1. No category

annonse
Tips:
Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040
Annonser og abonnement:
Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030
NR 5 10
MAI
AKTUELT
Øyenvitnene
SIDE 18
AKTUELT
Kvinner på randen
SIDE 22
PORTRETT
Tattoo-elskeren
SIDE 44
RETURUKE 21
RETURADRESSE:
Forsvarets
responssenter
Bygning 12
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
F • FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2010
B BLAD
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
Dataspill skal gjøre Forsvaret bedre. SIDE 34-41
FREMTIDEN
annonse
annonser
annonse
Hør
s
reportasjer på nett
www.fofo.no
2
MAI 2010 F
F MAI 2010
99
annonse
F MAI 2010
3
ledelsen
■ I denne spalten
skriver Forsvarets
ledelse. Denne gang:
General Harald
Sunde, forsvarssjef
«Aldri mer 9. april»,
ropte folk for 65 år siden,
8. mai 1945, da freden kom.
Slagordet er gjeldende i norsk politikk.
Vi skal aldri igjen være et så fristende og
enkelt bytte for ytre fiender som vi ble under
2. verdenskrig.
Mange land erkjente etter krigen sine bitre
erfaringer: Man hadde ikke vært rustet med
et forsvar som var omstilt og innstilt med
hensyn til datidens reelle fare.
Den franske krigsminister André Maginot
fikk i 30-årene bygget et nettverk av over
hundre fort i en linje sammenknyttede
bunkere med plass til hundretusener av
soldater. Maginot-linjen ga et perfekt forsvar
hvis tyskerne hadde angrepet Frankrike på
samme måten som de gjorde i første verdenskrig.
Polen, som hadde gjenvunnet sin suverenitet som stat etter første verdenskrig, var i
mellomkrigstiden mest opptatt av faren fra
øst, Sovjetunionen. Landets ledere tok også
lite hensyn til den teknologiske utvikling og
møtte med et massivt ridende kavaleri.
Norges erfaring var nøytralitet, og vi satset
på at en forutseende utenrikspolitikk – hvis
det ble krevet – skulle gi tid til mobilisering.
Haakon Lie har fortalt at han i kveldstimene
den 8. april 1940 stod på talerstolen foran en
trett og uengasjert forsamling. Forgjeves
forsøkte han å vekke og oppildne sine
tilhørere: Norge kunne bli angrepet. Han fikk
intet gehør, og med tungt sinn vandret han
hjem igjen. Noen timer senere kom
invasjonen.
Etter krigen var det mange som spurte seg
hvorfor Norge ikke hadde hatt et forsvar som
var i stand til å virke mer avskrekkende, eller
i det minste yte mer motstand, da «Operation
Wäserübung» ble satt i verk. Skyene hadde
4
MAI 2010 F
8. mai 2010
vært svarte og truende, men ingen omstilling
av Det norske forsvaret var altså iverksatt.
Det tyske angrepet kom på et vis uventet på
alle. Det som overrumplet, var først og fremst
måten tyskerne angrep på. Hitlers menn
angrep med stridsvogner, infanteri og
bombefly.
Mobilitet, ildkraft og overraskelse var
vesentlige faktorer da Tyskland i 1939 knuste
all polsk motstand. Maginot-linjen ble ikke
engang prøvet. Tyske styrker holdt en skinnmanøver foran bunkerne, mens deres hovedstyrke gikk rundt – inn i Frankrike via Belgia.
Det norske diplomatiet ble intet bolverk.
De tre eksemplene jeg kort har nevnt, illustrerer mitt hovedpoeng: En krig blir aldri lik
den forrige krigen man opplevde. En ny
fiende kommer alltid med nye angrepsvinkler
og nye våpen.
Heldigvis ble tap snudd til seier i andre
verdenskrig. I etterkrigsårene gjennomgikk
Det norske forsvaret kolossale endringer, der
Marshall-hjelpen og vårt Nato-medlemskap
var sentrale ingredienser. Etter Berlinmurens
fall og Sovjetunionens sammenbrudd kunne
vi sammen med våre
allierte erklære oss som
seierherrer i den kalde
krigen.
dringer nevnes spesielt. Issmelting som åpner
nye seilingsleder og gir tilgang på uutnyttede
naturressurser, er en viktig faktor som
allerede påvirker vårt sikkerhetsbilde – og
som i fremtiden vil bli mer og mer betydningsfull.
I lys av erfaringene fra andre verdenskrig er
det åpenbart at et endret
sikkerhetsbilde også må
medføre endringer for et
lands forsvar. Til tross for
at mobiliseringsforsvaret
var riktig for oss under
den kalde krigen og bidro
til at den ble vunnet, er det logisk at dette ikke
er det rette for å møte utfordringene nå.
Det er en interessant akademisk øvelse å
vurdere hvorledes Forsvaret skulle vært omstilt
i mellomkrigstiden for å hindre, forsinke eller
stanse et tysk angrep.
Oppgaven vår 8. mai 2010
er i en tilstand av dyp fred
å utvikle Forsvaret på en
måte som gjør oss i stand
til effektivt å møte enhver
trussel mot nasjonen. Det
er dette omstillingen fra invasjonsforsvar til
innsatsforsvar handler om. Vi satser på kvalitet
mer enn kvantitet – både hva soldater og utstyr
angår.
«PRISEN FOR ET TROVERDIG OG
ROBUST FORSVAR KAN VÆRE
HØY, MÅLT I KRONER OG ØRE»
Dagens omstilling av Forsvaret handler om å
være i stand til å forsvare seg mot en fiende vi
ikke vet sikkert hvem er, en som bruker
våpen og virkemidler vi ennå ikke kjenner.
Det handler om et langt mer komplekst
trusselbilde enn før. Våre soldater må vokte
Norge og operere i land langt borte. Det er
dette vi forsøker: å skape et forsvar som er
fleksibelt, robust og sterkt nok til å møte
morgendagens trusler. Dette
krever endring.
Denne erkjennelsen ble da
også gjort både blant
yrkesmilitære og politiske
myndigheter. Og da
regjeringen våren 2001 vurderte Forsvarets
innretning som uegnet til å løse de aktuelle
forsvarsoppgavene, var dette starten på en
omfattende omstilling. Sannsynligvis den
største i statlig sektor noensinne. Omstillingen har vært krevende. Den er ikke over
ennå, dagens forsvar skal frem mot 31.
desember 2012 utvikles videre mot det
«EN KRIG BLIR ALDRI LIK
DEN FORRIGE KRIGEN
MAN OPPLEVDE»
I dag preges verden av en
rekke mindre konflikter som har blomstret i
fraværet av konflikten mellom to maktblokker. Og vi har fått en revolusjon innen
militær teknologi. Et tredje forhold er det vi
kan samle under det utvidede sikkerhetsbegrepet: energisikkerhet, tilgang til vann,
massemigrasjon og sultkatastrofer, for å
nevne noen. For Norges del kan klimaen-
målbildet som er beskrevet i Stortingsproposisjon nr. 48.
Historien slutter selvsagt ikke der.
Norske soldater i operasjoner hjemme som
ute viser at de er blant de aller beste. Eksempelet kan være Afghanistan, der norske
soldater høster stor anerkjennelse hos allierte
og – enda viktigere: hos sine afghanske
medsoldater. Samtidig gjennomfører vi en
utstyrsmessig fornyelse som vil gi oss helt nye
kapasiteter, hvor vi også i stor grad utnytter
norsk teknologi. Dette vil, gitt at de
økonomiske rammer holder, gi et relevant
svar på dagens sikkerhetsutfordringer.
Men sikkerhetsbildet er altså komplekst og i
endring. Vi må sørge for at Forsvaret utvikles
med tanke på det som skjer og ikke det som
har skjedd.
Vi har noen store, strukturelle utfordringer,
særlig på landforsvarssiden. Prisen for et
troverdig og robust forsvar kan være høy, målt i
kroner og øre. Men vi må forberede oss på en
krig som kan komme, ikke på en som har vært.
Så i historiens lys: Hva er alternativet?
F MAI 2010
5
Forsiden: På
Linderud spiller
kadettene dataspill for å lære.
Foto:
CHRISTIAN
NØRSTEBØ
aktuelt
redaksjonelt
Splittflagget vaiar enno over Oscarsborg
innhold
■
18
32
34
AKTUELT
Narvik-veteranene
Internrevisorene
Forsvarsspillet
■ UTLAND
50 Frykter for sikkerheten
53 Nigerias oljekamp
■ MENINGER
12 Forsvarets mediegruppe:
Ola Bøe-Hansen
13 Kommentar nå: Ivan Kristoffersen
43 Livet: Einar Øverenget
52 Utsyn: Geir Flikke
58 Kronikk: Guri Hjeltnes
■ SPORT OG FRILUFT
62 Aktivitetskampen
Foto: ARNE FLAATEN
MC-guttas kamerathjelp
FN-veteranenes eget motorsykkelmiljø driver aktiv kamerathjelp. Nå fyrer de opp sommersesongen. 24
mitt
tjenestested
teknikk
& viten
6
Kartlegger bunnen
Feltimam på vent
Utenlandstjenesten
Skipsvrak er en av flere ting Forsvarets
forskningsinstitutt finner i Oslofjorden. 48
Det blir neppe aktuelt å løsrive feltprestkorpset fra Den norske kirke.
En høringsrunde sier nei til likestilling mellom religioner og livssyn. 16
Tobias Grimstad er sjåfør, kaffekoker,
post– og regnskapsmann i Belgia. 30
MAI 2010 F
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
Foto: FORSVARET/CHRISTIAN NØRSTEBØ
aktuelt
■
64
64
66
KULTUR
Masakren i Srebrenica
Agentbok
Bok om Fedje-ubåten
■
8
11
11
12
12
14
15
44
54
56
57
60
63
66
67
68
70
71
FASTE SPALTER
Bildet
Nyhetsbildet
Kort fortalt
Tall
Fire kjappe: Dag Olav Kleppestø
Klipp
Det skjer i mai
Portrett: Christer Johannesen
Forsvaret og jeg: Sven Mollekleiv
Holdt! Hvem der?
Miniportrett: Leif Otterholm
Svar skyldig
Treningstipset
Perler fra museet
Språkspalten
Miks
Kryssord
Hodebry
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 26. APRIL
Ivan Vanje og Edvard Brenna var med og jaga tyskarane ut av Narvik i mai 1940 og
var vitne til at byen blei bomba til ein grushaug. Det fortel dei om i dette nummeret av F.
Brenna tok befalsutdanning etter frigjeringa i 1945 og blei yrkesoffiser. Med utgangspunkt i
Frigjeringsdagen skriv forsvarssjef Harald Sunde om det å bu seg på ein krig som kan kome,
ikkje ein som har vore.
Vi er inne i ei tid med markeringar av datoar knytte til Den andre verdskrigen: 9. april,
8. mai, 28. mai og 7. juni. Fleire reportasjar og kronikkar i denne og seinare utgåver viser det.
Artikkelen på side 84 om Per Waaler som skaut ned eit tysk fly 9. april for 70 år sidan, er eit
døme.
9. april i år ynskte kommandanten på Oscarsborg festning, oberstløytnant Øivind Sjuls,
velkomen til eit seminar til ettertanke. Forfattaren Alf R. Jacobsen lanserte boka si om oberst
Birger Eriksen – og tala om dei dilemma kommandanten på Oscarsborg stod overfor då
Blücher og andre tyske krigsskip seila inn Drøbaksundet i grålysinga 9. april for 70 år sidan.
Statssekretær Espen Barth Eide og viseadmiral Jan Eirik Finseth frå forsvarsleiinga bidrog òg
med innlegg og deltok i eit ordskifte som hadde blikk på framtida.
«NY AKTIVITET DER
FOLK MØTER
FORSVARET
ER VIKTIG»
Fortid og notid heng saman. På Oscarsborg er Forsvaret si historie og
folket sin lagnad samanvevde på ein sjeldan måte. Den militære og politiske leiinga valde å leggje ned Oscarsborg festning i juni for åtte år sidan.
Splittflagget blei halt og kommandanten fråbeordra. Då reiste folket seg,
lokalt og andre plassar: Dette går berre ikkje an! Forsvarsinteresserte,
friviljuge medarbeidarar på festninga og lokale politikarar tok affære.
Det gjorde Stortinget òg, med eit vedtak om nytt militært nærvær på
Oscarsborg. Festninga fekk kommandant igjen i 2004, stikk i strid med
det forsvarsleiinga og regjeringa den gongen ynskte. Difor var det ei
spesiell oppleving at det var stortingspresidenten, Dag Terje Andersen,
som la ned krans på minnebautaen over oberst Eriksen 9. april.
Enkelte seier at dette å ha ein kommandant på Oscarsborg berre er symbol, utan reell
verdi. Festningsmuseet er alt som er att, all operativ verksemd og utdanning er lagt ned.
Men ny aktivitet der folk møter Forsvaret, er viktig – særlig fordi Forsvaret er til stades på
færre plassar enn før. Nokre gonger kan det vere for dyrt å spare.
Nære band mellom Forsvaret og innbyggjarane er viktig. Historie og symbol har difor
verdi, fordi fortida er med på å prege framtida vår. Det gjer ein skilnad – også i kvardagen
– at splittflagget vaiar over Oscarsborg festning.
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene.
F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk
slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres
til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
MEDLEM AV
European Military
Press Association
F MAI 2010
7
bildet
I 2010 utfordrer F ti pressefotografer til å velge et
bilde – fra 1945 og fram til
i dag – som har betydd noe
for dem og som på en eller
annen måte handler om
Forsvaret. Denne gang:
Aleksander Nordahl,
fotograf og redaksjonssjef i Dagens Næringsliv.
Han har valgt et bilde av
Odd R. Andersen, fotosjef
i Associated Press.
DERFOR VALGTE
JEG BILDET
ALEKSANDER
NORDAHL
Fotograf og
redaksjonssjef i
Dagens Næringsliv
– Jeg husker at bildet, og serien som bildet
er en del av, gjorde inntrykk på meg. De
viser norske soldater og pressefolk i en
skarp situasjon og som sammen hjelper
sivile. Det var helt unike bilder på den
tiden. Bildene jeg hadde sett av norske
soldater var av FN-Ola som stod vakt i
Libanon. Dette var noe ganske annet.
DERFOR TOK JEG BILDET
ODD R. ANDERSEN
Fotosjef, Associated
Press (AP), med
ansvar for Europa,
Afrika og Midtøsten
– Jeg og Vadim Ghirda (fotograf fra AP,
midt i bildet) gikk inn sammen med de
tre soldatene fra IFOR. Det var en veldig
dramatisk situasjon. Jeg tok naturligvis
bilder siden jeg var der for å rapportere
fra området. Å ta vare på andres – og
eget – liv står i første rekke når man er
i slike situasjoner; å fotografere kommer
i andre. Vi hjalp til med evakueringen
selv. Ghirda tok det fjerde håndtaket på
denne båren, så jeg fikk fotografert. Når
man blir beskutt, tenker man ikke mye
på komposisjon og form i bildene, så her
var jeg mer journalist enn kunstner.
∞
8
MAI 2010 F
HAVNET I BAKHOLD: Bildet er tatt 20. april 1996 i Doboj, omtrent 20 mil nord for Sarajevo. Krigen
var på hell, og rundt 300 bosniske muslimer ville returnere til sine hjem i landsbyen som de hadde
flyktet fra tre år tidligere. Men der ble de ble beskutt av serbere i et bakholdsangrep. Fire ble drept
og mange skadet. Utstyrt med små håndvåpen, uten backup og under ild fra serberne støttet
norske og svenske soldater fra IFOR de lokale i evakueringen av de døde og skadede.
F MAI 2010
9
annonse
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
nyhetsbildet
VIL HA NYTT FORSVAR. Hæren og Heimvernet må slås sammen og bli et landforsvar. Det var konklusjonen i en ny rapport
fra Institutt for forsvarsstudier (IFS). Ifølge Kjell Inge Bjerga (bildet) og Gullow Gjeseth er det på høy tid å tenke nytt når det
gjelder å forsvare norske interesser, både hjemme og i utlandet. – Tiden er overmoden for å føre de to organisasjonene
sammen til et felles landforsvar under en felles ledelse, sa Bjerga da rapporten ble lagt fram ved Institutt for Forsvarsstudier
i april. Ifølge forskerne vil det blant annet føre til et mer enhetlig og samkjørt forsvar med en tydeligere kommandolinje.
Likevel lot ikke alle seg overbevise om at en sammenslåing vil skje med det første. – Mange er spent på det som nå kan
komme. Vi har stor takhøyde i Forsvaret, og vi ønsker diskusjonen velkommen, sier sjefen i planavdelingen i HV-staben,
oberst Karl-Henrik Fossmann. (ofo)
Kort fortalt
■ I overkant åpenhet. Selv om NRK kunne avsløre at det lå åpen informasjon på
Internett om antall ansatte i etterretningstjenesten, har Forsvaret valgt ikke å bruke
ressurser på å fjerne den. – Flere ting ligger
ute, men etterretningstjenesten anser det
til å ha begrenset skadevirkning og ikke
dramatisk, sier forsvarssjefens pressetalsmann major Christian Øverli. I stedet ser
Forsvaret på regler og rutiner for fremtiden. Regjeringens krigshovedkvarter, som
det viste seg lett kunne spores på nettet og
at plantegninger lå åpent i Riksarkivet, er
Justisdepartementets ansvar. Verken der eller i Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap vil de overfor F kommentere
eventuelle skadevirkninger av dette.
■ Georgia får forsvarsråd. Det er undertegnet samarbeidsavtale mellom Norge og
Georgia. Statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eide var i april med på
å legge til rette for norsk bistand til forsvarsreformer i Georgia. Det vil blant annet
handle om organisasjonsutvikling, støtte til
forsvarsplanlegging og rådgivning om heimevern.
■ Flyulykken der den polske presidenten
og mange av Polens samfunnstopper
omkom, rammet også det polske forsvaret hardt. I alt 22 offiserer, inkludert
forsvarssjefen og forsvarsgrensjefer, ble
drept. Den norske forsvarsattacheen
oberstløytnant Thomas L. Bergheim
representerte det norske forsvaret
da Polens forsvarssjef ble begravet.
General Harald Sunde kunne ikke møte
på grunn av askerammet flytrafikk.
Bergheim tror ikke det store tapet av
ledere vil gi store konsekvenser for det
polske forsvaret, fordi det er mange
dyktige offiserer til å overta. Med unntak av viseforsvarsministeren, ble
ikke den politiske forsvarsledelsen rammet, forteller
Bergheim.
– Når det største sjokket
har lagt seg, tror jeg forsvaret kommer videre på
en grei måte.
Foto: STR/SCANPIIX
10
MAI 2010 F
F MAI 2010
11
juni er den utsatte søknadsfristen for spesialbåttjenesten
i Marinejegerkommandoen (MJK).
Fristen var opprinnelig 1. mars, men
MJK ønsker flere søkere. – Det er en
krevende utdanning, men likefullt en
utrolig spennende tjeneste, sier
skvadronsjefen i Echo-skvadronen.
Tjenesten er et satsingsområde for
MJK, og tjenestestedene er Bergen og
Ramsund. Nå vil de øke antallet elever. De som tas opp, må ha god fysisk
og psykisk form, og alle under 38 år
kan i realiteten søke opptak.
kjappe
Navn: Dag Olav Kleppestø (48)
Stilling: Oberstløytnant og
flytryggingsinspektør
Aktuell: Vulkansk aske
6
avdelinger i landet pålegges
å drive regionale arrestlokaler.
Det er GSV for Finnmark, Setermoen
eller Bardufoss for Troms, Bodø flystasjon for Nordland og Trøndelag,
KNM Tordenskjold for Vest- og Sørandet, Garden for Oslo-området og
Rena for Oppland og Hedmark.
– Det er generelt mindre behov for
arrestlokaler, sier generaladvokat
Arne Willy Dahl. Han vurderer å ta i
bruk betinget fengsel i stedet for
arrest for ulovlig fravær. I fjor var
det bare 17 som sonet arrest.
– Militære fly trenger vel ikke følge
sivile luftfartsbestemmelser?
– Generalinspektøren er militær luftfartsmyndighet og kan avvike de sivile bestemmelsene dersom det er grunn til det. Men
det må gjøres en helhetsvurdering av hva
man kan oppnå, for vi forholder oss i
hovedsak til det sivile regelverket.
– Hvor mye erfaring har vi med slike
askeskyer?
– Vi har noe fordi flytrygging er et internasjonalt tema, og Internett gir oss kunnskaper. Fra norsk side er det vel bare ett
Orion-fly som for mange år siden kom inn
i en vulkansky over Jan Mayen. Flyhåndbøkene sier vi ikke skal fly i vulkansk aske,
og de beskriver også prosedyrer dersom
flyet havner i en slik sky.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
12
MAI 2010 F
kroner kvadratmeteren kostet
det å overføre 90 militære motiver til
aluminiumsplater. Nå henger kunstverkene i det nye ledelsesbygget til
Forsvaret i Oslo. – Det hadde ikke
vært noe billigere å utsmykke med
ordinære papirfoto i glass og ramme,
og børstet aluminium gir en spesiell
sølvglans, forteller fotograf Torgeir
Haugaard i Forsvarets mediesenter,
som sammen med kollega Torbjørn
Kjosvold har tatt de fleste bildene.
De er begge fornøyd med resultatet.
Forsvarets høgskoles
mediegruppe
■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i
form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner.
– Hvorfor er vulkansk aske så farlig for
flyene?
– Det er blant annet fordi partiklene er så
harde, de kan nærmest sammenliknes
med diamanter. Samtidig har stoffet så
lavt smeltepunkt at det kleber seg til motordelene når støvet kommer inn i den
varme jetmotoren. Hardheten til vulkansk
aske gir en sandblåsingseffekt på skrog og
vinduer, og asken kan være usynlig for flygerne.
– Er ikke militære fly mer robuste enn
sivile?
– De har veldig like motorer, og kanskje er
en jagerflymotor enda mer følsom.
Helikoptre flyr med mindre hastighet og
får ikke like kraftig sandblåsingseffekt,
men de har også jetmotorer som kan
skades. Høyden trenger ikke bety noe,
men mindre fly med stempelmotorer kan
være noe mindre utsatt.
1000
kommentar
nå
■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere
aktuelle temaer. Denne gang tidligere tidligere Nordlys-redaktør
Ivan Kristoffersen.
Konfliktbildet av Arktis er i ferd med å gå
i oppløsning, skriver Ivan Kristoffersen.
Kampen om Arktis
Arkivfoto: PER ARNE JUVANG/FMS
4
Foto: MARINEJEGERKOMMANDOEN
Foto: LUFTFORSVARET
1.
tall
som svært effektive i å lokalisere veibomber og gi Isaf ryggdekning.
DØDELIG: Nesten 70 prosent av de internasjonale styrkene sine tap i Afghanistan skyldes veibomber. Vi kaller
Taliban sier det samme om Isaf sine droner.
FORSVARETS MEDIEGRUPPE:
Droner og veibomber
Veibombene fjerner Taliban fra både folket og fienden, skriver kommandørkaptein Ola Bøe Hansen.
Et interessant aspekt ved utviklingen i
Afghanistan er partenes bruk av virkemidler for
å oppnå sine målsetninger. Taliban og andre opprørsgrupper har betraktelig økt sin bruk av veibomber for å ramme de internasjonale styrkene i
Afghanistan (Isaf). Isaf, på sin side, har gradvis
økt bruken av førerløse fly, populært kalt droner,
som et effektivt middel mot opprørere og veibomber. Både veibomber og droner har den effekten at de slår til uten forvarsel. Partene kan på
den måten ramme hverandre uten å komme i
kontakt. Taliban vil nødig møte Isaf konvensjo-
nelt, og Isaf har strenge engasjementsregler og
lav toleranse når det gjelder tap av soldater og sivile. Begge kan nå påvirke den andre uten å bli
sett, som viser at begge har funnet en sårbarhet
hos motstanderen som utnyttes for hva det er
verdt. Men hvilke konsekvenser kan dette få?
Veibombene er det «våpen» som rammer flest
Isaf-soldater i Afghanistan. Nesten 70 prosent av
tapene skyldes veibomber, ifølge det amerikanske forsvarsdeparementet Pentagon. Jo enklere
anretninger, jo mer effektive, da det vanskelig-
dem «feige våpen», skriver Ola Bøe-Hansen.
gjør mottiltak. «Feige våpen» er veibombene blitt kalt blant kolleger her
hjemme. Taliban sier det samme om
dronene.
Veibomben er både et taktisk og et
strategisk våpen. Det er taktisk ved at
det lemlester og dreper Isaf-soldater,
men har også en strategisk effekt ved
å påvirke vestlig opinion til å ta avstand fra det militære engasjementet i
Afghanistan, i tråd med Talibans politiske målsetning. Veibomben synliggjør også ulike syn på menneskeverd
da de ukritisk rammer et stort antall
sivile.
Dronene har også en bredde i sin effekt ved at de kan ramme kinetisk
ved sine missiler og laserstyrte bomber, og i tillegg utgjøre en konstant
fryktfaktor for opprørere og kriminelle ved at de aldri vet når de blir overvåket. I tillegg har dronene vist seg
Det siste året har dronene stått for
om lag 200 missil- og bombeangrep i
Afghanistan. Uten at sivile er blitt
drept, ifølge FN. 20 droner opereres i
Afghanistan i dag, en dobling siden i
fjor. De kan fly opptil 20 timer på
hvert tokt, dekke store deler av operasjonsområdet og skaffe til veie 400 timer video daglig. Dronene kan fjernstyres fra USA, og på bakken i
Afghanistan får soldater overført
sanntidsbilde fra dronene.
Erfaringer har vist at jo mer tillit
Isaf og afghanske sikkerhetsstyrker
nyter hos befolkningen, jo flere tips
får man om veibombenes beliggenhet. Konsekvensene kan derfor være
at dronene sørger for sikker avstand
til fienden og nærhet til befolkningen, mens veibombene fjerner Taliban
fra både folket og fienden.
De siste rapporter kan tyde på dette.
Skribenten
Kommandørkaptein
Ola Bøe-Hansen (40)
er hovedlærer ved Forsvarets stabsskole og
leder for Forsvarets
høgskoles mediegruppe. Han har
blant annet opprørsbekjempelse i
Afghanistan og Pakistan, samt informasjonsoperasjoner og antipiratoperasjoner som fokusområder.
I norske og internasjonale medier er Arktis omtalt som en
ny arena for kappløp mellom nasjonene. «Kampen om Arktis»,
«Kald krig i nord» har toppet hesblesende nyhetssaker om de
spennende nordområdene, der arven fra den kalde krigen har
sittet langt inne. Nå er det medieskapte konfliktbildet av Arktis
i ferd med å gå i oppløsning. Det er lite som tyder på at Arktis
blir en arena for kappløp om ressurser, med utløp til konflikter
og væpnede oppgjør til sjøs. Hvis de arktiske randstatene USA,
Russland, Canada, Norge, Danmark-Grønland og Island holder
sine løfter, er Arktisk i ferd med å gjennomgå en total forandring fra den kalde krigen til en arena for samarbeid om
ressurser, miljø og mulig også klima.
Bakgrunnen er folkeretten for havområdene som legger
grunnlaget for grensedragning i hav og på sokkel mellom kyststater. Havets folkerett var det store kompromiss mellom verdens nasjoner i regi av FN i 1970- og 80-årene. Allerede i midten
av 1970-årene strakk havretten kjølen for fiskerisamarbeidet
mellom nordmenn og russere. Det var midt i den kalde krigen.
Norge og det daværende Sovjetunionen sto på hver side av de
stengte grenser. Regjeringer kom og gikk. Hele regimer forsvant
og gjenoppsto som nasjonalstater. Men norske og russiske
forskere satt sammen og planla nesten uforstyrret kvotene for
torsk, sei og lodde, alt basert på et forskningssamarbeid.
«SÅ LANGT ER
«KAMPEN OM
NORDOMRÅDENE» ENDT
OPP I ET
FREDELIG
SAMARBEID»
40 år senere har Norge og Russland utviklet et av verdens mest avanserte forvaltningsystemer for de bestander av fisk
som vandrer i de to lands økonomiske soner. Mannskapene i Kystvakten kontrollerer egne og andre lands fiskere.
Maskevidde på trål, kvoter, størrelsen på
fisk og forbud mot utkast har uttrykt
norsk suverenitetshevdelse bedre enn noe
kanonbåtdiplomati. For to år siden forpliktet alle de arktiske randstater seg til å legge
folkeretten til grunn for grensedragning i
hav og på sokkel, med FN som garantist for
et fredelig oppgjør om ressursene opp til
Nordpolen.
Den arktiske klimaendringen er en historisk sjanse til å påvirke nordiske nærområder til et fredelig samarbeid og en bærekraftig utvikling. Ingen land vil øke den politiske og militære
spenningen i området. Den arktiske forbrødringen betyr ikke
at området er uten problemer. Poenget er at ingen tvister
mellom de arktiske statene kan løses med kuler og krutt.
Dersom en konflikt mot formodning – og i strid med folkeretten – likevel bryter ut i nord, kan den like gjerne bli utkjempet
mellom Nato-land. Men så langt er «kampen om nordområdene» endt opp i et fredelig samarbeid. Der må Nato finne seg i
å spille annenfiolin til fordel for kyststater, som selv bestemmer
omfanget av militær tilstedeværelse i området.
F MAI 2010
13
Arkivfoto: THOMAS HAMMARSTRØM
Arkivfoto: ARNE FLAATEN
klipp
Lokalpatriotisme? – I
Ved å velge Ørland setter man
landets sikkerhet i førersetet!
Sør-Trøndelag, Orkanger, på lederplass
Tilbake til start
Det er utenkelig at Forsvaret skal
redusere sin luftmilitære styrke i
nord. Like utenkelig er det at politikerne har distriktspolitisk mot til å
legge ned basen på Ørland.
Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa
Nordland, Bodø
Litt i tvil
Sven Sved, (75) tidligere generalinspektør
for Hæren, til Ringerikes Blad
Primæroppdraget
Hvis Nato slipper helskinnet hjem
fra den politiske og militære hengemyra i Afghanistan, er det tid for å
tenke på primæroppdraget. Det er
sikkerheten for Norge og de andre
medlemslandene.
Nordlys på lederplass
Den nye tid
Sverige har de siste 15–20 årene i
vekslende skala åpnet sitt territorium for utenlandske millitære.
– Slik forekom også i gamle dager,
men da var det hysj, hysj.
Robert Dalsjö, Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) til Tidningarnas Telegrambyrå
Vi i lokalavisa har brukt stempelet «Europas beste flybase» om Ørland hovedflystasjon. Ren
og skjær lokalpatriotisme har enkelte hevdet om dette. Tvert imot... En slik definisjon sitter
ikke løst. Fosna-Folket, Ørland, på lederplass
Seiglivet sannhet
Klar for innsats
Noen fordeler
Det er fortsatt «Gutta på skauen»,
Kjakan, Max Manus og hendelsene i
sør som dominerer den norske
krigsdebatten. Det paradoksale er
at det er motsatt i utlandet. På kontinentet og i USA er det Narvik som
gjelder når det kommer til Norge og
den andre verdenskrig.
«OK», tenkte jeg. Jeg vil gjerne
reise opp og besøke broren min
som er i sanitetsbataljonen i
Bardu, sier Dorthe Nordby fra
Kjerret.
Bare det å være oppvokst i Norge
gir oss noen fordeler. Vi vet jo mye
om det å være ute om vinteren. Å
bruke skjerf og lue er lurt. Å ikke
putte ting av metall i munnen når
det er 20 minus ute lærte vi jo ganske så ettertrykkelig da vi var barn.
Hans Kristian Amundsen, sjefredaktør i
Nordlys, i Fremover, Narvik
Irak
Om ti år tror jeg historien om Irak
vil vise seg å ha blitt god, om de
bare greier seg gjennom de neste
par månedene.
Henrik Thune, forsker, Norsk
Utenrikspolitisk Institutt, til Dagbladet
20 år
siden
■ Møtet med rekruttskolen førte til at
norske unggutter drakk og røykte mer
enn de gjorde før. En tredel av soldatene hadde fått skader på grunn av
egen eller andres beruselse. Over 40
prosent av dem hadde enten før eller
under rekruttskolen kjørt med promille, viste en undersøkelse blant rekrutter på Værnes flystasjon.
■ Forsvarets boliger ble boliger til besvær. Etter mange års tjeneste fikk den FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 10,
pensjonerte obersten beholde tjenes12. mai 1990.
teboligen. Men obersten bodde ikke i
leiligheten. Han leide den ut til sønnen sin, som heller ikke bodde der. Sønnen
leide nemlig ut til to arbeidsledige chilenere for fire ganger den husleien obersten selv betalte til Forsvaret.
14
MAI 2010 F
4/5: Atlanterhavskomiteens årsmøte i Oslo.
4-5/5: Sivil-militært kontaktmøte i Harstad.
5-6/5: Møte i militærkomiteen i Brussel.
10-12/5: ADL-konferanse (trening og utdanning) på Gol.
11/5: Konferanse i Berlin for landa som
deltar i Nord-Afghanistan.
18/5: Nordisk feltprestkonferanse i Oslo.
19/5: Kvinnekonferanse i Oslo.
19-22/5: Sjefsmøte i Barents-samarbeidet
i Kainnu Finland.
20-21/5: Nordisk forsvarsministermøte
i Bergen.
27/5: Nato og kvinner, PRIO-seminar i Oslo.
31/5: Opning av landskonferanse Setermoen.
(sjå omtale)
KULTUR
Lokalpatriotisme? – II
Innimellom blir jeg litt i
tvil om Nato bør være i
Afghanistan. Det er en
vanskelig sak. Jeg tror de
blir værende i 10–15 år til.
MØTE & SEMINAR
Niåringen ble SMS-innkalt til sesjon, ifølge
Glåmdalen
Historisk
– Hvorfor jeg er her? Jeg er her
fordi jeg er opptatt av krigen.
Oldefaren min, John M. Størseth,
deltok nemlig i verdenskrigen.
11-åringen Kristian Størseth under
Meråker historielags markering av 9. april
1940.Stjørdalens Blad
Gorm Gunleiksrud, Alliert treningssenter,
som har lært opp britiske Royal Marines i
isklatring i Bá∂irjohka på østsiden av
Porsanger, til Ságat
Ødelagt arvegods
En kvinne fra Eksjö sto i en stige og
mistet sin krystallvase i gulvet da et
JAS Gripen fløy over huset hennes.
Nå krever hun erstatning.
Tidningarnas Telegrambyrå
50 år
siden
■ Soldat Iver Bugge d.y. ved
Feltartilleriets Øvingsavdeling nr. 1 i
Fredrikstad vant hele 10 000 kroner.
Eller rettere sagt, han valgte pengene
fremfor å reise jorden rundt med SAS
for to. Den heldige soldaten løste et
kryssord som resulterte i premien.
– Pengene skal settes på bok så fort
jeg får hevet dem, og så skal de benyttes til studier, sa den snusfornuftige vinneren.
■ De fleste av Forsvarets feltkjøretøy FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 10,
9. mai 1960.
var 15–20 år gamle, og Generalfelttøymesteren antydet overfor Mannskapsavisa at en gjennomgripende utskifting stod for døren. Kjøretøyene
ble i sin tid mottatt under våpenhjelpprogrammet, men Norge kunne ikke
forvente slikt utstyr i denne omgang.
dette
skjer
MAI
Annakvart år møtes dei tillitsvalde for å diskutere saker dei skal
∞ GENERALFORSAMLING:
jobbe med. I veke 22 er Hæren vert for Landskonferansen 2010 på Setermoen.
Klart for landskonferanse
Drygt 150 menneske er
samla når Landskonferansen
opnar på Setermoen 31. mai.
Annakvart år møtast dei tillitsvalde for
soldatane for å gjere opp rekneskap og prioritere kva saker Tillitsmannsordninga skal
jobbe med i komande periode. 80 delegatar
møtar med røysterett, av dei er 20 befal.
Utan røysterett møtar Vernepliktsrådet, observatørar og eit knippe gjestar.
Måndag opnas konferansen, med eit sosialt
preg. Tysdag skal toårsmeldinga gjennomgåast, og då blir det også ein paneldebatt
kring verneplikta med representantar for
Utanriks- og forsvarskomiteen.
Dei fem fagkomiteane legg fram sine rapportar, som blir grunnlag for plenumsdebattar onsdag og torsdag. Det gjeld statusheving, innhald i tenesta, velferd/undervisning/prest, forvaltning og rekruttering av
vernepliktige, samt helse, miljø og tryggleik.
– Norske soldatar har det bra, men det er
framleis store utfordringar. Som kasernestan-
HUGS:
dard, løn og innhaldet i tenesta. Dagpengane
er no 145 kroner – vi ynskjer løna løfta til
200 kroner, slik at det utgjer grunnbeløpet i
Folketrygda. Soldatane bør få ein kompensasjon som står i forhold til oppgåvene dei utførar
og i forhold til dei mange som ikkje kallast
inn til teneste, seier landstillitsvald Styrk
Norstrand.
Forutan økonomien er realistisk trening ei
prioritert sak for de tillitsvalde. I dag leverar
fleire avdelingar berre eit minimum av militær trening til dei vernepliktige. Og dei tillitsvalde vil ha slutt på at soldatar skal ha ikkjemilitære oppgåve som leirsoldat, kjøkkenassistent og sjåfør. Deira meining er at ein
skikkeleg soldatutdanning vil gje verneplikta
legitimitet og heve statusen.
Både forsvarsministeren, forsvarssjefen,
alle fire generalinspektørane samt sjefen for
personellstaben vil gjeste konferansen, som
arrangeras i det nye leiarbygget på Setermoen i Bardu kommune. Først var planen å
ha konferansen på Bardufoss i Målselv kommune, men her fann dei ikkje egna lokale.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
7-9/5: Norsk Militær Tattoo i Oslo Spektrum.
8/5: Frigjeringsdagen markerast over heile
landet.
14-15/5: Forsvarssjefen på
Veteran 2010 i England.
21-23/5: Fransk internasjonal militær
valfart til Lourdes.
26/5: Statsråd Grete Faremo opnar
Festspela i Bergen.
27/5: Akershusfestlighetene 2010 åpner på
Akershus festning med Wenche Myhre og
Marinemusikken.
27/5: Heile Noreg syng med Forsvarets
musikk i Harstad kulturhus.
28/5: Gjenerobringa av Narvik minnes med
stort arrangement.
28/5: Operaoppsetning på Bergenhus ved
Forsvarets musikkorps Vestlandet.
IDRETT
27/5: Garnisonsmeisterskap i skyting i Bodø.
29/5: NROF si vårtevling i feltidrett
Lørenskog.
31/5: Start for sommeridrettsveka på
Sessvollmoen.
ØVINGAR
3- 7/5: Vårmauk med 2. bataljon på Skjold.
3-16/5: Kommandoøvinga Steadfast Juncture
på Joint Warfare Center.
25/5: Orange Spring byrjar, øving med nederlandske soldatar tre veker i Indre Troms.
30/5: Belgisk treningsperiode startar
i Finnmark.
31/5: Samhandlingsveke startar i Indre
Troms.
31/5 – 11/6: Volcanex med åtte nasjonar
på Ørland.
ANDRE HENDINGAR
15/5: Minurcat i Tsjad avsluttes,
medaljeparade 26/5 på Sessvollmoen.
22/5: Heving av tysk Messerschmitt
frå krigen i Nærøy.
27/5: Soldataksjonen avsluttes
på Rockefeller i Oslo.
17. mai er søknadsfrist for KvinnTopp ved Forsvarets høgskole.
F MAI 2010
15
annonse
«Etablere et årlig
dialogmøte med
representanter fra
norsk kirkeliv, islam
i Norge og Humanetisk forbund»
«Innføre bønn på
linje og minnemarkering som civil
religion-ritualer»
«Alle nybygg av
kapeller vurderes
med henblikk på
fleksibel religiøs og
livssynsmessig bruk»
«Tilsette rådgivere
med spesialkompetanse på islam og
humanetikk»
«Arbeide for at
andre personellgrupper enn feltprestene
gjennomfører etikkundervisning».
aktuelt
«Religionsnøytralitet
innarbeides som
bærende prinsipp for
tilsetting av geistlig
personell i Forsvaret»
INGEN ENDRINGER: Feltprost Alf Petter Hagesæther
tror ikke det blir noen endringer i Feltprestkorpset.
