Elopak går nye veier

04/2013 KONSERNMAGASIN UTGITT AV FERD AS
Side 4
Elopak går
nye veier
Innhold
4
Elopak:
Lanserer nyskapningen
EloBrick
Innhold
Leder
Side 3
Not just another Brick: Nye takter hos
Elopak
Elopak
Side 4
«Murstein»: EloBrick blir supplement
til klassisk mønekartong
Ferd Capital
Side 8
Oppdrag og heder: Kontrakter til Aibel,
prestisjepris til Interwell
Ferd Capital
Side 10
Investorer i kø: Napatech ble første
Ferd-selskap på børs
Ferd Capital
Side 12
Heder: CFEngine inn i JPMorgan
Chases «Hall of Innovation»
Swix Sport
Side 14
Velkledd i løypa: Skisporten har fått sitt
motstykke til smoking
Aibel:
Ferd Capital:
Milliardkontrakt med Statoil
Ringer for Napatech
Ferd Invest
Side 16
Bulls & Bears: Om lange linjer i
aksjemarkedet
Ferd Eiendom
Grønt gress, godt miljø:
Tiedemannsparken er åpnet
Side 18
Ferd Eiendom
Side 20
Justert strategi: Konkurransefortrinn
skal utnyttes enda bedre
8
Ferd
Ferd er et familieeid norsk industri- og
finanskonsern som utøver langsiktig,
aktivt eierskap i sterke selskaper
med internasjonalt potensial, og
driver ­finansiell virksomhet gjennom
investeringer i et bredt spekter av
aktivaklasser.
Ferd, konsernledelsen: Kontakt John
Giverholt, tlf. 67 10 80 13.
10
Forretningsområder
Ferd Capital, industrielle investeringer.
Kontakt Runar Kvåle, tlf. 67 10 80 58.
Ferd Invest, investeringer i nordiske
aksjer. Kontakt Alexander Miller,
tlf. 67 10 80 16.
Ferd Hedgefond, internasjonal
hedgefondportefølje. Kontakt Kristina
Jacobsen, tlf. 67 10 80 15.
Ferd Special Investments, utnytter
muligheter som ikke passer inn i de
øvrige forretningsområdenes mandater.
Kontakt Arve Ree, tlf. 67 10 80 19.
Ferd Eiendom, kontor-, lager- og
logistikkeiendommer, utvikling av
boligprosjekter for salg, utenlandske
eiendomsfond. Kontakt Carl Brynjulfsen,
tlf. 67 10 80 80.
Ferd Sosiale Entreprenører, ikkekommersiell støtte til entreprenører med
innovative svar på sosiale utfordringer.
Kontakt Katinka Greve Leiner,
tlf. 67 10 80 50.
Ferd Sosiale
Entreprenører
Side 20
Bedre fremtid: Johan H. Andresen
etterlyser flere sosiale investorer
Dette & Hint
Side 24
God stemning: Juletre, nisse og gløgg i
Tiedemannsbyen
Redaksjonen:
Redaktør: Martine Turmo Garshol
Tekst: Hans Gudmund Tvedt/Ferd
Foto: Olav Heggø/Ferd
Design/Layout: Bolt Communication AS
Ferdmagasinet er utgitt av:
Ferd AS
Strandveien 50
Postboks 34
1324 Lysaker
Trykk: Aktiv Trykk | Opplag: 1 750
Telefon: 67 10 80 00
Faks: 67 10 80 01
På forsiden: Konsernsjef Niels Petter
Wright vil at Elopak skal gå nye veier. Nå
lanseres EloBrick – en ny kartongtype
for selskapet, og en ny utfordrer i drikke­
kartongbransjens største markeds­
segment. Side 4–6
Side 2 – Ferdmagasinet 04/2013
SOSIALE ENTREPENØRER
Leder
Not Just Another
Brick in the Wall
Det er faktisk slik at en god emballasje
er en avgjørende del av produktet du har på
frokostbordet, ved grytene, eller på farten til
neste avtale.
Den første grunnen er at vi i lang tid har
arbeidet med å utvikle en helaseptisk «GableTop», eller mønekartong. Den er litt enkelt sagt
den beste kartong i verden, den kombinerer
lang holdbarhet for alle typer produkter med
brukervennlighet for konsumenten. Noe for
enhver god smak der, altså.
Men Elopak er ikke den største leverandøren,
langt derifra.Vi har vært lillebror, og tidvis
minstemann i flere tiår. Storebror har nettopp
gitt oss en lissepasning. Og vi tar den på strak
vrist.Vi kaller den EloBrick. Og den behøver
ikke pakkes inn engang.
Fredelig jul.
Foto: Frederic Boudin.
Det er lett å ta ting for gitt. Pakninger for
eksempel. De bare er der. Selv om dette er en
tid på året hvor vi er veldig opptatt av pakker.
Og hvor du kanskje gjør deg ekstra flid med
innpakningen. Det gjør Elopak også.
For det er faktisk slik at en god emballasje
er en avgjørende del av produktet du har på
frokostbordet, ved grytene, eller på farten til
neste avtale. Det er trevalig å dra med seg en
ku inn i et møterom. Eller å drasse med seg
en stor pose med appelsiner og en presse inn
i garderoben. Og så holder produktet mye
lenger med emballasje. Noen ganger helt til
neste jul.
Elopak har alltid hatt fokus på kvalitet på ferske
varer, og som eier kan jeg, i all beskjedenhet,
si at det har de blitt rasende gode på å levere.
Og nå vil Elopak også bidra til at du får
langtidsholdbare varer, fortrinnsvis ikke under
treet, men de fleste andre steder.
Den andre grunnen er at det markedet
Elopak i utgangspunktet opererer i er et
systemmarked. I praksis vil det si at for
å kunne sikre integriteten til et produkt
ved å tilfredsstille alle krav til hygiene,
presisjon, pris og logistikk, for å nevne noen
måleparametere, så står leverandøren for hele
systemet, både emballasjen og maskinen som
fyller og lukker pakningen. Men nå har noen
systemleverandører, hvorav Elopak er en,
oppnådd et nivå av raffinement som gjør at de
også kan levere emballasjemateriale til andre
maskiner enn sine egne.
PS. Husk at kartongene skal resirkuleres, også i
høytiden.
Johan H. Andresen
Det høres jo litt selvsagt ut, men tidligere har det
vist seg at «fremmed» emballasje kan skape kaos
på maskiner de ikke «kjenner igjen». Dette kan
bety svinn, nedetid, grå hår, ødelagt materiale,
og alt annen tjafs som uventet produksjonsstans
fører med seg. Her er det systemleverandørene,
i samarbeid med de store kundene, som kan
bidra til at dette ikke skjer. Da er det en fordel
for alle parter at kundene er så sofistikerte at de
har egne tekniske avdelinger som sikrer kjøring
av materiale fra forskjellige leverandører. Og
Elopak har testet sine produkter så ustoppelig
mange ganger at, vel, det skal ikke stoppe opp
når vi nå setter i gang med leveranser til andres
maskiner. Likevel, dette er strategisk sett, hvis du
er den største leverandøren, en risikosport å åpne
opp for.
Ferdmagasinet 04/2013 – Side 3
Elopak
Produktutvikling, anskaffelse av
produksjonsutstyr og oppbygging av
organisasjons- og markedsfunksjoner ble
gjennomført på rekordtid.
Side 4 – Ferdmagasinet 04/2013
Elopak
Utfordrer i
gigantmarked
Med nyskapningen EloBrick lanserer Elopak for første
gang et emballasjemateriale som ikke er beregnet på egne
fyllemaskiner. EloBrick er beregnet for maskiner basert
på rullmating, og produktet kommer som et supplement til
Elopaks velkjente Pure-Pak system.
Stort marked: Niels Petter Wright lanserer et Elopak-alternativ
også i det rimeligere prissegmentet for drikkekartong.
Ferdmagasinet 04/2013 – Side 5
Elopak
Det er egentlig en revolusjon:
Helt siden etableringen i 1957
har Elopak konsentrert seg om å
utvikle og komplettere sitt PurePak mønekartongsystem. Dette er
kartongen vi kjenner så godt fra
frokostbordet, den som har et spisst
«møne» på toppen.
Utfordres – og utfordrer
Inntil nylig var drikkekartongmarkedet fullstendig dominert
av systemleverandører. Kartong,
fyllemaskiner og utstyr, servicetjenester og vedlikehold har vært en
integrert leveranse, og kundene har
dermed i praksis vært bundet til én
leverandør.
– Nå ser vi en tendens at flere
store kunder ønsker en endring
i dette, og at aktørene i emballasjebransjen begynner å tilby
kartonger for hverandres maskiner.
Det er en utfordring til oss – som
vi møter med selv å utfordre våre
konkurrenter, sier konsernsjef
Niels Petter Wright.
Det er særlig store kunder
med kapasitet til å bygge opp eget
serviceapparat som nå ser seg om
etter alternative leverandører. De
foretrekker skarpere priskonkurranse fremfor den høyere graden
av sikkerhet og forutsigbarhet som
en systemleverandør kan tilby, noe
de kan gjøre fordi de håndterer
en større andel av de praktiske og
tekniske problemstillingene selv.
