Grønt Flagg Bergsmo Oppvekstsenter v/ Gunn Brønseth Nesmoen 7870 Grong E‐postadresse: [email protected] PROSJEKTRAPPORT Tema: Utforsking og bevaring av den sørsamiske kulturen Deltakere: Skolen: 1. og 2. klasse, 7 elever og 2 voksne Barnehagen: Hovedsakelig Furuklubben som er skolestarterne, 9 barn og 2 voksne. De andre barna, 0‐5 år, er også deltakere i noen av målene. Miljørådet(godkjente handlingsplanen). Handlingsplan: 1. Bli kjent med den sørsamiske kulturen 2. Lære oss noen viktige sørsamiske ord 3. Følge reinens vandring 4. Lære oss noen samiske leiker 5. Sørsamisk kunsthåndverk for barn finnes det? 6. Samisk fortellerkunst Tiltak: Barn og voksne vil:  Utforske den sørsamiske kulturen ved bl.a. å besøke museet: Saemien Sijte på Snåsa.  Vi ønsker også å besøke den sørsamiske barnehagen på Snåsa, der de kanskje kan lære oss noen sørsamiske ord og leiker.  Vi vil følge reinens vandring, se på at de blir flyttet fra vinterbeite til sommerbeite.  Kanskje vi kan se på kalvmerking og slakting.  Ønsker å besøke Grong videregående skole, duodjilinja. Kanskje kan vi lage ”barneduodji”?  Få besøk av samisk aahka (bestemor) eller aijeke (bestefar) som kan fortelle oss samiske sagn. 1 Gjennomføring av prosjektet: Vi starteet med en introduksjon nsdag, hvorr årets temaa ble presen ntert. Vi besteemte også aat den siste tirsdagen i hver måned skulle vi h ha Grønt flaagg aktivitett sammen n med 1.‐ogg 2.klassen. Vi har: ‐‐ Lagd samisk mat, Bido os. ‐‐ Snekra en stor lekerein. ‐‐ Akt på rein nsskinn. ‐‐ Vært på den sørsamisske barnehaagen. ‐‐ Sett på sørsamisk barrneteaterfo restilling. ‐‐ Deltatt på den Kulturelle skoleseekken med ttema: Histo orier om sørrsamisk kulttur. ‐‐ Lagd smykkker i de sam miske farge ne. ‐‐ Pynta oss til snøfest i de samiskee fargene. ‐‐ Kasta lasso o. ‐‐ Feira sameefolkets dagg ‐‐ Sunget sørrsamiske baarnesanger ‐‐ Lært oss n noen sørsam miske ord ogg ei barnere egle. ‐‐ Sett film frra den sørsaamiske barnnehagen: Barnehagen på slakteplaassen Et nytt ssørsamisk tema for hve er samling. 2 Tirsdag 27.september : INTRO ODUKSJON N AV DET N NYE GRØN NT FLAGG TEMAET:: SØRSAM MENE Vi gikk ttil gapahukeen på Sklettt. Denne førrste dagen b brukte vi på å å bli kjent med hverandre. Vi snakka o også om sø ørsamene. V Vi så på bildeer av rein. V Vi fikk høre om Stalloe n og et sam misk eventyrr om denne. Stallo oen: Er en myystisk figur so om opptrer ii ulike roller i samisk folkketro. Stallo fforekommerr særlig i to hovedtyper i eventyrr og sagn, en nten som meenneskeetende troll eller som et gjennferd eller en n demon menneskene, men også d ummere, ogg det utsendt av en noaidee. Stalloer err onde og steerkere enn m gjelder o ofte å lure deem. 3 Rein: Simla ggår drektig i ca. 228 dag ger og føderr normalt ku un en kalv. Den nyfødtte kalven veeier normaltt mellom 3 og o 12 kg. Seelve kalvinggen skjer gjjerne i perio oden mai-jun uni. Reinkalv vene blir tidliig utviklet og o er klare til t å patte m mora få minu utter etter att de er født. Kalven pattter mora deen første mååneden, før den begynnner å spise gress g selv. Reinkalver R bblir hurtig løpedykktige og kann i løpet av ett e døgn føl ge mora og g flokken nåår denne forfflytter