Økonomisk overblikk 1/2015

Økonomisk overblikk 1/2015
Utsikter for 2015-2016
Økonomisk overblikk 1/2015
Utsikter for 2015 - 2017
Næringslivets Hovedorganisasjon
Mars 2015
Adresse: Middelthunsgate 27
Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo
Telefon: 23 08 80 00
www.nho.no
Kontaktpersoner NHO:
Overordnet økonomisk analyse:
Avdelingsdirektør Dag Aarnes, [email protected], tlf: 23 08 82 25
Redaktør:
Seniorøkonom Silje Ones, [email protected], tlf: 23 08 82 24
Næringslivets økonomibarometer:
Seniorøkonom Einar Jakobsen, [email protected], tlf: 23 08 81 52
Internasjonal økonomi:
Rådgiver Morten Trasti, [email protected], tlf: 23 08 81 68
Utenrikshandelen:
Seniorøkonom Einar Jakobsen, [email protected], tlf: 23 08 81 52
Rådgiver Lars Hallvard Lind, [email protected], tlf. 23 08 81 69
Arbeidsmarked:
Rådgiver Lars Eidsaune, [email protected], tlf: 23 08 81 54
Innenlandske konjunkturer:
Rådgiver Morten Trasti, [email protected], tlf: 23 08 81 68
Rådgiver Lars Hallvard Lind, [email protected], tlf. 23 08 81 69
Innhold:
Prognoser 2015- 2017
4
Sammendrag:
5
1. Internasjonal økonomi
7
2. Utenrikshandel
12
3. Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen
16
4. Arbeidsmarkedet
25
6. Næringslivets økonomibarometer
første kvartal 2015
30
Prognoser 2015 - 2017
Nasjonalregnskapet
Anslag makroøkonomiske
hovedstørrelser
2014
2015
2016
2017
2,1
2,5
1¾
2½
2¼
2¼
2½
2
1,2
-5 ¼
-1 ½
1¾
0,0
1,8
0,3
-1,6
8,5
-15
-1 ½
-4 ¼
-1 ½
3¼
-10
1½
-1 ¼
2½
4¼
5
1¾
0
0
6¼
2,1
1,25
2
2,25
Råolje og naturgass
1,7
2,7
0,9
1
4¼
-¾
1¾
4¾
-¼
2 ¾
6½
-½
Import i alt
1,6
-1
1½
3½
Bruttonasjonalprodukt
2,2
2,3
1,1
3,5
1,1
3,1
2,0
1,7
¾
1 ¼
¼
4
¾
1¾
2¼
¼
4
¼
1¾
2¼
½
4
½
Konsum i husholdninger mv.
Konsum i offentlig forvaltning
Bruttoinvestering i fast
realkapital
- Utvinning og rørtransport
- Fastlands-Norge
- Næringer
- Boliger (husholdninger)
- Offentlig forvaltning
Etterspørsel fra FastlandsNorge (ekskl. lagerendr.)
Eksport i alt
Tradisjonelle varer
BNP Fastlands-Norge
Sysselsetting
Arbeidsledighet (AKU)
Arbeidstilbud (AKU)
Årslønn
Konsumpriser
Pengemarkedsrente
4
Sammendrag
Opphetet boligmarked og svake vekstutsikter
Veksten i europeisk økonomi lar vente på seg. I det viktigste norske eksportmarkedet, eurosonen ventes veksten i
BNP å bli på vel 1 prosent i 2015. I andre viktige land for norsk eksport som USA, Storbritannia og Sverige er utsiktene
for 2015 bedre enn i eurosonen. Særlig på grunn av de omfattende pengepolitiske stimulansetiltakene som er vedtatt
i eurolandene, ventes det noe høyere vekst lengre frem i tid. Dette er imidlertid usikkert, særlig fordi det bankvesenet
som skal stå for økt kredittgivning fremdeles er i dårlig forfatning. I tillegg kan lavere oljepris isolert sett bidra til noe
høyere vekst internasjonalt.
Utviklingen i tradisjonell eksport er positiv til tross for det svake internasjonale bildet. Om valutakursen ikke blir
for sterk regner vi med at dette fortsetter gjennom 2015 og 2016. Samlet norsk fastlandseksport, utenom petroleumsprodukter, lå i siste tolvmåneders periode 7,5 prosent høyere enn forrige periode. Det er spesielt god utvikling innen
næringene for maskiner og utstyr, samt enkelte metaller som har bidratt til denne veksten. Ordretallene for fjerde
kvartal tyder på at den positive utviklingen fortsetter for mange ordrebaserte næringer. Utviklingen i kronekursen og
etterspørselsveksten i eksportmarkedet blir derfor spesielt viktig for norske bedrifter i tiden fremover.
Nedgangen i oljeinvesteringene gir tydelige virkninger. Nye vurderinger, blant annet basert på investeringstellingen
for første kvartal gir grunnlag for å tro at investeringsvolumet synker med 15 prosent i 2015 og ytterligere 10 prosent
i 2016 for deretter å øke noe. I tillegg kommer en viss nedgang i oljesektorens kjøp av andre typer varer og tjenester.
Dette innebærer store endringer i den samlede etterspørselen etter varer og tjenester på kort tid. I tillegg til de direkte
virkningene kommer virkninger på husholdningenes konsum og boliginvesteringer fordi mange husholdningers
inntektsnivå påvirkes av dette.
God tid for vekst i offentlige investeringer. Offentlige investeringer, både i stat og kommune, er inne i en fase med
god vekst. Dette er viktig for å unngå forsterkede problemer i norsk økonomi på kort sikt, men også viktig på lengre
sikt, i hvert fall når prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Erfaringer fra andre land er at offentlige investeringer har en gunstig indirekte virkning på næringsinvesteringer, og i den fase norsk økonomi er inne i nå, er det viktig å
holde aktiviteten oppe på dette området.
Prisveksten i boligmarkedet er bekymringsfull og ser ut til å ha tiltatt i det siste. Konkurransen om boliglånskunder
er stor blant bankene, og det synes å være lett å låne mye penger i forhold til kundenes inntekt. Gjelden som andel av
husholdningenes disponible inntekter fortsatte å øke gjennom 2014. Dette har to hovedvirkninger på norsk økonomi.
For det første legger gjeldsgraden til norske husholdninger begrensninger på konsumveksten. Dette fenomenet preger
flere land i Europa. For det andre er det grunn til å tro at boliglånene fortrenger andre lån i bankene og reduserer
næringslivets tilgang på kreditt.
Arbeidsmarkedet blir svakere i 2015. Vi får en kombinasjon av at sysselsettingsveksten nesten stopper opp og fortsatt
økende arbeidstilbud. Det betyr at arbeidsledigheten øker til om lag 4 prosent. Effekten av lavere vekst i petroleumsnæringen kan innebære at friksjonsledigheten i deler av landet med høy andel oljerelatert virksomhet øker. Blant
bedriftene i Næringslivets økonomibarometer svarer flere at de fremover vil permittere eller si opp ansatte. Svarandelen
er høyest blant de petroleumsintensive bedriftene. Endringen i regelverket for permitteringer kan medføre at bedrifter
velger oppsigelser fremfor permitteringer.
5
6
1. Internasjonal økonomi
Ekspansiv pengepolitikk og fallende oljepris preger internasjonal økonomi
2014 ble et år der de regionale forskjellene økte. I den
vestlige verden er det fortsatt en til dels svært ekspansiv
pengepolitikk i et forsøk på å øke etterspørsel og priser.
Dette gjelder blant annet i eurosonen, USA og Japan.
Effekten av de ulike pengepolitiske tiltakende varierer
imidlertid. I fremvoksende økonomier er veksten på
vei ned til mer bærekraftige nivåer, mens Russland er
på vei inn idet som ser ut til å bli en dyp lavkonjunktur.
Oljeprisen har om lag halvert seg siden sommeren 2014.
Siden det er flere netto importører enn eksportører i
verden, vil fallet i oljeprisen isolert sett virke stimulerende for den globale veksten. Redusert oljepris gjør
at en større andel av disponible inntekter kan brukes på
andre goder. For eurosonen, som er en netto importør, vil
lavere oljepris bedre bytteforholdet. Samtidig øker
deflasjonspresset på kort sikt.
næringer og teknologietterslepet avtar. I Japan er hovedproblemet knyttet til manglende inflasjon. Den japanske
sentralbanken fører en svært ekspansiv penge- og finanspolitikk med foreløpig begrenset realøkonomisk suksess.
Tiltagende vekst i amerikansk økonomi
Veksttakten i amerikansk økonomi tiltok gjennom 2014.
Negativ vekst i første kvartal ble avløst av tre kvartaler
med vekst. Den negative veksten i første kvartal skyldtes
midlertidige faktorer. Ekstremvær førte blant annet til at
investeringer ble utsatt. Veksten i andre og tredje kvartal
var dermed til en viss grad gjeninnhentning. Veksten
ser i løpet av høsten ut til å ha stabilisert seg på om lag
3 prosent årlig vekst i BNP. Consesus Forecast anslår en
BNP-vekst på om lag 3 prosent i både 2015 og 2016.
Figur 1.1 USA: BNP
USAs økonomi styrket seg betydelig gjennom fjoråret.
Økt privat etterspørsel medførte økt sysselsetting, noe
som igjen reduserte arbeidsledigheten. Ved inngangen til
2015 ligger forholdene til rette for ytterligere vekst og en
gradvis tilbakegang til en normal pengepolitikk.
I Europa, og spesielt i valutaunionen, var ikke utviklingen like positiv. Etter gode veksttall i første kvartal var det
forventninger om en gradvis økning i aktivitetsnivået.
Veksten uteble. Hovedårsaken til dette var at den
tyske veksten avtok gjennom sommerhalvåret. Delvis
på grunn av økonomiske sanksjoner overfor Russland.
Samtidig hadde Frankrike og Italia, eurosonens andre og
tredje største økonomier, tilnærmet ingen økonomisk
vekst i 2014. En stor andel av de tilgjengelige ressursene
står ubrukt og arbeidsledigheten har stabilisert seg på
et høyt nivå. Dette har igjen medført fallende prisvekst.
Deflasjonsfaren og fallende inflasjonsforventninger har
medført at den europeiske sentralbanken nå gjør alt i sin
makt for å øke inflasjonen.
I øvrige deler av verden er veksten noe avtagende. I Kina
forsetter veksten gradvis å avta. Veksttakten i Kina er
ikke bærekraftig over tid og avtar ettersom en stadig
større andel av ressursene er overført til produktive
Foreløpige tall viser at USAs BNP vokste med om lag 2,5
prosent i 2014. Fordelt på ulike etterspørselskomponenter er det klart at veksten i hovedsak kom i privat sektor
i form av økt konsum og investeringer. Mot slutten av
året økte også lønnsveksten. Privat konsum står for om
lag 70 prosent av BNP. Forbruket er derfor den viktigste
etterspørselskomponenten. Forholdene ligger til rette
for at tiltakende forbruksvekst i 2015. Konsumentene i
USA bruker en relativt høy andel av disponibel inntekt
på drivstoff. Reduksjonen i oljeprisen vil derfor redusere
drivstoffutgiftene, noe som igjen øker husholdningenes
disponible inntekter til kjøp av andre varer og tjenester. Samtidig vil et stadig strammere arbeidsmarked
7
etter hvert øke lønnsveksten. Dette vil også virke
stimulerende på etterspørselen.
