Master i IT og ledelse

Nr. 5 Fredag 1. februar 2013 >> 26. årgang >> Kr 50
www.ukeavisenledelse.no
Enklere
finne, vinne
Enklere
å finne,å vinne
og beholde
kunder.
Enklere
å finne, vinne
og beholde
Enklerekunder.
åog
finne,
vinnekunder.
beholde
og beholde kunder.
CRM – alt på ett sted
– alt på ett sted
www.vegasmb.no
CRM –815
alt på48ett333
sted–CRM
CRM – alt på 815
ett sted
48 333 – www.vegasmb.no
333 – www.vegasmb.no
815 48815
33348
– www.vegasmb.no
Sykkel­
president
Harald
Tiedemann
Hansen:
Jeg sier det
jeg mener 12
Markedsføring på Facebook:
Agenda:
Gunhild
Stordalen
vil gjøre det
lett å velge
rett
Bilder og humor
gir tilhengere på
Facebook, viser en
studie av 98 globale
merkevarer. Moods of
Norway og Idar Vollvik
har erfart det samme.
De har nå passert
henholdsvis 270.000
og 115.000 tilhengere
på Facebook. 8
30
A-postabonnement
Lederverktøy:
Slik øker du
arbeids­
gleden
Knekker
Facebookkoden
Master i IT og ledelse
Deltidsstudier innen teknologi, ledelse, organisasjon og strategi.
Du kan ta enkeltkurs eller et helt masterprogram.
Søk opptak til vårens kurs på www.uio.no/studier/evu/
2
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Leder
Ved redaktør Magne Lerø [email protected]
Den ustyrlige
gransknings­
iveren
Kravet om en granskning av terrorangrepet i Algerie etter modell fra
22. juli-kommisjonen vitner om en sikkerhetstenkning på avveier.
Magne Lerø
[email protected]
Industri Energi, det største fagforbundet i
Statoil, vil ha en uavhengig evaluering av
sikkerhetsarbeidet i Algerie etter modell
av 22. juli-kommisjonen. Granskningen
skal også omfatte myndighetenes arbeid
med det internasjonale trusselbildet og
hvordan dette kommuniseres til norske
selskaper som opererer i utlandet.
– Norske myndigheter har et ansvar
for å pålegge arbeidsgivere å sørge for
at deres arbeidstagere har en trygg nok
arbeidsplass, sier Sande.
Den tenkningen Sande tar til ord
for, er det grunn til å advare mot. Det er
Statoil som har ansvaret for sine ansatte i
områder som trues av terror. Myndighetene kan ikke pålegge Statoil hva de skal
gjøre i en bestemt situasjon. Myndighetene kan gi råd, men selskaper og
organisasjoner må selv ta ansvar for om
de vil bli i et land eller trekke seg ut.
Tungen rett i munnen
Terroraksjonen i In Amenas og 22. juli
kan ikke sammenliknes. I Algerie er
det Statoil og myndighetene i Algerie
som har det hele og fulle ansvar. Norske
myndigheter har ikke noe ansvar her.
22. juli var det regjeringen og politiet
som hadde ansvaret. Derfor ble det
granskning og behandling av saken i
Stortinget.
Nå får Statoil, BP og myndighetene i
Algerie gi en forklaring på hva som har
skjedd og hva som vil bli gjort for å bedre
sikkerheten. Hvis det skulle dukke opp
forhold som på gjør at regjeringen eller
norsk etterretning kan knyttes til det som
skjedd, får vi ta fram Sandes forslag. Inntil det eventuelt skulle skje, kan Sandes
forslag bli liggende i skuffen.
Statoil jobber nok på spreng for
å finne få oversikt over situasjonen i
Algerie og om forholdene er trygge nok
til at de kan starte opp igjen virksomheten. De sitter ved rattet og bestemmer
retning og fart. Men de vil selvsagt høre
regjeringens syn og hva deres egne fagforeninger mener.
Vi har etter vært blitt vant med at
noen forlanger granskning etter noe
uforutsett har skjedd. I en del tilfeller er
det et poeng. Men det er ikke noe poeng
å komme trekkende med granskningskravet før en vet mer om hva som har
skjedd og om det er grunnlag for å
kritisere noen.
Næringsminister Trond Giske har en
mer konstruktiv tilnærming til hva dette
handler om. Han samlet torsdag både
bedriftsledere og folk som arbeider med
sikkerhet for å be om en gjennomgang
av sikkerhetsrutinene og diskutere risiko
for norsk næringsliv i utlandet. Giske
gjør det samtidig klart at det er uaktuelt
for norsk næringsliv å trekke seg ut av
risikoområder på grunn av terrorfare.
– Vi skal ikke la oss diktere av terror
eller skremmes fra å la være å delta i et
lands økonomiske utvikling, sier Giske.
Giske kjører ikke på Sandes «å
pålegge arbeidsgivere å sørge for at
deres arbeidstagere har en trygg nok
arbeidsplass»-sporet. Når man jobber i
land med terrorfare, har man ikke den
samme tryggheten som i Norge.
Det ligger en del premisser til grunn
for Sandes tenkning som bør røkes ut.
Ingen kan garantere at det ikke vil skje
et terrorangrep eller en ulykke. Vi skal
forebygge det så godt det lar seg gjøre,
men vil alltid være igjen et moment av
risiko som ikke kan fjernes. Derfor er det
naturlig at en del arbeidstakere sier nei
til å arbeide i farlige områder. Men det
betyr ikke at Statoil eller andre bedrifter
ikke skal være til stede der. En fisker
blir ikke liggende ved kai selv om det er
«rusket å leggja utpå».
De unge sårede
Det er grunn til å stille spørsmål ved om
vi har drevet det for langt i norsk sikkerhetskultur. Det ble demonstrert 22.
juli da politiet alt for lenge holdt tilbake
ambulansepersonell. Det forventes at
politiet skal garantere sikkerhet. I mellomtiden ble sårede unge liggende og lide. Da
ambulanselege Stephen Sollid fikk beskjed
av politiet om å evakuere kaia de sårede
ungdommer kom inn på grunn av frykt for
en bombe, valgte han likevel å bli.
«Det var aldri noe tema å dra for oss
som var der. Alle skjønte at de måtte
gjøre jobben ferdig. Ungdommene kom
jo inn og mange var skadet. Jeg kunne
ikke forlate dem», sa han til Aftenposten
17. september.
Hvis vi forlanger at noen skal garantere full sikkerhet, er det mye som stopper opp. Det vi kan kreve er sannferdig
informasjon om alt som gjøres for å
hindre at ulykker og angrep ikke skjer.
Så får den enkelte arbeidstaker velge.
Arbeidstakeres holdning til å ta risiko
varierer. Slik har det alltid vært – og slik
bør det fortsatt være.
«Det er ikke slik at
noen kan garantere
at det ikke vil skje et
terrorangrep eller
en ulykke»
Regjeringen kan ikke ta fra Statoil ansvaret for sikkerheten i Algerie. Her fra et av gas feltene in Amenas fra 2005. Foto: Reuters/NTB Scanpix
www.ukeavisenledelse.no
Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs­personer som er opptatt
av verdi­skaping, samfunns­ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det
viktigste som skjer innen ledelse, ­politikk, øko­nomi og næringsliv.
Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.
3
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
NRK som
etikkversting
Godviljens mann
De siste årene har NRK blitt felt 24 ganger i Pressens Faglige Utvalg. Det er flere
enn Dagbladet, VG, Aftenposten og TV
2 til sammen. Kringkastingsrådet mener
det ikke er grunnlag for å kalle NRK en
«etikkversting», men mener NRK må
skjerpe seg.
NRKs problem er at de har en
kringkastingssjef som ikke sterk og
tydelig nok som leder. Han framstår
som en pratmaker som ikke makter å
få til det han ønsker. Han forsvarte seg
i Dagsnytt 18 med at de i NRK er veldig
opptatt av etikk, at de har et utvalg som
arbeider med den slags, at det skjer
mye godt på etikkfronten i NRK, at de
skal anstrenge seg for å bli bedre og at
han tror NRK nyter stor tillit selv om
de blir felt i PFU. I følge Bjerkaas er det
ingen ting i veien med holdningene,
ingen ting i veien med journalistene
eller lederne, og i alle fall er det ikke
noen ting i veien med ham. For alle må
vite at han er veldig opptatt av etikk, at
NRK skal oppfattes som troverdig og at
alle skal være fornøyd med NRK som
Hans Tore Bjerkaas er godviljens mann.
Han bråker ikke internt for at alle skal
gjøre som han sier. Han stoler på folk,
viser folk tillit og forutsetter at alle gjør
sitt beste. Det er det som er problemet. Han skulle ha laget en huskestue
internt hver gang NRK ble dømt i PFU,
slått i bordet, ropt i gangene og forlangt
at alle saker det var noe som helst tvil
om skulle forlegges ham. Han skulle
blitt bedt om å bli vekket klokken fem
om morgen om det var nødvendig,
hentet ut dersom han var på kino og
komme på land dersom han var på
båttur i ferien. Slik må han holde på
til den presseetiske standarden sitter
hos de redaksjonelle lederne. Mannen er ansvarlig redaktør. Det er han
som har ansvaret. Redaktøransvaret er
personlig. Jobben hans er å sørge for at
journalistikken holder mål.
Bjerkaas er ikke på hugget. Han
setter ikke standard. Han kommer
på banen i ettertid og serverer prat.
Ansvarlige redaktører skal ikke være
pratmakere i ettertid, de skal være
vi betaler lisens til. Problemet er bare
at de av og til glemmer å sjekke fakta, å
huske på at det er noe som heter samtidig imøtegåelse og at man ikke skal dra
en sak lenger enn det er saklig grunnlag for. Fort gjort å glemme, liksom. Slik
er det i Bjerkaas’ harmoniske verden.
beslutningstakere i forkant, så langt
det lar seg gjøre. Det er det redaktøransvaret betyr, selv i store organisasjoner.
Journalister flest
Journalistene i NRK er som journalister
flest. De ønsker ikke å gjøre feil. De vil
gjerne avsløre, konfrontere og være
kritiske, men det er ikke journalister
imot å sørge for motforestillinger. Det
er lederne som har ansvaret når en sak
havner hos PFU. Lederne i NRK vet ikke
hvor grensene går, fordi Bjerkaas ikke er
på banen og trekker grensene.
Det verste er at NRK ikke er i stand
til å dra lærdom av at de stadig får en
presseetisk nesestyver fra PFU. Reportasjen i Dagsrevyen 12. januar viser
det. Dagsrevyen brukte åtte minutter
til en rørende reportasje de visste var
usann og der de bevisst fortiet voldtekt
av en elleve år gammel jente. De valgte
å nøyte seg en halv historie, det som
passet til det poenget de ville ha fram.
Det er vinkling på avveie NRK har gjort
seg skyld i. De har beklaget og beklaget,
men det holder ikke.
Bjerkaas er firmaets mann. Svakheten med å velge en sjef som så til de
grader som Bjerkaas kommer innenfra,
er at ikke ser klart nok den institusjonen han leder utenfra. Hvis ikke NRK
rydder opp, svekkes tilliten til NRK og
lisensmodellen står i fare.
«NRKs problem er
at de har en kringkastingssjef som
ikke sterk og tydelig
nok som leder»
NKI og Virke tilbyr nettstudier som gir deg fagutdannelsen du trenger!
Bygg din kompetanse
- Når og hvor du ønsker!
www.virkepluss.no
4
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Ukens aktører
Observert av Magne Lerø
Kjos passer
trygden
Det skal noe til for å ta smilet fra Bjørn Kjos. Han smiler selv om fagforeningene dag og natt på pønsker hva de kan finne på for å hindre at
han får skaffe seg billige asiater til å sitte med spakene eller spankulere
tjenestevillig i midtgangen i de nye Dreamlinerflyene. Denne uken har
han virkelig grunn til å smile. For nå får Kjos ansvaret for pensjonen vår.
Folketrygdfondet har på få uker kjøpt over en million aksjer i Norwegian
og blitt femte største aksjonær.
Klima­
refseren
Investoren Øystein Stray Spetalen, som ofte
har gått i kompaniskap med sin gode venn
Petter Stordalen, tillot seg å tvile på om klimakrisen var så ille som mange vil ha det til.
Det skulle han aldri gjort. Han ble effektivt filleristet av Stordalens kone, Gunhild. Det hjalp
visst. Han sier til Dagbladet at han er blitt klokere
av fru Stordalens klimarefs.
Hagens
kakse­
skatt
Ingen må tro at Stein Erik Hagen at
han ikke vil være en nullskatteyter. Det
er formueskatten han vil ha dit pepperen gror. Han sier til VG at folk som han bør betale skatt for
dyre boliger, biler og båter. Det er da noe. Finansminister Sigbjørn Johnsen stiller opp i VG og viser at dette blir det kun
småpenger av.
Taleren
Støre
Jonas Gahr Støre holdt en timelang tale til ledelsen i alle helseforetakene om hvordan han
ønsker at sykehusene skal bli drevet. Her
var det ikke bare velformulerte ord. Han
utfordret ledelsen ved sykehusene til
å tenke nytt og var tydelig på hvilken retning han ønsker å gå. Støre
bestiller endringer. Han vil utnytte
det dyre utstyret bedre ved å legge
opp til kveldsåpne sykehus, vil
gi sykehusene større frihet til
å ansette det antallet leger de
trenger, innføre større fleksibilitet når det gjelder hvilke
oppgaver leger, sykepleier og
helsefagarbeidere kan utføre
og kutt ut en del av mål- og
rapporteringsstyringen.
Mottagelsen
blant
legene var blandet. De
vil helst snakke om at det
trengs mer penger. Det
gjør det nok, men det
er mye som kan gjøres
bedre uten økte bevilgninger.
Hurtig­ruten
kutter
Styreledere holder seg gjerne i bakgrunnen. Slik er det ikke
i Hurtigruten der Trygve Hegnar er hovedeier og styreleder. For to uker siden ble det klart at han og Samferdselsdepartementet er uenige om hva de har avtalt. I kjent
stil kunne Hegnar fortelle at både embetsverk og statsråd
Kleppa var temmelig langt ute på jordet når det gjalt å
forstå hva de har avtalt. Striden er ennå ikke avsluttet.
Denne uken dukket endelig Hurtigrutens daglige leder,
Daniel Skjeldam, opp i nyhetsbildet. Bare synd det var
med dårlige nyheter. De må kutte kostnader. Derfor skal
hovedkontoret flyttes til Tromsø. Det vil de spare om lag
40 årsverk på. Men man flytter ikke et hovedkontor uten
sverdslag. Narviks ordfører, Tore Nysæter, sier han akter
å sørge for at forslaget om å vrake Narvik blir vraket på
generalforsamlingen i april. Skjeldam sier diplomatisk til
Dagens Næringsliv at han har forståelse for at ordføreren
kjemper for 65 arbeidsplasser i byen. Forståelse er
gratis.
Foten
ned om
EØS
Liv Signe Navarsete måtte ha EØS-realitetene inn
med teskje av Jens Stoltenberg. Hun har tidligere
sagt at hun ikke lar seg presse av Ap og at hun
ville kreve endringer i EØS-avtalen dersom
det blir dannet en rødgrønn regjering
etter valget. Først sa parlamentarisk
nestleder i Ap, Martin Kolberg, fra
om hvor skapet skulle stå. Deretter
kom Jens Stoltenberg på banen
og gjorde det klart at det ikke
ville bli aktuelt å forhandle
med SV og Sp om endringer
i EØS-avtalen. Hvis SV og Sp
vil være i regjering med Ap,
er dette en forutsetning på
samme måte som det er en
forutsetning at Ap ikke vil søke
om medlemskap i EU så lenge de
er i regjering med SV og Sp. Basta.
Til NRK og flere medier uttalte så Trygve
Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken nøyaktig
det Jens Stoltenberg vil høre. En skulle nesten tro
Stoltenbergs høyre mediehånd», Hans Kristian
Amundsen, hadde levert de et manus.
Mer
jobbing
Finansminister Sigbjørn Johnsen fornekter seg
ikke. Det er gammelt nytt at han vil vi skal jobbe
lenger før vi pensjonerer oss. Han sier til
dagens Næringsliv at han vil vi skal
jobbe 100 timer mer per år - like
mye som islendingene, sier
han.
Som islendingene? Folk
vil heller jobbe ta det mer
piano som grekerne. Selv
lover han å stå på til han er
70 år. Men det er da ingen
ting. Spørsmålet er jo hva
han skal jobbe med etter
han går av som fylkesmann.
sisteskrik.no
sene
betalere
harde fakta om
Få EuroPEan PaymEnt IndEx 2013 gratis
I
ntrum Justitia, europas ledende kreditthåndteringsselskap, gjennomfører hvert år en paneuropeisk undersøkelse som avdekker det virkelige omfanget av sen eller manglende betaling i europa. rapporten,
som omfatter svar fra flere tusen bedrifter i 31 land, viser hvordan store
og små europeiske selskaper håndterer dette. dataene utgjør grunnlaget
for risikoindeksen per land, og den samlede europeiske betalingsindeksen – European Payment Index 2013.
Intrum Justitia vil gjerne ha din hjelp til å få frem fakta om betalingsmønsteret i norsk næringsliv. Vi håper derfor du vil bruke et par
minutter på å fylle ut spørreskjemaet som du finner på vår hjemmeside:
www.intrum.no. Som takk vil du få en gratis kopi av denne omfattende
rapporten når den foreligger i midten av mai.
ta kontakt, så får du vite mer om undersøkelsen!
Telefon: 23 17 11 01 E-post: [email protected]
www.intrum.no
Europa trenger hjelp for å få fart på økonomien. Som Europas ledende kreditthåndteringsselskap
kjører vi nå en internasjonal kampanje som vi kaller Boosting Europe. Vi ønsker å benytte vår unike
posisjon til å få fart på trege betalere og bidra til å forbedre økonomien og skape arbeidsplasser i Europa.
6
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Panelet
Panelet oppsummerer siste uke
Ukeavisen
Ledelses faste
panel om uken
som har vært
Stopper veksten i Kina?
● Lysere blant makteliten i Davos
● Manipulering i Dagsrevyen
● Risiko i Algerie
● Fattigdom tross råvarer
●
[email protected]
N
Jens Ulltveit-Moe. Økonom, stats­viter
og investor. Kjent for sitt engasjement
innen fornybar energi.
Arne O. Holm. Erfaren journalist, redaktør og
skribent. Spesialrådgiver ved Nordområde­
senteret ved Universitetet i Nordland.
Øystein Noreng. Professor i petroleums­
økonomi ved Handels­høyskolen BI.
Terrorhandlingene i Algerie har naturlig nok preget mye av nyhetsbildet den
siste tiden.
Slike hendelser øker behovet for
grundige risikoanalyser, mener Øystein
Noreng.
– De tragiske hendelsene i Algerie retter
søkelyset mot spørsmålet om sikkerhet for
norske investorer i utlandet.
Første bud er å foreta en grundig analyse av risiko, mener han.
– En lik analyse må også bygge på en
forståelse av det aktuelle landets nyere
historie, med åpne og latente konflikter. Terrorisme springer som regel ut av
undertrykte konflikter som ikke får utløp
i åpne politiske prosesser. Hovedregelen
er derfor at det er mer risikofylt å investere
i diktaturer enn i land med demokratisk
styresett.
Algerie er intet perfekt demokrati,
påpeker Noreng.
– Landet har en dyster og konfliktfylt
fortid. Det er fortsatt mye ulmende konfliktstoff. Landet er preget av et fåmannsvelde. Slike forhold skjerper risikoen.
Neste bud er i følge Noreng å kontinuerlig oppdatere risikoanalysen.
– Da vestlige land, blant andre Norge,
foto: nordea
En enkeltsak har fått stor oppmerksomhet i den norske mediedebatten i det
siste, en uheldig reportasje om romfolket
på NRK Dagsnytt. Arne O. Holm mener
dette er alvorlig, men stiller spørsmålstegn
ved et annet problem innen norsk journalistikk: hovedstadsfokuset.
– Dagsrevyens forsøk på å manipulere
virkeligheten, i ei tid hvor den gode journalistikken står under press fra alle kanter,
endte i et nesten katastrofalt mageplask.
Romfolket trenger all mulig støtte, men
ingen utsatte grupper tjener på misjonerende uetterretteligheter.
Og mens det stormet som verst rundt
denne reportasjen, en telegramlevert
nyhet i Dagsrevyen: Hurtigruta sier opp
500 ansatte. Om 500 arbeidere hatt fått
sparken i en bedrift nærmere Marienlyst
hadde reportasjeteamene leid helikopter
og pøst på med journalistisk empati. Men
dette var i Nord-Norge. Og dessuten fullstendig feil: Staben i Hurtigruta AS skal
reduseres med rundt 45 ansatte.
Ellers, av de mer bortgjemte nyhetene, et gledelig gjennombrudd i Nordområdepolitikken. Tilnærmet enighet
mellom EU, Sverige, Finland, Danmark
og Norge om at områdene i nord skal
brukes, utvikles og forvaltes. Utenriksminister Espen Barth Eide scorer høyt
på engasjement og gjennomføringsvilje,
kommenter Holm.
ten og risikoen for terrorisme i nabolandet
Algerie.
Tredje bud er at sikkerhet er vertslandets ansvar, påpeker han.
– Særskilte spesialstyrker for investorene vil kunne virke unødig provoserende.
En risikoanalyse må derfor også vurdere
vertslandets vilje og evne til å sikre liv og
eiendom for investorene.
Olje som våpen. Oljeanalytiker Thina
foto: bI
ylig ble Verdens økonomiske
forum (WEF) i Davos avholdt, her
ble en rekke av verdens store økonomiske spørsmål drøftet.
Ulltveit- Moe var til stede og trekker
frem to hovedpunkter fra drøftingene:
situasjonen i EU og i Kina.
– Hovedpunktet i Davos var at Europa
nå er ute av krisen, men ennå ikke på tørt
land. Det er sentralt, for et halvt år siden
snakket man om et Europa i fritt fall. Det
viktige nå er å ikke ta det med ro, men fortsette med de strukturelle endringene som
behøves, særlig i Sør-Europa.
Et annet hovedpoeng nå er spørsmålet
om hva som skjer med Kina når veksten i
Vesten stopper opp.
– Vil veksten da stoppe opp i Kina
også? Det vil i så fall føre til et fall i prisen på råvarer, som olje. Det som står
klart nå er at etterspørselen fra Vesten vil
falle, men Kina vil, og må, opprettholde
etterspørselen gjennom sitt innenlandske marked. Kina har et enormt behov
for å gjøre store grep innenlands innen
infrastruktur og innenfor den store jordbrukssektoren i landet, for å oppnå stabilitet og forhindre stor arbeidsløshet,
kommenterer Ulltveit-Moe.
foto: olemorten melgårdntb scanpix
foto: umeo bioenegy
Av Einar Stamnes
Thina Margrethe Saltvedt. Senior­
analytiker i Nordea Markets. Makro­
analytiker innen olje og råvarer.
feide bort Gaddafis regime i Libya i 2011,
økte risikoen drastisk for terrorisme også
i nabolandene. Regimet hadde hatt kontroll. Da det forsvant kom det til en flyt av
våpen og fritt spillerom for terrorister og
kriminelle bander, ofte i forening. Min første uærbødige påstand er at regjeringen
Stoltenberg ikke visste hva den gjorde da
den gikk inn i krigen i Libya. Problemene
i Mali er en direkte konsekvens av krigen
i Libya. Terroristangrepet i Algerie er en
indirekte konsekvens. Min neste uærbødige påstand er at Statoil undervurderte
virkningen av Gaddafis fall på sikkerhe-
«Statoil under­
vurderte virkning­en
av Gaddafis fall på
sikkerheten og risi­
koen for terror­isme i
nabolandet ­Algerie»
Øistein Noreng
Margrethe Saltvedt jobber til daglig
med å analysere viktige spørsmål.
– Olje og råvarepriser påvirkes i stor
grad av viktige hendelser rundt om i verden, både innen politikk og økonomi, og
dramatiske hendelser i spente områder,
noe som dessverre gjelder mange av
verdens petroleumsproduserende land.
Utviklingen i Algerie er noe av det som
følges tett av analytikere.
Saltvedt mener økende bruk av terror og begrenset tilgang til nødvendige
naturressurser øker fokuset på sikkerhet.
– Bruken av knappe livsnødvendige
ressurser som politiske maktverktøy
for økende utfordringer for selskaper
som produserer og handler med disse
varene. Konsentrasjonen av disse råvarene i politisk ustabile land er ikke noe
nytt, men økende bruk av terror vil øke
utfordringene til selskapene som ønsker
å operere i disse landene. Også valg av
personell – lokale versus utenlandske
arbeidere – kan bli et sikkerhetsmessig
valg selskapene må se mer på i fremtiden. Dette for å redusere faren for at
enkelte vil bruke utenlandske selskapets
tilstedeværelse som et pressmiddel for å
oppnå politiske seiere eller økonomiske
motiver, som krav om løsepenger.
Bruk av knappe ressurser gir politisk
makt – spesielt har olje vært brukt som
et maktvåpen, i 1973 under oljeprisen og
senest nå i Algerie.
Råvarerikdom betyr dessverre altfor
sjelden allmenn velstand i en befolkning.
Dessverre har forvaltningen og fordelingen av inntektene ikke gagnet den
brede befolkning i mange land som er rike
på verdifulle råvarer. Det er i seg selv er en
kilde til ustabilitet, mener Saltvedt.
– Skjev fordeling av store inntekter fra
salg og produksjon av råvarer i land med
store forekomster har ofte vært kime til
konflikt. Store inntektsforskjeller mellom
de ledende og den brede befolkning har
mange steder avlet konflikter og politisk
uro. Politiske konflikter kan forløpe både
i form av langvarige streiker, som vi har
sett i gruveselskaper i Sør Afrika og Sør
Amerika eller også gjennom militante
aksjoner som i Nigeria eller Irak, avslutter Saltvedt.
Rekruttere fra Europa?
NAV EURES kan hjelpe deg!
// Raskt bistå med informasjon om regelverk og mulige
samarbeidspartnere i EU/EØS-landene.
// Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via ulike kanaler.
// Jobbmesser
// Rekrutteringsveiledning.
// Søk også på http://eures.europa.eu, der arbeidssøkere
fra hele Europa har lagt ut sine CV-er.
Finn din nærmeste EURES-rådgiver på
www.nav.no/eures
www.nav.no/englisheures
Telefon 75 42 64 04
Mail: [email protected]
8
Ledelse
Merkevarebygging
i sosiale medier:
Likes av 270 000
på Facebook
Hvordan får du folk til å like merkevaren din på Facebook?
Amerikanske forskere har studert 98 globale merkevarer for å finne
svar. Moods of Norway har knekt Facebook-koden med leken humor.
9
10
Ledelse
Sosiale medier
8 grep
«likes»
Bilder og humor er to av
grepene som bidrar til flere
«likes» på Facebook, viser
en studie av 98 globale
merkevarer. BI-forsker
Cecilie Staude advarer
mot å bare jakte på «likes».
– Kvalitet er bedre enn
kvantitet, sier forskeren.
Av Anita Myklemyr
Moods of Norway hadde visning av sin vår 2013 kolleksjon i Oslo Konserthus under Oslo Fashion Week
Av Anita Myklemyr
[email protected]
O
ver 270 000 personer liker Moods of Norway på Facebook. Idar Vollvik har godt
over 115 000 tilhengere.
Facebook-sidene til Moods of Norway, moteskaperne fra Stryn, og Idar Vollvik, som er Ludo
Stores ansikt utad har en hel hærskare med tilhengere. Men hvorfor er de egentlig på Facebook? Og
hva får de igjen for det?
Dialog & indirekte salg
– Strategien vår er å ha kontakt og dialog med de
som liker oss. Mange ønsker å komme i kontakt
med oss, og vi prøver å svare på de innspillene vi
får. Facebook er ikke primært en salgskanal, men
vi legger ut informasjon om nye kolleksjoner og
andre ting som skjer, og øker nok salget indirekte,
sier Ole Johan Lindøe, direktør for nettaktivitet og
e-handel hos Moods of Norway.
– Har antallet «likes» noen betydning?
– Mange «likes» gjør at vi lettere kan spre det
glade budskap ut til flere.
Leken mote
Det som slår an på Moods of Norways sider, stemmer ganske godt overens med det et amerikansk
forskerteam har konkluderert med etter å ha jaktet
på årsaker til at merkevarer blir likt på Facebook
(se artikkelen til høyre). Noe av det som gir best
respons er bilder og humor.
Hos Moods of Norway er det bilder som slår best
an. Det være seg av motevisninger eller det Lindøe
omtaler som «happy clothes med happy people»
eller «tant og fjas fra eventer og butikker».
Når det kommer til humor, så er hele merkevaren til Moods of Norway bygd opp rundt humor
og godt humør.
Det går i rosa traktorer, vesker med vaffeloppskrifter inni, rutete bukser i friske farger og ymse
blandinger av mote og norsk, traust landsbygd.
Vollvik bruker kjendisstatusen
Moods of Norways lekne mote fungerer på Facebook. Det ser også Idar Vollviks blanding av humor
og kremmervirksomhet ut til å gjøre, selv om han
har valgt en annen strategi enn moteskaperne fra
Stryn.
Vollvik bruker sitt eget navn og kjendisstatus til
å fronte de varene han selger gjennom Ludo Store.
[email protected]
Liker. Dette lille ordet, ledsaget av en like liten tommel-opp-grafikk, ligger plassert i en liten boks på
Facebook-sidene til bedrifter og organisasjoner. Et
ørlite klikk på boksen og brukerne forteller deg - og
sine Facebook-venner - at han eller hun liker akkurat
din bedrifts side og merkevare. Alternativt kan folk
like enkeltinnlegg du har postet på selskapets side.
I begge tilfeller oppstår det en dominoeffekt som
er interessant for den som vil bygge og selge merkevarer: Skaffer du deg én tilhenger, åpnes også døren
inn til Facebook-nettverket til denne personen.
Innimellom tilbudene på Justin Bieber-sengetøy,
klær, klokker og diverse andre varer, legger han
dessuten ut vitsetegninger og andre humoristiske
innlegg. Og han svarer selv sine kunder.
– Jeg har forsøkt meg med en kommersiell side
for Ludo Store, men det fungerte ikke. Denne
siden fungerer fordi jeg heter Idar Vollvik og er
kjent som en forretningsmann som også er opptatt
av humor, sier han.
Timingen avgjørende
Hos Ludo Store påvirkes salget direkte av aktiviteten på Facebook.
– Facebook-innleggene inneholder lenker som
går rett inn til nettbutikken, forteller Vollvik, som
anslår at rundt 80 prosent av salget er generert fra
Facebook. Hans erfaring er at bilder, humor og
personliggjøring virker.
Og timingen er helt avgjørende.
– Å gi bort t-skjorter om vinteren har null virkning, men vi hadde et tilbud på vinterdresser for
barn da det begynte å bli kaldt i fjor. Da solgte vi
rundt 20 paller.
Dyr TV ga kundestorm
Idar Vollvik legger ut fire-fem innlegg om dagen.
Alle får imidlertid ikke alt. Han segmenterer markedet, og har også laget seg en regel om at ingen
enkeltperson skal få flere enn to innlegg om dagen.
– Får du klager på at du sender ut så mange
innlegg?
– Et par om dagen, men det er ikke mye når
man har så mange tilhengere.
– Har du bommet på noe av det du har gjort
på Facebook?
– Jeg har bommet på både modeller og pris,
og jeg husker spesielt godt én gang jeg la ut en TV
som tydeligvis var både umoderne og dyr. Det gikk
ikke mer enn ti-femten minutter før reaksjonene
begynte å komme. Det kom en hel flom av kommentarer og 98 prosent av dem var negative.
Umiddelbarrespons
– Hvordan reagerte du?
– Jeg ble helt satt ut av så mange kontante,
ærlige svar. Heldigvis var de aller fleste saklige.
TV-tilbudet ble slettet. Vollvik skrev et innlegg
hvor han beklaget det dårlige tilbudet. Etter tre
uker la han ut et nytt tilbud på en annen TV.
– Den TV-en solgte vi ti stykker av om
dagen.
Idar Vollvik.
Foto: Credicare
Ole Johan Lindøe.
«Mange
‹likes› gjør
at vi lettere
kan spre det
glade budskap ut til
flere»
Ole Johan
Lindøe, hos
Moods of
Norway
Hvordan bli likt?
Det skal sies at Facebook-brukere kan blokkere
innlegg fra sider som «likes» av venner, og at
Facebook ved hjelp av algoritmer kan plukke ut
hvem i tilhengernes nettverk som får se det vennen har «likt» (basert på interesser, profiler etc.).
En merkevarebygger kan for øvrig også betale for
å få økt spredningen av innleggene sine.
Potensialet for spredning av et budskap er
uansett stort, og spørsmålet noen amerikanske
forskere stilte seg, var: Hva skal egentlig til for at en
bruker engasjerer seg såpass mye i en merkevare
at han klikker «liker»?
Kodet Facebook-innlegg
Forskerne Arvind Malhotra, førsteamanuensis
i strategi og entreprenørskap ved Kenan Flagler
Business School (North Carolina), Claudia Kubowicz Malhotra, førsteamanuensis i markedsføring
samme sted, og Alan See, markedsdirektør hos
MindLeaders i Ohio, kodet over tusen innlegg fra
98 globale merkevarer. Funnene identifiserte åtte
grep som genererer «likes» på Facebook, skriver
MIT Sloan Management Review:
●● Bildebruk Bilder kommuniserer raskt og lett.
Selv bilder som kan sees som ren reklame fra
for eksempel produktkataloger viste seg å få et
stort antall liker.
●● Tidsriktige tema Innlegg knyttet opp mot
ferier, festivaler, viktige hendelser etc.
●● Pågåenhet Aktiv markedsføring. Når forbrukere besøker en merkevareside, forventer
de reklame, hevder forskerne, som viser til
at forbrukere besøker sider til produkter de
identifiserer seg med og har lyst til å engasjere seg i.
●● Suksesshistorier Fortellinger om merkevarens suksess, mål som nås, priser etc. Forbrukere som liker dette signaliserer til nettverket
Ledelse
11
som gir deg flere
på Facebook
sitt at de identifiserer seg med en vellykket
merkevare, mener forskerne.
●● Lær opp fansen Informasjonsverdi øker antallet «likes». Det gjelder særlig hvis innleggene er
laget for å lære opp eller berike tilhengerne.
●● Menneskeliggjøring Folk liker innlegg som
tegner et bilde av merkevaren som levende
objekt og uttrykker følelser. Den som skal bygge
en merkevare bør se Facebook mer som en
personlig kommunikasjonsplattform enn som et
kringkastingsmedium, argumenterer forskerne.
●● Humor Vi liker å le. Humor som treffer folk,
genererer ekstra mange liker. Humoristiske
bilder er et vanlig grep.
