Nytt mandat, globale muligheter

02/2015 KONSERNMAGASIN UTGITT AV FERD AS
Side 4
Nytt mandat,
globale muligheter
Innhold
4
Ferd Hedgefond:
Får nye utfordringer
Innhold
Leder
Side 3
Entreprenørskap: Verdiskaping er en drøm
hos altfor få
Ferd Hedgefond
Side 4
Global Fund Opportunities: Nytt mandat for
nye muligheter
Ferd Invest
Side 8
Ny leder: Jeg trigges av konkurranse
Elopak
Side 10
Samme selskap – overalt: HR-direktøren
har klare mål globalt
TeleComputing
Side 13
Vokser videre: Overtar svensk IT-drift
Ferd Capital
Side 14
Satser på seismikk: Inn som største eier i
børsnoterte PGS
Aibel
Maria-feltet: Ny kontrakt for
vanninjeksjonssystem
Ferd Capital:
Swix Sport:
PGS-handel på børsen
Skodd for bytur
Side 16
Swix Sport
Side 18
Moderne klassiker: Lundhags lanserer
urbane støvler
Ferd
Side 22
Mikrofinans: NMI-investorer til Kenya for å
se på resultater
Ferd Eiendom
Side 22
Ensjø: Stigende priser, sterkt salg i
Tiedemannsbyen
Ferd Sosiale Entreprenører
Side 25
Trenger færre hjelpetiltak i skolen:
Vellykket Bravo-lek i Andøy
14
Ferd
Ferd er et familieeid norsk industri- og
finanskonsern som utøver langsiktig,
aktivt eierskap i sterke selskaper
med internasjonalt potensial, og
driver ­finansiell virksomhet gjennom
investeringer i et bredt spekter av
aktivaklasser.
Ferd, konsernledelsen: Kontakt John
Giverholt, tlf. 67 10 80 13.
18
Forretningsområder
Ferd Capital, industrielle investeringer.
Kontakt Runar Kvåle, tlf. 67 10 80 58.
Ferd Invest, investeringer i nordiske
aksjer. Kontakt Alexander Miller,
tlf. 67 10 80 16.
Ferd Hedgefond, internasjonal
hedgefondportefølje. Kontakt Kristina
Jacobsen, tlf. 67 10 80 15.
Ferd Special Investments, utnytter
­muligheter som ikke passer inn i de
øvrige forretningsområdenes mandater.
Ferd Eiendom, kontor-, lager- og
logistikk­eiendommer, utvikling av
boligprosjekter for salg, utenlandske
eiendomsfond. Kontakt Silje Strøm,
tlf. 67 10 80 80.
Ferd Sosiale Entreprenører, ikkekommersiell støtte til entreprenører med
innovative svar på sosiale utfordringer.
Kontakt Katinka Greve Leiner,
tlf. 67 10 80 50.
Ferd Sosiale Entreprenører
Side 26
Fra rødt til grønt: Kjør for livet tar fart
Dette & Hint
Side 28
Swix-bygg får adresse med stil. Tine-juice
først i ny og stilig kartong.
Redaksjonen:
Redaktør: Bolt Communication AS
Tekst: Hans Gudmund Tvedt/Ferd
Foto: Olav Heggø/Ferd
Design/Layout: Bolt Communication AS
Ferdmagasinet er utgitt av:
Ferd AS
Strandveien 50
Postboks 34
1324 Lysaker
Trykk: Aktiv Trykk | Opplag: 1 750
Telefon: 67 10 80 00
Faks: 67 10 80 01
På forsiden: Kristina Jacobsen og
Aleksander Wisem Sahnoun i Ferd
Hedgefond har fått et nytt globalt investeringsmandat i tillegg til hedgefondporteføljen. Side 4–7
Foto: Olav Heggø
Side 2 – Ferdmagasinet 02/2015
SOSIALE ENTREPENØRER
Leder
Hva skal vi leve av – klikk?
Det går nok stadig langt større pengebeløp
til fotballen enn til entreprenørskap, i hvert fall
i Norge.
bare underholdning? Vel, ikke helt. For det går
nok stadig langt større pengebeløp til fotballen
enn til entreprenørskap, i hvert fall i Norge.
Og i utlandet ser det ut til at det å arrangere
VM kan være ganske så lukrativt for noen
involverte. Riktignok ikke nødvendigvis for alle
«gjestearbeiderne» som bygger fotballanlegg,
men likevel.
Foto: Frederic Boudin.
Den 29. april holder hele Norge pusten. Skal
det skje? Får vi se en ny stor eksportartikkel bli
presentert? Etter alt strevet, får alle de som står
bak endelig den annerkjennelsen de fortjener?
Ungdommene kan ikke sitte i ro. Det er
kvelden før den store dagen da ungdommene
i Ungt Entreprenørskap skal presentere sine
konsepter på NM for Ungdomsbedrifter.
Neida, jeg bare kødder med dere. Dette er
naturligvis kvelden da en lyslugget pjokk sitter
på benken til Real Madrid. Kommer Ødegård
innpå? Nei, han gjør ikke det, men han er
alles håp.Vel fortjent. Men skal vi leve av å
eksportere fotballspillere, så blir det ikke en
spinkel Martin, men en smal-Hans.
Når folket er mer opptatt av om én fotballspiller
får spille enn av hundrevis av ungdommer som
faktisk allerede er på banen og viser hva de
kan bety for nasjonens fremtid, så betyr det at
brød og sirkus er nok for de fleste. I massevis.
Men fotball er jo ikke så alvorlig? Det er jo
Men vi har altså ikke en folkebevegelse for
entreprenørskap, hverken i sofaen, i skolen
eller andre steder. Hashtag #Ødegaard var
trenden denne vårkvelden, og verdiskaping
er dessverre en drøm som få, altfor få, har.
Derfor gir entreprenørtanker få hashtags. De
fleste er mer opptatt av å leve fotballdrømmen
gjennom andre enn av å fremsnakke de som
gjør det mulig å utvikle og vedlikeholde
velferdsstaten. Det er deres soleklare rett. Jeg
har det heller ikke i meg til å starte en bedrift
fra bar bakke, bare så det er sagt. Heldigvis
har Ferd andre som har mer pågangsmot og
initiativ. Som i Interwell, hvor de nå ser etter
folk til et banebrytende konsept. Og denne
klikkfestivalen med for få klikk på entreprenører
hadde vært grei, hvis ikke mediene brydde seg
om nøyaktig de samme anonyme klikkene når
de telles opp. Og de telles alltid opp. Også på
valgdagen. Spesielt på valgdagen, faktisk. Derfor
må politikere være litt folkelige de også, må vite.
Så de kommenterer fotball på sosiale medier, og
langt mer enn de kommenterer entreprenører.
For det er fortsatt ikke helt stuerent for
politikere å fremheve entreprenører ved navn,
enten de er unge, sosiale, eller internasjonale
eksportartikler. Bortsett fra når entreprenørene
allerede er yndede skatteobjekter. Da blir det
både stuerent og folkelig å nevne dem. Men
denne oppmerksomheten, eller mangel på
sådan, bidrar ikke til at kaken vi alle skal leve av
blir særlig større.
Men hvem skal da fremme entreprenørskapet?
Vi har lokal ildsjel-ledelse. Et bredere og mer
visjonært lederskap må komme annensteds fra.
Vi kan ikke tro at den vil komme fra mediene.
Vi som er opptatt av at samfunnet trenger
entreprenører må altså selv være med på å
trekke dem frem.Vi må snakke, med og uten
#, om hvor viktig det er at noen tar risiko,
utfordrer seg selv og andre til å være med på
noe nytt.Vi kan selv være den første kunden,
den første investoren, eller den neste. Og når det
går skeis, så må vi gi dem kred for å ha prøvd.
På det tidspunktet har de mer erfaring enn 95
prosent av oss andre i befolkningen.
Den 23. mai kom Ødegård faktisk innpå. Det
sies at det var en historisk dag. Jeg er litt usikker
på det. For da blir det en historisk dag også når
han scorer for Real Madrid, blir utvist for første
gang, vinner sin første kamp. Kanskje er det
gode historier, men det er ikke helt det samme
som historisk. Klikk, klikk, klikk.
Men nå skal vi alle snart ha sommerferie.
Bortsett fra entreprenørene da. Mange av dem
vil ikke ta ferie før de eventuelt selger seg ut for
tidlig på grunn for tung beskatning av ikkeeksisterende verdier, blir utvannet av for små
venture-miljøer, eller går konkurs. Det er bare
å ønske dem bedre rammebetingelser (hva nå
det er) og englevinger. Men engler er sjeldne,
bortsett fra på festivaler og i Silicon Valley. Klikk,
og pust ut.
God sommer!
Johan H. Andresen
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 3
Ferd Hedgefond
Det dreier seg om å lete etter
markeder og nisjer der det er grunn til
å tro på god avkastning, og hvor det
er begrenset konkurranse fra andre
investorer.
Side 4 – Ferdmagasinet 02/2015
Ferd Hedgefond
Klar for å gripe
nye muligheter
Teamet hos Ferd Hedgefond kommer fra tid til annen over
investeringsmuligheter som er interessante, men som ikke
passer inn i hverken hedgefondporteføljen eller Ferds øvrige
investeringsmandater. Og det er jo leit å la gode muligheter gå fra
seg – derfor fikk forretningsområdet tidligere i år et nytt og videre
mandat, kalt Global Fund Opportunities.
Spesielle muligheter: Kristina Jacobsen forteller at det nye investeringsmandatet
åpner markeder og nisjer der det er grunn til å tro på god avkastning, og hvor det er
begrenset konkurranse fra andre investorer.
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 5
Ferd Hedgefond
Ferd Hedgefonds nye investeringsmandat ble godkjent av styret
i Ferd i slutten av februar. Til nå er
to investeringer på plass, den ene i
et Hongkong-basert fond med Asia
som fokusområde, den andre hos
en amerikansk aktør som investerer
globalt.
Større enkeltinvesteringer
– Global Fund Opportunities skal
imidlertid ikke bygges opp for
å være en veldiversifisert portefølje slik hedgefondporteføljen
er. Nå dreier det seg om enkelt­
investeringer som hver for seg
er attraktive sett opp mot Ferds
totalportefølje, og som Ferd ellers
ikke villet hatt noe mandat til å
foreta, forteller Kristina Jacobsen,
porteføljeforvalter og leder for
Ferd Hedgefond.
– Og som navnet antyder,
geografisk omfatter mandatet
hele verden – riktignok med
unntak av Norden, hvor andre av
Ferds f­orretningsområder har sitt
hovedfokus, supplerer ­Investment
­Manager Aleksander Wisem
­Sahnoun, den andre av de to som
utgjør Ferd Hedgefond-teamet.
Han legger til at det ellers er
et kriterium at investeringene skal
være komplementære, altså at de
gir en annen eksponering enn den
som dominerer Ferd generelt.
– Slik vil mandatet kunne
bidra til ytterligere diversifisering
og spredning av konsernets risiko,
fastslår han.
Investeringer som ikke «passer
inn»
Utgangspunktet for etableringen
av Global Opportunities Fund er
at hedgefond-teamet i sin kontinuerlige jakt på gode investeringer
har opplevd å komme over gode
muligheter de har måttet la ligge.