Seriøs og anerkjent
Tidligere har det vært enkelte
mindre produsenter som har
forsøkt seg som utfordrere i
«brick»-markedet, der svensksveitsiske Tetra Pak hittil har hatt
en tilnærmet monopolsituasjon.
Utfordrerne har imidlertid ikke
klart å overbevise om at de kan
oppfylle de ekstreme kravene til
kvalitet og leveringssikkerhet som
bransjen stiller. Dermed blir Elopak
– som en av de tre store aktørene
i det globale drikkekartongmarkedet – den første virkelig seriøse
utfordreren.
– Selv om Elopak er den minste
av de tre store har vi for lengst
Side 6 – Ferdmagasinet 04/2013
dokumentert vår kompetanse, og
vi er bredt anerkjent både for kvalitet og pålitelighet, sier Wright.
Rekordrask prosess
Det var så sent som vinteren
2012 at Elopak besluttet å satse på
EloBrick. I oktober samme år ble
det etablert en egen forretningsenhet, mens produktutvikling,
anskaffelse av produksjonsutstyr og
oppbygging av organisasjons- og
markedsfunksjoner ble gjennomført på rekordtid.
Siden har EloBrick vært
gjenstand for intens utprøving
på testanlegget i Elopaks forsknings- og utviklingsavdeling på
Spikkestad. Dette er faktisk den
eneste delen av prosessen som ikke
har fått lov til å gå fort. Feil ved
aseptisk kartong kan gi dramatiske
resultater for både produksjon og
produktkvalitet, så her ble ingenting overlatt til tilfeldighetene.
– Vi har også drevet beta-testing
hos noen utvalgte kunder. Og nå
lanseres EloBrick kommersielt, og
er allerede å finne i noen butikker,
sier Wright.
Han legger til at Elopak ikke er
bekymret for etterspørselen.
– Det er mange drikkevareprodusenter rundt om i verden som
ønsker en alternativ kilde for kartong til sine rullmatede maskiner,
sier han.
Produksjonsutstyret klart
Selve produksjonen av den nye
forpakningstypen skjer ved Elopaks
anlegg i Speyer i Tyskland, Fastiv i
Ukraina og Århus i Danmark.
– Vi bruker råmateriale fra vårt
nylig oppgraderte coatinganlegg i
Terneuzen i Nederland, og fra en
helt ny coatinglinje i Århus. Ellers
utnytter vi både eksisterende og
nytt maskinutstyr for trykking og
produksjon, sier Wright.
Han legger til at Elopak ikke
har noe ønske om å bli systemleverandør for denne kartongtypen; det
er ikke aktuelt å tilby fyllemaskiner
eller andre deler av produksjonslinjen.
Vokse videre
Når Elopak nå lanserer EloBrick
forpakningsmateriale for rullmating har dette også sammenheng
med ønsket om å vokse videre.
– I dag har våre mønekartonger en meget sterk posisjon i det
europeiske markedet for fersktappet melk og juice. Så sterk at det
er begrensede muligheter for å
øke markedsandelen ytterligere.
Og totalmarkedet for fersktappede
produkter vokser ikke, forteller
Wright.
Det siste har sammenheng
med at melkekonsumet går ned
i de fleste av landene der forbrukerne tradisjonelt stiller høye krav
til melkekvalitet, det vil først og
fremst si Nord-Europa, USA og
Canada.
– Skal Elopak vokse videre er vi
med andre ord nødt til å erobre en
større del av markedet for aseptisk
emballasje – altså produkter som
er varmebehandlet og pakket
under sterile forhold, og som står
i vanlige butikkhyller istedenfor i
kjøledisken, sier Wright.
Fortsatt satsing på
mønekartong
Elopak arbeider med å videreutvikle posisjonen som ledende
innenfor mønekartong, der også
rollen som systemleverandør vil
forbli viktig.
– Det er mange drikkevareprodusenter som fortsatt vil være best
tjent med helhetlige leveranser. De
vil blant annet få god nytte av en
ny aseptisk versjon av Pure-Pak
som snart er klar for levering, og
av en nyutviklet og meget avansert
fyllemaskin som produseres hos
Elopaks fabrikkanlegg i Tyskland,
sier Niels Petter Wright – som
understreker at mønekartong vil
forbli et av Elopaks hovedforretningsområder.
– Men EloBrick markerer det
største skiftet i Elopaks historie
hittil, og har potensial til å gi konsernet en ny posisjon i markedet,
sier han.
Elopak
Det er mange drikkevareprodusenter
rundt om i verden som ønsker en alternativ
kilde for kartong til sine rullmatede
maskiner.
Visjon for nye tider
«We want to be the preferred beverage carton
system partner.»
Slik lød Elopaks visjon frem til sensommeren
i år – formulert på engelsk, som seg hør og bør
i et selskap med 95 prosent av medarbeiderne
utenfor Norge.
– Med nye EloBrick på trappene så vi imidlertid at denne formuleringen ikke passet så godt
lenger. Vi er jo ikke «system partner» – systemleverandør – for denne nye produktkategorien.
Vi har tilpasset oss i et omskiftelig forretningsmiljø, og dette må gjenspeiles også i vår visjon,
sier konsernsjef Niels Petter Wright.
Kommunikasjonsbyrået Dinamo ble hentet
inn for å bistå i prosessen. Resultatet: ”Making
packaging count, making customers matter”. En
visjon som trenger noen utfyllende kommentarer
for å bli riktig forstått, mener Wright:
– «Making packaging Count» går på at emballasje teller for resultatene våre kunder oppnår.
Vi vil forsterke effekten gjennom tilbudet av ulike
emballasjetyper som både ivaretar de praktiske
funksjonene og reflekterer innholdets karakter.
Kvalitetsvare med eksklusive egenskaper, et
bra produkt i midtsjiktet, et rimelig alternativ?
Vi skal uansett bidra med emballasje som gir
riktige signaler, sier han.
Neste ledd, «Making customers matter»,
skulle være klart nok:
– I Elopak skal vi være nær våre kunder. Vi
skal forstå deres behov, finne de riktige løsningene, bidra til at kundene skinner overfor sine
kunder, altså sluttbrukerne, sier Wright.
Parallelt med visjonen ble det også utviklet
et nytt Mission Statement: «Elopak is preserving
the world’s resources in a healthy, safe and
sustainable manner, by providing liquid food paper packaging solutions. We have a proven track
record with deep system knowledge. We are a
dynamic organization, always working in close
collaboration with our customers, committed to
quality and growth.»
De gamle kjerneverdiene står imidlertid fast:
«Think clearly, Act dynamically, Behave with
integrity».
Prosessen med å forankre den nye plattformen internt er i full gang: Niels Petter Wright
besøker selv forretningsenheter rundt om i verden for å fortelle medarbeiderne om selskapets
reposisjonering og nye plattform, mens medarbeiderne gjennom gruppeoppgaver skal beskrive
hva dette betyr for dem i praksis.
To typer: Til venstre Elopaks klassiske Pure-Pak
med «møne»– som nå får selskap av nykommeren
EloBrick. Foto Elopak. Foto: Elopak
Ferdmagasinet 04/2013 – Side 7
Ferd Capital
Milliardkontrakt fra
Statoil, Det norske inn
på kundelisten
Gode nyheter for Aibel i travel førjulstid: Først fornyet Statoil en avtale om vedlikehold
og modifikasjoner verdt fem milliarder kroner. Kort etter kom to oppdrag fra Det norske
oljeselskap, et nytt tilskudd til kundelisten.
– Det er en tillitserklæring når
Statoil forlenger avtalen som gjør
Aibel til oljeselskapets største
leverandør av vedlikeholds- og
modifikasjonsarbeid. Det befester
Aibels posisjon som et ledende
oljeserviceselskap, og er strategisk
viktig for virksomheten.
Slik kommenterer Morten­
Borge, Investment Director
og C
­ o-Head i Ferd Capital,
­meldingen om at Statoil i ­slutten
av november valgte å utøve sin
opsjon, og dermed forlenget
rammeavtalen fra 2010 med to år.
Dette betyr at Aibel tilføres nye
oppdrag til en verdi av rundt fem
milliarder kroner for perioden
frem til 31. juli 2016.
Landanlegg og offshore
– Aibel skal fortsette arbeidet på
samtlige installasjoner der selskapet
har oppdrag i dag – det vil si
landanleggene Kårstø, Kollsnes
og Sture, dessuten offshore­
installasjonene Draupner, Statfjord,
Oseberg, Huldra/Veslefrikk, Njord,
Kristin, Norne og Hammerfest
LNG.
Dette er nesten halvparten
av alle Statoils anlegg totalt, sier
Borge.
Han legger til at oppdraget
engasjerer rundt 2500 Aibelmedarbeidere, og sikrer at samtlige
av selskapets lokasjoner langs
norskekysten kan videreføre sine
oppgaver.