●● Be om å bli likt Hvis du ber folk om å like
siden din, er tendensen at du oppnår flere
«likes». Anmodningene må være høflige, og
ikke komme for ofte. Er du for på­gående, kan
effekten bli negativ.
«Konkurranser har vært
en farsott på Facebook.
Jeg tipper at vi her nærmer oss et metningspunkt»
Jørgen Helland,
seniorrådgiver i Halogen
Dårligst likt
Den amerikanske forskertrioen så også på hvorfor
innlegg ikke ble likt på Facebook. De fant at lange
innlegg har lite for seg. Videre så de at innlegg som
handlet om fremtidige arrangementer, gode formål, konkurranser og tilbud slo dårlig an.
Når folk lar være å like fremtidige arrangementer, tror forskerne det handler om at Facebook i
stor grad er et her-og-nå-medium. Når det gjelder de gode formålene, minner de om at du ikke
skal tro at brukerne er opptatt av de samme gode
sosiale/samfunnsmessige formålene som du selv
er. Det ser ut tvert imot ut til at den typen innlegg
oppleves som for formanende og pågående.
Konkurranser brukes på Facebook. I studien
registrerer imidlertid forskerne at selv om folk
deltar i konkurranser, genererer det ikke særlig
mange «likes». Noe av det samme gjelder for tilbud som innbefatter tilleggsprodukter, kampanjer etc. Brukerne kan benytte seg av tilbudene,
men føler ikke nødvendigvis noe stort behov
for å klikke liker, og derigjennom fortelle det til
omverdenen.
Når det gjelder videosnutter, så viser forskernes
funn at de ikke genererer flere «likes» på Facebook,
men at de deles oftere enn innlegg uten video.
Facebook siler
Jørgen Helland, seniorrådgiver i konsulentselskapet Halogen, gir bedrifter råd om utarbeiding
og gjennomføring av digitale strategier. Han konstaterer at de amerikanske forskernes liste over
hva som generer «likes» er velkjente tilnærminger.
– Mange av disse grepene ser ut til å fungere
ganske greit. Det kan henge sammen med at innholdet er godt, men det henger også sammen med
at Facebook rangerer denne typen innhold høyere
Jørgen Helland, seniorrådgiver i konsulentselskapet Halogen,
peker på at Facebook
er en arene for dialog.
Cecilie Staude,
høgskole­lektor ved
Handelshøyskolen BI,
mener norske merkevareprodusenter har
mye å lære om markedsføring i sosiale
medier.
Facebook
* Sosialt medium/
nettsamfunn, lansert
i 2004
* Over 2,5 millioner
brukere i Norge
* 1 milliard brukere
på verdensbasis
enn annet innhold. Facebook styrer trafikken sin
med algoritmer. Når én person liker en side, får
ikke alle vennene dette opp i nyhetsstrømmen sin.
Det er Facebook som bestemmer hvor mange som
skal se det, alt etter hvor sannsynlig de tror det er
at folk liker innholdet. Det er for eksempel større
sannsynlighet for at bilder får stor spredning enn
at tekst får det, forklarer Helland.
Foto, temaer og humor. Alle disse tre elementene inngår i den kulturen Facebook har dyrket
fram. Dette er en annen tilnærming enn det andre
nettsamfunn, som Twitter og LinkedIn, har.
Suksesshistorier og gode formål
– Suksesshistorier genererer flere «likes», viser studien av globale merkevarer. Ønsker norske forbrukere å identifisere seg med merkevarer som forteller
vinnerhistorier?
– Det er ikke alle som ønsker det, og her kan
det være forskjeller mellom Norge og USA. Det er
ganske stor forskjell på den globale merkevaren
Coca Cola og den norske merkevaren XXL. De
store, globale merkevarene er fenomener det er
knyttet sterke verdier til. Merkevarene her hjemme
har ikke samme posisjon.
– Er tilbudskampanjer noe som egner seg for
Facebook?
– For virksomheter over en viss størrelse krever det ofte store, bakenforliggende systemer for
å sette det i gang. Men har du først løsningene på
plass, kan det fungere å gi eksklusive tilbud på
Facebook.
– Hva med konkurranser?
– Konkurranser har vært en farsott på Facebook.
Jeg tipper at vi her nærmer oss et metningspunkt.
Effekten av å bli likt
Helland mener at effekten av å ha en stor tilhengerskare på Facebook varierer fra bedrift til bedrift.
– For noen virksomhet betyr mange «likes»
konkret spredning og synlighet som gir salg. En av
dem som har produkter som egner seg for digitalt
salg, er Idar Vollvik. Han selger varer som ellers
kunne vært solgt gjennom kataloger, men har i
stedet skrudd sammen forretningsmodellen sin
rundt sosiale medier. Bedrifter bør tenke på hva
slags målgruppe de har når de vurderer å legge ut
tilbud på Facebook. Det er ikke alle som kjøper
varer fra kataloger og det er ikke alle som kjøper
varer de har funnet på Facebook.
Facebook er imidlertid mer enn privatmarkedet. Det finnes også et bedriftsmarked der ute, og
her er det ifølge Helland mye å hente.
– Dette er en arena hvor du kan nå fram til og
komme i dialog med bedriftskunder. Mennesker
på Facebook er private, men man skal ikke glemme
at de også har sine profesjonelle roller, sier konsulenten som anbefaler å se sosiale medier som et
ledd i en total markedsføringsstrategi.
– Reklamebannere hører hjemme på Oslo S.
Facebook er en arena for dialog. De ulike plattformene kan spille sammen, og her må man prøve
seg fram.
– Lite kunnskap
Cecilie Staude, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, er en av forfatterne bak den nye, boken
Sosial kommunikasjon. Hun mener at kunnskapen om god, sosial mediebruk er lav hos dem som
står bak norske merkevarer.
– Så langt har de fleste vært mer opptatt av å
få seg en profil på sosiale medier fordi alle andre
gjør det, enn av å ha et bevisst forhold til den nytteverdien sosiale medier kan ha, sier Staude, som
mener at også kunnskapen om de ulike kanalenes
egenart og bruksområder er mangelfull.
– Mange bruker de sosiale kanalene stort sett på
samme måte som de bruker tradisjonelle kanaler.
De roper ut budskapet sitt istedenfor å invitere
til dialog.
Bilder og personlig vri
I den omtalte amerikanske studien lister forskerne opp åtte grep som genererer flere «likes».
Cecilie Staude har ikke tro på at et høyt antall
«likes» er nok for å bygge opp en merkevare i
sosiale medier, men bekrefter at noen av grepene
er virkningsfulle.
Bilder er vel så viktig som tekst. Personlig
kommunikasjon og gode historier – historier bak
logoen som forteller hvem du er og hvordan du er
unik - engasjerer.
– Facebooks egne tall viser at foto og video
engasjerer brukerne mest. Det næringslivet stort
sett deler på Facebook-sidene sine, er imidlertid
lenker. Ofte til saker som allerede ligger på hjemmesidene deres. Det er altså et misforhold mellom det som legges ut av innhold og det som skaper deltakelse blant brukerne, sier Staude, som
understreker at betydningen av å være personlig
i kommunikasjonen blir viktigere, selv for merkevarer.
– Folk vil snakke med folk, ikke med statiske
merkevarer. «Reklame­bannere
hører hjemme på Oslo S.
­Facebook er en arena for
dialog»
Jørgen Helland,
seniorrådgiver i Halogen
Kritisk til jakten på «likes»
Kvaliteten i relasjonene til brukerne er viktigere
enn kvantitet, mener Cecilie Staude, som er kritisk
til jakten på flest mulig «likes».
– Det hjelper ikke å ha tusenvis av «likes» eller
venner på Facebook hvis det du poster der stort
sett oppleves irrelevant for de fleste. Skal man
bygge sterke relasjoner mellom merkevarene
og kundene, gjelder det å tilføre kunden verdi.
Helst i en form for gjensidig verdiskapning hvor
kunden inviteres inn. Vær i dialog med dem, skap
engasjement, gi kunden enkelt tilgang til å være
med å påvirke. Det er først når folk engasjerer
seg på denne måten at de går fra å være passive
tilhengere og Facebook-venner, til å bli ambassadører for merkevaren, sier Staude, som minner
om at et liker-forhold ikke er noe du har for evig.
Sider man har klikket liker på, kan lett slettes fra
liker-listen hvis de ikke tilfører brukeren noe.
– En merkevare som vil bygge nære relasjoner
til kundene sine, kommer ikke utenom et solid
stykke arbeid i bunn. Det er som med kjærligheten, den må pleies, hvis ikke dør den.
12
Ledelse
Lederspeilet
– Jeg sier det
jeg mener
Sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen
ser optimistisk på fremtiden, til tross for at
dopingspøkelset kaster mørke skygger over
en av landets raskest voksende idretter.
Av Bård Andersson
[email protected]
V
i sykler som aldri før, og vi blir stadig mer
profesjonelle. I hvert fall kjøper vi dyrere
utstyr og trener mer enn tidligere. Presidenten i Norges Cykleforbund, Harald Tiedemann Hansen, kaller oss for elitemosjonister, og
er ikke ubetinget positiv til den nye trenden.
Han er imidlertid svært positiv til hvordan sykkelsporten kommer til å utvikle seg i fremtiden.
Alle dopingavsløringene, her hjemme og i utlandet, gjør paradoksalt nok fremtiden lysere, mener
Hansen:
– Avsløringene viser at vi har et kontrollapparat
som fungerer bedre enn noen gang. Lance Armstrong sa selv nylig at han ikke turte å fortsette på
grunn av hyppigere og bedre kontroller, sier han
fornøyd.
Kremmerånden i blodet
Den energiske sykkelpresidenten tar i mot i sykkelforbundets lokaler utenfor Sandvika. Hansen
er selv tidligere syklist, med sjetteplass i VM som
beste resultat. Ifølge ryktene har han fortsatt
tempo i kroppen. Rapporter fra Grenland forteller at han i fjor syklet det 250 kilometer lange rittet
Skien - Drangedal - Vrådal - Bø - Skien.
Tempoet har han ervervet fra sin familie i Skien,
der god, gammel kremmerånd rådet. Hansenfamilien er nemlig kjøpmenn. I likhet med en
annen profilert Grendlending, Petter Stordalen,
startet Harald Tiedemann Hansens karriere med
salg av jordbærkurver på torget.
– Jeg vokste opp i en kjøpmannsfamilie Som
fjerde generasjons kjøpmann lærte jeg tidlig hvordan jeg skulle selge, og hvordan jeg skulle tjene
penger. Jeg startet med å selge jordbær sammen
med faren min på torget i Skien. Han hadde en
liten butikk med ølutsalg, forteller han.
Etter hvert ble det mer enn bare ølutsalg. Etter
først å ha kjøpt en større butikk på Gulset, ekspanderte familien raskt med 14 nye butikker, som ble
solgt for drøye ti år siden.
– Vi ble medeiere i kjøpesentrene, blant annet
i landets første kjede, Sørlandskjeden, forteller
Tiedemann Hansen.
Vilter krabat
Selv om han fikk grunnlaget for salg gjennom morsmelken, var ikke Harald Tiedemann Hansen den
mest dedikerte eleven på skolen. Han forteller om
en barndom med mye sprell og leven, og lærere
som ikke betraktet ham som en mønsterelev.
– Jeg var nok en småvilter fyr, og gjorde mye
rart på skolen. Lærerne syntes jeg var i overkant
aktiv, smiler han.
Energien fikk han etter hvert utløp for på en
mer positiv måte. Et møte med en ny venn ble viktig for det Tiedemann Hansen skulle bruke mange
år av livet sitt på, både som aktiv og som leder.
– Jeg takker Terje Andersen for at han fikk
meg til å bli sykkelinteressert. Gjengen min flyttet nemlig til en annen skole, og jeg måtte få nye
venner. En kamerat av Terje var god til å sykle, og
vi begynte å sykle sammen, forteller han.
Lærte å tenke nytt
I Grenland Sykkelklubb fant han miljøet han skulle
få et livslangt forhold til. Harald Tiedemann Hansen sitter fortsatt i styret til klubben, og har vært
leder siden 1999.
– Det er mange jeg bør takke for at jeg fikk lov
til å utvikle meg innen sporten. Lederen i klubben,
Ole Aspaas, lærte meg å tenke innovativt, og hvordan jeg skulle jobbe for å klare å forbedre meg.
Det var viktig. Denne kunnskapen henger fortsatt
igjen, forteller han.
Harald Tiedemann Hansen startet sin sykkelkarriere som fjortenåring i 1970. I 1978 syklet han
VM. Etter et bra lagtempo, der det polske laget ble
tatt for doping, fikk han føling med migrene under
fellesstarten. Den gikk ikke like bra, forteller han.
Satset på jobb
Sykkelkarrieren varte i ti år. Han valgte å satse på
jobb. Det var nok å gjøre:
– Min far var med på å etablere Sørlandskjeden
i Norge. Jeg lærte mye om kjedestruktur i denne
perioden, og syntes det var spennende, sier han.
Passende nok tok han deretter sin utdannelse
på Varehandelens Høyskole i Oslo. Etter hvert ble
han styreformann for Sparkjeden.
Løsningsorientert leder
I dag, mange lederstillinger senere – og flere erfaringer rikere – reflekterer han over sin lederstil og
om hvordan medarbeiderne hans oppfatter ham
som leder.
– Jeg vil tro at andre oppfatter meg som en innovativ og løsningsorientert leder. Jeg er kreativ, og
liker å tro at jeg er god til å håndtere konflikter og
vanskelige situasjoner, legger han til.
Sin egen lederstil beskriver han som involverende.
– Likevel har jeg mine løsninger som jeg ønsker
å overbevise andre om, smiler han.
Tiedemann Hansen fikk nylig sin offentlige ild-
Leder­speilet
Harald
­Tiedemann
Hansen (56)
Sivilstand: Gift, tre barn
Bakgrunn: President i
Norges Cykleforbund,
tidligere aktiv syklist
med sjetteplass i sykkelVM (lagtempo) som
beste resultat, Var sammen med sin familie
med på å starte landets
første dagligvarekjede
Sørlandskjeden tidlig
på 70-tallet, var med
å etablere Sparkjeden
i Norge der han ble
styreformann, har
vært styreleder i BIG,
formann i Grenland
sykkelklubb, styreleder
i Investeringsselskapet
Norge, styremedlem
i frisørkjeden Tango,
utdannet ved Norges
Varehandelshøyskole
Aktuelt: Leder Norges
Cykleforbund i en tid
preget av dopingavsløringer, både her
hjemme og blant de
største stjernene i utlandet, søker om sykkelVM i Bergen i 2016
Hobby/Fritid: Sykling,
reising, betegner seg
selv som «Frankofil», og
har et hus i Provence
Sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen har hatt en tøff
dåp i krisehåndtering. Da sportssjefen i sykkelforbundet, Steffen Kjærgaard, innrømmet doping
etter å ha nektet i flere år, satt Tidemann Hansen
ved hans side under pressekonferansen på TV. Det
var ikke morsomt, forteller han:
– Jeg var ikke uforberedt på dopinginnrømmelsen til Steffen, siden han gradvis lettet på sløret.
Derfor var det viktig for meg å oppmuntre ham til
å fortelle alt han visste til Antidoping Norge. Det
var viktig for meg at vi kom ut med informasjonen så fort som mulig. Jeg bestemte meg for å sitte
ved hans side på pressekonferansen, ettersom han
fortsatt var ansatt her. Det var tungt å få denne
saken i fanget, sier Tiedemann Hansen.
Hvis han ikke var langt nok nede etter denne
avsløringen, fikk Tiedemann Hansen en skikkelig
nesestyver da Kjærgaards forgjenger som sportssjef, Svein Gaute Hølestøl, sto frem og fortalte at
han visste om Kjærgaards dopingmisbruk. Helt
siden Hølestøl og Kjærgaard syklet sammen på
det danske laget Chicky World hadde han kjent
til Steffen Kjærgaards mørke hemmelig.
– Som sportssjef tok han til og med Steffen ut
til verdensmesterskapet, selv om han visste om
dopingmisbruket. Dette var minst like skuffende
Ledelse
13
tid med dopingskandaler. Han er likevel optimistisk for fremtiden, og jobber nå hardt for å få sykkel-VM til Bergen i 2016. Maleriet er fra sykkel-VM i Oslo i 1993. Foto: Bård Andersson
som Kjærgaards dopinginnrømmelser, sier Tiedemann Hansen engasjert.
– Glad for at han sto frem
Tiedemann Hansen sier at det alltid vil være noen
som prøver å utfordre regelverket, også i Norge.
– Det er naivt å tro noe annet. Likevel er det
positivt at antidopingarbeidet har blitt så bra, også
på verdensbasis. Da Lance Armstrong la kortene
på bordet nylig, sa han jo at han måtte slutte
fordi antidopingarbeidet var blitt så omfattende,
eksemplifiserer han.
Harald Tiedemann Hansen er ambivalent til
Armstrong-intervjuet, men forteller at han er glad
for at han tross alt har stått frem og innrømmet
jukset.
– Nå sier Armstrong at han vil prate med WADA
(verdens antidopingbyrå, red.anm.). Likevel tviler
jeg på at vi får mye ut av det. Armstrong fremstår
som både kald og kynisk, og ikke spesiell ydmyk i
forhold til sine handlinger, sier Tiedemann Hansen.
Forbilder innen idrett og varehandel
Harald Tiedemann Hansen trekker ikke uten
videre frem ledere som har fungert som forbilder
«Engasjementet mitt
har nok
vært hovedgrunnen til
at jeg ble
leder»
for ham. Likevel lar han seg inspirere av andre,
og har lært mye.
– Knut Hartvig Johansen i Norgesgruppen er
både kunnskapsrik, målbevisst, lyttende og jordnær. Han har jeg lært mye av. Innen idretten har
jeg stor respekt for både Johan og Mads Kaggestad.
Det samme gjelder Thor Hushovds trener, Atle
Kvålsvoll. Det er mange dyktige ledere der ute, sier
han, og begynner å snakke om hans neste prosjekt,
å få sykkel-VM til Bergen.
– Jeg har jobbet mye med Bergen i det siste,
og alle som er involvert i prosjektet med å få sykkel-VM dit har imponert meg. Samarbeidet med
Bergen kommune har så langt vært upåklagelig.
Jeg er imponert over byrådsleder Monica Mæland
(H) og byråd for kultur og idrett Gunnar Bakke
(FrP). I tillegg har prosjektlederen i Bergen, Erik
Halvorsen, vært dyktig i prosessen. Hans arbeidskapasitet, nøyaktighet, innsyn og struktur er rett
og slett fantastisk. Han kommer fra et helt annet
miljø, men er likevel helt hands-on på alt vi driver
med. Det imponerer meg, sier han.
Tilfeldigheter
Ifølge Harald Tiedemann Hansen var det tilfeldig
at han ble leder. Hvorfor han har tatt på seg ekstra
ansvar i alle disse årene har han ikke tenkt over,
bedyrer han:
– Det har bare blitt sånn. Jeg er en person som
sier hva jeg mener, og jeg har lett for å involvere
meg og stikke meg ut. Engasjementet mitt har nok
vært hovedgrunnen til at jeg ble leder, forklarer han.
Etterhvert har det blitt mange verv og lederstillinger. I tillegg til styreverv og styrelederstillingen i
Sparkjeden har han vært styreleder i BIG, formann
i Grenland sykkelklubb, styreleder i Investeringsselskapet Norge samt styremedlem i frisørkjeden Tango.
Frankofil
På fritiden blir det også mye sykkel. Sykkelpresidenten klarer ikke å la være. I tillegg har han et
spesielt forhold til Frankrike.
– Det er ikke bare på grunn av sykling og Tour
de France. Det er mye dårlig vær i Norge, og jeg
liker å reise til Frankrike så ofte jeg kan. Jeg har et
hus i Provence, mellom Cannes og St. Tropez. Dit
er det deilig å trekke seg tilbake. Da jeg var ansvarlig for butikkjeden hadde jeg 400 ansatte. Da var
det deilig å komme seg sydover og å kunne slå av
telefonen, smiler han.
14
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Observert
Anita Myklemer følger utenlandske og norske nettsider,
blogger og papirmedier som skriver om ledelse.
Norske Morten
T. Hansen skal
lære Apples
ledere ledelse
Professoren, som er nærmest er blitt «rockestjerne»
innenfor ledelsesfaget etter å ha skrevet bøker som
«Collaboration» og «Great by Choice», tar permisjon fra
Berkeley for å lære sjefene i Apple hvordan de skal bli
bedre, melder VG Helg.
Toppledelsen i Apple tok kontakt med Hansen allerede
for tre år siden, men da takket han nei til tilbudet. Han
måtte prioritere å skrive ferdig boken han og Jim Collins
hadde forsket så lenge på. Hansen og Collins´ bok «Great
by Choice» ble en braksuksess av en bestselger, og like før
jul ringte Apple igjen til Hansen, og denne gangen sa han ja.
Hansen skal gi seminarer og råd for å utvikle lederne i
Apple til å bli bedre ledere, og at han forteller til VG at han
skal jobbe med en elitegruppe i selskapet.
«Det er gøy å jobbe med slike superperfeksjonister.
Det er ikke mange selskaper jeg ville sagt ja til. Apple
er i dag verdens mest spennende selskap, sett fra et
ledelsesperspektiv. De er ikke redde for å være ukurante,
de har en enorm innovasjonsvilje. Å være med der blir
veldig spesielt.», sier han til avisen.
Hva får
ansatte til
å yte det
lille ekstra?
Helén Stockhult, forsker fra Örebro universitet, fulgte et
medarbeiderteam hos Posten i Sverige for å finne svar.
Det viste seg at hvilken det å ta ekstra ansvar hang sammen
med det sosiale samspillet og dialogen mennesker imellom,
skriver Kvalietsmagasinet.se. Hvor mye ekstra ansvar den
enkelte tok, var med andre ord avhengig av situasjonen. Hvis
en ansatt trengte hjelp, men selv ikke pleide å hjelpe andre i
lignende situasjoner, var det ikke sikkert han fikk noen hjelp
av kollegene.
Det å ta ansvar fulgte altså et helt annet mønster enn det
man så i foretakslogikken, hvor man stilte samme krav
til ansvar i alle situasjoner. Forskerens konklusjon er
at ledelsen må forstå hvor viktig relasjonen mellom medarbeiderne er, og bidra til å styrke det
sosiale klimaet. Er det sosiale samspillet godt,
øker sannsynligheten for at viljen til å ta ekstra
ansvar utvikles.
17
%
Dette var andelen kvinner blant
deltagerne på maktelitens forum,
World Economic Forum i Davos,
konstaterer Nicholas D. Kristof i The
New York Times. Han tror to forhold
må slå til for å få flere kvinner opp
i eliten: Kvinner må stikke seg mer
fram. Presset for å få arbeidsgivere til
å rekruttere og forfremme kvinner
må fortsette.
Heller
ingeniør
enn
administre
-rende
direktør
Ingeniør er drømmeyrket. Det viser en
undersøkelse bemanningsselskapet
ManpowerGroup og Kairos Future har gjort i Norge.
Dette er de 10 mest populære jobbene:
1. Ingeniør
2. Økonom
3. Personalsjef
4. Administrerende direktør
5. Eventyrer
6. Lærer
7. Advokat
8. Markedsfører
9. Forfatter
10. Lege
Geir Dølvik, konserdirektør i Experis, et
konsulentselskap i ManpowerGroup, sier
i en pressemelding at han tror at all den
oppmerksomheten ingeniørmangelen har fått kan
ha bidratt til at flere har fått øynene opp for yrket.
(I Norge har 2988 arbeidstagere, 1574
arbeidssøkende, 144 selvstendig næringsdrivende
og 857 studenter svart på ManpowerGroups Work
Life undersøkelse. )
En halv million bedrifter
Norge hadde per 1. januar 513 646 bedrifter, ifølge Statistisk sentralbyrå.
312 497 av disse bedriftene hadde ingen ansatte. 664 bedrifter hadde
over 250 ansatte.
Nesten 14 prosent av bedriftene tilhørte gruppene varehandel
og reparasjon av motorvogner. Personlig næringsdrivende og
husholdninger utgjorde 46 prosent av bedriftene. De aller fleste innenfor
denne sektoren er personlig næringsdrivende, det vil si bedrifter
tilhørende personlig eide foretak.
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Ledelse
15
Passer du til
å jobbe i en
gründerbedrift?
Å starte et selskap, eller jobbe for en gründer,
er noe annet enn å ha en jobb i et veletablert
selskap. Margaret Heffernan, skribent hos CBS
News, minner om noen av forskjellene:
Usikkerheten Mange nye bedrifter går
dukken. Du har ingen garanti for noen lang
karriere her. Noen trives med det, og vet at
mye avhenger av den innsatsen de legger ned.
Andre stresses av usikkerheten.
Fleksibiliteten Gründerselskaper har
gjerne en forretningsplan, men denne
kan endres og det er ikke sikkert du får
de oppgavene du trodde du skulle ha.
Noen mennesker liker dette,
andre ikke.
Oppgavevariasjonen Du må være
forberedt på å gjøre det som er
nødvendig, selv om det er enklere
oppgaver enn du er vant til. På den
andre siden kan du komme til å
måtte fylle roller det ville tatt deg
år å få tilgang til i et mer etablert
selskap.
Vag og diffus?
Hvis du uttrykker deg vagt og utydelig, kan gå
utover troverdigheten og det kan oppstå misforståelser. Noe av det som bidrar til utydelighet er abstrakte adjektiv, herunder ord som
«utrivelig», «spesiell» eller «rart», mener den
svenske retorikkonsulenten Gabrielle Salander. Problemet er ifølge eksperten at det finnes
så mange ulike definisjoner av den typen ord.
Det samme gjelder abstrakte verb.
Hos suntliv.nu gir hun tips om hvordan du kan bli mer tydelig. Salander
ber oss blant annet om å tenke
igjennom tre spørsmål når vi
kommuniserer: Hva vil du at den
andre skal gjøre? Hvorfor vil du
det? Hvordan skal det gå til?
Et annet tips er å presisere hva du mener.
Hvis du sier at du verdsetter «respekt». Still
deg spørsmålet: Hva mener jeg med det? Hvis
du sier: Det er vanskelig å samarbeide med
ham. Still deg spørsmålet: Hvorfor det?
Mister makt
Styret i Ikea har vedtatt en ekspansjonsplan for Ikea uten å spørre
gründer Ingvar Kamprad til råds, melder svenske Aftonbladet. Offisielt
har ikke den markante gründeren og lederen som er kjent for å ha
bygget opp Ikeakulturen,
hatt noen operativ
rolle i konsernet siden
80-tallet. I egenskap av
å være seniorrådgiver
har han imidlertid hatt
makten i styrerommet
i morselskapet Ingka
Holdings, skriver
Aftonbladet.
En anonym kilde sier
til den svenske avisen
at Kamprad frem til nå i
praksis har bestemt alt.
Slik tydeligvis ikke lengre.
Kamprad har tidligere
uttalt at han mener at Ikea
vokser for raskt.
«Altfor mange spør seg ikke om hvilke handlinger som skal
til for å løse problemet de har ansvaret for, bare om reglene
er overholdt. Det kommer til uttrykk i et utvannet språk»
Norske Toril Moi, professor i litteratur ved Duke University
i North Carolina, snakker om ledelse i Dagens Næringsliv.
16
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Ledelse
De 90 første
dagene som
toppsjef
Anita Krohn
Traaseth startet
sin karriere som ny
toppsjef i HP Norge
med å speeddate
med 170 ansatte.
Anita Krohn Traaseth,
administrerende direktør
i Hewlett-Packard Norge,
fortalte på BIs årskonferanse om sine første 90
dager som toppsjef.
Mentoren hennes,
tidligere Statoilsjef og
styreleder i Telenor,
Harald Norvik, var
en av støttespillerne hennes da
hun bestemte
seg for å søke
jobben.
Anita Krohn Traaseths speeddate:
De tre spørsmålene
Anita Krohn Traaseth hadde som ny toppsjef 170 korte samtaler med ansatte hvor hun stilte følgende tre spørsmål:
●● Hva vil du at jeg som ny leder skal bevare i selskapet?
●● Hva vil du at vi skal endre?
●● Hvilke talenter har du?
Av Anita Myklemyr
[email protected]
S
pol tiden tilbake til januar i
fjor: Anita Krohn Traaseth
hadde søkt jobben som
administrerende direktør i Hewlett Packard Norge, og gikk og
ventet på svar fra toppledelsen i
Hewlett Packard. Hun var nervøs.
Så nervøs at hun spiste hel pose
med sjokolade om dagen, kunne
hun fortelle sitt publikum på BIs
Årskonferanse denne uken.
På et tidspunkt i venteperioden
skrev hun også en fiktiv e-post til
de nærmeste støttespillerne sine
hvor hun latet som hun hadde fått
lederjobben, takket for all støtte og
inviterte dem på flesk og duppe.
Alt for å roe nervøsiteten.
E-posten ble ikke sendt, men
etter en stund kunne hun faktisk
sende denne mailen.
Hun fikk jobben.
Ny lederrolle
VÅREN 2013
KURS
Anita Krohn Traaseth tiltrådte i
april 2012, og hun sier at det første hun måtte gjøre var å forsøke
å forstå hva oppgaven var.
– Å gå fra å lede ett område i HP
til å skulle lede alt, fra en printer
til 2500 kroner til et outsourcingsprosjekt i milliardklassen med
mennesker som var ingeniører,
resepsjonister og jobbet med
kontrakter, er en stor forandring.
Spekteret er stort. Hvordan begynner man? Hva skulle være min
agenda?
Globalt hadde selskapet byttet
konsernsjef fire ganger de siste
syv årene. Selskapet var i endring
både internasjonalt og nasjonalt.
Og i et globalt, børsnotert selskap
med salgsselskap i Norge er det én
ting som gjelder: Å skape vekst.
Agendaen for øvrig er at endringene skal fortsette. Toppsjefen og lederteamet skal dessuten
forberede seg på det uventede, at
noen kan komme å utfordre forretningsmodellen deres. De skal
løse flere oppgaver med færre ressurser. De skal jobbe for å sikre seg
de beste talentene. Og de skal øke
selskapets synlighet. For å nevne
noe.
170 hurtigsamtaler
Noe av det første Krohn Traaseth gjorde som ny toppsjef, var
å snakke med folk i organisasjonen. Det gjorde hun gjennom å
dra i gang det hun omtaler som
«speeddate-the-boss» konseptet.
– Jeg hadde 170 samtaler, og
jeg stilte de tre spørsmål: Hva vil
du at jeg som ny leder skal bevare
i selskapet? Hva vil du at vi skal
endre? Har du noen talenter, ett
eller annet som jeg eller andre i
HP Norge ikke har sett som vi kan
benytte oss av? 90 prosent av de
som svarte på spørsmål én svarte
at det de ville bevare var kollegene
sine.
HP-sjefen mener dette sier noe
om selskapet.
– Her får de sjansen til å snakke
en til en med den nye administrerende direktøren, og istedenfor å
bruke tiden på seg selv og det de
selv ønsker, brukte 90 prosent
tiden på å fortelle hva kultur
betydde for dem. Det imponerte
meg.
Sosiale medier
Etter speeddatingen satte hun
i gang det hun omtaler som en
praktisk, konservativ og effektiv
syv stegs strategiprosess. De analyserte kunder, markeder og konkurrenter og endte med å meisle
ut en strategi. Målet er å bli Norges
beste arbeidsplass i 2015, å bli det
mest synlige IT-selskapet i bransjen og å levere det den nye toppsjefen omtaler som «imponerende
vekst».
Ett steg på veien for å nå disse
målene, er bruk av sosiale medier.
– Når du ikke har penger, må
fighte om talentene og løse oppgaver på nye måter, er sosiale
medier som verktøy ekstremt kosteffektivt. Vi har lansert HP-Norge
bloggen hvor vi får vist fram menneskene våre, teknologien vår og
stemmene våre. Vi bruker Twit-
ter, Instagram og LinkedIn. Alle
lederne i HP Norge er nå trent i
disse sosiale mediene, og det er
frivillig. De som har lyst får trening, de om ikke synes at dette er
noe eller tviler de får lov å være i
fred. Dette er ingen tvang.
Prøver og feiler
Anita Krohn Traaseth har i sin
sjefsperiode selv sørget for mye
synlighet og oppmerksomhet til
HP Norge, blant annet gjennom
ledelsesbloggen «Tinteguri», en
blogg som er uvanlig uformell
til sjefsblogg å være. Noen lang
prosess for å lage en strategi for
sosiale medier, har de imidlertid
ikke hatt.
– Vi kan ikke sitte i to og et halvt
år og utrede hvorfor det er farlig.
Vi prøver og feiler. Erfaringene er
suverene, men de vil jeg ikke dele
med noen. Jeg synes det er helt
greit at andre ledere ikke har peiling på sosiale medier. For oss er
HMS FOR LEDERE
ET LEVENDE OSLO
TIRSDAG 5. FEBRUAR | KL. 09.00 - 14.00
ONSDAG 6. FEBRUAR | KL: 8.30 - 11.00
TURISME OG SHOPPING
BEREDSKAPSKURS
KORTKURS I HENHOLD TIL LOVENS KRAV.
EGNET FOR TRAVLE VIRKSOMHETSLEDERE.
FROKOSTMØTE. FØLG MED PÅ OHF.NO FOR
MER INFO. GRATIS FOR OHF-MEDLEMMER.
TIRSDAG 26. FEBRUAR | KL: 8.30 - 11.00
OSLO HANDELSSTANDS FORENING
HVORDAN KAN DET PRIVATE OG OFFENTLIGE
OSLO SKAPE EN LEVENDE BY? FROKOSTMØTE.
TLF. 22 40 34 40 | [email protected]
Hardt arbeid
En strategi fra en ny toppleder er
lansert, nå begynner ifølge Krohn
Traaseth det strukturerte, harde
arbeidet. De første 90 dagene som
toppsjef oppsummerer hun i tre
punkter:
1. Lytte til folk.
2.Iverksette prosesser for mål og
retning
3.Kommunikasjon, kommunikasjon og kommunikasjon.
– Nummer fire, fem og seks vil
handle om å slippe kontrollene og
kapitalisere på briljante kolleger.
De har noen mål de skal nå, og de
må finne sin vei. Så lenge målene
nås, og kollegene og kundene liker
dem, er det ok for meg, sier Krohn
Traaseth, som mener at humankapital blir det viktigste framover.
Engasjement skaper resultater,
mener den nye toppsjefen.
VERNEOMBUD
GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ. TILFREDSSTILLER
KRAV OM OPPLÆRING FOR VERNEOMBUD
ONSDAG OG TORSDAG 13.- 14. FEB | KL: 9.00 - 17.00
BLI OHFOG
MEDLEM
IGE
FÅ GUNST
ER!
