PDF - Ferd
02/2014 KONSERNMAGASIN UTGITT AV FERD AS Side 4 Ferd-veteran skal lede NMI Innhold 4 Norsk mikrofinansinitiativ: Sletteberg inn som leder Innhold Leder Side 3 Nytt kast, nye muligheter: Om fordeling og fluefiske Ferd Side 4 Mikrofinans: Arthur Sletteberg overtar roret i NMI Elopak Side 8 Amerika: Nybygg i Canada, vekst i PurePak-kartongens hjemland Ferd Eiendom Side 12 Beste beliggenhet: Full spiker for Lundin, fortsatt lokaler til leie Ferd Invest: Ferd Sosiale Entreprenører: Lønnsom bilsikkerhet Intempo for leken læring Ferd Capital Side 14 Servi Group utvider: Suksess med sylindere i Rissa Ferd Invest Side 16 Bilsikkerhet: Autoliv og Nokian er stjerner i porteføljen Ferd Sosiale Entreprenører Side 20 Forandringsfabrikken: Ti år med egne proffer Ferd Sosiale Entreprenører Side 22 Intempo: Bravolek for Ferd-familier 16 Ferd Ferd er et familieeid norsk industri- og finanskonsern som utøver langsiktig, aktivt eierskap i sterke selskaper med internasjonalt potensial, og driver finansiell virksomhet gjennom investeringer i et bredt spekter av aktivaklasser. Ferd, konsernledelsen: Kontakt John Giverholt, tlf. 67 10 80 13. 22 Forretningsområder Ferd Capital, industrielle investeringer. Kontakt Runar Kvåle, tlf. 67 10 80 58. Ferd Invest, investeringer i nordiske aksjer. Kontakt Alexander Miller, tlf. 67 10 80 16. Ferd Hedgefond, internasjonal hedgefondportefølje. Kontakt Kristina Jacobsen, tlf. 67 10 80 15. Ferd Special Investments, utnytter muligheter som ikke passer inn i de øvrige forretningsområdenes mandater. Kontakt Arve Ree, tlf. 67 10 80 19. Ferd Eiendom, kontor-, lager- og logistikkeiendommer, utvikling av boligprosjekter for salg, utenlandske eiendomsfond. Kontakt Carl Brynjulfsen, tlf. 67 10 80 80. Ferd Sosiale Entreprenører, ikkekommersiell støtte til entreprenører med innovative svar på sosiale utfordringer. Kontakt Katinka Greve Leiner, tlf. 67 10 80 50. Dette & Hint Side 24 Gul Swix for sikker sommer, Milorg-heder på trykk, tarpon på kroken Redaksjonen: Redaktør: Martine Turmo Garshol Tekst: Hans Gudmund Tvedt/Ferd Foto: Olav Heggø/Ferd Design/Layout: Bolt Communication AS Ferdmagasinet er utgitt av: Ferd AS Strandveien 50 Postboks 34 1324 Lysaker Trykk: Aktiv Trykk | Opplag: 1 750 Telefon: 67 10 80 00 Faks: 67 10 80 01 På forsiden: Ferds tidligere konserndirektør Arthur Sletteberg var sentral da NMI ble etablert. Nå er han påtroppende leder for mikrofinansinstitusjonen. Side 4–6 Side 2 – Ferdmagasinet 02/2014 SOSIALE ENTREPENØRER Leder Tittelkast – nye muligheter Nytt I sommeren kan du kaste ut et virtuelt, mentalt, verbalt eller et annet snøre med noe i enden og se hva som skjer. Foto: Frederic Boudin. Nylig var jeg og noen gode venner på en litt annerledes fisketur.Vi var seks fluefiskere fordelt på tre små båter med hver sin guide. Guidene hadde en intern rangordning på fiskeplassene basert på ansiennitet. Fiskerne hadde ulike forutsetninger avhengig av tidligere erfaring, fysiske ferdigheter og kasteteknikk. Personlig utstyr varierte mellom det svært avanserte og komplette til det mer elementære. I tillegg kommer vekslende vær. Fiskerne byttet på å fiske omtrent hvert 30 minutt, og båten flyttet seg mange ganger i løpet av dagen. For at alle skulle fiske med hverandre sirkulerte fiskerne mellom båtene og guidene. Hvis du tar med alle disse variablene, hva er sannsynligheten for at alle hadde like gode muligheter til å få fisk, eller sågar stor fisk, i løpet av en uke? Jeg må innrømme at jeg ikke har tatt meg bryet med å regne ut dette, gitt at det lar seg gjøre, men svaret er nok uansett at sannsynligheten er forsvinnende liten. I valgkampen i fjor hadde to partier ordet «muligheter» i sine slagord: «Muligheter for alle», og «ulike mennesker, like muligheter». Disse slagordene er svært forskjellige hvis man skal sette dem ut i livet, og det skal man jo. Det første sier noe om at alle har rett til muligheter, og at disse bør være forskjellige. Rett og slett fordi situasjonene er ulike og mennesker er forskjellige. Det andre slagordet sier at til tross for at mennesker er ulike, så har de rett på like muligheter. Det høres bra ut, men er langt vanskeligere å få til i praksis. Fordi det er så mange ulike familieforhold, så er det kanskje bare ett middel til å utligne disse, og det er å gi barn like utviklingsmuligheter i barnehagen, helt fra spedbarnstadiet. Pussig nok er dette kontroversielt fordi barna da kan lære noe. Og med en gang ordet «læring» dukker opp, så må det planer, pedagoger og målstyring til. Og mens vi diskuterer dette, så vokser barna opp. Hvis du ikke kaster en flue til barna mens de er små, kan du ikke forvente at de tar fluen når de blir store. For når de blir større må det tilpasning til. Og det er dyrt, men av og til nødvendig. Alle biter ikke på samme fluen heller, viser det seg. Men dette er kanskje mer rettferdig tross alt. For noen vil bli mekanikere, noen vil bli hjelpepleiere, og noen vil finne opp en ny medisin, og godt er det. Og noen vet ikke hva de vil og må finne seg selv først, for deretter å bli gitt et vell av muligheter. Men det er jo ikke gitt at de biter på likevel. sannsynligheten for stor fisk til alle ved å gi de som ikke hadde fått stor fisk de første dagene det beste utstyret, den beste guiden, og langt mer fisketid og dermed flere muligheter. På én nær fikk alle en minst én stor fisk. Kanskje fisken ikke var klar over våre anstrengelser. Nå er snart sommeren her, i hvert fall sommerferien. I den kan du kaste ut et virtuelt, mentalt, verbalt eller et annet snøre med noe i enden og se hva som skjer. Du kan jo ikke alltid forutsette at noen kaster et snøre til deg, uansett hvor mye rett du mener at du har til å få det. Enten du er fisker eller fisk, kaster eller blir kastet til, så er det kun snøret i vannet som gir muligheter. God sommer og skitt fiske! Johan H. Andresen Felles for alle, inklusive medarbeidere, er at de vil ha både like rettigheter og ulike muligheter, samtidig. Og alle må ha en flue å strekke seg etter. Vi gutta på fisketuren forsøkte å øke Ferdmagasinet 02/2014 – Side 3 Ferd Mellomspill: Jeg tror rett og slett ikke jeg var moden for å gå inn i rollen som rådgiver og styreproff ennå. Nå gleder jeg meg til å komme tilbake i en operativ jobb med direkte ansvar for å skape resultater, sier Arthur Sletteberg. Arthur Sletteberg (53) Stilling: Administrerende direktør for NMI AS Tidligere erfaring: Har de siste halvannet årene arbeidet som frittstående konsulent og styremedlem. Før dette konserndirektør for finansielle investeringer i Ferd og finansdirektør i Oslo Pensjonsforsikring. Tidligere finansielle leder- og forvalterstillinger i Storebrand, DnB og Norges Bank Utdannelse: Siviløkonom fra NHH, 1985, tilleggsutdannelse fra Institut für Weltwirkschaft ved universitetet i Kiel Sivilstatus: Gift, to sønner på 17 og 22 Bor: Stabekk i Bærum Utenom jobb: Leser mye. Også trening, jakt, fiske og innsats i hagen Side 4 – Ferdmagasinet 02/2014 Ferd Dobbel bunnlinje for Arthur Sletteberg 1. august tar