Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 3 MARS
AKTUELT: Soldatburgeren SIDE 30
DOKUMENT: Gammel og offiser SIDE 36
TEKNIKK OG VITEN: Slik er HK416 SIDE 50
2014
NR 3 14
MARS
KAPRET
Å borde et kapret skip er noe av det farligste
man gjør i Forsvaret. Også på øvelse. SIDE 22
aktuelt
JUBILEUMSTUR: Her startar ein ny etappe frå
Andsvatnet ved Bardufoss med kurs mot
Setermoen. Derfrå køyrer ein bil til Åsegarden
utanfor Harstad. FOTO: MEZ MERRIU/ROYAL MARINES
Rojal marsj
Royal Marines feirar 350 år og freistar å gå
1664 kilometer på ski.
– Vi skal gå på ski frå Porsangmoen til
Stavanger, før vi frå England siglar til Cadiz i
Spania og syklar gjennom Frankrike. Så padlar
vi kano og kajakk over Den engelske kanalen og
spring langs kysten av England – innom alle
garnisonane våre, fortel underoffiser Graham
Faulkner.
Hausten 1664 blei Royal Marines etablert, og
som ein del av jubileumsmarkeringa skal
deltakarar frå marinekorpset gå 1664 kilometer
på ski. Deretter skal dei helst sigle, sykle, padle
og springe like langt. Totalt er målet 6656
kilometer!
Deltakarane kjem frå ymse avdelingar i Royal
Marines. Dei starta frå Alliert treningssenter i
4 MARS 2014
Porsanger 5. februar og skal ende opp i London
25. juli, der det vert planlagt eit større
arrangement. Ein kjerne på seks soldatar skal
vere med på heile turen, men følgjet er tidvis på
rundt 15. Undervegs skal dei også samle inn
pengar til skadde soldatar.
På førehand hadde dei trent tre veker i Finnmark, delar av skituren til Stavanger vil likevel
bli gjennomført med bil og helikopter.
– Målet er å styrkje korpsånda. Vi skal gå på
ski over Dovrefjell og Hardangervidda og vere
framme i Stavanger 3. april, seier Faulkner.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
MARS 2014 5
FOTO: CAMILLE LEPAGE/HANS LUCAS
FOTO: ARNE FLAATEN
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
innhold
FORSIDEN:
Marinejegerkommandoen trener på bording
utenfor Haakonsvern. FOTO: ARNE FLAATEN
8 Kort fortalt
9 Redaksjonell kommentar
dokument
10 Kalender
62 år og fortsatt militær
11
Svenske Bengt Lundberg får fortsette som yrkesoffiser. Hadde han vært norsk, måtte han
sluttet. Nå jobbes det for å heve aldersgrensen – også i Norge. 36
12 Legger ned Loran C
Ledelsen
15 Klipp
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
16 Fotoikoner
22 Spesialbåtoperatørene
28 Vernepliktig skarpskytter
44
«Frykt er fortsatt
et hyppig benyttet
våpen»
GEORG JOKSTAD
Pensjonert orlogskaptein
46 Portrett: Erik Gustavson
aktuelt
To og en halv millioner mennesker har behov for akutt hjelp i Den sentralafrikanske
republikk, ifølge FN. EU skal sende en styrke, den kan Norge bli del av.
8 og 54
6 MARS 2014
Rammet av radon
Soldatburgeren
I mer enn ti år jobbet feltprest Leif Tore
Michelsen i et bygg med for høyt radon-nivå.
18
Under årets vinterøvelse kommer det til å gå
900 «bjerkvikinger». Om dagen. 30
59 Meninger
62 Forsvaret og jeg:
Hanne Kristin Roede
ILLUSTRASJON: LINE HALSNES
Venter på hjelp
52 Utland
aktuelt
64 Miniportrett: Pål Stræte
66
«De som stilte opp
i denne boken har
vist et stort mot»
HÅVARD BJELLAND
forfatter
68 Bøker
70 Miks
75 Forsvarets informasjonssider
teknikk&viten
Alle soldaters venn
Det er flere HK416 enn soldater i det norske forsvar. NY VÅPENSERIE. 50
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. FEBRUAR
MARS 2014 7
kort fortalt
Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD
Soldater på
EU-beredskap
redaksjonelt
Norge vil i 2015 delta med inntil 70 personer
i Nordic Battle Group, med Sverige som
ledernasjon. Det norske bidraget vil bestå av
ledelse og fire eskortelag samt stabsoffiserer
og spesialister innen transportplanlegging,
teknisk vedlikehold og militærpoliti. Styrken
er del av EU Battle Group og skal stå på
beredskap i seks måneder.
F er utgitt av Forsvarets forum
på oppdrag frå Forsvarsstaben.
Bladet har som oppgåve å formidle
informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling
formulert i Lov om redaksjonell
fridom i media og Redaktørplakaten.
Innhaldet treng difor ikkje vere
uttrykk for kva den politiske eller
militære leiinga måtte meine.
Brann-innsatsen
FOTO: LUFTFORSVARET
Medlem av:
LA FREM RAPPORT: Generalløytnant Kjell Grandhagen ga trusselvurderingen Fokus til
forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Syria-krigere bekymrer
– 40-50 nordmenn har vært eller er i krig i Syria, sier generalløytnant Kjell Grandhagen i Etterretningstjenesten.
Et Bell-helikopter hjelper til med å slukke
brannen på Flatanger. Luftforsvaret stilte med
jagerfly, helikopter og mannskaper på Flatanger og Frøya. Heimevernet bidro med vakt
og sikring i Lærdal.
Les om innsatsen på side 84 og 88.
Lov på høring
Forsvarsdepartementet har nå sendt nødvendige endringer av vernepliktsloven for å
tilpasse den allmenn verneplikt for begge
kjønn ut på høring. Lovendringene vil trolig
tre i kraft ved kommende årsskifte, og verneplikten vil da gjelde alle født fra og med 1997.
– Vi er bekymret for at grupper som ISIS
og Jabhat al-Nusra ikke bare har som mål å
velte Assad-regimet, men rekrutterer bevisst
fra vesten for på et senere tidspunkt å gjennomføre terroraksjoner mot vesten. Det
gjelder ikke bare nordmenn, men jihadister fra
hele Europa, sier han.
– Flere norske islamister med kamperfaring
fra Syria vil øke den direkte terrortrusselen
mot Norge og norske interesser.
Nordmenn i krig i Syria fikk store deler
av oppmerksomheten da
Etterretningstjenesten for fjerde året på rad
la frem sin årlige trusselvurdering. Nordområdene har fortsatt begrenset kon-
E-bataljonen frikjent
Vurderer Afrika-bidrag
«Intet straffbart forhold bevist», konkluderer
generaladvokat Arne Willy Dahl.
Etterretningsbataljonen ble anmeldt for å registrere journalister, men nå er saken etterforsket og henlagt. To personer hadde status
som mistenkte og 18 personer ble avhørt som
vitner. I tillegg har det blitt søkt i en datamengde på 55 terrabytes. Militærpolitiet har
stått for etterforskningen og får ros fra statsadvokatene i Troms og Finnmark.
Norge er et av flere land som er bedt om å
bidra til en EU-styrke i Den sentralafrikanske
republikk (CAR), blant annet for å sikre flyplassen i hovedstaden Bangui. Anmodningen
er til vurdering i Forsvarsdepartementet og
en forventer en snarlig politisk beslutning,
får vi bekreftet fra nestleder i sikkerhetspolitisk avdeling i FD, brigader Terje Killi. EU
sier i sin anmodning at de foretrekker hele
systemer og ikke enkeltpersonell. Det er en
8 MARS 2014
fliktpotensiale, ifølge vurderingen. Russland og Kina bruker store ressurser på
militær opprusting, i Afghanistan knyttes
det mest spenning til presidentvalget i
april og trusselen i det digitale rom
beskrives som økende. Her er spesielt Russland og Kina aktive. I tillegg er det få lyspunkter å finne i Midtøsten og NordAfrika, skriver Etterretningstjenesten.
– Det er tre år siden den arabiske våren og
få tegn til demokratisk utvikling. Nye autoritære regimer er på plass og voldelige konflikter pågår, sier Grandhagen.
Fokus følger som vedlegg til F.
infanteribataljon på drøyt 800 mann som
skal settes opp, derfor kan aktuelle bidrag
være kompanistridsgrupper eller komplette
støtteelementer. I skrivende stund har ingen
land forpliktet seg til EUFOR-CAR, men
Sverige og Finland er blant de landene som
vurderer å stille. Nasjoner som Tyskland og
Storbritannia har takket nei.
Les om konflikten på side 54.
European Military
Press Association
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte
redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
For gammal – til kva?
Alderen innhentar oss i Forsvaret, men du har
framleis mykje å gje, sa forsvarssjef Haakon BruunHanssen da han takka av ein offiser her om dagen. Det
var kontreadmiral Morten Jacobsen (58) som slutta i
Forsvaret etter vel 39 år. Han går frå maritime
kapasitetar i FLO til maritim forsikring, ein ny karriere
i det sivile. Under markeringa da han slutta blei
Jacobsen på dette viset omtala som eit førebilete. Forsvaret ønskjer å leggje forholdane til rette for ein
karriere nummer to.
I denne utgåva av F har vi sett nærmare på særalders-
grensa for offiserar. I det norske forsvaret er aldersgrensa 60 år. Da må yrkesoffiserane gå, om dei ønskjer
det eller ikkje. Somme ønskjer eigentleg ikkje det, dei
meiner dei kunne ha gjort god nytte for seg nokre år
til. Andre er uroa for at politikarane no skal byrje å
tukle med grensa slik at dei må halde på fleire år før
dei får pensjon. Reglane er i dag slik at offiserar faktisk
kan gå av med full pensjon frå 57 års alder dersom dei
har gjort teneste lenge nok. Det har dei fleste. Admiral
Jacobsen er eit døme på det. Og skal ein satse på ein ny
karriere i det sivile, er det nok stort sett lettare å få jobb
ved fylte 57 enn når 60-talet er passert. For sivilt tilsette
i Forsvaret er aldersgrensa som i staten elles.
Det var arbeidsminister Robert Eriksson som fekk det
til å gå ein støkk gjennom mange i Forsvaret da han i
januar fortalde at det vil bli ein gjennomgang av særaldersgrensene i dei uniformerte yrka.
– Eg vil at alle i arbeidslivet skal ha same aldersgrense
for å gå av med pensjon, sa han.
Dette var kontroversielt – ikkje berre i Forsvaret og
politiet. Heilt inn i regjeringa må det vere noko delte
meiningar. Vi i F har spurt om å få intervjue Eriksson,
men har fått avslag. Heller ingen andre i Arbeids- og
sosialdepartementet vil uttale seg om saka.
Det er karakteren på oppgåvene som er grunngjevinga
for at mange har særaldersgrenser i Forsvaret, politiet
og brannvesenet. Også i det sivile finst det yrke med
lågare aldersgrenser. For mange med stabsfunksjonar i
Forsvaret er jobben ikkje meir fysisk krevjande om ein
går i uniform eller er sivil. Mange av desse offiserane
ville klart oppgåva si like framifrå som før, og kanskje
betre enn i ein ny jobb i det sivile. Offiserar på pensjonistvilkår viser jo det kvar dag. Ikkje blir offiserar meir
utslitne i jobben enn mange andre typar arbeidstakarar
heller.
Forsvaret er ingen kontorbedrift. Oppdraget er å forsvare landet, med militære styrkar i inn- og utland. Eg
er redd vi ville ende opp med altfor mange som sat på
kontor om særaldersgrensa blei fjerna – samtidig som
talet på årsverk ville auke tilsvarande. Så mange nye
årsverk er neppe aktuelt, og da ville vi få ein monaleg
mangel på militært personell til operative funksjonar.
Det må vere behova i Forsvaret som styrer personellsamansetjinga, også for alder.
Dagens grense på 60 år er ikkje den einaste moglege.
Andre land har andre løysingar for pensjonering av
offiserane sine. I kompetansemeldinga for det norske
Forsvaret blir også det vurdert. Det grunnleggjande er
likevel at Forsvaret får – og greier å halde på – folk med
riktig kompetanse og personlege føresetnader for å
løyse oppgåvene sine.
«Forsvaret er ingen kontorbedrift»
20 år siden
■ En gladnyhet: Soldatene hadde pådratt seg færre
kjønnssykdommer de siste årene. En litt mindre glad
nyhet: Undersøkelser blant rekrutter kunne tyde på at mellom 600 og 1000 soldater hadde chlamydia uten å vite
det. Forsvaret vurderte derfor å teste alle soldater for sykdommen, som i verste fall kan føre til sterilitet.
■ Soldatene i Sjøforsvaret var de slappeste i Forsvaret.
Hele 22 prosent av sjørekruttene klarte ikke 3000 meterkravet i løpet av rekruttskolen i 1993. På Rauøy fort klarte
bare 31 prosent av soldatene kravet da de dimitterte.
50 år siden
■ Ifølge tall innhentet av Mannskapsavisa var det hele 9000
vernepliktige som man ikke fant plass til ved innkalling til
førstegangstjeneste. Ved utgangen av 1968 viste prognosene
at det ville være et soldatoverskudd på 13 000 mann.
■ «Kald vinter» var navnet på dette årets store vinterøvelse i
Brigade Nord. Mer misvisende kunne navnet knapt ha vært.
Lunefulle værguder vartet opp med varmegrader, kraftig vind
og regn i store mengder, og breddegradenes kuldetradisjoner
sviktet fullstendig. Selv om det var mildt for årstiden,
medførte det at øvelsen ble atskillig tøffere og mer krevende
MARS 2014 9
dette skjer ›› mars
ledelsen
FOTO: PEDER TORP MATHISEN/FMS
■ MØTE OG SEMINAR
7/3: Seminar, nordisk forsvarssamarbeid i Finland.
8-9/3: Tilbakeblikk på første verdskrig, Fritt ord, i
Oslo.
11/3: Debattmøte på Sjøkrigsskolen om takhøgda i
Forsvaret.
12-14/3: Likestillingskonferanse om Forsvarets
sanitet.
13/3: IFS-debatt i Oslo om Syria og Russland.
17/3: Luftvern tema i Oslo Militære Samfund.
18-19/3: NSM sin tryggingskonferanse i Oslo.
18-20/3: Karriereskiftkurs i Oslo.
18-20/3: Nordområdekonferanse i Bodø.
19/3: Nato-konferanse i Oslo, Atlantic Council.
20/3: DNAK sin Nato-konferanse i Oslo.
21/3: Utfordringar i Flo, tema i Sjømilitære Samfund.
21-22/3: Brussel-forum: Tryggingspolitikk.
24-25/3: Nuclear Security Summit i Haag.
25-27/3: Kryptokonferanse på Gardermoen.
27/3: Symposium i Oslo om det upåreknelege.
27/3: European Defense Agency, konferanse Brussel.
27/3: Årsmøte i Folk og Forsvar.
31/3: Spesialstyrkane, tema i Oslo Militære Samfund.
■ KULTUR
7/3: Marinemusikken heidrar Rolv Wesenlund,
Horten.
14/3: Luftforsvarsmusikken og Øyvind Bjorå,
Trondheim.
15/3: Gratiskonsert i Harstad med Forsvarets Musikk
Nord-Noreg og Julie Dahle Aagård.
18/3: Gardemusikken i Bærum kulturhus.
19/3: Borealisfestivalen i Bergen.
27-28/3: Stabsmusikken med Espen Beranek Holm i
Ridehuset, Oslo.
4-5/4: 717 skvadronen på Rygge feirar 65 år.
■ IDRETT
24-29/3: Militært VM på ski i Sodankylä, Finland.
25-27/3: Militært NM på ski, Terningmoen.
29/3: NROF sitt pistollangrenn, Lyngnaseter.
29/3: Ole Reistads minnerenn.
■ ØVINGAR
10/3: Cold Response startar.
31/3: PFP-øvinga Viking startar.
■ ANDRE HØGDEPUNKT
13-17/3: Utanriks- og forsvarskomiteen vitjar
Cold Response.
20-21/3: Forsvarssjefen vitjar Nederland.
27-29/3: Veteranar på VM i skreifiske i Lofoten.
31/3: Sjefsskifte i Sjøforsvaret.
4-6/4: Teknisk camp og jentecamp på Kjevik.
6/4: Start opptak til dei tre krigsskolane.
10 MARS 2014
Forsvarets operative evne vil utvilsomt bli styrket når F-35 settes i operativ drift.
Nye kampfly til Forsvaret
KLART: Forsvaret vonar at 400 ungdomar møter opp på jentecamp og teknisk camp i april.
Dobbelt opp på Kjevik
Første helga i april blir det både jentecamp og teknisk
camp på Kjevik.
Luftforsvarets skolesenter tar høgde
for at 400 ungdommar vil møte opp og har
ledig kaserneplass for alle. Den tekniske
campen er berre for Luftforsvaret, medan
jentecampen er for heile Forsvaret.
– Vi pleier å ha teknisk camp på denne
tida av året for å motivere dei unge til teknisk utdanning. Jentecampen er her for
første gong, den har Sessvollmoen hatt
tidlegare år, seier rekrutteringsoffiser
Elma Tharaldsen.
Teknisk utdanning er prioritert fordi det
har vore utfordringar med å få nok
søkjarar. Men samstundes veit ho at Forsvaret er populært hjå dei unge, det blir
bekrefta på utdanningsmessene.
Rekrutteringsoffiserane vitjar dei
vidaregåande skolane gjennom heile året,
og 15. april er frist for å søke teknisk
utdanning på Kjevik.
– Vi har erfaring med at mange fyller ut
skjemaet under campen, men dei har
nokre dagar ekstra på å søke. Alle må fullføre vidaregåande i år, understrekar
løytnant Tharaldsen.
Dei som kjem til teknisk camp, blir delt
inn i lag alt fredagen og får materiell og
utstyr. Laurdagen blir det fullt køyr med
NB:
løyper i hangaren, nærkontakt med fly og
info om befalsskolen, medan søndagen
blir meir fysisk testing.
Jentene møter også til camp fredag 4.
april, men det er mest på kveldstid dei to
gruppene vil sjå kvarandre. Då blir det
sosialt samvær med standupshow. Resten
av helga vil jentene vere mykje ute i
friluft. Det er 1500 jenter som har fått eit
motivasjonsskriv frå Forsvaret, og målet
med campen er å få dei som ikkje har
vurdert Forsvaret som interessant, til å
enten søke utdanning i Forsvaret eller i
det minste gjennomføre førstegongsteneste.
– Vi freistar å rekruttere ei gruppe på ein
ny måte; få tak i og motivere dei som
eigentleg ikkje hadde tenkt på Forsvaret
som aktuelt under sesjon del ein.
Tidlegare har vi hatt jentecamp for dei
som vil inn på befalsskolen. Ved å snu litt
på det får vi kanskje tak i ei gruppe vi elles
ikkje ville nådd. Dette er spanande, vi er
nøgde om ti prosent takkar ja, seier
kaptein Torbjørn Brodtkorb Danielssen.
TORBJØRN LØVLAND
Innføringen av nye kampfly er en av Forsvarets viktigste priori-
Norges to første fly er i produksjonslinjen og blir levert neste år. De
teter de nærmeste årene. Det er et betydelig arbeid som står foran oss
slik at vi er klare når F-35 kampflyene lander på norsk jord. En ny
kampflybase, en tilpasset organisasjon og rett kompetanse på mange
områder må være klart for å få flyene operative snarest mulig.
fire første blir som kjent værende som trening- og utdanningsfly i
USA med base på Luke Air Force Base i Arizona. I 2017 vil de første
flyene komme til Norge og Ørlandet. Da skal den nye kampflyplassen stå klar til å ta i mot dem.
F-35 vil kunne gjennomføre et bredt spektrum av oppdrag og over-
Kampflyet F-35 er helt vesentlig for vår fremtidige forsvarsevne. Inn-
leve i møte med trusler og våpen som dagens F-16 ikke er i stand til å
møte. Vi skal altså ikke bare bytte ut et kampfly med et annet, men
endre og forbedre vår evne til fellesoperasjoner for å påvirke det som
skjer både i lufta, på sjøen og på bakken. Forsvarets operative evne vil
utvilsomt bli styrket når flyet settes i operativ drift.
føringen vil bli krevende for hele Forsvaret, men vil øke vår operative
evne betydelig. Samtidig er det betimelig å minne om at vi fortsatt
skal gjennomføre store investeringer i sjø- og landstyrker i årene som
kommer. Slik vedlikeholder og forbedrer vi vår operative evne for å
møte morgendagens krav.
Anskaffelsen av nye kampfly er blant de største investeringene
Norge har gjort. Det er derfor naturlig at kjøpet blir gjenstand for
offentlig debatt og vies oppmerksomhet i mediene. Fra Forsvaret side
må vi sørge for å belyse denne debatten med åpen og faktuell informasjon rundt innfasingen og rollen F-35 vil få i fremtidens forsvar.
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Admiral
Forsvarssjef
Jeg har nylig selv vært i USA og hatt møter med den amerikanske forsvarssjefen og ledelsen i F-35 programmet. Det var betryggende
samtaler, og jeg opplever positive framskritt fra produsentens side.
Lockheed Martin har produsert over 100 fly, og mer enn 12 000 timer
er fløyet. En lang rekke feil er løst og skarpe våpentester er gjennomført. Utviklingen av F-35 går nå i henhold til planen, og man har
funnet eller allerede fått på plass løsninger på alle kjente tekniske
utfordringer. Som følge av dette planlegger US Marine Corps å ta
flyene i operativ bruk fra 2015, etterfulgt av US Air Force i 2016 og US
Navy i 2018. Dette gir meg trygghet for at vi etter planen vil ta i bruk
disse flyene operativt i 2019.
Under mine møter diskuterte vi også de norske spesialløsningene
som bremseskjerm og det norske missilet Joint Strike Missile (JSM).
Bremseskjerm vil være installert på de flyene som vi mottar allerede
fra 2017. Integrasjonen av JSM vil være på plass i god tid før vi skal ha
full operativ evne etablert med F-35 i 2025.
«F-35 vil kunne gjennomføre
et bredt spektrum av oppdrag og overleve
i møte med trusler og våpen som
dagens F-16 ikke er i stand til»
1.-3. april arrangerer Forsvarets veteranteneste konferanse
om familien som del av internasjonale oppdrag.
MARS 2014 11
Hørt fra en soldat:
«uniform er liksom ikke helt meg».
Det er jo poenget det da... #forsvaret
#forsvaret vinterferiedag, det største gliset:
den narkomane damen som kom ut av
#beltevognen! Fantastisk!! #smågleder
Det fine med seksmannsrom er at du trenger
bare én til å snorke så er balletten i gang. Og de tre majorene
utmerker seg, hører jeg.
@EMILGADOLIN
@AAGEBERNTS1
@CWWILHELMSEN
akkurat nå
F inviterer gode skribenter til å
kommentere aktuelle temaer.
Denne gang Tove Gravdal,
journalist i Morgenbladet.
kjapt om
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Satser alt på satellitt
USA har stanset rivingen av sine Loran-C-anlegg, men
det betyr neppe at Norge utsetter stengingen av våre
fire stasjoner.
I Norge er navigasjonskjeden Loran-C
Navn: Christina Brouwers (34)
Stilling: Seniorrådgiver
i Forsvarsdepartementet
– Hvorfor styrkes kontrollen med
driftskostnadene av investeringer?
– Årsaken er todelt: Det er indikasjoner på
at fremtidig driftskostnadsnivå blir høyt
som følge av innfasingen av nytt materiell,
særlig fra og med 2018. I tillegg har erfaringene fra tidligere år vist at det er utfordrende å estimere kostnadene på drift i
fremtiden. Vi har ikke hatt den fullgode
oversikt vi burde ha.
– Hvordan skal dette nå gjøres?
– Det er generelt et økt trykk på driftskostnadene i hele sektoren. Som følge av at
det har manglet gode ensartede analyseverktøy, skal vi nå forbedre dette. Vi
skal også ha større fokus på å dekke inn
driften før investeringen gjøres. Den
enkelte driftsenhet sitter med ansvaret her.
– Har Forsvaret brent seg mange
ganger?
– Det har vært eksempler på at systemer
har blitt dyrere å drifte enn antatt.
Problemet har dels vært mangel på gode
verktøy for å estimere hva det vil koste å
drifte nye systemer. Men nå ser det lysere
ut. En arbeidsgruppe har – på bakgrunn av
dette – konkretisert tiltak som retter seg
mot metoder, prosesser, kompetanseheving
og verktøy på investeringsområdet.
Forsvarsstaben og Forsvarets logistikkorganisasjon skal rapportere om tiltakene
gir oppnådd effekt innen utgangen av
september i år.
TORBJØRN LØVLAND
12 MARS 2014
besluttet avviklet fra og med 2016. Beskjeden
kom med statsbudsjettet for 2014. I USA ble stasjonene stengt av for fire år siden. Men etter ei
høring i Kongressen i januar har man nå
kommet til at det kanskje ikke var så lurt. All
videre riving av infrastruktur og antenner er
stilt i bero.
– Det er riktig at det ikke er så mange som
bruker Loran-C. De aller fleste foretrekker GPS.
Men så har vi erfart at satellittsignaler er lette å
jamme, «spoofe» (sende falske signaler) eller bli
slått ut av solstormer. Nå vil amerikanerne foreta en analyse av
mulige kilder for back-up, sier tekniker og arbeidsplasstillitsvalgt
Stig Olaisen (bildet).
Han jobber ved en av de fire
norske Loran-C-stasjonene, Bø i Vesterålen. Og
han håper fortsatt den norske regjeringen vil
gjøre som flere andre: modernisere til den nye
generasjon eLoran.
– Det vil koste oss rundt 80 millioner kroner i
investeringer og 12-15 millioner kroner i årlig
drift. Da vil vi få et driftssikkert navigasjonssystem med større nøyaktighet enn dagens, og
som også vil fungere innendørs, i tuneller og på
grunne havdyp. Vi må huske at hele telenettet
vårt er basert på tidssynkronisering i nanosekunder og kan bli slått ut om vi mister GPS-en.
Derfor har land som Storbritannia, Sør-Korea og
Russland gått for eLoran – da får de et alternativ
til både GPS og tidsstyring, og en datakanal for
nødnett, sier Olaisen.
Privatisering? Engelskmennene driver nå og
bygger ut eLoran rundt den engelske kanal, og
Sør-Korea investerer etter å ha erfart jamming
av GPS-signaler fra Nord-Korea. Jens O.
Hoxmark, som driver et kart- og oppmålingsfirma i Arendal, har luftet ideen om et offentligprivat samarbeid om Loran. Han har også
anmodet om et møte med politisk ledelse i
Samferdselsdepartementet:
– Samfunnet vårt – med de svære havområdene – kan ikke være avhengig av bare én
teknologi, da blir det for sårbart, sier Hoxmark.
Men avdelingsdirektør Petter Meier i
Samferdselsdepartementet – med ansvar for
sjøsikkerhet og beredskap – er klar på at det
ikke blir noen ny runde om Loran i Norge, slik
det ble da systemet skulle stenges i 2006:
– Både den forrige og den sittende regjering
har besluttet nedlegging, de har vurdert det
trygt nok med bare GPS. Med tiden kommer det
også et kinesisk system. Jeg har hørt rykter om
at amerikanerne har stanset riving av sine stasjoner, men det er flere år siden det amerikanske
forsvaret sa at Loran C burde fjernes. Jeg tviler
også på et offentlig-privat initiativ fordi regningen gjerne vil havne hos det offentlige, sier
han.
I år overfører Samferdselsdepartementet 25
millioner kroner til Forsvaret for drift av de fire
Loran-C-stasjonene. I Direktoratet for
Samfunnssikkerhet og Beredskap henviser de til
Norsk Romsenter og Kartverket som ansvarlige
for tidsstyring og navigasjon. Og Romsenteret
svarer at i en foretatt sårbarhetsvurdering var
eLoran ett av fire alternativer for presis tid. En
videre utredning av eLoran lå ikke i mandatet
til arbeidsgruppa.
Sju overtallige. Oberstløytnant Jørn Arild
Thorvaldsen i Cyberforsvaret sier han nå skal i
gang med samtaler med de ansatte ved Loran-Cstasjonene:
– På Jan Mayen tviler jeg på at det blir noen
nedbemanning, men det skal et
interdepartementalt utvalg finne nærmere ut
av. Det jeg kan si, er at det blir sju overtallige
ved stasjonene i Berlevåg, Bø og Værlandet. Nå
skal vi kartlegge hva slags ønsker og behov
disse har, og hva slags alternative tilbud vi kan
komme med.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
NB! Loran-C betyr Long Range
Navigation System Version C, er et bakkebasert posisjons-, navigasjons- og timingsystem med dataoverføringskapasitet.
FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
Kostnader på drift
Ny forsvarsminister, nye erklæringer
om mer åpenhet.
Åpenhetens mantra
Da Grete Faremo som fersk forsvarsminister for drøyt fire år
siden holdt statsrådens tradisjonelle tale til Oslo Militære Samfund
(OMS) rett etter nyttår, var det hennes løfte om mer åpenhet om
Forsvaret som vakte oppmerksomhet. I hvert fall såpass at det ble
gjengitt og ønsket velkommen i mediene.
6. januar i år sto forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på samme
talerstol og lovet åpenhet, «ikke som et honnørord, men reell
åpenhet». Med denne formuleringen fikk hun sagt at forgjengerne
brukte åpenhet som retorikk, uten å praktisere den. Men enda
viktigere: Hun la listen svært høyt for seg selv. Faremo kan forsvare
seg med å si at det i hennes forsvarsministertid ble større åpenhet
om Norges krigføring i Afghanistan, men de færreste vil gi henne
æren for det. Den åpenheten tvang seg frem. På andre områder, som
giganthandelen med Lockheed Martin og fremtidens kostnad ved å
drifte verdens mest avanserte luftmaskiner, kan hun ikke skryte på
seg vektige bidrag til åpenhet.
Eriksen Søreide brukte OMS-foredraget til å vise hva hun mener
med åpenhet. Hun trakk frem at Sjøforsvaret og Luftforsvaret er
underbemannet, at Nato-landenes budsjettkutt svekker den
samlede, allierte forsvarsevnen, og ikke minst at evnen til å forsvare
Norge «ikke er så solid som vi kunne ha ønsket». Tøffe
prioriteringer må til for å endre på denne situasjonen, varslet hun.
Innad i Forsvaret er det kanskje noen som har begynt å kjenne seg
utrygge i kontorstolen og frykter å bli tvangsomskolert til fregattmaskinister. Mens vi som står utenfor, i den grad vi har merket oss
statsrådens varsko, ikke hever brynene i særlig grad.
For hva skal vi med solid, nasjonal forsvarsevne? Russland er et
autokrati, men ingen invasjonsmakt. Kina ruster opp og slåss mot
naboland om småflekker i havområdene mellom dem, men langt
unna oss. Norske Syria-farere skremmer, men ikke mer enn at
Politiets sikkerhetstjeneste holder dem under oppsikt. Eller?
Åpenhet om forsvarsevnen forutsetter en viss etterspørsel etter
debatt. En del av Eriksen Søreides oppdrag er å gi en troverdig
beskrivelse av mulige trusler uten å undergrave det faktum at vi
lever i et fredelig land. Og hun må fornye fortellingen om hvordan
en slagkraftig, territoriell forsvarsevne nettopp er med på å sikre
fortsatt fred.
Får hun til det, er hun likevel ikke garantert at medier og annen
offentlighet vil være interessert. Og forsvarskritiske SV er inntil
videre mer opptatt av pappaperm enn sikkerhetstrusler i Arktis og
skaper ikke støy i Stortinget. Men hvis Eriksen Søreide omsetter
klar tale i resolutt handling, kan det komme krav om mer åpenhet
enn hun har forutsett. Da må den reelle åpenheten til pers.
«Hvis Eriksen Søreide omsetter klar tale i
resolutt handling, kan det komme krav
om mer åpenhet enn hun har forutsett»
MARS 2014 13
annonser
tall
klipp
FOTO: ILJA C. HENDEL
2
Leopard stridsvogner på
Rena har fått så store
skader i skroget at de
vurderes ikke å bli reparert.
Tyske eksperter har anslått at det
kan koste minst åtte millioner
kroner å få de to vognene i orden
igjen.
– Jeg har mistanke om at det
ligger en «stridsvogn-killer» i
øvingsområdet, kanskje en stein,
for de to vognene har identiske
skader, sier major og teknisk
rådgiver Fred Gaute Aarsandøy
i Brigade Nord. Norge vurderer
en ny modifiseringsrunde på sine
Leopard 2 stridsvogner fra
80-tallet, og da vil det trolig bli
færre vogner enn i dag.