Dette kommer av at flere melder seg på arbeidsmarkedet
etter hvert som sannsynligheten for å finne arbeid øker.
Figur 1.2 USA: Vekstbidrag fordelt på etterspørselskomponenter
Ekspansiv pengepolitikk har bidratt til å løfte aktivitetsnivået i realøkonomien. Styringsrenta har siden
desember 2008 vært 0,25 prosent. Styringsrenten er
i praksis bundet av et nedre gulv på 0 prosent. For å
redusere realrentene ytterligere har den amerikanske
sentralbanken over en lengre periode kjøpt statsobligasjoner for å tilføre likviditet i realøkonomien. Når pengemengden øker, øker også inflasjonen. Dette reduserer
realrenten. Når realrentene reduseres blir flere prosjekter
lønnsomme, noe som øker bedriftenes investeringer. For
husholdningene blir det også relativt sett billigere å
konsumere i dag fremfor å spare. I tillegg reduseres de
reelle rentekostnadene til bedrifter og husholdninger,
slik at en større andel av opptjente inntekter kan benyttes til investeringer og konsum. Det er ventet at FED
hever styringsrenten i løpet av 2015 og at pengepolitikken gradvis vender tilbake til normalen. Nedtrappingen
av obligasjonskjøp er allerede underveis. De finanspolitiske innstrammingene i løpet av 2012 og 2013 er
også gjennomført. Samlet sett er den økonomiske politikken godt innrettet for videre vekst ved inngangen til
2015.
Arbeidsmarkedet i USA har vært i gradvis bedring de
siste fire årene. Arbeidsledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken har nesten halvert seg under denne perioden og er nå i overkant av fem prosent. Dette er omtrent
det nivået FED anser som den langsiktige likevektsledigheten som er forenlig med det langsiktige inflasjonsmålet. Janet Yellen, den amerikanske sentralbanksjefen,
understreket nylig i den amerikanske kongressen at
det trolig er mer ledig kapasitet i arbeidsmarkedet en
hva ledigheten indikerer på grunn av at mange som
jober deltid ønsker å arbeide mer. Lønnsveksten er også
moderat, noe som også indikerer ledig kapasitet i arbeidsmarkedet
Figur 1.3 USA: Arbeidsmarked
Arbeidsledigheten har falt som en følge av økt sysselsetting. De siste tre månedene har det blitt skapt over 1 million jobber i privat sektor. Dette er den sterkeste veksten
siden 90-tallet. Samtidig økte ledigheten noe i januar.
8
Eurosonen
Utviklingen i eurosonen gjennom 2014 står i kontrast
til utviklingen i USA. Etter en relativt god BNP-vekst i
første kvartal avtok veksten i løpet av sommerhalvåret.
Samlet BNP vokste med om lag 1 prosent fra 2013 til
2014. Manglede etterspørselsvekst presser prisveksten
ned. Arbeidsledigheten har stabilisert seg på et høyt nivå
i historisk sammenheng. Høy offentlig gjeld reduserer
samtidig handlingsrommet i finanspolitikken. Dermed
har ECB fått oppgaven med å drive motkonjunkturpolitikk. Det er også betydelige forskjeller mellom ulike
land innenfor eurosonen, noe som vanskeliggjør stabiliseringspolitikken. Igjen er det også knyttet usikkerhet til
Hellas’ fremtid i valutaunionen.
Uteblitt etterspørselsvekst medfører at store deler av de
tilgjengelige ressursene blir stående ubrukt. Dette gir
utslag i økt arbeidsledighet, noe som igjen reduserer
prispresset. Også i arbeidsmarkedet er det til dels store
regionale forskjeller. I Tyskland har arbeidsledigheten
stabilisert seg på om lag 5 prosent. I Italia og Frankrike er
den vesentlig høyere, med en arbeidsledighet på henholdsvis i overkant av 12 og 10 prosent. Som en følge av
økt aktivitet i Spania er arbeidsledigheten på vei ned,
men nivået er fortsatt høyt.
Figur 1.4 Eurosonen: BNP
Figur 1.6 Arbeidsledighet utvalgte euroland
Det er stor forskjell på den økonomiske utviklingen
mellom ulike medlemsland i valutaunionen. Tyskland
er den største økonomien i eurosonen. Det var også lenge
tysk økonomi som holdt veksttakten oppe i eurosonen.
Veksten avtok imidlertid i løpet av sommeren. Deler av
årsaken var fallende eksport som følge av økonomiske
sanksjoner ovenfor Russland. Om lag 2/3 av eurosonens
tapte eksportinntekter til Russland var tyske. BNP-veksten i Tyskland tok seg imidlertid opp i fjerde kvartal.
Figur 1.5 BNP utvalgte euroland
Inflasjonen i eurosonen har gradvis avtatt i løpet av de
siste tre årene. 12-månedersveksten målt ved konsumprisindeksen var negativ i januar for første gang siden
finanskrisen. Nedgangen kom som en konsekvens av
lavere oljepriser. Dette vil kun få midlertidig innvirkning på inflasjonen. Kjerneinflasjonen, justert for energiog matpriser, er fortsatt positiv. Trenden er imidlertid
avtagende. Det gjelder også inflasjonsforventningene.
Sistnevnte er hovedårsaken til at ECB har besluttet å ta i
bruk ukonvensjonelle pengepolitiske virkemidler.
Figur 1.7 Eurosonen: KPI og KPI kjerne
BNP-veksten i Italia var uendret fra 2013 til 2014. Det
samme var tilfellet i Frankrike. Begge økonomiene
er blant de ti største i verden. Suksessen av de pengepolitiske tiltakene er trolig avhengig av om de er
tilstrekkelig til å øke etterspørselen i disse økonomiene.
BNP-veksten i Spania, den fjerde største økonomien i
eurosonen, var positiv gjennom hele 2014. Veksten
kommer imidlertid fra et lavt nivå, i og med at Spania ble
hardere rammet av finanskrisen sammenlignet med de
tre andre store økonomiene i eurosonen.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 1/2015
9
Tidligere erfaringer viser at det kan være både vanskelig
og tidkrevende å presse opp inflasjonen. Det er to årsaker
til dette. For det første fører deflasjon ofte med seg forventninger om deflasjon også i kommende periode. Det
fører til at husholdninger utsetter kjøp av varer og tjenester, og bedrifter utsetter investeringer. Dermed faller
etterspørselen. Dette fører til at prisene faller ytterligere.
Dette er en selvforsterkende mekanisme det er vanskelig
å komme seg ut av.
For det andre øker realrenta. Rentenivået har en nedre
grense på null. Når prisstigningen avtar og rentene er
nær null, øker dermed realrentene. Dette gjør det dyrere
for bedrifter og husholdninger å ta opp lån, noe som
reduserer etterspørselen i realøkonomien. I tillegg blir
eksisterende lån dyrere å betjene enn tidligere antatt.
Dette medfører at bedriftene og husholdningene må
spare mer enn tidligere antatt for å tilbakebetale lån.
Dette vil også virke negativt på etterspørselen.
Euroen har svekket seg med om lag 20 prosent mot
dollaren i løpet av det siste året. Svekkelsen har skjedd i
takt med at forventningene om at ECB skal kjøpe statsobligasjoner har økt. Tiltaket øker pengemengden, noe
som reduserer verdien i forhold til utenlandsk valuta.
Dette bedrer den kostnadsmessige konkurranseevne
til eurosonen. Isolert sett trekker dette i retning av økt
eksport. På den andre siden trekker de økonomiske
sanksjonene mot Russland eksportveksten ned. Nettoeffekten er trolig positiv i og med at USA er et viktigere
eksportmarked enn Russland. Innad i eurosonen vil
imidlertid effekten være ulik. I Øst-Europa er Russland et
viktigere eksportmarked enn USA, men det er motsatt i
Vest-Europa.
Figur 1.8 EUR/USD
Øvrige handelspartnere og internasjonalt viktige
økonomier
Storbritannia er i likhet med USA inne på et godt spor.
BNP-veksten var i underkant av tre prosent i 2014. Økt
konsumvekst i husholdningene og økte bedriftsinvesteringer har redusert arbeidsledigheten. Også Storbritannia har de siste årene ført en ekspansiv pengepolitikk.
Etter hvert som arbeidsledigheten avtar vil trolig pengepolitikken gradvis tilstrammes. Fremover ventes det at
investeringsveksten vil reduseres noe, samtidig ventes
det tiltakende vekst i husholdningenes etterspørsel.
Figur 1.9 Storbritiania: Vekstbidrag fordelt på etterpørselskomponenter
I Sverige er det en unormalt stor avstand mellom det
realøkonomiske og det nominelle forløpet for renter og
inflasjon. BNP-veksten er tiltagende samtidig som inflasjonen er negativ. Sistnevnte fikk nylig Riksbanken til å
sette en negativ styringsrente. Over tid vil imidlertid realøkonomien legge føringene for det nominelle forløpet.
Svekkelsen av svenske kroner overfor utenlandsk valuta
vil øke den importerte inflasjonen. På den andre siden vil
en lavere oljepris ha motsatt effekt.
Figur 1.10 Sverige: BNP og KPI
10
Den kinesiske økonomien fortsetter mot en såkalt myk
landing. Foreløpige tall viser en BNP-vekst på 7,4 prosent
i 2014. Dette er den laveste vekstraten på over 20 år
og rett under myndighetenes uttalte vekstmål på 7,5
prosent. Trenden med avtagende vekstrater er ventet
og fortsett kommende periode. Hovedårsaken til dette
avtagende skalautbytte. Etter hvert som en stadig større
andel av ressursene blir flyttet til mer lønnsomme deler
av økonomien, avtar marginalinntekten av ressursoverføringen. Tilsvarende mekanismer gjelder også teknologi. Veksttakten vil derfor også reduseres etter hvert som
Kina rykker nærmere teknologifronten. Frykten for en
hard landing med en bratt nedgang i produksjon og
sysselsetting virker imidlertid redusert.
Figur 1.11 Kina: BNP
I den japanske økonomien er problemene fortsatt av
gammel dato. Etter et midlertidig hopp i inflasjonen
våren 2014 som en følge av høyere MVA på konsum har
inflasjonen igjen falt tilbake. Det resulterte også i en
negativ BNP-vekst i både andre og tredje kvartal, siden
husholdningen økte konsumet av varige goder i stor
skala i forkant av momsøkningen. Dette resulterte i at
statsminister Shinzo Abe skrev ut nyvalg som han vant
komfortabelt, selv om flertallet ble noe redusert. Det
betyr en videreføring av en svært ekspansiv både pengeog finanspolitikk, selv om effektene på realøkonomien
hittil har vært begrensede.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 1/2015
11
2.Utenrikshandel
Eksporttallene
Sammenlignet med samme periode i fjor falt den
samlede verdien av norsk eksport mellom november
2014 og januar 2015 med over tretten prosent. Dette
fallet kan i stor grad tilskrives fallet i oljeprisen. Verdien
av fastlandseksporten har økt noe sammenlignet med
samme periode året før. Økningen er på 4,5 prosent. Tar
man ut petroleumstilknyttede næringer fra fastlandseksporten, finner man at norsk eksportverdi mellom de
to tremånedersperiodene har økt med 10,7 prosent. Dette
gir et godt bilde på hvor viktig og stor petroleumsnæringen er i norsk eksport. Utviklingen i fastlandseksporten
fremover er usikker, og etterspørselen fra våre eksportmarkeder og utviklingen i kronekursen vil være viktige.
