side 16 - Beerenberg

Datarock | side 12
Innovativ og inkluderende
Teknologisatsing gir resultatvekst | side 16
Beerenberg forsker på automatisert overvåking | side 20
No.1
2013
Vår visjon:
Beyond
Expectations
Våre kjerneverdier:
Inkluderende
Nyskapende
Ansvarlig
FOTO: fredrik arff
04
innhold & LEDER
05
B-magasinet
NR. 1 ÅRG. 5
06
08
09
10
11
12
16
19
20
22
24
24
marked
prosjektstyring
5 Beerenbergere
kronikk
HMS/K
B-Intervjuet
teknologi
Teknologi
teknologi
teknologi
B-siden
Interessante
fremtidsutsikter
Optimaliserer
den operasjonelle
driften
Hvordan preger
teknologiutvikling
i Beerenberg din
hverdag?
Tiden er inne for
økt utvinning
Gode resultater
Kompromissløs
kompis
Teknologisatsing
gir resultatvekst
Benarx: egen­
utviklet teknologi
innen isolering
Korrosjon under
isolasjon (CUI)
kan få katastrofale
konsekvenser
Markedsledende
på subsea
isolasjon
Samlende og
inspirerende
Forutsigbare rammevilkår gir bedre teknologiutvikling
ansvarlig utgiver
Beerenberg Corp. AS
adresse
Postboks 273 Slåtthaug
5851 Bergen
telefon
55 52 66 00
e-post
Morten Walde
[email protected]
redaktør
Ole Klemsdal
redaksjon
Ole Klemsdal
Morten Walde
Torgeir Hågøy (Distinkt kommunikasjon)
Bente Souter (NOR PR)
Layout
NOR PR
forsidefoto
Fred Jonny™
trykk
Bodoni
FOTO: fredrik arff
Norsk sokkel er verdens største offshoremarked.
Det er en posisjon Norge har forutsetninger til å
holde i flere år fremover. Noen sentrale og kritiske
suksessfaktorer må imidlertid videreføres for at
et høyt og forutsigbart aktivitetsnivå skal
opprettholdes. Først og fremst må oljeselskapene
kontinuerlig få tildelt nye og attraktive letearealer.
Videre må de stabile og forutsigbare ramme­
betingelsene, som politisk har preget norsk sokkel
i lang tid, videreføres. I tillegg må det i enda større
grad stimuleres til en teknologi­utvikling og
kompetansehevning som kontinuerlig bedrer
sikkerheten, optimaliserer miljøeffekten og øker
kostnadseffektiviteten ved utvinning av olje og
gass. Samlet er disse faktorene, etter Beerenbergs
oppfatning, avgjørende for at norsk sokkel i
fremtiden skal være et konkurransedyktig
marked for oljeselskapene, og en motor i norsk
økonomi.
Skatte- og kostnadsnivået ved utvinning
på norsk sokkel er allerede høyt. Leverandør­
industrien er i denne sammenhengen urolig for
signalene regjeringen sender om ytter­ligere
skatteskjerpelser rettet mot oljeindustrien. Økt
usikkerhet i et marked som allerede er eksponert
for høy risiko rundt tunge investeringer, lange
pengestrømmer, høyt kostnadsnivå og den
fremtidige oljeprisutviklingen, kan påvirke
investeringsviljen i negativ retning.
Skatteskjerpelsene virker også til å være i konflikt
med tidligere signaler fra myndighetene, hvor
fokus på levetidsforlengelse og utvikling av andre
marginale forekomster har vært et uttalt
satsingsområde. Vi går mot stadig dypere vann,
tøffere klimatiske områder og vanskelig tilgjenge­
lige forekomster. Både i inn- og utland.
Fremtidens teknologi må utvikles i dag, og slike
prosesser krever tilgang til både kloke hoder og til
venture kapital. De kloke hodene og den risiko­
villige kapitalen kan stå i fare for å forsvinne til
andre markeder dersom det skapes usikkerhet
rundt konkurransedyktigheten og det fremtidige
aktivitetsnivået på norsk sokkel.
Oljeserviceindustrien er et lokomotiv for
utvikling, kommersialisering og eksport av
norsk teknologi. Næringen eksporterte varer
og tjenester til en verdi av 151 milliarder norske
kroner i 2012, hvilket er hele 42 prosent av den
totale verdiskapningen i bransjen på vel 360
milliarder. I hovedsak omhandler denne
eksporten salg av avansert teknologi, som er
utviklet og testet på norsk sokkel. I Beerenberg er
det de siste åtte årene utviklet service- og teknologi­
løsninger som omfatter om lag 20 verdens­
omspennende patenter. Teknologiløsningene står
i dag for en tredjedel av selskapets totale omsetning,
og hundre prosent av Beerenbergs eksportinntekter.
Korrosjon under isolasjon (CUI) er av PTIL
utpekt som den største begrensningen for
levetidsforlengelse på norsk sokkel. Et FoU
prosjekt som fokuserer på automatisert risiko­
styring av CUI, hvor syv personer i selskapet er
involvert, favner derfor stor interesse i
Beerenberg i dag. Vi har involvert sentrale
forskningsmiljøer og industrielle samarbeids­
partnere fra andre næringer i forskningsprosjektet.
Neste steg er å involvere ett eller flere oljeselskaper.
Hensikten med forskningsarbeidet er å utvikle
automatiserte metoder for styring av risiko og
-kostander ved korrosjon under isolasjon, som er
mer effektivt enn hva som er tilfellet i dag.
Virkemiddelet er bred involvering av kompetanse
på tvers av ulike fagmiljøer. Den første (mekaniske)
prototypen for CUI-måling er Beerenberg
allerede på vei til å introdusere i markedet, og
neste generasjon av helautomatiserte og inter­
aktive måleinstrumenter er modul nummer to i
utviklingsprosjektet. En mer detaljert beskrivelse
av CUI utviklingsprosjektet pågående i
Beerenberg er for øvrig omtalt i denne utgaven
av «B».
Morten Walde
Konsernsjef, Beerenberg
06
B-magasinet
NR. 1 ÅRG. 5
Interessante
fremtidsutsikter
Med en meget god ordrereserve i ryggen ved inngangen til 2013,
og et aktivitetsnivå denne våren som også bekrefter selskapets
attraktivitet i markedet ser situasjonen lys ut for Roger Kjeilen,
konserndirektør i Beerenberg.
07
Marked
I 2012 kontraherte Beerenberg tre virke­
lig store oppdrag, først ExxonMobil sine
offshore-anlegg, dernest Statfjord-feltet
(Statoil) og rett før jul Nyhamna/Ormen
Lange (Kværner/Shell). Hvor viktig er disse
kontraktene for selskapet?
Er det andre interessante tendenser, rent
markedsmessig, du vil trekke frem?
- Disse kontraktene er selvsagt viktige for oss.
Langsiktige rammeavtaler sikrer forutsigbarhet
og bidrar til utvikling. Vi ser på tildelingen av
disse kontraktene som en tillitserklæring fra både
nye og eksisterende kunder. Når Statoil,
ExxonMobil og Kværner/Shell velger Beerenberg
som foretrukket samarbeidspartner har vi lykkes
med noe. Resten handler om å levere «Beyond
Expectations», slik at våre oppdragsgivere får
valuta for tilliten de har investert i Beerenberg!
Av Ole Klemsdal
Nyhamna processing plant
Foto: Øivind Leren
Hvordan vil du karakterisere markeds­
situasjonen for Beerenberg juni 2013?
- Vi står sterkt innenfor segmentet avansert
vedlikehold med en diversifisert kundegruppe
og langsiktige kontrakter med mange av de
store aktørene på norsk sokkel (ConocoPhillips,
ExxonMobil, Kværner/Shell og Statoil). Samtidig
erfarer vi økende interesse og aktivitetsnivå
når det gjelder teknologileveranser, blant annet
selskapets egenutviklede konseptløsninger innen
«Kaldtarbeid» og «Intelligente isolasjonsløsninger»
(Benarx), forteller Roger Kjeilen.