Statoil gjennomfører jevnlig
kvalitetsmålinger av leverandørenes
ytelser, og Aibel fremheves blant
annet for å ha utmerket seg innenfor helse-, miljø og sikkerhet.
– Forlengelsen av avtalen viser
at Aibels strukturerte og syste­m­
atiske­­arbeid innenfor både HMS
og andre områder er blitt lagt
merke til, og at dette nå har gitt
uttelling, sier Morten Borge.
Oppkobling og vedlikehold
En uke etter at storkontrakten
var vel i havn kom neste gode
nyhet: Det norske oljeselskap –
Det norske til daglig – hadde gitt
kontrakten for oppkobling av Ivar
Aasen-plattformen til Aibel. I tillegg kommer en intensjonsavtale
om vedlikeholds- og modifikasjonsoppgaver samt driftsstøtte,
denne har en varighet på seks år,
med to opsjonsperioder, hver på
Oppdraget engasjerer rundt 2 500
Aibel-medarbeidere, og sikrer at samtlige
av Aibels lokasjoner langs norskekysten
kan videreføre sine oppgaver.
Side 8 – Ferdmagasinet 04/2013
to år. Samlet verdi er rundt 660
­millioner kroner, fordelt med
390 millioner på oppkoblings­
kontrakten og 270 millioner på
intensjonsavtalen.
– For Aibel betyr dette at
selskapet har fått en ny og viktig
kunde som anerkjenner selskapets
kompetanse på et meget krevende
område, og i tillegg opplever Aibel
som en konkurransedyktig sam­
arbeidspartner på vedlikeholds- og
Ferd Capital
Store kontrakter: Runar Kvåle (venstre) og Morten Borge
registrerer fornøyd at kundene har tillit til Aibel.
modifikasjonssiden, sier Runar
Kvåle, Senior Investment­
Manager i Ferd Capital, og
sammen med Morten Borge
ansvarlig for å følge opp
­engasjementet i Aibel.
Starter umiddelbart
Byggingen av Ivar Aasen-­
plattformen skjer i Singapore,­
mens Aibel skal sette sammen
moduler og montere
plattform­en på havbunns­
installasjonen. Oppkoblingen
offshore starter sommeren
2016, men kontrakten er delt
inn i flere faser, og arbeidet
starter umiddelbart.
– Aibel vil samarbeide tett
med verftet som bygger plattformdekket, både under selve
byggeprosessen og i forbindelse
med ingeniørarbeidet, som forøvrig utføres i London. Dette
er viktig for å sikre en smidig
oppkobling, sier Kvåle.
Ledelse, administrasjon,
planlegging og prefabrikasjon i
forbindelse med oppkobling­en
gjøres ved Aibels verft i
Haugesund.­Arbeidet starter i
mai 2015, og vil på det meste
sysselsette rundt 300 med­
arbeidere.
Ivar Aasen er Det norskes
første store utbygging som
operatør, og består av funnene
på Ivar Aasen, Hanz og West
Cable. Feltet inneholder rundt
150 millioner oljeekvivalenter,
og første olje er ventet i slutten
av 2016.
Det norske er et uavhengig
oljeselskap som konsentrerer
seg om leting, utbygging og
drift av petroleumsressursene på
norsk sokkel. Selskapet har noe
over 200 ansatte, hovedkontor i
Trondheim og kontorer i Oslo
og Harstad.
Prestisjefylt pris til
Interwell
– Kan dere finne en løsning som gjør
det mulig å plassere og fjerne plugger
og ventiler i en oljebrønn, og samtidig
få bort småstein, slam og annet rusk
fra selve brønnboringen?
Omtrent slik lød forespørselen
fra en av Interwells kunder. Oljeserviceselskapet tok den tekniske
utfordringen på strak arm. Resultatet
ble en tilleggsmodul som kobles på
Interwells øvrige brønnintervensjonsutstyr, og som fanger opp og fjerner
de ofte betydelige mengdene avfall
som kan samle seg i et borehull.
Og dette er viktig, for avfallet kan
skape problemer når de avanserte
styringssystemene skal plasseres
eller fjernes dypt nede i brønnen, der
de opererer under ekstreme trykk- og
temperaturforhold.
Nå er Interwells løsning belønnet
med den prestisjefylte innovasjonsprisen som hvert år utdeles
av Europa-avdelingen av organisasjonen Intervention & Coiled Tubing
Associaton (ICoTA) – som fremhever
Interwells EJCA (Expandable Junk
Catcher Add-on) som et eksempel
på grensesprengende ingeniørkunst
som sparer brønnoperatøren for
meget tid- og kostnadskrevende
arbeidsoperasjoner.
Interwell er et norskbasert
selskap som utvikler og leverer
høyteknologiske løsninger for olje- og
gassbrønner, og som har kunder både
offshore og i ørkensand. Ferd Capital
er største eier med en andel på 34
prosent.
Aibel på jobb: Medarbeidere i full
gang med revisjonsstanse på Kårstø,
et av anleggene som omfattes av
vedlikeholds- og modifikasjonsavtalen
med Statoil. Foto: Øyvind Sætre/
Aibel»
Ferdmagasinet 04/2013 – Side 9
Ferd Capital
Børsklokken ringte
for Napatech
Fredag 6. desember kl. 09.00 kunne administrerende direktør Henrik Brill Jensen i
Napatech ringe i bjellen fra galleriet på Oslo Børs: Det danske IT-selskapet, der Ferd
Capital er største eier, var tatt opp til notering.
– Napatech er ikke bare det første
av Ferd Capitals venture-selskaper
som blir børsnotert, men det første
Ferd-selskapet som er børsnotert.
Og da er det ekstra hyggelig at
dette ble en av de mest suksessrike
børsintroduksjonene for et ITselskap siden tusenårsskiftet, målt
i mengden penger som er hentet
inn, sier Bjørn Erik Reinseth –
inntil nylig partner i Ferd Capital,
nå administrerende direktør for
investeringsselskapet Foinco. Det
var imidlertid Reinseth som sto
i spissen for investerinsteamet da
Ferd gikk inn på eiersiden tidlig
i 2006, og han har vært Ferds
representant i styret fram til børs­
noteringen. Reinseth fortsetter i
styret som uavhengig styremedlem.
Fra null til to hundre
– Napatech hadde en omsetning
på tilnærmet null da vi innledet
engasjementet.Vi så imidlertid et
stort potensial. Nå er Napatech
verdensledende på sitt område,
med en forventet omsetning i år
tilsvarende godt over 200 millioner
norske kroner, forteller Reinseth.
Og da tegningsperioden var
slutt kunne styret i Napatech
fastslå at interessen hadde vært
stor i investormiljøene. Overtegningen var betydelig, det viste seg
dessuten at selskapet hadde hentet
inn mer penger enn kjente aktører
som Bouvet, Trolltech, Mamut
og Next­GenTel, og omtrent det
samme som Asetek og FunCom.
Side 10 – Ferdmagasinet 04/2013
Opera Software er ett av svært
få teknologiselskaper som i løpet
av de siste årene har samlet større
beløp i en børsintroduksjon – eller
en IPO, for Initial Public Offering,
som en børsnotering med innhent­
ing av ekstra kapital ofte blir kalt.
Gevinst og frisk kapital
– Introduksjonskursen ble satt til
58 kroner per aksje. Det verdsetter
Napatech til rundt 350 millioner
norske kroner etter IPO’en. Da har
selskapet fått tilført 110 millioner
kroner i frisk kapital, mens Ferd
og de øvrige aksjonærene som har
vært med på å bygge opp selskapet
deltok i et mindre nedsalg av
aksjer. Ferd Capital vil likevel være
største eier også etter børsintroduk­
sjonen, men andelen reduseres fra
33,34 prosent til 22,25, forteller
Reinseth – som samtidig sier seg
tilfreds med at Ferds engasjement i
oppstarts­fasen har bidradd vesentlig
til å skape varige verdier og sette
tydelige spor, i beste samsvar med
konsernets visjon.
Ellers er det verdt å merke
seg at Napatech valgte Oslo Børs
fremfor København og Stockholm.
Så potensial i Napatech: Bjørn Erik Reinseth sto i spissen
for investeringsteamet da Ferd gikk inn på eiersiden tidlig i
2006.
Det er ekstra hyggelig at dette ble det en av de mest
suksessrike børs­introduksjonene for et IT-selskap siden
tusenårsskiftet – målt i penger hentet inn.
Ferd Capital
Tatt opp til notering: Napatech-sjef Henrik Brill Jensen svingte den berømte bjellen som ringer nye selskaper inn på Oslo Børs.
– Det er i Oslo flest sammenlignbare aksjer er notert, og det
er en tydelig større interesse for
høyteknologiselskaper her enn i
København. Dette har man forøvrig registrert også i internasjonale
finansmiljøer, sier Reinseth.
Ny fase, mer kapital
Ti år etter oppstart er Napatech
på sin side moden for en ny fase i
utviklingen. Selskapet er en tekno­
logisk overlegen posisjon på sitt
felt. Nå er tiden inne til å oppnå
bredere gjennomslag i markedet.