Arthur Sletteberg plass i sjefsstolen hos NMI – Norsk mikrofinansinitiativ. Det må være litt som å komme hjem. Sletteberg spilte en sentral rolle da institusjonen med både sosial og økonomisk bunnlinje ble etablert. Og han har fulgt den siden. NMI ble for første gang presentert for offentligheten i juni 2010. Da hadde Arthur Sletteberg, konsern direktør for finansielle investe ringer i Ferd fra 2006 til 2012, allerede nedlagt et stort arbeid i å virkeliggjøre en idé som eier og daværende konsernsjef Johan H. Andresen hadde lansert: En stor norsk mikrofinansinstitusjon, realisert som et partnerskap mel lom private og statlige aktører med henholdsvis finansiell kompetanse og innsikt og erfaring fra nærings utvikling i fattige land. med på å skape. Han kan glede seg over at NMI i mellomtiden har vist seg svært så levedyktig, og i all hovedsak har gitt de resultatene man håpet på ved oppstart. Det gjelder både den sosiale bunnlinjen og den økonomiske. – Da NMI ble lansert beskrev vi i Ferd virksomheten som «liggende i skjæringspunktet mellom Don Quijote, Mor Theresa og Gordon Gekko» – i tråd med at mikrofinans hverken er veldedighet Aktiv rolle Det var Arthur Sletteberg som fikk ansvaret for å lede styringsgruppen som forvandlet NMI fra god idé til håndfast mikrofinansinstitusjon, og som etter hvert også ble konstituert som interimsstyre. Engasjementet varte til alt var på plass, og et valgt styre og en ansatt ledelse kunne overta. – Men jeg har faktisk hatt kontakt med NMI hele tiden siden. Jeg fortsatte som Johans vararepresentant i styret helt til jeg forlot Ferd i 2012. Siden har jeg fulgt NMI fra posisjoner som styremedlem og rådgiver for Norfund og DNB Livsforsikring, to av de andre eierne, sier han. Dette er hjelp til selvhjelp, basert på sunn og bærekraftig forretningsdrift hos låntakere og långivere. Mor Theresa og Gordon Gekko Nå skal altså Sletteberg tilbake på heltid i organisasjonen han var eller bistand, men en håndstrek ning til mennesker i fattige land som trenger litt kapital for å kunne virkeliggjøre sine ideer og mulig heter. Dette er hjelp til selvhjelp, basert på sunn og bærekraftig for retningsdrift hos både låntakere og långivere, sier Arthur Sletteberg. Han understreker at selskapene og institusjonene som står for finansieringen av NMI skal kunne forvente en grei avkastning, men at de samtidig er fullt innforstått med at denne vil ligge under det Ferd og andre investorer, enn si Gordon Gekko, forventer av sine øvrige investeringer. – For til syvende og sist er det de sosiale resultatene som er selve eksistensberettigelsen for mikro finansbransjen, sier Sletteberg. Arbeidsplasser i milliontall NMI bidrar imidlertid ikke med kapital direkte til sluttbrukerne. – Dette ville forutsette et nærvær og en lokal kompetanse som hverken er hensiktsmessig eller realistisk for en norsk aktør. Oppgaven er derfor å finansiere mikrofinansinstitusjoner rundt om i verden, institusjoner som igjen bidrar med kapital til lokale aktører, direkte eller indirekte, forklarer han. I dag er NMI derfor en betydelig investor i mer enn 20 mikrofinansinstitusjoner i Asia, Latin-Amerika og Afrika syd for Sahara. Disse har ved hjelp av kapital fra NMI og andre inves torer i rike land finansiert små foretak som sysselsetter nærmere 30 millioner mennesker. – Dette betyr at NMIs virk somhet har bidradd til at de og deres familier har fått muligheten til å komme seg ut av fattig dommen. Jeg opplever det som meningsfullt at jeg nå skal bidra til å videreføre dette arbeidet, sier Sletteberg. Førstehånds erfaring Som styremedlem og leder for investeringskomiteen i Norfund – statens investeringsfond for bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland, og dessuten største investor i NMI – har han fått solid førstehånds erfaring fra arbeidet i Afrika, som han har besøkt en rekke ganger. Blant annet har han tilbragt tilsammen én av de siste seks månedene i verdensdelen der behovet for mikrofinanstjenester kanskje er aller størst. Sletteberg er forøvrig glad i å reise, også i privat sammen heng. Han benyttet tiden som frittstående konsulent og herre over egen tid blant annet til en ekspedisjon til snøleopardens rike – nærmere bestemt til kinesiske fjellmassiver langt vest i landet, godt over 4600 meter over havet. – En fantastisk opplevelse. Rik tignok i bitende kulde og vind. Jeg har sjelden vært så glad for å ha en god Swix-lue på hodet, sier han. Savnet fellesskapet Men om Sletteberg teoretisk sett har vært sin egen herre siden han sluttet i Ferd, så er tilværelsen som frittstående konsulent mer enn Ferdmagasinet 02/2014 – Side 5 Ferd travel nok. I tillegg til konsulent oppdrag har han flere tunge styre verv, noen av dem meget arbeids krevende. Det gjelder ikke minst funksjonen som styremedlem i det statlige eiendomsselskapet Entra, der den planlagte privatiseringen krever betydelig innsats. – Dette er interessante oppgaver som gir meg mye. Men nokså fort følte jeg savnet av å være del av et daglig fellesskap, av å kunne gjennomføre ideer og prosjekter i tett samarbeid med gode kolleger. Jeg tror rett og slett ikke jeg er moden for å gå inn i rollen som rådgiver og styreproff ennå. Nå gleder jeg meg til å komme tilbake i en operativ jobb med direkte ansvar for å skape resultater, sier den påtroppende NMI-sjefen. NMI AS •Har som mål å gi fattige i utviklingsland muligheten til arbeid og velferd med bærekraftig fundament, men skal gi avkastning både i form av utviklingseffekter og økonomisk utbytte •Etablert i 2008 etter initiativ fra Johan H. Andresen, Ferds eier og styreleder •Forpliktet kapital er på 782 millioner kroner, med halvparten fra staten gjennom Norfund, den andre halvparten fra de private selskapene Ferd, DNB Livsforsikring, KLP og Storebrand •Organisert i tre virksomhetsområder: Global Fund samarbeider med andre aktører om å styrke eksisterende mikrofinansinstitusjoner. Frontier Fund og Fund III har høyere risikoprofil og engasjerer seg direkte i mikrofinansinstitusjoner i etableringsfasen. Faglig Bistand bidrar med kompetanseoverføring •Ferds engasjement følges opp av Johan H. Andresen som styremedlem og Christian Halvorsen som varamedlem •Hjemmeside www.nmimicro.no Side 6 – Ferdmagasinet 02/2014 Mangslungen erfaring I sjefsjobben hos NMI vil Slet teberg trolig få god nytte av sin lange fartstid i ulike deler av finansbransjen. Partnerskapet bak NMI består av svært forskjellige selskaper og institusjoner, med ulik kultur og evne og mulighet til dristig satsing. – Det er forskjell på pensjons fond og forsikringsselskaper som må forholde seg til lover og regu leringer som skal sikre innskyter nes interesser, og et selskap som Ferd, der én eier står fritt til å ta den risikoen han vil. Norfund, en statlig institusjon med utviklings arbeid som formål, representerer atter andre tenkemåter og verdier, sier han. Selv har Arthur Sletteberg solid kjennskap og personlig erfaring fra alle virksomhetskategoriene i partnerskapet bak NMI. Han vet hvordan de tenker og forstår deres