PDF - Ferd

02/2014 KONSERNMAGASIN UTGITT AV FERD AS
Side 4
Ferd-veteran skal lede NMI
Innhold
4
Norsk mikrofinansinitiativ:
Sletteberg inn som leder
Innhold
Leder
Side 3
Nytt kast, nye muligheter: Om fordeling og
fluefiske
Ferd
Side 4
Mikrofinans: Arthur Sletteberg overtar
roret i NMI
Elopak
Side 8
Amerika: Nybygg i Canada, vekst i PurePak-kartongens hjemland
Ferd Eiendom
Side 12
Beste beliggenhet: Full spiker for Lundin,
fortsatt lokaler til leie
Ferd Invest:
Ferd Sosiale Entreprenører:
Lønnsom bilsikkerhet
Intempo for leken læring
Ferd Capital
Side 14
Servi Group utvider: Suksess med
sylindere i Rissa
Ferd Invest
Side 16
Bilsikkerhet: Autoliv og Nokian er stjerner
i porteføljen
Ferd Sosiale Entreprenører
Side 20
Forandringsfabrikken: Ti år med egne
proffer
Ferd Sosiale Entreprenører
Side 22
Intempo: Bravolek for Ferd-familier
16
Ferd
Ferd er et familieeid norsk industri- og
finanskonsern som utøver langsiktig,
aktivt eierskap i sterke selskaper
med internasjonalt potensial, og
driver ­finansiell virksomhet gjennom
investeringer i et bredt spekter av
aktivaklasser.
Ferd, konsernledelsen: Kontakt John
Giverholt, tlf. 67 10 80 13.
22
Forretningsområder
Ferd Capital, industrielle investeringer.
Kontakt Runar Kvåle, tlf. 67 10 80 58.
Ferd Invest, investeringer i nordiske
aksjer. Kontakt Alexander Miller,
tlf. 67 10 80 16.
Ferd Hedgefond, internasjonal
hedgefondportefølje. Kontakt Kristina
Jacobsen, tlf. 67 10 80 15.
Ferd Special Investments, utnytter
muligheter som ikke passer inn i de
øvrige forretningsområdenes mandater.
Kontakt Arve Ree, tlf. 67 10 80 19.
Ferd Eiendom, kontor-, lager- og
logistikkeiendommer, utvikling av
boligprosjekter for salg, utenlandske
eiendomsfond. Kontakt Carl Brynjulfsen,
tlf. 67 10 80 80.
Ferd Sosiale Entreprenører, ikkekommersiell støtte til entreprenører med
innovative svar på sosiale utfordringer.
Kontakt Katinka Greve Leiner,
tlf. 67 10 80 50.
Dette & Hint
Side 24
Gul Swix for sikker sommer, Milorg-heder
på trykk, tarpon på kroken
Redaksjonen:
Redaktør: Martine Turmo Garshol
Tekst: Hans Gudmund Tvedt/Ferd
Foto: Olav Heggø/Ferd
Design/Layout: Bolt Communication AS
Ferdmagasinet er utgitt av:
Ferd AS
Strandveien 50
Postboks 34
1324 Lysaker
Trykk: Aktiv Trykk | Opplag: 1 750
Telefon: 67 10 80 00
Faks: 67 10 80 01
På forsiden: Ferds tidligere
konserndirektør Arthur Sletteberg
var sentral da NMI ble etablert.
Nå er han påtroppende leder for
mikrofinansinstitusjonen. Side 4–6
Side 2 – Ferdmagasinet 02/2014
SOSIALE ENTREPENØRER
Leder
Tittelkast – nye muligheter
Nytt
I sommeren kan du kaste ut et virtuelt,
mentalt, verbalt eller et annet snøre med noe i
enden og se hva som skjer.
Foto: Frederic Boudin.
Nylig var jeg og noen gode venner på en litt
annerledes fisketur.Vi var seks fluefiskere fordelt
på tre små båter med hver sin guide. Guidene
hadde en intern rangordning på fiskeplassene
basert på ansiennitet. Fiskerne hadde ulike
forutsetninger avhengig av tidligere erfaring,
fysiske ferdigheter og kasteteknikk. Personlig
utstyr varierte mellom det svært avanserte og
komplette til det mer elementære. I tillegg
kommer vekslende vær. Fiskerne byttet på å
fiske omtrent hvert 30 minutt, og båten flyttet
seg mange ganger i løpet av dagen. For at alle
skulle fiske med hverandre sirkulerte fiskerne
mellom båtene og guidene. Hvis du tar med
alle disse variablene, hva er sannsynligheten
for at alle hadde like gode muligheter til å få
fisk, eller sågar stor fisk, i løpet av en uke? Jeg
må innrømme at jeg ikke har tatt meg bryet
med å regne ut dette, gitt at det lar seg gjøre,
men svaret er nok uansett at sannsynligheten er
forsvinnende liten.
I valgkampen i fjor hadde to partier ordet
«muligheter» i sine slagord: «Muligheter for
alle», og «ulike mennesker, like muligheter».
Disse slagordene er svært forskjellige hvis man
skal sette dem ut i livet, og det skal man jo. Det
første sier noe om at alle har rett til muligheter,
og at disse bør være forskjellige. Rett og slett
fordi situasjonene er ulike og mennesker er
forskjellige. Det andre slagordet sier at til tross
for at mennesker er ulike, så har de rett på like
muligheter. Det høres bra ut, men er langt
vanskeligere å få til i praksis. Fordi det er så
mange ulike familieforhold, så er det kanskje
bare ett middel til å utligne disse, og det er å gi
barn like utviklingsmuligheter i barnehagen,
helt fra spedbarnstadiet. Pussig nok er dette
kontroversielt fordi barna da kan lære noe. Og
med en gang ordet «læring» dukker opp, så
må det planer, pedagoger og målstyring til. Og
mens vi diskuterer dette, så vokser barna opp.
Hvis du ikke kaster en flue til barna mens de er
små, kan du ikke forvente at de tar fluen når de
blir store.
For når de blir større må det tilpasning til.
Og det er dyrt, men av og til nødvendig. Alle
biter ikke på samme fluen heller, viser det
seg. Men dette er kanskje mer rettferdig tross
alt. For noen vil bli mekanikere, noen vil bli
hjelpepleiere, og noen vil finne opp en ny
medisin, og godt er det. Og noen vet ikke hva
de vil og må finne seg selv først, for deretter å
bli gitt et vell av muligheter. Men det er jo ikke
gitt at de biter på likevel.
sannsynligheten for stor fisk til alle ved å gi de
som ikke hadde fått stor fisk de første dagene
det beste utstyret, den beste guiden, og langt
mer fisketid og dermed flere muligheter. På
én nær fikk alle en minst én stor fisk. Kanskje
fisken ikke var klar over våre anstrengelser.
Nå er snart sommeren her, i hvert fall
sommerferien. I den kan du kaste ut et virtuelt,
mentalt, verbalt eller et annet snøre med noe
i enden og se hva som skjer. Du kan jo ikke
alltid forutsette at noen kaster et snøre til deg,
uansett hvor mye rett du mener at du har til å få
det. Enten du er fisker eller fisk, kaster eller blir
kastet til, så er det kun snøret i vannet som gir
muligheter.
God sommer og skitt fiske!
Johan H. Andresen
Felles for alle, inklusive medarbeidere, er at de
vil ha både like rettigheter og ulike muligheter,
samtidig. Og alle må ha en flue å strekke seg
etter.
Vi gutta på fisketuren forsøkte å øke
Ferdmagasinet 02/2014 – Side 3
Ferd
Mellomspill: Jeg tror
rett og slett ikke jeg var
moden for å gå inn i rollen
som rådgiver og styreproff
ennå. Nå gleder jeg meg
til å komme tilbake i
en operativ jobb med
direkte ansvar for å skape
resultater, sier Arthur
Sletteberg.
Arthur Sletteberg (53)
Stilling: Administrerende direktør for
NMI AS
Tidligere erfaring: Har de siste
halvannet årene arbeidet som frittstående konsulent og styremedlem. Før
dette konserndirektør for finansielle
investeringer i Ferd og finansdirektør
i Oslo Pensjonsforsikring. Tidligere
finansielle leder- og forvalterstillinger i
Storebrand, DnB og Norges Bank
Utdannelse: Siviløkonom fra NHH,
1985, tilleggsutdannelse fra Institut
für Weltwirkschaft ved universitetet
i Kiel
Sivilstatus: Gift, to sønner på 17 og 22
Bor: Stabekk i Bærum
Utenom jobb: Leser mye. Også trening, jakt, fiske og innsats i hagen
Side 4 – Ferdmagasinet 02/2014
Ferd
Dobbel bunnlinje for
Arthur Sletteberg
1. august tar Arthur Sletteberg plass i sjefsstolen hos NMI – Norsk mikrofinansinitiativ.