Markedsapparatet skal bygges
ut, samtidig som det selvsagt er
nødvendig å satse for å beholde det
teknologiske forspranget på konkurrentene. I tillegg vil Napatech
utvikle tilleggsprodukter både på
hardvare- og programvaresiden.
– Med pengene fra notering­en
i ryggen, og dessuten en ny
mulig kilde til kapital gjennom
børsen, har Napatech fått finansi­
elle muligheter til å trappe opp
virksomheten, lansere produkter
for nye vertikaler og geografier
samt å utnytte eventuelle gunstige
oppkjøpsmuligheter, sier Bjørn
Erik Reinseth.
– Napatech har store ambisjoner.
Målet er å etablere en de facto standard innenfor nettverksstyring og
sikkerhetsprodukter, legger han til.
Først ute
Napatech var forøvrig det første
selskapet som utviklet intelligente
nettverksadaptere som analyserer,
styrer og overvåker trafikken i store
datanettverk. Siden har selskapet
videreutviklet sine løsninger til et
nivå som har gitt innpass hos noen
av verdens mest krevende aktører
innenfor finans og telekommunikasjoner, dessuten hos store offentlige og private nettverksoperatører.
Trafikken i datanettverk har en
årlig vekstrate på 60 prosent, samtidig som overføringshastig­heten
stadig øker. Standardløsninger for
nettverksovervåking tilfredsstiller ikke lenger krevende kunders
behov. Napatechs kretskort og
programvare kan derimot enkelt
tilpasses hvert enkelt nettverk.
Samtidig skjer prosesseringen i
egne kretskort. Dermed belastes
ikke kapasiteten i nettverksserverne
– på samme måte som behandlingen av grafikk i en datamaskin
vanligvis foregår i et eget grafikkkort.
– Napatechs løsning avlaster
med andre ord nettverksserverne.
Dermed kan hastigheten i nettet
akselereres, og hele kapasiteten
frigjøres til brukerapplikasjoner.
Dette er av stor økonomisk verdi,
og sikrer høy betalingsvillighet, sier Reinseth, og legger til
at ­Napatechs løsninger typisk vil
kunne ligge i forkant av behovene
gjennom tre til fem år.
– Da må de normalt byttes ut
med en ny og oppdatert versjon.
Dette åpner for gjentatte salg med
jevne mellomrom, og det svekker­
jo ikke akkurat de langsiktige
utsiktene for Napatech, sier Bjørn
Erik Reinseth.
Napatech A/S
•Utvikler og leverer intelligente
­adaptere med programvare til
styring og overvåkning av store
datanettverk for å øke kapasitet,
hastighet og sikkerhet
•Etablert i 2003 med det nordiske
ventureselskapet Northzone og
danske DTU Innovation som hovedeiere, det siste med tilknytning til
Danmarks universitetsmiljø
•Ferd Venture ble eier i 2006 gjennom
å bidra med en betydelig andel av
fem millioner dollar i ny kapital
•Forventet omsetning 2013 mellom
200 og 210 millioner, historisk årlig
vekstrate på rundt 20 prosent.
Driftsoverskudd (EBITDA) i 2012 var
22 prosent
•106 ansatte. Hovedkontor i
­København, salgskontorer i USA,
­Brasil, Sør-Korea og Japan, produksjon outsourcet til Sveits og USA
•Notert på Oslo Børs 6. desember
2013
Ferdmagasinet 04/2013 – Side 11
Ferd Capital
Høythengende anerkjen JPMorgan Chase, et av verdens ledende finanskonserner, har
innlemmet CFEngine i sin «Hall of Innovation». En ære som
blir få selskaper til del – og en inngangsbillett til høyeste nivå i
amerikansk næringsliv.
– Å bli innlemmet i JPMorgan
Chases «Hall of Innovation»
­forutsetter at man har levert
ekstraordinære prestasjoner, så
dette er en viktig anerkjennelse
av i­nnovasjonsevnen og gjennom­
føringskraften som ligger bak
­CFEngines markedsledende
­løsning for IT-automatisering.
Slik kommenterer Adrian Hall,
President og Chief Executive
Officer i CFEngine, æren som ble
selskapet til del da det i oktober i
år ble innlemmet i den e­ ksklusive
gruppen av høy­teknologiske
­oppstartsselskaper i «Hall of
­Innovation».
Utvalgt
CFEngine, som i utgangs­
punktet er norsk og inngår i Ferd
Capitals­portefølje, var valgt ut av
­JPMorgan Chases informasjonstekniske toppledelse. Og Reynold
Jabbour, øverste ansvarlige for
­konfigurering av bankens ITsystemer, hadde mye godt å si:
– CFEngines nyskapende
­teknologi har gjort at vi har
­kunnet konfigurere våre server­
parker rundt om i verden løpende
og på konsistent vis. Dette betyr
reduserte kostnader, lavere risiko,
bedre effektivitet og raskere
markeds­tilpasning. Teknologien har også gjort det enklere
å standard­isere, samtidig som
systemene kontrollerer seg selv
og automatisk­korrigerer avvik,
uttalte han i forbindelse med
Side 12 – Ferdmagasinet 04/2013
Dette er en viktig anerkjennelse av
innovasjonsevnen og gjennomførings­
kraften hos CFEngine.
Adrian Hall
J.PMorgan ­Technology ­Innovation
­Symposium i Menlo Park i
­California.
Tilgang på toppnivå
– Dette er ikke bare en flott anerkjennelse, en innlemmelse i «Hall
of Innovation» blir lagt merke til.
Det betyr noe når en av verdens
mest krevende teknologibrukere
fremhever et IT-selskap som på
mange måter fortsatt er i oppstarts­
fasen, for bidrag av betydelig
verdi. Det vil gi oss bedre tilgang
på toppnivå i andre banker og
finansinstitusjoner, og for den saks
skyld generelt hos bedrifter i det
internasjonale toppsjiktet, sier Knut
Stålen, daglig leder av den norske
delen av selskapet og økonomi­
direktør internasjonalt.
Ledende finanskonsern
JPMorgan Chase & Co er, målt ut
fra en aktivapost på 2 500 milliarder
dollar, USAs største finanskonsern.
Virksomheten er multinasjonal,
og omfatter de fleste former for
bank-, finans- og investerings­
tjenester for både næringsliv og
privatmarked. Blant kundene er
flere av verdens største selskaper,
kjente statlige og private institusjoner, dessuten flere millioner
bedrifter og privatpersoner.
Dagens JPMorgan Chase ble
til i 2000 gjennom fusjon mellom
Chase Manhattan Corporation og
J.P. Morgan & Co. J.P Morgan og
Chase er forøvrig fortsatt i bruk
som varemerker, henholdsvis for
konsernets mer eksklusive tjenester
og kredittkort.
Kundeliste i særklasse
CFEngines programvare er ellers i
bruk også hos andre amerikanske
storbanker, og hos IT-selskaper som
Cisco, Linkedin og IBM. Universi­
teter og forskningsinstitusjoner,
den amerikanske marinen og en
rekke selskaper fra den eksklusive
Fortune 100-listen står også på
kundelisten.
– Det er nå mer enn 10 000
virksomheter med til sammen ti
millioner servere i over hundre
land som bruker vår programvare,
og antallet øker raskt, forteller
Knut Stålen.
Pioner innenfor DevOps
CFEngine fremheves som en
pioner innenfor automatisert
konfigurering og drift av data­sentre
og serverparker – og innenfor
«DevOps», som er et nytt uttrykk
for programvare som gjør det
mulig for bedrifter å forene de
beste bidragene hos på den ene
siden utviklerne (Developers), og
på den andre siden de som står for
den daglige driften (Operators).
Dette er to grupper som begge
er avgjørende for at et selskap
skal kunne tilby oppdaterte og
velfungerende løsninger, men som
har hovedfokus på henholdsvis
innovasjon og effektiv, stabil drift –
to størrelser det kan være vanskelig
å kombinere.
– Med CFEngine er det blitt
mulig å ivareta begge funksjoner
under ett. Dette er særlig viktig
for aktører med desentraliserte
serverparker som skal utgjøre en
funksjonell og effektiv nettsky.
Ferd Capital
nelse til CFEngine
Setter pris på CFEngine: Det er
dimensjoner over JPMorgan Chases
hovedkontor i Park Avenue på
Manhattan. Foto official-ly cool /
Wikimedia Commons.
