Korte armar ■■ Olaug■Nilssen har gjort stor suksess med framsyningane Få meg på, for faen og Skyfri himmel. No er ho tilbake med eit nytt, humoristisk stykke, med dramatiseringa av sin eigen roman Vi har så korte armar. Med seg har ho også denne gongen regissør Marit■Moum■Aune. Urpremieren er 4. mars på Det Norske teatret. Vi følgjer Liv og Ølgjer som har reist frå Skoddeheimen til byen for å nyte fridom og studentlivet. Overgangen frå ungdomstida på bygda til det vaklande, usikre møtet med storbyen og studentkulturen blir bretta ut på scenen. På scenen står eit ungt lag: Silje■Storstein spelar Liv og Audun■Sandem spelar Ølgjer. Dei andre på scenen Olaug Nilssen er aktuell er Marianne■Krogh■og■Niklas■Gundersen. VårtLand med Vi har så korte armar. • reportasjeleder Une Bratberg • kulturredaktør: Olav Egil Aune • [email protected] • tips til avdelingen: 22 310 389 • flere nyheter på vl.no/kultur kultur Kristensamfunnet Tom Sandberg: Uten tittel, 2004 – 2010. Foto: Tom Sandberg Se verden ■ På Oslo S skal Tom■Sandbergs svarthvitt-fotografier presenteres i store formater fra 3. mars. Utstillingen viser verk av Sandberg fra 2004 til 2010, og publikum kan se hans verk på fasader, inne i ankomsthallen og på stasjonen. Sandberg regnes som en av Norges ledende kunstnere. – Utstillingen handler om å se verden, og dermed om å være i den. Slik fotografiet fanger øyeblikket og dermed paradoksalt nok gjør det til fortid, er det også en påminnelse om at vi er i livet bare på gjennomreise. I bildenes lysende mørke frigjøres en metafysikk som berører det vi ellers ikke kan skimte, sier utstillingsansvarlig. VårtLand Arne Guttormsen [email protected] 22 310 392 150 år etter Rudolf Steiners fødsel er Kristensamfunnet i vekst, en kirke han selv ikke ville starte. Det er Steiner-uke på Litteraturhuset i Oslo. Der skal sporene etter ham gås opp. Steiner-pedagogikken, biodynamisk jordbruk, helsekostforretninger, hus uten rektangler og hjørner og Vidaråsen-landsbyer – de synlige sporene er mange. Ikke fullt så synlig, og utenfor oppmerksomheten i forbindelse med jubileet, opplever Kristen- VM 2011 VMKirken2011 22. feb - 6. mars 22. feb - 6. mars DAG II DAG 21.00 Musikkhøgskolens Kammerkor og Kåre Nord21.00 Nordstoga, Knut Buen, stoga.Åsmund Dir Terje Kvam. Domkirkens ungdomskor og 14.15 Minikonsert Astrid Nordstad, vokal og Petter Amundsen, orgel. Holmenkollen kapell. Gratis Bach,Nordstoga. Brahms, BrittDir en, Kjetil Kverno. Kåre Grøtting. Oslo Domkirke. Bill: 180,-/150,Folketonekonsert med musikalsk overskudd og mye spilleglede. Oslo Domkirke. Bill: 180,-/150,- MORGEN II MORGEN Terje Åsmund Kvam Nordstoga 12.45 Minikonsert Katharina Klaveness, vokal og 20:30 VM-fest - KRIK-messe. Petter Amundsen, orgel, Holmenkollen kapell. Gratis 1000 ungdommer og studenter fra ulike kirkesamfunn i Oslo lager VM-fest! Filadelfia. Gratis 21.00 Norwich Cathedral 21:00 Tine Thing Helseth, Domkirkens Choir.og Kåre Nordstoga. guttekor Engelsk katedralklang med guttekor fra Dir Ole Andreas Fevang. Vår internasjonale trompetstjerne i samspill et av landets Norwich. Oslo Domkirke. Bill: med 180,-/150,beste guttekor. Oslo Domkirke. Bill: 180,-/150,- Norwich Tine Cathedral Thing Choir Helseth Oslo Domkirke: Domkirke: Konserter Konserter hver hver dag dag kl kl 21 21 Oslo Holmenkollen kapell: Åpen kirke og Minikonserter Holmenkollen kapell: Åpen kirke og Minikonserter Tord Gustavsen, Bjørn Dæhlie, Tine Thing Helseth, Oslo Gospel Choir, Gjermund Eggen, Espen Bredesen, Åsmund Nordstoga, Knut Reiersrud, Iver Kleive, Oslo Domkor, Berit Opheim Versto, Knut Buen, Kåre Nord stoga, Barokkorkester, Gospelkoret HIM, Norwich Cathedral