Det samiske språket
trenger samiske bøker
– Det arbeidet vi gjør med samisk språk i barnehagen
er enormt viktig. Tilgangen på samiske bøker er helt
avgjørende for at vi skal kunne gi barna tryggheten til å
kunne bruke språket sitt og bli fremtidige språkbærere,
sier Morten Berg, pedagogisk leder ved den sørsamiske
barnehagen Suaja maanagïerte i Snåsa i Nord-Trøndelag.
KJETIL S. GRØNNESTAD
([email protected]) er
frilansjournalist med Stavanger som base
(privat foto.
Det er ni gjenlevende samiske språk på
Nordkalotten. Tre av dem, nord-, luleog sørsamisk, brukes i Norge. Spesielt
lule- og sørsamisk er små og hardt pressa
språk. Tilbudet om bøker på eget språk
til samiske barn er forholdsvis lite.
– Skal barnehagene gi samiske barn
grunnlaget for å beherske egne språk,
er samiske tekster en forutsetning,
mener Henrik Olsen, rådsmedlem ved
Sametinget. Han opplyser at det finnes
26 | første steg nr 2|2015
det cirka 150 samiskspråklige utgivelser
for barn, av dem tre firedeler utgitt på
nordsamisk. Lule- og sørsamisk deler
de resterende få bøkene noenlunde likt
seg i mellom.
SØRSAMISKE OVERSETTELSER
– Den største utfordringen for sørsamisk
er å skape et mangfoldig språkmiljø med
mange ulike tekster, sier Morten Olsen
Haugen, rådgiver ved Nord-Trøndelag
fylkesbibliotek. Han sier at bibliotekets metode er «løse oversettelser» og
samtrykk.
En «løs oversettelse» er en oversatt
tekst som legges inn som nedlastbar fil
på fylkesbibliotekets nettside. Den kan
skrives ut og limes inn i originalboka.
Det er raskt og billig. Oversetterhonorar
er eneste kostnad. At innlimt tekst ikke
er estetisk lekkert, er underordnet målet
om å få flere sørsamiske tekster.
Sørsamiske barn fortjener også
ordentlige bøker. Derfor samarbeider
fylkesbiblioteket med det britiske
barnebokforlaget PanMacmillian om
samtrykk. Det vil si at flere språks
utgaver produseres sammen for å
redusere produksjonskostnadene. Gruffalo (Gruffele på sørsamisk) var første
samtrykksbok (barneboken Gruffalo, på
originalspråket The Gruffalo, ble utgitt i
Storbritannia første gang i 1999, skrevet
av Julia Donaldson og illustrert av Axel
Scheffner, Red.s anm.).
Minsteopplaget for samtrykk er
1000 bøker. Det er langt mer enn det
sørsamiske behovet. Derfor samarbeider
fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag med
det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord
i Nordland, slik at samtrykksbøkene kan
fordeles med 500 eksemplarer hver på
de to språkene.
 Under et besøk i den sørsamiske
barnehagen Suaja maanagïerte i Snåsa,
fikk Morten Olsen Haugen se løstekstene
i bruk. Teksten til de løse oversettelsene
ligger på fylkesbibliotekets nettside for
fri nedlasting, slik som for boka Bukkene
Bruse i badeland av Bjørn F. Rørvik
(foto: Kjetil S. Grønnestad).
 Gruffalo – på sørsamisk Gruffele – var tidenes første samtrykksbok på sørsamisk, og Morten
Olsen Haugen ved Nord-Trøndelag fylkesbibliotek legger ikke skjul på at det var stor stas den
gangen. «Å oversette barnebøker til samiske språk er viktig i arbeidet for å bevare språkene»,
sier han (foto: Kjetil S. Grønnestad).
Målet er ti løse oversettelser og fem
samtrykk per år. Foreløpig er det ikke
tilsvarende samarbeid med nordsamiske
forlag.
– Hver bok må ikke ha en spesiell
mening. Det er summen av tekstene
som er viktig for språket, sier Olsen
Haugen. Han legger vekt på at tekstene
må omhandle annet enn samisk kultur
for at samiske språk ikke kun skal være
til «internt» bruk. Samiske barn skal
også høre om prinsesser og dinosaurer
på egne språk.
BILLIGE METODER
– En løs oversettelse koster mellom 3000
og 4500 kroner. Prisen for et samtrykk
ligger mellom 19 000 og 23 000 kroner.
Til sammenligning er budsjettet for ei
nyskrevet samisk bok på rundt 210 000
kroner. Vi får mye tekst for pengene
med løse oversettelser og samtrykk, sier
Olsen Haugen.
Sametinget stiller seg positivt til
initiativ som gir flere samiskspråklige
barnebøker, ifølge Sametingets Henrik
Olsen: – Vi setter pris på kreativiteten og
oppfinnsomheten for å få dette til.
SIMULTANOVERSETTING
Den sørsamiske befolkningen bor spredt.
Derfor har den sørsamiske barnehagen
i Snåsa ofte temaer som omhandler
samisk kultur.
– Da er det naturlig å bruke litteratur
om dette. Vi ønsker også fortellinger som
omhandler andre tema. Det er viktig for
å utvikle barnas språkforråd mest mulig.