- Selskapet fokuserer videre på å bygge
kompetanse, teknologi og kapasitet for å kunne
øke aktivitetsnivået de kommende årene, spesielt
med tanke på å kunne håndtere store kompliserte
og avanserte vedlikeholdsoppdrag. Beerenberg
har som målsetning å videreutvikle bransjens
beste gjennomføringsmodell for denne typen
oppdrag. Slik skal vi bidra til å redusere den totale
kostnaden for våre kunder ved hjelp av økt forut­
sigbarhet og kvalitet, og ikke minst ved hjelp av
redusert HMS/K- risiko.
Konserndirektør: Roger Kjeilen
Bidrar til utvikling: Statfjord
FOTO: fredrik arff
FOTO: Harald Pettersen - Statoil ASA
- Generelt sett har tendensen de siste årene
vært at aktivitetsnivået er økende. Rystad Energy
sannsynliggjør i sine siste analyser, en seks
prosent årlig vekst i vårt markedssegment den
kommende femårsperioden. Dette underbygges
også av at det kommer en rekke nye installasjoner
på sokkelen i denne perioden. Vi tror derfor at
trenden i fremtiden vil være flere kontrakter av
EPCI-format, basert på økt innslag av teknologi,
høyere krav til formalkompetanse, tyngre vekt på
dokumentert leveringsdyktighet og økt kommersiell
risiko, gjerne med fastpris, mengdekompensasjon
og/eller incentiv/penalty-modeller som et viktig
instrument for å stimulere til forutsigbarhet i
leveransemønsteret. Det tror også Beerenberg er
den retningen som er riktigst både for operatør­
selskapene og leverandørindustrien, og en
retning som skiller levedyktige aktører fra
mindre robuste leverandører. På lengre sikt er
krav til en kombinasjon av forutsigbare, effektive
og risikostyrte operasjoner den eneste måten å
håndtere de kapasitetsutfordringene og den
tilhørende kostnadsveksten som er i ferd med å
utvikle seg i industrien. Beerenberg har over
mange år med sentrale oppdragsgivere, bygget
opp erfaring med denne type kontraktsformater,
og vi vil med vår teknologi, erfaringsbase og
kompetansenivå, ønske en slik utvikling i alle
deler av industrien velkommen, avslutter
Roger Kjeilen.
Export and import pipes at Nyhamna
Foto: Øivind Leren
08
B-magasinet
prosjektstyring
NR. 1 ÅRG. 5
Optimaliserer den operasjonelle driften
5 beerenbergere
Hvordan preger teknologiutvikling i Beerenberg din hverdag?
- En av hovedhensiktene med 3. Generasjons Samhandlingssenter (3GS) er
å flytte arbeidsoppgaver fra vann til land. På den måten vil vi bidra til å sikre
tilstrekkelig gjennomføringsevne i forhold til det stadig økende aktivitetsnivået
på norsk sokkel, forteller Leif Helge Eriksen, visekonsernsjef i Beerenberg.
Liv B. Hætta
ingeniør
Av Ole klemsdal
Innovasjon, utvikling av ny og forbedring av
eksisterende teknologi, er noen av grunnene til at
Beerenberg er en av Norges ledende selskaper
innen oljeservice. Dette er jeg daglig stolt over å
være en del av. Disse aktivitetene fører blant
annet til høyere krav til sikkerhet, noe vi på
jobbpakkesenteret må ta hensyn til når vi
prosjekterer og utarbeider jobbpakker.
Stig Johansen
formann
Leif Helge Eriksen har ledet utviklingen av
Beerenbergs nye samhandlingssentermodell, som
i løpet av kort tid vil settes ”ut i livet”.
- Vi ønsker å overføre alle administrative
oppgaver fra offshore til land, for å kunne lede og
styre den operative driften mest mulig kostnadsog ressurseffektivt fra samhandlingssentrene.
Videre er målsettingen å oppnå en mest mulig
risikostyrt, kostnadseffektiv, ensartet og ikke
minst kvalitetssikret prosjektgjennomføring til
beste for våre kunder, hvor roller og ansvar er
tydelig definert fra tilbud utformes til kontrakten
(prosjektet) ferdigstilles.
Effektivisere driften
Inkluderende prosess
Allerede i 2007 etablerte Beerenberg sitt første
samhandlingssenter (1GS) i Stavanger. I etable­
ringen av dette senteret var ConocoPhillips en
aktiv pådriver der målsettingen var å forbedre
HMS-arbeidet, øke effektiviteten, redusere
kostnadene og ikke minst styrke interaksjonen
mellom organisasjonene på land og til havs.
- I 2007 var også en av de viktigste målset­
tingene å flytte funksjoner, som ikke bidro til
forbedret HMS eller aktiv verdiskaping offshore
og som heller ikke var nødvendig å utføre offshore,
til land. Dette arbeidet er gjennom årene videre­
ført i samhandlingssentrene i Stavanger og fra
2010 i Bergen (2GS). Gjennom etableringen av 3GS
tar Beerenberg ytterligere grep for å effektivisere
driften av selskapet, sier Eriksen.
Konkret vil OPC-senteret i Stavanger (1GS)
og IO-senteret i Bergen (2GS) omdannes til
ens­a rtede samhandlingssentre hvor prosjekt­
organisering, -roller og -prosesser blir standar­
disert. Arbeidsfordelingen mellom installasjon,
samhandlingssenter og linjefunksjonene tydelig­
gjøres, samtidig som de landbaserte prosjekt­
ressursene i størst mulig grad samlokaliseres i
samhandlingssenteret. Eriksen har stor tro på at
utrullingen av 3GS vil skje etter planen og uten for
mange ”barnesykdommer”.
- Etter oppstart av ny driftsmodell vil det
erfaringsmessig være behov for både justeringer,
avklaringer, ytterligere opplæring og løpende
forbedringsarbeid. Samtidig har prosjektet fra
dag en hatt en grundig og involverende prosess
med deltakende representanter fra installasjoner,
IO-senteret, OPC-senteret og sentrale adminis­
trative funksjoner. Derfor er det et svært positivt
engasjement i Beerenberg rundt etableringen av
3GS.
FAKTA
Den nye modellen for samhandling i Beerenberg
er fundamentert på tre bærende prinsipper:
standardisering, sentralisering og skalerbarhet
3GS: Visekonsernsjef Leif Helge Eriksen
forteller at 3GS vil styrke interaksjonen
mellom organisasjonene på land og til
havs i Beerenberg
Foto: Ole Klemsdal
Innen overflate ser vi at det jobbes med nye
løsninger å forbehandle på, som vil gi oss store
HMS-gevinster dersom dette utstyret etter hvert
blir en del av hverdagen vår.
Fredrik Myge
avdelingsleder
Sveisolat
Baste Tveito,
konserndirektør
Å arbeide med habitat (Sveisolat) er en kontinuerlig
teknologiutvikling. I denne bransjen endrer det
meste seg veldig fort, unntatt selve prinsippet
med overtrykkstelt - og dertil overvåking av dette
ved utførelse av varmt arbeid i såkalt klassifisert
område og soner på en plattform og/eller et
landanlegg. Vi i Beerenberg er veldig opptatt av at
vi kontinuerlig videreutvikler konseptet, og
finner nye og enda bedre løsninger og muligheter
for utnyttelse av utstyret innenfor dagens
regelverk – slik at våre kunder får enda mer ut av
Beerenbergs leveranser.