Choir, Oslo Marita K.Sølberg, Petter Amundsen, Consortium vocale, Domkirkens ungdomskor, Domkirkens guttekor, Trefoldighetskirkens jentekor. For hele programmet og billetter: For hele programmet og billetter: www.vmkirken2011.no www.vmkirken2011.no %LOOELOOHWWVHUYLFHQRWHOHOOHUSn3RVWHQ1DUYHVHQHOHYHQRJYHGLQQJ Bill: billettservice.no, tel: 815 33 133, eller på Posten, Narvesen, 7-eleven og ved inng. side 14 – VÅRT LAND – mandag 28. februar 2011 samfunnet en stille vekst. Fra rundt 2000 medlemmer på tidlig 90-tallet til rundt 2500 i dag, anslår prest i Kristensamfunnet i Hamar, Sven-Åke Lorentsson. Rudolf Steiner ville ikke selv engasjere seg i en religiøs bevegelse. Selv om sammenhengen kan være tett mellom antroposofer og Kristensamfunnet, har kirken ingen planer om å markere jubileet. Det ville ifølge presten være å blande antroposofi og kirke på en måte som ville være galt i forhold til medlemmer som ikke har noe forhold til Steiner. – Hva betyr han for deg? – Han betyr mye for meg personlig. Jeg har ham å takke for veldig mye, men jeg har ikke noe behov for noen markering. Det er mitt personlige ståsted, sier Lorentsson. Slik er det for både lek og lærd i Kristensamfunnet. Det er frihet for både tro og tanke, ingen dogmer, bare et ønske om religiøs fornyelse. Selv om Lorentsson har utdanning fra et av samfunnets to seminarer i Tyskland og har vært prest gjennom 30 år, kan han bare uttale seg for egen regning. Konflikter. Når Kristensamfunnet ikke er tatt inn i det økumeniske fellesskap, er det fordi deres lære er blitt vurdert til å skille seg for mye fra kristendommen. Lorentsson deltar selv i dialogsammenhenger, men ser ikke noe behov for å bli tatt inn i for eksempel Norges Kristne Råd. – Et hvert menneske har sitt forhold til kristendommen eller det som lever i kristendommen. Ingen kan komme utenfra å bestemme at du er ikke kristen fordi du tilhører Kristensamfunnet. Det må hvert enkelt menneske definere, sier han. I menneskers liv kan det oppstå leie konflikter når barn som er døpt i Kristensamfunnet ønsker å konfirmere seg i Den norske kirke. – Det er alltid et trist og vondt kapittel, ikke minst for konfirmantene selv og foreldrene. Mitt inntrykk er at det er en større toleranse for vår dåp nå. Prester håndterer dette på ulike måter, og det er også forskjell fra bispedømme til bispedømme. – Det er mitt ønske å ta det opp på biskopsnivå, slik at barna unngår å komme inn i noe de ikke skjønner. Jeg håper på et felles ståsted der det ikke er bokstaven som er avgjørende, men at man kan løfte blikket litt. Mer nyansert. I 1995 skrev høyskolelektor Alf Rolin boken Antroposofi og kristendom der han presenterte og vurderte Steiners lære ut fra et kristent ståsted. I dag sier han at boken ville blitt annerledes. – Den ville blitt mer nyansert også i fremstillingen av Kristensamfunnet. Jeg ville pekt på flere eksempler på at man ikke står så langt fra hverandre at det er sammenfallende interesser. Jeg ville framhevet utbyttet man kan ha av å være dialogpartnere fra vidt forskjellig ståsteder og vært mindre opptatt av hvor grensene går i detaljene. Ulike forståelser kan berike en samtale. I spørsmålet om dåp viser Rolin til de læresamtaler som har funnet sted i Tyskland og som både på 1940-tallet og igjen på 90-tallet, ikke har resultert i enighet. – Det er blant annet i synet på hvordan den treenige Gud skal oppfattes og omtales i dåpsliturgien at avstanden har vært stor, sier Rolin. Rolin er forsknings- og utviklingsleder ved avdeling for lærerutdanning ved Høyskolen i Østfold. Der forsker han videre på Kristensamfunnet og antroposofien med tanke på deres menneskesyn. Gnostiske