interesser, prioriteringer og risiko profil. En verdifull bakgrunn for en som skal lede institusjonen. To fond, ulik profil Samtidig understreker Arthur Sletteberg at investeringer i en antatt høyrisikobransje som mikro finans har vist seg mindre risikabel enn mange ville tro. – Virksomheten dreier seg jo til syvende og sist om usikrede lån til mennesker som ikke eier noe. Det virker i utgangspunktet lite betryg gende. Erfaringene fra både NMI og andre institusjoner forteller imidlertid en noe annen historie, forteller han. NMI ble i utgangspunktet etablert med to fond. Global Fund ble planlagt med relativt lav risikoprofil, og opererer i hovedsak som et fond-i-fond med investe ringer i etablerte og velfungerende fond og institusjoner. Målet er å bidra til at disse skal kunne satse på nye markeder, produkter og tjenester. Frontier Fund har på sin side et mandat som kan virke mindre trygt: Hovedvirksomheten er direkte egenkapitalinvesteringer og aktivt eierskap i unge mikro Risikoprofilen for NMI er totalt sett ikke radikalt forskjellig fra vanlig norsk nivå. finansinstitusjoner. Fokusområdet er land der det finnes et særlig stort antall fattige uten tilgang til finansielle tjenester og produkter. Geografisk omfatter mandatet Afrika syd for Sahara, dessuten utvalgte land i Sydøst-Asia og Latin-Amerika. Overraskende fasit – Fasit for de to ulike investerings strategiene er interessant. Global Fund har til enhver tid rundt to prosent av utestående fordringer mer enn 30 dager på etterskudd. Det meste av dette blir likevel betalt, og de fleste låntakerne kom mer inn i betalingsrytmen igjen. Det reelle tapstallet er med andre ord vesentlig lavere. Mer overras kende og ganske paradoksalt er det at Frontier Fund faktisk bare har rundt én prosent innbetalinger som er tilsvarende forsinket, sier Arthur Sletteberg – og kan dermed fastslå at risikoprofilen for NMI totalt sett ikke er radikalt forskjellig fra vanlig norsk nivå. Nytt fond Begge de to opprinnelige fondene er for lengst fullinvestert. Derfor ble det for ett år siden etablert et nytt Fund III. Dette har fått man dat og investeringsstrategi på linje med Frontier Fund. – Erfaringene har vist at denne mer direkte fondskonstruksjonen gir bedre resultater for slutt brukerne vi er til for. Når det samtidig viser seg at investeringene i nystartede institusjoner ikke har gitt større tap enn plasseringer i modne fond som har alt på stell – da var det jo naturlig å satse sterkere på den første kategorien, sier Arthur Sletteberg. Ferd Nytt liv med mikrolån: Monica Wangari (øverst), Justa Njoki (venstre) og Esther Kinyanjui har alle virkeliggjort drømmen om å sikre seg og familien en inntekt gjennom å skape sitt eget firma. Foto: KWFT. Ferdmagasinet 01/2014 – Side 7 Elopak Vekst i Pure-Pakkartongens hjemland Pure-Pak, den amerikanske drikkekartongen som ble norsk, er på offensiven i sitt gamle hjemland. I mai ble første spadetak tatt for det nye fabrikkanlegget som skal forsyne stadig flere Elopak-kunder i Canada og USA. Fabrikken får dobbelt så stor kapasitet som den gamle. – Denne konverterfabrikken blir state-of-the-art innenfor produk sjon av drikkekartong, og den er en hjørnestein i vår ambisiøse vekststrategi for markedene i Canada og USA. Nå ser vi frem til å ta i bruk et fantastisk anlegg, og til å kunne levere førsteklasses service og produkter til enda flere kunder. Slik kommenterer Brad Ross, Elopaks Executive Vice President Region Americas, seremonien som 21. mai markerte første spade tak for Elopak Canadas nybygg i Boisbriand i Montreal. Tilpasset Elopaks behov Den topp moderne bygningen på 28 500 kvadratmeter er utformet etter Elopaks spesifikasjoner, og skal romme mye nytt utstyr og ny teknologi. Blant annet skal det monteres en helt ny produksjons linje i tillegg til den som flyttes over fra den gamle fabrikken. – Det betyr at vi får doblet produksjonskapasitet når vi er vel på plass i nybygget, som skal stå ferdig i desember i år, forteller Ross. Plass for ekspansjon Plasseringen i Boisbriand ble valgt etter at Elopak hadde vurdert en rekke alternativer. – Tomten oppfyller våre behov og ønsker på en god måte. Den passer inn i våre økonomiske rammer, og ikke minst, den har Side 8 – Ferdmagasinet 02/2014 god plass for videre ekspansjon i fremtiden, sier han. Ross trekker også frem gode kommunikasjonsforhold, blant annet har tomten tilgang til jern banelinje. Han ser det også som en fordel at Elopak nå flytter inn i et industriområde som allerede er preget av virksomheter med tilknytning til næringsmiddel sektoren og foredling av jordbruks produkter. – Det var dessuten sterkt ønskelig å forbli i Montreal.Vi ville nødig flytte lenger fra den gamle fabrikken enn at våre mange dyktige medarbeidere kunne bli med, sier han. Det nye anlegget representerer en investering tilsvarende rundt 170 millioner kroner, og leiekon trakten for selve nybygget gjelder i første omgang for 20 år. Kartong gjenvinner tapt terreng Elopaks ekspansjon på det amerikanske kontinent skyldes først og fremst en vellykket satsing på å utnytte endringer i markedet for drikkevareemballasje. USA er riktignok drikkekartongens hjemland, men volumet har lenge vært begrenset, etter at plastflasker overtok det meste av markedet på sytti- og åttitallet. De siste årene har imidlertid drikkekar tong vært på vei oppover igjen. Stadig flere a merikanere ser at kartongemballasje scorer høyt på Leder virksomhet i vekst: Brad Ross gleder seg til å ta i bruk nytt anlegg med doblet kapasitet. både brukervennlighet og miljø egenskaper. For Elopak har dette altså resultert i behov for en ekstra konverterlinje – det vil si et anlegg som omgjør gigantiske pappruller til blanks, kartonger som er stanset, rillet, påført trykk og sidesveising, flatpakket og klar til å mates inn i fyllemaskiner rundt om i Canada og særlig de nordlige delene av USA. Joint ventures i syd Lenger syd i USA, i Mellom- og Sør-Amerika og i Karibia, er det i hovedsak konverteranlegg Mexico og Den dominikanske republikk som står for forsyningene av blanks. – Disse fabrikkene drives som joint ventures mellom Elopak Region Americas og lokale partnere, et samarbeid som har gitt verdifulle bidrag til å øke markedsandelene i Karibia og det øvrige Latin-Amerika. Dette er land hvor særlig juicemarkedet har et stort potensial, sier Brad Ross, som understreker at Elopaks fokus på aseptisk kartong i premium segmentet de siste årene har vært viktig for fremgangen. Fersktappet melk I Canada og USA er det imidler tid fortsatt meieriprodukter som utgjør den største delen av Elopaks marked, selv om melkekonsumet Elopak «Ground breaking event»: Fra venstre Dan Mize, Patsie Ducharme, Patricia Rothos, Oksana Ogorodnia, Behcet Ciragan og Alain Lavallee foran plakaten som viser hvordan nybygget skal bli. Ferdmagasinet 02/2014 – Side 9 Elopak viser fallende tendens her som i de fleste europeiske land. Men uansett emballasjetype er fortsatt praktisk talt all melk som selges i USA fersktappet og distribuert i kjølekjede. Amerikanerne er