Det er min oppgave, sammen med mine med­
arbeidere, å sørge for at vi er i konstant utvikling
og endring til kundens og selskapets beste. Hver
eneste dag leter vi etter forbedringsmuligheter på
eksisterende produkter og løsninger, samtidig
som vi vurderer egne og andres innspill og ideer
til nye ting. I den senere tid har hovedfokuset
innenfor FoU vært satsningen vår innenfor
produkter og løsninger som gir oversikt og
kontroll på korrosjon under isolering (CUI). Vi ser
frem til å presentere våre resultater i markedet på
et område som daglig er på agendaen til alle som
jobber med vedlikehold eller eier og opererer
olje- og gassinstallasjoner. Der er nok riktig å si at
teknologiutvikling er min hverdag!
Christine
Skjelbred,
Vice President
Compliance & Legal
Beerenberg bruker mye ressurser på å utvikle ny
teknologi, og for mitt virke er det viktig å bidra til
at selskapet ivaretar de verdiene vi har skapt
– gjennom patenter eller andre former for
beskyttelse.
09
10
B-magasinet
NR. 1 ÅRG. 5
15
11
KRONIKK
Gode
HMS/K-resultater
Tiden er inne for økt utvinning
Med den teknologien vi benytter i dag vil nesten
halvparten av oljen i norske oljereservoar være
igjen i reservoarene når feltene erklæres for
«tomme». Nå har myndighetene og oljeselskapene
innsett at noe må gjøres. Vi vil se en storstilt
satsing på utvikling og storskala testing av nye
avanserte metoder for økt utvinning i dette tiåret.
Kanskje vil de nye oljefunnene bli planlagt med bruk
av teknologi for økt utvinning fra første produksjons­
dag og dermed oppnå en utvinningsgrad på 90 % ?
Mobil og immobil olje
Ole Torsæter er professor ved
Institutt for petroleumsteknologi og
anvendt geofysikk, NTNU. Han har
undervist om og forsket på petrole­
umsutvinning siden 1970-tallet. Han
har vært veileder for 140 masterstu­
denter og 16 stipendiater har fått PhD
graden med han som veileder.
Forskningen har resultert i bedre
datagrunnlag for evaluering av
utvinningsteknikker i olje- og gassre­
servoarer, vitenskapelige publikasjo­
ner, patenter og firmaetableringer.
Utvinningsgraden til et oljereservoar er beregnet
totalt utvinningsvolum når produksjonen avsluttes
i forhold til total mengde olje som opprinnelig var
tilstede i reservoaret. På norsk kontinentalsokkel
er dagens anslåtte utvinningsgrad 46 %. Det betyr
at når alle felt som nå er i produksjon er ”tomme”,
det vil si at produksjonen er avsluttet, er det igjen
54 % av oljen i reservoarene. En utvinningsgrad
på 46 % er faktisk veldig bra sammenlignet med
mange andre oljeprovinser og gjennomsnittlig
utvinningsgrad i verden er 35 %. Vi i Norge kan
derfor være stolte over det vi har oppnådd når
det gjelder utvinningsgrad. De siste 20 årene har
utvinningsgraden økt fra 36 % til 46 % og dette
skyldes at vi på norsk sokkel har vært flinke til å
utvikle og ta i bruk ny teknologi, som for eksempel
horisontal boring, reservoarkarakterisering, 4D
seismikk og nye injeksjonsteknikker.
Hvorfor er det igjen så mye olje i reservoaret
idet vi erklærer det for ”tomt”? Det som er igjen
kan deles i to tilnærmet like store deler; immobil
olje og mobil olje. I Nordsjøen benytter vi vann­
injeksjon i nesten alle reservoar, men på grunn av
at oljen må strømme i svært små porekanaler
(mindre enn en hundredels millimeter) i reservoar­
bergarten blir en del oljedråper sittende fast mens
vannet strømmer forbi. Dette skyldes at hinnen
på grenseflaten mellom olje og vann er for sterk til
at oljedråpene blir med vannstrømmen og denne
oljen som blir værende igjen i vannflømmet sone
kalles immobil olje. Men ikke hele reservoaret
blir injisert med vann. Grunnen er at vannet fort
etablerer ”den beste ruten” mellom injektor og
produsent og dermed blir oljen utenfor vann­
strømmen ikke produsert. Denne oljen som blir
forbigått kalles mobil olje. En del av både immobil
og mobil olje er det mulig å produsere med standard
teknologi, men dersom vi ønsker å øke utvinnings­
graden på norsk sokkel betraktelig vil det kreve
teknologiutvikling og vilje til å ta i bruk ny teknologi.
Fremdeles teknologihull
Oljeselskapene og forskningsmiljøene i Norge har
i flere tiår forsket på avanserte metoder for økt
utvinning, EOR (enhanced oil recovery), men det
er fremdeles teknologihull som må tettes. Arbeid
pågår nå i oljeselskapene, serviceselskapene,
universitetene og forskningsinstituttene for å
utvikle injeksjonsfluid som kan øke utvinningen
av både mobil og immobil olje. Statoil har startet
etableringen av Norges største forskningssenter
for økt utvinning ved Forskningssenteret i
Trondheim. Senteret skal stå ferdig i slutten av
2013 og vil utvikle ny teknologi og nye utvinnings­
metoder som skal bidra til å maksimere produk­
sjonen på feltene Statoil er operatør på eller
partnere i. Norges Forskningsråd og Olje- og
energidepartementet har tatt initiativ til å
etablere et forskningssenter for økt oljeutvinning
på norsk kontinentalsokkel. Dette senteret vil bli
lagt til ett av våre universiteter eller forsknings­
institutter og vil være i drift fra 2014.
Forskningsmiljøene som har fokus på oljereser­
voarene i Nordsjøen jobber nå blant annet med å
utvikle avanserte injeksjonsfluider for utvinning
av mobil og immobil olje. Den mobile oljen kan
produseres ved at vannet gjøres mer viskøst
(tyktflytende) ved å tilsette polymerer. Da vil
vannet utvide strømningsrutene sine og i enkelte
tilfeller finne nye veier slik at mer olje blir
produsert. Den immobile oljen kan produseres
ved at injeksjonsvannet tilsettes såpe (surfactant).
Da vil grenseflatehinnen mellom olje og vann
svekkes slik at oljedråpene løsner fra poreveggen
og deles i mindre dråper slik at de kan strømme
med vannet i de små porekanalene og vi får økt
utvinning av den immobile oljen. En annen
metode for å mobilisere olje er å tilsette nano­
partikler (en nanometer er en milliondels
millimeter) i injeksjonsvannet. Nanopartikler
kan ha samme effekt som såpe i tillegg til å gi
injeksjonsfluiden andre fordelaktige strømnings­
egenskaper. Men denne metoden er på et tidlig
utviklingsstadium i forhold til de andre nevnte
metodene. Det finnes også gassbaserte metoder som
f.eks. injeksjon av CO2 eventuelt med tilsetning
av kjemikalier som kan gi høy utvinningsgrad,
men heller ikke disse er anvendt i Nordsjøen.
Risikoaversjon
Dersom nevnte utvinningsmetoder gir høyere
oljeutvinning, hvorfor er de da ikke benyttet i
Nordsjøen? En av grunnene er nok at operatørene i
Nordsjøen er internasjonale oljegiganter, så inntil
nå har selv ikke lønnsomme EOR-prosjekter
nådd opp i konkurransen med internasjonale
prosjekter. Selskapene har risikoaversjon av
mange grunner; oljeprisen, usikkerheten om
hvor mye olje som er igjen i reservoaret, delvis
utdatert kunnskap om EOR og kompleksiteten
til et EOR-prosjekt sammenlignet med mer
konvensjonelle olje­utvinningsprosjekter. I våre
farvann har dessuten leteaktiviteten vært priori­
tert høyere enn prosjekter innen økt utvinning.
Fram til nå har heller ikke myndighetene presset
fram forpliktende planer for økt utvinning f.eks.
ved lisensforlengelse. I tillegg er det mangel på
erfarne ingeniører og geovitere med fundamental
forståelse for avanserte metoder for økt utvinning.
