STØTTETEKNIKK - Hege Bjerkreim

NAVN: HEGE BJERKREIM
UTDANNINGSPROGRAM OG STUDIEÅR: MUSIKKTEATERHØYSKOLEN, VÅREN 2014
EMNE: BACHELOROPPGAVE
VEILEDER: ANNE CECILIE RØSJØ KVAMMEN
STØTTETEKNIKK
-Om å synge og danse samtidig
Bacheloroppgave MTHS 2014
Sammendrag
I et forsøk på å finne ut hvordan en musikalartist kan synge og danse samtidig uten å pådra
seg skader eller stemmeproblemer, har jeg studert det omdiskuterte temaet støtteteknikk.
Jeg ønsket å finne et svar på hva begrepet støtte innebærer, hvordan det skal brukes
korrekt, og hvilken nytte det kan ha for en musikalartist. Jeg har fordypet meg i
sangteknikken Complete Vocal Technique og tatt utgangspunkt i dens beskrivelse av pust
og støtte, i tillegg til å ha drøftet andre synspunkter på temaet. Jeg har også studert
danseteknikk for å finne ut hva som er de største forskjellene på en sanger og en dansers
holdning og pust, før jeg har diskutert ulike måter en musikalartist kan tilpasse de ulike
prinsippene for å kunne synge og danse samtidig.
2
Bacheloroppgave MTHS 2014
INNHOLDSFORTEGNELSE
SAMMENDRAG ................................................................................................................... 2
1. INNLEDNING ..................................................................................................4
1.1 BAKGRUNN ............................................................................................................. 4
1.2 TEMA OG PROBLEMSTILLING ............................................................................ 5
2. METODE ........................................................................................................5
2.1 AVGRENSINGER ..................................................................................................... 6
3. TEORI ............................................................................................................6
3.1 DEFINISJON AV EN MUSIKALARTIST ............................................................... 6
3.2 PRESENTASJON AV COMPLETE VOCAL TECHNIQUE ................................... 6
3.3 PUST OG STØTTE.................................................................................................... 8
3.4 DANSETEKNIKK ................................................................................................... 12
3.5 KOMBINASJONEN SANG OG DANS ................................................................. 13
4. DRØFTING ...................................................................................................15
4.2. HVORDAN KAN MAN SYNGE OG DANSE SAMTIDIG? ............................... 17
5. KONKLUSJON ..............................................................................................18
6. LITTERATURLISTE ......................................................................................20
3
Bacheloroppgave MTHS 2014
1. Innledning
Denne bacheloroppgaven er en obligatorisk oppgave som inngår i bachelorstudiet i
musikkteater ved Musikkteaterhøyskolen i Oslo.
1.1 Bakgrunn
Jeg har flere års erfaring som utøvende sanger, men hadde derimot minimalt med
danseerfaring før jeg startet min treårige utdannelse ved Musikkteaterhøyskolen. I løpet av
de tre siste årene har jeg tatt danseklasser flere dager i uken, hovedsaklig i ballett og
jazzdans. Etterhvert som jeg danset mer la jeg merke til at min naturlige kroppsholdning
endret seg, og det samme gjorde stemmen min. Toner og fraser jeg tidligere ikke hadde
hatt problemer med å mestre, kunne plutselig føles krevende og "tunge"; som om jeg
manglet energi og ikke hadde pust nok til å synge det jeg ville, på tross av at jeg både øvde
og trente fysisk flere dager i uken. Jeg har gått til sangpedagog i snart tolv år, og er nå selv
i gang med å utdanne meg som sangpedagog innen teknikken Complete Vocal Technique.