Nye tider
7. mai i fjor satt Solveig
Horne i stortingssalen og
stemte for et forslag om å
forby synlige religiøse
symboler som del av Forsvarets uniformer. 209
dager senere tildelte hun
Forsvaret den gjeve
mangfoldprisen.
Stavanger Aftenblad
på lederplass
Krig – I
Beredskap - II
Soldatene våre går i krigen og risikerer livet.
Derfor bør politikerne tenke seg meget grundig
om før de gir ordren.
Det verste er imidlertid at regjeringen har gitt
klarsignal til storstilt nedbygging av de mest
produktive jordbruksarealene i Norge. Å gi grønt
lys til bygging av boliger og møbelvarehus på
mer enn 1000 dekar prima matkornjord er
elendig beredskapspolitkk.
Major Hallgeir Mikalsen til Trønder-Avisa
dager betinget fengsel
og en bot på 8000
kroner, pluss saksomkostninger. Det ble resultatet
etter en straffesak i Senja
herredsrett mot en tidligere sersjant på Setermoen. Han slo seg
vrang etter å ha vært på byen i
2012. Sersjanten satte seg til
motverge da militærpolitiet kom
for å pågripe ham for ordensforstyrrelse, spyttet, truet og skjelte
ut militærpolitiet underveis til
arresten på Skjold og prøvde
også å skalle og sparke de tre
som sto for transporten. At han
mistet jobben, var medvirkende
til en betinget dom.
21
577 000
kroner skal en tidligere velferdsoffiser betale tilbake til
Forsvaret. Han er i Sør-Østerdal
tingrett dømt for urettmessig å
ha ervervet seg verdier for tre
kvart million kroner. Noe er
allerede betalt eller levert tilbake, og nå har mannen kommet
til en betalingsordning parallelt
med at han må sone en fengselsdom.
14 MARS 2014
Krig - II
Nationen på lederplass
Det er pinlig at Norge ikke har noen prinsipell
diskusjon om krigene vi deltar i.
Iver Neumann, forsker, Norsk Utenrikspolitisk Instoitutt,
til Klassekampen
Krig - III
Det har ikke vært krig mellom de nordiske land
siden 1814. Det er også noe å feire.
Per Anders Madsen, kommentator, i Aftenposten
Sånn er verden
- Produktene vil vel noen ganger bli brukt til noe
du ikke liker.
- Ja, det vil jeg tro.
- Tenker du ikke på det?
- Jo. Alle tenker på det. Vi er da mennesker. Det
er jo sånn verden er, dessverre.
Sissel Solum, kommunikasjonsdirektør i våpenprodusenten
Nammo, til Oppland Arbeiderblad
Sverige og Finland
Sveriges försvar är så svagt att det kan hota
stabiliteten och säkerheten i vårt omedelbara
grannskap. Sådana farhågor framförs allt oftare i
Finland mot bakgrund av den snabba upprustningen i Ryssland.
Expressen, Stockholm
Beredskap - I
Haldninga til regjeringa er
lite framsynt. Norge bør bu
seg på mulege krisesituasjonar i framtida, der
naturkatastrofar, politisk
ustabilitet, klimaendringar
eller sterkt svingande matprisar på verdsmarknaden
gjer at vi bør sikre oss
kornlager.
Klassekampen på leiarplass
Der de vil
Forsvaret har ikke noen tiltak for å motvirke
pendling. Vi skal dermot legge til rette for at våre
ansatte skal få bo der de vil.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen på sitt første besøk hos
Hæren i Indre Troms, referert i Nye Troms
Krysser fingrene
Forsvaret fikk 15 000 ubrukelig soveposer og
måtte ta i bruk en gammel modell. Vi krysser
fingrene for at det går langt bedre med
Forsvarets nye jagerfly, F-35.
Minileder i Nordlys
MARS 2014 15
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
Fotografen:
Larry Burrows
1926-1971
Trøyst og fortviling
Stemningsformidlinga og den
maleriske kvaliteten har gjort
dette biletet frå Vietnam til noko
heilt spesielt i reportasjar frå
krig. Under operasjonen «Prairie»
5. oktober 1966 skulle fjelltopp
nummer 484 ved Nui Cay vinnast
og forsterkast. I bildet strekkjer
den såra sersjanten Jeremiah
Purdie armane ut etter ein annan
skadd kamerat i ein fortvila
freistnad på å trøyste han.
Tilsynelatande stoppar dei andre
han, men dei støttar Purdie for å
hindre at han går i bakken. Fjelltoppen blei vunnen av dei amerikanske styrkane om kvelden
same dagen. Dagen etter blei
staden forlaten. Jeremiah Purdie
fekk trass i posttraumatiske
stressproblem eit tilnærma
normalt liv etter krigen. Han
døydde i 2005.
ARNE FLAATEN [email protected]
Kjelder: The Digital Journalist, Time
Life, the Daily Mail, Wikipedia.
16 MARS 2014
«REACHING OUT»: Larry Burrows levde tett på soldatane han tok bilde av. Dette bildet publiserte Life første gong i
1971. FOTO: LARRY BURROWS, LIFE/ GETTY IMAGES
Burrows blei fødd i London og
byrja som 16-åring å arbeide i
Lifes kontor i heimbyen. Først
som «tea boy» for mørkeromsassistentar, vidare som
mørkeromsassistent sjølv, og til
slutt blei draumen om reportasjefotografering oppfylt. Det første
oppdraget hans gjekk til Belgisk
Kongo i 1960, deretter India-Kina
konflikten i Kasjmir og vidare til
Vietnam, som blei den faste jobbdestinasjonen hans.
Medarbeidarane i Life var etter
kvart svært urolege over stadig
farlegare reportasjar i Vietnam og
sende han på turar til India, Japan
og Kambodsja. Vietnam-krigen
blei derimot den store arenaen
hans med bildeoppslag i Life i
fargar der den fælslege krigskvardagen blei publisert utan
filter. I motsetnad til andre fotojournalistar i Vietnam så hadde
ikkje Burrows nokon «deadline» å
ta omsyn til. Dette ga han ein unik
sjanse til å skildre soldatlivet på
ein grundig og ekte måte. Han
nytta tida hos soldatar i felten,
ofte troppar frå US Marines, sov
under open himmel med dei i
jungelen og var i skotlinja fleire
gonger. Andre journalistar kalla
han den uovervinnelege etter eit
utal farlege oppdrag.
Sjølv var han meir enn berre
klar over farane i oppdraga. I 1971
stod USA og Sør-Vietnam framføre
ein invasjon av Laos. Den 10. februar 1971 gjekk Burrows og tre
kollegaer om bord i eit UH1helikopter som flaug inn i Laos
der det styrta utan at nokon overlevde. Først i 1999 vart det funne
restar av helikopteret, og ei
stadfesting på havaristaden
kunne gjerast ved funn av fotoutstyr som tilhøyrde Larry
Burrows.
60 journalistar og fotografar
blei drepne under Vietnamkrigen.
MARS 2014 17
aktuelt
Kreftsammenheng
– Det er påvist en sammenheng mellom radoneksponering og lungekreft.
Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden, sier Maria Larsson, rådgiver
hos Statens strålevern.
Ifølge Larsson viser internasjonale
studier en direkte påvirkning. De
samme studiene viser at radon også
kan gjøre skade ved lave nivåer.
Hun forteller at Statens strålevern
er fornøyde med at Forsvarsbygg innfører samme radongrense foralle
bygg. Arbeidstilsynet viser til
Strålevernets grenseverdier for radon
som et ledd i vurderingen av et forsvarlig arbeidsmiljø. I dag skal utbedringer foretas på utleieboliger der
det påvises radonnivåer på 100
bq/m3. Nivåene skal aldri overstige
200 bq/m3.
– Det er veldig bra at Forsvarsbygg
lar grenseverdiene gjelde – også for
kontorlokaler og arbeidsplasser, sier
Larsson.
Gassalarm
PREST I RADON: I mer
enn ti år har det vært for
høye radonverdier i prestebygget på Haakonsvern.
Men sjefsprest Leif Tore
Michelsen velger ikke å
bekymre seg.
Forsvarsbygg har målt radonnivået i 1248 bygninger.
471 av bygningene har for høye verdier.
I ti år hadde prest Leif Tore Michelsen kontor i
et bygg med mye radon.
– Dette er det ikke kjekt å tenke på i ettertid,
sier sjefspresten i Sjøforsvaret.
– Likevel bruker jeg ikke mye krefter på å
bekymre meg for hva jeg eventuelt er blitt
utsatt for.
Feilmontert vifte. Allerede i 1994 ble det oppdaget høye radonverdier i kontorlokalene til
prestetjenesten på Haakonsvern. Resultatet
var 400 becquerel per kubikkmeter (bq/m3).
Året etter kom en vifte på plass i krypkjelleren. Vifta gikk og gikk, og prestene i kontorlokalene la sine bekymringer til side, drakk
18 MARS 2014
kaffe, stekte vafler og planla gudstjenester og
arbeid – som om alt var i orden. Men det var
det ikke. Nye målinger i årene som kom, viste
fra 500 til 700 bq/m3. Undersøkelser i 2010
viste at vifta var montert feil vei. Dette ble
fikset, og radonverdiene sank. Men i en måling foretatt av den lokale bedriftshelsetjenesten i 2012-2013, ble det igjen påvist for
høye verdier: 895 Bq/m3.
– Som arbeidsgiver kunne vi ikke vente på
Forsvarsbygg. Derfor foretok vi egne målinger.
Vi måtte vente temmelig lenge før det ble
igangsatt tiltak, sier miljøvernoffiser Terje
Kogstad, som da var HMS-rådgiver.
Et ventilasjonsanlegg ble reparert, og i juni i
fjor var resultatet 51 bq/m3. Bygget blir nå
kontrollmålt.
– Det har vært målt radon med ulike
metoder tidligere, så derfor måler vi nå etter
satte normer for å være helt sikre på at radonverdiene er under tiltaksgrense i bygget, forteller Christian Fossdal, som er avdelingsleder
for Utleieservice i Forsvarsbygg Markedsområde Vest.
– Det plaget meg ikke den gang. Skulle jeg
bli dårlig i ettertid, vet kona at det er Forsvarsbygg hun skal gå etter.
Han er kritisk til hvordan utleier håndterte
problemet underveis. På et tidspunkt i fjor
truet sjefen for Sjøforsvarets baser med å
stenge prestekontoret med umiddelbar
virkning hvis ikke Forsvarsbygg snart
reagerte.
Kritisk. Pensjonert feltprest Georg Jokstad har
Landsomfattende. Forsvarsbygg har satt radon
tilbrakt lang tid i lokalene til prestetjenesten.
– Jeg ble veldig oppskjørtet da målingene
viste «sky-high» mange år etter at radonvifta
ble montert, sier Jokstad, og legger til:
på dagsordenen og er i sluttfasen av målerunde
to, noe som vil gi flere svar om radonverdiene i
bygg de har ansvaret for landet rundt. Under
første målerunde fant de svært høye radonver-
dier flere steder, blant annet på mannskapskaserner i Bergen og på enkeltsteder i NordNorge.
– Vi har en målsetting om å bli ferdige i 2014,
men det vil foregå kontrollmåling og oppfølging også ut i 2015, sier prosjektleder Per Siem i
Forsvarsbygg.
Det er flere tusen bokser med sporfilm som
skal samles inn og analyseres. Kostnadene er det
Forsvarsbygg som står for, og det er usikkert hva
sluttregningen vil være.
– Vi har som mål å oppfylle strålevernforskriftene i alle utleieboliger og har innført de
samme kravene også for kontorer og arbeidsplasser, sier Siem.
Radon
■ Radon er en usynlig og luktfri gass
som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Radon (og radium) har sitt
utspring i det radioaktive stoffet
uran. I bygg og hus siver radon inn
gjennom byggegrunnen.
■ Radonholdig jordluft kan strømme
inn og gi forhøyede konsentrasjoner
i inneluften.
■ Radon måles i becquerel pr.
kubikkmeter luft (Bq/m3) og i
becquerel pr. liter vann (Bq/l,
eventuelt kBq/m3).
– Har resultatene fra første målerunde vært overraskende?
– Det har vært et høyere antall steder med
for høye verdier enn vi ventet oss. Flere steder
er det til dels høye radonverdier. Vi er forberedt på å måtte stenge enkelte bygg om vi
ikke klarer å få ned radonverdiene.
– Hvilket sted hadde den høyeste målingen?
– Et trimrom på Heistadmoen er målt til
rundt 4000 bq/m3. Der monterte vi avsug, og
nå viser målinger bare 119.
Mer kunnskap. Forsvarets
bedriftsoverlege sier det er
viktig at Forsvarsbygg bidrar til
»
MARS 2014 19
aktuelt ›› radon i Forsvaret
RADONFELT: Beboer Flemming Fladeby i Haraldshaugen boligfelt på Skjold. Tolv av boligene har hatt for høye verdier. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
nøktern og riktig informasjon til Forsvarets
ansatte om radonmålingene.
– Det bør gjøres for å motvirke unødig
bekymring og den redsel som et radonproblem kan skape, mener Gunnar Skipenes.
Han sier bedriftshelsetjenesten håper Forsvarsbyggs søkelys på radon vil gi mer kunnskap om problemet. Skipenes mener resultatene
etter målingene er tankevekkende og overraskende, men at Forsvarsbygg – fordi de går aktivt
ut og måler samtlige bygg – har mulighet til å ta
fatt i risikoen og minimere den.
– Forsvarsbygg har tatt strålevernsforskriften
på alvor og lagt seg på en strengere linje enn
hva de er nødt til for arbeidslokalene i Forsvaret,
sier Skipenes.
det ville gå. Det vi synes var merkelig, var at Forsvarsbygg prioriterte å utbedre leiligheter som
sto tomme. Men etter noen måneder fikk også
vi montert avsug fra grunnen under huset, og
nå ligger radonverdiene på mellom 60 og 70,
sier kona Line Fladeby, som er sykepleier.
Engasjement. Arenaleder Ola Kvammen i For-
svarsbygg sier radonverdiene på Haraldshaugen
er høye fordi gass slipper lett opp gjennom
morenejord fra granitt under. Han vedgår at det
oppsto et stort informasjonsbehov da resultatet
av sporfilm-målingene kom på høsten i fjor.
Ryktene gikk, og derfor ble det i samarbeid med
garnisonen også arrangert et informasjonsmøte.
– Ja, folk var veldig engasjerte, det ble viktig
med felles informasjon til alle, og folk måtte få
svar på spørsmål, så vi brakte inn fagekspertise,
forteller plassmajor Kristian Ouren.
I Haraldshaugen gjenstår det å utbedre et par
leiligheter. Metoden de hovedsakelig har brukt,
er å bore hull i kjellergulvet, montere vifte og
trekke gassen ut i det fri gjennom et rør.
– Vi ser jo effekten på sanntidsmålerne og
føler oss trygge, sier Flemming Fladeby.
PAAL RAVNAAS [email protected]
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Ingen panikk. Lenger nord viste radonmål-
ingene på Skjold at 14 boenheter på Haraldshaugen fikk verdier over tiltaksgrensen.
– Radon ble plutselig et hett tema, men det var
ikke slik at vi fikk panikk. Vi innførte strakstiltak som ekstra lufting, men satt ellers «stille i
båten». Det er klart vi tenkte på helsa, for vi
hadde jo bodd i huset i to år allerede, og vi har to
små barn – de er jo mest utsatt, forteller
løytnant Flemming Fladeby.
Familien på fire har soverommene i kjelleren,
og der viste radonverdiene tidvis over 600
bq/m3.
– Vi fikk utlevert noen små radonmålere som
vi kunne lese av daglig. Og vi søkte informasjon
på Internett. Vi var nok mest opptatt av hvilke
tiltak Forsvarsbygg ville sette inn, og hvor raskt
20 MARS 2014
Forsvarsbyggs radonmålinger
Måleresultat for hele landet (1548 målesteder), målingene er fra vinteren 2012/2013*.
Type bygg
Under 100 Bq/m3
100-200 Bq/m3
Over 200 Bq/m3
Adm/kontorbygg
18
5
10
Boliger
489
123
111
Forlegninger
188
41
66
Lager
22
7
53
Andre bygg
60
18
37
Totalt
777
194
277
*(målinger for 2013/2014 skal samles inn og analyseres denne vinteren/våren)
aktuelt
SKIPSJAKTEN
22 MARS 2014
HEKKEBØLGE: Spesialbåtoperatørene fører RIB-en i stilling slik at
marinejegerne kan entre skipet fra styrbord side. – Vi skal også
kunne gjøre dette i flere meter høye bølger når det er bekmørkt, sier
sjefen for spesialbåtoperatørene.
– Å borde et skip er noe av det farligste vi gjør,
sier sjefen for spesialbåtoperatørene.
»
MARS 2014 23
aktuelt ›› spesialbåtoperatørene
BORDING: Et skip på vei ut i Nordsjøen får besøk av Marinejegerkommandoen. – Den mest kritiske fasen av bordingen er når gutta henger i stigen, forteller sjefen for spesialbåtoperatørene.
To RIB-er fullastet med spesialbåtoperatører, og marinejegere skjærer gjennom
vannet i 45 knop. Sjøsprøyten pisker i ansiktet
da de treffer hekkebølgen fra et skip på vei ut
Raunefjorden utenfor Bergen. En av RIB-ene
presser seg mot skipsskroget, og en entringsstige festes over rekka. Spesialsoldatene
klatrer opp. Så fort alle er på dekk, vender RIBen ut til siden og bort fra det frådende vannet.
– I en skarp operasjon er det ofte en fordel
om det er bekmørkt eller ufyselig vær. Da
24 MARS 2014
klarer vi å snike oss fram uten å bli sett. I dag
er det nesten litt for fint til å trene bording,
sier sjefen for spesialbåtoperatørene.
Bording. Operatørene i båtskvadronen kjører
noen av de raskeste båtene i Forsvaret. Høy
fart, tett samarbeid med marinejegerne og
beredskap for operasjoner langs norskekysten
er stikkord for jobben som spesialbåtoperatør.
– Vi holder til i Ramsund, men trener også
mye utenfor Haakonsvern. Her har vi tilgang
til sivil skipstrafikk hvor vi kan øve på bording. Marinejegerkommandoen (MJK) har også
mulighet til å trene entring av plattformer ved
basene på Askøy og Sotra.
– Hvor viktig er denne bordingskompetansen?
– Bording er noe av det mest komplekse vi
driver med. Det stiller store krav til at
spesialbåtoperatører og marinejegere er godt
samtrent for å unngå ulykker. Man kan i
verste fall bli trukket under av hekkebølgen,
eller RIB-en kan velte. Man må øve mye for å
bli komfortabel med å ligge helt inntil et stort
lasteskip som beveger seg, sier han.
Operatører. Tidligere var det marinejegerne selv
som førte båtene, men i 2005 opprettet MJK en
egen skvadron med mannskaper som blir
selektert og spesialtrent innen båtoperasjoner.
– Vi selekterer utfra de samme kriteriene
som hos marinejegerne. Vi har naturlig nok
mindre oppmerksomhet rettet mot felttjeneste på land og desto mer trening ute på
sjøen. Men vi er operatører og ikke båtsjåfører.
– Hva kjennetegner en spesialbåtoperatør?
– Robust fysikk og evne til å takle rufsete værforhold. Det er også en stor fordel å ha båterfaring.
Vi har operatører som bygde
egne RIB-er da de var 14 år gamle. MJK har
som ambisjon at spesialbåtoperatørene skal være
best i verden på arktiske båtoperasjoner.
Adenbukta. På fjorden skal nok et skip få
besøk av bevæpnede marinejegere. Fra RIB-en
oppretter man kontakt med kapteinen på Visborg som er på vei inn mot havnen i Bergen.
Motorene snerrer og baugen løfter seg da
båtene tar opp jakten. RIB-en suser opp til lasteskipet, og spesialsoldatene klatrer opp skipssiden med mannskapene om bord som tilskuere.
– Det er akkurat som på film,
sier en av matrosene som kikker
over rekka.
MJK har siden august 2013 stått
»
MARS 2014 25
aktuelt ›
!
RIB står for
Rigid Inflatable Boat. Båten
kalles også RHIB: Rigid
Hulled Inflatable Boat.
«Heldigvis glemmer man dagene hvor man
ligger timevis og hakker tenner»
Sjefen for spesialbåtoperatørene
STIGE: Det tar bare sekunder fra RIB-en kommer susende til entringsstigen er festet over rekka.
TRE PÅ BÅT: RIB-en har normalt et mannskap på tre: cox (styrmann), navigatør og skytter. Alle spesialbåtoperatører får utdanning i å stå bak roret på noen av de raskeste fartøyene i Sjøforsvaret.
på nasjonal beredskap som bistand til politiet.
Denne beredskapsstyrken er sammensatt av
marinejegere, spesialbåtoperatører og stab.
Samme år var båtskvadronen med på operasjon Ocean Shield hvor de jobbet med antipiratoperasjoner fra fregatten Fridtjof Nansen.
– Lever dere i skyggen av marinejegerne?
– Marinejeger er en merkevare som er bygd
opp over 50 år. Vi har eksistert i underkant av ti.
Det tar tid å bygge merkevare, men spesialbåtoperatør skal ikke være en konkurrent til
26 MARS 2014
marinejeger. Det er to forskjellige kategorier.
Mange møter på opptak til Marinejegerkommandoen uten å ha hørt om oss. Likevel har
søkermassen vår økt hvert eneste år.
Verdens beste. Bordingsøvelsen avsluttes
etter noen timer. På vei tilbake til Haakonsvern passerer soldatene hurtigruta i full fart
og hilser til turistene på dekk. I likhet med
Trollfjord har også båtskvadronen hele kysten
som arbeidsplass.
– Vi har seilt fra Bergen til Ramsund uten
stopp. Det tok 19 timer i åpen RIB, sier sjef for
båtskvadronen.
Og når det gjelder ambisjonen om å være
verdens beste på spesialbåtoperasjoner, er de
godt på vei.
– Når man har base i Ramsund med møkkaværet rett utenfor husdøra, så har man gode
muligheter til å trene under krevende forhold.
Det blir mange lange og kalde dager, men man
sitter igjen med opplevelser og samhold man
ikke får andre steder. Heldigvis er hjernen
konstruert slik at man husker de gode opplevelsene best. Det er heller ingen ulempe å få
operere de feteste båtene og delta på øvelser i
mange land.
– Å være spesialbåtoperatør er en livsstil,
sier sjefen for spesialbåtoperatørene.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto. ARNE FLAATEN
SIKRER: Spesialbåtoperatørene fortsetter oppdraget mens marinejegerne sikrer fartøyet.
To dødsfall
■ Høsten 2005 omkom spesialjeger Rasmus Alme (25) under en bordingsøvelse i Oslofjorden. En RIB traff hekkbølgen til danskefergen i stor fart og
kantret. Alme hektet seg fast i båten og ble liggende under vann. Han
døde av drukningsrelaterte skader.
■ Vinteren 2011 mistet marinejeger Magnus Rubach Wendt (26) livet da
personell fra MJK trente på bordingsoperasjoner mot KV Harstad. Rubach
Wendt var på vei opp skipssiden da han falt 10-15 meter ned i en lettbåt.
Han døde av skadene.
MARS 2014 27
MAUKEN-UTSIKT: Med fjellene i Balsfjord som kulisse skal menig Terje
Remmen nå kvalifisere seg til skarpskytter på nivå to. FOTO: ARNE FLAATEN
aktuelt
Skuddsikker
Menig Terje Remmen skal bli skarpskytter. Men
hadde ikke rørt et våpen før han kom til Skjold.
Den første skarpskyttertroppen med vernepliktige blir nå utdannet på Skjold. Hele
troppen består av 27 soldater og befal. Litt
under halvparten er skarpskyttere, fem av dem
vernepliktige.
– Nei da, vi går ikke til skytterlagene for å
rekruttere skarpskyttere. Det er faktisk ikke så
vanskelig å lære folk å skyte. For eksempel er
hukommelsestrening og observasjonsteknikk
vel så viktig. Kursene våre viser også at mange
har skjulte talenter når de får utfordringer og
gis den rette utdanningen, sier major Sverre
Dæhli, operasjonsoffiser i 2. bataljon.
Fra Mosjøen. Telemark bataljon opprettet en
skarpskyttertropp for to år siden, men den
28 MARS 2014
består av vervede. To av de kvalifiserte skarpskytterne på Skjold er menige kompiser fra
Mosjøen: Jørgen Gullhav og Terje Remmen. De
forteller om et relativt enkelt opptak, men desto
mer krevende utdanning.
– Ingen av oss hadde rørt et våpen før vi kom
hit, men vi søkte oss til denne troppen. Testene
var først fysiske, vi løp med sekk. Deretter var
det orientering og meldingstjeneste. Vi synes
det er tøft å være skarpskyttere, vi skal bare
skyte presisjonsskudd. Og må være sikre på treff
innenfor 500 meters distanse på første skudd,
forklarer Gullhav og Remmen.
De har idrettslinje på videregående skole som
bakgrunn og ser på skarpskyting som en prestasjonsidrett.
– Selv om vi løser få skudd, skjer det nok mer i vår
tjeneste enn hos mange andre soldater. Vi skal jo
være først inne og sist ute, sier Remmen, som har
lært mye om å gjøre seg «usynlig» i lendet.
De fem godkjente skarpskytterne på Skjold er
foreløpig klassifisert i laveste grad. På vinterøvelsen i mars skal de operere som jegere, i selvstendige patruljer. Og til våren fortsetter skarpskytterutdanningen slik at de kan oppnå
kvalifisering til nivå to. Da lærer de også å opptre
parvis med spotter som hjelper til med å finne
målet og beregne avstand og justere mot vind og
prosjektilets bane mot målet.
Fem nivåer. Det er spesielt motivasjon, fysikk
og evner til å omsette teori i praksis som er
viktig for skarpskytterne – i tillegg til feltutholdenhet. Skarpskytterne brukes gjerne som
observasjonslag, sensorer og informasjonsinnhentere, altså jegertjeneste. De skal i strid
«myke opp» og «ta ut» mål av høy betydning.
Vernepliktige skarpskyttere kan få i oppdrag å
finne viktige mål, men kan ikke som spesialsoldatene ta ut enkeltpersoner etter utseende. Å
være «sniper» kan være belastende, det er
gjerne den soldaten som er mest hatet av
fienden.
– Skarpskytterne kvalifiserer seg til fem forskjellige nivåer. Soldatene inne til førstegangstjeneste på Skjold kan nå nivå én og to – i en
profesjonelle avdeling kan de starte utdanning
til nivå tre. Det tar lang tid å utdanne gode
skarpskyttere, derfor har vi heller ikke så mange
av dem i Forsvaret, forklarer hovedinstruktør
Alan Jensen ved Hærens våpenskole.
Mentalt viktig. – Det er høy strykeprosent på
skarpskytterkursene, sier Jensen.
– Den mentale biten, med stress, fysisk form
og lojalitet tar tid å trene – skytebiten er det
enkleste. Nå bruker vi HK-417 med praktisk
rekkevidde ut til 800 meter, så har vi 12,7 MØR
ut til 1500 meter. I år kommer ny skarpskytterrifle i kaliber 3.38 som øker rekkevidden
mot mål som er opp mot 1700 meter unna og er
tenkt brukt av skyttere på nivå tre og oppover
samt spesialister, påpeker kaptein Jensen.
På Skjold har de tidligere hatt et lag med
skarpskyttere. Når det nå er en tropp, betyr det
en større ressurs bataljonen kan bruke – for
oppklaring og informasjonsinnhenting i et
område. I tillegg kan de påføre fienden
betydelige tap.
– Det blir en tilleggskapasitet med presis ild –
også befalet er skarpskyttere. Når gutta nå går
videre til nivå to, blir det også spottertjeneste.
Du er avhengig av en god spotter for å skyte bra,
forklarer troppssjef Torjus Solheim i Kavalerieskadronen.
TORBJØRN LØVLAND
MARS 2014 29
aktuelt
«BJERKVIKING»: – Dette er
nok forsvarsburgeren med stor
F, sier kapteinløytnant Geir
Magne Trøyterud (t.v.) og
kaptein Oddbjørn Dalsbø som
jobber ved HV-16 staben i
Bjerkvik.
ØVELSESMATEN
30 MARS 2014
Under årets vinterøvelse
regner Det lille kjøkken
i Bjerkvik med å servere
900 hamburgere – hver
dag.
»
MARS 2014 31
aktuelt ›› vinterøvelsen
MOBILBURGER: Hamburgere ble tidligere kjørt ut til sultne soldater i felt. – Det var mye
moro. En gang smuglet jeg også marinejegere på overlevelseskurs, sier Asbjørn Olsen.
Årets vinterøvelse
TO GENERASJONER: – Under vinterøvelsene står det tett med stridsvogner utenfor gatekjøkkenet, forteller Rudi Olsen (t.v) som serverer hamburgere sammen med faren Asbjørn Olsen.
– Vi får vanligvis en ekstrainntekt på en halv
million kroner. Under vinterøvelsen står det ofte
soldater i kø helt ut av inngangsdøra som venter
på å kjøpe hamburgere. Enkelte dager har vi solgt
nok «bjerkvikinger» til å fore en hel bataljon, forteller Asbjørn Olsen, innehaver av Det lille
kjøkken.
Bjerkvik. Gatekjøkkenet er plassert midt i det
som ofte omtales som Nord-Norges største veikryss. Med mye militærtransport gjennom tettstedet har det blitt et naturlig stoppested for
soldater på øvelse. De siste 30 årene har de fleste
soldatene nord for polarsirkelen stiftet bekjentskap med «bjerkvikingen».
– Dette er Forsvarsburgeren med stor F. Folk
kjører over 80 km en vei fra Harstad eller Narvik
for å spise her, forteller Geir Magne Trøyterud og
Oddbjørn Dalsbø.
Begge jobber som operasjonsoffiserer i staben
32 MARS 2014
til HV-16 bare et steinkast unna. Nå har de tatt
plass ved et av bordene. I hendene har de 155
gram med kjøtt rammet inn av to brød. De tar en
bit, og den sprøstekte løken knaser mellom
tennene.
Han pleier å legge vinterøvelsen inn i årsbudsjettet. Døgnåpent ble også vurdert, men han har
nøyd seg med å tøye åpningstiden litt ut over
natta når det er behov for det.
Flaggskip. I Bjerkvik står Rudi Olsen og pro-
Dobler bemanningen. Det er ikke bare Det lille
kjøkken som tjener godt på vinterøvelsen. I Harstad trekkes Grillbua på havna frem som
populær blant soldater. Og på Setermoen dobler
Esso bemanningen.
– Vi dobler omsetningen på drivstoff og kanskje tredobler på varm mat, sier stasjonsinnehaver John Hanstad.
– Vinterøvelsen har veldig mye å si for oss i en
ellers rolig periode på året. Mars er jo ellers
lavsesong. Soldatene spør etter varm mat, brus og
godterier. Det går også litt ekstra drivstoff, både
til nordmenn og utlendinger, men der er jo ikke
fortjenesten så stor, sier Hanstad.
duserer hamburgere i ekspressfart. En gruppe
britiske soldater venter.
– «Bjerkvikingen» er flaggskipet. Jeg tror
den står for nærmere 90 prosent av salget, sier
han, og holder frem tallerkener med hamburgere og gyllenbrun pommes frites.
Under vinterøvelsen svetter fem medarbeidere over stekeplatene. Likevel hender det at
køen strekker seg ut av lokalet.
– Det er ikke noe problem for soldatene har
god kødisiplin. Soldater er drømmekundene.
Det er ikke noe dilldall. Alle skal ha det
samme, og det er ikke snakk om at de ikke
liker noen av ingrediensene. Uten Forsvaret
hadde nok omsettingen vår sunket med 25
prosent, sier Rudi Olsen.
Bestselger. Den noe utradisjonelle oppskriften
ble til ved en ren tilfeldighet. En kunde kom
innom for mange år tilbake. På burgeren ville
han ha salat, dressing, bacon og ost toppet
med mye sprøstekt løk.
– Vi omsetter 14 tonn burgere i året til en
verdi av 17 millioner kroner, forteller Asbjørn
Olsen, som tidligere jobbet i Forsvaret som
assisterende kjøkkensjef på Setermoen.
Nå har sønnen Rudi tatt over den daglige
driften.
– Spiser dere ofte selv «bjerkvikingen»?
– Ja hva ser det ut som, ler Rudi Olsen, og
klapper seg på magen.