Miljømessige hensyn kan også være en med­
virkende årsak til at disse prosjektene er blitt satt
på vent.
Oljeproduksjonen på norsk sokkel er nesten
halvert i løpet av de siste ti årene. Nå har myndig­
hetene og oljeselskapene innsett at tiden er inne for
planlegging av prosjekter innen avansert økt
utvinning. Kanskje blir Johan Sverdrup det første
feltet på norsk sokkel som tar i bruk avanserte
utvinningsmetoder fra dag en og der antatt
utvinningsgrad når feltet stenges ned estimeres
til 90 %?
- Beerenberg har en tydelig HMS/K
strategi og har som mål at selskapet skal
være bransjeledende på HMS, kvalitets- og
risikostyring gjennom å sikre standardisering,
kompetanse og etterlevelse, forteller
konserndirektør Ola Jordal.
Hva er hovedfokuset for HMS/K-arbeidet i
Beerenberg i 2013?
- Vi har lagt ned betydelige krefter på å utvikle et
proaktivt HMS-program i Beerenberg. Vi har
gjennomført en mengde kartlegginger som sikrer oss
svært gode data i forhold til den risiko som våre
ansatte er eksponert for. Dette er data vi også deler
med bransjen, gjennom de bransjefora vi er aktive i.
I all hovedsak er dette støy og vibrasjonsprosjekter
gjennom Norsk Olje og Gass (tidligere OLF), sier
Jordal, og legger til:
- Når vi kjenner den risiko som våre ansatte er
eksponert for er det viktig at vi også etablerer gode
barrierer og systemer slik at vi ivaretar alle våre
ansatte, og sikrer at vi unngår skader eller yrkes­
relaterte sykdommer.
I 2012 gjorde vi flere undersøkelser der vi fikk
kartlagt om etablerte prosedyrer og regimer gav god
nok beskyttelse for den enkelte. Resultat fra disse
undersøkelsene synliggjorde at en spisset opplæring gav
gode resultater. På bakgrunn av dette har vi i 2013 hatt
fokus på å utvikle tilpassede e-læringsprogram innen
støy, vibrasjon, ergonomi og kjemikaliehåndtering.
Hvordan jobber HMS/K-avdelingen for å nå ut til
alle ansatte i Beerenberg?
- Det er en utfordring å nå alle ansatte i
Beerenberg. Derfor er det særdeles viktig for oss å
jobbe gjennom linjen – HMS er et linjeansvar. Det
hindrer oss ikke i å bruke flere kanaler, for å sikre at
informasjonen kommer fra flere kanter. Derfor har vi
de siste årene lagt stor vekt på at vi har en samstemt
kommunikasjon og bruker det etablerte verneombuds­
apparatet for å sikre at alle verneombudene er kjent
med og sikrer etterlevelse av våre prosedyrer.
Er du fornøyd med resultatene av dette arbeidet
så langt?
- Ja, vi har tatt Petroleumstilsynet (PTIL) sin
utfordring på alvor og har etablert gode rutiner for
oppfølging og kontroll med våre risikoutsatte grupper
(RUG).Når det gjelder andre resultater har vi opplevd
at det jobbes særdeles godt med sykefraværsoppfølgingen
i prosjektene, videre har vi en god trend på andre HMS
hendelser. Derimot har vi ikke klart å redusere antall
fallende gjenstander målt mot resultater fra 2012, selv
om vi har en svak nedgang målt mot aktivitet. Det
betyr at vi må jobbe enda litt hardere på dette
området, forteller Ola Jordal, som mener at bedriften
strekker seg langt for å være i tråd med den viktige
bærebjelken for alt HMS arbeide:
- Vi opererer med absolutt nulltoleranse overfor
skader på mennesker, miljø, materiell og omdømme.
12
FOTO: fred jonny™
B-magasinet
NR. 1 ÅRG. 5
B-INTERVJUET
13
Kompromissløs
kompis
14
B-magasinet
b-intervjuet
NR. 1 ÅRG. 5
15
Å være åpen og inkluderende, men også musikalsk
kompromissløs, har gitt Datarock internasjonal
suksess. Fredrik Saroea er frontfigur i og gründer av
bandet som er kompis med alle.
som å risikere bandets musikalske navn og rykte.
- Da vi ble invitert takket vi ja. Så enkelte er det. Vi så
selvfølgelig også på det som god reklame, sier Saroea.
Likhetstrekkene med begrepet ӌpen
innovasjon” er store. Åpen innovasjon handler om
å drive nyskaping sammen med kunder og
partnere i et åpent innovasjonssystem, i stedet for
at man skal lukke seg inne og gjøre alt alene.
Saroea har på mange måter levd dette begrepet i
over ti år.
- For oss er dette bare slik vi er. Vi har reist
rundt og overnattet på sofaen til arrangørene og
møtt mange spennende mennesker. Vi har kjempefin
dialog med alt fra de store merkevarene til de
ukjente artistene. Miksen av ulike mennesker
med ulikt syn på ting og ulike innspill gjør at det
oppstår en kreativt dialog som jeg tror har vært
med å bidra til at vi utvikler oss, sier Saroea.
Av Torgeir Hågøy
- Vi har aldri forsøkt å tilpasse musikken vår eller
gjøre som andre vil. Men vi har sett mulighetene
og tatt dem, sier Fredrik Saroea.
Dette er kanskje hovedårsaken til at
bergensbandet Datarock har fått muligheter som
er svært få andre band forunt. De har jobbet med
noen av verdens største plateselskaper tillegg til
globale merkevarer som Apple, Coca Cola,
Samsung og EA. Låtene deres er med i en rekke
filmer, serier og reklamer jorden rundt. Datarock
er faktisk det bandet i verden med låter i flest
markedsledende videospill. Så langt har de
medvirket i hele 22 spill, hvor noen av de mest
kjente kanskje er Fifa ’08, ’09 og ’10, Sims 2 og 3,
Need For Speed og ikke minst gigantiske iPad &
iPod spill som Tap Tap Radiation og Tap Tap
Revenge 3.
- Dette har gitt oss massiv oppmerksomhet,
og det har vært kjempegod markedsføring. Det er
nok en av årsakene til at vi har hatt 850 konserter
i 35 land over hele verden, sier Saroea.
“Den universelle
appellen har ført
Datarock på kryss
og tvers over hele
verden”
Hyller sin egen generasjon
Saroea er født i 1976 og oppvokst på Askøy utenfor
Bergen. Som for mange andre tenåringer gikk det
på denne tiden i Commodore 64, skateboard og
BMX-sykkel.
- Vi var en del av den første digitale compu­
ter-age-generasjonen. Både Commodere 64,
skateboard og BMX-sykkel var noe som var
spesifikt for vår generasjon. Fordi vi syntes vår
generasjon var så fet, så ble Datarock nærmest
etablert som et tribute-band til vår egen genera­
sjon, sier Fredrik.
Svært mange av låtene har derfor helt klare
referanser som barn av 70-tallet kjenner seg igjen
i, både i Norge, men også internasjonalt. Det kan
for eksempel være dialoger fra kjente filmer som
”Revenge of the nerds” og ”E.T.”
- Spillsuksessen henger nok også sammen
med at tekstene treffer mange i den internasjo­
nale spillindustrien, mennesker som er på vår
egen alder og som har de samme referansene som
oss, sier Saroea.
Den universelle appellen har ført Datarock
på kryss og tvers over hele verden. Nylig var de for
eksempel og spilte konsert i legendariske Gorky
Park i Moskva.
- Vi var blant annet store i Australia lenge før
vi var særlig kjent i Bergen eller Norge, sier Saroea.
Ja-band: Datarock sier ja til det meste,
noe som har ført til internasjonal suksess, mener Fredrik Saroea.
