt av i tiden framover. JANUAR/FEBRUAR 2015 97 TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN TELEFON 23 09 20 30 TIPS•DESK 23 09 20 40 [email protected] Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 . 482 23 877 sa@ fofo.no Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 . 489 93 968 oke@ fofo.no Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 . 911 94 364 ee@ fofo.no Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 . 979 52 180 af@ fofo.no Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 . 474 68 327 gaf@ fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 . 415 62 233 ghk@ fofo.no Redaksjonssjef N-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 . 906 25 318 tl@ fofo.no Journalist HANNE MARIE MAUGESTEN 23 09 20 38 . 977 85 739 hmm@ fofo.no Fotojournalist Alt for kreftsaken hode snakket vi fremdeles om forsider i Dagbladet. PÅ TAMPEN jeg blidt til mannen bak skranken. Han hadde aldri blitt bitt av flått. Han så usikkert på meg. – Hva med et menneske? spurte – Jeg er også veldig opptatt av å jeg. sette søkelyset på menns helse! Det hadde han også til gode. Faktisk forsvarer jeg Dagbladet når Jeg fortalte ham et par pinlige de blir kritisert for «DU-journalisfamiliehistorier om et rødt merke på tikken». Jeg synes det er bra at både BIRGITTE FRISCH min manns legg som jeg tvang ham kvinner og menn, men spesielt er spesialrådgiver i til lege for, og om en annen gang jeg menn, blir klar over risikoen de Forsvarsdepartementet. måtte ringe legen etter at han ved en løper når de spiser masse, feil eller Blogger med inkurie hadde bitemerker på armen for lite, eller når de beveger seg på «Heder og galle». som dessverre stammet fra meg. Det feil måte, ikke beveger seg eller var en lang historie, men hovedkanskje ikke beveger seg på feil poenget var at bittet ikke var min skyld. måte, sa jeg ivrig. Her merket jeg at det stokket seg litt for meg, Bartemannen så ikke ut til å sette pris på at jeg men jeg var veldig opptatt av å få mannen med delte alt dette med ham. Det var synd, for jeg følte den litt glisne movember-barten til å forstå at jeg virkelig at vi kunne blitt venner. var på lag med ham. Kroppsspråket hans ga inn– Dere menn er jo så fordømt dårlige til å gå til trykk av en viss avstand, og jeg er veldig vár for legen! Dere er noen ordentlige pyser, men du skal sånt. ha kred for å gå med den puslete barten der, flirte Jeg vil helst at alle skal like meg like godt som jeg og blunket til ham som om vi to hadde en litt jeg liker meg selv. Det hadde vært strålende hvis morsom hemmelighet. de hadde vært enige med meg i at jeg både har Han blunket ikke tilbake, men det gjorde julesjarm og vidd, og at mitt ytre bare blir slått av mitt lysene bak ham. Det var da det gikk opp for meg vakre indre. Hittil har jeg ikke lykkes med det. at det var slutten av januar – og at julelysene for lengst burde vært ryddet vekk. – Har du noen gang blitt bitt av flått? spurte jeg. Det kom litt ut av det blå, jeg ser den, men i mitt – Jasså, så du støtter kreftsaken, sa 98 JANUAR/FEBRUAR 2015 CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 . 994 40 713 cn@ fofo.no Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 . 928 40 219 ofo@ fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 . 917 54 565 pr@ fofo.no Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 . 916 28 256 tes @ fofo.no HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 E-POST: [email protected] – [email protected] [email protected] – [email protected] NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: 77 89 69 99 – Militært: 0580 6999 #forsvaretsforum Vinn en iPad! Har du tatt et bilde i Forsvaret som du vil dele med andre via bladet F? Merk det med #forsvaretsforum Vi trekker ut én årlig vinner av en iPad. FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 1/2 JAN/FEB NY SERIE: 2. verdenskrig - 1939–1945 SIDE 32 2015 NR 1/2 15 JANUAR/FEBRUAR 40-ÅRSKRISA RETURUKE 10 Forsvaret stiller med gammelt materiell på beredskap for Nato. Det skaper utfordringer. SIDE 38 INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,-
© Copyright 2024