∞
Fra ja
til nei?
Ja til feltimam, skrev F i fjor. Men
det skjer neppe med det første.
I fjor foreslo et utvalg å snu opp
Husker du?
■ «Et ledd i avkristningen av Norge», sa
Dagfinn Høybråten
(KrF) da utredningen
kom i fjor.
■ «Snikislamisering»,
sa Per Ove Width
(FrP).
■ «Det er uaktuelt
å skille Feltprestkorpset fra tilknytningen til statskirkeordningen», sa daværende forsvarsminister Anne-Grete
Strøm-Erichsen i
Stortingets spørretime.
Faksimile: F4, 2009.
16
MAI 2010 F
ned på store deler av religionsbetjeningen i Forsvaret. Nå sier en høringsrunde nei til flere av tiltakene.
– Med utgangspunkt i de svarene vi
har fått, tror jeg ikke Feltprestkorpset
vil oppleve store endringer de neste ti
årene, sier feltprost Alf Petter
Hagesæther,
Den vakte oppsikt da den kom i fjor
– utredningen «Religiøst mangfold og
militær enhet», i regi av Feltprestkorpsets teologiske råd. Tiltakene var
konkrete. Inn med feltimam og felthumanetiker. Færre religiøse seremonier. Ikke-religiøse lærere i etikkundervisningen – i tillegg til feltprestene. Og et bredere religionskorps,
som ikke nødvendigvis er forankret i
Den norske kirke.
14 av 24. Feltprosten svarte med å
sende utredningen på høringsrunde.
Nå har han fått det han kaller «fakta
på bordet». For selv om anbefalingene
fra den katolske biskopen i Oslo,
Islamsk råd, Human-Etisk Forbund,
noen av biskopene og bispedømmeområdene, de teologiske fakultetene og
en rekke avdelinger i
Forsvaret bare skal
være veiledende, så
er de i alle fall tydelige. Av til sammen
24 konkrete tiltak,
anbefales bare 14.
– Er du overrasket?
– Nei. Det er ikke
uvanlig at en
høringsrunde fører til endringer i en
utredning. Nå må vi se på hvem som
sier hva. Og selv om de fleste vil
beholde Feltprestkorpset som det er i
dag, så er de aller fleste enige om at vi
ikke må stå stille. Det vil bli forandringer, om enn ikke så radikale og
heller ikke så snart.
Religionsnøytralt. Prosessen som
endte med utredning, begynte egentlig i 2008. Da vedtok Vernepliktsrådet
å jobbe for et religionsnøytralt forsvar. Det tror Hagesæther det kan ta
lang tid å oppnå.
– Man kan vel si at utredningen er
mer opptatt av at Feltprestkorpset
skal utvikle seg mot likestilling
mellom religioner enn det høringsinstansene er.
– Så Feltprestkorpsets teologiske råd er
mer radikale enn høringsinstansene?
– Ja. Men det er ikke overraskende
at representanter for Den norske
kirke ønsker å beholde den posisjonen kirken allerede har i Forsvaret.
– Hvem bestemmer hva som skal
skje med Feltprestkorpset – Den norske kirke eller Forsvaret?
– Forhåpentligvis begge, i dialog
med soldatene og andre tros- og livssynssamfunn.
Blir som før. Utredningen foreslo å
gjøre religiøse seremonier mer allmenne. Det sier høringsrunden nei til.
– Det var litt overraskende, innrømmer Hagesæther.
– Seremonier i Den norske har jo
allerede fått et mer allment preg.
Og mens utredningen ville opprette
et religionskorps hvor alle religioner og
livssyn er representert, anbefaler
høringsrunden å beholde
Feltprestkorpset stort sett som det er –
tett knyttet opp mot Den norske kirke.
– Utredningen jobbet ut i fra tre alternativer. Det tredje var å gi de forskjellige religionene og livssynene hvert sitt
korps. Det er neppe aktuelt. Det er det
bare Human-Etisk Forbund som
ønsker. Prinsipielt er jo ikke dette
dumt, men det kan bli vanskelig å
praktisere.
Høringsrunden sier også nei til «å
sette i gang arbeid for å tilsette geistlig
personell fra andre religioner og livssyn».
– Hva skjer da med eventuell feltimam?
– Vi kommer til å foreslå at Forsvaret
knytter til seg rådgivere med spesialkompetanse på islam og humanetikk.
Det anbefaler også høringsrunden, sier
han.
Disse rådgiverne skal imidlertid
ikke tilhøre Feltprestkorpset.
– Forsvarssjefen trenger ikke en
feltimam, han trenger en rådgiver
innenfor islamsk kultur og religion.
Det er soldatene som kan trenge
en imam og det skal vi fortsatt
legge til rette for. Alle skal ha rett
til å praktisere sin tro eller livssyn, uavhengig av hvor stort
behovet er. Dette handler om
prinsipper.
des misforståelser, sier generalsekretær i Islamsk råd, Shoaib Sultan.
– Vi har flere synspunkter på
utredningen. Vi ønsker blant
annet et religionskorps hvor alle
religioner og livssyn er inkludert.
– Er det behov for feltimam?
– Ja, det tror jeg. Det blir stadig
flere muslimer i Det norske forsvaret, og da vil det være en naturlig utvikling.
Misforståelse. Islamsk råd svarte
aldri på høringsrunden. Det skyl-
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Savner interesse. – Vi skulle ønske at det var større interesse for
å utvikle Feltprestkorpset mot større religionspluralitet, sier
landstillitsvalgt Odd Einar Tenden.
Han mener at Forsvaret har et spesielt ansvar, all den tid vernepliktige kalles inn til tjeneste. Vernepliktsrådet har også vedtatt at
alle soldater skal ha tilgang til åndelig veileder.
– Det bør ikke ligge noen hinder i veien for at soldater kan utøve
sin religion eller sitt livssyn. Et religionsnøytralt forsvar er heller ikke
et religionsfritt forsvar, men et forsvar hvor alle likestilles, sier han.
– Vi ser blant annet at høringsrunden ikke anbefaler å innføre
seremonier på tvers av religioner. Det hadde vi gjerne sett at
Feltprestkorpset hadde lagt til rette for.
Vernepliktsrådet er også overrasket over at nybygg av kapeller
ikke foreslås vurdert med tanke på fleksibel bruk.
– Det som er positivt er at det anbefales å opprette årlige dialogmøter, sier han.
F MAI 2010
17
Foto: TORBJØRN LØVLAND
Mens Ivan (92) kjempet
for Narvik, ble søsteren
drept i bomberegnet
1940 - Slaget om Narvik - 2010
∞
∞
∞
∞
18
MAI 2010 F
F MAI 2010
19
∞
∞
∞
∞
KAMPENE I NARVIK
aktuelt
UTBOMBET: Store
deler av Narvik
sentrum lå i ruiner
etter at de allierte
klarte å ta tilbake
byen i mai 1940.
GJENOPPBYGD:
Krigsveteranene
Ivan Vanje og
Edvard Brenna (til
høyre) fotografert
på samme gatehjørne som bildet
på høyre side. Foto:
Foto: NORDLAND RØDE
KORS KRIGSMINNEMUSEUM
TORBJØRN LØVLAND
Begge var øyenvitner da Narvik
Ivan Vanje (92) og Edvard Brenna (91)
jaget tyskerne fra Narvik i 1940.
∞
70 år etter krigsutbruddet er de
to tilbake i byen de kjempet så tappert for å befri. På et hjørne ved
«Gate 1» – det som i dag er E6
gjennom byen, står de to og kikker.
Gatehjørnet i dag minner ikke mye
om hvordan Narvik så ut etter den
allierte gjenerobringen i 1940. Halve
byen ble bombet i grus. Verst så det
ut akkurat der de to veteranene står
og prater sammen.
Minnene om krigsdagene i 1940 er
ennå sterke. Ivar Vanje opplevde
først å vinne kampen mot tyskerne
våren1940, for så å få vite at søsteren
Inger ble en av de 178 sivile ofrene.
Lagfører. Vanje er fra Narvik,
Brenna fra Vesterålen. Begge hadde
gjort førstegangstjeneste i Svanvik
i Finnmark før de møtte tyskerne i
Ofoten.
– Jeg kjørte drosje i Narvik da jeg
ble innkalt til seks måneders verneplikt høsten 1938, og ble dimittert i
april 1939. Litt ut i januar 1940 ble
20
MAI 2010 F
jeg innkalt til nøytralitetsvakt på
Setermoen, og vi fikk i oppdrag å
holde stillingen på Fossbakken til
Infanteriregiment 16 hadde mobilisert, forteller Vanje.
Brenna avløste Vanje i Svanvik våren 1939 og var også korporal da han
ble dimittert for å begynne på landbruksskole i Bodø. Den utdannelsen
ble brutalt avbrutt av mobiliseringen i aprildagene 1940.
– Etter mye om og men kom jeg
meg nordover til Finnsnes med båt
og deltok i en transport av tyske
fanger til øya Skorpa i Kvænangen,
før kompaniet mitt dro sørover for
å møte tyskerne i Gratangen. Jeg var
geværlagfører i første bataljon IR 15
og endte opp mot Bjørnfjell, hvor
tyskerne var i ferd med å bli presset
inn i Sverige, forteller Brenna.
Han gjorde senere en karriere i
Luftforsvaret.
«VI VAR REDDE DA
VI SATTE I GANG I
GRATANGEN»
Kulene suste. Det var malmbanen
fra Kiruna som gjorde Narvik så vik-
EDVARD BRENNA,
KRIGSVETERAN
PS
■ 28. mai blir det
en større markering
av 70-årsdagen for
gjenerobringen av
Narvik.
tig for krigsindustrien. Med overraskelsestaktikk og senkingen av panserskipene Norge og Eidsvoll inntok nazistene byen omtrent uten motstand.
Men de neste ni ukene ble blodige også for de seiersvante tyske soldatene.
– Vi var redde da vi satte i gang i
Gratangen. Vi visste at tyskerne ikke
var langt foran oss. Men det tok noen
dager før vi kom på virkelig nært
hold, forteller Brenna.
Vanje var mitraljøselagfører i andre
bataljon i IR 15. Da de nærmet seg
Rombaksfjorden nordøst for Narvik,
ble han avgitt til en avdeling fra den
franske Fremmedlegionen som kjentmann. De skulle landsette to franske
og en norsk bataljon over fjorden mot
tyske styrker som var vel etablert i
stillinger på den andre siden. På en rekognosering skjønte han alvoret:
– Oppe ved Trollvannet hørte jeg lyden av en kule. Jeg skjønte at vi var oppdaget av tyskerne. Kula sneiet hjelmen
til legionæren jeg fulgte. Han bare ristet
på hodet. Noe senere drepte en tysk granat mange legionærer på Øyjord, stedet
hvor landgangen startet, forteller Vanje.
Han fulgte legionærene over
Rombaksfjorden i en landgangsbåt. Det
første som møtte ham i fjæra på Narviksiden, var en død tysker.
ble bombet til en grushaug
Truffet av granat. – Kampene i det
bratte terrenget var så harde at noen
legionærer snudde. Det fløt mye
blod, men til slutt trakk de tyske soldatene seg innover mot Sverige. Jeg
tok turen inn i byen, og da tok seiersrusen en brå slutt, forteller en beveget Vanje.
Det hadde seg nemlig slik at familiens hus lå like bak det tyske hovedkvarteret. Det var farlig å oppholde
seg der, derfor hadde familien evakuert. Men Vanjes søster Inger (17)
og to venninner tok turen til huset
en av dagene. Da ble det truffet av en
granat. Alle ble drept.
– Dette må ha skjedd tre uker tidligere, omtrent da troppen vår inntok
en viktig tysk stilling på Roasme på
nordsiden av fjorden. Jeg visste ingenting om det da, forteller Vanje
spakt.
Fæle minner. Mot Roasme måtte de
dra Colt-mitraljøsene på kjelker.
Underveis i tykk snø og tåke fikk de
flere skuddsalver mot seg i nokså
åpent lende. Til slutt klarte bombekastere å presse tyskerne vekk. På
fjelltoppen lå flere døde og skadde
tyske soldater.
– De døende ropte «wasser», det
bygd og han traff Regine som han få år
seinere giftet seg med.
var fælt, erindrer Ivan Vanje.
Fjelltoppen Roasme ga ham utsikt
til byen. Og foruten at han pådro seg
skyttergravsbein og ofte tenker på de
døende som roper etter vann, har
han fått et spesielt forhold til denne
fjelltoppen på drøyt 800 meters høyde. Han står ofte og ser mot Roasme i
klarvær, og da kommer tårene.
Kanskje fordi han vet at omtrent
samtidig som han under sterk ildgivning inntok fjellet for 70 år siden,
ble søsteren drept av den allierte
skipsgranaten i Narvik.
– Det er min senskade, sier han
stille med tårevåte kinn.
Ivan Vanje begynte å jobbe på jernbanen i 1940, hjemmet ble gjenopp-
MINNE: Ivan Vanje var
mitraljøselagfører
våren 1940. Her med
en Colt på Krigsminnemuseet i Narvik.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
«DE DØENDE
ROPTE «WASSER»,
DET VAR FÆLT»
IVAN VANJE,
KRIGSVETERAN
Mistet kontrollen. Edvard Brenna
opplevde også kamper der troppen
tok seg fram mot Bjørnfjell. Soldatene
hørte om tyske seire ute i Europa,
men felttoget i Ofoten gikk de alliertes vei. De ventet bare på ordre om et
siste framstøt mot Sverige, og trodde
det var ytterligere forsterkninger som
kom med båter til Narvik. Men det
viste seg å være skip som skulle hente
de utenlandske soldatene hjem. De allierte hadde besluttet å konsentrere
seg om det sentrale Europa, og tyskerne fikk igjen kontrollen over Narvik
og den krigsviktige jernmalmen.
Brenna begynte i 1945 på befalsutdanning, han var innom Heimevernet,
Storskog grensestasjon og
Tysklandbrigaden, før han fikk et yrkesaktivt liv i Luftforsvaret. Han bor på
Bardufoss og har alle militære ferdighetsmerker i gull med diverse stjerner.
Han er som Vanje i uforskammet god
form, alderen tatt i betraktning.
Nå skal begge minnes seieren i
Narvik på en verdig måte. De er kanskje blant de siste øyenvitnene.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F MAI 2010
21
annonser
Arkivfoto: KIM HENNING BJORHEIM/FMS
aktuelt
Nye Kvinn Topp:
■ 1. ledersamling i uke 36:
«Kvinnelist og kvinnekraft»
■ 2. ledersamling i uke 43:
«Flink gutt, snill pike»
■ 3. ledersamling i uke 49:
«Tale er sølv – å tie er tull»
■ 4. ledersamling i uke 10
(2011): «Leder eller
museumsvokter»
■ 5. ledersamling i uke 17
(2011): «Kvinner på randen
– av ledelse»
■ Antall deltakere: 21 + 3
■ Søknadsfrist: 17. mai
–GRIP
SJANSEN,
JENTER!
LuPro (lederutvikling for
sivile - kvinner og menn)
■ 1. samling i uke 39:
«Relasjonsbygging i team»
■ 2. samling i uke 46:
«Verdibasert ledelse»
■ 3. samling i uke 5 (2011):
«Kommunikasjon og lederskap»
■ 4. samling i uke 14 (2011):
«Perspektiver på ledelse»
■ 5. samling i uke 21 (2011):
«Min lederfilosofi»
■ Antall deltakere: ca 20
■ Søknadsfrist: 17. mai
Nye grupper med kvinner i Forsvaret skal
få anledning til å utvikle seg til ledere.
Foto: ARNE FLAATEN
22
Det er Forsvarets høgskole som
iverksetter nysatsing på lederutvikling av kvinner gjennom programmet «Nye Kvinn Topp». Parallelt
med dette kurset vil altså et lignende
tilbud bli gitt til sivilt ansatte, både
kvinner og menn. De som får plass,
må i begge tilfeller sette av tid til fem
én-ukesøkter, som starter til høsten
og avsluttes neste vår.
– Det nye kvinneprogrammet vil blant
annet rette oppmerksomhet mot det vi
kaller det feminine
fortrinn, forteller
kontreadmiral Louise
Dedichen, som selv var igjennom et
Kvinn Topp-kurs for noen år siden.
MAI 2010 F
– Fortrinnet innebærer at
kvinner, som er i mindretall i
Forsvaret, gjerne får ekstra oppmerksomhet i et mannsdominert
miljø. Kurset vil bidra til å definere
oppmerksomheten som noe positivt, og det skal få deltakerne til å
ruste seg til å ha en synlig rolle,
sier hun, som peker på at det feminine fortrinnet også kan utnyttes i
internasjonale operasjoner, når det
for eksempel skal oppnås kontakt
med lokalbefolkningen.
En annen side ved lederutviklingen av kvinner er at den vil kunne
virke som et langsiktig tiltak for å
øke kvinneandelen i Forsvaret og
bidra til at flere blir værende,
tror hun.
PS
■ Sivile utgjør
en tredel av
alle ansatte i
Forsvaret.
Egne opplevelser. – Når unge kvinner
ser at det går an å stige i gradene, vil det
være lettere for dem å ta et militært
yrkesvalg, forklarer høgskolesjefen.
Hun påpeker at selv om opplegget,
som starter til høsten, handler om
lederutvikling, så er ikke ledelse noe
man først og fremst lærer i et klasserom. Ledelse lærer man ute, der det
praktiseres.
– Hva er det da deltakerne skal lære på
kurset?
– De skal lære å kjenne seg selv, og
de skal få en trygghet med seg videre.
Noe av det viktige med slike samlinger
er den erfaringen de kan dele med
hverandre. De skal kunne møte gruppen og få svar på om egne opplevelser
i hverdagen er unike eller om det er
slik for alle, forklarer Dedichen.
«bein i nesa» – de bør ha et
ledertalent, rett og slett.
Når Forsvaret sliter med å oppfylle kvinnemålsettingen, så er
det ikke først og fremst fordi
unge jenter ikke finner veien til
Forsvaret. Problemet er å holde
på dem. Og selv om de skulle ta
en befals- eller krigsskoleutdanning, er det ingen garanti for at
de blir værende.
– Det kritiske punktet er når
kvinner er rundt 35 og har fått
barn. Da vurderer de gjerne om
de skal fortsette, forteller
Dedichen. Selv søkte hun seg
bort av nysgjerrighet til om hun
gikk glipp av noe i det sivile.
Men raskt fant hun veien tilbake.
Veivalg. – Det er ingen spesielle fysiske krav, men de som søker må være
motiverte, våge å være leder og ha
Sivile ledere. Orlogskaptein
Geir Haukenes er den ved
Forsvarets høgskole som har et
daglig ansvar for lederutviklingsprogrammene. Han slutter seg
til sin sjefs entusiasme for lederutvikling av kvinner og forklarer
at når skolen nå kan sette i
gang, så er det blant annet fordi
det er politisk vilje til en slik
satsing.
– Det er ingen tvil om at det
ligger en merverdi i å få kvinnene frem i en militær organisasjon, sier Haukenes, som også
står i spissen for tilbudet til de
sivile.
– Tilbudet for sivile, enten de
er ledere eller kan tenkes å få en
lederrolle, er å få mulighet til å
bygge opp en kompetanse. Hver
enkelt skal bli bevisst sin egen
lederrolle, og de skal få brynet
seg på kommunikasjon, forteller
Haukenes.
JAHN RØNNE [email protected]
F MAI 2010
23
GO’KLEMMEN: Hugo «Serpent»
Aasberg får godklemmen av
«Viper» (t.h.) - som ikke ønsker
at F bruker hans fulle navn.
Disse gutta fører opplevelsene fra utenlandstjenesten videre i MC-klubben Legacy Vets.
24
MAI 2010 F
∞
∞
∞
∞
ARVEN
aktuelt
F MAI 2010
25
∞
∞
∞
MC-VETERANENE
MC-TID: Mai er MC-folkets høytid, og 8. mai ruller medlemmene i Legacy Vets på veien for å markere frigjøringsdagen.
«DET ER MOTORSYKKEL MED TO ROM OG KJØKKEN, EN CRUISER»
∞
Stillheten i nabolaget i
Lommedalen er brutt. Pensjonisten i
huset tar gardinen til side og kikker
ut. Kvinnen som lufter hunden, tar
den til seg og stopper opp langs
veien. Et par overtidsarbeidende
dekkskiftsarbeidere over gata slipper
det de har i hendene, legger armene i
kors og snur seg for å se.
Det formelig eksploderer i eksospottene fra flere Harley Davidson
motorsykler og et par «riskokere»
før de sorte skinnvestene ruller ut på
veien. Forsvarsveteranene i Legacy
Vets har fyrt opp motorsykkelsesongen. Det er bare å holde seg for
ørene. Krom er pusset, kjeder er
MAI 2010 F
oljet, og bensintanken er full.
Snøen har så vidt blitt borte fra
veiene. Og da begynner straks
sommerfuglene å fly i store og små
motorsykkelmager.
Sosialt. – Lang over maten. Grillen
er varm, roper grillmester Stig «Stig»
Rusten. Kjøtt og pølser finner veien
til gassgrillen. Samtidig ordnes tilbehøret.
Motorsykkelsesongen 2010 åpnes
med grillmåltid i lokalene til Legacy
Vets i Bærum.
– Kameratskapet her gir meg mye.
Jeg treffer venner, veteraner og motorsykkelinteresserte på ett og samme
sted. Vi kan snakke om alt, uansett
Legacy Vets
■ Startet som en
MC-klubb for
Vietnam-veteraner
i USA i 1975.
Har siden blitt utvidet med klubber
rundt om i Verden,
blant annet i
Norge.
hva det skal være, sier Oddmund
«Bulldog» Andersen (37) fra Bergen.
Han har vært i Kosovo, Irak,
Afghanistan – og er nå i Tsjad som
12-7-skytter på et brønnborerlag. Han
er på en svipptur hjem fra Tsjad for å
hente sin nye motorsykkel, en Harley
Davidsson Electra Glide. Importert fra
USA og levert på havna i Arendal.
– Det er motorsykkel med to rom og
kjøkken, en cruiser, sier han, og gliser.
Minner for livet. Det er sju år siden
Legacy Vets Scandinavia startet opp.
Det var medlemmer fra MC-gruppa til
Norske Veteraner fra Internasjonale
operasjoner (NIVO) som startet det
hele her i Norge. De har erfaring fra
om sin nye motorsykkel
«MANGE
AV OSS
SOM ER
HELGEPAPPAER»
PER CHRISTIAN
«PEKKA»
JACOBSEN
Afghanistan, Irak, Somalia, Tsjad,
Libanon, Bosnia og Kosovo.
For to år siden etablerte de seg i lokalene i Lommedalen. Her har de mekkerom, bardisk, kjøleskap, benker, bord
og stoler. Og masser av minner fra tiden
ute i aktiv tjeneste. På veggene henger
crester fra tiden i utlandet, det aller
meste er fra Libanon.
– Vi fikk dem av Forsvarsmuseet,
forteller Per Christian «Pekka»
Jacobsen. Han er drivkraften og organisatoren i klubben.
– Mange av oss er helgepappaer.
Ofte tar vi barna med oss hit. Da leker
vi, griller eller arrangerer juletrefester.
Ungene stortrives, sier «Pekka».
Økonomisk støtte får de av veteranforeningene.
∞
∞
26
Det brummer og bråker. Høyt.
ODDMUND «BULLDOG» ANDERSEN
F MAI 2010
27
annonser
∞
∞
∞
MC-VETERANENE
GRILLÅPNING: Stig «Stig» Rusten er grillmester i Legacy Vets. I bakgrunnen
står fra venstre Trond «Tee» Myrvang, Kjetil «Bowfinger» Ulriksen og Jan
Frode «Jafnee» Nees.
TYDELIG MERKING: Veteraner både fra Libanon og Tsjad er med i MC-klubben. EFFEKTER: En av hyllene i klubbens lokaler er fylt av gamle minner.
∞
I mars var flere i MC-klubben på foredrag
med forsvarssjef Harald Sunde i Bærum.
8. mai kjører de fra Grini til Vestre gravlund
og Akershus festning når frigjøringsdagen
markeres.
Negativt fokus. De medlemmene F møter,
roser fellesskapet i MC-klubben.
– Det er aktiv kameratstøtte. Vi prater om
alt mulig, for det meste blir det tjenesten i utlandet, opplevelsene og selvfølgelig motorsyklene. Det er viktig at vi tar vare på hverandre. Alle her har jo kommet hjem, men ikke
alle er helt «hjemme» ennå – mange tenker
mye, sier Pekka. Han har selv erfaring som
sanitetssoldat i Bosnia i 1993–1994.
– Hva gjør dere med det?
– Oftest er det nok å ta kontakt, vise at man
er til og prate med vedkommende. Da blir
tankene opptatt med annet enn minnene, sier
«Pekka».
– Mange forbinder MC-klubber med kriminalitet og noe negativt. Flere steder er forsvarsveteraner havnet i miljøer som delvis er på kant med
28
MAI 2010 F
samfunnet. Enkelte har endog fått en kriminell
løpebane. Hvordan er «ståa» her?
– Det har vært veldig mye fokus på det negative med MC-klubber. Men vi er ikke sånn,
sier Oddmund «Bulldogg» Andersen – og ber
om å bli trodd.
– Men hvor gjemmer dere dopet da...?
– He, he. Ja, ja... La meg si det slik: En gang
jeg gikk av sykkelen og inn på butikken, ble
jeg stoppet av noen 12–13-åringer som spurte:
«Hva har du gjort da?»
– Eh...hva jeg har gjort? svarte jeg.
«Ja, du er jo sånn skummel motorsyklist
med svart vest», svarte de.
Og så ler bergenseren høyt før han blir
alvorlig:
– Jeg er 100 prosent sikker på at mine
brødre er ok. Vi har god kontakt med klubbene i statene og er fokusert på å holde oss
lovlydige. Hvis noen ødelegger det, ødelegges
dette for alle.
PAAL RAVNAAS [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Nytt veteranbegrep. – MC-klubben i
Lommedalen er et eksempel på det
nye veteranbegrepet.
Det mener sjef for strategi– og utviklingsavdelingen i Forsvarets avdeling
for kunst og kultur (Fakt), Jan Erik
Raanes.
– Veteraner er ikke bare 85–90 år
og har deltatt i 2. verdenskrig. Her er
jenter på 22 og menn på 43 som har
ferske opplevelser vi må forholde oss
til, sier han, og understreker Fakts
rolle i forholdet til en MC-klubb:
– Vi skal ha en indremedisinsk betydning ved at vi viser å inkludere bredt.
Det skal vi blant annet gjøre via veteransenteret på Bæreia, som er inne i
en slags forvandlingsprosess. Vi må nå
nye målgrupper og inkludere et mer
variert tilfang av interesser.
– Husk: Veteran er ingen diagnose,
det er en hederstittel. Det er folk med
erfaring, kompetanse og ressurser.
F MAI 2010
29
Limmotjenesten
Tidligere har vi besøkt:
Bodø hovedflystasjon (F3)
KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4)
mitt
tjenestested
■ Hvor: Shape, Mons
F besøker vernepliktige
i deres tjeneste.
Brussel
Mons
ILLUSTRASJON: GRAPHIC NEWS/F
Kort om Tobias
Navn:
Tobias
Grimstad
Alder: 20 år
Hjemsted:
Tjøme
Sivil status: Singel
Rekruttskole: Madla
Tjenestetillegg:
163,40 kr (pluss 283 kr
utenlandstillegg), per dag.
3000 meter:
11 min. og 23 sek.
Merker: Friidrettsmerket
∞
SJÅFØREN: Til høsten bytter Tobias Grimstad Audis luksusbil med kollektivtransport i Oslo. Korporalen skal nemlig bli student på heltid.
Tobias Grimstad kjører luksusbil
i førstegangstjenesten.
Like utenfor den belgiske byen
Mons – bak høye gjerder og porter
voktet av militærpoliti – gjelder ikke
lenger belgiske lover. Her bestemmer
Nato. Bak skranken i vakta sitter en
kort og strihåret slovakisk sikkerhetsoffiser. Med bister mine signerer han
et skriv som gir F lov til å ta med
kamera – så lenge reglene blir overholdt. Bilder kan bare tas på det
norske området.
– Det er noen som slår seg litt
vrange av og til, og alle er ikke like
hjelpsomme her, sier Grimstad.
Nato-tjeneste. I hjertet av Europa,
i Shape viser tjømlingen Tobias
30
Det beste: Å jobbe i et
internasjonalt miljø
Mest pes: Lange dager og
helgejobbing
Dimmedato: 30. september
Favorittnettsted: Wikipedia
Favorittspill: Fifa 10, Call of
duty og Modern Warfare 2
Fritidsinteresser: Alt med
ball, musikk friluft- og båtliv.
Utdanning: Treårig allmennfag på videregående og
Exfac, Exphil og komparativ
politikk ved Universitetet i
Oslo
MAI 2010 F
Grimstad, sin arbeidsplass. Kaffekoking, kjøreoppdrag, arkivering av
regninger og posting av brev, er bare
noen av oppgavene Grimstad utfører i
sin internasjonale førstegangstjeneste
for Norge.
– Nå skal jeg til den lite serviceinnstilte belgiske postdama, forteller 20åringen i det vi passerer amerikanske
og italienske offiserer som haster forbi
i den store hovedbygningen i Shape.
– Hun var overraskende hjelpsom
denne gangen, konkluderer Grimstad
etter ti minutter snilegang i det som
knapt kan kalles en kø – før han småspringer videre – et knippe konvolutter
lettere.
«VI HAR ET
VELDIG GODT
RYKTE HER I
NATO»
TOBIAS GRIMSTAD
Mini-by. Korporal Tobias Grimstad avtjener førstegangstjenesten som få er
forunt. Drøyt 70 vernepliktige søkte
seg til utenlandstjeneste samtidig som
ham, men bare seks kom gjennom nåløyet. Grimstad var én av de få utvalgte.
Etter flere intervjuer hvor Forsvaret
blant annet testet engelsk- og franskkunnskapene, ble han administrasjonsassistent og National Military
Representative (NMR) ved det norske
kontoret i Shape. Det var i desember.
Etter fem måneder i den lille internasjonale «byen», som huser 15 000 fra
et titall land, har han blitt trygg på det
internasjonale miljøet.
– Det er en helt vanlig førstegangstjeneste, hevder han.
20-åringen fra sommerperlen Tjøme
i Vestfold er ikke ukjent med lengre
utenlandsopphold. Faren jobbet nemlig
i Shape, og Tobias tilbrakte tre år ved
skolebenken inne på det bevoktede
Nato-området. Nå er imidlertid skolebøker byttet ut med Sjøforsvarets permuniform.
Rekognosering. I likhet med resten av
ti vernepliktige i Shape, er Tobias nøye
med å se skikkelig ut. Det skal ikke være noen skjeggstubber – og i hvert fall
ikke langt hår. Det er en del av jobben
når man omgås distinksjoner og høytstående offiserer fra mange ulike land.
Selv om praten i den norske kontingenten er løs, ledig og uformell, gjelder
ikke det samme prinsippene overfor
representanter fra andre land, forteller
Grimstad.
– Alle vi omgås, skal få et inntrykk
av at vi er militære, og at vi er «stand
up». Vi har et veldig godt rykte her i
Nato, sier han i det vi er i ferd med å
ta en kjøretur med tjenestebilen,
Audis luksuslimousin A8. Drøyt 300
hestekrefter brummer under panseret.
Kanye West og diverse hip hop-rytmer dunker ut av høytalerne, og det
tyske motormonsteret glir ned veien,
nesten umerkelig.
– Jeg har ikke noe i mot å kjøre denne
bilen, gliser Grimstad.
Pomp og prakt. Likevel er det ikke
en fornøyelsestur 20-åringen tar oss
med på. Han kjører opp ruten til en
restaurant hvor NMR-sjefen, kontreadmiral Arild Sandbekk, skal treffe
noen høye herrer dagen derpå.
For på det bokstavlig talt lukkede
samfunnet i Shape er det viktig å ivareta en viss stil. Og det er definitivt
ikke populært å komme for sent.
Hver eneste morgen blir Sandbekk
hentet i et stort hus noen få hundre
meter fra Shape.
– Jeg har på hansker og lua hver
gang jeg kjører sjefen. Det viser hvem
som sitter på, forklarer Grimstad idet
Visste du?
■ Shape står
for Supreme
Headquarters
Allied Powers
Europe
vi parkerer doningen utenfor hovedinngangen.
I løpet av uken blir det mange kjøreoppdrag for Grimstad og et knippe andre som gjennomfører førstegangstjenesten i dette Nato-hovedkvarteret.
Kontoret. Klokken har passert tre på
ettermiddagen og Grimstad, og kollega
Thomas Leary er i ferd med å betale
dagens regninger. Telefon, strøm- og
gassregninger arkiveres og dekkes for
offiserene.
– Norwegian NMR-office, svarer
Grimstad.
En stri strøm av telefonhenvendelser,
om stort og smått, besvares av de to
vernepliktige på det norske kontoret.
Det veksler mellom norsk, engelsk og
fransk.
«Business as usual» i Belgia.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F MAI 2010
31
aktuelt
Forsvarssjefens internrevisjon
■ Ble etablert 1. august 1996
som del av omorganiseringen
av Forsvarets øverste ledelse.
■ Nedlagt ved årsskiftet
2000/2001.
■ Gjenopprettet som faggruppekontroll i Forsvarsstaben våren
2001.
■ Nedlagt og opprettet som revisjonsgruppe i Forsvarsstaben.
■ Nåværende internrevisjon ble
opprettet 1. juni 2006.
■ Teller syv personer og har til
hensikt å drive rådgivning for å
tilføre merverdi og forbedre
Forsvarets drift.
■ Skal utarbeide risikobasert
revisjonsplan, gjennomføre
internrevisjon og administrere
Forsvarets sentrale varslingsplan.
Orden i
eget hus
Selv om Riksrevisjonen nærmest har gitt
Forsvaret det glatte lag, er Forsvarssjefens
internrevisjon langt fra satt ut. Der jobbes
det for å ta brodden fra fremtidig kritikk.
– Det er ikke lett å legge om kursen i en stor organisasjon. Det tar tid,
men vi arbeider planmessig for å forbedre svakheter. Og vi ser gjerne at
vi kan komme riksrevisor Jørgen
Kosmo og hans folk i forkjøpet og
gjøre kritikk til skamme, forklarer
sjefen for Forsvarssjefens internrevisjon, Lene Svenne.
Hun forstår, og er langt på vei enig
i, konklusjonene fra Riksrevisjonen
om at situasjonen er alvorlig – spesielt innenfor økonomistyring og vedlikehold av stridsevne.
– Hvor mye kan du og dere bebreides
for at Riksrevisjonen stadig har alvorlige anmerkninger overfor Forsvaret?
– Vår virksomhet ble etablert for
tre år siden, og jeg må medgi at det
ble en noe tung start, som å gå i en
lang motbakke. Nå er vi i gang, og resultatet vil nok vise seg. Likevel, vi
kan aldri garantere 100 prosent at all
kritikk vil forstumme.
32
MAI 2010 F
– Er du enig i kritikken? Deler du hans
bekymring?
– Jeg kan ikke umiddelbart stille
meg bak alle hans vurderinger, men
det er ingen tvil om at Forsvaret har
et forbedringspotensial, sier Svenne,
som påpeker at hun og Kosmo leder
virksomheter med helt forskjellige
mandater.
Riksrevisjonen tar for seg hele prosessen fra politiske gitte føringer til
gjennomføring og for hele forsvarssektoren.
– Det området som vi i internrevisjonen har oppsyn med, begrenser
seg til det som forsvarssjefen har ansvaret for. Og her ser jeg grunn til optimisme. Det skjer stadig forbedring
av virksomhetsstyringen, forteller
hun.
Sjekker status. Internrevisjonen til
Lene Svenne skal sørge for at hele
den militære virksomheten styres ef-
Visste du?
■ HEL (Holdninger,
etikk og ledelse) er
en handlingsplan
iverksatt av
Forsvarsdepartementet for å skape
bevissthet rundt
holdninger og etikk.
TALL OG RÅD: Det går ofte
i tall når Internrevisjonen
inspiserer Forsvaret, men de
ser også på styringssystemer
og evnen til å håndtere
risiko. Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN
fektivt og pengevennlig; en innsats for
at forsvarssjefen kan holde orden i
eget hus. Hun er i tillegg gjerne med
på å bruke et annet bilde av oppdraget; de er oljekannen som smører maskineriet. Nå har hun og hennes seks
medarbeidere i en lengre periode gått
inn for å dryppe oljedråper over lokale
driftsenheter.
– I praksis går det ut på at vi tar runden rundt til dif-sjefer (dif=driftsenhet
i Forsvaret, red. anm.) for å se på styringssystemene og evnen til å håndtere risiko. Det er ikke regnskapene vi
vil se på denne gang. Spørsmålet vi
stiller sjefen, er rett og slett: «Hvordan
sikrer du at du har kontroll med virksomheten?» Deretter ser vi hvilke råd
vi kan gi til hver avdeling om måten
den kan drive god styring og kontroll
på, sier den statsautoriserte revisoren,
har takket ja til en stilling i
Kongsberg-gruppen. Der begynner
hun i mai.
Trenger flere sivile. Lene Svenne
håper at Forsvaret vil forsterke forvaltningsutdanningen. Det mener
hun det er stort behov for.
– Forsvaret er så komplisert og
bruker så mye av samfunnets midler
at det holder ikke bare med generell
militær utdanning. Mange av stillingene burde være sivile. Da kunne
vi unngå den stadige sirkuleringen
av personale i stillinger med ansvar
for styring og økonomi. Arbeidsområdet for mange av stillingene
kan sammenlignes med viktige
stillinger innen administrasjon og
økonomi i store sivile bedrifter,
fremholder hun.
Fikk ros på konferanse. Noe annet
som hviler på internrevisjonen, er
å administrere Forsvarets sentrale
varslingskanal.
– Vi får en rekke henvendelser og
har klart å få til en god saksbehand-
ling. Det er mest snakk om vanskelige personalsaker. Dermed forebygger vi det som kan ende opp
som saker i mediene. Vi har også
fått noen varslinger om mulig korrupsjon, men der har vi ikke funnet
straffbare forhold, forteller hun.
Hun sier at i den sammenhengen
kommer arbeidet med Holdninger,
etikk og ledelse (HEL) inn.
Tidligere i vinter var Svenne leder
for en nordisk konferanse om
internrevisjon i forsvarssektoren.
– Der kom det frem at vi jobber
nokså likt i Norge og Sverige, og til
dels Finland. I Danmark har de
nærmest rollen som riksrevisjon,
forteller hun, og legger til at den
norske varslingskanalen vakte
oppmerksomhet hos de nordiske
kollegene.
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: IDA-KRISTIN GULDBRANSEN
«VI SER GJERNE AT VI KAN KOMME RIKSREVISOR
JØRGEN KOSMO OG HANS FOLK I FORKJØPET OG
LENE SVENNE
GJØRE KRITIKK TIL SKAMME»
F MAI 2010
33
Foto: ESIM GAMES
Dataspill skal gjøre
norske soldater bedre.
dokument
MAI 2010 F
∞
∞
∞
34
SPILLER EN ROLLE
F MAI 2010
35
∞
∞
∞
∞
dokument
FORSVARSSPILLET
Læringsspill
■ I motsetning til kommersielle spill
har seriøse spill et utdanningsformål,
altså ikke underholdning.
■ Spillene vektlegger i større grad
realisme, kunnskap og trening framfor
underholdning.
■ Seriøse spill brukes av blant andre
militæret, helsevesenet og skoler.
■ I motsetning til tradisjonelle simulatorer, som krever dyrt utstyr og vedlikehold, er seriøse spill billige å kjøpe
og bruke. De kan spilles på en helt
vanlig PC.
■ I Forsvaret spiller de hovedsaklig
«Virtual Battlespace 2» og «Steel
Beasts».