seg. Flokken er også kalvens besste beskyttelse i de førsste dagene og o ukene ettter fødselenn, da de er mest m utsatte ffor rovpatteedyr Vi snakkka også om flytting av rein fra vintterbeite til ssommerbeite, merkingg av rein og slakting av rein. 4 Tirsdag 25.oktoberr: BIDOSS: Vi går til gapahuken på Sklett. Målet fo or denne daagen er å lage samisk ffestmat, Bid dos BID DOS 1kg rein nssteik skåreet i terninge er freses i een gryte sam mmen med en finhakkeet løk. Salt pep pper og vann tilsettes, når dette k oker tilsette es terninger av potet oog gulrøtterr. Tilsett liitt mjøljevning. Kokes ii ca 15min. Serverees med rosin nboller ellerr vørterbrødd til. ”Nok” til 14 unger og 4 voksne e. Gryta ble tom! 5 Torsdagg 17.november Den kulturelle skolesekken i N Nord‐ Trønddelag Histo orier om m sørsaamisk kkultur Spennennde møte med m sørsamisk kultur gj ennom sam miske formid dlere og bl.aa. teltkåteby ygging som eleevaktivitet. Tanken T bak k denne foreestellingen var v å gi elev vene et spennnende møtee med miske historiien og kultuuren. En sørrsamisk gåetie (gammee) er annerleedes biter av den sørsam bygd ennn for eksem mpel en nord dsamisk. Saamene som drev med reein, måtte fl flytte etter beiteom mrådene, meen slettes ikk ke alle drevv med rein. Noen N var bo ofaste og boodde kanskje ikke i gamme før i tiden heller? h De fleste f vet hvva en lavvo er, men kjenner vi histtorien bak? Hvordann bygde de gammer? Hvilket H mateeriale brukte de? Hvorffor brukte dde akkurat de d materiallene? Hvorddan var det å bo i en gaamme? Dettte er noe av det vi lærtee om. For å gjøre dette så autentisk som mulig, var v to samisske formidleere med, To one Marie L Larsen er sø ørsame og bosaatt i Steinkjeer. Hun jobb ber for tida vved Åarjel Saemien Sk kuvle, men eer til vanlig g lærer ved Eggge barneskoole. Anne Liise Dunfjeldd er nordsam me (gift med d sørsame) og bosatt i Snåsa. H Hun er læreer ved Åarjel Saemien S Skuvle. Elev vene fikk prrøve seg påå å sette opp p teltkåterr selv, og dee fikk se en utstilling m med bilder, litteratur l og g mange gjennstander fraa sørsamiisk kultur. 6 Her er nnoe av det vi v lærte: Vi har ttre samiske språk: Nord dsamisk, lullesamisk ogg sørsamisk.. Vi bor i det sørsam miske områd det. Her er ddet samiske flagget: Flaggett er felles foor alle sameer. Det har dde samiske fargene f og en e sirkel som m symbolisserer solen (røødt) og månnen (blått). Festplaggget heter kkofte, det er færre fargger på unge ene sine koftter 7 Y‐ bjørkkepinne brukes ved flettting av bånnd, snedig å ha i fangett og etter hvvert nøste b båndet på. Skaller m med tupp, kkan brukes som skisko,, fester tupp pen under e en lærreim på skien. Skkinnet ligger slik at ikke skkoen sklir, aaltså delt i too under. Skobånd d blir brukt for å holde e skaftet på skoen inntiil leggen, slik at det ikkke kommer snø inni skoen. 8 Skohøy,, på Snåsa b brukes Flaskkestarr, dettte er samen nes ”lugg”. 9 Alle deler av reinen n blir tatt vaare på. Reinnshornet brukes til bla knivslirer ogg smykker. 