nøye på kvaliteten. – Det siste passer bra sammen med Elopaks styrke i premium markedet.Vi ser at mye av øknin gen i vår omsetning er kartong for spesialprodukter som for eksempel høykvalitets sjokolademelk, og for økologiske produkter, som tross økonomiske nedgangstider selger godt til miljø- og helsebevisste forbrukere, sier Brad Ross. Marked i endring Resesjon, økonomisk usikkerhet og et økende antall amerikanere som må ta til takke med dårlige rebetalte jobber har bidradd til betydelige endringer i forbruks mønsteret. Amerikanerne drikker mindre brus, og velger stadig oftere juice, nektar og andre alterna tiver – som ofte egner seg godt for kartongemballasje. Økende opptatthet av miljø og helse og større nysgjerrighet overfor ukjent Elopaks ekspansjon på det ameri kanske kontinent skyldes først og fremst en vellykket satsing på å utnytte endringer i markedet for drikkevareemballasje. mat og drikke har skapt andre endringer, samtidig som statistik ken viser at husholdningene blir mindre. Menn står for en større del av innkjøpene, og tradisjonelle måltider, særlig frokosten, blir nå svært ofte erstattet av en kjapp matbit i farten. Klar til bruk rett fra Pure-Pak-kartongen: Vanderpol’s Eggs leverer eggehvite, eggeplommer, ferdig eggerøreblanding og egg i diverse andre varianter. Side 10 – Ferdmagasinet 02/2014 – Totalt sett ser vi et svært sammensatt utviklingsbilde, men drikkekartong er en fleksibel og tilpasningsdyktig emballasjeform som kan brukes til det meste. Ikke minst ser vi at de små porsjons pakningene blir stadig viktigere for forbrukerne, og dette bidrar til fremgangen vår, sier Ross. Skolemelk Det spesielle amerikanske feno menet «School Milk» er også et viktig produktområde for Elopak, og utgjør i antall solgte enheter den største andelen av meieri produktene. Her har særlig Elopaks fabrikk i Mexico utviklet en sterk posisjon, og får stadig nye meierier inn som kunder. – I tillegg har våre gamle skolemelkkunder vist en høy grad av tilfredshet og lojalitet, noe som har resultert i mange gode og langvarige kundeforhold. Totalt sett har dette gitt en solid vekst i skolemelkmarkedet, der vi i fjor for første gang solgte over én milliard pakninger, sier Brad Ross. Kreativitet Mange av Elopak Region Americas kunder viser ellers stor kreativitet når det gjelder å finne nye bruksområder for møne kartong, som har vist seg som velegnet emballasje for ferdig blandet eggerøre, eggeplommer og eggehvite, supper, sukker, Elopak drikkevann… – Flere av disse bruksområdene viser god vekst, og tilsammen opp veier økningen her langt mer enn nedgangen i forbruket av tradisjo nell hvit melk, sier Brad Ross. Miljøprodukt I tillegg til å introdusere nye produkter og vinne flere kunder legger Elopak Region Americas ned betydelige ressurser i å opp fylle sine miljøforpliktelser. – Vi har hatt et godt samar beid med andre drikkekartong produsenter for å gi amerikanerne større muligheter til å resirkulere brukt kartong. 2013 markerte en milepæl, da fikk 45 prosent av befolkningen tilgang til retur muligheter sier Brad Ross. I år regner han med å passere 50 prosent. Samtidig er Elopak aktiv med kampanjer for å få forbrukerne til å bruke retur mulighetene. – Dette er viktig for miljøet, og det er viktig for oss. Drikke kartongens overlegne miljø egenskaper er et avgjørende salgsargument overfor stadig større kundegrupper, sier han Elopak, Pure-Pak og USA Det kan virke som et paradoks at norske Elopak er en betydelig aktør i USA, drikkekartongens hjemland. Selskapet ble da også grunnlagt som en ikke-eksklusiv europeisk lisenstaker for amerikanske Ex-Cell-O- Corporations Pure-Pak-kartonger – forøvrig med Johan H. Andresen sr. og celluloseingeniøren Christian August Johansen som gründere. Det var i 1957, og da var Ex-Cell-O en storaktør i markedet. Mellom 50 og 60 prosent av all melk i USA ble solgt på kartong, og av kartongen var mellom 60 og 70 prosent Pure-Pak. Men Ex-Cell-O – mest kjent for presisjonsmaskiner til bil- og flyindustrien – var først og fremst interessert i å bygge tappemaskiner. Kartongproduksjonen ble overlatt til andre, og selskapet utviklet seg, i motsetning til Elopak, SIG og Tetra Pak, aldri til systemleverandør. Dermed gikk man glipp av nye og varige inntektsstrømmer, og etter hvert mistet ledelsen interessen for emballasje, og produktutviklingen ble forsømt. Dette bidro til å legge det amerikanske markedet åpent for plastflasker. Til slutt signaliserte Ex-Cell-O at man vurderte å selge seg ut. Noe slikt kunne Elopak ikke sitte passivt og se på. Ledelsen var over bevist om at det måtte være mulig å utnytte det internasjonale potensialet i Pure-Pak bedre enn Ex-Cell-O hadde klart. Med støtte fra eier Johan H. Andresen sr. gikk Elopak derfor i 1987 inn og kjøpte hele Ex-Cell-Os emballasjevirksomhet, med alle rettigheter til Pure-Pak-systemet på verdensbasis. Og her begynner Elopaks vei fra europeisk til global aktør. Ferdmagasinet 02/2014 – Side 11 Ferd Eiendom For full spiker i Strandveien Kontorbygget i Strandveien 4–8 på Lysaker skal oppgraderes til tipp topp moderne standard. Nå er det full spiker for håndverkerne: Alt skal stå ferdig for oljeselskapet Lundin i august 2015. Noen måneder senere blir de to ledige toppetasjene klar til inn flytting for nye leietakere. – Nå jobbes det for fullt med noen av Lysakers mest attraktive kontor lokaler, med den beste beliggen heten midt i et av Norges mest sentrale knutepunkter! Jens Jalland, prosjektsjef i Ferd Eiendom, er stolt over prosjektet, og svært fornøyd med at alt går etter planen i Strandveien 4–8. Kontorbygget som Ferd Eiendom kjøpte i fjor høst skal gjennomgå en innvendig oppgradering til dagens standard, og byggefirmaet Seltor Gruppen AS er valgt som totalentreprenør. materialvalg og utforming av detaljer så langt det er mulig skred dersydd etter selskapets ønsker og behov, sier Jens Jalland. Det langs gående glassoverbygde atriet, som tidligere har vært felles inngang for byggets leietakere, vil nå inngå i Lundins arealer. I tillegg til å være inngangsparti vil det dessuten få nye funksjoner: – Målet er at dette skal bli hjertet i Lundins hovedkontor, et levende areal mellom bygnings tog, ferge og sykkelvei, og har god eksponering mot E18. – Og likevel, tar du en lunsj ute i nærområdet kan du sitte på en bryggekant ved Lysakerelven blant trær, småbåter og rennende vann, sier hun. Fleksible løsninger Silje Strøm understreker at de 1 770 ledige kvadratmeterne i femte og sjette etasje er areal effektive, og kan utnyttes godt enten fremti dige leietakere vil ha åpne løsninger eller cellekontorer. Femte etasje er på totalt 990 kvadratmeter, sjette på 780. kvadratmeter – Begge etasjene har terrasser. Lokalene blir tilpasset leietakernes behov, og får nye overflater. De får dessuten nytt inngangsparti i Strandveien 8B mot Lysakerlokket, og heis direkte opp, sier hun. Nå søker vi nye leietakere til de to toppetasjene, som er lyse og luftige med fantastisk utsikt over Lysakerelven og fjorden. Etter ønsker og behov – Arbeiderne