■ Det første seriøse spillet går for å
være «Army Battle Zone», dette ble utviklet av spillprodusenten Atari for det
amerikanske forsvaret i 1980.
SPILLET: Espen Solberg (nærmest) og Thomas Brott på Linderud gikk på en smell da flere i kompaniet ble sprengt av russerne.
«DET ER IKKE SÅNN AT DU BLIR KON GE I FELT AV Å SPILLE PC-SPILL»
∞
Granatene spruter ut av kanonløp,
og artilleriild dundrer i bakken med
ødeleggende resultat. Fienden snirkler seg sakte langs angrepsaksene. I
Nittedal er kampen mot fienden allerede godt i gang, og utfallet er ennå
ikke avklart. Men flere stridsvogner er
sprengt eller uskadeliggjort, og bebyggelsen i Akershus-kommunen står i
fyr og flamme.
36
MAI 2010 F
rat kjemper for å overleve.
– Taktisk er dette helt suverent. Du
har en helt annen mulighet til å teste ut
planene dine sammenlignet med vanlig undervisning i et klasserom.
Visste du?
■ Gjennomsnittsalderen for «gamere», altså spiller
av PC-og konsollspill, er 23 år i
Norge.
Ramboforbud. Det er noe av det samme som skjer på Rena. På en dataskjerm
ruller en stridsvogn av typen Leopard 2
sakte, ubønnhørlig fram i lendet. En
soldat løper bak og ved siden, skyter litt
umotivert rundt i terrenget. Etter hvert
sikter han seg inn på en annen medsoldat og fyrer av en skuddsalve.
Treff.
Soldaten segner om, faller til bakken
og kryper et par meter før han blir liggende livløs.
Fs utsendte fotograf har nettopp forbrutt seg mot samtlige regler for hva en
seriøs spiller bør gjøre. Med mus og tastetrykk har han nemlig skutt en virtuell kamuflasjekledd kompis. Strengt
forbudt selvfølgelig.
Ordre og instrukser fra overordnede
skal følges – akkurat som i Forsvaret ellers – og rambotaktikk er ikke tillatt.
Det er først når soldatene tar spillet på
alvor at de får utbytte av tastetrykkingen.
Virtuell virkelighet. Fra hjørnekontoret bak glass og trevirke ved Hærens
taktiske treningssenter (HTTS) på Rena,
forteller major Erik Torp og overingeniør Jan Erik Blix om fordelene med den
virtuelle krigføringen – eller «spillbaserte prosedyretrenere» som de innvidde liker å kalle det.
– Vi møter litt skepsis fordi de fleste
anser det som skjer på en dataskjerm
som ren underholdning. Men dette er
ikke underholdning, det er faglig trening, sier Torp.
∞
∞
∞
∞
Virtuelt. Heldigvis er det bare krig på
liksom – en voldsom introduksjon til
virtuell mekanisert krigføring for 18
kadetter ved Krigsskolen på Linderud
leir. De sitter oppslukt og frenetisk
tastende foran PC-skjermene. Espen
Solberg er én av dem som får en uvant
krigs- og taktikkleksjon på dataspill.
– Jeg er egentlig vant til å åle meg
rundt i skogen, så det å sitte foran en
skjerm er ganske uvanlig for meg.
Men det går foreløpig veldig greit, forsikrer 25-åringen.
Prosjektet. Espen Solberg og resten
av soldatene fra 2. kull ved Linderud
er prøvekaniner. Dataspill skal gjøre
dem til bedre offiserer i Forsvaret.
Instruktør og den fremste drivkraften bak prosjektet, major Roar Wold,
forteller at de er helt i startgropen.
Kadettene som har møtt opp, gjør
det på fritiden for å stille best mulig
forberedt når tastetrykkingen for alvor trer i kraft.
– Akkurat nå nærmer det seg «informasjons-overload» av hva de kan
ta inn av inntrykk, sier Wold, samtidig som desperate soldathender griper om musene for å besvare ilden
fra fienden.
Prosjektet starter i mai og er et
ledd i Krigsskolens taktikk- og ledertrening. Det vil komme som et nyttig tilskudd til tradisjonell trening,
mener Wold. Han får støtte av Espen
Solberg, som for anledningen er
kompanisjef for gruppa som despe-
ERIK TORP, MAJOR
F MAI 2010
37
∞
FORSVARSSPILLET
dokument
Påvirker fremtidig trening og øving
Prosjektet på Krigsskolen
ble i 2010 tildelt
1,4 millioner kroner.
vil være et viktig bidrag i det videre arbeidet
med en eventuell implementering av resultatene fra denne typen aktiviteter, sier Toverød.
Ingen erstatning. Ifølge Toverød ser Natoland og andre nasjoner allerede på muligheten
for å bruke kommersielle spill i understøtPengene ble tildelt gjennom Forsvarets
telsen av soldatutdanningen.
CD&E-råd (Concept development and experi– Kan spill i framtiden erstatte øvelser og tradimentation) som ledes av generalmajor Roar
sjonell trening?
Sundseth, sjef for Forsvarets informasjonsin– Jeg ser at flere tenker i den retning. Likevel
frastruktur (INI).
er det mange forhold du aldri vil kunne gjenskape i spill. Summen av ytre faktorer som påViktig. Senior stabsoffiser og kommandørkapvirker en stridssituasjon kan vanskelig reelt
tein i INI-staben, Narve Toverød, forvalter
gjenskapes. Spill vil alForsvarets CD&E-virkdri bli en erstatning til
somhet. Han utelukker
fysisk trening og
ikke at det vil bli tilført
øvelser, men vil være
mer penger til lignende
og er allerede et viktig
aktiviteter i fremtiden.
supplement. I fremti– Forsvarets CD&Eden vil en videre intevirksomhet har siden
NARVE TOVERØD
grering av simulatorer
2008 satset på denne tyog spill på tvers av forsvarsgrenene kunne gi
pen aktiviteter. Hvis det viser seg at resultasvært god effekt på taktisk-, stridsteknisk- og
tene av disse aktivitetene gir de ønskelige efoperasjonelt nivå – også sett i lys av utviklingfekter, kan dette påvirke hvordan vi øver og
trener i fremtiden. Vi ser med spenning frem til en mot et nettverksbasert forsvar, sier
Toverød.
Krigsskolens rapport og anbefalinger. Denne
«SPILL VIL ALDRI BLI EN
ERSTATNING TIL FYSISK
TRENING OG ØVELSER»
VIRTUELT TRENINGSROM: I seriøse spill kan du programmere inn scenarioer og mennesker soldater kan møte i virkeligheten.
«TAKTISK ER DETTE HELT SUVERENT»
ESPEN SOLBERG, KADETT
∞
MAI 2010 F
Tilpasning. Tilbake i Linderud leir går
spillet sin gang. Roar Wold gir formaninger, stiller spørsmål og gir instrukser.
– Vi har en målsetting om å trene
praksis. Dette er mer praksis enn å høre på teori, men mindre praksis enn å
være i en ekte stridsvogn. Det blir færre turer til Rena nå, konkluderer
Wold, som er sikker på at dette vil ha
en bedre effekt enn vanlig klasseromsundervisning.
På skjermen foran ruller en stridsvogn over en grønn eng. Det er stridsvognsspillet «Steel Beasts» – en virtuell simulering av mekanisert krigføring – som blir presentert. Med en serie tastetrykk demonstrerer Wold
hvordan han avfyrer granater samtidig
som stålbeistet manøvrerer seg fram i
lendet. Kruttrøyken siver ut av munningen og danner en svart mur foran
stridsvognen.
Ifølge Roar Wold er ikke forskjellene
mellom spill du får over disk sammenlignet med den virtuelle verden kadettene ved Linderud trer inn i, åpenbare
ved første øyekast.
– Spillene vi bruker, er kommersielle
dataspill du finner i elektronikkbutikker, og er tilpasset militæret ved ulike
modifikasjoner.
Forsvaret samarbeider med spillutviklere og har i tillegg lisens til å gjøre
forandringer for å tilpasse spillene etter
eget behov, forklarer Wold.
– Vi øver fortrinnsvis på tropps- og
kompaninivå. Det er ikke spesifikke
Suksessoppskrift. Utviklingen med
spill i Forsvaret henger tett sammen
med hva som skjer i en annen bransje.
Den kommersielle spillindustrien har
lenge rettet søkelyset mot det enorme
markedet for krigsunderholdning.
«Battlefield»-serien, «Medal of
Honour» og supersuksessen «Modern
Warfare 2» har solgt millioner av eksemplarer og gitt inntekter i milliardklassen. Bare sistnevnte solgte syv
millioner kopier og ga 1,8 milliarder
kroner i klingende mynt den første
dagen spillet var på markedet.
Storindustrien vet å benytte seg av
kunnskapen militæret besitter for å
lage salgsvinnere.
– Vi jobber med konsulenter i det
militære som kan forklare hva som er
rett og galt, hvordan ting fungerer og
hvordan man skal klare seg i strid, forteller direktør Lars Gustavsson i det
svenske spillselskapet Dice.
– Informasjonen vi får, bruker vi til
noe som passer vår spillverden, noe
som garanterer at vi lager underholdende spill med en følelse av realisme.
Ifølge Gustavsson brukte de blant
annet satellittbilder i forbindelse med
utgivelsen av spillsuksessen «Battlefield 1942». Likevel gikk de bort fra
det da omgivelsene ble for store og
uinteressante. Fortsatt ønsker de å gi
et inntrykk av realisme uten at det går
på bekostning av underholdningsverdien.
Samarbeid. Forsker ved Høgskolen i
Gjøvik, new zealenderen Simon
McCallum, bekrefter at militæret i
flere land har et tett samarbeid med
spillindustrien. Spilleksperten har
Visste du?
■ PC– og konsollspill omsatte for 539
millioner kroner i
2009 i Norge.
jobbet tett opp mot prøveprosjektet i
Linderud leir og forteller at spillindustrien benytter seg av kunnskapen militæret besitter for å utvikle spill – både
de kommersielle og seriøse spillene.
– Hvor vanlig er det å bruke konsulenter,
og hvilke råd gir de?
– Det er absolutt et samarbeid. Hvor
omfattende det er, avhenger av hvor
realistiske spillene skal være. I utviklingen av seriøse spill, med fokus på
militær trening, er det vanlig at de
bruker heltidsansatte konsulenter,
vanligvis tidligere militære. Rådene
de gir, handler om kampsituasjoner,
prosedyrer og gruppedynamikk.
Ifølge forskeren er det en omfattende
vekselvirking mellom det militære og
spillindustrien internasjonalt, hvor
begge parter trekker kunnskap og kompetanse fra hverandre.
Forsvaret har imidlertid et helt annet
fokus enn den kommersielle spillbransjen. For soldater er det virkeligheten
som gjelder.
∞
∞
∞
∞
38
I likhet med Torp håper Blix at
Forsvaret skal bruke mer tid på dataspill i treningen og utdanningen av
soldater, som et tilskudd til tradisjonell militær trening.
Dette er ikke vanlige kommersielle
underholdningsspill. Det er såkalte
«seriøse spill» som militæret i stadig
flere land bruker i utdanningen.
Spillene er tilpasset behovene til hver
enkelt soldat eller avdeling.
Overingeniør Blix forteller at det
knapt finnes begrensninger for hva de
kan trene på gjennom spillene. Blant
annet kan soldatene øves i situasjonsforståelse i forbindelse med ildledelse,
observasjonsteknikker og stridsdriller. Selv om spillene først og fremst er
et treningsverktøy for Forsvaret, er det
langt fra kjedelig.
– Noe av bonusen er jo nettopp at
soldatene synes det er interessant og
spennende, sier Blix.
prosedyrer på våpen og vogner vi øver
på. Derimot har vi fokus på taktikk og
tankegang, sier Wold.
Han mener prosjektet har mye for
seg. Det har gitt inspirasjon og skapt
treningsiver hos kadettene.
– Kanskje det viktigste vi har sett til
nå, er at det virker motiverende på kadettene. Det gir umiddelbar respons
på de avgjørelsene de tar.
F MAI 2010
39
∞
∞
∞
∞
FORSVARSSPILLET
dokument
«VILJEN TIL Å
TA TAP ER MYE
HØYERE NÅR
DE SPILLER»
ROAR WOLD
∞
Ikke fantasi. – I seriøse spill er realismen høyere og underholdningsverdien mindre enn i kommersielle spill.
Her gjelder prinsippet «Lose to learn».
Ikke «Play to win», forklarer major
Roar Wold. Spillene skal være så nær
virkeligheten som mulig. Det innebærer at et hodeskudd betyr død, og en
innertier i panseret er «game over».
Han mener læringsutbyttet er avhengig av at de gjennomgår spillsekvensene. Hver gang et scenario er
gjennomført, et mål sprengt, eller en
soldat drept på skjermen, går offiserene gjennom en såkalt «after action
review».
– Vi kan når som helst stoppe og forklare hva som gikk galt. Det er også
helt sentralt å gjøre en gjennomgang
av hva som har skjedd etter at vi er
ferdige, sier Wold om det som kan ligne på videoanalyse av en fotballkamp.
Likevel er det ikke alle som ser den
umiddelbare nytteverdien ved at soldater spiller i tjenesten.
Blodige sko. Spillforsker Jørgen
Kirksæther ved Norges teknisk- og naturvitenskaplige universitet (NTNU) i
Trondheim er usikker på hvilket treningsutbytte Forsvaret får av å spille
spill. Ifølge Kirksæther vil ikke nødvendigvis trening i den virtuelle spillverdenen forberede soldater på skarpe
oppdrag og stridssituasjoner.
– Taktikk-trening har absolutt noe
for seg, og jeg ser også at offiserer kan
lære strategitenkning ved å spille.
Men hvis det i stor grad brukes til å
trene på kampsituasjoner, hvordan vil
da soldatene reagere idet de står midt i
kampen og får blod på skoene? spør
Kirksæther.
– Foreløpig vet vi veldig lite om nytteverdien ved slike spill.
Følelsesløse soldater. Spillforskeren
stiller også et annet spørsmål ved å
40
MAI 2010 F
spille krig: Kan soldatene bli følelsesmessig «avstumpet» ved å skyte virtuelle fiender på skjermen? Moderne
krigføring foregår mer og mer via monitorer og dataskjermer, forteller
Kirksæther. Da kan noen få utsatte
soldater bli distansert og få et vridd
bilde virkeligheten. Det kan gjøre det
lettere å ta liv når du ikke ser de umiddelbare konsekvensene av handlingene.
Droneflypiloter som «tar ut mål» er
et velkjent eksempel.
– Det viser seg at en del av pilotene
– som ofte sitter et kontinent unna
der krigshandlingene skjer – har fått
psykiske problemer som følge av jobben sin. Det er stikk i strid med hva vi
kanskje skulle tro. Når det gjelder
spillvold generelt og hvordan det påvirker mennesker, peker forskningen
i to forskjellige retninger: Noen hevder at det fører til at man blir avstumpet, mens andre forskningsrapporter
tilsier at det ikke finnes en sammenheng, sier han.
– Likevel er det et paradoks at samtidig som stadig flere spiller, har det ikke blitt noen særlig økning i vold
blant unge, sier Kirksæther, som vedgår at flere spørsmål om sammenhengen mellom spillvold og påvirking
fortsatt er ubesvart.
Ikke-tema. Ifølge spillforsker Simon
McCallum er det viktig å vektlegge at
spillene som benyttes ikke er tradisjonelle spill. Han kjenner godt til debatten om virtuell vold og påvirkning.
– Er det en fare for at soldater blir
«kalde» som følge av disse spillene?
– Faktisk er det nødvendig å forberede soldater på krig, og det betyr at de i
ytterste konsekvens må kunne håndtere situasjoner som «Drep, eller bli
drept». De som er i mot at Forsvaret
bruker spill i utdanningen av soldater,
må i så fall være kritisk til all form for
SJEFEN:
∞
Instruktør og
leder av prosjektet
på Linderud leir, Roar
Wold, tror flere
soldater vil spille seg
gode i fremtiden.
SPILLFORSKER:
Jørgen Kirkesæther.
militær trening, sier McCallum, som
understreker at Forsvaret ikke bruker
spill der du får poeng for å drepe.
Hensikten er ikke underholdning,
men læring, fastslår forskeren fra New
Zealand.
– Spillene i seg selv er ikke problemet.
Det er i stedet det at noen tror soldater
blir opplært til at drap er underholdning.
Simulering. Langt unna diskusjonen
om spillvold sitter fenrik Hege Solem
og kaptein Dan Pedersen fra artilleribataljonen klistret til skjermen. De har
knapt tid til å fortelle hvem de er og
hva de gjør før fingrene igjen griper om
musa og øynene søker skjermen. Foran
oss er det utallige små blå og røde prikker. De symboliserer ulike hærstyrker:
stridsvogner, infanteri, samband og sanitet. I en knapp uke har i alt 170 soldater fra Brigade Nord sittet benket foran
monitorene i forbindelse med stabsledertrening på Rena. Det gjør de to ganger i året, forteller major Erik Torp idet
han guider oss gjennom de ulike operasjonsrommene hvor øvelsen blir styrt
fra.
– Brigadestaben er hjernen i hele operasjonen, og det er de som gir ordrene
nå.
Torp forteller at han og Blix har vært
pådrivere for at dataspill og simulatorer skal bli sett på som en ressurs for
trening av soldater. CV90- og Leopardsimulatorene på Rena er bare ett eksempel på hvordan simulatorer – og
etter hvert dataspill – kan kutte kostnadene for Forsvaret.
– Det er en veldig kosteffektiv måte
å trene på, sier Torp, og underbygger
det med at tilsvarende trening de har
gjennomført med simulatorene ville
ha kostet rundt én milliard kroner i
året.
Seriøse spill skal være et tilskudd til
tradisjonell militær trening, ikke en
erstatning, forsikrer han.
Bieffekter. Forsker Simon McCallum
mener det er flere fordeler ved å bruke
spill i utdannelsen – enn bare å spare
penger. Det er mer miljøvennlig ved
at man ikke forurenser naturen med
bruk av drivstoff og ammunisjon.
Soldatene kan lære av feilene de gjør
uten å skade materiell eller seg selv,
og du kan se kampene fra flere synsvinkler, forklarer McCallum.
– I en virkelig øvelse er det vanskelig å få alle samlet for å diskutere situasjonen. I disse spillene kan du trykke
på pause, vurdere avgjørelsene for så å
fortsette.
Ifølge Erik Torp ved HTTS kan sol-
dater spille gjennom en virtuell
øvelse ved PC-skjermene før de utfører handlingen fra spillet i praksis. Da
kan de gjøre seg kjent i terrenget de
skal øve i på forhånd. Likevel er ikke
treningsutbyttet ved seriøse spill like
stort som en virkelig øvelse, erkjenner
Torp.
– Det er ikke sånn at du blir konge i
felt av å spille PC-spill, og at det fullt
og helt kan erstatte øvelser i virkeligheten. Men det gir oss likevel muligheten til å gjennomføre trening
Forsvaret verken ville hatt tid eller
ressurser til på andre måter.
Fast hånd. I kjellerlokalet på Linderud leir demonstrerer Roar Wold
krigsspillet «Virtual Battlespace 2».
Det skal lære soldater alt fra troppsbevegelse til desarmering av veibomber.
Mulighetene for å programmere inn
ulike scenarioer, overraskende momenter, sinte folkemengder, ja, nesten
alt som kan tenkes, er tilnærmet ubegrenset. Soldatene som spiller skal utfordres til å kunne takle overraskende
situasjoner som de kan oppleve i strid.
Wold forteller at flere av kadettene tar
seg en tur i fritiden for å spille litt, rett
og slett fordi det er gøy. Når utdanningen starter, kreves det imidlertid
en fast hånd og strenge instrukser for
– Spill flyger
For søkere til flygerutdanning i Forsvaret er det viktig å
spille dataspill, mener sjefspsykolog for Forsvaret Ole Christian
Lang-Ree. Han jobber med seleksjon av piloter til Forsvaret, og
de har hatt positiv erfaring med spill som treningsverktøy.
– Vi har sett at de som har spilt på forhånd ofte gjør det bedre
på visse områder, særlig når det kommer til øye-hånd-koordinasjon, sier Lang-Ree som oppfordrer de som ønsker å bli piloter å
spille flysimulator på forhånd.
Ifølge Lang-Ree, som jobber med en doktorgradsavhandling om
seleksjon av flygere i Forsvaret, kan det nemlig forbedre ferdighetene til soldater – blant annet ved at de blir flinkere til å ta inn
og behandle store mengder informasjon.
– Mye av det vi driver med i Forsvaret handler om multi-tasking.
Ved for eksempel strategispill kan soldatene bli flinkere i
problemløsning og logisk tenkning, sier Lang-Ree.
å holde kadettene i tømme.
– Er det en fare for at soldatene kan bli
mer risikovillige når de er ute i felt etter å
ha spilt dataspill?
– Det spiller ingen rolle hvilke feil de
gjør her, for det skjer ingen uopprettelig
skade på materiell eller personell.
Samtidig viser det seg at viljen til å ta
tap er mye høyere når de spiller. Da er
det min rolle som inspektør å balansere
det, sier Wold.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F MAI 2010
41
annonser
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være
menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder,
send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets
forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo.
livet
EINAR ØVERENGET OM:
DET GODE LIV
■ Einar Øverenget er
forfatter og filosof
Brikke eller aktør
Illustrasjonsfoto: ORO FILM
Om livet var et brettspill, hvordan ville
du forstå din egen rolle? Er du en brikke som
blir flyttet rundt, eller er du en deltaker som
flytter brikkene? Er det skjebnen, gudene eller
omgivelsene som spiller med ditt liv som innsats, eller er det du som flytter deg selv inn i
fremtiden?
I filmen «Life of Brian» skildrer den britiske
komikergruppen Monty Python en person
som, mot sin vilje, blir forvekslet med
Messias. Til sin fortvilelse blir han forfulgt av
folk som gjerne vil bli hans disipler. En morgen
våkner han opp og oppdager at hundrevis av
mennesker har samlet seg utenfor vinduet
hans. Oppgitt og sint roper han ut mot
mengden: «You are all individuals.» Etter noen
øyeblikks forvirring kommer det nærmest
som et ekko fra forsamlingen «We are all individuals!» En liten skikkelse helt foran er den
eneste som protesterer: «I am not», mumler
han resignert for seg selv.
Opplevelsen av hjelpeløshet er en trussel mot
trivsel og livsglede, og den kan være tilstede
selv i en kultur som dyrker individuell frihet.
Men hvordan sørge for at mennesker ikke
oppfatter seg som hjelpeløse brikker? Det har
mye med vår selvforståelse å gjøre.
Hva er det gode liv for et menneske?
Spørsmålet har vært stilt igjen og igjen opp
gjennom historien, og selv om svarene varierer
noe, er det visse trekk som går igjen. Frihet er
en av disse. Frihet står i en særstilling i forhold
til menneskelig trivsel, men hva innebærer
frihet? Er det å gjøre alt vi har lyst til? Det at
vi har lyst til å gjøre noe, fritar oss ikke fra å
måtte velge og dermed også stå ansvarlig for
våre valg.
42
MAI 2010 F
Frihet handler om å styre seg selv, ikke om
å gi etter for enhver innskytelse. For individet
handler det om å anerkjenne seg selv som en
som kan styre seg selv – som en aktør.
Aristoteles (384–322 f. k.) understreker at
et fullverdig liv krever at vi er villige til å
betrakte oss selv som autoriteter i eget liv.
Renessansefilosofen Pico della Mirandola
(1463–1494) mente at mennesket sto i en
særstilling i skaperverket. Årsaken til det var
at Gud ikke lenger hadde noen former til rådighet da han skulle skape mennesket. Derfor
bestemte Gud seg for å skape mennesket uten
en bestemt form – som et vesen som måtte
finne sin egen form. Mennesket er derfor i
stand til å forme sitt liv – og det slipper heller
ikke unna den oppgaven.
Filosofen Immanuel Kant (1724–1804) fremførte på slutten av 1700-tallet et holdepunkt
for menneskelig selvrealisering. Du skal respektere mennesket, hevdet han. Du skal ikke
benytte et menneske som utelukkende et
middel, du skal respektere at ethvert individ
også er et mål i selv. Det gjelder også deg selv.
Det går som en rød tråd gjennom 2500 års
tenkning: Det gode liv for et menneske er å
anerkjenne seg selv som en aktør.
F MAI 2010
43
portrett
Ompa til du dør
Christer Johannesen lever og ånder for militærmusikk. Aller høyest setter han likevel kona.
– Hun må ha trodd vi var spinn
spekka gærne begge to, forteller
Christer Johannesen.
– Jeg tror det var første gang hun var
med hjem. Vi satt der, både far og jeg,
og slo med fingrene som trommestikker på bordplata mens vi sang toner
og skalaer.
Så gæren kan ikke kona Wenche ha
trodd at han var. Da ville hun neppe
ha holdt ut i nærmere 50 år med firefjerdedelstakt og ompa-ompa-musikk.
For å sette det på spissen.
– Hun er ei «marsjberte», sier 65åringen.
–?
– Hun er glad i marsjer, akkurat som
jeg. Heldigvis. Det finnes ikke noe
bedre enn en suverent utført marsj.
44
MAI 2010 F
Flere timer tidligere er Christer
Johannesen på kontoret på Akershus
festning. Han strekker på armene i
den grønne serviceuniformen og sjekker at slipsknuten sitter som den skal.
Det er ikke hver dag den tidligere
musikkinspektøren går i uniform.
Han jobber tross alt på pensjonistvilkår. I dag har han derimot pyntet
seg. Han grer en kam gjennom det
bølgete håret. En gang i tiden var det
rødblondt. I bokhylla står tre tomme
champagneglass, men det er for tidlig
å feire. Først skal han – for niende
gang – lede Norsk Militær Tattoo. Tre
kvelder i begynnelsen av mai tettpakket med militær musikk og underholdning. 971 deltakere. Beste sendetid på NRK. Flere tusen tilskuere i
Oslo Spektrum. Og midt i manesjen:
en 65-åring fra Sarpsborg.
– Jeg er en gammel sirkushest, innrømmer han.
Det er bare tre uker til tattooen
starter. Tre kvelder senere vil to års
arbeid være historie.
– Så tar vi tre dager fri, og så er det
på’n igjen – med Norsk Militær
Tattoo 2012.
Johannesen forteller om et budsjett
på mer enn ti millioner kroner. Store
deler må dekkes selv, primært
gjennom billettsalg.
– Vi er litt spente nå. Vi ligger litt
etter.
– Hvor mye trenger dere?
– I 2008 fikk vi inn nesten seks millioner kroner i billettinntekter. Det
må vi også få i år.
Aftenposten kalte han militærmusikkens far. Han er mannen med
det enorme nettverket. For så lenge
Navn: Navn: Christer
Johannesen
Født: 9. april 1945
Sted: Uppsala,
Sverige
Sivil status: Gift
med Wenche, tre
barn, seks barnebarn
Aktuell: Forsvarets
tattoo-sjef. 7.-9. mai
leder han Norsk
Militær Tattoo for
niende gang.
Forsvaret har arrangert militær tattoo
– annethvert år siden 1994 – er det
Johannesen som har trukket i trådene.
– Første gang vi arrangerte militær
tattoo, var i Vikingskipet. Det var en
katastrofe, der var det for mye etterklang. I tillegg er du nødt til å sitte
høyt oppe – og se ned. Siden har vi
vært i Oslo Spektrum. Der er det helt
perfekt.
Han skryter av sin egen stab, av de
200 som i ukene før selve tattooen jobber utelukkende med arrangementet,
og slår gjerne et slag for hvorfor militær tattoo bør være viktig for
Forsvaret.
– Vi trenger å pynte oss med blankpussede sko en gang i blant for å vise
oss frem, sier Johannesen.
Han tror militær tattoo kan være et
viktig bindeledd mellom Forsvaret og
det sivile, og forteller om NRK som
hadde 1,5 millioner seere da de viste
Norsk Militær Tattoo i 2008.
Samtidig viste TV2 Idol. Hvilket program som hadde flest seere? Jo, det
var Norsk Militær Tattoo.
– Hei Christer! Det var lenge siden.
Sier Harald. Sunde, altså. De er på
fornavn. Christer Johannesen har
fått en halvtime til å oppdatere forsvarssjefen på årets tattoo. Sunde
kaller seg militærmusikkvenn.
Johannesen nikker ivrig. De snakker
om hvordan en militær tattoo er en
operasjon på lik linje med en hvilken som helst øvelse. En vinterøvelse, sier Sunde, går derimot ikke
tre ganger i reprise på NRK. Og så ler
begge to.
Sunde og Johannesen kjører samme bil: Volvo S80 D5. Men det spørs
om forsvarssjefen har vært gjennom
hele personbilserien til Volvo. Det
har den bilfrelste tattoo-sjefen.
– Jeg tror jeg har hatt 19 eller 20
forskjellige Volvo-er. Jeg har hatt noen stasjonsvogner også, sier
Johannesen.
Det begynte på 60-tallet, med en
svart Volvo PV. Siden gikk det slag i
slag. Noen av modellene har gjort
ekstra inntrykk. Volvo 164 E, for eksempel, kaller han bare kongeskipet.
– Den var et smykke: lyseblå metallic med sorte skinnseter. 165 hestekrefter. Folk stoppa opp da jeg
kjørte forbi.
– Den bilen jeg har nå går på diesel, men den er rask som et uvær.
190 hestekrefter. Den går fortere enn
noen av bensinbilene jeg har hatt.
– Hvor fort har du kjørt?
– I Norge er det ikke lov å kjøre så
fort.
– Men i Tyskland, da?
Spør fotografen.
«JEG SKULLE
ØNSKE FAR HADDE
FÅTT OPPLEVE
TATTOOEN SLIK
DEN ER I DAG.
HAN HADDE SATT
SÅ STOR PRIS PÅ
DET»
– Der har det gått fort, ja. Jeg har
vært oppe og snust på 200-tallet. Men
nei, nei. Jeg kan jo ikke si det. Dette er
ikke særlig bra reklame. Det var lovlig,
altså.
– Hvorfor Volvo?
– Trygghet. Å kjøre Volvo er ikke et
sjansespill.
– Kan jeg si at bilen er som eieren?
– Ja. Det tror jeg du kan. Jeg liker å være på tiden – og helst litt før. Jeg hater å
stresse, å komme andpusten og virke
dårlig forberedt.
– Jeg har en stygg uvane. At jeg snur
meg på møter når folk kommer for
seint. Da prøver de som regel å komme
med et unnskyld.
På Huseby forbereder Gardemusikken
og Drilltroppen en kort oppvisning i
vårsola. Mai er høytidsstund for alle
∞
∞
∞
∞
Obersten med de røde kinnene er
pyntet til fest. Sjefen for Norsk
Militær Tattoo har vært på audiens
hos forsvarssjefen. Han har sett
Gardemusikken holde oppvisning for
et knippe pressefolk. Nå har vi spurt
om vi kan ta ham med til en tatoverer.
– Hehe. Kjempeshow, sier han.
For Christer Johannesen handler en
bra tattoo om topp musikalitet, presisjon og disiplin. Begrepet er nærmere
400 år gammelt og kommer fra
Nederland. Det var midt under krigen
mellom England og Belgia og
Nederland, og hver kveld ble trommeslagere sendt for å hente soldatene
hjem fra byen. «Doe den tap toe». Det
er gammelhollandsk for «skru igjen
krana». Og selv om det er langt fra militær tattoo til bilder eller symboler
risset inn på kroppen, er Johannesen
likevel hele Forsvarets tattoo-sjef.
– Jeg får ofte e-poster fra firmaer
som tilbyr meg det aller siste innenfor
tatoveringsprodukter.
Det betyr ikke at han liker tatoveringer.
– For meg er det en fy-ting.
– Så du kunne ikke tatt en selv?
– Aldri.
F MAI 2010
45
∞
∞
∞
∞
PORTRETT: CHRISTER JOHANNESEN
∞
familien Johannesen?
– Jeg liker det aller meste, jeg. Men
jeg har aldri skjønt meg på rap og
sånt. Det blir litt for monotont. Det
er så liten variasjon i musikken.
– Og jeg skjønner ikke ungdommen i dag. De sitter på bussen og toget med de store øretelefonene sine
som nesten ikke skjermer lyden i det
hele tatt, og hører på alt for høy musikk, og er til pest og plage for alle
rundt seg.
– Selv liker jeg veldig godt bare å
ha det stille. Stillhet er det flotteste
jeg vet.
som liker korpsmusikk og pomp og
prakt. Så også for Christer
Johannesen. Nå har han et lite pressekorps rundt seg. De har kommet for å
få en siste oppdatering på årets militære tattoo.
– Jeg sier ikke problem, det har jeg
sluttet med, jeg har blitt for gammel
til å si det, jeg har oppdaga at det aller
meste er løsbart. Utfordringen er å
stadig bli bedre. Det begynner å bli
vanskelig. For jeg synes tattooen er
så innmari bra allerede, sier han.
Gardemusikken spiller en tysk
marsj og Johannesen nynner med.
– Deilig 116, sier han og tenker på
tempoet.
– 116?
– Ja, du hører det. Dette svinger det
av.
For 45 år siden var han selv gardemusikant. Han spilte klarinett.
– Har du forandret deg siden den gang?
– Jeg tror jeg er temmelig lik. Men
jeg har fått mye erfaring og har opparbeidet meg mye kunnskap. Det er få
som kan like mye om militær tattoo
som meg, for å si det sånn.
– Men å pusse sko og presse klær
og slikt – det lærte jeg tidlig, lenge
før jeg dro inn i Garden. Det lærte jeg
hjemme.
Christer Johannesen var bare 13–14
år gammel da han bestemte seg for at
han skulle bli gardist. Som sagt, så
gjort. Etter året på Huseby fikk han
jobb som klarinettist i Forsvarets distriktsmusikk Østlandet, og siden ble
han værende i Forsvaret. Først som dirigent og korpssjef, fra 1983 var han
musikkinspektør.
– Jeg har vært privilegert, sier han.
– Hele livet har jeg fått jobbe med
hobbyen som yrke.
Han glemmer aldri OL på Lillehammer. Johannesen skulle dirigere
Valdresmarsjen; det var åpningsseremoni, og mange millioner mennesker
så på. Det var 20 minusgrader. All musikk var derfor spilt inn på forhånd.
Frode Thingnæs, som var assisterende
musikkinspektør, skulle sitte på toppen av Lysgårdsbakken og følge med
på Johannesen med kikkert. Så skulle
han starte musikken når Johannesen
begynte å dirigere. Men noen kom
borti kikkerten i det Johannesen løftet armene og Thingnæs måtte ta en
råsjans. Han startet musikken og krysset fingrene for at han traff sånn noenlunde riktig. Han traff helt perfekt.
– Det var litt av ei tid, sier
Johannesen.
– Vi bodde på Smedstadmoen under
46
portrett
MAI 2010 F
Den stillheten finner han blant annet
på golfbanen.
– Jeg blir jo eldre, sier han.
– Og jeg er ofte sliten når jeg kommer hjem fra jobb. Men på golfbanen
klarer jeg å koble av. Da tenker jeg ikke
på tattoo i det hele tatt.
Han kaller seg fortsatt sarping. Det
høres. Han sier «vårs» og «døm» og
«bilær» og «båtær». Og selv om han
har bodd på Fjellstrand på Nesodden
siden 1983, er han i Sarpsborg minst
en gang i uka. Moren hans bor der.
– Familien har alltid vært viktig for
meg, sier han.
Så har han også innført en egen familietradisjon: Hver torsdag ettermiddag – hele året – kjøper han nemlig reker fra en lokal fisker.
– Han pleier å ringe like før han er på kaia. Da
går jeg ned og kjøper
tre–fire kilo. Så samler
vi familien. Det har blitt
en fin tradisjon. Det er
svære, fine dyr.
forteller at han er litt skamfull. Det
var nemlig kona Wenche som stort
sett oppdro barna. Selv var han sjelden hjemme.
– Mandag var det musikkorpset på
Lillestrøm, tirsdag var det Sarpsborg
janitsjarkorps. Onsdag var det politikorpset i Oslo. Og i helgene reiste jeg
landet rundt med Norges nasjonale
ungdomskorps eller et av mine
mange kretskorps.
Det var faren som fikk Christer
Johannesen til å begynne med musikk. Far var visedirigent i guttemusikken i Sarpsborg. Christer begynte
på trompet, så gikk han over til klarinett. I starten var det ikke bare moro.
– Jeg husker at jeg var åtte år og
måtte bli hjemme for å øve mens kameratene mine spilte fotball. Det var
tøft. Tårene rant. Jeg var jo glad i fotball også. Først måtte jeg øve, så fikk
jeg sparke.
– Jeg var glad for det da jeg ble eldre. Og jo mer jeg øvde, jo større ble
musikkgleden.
– Du fikk ikke lov til å spille fotball,
men dine egne barn hadde ingen slike
forbud?
– Jeg vil ikke si jeg ble piska til å
drive med musikk, jeg heller. Men
det var langt flere fritidstilbud å velge mellom da mine barn vokste opp.
– Din yngste sønn fikk brev
med hjem fordi han ikke klarte blokkfløyteleksene?
– Hehe. Det stemmer.
Det skyldtes vel at faren
hans aldri var hjemme.
«JEG HAR ALDRI
SKJØNT MEG PÅ
RAP OG SÅNT.
DET BLIR LITT
FOR MONOTONT.
DET ER SÅ LITEN
VARIASJON
I MUSIKKEN»
OL. Der var det så kaldt at teppene vi
sov på, frøs fast i gulvet.
– Nå krever alle enkeltrom på hotell.
I 2003 gikk Christer Johannesen av
med pensjon. Da hadde han allerede
fem tattooer på baken. Det var det,
tenkte han. Så ble han i stedet spurt
om å fortsette å jobbe som tattoo-sjef.
– Hva er forskjellen på militærmusikk
og korpsmusikk?
– Det er mer disiplin og profesjo-
nalitet i militærmusikken. Men den
største forskjellen er nok mangfoldet.
En kveld spiller du marsj, en annen
storband. En tredje kan det være opera. Vi er poteten du kan bruke til alt.
Selv mener han at han er altetende.
– Jeg kan komme hjem fra en lang
dags jobbing med tattoo og sette på en
symfoni av Brahms.
– Og platene til Chicago er fenomenale.
– Det sies at det sjelden går i listepop hos
En gang i uka kjøper
han blomster til kona
si. Som regel går det i
roser.
– Jeg har mye å takke
Wenche for, sier han.
På 60-tallet var hun,
ifølge Johannesen,
«den mest sjarmerende jenta i hele
Sarpsborg by».
– Hun er min mentor. Hun har
fulgt med på det jeg har drevet med
hele livet, og hun har hele tiden pushet meg. Det var ei tid da jeg var usikker på om jeg skulle satse på å bli dirigent eller fortsette å spille klarinett,
som jo var det jeg var vant til. Vil du
fremover i livet, spurte hun, og slo
seg ikke til ro med at jeg «bare» spilte klarinett.
Mon tro om ikke blomstene også
handler om dårlig samvittighet. Han
Christer Johannesen hadde et svært nært forhold til
sin far.
– Vi var mer som brødre
enn far og sønn. Han var
ofte med på spillejobber.
Han elsket militærmusikk, forteller han.
I 2002 døde faren.
– Jeg skulle ønske far
hadde fått oppleve tattooen slik den
er i dag. Han hadde satt så stor pris på
det, sier han.
Noen år før han døde var faren i en
alvorlig ulykke. Armen ble sydd på
plass, men han mistet følelsen i fingrene.
– Det som var så trist, var at han ble
fjernet fra den delen av livet som betydde så mye for ham – musikken.
Men han ga ikke opp. Han fikk låne
et lite tenorhorn og klarte til slutt å
trene seg opp til å spille på den. Det
var stort.
MILEPÆLER
10 ÅR: Skoleelev på
Sandesundsveien
folkeskole. Spilte
trompet.
20 ÅR: Vant prøvespill og fikk plass i
Gardemusikken som
klarinettist. Forlovet.
