side 06 - Beerenberg
Beerenbergs Petter Vallestad | side 12 – Fullførte verdens tøffeste løp Tre forretningsdivisjoner | side 06 Styrker ingeniøravdelingen | side 18 No.1 2014 Vår visjon: Beyond Expectations Våre kjerneverdier: Inkluderende Nyskapende Ansvarlig Foto: Fredrik Arff 04 innhold & LEDER 05 B-magasinet NR. 1 ÅRG. 6 06 08 10 11 12 16 18 20 22 24 Organisasjon HMS 5 Beerenbergere Kronikk B-intervjuet Kompetanse Kompetanse Kompetanse Kompetanse B-siden Deler den opera tive virksomheten inn i tre forret ningsdivisjoner Pionerarbeid mot hørselsskader Fortell om noe nytt du har lært den siste tiden Muligheter med robotikk og automatisering Fullførte verdens tøffeste løp Kompetanse utvikling er avgjørende – Styrker ingeniøravdelingen for framtidige V&M-prosjekter Opplæring der ingen andre leverer - Alle kan bli gode ledere Inspirert av vikingenes kunnskap Markedet vektlegger erfarne aktører ansvarlig utgiver Beerenberg Corp. AS adresse Postboks 273 Slåtthaug 5851 Bergen telefon 55 52 66 00 e-post Morten Walde [email protected] redaktør Ole Klemsdal Stig Tuastad Ole Klemsdal Bente Souter (Nor PR) redaksjon Morten Walde Layout NOR PR forsidefoto Fredrik Arff trykk Bodoni FOTO: fredrik arff Olje- og gassnæringen vokser stadig i aktivitetsnivå, og forventes å runde 300 milliarder kroner i drifts- og investeringskostnader på norsk kontinentalsokkel for inneværende år. Sentrale analytikere forventer også vekst i den kommende femårsperioden, med en CAGR (Componed Anual Growth Rate) prognose på rundt fire prosent (ref. Oljedirektoratet) frem til 2018. Et slikt perspektiv vil med dagens rekordhøye aktivitetsnivå som utgangspunkt, være en konstruktiv utvikling. Både politisk, industrielt og finansielt vil det således være viktig å styre den strategiske videreutviklingen av næringen ut fra en forventning om et jevnt aktivitetsnivå, høy sysselsetting og forutsigbare rammebetingelser. Forventningene til CAGR på internasjonal kontinentalsokkel underbygger også en slik betraktning, med en antatt vekst på rundt seks prosent (ref. Rystad Energy) i den samme perioden. Her er det viktig å merke seg at de individuelle variasjonene er store fra område til område. I en industri hvor knapphet på ressurser har preget utviklingen over flere år, opplever vi at markedet i enda sterkere grad enn tidligere vektlegger å tiltrekke seg erfarne aktører som yter forutsigbare leveranser til rett tid - og til rett kvalitet. Økt fokus fra de integrerte olje selskapene på robuste leverandører som kan bidra til redusert risiko - både innen de operative, kommersielle og finansielle sidene av total leveransen - er tydelige utviklingstrekk i dagens offshoremarked. En konsolidering i ulike deler av næringen for å skape nye lokomotiver som kan bidra til å optimalisere uttak av stordriftsfordeler, og i større grad realisere industrielle synergi effekter og som dessuten kan skape regionale konkurransefortrinn når næringen nå flytter sitt tyngdepunkt i nordlig retning, er således en høyst tenkelig utvikling for oljeservicenæringen i Norge. Det er imidlertid, til tross for vekst og økt aktivitetsnivå, langt fra slik at alt er rosenrødt i norsk olje- og gassnæring. Det er et faktum at inntjeningen, også i etterkant av finanskrisen, har vært fallende både på operatør- og leverandørsiden. At denne negative utviklingen videreføres i en periode preget av høykonjunktur er alarmerende, og dette er en utvikling som ikke kan fortsette. At nye kart vil tegnes både industrielt og finansielt 24 er rimelig sikkert. I lys av dette, vurderer Beerenberg at en videreføring av selskapets kontinuerlige forbedringsprosesser innen leveransekvalitet, operativ forutsigbarhet og kostnadseffektivitet er våre fremste konkurransefortrinn også i årene som kommer. Selskapet vil med kontinuitet innen disse strategiske instrumentene fortsette å skape trygge arbeidsplasser for våre medarbeidere, vi vil fortsette å levere konkurransedyktige løsninger til våre oppdragsgivere, og vi vil forbli et attraktivt investeringsobjekt i vekst for våre eiere! Morten Walde Konsernsjef, Beerenberg 06 B-magasinet 07 Organisasjon NR. 1 ÅRG. 6 Deler den operative virksomheten inn i tre forretningsdivisjoner Konseptutvikling, integrert samhandling og tydeliggjøring av kjernevirksomheten er de sentrale faktorene i Beerenbergs organisering av de nye forretningsdivisjonene Maintenance & Modifications, Cold Work Concepts og Benarx Solutions. Av Ole Klemsdal Maintenance & Modifications: Cold Work Concepts: Benarx Solutions: Isolering, Stillas, Overflate, Tilkomstteknikk, Arkitekt og Engineering & Inspection. Sveisolat, Cold Cutting og Engineering & Inspection. Benarx, Subsea Insulation og Engineering & Inspection. Beerenberg har i løpet av det siste året vært igjennom en omfattende vekstperiode, som vil fortsette også de kommende årene. Antall medarbeidere har allerede økt betydelig i alle deler av selskapet, og vil på ingeniør- og operatørnivå også fortsette å vokse signifikant i årene som kommer. Den reviderte organiseringen av selskapet både på operativt og administrativt nivå har lagt til rette for denne veksten, og denne organisasjonsstrukturen vil samtidig gi grunnlag for ytterligere vekstmuligheter de neste årene. Teknologi- og vedlikeholdskonsepter Inndelingen til tre divisjoner gir tydeligere konsepter innenfor forretningsområdene. Et godt eksempel er Cold Work Concepts. Sammenhengen mellom kaldtarbeidskonseptene Sveisolat og Cold Cutting er nå tydeliggjort, og industrielle synergieffekter er synliggjort både internt i den operative organiseringen og eksternt i markedskommunikasjonen. Også innen avansert isolering har Beerenberg nå knyttet sine produkter og tjenester tettere sammen gjennom divisjonen Benarx Solutions, hvor nå produkt serien Benarx Topside Insulation og tjeneste området Benarx Subsea Insulation inngår. Divisjonen Maintenance & Modifications (M&M) har ansvaret for Beerenbergs vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter. Ved siden av ISO-fagene (isolering, stillas og overflatebehandling) inngår også andre tjenester som passiv brannbeskyttelse, tilkomstteknikk og innredning. - Vi vil innen M&M nå konsentrere oss om kjerneområdene våre, som er styring av vedlikeholdskontraktene. Vi skal lage gode gjennomføringsmodeller, slik at vi får utført tjenestene våre enda mer effektivt samtidig som kvaliteten og sikkerheten ivaretas på et bransjeledende nivå. Når det gjelder andre disipliner som