Jeg oppdaget at måten jeg i årevis hadde jobbet med pust og støtte som sanger, opplevdes
omtrent som det motsatte av prinsippene for en dansers optimale pust og holdning. Mine
sanglærere hadde bestandig fortalt meg at magen skulle være avslappet og bevege seg
jevnt innover mens man sang, og slippes helt ut når man pustet inn mellom frasene. Når
jeg begynte å danse lærte jeg at magen skulle holdes inne og senteret på plass, og setninger
som "lukk ribbeina" og "ikke svai ryggen" fikk jeg høre omtrent daglig. Jeg forsøkte så
godt jeg kunne å integrere den nye holdningen for at den skulle føles naturlig for kroppen
min, og jobbet derfor bevisst med dette hver eneste dag. Etter hvert pådro jeg meg
spenninger som følge av en konstant låst sentermuskulatur. Det ble vanskelig å slippe opp i
spenningene når jeg skulle synge, og dermed klarte jeg heller ikke å jobbe med støtten på
riktig måte. Enda verre ble det når jeg både skulle synge og danse samtidig, en
kombinasjon som er forventet at man skal beherske når man er utdannet musikalartist. På
bakgrunn av det jeg nå erfarte, begynte jeg å lure på om det egentlig er mulig å synge med
riktig bruk av støtte og danse med en riktig danseholdning samtidig. Kan man bruke "det
beste fra to verdener", eller vil man garantert få problemer over tid? På bakgrunn av dette
spørsmålet valgte jeg støtteteknikk som tema for min bacheloroppgave.
4
Bacheloroppgave MTHS 2014
1.2 Tema og problemstilling
Støtteteknikk er et interessant og viktig tema, fordi det er et av de mest grunnleggende
elementene innenfor sang. God støtteteknikk kan blant annet øke stemmekapasiteten og
forhindre stemmeskader (Dahl 2012, Reinedahl 2009, Sadolin 2012). Likevel er det svært
mange sangere som opplever problemer med å forstå betydningen av begrepet støtte, trolig
fordi mange stemmeforskere og sangpedagoger har ulike oppfatninger av hva begrepet
innebærer og hvordan det bør undervises, i mangel av et felles universalt språk og
undervisningsmetode (Reinedahl 2009: 3) Støtteteknikk er et stort og omfattende tema, og
kan på mange måter oppleves som litt diffust. Det er likevel et viktig tema som stadig
diskuteres i fagmiljøet, og det er mye av grunnen til at jeg valgte å fordype meg i nettopp
dette.
Oppgavens problemstilling er formulert med følgende spørsmål:
Hvordan kan en musikalartist bruke støtte på en mest mulig hensiktsmessig måte?
2. Metode
I et forsøk på å gi et best mulig svar på problemstillingen ut fra oppgavens rammer og
omfang, har jeg valgt å benytte meg av metoden litteraturstudier. Jeg har i hovedsak
fordypt meg i sangteknikken Complete Vocal Technique, og har derfor basert mye av
oppgavens teoridel på innholdet i boken "Complete Vocal Technique" av Cathrine Sadolin
(2012). I tillegg har jeg hentet en del informasjon fra forelesninger på lærerstudiet ved
Complete Vocal Institute i København. Jeg har også sett på andre sangpedagogers teori og
tilnærmingsmåter. Blant annet har jeg studert Alexanderteknikken ut i fra Jane Ruby
Heirich sin tolkning av hvordan teknikken kan brukes for sangere, som hun beskriver i
boken "Voice and the Alexander Technique" (2011). Jeg har også lest en del artikler og
masteroppgaver om temaene musikal, støtte, sang og dans, blant annet "Ulike metoder
hvorved man kan undervise sangelever om pust og støtteteknikk" (Reinedahl 2009),
"Stemmehelse: Stemmeproblemer, hvordan oppstår de, og hvordan forebygge dem" (Dahl
2012) og "Musikalsang: Teorier og undervisningprinsipper" (Thomassen 2013). Den delen
av teorikapittelet som dreier seg om det dansetekniske, har jeg basert på informasjon fra
bøkene "ABC for den klassiske ballett" (Kirkenær 1989) og "Funksjonell danseanatomi"
5
Bacheloroppgave MTHS 2014
(Hessel 2009). Jeg har også benyttet meg av kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom egen
erfaring, både som utøvende sanger og student ved Complete Vocal Institute og
Musikkteaterhøyskolen. At jeg sitter på nettopp denne erfaringen er noe jeg anser som en
styrke i arbeidet med oppgaven, fordi det gjør temaet lettere å skrive om. Samtidig vil jeg
påpeke at det kan være problematisk å velge litteraturstudie som metode fordi støtteteknikk
kan være vanskelig å "lese seg til". For å få full forståelse av oppgavens innhold vil det
være en fordel om leseren allerede har noe praktisk erfaring innen temaet.