30 ÅR: Ferdig utdannet dirigent. Korpssjef og dirigent i
Forsvarets distriktsmusikk Østlandet i
Halden.
40 ÅR:
Musikkinspektør i
Forsvaret. Bosatt på
Nesodden.
50 ÅR: Dirigerte en
innspilling av alle
Sveriges infanterimarsjer, med noen
av Sveriges beste
musikere. Et personlig høydepunkt –
med blant annet
konsert på Skansen.
60 ÅR: Utnevnt til
ridder av 1. klasse av
den Kongelige
Norske Sankt Olavs
Orden for sin innsats
for sivil og militær
korpsmusikk.
Vi kjører fra tatovereren på Grünerløkka.
– Hvis du likevel skulle tatt en tatovering, hva ville du da valgt?
– Hehe. Det måtte i så fall vært logoen til Norsk Militær Tattoo.
– Den ene sønnen min har en tatovering. Det kom som et sjokk, det skal
jeg innrømme. Men han var jo voksen
da han fikk den.
Tattoo-sjef blir han i alle fall frem til
2012. Men nå dreier alt seg om tre dager
i 2010. Christer Johannesen har tattoo
på hjernen. I to år har han planlagt.
Han har reist verden rundt. Han har
besøkt tattooer og lyttet til korps og
orkester. Han forteller at han er lei av
å reise. At han bare reiser fordi han må.
– Jeg blir kvalm bare jeg ser kofferten. Og er glad så lenge kona ikke maser om at vi må reise bort på ferie. Jeg
vil helst være på verandaen.
Der har han utsikt fra Hurum til
Holmenkollen. Det var kanskje ekstra
gjevt før i tiden, når Fornebu var hovedflyplass. Johannesen er nemlig ikke bare glad i biler. Han lar seg også
fascinere av båter og fly.
– Hehe. Kona mi pleide å mobbe
meg. Jeg satt på verandaen og kommenterte flytrafikken. Der var
Stavanger-flyet. Det flyet skulle til
København. Og så var det alle de forskjellige Boeing-737-modellene.
Da Christer Johannesen gikk av med
pensjon, hadde han tenkt å drive forlag. Det har han ikke hatt tid til. Han
fant noe som var morsommere. I tillegg er tattoo noe han brenner for.
– Aftenposten siterte meg på at dersom det bare hadde vært militærmusikere i verden, ville vi ikke hatt krig.
– Men uten krig hadde det vel ikke vært
militærmusikk heller?
– Si ikke det.
Og selv om det er mye mas akkurat
nå – i ukene før det braker løs, så kaller han det sjarmerende mas. Dette er
livet hans. 65-åringen drømmer seg
frem til den andre helga i mai – til avslutningskonserten. Kona sitter på tribunen, der er også barn og barnebarn.
Og midt i manesjen: en gammel sirkushest.
– Når du har jobba intenst i to år og
har hele tattooen, alle de 971 deltakerne foran deg og flere tusen tilskuere
på tribunen, og det er du som skal dirigere det siste stykket – ja, da er det
utrolig mange følelser i sving. Det gleder jeg meg til.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
F MAI 2010
47
notert
teknikk
& viten
∞
Kina viser Gripen-dødare.
Kineserne har begynt en aggressiv
markedsføring av det supermoderne
jagerflyet Chengdu J-10, som er en
stor utfordrer til svenske Jas 39
Gripen. Akkurat som Gripen er J-10 et
forholdsvis lite fly som er kapabelt til
flere roller.
Det er den oppdaterte varianten J10B, også kalt Super-10, som nå markedsføres hardt. Ikke bare for sine
krigsegenskaper, men også for sin
konkurransedyktige pris, kan vi lese i
svenske Affärsvärlden.
BÅT-LABORATORIUM:
Avdelingsingeniør Gisle
J. Bjørneseth fra FFI
følger med på skjermene som viser
havbunnen de har
kartlagt. Den
nærmeste skjermen
viser et vrak som ligger
utenfor Larvik og hvor
dypt det ligger.
Ble overopphetet. De finske jagerflyene som midt i april kom inn i en askesky fra vulkanutbruddet på Island,
kunne med litt uflaks ha havarert.
Pilotene var uvitende om asken i lufta, som etter hvert smeltet og la seg
inni jetmotorene. Med litt mer tid i
lufta kunne motorene ha blitt overopphetet og stanset.
Finnene offentliggjorde etterpå bilder
som viser smeltet aske i toppen av
turbinen, nærmest kvartsbiter. Av de
fem F-18-flyene som var ute på tokt
15. april, er det særlig to fly som har
fått påvist motorskader, skriver nyteknik.se.
Slik måles havbunnen
■ Hovedverktøyet er et multistråle ekkolodd (Kongsberg
Maritime EM 710), som opererer med 800 lydpulser i vannet
samtidig.
■ Lydhastigheten i vann, som
normalt er cirka 1500 m/s,
varierer ut ifra saltinnhold,
trykk og temperatur.
Variasjonen kan være mer
enn 20 m/s. H. U. Sverdrup II
har to instrumenter for å måle lydhastigheten. En er festet
til båten. Den andre er fjernstyrt og slepes etter båten.
Da kan de måle lydhastigheten på alle dybder.
■ For å vite nøyaktig posisjon, har fartøyet to GPSsystemer. Sammen gir de
posisjonen med en nøyaktighet på centimeter-nivå.
■ På grunn av bølgene, beveger fartøyet seg i alle retninger. En bevegelsessensor registrerer disse bevegelsene, og
styrer ekkoloddet slik at den
midterste lydstrålen (senterbeam) alltid peker loddrett
ned i vannet.
48
MAI 2010 F
Skanner havb unnen
Både Forsvaret og sivile vil
nyte godt av at havbunnen
i Oslofjorden skannes.
– Flere områder i Oslofjorden har ikke blitt kartlagt
siden 1960-tallet. I dag har vi mye mer nøyaktig utstyr, sier Arnfinn Karlsen, sjefingeniør i Forsvarets
forskningsinstitutt (FFI).
Vi er om bord på H. U. Sverdrup II, en båt som eies
av FFI. Båten er 20 år gammel, men teknologien om
bord er det beste man får tak i. I mars og april kartlegger de havbunnen mellom Horten og Langesund, på
oppdrag fra Forsvaret:
– Forsvaret har sine prioriterte områder hvor vi gjør detaljkartlegging av
havbunnen. Vi dekker store områder
langs kysten, i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, sier Karlsen (bildet).
Langs kysten dekker fartøyet områ-
dene fra 40 meters dybde og ut til territorialgrensen
12 nautiske mil fra land. De grunnere områdene tar
Statens kartverk sjø (SKS) seg av.
800 lydpulser. Hovedverktøyet er et såkalt multistråle ekkolodd. Et ekkolodd sender lydpuls ned
mot havbunnen og beregner dybden ut ifra hvor
lang tid det tar før lyden reflekteres tilbake. Et vanlig ekkolodd sender ut én lydpuls om gangen.
Ekkoloddet på H. U. Sverdrup II opererer med 800
lydpulser i vannet samtidig, alle med sin egen identitet. De sendes ut i en vifteformasjon, slik at fartøyet kan kartlegge et bredt område samtidig.
– Med teknologien om bord kartlegger FFI dermed
havbunnen med langt flere målepunkter enn det som
har blitt brukt før, og resultatet blir et langt mer nøyaktig kart, sier Karlsen.
Ikke bare dybde. Forskerne kan også avgjøre hva
slags bunn det er snakk om, for eksempel mudder
eller stein.
– Forskjellig type havbunn reflekterer lydbølgene på
forskjellige måter. Det kalles reflektivitet. Ved hjelp av
en «grab» tar vi prøver av havbunnen. Når vi setter
prøvene fra bunnen sammen med reflektivitetsverdiene, kan vi klassifisere hva som er på bunnen, sier
Karlsen.
Denne kunnskapen er for eksempel nyttig for
ubåter. Skal en ubåt «bunne», er skjellsand best.
Nyttig informasjon. De høyoppløselige kartene
har stor nytteverdi for Forsvaret, skal vi tro Karlsen:
– Ubåter trenger gode kart for å operere, også
utenfor den normale, sivile skipsleia. De bruker informasjonen til å gjemme seg, «bunne» og ellers
ferdes trygt. Og med gode sjøkart kan det gå lenger
tid mellom hver gang de må opp til overflaten for å
orientere seg, sier Karlsen.
Også overflatefartøy, som fregattene, drar nytte
av gode sjøkart:
– Med kunnskap om bunnforholdene kan fregattene tolke sine egne sonardata bedre og unngå
misforståelser. Dessuten, hvis den sivile skipsleia
er minelagt, er våre kart gode for å finne alternative
ruter, sier Karlsen.
Sivil gevinst. Kartleggingen kommer også allmennheten til gode:
H. U. SVERDRUP II: Fartøyet, som eies av FFI,
kartlegger i disse dager området mellom Horten
og Langesund. Foto: FFI
– Mens vi leverer kart med full oppløselighet til
Forsvaret, lager Statens Kartverk sjø en «fortynnet»
versjon til sivilt bruk, for sjøkart der målepunktene
ligger mindre enn 50 meter fra hverandre er konfidensielle, sier Karlsen.
TEKST OG FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
Skogs-Mercedes. Mercedes sin nye
lastevogn Zetro har vist sine terrengegenskaper på Norefjell, og nå satses
det kraftig på den militære utgaven.
Den kan leveres med to eller tre akslinger, med maks vekt på 16 eller 18
tonn. Lastebilen er nærmest en storebror til velkjente Unimog, med svært
god framkommelighet. Den leveres
også med pansring av førerhuset, og
service kan da gjøres på den sekssylindrede motoren uten å tilte kabinen
forover, skriver Militær teknikk.
UAV-er til Tyrkia. Tyrkia er klar for
israelske ubemannede fly av Herontypen etter avgjørende tester
gjennomført både i Israel og Tyrkia.
Det er snakk om å anskaffe seks
slike fly nå, med en vekt på 4,5 tonn.
Ytterligere fire dronefly skal gjennomgå tester før anskaffelse, skriver
Militær teknikk. Heron TP kan fly i
inntil 60 timer i strekk og i store
høyder.
F MAI 2010
49
Tung vei hjem
utland
Uten FN kan en nyopprettet politistyrke
i Tsjad rakne. Da blir flyktninger og hjelpearbeidere helt uten beskyttelse.
PÅ FREMMARSJ: Den statlige
politiavdelingen DIS (Détachement
Intégré de Sécurité) har med god
hjelp fra FN og internasjonalt politi
kommet langt i sin oppbygging.
Foto: MARTE NORSTAD OPSAHL/FORSVARET
Det er ikke få tonn
som skal returneres til
Norge etter at FNoppdraget i Tsjad er
over.
– Sykehuset er et svært omfat-
Lang transport. – Mye av det vi pakker, må sendes landeveien, kanskje
270 mil, frem til en havneby for så å
sendes sjøveien. FN har ansvar for
transporten hele veien til Norge, forteller Hoset. I leieren skal utstyres
vaskes, desinfiseres og pakkes. Så
skal FN ha kontroll med materiellet
før de kommer med sluttoppgjøret.
– Det spennende blir om FN klarer å
få ut alt som skal kjøres landeveien
før regntiden setter inn i juni. Hvis
ikke blir det svært usikkert når vi får
alt på plass i Norge. Det igjen vil
påvirke når utstyret kan erklæres
operativt for beredskap hjemme.
Den norske offiseren forteller at til
tross for slitasje på utstyret under
bruk i Tsjad, er det godt vedlikeholdt.
Likevel ser han ikke bort fra at det
kan bli transportskader den lange
veien hjem.
Kan rakne
Presidenten i Tsjad, Idriss Déby, har satt
sluttstrek for FN-mandatet og vil ha internasjonale styrker ut av landet i løpet av året. Han
begrunner det med at Tsjad nå er i stand til å
håndtere sikkerhetssituasjonen i landet selv.
I tillegg til at det militære FN-nærværet opphører vil det også ramme den internasjonale
politistyrken. Den har vært rådgiver under oppbygging av et helt nytt statlig politi, som skal
ivareta sikkerheten i og rundt flyktningleirene
samt beskytte hjelpeorganisasjoner og konvoier som frakter forsyninger.
Norsk sjef. – Vi er langt fra å kunne si at det
nye politiet DIS, Détachement Intégré de
Sécurité, kan stå på egne ben, påpeker den norske politimannen Iver Frigaard, sjef for den
internasjonale politistyrken i øst. Han har vært
i Tsjad siden november.
– Dersom vi nå må gi oss som rådgivere, er
50
MAI 2010 F
jeg redd at hele styrken kan gå i oppløsning.
Årsaken er at det hersker tvil om Tsjad har vilje
og evne til å overta hele ansvaret for opplæring
og for finansiering av driften, sier Frigaard. Han
viser til at i dag finansieres lønn, utstyr og kjøretøy av blant andre EU og europeiske land.
DIS-politiet skal, som ledd i å ivareta sikkerheten i flyktningområdene,
bekjempe kriminalitet, for
eksempel ran
og overfall av
konvoier. Det er også kjent at opprørsgrupper
forsøker å rekruttere folk blant flyktningene.
Dersom politiet blir borte, kan for eksempel
denne aktiviteten ta seg opp.
– Så langt sørger DIS for lov og orden i landsbyene der mange internt fordrevne oppholder
seg, forteller den norske politimannen.
Veileder politiet. Det er først og fremst ved
grensen mot Sudan, i øst, at flyktningleirene
ligger, med rundt en halv million sudanesere.
Disse blir hjulpet av humanitære organisasjoner, og det er da det er nødvendig å ha en
form for sikkerhetsgjerde der det utøves
politimyndighet.
– Det positive
med den nye styrken er at den er
rekruttert blant de
beste fra det nasjoIVER FRIGAARD nale politiet og
gendarmeriet. Det ser også ut til at den har tillit blant lokalbefolkningen, og at den ikke er
preget av korrupsjon. Det siste er tilfelle fordi
FN-politiet er til stede, påpeker Frigaard, og
forklarer at tjenesten er populær. Det er mer
lønn å hente der, men prosjektet med å få
styrken fullt operativ tar tid. Målet er at DIS
«DERSOM VI NÅ MÅ GI OSS SOM RÅDGIVERE, ER JEG REDD AT HELE STYRKEN
KAN GÅ I OPPLØSNING»
Foto: MARIT R. RAMBERG
tende system, som krever mye strøm
og avkjøling i et land som Tsjad. Når
brønnborerlaget i tillegg har vært utstyrt
med svære maskiner,
blir hele operasjonen
med hjemsendelse
svært tung, forklarer
oberstløytnant Rune
Hoset (bildet), ansvarlig for pakkingen
i Tsjad og dermed koordinator for den
profesjonelle pakkegjengen fra Norge
– Termenating Task Force (TTF).
skal telle 850, i dag er de 790.
– Selve opplæringen handler om datakunnskaper, bruk av kart og kompass, kjennskap til menneskerettigheter og respekt for kvinner i et likestillingsperspektiv, forteller Frigaard, som blant annet
har erfaring fra politiopplæring i Kosovo.
Vår veiledning foregår ved at vi nærmest følger
DIS-politiet hele tiden. Men mandatet vårt gir oss
bare anledning til å gi råd. Vi har ingen fullmakt til
å gi ordre. Det kan være frustrerende, samtidig som
vi er ubevæpnet.
Iver Frigaard ser på politi-innsatsen i internasjonale operasjoner som en vekstnæring. Han er overbevist om at det vil komme flere oppdrag etter
Tsjad. Men et slikt sivilt oppdrag må være i en militær ramme, mener han. Et politioppdrag i et konfliktområde må være innenfor en militær FN-styrke. Nå er han spent på om politioppdraget i Tsjad
kan få et endrett mandat, slik at de likevel kan
bidra til DIS-oppbyggingen.
Kriminalitet og opprør. Oberst Øystein
Limoseth, som er sjef for planlegging i det militære FN-hovedkvarteret, bekrefter usikkerheten
som kan oppstå dersom FNs politirådgivere må
forlate landet.
– Den fredsbevarende styrken har vært nødvendig og stabiliserende; nøden kunne lett vært større og volden mer omfattende, forklarer han.
Tsjad er et av verdens fattigste og mest korrupte
land. I grensetraktene til Sudan er det flere opprørsgrupper. Noen har som mål å styrte presidenten i Tsjad, noe som gjerne støttes av Sudan, og en
tilsvarende trussel gjelder motsatt vei.
– Positive forhandlinger mellom Tsjad og Sudan
den siste tiden lover godt. Likevel, dersom FN
trekker tilbake sine militære styrker, vil det bli et
vakuum, som garantert vil føre til økte lidelser og
vold for befolkningen i regionen, sier Limoseth.
I TSJAD: JAHN RØNNE [email protected]
Noen kan stående. – Hvorfor kan
ikke en del annet utstyr stå igjen i Tsjad,
når det likevel er kostbart og komplisert
å få det hjem?
– Dersom vi skal la andre overta
materiell, må det være utstyr vi ikke
trenger i beredskapen hjemme.
Samtidig må anskaffelse av nytt
utstyr i Norge ikke være for dyrt, og
vi må vite at det ikke tar for lang tid å
skaffe nytt. Vi må også forsikre oss
om at de som overtar, kjenner utstyret, og at de er i stand til å drifte det,
forklarer Hoset. Han tror at noe vil
kunne stå igjen dersom FN ønsker,
som telt og konteinere.
Norge har fra før erfaring fra
Afghanistan, der et tilsvarende feltsykehus ble pakket og sendt hjem. Det
har gitt planleggerne god innsikt i
hvordan ting bør gjøres.
F MAI 2010
51
utland
Av Geir Flikke
utsyn
Urolighetene i Nigeria har røtter fra kolonitid og
militærdiktatur. Den grove skjevfordelingen av goder
får skylden.
seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt
utland
nå
Kamp om oljegodene
Russland og USA har blitt enige om en ny nedrustningsavtale.
Nigeria
xxx
Fra reset til START
Om enkelte vil understreke at et nytt
kapittel er åpnet i relasjonen mellom
USA og Russland, så er det egentlig
snakk om et gammelt kapittel som
begge nå leser på nytt. Målene er sant
nok nye, om enn moderate. Avtalen
omfatter et kutt på omtrent 30 prosent
i utplasserte og lagrede offensive
våpen og deler disse inn i klasser med
et tilhørende tak. Ingen av avtalepartene kan ha mer enn 1550 utplasserte
stridshoder, og antallet leveringsplatformer er gjensidig begrenset til 800.
Kommentatorer i Russland understreker også at Moskva anser at bestem-
utland
notert
Mer enn
halvproffe
Ukraina nærmer seg
å få et profesjonelt
forsvar fordi antallet
soldater på kontrakt
er blitt mye høyere
enn tallet på
vernepliktige, men
det kan ta mange år
før en profesjonell
hær er komplett,
hvis det ikke blir
støttet med politisk
slagkraft, skriver
KyivPost. I dag er
49 000 soldater på
kontrakt og 20 000
er vernepliktige.
52
MAI 2010 F
Senegal
melsene i den forrige bilaterale avtalen,
den såkalte Moskva-avtalen fra 2002,
er innfridd. Det synes med andre ord
som om Russland kan være interessert
i å se dette som en fortsettelse av det
som ble oppnådd med den forrige
administrasjonen.
Hvis avtalen blir ratifisert, er det
meningen å starte en ny forhandlingsrunde om dypere kutt. Da vil amerikanerne at alle kategorier atomvåpen
skal tas med i forhandlingene, også de
taktiske. Russland opprettholder på
sin side sin motstand mot skillet
mellom offensive og defensive våpensystemer og har sagt at dersom de
mener at den strategiske balansen forrykkes, vil de trekke seg ut.
Konferansen om ikke-spredning holdt
i USA i april viser klart at USA knytter
avtalen opp til et bredere rammeverk, i
første rekke til den internasjonale
ikke-spredningsavtalen (NPT), men
«FOR NORGES
DEL KAN DET
VÆRE VIKTIG
Å VISE TIL
DET ARBEIDET
SOM ALT ER
GJORT MED
Å SIKRE
ATOMAVFALL
I NORD»
også til felles tiltak mot kjernefysisk
terrorisme. START blir dermed del av
en bredere diskusjon om hvordan man
kan redusere trusselen fra atomvåpen
på avveie.
Er det noen snublesteiner? Enkelte
mener at avtalen vil gi en ny giv til forhandlinger om avtaleverket for konvensjonelle våpen som Russland har
suspendert siden 2007. Dette vil igjen
påvirke den bredere transatlantiske og
europeiske sikkerhetsarkitekturen. I så
fall bør man ta ett skritt om gangen. At
avtalen ble signert i Praha, er tross alt
symbolladet. Obama har forsikret nye
Nato-medlemmer om at USAs nærvær i
det nye Europa er permanent. Samtidig
har både Polen og Tsjekkia måttet gi
avkall på et tett bilateralt samarbeid
med USA. Hvordan Russland tolker
avtalen inn i europeisk sikkerhetspolitikk er heller ikke uten betydning, og
gjenstår å se.
Mange selvmord i US Army
Det dør flere amerikanske soldater ved selvmord enn
i kamp i Afghanistan, ifølge Time magazine. Siden
oktober 2001 og frem til i fjor sommer ble 761 soldater
drept der i kamp. Irak-tall er ikke med. I det samme
tidsrommet har 817 tatt sitt eget liv. Undersøkelser
har vist at det er belastningen ved stadige oppdrag
ute, som har fått selvmordstallene til å øke. Hviletiden
for soldatene hjemme er nesten to år, men eksperter
hevder at ett år i kampsoner krever tre års pause,
dersom soldatene skal kunne hente seg inn igjen.
Somalia-innsats
Svensk krigsfartøy-funn
EU har påtatt seg oppdraget med å trene
2000 soldater i Somalia for å støtte overgangsregjeringen i landet. Etter planen
skal treningen være avsluttet innen mai
måned, ifølge Jane's Defence.
Samlingsstedet ble lagt til Uganda der 141
EU-offiserer fra 13 EU-land har vært
veiledere. Opplegget har vært gjennomført
i samarbeid med FN og Den afrikanske
union (AU). 5000 FN-soldater gjør samtidig
tjeneste på Afrikas Horn, som del av AUs
operasjon i Somalia (AMISOM).
Det svenske linjeskipet Dygden fra 1700-tallet, i sin tid et av Sveriges fremste krigsfartøy,
er omsider funnet på sjøbunnen. Skipet
eksploderte utenfor Karlskrona i 1793 og har
siden da ligget glemt på bunnen. Det var ved
hjelp av røykdykkerfartøyet HMS Sturkö med
sonar at det gamle skipet ble lokalisert. Da
Dygden sank, var det et fullt utrustet orlogsskip. Derfor er det visse forventninger til hva
man vil finne om bord. Trolig er det levninger
av mannskap der også, ifølge den svenske
forsvarsmakten.
F-35 blir
«sjøfly»
Den aller første treningsskvadronen i USA
for det nye kampflyet
F-35, Joint Strike
Fighter, er i ferd med
å bli etablert. Det er
det amerikanske US
Marine Corps som
regner med å få det
første av i alt 20
F-35B Lightning
allerede neste år, slik
at både piloter og
vedlikeholdspersonell kan gjøre seg
kjent med det. F-35Bversjonen vil være
den eneste tilpasset
kort «takeoff»-bane
og evne til å lande
vertikalt, ifølge US
Marine Corps News.
∞
Omtrent ett år etter at visepresident
Joe Biden lanserte «reset»-knappen i
russisk-amerikanske relasjoner, har
Russland og USA blitt enige om en ny
nedrustningsavtale. Med undertegningen i Praha 8. april er det limbo
som har vært siden den gamle avtalen
løp ut i desember 2009 passert.
F ser nærmere på væpnede
konflikter i ulike deler av verden.
I forrige nummer skrev vi om
Guinea. Denne gang: Nigeria.
PROTEST: Militsen
protesterer mot
myndighetene i
Niger-deltaet og er
ofte bevæpnet. Foto:
PIUS UTOMI EKPEI/SCANPIX
De interne konfliktene er knyttet til kolonitiden frem til 1960,
samt perioder med militærdiktatur og fraværet av reelt demokrati
de senere årene. Det forteller
Camilla Houeland, rådgiver i
Landsorganisasjonens (LO) internasjonale avdeling og medlem i
Fellesrådet for Afrika.
Nigeria er i hovedsak rammet av
to typer konflikter – land og eierrettigheter og konsekvenser av
oljeutvinningen. Begge handler
om de samme strukturelle problemene med hensyn til mistillit, korrupsjon, urettferdig fordeling og
spørsmål om retten til landområder, forklarer hun.
Klima-nomader. – Fra internasjonal side forklares noe av uroen
med religiøse motsetninger, men
det mener jeg er underordnet, selv
om kristne og muslimer står mot
hverandre. Muslimene dominerer
i nord, de kristne i sør. Men de
alvorlige motsetningene oppstår i
spørsmål om eierrettigheter til landområder og fordelingen av dem.
Nomadebefolkning i nord har etter
tradisjonen
flyttet
rundt.
Klimaendringer har nærmest
tvunget dem stadig lenger sør samtidig som kristne bønder etter
hvert har utvidet sine områder, forklarer nigeriakjenneren,
Dermed skjer det stadig episoder
med uro og vold i konflikter om
eiendommer, men også rivalise-
ring og hevnaksjoner mellom
ulike etniske grupper i det som er
midtbeltet i landet. I februar og
mars skjedde flere alvorlige episoder, som endte med en massakre i
en av landsbyene.
Liten tiltro. – Nigeria bærer preg
av å være et ungt demokrati, der
befolkningen har liten tiltro til det
politiske systemet. Valget i 2007,
der det for første gang ble et skifte
mellom to sivil presidenter, ble
aldri fullt ut anerkjent, forteller
Houeland. Den valgte presidenten,
Umar Yar’Adua – fra Nord-Nigeria,
er en forsiktig mann, men har
annonsert at han vil bekjempe korrupsjon og få rettssystemet til å
fungere. Selv om staten på mange
måter er sterk, mangler myndighetene kontroll på lokalt nivå. På
grunn av sykdom var presidenten i
vinter fraværende, og det oppstod
et styrings-vakuum og usikkerhet i
landet. Visepresidenten fra sør,
Goodluck Jonathan, fikk omsider
mandat til å ta kontroll.
Fordeling. Houeland har ikke vanskelig for å forstå at de fattige, særlig i oljefeltene, som ligger i Nigerdeltaet i sør, blir opprørt når de ser
at det utvinnes stor rikdom uten at
noe tilfaller dem. Oljeutvinningen
startet under militærdiktaturet for
flere tiår siden – uten hensyn til
lokalbefolkningen. Virksomheten
har fortrengt jordbruksnæringen,
og det har oppstått forurensning
og skader på nærmiljøet. På grunn
av lokal misnøye og gruppers stadige angrep på oljerørledninger,
forsøker politi og militære styrker
– med lav disiplin – å holde kontroll over deltaet. Militsgrupper fra
Niger Delta har stått bak kidnappinger av oljearbeidere, angrep på
og ødeleggelse av oljeinstallasjoner, og de har effektivt bidratt til
redusert oljeproduksjon og og tappet olje ulovlig. Det er beregnet at
ca 25 prosent av oljen forsvinner
fra rørene, forteller LO-rådgiveren.
Hun synes ikke det er noen god løsning når myndighetene bruker
mer militærmakt i deltaet. Det blir
feil virkemidler, mener hun, blant
annet fordi konflikten defineres
som et sikkerhetsproblem der opprørere og kriminelle utgjør årsaken og ikke konsekvensen av
utviklingen.
Hovedproblemet i Nigeria er at de
som styrer ikke har respekt for velgerne og at det ikke er utviklet noen
tilleggsindustri til oljeutvinningen.
– Det burde også satses stort på å
utnytte gassen, som i dag bare blir
forbrent ved produksjonsstedene.
Løsningen for Nigeria må innebære
politiske reformer som bidrar til å
bygge opp tillit, og valget neste år
bør fungere og gjennomføres slik at
det fullt ut kan anerkjennes, påpeker Houeland.
Tsjad
Niger
Benin
Abuja
Delta
Niger
Kamerun
200km
© GRAPHIC NEWS
■ Folketall:
149,2 millioner
■ Størrelse:
923 768 km²
■ Styringsform:
Republikk
■ Partene: Regjeringen
med People’s Democratic
Party (PDP), frigjøringsbevegelsen MEND (The
Movement for the
Emancipation of the Niger
Delta), en rekke opprørere
og lokale militsgrupper.
Oljeselskapet Shell har
også vært bektraktet som
involvert i noe av uroen.
■ Bakgrunn og utvikling:
1400: Området utsatt for
slavehandel
1861: Britene inntok byen
Lagos
1914: Nigeria opprettet
som britisk koloni
1954: Nigeria fikk indre
selvstyre
1960: Full selvstendighet
1963: Landet ble republikk
i det britiske samveldet
1966: Militærkupp
1967-70: Borgerkrig fordi
Biafra-provinsene ville løsrives
1975: Militærkupp
1979-83: Sivilt styre
1983: Militærkupp
1991: Hovedstaden flyttet
fra Lagos til Abuja
1995: Miljøaktivister fra
oljeprovins ble henrettet
1999: Sivilt styre. Sharialover innført i nordlige
delstater
2007: Demokratisk valg
JAHN RØNNE [email protected]
F MAI 2010
53
Nytt landsråd. På landsstyremøtet
på Sessvollmoen ble det i slutten av
april valgt nytt vernepliktsråd for
2010/2011. Det nye rådet består av
(f.v.): Sigurd Nordtvedt (tjenestens
innhold), Ida Gaukstad (organisasjon),
Christopher Robin Nordmo (helse,
miljø og sikkerhet), Tage Pettersen,
(sjef for Tillitsmannsordningen),
Aurora Wulvik (forvaltning) og Einar
Tenden (politiske miljøer).
folk
nytt om navn
jubilanter
miniportrett
brudepar
Foto: MICHAEL ARVANITIDIS
■ Kjenner du noen som
jubilerer, har skiftet jobb eller
som kanskje har giftet seg?
Vennligst send en e-post til
[email protected] eller
brevpost merket «folk» til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 Oslo.
Send gjerne med bilde!
jubilanter
& eg
Sven Mollekleiv,
president i Noregs
Raude Kross
Ivan Andersen, Bodø
Nan Barås, Dombås
Kristoffer Erstad, Sessvollmoen
Dag Vetle Hefre, Bodø
Jan René Lie, Bergen
Sverre Mejlænder-Larsen, Linderud
Amund Osflaten, Rena
Kristoffer Rakoczy, Skjold
Odd-Erik Skara, Andøya
Jon-Helge Thrana, Linderud
40 år
50 år
Unni Alfredsen, Jørstadmoen
Marit Elisabeth Bahr, Setermoen
Inger-Lise Breivoll, Kjeller
Odd Bernt Lindland, Haakonsvern
Georg Rune Megrund, Jørstadmoen
Terje Ivan Nylund, Vadsø
Roald Polden, Ramsund
Vigdis Sitter, Trondheim
Inger Helene Sørli, Hamar
Einar Ulleberg, Heggelia
60 år
54
MAI 2010 F
nytt om
navn
SAMARBEIDSPARTNAR: Raude
Kross og Forsvaret
spelar godt saman,
påpeikar Raude
Kross-president
Sven Mollekleiv.
Foto: NOREGS RAUDE KROSS
folk
Rollekamp
Sven Mollekleiv trur Henry Dunant i dag –
som for 151 år sia – ville vore oppteken av ryddige roller på slagmarka.
– Han tok initiativ til å krysse frontlinene for
å dekke dei humanitære behova ved slaget i
Solferino. Då må ein ha tillit for å få tilgang hos
begge partar. Raude Kross har denne retten til å
krysse frontlinene for å gje hjelp. Også i
Afghanistan må vi være nøye på å ikkje blande
det humanitære og det militære. Om vi ikkje
vernar det humanitære rom, svekkjest Raude
Kross sin tilgang, og ved å blande rollene, svekkjest både dei stridande og sivilbefolkninga sin
rett til hjelp og vern. Eg er glad for at vi har ein
ryddig dialog med styresmaktene og Forsvaret,
seier president og tidlegare generalsekretær i
Raude Kross – Sven Mollekleiv (55).
– Men er dette skilet godt nok?
– Vi ser at det frå tid til annan kjem representantar som seier at når dei
først er i Afghanistan med
utstyret, må dei kunne trø
til og hjelpe. Nokre har
jamvel tenkt strategisk.
Men norske styresmakter
og leiinga i Forsvaret har
handtert dette ryddig.
– Sit ikkje Geneve-konvensjonane like godt i ryggraden til alle soldatane?
– Kunnskapsnivået kan bli betre. Ei undersøking frå i fjor visar betring frå 2004, og soldatane har interesse for temaet, ikkje minst seier
dei som har vore ute at det er viktig. Det er behov for å løfte kunnskapane om sanitetspersonell, kor ein av fem norske soldatar synes det er
greitt å bemanne eit maskingevær med folk
som bærer eit raudt kross på armbindet.
Sanitetsfolk skal jo berre bruke lette våpen til
sjølvforsvar.
Oberst Thor Helge Moen (52)
blir seksjonssjef ingeniørplanstaben ved JFC Brunssum 1. august.
Frivillighet Norge.
– Eg er glad for at Raude Kross som vaktar av
Genève-konvensjonane har ein god relasjon til
Forsvaret. Raude Kross har i alle år rekruttert
delegatar frå Forsvaret med god kompetanse.
Og Forsvaret har alltid vore positiv til samarbeid.
– Kva slags tankar gjer du deg om 8. mai?
– Det er spanande at Raude Kross-dagen og
frigjeringsdagen fell saman. Utgangspunktet er
å sjå til at alle får informasjon om tydinga av
internasjonal humanitær rett.
Samfunnsansvar. – Du jobbar til dagleg med
etikk og samfunnskontakt i Veritas. Har Forsvaret
noko å hente her?
– For over ti år sia tok FN sin generalsekretær
Kofi Annan initiativet til Global Compact for å
nå tusenårsmåla. Bakgrunnen var at FN ville ha
heile verden med på å kjempa mot fattigdom, sjukdom,
korrupsjon og skaffe alle utdanning, vatn, sette krav
om menneskerettar, arbeidsforhold og miljø. Her
må også næringslivet være
med. Og linken til Forsvaret
kan være dei kritikkverdige
kontraktane som blei avdekka av journalistane
som fekk SKUP-prisen. Vi må kort sagt sikre at
vi viser samfunnsansvar og at vår framferd er
bærekraftig. Utfordringa er høgst relevant for
Forsvarets virke, kor det må gjelde krav om ryddigheit og innsyn.
– Kva er etter ditt syn den største utfordringa for
Forsvaret i åra som kjem?
– Det er nok fleire. Som det å forstå det nasjonale og internasjonale risikobiletet, klargjøre
sin rolle i samspelet med politisk leiing og
internasjonale partnarar, og ikkje minst
utvikle ein praksis
der rolla er klar og
forståeleg.
■ Henry Dunant
«VED Å BLANDE ROLLENE,
SVEKKJEST BÅDE DEI STRIDANDE OG SIVILBEFOLKNINGA
SIN RETT TIL HJELP OG VERN»
Viktig tyding. Då unge Mollekleiv sjølv gjorde
unna verneplikta på Trandum, Sessvollmoen
og i Garden, var det mest som tillitsvald. I
mange seinare år har han undervist på
Forsvarets høgskule om krigens folkerett og
Genève-konvensjonane. Og om forholdet
mellom sivile og militære fordi Mollekleiv har
vore styreleiar i paraplyorganisasjonen
PS!
(1828- 1910) reknas
som Raude Kross sin
grunnleggar.
TORBJØRN LØVLAND
[email protected]
Oberst Tore Ellingsberg (50) blir sjef for
støtte- og koordineringskontoret for Natos
deployerbare sambandsressurser (NCSA) i
Mons.
Kommandør Geir Gade (55) skal
over i ny jobb som divisjonssjef
J7 (utvikling og øving) ved Natos
maritime hovedkvarter i
Northwood.
Trine Gamst (33) er tilsatt i stilling som
juridisk rådgiver i staben ved Forsvarets
høgskole.
Oberst Knut Ivar Rønning (46)
blir sjef strategi/nettverksbasert
forsvar ved FK KKIS på
Jørstadmoen.
Oberstløytnant Bjarne Wictor Korsgård
(47) blir stabsoffiser i Lisboa.
Oberst Endre Bjerknes (49)
blir seksjonssjef ved styringsseksjonen i FST/ØS.
Oberstløytnant Bjørn Kristiansen (43)
blir stabsoffiser i Heidelberg.
Oberstløytnant Haakon Lyder Larsen
(47) blir controller i Norfolk.
Oberstløytnant Lasse Lauritzen (54)
blir stabsoffiser i Brussel.
Oberstløytnant Bård Einar Lien (50)
blir stabsoffiser Norfolk.
Oberstløytnant Bernt Åge
Martinussen (51) blir stabsoffiser i Norfolk.
Kommandørkaptein Hans Petter Midttun
(47) blir stabsoffiser i Mons.
∞
∞
∞
Per Trygve Berger, Heggelia
May Fjeldheim, Oslo
Roar Hansen, Ørland
Kirsten Ellin Imafidon, Oslo
Knut Vidar Kværner, Nordkisa
Ingrid Sæterlid Mikalsen, Bardufoss
Gunn Eva Nyrud, Trondenes
Arild Sandbekk, Mons i Belgia
Ove Trand, Trondheim
Kurt Arne Øvrevoll, Ramsund
Foto: ARNE FLAATEN
Landsmøte. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NIVO) avholdt
landsmøte i Alta siste helgen i april. NIVO vedtok enkelte prioriterte områder som
forbundsstyret skal jobbe med i perioden 2010-2012. Å sikre veteraner rettigheter
som følge av psykisk og fysisk skade har naturlig førsteprioritet, blant annet ved å få
skader i internasjonale operasjoner godkjent som yrkesskade – enten skaden var påregnelig eller ikke. Forbundsstyret i NVIO ser slik ut etter landsmøtet: President Odd
Helge Olsen og visepresident Svein Dyrvik. Heidi Brudal, Anne Kari Andreassen, Kjetil
Valrygg, Ola van der Eyden og Amund Flesvik ble valgt til styremedlemmer. Foto: PRIVAT
forsvaret
MAI
30 år
Vegard Bokalrud, Hamar
Jann Millnar Eggen, Terningmoen
Per Glad, Kjeller
Kåre Haugen, Rygge
Klaus Olai Johansen, Oslo
Erland Olav Løvaas, Eggemoen
Gry Hege Rodal, Kjeller
Jørgen Stordal, Bergen
Kari Olufsen Vahl, Harstad
John Kenneth Walter, Bergen
Doktorgrad om etikk. Oberst Alf
Petter Hagesæther (bildet) har disputert for doktorgrad i teologi ved
Misjonshøgskolen i Stavanger i mars.
Hagesæther er feltprost i Forsvaret.
Tittelen på avhandlingen er «Makt og
etikk: Norsk militær profesjonsetisk
diskurs 1959-2009». Hagesæther drøfter blant annet hvordan norsk militær
profesjonsetikk bør forankres og hvilke
muligheter og begrensninger feltpresten kan ha som etikkformidler.
F MAI 2010
55
Oberstløytnant Kjell Nord (52) blir
stabsoffiser i Lisboa.
nytt om
navn
Kommandørkaptein Per Kristian
Ringard (52) blir stabsoffiser i
Brunssum.
Oberstløytnant John Otto Pedersen
(47) blir stabsoffiser i Mons.
Oberstløytnant Terje Roa
(53) blir stabsoffiser i Kalkar
i Tyskland.
Oberstløytnant Erling Aarsæther (50)
blir stabsoffiser i Heidelberg.
Oberstløytnant Helge M. Rasmussen
(43) får ny jobb som stabsoffiser i Mons.
Oberstløytnant Matias Skogseid (52)
blir stabsoffiser i Monsanto, Portugal.
Kommandørkaptein Svein Inge Søndergaard (43) blir stabsoffiser i Norfolk, USA.
Oberstløytnant Nils B. Søndrol (47)
blir stabsoffiser i Ramstein.