Marinejegere. I tillegg til at forretningen går
på skinner når soldater rykker inn om
■ 16 000 soldater fra 16 nasjoner deltar. Sverige er største ikke-norske bidragsyter (1500
deltakere).
■ Øvingsområdet vil primært finne sted i Evenes-Bjerkvik-Setermoen-Bardufoss med tilstøtende svensk territorium samt norsk kystlinje.
■ Feltperioden starter 12. mars og varer i ei uke. I forkant av feltøvelsen vil det bli gjennomført
en skarpskyting i Setermoen skytefelt hvor hele Brigade Nord, med støtte fra Luftforsvaret, vil
delta.
■ På sjøsiden deltar flere utenlandske fartøyer, deriblant elementer av den norskledede Standing Nato Maritime Group 1, som er en av Natos to stående fregattstyrker.
■ Mer enn 1500 spesialstyrkesoldater fra flere land deltar. De vil i all hovedsak operere ut fra
Evenes.
vinteren, mener Asbjørn og Rudi Olsen at det
også er en opplevelse å jobbe under øvelsene.
– Det har vært krig midt i sentrum. Når jeg
kikker ut av vinduet, har det stått rekker med
Leopard-stridsvogner parkert rett utenfor. En
gang hørte vi også tramping på taket. Det var
svenske soldater som hadde lagt seg i skjul
bak reklameskiltet vårt for å spionere på
trafikken, sier Rudi Olsen.
Tidligere solgte de også hamburgere ute i
felt – fra en gammel sykebil malt i kamuflasjefarger.
– Vi fylte bilen med hamburgere og kjørte
rundt. Soldatene kom løpende fra snøskavlene
for å kjøpe mat. Når vi ble stoppet av vaktene
som ba om passord, svarte vi bare «bjerkviking». Men det ble også mange bomturer. En
gang kjørte vi ut 150 menyer. Da vi kom fram,
hadde alle soldatene løpt til skogs fordi fienden
gikk til angrep, sier Asbjørn Olsen, og humrer.
– Jeg har også drevet hemmelig transport av
marinejegere på overlevelseskurs i den bilen!
Opplevelse. Ved bordet er kapteinløytnant
Trøyterud og kaptein Dalsbø ferdig med måltidet.
De er innom en gang i måneden. Men under
vinterøvelsene holder de seg langt unna.
– Jeg har måtte snu i døra fordi det er så mye
folk, sier Dalsbø.
– For noen år tilbake fikk jeg høre fra en amerikansk offiser at «bjerkvikingen» var hans beste
opplevelse fra vinterøvelsen, sier Asbjørn Olsen.
– Det er god motivasjon for å fortsette å lage
burgere.
SVEIN ARSTAD [email protected]
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
MARS 2014 33
ILLUSTRASJON: ODDMUND MIKKELSEN
dokument
Major Roy Hugo Kvien er
60, oberstløytnant Bengt
Lundberg 62. Men bare
en av dem får lov til å
jobbe i uniform.
FOR
GAMMEL
FOR
FORSVARET
36 MARS 2014
»
MARS 2014 37
Jeg vil ikke kalle meg pensjonist. Derimot må jeg
kanskje for første gang på 35 år skrive en jobbsøknad
ROY HUGO KVIEN (60), major
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
dokument ›› aldersgrense
«Kona mi er to år yngre enn meg. Jeg vil at vi skal bli pensjonister samtidig»
BENGT LUNDBERG (62), oberstløytnant
» – Tjena, Bjørn!
En mann løper forbi. Oberstløytnant Bengt
Lundberg hilser. Bjørn er en kollega, forteller
Lundberg. Sivilt tilsatt i det svenske forsvaret,
65 år gammel. Lundberg er 62 og ikledd feltuniform. Han jobber i Forsvarets internrevisjon. Vanligvis går han i kontoruniform, men
har tatt på seg feltjakka for fotografen. En gang
var Gärdet på Djurgården i Stockholm et stort
øvingsområde, men det har ikke vært i militær
bruk på minst 50 år. Nå er det et populært sted
å trene. Ei 2,5 kilometer lang skiløype går gjennom parken. Selv pleier Lundberg å jogge. Som
militær er han pålagt å trene tre timer hver
uke.
– Jeg kuttet ut halvmaraton da jeg ble 60!
– Nå løper jeg som regel her to ganger i uka, i tillegg tar jeg med kona på Friskis og Svettis.
Bengt Lundberg kunne gått av med pensjon for
ett år siden. Han valgte å fortsette.
– I Sverige har vi en regel som sier at du har rett
til å jobbe til du er 67 – uansett hvilken aldersgrense din arbeidsgiver har satt. Den regelen
gjelder også offiserer.
– Hvorfor valgte du å bli?
– Fordi jeg trives. Jeg føler at jeg blir satt pris på.
Og jeg vet at det jeg gjør, betyr noe. Skulle jeg ha
byttet jobb, måtte jeg hatt noe annet å gå til – som
38 MARS 2014
er morsommere enn det jeg gjør i dag, sier han.
– Jeg hadde i alle fall ikke lyst til bare å gå
hjemme. Kona mi er to år yngre enn meg. Jeg vil
at vi skal bli pensjonister samtidig.
Indre Troms. Med utsikt mot Istindene prøver
major Roy Hugo Kvien å få personellkabalen til
å gå opp i Afghanistan. Han har gitt en rørlegger
beskjed om at stillingen han var tiltenkt, er
trukket. Han trenger imidlertid en elektriker.
Samtidig forbereder Kvien seg på å slutte i
Logistikbase land på Bardufoss. Han kan bare
jobbe ut februar måned, som 60-åring har ikke
Forsvaret lenger plass til ham.
– Det er kanskje greit å slippe yngre krefter til,
sier han.
– Jeg har brukt tid på å forberede meg, så pensjonisttilværelsen kommer ikke brått på. Men det
er jo litt rart å rydde i e-poster og slette brukerprofilen. Fra 6. mars er jeg ute. Identifikasjonskortet må leveres inn, i stedet må jeg søke om et
pensjonistkort. Men jeg vil ikke kalle meg pensjonist. Derimot må jeg kanskje for første gang på
35 år skrive en jobbsøknad!
Alder. Bengt Lundberg får lov til å jobbe i uniform.
Det gjør ikke Roy Hugo Kvien. I dag er aldersgrensen for yrkesoffiserer i det norske forsvaret 60.
I tillegg spiller 85-årsregelen inn: Med minst 28 års
tjeneste – som de aller fleste i Forsvaret har – kan
yrkesoffiserer gå når de fyller 57. Samtidig betyr
aldersgrensen at du ikke kan fortsette som offiser
etter at du har blitt 60. Er du for gammel, må du
slutte. Arbeidsminister Robert Eriksson vil gjøre
noe med begge deler. Derfor kommer en gjennomgang av særaldersgrensene i de uniformerte
yrkene, deriblant Forsvaret.
– Jeg vil at alle i arbeidslivet skal ha samme
aldersgrense for å gå av med pensjon, sa Robert
Eriksson i januar.
Han ønsker ikke å bli intervjuet i F, men sier at
det er tidlig i prosessen.
I Kompetansemeldingen til Forsvaret, som kom
i fjor, står det at detet er grunnlag for å vurdere
yrkesbefalets særaldersgrense på 60 år». Meldingen peker også på hva yrkesbefal over 60 år kan
brukes til:
Erfarne yrkesbefal på 60 år besitter tung kompetanse som Forsvaret og samfunnet ellers kan
nyttiggjøre seg. Så lenge Forsvaret sikrer seg ungt
faglig dyktig personell ved operative avdelinger … vil
eldre yrkesbefal kunne ivareta andre funksjoner,
eksempelvis innenfor forvaltning,
planlegging, ledelse og styring.
(Kompetansemeldingen, 2013)
»
MARS 2014 39
dokument ›› aldersgrense
– Opphev grensene
– Arbeidsmiljøloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av
alder, men det er en rekke unntak
fra forbudet, forteller nestleder
Elisabeth Lier Haugseth i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
I forsvarspersonelloven gis det
generelt unntak fra arbeidsmiljølovens forbud mot forskjellsbehandling på grunn av alder, sier
hun.
– Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om de forskjellige aldersgrensene bør opprettholdes. Vi har
pekt på behovet for å gjennomgå
de forskjellige aldersgrensene som
finnes i arbeidslivet.
Forsvarets seniorforbund mener
særaldersgrensen i Forsvaret må
oppheves. Årsaken er at dagens unge
kan tape stort på pensjonsreformen.
– Er du 30 år i dag, må du regne med
å jobbe elleve år og to måneder
lenger enn 60-åringen som er født i
1943 gjorde for å oppnå samme pensjonsutbetaling på 66 prosent. Gjør
man ikke det, vil pensjonen ende opp
på litt over 50 prosent, sier nestleder
Karl O. Bogevold i Forsvarets seniorforbund.
– Da nytter det ikke med en aldersgrense på 60 år. Dessuten tror jeg
mange kan gjøre nytte for seg etter
at de har passert 60, mener
Bogevold.
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
»
Ikke diskriminerende
«Det er flere offiserer som ville sluttet
hvis det ikke var mulig å pensjonere seg ved 57 års alder»
«Jeg frigjør heller tid for andre,
og dette er jo ikke noen karrierestilling akkurat»
HEIDI KRØKE (52), kommandørkaptein
STEIN AARBOGH (70), kaptein
– Vi ser ikke på særaldersgrensen i
seg selv, sier kommandør Lars
Arne Aulie (bildet).
Han leder prosjektgruppa i Forsvarsdepartementet som jobber
med ny personell- og befalsordning. Den legges frem på høring til høsten.
– Men i forslaget til ny befalsordning må vi ta
hensyn til en eventuell heving av aldersgrensen. Derfor ser vi på hva en høyere grense
kan bety.
– Hva kan det bety?
– Det er for tidlig å si. Så langt i prosessen er vi
ikke kommet.
– Men vi ønsker at tilsetting i Forsvaret ikke
styres ut i fra hvilken kategori du har, men
hvilken kompetanse du har. Det betyr blant
annet at vi kommer til å vurdere aldersgrensen
for det som i dag er avdelingsbefal. I dag er den
på 35 år.
Pensjon. På Sjøkrigsskolen i Bergen er
auditoriet fullsatt av militære og sivile ansatte
som gjerne vil høre det glade budskap om pensjonsrettigheter. «En gullpakke for mange»,
sier Tone Westgaard i Statens pensjonskasse
om særaldersgrensen i Forsvaret. Du kan gå
som 57-åring, men fortsatt jobbe i det sivile.
Da er det kanskje ikke så rart at skepsisen mot
40 MARS 2014
å heve særaldersgrensen også er stor.
– Fjerning av særaldersgrensen vil bli helt
uhåndterlig for Forsvaret, tror kommandørkaptein Heidi Krøke (52).
– Jeg ser rett og slett ingen fordeler. Så lenge vi
er styrt på årsverk, vil det føre til en forgubbing.
Og det er flere offiserer som ville sluttet hvis det
ikke var mulig å pensjonere seg ved 57 års alder,
sier Krøke, som jobber i Sjøforsvarsstaben.
– At særaldersgrensen foreslås fjernet, kan jeg
forstå, sett i et samfunnsperspektiv. Men det er
et mye større behov for yngre offiserer. De vil bli
hindret i å avansere hvis eldre offiserer sitter der
som en «propp».
Krøke har vært i Sjøforsvaret siden 1980. Hun
jobbet i det sivile i halvannet år, men kom tilbake.
– Da jeg vurderte Sjøforsvaret på nytt, var det
at man kan gå av tidlig, del av vurderingen, sier
hun.
Slik tenker også orlogskaptein Torolf Eide
(46). Fra ganske tidlig i karrieren har han kalkulert med at han kan gå av med pensjon fra 57
års alder.
– Jeg støtter ikke forslaget om å
fjerne særaldersgrensen, det ville
være å ta bort en høyt verdsatt
valgfrihet. Folk i Forsvaret yter
mye og må få noe igjen i andre
enden, sier Eide (bildet), som leder Sjøforsvarets
sikkerhetsavdeling.
Han tror mange militære er enige med ham.
Det er i alle fall kapteinløytnant Audun Røgeberg (38).
– Vi utfører en spesiell jobb for
samfunnet. Sånn sett burde Forsvaret fortsette å stå i en særstilling.
Røgeberg (bildet) er personelloffiser ved Ramsund orlogsstasjon.
– Noe av det som tiltrakk meg
med Forsvaret, er svært variert arbeid. Man kan
skifte stillinger mange ganger i samme organisasjon. I dag trives jeg godt i jobben, men jeg kan
tenke meg å gå av når jeg er 57, sier han.
– Samtidig synes jeg muligheten skal være der
for å fortsette og jobbe for de som har ønske om
og evne til å gjøre en videre innsats.
I skytefeltet. I Hundtorp leir i Bardu viser
kaptein Stein Aarbogh hvordan bestillinger av
skytebaner og ammunisjon registreres.
– Etter å ha jobbet med dette i 30 år bør jeg jo
kunne det, sier han.
I ti år har 70-åringen jobbet som skytefeltkoordinator – på pensjonistvilkår.
– Er du et levende bevis på at særaldersgrensen er
satt for lavt?
– Det er litt som du ser det. Jeg syntes det var
trist å slutte da jeg ble 60. Jeg tok en pause, men
begynte med blindgjengerrydding den samme
sommeren og hjalp de allierte etter hvert. Så
trengtes det hjelp da noen i skytefeltadministrasjonen dro til Afghanistan, og nå er jeg her i
60 prosent stilling. Jeg jobber gjerne full dag,
men med lang sommerferie. Jobben er mest her
på kontoret, jeg er lite ute, forteller Aarbogh.
– Jeg liker å jobbe. Jeg administrerer
skytefeltet. Og jeg føler ikke jeg fortrenger
yngre krefter. Jeg frigjør heller tid for andre, og
dette er jo ikke akkurat noen karrierestilling.
Han bruker uniform fordi han synes det blir
rart å opptre i sivil i et typisk militært miljø.
Ikke minst når han som liaisonoffiser skal samarbeide med utenlandske styrker – et oppdrag
han har fra Forsvarets operative hovedkvarter.
Mens vi er på kontoret hans, ringer det både
norske og britiske kolleger. Men Aarbogh vil
likevel beholde aldersgrensen slik den er i dag.
– Forsvaret har jo ingen steder å putte de
eldre, og du bør være i noenlunde bra fysisk
form – og ha et klart hode. Slike pensjonistjobber som det jeg har, gir begge parter handlingsfrihet, nå tar vi et halvt år av gangen. Til
sommeren blir kona mi 67, hun jobber i Forsvarsbygg og har sagt seg villig å stå ut året.
Kanskje jeg også snart bør begynne å trappe
ned?
Ville fortsette. I Indre Troms er
også Terje Nyberget (bildet) (61).
Han avsluttet karrieren i fjor, som
oberst.
– Jeg ville fortsatt om det ikke
hadde vært for at grensen er 60.
Jeg tror tre av fire offiserer ville klart å stå
noen år ekstra i en aller annen funksjon. Når
det kommer til stykket, er det nok noen som
er interessert i det også, sier Nyberget.
De siste månedene i Forsvaret gikk han i et
prosjekt på pensjonistvilkår.
– De første ukene var det greit å ha helt fri.
Men jeg føler jeg ennå har mye å bidra med, og
vil vel komme i gang med noe etter hvert. Men
det blir utenfor Forsvaret.
Nyberget hadde en periode for Fremskrittspartiet på Stortinget og er aktiv i Høyre. Han
tror særaldersgrensen vil bli endret.
– Jeg tror det vil skje i løpet av noen år – det
vil også være fornuftig med økt levealder og
kanskje også høyere generell pensjonsalder.
Men det må gjøres på en fleksibel måte slik at
både arbeidsgiver og arbeidstaker har alternativer. Kanskje la 85-årsregelen stå? Da kan de
som vil, fortsette. For eksempel er det hele
tiden prosjekter og materiellanskaffelser i Forsvaret hvor folk med operativ bakgrunn kan
brukes.
Ønsker ikke endring. Ni av ti i
politiet og Forsvaret vil ikke fortsette etter fylte 60 år. Det viser en
FAFO-rapport fra 2005. Eivind Solberg (bildet) i Befalets Fellesorganisasjon er ikke overrasket.
– De ansatte ser seg best tjent med dagens
løsning, sier han.
Solberg er likevel positiv til en diskusjon
rundt behovet for særaldersgrense.
– Robert Eriksson ønsker – og jeg har spurt
ham selv – en gjennomgang og diskusjon om
hva behovet for særaldersgrense er. Det er en
tilnærming vi støtter, sier Solberg.
– Det betyr ikke at særaldersgrensen vil bli
borte, heller ikke for befal. Men en gjennomgang vil avdekke hvorfor man har en slik ordning og hvorfor man trenger den i fremtiden.
– Trenger man den?
– Vi mener at det er veldig lite som har endret
seg siden særaldersgrensen ble innført. Mange
befal opplever tjenestemønsteret og belastningen som svært tøff. Flere har vært i internasjonale operasjoner. Jeg ville kanskje heller sagt
at behovet er større i dag enn da ordningen ble
innført, sier Solberg.
– Det som imidlertid kan bli
aktuelt, er en større grad av
differensiering. Evnen til å
»
MARS 2014 41
dokument ›› aldersgrense
FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Når kan du gå av med pensjon?
411
4
5522
556
6
60 åårr
633 å
6
årr
g
lo
ro
eo *
et
*
er
sm
at
lyg
F
St
r
de
ol
nh
Re
et
rk
ve
st
Ky
en
rg
so
om et
al
rk
in
ve
im
ne
Kr
et
ba
rk
rn
ve
Je
st
ar
og
ftf
ag
Lu
ed
lp
l
ia
el
es
on
Sp ers
rp
eie
pl
ke
Sy
770
0å
årr
r
eie
pl
pe
el
Hj
.
dm
ra
eie i
pl
r
ke ke m
Sy sta hje
g s
ra ap
pd s k
Op red
e
./b
m
fa
rs
de n
al ate
s. st
ak i
M se e
en
gr rens nell
g o
rs rs
de p e
Al l se
e
rh
se
fo
en ør
gr åf
r s sj
de es
A l yr k
Alminnelig
grense arbeidsmiljøloven
7755 å
årr
Or
g.
t il
l it
sv
Fe
al
ng
gt
se
l
s
Fø
be
rs
te tjen
Ov betj t
e
er
be nt*
tj e
nt
*
Fy
sio
te
Fl rap
yg
eu
er
** t
Am
bu
l
Br anse
an
s
nv jåfø
re
Dy esn
r
e
kk
er t
i
n
Po
st
r
l it
ib u k t ø
et
je n r
Fo
rs
va t*
re
t*
K
op orsa
er ng
ae e
n r,
4
S
op olos
er an
ae ge
n r,
B
op alle
er ttd
ae an
n se
r,
Pensjonsalder i Norge er 70 år. Penssjonsreformen fra 2011 gir mulighet til å jobbe helt eller delvis til fylte 75 år samtidig som man tar ut pensjon.
Avvtalefestet pensjon gir anledning til å gå av som 62-åring. Andelen arbeidende mellom 55 og 74 år var om lag 50 prosent i 2011.
A
*I Forsvaret og politiet praktiseres 85-årsregelen. Den sier at hvis du har tjenesteg jort i 28 år, kan du gå av ved fylte 57 år (57+28=85). For mange er
derfor den reelle aldersgrensen 57.
6
677
6
655 å
årr
e
** 60 år de
dersom
rsom det er en person
person i cocpit,
cocpit, 65 år de
dersom
rsom de er to.
to. Kilde:
Kilde: FAFO,
FAFO, 2005 og 2008
» utøve arbeid er individuell. Derfor må det også
være behovet for arbeidsoppgavene som
bestemmer hvor lenge og hvor mye du skal
jobbe.
Ny karriere. – I Sverige får vi lov til å jobbe
lenger, men vi er ikke så mange som gjør det,
sier Bengt Lundberg i Stockholm.
– Vi var 19 i mitt kull, det er bare jeg som er
igjen. Den siste som gikk av, var tidligere forsvarssjef Håkan Syrén.
Lundberg er en av 120 svenske offiserer som
jobber videre i Forsvaret etter at de har fylt 61 år.
Det betyr at de utgjør 1,3 prosent av det totale
antallet offiserer.
– Hva gjør dine tidligere kolleger i dag?
– Mange jobber som konsulenter eller innenfor ledelse. Men det er også enkelte som kjører
buss eller taxi. Og så er noen hjemme.
– Hvorfor velger ikke flere å fortsette?
– Du tjener ikke på det. Og så er det kanskje
ikke alle som trives? Mange pendler, det kan
være en belastning. Mitt inntrykk er at det er to
type offiserer som går av tidlig. De som har en
sivil karriere å gå til, og de som ikke trives. Jeg
synes det er trist hvis mange ikke trives.
Kystartilleristen som har gått over til revisjon,
trener gjennom jobben, men slipper å gjennomføre fysiske tester.
42 MARS 2014
– Jeg synes det er feil å bruke alder for å
vurdere om du har kompetanse som Forsvaret
trenger. Jeg kjenner en kommandør ved hovedkvarteret som er 65. Han løper mila på 52
minutter. Og det er mange steder Forsvaret kan
dra nytte av erfaringene til en som er over 61.
– Hva kan du bidra med som 62-åring?
– 44 år i Forsvaret. Jeg har et bredt kontaktnett
og kjenner miljøet. Og tror jeg det er positivt for
min sjef at jeg har passert 61. Jeg er så gammel
at jeg kan si hva jeg vil – til hvem jeg vil, sier
han.
– Jeg hører noen ganger politikere si at Forsvaret må bli kvitt «kjøttberget» – med
referanse til eldre offiserer. Men det kan ikke
være slik at man skal vurderes ut i fra hvilket år
man er født. En 50-åring kan være mer egnet i
strid enn en 30-åring. Og i noen kulturer er det
en fordel å være litt opp i åra. Ta Afghanistan,
for eksempel. Hvis du skal være mentor for en
afghansk brigadesjef, må det være mye bedre å
være 50 enn 35.
Andersen begynt som ukependler.
– Da jeg var så gammel som Espen, hadde jeg
ingen tanker om det å bli pensjonist, jeg tror
heller ikke den lave aldersgrensen har noe å si
for rekrutteringen til offisersyrket. Om muligheten hadde vært der, ville jeg kanskje fortsatt
ett år eller to til. Det hadde ikke vært noe
problem i denne stillingen. Jeg kunne jo også
gått da jeg var 57, sier han.
– Men samtidig må det sies at offiserer har et
yrke som er hektisk. Du bytter stilling hyppig,
og du må ha god fysikk for å reise utenlands.
Det er ikke for ingenting at FN har 55 års
aldersgrense, understreker Kvien.
Selv er han utdannet i teknisk bransje etter
at han kom inn i luftvernet som grenader.
– Vi etablerte oss med eget hus i 1995, og
det er ti år til kona kan gå av med pensjon, så
jeg får vel også finne meg en jobb de nærmeste
årene. Men det må bli noe som jeg fullfører
hver dag, ikke noe med oppfølgings- eller
lederansvar. Kanskje ender jeg opp som sjåfør
eller butikkansatt, sier Kvien.
Vil jobbe. I lokalene på flystasjonen på Bardu-
foss er Roy Hugo Kvien i full gang med å lære
opp orlogskaptein Espen Andersen (37). Han
skal ta over jobben til Kvien. Og mens Kvien
har bodd det meste av livet i indre Troms, og
hatt arbeidsplassen i nærområdet, har
Bekymret. Det er lenge til Sille
Houge-Thiis Skjoldal (bildet) (38) i
Sjøforsvarsstaben skal ta stilling til
når hun vil gå av med pensjon.
Hun synes det er vanskelig å se for
«Jeg har takket nei til å fortsette på pensjonistvilkår i Forsvaret,
for jeg ønsker ikke å fortrenge yngre krefter»
ROY HUGO KVIEN (60), major
seg hvilke konsekvenser en heving av aldersgrensen kan få for henne personlig, men er
bekymret på Forsvarets vegne.
Hvor skal vi gjøre av alle, ikke bare de eldre,
men også de yngre? Alder vil i for stor grad
komme til å telle for om man avanserer i gradene,
mens det er kompetansen som burde bety mest.
Hvis særaldersgrensen fjernes, bør man tenke
nytt med tanke på hvordan hele organisasjonen
er bygget opp, sier orlogskapteinen.
– Mange i Sjøforsvaret har hatt en tøff arbeidsbelastning de siste årene og trenger å vite at de
kan slutte ved 57 års alder. Uten det alternativet
tror jeg flere vil slutte i 30-årene.
«Friskis og Svettis». – Å få lov til å jobbe lenger –
som militær – er ganske nytt i Sverige. Min far
måtte gå da han var 61, forteller Bengt Lundberg i
Stockholm.
– Ville han fortsatt hvis han fikk lov?
– Ja! Han endte opp med å være frivillig i 30 år i
stedet. Han var blant annet med å restaurere
gamle kanoner.
Hvor lenge Bengt Lundberg kommer til å
jobbe i det svenske Forsvaret, vet han ikke.
– Jeg blir så lenge jeg har noe å bidra med,
sier han.
– Når jeg går av, skal jeg fortsette å nyte livet.
Kanskje reise litt mer, være sammen med
barnebarn. Og jeg skal fortsatt gå på Friskis og
Svettis med kona mi.
– Men da går vi på dagtid!
Isfiske. – Jeg er nok ikke typen som ender opp
i godstolen eller på Domus-kafeen, sier Roy
Hugo Kvien på Bardufoss.
– Først har jeg en del ting hjemme som jeg
tenker å få unna. Jeg skal drive litt isfiske og
være mer bestefar. Kanskje er jeg i ny jobb til
høsten, sier han.
Kvien er aktiv i Norges Offisersforbund, det
har han tenkt å fortsette med. Og han sykler
mye, så han vil helt sikkert sykle innom flystasjonen også.
– Men jeg vil vokte meg mot å bli en syvende
far i huset!
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
PAAL RAVNAAS [email protected]
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Særaldersgrense
■ Ti prosent av alle statlige ansatte
har et yrke med særaldersgrense. Tre
prosent har en aldersgrense på 60 år.
Dette er i hovedsak militært befal og
polititjenestemenn.
■ Uniformert personell i Forsvaret har
særaldersgrense fordi det stilles krav
om spesielle fysiske og psykiske egenskaper for å kunne utføre arbeidet tilfredsstillende.
■ Hver tredje politimann, brannmann,
fengselsbetjent eller offiser er ansatt i
stillinger med normalarbeidstid.
■ Ansatte i uniformerte yrker er i
større grad utsatt for arbeidsulykker
med påfølgende sykefravær. De
samme ansatte er i større grad også
utsatt for vold og trusler om vold.
■ Polititjenestemenn, brannmenn,
fengselsbetjenter og offiserer har
færrest helseplager, er minst syke og
lever lengst. Uførepensjonering er så
godt som fraværende.
■ Fra det øyeblikk de har rett til å gå
av med pensjon (57 år), går 70 prosent
av alle politimenn av. I Forsvaret er
tallet lavere. Der går en av tre av.
Omtrent en av tre i Forsvaret velger å
jobbe til de er 60.
■ Bare én av ti gir uttrykk for at de
ønsker å stå lenger i jobben enn
aldersgrensen tilsier. Drøyt halvparten
av de som går av kombinerer tjenestepensjon med fortsatt arbeid. Det begrunner de med at de er i god helse og
har funnet en interessant og givende
jobb.
Kilde: FAFO, 2005 og 2008
Aldersgrense i Sverige
■ Pensjonsalderen for svenske yrkesoffiserer er 61 år. Svensk lov tilsier at
du har rett til å jobbe til du er 67. Det
betyr ikke at du nødvendigvis blir satt
til å jobbe der du var da du fylte 61. Det
svenske forsvaret bestemmer.
■ Svenske offiserer er også beskyttet
av diskriminerings- og likestillingsloven. Den definerer alder som diskriminering – på linje med kjønn, etnisk
bakgrunn, seksuell legning og funksjonshemning.
■ Det pågår et arbeid på regjeringsnivå for å heve aldersgrensen. Et forslag er å heve aldersgrensen for når
man kan gå av med pensjon fra 61 til
63 år og aldersgrensen for å fortsette
og jobbe fra 67 til 69 år.
MARS 2014 43
Georg Jokstad
om: frykt
livet
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
■ Pensjonert orlogskaptein
Frykt som våpen
Sett at jeg som offiser i Forsvaret hadde begynt å skyte rundt meg med
mine meninger? Helt hypotetisk, selvfølgelig.
Skyte med frykt som våpen?
Skyte på de jeg har under meg. Skyte i hytt og vær. Skyte til alle tider og i alle
retninger. Skyte med skarpt og sikte nøye. Sikte på dem jeg ikke liker, på dem
som har meninger jeg ikke liker. Sikte på dem jeg har makt over. Skyte på de
ubevæpnede som ikke har ukultur nok til å gjøre det samme. Skyte for å
stoppe, skade og påvirke.
Dersom jeg ikke hadde hatt vett nok til å stoppe selv, så ville jeg vel blitt
stoppet straks og strikt? Jeg har jo overordnede, kolleger og venner som vil
meg vel?
«Gi deg, Georg, se deg i speilet, ser du ikke hva du gjør, hører du ikke hva du
sier, ser du ikke den skade du forårsaker?»
Det kunne de spurt. Burde de spurt, dersom jeg var på ville veier. Før det var
for sent, før jeg hadde skadet både andre og meg selv.
«Frykten er mitt våpen» het en roman jeg leste for lenge siden. Frykt er fort-
satt et hyppig benyttet våpen. Fryktvåpenet brukes på steder man gjerne ikke
hadde trodd det skulle forekomme – til og med i dannede kretser og på de
fleste nivåer, men mest ovenfra. Dersom min sjef (igjen, helt hypotetisk)
hadde kjeftet meg opp så det sang rundt ørene, for den minste ting, sent og tidlig og i alle slags situasjoner. Dersom min sjef hadde et ustyrlig temperament
og viste ubarmhjertig uforutsigbarhet i sin omgang med sine medarbeidere,
ja, da hadde jeg blitt redd ham eller henne. Skikkelig redd, med en følelse av
frykt og forakt. Da hadde jeg stivnet til hver gang sjefen ringte eller jeg kjente
igjen ganglaget. Da hadde jeg brukt våkne timer til å forsvare meg eller skaffe
ryggdekning. Og jeg hadde brukt nattlige timer til å kjempe med mørke og
farlige tanker. Timer og dager av mitt liv. Kanskje sågar måneder og år.
bagatelliseres, men det er den skadelidende som har rett til å definere om det
er mobbing han eller hun er utsatt for. Ingen andre. Og få andre har innsyn i
hva vedkommende har i bagasjen fra før. Det gjør dette til en meget farlig lek.
Mobbing koster samfunnet milliarder av kroner hvert år på grunn av jobbfravær og uførepensjon som kolleger og sjefer er ansvarlige for.
En ting er hva det gjør med dem som rammes. Det gjør også noe med de som
rammer. De avhumaniseres. De utvikler seg til monstre som alle er redd.
Monstre selv en mor knapt kan elske. Monstre som må stoppes og veiledes
eller sågar kjeppjages til skogs hvor andre farlige dyr ferdes. For de som skyter
med skarpt ladet med frykt, skader også seg selv. De kan skade mer enn noen
fortjener. Mer enn de kanskje selv fortjener. I organisasjoner som tillater frykt
som våpen mot egne styrker, er det vondt og vanskelig å være. For den
enkelte. Og for organisasjonen. Den kan bli hemmet og lammet. Den kan bli
skadet og ute av stand til å fungere som den var tiltenkt. Den kan ta sin død av
det. Det kan skje dersom våpenet lades med frykt og rettes mot sine egne.
Denne påstanden har solid forankring i grunnleggende organisasjonsteorier
fra samfunn vi liker å sammenligne oss med.
I 1963 skrev Jens Bjørneboe det ironiske diktet «Ti bud til en ung mann
som vil frem i verden»:
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.
Dersom sjefen min hadde brukt frykt som våpen, så hadde jeg trolig passet
meg for å gjøre noe som kunne trigget kjeft og tilfeldige angrep. Da hadde jeg
passet på egen posisjonering mer enn jobben. Fokus ville blitt egen overlevelse og velbefinnende. Jobbens behov måtte komme i andre rekke. Jeg ville
tidd stille med anliggender som kunne skape diskusjon og avpasset synspunkter etter det som var ønskelig. Jeg ville gitt råd som egentlig var dårlige
fordi egne behov ville kommet i første rekke. Jeg ville blitt et ja-menneske når
jeg egentlig burde sagt nei. Jeg ville gjort vold på meg selv ved å bli utsatt for
frykt. Utsatt for frykt som våpen.