Endringer i disse faktorene er vanskelig å forutsi. Vi
forventer imidlertid en økning i fastlandseksporten i år
og neste år sammenlignet med fjoråret.
Sammenligner man de to tremånedersperiodene, ser
man at verdien av eksportert råolje har falt med nesten
38 prosent. Markedsprisene på naturgass har det siste
året vært stabile, noe som bremser fallet i verdien av samlet petroleumseksport. Sammenligner man de gjennomsnittlige prisnivåene på råolje i de to periodene, finner
man at prisen har falt fra rundt 108 til omtrent 65 dollar
per fat. Dette er en reduksjon på omtrent 40 prosent.
Dette tyder på at det i stor grad er priseffekten som har
trukket ned eksportverdien av norsk råolje og at det i
mindre grad har blitt justert i produksjonsmengden på
norsk sokkel som en konsekvens av prisfallet.
Tabell 2.1 Eksportutviklingen
Eksport i alt
Råolje og naturgass
Skip og oljeplattformer
Fastlandseksport
FA-eksport eklskludert bearb.petro
Rangert etter andel i FA-eksport
Fiskeprodukter
Maskiner og div. utstyr
Andre metaller
Kjemiske produkter
Raffinerte oljeprodukter
Telekom-, data- og kontormaskiner
Jern, stål og metallvarer
Tilvirket gassprodukter
Vitenskapelige og tekniske prod.
Øvrige varer
Nov. 2014 - Jan. 2015 Endring fra Nov. 2013 - Jan. 2014
Verdi
Prosent
Andel
220 961
-13,3
119 074
-23,1
1 790
-57,3
100,0
53,9
0,8
100 097
84 648
4,5
10,7
45,3
38,3
18 127
14 183
10 421
10 039
9 211
6 534
5 535
4 386
3 958
17 701
-0,3
22,8
15,3
4,9
-18,8
21,8
10,5
-32,0
15,4
11,6
18,1
14,2
10,4
10,0
9,2
6,5
5,5
4,4
4,0
17,7
Kilde: SSB
12
Den største varegruppen i norsk fastlandseksport etter
vår tabelloppsetning er fiskeprodukter. Eksportverdien
fra november til januar fra denne næringen er nærmest
uendret sammenlignet med samme periode i fjor. I lys av
den svake kronen kan det virke påfallende, da kronekursfallet har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen
og økt eksportverdien av norsk fisk i utlandet. Det er
imidlertid andre faktorer som kan ha trukket eksportverdien av fiskeprodukter i motsatt retning. Den russiske
importstansen som ble iverksatt i august, er en av dem,
men også variasjoner i det norske skreifisket kan ha
trukket verdien av fiskerieksporten ned.
Blant andre grupper i fastlandseksporten har maskiner,
metaller og telecom-, data- og kontormaskiner bidratt
til vekst i samlet norsk eksportverdi sammenlignet med
fjoråret. Blant metaller er det aluminium og nikkel som i
hovedsak har trukket opp veksten i eksportverdi sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene på begge
disse råvarene har steget gjennom 2014, for så nylig å
igjen nærme seg nivåene fra januar 2014. Dette gjelder
spesielt nikkel. Prisen på aluminium er fremdeles noe
høyere enn på denne tiden i fjor. Den svake kronekursen
øker lønnsomheten for norske metallprodusenter, noe
som gjør dem i stand til å produsere større kvanta før
marginene presses. Kronesvekkelsen kombinert med
utviklingen i markedsprisene er begge forklarende for
eksportverdiene for metallnæringen sammenlignet med
fjoråret.
De viktigste norske eksportvarene er i stor grad råvarer
og halvfabrikata. Et kjennetegn ved disse markedene er
at prisene er volatile i forhold til prisene i mange markeder for ferdigvarer. Dette, sammen med at mange norske
bedrifter er eksponert mot eksportmarkedet og/eller
importerer deler av innsatsfaktorene, medfører at mange
norske produsenter benytter seg av valutasikring. Er
man valutasikret, vil eventuelle endringer i produksjonstilpasningen komme noe senere enn utslaget i valutakursen og dermed være betinget av at valutakursen har
varige avvik fra trenden.
Figur 2.1 Volumindeks eksport av tradisjonelle
varer.
Sesongjustert, Indeks, 2000=100
Figur 2.2 Eksportprisindeks (unntatt olje og gass)
Indeks, 2000=100
Ordretilgang og -reserver
Ordretilgangen for det norske eksportmarkedet, dvs.
verdien av mottatte ordre og bestillinger, opplevde i
fjerde kvartal en liten nedgang sammenlignet med fjerde
kvartal i 2013. Ordretilgangen for det norske eksportmarkedet økte med 24,5 prosent fra terdje til fjerde
kvartal 2014.
Blant store næringer som hadde en økning i ordretilgangen og dermed bidro til at den totale tilgangen på ordrer
fra eksportmarkedet var tilnærmet på samme nivå som i
fjerde kvartal 2013, er det kjemisk og farmasøytisk industri, metallindustrien og næringen for data- og elektrisk
utstyr som stikker seg ut. Det er mulig disse næringene
blir hjulpet av den svake kronen, da de alle mottok færre
ordre og bestillinger fra hjemmemarkedet sammenlignet
med samme periode året før.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Den største veksten i ordretilgangen overfor eksportmarkedet fra fjerde kvartal i 2013 til samme kvartal i
2014 kommer imidlertid ikke fra noen av de nevnte
næringene. Næringen for bygging av skip og plattformer
økte med 216,3 prosent overfor eksportmarkedet. Samme
næring mottok 38,2 prosent mindre i ordrer og bestillinger fra hjemmemarkedet. Det kan til en viss grad
forklares med at mange prosjekter på norsk sokkel nylig
har blitt ferdigstilt og at det dermed er litt tilfeldig at
ordretilgangen fra hjemmemarkedet var så lav i fjerde
kvartal. Valutakursen samt kostnadseffektivisering og
-kutt i flere norske verft, som har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen, er også mulige årsaker.
Det er i hovedsak næringen for maskinindustri som har
fått svekket sin ordretilgang overfor eksportmarkedet.
Satt opp mot ordretilgangen i fjerde kvartal i 2013 er den
mer enn halvert for fjerde kvartal i 2014. Store deler av
denne næringen er tilknyttet petroleumssektoren. Lavere
investeringsaktivitet på norsk sokkel i tiden fremover
kan derfor være en årsak til dette fallet i ordretilgangen.
Verdien av ordrebeholdningen som var igjen å utføre
ved utgangen av fjerde kvartal, ordrereservene overfor
eksportmarkedet, var 12,2 prosent høyere enn i fjerde
kvartal i 2013. Ordrereservene overfor hjemmemarkedet
sank derimot med 10 prosent. Næringene som trekker
opp de samlede ordrereservene overfor eksportmarkedet,
er metall- og metallvareindustrien, samt verftsindustrien. Metall- og metallvareindustrien hadde ved utgangen av fjerde kvartal ordrereserver henholdsvis 16,5 og
50,9 prosent høyere enn i fjerde kvartal i 2013. Verftsindustrien hadde på sin side ordrereserver i eksportmarkedet hele 65,4 prosent høyere enn i samme kvartal året
før. Alle de tre nevnte næringene har hatt en nedgang i
ordrereserver overfor hjemmemarkedet sammenlignet
med samme kvartal året før. Dette kan igjen være et
resultat av den svekkede kronekursen.
Mellom tredje og fjerde kvartal har både ordretilgangen
og ordrereservene overfor eksportmarkedet økt. Dette
motvirker ordrenedgangen i hjemmemarkedet. Denne
utviklingen med økt eksponering overfor utlandet gjør
kronekursen til en viktig faktor for lønnsomheten i
mange norske bedrifter og næringer fremover.
Økonomisk Overblikk 1/2015
13
Figur 2.3 Handelsvektet kronekurs
Stigende kurve = svekket krone
i eksportintensive næringer noe svekket sammenlignet
med foregående kvartaler. Fiskerinæringen er imidlertid
svært positive til markedssituasjonen for første kvartal.
Vi venter et videre fall i eksportverdien av råolje og
naturgass gjennom 2015, men en økning i fastlandseksporten på om lag 4 prosent gjennom 2015. En fortsatt
svak kronekurs vil kunne bedre den kostnadsmessig
konkurranseevne for norske eksportører. Utviklingen
i verdensøkonomien vil også være avgjørende for den
norske fastlandseksporten. Økte priser på metaller og
halvfabrikata samt økt etterspørsel vil være viktige
drivkrefter som kan gi fortsatt vekst i norsk fastlandseksport.
Hvis de nye tiltakene fra den europeiske sentralbanken
også lykkes i å dra i gang veksten hos våre viktigste handelspartnere kan tiden fremover bli god for mange
norske eksportbedrifter. Det er imidlertid mye usikkerhet knyttet til utviklingen i eurosonen fremover. De
kvantitative lettelsene kan mislykkes i å skape vekst,
men vil trolig bidra til å svekke euroen overfor andre
valutaer, inkludert den norske kronen. Dette vil isolert
sett kunne gjøre markedssituasjonen noe vanskeligere
for norske eksportbedrifter.
Videre vekst i fastlandseksporten
Som vi har sett fra både ordre- og eksporttallene de siste
månedene, har næringene som ikke er direkte knyttet
til oljeprisen, økt eksporten og ordrer fra utlandet. Dette
kan til dels forklares av strukturen av norsk økonomi og
økonomien hos våre viktigste handelspartnere som til
en viss grad kan begrense den negative virkningen av et
oljeprisfall på norsk økonomi. Våre nordiske og europeiske handelspartnere, som i stor grad er importører
av olje, kommer på sikt bedret ut ved et fall i oljeprisen.
Over tid kan økt etterspørsel fra ulike eksportmarkeder
øke lønnsomheten til norske eksportbedrifter som ikke
er knyttet til petroleumssektoren.
En annen mekanisme som kan bremse fallet for norsk
økonomi av en lavere oljepris, er korrelasjonen mellom oljeprisen og den norske kronekursen. Det at en
reduksjon i oljeprisen som oftest sammenfaller med en
svekkelse av kronen, styrker Norges handelsposisjon
for næringer som ikke er direkte knyttet til oljeprisen.
Tilbakemeldingene fra Næringslivets økonomibarometer for første kvartal tyder imidlertid på at det fortsatt er
en viss usikkerhet om markedssituasjonen fremover.
Samlet er synet på markedssituasjonen for første kvartal
14
Import
Totalt økte fastlandsimporten med litt over seks prosent
i verdi fra desember 2014 til januar i år. Ferdigvarer og
diverse innsatsfaktorer trekker dette tallet opp og er
en naturlig konsekvens av den svake kronen som gjør
importvarer dyrere. I markeder hvor det finnes norskproduserte substitutter, vil etterspørselen kunne vris mot
relativt billigere norskproduserte alternativer. Det er
imidlertid ikke norskproduserte alternativer i alle markeder. Ved en vedvarende svakere krone vil det kunne etableres et tilbud av flere hjemmeproduserte varer, da disse
nå er konkurransedyktige med de importerte konkurrentene. Denne prosessen, med omstilling og oppstart
av norskproduserte motstykker tar imidlertid tid. Det
vil også betinges av forventninger om en vedvarende
svakere krone, men det er vel kjent at valutakurser har
en sterkt fluktuerende og uforutsigbar utvikling.