Oberstløytnant Geir Sørbø (54)
blir stabsoffiser i Norfolk.
Kommandørkaptein Åge Thorkildsen
(42) blir stabsoffiser i Lisboa.
Kommandør Tore Asmund Stubberud (52)
tok i slutten av april over som koordinator
for mangfold og likestilling i Forsvarsstaben.
Politisk direktør Vegard Ellefsen (59) utnevnes
til Norges faste representant ved Nato, Brussel,
med rang som ambassadør, etter Kim Traavik.
Underdirektør Ingrunn Mari Skaaden (39)
er utnevnt til avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet.
Midlertidig brigader Kjell Skaugen (53) utnevnes til brigader i Hæren og fortsetter i jobben
som sjef forsyningsdivisjonen i Flo.
Oberstløytnant Dag Asgeir Bjørnerud (43)
reiser til Innsworth i England for å tjenestegjøre i Nato sin utrykningsstyrke i Europa.
Kommandør Geir Kilhus (57) utnevnes til
flaggkommandør i Sjøforsvaret og sjef for
Maritime kapasiteter i nye Flo fra 1. mai.
Oberstløytnant John-Arvid Volden (53)
blir stabsoffiser i Mons.
Oberstløytnant Jostein Vien (53)
blir avdelingssjef i Glons, Belgia.
Kommandørkaptein Egil S. Vasstrand (43)
blir seksjonssjef i Norfolk.
miniportrett
– hvem
der?
Leif Otterholm
En kjent person
– enten fra kulturlivet, mediene,
politikken eller
idretten – er skjult
bak en militær
effekt. Hvem?
Foto: ANDØYA FLYSTASJON
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: ROLF VAAG/STUDIO VAAG
holdt
Generalløytnant Arne Bård Dalhaug (56) overtar som sjef for Nato Defense College i Roma.
månedens
brudepar
56
MAI 2010 F
MUSIKKFRELST
SÆREGEN DIALEKT
SKEIV NORDLENDING
Løsningen sendes
på e-post til
[email protected]
... og her en vinner
som får ti Flax-lodd:
Haldis Walle Furnes,
Valnesfjord
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
OSLO MIL/AKERSHUS,
0015 OSLO.
Svarfrist: 15. mai
Forrige oppgave:
Tom Nordlie
Psykologen i Forsvaret var usikker på
om Tom Nordlie tålte press.
– Det fikk jeg vel grundig motbevist, humrer
Nordlie og sikter til motgangen og kritikken han har
møtt som fotballtrener.
Men det er ikke bare på det grønne gresset eller i
forbindelse med pressestresset Tom Nordlie har
stått overfor utfordringer. I 1982 gjennomførte han
verneplikten på Lauhaugmoen, som ambulansesjåfør for saniteten. Én av arbeidsoppgavene var da å
kjøre folk fram og tilbake til Aker sykehus. Egentlig
skulle han bli befal, men en kneskade satt en effektiv stopper for den planen, forteller Nordlie.
– Jeg mistet litt motivasjonen for tjenesten da det
skjedde. Likevel var det både positive og negative sider ved å være i Forsvaret. Det er jo feilplasserte
folk der som i resten av arbeidslivet.
Tom Nordlie mener det er bra at Forsvaret nå er mer
selektive med inntaket enn tidligere. Da han tjenestegjorde var det lite futt i en del av soldatene, minnes han.
– Hvis det hadde blitt krig etter klokka fire på ettermiddagen, da hadde vi vært ferdige. Da var det jo
ingen i leiren lenger.
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
∞ NYTT ANSVAR: Major Leif Otterholm får ansvaret for taktisk koordinering når operativ test og evaluering på fregatthelikoptra no startar.
På veg til det gode liv
I nokre år skal Leif Otterholm (48) være med på å fase inn NH-90helikoptra på Bardufoss, før han blir pensjonist i Kautokeino.
Foto: LARS BROCK NILSEN
Noen som har giftet seg?
Send oss ditt brudebilde i
e-post til [email protected]
eller brevpost merket «folk»
til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus,
0015 Oslo.
OM PERSONEN RØPER VI:
∞ ∞ ∞
Elin Margrethe Johansen (40)
og Arne Martin Jonassen (42)
giftet seg i Bodin kirke 5. september 2009. Fotograferingen
var på Nyholmen Skandse.
Kollegaer fra alle forsvarsgrener ved Forsvarets operative
hovedkvarter (FOH) på Reitan,
stilte opp i espalier utenfor
kirken.
Med rundt 90 middagsgjester
og noen flere til kaffe var det
fest med levende musikk til ut
i de små timer på Messe II på
Bodø hovedflystasjon. Arne
Martin er orlogskaptein og
jobber med logistikk ved FOH,
der har han tjenestegjort i
snart to år. Elin er sekretær i
kulturetaten ved Nordland
fylkeskommune. Paret møttes
i Bodø, og har vært sammen i
snart 17 år. De tar sikte på å bli
boende i fylkeshovedstaden,
hvor de har kjøpt hus og etablert seg sammen med Gabriel
(10), og Maya (8). De er et ekte
Nordlands-par: Hun har vokst
opp på Værøy ytterst i Lofoten
og han i Steigen.
Bryllupsreisen gikk til Praha.
Frå før har han jobba 30 år med Orion på
Andøya.
– Ja, det er ein overgang frå mildt kystklima
til tørt innland. Kona mi er frå Kautokeino, og
i vinter flytta familien inn i nybygd hus der
oppe. Eg skal være vekependlar til Bardufoss.
Men den nye jobben startar med kurs åtte veker på NH-90 i Italia, forklarar major
Otterholm.
Teknisk interessert. Leif Otterholm vaks
opp 300 meter frå hovudporten på Andøya
flystasjon, og foreldra – som båe jobba i fiskeindustrien – såg gjerne at han valde ein militær karriere. Motorlyden frå flya gav inspirasjon, og unge Leif gjekk yrkesskole og tok teknisk utdanning på Kjevik.
– På grunn av synet hadde eg ikkje sjanse til
å bli flygar, men eg var teknisk interessert. Frå
1982 var eg mekanikar i tre år, så vart eg systemoperatør i 333-skvadronen. Deretter greip
eg høvet til å bli sonaroperatør. Og som 39åring var eg visst ikkje for gamal til å bli navigatør heller, flirer Otterholm.
Koordinering. Han gjekk flygarskolen på
Værnes og navigatør- og typeutsjekk i USA og
Canada. Knapt nokon annan har vel hatt fem
forskjellige rollar i ein Orion-maskin.
– Eg har ikkje vore pilot eller jobba på radar
eller elektronisk krigføring, presiserar
Otterholm.
Han har altså ein unik kompetanse i maritim flyging når han no skal leie den taktiske
koordineringa på dei nye fregatthelikoptra. I
nokre år skal såkalla operativ test og evaluering finne stad på Bardufoss. I første runde er
50 stillingar lyst ut.
Ikkje mykje kvar. – Eg kjem nok til å jobbe
vidare på Bardufoss etter at testperioden er
ferdig. Så kan eg bli pensjonist og freiste det
gode liv på heiltid i Kautokeino; på jakt med
fuglehunden Tinka, skiturar, hytte og snøskuter – og alt med familien som midtpunkt.
– Og du kan melde deg inn i Kautokeino militære
forum?
– He-he, ja, eg er faktisk hyttenabo til Lasse
Klemetsen, som er sjef på luftradaren. Eg var
innom der oppe i påska. Men det er ikkje mykje forsvar igjen i indre Finnmark. Den gamle
gruslandingsbanen til Herculesen og Twin-otteren brukast no mest til dragrace for snøsskuter, og Luftforsvarets stasjon er ein del av
samisk høgskole.
– Men det blir mykje bilkjøring via Finland til
Bardufoss?
– Det tar drygt fem timer. Eg satsar på å bo
på messa og jobbe intensivt.
– Og du vil framleis få sjøsprøyt når du er ute på
fregatt?
– Det tar vel eit par år før vi prøver oss på
havet med fregatthelikoptra, seier han.
På Andøya var han den siste som fotograferte
Kursk før ubåten forliste.
TORBJØRN LØVLAND [email protected]
F MAI 2010
57
meninger
kronikk
Sjøfolkene på krigshavet
Nær halvparten av krigsofrene i Norge under
2. verdenskrig var sjøfolk, skriver Guri Hjeltnes.
«Efter å ha seilt i næsten seks
år uten å bruke det minste lys om
bord, var det med en rar følelse
man satte alle lanterner på den
første natten. Man kunde ikke
fatte at det var sandt…»
Kaptein Samuel Isaksen satte
ord på tankene da M/T Morgenen
fra Tønsberg igjen kunne gå med
fulle lanterner:
«Vi har gått i circa 70 konvoier, og der var
så å si daglige hendelser…særlig i tåke og
styggvær». Ofte var båtene så nær hverandre
at man kunne hoppe fra båt til båt. «Begriper
ikke hvordan vi kom gjennem hele tiden
uten å ha den minste kollisjon. Men lykken
var alltid med oss.»
Sjøfolkene om bord i den norske
utenriksflåten under 2. verdenskrig
er en historie om vanlig sjømannskap, vanskelig sjømannskap, om
drama, om gleder og sorger. Men
først og fremst er det snakk om en
enestående innsats. Dette rett og
slett fordi sjøfolkene disse årene om
bord på handelsflåten, det som ble det
statlige rederiet Nortraships flåte, representerer Norges viktigste bidrag til de allierte.
Norske handelsskip seilte i nesten alle krigens
farvann og deltok i de fleste store sjøslag.
Sjøfolkene seilte i Atlanterhavet, Middelhavet,
Det indiske hav og Stillehavet. Noen få skip deltok i ishavskonvoiene på Murmansk. Sjøfolkene deltok praktisk talt i alle landgangsope-
rasjoner i Europa, under evakueringen fra
Dunkerque i slutten av mai 1940, i operasjon
Torch – invasjonen av Nord-Afrika høsten 1942
og i invasjonen av Normandie i juni 1944.
En moderne handelsflåte og førsteklasses sjømannskap var med på å sikre de alliertes seier
og kunne etterpå legge grunnlaget for en god
norsk økonomi i etterkrigstiden.
La oss se på skipene først. Hva slags flåte snakker vi om? Den norske handelsflåten var tonnasjemessig sett mer enn fordoblet i mellomkrigstiden. Ved utbruddet av 2. verdenskrig var Norge
verdens 4. største skipsfartsnasjon, bak Storbritannia, USA og Japan. I tillegg kom en betydelig hvalfangstflåte. Veksten var kombinert med
dyptgripende strukturelle endringer, med
omlegging til moderne motordrevne linje- og
tankskip som den mest fremtredende. Tankflåten var verdens mest moderne og utgjorde vel
1,8 millioner bruttotonn (40 prosent) av den
rundt 4,6 millioner bruttotonn (skip over 500
brt.) store flåten. Over 18 prosent av verdens
tankskipsflåte var dermed på norske hender ved
krigsutbruddet. Da beskjeftiget handelsflåten
(skip over 500 brt.) rundt 34 000 sjømenn. I tillegg kom flere tusen som av ulike grunner
(ferie, skoler, sykdom, etc.) var midlertidig i
land – i Norge eller utenlands.
Handelsflåtens strategiske betydning i en
krigssituasjon vokste sterkt, særlig for Storbritannia – flåtens viktigste befrakter. Dette
førte til at Storbritannia etter krigsutbruddet i
september 1939 tvang fram en tonnasjeavtale
med Norge. Da Norge kom med i krigen, seilte i
henhold til avtalen rundt 40 prosent av den norske handelstonnasjen for de allierte, mens 15
prosent tilhørte den såkalte hjemmeflåten. De
resterende 45 prosent, med blant annet et sterkt
innslag av linjetonnasje, kunne i prinsippet
sluttes fritt på fraktmarkeder utenom krigssonen. I praksis betydde dette fart for amerikanske
befraktere med betaling i dollar. Skipene som
seilte under tonnasjeavtalen, ble i stor utstrekning satt inn i den farefulle transatlantiske konvoifarten med betaling i pund. For den allierte
krigføringen var den norske handelsflåtens,
særlig tankskipsflåtens, bidrag til forsyningen
av Storbritannia av uvurderlig betydning.
Under The Battle of Britain var det av avgjørende betydning at norske skip fraktet drivstoff
til britiske fly.
Etter at USA kom med i krigen i desember 1941,
ble Nortraship etter hvert tvunget til å la stadig
mer tonnasje seile i de mest risikable fartsområdene som Atlanterhavet og Middelhavet.
Resultatet var store tonnasjetap og tap av mange
sjømenns liv. Allerede før 9. april 1940 gikk 58
skip tapt ved krigsforlis, og 376 besetningsmedlemmer og 16 passasjerer omkom. Fra da til frigjøringsdagen 8. mai 1945 gikk 199 av hjemmeflåtens skip og 473 av uteflåtens skip (inkl. hvalkokerier, men ekskl. hvalbåter) tapt ved krigsforlis. Rundt 3800 sjømenn mistet livet. I tillegg
kom sjøforlisene. Uteflåtens største tapsår var
1942 da de tyske ubåtene herjet som verst under
slaget om Atlanterhavet. De senket over 6,1 millioner tonnasje i Nord- og Sør- Atlanteren. Over
ti prosent av tapene var norsk tonnasje.
Handelsflåtens samlede tonnasjetap ved krigsog sjøforlis under 2. verdenskrig var på mer enn
2,3 millioner bruttotonn.
FARLIG YRKE: Under 2. verdenskrig hadde sjøfolkene et utsatt yrke. Den største frykten var tyske ubåter.
58
MAI 2010 F
Hva kjennetegner så sjøfolkenes innsats? La
oss ta en parallell: Hvordan sto sjøfolkenes liv
sammenliknet med andre nordmenns tilværelse i krigsårene? For flertallet av befolkningen
i Norge var krigsårene en utfordring av det mer
prosaiske slaget. Det gjaldt å overleve mennes-
kelig og materielt. Folk måtte skaffe underhold
og tilstrekkelig mat i et – etter hvert – gjennomrasjonert samfunn, overleve moralsk i et samfunn som ble bombardert av ulik propaganda
og forsøkt omformet av partiet Nasjonal
Samling og den tyske okkupasjonsmakten.
Norske sjøfolk om bord på Nortraships flåte
erfarte krigstiden helt annerledes. De var ikke
«bare» okkupert. De var i krig. Som yrkesgruppe ble de kollektivt trukket inn i verdenskrigens
utvikling. Handelsskip i konvoi holdt livlinjen
oppe mellom Storbritannia og den frie verden,
de krysset de fleste større havområder der de i
løpet av krigsårene ble møtt av et vidt spekter
fiendtlige våpen: ubåter, fly, hjelpekryssere,
overflateskip og miner. Sjøkrigen involverte de
fleste norske sjøfolkene på en helt annen måte i
storkrigen enn hva som skjedde med befolkningen i hjemlandet.
Ingen annen yrkesgruppe ble involvert over
så lang tid. Norske sjøfolks seilas og innsats fikk
en helt annen varig karakter. Besetningene på
de av handelsflåtens skip som var skadefri, sto
om bord fra og med verdenskrigens utbrudd
høsten 1939 og til og med Japans kapitulasjon
høsten 1945. Innsatsen dreier seg om seks år –
minst. Tusener av sjøfolk ble lenger hjemmefra
– noen hadde mønstret på flere
år før krigen, og slett ikke alle
klarte å komme seg hjem umiddelbart. Et handelsskip kunne
ikke automatisk sette kursen
hjemover ved krigsslutt. De
nære etterkrigsoppdragene var
mange, behovene for frakt av
forsyninger enorme i den nyslåtte verdensfreden høsten 1945. Dermed ble de norske sjøfolkenes krigsinnsats lang. I den hjemlige motstandskamp var det – selv blant de mest aktive –
få som kunne si at de deltok i fem fulle år, hele
den tid den tyske okkupasjon varte.
Skribenten
■ Guri Hjeltnes er historiker
og professor ved Handelshøyskolen BI
annen sak. For mange sjøfolk står årene om bord
– slit, savn og tap til tross – i et spesielt lys. De
som ennå lever og kan snakke om det – vet med
seg selv at de gjorde en jobb det stod respekt av.
Sjøfolkene lærte den krevende manøvreringen i konvoiseilas. Norske sjøfolk fikk honnør av
britiske offiserer om bord på eskortefartøyene,
for de norske besetningenes hurtighet og kompetanse ved torpedering og påfølgende redning
i livbåter. Norsk sjømannskap var trolig på sitt
ypperste ved krigens slutt. Da hadde tusener
seilt sammenhengende i flere år, under de vanskeligste forhold, de hadde stått på post under
angrep – i maskin, på utkikk, i rorhus og på
kanonplattform. De hadde reddet kamerater om
bord i livbåt, navigert ved forlis og de hadde
holdt disiplin i kritiske situasjoner.
Som alltid skal man være varsom med å idyllisere. Krig er krig. Innsatsen krevde mange ofre.
Norske sjøfolk skulle erfare de største mennesketap. Av de over 10 000 norske menn og
kvinner som omkom under 2. verdenskrig, tilhørte 3700 handelsflåten, 83 prosent av disse
under tjeneste i utenriksfart, 17 prosent i innenriksfart. Regner vi med Marinens omkomne,
mistet til sammen 4 600 nordmenn livet på
havet i krigsårene – nær halvparten av Norges
krigsofre. Samtidig må vi huske
på at det største tap på norsk
jord led sovjetiske fanger. Av
100 000 krigsfanger i Norge
døde 13 000. I det ettertidige
«regnskap» vet vi at omkostningene ble atskillig større. En
rekke mannskaper og offiserer i
handelsflåten og Marinen bar med seg både
fysiske og psykiske skader inn i fredsårene.
Mange sjøfolk var aldri ute for torpedering
og forlis, men de visste at det kunne skje. Først
tiår etterpå kom forskning og erkjennelsen av
hvor stor helsemessig påkjenning det hadde
vært for sjøfolkene å være utsatt for langvarig
stress over tid – flere år med venting og atter
venting på at torpedoen eller bombeflyene
kanskje kommer: sjøfolkene seilte med visshet om at noe kunne skje. Sjøfolkene så det
dag etter dag i konvoiene, om nettene kom
angrepet fra ubåtene, om morgenen var skip
borte fra konvoirekkene. Senskadene kom 1015 år etter krigens slutt: søvnforstyrrelser,
angst med mer. Dette ble etterkrigsopplevelser for mange tidligere sjøfolk.
«NORSK SJØMANNSKAP
VAR TROLIG PÅ
SITT YPPERSTE VED
KRIGENS SLUTT»
Selvsagt blir slike betraktninger omtrentlige,
både i omfang og innhold. For handelsflåtens
folk var det på sett og vis snakk om en jobb som
måtte utføres, denne gang sjømannskap og seilas i en verdenskrig. Vi vet ikke hva alle og
enhver om bord mon kom til å tenke, i hvilken
grad innstillingen hele tiden var patriotisk – om
de alle faktisk følte at de seilte for Norge.
Som yrkesgruppe hadde sjøfolkene lite valg.
De var godt organisert og registrert, og USAs
inntreden på krigsarenaen i desember 1941
førte til en innskjerping av utlendingers oppholdstillatelse i USA og til færre muligheter for
å hoppe av og gå i land. Få valgmuligheter – mye
tvang, slik kan også situasjonen for sjøfolkene
beskrives. Men hvordan de opplevde årene er en
Mer enn 25 år skulle gå før sjøfolkenes helsemessige påkjenninger ble anerkjent og et
økonomisk oppgjør fullført. Det er 70 år etter
det tyske angrepet. Sjøfolkenes innsats er stadig verdt å minne om.
F MAI 2010
59
leserbrev
Hva mener nettleserne?
Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Én base: 33,3 prosent
To baser: 54,9 prosent
Vet ikke: 11,8 prosent
Raymond Fureli
(19), menig
Bardufoss:
– Dette er ikke noe
jeg har tenkt mye på,
men det høres tryggere ut å ha to baser også i fortsettelsen dersom noe skulle skje.
Jeg tror Forsvaret har råd til det.
■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke
forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du
rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får
skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for
deg som har et kritisk blikk på Forsvaret.
TIL: Statssekretær Mina Gerhardsen ved
Statsministerens kontor
Kjell Brækkan (41),
kaptein Bodø:
– Personlig mener
jeg det bør være to,
det tror jeg Forsvaret
er best tjent med
både operativt og treningsmessig.
Det kan bli dyrere, men personellmessig er det en fordel.
■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på
trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send
en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig».
send oss ditt spørsmål!
[email protected]
FRA: Undrende forsvarsinteressert
Siden den 15. mars 1999 har Forsvarets vært politisk ledet av kvinner, med unntak av halvannet år,
da Bjørn Tore Godal var forsvarsminister. Jeg kjenner ikke spesielt godt til CV-ene til
de ulike statsrådene, men mistenker at få (om noen) av de kvinnelige
ministrene har gjennomført så mye som førstegangstjeneste. Har det blitt et krav at Forsvarets
politiske leder ikke skal ha gått i uniform?
de andre ministrene – er at det er den personen statsministeren til enhver tid mener er den som er best
egnet til å gjøre jobben. Å være politisk leder i et
departement handler om å kunne forstå politikken
på feltet, å sette mål og krav og å være arbeidsgiver og
lede et embetsverk. Vi har ingen tradisjon i Norge for
at det er noe krav at en statsråd har fagbakgrunn fra
det fagområdet han eller hun skal lede. Utdanningsministeren må ikke ha vært lærer, kulturministeren
trenger ikke å ha spilt i korps eller vært idrettsutøver,
og justisministeren må ikke ha vært politi. Det viktige for å gjøre en god jobb som minister er å være
en god politiker som jobber for sine saker og som
får gjennomslag. For å snakke på vegne av den sittende
regjeringen: Slike politikere er både forrige statsråd
Anne-Grete Strøm-Erichsen og den nåværende, Grete
Faremo.
annonse
MAI 2010 F
Det rettes vel mye fokus på at
Forsvaret ikke har personell, men
Forsvaret har heller ikke materiell som
er sertifisert og klar til bruk.
Norge kan bidra med et sivilt norsk feltsykehus (NorHosp) med personell fra de
frivillige organisasjonene (NGOer). Staten
Norge har et nesten klargjort (og betalt)
NorHosp hos Mediq Norge på Kløfta.
Norwegian Deployable Hospital
(NDH) er et høyteknologisk avansert
modulbasert feltsykehus. i containere.
Selve containersystemet krever solid
oppfølgning i den daglige driften av
sykehuset. Forsvaret har kjøpt systemet
av Marshall SV i Cambridge i England.
Sanitetsmateriellet er topp moderne og
tilsvarer det som finnes i norske sykehus, som for eksempel hjertestartere og
CT-røntgen (ikke tatt med til Tsjad). Bruk
av materiellet er underlagt norsk lovgivning der et materiellsystem må
gjennomgå en sertifisering med jevne
mellomrom for å hindre feil, og at mangler og svakheter blir avdekket i tide.
Mangler eller dårlig utført vedlikehold
kan medføre tap av liv.
SVAR: Kravet til forsvarsministeren – som til alle
Knut Øverland (43)
1. konsulent, Kolbotn:
– De bør ha én kampflybase. Vi blir aldri en
militær stormakt og bør
klare oss med det. Men
vi har forpliktelser for Nato som kan
virke inn valget.
min
mening
FNs oppdrag til Norge var å avløse det
italienske feltsykehuset i Tsjad våren
2009, der vårt sykehussystem skulle stå
ute i internasjonal tjeneste i ett år.
Planen var at Russland skulle overta
etter mai i år. Russerne har trukket seg i
løpet av prosessen.
Norge har hatt problemer med å stille
nok leger i Afghanistan tidligere. Et slikt
arbeid er krevende og er en omfattende
prosess. På sykehuset i Tsjad arbeider
også personell fra Serbia.
Det å rekruttere, utdanne og sertifisere
personellet nå, kort tid før oppdraget er
planlagt avsluttet, vil bryte med norske
lover og forskrifter – og setter pasientenes liv i fare. Så vel krav til opptrening,
samtrening og sertifisering vil måtte
unntas fra en streng og klar norsk lovgivning. Norge har ikke tilstrekkelig kvalifisert personell på plass utover 12 måneder.
Det er gitt dispensasjon og midlertidig
brukstillatelse på materiellsystemene,
noe som er tillatt, men ikke utover 12
måneder. Det innebærer at hele konteinersykehuset med sine materiellsystemer, enten må hjem til Norge og England
for vedlikehold, oppreparering og sertifisering, eller at et tilsvarende system sendes nedover fra Norge. Selv her må
materiellsystemene gjennomgå en
omfattende sertifisering.
Et tredje alternativ er å sende vedlikeholdspersonell ned til Tsjad for å gjøre
det omfattende vedlikeholdet der. Alle
tre løsningene er svært kostnadskrevende.
Fagpersonellet hjemme i Norge, som
står for oppfølgning av logistikken mot
internasjonale operasjoner innen sanitetsmateriellforvaltning, er svært få. Der
er Tsjad-oppdraget en av mange prioriterte oppgaver. Det er utrolig at det er
mulig for bare seks personer å holde den
«røde logistikktråden». Med noen flere
ansatte innen sanitetsmateriellforvaltningen ville også utholdenheten for NDH,
rent materiellmessig, vært langt bedre.
Einar M P Hammershaug
Oberstløytnant og sjef for Sanitetssystemer
i Forsvarets logistikkorganisasjon
Richard Nerum (30
Løytnant, Skogfoss
grensestasjon:
– Det bør i hvert fall
være én base i NordNorge, på grunn nærheten til de viktige nordområdene.
Ut over det har jeg ikke gjort meg
opp noen formening om det skal
være én eller to kampflybaser.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret
Muligheter og begrensninger i Tsjad
De ansatte på FN-sykehuset er både
sivilt og militært personell. Sykehusets
sjef er fast ansatt i Forsvaret. De sivile
rekrutteres fra det sivile helsevesen og
inngår etter villighet kontrakt med
Forsvaret for 3 måneder eller mer. Leger,
tannleger, sykepleiere og radiografer er
eksempler på nøkkelpersonell hentet inn
fra det sivile helsevesen. Alt personell
gjennomgår samtrening og utdanning i
Norge før avreise til Misjonsområdet, der
de sertifiseres for å kunne bruke sykehusets materiell.
SPØRSMÅL:
60
Inge Mortensen (30)
løytnant, Horten:
– Det viktigste er at det
strategiske og mest
økonomisk riktige valget
blir gjort. Hva det er,
har jeg ingen formening om, men det
er har vært mye snakk om nordområdene.
Lasse Fornes
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS
svar
skyldig
∞
∞
∞
meninger
Bør Forsvaret ha én eller to
baser til sine nye kampfly?
Landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet
meniges
mening
På sikkerheten løs
Et godt verne-, miljø- og sikkerhetsarbeid i Forsvaret
krever at alle parter på arbeidsplassen blir inkludert og
tatt med i det organiserte helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet. Dette gjelder også de vernepliktige. Tillitsmannsordningen (TMO) har i flere år påpekt viktigheten av at
vernepliktige – gjennom deres tillitsvalgte – inkluderes i
dette viktige arbeidet både som ressursperson, men først
og fremst som verneombud for de vernepliktige.
Forsvaret har på mange områder innenfor HMS-feltet
blitt flinke til å ta med de tillitsvalgte. Ved flere avdelinger
arbeider tillitsvalgte og verneombudet tett sammen, og vi
ser også at de tillitsvalgte har fått en naturlig rolle i
arbeidsmiljøutvalgene ved de fleste av Forsvarets avdelinger. På tross av dette ser TMO med bekymring på at de
vernepliktiges rolle i det organiserte sikkerhetsarbeidet
opp i mot øvelser og annen operativ virksomhet er tilnærmet fraværende. Den tillitsvalgte er verneombud for de vernepliktige også
på øvelser og i operasjoner og spiller således en viktig rolle i forbindelse med planleggingen og
gjennomføringen av slik tjeneste.
Et skikkelig samspill mellom sjefen og de tillitsvalgte er avgjørende for å sikre trygge øvelsesforhold – og således en trygg arbeidsplass. De siste årene har Forsvaret
opplevd en rekke nestenulykker
og skader på både personell og
materiell. Vi har også alle friskt i minne den tragiske dødsulykken på Rena i oktober i fjor, hvor Christina Rødstøl
mistet livet. Om denne ulykken kunne vært unngått hvis
de vernepliktige i større grad hadde blitt tatt med i sikkerhetsplanleggingen i forkant av øvelsen, skal ikke jeg spekulere i, men det er en kjensgjerning at manglende opplæring og planlegging i forkant av øvelsen var en medvirkende årsak til ulykken.
«DEN TILLITSVALGTE ER
VERNEOMBUD
FOR DE VERNEPLIKTIGE OGSÅ
PÅ ØVELSER OG
I OPERASJONER»
Vi kommer ikke unna at mange av de aktivitetene som
skjer i Forsvaret, innebærer til dels stor risiko. Slik må det
nødvendigvis være, men at vi må akseptere risiko er ikke
ensbetydende med at vi kan akseptere ulykker. Forsvaret
har mye å tjene på å integrere TMO og de tillitsvalgte i
avdelingens arbeid med sikkerhet og risiko, både i den
daglige tjenesten og i operativ virksomhet. Slik vi ser det,
er det avgjørende at TMO på alle nivåer tas med i alt
verne-, miljø- og sikkerhetsarbeid for å gjøre Forsvaret til
en tryggest mulig arbeidsplass. Forsvaret skal aldri, under
noen omstendigheter, akseptere at man ikke gjør det man
kan for å sette sikkerheten i høysete!
F MAI 2010
61
■ F utfordrer idrettsoffiserer i Forsvaret til å komme med sitt treningstips.
Denne gang: ERLING OVERLAND, Fagleder idrett på Ørland
sport
& friluft
Aktivitetskampen
■ Fra 1. februar
til 1. mai.
■ Gjelder bare
forsvarsansatte,
ikke vernepliktige.
■ Hver uke har
det blitt kåret
individuelle
vinnere.
■ Vinneravdelingene defineres i
to kategorier –
små og store.
■ Arrangeres i
regi av Forsvarets
institutt ved
Norges idrettshøgskole (NIH/F).
■ NIH/F er fagmyndighet for
idrett og trening i
Forsvaret. I tillegg
til å være ansvarlig for utøvende
virksomhet driver
avdelingen også
med forskning
og utvikling.
treningstipset
Discospinning
Ørland hovedflystasjon lokker med trening kombinert med høy partystemning.
Mange har nok sittet krumbøyd over en
spinningssykkel mens svetten renner nedover ryggen. Dette er en mye brukt aktivitet
som effektivt trener både kondisjon og styr-
ke. Men på Ørland hovedflystasjon har de
tatt denne treningsformen et skritt videre.
Fagleder for idrett, Erling Overland, har et
nytt tilbud han kaller for discospinning.
– Det foregår i et helt mørkt rom hvor vi bruker effekter som laser og discolys sammen
med musikken. Vi har investert i nytt musikkanlegg samtidig som vi viser musikkvi-
deoer på to flatskjermer. Tanken er å distrahere
folk fra det faktum at det de driver med, er slitsomt. Selv blir jeg overrasket over hvor fort tiden
går når man holder en spinningtime, sier
Overland.
– Vi tilbyr spinning to ganger i uka i arbeidstiden for ansatte ved stasjonen, men avdelingene
og troppene kan også bestille time når det passer.
Folk i form på MTB
Den mest brukte treningsformen er en times økt
med spinning-intervaller. Etter 15 minutter oppvarming kjører vi 30 minutter intensivt med varierende intervall
drag. Økta avsluttes med 15 minutter nedsykling. Denne treningsformen er særlig effektiv for
lår, rumpe, legger og kondisjon.
Treningen er perfekt for opptrening etter skade,
og dessuten er det sosialt, mener Overland.
– Det fine med spinning er at man har mulighet til å trene i sitt eget tempo, enten man heter
Petter Northug eller bare er en middels sprek
ansatt på Ørland flystasjon.
SVEIN ARSTAD [email protected]
MTB-våpenet har satt seg som mål å vinne
Aktivitetskampen. Da må de trene på kveldstid.
Det har vært en lang dag på sjøen. KNM Steil
har testet nytt utstyr utenfor Sørlandskysten. Fra åtte om morgenen til syv på kvelden. Nå trodde du
kanskje de skulle få fri for kvelden. Men nei, da.
Først skal de trene.
Aktivitetskampen. Det blåser en aldri så liten
idrettsbølge over det norske forsvar. Slik kan vi i alle
fall tolke oberstløytnant Steinar Høgseth og major
Jon Kirknes ved Forsvarets institutt på Norges
idrettshøgskole. Da de lanserte Aktivitetskampen
denne vinteren – og lot avdelingene konkurrere mot
hverandre om hvem som trener mest – ble de overrasket over hvor mange som ble med.
1. mai setter Forsvaret strek etter tre måneders
konkurranse. Da har i underkant av 5000 forsvarsansatte vært i aktivitet mer enn 125 000 ganger.
– Tanken var å oppfordre til økt aktivitet, sier
Kirknes.
Han beskriver det som en uformell konkurranse,
hvor deltakerne selv skal registrere hvor mye de har
trent. Reglene er slik: Tre halvtimes økter i uka gir
tre poeng. I den individuelle konkurransen kan du
få så mange poeng du klarer, men i lagkonkurransen
får du bare registrert tre poeng hver uke. Det betyr at
den avdelingen som vinner, er den som klarer å få
flest mulig ansatte i aktivitet.
– De som allerede trener, trener uavhengig av om
vi setter i gang en kampanje. Vi ønsket å trekke med
oss de som ikke er i aktivitet så veldig ofte, sier
Høgseth.
har de vært opptatt av fysisk aktivitet. De har sjefer
som motiverer til å trene og et godt samarbeid med
Sjøforsvarets idretts- og treningssenter.
– Vi er ofte på sjøen. Da er det ikke så lett å trene.
Det er trangt om plassen og trening overlates til kreativiteten. Det blir sjelden mer enn armhevinger.
Derfor legger vi ofte felles treningsøkter til kveldene. Vi har faste økter på Haakonsvern. Vi spiller
fotball mandag, onsdag og fredag. Og så svømmer vi
på onsdager.
– Vi pleier å være en god gjeng, sier Drotningsvik.
To av de fire fartøyene er til en hver tid i Mandal.
Det har idrettsoffiserene løst ved å leie treningsstudio, svømmehall og gymsal.
– Hva er mest populært?
– Det må være fotball. Det er det de fleste blir med på.
Mannskapet på KNM Steil
∞ FOLKEBEVEGELSEN:
på felles treningsøkt, denne gang i fotball.
Foto: PRIVAT
Hver onsdag har mannskapet i MTB-våpenet fellessvømming på Haakonsvern. I Mandal leier de svømmehall. Gode svømmere må de
∞ SVØMMERE:
også være, for alle om bord må være autoriserte røykdykkere.
Best på MTB. Når det gjenstår ei drøy uke av
Aktivitetskampen, er det MTB-våpenet som leder.
Tett fulgt av de norske soldatene i Meymaneh i
Afghanistan.
– Vi er glad i konkurranse, sier løytnant Øyvind
Drotningsvik.
Han er en av seks idrettsoffiserer i MTB-våpenet.
Alle de fire fartøyene (Steil, Skudd, Glimt og Storm)
har egen idrettsoffiser. Ytterligere to sitter på
Haakonsvern utenfor Bergen.
– Det er lettere å motivere hverandre til å trene
jevnt – over tid – når vi er del av en større kampanje.
Det er med på å styrke treningskulturen vår, sier
Drotningsvik.
– Er det premie?
Spør han. Og er tydeligvis ikke klar over at vinneravdelingen får premie (hva de får, er hemmelig).
Han forteller at det viktigste har uansett vært å
trene. Og at så lenge han har vært i MTB-våpenet, så
Burger og ski. MTB-våpenet er ikke alene om å
trene i Sjøforsvaret. Der har de hatt en egen kampanje denne vinteren, i tillegg til Aktivitetskampen:
Sjøforsvaret i bevegelse. På Norges idrettshøgskole
forteller Høgseth og Kirknes at det er flere grunner
til at forsvarsansatte trenger å være i god form. Den
mest åpenbare er at de må møte operative krav. Så er
det helsegevinsten. Trening øker trivselen. Og høy
fysisk aktivitet gir bra mental helse.
– Det behøver ikke alltid dreie seg om å konkurrere heller. Det viktigste er å ha en aktiv livsstil. Og
så er det sosialt. På Forsvarssjefens skidag deltok 400.
For å si det sånn, det hadde neppe vært like mange
hvis vi hadde kalt det militært NM på ski, sier
Kirknes.
– Jeg tror det var mange som kom for burger’n.
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Arkivfoto: VEGARD BREIE/FMS
62
MAI 2010 F
F MAI 2010
63
«OSS» i Norden under 2. verdenskrig
amerikanske etteromtale retningstjenestens
(OSS) aktiviteter i
Norden – ledet fra
Stockholm i nøytrale Sverige –
under krigen og kaster nytt lys
over hva som skjedde i en etterretningskrig med amerikanske,
britiske, sovjetiske, tyske, finske,
svenske, danske og norske aktører. Amerikanerne hadde ingen
sentral E-tjeneste i fred, og OSS
ble først dannet i juni 1942. OSS
står for Office of Strategic
Services og var forløperen til CIA.
OSS kom sent på banen, og britene, som allerede hadde en om-
fattende organisasjon med stor
aktivitet også i Norden, så ikke
med blide øyne på at ressurssterke «amatører» trengte seg inn på
deres revir. Først mot slutten av
krigen kom amerikanerne inn med
tyngde og drev da en omfattende
virksomhet over hele Norden.
Blant kjente navn kan nevnes:
Bernt Balchen (opererte 10 C47 fly fra Kallax i Nord-Sverige,
fløy polititropper til
Finnmark...), Håkon
Kyllingmark (ledet Sepals i
Nord-Norge), Sonja Wigert
(agent mot Terboven) og
Willian Colby (senere CIA-sjef).
OSS styrte i stor grad mot-
standsaktivitet nord for
Trondheim mot slutten av krigen, mens Milorg og det britiske SOE ledet virksomheten i
Sør-Norge. Mot slutten av krigen ble det lagt stor vekt på å
overta tyske og finske etterretningsledd og arkiver om sovjetiske forhold, samt overvåking
EN FØLELSE AV SK AM
av kommunister. Den kalde
krigen er under utvikling.
Boken er spennende lesning
og et solid bidrag til et helhetsbilde av etterretnings- og
sabotasjevirksomhet i Norden
under krigen.
ERIK IANKE
«DET VAR SÅ MANGE BEDRE
MENNESKER ENN MEG AV
DEM SOM DØDE»
EMIR SULJAGIC´
boken «Notater fra et helvete». I fem år jobbet han
med seg selv og manuset før han endelig mente det
var klart. Det som startet som selvterapi, endte med
å bli en skildring av de tre årene borgerkrigen raste
etter sammenbruddet av Jugoslavia.
– På en måte var det skamfullt å lese igjennom det
jeg hadde skrevet ved første utkast. Jeg tenkte heller
aldri at det jeg skrev skulle bli en bok. I stedet var
det en prosess ved å få opplevelsene ut av systemet
og sinnet.
FN-tolk. Emir Suljagic´ var langt bedre stilt enn
mange av sine nærmeste under krigsårene. Han
hadde en jobb å gå til som FN-tolk, han fikk bedre
mat og en fast rutine som gjorde det mulig å tenke
på andre ting enn all elendigheten som preget livet i
Srebrenica. Likevel klarer ikke Suljagic´ å skjule sinnet over mangelen på innsats fra FN for å forhindre
overgrepene fra serbisk side.
– Hva kunne egentlig FN gjøre for å forhindre massakren?
– De kunne ha gjort det de gjorde én måned tidligere: bombet dem (de serbiske styrkene, journ.
anm).
– Føler du at de valgte å ignorere overgrep de visste
skjedde?