Det må være litt som å komme hjem. Sletteberg spilte en sentral rolle da institusjonen
med både sosial og økonomisk bunnlinje ble etablert. Og han har fulgt den siden.
NMI ble for første gang presentert
for offentligheten i juni 2010. Da
hadde Arthur Sletteberg, konsern­
direktør for finansielle investe­
ringer i Ferd fra 2006 til 2012,
allerede nedlagt et stort arbeid i
å virkeliggjøre en idé som eier
og daværende konsernsjef Johan
H. Andresen hadde lansert: En
stor norsk mikrofinansinstitusjon,
­realisert som et partnerskap mel­
lom private og statlige aktører med
henholdsvis finansiell kompetanse
og innsikt og erfaring fra nærings­
utvikling i fattige land.
med på å skape. Han kan glede seg
over at NMI i mellomtiden har
vist seg svært så levedyktig, og i all
hovedsak har gitt de resultatene
man håpet på ved oppstart. Det
gjelder både den sosiale bunnlinjen
og den økonomiske.
– Da NMI ble lansert beskrev
vi i Ferd virksomheten som
­«liggende i skjæringspunktet
mellom Don Quijote, Mor Theresa
og Gordon Gekko» – i tråd med at
mikrofinans hverken er veldedighet
Aktiv rolle
Det var Arthur Sletteberg som fikk
ansvaret for å lede styringsgruppen
som forvandlet NMI fra god idé til
håndfast mikrofinansinstitusjon, og
som etter hvert også ble konstituert
som interimsstyre. Engasjementet
varte til alt var på plass, og et valgt
styre og en ansatt ledelse kunne
overta.
– Men jeg har faktisk hatt
kontakt med NMI hele tiden
siden. Jeg fortsatte som Johans
vara­representant i styret helt til
jeg forlot Ferd i 2012. Siden har
jeg fulgt NMI fra posisjoner som
styre­medlem og rådgiver for
­Norfund og DNB Livsforsikring,
to av de andre eierne, sier han.
Dette er hjelp til selvhjelp, basert på
sunn og bærekraftig forretningsdrift hos
låntakere og långivere.
Mor Theresa og Gordon
Gekko
Nå skal altså Sletteberg tilbake på
heltid i organisasjonen han var
eller bistand, men en håndstrek­
ning til mennesker i fattige land
som trenger litt kapital for å kunne
virkeliggjøre sine ideer og mulig­
heter. Dette er hjelp til selvhjelp,
basert på sunn og bærekraftig for­
retningsdrift hos både låntakere og
långivere, sier Arthur Sletteberg.
Han understreker at selskapene
og institusjonene som står for
finansieringen av NMI skal kunne
forvente en grei avkastning, men at
de samtidig er fullt innforstått med
at denne vil ligge under det Ferd
og andre investorer, enn si Gordon
Gekko, forventer av sine øvrige
investeringer.
– For til syvende og sist er det
de sosiale resultatene som er selve
eksistensberettigelsen for mikro­
finansbransjen, sier Sletteberg.
Arbeidsplasser i milliontall
NMI bidrar imidlertid ikke med
kapital direkte til sluttbrukerne.
– Dette ville forutsette et
nærvær og en lokal kompetanse
som hverken er hensiktsmessig
eller realistisk for en norsk aktør.
Oppgaven er derfor å finansiere
mikrofinansinstitusjoner rundt
om i verden, institusjoner som
igjen bidrar med kapital til lokale
aktører, direkte eller indirekte,
forklarer han. I dag er NMI derfor
en betydelig investor i mer enn
20 mikrofinansinstitusjoner i Asia,
Latin-Amerika og Afrika syd for
Sahara. Disse har ved hjelp av
­kapital fra NMI og andre inves­
torer i rike land finansiert små­
foretak som sysselsetter nærmere
30 millioner mennesker.
– Dette betyr at NMIs virk­
somhet har bidradd til at de og
deres familier har fått muligheten
til å komme seg ut av fattig­
dommen. Jeg opplever det som
meningsfullt at jeg nå skal bidra
til å videreføre dette arbeidet, sier
Sletteberg.
Førstehånds erfaring
Som styremedlem og leder for
investeringskomiteen i Norfund
– statens investeringsfond for
bærekraftig næringsvirksomhet i
utviklingsland, og dessuten største
investor i NMI – har han fått solid
førstehånds erfaring fra arbeidet
i Afrika, som han har besøkt en
rekke ganger. Blant annet har han
tilbragt tilsammen én av de siste
seks månedene i verdensdelen der
behovet for mikrofinanstjenester
kanskje er aller størst.
Sletteberg er forøvrig glad
i å reise, også i privat sammen­
heng. Han benyttet tiden som
fritt­stående konsulent og herre
over egen tid blant annet til en
ekspedisjon til snøleopardens rike
– nærmere bestemt til kinesiske
fjellmassiver langt vest i landet,
godt over 4600 meter over havet.
– En fantastisk opplevelse. Rik­
tignok i bitende kulde og vind. Jeg
har sjelden vært så glad for å ha en
god Swix-lue på hodet, sier han.
Savnet fellesskapet
Men om Sletteberg teoretisk sett
har vært sin egen herre siden han
sluttet i Ferd, så er tilværelsen som
frittstående konsulent mer enn
Ferdmagasinet 02/2014 – Side 5
Ferd
t­ravel nok. I tillegg til konsulent­
oppdrag har han flere tunge styre­
verv, noen av dem meget arbeids­
krevende. Det gjelder ikke minst
funksjonen som styremedlem i det
statlige eiendomsselskapet Entra,
der den planlagte privatiseringen
krever betydelig innsats.
– Dette er interessante oppgaver
som gir meg mye. Men nokså fort
følte jeg savnet av å være del av
et daglig fellesskap, av å kunne
gjennom­føre ideer og prosjekter i
tett samarbeid med gode kolleger.
Jeg tror rett og slett ikke jeg er
moden for å gå inn i rollen som
rådgiver og styreproff ennå. Nå
gleder jeg meg til å komme tilbake
i en operativ jobb med direkte
ansvar for å skape resultater, sier
den påtroppende NMI-sjefen.
NMI AS
•Har som mål å gi fattige i utviklingsland muligheten til arbeid og velferd
med bærekraftig fundament, men
skal gi avkastning både i form av
utviklingseffekter og økonomisk
utbytte
•Etablert i 2008 etter initiativ fra
Johan H. Andresen, Ferds eier og
styreleder
•Forpliktet kapital er på 782 millioner
kroner, med halvparten fra staten
gjennom Norfund, den andre halvparten fra de private selskapene
Ferd, DNB Livsforsikring, KLP og
Storebrand
•Organisert i tre virksomhetsområder: Global Fund samarbeider
med andre aktører om å styrke
eksisterende mikrofinansinstitusjoner. Frontier Fund og Fund III har
høyere risikoprofil og engasjerer seg
direkte i mikrofinansinstitusjoner
i etableringsfasen. Faglig Bistand
bidrar med kompetanseoverføring
•Ferds engasjement følges opp av
Johan H. Andresen som styremedlem og Christian Halvorsen som
varamedlem
•Hjemmeside www.nmimicro.no
Side 6 – Ferdmagasinet 02/2014
Mangslungen erfaring
I sjefsjobben hos NMI vil Slet­
teberg trolig få god nytte av sin
lange fartstid i ulike deler av
finans­bransjen. Partnerskapet bak
NMI består av svært forskjellige
selskaper og institusjoner, med
ulik kultur og evne og mulighet til
dristig satsing.
– Det er forskjell på pensjons­
fond og forsikringsselskaper som
må forholde seg til lover og regu­
leringer som skal sikre innskyter­
nes interesser, og et selskap som
Ferd, der én eier står fritt til å ta
den risikoen han vil. Norfund, en
statlig institusjon med utviklings­
arbeid som formål, representerer
atter andre tenkemåter og verdier,
sier han.