brann beskyttelse, tilkomstteknikk og innredning, så inngår disse også i M&M ettersom det er størst potensial for disse tjenestene innenfor våre vedlikeholds-kontrakter, forteller Tore Angelskår, divisjonsdirektør for M&M. Mer fokusert: Inndelingen til tre divisjoner gir tydeligere konsepter innenfor forretningsområdene. FOTO: Fredrik Arff Bedre samhandling På mange måter går Beerenberg nå fra en geografisk til en teknologirettet organisering av selskapet, komplimentert med en større grad av autonome forretningsenheter, som vil stimulere til økt samhandling innen drift, utvikling og ressursutnyttelse. - Gjennom Beerenbergs store vedlikeholdskontrakter skal M&M fortsatt levere multidisipline tjenester. I denne sammenheng blir M&M avhengig av de andre divisjonenes høy teknologiske produkter og spesialisttjenester for å kunne tilby et markedsledende og kommersielt levedyktig produkt innen vedlikeholds- og modifikasjonstjenester. For i den videre utviklingen av teknologi- og produktspekteret er det Benarx Solutions og Cold Work Concepts som vil bidra mest i Beerenberg. De vil i tillegg til å være en intern leverandør (til M&M) også ha en utstrakt portefølje av andre oppdragsgivere, herunder oljeselskaper, MMO-leverandører og ISO-aktører med mer. På vår side i M&M skal vi videreforedle gjennomføringsmodellen, vedlikeholdskonseptene og driftssystematikken, forteller Angelskår. Fokus på kjernen Samtidig gir det også tydeligere organisatoriske konsepter, der divisjonene hovedsakelig skal konsentrere seg om driften, mens en konsernstab skal ha ansvaret for å gjennomføre de strategiske utviklingsprosessene i selskapet. - Vi trekker de operative delene av stabsfunksjonene inn i forretningsdivisjonene, for å gjøre divisjonene mer autonome og for å oppnå en tettere samhandling mellom alle aktørene som bidrar til den operative gjennomføringen, forteller Angelskår. Dette behovet kom tydelig frem under utviklingen av den reviderte modellen for samhandlingssenter (3GS – 3. Generasjon Samhandlingssenter). - Driften og deler av stabsfunksjonene, som for eksempel rotasjon og anskaffelse, er så tett på hverandre i hverdagen at vi mer presist og effektivt kan løse løpende utfordringer med felles ledelse av disse funksjonene innenfor den enkelte forretningsdivisjonen. Mens forretningsdivisjonene i hovedsak vil være ansvarlig for driften, vil konsernstaben ha et tydeligere ansvar for utviklingsprosjektene i selskapet. - Fordelen er at vi i divisjonene hovedsakelig kan konsentrere oss om den daglige driften, mens konsernstaben får mulighet til å drive med strategisk utvikling uten å bli unødvendig påvirket av kortsiktige endringer og -utfordringer, forteller Tore Angelskår. “Vi skal lage gode gjennomførings modeller, slik at vi får utført tjenestene våre enda mer effektiv” Ny Benarx-direktør Ove Johan Solem er fra 1. januar 2014 ny divisjonsdirektør for Benarx Solutions. Solem har mange års ledererfaring med spesielt fokus på den maritime bransjen, blant annet i Farstad Shipping og fra Fred. Olsen systemet. - Jeg har jobbet mot mange av de samme oppdragsgiverne som Beerenberg leverer produkter og tjenester til, slik at jeg har et godt kjennskap til markedet selv om jeg ikke har direkte bransje erfaring fra olje- og gass fra før av, sier Ove Johan Solem. Han har også bred internasjonal erfaring, som passer godt i forhold til Benarx Solutions vekst innenfor flere kontinenter. - Vi hadde flere aktuelle kandidater for stillingen, men Ove ble tidlig vår favoritt, ikke minst siden hans egenskaper og kompetanse står godt til de øvrige lederne i divisjonen. Beerenberg er derfor godt fornøyde over at han har blitt med på laget, sier konsernsjef Morten Walde. I tillegg til at Solem leder Benarx Solutions, er visekonsernsjef Leif Helge Eriksen også divisjonsdirektør for Cold Work Concepts og Tore Angelskår divisjonsdirektør for Maintenance & Modifications (se hovedsak). 08 B-magasinet 15 09 HMS NR. 1 ÅRG. 6 Pionerarbeid mot hørselsskader Utvider samarbeidet Som første selskap har Beerenberg målt effekten av ørepropper på ansatte ute i Nordsjøen. Undersøkelsen fastslår at personlig brukeropplæring og valg av rett ørepropp har stor betydning for allmenn og akseptabel beskyttelse. Av Bjørn Kristiansen Støyende arbeidsoppgaver er hverdagen for de aller fleste offshoreansatte, og hvert år rapporteres over 600 arbeidsbetingede hørselsskader fra ansatte i Nordsjøen. -Derfor er våre testresultater på Ekofisk positivt oppsiktsvekkende, sier Trond Hellstrand, offshoreveteran og HMS-koordinator i Beerenberg. Gode resultater: HMS-koordinator Trond Hellstrand tester ørepropper på Terje Øvstebø som er isolasjonsformann på Eldfisk kompleks. Foto: Beerenberg Pilotstudie Selskapets HMS-entreprenørskap ble startet som et pilotstudie på 40 støyeksponerte offshore ansatte. Funn og erfaring fra pilotstudiet ble bakgrunnen for en ny og omfattende undersøkelse. Hvor godt beskytter øreplugger mot støy i hverdagen om bord på en plattform, var et kjernespørsmål som fikk selskapet til å kjøpe avansert måleutstyr og gjennomføre såkalt fit-testing på Ekofisk. -Fit-testing måler hvor mye støy øreproppen demper for den enkelte. Samtidig brukes testen til å observere om den ansatte har behov for opp læring i bruk av ørepropper, eller nye og individuelt tilpassede propper, forteller Trond Hellstrand. Ekstrem forbedring -Fantastisk utvikling I første omgang fikk utvalget på 288 ansatte ikke opplæring og råd, men selv velge sin vanlige ørepropp. Resultatene viste at 38,9 prosent ikke innfridde akseptkriteriet på 16 desibel demping. Alle som ikke innfridde kravet ble testet på nytt etter å ha fått råd og personlig veiledning i hvordan øreproppene best settes inn og på plass. Resultatene endret totalbildet fullstendig. Nå hadde 94,4 prosent av hele utvalget innfridd akseptkriteriet for dempning. Kun 19 personer innfridde ikke akseptkravet, mot 112 før testrunde to med råd og opplæring. -Forbedringen etter råd og personlig vei ledning er oppsiktsvekkende, og sluttresultatet svært positivt, sier Trond Hellstrand. HMSkoordinatoren på Ekofisk har jobbet mye med undersøkelsen. De siste seks årene har veteranen jobbet som HMS-koordinator, og han er ikke i tvil om at dagens HMS-innsats er på et helt annet og høyere nivå enn for 30 år siden. -I løpet av disse årene har det vært en fantastisk HMS-utvikling. Ingen snakket om hørselsskader eller fallende gjenstander da jeg begynte, forteller Trond Hellstrand, som