CFEngine AS
•Norsk IT-selskap som utvikler
programvare for automatisert
konfigurasjon og drift av datasentre
og serverparker. Navnet står for
«Configuration Engine»
•Programvaren utfører automatisk
vedlikeholdsrutiner og program­
vareinstallasjoner i datasentre,
gjerne med tusenvis av servere med
ulike operativsystemer og forskjellige brukerapplikasjoner
•Programvaren overvåker server­
funksjonene kontinuerlig, rapporterer feil og tilfører serverne en «selvhelbredende» egenskap som gjør at
avvik og feilfunksjoner ­automatisk
styres tilbake mot ønsket status
•Programvaren videreutvikles og
distribueres av CFEngine AS, med
hovedkontor og utviklingsavdeling i
Oslo og internasjonal ledelse, salgsog supportvirksomhet i CFEngine,
Inc. i Palo Alto i California
•Programmet ble først utviklet av
professor Mark Burgess i 1993,
mens selskapet ble etablert i 2008
av Mark Burgess og Thomas Ryd, i
2 CFEngine Logotype dag henholdsvis teknisk direktør og
direktør for forretningsutvikling
•Ble en del av Ferd Capitals venture­
portefølje i februar 2011. Ferd
Capitals engasjement følges opp av
Senior Investment Manager Dagfinn
Teigland, som sammen med Bjørn
Erik Reinseth representerer Ferd i
CFEngines styre
Vi er med andre ord i forkant
innenfor et av de aller raskest
­voksende feltene innenfor databransjen, sier Knut Stålen.
Sikter mot elitedivisjonen
Så har da også CFEngine tatt
mål av seg til å bli en av de fem
største i sin kategori, som ellers
består av tradisjonelle aktører som
Hewlett-Packard, IBM, Computer
­Associates og BMC Software.
– Men skal vi lykkes er det ikke
nok at vi i har et signifikant teknologisk forsprang på konkurrentenes
mer tradisjonelle produkter.Vi må
også kunne levere slik kunder i
verdensklasse forventer, både når
det gjelder drift, service og rent
forretningsmessig, sier Stålen.
Derfor har CFEngine i 2012
hatt mye oppmerksomhet rettet
mot disse sidene av virksom­
heten – først ved at Adrian Hall
ble hentet inn som ny toppsjef,
senere gjennom å styrke ledelsen
med nye direktørstillinger for salg,
markedsføring og produktstyring,
alle tilknyttet kontoret i Palo Alto i
Silicon Valley.
– I ansettelsesprosessene erfarte
vi at CFEngine nå tiltrekker seg
toppkvalifiserte med­arbeidere.
Dette blir i hvert fall ikke
vanskelig­ere etter den aner­
kjennelsen vi har fått fra JPMorgan
Chase, sier Knut Stålen.
Det vil gi oss bedre tilgang på toppnivå
i andre banker og finansinstitusjoner, og for
den saks skyld generelt hos bedrifter i det
internasjonale toppsjiktet.
Knut Stålen
Ferdmagasinet 04/2013 – Side 13
Swix
Skisportens svar på
Overtrekksdressen Triac kommer med egen dresspose, og setter
en ny standard for bekledning i skisporet. – For maksimal ytelse
på kalde dager går det ikke an å være bedre kledd, sier Per Henning
Grimsrud hos Swix.
Tekst Irina Lee
Denne gangen har ikke Swix spart
på noen detaljer, og ingenting er
overlatt til tilfeldighetene. Lang­
varig forskning, avanserte materialer
og gjennomtenkt design ligger til
grunn for overtrekksdressen Triac,
som ble lansert denne høsten.
– For noen år tilbake lagde
vi en stav som het Triac. Det ble
verdens­beste stav, og representerte
et kvantesprang i forhold til datidens
teknologi. Nå har vi satt tilsvarende
standard når det gjelder bekledning,
sier Per Henning Grimsrud, direktør
for sportsdivisjonen i Swix.
Forskningsprosjekt
Arbeidet med overtrekksdressen
Triac startet for et to-tre år siden, da
Swix deltok i forskningsprosjektet
«Cold Wear», i samarbeid med blant
andre Sintef og Statoil. Hensikten
var å finne ut hva som skal til for
å skape et plagg med best mulig
funksjonalitet.
– Forskerne gjennomførte blant
annet body mapping. Enkelt forklart
er det en kartlegging av kroppens
varme og kalde soner under trening,
sier Grimsrud.
Undersøkelsene viser at en skiløper gjerne er varm under armene
og på ryggen. Dette er områder
som ikke utsettes for mye vind, og
hvor kroppen skiller ut mye svette.
Derimot blir løperen gjerne kald
på forsiden av kroppen, særlig på
overkroppen, og på bakenden.
Side 14 – Ferdmagasinet 04/2013
– Plagget er konstruert for å
ta hensyn til de ulike temperatur­
sonene, både i valg av materialer og
design. Det er for eksempel brukt
mer isolerende og vindstoppende
materialer, som Gore Windstopper,
på steder man blir kald, mens det er
lagt inn ventilasjonshull på steder
man blir varm. I tillegg er det langt
inn stretchmaterialer i plaggene,
blant annet ved knærne, for å sikre
optimal bevegelighet, sier Grimsrud.
Leveres i dresspose
Disse kvalitetene bidrar til at dressen
passer godt for topputøvere som
går fort og svetter mye, og for tur­
gåere som ønsker å holde seg varme
underveis.
– En turløper vil kunne bruke
disse plaggene på en kald høstdag,
eller fra 0 grader og nedover. En
toppløper vil kanskje vente med å
bruke den til gradestokken går ned
mot 5-6 minusgrader. Det kommer
an på hvilket intensitetsnivå man
legger seg på. Triacdressen isolerer
såpass godt at den rett og slett kan
bli for varm hvis det ikke er kaldt
nok ute, sier Grimsrud.
Samtidig er plaggene
temperatur­regulerende, og satt
sammen av materialer som puster.
I tillegg er det lagt inn en rekke
smarte løsninger, som kommer alle
brukere til gode, enten det er snakk
om eliteutøvere eller skigåere som
liker å stoppe opp underveis.
Dressen har blant annet en egen
lomme til mobilen. Det følger også
med et ekstra etui for å holde telefonen eller iPoden varm og tørr. I
lommen på jakken er det klipset fast
et pusseskinn til briller, og refleksdetaljer i sømmene gir plagget god
synlighet. Triac-dressen leveres til og
med i en egen dresspose!
– Det gjør at den blir lett å ta
med seg. Dessuten er jo dette et
høyteknisk produkt som koster litt
penger. En dresspose er praktisk
måte å beskytte plagget på, sier
Grimsrud.
Cross over
Selv om overtrekksdressen er designet med tanke på langrenn, er det
ingenting i veien for at den også kan
brukes til andre aktiviteter.
– Det er naturlig å tenke cross
over når det gjelder flere av våre
produkter. Foreløpig har vi ingen
konkrete planer om å utvide kles­
kolleksjon til andre sports­grener,
men mange av våre plagg kan
brukes både til løping og sykling,
sier Grimsrud.
Et viktig moment når det gjelder
Triac-dressen har vært å sikre at den
ikke skal være for tung. Det kan
være en utfordring når man lager
et plagg som skal brukes på kalde
dager, samtidig som materialene skal
puste og være vannavvisende.
– Triac er ikke verdens letteste
plagg, men i forhold til funksjonaliteten så veier det lite. Dette er dressen for dem som ønsker det beste av
det beste, sier Grimsrud.
Swix
smoking
Dette er dressen for dem som
ønsker det beste av det beste.
Opptur i Europa
Det er ikke bare innen skibekledning at Swix har kommet med
spennende nyheter den siste tiden.
Selskapets satsing i Mellom-Europa
har endelig begynt å gi resultater,
etter flere år med hardt arbeid.
– I 2005 etablerte vi et datter­
selskap i Tyskland. På den tiden var
Nordic Walking-staver svært populært. Jeg vet ikke om vi var uheldige
eller udyktige, men plutselig kom
det et bråstopp i markedet. Dermed
hadde selskapet blodrøde tall fra
første stund, sier Grimsrud.
2007 ble det mørkeste året. Da
var underskuddet på nesten to millioner euro. Det tyske selskapet hadde
på denne tiden 16 medarbeidere.
– Vi vurderte flere ganger å legge
ned selskapet, og heller gå over til en
distributørmodell. I ettertid har det
vel vist seg at det kan lønne seg å ha
litt is i magen, sier Grimsrud.
Kinderegg
Det avgjørende vendepunktet kom
i 2009, med ansettelsen av dagens
administrerende direktør, Raik
Kald mote: Denne høsten lanserte Swix Triac-dressen, som setter en ny standard for
skibekledning.Triac er lansert i en egen herre- og damemodell. Foreløpig leveres begge
kun i sort, og det er mulig å kjøpe jakken og buksen separat.
Dittrich. Han kom fra det tyske
selskapet Holmenkol, som er en av
Swix’ argeste konkurrenter innen
skismøring. Sammen med ham
startet­Swix en betydelig snuoperasjon i Tyskland, der blant annet staben ble slanket ned til fire personer.
– Dittrich er en person som ikke
er redd for å gjennomføre endringer.
Han klarte å kutte kostnader, få høyere marginer og øke salget. Et bedre
kinderegg enn det kan man ikke
drømme om. Når en person har alle
de tre egenskapene, gir det resultater
på bunnlinjen, sier Grimsrud.
Strategisk oppkjøp
Oppkjøpet av den sveitsiske merkevaren Toko i 2010 bidro til et nytt
fremskritt for selskapet. Toko har
en smalere og lettere produktlinje
enn Swix på skismøring og tilbehør
og har en sterk posisjon i MellomEuropa, særlig i hjemlandet Sveits.
Resultatene lot ikke vente på seg.