Selv har Arthur Sletteberg solid
kjennskap og personlig erfaring
fra alle virksomhetskategoriene i
partnerskapet bak NMI. Han vet
hvordan de tenker og forstår deres
interesser, prioriteringer og risiko­
profil. En verdifull bakgrunn for en
som skal lede institusjonen.
To fond, ulik profil
Samtidig understreker Arthur
­Sletteberg at investeringer i en
antatt høyrisikobransje som mikro­
finans har vist seg mindre risikabel
enn mange ville tro.
– Virksomheten dreier seg jo til
syvende og sist om usikrede lån til
mennesker som ikke eier noe. Det
virker i utgangspunktet lite betryg­
gende. Erfaringene fra både NMI
og andre institusjoner forteller
imidlertid en noe annen historie,
forteller han.
NMI ble i utgangspunktet
etablert med to fond. Global
Fund ble planlagt med relativt lav
risikoprofil, og opererer i hovedsak
som et fond-i-fond med investe­
ringer i etablerte og velfungerende
fond og institusjoner. Målet er å
bidra til at disse skal kunne satse
på nye markeder, produkter og
tjenester. Frontier Fund har på
sin side et mandat som kan virke
mindre trygt: Hovedvirksomheten
er direkte egenkapitalinvesteringer
og aktivt eierskap i unge mikro­
Risikoprofilen for NMI er totalt sett
ikke radikalt forskjellig fra vanlig norsk
nivå.
finansinstitusjoner. Fokusområdet
er land der det finnes et særlig
stort antall fattige uten tilgang til
finansielle tjenester og produkter.
Geografisk omfatter mandatet
Afrika syd for Sahara, dessuten
utvalgte land i Sydøst-Asia og
Latin-Amerika.
Overraskende fasit
– Fasit for de to ulike investerings­
strategiene er interessant. Global
Fund har til enhver tid rundt to
prosent av utestående fordringer
mer enn 30 dager på etterskudd.
Det meste av dette blir likevel
betalt, og de fleste låntakerne kom­
mer inn i betalingsrytmen igjen.
Det reelle tapstallet er med andre
ord vesentlig lavere. Mer overras­
kende og ganske paradoksalt er det
at Frontier Fund faktisk bare har
rundt én prosent innbetalinger som
er tilsvarende forsinket, sier Arthur
Sletteberg – og kan dermed fastslå
at risikoprofilen for NMI totalt sett
ikke er radikalt forskjellig fra vanlig
norsk nivå.
Nytt fond
Begge de to opprinnelige fondene
er for lengst fullinvestert. Derfor
ble det for ett år siden etablert et
nytt Fund III. Dette har fått man­
dat og investeringsstrategi på linje
med Frontier Fund.
– Erfaringene har vist at denne
mer direkte fondskonstruksjonen
gir bedre resultater for slutt­
brukerne vi er til for. Når det
samtidig viser seg at investeringene
i nystartede institusjoner ikke har
gitt større tap enn plasseringer i
modne fond som har alt på stell
– da var det jo naturlig å satse
sterkere på den første kategorien,
sier Arthur Sletteberg.
Ferd
Nytt liv med mikrolån: Monica Wangari (øverst), Justa Njoki (venstre) og Esther Kinyanjui har alle virkeliggjort drømmen om å sikre seg og familien en inntekt gjennom å skape
sitt eget firma. Foto: KWFT.
Ferdmagasinet 01/2014 – Side 7
Elopak
Vekst i Pure-Pakkartongens hjemland
Pure-Pak, den amerikanske drikkekartongen som ble norsk, er på offensiven i sitt gamle
hjemland. I mai ble første spadetak tatt for det nye fabrikkanlegget som skal forsyne
stadig flere Elopak-kunder i Canada og USA. Fabrikken får dobbelt så stor kapasitet som
den gamle.
– Denne konverterfabrikken blir
state-of-the-art innenfor produk­
sjon av drikkekartong, og den er
en hjørnestein i vår ambisiøse
vekststrategi for markedene i
Canada og USA. Nå ser vi frem
til å ta i bruk et fantastisk anlegg,
og til å kunne levere førsteklasses
service og produkter til enda flere
kunder.
Slik kommenterer Brad Ross,
Elopaks Executive Vice President
Region Americas, seremonien som
21. mai markerte første spade­
tak for Elopak Canadas nybygg i
­Boisbriand i Montreal.
Tilpasset Elopaks behov
Den topp moderne bygningen på
28 500 kvadratmeter er utformet
etter Elopaks spesifikasjoner, og
skal romme mye nytt utstyr og
ny teknologi. Blant annet skal det
monteres en helt ny produksjons­
linje i tillegg til den som flyttes
over fra den gamle fabrikken.
– Det betyr at vi får doblet
­produksjonskapasitet når vi er vel
på plass i nybygget, som skal stå
ferdig i desember i år, forteller
Ross.
Plass for ekspansjon
Plasseringen i Boisbriand ble valgt
etter at Elopak hadde vurdert en
rekke alternativer.
– Tomten oppfyller våre behov
og ønsker på en god måte. Den
passer inn i våre økonomiske
rammer, og ikke minst, den har
Side 8 – Ferdmagasinet 02/2014
god plass for videre ekspansjon i
fremtiden, sier han.
Ross trekker også frem gode
kommunikasjonsforhold, blant
annet har tomten tilgang til jern­
banelinje. Han ser det også som
en fordel at Elopak nå flytter inn
i et industriområde som allerede
er preget av virksomheter med
tilknytning til næringsmiddel­
sektoren og foredling av jordbruks­
produkter.
– Det var dessuten sterkt
ønskelig å forbli i Montreal.Vi
ville nødig flytte lenger fra den
gamle fabrikken enn at våre mange
dyktige medarbeidere kunne bli
med, sier han.
Det nye anlegget representerer
en investering tilsvarende rundt
170 millioner kroner, og leiekon­
trakten for selve nybygget gjelder i
første omgang for 20 år.
Kartong gjenvinner tapt
­terreng
Elopaks ekspansjon på det
­amerikanske kontinent skyldes
først og fremst en vellykket satsing
på å utnytte endringer i markedet
for drikkevareemballasje. USA
er riktignok drikkekartongens
hjemland, men volumet har lenge
vært begrenset, etter at plastflasker
overtok det meste av markedet
på sytti- og åttitallet. De siste
årene har imidlertid drikkekar­
tong vært på vei oppover igjen.
Stadig flere a­ merikanere ser at
kartong­emballasje scorer høyt på
Leder virksomhet i vekst: Brad Ross gleder seg til å ta i bruk nytt anlegg med doblet
kapasitet.
både brukervennlighet og miljø­
egenskaper.
For Elopak har dette altså
resultert i behov for en ekstra
konverterlinje – det vil si et anlegg
som omgjør gigantiske pappruller
til blanks, kartonger som er stanset,
rillet, påført trykk og sidesveising,
flatpakket og klar til å mates inn i
fyllemaskiner rundt om i Canada
og særlig de nordlige delene av
USA.
Joint ventures i syd
Lenger syd i USA, i Mellom- og
Sør-Amerika og i Karibia, er det i
hovedsak konverteranlegg Mexico
og Den dominikanske republikk
som står for forsyningene av blanks.
– Disse fabrikkene drives som
joint ventures mellom Elopak
Region Americas og lokale
partnere, et samarbeid som har
gitt verdifulle bidrag til å øke
markedsandelene i Karibia og det
øvrige Latin-Amerika. Dette er
land hvor særlig juicemarkedet har
et stort potensial, sier Brad Ross,
som understreker at Elopaks fokus
på aseptisk kartong i premium­
segmentet de siste årene har vært
viktig for fremgangen.
Fersktappet melk
I Canada og USA er det imidler­
tid fortsatt meieriprodukter som
utgjør den største delen av Elopaks
marked, selv om melkekonsumet
Elopak
«Ground breaking event»: Fra venstre Dan Mize, Patsie Ducharme, Patricia Rothos, Oksana Ogorodnia,
Behcet Ciragan og Alain Lavallee foran plakaten som viser hvordan nybygget skal bli.
Ferdmagasinet 02/2014 – Side 9
Elopak
viser fallende tendens her som i
de fleste europeiske land. Men
uansett emballasjetype er fortsatt
praktisk talt all melk som selges i
USA fersktappet og distribuert i
kjølekjede. Amerikanerne er nøye
på kvaliteten.