Figur 2.4 Prisindeks for import og eksport (unntatt olje
og gass)
Indeks 2000=100
Selv om fastlandseksportnæringen isolert sett nyter godt
av den svekkede kronekursen, og dermed isolert sett vil
bidra til å trekke handelsbalansen opp, bruker mange
norske eksportbedrifter importerte innsatsfaktorer i
produksjonen. Hvis denne bruken er intensiv, er det ikke
gitt at norske produsenter vil ha et sterkt konkurransefortrinn i både hjemme- og utemarkedet som svekkelsen
i kronekursen det siste halve året isolert sett skulle tilsi.
Siden andre kvartal 2014 har importprisindeksen økt.
Dette sammenfaller med den gradvise svekkelsen av
kronekursen.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 1/2015
15
3. Hovedtrekk i konjunkturutviklingen
Næringslivets økonomibarometer antyder at aktivitetsnivået i norsk økonomi er avtagende. Sammenlignet
med den moderate høykonjunkturen i norsk økonomi
i perioden 2012-2013 er markedsindeksen om lag halvert. Samtidig forventer NHOs medlemmer forverrede
markedsutsikter. Fordelt på ulike næringer virker
valutaendringer og innenlandsk etterspørsel utslagsgivende. Eksportintensive næringer er mer positive til både
markedssituasjonen og markedsutsiktene sammenlignet
med næringene som er knyttet opp mot petroleum og
innenlandsk etterspørsel.
Figur 3.1. NHOs markedsindeks
Differanse mellom andel bedrifter som svarer positivt og
negativt
Utviklingen i oljeinvesteringene har siden finanskrisen
vært den sterkeste vekstimpulsen i norsk økonomi. Både
svarene i Næringslivets økonomibarometer og SSBs
investeringstelling antyder at aktivitetsnivået vil avta
markert i 2015. Utviklingen i oljeprisen vil trolig medføre at aktivitetsnivået vil fortsett å avta også til neste år.
Usikkerheten er imidlertid stor.
Valutaen har svekket seg i takt med reduksjonen i oljeprisen. Dette bedrer lønnsomheten for de eksportintensive næringene som for eksempel prosessindustrien og
fisk og havbruk. Som en følge av dette og etter hvert en
noe bedre internasjonalt bilde forventer vi en økning av
tradisjonell eksport gjennom hele prognoseperioden.
Arbeidsledigheten vil trolig øke. Økningen kommer som
en følge av at etterspørselsveksten er avtagende både
16
blant husholdningene og bedriftene. I tillegg vil friksjonsledigheten øke som en følge av ulik utvikling i ulike
deler av økonomien.
Husholdningenes kjøp av varer og tjenester har de siste
årene vokst mindre enn hva veksten i disponible inntekter skulle tilsi. Dette har sitt motstykke i økt sparing. I
år vil trolig veksten avta ytterligere. Hovedårsakene til
dette er lavere vekst i disponible inntekter og økt sparing. Sparingen kan øke som en følge av større usikkerhet
rundt fremtidige inntekter, blant annet som en følge av
et mindre stramt arbeidsmarked. Boligmarkedet virker
også trolig begrensende på konsumveksten. Boligprisene
fortsetter å vokse, og er ikke i takt med resten av økonomien. Å gjenopprette balansen i boligmarkedet er trolig
en av de største utfordringene i norsk økonomi kommende periode.
På tross av et historisk lavt rentenivå uteblir investeringsveksten i fastlandsøkonomien. Boliginvesteringene
avtok også i løpet av fjoråret, etter en kraftig vekst i
perioden 2010-13. Dermed er veksten nå negativ i alle
markedsrettede investeringsposter i nasjonalregnskapet. Fordelt på næringer er det imidlertid fortsatt noen
sektorer der investeringene vokser, blant annet i industrien. Utviklingen i offentlige investeringer viser motsatt
utvikling av markedsrettede investeringer. Fremover
venter vi imidlertid at veksten i offentlige investeringer
avtar, men fortsatt vil være positiv. Ettersom det blir mer
ledig kapasitet i økonomien når markedsrettede investeringer avtar kan det være anledningen til en ytterligere
økning i offentlige investeringer uten at pressproblemene i økonomien øker.
De siste årene har utviklingen i norsk økonomi vært
betydelig bedre sammenlignet med våre naboland.
Forskjellene er nå i ferd med å bli mindre. Bytteforholdet
overfor utlandet er forverret som en følge av lavere oljepris og veksten i innenlandsk etterspørsel er avtagende.
Med et betydelig handlingsrom i både penge- og finanspolitikken er det imidlertid muligheter til å drive en
aktiv motkonjunkturpolitikk dersom lavkonjunkturen
blir mer langvarig en det vi legger til grunn.
3.1 Markert lavere vekst i husholdningenes konsum i etterkant av finanskrisen
Veksten i husholdningenes forbruk av varer og tjenester
har avtatt. Det er et tydelig skille før og etter finanskrisen. I høykonjunkturen frem mot finanskrisen var veksten i husholdningenes konsum høyere sammenlignet
med den moderate høykonjunkturen i etterkant. Dette
har bidratt til å dempe veksten i fastlandsøkonomien.
Figur 3.2 Årlig vekst i privat konsum
I prosent. NHOs prognoser 2015-2017
Veksten i husholdningenes konsum i utlandet har avtatt.
Dette må sees i sammenheng med kronesvekkelsen.
Når kronen svekker seg mot utenlandsk valuta, blir det
relativt sett dyrere å konsumere i utlandet. I tillegg har
flyprisene stabilisert seg etter å ha falt i en lengre periode. Husholdningenes konsum i utlandet vokste raskt i
perioden 2010-2013, men utgjør fortsatt en liten andel av
det samlede konsumet.
Redusert vekst i disponible inntekter og økt sparing
trekker ned konsumveksten i 2015
Husholdningenes konsum blir påvirket av ulike faktorer.
Over tid er veksten i disponible inntekter den viktigste
enkeltfaktoren. På tross av en god underliggende vekst
i husholdningenes disponible inntekter de siste årene
har konsumveksten avtatt. Dette har sitt motstykke i økt
sparing.
Figur 3.4 Husholdningenes konsum og disponibel
inntekt
Løpende priser, milliarder kroner
Privat konsum deles inn i vare- og tjenestekonsum. Veksten i varekonsumet varierer mer enn tjenestekonsumet. Veksten i varekonsumet har de siste to årene vært
større i starten og slutten av året. Dette kan tyde på at
sesongjusteringen ikke har fanget opp endringer. Det
kan også komme av etterregistrering av personkjøretøy i
første kvartal. Størstedelen av variasjonen i varekonsumet kommer av endringer i kjøp av varige konsumgoder.
Transport, kultur og fritid og overnattinger og servering
er de største komponentene i tjenestekonsumet. Disse
komponentene varierer trolig mindre gjennom konjunkturforløpet sammenlignet med kjøp av varer.
Figur 3.3 Vare- og tjenestekonsum
Endring fra foregående kvartal, i prosent
Når husholdningene øker sparingen, betyr det redusert
inntektsvekst i andre deler av økonomien. Det er trolig
flere årsaker til husholdningene har lagt av en større
andel av inntektene til fremtidig forbruk til tross for at
rentenivået er lavt. Et redusert rentenivå betyr at konsum
i dag blir relativt sett billigere sammenlignet med konsum i morgen. At husholdningene har økt sparingen i en
periode der rentenivået har falt antyder derfor at veksten
i sparingen kommer av andre årsaker.
Sparingen øker ofte i etterkant av store økonomiske
tilbakeslag. Dette kalles forsiktighetsmotivert sparing.
Husholdningene ønsker å bygge opp en finansiell buffer i
tilfelle nye økonomiske tilbakeslag. I tillegg blir fremtidige inntekter mer usikre, noe som også øker sparingen.
Økningen i spareraten i etterkant av finanskrisen var
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 1/2015
17
trolig i hovedsak knyttet til forsiktighetsmotivert sparing. Etter hvert som norsk økonomi gikk over i en moderat høykonjunktur var det imidlertid andre faktorer
som økte sparingen.
Husholdningenes sparing deles inn i netto finans- og realinvesteringer. Den finansielle sparingen økte i løpet av
2014. Økt usikkerhet om fremtidige inntekter og arbeidsmarked er trolig årsakene til at husholdningene har økt
den finansielle sparingen. Størsteparten av sparingen
skjer imidlertid fortsatt i form av netto realinvesteringer.
ble inntekter. Gjeldsoppbyggingen blant husholdningene må sees i sammenheng med boligprisutviklingen.
Gjeld er forbruk i dag som må betales i kommende
periode. Husholdningens gjeld legger derfor begrensninger på fremtidig konsum- og sysselsettingsvekst. Den
avtagende gjeldsveksten kan tyde på at gjeldsgraden i
husholdningene er i ferd med å nå en øvre grense for hva
husholdningene er i stand til å betjene.
Figur 3.6 Husholdningenes gjeld
Gjeld som andel av disponibel inntekt (i prosent) og brutto
gjeldsvekst (årlig rate)
Figur 3.5 Husholdningenes sparerate
Nettofinans- og realinvesteringer. I prosent
Størstedelen av husholdningenes sparing skjer nå gjennom sparing i egen bolig. Økte boligpriser øker størrelsen på boliglån og derfor også sparingen. En større andel
av disponible inntekter blir bundet til bolig og reduserer
derfor etterspørselsveksten etter andre varer og tjenester.
Gjeldsnivået legger også begrensninger på konsumveksten. Effekten av gjeldsnivået på konsumet ser ut til å
være større enn formueeffekten som følger av økte boligpriser. I tillegg kan boligprisveksten også ha medført at
husholdningen sparer mer for fremtidig boligkjøp (se
avsnitt 3.4. for nærmere omtale av boligmarkedet).
Endringer i demografien og pensjonssystemet har trolig
også bidratt til å øke sparingen. Eldre har en høyere
sparetilbøyelighet enn yngre. Etter hvert som befolkningen blir eldre øker derfor sparingen. Endringer i pensjonssystemet kan ha økt incentivene til økt sparing ettersom
de fremtidige pensjonsinntektene har blitt mer usikre.
Gjeldsveksten til husholdningene har avtatt over en
lengre periode, selv om den økte noe fra desember til
januar. Fortsatt vokser gjelden raskere enn de disponible
inntektene. Det betyr at gjeldsgraden øker. Husholdningenes gjeld utgjør nå om lag 200 prosent av disponi18
Flere forhold peker i retning av at veksten i husholdningenes disponible inntekter kan avta i løpet av inneværende år. Veksten i lønnsinntektene, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, vil trolig avta. Deler
av årsaken er lavere sysselsettingsvekst sammenlignet
med foregående år. Reduserte oljeinvesteringer og -priser
vil også dempe veksten i husholdningenes disponible
inntekter både direkte og indirekte gjennom makroøkonomiske ringvirkninger.
Lavere oljeinvesteringer vil redusere lønnsveksten direkte gjennom færre investeringsoppdrag på norsk
sokkel. Deler av investeringskostnadene er direkte
lønnsutbetalinger. De indirekte makroøkonomiske
effektene kommer av at oljeinvesteringen går fra å være
en positiv til negativ vekstimpuls på fastlandsøkonomien. Veksten i oljeinvesteringene har ført til en knapphet på ressurser, noe som øker kostnader og lønninger
også for resten av økonomien. At det nå blir frigjort
ressurser til andre næringer reduserer derfor pressvirkningene i økonomien.