Slik lyder strofene. Ikke som ideelle råd, men som en ironisk beskrivelse av
Mobbing er definert som når en person over tid er utsatt for negative handlinger og holdninger han ikke kan forsvare seg mot. Å være gjenstand for
andres uberettigede kritikk på en slik måte at det skaper frykt, er ikke bare
uakseptabelt. Det er farlig. Av de over 600 som tar sitt eget liv hvert år her i
landet, er det et hundretall som gjør det på grunn av mobbing på jobb. Fordi
de ikke orker å leve lenger under de forholdene de har i jobbsammenheng.
Fordi andre påfører dem noe de ikke har godt av. Det kan være stadig urettferdig kritikk, overvåking, isolering, neglisjering eller kjefting. Mobbing er
mer utbredt enn mange arbeidsgivere ønsker å vite. Mye bortforklares og
Frykt som våpen mot ens egne er ødeleggende på så mange ulike felt. Vi vil
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
et sykt samfunn. En antihustavle, om du vil.
Frykt som en del av organisasjonskulturen kan resultere i slike forhold.
Hva det gjør med den enkelte, enten det er den rammede eller det er den som
rammer, er alvorlig nok. Hva det gjør med en organisasjon som vi er glad i, og
som vi vil være lojal overfor er en annen sak. Den vil ta skade av det. Den vil
stoppe i utviklingen. Den vil vokse seg skakk og gale. Den vil kunne bli
lammet i kritiske situasjoner. Den vil råtne på rot. Den vil ikke kunne levere
slik den er forutsatt. Er det slik vi vil ha det? Er det slik vi fortjener det?
ikke ha det slik. Vi fortjener det ikke og det må ikke være slik. Da må vi gjøre
noe med det! Denne etiske betraktning er min begynnelse. Hvem tør være
med på fortsettelsen?
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
44 MARS 2014
MARS 2014 45
portrett
Bor: Jessheim, Ullensaker Født: Trondheim
Alder: 54 Sivilstatus: Gift, to barn Aktuell: Ny sjef for Forsvarsstaben
Analytikeren
Det sies at generalløytnant Erik Gustavson blir enda roligere under press.
Men han liker å gå på ball.
E
n «typisk luftoffiser», sier de som
kjenner generalløytnant Erik Gustavson. Litt stillfaren, hever sjelden eller
aldri stemmen, men blir likevel hørt og oppnår
respekt. Er diplomat, men med ryggrad; han står
for det han mener. Under press blir han om
mulig enda roligere og fokusert. Er analytisk og
forutsigbar; «what you see is what you get» –
han har ikke baktanker.
– Er du en typisk luftoffiser?
– Det kan jo være så mangt. Jeg tenker at det er
typisk for luftoffiserer å være fleksible; det
kjenner jeg meg igjen i. Som militær må man
også være strukturert og målrettet.
– Jeg var egentlig ikke så opptatt av fly, så det
var litt tilfeldig at jeg havnet i Luftforsvaret, sier
den nye sjefen for Forsvarsstaben.
– Det ble befalsskolen fordi jeg ville ha noe
mer ut av tiden i førstegangstjeneste.
Flyinteressen må ha tatt seg opp hvert, i og
med at han nå har vært i Luftforsvaret i hele sitt
yrkesliv. Og får oppleve det som ikke er alle forunt i løpet av en forsvarskarriere: innkjøp av
nye kampfly.
– De nye F-35 kampflyene betyr ekstremt mye
for hele Forsvaret, fastslår han.
– Flytter dere til Ørland når de kommer, da?
– Nå har vi slått rot her på Østlandet, da er det
ikke så lett å bryte opp igjen.
Stabssjefen tar i mot oss hjemme i eneboligen i
Tidlig fikk han erfare verdien av god gruppe-
Ullensaker, som han deler med kona Inger.
Datteren Hilde (26), flyttet hjemmefra for sju år
siden. Sønnen Anders (24) har også forlatt redet,
men han er stadig hjemom.
– Både gutte- og jenterommet står klare til barna
kommer på besøk. Det er slik de vil ha det, forteller tobarnsfaren, mens vi sitter ved kjøkkenbordet. Om det var tilfeldighetenes spill som
gjorde at Gustavson skulle komme til å ikle seg
lyseblå uniform, kan diskuteres. Faktum er i hvert
fall at faren hans også var luftmann, med jobb på
Kjeller i mange år. Nabohusene var i tillegg fulle
av andre luftoffiserer. Foreldrene var fra
Trøndelag – en landsdel med lang luftforsvarshistorie – og det var der Erik Gustavson først så
dagens lys. Familien flyttet imidlertid ganske
raskt til Østlandet på grunn av farens jobb – og
ble værende. Det hindret ikke Gustavson i å finne
seg ei trønderjente – som ikke er militær.
– Vi møttes da jeg tjenestegjorde på Ørland, der
Inger kommer fra, forteller han.
Det var den vanlige historien: Gutt 26 år møter
jente 21 på dans på lokalet. Erik og Inger ble raskt
et par og har holdt sammen siden.
– Hvor lenge har dere vært gift?
– Ja, hvor lenge er det?
Gustavson må sjekke, han sender spørsmålet til
kona som er i naborommet.
– 26 år har det visst blitt!
dynamikk – som del av en søskenflokk på fem,
som vokste opp i leilighet sammen med foreldrene. Tre brødre på ett rom, mens de to
søstrene delte et annet.
– Vi var en sammensveiset enhet, men
samtidig ulike. Vi var alle interessert i friluft,
men jeg var nok den mest fysisk aktive, sier
han.
Med skogen, badevann og hoppbakke i
nærmiljøet i oppveksten var det mange
muligheter for atspredelse. Det gikk mest i
fotball og skihopping. Nå for tiden er det løpeskoene som får kjørt seg.
– Når man bor tett sammen slik, blir det jo
også en nødvendighet å komme seg ut.
Erik Gustavson benekter at han bevisst har
formet sine to barn til å bli militære. Det er de
uansett blitt – og begge er i Hæren.
– Jeg har ikke forsøkt å styre deres veivalg,
men at de valgte Hæren har jeg støttet fullt ut.
«Hæren er en forsvarsgren i vekst, med mange
muligheter», sa jeg til dem. Datteren er nestkommanderende i tropp i Kirkenes, mens sønnen er
troppssjef ved gardeskolen i Elverum.
– Det blir mye forsvarsprat når barna dine er
hjemme?
– Ja, det er ikke til å komme
fra. Inger er heldigvis vant til
det.
»
«Jeg var egentlig ikke så opptatt av fly, så det var litt tilfeldig at jeg havnet i Luftforsvaret»
46 MARS 2014
JANUAR/FEBRUAR 2013 47
portrett
›› Erik Gustavson
Milepæler:
10 år: Går på Jessheim barneskole. Nest eldst av fem søsken.
20 år: Sersjant ved NIKE-batteriet på Ørland. Driver med skihopping.
30 år: Nestkommanderende for NOAH-batteriet på Bardufoss. Gift, en datter og sønn på vei.
40 år: Sjef for Luftvernbataljonen på Ørland. Dyrker friluftslivet, fisker på fjellet og i sjøen.
50 år: Sjef for norsk liaisonteam i Tampa, Florida.
Vi skjønner at Gustavson ikke er en mann
som strør rundt seg med store ord og svulstige
formuleringer. Men barna har en egen plass i
farshjertet.
– Jeg blir både glad og rørt når de lykkes i noe,
erkjenner han.
I starten flyttet familien med, men etter hvert
ble det enklere at han pendlet – slik det er for
mange moderne forsvarsfamilier. Men i 2010
ble kona med på flyttelasset – denne gangen til
Tampa i Florida. Der ventet stillingen som sjef
for det norske liaisonteamet i Central
Command. Herfra styrer det amerikanske forsvaret operasjonene i Midtøsten, Nord-Afrika og
Sentral-Asia.
– Det var et interessant år. Jobben min var som
en krysning av å jobbe på et hovedkvarter og
være forsvarsattaché.
USA var på den tiden engasjert i både Irak og
Afghanistan – så aktiviteten var høy også i ledelseselementet i Tampa. Det sies at alt er større i
Amerika og Gustavson fikk erfare at også
dimensjonene i Forsvaret er ganske annerledes
fra hva man er vant med i Norge.
– Bare på flybasen MacDill, som er vertsbase
for Central Command, jobber det nesten like
mange mennesker som vi har ansatte i hele det
norske Forsvaret!
Heller ikke på fritiden lå Gustavson på
latsiden. I løpet av året i eksil utfordret han
seg selv ekstra på det fysiske planet. Stabssjefen skryter ikke av egne prestasjoner, men
et nettsøk avslører at både han og kona gjennomførte diverse mosjonsløp under Floridas
stekende sol, ikke minst et halvmaraton.
Hvem sier at senioroffiserer ikke kan holde
formen ved like?
Erik Gustavson kan etter hvert vise til å ha inne-
hatt stillinger og oppgaver på de fleste nivåer i
Luftforsvaret – og Forsvaret for øvrig, inkludert
sjefsstillinger ved flystasjonene Ørland og
Bardufoss. Før han ble nestkommanderende for
hele Forsvarets organisasjon.
– Jobben som stabssjef innebærer å støtte forsvarssjefen, gi ham gode råd og få det beste ut av
resten av staben.
48 MARS 2014
– Er det noen hendelser i livet som har formet deg
mer enn andre?
Gustavson tenker seg om et øyeblikk, før han
svarer:
– Nei, det tror jeg faktisk ikke.
– Hva gjør du om fem år?
– Da er jeg mest sannsynlig på tampen av –
eller ferdig med – karrieren i Forsvaret.
– Er det noen stillinger du kunne tenke deg
som du ikke har hatt ennå?
– Nei, jeg har oppnådd det jeg kunne ønske
meg i Forsvaret.
– Hvordan ser du på Forsvarets fremtid?
– Vi bør fortsette i det sporet som vi er i nå, der
vi tilbyr en bra utdanning, spennende oppgaver
og topp materiell. Så må vi tilpasse kursen etter
hvert som det er nødvendig, ikke minst for å
fortsatt sikre oss de beste hodene. Nytt materiell
virker i seg selv rekrutterende, tror jeg. Men vi
må kontinuerlig jobbe med den utfordringen
det er å tiltrekke nok nøkkelpersonell. Særlig på
teknisk og maritim side konkurrerer vi med det
sivile næringslivet.
«Enkel å ha med å gjøre», mener kona. Men Gus-
tavson selv omtaler seg som en rastløs sjel. Om
han er nødt til å sitte stille, surrer det han
holder på med konstant i hodet.
– En løpetur på sommerstid eller en økt på ski
om vinteren er den beste form for avkobling. Da
tenker jeg klarere og får bearbeidet ideer.
Han trener fire til fem ganger i uka. Men at
han er en asket, vil ikke generalen ha på seg.
– Å nei! Jeg spiser det jeg har lyst på.
– Hva gjør du når du skal skeie ut da?
– Da spiser jeg is! Det står alltid en toliter med
is i fryseren!
Vi er ferdige med intervjuet. En kort arbeidsdag
på kontoret venter Gustavson. Deretter er det
rollebytte igjen, for offiseren skal være
gentleman denne fredagskvelden. De utenlandske forsvarsattacheene i Norge inviterer. Så
generalen skal svinge seg på parketten igjen, på
ball med kona.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
«En løpetur på sommerstid eller en økt på ski om vinteren er den beste form for avkobling»
MARS 2014 49
teknikk&viten
Siktemiddel: Rødpunktsikte
med lang batterilevetid. Også
mulig å montere en forstørrer
bak. Den gir økt treffsikkerhet på lengre hold.
Picatinny-skinner: For rask
påmontering av tilbehør som lykt,
laserpeker, 40 mm granatkaster, etc.
Bajonettfeste: Bajonetten kan
også brukes som vaierkutter
sammen med sliren som følger med.
Kolbe: Kolbens lengde kan
justeres med inntil ti centimeter
(uten bruk av verktøy).
Vertikalgrep: Skrus på
ved behov. Mye brukt under
nærstridsskyting.
Omstiller: Omstiller og
ladearm er montert symmetrisk på begge sider. Våpenet
er derfor tilpasset både høyreog venstrearmsskyttere
HK416
■ Type: Automatgevær
■ Produsent: Heckler & Koch (Tyskland)
■ Lengde: 781–933 mm
■ Kaliber: 5,56x45 mm
■ Magasinkapasitet: 30
■ Vekt, uladet: 3,4 kg
■ Utgangshastighet: 880 m/s
■ Skuddtakt: 700–900 skudd/min
■ Antall i Forsvaret: 40 000 våpen
SOLDATRIFLA
Fenrik Frank Gulli har aldri hatt problemer med å få
HK416 til å avfyre skudd.
– I 2010 var jeg i Ghowrmach-provinsen i
Afghanistan under røffe feltforhold. Jeg var
blant annet toppskytter på Iveco og måtte ha
mitt personlige våpen liggende på taket hvor
det samlet seg mye støv og sand. Likevel har
50 MARS 2014
jeg aldri hatt problemer med å få HK416 til å
avfyre skudd, sier Frank Gulli (30).
Han er nestkommanderende i tropp 3 i
Stridsvogneskadronen i Telemark bataljon og
har brukt HK416 under forhold som varierer
fra stekende hete i Afghanistan til vinterøvelser i Norge.
– Det er en veldig tilpasningsdyktig børse
som vil passe for de aller fleste. Praktisk
skuddvidde er ut til 400 meter, men i Afghanistan har vi brukt det mot mål på betydelig
større avstander. Mange har ment at slagkraften i HK416 er for liten på lengre hold.
Men det er ikke min erfaring, sier Gulli.
– Er det noe du ville endret på HK416?
– På den første utgaven var vi misfornøyd
med pistolgrepet, kolben og gassventilen. Men
disse tingene ble endret på den neste versjonen. Ellers er det et forholdsvis lett våpen
med svært god treffsikkerhet, sier han.
Som mentor i Afghanistan var avdelingen
involvert i mer enn 50 trefninger. I tillegg var
det flere ganger angrep mot den fremskutte
basen de opererte fra.
– Jeg lå i teltet en gang det plutselig smalt.
To raketter traff basen etterfulgt av en byge fra
et maskingevær. En soldat i naboteltet fikk en
kule gjennom ryggen som ødela flere ryggvirvler. Vi løp rett i stillingene og skjøt etter
munningslimtene fra fjellene rundt. Under
slike forhold er det viktig med våpen man kan
stole på 100 prosent, sier Gulli.
SVEIN ARSTAD [email protected]
utland ›
utsyn
TOR BUKKVOLL
Seniorforsker
Forsvarets forskningsinstitutt
Problemene står i kø for de nye makthaverne i Ukraina,
skriver Tor Bukkvoll.
Ny mulighet for Ukraina
De tragiske hendelsene på og rundt
Maidan-plassen i Kiev i februar resulterte i
regimeskifte. Dette skjedde både fordi
demonstrantene var villige til å stå til det siste,
og fordi motet raknet i kretsen rundt den nå
avsatte ukrainske presidenten Viktor Janukovytsj. Det er imidlertid lite tid til feiring for
de nye makthaverne. Problemene står i kø.
Oransjerevolusjonen i 2004/2005 var en
skuffelse for ukrainerne. De nye makthaverne
den gang fikk ikke gjort noe med landets
korrupte samfunnsmodell fordi de ikke rakk
annet enn å spenne bein på hverandre. Det vil
være en katastrofe om de gjentar slike interne
maktkamper nå. Videre er statskassen nesten
tom. Det er ikke mulig for Ukraina å komme
over den første økonomiske kneiken uten
hjelp fra utlandet. Hvis slik hjelp knyttes til
reelle politiske og økonomiske reformer, kan
den ukrainske økonomien blomstre på sikt.
De nye makthaverne må også gå en vanskelig
balansegang gjennom å stille individer til
ansvar for voldsbruken i Kievs gater. På den
ene siden er det ikke mulig å ignorere dette
spørsmålet. For mange har blitt drept og skadd
til at ingen skal stilles til ansvar. På den andre
siden bør ikke dette bli en ren hevnaksjon. Et
hovedproblem med Janukovytsj var at han
satte rettsvesenet til side av politiske hensyn.
De nye makthavernes legitimitet er avhengig
av at de ikke gjør det samme.
I tillegg vil en «hevnaksjon» gi ytterligere
næring til splittelsen mellom vest og øst i
landet. Denne splittelsen har blitt satt på
spissen gjennom det som har skjedd de siste
månedene, men den har aldri satt landets
territorielle integritet i virkelig fare. Mest
sannsynlig vil den ikke gjøre det denne
gangen heller. Like fullt er det et politisk
problem hvis store deler av befolkningen i øst
og sør opplever at et statskupp har blitt
foretatt i deres disfavør.
For Russland er det som har skjedd et alvorlig
nederlag. Et folkelig opprør har ført til
regimeskifte, som er noe Russland ikke kan
fordra. I tillegg kommer antakelig den nye
regjeringen i Kiev til å ødelegge Moskvas
drøm om Ukraina som en del av den Eurasiatiske union. Annet enn å holde Ukraina tilbake med militærmakt, noe som er veldig lite
sannsynlig, er det imidlertid lite Russland kan
gjøre. Russland har riktignok sterke økonomiske pressmidler, men kjører de en konfronterende linje her vil dette antakelig øke
støtten for eurointegrering i Ukraina. Kjører
de derimot en forsonende linje, sier den nye
regjeringen bare takk og går vestover likevel.
«For mange har blitt drept og skadd
til at ingen skal stilles til ansvar»
vår store verden
UKRAINA: En demonstrant svinger det ukrainske flagget i en utbrent bygning ved Uavhengighetsplassen i Kiev. Den 22. februar ble presidenten avsatt,
etter en uke med blodige gatekamper. 88 demonstranter og politifolk mistet livet i sammenstøtene, ifølge det ukrainske helsedepartementet.
FOTO: BULENT KILIC/AFP/SCANPIX
Gjenåpner baser i Arktis
Kutt i forsvarsbudsjett
Sprengte klassen
Angrep i Nigeria
Det russiske forsvaret ruster opp i Arktis. Derfor planlegges det å gjenåpne en nedlagt militærbase på Kolahalvøya. Samtidig ble det kjent at en ny militærenhet opprettes i nordområdene. Den skal beskytte russiske interesser. Dette innebærer blant annet å beskytte marinefar tøy, sivile skip og naturressurser. Avdelinger fra Nordflåten
vil danne kjernen i den nye enheten, melder Barents
Observer.
USAs forsvarsminister Chuck Hagel la nylig fram planer om
omfattende kutt – fra 520 000 soldater i dag til 450 000
innen fem år. Det vil redusere bemanningen til det amerikanske forsvaret til sitt laveste nivå siden 1940. Det foreslås
samtidig å pensjonere U-2 spionflyene, de skal erstattes med
Global Hawk droner. A-10 flyene som brukes til nærstøtte i
Afghanistan er også foreslått fjernet. Spesialstyrkene derimot vil øke med 3700 personer, melder BBC.
Å undervise selvmordsbombere kan være en risikabel affære. I
februar mistet 22 medlemmer av «Den islamske staten i Irak og
Syria» livet under en eksplosjon. Dette skjedde i en terroristleir
nord for Bagdad. Læreren skulle demonstrere hvordan man
detonerer et bombebelte da klasserommet gikk i luften.
Politiet fant senere store mengder våpen i leiren, som tilhører
den radikale islamistgruppen som har tatt kontroll over store
områder i Irak, ifølge New York Times.
Boko Haram har stått bak en rekke angrep i
Nigeria den siste tiden. En av massakrene var
rettet mot en skole nordøst i landet. 59 elever
ble drept. Medlemmer av den islamistiske
gruppen satte fyr på flere bygninger og
flyktende elever ble drept med kniver og automatvåpen. Boko Haram ønsker å opprette en islamsk stat nord i Nigeria, ifølge The Guardian.
52 MARS 2014
MARS 2014 53
utland ›
MANGLAR TRYGGLEIK: Morgenstund i den allerede overfylte leieren ved flyplassen. Meir enn 100 000 menneske har
flykta hit. Behovet for mat, reint vatn og medisinsk hjelp er
stort.
Ved ei vegsperring i eit bustadområde i
hovudstaden Bangui, ikkje langt frå flyplassen,
står ein ung mann på vakt. Over skuldra heng
ein kalashnikov. I handa held han ein machete.
Rundt halsen, på handledda, og i ei lêrreim over
brystet dinglar små skinnposar fylte med væske,
pulver og bibelvers.
– Dei vernar meg mot kulene til fienden, forklarer korporal Tatom.
Etternamnet vil han ikkje fortelje av frykt for
opprørarane. Tatom var ute med kyrne til
familien da Seleka – ein koalisjon av opprørsgrupper – gjekk til åtak på hovudstaden og
styrta den sitjande presidenten Francois Bozizé i
mars i fjor. No kjempar opprørarar og kristne
sjølvforsvarsmilitsar om kontrollen.
– Eg var ute med kyrne da Seleka kom. Da eg
kom heim, fann eg mor mi og bror min drepne
saman med eit hundretals andre, fortel han.
– Mor mi vart skoten i ryggen. Bror min og
mange andre vart drepne av Seleka med
machetar.
FOTO: CAMILLA LEPAGE/HANS LUCAS
ANTI-BALAKA: I fleire månadar gøymde Hereite
(t.v.) og dei unge anti-balaka-krigarane seg i
jungelen.
FOTO: CAMILLA LEPAGE/HANS LUCAS
PÅ FLUKT
Ein million menneske har
flykta frå heimane sine i Den
sentralafrikanske republikken.
Barnesoldatar. Dei som overlevde massakren,
flykta inn i jungelen og slutta seg til den kristne
sjølvforsvarsmilitsen anti-Balaka.
– I bushen levde vi som dyr. Vi overlevde på
blad, røter og bær, fortel Hereite, ein av dei unge
militsmedlemmene.
Han har ein blond parykk over det barberte
hovudet. Rundt halsen heng ei stripe tomme
patronhylser.
– For å skremme fienden, fortel Hereite.
Han er truleg ikkje eldre enn 15-16 år. FN
reknar at mellom 6500 og 8000 barn og unge er
blitt rekrutterte til dei væpna gruppene.
Flykta. Sidan Seleka tok makta i mars i fjor, har
éin million menneske flykta frå heimane sine.
Mange gøymer seg i skogen utan tilgang til mat
og reint vatn. Kyrkjer, skolar og
forlatne offentlege bygningar har
blitt omgjorde til flyktningleirar.
»
MARS 2014 55
annonser
utland
›
FOTO: CAMILLA LEPAGE/HANS LUCAS
Den sentralafrikanske republikk
Hovudstad: Bangui.
Folkesetnad: 4,5 millionar (50 prosent er kristne,
15 prosent er muslimar).
Sjølvstende: 1960 (frå Frankrike).
Konflikten: 24. mars 2013 tok Seleka makta i
hovudstaden Bangui. Presidenten og regjeringa vert
kasta. 19. juli bestemte Den afrikanske unionen og
Tryggingsrådet seg for å sende ein freds- og
sikkerheitsstyrke. 18. august blei Michel Djotodia
president og oppløyser Seleka. 5. desember angrip
Anti-Balaka Bangui. President Djotodia går av 9.
januar og vert erstatta av ei overgangsregjering.
To millionar menneske er i akutt behov for
hjelp, ifølgje FN.
Rundt 100 000 held til i ein provisorisk flyktningleir like ved flyplassen i hovudstaden. Tjukk
røyk frå tusenvis av brannar ligg som eit teppe
over dei hastig samansnikra hyttene og skura i
leiren. 53 år gamle Wilfred Yamele har bandasjert
hovud og armar.
– Eg sa at eg ikkje gøymde nokon opprørarar,
men dei væpna mennene trudde ikkje på meg. I
staden gjekk dei til åtak med machetar, fortel han.
Han forsvarte seg med å ta hendene over
hovudet.
– Slik fekk eg blåmerka på armane, forklarer
han.
Saman med kona Angela Mokamanede, sju
barn og andre flyktningar kom han seg til den
einaste staden der dei kjenner seg trygge, den
internasjonale flyplassen i Bangui. Han er
kontrollert av franske troppar. Ifølgje Amnesty
vart minst tusen menneske drepne i åtaket
familien flykta frå.
– Vi hadde flaks, seier Mokamanede.
Ho rører rundt i steikepanna der kassava og
potetar badar i matolje. Matosen kjem inn under
presenningen der yngste dottera til paret søv i ein
haug av klede og skitne klutar.
– Barna har ete for lite i fleire dagar. Om natta
søv vi rett på bakken, men det er framleis tryggare
her enn utanfor leiren, seier Mokamanede.
Tilhald i kyrkje. 1600 franske soldatar og 5000
afrikanske soldatar klarer ikkje å hindre den
aukande valden. Konflikten står mellom Seleka –
56 MARS 2014
MILITÆR STYRKE: 1600 franske og 5000 afrikanske soldatar skal beskytte befolkningen og
avvæpne opprørarane. EU planlegg å sende 800 soldatar til landet, Norge vurderer å bidra i
denne styrken.
der dei fleste er muslimar – og den kristne antiBalaka.
– Det er nabo mot nabo. Familiar vert splitta av
ein valdsspiral som er vanskeleg å stoppe, fortel
erkebiskopen i Banguis, Dieudonné
Nzapalainga.
Erkebiskopen har opna opp den katolske eigedommen for flyktningar. Kvar natt søv 15 000
menneske i eller rundt ei halvferdig kyrkje eller
direkte på bakken.
Saman med imamen og den øvste leiaren av
det muslimske rådet i landet, Oumar Kobine
Layama, prøver erkebiskopen å overtale dei
militante gruppene til å leggje ned våpna.
– Situasjonen er svært vanskeleg. Avvæpnar
ein ei gruppe, risikerer dei å bli offer for ei anna
gruppe som ikkje er avvæpna, seier Christian
Mukosa som er forskar ved Amnesty International.
– Familiar som vart avvæpna av dei franske
troppane, blei seinare angripne av grannar, fortel
erkebiskopen.
Uoversiktleg. Det er mellom 3000 og 8000
militsmedlemmer og opprørarar i hovudstaden.
Dei kontrollerer heile grannelag og går stadig
inn i områda til kvarandre.
– Kvar natt er det skyting. Innbyggjarane
samlar sine døde kvar morgon, seier Francine
Pemoua som sel grønsaker og krydder frå ei bu.
Bustadområdet Boy Rabe er styrt av antiBalaka.
– Opprørarane har ikkje forlate byen, dei har
berre skifta klede og gøymt våpna. Militsen er
vårt einaste vern mot Seleka, seier Valentine
Nakonyo på veg til marknaden.
Ho dempar røysta:
– Det er ikkje berre opprørarar som er problemet. Styrkane frå Tsjad lånte ut uniformene
sine og våpen til Seleka – og nokre gonger slost
dei på opprørssida, fortel ho.
Dei franske og afrikanske styrkane kontrollerer
kanskje hovudstaden, men i resten av landet – og
da særleg i nord – er det framleis Seleka som
styrer, meiner Amnestys Christian Mucosa.
– Dei har undervurdert konflikten. Anti-Balaka
og tidlegare regjeringssoldatar kjempar no side
om side. Styrkane trudde dei kom hit for å
avvæpne Seleka. I staden har dei blitt trekte inn i
ein geriljakonflikt med opprørarane, meiner
sikkerheitseksperten i Bangui.
Skal kjempe. I ein forlaten skole i utkanten av
hovudstaden førebur anti-Balaka seg til kamp.
Væpna med automatiske rifler, bogar, piler og
lange knivar øver dei til åtak, og trener forsvar,
styrke og kondisjon. Dei er over 2000, ifølgje
troppsleiar og bataljonssjef i anti-Balaka Alfred
Rombot.
– Vi er regjeringssoldatar. Det er jobben vår å
verne folket , både muslimar og kristne.
Han legg til:
– Vi ønskjer at opprørarane gir frå seg våpna
sine. Viss ikkje er vi klare til å bruke vald for å
styrte ho. Terroristane må fjernast, seier Rombot.
KATARINA HÖJE, frilansjournalist
MARS 2014 57
annonse
meninger
USIKKERT I THAILAND: T-skjortene med bilde av den folkekjære kong Bhumibol henger i en butikk i Bangkok. Nå som 86 år gamle Bhumibols tid går mot
slutten, er det stor usikkerhet rundt Thailands fremtid. FOTO: INDRANIL MUHKERJEE/AFP
Politisk krise i Thailand
Krisen i Thailand er først og fremst en kamp mellom to eliter. Men «rød-skjortene» og «gul-skjortene» har gitt det
politiske bildet en ny dimensjon.
Allerede før valgdagen 2. februar var det
klart at parlamentsvalget ikke ville løse Thailands dype politiske krise – en krise som ser ut
til å øke proporsjonalt med den folkekjære kong
Bhumibols stigende alder og svekkede helsetilstand. Krisen som har preget Thailand siden
den sittende statsministerens bror, Thaksin
Shinawatra, ble avsatt i et militærkupp i 2006,
utspiller seg på to nivåer. Først og fremst er det
snakk om en kamp mellom to eliter. Thaksin og
hans krets av nyrike forretningsfolk har
utfordret Thailands tradisjonelle elite – et nettverk av noen av Bangkoks rikeste familier og
sentrale skikkelser innen militæret og rettsvesenet som har kontrollerte thailandsk
politikk i et halvt århundre. Den 86-år gamle
Kong Bhumibol Adulyadej har figurert som
nettverkets gallionsfigur. Nå som Bhumibols tid
går mot slutten, er det stor usikkerhet rundt
Thailands fremtid og den tradisjonelle elitens
største mareritt er at Thaksins allierte skal sitte
i posisjon i denne kritiske tiden.
Men det skitne politiske spillet har blottlagt
hvordan Thailand har blitt styrt og hvem dette
har tjent, og i kjølvannet av elitenes stillings58 MARS 2014
krig har det vokst frem to betydelige folkebevegelser som har gitt det politiske bildet en
ny dimensjon. Tidligere marginaliserte grupper
– bønder og lavtlønte arbeidere – har for første
gang sett verdien av stemmeseddelen og finner
seg ikke lenger i at deres folkevalgte gang på
gang blir fjernet av en liten privilegert krets i
Bangkok. Dette er «rød-skjortene» som
mobiliserer til støtte for Thaksin. På den andre
siden finner vi de som har sett seg lei på korrupsjon og maktmisbruk. For denne gruppen er
Thaksin selve manifestasjonen av den korrupte
politiker og representerer alt som galt med thailandsk politikk. Dette er «gul-skjortene» som
har preget Bangkoks gater siden november i
fjor, og disse er villige til å sette demokratiet
midlertidig til side for å hindre ytterligere maktmisbruk og korrupsjon.
Kombinasjonen av krisens nivåer gjør situa-
sjonen fastlåst. Thaksin og statsminister
Yingluck har velgerflertallet på sin side, og et
militærkupp eller et justiskupp fremstår som
eneste mulighet til å kvitte seg med dem. Dette
er imidlertid risikabelt. Den politisk oppvåkningen mange har gjennomgått gjør det vans-
kelig å gjennomføre et kupp. Det vil kunne føre
til opptøyer og borgerkrigslignende tilstander,
særlig i nord og nordøst. Inntil det kommende
tronskiftet er gjennomført, er det derfor vanskelig å se for seg en varig løsning på krisen.
På grunn av blokader og boikott fra opposi-
sjonen er valgresultatet i februar fortsatt uavklart, men det foreløpige resultatet gir likevel et
snev av håp. Blant annet grunnet en mislykket
statlig oppkjøpsordning for ris, viste valgresultatet for første gang en nedgang i regjeringens støtte. Sannsynligheten er ikke stor,
men kanskje kan dette være insentiv nok for
den tradisjonelle eliten til å fortsette kampen
mot Thaksin innenfor demokratiets rammer.
Skribenten
MARTE NILSEN
Seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet PRIO
MARS 2014 59
meniges
mening
mediegruppen
Eirik Østby
Landstillitsvalgt
Blod og olje
Omstillingens pris
Ordet omstilling er hyppig i bruk på de fleste luft-
15. desember 2013 startet en skuddveksling i hovedkvarteret til presidentgarden i Juba i
Sør-Sudan. Kort tid etter var verdens yngste land
midt i en blodig borgerkrig, og etter en måned
ble det rapportert om 10 000 drepte og at ti
prosent av befolkningen var internt fordrevne.