– Det siste passer bra sammen
med Elopaks styrke i premium­
markedet.Vi ser at mye av øknin­
gen i vår omsetning er kartong for
spesialprodukter som for eksempel
høykvalitets sjokolademelk, og for
økologiske produkter, som tross
økonomiske nedgangstider selger
godt til miljø- og helsebevisste
forbrukere, sier Brad Ross.
Marked i endring
Resesjon, økonomisk usikkerhet
og et økende antall amerikanere
som må ta til takke med dårlige­
re­betalte jobber har bidradd til
betydelige endringer i forbruks­
mønsteret. Amerikanerne drikker
mindre brus, og velger stadig oftere
juice, nektar og andre alterna­
tiver – som ofte egner seg godt
for ­kartongemballasje. Økende
opptatthet av miljø og helse og
større nysgjerrighet overfor ukjent
Elopaks ekspansjon på det ameri­
kanske kontinent skyldes først og fremst
en vellykket satsing på å utnytte endringer
i markedet for drikkevareemballasje.
mat og drikke har skapt andre
endringer, samtidig som statistik­
ken viser at husholdningene blir
mindre. Menn står for en større
del av innkjøpene, og tradisjonelle
måltider, særlig frokosten, blir nå
svært ofte erstattet av en kjapp
matbit i farten.
Klar til bruk rett fra Pure-Pak-kartongen:
Vanderpol’s Eggs leverer eggehvite, eggeplommer, ferdig
eggerøreblanding og egg i diverse andre varianter.
Side 10 – Ferdmagasinet 02/2014
– Totalt sett ser vi et svært
sammensatt utviklingsbilde, men
drikkekartong er en fleksibel og
tilpasningsdyktig emballasjeform
som kan brukes til det meste. Ikke
minst ser vi at de små porsjons­
pakningene blir stadig viktigere
for forbrukerne, og dette bidrar til
fremgangen vår, sier Ross.
Skolemelk
Det spesielle amerikanske feno­
menet «School Milk» er også et
viktig produktområde for Elopak,
og utgjør i antall solgte enheter
den største andelen av meieri­
produktene. Her har særlig Elopaks
fabrikk i Mexico utviklet en sterk
posisjon, og får stadig nye meierier
inn som kunder.
– I tillegg har våre gamle
skolemelkkunder vist en høy grad
av tilfredshet og lojalitet, noe som
har resultert i mange gode og
langvarige kundeforhold. Totalt
sett har dette gitt en solid vekst i
skolemelkmarkedet, der vi i fjor for
første gang solgte over én milliard
pakninger, sier Brad Ross.
Kreativitet
Mange av Elopak Region
­Americas kunder viser ellers stor
kreativitet når det gjelder å finne
nye bruksområder for møne­
kartong, som har vist seg som
velegnet emballasje for ferdig
blandet eggerøre, eggeplommer
og eggehvite, supper, sukker,
Elopak
­drikkevann…
– Flere av disse bruksområdene
viser god vekst, og tilsammen opp­
veier økningen her langt mer enn
nedgangen i forbruket av tradisjo­
nell hvit melk, sier Brad Ross.
Miljøprodukt
I tillegg til å introdusere nye
­produkter og vinne flere kunder
legger Elopak Region Americas
ned betydelige ressurser i å opp­
fylle sine miljøforpliktelser.
– Vi har hatt et godt samar­
beid med andre drikkekartong­
produsenter for å gi amerikanerne
større muligheter til å resirkulere
brukt kartong. 2013 markerte en
milepæl, da fikk 45 prosent av
befolkningen tilgang til retur­
muligheter sier Brad Ross.
I år regner han med å passere
50 prosent. Samtidig er Elopak
aktiv med kampanjer for å få
forbrukerne til å bruke retur­
mulighetene.
– Dette er viktig for miljøet,
og det er viktig for oss. Drikke­
kartongens overlegne miljø­
egenskaper er et avgjørende
salgsargument overfor stadig større
kundegrupper, sier han
Elopak, Pure-Pak og USA
Det kan virke som et paradoks at norske Elopak er en betydelig aktør i
USA, drikkekartongens hjemland. Selskapet ble da også grunnlagt som
en ikke-eksklusiv europeisk lisenstaker for amerikanske Ex-Cell-O-­
Corporations Pure-Pak-kartonger – forøvrig med Johan H. Andresen sr. og
celluloseingeniøren Christian August Johansen som gründere. Det var i
1957, og da var Ex-Cell-O en storaktør i markedet. Mellom 50 og 60 prosent
av all melk i USA ble solgt på kartong, og av kartongen var mellom 60 og 70
prosent Pure-Pak.
Men Ex-Cell-O – mest kjent for presisjonsmaskiner til bil- og flyindustrien – var først og fremst interessert i å bygge tappemaskiner. Kartongproduksjonen ble overlatt til andre, og selskapet utviklet seg, i motsetning
til Elopak, SIG og Tetra Pak, aldri til systemleverandør. Dermed gikk man
glipp av nye og varige inntektsstrømmer, og etter hvert mistet ledelsen
interessen for emballasje, og produktutviklingen ble forsømt. Dette bidro til
å legge det amerikanske markedet åpent for plastflasker. Til slutt signaliserte Ex-Cell-O at man vurderte å selge seg ut.
Noe slikt kunne Elopak ikke sitte passivt og se på. Ledelsen var over­
bevist om at det måtte være mulig å utnytte det internasjonale potensialet i Pure-Pak bedre enn Ex-Cell-O hadde klart. Med støtte fra eier Johan
H. ­Andresen sr. gikk Elopak derfor i 1987 inn og kjøpte hele Ex-Cell-Os
­emballasjevirksomhet, med alle rettigheter til Pure-Pak-systemet på
­verdensbasis. Og her begynner Elopaks vei fra europeisk til global aktør.
Ferdmagasinet 02/2014 – Side 11
Ferd Eiendom
For full spiker i
Strandveien
Kontorbygget i Strandveien 4–8 på Lysaker skal oppgraderes til tipp topp moderne
­standard. Nå er det full spiker for håndverkerne: Alt skal stå ferdig for oljeselskapet
­Lundin i august 2015. Noen måneder senere blir de to ledige toppetasjene klar til inn­
flytting for nye leietakere.
– Nå jobbes det for fullt med noen
av Lysakers mest attraktive kontor­
lokaler, med den beste beliggen­
heten midt i et av Norges mest
sentrale knutepunkter!
Jens Jalland, prosjektsjef i Ferd
Eiendom, er stolt over prosjektet,
og svært fornøyd med at alt går
etter planen i Strandveien 4–8.
Kontorbygget som Ferd Eiendom
kjøpte i fjor høst skal gjennomgå
en innvendig oppgradering til
dagens standard, og byggefirmaet
Seltor Gruppen
AS er valgt som
totalentreprenør.
materialvalg og utforming av
detaljer så langt det er mulig skred­
dersydd etter selskapets ønsker og
behov, sier Jens Jalland. Det langs­
gående glassoverbygde atriet, som
tidligere har vært felles inngang for
byggets leietakere, vil nå inngå i
Lundins arealer. I tillegg til å være
inngangsparti vil det dessuten få
nye funksjoner:
– Målet er at dette skal bli
hjertet i Lundins hovedkontor, et
levende areal mellom bygnings­
tog, ferge og sykkelvei, og har god
eksponering mot E18.
– Og likevel, tar du en lunsj ute
i nærområdet kan du sitte på en
bryggekant ved Lysakerelven blant
trær, småbåter og rennende vann,
sier hun.
Fleksible løsninger
Silje Strøm understreker at de
1 770 ledige kvadratmeterne i
femte og sjette etasje er areal­
effektive, og kan utnyttes godt
enten fremti­
dige leietakere
vil ha åpne
løsninger eller
cellekontorer.
Femte etasje er
på totalt 990
kvadratmeter,
sjette på 780.
kvadratmeter
– Begge
etasjene har
terrasser. Lokalene blir tilpasset
leietakernes behov, og får nye
overflater. De får dessuten nytt
inngangsparti i Strandveien 8B
mot Lysakerlokket, og heis direkte
opp, sier hun.
Nå søker vi nye leietakere til de to
toppetasjene, som er lyse og luftige med
fantastisk utsikt over Lysakerelven og
fjorden.