taler varmt for innsatsen mot hørselsskader. -Selskapets satsing på hørselvern er veldig nyttig og ordentlig HMS. Husk at mange av mine kolleger har hverdagen sin i arbeidsområder med opp til 100 desibel støy. Forøvrig er hørselsskader den nye folkesykdommen i Europa, og derfor et tema som forlengst burde vært integrert i skoleverket. HMS-koordinatoren er ikke i tvil om at støyskader er kostbart for samfunnet. -I et moderne samfunn skal folk ha trygge arbeidsplasser. Det har vi råd til, spesielt i vår bransje, understreker offshoreveteranen. Dradd flest ører Trond Hellstrand forteller at pionerarbeidet er blitt svært positivt mottatt av de ansatte. -Ikke en eneste negativ tilbakemelding har jeg hørt, sier han. Mange fikk seg en skikkelig aha-opplevelse av personlig veiledning i hvordan øreproppen skal på plass, hvilken propp som passer best, og om det er behov for å lage nye, helt individuelle propper. Trond Hellstrand tilføyer: -Flere byttet ørepropp, og enkelte med utfordrende øreganger har fått formstøpte propper. Hvor mange han har tatt i øre på Ekofisk, har han ingen anelse om. -Jeg er vel uansett den som har dradd flest Beerenbergere i øret, ler Trond Hellstrand. I 1979 dro han til Ekofisk og sin første offshorejobb som stillasmontør. Med unntak av noen få, korte landjobber, har hele yrkeslivet handlet om plattformer, hovedsakelig på Ekofisk. Statoil har både videreført de eksisterende ISO-vedlikeholdsavtalene med Beerenberg på sine offshore anlegg og i tillegg tildelt selskapet en ny ISO-vedlikeholdsavtale på Valemon-plattformen. Valemon-plattformen bygges i disse dager på Samsungs verft i Sør-Korea og vil komme i drift i løpet av 2014. Beerenbergs avtale inkluderer tjenester innen isolering, stillas og overflatebehandling, i tillegg til andre tilstøtende aktiviteter. Forberedende arbeider forventes igangsatt i første halvdel av 2014. Valemon-avtalen gjelder for fire år med opsjon på to pluss to år, og inkluderer aktivitetene både på Valemon og Kvitebjørn. Sistnevnte plattform har Beerenberg hatt vedlikeholdsavtalen på siden 2010. I tillegg kommer avtalen med feltene Statfjord og Gullfaks, samt Grane og Visund, som gjelder frem til august 2016. Beerenberg estimerer verdien på tildelingene samlet til et sted mellom 1.5 og 1.8 milliarder kroner, og oppdragene vil sysselsette omlag 800 årsverk. ISO-vedlikeholdsavtalene inkluderer i denne sammenhengen tjenester innen isolering, stillas og overflatebehandling, i tillegg til andre tilstøtende aktiviteter. - Vi setter stor pris på at Statoil nok en gang vurderer Beerenberg som det beste alternativet i sterk konkurranse med andre aktører i bransjen. I en årrekke har vi hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Statoil, og er tilfreds med å ytterligere kunne styrke vårt kontraktsforhold. Sammen med selskapets øvrige tildelinger i 2013, bidrar denne avtalen til å gi Beerenberg forutsigbare rammebetingelser, forteller Roger Kjeilen, konserndirektør innen forretningsutvikling i Beerenberg. Øretips Riktig innsetting av ørepropper er avgjørende for å unngå hørselsskader. Her leser du tre gode råd for å få proppene skikkelig på plass. 1. Rull øreproppene til en liten sylinder uten rynker. 2. Trekk ut øret for å åpne ørekanalen, slik at ørepluggen får dypere innsetting. 3. Hold øreproppen på plass i noen sekunder mens den utvides og fyller ørekanalen. Gullfaks B Foto: Photo Ole Jørgen Bratland - Statoil 10 B-magasinet 5 beerenbergere NR. 1 ÅRG. 6 Fortell om noe nytt du har lært den siste tiden Hedda Hove , engineering- og plankoordinator M&M Innenfor konseptet kaldkutting er det stadig noe nytt å lære ved at de fleste oppdrag byr på helt forskjellige utfordringer mht. omfang, utstyr og metoder. Etter opprettelsen av forretnings området CWC (Cold Work Concepts), der kaldkutte- og habitatavdelingen er slått sammen, vil det helt sikkert være mye mer nytt å lære i tiden fremover. Jeg tar kurs i prosjektstyring og planspesialisering gjennom jobben. På disse kursdagene lærer vi mye nyttig om prosjektstyring og planlegging, som kommer godt med i jobben min som planlegger. Det er nyttig og spennende å lære om hvordan de gjør dette arbeidet andre steder. Camilla Grindheim , prosjektleder M&M Når det gjelder TT-utstyr lærer jeg noe nytt hele tiden. Vi prøver å være oppdatert på utstyrsfronten slik at vi til enhver tid har det beste og mest praktiske utstyret for å jobbe mest mulig sikkert og effektivt. I så måte er det alltid noe nytt å lære i forbindelse med utvikling av nytt utstyr og bruken av dette. Nylig var jeg ute på besøk på Kvitebjørn. Der fikk jeg være med å se på de ulike jobbpakkene innenfor disiplinene isolasjon, stillas og overflate. Slike besøk er alltid nyttige, og gir oss som jobber i land større forståelse for de utfordringene som møter mannskapet vårt offshore. NR. 1 ÅRG. 6 B-magasinet 11 Muligheter med robotikk og automatisering Håkon Clausen , prosjektleder CWC Ole-Martin Gulbrandsen , utstyrsansvarlig tilkomstteknikk/ fallsikring KRONIKK Ingrid Schjølberg er prosjektdirektør på NTNU og har dr. grad i undervannsrobotikk. Hun er også leder for ROBOTNOR, senter for avansert robotikk ved NTNU/SINTEF. Schjølberg ivrer for at Norge skal bli verdensledende i bruk av robot teknologi. Dette for å sikre effektiv og konkurransedyktig norsk industri. Hun har arbeidet med robotisering i vareproduksjon, prosessindustri, helsesektor og for maritimt bruk. Lone Askeland, resepsjonist Nylig deltok jeg på et veldig lærerikt kurs innen HLR- og hjertestarter i regi av Røde Kors Førstehjelp arrangert av Beerenberg. Generelt forbinder jeg det å lære noe nytt med hvilke holdninger jeg har til de mennesker jeg møter daglig. Det handler fremfor alt om arbeidsglede og vilje til å ta initiativ. Robotikk og automatisering er nødvendig for å sikre norsk konkurransekraft. Lønnsnivået i Norge bidrar til at våre produksjonskostnader blir høye, men dette er bare en del av utfordringen. Vi må også konkurrere på kvalitet og leveransetid. Robotisert produksjon gir jevn og god kvalitet da roboter og maskiner har høy grad av nøyaktighet og repeterbarhet. Lavkostland slik som Kina og India tar i bruk roboter i økende grad for å sikre kvalitet på sine produkter. Norge må gjøre det samme for å sikre norske arbeidsplasser. Ufordringene i norsk vareproduksjon er knyttet til at vi produserer små serier som krever regelmessig omstilling og reprogramming av utstyr. Dette er tidkrevende og kostbart. Vi produserer også varer der sammenstillingen er komplisert, noe som gjør at man er avhengig av finmotorikk og menneskers erfaring. Dette har det til nå vært vanskelig for en maskin å kopiere. Utvikling av 3D kamera, læringsalgoritmer for roboter og nye programmeringsmåter gjør oss i stand til å kopier menneskers egenskaper. 