Lavere oljepris reduserer også husholdningenes inntekter. Størstedelen av inntektene tilknyttet olje og gass blir
overført til Statens pensjonsfond – utland (SPU). Det
resterende går til oljeselskapene i form av kapitalinntek-
ter og lønnsutbetalinger. Sistnevnte blir derfor også
redusert på kort sikt, selv om virkningene er størst for
overføringene til SPU.
Vi anslår en vekst i husholdningenes konsum på i underkant av 2 prosent i 2015. I tillegg til en noe redusert vekst
i disponible inntekter vil trolig sparingen øke. Et mindre
stramt arbeidsmarked og en økning i arbeidsledigheten
vil kunne øke den forsiktighetsmotiverte sparingen.
Begge faktorer trekker konsumveksten ned. På den andre
siden trekker isolert sett lavere renter konsumveksten i
motsatt retning. Det er imidlertid usikkert hvor mye reduserte renter vil slå ut i konsum og hvor mye som vil slå
ut i form av økte boligpriser. Derfor anslår vi at effektene
av lavere vekst i disponibel inntekt og høyere sparing
vil være større enn den potensielle effekten av et lavere
rentenivå.
3.2 Avtagende investeringsvekst i 2014
Investeringsveksten avtok i løpet av fjoråret. Det er de
markedsrettede investeringene som er årsaken til denne
utviklingen. Bolig- og petroleumsinvesteringer viser nå
en avtagende og til dels fallende tendens. Investeringene
i fastlandsbedriftene var om lag uendret fra 2013 til 2014.
Ifølge Næringslivets økonomibarometer er det lite trolig
at fastlandsinvesteringene vil oppveie investeringsfallet
i andre deler av økonomien kommende periode. Dette
kommer delvis på grunn av at en stadig større andel av
bedriftene i fastlandsøkonomien er rettet inn mot olje og
gass og delvis på grunn av det internasjonale makrobildet. I skjermet sektor er trolig den begrensede veksten i
husholdningenes etterspørsel den viktigste faktoren for
uteblitt investeringsvekst.
Fremover vil trolig veksten avta som følge av at flere
store offentlige investeringsprosjekter nå er inne i
sluttfasen.Investeringsforløpet i etterkant av finanskrisen har vært preget av store forskjeller i ulike deler
av økonomien. Investeringsutviklingen skilte seg fra
tidligere konjunkturoppganger der det har vært en bred
utvidelse av produksjonskapasiteten på tvers av ulike
næringer. Veksten i petroleums- og boliginvesteringene
fortrengte trolig investeringene i andre deler av økonomien. Bedrifts-investeringene er fortsatt på et lavere
nivå sammenlignet med konjunkturtoppen i forkant av
finanskrisen, på tross av et rekordlavt rentenivå.
Flere faktorer har begrenset bedriftsinvesteringene. Etterspørselsveksten i eksportmarkedet har vokst betydelig
saktere sammenlignet med innenlandsk etterspørsel.
Tilbudet av kreditt ble redusert i forbindelsen med innføringen av nye kapitalkrav. Dette motvirket til noen
grad effekten av et lavt rentenivå. Den relative prisutviklingen mellom arbeidskraft og kapital kan også ha
virket begrensende på investeringene. De siste fire årene
har sysselsettingen vokst uten en tilsvarende økning i
bedriftsinvesteringene.
Figur 3.8 Investeringer i fastlandsbedrifter
Indeks. 2008=100. Faste priser, sesongjustert
Figur 3.7 Investeringer
Indeks. 2007=100. Faste priser, sesongjustert
Offentlige investeringer vokste med om lag åtte prosent
i 2014. Veksten i offentlige investeringer hindret at den
samlede investeringsutviklingen var negativ i fjor.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Industriinvesteringene ble nesten halvert fra 2007 til
2010. Deretter har veksten gradvis tiltatt. Veksten er
størst innenfor reparasjon og installasjon av maskiner og
utstyr og produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og
maskiner. Samlet står disse to næringene for om lag 3/4
av veksten i industriinvesteringene. Begge næringene
leverer en forholdsvis stor andel av bruttoproduktet til
petroleumssektoren. Et sterkt hjemmemarked i petroleumssektoren har derfor bidratt til å øke industriinvesteringene, selv om veksten i industrien har vært klart lavere
enn petroleumsinvesteringene. Investeringsnedgangen
i petroleumssektoren (se egen omtale) vil derfor isolert
sett trekke ned veksten i industriinvesteringene.
Økonomisk Overblikk 1/2015
19
Figur 3.9 SSBs investeringstelling
Industrien. Løpende priser
beslutninger ikke blir tatt på grunnlag av svingninger
i valutamarkedet. For at det skal komme et markert
omslag i investeringene blant eksportbedriftene må det
trolig komme et markert konjunkturomslag i Europa.
Figur 3.10 NHOs investeringsindeks
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative
Investeringstellingen for industrien antyder at industriinvesteringene vil fortsett å vokse i 2015. Tellingen
antyder at industriinvesteringene vil vokse med om lag 5
prosent fra 2014 til 2015, målt i volum. Investeringsoppgangen ser ut til å bli bredere fordelt på ulike
industrinæringer i år sammenlignet med foregående år.
Unntaket er metallvareindustrien og bygging av skip og
oljeplattformer, hvor det er ventet en nedgang i investeringene i 2015. Nedgangen her er en konsekvens av
fallende aktivitet innenfor olje og gass. Kronesvekkelsen
og et fortsatt lavt rentenivå kan på den andre siden
trekke investeringsveksten opp. Det er imidlertid lite
trolig at investeringene vil øke betydelig på bakgrunn av
endringer i valutamarkedet, siden svingningen i valutamarkedet kan være store over korte tidsperioder. NHOs
investeringsindeks for eksportintensive bedrifter underbygger dette.
Bedriftenes oppfatning om ulik investeringshindre er
et tegn på konjunkturomslaget i norsk økonomi. Det er
færre bedrifter som oppgir manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og flere som oppgir synkende omsetning
og reduserte salgspriser som et investeringshinder.
Figur 3.11 Investeringshindre
I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke
investeringene – andel som svarer stor utfordring.
Veksten i kraftforsyningsinvesteringene ser ut til å
fortsette i 2015. Investeringsnivået er nå høyere i kraftforsyning enn i industrien. Investeringsoppgangen har
kommet som en følge av betydelig oppgraderingsbehov
av eksisterende overførings- og distribusjonsnett. Delvis
på grunn av et vedlikeholdsetterslep og delvis på grunn
av behovet for kapasitetsutvidelser i takt med et økende
kraftbehov.
NHOs investeringsindeks viser at det er flere bedrifter
som planlegger å redusere fremfor å øke investeringen. Det er spesielt petroleumsintensive bedrifter som
planlegger å redusere investeringsaktiviteten. Også blant
eksportintensive bedrifter er det et flertall som planlegger å redusere investeringene. Blant de eksportintensive
bedriftene er det et klart flertall av industribedrifter.
Svarene underbygger påstanden om at investerings20
Kilde: NHO
3.3 Reduserte petroleumsinvesteringer, men fortsatt et høyt aktivitetsnivå
Figur 3.13 SSBs investeringstelling olje og gass
Løpende priser
Etter flere års kraftig vekst nådde petroleumsinvesteringene en foreløpig topp høsten 2013. Det siste året har
nivået vært omlag uendret. I kommende periode vil
investeringene avta markert. Petroleumsinvesteringen
går derfor fra å gi en kraftig positiv til en kraftig negativ
vekstimpuls til fastlandsøkonomien. Investeringsfallet
var varslet allerede før oljeprisen begynte å falle i løpet
av sommeren. Utviklingen i oljeprisen vil bidra til at
investeringene avtar mer enn tidligere antatt. Usikkerheten i anslagene er imidlertid store. Dette kommer i
hovedsak av at oljeprisen ikke har stabilisert seg på et
nytt nivå. I våre investeringsanslag legger vi forwardprisene til grunn for vår analyse.
Figur 3.12 Petroleumsinvesteringer og oljepris
Faste sesongjusterte priser og USD per fat
Allerede før oljeprisfallet var det klare signaler på at
investeringsnivået ville avta i 2015. Det kommer av at
flere store oppgraderinger nå er inne i sluttfasen. Troll og
Ekofisk er i sluttfasen av oppgraderinger for om lag 160
milliarder. Dette reduserer investeringene i felt i drift.
Oljeprisfallet vil trolig redusere investeringene i felt i
drift ytterligere. Det er også investeringene i felt i drift
som har vokst raskest de siste årene.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Investeringskostnadene i feltutbygging vokste også betydelig i perioden 2010-2013. Utviklingen i oljeprisen har
allerede ført til at utbyggingen av Johan Castberg-feltet
er skjøvet ut i tid. Dersom oljeprisen skulle stabilisere
seg på et lavere nivå enn forwardprisene tilsier, vil trolig
flere prosjekter i Barentshavet bli utsatt. Det kommer av
at infrastrukturen i Barentshavet er mindre utbygd enn
i Nordsjøen. Dette gjør at utbygginger i Barentshavet
krever en høyere oljepris for å være lønnsomme. Johan
Sverdrup-feltet er et eksempel på dette. Feltet ligger nære
andre allerede eksisterende felt i Nordsjøen. Det betyr at
man i større grad kan benytte eksisterende infrastruktur. Oljeprisen som kreves for at investeringene blir
lønnsomme, er derfor betydelig lavere sammenlignet
med planlagte aktiviteter i Barentshavet. Første investeringstrinn på Johan Sverdrup vil beløpe seg til om lag 160
milliarder. Dette bidrar til at aktivitetsnivået fortsatt vil
være høyt, selv om veksten er avtagende.
Kostnadsnivået på norsk sokkel har økt i takt med
investeringene. Både kapital- og lønnskostnadene har
økt. En ekspansiv økning i etterspørselen medførte en
økning i prisene på ulike innsatsfaktorer. Oljenæringen
er imidlertid en kapitalintensiv næring, noe som betyr
at kapitalkostnadene er betydelig større enn lønnskostnadene sammenlignet med andre næringer. Det er særlig
to faktorer som har drevet opp kostnadene på norsk
sokkel. For det første har leieprisene på rigger økt kraftig.
Prisøkningen kom som en følge av økt riggetterspørsel
både i Norge og utlandet. Reduksjonen i oljeprisen vil
redusere etterspørselen etter rigger. Oljeselskapene er
derfor i en god posisjon når riggkontrakter skal fornyes.
Dette vil trolig bidra til å redusere kostnadspresset på
norsk sokkel.
Økonomisk Overblikk 1/2015
21
For det andre økte stålprisene over en lengre periode,
som følge av økt global etterspørsel, spesielt fra Kina.
Etter hvert som den globale veksten har avtatt har også
stålprisene begynt å falle. Dette vil redusere kostnadene
på norsk sokkel. I sum vil disse to effektene bidra til å
senke kostnadsnivået på norsk sokkel. Isolert sett vil
dette gjøre flere felt lønnsomme.