– Vi har løpende kontakt med
en rekke hedgefondforvaltere
rundt om i verden, og arbeider
med å finne frem til enda flere
av de beste gjennom regelmessige «screeninger». Mange av
dem forvalter også fond som ikke
nødvendigvis definerer seg som
Side 6 – Ferdmagasinet 02/2015
­ edgefond, men som investerer
h
innenfor markedssegmenter og
aktivaklasser der vi ser at det ligger
et attraktivt avkastningspotensial i
forhold til risikoen, sier Sahnoun.
Han legger til at det nye
­mandatet dermed både åpner
muligheter til å etablere sam­
arbeid med nye forvaltere og til
å utvide og befeste forholdet til
de e­ ksisterende. Dermed styrkes
kontaktnettet, noe som kan gi
­verdifulle tilleggseffekter over tid.
Krevende analyser
Kristina Jacobsen understreker
at de mest aktuelle investerings­
objektene vil være konsentrerte
porteføljer med definert seg-
har vokst i takt med reduserte
utlån i banker som innskrenker
kredittvirksomheten på grunn av
strengere reguleringer og økende
krav til egenkapital.
– For bedrifter som er for
små til å satse på finansiering i
obligasjonsmarkedet kan slike
direktelån være den mest aktuelle
finansieringsformen, samtidig som
lånene kan gi god avkastning for
kreditorene, understreker hun.
Nye regulatoriske krav åpner
også muligheter gjennom at
banker må selge utlånsporte­
føljer og realisere eiendeler for
å styrke balansen. Andre banker
og finans­institusjoner kan velge å
kvitte seg med engasjementer som
å overta risikoeksponering på tidspunkter hvor dette betales ekstra
godt, for eksempel rett etter store
naturkatastrofer, sier Sahnoun. Et
annet eksempel han nevner er kjøp
av næringseiendom på tvangssalg
i økonomisk kriserammede land,
dette kan være lukrativt i nedgangstider – mens bedre tider kan
åpne for andre typer lønnsomme
eiendomstransaksjoner.
– Et helt annet område som kan
være aktuelt er fond som investerer
i unoterte vekstselskaper som har
en senere børsintroduksjon som
mål, som også er tidspunkt hvor
investeringen kan gi god uttelling,
legger han til.
ment eller strategi, og hvor risiko
og potensial først og fremst er
­selskapsspesifikke, og i mindre grad
bestemmes av generelle konjunkturer og markedsendringer.
–Vi må kunne gjennomføre en
meget grundig og solid analyse av
potensial og risiko før vi for­plikter
oss, og da er det en fordel om
strukturen ikke er for kompleks.
Og det er jo heller tvilsomt om vi
klarer å forutse markedssvingninger
og makroøkonomiske endringer
bedre enn andre, sier hun.
faller utenfor kjernevirksomheten,
for eksempel i forbindelse med
endringer i strategi.
– Det er ofte også mulig å
oppnå bra avkastning gjennom å
overta engasjementer som allerede
har påført långivere eller eiere tap.
Når tapene først er avskrevet og
bokført, er mange mest opptatt
av å komme seg videre. Da er det
greit å bli kvitt gammel moro fort,
og dette kan åpne muligheter for
svært gode kjøp, sier Aleksander
Sahnoun.
Nedsidebeskyttelse og
­likviditetspremie
– Det dreier seg i det hele tatt
om å lete etter markeder og
nisjer der det er grunn til å tro
på god avkastning, og hvor det er
begrenset konkurranse fra andre
investorer – fordi nisjene er smale
og spesialiserte, eller for små for de
store internasjonale aktørene, sier
Kristina Jacobsen.
Samtidig, understreker hun, er
det avgjørende at investeringene
har en rimelig grad av nedside­
beskyttelse og underliggende
­sikkerhet, og at man får tilstrekkelig betalt for resterende risiko.
– I praksis vil det nemlig ofte
dreie seg om investeringer med
liten eller ingen likviditet. Det vil
si at kapitalen kan være bundet
gjennom flere år – uten at vi har
mulighet til å trekke oss ut selv
om vi ser mørke skyer tårne seg
opp i horisonten, eller finner en
plasseringsmulighet der vi heller
ville hatt pengene, sier hun.
Spekter av muligheter
Spekteret av potensielle
investerings­muligheter for det
nye mandatet er stort. Som et
aktuelt eksempel som er blitt
vurdert n
­ evner Kristina Jacobsen
forvaltnings­miljøer som yter lån
direkte til små og mellomstore
bedrifter som trenger vekstkapital.
I Europa er dette et marked som
Forsikring, tvangssalg og
­børsintroduksjoner
Et annet interessant felt for Global
Fund Opportunities er reassuranse,
altså markedet der forsikrings­
selskaper begrenser tapsrisikoen
gjennom å gjenforsikre deler av
sine potensielle erstatningsfor­
pliktelser hos andre selskaper.
– For oss kan det være aktuelt
Tillit
Et annet viktig moment Jacobsen
trekker frem er at Ferd Hedgefond
vil gjøre sine investeringer hos
forvaltere forretningsområdet har
tillit til.
– Derfor møter vi jevnlig våre
eksisterende partnere for å opprettholde og utdype kontakten med
dem, og jobber aktivt for å utvide
For oss kan det være aktuelt å overta
risikoeksponering på tidspunkter hvor
dette betales ekstra godt, for eksempel rett
etter store naturkatastrofer.
Ferd Hedgefond
Markedsinnsikt: Aleksander Wisem Sahnoun synes det er interessant å se hvordan lokalt baserte aktører kan ha en helt annen vinkling enn man ser i norske medier.
kontaktnettet vårt ytterligere. Og
møter ansikt til ansikt er viktig for
å bygge gjensidig tillit, sier hun.
Reisevirksomheten er forøvrig
i utpreget grad global. London-­
baserte Albourne Partners var
­innfallsporten da Ferd startet sin
første internasjonale hedgefonds­
atsing i 2006, og er fortsatt en
sentral samarbeidspartner. Men
som eget forretningsområde har
Ferd Hedgefond etter hvert også
selv bygget opp et omfattende
kontaktnett av gode forvaltere,
med de fleste av verdens viktige
finanssentre representert.
Raske endringer, særlig i øst
– Vi registrerer ellers at vi er inne
i en periode med raske og store
endringer i mange investeringsmiljøer – sterkest i det østlige Asia,
og særlig i Kina. Der har politiske og regulatoriske endringer
skapt et børsrally som ikke er
drevet av underliggende økonomiske forhold, og som kan vise
seg å være en boble. Dette er en
utvikling som kan skape interessante ­åpninger for Global Fund
­Opportunities. Men for å kunne
utnytte dette er det nødvendig å ha
gode lokale samarbeidspartnere, og
en forståelse og innsikt som man
ikke får gjennom vestlig nyhets­
formidling, sier Kristina Jacobsen.
– Det er ellers interessant å se
hvordan lokalt baserte aktører kan
ha en helt annen vinkling enn vi
ser her hjemme, skyter Aleksander
Sahnoun inn.
Han presiserer ellers at en viss
grad av forutsigbarhet hos myndighetene i et land er et viktig tema
når en investeringsmulighet skal
vurderes.
– Særlig i mindre modne
økonomier er dette avgjørende for
om det er mulig å foreta tilstrekkelig solide vurderinger av risiko
og potensial. Derfor er det viktig
at de sentrale myndighetene forstår
betydningen av noenlunde stabile
rammevilkår, og at et aktuelt land
har en utviklet og stabil juris­
diksjon, sier han.
Løpende kapitalallokering
Global Fund Opportunities vil få
allokert kapital fra Ferd løpende
og etter behov, sett i forhold til
tilgjengelig kapital i konsernet og
avkastningspotensial sammenlignet
med andre forretningsområder
og mandater. I utgangspunktet
er imidlertid tanken at det nye
mandatet skal få en ramme på én
til to milliarder kroner, fordelt på
enkeltinvesteringer i området 200
til 500 millioner kroner.
– Dette er imidlertid anslag, de
faktiske tallene vil avhenge både av
tilgangen på attraktive muligheter
og hva som skjer ellers i Ferd og i
markedet, sier Kristina Jacobsen.
Absolutt avkastning
Det nye mandatet i Ferd Hedgefond skal forvaltes sammen med
den eksisterende hedgefondporteføljen, noe som vil åpne for nye
og krevende oppgaver for de to
som per i dag utgjør forretnings­
områdets team.
– Vi skal lete frem, prioritere
og analysere investeringsmulighetene, mens Ferds konsernsjef og
investeringsdirektør treffer endelige
beslutninger på grunnlag av våre
anbefalinger. Eventuelle enkelt­
investeringer på over 400 millioner
kroner må i tillegg godkjennes av
styret, sier Kristina Jacobsen, og
understreker at målet for Global
Fund Opportunitets er definert
som absolutt avkastning, og ikke
som en indeks det gjelder å slå.
– Og selv om vi skal prioritere
komplementære investeringer, så
er forventningen at mandatet over
tid skal oppnå avkastning på linje
med konsernet som helhet, mens
avkastningsmålet for enkeltinvesteringer er fra rundt åtte prosent og
opp mot 20, legger hun til.
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 7
Ferd Invest
Tvedt trigges
av konkurranse
Denne våren har Lars Christian Tvedt (38) overtatt stillingen som
direktør for Ferd Invest. – Jeg trigges av konkurranse og liker å ha
mye å gjøre, både på jobb og privat, sier trebarnsfaren.
Tekst: Irina Lee
Med fersk direktørtittel, nybygget
hus på Tåsen, tre barn på 2, 5 og
7 år, og kone med toppjobb i Get,
rekker ikke Lars Christian Tvedt å
kjede seg.
– Jeg liker når det er full fart og
mye å gjøre. Kona og jeg tenker at
innstillingen «dette får vi til» er det
viktigste, sier Tvedt, som fyller 39
år i juni.
På merittlisten kan han krysse
av for Norgesmester i fotball for
juniorer sammen med Lyn, og i
studietiden spilte han i 3. divisjon
for IL Sandviken. Fotballkarrieren
ble parkert av to ødelagte
korsbånd, men det har ikke hindret
ham fra å opprette et handikap på
8 i golf og å tilbringe timevis på
ski. Tvedt har deltatt i Marcialonga,
gått Birken, Holmenkollmarsjen og
verdens lengste skirenn, Troll Ski
Marathon.
God kjemi
Men selv med tettpakket kalender
har han med seg jobben i hodet
hele tiden. Det første han gjør
når han våkner er å sjekke mail
og nyheter. Å holde seg opp­
datert om forhold som kan påvirke
­resultatene til Ferd Invest er blitt
Side 8 – Ferdmagasinet 02/2015
en livsstil.
– Den mest interessante delen
av døgnet er mellom åtte og ti om
morgenen, når nyhetene tikker inn.
De timene er jeg nesten blitt helt
avhengig av. Da skjer det mye på
en gang, og det er veldig gøy!
Det var ingen selvfølge
at Tvedt skulle ende opp i
aksjemarkedet. Han er utdannet
siviløkonom og har senere tatt
Høyere revisorstudium ved Norges
Handelshøyskole (NHH). Han
har arbeidserfaring som revisor i
PricewaterhouseCoopers (PwC)
og konsernregnskapssjef i Elkem.