er kommet langt med å få bort alt som kan fjernes av lettvegger og innredning fra den delen av bygget som allerede er utleid, sier Jalland – og sikter til de 14 500 kvadratmeterne som Lundin Norway AS skal overta i august 2015. Datterselskapet av det svensk baserte internasjonale oljeselskapet Lundin Petroleum – i Norge mest kjent for funnet av det gigantiske Johan Sverdrup-feltet – har sam arbeidet aktivt med Ferd Eiendom gjennom et år for å planlegge sitt nye norske hovedkontor. – Selv om dette er et eksis terende bygg blir romløsninger, Side 12 – Ferdmagasinet 02/2014 kroppene, med kantine og et stort møtesenter i direkte tilknytning, sier han. Ledige lokaler i toppetasjene – Nå søker vi leietakere til de to toppetasjene, som er lyse og luftige med fantastisk utsikt over Lysaker elven og fjorden. De kan deles mellom to, men vil kunne fungere godt for én leietaker også, sier Silje Strøm. Hun er markedssjef i Ferd Eiendom og ansvarlig for utleien av bygget – som ligger noen få skritt fra vei, parkering, busser, Attraktive kontorer: Silje Strøm er markedssjef i Ferd Eiendom, og har hovedansvaret for å finne nye leietakere til de to toppetasjene. Attraktivt oppdrag: Jens Jalland kan fortelle om hard konkurranse om totalentreprisen. Det ble Seltor Gruppen AS som gikk seirende ut. Ferd Eiendom Kantine med takterrasse: Én av mange muligheter i de to øverste etasjene, slik arkitekten ser det for seg. Arbeidsplass med utsikt: Nye leietakere i Strandveien 4–8 får det som de vil – enten de trivs best i åpne landskap eller cellekontorer. Ferdmagasinet 02/2014 – Side 13 Ferd Capital Servi satser 50 mill. på sylindre i Sør-Trøndelag Ordreinngangen til Servi er tett opp til en halv milliard i første halvår 2014, noe som gir tidenes sterkeste ordreinngang for selskapet. Nå satser selskapet 50 millioner kroner på sylinderfabrikken i Rissa. Tekst: Irina Lee For et år siden overtok Ferd Capital teknologiselskapet Servi Group, som er Norges største leve randør innenfor hydraulikk. Selska pet er markedsledende i en rekke sektorer innen offshore, marine, rigg og landbasert industri. Nest største arbeidsgiver Datterselskapet Servi Cylinder service har siden 1936 produsert sylindre og akkumulatorer i Rissa kommune, som ligger på Fosen halvøya like ved Trondheim. Med nærmere 100 ansatte er selskapet nest største arbeidsgiver i kommunen. – Vi merker stor etterspørsel fra våre kunder og ønsker derfor å videreutvikle dette kompe tansesenteret innenfor sylinder produksjon og design, sier Morten Borge, som er investeringsdirektør i Ferd Capital. Borge har vært ansvarlig for Ferds investering i Servi, og sitter i dag som styremedlem i selskapet sammen med Ferdkol lega Fredrik Bjørland. Nå er det besluttet at det skal investeres 50 millioner kroner i fabrikken i Sør- Trøndelag. Pengene skal inves teres i nye maskiner for å utvide kapasiteten. I tillegg skal det bygges to nye produksjonshaller. Alt skal være ferdig i første kvartal neste år. – Vi skal øke standarden for å bli enda mer effektive. Målet er å levere enda flere og enda bedre sylindre på kortere tid, sier Borge. Blir i Norge Servi Cylinderservice er i topp sjiktet av sylindermarkedet, som leverer de største og mest avanserte sylindrene i verden. De kan være opp til 15 meter store og brukes i rigger, skip og plattformer over hele verden. – Hvorfor velger dere å bli værende i Norge, i stedet for å flagge ut produksjonen? Ved å investere i effektivitet er vi trygge på at det er et riktig valg å forbli i Norge. Side 14 – Ferdmagasinet 02/2014 Muskler for industrien: Nye standard hydrauliske sylindre lakkert i «Servi-rødt» og klar for bruk. Lengden er rundt to meter. Akkumulatorene nederst er til Snorreplattformen. Foto: Servi Group. Ferd Capital Følger opp: Morten Borge (til venstre) og Fredrik Bjørland har ansvaret for Ferd Capitals engasjement i Servi Group. – Det har tatt mange år å utvikle den erfaringen som nå befinner seg i Rissa.Vi ser at det kompetanseclusteret som er der, særlig innenfor sylinderproduksjon, er helt unikt. I tillegg er det viktig for oss å ha nærhet til kundene våre, som befinner seg langs hele norskekysten.Ved å investere i effektivitet er vi trygge på at det er et riktig valg å forbli i Norge, sier Borge. Han legger til at de største konkurrentene befinner seg i andre land i Nord-Europa. – Det er selvsagt mulig å bestille billigere sylindre, men i det segmentet vi opererer i, finnes det per i dag ikke asiatiske leveran dører som kan konkurrere med oss på kvalitet og leveringspresisjon, sier han. Rekordhalvår Servi Group har ambisjoner om å bikke en milliard i omsetning i 2015, og ligger godt an til å nå målet. – I løpet av de seks første månedene i 2014 har vi hatt det største ordreinntaket i selskapets historie.Vi er også på god vei til å levere på et ambisiøst vekstbudsjett, og har planer om å etablere oss innenfor nye segmenter, som subsea, og mer innenfor offshore, sier Borge. I tillegg har selskapet en plan om internasjonalisering, som blant annet innebærer å styrke etable ringen selskapet nylig har gjort i Houston i USA. – Foreløpig går alt etter planen! Servi Group AS •Norsk teknologiselskap som leverer systemer og komponenter innenfor hydraulikk, elektromekanikk og pneumatikk. Leverer også en rekke spesialprodukter til oljeservicebransjen, maritim virksomhet og landbasert industri. •Hovedkontoret er i Ski. Selskapet har datterselskapene Servi Hydranor AS, Servi Ulsteinvik AS og Servi Cylinderservice AS, som har virksomheter langs norskekysten og på Østlandet, i tillegg til nyetablering Servi Houston. •Ble etablert av danske interesser i Kristiania i 1912 under navnet Ingeniørforretningen Atlas. Har siden inngått i en rekke konstellasjoner med utenlandske eiere, sist med svenske PMC Group, før den ble innlemmet i Ferd Capitals portefølje i juli 2013. Ferd Capital eier i dag selskapet 100 prosent. Ferdmagasinet 02/2014 – Side 15 Ferd Invest Satser på sikrere biler En hovedtrend de siste årene er at bilkjøperne vil ha sikrere biler. Ferd Invest har investert betydelige beløp i to selskaper som arbeider med nettopp sikkerhetsutstyr – og har opplevd at dette er blant aksjene i porteføljen som har gitt best avkastning. Nye bilmarkeder som Kina, India og Russland er blitt kresnere de siste årene. De udekkede behovene er enorme, men stadig flere kunder er i stand til å kjøpe biler med god standard og skikkelig sikkerhets utstyr. Og i mange europeiske land, og særlig i USA, har nybilsalget tatt seg opp igjen, etter at år med dårlige tider har gitt en foreldet og nedslitt bilpark. Mer sikkerhet, mer teknologi – Rask teknologiutvikling kombi nert med økende sikkerhetsbevisst het har gjort at de fleste bilene som selges nå har langt mer sikkerhets utstyr enn for bare få år siden. Og sikkerhetsutstyret har på sin side fått vesentlig høyere teknologi innhold enn før, sier Alexander Miller, direktør for Ferd Invest. Tidligere var det mest snakk om bilbelter og airbags; nå utstyres mange biler med ytterst avanserte systemer