Etter ønsker
og behov
– Arbeiderne er
kommet langt
med å få bort alt
som kan fjernes
av lettvegger og
innredning fra
den delen av bygget som allerede
er utleid, sier Jalland – og sikter
til de 14 500 kvadratmeterne som
Lundin Norway AS skal overta i
august 2015.
Datterselskapet av det svensk­
baserte internasjonale oljeselskapet
Lundin Petroleum – i Norge mest
kjent for funnet av det gigantiske
Johan Sverdrup-feltet – har sam­
arbeidet aktivt med Ferd Eiendom
gjennom et år for å planlegge sitt
nye norske hovedkontor.
– Selv om dette er et eksis­
terende bygg blir romløsninger,
Side 12 – Ferdmagasinet 02/2014
kroppene, med kantine og et stort
møtesenter i direkte tilknytning,
sier han.
Ledige lokaler i toppetasjene
– Nå søker vi leietakere til de to
toppetasjene, som er lyse og luftige
med fantastisk utsikt over Lysaker­
elven og fjorden. De kan deles
mellom to, men vil kunne fungere
godt for én leietaker også, sier Silje
Strøm. Hun er markedssjef i Ferd
Eiendom og ansvarlig for utleien
av bygget – som ligger noen få
skritt fra vei, parkering, busser,
Attraktive kontorer: Silje Strøm er
markedssjef i Ferd Eiendom, og har
hovedansvaret for å finne nye leietakere til
de to toppetasjene.
Attraktivt oppdrag: Jens Jalland
kan fortelle om hard konkurranse
om totalentreprisen. Det ble Seltor
Gruppen AS som gikk seirende ut.
Ferd Eiendom
Kantine med takterrasse: Én av mange
muligheter i de to øverste etasjene, slik
arkitekten ser det for seg.
Arbeidsplass med utsikt: Nye leietakere i Strandveien 4–8 får det som de vil – enten de trivs best i åpne landskap eller cellekontorer.
Ferdmagasinet 02/2014 – Side 13
Ferd Capital
Servi satser 50 mill. på
sylindre i Sør-Trøndelag
Ordreinngangen til Servi er tett opp til en halv milliard i første halvår 2014, noe som gir
tidenes sterkeste ordreinngang for selskapet. Nå satser selskapet 50 millioner kroner på
sylinderfabrikken i Rissa.
Tekst: Irina Lee
For et år siden overtok Ferd
­Capital teknologiselskapet Servi
Group, som er Norges største leve­
randør innenfor hydraulikk. Selska­
pet er markedsledende i en rekke
sektorer innen offshore, marine,
rigg og landbasert industri.
Nest største arbeidsgiver
Datterselskapet Servi Cylinder­
service har siden 1936 produsert
sylindre og akkumulatorer i Rissa
kommune, som ligger på Fosen­
halvøya like ved Trondheim.
Med nærmere 100 ansatte er
selskapet nest største arbeidsgiver i
­kommunen.
– Vi merker stor etterspørsel
fra våre kunder og ønsker derfor
å videreutvikle dette kompe­
tansesenteret innenfor sylinder­
produksjon og design, sier Morten
Borge, som er investeringsdirektør
i Ferd Capital.
Borge har vært ansvarlig for
Ferds investering i Servi, og
sitter i dag som styremedlem i
selskapet­ sammen med Ferdkol­
lega Fredrik Bjørland. Nå er det
besluttet at det skal investeres 50
millioner kroner i fabrikken i Sør-­
Trøndelag. Pengene skal inves­
teres i nye maskiner for å utvide
­kapasiteten. I tillegg skal det bygges
to nye produksjonshaller. Alt skal
være ferdig i første kvartal neste år.
– Vi skal øke standarden for å
bli enda mer effektive. Målet er
å levere enda flere og enda bedre
sylindre på kortere tid, sier Borge.
Blir i Norge
Servi Cylinderservice er i topp­
sjiktet av sylindermarkedet, som
leverer de største og mest avanserte
sylindrene i verden. De kan være
opp til 15 meter store og brukes
i rigger, skip og plattformer over
hele verden.
– Hvorfor velger dere å bli
værende i Norge, i stedet for å
flagge ut produksjonen?
Ved å investere i effektivitet er vi
trygge på at det er et riktig valg å forbli i
Norge.
Side 14 – Ferdmagasinet 02/2014
Muskler for industrien: Nye standard hydrauliske sylindre lakkert i «Servi-rødt»
og klar for bruk. Lengden er rundt to meter. Akkumulatorene nederst er til Snorreplattformen. Foto: Servi Group.
Ferd Capital
Følger opp: Morten Borge (til venstre) og Fredrik Bjørland har ansvaret for Ferd Capitals engasjement i Servi Group.
– Det har tatt mange år å
utvikle den erfaringen som nå
befinner seg i Rissa.Vi ser at det
kompetanseclusteret som er der,
særlig innenfor sylinderproduksjon,
er helt unikt. I tillegg er det viktig
for oss å ha nærhet til kundene
våre, som befinner seg langs hele
norskekysten.Ved å investere i
effektivitet er vi trygge på at det er
et riktig valg å forbli i Norge, sier
Borge.
Han legger til at de største
konkurrentene befinner seg i andre
land i Nord-Europa. – Det er selvsagt mulig å
bestille billigere sylindre, men i det
segmentet vi opererer i, finnes det
per i dag ikke asiatiske leveran­
dører som kan konkurrere med oss
på kvalitet og leveringspresisjon,
sier han.
Rekordhalvår
Servi Group har ambisjoner om
å bikke en milliard i omsetning
i 2015, og ligger godt an til å nå
målet.
– I løpet av de seks første
månedene i 2014 har vi hatt det
største ordreinntaket i selskapets
historie.Vi er også på god vei til å
levere på et ambisiøst vekst­budsjett,
og har planer om å etablere oss
innenfor nye segmenter, som
subsea, og mer innenfor offshore,
sier Borge.
I tillegg har selskapet en plan
om internasjonalisering, som blant
annet innebærer å styrke etable­
ringen selskapet nylig har gjort i
Houston i USA.
– Foreløpig går alt etter planen!
Servi Group AS
•Norsk teknologiselskap som leverer
systemer og komponenter innenfor
hydraulikk, elektromekanikk og
pneumatikk. Leverer også en rekke
spesialprodukter til oljeservicebransjen, maritim virksomhet og
landbasert industri.
•Hovedkontoret er i Ski. Selskapet har
datterselskapene Servi Hydranor AS,
Servi Ulsteinvik AS og Servi Cylinderservice AS, som har virksomheter
langs norskekysten og på Østlandet, i tillegg til nyetablering Servi
Houston. •Ble etablert av danske interesser
i Kristiania i 1912 under navnet
Ingeniørforretningen Atlas. Har siden
inngått i en rekke konstellasjoner
med utenlandske eiere, sist med
svenske PMC Group, før den ble
innlemmet i Ferd Capitals portefølje
i juli 2013. Ferd Capital eier i dag
selskapet 100 prosent.
Ferdmagasinet 02/2014 – Side 15
Ferd Invest
Satser på
sikrere biler
En hovedtrend de siste årene er at bilkjøperne vil ha sikrere biler. Ferd Invest har
­invest­ert betydelige beløp i to selskaper som arbeider med nettopp sikkerhetsutstyr –
og har opplevd at dette er blant aksjene i porteføljen som har gitt best avkastning.
Nye bilmarkeder som Kina, India
og Russland er blitt kresnere de
siste årene. De udekkede behovene
er enorme, men stadig flere kunder
er i stand til å kjøpe biler med god
standard og skikkelig sikkerhets­
utstyr. Og i mange europeiske land,
og særlig i USA, har nybilsalget
tatt seg opp igjen, etter at år med
dårlige tider har gitt en foreldet og
nedslitt bilpark.
Mer sikkerhet, mer teknologi
– Rask teknologiutvikling kombi­
nert med økende sikkerhetsbevisst­
het har gjort at de fleste bilene som
selges nå har langt mer sikkerhets­
utstyr enn for bare få år siden. Og
sikkerhetsutstyret har på sin side
fått vesentlig høyere teknologi­
innhold enn før, sier Alexander
Miller, direktør for Ferd Invest.