3D syn gjør det mulig for en robot å lettere gripe og manipulere ukjente ting. Det øker fleksibiliteten til robotsystemet. Utvikling av læringsalgoritmer for roboter gjør at roboter trenes i oppgaver og kan bygge seg en erfaringsdatabase slik vi mennesker gjør. Robotprogrammet kan da søke i en databaseløsning og bruke intelligent prøve/ feile metoder. Det blir et alternativ til forhåndsprogrammering av alle oppgaver. Programmering av roboter vil i fremtiden bli enklere og vil kunne for eksempel gjøres via APP på telefonen. En annen måte er å lære en robot bevegelser ved å vise den med håndbevegelser hvordan operasjoner kan utføres. Dette vil forenkle omstilling og reprogrammingsfasen, når man for eksempel endrer en produktserie. Avansert robotteknologi er viktig for norsk industriproduksjon, også innen olje og gass. Fremtidens olje- og gassproduksjon skal foregå på store havdyp og i Arktis, områder som er utilgjengelig for mennesker. Overvåkning av utstyr, vedlikehold og intervensjon vil kreve økt bruk av roboter, slik som ROV’er (Remotely Operated Vehicles) og AUV’er (Autonomous Underwater Vehicles). AUV’er er selvgående fartøy (autonome) som kan operere uten inngrep fra operatør. En AUV vil i fremtiden kunne utstyres med robotarmer for intervensjon. I dag brukes ROV’er med støtte fra overflatefartøy. Alle ROV og robotarmbevegelser er direkte styrt av en operatør lokalisert i fartøyet. Slike operasjoner er kostbare. De krever en trent operatør, er avhengig av passende værforhold, samt tilgjengelighet av overflatefartøy. AUV operasjoner kan gjøres uten støtte fra overflatefartøy. AUV’en må slippes fra et fartøy, men kan være parkert på havbunnen der for eksempel batterioppladning foregår. Operasjoner på store havdyp og i arktiske områder gjør at vi må ta i bruk det mest avanserte vi har innen robotteknologi. Det vil si 3D sensorteknologi, programmeringmetodikk, kommunikasjon og avanserte operatørgrensesnitt. NASA har vært på Mars med roboter. Det er mange av de samme utfordringer. Det marine miljøet er minst like krevende på grunn av hydrodynamiske krefter, dårlig sikt og kommunikasjonsutfordringer. 3D sensorteknologi må mariniseres og det må utvikles programvare som gjør at AUV’er kan navigere basert på kamerainformasjon. En AUV vil i første omgang brukes til å samle data fra et anlegg. Kamerabilder sendes til overflaten for å gi operatøren nødvendig informasjon. Det kan gjøres ved at AUVen går opp til havoverflaten, eller kobler seg til en undervannsinstallasjon og sender via fiberkabel som er tilknyttet installasjonen. En AUV med robotarmer må også kunne gjøre intervensjon. Da kan metoder utviklet for roboter i fabrikker utnyttes. Det gjelder både metoder for griping og manipulasjon. Alle marine operasjoner vil ha en operatør som overvåker. Det er interessant å studere hvilken informasjon operatøren behøver og faktisk kan få for å utføre denne oppgaven. Et godt hjelpemiddel for operatøren vil være et virtuell 3D miljø av operasjonen. 3D modellen vil kunne oppdateres hver gang nye bilder fra AUV’en blir tilgjengelig. En slik modell vil øke operatørens forståelse av operasjonen og gi en følelse av å være tilstede. Kort oppsummert: Vi trenger robotteknologi for å bevare norsk industriproduksjon og for å kunne realisere subsea olje og gassproduksjon på store havdyp og i arktis. 12 B-magasinet NR. 1 ÅRG. 6 B-INTERVJUET Fullførte verdens tøffeste løp FOTO: Espen Rasmussen 13 14 B-magasinet b-intervjuet NR. 1 ÅRG. 6 15 Som første nordmann gjennomførte Beerenbergs Petter Vallestad, sammen med kameraten Bernt Arne Tvedt, ekstremløpet Jungle Marathon i Brasil. Løper for kreft: Petter Vallestad og Bent Are Tvedt løp Jungle Marathon for å få oppmerksomhet rundt viktigheten av kreftforskning. De oppfordrer alle til å gi penger til Kreftforskning. Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssykehus har følgende gavekonto: Konto nummer: 5202 09 60590. pengegave innbetalingen merkes med melding ”Jungel Marathon”. Du kan også besøke guttas facebookside: Team Norway Jungle Marathon. Av Ole Klemsdal FOTO: Espen Rasmussen - For meg var dette en helt ny verden og underveis måtte jeg grave ganske dypt i meg selv, forteller Petter Vallestad etter å ha tilbakelagt 254 kilometer i den dypeste jungelen i Brasil i løpet av syv døgn. Underveis i ekstremløpet klatret han opp stupbratt fjellsider og nærmest sloss seg gjennom sumper og elveløp – og det med en 16 kilo sekk med mat og utstyr på ryggen. Temperaturen var det heller ikke noe å si på: nærmere 40 grader og en luftfuktighet på 99 prosent! - Jeg har i mange år trent kampsport (karate og kick boksing) og liker å presse grenser og tråkke utenfor komfortsonen. Men Jungle Marathon var noe helt eget, sier Petter Vallestad som til vanlig er stillasarbeider på Gullfaks C. Petters treningstips: - Først og fremst er det ingen ting som slår løping i norsk terreng, det er balsam for kropp og sjel. Så er det viktig at du har fokus på å trene hele kroppen, inkludert kjernemuskulatur. Derfor kan alle ha glede også av å trene (litt) kampsport, smiler Petter. - Jeg har dessuten hatt stor glede av barfotløping, eller forfotløping (Vibrant FiveFingers). Denne teknikken opplever jeg er mindre belastende på muskulaturen, og kan med fordel anbefales. Jeg løp hele Jungle Marathon med denne teknikken uten å få noen skader. Avslutningsvis vil jeg trekke frem aquajogging, som er helt uten støtbelastning. Det er grisetungt, men veldig effektivt. En halv time med aquajogging tilsvarer to timer med løpetrening. Likevel benyttet jeg det kun som et supplement til vanlig løping, for igjen, det beste er å komme seg ut i naturen. Pirajaer og alligatorer Variert trening Etter ankomst i Brasil ble Petter, sammen med de andre løperne, fraktet inn til en liten landsby i jungelen hvor de tilbrakte to dager innen løpstart. Der ble de kurset om trafikkreglene i jungelen og forberedt på hva som skulle møte dem de neste syv døgnene. - For eksempel ligger det ofte slanger i skyggen av alle de veltete trærne i jungelen, og når du skal over disse trærne er det viktig å ha riktig teknikk slik at slangene