Men det viktigste er at det finnes nok
litteratur på sørsamisk, sier pedagogisk
leder Morten Berg i den sørsamiske
barnehagen Suaja maanagïerte i Snåsa,
som tar imot barn i alderen ett til fem år.
Siden det er få sørsamiske tekster,
bruker barnehagen også norskspråklig
litteratur. Bøkene leses som oftest på
norsk. Barna mister interessen hvis
historien simultanoversettes.
– Man mister flyten i fortellingen
hvis bøkene har mye tekst. Bøkene for
de minste barna, bøker med relativt
lite tekst, forsøker vi å oversette til sør-
samisk under opplesingen, sier Berg.
OGSÅ FORELDRENE
Agnete Johnsen, styrer ved den lulesamiske barnehagen ved kultursenteret Árran i Tysfjord i Nordland, ønsker
flere bøker med ulike temaer. Árran
Mánnájgárdde har 23 plasser for barn
i alderen null til seks år.
– Vi har ikke så stort behov for bøker
om samisk kultur. Det er allerede i vår
hverdag. Derimot kan andre barnehager,
som kun tar opp det samiske i temadager,
ha nytte av slike bøker, sier Johnsen.
Norske bøker simultanoversettes til
lulesamisk under opplesingen.
– Hvor bra det fungerer, avhenger
naturlig nok av den enkeltes språkkompetanse, sier hun, og legger til at de på
egen hånd har oversatt ei bok.
Johnsen forteller at selv om lulesamene utgjør en stor andel av Tysfjords
befolkning, er det få som bruker språket. Derfor ønsker foreldrene at barna
skal gå i barnehagen, for at de skal lære
lulesamisk der. Likevel ser hun at det
første steg nr 2|2015
| 27

– Det er meget bra at bøker oversettes til sørsamisk. Sørsamisk barnelitteratur gir språket verdi fordi barna ser at det finnes bøker på eget språk og at
det kan brukes i alle slags fortellinger, sier Morten Berg, pedagogisk leder ved Suaja maanagïerte i Snåsa. Her leser han Gruffele for Mina Eira-Åhren
(t.v.) og Ella Jonna Jåma-Berg (foto: Maja Sofie Larsen).
er foreldrene som er språkets største
utfordring.
– Barna lærer språket hos oss. Bøker
er tunge å lese for foreldrene. Språkopplæringen må i større grad inkludere foreldrene, slik at de kan støtte og stimulere
barnas språkutvikling. Derfor lager vi
et foreldrehefte som er en temabasert
ordbok foreldrene kan bruke sammen
med barna, sier hun.
STYRKER BARNAS SPRÅK
Nordsamisk er dagligspråket i barnehagen Guovssahas mániaidgárdi i
Tromsø, en barnehage med 45 plasser for
barn i alderen null til seks år. Ved behov
gir barnehagelærerne barna opplæring
i sør- og lulesamisk. Samisk litteratur
sees på som viktig for å styrke språket.
– Vi har det meste av samisk litteratur
for barnehagebarn. På nordsamisk produseres det en god del litteratur hvert
år, og vi kjøper inn når det kommer ut.
For barna er det naturlig at vi leser for
dem på samisk, sier fagleder Wenche
A. Nergård.
Siden barnehagen har god tilgang på
samisk barnelitteratur, brukes norskspråklige bøker sjelden.
28 | første steg nr 2|2015
OVERSETT SELV
Olsen Haugen ved Nord-Trøndelag
fylkesbibliotek har følgende råd til de
som savner barnebøker på eget språk:
– Vi må ha avtaler med forfatterne for å
kunne legge ut sørsamiske oversettelser
for nedlasting. Men ingen kan nektes å
skrive i egen bok. Skriv oversettelsen
inn i boka selv!
Denne enkle metoden begrenser seg
ikke bare til samiske språk. Den kan
brukes av alle som leser høyt for minoritetsspråklige barn. Oversatte tekster
gir bedre flyt i opplesningen, og fanger
lettere barnas oppmerksomhet.
Små språk i åndenød
Sørsamisk brukes av cirka 600 personer, derav 300 i Norge. Sørsamisk
brukes fra Hattfjelldal i Nordland til
Elgå i Hedmark. Det er offisielt språk
i kommunene Snåsa og Røyrvik i
Nord-Trøndelag.
Lulesamisk brukes av cirka 2000
personer. De fleste bor i Sverige. Cirka
500 bruker lulesamisk i Norge, hovedsaklig i kommunene Tysfjord, Hamarøy og Sørfold i Nordland. Lulesamisk
er offisielt språk i Tysfjord.
Nordsamisk brukes av cirka 21 000
personer i Norge, Sverige, Finland og
Russland. Det står sterkest i Nord-
Troms og Finnmark. Nordsamisk er
offisielt språk i Troms og Finnmark,
samt i kommunene Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Tana, Porsanger, Kåfjord
og Lavangen (kilde: Wikipedia).
Antall grunnskoleelever med
samisk skoleåret 2012/13: 1933
elever brukte nordsamisk, 98 brukte
lulesamisk, og 95 sørsamisk (kilde:
Utdanningsdirektoratet).
For interesserte som vil se «løse
oversettelser» hos Nord-Trøndelag
fylkesbibliotek: Søk lenken
http://fylkesbiblioteket.ntfk.no/
?a=12136