Disse kom i tillegg til titusener med flykninger
fra kampene i nabolandet Sudan.
FOTO: SCANPIX/SIMON MAINA
Borgerkrigen i Sør-Sudan handler om mer enn bare etnisitet.
Skribenten
PALLE YDSTEBØ
Oberstløytnant
Soldater som tjenestegjør ved Ørland hovedflystasjon, har
vanskeligheter med å se for seg at stasjonen innen 2017
skal ha mellom 500-600 soldater totalt (herunder fast
mannskap og kurselever), det dobbelte av hva tilfellet er i
dag. Har de en berettiget grunn til å uroe seg? Så absolutt.
De største utfordringene knyttet til en fordoblet soldatmasse ved Ørland hovedflystasjon er stasjonens bygningsmasse. Soldatforlegningenes kapasitet vil i beste fall være
for liten, mens byggene tiltenkt velferd og idrett, allerede
har store problemer med å håndtere dagens behov. Utbyggingsprosjekter er planlagt, men ingen har turt å sette en
frist for når man kan forvente en ferdigstilling.
Partene i konflikten er regjeringen ledet av
president Salva Kiir, og opprørerne ledet av den
avsatte visepresidenten Rich Machar. Kiir
tilhører den største folkegruppen, Dinka, mens
Machar kommer fra den nest største, Nuer.
Etnisitet er dog bare en del av bildet. Halvparten
av hæren er nuere, men halvparten av hæren
følger ikke Machar. Forsvarssjefen er nuer, men
følger presidenten og ikke Machar.
Alle de politiske lederne i Sør-Sudan har bakgrunn fra geriljabevegelsen Sudan Peoples
Liberation Army (SPLA) og har for det meste
kjempet sammen mot regjeringen i Khartoum
fra tidlig på 1980-tallet. Som Machar selv sa det:
«Krig er enklere enn politikk fordi du vet hvem
som skyter på deg.» Et annet problem er at SPLA
i stor grad preges av sine 25 år som geriljabevegelse. Den har fortsatt et stort antall militser, der
lojaliteten er til den lokale sjefen og ikke staten.
Flere av disse har kjempet mot SPLA, fått
amnesti og blitt integrert i SPLA (og lederen
blitt general). Machar ledet i sin tid utbrytergruppen SPLA-Nasir, var sågar visepresident i
Sudan og slåss på Khartoums side mot SPLA.
De etniske gruppene er heller ikke homogene,
allianser på tvers av de etniske grensene.
Stammene kom i skyggen av statsprosjektet
etter fredsavtalen i 2005, men hvis staten
kollapser, kan det bli stammene som erstatter
statsstrukturen. Det kan så få følger for
lojalitetene innen hæren og andre deler av statsapparatet. De etnisk motiverte drapene og kampene i denne konflikten kan være en indikasjon
på hvor sterke de etniske spenningene kan
være, og hvordan de kan utnyttes til vold og
plyndring.
Forsvaret kan ikke akseptere at halvparten av soldatene
som tjenestegjør i Luftforsvaret, om få år risikerer å stå
uten et tilfredsstillende forlegnings-, velferds- og idrettstilbud. Kampflyprogrammet er Norges største offentlige
anskaffelse noensinne. Slik det er forvaltet i dag, tar det
ikke høyde for å ivareta denne gruppen. Allerede høsten
2014 vil 160 soldater gjennomføre kursing ved stasjonen
fire ganger i året. Slik Tillitsmannsordningen har forstått
det, vil kursdeltakere bli forlagt på gamle befalsforlegninger som en midlertidig løsning, uten at det er en plan
om når og hvor nye kurskaserner skal settes opp. Luftforsvarsstaben er klar over samtlige utfordringer og gjør det
de er i stand til for å bedre de negative konsekvensene.
Påvirkningsmuligheten er begrenset når budsjettet tildelt
så vidt dekker ordinær oppdragsportefølje.
Midt oppi blodbadet flyter oljen. Fordelingen av
inntektene fra oljeproduksjonen i Sør-Sudan og
transport og utskiping gjennom Sudan er blant
de forholdene i denne konflikten som ikke er
langt framme i nyhetsbildet. Analytikere
hevder at Salva Kiirs autokratiske handlinger
siste året henger sammen med avhengigheten
av oljen. Regjeringen ble sparket sommeren
2013 og erstattet med mer Khartoum-vennlige
statsråder. Det er interessant i så måte at det har
vært møter mellom erkefiendene Omar al-Bashir og Salva Kiir, men nærmest håpløst å få til
forhandlinger og noen holdbar fredsavtale mellom de stridende partene i Sør-Sudan.
Om ikke klare tidsfrister settes, vil omstillingens pris være
men stammer, klaner og enkeltpersoner søker
en ny kampflybase der de førstegangstjenestegjørendes forhold blir tilsidesatt. Forsvaret risikerer å bygge et luftslott
der forventningene fra politisk og militær ledelse blir lagt
til grunn fremfor den enkelte soldats krav på en forsvarlig
tjeneste. Det er på tide at noen drar i bremsen. Og det
umiddelbart.
«Stammer, klaner og enkeltpersoner søker allianser
på tvers av de etniske grensene»
min
I dag er aldersgrensen for befal 60 år.
Bør den utvides?
Hva mener nettleserne? Ja: 64% Nei: 36% Vet ikke: 0%
Si din mening du også på www.fofo.no
60 MARS 2014
vinger i disse dager, på samme måte som det tidligere har
vært det ved både Hærens og Sjøforsvarets avdelinger. Når
store kapasiteter skal flyttes, stilles det høye krav til Forsvarets koordineringsevne. Det å bevare kompetanse er i
høysetet, og mange ansatte må enten flytte eller tilvenne
seg en helt ny arbeidsrytme. Ivaretakelsen av de ansatte
stiller store krav til dyktig personellforvaltning. Når alt må
ha prioritet, er det derfor fort gjort at synsvinkelen
smalner, og at enkelte kategorier ikke får den nødvendige
oppfølgningen. Forsvaret må her slå ring rundt de førstegangstjenestegjørende.
Olav Omli (22),
visekonstabel, Harstad:
Ja, så lenge de har en stilling
som de mestrer, som på kontor.
Disse sitter med mest kunnskap
og erfaring.
Pål Berntsen (46),
kokk, Kirkenes:
Ja, det mener jeg. De har mye
kunnskap som kan brukes
videre, selv om de ikke skal
springe i felten. Noen kunne nok
også tenkt seg å jobbe mer.
Hugo Thoresen (55),
oberstløytnant, Elverum:
Nei, årsaken er den spesielle
tjenesten som vi i Forsvaret
har. Vi styres av staten, vi er i
internasjonale operasjoner og
kan beordres.
Karianne Opgård Pedersen (30),
kaptein, Elverum:
Nei. Offisersyrket er krevende, og
totalbelastningen er så stor at 57
år holder. Og jeg tror høyere
aldersgrense vil gjøre det mindre
attraktivt å bli offiser.
Vigdis Nerheim (59),
HMS-rådgiver, Stavanger:
60-årsgrensa er mer et karriereskifte enn en pensjonsalder, slik
jeg opplever mine militære
kolleger. Mange har mye å bidra
med etter at de er blitt 60 år.
MARS 2014 61
folk
forsvaret&eg ›› Hanne Kristin Rohde
jubilantar
30 år
Arild Alvestad, Sortland
Eskil Berg, Skjold
Kaja Kristine Eckhoff, Oslo
Per-Olav Hol Flatholm, Bardufoss
Ingvild Fosse, Kolsås
Lars Erik Gausen, Høybuktmoen
John Kjelstad Hansen, Gardermoen
Finn Morten Kvist, Bergen
Martin Lund, Oslo
Anne-Maren Ulsund, Oslo
40 år
Jørn Ketil Almlie, Sessvollmoen
Frode Aunet Dyngeland, Trondheim
Tor Erik Eide, Bergen
Kjersti Flasnes, Rena
Frøydis Refsvik Grindstein, Bodø
Carl Benny Håkegård, Oslo
Erik Lillegraven, Hundvåg
Fredrik Tobias Sogn Ness, Oslo
Finn Roar Steien, Bardufoss
Victoria Vo, Kolsås
50 år
Helene Alm, Oslo
Tore Brønstad, Bjerkvik
Trond Arild Bølla, Hafsrfjord
Thore Allan Grønning, Værnes
Odd Arne Kringsjå, Kjeller
Jostein Moen, Hamar
Harry Pettersen, Reitan
Edyta Maria Sebjørnsen, Bergen
Per Tollak Tollaksen, Fåberg
Alf-Edmund Uhre, Kjeller
60 år
Harald Bergum, Oslo
Ole Arnstein Borgen, Helgelandsmoen
Ole Bosse, Kjeller
Knut Ingar Honve, Bergen
Bjørn Inge Johannessen, Bergen
Elin Synnøve Kosmo, Reitan
Kjell Hans Martinsen, Bardufoss
Svein Morten Rolseth, Trondheim
Ann Elisabeth Utz, Bodø
Steinar Øien, Lillehammer
nytt om navn
Oberst Karl-Henrik Fossmann (54) blir ny sjef for
HV-02 i Oslo.
62 MARS 2014
Rohdes metode
– Eg har inntrykk av at Forsvaret har lukkast i større grad med omdømet sitt enn politiet,
som får mykje kjeft, seier Hanne Kristin Rohde,
jurist og toppleiar.
– Forsvaret har vore gjennom ein vellukka
omstillingsprosess og står fram som svært bra.
Politikarane verkar som dei i stor grad er samstemde om løyvingane her i motsetnad til når
det er snakk om politisektoren.
Sjølv vurderte Rohde aldri Forsvaret som
utdannings- eller yrkesveg.
– Nei, eg passar på ingen måte til å vere i felt,
seier ho og smiler.
– For å vere heilt ærleg så trur eg ikkje kvinner
flest er spesielt fascinert av krigshandlingar.
Mange menn har gjerne heller ikkje likt å krige,
men dei har jo hatt verneplikt.
Ingen av sønene hennar har vore i Forsvaret
heller, den yngste er enno for ung.
Terror. Mange vil nok likevel hevde at Rohde
har valt eit yrke som ikkje er for sarte sjeler.
Etter terrorhendingane 22. juli 2011 har det vore
mykje fokus på politiet si rolle og ikkje minst på
avgrensing av ansvarsområde.
– Eg trur på ein enda betre relasjon mellom
forsvar og politi, det er viktig å trene saman på
ulike scenario. Men i ein terrorsituasjon meiner
eg at politiet bør ha leiinga.
Mykje av kritikken politiet får er ufortent,
meiner Rohde.
– Eg trur dei fleste internt kjenner på at vi har
for få ressursar til å løyse dei mange komplekse
utfordringane vi står overfor.
Forfattar. Hanne Kristin Rohde har i ei årrekkje
vore profilert toppleiar i Oslo-politiet, men har
for tida permisjon. I desse dagar er ho aktuell
som krimforfattar med realistiske skildringar
frå sin tidlegare arbeidsplass politikammeret.
– Dette er ingen sjølvbiografi. Men eg har
skildra eit miljø og problem som eg kjenner
godt. Mellom anna har boka sterke bodskap om
leiarskap.
Gamaldags «steinalderleiarskap», som forlaget
kallar det i omtalen av «Mørke hjerter», er mellom dei utfordringane som hovudpersonen
Wilma får bryne seg på, i tillegg til hardkokte
kriminalsaker. Sjølv meiner Rohde at boka
hennar er ein krysning av krim og skjønnlitterær roman. Den unge, entusiastiske juristen
Wilma, ny leiar i Politiet, har unekteleg ein del
felles trekk med forfattaren.
Robert Mood (55) er utnevnt til generalløytnant
og sjef for Militærmisjonens norske delegasjon i Brussel.
■ Jurist. Har arbeidd i
politietaten sidan 1989.
Toppleiar i Oslo politidistrikt
frå 2002. Leiar av Seksjon for
valds- og seksualbrotsverk frå
2008. Ga ut barneboka
«Kråka» som hadde høydeskrekk i 2011.
Kvinnelege sider. Rohde er oppteken av kva som
gjer personar til gode leiarar, noko som er tema
for foredraga hennar.
– Kva råd har du til kvinner som ønskjer karriere?
– Ha gjerne eit førebilete, men ver deg sjølv
først og fremst – du skal ikkje freiste å bli som
andre. Som kvinne i eit mannsdominert miljø
skal ein heller ikkje prøve å bli som menn: Eg
har heile tida vore klar på, både for meg sjølv og
andre, at eg vil halde på dei kvinnelege sidene
mine. I møte hadde eg alltid med meg lipgloss
og gjorde eit poeng av å ha han framme på
bordet. Dessutan, stå for det du kan fagleg, og
ver ikkje blyg i diskusjonar.
Verneplikt. Rohde fortel at politiet aktivt har
nytta kvotering for å få kvinner i leiarstillingar.
Som politi har du eit stort spenn av oppgåver
du kan jobbe med, det trur eg er del av forklaringa på kvifor kvinnedelen berre har auka.
«I møte hadde eg alltid med meg lipgloss og gjorde eit poeng av å
ha han framme på bordet»
Oberst Tore Brenden (51) tar over
som sjef for den militærgeografiske
tjenesten FMGT.
Hanne Kristin
Rohde (52)
Ivar Halset (51) utnevnes
til brigader og blir stabssjef i HV-staben.
Frode Helge Tvinnereim (47) har
fått opprykk til oberstløytnant og blir
nå første faste sjef for Vertlandsstøttebataljonen i Trøndelag, med kontor
på Lade.
Knut Walbækken (50) har fått opprykk til kommandør og seksjonsleder
for eiendom og materiell i Forsvarsdepartmentet.
Kommandør Harald Hovda Skaug
(54) skal til sommeren ta over stilling
som nestleder for Natos Seasparrowprosjekt.
OPEN: Hanne Kristin Rohde har permisjon frå politiet for å skrive bok og halde foredrag om leiarskap.
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Ein kan få jobb i heile landet og i stor grad påverke
kva for ein arbeidssituasjon som er mogeleg å kombinere med å ha familie. Viss Forsvaret skal rekruttere
fleire kvinner og halde på dei, er det lurt å leggje til
rette for to-karriere-familiar.
– Men eg er ikkje sikker på om verneplikt for
kvinner er vegen å gå for å auke talet på kvinner. På
kort sikt vil ein nok få fleire inn i organisasjonen, men
det er ikkje sikkert dei blir verande. Og i denne samanhengen er eg ikkje for hundre prosent likestilling: I
tilfelle krig ville det ikkje vere spesielt gunstig om
Gunnar Heløe (54) utnevnes til
flaggkommandør og forsvarsattache
i Moskva.
Oberst John Andreas Olsen (45)
konstitueres som avdelingsdirektør i
Forsvarsdepartementet frem til 1.
september 2016.
både kvinner og menn skal ha verneplikt. Ein av
partane må trass alt ta seg av borna.
Rohde seier det er viktig at leiarar slår hardt ned på
feil haldningar.
– I situasjonar med trakassering og anna uønska
framferd må ikkje leiinga feie problemet under
teppet, men ta eit ope oppgjer med den eller dei
involverte og tydeleg markere avstand til dette.
GRO ANITA FURREVIK [email protected]
Bård Andersen (39) blir oberstløytnant og stabsoffiser for CSS-operasjoner ved Natos hovedkvarter
ARRC (hurtig reaksjonsstyrke) i
Cheltenhan England.
Torstein Svendsen (47) overtok
nylig som sjef for lønnsadministrasjonen (FLA) i Harstad.
Oberstløytnant Morten Line
Andersen (41) bli ny sjef ved
Sanitetsbataljonen på Setermoen.
Kommandørkaptein Olve
Bjugg (47) blir ny stabssjef ved HV-16 i Bjerkvik.
Kommandørkaptein Øyvind
Bergstrøm (50) reiser til Natohovedkvarteret JALLC i Lisboa som
stabsoffiser.
NB! Sekretariatet i Forsvarsstaben
byttet ved årsskiftet navn til Stabsavdelingen. CSS-bataljonen på
Bardufoss har skiftet navn til Stridstrenbataljonen (STRBN).
MARS 2014 63
miniportrett
folk
brudeparet
FOTO: PÅL GABRIELSEN
Kubikk-Pål
Pål Stræte har ikkje akkurat slitt ut huset familien kjøpte på Elverum.
No ventar Stockholm.
– Vi kjøpte eit nesten 100 år gamalt hus på
Elverum i 2000 fordi Østerdal garnison var under
utbygging, og eg skulle då kunne bu heime. Men
faktisk har eg berre budd heime eit par år på
denne tida. Det er ofte slump som rår, seier oberstløytnanten, som dei siste åra har vore hovudlærar
ved stabsskolen i Oslo.
No har 48-åringen søkt og fått stabsjobb i Nordic
Battle Group 15. Frå Enköping utanfor Stockholm
skal han lage operasjonsplanar. To andre norske
offiserar inngår i staben, som til saman rår over
ein styrke på drygt 2500 mann. Ein EU-kommando som – grovt sett – kan jamførast med ei
mindre utgåve av Nato Respons Force. I Nordic
Battle Group kjem soldatane frå dei tre nordiske
landa, dei baltiske og Irland. På dei sju åra EU
Battle Group har eksistert, har styrken aldri vorte
utkalla.
– Eg søkte denne jobben fordi det er ei interessant og veldig konkret teneste, det er gode vilkår og stillinga gir oss mogelegheit til å bu saman
som familie. Kona mi tar permisjon frå jobben
heime, og det er berre 48 mil frå Elverum.
Pål Stræte kjem frå Rælingen. Som mange andre
Kapteinløytnant Hanne Løvenholdt
(33) møtte Christer Berg Johannesen
(36) i Bergen Røde Kors Hjelpekorps,
der dei begge brukar store delar av
fritida si. Christer er spesialist i datatryggleik, og Hanne er for tida i foreldrepermisjon frå fagleiarstillinga si i
saniteten i Marinens logistikkvåpen.
Vigselen skjedde i Storetveit kyrkje i
Bergen 27. juli i fjor, og paret blei vigd
av Hannes far, pensjonert kommandørkaptein Arve «Løven» Løvenholdt.
Ein flott, sosial og uformell bryllaupsfest med 60 gjester vart halden i
Storetveit meinigheitshus, heilt i ånda
til brudeparet. Bryllaupsreisa gjekk til
Kreta, der den vesle familien (Max er nå
eitt år) kosa seg i to veker.
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum,
Postboks 1550 Sentrum,
0015 Oslo
64 MARS 2014
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
■
SVERIGE KALLAR: I desse
dagar byrjar oberstløytnant
Pål Stræte i hovudkvarteret
til Nordic Battle Group.
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Et: Helst kjøtt
Feltrasjon eller fastfood: Fastfood
Ligg på nattbordet: Plandirektiv
Øvst eller nedst i køyesenga: Nedst
Må ha på øving: Hovudlykt
Dårlegaste eigenskap: Å utsette ting
Sist besøkte nettstad: Google maps
Ser på TV: Nyhende
Køyrer: Opel Astra og Ducati 1200 Diavel
Ferien: Thailand
Siste strekk: Av ein anonym kollega ved stabsskolen 2013
Kan ingenting om: Navigasjon på sjøen
Beredskapspris til Mood
Fra forsyning til forsikring
Kvinners Frivillige Beredskaps beredskapspris gikk i år til generalløytnant Robert
Mood. Han får prisen for sitt engasjement
for veteraner. Mood har «arbeidet med å
styrke tilbudene og aktivitetene for
veteranene, etablere arenaer hvor de kan
møtes, foruten en ivaretakelse av familiene
rundt veteranene», skriver juryen i sin begrunnelse.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen takket forleden av kontreadmiral
Morten Jacobsen. Admiralen går av etter nesten 40 års tjeneste, mange
av dem i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) – senest som sjef for
FLO maritime kapasiteter. Jacobsen har vært sentral i store materiellprosjekter, og det ble sagt at han er en av dem som har brukt mest av
Forsvarets penger. Nå går Jacobsen over i forsikringsbransjen.
Han ble hedret ved en markering i Forsvarssjefens representasjonslokaler på Akershus festning. Mellom admiralene står Jacobsens kone
Bjørg. FOTO: ARNE FLAATEN
FOTO: ARNE FLAATEN
Den 21. februar ble et førtitalls marinejegere som har tjenestegjort i Adenbukten
og Afghanistan tildelt Forsvarets operasjonsmedalje. Seremonien fant sted på
Haakonsvern med både Forsvarssjef og
minister tilstede.
– Vi hedrer de som reiser ut og kommer
hjem i det stille, sa Ine Eriksen Søreide til de
fremmøtte soldatene.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
Sjølvmeldinga
FOTO: ARNE FLAATEN
Marinejegere hedres
møtte han til førstegongsteneste i 1985 utan å ha
noko klart yrkesval i sikte. Han var i jegertroppen
på Skjold og syntest det var så bra at han søkte sersjantkurs på Sessvollmoen. Han hadde ikkje
artium, men gjekk nokre år på kontrakt før han
hoppa av og tok eksamen som privatist. I 1992
venta Krigsskolen på Linderud.
– Eg kom då frå Libanon og kunne velje mellom
to tilbod: Krigsskolen eller Handelshøgskulen i
Bergen. Eg har vel ikkje angra så mye på det eg
satsa på, seier Stræte lakonisk.
Da vi spør om fritidssyslar, får vi til svar at eit
gamalt hus med hage krev sitt. Han har kjøpt seg
hobby. Og den tida som går med på hybelen,
rommar også litt fysisk trening.
No er det bustad i stockholmsområdet som
gjeld. I skrivande stund er losji ikkje avklara, men
huset på Elverum blir hytte. Vi tippar det blir
nokre turar heim på motorsykkel òg, for nyleg
investerte Stræte i ein 1200 kubikk Ducati i
Sverige. Praktisk – eller berre ei forseinka 40-årskrise?
Nominert til pris
I mars får Forsvaret vite
om dei vinn prisen Årets
markedsførar for 2013.
Forsvarets mediesenter
er blant dei nominerte
til prisen, som Kampanje,
Markedsforbundet og
Markedsforeningen
står bak.
MARS 2014 65
MODIGE FORTELLINGER: Etter internasjonal tjeneste har Tore Møller slitt med
psykiske skader. Han er én av 13 som
viser deler av livet etter innsatsen for
Norge i «Gi meg heller livet».
FOTO: HÅVARD BJELLAND. FRA BOKEN.
kultur
Usynlige sår
– De som stilte opp i denne boken, har vist
et stort mot, sier Håvard Bjelland.
Foran en forsamling av pårørende og
skadde veteraner forteller Håvard Bjelland om
bokprosjektet. I flere år har han og kollega i
Bergens Tidende, Bjørn Asle Nord, fulgt
veteraner som til tider har vært langt nede.
Veteranene betalte prisen som de ikke kunne
tenke seg ville komme – psykiske senskader
etter internasjonale operasjoner.
– Da jeg lå i den bekmørke afghanske natten
sammen med norske soldater, tenkte jeg på Tore
Møller, sier Håvard Bjelland, som fulgt norske
veteraner – ute på oppdrag, som hjemme.
Tore er bare én av veteranene som får deler av
66 MARS 2014
sin hverdagen brettet ut i «Gi meg heller livet»,
en dokumentar med bilder og tekst med
veteranenes egne historier.
– I perioden da det fortsatt ble diskutert om
Norge var i krig i Afghanistan eller ikke, ville vi
vise at det også fantes skadde
veteraner, forklarer Bjelland.
For Håvard Bjelland (bildet) og
Bjørn Asle Nord var det viktig å vise
hvilken pris enkelte veteraner har
betalt for sine bidrag i internasjonale operasjoner. De ønsker å fortelle i bilder
og tekst hvordan de som har fått psykiske skader
som følge av internasjonale operasjoner, lever
etter tiden i tjeneste for Norge.
13 veteraner. Til tross for at de aller fleste
veteraner klarer seg bra etter internasjonale
operasjoner, ifølge levekårsundersøkelsen for
veteraner som ble utgitt i fjor, mener Bjelland
og Nord at de psykiske senvirkningene ofte
underspilles. De forteller at veteranene som ble
fulgt i forbindelse med bokprosjektet ikke er en
ensartet gruppe.
Uansett hvor godt forberedt soldater er, vil
noen komme hjem med usynlige sår.
– Det er ofte snakk om at det er et fåtall som
blir skadet, men det er viktig at det ikke fører til
at de som er skadet blir ytterligere marginalisert, sier Bjelland.
Både Bjørn Asle Nord og Håvard Bjelland
håper på en endring der det blir naturlig å
snakke om at krigen har en pris.
Psykiske lidelser. I boken har 13 veteraner med
ulik bakgrunn og tjeneste stilt opp. Geir
Johansen, som var med på å bygge opp feltsykehuset i Tuzla i Bosnia, er bare en av dem som
har stilt opp i «Gi meg heller livet».
– Han ble aldri ferdig med krigen. Av og til må
han bare komme seg ut i skogen hvor han bor
deler av året, forteller Bjelland.
– Og så har du Rune Myhre. «Supersoldaten»
som aldri trodde det ville gå galt med ham. Men
det gjorde det – han sliter.
Bjelland og Nord beskriver bokprosjektet som
et bidrag for å øke forståelsen om psykiske lidelser – å vise frem sider av livet etter tjenesten
som har vært bortgjemt – og normalisere det.
– Jeg mener at fysiske og psykiske skader bør
være likestilt. Håpet er jo at de som kommer
etter vil få en bedre oppfølging og at vi som
samfunn må ta vare på folk, sier Bjørn Asle
Nord, som i likhet med sin kollega Bjelland tidligere har blitt nominert til «Den store journalistprisen» for å ha satt søkelyset på temaet
om skadde veteraner.
Han håper helsevesenet, Forsvaret og resten av
det sivile samfunnet kan lære av historiene og
åpenheten veteranene har vist gjennom å stille
opp i boken.
Les annmeldelse på side 69
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
MARS 2014 67
kultur
Den vanskelige hjemkomsten
140 år i kortversjon
Tittelen, omslaget og den akademiske utformingen på denne boken vekker
spørsmålet: «Orker jeg dette, da?» Ja,
det gjør du. Dette er en overraskende
lettlest og godt redigert bok om viktige
utviklingstrekk i verden fra 1871 til
2010. Temaer og regioner er fordelt på
15 kapitler, skrevet av forskjellige forfattere, og hvert kapittel starter med
tre-fire sentrale spørsmål, som så blir
besvart. Riktignok er ikke 20 sider nok
til å gi et fullstendig svar på spørsmål
som hvordan FN har tilpasset seg endringene i internasjonal politikk siden
1945. Men likevel får leseren mer enn
nok kunnskap til å greie seg godt i selskapslivet. Og den er et ideelt verktøy
for særoppgaver på videregående eller
til fagseminarer på jobb.
Dette er en slags Grimbergs verdenshistorie i kortformat, med mye kjent
stoff for oss som har vært opptatt av
globale spørsmål en stund, men der
fremstillingen er så komprimert at den
egner seg til både oppfriskning og
nyervervelse av kunnskap. Noen ganger
er det bra å se det store bildet, som at
mellom 120 og 140 millioner
mennesker ble drept i krig og konflikt i
det 20. århundret. I tillegg døde mellom 80 og 100 millioner på grunn av
forfølgelse i fredstid. Forfatterne
trekker oss gjennom de viktigste konsekvensene av disse vanvittige tallene,
som FN, EU, delingen av India i 1947 og
fremveksten av to atommakter i SørAsia. Og gir, så vidt jeg kan se, rom for
at historikerne slett ikke er enige om
hvorfor utviklingen gikk nettopp slik
den gjorde.
Den som vil ha mer å tygge på, den
som for eksempel skal jobbe i Midtøsten og trenger å kjenne regionens
historie, får imidlertid ikke nok i denne
boken. Til det er den for fragmentarisk.
Men litteraturlistene etter hvert
kapittel inneholder gode tips til videre
lesning.
Vi har lest om dem i avisene. Vi har lest om erstatningssaker og et system som ikke fungerer.
Men vi har ikke møtt dem, slik vi gjør i denne
boka: Soldatveteraner som har vært ute i tjeneste for Norge, i Libanon, Gulfkrigen, på Balkan og
i Afghanistan, og blitt skadet, psykisk, fysisk
eller begge deler. Vi møter 13 soldater med hver
sin historie – i spennet fra de som hadde de beste forutsetninger og aldri trodde psykisk
sjukdom kunne ramme dem, til de som allerede
før tjenesten hadde ballast som kanskje gjorde
dem mer utsatte. Felles for alle er at den største
kampen har de kjempet etter hjemkomst, en
personlig kamp mot vonde minner og et
samfunn som ikke forstår. De har overlevd, men
likevel mistet livet – det livet de kunne hatt.
Noen har også mistet en av sine nærmeste i
samme krig – én forlovede, én bror, én bestevenn.
I «Gi meg heller livet» klarer journalist Bjørn
Asle Nord og fotograf Håvard Bjelland, gjennom
et fantastisk samspill mellom tekst og bilder, å
skille enkeltsjelene ut fra den store historien om
skadde veteraner, slik vi kjenner den fra pressen.
Kjakan får minnefond
Ny stiftelse vil dele ut Gunnar Sønstebys pris.
68 MARS 2014
«Gi meg heller
livet»
Ein dokumentar om
soldatveteranar i
Norge
Foto av Håvard
Bjelland
Tekst av Bjørn Asle
Nord
STINE SKRUTVOLD SKJÆRET
SØNSTEBYS BUDSKAP: – Vi vil formidle Gunnar
Sønstebys budskap til kommende generasjoner,
sier major Asbjørn Lysgård (t.v.). Erling S.
Lorentzen (midten) og Arnfinn Moland er også
med på etableringen av minnefondet.
TOVE GRAVDAL
«Krig og fred i det
lange 20.
århundre»
Hilde Henriksen
Waage, Rolf Tamnes,
Hanne Hagtvedt Vik
(red.)
Cappelen Damm
Akademisk
395 sider
Tekstene er korte og ærlige. Bildene av en slik kvalitet
at de kunne fortalt historien alene. Sammen viser de
hvordan skadde veteraner ikke er en ensartet gruppe,
men enkeltskjebner med hver sin unike historie. Innpakket i en svært treffende grafisk form, ga denne
boka meg en meget god bokopplevelse. Det er vanskelig å sette seg inn i disse veteranenes situasjon. Men
etter å ha lest denne boka, sett disse fotografiene, blir
det litt lettere å forstå. Og forhåpentligvis litt vanskeligere å se bort.
– Et minnefond er alltid viktig for noen.
Når det bærer Gunnar Sønstebys navn, har det
betydning for oss alle, sier Erling S. Lorentzen,
som har engasjert seg i etableringen av stiftelsen Gunnar Sønstebys minnefond.
– Vi vil formidle Sønstebys viktigste budskap
til kommende generasjoner. Han brukte
enhver anledning til å minne oss på betydningen av et levende og engasjert demokrati,
sier major Asbjørn Lysgård, som sammen med
Gunnar Sønstebys gode venn Erling S.
Lorentzen, Inge Steenslands Stiftelse, Hans
Herman Horns Stiftelse, Arnfinn Moland og
Petter Ringen Johannessen står bak stiftelsen.
Sønstebys pris. – Vi ønsker å stimulere arbeid
for fred og frihet. Et av tiltakene skal være å
dele ut en pris som bærer Gunnar Sønstebys
navn. Styret har besluttet at prisen kan tildeles
en person som i handling har fremstått som en
modig forsvarer av de grunnleggende verdier i
vårt demokrati og som holder forsvarsviljen
levende. Vedkommende skal også ha bidratt til
at vårt forsvar trygger landets frihet og uavhengighet. Dette var noe som opptok Sønsteby
det aller meste av hans liv, fra krigsårene og
helt frem til han gikk bort for snart to år siden.
Vi må aldri glemme hvor viktig demokratiet.
Var det en som virkelig forsto at fred og frihet
ikke er gratis, så var det krigshelten Sønsteby,
understreker Lysgård.
– Hvilke kandidater er det styret har i tankene?
– Det er nok av kandidater, både her hjemme
og i utlandet, men jeg vil ikke nevne navn nå,
sier Arnfinn Moland.
– Først må vi sørge for at fondet får en
skikkelig grunnkapital. Målet er 10 millioner
kroner, og vi har kommet godt i gang takket
være Erling S. Lorentzen, Inge Steenslands
Stiftelse og Hans Herman Horns Stiftelse. Men
vi vil at dette er et fond hvor alle kan bidra –
med små og store beløp. Ved å støtte stiftelsen
er man med på å forankre de verdier som
betydde så mye for Sønsteby, sier Moland.
masjonsarbeid knyttet til okkupasjonsårene
1940-45, samt til formål som ivaretar norske
veteraners interesser, sier han.