2.1 Avgrensinger
Støtte er et vidt begrep, og jeg har derfor valgt å utelukke noen aspekter. Fordi jeg
hovedsaklig fokuserer på sangteknikken Complete Vocal Technique, har jeg valgt å ikke
gå i dybden på andre sangteknikker. I oppgaven vil det heller ikke bli lagt vekt på tekniske
støtteøvelser. I kapittelet om danseteknikk har jeg tatt utgangspunkt i de prinsipper som
gjelder som ballett og jazzdans, og har derfor utelatt enkelte andre dansestiler, som for
eksempel moderne, stepdans og hip hop.
3. Teori
3.1 Definisjon av en musikalartist
En musikalartist er en scenekunstner som behersker en av følgende fagkombinasjoner:
sang/dans, sang/skuespillteknikk, dans/skuespillteknikk eller sang/dans/skuespillteknikk
(Johan Osulfsen 2014). I denne oppgaven har jeg valgt å legge hovedfokuset på
kombinasjonen sang og dans.
3.2 Presentasjon av Complete Vocal Technique
Cathrine Sadolin, grunnleggeren av Complete Vocal Institute (CVI) i København (2005),
er blant verdens ledende stemmeforskere. Etter flere års erfaring som profesjonell sanger
og stemmeforsker, utviklet hun sangteknikken Complete Vocal Technique (CVT/Komplett
Sangteknikk). Teknikken praktiseres i dag av sangere over hele verden, for å utvikle
6
Bacheloroppgave MTHS 2014
tekniske og artistiske ferdigheter og løse vokale problemer, uavhengig av stemmetype eller
musikksjanger (Complete Vocal Institute 2014).
Complete Vocal Technique er basert på forskning av sang og stemmebruk innen alle
musikkstiler, både i den klassiske skolen og moderne sang. Den har blitt testet og utviklet
over flere år, og er stadig under forskning og utvikling. Formålet er at den skal være
tydelig og lett for sangeren å forstå, og rask og enkel å ta i bruk. Sadolin mener at
stemmen har mulighet til å produsere alle lyder på en sunn måte, og hun ønsker at CVT
skal være et verktøy for at sangeren skal kunne designe den lyden han/hun selv ønsker
(Sadolin 2012: 9). Det er viktig at verktøyet fungerer for sangeren umiddelbart, hvis ikke
betyr det at teknikken ikke blir utført korrekt, noe som kan føre til en usunn
stemmeproduksjon (Dahl 2012: 75, Sadolin 2012: 9) En av Sadolins hovedregler er at sang
alltid skal føles komfortabelt, og at hvis noe gjør vondt eller føles feil, er det feil. Derfor er
det viktig at sangeren stoler på sine egne følelser (Sadolin 2012).
Ut i fra Sadolins forskning på stemmens fysikk og anatomi, i tillegg til hennes analyse av
flere hundre stemmer og elementer som lydfarge, volum, tonehøyde og vokaler,
kategoriserte hun alle lydene ut i fra hvor "metalliske" de var. Videre plasserte hun dem i
fire hovedkategorier, bestående av en ikke-metallisk, en halv-metallisk og to hel-metalliske
funksjoner, som hun henholdsvis har kalt neutral, curbing, overdrive og edge. Felles for de
fire funksjonene er at de danner fundamentet for all sang i alle musikkstiler over hele
verden, og har sannsynligvis gjort det så lenge sang har eksistert (Sadolin 2012: 81).