Da Alexander Miller kontaktet
ham i 2007, var Tvedt egentlig ikke
på utkikk etter ny jobb.
– Vi møttes over en lunsj og
snakket ikke så mye om jobb. Han
var vel mest interessert i å finne ut
om vi hadde god kjemi, sier Tvedt.
Viktig perspektiv
Kjemien må ha vært på plass, for
kort tid etterpå ble Tvedt ansatt
som analytiker i Ferd Invest. Han
ble en del av teamet, som den
gang besto av Alexander Miller og
Gaute Garshol.
– Det første året var oppgaven
min å understøtte Gaute og
Alexander med analyser, samtidig
som jeg skulle lære meg hvordan
aksjemarkedet fungerte. Og
jeg hadde virkelig to gode
læremestere! Det gikk sikkert ett
år eller to før jeg kunne gjøre
ordentlig nytte for meg. Siden har
det gått fremover, sier Tvedt.
Etter et års tid ble han
porteføljeforvalter, med ansvar for
å gjøre egne investeringer.
– I starten ble jeg nok passet
på mer enn jeg selv oppfattet.
Men etter 3-4 år vil jeg si at vi ble
ganske likestilte i forhold til å ta
beslutninger, sier Tvedt.
38-åringen legger ikke skjul på
at Garshols bortgang i mai fjor har
preget ham.
– Det er brutalt å se hvor
tilfeldig og hardt sykdom kan
ramme. Aksjekurser blir mindre
viktige når slike ting skjer. Selv
om Gaute var ti år eldre enn meg,
var vi i samme livssituasjon, med
familie og små barn. Måten han
taklet sykdommen på, og at han
valgte å komme på jobb og snakke
åpent om det, gjorde det lettere for
oss som sto rundt ham.
Lærerike feil
For tiden består Ferd Investteamet av Lars Christian Tvedt og
Samson Sørtveit. På sikt er planen
Ferd Invest
å utvide staben med én person til.
Arbeidsdagene til Tvedt har ikke
endret seg nevneverdig etter at han
formelt ble ansatt i stillingen som
direktør 1. april i år. Han er likevel
svært bevisst på ansvaret som følger
med stillingen.
– Teamet har alltid jobbet flatt,
og det kommer vi til å fortsette
med. Hvis det går bra, så deler vi
på æren. Den dagen det går dårlig
er det mitt ansvar. Det er sånn jeg
ser på denne jobben, sier Tvedt.
I løpet av sine 8 år i Ferd Invest
har Tvedt gjort noen blundere, og
enkelte av hans investeringer har
gått «ordentlig dårlig».
– Det har heldigvis ikke skjedd
så mange ganger. Samtidig har
jeg lært mer av mine feil enn de
investeringene som har vært gode,
sier Tvedt.
Evig konkurranse
Porteføljen til Ferd Invest har en
verdi på rundt 6 milliarder kroner.
I løpet av et år «snus porteføljen
én gang», det vil si at Ferd Invest
handler for mellom 5 og 6 milliarder i året. Mandatet er å investerer
i nordiske selskaper. I dag er de
inne i rundt 20 selskaper og målet
er å slå den nordiske aksjeindeksen.
– Konkurranseelementet i
denne jobben driver meg veldig.
Når oppgaven er å slå en børs kan
jeg hele tiden måle hvordan jeg
gjør det. Å ville være best er nok
en medfødt egenskap som preger
mye av det jeg gjør, sier Tvedt.
Å jobbe målrettet og forbedre
egne resultater har også gitt
avkastning i skiløypene. Da han
deltok i sitt første Marcialonga for
8 år siden fullførte han på 6 timer.
Nå ligger han på rundt 4 timer.
– Jeg trener vel 4-5 ganger i
uken, og har tredemølle hjemme.
Noen lurer kanskje på hvorfor
jeg gidder å bruke så mye tid på
trening, og kjemper hardt for å bli
blant de 500 beste i Marcialonga.
Man kan åpenbart bli syk i hodet
av dette. Men for meg er det blitt
en vane å skulle konkurrere. Kall
det en gjerne en avhengighet, sier
han og ler.
Meningsfullt: Lars Christian
Tvedt inntok nylig stillingen som
direktør for Ferd Invest. – Jeg setter
stor pris på de mange hyggelige
og dyktige kollegene i Ferd. Å
få være en del av Ferd Sosiale
Entreprenører, som styremedlem i
Trivselsleder, oppleves også som
meningsfullt, sier 38-åringen.
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 9
Elopak
Kunsten å få
det beste ut av
medarbeiderne
For Elopaks konserndirektør for HR og kommunikasjon er det et hovedmål å gjøre
selskapet samkjørt, med felles standarder og praksis i enheter verden over. Elopak skal
oppleves som ett og samme selskap i alle 80 land hvor det er aktivt – av kunder såvel
som av medarbeidere.
Gjennom snart to og et halvt
år har danske Lone Hass hatt et
over­ordnet ansvar for E
­ lopaks
menneskelige ressurser og
­kommunikasjon. Som konsern­
direktør og medlem av ledergruppen har hun fått inngående
kjennskap til det indre liv i et
av Norges mest internasjonale
selskaper, til organisasjonens sterke
og svake sider. Fra før har hun en
Ph.D-grad i organisasjonsstudier
og særdeles solid erfaring fra HR-­
ledelse i andre store multinasjonale
selskaper. Nå er hovedoppgavene å
bidra til at Elopaks overordnende
mål og strategier får sterkest mulig
gjennomslag i alle enheter, og til
at det utvikler seg en mest mulig
felles bedriftskultur.
Samme selskap – overalt
Nasjonale forskjeller? Ulik
ledelses­kultur? Jo, selvfølgelig.
Side 10 – Ferdmagasinet 02/2015
Det må man være seg bevisst i et
selskap som har 95 prosent av sine
medarbeidere utenfor Norge. Og
Elopak tilpasser seg selvsagt lokale
forhold og nasjonal lovgivning
så langt det er nødvendig, Men
hovedmålet står fast:
– Uavhengig av land skal
­markedet møte det samme
kundefokuserte selskapet, preget
av endringsvilje og høyt utviklet
kompetanse. Mens medarbeiderne
skal oppleve konsistent gjennom­
føring av prosesser, lik behandling og enhetlige rekrutterings­
prinsipper, sier HR-direktøren.
Stordriftsfordeler
Lone Hass understreker at en
helhetlig bedriftskultur er en
viktig forutsetning for at ­Elopak
skal kunne få full uttelling
av e­ conomies of scale – stor­
driftsfordeler er vel en rimelig
norsk oversettelse – på tvers av
alle nasjonale grenser. Og for
verdens tredje største produsent
av drikkekartong betyr stordrift
bokstavelig talt stor drift. Siste
år laget Elopak 13 milliarder
drikkekartonger fra råkartong
foredlet i egen regi, k­ onsernet
har 13 fabrikkanlegg, og driver
markedsføring, salg og service i
mer enn 80 m
­ arkeder globalt. I
tillegg kommer m
­ ekanisk industrivirksomhet med høy­teknologiske
fyllemaskiner i l­okomotivstørrelse
som hoved­produkt. Selskapet har
også en av de største forsknings- og
utviklingsavdelingene i norskbasert
næringsliv.
Et fellestrekk for alle m
­ arkeder
og enheter er i­midlertid en
­situasjon preget av skarp
­konkurranse på pris, kvalitet, servicenivå og innovasjonsevne, særlig
fra de to enda større aktørene i
det globale markedet for drikke­
kartong.
– For å beholde konkurranse­
kraften må vi utnytte de
menneskelige ressursene godt,
enten det dreier seg om lederskap,
rekruttering, kompetanse eller
innføring av «beste praksis». Og
endringsvilje er en nødvendig
egenskap hos oss alle, sier Hass.
Kartlegging
Nå betyr jo ikke stadige endringsprosesser at alt var galt før. Poenget
er at omgivelser og betingelser
forandrer seg, og dermed stilles det
nye krav til både ansatte og ledelse.
– Nylig gjennomførte vi
en omfattende kartlegging av
­Elopak-medarbeidernes tilfredshet og engasjement.Vi ønsket å
få et bilde av hvordan konsern­
ets grunnleggende verdier og
ledelsesprinsipper praktiseres til
Elopak
Det action-pregede ved
Elopak-kulturen fascinerer meg.
Economies of scale: Lone Hass understreker at en helhetlig bedriftskultur er en viktig
forutsetning for at Elopak skal kunne få full uttelling av stordriftsfordeler.
daglig. Resultatene var jevnt over
oppløftende, med meget høy
score for blant annet kundefokus,
sikkerhetsbevissthet og mål- og
rolleforståelse, forteller Hass, som
er særlig imponert over at kundefokus scorer 4,5 på en skala fra 1 til
5, høyest av alle spørsmål.
– Dette er unikt for en bedrift
der en stor del av de ansatte er
produksjonsmedarbeidere, og et
sterkt trekk ved Elopak-kulturen,
fastslår hun.
Forbedringspotensial
Men undersøkelsen viste også
at Elopak har forbedrings­
potensial. Dette gjelder først og
fremst mulighetene for personlig
utvikling og karrièrebygging, som
hadde lavest score med 3,4 – fulgt
av feedback fra ledere og ­kolleger,
dernest implementeringen av
endringsprosesser i organisasjonen.
– Vi er i full gang med å dra
nytte av det undersøkelsen viste
oss. Blant annet gjennomfører vi
en serie workshops for å styrke
kompetansen i endringsledelse,
og for å utvikle en bedre feedback-kultur. Både ledere og andre
medarbeidere må få en sterkere
bevissthet om verdien av klare
tilbakemeldinger, og av hvordan
de skal gis. Mange ledere må også
trene på å sette pris på tydelig
feedback fra underordnede. Dette
er ingen selvfølge, særlig ikke
i land med en mer hierarkisk
ledelseskultur enn vi er vant til fra
Skandinavia, sier Lone Hass.
Hun er imidlertid tydelig på
at workshops og kurs har sine
begrensninger, og at det som
styrker bedriftskulturen mest er at
medarbeidere opplever å bli sett,
at de blir vist oppmerksomhet og
tillit.
Lone Hass (52)
– Dette har mye med
­holdninger, innstilling og adferd
i hver­dagen å gjøre. Ledere med
personal­ansvar må være seg
dette bevisst, slik at de legger til
rette for at deres medarbeidere
får utviklingsmuligheter og kan
hente ut det beste av sitt potensial.
Dette er viktig for at vi skal kunne
rekruttere og beholde de mange
dyktige menneskene vi er avhengig
av, sier hun.
Action
Selv opplever Lone Hass Elopak
som et spennende og i­nspirerende
arbeidssted, som på flere måter
kombinerer trekk fra hennes
to foregående arbeidsgivere.
Også der ledet hun HR- og
kommunikasjons­funksjoner på
konsernnivå, først i en årrekke hos
det farmasøytiske konsernet Novo/
Novo Nordisk, Danmarks største
Stilling: Chief HR and Communications
Officer, Elopak.