– Offiserkorpset oppførte seg skammelig, og de
forrådte seg mot utdanningen og oppdraget de var
satt til å gjøre. Uansett hva de følte om oss, hadde de
et klart mandat om å beskytte oss, sier Suljagic´, som
er spesielt kritisk til det han mener var de nederlandske styrkenes manglende evne og vilje til å forhindre drap på bosniere.
For å bli kvitt de vonde følelsene og minnene skrev
Emir Suljagic´ bok om Srebrenica-massakren.
Menn ble skilt fra kvinner, gutter
fra jenter – voksne fra barn. Få visste
omfanget av overgrepene og drapene
som snart skulle følge sommerdagene juli 1995.
Da bosniske Emir Suljagic´ sto ansikt
til ansikt med Ratko Mladic´ , klarte
64
MAI 2010 F
han knapt å si et ord. Hvor nær han
var fra å bli plukket ut for å dø, vet han
ikke, og han priser seg lykkelig for å
ha overlevd. Mens FN var passive tilskuere til det som skjedde med de bosniske muslimene, så den da 20 år gamle
Emir venner og kjente bli drept i det
som går for å være et av de verste mas-
STORE TAP:
8000 menn og
gutter ble massakrert
i Srebenica i 1995.
∞
Foto: ELVIS BARUKCIC/SCANPIX
semordene siden andre verdenskrig.
Det er med en følelse av skam han
forteller om opplevelsene i krigsårene:
Om overgrepene, fornedrelsen og den
altoverskyggende sulten i den krigsherjede byen i det tidligere Jugoslavia.
Overlevde. – Jeg visste at de drepte
bosniere da de skilte menn fra kvinner,
men jeg ante ikke hvor omfattende
det var, forteller Suljagic´, som opplevde
drapspatruljene under ledelse av den
«USAs hemmelige agenter
Den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Norden under
den andre verdenskrigen.»
Tore Pryser
Universitetsforlaget 2010
224 sider
krigsforbrytermistenkte serbiske
generalen, Ratko Mladic´ , som fortsatt
er på frifot.
– Å leve med konsekvensene er noe
jeg fortsatt sliter med. Det var så
mange bedre mennesker enn meg av
dem som døde – mange som sikkert
ville gjort så mye bedre enn meg hvis
de fikk leve.
Aldri igjen. Forfatteren bruker ikke følelsesladde
ord for å beskrive hva han så og opplevde.
Frustrasjonen og sinnet står likevel å lese i ansiktet
og ordene han bruker. 15 år etter massakren er det
ingen tydelige tegn til forsoning. Kampene har stilnet. Likevel er blodsporene tydelige i bevisstheten
til folket, forteller Suljagic´.
– Jeg prøver å holde meg unna Srebrenica. For å
være ærlig forstår jeg ikke at noen føler at det går an
å leve der. Det er liv der, men det er alt.
Prosjektet. F møtte Emir Suljagic´ forbindelse med Norges-lanseringen av
ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Vond bok som anbefales
omtale
Dette er en bok
norske soldater bør
lese. I et neddempet
språk forteller den
historien om
Srebrenica, den bosniske «enklaven» der 8000 menn og unge
gutter ble massakrert av serbere i
1995. Srebrenica ble stående som
et symbol på de europeiske landenes unnfallenhet under Balkankrigene og de nederlandske FNsoldatenes feighet. Nederlenderne
kunne like gjerne vært nordmenn.
Suljagic´ var tolk for FN-styrkene
og boken er preget av forfatterens
skyldfølelse fordi han overlevde
krigen i motsetning til svært mange
familiemedlemmer, skolekamerater, naboer og bekjente.
Det er en historie med få helter.
Avsondret fra verden var
Srebrenica fra 1992 et lovløst samfunn. Krigsherrer og krigsprofitører
vokste frem. Lokale ledere stjal fra
hjelpesendingene de skulle distribuere. De første forsøkene på å
organisere militær motstand mot
de serbiske styrkene omtales slik:
«Offeret begynte å likne bøddelen.»
De utenlandske FN-soldatene opptrer i boken som horekunder og
svartebørshaier, og med redde ledere som kaldt gir blaffen i å beskytte sivilbefolkningen.
Beskrivelsen av hvordan en nederlandsk offiser stryker et navn fra
en liste over lokalt ansatte og slik
sender en mann i døden vil bli
vanskelig å glemme. Et velskrevet
etterord av Aage Borchgrevink forklarer bokens historiske rammer.
HENRIK HOVLAND
∞
kultur
Boken er om den
«Srebrenica –
Notater fra et
helvete»
Emir Suljagic´
Cappelen
Damm
245 sider
F MAI 2010
65
Historisk ubåtdykk
Språktips:
Kjærligheten til norsk natur og medlidenhet for fiskerne
langs kysten har resultert i en bok om kvikksølvubåten
utenfor Fedje.
EKSEMPEL:
Forsvarssjefen har engasjert seg
i forhold til kvinner i Forsvaret.
Første treff. Først blir skipet truffet av skudd fra
kanonene.
– Det første skuddet blir løsnet 04.21. Granaten
treffer ved formasten slik at deler av tårnet blir
kastet over bord. Det neste skuddet treffer en
flyhanger og antenner drivstoffet. Dette starter
et inferno av ild og røyk ombord på Blücher,
66
MAI 2010 F
forteller pensjonert orlogskapteinen og guide ved museet
på Oscarsborg, Kjell J. Glosli.
Lager eksploderte. Krysseren er sterkt skadet,
men avgir ild med sitt lette luftvernartilleri. Inne i
et siktetårn på vestsiden av Drøbaksundet står
sjef for torpedobatteriet kommandørkaptein
Andreas Kielland Andersen. Han ser prosjektiler
slå inn like under den tynne spalten han kikker ut
gjennom mens han gjør klar for utskyting av torpedoene. Ved hjelp av siktetriangelet fra 1912,
legger han inn skipets og torpedoens fart og kurs.
Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send
e-post til [email protected]
– Siden kvinner er kommet inn i Forsvaret,
kan det kanskje brukes som impuls til å få endret ordbruken, mener han, og oppfordrer leserne til å komme med forslag.
Per Egil Hegge (bildet) er enig i at «verneplikt» er noe man har eller utfører, men synes
det blir for strengt ikke å tillate «å avtjene verneplikt».
– Selv om det mest korrekte er å si at man avtjener førstegangstjeneste, så er det et eksempel
på stereotypi eller gjentakelse: «å avtjene en tjeneste». Det er klønete språk. Da er det bedre
med verbene «gjøre» eller
«fullføre», hevder han.
Språkspaltisten, som aksepterer at ordet
vernepliktig kan ha et romslig innhold, reagerer på andre ord som nærmest får stikk motsatt
betydning av det opprinnelige.
– Det er i ferd med å skje for eksempel med «lemfeldig» og «forfordele». Lemfeldig betyr skånsom og
snill, forfordele betyr å gi mindre til
én part der det kunne forventes å
bli delt likt. Nå bruker mange ordet lemfeldig i
betydningen nonchalant eller likeglad, trolig
fordi det assosieres med «tilfeldig», forklarer
Hegge, som har inntrykk at folk i Forsvaret er
brukbart språkføre – ikke minst fordi det er
mange godt skolerte offiserer der.
JAHN RØNNE [email protected]
Han trykker på avfyringsknappen, og i
løpet av kort tid har to torpedoer forlatt sine
utskytingssjakter. De eksploderer med voldsom
kraft mot skipets skrog. Noen timer senere ligger
krysseren på bunnen av Drøbaksundet.
– Den andre torpedoen traff i maskinrommet,
noe som førte til at skipet mistet damptrykket og
dermed mulighetene for å slokke brannen. Denne
nådde til slutt et ammunisjonslager som førte til
en eksplosjon om bord. Like etter forsvant et av
de mest slagkraftige skipene i den tyske marine
ned i dypet, sier Glosli.
Språk-quiz
på sparket
1) Hvilket av ordene
betyr «ubetydelig» unnselig eller
uanselig?
2) Hva kalles en
person fra Tsjad?
3) Hva er korrekt:
«sant å si» eller
«sant og si»?
4) Er en skrupuløs
person samvittighetsfull eller uten
samvittighet?
5) Dilettant er en
kranglefant – sant
eller usant?
SVAR: 1) uanselig 2) tsjader 3)
faktisk brukt som en reserveløsning helt fram til
torpedobatteriet gikk ut av aktiv tjeneste i 1993.
Med dette ene siktet kan man beregne torpedobanene for alle de tre underjordiske torpedosjaktene ved å bevege siktet sideveis, forteller
Per Egil Grimstad.
Han er sjef for Oscarsborg festningsmuseum og
mener det var en kombinasjon av årsaker som
førte til at den tyske krysseren Blücher sank, men
at torpedotreffene var en av de viktigste.
perler
fra museet
F presenterer perler
fra Forsvarets mange
museer. Denne gang:
siktetriangel fra
Oscarsbord festningsmuseum
– Siktetriangelet er genialt enkelt og var
språket
JAHN RØNNE [email protected]
Foto: ARNE FLAATEN
Blücher i siktet
Ved hjelp av dette enkle siktetriangelet fikk krysseren
Blücher nådestøtet den 9. april 1940.
Språkspalten har fått en henvendelse fra
Morten Aune i Vernepliktsverket, som påpeker
at det er mye upresis språkbruk med ordene
«vernepliktig», «soldat» og «menig».
Verneplikt er noe som påhviler menn i tiden fra
året de fyller 19 til året de blir 44.
Førstegangstjeneste er bare en del av plikten.
Verneplikten utgjør hele 19 måneder, og det er
forskjell på pliktig og frivillig tjeneste, minner
Aune om. Han mener at bruken av soldat og
menig heller ikke blir presis når det gjøres synonymt med menn inne til førstegangstjeneste.
Språkentusiasten Per Egil Hegge gir Morten
Aune rett i det han påpeker, men sier samtidig
at ordene, særlig vernepliktig, er godt innarbeidet og må kunne aksepteres brukt om
det som er hovedtjenesten.
– Når ordet vernepliktig har fått et annet innhold enn det opprinnelige, og i
lang tid har vært brukt om dem som
er inne til førstegangstjeneste, må
det være greit, sier Hegge, men han
ser også utfordringen i å finne en bedre betegnelse når stadig flere kvinner
melder seg til tjeneste.
sant å si 4) samvittighetsfull (i
NORGESVENN: Hans-Joachim Schilde er et tysk etterkrigsbarn som studerte teologi i Oslo og etter hvert slo seg ned
i Norge. Da som journalist, filmskaper og tv-produsent.
FORKLARING: Her betyr det at forsvarssjefen er engasjert – i motsetning til hva
kvinnene er. Dersom meningen skal være at forsvarssjefen er engasjert med tanke
på kvinnerekruttering og det å beholde kvinner i tjeneste, burde det hete:
Forsvarssjefen er engasjert med hensyn til kvinner i Forsvaret. Til dem som tviholder på å bruke ordet «forhold»: Sett ordet i bestemt form – i forholdet til. Da betyr
det ikke «sammenlignet med», men heller «med hensyn til» og «når det gjelder».
Vanskelig verneplikt
motsetning til skruppelløs) 5)
∞
To sjangere. – Hva slags bok er dette?
– Med hensyn til sjanger er det vel
en blanding av flere, jeg vil kalle det
en dokuroman, der jeg i første del av
boken har forsøkt å skape en stemning fra andre verdenskrig og skildre opptakten til og selve senkingen
av ubåten. I del to, som handler om
å hindre en miljøkatastrofe, er jeg
over i undersøkende journalistikk.
– Er boken en forlengelse av
Brennpunktprogrammet på NRK1 i
2005?
Engasjert. – Hvorfor valgte du å
skrive boken?
– Motivet er så enkelt som en forkjærlighet for norsk natur, en medfølelse med kystbefolkningen som
har fått kvikksølvtrusselen innpå
seg, og et ønske om at noe jeg
ble trukket inn i skal få
en forsvarlig slutt.
Det var nemlig den
tyske forsvarsattacheen i Oslo i 2005,
som gjorde meg oppmerksom på ubåten og den
farlige lasten. Jeg ble både fascinert
og engasjert. Nå er jeg litt oppgitt
over at det ennå ikke har skjedd noe,
– Du reiser kritikk, i særdeleshet mot
en sjøoffiser. Burde du ikke latt ham
komme med motsvar?
– Var det opp til meg, hadde jeg
gjerne sørget for det, men forlaget
ønsket det ikke på den måten.
– Har boken gitt mersmak?
– Nei, det blir ikke mer krigshistorie, men jeg anbefaler andre å grave i
de tyske arkivene.
Usant. Dilettant er en amatør,
Joachim Schilde forløpet til og senkingen av den tyske ubåten U-864
utenfor Fedje i 1945. 65 år senere ligger fortsatt båten på havbunnen og
med 65 tonn kvikksølv om bord.
Den kom aldri til Japan, slik Hitler
hadde planlagt. Boken forteller en
interessant krigshistorie og er
også viet usikkerheten
rundt fartøyets videre skjebne og
de stadige rundene
som har vært for å
finne en løsning.
Fortrinnsvis en som kystbefolkningen kan leve med, og en
som ikke truer fiskebestanden og
livet i havet.
– Ja, det kan man si. Jeg hadde jo
håpet at ubåt- og kvikksølvproblemet skulle løse seg etter det.
en som «fusker» i et fag.
I boken «Hitlers dødelige testament» skildrer forfatteren Hans-
Tema: «Forholdisme»
Tegning: ODDMUND MIKKELSEN
Ordkilden
retret't m1 (fra fr, av lat. retrahere
'trekke tilbake') tilbaketrekning,
tilbaketog gjøre, slå r-
F MAI 2010
67
∞
Foto: KJELL OTTERSRAD
miks
Ny båt på Træna. En 10 meter lang speedsjark
(bildet) er Forsvarets nye båt ved radarstasjonen
på Træna i Nordland. Båten ble overlevert i midten av april. Båten, en Viknes 1030 KS, er godkjent for båtfører og fem personer og er utstyrt
med lastekran. Den erstatter en 31 fots gammel
sjark fra 1982 som radarstasjonen har brukt til i
år. Personellet bruker båten til frakt av både materiell, personell og drivstoff mellom Husøy og
Sanna. Og nå kommer de i tillegg fortere frem
over sjøen: Den nye båten har en toppfart på 25
knop, mot sju knop for den gamle.
RIDDERE ALLE MANN: Svaksynte John Clausen navigerer
våpenet ved hjelp av lyder som blir høyere jo nærmere
siktet er blinken. Til venstre for seg har han sersjant Emil
Blom Onshuus. Under årets Ridderuke var Onshuus ledsager for Clausen. 400 deltakere fra tolv ulike nasjoner deltok på ridderuka, som er en internasjonal vintersportsuke
for funksjonshemmede. Utøverne deltok i alpint, langrenn
og skiskyting. Ridderuka er ett av to sivile arrangementer
som forsvarssjefen støtter. Derfor var 200 forsvarsansatte
på plass på Beitostølen. De hjalp til med sanitet, transport,
forlegning, forpleining og ledsagertjeneste.
På hvilken side kan du
lese om at Forsvarsmuseet ga bort
veteranminner ?
?
Send ditt svar til
konkurranser
@fofo.no.
Svarfrist: 15. mai. Vi trekker ut en
vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd.
Løsning i nr. 4: Side 45. Vinner av
Flax-lodd: Håkon Sørgård, Tromsø
Foto: INA NYÅS MOE/FORSVARETS MEDIESENTER
∞
PÅ BESØK: Løytnant Sindre
Warholm og GSV fikk besøk
av finske Iikka Rantahalvari.
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Utveksling
på grensa
Iikka Rantahalvari var med
som observatør på årets
vinterdrill på Garnisonen
i Sør-Varanger (GSV).
CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected]
68
MAI 2010 F
∞
Kongemøtet
Jan H. Reimers skal møte kong
Harald og kronprins Haakon
for første gang. Kong Haakon,
derimot, husker han godt.
– Jeg traff ham flere ganger i England under
krigen, sier Reimers (96).
Den gang jobbet han som etterretningsoffiser –
for «Secret Intelligence Service».
– Kong Haakon var veldig hyggelig og hadde god,
lun humor.
Han forteller om et kart hvor de hengte opp flagg
for å vise hvordan det gikk med kampene rundt
omkring i verden. Om hvordan kartene overlappet
hverandre, og at midt mellom kartene lå egentlig
Trondheim. Det var en trønder som jobbet der. Han
hadde skrevet inn: «Trondhjem and surroundings».
– Da knegget kong Haakon. Det likte han, sier
Reimers.
Napoleonskake. På Hjemmefrontmuseet står de på
rekke og venter. Hver fredag pleier en gjeng med
veteraner å spise lunsj der. Denne dagen er imidlertid spesiell. De får nemlig kongelige gjester.
– Får dere napoleonskake hver uke?
– Hehe. Nei, det pleier å være kringle, sier
Reimers.
– Hva får dere i glassene, da?
Karljohansvern i Horten
utdanner nå proffe omvisere.
– Kanskje det blir rødvin?
Undrer Gunnar Kværk. Han flirer og sier at «det
var jaggu på tide at de kom seg hit». Han snakker
om kongen og kronprinsen og tenker nok på
alderen, for de kongelige er på tiden. Selv er han
93 år gammel. Eldstemann Reimers er 96.
Inviterte seg selv. Ledsaget av Gunnar Sønsteby,
hilser kongen og kronprinsen på de tolv veteranene. Det var Kongehuset selv som kom med forespørselen. De hadde hørt om fredagslunsjen og
ville møte veteranene på Hjemmefrontmuseet.
– Det betyr mye for veteranene, men også for
museet. Det er en anerkjennelse av det vi driver
med, sier museumssjef Arnfinn Moland.
Halvannen time senere har kongen reist.
Kronprinsen og Marius vises rundt på museet.
Kronprinsen er her for andre gang. Første gang
kom han bare halvveis.
«Gamlekara». Jan H. Reimers er i ferd med å forlate lunsjbordet. Han forteller at han setter stor
pris på å få møte andre veteraner.
– Vi var jo alle sammen aktive i den samme
krigen, på en eller annen måte. Jeg kjente ingen av
de andre som er her, den gang. Vi som jobbet i de
hemmelige tjenestene, skulle ikke ha kontakt med
så mange. De var strenge på det, engelskmennene.
– Hvordan var møtet med kongen og kronprinsen?
– Det var veldig hyggelig. Jeg tror de likte seg
godt. Det var i alle fall det de sa. At det var moro å
treffe oss «gamlekara».
OLE KÅRE EIDE [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
SERTIFISERES: 12 guider blir nå
utdannet til proffe omvisere på
Karljohansvern. Foto: PRIVAT
Skal bli proffe guider
HILSERUNDE: Kong Harald hilser på Jan H. Reymers i Hjemmefrontmuseets lokaler. I bakgrunnen
kronprins Haakon og til høyre Gunnar Sønsteby.
– I de senere årene har vi opplevd en
sterkt økende etterspørsel etter formidling av
historien til stedet og bygningene, forteller
kommandant Truls Sanaker
RUTETID
– Jeg er her for å se hvordan
soldatene i Norge læres opp til å
takle vinterforholdene. Selv om
våre grensevakter organisatorisk
er ganske forskjellige, så er det de
samme grunnleggende ferdighetene som trengs, forteller han.
Løytnant Sindre Warholm,
instruktør i utdanningskompaniet
på GSV, fulgte Rantahalvari rundt.
– I fjor var jeg på en øvelse i
Finland for å lære og se hva de
gjør. I år er Rantahalvari og jeg
med og går med soldatene, vi kjører snøskuter mellom de forskjellige lagene i øvelsen, og vi besøker
grensestasjonene, sier Warholm.
Rantahalvari mener han fikk mye
ut av oppholdet:
– Mye av treningen og kompetansen er lik som våres. Men det er
alltid noen små forskjeller, ting
som løses annerledes, for eksempel hvordan man bygger en overlevelsesleir. Det blir best når vi klarer
å kombinere kunnskapen, sier
Rantahalvari.
– Warholm lovte meg at nordmenn er verdens beste på ski. Det
har sett bra ut foreløpig, sier han
og smiler.
∞
To gull i militært «vinter-OL». For første
gang ble det i slutten av mars arrangert «Winter
Military World Games» og de norske utøverne
kom hjem med åtte medaljer: to gull, fire sølv
og to bronse. Helt til topps gikk Hans Martin
Gjedrem i den individuelle skiskytterkonkurransen, mens de norske skiskytterjentene – Kari
Henneseid Eide, Anne Ingstadbjørg, Jori Mørkve
og Tiril Eckhoff – vant 15 kilometer patruljeløp
for lag. Norge stilte med en tropp på totalt 20
utøvere og ble femte beste nasjon. Nivået var
høyt i flere av konkurransene, og Ronny André
Hafsaas, som har en verdenscupseier i langrenn,
kom på femteplass i 15 kilometer langrenn.
Vincent Vittoz vant. Det neste «Military World
Games» arrangeres i 2014. Det har helt siden
90-tallet vært arrangert militære «sommer-OL»,
senest i India i 2007.
KVINNESEIER: De skjøt fulle hus, de fire
jentene som vant gull i 15 kilometer patruljeløp i Italia. Foto: CISM
Sommeren. Tolv guider er i gang med omfattende undervisning for å dekke tilbudet i
Vestfold-byen
– Tanken er at besøkende skal tilbys et
skreddersydd opplegg hvor man følges rundt
på området av en sertifisert guide. Like før
sommeren skal de ferske omviserne være
klare for å ta imot besøkende, forklarer
Sanaker.
Stort område. Interessen for guidejobben på
Karljohansvern har stor.
– Overveldende faktisk. Vi hadde nærmere
40 søkere med allsidig bakgrunn og gode
språkkunnskaper, sier kommandanten.
Guidene skal vise fram autentiske bygninger
fra forrige århundre sammen med et levende
miljø bestående av gallerier, verkstedet og
museer.
– Dessuten har vi flere flotte badestreder
inne på området, skryter Sanaker.
På festningens faste onsdagsturer har det
flere ganger vært opp mot 200 tilhørere.
– Vi har store ambisjoner. Jeg er sikker på
at dette blir veldig bra, avslutter Sanaker.
SVEIN ARSTAD [email protected]
F MAI 2010
69
golf
Forrige nr.:
Vinner av 15 Flax-lodd:
William Hay, Nesoddtangen
hva er
dette?
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
Månedens oppgave er ordet SOMMER som skal bli til ordet RENSER
I hvilket fylke ligger Seljord?
Hva heter Island største isbre?
hodebry
premienøtta
Forsvaret
Litteratur
Hva er det svenske begrepet på
sjefen for det svenske forsvaret?
Hvem har denne jobben i dag?
Hva heter Bibelens siste bok?
Hvem har skrevet «Dinas bok»?
Finalen
Hvem sa: «Når Bondevik klager
over temperaturen i økonomien,
blir det som å høre en fyrbøter
klage over varmen»?
Hvem sa: «Jeg har sagt det tusen
ganger før, og nå sier jeg det for
tredje og siste gang»?
Sport
Hvilken fotballklubb spiller Rune
Almenning Jarstein for?
Aksel Lund Svindal har nylig
byttet skimerke. Til hvilket?
SVAR
Foto: GJENSIDIGE
x-ord
VINN
FLAXLODD!
Geografi
Hvem hadde en hit med låta «Vil
du værra me mæ hjæm i natt»?
Hvem spiller rollen som journalist Håvard Melnæs i filmen «En
helt vanlig dag på jobben2?
?
∞
∞
∞
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. mai
Bildet sist gang var
stormpanservogn.
Vinner av 15 Flax-lodd:
T. C. Sletbakk, Stavanger
Film og musikk
Fra hvilken film er dette sitatet hentet: «I love the smell of napalm in the
morning»?
Film og musikk:
Film og musikk: 1 stjerne: The Kids. 2
stjerner: Jan Gunnar Røise.
Litteratur: 1 stjerne: Johannes åpenbaring. 2 stjerner: Herbjørg Wassmo.
Sport: 1 stjerne: Viking. 2 stjerner: Head.
Geografi: 1 stjerne: Telemark. 2 stjerner:
Vatnajökull.
Forsvaret: 1 stjerne: Överbefälhavaren.
2 stjerner: General Sverker Göranson.
Finalen: 3 stjerner: Jens Stoltenberg. 3
stjerner: Kjell Magne Bondevik.
ord-
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken?
Send løsningen til [email protected] eller
på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no. Svarfrist: 15. mai
bobla
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Svarfrist: 15. mai
Løsning i nr. 4: «My heart is yours»
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Grethe Anita Holand, Bodø
?
Løsningssetningene
i kryssord nummer 4 var:
«Soldater fra fjorten land
trente vinterkrig i nord»
«Kanskje vi skal prøve å dytte den i gang?»
Vinner av 15 Flax-lodd:
Ådne F Karlsen, Egersund
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Otto E Olsen, Kr. sand
2. premie (10 Flax-lodd)
Kristin Ramberg, Malm
3. premie (5 Flax-lodd)
Kjersti N-Thompson, Løten
70
finn
fem feil
Kikk godt på bildene, og finn fem mangler ved bildet til høyre.
Send løsningen til [email protected] eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. mai.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Carl Magnus Engelstad, Haslum
ADRESSE:
NAVN:
Send riktig løsningsord til
[email protected]
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på
konkurransesidene på
www.fofo.no.
Leveringsfrist:
15. mai. Lykke til!
Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du
kan vinne 15 Flax-lodd.
Løsningen sendes til [email protected]
eller på postkort til F - Forsvarets forum,
Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på
www.fofo.no.
Send oss ditt forslag innen 15. mai.
MAI 2010 F
F MAI 2010
71
annonser
Militært NM 2010 –
Landsskytterstevnet - Elverum
LUFT
Sted: Elverum
Dato: 29.07 – 30.07.
Arrangør: DFS v/lokal HV arrangør
FELT – innledende (øvelsene skytes mot
variable oppgitte avstander): (29.07)
● Minneskyting – 6 skudd ligg (2 min)
på 100 meter før selve feltrunden.
● 30 skudd – 5 hold á 6 skudd mot feltmål
med tilpasset vanskelighetsgrad. Ingen
avstander over 400 m. All skyting foregår
liggende med enkle feltmessige
elementer på to av holdene.
● Stangskyting – to mål - 25 sek på hver ubegrenset antall skudd -flest mulig treff.
● Felthurtigskyting – tre mål - inntil 6
skudd - raskest mulig ett treff i hver figur.
(Minne- og felthurtigskyting teller ikke
med i Mil NM.)
BANE – innledende (200 m): (30.07)
Prøveskudd: fritt antall - 5 min.
● Tellende: 5 ligg - 1,5 min, 5 kne - 3 min,
5 ligg - 2 min. Anvisning etter hver serie.
● Prøveskudd: fritt antall - 3 min.
● Tellende: 10-skudd - 3 min (6 kne/4 ligg
i samme serie m/magasinbytte)
●
Klasse AG3 og HK416 – generelt reglement
1. I klasse AG3/HK416 kan skytteren kun
benytte militært feltantrekk som
skyteantrekk, og uniformen kan ikke ha
noen modifikasjoner. Albuebeskyttere og
skytebriller er tillatt, mens spesiell skytebekledning under uniformen er ikke tillatt.
Ammunisjon som benyttes i konkurranser
skal være standard utlevert ammunisjon
som Forsvaret nytter.
- Det vil ikke være mulig å få tak i ammunisjon på arena. Dette må medbringes av
den enkelte
2. Skyttere i klasse AG3 kvalifiserer inn for
finaler i Stang og/eller felthurtig på lik linje
med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere
som deltar i disse øvelsene med to våpen
skal på forhånd avklare hvilket våpen som
benyttes til kvalifisering for finale/skyting
om trofé.
3. Skyttere i klasse HK416 kvalifiserer inn
for finale i felthurtig på lik linje med skyttere i de øvrige klasser. Skyttere som deltar i
denne øvelsene med to våpen skal på
forhånd avklare hvilket våpen som
benyttes til kvalifisering for finale/skyting
om trofé.
72
MAI 2010 F
Påmelding innen 08. juni 2010
Noen avdelinger har begrensninger i hvor
mange de dekker påmeldingsavgift og reise
for, men uansett kan man fritt delta for
egen kostnad.
Uavhengig av beordring eller ikke, skal
skytterne melde seg på via sine respektive
avdelinger. Det bør etableres en kontaktperson i hver avdeling, som sørger for en samlet web-påmelding av sine utøvere.
- Kode for web-påmelding fås ved henvendelse [email protected], med opplysning om:
avdelingens navn, adresse, kontaktperson
og e-postadresse.
- Enkeltvis påmelding pr. e-post kan
aksepteres hvis avdelingen ikke kan
koordinere påmeldingen.
Den enkelte skytter betaler premieinnskudd kr 520 ved oppmøte.
Avhengig av beordring bestemmes evt.
refusjon av innskudd fra avdelingssjefene.
Følgende data må oppgis ved påmelding:
- Fornavn/Etternavn
- Avdeling
- Inne til førstegangstjeneste
HÆR
74 Hærens våpenskole
76 Vil ha jobben anerkjent
76 Nytt våpenfeste
SJØ
SJØ
Foto: MICHAEL HE
Brennhete brannmenn
Hjemmeavdeling melder inn et samlet
behov for sine deltagere med tanke forlegning.
Behovet med spesifisering av følgende
opplysninger sendes idrettsoffiser på
Terningmoen leir lt Magne Almås:
[email protected]
- Grad, etternavn, fornavn
- Avdeling
- Ankomsttid og avreisetid
- Behov for innkvartering
- WBS nummer med kostnadssted fra
hjemmeavdeling for fakturering av forlegning (kr 200 pr. døgn pr. person)
78 Angrep i simulator
80 IED til sjøs
81 Kommentar: Bedre enn sitt rykte
LUFT
Røykdykkertesten på Rygge er hete saker. Soldatene får kjenne
hvordan kroppen reagerer på den intense varmen. 82
84 Veteraner på tur
85 Kommentar: Fusjon for fremtiden
Transport til og fra MIL NM
Den enkelte utøver er selv ansvarlig for å ta
seg til og fra arrangementet. Avhengig av
beordring bestemmes evt. refusjon av
reiseutgifter av avdelingssjefene.
Forlegning MIL NM
Det vil bli muligheter for forlegning på
kaserne ved Terningmoen leir. (Mulighet
for tekjøkken er ikke avklart). Gangavstand
fra kasernene til de respektive arenaer.
Deltakere som har behov for forlegning ved
Terningmoen leir under MIL NM, melder
dette til hjemmeavdelingens kontaktperson.
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og
informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere
av Forsvarets avdelinger. Stoffet, med unntak av
to reportasjer (som er skrevet av Fs journalister),
kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge.
∞
∞
∞
∞
Militært NM i geværskyting arrangeres som en del av Landskytterstevnet. Når
du melder deg på blir du samtidig deltager i klasse AG-3 eller klasse HK416 på
Landsskytterstevnet. Militært personell i tjeneste konkurransedagene, og
vernepliktig personell som har gjennomført førstegangstjeneste, samt HVpersonell (ikke HV- ungdom) kan delta på mil NM (ref TFF GR43). Vi henviser
til den komplette innbydelsen som er utsendt av NIH/F til alle yrkestilsatte i
Forsvaret. Innbydelsen finner dere også på Intranett.mil.no, samt dfs.no.
Aktuelt fra
Forsvaret
HV
86 Strategisk beskyttelse
88 Fra flatt til bratt
her & nå
HÆR
77
«Hæren får økt kampkraft
og nye muligheter»
PER SVERRE OPEDAL
Generalinspektør for Hæren
FLO
90 Bedre med gummi
94 Slik blir organisasjonen
95 Kommentar: Materiell må
brukes riktig
FOH
«Befal og soldater i Heimevernet
risikerer ikke å kjenne hverandre»
JAN TORE BERG-KNUTSEN
Leder av Landsrådet for Heimevernet
her & nå
HV
89
FOH
94 Flyttes til Ghowrmach
94 Kommentar: Månelanding i Afrika
INI
INI
96 Jobber på konsekvens
97 Kommentar: Veien videre
F MAI 2010
73
∞
∞
∞
∞
Krig på menyen
Hærens
våpenskole
∞
∞
∞
∞
Nytt våpenfeste
∞
∞
∞
∞
Hærfamilien vokser
HÆR
■ F presenterer
fagmiljøene ved
Hærens våpenskole.
I dette nummeret:
Hærens skole
for taktikk og
operasjoner
AKTUELT FRA HÆREN
Hærens skole for taktikk
og operasjoner (HSTO)
Består av fem underavdelinger
med totalt 35 stillinger:
■ Utvikling og eksperimentering
■ Konsept og doktrine
■ Landoperasjoner
■ C-IED
■ Utvekslings- og liaisonoffiserer
i utlandet
Om noen måneder drar disse soldatene til Afghanistan. Under øvelse
Faryab måtte de bevise for kontrollørene at de er klare for oppgaven.
En bil er sprengt i luften av en
improvisert veibombe. Soldatene fra
PRT kontingent 15 nærmer seg sakte
mens de speider til alle kanter etter
spor av flere dødelige overraskelser.
Noen meter unna står løytnant
Tommy Wærnes. Han følger soldatene med haukeblikk. Under øvelse
Fayrab kontrollerer han om soldatene
kan godkjennes for tjeneste i
Afghanistan.
– Det ser bra ut. Soldatene har hatt
en klar forbedring siden i går, konstaterer han.
Knut Johannes Støvne er sjef for
Hærens skole for taktikk og operasjoner (HSTO) og er ansvarlig for evalue-
74
MAI 2010 F
Skal du til Afghanistan, må du
overbevise mannen i oransje vest.
Eksamen
ringsøvelsen Faryab.
– Vår primære arbeidsoppgave er
utdanningskontroll og øvingsledelse.
Dette skjer ved hjelp av rundt 60
mentorer og kontrollører som følger
avdelingene ute på øvelsen hvor 550
mann fra Norge og Latvia deltar. I
starten av juni skal de overta ansvaret
i den afghansk provinsen.
Øvingsledelse. – Mitt fagfelt er taktiske samvirkeoperasjoner. Målet er å få
de ulike kapasitetene til å fungere
best mulig i en helhet, oppsummerer
oberst Støvne.
HSTO har ansvaret for landoperasjoner på nivåene over bataljon. Mye
av arbeidet går derfor ut på å støtte
sjef for Brigade Nord og brigadestaben. I den sammenheng er HSTO
ansvarlig øvingsledelse ved flere
anledninger.
TEST:
∞ SISTE
Løytnant Tommy
Wærnes følger med
når soldater fra CSSkompaniet øver på å
finne veibomber. Om
noen måneder er det
alvor.
– Mange av erfaringene fra brigaden
er også verdifulle når det gjelder å sette
sammen ulike kapasiteter på lavere
nivå. Prinsippet om organisering er det
samme ved PRT-bidragene i
Afghanistan, som også er del av mitt
ansvarsområde, forklarer Støvne.
Mens han forteller om fagfeltet tegnes det ivrig på tavlen slik at den hvite
flaten snart er fullstendig dekket av
svart tusj. Det går tydelig frem at det er
et bredt fagfelt obersten er ansvarlig
for.
– Vi har en omfattende kursvirksomhet som inkluderer bataljonssjefskurs
og landoperative kurs som bidrar til
kompetansebygging i brigadestaben.
Fagfeltet krever også en omfattende
dokumentasjon, blant annet reglement
for operasjonsplanlegging, organisasjonsplaner og forskjellige utviklingskonsepter. Utviklingen rettet mot inn-
føringen av en nettverksbasert hær er
en annen viktig arbeidsoppgave.
Utvikling og eksperimentering. I en
anonym bygning like utenfor porten
til Terningmoen ligger Hærens
Combat Lab. Bak den grå fasaden
foregår testing og utviking av materiell som for alvor skal plassere Hæren i
den digitale tidsalderen. Det er en seksjon i HSTO som står for dette arbeidet.
I et stort rom henger en flere meter
bred avlang skjerm på veggen. Den
såkalte multiskjermløsningen skal
gjøre det mulig for brigadens kommandoplass å følge en operasjon i
sanntid med nødvendig informasjon
fordelt på tolv ulike skjermbilder.
Man kan veksle mellom kartutsnitt
eller satellittbilde som gjør det mulig
å følge bevegelsene til avdelingene
ute i felten. Denne løsningen vil gjøre
stridsledelse og beslutningsprosessen
langt mer effektiv
– Teknologien bak en nettverksbasert hær er allerede tilgjengelig. Neste
skritt å få utstyret spredd ut i avdelingene og samle erfaringer, forklarer
oberstløytnant Jens Inge Hyndøy ved
Combat Lab/HSTO.
Hovedkvarteret. Tilbake på Rena blir
vi sluset forbi piggtrådgjerdet til PRThovedkvarteret. Her og der rusler soldater rundt i afghanske klær. De tilhører en markørstyrke på rundt 100 personer som spiller afghanske opprørere og sivile.
– Vi har prøvd å kopiere hovedkvarteret i Meymaneh så godt det lar seg
gjøre, forteller Støvne, og bøyer seg
inn under teltduken.
Hovedkvarteret består av en rekke
«MÅLET ER Å
FÅ DE ULIKE
KAPASITETENE
TIL Å FUNGERE
BEST MULIG I
EN HELHET»
KNUT JOHANNES STØVNE,
OBERST
gule telt. I et av dem sitter offiserene
tett og får ordre om operasjonene av
sjef for PRT-15. På låret hans henger
en Glock og på veggkartet er alle
stedsnavnene afghanske.
– Vi bruker nesten bare offiserer
med erfaring fra internasjonale operasjoner som mentorer og kontrollører
på denne øvelsen. På denne måten får
også neste kontingent nytte av deres
erfaring, forteller Støvne.
I løpet av den kommende uken har
obersten hektiske dager foran seg.
– Jeg kommer til å være mye ute i
felt og observere. Jeg skal tross alt
kunne se GIH inn i øynene og si at
styrken er klar for Afghanistan. Da
må jeg vite at det stemmer, avslutter
han.
SVEIN ARSTAD [email protected]
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
F MAI 2010
75
For mer informasjon,
se www.army.mil.no
Nytt våpenfeste
Styrkene i Afghanistan er de
første som får våpenfestene
til HK416.
En skikkelig måte å få festet HK416
på i kjøretøy har vært etterlengtet helt
siden håndvåpenet ble introdusert. Nye
våpenfestebraketter tilpasset HK416 og
MP-7 vil bli levert til sommeren.
– Dette gjelder i første omgang avdelinger i Afghanistan, mens avdelinger i
Norge vil få disse utlevert fra starten av
2011, sier rittmester Gaute Indseth som
er materiellplanoffiser. Til nå har soldater i både innland og utland måttet
beholde våpenet på kroppen eller på
gulvet når de brukte kjøretøy.
Ikke enkelt. Planleggingen av våpenfestene ble startet allerede under innkjøpsfasen til HK416, men Indseth forteller at det har vært en komplisert
prosess.
– Å lage et våpenfeste kan virke som
en enkel sak, men vi ønsket et feste
som skulle fungere godt i 40–50 forskjellige typer kjøretøy, samtidig som
de ikke skulle hindre bruken av andre
funksjoner i disse kjøretøyene – da tar
det noe mer tid, forklarer han.
Bedre sikkerhet. Sikkerhetsinspektør i
Hæren, oberstløytnant Kurt A. Malme
er fornøyd med at våpenfestene snart
kan leveres.
– Når våpnene ligger løst i kjøretøyet
kan de være farlige hvis uforutsette
hendelser som for eksempel en bråstopp skulle skje. Med de nye våpenfestene slipper vi denne sikkerhetsrisikoen, konkluderer han.
HAAKON STENSRUD,
Hærens kommunikasjonsavdeling
Foto: HAAKON STENSRUD
Foto: PROSJEKT 5041
MAI 2010 F
sier Bård Erik Nilsson, paramedic ved
Ullevål sykehus. Generalinspektør for
Hæren (GIH), Per Sverre Opedal,
besøkte konferansen.
– CBRN-hendelser kommer sjeldent
alene, de skjer ofte i sammenheng
med større ulykker. Jeg håper konferansen øker forståelsen mellom etatene som vil jobbe sammen i slike situasjoner, sier han.