KURSPRIS
FÅ KUNNSKAP OG PRAKTISK TRENING I BEREDSKAP
OG KRISEHÅNDTERING
TORSDAG 7. MARS | KL. 09.00 - 15.00
dette et konkurransefortrinn.
FROKOSTMØTE
VI TAR OPP ET AKTUELT TEMA FOR HANDELS- OG
SERVICEBRANSJEN. MER INFO KOMMER PÅ OHF.NO.
ONSDAG 20. MARS | KL: 8.30 - 11.00
Mer informasjon, priser og påmelding på:
WWW.OHF.NO
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Ledelse
17
Foto: Anita Myklemyr
Kjære leser
Alle må fornye seg i blant. Denne
gangen ser dere at det handler om
langt mer enn å gi avisen en ny
design fra første til siste side.
Vi endrer logoen for å understreke at det er ledelse som er vårt
spesialområde.
Vi utvider til 48 sider. Det har
sammenheng med at store deler
av innholdet i Mandag Morgen og
en del fra Økonomisk Rapport er
lagt inn i avisen.
Tanken har vært å lage en
«tyngre», viktigere, mer aktuell og
levende avis. Det er mer å lese –
mer å tenke over – flere impulser
til det en holder på med til vanlig.
Første del av avisen oppsummerer ukens viktigste hendelser.
Her introduserer vi to nye spalter
– Ukens aktører hvor vi kort summerer opp de som i særlig grad har
gjort seg gjeldende i nyhetsbildet. I
Panelet lar vi hver uke fire personer trekke fram hvilke saker de har
vært spesielt opptatt av siste uke.
Flere av spaltene fra
Økonomisk Rapport og reportasjer fra næringslivet finnes i
seksjonen Ledelse. Her henvender vi oss spesielt til ledere og det
de holder på med. Her finner dere
verktøy og tips, sammen med faglig artikler om strategi, ledelse og
medarbeiderskap.
I seksjonen Agenda retter vi
blikket framover og bringer analyser, trender og fremtidsperspektiver. Agenda-seksjonen handler
om rammebetingelser og det som
skjer i omverdenen som ledere
bør være orientert om.
Vi har samlet kommentarer og
meninger i seksjonen Synspunkt.
Etter stillingsannonsene
innledes siste del av avisen med
den nye spalten Selvangivelse.
Deretter følger personorienterte
saker.
Det er vår egen designer, Tim
Harding, som har hatt hoved­
ansvaret for den nye designen.
Vi håper dere synes dette er bra.
Vi i redaksjonen har en følelse av å
ha kommet i mål, men det er selvsagt en stor misforståelse. Det er nå
det begynner. Vi akter å levere en
avis hver uke som dere er fornøyd
med og som flere vil lese.
God lesning!
Virke tilbyr egne lederutviklings-program, eller skreddersyr program tilpasset deg og din bedrift.
Selv ledere må lære!
Det kreves mer enn noensinne av morgendagens ledere. Er du klar?
www.virkepluss.no/kurs
Ta kontakt med [email protected] • Tlf: 413 336 68
Tlf: 22 54 17 00 • [email protected] Henrik Ibsens gate 90, Solli Plass, Oslo
18
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Næringsliv
Snart
80 år på
vingene
Flyselskapet Widerøe har lang historie
her i landet. Usikkerhet rundt fremtiden
kan imidlertid legge en demper på
feiringen av et selskap som i fjor ble
kåret til årets flyselskap i Europa.
Av Einar Stamnes
[email protected]
S
elskapet er et heleid datterselskap av SAS.
Widerøe har kunnet vise til bedre drift enn
de fleste i bransjen, men grunnet problemene i morselskapet skal nye eiere inn.
Ukeavisen Ledelse har intervjuet Lars
­Kobberstad, administrerende direktør i Widerøe, om utfordringene og fremtiden for selskapet.
Landsdekkende, men
konkurranseutsatt
– Hva slags selskap er Widerøe i dag?
– Vi er Nordens største regionale flyselskap
med 40 fly, 3,5 milliarder kroner i omsetning og
2,6 millioner passasjerer i året. Rundt halvparten
av virksomheten er knyttet til flyruter i distriktsNorge. Dette er en viktig samfunnsoppgave, og
noe som staten ønsker skal betjenes. Dette skjer
nå gjennom omfattende anbudskonkurranser
hvor samtlige flyselskaper innenfor EU og EØSområdet blir invitert til å delta.
Den andre halvdelen av vår virksomhet er ordinære flyruter, primært i Norge, men også til og fra
Norge til Storbritannia, Danmark og Sverige.
Kobberstad understreker at selskapet virkelig
dekker hele Norge og har lang erfaring med å fly til
de ulike flyplassene i vårt langstrakte land.
– Vi flyr til 43 destinasjoner bare i Norge, og er
dermed det eneste selskapet som virkelig dekker
hele Norge, hele tiden, sier Kobberstad.
«Det gjør oss litt stolte å
vite at vi utgjør en avgjørende forskjell for mange,
både bedrifter og privatpersoner»
Utfordringen for selskapet fremover blir konkurranseutsetting, særlig i distriktene, der flere
selskaper allerede har vært på banen, blant annet
DAT og Kato Air. Det siste utspillet har kommet fra
Ryanair, som har innledet forhandlinger med Avinor for å se på mulighetene for å få senket flyplassavgiftene. Ryanair har hittil fløyet fra de privateide
flyplassene Rygge i Østfold og Torp i Vestfold.
Komplett selskap
Widerøe er et komplett flyselskap, med egen
kommersiell virksomhet, egen teknisk avdeling
og egen bakkevirksomhet.
– Dette har vi valgt fordi vi er konkurransedyktige på disse områdene, og fordi vi, med vår spesielle operasjon, mener en slik organisering gir det
beste produktet til våre passasjerer.
I tillegg er vi en av Europas mest lønnsomme
flyselskap, kanskje var vi det aller mest lønnsomme i 2011.
–Hva slags selskap vil dere være om ti år?
– Jeg tror en av årsakene til at Widerøe har
lykkes så godt de senere årene, er lojalitet til den
strategien man har valgt. Det betyr i praksis at vi
har valgt å forbli i våre markeder – i og til og fra
Norge, med typiske regionale ruter med et begrenset passasjervolum – og med et flymateriell som vi
kjenner godt – Dash-8. I tillegg har vi lagt vekt på
å vokse kontrollert og lønnsomt. Alt dette skal vi
fortsette med, dog er det ikke utenkelig at vi etter
hvert vil se på hele Skandinavia som vårt hjemmemarked. Det vil i så fall i praksis si at vi også
vil kunne komme til å fly på svenske og danske
innenriksruter og til og fra Sverige og Danmark.
Forutsetningen for dette er imidlertid et konkurransedyktig kostnadsnivå. Vi kommer fortsatt til
å betjene de samme markedene med langt på vei
samme type flymateriell.
– Vi må fortsette å jobbe hardt
Nylig fikk fikk Widerøe prisen Airline of the Year
Award, som gis ut av European Regions Airline
Association (ERA).
Lars Kobberstad, administrerende direktør
står fast ved at passasjerene ikke skal merke
noen forskjell når
Widerøe skifter eier.
Foto: Widerøe
Det er en pris de ansatte i selskapet er stolte av
å ha mottatt.
– Den er gitt av en bransjeorganisasjon hvor det
er nåværende og forhenværende ledere i flyselskap som sitter i juryen. De vet hva som kreves.
Widerøe har i mange år hatt en målsetning om
å bli Nord-Europas ledende regionale flyselskap.
– Det har vi kanskje klart nå. I så fall betyr
det bare at vi må fortsette å jobbe like hardt for
å levere. Ingen passasjer som får sin flygning
kansellert fordi selskapet gjør en feil synes det er
ok bare fordi man har fått en fin pris. De vil bare
frem, sikkert, raskt og komfortabelt til en fornuftig
pris. Det må vi levere, helst på alle våre 450 daglige flygninger. I tillegg er nok den røde tråden for
selskapet viljen til å satse, og i moderne tid også
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Ledelse
Der ingen skulle tru
at nokon kunne bu:
Widerøe er stolte av å
kunne bidra til at små
samfunn overlever.
– Noen ganger har
­Widerøe en helt
avgjørende betydning
for distriktene, sier
Lars Kobberstad,
administrerende direktør.
Foto: Widerøe
Mer solid enn morselskapet
Nye eiere av Widerøe, enten det blir de ansatte selv,
eller et annet selskap, vil kjøpe et selskap som er i
bedre økonomisk hold enn morselskapet som ser
seg nødt til å selge.
– Økonomien i selskapet er god, og 2011 var et
rekordår rent økonomisk med et overskudd før
skatt på 370 millioner kroner, tilsvarende en resultatmargin før skatt på over 11 prosent. Det er svært
få, om noen, flyselskaper som har oppnådd det de
siste årene. 2012 blir ikke så bra, men fullt ut et tilfredsstillende år, også økonomisk. God lønnsomhet
er selvsagt et mål i seg selv, men det er også en helt
nødvendig forutsetning for å lykkes med vekst og
utvikling, avslutter Kobberstad.
– Viktig for næringslivet i distriktene
Kobberstad mener det er viktig å understreke at
Widerøe har betydd mye for distriktene.
– I all beskjedenhet: betydningen av Widerøe i
distriktene er stor, i noen tilfeller helt avgjørende.
Widerøe er ikke først og fremst et flyselskap som flyr
turister til Nordkapp og Lofoten om sommeren. Vi
er primært et flyselskap for de som ikke bor eller driver næringsvirksomhet i våre aller største byer. Vi får
regelmessige tilbakemeldinger fra våre kunder om at
uten et godt flytilbud ville det være tilnærmet umulig
å opprettholde lokalmiljøer rundt i Norge. Det gjør
oss litt stolte å vite at vi utgjør en avgjørende forskjell
for mange, både bedrifter og privatpersoner.
Bedriftskulturen
Widerøe er ikke kjent for å ha spesielt misfornøyde
ansatte. Tvert imot tyder ønsker fra de ansatte om å
kjøpe selskapet på at det er tiltro til selskapet.
– Som leder mener jeg vi har en god bedriftskultur,
men jeg er kanskje ikke helt objektiv i denne sammenhengen. Dette må egentlig den enkelte medarbeider svare på, og det gjør de da faktisk også hvert
19
Widerøe
●● Grunnlagt i februar 1934
●● Introduksjon av Twin Otter på kortbanenettet i
1968 og av Dash 7 i 1981
●● Overtok Norsk Air i 1989, fusjon i 1996
●● SAS ble hovedaksjonær i 1998
●● Første Q400-fly levert i 2001
●● Heleid av SAS-konsernet fra 2002
●● Ekspansjon på internasjonale ruter fra 2003
●● Ny generasjon Q400 fly fra 2008/2009
●● ISO 14001 sertifisert 2010
år. Det er god oppslutning om disse spørreundersøkelsene, og resultatene har ligget på et jevnt og høyt
nivå de siste årene. En typisk Widerøe-medarbeider
er stolt av jobben sin, trives på jobb og ønsker ikke å
bytte arbeidsgiver. I tillegg mener de fleste at det de
gjør er meningsfylt. Og så er det alltid noen enheter
hvor ikke alt er bare positivt. Da forsøker vi å gå inn
aktivt med målrettede tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og bedriftskulturen i disse enhetene.
Usikker fremtid
– Hva med den nærmeste fremtid? Mye er uklart, men
hva vet dere om videre eierskap og drift?
– SAS skal selge Widerøe, ikke fordi de ønsker
eller mener dette er riktig strategi, men fordi de
må realisere verdier for å sikre videre finansiering
av konsernet. Samtidig skal samarbeidet mellom
Widerøe og SAS opprettholdes, og det er mitt mål at
våre passasjerer ikke skal merke noen forskjell enten
det er SAS eller andre som eier oss. Et salg vil trolig
bli gjennomført i løpet av 2013, men når og til hvem
verken kan eller vil jeg si noe om nå. Det er rett og
slett ikke en del av min jobb som leder for Widerøe,
avslutter Kobberstad.
GRATIS
MÅLING AV
MEDARBEIDERSKAP
viljen til å ta i bruk ny teknologi som internett,
mobil og facebook.
– Punktlighet er et tema som opptar reisende
kanskje mer en noe annet?
– Vi er opptatt av at selve driften er god, det vil
si at flyene går når vi har sagt de skal gå. Det er ikke
alltid like lett i et land som Norge, hvor været av
og til er skiftende. Da er det vår jobb å bruke vår
erfaring og kompetanse, samt være i forkant når
det gjelder bruk av ny teknologi, slik at alle kommer frem til sine møter, venner og familiemedlemmer til rett tid. Driftskvaliteten i år ser ut til å
bli omtrent som i fjor. Det er i og for seg greit nok,
men ambisjonene våre er høyere. Vi skal fremstå
som et mer punktlig flyselskap i 2013 enn vi har
gjort de siste par årene.
VI VET HVORDAN DU KAN FÅ TIL GODT
MEDARBEIDERSKAP PÅ ARBEIDSPLASSEN
TeamWork har nordens fremste fagmiljø innen Medarbeiderskap. Som et ledd i å
sette Medarbeiderskap på dagsorden tilbyr TeamWork GRATIS pilottester av våre
verktøy. Tilbudet gjelder i hele februar og mars for inntil 10 personer. Alle våre
verktøy er skreddersydd for medarbeiderskap. TeamWork har en landsdekkende
organisasjon med dyktige konsulenter. Vi bistår virksomheten til en god prosess
i sin kulturbygging, og setter verktøybruken inn i sammenheng med arbeidet for
å realisere fastlagte planer og strategier. Ta kontakt med Osmund Ueland for mer
informasjon, tlf: 41 65 60 01 eller e-post: [email protected]
www.teamwork.no
MARKEDSMATERIELL.NO
Reklamebannere
og Roll up
- rett fra produsent!
Vi printer bannere, skreddersydd til
alle formål, både utendørs og innendørs.
- Topp kvalitet til lave priser!
Vi leverer over hele landet og har løsninger
for alle typer oppheng og messesystemer.
Reklamebannere
Roll up
Vi leverer i alle størrelser og du kan
velge lengde og bredde etter behov.
Be om pris på ønsket størrelse.
Leveres med knivskarpt trykk og kommer
i polstret bæreveske. Enkel å montere og
lett å ta med seg. Format: 85x206 cm.
Vi hjelper
deg med
design
p
og budska
r
som virke
1-4m
KAMPANJEPRIS
5-10m
KAMPANJEPRIS
26-50m
KAMPANJEPRIS
2
2
2
475,-
350,250,-
KAMPANJEPRIS
990,-
Vi trykker på alle materialer for innvendig og utvendig bruk og vi har rask levering
post @ markedsmateriell.no I tel. 48 32 72 22 www.markedsmateriell.no
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Ledelse
– Glasstaket borte
På lik linje:
Kvinner må
knekke de samme
ledelseskodene som
menn, konstaterer
Anne Grethe Solberg.
Glasstaket som hindret kvinnelige ledere
i å nå toppen, er borte, mener sosiolog
og forsker Anne Grethe Solberg.
Foto: NTB Scanpix
Glasstakteorien
Av Anita Myklemyr
[email protected]
●●Begrepet glasstaket dukket for første gang opp i avisen Wall
I
1995 skrev Anne Grethe Solberg og Irmelin Drake bok om
glasstakteorien. En teori som
forteller om misforholdet mellom
kjønnssammensetningen på mellomledernivå og toppledernivået.
De pekte blant annet på at
kvinner kunne få problemer på
arbeidsplasser med en «mannlig»
omgangsform. Kjemien kunne
være vanskelig. Menn var vant til
å forholde seg til andre menn, og
visste ikke helt hvordan de skulle
oppføre seg overfor profesjonelle
kvinner. Menn hadde dessuten en
tendens til å ansette andre menn. I 2012, 17 år senere, skrev Solberg doktorgradsavhandlingen Et
kjønnsperspektiv på innovasjonsledelse.
Hun gjorde en undersøkelse
blant 917 mellom- og toppledere i
teknologi- og kunnskapsorganisasjoner, og fant at kjønn ikke påvirket lederstil. Da hun sammenlignet
kjønnssammensetningen på mellomledernivå og toppledernivå,
fant hun at sammensetningen var
relativt lik. Når det gjaldt rekruttering, fant Solberg at menn har
en tendens til å rekruttere menn,
mens kvinner foretrekker å rekruttere kvinner.
– Jeg har gjort kvantitative ana-
21
Street Journal i 1986. Året etter publiserte Ann M. Morrison den
akademiske artikkelen Breaking the Glass Ceiling: Can Women Reach
the Top of America’s Largest Corporations?
●●Ideen bak uttrykket var at det fantes en usynlig barriere, et glasstak,
som blokkerte kvinners muligheter internt i organisasjonene. Det var
usynlig nedenfra, ved starten av karrieren, men fungerte som et sterkt
hinder for å oppnå like muligheter som menn senere i karrieren.
●●Glasstakteorien ble brukt for å forklare hvorfor store selskaper i
Europa og Nord Amerika hadde så få kvinner i toppsjiktet. I 1991
satte de amerikanske myndighetene ned en glasstak-kommisjon the Glass Ceiling Commission.
Kilde: The Economist
lyser, både av effekten av glasstaket
og av kjønnssammensetningen på
mellomleder- og toppledernivå, og
i mitt utvalg av bedrifter er det er
ikke grunnlag for å si at kvinner
blir diskriminert. Glasstaket som
hindret kvinnelige mellomledere
er borte, sier Solberg.
Må ville ledelse
– Hva har skjedd?
– Jeg har ikke forsket på det,
men min praktiske erfaring er at de
kvinnene som vil og er interessert i
å knekke kodene for lederskap får
det til. Det er de samme kodene
som gjelder for kvinner som for
menn. Det dreier seg om å opptre
forretningsmessig klokt, bedrive
grunnleggende kommersiell tenkning og om å tenke strategi på et
høyere nivå enn man til enhver tid
befinner seg. I tillegg må man kommunisere tydelig og klart.
– Hvorfor er det så få kvinnelige
toppsjefer i de store børsnoterte selskapene i Norge hvis glasstaket er
borte?
– Det kan kanskje relateres til
at færre kvinner enn menn ønsker
å prioritere en topplederstilling,
og at tilfanget på kvinner dermed
er mindre enn tilfanget på menn.
Dette er en forklaring som ikke kan
relateres til glasstaket. Glasstakteorien handler om kvinner som er
kvalifiserte og topp motiverte for
å ta større ansvar, men som ikke
får muligheten, sier Solberg, som
understreker at det gledelige er at
det finnes mange kvinner der ute
som er både er kompetente og
svært klare for å knekke ledelseskodene.
13. - 14. FEBRUAR 2013
RADISSON BLU SCANDINAVIA HOTEL,
HOLBERGS PLASS,
OSLO
!
4
v
a
n
e
s
i
r
p
r
5 fo
tanse,
ompe
k
g
i
t
k
i
v
abatt på
r
%
5
2
e
l
oftware
re får al
s
/
e
o
fl
n
r
.
e
n
l
l
e
e
g
på 5
renin
Melder du tverking. Se datafo
net
påfyll og
NETTLØSNING LEVERT AV :
ARRANGØR:
SØLVSPONSORER:
GULLSPONSOR:
22
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Lederverktøy
Flere
lederverktøy
finner du på
ukeavisenledelse.no/
nyttig/lederverktoy/
SAS-direktøren Jørgen Langhelle Pedersen har måttet foreta
masseoppsigelser. Han forteller om hvordan slike prosesser kan
gjennomføres på en god måte. Foto: Assessit
– Vær rettferdig
Nedbemanninger er aldri enkelt. SAS-sjef
Jørgen Langhelle Pedersen forteller om sin tre
måneder lange nedbemanningsprosess, og om
det viktige arbeidet med å fremme jobbengasjement og arbeidsglede i en vanskelig situasjon.
Av Bård Andersson
[email protected]
P
edersen er direktør i SAS, og er sjef i samme
avdeling som han startet sin karriere i for
21 år siden.
I 2009 mistet SAS kontrakter, og avdelingen
måtte gå til det drastiske skrittet å gjennomføre
en prosess med masseoppsigelser.
– Alle opplevde usikkerhet, og lurte på hvem
som ville bli berørte eller fikk være igjen i bedriften. Spørsmålene florerte, og spekulasjonene
begynte å spre seg i bedriften, forteller han.
Objektivitet
Langhelle Pedersen forteller at det første han
gjorde var å kalle inn til allmøter. Han ønsket å
beskrive situasjonen så objektivt som mulig:
– Jeg spurte de ansatte hva de ville ha gjort i
min situasjon. Svaret var tydelig: vi måtte nedbemanne, og det var viktig for de ansatte at dette
ble gjennomført på en rettferdig måte. Etter flere
møter besluttet jeg i grove trekk hvem som måtte
gå, og vi startet prosessen, forteller han.
Etter tre måneder var oppsigelsesprosessen
gjennomført. Tre måneder senere tok markedet
seg opp igjen, og Langhelle Pedersen kunne igjen
ansette folk.
– Da var det en glede å kunne tilby jobb til flere
tidligere kollegaer som hadde blitt berørte av oppsigelsene, sier han.
– Formidling og forståelse
I oppsigelsesprosessen sørget Langhelle Pedersen
for at førstelinjelederne ble gjort tilgjengelige for
samtaler – hele tiden. Det var viktig at disse ikke
ble booket opp med administrativt arbeid. Dette
grepet var med på å få orden på situasjonen. Bedre
tilgang på informasjon og støtte skapte trygghet
for de ansatte.
– Det var viktig for de ansatte at de opplevde at
deres sjef var der for dem. Oppbackingen sjefene
ga de ansatte ga meg en aha-opplevelse. Jeg er
utdannet lærer, og har tatt med meg noen av de
viktigste forutsetningene derfra for å utøve god
ledelse, nemlig å formidle og forstå, utdyper han.
Få de ansatte med deg
Prosjektleder for «Årets
Unge Ledere 2012», Anne
Mørup-Andersen, fremhever at det er medarbeidernes handlinger som
avgjør om lederen lykkes
med å skape jobbengasjement og arbeidsglede.
Foto: Assessit
Ifølge Anne Mørup-Andersen, prosjektleder for
«Årets Unge Ledere», arrangert av konsulentselskapet Assessit, kan man bare skape trygghet, og
vende en negativ utvikling til positive resultater,
ved å få sine medarbeidere med seg.
– Ledere kan mene så mye de vil om egen lederstil, men det er medarbeidernes handlinger som
avgjør om lederen lykkes, sier hun.
Karoline M. H. Kopperud ved Handels­
høyskolen BI, har forsket på medarbeideres
engasjement. Hun bekrefter Andersens utsagn i
sin doktorgradsoppgave Well-Being at work On
concepts, measurement, and leadership influence. Hun trekker blant annet frem lederens
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Ledelse
23
Arbeidsrett
Lederverktøy
7 råd til ledere for
å fremme jobbengasjement
og arbeidsglede blant
dine ansatte:
1
Fokuser på engasjement i stedet for tilfredshet i
medarbeiderundersøkelser og utviklingsarbeid
– Engasjement og tilfredshet er to forskjellige
deler av det multidimensjonale konseptet av det vi
kaller velvære. Engasjementet er det mest produktive
2
3
4
5
Bruk pålitelige verktøy for å måle engasje­ment.
Det er lettere å drive effektivt utviklingsarbeid
når du vet hva du måler
– Indrestyrt motivasjon, flyt og arbeidsengasjement
Vær en troverdig rollemodell, vis hensyn og gi
utviklingsmuligheter til den enkelte
– En sikker leder, som er til stede og skaper
overblikk, bidrar til økt motivasjon blant de ansatte
Vær engasjerende gjennom visjon og
inspirasjon, våg å utfordre etablerte sannheter
– Det er til syvende og sist medarbeidernes
handlinger som avgjør om du lykkes som leder
Sørg for å få jevnlige tilbakemeldinger fra
dine medarbeidere, kollegaer og ledere på din
lederstil. For eksempel ved bruk av 360 graders
ledervurderinger
– Uten god selvinnsikt vet du ikke hvor du står, eller
hvordan din påvirkningskraft er
6
7
Avklar forventninger og roller med dine
medarbeidere
– Forutsigbarhet er alltid viktig for de ansatte.
Spesielt i vanskelige tider
Sørg for at lederutviklingsprogrammer
inneholder elementer av trening i
selvrefleksjon
– Uten å vurdere seg selv, blir det vanskeligere å
gjennomføre endringer som kan være nødvendige i
vanskelige tider
Kilde: Karoline M. H. Kopperud, Handels­høyskolen BI,
«Well-Being at work On concepts, measurement,
and leadership influence»
evne til å være en god rollemodell, samt jevnlige tilbakemeldinger fra medarbeiderne, som
viktig i arbeidet med å skape jobbengasjement
og arbeidsglede. Først når lederen klarer å se sine
handlinger i fugleperspektiv vet han eller hun
hvordan lederskapet fungerer.
– Ledere som har selvinnsikt er bedre ledere,
legger Mørup-Andersen til.
Kan bli årets unge leder
Jørgen Langhelle Pedersen er nominert til prisen
«Årets Unge Ledere 2012». Her testes, utfordres
og evalueres en rekke norske ledere gjennom
ulike tester, rollespill og jobbsimuleringer. Han er
nominert fordi han har dokumentert at han gjør
en forskjell, også i motgang, og at han har gjort
det som sto i hans makt for å håndtere en krisesituasjon på en god måte, ifølge Mørup-Andersen.
– Ledelse under slike forhold betinger at lederen kan håndtere usikkerhet og frustrasjon. Da er
man avhengig av gode kommunikasjonsevner,
formidlingsegenskaper, interesse for å lytte til de
ansatte, og i det hele tatt kunne være en sikker
leder som er tilstede, informerer og skaper overblikk for sitt team eller sin avdeling, forklarer hun.
Ifølge Langhelle Pedersen kan ledere lære seg
å bli uredde. Man forstår raskt omfanget av ulike
situasjoner, lærer seg å skaffe oversikt og peker
ut retning.
– Man lærer også at man er utstyrt med to ører
og en munn. Du er alltid omgitt av folk som kan
mer enn deg, som har vært der selv, som har funnet løsninger og som har feilet. Vær kritisk, ha
egne meninger tuftet på dine egne grunnverdier,
la deretter innspillene slippe til. Til slutt må man
huske at det er sporene, ikke ordene, som blir
igjen, understreker han.
«Det var
viktig for
de ansatte
at de opplevde at
deres sjef
var der for
dem»
Spør juristene
om forretningsjuss
Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss.
Advokatene til FØYEN Advokatfirma DA svarer.
Send spørsmål om næringsliv til: [email protected].
Av advokat Øyvind Eidissen Ransedokken
[email protected]
Lettere å gripe inn
I året som gikk ble det vedtatt enkelte
lovendringer om skjerpede regler for
håndheving av offentlige anskaffelser, blant
annet for å gjøre det lettere å gripe inn mot
ulovlige offentlige anbudsprosesser.
Spørsmål: Hva er bakgrunnen for endringene
i regelverket?
overtredelsesgebyr i forskrift om klagenemnd
for offentlige anskaffelser er derfor opphevet.
Svar: Endringene i regelverket om håndheving
av offentlige anskaffelser gjennomfører EUs
håndhevelsesdirektiv på anskaffelsesområdet.
Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å
innføre regelendringer som sikrer at norske
lover og forskrifter oppfyller direktivets krav. De
aktuelle regelendringene er innført gjennom
detaljerte endringer i forskrift om offentlige
anskaffelser, forskrift om innkjøpsregler i forsyningssektoren og forskrift om klagenemnd for
offentlige anskaffelser.
Spørsmål: Hvilken virkning har lovendringene
for allerede avholdte anbudsprosesser?
Svar: De nye reglene har som formål å bekjempe
grove brudd på anskaffelsesregelverket, samt å
gjøre det lettere for leverandører som ikke har
nådd opp i konkurransen å sikre sine rettigheter.
For å bekjempe grove brudd på anskaffelsesregelverket, for eksempel brudd på det grunnleggende kravet til åpenhet ved offentlige anskaffelser,
og for øvrig gjøre det lettere for leverandører som
ikke har nådd opp i konkurransen å sikre sine rettigheter, er det gjort endringer i reglene som gjelder
både forut for og etter kontraktsinngåelsen.
Svar: Både endringene i lov om offentlige
anskaffelser og i de tilhørende forskrifter trådte
i kraft 1. juli 2012, med unntak av forskriftsbestemmelsene om suspensjon av oppdragsgivers
adgang til å inngå kontrakt, som trådte i kraft 1.
november 2012. De nye håndhevelsesreglene vil
bare gjelde for anskaffelser hvor konkurransen
er kunngjort etter tidspunktet for lovens ikrafttredelse. Det betyr at det tidligere regelverket
fortsatt gjelder for anskaffelser der konkurransen
ble kunngjort før 1. juli 2012.
For anskaffelser som ikke kunngjøres, gjelder
endringene kun for anskaffelser hvor kontrakten er inngått etter ikrafttredelsesdatoen. Dette
gjelder både anskaffelser hvor det ikke er plikt
til å kunngjøre en konkurranse (lovlige direkte
anskaffelser) og anskaffelser som i strid med
regelverket ikke er kunngjort (ulovlige direkte
anskaffelser). KOFA kan altså fortsatt ilegge
overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser etter de tidligere reglene når kontrakten
er inngått før 1. juli 2012.
Spørsmål: Hvilke konkrete endringer dreier
det seg om?
Spørsmål: Hvilke konsekvenser kan lovendringene forventes å få?
Svar: For perioden forut for kontraktsinngåelsen
er «forbigåtte» leverandører nå gitt bedre muligheter til å gripe inn mot ulovlige anskaffelser før
endelig kontrakt inngås. Dette er gjennomført
blant annet ved at det er innført krav til ventetid
(karensperiode) og nærmere begrunnelse for
valg av leverandør før kontraktinngåelsen, samt
muligheter for suspensjon av oppdragsgivers
adgang til å inngå kontrakt.
For perioden etter kontraktsinngåelsen
hadde leverandører som ikke nådde opp i konkurransen tidligere begrensede muligheter til
å gripe inn mot ulovlige kontraktstildelinger.
Etter de nye reglene vil leverandører nå kunne
anlegge søksmål ved de ordinære domstoler i
tilfeller hvor kontrakten er tildelt ved en ulovlig
direkte anskaffelse eller for øvrig er tildelt «feil»
leverandør ved nærmere bestemte brudd på
anskaffelsesregelverket, med påstand om at en
tildelt kontrakt skal annulleres, avkortes eller at
oppdragsgiver skal ilegges et overtredelsesgebyr.
Dette innebærer at kompetansen til å ilegge
overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser flyttes fra KOFA (klageorganet for offentlige anskaffelser) til domstolene, mens KOFA blir
et rent rådgivende organ. Bestemmelsene om
Svar: Det gjenstår å se hvilke virkninger endringene i regelverket vil få i praksis, og om de vil
leve opp til sitt formål om å bidra til en effektivisering av håndhevingsprosessen for offentlige
anskaffelser.
Det er for eksempel lett å se for seg at det kan
oppstå et visst spenningsforhold mellom ønsket
om økt effektivisering av håndhevelsen av regelverket på den ene siden, og det at man nå går bort
fra en billig klageordning for gebyrsaker og over
til ordinær domstolsbehandling på den andre
siden, med den prosess- og sakskostnadsrisiko
dette fører med seg for eventuelle saksøkere.
Det blir spennende å se om intensjonene om
økt effektivisering av håndhevingen av anskaffelsesregelverket slår til i kjølvannet av disse
endringene.
Spørsmål: Hva er formålet med de nye reglene?
<< Det gjenstår å se
hvilke virkninger
endringene i regelverket vil få i praksis >>
24
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Ledelse
Arbeidsrett
Spør juristene
om arbeidsrett
Storeng,
Beck & Due Lund
Advokatguiden
Advokatfullmektig Kaja Goplen, advokat og partner
Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen
i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på
spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.
Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo.
E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl.­no,
[email protected], [email protected]
Sykemelding
Sykepenger og beregning av
sykepengegrunnlag
Spørsmål: Jeg har vært sykemeldt fra. 30. oktober 2012 til 6. januar 2013. Sykepengegrunnlaget
mitt ble veldig lite da jeg i oktober bare hadde en
20 % stilling. Dette var avtalt som en midlertidig
ordning med arbeidsgiver. Ellers har jeg hatt slik
fordeling på månedene: 0 % i september, 20 % i
november, 40 % i desember, og 100 % fra januar
2013 og utover. Jeg har vært ansatt siden 1. september 2012, i full stilling.
Jeg ble imidlertid sagt opp i oktober, og siste
dag på jobb er 31. januar 2013. Selv om jeg ikke
har vært frisk, har jeg ikke vært sykemeldt, men
vært på jobb 100 % f.o.m. 7. januar 2013 til i dag.
Det er jeg lurer på er:
1. Dersom jeg blir sykemeldt 31. januar 2013,
vil arbeidsgiver betale sykepenger t.o.m. 31. januar
2013. Men vil jeg motta sykepenger fra NAV f.o.m.
1. februar 2013, selv om dette egentlig er arbeidsgivers sykepenger periode (16 dager)?
2. Sykepengegrunnlaget, etter loven er beregnet etter månedslønn for siste måned. Hva er siste
måned dersom jeg blir sykemeldt 31. januar 2013?
(Desember 2012 eller januar 2013?).
Arbeidstaker, Nils
Svar: Folketrygdloven kapittel 8 regulerer spørsmålene omkring sykepenger. Loven stiller visse
vilkår for overhodet å få sykepenger, og det forutsettes i det følgende at du oppfyller disse.
1. Det er korrekt som du sier at arbeidsgiver
skal betale sykepenger i et tidsrom på opp til 16
kalenderdager, jf. folketrygdloven § 8-19 første
ledd. Denne plikten løper fra og med første hele
sykefraværsdag. Når arbeidsforholdet opphører
bortfaller arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger, dersom tidspunktet for opphøret var fastsatt
før arbeidsuførheten oppstod, jf. folketrygdloven §
8-18 femte ledd. I ditt tilfelle er det korrekt som du
sier at arbeidsgiver skal betale sykepenger t.o.m.
31. januar 2013.
Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler
Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no
Den store hovedregel er at NAV utbetaler sykepenger etter utløpet av arbeidsgiver-perioden på
16 kalenderdager, jf. folketrygdloven § 8-17 første ledd bokstav a. Det står likevel i bokstav b at
arbeidstaker også vil få sykepenger fra NAV i de tilfeller hvor arbeidsgiver ikke har plikt til å utbetale,
fordi arbeidsforholdet har opphørt. Bakgrunnen
for dette er at du som arbeidstaker skal være skånet for å havne i en situasjon hvor du ikke mottar
noen form for inntekt.