FOTO: fred jonny™
Minneverdige opplevelser
Den samme programmeringen er det han tar
i bruk når han nå jobber for å etablere det han
beskriver som Bergens feteste møtested.
- Det skal være en restaurant og en bar, men
også et utsted med livemusikk og DJ-er. Det skal
være et møtested hvor alle føler seg velkommen,
sier Saroea.
På den nye restauranten får han med andre
ord kombinert mat og musikk, to av hans største
lidenskaper. For å få til det unike stedet han håper
dette skal bli satser han utelukkende på kvalitet.
Han har fått med seg et stjernelag av kokker med
lang erfaring fra Michelin-restauranter i New York
og Paris, samt det han beskriver som fantastiske
bartendere. Nøkkelen til suksessen ligger imidlertid
i kombinasjonen av kvalitet og en inviterende og
åpen atmosfære som gjør at folk ikke har lyst til å gå.
- Vi har lyst til at gjestene skal bli værende
hos oss. De skal komme til middag og bli værende
ut over kvelden og natten. Hos oss skal de få det beste
av det Bergen har å by på, både av mat og drikke,
men også av musikalske opplevelser. Vi skal skape
noe som ikke finnes i Bergen fra før, sier Saroea.
Kultur og kapital
Suksessen til Datarock er på ingen måte tilfeldig.
Saroea har helt fra begynnelsen hatt et svært
bevisst forhold til hva som skal til for å oppnå
suksess, også kommersielt.
- Før Datarock studerte jeg kunsthistorie på
universitetet i Bergen. Der ble jeg interessert i de
forretningsmessige aspektene i kunstverdenen.
Hva er det som gjør at noen oppnår kunstnerisk
og økonomisk suksess i sin samtid, mens andre
ikke gjør det? Jeg var interessert i kulturens møte
med kapitalen, sier Saroea.
Han mener at riktig markedsføring spiller en
helt avgjørende rolle. På denne tiden jobbet han
som musikkansvarlig på utestedet Landmark.
Her fikk han prøve ut teoriene sine i praksis. På
kort tid var han med å utvikle utestedet fra å være
beskjedent besøkt til å ha 350 betalende gjester
hver kveld.
- Vi hadde et kompromissløst fokus på
kvalitet, men den viktigste nøkkelen var nok å
være åpne og tilgengelige. Vi skapte et sted hvor
alle kjente alle og hvor folk følte seg velkomne og
vel. Dette førte til at Landmark ble en smeltedigel
av ulike musikalske miljøer. Stedet var like
populært blant jazzentusiaster som hos indie- og
dansemusikkpersoner. Vi klarte å utvikle et sted
som var relevant, og derfor var det attraktivt for
flere grupperinger, sier Saroea.
Åpen innovasjon
Den samme ”programmeringen” brukte han da
han gjorde og fortsatt gjør suksess med Datarock.
Som bandleder har han stort sett sagt ja i stedet
for nei. Han har vært åpen og inkluderende.
- Derfor har vi for eksempel alltid gjort
musikken vår tilgjengelig via streaming. Alle som
har ønsket har dermed kunne lytte til låtene våre
uten at det har kostet dem en krone. Dette gjorde
vi lenge før Spotify og Wimp var en realitet, sier
Saroea som legger til at de for mange år siden ble
intervjuet av en teknologijournalist i USA.
- Vi var så tidlig ute med streaming at han
ikke visste hva det var for noe, sier Saroea.
Den samme åpne og positive innstillingen
gjorde at de også ble med i Melodi Grand Prix, selv
om mange var kritiske og mente det var det samme
“Vi har kjempefin
dialog med alt fra de
store merkevarene til
de ukjente artistene”
teknologi
17
Teknologisatsing gir resultatvekst
Beerenberg har kontinuerlig forbedret sine driftsresultater siden 2008.
Konsernsjef Morten Walde er ikke i tvil om at selskapets langsiktige
teknologisatsning er hovedårsaken.
Av Ole Klemsdal
I 2012 leverte Beerenberg en omsetning på NOK
1,44 milliarder, og genererte et driftsresultat
(EBITDA) på NOK 173 millioner. Dette gir en
driftsmargin på 12 prosent, som er en forbedring
fra året før på 33 prosent. I 2008 var marginnivået
på 5 prosent.
- Både forut for og gjennom disse årene har
vi investert betydelig i teknologi og kompetanse,
som har gjort at resultatene har gått i riktig retning.
Nå begynner selskapet å få et inntjeningsnivå som
er forsvarlig, mener konsernsjef Morten Walde.
Hva slags type teknologiutvikling er det som
har gitt resultater?
-Generelt er det løsninger som flytter arbeid
fra vann til land. Dermed reduserer vi behovet for
personell om bord på installasjonen. Et eksempel
er Benarx, vår egenutviklede prefabrikkerte
produktserie innen isolasjon. Et annet eksempel
er kaldtarbeidsløsninger som Sveisolat og
egenutviklet kirurgisk kutteteknologi. Felles for
disse teknologiløsningene er at de, gjennom en
betydelig lavere grad av manuell utførelse og
lavere timeforbruk offshore, bidrar til både å
redusere operasjonell risiko, øke kostnads­­­­­­
e­f fektiviteten og bedre den tekniske kvaliteten.
…noe som fører til et behov for færre ansatte?
- Nei, det er lite trolig at vi trenger å være
redde for våre arbeidsplasser. Beerenbergs
strategi er å utføre mer av det etterslepet mange
av våre oppdragsgivere har innen vedlikehold på
ulike innretninger, med samme antall hender om
bord. I tillegg er Beerenberg, som en følge av økte
ordrereserver, nå inne i en ny vekstperiode, og har
som målsetning å rekruttere inntil 500 årsverk i
den kommende 3-årsperioden.
Mange betrakter Beerenberg som en del av
«ISO-bransjen» - en bransje som ofte blir
assosiert mer med hender i arbeid enn med
teknologi. Er Beerenbergs fokus på teknologi­
utvikling et viktig konkurransefortrinn,
som samtidig er med å utvikle nettopp
«ISO-bransjen»?
- Beerenberg leverer avanserte vedlikeholdsog modifikasjonsløsninger, der ISO-fagene er en
viktig del av operasjonene, i kombinasjon med
flere andre teknologifagfelt. Når det er sagt,
foregår teknologiutviklingen i Beerenberg på
tvers av hele organisasjonen. Den reviderte (3GS)
samhandlingsfilosofien, som blant annet handler
om å flytte alt ledende personell som ikke påvirker
HMS/K eller effektivitet til land, er et typisk
eksempel. Mange nye tjenester og produkter
har dessuten kommet som et resultat av ønske
om forbedringer blant annet fra våre isolatører,
stillasarbeidere og overflatebehandlere. Tette
relasjoner og transparent informasjonsflyt
mellom den spisse enden på dekk, våre ingeniører,
selskapets R&D-avdeling og våre oppdragsgivere
har i denne sammenhengen vært en viktig suksess­
faktor når nye teknologiløsninger er utviklet,
testet og kommersialisert, forteller Walde og
legger til:
- Beerenbergs filosofi fokuserer generelt
sagt i større grad på å redusere antall timer om
bord i følge med selskapets operasjoner, enn
å redusere kostnader per produsert time. Vår
oppfatning er at operatørselskapene i økende grad
både bifaller og stimulerer til en slik utvikling,
som i tillegg til økt kostnadseffektivitet, også er
en betydelig faktor for redusert HMS/K-risiko.
Kontraktsformater som bidrar til KPI-måling og
honorering av effektive og HMS/K-optimaliserte
operasjoner på samlet nivå, snarere enn på
timerater alene, fremmer således Beerenbergs
konkurransefortrinn. En slik utvikling på tvers
av kontrakter, selskaper og fagfelt, vil etter vår
oppfatning også bidra til et kvalitets- og resultatløft
for hele bransjen, herunder både operatørselskaper
og leverandørkjeden!