HAAKON STENSRUD,
Hærens kommunikasjonsavdeling
■ På eskadron-/kompaninivå skal kommende
sjefer få innsikt i planog beslutningsprosessen,
kapasiteter og samvirke
med støtteavdelinger, bli
i stand til å lede avdelinger i felt, samt bli godkjente skyteledere på
eskadron/kompani-nivå,
her & nå
HÆR
Hæren får økt kampkraft og nye
muligheter, skriver generalmajor
Per Sverre Opedal.
NASJONAL ROLLE: Pansret ingeniørkompani C
demonstrerte Hærens kapasiteter innen CBRN.
Hærfamilien vokser
Den 1. mai 2010 ble om lag 700 ansatte tilbakeført
fra Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) til Hæren.
Omstillingen betyr en tettere knytning mellom de
operative enhetene og støtteelementene. Det er mitt
håp at det skal skape nye muligheter og større kampkraft.
Eskadrons- og kompanisjefskurs Manøver
noe som bidrar til økt
sikkerhet under utdanning og trening.
■ «Håndbok for plan- og
beslutningsprosessen i
eskadron og kompani»
er hovedverktøyet i kurset – et av mange reglementer Hærens våpenskole leverer i vår.
Hendelsen blir markert i de forskjellige garnisonene
på forskjellige tidspunkter rundt den offisielle datoen,
slik at de ansatte får ta et verdig farvel med Flo, og bli
hilst velkommen av Hæren. For Hæren representerer
omstillingen nye muligheter. Vi mottar mange motiverte og kompetente mennesker som skal være med å
utvikle den moderne Hæren. Tett samhandling
mellom operative avdelinger og de
som støtter dem blir viktig. Jeg er
overbevist om at vi vil fremstå
som en styrket hær når alt er kommet på plass.
«VI SKAL
FORTSETTE
DEN POSITIVE
UTVIKLINGEN
SAMMEN, OG
SKAPE ET
NYTT «VI»»
∞
SER RESULTATER: Truls Navjord (fra venstre), Andreas Torgersen og Johannes Kibsgaard
Krig på menyen
– Jeg tror vi må dytte det
vi driver med inn i stua
til folk.
– Vi må få til diskusjon rundt frokostbordet for at folket skal anerkjenne den
jobben vi gjør i Afghanistan, sier løytnant
Truls Navjord, og støttes av løytnant
Andreas Torgersen og rittmester Johannes
Kibsgaard.
KOMMER: Nye våpenfester.
76
Sammen om trusselvern. På Sessvollmoen samlet Forsvaret de fremste militære og sivile statlige
aktører innenfor kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske (CBRN) trusler. Forsvarets
kompetansesenter for logistikk og operativ støtte
(FKL) – i samarbeid med Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, Statens strålevern,
Kystverket, Forsvarets forskningsinstitutt og Oslo
politidistrikt – inviterte over 100 aktører til CBRNkonferansen 2010. Konferansen handlet om samfunnets evne til å møte kjemiske, biologiske,
radiologiske og kjernefysiske trusler.
– Det er godt å se at Hæren har det som kreves,
Foto: ODA JOHANSEN
nyttig fra
Hæren
I KOMMANDOVOGNA:
Forsvarsminister
Grete Faremo
besøkte Rena leir i
midten av april.
Her sammen med
bataljonssjef
Frank Stølan
under en demonstrasjon av
Telemark bataljon.
Videre karriere. De hilser mer åpenhet i
media velkommen for å gi folket et riktigere bilde av hva vi gjør i Afghanistan.
– Norge er i fred. Hæren er i krig. Det kan
oppleves som et paradoks for oss soldater,
sier Kibsgaard. Mer åpenhet er veien til forståelse for virksomheten.
Kibsgaard, Navjord og Torgersen er elever på Eskadrons- og kompanisjefskurs
manøver ved Hærens våpenskole.
– Vi er i en alder der vi må ta et valg om
en videre karriere i Forsvaret.
De tre offiserene legger ikke skjul på at
det er aspekter ved en offiserskarriere som
gjør at valget ikke er selvsagt. Ved å takke
ja til plass på kurset har de tatt ett steg
videre på karriereveien, men de ser også
flere kolleger som slutter.
Prioritert. – Karriere- og tjenesteplaner er
viktig for å gi oss forutsigbarhet, det å se at
Hæren har en plan med den enkelte. Dette
er et savn. Ikke en detaljert plan for de
er elever på Eskadrons- og kompanisjefskurs Manøver. Foto: STINE W. SKJÆRET
neste ti årene, men en plan som forteller noe om når du bør søke forskjellige
skoler og kurs, hvilke stillinger du bør
søke, og når du er klar for neste nivå,
sier Kibsgaard.
– Det å ha en meningsfull jobb, det å
trives, er det viktigste for meg, sier
Torgersen.
– På vårt nivå betyr det at avdelingen
har nok ressurser til at vi kan øve, gjøre
det vi skal drive med. Ha nok ammunisjon. Slik oppleves det ikke ute i avdeling nå, erkjenner Torgersen.
– Med mindre du skal i utenlandsoperasjoner, skyter Navjord inn.
Han skal være mentor for en
afghansk kompanisjef senere i år og er
glad for at det ikke fires på kravene i
forhold til hva utenlandsoperasjoner
krever av ressurser.
Trives. – Til tross for de utfordringer vi
møter, er det fantastisk givende å tje-
nestegjøre i Hæren - på grunn av menneskene som utgjør Hæren. Det er viktig å poengtere at vi ikke jobber i
Hæren, men tjenestegjør. I det ligger det
at vi er villige til å gi mer enn vi forventer å få tilbake. Dette er grunnlaget for
en korpsånd som gjør at vi i Hæren
presser hverandre til å bli gode og tar
vare på hverandre når det er behov for
det.
– Det er gledelig for vårt nivå å se at
våpenskolen begynner å få styrken sin
tilbake. Felles utgangspunkt for doktrine, utdanning og trening gjør avdelingene mer samordnede og bidrar til økt
sikkerhet og kampkraft i Hæren, sier
kurselev Johannes Kibsgaard. ■
Skribenten
STINE W. SKJÆRET er kaptein i
Hærens kommunikasjonsavdeling
Når det gjelder utfordringer, så
er Hæren mennesker, og mennesker reagerer ofte på omstilling og
endring. Det skal vi ta på alvor og
vil forsøke å informere og inkludere det berørte personellet på en
god måte gjennom prosessen. Det
er også viktig for meg at vi tar i mot våre nye kolleger
på en skikkelig måte, slik at alle føler seg velkommen
og er motivert for nye utfordringer.
For dere som er kommet tilbake til Hæren er det viktig å kjenne til at organisasjonen har vært igjennom
en totalrenovering de siste årene. Vi er innrettet mot
en annen økonomisk virkelighet enn før, og vi løser
oppgaver som for få år siden var nærmest utenkelig.
Vi løser operative oppdrag kontinuerlig, både i inn- og
utland. Det har ført til at Hæren har blitt mer moderne og profesjonell. Når vi nå også har fått tilbake viktige støtteelementer, skal vi fortsette den positive utviklingen sammen, og skape et nytt «vi» og en moderne,
slagkraftig Hær.
Det er med glede og forventning jeg har sett frem til
1. mai i år, og til at medarbeiderne fra Flo nå blir en
fullverdig del av Hærens virksomhet.
Velkommen skal dere være!
GENERALMAJOR
PER SVERRE OPEDAL
GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN
F MAI 2010
77
SMS-sjefen
∞
∞
∞
∞
IED til sjøs
∞
∞
∞
∞
∞
∞
Bedre enn sitt «rykte»
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
Angrep fra
fremmede krigsskip
og halsbrekkende
manøvreringer til
sjøs venter snart
MTB-våpenet. I alle
fall i simulator.
Nærmere
kommer
du ikke
Orlogskaptein Petter Lund lener
seg tilbake i sjefsstolen på en mørklagt bro. Han fosser fram i rundt 60
knop. Ved et enkelt tastetrykk forvandles omgivelsene fra rolig sommervær til regn og høye bølger. En
alarm aktiveres som kanskje ville fått
en MTB-kaptein til å kaldsvette. Men
Lund er ikke bekymret. I virkeligheten sitter han ikke på toppen av skroget til et Skjold-fartøy i milliardklassen, men i enden av en korridor på
Sjøkrigsskolen, der Skjold-klassens
nye øvingssimulator nettopp er overlevert.
– Simulatoren er nesten identisk
med broen på en ekte MTB i Skjoldklassen. Den er spekket med avansert
programvare som lar oss nøyaktig
gjengi fartøyets kompliserte bevegelser i sjøen, sier Lund, som er prosjektleder for simulatorene ved
Sjøforsvarets navigasjons- og kompetansesenter.
Virkelighetsnært. Den nye Skjold-simulatoren lar mannskapene fra MTBvåpenet trene under en nøyaktig gjenskapning av de virkelige forholdene.
Utsiden av simulatoren er omgitt med
et krummet lerret på 180 grader, som
78
MAI 2010 F
viser en virkelighetsnær fremstilling
av fartøyets omgivelser. Når bølgene
herjer, er illusjonen som skapt, og
synsinntrykket lurer en til å tro at
man er i bevegelse, selv om føttene er
trygt plantet på bakken.
– Når mennesker tar en beslutning,
står synet for nær 80 prosent av sanseinntrykkene vi legger til grunn for
avgjørelsen, og derfor er det viktig at
vi kommer så nær den synlige virkeligheten som mulig, sier Lund.
200 megabyte. I løpet av de siste
årene har små fartøyer fra Kongsberg
Maritime, med spesialkameraer og
store harddisker om bord, seilt både
nord og sør i landet for å detaljfotografere store deler av norskekysten. Siden
er bildene blitt gjort om til en grafisk
fremstilling av landets kystsoner, som
TESTER
UTSTYRET: Petter
Lund og Frode Vold
Mjelde tar en simulert
tur på fjorden.
∞
Foto: KRISTOFFER RUUD RØGEBERG
mannskapene i MTB-våpenet skal kunne boltre seg på, uten fare for liv, helse
og materiell.
– Jeg tror det var snakk om enkeltbilder på over 200 megabyte. På originalbildene kunne jeg faktisk zoome inn på
en mann som leste avisen på land, omtrent en kilometer unna, og likevel tyde
navnet på avisen, sier Lund.
Sparer penger. På broen til en MTB er
det to klart definerte roller. Disse kan
minne om forholdet mellom kaptein
og andrepilot i et fly. Begge er avhengige av hverandre, og begge må vite at
den andre har kontroll på sitt. Denne
rollefordelingen vil også være viktig i
simulatorutdanningen.
– Man må finne en god måte å samarbeide på. Hvis det lar seg overføre til
virkeligheten, vil dette være en god si-
mulator. Vi kan for eksempel bruke
maskinen til klarering av vaktsjefer,
sier løytnant Frode Voll Mjelde, som
er teknisk simulatoroffiser ved kompetansesenteret.
I tillegg til å kunne teste og forbedre
samarbeidet og rutinene om bord, er
det også mange økonomiske fordeler
med den nye simulatoren.
– I virkeligheten kunne man brukt
mye drivstoff og beslaglagt et helt
mannskap bare på å øve offiserene på
bro, sier Mjelde.
I simulatoren kan offiserene trene
på navigasjon og taktisk manøvrering. Og de kan gjøre det ofte. Uten at
det forurenser, koster mye penger,
opptar et helt mannskap, eller påfører
slitasje på fartøyene.
– Simulatoren er meget realistisk.
Den effektiviserer utdanningen av
mannskap betraktelig, sier kommandørkaptein Rune Andersen, som er
sjef for MTB-våpenets treningssenter.
Rollespill. Noen meter fra den nye
Skjold-simulatoren sitter to menige.
De har fått oppgaven som simulatorassistenter, og skal utfordre kadettene
og offiserene som trener ved
Sjøkrigsskolens syv simulatorer. Når
Skjold-simulatoren tas i bruk skal de
også tilrettelegge øvelser for MTB-våpenet.
– Vi kommer til å bidra med å spille
fiende- og statistrollene. Vi kan sende
fiendtlige fartøyer mot de som trener,
og spille mot dem over VHF-radio.
Ved tidligere øvelser har vi vært både
pirater og fiendtlige kapteiner, forklarer Audun Theodorsen og William
Haugland.
Den nye Skjold-simulatoren åpnes ikke offisielt før i månedsskiftet mellom
mai og juni. Fram mot åpningsdatoen
skal Lund og Mjelde gjøre nødvendige
endringer og forberede simulatoren for
MTB-våpenets treningssenter, som er
den egentlige eieren. På den store
åpningsdagen ventes stort besøk.
I kontrast til innviingen av ekte skip,
knuses det ikke champagneflasker mot
nye simulatorer.
– Til det er det alt for mye elektronikk. Det måtte i så fall blitt en simulert champagneflaske, sier Lund. n
Skribenten
KRISTOFFER RUUD RØGEBERG er
vernepliktig journalist i Sjøforsvaret
F MAI 2010
79
Foto: MAGNE ÅHJEM
nyttig fra
SJØ
KNM Hitra sjøsettes. Etter å ha vært inne til vedlikehold siden desember 2008, sjøsettes nå KNM Hitra
(bildet). Flere bord er byttet ut i skutesiden, og hele dekket har blitt skiftet. Fartøyet har også fått full innvendig oppussing, samtidig som man har tatt vare på mye av det originale utstyret fra andre verdenskrig.
Blant annet er det originale sambandsutstyret fortsatt på plass, til glede for interesserte besøkende i sommer. I sommer skal KNM Hitra seile rundt i landet og fungere som et flytende museum. Fartøyet vil ligge til
kai flere steder og ha åpent skip for besøkende. Ombord kan man oppleve hvordan det var for mannskapet
under andre verdenskrig, da de seilte på tokt i Norge. Man kan også beskue de originale kanonene. KNM
Hitra er det eneste gjenværende skipet med original bevæpning, av 438 fartøy som ble bygget under andre
verdenskrig. Tre av disse fartøyene ble overført til den norske spesialavdelingen «Shetlandsgjengen».
Fartøyet gjennomførte 45 tokt til Norge, med ingen menneskelige tap og minimale materielle skader. Fra
1941 til frigjøringen, fraktet fartøyene som kjørte mellom Norge og Shetland 373 flyktninger og 383 tonn
militært materiell. 192 agenter ble satt i land i Norge.
Foto: CAMILLA LINGAAS
For mer informasjon se
www.mil.no/sjo
her & nå
SJØ
Jeg kjenner meg ikke igjen når
jeg tidvis leser i media at dagens
ungdom er i veldig dårlig form,
skriver kommandørkaptein
Trygve L. Jensen.
Bedre enn sitt «rykte»
KNM Harald Haarfagre utdanner rekrutter for
Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Noe av det viktigste vi
gjør, er å selektere hvem som er kvalifisert til å
gjennomføre førstegangstjenesten. På noen av kontingentene er det et stort frafall på grunn av at de som
møter enten ikke er tjenestedyktige, de kjennes midlertidig udyktige, får utsettelse eller overføres annen
forsvarsgren. Jeg har ikke tenkt å fokusere på frafallet,
men heller komme med noen synspunkter på dem
som gjennomfører rekruttskolen.
∞
TRUSSELARBEID: Det
nye fagkontoret skal øke
bevisstheten om trusler
mot Sjøforsvarets
fartøyer. Her representert
ved KNM Fridtjof Nansen i
operasjon Atalanta.
NY LEDER: Kommandør Anders
Lekven.
Ny president
Foto: MARINENS JEGERKOMMANDO
Kommandør Anders Lekven
er nyutnevnt president for
Sjømilitært Samfund.
Nylig fikk han audiens hos kongen.
30. april var Lekven på besøk på slottet for å fortelle kongen om organisasjonens fremtidsplaner. Kong Harald
og dronning Sonja er æresmedlemmer
i Sjømilitært Samfund (SMS).
Kommandør Lekven benyttet også anledningen til å invitere de kongelige
til en stiftelsesmiddag 3. desember.
Formålet til SMS er å fremme medlemmenes interesse for militæret, militærvitenskapelige og militærtekniske emner, samt å bevare kameratskap
og korpsånd medlemmene imellom.
– Presidentvervet er spennende og
utfordrende, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Jeg ser frem til to givende år
hvor vi skal rette oppmerksomheten
mot Sjøforsvarets arv og utvikling.
Det var veldig stas å bli valgt som president for SMS, forteller Lekven.
CAMILLA LINGAAS,
vernepliktig journalist i Sjøforsvaret
80
MAI 2010 F
Trusselen på havet
IED-er er mer enn bare veibomber.
De er også en trussel til sjøs.
Generalinspektøren for Sjøforsvaret,
Haakon Bruun-Hansen, opprettet 1. januar
2010 et nytt fagkontor ved KNM Tordenskjold.
Kontoret har spesialkompetanse på asymmetriske virkemidler i strid, det vil si IED-er, styrkebeskyttelse og bording. Målet er å øke bevisstheten rundt assymetriske trusler til sjøs. Stor trussel. IED er en fellesbetegnelse for improviserte eksplosive innretninger. Et eksempel
er de mange veibombene som brukes i
Afghanistan. Innretningene kjennetegnes av
lett tilgjengelige materialer og kan utløses ved
fysisk kontakt eller ved hjelp av en ekstern utløsermekanisme. Denne typen eksplosiver er
populære blant opprørerne fordi de krever små
ressurser og har stor effekt. IED-er regnes som
personellminer og er derfor forbudt i henhold
til internasjonal lov.
– 70 til 80 prosent av soldatene som blir drept
i Afghanistan dør som følge av denne typen eksplosiver, forteller løytnant Klaus Trapp, som er
hovedinstruktør ved det nye fagkontoret.
Også på sjøen utgjør IED en stor trussel, langt
større en konvensjonelle angrep, ifølge Trapp.
– Med få unntak har det ikke vært utført konvensjonelle angrep til sjøs siden 1982, mens det
har vært rundt hundre asymmetriske angrep
bare de siste ti årene. Et trettitall av disse
angrepene kan karaktiseres som vellykkede, forteller hovedinstruktøren.
Tar grep. På landsiden har problematikken rundt IED lenge hatt høy prioritet,
mens trening mot asymmetriske trusler
til sjøs foreløpig har bestått av løsrevne
initiativer. Det er på bakgrunn av denne
utviklingen at Sjøforsvaret nå tar grep og
oppretter et eget fagkontor som skal utvikle et mer helhetlig konsept.
Fagkontoret skal også jobbe med styrkebeskyttelse til sjøs og bording.
– Dette er områder som naturlig glir
inn i hverandre, forteller orlogskaptein
Karl Petter Haugen.
Internasjonal begeistring. Haugen er
fagkontorets leder og har bred erfaring fra
Sjøforsvaret og sivile politimyndigheter.
Med seg på laget har han hovedinstruktør
Trapp som har tjenestegjort i Makedonia,
Irak og Afghanistan. Sammen har de ansvaret for konseptutvikling, kvalitetssikring og utdanning for hele Sjøforsvaret. I
den forbindelse skal det arrangeres et
kurs i juni der formålet er å sertifisere offiserer fra alle Sjøforsvarets våpen til å drive opplæring på egne fartøy. Målet er å
skape bevissthet rundt, og kunnskap om,
asymmetriske trusler. Kurset er det første
av sitt slag i Nato og arrangeres ved
Haakonsvern orlogstasjon. Det har et tak
på 20 deltakere. n
Skribenten
JON VAAG EIKELAND er vernepliktig journalist i Sjøforsvaret
Kvaliteten på dem som fullfører rekruttskolen, er meget bra. De er motiverte, er lærevillige og har gjennomgående gode holdninger. Jeg kjenner meg ikke igjen
når jeg tidvis leser i media at dagens ungdom er i veldig dårlig form. Dette passer dårlig med våre rekrutter,
noe som kanskje skyldes at de gjennom seleksjon er
kalt inn til førstegangstjeneste. De
som møter til tjeneste på Madla,
oppnår gode fysiske resultater. På
septemberkontingenten i 2009
oppnådde vi de beste resultatene
noen gang på 3000 meter, ved at
92,7 prosent bestod kravet og 98,7
prosent klarte idrettsmerket. På januarskolen 2010 ble det også oppnådd meget gode resultater.
Resultatene var de beste som er
oppnådd de siste fem årene for tilsvarende kontingent, til tross for
meget vanskelige vinterforhold.
«DE VERNEPLIKTIGE
GJØR EN
KJEMPEINNSATS BÅDE I
OG UTENFOR
TJENESTEN»
Jeg er mektig imponert over det samfunnsansvaret
som rekruttene tar, til tross for et beskjedent tjenestetillegg. Rekruttene drikker mye mineralvann, og pengene som kommer inn i løpet av rekruttskolen, når flaskene pantes, gis til et godt formål. I mars ble 11 500
flaskekroner gitt til kreftavdelingen for barn ved
Stavanger Universitetssykehus. Ikke nok med det,
men tillitsmannsordningen (TMO) tok også initiativ
til en innsamlingsaksjon for Haiti, og fikk inn 16 500
kroner i leiren.
De vernepliktige gjør en kjempeinnsats både i og
utenfor tjenesten, og fremstår som gode ambassadører
for sin aldersgruppe. Jeg vil derfor oppfordre til at det
arbeides aktivt på alle plan, for å heve statusen til dette
personellet.
TRYGVE L JENSEN
KOMMANDØRKAPTEIN
SJEF FOR KNM HARALD HAAFAGRE
F MAI 2010
81
∞
∞
∞
∞
Fusjon for fremtiden
Foto: MICHAEL HE
∞
∞
∞
∞
Skjøt mot tyske fly
LUFT
Bakkeoperativ skvadron
■ Bakkeoperative funksjoner på en base
er ansvarlig for at en flystasjon kan
understøtte luftoperasjoner.
■ Bakkeoperativ skvadron (BOS), sammen
med logistikk, forvaltning og tekniske
tjenester, er med på å holde en flystasjon
operativ. Brann, redning og plasstjeneste
er et av fagområdene på en flystasjon.
Andre typiske fagområder er hundetjeneste, eksplosivrydding, sanitet,
kamuflasje og fortifikasjon.
Hvordan var kurset?
AKTUELT FRA LUFTFORSVARET
Magnus Andersen (20),
Stavanger:
Mye teori og samtidig fysisk krevende. Det er gode instruktører
som lærer oss masse nytt.
Joachim Ulsrud (19), Oslo:
Det har vært mye å lære på kort
tid, men det har vært veldig gøy.
Frank Totlevåg (20), Bergen:
Innholdsrikt kurs med mange
utfordringer. Tøft var det også.
Høydepunktet i kurset var
flyskrogsimulatoren.
Anders Broen (20), Tønsberg:
Det har vært mye action og
lærerikt. Utfordrende og kult.
Varm røykdykking gjorde størst
inntrykk.
Vernepliktige på brannvernkurs
testes i opp i mot 200 graders varme.
Joakim Molland (22), Frosta:
Intensivt og fysisk og psykisk
krevende. Artig å få prøve å leve
opp til forventningene de hadde
til oss. Godt samhold i laget.
Hett kurs
Det går hett for seg når brannvernassistenter i Luftforsvaret gjennomfører en utfordrende belastningstest i røykdykking på
Rygge. Soldatene skal inn i et bygg hvor det er
temperaturer på mellom 150 og 200 grader.
Elevene skal flytte kanner rundt inne i bygningen, samtidig som de har med seg en
brannslange, noe som er krevende. De skal
bli kjent med hvordan kroppen reagerer når
den blir opphetet og sliten. Øvelsen er viktig
for at soldatene skal bli kjent med sine egne
grenser.
– Øvelsen var utrolig tung. Der og da var det
grusomt, men nå i ettertid syns jeg det er gøy
82
MAI 2010 F
å kjenne hvor sliten jeg faktisk blir. Vi får virkelig kjent på kroppen hvordan det føles å bli
ordentlig utmattet, sier kursdeltager Stig Fjell
(22) etterpå.
– Øvelsen er jo tung, men samtidig er den
veldig nyttig for oss.
100 i brannvern. Det er cirka 100 vernepliktige som utdannes til BRP-assistenter (brann-,
redning-, og plasstjeneste) hvert år. Inntakene
foregår i januar, mars, juli og september.
Soldatene må bestå fysiske tester som utføres
på rekruttskolen, og de må gjennomføre et
intervju. Samtidig kreves det at de er ekstra
Brann-, rednings-, og
plasstjeneste (BRP)
initiativrike. Etter gjennomført rekruttskole
på Madla, begynner BRP-soldatene på et seks
ukers langt kurs på Rygge. Etter å ha bestått
kurset blir de sendt videre til nytt tjenestested
hvor de skal være resten av tjenesten. Der vil
de fungere som røykdykkere.
– Det er et intensivt kurs, og assistentene får
all den utdanningen de trenger for å kunne
utføre et godt arbeid på nytt tjenestested.
Kurset er godkjent av Norges brannskole og
soldatene kan gå ut i arbeid på en sivil brannstasjon etter tjenesten, forteller Simen
Hjelmark.
Han er kursleder på Rygge flystasjon.
Fremtidens brannmenn. Før førstegangstjenesten har Stig Fjell allerede jobbet litt som
brannmann, men siden han er ny i yrket,
synes han at kurset og resten av året vil bli
veldig nyttig for hans del.
– Jeg har egentlig bare positivt å si om kurset
og gleder meg enda mer til å starte tjenesten.
Det er dyktige instruktører som følger oss
opp. De har erfaring og er motiverte, sier gutten fra Sotra.
En som også brenner for dette yrket, er Kristian
Skoveng (21). Han har lyst til å bli brannmann.
Derfor søkte han seg bevisst til Luftforsvaret for
å kunne få utdannelsen han trenger.
– Jeg synes kurset har vært veldig interessant. Vi har fått være med på masse spennende og nye ting. Jeg må innrømme at jeg
rett og slett har kost meg. Jeg har en kamerat
som tjenestegjør som BRP-assistent, og det var
han som tipset meg om denne muligheten.
Jeg er glad jeg kom inn og ser frem til en
spennende og annerledes hverdag, sier han. ■
Skribenten
ANJA STORBRÅTEN er vernepliktig
journalist i Luftforsvaret
■ Det blir utdannet cirka 100 BRPassistenter hvert år.
■ De siste fem årene har det blitt utdannet 484 vernepliktige, og opplæringen
foregår på Rygge flystasjon.
■ Tjenesten går ut på å opprettholde
brannberedskapsstyrken i Luftforsvaret.
■ Soldatene tjenestegjør på Bodø,
Ørland, Rygge, Andøya, Bardufoss og i
Oslo-området (Flo Base Viken).
■ Det er mulig å fortsette i Forsvaret etter endt førstegangstjeneste, enten som
vervet (grenader) eller som befal.
F MAI 2010
83
nyttig fra
LUFT
her & nå
LUFT
Ambisjonene er store, og på sikt skal
leveransene økes, skriver generalmajor Stein Erik Nodeland.
For mer informasjon
se www.mil.no/luft
Fusjon for fremtiden
Idet du leser dette, er deler av vedlikeholdstjenesten
og de regionale støttefunksjonene i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) allerede overført til Luftforsvaret. Etter
min mening er det en stor begivenhet og noe vi i Luftforsvaret gleder oss til. Tilbakemeldingene tyder på at de
fleste av dem som kommer, også gleder seg. Ambisjonene
for fusjonen er store; leveransene skal opprettholdes på
dagens nivå i 2010, mens de på sikt skal økes.
GIL OG VETERANENE: Generalmajor Stein Erik Nodeland mener
det er viktig å ta vare på historien. På Kjeller møtte han krigsveteranene Per Waaler (t.v.) og Wilhelm Mohr. Foto: TARAL JANSEN/FMS
70 ÅR ETTER:
Per Waaler
minnes stedet der
han skjøt ned et
tysk fly 9. april.
Foto: TARAL JANSEN/FMS
«Vi kjempet om å være fø rst til å skyte»
På dagen 70 år etter at Per Waaler skjøt ned et tysk
fly, var han tilbake for å gjenoppleve hendelsen.
I et av Luftforsvarets Sea Kinghelikoptre fulgte krigsveteranene Per
Waaler (93) og Wilhelm Mohr (92)
den samme ruta Per Waaler og de andre norske jagerflyene tok 9. april
1940.
– Dette var moro. De 70 årene som
har gått, ble tatt bort. Jeg husker begivenheten godt. Den blir aldri glemt,
sier Waaler, etter å ha blitt med 330skvadron på helikoptertur fra Kjeller
via Fornebu til Oscarsborg.
Ble truffet. I april 1940 ble den daværende sersjanten sendt opp med fly fra
Fornebu for å undersøke om melding-
84
MAI 2010 F
en om at det var tysk flyaktivitet i lufta, stemte. Etter å ha mottatt en melding om at en stor formasjon tyske fly
var på vei, gjorde fem norske fly seg
klare til å møte disse sør for Oslo.
– Jeg husker at jeg fikk ordren «alle
mann for seg». Vi trodde at vi skulle
klare å holde de tyske flyene unna,
men overmakten ble for stor. Det er
vemodig å tenke på, sier Waaler.
Tre andre tyske fly og ett norsk fly
ble skutt ned denne dagen. Waaler
skjøt ned en tysk Heinkel 111, som
styrtet like i nærheten av Steilene ved
Nesodden. Litt senere ble flyet Waaler
førte beskutt.
– Jeg fikk et par treff inn i mitt fly, forteller han.
Motoren ble ødelagt og han klarte så
vidt å komme seg tilbake til Fornebu. Så
fort han hadde stoppet flyet, ble det angrepet av et tysk fly. Waaler klarte så
vidt å kaste seg ut av flyet før det ble
skutt i brann. Han fortsatte å skyte på
tyske fly fra en luftvernstilling på bakken.
– Var du noen gang redd?
– Nei, jeg var ikke redd. Vi kjempet
om å være først til å skyte. Det er kanskje ikke alle som vet dette, men vi hadde jaktet på tyskerne i tre uker før krigen startet, forteller Waaler.
Blücher i brann. Den tyske krysseren
Blücher ble senket mens Waaler var i
lufta.
– Det var interessant å se fra Sea King
helikopteret det stedet de skjøt Blücher.
Den var et flott syn den morgenen i
1940. Jeg husker jeg så en søyle med
flammer som gikk tolv meter rett opp.
Vi skjøt etter de tyske flyene i seks-syv
minutter etter at vi fløy forbi Blücher,
forteller Waaler.
Selv om det norske luftforsvarets
Gloster Gladiator-fly ikke klarte å holde
tyskerne borte fra Norge, gjorde de en
viktig innsats ved at de var med på å
stoppe invasjonen av England.
Waaler deltok under oppbygningen
av det norske luftforsvaret i Canada.
Han fløy også i «Bomber Command».
Han ble skutt ned over Tyskland og ble
krigsfange der.
ta en tur med hvert sitt Tiger Moth-fly.
– Det var en veldig fin opplevelse, sier
Waaler.
Han forteller at det er 72 år siden sist
han fløy et Tiger Moth-fly.
Generalmajor Stein Erik Nodeland
var til stede under arrangementet.
– 9. april 1940 var første gang norske
flygere var i kamp. De som deltok var
med å forme det moderne luftforsvaret
ved hjelp av moderne utstyr og den treningen og kompetansen de fikk da de
var i England og Canada. Dette er våre
røtter, sier Nodeland. ■
Satt bak spakene. På Kjeller fikk både
han og en annen krigsveteran, generalløytnant Wilhelm Mohr, anledning til å
INA NYÅS MOE er vernepliktig journalist ved Forsvarets mediesenter
I forberedelsene til fusjonen 1. mai har vi hele tiden
vært klare på at dette handler om mye mer enn å tegne et
nytt organisasjonskart og foreta en teknisk overføring.
Det handler først og fremst om menneskene i organisasjonen og hvordan vi samarbeider. Derfor har vi blant annet
identifisert lederutvikling som et satsingsområde i tiden
som kommer. Det er viktig å ha klart for seg at det er to organisasjoner som smelter sammen. Det betyr at vi ønsker
utvikling også blant dem som i dag tilhører Luftforsvaret.
«DET ER
VIKTIG Å HA
KLART FOR
SEG AT DET
ER TO ORGANISASJONER
SOM SMELTER
SAMMEN»
Samtidig som de fleste er positive til
fusjonen, registrerer jeg også en viss
skepsis. Ikke så rart kanskje, for ordet
omstilling er det mange som har et
negativt forhold til. I Luftforsvarets
prosess ønsker jeg å vinkle dette på en
positiv måte. Vi skal jobbe sammen
om noe vi er vant til, noe som vi gjør
hver dag og som egentlig er en del av
Luftforsvarets kultur; nemlig kontinuerlig forbedring. Når vi brifer,
gjennomfører og debrifer et oppdrag
så gjør vi det for å bli bedre. Denne
grunntanken skal også gjennomsyre
den tiden vi har foran oss. Vi skal kontinuerlig forbedre oss for å øke de
operative leveransene og gjøre dem
bedre.
Det vil naturligvis også komme endringer. Men hovedvekten vil vi legge på å utnytte den kompetansen og ståpå-evnen som finnes i begge organisasjonene, slik at vi i
fellesskap kan nå målet om bedre leveranser.
STEIN ERIK NODELAND
GENERALMAJOR
GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET
Skribenten
F MAI 2010
85
∞
∞
∞
∞
Dansker på besøk
∞
∞
∞
∞
Skarpt på øvelse
∞
∞
∞
∞
Det nye Heimevernet
Melkøya
■ Får inn naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet.
■ Den arktiske gassen sendes gjennom en 143 kilometer lang
rørledning til land på Melkøya.
■ På Melkøya behandles gassen før den kjøles ned til flytende
form og sendes med spesialskip til kunder over hele verden.
Kilde: STATOIL.NO
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
Heimevernet prioriterer å trene på
beskyttelse av landets strategisk
viktige olje- og gassinstallasjoner.
Heimevernsområde «Snøhvit»,
HV-distrikt 17 sitt område, er et av
landets mest trente HV-områder de
siste årene. For det er langt i fra alle i
områdestrukturen til Heimevernet
som har fått trent jevnlig på grunn
av den økonomiske situasjonen. Her
ble det imidlertid trent før påske i
år, og også både i fjor og i forfjor.
Fast punkt. Det er noen, i tillegg til
HVs innsatsstyrker, som får trene
mer enn andre. Generalinspektøren
for Heimevernet prioriterer de fleste
av de såkalte «en til en-områdene».
Det vil si de områdene som skal
være fast på ett enkelt objekt når
beredskapen heves, og ikke brukes
andre plasser.
Roy Ole Strømme er soldat i et
slikt område. Han tilhører en avdeling som er satt til å passe på deler
av landets arvesølv – Statoils
eksportanlegg for flytende naturgass på Melkøya i Hammerfest.
– Oppdraget vi har med å beskytte
gassanlegget er veldig meningsfylt.
Det er jo en nasjonal ressurs, så jeg
føler jeg er med på noe viktig når
HV-området mitt er her og trener,
sier han.
– I tillegg løser vi oppdraget lokalt,
hvor vi er godt kjent, sier Strømme,
som hadde førstegangstjenesten sin
i Hæren og søkte om å bli overført
til HV for å kunne operere i sitt eget
nærområde.
Refleksjoner i fredstid.
Hovedoppdraget til troppen han er
en del av er å bemanne en veikon-
86
MAI 2010 F
trollpost ved tunnelen som fører ut
til selve øya. Ingen uten lovlig
adgang skal slippe forbi, og slikt må
trenes på. Selv mener han at de er
ganske godt drillet til denne delen
av jobben.
– Men for all del, vi kan så absolutt bli bedre. Da tenker jeg kanskje
først og fremst på at vi må øve mer
på teknikker som skal brukes i forskjellige situasjoner, og så må vi få
skutt enda mer og benyttet oss av
skyteteltet i forbindelse med trening
i maktanvendelse. Det blir det mer
av. Samtidig så ser jeg at vi blir stadig bedre. Husk også på at dette bare
er tredje gangen siden vi fikk dette
oppdraget at vi øver her, sier
Strømme.
– Hva tror du lokalbefolkningen tenker om at dere passer på?
– Jeg vet ikke om de tenker så mye
på det nå i fredstid, men jeg tror de
vil sette stor pris på at vi er her når
de reflekterer over hva som kan skje
i en gitt situasjon. Det at vi er lokalkjent og kun øver og trener på et
fast objekt, er med på å heve oss
som avdeling. Siden vi er prioritert
med tanke på at vi skal øve hvert år,
og kun har ett objekt å konsentrere
oss om, ligger forholdene til rette for
at vi skal bli ordentlig gode, mener
Strømme. ■
Skribenten
ROLF K. YTTERSTAD er presse- og
informasjonsoffiser i Heimevernet
Viktige områder
■ Heimevernet har 245 områder.
Område er organisatorisk nivå over
tropp og under distrikt/Sjøheimevernskommando. Områdene har
geografisk tilknytningCirka ti
prosent av disse er «en- til enområder».
■ Der de regulære områdene kan
brukes til å beskytte flere typer
objekter, eksempelvis forskjellige
flyplasser, havner og særskilte
bygg, skal «en-til-en-områdene»
ha ett fast objekt å forholde seg til.
■ HV beskytter objekter som er
viktige for landet, og det er spesielle forhold knyttet til disse som gjør
at det må dedikeres avdelinger for
å ha den nødvendige beredskapen.
Beskytter
arvesølvet
F MAI 2010
87
nyttig fra
HV
Første landsstyremøte. Landsrådet i Heimevernet hadde møte i
Bodø i midten av april, det første
møtet til det nye tilsatte
Landsrådet for perioden 20102013. Det var to hovedpunkter på
agendaen, valg av det nye Landsrådets Arbeidsutvalg (AU/LRHV)
og besøk ved Forsvarets operative
hovedkvarter (FOH) på Reitan. I
tillegg behandlet Landsrådet en
rekke mindre saker.
Den gløymde krigshelten. P4
møtte nyleg Heimevernssoldaten
Ottomar Elligers (bildet), som vil
halde fram i HV så lenge han kan.
88-åringen hadde fleire interessante historiar på lager, blant
anna frå si tid som fange under
andre verdskrig. Han opplevde
noko svært få kan skryte av, å bli
redda av Heinrich Himmler sjølv.
Heile intervjuet er å finne på
P4.no. Foto: ARNE FLAATEN
Operasjon OTER. Innsatsstyrke «Bjørn West» frå HV-09 gjennomførte i
veke 10 Operasjon OTER, saman med Innsatsstyrke «Salamander» frå
Sjøheimevernet. Dette var ei samtrening mellom blant anna jegertroppar, skarpskyttartroppar, hundelag og HV-016.
– Hensikten var å trene overleving og stridsuthald i kystsona vinterstid, samt løyse oppdrag med samansatte kapasitetar frå sjø og land i
ein operasjon, seier Geir Otto Skogeng i Innsatsstyrke Bjørn West.
For mer informasjon se
www.mil.no/hv
her & nå
HV
Befal og soldater i Heimevernet risikerer
ikke å kjenne hverandre, skriver Jan Tore
Berg-Knutsen.
Det nye Heimevernet
Etter en lang periode som leder for Landsrådet for Heimevernet (HV) har jeg noen refleksjoner over tiden som har gått –
og ikke minst tiden som kommer.
Fra en omfattende områdestruktur er man nå annerledes organisert. Innsatstyrken på inntil 5 000 soldater er spesielt godt trenet,
med førsteklasses utstyr og er en strategisk nyskapning.
Inndelingen i forsterkningsstyrke og oppfølgingsstyrke ser jeg
som fortsettelse av den gamle områdestrukturen for Land HV.
Sjøheimevernet (SHV) er totalt endret og er blitt en mini-marine.
Men tar SHV for mye av de knapt tildelte ressurser? Jeg er i dag
ikke sikker på om man tok nok hensyn dette ved den totale
endring av SHV. Tiden får vise om dette var en korrekt endring.
HV-soldatene Morten
∞ PATRULJE:
Vollan (foran) og Eirik Elvheim gikk
med skarp ammunisjon på patrulje.
Foto: ROLF K. YTTERSTAD
∞
Skarpt oppdrag
HV-distrikt 16 sikret Evenes
flystasjon - med skarpt.