2. Sykepengegrunnlaget regnes ut noe ulikt
ettersom det er arbeidsgiver eller NAV, som skal
betale sykepengene. Når det i ditt tilfelle er snakk
om å motta sykepenger fra NAV etter oppsigelsestidens utløp 31. januar 2013, behandler vi kun
dette.
Som utgangspunkt legger NAV til grunn en
aktuell ukeinntekt, som omregnes til årsinntekt,
jf. folketrygdloven § 8-30. Likevel er det slik at
dersom denne omregnede årsinntekten avviker
mer enn 25 % av din pensjonsgivende årsinntekt,
så er det denne som skal benyttes som sykepengegrunnlag.
I disse tilfellene foretar NAV en mer omfattende
beregning av sykepengegrunnlaget. Grunnlaget
skal fastsettes etter en gjennomsnittsberegning
av de pensjonspoengtallene du har opparbeidet
i løpet av de tre siste årene. Dette gjennomsnittlige poengtallet omregnes så til pensjonsgivende
årsinntekt ut fra det grunnbeløpet som gjelder på
sykemeldingstidspunktet.
Endelig er det slik at loven i visse tilfeller åpner
for at sykepengegrunnlaget settes ved skjønn, dersom den reelle årsinntekten på sykemeldingstidspunktet er noe helt annet enn hva som beregnes
frem ved lovens utgangspunkt. Arbeidstaker må i
tilfelle be NAV om dette særskilt.
SBDL v/Kaja Goplen
OSLO
TRONDHEIM
STAVANGER
Løsningsorienterte og verdiskapende råd
Norges ledende advokater innen arbeidsliv
www.adeb.no
Den beste måten å løse rettslige
problemer på, er å unngå dem.
T 23 01 01 01
E [email protected]
www.bullco.no
Pensjon
- Din advokat for Oslo og Akershus!
- Din advokat for Oslo og Akershus!
Opptjening av pensjon ved sykdom
Spørsmål: Jeg jobber som lærer, og opparbeider derfor offentlig tjenestepensjon. Nå har jeg
vært sykemeldt i snart fire måneder på grunn av
ryggplager, men antar at jeg vil være i arbeid igjen
i løpet av tre-fire måneder, enten fullt eller i en
gradert stilling. Så vidt jeg har forstått pensjonssystemet så opparbeider jeg pensjon, så lenge jeg
er sykemeldt. Er dette korrekt?
Førskolelærer, Nina.
Svar: Ja, det er korrekt at du opparbeider deg pensjon også når du er sykemeldt. For å få en nøyaktig oversikt over din opparbeidede pensjon, må
du skille mellom den pensjonen du opparbeider
deg i folketrygden og den som er knyttet til din
offentlige tjenestepensjon. Eventuelt også private
pensjonssparing.
Etter folketrygdloven § 3-15 utgjør sykepenger
pensjonsgivende inntekt. Begrunnelsen for dette
er at sykepengene utbetales i stedet for vanlig
arbeidsinntekt fra arbeidsgiver, og kan derfor ses
på som et substitutt for lønn.
Du som er ansatt i offentlig sektor får fullt betalt
når du er sykemeldt. I forhold opptjeningen til
offentlige tjenestepensjonen, har det den betydning at du også her har full opptjening, så lenge
du går på sykepenger.
Som lærer ansatt i det offentlige får du altså
full opptjening både for pensjon i folketrygden og
offentlig tjenestepensjon.
SBDL v/Kaja Goplen
Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo
Olavsgaard Kontorsenter - Skedsmo
Hvamstubben
17 - 2013 -Skjetten
Olavsgaard
Kontorsenter
Skedsmo
Hvamstubben
1717- 2013
Olavsgaard
Kontorsenter
Skedsmo
Hvamstubben
- 2013-Skjetten
Skjetten
Jessheim - Ullensaker
Jessheim - Ullensaker
Gotaasgården,
Gotaasalléen 9
Jessheim
- Ullensaker
Gotaasgården,
Gotaasalléen 9
Jessheim
- Ullensaker
Gotaasgarden,
Gotaasallèen
9
Bekkestua - Bærum
Bekkestua
- Bærum
Bekkestua
- Bærum
Bærumsveien
205-207
Bekkestua
- Bærum
Bærumsveien
205-207
Bærumsveien
205-207
Bærumsveien
Hvamstubben Nicolaisen
17 - 2013 Skjetten
Gotaasgarden,
Gotaasallèen
9
Advokatfirmaet
& Co ANS er med sine 20 medarbeidere
Romerike205-207
og Akershus største advokatfirma. Fra
våre kontorer
på Olavsgaard,
Advokatfirmaet
CoviANS
er med
sineprimært
20 medarbeidere
og Akershus
største
advokatfirma.
Fra våre
kontorer
på Olavsgaard,
Jessheim ogNicolaisen
Bekkestua &
yter
juridisk
bistand
til næringslivRomerike
og privatpersoner
fra Øvreog Nedre
Romerike, Asker
og Bærum
og Oslo.
Akershus største advokatfirma. Vi kan arbeidsrett!
Advokatfirmaet
Nicolaisen yter
& CO
ble etablert
Vi ertil
i dag
19 medarbeidere
hvorav 14 advokater.
Fraog
våre
kontorer
i Skedsmo,
Jessheim og Bekkestua
vi ANS
juridisk
bistand1988.
primært
næringsliv
og privatpersoner
fra ØvreNedre
Romerike,
Asker og Bærum og Oslo.
Advokatfirmaet
Nicolaisen
ANS
ble etablert
1988.tilViklienter
er i dagfra
19Oslo,
medarbeidere
14 advokater.
våre kontorer i Skedsmo,
Bærum
og Ullensaker
yter&viCO
forretningsjuridisk
Romerike,hvorav
Lillestrøm,
Asker og Fra
Bærum.
Advokatfirmaet
Nicolaisen
& Co
ANS bistand
VI SØKER 1–2 ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER
Bærum
og Ullensaker
yter vi forretningsjuridisk
Advokatfirmaet
Nicolaisen
& Co ANS bistand til klienter fra Oslo, Romerike, Lillestrøm, Asker og Bærum.
VI
SØKER
1–2
ble stiftet i 1988. Vi er
det største
vekt
fagligeADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER
kvalifikasjoner,
arbeidskapasitet
samt og
evne
til åi arbeide
selvstendig,
Advokatfirmaet
NicolaisenVi
&legger
Co
ANS
sinpå
arbeidsrettsgruppe
har godstor
kompetanse
på arbeidsrett
bistår
stor utstrekning
med
følgende:
ble advokatfirmaet
stiftet i 1988.
Vi er
det
praktisk
resultatorientert.
Den vi søker
fleksibel,kapasitet
haarbeidsrett
godt humør
ogbistår
positiv
innstilling.
i Akershus
med
20største
med­
Vi&legger
vekt
faglige kvalifikasjoner,
stor
arbeids
samt og
evne
til åi arbeide
selvstendig,
Advokatfirmaet
Nicolaisen
Co og
ANS
sinpå
arbeidsrettsgruppe
har må
godvære
kompetanse
på
stor
utstrekning
Vi
tilbyr utfordrende
og varierte arbeidsoppgaver
i et
aktivt,
godt ogha
engasjert
miljø. og positiv innstilling.
med
følgende:
praktisk
og
resultatorientert.
Den
vi
søker
må
være
fleksibel,
godt
humør
arbeidere, herav
15 advokater.
Våre
hoved­
advokatfirmaet
i Akershus
med
20
med­
• Rådgivning
Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en
Nærmere
henvendelse
til advokat
Terje
ellertilby
advokat
Baklund
Vi tilbyropplysninger
utfordrende ved
og varierte
arbeidsoppgaver
i et Skåland
aktivt,
og
engasjert
områderherav
er forretningsjus,
arbeidsrett,
• Våre
Ansettelsesavtaler
kort
kjøretur
fra Oslo
sentrum
og vigodt
kan
gode Larsmiljø.
arbeidere,
15 advokater.
hoved­
• • Rådgivning
Våre kontorer på Bekkestua og Olavsgaard er bare en
Oppsigelse
og avskjedpå telefon 67 15 00 00.
parkeringsforhold.
gjeldsforhandlinger
og konkurs,
bygg­ og
Nærmere opplysninger ved henvendelse
til advokat
Terje
Skåland
ellertilby
advokat
områder
er forretningsjus,
• • arbeidsrett,
Ansettelsesavtaler
kort kjøretur
fra Oslo
sentrum
og vi kan
gode Lars Baklund
Pensjonsspørsmål
entrepriserett, fast og
eiendom,
dødsbo,
• • arv,
Oppsigelse
og avskjedpå telefon 67 15 00 00.
parkeringsforhold.
Konkurranseklausuler
Vårt kontor
på Jessheim er i kort avstand fra Oslo lufthavn,
gjeldsforhandlinger
konkurs,
bygg­
og
Skriftlig
søknad med CV sendes til:
Gardermoen.
• Pensjonsspørsmål
Virksomhetsoverdragelse
skifte samt erstatningsrett.• Hovedkontoret
entrepriserett, fast eiendom,• • arv,
dødsbo,
Advokatfirmaet
Co
Omstilling
og nedbemanning
Konkurranseklausuler
Vårt kontor på JessheimNicolaisen
er i kort avstand&
Oslo ANS
lufthavn,
Skriftlig
søknad
med fra
CV
sendes
til:
er på Olavsgaard kontorsenter
ved
E6 nær
Permittering
Advokatfirmaet
Nicolaisen & Co, din samarbeidspartner i Oslo,
Gardermoen.
• • Virksomhetsoverdragelse
skifte samt erstatningsrett. Hovedkontoret
Hvamstubben
17, 2013 Skjetten
Lillestrøm, og vi har avdelingskontor
Granskningpå
Romerike,Advokatfirmaet
Lillestrøm, Asker og Bærum Nicolaisen & Co ANS
• • Omstilling
og nedbemanning
er på
Olavsgaard
kontorsenter
ved
E6
nær
eller
på
e-post:
[email protected]
•
Varsling
Jessheim
Bekkestua i Bærum.
• Permittering
Advokatfirmaet Nicolaisen & Co, din samarbeidspartner i Oslo,
Ta
kontakt medog
advokat/partner
Hvamstubben
17,
2013
Skjetten
Forhandlinger
Vi yter
også generell
forretningsjuridisk
Lillestrøm,
viDere
har
avdelingskontor
påog prosedyre
www.advonico.no
• • Granskning
Romerike,
Lillestrøm,
Asker og bistand.
Bærum
Terje Skåland og
dersom
har behov
for bistand på det arbeidsrettslige felt. •
eller på e-post: [email protected]
Jessheim
Bekkestua i Bærum.Varsling
Ta
kontakt medog
advokat/partner
www.advonico.no
67 15 00 00
[email protected]
Annonsere her?
• Forhandlinger og prosedyre
Vi yter også generell forretningsjuridisk
bistand.
www.advonico.no
67 15 00 00
[email protected]
www.advonico.no
67 15 00 00
fi[email protected]
www.advonico.no
15 00 00 22 310 233
[email protected]
Ring
Bård S. Eriksen på67telefon
Terje Skåland dersom Dere har behov
for bistand på det arbeidsrettslige felt.
www.advonico.no
www.advonico.no
67 15 00 00
E-post: [email protected][email protected]
Kreative næringer
i søkelyset
KULTmag gir deg
kunnskapen og påfyllet
du trenger for å gjøre
kultur til næring. Vi tilbyr
den mest komplette
verktøykassen og dekker
feltet med nyheter,
analyser og kommentarer
fra kjente skribenter.
Hold deg oppdatert
gjennom Kultmag når
kultur er med og former
fremtiden. Døde poetar
forblir i grava
Kultur og kreative næringer
Nr 8 2012 ÅRGANG 34
Color Line +
Operaen = sant
Nr 9 2012 ÅRGANG 34
Leieøkning skaper rift
om musikkbinger
Novellesalongen
lever i Hamar
Risør satser på gata vår
Lyssetter fremtiden i Mjøndalen
Kultur og kreative næringer
Nr 10 2012 ÅRGANG 34
Festivalstøtte gir
revisorrefs
Operabygging
i Putins rike
Taper ansikt på fjesboka
Det nye Mariinskij-teatret vil ha
hele sju scener og ett konserthus
og plasserer St. Petersburg i
verdenseliten når det gjelder
kulturell infrastruktur. Da hjelper
det å være venn med Putin.
Norske kunstmuseer og kulturinstitusjoner vil
så gjerne men får det ikke helt til. Deres selvbilde
utfordres av sosiale mediers krav til brukerdialog
og -involvering.
Kunstgrep i nord
Næringsdrevet
nyskaping i Salzburg
EU vil redde opphavsretten med reform
Kultur og kreative næringer
En ny kunstplan kan forvandle
Tromsø til Barentsregionens
store kunstmetropol. Byen skal
bli et innovativt og kreativt
kraftsenter for nyskapende
kunst, som også skal gjøre
Tromsø mer attraktiv.
Avskalling
for fremtiden
40 småfag står nå i fare for å bli utryddet i
Norge og Norden. Et felles, nordisk prosjekt
for å redde fagene er en fiasko. Og i mens
smuldrer deler av vår felles kulturarv
sakte, men sikkert bort.
Vinner på
glattisen
Piano på bryggekanten
Arkitekten bak det nye Astrup Fearnleymuseet i Oslo, italieneren Renzo Piano,
har gitt byen en ny turistmagnet i
verdensklasse – uten offentlige tilskudd.
For ham var Oslo magisk av flere grunner.
THERESE
HAABETH HOLAND:
«Samovarsjel i nytt
hus»
nr. 8 2012 KULTmag 1
Ingen annen nordisk storby
har satset så bevisst og systematisk på kultur, kreative
næringer og opplevelser som
Göteborg. Og vunnet både i
inntekter og arbeidsplasser.
Nå kommer hver fjerde turist
for å oppleve Julstaden.
STEINAR SØRLI:
«Kunsten
å senke
terskelen»
JAN GRUND:
«Kulturens
lange arm»
nr. 10 2012 KULTmag 1
Prøv 2 utgaver gratis:
Send SMS med Kultmag til 2425
26
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Agenda
Hvermannsen
er taper i
skattejakten
Middelklassen må lide, dersom økte og nye
skatteformer skal gi effekt for et kriserammet
Europa. Ulike kreative forslag om kakseskatt
har kun symbolsk effekt, og hjelper like lite
i eurosonen som hjemme i Norge. Skatt på
finanstransaksjoner, eiendomsskatt og jevnt
over tøffere innkreving har mye større virkning.
Av Knut Petter Rønne,
Knut Olav Tveit og Dag Yngland
[email protected]
D
et er ikke bare rike Norge som diskuterer kakseskatt. Regjeringer over hele
Europa er på jakt etter nye inntekter etter
finanskrisen. Årsaken er enkel: De offentlige budsjettene går rett og slett ikke opp. Gapet mellom
inntekter og utgifter i de offentlige budsjettene
forblir faretruende stort, samtidig som gjelden
fortsetter å øke.
Selv om det offentlige underskuddet i de fleste
land i Europa ble noe mindre fra 2010 til 2011,
er det fortsatt mange land som ligger over den
magiske grensen på et underskudd på tre prosent
av BNP som EU har satt som minstestandard for
(se figur 3). I de aller fleste land i Europa utgjør
skatteinntekter godt over 30 prosent av BNP. Å øke
skattene er imidlertid en vanskelig politisk øvelse.
Derfor har vi den siste tiden sett flere kreative forslag til hvordan staten kan øke sine inntekter, uten
å «straffe» hvermannsen ytterligere:
sine medlemsstater (se figur 1). I hele EU ble det
offentlige underskuddet redusert fra 6,5 prosent i
2010 til 4,5 prosent i 2011, og i euroområdet minket det fra 6,2 til 4,1 prosent. Underskuddene oversteg imidlertid referanseterskelen på 3 prosent av
BNP i 17 av de 27 medlemsstatene i 2011. Og selv
om underskuddet minker noe, så øker den offentlige gjelden. I EU som sådan økte gjelden forhold
til BNP fra 80 prosent ved utgangen av 2010 til 82,5
prosent når 2011 var over. I euroområdet steg den
fra 85,3 prosent til 87,2. I alt 14 medlemsstater har
en offentlig gjeld på mer enn 60 prosent av BNP
– som er satt som akseptabel terskel for medlemmene (se figur 2).
Skatter og avgifter utgjør hoveddelen av en stats
inntekter. Men omfanget og sammensetningen
av skatteinntektene varierer stort også innen EU
Dårlig balanse
●● Skatt på transaksjoner: I EU ønsker man å
innføre skatt på finansielle transaksjoner –
såkalt Tobin_skatt. Det mener EU-byråkratene
ifølge Financial Times vil gi opp mot 35 milliarder euro (ca. 280 milliarder kroner) i økte
inntekter for EU.
●● Kakseskatt i ulike varianter: I Frankrike
har president François Hollande varslet at
han vil innføre toppskat på 75 prosent for de
aller rikeste i landet. Noe som blant annet
har ført til at den pent bemidlede skuespilleren Gérard Depardieu i protest har gjort
russer av seg. Foreløpig har fransk høyesterett
satt en stopper for Hollandes skattejakt, men
regjeringen har ikke gitt opp forsøket, og sier
det kommer et justert forslag. Her hjemme har
som kjent Stein Erik Hagen foreslått en type
luksuskatt for de rikeste, men den skal erstatte
formueskatten, og effekten er i så måte ytterst
diskutabel.
Figur 1
Offentlig saldo – balanse etter offentlige inntekter og utgifter i like land. I prosent av BNP.
2010
2011
15
10
5
0
●● Engangsskatt som Marshall-hjelp: Tysk fag-
-5
Terskel
-10
-15
-30
Island
Norge
Irland
Hellas
Spania
Storbritannia
Kypros
Slovenia
Litauen
Romania
Polen
Frankrike
Slovakia
Nederland
Italia
Portugal
Belgia
Latvia
Malta
Tjekkia
Bulgaria
Østerrike
Danmark
Finland
Tyskland
Sverige
Luxembourg
Ungarn
Estland
EU (27)
EURO-sonen (17)
-35
Selv med en liten bedring i 2011, sliter mange EU-land med budsjettbalansen, og 17 av medlemslandene
har et høyere underskudd enn grensen på 3 prosent som er satt som akseptabelt av EU selv. Det kan
innbære sanksjoner for verstingene i henhold til EUs stabiliseringspakt.
Kilde: Eurostat
«Grensen
mellom
langsiktige
invest­
eringer og
spekula­
sjon er ikke
krystall­
klar, men
den er der»
bevegelse har foredlet forslagene om kaksebeskatning ytterligere, og lanserte nylig en helt
ny type skatt for å få fart på Europa igjen: En
«Marshall-hjelp» til de kriserammede landene
i Europa i form av et nytt fond, finansiert med
en engangs-skatt på 3 prosent på formuene til
de aller rikeste.
●● Mest å hente hos massene: Eksperter Man-
dag Morgen har snakket med, mener imidlertid at ulike former for kakseskatt har liten
reellbetydning utover det rent symbolske. Skal
staten få inntekter som monner via skatteseddelen må man gå etter middelklassen – det
betyr økt inntektsskat, mer eiendomsskatt og
tøffere inndriving.
En viktig inntektskilde for EU kan bli den såkalte
27
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Foto: Reuters / NTB scanpix
Skatteråd til kriseland
Det er flere veier til Rom.
Men de er ikke like lette å få øye på.
Her er noen av dem:
«De med dårligst skattesystem (f eks Hellas) må
forbedre innkreving og kontroll. Så bør man
oppmuntre de som har unyttet skattepotensial.»
Stein Reegård, sjeføkonom LO
«Moms. Jeg tror det kommer lite ull ut av
forsøket på å tette de såkalte hull mot utlandet i
internasjonal inntektsskatt. Men momsen sikrer
at internasjonale selskap som for eksempel
Apple etterlater seg atskillige penger av det som
selges inn til Norge og andre land.»
Ole Gjems-Onstad, professor BI
«Eiendomsskatt og formuesskatt. Dersom man
ikke har formuesskatt i utgangspunktet tar det
tid å etablere en slik beskatningsform.»
Terje Hansen, professor NHH
«Det mest effektive er å få på plass
velstrukturerte skattesystemer med brede
skattegrunnlag, få smutthull og effektiv
skatteinnkrevning. Her er det mye som kan
gjøres.»
Karen Helene Ulltveit-Moe, professor UiO
Skatteflyktning:
Den franske skuespilleren Gérard
Depardieu har
gjort russer av seg
i protest mot den
nye franske kakseskatten.
Belånt til over pipa
Norsk luksusskatt
Figur 2
Offentlig gjeld i ulike land. I prosent av BNP.
Den norske versjonen av formueskatten på må
bort og erstattes av en luksusskatt, foreslo Orklaeier og milliardær Stein Erik Hagen i VG forrige
uke. I stedet for skatt på arbeidende kapital
foreslår Hagen en årlig skatt på hus, hytter, biler,
båter og andre luksusgjenstander. Ved hjelp
at et fribeløp som er høyt nok, for eksempel ti
millioner kroner, må bare de virkelig rike må
betale, mener Hagen.
Foreløpig er dette forslaget avvist fra
regjeringshold. Med et fribeløp på ti millioner,
vil en slik skatt kun utgjøre rundt en milliard
kroner, og fjerner man samtidig formueskatten
på cirka 15 milliarder, vil Hagens forslag i
realiteten utgjøre en skattelette for de rikeste
på 14 milliarder, sier finansminister Sigbjørn
Johnsen til VG.
2010
2011
180
160
140
120
100
80
Terskel
60
40
Island
Norge
Estland
Bulgaria
Luxembourg
Sverige
Romania
Litauen
Latvia
Tjekkia
Slovakia
Slovenia
Danmark
Polen
Finland
Nederland
Malta
Kypros
Østerrike
Ungarn
Tyskland
Frankrike
Storbritannia
Irland
Belgia
Italia
Portugal
Hellas
EU (27)
0
Spania
20
EURO-sonen (17)
finanstransaksjonsavgiften som en kjerne på 11
av de 17 euro-landene i januar ble enige om å gå
videre med. Det er en såkalt Tobin-skatt, oppkalt
etter den amerikanske Nobelprisvinneren James
Tobin, som foreslo en marginal avgift på finanstransaksjoner for å dempe kortsiktig spekulasjon.
Tobin-skatten har lenge vært en kampsak blant
globaliseringskritikere, men nå er den akseptert
langt inn på den politiske høyresiden.
Den nye euroskatten er ventet å utgjøre 0,1
prosent på aksje- og obligasjonshandel og 0,01
på derivathandel. 11 euroland – Belgia, Estland,
Frankrike, Hellas, Italia, Portugal, Spania, Slovakia, Slovenia, Tyskland og Østerrike – håper å få
inn minst 35 milliarder euro (280 milliarder kroner) på Tobin-skatten. Av de store eurolandene
er det bare Finland og Nederland som er skeptisk
til ordningen. Den nye transaksjonsskatten vil
omfatte to tredeler av euroøkonomien.
Utenfor eurosonen har Sverige og Storbritannia kritisert forslaget, og ser det som skadelig for
konkurranseevnen til sine finansmarkeder. Særlig i London, Europas finanshovedstad, er skepsisen stor. Svenskenes skepsis bunner også i at
de innførte en lignende avgift på 1980-tallet, noe
som førte til at deler av finansmarkedet flyttet til
nettopp London.
Økonomiprofessor og seniorrådgiver i Res
Publica Erik Reinert, mener man må skille mel-
«Slett gjeld. Finanssektoren har skapt krisen
ved at den har fått lov å skape så mye penger
den ville, penger som i stor grad er gått til
spekulasjon og til å øke realøkonomiens gjeld.
Etter mitt syn kommer vi ikke ut av dette uføret
uten å slette gjeld. Å øke skatteinntektene for å
kunne redde flere banker er kontraproduktivt.»
Erik Reinert, professor Universitetet i Tallin
Selv om underskuddet minker noe, så øker den offentlige gjelden. I EU som sådan økte gjelden forhold
til BNP fra 80 prosent ved utgangen av 2010 til 82,5 prosent i 2011. 14 medlemsstater har en offentlig
gjeld på mer enn 60 prosent av BNP – som er maksimumsterskel i henhold til stabilitetspakten.
Kilde: Eurostat
«Jeg tror
imidlertid
at kakse­
skatten vil
gi begren­
sede mer­
inntekter
for den
franske
stat»
lom spekulasjon og langsikte investeringer i skattepolitikken.
– Vesten er nå inne i en krise der det tjenes
uforholdsmessig mye på at ting som allerede er
produsert stiger i pris, det være seg boliger, gull og
sølv, samt rene finanstransaksjoner. Samtidig synker lønninger, produksjon, og skatteinntekter, sier
han, og viser til at dette gjør at det i dag har liten
hensikt å forsøke å tjene penger på produksjon når
det er så mye å tjene på rene finanstransaksjoner.
Tradisjonell skattepolitikk forsøkte å premiere
langsiktige investering på bekostning av spekulasjon, påpeker Reinert. Eksempler på dette er
boliger kan selges skattefritt kun etter at man har
bodd i dem en viss tid, og at aksjegevinster i noen
land ble ikke beskattet dersom man hadde sittet
på aksjen i over 10 år.
– Grensen mellom langsiktige investeringer
og spekulasjon er ikke krystallklar, men den er
der. I dagens situasjon er det ennå viktigere enn
før å holde dette skillet klart, En kakseskatt bør
treffe spekulasjonsgevinstene, ikke produksjonsgevinstene. Derfor er en Tobin-skatt på finansiell
omsetning en god ide, mener Reinert.
Ta fra de rike
Både i Norge og i land med stor arbeidsledighet
og dårlig kredittverdighet er det lettest å ta fra
dem som har mest. Men er rikingskatt den mest
effektive måten å få fart på økonomien? Hollandes
kakseskatt ville i realiteten kun truffet rundt 1500
mennesker, og ikke utgjort en avgjørende post på
statsbudsjettet, ifølge avisen The Guardian.
Tysk og europeisk fagbevegelse har denne
28
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Agenda
rer at nærmere to tredeler av grekernes formuer
befinner seg i utlandet. Det kan dreie seg om nærmere 700 milliarder kroner – tre ganger så mye
som Hellas har fått av EU og IMF i sine krisepakker.
Det er imidlertid ikke bare «rikingene» som har
unndratt seg skatt i Hellas og andre kriserammede
euroland. En tøffere inndriving av skatter, vil derfor bidra mist like effektivt som egne kakseskatter,
mener økonomieksperter (se tekstboks).
– Jeg vil anta at en effektivisering av inndrivelsen av skattene ville kunne gi stater i finansiell
krise betydelige merinntekter. Dette er eksempelvis tilfelle for Italia og Hellas, sier professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole, Terje Hansen.
Han mener alle forslagene om egne kakseskatter har mer symboleffekt enn reell verdi.
– Fransk kakseskatt vil kunne ha betydelig symbolverdi fordi det er skattyterne med de høyeste
inntektene som får økt skatt og som hittil i begrenset
grad har vært rammet av finanskrisen. Det er særlig
lavinntektsgruppen i Frankrike som har fått føleinnstrammingene i forbindelse med finanskrisen.
uken lansert en ny måte å ta fra de rike på. De
skal kun «ta» en gang - men da så det monner. En
engangs-skatt på 3 prosent for alle med forumer
over 1 million euro skal bidra til å finansiere et nytt
krisefond, mener fagforeningene.
– Dette er et signal fra oss fagorganiserte om
at de som forårsaket finanskrisen og profiterte på
den, også bør betale for opprydningen i ettertid,
sier lederen for DGB (Deutsche Gewerkschafts
Bund) Michael Sommer (se tekstboks og egen
sak).
I kriseland nummer en Hellas, kan det imidlertid være mer å hente – i alle fall symbolsk – ved
å jakte på de rikeste. Der har myndighetene nå
intensivert jakten på skattepenger. Rundt 15.000
store skattesyndere som i de siste tre årenes krise
skal ha sendt nærmere 30 milliarder kroner ut av
landet, får nå ubehagelig, men velfortjent oppmerksomhet i Helleas. Ingen vet hvor mye penger
grekerne har sendt ut av landet, men beregninger
fra den østerrikske økonomiprofessoren Friedrich Schneider ved universitetet i Linz estime-
Født fri – skattet i hjel?
Slik skal EUs rikeste redde Europa
Figur 3
Fordeling av skatter og sosiale avgifter i ulike land. I prosent av BNP.
Inntekt- og formuesskatt etc.
Skatt på produksjon og import
Sosiale bidrag
50
40
30
20
10
Bulgaria
Island
Norge
Sverige
Storbritannia
Finland
Slovakia
Slovenia
Romania
Polen
Portugal
Østerrike
Malta
Nederland
Ungarn
Luxembourg
Latvia
Litauen
Italia
Kypros
Spania
Frankrike
Irland
Hellas
Estland
Tyskland
Tjekkia
Danmark
Belgia
Bulgaria
EU (27)
EURO-sonen (17)
0
Selv om landene vekter de ulike skattemetodene sine forskjellig, har de fleste landene skatteinntekter
på over 30 prosent. Inntektsskatt utgjør jevnt over den vanligste beskatningen, mens selskapsskatt
(produksjons- og importskatt) og sosiale avgifter (arbeidsgiveravgift og trygde-/pensjonsavgifter)
varierer mye fra land til land.
Kilde: Eurostat
€400 milliarder i engangsskatt fra de rike
€9–11 milliarder nye fulltids arbeidsplasser
€160 milliarder i ekstra skatter og sosiale avgifter for EU-landene
€20 milliarder i sparte stønader til arbeidsløse
€ 300 milliarder mindre utgifter til importert energi hvert år
Marshall-hjelpen fra de rike skal gå inn i et fond som i tillegg skal styrkes og
videreføres gjennom årlige investeringer fra offentlige og private aktører
på til sammen 260 milliarder euro – 150 milliarder i fornybar energi og 110
milliarder i annen infrastruktur – mener det tyske fagforbundet Deutsche
Gewerkschafts Bund. Dersom inntekten fra den foreslåtte Tobin-skatten
kan inngå i dette fondet, vil det gi ytterligere 35 milliarder euro i året.
Kilde: Deutsche Gewerkschafts Bund
Jeg tror imidlertid at kakseskatten vil gi begrensede
merinntekter for den franske stat, sier Hansen.
Mengden ligger i massene
Norske LOs sjeføkonom, Stein Reegård, er heller
ikke sikker på hvor realistiske de ulike forslagene
til nye skatteformer er.
– Det er ulik grad av presisjon og realisme i de
mange forslagene. Generelt vil jeg vel si at det er
mest å hente på brede områder. De med lav moms
kan øke denne, de med lav arbeidsgiveravgift kan
øke den, de med lav inntektsskatt kan øke den. De
fleste land har mer ubrukte skatter enn oss. Det
er den politiske situasjon som bestemmer dette,
sier Reegård.
Når alt kommer til alt er det blant middelklassen og folk flest skattepotensialet ligger.
– En progressiv eiendomsskatt vil kunne gi
størst effekt. Den må i så fall ramme middelklassen, eksempelvis boliger og fritidshus med en
markedsverdi over 500.000 euro, sier Terje Hansen. Han er imidlertid ikke så helt sikker på at
Europas politikere vil omfavne hans vurdering:
– Jeg antar imidlertid at dette neppe er politisk
gjennomførbart.
Kanskje er det enkleste det beste, for å øke skatteinntektene? Rett og slett gjennom å øke produksjonen? Men det er nettopp det som er så vanskelig.
– Den beste måten å øke de offentlige inntektene på er å stoppe innstrammingspolitikken, som
bare leder oss videre inn en ond sirkel med fallende etterspørsel, fallende produksjon, fallende
sysselsetting, fallende lønninger og fallende skatteinntekter i en selvforsterkende runddans, sier
Erik Reinert.
Tysk tyngde bak nytt skatteforslag
Tysk ­fagbevegelses
forslag om en
­engangs-skatt for de
rikeste og etablering
av et nytt krisefond
for kriserammede
land i Europa, er
kanskje ferskt og
ufordøyd – men det
kommer ikke fra
hvem som helst.
Fagforeningsbossen bak forslaget, Michael Sommer, har ikke
bare sine seks millioner medlemmer i hjemlandet i ryggen.
Han er også leder for det internasjonale fagforbundet ITUC
(International Trade Union
Confederation) som representerer 174 millioner arbeidere i over
300 fagforbund i 156 land.
Sommer ser for seg at de nye
skatteinntektene skal øremerkes til å etablere et fond som
skal investere i realøkonomien
for å skape vekst og arbeidsplasser. Investeringene skal gå
til utdanning og omskolering,
infrastruktur som vei, bane og
datanett, forskning og utvikling, bærekraftige energiformer
og effektivisering og profesjonalisering av offentlig forvaltning (se tekstboks).
Videre mener Sommer &
co at EU-landene skal bidra til
fondet ved å investere 260 milliarder euro (nærmere 2000
milliarder kroner) i 10-årsperioden 2013-2022. Det tilsvarer to
prosent av EUs BNP. En tredel
av pengene skal hentes inn i
det private lånemarkedet.
– Vår Marshall-hjelp skal
fungere på samme måte som
originalen etter krigen. På
kort sikt vil dette stimulere
konjunkturen, på lengre sikt
legge grunnlaget for fremtidig og bærekraftig vekst, sier
Sommer.
Ta fra de rike – for
en gangs skyld
Michael Sommer mener
grunnkapitalen til krisefondene bør hentes fra de rikeste
europeerne. Han foreslår en 3
prosents engangsavgift på formuer over en million euro (7,4
millioner kroner) for ektepar
og 500.000 euro (3,7 millioner
kroner) for enslige. I alle fall i
rike Tyskland. Andre land kan
ha andre grenser.
– Hvert land får finne sin vei
for å hente inn sin andel, sier
Sommer.
Han viser til at det bare i
Vest-Europa er 27.000 milliarder euro (nærmere 200.000
milliarder kroner) i private
pengeformuer.
– Nå har vi sjansen til å sette
denne kapitalen i arbeid, i
investeringer for fremtiden,
sier Sommer.
Den foreslåtte engangsskatten vil ifølge fagforeningene føre til økte investeringer
som så skal bidra til å senke
ledigheten. Slik får man økt
skatteinngang, som igjen vil
bidra til å stabilisere gjeldssituasjonen i kriselandene.
Satsingen på fornybar energi
og moderne industri tar over to
tredeler av investeringene. Det
vil gjøre at de importavhengige
EU-landene kan spare en stor
del av utgiftene til importert
energi som kull, olje og gass.
– Ja, det er keynisansk
politikk som skal stimulere
etterspørselen i økonomien,
men nei, det er ikke planen
å bygge en femte motorvei
mellom Porto og Lisboa eller
flere flyplasser i Spania, sier
Sommer og minner om at
EU-landene også har sløst bort
mange penger på tidligere
infrastrukturprosjekter.