trekk. Dominikanerpater Arnfinn Haram finner både kontroverser og møtepunkter i møte med antroposofi og Kristensamfunn. Han finner gnostiske trekk som leder til ulikt syn på skaperverket, inkarnasjonen og sakramentene. – De har et opphøyet syn på Kristus der de skiller mellom den menneskelige Jesus og kosmiske Kristus. For kirken blir det vanskelig fordi vi i Jesus ser begge deler. Derfor er dette et Kristensamfunnet Et dogmefritt kirkesamfunn som kaller seg en bevegelse for religiøs fornyelse. Ble stiftet i Sveits i 1922 av unge teologer som søkte råd hos Rudolf Steiner. Steiner understreket at han ikke hadde til hensikt å starte en religiøs bevegelse. Kirkesamfunn forutsetter ikke noe forhold til antroposofien, men til det de oppfatter som kristendommens kjerneinnhold. Prestene har lærefrihet, og alle som søker til Kristensamfunnet, har trosfrihet. Omtrent 2500 medlemmer og seks prester i Norge fordelt på samfunn i Oslo, Stavanger, Trøndelag og Hamar. Er ifølge Wikipedia representert i 32 land, med omkring 32.000 medlemmer hovedsaklig i Tyskland, USA og Skandinavia. Kristensamfunnet er ikke med i Norges Kristne Råd, men i STL samarbeidsrådet for trosog livssynssamfunn. Rudolf Steiner I 2011 er det 150 år siden Rudolf Steiner (1861-1925) ble født. I løpet av fem kvelder på Litteraturhuset i Oslo 28. februar til 4. mars handler det om Steiner og antroposofien – som Steiner selv betegnet som «bevissthet om det menneskelige i meg». I morgen holder Trond Berg Eriksen foredraget Rudolf Steiner i idéhistorisk lys. punkt der vi både møtes og kolliderer. Mange kristne har forsømt den kosmiske Kristus, men han er den samme som hang på korset og gikk på veiene, sier Haram. Han ser gode muligheter for dialog med alle som er opptatt av en åndsmenneskelig helhet. I synet på det estetiske og symbolske mener han å se en felles holdning. – I dag står fronten mot den rene materialisme der mennesket er redusert til rasjonell funksjonalitet. I antroposofien finner du et syn der mennesket også er Godbiter i morgen kan du ... slyngler heter■en■av■historiene■fra■den■spretne■ pennen■til■danske■Ole Lund Kirkegaard.■ Den■og■flere■av■hans■ øvrige■historier■er■nå■ oversatt■ til■ norsk■ av■ Henning Hagerup■ og■ utgitt■ i■ to■ bøker■ på■ Gyldendal■ forlag.■ ... sette deg ned med kalenderen din, puste til drømmen om sommeren som kommer, og planlegge et besøk på årets Moldejazz. Artistene som kommer dit, er mange: Dave Holland er «Artist in Residence». Tre store sangere, Angelique Kidjo (bildet), Dianne Reeves og Lizz Wright har slått seg sammen i prosjektet Sing the truth! Så er det Supersilent, Stian Westerhus, Jon Balke, Trondheim Voices, Batagraf og Lillian Boutte med Magnolia Jazzband, for å nevne noen. Snart er det sommer! MARiAnne LySTRup ■■ Klubben for pill råtne VårtLand AvslAG frA Norsk kulturråd ■ Anne Holts■(bildet)■(52)■nye■bok,■en■barnebok■ i■en■serie■på■fem,■blir■ikke■innkjøpt■ til■landets■biblioteker■av■Norsk■kulturråd,■melder■Dagens■Næringsliv.■ Holt■er■en■av■Norges■mestselgende■krimforfattere.■Avslaget■tar■hun■ med■et■smil,■forteller■hun■til■DN.■ Sidsel Mørck (73)■opplevde■også■å■ bli■avvist■av■Norsk■kulturråds■innkjøpsordning■for■første■gang■i■sin■ karriere.■■Mørck■er■forbauset■og■Aschehoug■har■ anket■avgjørelsen. ■utenfor■alle Begavede Peter Høeg er i ferd med å spenne ben på seg selv. Foto: Arne Guttormsen Elefantpasserens■bok ■ Anmeldt av Rolf Berg [email protected] Denne uken handler det om Rudolf Steiner og antroposofien på Litteraturhuset i Oslo. emosjonelt■og■tar■inn■virkeligheten■også■gjennom■skjønnhet.