– Hvorfor engasjerer du deg så sterkt i denne
stiftelsen, Erling Lorentzen?
– For meg er dette en svært viktig sak.
«Kjakan» (et av Sønstebys mange kallenavn,
red. anm.) ble Norges høyest dekorerte borger
for sin innsats under annen verdenskrig, men
like viktig er hans etterkrigsliv og den
uvurderlige innsatsen han gjorde for våre
krigsseilere og våre veteraner. Vi må så godt vi
kan fortsette dette arbeidet, og derfor er
Gunnar Sønstebys minnefond så viktig, sier
Lorentzen.
Tiden etter krigen. – Vi har mange gode støt-
tespillere i dette arbeidet, legger Lysgård til.
– Blant initiativtagerne til prisen er Jan
Søderstrøm, men i tillegg til prisen vil stiftelsen også være med på å støtte arbeid knyttet
til forskning, utdanning og annet infor-
Mental råskap
Blant forfattere av selvutviklingsbøker er nok Tommy Fjeldheim en
sjelden blomst. Med 14 års erfaring
som elitesoldat tar han med seg krigerperspektivet i sin forfatterdebut.
Kontrasten er derfor stor til bøker
med titler som «Tenk deg Glad» eller
«Kunsten å være lykkelig» som mange
forbinder med selvutviklingssjangeren. I «Tenk som en kriger» er
det nemlig beinhard realitet som
gjelder.
Forfatteren har bakgrunn fra både
Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando. Dette
bruker han aktivt i boka, noe som gjør
den lesverdig og spennende. Hvert
kapittel startet med en historie fra
tiden som spesialsoldat – enten det
fysiske krevende opptaket eller operasjoner i Afghanistan. Her får man et
innblikk i hvilken mental styrke som
kreves for å tjenestegjøre i Forsvarets
skarpeste avdelinger. Deretter viser
Fjeldheim hvordan tankesett og
metoder han har lært i spesialstyrkene også er verdifulle i det sivile liv.
Dette samt forfatterens ærlighet er
bokas styrke.
Her presentes nemlig ingen lettvinte
løsninger. Det finnes ingen snarveier
og det krever hardt arbeid for å forandre på gamle vaner og
tankemønstre. Dette er en bok som
krever at man bruker den aktivt.
Underveis blir man oppfordret til å
jobbe med konkrete oppgaver. Det
innebærer å krysse noen mentale
barrierer ved for eksempel å trene på
situasjoner som er ubehagelige.
Stikkord er å utfordre seg selv og
komme ut av komfortsonen.
Fjeldheim er nok best kjent som
mentaltrener for Cecilia Brækhus. Men
mental råskap og viljestyrke er vel så
viktig utenfor ringen. Det handler om
å bekjempe negative tanker som
hindrer deg i oppnå drømmer og mål i
hverdagen. Fjeldheims mål er å gi deg
et solid fundament. Men det tyngste
arbeidet overlater han til leseren.
SVEIN ARSTAD [email protected]
«Tenk som en
kriger»
Tommy Fjeldheim
214 sider
J.M. Stenersens
Forlag
ERLING EIKLI [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
MARS 2014 69
mix
Gleder seg til nye helikopter
Da Bardufoss flystasjon holdt helikoptermønstring i slutten av februar, var også
Norges nye redningshelikopter å finne – i
britiske farger. Agusta Westland 101 – tidligere benevnt EH 101 – er med når britene
øver i Indre Troms.
– Det er en merkbart større maskin enn Sea
King, faktisk 50 prosent tyngre. Og med
større rekkevidde, fastslår kaptein Erland
Karlsen (i midten), til daglig fartøysjef på Sea
King. Sammen med andrepilot Aleksander
Gevelt (t.v.) og maskinist Nils Eldby fikk han
titte på britenes EH 101, som har vært i bruk
siden slutten av 90-tallet.
– Det er artig å fly Sea Kling, men vi ser fram
til å kunne ta i bruk AW 101, sier Gevelt.
Dagens 12 redningshelikoptre blir til 16 når
innfasingen skjer fra 2017.
FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
HISTORIER OG MUSIKK: Generalløytnant Robert Mood fortel om krig i dag. Stabsmusikken spelar om krig for 150 år sidan.
Historier om den vanlege soldat
Stabsmusikken ønskjer å gjere 150 år gamle soldatskildringar aktuelle.
Forsvars-OL
– Det er fint med paradar, men hovudoppgåva
vår er å vere så nær den vanlege soldaten som
mogleg, seier dirigent Andreas Hansson.
– Dessverre er det ikkje mange soldatar i dag
som har militærmusikk på telefonane sine. I Storbritannia og USA hentar dei militære styrkane inn
pop- og rockeartistar. Kvifor? Fordi soldatane
lyttar til musikken deira.
Ti kilometer befalstest vart etterfølgt av ein skiskyttarstafett då Forsvarssjefens skidag gjekk av stabelen på
Fossum Idrettspark utanfor Oslo den 12. februar. Ein som
takla forholda var Per Aslak Loso. Han gjekk i mål som
førstemann på skiskyttarstafetten.
– Det blei fem treff på skytinga. Så får vi håpe det held til
pallplass når neste pulje er i mål, seier Loso som gjekk for
Forsvarets logistikkorganisasjon landkapasitets førstelag.
– Kor viktig er denne stafetten?
– Det er mest moro. Men det ligg litt prestisje i å slå dei
andre frå FLO. Dette blir eit mini-OL for Forsvaret, seier
Loso som til slutt blei nummer fire.
Vinnaren av stafetten blei FLO luftkapasiteters førstelag.
Dei gjekk inn til en overlegen siger.
I krig. «Music and Stories for the common
VINTERFERIE PÅ FESTNINGA: Kristiane Riiber (6) fekk hjelp frå lærling Jade Christine
Halseth til å måle andletet i kamuflasjefargar under vinterferiedagen på Akershus
festning. Den populære familiedagen inneheldt òg turar med beltevogn og hest,
hundeoppvisning, kanonsaluttar, omvisingar og leit- og finn-løype.
man» heiter konserten Hansson og produsent
Britt Astrid Reiten sette opp i Ridehuset på
Akershus festning i slutten av januar. Stabsmusikken spela amerikanske fanfarar, tsjekkiske viser om ein tapper soldat, eit ungarsk
syngespel og ein tysk opera om ein veteran
med psykiske problem. På storskjerm vart det
vist bilde av soldatar i krig. Og innimellom
musikken skulle generalløytnant Robert Mood
snakke om korleis det er å vere i krig. Tanken?
Å fortelje historier om den vanlege soldaten –
for meir enn 150 år sidan, men også i dag.
Musikalske soldatskildringar, sette saman med
forteljingar om krig.
– Målet er å komme nærmare soldatane, seier
Hansson.
Han meiner musikk er noko alle kan forstå.
– Han har eit universelt språk. Eg har vore i
Kosovo med den svenske Marinemusikken.
Eg har sett kva for rolle musikk kan spele. Og
det er jo ikkje nytt å bruke kunst for å skildre
krig.
Soldatkvardag. – Vi i Stabsmusikken har på
mange måtar to roller – den historiske og den
sivile, fortel marknadsansvarleg Rohan Sandemo
Fernando.
– I denne konserten prøver vi å kombinere dei
to. Vi ønskjer å gi publikum eit innblikk i kvardagen til ein soldat.
– Kva er ei musikalsk soldatskildring?
– Ho vert ofte knytt til marsjar, men eg meiner
lyden til Stabsmusikken er meir orkestral.
Lyden er fyldigare. Og stykka i denne konserten
er veldig forteljande. Dei skildrar soldatar og deira
oppleving.
OLE KÅRE EIDE
Foto: ARNE FLAATEN
xx
70 MARS 2014
MARS 2014 71
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Trygve Fure, Lillehammer
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til
[email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no. Svarfrist: 19. mars
Film og musikk
Hvem spiller hovedrollen i filmen «Lone Survivor»?
Hva heter låten som ble lansert som Norges offisielle OL-låt?
Litteratur
Hvem skrev romanen «Greven av Monte Cristo»?
Hvem skrev «Menneske og maktene»?
Månedens oppgave er KROPP skal bli til SLEIK
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også
svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. mars
x-ord
Bildet sist gang var «Ventilen på en trompet»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Borger Østby, Skarnes
Sport
Hvilken idrett driver amerikaneren Shaun White?
Hva heter Norges første OL-deltaker i kunstløp på
50 år?
premienøtta
Geografi
Hva kalles læren om isbreer?
Hva kalles læren om vulkaner?
Hvis to atomer går sammen og deler
på elektronene i ytterste skall for å
få oppfylt oktettregelen, hva slags
binding har vi da?
Forsvaret
Hvem er statssekretær i Forsvarsdepartementet?
Hvem er politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet?
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Finalen
Hva heter kronprinsfamiliens eldste hund?
Hva kalles avkommet når man krysser
hunderasene labrador og puddel?
Svarfrist: 19. mars
Løsning i nr. 1/2:
«Bibelen, Nye testamentet»
Vinner av 15 Flax-lodd er:
V A Brekkhus, Haugesund
finn fem feil
Løsningssetningene i kryssord
nummer 1/2 var:
«Vinter er øvingstid i
forsvaret»
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Bjørnulv Schei, Steinkjer
2.premie (10 Flax-lodd)
Lorentz Østlyng, Hakadal
3.premie (5 Flax-lodd)
Astrid Elin Abbedissen, Herdla
Send riktig løsningsord til
[email protected] eller
på postkort til
F - Forsvarets forum, postboks
1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send løsningen til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum,
postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 19. mars
19. mars
Lykke til!
Vinner av 15 Flax-lodd:
Thor Benham, Tjøme
ADRESSE:
NAVN:
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no.
?
Svarfrist: 19. mars
Vi trekker ut en vinner
som får tilsendt 15
Flax-lodd.
Løsning i nr. 1/2: side 16/17
Vinner av 15 Flax-lodd:
Berit Bertheussen,
Karlstad
Film og musikk:
1 stjerne: Mark Wahlberg.
2 stjerner: «The Best
of Us».
Litteratur: 1 stjerne:
Alexandre Dumas.
2 stjerner: Olav Duun.
Sport: 1 stjerne:
Snowboard. 2 stjerner:
Anne Line Gjersem.
Geografi:
1 stjerne: Glasiologi.
2 stjerner: Vulkanologi.
Forsvaret: 1 stjerne:
Øystein Bø (H). 2 stjerner:
Audun Halvorsen (H).
Finalen: 3 stjerner: Milly
Kakao. 3 stjerner:
Labradoodle.
På hvilken side
kan du lese om
HK417
SVAR HODEBRY:
72 MARS 2014
MARS 2014 73
annonser
AKTUELT FRA FORSVARET
Her kommer artikler og informasjon fra
forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger.
FOTO: LUFTFORSVARET
76 Hær-samband til
Kystvakten
78 Livvaktene
79
«Pendlerordningen sikrer
Hæren det beste
personellet»
RUNE JACOBSEN
Generalmajor
Generalinspektør for Hæren
80 Minedykkerne i Nord-Norge
82 Vær, vind og forsvar
83 Kommentar:
Å levere operativt
86 Luftmaktseminaret
87 Kommentar:
Ikke glem sikkerheten
90 HV på Jan Mayen
HQ AFNORTH EVENT 2014
91
«Vi har behov for
flere gode ledere»
4th of July 2014, it is 20 Years since the closure of HQ AFNORTH.
Some former officers from the Headquarters
Support Group (ASG) have taken the initiative to
arrange an event in memory of this very
important NATO organization, as well as a highly
appreciated place of duty.
Mission
To arrange a Memory Day of the closedown of
HQ AFNORTH, and to make it a day to remember
to those taking part in the arrangement.
Plan
The event will take place during the weekend
30 May - 1 June 2014. Open to all personnel,
previously having served at the Headquarter.
Wednesday 23rd April 2014: Deadline for sign up.
Detailed Programme later.
Administration
Security restrictions must be followed as for
access of the HQ. Information on subject will be
given on mail.
Participation in the Event is NOK 800,-.
Mail us ASAP for the Form «Request for Visit»
and accompanying guidance, payment etc.
The «Request for Visit» must be approved by
your own National Security Authorities.
No military accommodation available.
Guests must book hotel by their own.
The nearest hotel is: Thon Hotel Oslofjord - mail:
[email protected]
Communication
Address of Kolsås: Rødskiferveien 20,
1352 KOLSÅS
Phone to the Guard Office. 0047 67 86 50 00
Communication between Sandvika Train Station
and Kolsås is Bus no 753.
From Oslo Airport (Gardemoen): You may use
Airport Train directly to Sandvika Train Station.
POC Norwegian Nationals: Maj Albertsen.
Phone 0047 982 27 715
POC International Visitors; Maj Per C. Bogstad.
Phone 0047 992 08 346
E-mail: [email protected]
Facebook: NATO Kolsås 1951-1994
You are all invited to spread the word to those
who might be interested to take part in this
EVENT.
WELCOME TO YOU ALL!
Best Regards, Gunnar Hugo Jensen
LTC(R) Team Leader HQ AFNORTH EVENT.
TOR RUNE RAABYE
Generalmajor
Generalinspektør for
Heimevernet
92 Den nye CV90-en
93 Kommentar:
Maritime kapasiteter
94 Flytter til Kabul
95 Kommentar:
Logistikksamarbeid
FOTO: MATTIS WENNEMO
Brannhjelpen
Luftforsvaret var tungt involvert i hjelpearbeidet i Flatanger og på Frøya.
84 og 88
Heimevernet hjalp til i Lærdal.
96 Norge leder Natosamarbeid
97 Kommentar:
Cyber i vinden
INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr. 03 - 2014 35. årgang
8
11
I GRÅERE HVERDAG
I RELIGIØS I FORSVARET
16 I PÅ ISLAND
74 MARS 2014
I store deler
av februar var
Luftforsvaret
på Natooppdrag på
Island. Les om
bidraget i
Soldatnytt.
FELLES OPERASJON: Oversettingskompaniet med Ferge
2000 manøvrerer seg opp «long side» på KV Magnus
Lagabøte. FOTO: CAMILLA BREVIK
Fakta
■ FISBasis Taktisk er en konfigurasjonsstyrt, sikker IKT-plattform for kommando og kontroll (K2) og
Battlefield Management (BMS) på taktisk og stridsteknisk nivå i Forsvaret.
■ Multi Rolle Radio (MRR) og Lett Felt Radio (LFR) er Hærens enhetsradio for tale- og datasamband og
leveres av Kongsberggruppen. MRR er montert i kjøretøy og fartøy, og finnes også som bærbar konfigurasjon. LFR er en håndholdt radio som også kan monteres fast i kjøretøy og fartøy.
■ Systemene har svært god rekkevidde – under praktisk bruk: 40-50 km på kjøretøy og 5-10 km på
håndholdt. Vesentlig lenger rekkevidde er demonstrert under gode forhold.
■ Radiosystemet har vært brukt av Forsvaret i operasjoner både i Norge og utenlands.
■ Brukes av Hæren, Heimevernet, Luftforsvaret og Kystvakten, og er levert i mer enn 10 000 enheter.
■ Mid Life Upgrade (MLU) av systemet leveres 2013-2014 og gir større båndbredde, IP-data-grensesnitt og samtidig tale og data på samme frekvens.
HÆREN
SNAKKER SAMMEN
Kystvakten trengte sambandsutstyr som Hæren allerede har.
Løsningen ble et samarbeid.
Det hele startet med KV Svalbard, som har
sitt operasjonsområde rundt Svalbard og i
vernesonen. Fartøyet ville spore egne snøskuterpatruljer på polisen under søk- og redningsoperasjoner. I et farvann som kan være svært
ugjestmildt og konstant i bevegelse, er sikkerhetsaspektet rundt det å navigere seg bort fra
moderskipet av stor betydning. Tilfeldighetene
skulle ha det til at det var personell om bord
som kjente til det ellers så standardiserte
materiellet som brukes av de andre våpengrenene, nemlig MRR (Multi Rolle Radio), LFR
76 MARS 2014
(Lett Felt Radio) og FisBasis Taktisk. Løsningen
ble enkel: En LFR og en taktisk terminal på hver
snøskuterenhet og mulighet for å hol-de styr på
egne enheter.
Kommandoplass. Under Felles Operativ Arena
på Vestlandet høsten 2013 ble det gjennomført
en operasjon hvor Telemark bataljon brukte KV
Svalbard som kommandoplass under et angrep
på Skjelanger fort. Ved å sette opp en kommando-kontroll-plattform hos en sjøgående
enhet når ope-rasjonen foregikk i kystnære om-
råder fikk Telemark bataljon godt overblikk.
– KV Svalbard fungerte godt som ledelsesplattform, spesielt med tanke på at de hadde
MRR montert om bord. Med mer permanent infrastruktur på plass vil dette fungere godt, sier
oberstløytnant Trond Haande, sjef for Telemark
bataljon etter øvelsen.
Testet samband. I februar fikk KV Magnus
Lagabøte og skipssjef kapteinløytnant Tomas
Ruud-Halvorsen besøk fra løytnant Nils Andre
Håheim-Saers, grenader Erlend Steen fra
Ingeniørbataljonen samt orlogskaptein Frank
Ludvigsen fra KVs IT-avdeling. Mål: å teste og
drive opplæring på det «grønne» utstyret.
– Det som er så genialt med dette samarbeidet,
er at vi nå bruker utstyr som allerede finnes i
Forsvaret og som vi vet fungerer til sitt formål. I
stedet for å starte prosesser med å anskaffe nye
og andre plattformer å kommunisere på, sier
Ludvigsen.
I februar hadde Ingeniørbataljonen fra Skjold
og Oversettingskompaniet opplæring på Ferge
2000, og da var det smart å teste om Kystvakten
og «ingeniørene» klarer å kommunisere på
sambandet samt å se om man kan dele noen erfaringer om hverandres kapasiteter.
Bistår under ulykker. – Samarbeidsmessig er
dette et stort skritt. Å dele kompetanse på tvers
av våpengrener er én ting, men det at vi
samtidig lærer om hverandres kapasiteter, er en
enorm styrke når det virkelig står på, sier
kapteinløytnant Tomas Ruud-Halvorsen.
Ved flere store ulykker i Norge de siste årene
har Forsvaret blitt bedt om å bistå.
– Vi har spesialkompetanse på mange områder som mange sivile instanser ikke har, samt
at vi er mange og har god trening i å håndtere
kritiske og vanskelige situasjoner. Så hvis man
tenker på Forsvaret som en helhet, så har ikke
vår utfordring vært samarbeid opp i mot det
sivile, men heller forsvarsgrenene i mellom, sier
han.
– Hvilken muligheter dette kan gi, vil tiden
vise. Er Hæren flink til å dele kompetanse på
tvers av våpengrenene, styrker vi muligheten
for et godt samarbeid. Vi kan legge grunnlag for
forståelse og respekt for hverandres fagfelt på
områder hvor vi kanskje ikke har jobbet så
hardt før. Evne til fellesoperativ tankegang og
forståelse styrker oss som del av et helhetlig forsvar, og kan gi oss større kraft til å bistå
hverandre.
– Det viktige er at vi ikke er redde for å be om
eller tilby støtte når man ser at det stormer som
verst, sier kapteinløytnant Ruud-Halvorsen.
– Og for å kunne få til dette er jo tilrettelagt
felles kommunikasjon en stor nøkkel for å
lykkes.
CAMILLA BREVIK
Presse- og informasjonsoffiser
MARS 2014 77
FOTO: SONDRE RYPE PAULSEN
18-måneder i Brigade Nord. De første soldatene som avtjener 18 måneders førstegangstjeneste i Brigade Nord, ankom nylig militærpolitistasjonen på Bardufoss. Stabssjef i
Brigade Nord, oberst Fred Arne Jacobsen og kompanisjef for militærpolitiet, major Ole
Johan Skogmo, var begge tilstede for å markere starten på den lengste førstegangstjenesten i brigadens historie.
– Jeg er mer stolt av at dere avtjener 18 måneders frivillig tjeneste enn at Ole Einar
Bjørndalen tar OL-gull som 40-åring, sa en entusiastisk Skogmo til soldatene.
Han ser positivt på lengre førstegangstjeneste for hundeførere og vognførere.
– Grunnen til at vi nå har forlenget førstegangstjenesten, er fordi virketiden blir for
kort i forhold til utdanningsløpet, sier han.
En av de 15 utvalgte MP-soldatene, Jonas Sødergren (19) fra Lørenskog, skal være
hundefører i K9.
– Hunden er et våpen som man blir sterkt tilknyttet – det facinerer meg, sier
Sødergren, og legger ikke skjul på at videre karriere i Forsvaret kan være aktuelt.
her & nå
RUNE JAKOBSEN
Generalmajor
Generalinspektør for Hæren
HÆREN
TRENER: På et nedlagt sykehjem i
Oslo trener Militær livvaktavdeling
for å være best mulig rustet til å følge
norske flaggoffiserer på reise.
Digital Arthur
Pendlerordningen er en
forutsetning for å sikre Hæren
det beste personellet.
FOTO: SIMEN RUDI
Ny digital løsning skal komme
Artilleribataljonen til gode.
ARTHUR (Artillery Hunting Radar) har vært i
bruk i Artilleribataljonen som et lukket system
siden slutten av 90-tallet. Hærens våpenskoles
Combat Lab har i 2013 koblet ARTHUR sammen
med ildledelsessystemer som NorBMS og ODIN.
Dermed kan Artilleribataljonen kontrabeskyte
fiendtlige artilleristillinger langt raskere enn tidligere.
Combat Lab har vært gjennomføringsansvarlig
for et av de større eksperimentene i 2013.
Prosjektet har hatt som målsetting å støtte
Artilleribataljonen med å nettverkstilpasse
radartroppen. Den nye løsningen gjør det mulig å
overføre informasjon om hvor fienden skyter fra
og hvor granatene vil treffe. Informasjonen blir
overført til ildledningssystemer som NorBMS og
ODIN. For eksempel kan ARTHUR nå lage en ildordre basert på en fiendtlig deteksjon. Tidligere
måtte dette gjøres muntlig.
Med den nye løsningen overføres informasjonen
digitalt og går dermed raskere og sikrere. Det gjør
at Brigade Nord får en forbedret kapasitet for å
drive effektiv kontrabeskytning. I «joint fires»sammenheng omfatter dette også kommunikasjon
med andre – for eksempel via LINK 16. Løsningen
ble testet under øvelse Bold Quest 2013 i
september. Artilleriet er i ferd med å anskaffe
nytt radarsystem med forbedret ytelse. Løsningen
fra eksperimentet bidrar til å optimalisere dette
systemet.
RUDI AASEBØ NIKOLAISEN
Hærens våpenskole
Avhengig av pendlerne
I forrige nummer av F ble det rettet påstand om at 20
prosent av pendlerne i Indre Troms ikke skulle hatt
pendlerstatus, og at både Forsvaret og kommunene lider
økonomisk av dette. For meg er det tre ting som er viktig i
denne saken. Det første er at Hæren er avhengig av pendlerordningen for å sikre tilgang til personell med rett kompetanse. Det andre er at Hærstaben gjennom sin forvaltningskontroll ikke har avdekket at det eksisterer et
problem av det omfanget som skisseres. Det tredje poenget
er det gode samarbeidet Hæren har med kommunene og
skattemyndighetene om blant annet pendling og tilrettelegging for bosetting.
Personellet er den viktigste forutsetningen for kampkraft
og kvalitet i Hæren. I en tid der ektefeller ofte er høyt utdannede og har like krevende jobber som Hærens ansatte,
er det ikke gitt at det passer å flytte.
Mange opplever derfor at pendlerordningen er det virkemiddelet som skal
til for at man kan ta utfordrende
jobber og fortsette sin karriere i
Forsvaret. Det er vi i Hæren glade for.
Hæren velger ikke lenger sine ansatte, vi må få menneskene til å velge
Hæren.
VIP-vaktene
Den militære livvaktavdelingen skal ivareta sikkerheten
til norske flaggoffiserer på reise i konfliktområder.
– Med et så konkret oppdrag kan vi spisse
RASKERE: Løytnant Hajk Makarjan i radartroppen vil dra nytte av den nye løsningen.
78 MARS 2014
treningen, sier kaptein Rune Børstad i
Militær livvaktavdeling (ML).
Børstad og resten av livvaktene befinner
seg på et nedlagt sykehjem i Oslo. Avdelingen er avhengig av å ha tilgang til forskjellige
lokaler for å kunne gjennomføre realistisk
trening.
– Her har vi et komplekst bygg med mange
etasjer, trapper og rom i forskjellige størrelser. Det gjør at vi kan trene på en rekke for-
skjellige scenarioer vi kan møte under oppdrag, sier Børstad.
Ser på hendene. ML er en operativ enhet
som utfører militær livvakttjeneste i konfliktområder og i internasjonale operasjoner. Livvaktene må hele tiden være
forberedt på å operere i nye omgivelser og
gjennomfører derfor grundig rekognosering med bakgrunn i reiseopplegget til den
enkelte flaggoffiser.
– Selv om vi trener mye på å håndtere direkte trusler, er det viktig å trene på scenarioer hvor vi ikke møter
trusler, slik at livvaktene får en utvidet
erfaringsbank de kan handle ut fra. Vi
møter stort sett vennlige mennesker,
men vi trener mye på å vurdere
kroppsspråk og holder alltid øye med
hendene til mennesker vi møter under
reisen, sier han.
Må handle rasjonelt. Å være livvakt
er krevende både fysisk og mentalt, og
det er ingen glamorøs tilværelse, forteller Børstad.
– Det blir en del venting, både i
kjøretøy og når VIP-ene er i møter. Det
gjelder å holde «guarden» oppe og hele
tiden være forberedt, sier han.
Avdelingen søker primært å knytte
til seg personell med operativ militær
erfaring samt operativ politierfaring.
Både seleksjon og grunnutdanning er
utfordrende.
– Seleksjonen er tøff. Ikke i form av å
gå langt med tung sekk, men de vi
kaller inn vil blant annet bli testet på
hvordan de håndterer stress. Vi gir
kandidatene komplekse oppgaver som
må løses med høy puls i uoversiktlige
miljøer. De som evner å holde hodet
kaldt og handle rasjonelt, tar vi med
oss videre til grunnutdanning, sier
Rune.
ML retter mye oppmerksomhet mot
enkeltmannsferdigheter som skyting
og stridsteknikk, nærkamp, sanitet og
kjøring. ML er en del av Forsvarets
militærpolitiavdeling og er lokalisert
på Sessvollmoen.
SIMEN RUDI
Informasjonsrådgiver
«HÆREN VELGER
IKKE LENGER
SINE ANSATTE,
VI MÅ FÅ
MENNESKENE
TIL Å VELGE
HÆREN»
En påstand om misbruk av statens
midler kan ikke forbli hengende, og
jeg har iverksatt en gjennomgang i
alle avdelinger for å undersøke om
det er noe hold i det. Reglene for
Forsvarets pendlerordning er klare, mens reglene for
skattemessig bosted kan være noe kompliserte. Jeg har tillit
til at reglene forvaltes på en god måte i Hæren, og våre ansatte søkes informert så godt som mulig om reglene rundt
skattemessig bosted.
Samarbeidet med kommunene og skattemyndighetene er
viktig for meg. I likhet med kommunene ser jeg mange fordeler med at våre ansatte bosetter seg der de jobber.
Samtidig har jeg stor forståelse og respekt for at det ikke alltid passer. Ingen skal ha dårlig samvittighet for at man
pendler. Det tærer både på familien og den ansatte. Det
viktigste Hæren gjør, er å produsere kampklare avdelinger
med robust beredskap. I en modernisert hær med dyktige
soldater, teknisk avansert materiell og betydelig grad av
kamperfaring er jeg opptatt av at de beste velger oss.
Pendlerordningen er ikke et nødvendig onde, men en forutsetning for å sikre Hæren det beste personellet ved alle
sine geografisk spredte avdelinger.
MARS 2014
79
SJØFORSVARET
PÅ KRYSS OG TVERS
Operatørene i Minedykkerkommandoens lag i Nord-Norge dekker
over 20 000 kvadratkilometer hver.
– Det er svært imponerende og spektakulært å se hva fem mann kan få til. De løser et
betydelig antall oppdrag under vanskelige forhold. Det står ikke på moral eller innsats, sier
Minedykkerkommandoens sjef, orlogskaptein
Bengt Berdal.
I havet. Minedykkerkommandoens hovedkvarter ligger på Haakonsvern orlogsstasjon i
Bergen, men kommandoen har en egen tropp
stasjonert i Nord-Norge. Fra sin post på
Ramsund orlogsstasjon er et lag på fem mann
80 MARS 2014
ansvarlig for størstedelen av eksplosivryddingen under vann i Nord-Norge. I 2013 anslo
regjeringens arbeidsgruppe at 200 000 tonn
eksplosiver fortsatt lå i norsk natur.
Mesteparten befinner seg under havets overflate og skriver seg fra nittenhundretallets to
verdenskriger. Omtrent en tredjedel av
sprengstoffet antas å være i Nord-Norge.
Fenrik Dahl er lagfører for kvintetten i nord.
Han påpeker at laget ikke har råd til for mye
fravær.
– Man bør ikke dra på eksplosivrydding til
sjøs med færre enn fire mann. Vi er fem, så vi
har én å gå på, forteller han.
Mil etter mil. Nord-Norge preges av enorme avstander og et utfordrende klima. Bare fem mann
skal dekke over 113 000 kvadratkilometer og en
vet aldri hvor neste oppdrag dukker opp. Fra
basen i Ramsund er det ikke uvanlig å reise over
100 mil med kjøretøy og gummibåt for å rekke
frem til destinasjoner i for eksempel i Finnmark.
– Jeg tror du skal lete lenge for å finne noen
som har fartet like mye på kryss og tvers i Nord-
STORE AVSTANDER: – Jeg tror du skal
lete lenge for å finne noen som har
fartet like mye på kryss og tvers i NordNorge, sier fenrik Dahl i Minejegerkommadnoen. FOTO: MINEDYKKERKOMMANDOEN
Norge. Oppdragene er varierte, og det er nok av
utfordringer og ansvar til alle. Vi opplever mye
spennende sammen, og kameratskapet i det lille
laget er helt spesielt, sier Dahl.
Han anslår at laget i Ramsund løste omkring 15
oppdrag i 2013 og påpeker at dette er tidkrevende
arbeid.
– Et oppdrag kan ta alt fra én dag til flere uker å
løse. Bare i Harstad havn brukte vi tre uker på å
rydde granater og bomber i fjor. Nærmere en
måned gikk med på å bistå prøveskyting av
Sjøforsvarets sjømålsmissil. I perioder seilte vi
også med minejaktfartøy i Nato-operasjon og løste sjøvåpenoppdrag sammen med dem.
Ramsund-støtte. Laget har ikke eget støttepersonell, noe som medfører at de vanligvis
opererer alene og er selvforsynte når de er ute
på oppdrag. Mange steder i Norge har vanskelig
adkomst til sjøen og lokasjonene hvor eksplosivene ligger. Laget må ofte bære tunge båter,
motorer og annet utstyr frem til aktuelle områder. Dahl mener imidlertid at basens fasiliteter og personell er med på å kompensere for
vanskelighetene laget opplever.
– Vi skal heller ikke glemme hjelpen vi får av
ansatte fra eksempelvis kleslager, verksted og
kjøkken på basen. Det er en kultur for
fleksibilitet og service her som vi setter enorm
pris på, sier Dahl.
anledning øvelsen Arctic Specialist.
– Ramsund er et veldig godt sted å trene. Med
sjø, gode lokaler, sprengningsfelt og barsk, arktisk natur har vi alt vi trenger, sier Berdal.
I motsetning til tidligere år tok ingen utenlandske operatører turen til Tjeldsund kommune.
– Arctic Specialist er i år lagt opp som en nasjonal øvelse. Vi har fått selskap av eksplosivryddere fra Luftforsvarets 138 luftving på Ørlandet. Dessverre hadde hverken Hæren eller
politiets bombegruppe anledning til å komme,
sier Berdal.
Arktisk natur. Fasilitetene i Tjeldsund kommune settes pris på av hele Minedykkerkommandoen, som senest i februar møttes i
SVEINUNG AXELSEN
Presse- og informasjonsassistent
MARS 2014 81
KNM Valkyrien fyller 20 år. KNM Valkyrien har utført logistikkoppgaver
for Sjøforsvaret helt siden 1994. Fartøyet ble bygd i 1981 til sivile formål, men
kjøpt og bygd om av Sjøforsvaret for å kunne fungere som militært støttefartøy.