– Dette skal være et bidrag
til omstilling og modernisering
av europeisk økonomi. Jeg tror
de som har slike formuer kan
tåle en slik skatt på tre prosent,
sier han.
Når kjernekapitalen er
hentet inn fra rikingene, skal
finansieringen gå over i en fase
der en del av kapitalen til de
årlige investeringene hentes
inn i obligasjonsmarkedet.
Fondene kan organiseres
slik at de kan låne penger til
sine prosjekter av private, for
eksempel for finansiering av
energiprosjekter. På sikt vil
Sommer likevel satse på nye
løpende ­skattekilder.
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Agenda
29
Den digitale hverdagen
Møtes i retten om to uker
Foto: Morten Holm / SCANPIX
Miljøvernminister Bård
Vegar Solhjell har fått «alle»
mot seg for sin politikk
på offentliggjøring av
kart- og eiendomsdata.
Næringsaktørene er mektig
irritert samtidig som dagens
praksis utfordres kraftig
i en ny Poyry-rapport. Og
om to uker må Solhjells
folk møte i retten – stevnet
av statsråd Trond Giske
gjennom et datterselskap
av Næringsdepartementet.
Av Knut Olav Tveit
[email protected]
U
te i Europa skal åpne offentlige data frigjøre hundrevis av milliarder kroner, men
her hjemme tvilholder Miljøverndepartementet (MD) på sine rettigheter. Mandag Morgen
skrev i nr. 18 og 36/2012 om EUs forhåpninger til at
åpne, offentlige data skal bli økonomisk råstoff for
vekst. Ikke mindre enn 300 milliarder kroner i ny
verdiskapning skal kunne utløses på denne måten,
ifølge en rapport utarbeidet for EU-kommisjonen.
I Norge dreier spørsmålet om offentliggjøring
av data seg i praksis om hva forvaltningsbedriften Statens Kartverk gjør – eller ikke gjør. Kritikere
mener Kartverket, som ligger under MD, priser
kart og eiendomsdata for høyt, at de blander forvaltning og butikk og at de tvinger bransjen til å
kjøpe dyre produkter ingen vil ha.
– Døren er i ferd med å stenges for Kartverket
og MD for å gjenopprette sin tillit i markedet. Det
er utrolig viktig at de ikke trår feil når de i løpet
av de neste månedene kommer med endringer.
Trender og signaler fra andre land er ikke til å
misforstå. Finland og Danmark er blant de siste
som har åpnet sine Kartverk og fjernet prisen på
data. Kartdata er ekstremt verdifull informasjon,
og bruken mangedobles når de blir lett tilgjengelig. Det norske Kartverket står rett og slett i fare for
å miste sin relevans dersom de ikke sørger for å bli
tilgjengelige i markedet, sier Liv Freihow, direktør
for Myndighetskontakt i IKT-Norge.
I en ikke offentliggjort rapport fra analysebyrået
Poyri som Mandag Morgen har fått tilgang til, får
Freihow og hennes medlemmer langt på vei støtte
for sin kritiske holdning. Her er noen sitater:
●● Blander roller: «Kartverket må uttale og
etterleve en tydelig rolle som leverandør av
data som ikke konkurrerer med markedsaktørene /forhandlerleddet. Alternativet er å bli en
aktør på lik linje med forhandlerne, men da
må en slik virksomhet etableres eller skilles ut
på siden av dagens organisasjon og opereres
på armlengdes avstand.»
●● Noe må skje: «I tillegg oppstår det et behov
for tydeliggjøring av Kartverkets rolle i
markedet, og dermed er også spørsmålet om
organisering av Kartverket relevant.»
●● Back to basic: «Kartverket må fokusere på å
være leverandør av kvalitetssikret ikke- bearbeidet data med tilhørende grunnleveranser
som gir mulighet for ønskede datauttrekk fra
etablert database eller databaser eller mellom
databaser.»
Poyri-rapporten er utarbeidet for Kartverket og
analysebyrået ønsker ikke å kommentere den. Det
På tiltalebenken: Om to uker stiller Bård Vegar Solhjells (t.v.) miljøverndepartement i retten. Der møter de et datterselskap av
næringsdepartementet hvor Trond Giske er sjef.
den i praksis tar til orde for er at Kartverket må
fokusere på å levere fornuftig prisede, kvalitetssikrede rådata til næringslivet. Skulle kartverket
forsatt ønske å levere bearbeidede data i konkurranse med private aktører, må det deles opp slik
at man skiller butikken fra de rene forvaltningsoppgavene.
– Poyri rapporten viser hvor unisont kravet om
endring i Kartverkets forretningsmodell er. Den
viser hvor vanskelig det er å fastsette pris for leveranse av data. Produksjon av data er Kartverkets
forvaltningsoppgave, og skal dekkes over statsbudsjettet. Da må en pris kun dekke ekstrakostnaden ved å distribuere dataene. Den beste og
enkleste løsningen er å fjerne inntektsmodellen
helt, og sørge for at Kartverket klarer seg med midler fra eieren sin - staten, sier Freihow i IKT-Norge.
I Statens Kartverk ønsker de hverken å snakke
om Poyri-rapporten eller søksmålet Kartverkets
praksis har utløst mot Miljøverndepartementet. I
stedet viser kommunikasjonsdirektør Ole Magnus
Grønli videre til departementet.
– Kartverket er i gang med å vurdere de anbefalinger som fremkommer i rapporten, og vi er
inne i en prosess for å få på plass et nytt prisregime
bedre tilpasset næringslivets behov for å kunne
viderebruke kart- og eiendomsdata og utvikle nye
tjenester, sier ekspedisjonssjef Jarle Jensen.
Det betyr at det kan være bevegelse i denne
betente saken som ikke blir mindre pikant av at
Næringsdepartementet via datterselskapet Norsk
Eiendomsinformasjon AS (NE) har stevnet MD
for retten. Bakgrunnen er at NE mener prisene
for leveranser fra Kartverket er satt alt for høyt.
– Rettssaken er berammet til 14.–15. februar.
For å unngå å forhåndsprosedere saken i media,
ønsker departementet ikke å kommentere denne
saken ytterligere, sier Jensen.
Jensen forklarer at NE frem til 2010 i praksis
hadde tilnærmet enerett på salg av data fra Statens kartverk. Som en følge av innføringen av det
såkalte «viderebruksdirektivet» i norsk rett og dermed prinsippet om ikke-diskriminerende tilgang
til offentlig informasjon, besluttet MD i 2010 at
eneretten skulle opphøre. Deretter er det oppstått
«Døren er i
ferd med å
stenges for
Kartverket
og MD for
å gjen­
opprette
sin tillit i
markedet»
kontroverser rundt prising hvor MD har besluttet
at NE skal betale kartverket 50 millioner kroner
for rådataoppdatering for 2011.
– Når det gjelder prismodeller, valgte Kartverket i forbindelse med avviklingen av eneretten i
første omgang å videreføre prismodellen som NE
benyttet. Denne ble det etter hvert rettet mer og
mer kritikk mot, utdyper ekspedisjonssjef Jensen.
Uansett historikk så er avstanden mellom partene stor og frontene steile.
– Søksmålet dreier seg om hvorvidt staten ensidig kan bestemme vilkårene i en avtale som regjeringen har forutsatt skal inngås på forretningsmessig grunnlag mellom Statens kartverk og Norsk
Eiendomsinformasjon AS. Vedtaket om betaling
kom nesten ett år etter at uttaket av informasjon
startet. Norsk Eiendomsinformasjon har saksøkt
Miljøverndepartementet fordi vi mener at Kartverket og Miljøverndepartementet ikke har anledning
til å vedta innholdet i en slik avtale. Videre mener
vi at det kreves høyere vederlag for offentlig informasjon enn det lovverket åpner for, sier administrerende direktør Per Christian Selmer i Norsk
Eiendomsinformasjon.
I følge Selmer var det ingen vanskelig beslutning for et selskap som er heleid av Næringsdepartementet å gå til sak mot Miljøverndepartementet.
– Dette var ikke vanskelig. NE er et eget selskap
og en egen juridisk enhet eiet av staten. NEs styre
og adm. direktørs oppgave er å ivareta selskapets
interesser og verdier for staten som eier. Det ville
vi ikke gjort hvis vi ikke hadde tatt tiltak mot det
vi mener er for høy betaling, sier han.
Utfallet av saken er interessant ikke bare for
Norsk Eiendomsinformasjon. saken følges med
argusøyne av en bransje som øyner muligheten for
billigere og lettere tilgang på rådata fra Kartverket .
– Saken viktig langt fordi den handler om hva
slags betingelser private aktører skal ha for tilgang
til offentlig informasjon. Får Kartverket gjennomslag for å drive utstrakt forretningsvirksomhet og
utvikle og selge løsninger, fremfor å overlate dette
til næringslivet, vil det få store konsekvenser for
innovasjon og verdiskaping i næringslivet, sier Liv
Freihov i IKt-Norge.
30
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Agenda
Grønn vekst
Vil gjøre
det lett å
velge rett
Går det an å få menneske til å reagere på en
bestemt måte ved å påvirke adferden? Flere og
flere heller nå til at svaret på dette spørsmålet
er ja, med hjelp av litt nudging. Også i Norge
blir det nå flere tilhengere av nudging – eller
dulting – både i det offentlige og private. Brukt
på riktig måte kan nudging føre til store kostnadsbesparelser på flere samfunnsområder.
Av Caroline Marie Svendsen
[email protected]
N
udging eller dulting for å bruke det norske
ordet er langt i fra et norsk påfunn. Som så
mye annet kommer fenomenet opprinnelig fra USA, og springer ut fra adferdspsykologien.
Det er først de siste ti årene at nudging også har
blitt omfavnet av andre forskere, og at det har blitt
dannet nettverk for å se hvordan dette kan brukes
på flere ulike områder.
Gunhild Stordalen er på mange måter pioneren på feltet i Norge. For to år siden opprettet hun GreeNudge, en stiftelse hun nå er daglig
leder av, og som er en del av Stordalen Foundation (se tekstboks). Organisasjonen har som
mål å initiere, finansiere og promotere forskning
på adferdsendring som klimatiltak. Ved å identifisere og teste ut små, potente og skalerbare
nudges, som fører til endring i måten vi lever på
i klimapositiv retning, er håpet å tilføre et nytt
virkemiddel i klimakampen, ifølge GreeNudge
sine hjemmesider. Men Gunhild Stordalen selv
er klar på at slik dulting kan brukes på mange
flere områder en klima.
– Nudging handler om å utnytte menneskets
irrasjonalitet til et gode, sier hun til Mandag Morgen. Hun mener at nudging er en god måte å skape
nødvendige adferdsendringer på en positiv måte
og uten å bruke tvang. Nudging tar ikke bort valgfriheten; man skal alltid ha mulighet til å velge det
«gale» valget, ifølge Gunhild Stordalen.
– En rekke klimatiltak, som for eksempel energieffektivisering, er både lønnsomme og realiserbare med dagens teknologi. Allikevel implementeres det ikke i tilstrekkelig skala. Forskning viser at
folk har minst like høye atferdsmessige barrierer
som økonomiske. For å overkomme disse må det
bli lett å velge rett, sier hun.
Finansierer studier
GreeNudge finansierer studier på atferdstiltak
som utføres i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringslivspartnere. Et nudge kan være så
mangt, for eksempel å opplyse om livstidsprisen
på tørketromler, for å synliggjøre at mer energieffektive apparater som ofte er dyrere i utsalg, faktisk
lønner seg både for forbruker og miljø i det lange
løp. GreeNudge testet ut dette i samarbeid med
forskningsstiftelsen Cicero og Elkjøp, og ifølge
studien, valgte flere den mest energieffektive tørketrommelen etter at Elkjøp lærte sine selgere å
vektlegge strømkostnadene overfor kundene.
Studien, som nå er publisert i det inter­
nasjonale tidsskriftet Journal of Consumer
Policy, ble gjennomført i Elkjøps seks Megastores i Norge og omfattet tørketromler og kombiskap. Informasjonen ble gitt på to måter – enten
ved å bruke merkelapper som viste strømkostnaden eller ved opplæring av selgerne slik at
de kunne vektlegge strømkostnadene overfor
kundene. For å finne ut hva som fungerer best
ble begge måtene testet ut, både hver for seg og
sammen. For tørketromler er det mye å spare
på å velge energieffektive modeller. Det er derfor ikke overraskende at den sterkeste effekten
ble funnet for dette produktet. Den aller største
effekten hadde butikkene som fikk både merking
og selgeropplæring. Her var effekten i gjennomsnitt fem prosent reduksjon i energiforbruket til
tørketromlene som ble solgt. Det tilsvarer at ti
prosent av kundene i stedet for å kjøpe en gjennomsnittlig tørketrommel velger den aller mest
effektive tørketrommelen. Effekten av nudging
i denne studien var:
– Nudging handler om å utnytte menneskets irrasjonalitet til det gode, sier daglig leder
I en studie de to selskapene har samarbeidet om, har de fått norske forbrukere til å
●● Besparelse for kunden på grunn av lavere
strømkostnader
●● Bedriften tjener penger
●● Klimagevinst i form av at energibruket gikk ned
Det er ikke uvanlig at nudging gjerne fører til at
flere positive effekter oppnås.
– Et lite nudge får bare stor effekt hvis det skaleres opp. Derfor er det viktig at det er en trippel
gevinst, slik at næringslivsaktører har nok insentiver til å implementere tiltaket i stor skala, påpeker
Gunhild Stordalen.
Også Elkjøp var fornøyd med resultatene, men
har ennå ikke tatt en beslutning om merkingen
skal bli permanent.
– Vi er veldig opptatt av resultatene og dette er
informasjon vi ønsker å gi til kundene, men vi har ikke
konkludert med hva det vil kreve av ressurser å gjennomføre slik merking i alle våre butikker, sier Åshild
Indresøvde, kommunikasjonssjef i Elkjøp Nordic.
«Jeg tror
nudging
kommer
til å være
et utbredt
politisk
tiltak i
løpet av en
ti års tid»
Hun opplyser at Elkjøp har butikker i ni land i Norden
og Nord-Europa og at det er mange tusen selgere som
i så fall må læres opp til å gi slik informasjon.
– Vi gjennomfører de fleste slike grep i alle landene vi er tilsted i, forteller hun. – Dessuten vil
jo både strømpris og forbruk variere fra land til
land, og da må selgerne kunne veilede kunden
riktig. Vi er opptatt av å finne en form der dette er
håndterbart, legger Indreseide til. Hun påpeker
samtidig at fokuset internt har endret seg som
følge av studien:
– Det er mer bevissthet på strømbruket generelt
hos våre selgere, og de vet at dette er informasjon
som kundene ønsker å få.
England foregangsland
I England har de fulgt med på Elkjøp-studien med
stor interesse og skal nå gjøre et lignende forsøk i
noen utvalgte John Lewis-forretninger, ifølge en
pressemelding fra det britiske klima og energidepartementet. John Lewis er en stor butikkjede som
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Agenda
31
Foto: Elkjøp
ved å endre måten arbeidsformidlingen henvender
seg til brukerne på.
Per Espen Stoknes, psykolog og førstelektor
ved Senter for klimastrategi på Handelshøyskolen
BI mener det er på høy tid at den norske regjeringen innfører noe lignende.
– Jeg syns Norge burde gjøre det samme, og
etablere en slik enhet. Jeg har hatt kontakt med
departementer her i Norge om dette, men det ser
ikke ut som noe er nært forestående, sier Stoknes.
Han mener likevel at det bare er et spørsmål om
tid før politikere ser verdien av nudging:
– Jeg tror nudging kommer til å være et utbredt
politisk tiltak i løpet av en ti års tid. Det er jo ingen
grunn til at politikerne ikke skal benytte seg av dette,
siden målet jo er helt åpent erklært, påpeker Stoknes.
Hittil har ikke nudging stått særlig høyt på
agendaen i det politiske miljøet i Norge, men
etter det Mandag Morgen kjenner til er det nå mer
interesse for nudging også internt i regjeringen.
Helse­minister Jonas Gahr Støres oppfordring
til mindre alkoholbruk ved å bruke seg selv som
eksempel til etterfølgelse, har elementer av nudging i seg. Og med det stadig sterkere fokuset på
forbygging av livsstilssykdommer, er det sannsynlig at det norske folk snart vil bli mer kjent med
effektene av nudging.
Noe av skepsisen har imidlertid gått på at resultatene av nudging kan være vanskelig å måle og at
det kan gi liten politisk gevinst på kort sikt.
Stortingsrepresentant Nikolai Astrup i Høyre
mener det er all grunn til å se på hva britene har
fått til innen dette feltet og ta lærdom av resultatene.
– I Norge har vi kommet veldig kort når det
gjelder nudging. Næringslivet leder forsiktig an
her, men jeg mener det er fult mulig å bruke dette
politisk også, sier han. Astrup nevner spesielt forsøket med å redusere tallerkenstørrelsene i forbindelse med buffetservering som veldig spennende. Sammen med Cicero og Nordic Choice,
testet GreeNudge ut tiltak for å redusere matavfall
på hotellrestauranter, og fant at ved å gå ned en
tallerken-størrelse, ble matavfallet redusert med
hele 20 prosent. I tillegg til klimagevinsten i form
av reduserte C02-utslipp, sparer restaurantene
penger ved at det kastes mindre mat. Og spørreundersøkelser viste at gjestene var like fornøyde.
Helse-nudging kan bli viktig
Grunnen til at nudging kan virke interessant for
statsråd Støre, er fenomenet lett kan brukes til å
fremme helsetiltak. Adferds-argumentasjonen vil
veie tungt, dersom det gir direkte resultat i form av
styrket helse og et bedre liv for den enkelte.
Denne helseeffekten er svært viktig for Gunhild
Stordalen som også er utdannet lege og har en
doktorgrad i medisin.
– Ifølge WHO skyldes 63 prosent av de årlige
dødsfallene globalt kroniske livsstilssykdommer,
som hjertekarsykdom, diabetes II og kreft. Riktig
kosthold og mer fysisk aktivitet i befolkningen kan
langt på vei forebygge for tidlig død av livsstilssykdommer. Bedre tilrettelegging for aktiv transport i
Kan misbrukes
En form for nudging har lenge også vært brukt som
et sentralt prinsipp innen markedsføring, men
mye av dette har vært ubevisst, ifølge Lars Erling
Olsen, førsteamanuensis innen forbrukeradferd
ved Markedshøyskolen.
– Forskningen har begynt å komme etter, og
vi markedsførere er nå mer bevisst på hvordan
vi påvirker det ubevisste hos kunden, sier Olsen.
Han advarer imidlertid at slik nudging også kan
misbrukes.
– Det går jo an å bruke slike metoder kynisk for
å påvirke de man ønsker, sier Lars Erling Olsen
Lars Fredrik Svendsen, professor ved Institutt for filosofi i Bergen og tilknyttet tenketanken
Civita, er heller ikke udelt begeistret for nudging:
– Noe av problemet med nudging er at andre
hevder å sitte med svaret, sier han. Filosofen viser
til at formålet med nudging er få oss til å handle
slik fullstendig rasjonelle aktører handler.
– Et menneske kan ha veldig gode grunner til
å handle på andre måter, og det må folk ha full
anledning til å gjøre, mener han. Ifølge Svendsen
er innføringen av regler og avgifter en bedre måte
å regulere negative effekter i samfunnet på.
– Jeg tror det er lett å undervurdere hvor mye
det er mulig å få til ved å påvirke et menneskes
handlingsvalg. Det har et potensial til å bli veldig
inngripende i et menneskes liv, påpeker filosofiprofessoren.
En dult i retning røykestopp
Figur 1
Forholdet mellom pris på tobakk og andel røykere i befolkningen i USA.
4,0
45 %
3,5
40 %
3,0
35 %
2,5
30 %
2,0
25 %
1,5
20 %
1954
1960
1970
1980
1990
2000
Andel røykere
har forretninger i hele landet med et variert sortiment. I England har nudging også blitt omfavnet
politisk, og i 2010 ble et eget regjeringsoppnevnt
«nudge-team» etablert, med det offisielle navnet
«The Behavioral Insights Team» (BIT). Teamet rapporter direkte til den britiske regjeringen. Formålet
er å finne nye måter å engasjere, tilrettelegge, og
støtte befolkningen i å ta bedre valg for seg selv. Det
er ikke lagt skjul på at et ønske om å spare offentlige
ressurser er en av hovedmotivasjonene for prosjektet. Og i fjor kom den store forløsningen: Siden oppstarten har BIT-teamet pekt på atferdsendringer
som vil kunne føre til 300 millioner pund i offentlige
besparelser i løpet av de neste fem årene. I utgangspunktet var BIT et prøveprosjekt der effekten skulle
evalueres jevnlig. På bakgrunn av de lovende resultatene skal teamet nå fortsette og avdelingen skal
utvides. Et område der konkrete atferdsendringer
er foreslått er innen energi. Men BIT-folket tenker
bredt. For eksempel har de sett på hvordan man
kan bidra til å få de arbeidsledige tilbake til jobb
Sigarettpriser
i GreeNudge, Gunhild Stordalen – her sammen med salgsdirektør Mikkel Alme i Elkjøp.
velge mer miljøvennlige tørketromler og kombiskap.
byene, vil for eksempel både gi betydelige helsegevinster i form av en friskere befolkning, i tillegg
til at redusert biltrafikk vil gi mindre CO2-utslipp
og lokal luftforurensning. Her vil helse-nudging
være et effektivt virkemiddel, mener Stordalen.
Helt konkret nevner hun smart byplanlegging
med bedre utbygde sykkel- og gangveier, et effektivt kollektivtilbud, og atferdstiltak for å få oss til
å spise mer fisk, sjømat, frukt og grønnsaker og
mindre rødt kjøtt. Noe som også vil ha en betydelig
klimagevinst, ettersom kjøttindustrien alene står
for nesten en femtedel av de globale klimagassutslippene, sier hun.
Et annet område innen helse der nudging kan
egne seg er organdonasjon.
– Veldig mange mennesker er i utgangspunktet
positive til organdonasjon, men likevel har Norge
for få donorer. I Storbritannia har for eksempel
innføring av et obligatorisk avkryssingsfelt på
skjema for fornyelse av førerkort ført til en kraftig
økning i antall donorer. Folk kan fortsatt si nei,
men de må ta stilling til spørsmålet, påpeker hun.
Også i Danmark er nudging populært og i vårt
naboland er det etablert et eget nudgenettverk
med over 50 medlemmer fra næringsliv og forskermiljøer – og nettverket vokser hver dag, ifølge
styreformann Pelle Guldborg Hansen.
– Nudging er velkjent som et fenomen i Danmark, opplyser han. Ifølge Hansen er det nå så stor
interesse for fenomenet at det er planer om i løpet
av 2013 å etablere et europeisk nudgenettverk.
2004
Med stigende
sigarettpriser valgt
mange å stumpe
røyken. Et eksempel
på nudging –
eller dulting – av
adferd i en mer
helsebringende
retning.
32
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Agenda
Økonomiske krisetider
Bankenes
storhetstid
er snart over
Bankenes storhetstid går mot slutten. Om ti år vil
bankenes særstilling i samfunnsøkonomien tilhøre
fortiden. I kulissene lurer en rekke konkurrenter
som er klar til å ta opp kampen om hegemoniet.
Anders Rostgaard
drer hen. I kulissene står de nye aktørene klare
med nye former for utlån, i tillegg til andre produkter som bankene tidligere har hatt enerett til.
Tilliten til bankene er på et historisk lavmål, og
kundelojaliteten er ikke-eksisterende, dersom det
finnes attraktive alternativer.
Det er særlig fire faktorer som bidrar til bankenes eksistensielle krise: Sviktende tillit, politisk
press, lav vekst og ny teknologi.
[email protected]
F
em år etter at finanskrisens ras ble utløst,
er banksektoren fremdeles en pasient med
en alvorlig sykdom. Og alle spareøvelsene
er bare ett av symptomene (se figur 1).
På tross av tilgangen til historisk billig kapital,
som det var meningen skulle komme bankkundene til gode, fortsetter mange europeiske banker
å øke utlånsrenten, til kundenes store frustrasjon.
De små og mellomstore bedriftene, som stadig
har behov for kapital, må som regel gå tomhendte
hjem fra bankene. Og på tross av nasjonalstatenes tallrike håndsrekninger i form av bankpakker,
har ikke svært mange av bankene lykkes med å
fremlegge et regnskap i balanse. I den grad har
de slitt med dette, at sentralbanksjefene forleden
overleverte en ny gavepakke til bankene, og utsatte
den fristen de hadde satt om når bankene skal
leve opp til kapitalkravene i Basel III-reglene, fra
2015 til 2019.
De trange tidene for bankene er imidlertid bare
et forvarsel om hva som vil komme til å skje i de
kommende ti årene, danske Mandag Morgens
analyse.
Bankenes eksistens er truet. Det faktiske monopolet bankene har hatt i de siste 100 årene ved å
være samfunnets sentrale pengeformidler, smul-
Lav vekst – nye regler
Det er snart fem år siden Lehman Brothers i USA
kollapset og utløste finanskrisen. De færreste tvilte
på at banksektoren ville klare å lege sine sår innen
rammen av et par år. Men på tross av mange hjelpepakker sliter fremdeles bankene med å tjene
penger. Egenkapitaldelen er langt under tidligere
tiders normalnivå. Mange steder klarer man bare
med et nødskrik å skaffe nok penger til å dekke
utgiftene. Selv Nordea, som er kåret til årets bank i
Vest-Europa, varsler reduserte utgifter. Og det ikke
kundene som får nyte godt av disse innsparingene,
tvert imot.
Problemene fortsetter så langt man kan se. Den
lave veksten vil også i fremtiden gjøre det vanskelig for bankene å tjene penger, og ifølge Boston
Consulting Group er det bare i Asia at bankene er
på tidligere tiders nivå (se figur 2). I et forsøk på å
kompensere for den lave veksten i OECD-landene
Det koker og bobler i finans
«Den lave
veksten
vil også i
fremtiden
gjøre det
vanskelig
for bankene
å tjene
penger»
Figur 1
30 år med finansbobler sett i sammenheng med global vekst i bruttoprodukt (BNP for hele verden).
6%
1987: Svartemandag –
krakket på Wall Street
(aksjemarkedets
største prosentvise
fall på én dag)
1997-98: Asias
finansielle krise
2007–11: Den verdensomspennende finansielle krisen
1998: Russlands
finansielle krise
Estimerte
økonomiske tap
1990: Japans
boligboble
Minst
Størst
4
Krisenes betydning:
Globalt
Regionalt
Lokalt
2
80-tallet:
Latinamerikas
gjeldskrise
2001:
Dotcomboblen
1994–95:
Mexicos
gjeldskrise
2010 og fremover:
Den europeiske
gjeldskrisen
0
1980
-2
1985
Stabil finansiell sektor
og moderat realvekst
1990
1995
2000
2005
2010
Vekst i finansielle aktiver
og stagnerende realvekst
Nye finansbobler vil oppstå, så det eksterne presset på finanssektoren vil neppe avta. Boblefrekvensen
stiger tilsynelatende i perioder med lav vekst og høy grad av spekulasjon i finansielle aktiviteter.
Kilde: Euromonitor, Bain Marco Trends Group Analysis, 2012
har mange av de store, internasjonale bankene
– særlig banker med omfattende investeringsbankaktiviteter – flyttet forretningsaktivitetene til
BRIK-landene, land i Latin-Amerika, Afrika sør for
Sahara og Sentral-Asia.
Citigroup, Standard Chartered og HSBC har i
løpet av de siste fem årene kjempet for å få bedre
fotfeste blant annet i Kina.
I tillegg til den lave veksten presses bankene av
økt politisk regulering som stiller krav til kapitalbasen, noe som oppfattes som en helt nødvendig
foranstaltning for å unngå kriser i fremtiden. EUs
nye bankunion er et utslag av denne trenden,
men også Basel III-reglene, den finansielle transaksjonsskatten og EUs nye, tøffere bankdirektiver
er en del av dette spillet.
Kunden får makt
Historisk sett er bankkunder svært konservative,
og ikke enkle å flytte fra bank til bank. Det er de
ikke lenger, i alle fall ikke i samme grad. Og i de
kommende årene vil ny teknologi, den digitale
utviklingen og de sosiale mediene bidra til å lede
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Agenda
33
Vinneroppskriften
Morgendags vinnerbanker bør forholde seg aktivt til
følgende de nærmeste årene:
●● Kundene vil ikke bli lurt: Bankene må sy
sammen produktpakker som er enklere enn
dagens. Kundene lever i en travel verden, der
kompliserte og uforståelige produkter ikke
lenger fungerer. Samtidig har kundene fått en
velbegrunnet frykt for å bli lurt. Allerede nå kan
kunder hente flere enkle bankprodukter direkte
fra små applikasjoner på smarttelefonen.
●● Færre bankfolk og færre filialer: Bankene
må spare penger, og et godt sted å begynne, er å
starte en avvikling av filialstrukturen. Det vil ikke
ha noen mening å ha et korps med for eksempel
50 boligrådgivere spredt utover en rekke filialer.
En mindre gruppe med for eksempel 20 svært
spesialiserte rådgivere innen ulike områder kan
i stedet stå til rådighet for hele kundekretsen
via sosiale medier eller videoløsninger. Det
vil gi besparelser, samtidig som det vil øke
utnyttelsesgraden av bankens spesialkompetanse.
●● Skille hummer og kanari: Det presses på for å
skille ut investeringsbankene fra de tradisjonelle
bankaktivitetene. Det var investeringsbankenes
hemningsløse aktiviteter blandet sammen med
bankenes kjernevirksomhet, som bidrog til å
skape krisen. De store bankene har vegret seg
mot å skille de ulike aktivitetene, for det er innen
investeringsdelen de største pengene ligger.
Men presset fra forbrukerne er nå så stort at en
oppsplitting er uunngåelig. Alternativet er at
kundene finner et annet sted å gå.
●● Big Bank Data: Og i tillegg sitter bankene på et
aktivum som så langt ikke er blitt utnyttet: Big Data.
Kunnskapen om kunder, transaksjoner, segmenter
og mange andre ting kan benyttes – dersom den
blir brukt korrekt – til å skreddersy produkter for
den enkelte, produkter som er både relevante
og transparente. Google, som nå prøver seg på
finansielle aktiviteter, er en ren mester i å bruke
data. Så spørsmålet er hvem som kommer først,
banksektoren eller Google.
●● Klynger seg sammen: Store deler av
banksektoren vil – som andre bransjer i
næringslivet – konsentrere seg i spesialiserte
klynger. Antagelig vil land som USA, Storbritannia,
Sveits, Luxemburg, Singapore og Hong Kong
stadig være blant vinnerne på finansmarkedene
ti år frem i tid. Disse landene har lang tradisjon
for finansiell spesialisering, og sitter på den
nødvendige kunnskap og kompetanse som skal til
for å gjenreise et vellykket finansmarked. På den
annen side må man forvente at nasjoner med en
yngre finanstradisjon vil få en redusert banksektor.
●● Flere bobler: Selv om en ny bølge av ansvarlighet
skyller inn over banksektoren, utelukker ikke det
muligheten for destruktive, finansielle bobler også
i fremtiden.
Med utviklingen i de nye vekstøkonomiene er
verdens finanssystemer per i dag knyttet sammen
i en grad de aldri tidligere har vært. Håpet om høy
avkastning vil alltid føre til at risikolystne investorer
vil kaste penger etter fristende aktiva.
Det har gått fem år siden siste finanskrise, og banksektoren er fortsatt alvorlig syk.
kundene i nye retninger.
Det stemmer nok at bankene i de siste årene
har sett skriften på veggen, og tatt lange skritt
inn i den digitale verden, både med nettbanker
og applikasjoner til smarttelefoner. Men ifølge itanalyseselskapet Gartner, er bankene nødt til å
åpne mer for satsingen på sosiale medier.
Det er nemlig på disse plattformene at kundene
vil dele sine erfaringer med bankene, og derfor
må de etablerte bankene være langt mer synlige. Gartner viser til Citibank som et forbilde her.
Banken har lansert tjenester som gjør at den kan
nå kundene via Facebook, og har gjort det mulig
for kundene å gjøre transaksjoner via Facebook,
snarere enn å lede dem inn på en egen nettside.
Indias største bank, ICICI, er også i tetsjiktet
her. I løpet av bare ti måneder har banken samlet et helt knippe av løsninger, fra adgang til ulike
konti til ulike muligheter for å få økonomiske råd
og veiledning. Et eget team behandler også kunde­
spørsmål på Facebook.
Og hvis man ser på hva fremtidige kunder vil
foretrekke, viser det seg at bankene både må og
skal tenke nytt. Ifølge en undersøkelse fra it-selskapet Cisco er dagens unge voksne bankkunder
tilbøyelige til å søke hjelp i en filial ved kompliserte
transaksjoner. Men undersøkelsen viser at de i
økende grad søker finansiell rådgivning innen eget
nettverk snarere enn hos bankene.
Rotløse banker
«Det dreier
seg også om
at bankene
har mistet
kontakten
med sine
røtter»
Grunnleggende sett handler det ikke bare om
press for å tjene penger. Det dreier seg også om
at bankene har mistet kontakten med sine røtter,
med selve årsaken til at de faktisk eksisterer.
Opprinnelig var bankvirksomhet en effektiv og
logisk måte å oppfylle et samfunnsmessig behov
på. Personer som hadde formue kunne få renter
på formuen sin, og folk med en forretningsmessig idé kunne låne relativt billig kapital. Aksjonærene tjente penger på at balansen fungerte.
Bankene var et samfunnsgode og en garantist
for ­utviklingen.
Men i løpet av de siste 20 til 30 årene er denne
balansen kommet i ubalanse. Bankene finansierte
sin drift med stadig mer spekulative og svært lite
gjennomskuelige produkter. Men grådigheten slo
feil, og det grunnleggende sett usunne systemet
brøt sammen. Bankene endte med å stå til halsen i gjeld. Regningen havnet til syvende og sist
hos samfunnet og de vanlige bankkundene. Og
reaksjonene er manglende lojalitet og tillitt på
nullpunktet.
Bill Michaels, som leder revisjonsfirmaet
KPMGs finansavdeling i Storbritannia, mener at
det er behov for en ny kontrakt mellom bankene
og samfunnet. Han etterlyser et sett med etiske
retningslinjer som slår fast at bankene skal jobbe
med kundenes interesse for øyet, at et godt rykte
må komme foran profitten og at de skal leve etter
et varsomhetsprinsipp.
Og det er mye å bygge opp igjen. Fra 2006 til
2010 vokste prosentandelen av amerikanere som
hadde «liten eller ingen tillit» til bankvesenet fra 13
til 42 prosent, ifølge en undersøkelse fra Stanford
University.
Og «alle» – fra den britiske statsminister David
Cameron til grunnleggeren av World Economic
Forum, Klaus Schwab – snakker om å opprette
34
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Agenda
en mer bærekraftig bankmodell, en modell som
vil vende tilbake til de gamle dyder. Det vil si en
situasjon hvor bankene finansierer realøkonomiske strukturer, så som produksjon, produkter
og et nytt kapitalapparat, snarere enn å spekulere.