Tidligere var det mest snakk
om bilbelter og airbags; nå utstyres
mange biler med ytterst avanserte
systemer av sensorer og data­
teknologi, i noen tilfeller også med
radarbaserte systemer. Dette er
utstyr som tilfører aktiv sikkerhet,
som varsler om farer i trafikkbildet
og griper aktivt inn i kjøringen,
slik at føreren reddes ut av kinkige
situasjoner
Markedsledere
Miller understreker at Ferd Invests
hovedstrategi er å finne frem til
selskaper med dyktig ledelse, sterk
innovasjonsevne og gode produkt­er
rettet mot markeder med stort
Side 16 – Ferdmagasinet 02/2014
Godt skodd: Nokian
er verdensledende
på vinterdekk, en
sikkerhetsfaktor som
bilister i flere land
med snø og glatte veier
har lagt liten vekt på
hittil. Det åpner store
muligheter.
potensial for vekst. I tråd med dette
har forretningsområdet gjennom
flere år investert i det finske bildekk­
konsernet Nokian, og i svensk­
baserte Autoliv, som er verdens
­største leverandør av sikkerhets­
utstyr til bilindustrien. De siste
årene har Nokian-aksjer gjennom­
snittlig utgjort i overkant av fem
prosent av Ferd Invests p­ ortefølje,
Auoliv nesten det dobbelte. Samlet
verdi av de to investeringene ligger
i dag på rundt 700 millioner kroner.
Aktiv og passiv sikkerhet
– Autoliv har en andel på mer
enn 20 prosent av markedet for
aktiv sikkerhet. Utstyret som nå
Svenskbaserte Autoliv er verdens
største leverandør av sikkerhetsutstyr til
bilindustrien.
Plukker gode enkeltaksjer: Alexander Miller og Lars Christian Tvedt er mer opptatt
av selskaper som skiller seg positivt ut, enn de er av generell markedsutvikling.
Ferd Invest
Ferdmagasinet 02/2014 – Side 17
Ferd Invest
Elektronikk: Autoliv produserer blant annet systemer som gir bilførere full oversikt over omgivelsene.
30
20
Totalavkastning
10
Totalavkastning for Autoliv INC (svenske noteringer) og Nokian
Renkaat OYJ, sammenlignet med indeksene OMX STOCKHOLM 30
og0 OMX HELSINKI .
-10
30 Juni
Juli
Aug
Sept
Okt
Nov
Des
Jan
Feb
Mars April
Mai
Aug
Sept
Okt
Nov
Des
Jan
Feb
Mars April
Mai
Autoliv
OMX
20
10
0
-10
Juni
Juli
Autoliv
OMX
40
30
20
10
0
-10
40 Juni
30
Juli
Aug
Sept
Nokian
OMX
20
10
Side 18 – Ferdmagasinet 02/2014
0
Okt
Nov
Des
Jan
Feb
Mars April
Mai
er å finne i stadig større deler av
bil­parken kan utgjøre betydelige
beløp, særlig i de dyrere model­
lene med de virkelig avanserte
systemene, sier Millers kollega Lars
Christian Tvedt, porteføljeforvalter
i Ferd Invest.
– Og når det gjelder de obliga­
toriske passive sikkerhetssystemene,
som setebelter, airbags og sikker­
hetsratt, er Autolivs andel av det
globale markedet hele 37 prosent,
legger han til.
Selskapet ble etablert i 1956
som produsent av sikkerhets­
belter. Siden har det utviklet seg
med skiftende navn og eier­
konstellasjoner, gjennom vekst,
oppkjøp og fusjoner, til det i dag
fremstår som en gigant med 56 000
ansatte i 29 land og en omsetning
tilsvarende 53 milliarder kroner.
– Over ni prosent av de ansatte
arbeider med forskning og utvik­
ling. Dette er viktig for å beholde
den ledende posisjonen i et marked
preget av innovasjon og stadig
sterkere fokus på høyteknologiske
produkter, sier Lars Christian Tvedt.
Øker mer enn markedet
Autoliv har produksjon i rundt 80
fabrikker i 29 land. Hovedkontoret
er fortsatt i Stockholm, selv om
en betydelig del av både eier­
skapet og virksomheten er å finne
i USA etter en fusjon med Morton
Automotive Safety Products, Inc. i
1997. Autoliv er børsnotert i både
Stockholm og New York.
– Konsernet har vist seg i
stand til å opprettholde god og
vedvarende vekst, og har en solid
driftsmargin på rundt ni prosent.
Dette bidrar til at kursene øker
jevnt og trutt, og mer enn marke­
det. I de årene vi har hatt aksjen i
porteføljen har selskapet vært en
solid bidragsyter til at Ferd Invest
har nådd sitt uttalte mål om å slå
markedet, sier Alexander Miller.
– Og Autoliv har også vært
blant aksjene vi har satset mest på.
I alle de siste årene har selskapet
vært blant de tre største postene i
porteføljen, supplerer Tvedt.
Godt skodd med finske dekk
Den andre stjernen blant Ferd
Invests bilrelaterte investeringer
er finske Nokian Tyres, best kjent
for sine dekk under varemerket
Hakkapeliitta. Noen vil huske at
dekkfabrikken tidligere het Nokia.
Den var i en periode del av det
samme industrikonglomeratet som
Ferd
Nokians russiske fabrikkanlegg er
topp moderne og på høyde med de beste i
Vesten.
ble en gigant innenfor mobil­
telefoni, men Nokian Tyres PLC,
eller Nokian Renkaat Oyj på finsk,
ble skilt ut som eget selskap i 1988,
og har produsert bildekk helt siden
1932.
– Det er kanskje ikke alle som
tenker på dekkene som en del av
bilens sikkerhetsutstyr. Men godt
veigrep under skiftende forhold
kan være forskjellen mellom liv og
død, sier Lars Christian Tvedt.
Egen forhandlerkjede
Tvedt legger til at Nokian har
konsentrert seg om dekk som
selges utenom bilprodusentene –
det vil først og fremst si vinterdekk
og dekk til erstatning for slitte
originaldekk.
– Marginene for spesialdekk
og i ettermarkedet er vesentlig
høyere enn ved salg direkte til bil­
fabrikker, sier han, og legger til at
inntjening­en forsterkes gjennom at
Nokian eier Vinaor, en internasjo­
nal kjede som driver salg av dekk
med tilhørende service.Vianor
ble etablert i Norge i 1987, og
skal etter planen ha 1 340 anlegg i
nærmere 30 land i løpet av inne­
værende år.
– Forhandlerkjeden selger flere
merker enn Nokian, men er likevel
en særdeles viktig salgskanal for
den finske produsenten, som rime­
ligvis har et tett samarbeid med sitt
eget datterselskap, sier Tvedt.
Finsk kvalitet på russisk
Nokian er verdensledende på
vinterdekk, markedsledende på
personbildekk i Russland og
Norden, og har viktige posisjoner i
Sentral-Europa, Nord-Amerika og
samveldet av tidligere Sovjet-stater.
I tillegg har selskapet en betydelig
produksjon av dekk for tunge kjø­
retøyer og spesialmaskiner. Noe av
produksjonen skjer i Finland, med
det meste lages i dag i Russland.
– Nokians russiske fabrikk­
anlegg er topp moderne og på
høyde med de beste i Vesten, men
det kan drives med lavere kost­
nad­er, forteller Alexander Miller.
Han legger til at Russland ikke
bare er Nokians største hjemme­
marked, men at dekkfabrikken
også er en av landets største
eksportører av industriprodukter.
– Nokian er med andre ord et
viktig selskap for Russlands øko­
nomi, og har solid erfaring i å for­
holde seg til russiske myndigheter.
Dette har bidratt til et utmerket
samarbeid, sier Alexander Miller.
En pust i bakken
En annen sak er at børskursene
for Nokian ikke er uberørt av
konflikten mellom Russland og
Ukraina og usikkerheten denne
har medført. Omstridte finske
skattekrav, svak rubel, russisk rente­
økning og sviktende bilsalg i landet
har også bidradd til at Nokians
resultatutvikling fra 2012 til 2013
ikke var god.
– Dette har gitt seg utslag på
Helsingfors-børsen. Man kan vel
si at kursene har tatt seg en pust
i bakken, men vi regner med at
aksjen henter seg inn igjen etter
hvert, og at den vil bevege seg
videre oppover. For en lang­
siktig investor som Ferd er en
periode med svakere kurser for
Nokian først og fremst om en god
mulighet til å kjøpe seg ytterligere
opp, sier Miller, som har tro på en
grunnleggende sunn utvikling for
selskapet i årene som kommer.