Er Beerenberg selvdrevne innen sin teknologi­
satsning eller samarbeider selskapet også
med eksterne aktører?
- Vi har i ulike sammenhenger interaksjon
mot Chr. Michelsen Research i Bergen. Sintef
18
B-magasinet
i Trondheim og Teknologisk Institutt i Oslo er
andre teknologi- og forskningsinstitusjoner
Beerenberg har relasjoner til. I tillegg orienterer
vi oss direkte mot operatørselskaper og operative
samarbeidspartnere i ulike forsknings- og
utviklingsprosjekter. Industrielt samarbeid ved
utvikling av teknologi er et godt virkemiddel for
å sikre at utviklingsarbeidet treffer markedet
teknisk og kommersielt. Selskapet driver også
med kompetanseutvikling i utstrakt grad, og har
i fremtiden som målsetning å videreutvikle enda
tettere relasjoner både til universitetene og høy­
skolene i Bergen, Stavanger og Trondheim. Vi tror
det er et uforløst potensiale i et tettere samarbeid
mellom privat næringsliv, industrien og offentlige
forsknings- og utdanningsinstitusjoner, selv om
organisasjoner som Innovasjon Norge, Bergen
Næringsråd, Næringsforeningen i Stavanger og
NCE Subsea allerede gjør et solid stykke arbeid på
dette området.
Hvordan ser fremtidsutsiktene ut for
teknologiutvikling i Beerenberg?
- Beerenberg er tyngst eksponert mot
avanserte vedlikeholds- og modifikasjons­oppdrag
på anlegg og installasjoner i drift. Dette er et
marked som er i kraftig vekst, drevet både av en
aldrende installasjonspark på sokkelen, av nye
installasjoner som er på vei til å bli satt i produk­
sjon og av økte krav til anleggsintegritet fra
operatørselskaper og myndigheter. Her er det
store muligheter for innovative og nytenkende
aktører. Når vi i tillegg har ordrereserver som
allerede er på et historisk høyt nivå (NOK 11.5
milliarder ved inngangen til 2013 red.anm.) er
det stor vilje til å gjennomføre langsiktige
investeringer som skal føre til at Beerenberg vil
utvikle nye teknologier, skape nye verdier og ikke
minst tilby nye arbeidsplasser til fremtidens
generasjoner, avslutter konsernsjef Morten Walde.
Beerenbergs FoU-filosofi
Fra vann til land: Nye teknologiske
løsninger har ført til at arbeid
blant annet blir flyttet fra installasjon til Benarx-fabrikken
FOTO: Vidar Langeland
19
teknologi
NR. 1 ÅRG. 5
Før et forsknings- og utviklingsprosjekt i
Beerenberg blir godkjent, skal det vurderes om
prosjektet vil bidra til 1) bedret HMS/K og 2)
økt kostnadseffektivitet for selskapet og dets
oppdragsgivere. Dersom disse kriteriene ikke
ivaretas, forkastes innstillingen.
Benarx: egen­
utviklet teknologi
innen isolering
Teknologiutviklingen av Benarx produkter startet
på begynnelsen av 2000-tallet. Den overordnede
hensikten var å utvikle isolasjonsløsninger som
øket HMS/K fokuset og bedret kostnadseffektivi­
teten for selskapet og dets oppdragsgivere. Dette
er avgjørende målsetninger også innen dagens
strategiske FoU-virke i Beerenberg.
Innovasjon Norge var en viktig bidragsyter
og partner i det første utviklingsprosjektet, og
tette relasjoner til aktører som Sintef og Gexcon
ble tidlig knyttet. Benarx F Epoxy Box (flens- og
ventilbeskyttelse) ble introdusert i markedet i 2004.
Siden den gang har Beerenberg introdusert en
rekke fleksible Benarx-konsepter, som innbefatter
kombinasjoner av brann-, termisk- og akustisk
beskyttelse av flens og ventil, generelt rørarrange­
ment, kabelgater, utstyr og stålstruktur.
Markedets etterspørsel etter avanserte
konseptløsninger innen isolasjon har utviklet seg
raskt, og i dag representerer leveranser av
Benarx-konsepter om lag 10 % av det totale
aktivitetsnivået i Beerenberg. En stadig økende
andel av selskapets leveranse er eksportrettet,
hvor oppstrømsområder med offshoreaktiviteter
foreløpig er det viktigste markedet. Med milliard­
omsetning nådd siden oppstarten i 2004, stadig
nye konseptløsninger i utvikling (CUI), og et
voksende marked vil Beerenberg fremover
ytterligere øke fokuset og satsingen innen dette
forretningsområdet. Tidligere var kapasitet en
utfordring, men etter at betydelige investeringer i
nye og moderne fabrikasjonsfasiliteter ble
foretatt er kapasitet ikke begrensende i dagens
situasjon.
Markedet innen olje- og gass er fremdeles et
vesentlig vekstområde, samtidig som både
petro­kjemiske anlegg og atomkraftverk er
interessante industrier med klare synergier for
denne teknologien. Nye konsepter som i større
grad innbefatter en integrert CUI-overvåknings­
filosofi er under utvikling. Beerenbergs vurdering
er at konsepter som kontinuerlig fokuserer på å
bedre anleggsintegriteten alltid vil være
interessante i markedet, både i et HMS/K og
kommersielt perspektiv.
Abandonment
Et helhetlig
konsept
Det er ikke bare enkeltstående produkter og
tjenester, men også helhetlige konseptløsninger
Beerenberg tilbyr innenfor sine egenutviklede
teknologileveranser.
Beerenberg har eksempelvis utviklet en
egen sertifiseringsløsning for personell som skal
arbeide med montering av Benarx sin produkt­
serie. Sertifiseringsløsningen er bygget opp etter
samme modell som offentlige fagbrev, men med
enda strengere faglige krav.
Sertifiseringsløsningen er en del av selskapets
standardiserte krav til intern kompetanseutvikling,
og omfatter både teoretisk og praktisk opplæring
og metodikk for eksaminering. I tillegg stilles
særegne krav til og opplæring av veiledere og
sensorer, samt krav til fornyelse og resertifisering
av operatører.
Benarx er i dag etablert som beste
praksis
Gjennom de siste fem årene har Benarx utviklet
seg til å bli et teknologiledende isolasjonsprodukt
innen internasjonal olje- og gassindustri. De syv
hovedfordelene ved Benarx er:
1. Life Cycle Cost er dokumentert lave
sammenlignet med konvensjonelle løsninger
2. Gir redusert bemanning og lavere timeforbruk på
anlegget, ettersom produktet prefabrikkeres
under kontrollerte forhold i landbaserte
produksjonslokaler.
3. Målbart bedre tekniske effekter: plassbesparende,
vektreduserende, fuktavvisende, ventilerende
og korrosjonsdempende
4. All installasjon er «kaldtarbeid»
5. Inspeksjonsvennlig
6. Kan installeres uavhengig av temperatur
7. Kan installeres uten bruk av tungt maskineri/
utstyr – kun håndverktøy
Beerenberg startet på midten av 2000-tallet
utvikling av et avansert ROV-verktøy for kutting
av stigerør til P&A (Plugging and Abandonment)
markedet. I parallell ble et avansert verktøy for
frigjøring av topsider og øvrig kutting av plattform­
bein utviklet. Ettersom P&A og decommissioning
markedet i Norge lar vente på seg, ble satsingen
tidlig vridd mot det fremvoksende markedet i
GoM. Beerenberg har de senere årene, ved hjelp
av avansert ROV- og kutteteknologi, eksempelvis
frigjort topsiden (og plattformbeina) på en
installasjon i Mississippi-deltaet som hadde stått
i 10 år grunnet manglende teknologi og øvrig
kunnskap til å gjennomføre kuttedelen av oppdraget.