hopper vekk fra deg. Daglig var det mellom 30 og 40 av disse gedigne trærne vi måtte over, så dette var helt nødvendig kunnskap, forteller Petter og fortsetter: - I elvene vi måtte krysse er det dessuten både alligatorer og pirajaer, men vi ble forsikret om at de heldigvis – i utgangspunktet - er redd mennesker. Og dessuten så står ikke mennesker på menyen til alligatorer, med mindre de er veldig sultne, smiler Petter og forsikrer at han ikke tenkte så mye på akkurat det underveis i løpet. Hvilke forberedelser gjorde dere for å takle løpet? - Under første etappen tenkte jeg at ingen ting av det vi hadde gjort var godt nok. Særlig at vi ikke i nok grad hadde tilpasset forberedelsene til klimaet der nede, som var det verste med hele løpet. De fleste kan løpe 254 kilometer på syv døgn, men det er noe annet med en luftfuktighet på 99 prosent og 40 varmegrader. Men summen av all treningen gjorde at vi likevel var godt for beredt. Både Bent Are og jeg kommer fra kampsportmiljøet og er vant til å trene mye. Det siste året har vi dessuten trent veldig variert. Ved siden av generell styrketrening og intervalltrening har vi blant annet løpt med bildekk på slep, med sekk over vidden og i vann (med 12 kilos vektvest), trent i badstue og drevet fullkropps styrketrening med maske som hadde begrenset oksygentilgang. Vi var også på Akvariet i Bergen og «koste oss» med slangene og tilbragte tid i apeburet, som en slags forberedelse til jungelen. Til sammen gjorde dette til at vi hadde et godt grunnlag, både fysisk og psykisk, og som gjorde at det var ansvarlig å gjennomføre løpet. Tror du at en slik erfaring kan være nyttig for jobben din i Beerenberg? - Helt klart, i jobben og i livet ellers, faktisk på alle plan i livet. Etter en slik opplevelse får du en forståelse for at alt er mulig, bare du gjør godt nok forarbeid og har nok tålmodighet. Det er også det jeg ønsker å fortelle mine tre barn, gjennom å vise det i praksis. Hva blir neste etter verdens tøffeste løp? - En ting er sikkert, jeg skal aldri tilbake til jungelen. Men jeg leter etter nye mål som fører meg utenfor komfortsonen. Jeg lurer på noen løp i USA, blant annet løpet «Badwater» der man løper i ekstrem varme. Det er også et vulkanmaraton som virker forlokkende. Men jeg løper også vanlig maraton slik som Bergen City Marathon, riktignok med 12 kilos sekk på ryggen, forteller Petter Vallestad. Kokte i egen svette Måtte bare fullføre Kvelden før løpet begynte viste en av de lokale frem en liten alligator for å gi deltakerne en forsmak på hva som ventet ute i jungelen, og fra da av var hverken Petter eller noen av de andre 29 deltakerne i langdistanseløpet særlig høye i hatten. - Den natten begynte plutselig de innfødte å jage noe opp en bakke. Det var et voldsomt leven, og etter det fikk jeg ikke sove. Jeg sov egentlig veldig lite de neste syv døgnene løpet varte. Søvnløsheten skyltes først og fremst klima. Vi sov i hver vår hammock, som var et skydd for insekter, men den var også som en badstue. Det føltes som jeg kokte i min egen svette og lukten var deretter. For på løpsdagene så samlet kroppen opp enormt med veske. Armene og beina var posete, og vesken skulle ut igjen om natten. Ved siden av svetten måtte jeg opp å slå lens fire til fem ganger i løpet av hver natt. Og det var aldri noe gøy å tråkke ned i skoene og kjenne etter om en tarantella hadde lagt seg i en av dem. Å gå ut alene i mørket var også en spesiell opplevelse. Det var tærende for hodet hele tiden å være på vakt. Det utfordret mentalt og bidro til å gjøre løpet ekstra tøft. Vurderte du noen gang å gi opp? - Ja, men det var aldri et tema oss imellom. Jeg løp sammen med Bernt Arne Tvedt, som mistet moren sin av kreft for to år siden. Ved siden av en indre motivasjon om å klare å gjennomføre så løp vi også for å få søkelys på støtte til kreftsaken. I de harde stundene tenkte vi på alle de engasjerte hjemme, og jeg tenkte også på de tre barna mine som jeg hadde lovt å vise medaljen etter gjennomført løp. Men i den 5. og 6. etappen som gikk i ett strekk måtte jeg grave dypt. Vi brukte 22 timer på de 108 kilometerne i jungelen i denne dobbeltetappen. Det var sinnsykt vondt, men vi måtte bare fullføre. Var det noen ganger farefullt? De gangene vi måtte krysse elver og svømme flere kilometer var både heftige og slitsomme. Men skikkelig redd var jeg nok egentlig først da vi gikk oss vill under fjerde etappen. Vi hadde gått tom for vann og var i et område vi visste det var jaguar-stammer. Plutselig gikk det opp for oss at vi var utenfor den merkede løypen og i det øyeblikket følte vi oss veldig alene i jungelen. Mangelen på vann i denne varmen gjorde dess uten at vi følte oss beruset – som om vi hadde tatt en whisky for mye. Bent Are, som jeg hele tiden løp sammen med, og jeg bestemte oss for å snu oss det vi trodde var 180 grader rundt og gå i den retningen. Heldigvis klarte vi å komme tilbake til løypen igjen uten at vi traff på noen dyr. 16 B-magasinet NR. 1 ÅRG. 6 Kompetanse 17 Kompetanseutvikling er avgjørende - Beerenbergs langsiktige satsning på kompetanseutvikling har vært helt avgjørende for å bli et moderne oljeteknologiselskap. Uten vilje til å prioritere kompetanse i våre hjerter, ville vi dessuten tapt kampen om de kloke hodene, sier konsernsjef Morten Walde. Av Ole Klemsdal - På tross av at begrepet råvareprodusent gir assosiasjoner til ufaglært arbeidskraft og enkel produksjon, er utvinning av olje og gass i Nordsjøen per definisjon høyteknologi. For å ha livets rett både operativt og kommersielt, krever denne industrien ekstrem teknologi og kompetanse i alle ledd – herunder også innenfor Beerenbergs forretningsområder. Kompetanse og høyteknologi er både en forutsetning for å drive sikkert, effektivt og kommersielt forsvarlig i dag, og samtidig nøkkelen til den fremtidige utviklingen, hvor tilgangen til oljeekvivalenter blir stadig mer komplisert. Neste generasjon oljeutvikling handler i hovedtrekk om å hente oljen fra dypere vann, hardere klima og fra mer marginale felt. Parallelt med denne operative og kommersielle kompleksitetshevningen, vil både myndighetene og bransjen kontinuerlig øke de miljø- og sikkerhetspolitiske kravene til industrien. En slik kombinasjon er utfordrende, men også den eneste bærekraftige utviklingen, sier Morten Walde. I forhold til dette fremtidsbildet forventer Beerenberg at både myndighetene og oljeselskapene vil være viktige premissleverandører for en videreført satsing på