I 2011 ble omsetningen på cirka 12
millioner euro, det vil si tre ganger
så høyt som i 2007. Overskuddet ble
på mer enn 500 000 euro. I dag har
selskapet 33 medarbeidere. Målet
for 2014 er nærmere 16 millioner
euro i omsetning og ny rekord på
bunnlinjen.
– Kommer Triac-dressen til å bli
lansert i Europa?
– Foreløpig holder vi oss til
Norge. Det er ikke så mange andre
land som er like gærne som oss
når det gjelder skibekledning, sier
Grimsrud.
Ferdmagasinet 04/2013 – Side 15
Ferd Invest
Mindre råvarer,
mer IT og konsum
Mindre satsing på råvarebaserte aksjer, mer på IT-bransjen og konsumentorienterte
selskaper: Ferd Invest har tilpasset porteføljen til de lange linjer forretningsområdet
mener å se i aksjemarkedet. Men fortsatt er det først og fremst gode enkeltselskaper
som gjelder.
– Det er spennende tider i
aksjemarkedet. Mye tyder på at vi
står foran et skifte i det langsiktige bildet. Og jeg ser positivt på
mulighetene, i hvert fall på litt
lengre sikt, sier Alexander Miller,
direktør for Ferd Invest.
«Bear market»
Miller understreker at vi i hovedsak har hatt et «bear market» helt
siden 2000, altså et aksjemarked
preget av pessimisme, konjunktursvikt og manglende vilje til å satse.
– Børsene har riktignok steget
mye siden finanskrisen i 2008, med
oppturer og nedturer underveis.
Men det vi har sett av mer stabil
positiv børsutvikling de siste årene
har vært råvaredrevet – med
utgangspunkt i stor etterspørsel fra
gruppen av fattige land som har
lykkes med å skape økonomisk
oppgang, sier han. Og legger til
at særlig utviklingen i de såkalte
BRIK-landene – Brasil, Russland,
India og Kina – har bidradd til at
det oppsto underskudd på metaller, olje, kull, enkelte matvarer
og transporttjenester, og dermed
stigende priser og god lønnsomhet
i en rekke bransjer.
Avmatting
– Nå ser vi imidlertid en tydelig avmatting i veksten i BRIKlandene. Dermed er det sannsynlig
at vi er på vei inn i siste fase av den
oppgangen de har vært drivkraften
i, sier Miller.
«Bear» og «Bull»: Aksjemarkedets to symbolske dyr står støpt i bronse utenfor
Frankfurt-børsen. Nå har bjørnen hatt overtaket lenge. Foto: Eva Kröcher/
Wikimedia Commons.
Side 16 – Ferdmagasinet 04/2013
Han understreker at et felles­
trekk ved denne gruppen av
land – og ganske særlig Kina – er
at en svært høy andel av brutto
nasjonalprodukt har gått til nye
investeringer, mens forholdsvis
lite av veksten er brukt til å styrke
innenlandsk forbruk.
– Derfor har produksjonen
måttet være sterkt eksportrettet.
Men i de siste årene er eksportmarkedene blitt tøffere, i takt med
at nedgangskonjunkturer har gitt
redusert etterspørsel fra Europa,
Japan og USA. Og konkurransen i
eksportmarkedene forsterkes ved at
fallende innenlandsk kostnadsnivå
er i ferd med å gjøre mange europeiske og amerikanske bedrifter
mer konkurransedyktige i forhold
til lavkostland, sier Alexander
Miller.
Mer som i gamle industriland
For å møte denne utviklingen
har den nye politiske ledelsen i
Kina annonsert en omlegging av
økonomien i retning av større
innenlandsk forbruk, og man ser
lignende tendenser i flere av de
andre fremvoksende økonomiene.
– Dette vil trolig gi lavere vekst
i disse landene enn vi har vært vant
til i de foregående tiårene, samtidig
som de får en økonomi som blir
mer lik den vi finner i vestlige
industriland, sier Miller.
Men samtidig vil etterspørselen
etter råvarer falle, og den lange
perioden med høye råvarepriser
nærmer seg trolig slutten. Alexander
Miller ser det som symptomatisk
at de største gruve- og metall­
selskapene rundt om i verden nå
kutter kraftig i sine investeringer.
IT og konsum
Til gjengjeld ser lederen for Ferds
aksjeteam for seg en ny vekst
i ­sektorer som informasjons­
teknologi og konsumvarer. Befolkningen i land på vei ut av fattigdommen har selvsagt store behov
som skal dekkes etter hvert som
den økonomiske veksten kommer­
også dem til gode. I tillegg er det
grunn til å regne med økende
etterspørsel i USA, der økonomien
nå er på vei opp igjen, og også i
Europa, der mye tyder på at den
verste delen av krisen er over.
– Jeg ser ellers spesielt store
muligheter innenfor informasjonsteknologi. Nedgangskonjunktur
og liten investeringsvilje i Vesten
har gjort at IT-utstyret er blitt
stadig eldre – det har utviklet seg
et ­oppdemmet behov for både
maskin­vare, applikasjoner og tilknyttet utstyr, sier Miller.
Tilpasninger
Hva betyr så disse utviklings­
tendensene for Ferd Invest?
– Vi har gjort visse tilpasninger
i porteføljen. For eksempel er vi
blitt mer forsiktige med å satse på
råvarevirksomheter, særlig innenfor
metallsektoren, men også generelt,
sier han.
Ferd Invest
Forventer oppsving: Alexander Miller ser et stort marked for IT-bransjen i årene fremover.
Et spesielt utslag av dette er
forøvrig at den norske andelen av
Ferd Invests portefølje er falt til
8,6 prosent, mot 53,3 prosent for
svenske aksjer. Oslo Børs beveger seg langt på vei i takt med
viktige råvarer, særlig olje. Svensk
næringsliv er derimot dominert av
høyt utviklet industri, med mange
bedrifter som er godt posisjonert
til å ta for seg av en kommende
vekst innenfor IT og konsumvarer.
– Det sier vel ellers sitt at vår
eneste store gjenværende investering i Norge er i et IT-selskap,
sier Miller – som likevel ikke vil
avskrive petroleumsvirksomhet og
oljerelatert industri:
– Dette er sektorer vi regner
med vil komme sterkere tilbake,
selv om de viser svakhetstegn nå,
sier han.
Gode enkeltaksjer
Men tross Ferd Invests justeringer
i aksjeporteføljen, så er ikke dette
forretningsområdets viktigste grep
for å sikre at målet om meravkastning i forhold til markedet fortsatt
skal nås.
– Vår hovedstrategi står fast; vi
skal fortsatt plukke ut gode enkeltselskaper med høy innovasjonsevne, gode produkter rettet mot
markeder med høyt vekstpotensial,
og ikke minst, dyktig ledelse. Men
det er klart, de store trendene sier
jo noe om hvor det er best sjanse
til å finne slike selskaper, sier Alexander Miller.
Nå ser vi imidlertid en tydelig avmatting i veksten i BRIK-landene. Dermed er
det sannsynlig at vi er på vei inn i siste fase
av den oppgangen de har vært drivkraften i.
Ferdmagasinet 04/2013 – Side 17
Ferd Eiendom
Tiedemannsparken
åpnet for store og små
Grønt gress, lekeapparater, bålplass og et stykke av Hovinbekken oppe i dagen etter
mange år i rør: 7. november åpnet to byråder og mange glade barn fra Hasle skole
Tiedemannsparken på Ensjø.
– En park som denne vil bety
mye for den nye boligbyen her på
Ensjø. Den blir et viktig møtested
og rekreasjonsområde, forhåpentligvis til stor glede for beboerne,
sa Guri Melby, Oslos byråd for
miljø og samferdsel. Sammen med
kollega Bård Folke Fredriksen,
byråd for byutvikling, sto hun for
den offisielle åpningen av første
byggetrinn av Tiedemannsparken,
hovedpark for den nye bydelen
som nå vokser frem i det gamle
industriområdet Ensjø.
Utviklingsbyråden trakk på sin
side frem Ensjøs sentrale beliggenhet:
– Transformasjonen av den
tidligere «bilbyen» bidrar til å binde
Oslo sammen, samtidig som et
attraktivt område nå kan inntas av
nye beboere, sa han i sin tale, og
fremhevet Ensjøområdet som et
forbilde for videre byutvikling i
Oslo.
Utbyggingsavtale med
grunneierne
Bård Folke Fredriksen omtalte også
det gode samarbeidet mellom Oslo
kommune og grunneierne. Blant
annet er det Ferd Eiendom som
har avgitt det meste av grunnen­
til parken, dette som et ledd i
utbyggings­avtalen for Tiedemannsbyen.
– Vi er på vår side fornøyd
med at konstruktivt samspill med
Bymiljøetaten har bidradd til
at grønne parkdrag, gatetun og
Side 18 – Ferdmagasinet 04/2013
Avga areal: Ferd har bidradd med det meste av grunnen i Tiedemannsparken – som skal være et møtested og rekreasjonsområde for
beboerne på Ensjø, med benker, bålfat, ball- og lekeplasser i tillegg til grøntområdene.
møtesteder preger bydelen. Dette
styrker kombinasjonen av grønne
og urbane kvaliteter, og gjør
dermed området ekstra attraktivt­
for moderne mennesker, sier
Knut Tolo, prosjektdirektør i Ferd
Eiendom.