Vi har nedjustert prognosene for oljeinvesteringene i
2015 og 2016. Årsaken til nedjusteringen er utviklingen i
oljeprisen. En lavere oljepris reduserer kontantstrømmen
til oljeselskapene og færre prosjekter blir lønnsomme.
Sammenlignet med anslagene fra fjerde kvartal vil
trolig investeringskuttene i inneværende år være størst
innenfor vedlikehold og oppgraderinger. Anslaget for
2016 er kuttet mer. Det kommer av at flere investeringsprosjekter trolig blir skjøvet ut i tid. Etter hvert vil
investeringene trolig igjen tilta som følge av et redusert
kostnadsnivå og høyere oljepris. Det er også viktig å påpeke at selv om investeringene vil avta de neste to årene
vil aktivitetsnivået fortsatt være høyt sett i en historisk
sammenheng. Det betyr at norske leverandørbedrifter vil
fortsette å levere varer og tjenester til norsk sokkel.
Vekstimpulsen til resten av økonomien er imidlertid
borte.
3.4 Boligmarkedet
Boliginvesteringene falt raskt i forbindelse med finanskrisen. I perioden som etterfulgte, var imidlertid veksten i boliginvesteringene sammen med privat konsum
og oljeinvesteringer en etterspørselskomponent som
bidro til en moderat høykonjunktur i norsk økonomi. I
løpet av 2013 flatet veksten ut, og i 2014 falt boliginvesteringene. Fallet akselererte også gjennom fjoråret.
Figur 3.14 Boligpriser og -investeringer
Årlig vekst i prosent og milliarder kroner. Faste sesongjusterte
priser
Boliginvesteringene er korrelert med igangsetting av nye
boliger. I 2014 ble det gitt om lag 3 000 færre igangsettingstillatelser enn året før. Størstedelen av nedgangen
i gitte igangsettingstillatelser kom i første kvartal 2014.
Dette sammenfaller med en periode der boligprisveksten
var avtagende og til dels fallende, noe som økte usikkerheten i boligmarkedet. Også Boligprodusentenes tall,
som måler faktiske igangsettelser, rapporterer om lavere
igangsetting i 2014 sammenlignet med 2013.
Figur 3.15 Gitte igangsettingstillatelser
Antall boliger per måned, 6 måneders glidende gjennomsnitt
Antall igangsettinger er normalt også korrelert med
utviklingene i boligpriser. Flere forhold har lagt til rette
for økningen i boligprisene de siste årene. Et lavt rentenivå, vekst i husholdningenes disponible inntekter og
befolkningsvekst er trolig alle faktorer som har bidratt til
økt boligprisvekst. Det er også skattemessig gunstig for
husholdninger å investere i bolig.
Verdien av egen formue påvirker konsum og investeringer. Økte boligpriser vil normalt påvirke konsumet
positivt (se også avsnitt 3.1). Dette kommer av at husholdningenes formue øker når boligprisene øker. Når
verdien på formuen øker, vil normalt husholdningenes
etterspørsel etter andre varer og tjenester også øke. De
siste årene har husholdningenes formue økt betydelig,
uten en tilsvarende økning i konsumet. At en stadig
større andel av husholdningenes inntekter er bundet opp
i bolig kan isolert sett ha redusert etterspørselen etter
andre varer og tjenester.
Husholdningenes gjeld har økt i takt med økte boligpriser. Sett i et makroøkonomisk perspektiv er denne
utviklingen trolig uheldig. Redusert konsumvekst
reduserer sysselsetting og verdiskaping. I tillegg virker
koblingen mellom renter og etterspørsel å være svakere
22
enn normalt. Det ser ut til at reduserte renter først og
fremst slår ut i økte boligpriser og i mindre grad ut i økt
konsum.
Tregheter på tilbudssiden har også bidratt til prisveksten.
Når tilbudet av nye boliger ikke holder følge med etterspørselen, slår dette ut i økte priser. Det er trolig flere
årsaker til etterslepet i tilbudet. For det første vil det ta
tid før tilbudet kan reagere på økt etterspørsel, ettersom
boliger tar lengre tid å produsere enn de fleste andre
varer og tjenester. For det andre har det kommet en rekke
nye reguleringer og byggetekniske krav. Dette har økt
utbyggerkostnadene.
Produktivitetskommisjonen (NOU 2015:1) peker på at
det er nødvendig med en grundig gjennomgang den samfunnsøkonomiske nytten av reguleringer og byggetekniske krav opp mot de samfunnsøkonomiske kostnadene i form av kostnadsøkningen disse kravene
medfører. For det tredje bidro kredittinnstramningene i
forbindelse med innføringen av nye kapitalkrav til økte
finansieringskostnader og økt krav om andel forhåndsolgte objekter. I tillegg ser preferansene ut til å vri seg
i retning av bysentrum, der det er færre tilgjengelige
tomter, og de som er tilgjengelige, er dyrere. I sum har
disse effektene trolig redusert tilbudet de seneste årene.
3.5 Økende kredittvekst for ikke-finansielle
foretak
Tolvmånedersveksten i samlet kreditt i Norge var i
desember tilnærmet uendret fra de foregående månedene. Det har imidlertid vært en vridning i kredittveksten
mot en noe høyere kredittvekst blant ikke-finansielle
foretak og en noe lavere vekst i kreditt til husholdningene sammenlignet med foregående måneder. Det er
likevel verdt å merke seg at husholdningenes gjeldsvekst
er større enn veksten i disponibel inntekt. Det betyr at
gjeldsgraden for norske husholdninger fortsatte å øke
også i desember. Det har vært påpekt av blant annet
OECD at norske husholdningers høye gjeldsnivå , som i
stor grad er eksponert mot flytende renter, kan utgjøre en
risiko for den norske økonomien1.
Risikoen er at renteøkninger vil føre til at disponibel
inntekt for mange norske husholdninger reduseres da
en større del av inntekten går til sparing, som nedbetaling og renter på lånene. Dette kan bli selvforsterkende
hvis samlet konsum faller slik at disponibel inntekt for
1
OECD (2012), OECD Economic Surveys: Norway
2012, OECD Publishing. pp 8-10
Næringslivets Hovedorganisasjon
husholdninger også synker som følge av lavere bruttoinntekt. Det er imidlertid lite som tyder på renten i
Norge skal opp med det aller første, så denne risikoen er
ikke umiddelbar. En utvikling med avtagende kredittvekst blant husholdninger og tiltakende kredittvekst
blant ikke-finansielle foretak er likefullt ønskelig, slik at
denne risikoen ikke øker.
Figur 3.16 12-måneders kredittvekst for ikkefinansielle foretak og husholdninger
I prosent
Hva angår utsiktene fremover viser resultatene fra
Norges Banks utlånsundersøkelse fra fjerde kvartal at
bankene venter en noe strammere kredittpraksis overfor
ikke-finansielle foretak i første kvartal. Bankene svarer
at det er usikre makroøkonomiske og næringsspesifikke
utsikter samt en reduksjon i bankenes risikovilje som er
årsakene til den ventede innstrammingen. Videre rapporteres det at det er strengere krav til sikkerhet og maksimal nedbetalingstid som i størst grad vil påvirke kredittpraksisen. Det forventes også noe høyere utlånsmarginer
overfor ikke-finansielle foretak i første kvartal, etter at de
har sunket de to siste kvartalene.
Selv om rentene på kreditt er lave og sannsynligvis vil
være det lenge, er det lite trolig at veksten i kreditt til
ikke-finansielle foretak vil øke kraftig i tiden fremover.
Som følge av oljeprisfallet er det usikkerhet om etterspørselen i vare- og tjenestemarkedet i Norge. Også utviklingen i eksportmarkedet er usikker selv om den lave
kronekursen og ekspansiv pengepolitikk blant Norges
handelspartnere kan føre til økt etterspørsel derfra.
Siden de økte egenkapitalkravene for banker ble innført
i 2012, som begrenset tilbudet av kreditt overfor bedriftsmarkedet, har store bedrifter i større grad benyttet seg av
obligasjonsmarkedet for finansiering. Det er lite som tyder på at denne utviklingen vil reverseres. En årsak er det
Økonomisk Overblikk 1/2015
23
nye pengepolitiske tiltaket fra den europeiske sentralbanken, som innebærer kjøp av gjeld for 60 milliarder
euro i måneden fra og med mars. Programmet vil tidligst
avsluttes i slutten av september 2016. Tiltaket er ment
å bidra til å senke lange renter i eurosonen og dermed
frigjøre kapital til realinvesteringer som forhåpentligvis
vil resultere i økt økonomisk vekst og inflasjon i eurosonen. Selv om ECB ikke kommer til å kjøpe norske
gjeldspapirer direkte, kan det hende noe av den frigitte
kapitalen i eurosonen vil søke mot norske obligasjoner
på jakt etter avkastning. Økt etterspørsel etter obligasjoner fører til at renten norske foretak må betale på obligasjoner, går ned grunnet den økte etterspørselen.
for norske bedrifter i tiden fremover vil være viktig for å
sikre sysselsetting og økonomisk vekst i Norge i en periode preget av usikkerhet.
Figur 3.18 Bidrar situasjonen i finansmarkedene/
bankene til at din bedrift revurderer/utsetter
investeringsprosjekter?
Andel som svarer ja
Figur 3.17 12-måneders kredittvekst, ikke-finansielle
foretak
Etter kredittkilde, i prosent
Kilde: NHO
Det er imidlertid bare store bedrifter som har muligheten
til å hente finansiering i obligasjonsmarkedet. Hvis
resultatene fra Norges Banks utlånsundersøkelse viser
seg å stemme, vil kredittilgangen for små og mellomstore
bedrifter kunne forverres. Dette skaper et ytterligere
konkurransefortrinn for store bedrifter på bekostning av
små og nystartede foretak som ønsker seg inn i markeder
med store aktører. En slik innstramming av kreditt fra
bankene vil også kunne bidra til å forsterke eller forlenge
en periode med lav vekst i norsk økonomi. Dette vil igjen
kunne ha ringvirkninger på alle foretak, store som små.
Resultatene fra Næringslivets økonomibarometer underbygger funnene fra Norges Banks utlånsundersøkelse.
Totalt for NHO svarer 20 prosent av medlemsbedriftene
at situasjonen i finansmarkedene/bankene bidrar til at
bedriften revurderer eller utsetter investeringsprosjekter.
Denne andelen har vært stabil det siste året. I enkelte
næringer er det over en fjerdedel av medlemsbedriftene
som mener at situasjonen i finansmarkedet bidrar til
revurderinger av investeringer. God tilgang til kreditt
24
4. Arbeidsmarkedet
Sysselsetting
Ifølge nasjonalregnskapet fra SSB økte sysselsettingen
med om lag 30 000 personer i 2014 sammenliknet med
2013. Dette tilsvarer en årlig vekst på 1,1 prosent og er
på linje med veksten i 2013. I gjennomsnitt har sysselsettingsveksten i Norge vært 1,6 prosent de siste 10
årene. Av sysselsettingsveksten i 2014 kom om lag 1/3 av
veksten i offentlig forvaltning, jevnt fordelt mellom stat
og kommune. Fordelt på næring var det dermed helse- og
omsorgstjenester, som i stor grad er en offentlig tjeneste,
som hadde sterkest absolutt vekst med i overkant av 7
000 flere sysselsatte. Økningen i næringen kom særlig
mot slutten av fjoråret. Demografiske endringer med en
større andel eldre i befolkningen trekker i retning av økt
sysselsetting i denne næringen. Denne utviklingen vil
forsterkes i årene som kommer.