av sensorer og data teknologi, i noen tilfeller også med radarbaserte systemer. Dette er utstyr som tilfører aktiv sikkerhet, som varsler om farer i trafikkbildet og griper aktivt inn i kjøringen, slik at føreren reddes ut av kinkige situasjoner Markedsledere Miller understreker at Ferd Invests hovedstrategi er å finne frem til selskaper med dyktig ledelse, sterk innovasjonsevne og gode produkter rettet mot markeder med stort Side 16 – Ferdmagasinet 02/2014 Godt skodd: Nokian er verdensledende på vinterdekk, en sikkerhetsfaktor som bilister i flere land med snø og glatte veier har lagt liten vekt på hittil. Det åpner store muligheter. potensial for vekst. I tråd med dette har forretningsområdet gjennom flere år investert i det finske bildekk konsernet Nokian, og i svensk baserte Autoliv, som er verdens største leverandør av sikkerhets utstyr til bilindustrien. De siste årene har Nokian-aksjer gjennom snittlig utgjort i overkant av fem prosent av Ferd Invests p ortefølje, Auoliv nesten det dobbelte. Samlet verdi av de to investeringene ligger i dag på rundt 700 millioner kroner. Aktiv og passiv sikkerhet – Autoliv har en andel på mer enn 20 prosent av markedet for aktiv sikkerhet. Utstyret som nå Svenskbaserte Autoliv er verdens største leverandør av sikkerhetsutstyr til bilindustrien. Plukker gode enkeltaksjer: Alexander Miller og Lars Christian Tvedt er mer opptatt av selskaper som skiller seg positivt ut, enn de er av generell markedsutvikling. Ferd Invest Ferdmagasinet 02/2014 – Side 17 Ferd Invest Elektronikk: Autoliv produserer blant annet systemer som gir bilførere full oversikt over omgivelsene. 30 20 Totalavkastning 10 Totalavkastning for Autoliv INC (svenske noteringer) og Nokian Renkaat OYJ, sammenlignet med indeksene OMX STOCKHOLM 30 og0 OMX HELSINKI . -10 30 Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Autoliv OMX 20 10 0 -10 Juni Juli Autoliv OMX 40 30 20 10 0 -10 40 Juni 30 Juli Aug Sept Nokian OMX 20 10 Side 18 – Ferdmagasinet 02/2014 0 Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai er å finne i stadig større deler av bilparken kan utgjøre betydelige beløp, særlig i de dyrere model lene med de virkelig avanserte systemene, sier Millers kollega Lars Christian Tvedt, porteføljeforvalter i Ferd Invest. – Og når det gjelder de obliga toriske passive sikkerhetssystemene, som setebelter, airbags og sikker hetsratt, er Autolivs andel av det globale markedet hele 37 prosent, legger han til. Selskapet ble etablert i 1956 som produsent av sikkerhets belter. Siden har det utviklet seg med skiftende navn og eier konstellasjoner, gjennom vekst, oppkjøp og fusjoner, til det i dag fremstår som en gigant med 56 000 ansatte i 29 land og en omsetning tilsvarende 53 milliarder kroner. – Over ni prosent av de ansatte arbeider med forskning og utvik ling. Dette er viktig for å beholde den ledende posisjonen i et marked preget av innovasjon og stadig sterkere fokus på høyteknologiske produkter, sier Lars Christian Tvedt. Øker mer enn markedet Autoliv har produksjon i rundt 80 fabrikker i 29 land. Hovedkontoret er fortsatt i Stockholm, selv om en betydelig del av både eier skapet og virksomheten er å finne i USA etter en fusjon med Morton Automotive Safety Products, Inc. i 1997. Autoliv er børsnotert i både Stockholm og New York. – Konsernet har vist seg i stand til å opprettholde god og vedvarende vekst, og har en solid driftsmargin på rundt ni prosent. Dette bidrar til at kursene øker jevnt og trutt, og mer enn marke det. I de årene vi har hatt aksjen i porteføljen har selskapet vært en solid bidragsyter til at Ferd Invest har nådd sitt uttalte mål om å slå markedet, sier Alexander Miller. – Og Autoliv har også vært blant aksjene vi har satset mest på. I alle de siste årene har selskapet vært blant de tre største postene i porteføljen, supplerer Tvedt. Godt skodd med finske dekk Den andre stjernen blant Ferd Invests bilrelaterte investeringer er finske Nokian Tyres, best kjent for sine dekk under varemerket Hakkapeliitta. Noen vil huske at dekkfabrikken tidligere het Nokia. Den var i en periode del av det samme industrikonglomeratet som Ferd Nokians russiske fabrikkanlegg er topp moderne og på høyde med de beste i Vesten. ble en gigant innenfor mobil telefoni, men Nokian Tyres PLC, eller Nokian Renkaat Oyj på finsk, ble skilt ut som eget selskap i 1988, og har produsert bildekk helt siden 1932. – Det er kanskje ikke alle som tenker på dekkene som en del av bilens sikkerhetsutstyr. Men godt veigrep under skiftende forhold kan være forskjellen mellom liv og død, sier Lars Christian Tvedt. Egen forhandlerkjede Tvedt legger til at Nokian har konsentrert seg om dekk som selges utenom bilprodusentene – det vil først og fremst si vinterdekk og dekk til erstatning for slitte originaldekk. – Marginene for spesialdekk og i ettermarkedet er vesentlig høyere enn ved salg direkte til bil fabrikker, sier han, og legger til at inntjeningen forsterkes gjennom at Nokian eier Vinaor, en internasjo nal kjede som driver salg av dekk med tilhørende service.Vianor ble etablert i Norge i 1987, og skal etter planen ha 1 340 anlegg i nærmere 30 land i løpet av inne værende år. – Forhandlerkjeden selger flere merker enn Nokian, men er likevel en særdeles viktig salgskanal for den finske produsenten, som rime ligvis har et tett samarbeid med sitt eget datterselskap, sier Tvedt. Finsk kvalitet på russisk Nokian er verdensledende på vinterdekk, markedsledende på personbildekk i Russland og Norden, og har viktige posisjoner i Sentral-Europa, Nord-Amerika og samveldet av tidligere Sovjet-stater. I tillegg har selskapet en betydelig produksjon av dekk for tunge kjø retøyer og spesialmaskiner. Noe av produksjonen skjer i Finland, med det meste lages i dag i Russland. – Nokians russiske fabrikk anlegg er topp moderne og på høyde med de beste i Vesten, men det kan drives med lavere kost nader, forteller Alexander Miller. Han legger til at Russland ikke bare er Nokians største hjemme marked, men at dekkfabrikken også er en av landets største eksportører av industriprodukter. – Nokian er med andre ord et viktig selskap for Russlands øko nomi, og har solid erfaring i å for holde seg til russiske myndigheter. Dette har bidratt til et utmerket samarbeid, sier Alexander Miller. En pust i bakken En annen sak er at børskursene for Nokian ikke er uberørt av konflikten mellom Russland og Ukraina og usikkerheten denne har medført. Omstridte finske skattekrav, svak rubel, russisk rente økning og sviktende bilsalg i landet har også bidradd til at Nokians resultatutvikling fra 2012 til 2013 ikke var god. – Dette har gitt seg utslag på Helsingfors-børsen. Man kan vel si at kursene har tatt seg en pust i bakken, men vi regner med at aksjen henter seg inn igjen etter hvert, og at den vil bevege seg videre oppover. For en lang siktig investor som Ferd er en periode med svakere kurser for Nokian først og fremst om en god mulighet til å kjøpe seg ytterligere opp, sier Miller, som har tro på en grunnleggende sunn utvikling