KNM Valkyrien har opp gjennom årene understøttet norske MTB-er i Libanon,
vært kommandofartøy for Natos minerydderstyrke SNMCMG1 og vært på statlig
slepebåtberedskap. I løpet av de neste årene skal både KNM Valkyrien og
allerede utfasede KNM Tyr erstattes av et nytt og større logistikkfartøy.
Hedret med Inge Steenslands pris. Fenrik Geir Nedrevåge er
tildelt Inge Steenslands pris for 2013. Han er førstemaskinist på ubåt.
Nedrevåge fikk overrakt et kronometer og et stipend på 50 000
kroner av Generalinspektøren for Sjøforsvaret. Prisen ble innstiftet i
1989 av Inge Steensland, som tjenestegjorde for de norske styrkene i
Storbritannia og ledet flere vellykkede sabotasjeaksjoner mot
tyskerne under annen verdenskrig.
her & nå
HENNING AMUNDSEN
Flaggkommandør
Sjef for Natos stående marinestyrke
i 2013
SJØFORSVARET
Losset
200 000 liter
Vi viste at vi kan i 2013. Det
fortsetter vi å gjøre i 2014.
KV Svalbard hjalp til da vannforsyningen i Ny-Ålesund sviktet.
De 33 innbyggerne i Ny-Ålesund på Svalbard,
en av verdens nordligste bosettinger, får sitt
drikkevann fra et vannreservoar som har naturlig
tilsig fra fjellene og isbreene rundt. Da reservoaret nesten gikk tomt denne vinteren, fikk KV
Svalbard i oppdrag å frakte vann fra fastlandet til
Ny-Ålesund. Fartøyet satte kursen nordover fra
Sortland den 30. januar og ankom Ny-Ålesund 2.
februar. I løpet av ett døgn losset besetningen
totalt 200 000 liter vann.
– Det var bra værforhold, så seilasen gikk veldig
fint. Ved ankomst startet lossingen umiddelbart
og pågikk kontinuerlig til den var ferdig, forteller
orlogskaptein Charles Blålid, skipssjef på KV
Svalbard.
Under oppholdet i Ny-Ålesund fikk besetningen
anledning til å delta på en guidet tur på land med
informasjon om stedets historie og nåværende
funksjon. Til gjengjeld ble det invitert til besøk om
bord i KV Svalbard med et foredrag om
Kystvakten og en omvisning på fartøyet.
– På denne måten bygger Kystvakten og KV
Svalbard relasjoner til befolkningen, noe som gir
økt forståelse for Kystvaktens virke i områdene,
sier han.
Det er planlagt å installere et vannanlegg som
omdanner sjøvann til ferskvann i Ny-Ålesund i
løpet av våren.
ANDREAS MOKSNES
Presse- og informasjonsassistent
Å levere operativt
Sjøforsvaret har ved anskaffelsen av nye fregatter
hatt som mål å kunne stille flaggfartøy og styrkesjef i
Natos stående maritime styrke, SNMG1 – og vi nådde
målet 30. mai 2013 som COM SNMG1. Det at vi
samtidig skulle lede Natos anti-piratoperasjon Ocean
Shield (OOS) fra 7. juni til 7. desember 2013 var nok
en milepæl ettersom vi ikke har ledet en maritim
Nato-operasjon tidligere. Jeg er stolt over den jobben
som vi utførte i OOS: Ingen fartøyer kapret, «vi holdt
nullen». Vi har vist at vi kan, og jeg berømmer alle
som har stått på for at dette skulle bli en suksess. Alle
deler av vår organisasjon ble benyttet for å få det til,
men samtidig er det verdt å understreke at vi har
bygget stein på stein de siste årene med ett mål for
øye – å levere operativt.
«OPERATIVE
LEVERANSER
KREVER
KOMPETENT
PERSONELL»
VÆRET: Anne Hesby (f.v.), orlogskaptein Jon Tore Johnsen og Erik
Kvaleberg jobber med været for
Sjøforsvaret. FOTO: EMIL GADEN.
Værvarslerne
Tre personer utgjør Sjøforsvarets meteorologiske institutt.
Men de varsler mer enn bare vær og vind.
– Vi må varsle været på en så enkel måte at
brukerne forstår det og kan benytte det til
taktisk og operativ bruk, sier rådgiver Erik
Kvaleberg.
– Uten oss kan man se for seg at noen ville
gått inn på weather.com. Andre ville brukt
yr.no. Og noen hadde bare kikket ut av
vinduet.
STØTTET SVALBARD: KV Svalbard bisto da vannforsyningen sviktet. FOTO: HÅKON KJØLLMOEN
82 MARS 2014
Eget program. Kvaleberg er en av tre
personer på fagkontoret METOC (mete-
orologi og oseanografi) på KNM Tordenskjold, Sjøforsvarets utdannings- og
kompetansesenter på Haakonsvern orlogsstasjon. Han og kollegene sørger for at
Sjøforsvaret får essensiell informasjon om
vær-, vind- og vannforhold. Gruppen driver
med meteorologi og oseanografi (METOC)
direkte knyttet til Sjøforsvaret. De underviser personell, støtter Forsvarets operative
hovedkvarter og Norwegian Task Group
under operasjoner og øvelser, bidrar til pro-
sjekter under ledelse av Forsvarets forskningsinstitutt, deltar på arbeidsgrupper
i Nato og leder koordineringen av
undervisning innen søk og redning i
Sjøforsvaret. I tillegg har de støttet de
internasjonale operasjonene i
Adenbukta, Libya og Syria. Ikke minst
har gruppen laget et massivt dataprogram, Sjøforsvarets taktiske publikasjon nr. 40 (STP40), som inneholder
klimadata fra hele verden. Programmet
benyttes om bord på en rekke fartøyer.
– Det inneholder statistikk som gir et
inntrykk av de typiske forholdene du
kan forvente å treffe i en bestemt måned
på et bestemt sted, forklarer Kvaleberg,
som har utviklet programmet.
Travel hverdag. Alle de ansatte ved fagkontoret har master- eller doktorgrader
i meteorologi og oseanografi fra universitetet. Det er ikke lett å finne kvali-
fisert personell til stillingene, og kontoret har for tiden to ledige stillinger,
begge militære.
– Det er enklere å ansette sivile enn å
finne militærfolk som både har rett universitetsutdannelse og en eller annen
krigsskole bak seg, sier Kvaleberg.
Neste post på programmet for
gruppen er et kartleggingstokt av operasjonsområdet som skal brukes under
Cold Response 2014. Nok en gang sørger
de tre produktive ansatte for å få mest
mulig ut av oppdraget.
– Vi skal kartlegge temperatur, lydhastighet og lignende og prøve å lage
produkter underveis. Når vi er ferdige
har vi masse data og ferdige produkter
vi kan sende til brukerne, sier
Kvaleberg.
Vi har gjennom etablering av
en taktisk ledelsesstab (NorTG)
og deltagelse i Nato-staber
sørget for å bygge og opprettholde nødvendig stabs- og ledelseskompetanse. Likeså har vi
brakt våre nye fregatter opp på
et operativt godt nivå gjennom
FOST (Flag Officer Sea
Training) i England. Vi har
bygget opp et godt støtteapparat som evner å understøtte våre enheter der de er.
Jeg skulle gjerne sett at vi hadde flere folk å spille på,
men føler samtidig behov for å rose det personellet vi
har for den jobben de gjør. Operative leveranser
krever kompetent personell. Det har vi – og det har
vi vist!
Vår anseelse i Nato er styrket, og det blir uten tvil
lagt merke til at vi stiller med styrkesjef og flaggfartøy i SNMG1 også første halvår av 2014, samtidig
som vi deltar med en annen fregatt for fjerning av
kjemiske våpen fra Syria. Minevåpenet har over lang
tid deltatt med enheter og personell i Natos stående
minestyrker – hvor vi også har hatt styrkesjef flere
ganger. Jeg er ikke i tvil om at deltakelse i operasjoner og stående Nato-styrker motiverer
personellet og utfordrer vår kompetanse, og jeg er
overbevist om at det er dette som bringer oss videre.
Vi må imidlertid sørge for at vi har nok folk å spille
på – slik at vi beholder og utvikler våre operative
ferdigheter og kapasiteter – operativitet er tross alt
det vi er her for!
ANDREAS MOKSNES
Presse- og informasjonsassistent
MARS 2014
83
FOTO: LUFTFORSVARET
LUFTFORSVARET
FLYGENDE BRANNMENN
Luftforsvaret stilte med jagerfly, helikopter, brannbiler
og mannskaper da brannene herjet på Flatanger og Frøya.
– Det var som å slippe en liten foss over
brannen, Man så tydelig om det var treff, siden
vannet kveler flammene med en gang, sier Emil
Johannessen, avioniker ved 720 skvadronen.
Under brannen på Flatanger i januar bidro
blant annet Forsvaret med fire Bell 412-helikoptre. Helikoptrene tok utallige turer frem og
tilbake med vann i brannbøttene for å slukke
brannene. Siden de fleste innsjøer er fryst, og
saltvann helst vil unngås, tok en runde for å
fylle vann under brannen på Flatanger, rundt
fire minutter.
– Å treffe med vannet krevde presisjon og god
timing. En mann lente seg ut døra på helikopt84 MARS 2014
eret for å kunne se når droppet skulle foretas.
Når helikopteret nærmet seg brannen, måtte
vannet slippes ut i god tid før helikopteret passerte brannen grunnet vind og helikopterets
hastighet. Å få timingen riktig med lange timer
på jobb, mye vind og et «lite» mål, krever
ferdighet og et meget godt samarbeid, forteller
Johannessen.
Forsvarsbistand. Forsvaret stilte opp under
brannene som herjet Midt-Norge på nyåret. I
tillegg til helikoptrene bidro Luftforsvaret med
to F-16-jagerfly og to brannbiler med totalt åtte
brannmannskaper. Det var også personell som
bisto med hurtig fylling av drivstoff på
helikoptrene ute i terrenget. Forsvaret bisto
også med kystvaktfartøyene KV Bergen og KV
Njord og 25 soldater fra Heimevernet.
– Denne gangen var det brann som skulle bekjempes ute i distrikts-Norge, og
vi løste oppdraget i tett samarbeid
med Forsvarets spesialkommando
(FSK) og 339 skvadronen, sier
oberst Rolf Folland (bildet).
Luftvingsjefen på Rygge flystasjon forteller at FSK var viktig for kommunikasjonen og den taktiske styringen av
Bell-helikoptrene, som kom fra 720
skvadronen på Rygge og Bardufoss.
– Disse aksjonene stiller krav til god kommunikasjon og tett koordinering med lokale
innsatsledere og regionale operasjonssentraler
for brann og politi samt løpende dialog med
Forsvarets operative hovedkvarter, sier
obersten.
Folland mener bistanden fra Bell 412helikoptrene viser at helikopterberedskapen er
relevant, etterspurt og effektiv.
Stolt over innsatsen. Luftvingssjef på
Bardufoss flystasjon, oberst Helge Martin
Rasmussen, mener det er godt å se at statens
ressurser blir brukt effektivt. Han er fornøyd
med hvordan mannskapet i de to helikoptrene
som ble sendt fra Bardufoss utførte oppdraget.
– Jeg er stolt over innsatsen til våre egne. De
dro med to helikoptre med tilhørende støt-
testruktur på meget kort varsel og ble værende
så lenge det var behov, samtidig som de leverte
brannslukking av svært høy kvalitet. Det gjør
godt å se TV-bilder av effektiv organisering og
gjennomføring av brannslukking i en så stor
skala, sier Rasmussen.
Overvåket fra luften. 338 skvadronens F-16fly bidro med filming og overvåking av
brannen. Via radio og i noen tilfeller video, ga
jagerflyene mannskapene på bakken en bedre
oversikt over brannen. Flyene var på vingene
på dagtid og ved to anledninger på kveldstid.
– Vi benyttet våre fly over brannområdet for
å kunne videreformidle brannforløpet til
personell på bakken slik at de kunne få bedre
helhetsoversikt, sier major Asbjørn O.
Karlsvik, nestkommanderende ved 338
skvadronen.
Raske på bakken. Brann-, rednings- og plasstjenesteavdelingen ved Ørland flystasjon fikk beskjed om brannen på Frøya 16:35. 17:35 var
mannskapene, med utstyr, på ferja over til øya.
Bakkeenhetene rykket ut med to brannbiler,
åtte mann og en seksjuling. Seksjulingen var utstyrt med en brannpumpe, som kunne hente
opp vann fra nærliggende ferskvann. Personellet samarbeidet med de sivile brannmennene og fikk selv utdelt et ansvarsområde. Mannskapene jobber i rundt 30 timer.
Forsvaret stilte også opp under brannen i
Lærdal. Les om innsatsen til Heimevernet
på side 88.
EMIL A. ELSETRØNNING
Presse- og informasjonsassistent
MARS 2014 85
ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN
Tre økter i uka. I den overordnede planen for militær idrett og trening for 2012-2016 er visjonen «trent for å prestere
når det kreves». I den store omstillingen av Luftforsvaret kan alle bidra, og idrettstjenesten kan bidra med
Aktivitetskampanjen 2014. Målet er at så mange som mulig gjennomfører minst tre treninger på 30 minutter hver uke.
Kampanjen starter 7. april. For mer informasjon, kontakt lokal idrettsoffiser. – For meg som idrettsinspektør er det viktig å
bygge opp under vårt mål: aktiv livsstil, helse og trivsel er en viktig faktor for Luftforsvaret som forsvarsgren og organisasjon, sier idrettsinspektør for Luftforsvaret, Ole Myhrmoen. Han vil stimulere til økt trivsel og motivasjon samt øke medarbeidernes tilfredshet og redusere sykefraværet. Det er den daglige aktiviteten som er viktig, mener Myhrmoen.
her & nå
HÅKON SITRE
Major
Psykolog i Luftforsvarsstaben
LUFTFORSVARET
FOTO: EMIL ELSETRØNNING
Luft-klare
– En av årets viktigste øvelser, sier
generalmajor Finn Kristian Hannestad om Cold Response 2014.
Ikke glem sikkerheten!
Vi ønsker alle å være gode i jobben vår. Vi vil møte nye utfordringer, og vi motiveres av å mestre dem. Men nå er
Luftforsvaret inne i en omstilling som ser ut til å bli den
mest omfattende og opprivende i nyere tid. For mange har
den blitt en utfordring for både oppmerksomhet og motivasjon i arbeidshverdagen.
Luftforsvaret bidrar med en rekke styrker fra
ulike luftvinger og skvadroner under den internasjonale vinterøvelsen. Luftforsvaret vil samtrene
med flere forsvarsgrener og støtter blant annet
med syv Bell 412-helikoptre fra 339 skvadron for
taktisk transport. Fra kampflybasene på Bodø og
Ørland vil også ti til tolv F-16-fly delta i krigssimuleringen.
– Cold Response er en av årets viktigste øvelser
for Luftforsvaret, og målet er blant annet å få et
godt treningsutbytte for våre mannskaper. Det er
viktig å samtrene med Hæren og Sjøforsvaret,
men også med utenlandske avdelinger, slik at vi er godt forberedt til å
gjennomføre operasjoner sammen i
norsk geografi og klima, sier Finn
Kristian Hannestad (bildet), generalinspektør for Luftforsvaret.
Øvingsmål. Luftvingene og avdelingene har forskjellige mål under øvelsen. Major Espen Kildal
Bragstad har koordinert Luftforsvarets deltagelse.
Til daglig jobber han som stabsoffiser i virksomhetsstyringsavdelingen ved Luftforsvarsstaben,
med øving som hovedområde. Han mener det
største utbyttet av øvelsen ligger på skvadronsnivå.
– Ta for eksempel jagerflypiloter. De trenger
denne typen trening for å holde sine utsjekker. En
pilot kan ikke forholde seg konsekvent til en tomot-to kampsituasjon. Han har behov for erfaring
innen ulike og gjerne større stridscenarioer. Cold
Response åpner for et slikt utbytte, sier Bragstad.
Samtrening. Bragstad forteller at forsvarsgrenene samarbeider godt. Luftvern skal blant
annet operere sammen med Hæren.
– Dette er et konsept som gjenskapes hvert år,
enten i forbindelse med Cold Response eller
Hærens vinterøvelse Rein 1, forteller Bragstad.
Fra Andøya drives overvåking av havområder og
P3-Orion-miljøet får god trening i samarbeid med
maritime styrker. Om bord på fregatter stiller
jagerflykontrollører. De utgjør et viktig ledd i samtrening mellom Luftforsvaret og Sjøforsvaret. CRC
Sørreisa og CRC Mågerø bidrar også innen
luftromsovervåking, kontroll og varsling.
JON A. HOLSTEN
Presse- og informasjonsassistent
86 MARS 2014
Profesjonelle individuelle
prestasjoner gir sikre operasjoner.
Er det fortsatt mulig å være god mens omstillingen raser?
Når du ikke lenger har mulighet til å levere det resultatet
som forventes, kan du da være stolt av arbeidet du gjør? Til
det vil jeg svare at du i disse dager, mer enn noensinne, er
Luftforsvarets viktigste ressurs!
Du føler deg kanskje som en uanselig brikke i det store
spillet, men du som skrur på flyet avverger en ulykke hver
gang du samvittighetsfullt sjekker at alle paneler er på
plass. Og du som fører flyet, sparer
staten for millioner hver gang du ikke
blir uoppmerksom i landingsfasen.
Lastemestere, «mission support», kontrollører, redningsutstyrsteknikere –
listen er mye lenger – er alle forvaltere
av risiko. Luftforsvaret driver operasjoner med betydelig
skadepotensial, og det er profesjonelle, samvittighetsfulle medarbeidere som har æren for at ulykker
rammer oss så sjelden som de gjør.
«BARE VED Å
BREMSE PÅ DE
RETTE STEDENE,
KAN VI GI GASS
NÅR VI SER
ENDEN PÅ
SVINGEN»
Høyt under taket
Hensikten med Luftmaktseminaret er ikke å gi
en fasit, men å skape debatt.
– Jeg liker meg godt når takhøyden for diskusjoner er stor, og når formålet er å bidra til
økt innsikt for alle, sier forsvarsminister Ine
Søreide Eriksen.
Hun var en av deltakerne da Luftmaktseminaret for 20. gang ble avholdt ved Luftkrigsskolen i Trondheim. I år var temaet:
«Ledelse av norsk luftmakt, en alliert eller
norsk oppgave?»
Mange eksperter. Deltakerne ved seminaret
fikk foredrag av personer med høy kom-
petanse. Leder for utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt, Nato-toppsjef
og generalløytnant Dominique de Longvilliers og forsvarsminister Ine Søreide
Eriksen var noen av foredragsholderne.
– Seminaret startet ganske politisk og vidt,
men snevret seg inn underveis. Siste dagen
var seminaret inne på hva de viktige problemstillingene faktisk er med tanke på
Luftforsvarets utvikling, sier kaptein Dag
Inge Korstad, som var ansvarlig for
seminaret.
Omstilling. Luftforsvaret er inne i en periode med omstilling. den fører med seg
mange spørsmål, også med tanke på ledelse av norsk luftmakt. Seminaret hadde
til hensikt å vise frem noen av problemstillingene og danne grunnlag for gode
diskusjoner og meningsutvekslinger.
Høyt profilerte utenlandske ledere kom
også for å dele sine erfaringer med
luftmakt og gi de norske lederne innspill. I invitasjonen til seminaret skriver
skolesjef, oberst Morten Henriksen:
«Årets seminar søker å belyse aspekter
og problemstillinger rundt ledelse av
våre luftstridsmidler fra politisk og
strategisk, ned til taktisk nivå.»
– Hensikten er ikke nødvendigvis å
komme med en fasit, men snarere å
rette oppmerksomheten mot utfordringer og problemstillinger Luftforsvaret står overfor, utdyper Korstad.
Tradisjon. I år er det 20. året på rad at
Generalinspektøren for Luftforsvaret
har arrangert luftmaktseminar i denne
formen.
– Jeg er meget godt fornøyd med årets
luftmaktseminar. Som alltid er det høyt
under taket på Luftkrigsskolen, og også i
år ble det gode diskusjoner, forteller
Finn Kristian Hannestad.
Seminaret begynte opprinnelig som et
foredrag for kadetter ved
Luftkrigsskolen, med den hensikt å gi
kadettene innsikt i Luftforsvaret.
EMIL ELSETRØNNING
Presse- og informasjonsassistent
Ingen hyller en rallykjører for hvor
forsiktig han er, men alle vet hvor dårlig det ville gått om
han ikke bremset før svingene. På samme måte vil du og
din avdeling aldri bli målt på hvor mange ulykker dere ikke
har. I stedet vil dere fortsatt bli målt på produksjonen av
stridsevne og forsvarlig økonomisk forvaltning. Vi har et
oppdrag, og vi ønsker å løse det på best mulig måte. Men la
ikke det føre til at du mister oppmerksomheten om
sikkerhet!
Når stressnivået når nye høyder på jobb, er det greit å ha
denne bestemmelsen i bakhodet: «Redusert sikkerhetsnivå
skal ikke begrunnes med manglende ressurser, og aktiviteten må derfor tilpasses ressursene.» Den sentrale ledelsen har ikke mulighet til å se eller vurdere den risikoen
som oppstår under daglige operasjoner. Det ansvaret har de
lagt på deg som står midt oppi det, og den tilliten gjør du
deg fortjent til hver dag.
Bare ved å bremse på de rette stedene, kan vi gi gass når vi
ser enden på svingen. Så hvis du på slutten av dagen kan se
deg tilbake og si «ikke noe av det jeg leverte i dag gikk på
kompromiss med sikkerheten», da har du vist profesjonell
vurderingsevne og gjort en god jobb!
MARS 2014
87
HEIMEVERNET
–DET REGNET GLØR
LÆRDALSØYRI: Områdesjef Torbjørn Haug (t.v.) og
menig Frank Grønsberg er
begge tilbake på Lærdalsøyri etter brannen i
januar. 53 heimevernssoldater bidro med vakt
og sikring da brannen
herjet i den lille bygda.
FOTO: MATTIS WENNEMO
Heimevernssoldat Frank Grønsberg stilte opp da hjembygda stod i brann.
– Jeg var ikke overrasket over at vi ble
evakuert. Jeg så jo brannen. Hele fjellsiden lyste
opp i flammehavet. Det regnet glør. Opplevelsen
var sterk, forklarer 34 år gamle Frank Grønsberg.
Han er vokst opp i Lærdal. Rundt de 161
vernede trehusene som alle har sin unike
kulturelle historie, finner man fortsatt nedbrente
biler, nakne grunnmurer og selvlysende politisperringer.
Bygda i Sogn og Fjordane var en gang
knutepunktet for mennesker på reise mellom øst
og vest: «Lærdal er staden der historia vert fortalt.» Nå prates det om flammehavet som rammet
den tradisjonsrike bygda.
88 MARS 2014
Kaotisk. Lærdølen og HV-soldaten Frank
Grønsberg forklarer at det var svært kaotisk og
uoversiktlig i det brannen brøt ut. Det lokale
Røde Kors satte raskt i gang med å evakuere
lærdølene. Områdesjef i indre Sogn HV-område,
kaptein Torbjørn Haug, bor tre mil unna
Lærdalsøyri, administrasjonssenteret i Lærdal
kommune. Han er medlem av Norsk Folkehjelp
og ble raskt tilkalt.
– Jeg fikk utkallingen fra Norsk Folkehjelp
00:45. Det brant på Lærdalsøyri, og vi skulle bistå
med evakuering. Da jeg kom til Lærdal, så jeg
med en gang at dette var kritisk. Likevel gikk vi
inn med en innstilling om å løse oppdrag
samtidig som vi ivaretok egen sikkerhet, sier områdesjefen, og legger til:
– Jeg snakket med innsatslederen og sa at
Heimevernet var klar til å bistå om det var ønskelig. I tre-tiden kontaktet jeg personelloffiseren
for å planlegge en eventuell bistand.
Bistandsanmodning. Etter omlag ni timer i
kamp mot infernoet kom bistandsanmodningen
fra politiet til Haug og hans soldater. Til sammen
53 HV-soldater bidro for å øke sikkerheten i bygda.
– Vi gikk patrulje for å observere, og samtidig
ble det etablert en kommandoplass på Lærdal
skole. Vi opprettet deretter fire vaktposter og
hadde kontroll over hvem som var inne på området. Etter hvert drev soldatene eskorte av
personer som skulle hente ut medisiner og andre
viktige gjenstander, forteller Grønsberg.
Han mener at erfaringene og kompetansen han
har utviklet på øvelser med Heimevernet, gjorde
ham bedre rustet til å bidra.
– Man kan aldri forberede seg ett hundre
prosent på å takle en slik situasjon, og likevel
føler jeg at øvelsene vi har hatt med vakthold og
sikring, bidro til at jeg var mer forberedt på
jobben som skulle gjøres, sier Grønsberg.
Ble brukt. – Å bruke Heimevernet mener jeg var
fornuftig. Vi er en ressurs som har trening og kompetanse innenfor vakt og sikring. Det er viktig å
poengtere at ressursbrønnen i små lokalsamfunn
ikke er stor, derfor må de ressursene som er tilgjengelige og egnet brukes. Å utelate Heimevernet
ville gitt politiet flere arbeidsoppgaver. Det er lite
sannsynlig at lærdølene hadde fått hentet ut
personlige eiendeler om ikke vi hadde bistått. For
meg var det tydelig at politiet hadde tillit til at vi
ville gjøre en god jobb, forklarer områdesjef Haug.
– Jeg tror mange har fått en økt forståelse for og
positivitet til arbeidet som gjøres i Heimevernet,
sier han.
– Vi er en ressurs som kan brukes til å bistå det
sivile samfunn, og dette er noe man snakker mye
om. Da er det viktig at vi også blir brukt når krisen
inntreffer. Dette håper og tror jeg både
heimevernssoldatene og sivile har fått øynene opp
for.
Nedtrykt. Omlag 40 bygninger brant ned i
Lærdalsøyri, men ingen menneskeliv gikk tapt.
Naturlig nok er stemningen i bygda likevel nedtrykt.
– Samtidig mener jeg at samholdet i bygda har
økt. Man viser medfølelse med personene som
mistet sine hjem, og man tenker mer på
hverandre og er forsiktige. Lærdal er en liten
bygd, da er det spesielt viktig at man tar vare på
hverandre, sier Grønsberg.
Forsvaret bidro også under brannene i Sør- og
Nord-Trøndelag. Les mer på side 84.
MATTIS WENNEMO
Presse- og informasjonsassistent
MARS 2014 89
falsskole (HVBS) instruktører for speidere i Lakselv. Hvert år arrangerer kapellan Arne
Skare en vinterøvelse for sine konfirmanter som også er speidere. I år fikk de støtte fra
HVBS. – På lørdag lærte vi å lage nød-bivuakk og tenne bål uten hjelpemidler, vi skulle
også få laget gjennom et type spindelvev av tråd. Øvelsene med Heimevernet gjorde
det tydelig at samarbeid er veldig viktig. Vi hadde det kjempegøy, forklarer Mathis
Mjelde, en av de 21 deltagerne.
FOTO: DANIEL HOLTEN
FOTO: ARNE SKARE
Heimevernet og «hakkespettene». Fra 14. til 16. februar var Heimevernets be-
Ny stabssjef i HV. Mandag 10. februar overtok brigader Ivar
Halset (bildet) som stabssjef i Heimevernet. Halset tok over
etter brigader Barthold Hals. Hals gikk til stillingen som nestkommanderende i Forsvarsstabens operasjonsavdeling. – Det
gjøres mye godt i Heimevernet og Heimevernsstaben. Jeg
gleder meg til å jobbe med alle sammen, sa den nye stabssjefen
under innsettelsesseremonien.
her & nå
TOR RUNE RAABYE
Generalmajor
Generalinspektør for Heimevernet
HEIMEVERNET
JAN MAYEN: Major Bengt Tore Jenssen (t.v.) var på Jan Mayen for å se nærmere på hvordan
Heimevernet kan operere ute på øya i ishavet. Der ute møtte han innsatsstyrkesoldat Erik
Lubinski (t.h), som jobber som ingeniør på øya. FOTO: HEIMEVERNET
– Vi skal bidra
til trygghet
Aktivitet på Jan Mayen
1600: Nederlandske hvalfangere har flere hvaloljekokerier på øya,
kanonbatterier og ca. 1000
mann i arbeid.
1900: På begynnelsen av
1900-tallet begynner nordmenn med fangst av fjellrev.
1929: Underlagt norsk
suverenitet ved kongelig
resolusjon.
1940: Stasjonen ble
evakuert og brent.
1941: Stasjonen ble gjenopprettet. 52 soldater fra
den norske brigaden i Skottland.
1941-1945: Flere tyske flyangrep. Mindre skuddvekslinger. To tyske fly styrtet
under krigen.
2014: Forsvaret og
Meteorologisk institutt har
henholdsvis 14 og 4 ansatte.
Forsynes av Luftforsvaret
fem-seks ganger i året. Forsvaret drifter blant annet et
LORAN (LOng RAnge
Navigation) radionavigasjonssystem.
Oberst Karl-Henrik Fossmann er ny
distriktssjef for Oslo og Akershus.
14. februar overtok oberst Karl-Henrik
Fossmann som distriktssjef for Oslo og Akershus
HV-distrikt 02 etter oberst Stein Erik Lauglo. I sin
takketale til avtroppende sjef trakk generalinspektør Tor Rune Raabye blant annet frem 22.
juli 2011, da oberst Lauglo var HVs sjef på bakken
i Oslo og 400 HV-soldater sikret Stortinget og
Forsvarets ledelsesbygg. Generalmajoren
fremhevet også den brede mediedekningen som
Øvelse Hovedstad 2013 fikk. Oberst Lauglo bidro
til at Heimevernet ble profilert på en meget god
måte. Han går nå over i ny stilling i
Forsvarsstaben (FST) innen fagfeltet rustningskontroll. Den nye distriktssjefen er spent og full av
forventning.
– Vi har jo sammen et ansvar for å bidra til et
troverdig forsvar. Over lang tid har Heimevernet
bygd opp evne og kvalitet og er nå i en periode
der den operative evnen økes. Vi er målrettet og
trener godt, sier Fossmann.
– Samfunnet etterspør trygghet. Å kunne leve
og ha det godt ved å bo i Norge – er noe vi alle
ønsker. HV-02, som et kjernedistrikt i
Heimevernet, skal nettopp bidra til tryggheten i
Oslo og Akershus – når det kreves, der det kreves.
Distriktssjefen er Forsvarets territoriale sjef i
Oslo og Akershus og teller cirka 5000
mobiliserbare soldater med styrker både på land
og sjø samt et eget musikkorps.
FOTO: DANIEL HOLTEN
OLA K. CHRISTENSEN
Presse- og informasjonsoffiser
– Et lite stykke «HV-land»
Heimevernet verner også om Jan Mayen.
– Det er mange som ennå ikke vet at
SJEFSSKIFTE: Oberst Stein Erik Lauglo (t.v.) går
av, oberst Karl-Henrik Fossmann (t.h.) tar over. I
midten, generalmajor Tor Rune Raabye.
90 MARS 2014
Heimevernet er ansvarlig for å koordinere
forsvaret av landterritoriet. Dersom
suvereniteten settes på prøve, må HV være
forberedt på å operere, også på Jan Mayen,
sier Bengt Tore Jenssen, stabssjef i Sør
Hålogaland heimevernsdistrikt 14 Bengt
Tore Jenssen.
Han legger til at øya er en del av HV-14s
teig. I midten av januar var han på
rekognosering av øya som ligger omtrent
1000 kilometer fra både norskekysten og
Svalbard.
En del av kongeriket. Det er viktig å
presisere at Jan Mayen ikke er et viktig oppdrag for distriktet, det er ikke et militært
nøkkelpunkt. Øya er likevel en ordinær del
av kongeriket Norge, og ivaretas av sivile og
militære myndigheter på samme måte som
Fastlands-Norge. Jan Mayen var den eneste
delen av Norge som fullt ut var under den
norske eksilregjeringens kontroll gjennom
hele annen verdenskrig. Forsvarsgrenene har
baser, stasjoner og garnisoner lokalisert på
mange steder i Norge, men det er bare
Heimevernet som er landsdekkende på
bakken. Det nasjonale territorielle ansvaret forvaltes av sjefen for Forsvarets
operative hovedkvarter (FOH) og utøves
av HVs distriktssjefer. Det vil si at de
planlegger, leder og utfører operasjoner
i eget ansvarsområde, og i tillegg etablerer nettverk med sivile myndigheter
for å kunne bidra med ressurser når og
der det trengs.