Tidligere erfaring: Executive Vice
President i konsulentselskapet Cowi,
Senior Vice President i farmasi­
selskapene Novo og Novo Nordisk;
alle multinasjonale med hovedkontor i
Danmark. Også flere styreverv.
Utdannelse: Ph.D i organisasjonsstu­
dier fra Copenhagen Business School
(tidligere Handelshøjskolen i Køben­
havn), Master of Science med bedrifts­
økonomi og internasjonale utviklings­
studier, Roskilde Universitet (tidligere
Roskilde Universitetscenter).
Sivilstatus: Skilt, tre sønner, én på
20, tvillinger på 16 som fortsatt bor
hjemme.
Bor: København.
Utenom jobb: Leser skjønn­litteratur,
glad i å være ute i naturen og i
sommerhuset ved Sejerøbugten på
vestkysten av Sjælland. Om vinteren
er det ski som gjelder, hun er fast
kunde ved flere norske skisportsteder.
Liker å reise, med tur til toppen av
Kilimanjaro 5895 meter over havet
som et høydepunkt i både konkret og
overført betydning.
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 11
Elopak
Flyttesjau i
Montreal
selskap regnet i markedsverdi.
Senere hadde hun en tilsvarende
jobb i konsulentselskapet Cowi,
også det en internasjonal storaktør
i sin bransje.
– I Elopaks fokus på matvaresikkerhet og hygiene gjenkjenner
jeg trekk fra farmasiverdenens
­produksjonspraksis. Jeg opplever
det fortsatt som betryggende å
arbeide i et selskap der jeg ofte
møter medarbeidere i hvite frakker
og med petri-skålene under full
kontroll. Cowi er på sin side et
ingeniørtungt selskap, og jeg
gjenkjenner mye av det beste
ved k­ ulturen der i Elopaks høy­
kvalifiserte ingeniørmiljøer, sier
hun.
Det som fascinerer mest hos
Elopak er imidlertid det Hass
omtaler som en mer action-preget
kultur:
– Farmasibransjen er preget av
forsiktighet og fokus på å forebygge, mens rådgivende ingeniører
har en tendens til å være svært
grundige og litt konservative. Hos
Elopak er helten den som løser
problemer, som utforsker ideer
og setter nye tanker ut i livet. Det
­passer til min grunnholdning
– at alt skal kunne være mulig.
­Dessuten liker jeg action!
Oslo og København
Lone Hass legger til at hun liker
nordmenn også, og at hun er
glad i å stå på ski. Begge deler
kan komme godt med. Elopaks
HR-virksomhet styres fra konsernhovedkontoret på Skøyen i Oslo,
hun må med andre ord tilbringe
mye tid i Norges hovedstad, selv
om hun bor i København og ofte
er på reise til konsernets enheter i
andre land.
– Vi prøver riktignok å avvikle
mest mulig av møtevirksomheten
ved hjelp av videokonferanser, både
av ressurs- og miljøhensyn. Men av
og til er det riktig og nødvendig å
møtes ansikt til ansikt, sier hun.
Den sentrale HR- og
Side 12 – Ferdmagasinet 02/2015
­kommunikasjonsstaben ved
hovedkontoret består av fire personer i tillegg til Lone Hass. Men
funksjonen omfatter også av et
nettverk med 25 HR-ledere som
ivaretar ­konsernets rundt 2800
med­arbeidere lokalt i forskjellige
land og enheter.
– Disse lederne rapporterer
både til sine lokale sjefer og til
meg. Jeg er på min side avhengig
av løpende kontakt, med gode
systemer for tilbakemeldinger og
utveksling av ideer. Dette fungerer
bra, men kan som det meste
annet forbedres. Og det er noe
vi ­arbeider med. HR-funksjonen
er jo ikke mindre avhengig av å
kunne omstille seg enn resten av
Elopak, sier hun.
I mai ble det startet prøvepro­
duksjon på de første maskine­
ne i Elopak Canadas nybygg i
Boisbriand i Montreal, nokså
nøyaktig ett år etter at det første
spadetaket ble tatt. Innflyttingen
har imidlertid pågått for fullt fra
byget sto ferdig litt før jul, og det
meste av administrasjonen flyttet
over fra de gamle lokalene allerede
i mars. Innflyttings­prosessen
kommer forøvrig til å pågå helt til
første kvartal neste år, det er store
mengder komplisert maskineri
som monteres. Mye hentes fra den
­gamle fabrikken, men også mye
nytt skal inn i bygget, som med et
areal på 28 500 kvadratmeter er
dobbelt så stort. Blant annet skal
det monteres en helt ny produk­
sjonslinje i tillegg til den eksis­
terende, noe som betyr at også
produksjons­kapasiteten dobles.
Satsingen på ny konverter­
fabrikk for det nordamerikanske
markedet er et ledd i Elopaks
­ambisiøse vekststrategi for
Canada og USA. Sistnevnte er
riktignok både drikkekartongens
og Pure-Paks hjemland, men fra
syttitallet og utover har plast­
flasker overtatt det meste av
­markedet. Nå er drikkekartongen
på fremmarsj igjen, blant annet
som resultat av økende miljø­
bevissthet.
Plasseringen i Boisbriand ble
valgt fordi tomten har svært gode
kommunikasjonsforhold med
direkte tilgang til jernbanelinje.
Den gir også god plass for videre
ekspansjon i fremtiden. For Elopak
var det viktig å forbli i Montreal,
slik at selskapet unngikk å miste
dyktige medarbeidere som ikke
ville flytte.
Nå er drikkekartongen på
fremmarsj igjen i Canada og USA,
blant annet som resultat av økende
miljøbevissthet.
Elopak AS
•Verdens tredje største leverandør
av emballasjesystemer for flytende
næringsmidler, med løsninger for
både fersktappede og langtids­
holdbare aseptiske produkter.
Emballasjen markedsføres i mer enn
80 land.
•Global omsetning 6,8 milliarder
kroner, produserte over 13 milliarder
kartonger i 2014. Ca. 2 800 ansatte.
95 prosent av medarbeiderne og 97
prosent av salget er utenfor Norge.
•Inngår i Ferd Capitals portefølje.
•Hjemmeside: www.elopak.com
•Twitter: @pure_pak
Ekspansjon: Elopaks nye fabrikkanlegg i Montreal får dobbel kapasitet i forhold
til det gamle. Etterspørselen etter drikkekartong øker raskt i USA og Canada – en
følge av sterkere miljøbevissthet.
TeleComputing
Styrker seg i Sverige
TeleComputing vokser videre, både organisk og ved oppkjøp. Siste tilskudd kom gjennom
overtagelsen av det internasjonale konsulentselskapet Sopra Sterias avdeling for IT-drift
i Sverige.
– For TeleComputing er IT-drift
kjernevirksomhet. Sopra Steria
ønsker på sin side å konsentrere
seg om å bygge opp en kraftfull
konsulent­organisasjon i Sverige,
og vil sentralisere IT-driften for
Norden til Norge. Og da var det
en nærliggende og god løsning at
TeleComputings svenske datter­
selskap gikk inn som ny eier av
Sopra Sterias IT-driftsavdeling
i Sverige, sier Dagfinn Teigland,
Senior Investment Manager i
Ferd Capital, og sammen med
TeleComputing AS
•Ledende leverandør av IT-tjenester i
det nordiske SMB-markedet.
•Leverer et komplett spekter av
løsninger innen IT-drift, outsourcing,
IT on demand og tilhørende SaaS-tje­
nester (Software as a Service).
•Datterselskapet Kentor er en leden­
de systemintegrator som tilbyr tje­
nester innenfor systemintegrasjon,
systemutvikling og IT-rådgivning.
•Etablert i Norge i 1997 og Sverige
i 1998.
•Hovedkontor på Billingstad, kontorer
i Stavanger, Bryne og Bergen, og i
Kista i Stockholm.
•Rundt 700 ansatte, omsetning nær
1,3 milliarder kroner (2014).
•Tidligere børsnotert. I februar 2010
ble Ferd Capital og Sabaro Invest­
ments likeverdige hovedeiere, fra
mai 2011 er Ferd Capital hovedeier
alene med 96 prosents eierandel.
•Peter Sunde og Dagfinn Teigland re­
presenterer Ferd i styret, henholds­
vis som styreleder og styremedlem.
•Hjemmeside www.telecomputing.no
Investment Director og Co-Head
Peter Sunde ansvarlig for å følge
opp Ferds engasjement i TeleComputing.
Overtar kunder og ansatte
Kjøpet ble gjennomført første mai,
og omfatter driftsavtaler for et
tyvetalls kunder.
– Blant disse er det en
rekke offentlige virksomheter,
og overtagelsen innebærer at
TeleComputing får en betydelig
styrket posisjon innenfor offentlig
sektor i Sverige, sier Teigland. Han
legger til at også 27 tidligere Sopra
­Steria-medarbeidere er blitt med
over til TeleComputing Sweden
AB.
– Oppkjøpet passer godt inn i
TeleComputings vekstambisjoner,
som blant annet har som mål at
omsetningen i 2017 skal passere
to milliarder kroner, sier Teigland.
Han mener ellers at virksomheten
som nå er overtatt passer godt inn
i TeleComputings organisasjon,
og at behovene hos kundene som
overtas er helt i samsvar med hva
selskapet kan levere.
Det er et synspunkt som Sven
Tore Kaasa, administrerende
direktør for TeleComputing, deler
fullt ut.
– Vi kan levere de samme
IT-tjenestene som kundene vi
overtar hittil har fått fra Sopra
Steria, og vi vil oppfylle alle
eksisterende avtaler til punkt og
prikke. I tillegg tilbyr vi en bredere
t­jenesteprofil som kan ivareta
videre vekst og nye behov, uttaler
han.
Rask vekst
TeleComputing-konsernet er ellers
inne i en periode av rask vekst
som leverandør av IT-tjenester,
med små og mellomstore nordiske
bedrifter som viktigste målgruppe.
– Det er tydeligvis stadig flere
som ser verdien av sentralisert
IT-drift – eller IT on demand,
software as a service, IT som en
funksjon, cloud computing. Kjært
barn har mange navn, men grunntanken er at man som bruker ikke
har programvaren installert på sin
egen harddisk, men henter det man
trenger i øyeblikket fra en server
via nettet, sier Teigland.
Slik har kundene alltid tilgang
til programvaren de bruker i
oppdatert versjon, uavhengig av
hvor de befinner seg. Og bedriften
slipper å ha egne servere i huset,
og kan klare seg med få eller ingen
egne medarbeidere på support­
siden.
– TeleComputing har markert
seg sterkt innenfor dette området
med markedsledende og miljøvennlige løsninger. I tillegg tilbyr
selskapet rådgivning og system­
utvikling gjennom datters­elskapet
Kentor, som blant annet har
spesialister innenfor flere bransjer,
og derfor også kan tilby bransjetilpassede løsninger, sier Dagfinn
Teigland.
Overtar: Dagfinn Teigland legger vekt på
at Sopra Sterias svenske IT-driftsavdeling
passer godt inn i TeleComputings
organisasjon og vekstambisjoner.
Bredere tjenesteprofil: Sven Tore Kaasa
understreker at TeleComputing vil
oppfylle alle overtatte avtaler, og i tillegg
kan ivareta nye behov hos kundene.