kompetanse- og teknologiutvikling. - Vi tenker da i retning av å tilrettelegge for investeringer i kompetansehevning og teknologiutvikling i enda større utstrekning. Mest virknings fullt vil det i denne sammenhengen være å kontinuerlig skjerpe kravene til dokumentert effektivitet, kompetanse- og teknologiinnhold i totalleveransen, sier Morten Walde. Billedtekst: Beerenberg jobber med å utvikle kompetansen i alle deler av konsernet. Her fra Benarx-fabrikken på Os der høyteknologiske isolasjonsprodukter blir produsert for on- og offshoreinstallasjoner både på norsk sokkel og internasjonalt. Foto: Vidar Langeland “De offentlige utdannings institusjonene kan ikke tilby tilfreds stillende løsninger raskt nok” Konsernsjef: Morten Walde FOTO: Fredrik arff CFO asks CEO: What happens if we invest in developing our people and they leave us? CEO: What happens if we don’t and they stay? Helhetlig kompetansefilosofi I Beerenberg er kompetansefilosofien godt forankret som en sentral del av selskapets strategiske instrumenter. Disse forplikter selskapets ambisjoner i forhold til å være ledende innenfor HMS/K, teknologiutvikling og kompetansehevning. Strategien er også kartet som leder til selskapets visjon «Beyond Expectations», som igjen bestemmer retningen i den underliggende bedriftskulturen. - For oss er det viktig å tenke helhetlig rundt kompetanse. Det være seg operativ fagkompetanse, HMS/K-kompetanse eller kompetanse innen eksempelvis CSR (samfunnsansvar), forteller Walde og legger til at det er også viktig at man har en bevisst holdning til hva som er strategisk viktig kompetanse, og hvordan denne konstant skal være i en læringsspiral. Tar ansvaret for utvikling av totalkompetansen -Det å gi eksisterende og nye generasjoner av Beerenbergere en mulighet til å opparbeide seg høyere formalkompetanse internt i selskapet er en rød tråd i vår filosofi. En stor andel av de 300 medarbeiderne våre som har tatt fagbrev de siste fem årene har vært praksiskandidater med tidligere erfaring som hjelpearbeidere i selskapet. Beerenberg utvikler i tillegg egne sertifiseringsprogrammer. Dette fordi teknologiutviklingen i den moderne verden går fort, og de offentlige utdanningsinstitusjonene kan ikke tilby tilfredsstillende løsninger raskt nok på enkelte områder. Aktivitetene innen ny- og videreutvikling av totalkompetansen i selskapets førstelinjeledelse (obligatorisk 2-årig ledertreningsprogram) samt innen ingeniør- og administrative stabsfunksjoner er også formidable. - Bransjen, og de individuelle selskapene som del av denne, må i alle sammenhenger selv ta ansvaret for å utvikle den totalkompetansen vi tror markedet vil etterspørre i årene fremover. Det vil gi moderne og robuste aktører som evner å øke både bredden og dybden i leveransene. Fokus på å tilfredsstille både de kravene myndighetene stiller, samt de forventningene operatørselskapene har til utvikling, vil være sentrale konkurransefortrinn også i fremtiden, avslutter Walde. 18 B-magasinet NR. 1 ÅRG. 6 17 Kompetanse – Styrker ingeniøravdelingen “Beerenberg har noen av de mest erfarne fagingeniørene i markedet” for framtidige V&M-prosjekter Beerenberg øker satsningen på samarbeid mellom felt- og skrivebords ingeniører. Dette vil komme markedet til gode under fremtidige V&Mprosjekter på norsk sokkel, mener teknisk sjef Geir Harris og Øyvind Øfjord, leder for samhandlingssenteret i Bergen. Av Arvid Steen – I dag er 38 prosent av installasjonene i Nordsjøen over 20 år. I 2020 vil 60 prosent være over 20-30 år. Dessuten ble mange av installasjonene designet allerede på 60- og 70-tallet med 50- og 60-talls teknologi. I de kommende årene vil det derfor være et enormt marked for vedlikehold på norsk sokkel. Når disse jobbene skal gjøres, er det viktig at engineeringsarbeidet utføres av fagfolk som har vært i bransjen og kjenner forholdene de skal jobbe med offshore, mener Geir Harris. “Bransjen har behov for ingeniører som både har vært og liker å bli skitne på fingrene” Styrker fagkompetanse: – Vi kommer aldri til å vanne ut vår fagkompetanse. Tvert i mot vil vi forsterke vår ingeniøravdeling og utvikle nye og smarte måter å jobbe på. Vi lever av kunnskapsrike folk. Både på land og til sjøs, sier Geir Harris og Øyvind Øfjord. FOTO: Ole Klemsdal Baksiden av rekrutteringsmedaljen Satser på kunnskap i alle ledd Geir Harris har registrert at i de siste årene har fagkompetansen blitt svekket innen avanserte vedlikeholdsprosjekter. Grunnet ingeniørmangel har bransjen støvsugd «alt som kan krype og gå» av forskjellige ingeniørdisipliner. Dermed har behovet for fagingeniøren kommet litt i bakleksen, etter jakten på ingeniører som kan «gjøre alt» og dekke flere stillinger og fagområder. – Nå ser vi baksiden av medaljen med å få folk hurtig på plass. Fagdisiplinene vannes ut, forteller Harris og utdyper: – Ofte blir store prosjekter planlagt av ingeniører uten nødvendig kunnskap og offshoreerfaring. Da er det ikke alltid at kart og terreng stemmer, sier Harris. Beerenberg har i flere år hatt egne samhandlingssentre i Bergen og Stavanger, og har det siste året ytterligere styrket satsningen på disse gjennom en ny samhandlingsmodell (3GS). Her har selskapet samlet alle skrivebords- og feltingeniørene under samme tak. Leder for senteret i Bergen, Øyvind Øfjord, mener at satsingen på å samle dyktige fagfolk ikke bare vil være en stor konkurranse fordel for Beerenberg i fremtiden, det vil også spare operatørselskapene for en rekke offshoretimer gjennom mer effektiv gjennomføring. – De prosjektene som har aller best kostnads reduserende effekt er når vi kommer inn i den tidlige engineeringsfasen. Da ligger forholdene til rette for at våre «skrivebordsingeniører» kan lage et godt grunnlag som fagingeniørene igjen tilpasser til virkeligheten offshore – i felten – og i kontinuerlig dialog med «skrivebordsingeniørene». Dette gir ryddige og effektive prosesser innenfor vedlikeholds- og modifikasjonsarbeidet, sier Øfjord. Erfarne folk lønner seg – Beerenberg har noen av de mest erfarne fag ingeniørene i markedet. Samtidig jobber feltavdelingen tett med ingeniørene på land. For kundene betyr det at de får en verdifull kompetanse som ikke alltid er like lett å få tak i, mener Øyvind Øfjord. –Bransjen har behov for ingeniører som både har vært og liker «å bli skitne på fingrene». Samtidig skal vi ikke glemme at våre fag ingeniører blir enda sterkere faglig takket være god hjelp av «skrivebordsingeniørene». Der ligger Beerenbergs styrke i markedet, og den styrken skal vi utvikle videre, tilføyer Geir Harris. 