VENER:
Danske og
norske ungdommar gjer
seg klar for
frisk skimars.
Områdesjef Anders Kruhaug i HV16s objektsikringsområder forteller at
jobben gikk fint under Cold Response.
Kruhaug sier at når mannskapene i
objektsikringsområdene er på øvelser,
sliter enkelte med motivasjonen. Det
kan av og til bli litt vel mye statisk
tjeneste og lite som skjer.
– Denne gangen var vi på en skarp jobb,
med skarp ammunisjon i våpenet, der vi
håpet at alt skulle gå rolig for seg, forteller Kruhaug, underforstått at motivasjonen for å gjøre en ordentlig jobb så
absolutt var tilstede.
Konrtroll. Jobben til de to områdene var
i og for seg enkel og grei. Sikring rundt
Evenes flystasjon slik at ingen uvedkommende tok seg inn. Det meste foregikk i
hovedporten - med adgangskontroll.
– Vi opplevde bare fire tilfeller der folk
uten akkreditering ønsket å komme inn.
De var der for å besøke kjente.
Foto: TORE ELLINGSEN
Dansker på visitt
Danske heimevernssoldatar har knytt band
med norsk HV-ungdom og naturen.
Heimevernsungdommen i HV-08,
Hercules i snøen. Da en amerikansk
Hercules kjørte inn i en snøskavl og deler
av den ene propelle løsnet ved den sivile
parkeringsplassen, ble utfordringen større
for HV-mannskapene. Mange ville ta bilder av hendelsen, noe som gikk på tvers
av fotoforbudet inne på den militære
delen av flyplassen.
ROLF K. YTTERSTAD, Heimevernet
88
MAI 2010 F
Agder og Rogaland, var vertskap for dei
danske gjestane. Danskane kom frå
Vendsyssel, vennskapsdistriktet til HV08, og dei besøkte Geiskelid. Blant våre
naboar frå sør fann løytnant Tore
Ellingsen utdanningsoffiser Søren
Olesen, som kunne skryte av opplegget.
– Det er ganske annleis å trene her i
Noreg enn i Danmark. Me har jo ikkje
så mange fjell der, men me håpar å
importere nokon frå dykk no, seier
Olesen, og ler.
Lang tradisjon. Utvekslinga har heldt
fram gjennom fleire år, og danskane er
alltid glade for å ta turen nordover for å
delta på vinterøvinga. Det heile blir ei
fin oppleving, både for nordmenn og
danskar.
Danskane ikkje har ei eiga ungdomsavdeling. I staden kan dei bli kalla inn
til teneste frå dei er 18 år. Dei yngste soldatane i det danske distriktet
var prioritert for turen til Noreg.
Lite vind. Vestlandet er kjend for
vind, noko også danskar kjenner
til. Helga i april vart imidlertid
ikkje vinden ei utfordring for gjestane, grunna noko uvanlege værforhold.
– Det som er morosamt, er at
dette området har den mildaste
vinden dei har hatt på fleire år,
medan Vendsyssel har opplevd
noko av den sterkaste vinden på
fleire år. Derfor er det for ein
gongs skuld me som har mest
bruk for øving i vind, konkluderer
Olesen.
Kameratsleg. Olesen seier òg at
høgdepunktet med utvekslinga er
vennskapsbanda som blir knytte.
Den kameratslege stemninga
helde humøret til alle oppe under
heile øvinga, og ikkje ein gong
språkforvirring hindrar samarbeidet.
– Fleire ting tyder jo noko heilt
anna på dansk enn på norsk, til
dømes å «kneppe telt». Språkproblema går heldigvis over kjapt,
slik at me kan jobbe godt i lag. ■
Skribenten
ANDERS VEBERG er vernepliktig
journalist i HV-bladet
Da jeg kom inn i HV 1967 hadde vi seks dager trening for HVsoldatene. I tillegg hadde befal og spesialister tre dager. I dag må
jeg dessverre konstatere at øvingsnivået ikke er tilfredsstillende.
At kun 20 prosent av områdestrukturen skal øves i 2010, finner
jeg sterkt beklagelig. Her risikerer man det som ofte hevdes at
«HV råtner på rot». Med en årlig utskifting av om lag 10 prosent
av styrken vil man risikere at HV-soldaten ikke kjenner sitt befal
eller oppgaver, og at befalet ikke kjenner sine soldater. Da blir
relevansen og nytten av et HV-område ganske begrenset – enten
det er militære oppdrag eller støtte til det sivile samfunn ved kriser eller katastrofer. HV må være samøvd for å kunne utføre oppdrag på en hensiktsmessig effektiv måte.
Her mister man mye ved et så lavt øvingsnivå. Motivasjonen
blant personellet står også i fare. Dagens øvingsmønster holder
ikke mål.
Det har vært en ganske formidabel utvikling
på utstyrsiden siden jeg ble kledd opp i 1967.
Dagens topp moderne nye utstyr er jo fantastisk
sammenlignet med det vi fikk for 43 år siden.
Her har det skjedd svært mye positivt!
Det har også skjedd mye på råd og utvalgsiden
fra jeg deltok i mitt første områdeutvalgsmøte
til jeg nå gir meg i Landsrådet etter 14 år som
leder. Sakene har vært forskjellige og utfordrene. I våre årlige møter med Forsvarskomiteen
har man også tidligere fått økt bevilgninger. At man har hatt en
stor påvirkning på størrelsen og på distriktsinndeling er det heller ikke tvil om. Men hva med størrelsen om det ikke bevilges
midler til adekvat øving?
I all min tid i rådsstrukturen har jeg alltid opplevd kun en altoverskyggende innstilling, å gjøre alt mulig til det beste for HV.
Vårt syn har aldri vært negativt eller skadelig for HV. Positiv for
HV har vært og er innstillingen.
«DAGENS
ØVINGSMØNSTER
HOLDER
IKKE MÅL»
JAN TORE BERG-KNUTSEN
LEDER AV LANDSRÅDET FOR HEIMEVERNET
F MAI 2010
89
∞
∞
∞
∞
Gjenvinningskontrakt
∞
∞
∞
∞
Den nye organisasjonen
∞
∞
∞
∞
Materiell må brukes riktig
FLO
AKTUELT FRA FORSVARETS
LOGISTIKKORGANISASJON
Gummitesten
Gummi er inn, men holdbarheten
på beltene må bli bedre.
Det er hovedkonklusjonen etter
svært omfattende testing av gummibelte på CV90. Beltene viser svært gode egenskaper, men holdbarheten må
bedres for å få ned levetidskostnaden.
– Norge var første nasjon som tok i
bruk beltet både i nasjonale og internasjonale operasjoner da to M113
Ledelsesvogner ble sendt til Kabul
i 2004, forteller major Mikal Klæth
ved Forsvarets logistikkorganisasjons (Flo) test– og verifikasjonsavdeling.
I ettertid har flere land tatt i bruk
gummibelte på sine vogner, blant
annet Danmark og Canada.
90
MAI 2010 F
Flernasjonalt samarbeid. Testene
er en del av et samarbeid mellom
produsenten av vognen BAE
Hägglunds og Norge, Sverige og
Finlands forsvar.
Norge gjennomførte testing på
mobilitet i snø/vinterforhold og isgrep-løsning.
– Testen fokuserte på fremkommelighet i dyp snø, risiko for avsporing
på grunn av snøpakking i belteverket og sikkerhet ved kjøring på snøog isdekket vei, forklarer Klæth.
Dette inkluderte blant annet bremsestrekning, sidestabilitet og retningsstabilitet ved oppbremsing.
Minetest og krigsskadereparasjon
(KSR) skal gjennomføres til høsten,
mens beltets evne til å motstå skader
ved kjøring i tøft terreng vil bli testet
når den nye utgaven foreligger
«GUMMIBELTER
HADDE BEDRE
EGENSKAPER ENN
STÅLBELTER SELV
NÅR IKKE KJETTINGER VAR
PÅMONTERT»
MIKAL KLÆTH
Bedre gripeevne. Gummibelter på så
tunge plattformer som CV90 ble møtt
med en viss skepsis blant brukerne av
vognene.
– Resultatene viste imidlertid at
under de rådende forholdene med
kald, tørr snø og is eller snødekt vei,
hadde faktisk gummibelter bedre
egenskaper enn stålbelter selv når ikke kjettinger var påmontert, sier
Klæth.
Bakgrunnen for dette resultatet er
blant annet at gummibeltet har større
areal som bærer mot underlaget og
dermed lavere marktrykk. En annen
årsak er at gummikvaliteten er ve-
sentlig bedre og utformingen av beltet mye bedre tilpasset kjøring i snø
enn stålbeltet.
Redusert vibrasjons- og støynivå.
Gummibeltet viser også en dramatisk reduksjon i vibrasjonsnivået i
vognen. Som eksempler er vibrasjonen i ammunisjonboksene under
tårnet redusert med inntil 80 prosent og på komponenter i tårnet 70
prosent. Dette antas å ha en positiv
effekt på levetiden og driftsikkerheten på disse komponentene.
Vibrasjonsnivået som påføres mannskapet er også redusert til under
grensene for hva Helsetilsynet setter
som tiltaksgrense.
– Det vil si at man ikke trenger å
innføre begrensninger i bruken av
vognene, og utholdenheten og stridsevnen til mannskapet kan forven-
tes å øke. Støynivået i og utenfor
vognen er også redusert, sier Klæth.
Vesentlig lettere. Gummibeltet
med tilhørende deler reduserer vekten på vognen med ca 1200 kg.
– Dette er vekt som frigis til andre
formål som for eksempel beskyttelse, ammunisjon og utstyr.
Akselerasjonen på vognen blir bedre
og rullemotstanden mindre. Det reduserer igjen drivstofforbruket, forklarer Klæth.
Testene viste at det er svært mange
fordeler ved å ta i bruk gummibeltene, men at utholdenheten slik den
foreligger i dag ikke er god nok.
– Tilsvarende belte ble testet av
BAE Hägglunds i fjor høst. Da nådde
beltet kriteriet for kassasjon etter ca
1500 kilometer. For at gummibeltet
skal være kost- og nytteeffektivt må
∞ BEDRE:
Gummibeltene
på CV90 har vist seg
å være bedre i tester.
Foto: FORSVARET
levetiden være 6000 kilometer, forklarer Klæth.
Det er det doble av levetiden til et
stålbeltet, men gummibeltet er også
dobbelt så dyrt. De reduserte utgifter
som følge av mindre slitasje på andre
deler og systemer i vogna er da ikke
kalkulert inn.
Produsenten, kanadiske Soucy, har
analysert beltet etter testene og konstruert et nytt belte som det vil starte
levetidstester på i april. ■
Skribenten
INGER LISE KARLSTAD er
informasjonskonsulent i Flo
F MAI 2010
91
reparasjonsprosedyrer på vitale deler til motoren.
Dette er vitale deler som har svært høy pris og er
vanskelig og få fremskaffe.
- Disse reparasjonene er nok den viktigste grunnen til at motorene fortsatt fungerer utmerket og
har så høy kvalitet, sier sjef for motoravdelingen
ved LHK, Kjetil Wang Hansen.
∞
nyttig fra
FLO
Motorfeiring. Rolls Royce har uttalt at Norge har
best kvalitet og lengst gangtid i verden på Gnome
motorene til Sea King. Forsvaret har rett til å være
stolte. 36 år har gått siden starten og nå har den
første motoren passert hele 10 000 timer i luften.
Mye takket være dyktige ingeniører med unik teknisk kompetanse ved Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller (LHK).
En av suksessfaktorene er utviklingen av egne
GODT
VEDLIKEHOLDT:
Motorene
til Sea King
går og går.
DAN CHRISTIAN ANGRE, vernepliktig journalist i Flo
Foto: DAN CHRISTIAN ANGRE
For mer informasjon se www.mil.no/flo
Grønt ansvar
INGER LISE KARLSTAD,
informasjonskonsulent i Flo
92
MAI 2010 F
Riktig bruk av militært materiell
gir økt trygghet for våre soldater,
skriver oberst Leif Otto Strand.
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har fagansvaret
Forsvarets logistikkorga
Flo har blitt kontrollmedlem i Grønt
Punkt Norge. Som medlem her forplikter
Flo seg til å kreve en miljømessig innsamling og gjenvinning av emballasje fra alle
sine leverandører. Forsvarets største innkjøper følger dermed opp intensjonen i
regjerings handlingsplan for miljø og
samfunnsansvar i offentlige innkjøp.
EU-krav. Grønt
Punkt Norge er næringslivets redskap
for å oppfylle myndighetenes krav til
gjenvinning av brukt
emballasje, samt et
av myndighetenes redskap for å imøtekomme EU-kravene til gjenvinning av
emballasje. Selskapets oppgave er blant
annet å sørge for at næringslivet deltar i
finansieringen av returselskapene.
Et stort antall leverandører til det offentlige er ikke medlemmer i Grønt
Punkt. Dette betyr at mange bedrifter
som produserer eller benytter emballasje, ikke er med og betaler for returordningene.
- Vår største utfordring er å sørge for at
alle som skal, deltar i finansiering. Vi er
derfor veldig fornøyd med at en så stor
offentlig innkjøper som Flo nå er blitt
medlem hos Grønt Punkt, sier administrerende direktør i Grønn Punkt Norge,
Jaana Røine.
FLO
Materiell må brukes riktig
Forsvaret forsterker sitt miljøengasjement og har forpliktet seg på
innsamling og gjenvinning.
Miljøkrav. – Med et så stort budsjett som
Flo har, bør et slikt medlemskap gi store
miljømessige gevinster. Flo ønsker med
sitt medlemskap å gi positive bidrag til en
bærekraftig utvikling, sier Flo-sjef, generalmajor Trond R. Karlsen.
Alle som ønsker å levere varer og tjenester til Flo må i fremtiden enten være
Grønt Punkt–medlem eller medlem i en
tilsvarende ordning.
– Vi ønsker å vise vårt samfunnsansvar
ved å være i forkant og kreve at våre leverandører er opptatt av miljø og klima,
sier Karlsen.
her & nå
Investeringsstab
Stab
Landkapasiteter
Maritime kapasiteter
Felleskapasiteter
Vedlikehold
∞ SLIK BLIR DET: Etter omorganiseringen i Flo er dette gjeldende utgave av Flos eget organisasjonskart.
Dette er nye Flo
Helt siden 2002 har Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo)
vært i konstant endring. Her er foreløpig siste utgave.
1. mai var en ny omorganisering et faktum.
for at Landmilitært materiell som brukes av våre militære
avdelinger hjemme og ute, er trygge å bruke slik at våre
soldater ikke utsettes for unødvendig risiko.
Hvordan utøves dette fagansvaret? Er vi sikre på at det materiellet som brukes, først og fremst er så trygt som mulig og
ikke bare oppfyller operative krav og relativt sett er mest
kosteffektivt i bruk?
nisasjon (FLO)
Base- og garnisonsvedlikeholdet er overført til
Hæren og Luftforsvaret, administrative støttetjenester til største bruker og IKT-driften til
Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI). Flo
er dermed nesten halvert og teller etter 1. mai
rundt 3100 årsverk.
lighet til å fokusere på våre oppgaver innen
materiellinvesteringer, eierskapsforvaltning,
vedlikehold og forsyning, sier generalmajor
Trond R. Karlsen, sjef for Flo.
Hensikten med omorganisering er at Forsvaret
skal oppnå redusert kompleksitet og forenklet
styring og ledelse.
Enklere. Med den nye innretningen av logistikkvirksomheten i Forsvaret vil ikke Flo lenger
ha ansvar som totalleverandør av tilgjengelig
materiell og logistikktjenester.
– Ansvaret vil ikke være så omfattende, men vi
vil fortsatt ha totalansvar for forsyningstjenesten i Forsvaret. Jeg og «nye Flo» vil få større mu-
Kapasitetsdivisjoner. I den nye logistikkorganisasjonen er den materiellmessige understøttelsen samlet i divisjonene for landkapasiteter,
maritime kapasiteter, luftkapasiteter, IKT kapasiteter og felleskapasiteter.
Disse divisjonene vil ha ansvar for materiellinvesteringer og eierskapsforvaltning innenfor en
Luftkapasiteter
IKT kapasiteter
Forsyning
Illustrasjon: NINA E. HAUGE/FORSVARETS FORUM
fastlagt portefølje av materiellsystemer og fagområder. For investeringsområdet betyr det at kapasitetsdivisjonene rår over prosjektledere, merkantilt apparat, samt plan- og økonomifunksjon.
Oppdateringer og oppgraderinger.
Verkstedene som gjennomfører oppdateringer og oppgraderinger av
Forsvarets materiell er fortsatt i Flo.
Disse verkstedene vil primært jobbe på
oppdrag fra kapasitetsdivisjonene.
Bjerkvik tekniske verksted (BTV),
Romerike tekniske verksted (RTV),
Maritimt verksted (MAR) og
Luftforsvarets hovedverksted Kjeller
(LHK) vil være underlagt felles ledelse i
divisjonen for vedlikehold.
Fortsatt forsyning. Flo vil levere
forsyningstjenester til Forsvarets avdelinger i inn- og utland, herunder
transport. I tillegg vil de forvalte alt
materiell som ikke er disponert, utføre
oppdrag innenfor logistikkberedskap
og avhende materiell som Forsvaret
ikke lenger har behov for.
Forsyningsvirksomheten er samlet i en
divisjon.
Med visjonen «Økt operativ evne
gjennom effektiv logistikk» har Flo et
klart formål for fremtidens virksomhet.
– Vil skal være en profesjonell leverandør og forvalter av sikre materiellsystemer, vedlikeholds- og forsyningstjenester, for at Forsvaret skal oppnå
reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet, sier generalmajor Karlsen. ■
Skribenten
PER ANDERS BJØRKLUND
er informasjonssjef i Flo
Flo anstrenger seg for å ha dette fokuset, men dette fordres
også av styrkeprodusent, operative avdelinger og premissgivere for operasjoner. I denne sammenhengen må Hæren
roses for sitt fokus på materiellsikkerhet og godt samarbeid
om gode løsninger.
Det er viktig å erkjenne at det er begrensninger ved materiellet, for eksempel i forhold til nyttelast. Brukeren utsettes
for økt risiko når man planmessig går ut over materiellets
iboende begrensninger og benytter materiell i andre konfigurasjoner enn den fagmyndigheten har godkjent.
Mange av våre kjøretøyer er beskyttet til et visst nivå mot
sprengninger (miner, improviserte bomber, osv).
Dimensjonering av slike beskyttelsestiltak avgjøres blant annet av avstanden fra sprengladningen til stedet sjokkbølgen
treffer (oppdemmingen). Bakkeklaring blir dermed et av de
viktigste parametere for at beskyttelsen skal virke tilfredsstillende. Ved å laste mer vekt på et kjøretøy enn tillatt, minsker
bakkeklaringen, noe som øker risikoen for at beskyttelsen
ikke virker som forutsatt. Overlast gir også endringer i
kjøreegenskaper med påfølgende økt risiko for velt/uhell.
«UAUTORISERTE
MODIFISERINGER
ØKER RISIKOEN
VED BRUK AV
MATERIELLET»
Uautoriserte modifiseringer øker
også risiko ved bruk av materiellet.
Fagmyndighet godkjenner det
materiell som tas i bruk i Forsvaret.
Materiellet er dermed vurdert til å ha
en akseptabel risiko, samt at norske
lover og forskrifter overholdes. En
uautorisert modifikasjon kan få
alvorlige følger for brukeren.
Regelverket er krystallklart på denne
problemstillingen, utfordringen er etterlevelsen av regelverket.
Selv om et landmilitært materiell normalt ikke «styrter»
eller «synker». kan uautorisert bruk og modifiseringer få
alvorlige følger for våre soldater.
Vår oppfordring til alle brukere er derfor å følge bestemmelser som gjelder for respektivt materiellet og ikke gjennomføre egenmodifiseringer. Bruk kun materiell godkjent til
bruk i Forsvaret. Riktig bruk og behandling av materiell øker
trygghet og operativ evne i Forsvaret.
LEIF OTTO STRAND
OBERST, FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON,
LANDKAPASITETER
F MAI 2010
93
FOH
nyttig fra
FOH
her & nå
Vi har etablert vannforsyning for
200 000 mennesker, skriver generalløytnant Bernt Iver Ferdinand Brovold.
For mer informasjon,
se www.mil.no/fol
Månelanding i Afrika
Ti liter vann om dagen. Det regnes som en magisk grense
for mennesket. Med denne mengden kan man holde seg i live
og samtidig gå klar av de fleste epidemier. Å ha så mye – eller
lite – som ti liter vann om dagen er ikke en selvfølge. For store
deler av verdens befolkning blir uttrykket «helse i hver dråpe»
slett ingen floskel, men et spørsmål om liv eller død.
For oss i Norge er situasjonen annerledes – hver nordmann
bruker til sammen opp mot 200 liter vann om dagen med den
største selvfølgelighet. Vi ser vann overalt – og bruker vann
som om det var en uuttømmelig ressurs.
To millioner liter vann - hver dag. Og mer enn det. Det er
den mengden vann man kan hente ut av de brønnene norske
styrker har bygget i Tsjad – et av verdens varmeste og tørreste
områder. Det betyr at man i løpet det året Norge har bidratt til
FN-operasjonen MINURCAT i det sentrale Afrika har skaffet
varig vannforsyning til mer enn 200 000 mennesker.
Jeg vil anta at svært få organisasjoner – om noen – kan vise til
lignende resultater på samme tid i et tilsvarende område.
∞
UROLIG: Når norske soldater slår seg sammen med den afghanske bataljonen i Ghowrmach-distriktet, er det i et mer urolig område enn tidligere.
«BIDRAGET
HAR SKJEDD I
ET OMRÅDE
UTEN INFRASTRUKTUR»
Foto: LARS MAGNE HOVTUN
Flyttes til urolig om råde
50 norske soldater skal sammen med afghanske
soldater bedre sikkerheten i Ghowrmach-distriktet.
De norske soldatene flyttes til et av
Nord-Afghanistans uroligste områder og
vil arbeide sammen med en bataljon
afghanske soldater.
– De rundt 50 norske soldatene følger den
afghanske bataljonen de er mentorer og
rådgivere for, sier oberst Gjermund Eide,
kontingentsjef for de norske soldatene i
Afghanistan.
Ghowrmach er et av Nord-Afghanistans
uroligste områder, og afghanske sikkerhetsstyrker har lenge arbeidet for å bedre
sikkerheten
for
lokalbefolkningen.
Distriktet har vært et betydelig problemområde også før det ble innlemmet i
Faryab-provinsen, våren 2009.
94
MAI 2010 F
Følger afghanske soldater. – De norske
offiserene arbeider tett sammen med sine
kolleger i den afghanske hæren.
Nordmennene skal gi råd og støtte, både
under trening og i skarpe operasjoner, sier
Eide, og fortsetter:
– På sikt er målet at de afghanske sikkerhetsstyrkene skal bli så gode at de kan ivareta sikkerheten i Afghanistan selv.
I dag er hoveddelen den afghanske bataljonen og deres norske rådgivere stasjonert i
Camp Griffin, i utkanten av Meymaneh.
Flyttingen av bataljonen til Ghowrmach er
et resultat av at den afghanske hæren har
vokst.
– Den afghanske hæren får stadig flere
soldater. Dermed kan de drive operasjoner på stadig flere steder. Når den
afghanske hæren flytter en brigade til
Meymaneh, flytter bataljonen som
nordmennene
mentorerer
til
Ghowrmach. Dermed vil antallet
afghanske soldater i Faryab-provinsen
øke betraktelig, sier Eide.
Også den afghanske brigaden har
norske rådgivere. Brigaden og de norske mentorene er i dag stasjonert i
Camp Shaeen og Camp Spann like
utenfor byen Mazar-e-Sharif.
Oppgraderer feltbase. – I Ghowrmach har vi etablert en feltbase som
både de afghanske og norske soldatene
skal bo i. Feltbasen er spartansk utrustet, her bor soldatene under svært feltmessige forhold, sier Eide.
I dag er et afghansk kompani og et
fåtall norske soldater stasjonert i felt-
basen. I tillegg bruker stabiliseringsstyrken i Meymaneh basen
når de gjennomfører operasjoner i
distriktet. Feltbasen var i utgangspunktet et provisorisk overnattingssted for soldater på oppdrag i
distriktet, men har utviklet seg til å
bli en stadig mer permanent feltbase.
– Nå oppgraderer vi feltbasen slik
at den først og fremst blir sikrere –
men også mer levelig over lengre
tid. For eksempel får soldatene nå
mulighet til å ta seg en dusj og gå
på et skikkelig toalett, sier Eide.
Forlenget arm. – Den framskutte
operasjonsbasen er på mange
måter de afghanske myndighetenes forlengede arm i området. Fra
den afghanske hærens hovedbase i
Meymaneh tar det lang tid å kjøre
til området. Etter flyttingen kan
soldatene drive langt mer effektive
operasjoner i et av Nord-Afghanistans mest utfordrende områder,
sier oberst Eide.
Flyttingen vil starte så snart den
afghanske bataljonen selv kommer
i gang med flyttingen.
– Sannsynligvis vil flyttingen
være gjennomført i løpet av våren,
avslutter Eide. n
Skribenten
LARS MAGNE HOVTUN er presseog informasjonsoffiser for de norske
styrkene i Afghanistan
I et år har vi drevet et sykehus midt i
ørkenen, som på mange områder er minst
like avansert som Ullevål sykehus. Først
og fremst for å ivareta behovet for FNstyrken MINURCAT i Tsjad, men det sier
seg selv at dette også har hatt stor betydning for lokalbefolkningen i området.
Gjennom konsultasjoner, operasjoner og
videre behandling har mer enn 5000
pasienter fått god og viktig behandling ved det norske feltsykehuset. 40 prosent av disse har kommet fra lokalbefolkningen.
Det er minst like viktig at dette også kommer det lokale
helsevesenet til gode på sikt, slik at vi får en varig verdi i
lokalsamfunnet.
Dette bidraget har skjedd i et område uten infrastruktur,
uten vann, uten strøm, kort sagt uten noen av de godene vi tar
som en selvfølge. Slik sett har etableringsstyrken fra Ingeniørbataljonen gjennomført vår egen lille «månelanding» da dette
ble etablert for litt over ett år siden.
I løpet av denne måneden avsluttes en svært vellykket
operasjon for norske styrker. Jeg er stolt av den innsatsen som
er gjort – under svært vanskelige forhold – for å bidra til helseberedskap og vannforsyning til MINURCAT.
Men det jeg er mest stolt og glad for er de varige spor som er satt
i dette området ved at våre folk har bidratt til at befolkningen
kan få en bedre fremtid gjennom vannforsyningen.
BERNT IVER FERDINAND BROVOLD
GENERALLØYTNANT
SJEF FOR FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER
F MAI 2010
95
nyttig fra
INI
Forsvarets
her & nå
For mer informasjon se www.mil.no/ini
INI
Satsingen på nettverksbasert forsvar
er viktig for utviklingen, skriver
generalmajor Roar Sundseth.
informasjonsinfrastruktur
Veien videre
1. mai ble Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI)
utvidet med tre nye avdelinger. Nå er vi ca 1550 ansatte og
blir en enda sterkere kraft i arbeidet med å få en mer effektiv
informasjonsinfrastruktur i Forsvaret.
BESØK: 50 elever besøkte Forsvarets
ingeniørhøgskole nylig. Foto: ESPEN RØD
Vår organisasjon, som bare er 16 måneder gammel, utgjør
allerede en forskjell, men for at vi skal løse vårt oppdrag og
gi Forsvaret en bedre utnyttelse av sin informasjonsinfrastruktur så er det nødvendig med en helhetlig gjennomgang
av INI-organisasjonen. Etter en slik gjennomgang er det mitt
håp at INI fremstår som enda mer relevant og effektiv enn
det vi alt er i dag.
Gulldagen
Mange elever som deltar på
åpen dag ved Forsvarets
Ingeniørhøgskole, ender opp
med å søke seg dit.
I år var det 50 elever på åpen dag, og
det borger for gode søknadstall i år.
Elevene fra videregående skole kom til
FIH rett før søknadsfristen for opptak til
utdanning i Forsvaret gikk ut i april. På
FIH fikk de oppleve hvordan hverdagen
på en militær høgskole fortoner seg.
Fysikk og matte. Elevene som ble invitert, har alle sammen fysikk og matte fra
videregående og er interessert i å ta en
utdannelse innen data- og kommunikasjonssystemer.
– 25 av 35 studenter som går første
året på skolen i år, var med på åpen dag i
fjor, forteller rekrutteringsoffiser Espen
Rød. Høgskolen har prøvd og feilet med
fremgangsmåten for hvordan de kan få
flest mulig motiverte og riktig informerte
søkere. Skolen mener nå at de har funnet
oppskriften.
– Åpen dag er gull verdt for inntaket.
Mange har ikke noe forhold til verken
utdanning i Forsvaret eller Forsvaret
generelt, så det at de får komme og se
både området, studiefasiliteter og møte
studentene på skolen betyr mye for
søkerne.
Jente-økning? Rød forteller entusiastisk
at de i år hadde flere jenter på åpen dag
enn noen gang før. Han og resten av FIH
håper derfor på mer jenter i klassen til
høsten enn de har hatt tidligere år. Det er
et ganske optimistisk ønske for en
mannsdominert utdannelse som også
foregår i et, frem til nå, mannsdominert
miljø.
SARAH ENGAN JOHANSEN, FK KKIS
96
MAI 2010 F
KONSEKVE NSERNE
ÅPENT LANDSKAP: Njål Kristoffersen (fra venstre), Nataly Angelovska, Ann-Berit Isaksen og Ola Aarthun
Drifts– og videreutviklingsavdelingen (DVU) får jobber som
en konsekvens av nye investeringer.
– Vi er en konsekvensorganisasjon. Den
jobben vi utfører, er en konsekvens av de investeringer resten av Forsvaret gjennomfører. En
investering i operative systemer fører med seg
konsekvenser for oss som har ansvaret for teknisk drift og videreutvikling av Forsvarets
Felles integrerte forvaltningssystem (FIF), sier
sjef for DVU Stian Norløff.
Kontinuerlig arbeid. Norløff er sjef for en
enhet med omkring 150 medarbeider som
hovedsaklig er plassert i Oslo, men også i
Bergen og på Lillehammer. Foruten ledelsen og
fellesfunksjoner er DVU delt inn i seks avdelinger: Applikasjonsforvaltning, HRM,
Logistikk, MDM-datakvalitet, Plattformforvaltning og Økonomi & Business Intelligence.
DVU er en permanent forvaltningsorganisasjon for FIF. Etter hvert som LOS-programmets
prosjekter gjennomføres overtar DVU ansvaret
for drift og videreutvikling av et stadig mer
omfattende FIF. FIF består i dag av Forsvarets
SAP-løsning og tilknyttede produksjonssystemer som utgjør Forsvarets ERP-systemer
(Enterprise Resource Planning).
– Avdelingen har kontinuerlige leveranser til
Forsvaret og er med på å holde Forsvaret i drift
24 timer i døgnet – syv dager i uken, sier
Norløff.
Utfordringer. Norløff er opptatt av de utfordringene som kommer som en følge av investeringer gjort av Forsvaret.
– Forsvaret og Forsvarsdepartementet har
jobber i åpent landskap i Drifts– og videreutviklingsavdelingen. Foto: ARNE FLAATEN
over tid vært veldig gode på å investere, men jeg tror ikke alltid det har
vært villighet til å se konsekvensene
av investeringene. Det virker ikke
som om man alltid tar inn over seg at
investeringer også kan føre med seg
økte IKT-kostnader over tid. Dette er
et område som jeg tror at vi ved å bli
en del av INI kan bidra til å sette søkelyset på, sier Norløff.
Må se helheten. Interneffektivisering
er også et område som kan by på
utfordringer for DVU og andre driftsorganisasjoner.
– Det er viktig at vi i Forsvaret ser på
og gjennomfører interneffektivisering, men DVU er en organisasjon
som ved andres effektvisering faktisk
kan få økte utgifter. For eksempel kan
innføringen av et datasystem i grenene gi dem en besparelse, samtidig som
vi får en økt kostnad. I de situasjonene er det viktig at Forsvaret ser på
helheten og ikke bare fokuserer på
enkeltavdelinger når interneffektivisering gjøres sier Norløff.
1. mai ble DVU en del av Forsvarets
informasjonsinfrastruktur (INI)
– Jeg er sikker på at DVU blant
annet kan bidra til å gjøre Sjef INI til
en enda bedre rådgiver for
Forsvarsjefen innen INI-området, noe
som kan føre til at Forsvaret får en
bedre helhetlig forvaltning. De som
jobber her har en god forståelse for
INIs virksomhet, planer og strategier,
sier Norløff. n
Skribenten
JON FREDRIK OLSEN er
informasjonsrådgiver i INI
Parallelt med dette skal vi fortsette å produsere relevante
og gode INI-kapasiteter. Vi leverer kontinuerlig operative
kapasiteter til Forsvaret. Communication and Information
Systems Task Group (CIS TG) er tilstede overalt hvor
Forsvaret har operasjoner ute, og sørger for at våre soldater
har en link hjem. Taktisk kommunikasjon i Norge hadde ikke vært mulig uten det arbeidet som daglig gjennomføres av
INI-operasjonsavdelingen (INIOPS). INIOPS drifter alt fra
Forsvarets luft- og kystradarer til Forsvarets nett og helpdesk, samt samfunnet på Jan Mayen.
«SAMMEN
SKAL VI SKAPE
EN ORGANISASJON SOM ER
DYNAMISK OG
MÅLRETTET»
Disse og andre leveranser skal vi fortsette å levere samtidig som vi ser på vår
organisasjon. For vi skal nå og i fremtiden styrkeprodusere og levere operative INI-kapasiteter. Samtidig skal vi ta
grep om INI-kompetanseutvikling i
Forsvaret fra menig til general, og enkeltmann til brigade. For å få til det må
vi fortsette å bedre den helhetlige økonomistyringen og kontrollen av INIvirksomheten i Forsvaret.
For meg er det viktig at dette er en inkluderende prosess
der alle parter blir hørt, og at man gjennom denne prosessen
føler et sterkere bånd til INI og INI-familien. Sammen skal vi
skape en organisasjon som er dynamisk og målrettet – sammen skal vi løse de oppdrag vi får.
Et viktig grep i arbeidet med utviklingen av informasjonsinfrastrukturen er Forsvarets satsing på nettverksbasert forsvar (NBF). Jeg har blitt satt til å lede denne på vegne av
Forsvarsjefen. En kontinuerlig økning av Forsvarets NBFmodenhet vil kreve en god og sterk INI-organisasjon som
kan være den ledestjernen Forsvaret trenger for å nå de mål
som er satt av Forsvarsdepartementet.
ROAR SUNDSETH
GENERALMAJOR
SJEF FOR FORSVARETS INFORMASJONSINFRASTRUKTUR
F MAI 2010
97
AVISEN MED EGEN PAKKEDISK
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
Sportsredaksjon: Melvind Snerken
Reaksjonært tull
(Privat til FlåkIypa Tidende) Den synske hybelboer Mysil
Bergsprekken kolliderte fredag formiddag med utrykningsvognen til disponent Rudolf Blodstrupmoen i Christiania
Mark & Soppkontroll, idet Bergsprekken nonchalant kjørte
ut i gaten fra portrommet i Bjerregaardsgaten 14, Oslo.
Disponenten, som etterpå gjorde
Bergsprekken oppmerksom på
at han hadde stoppeplikt, ble møtt
med et temperamentsfullt innlegg
fra den sterkt venstreradikale
hybelboer som karakteriserte
motorvognlovens paragraf 16,
punkt 2 om vikeplikt for all trafikk
fra høyre som reaksjonært tullprat.
En forbipasserende pensjonist, som
overhørte diskusjonen om skyldspørsmålet, er vår kilde i denne sak.
For glatt barbering
Herr Redact¿r
Nu er jeg med Aarene blevet saa
skjelvende paa Haanden at jeg af
denne Grund icke tør tage Chansen
paa Morgenbarbering med Kniv.
Jeg haver i nogle blader der er udlagt
paa Bordet i Hjemmets Salon, obser-
Ny vri
(Fra vår korrespondent på Otta)
Myrullbråten på Krokryggen Gamlehjem lanserte for en tid siden hjemmebrent som «Linjeaquavit», etter
å ha rullet satsdunken over jernbanelinjen to km nord for Ringebu
stasjon. Lensmannsbetjent Simon
Snusen grep som kjent den gangen
inn og fikk stoppet foretagendet.
I går fulgte Myrullbråten opp med
en ny vri. Denne gangen rullet han
saft fra pressede åkerøepler over
jernbanelinjen, for etterpå å omsette den som «Linje-Most», forteller
bestyrerinnen Barbro Kjølstad på
Krokryggen gamlehjem. Hun kjøpte
en flaske for å glede den gamle.
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Grev Wedels plass 7
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
TELEFAKS:
E-POST:
98
MAI 2010 F
23 09 20 30
0510 2030
23 09 20 31
[email protected]
[email protected]
[email protected]
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1978
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
[email protected]
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
Myrullbråtens
store drøm
I går gikk flagget til topps på
Krokryggen Gamlehjem. Ved
henvendelse til bestyrerinnen,
Barbro Kjølstad, får Flåklypa
Tidendes korrespondent på Otta
opplyst at flagghelsingen denne
gangen var til ære for hobbyjurist Sindre Piltens værelseskamerat, herr Myrullbråten, som
fylte 85 år. Vi hadde jubilanten
på tråden til en rask gratulasjon.
På Flåklypa Tidendes spørsmål
om hva Myrullbråten ville ha
gjort annerledes hvis han fikk
leve livet om igjen, svarte jubilanten at da ville han hatt midtskill. Vi gratulerer!
SVEIN ARSTAD
23 09 20 37
[email protected]
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
[email protected]
Redaktør
ERLING EIKLI
23 09 20 33
[email protected]
Fotosjef
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
[email protected]
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
[email protected]
veret nogle indrykkede Avertisementer der anbefaler glatt barber
ing ved Hjelp af electriske Barbermaskine. Jeg gikk derfor til omgående indkjøp af denne ovenfornevnte Maskine, men blev efter
Brugen ualmindelig skuffet. Dog maa
det indrømmes at Maskinene gled
meget glatt over Huden, men den
fjernede ikke Skjægget, selv ved
gjentagne Maskinoverstrygninger
af savel Hake, Kinder som Hals.
Haver Undertegnede her blevet
udsat for en Svindelannonsering?
Designer
Sindre Pilten, hobbyjurist
Krokryggen Gamlehjem
PS. Hils Eders Hustru og charmente
Børn!
Fotojournalist
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
[email protected]
Kontorleder/annonsesjef
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
[email protected]
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 60 30
[email protected]
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
[email protected]
Journalist
Nei, maskinen skulle være utmerket
den, Sindre. De må bare huske på å
ta av det blanke plastlokket som
beskytter barbermaskinens skjærehode. Redaktøren er fortsatt ugift!
Frimand Pl¿sen
Sjefredakt¿r
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 36
[email protected]
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
[email protected]
Hobbyjuristen med sin nye barbermaskin
som han mente gled for glatt over huden.
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
E-POST:
77 89 60 30
0580 6030
906 25 318
[email protected]
TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO
Reportasjeleder
JAHN RØNNE
23 09 20 34
[email protected]
Les bladet på
www.fofo.no
Ansvarlig redaktør
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
[email protected]
Vi skriver slutten av april, og asken fra en hissig vulkan på Island henger fortsatt
truende over oss. Det blir vi i hvert fall fortalt av ekspertene. Kikker jeg ut av
kontorvinduet mitt, ser jeg fortsatt bare blå himmel. Men asken er visstnok der.
For en liten stund siden fikk to finske jagerfly store problemer da vulkanaske
smeltet i turbinen. Derfor sto alle norske jagerfly også på bakken en stund.
Kanskje bør vi krysse fingrene for at vulkanen på Island fortsetter sitt virke en
stund til? I så fall kan man vel slutte å krangle om hvor den nye jagerflybasen
skal ligge.. (sa)
Neste nummer: 2. juni
tappen-
strek