Oppkjøpet passer godt inn i TeleComputings vekst­
ambisjoner, som blant annet har som mål at omsetningen i
2017 skal passere to milliarder kroner.
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 13
Ferd Capital
Satser på seismikk
Like før jul ble Ferd Capital største eier i det børsnoterte Petroleum
Geo-Services, et globalt norskbasert selskap med en ledende
posisjon innen seismikkindustrien.
«Ferd AS har i dag, den 11. desember 2014, kjøpt 11 256 531 aksjer
i Petroleum Geo-Services ASA
(PGS). Etter kjøpet eier Ferd AS 21
997 800 aksjer i PGS, tilsvarende
en eierandel på 10,1 % av aksjene.
Ferd AS har med dette krysset både
5 % og 10 % grensen i PGS.» Dette
kunne man lese i en flaggemelding
til Oslo Børs i midten av desember.
Største eier
– Meldingen markerte et sluttpunkt i en prosess som hadde
pågått en stund, og hvor vi kjøpte
oss opp som største eier i PGS,
forteller Runar Kvåle, Senior
Investment Manager i Ferd Capital.
Sammen med Investment Director
og Co-Head Morten Borge og
Associate Maria Syse utarbeidet
han grunnlaget for Ferds beslutning om å investere i det norskbaserte selskapet, som har en ledende
posisjon innenfor seismikkbransjen
internasjonalt.
– Ferd ble forøvrig godt mottatt
av både ledelsen og styret i PGS,
sier Morten Borge, som nylig selv
ble valgt inn som styremedlem.
Han foreller at han opplever styret
som sterkt og velfungerende, og
at representantene har lang og
bred erfaring, flere av dem også
internasjonalt.
– Jeg ser frem til å samarbeide
med dem. PGS er en imponerende
og spennende bedrift som det er
meget interessant å få muligheten
til å engasjere seg i, sier han.
Næringsklynge
PGS er forøvrig et selskap Ferd
Capital har fulgt med på lenge,
sammen med andre aktører i seismikkbransjen. Det vil si selskaper
Side 14 – Ferdmagasinet 02/2015
som undersøker de geologiske
formasjonene under havbunn og
jordoverflate for å danne seg et
bilde av forholdene, og dermed
øke sannsynligheten for å finne
olje og gass.
– Seismikk er en global industri, men i Norge er det bygget opp
en næringsklynge hvor en rekke
av de ledende aktørene er norske,
eller har sitt utspring i Norge, sier
Maria Syse.
Syklisk bransje
Seismikkselskapene er blant aktørene i olje- og gassindustrien som
merker sykliske svingninger først –
rett og slett fordi jobben de utfører
ligger langt fremme på veien fra
tidlig letefase til utbygging og drift
av et oljefelt. Når oljeselskapene
demper aktiviteten for å spare
kostnader, er det letevirksomheten
som ofte rammes først. Som følge
av dette hadde de børsnoterte
seismikkselskapene opplevd et
kraftig kursfall gjennom både 2013
og 2014.
– Vi har imidlertid en sterk tro
på at det fortsatt vil være et langsiktig behov for denne type tjenester, til tross for at vil være perioder
der aktivitetsnivået reduseres. Det
er i slike perioder kan det oppstå
spennende muligheter, sier Runar
Kvåle.
Omfattende prosess
Med dette som bakgrunn startet
teamet bak Ferd Capitals engasjement et meget omfattende arbeid
for å analysere industrien. I prosessen tok man utgangspunkt i hele
verdikjeden og kartla alle aktørene
og deres relative posisjon.
– Vi var fullt klar over at
bransjen sto overfor noen svært
krevende år. Dermed var det
svært viktig å få en god forståelse
av hvert enkelt selskap, og evnen
det har til å komme igjennom og
Spesialskip for seismikk: Ramform Titan er et av tolv fartøyer i PGS’ moderne og høyteknologiske offshore-flåte. Foto: PGS.
Ferd Capital
PGS er en imponerende og spennende bedrift som det
er meget interessant å få muligheten til å engasjere seg i.
styrket ut av et krevende marked,
sier Maria Syse.
– Og ut fra en helhetsvurdering
dannet det seg et bilde av PGS
som den mest interessante aktøren,
sier Morten Borge – og nevner
momenter som en moderne og
kostnadseffektiv flåte, et attraktivt
multiklient-bibliotek og en sterk
teknologiplattform.
– I tillegg så vi at selskapet har
en solid balanse sammenlignet med
konkurrenter, og en sterk og kompetent ledelse som har sørget for
at PGS er godt rustet for å klare
seg gjennom den kraftige nedturen
offshoreindustrien er på vei inn i
kjølvannet av fallende oljepriser,
understreker Runar Kvåle.
Han legger til at aksjekursen
hadde falt ganske kraftig gjennom
2014:
– Vi vurderte prisingen av
aksjene mot slutten av året som
attraktiv. Forholdet mellom risiko
og avkastningspotensial på mellomlang til lang sikt virket også
gunstig, sier han.
Teamet: Maria Syse, Runar
Kvåle og Morten Borge
har utarbeidet grunnlaget
for Ferds beslutning om å
investere i PGS.
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 15
Aibel
Vant viktig kontrakt
for Maria-feltet
Nytt oppdrag for Statoil: Etter fjorårets omfattende omstillingsprosess har Aibel nok en
gang gått seirende ut i hard konkurranse med andre aktører.
I begynnelsen av mai kunne
Aibel undertegne en ny og viktig
kontrakt med Statoil – denne
gangen i tilknytning til Maria-­
feltet på Haltenbanken. Kontrakten
omfatter dels en rekke oppgaver
for å øke vanninjeksjonskapasiteten
på Heidrun, dels arbeidet med å
koble opp vanninjeksjon fra denne
plattformen til brønnene på Maria-­
feltet via stigerør. Kontrakt­en
inkluderer ingeniørtjenester,
innkjøp, fabrikasjon og installasjon,
dessuten en rekke modifikasjonsoppdrag som er nødvendige for å
kunne gjennomføre oppkoblingen
på Heidrun. Totalt har kontrakten
en verdi på 860 millioner kroner.
Resultat av vellykket omstilling
– Vi er svært glade for å ha sikret
oss dette oppdraget i et vanskelig marked. At vi klarte å vinne
frem i den harde konkurransen
viser at omstillingene vi har gjort
i selskapet har hatt en positiv
Da ble det igangsatt et systematisk
arbeid for å styrke produktivitet og
konkurranse­kraft, og resultatene
har vist seg å være et viktig bidrag
til å styrke Aibels konkurransekraft.
Styres fra Haugesund
Arbeidene for Maria-feltet
skal ­styres fra Aibels kontor i
­Haugesund. De vil på det meste
engasjere 170 medarbeidere, og
starter umiddelbart, med ferdigstillelse våren 2018. Aibels oppdragsgiver i kontrakten er Statoil,
som står som ansvarlig for den
delen av Maria-utbyggingen som
­berører Heidrun. Det er imidlertid
­Wintershall, Tysklands største internasjonale produsent av råolje og
naturgass, som er operatør på feltet,
og som har hovedansvaret for de
tekniske løsningene som er valgt.
leting og produksjon i Europa
og Midtøsten, understreker at
­selskapet er kommet frem til en
innovativ og kostnadseffektiv løsning som gjør utbygging og drift
mulig, selv i en tid med lav oljepris.
Vanninjeksjon
På selve Maria-feltet skal
det plasseres to undervanns­
installasjoner over oljereservoaret.
Disse enhetene knyttes så opp til
allerede eksisterende installasjoner
på Kristin-, Heidrun- og Åsgard
B-feltene gjennom et omfattende
undersjøisk nettverk, blant annet
for å gjøre det mulig å pumpe store
mengder vann under selve olje-
Innovativ utbygging
Utbyggingsplanen for Maria-­feltet
er forøvrig uvanlig ved at det
At vi klarte å vinne frem i hard
konkurranse viser at omstillingene vi har
gjort i selskapet har hatt en positiv effekt.
effekt, uttalte Aibels konsernsjef
Jan Skogseth da tildelingen ble
offentliggjort – og viste til den
omfattende prosessen Aibel gjennomførte i fjor sommer og høst.
Side 16 – Ferdmagasinet 02/2015
gjøres utstrakt bruk av e­ ksisterende
infrastruktur fra andre felt på
­Haltenbanken i Norskehavet.
­Martin Bachman, Wintershalls
konserndirektør med ansvar for
Bruker eksisterende infrastruktur: Vanninjeksjon på Maria-feltet drives fra
Heidrun-plattformen, og deler av Aibels oppdrag skal utføres her. Foto: Statoil
Aibel
Olje- og energi­
ministeren hedrer
Aibels storkontrakt
Olje- og energiminister
Tord Lien (Frp) besøkte
Aibels kontor i Asker i
­slutten av mars, i for­
bindelse med ­selskapets
tildeling av Johan
­Sverdrup-kontrakten.
Vant i hard konkurranse: Kontrakten
viser at omstillingene i Aibel har hatt en
positiv effekt, mener Jan Skogseth.
Foto: Elisabeth Tønnesen/Aibel
reservoaret, såkalt vanninjeksjon.
Dette gjøres for å opprettholde
volumet og trykket på væskemengden i reservoaret, noe som er
en forutsetning for å kunne presse
ut mest mulig olje og gass. Det er
dette injeksjonsvannet som skal
hentes fra Heidrun-plattformen
gjennom installasjoner Aibel nå har
fått ansvaret for.
Maria-feltet ligger rundt 200
kilometer fra land, 20 kilometer øst
for Kristin og 45 kilometer sør for
Heidrun. Feltet inneholder anslagsvis 130 millioner fat olje og over to
milliarder kubikkmeter gass.
Tekst: Irina Lee
24. februar ble det kjent at Aibel
fikk tildelt kontrakten for prosjekt­
ering, innkjøp og bygging av dekket
til boreplattformen på Johan
Sverdrup-feltet. Kontrakten har
en estimert verdi på 8 milliarder
­kroner, og utgjør 6000 årsverk frem
til plattformen står ferdig i 2018.
– Det er ikke hverdagskost
at et norsk oljeserviceselskap
vinner en så stor kontrakt. Under
sitt besøk fremhevet Tord Lien at
norske leverandører kan hevde seg
i et internasjonalt presset marked,
sier prosjektdirektør Stig Jessen
ved Aibels kontor i Asker, som er
ansvarlig for kontrakten.
Etter å ha møtt de ansatte,
fikk olje- og energiministeren en
presentasjon av prosessen med
å styre Norges største industri­
prosjekt.
– Jeg ble imponert over
ministerens interesse og
­engasjement om oljebransjen
i ­Norge. Jeg har tillit til at han
­virkelig bryr seg, og han har et
veldig høyt kunnskapsnivå om
et stort og komplekst felt, sier
Jessen.
Jessen peker også på at
ministerbesøket, i likhet med
statsminister Erna Solbergs besøk
på Aibels hovedkontor i Stavanger
samme dag som tildelingen ble
kjent, har stor betydning internt.
– At vi vinner en så stor
kontrakt, og at både statsminister
og olje- og energiministeren gjør
stas på oss, betyr mye. Det skaper
en positiv blest om firmaet, som
bidrar til en følelse fellesskap og
større eierskap til bedriften, sier
Jessen.