20 B-magasinet Kompetanse NR. 1 ÅRG. 6 Opplæring der ingen andre leverer 21 “Alle kritiske steg i en arbeidsprosess blir testet for å unngå kvalitetsavvik” “Programmet er bygget opp på tilsvarende måte som tradisjonelle yrkesfag” Beerenberg har etablert en intern sertifiseringsløsning, for å kunne kvalitetssikre samtlige av tjenestene selskapet leverer. Ledertrening Spesialisering Beerenberg opplever i større og større grad etterspørsel etter tjenester som kompetanse messig ikke dekkes av de tradisjonelle ISO-fagene. Dette er fagområder med nye teknologiske løsninger. Av den grunn er det fortsatt et svært begrenset utdanningstilbud innen disse fagene både fra offentlige utdanningsinstitusjoner og andre private kompetanse- og kursleverandører. Beerenberg har derfor utarbeidet en standardisert metode for å kvalitetssikre at de tjenester vi leverer ivaretar våre kunders behov for kvalitet og presisjon. Først ute med sertifiseringsløsning er Beerenbergs eget produkt Benarx XP. -Løsningen for å fylle kompetansegapet er en internsertifiseringsmodell, som setter tydelige krav til kunnskap og erfaring hos den enkelte medarbeider, sier Executive Vice President HSE & Business Support, Stig Tuastad. Internsertifiseringen er bygget på en tydeliggjøring av krav til kritisk kompetanse. Kvalitet og kompetanse henger tett sammen, og en grundig testing av kompetansen for å kunne utføre en gitt arbeidsoppgave er en av hjørnesteinene i ordningen. - Dette blir grundig dokumentert gjennom vår eksamineringsordning, som sertifiserer den enkelte medarbeider til å bli en kvalifisert leverandør av våre tjenester, sier Stig Tuastad. Benarx først ut Fagbrev eller lignende Internsertifisering Andre sertifiseringer Eksterne kurs Både kunnskap og erfaring teller Strenge krav Programmet er bygget opp på tilsvarende måte som tradisjonelle yrkesfag. Først gjennomføres en grunnleggende teoretisk og praktisk opplæring som etterfølges av en praksisperiode som lærling. Her får kandidaten jobbe sammen med, og får veiledning fra, en erfaren kollega. Når kunnskap og erfaring tilsier det, avsluttes opplæringsløpet med både teoretisk og praktisk eksamen. - Vi har lagt vekt på å få til en modell som sikrer at våre medarbeidere, etter bestått eksamen, har fått nødvendig kunnskap og erfaring til å operere på egenhånd. Modellen gjør at alle kritiske steg i en arbeidsprosess blir testet for å unngå kvalitetsavvik, forteller Stig Tuastad Beyond Expectations er ikke bare et slagord i Beerenberg, og internsertifiseringen har et klart mål om å etterleve visjonen. Beerenberg legger vekt på at en sertifisert medarbeider kan levere Beyond Expectations. - I denne sammenheng betyr det at karakterkravene ligger langt over det vi tradisjonelt tenker på som bestått. Vi benytter samme karakterskala som den norske skolen, fra 1-6, men kravet til bestått er et gjennomsnitt på minimum 4,5 for eksamensbesvarelsen som helhet i tillegg til den praktiske prøven. Samtidig kan ingen enkeltsvar kan være under 3,5, sier Tuastad. Det er lagt mye arbeid ned i å etablere en løsning som kan benyttes som modell for alle de faglige utfordringer selskapet møter og kravene til kompetanse for disse. - Vi har benyttet Benarx som modell, og påbegynt utviklingen av internsertifisering for flere andre fag, forteller Tuastad. Alle vinner Økt kompetanse er en av de viktigste faktorene for trivsel og motivasjon på jobben. Samtidig er økt kompetanse også en vei til videre karriereutvikling for den enkelte medarbeider. Derfor er mulighetene store for at denne ordningen ikke bare vil føre til bedre kvalitet i leveransene, mindre kvalitetsavvik og mer fornøyde kunder, men også mer motiverte medarbeidere. – Alle er derfor vinnere i vår modell for internsertifisering, ikke minst kundene våre. De skal føle seg trygge på at vi ikke bare leverer gode produkter, men også har fagfolkene som installerer produktene på en dyktig og kostnadseffektiv måte – hver gang, sier Stig Tuastad. Beyond expectations: Beerenbergs løsning for internsertifisering er bygget opp på tilsvarende måte som tradisjonelle yrkesfag. Forskjellen er at det er strengere krav til bestått eksamen, forteller Executive Vice President HSE & Business Support Stig Tuastad, som viser fram sertfiseringskompendiet for Benarx XP. Foto: Ole Klemsdal Benarx er en komplett produktserie for passiv brannbeskyttelse, akustisk og termisk isolasjon. Dette er Beerenbergs egenutviklede produktserie og den tilfredsstiller de høyeste kravene olje- og gassbransjen bransjen stiller til et isolerings produkt. Produktene er plass- og tidsbesparende ved montering, de isolerer bedre mot fuktighet og de ivaretar sikkerheten bedre enn tradisjonelle isoleringsløsninger, samtidig som de fungere bedre rent logistisk. Produktene er også svært godt egnet for bruk i arktiske strøk, samtidig som de også svært robuste. 22 B-magasinet Kompetanse teknologi NR. 1 ÅRG. 6 - Alle kan bli gode ledere 23 Visjon som referanse Siden Beerenberg startet ledertreningsprogrammet sitt i 2009 har Erik Astad fått lederne i selskapet til å bruke visjonen og verdiene i sin praktiske daglige ledelse. - Du må trene for å bli en god leder, og det er nettopp det vi gjør, sier ledertreneren. en til en: -Å ha et bevisst forhold til hvilke arenaer du bruker til hva er helt vesentlig. For eksempel er det en rekke ledere i Beerenberg som har oppdaget ”en til en samtalen” gjennom ledertreningsprogrammet, og bruker den jevnlig, forteller ledertrener Erik Astad Ledertrener er Erik Astad, partner i konsulentselskapet Raadvill der ledertrening er et av spesialområdene. Et av kriteriene Raadvill har for å starte opp ledertreningsprogrammer i organisasjoner, er at det aktuelle selskapet har visjon og verdier og ikke minst er villige til å bruke de som referansepunkt. - Det er bare unntaksvis at organisasjoner tar sine egne verdier og sin visjon på alvor. Man må bruke de som bærebjelkene i sitt virke, og for å gjøre det må alle lederne trene det inn som praktisk referanser man benytter i hverdagen, forteller Astad. Foto: Ole Klemsdal Praktisk trening Av Ole Klemsdal I dag er 230 ansatte med i Beerenbergs ledertreningsprogram, og snart er de første deltakerne fra oppstarten i 2009 klare til å ta eksamen. De har vært igjennom programmets fem moduler. Innholdet i disse er konsentrert om selve leder-rollen, hvilke arenaer som finnes for