10 Komse, snedig å heenge på ryggen eller opppe i et tre, der vinden n rugger unggen i søvn. Rilkuler brukes til kkopper og m melkebøtterr, avrundet bunn gjør a at den ikke vvelter så lettt. Bitt for å ha i munn nen på kalve en, hvis sim mla skulle melkes neste dag: Utover ssensommeren n når kalvene hadde vokkst seg store,, ble en del av a kalvene ««kjepla». Dett ble festa en trepinne i munnen m som en grime så de ikke fikk k suge simla. Dagen etterr ble simla melket, m og pinne en fjernet fra a kalven. Oftte kunne dett «kjeplas» en e 30-40 kalv ver samtidig . 11 Skinnsekk, med sm må skinnposer menes tradissjonelle kun nst. Man bruker naturm materialer ssom Duodji, er betegnelsen på sam skinn, p pels, horn, trrerøtter og bein, til å laage forskjellige gjensta ander. Reinssdyret ble m mye brukt till duodji. Andre tradisjo onelle mateerialer som h har vært brukt er glasssperler, tinn n og ull. Dukke m med sørsamisske klær: 12 Gammell gamme T Tilslutt fikk v vi være med d på å sette opp en sørrsamisk gåetie. 13 Da eleveene var samleet inne i teltkåta fikk de vvite litt om rregler og skikkker som gje lder der. De øvde også på å teelle til ti på sø ørsamisk. Duvrie åara” og ”Akte, gø øøkte, golme e miesieh/ Ti små reinsdyyrkalver” Tilslutt ssang de ”Bjørrnen sover/D på sørsamisk i lag meed instruktørene. Alle elevvene lærte åå si ”nåå nåå.. 14 Torsdagg 24. novem mber: Sørsaamisk b barnete eater Vi kjørtee til Snåsa ffor å se familieforestilliingen: Saajvve sijte (den n underjord iske verden n). Handlin ngen er baseert på den ssamiske histtorien om h hvordan myggen slapp ut i verden. Vi møtte en sanselig verden hvor lyder frra skogen ogg joik var blandet samm men med ett dansend de teateruttrykk. Vi læ ærte oss en j oik: ”mygge ens joik” Vi lærtee oss en joikk: ”myggenss joik” Tekst ogg melodi: M Marja Lisa Th homasson Tjoejhkh h tjoejhkh Nå nå nå Tjoejhkh h tjoejhkh¨ Hå hå hå Tjoejhkh h tjoejhkh Gusnie leah? Manne sijhtem stååkedidh 15 Samme dag besøktte vi den sørsamiske baarnehagen på Snåsa, Åarjel-saemiej maanagierte. Der ble e vi godt mottatt. m Ungene e leika me ed leikerein, dukker med samiske klær, komser o og sekker/vesker laga av v reinskinn n m.m. 16 Tirsdag 29.novemb ber: Leikeerein Vi lager lekerein avv bjørkestranger. Til sluutt reinskinn n på toppen n. 17 Torsdagg 2.februar Duod dji: Vi lager smykker ogg armbånd i samiske faarger 18 Mandagg 6. februarr Sameefolketts dag Vi pyntaa med samiske flagg. Hørte på joik. Lagde saamisk festb brød. Spiste b brødet med reinsdyrpø ølse på. 19 SAMISK K BRØD 1 ½ dl va ann +1 ½ dl melk m 25 gram gjær p 2 ss sirup 2 ss flyte ende melange e 2 dl samm malt hvete 5 dl hvete emel Slik gjør du: p vann og me elk til kroppste emperatur, og g ha melkeblandingen i en n bolle Varm opp Rør ut gjæren i melke eblandingen t slutt melet. Tilsett sirrup, flytende melange og til Rør sammen til en fasst deig La deigen heve ca 20 0 minutter Rull deigen til ei pølse e, og del den i 8 biter de kaker som m prikkes godtt med en gafffel. Klapp bittene ut til rund Legg på et bakebrett og o hev nye 20 minutter ene ved 250 grader midt i ovnen i ca 8 -10 minutter. Stek kake 20 Tirsdag 7.februar Akingg på reinskinn n Hva lekeer de samisske barna m med om vint eren? Kanskjee aker de på reinskinn? Dette vaar kjempeartig! Full farrt. 