Visitt: Prosjektdirektør Stig Jessen i Aibel ønsket olje- og energiminister Tord Lien
(Frp) velkommen. Foto: Aibel
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 17
Swix Sport
Lundhags lanserer
moderne klassiker
Den tradisjonsrike friluftslivsbedriften Lundhags har tatt utgangspunkt i klassiske
modeller i den nye «Heritage»-kolleksjonen. Med den urbane støvelserien tar selskapet
et steg over i nye markeder.
Side 18 – Ferdmagasinet 02/2015
Swix Sport
Lundhags
•I 1932 begynte Jonas Lundhag å
produsere sko og støvler i et lite sko­
makeri i Jämtland. Hans ambisjon
var å lage støvler som var så solide
at de holdt hele livet.
•EQT Opportunity Fund kjøpte fleste­
parten av aksjene i det familieeide
selskapet i 2007. I januar 2012
kjøpte Swix denne aksjeposten, og
selskapet er i dag et heleid datter­
selskap av Swix Sport AS.
•I tillegg til sko og støvler, produserer
Lundhags i dag fritidsklær og rygg­
sekker. Selskapet har i dag størst
omsetning på klær, og har en sterk
posisjon i Norge og Sverige. Selska­
pet eksporterer også til Finland og
Tyskland.
•Hjemmeside: www.lundhags.se
Foto: Lundhag
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 19
Swix Sport
Klassiker: Lundhags nye skokolleksjon «Heritage»
satser på tidløst design og høy kvalitet. Foto: Lundhag
Tekst: Irina Lee
«Skomaker, bli ved din lest», sies
det. Det har skomakerne hos
Lundhags tatt på alvor: De har gått
i sitt eget arkiv for å finne inspirasjon til morgendagens fottøy.
– Vi har utviklet ulike typer
sko i mer enn 80 år. Da min
farfar startet selskapet i 1932 laget
han sko på bestilling. Senere har
selskapet produsert en lang rekke
ulike modeller – alt fra tresko til
slalåmstøvler og fjellstøvler, sier
Mats Håkan Lundhag, produktsjef
for sko i selskapet.
Høy kvalitet
I disse dager lanserer Lundhags
en helt ny og moderne kolleksjon
under navnet «Heritage». Dette
er moderne kvalitetsstøvler i en
høyere prisklasse, som i Norge vil
få en utsalgspris på mellom 2 500
og 3 000 kroner. Designer Niklas
Karlsson, som ble ansatt i selskapet
i fjor, har spilt en sentral rolle i
utviklingen av den nye kolleksjon,
sammen med produktsjefen.
– Tanken har vært å bringe det
beste fra friluftsmodellene våre inn
i ulike typer fottøy til hverdagsbruk. Man skal ikke behøve å gå
rundt en vannpytt selv om man
er i byen og det er dårlig vær, sier
produktsjef Mats Håkan Lundhag.
I likhet med alle andre
Lundhags­produkter er stølvene av
høy kvalitet. Skinnet er oksehuder fra Nord- og Mellom-­
Tyskland, som behandles ved et
tysk garveri. Fottøyet produseres
ved en små­skalabedrift i Portugal,
slik at Lundhags har kontroll med
­kvaliteten i alle ledd.
– I stedet for å kjøpe container­
lass med store kolleksjoner, er
vi heller restriktive i forhold til
volum.Vi jobber ikke med bruk
og kast-produkter, men legger vekt
på at produktene kan repareres
slik at de kan ha lang levetid, sier
produktsjefen.
På alle sko og støvler fra Lundhags er det mulig å bytte ut sålene,
nettopp med tanke på at man skal
kunne ha en støvel i mange, mange år.
Side 20 – Ferdmagasinet 02/2015
Tidløst design
Av samme grunn lanseres
­«Heritage»-skoene som unisexmodeller i tidløse farger som svart,
brunt og lyst skinn.
– Det er viktig for oss at vi ikke
lager for «raske» produkter, derfor
har vi valgt farger som holder seg
i mange år. Hadde vi satset på rosa,
ville ingen ønsket å gå med dem
neste sesong.Ved å velge tradi­
sjonelle og tidløse farger bidrar vi
til at kundene kan bruke skoene i
mange år, sier Lundhag.
Administrerende direktør
­Henrik Ottosson forklarer at
selskapets tidløse produkter er et
«aktivt miljøvalg».
– Den viktigste delen av vår
filosofi er å lage produkter som
skal holde lenge. Derfor jobber vi
ikke med mote eller trender. Det
gjenspeiler seg i hvilke materialer
vi velger, kvaliteten på produktene
og designet vårt.Våre valg skal
være omsorgsfulle, sier Ottosson.
Bredere marked
«Heritage»-kolleksjonen består av
fem modeller, oppkalt etter gamle
håndverk, som Tanner (garver)
og Cobbler (skomaker). Alle er
inspirert av gamle, klassiske worker
boots.
– Dette er en urban støvelserie
med en moderne touch, tilpasset
for hverdagsbruk. Selv om disse
modellene ikke er laget for å gå
med i fjellet, har vi stilt samme
krav til kvalitet og holdbarhet som
til støvlene vi lager til fritidsbruk,
sier Ottosson.
Lundhags håper samtidig at
kolleksjonen vil treffe en bredere
målgruppe – både de som kjenner
selskapets produkter fra tidligere,
og nye kunder som kan oppdage
merket gjennom «Heritage»-­
kolleksjonen.
– Det er viktig å finne nye
målgrupper, og disse modellene
kan være en inngang for kunder
som er interessert i kvalitet, men
som ikke kjenner oss fra tidligere,
sier Lundhag.
Vellykket oppkjøp
Lundhags startet som skoprodusent
i 1932, og i Sverige er selskapet mest kjent for sine fjellsko. I
1997 lanserte Lundhags sin første
kleskolleksjon, og våren 2000 ble
ryggsekkene lansert. I dag har
­kjeden størst omsetning på klær.
– Skoene utgjør likevel hjertet
i selskapet vårt. Det er et gammelt
håndverk hvor vi besitter stor
kunnskap, sier Ottosson.
I januar 2012 kjøpte Swix
det svenske selskapet fra EQT
Opportunity Fund, som hadde
kjøpt flesteparten av aksjene i det
familieeide konsernet i 2007. Swix’
overtakelse har vist seg å være
vellykket – både for svenskene og
nordmennene.
– Det var to grunner til at vi
ønsket å kjøpe Lundhags: For det
første ville vi ha et større grep om
outdoormarkedet. For det andre
ville vi ha en port inn i Sverige,
sier administrerende direktør Ulf
Bjerknes i Swix.
Begge ønsker har gått i opp­
fyllelse. Lundhags har siden overtakelsen hatt en betydelig vekst, og
underskudd er blitt snudd til overskudd. Samtidig har Swix hatt en
eventyrlig fremgang i Sverige siden
2011. En viktig årsak er at Swix
gikk over fra en svensk distributør
til å benytte seg av Lundhags vel­
etablerte nettverk av lager, butikker
og administrasjon.
– Å kjøpe Lundhags var en klok
beslutning. Men vi har ikke funnet
gull, resultatene handler p­ rimært
om hard jobbing.Vi har hatt mye
fokus på detaljer, endret litt internt
i organisasjonen, og fått på plass
mer struktur.Vi har også satset
på en del nye produkt­lanseringer.
«Heritage»-kolleksjonen er en del
av dette, sier Bjerknes.
Skandinavisk suksess
I 2014 hadde det svenske selskapet
rundt 30 ansatte. Sverige er Lundhags største marked, tett etterfulgt
av Norge. Merkevaren opplever
i disse dager også sterk vekst i
Tyskland, hvor selskapet selger sine
produkter gjennom Swix’ tyske
datterselskap.
Administrerende direktør
­Henrik Ottosson i Lundhags er
godt fornøyd med Swix som eiere.
– Det har vært et lykkelig
oppkjøp, og jeg opplever at vi har
en fin dialog. De har tatt vare på
den kompetansen vi har, samtidig
som de har tilført kompetanse fra
sin side. Nå har vi funnet en fin
balanse mellom selskapene, sier
Ottosson.
Swix Sport
Farfars Fotspor: Farfaren til Mats Håkan Lundhag
startet selskapet i 1932. I dag er sønnesønnen produktsjef
for sko i det tradisjonsrike selskapet. Foto: Lundhag
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 21
Ferd
NMI-investorer
besøkte Kenya
NMIs investeringer i mikrofinansinstitusjoner bedrer livskvaliteten til tusenvis av kvinner
og familier. I mai ble investorene invitert til Kenya for å se resultatene med egne øyne.
Tekst: Irina Lee
Norsk mikrofinansinitiativ (NMI)
ble etablert som et samarbeid mellom private selskaper og offentlige
institusjoner i 2008. Selskapet har
som mål å skape både finansielle
og sosiale resultater. For første
gang har institusjonen nå tatt med
investorene «ut i felt» for å få et
inntrykk av resultatene på nært
hold.
Turen gikk til Kenya fra 18.
til 21. mai. I tillegg til NMI-leder
Arthur Sletteberg, deltok Head
of Risk Alloctaion Christian
­Halvorsen i Ferd, rådgiver Erik
Syrstad i KLP og investeringsrådgiver Marianne Halvorsen i
Norfund. Eierselskapene DnB
Livforsikring og Storebrand hadde
ikke anledning til å delta.
Lånegrupper
Christian Halvorsen sitter i investeringskomiteen i NMI, hvor han
er med på å vurdere selskapets
investeringer, og er i tillegg vara­
representant for Johan H. Andresen
i NMI-styret.
– Jeg har fulgt selskapet en god
stund, men det har hele tiden vært
fra møterommet i Oslo. Å komme
ut i felt gir en større forståelse av
nytten, og mer innsikt i hvordan
mikrofinansiering fungerer, sier
han.
I løpet av to tettpakkede dager
i Nairobi og omegn fikk NMI-­
investorene se mikrofinansiering
Side 22 – Ferdmagasinet 02/2015
Nytt hus: Patricia Kanini har vært kunde hos Kenya Women Finance Trust i 15 år. Hun tjener penger på å selge grønnsaker på
markedet, og har lånt 8 000 kroner for å bygge et nytt hus. Her står hun sammen med sine seks barnebarn, og Erik Syrstad fra KLP
(fra venstre), Arthur Sletteberg fra NMI, Christian Halvorsen fra Ferd, og Marianne Halvorsen fra Norfund. Foto: KLP/Ferd
i praksis. I Kenya startet NMI
med å gi et lån til Kenya Women
Finance Trust i 2010, og i 2014
gikk de også inn på eiersiden. Som
betydelig eier er NMI representert
i styret til selskapet. Kenya Women
Finance Trust startet opp med å gi
lån til kenyanske kvinner, og tilbyr
i dag også spareprodukter til de
samme kundene.
Kvinnene er organisert i såkalte
lånegrupper, der de står gjensidig
ansvarlige for hverandres lån. For
å få innpass i gruppen, må man bli
anbefalt av andre medlemmer.