Figur 4.1 Sysselsetting
Med relativt høy aktivitet i bygge- og anleggsnæringen
økte sysselsettingen jevnt gjennom hele fjoråret. Totalt
ble det om lag 5 500 flere sysselsatte personer. Imidlertid er næringen konjunkturfølsom som kan bety lavere
etterspørsel etter arbeidskraft i tiden fremover på grunn
av avtakende investeringer sammenliknet med året før.
Avtagende vekst i boliginvesteringer og ferdigstilte anleggsprosjekt antyder at behovet for arbeidskraft vil avta
i 2015. På den annen side vil økt offentlige investeringer i
veiprosjekter bidra i motsatt retning.
Omstillinger i petroleumsnæringen har medført flere
oppsigelser gjennom fjoråret. Antall sysselsatte i utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester har
dermed falt i løpet av 2014, viser sesongjusterte tall fra
SSB. Det var også nedgang i antall sysselsatte i varehandel og reparasjon av motorvogner. Reduksjonen kom i
forlengelsen av en vedvarende trend etter finanskrisen.
Noe kan forklares med økt konkurranse fra nettbasert
handel, men også andre teknologiske endringer reduserer behovet for arbeidskraft i varehandelen.
Av andre næringer økte sysselsettingen i industrien med
om lag 2 000 personer, noe som tilsvarer en vekst i underkant av 1 prosent. Det er imidlertid store variasjoner i
sysselsettingsutviklingen blant industrinæringene. I
kjølvannet av finanskrisen har reparasjon og installasjon
av maskiner og utstyr, produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner samt nærings-, drikkevare- og
tobakksindustrien hatt sysselsettingsvekst. Disse næringene utgjør i dag nesten 60 prosent av industrien, målt i
antall sysselsatte. Øvrig industri har færre sysselsatte nå
sammenliknet med 2008. Nedgangen har særlig kommet
i papir- og papirvare industrien. Se figur 4.1.
Ifølge tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) økte
antall sysselsatte med om lag 30 000 personer over året.
Eventuelle avvik mellom kvartalsvis nasjonalregnskap
og AKU forklares ofte med personer sysselsatt på korttidsopphold, som bare fanges opp i det kvartalsvise nasjonalregnskapet. Siden EØS-utvidelsen i 2004 har avstanden
mellom disse målene økt i takt med en økning av sysselsatte personer på korttidsopphold, se figur 4.2. Det
kan imidlertid se ut til at sysselsettingsveksten i 2014 i
hovedsak besto av personer bosatt i Norge. Likevel utgjør
sannsynligvis personer på korttidsopphold en ikke ubetydelig del av de sysselsatte.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Indeks. 2008=100
Økonomisk Overblikk 1/2015
25
Figur 4.2 Utviklingen i sysselsettingen i Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)
sig konkurransekraft. Det vil likevel ta noe tid før denne
effekten slår fullt inn siden flere eksportbedrifter har
valutasikring, og dermed er sikret mot svingninger i
valutamarkedet på kort sikt.
Figur 4.3 Sysselsettingsanslag
Svar avgitt første kvartal 2015 - Anslag målt i prosent
Ifølge AKU var sysselsettingsveksten sterkest blant kvinner i 2014. Dette henger sammen med økningen i helseog omsorgstjenester, som domineres av kvinner. Fordelt
på alder kom veksten utelukkende blant personer over
25 år, mens det ble færre sysselsatte blant de under 25
år. Det kan være flere forklaringer til dette. Stadig flere
yngre voksne velger utdanning, noe som forsterkes i
lavkonjunkturer. AKU viser nedgangen hovedsakelig
kom blant yngre med deltidsjobb.
Kombinasjonen av flere heltidsstillinger, færre deltidsstillinger og færre med midlertidig fravær bidro til vekst
i utførte timeverk. Vekst i utførte timeverk vedvarte gjennom hele fjoråret. Samlet sett økte den med 1,6 posent,
viser tall fra nasjonalregnskapet. Veksten i utførte
timeverk var dermed sterkere enn sysselsettingen, som
indikerer flere tilbudte arbeidstimer per sysselsatt.
Ifølge næringslivets økonomibarometer forventer
NHO-bedriftene en sysselsettingsvekst på 1,4 prosent i
2015, se figur 4.3. Dette er på om lag på samme nivå som
undersøkelsen fjerde kvartal 2014. I bygge- og anleggsnæringen er det ventet en vekst på om lag 1 prosent. I
industrien ventes det samlet sett en nedgang i sysselsettingen på 0,3 prosent. Av industrinæringene som forventer sysselsettingsvekst i 2015, er optimismen størst
innenfor kjemiske råvarer samt data- og elektrisk utstyr
og maskinindustri. Av petroleumsintensive bedrifter
forventes det en sysselsettingsnedgang på 1,4 prosent. De
eksportintensive bedriftene forventer en svak vekst på
0,2 prosent. Årsaken er den fallende oljeprisen og svekkelsen av den norske kronen. For eksportrettede bedrifter
vil svakere krone isolert sett føre til bedre kostnadsmes26
Kilde: NHO
Sammenliknet med totalen har bedrifter i næringene
forretningsmessig tjenesteyting, informasjon og kommunikasjon samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting mer positive forventninger til sysselsettingsveksten i 2015. Bedriftene i næringene driver blant annet
med arbeidskraftsutleie og konsulentvirksomhet. Det er
dermed nærliggende å forvente etterspørsel etter både
høykompetent arbeidskraft med lengre utdannelse samt
personer med yrkesfagutdannelse eller lavere utdanning.
Ifølge tall fra NHO Service ble antall solgte timer i bemanningsbransjen redusert med om lag 2 prosent i 2014
sammenliknet med året før. Nedgangen i de store markedene i Oslo, Rogaland og Sør-Trøndelag bidro til fallet.
I landets tre nordligste fylker var det imidlertid vekst,
men med lavere markedsandeler. Fordelt på næring var
det en nedgang i antall fakturerte timer i de fleste yrkesområder. Imidlertid var det en vekst i bygge- og anleggsnæringen samt industri og produksjon. Begge disse
yrkesområdene utgjør et stort marked for bemanningsbransjen.
Samlet sett utgjør andelen årsverk utført gjennom
benammingsbransjen om lag 1,3 prosent. Utviklingen er
relativt proporsjonal med utviklingen i arbeidsmarkedet
for øvrig. SSB har tidligere påpekt at bruken av innleie
fanger opp konjunktursvingningene. En nedgang i antall
utførte timeverk i bemanningsbransjen underbygger en
svakere utvikling i norsk økonomi.
Arbeidsledige og utlyste stillinger
Arbeidsledigheten var om lag 3,5 prosent i 2014, uendret
sammenliknet med året før, ifølge AKU. Sesongjusterte
månedstall fra SSB viser imidlertid en økning mot slutten av fjoråret og i desember (gjennomsnitt av november
- januar) var arbeidsledigheten er på om lag 3,7 prosent.
I antall personer utgjorde dette om lag 102 000 personer.
På grunn av sterkere vekst i antall sysselsatte enn
arbeidsledige utgjør ledige en mindre andel av arbeidsstyrken nå enn tidligere.
Figur 4.4 Antall arbeidsledige (venstre akse). Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (høyre akse)
Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratets (NAV) registrerte ledighetstall var bruttoledigheten (summen av
helt ledige og personer på tiltak) i gjennomsnitt på
88 000 personer i 2014, noe som utgjør 3,3 prosent av
arbeidsstyrken. Helt ledige utgjorde om lag 2,8 prosent
av arbeidsstyrken i 2014. I gjennomsnitt var det dermed
om lag 75 000 personer som til enhver tid var arbeidsledige. Gjennomstrømningen av personer som på et eller
annet tidspunkt var arbeidsledige i løpet av fjoråret var
betydelig høyere. I 2014 var 283 000 ulike personer registrert som helt arbeidsledige. Tallene vitner om relativt
stor utskiftning av personer som er arbeidsledige, og slik
sett et velfungerende arbeidsmarked uten større strukturelle problemer. Det er rimelig å anta at en økning i
arbeidsledigheten først og fremst kommer av friksjonsledighet. Lavere aktivitet i petroleumsnæringen og moderat etterspørsel fra utlandet er hovedårsaken til dette.
I fjerde kvartal 2014 var det registrert 71 000 arbeidsledige, og av disse var 43 000 innvandrere ifølge SSB.
Sett over året økte antall arbeidsledige innvandrere med
1 700 hvorav 1 000 kom fra EU-landene i Øst-Europa.
Dette må sees i sammenheng med en reduksjon i antall
innvandrere på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsledigheten
Næringslivets Hovedorganisasjon
som prosent av arbeidsstyrken var høyest blant personer
fra Afrika og Asia, som har en svakere tilknytning til
arbeidsmarkedet enn øvrige innvandringsgrupper.
Dernest var personer med bakgrunn fra Øst-Europa, som
i stor grad består av arbeidsinnvandrere.
Fordelt på yrkesgruppe var den prosentvise økningen
sterkest for ingeniører, teknikere og sivilingeniører i
petroleum og metallurgi. Likevel er ledigheten lav og
utgjorde 1,9 prosent ved utgangen av januar 2015. Antall
arbeidsledige i bygg og anlegg har holdt seg om lag
uendret sett fjoråret over ett. I prosent av arbeidsstyrken
var arbeidsledigheten i bygge- og anleggsnæringen 5,6
prosent i januar 2015. Det var registrert en økning blant
hjelpearbeidere innen bygge- og anleggsnæringen. I
industrien og varehandel har arbeidsledigheten holdt
seg om lag uendret. Tatt i betraktning en sysselsettingsnedgang i varehandel tyder dette på at ikke alle melder
seg arbeidsledig, men trekker seg ut av arbeidsmarkedet.
Arbeidsinnvandrere kan reise hjem, mens innenlandsk
arbeidskraft kan velge fulltidsstudier.
Et mindre stramt arbeidsmarked gjenspeiles i antall
ledige stillinger. Det har vært en stabil nedgang siden
2011. Sammenliknet med 2013 var det i fjor om lag
4 500 færre ledige stillinger, en nedgang på om lag 7
prosent. Den største nedgangen i ledige stillinger var
innen varehandel og motorvognreparasjoner, sett over
fjoråret. Imidlertid økte antall ledige stillinger i fjerde
kvartal 2014 sammenliknet med samme periode året før.
Næringsgruppen helse- og omsorgstjenester og forretningsmessig tjenesteyting, herunder utleie av arbeidskraft sto for økningen.
Figur 4.5 Antall ledige stillinger
I næringslivets økonomibarometer for første kvartal
2015 oppgir 28 prosent av bedriftene at manglende
tilgang på kvalifisert arbeidskraft er til hinder for vekst.
Økonomisk Overblikk 1/2015
27
Dette er en svak oppgang sammenliknet med fjerde
kvartal 2014. Imidlertid har det vært en avtakende trend i
mangelen på arbeidskraft siden midten av 2012. Nedgangen har vært markant i bygge- og anleggsbransjen hvor
om lag halvparten av bedriftene meldte om manglende
arbeidskraftstilgang i 2012 mens i første kvartal 2015
oppgir om lag 1/3 av bedriftene om manglende tilgang på
kvalifisert arbeidskraft, se figur 4.6.