Tolo kan ellers fortelle at
arealet som Ferd Eiendom har
avgitt var en del av fabrikkområ-
Dette styrker kombinasjonen av
grønne og urbane kvaliteter, som gjør
boligområdet ekstra attraktivt for moderne
mennesker.
Ferd Eiendom
Et sted å utfolde seg: Glade barn fra Hasle skole var med på å åpne Tiedemannsparken – og var ikke sene om å ta lekeapparatene i bruk.
det for J.L Tiedemanns Tobaks­
fabrik, som holdt til på Ensjø fra
1968 til ­produksjonen ble flyttet
til ­Danmark i 2008. Resten av
fabrikkområdet bruker Ferd
­Eiendom til å utvikle Tiedemannsbyen, et prosjekt som totalt vil
bestå av 1 400 boliger som skal
bygges ut over ti til femten år.
Blått element
Det er Bymiljøetaten i Oslo
kommune som står for anleggsarbeidene i parken, som ferdig vil
utgjøre 22 dekar med gressletter,
arealer for lek og ballspill, to lekeplasser med lekeapparater, dessuten
beplantning og benker.
Et sentralt innslag blir Hovinbekken. Den skal renne gjennom
hele parken – som dermed tilføres
et «blått» element, i tråd med ideen
om Ensjø som en «blågrønn»
bydel preget av vann og grønne
kvaliteter.
Berømmet samarbeidet mellom kommune og grunneiere: Byrådene Bård Folke Fredriksen og Guri
Melby sto for den offisielle åpningen av Tiedemannsparken.
Ferdmagasinet 04/2013 – Side 19
Ferd Eiendom
Strategi – med blikket
fremover
Sterkere fokus på å skape merverdi gjennom utvikling av eiendommer, mer samarbeid
med eksterne partnere og lagspill internt i Ferd-konsernet. Dette er noen av
hovedpunktene i Ferd Eiendoms strategi for de kommende årene.
– Vårt overordnede mål står fast
fra forrige strategiperiode:Vi skal
bidra til å oppfylle Ferds visjon
om å skape varige verdier og
sette tydelige spor – basert på
konsernets­verdigrunnlag og en
best mulig bruk av konkurransefortrinn som kompetanse, bunnsolid finansiell posisjon og evne til
langsiktighet, sier Carl Brynjulfsen,
direktør for Ferd Eiendom.
Når forretningsområdet nå
iverksetter en ny strategi inne­
holder den ingen revolusjoner,
men noen justeringer for å utnytte
muligheter i markedet, og for å
få uttelling for erfaringene gjort i
forrige periode.
Ingen revolusjon, men
viktige justeringer: Carl
Brynjulfsen ledet arbeidet
med en ny og oppdatert
strategi for Ferd Eiendom.
Diversifisering
Brynjulfsen understreker at det
rent økonomiske målet er høyest
mulig avkastning på kapitalen som
forretningsområdet til enhver tid
får allokert fra konsernet, men
innenfor definerte grenser for
risiko.
Ferd Eiendom har gode
eksempler på hvordan vi etterlever
den overordnede strategien om
lagspill.
Side 20 – Ferdmagasinet 04/2013
Ferd Eiendom
– Strategien må også sees i lys
av Ferds mål om diversifisering for
å bli mindre sårbar for konjunktursvingninger. Investeringene
våre skal ha en risiko- og avkastningsprofil som komplementer
de øvrige forretningsområdene.
Dermed skal Ferd Eiendom bidra
til at konsernet når målet om en
avkastning på investert egenkapital
på minst ti prosent per år, målt over
flere konjunktursykluser, sier han.
Bolig og kontor
Investering i både bolig- og
kontor­eiendommer vil fortsatt
være de viktigste satsingsområdene
for Ferd Eiendom. Innenfor lagerog logistikksegmentet skal eksisterende prosjekter videreutvikles.
– Når det gjelder kontor­lokaler
vil vi legge mindre vekt på å bygge
opp en portefølje bestående av
kontantstrømseiendommer med
løpende leieinntekter som et
selvstendig mål. I fremtiden vil vi
prioritere prosjekter der vi kan
utnytte våre konkurransefortrinn
ved å skape verdistigning gjennom
utvikling av eiendommen i tillegg
til leieinntektene, sier Brynjulfsen.
Merverdi
Han trekker frem Strandveien
4-8 som et eksempel: Med kort
gjenstående leiekontrakt har eiendommen et verdiskapingspotensial
gjennom videre utvikling etter at
Ferd overtok som eier i sommer.
– Henrik Ibsens gate 4 er på
sin side et eksempel på at vi også
løpende vurderer tidspunkt for
verdirealisering i prosjektene. Ferd
Eiendom kjøpte den staselige
bygården i januar 2011, og har
siden foretatt noe oppgradering. I
slutten av november ble så eiendommen solgt før vi opprinnelig
hadde planlagt, fordi vi fikk et
tilbud på et riktig verdimessig nivå,
forteller Brynjulfsen, og understreker at salget hverken skyldtes
dårlige leieinntekter eller problemer med å finne leietakere til
denne svært sentrale og attraktive
eiendommen.
– Vi mener rett og slett at vi kan
få større uttelling ved å reinvestere
salgssummen i nye prosjekter der vi
kan få høyere avkastning, sier han.
Mer eksternt partnerskap
Den nye strategien tar også høyde
for å vurdere flere enkeltinvesteringer i samarbeid med eksterne
investorer og eiendomsutviklere
enn hittil.
– Det viktigste for oss er at det
er en godt utviklet forretningsidé,
med en god plan for utvikling av
eiendommen og en god eierstruktur. Forutsetningen er at Ferd
Eiendom skal ha en aktiv rolle i
prosjektet, slik at vi kan utnytte vår
kompetanse og dyktige medarbeiderstab til å skape merverdi, sier
Carl Brynjulfsen. Han legger til at
partnerskap gjør det mulig å satse
på større prosjekter der risikoen
deles og dermed ikke blir for stor,
dessuten kan en partner tilføre
utfyllende kompetanse og kapasitet,
og dermed bidra til økt verdiskaping for begge parter.
Aibels virksomhet i Oslo-området,
gjennomført i tett samarbeid med
oljeserviceselskapet for å sikre at
bygget ivaretar brukernes ønsker
og behov. Nå er Ferd Eiendom
godt i gang med å løse en tilsvarende oppgave for Aibel i Bergen.
– Vi har også et større boligprosjekt på Strømmen som vi realiserer sammen med Mestergruppen.
Og i høst kjøpte Ferd Eiendom
industrikomplekset som rommer
Elopaks virksomhet i Århus fra
den tidligere utleieren, et anlegg
som nå utvides for å møte økende
kapasitetsbehov hos Elopak,
forteller­ Brynjulfsen.
Han legger til at Ferd Eiendom
i kjøpsprosessen i Danmark hadde
stor nytte av kompetanse på tvers
av enhetene i konsernet, e­ nheter
som til sammen har dybde­
kunnskap og erfaring innenfor et
bredt spekter av områder.
– Vi ser at det ligger et stort
potensial i å vurdere slike sam­
arbeidsprosjekter, sier Carl
­Brynjulfsen.
På jakt etter nye attraktive
prosjekter
Carl Brynjulfsen understreker
at den nye strategien betyr at
prosjekt­er der verdiskapings­
potensialet har en ramme på to
til fem år vil være særlig attrakt­
ive, og at forventet tidspunkt for
­realisering vil bli et viktig moment
i vurderingen av en ny investering.
– Vi skal imidlertid skynde oss
langsomt.Vi har et høyt avkastningsmål, og investerer ikke før vi
finner tilstrekkelig gode prosjekter,
avslutter han.
Nylig kjøpt: Med kort gjenstående
leiekontrakt har Strandveien 4-8 et
verdiskapingspotensial gjennom videre
utvikling.
Lagspill
En av Ferds kjerneverdier er
lagspill og samarbeid mellom Ferds
forretningsområder og deres porteføljeselskaper.
– Ferd Eiendom har gode
eksempler på hvordan vi etterlever
den overordnede strategien om
lagspill. Dette har vi tenkt å fortsette med, sier Carl Brynjulfsen.
Han viser blant annet til at Ferd
Eiendom har bygget et effektivt
og miljøvennlig hovedkontor for
Nylig solgt: Et bud på Henrik Ibsens
gate 4 åpnet muligheter for større uttelling
gjennom å reinvestere salgssummen i nye
prosjekter.
Ferdmagasinet 04/2013 – Side 21
Ferd Sosiale Entreprenører
Etterlyser flere
sosiale investorer
– Vi må tenke nytt for å sikre velferdsstaten, sier Johan H. Andresen. I en årrekke har
han investert i sosialt entreprenørskap. Nå oppfordrer Ferd-sjefen andre investorer til å
støtte opp og utvikle sosiale prosjekter.