21 Tirsdag 28.februar Snøffest me ed ”sam misk vrii”: Furuklubben inviteerte 1. og 2. klasse og aalle i barneh hagen på snøfest. bånd i lua ogg skobånd, i de samiske fargene. Vi pyntaa oss med b Vi akte på reinskinn n. Vi gikk p på ski. Vi lagdee bål og kosa oss med p pølse og brøød. 22 23 Tirsdag 24.april: Vi gikk p på tur til Væ ærumsfeltett. Vi kastaa lasso. Lassoen fikk vi aav Jaahke, een sørsamissk gutt, når han slutta ii barneharn nehagen vår for åå begynne p på Åarjel-saemiej maanagiert m te. 24 Vi hadde sørsamiskk natursti: SØRSAM MISK POST 9 NAT TURSTI HVA HETTER DENNE M MATRETTEN? A) KJØTTSUPPEE BETASUPPE B) BIDOS C) 25 Våren 2012: Vi hadde samlinger på skolen, hvor vi: ‐ Så filmen: Barnehagen ved slakteplassen ‐ Lærte og lese sørsamisk: Lese sørsamisk  Uttale av bokstavene mye lik uttale i norsk  Unntak: aa – lang a (gjelder også de andre lange vokalene) ae – lang æ Ï ‐ mørk i h – høres  Trykk på første stavelse ‐ Lærte noen sørsamiske ord: aahka :bestemor aajja :bestefar aehtjie :far fuelhkie :familie tjidtjie :mor vïelle :bror åabpetjh :søstre 26 ‐ Lærte en sørsamisk regle: Regle: Aske jarpe Aske jarpe Aske jarpe aske jarpe göökte tjelmieh, njuenjie njaelmie aske jarpe aske jarpe Månen rund Månen rund månen rund to øyne, nese og en munn månen rund månen rund ‐ Hørte på og lærte noen sørsamiske barnesanger: Govlede govlede, Tjidtjien laejpieh (Anita Dunfjeld Aagård) Akte, gøkte, golme. Læhhkoeh biejjine( Ella Holm Bull) . 27 Oppsum mmering: Furuklubben og sko olen har hatt 8 samlingger i løpet aav prosjektå året. Vi har sstort sett haatt samlinggene ute i næ ærområdett eller på skoolen. I tilleggg har vi job bbet hver foor oss med prosjekttet. Samarb beidet har ffungert bra,, men dessvverre ble 1. Og 2.klassee ikke med ttil Snåsa. Vi har h hatt fokus påå at ungene e skal bli kjeent med sørrsamenes hvverdag før oog nå. Etter hvver samling har vi henggt opp laminnert veggavvis med bilde er og dagbook, i gardero oben, slik at fo oreldre og aandre kan se hva vi hollder på med d. I begyn nnelsen av b barnehageåret hadde vvi en sørsam misk gutt i barnehagen,, vi ønsket aat ungene skulle bli kjjent med haans ”verdenn”. Vi har haatt besøk avv den sørsam misk bok‐ o og uss / Gærjah, der fikk vvi mye hjelpp til prosjektet vårt. Vi har også fåttt gratis sørrsamisk kulturbu læringsm matriell fra Davvi Girji. Ellers har jjeg vært påå sørsamiske e nettverksssamlinger o og lært mye som m vi har hattt nytte av i prosjektet . På en av p planleggingssdagene i baarnehagen leide vi inn Han nne‐Lena Wilks (sørsam me) for å snaakke om ”O Oppvekst og barndom i reindriften n”. Kjempebra og ”matnyttig” forredrag. Jeg har også vært p på fagdag fo or barnehaggene i Grong kommune e, hvor jeg lla fram åretts Grønt Flagg prrosjekt. Ansvarlige for prossjektet har vvært Eli Feraagen, Mariaa Lie og Gun nn Brønsethh. Vi har evaluert resu ultatet vårt opp mot m målsetningene vi hadde e satt oss, vii er fornøyd de med det vi haar fått gjortt, men alt i h handlingspllanen er ikkke gjennomfført. Vi trorr ungene haar lært mye om m sørsamene, men på aandre måte r enn det vii hadde plan nlagt. Stadig vvekk hører vi bl.a.: Akte, gøøkte, ggolme (1,2,3 3) når sange er skal syngges, i samlinggsstunder so om ungene lager selv. Gunn Brrønseth 28