Flere om beinet
Midt i krisen banker en ny trussel på døren. Nye
alternativer til bankene er så smått i ferd med å
dukke opp, ledet av store teknologivirksomheter
på USAs vestkyst. Her har it-gigantene tidligere
demonstrert at de i en digital tidsalder kan utfordre tradisjonelle industrier og omskrive spillereglene helt. Apple revolusjonerte hele musikkin-
dustrien. Amazon satte seg på bokmarkedet. Og
Google har – blant mye annet – et godt grep om
mobilmarkedet.
Nå møter også de tradisjonelle bankene press
fra it-gigantene. For ikke mer enn et par måneder
siden kastet to av de største seg ut i en enkel form
for utlånsvirksomhet. I Storbritannia og USA gir
Google lån til næringsdrivende, lån de kan bruke
på Google Adwords – altså annonser på Googles
sider. Konkurrenten Amazon har gjort noe lignende, og tilbyr nå lån til sine forhandlere.
Dette er bare to eksempler på hvordan nye, digitale muligheter gjør at man kan angripe bankenes
territorium. Og det er ikke bare «utlendinger» som
Tøft å tjene banker i bank
utfordrer banksektoren. I Pakistan har Telenor etablert sin egen «mobilbank» (se tekstboks).
Låner av hverandre
I lys av den aktuelle kredittskvisen, der stadig
flere lånekunder kommer tomhendt ut av bankene, lanserer enkelte firmaer helt nye lånetyper
utenfor banksystemet. Et eksempel er såkalt peerto-peer-lån.
Siden finanskrisen ble utløst har bedriftene
klaget over kredittskvisen, selv om bankene har
drømt om flere inntektsgivende utlånsaktiviteter.
Men de to partene behøver kanskje ikke lenger
å krangle om dette. Flere steder overlates nemlig utlånsvirksomheten til andre. I Storbritannia
har for eksempel nettstedet Zopa gjort seg til en
markedsplass for inn- og utlån mellom private, og
har så langt lånt ut henimot 250 millioner pund.
Man kunne lett frykte at Zopa ville endt med de
dårlige låntagerne, men andelen mislighold ligger
bare på 0,8 prosent, hvilket er langt bedre enn i
resten av sektoren.
Mange av de nye forsøkene på lån- og betalingsformidling er stadig i en prøvefase, og mange
av dem vil sikkert forsvinne. Men noen vil overleve.
Figur 2
Inntjening for banker i Europa, USA og Asia 2007 – 2011. I milliarder euro.
200
107
85
100
51
4
34
18
42
-22
0
-24
-10
-80
-88
-142
-162
-20
De bankløse
-89
-107
-105
-117
-163
-208
-216
-30
2007
2008
Europa
2009
USA
2010
Asia og Oceania
2011
Globalt
Fem år etter finanskrisen sliter fortsatt vestlige banker med inntjeningen.
Kilde: Boston Consulting Group
Utfordrer bankmonopolet
Bankenes monopol på pengetransaksjoner er
snart forbi. Nye digitale tjenester kan allerede
håndtere overføring av penger. I 2011 var antallet
brukere av banktjenester på mobil 160 millioner
på verdensbasis. Dette tallet forventes å tredoble
seg innen 2016. Det finnes i dag mer enn 150
slike mobiltjenester i over 83 land. Dette er bare
begynnelsen på en bølge av mer avanserte
bankløsninger, som tvinger den tradisjonelle
banksektoren til å tenke helt nytt.
●● Lån i butikk: Den amerikanske
dagligvarekjeden WalMart har allerede etablert
seg på utlånsmarkedet i USA. Via selskapet
Superior Financial tilbyr billigkjeden lån til
bedrifter. I Canada har WalMart fått bevilling til
å drive bank, og har utvidet tjenesten til også å
gjelde privatpersoner.
●● Mobilt i Kenya: I Kenya har den raskt
voksende mobile betalingstjenesten M-Pesa
begynt å tilby renter på sparepenger og
mikrolån. M-Pesa har fått 17 millioner kunder
på bare seks år, og det er nesten halvparten av
den kenyanske befolkningen.
●● Boku er en av de mange, nye plattformene
som kan brukes til å foreta betalinger med
mobiltelefonen. Tanken er at abonnenten
bruker sitt mobiltelefonnummer som
betalings-ID. Selskapet opererer nå i 67 land, i
samarbeid med 240 mobiloperatører.
●● Square tilbyr en liten dings som kan kobles
på iPhone, iPad eller iPod Touch slik at de kan
brukes som kortlesere. Square har allerede en
million brukere.
●● Wallet er Googles forsøk på en digital
lommebok. Google Wallet oppbevarer ikke
pengene, men lager en digital kopi av kundenes
kredittkort. Kundene kan dermed betale
direkte med mobiltelefonen ved å bruke den
nye standarden for mobilbetaling, NFC (Near
Field Communication).
●● Dwolla er en tjeneste som gjør det mulig
å overføre penger til personer i nærheten.
Dwolla benytter – i motsetning til Google
Wallet og andre – ikke NFC. Derimot benytter
den GPS for å finne andre mobiltelefoner i
nærheten. Per i dag har alle smarttelefoner
GPS innebygget.
●● Movenbank slår seg opp på å være «verdens
første kortløse bank». Det er en bank på
mobiltelefonen, som er bygget opp rundt
in-begrepene «mobilt og sosialt.» Med
Movenbank kan man blant annet overføre
penger til sine venner på Facebook, og heve
kontanter i over 1.000 kontantautomater i USA.
●● BankSimple er en bank som kun finnes på
internett. I tillegg til vanlige banktjenester, vil
banken også gjerne hjelpe kundene til å spare
penger og legge opp budsjetter. Internettbanken
legger blant annet vekt på god kundeservice.
●● Metro Bank er et eksempel på at nye
banker ikke bare er digitale. Banken har
nemlig en fysisk filial i High Street i Londons
banksentrum. Banken har satt seg fore å
«revolusjonere den britiske banksektoren»,
hvilket blant annet skjer ved at banken har
åpent lørdager og søndager, og til kl. 20.00 på
vanlige hverdager.
●● PayPal er en gammel kjenning som
nettbasert betalingsløsning. PayPal gjør det
mulig å foreta pengeoverføringer på nettet,
uten at brukeren må ut med de sårbare
kredittkortopplysningene. Det er i tillegg mulig
å oppbevare penger på en PayPal-konto, hvis
man for eksempel selger varer over nettet.
●● Norsk i Pakistan: Den mobile banktjenesten
Easypaisa ble lansert av Telenor Pakistan i
samarbeid med Tameer Microfinance Bank i 2009.
Målet var å inkludere en større andel av Pakistans
befolkning i finanstjenester. I et land der bare 15
prosent av befolkningen har tilgang til tradisjonelle
banktjenester, leverer Easypaisa praktiske, lett
tilgjengelige og pålitelige mobilbanktjenester til
alle. Over 18.000 forhandlere tilbyr Easypaisatjenester. Kundene kan her betale regninger,
overføre penger innenlands og utenlands,
opprette egen mobilkonto, donere penger, kjøpe
flybilletter og inngå spare- og forsikringsavtaler.
I tillegg tilbyr Easypaisa utbetalingsløsninger for
bedrifter og myndigheter.
Kilde: Mandag Morgen, Telenor, Bain & Company
«Der stadig
flere låne­
kunder
kommer
tomhendt ut
av bankene,
lanserer
enkelte
firmaer
helt nye
lånetyper
utenfor
bank­
systemet»
De mange nye og enkle betalingsløsningene får et
stadig økende antall mennesker til å sette spørsmålstegn ved om det strengt tatt er nødvendig å
ha en bank. En helt ny gruppe av «bankløse» er
nemlig i ferd med å vokse frem i USA. Tidligere
var det et uttrykk for lavstatus ikke å ha en bankforbindelse, men for stadig flere blir det et bevisst
valg. I USA er rundt 60 millioner innbyggere i dag
enten «unbanked» eller «underbanked». De klarer
seg med forhåndsbetalte debetkort.
Og dette er bare begynnelsen, sier Brett King.
Han er forfatteren bak boken «Bank 3.0», og han
har vært strategisk rådgiver for banker som HSBC,
Citigroup og Abu Dhabi Commercial Bank, i tillegg til at han er en av stifterne av Movenbank,
en ren mobilbank. Det økende antallet digitale
løsninger vil gi reelle alternativer til enkle banktransaksjoner.
En rapport fra revisjonsfirmaet KPMG konkluderer med at nye løsninger som stadig er i støpeskjeen, vil utfordre banksektoren på samme
måten som lavprisselskapene utfordret den etablerte luftfartsbransjen for 15 til 20 år siden.
Utgiftene med de forhåndsbetalte kortene
er nemlig ofte lavere. Og ifølge tall fra Mercator
Advisory Group og Boston Consulting, betyr det
at de samlede midlene som er betalt inn på slike
forhåndsbetalte debetkort til øke med opp til 63
prosent, fra 28,6 milliarder dollar i 2009 til 201,9
milliarder dollar i 2013.
Denne typen forhåndsinnbetalinger i ulike
avskygninger – deriblant applikasjoner på smarttelefoner – blir med andre ord et svært ettertraktet
alternativ i USA. Et av eksemplene er Starbucks
Card, som står for mer enn to millioner transaksjoner hver uke, og som i fjor tok inn lån på tre
milliarder dollar.
Lommepenger er med andre ord ikke lenger
noe man har i lommen. De står heller ikke nødvendigvis inne på en konto med svært lav eller
ingen rente. De finnes overalt i den digitale skyen.
Det stadig økende antallet bankløse blir en
utfordring for bankene. Men det er også en mulighet for de etablerte bankene, dersom de oppnår å
skape smarte alternativer til den klassiske bankvirksomheten. Globalt sett finnes det henimot
2,5 milliarder mennesker uten bankforbindelse,
ifølge Deloitte. Og som M-Pesas suksess i Kenya
viser, er mange av dem helt klare for elektroniske
betalingsløsninger.
Bankenes problem er klinkende klart: Den rollen de hittil har spilt, som et ubestridt monopol
på å være et pengemessig omdreiningspunkt for
folk flest, blir utfordret fra mange kanter. De tradisjonelle bankene står på startstreken til et kappløp der kun de beste vil vinne og der ikke alle vil
overleve.
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Agenda
Etterretninger
35
På agendaen
Knut Petter Rønne er redaktør
i Ukeavisen Ledelse / Mandag Morgen.
Konsekvenser av
kraftsosialisme
Island glemmer ikke Gordon Brown
Nabofolket på sagaøya i vest kommer aldri
til å glemme britenes statsminister Gordon
Brown – og det er ikke positivt ment.
I et nylig intervju med Sky News sa
Islands president Ólafur Ragnar
Grísson at landet aldri vil tilgi Brown
for hans reaksjon etter bankkollapsen
på Island hvor britiske inn­skytere sto i
fare for å miste pengene sine.
– Browns regjering bestemte,
på en skammelig måte, at
Islands regjering skulle settes
på en liste sammen med
terroriststater. Vi sto der
sammen med Al Qaida og
Taliban. Vi har ikke glemt
det på Island. Gordon
Brown vil bli husket lenge
på Island, lenge etter at
han er fullstendig glemt i
Storbritannia, sier Grísson.
Også nederlandske innskytere kunne miste
pengene sine etter kollapsen på Island, men
Storbritannia og Nederland valgte å forskut­
tere disse beløpene da den islandske
Landsbanki ikke kunne gjøre opp for
seg. De to regjeringene krevde i sin tur
ca 30 milliarder norske kroner fra staten
Island for å dekke opp for utlegget sitt.
EFTA-domstolen avgjorde nylig at
dette kravet ikke har gyldighet, og at den
islandske innskuddsgarantien der­
med ikke kunne gjøres gjeldende
i den ekstreme situasjonen som
oppsto etter bankkollapsen.
Etter at boet i Landsbanki er
gjort opp ser det for øvrig nå ut
til at det likevel er nok penger
til å dekke opp for innskyter­
nes penger.
Foto: Mark Nesbit/Wikimedia Commons
Arbeiderpartiets programkomitees forslag
om å åpne for oljeboring utenfor Lofoten
og Vesterålen i neste stortingsperiode
viser med all tydelighet at det største regjeringspartiet ikke evner å tenke nytt. Jo, de
evner å tenke nytt – de er gode med ord, og
Jens Stoltenberg er en glimrende festtaler.
Men handlingsevnen er det verre med.
Av Knut Petter
Rønne
Referanse:
Reykjavik Grapevine
knut.petter.ronne@
mandagmorgen.no
P
Parlamentet i den spanske delstaten
Katalonia vedtok nylig en uavhengighetserklæring i forhold til sentralmakten i Madrid.
I det ferske vedtaket erklærer delstatspolitikerne at katalanerne er en «uavhengig
politisk og juridisk enhet». Videre ønsker
man en folkeavstemming som kan la katalanerne selv si sin mening om uavhengighet
fra Spania. Vedtaket ble gjort med 85 mot
41 stemmer hvor de fleste av sosialistene
utgjorde en stor del av mindretallet.
Det har lenge vært spenninger mellom katalanerne og resten av Spania og
problemene har ikke blitt mindre etter
at finanskrisen rammet landet med full
tyngde. Under Franco-diktaturet var all
katalansk kultur forbudt noe de færreste
katalanere har glemt.
Katalonia ligger i
det nordøstlige Spania.
Det grenser til Frankrike
og Andorra i nord,
Middelhavet i øst, Valencia-regionen
i sør og Aragón i vest. Regionen har,
ifølge Wikipedia, 6,3 millioner innbyggere, og hovedstaden er Barcelona.
Katalonia er den regionen i Spania med
størst industriell produksjon, noe som
selvsagt gjør tanken om løsrivelse fra
Spania enda mer betent i Madrid.
Referanse: El Pais
51,9
prosent av danskene ønsker å forbli i EU selv om britene velger
å gå ut. Det viser en meningsmåling gjort for Jyllandsposten
dagen etter at britenes statsminister David Cameron holdt sin
tale hvor han åpnet for at Storbritannia kan komme til å forlate
EU, dersom folket vil.
På den annen side sier 47,2 prosent av danskene at regjeringen bør forsøke å reforhandle
betingelsene for Danmarks medlemskap i EU – noe som også var Camerons hovedbudskap.
Referanse: Jyllandsposten
«Hvis
­Berlusconi
vinner så
lykke til,
men det
vil bli en
katastrofe
for oss
itali­enere»
Mario Monti,
statsminister i
Italia om det kommende valget
Referanse:
Corriere Della Sera
Men mat skal dem ha!
Utvikling i verdens befolkning (i milliarder) og landbruksarealer
(i antall hektar dyrket areal per person).
0,30
8,5
Verdens befolkning
0,28
8,0
0,26
7,5
0,24
7,0
0,22
6,5
Dyrket areal
0,20
0,18
6,0
1998
2030
5,5
I 2050 vil verden ha mer enn 9 milliarder munner å mette. Det krever at
matvareproduksjonen må øke med 50 prosent. Allerede i dag sliter produk­
sjonen med å oppfylle behovet, og 870 millioner mennesker er kronisk under­
ernærte. I tillegg har økt etterspørsel og svak innhøsting i flere store matvare­
produserende land sendt matvareprisene opp på et historisk høyt nivå.
Kilde: EFMA
Foto: Pasaro/Flickr.
Katalonia kjemper
for uavhengighet
rogramkomiteens leder,
Helga Pedersen kunne fortelle at Ap ønsker en konsekvensutredning i havområdene
utenfor Lofoten og Vesterålen. Hun
gadd ikke en gang å stå på at dette
«ikke dreier seg om åpne for boreaktivitetet, men kun om å innhente
kunnskap,» slik oljetørste Ap-folk
vanligvis gjør. Pedersen innrømmet
overfor NRK at konsekvensutredninger sjelden ender med annet
enn boring.
Det finnes en lang rekke miljøog klimafaglige argumenter for at
man bør være svært forsiktige med
å åpne for petroleumsaktivitet i de
landnære og sårbare områdene
i Lofoten og Vesterålen. Og det
finnes sikkert flere samfunnsøkonomiske argumenter for å
åpne områdene. Behovet for mer
næringsaktivitet i et – etter norske
forhold – fattig fylke som Nordland
er et av dem.
Fagfolk og eksperter vil i ukene
fremover diskutere høylytt om hva
oljeaktivitet i disse områdene vil
bety for fisk, gyteområder for torsk
og om risikoen for et større oljeutslipp.
For undertegnede er det imidlertid to forhold som Arbeiderpartiet i tillegg bør vektlegge når
forslaget skal behandles og endelig avgjøres under det kommende
landsmøtet i april: Symbolverdien
og sikkerhet.
Norge har skutt gullfuglen med
sine olje- og gassressurser. De har
bidratt til vår velferd, gitt oss kompetanse i verdensklasse og gitt
oss handlingsrom og reserver når
andre land opplever akutte kriser.
Oljeeventyret er ikke over, og i fjor
fant vi mer olje enn på lenge.
Samtidig sier «alle» – ikke minst
statsministeren og andre Aptopper – til stadighet at vi må vri
«I Ap – og
LO – har
kraftsosialistene
fortsatt makta
når det kommer
til stykket»
energi­produksjonen i mer fornybar
retning. Dessuten har vi en internasjonal forpliktelse til selv å bidra til
mindre CO2-utslipp på hjemmebane, dersom vi skal kunne kreve
den innsatsen som er nødvendig i
klimapolitikken av andre.
Å grafse til seg den siste olje –
uansett hvor den måtte befinne
seg – har en signaleffekt som sier
at nordmenn ikke skyr noen midler
når det gjelder å øke sin rikdom.
Hadde Jens Stoltenberg hatt
mot, burde han sørget for å spytte
inne en god bunke ekstra milliarder
i det nye fondet for klimateknologi
som ble lansert i fjorårets klimamelding. Fondet skal liksom lokke
investorer og bedrifter til grønn
innovasjon, og bli en brekkstang for
innovasjon innen fornybar energi.
Hvorfor ikke bruke noen oljepenger og invitere næringslivet med på
noen virkelige nysatsinger? Gjerne
i Nordland, slik at man kan utvikle
ny næringsvirksomhet utover hvalsafari og kunsthåndverk.
Men hvilke bedrift gidder vel
å satse pengene sine på offshore
vind, bølgekraft eller andrelangsiktige, kapitalintensive og teknologisk
utfordrende prosjekter når Arbeiderpartiet forsetter dansen rundt
oljekalven? Aps feighet for virkelig
å satse, blir atter en gang tydeliggjort
dersom forslaget fra programkomiteen blir vedtatt. I Ap – og LO – har
kraftsosialistene fortsatt makta når
det kommer til stykket.
Et annet moment i dette er sikkerhet. Det skal bli interessant å
følge oljebransjen og Statoils argumentasjon når miljøbevegelsen
begynner å borre i sikkerheten
og sårbarheten ved oljeaktivitetet i Loftoen og Vesterålen. Norsk
oljesektor er høy og mørk når det
gjelder beredskap og sikkerhet.
Men etter Algerie bør de kanskje
gå en smule stillere i dørene?
Risiko dreier seg om å ha en så god
beredskap som overhode mulig for
å unngå uforutsette og uheldige
hendelser. Det være seg terror eller
utslipp. Konsekvensene hvis noe
skjer i de landnære og marint særdeles viktige havområdene utenfor
Lofoten og Vesterålen vil bli større
enn hvis noe skulle skje de fleste
andre steder.
Så dersom sikkerheten skal
være det bærende argumentet for
all aktiviteter, slik både Statoil og
statsministeren har fremhevet de
siste ukene – kan man jo spørre seg:
Hvordan våger de?
36
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Synspunkt
Skriv til
Synspunkt
Send til
Ukeforum
[email protected]
Skribent er: Tom Bolstad Econa, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Sigrun Vågeng Ks, Stein LierHansen Norsk Industri, Lars Haukaas Spekter, Per Morten Hoff Ikt Norge, Vibeke H. Madsen Virke.
«Digital infra­
struktur i form
av bredbånd
med høy hastig­
het er helt
av­gjørende for
at vi som nasjon
skal kunne ta
nye store digitale
skritt videre»
Foto: Per Løchen/NTB Scanpix
Digitale hindre
Regjeringen har lenge vegret seg for å sette konkrete
hastighetsmål. DIGIT-utvalgets nylige rapport om hindre
for digital verdiskaping avdekker at tiden er overmoden
for å sette en ny nasjonal hastighetsambisjon.
Per Morten Hoff
Generalsekretær
i IKT-Norge
[email protected]
DIGIT-utvalget har nylig lagt
frem sin rapport for å kartlegge
og identifisere hindre for digital
verdiskaping. Utvalgets arbeid ble
lagt frem i form av NOU 2013:2 og
det er bare å slå fast at rapporten
avdekker meget viktige forhold vi
som nasjon må ta inn over oss og
ikke minst gjøre noe med.
Digitale sinker
Vårt digitale potensiale er på langt
nær forløst. På mange områder er
vi rett og slett digitale sinker. Først
og fremst fordi vi ikke har tatt inn
over oss at IKT er Norges viktigste næring. Dette er en gjenganger fra min side, men det er ikke
desto mindre et betydelig paradoks at IKT ikke er et nasjonalt
hovedsatsingsområde. Mye fordi
at næringen i kraft av egen størrelse er så stor, men aller viktigst
fordi den i vesentlig grad bidrar til
å effektivisere offentlig sektor og
øke verdiskapingen i privat sektor.
DIGIT-utvalget synliggjør dette på
en meget god måte i sin rapport.
Norge henger etter når det gjelder digital infrastruktur, i alle fall
hva gjelder målsettinger. Det må
være helt innlysende at når den
Digitale Agendaen fra regjeringen
skal presenteres, så forventes det
en klar og tydelig ambisjon i forhold til digital infrastruktur. Digital infrastruktur i form av bredbånd med høy hastighet er helt
avgjørende for at vi som nasjon
skal kunne ta nye store digitale
skritt videre.
Utdaterte mål om hastighet
Definisjonen og etableringen
av hva som utgjør den digitale
infrastrukturen er fortsatt relativt
umoden. De fleste er enige om at
bredbåndsinfrastruktur er viktig,
og rapporten slår meget klokt fast
at digital infrastruktur må fungere
på tvers av myndighetsnivå, sektor- og samfunnsområder. Men
vi kommer ikke utenom hastighet. Ut ifra et digitalt verdiskapingsperspektiv er det ti år gamle
målet, om 0,64 Mbit/s kapasitet
totalt utdatert. Våre naboland har
satt konkrete mål om 100Mbit/s.
Forskjellen er enorm, og undersøkelser gjennomført av OECD viser
nylig at økt bredbåndshastighet
birdrar til vekst i BNP. Regjeringen har lenge vegret seg for å sette
konkrete hastighetsmål. Tiden er
nå overmoden for å sette en ny
nasjonal hastighetsambisjon. Vi
blir tross alt gode på det vi blir
målt på.
Samtidig som dekningen for
høyhastighetsbredbånd med høy
nedlastingshastighet (50 Mbit/s)
har blitt mer enn tredoblet siden
2010, står det verre til med symmetriske tilkoblinger. Her har
andelen husstander med tilgang
til symmetrisk kapasitet bare økt
fra 19 til 26 prosent på de samme
årene.Mens de fleste husstandene
i Oslo og Rogaland har tilbud om
bredbånd med 50 Mbit/s nedlastingskapasitet, er det seks fylker
hvor færre enn halvparten av husstandene har et slikt tilbud. Det er
i ferd med å utvikle seg regionale
klasseskiller og spørsmålet er om
norske politikere kan sitte rolig å
se på at denne utviklingen forsterker seg for hver måned som går.
Senterpartiet har to viktige statsråder når det gjelder bredbånd;
henholdsvis Kommunalminister og Samferdselsminister. Det
vil være et stort paradoks om en
regjering med Senterpartiet sier
ja til regionale klasseskiller når
det gjelder tilgang på bredbånd.
DIGIT-utvalgets anbefaling synes
meget klok: «Regjeringen anbefales å se hen til det svenske målet
om at minst 40 prosent av alle
husstander og bedrifter skal ha
tilgang til 100 Mbit/s synkron nettilkobling innen 2015, og minst 90
prosent innen 2020.» Og videre:
«Sikre felles graveregimer i kommuner og fylker for å forhindre
unødvendige og sprikende krav.
Sikre tilgang til å sette opp master og basestasjoner på offentlige
grunn, installasjoner og bygninger
i alle kommuner og fylker etter like
vilkår, med selvkost som maksimal avgift.»
Ikke et nasjonalt
hovedsatsningsområde
Et annet kapittel i den gode rapporten fremhever igjen paradokset med at IKT ikke er et nasjonalt
hovedsatsingsområde og ei heller
et satsingsområde hos Innovasjon Norge eller Forskningsrådet.
I rapporten kan vi lese følgende:
«For såkornfondene er andelen
av investeringene i IKT-sektoren
totalt (inkludert Informasjon og
kommunikasjon) 38 prosent. Hvis
dette er en indikasjon på andelen
av innovasjonsinvesteringer som
bør gå til digital tjenesteutvikling
under markedsbetingelser, så
tyder det på at både Investinor så
vel som de offentlige støtteordningene forvaltet av Innovasjon
Norge og Forskningsrådet, bør
ha en vesentlig høyere andel til
Informasjon og kommunikasjon.»
Videre: «På grunn av digitaliseringens gjennomgripende betydning
for produktivitet og framtidig verdiskaping mener vi imidlertid at
et nivå på støtten som svarer til
informasjonssektorens andel av
nåværende verdiskaping er utilstrekkelig.»
Anbefalingen til utvalget er
krystallklar: «Verktøyene må kunne
måle både digital verdiskaping i
informasjonssektoren og digital
verdiskaping som skyldes effektivisering og nye tjenester i andre
sektorer. Målingene bør brukes til å
utvikle bedre virkemidler for digital
verdiskaping og verktøy for å måle
effekter av disse virkemidlene. I
neste omgang må disse verktøyene bli en del av grunnlaget for og
virkemiddelbruken i den ordinære
næringspolitikken.»
Synliggjør skjevheter
Meget prisverdig har DIGITutvalget også tatt frem et verktøy
nettopp for å måle og synliggjøre
hvem som har mottatt støtte. Dette
er nybrottsarbeid som utvalget har
gjort og som synliggjør skjevheter.
Det er de gamle og subsidietunge
næringene som er vinnerne hos
Innovasjon Norge. Jo mindre
innovasjon i en næring, desto mer
støtte. Jeg ønsker ikke å skyte ned
Innovasjon Norge, de har politikernes prioriteringer å forholde seg til.
Kritikken bør derimot rettes mot de
som setter prioriteringene. ●
37
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Politik analyse
Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk
journalist i Aftenposten i 11 år. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef.
Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no
Forankringens pris
Moderne ledere understreker alltid at viktige
beslutninger må forankres hos de ansatte. I sykehuspolitikken er det mange eksempler på at forsøk på
forankring har endt med veto, og at ingenting skjer.
Aslak Bonde
[email protected]
D
et er lett å latterliggjøre
Jonas Gahr Støres timelange «tale til sykehusene» denne uken. Ordene var
mange, mye var kjent fra før,
og det som var nytt viste seg å
være langt fra virkeliggjørelse.
Ønsket om at det skal bli lengre
åpningstider på sykehusenes
poliklinikker kan eksempelvis
ikke bli en realitet før det er gjennomført forhandlinger med de
ansattes organisasjoner – tidligst
etter høstens valg.
Et alternativ til latterliggjøring er å ta helseministerens
intensjon om tydelig ledelse på
alvor. Hans forgjengere i statsrådsstolen har bare uttalt seg
offentlig om sykehusstyringen
i noen relativt få og avgrensede
stortingsdebatter. Den formelle
styringen har, med noen få
unntak, skjedd via byråkrater
i formelle prosesser. Det må
åpenbart være en fordel at de
byråkratiske prosessene nå suppleres av at den øverste politiske
leder tenker høyt om hvordan de
formelle styringssignalene skal
oppfattes.
Toppledere generelt blir til
og med unnskyldt for at de bruker en del floskler, dersom de
innimellom de flotte ordene gir
uttrykk for ekte engasjement
og vilje til å lede organisasjonen. Det gjør helt sikkert godt
for titusener av ansatte at Jonas
Gahr Støre minner både dem og
omgivelsene om at det gjøres
mye bra arbeid i sykehussektoren. En krystallklar beskjed
om at omstilling skal bli regelen
– ikke unntakene – for norske
sykehus, er også grei å få. Han
viser at han vil noe, og når han
attpåtil understreker at omstilling skal være «gjennomtenkt,
forankret og godt planlagt»,
høres det både fornuftig og
dynamisk ut.
Men hvordan skal man oppfatte de neste setningene i Gahr
Støres tale: «Omstillinger som
ikke er gjennomgått, diskutert og
forankret hos de ansatte, er motbakke. Det har vært for mange
slike.»? Her refser han i hvert fall
ledelsen i Helse Sør-Øst, og den
avgåtte leder Bente Mikkelsen,
men antageligvis også en del
ledere i andre helseforetak der
ulike sammenslåings- og lokaliseringstiltak har skapt masse
frustrasjon og misnøye.
I ettertid virker refsen betimelig. Alle ser nå at den store
omstillingsprosessen i Osloregionen ikke har vært spesielt
godt gjennomført. Men hvordan
så det ut da reformprosessen ble
startet? Det var en god grunn til
at ledelsen i landets største regionale helseforetak brukte veldig
kort tid på prosessen med å legge
ned Aker sykehus og overføre
pasientene til Ahus. De visste at
de ville få så mye motstand fra
alle hold, at en langvarig beslutningsprosess ville være risikabel.
De visste også at mange av deres
politiske oppdragsgivere kanskje ikke ville ha ryggrad til å stå
fast på sin opprinnelige beslutning om flytting og nedlegging,
dersom det i lang tid var rom for
omkamper.
Sikker kunnskap har jeg
ikke, men det er sannsynlig at
både byråkrater og politikere i
helsedepartementet var meget
fornøyd med at ledelsen i Helse
Sør-Øst viste handlekraft. Den
motbakken som både departe-
«Det var en god
grunn til at ledelsen i landets
­største regionale
helseforetak
brukte veldig
kort tid på prosessen med å
legge ned Aker
sykehus og overføre ­pasientene
til Ahus»
Man trenger ikke å være
OL-vinner eller general
for å bli hedret
mentet og helseforetaket gikk
inn var antagelig kalkulert. Alternativet, om man hadde diskutert
og forankret, hadde kanskje vært
at motbakken ble for bratt.
Dette vet vi fordi politikere og
sykehussjefer i mange tiår forgjeves har forsøkt å reformere
strukturen på Oslo-sykehusene.
Selv den handlekraftige helseminister Tore Tønne resignerte:
Da helseforetakene ble laget, ble
Rikshospitalet og Ullevål sykehus lagt i hver sin sykehusregion,
fordi man ga opp forsøkene på å
få dem til å samarbeide bedre.
I sykehusene har forslag til
endring alltid blitt møtt av uvanMedaljen for lang og tro tjeneste tildeles
lig sterke motkrefter – noe som
ansatte med minst 30 år hos samme arbeidsgiver.
har ført til at prosessene er blitt
Les mer om hvordan du kan hedre dine ansatte
uendelig lange, om de i det hele
på norgesvel.no/heder.
tatt har endt med noe resultat.
Dermed er det ikke sagt at
manglende forankring er en
nøkkel til suksess. Jonas Gahr
Telefon: 947 91 970
Støre har selvfølgelig rett i at
e-post: [email protected]
man på sykehusene, som på de
fleste andre arbeidsplasser, får
best resultater dersom alle trekker i samme retning. Der hvor
det er uenighet, er det viktig å ta
seg tid til å diskutere seg frem til
løsninger som alle kan leve med.
Helseministeren gjorde selv
i talen et poeng av at det i slike
sammenhenger kan være godt
å ha kunnskaper om diplomati
og dialog. Det er imidlertid enda
viktigere at eiere, ledere (fra topp
UA_Ledelse 96_218.indd 1
04.01.13
til bunn) og fagforeninger tar sitt
ansvar for endring på alvor.
Det innebærer at alle parter må anerkjenne eierens styI Ukeavisen Ledese tar vi imot
ringsrett – altså at helseministeren, som representant for oss
innlegg og kronikker på aktuelle
skattebetalere, skal ha det siste
temaer. Ikke alle kommer på
ordet når det gjelder utvikling av
sykehusene. Helseministerens
trykk, og noen finner du bare på
ansvar ligger i at han skal lytte
nett på u
­ keavisenledelse.­no. Her
til innspill fra alle involverte, og
at han skal strekke seg så langt
finner du dessuten blogger om
som mulig for å finne komproledelse, salg og etterutdanning.
misser slik at alle får lyst til å gå
i samme retning.
Har du et innlegg kan du sende
Så kan man spørre seg om
det til [email protected].
sjefene i helseforetakene får lyst
til å hjelpe statsråden når de får
refs for å ha forankret litt for lite
– i en situasjon der de følte at det
var akkurat det de måtte. ●
Også hverdagshelter
fortjener heder og ære
Innlegg og kronikker
10:50
38
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Synspunkt
Nicolaisen om ledelse
Inger Ellen Nicolaisen er Nikita-gründer og eier
av Raise Gruppen AS – Nordens største frisørkonsern.
Jeg elsker
å bygge!
Skal jeg bygge bedrifter må jeg først
og fremst bygge mennesker.
Av Inger Ellen
Nicolaisen
[email protected]
J
eg har flere ganger blitt spurt
om hvorfor jeg ikke selger
bedriften, tar pengene,
og ler hele veien til banken. Det
kunne nok vært en god idé. For
noen. Og jeg må innrømme at det
har vært en fristende tanke noen
ganger – en tanke som har tvunget
meg til å reflektere over hvorfor jeg
gjør dette. Hva er det jeg liker med
å være leder? Hvorfor står jeg opp
om morgenen? Og hvorfor jobber
jeg så hardt? Hva er min misjon,
«my reason for beeing?»
Jeg bygger bedrifter, rett og
slett fordi jeg elsker å se når de
lykkes. Det skjer ikke hver gang,
men når det blir suksess, gir det
meg et kick uten like. Men først
og fremst handler det om å bygge
mennesker!
Grunnlag for å eksistere
En misjoner en bedrifts eksistensgrunnlag – «the reason for
beeing». Den skal få oss til å stå
opp hver morgen, og få hjertene
våre til å synge. En misjoner en
ledestjerne som gjør det lettere
å ta beslutninger som støtter en
forretningsidé, og sørger for fart
og retning.
Raise Gruppens misjon er: Vi
bygger mennesker og bedrifter til
suksess. Vi elsker å se de lykkes!