for selskapet i årene som kommer. – Dyre, spesialiserte vinterdekk er fortsatt lite utbredt i mange land hvor snøforholdene kunne gjør dem til en viktig faktor for både sikkerhet og evne til å ta seg frem. Økende vilje og evne til å betale for sikkerhet åpner derfor et stort potensial for Nokian, sier Alexander Miller. Gaute Garshol til minne Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at vår gode venn og kollega Gaute Garshol gikk bort 15. mai etter nokså kort tids sykdom. Senest uken før påske var Gaute på kontoret, med sitt gode humør og sin smittende latter. Vi har mistet en kjær kollega og venn. Vår gode kollega Martine har i tillegg også mistet sin ektemann. Helt siden i fjor høst hadde vi gruet oss til at denne dagen skulle komme. Heldigvis fikk Gaute mye ut av de siste månedene. Han taklet sykdommen slik som han levde livet sitt, med en stor dose humor og mye omtanke for de menneskene som var ham nær. Gaute hadde et veldig realistisk forhold til sykdommen, men valgte å leve som om han ikke var syk så lenge det var mulig. Han hadde stor glede av å komme på kontoret og var en viktig bidragsyter til det siste. Gaute begynte i Ferd Invest i 2005. Han kom fra stillingen som analytiker og analysesjef i Carnegie, der han var i over ti år. Tidligere var han også analysesjef i NA J ensen, og i begynnelsen av karrièren porteføljeforvalter i Orkla ASA. Gaute var en høyt rangert og respektert aksjeanalytiker. Som porteføljeforvalter ble han raskt også meget god. Han hadde en særdeles sterk evne til å sette seg inn i forretningsmodeller og skjønnede viktige verdidriverne i våre investeringer. Med hans nesten 25 år i finansmarkedet er det ingen overdrivelse å si at det er en nestor i norsk finans som nå har godt bort. Gaute har satt særdeles tydelige spor etter seg gjennom de nesten ni årene han var ansatt i Ferd. Han var instrumentell i å bygge opp et investeringsmiljø som etter hvert har blitt et av de ledende miljøene i Norge. Med sin bakgrunn som analytiker og et usedvanlig godt intellekt var Gaute med på å forme både måten vi jobber på og mye av tankegodset som ligger bak de gode resultatene forretnings området har oppnådd de siste årene. Ingen som har vært innom Ferds kontorer de siste ni årene kan ha unngått å høre Gautes smittende latter. Han var et muntrasjonsråd både på kontoret og på de mange turene han var med på i Ferd-sammenheng. Vi kommeraldri til å glemme de mange vitsene, ofte med absurde poenger, og Gautes underfundige og humoristiske syn på små og store hendelser i livet. Ingen historier nevnt, ingen historierglemt, men Gaute har vært en betydelig bidragsyter til latteren og gleden i Ferd den tiden han var hos oss. I dag er det en tom stol på kontoret, men vi som jobbet med Gaute er fulle av takknemlighetover å ha fått lov til å være kollega og venn med et usedvanlig menneske. Latteren har stilnet, men de gode minnene og sporene etter Gaute vil leve videre. – Alexander Miller Ferdmagasinet 01/2014 – Side 19 Ferd Sosiale Entreprenører Feirer ti år med fora Gjennom ti år har Forandringsfabrikken arbeidet for at barn og unge skal få det bedre, ved å gi ordet til dem som har erfaring med hjelpeapparatet. Tekst: Irina Lee I ti år har Forandringsfabrikken arrangert møteplasser for barn og unge, for å samle inn deres erfaringer. De unge får tittelen «proffer», i kraft av deres erfaringer. – Denne «bottom up»- metodikken, der man lytter til de som bruker systemet hver dag og bringer hovedresultatene opp til makten, hvor barna selv formid ler erfaringer og gir råd, har gitt betydelige resultater, sier gründer og fabrikkleder Marit Sanner. Forandrer lover Forandringsfabrikken startet med BarnevernsProffene for mer enn fem år siden. Ett av mange resultater av Forandringsfabrikkens innsats er at barnevernsloven er endret. – Hovedmålet vårt har hele tiden vært lovendring og systemendring. I løpet av disse ti årene har vi klart å påvirke lover, forskrifter og rutiner i det offentlige, for å sikre at de unge får bedre hjelp. Derfor er dette viktig kvalitetsarbeid, sier Sanner. I forbindelse med tiårsmarke ringen har Forandringsfabrikken gitt ut jubileumsheftet «Forandring med varme og kraft. 2004-20142024.» Blant de mange som har bidratt er tidligere barneminister Inga Marte Thorkildsen. Hun skriver: «Jeg vet ikke når jeg hørte om Forandringsfabrikken første Side 20 – Ferdmagasinet 01/2014 gang. Men jeg husker definitivt da jeg først møtte BarnevernsProffene. Resultatet ble at ordet ‹kjærlighet› for aller første gang ble skrevet inn i et stortingsdokument, som en viktig verdi for barnevernet.» «Vi vet best» I tillegg til å endre lovverket har Forandringsfabrikken hatt stor betydning for de mange hundre ungdommene som har fått lov til å dele sine erfaringer. Barne vernsProffen Ina er en av flere proffer som skriver om dette i jubileumsheftet: «Jeg ønsker at mine erfaringer og opplevelser kan komme til nytte og hjelpe de som kommer etter meg.Vi som har opplevd å være i barnevernet vet best hva som burde endres for at vi skal ha det godt i fosterhjem eller institusjon.» – Å bli møtt og lyttet til som en «proff» betyr mye. Det er en stor anerkjennelse å få vite at dine erfaringer er viktige, at du er betydningsfull, sier Sanner. Flere proffer Forandringsfabrikken utvider stadig virksomheten. I tillegg til BarnevernsProffene, inkluderer fabrikken i dag unge SkoleProffer, med erfaring fra skolen, Psykisk helseProffer, med erfaring fra psykisk helsevern, PengeProffer, som har vokst opp med dårlig råd, JustisProffer, som har vært lov brytere, og SykeshusProffer, som har erfaring med kronisk sykdom og sykehusopphold. I august og september presenterer PsykiskhelseProffene og SkoleProffene sammen med Forandringsfabrikken, erfaringer og råd for nasjonale myndigheter og fagfolk – Proffer møtte statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie i midten av mai. Grunnen til at vi går til toppen av makten først er at vi vil de som kan gjøre for andringer, først skal bli kjent med resultatene. Hensikten er ikke å sende de unge ut i media for at de skal kritisere systemet, sier Sanner. – Ved å møte toppene av systemet først, bak lukkede dører, blir ikke makthaverne tvunget til å forsvare det bestående. De unge får en rolle som samarbeidspartnere i stedet for kritikere. Det er en vakker metodikk, fordi den viser mulighetene og veiene dit, legger hun til. Utsatt mann For fem år siden startet Forandringsfabrikken arbeidet med Utsatt mann. Det er nettverk for voksne menn som ble utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten. Deltakerne er mellom 20 og 50 år, og bosatt over hele landet. – Dette er den eneste gruppen voksne vi jobber med, og formålet er å gi makta og fagfolk kunnskap om hvordan det bør jobbes med menn og gutter som opplevd over Ferd Sosiale Entreprenører andring Proffer på rekke og rad: Ferd-proffene Katinka Greve Leiner og Johan H. Andresen i forgrunnen – omgitt av Forandringsfabrikk-proffer. Foto: Morten Brun, Forandringsfabrikken. grep. Noen av dem