– Kort fortalt kan vi si at Sjef FOH er
nasjonal territoriell sjef, mens Sjef HVdistrikt er lokal territoriell sjef, sier
Jenssen.
over Jan Mayen med tilstøtende luft og
havområder.
– Vi snakker om patruljering og
generell tilstedeværelse i form av
kystvaktfartøy, jagerfly og overvåkningsfly. I tillegg har HV-14 et ansvar på
å være forberedt på å stille dedikerte
HV-styrker, som først og fremst skal foresterke den synlige tilstedeværelsen på
bakken, avslutter Jenssen.
Norsk suverenitet. Det er Forsvarets
oppgave er å hevde norsk suverenitet
RUNE HAARSTAD
Presse- og informasjonsoffiser
Heimevernet trenger kompetente
og offensive ledere.
Lederjakten
Heimevernet er en landsdekkende militær beredskapsorganisasjon som iverksetter operasjoner innenfor korte
tidsfrister. Dette krever lokale sjefer med riktig kompetanse
og offensiv opptreden. Vi har kapasiteter med en gitt reaksjonsevne og tilgjengelighet. Vår tilgjengelighet ligger
hovedsakelig i vår desentraliserte organisasjon, der avdelingene er lokalt rekruttert, lokalt satt opp og opererer lokalt. Reaksjonsevnen bygger på treningsstatus og en
«klarkultur», der avdelingene gjør alt som er mulig for å
møte forsvarssjefens klartider (klartidene er naturligvis
gradert informasjon). Kapasiteten bestemmes hovedsakelig
av tilgjengelig personell, materiell og logistikk.
Heimevernet har to kategorier avdelinger med forskjellige
klartider og tilhørende treningsstandard. Innsatsstyrkene
trener cirka 15-20 dager årlig og områdestrukturen trener
cirka 4-6 dager hvert annet år (alt befal og flere områder
trener hvert år). Med dette treningsmønsteret må tiden utnyttes effektivt, og jeg jobber for å frigjøre
treningsmidler til områdestrukturen.
Oppstartskostnadene i forbindelse
med en områdeøvelse er relativt
store, så det er rasjonelt å forlenge
treningen med en dag eller to.
«DEN VIKTIGSTE
FORUTSETNINGEN FOR Å
OPPNÅ BEREDSKAPSKLARE
AVDELINGER, ER
GODE SJEFER»
Materiellstatusen til Heimevernet
blir stadig bedre, og det er etablert
mange gode materiellprosjekter som
skal fylle strukturen med moderne
materiell. I år innføres blant annet
taktisk kommunikasjonsutrustning
til områdestrukturen. Dette gir oss bedret evne til å lede
områdene. Utvalgte områder innfører også HK416. Min
fremtidsvisjon er at alle HV-soldater har nye hjelmer, ny
bæreutrustning, skuddsikker vest og HK416. Det aller
viktigste for Heimevernet er likevel å planlegge operasjoner med utgangspunkt i det materiellet som finnes.
Den viktigste forutsetningen for å oppnå beredskapsklare
avdelinger er gode sjefer. Vi er avhengige av sjefer som tar
initiativ og som finner lokale løsninger slik at avdelingen
kan melde «klar» innenfor gitte klartider. Heimevernet har
svært mange gode ledere. Samtidig opplever vi et generasjonsskifte og har behov for flere gode ledere. Vi tilbyr blant
annet militære lederkurs til HV-soldater med lederansvar
fra det sivile. I tillegg legger vi et ekstra trykk på å rekruttere vernepliktige med militær lederutdannelse.
Våre operasjoner står opp mot trusler der det usannsynlige blir sannsynlig. Vår lokale tilstedeværelse gjør at HVavdelinger med stor sannsynlighet er de som møter en
militær trussel først. Derfor trenger jeg enda flere kompetente HV-sjefer som kan ta initiativ, og som kan lede
styrker under stor usikkerhet. Utfordringen er herved gitt.
MARS 2014
91
Tester nytt feltkonsept. Under årets vinterøvelse tester Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ut nye
Leier ut biler
FOTO: ULF REIERSEN
LOGISTIKK
måter å effektivisere materielleveranser til avdelinger og soldater i felt. Konsept for logistikk i
Heimevernet går blant annet ut på å forhåndspakke tifots konteinere med en standardbeholdning av utstyr
og proviant. Sivile lastebiler frakter så disse konteinerne ut til soldater i felt. På denne måten skal
soldatene selv slippe å bruke verdifull treningstid på å hente utstyr.
– HV har 242 HV-områder. Dette innebærer at FLO får et betydelig større ansvar for logistikken enn vi
hadde før, sier brigader Arild Dregelid, stabssjef i FLO.
THERESE ESPELAND
Informasjonsrådgiver
Maritime kapasiteter
I fjor på denne tiden fikk jeg muligheten til å komme
hjem. Hjem til familien etter mer enn ti års pendling til Oslo
og hjem til de mørkeblå på Haakonsvern etter lang tid i fellesstillinger. Overgangen fra pendlertilværelse til fast opphold i
hjemmet er en artikkel for seg. Her og nå vil jeg konsentrere
meg om erfaringene fra ett år som sjef for maritime
kapasiteter (MARKAP) i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Divisjonen har over flere år hatt fokus på anskaffelsen av to
særdeles komplekse fartøysystemer. Utfordring i det siste
året har vært å vri personellressursene fra denne anskaffelsesvirksomheten til idriftsetting av fregatter og korvetter,
samtidig som flere store fartøysprosjekter til etterretning,
logistikk og kystvakt blir gjennomført. MARKAP består i
vesentlig grad av «tung» akademisk kompetanse som er helt
nødvendig for at man skal kunne bidra med spesialister i
investeringsprosjekter og i systemforvaltningen av
materiellet som er i drift. Selv om vi bare unntaksvis skal utvikle materiellet nasjonalt, og heller satse på internasjonalt
materiellsamarbeid og såkalt hyllevarekjøp, vil enhver
materiellanskaffelse være preget av en
viss utvikling/tilpasning. Det er også
et faktum at unike fartøyer som systemer krever mer av oss som kunde
enn fly og kjøretøyer som er produsert
i langt større serier hos en ressurssterk
hovedkunde (for eksempel F-35).
FØRSTE VOGN UT
Her triller første eksemplar av Hærens ombygde
CV90-vogner ut i ny heldigitalisert feltuniform.
– Jeg har vært om bord, og det føles helt
fantastisk. Nå har vi arbeidet med dokumentasjon og papirer i så mange år og nå får vi se
vognen ferdig bygd, sier oberst Ragnar Wennevik fra Forsvarets logistikkorganisasjon Landkapasiteter. Han leder Prosjekt 5436 – Kampvogner til Hæren.
AVTALE: Brigader Bjarne Nermo i FLO landkapasiteter og Kaare Songstad fra Politidirektoratet har signert leieavtale.
FOTO: ESPEN SYVERTSEN
92 MARS 2014
MORTEN JACOBSEN
Kontreadmiral
Sjef for FLO maritime kapasiteter
Utfordringen er å vri ressurser
fra anskaffelser til drift.
EN AV 144: Den første CV90-en er klar, men
blir ikke levert til Hæren før i januar 2015.
Vognene skal nemlig testes, og personell
som skal operere i og vedlikeholde kjøretøyet må trenes. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI
Politiet leier elleve skuddsikre biler
fra Forsvaret.
Major Jan Frantzen, seksjonssjef i Forsvarets
logistikkorganisasjon, beskriver avtalen mellom
Forsvaret og Politidirektoratet som en vinn-vinnsituasjon, både for politiet, Forsvaret og skattebetalerne.
– Skulle politiet ha skaffet seg disse på
egenhånd, hadde de måttet gå igjennom en
kostbar og tidkrevende prosess, sier Frantzen, og
legger til at begge parter får penger fra samme
kasse.
Samtalene mellom Forsvaret og
Politidirektoratet som startet for et år siden har
nå resultert i en kontrakt på tre år med opsjonsmuligheter.
Etterspørselen av de spesiallagde kjøretøyene
kommer fra politiets side.
– For politiet har det vært viktig å få på plass
en avtale som sikrer at hver av landets 27 politidistrikt har minst ett skuddsikkert kjøretøy hver.
Dette vil øke tryggheten for befolkningen og våre
egne polititjenestemenn, sier avdelingsdirektør
for politiberedskap og krisehåndtering, Kaare
Songstad, i Politidirektoratet.
At politiet har behov for spesialbilene, er
Frantzen enig i.
– Trusselbildet til politiet har endret seg. De må
i større grad beskytte seg fordi de risikerer at det
kan bli bruk både våpen og eksplosiver mot dem,
sier majoren.
Franzen mener også at denne avtalen er bra
for forholdet mellom politiet og Forsvaret.
– Vi har to forskjellige oppdrag, men er
avhengig av et godt samarbeid. Forsvaret bistår
politiet i enkelte oppdrag, for eksempel når det
gjelder oppdrag som involverer våpen og eksplosjonsfare, sier seksjonssjefen.
her & nå
Ti milliarder. CV90-vogna som trillet ut av
BAE Systems Hägglund ABs fabrikk i Örnsköldsvik 21. februar, er den første forserie-
vogna av de 144 toppmoderne kampvognene
som skal være overlevert til Hæren innen
2017. Wennevik har jobbet med kampvognprosjektet siden 2007 og gleder seg over
resultatet av mange års arbeid.
– Kampvognprosjektet er den mest
kostbare enkeltinvesteringen Hæren har
gjort noensinne og har en kostnadsramme
på hele ti milliarder kroner. Alle Hærens
CV90-vogner skal nå gjennomgå en
grundig oppgradering. I tillegg skal kamp-
vognflåten suppleres med fire nye
varianter av CV90-vogner, forteller
obersten.
Avansert teknologi. Det svenske selskapet Hägglunds er hovedkontraktør
på dette prosjektet. Men også underleverandørene Kongsberg Defence &
Aerospace (KDA), Vinghøg Simrad
Optronics Group og Thales Norge har
bidratt med våpen- og kommunikasjonsteknologi.
– Vognene inneholder en rekke
sensorer som gjør at alle deler og apparater i vogna nå kommuniserer
sammen i et nettverk. Dette nettverket
er svært avansert og bare en vogn
alene inneholder hele 200 ip-adresser,
forklarer Wennevik.
Dette nettverket vil vise mannskapet
i vogna hva som skjer i og rundt vogna
til en hver tid. I tillegg vil strids-
kjøretøyene i større grad kunne kommunisere med andre vogner.
Flere milepæler. Da den ombygde CV90vogna trillet ut av fabrikken i NordSverige i midten av februar gjorde den det
helt i henhold til tidskjema. Noe både
FLO og Hägglunds er svært stolte over.
– Dette er et av de mest omfattende prosjektene vi har jobbet med. Spesielt med
tanke på kompleksitet – vognenes innhold og antall varianter, kombinert med
nyproduksjon og oppgradering. Det er en
utfordring og det er avgjørende at vi har
en tydelig kunde som stiller krav. Vi er
stolte over å ha passert denne milepælen
med denne forserievognen på tiden, sier
prosjektleder Gunnar Olsson hos BAE
Systems Hägglund AB.
THERESE ESPELAND
Informasjonsrådgiver
«UNIKE
FARTØYER SOM
SYSTEMER
KREVER MER AV
OSS SOM KUNDE
ENN FLY OG
KJØRETØYER
SOM ER
PRODUSERT I
LANGT STØRRE
SERIER»
Disse forholdene krever at MARKAP
har teknologisk forståelse, inngående
kjennskap til systemene og forståelse
for hvordan materiellet skal brukes.
Krigsfartøyer blir stadig mer kompliserte og samtidig skal stramme
personellrammer og budsjetter overholdes. Jeg har derfor hatt fokus på å ta
i bruk enhetlige styringssystemer og
støttesystemer for konfigurasjonsstyring og vedlikeholdsoppfølging.
Samtidig har det vært viktig for meg å
få til en ny rollefordeling mellom prosjektansvar, systemansvar og fagansvar
slik at MARKAP unngår overlappende bruk av ressurser og
utydelige grenser mellom ulike myndighetsområder.
Etter bare ett år i MARKAP og cirka ett år før jeg må gå av
for aldersgrensen, har jeg valgt å takke ja til et tilbud om en
spennende sivil karriere. Jeg skulle gjerne ha vært her en
stund til, men er sikker på at min etterfølger vil støtte
Sjøforsvaret med å redusere driftskostnadene for flåten.
Samtidig vil MARKAP fortsette utrullingen av systemer som
er avgjørende for konfigurasjonsstyring, i påvente av at
Logistikkprosjektet skal levere tilfredsstillende løsninger. Det
er vemodig å henge fra seg uniformen etter nesten 40 års tjeneste, og som ubåtoffiser skulle jeg gjerne ha vært med på å
definere en fremtidig ubåtkapasitet sammen med dyktige
kolleger.
MARS 2014
93
HOVEDKVARTERET
her & nå
Planla øvelse. Forsvarets operative hovedkvarter var nylig vertskap for den innledende
plankonferansen for den norsk-russisk-amerikanske marineøvelsen Northern Eagle 2014
som finner sted i begynnelsen av mai. Videre planlegging vil bli fulgt opp og fullført gjennom møter i Severomorsk i Russland 1.-2. april. Møtedeltakerne fra de tre landene diskuterte blant annet størrelsen på styrkebidragene fra de ulike nasjonene, samt treningsbehov og øvingsområdet. Hensikten med øvelsen er å fremme militært samarbeid innen
områder hvor alle tre nasjonene har felles interesser eller utfordringer.
TRYGVE BUSCH
Oberst
Avdelingssjef for logistikkavdelingen
ved FOH
Veien til et godt resultat går
gjennom å snakke godt sammen.
FLYTTER TIL KABUL:
Oberst Jørund Nygård og
oberstløytnant Stein
Andersen i «Theatre
Termination Force» er i
gang med å planlegge
nedriggingen av Camp
Nidaros.
Logistikksamarbeid
Understøttelse av operasjoner er en prioritert oppgave ved
Forsvarets operative hovedkvarter. Det ser vi særlig i forbindelse med utenlandsoperasjoner, hvor norske styrkebidrag
avgis for eksempel til NATO eller FN, men hvor deployering,
understøttelse og redeployering forblir et nasjonalt ansvar. I
Norge er det FOH som ivaretar dette ansvaret.
FOTO: ALEKSANDER HAGE
Mer enn ti år i Afghanistan har gitt oss mange erfaringer og
mye kompetanse som vi tar med oss videre for å ruste oss til
nye oppdrag utenlands, hvor enn de neste operasjonene vil
komme. De siste to årene har det vært mye oppmerksomhet
rundt redeployering fra Faryab, terminering av norske leirer
og tilpasning av understøttelsen til endringer og reduksjoner
i styrkebidraget. Dette har gått på skinner. Det skyldes selvfølgelig at vi har gode planer, konsepter og løsninger, men
først og fremst skyldes det en formidabel innsats fra dyktige
logistikere. Et viktig element er TTF (Theatre Termination
Force). TTF representerer en kontinuitet og en kompetanse som er helt
nødvendig for å styre avvikling av leirer
og håndtering av materiell i
Afghanistan etter hvert som vi trekker
oss ut eller bygger ned. De samarbeider
tett med NCC og NSE og har
nødvendige fullmakter for å beslutte
hva som skal skje videre med
materiellet. I ISAF er det mye norsk
materiell som kan gjøre bedre nytte for
seg i fremtidens Afghanistan enn på
lager eller ute på avdelinger hjemme.
«SAMMEN SKAL
VI FINNE DE
GODE
LØSNINGENE
SOM OGSÅ
SKAPER NYE
MULIGHETER»
PAKKER SAMMEN
Forsvarets operative hovedkvarter står overfor to store logistikkoperasjoner dette halvåret.
I juli skal de norske soldatene være ute av Camp
Nidaros utenfor Mazar-e Sharif og flytte til
Kabul. Store deler av materiellet skal fraktes til
Norge. Samtidig har Norge fått i oppgave å
bygge en ny leir i Mali. Denne skal huse de 70 offiserene med støttepersonell som inngår i informasjons -og analyseenheten i den fredsbevarende FN-operasjonen i landet.
– FOHs logistikkavdeling har ansvaret for å bestille oppdragene som skal gjennomføres. Det er
for eksempel vi som gir Hæren oppdraget med å
sende ingeniører til utenlandsoppdrag, og FLO
oppdraget med å anskaffe materiell. Vi har også
ansvaret for å følge opp disse oppdragene forteller oberstløytnant Edgar Asbjørn Johnsen,
seksjonssjef for infrastruktur ved FOHs logistikkavdeling.
94 MARS 2014
Avslutter. I midten av februar sendte FOH to
ingeniøroffiserer fra Theater Termination
Force til Camp Nidaros for å planlegge i detalj
hvordan nedriggingen av leiren skal foregå.
Innenfor logistikkavdelingens ansvarsområder
inngår også å sørge for at etterforsyninger
er på plass og at vedlikeholdsarbeid blir
utført.
– Vi samarbeider med andre fagavdelinger
for å sørge for å få logistikken i sving. Vi spiller
ball og utnytter fagkunnskapene til hverandre,
sier oberstløytnant Knut-Olav Vik ved FOHs
logistikkavdeling
– FOH sørger for å «keep the troops happy».
Det betyr ikke at de skal få alt de peker på,
men at vi støtter dem så godt det lar seg gjøre
med de føringer vi har, fortsetter Vik.
Lærer av Afghanstan. FOHs logistikkavdeling
har høstet flere erfaringer fra logistikkoperasjonene i Afghanistan som de vil benytte seg av
i kommende operasjoner. Det gjelder blant annet
hvordan den norske leiren er bygd opp.
– Ved å kombinere telt og containere har
Forsvaret utviklet et system som gjør at dette
basesettet har holdt seg i åtte år i stedet for ett år
som det er vanlig å planlegge med. Vi har også
utviklet gode vedlikeholdsrutiner. Når vi drar til
Mali, vil vi bruke en modernisert form av
basesettsystemet vi har benyttet i Afghanistan,
forteller Johnsen.
På transportsiden har samarbeidet med andre
allierte vært en stor suksess.
– Vi samarbeider utmerket med Sverige og
Finland. Felles flyvninger og materiellsendinger i
Afghanistan bidrar til at vi sparer både
tid og penger, sier Vik.
Forsvaret har blant annet delt palleplass med de svenske og finske styrkene
når de har benyttet seg av C-17 transportflyene som inngår i den flernasjonale flytransportstyrken Heavy Airlift
Wing. Vik forteller at den samme måten
å samarbeide om transport på har
funnet sted i operasjonen i Sør-Sudan.
Erfaringene fra transportsamarbeidet i
Afghanistan vil også bli brukt i Mali.
taksliste over det som skal gjøres av
miljøtiltak før de norske styrkene forlater leiren.
– Miljø er noe vi tar på alvor. Vi er
spesielt opptatt av å tenke på
miljøaspektet før vi etablerer oss. På
vegne av nasjonen Norge er det viktig
at vi ikke etterlater oss et skrotberg når
vi forlater campen, men at vi rydder
ordentlig opp etter oss. Vi har fått god
lærdom av hvordan det har blitt gjort i
andre operasjoner, sier Vik.
Miljø. Også på miljøsiden har erfaringene fra Afghanistan kommet til
nytte. En miljøvernoffiser fra FOH har
nylig vært i Afghanistan for å lage en til-
INA NYÅS MOE
Kommunikasjonsrådgiver
Jeg er veldig glad for at samarbeid har
blitt et prinsipp også innenfor logistikken. Veien til et godt resultat går gjennom å snakke godt
sammen og samarbeide om løsningene. Jeg registrerer i min
jobb at «logistikkfamilien» har innsett dette og at vi stadig
oftere møtes på tvers av nivåer, forsvarsgrener og fagområder.
Slik bygges kjennskap, nettverk og etter hvert tillit. Derfra er
det lett å samarbeide om nye og mer hensiktsmessige måter å
understøtte operasjoner og øvelser på, både utenlands og
hjemme.
FOHs viktigste samarbeidspartner innenfor logistikkområdet fremover blir Nasjonal logistikkommando (NLK). NLK
blir et felles taktisk ledelseselement for logistikk-, sanitets- og
vertslandsstøtte, med det utførende ansvaret for understøttelsen. Det har til nå vært et utviklingsprosjekt i FLO, men har
allerede vist seg så godt frem at jeg tror mange oppfatter at
kommandoen allerede er på plass. NLK vil speile logistikkavdelingen ved FOH i funksjoner og kompetanse, men vi vil
ha ulike roller og oppgaver. Jeg ser frem til å jobbe tett med
NLK i planlegging og gjennomføring av operasjoner og
øvelser fremover. Dessverre er det slik at logistikken ofte
setter begrensninger for operasjonene, men sammen skal vi
finne de gode løsningene som også skaper nye muligheter og
økt operativt handlingsrom.
MARS 2014
95
her & nå
KURT PEDERSEN
Brigader
Sjef Cyberforsvarets kompetanseog transformasjonsavdeling
CYBERFORSVARET
Forsvarets ingeniørhøgskole utgjør
selve grunnmuren i styrkeproduksjonen til Cyberforsvaret.
Cyber i vinden
Skolen utdanner cyberingeniører fra bunnen av, og Forsvarets
avdelinger er samtidig mottakere av denne ferske kompetansen.
Da blir det helt naturlig at vi til enhver tid har som ambisjon å
tilby et fremtidsrettet og relevant pensum. Like viktig er det for
oss å beholde denne kompetansen når plikttjenesten går ut – og
industrien lokker med høye gasjer. Det er ikke til å komme forbi
at den enkelte medarbeiders følelse av ivaretakelse veier tungt
når man står ved et slikt veiskille.
Økning i søknader og godt oppmøte på Felles opptak og seleksjon (FOS) har vist at rekrutteringstiltakene tilsynelatende
fungerer godt, og ikke minst at cyber er i vinden. Det er «beholdedimensjonen» som er den mest utfordrende. Hvor mange
som fortsetter i Forsvaret etter endt plikttjeneste, varierer, men
de siste tallene viser at mer enn halvparten av kullene blir med
videre. Den videre avskallingen er ikke kartlagt.
– INGEN Å MISTE
Norge spiller en sentral rolle når Nato skal fortsette arbeidet mot et smartere forsvar.
– Operasjonene i Libya og Afghanistan lærte
Nato at det var flere utfordringer i fellesoperasjonene. Både når det gjaldt informasjonsutveksling i et felles nettverk, men også med
sammensettingen og utvekslingen av personell
med riktig kompetanse.
Dette forteller brigader Kurt Pedersen. Han er
leder for den nye prosjektgruppen i Nato som
skal være pådriver for nye løsninger innenfor
dette området. Til daglig er han sjef for
Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling på Jørstadmoen. De nye samhandlingsplattformene, som skal gi de allierte et
fellesoperativt og mer korrekt sanntidsbilde
over situasjonen i internasjonale konfliktområder, er sammenfattet i begrepet «Joint
Intelligence, Surveillance and Reconnaissance»,
eller bare JISR. ISR som styrkefaktor er likevel
ingen ny oppfinnelse. Hensikten med å skaffe
96 MARS 2014
seg mest mulig sikker informasjon om fiendens
operasjoner, planer og styrkeforhold, har vært
gjeldende militær tenkning i århundrer.
Forebyggende. Det er den nettverksbaserte
sanntids- og teknologifaktoren innenfor JISRkonseptet som er nyskapende og helt avgjørende. Både for å kunne sette de allierte styrkene
i stand til å begrense tap av sivile liv og ikke
minst unngå tap av egne mannskaper under en
væpnet konflikt. Banebrytende sensorteknologi,
kombinert med bruk av overvåkingsdroner og
landbasert etterretningsdata, utgjør en overlegen styrkemultiplikator i enhver konflikt,
mener Pedersen. Han tror de også kan være
direkte konfliktforebyggende.
– Debatten omkring bruk av droneteknologi
og elektronisk overvåking handler ofte om de
rent etiske aspektene. De forebyggende
mulighetene og folkerettslige faktorene som
faktisk bygger på suverenitetshevdelse og beskyttelse av sivilbefolkningen i et forsvarsperspektiv, er ikke like fremtredende, sier Pedersen.
– Effektiv bruk av JISR vil i stor grad kunne begrense skadeomfanget og redusere risikoen for
at egne mannskaper og sivile liv går tapt. Det er
med oss i Forsvaret som med de som jobber i
Trygg Trafikk: Vi har ingen å miste.
Nato-nivå. Etter at de allierte gikk gjennom erfaringene fra operasjonene i Libya under Natotoppmøtet i Chicago i mai 2012, besluttet alliansens ledere at Nato måtte videreutvikle sine
kapasiteter innenfor kollektivt forsvar,
krisehåndtering og sikkerhetssamarbeid.
Alliansen gav klart uttrykk for at Nato også i
fremtiden skulle spille en sentral rolle i det å
promotere sikkerhet i verden – i fred, krise og
CYBERFORSVARET: Brigader Kurt Pedersen
(i midten) leder prosjektarbeidet innenfor Natos
nye sensor- og rekognoseringsprogram.
FOTO: CYBERFORSVARET
krig. Dette ansvaret blir ikke mindre
selv om medlemslandene står overfor
store kutt i sine forsvarsbudsjetter.
Chicago-møtet slo derfor fast at
medlemslandene måtte samarbeide mer
aktivt innad i alliansen for å forbedre
innbyggernes sikkerhet og gi større effektivitet enn hva som ville vært mulig
for hvert enkelt land alene. Smart forsvar-perspektivet innebærer at man
ønsker å dra større samlet effekt ut av
hver investerte krone i hvert av de 28
medlemslandene i Nato.
Prosjektgruppen innenfor JISR har derfor en nøkkelrolle, sammen med de
øvrige miljøene, som skal utvikle nye og
smartere samarbeidsplattformer.
«Unified Vision». De tre pilarene som
JISR bygger på er doktrine og prosedyre,
trening og utvikling samt nettverksbasert forsvar. Målet for Natos 2020-visjon er at styrkene skal moderniseres,
knyttes tettere sammen, utstyres og
trenes slik at de kan operere sømløst
sammen med sine alliansepartnere i enhver tenkt situasjon. Flere øvelser i nasjonal og Nato-regi fram mot 2020 vil
derfor handle om samhandling og
interoperabilitet. Under øvelsen Unified
Vision 14, som arrangeres på Ørlandet i
mai, skal modenhetsnivået innenfor de
ulike samhandlingsplattformene testes
ut.
– Unified Vision blir en milepel for å
få avsjekket i hvor stor grad medlemslandenes utstyr fungerer sammen, forklarer Pedersen.
I februar møtte han representanter for
prosjektgruppen under et arbeidsmøte i
Norfolk USA. Norge og brigader Kurt
Pedersen skal lede Nato-prosjektet de
neste to årene.
ARNFINN ROGNMO
Kommunikasjonsrådgiver
Ett iverksatt tiltak rettet mot å beholde cyberingeniørene er å
tilby yrkestilsetting mot slutten av plikttjenesten. Dette har
virket positivt. Videre har Forsvarsstaben gitt oppdrag om å
videreutvikle skolen til Grunnleggende offisersutdanning på lik
linje med krigsskolene. Vi utreder nå
detaljer og forutsetninger som må oppfylles for at dette målet skal kunne nås
med start i 2015. Tjenstlig forutsigbarhet
gjennom karriereplaner og aktiv kompetanse- og personellstyring ved to-tretrinns beordringer må også iverksettes. CYFOR er styrkeprodusent, men det er forsvarsgrenene som «eier» personellet.
Derfor må vi ha et nært samarbeide – og
her har vi fortsatt en stor jobb å gjøre. Økt
mangfold ved skolen og i Cyberforsvaret
betyr en klar styrking. Samtidig som
militær profesjon historisk i stor grad har lent seg mot konformitet – må vi finne en god balanse med behovet for mangfold.
Alle skjønner, og bør akseptere, at det er gjennom mangfold oppgaver og utfordringer blir belyst fra flere relevante perspektiver.
«Mangfold gir økt kompetanse» blir til et utsagn med innhold –
først når vi lærer oss å anvende potensialet.
«KVINNEANDELEN PÅ
OPPTAKENE HAR
GRADVIS ØKT
OVER DE SENERE
ÅRENE»
Ideelt ønsker jeg en såpass bred rekruttering at vi over noe tid vil
gjenspeile mangfoldet i resten av samfunnet. Dette vil ta tid og
mest sannsynlig kreve en mer rettet strategi, men det må være en
ambisjon å strekke seg etter, og som vi må sette delmålsetninger
for å nå. Kvinneandelen på opptakene har gradvis økt over de
senere årene. Den foreløpige toppen skjedde i 2013 da vi startet
skoleåret med ni kvinner i første kull på totalt 40 elever. Vi har
tro på at dette gode nivået vil vedvare og kanskje øke.
Vi har tilsatt en kvinnelig skolesjef og skolen har et godt innslag
av kvinnelige offiserer på mellomledernivå. Jeg har tro på at tilstedeværelsen og synliggjøringen av kvinner i vår organisasjon
gir god signaleffekt i seg selv. Greier vi i tillegg å formidle vår
involverende og åpne kultur kommer vi et godt stykke videre.
MARS 2014
97
TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af@ fofo.no
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
ghk@ fofo.no
Redaksjonssjef
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
Skrekk og snø
Dersom nordmenn er født
med ski på beina, var det en trang
fødsel for min del. Det er få ting jeg
hater så mye som å gå på ski, stå på
ski, falle på ski, tryne på ski. Derfor
er det med stor sympati jeg årlig
leser om Forsvarets vinterøvelse.
Mine barndomstraumer kan selvsagt ikke måle seg med de prøvelser
øvelsen byr på. Men ski setter spor
– også når det ikke er Nato-planker
det er snakk om.
PÅ TAMPEN
HEIDI NORDBY LUNDE
er stortingsrepresentant
for Høyre og kjent
blogger under
pseudonymet Vampus.
Norges desidert ondeste organisa-
sjon, Skiforeningen, arrangerer årlig Barnas
Holmenkolldag – barnas svar på Cold Response.
Mine foreldre levde i kortvarig håp om et
fremtidig olympisk gull da de meldte meg på
Harepusløypa i Frognerparken. Jeg husker hvor
alene jeg følte meg, ensom og ustø stavrende på
kladdete rødlakkerte ski i et stort øde hvitt landskap der håp opp om noen gang se solen igjen
virket som en svunnen drøm fra gamle dager.
Frosten bet i kroppen, leddene ble stadig stivere,
og målet virket så langt unna. Det var 250 meter
rent helvete. Mitt forhold til ski har ikke blitt
bedre.
98 MARS 2014
Nylig så jeg norske soldater ta i mot
britiske kollegaer som kom gående med
skiene på nakken. Britene så ut til å være
ved godt mot. Det må skyldes at de ikke
ennå hadde oppdaget det nordmenn har
naturlig – nemlig en fornemmelse for
snø. Den grøssende følelsen av snø nedover nakken, sjokket når snøen på mystisk vis treffer bar hud mellom votter og
jakka eller følelsen når din egen varme
pust blir krystallisert på skjerfet foran
ansiktet. Engelskmennene hadde
virkelig ingen aning hvilket landskap de
var i ferd med å bevege seg inn i.
Alt dette sto å lese i ansiktene på de norske
soldatene som klappet britene på skulderen og
ønsket dem lykke til. Kall de gjerne kolleger og
allierte, men vi vet at i en showdown mellom
briter og nordmenn klarer den mest umotiverte
norske tenåring å gå skia av en brite. Scott møtte
tross alt på Sørpolen med hester, for svarte. Det
var dette med en fornemmelse for snø. Og ikke
minst den hjelpsomme tråden på milforum.net –
der du lærer at en god tur på dass er den beste
velferden som finnes i felt...
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
Design: MacCompaniet as
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
[email protected][email protected]
[email protected][email protected]
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
77 89 69 99
Militært:
0580 6999
Mobil:
906 25 318
FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 3 MARS
AKTUELT: Soldatburgeren SIDE 30
DOKUMENT: Gammel og offiser SIDE 36
TEKNIKK OG VITEN: Slik er HK416 SIDE 50
2014
NR 3 14
MARS
KAPRET
Å borde et kapret skip er noe av det farligste
man gjør i Forsvaret. Også på øvelse. SIDE 22