– Dyre, spesialiserte vinterdekk
er fortsatt lite utbredt i mange land
hvor snøforholdene kunne gjør
dem til en viktig faktor for både
sikkerhet og evne til å ta seg frem.
Økende vilje og evne til å betale
for sikkerhet åpner derfor et stort
potensial for Nokian, sier Alexander
Miller.
Gaute Garshol til minne
Det var med stor sorg vi mottok
budskapet om at vår gode venn og
kollega Gaute Garshol gikk bort 15.
mai etter nokså kort tids sykdom.
Senest uken før påske var Gaute på
kontoret, med sitt gode humør og
sin smittende latter. Vi har mistet
en kjær kollega og venn. Vår gode
kollega Martine har i tillegg også
mistet sin ektemann.
Helt siden i fjor høst hadde vi
gruet oss til at denne dagen skulle
komme. Heldigvis fikk Gaute mye ut
av de siste månedene. Han taklet
sykdommen slik som han levde
livet sitt, med en stor dose humor
og mye omtanke for de menneskene som var ham nær. Gaute
hadde et veldig realistisk forhold
til sykdommen, men valgte å leve
som om han ikke var syk så lenge
det var mulig. Han hadde stor glede
av å komme på kontoret og var en
viktig bidragsyter til det siste.
Gaute begynte i Ferd Invest
i 2005. Han kom fra stillingen
som analytiker og analysesjef i
Carnegie, der han var i over ti år.
Tidligere var han også analysesjef
i NA J­ ensen, og i begynnelsen av
karrièren porteføljeforvalter i Orkla
ASA.
Gaute var en høyt rangert og
respektert aksjeanalytiker. Som
porteføljeforvalter ble han raskt
også meget god. Han hadde en
særdeles sterk evne til å sette seg
inn i forretningsmodeller og skjønne­de viktige verdidriverne i våre
investeringer. Med hans nesten 25
år i finansmarkedet er det ingen
overdrivelse å si at det er en nestor
i norsk finans som nå har godt bort.
Gaute har satt særdeles tydelige
spor etter seg gjennom de nesten
ni årene han var ansatt i Ferd. Han
var instrumentell i å bygge opp et
investeringsmiljø som etter hvert
har blitt et av de ledende miljøene
i Norge. Med sin bakgrunn som
analytiker og et usedvanlig godt
intellekt var Gaute med på å forme
både måten vi jobber på og mye
av tankegodset som ligger bak
de gode resultatene forretnings­
området har oppnådd de siste
årene.
Ingen som har vært innom Ferds
kontorer de siste ni årene kan ha
unngått å høre Gautes smittende
latter. Han var et muntrasjonsråd
både på kontoret og på de mange
turene han var med på i Ferd-sammenheng. Vi kommer­aldri til å
glemme de mange ­vitsene, ofte
med absurde poenger, og Gautes
underfundige og humoristiske
syn på små og store hend­elser i
livet. Ingen historier nevnt, ingen
­historier­glemt, men Gaute har vært
en betydelig bidragsyter til latteren
og gleden i Ferd den tiden han var
hos oss.
I dag er det en tom stol på kontoret, men vi som jobbet med Gaute
er fulle av takknemlighet­over å ha
fått lov til å være kollega og venn
med et usedvanlig ­menneske.
Latteren har stilnet, men de gode
minnene og sporene etter Gaute vil
leve videre.
– Alexander Miller
Ferdmagasinet 01/2014 – Side 19
Ferd Sosiale Entreprenører
Feirer ti år med fora
Gjennom ti år har Forandringsfabrikken arbeidet for at barn og
unge skal få det bedre, ved å gi ordet til dem som har erfaring med
hjelpeapparatet.
Tekst: Irina Lee
I ti år har Forandringsfabrikken
arrangert møteplasser for barn
og unge, for å samle inn deres
erfaring­er. De unge får tittelen
«proffer», i kraft av deres erfaringer.
– Denne «bottom up»-­
metodikken, der man lytter til de
som bruker systemet hver dag og
bringer hovedresultatene opp til
makten, hvor barna selv formid­
ler erfaringer og gir råd, har gitt
betydelige resultater, sier gründer
og fabrikkleder Marit Sanner.
Forandrer lover
Forandringsfabrikken startet
med BarnevernsProffene for mer
enn fem år siden. Ett av mange
resultater av Forandringsfabrikkens
innsats er at barnevernsloven er
endret.
– Hovedmålet vårt har
hele tiden vært lovendring og
systemendring. I løpet av disse
ti årene har vi klart å påvirke
lover, forskrifter og rutiner i det
offentlige, for å sikre at de unge får
bedre hjelp. Derfor er dette viktig
kvalitetsarbeid, sier Sanner.
I forbindelse med tiårsmarke­
ringen har Forandringsfabrikken
gitt ut jubileumsheftet «Forandring
med varme og kraft. 2004-20142024.» Blant de mange som har
bidratt er tidligere barneminister
Inga Marte Thorkildsen. Hun
skriver: «Jeg vet ikke når jeg hørte
om Forandringsfabrikken første
Side 20 – Ferdmagasinet 01/2014
gang. Men jeg husker definitivt da
jeg først møtte BarnevernsProffene.
Resultatet ble at ordet ‹kjærlighet›
for aller første gang ble skrevet inn
i et stortingsdokument, som en
viktig verdi for barnevernet.»
«Vi vet best»
I tillegg til å endre lovverket har
Forandringsfabrikken hatt stor
betydning for de mange hundre
ungdommene som har fått lov
til å dele sine erfaringer. Barne­
vernsProffen Ina er en av flere
proffer som skriver om dette i
jubileumsheftet: «Jeg ønsker at
mine erfaringer og opplevelser kan
komme til nytte og hjelpe de som
kommer etter meg.Vi som har
opplevd å være i barnevernet vet
best hva som burde endres for at vi
skal ha det godt i fosterhjem eller
institusjon.»
– Å bli møtt og lyttet til som
en «proff» betyr mye. Det er en
stor anerkjennelse å få vite at
dine erfaringer er viktige, at du er
betydningsfull, sier Sanner.
Flere proffer
Forandringsfabrikken utvider
stadig virksomheten. I tillegg til
BarnevernsProffene, inkluderer
fabrikken i dag unge SkoleProffer,
med erfaring fra skolen, Psykisk­
helseProffer, med erfaring fra
psykisk helsevern, PengeProffer,
som har vokst opp med dårlig råd,
JustisProffer, som har vært lov­
brytere, og SykeshusProffer, som
har erfaring med kronisk sykdom
og sykehusopphold.
I august og september
­presenterer PsykiskhelseProffene
og SkoleProffene sammen med
Forandringsfabrikken, erfaringer
og råd for nasjonale myndigheter
og fagfolk
– Proffer møtte statsminister
Erna Solberg og helseminister Bent
Høie i midten av mai. Grunnen til
at vi går til toppen av makten først
er at vi vil de som kan gjøre for­
andringer, først skal bli kjent med
resultatene. Hensikten er ikke å
sende de unge ut i media for at de
skal kritisere systemet, sier Sanner.
– Ved å møte toppene av
systemet først, bak lukkede dører,
blir ikke makthaverne tvunget til
å forsvare det bestående. De unge
får en rolle som samarbeidspartnere
i stedet for kritikere. Det er en
vakker metodikk, fordi den viser
mulighetene og veiene dit, legger
hun til.
Utsatt mann
For fem år siden startet
Forandrings­fabrikken arbeidet med
Utsatt mann. Det er nettverk for
voksne menn som ble utsatt for
seksuelle overgrep i oppveksten.
Deltakerne er mellom 20 og 50 år,
og bosatt over hele landet.
– Dette er den eneste gruppen
voksne vi jobber med, og formålet
er å gi makta og fagfolk kunnskap
om hvordan det bør jobbes med
menn og gutter som opplevd over­
Ferd Sosiale Entreprenører
andring
Proffer på rekke og rad: Ferd-proffene Katinka Greve Leiner og Johan
H. Andresen i forgrunnen – omgitt av Forandringsfabrikk-proffer.
Foto: Morten Brun, Forandringsfabrikken.
grep. Noen av dem har båret på
sine historier i flere tiår. For mange
er det en stor verdi å møte andre
som har tilsvarende opplevelser, sier
Sanner.