har båret på sine historier i flere tiår. For mange er det en stor verdi å møte andre som har tilsvarende opplevelser, sier Sanner. Sosial entreprenør Forandringsfabrikken har vært en del av porteføljen til Ferd Sosiale Entreprenører siden juli 2010, og ble kåret til Årets sosiale entrepre nør under velFERDkonferansen 2010. I jubileumsheftet skriver eier og styreleder i Ferd, Johan Andresen: «Forandringsfabrikken foran drer ikke bare systemet, holdninger, lover og ungdoms fremtid. Den forandrer fremtiden til alle som kommer i kontakt med dem. Og det er jo kjernen i sosialt entre prenørskap – å gi andre nye mulig heter slik at de selv kan forandre sin egen fremtid. For oss som for lov til å bidra til nettopp det, ja, det er jo intet mindre enn et rent privilegium.» Ferdmagasinet 02/2014 – Side 21 Ferd Sosiale Entreprenører Ferdforeldre inspirert av Intempo arrangerte nylig et Bravo-kurs for Ferds egne ansatte. Nå ønsker gründer Heidi Aabrekk å tilby kurset til alle selskapene i Ferdfamilien. Tekst: Irina Lee Ideen ble unnfanget under mid dagen etter Sosialt Entreprenørskap 2014-konferansen i februar. I sam tale med Morten Borge og flere av hans kolleger fortalte Intempo- gründer Heidi Aabrekk om hva foreldre kan bidra med i forhold til barns utvikling, spesielt i forhold til forebygging av vansker. – Det ble tydelig at interessen for dette temaet var stor. Antakel sen om at Bravoleken kun er for barn med spesielle behov ble også raskt lagt til side fordi alle barn har glede av å lære. Ideen om et kurs for Ferds egne ansatte ble nærmest avtalt der og da, forteller Aabrekk. Hjernetrim Bravoleken er en lek som de voksne leker sammen med barna. En Bravorunde med sanse stimulering og fysisk aktivitet varer i 10 minutter og passer både morgen og kveld. Målet er å fremme læring og forebygge vansker ved å bedre den språklige bevisstheten, øke forståelsen og ordforrådet. I tillegg får barnet motoriske utfordringer og mest ringsopplevelser sammen med trygge voksne. Barnets hjerne er i full utvikling mellom 0 og 3 år, og det er sanse inntrykkene som lager koblingene. Jo flere koblinger, desto større nettverk får hjernen til barnet. Barn som opplever å bli snakket med, lest for og utsatt for mange sanseinntrykk fra tidlig alder kan få en hjerne som også senere i livet husker og lærer lettere. – Sagt på en enkel måte funge rerhjernen nesten som en muskel. utvikling som varer Intempo •Intempo ble etablert i 2009 av spesialpedagog Heidi Aabrekk. •Som sosial entreprenør har Intempo som hovedmål å forebygge lese- og skrivevansker. •Tanken er at økt kunnskap om ekstra tidlig, helhetlig innsats kan heve livskvaliteten til alle barn og føre til store økonomiske inn sparinger på sikt. •Intempo har vært en del av porteføljen til Ferd Sosiale Entreprenører siden mai 2012. Side 22 – Ferdmagasinet 02/2014 Bravo-leken: Små og store i gang med å utforske smaker gjennom lek som fremmer læring og forebygger vansker. Nå ønsker Intempo å arrangere flere Bravo-kurs for selskaper i Ferd-familien. Foto: Essens media. Ferd Sosiale Entreprenører Bravoleken Jo mer vi trener musklene, desto sterkere blir de. Barn som blir stimulert får med andre ord en mer utviklet hjerne som voksne, sier Aabrekk. Når ut til flere Det to timer lange kurset ble arrangert en kveld i april, og ble tilbudt alle småbarnsforeldre. Det var kun de voksne som deltok. Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at flere var overrasket over hvor mye barn mellom 0 og 3 år kan lære. – De ble inspirert til å legge mer til rette for sanseopplevelser i hverdagen og snakke med om dem med barna. Flere av familiene kjøpte også Bravomateriell for å kunne leke hjemme, sier Aabrekk. Etter de positive erfaringene fra Lysaker ønsker Aabrekk å tilby kurset til alle selskapene i Ferd systemet. – Et slikt kveldstreff har flere positive sider. Det er hyggelig å treffe kolleger og deres ektefeller eller samboere i settinger utenom jobb. Kurset øker i tillegg støtten og forståelsen fra kolleger og ledelse om at familien er viktig, og verdt å investere i. Foreldrene som deltar kan dessuten hjelpe oss å spre kunnskapen om Bravo til andre foreldre og barnehager. Det vil bidra til at vi kan nå målet om å gi enda flere barn muligheten til å utnytte sitt potensial, sier Aabrekk. Ferdmagasinet 02/2014 – Side 23 Dette & Hint Swix satser på sikker sommertrening Selvsagt trener skientusiaster om sommeren også, både mosjonister og profesjonelle. Men i mangel av skiløyper skjer mye av treningen på rulleski og sykkel, eller som løping langs trafikkerte veier. Det er ikke ufarlig, de siste årene har det vært flere ulykker og nesten-ulykker fordi bilførere ikke har fått øye på utøvere i tide. Swix er imidlertid opptatt av sikker utetrening, derfor er årets sommerkolleksjon tilført en helt ny serie: Swix Vistech er signalgule plagg, rikelig utstyrt med reflekser og godt synlig både på dagtid og i mørket. Serien er utviklet i samarbeid med eliteløpere, og har finesser og tekniske egenskaper tilpasset aktive utøvere som stiller store krav til prestasjon og komfort. Organisasjonen Trygg Trafikk er begeistret for initiativet, og har inngått en samarbeidsavtale med Swix for å bidra til at flest mulig tar Swix Vistech i bruk for tryggere trening. Milorg-heder på trykk De 200 fremmøtte på Vestskogen dagen 2008 fikk en solid innføring i hva som ligger bak uttrykket «gutta på skauen», og betydningen de og hjemmefronten generelt hadde under annen verdenskrig. Det var nå avdøde Johan H. Andresen sr. som trakk frem denne delen av norgeshistorien i sin minnetale over Vestskogen-jegerne, og det skjedde ved bautaen som er reist på Lauvkollen til minne om denne Milorg-enhetens innsats. Selv hadde Andresen en spesiell tilknytning til temaet – som forsvarsvenn, som lokal skogeier, og gjennom den rollen hans far Joh. H. Andresens hadde i hjemme fronten. Nå er talen gjort tilgjenge lig i et hefte som er illustrert av ektefelle Marianne Andresen, og i tillegg utstyrt med kart og fotos. Heftet er trykt opp i 3 000 eksemplarer, og skal deles ut blant annet gjennom skolene i området. Interesserte kan få heftet tilsendt ved å sende en e-post til post@ ferd.no. Det kan også lastes ned i pdf-format fra www.ferd.no. Tale ved bautaen på Vestskogen ved Lauvkollbautaen, søndag 25. mai 2008 ved Johan H. Andresen Fornøyd med fangsten En minst 60 år gammel tarpon, fanget på flue: Johan H. Andresen, Ferds eier og styreleder, var godt fornøyd med fangsten fra en fisketur ved Cuba tidligere i sommer. Han trengte imidler tid en hjelpende hånd for å løfte den godt over 50 kg tunge fisken. Tarponer er blant de mest ettertraktede fiskeslagene blant Side 24 – Ferdmagasinet 02/2014 avanserte sportsfiskere i Karibia, og kjent for å være krevende å få inn i båten. Dette er forøvrig fisk som er avhengig av å sluke luft for å få nok oksygen, de kan gjøre høye og kraftfulle sprang opp av vannet. Og nei, tarponen havnet ikke på middagsbordet, men fikk svømme videre etter å ha posert for fotografen.
© Copyright 2024