Jeg ønsker at mine medarbeidere skal ha lidenskap for jobben
og føle eierskap for bedriften. Jeg
bruker konsekvent betegnelsen
«medarbeider». Hos oss jobber
vi med hverandre, og i bedriften
vår har vi ikke rom for ansatte.
Med en liten detalj skaper vi en
fellesskapsfølelse. Men hva gjør
vi egentlig for å legge forholdene
til rette for den enkelte medarbeider? Hva gjør vi for å hjelpe
mennesker til suksess? Hvordan
bygger vi menneskene som igjen
skal bygge bedriften?
Min erfaring som menneske og
som leder har vist meg at vi må bry
oss om – og se – hele mennesket.
Jeg vet hvordan livet kan fortone
seg når vi ikke blir sett. Det kan
virke som den største avgrunn –
og det kan også bli en enorm drivkraft! «Folk bryr seg ikke om hvor
mye jeg vet før de vet hvor mye jeg
bryr meg!»
Jeg får energi når jeg kan være
med på å bevisstgjøre mine medarbeidere og å hjelpe dem til å
utnytte sitt fulle potensiale, og forteller dem gjerne om mine egne
erfaringer og hva som har vært
med på å forme og prege meg.
Du er ikke nødvendigvis
den du er
Som ung jente hadde jeg ikke høy
selvtillit. Jeg rømte fra et noe dysfunksjonelt hjem i en alder av 13.
Og da jeg ble mor allerede som
15-åring, gikk folkesnakket varmt
og Janteloven var i ferd med å kvele
meg i all sin fargeløse prakt. Jeg ble
ikke sett hjemme, og mangelen på
oppmerksomhet gjorde at jeg tidlig forsto at jeg måtte stå på egne
bein. Jeg anbefaler ingen å bli ung
mor, men jeg hadde plutselig et
barn å ta ansvar for. Og da hadde
jeg to alternativer: bli værende i
bygda og heve morstrygd, eller gi
meg i kast med resten av livet. Jeg
var fast bestemt på at jeg ikke nødvendigvis var den jeg var – jeg var
den jeg kunne bli. Det ville ikke
dukke opp noen fra intet for å leve
livet mitt, så jeg ble pent nødt til
å gjøre det selv. Det første hinderet som måtte forseres var at jeg
ikke kunne skylde på barndom og
mennesker i mine omgivelser for
hvordan mitt liv skulle bli fremover. Å flytte 8 mil inn til byen var
den fysiske handlingen som krevdes. Resten satt i hodet.
Jantelov
Å leve tett innpå Janteloven er
enormt lærerikt. Den lærte meg
stort sett alt om hvordan jeg ikke
vil ha det. Å tenke negative tanker
og å omgås negative mennesker
fører ikke til noe bra. Jeg fullførte
ettårig Handelsskole i Bodø med
særdeles høyt fravær og tok tre
smilekurs «på si». Jeg lærte tidlig
at om jeg evner å «tenke positivt i
enhver situasjon» vil jeg komme
langt i livet. Enkelt å si – vanskelig å gjøre. Janteloven satt som et
snerrende bygdedyr på skulderen min. Jeg trente og trente på å
tenke positivt og å kvitte meg med
tanker som «du kan ikke …», «du
bør ikke …», «du er ikke like flink
som …». Jeg ville rydde de negative tankene av veien og erstatte
dem med positive. Jeg visste allerede da at jeg kom til å måtte trene
mye, men også at jeg kom til å nå
langt.
Enkelt sagt er metoden å rydde
plass i hodet, akkurat som man
rydder plass i garasjen eller på
lekerommet til ungene. I løpet
av en dag har vi omtrent 60.000
tanker i hodet. Mange av disse
kommer i tillegg ut av kjeften vår
og påvirker andre. Hvor mye er
negativt, tror du? Normalt 80 prosent. Vi elsker nemlig å prate skit!
Ut med «søppeltanker»
Jeg studerte mine egne tankemønstre og ble bevisst på hva som
fremkalte negative tanker og fantasier. Alle negative tanker stjeler
energi, og så lite tid som jeg hadde
som hardtarbeidende alene­mor
måtte jeg spare på det jeg hadde.
Alle tanker som omhandler mistenksomhet, sjalusi, hat, gidder
ikke, kan ikke, tør ikke, hevn – alle
negative fantasier og unnskyldninger måtte ryddes ut. Dette er
«søppeltanker». Å drive søppeltenking er særdeles enkelt og vi
lærer det tidlig i livet. De tankene
«Jeg bygger
bedrifter rett og
slett fordi jeg
elsker å se når de
­lykkes»
består av resirkulerbart materiale
– og skaper naturlig nok flere søppeltanker.
En periode hadde vi søppelbøtter stående på kontorene som
en påminnelse om hvor disse tankene hører hjemme, og arbeidsmiljøet ble mindre infisert.
En arbeidsmetode jeg fant særdeles effektiv for å få bort negativitet og fremheve positivitet var at
jeg kløp meg selv i låret hver gang
jeg tenkte, sa eller gjorde noe som
var negativt. Jeg involverte menneskene rundt meg og ba de om
å hjelpe meg med oppgaven. En
periode var jeg rimelig blå på
lårene – og sammen med smerten over en ny blåflekk, var gleden
over at jeg hadde tatt nok en negativ tanke «på fersken». Jeg erstattet
det negative med noe positivt, og
holdt fast på det. Våre handlinger kommer som en konsekvens
av tankene, og med mer positive
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Synspunkt
39
Foto: Knut Erik Knudsen / NTB scanpix
Inger Ellen Nicolaisen elsker å bygge mennesker. I 2005 var hun programleder for TV Norges program «Kandidaten», hvor formålet var nettopp å bygge opp deltakerne til å bli ledere.
tanker handlet jeg også mer positivt. Å oppdage at dette virkelig
fungerte i praksis gledet meg stort,
og ble til begeistring da jeg opplevde at det var smittsomt! Å være
begeistret, entusiastisk – å alltid se
etter det beste i enhver situasjon –
smittet på omgivelsene mine. Og
jeg så både venner, arbeidskollegaer og dama på butikken i et nytt
og bedre lys.
Jo mer trening, desto mer
entusiasme. Jeg så raskt at jeg
oppnådde mer, og medium mål
ble til høye mål. Da jeg for fullt
innså at jo høyere mål jeg satte,
desto mer oppnådde jeg – ja, da
startet jeg med skyhøye, hårete
mål. Mange mennesker vegrer
for å sette seg høye mål i redsel for
ikke å nå dem. Eller for at de ikke
gidder. De vil aldri få vite hvordan
det kunne gått. I erkjennelsen av
at et menneske har gått på månen,
kastet jeg meg ut i nye og ukjente
ting. Jeg feilet med mye – men
lyktes med mer. Sånn er det med
høye mål.
I vår bedrift hjelper vi våre
medarbeidere å sette seg mål,
og gjerne høye mål. Bransjen er
dominert av unge, kreative jenter
som har et grunnleggende ønske
til felles. De vil skape. Jeg vet at
det ikke er enkelt å se at man kan
skape sitt eget liv, og jeg vet hvilken befrielse det er den dagen
man kan sette seg i førersetet i
livet sitt og ta kontrollen selv. Jeg
bruker min historie for det den er
verdt for å inspirere våre medarbeidere til å ta det samme valget.
Det er nemlig et valg vi alle har: Å
velge vår innstilling til livet og dets
innhold. Jeg velger entusiasmen!
Entusiasme er en positiv mental innstilling. Å være entusiastisk
handler om å se muligheter, tro at
du kan oppnå de mål du har satt
deg og å ville være en vinner. Alle
«Jeg var fast
bestemt på at jeg
ikke nødvendigvis var den jeg var
– jeg var den jeg
kunne bli»
kan trene seg opp til å bli mer
entusiastiske, bare se på deg selv
i speilet og smil – overspill gjerne
på de dagene du ikke føler deg helt
på høyden. Klarer du å være entusiastisk, vil du fort oppdage at det
trekker deg ut av middelmådighet og vanetenkning. Entusiasme
forandrer mennesker, situasjoner, holdninger og fordommer.
Den skaper produktivitet hos en
somlekopp, gjør pessimisten til
optimist og dagdriveren til foregangsmann. En entusiastisk leder
inspirerer sine medarbeidere.
Negativt blir til potensiale
Er alt bare positivt, eller må vi
også tåle negative tilbakemeldinger? Selvsagt må vi det. Måten vi
håndterer det på avgjør om det
kommer noe positivt ut av de
negative tingene. Jeg sverger
fremdeles til en enkel metode jeg
brukte for første gang da vi hadde
4 frisørsalonger. Jeg setter opp to
flipover-tavler, og merker den ene
med «Positivt» – og den andre
med «Negativt». Så utfordrer jeg
medarbeiderne på alt som hører
hjemme i begge kategoriene. Hva
er det mest positive, og hva er det
mest negative med jobben? Det
positive er selvsagt flott og viser
at vi i fellesskap gjør mye riktig. Vi
klapper hverandre på skuldrene –
og gir oss selv en høylytt applaus
og er glade for det. Jeg er mest
opptatt av å få frem det negative.
Det er her vi har vårt utviklingspotensiale, det er her vi kan bli
bedre og skape arbeidsplasser
som er enda bedre. Jeg ber alltid
om å få dobbelt så mange punkter på det negative som på det
positive.
Å involvere medarbeiderne
på denne måten skaper et sterkt
eierskap, og er en utmerket måte for meg å lytte på
40
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Synspunkt
– og kanskje den sterkeste
måten å se medarbeiderne
på. De bidrar alle til å sette fokus
på utviklingsområder og gir meg
en unik mulighet til å kunne bidra
til forbedringer i bedriften. I alle
de rundene vi har hatt med denne
metoden, er det alltid områder
som kan tas tak i som skaper en
bedre arbeidsplass, et bedre miljø
– og også økt lønnsomhet.
Ofte er vi redd for kritikk. Jeg
tenker at kritikk er feedback.
Feedback er gull verdt for ledere.
Den omvendte Janteloven
Jeg vet hvor viktig det er å ha tro på
seg selv. Jeg har jobbet med den
omvendte Janteloven sammen
med flere hundre dyktige medarbeidere og har sett virkningen
av den. Å leve omgitt av tanker og
mennesker som styres av at «du
skal tro du er noe» kan for noen
virke hovmodig. Det er ikke tilfelle. Mens Janteloven nådeløst
trykker mennesker ned, løfter den
omvendte Jantelov mennesker
frem i omgivelser som preges av
at man er verdifull. Den omvendte
Jantelov bygger mennesker og gir
energi.
Vær raus med ros!
Opplæring, oppfølging, ros og
konstruktive tilbakemeldinger er
viktig for ethvert menneske. For
små barn er det faktisk livsviktig.
Det eneste du mange ganger trenger er noen som ser deg og som
får deg til å ville yte ditt beste. En
av mine sterkeste egenskaper
er at jeg virker inspirerende på
menneskene rundt meg, og at
jeg er god til å tegne. Ja, ikke med
penn på papir. Jeg tegner visuelt,
og gjør det ofte så bra at andre ser
mine bilder. Jeg har en iboende
tro på hvert enkelt menneske,
inntil det motsatte er bevist. Alle
har vi ressurser og muligheter,
og omgivelsene våre kan begrave
eller forsterke våre tanker om vårt
eget liv. Viktigheten av å skape et
positivt miljø både hjemme og på
jobb kan ikke understrekes sterkt
nok. Positive mennesker skaper
positive kollegaer som igjen gir
fornøyde kunder.
Historien om Bente
Bente kom fra en arbeidsplass der
det ikke var vanlig å rose folk. Man
gjorde rett og slett ikke det der.
Men en dag byttet hun jobb, og
en måned etterpå var alle på hennes nye arbeidsplass samlet i kantinen. Bentes sjef reiste seg etter
en stund og ba om å få ordet. Han
så på Bente og sa: «Jeg vil gjerne
gi honnør til Bente fordi hun har
stått på og tatt initiativ i vårt siste
prosjekt. Hadde det ikke vær for
henne ville vi aldri kommet i mål.
Tusen takk, Bente!»
Det ble stor applaus i kantinen.
Bente som ikke var vant med ros
ble helt rød i kinnene. Hun bøyde
seg mot kollegaen og hvisket i øret
hans: «Hvis jeg skulle dø, så kunne
jeg dø nå!»
Dette er for meg en sterk historie. Den viser hvor viktig det er
med ros, vær raus med ros!
«Sutreklubben Svanhild»
og «Sytefri Sone»
Da jeg vokste opp forsto jeg at
det var noe jeg betegner som
«Sutreklubben Svanhild». Den
dag i dag eksisterer disse klubbene, og noen av dem har svært
mange medlemmer. Kanskje ikke
så rart, så lenge det er gratis medlemskap og det er så lett å melde
seg inn. Det kan til og med virke
som om noen er æresmedlemmer med livslangt medlemskap.
Med medlemsfordelene er ikke så
gode: Du får en drittsekk til partner, dårlig økonomi, problemer
med ungene, kranglete naboer,
mange rynker og dårlig helse.
Min målsetting er at «Sutreklubben Svanhild» ikke skal ha noen
medlemmer.
Undersøkelser viser at medarbeiderne i gjennomsnitt bruker 30
minutter hver dag på å prate negativt om sine kollegaer. 30 minutter! Hver dag! Slik kan man ikke
ha det på en arbeidsplass, og jeg
opprettet derfor en sytefri sone på
kontoret mitt og på møterommet.
Dersom noen praktiserte negativ
syting der, dro jeg opp rødt kort.
Vi har alle med oss en genetisk
arv. Deretter har påvirkningen fra
foreldre, oppvekstmiljø, lærere,
venner og familie formet oss til
den vi er i dag. I Norge har Janteloven fortsatt godt fotfeste, og
det fokuseres etter min mening
fortsatt i for stor grad på ting man
ikke kan i stedet for det man faktisk kan. Dette stjeler rett og slett
vår energi.
Egen suksessplan
Jeg ønsker at bedriften, men også hver eneste medarbeider skal ha
sin egen suksessplan. Suksessplanen bygger på en enkel mal som
beskriver hva vi vil oppnå, hvorfor vil vi det og hvordan vi skal
få det til.
Mål
●●Hva skal du oppnå?
●●Hvorfor skal du nå dette målet?
●●Hva er motivasjonen bak?
Hindringer
●●Er det noe som hindrer deg i nå målet?
●●Hvordan fjerner du hindringene?
●●Hva skal du gjøre for å lykkes?
Fra start til mål
●●Når skal du starte?
●●Når skal du ha nådd målet?
●●Medarbeiderne legger en kopi av suksessplanen i en konvolutt
med sitt navn og adresse på, og jeg sender dem den etter 6 måneder.
For noen kommer konvolutten som en overraskelse. For flere
kommer det heldigvis som en bekreftelse.
Mine råd
●●Sett høye mål
●●Definer bedriftens misjon
●●Vær raus med ros!
●●Se hele mennesket, la medarbeiderne få kurs
i personlig utvikling eller noen timer hos en coach
●●Sørg for at hver medarbeider blir sett
●●La applausen sitte løst
●●Se på medarbeideren og tenk: Hva kan jeg gjøre for
at han eller hun skal lykkes? Spør dem gjerne
●●Lytt til og involver medarbeideren, sett hierarkiet til
og slipp de gode ideene løs!
●●Gi tilbakemeldinger så ofte som du kan
●●Vær entusiastisk. Da får du det beste ut av alle. Også deg selv
●●Praktiser den omvendte Jantelov
●●Lag suksessplaner
Ukeavisen Ledelses
nyhetsbrev holder
deg oppdatert
på ledelse, arbeidsliv
og nyhetsbildet generelt.
Gratis
nyhetsbrev
på e-post mandag – lørdag
Meld deg på her:
UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Synspunkt
41
Innlegg
Meningen med (arbeids)livet
På starten av et nytt år er det mange som gjør
seg noen refleksjoner over hva det nye året skal
bringe. Hele 10 prosent så seg etter ny jobb på
årets første arbeidsdag i henhold til Adil Osmain
som er daglig leder i Rubrikk.no. Fordi jobb er
en viktig del av livet vårt. Og da er det viktig at
jobben gir mening.
Av Pål Eriksen
Leder for kunnskapsledelse
i Abelia
P
ositiv opplevelse av egen
arbeidshverdag er en viktig ingrediens i livet og
en sentral basis for god psykisk
helse. Bedrifter er avhengige av
engasjerte og produktive medarbeiderefor å oppnå langsiktige og
gode resultater. Erkjennelsen av
at arbeid er en kilde til oppfyllelse
av mål og vekst for både bedrifter
og individer legger føringer for
hvordan vi bør tenke og handle,
som ledere.
Et slit
Historisk sett har en jobb vært
et nødvendig onde. Arbeidslivet
var et slit. I mange hundre år har
det vært flere som har trengt jobb
enn det har vært arbeid til. Makten lå ensidig hos arbeidsgiver,
og ledelse bestod av kontroll og
korreksjon. Arven fra industrisamfunnet har vi delvis tatt med
oss inn i kunnskapssamfunnet,
både i form av organisasjonsstrukturer, belønningssystemer
og i forventninger til lederrollen
fra både eiere, lederen selv og
medarbeidere.
Samlebånd
Arbeidsoppgavene er vesentlig
endret siden Henry Ford lagde
effektive samlebånd. Kompleksiteten i arbeidshverdagen til en
gjennomsnittlig kunnskapsarbeider er svært stor. Man må kontinuerlig forholde seg til skiftende
oppgaver, prioriteringer og rammebetingelser. Arbeidstageren
har også blitt mye mer faglig kompetent, og er også mer emosjonelt
bevisst – Ola og Kari vet mye om
hva slags omgivelser de trenger
for å ha et høyt jobbengasjement.
Når det gjelder ledelse henger vi
etter. Utviklingen i arbeidslivet
krever nye former for organisering og systemer, ikke minst krever det nye former for ledelse.
Mestringsbehovet er svært
sterkt hos mennesker. Mestring
bidrar til motivasjon, trivsel og
gode resultater. Mye av lederrollen handler nettopp om hvordan
du best påvirker medarbeideren
til å mestre. Forskning fra BI viser
at et mestringsklima er et klima
som kjennetegnes av stor innsats,
selvutvikling, læring, oppgavemestring, samarbeid og utvikling
av den enkeltes potensiale og at
<< Når arbeidet
blir en sentral
kilde for utvikling av både
organisasjon
og individ, har
vi en vinn-vinn
situasjon >>
det i stor grad bidrar til å skape økt
jobbengasjement over tid. Kort
sagt så bidrar et mestringsklima
til bedre resultater.
Sosial tilknytning
Forskning fra BI viser også at
medarbeidere som opplever å
ha en sosial tilknytning til organisasjonen og nærmeste leder er
mer motiverte og leverer bedre
prestasjoner. En sosial tilknytning handler om langsiktige
gjensidige forpliktelser der hver
part stoler på at den andre vil stille
opp ved behov. Medarbeidere
som i hovedsak opplever å ha en
økonomisk relasjon til organisasjonen – en relasjon der formell
autoritet og formelle forpliktelser styrer og medarbeideren bytter sin arbeidskraft mot goder
som lønn-, opplever lavere grad
av følelsesmessig tilknytning til
arbeidsplassen, lavere jobbtilfredshet og bidrar til dårlig produktivitet.
Drømmesituasjon
Medarbeidere som opplever sterk
støtte fra organisasjonen og et
mestringsklima har en mer positiv opplevelse av arbeidet, samtidig som de presterer bedre og har
høy grad av organisasjonsforpliktelse og lojalitet. Dette bør være
en ønskesituasjon for alle orga-
nisasjoner. Når arbeidet blir en
sentral kilde for utvikling av både
organisasjon og individ, har vi en
vinn-vinn situasjon. Arbeidet blir
både medisin for, og en sterk forebygger for psykiske helseproblemer. Arbeidshverdagen får rett og
slett den plass den bør ha i livet
som et sted der man får energi,
nye perspektiver og opplever en
viktig del av mening med livet.
Hva må til for å få suksess?
Både arbeidsgiver og arbeidstaker har en sentral rolle i dette. Vi
trenger en arbeidsplass der ledelsen er tydelig på visjonen, der
arbeidssituasjonen blir tilrettelagt
slik at vi får brukt vår kompetanse
optimalt, der meningen med den
jobben vi gjør og hvilken betydning vårt arbeid har for andre blir
kommunisert. Hvor medarbeidere blir utfordret på kontinuerlig
utvikling, både faglig og mellommenneskelig. Samtidig må den
enkelte ta et genuint ansvar for å
få til gode resultater for seg selv,
teamet og organisasjonen.
Blir i jobben
Når vi har en opplevelse av at
arbeidet gir mening og at vi opplever mestring så kan den enkelte
leder kanskje håpe at det at du
titter på jobbannonser ikke nødvendigvis fører til at du søker deg
bort.
Innlegg
Kabler til besvær eller nytte?
Stein Lier-Hansen har en kronikk fredag
25. januar hvor han tar til orde for «et
system som gjør at industrien betaler
etter nytteverdi» når tariffene for
bruken av kraftnettet skal fastsettes.
Av Svein Roar
Brunborg
[email protected]
T
arifføkingen de planlagte
nettinvesteringene
vil
føre til er en stor utgift for
industrien. Det er rimelig at de
som skaper behov for nye nett
også må ta kostnadene. Men er
det en klok strategi at tariffen skal
gjenspeile industriens nytteverdi?
Samspill
Norsk kraftforsynings historiske
samspill med industrien har gitt
importinntekter og arbeidsplasser. Jeg deler Lier-Hansens syn på
at industrien også i vår nye tid må
få vise om de klarer å skape verdier
av kraftoverskuddet vi ser komme.
Men vi går baklengs inn i fremtiden. Vi startet med å subsidiere et
kraftoverskudd med grønne sertifikater. Deretter besluttes investering i nye kabler og nett. Først nå
hever NHO røsten til en forsiktig
en bønn for kraftintensiv industri.
Monopol
Kraftnettet er et naturlig monopol
som ikke må sette tariffene selv.
Tariffutformingen er et fordelingsproblem. I konkurranseutsatt
virksomhet prises varen ned mot
marginale kostnader. De marginale kostnadene i nettet er energitap kraftsystemet påføres og litt
administrasjon. Men for kraftnettet vil en slik pris ikke dekke alle
kostnader.
tene – kundens nytte av strøm
og den økonomiske belastning
kunden påfører nettet. Noen må
betale gildet, men tariffer basert
på kundenes nytte av strømmen
kan bære veldig galt av sted.
Nytteverdi
Betaling av nettleie basert på nytteverdi bør heller praktiseres på
kraftprodusentenes nettleie. Vi
har en økende andel godt voksne
kraftverk med lave kostnader sammenlignet med dagens prisnivå.
Det gir overskudd vi kaller grunnrente. Basert på finansdepartementets innkasserte grunnrenteskatt (30 %) har slike kraftverk en
nytteverdi opp mot 20 milliarder
kroner årlig.
Husholdningenes
nytteverdi
av elektrisitet er i grove trekk 10
ganger prisen vi betaler (jf NVEs
anslag på ulempen ved strømrasjonering og nettbrudd). Husholdningenes marginale belastning på nettet utgjør mindre enn
halve nettleien. For ulike typer
industri kan nytten av strøm og
belastningen på nettet både være
mye lavere og mye høyere enn for
andre brukere. Nettselskapenes
budsjett salderes ved at kundens
nettleie settes høyere enn kostnaden kunden påfører nettet.
Det er stor spennvidde mellom de prinsippielle ytterkan-
Nettleie
Verdiskaping
20 milliarder er nok til å dekke
kostnader i nettet slik at hver
kunde – industri eller husholdning
– bare betaler for administrasjon
og strømtap. Lar vi grunnrenten
finansiere kraftnettet stimulerer
det til verdiskaping på langt bredere basis enn bare industri. Da
kan vi investere mindre i nye nett
og kabler og enda få noen milliarder til overs.
Grunnrenten
Forvaltningen av grunnrenten i
norsk kraftforsyning er et eier- og
ledelsesproblem. Få, om noen,
har i dag oversikt over hva den
brukes til.
<< Kraftnettet
er et naturlig
monopol som
ikke må sette
tariffene selv >>
Stillingsannonser
DEN NORSKE KIRKE
VÅGSØY
SOKNERÅD
Oslo
bispedømme
Følgende
stilling
er ledig ved Oslo bispedømmekontor:
2. gongs
utlysning:
KYRKJEVERJE
Personalsjef
Fast stilling (inntil 100 %) ledig frå dags dato.
For fullstendig
utlysning se NAV (www.nav.no/) eller
Vi søkjer ein dyktig og engasjert leiar.
Oslo bispedømmes hjemmesider (www.kirken.no/oslo/)
Full utlysing finner: www.vagsoy.kirken.no
underwww.kirkejobb.no
ledige stillinger. eller www.nav.no
Kontaktpersonar: soknerådsleiar Betty
Søknadsfrist
9. april 2012.
Lovise Hessevik
(tlf. 91719669) eller avtrop-
Trenger
du en ny leder?
Prøv en stillingsannonse i
Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no!
Her finner du bare annonser for
lederstillinger og du treffer de søkerene du
trenger.
Vestre Viken HF har rundt 9 500 ansatte. Vi gir god og trygg behandling
til 450 000 mennesker i 26 kommuner.
KliniKKdireKtør
Klinikk for medisinsk diagnostikk
Referansenr. 1684113782 Søknadsfrist: 10.02.2013
Klinikkdirektøren har et samlet drifts- og resultatansvar for
klinikken. Stillingen rapporterer til administrerende
direktør, og inngår i administrerende direktørs ledergruppe.
For nærmere opplysninger, kontakt viseadm.direktør Marit
Lund Hamkoll, tlf. 915 62 162 eller HR-sjef Karin AskHenriksen, tlf. 481 01 298.
Elektronisk søknadsskjema og fullstendig utlysningstekst
finner du på våre nettsider www.vestreviken.no
Ring 970 07 168 eller send en e-post til
[email protected]
pande kyrkjeverje Stein Robert Osdal (tlf.
41764312).
Søknad med CV sendast per epost til vagsoy.
[email protected] eller per post
til Vågsøy sokneråd, pb 33, 6701 Måløy.
Søknadsfrist: 01.03.2013.
Helsedirektoratets hovedoppgave er å utvikle og effektivisere det forebyggende og helsefremmende arbeidet og
tjenestetilbudet på helseområdet. Vi holder til i Oslo og Trondheim og har ca. 800 ansatte. Direktoratet er en
tobakksfri arbeidsplass.
AVDELINGSLEDER
Avdelingsdirektør - Avdeling sykehustjenester(fast)
Vi tilbyr en spennende jobb med:
 Ansvar for daglig drift og utvikling av fagskoletilbudene innen elektro, data og teknikk og
industriell produksjon i Oppland, Hedmark og
Akershus.
 Ansvar for faglig og pedagogisk utvikling innen
avdelingen
 Varierte arbeidsoppgaver med gode utviklingsmuligheter
 Godt arbeidsmiljø med støttende og dyktige
kolleger
Ledere i staten skal sammen med medarbeidere bidra til å frembringe resultater til beste for fellesskapet
i henhold til politiske prioriteringer og grunnleggende samfunnsmessige verdier.
Søknadsfrist 14. februar 2013
Se www.fagskolen-innlandet.no eller kontakt
rektor Ivar Lien, tlf 959 60 343.
Avdelingens oppgaveportefølje er svært variert. Eksempelvis oppdrag innenfor nasjonale tjenester, fødsels­
omsorgen, prioritering, innovasjon i helsetjenesten, kreftområdet, nyreplan, utarbeiding av forslag til ny
spesialiststruktur for leger, godkjenning av legespesialister, tannleger og optikere m.m. Avdelingen utarbeider
ulike typer utredninger og faglige retningslinjer. Videre har avdelingen tunge forvaltningsmessige oppgaver og
er sentral som høringsinstans for oppgaver som berører spesialisthelsetjenesten.
Tlf. 61 14 54 00
Teknologiv. 12
Kunngjøring nr. 09/2013
Helsedirektoratet har ledig stilling som avdelingsdirektør med tjenestegjøring i Avdeling sykehustjenester.
Den som tilsettes må være innstilt på tverrfaglig samarbeid innad i divisjonen og mellom divisjonene
i direktoratet, i tillegg til samarbeid med andre myndigheter – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt
og med frivillige organisasjoner.
Vi søker ledere som oppfyller våre lederkriterier i personalledelse, strategisk ledelse og operasjonell ledelse.
Arbeidsområde:
Avdelingsdirektøren har personalansvar, budsjettansvar og det faglige ansvaret for avdelingens arbeids­
områder. Avdelingsdirektøren skal bidra til tverrfaglig samarbeid i avdelingen, i direktoratet, med sam­
arbeidende etater og overordnet departement. Avdelingsdirektøren har ansvar for at avdelingens leveranser
overfor helsetjenesten framstår som helhetlige.
Avdelingen skal bidra til å utvikle og gi faglige råd om drift og organisering av spesialisthelsetjenesten og gir
også faglige råd i spørsmål om spesialisert medisin og spesialiserte helsetjenester.
Nødvendige kvalifikasjoner:
Søkere må ha høyere utdanning, fortrinnsvis medisinsk­faglig og bred faglig og administrativ erfaring, samt
dokumentert ledererfaring med budsjett­, personal­ og fagansvar.
Ønskelige kvalifikasjoner:
Det er ønskelig med kjennskap til offentlig forvaltning
Personlige egenskaper:
Skodje kommune har om lag 4300 innbygg jarar
og ligg sentralt på Sunnmøre. Næraste nabo i vest
er regionsenteret Ålesund med om lag 20 minutt
reisetid til handelssenteret Moa. Skodje har ein relativt
ung befolkning og er i vekst. Kommunen har gode
oppvekstmiljø. Det ligg godt til rette for aktivt friluftsliv,
med korte avstandar til både sjø og fjell. Ei vakker
kommune! Kommunens visjon: Den gode bu-kommunen
med mangfald, utfordringar og trivsel.
Kommunalsjef
helse og omsorg
Vi søkjer etter ein strategisk, utviklande og
motiverande person som kommunalsjef i Skodje
kommune. Som toppleiar i kommunen vil du
vere ein viktig pådrivar og utviklar i strategiske
prosessar. Samtidig skal du vere ein tydeleg og
samordnande koordinator for kommunen sine
dyktige einingsleiarar innan helseområdet.
Ansvarsområde:
Som kommunalsjef for helse- og omsorg vil du
ha eit medansvar for å koordinere og å utvikle
helse- og omsorgstenestene i Skodje kommune.
Dette omhandlar institusjon og heimebasert
omsorg, dag- og butilbod for psykisk
utviklingshemma, kommunehelsetenester,
barnevern og sosialteneste i Nav.
Søknadsfrist 16 februar. Fullstendig
utlysingstekst på www.skodje.kommune.no
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
stor arbeidskapasitet
analytisk evne
gjennomføringssterk
løsningsorientert
formidlings­ og informasjonskompetanse
gode samarbeidsevner
selvstendighet
evne til strategisk tenkning
helhetsperspektiv
kjennskap til offentlig forvaltning
Personlig egnethet tillegges stor vekt.
Vi tilbyr:
• Spennende arbeidsmiljø med høy faglig kompetanse
• En arbeidsplass som er en inkluderende arbeidsliv(IA)­bedrift.
• Moderne lokaler i Oslo sentrum
Lønn: lønnstrinn 85 – 90 (kr 869.200 – 986.400)
Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen, og målet er å oppnå
en balansert alders­ og kjønnssammensetning. Dessuten ønsker staten å rekruttere flere personer med inn­
vandrerbakgrunn og legge til rette for personer med redusert funksjonsevne. Helsedirektoratet deltar i en
forsøksordning med moderat kvotering av personer med ikke­vestlig innvandrerbakgrunn. Vi oppfordrer derfor
spesielt personer med ikke­vestlig innvandrerbakgrunn som har ovennevnte kvalifikasjoner, til å søke
stillingen.
I samsvar med offentlighetsloven § 25 gjøres det oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli
offentliggjort selv om søkeren har bedt om ikke å bli ført opp på søkerlisten.
Nærmere opplysninger ved divisjonsdirektør Cecilie Daae, mobiltlf: 986 19 730.
Søknadsfrist: 28.02.2013
Helsedirektoratet benytter elektronisk søknadsbehandling. Vi ber derfor våre søkere om å registrere sin søk­
nad på www.helsedirektoratet.no. Merk søknaden med kunngjøringsnummer.
www.helsedirektoratet.no
frantz.no
42
Stillingsannonser
Enova skal styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt utvikling av energi- og klimateknologi gjennom økonomisk støtte og rådgivning. Vi samarbeider tett med markedsaktører i privat næringsliv og offentlig virksomhet for å redusere bruken av energi og øke produksjonen fra fornybare energikilder. Vi støtter også energi- og klimatiltak i husholdningene. Enova er et statsforetak som
eies av Olje- og energidepartementet, har 60 medarbeidere og holder til i Trondheim. Se utvidet stillingsannonse og mer om Enova på www.enova.no
KOMMUNIKASJONSSJEF
Den som ansettes vil lede enheten for kommunikasjon i Enova, og dermed både
være vårt ansikt utad og stødige strateg og rådgiver internt. Kommunikasjon
har ansvaret for intern/ekstern kommunikasjon, PR, samfunnskontakt og merkevarebygging, og vi søker en offensiv og drivende fagperson med
betydelig erfaring fra ansvarsområdene.
For nærmere informasjon kontakt Direktør for Strategi og Kommunikasjon
Geir Nysetvold, tlf. 905 96 520, eller vår rådgiver Per Inge Hjertaker hos
Headvisor, tlf. 917 29 682.
Kortfattet søknad og CV sendes innen 22. februar 2013 via www.headvisor.no
Stillingen rapporterer til direktør for strategi og kommunikasjon.
Statens naturoppsyn
Direktoratet for naturforvaltning
Mal for
oppsigelse?
Statens naturoppsyn (SNO) er organisert som en del av Direktoratet for naturforvaltning (DN), med
sentral ledelse i Trondheim og lokalkontorer spredt over hele landet. SNO er et statlig tilsyn og myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn underlagt Miljøverndepartementet. SNO skal ivareta
nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet gjennom kontroll, overvåking, informasjon, veiledning og skjøtsel i viktige natur- og kulturminneområder. SNO koordinerer det statlige naturoppsynet som
utføres av egne ansatte og andre samarbeidsparter.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) blir fra 1. juli 2013
slått sammen til en etat, kalt Miljødirektoratet, med avdelinger både i Trondheim og Oslo.
På Ukeavisen Ledelse finner
du maler for blant annet
oppsigelse, cv og jobbsøknad.
SNO har vedtatt en ny organisasjonsmodell, og
utlyser i den forbindelse to nyopprettede stillinger som
avdelingsdirektør og en ny stilling som seksjonssjef.