– Lånegruppene utgjør et sosial
nettverk, som selv foretar den
nødvendige «bakgrunnssjekken» til
nye medlemmer. De blir en slags
vennegjeng, der alle har interesse
av at de andre skal lykkes. Hvis
noen ikke gjør opp for seg, mister
de plassen i gruppen. Det skaper et
incentiv for å følge opp sine låneforpliktelser – ikke bare overfor en
bank langt borte, men også overfor
vennene, sier Halvorsen.
Ferd
Lånegruppe: Under sitt besøk i Kenya i mai, fikk NMI-investorene møte lånegruppen Juhudi Women Group fra byen Masii, to timer øst for Nairobi. De har vært kunder av
Kenya Women Finance Trust (KWFT) i 10 år. Flere representanter fra KWFT var også med NMI-investorene ut i felt. Foto: KLP/Ferd
Bedre livskvalitet
Lån som gis gjennom Kenya
Women Finance Trust ligger
hovedsakelig på mellom 800 og
8 000 kroner. Nykommere får låne
et lite beløp. Lånegruppemedlemmer, som har vist at de klarer
å gjøre opp for seg, får etter hvert
låne større summer.
Mikrofinansiering gjør
kvinnene i stand til å investere i
løsninger, for eksempel vanntanker
eller energieffektive ovner, som
øker deres fleksibilitet og bedrer
livskvaliteten.
– Vi møtte en kvinne som
hadde fått låne penger til å kjøpe
en svær vanntank, som sto utenfor
huset.Ved hjelp av takrenner fikk
hun samlet rent drikkevann fra
taket når det regnet. Dermed slapp
hun å gå fem kilometer hver dag
for å hente vann fra en kilde, som
ofte var forurenset. Tiden hun
sparte brukte hun nå på å selge
sko og klær på markedet, sier
­Halvorsen.
En annen kvinne fortalte om
at hun hadde fått lån til å kjøpe et
solcellepanel, som genererte nok
strøm til å drifte et par lamper.
Dermed kunne barna hennes fortsette å gjøre lekser etter at solen
gikk ned om kvelden.
– Det var fascinerende å se
resultatene på nært hold. Å se at
mikrofinansiering er med på bedre
livskvaliteten til disse familiene
var veldig rørende, sier Christian
Halvorsen.
Vi har et ønske om å konsentrere
ressursene for å gjøre en god jobb
der vi er, og rette innsatsen mot
der det trengs mest, sier Halvorsen,
som minner om at fondet fortsatt
har plass til flere investorer.
Rent vann: Esther Mutio
driver en butikk som selger sko
og klær. Hun har vært kunde i
Kenya Woen Finance Trust i 5
år, og har lånt 3200 kroner for
å finansiere en ny vanntank.
Foto: KLP/Ferd
Nytt fond
NMI er i disse dager i gang med
å sluttføre innhenting av ny kapital
til et tredje investeringsfond, Fund
III, som retter seg mot Øst-Afrika,
India og Sørøst-Asia. I tillegg til de
fem eksisterende investorene, har
TD Veen i Stavanger blitt med som
investor.
– Fund III satser videre i
områder NMI allerede er etablert.
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 23
Ferd Eiendom
Sterkt salg og stigende
priser på Ensjø
– Vi merker at stadig flere får øynene opp for Ensjø-området.
Første kvartal kunne gjøres opp med sterkt salg i den nye
­bydelen, og vi registrerer også at prisene er i ferd med å stige,
forteller Silje Strøm, markedssjef i Ferd Eiendom.
Petersborgkvartalet: Fortsatt er noen av totalt 210 boliger til salgs. Kvartalet ligger ut mot urbane Tiedemannskvartalet på den
ene siden, og parkaktige arealer på de andre. Ærverdige Petersborg, som har gitt kvartalet navn, til venstre i bildet.
I Tiedemannsbyen nærmer
­andelen solgte leiligheter i Petersborgkvartalet seg seksti prosent,
etter at hele 38 boliger ble solgt i
månedene april og mai i år.
– Dette betyr at ca. 80 boliger
fortsatt er tilgjengelig for interesserte kjøpere, medregnet siste
salgstrinn i Petersborgkvartalet,
som ble lagt ut for salg i april i år,
sier Silje Strøm.
Petersborgkvartalet er andre
utbyggingstrinn i Tiedemannsbyen. Det består av 210 boliger,
og i tillegg næringslokaler vendt
ut mot Tiedemannstorget, som
blir den sentrale møteplassen i
området.
– Langs plassen blir det
Side 24 – Ferdmagasinet 02/2015
butikker, serveringssteder og
andre publikumsrettede funk­
sjoner. Også ærverdige Petersborg
– villaen som har gitt kvartalet
navn – skal romme virksomheter
som bidrar til å gi området en
urban og levende karakter, sier
Silje Strøm.
Hun legger til at Ensjø er en
bydel med unike egenskaper:
Gode kommunikasjoner og kort
vei til både sentrum og store
rekreasjonsarealer, dessuten en
sjelden kombinasjon av urbane og
grønne kvaliteter.
– Og det hører med at Tiede­
mannsbyen har den beste beliggen­
heten på Ensjø – høyt og flott med
utsikt over byen, sier hun.
Boligene er under bygging, og
Petersborgkvartalet ferdigstilles i
2017.
Grønt og urbant:
Tiedemannsbyen
har en unik
kombinasjon av
egenskaper, mener
Silje Strøm.
Lokale investorer
overtar Aibel-bygg i
Bergen
– Markedet var bra, og vi
hadde utnyttet utviklings­
potensialet i bygget fullt
ut. Derfor var det helt i
tråd med vår strategi at
vi valgte å selge Kokstad­
vegen 23, Aibels nye
hovedkontor i Bergen, sier
Carl ­Brynjulfsen, direktør for
Ferd Eiendom.
Brynjulfsen for­
teller at bygget
ble tilbudt i det
åpne markedet,
og at kjøperne er
lokale ­investorer
gjennom et
selskap satt opp
av Pareto Project Selger i Bergen: Det
var stor interesse
Finance.
for Aibel-bygget,
– Det var stor forteller Carl
interesse for det Brynjulfsen.
helt nye kon­
torbygget, som holder høy standard
på alle områder. Ikke minst er det
miljøvennlig, med miljø­sertifisering
Breeam-Nor Very Good og passiv­
hus-standard. Og det er fullt utleid på
langsiktig kontrakt med oljeservice­
selskapet Aibels avdeling i Bergen,
sier han.
Bygget ble reist i regi av Ferd
Eiendom og skreddersydd for Aibels
behov. Det rommer ca. 900 arbeids­
plasser i 15 895 kvadratmeter lyse
kontorarealer, og har parkering,
­garderober, sykkelparkering og
treningsrom – dessuten glimrende
beliggenhet og gode kommunika­
sjoner.
– For Aibel vil ikke salget inne­
bære noen forandringer. Selv er vi
godt fornøyd med å ha skaffet Ferd
Capitals porteføljeselskap et meget
godt sted å være, og ser nå frem
til å engasjere oss i nye utviklings­
prosjekter, sier Carl Brynjulfsen.
Ferd Sosiale Entreprenører
Færre hjelpetiltak
etter tidlig Bravo-start
For tre år siden bestemte Andøy kommune at alle barnehagebarn skulle bruke Bravo-­
leken. Resultatet er at dagens 1.- og 2.-klassinger trenger færre spesialpedagogiske
tiltak. – Satsningen er vellykket, sier skolesjef Torfinn Bø.
Tekst: Irina Lee
For tre år siden bestemte Andøy
kommune at alle barnehagebarn
skulle bruke Bravo-leken. Dette
var en del av den satsingen Andøy
kommune ønsket å gjøre ut fra
førende prinsipper om tidlig innsats og forebygging i barnehagene.
Forskning viser at dess tidligere
innsatsen kan settes inn, dess
større er sjansen for å oppnå gode
resultater.
– Bravoleken ble godt mottatt
av både barn og ansatte i barnehagene. Barna var motiverte og
gledet seg til samlingene i «Bravo-­
kroken». Arbeid med dette ble
en fast del av dagen og en del av
arbeidet med språk- og begrepsutviklingen hos barna, sier Torfinn
Bø, skolesjef i Andøy kommune.
Pøbelprosjektet og
Adecco sammen om
NAV-anbud
95 000 personer står utenfor
­arbeidslivet i Norge, ifølge SSB.
Nå har Adecco og Pøbelprosjektet
inngått en strategisk allianse for
å hjelpe flere arbeidsledige, og går
sammen om et NAV-anbud på tiltak
rettet mot denne gruppen.
– Arbeidsministeren vil ha inn
flere gode krefter for å hjelpe folk
Merkbar nedgang
Pedagogisk-psykologisk tjeneste
(PPT) har fulgt utviklingen tett
og registrerer gode resultater. De
­rapporterer om en merkbar nedgang i hjelpetiltak siden oppstarten
for tre år siden, og behovet for
spesialpedagogiske tiltak i 1. og 2.
klasse i 2015 er redusert. For tredje
året på rad registrerer ­kommunen­
nå en klar nedgang i behovet
for tilrettelagt undervisning og
spesialundervisning hos barna som
begynner på skolen.
– Det håper vi indikerer at vi
har lykkes i vårt arbeid. Ressurser
som før ble brukt på enkeltelever,
kan nå komme mange til nytte.
Gevinsten ser allerede ut til å gjøre
utslag på kommuneøkonomien,
sier skolesjefen.
Ettersom kommunen har brukt
ut i arbeid. Vi er klare til å bidra,
sier Adecco-konsernsjef Anders
Øwre-Johnsen.
Eddi Eidsvåg, gründer av Pøbel­
prosjektet, beskriver samarbeidet
som utelukkende positivt.
– Det viktigste er å finne og utvikle
talentene. Vi har nettverk blant
ungdom, mens Adecco har nettverk
i arbeidsmarkedet. Sammen kan vi
få flere pøbler ut i jobb, sier Eidsvåg.
Kilde: Pobelprosjektet.no
Vellykket: Andøy kommune kan vise til gode resultater etter at
kommunen tok i bruk Bravo-leken som ett av flere tiltak rettet mot
de yngste for tre år siden. Foto: Sigrid Harket
store ressurser på tilpasset under­
visning og spesialundervisning
de siste årene, var kommunens
primære ønske å bedre barnas
ordforråd og begrepsforståelse.
– Vi ønsket å gi barna et godt
og faglig oppdatert tilbud i barne­
hagene, som på sikt kunne gi
økonomiske innsparinger og bedre
resultater på nasjonale prøver i 5.
klasse, sier Torfinn Bø, som mener
Bravo-leken har gitt sitt bidrag til
dette.
Lett som en lek
Nærmere 70 barnehageansatte har
fullført tre kurs i løpet av to år. Her
har de blant annet fått kunnskap
om barn og læring i et nevrologisk
perspektiv. Nyere hjerneforskning
viser blant annet at de viktigste
sporene i hjernen lages i løpet av
barnets tre første leveår.
– De mest varige veiene i
­ jernen bygges før fylte 4 år. Det
h
kreves minimalt med innsats å
bygge slike veier i tidlig alder,
fremfor å forsøke å bygge nye i 4.
klasse. Derfor er det så viktig at
barna får mange varierte sanse­
opplevelser i løpet av de første
årene i barnehagen – mens det
ennå er lett som en lek, sier
Intempo-­gründer Heidi Aabrekk,
som har utviklet Bravo-leken.