utøvelse av ledelse, konkrete lederverktøy, bruk av visjon, verdier, mål og plan som referanser og prosess der de trener inn lederens eget engasjement som gjør at han kan stille seg bak eget budskap. I 2009 hadde Beerenberg gjennomført et navneskifte og fått ny visjon og verdier. Da Astad begynte arbeidet med den første gruppen merket han at ingen av delene var implementert. - Flere syntes visjonen var en vits og at verdiene var kunstige. De satte også spørsmålstegn ved hva som skulle oppnås med ledertrenings programmet, sier Astad, som faktisk endte i heftige krangler med provoserte ledere de første samlingene. - Vi begynte å trene lederne i å vise til visjon, verdier, mål og plan som referanser når man skal lede. Det handler om å gi lederne både verktøy og en arena til å utøve ledelse. Uten dette, tyr man ofte til sine personlige referanser i argumentasjonen med sine medarbeidere, som ”min erfaring tilsier at vi gjør det slik” eller ”jeg liker å gjøre det på denne måten”. Dette kan lett bli ineffektivt og uforutsigbart. I stedet kan nå lederen vise til hva Beerenberg står for, for eksempel: ”Det er slik vi gjør det i dette selskapet i henhold til verdien ansvarlighet”. Ingen medarbeidere kan sette spørsmålstegn ved det. Kun kunnskap og adferd Samtidig er det viktig for lederne å se seg selv som den viktigste brikken. Ved å endre sin egen adferd kan de også endre adferden til andre. Ved at lederne i Beerenberg får øvet inn de samme referansene, bidrar dette til at man får en felles kultur i selskapet. - Hver enkelt skal være seg selv, men samtidig en representant for firma. Altså, kombinasjonen av personlig og profesjonell uten å bli privat, forteller Erik Astad, og legger til at tilnærmingen i ledertreningen er kun å påvirke kunnskap og adferd, ikke holdninger. - Vi ser helt vekk fra å påvirke innstilling og holdning - det må komme fra hvert enkelt menneske selv - men all trening vi gjør innebærer at lederne adferdsmessig skal opptre i henhold til visjon og verdier. Alle kan Astad ser at all treningen faktisk fungerer. - Når man får et verktøy i fingrene, da er det ikke bare teori lenger, men noe man behersker. De som har gjennomført alle modulene har gått fra å være kritiske til å gi bedre og bedre tilbakemeldinger etter hver modul. For nå ser de at de har fått verktøy som faktisk fungerer i hverdagen. Dette er en gledelig utvikling. Jeg har registrert at en del organisasjonspsykologer påstår at, enten så har du det som skal til for å være en god leder eller så har du det ikke. Tull. Mange av de beste lederne har vært de dårligste. Hele programmet er bygget opp om at alle kan bli ledere. Det er som å bli god i en idrett. Man må ha en trener, ha disiplin og trene mye. Det er det som skal til. Da vil du lykkes bedre og får til bedre resultater, sier Erik Astad. Nevn noe av det du har fått ut av ledertreningen? Erik Hertzberg, sikringslederassistent TT, Kvitebjørn: - Jeg har blitt mer kravstor i forhold til meg selv, og samtidig klarere i tankegangen i forhold til å definere hva som til enhver tid er jobben. Jeg har også blitt tydeligere både å avdekke hva kunden forventer, men også hva jeg forventer at kollegaene skal gjøre. Dermed utfører jeg nå arbeidet i langt større grad etter en plan i stedet for bare å gjøre jobben. Bjarne Fredriksen, Statfjord C: - Det å jobbe i henhold til visjonene og verdien har blitt lettere og lettere, etter både å ha trent på samlingene og praktisert dette i hverdagen. Jeg vil også trekke fram ”en-til-en”-samtalene som et veldig nyttig verktøy jeg har lært meg. Fakta om ledertreningen i Beerenberg: 230 ansatte er per i dag med i programmet. I 2013 begynte det 45 nye deltakere i programmet. I 2014 skal 60 nye deltakere begynne. 45 personer har vært gjennom alle 5 modulene og er klar for eksamen. For deltakerne som er ferdig med 5 moduler og eksamen arrangerer selskapet en årlig samling med utvalgte temaer som for eksempel risikostyring og etikk. Teori & praksis: Ledertreningsprogrammet inneholder en rekke praktiske øvelser, både i klasserom og i friluft. Her har Beerenbergerne Ulf Henrik Renberg, Svein Gundersen og Erik Hertzberg fått i oppgave å bygge et pagodebål på en av samlingene på Haukeli. Foto: Ole Klemsdal “Det handler om å gi lederne både verktøy og en arena til å utøve ledelse” Returadresse Beerenberg Corp. AS Postboks 273, Slåtthaug N-5851 Bergen Inspirert av vikingenes kunnskap Eget vikingelag: Gjennom å prøve ut forskjellige håndverksteknikker og kopiere gjenstander fra forskjellige funn som stammer fra vikingtiden, har John-Egil Hope og de andre medlemmene av Askøy Vikingelag tilegnet seg kunnskap om denne fascinerende epoken i norsk og internasjonal historie. Foto: Askøy Vikingelag - Vikingetiden er en epoke preget av svært dyktige håndverkere, forteller Beerenberger og høvding i Askøy Vikingelag, John-Egil Hope. Av Ole Klemsdal Til daglig er han engineeringsleder for Beerenberg på Gullfaks, men på fritiden er han glødende opptatt av vikingetiden. - Det er en epoke som er preget av svært dyktige håndverkere med avanserte produksjonsmetoder uten den muligheten til å kvalitetssikre produksjonen og produktene som vi har i dag - og likevel produsere et jevnt og godt resultat. Dette bevitner at vikingene har hatt en enorm kunnskap innen for sitt snevre felt eller yrke. Lærdom har gått i arv fra generasjon til generasjon ved at sønn har lært av far, forteller John-Egil Hope. Kort epoke - Jeg synes det spesielt kjekt å formidle kunnskap om historie. Vikingtiden er en av vår historiers korteste epoker som varte knappe 300 år, fra ca. 793 (Plyndringen av Lindisfarne) til ca. 1066 (Slaget ved Stamford Bridge), forteller JohnEgil, og legger til at det samtidig er litt tilfeldig at vikingetiden nå står i en særstiling hos både han og også resten av familien. Voksende interesse I 2007 var familien på tur på Fløyen og gikk tilfeldigvis gjennom en viking- og middelalderfestival. - Året etter meldte vi oss på som frivillige og sydde både historisk telt og klær, noe som gav mersmak om å lære mer om spesielt vikingtiden, forteller John-Egil, og ikke lenge etter var han og konen med på å danne Askøy Vikinglag. I dag har organisasjonen fast base på Herdla fort (på Askøy utenfor Bergen) og arrangerer blant annet månedlige aktivitetssøndager og underviser barnehage- og skolebarn i vikingetidens tradisjoner innenfor særlig matlaging, håndverk og mytologi. Les mer på askoyvikinglag.no
© Copyright 2024