■ Når■vi■ser■Steiner-pedagogikken■ utenfra,■er■det■lett■å■gjenkjenne■ synet■på■det■kunstneriske■som■ en■del■av■menneskets■erkjennelse■av■virkeligheten.■Det■er■ noe■vi■deler. Deres■syn■på■reinkarnasjonen■ stemmer■derimot■ikke■med■teo- logien,■mener■han.■ –■Livet■har■en■fortsettelse■i■ det■evige■perspektivet.■Det■har■ med■menneskets■åndsdimensjon■å■gjøre,■men■den■kristne■ kirke■svarer■annerledes■på■det.■ Vi■snakker■om■det■ene■livet■her■ og■den■legemlige■oppstandelse■ som■en■kontinuitet■i■personligheten.■Du■gjenoppstår■som■den■ Foto: Scanpix samme■person■med■kropp■og■sjel■ og■kan■ikke■stikke■av■fra■regnskapet,■sier■Haram. Han■synes■også■at■antroposofene■bør■omformulere■seg■når■ de■sier■at■de■bedriver■åndsvitenskap.■ –■Religionen■kan■stå■på■egne■ ben■og■legitimere■seg■selv,■■sier■ han. 22 310 310 Bok roman Peter Høeg Elefantpasserens barn (Oversatt av Knut Johansen) Aschehoug forlag Langvarig■taushet■resulterer■ ofte■i■hemningsløs■pratsomhet.■Også■innen■litteraturen.■ Tanken■rant■meg■i■hu,■og■vokste■seg■stadig■sterkere■under■ synode■i■hovedstaden.■ lesningen■av■Peter■Høegs■nye■ Peter■Høeg■skriver■godt■–■ bok■Elefantpassernes barn. og■lett.■Litt■for■lett.■Det■hele■ blir■en■ikke■helt■vellykket■blanTause år.■Peter■Høeg■–■■nyere■ ding■av■John■Irving■(med■burdansk■litteraturs■vidunderbarn■ lesk■sans■for■merkverdige■deog■trolig■fremste■eksportar- taljer)■og■Pelle■Parafins■Bøltikkel;■internasjonalt■lest■og■ jeband■(med■navn■som■Kalle■ hedret■■først■og■fremst■gjenom■ Kloakk,■Bent■Betjent■og■AleFrøken Smillas fornemmelse for xander■Finkelblod).■Til■tider■ sne. ustyrtelig■morsomt■–■til■tider■ I■1996■forsvant■han■inn■i■ti■ grenseløst■slitsomt■og■andpusårs■taushet■–■deretter■nye■■tause■ tent.■Det■er■fort■gjort■å■gå■seg■ år.■Ikke■alle■likte■Den stille pike, vill■i■Peter■Høegs■siste■bok. trolig■vil■enda■færre■falle■for■ Og■kanskje■er■det■hva■forhans■siste■roman■–■et■tøyles- fatteren■selv■har■gjort.■Gått■ løs■ fantasiprodukt■ med■ fle- seg■vill■i■egne■skriveferdighere■skjønnhetsfeil■enn■høyde- ter■og■litterære■ambisjoner.■Jeg■ punkter. tror■han■prøver■å■si■noe■betydeningsfullt■om■religionens■veBarn på jakt.■En■elefantpas- sen;■men■jeg■er■ikke■helt■sikser■er■en■person■som■bærer■på■ ker■på■om■han■mener■den■er■til■ større■ideer■enn■man■har■plass■ forbannelse■eller■til■velsignelse. til.■Det■går■lett■feil.■Elefantpasserne■er■presteektepar■på■den■ Trofaste lesere.■Kanskje■er■ imaginære■øya,■Finø■–■barna■ Peter■Høeg■selv■en■elefanter■Hans■og■Peter,■deres■søs- passer■–■en■som■ikke■rommer■ ter■ Tilte■ og■ hunden■ Basker■ stor■nok■plass■til■egne■litterære■ III.■Presten■og■hans■organist- og■ideologiske■ambisjoner?■Og■ frue■påkaller■seg■nasjonal■opp- kanskje■trenger■han■–■som■den■ merksomhet■og■høye■inntek- litterære■høvding■han■tidligere■ ter■gjennom■teknisk■veldreide■ er■blitt■utropt■til■–■et■lite■barn■ mirakler■i■hjemkirken;■etter■ som■kan■fortelle■ham■hva■slags■ hvert■ser■de■seg■eslet■til■større■ litterære■gevanter■han■er■i■ferd■ oppgaver,■forlater■barn,■hund■ med■å■iføre■seg. og■menighet■for■på■suspekt■vis■ Forrige■bok■minner■på■manå■skaffe■seg■tilgang■på■milli- ge■måter■om■etterfølgeren.■En■ onverdier■fra■utstillingen■som■ begavet■forfatter■synes■å■væfølger■det■store■religionssym- re■i■ferd■med■å■spenne■ben■på■ posium■som■skal■finne■sted■i■ seg■selv. København. Men■med■Peter■Høeg■har■ Romanen■er■fortellingen■om■ det■seg■likevel■alltid■slik■at■lebarnas■jakt■for■å■finne■sine■for- seren■aldri■slutter■å■håpe■på■ eldre.■Fra■Finø■over■Kattegat■ neste■bok.■En■dikter■som■har■ (som■for■anledningen■omdøpes■ skapt■Frøken■Smilla,■må■da■ha■ til■Mulighetenes■hav)■og■inn■ mer■på■lager. til■verdensreligionenes■store■ VÅRT LAND – mandag 28. februar 2011 – side 15
© Copyright 2024