Evalueringen av prosjektet
i Andøy kommune viser at de
barnehageansatte har fått større
forståelse for konsekvensene av
sine handlinger og mer kunnskap om barnas utvikling. Økt
kompetanse bidrar også til større
bevissthet blant de ansatte gjennom
hele dagen, og påvirker planlegging
og gjennomføring av måltider,
aktiviteter og daglige rutiner.
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 25
Ferd Sosiale Entreprenører
Humpete vei
mot suksess
Rødt lys. Bremsene på. Tom tank. Historien om Kjør for livet kunne fått en brå slutt for
lenge siden. Slik gikk det heldigvis ikke. Nå er de sosiale entreprenørene klare for å
erobre verden.
Verdifullt samarbeid: Kjør for livet ble tatt opp i porteføljen til Ferd Sosiale Entreprenører i april 2011. – Vi hadde ikke overlevd uten Ferd, sier gründer Knut Ove Børseth og
daglig leder Edvard Halgunset. Porteføljeavtalen er nylig blitt forlenget med ett år. Foto: Ole Morten Melgård
Side 26 – Ferdmagasinet 02/2015
Ferd Sosiale Entreprenører
Tekst: Irina Lee
I 2008 gikk startskuddet. Den tidligere norgesmesteren i rallycross,
Knut Ove Børseth, hoppet av en
karriere som eiendomsmegler. I
stedet satset han på å kombinere
sin lidenskap for motorsport med
å lage et tilbud for ungdom som
faller utenfor skolen. ­Børseth
­Aktivitetsgård ble realisert på
­Melhus i Trøndelag, først som
et dagtilbud. Senere ble tilbudet
utvidet med en fritidsklubb på
kveldstid.
I 2010 hadde gründeren
utviklet piloten til det som i dag
er kjent som «Kjør for livet» – et
tilbud til barn og unge, som får
kjenne samhold, mestring og
engasjement gjennom aktivt arbeid
med motor, mekking og andre
actionfylte aktiviteter.
– Vi fikk iverksatt piloten i to
kommuner i 2009 og 2010, og
erfarte at opplegget vårt fungerte.
Samtidig så vi viktigheten av å
løfte kvaliteten på administrasjon,
rapportering og dokumentasjon,
for å kunne tilby prosjektet andre
steder enn i Trøndelag, sier Knut
Ove Børseth.
Vanskelig jakt
Det viste seg å bli en brattere oppoverbakke enn forventet. Børseth
søkte penger og støtte overalt,
men det fantes ikke midler, verken
hos kommunen eller Innovasjon
Norge.
– Hos noen fikk vi avslag fordi
piloten allerede var i gang.Vi klarte
rett og slett ikke å finne noen som
kunne hjelpe oss i å utvikle produktet.Vår ferd kunne ha stoppet
allerede der, sier Børseth.
12. april 2011 kom vendepunktet. Selskapet signerte en avtale
som sikret dem plass i porteføljen
til Ferd Sosiale Entreprenører
(FSE).
– Det ble den første skikkelig
store milepælen, sier daglig leder
Edvard Halgunset.
Solid smell
Det første året i porteføljen var
det full gass. Kjør for livet startet
opp klubber i 8-9 kommuner, og
selskapet fikk masse PR etter å
ha blitt del av FSE-porteføljen og
senere Kronprinsparets Fond. Så
kom smellen.
– Medaljens bakside var at vi
ikke hadde bygget et system som
var godt nok for å håndtere den
kraftige veksten. Agendaen ble fylt
opp med tusenvis av oppgaver vi
aldri hadde gjort før. En ting var å
ansette nye folk. En annen ting var
å få plass interne systemer, samtidig
som vi skulle lansere tilbudet i nye
kommuner, sier Børseth.
Den voldsomme oppturen i
2011 og første halvdel av 2012 ble
dermed avløst av en solid nedtur
i andre halvdel av 2012 og store
deler av 2013.
I dag omtaler Halgunset og
Børseth skaleringsfasen som «utfordrende». Ferd bidro ikke bare med
livsviktig kapital, men var også
en krevende samarbeidspartner.
Utfordringene selskapet sto overfor
utløste noen – og til dels heftige –
diskusjoner i styrerommet.
– Å bruke de to årene på å
bygge en solid grunnmur var krevende for meg, som helst bare ville
utvikle konseptet videre. Jeg tror
dette er en typisk gründerskvis, sier
Børseth.
Action
Daglig leder Edvard Halgunset
bekrefter at det var mange runder
med styret. Selv liker han å referere
til disse diskusjonene som «action».
– Vi er glade i litt action, og det
som har vært av temperatur har
vært helt nødvendig. Det har vært
avgjørende for at vi står så støtt
som vi gjør i dag, sier Halgunset.
Samtidig understreker han at
støtten – og kravene – fra Ferd har
vært avgjørende for at selskapet
fortsatt eksisterer.
– Uten Ferd hadde ikke Kjør
for livet overlevd, sier Halgunset.
Knut Ove Børseth er enig:
– Det var et par-tre styremøter
i 2012 hvor det et mulig utfall
kunne ha vært full stopp. At Ferd
fortsatte å tro på konseptet selv når
Kolleger: Gründer Knut Ove Børseth og daglig leder Edvard
Halgunset.
det stormet, og valgte å stå i det,
har betydd alt, sier Børseth.
Satser internasjonalt
I disse dager nyter gutta medvind. Det harde arbeidet har gitt
resultater. De har etablert 25
klubber, inkludert én i Sverige. Nå
står resten av verden for tur, etter
at Det internasjonale bilsport­
forbundet (FIA) har valgt Kjør for
livet som «Official Charity Partner»
– Ferd skal ha mye av æren for
at vi landet den avtalen. Å være en
del av Ferd Sosiale Entreprenører
gir oss kredibilitet, som bidrar til at
vi blir vurdert som en seriøs aktør,
sier Børseth.
FIA-avtalen innebærer at Kjør
for livet-konseptet skal rulles ut
i nærmere 13 land frem til 2017,
under navnet «Drive for life».
og vært observatør i styret. Han
har dermed fulgt selskapet tett
­gjennom disse årene.
– Selskapet fikk en kjempestart,
før ting begynte å gå tråere. De
fleste sosiale entreprenører opplever nok noe av det samme, men
svingningene har vært mye større
for Kjør for livet enn for mange
andre. Det at de har kommet seg
gjennom den dalen og taklet alle
motbakkene, har gitt dem solid
plattform for mange år fremover,
sier Sandvold.
Det er på tide å åpne soltaket, gi
bånn gass og cruise ut i verden.
Solid plattform
Forretningsutvikler Øyvind
­Sandvold i Ferd Sosiale
­Entreprenører har hatt ansvaret
for Kjør for livet fra FSE sin side,
Ferdmagasinet 02/2015 – Side 27
Dette & Hint
Ta Blåswixvegen til Swix!
Lillehammer kommunestyre har
bestemt seg: Den rundt 200 meter
lange adkomstveien til Swix Sports
nye signalbygg på Storhove nord
i byen skal hete «Blåswixvegen».
Vedtaket ble gjort med over­
veldende flertall.
– At Swix har valgt å etablere
seg på Lillehammer bør vi sette
pris på, og da er dette en fin
gest, uttalte Høyres gruppeleder
Eivind Falk. Han mente videre at
navneforslaget passer som hånd i
hanske til Lillehammers visjon om
å være et sentrum for vintersport i
Europa, i følge avisen Gudbrandsdølen Dagningen.
Nybygget er reist i regi av
Ferd Eiendom. Det sto ferdig i
mai, og arbeidene med å få alt
klart innendørs er i full gang. Her
skal det innredes aktivitets- og
­opplevelsessenter, dessuten et
Swix-museum som viser den
interessante historien bak dagens
­smøreprodukter. I butikken i
nybygget vil man kunne se og
prøve alle Swix Sports ­produkter,
også de som ikke er å finne i
­vanlige sportsforretninger. Her
samles hele spekteret for første
gang på ett sted: Smøring med
tilbehør, strukturverktøy for
ski, staver for alle ferdighets- og
ambisjonsnivåer, produkter for
­ren­gjøring og ved­likehold av
sportsutstyr, kolleksjoner av
sportsklær og tekstiler, sportssko og
støvler, ryggsekker med mer.
I overetasjen blir det kontorer,
dessuten kundesenter som svarer
på alle henvendelser til Swix Sport
i Norge. Og på baksiden av bygget
blir det 6 000 kvadratmeter lager
med 13 meter takhøyde. Den store
åpningsfesten er planlagt til rett
over sommeren.
Har du en ny løsning på en
samfunnsutfordring i Norge?
Kan din bedrift skape en
bedre hverdag for flere? Er det
samtidig potensiale for vekst?
Ferd kårer for sjette året på rad Årets
sosiale entreprenør.
Å vinne har gitt oss viktig anerkjennelse og det
har åpnet mange dører i entreprenørbransjen.
Veien videre er lys og spennende. Vi har Ferd
og deres kompetanse på forretningsutvikling
med på laget og sammen vil vi jobbe for endra
bedre resultater!
Juice på fornuftig kartong: I mai ble
Tine først i verden til å lansere juice
i Pure-Pak Sense-kartong, etter å ha
vært først i Norge med melkeprodukter,
på markedet i Oslo-området allerede i
fjor høst. Sense skiller seg fra Pure-Pak
Classic ved at det rette mønet er erstattet
av en asymmetrisk
form, mens
knekken mellom
møne og front
har fått en buet
overgang som gir
plass til større kork
og bedre grafisk
eksponering. På
sidene har knekken
fått bølgeform, i
tillegg er sidene
utstyrt med
griperiller og riller
som gjør det enklere
å brette kartongen
for resirkulering.
Side 28 – Ferdmagasinet 02/2015
Stig Morten Seierstad
Eier og medgründer i Monsterbedriften AS
Nytt om navn
Ola Føll
(36)
begynte som ny
konsern­
regnskapssjef i
Ferd i april. Han
er stats­
autorisert
revisor, og
kommer fra det
internasjonale
revisjons- og
rådgivings­selskapet EY (tidligere Ernst
& Young), der han arbeidet i ti år. Føll
har en mastergrad i regnskap og
revisjon fra Handelshøyskolen BI fra
2007, og ble uteksaminert som
siviløkonom ved Norges Handels­
høyskole i 2005. Utenom jobb er
hovedinteressene sport generelt, og
fotball spesielt.
De nominerte til prisen hedres med 50.000 kroner hver,
og vinneren av Årets sosiale entreprenør 2015 får en
halv million kroner til videreutvikling av sin bedrift.
Prisutdelingen finner sted på SosEnt-konferansen 2015 den
3. november på Den Norske Opera.
Årets sosiale entreprenør 2015:
– Har prøvd ut nye løsninger på sosiale utfordringer i Norge
– Kan vise til gode sosiale resultater
– Har en forretningsmodell som gjøre virksomheten
livskraftig
– Har en løsning som kan og bør nå ut til stadig flere
For mer informasjon og påmelding,
se www.sosentkonferansen.no
Påmeldingsfrist: 1. september 2015.
Offentliggjøring av de nominerte: 6. oktober 2015.