Kombinasjonen av et sterkt voksende P&A
marked i GoM og «Proven Technology» innen dette
segmentet, gjør Beerenbergs konseptløsninger
svært interessante både for operatørselskaper og
andre industrielle aktører. Beerenberg har den
siste tiden inngått i samarbeids­konstellasjoner
med de fremste P&A aktørene i verden, og
selskapet har ulike alternativer for hvordan
teknologien skal videreutvikles og ytterligere
kommersialiseres i tiden som kommer.
Kaldtarbeid
Beerenberg startet tidlig med leveranser av Sveisolat
(habitat) løsninger. Etter hvert har selskapet
tilført andre, egenutviklede og komplementære
kaldtarbeidsløsninger som kirurgisk kutting, ofte
i kombinasjon med avanserte tilkomst­teknikker
til denne forretningsstrømmen.
Den bærende filosofien i dette forretnings­
området er, som innen Benarx, å øke fokuset på
HMS/K, kombinert med økt kostnadseffektivitet
og større forutsigbarhet i følge med operasjonene.
Løsninger innen avansert kirurgisk kutting,
Sveisolat og tilkomstteknikk reduserer time­
forbruk offshore, reduserer kravene til nedstengning
(revisjonsstans) og øker således sikkerheten i
følge med operasjonene.
Avanserte kaldtarbeidsløsninger er et
etterspurt konsept som er i sterk vekst.
Aktivitetene relatert til løsninger innen denne
forretningsstrømmen utgjør i dag mer enn 10 %
av det totale aktivitetsnivået i Beerenberg, og
vekstpotensialet er (som innen Benarx) betydelig.
Olje- og gass, petrokjemisk industri og kjerne­
kraftindustri er også i denne sammenhengen
svært interessante markeder og vekstområder for
Beerenberg i fremtiden.
20
B-magasinet
teknologi
NR. 1 ÅRG. 5
21
Korrosjon under isolasjon (CUI) kan få katastrofale konsekvenser
Korrosjon under isolasjon er en massiv utfordring med et enormt
skadepotensial, der i verste fall liv kan gå tapt. Beerenberg gjennomfører
nå et omfattende FoU-prosjekt relatert til CUI.
Av Torgeir Hågøy
- Korrosjon under isolasjon (CUI) representerer
et udefinert omfang. Fordi dette er et fenomen
som utvikler seg under isolasjon er forringelsen
ofte ikke synlig, og dermed er det vanskelig å
verifisere korrosjonsstatus, sier teknisk sjef i
Beerenberg, Geir Harris.
Etterslep på fire millioner timer
60 prosent mer enn 20 år
Det man imidlertid vet er at skadeomfanget kan
være stort. Konsekvensene av en lekkasje i et
kritisk rør kan være alt fra produksjonsstans,
som i denne sammenheng er det minst kritiske, til
eksplosjoner og et etterfølgende brannscenario.
På norsk sokkel er det blitt identifisert nestenulykker med korrosjon under isolasjon som den
utløsende faktoren.
- Det har også vært lengre perioder med
driftsstanser som en konsekvens av dette, sier
Harris, og legger til at det internasjonalt har vært
episoder hvor korrosjon under isolasjon har ført
til eksplosjoner, etterfølgende brannutvikling og i
noen tilfeller omfattende miljøforulempninger
samt dødsfall som en direkte konsekvens.
- Faktum er at installasjonene på norsk
sokkel blir stadig eldre. Det er i dag 86 plattformer
på norsk sokkel og 38 prosent av dem er over 20 år.
I 2020 vil vi ha 95 installasjoner og hele 60
prosent av dem vil være over 20 år gamle, sier
Harris.
Dette skyldes at teknologiske nyvinninger
bidrar til økt utvinning, og at eksisterende
installasjoner, som i andre tilfeller blir koblet opp
mot nye funn, får en vesentlig lengre levetid enn
det de opprinnelig var designet for. Dersom
prognosene slår til, kan enkelte av installasjonene
i Nordsjøen som var designet for 20 år, faktisk ha
vært i produksjon i over 100 år før de tas ut av drift.
Utfordringen er å oppgradere installasjonene til å
være i forsvarlig stand gjennom hele levetiden.
- Korrosjon er av Petroleumstilsynet definert
som den enkeltmekanismen som kanskje utgjør
den største trusselen mot forlenget levetid både
på norsk sokkel og internasjonalt, sier Harris.
Søker samarbeid: Beerenberg ønsker
primært å utvikle de nye teknologiske
løsningene i et industrielt samarbeid,
der også forskningsinstitusjonene har
en sentral plass, forteller Geir Harris,
teknisk sjef
Foto: Torgeir Hågøy
På oppdrag fra Beerenberg har Rystad Energy
utarbeidet en rapport som vurderer det antatte
vedlikeholdsbehovet i forhold til korrosjon under
isolasjon. Ved blant annet å ta utgangspunkt i vekt
på installasjonene viser kalkulasjonene i rapporten
at det finnes 810 kilometer med isolerte rør på
norsk sokkel (bare offshore). Rundt 200 av disse
kilometerne er kritiske rør, som vil si at det enten
er rør med hydrokarboner eller andre rør hvor
konsekvensene av en lekkasje vil være kritiske.
- Dersom bransjen skulle videreføre den
samme vedlikeholds-filosofien som i dag, så vil
det utelukkende være kapasitet til å håndtere de
mest kritiske rørene, sier Harris.
Dette begrunner Harris med flere kritiske
faktorer, en av dem er at det simpelthen ikke er
nok sengeplasser offshore med dagens konven­
sjonelle metodikk.
- Ser vi frem til 2020 innebærer dette at
oljeselskapene kan ende med et totalt vedlike­
holdsetterslep på om lag fire millioner offshore­
timer etter våre beregninger, sier Harris.
Installasjonene på norsk sokkel
blir stadig eldre
FoU-prosjekt relatert til CUI
De siste årene har deler av industrien vært flinkere
til å ta i bruk nye og intelligente, materialtekniske
løsninger. Dette er løsninger som ikke absorberer
fuktighet på samme måte som tidligere isolasjons­
materialer, og med det reduseres følgelig
korrosjonsomfanget.
- Beerenberg er ledende i forhold til utvikling
av neste generasjons isolasjonsmaterialer. Vi har i
denne sammenhengen utviklet Benarx, en serie
av isolasjonskonsepter som ikke absorberer
fuktighet, sier Harris.
Han forteller at Beerenberg nå gjennomfører
et omfattende CUI forsknings- og utviklingsprosjekt.
Sju personer i selskapet jobber kontinuerlig for å
komme opp med intelligente løsninger, som ikke
bare bidrar til å redusere korrosjons-problemet,
men like viktig, bidrar til å styre risiko ved faktisk
korrosjonsutvikling.
- På laboratoriet vårt på Kokstad tester vi for
tiden ut ulike løsninger, av både mekanisk og
interaktiv karakter, for å kunne observere,
detektere og selektere ulike former for korrosjons­
utvikling under isolasjon.
Bransjen har kommet langt i forhold til å
finne korrosjonshindrende produkter, som
Benarx-serien er et eksempel på.
- Fremtiden handler kanskje i like stor grad
om å gjøre våre oppdragsgivere bedre i stand til å
vurdere, og ikke minst håndtere, risiko i følge
med eventuell korrosjon under isolasjon på et
automatisert vis. På dette området tror vi det er
mye og hente i form av teknologiske nyvinninger,
også i kombinasjon med kjent teknologi fra andre
industrier, sier Harris.
Håndterbart
Beerenberg har allerede inne én patentsøknad på
et nytt mekanisk overvåkningssystem (CUIdeteksjon) som i løpet av få måneder er klar for
kommersiell markedsintroduksjon. Selskapet
forsker i tillegg på flere andre interessante løsninger,
blant annet for interaktivt å kunne detektere
fuktighet i isolasjonen på et helautomatisert vis. I
flere av disse fasene samarbeider Beerenberg tett
med anerkjente forskningsmiljøer og industrielle
aktører fra andre bransjer.