Figur 4.7 Sysselsatte i prosent av befolkningen
I alderen 15 - 74 år. Sesongjustert og trend
Figur 4.6 Manglende tilgang på kvalifisert
arbeidskraft
Trend, Firekvartals glidende gjennomsnitt
Næringslivets økonomibarometer viser at om lag 8
prosent av bedriftene oppgir at de vil gå til oppsigelser
kommende kvartal, en nedgang sammenliknet med
fjerde kvartal 2014. Det er også en svak nedgang i antall
bedrifter som svarer at de vil gjennomføre permitteringer. Blant petroleumsintensive bedrifter oppgir 20 prosent
av bedriftene de vil gjennomføre både oppsigelser og
permitteringer kommende kvartal. Det kom en markant økning blant petroleumsintensive bedrifter i fjerde
kvartal 2014. Skiftet antyder lavere aktivitet kommende
periode.
Tilveksten var sterkest i Oslo både i prosent og absolutte
tall. Det bodde om lag 13 000 flere ved starten av 2015
sammenliknet med samme periode året før. En slik sentralisering har funnet sted over lengre tid i Norge. Dette
påvirker særlig alderssammensetningen av befolkningen
i kommunene. I minst sentrale kommuner utgjør eldre
en større andel av befolkningen sammenliknet med
sentrale kommuner. I figur 4.8 er befolkningsendringene
i løpet av fjoråret delt inn etter alder og kommunens
sentralitet. Som figuren viser, ble det en nedgang i antall
personer i aldersgruppen 0 – 24 år samt 35 – 44 år i alle
kommuner med unntak av de mest sentrale. Hvis denne
trenden fortsetter over lengre tid, vil det kunne føre til
mangel på arbeidskraft i mindre sentrale kommuner. De
demografiske endringene kan også legge press på kommuneøkonomien og boligmarkedet.
Figur 4.8 Prosentvis endring av befolkningen etter
alder og kommunesentralitet.
Endring fra 2013 - 2014
Demografiske endringer
Andelen sysselsatte i prosent av befolkningen i arbeidsfør alder har vært fallende siden 2013, se figur 4.7. Mot
slutten av 2014 er trenden på 68,5 prosent. De bakenforliggende årsakene har vært sterkere befolkningsvekst
enn sysselsettingsvekst. Mot slutten av fjoråret har
imidlertid befolkningsveksten avtatt noe. Ifølge befolkningsstatistikk fra SSB var folkeveksten på om lag
57 000 personer i løpet av 2014. Nettoinnflyttingen var
på om lag 38 000 personer og er den sterkeste driveren
til folkeveksten. Nettoinnflyttingen er noe svakere enn
året før. Årsaken er færre innflyttinger. Samlet sett utgjør
innvandrere fra Polen etterfulgt av svensker og litauiske
statsborgere flest antall innvandrere i løpet av 2014.
28
Kilde: SSB/NHO
Lavere vekst i norsk økonomi gir utslag i arbeidsmarkedet i 2015. NHO anslår dermed en sysselsettingsvekst på
om lag 1/4 prosent og arbeidsledighet på 4 prosent i 2015.
Vi tror utviklingen fortsetter inn i 2016 og 2017. Denne
prognosen er basert på modellkjøring og innhenting
av data fra NHOs økonomibarometer. Det er imidlertid
flere faktorer som gjør prognosene usikre. Blant annet er
sammenhengen mellom sysselsetting og arbeidsledighet
mindre forutsigbar enn tidligere, etter Norge ble del i det
felleseuropeiske arbeidsmarkedet. Utflytting kan være
et alternativ blant arbeidsinnvandrere som vil redusere
arbeidsstyrken. Samtidig vil sysselsettingsvekst påvirkes
av innflytting.
Strømmer i arbeidsmarkedet
Ifølge SSB2 ble det om lag 35 000 flere jobber (utenom selvstendig næringsdrivende) i tredje kvartal 2014
sammenliknet med samme periode året før. Bak nettoøkningen i antall jobber er det store strømmer. I
tabell 4.1 er strømmene dekomponert i antall nye jobber fra nystartete virksomheter samt vekst i eksisterende virksomheter, samt bortfall av jobber som følge av nedleggelse av virksomheter med også nedgang av jobber i eksisterende virksomheter. Som vi ser av figuren, ble det om lag 250 000 nye jobber hvor
om lag en firedel kom fra nyoppstartede virksomheter. Tilsvarende forsvant om lag 215 000 jobber hvor
om lag 1/4 var på grunn av nedleggelse av virksomheten. I løpet av året ble det dermed om lag 13 000
jobber som følge av flere nyoppstartede virksomheter enn nedleggelser av virksomheter. De øvrige 22
000 nye jobbene kom i eksisterende virksomheter.
Tabell 4.1 Strømmer i arbeidsmarkedet 201
Fordelt på næring var netto jobbtilvekst sterkest innenfor tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og
serveringsvirksomhet som følge av flere nye virksomheter enn nedleggelser. I disse næringene var dette
driveren for samlet sysselsettingsvekst. Motsatt var det særlig vakttjeneste og etterforskning, spesialisert
bygge- og anleggsvirksomhet samt tjenester tilknyttet bergverksdrift som hadde sysselsettingsvekst som
følge av flere ansatte i eksisterende virksomheter.
2 Statistikk om jobbstrømmer Notat 2015/12 SSB
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 1/2015
29
Næringslivets økonomibarometer første kvartal 2015
Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra NHO blant ledere i NHOs medlemsbedrifter
i perioden 2. til 13. februar 2015. Det ble avgitt 2363 svar, og svarprosenten var i underkant av 25 prosent.
Markedssituasjonen fortsatt stabil.
De seks siste kvartalene har markedssituasjonen for NHO-næringene vært relativt stabil, men det er store
variasjoner mellom de ulike NHO-bransjene. Fiskeindustrien opplever en svært god markedssituasjon. Både
byggenæringen og de ulike tjenestebedriftene er fortsatt positive, og det samme gjelder flere eksportbedrifter. For
IKT-bedriftene, som lenge har vært de mest positive, har vi sett en negativ trend de siste kvartalene. Petroleumsrettede bedrifter gir tilbakemeldinger om en stadig mer krevende situasjon
Svakere utsikter i de fleste NHO-næringer
Det fleste NHO-bransjer vurderer utsiktene fremover (annet halvår 2015) mer negativt sammenlignet med
tidligere kvartaler. Mest negativ er petroleumsrettede bedrifter, mens fiske- og havbruksnæringen forventer at de
gode markedsforholdene fortsetter gjennom hele i 2015. Både byggenæringen og reiselivsbedriftene er blitt
markert mer negativ. Det samme gjelder forretningsmessig tjenesteyting og IKT-bedrifter som frem til fjerde
kvartal i fjor vurderte fremtiden relativt optimistisk. Flere industribransjer slik som treindustrien og metallindustri er årsaken til at industrien er mer optimistisk i forhold til foregående kvartal.
Liten investeringslyst
Det er fortsatt svak og fallende investeringsvilje blant NHO bedriftene. Både petroleums- og eksportrettet industri
er blitt markert mer negativ. Synkende ordretilgang og reduserte salgspriser er viktigste hinder for å øke investeringene i de fleste NHO-bransjer. Sammenlignet med svarene fra forrige kvartal er det flere som oppgir at svak
kostnadsmessig konkurranseevne og økte priser på vareinnsats er til hinder for å investere.
Samme anslag for bemanningsveksten
Bedriftene planlegger å øke bemanningen med 1,4 prosent i 2015 og 1,9 prosent i 2016. Anslagene for 2015 er de
samme som ble anslått i forrige kvartal. Det er tjenestesektoren som melder om økt bemanningsbehov både i år
og til neste år. Petroleumsrettede bedrifter melder nå om betydelig nedgang i bemanningsbehovet i år. Over 20
prosent av de petroleumsrettede bedriftene svarer at de vil øke antallet permitteringer og oppsigelser i løpet av
de tre kommende kvartaler. Også blant eksportbedriftene er det en klar økning i planene om både oppsigelser og
permitteringer.
Ulikt regionalt bilde
Oslo og Akershus, Hordaland og Trøndelag vurderer markedssituasjonen fortsatt relativt positivt. Bedriftene
i Rogaland og Møre og Romsdal opplever markedssituasjonen noe mindre negativ i forhold til forrige kvartal.
Sør- og vestlandsbedriftene er imidlertid blitt klart mer negative til utsiktene fremover. Situasjonen i Rogaland
er svært negativ i forhold til vurderingene for tre kvartaler siden. Oslo og Akershus og enkelte østlandsfylker som
Buskerud og Vestfold har blitt noe mer optimistiske med hensyn til utsiktene for 2015.
30
Svarfordeling – næringer første kvartal
Antall svarbedrifter:
Første kvartal 2014: 2660
Andre kvartal 2014: 2401
Tredje kvartal 2014: 2637
Fjerde kvartal 2014: 1998
Første kvartal 2015: 2363
*) Industri, bergverk, olje og fiskeoppdrett
**) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 5863,69-75)
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 1/2015
31
NHOs markedsindeks
NHOs markedsindeks - Industri
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre
halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde
kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet.
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre
halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde
kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet.
NHOs markedsindeks- Byggevirksomhet
NHOs markedsindeks - IKT* og forretningstjenester
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre
halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde
kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet.
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre
halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde
kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet.
*) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk
tjenesteyting (58-63,69-75)
Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket
Markedssituasjonen
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
* Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent
omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
*) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk
tjenesteyting (58-63,69-75)
Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og
utsiktene fremover
Svar avgitt første kvartal 2015 og tredje og fjerde kvartal 2014
Markedsutsikter for 2015 gitt på ulike tidspunkt
Sysselsettingsanslag - ulike tidspunkt
Anslag målt i prosent
*Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75). For undersøkelser fra første og andre kvartal
er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de
kommende år som er benyttet.
Sysselsettingsanslag
Sysselsettingsanslag
*Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk
tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75)
*Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75)
Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal
Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal
Svar avgitt første kvartal 2015 - Anslag målt i prosent
Totalt og industri - anslag målt i prosent
Næringslivets Hovedorganisasjon
Svar avgitt første kvartal 2015 - Anslag målt i prosent
Eksport og petroleumsintensive bedrifter - anslag målt i
prosent
Økonomisk Overblikk 1/2015
33
Hvordan vurderes utsiktene for investeringer?
NHOs investeringsindeks
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
*For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår
som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal
er det utsiktene for de kommende år som er benyttet.
NHOs investeringsindeks
Investeringshindre
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
*For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår
som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal
Andel som svarer stor utfordring
I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke?
er det utsiktene for de kommende år som er benyttet.
Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til at
din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter?
Markedssituasjonen
Andel som svarer ja
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
Svar avgitt de siste kvartaler.
Fylker som har mer enn 200 svar
34
Markedsutsiktene 2015
NHOs markedsindeks – Rogaland
Svar avgitt fjerde kvartal 2014 og første kvartal 2015
Fylker som har mer enn 200 svar
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
* For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene
for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra
tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år
som er benyttet.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket
og utsiktene fremover*.
Økonomisk Overblikk 1/2015
35
Februar 2015/300 | Design forside: Kaland Marketing | Foto: Einar Røsås | Trykk: Konsis
www.okonomibarometer.no
Middelthuns gate 27
Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo
Telefon 23 08 80 00
Telefaks 23 08 80 01
www.nho.no