Besøk vårt nettsted for å laste
ned maler som er aktuelle for
deg.
Avdelingsdirektør Naturoppsyn – Arter
Avdelingen har tre seksjoner og omtrent 45 ansatte. Avdelingsdirektøren har overordnet ansvar for koordinering av SNOs
feltaktivitet innen 5 av 8 landsdekkende regioner. Som leder får du blant annet ansvar knyttet til overvåking og tiltak rettet mot
rovvilt, trua arter, fremmede arter og tilsyn av verneområder.
www.ukeavisenledelse.no/
nyttig/maler
Avdelingsdirektør Naturoppsyn – Areal
Avdelingen har tre seksjoner og omtrent 45 ansatte. Avdelingsdirektøren har overordnet ansvar for koordinering av SNOs feltaktivitet
innen 3 av 8 landsdekkende regioner. Som leder får du blant annet ansvar knyttet til tilsyn, bevaringsmål og tilretteleggingstiltak i
verneområder, arbeid med utvalgte naturtyper, trua og fremmede arter – flora, og kulturminner i utmark.
Begge stillingene har det til felles at resultatene er avhengig av god samhandling med interne- og eksterne fag- og forvaltningsmiljø.
Søker må ha relevant utdanning fra universitet eller høgskole, samt ledererfaring.
Seksjonssjef Naturtilstand – Fauna
Mer informasjon om stillingene finner du på www.dirnat.no/jobb
Søknadsfrist for stillingene: 10. februar 2013.
Jobbnorge.no
Seksjonen er en av tre seksjoner i avdeling Naturoppsyn – Arter, og har 14 ansatte. Seksjonssjefen har ansvar for strategiutvikling,
drift og samlet resultatoppnåelse innen eget ansvarsområde. Som leder får du blant annet ansvar knyttet til overvåking og
rapportering av SNOs aktivitet knyttet til pattedyr og fugl.
Vi søker en kreativ og faglig interessert person som kan videreutvikle SNO. For å være aktuell må du ha høyere utdanning (min 3 år)
innen naturfaglige fagområder.
Enova skal styrke arbeidet med en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt utvikling av energi- og klimateknologi gjennom økonomisk støtte og rådgivning. Vi samarbeider tett med
markedsaktører i privat næringsliv og offentlig virksomhet for å redusere bruken av energi og øke produksjonen fra fornybare energikilder. Vi støtter også energi- og klimatiltak i husholdningene. Enova er et
statsforetak som eies av Olje- og energidepartementet, har 60 medarbeidere og holder til i Trondheim. Se utvidet stillingsannonse og mer om Enova på www.enova.no
MARKEDSSJEF, INDUSTRI OG FORNYBAR ENERGI
Markedssjefen leder område industri og fornybar
energi som er en del av markedsavdelingen i Enova.
Området har seks ansatte, og inngår kontrakter
med markedsaktører om støtte til prosjekter innen
industri, anlegg, fjernvarme, ny teknologi og
fornybar energiproduksjon. Ansvaret innbefatter
både markedsarbeid, innsalg av prosjekter og
søknadsbehandling, deriblant investeringsanalyser
og risikovurderinger.
Vi søker en erfaren, markedsorientert og dynamisk
leder, med høyere relevant utdanning og erfaring
både fra industri/energi og fra arbeid med finansiering/investeringer.
Stillingen rapporterer til markedsdirektør.
For nærmere informasjon kontakt Markedsdirektør
Audhild Kvam, tlf. 951 37 086, eller vår rådgiver
Per Inge Hjertaker hos Headvisor, tlf. 917 29 682.
Kortfattet søknad med CV sendes snarest
og senest 22. februar via www.headvisor.no
43
44
Stillingsannonser
Fra 2013 gjennomføres en ny organisering av USIT for å utvikle en mer strategisk og brukerorientert ITorganisasjon. Vi ønsker søkere til nyopprettede stillinger som:
• Underdirektør IT-drift
• Underdirektør Virksomhetstjenester
• Underdirektør Stabs- og støttefunksjoner
USIT, Universitetets senter for informasjonsteknologi, leverer infrastruktur og IT-tjenester/
løsninger til Universitetet i Oslo og universitetsog høgskolesektoren i Norge.
USIT er et av landets største IT-faglige miljøer
med drøyt 250 ansatte, har en omsetning på mer
enn 300 millioner kroner og arbeider med et bredt
spekter av spennende tekniske løsninger basert
på framtidsrettet teknologi. USIT legger stor vekt
på å gi sine tilsatte utfordrende og lærerike oppgaver som gir gode muligheter for faglig utvikling.
Underdirektørene leder underavdelingene i den nye organisasjonen og utgjør sammen med IT-direktøren USITs
ledelse. Felles for stillingene er fokus på strategisk og operativ ledelse av IT-virksomheten.
For full utlysningstekst, se www.habberstad.no eller www.usit.uio.no/om/jobb/.
Nærmere informasjon om stillingene får du også ved å kontakte våre rådgivere i Habberstad,
Øystein Malme, tlf. 40403554 eller Jan Egil Myhre, tlf. 90892522.
Søknad til stillingene gjøres på www.usit.uio.no/om/jobb/ innen 11.02.2013.
www.habberstad.no
Sammen for framtidens luftfart
LEDER- OG ORGANISASJONSUTVIKLING I AVINOR
Vil du være med å skape vår felles framtid og sikre at mål og strategier nås?
Dyktige og engasjerte medarbeidere søkes til to senior rådgiverstillinger med noe ulikt stillingsinnhold i HR konsern i Avinor. Du blir en
del av avdelingens organisasjonsutviklingsteam, hvor hovedoppgaven er å bidra til utvikling av en organisasjonskultur som sikrer at
Avinors mål og strategier nås, til beste for våre kunder.
Arbeidssted Oslo Atrium, Bjørvika. For fullstendig utlysning, se www.avinor.no under Karriere eller www.habberstad.no.
Ta gjerne kontakt med vår rådgiver Jan Egil Myhre i Habberstad tlf. 908 92 522, alternativt organisasjonsutviklingssjef Ragnhild Staff
tlf. 917 51 330 eller konserndirektør HR og JUS Mari Hermansen tlf. 482 95 820 i Avinor. Søknadsfrist snarest og senest 4. februar.
Avinor er et konsern i sterk utvikling som bidrar til at over 40 millioner flypassasjerer kan reise til og fra konsernets 46 lufthavner på en sikker og effektiv måte. Konsernets virksomhet har
stor samfunnsmessig betydning og konkurrerer i et internasjonalt marked. 3200 medarbeidere har ansvar for et samlet lufthavn- og flysikringssystem. Avinor er et statlig aksjeselskap som
finansieres gjennom luftfartsavgifter og kommersielle aktiviteter.
Arkivverket er en landsdekkende etat bestående av Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Norsk
helsearkiv. Etaten har ca 300 medarbeidere og et årlig budsjett på rundt 300 millioner kroner.
Arkivverkets viktigste oppgave er å ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter, gjøre materialet
tilgjengelig for brukere, føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene samt
bidra til at private arkiver blir tatt vare på. Arkivverket er en moderne kulturetat med lange tradisjoner,
og med utstrakt bruk av teknologiske løsninger. Vårt verdigrunnlag er: kompetent, samarbeidsorientert,
målrettet.
Fast stilling som
seksjonsleder i Riksarkivet
I Seksjon for brukertjenester er det ledig fast stilling som underdirektør. Seksjonen
har hovedansvaret for behandling av publikumshenvendelser og forespørsler knyttet
til dokumentasjon av rettigheter og ulike typer historisk dokumentasjon. Du vil få et
faglig ansvar for å sikre god kvalitet på saksbehandlingen, utvikling av gode rutiner og
retningslinjer innenfor saksområdet og å videreutvikle våre brukertjenester.
Vi søker en strukturert, tydelig og målrettet person, med ledererfaring og gode
samarbeids- og kommunikasjonsegenskaper. Det kreves juridisk, humanistisk eller
samfunnsvitenskapelig utdanning på universitets- eller høgskolenivå, fortrinnsvis på
masternivå.
Jernbaneverket er ansvarlig for
planlegging, utbygging, drift og
vedlikehold av jernbanenettet i
Norge. Vi tilbyr et sikkert og effektivt
trafikksystem og er en etat underlagt
Samferdselsdepartementet.
Nye perspektiver
U
M
4
7
1
Seksjonssjef sikkerhet og kvalitet
Seksjonssjefen leverer faglig støtte innen kvalitet og sikkerhet til
trafikkområdet. Viktige arbeidsoppgaver er personalledelse, utvikle
sikkerhetskultur og kompetansen til personalet, følge opp avvik og
uønskede hendelser, utføre og følge opp granskninger og revisjoner,
gjennomføre risikoanalyser og utarbeide og samordne
styringsdokumentasjon/styringssystem.
Stasjoneringssted: Oslo
Søknadsfrist: 10. februar 2013
Søknadsfrist: 10. februar 2013
Vennligst benytt det elektroniske søknadsskjemaet du finner sammen med
kunngjøringen på vår hjemmeside www.arkivverket.no til å sende din søknad, CV,
attester og vitnemål.
For fullstendig utlysning, se jernbaneverket.no/karriere
46
Kalen
der
Hva skjer?
På side 46 finner du utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events.
4
ar
r?
Sudu
1. februa
r 2013
1. Når
ble
Wider flyselskapet
2. I hvilkeøe grunn
lagt?
Tolga? n dal ligger
3. Filme
n
sjefen om AppleSteve
Jobs
premi
ere i april. har
spiller
Hvem
4. Hvem hovedrollen
?
er
i Norsk styreleder
5. Hvilke Tipping?
n tv-kan
kjøpt
rettigh al har
etene
kamp
en
til å sende
februa mellom Norge
fotbal
6. Benja r?
og Ukrain landsStig Fagerl
a 6.
i mars
7. Hvem i år. Hva and komm
skal boken er med
8. Hvem er konse
en bok
hete?
rsjef
9. Hva valgte denne i Norde
a?
står
fotbal forkortelsenuken å abdise
re?
til det
10.Hv l-laget QPR
engels
ilken etat
for?
ke
har nettad
ressen
mil.no
?
Gratis
1 2–14
Prakt
«Hva erMinikurs
Grunn iskprosjek
nøkke coaching som
len
prosje kurs, se www.tledelse
i bevege til å få menne
ktforum
Arnste
.no eller
Georg lse» med Jan sker
ring
Kursst in Moe – 975
i verdenKristiansen
ed: Bjørvik 43 235
MCC
konfer
coachu s mest utbred
a
Påmel ansesenter,
godkje tdanning. ICF te
Oslo
dingsf
rist: 28.
interes nt Oslo kl. 17:00
14
januar
Nyttå
for
no. Tel: serte. www.e
rsløfte
rickson
400412
Nettve
r
04
.
5–6
juletre rkstreff
Grunn
samar fest studenter
Komb kurs
beidsp
inert lederEricks
artner og
coachi
on
og
www.e Alumni kl.e til
www.e ngutdanning
rickson
17:00.
rickson
400412
.no
04. Bernt.no. Tel:
11–14
Torgus
Leder
1 3–15
sen
Modu
Trinn ogcoachutd
1
TASC l1-b
Practit modul 2 NLPanning
13A kurs
ioner,
uke,
3 dager
www.c
Coach
Oslo,
Ibsenm (ICF-poeng),
coacha oachteam.noTeam,
no. Tel: useet. www.e
coacht kademiet.no, , www.
400412
rickson
eam.n
04
Sted: Josefin
.
o, tlf 4000info@
25
Gratis
4500
esgt 12
Den god
Oslo
«Hva erMinikurs
4 Gratis
coachi
e
på at man
ng som
Med JanMinikurs
tro
med Jan gjør det
i verden G.Kristiansen
riktige
MCC i Georg Kristia
»
coachu s mest utbred
coachuverdens mest nsen
godkje tdanning. ICF te
godkje tdanning. ICFutbredte
interes nt i Oslo kl.
17-19
interes nt Oslo kl. 17:00
for
no. Tel: serte. www.e
for
rickson
400412
no. Tel: serte. www.e
04
.
rickson
400412
5–6
04
.
Grunn
26
Works
Verden kurs2dager
part 1. hop«Enterin
kombi s mest utbred (uke)
Lær
g
mer om Brazil»
Brasili
coachunert leder-o te
g
mulighansk forretn
Ibsenm tdanning (ICF-p
ingsku
eter og
i det brasili
ltur,
utford
no. Tel: useet. www.e oeng),
ringer
400412
rickson
Del 2 arranganske marke
04
.
9–10
det.
Sted: Oslo eres 5.
Hurtig
Hande mars
Henrik
studie lesingforar
lskamm
www.c Ibsens gate
er,
beido
2 dager r
g
inform hamber.no 100, Oslo
ranger v Kjetill Gunna
asjon og for mer
rson,
påmel
raskes t som en av
2 5–28
ding
verden
te
Endri
erickso lesere. www.
s
n.no. Tel:
Kursle ngsledelse
400412
11
Grunn der er Erica
04
Gratis
evoll, Coach
as. Kurset
Med JanMinikurs
lokaler avholdes Team
i verden G.Kristiansen
www.c i Josefinesgt i våre
coachu s mest utbred
coacha oachteam.no12, Oslo.
godkje tdanning. ICF te
Den grus
coacht kakademiet.n, www.
interes nt i Oslo kl.
eam.n
o, info@
omm
17-19
o tlf 400045
for
no. Tel: serte. www.e
e
27
00
rickson
400412
Nyere
04
.
1 2–14
anska gleromoffe
Prosje
ntlige
Viktige ffelser
i samar ktledelse1
med storregelendring
Prosjek beid mellom
tforum
forretn betydning er
for miljøog Univer
Bakgru ingsdrivende for
sitetet
Videre og biovite
reglen nnen for de .
studieputdanning, 15nskap.
nye
av EUs e er gjennomførin
feb., tre oeng. Oppsta
2007/6 håndhevelse
gen
umb.n samlinger. Se rt 12.
med det6/EF. Formå sdirektiv
prosjeko/sevu eller www.
www.
tforum
å forbed nye direkti let
For nærme
.no
vet er
av håndhre effektiviteten
re inform
Prosjek
asjon,
anskaf evelsen av
Moe – tforum AS, Arnste
felsesr
Sted: Oslo
egelve
in
Kursst 975 43 235
Hande rket.
ed: Thon
Henrik
Påmel
lskam
dingsfr Hotel, Ski
mer,
www.c Ibsens gate
ist: 10.
inform hamber.no 100, Oslo.
januar
for
asjon
og påmelmer
ding
fredag
– Ukea
visen
Qvizom
ledere
sport,n
,politi
aturog
kk,
samfu
nn
no
ko
Oversikten er kun for våre annonsører.
Vil du annonsere og avertere kurset ditt i vår kalender, ta kontakt med Bård S. Eriksen på telefon
22 310 233
E-post: [email protected]
Svar:
Fe bru
tfor um.
1. 1934
2. Østerd
3. Ashto alen
4. Lars n Kutcher
5. TV2 Sponheim
6. «Thin
k
woma like a
n
make - And
more
mone
7. Christ y»
8. Dronn ian Clause
9. Queen ing Beatri n
x
s
Range Park
rs
10.Fo
rsvare
t
Hva sk
je
Utvalgte
seminar kurs, kon
fera
er og
events nser,
.pro sjek
Nr. 5 –
Pause
Prosje
kt rum Når kvalit
gjelder
KaFo
lende rådgiving oget prosj
i opplæ
ektledelsering,
r
www
Løsni
Løsni
ng
ng
Ledel
se
45
Selvangivelse
Tom Colbjørnsen
✒ Tips
oss på
[email protected]
Navn: Tom
Colbjørnsen
Alder: 61
Bosted: Oslo
Sivilstand: Samboer
Stilling: Rektor på
Handelshøyskolen BI
Utdannelse: Siviløkonom,
sosiologi og dr. philos.
5 Deg som
menneske
4 Deg som
leder 3 Om med­
arbeidere
2 Tiden vil
lever i
1 Jens
Stoltenberg
Er det noe du drømmer
om å gjøre en gang? – Drive plateantikvariat med folk i butikken, ikke
på nettet
Når fikk du din første
lederoppgave? – Instituttleder sosiologisk
institutt Universitetet i Bergen i 1981
Tre stikkord som kjen­
netegner en god med­
arbeider? – Selvstendig, proaktiv og
samarbeidsvillig
Hvor mange aviser
leser du daglig og hvor
mange bøker leser du i
løpet av et år? – 4 aviser og ca 15 bøker +
faglitteratur
Hva er særdeles viktig
for deg som leder? – Få alle gode krefter til å
trekke i samme retning
Bør ansatte få bonus
hvis sjefene får det? – Kommer an på jobben
Er det noe utviklings­
trekk som bekymrer
deg? – At velferdsstaten utvikler
seg slik at folk tar stadig
mindre ansvar for eget liv
Hva synes du om Jens
Stoltenberg som stats­
minister? – Strålende - uten dermed
å ha gitt tilslutning til politikken han står for. Hva gjør du i fritiden? – Spiller plater, trener, leser
Er det noe du skulle øn­
ske du var flinkere til? – Ta vare på gamle venner
Har du vært aktivt med
i noen frivillige organi­
sasjoner? – Var raddis i SV på 70-tallet! Det har gått over.
Når starter arbeidsda­
gen vanligvis? – Klokka 06:45
Er makt et begrep som
du bruker for å beskri­
ve ledelse? – Definitivt - ledelse uten
makt er en selvmotsigelse
Hvis du først
må velge (sett kryss)
� Vann
�Helsestudio
Vin
Solseng
Golf Svømme �
Ole Paus Beatles �
� Dagbladet VG
� NRK TV2
På fjellet Ved sjøen �
Slalåm Langrenn �
Bok Avis �
Katt Hund �
Bonde Journalist �
� MP3 Motorsag
Er det opp til de an­
satte selv å passe på at
de jobber det antallet
timer de skal? I hovedsak ja, men ikke i
jobber med åpningstider,
vaktordninger o.l.
Bør det være et mål å
øke den gjennomsnitt­
lige materielle leve­
standarden i Norge? – Ja
46
Nr. 5 – fredag 1. februar 2013 – Ukeavisen Ledelse
Kalender
Pause
Hva skjer?
Utvalgte kurs, konferanser,
seminarer og events
Febru a r
1 2–14 Praktisk prosjektledelse
Grunnkurs, se www.
prosjektforum.no eller ring
Arnstein Moe – 975 43 235
Kurssted: Bjørvika
konferansesenter, Oslo
Påmeldingsfrist: 28. januar
4 Gratis Minikurs
«Hva er coaching som
nøkkelen til å få mennesker
i bevegelse» med Jan
Georg Kristiansen MCC
i verdens mest utbredte
coachutdanning. ICF
godkjent Oslo kl. 17:00 for
interesserte. www.erickson.
no. Tel: 40041204
5–6 Grunnkurs
Kombinert leder- og
coachingutdanning
www.erickson.no
TASC 13A kurs 3 dager
uke, Oslo, (ICF-poeng),
Ibsenmuseet. www.erickson.
no. Tel: 40041204
25 Gratis Minikurs
26 Workshop«EnteringBrazil»
4 Gratis Minikurs
Med Jan G.Kristiansen
i verdens mest utbredte
coachutdanning. ICF
godkjent i Oslo kl. 17-19 for
interesserte. www.erickson.
no. Tel: 40041204
5–6 Grunnkurs 2 dager (uke)
Verdens mest utbredte
kombinert leder-og
coachutdanning (ICF-poeng),
Ibsenmuseet. www.erickson.
no. Tel: 40041204
9–10 Hurtiglesing for arbeid og
studier
2 dager v Kjetill Gunnarson,
rangert som en av verdens
raskeste lesere. www.
erickson.no. Tel: 40041204
1 2–14 Prosjektledelse 1
i samarbeid mellom
Prosjektforum og Universitetet
for miljø- og biovitenskap.
Videreutdanning, 15
studiepoeng. Oppstart 12.
feb., tre samlinger. Se www.
umb.no/sevu eller www.
prosjektforum.no
For nærmere informasjon,
Prosjektforum AS, Arnstein
Moe – 975 43 235
Kurssted: Thon Hotel, Ski
Påmeldingsfrist: 10. januar
1. N
år ble flyselskapet
Widerøe grunnlagt?
2. I hvilken dal ligger
Tolga?
3. Filmen om Applesjefen Steve Jobs har
premiere i april. Hvem
spiller hovedrollen?
4. Hvem er styreleder
i Norsk Tipping?
5. Hvilken tv-kanal har
kjøpt rettighetene til å sende fotballandskampen ­mellom Norge og Ukraina 6.
februar?
6. Benja Stig Fagerland kommer med en bok
i mars i år. Hva skal boken hete?
7. Hvem er konsersjef i Nordea?
8. Hvem valgte denne uken å abdisere?
9. Hva står forkortelsen til det engelske
fotball-laget QPR for?
10.Hvilken etat har nettadressen mil.no?
Suduko
Lett
«Hva er coaching som tro
på at man gjør det riktige»
med Jan Georg Kristiansen
MCC i verdens mest utbredte
coachutdanning. ICF
godkjent Oslo kl. 17:00 for
interesserte. www.erickson.
no. Tel: 40041204
part 1. Lær mer om
Brasiliansk forretningskultur,
muligheter og utfordringer
i det brasilianske markedet.
Del 2 arrangeres 5. mars
Sted: Oslo Handelskammer,
Henrik Ibsens gate 100, Oslo
www.chamber.no for mer
informasjon og påmelding
Løsning
2 5–28Endringsledelse
Kursleder er Erica
Grunnevoll, CoachTeam
as. Kurset avholdes i våre
lokaler i Josefinesgt 12, Oslo.
www.coachteam.no, www.
coachakakademiet.no, info@
coachteam.no tlf 40004500
11 Gratis Minikurs
Med Jan G.Kristiansen
i verdens mest utbredte
coachutdanning. ICF
godkjent i Oslo kl. 17-19 for
interesserte. www.erickson.
no. Tel: 40041204
Nettverkstreff
juletrefest studenter og
samarbeidspartnere til
Erickson Alumni kl. 17:00.
www.erickson.no. Tel:
40041204. Bernt Torgussen
1 3–15 Modul 1-b
11–14 Leder og coachutdanning
Trinn 1 modul 2 NLP
Practitioner, CoachTeam,
www.coachteam.no, www.
coachakademiet.no, info@
coachteam.no, tlf 4000 4500
Sted: Josefinesgt 12 Oslo
14 Nyttårsløfter
Qviz om ledere, politikk,
sport, natur og samfunn
Svar:
Prosjekt Forum
Kalenderwww.prosjektforum.no
1. 1934
2. Østerdalen
3. Ashton Kutcher
4. Lars Sponheim
5. TV2
6. «Think like a
woman - And
make more
money»
7. Christian Clausen
8. Dronning Beatrix
9. Queens Park
Rangers
10.Forsvaret
Når kvalitet gjelder i opplæring,
rådgiving og prosjektledelse
Ikke så lett
27 Nye regler om offentlige
anskaffelser
Viktige regelendringer
med stor betydning for
forretningsdrivende.
Bakgrunnen for de nye
reglene er gjennomføringen
av EUs håndhevelsesdirektiv
2007/66/EF. Formålet
med det nye direktivet er
å forbedre effektiviteten
av håndhevelsen av
anskaffelsesregelverket.
Sted: Oslo Handelskammer,
Henrik Ibsens gate 100, Oslo.
www.chamber.no for mer
informasjon og påmelding
Løsning
47
Ukeavisen Ledelse – fredag 1. februar 2013 – Nr. 5
Ny stillinger
Har du byttet jobb eller har du andre tips til spalten
kan du sende dem til [email protected]
Folk
Redaksjon:
22 31 02 10
[email protected]
Abonnement:
22 31 03 40 (kl. 8-16)
Hvem gjorde hva.
Adresse:
Ny Nortura-sjef
Vil tilbake
Arne Kristian Kolberg (44) er ansatt
som ny konsernsjef i Nortura. Han kommer fra stillingen som visekonsernsjef.
44-åringen overtar jobben etter Runar
Larsen, som høsten 2012 varslet at han
ønsket gå av.
Nortura står bak merkevarer som Gilde
og Prior og ble opprettet gjennom av sammenslåingen av de to samvirkebedriftene i
2006. (©NTB)
Sigurd Klomsæt står fast på at han ikke
har lekket dokumenter fra 22. juli-etterforskningen. Tirsdag startet behandlingen av
saken han har anlagt for å få advokatbevillingen tilbake.
Oslo tingrett behandler tvistesaken mellom Klomsæt og staten ved Advokatbevillingsnemnden, og det er satt av fire dager
til saken.
Klomsæt og hans prosessfullmektig,
advokat Johannes Wegner Mæland, har
innkalt til sammen 17 vitner.(©NTB)
Til Schibsted Vekst
Torgeir Drabløs skal jobbe med nysatsinger i Schibsted Vekst.
Torgeir Drabløs er ansatt som Chief
Operating Officer (COO) i Schibsted Vekst.
Drabløs, som er utdannet siviløkonom
fra Handelshøyskolen i Bergen, kommer
fra stillingen som Performance Manager i
Schibsted Classified Media (SCM), som er
Schibsteds rubrikksatsing.
Abdiserer
Nederlands dronning Beatrix abdiserer til fordel for kronprins Willem-Alexander. Dermed får Nederland sin første konge
på mer enn hundre år.
Dronningen kunngjorde i en fjernsynstale
mandag kveld at hun ville overlate tronen til
sin eldste sønn, kronprins Willem-Alexander.
Han er nå klar for oppgaven, fastslo hun.
– Jeg overlater med varm hånd ansvaret
til en ny generasjon, sa dronning Beatrix i
den tre minutter lange talen.
I Nederland er det tradisjon for at statsoverhodet abdiserer og overlater makten til
neste generasjon. (©NTB)
KOROs nye mann
Svein Bjørkås (59 år) er tilsatt som ny
direktør for Kunst i offentlige rom (KORO)
for en åremålsperiode på seks år.
KORO er statens fagorgan for kunst i
offentlige rom. Virksomheten planlegger,
gjennomfører og kvalitetssikrer kunstprosjekter i det offentlige rom.
– Med tilsettingen av Svein Bjørkås får
KORO en direktør med bred erfaring fra
kunst- og kulturlivet. Denne erfaringen
vil være viktig for KOROs videre arbeid for
mangfold og nyskaping i kunstproduksjonen, sier kulturminister Hadia Tajik (Ap).
Svein Bjørkås kommer fra stillingen
som instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er
utdannet fotograf og sosiolog med kulturpolitikk og kulturelle endringsprosesser
som spesialfelt. (©NTB)
Får ikke forlenget avtale
Norges Friidrettsforbund reengasjerer ikke
Petar Vukicevic som fagansvarlig i forbundet. Det ble avgjort mandag kveld.
I en pressemelding skriver friidrettsforbundet dette: «Hekketrenerens kontrakt
gikk ut 31.12.2012. Norges Friidrettsforbund har etter en helhetsvurdering besluttet at Petar Vukicevics engasjement som
fagansvarlig for hekk ikke fornyes. Petar
Vukicevic er informert om avgjørelsen».
(©NTB)
Forlater Peer Gynt
I 25 år har Svein Sturla Hungnes regissert «Peer Gynt»-oppsetningen ved Gålåvatnet i Oppland, men nå er det slutt.
25-årsjubileet på Gålå i år blir hans siste
år som regissør for teateroppsetningen. I
løpet av disse årene har 250.000 personer
sett stykket.(©NTB)
Skal lede
utilregnelighets­
utvalget
Tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn skal
lede utvalget som skal gå gjennom straffelovens regler om utilregnelighet.
Justisminister Grete Faremo (Ap) presenterte utvalget på en pressekonferanse i
Oslo nylig.
Grunnen til at departementet mener det
er behov for et slikt utvalg er straffesaken
etter terrorangrepet 22. juli, som reiste en
omfattende prinsipiell diskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrep. (©NTB)
Tilbud til nye abonnenter:
Halvtårsabonnement på Ukeavisen Ledelse til kr 495.
Send Ledelse UL til 2425
Utgiver: Medier og Ledelse AS
Postadresse: Postboks 1180 Sentrum
0107 Oslo
Besøksadresse: Grubbegata 6, Oslo
Trykkeri:Nr1Trykk AS
Ansvarlig redaktør og adm. direktør:
Magne Lerø
22 31 03 22 — [email protected]
Knut Petter Rønne — redaktør Agenda
[email protected]
Desk:
Per Chr. Dæhlin — desksjef
22 31 02 45 — 98 88 17 88 — [email protected]
Siv Kristiansen
22 31 02 07 — [email protected]
Jørn Støylen
22 31 02 06 — 92 43 80 51 — [email protected]
Mariann Freij
95 91 50 48 — [email protected]
Karl-Rikard Nygaard
22 31 02 13 — [email protected]
Tim Harding
[email protected]
Journalister:
Anita Myklemyr
22 31 02 19 — [email protected]
Elisabeth Lund (permisjon)
22 31 02 37 — [email protected]
Bård Andersson
22 31 02 16 — [email protected]
Knut Olav Tveit — journalist
[email protected]
Faste bidragsytere:
Esben Hoff— Spaltist kultur og kreative næringer
22 31 02 39 — [email protected]
Aslak Bonde — Politisk analyse
[email protected]
Opplag:
Siv Kristiansen
22 31 02 07 — 930 30 361
[email protected]
Annonser:
Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15
[email protected]
Dag Landfald– Markedssjef
22 310 231 — 908 63 222 — [email protected]
Paal Tidemand
22 310 232 — 408 43 408 —
[email protected]
Bård S. Eriksen
22 310 233 — 924 06 104 — [email protected]
Frode Vatland— Salgskonsulent stillingsannonser
970 07 168 — [email protected]
Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i
Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstre­
klameplakaten.
tgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i
U
henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til
stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres
og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av
utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de
saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre
titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at
Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til
å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets
elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet
har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett.
Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den
aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere
seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder
fra det elektroniske arkivet.
For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse
og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse
publikasjonene.
Red.
Støttet av:
FU er et klage­organ oppnevnt
P
av Norsk Presse­forbund. Organet,
som har medlemmer fra press­e­
organisasjonene og fra allmennheten, behandler
klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt
presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).
Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo
Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55
E-post: [email protected]
Returadresse: Mediaconnect AS, postboks 265 Økern, 0510 Oslo
Neste uke: Fotball­
trenernes jerngrep
www.ukeavisenledelse.no
foto: ntb
scanpix
Kjetil Rekdal har innført streng disiplin etter at han tok over som
trener i Vålerenga. Obligatorisk håndhilsing, leggetider og null­
toleranse for alkohol gjennom hele sesongen er noen av det som blir
forbudt. Er andre ledere like strenge med sine ansatte? Les mer om
lederes bruk av disiplin i neste nummer. I salg 8. februar!
Siden sist
Puslete Røkke
Det er mange som går med
klokker og smykker til flerfoldige
titalls tusener. Det er kvinner som
traver rundt med nesten like dyre
vesker på armen. Men det er få
som sprader rundt i krokodilleskinnsko. Kjell Inge Røkke har
skaffet seg krokodilleskinnsko
som koster 100 000 kroner. Det
er ingen grunn til å bli imponert.
Det er regelrett puslete når Røkke
sammenliknes med kvinner som
er det nærmeste vi kommer en
adel her i landet. Mille-Marie
Treschow har søkt om å få ta med
seg hodeskalle og skinn av en
brunbjørn fra Romania til Norge.
Hun har skutt den selv. Det skal
bli greier neste år når Mille-Marie
ankommer NHOs årsmiddag i sin
nye bjørnepels. Da blir krokodilleskinnsko litt puslete.
«Jeg tjener langt mer
enn folk flest uten
at det bør diskvalifisere meg fra noe
som helst»
NHO-sjef Kristin Skogen Lund til Dagsavisen
Oslo-ulven spiser bare hunder og sauer – foreløpig.
Oslo- ulven
Østmarka ved landets hovedstad er blitt velsignet med en
ulv. Alle synes så langt dette
er utmerket. Det ser ikke ut
som denne ulven er lysten på
menneskekjøtt. Den trekker seg
unna. Ingen har grunn til å være
redd, men mindre man er en
sau eller hund. Da viser Osloulven sitt sanne jeg.
Noen som er enda mer forbløffende, er at ulven har valgt
Oslo framfor Stockholm. «Hvert
år kommer tusenvis til Oslo for
å jobbe. Når har Stockholmulven slått følge», skriver VG.
Ulvetispa har rett og slett flyttet
til Norge.
– Hun må trives nær byer,
først Stockholm, så Oslo. Det er
en god tur. Tispas bevegelser
mellom våre to hovedsteder
bekrefter til fulle at det ikke
finnes noen grense i ulvenes
verden, sier selveste miljøvernminister Bård Vegard Solhjell.
Inntil videre er det fri innvandring av ulv som gjelder.
Fisk i
Finansavisen
Når Finansavisen skal skrive
om uenigheten om arbeidstid
mellom de ansatte og selskapet
SinkaBerg-Hansen, blir det selvsagt for kjedelig å illustrere det
med fisk. Her kan fiskeriminister
Lisbeth Berg-Hansen gjøre nytten. Hun er avbildet på forsiden
og det heter at ansatte i «Lisbeth
Berg-Hansens selskap vil ha
betalt for å kjøre på jobb». Det er
snart fire år siden Berg-Hansen
trakk seg fra styret og den daglige
ledelse i bedriften. Men er man
kjendis, så er man kjendis.
Ukens
sitater
«Å jobbe utenfor Norge er så
berikende. Man må utenfor komfortsonen sin, man må jobbe ved å bruke
et annet språk, det er en annen
kultur, og det er mye større konkurranse. Jeg skjønner ikke at ikke
flere prøver det»
Professor Morten E. Hansen, ved
University of Calefornia, Berkley, til VG
«Det er fortsatt mye jeg lurer på om
klimautviklingen, men det er én
konklusjon som er klar allerede:
Dagens forbruker-samfunn går
helt av skaftene. Det kan ikke
fortsette slik»
Øystein Stray Spetalen til Dagbladet
«Jan Bøhler er en politisk
­lurendreier»
Per Sandberg (Frp) til Dagbladet
foto: lise åserud/ntb scanpix
Vi hjelper dere gjennom
regel-labyrinten
Arbeidsgivere skal vite mangt om mye
for å ta seg fram i labyrinten av lover og
regler rundt personal, lønn og regnskap.
Vi har verktøyene som lar dere navigere
enklere, raskere og korrekt i arbeidslivets
spilleregler. Besøk våre nettsider i dag.
infotjenester.no | leder.no
EFFEKTIV HVERDAGSLEDELSE
Nettbaserte personal- og lederhåndbøker - oppslagsverk med fagsupport - personalsystem - sykefraværsoppfølging - HMS - kurs