Tekst: Irina Lee
Ferd Sosiale Entreprenører har i
dag elleve selskaper i sin portefølje.
Fellesnevneren er at virksomhetene bidrar til at barn og unge får
brukt sitt potensial, både til nytte
for seg og sin egen fremtid og for
samfunnet. Ferd støtter entreprenørene med kapital, kompetanse
og nettverk.
13. februar 2014 arrangerer
Ferd konferansen Sosialt Entreprenørskap 2014. I forkant av
konferansen har vi bedt Johan H.
Andresen utdype hvorfor dette
temaet betyr så mye for ham.
Hvorfor har Ferd valgt å engasjere seg i sosialt entreprenørskap?
– Ferd har en visjon om å skape
varige verdier og sette tydelige
spor. Det kan vi gjøre gjennom
sosialt entreprenørskap, selv om
det ikke umiddelbart er finansielt
lønnsomt for oss.Vi har dessuten
funnet ut at sosiale entreprenører
trenger akkurat det vi er gode på,
nemlig forretningsutvikling. Det
er altså en god match.Vi ser også
at vårt engasjement er med på å
synliggjøre våre verdier og våre
verdivalg, både for oss selv og nok
også for andre.
Hva skiller sosialt entreprenørskap fra andre former for
støtte, for eksempel sponsing?
– Vi behandler våre sosiale entreprenører som investeringer, til tross
for at strategien inntil nå ikke har
ambisjon om finansiell avkastning.
Vi har likevel forventninger om
at selskapene skal lage en verdiskapningsmodell som gjør dem til
bærekraftige leverandører av sosiale
produkter og tjenester. Synligheten
kommer fra resultatene og altså
ikke som ved sponsing, fra aktiviteten i seg selv.
Hvilke investeringer kreves for
å lykkes?
– I tillegg til kapital så øker sannsynligheten betraktelig hvis man
også bidrar med ressurser i form
av kompetanse. Den kan komme
gjennom styredeltakelse, coaching,
som spesialist, døråpner eller på
andre måter. Nøkkelen er å støtte
driften, ikke enkeltprosjekter som
den sosiale entreprenøren kan sette
i gang. Ikke overraskende så tar
dette tid, gjerne mer enn ett år, så
det avgjørende er å forplikte seg til
flere år om gangen.
Er det mulig å tjene penger på
sosialt entreprenørskap?
– Hvis de sosiale entreprenørene
skal bli en troverdig leverandør,
Tenker nytt for å sikre velferdsstaten: – Vi har funnet ut at sosiale entreprenører
trenger akkurat det vi er gode på, nemlig forretningsutvikling, sier Johan H. Andresen.
Side 22 – Ferdmagasinet 04/2013
Ferd Sosiale Entreprenører
Årets sosiale entreprenør:
I 2013 gikk Epleslang til topps –
13. februar skal årets vinner kåres.
kanskje til og med utenfor Norge,
så må de skape verdier som noen
er villige til å betale for. Dette
betyr at de kan tjene penger. For
oss er det viktig at mest mulig
av denne verdiskapningen blir i
bedriften for å spre løsningen, ikke
at den tas ut av ansatte eller aksjonærer. Så ja, det er mulig å tjene
penger å sosialt entreprenørskap,
men det er det sosiale målet som
må være intensjonen.
Hvor lang tidshorisont bør
man ha for å investere i denne
typen virksomheter?
– Ferd har valgt å inngå 3-årige
avtaler, som kan bli fornyet. Men
her finnes det ingen fasitsvar.
Hva slags resultater er det
mulig å oppnå?
– Det finnes ingen grenser! Et
eksempel er selskapet som bidro
til at en 32 år gammel mann med
Asperger syndrom, som satt på
gutterommet med støtte fra NAV, i
løpet av tre måneder fikk jobb som
IT-konsulent. Et annet eksempel
er selskapet som har gitt hundrevis
av ungdommer troen på seg selv,
og bidratt til at de har kommet
tilbake til skole og jobb.Velferdsstaten trenger løsninger som bidrar
til at innovasjon blir satt ut i livet.
Dagens inntekter kommer ikke til
å dekke behovet til eldrebølgen, så
vi må kontinuerlig tenke nytt for å
skape en entreprenøriell velferdsstat.
Hvilke andre investorer i
sosialt entreprenørskap du vil
fremheve?
– Scheiblers Legat var kanskje den
første som systematisk oppdaget
og støttet sosiale entreprenører.
Kavlifondet, Gjensidigestiftelsen
og Sparebankstiftelsen prøver nå,
og vil forhåpentligvis lykkes. Av
private aktører har Rema, Hitec
Vision og Eiendomsspar alle funnet
sine sosiale entreprenører. Men det
er plass til langt flere! Det gjør oss
alle til bedre organisasjoner.
Løfter frem nye
entreprenører
13. februar arrangeres konferansen
Sosialt Entreprenørskap 2014 i Oslo.
Årets ambisjon er å samle bredt fra
aktører som ønsker å støtte opp
under det fremvoksende miljøet av
sosiale entreprenører i Norge, og se
hvordan man kan styrke området
ytterligere. På invitasjonslisten står
både investorer og stiftelser, offentlige aktører, politikere, kunder og
kunnskapsleverandører.
For femte år på rad kåres også
Årets sosiale entreprenør, det vil si en
sosial entreprenør som skaper varige
verdier og setter tydelige spor. Kriteriene for å vinne prisen er blant annet
at selskapet har prøvd ut nye løsninger på sosiale utfordringer i Norge,
kan vise til gode sosiale resultater
og har en forretningsmodell som vil
gjøre virksomheten livskraftig. De nominerte får 50 000 kroner hver, mens
vinneren får en halv million kroner til
videreutvikling av sin bedrift.
I 2013 vant selskapet Epleslang.
De tilbyr jobb til mennesker med
nedsatt funksjonsevne, som får i oppgave å høste inn epler fra gavmilde
hageeiere. De håndplukkede råvarene blir ferskpresset, og solgt videre
som 100 prosent naturlig eplemost,
uten tilsetningsstoffer. Aftenposten
kåret «Epleslang» til den beste
eplemosten i juni 2013.
Topp produkt fra sosial entreprenør: Aftenposten kåret
«Epleslang» til den beste eplemosten i juni 2013.
Ferdmagasinet 04/2013 – Side 23
Dette & Hint
Julestemning i
Tiedemannsbyen
Tenning av juletre, korsang, servering av pølser, gløgg og julekaker:
Visst ble julefest i Tiedemannsbyen
i år også – slik det gjorde for første
gang i fjor, da Ferd Eiendom og
Skanska Bolig gikk sammen om å
invitere samtlige beboere i det nye
boligområdet. Dette er forøvrig en
gruppe som er blitt adskillig større
i mellomtiden, i og med at de siste
av totalt 199 leiligheter i Hagekvartalet ble overlevert i februar
i år. Så var da også fremmøtet
bra, med rundt 70 voksne og like
mange barn – og stemningen god,
med høydepunkt da nissen ankom
med sekken full av juleknask til
barna.
Begivenheten fant sted 2.
desember. Tenning av juletreet
foregikk rett foran Petersborgvillaen, mens serveringen ble tatt
hånd om inne i den ­ærverdige
bygningen, som midlertidig
­tjenestegjør som salgslokale for
neste byggetrinn i Tiedemannsbyen.
Det rapporteres ellers om
­fornøyde beboere som håper at
Ferd og Skanska gjør arrange­
mentet til en fast adventstradisjon.
Velkommen til åpen konferanse
om Sosialt Entreprenørskap
13. februar 2014
Konferansen tilbyr vi en skapende og
inspirerende arena for alle som er
involvert og interessert i feltet.
Dato: 13. februar 2014
Tid: 08.30 - 16.00
Sted: DogA - Norsk senter for Design og Arkitektur
Vi utfordrer private bedrifter, investorer, stiftelser og det
offentlige til å bidra aktivt, slik at flere sosiale entreprenører
kan ta steget fra å se et behov til å skape en bærekraftig
løsning.Konferansen presenterer konkrete resultater og
erfaringer fra de siste årenes arbeid med sosialt entreprenørskap. Dagens program vil gi gode råd for veien videre for
både investorer og ildsjeler. Foredragsholdere fra inn- og
utland vil med kunnskap og glødende engasjement dele
raust av sin erfaring.
Feltet drives frem av de som ønsker å skape velferdsresultater på tvers av etablerte rammer, de som tør å prøve
noe nytt innenfor det offentlige eller det private. Sosialt
Entreprenørskap 2014 er et naturlig møtepunkt for alle
som har en interesse for å skape resultater på nye måter.
Konferansen vil gi deg økt forståelse rundt behov og
muligheter innen sosialt entreprenørskap, og gi deg
muligheten til å være med å skape banebrytende nye
prosjekter.
Påmelding til konferansen fra 6. januar:
www.ferd.no/sosent2014
Foto: Ferd
Side 24 – Ferdmagasinet 04/2013
Følg oss på twitter: #sosent2014