Sosial entreprenør
Forandringsfabrikken har vært en
del av porteføljen til Ferd Sosiale
Entreprenører siden juli 2010, og
ble kåret til Årets sosiale entrepre­
nør under velFERDkonferansen
2010. I jubileumsheftet skriver
eier og styreleder i Ferd, Johan
Andresen:
«Forandringsfabrikken foran­
drer ikke bare systemet, holdninger,
lover og ungdoms fremtid. Den
forandrer fremtiden til alle som
kommer i kontakt med dem. Og
det er jo kjernen i sosialt entre­
prenørskap – å gi andre nye mulig­
heter slik at de selv kan forandre
sin egen fremtid. For oss som for
lov til å bidra til nettopp det, ja,
det er jo intet mindre enn et rent
privilegium.»
Ferdmagasinet 02/2014 – Side 21
Ferd Sosiale Entreprenører
Ferdforeldre inspirert av
Intempo arrangerte nylig et Bravo-kurs for Ferds egne ansatte. Nå ønsker gründer Heidi
Aabrekk å tilby kurset til alle selskapene i Ferdfamilien.
Tekst: Irina Lee
Ideen ble unnfanget under mid­
dagen etter Sosialt Entreprenørskap
2014-konferansen i februar. I sam­
tale med Morten Borge og flere
av hans kolleger fortalte Intempo-­
gründer Heidi Aabrekk om hva
foreldre kan bidra med i forhold til
barns utvikling, spesielt i forhold til
forebygging av vansker.
– Det ble tydelig at interessen
for dette temaet var stor. Antakel­
sen om at Bravoleken kun er for
barn med spesielle behov ble også
raskt lagt til side fordi alle barn har
glede av å lære. Ideen om et kurs
for Ferds egne ansatte ble nærmest
avtalt der og da, forteller Aabrekk.
Hjernetrim
Bravoleken er en lek som de
voksne leker sammen med barna.
En Bravorunde med sanse­
stimulering og fysisk aktivitet
varer i 10 minutter og passer
både ­morgen og kveld. Målet er
å fremme læring og forebygge
vansker ved å bedre den språklige
bevisstheten, øke forståelsen og
ordforrådet. I tillegg får barnet
motoriske utfordringer og mest­
ringsopplevelser sammen med
trygge voksne.
Barnets hjerne er i full utvikling
mellom 0 og 3 år, og det er sanse­
inntrykkene som lager koblingene.
Jo flere koblinger, desto større
nettverk får hjernen til barnet.
Barn som opplever å bli snakket
med, lest for og utsatt for mange
sanseinntrykk fra tidlig alder kan
få en hjerne som også senere i livet
husker og lærer lettere.
– Sagt på en enkel måte funge­
rer­hjernen nesten som en muskel.
utvikling som varer
Intempo
•Intempo ble etablert i 2009 av
spesial­pedagog Heidi Aabrekk.
•Som sosial entreprenør har Intempo
som hovedmål å forebygge lese- og
skrivevansker.
•Tanken er at økt kunnskap om
ekstra tidlig, helhetlig innsats kan
heve livskvaliteten til alle barn
og føre til store økonomiske inn­
sparinger på sikt.
•Intempo har vært en del av porteføljen til Ferd Sosiale Entreprenører
siden mai 2012.
Side 22 – Ferdmagasinet 02/2014
Bravo-leken: Små og store i gang med å utforske smaker gjennom lek som
fremmer læring og forebygger vansker. Nå ønsker Intempo å arrangere flere
Bravo-kurs for selskaper i Ferd-familien. Foto: Essens media.
Ferd Sosiale Entreprenører
Bravoleken
Jo mer vi trener musklene, desto
sterkere blir de. Barn som blir
stimulert får med andre ord en mer
utviklet hjerne som voksne, sier
Aabrekk.
Når ut til flere
Det to timer lange kurset ble
arrangert en kveld i april, og ble
tilbudt alle småbarnsforeldre. Det
var kun de voksne som deltok.
Tilbakemeldingene fra deltakerne
viser at flere var overrasket over
hvor mye barn mellom 0 og 3 år
kan lære.
– De ble inspirert til å legge
mer til rette for sanseopplevelser
i hverdagen og snakke med om
dem med barna. Flere av familiene
kjøpte også Bravomateriell for å
kunne leke hjemme, sier Aabrekk.
Etter de positive erfaringene
fra Lysaker ønsker Aabrekk å tilby
kurset til alle selskapene i Ferd­
systemet.
– Et slikt kveldstreff har flere
positive sider. Det er hyggelig å
treffe kolleger og deres ektefeller
eller samboere i settinger utenom
jobb. Kurset øker i tillegg støtten
og forståelsen fra kolleger og
ledelse om at familien er viktig,
og verdt å investere i. Foreldrene
som deltar kan dessuten hjelpe oss
å spre kunnskapen om Bravo til
andre foreldre og barnehager. Det
vil bidra til at vi kan nå målet om å
gi enda flere barn muligheten til å
utnytte sitt potensial, sier Aabrekk.
Ferdmagasinet 02/2014 – Side 23
Dette & Hint
Swix satser på sikker
sommertrening
Selvsagt trener skientusiaster
om sommeren også, både
mosjonister og profesjonelle.
Men i mangel av skiløyper
skjer mye av treningen på
rulleski og sykkel, eller som
løping langs trafikkerte veier.
Det er ikke ufarlig, de siste
årene har det vært flere
­ulykker og nesten-ulykker
fordi bilførere ikke har fått
øye på utøvere i tide. Swix er
imidlertid opptatt av sikker
utetrening, derfor er årets
sommerkolleksjon tilført en
helt ny serie: Swix Vistech er
signalgule plagg, rikelig utstyrt
med reflekser og godt synlig
både på dagtid og i mørket.
Serien er utviklet i samarbeid
med eliteløpere, og har finesser
og tekniske egenskaper
tilpasset aktive utøvere som
stiller store krav til prestasjon
og komfort. Organisasjonen
Trygg Trafikk er begeistret for
initiativet, og har inngått en
samarbeidsavtale med Swix
for å bidra til at flest mulig
tar Swix Vistech i bruk for
tryggere trening.
Milorg-heder på trykk
De 200 fremmøtte på Vestskogen­
dagen 2008 fikk en solid innføring
i hva som ligger bak uttrykket
«gutta på skauen», og betydningen
de og hjemmefronten generelt
hadde under annen verdenskrig.
Det var nå avdøde Johan H.
Andresen sr. som trakk frem denne
delen av norgeshistorien i sin
minnetale over Vestskogen-jegerne,
og det skjedde ved bautaen som er
reist på Lauvkollen til minne om
denne Milorg-enhetens innsats.
Selv hadde Andresen en spesiell­
tilknytning til temaet – som
forsvarsvenn, som lokal skogeier, og
gjennom den rollen hans far Joh.
H. Andresens hadde i hjemme­
fronten. Nå er talen gjort tilgjenge­
lig i et hefte som er illustrert av
ektefelle Marianne Andresen, og i
tillegg utstyrt med kart og fotos.
Heftet er trykt opp i 3 000
eksemplarer, og skal deles ut blant
annet gjennom skolene i området.
Interesserte kan få heftet tilsendt
ved å sende en e-post til post@
ferd.no. Det kan også lastes ned i
pdf-format fra www.ferd.no.
Tale ved bautaen
på Vestskogen
ved Lauvkollbautaen,
søndag 25. mai 2008
ved Johan H. Andresen
Fornøyd med fangsten
En minst 60 år gammel tarpon,
fanget på flue: Johan H. ­Andresen,
Ferds eier og styreleder, var
godt fornøyd med fangsten fra
en fisketur ved Cuba tidligere i
sommer. Han trengte imidler­
tid en hjelpende hånd for å
løfte den godt over 50 kg tunge
fisken. Tarponer er blant de mest
ettertraktede ­fiskeslagene blant
Side 24 – Ferdmagasinet 02/2014
avanserte sportsfiskere i Karibia,
og kjent for å være krevende å få
inn i båten. Dette er forøvrig fisk
som er avhengig av å sluke luft
for å få nok oksygen, de kan gjøre
høye og kraftfulle sprang opp av
vannet. Og nei, tarponen havnet
ikke på middagsbordet, men fikk
svømme videre etter å ha posert
for fotografen.