- Vi er også i dialog med to av de mest
sentrale operatørselskapene på norsk sokkel i
dette forskningsprosjektet. Beerenberg ønsker
primært å utvikle våre løsninger i et industrielt
samarbeid, slik at vi utvikler optimale konsepter
på tvers av ulike fagmiljøer. Korrosjon under
isolasjon vil etter vår oppfatning være en
utfordring for oljeindustrien i overskuelig
framtid. Ved å designe installasjonene for lengre
varighet, ved å bruke riktig isolasjon og ikke
minst ved å anvende intelligente systemer som
automatisert overvåker eventuell korrosjons­
utvikling, kan flere i fellesskap bidra til at
fremtidige korrosjonsutfordringer håndteres på
et risiko- og kostnadsoptimalt vis. Det er vårt
utgangspunkt, avslutter Harris.
22
B-magasinet
Teknologi
teknologi
NR. 1 ÅRG. 5
23
Markedsledende på
subsea isolasjon
Forholdene på havbunnen er krevende og det samme er kravene til isolasjonen.
Beerenberg er verdensledende innen påføring av subsea isolasjon.
Av Torgeir Hågøy
Strenge krav
- Vi har utviklet vår kompetanse og våre kunde­
relasjoner innen internasjonal subsea isolasjon
over 15 år. Vi er i dag et ledende selskap på dette
området, og kanskje det selskapet som har
kommet lengst innen utvikling av effektive og
kvalitetsdrevne påføringsmetoder innen subsea
isolasjon, sier senioringeniør på Beerenbergs
subsea-avdeling, Slavik Degtyarev.
Høy kompetanse: Beerenberg har utviklet effektive og kvalitetsdrevne påføringsmetoder innen subsea isolasjon.
Foto: Torgeir Hågøy
Selskapets subsea-avdeling er på nærmere 30
medarbeidere inkludert ledelse og ingeniørkorps.
Flere av disse har opptil 30 års erfaring innenfor
bransjen.
- Vi er en foretrukket partner for flere av
verdens ledende subseaselskaper. Dette handler
både om våre kvalitetsleveranser, men også om
våre evner til å kunne utføre prosjekter i
utfordrende områder som Angola og Nigeria på et
sikkert, effektivt og forutsigbart vis. Det tar tid å
bygge slik kompetanse i en organisasjon, sier
Degtyarev.
Siden 2007 har selskapet vært en sertifisert
påfører av ulike, avanserte isolasjonsmaterialer
utviklet for subsea-industrien. Slik sertifisering
er en tidkrevende prosess over flere år, som
inkluderer selskaps- og individ-sertifisering,
omfattende intern- og eksternrevisjoner,
utfordrende krav til spesialtilpassede fabrikasjons­
fasiliteter, utstyr og lignende. De fleste systemene
Beerenberg anvender er utviklet for å holde
temperaturen inne i rør og annet subseautstyr
oppe, slik at det ikke oppstår kondensering eller
at væskene som skal strømme gjennom utstyret
tjukner. Dette stiller ekstreme, materialtekniske
krav til isolasjonen, og ikke minst at den blir
påført riktig.
- Dersom temperaturen inne i utstyret faller
for mye vil det få store konsekvenser for gjennom­
strømmingen i utstyret. Det kan gjerne ta uker
før produksjonen er oppe igjen på et normalt nivå.
Det er derfor avgjørende at isolasjonen blir påført
riktig. Det handler både om påføringstykkelse og
hardhet, sier produksjonsleder ved Beerenbergs
fabrikk på Os utenfor Bergen, Ørjan Pettersen.
Beerenberg har siden 2007 opparbeidet
seg verdifull kompetanse på området og driver
med omfattende teknologiutvikling for stadig å
forbedre kvalitet, forutsigbarhet og effektivitet
ved påføring.
- Vi har gjennomført utallige prosjekter
innen subsea de siste 10 årene. Det er alt fra
relativt enkle rørjobber til kompliserte prosjekter
hvor vi skal isolere utstyr med flere bevegelige
deler, sier Pettersen.
Tung forprosjektering
Mye prefabrikkeres
For hver enkelt jobb designes skreddersydde
løsninger som tilpasses det aktuelle objektet
som skal isoleres. Her snakker vi om millimeter­
presisjon, sier Pettersen.
Det ligger således mye design, engineering
og fabrikasjonsplanlegging bak hver eneste
isoleringsjobb.
- De forberedende aktivitetene er et omsten­
delig og avansert arbeid som krever stor grad av
presisjon og nøyaktighet for at sluttproduktet vi
prefabrikkerer her i Norge og ute i verden skal bli i
henhold til spesifikasjoner, sier Pettersen.
Beerenbergs fabrikk på Os har skreddersydde
fasiliteter for denne typen jobber. Dette handler
om løftekapasitet, tilpasset ventilasjon, beskyttelse
mot støyeksponering og ikke minst fleksibilitet i
forhold til et meget varierende arbeidsomfang.
Avdelingen har gjennomført oppdrag over
hele verden, og har for øyeblikket oppdrag i
Norge, Angola, Nigeria, Malaysia og Australia.
- Dersom det er mulig, så prefabrikkerer vi så
mye som mulig på Os. Dette blir deretter prikkevert
og ekspedert til den aktuelle lokasjonen. Vi har også
utviklet mobile fabrikasjonsenheter som sendes
til de aktuelle lokasjonene i containere, slik at vi
kan gjennomføre eventuell «hook up»-arbeid
lokalt. Det gjør oss i ulike sammenhenger til en
fleksibel, effektiv og foretrukket samarbeidspartner
på denne type oppdrag, avslutter Degtyarev.
Manifold: Fra et av Beerenbergs mange
subsea-oppdrag.
Foto: Ronny Rong
Returadresse
Beerenberg Corp. AS
Postboks 273, Slåtthaug
N-5851 Bergen
samlende og
inspirerende
Bergen city marathon: Rune Erdal gir
stafettpinnen til Trond Mikkelsen, som går i
gang med den 6. etappen.
Foto: Magnus Skrede
Hver tredje Beerenberger fra
hovedkontoret på Kokstad deltok
under årets Bergen City Marathon.
Neste år skal antallet dobles.
Av ole klemsdal
- I år var det et veldig engasjement rundt
løpet, som både var samlende og inspirerende
for de som var med, forteller Rune Erdal, primus
motor for Beerenbergs stafettlag og i tillegg avde­
lingsleder for stillas.
Liv og røre
Dobles i 2014
Det var etter at et rent damelag meldte seg på at
det ble fart i sakene på Kokstad. For ett år siden
deltok Beerenberg med ett lag. Det ente med en
sterk palplass, noe som ble gjentatt i år av «elite­
laget». Men det var «damelaget» som skapte mest
liv og røre i bedriften i forkant av stafetten.
– Damene har hatt forberedende møter og
treninger, og det har vært mye lunsj- og korri­
dorsnakk om løpet. Dette har vært positivt, ikke
minst for de nyansatte som deltok. Resultatet
av engasjementet var at enda flere ønsket å være
med, forteller Erdal.
Til slutt var det hele tre lag som deltok fra
Beerenberg. Ved siden av «elitelaget» og «damela­
get» løp også et «mix-lag».
- Tidligere har vi slitt med å skaffe nok folk til
å være med, men årets løp har vært så samlende
og inspirerende at jeg kommer til å utfordre enda
flere Beerenbergere til å delta neste år. Ikke bare
fra hovedkontoret, men fra hele prosjektorganisa­
sjonen. Målet er seks lag, og det tror jeg vi klarer.
Alle som deltok var nemlig så entusiastiske og
mange har allerede begynt å snakke om neste års
løp, sier Rune Erdal.