Neutral er en ikke-metallisk funksjon som kjennetegnes av en myk karakter. Neutral kan
brukes både med og uten luft på stemmen, og det finnes ingen grenser når det gjelder vokal
og tonehøyde. Volumet er stort sett lavt, men kan økes en god del i det høye toneregistret
(Sadolin 2012: 87). Curbing regnes å være en halv-metallisk funksjon og kjennetegnes av
sin tilbakeholdte karakter. Det må aldri forekomme luft på stemmen når man synger i
curbing. Det finnes ingen grenser når det gjelder tonehøyde. Funksjonens hovedvokaler er
i, uh og o, som i ordene "vind", "hungry" og "ond". Volumet i curbing er medium høyt
(Sadolin 2012: 96). Overdrive er en av to full-metalliske funksjoner, og må heller aldri
brukes med luft. Karakteren er høy og "ropete", og volumet er ofte tilsvarende. Overdrive
har to hovedvokaler; Eh og Oh, som i ordene "ego" og "lår". Når det gjelder tonehøyde
7
Bacheloroppgave MTHS 2014
finnes det en øvre grense, og den går ved D2 for kvinner og C2 for menn. (Sadolin 2012:
106). Edge (tidligere kalt belting) er den andre full-metalliske funksjonen, og også denne
må være fri for luft. Karakteren er skarpere enn de andre funksjonene, mer som et skrik.
Volumet er med andre ord også høyt. Edge kan brukes i hele toneregistret, hovedsaklig på
vokalene I, Eh, A og Oe, som i ordene "vind", "ego" "lærer" og "snø". (Sadolin 2012: 116).
I en forelesning på CVI 30. august 2013, forklarte sangpedagog Camilla Bogulski at
funksjonene ikke kan forklares ut i fra hvordan de føles for sangeren, fordi dette oppleves
individuelt. Derfor må man lytte til stemmens karakter, volum, tonehøyde og vokaler for å
gjenkjenne funksjonene. For å unngå at lyden blir ukontrollert eller sangeren opplever
ubehag i stemmen, er det viktig at funksjonens grenser overholdes.
Viktigst av alt er likevel de tre grunnprinsippene som må ligge i bunn av en hver funksjon
for å sikre en sunn stemmeproduksjon: Nødvendig twang1, avspente lepper og kjeve, og
sist men ikke minst, støtte (Sadolin 2012).
3.3 Pust og støtte
3.3.1 Pust
Nederst i brystet under lungene, mellom brystbenet, de seks nederste ribbeina og nederste
del av ryggraden, er det festet en "fallskjermformet" muskel som kalles diafragma.
Diafragma kalles for mellomgulvet, fordi muskelen deler overkroppen i et øvre gulv
(bryst/lunger) og nedre gulv (bukhulen med fordøyelsesorganene). Diafragmas aktivitet
påvirker bevegelsene i magen, sidene og utvidelsen i bryst og ribbein (Sadolin 2012: 2223, Brown 2008: 26). Når man puster inn, åpnes lungene opp og diafragma kontraheres og
trekker seg sammen fra den "åpne fallskjerm"-posisjonen til en flatere posisjon. Samtidig
skapes et delvis vakuum i brysthulen (Brown 2008: 29). Luften blir sugd inn gjennom
munnen, strupen, forbi stemmebåndene, ned luftrøret (trakea) gjennom bladene i
bronkialgrenen, før det fortsetter inn i lungevevet og tilfører blodet oksygen (Sadolin 2012:
22).Under utpust slapper diafragma av og går tilbake til sin utgangsposisjon, "åpen
fallskjerm", i brysthulen. På den måten kvitter lungene seg med det oppbrukte oksygenet.
Diafragma fungerer uavhengig av vår bevissthet, og pusten har sin egen, naturlige rytme
(Sadolin 2012: 22, Brown 2008: 26).
1
Twang er en stemmekvalitet som kan gjøre lyden skarpere og mindre luftig (Sadolin 2012).
8
Bacheloroppgave MTHS 2014
3.3.2 Støtte
I følge Sadolin (2012) er støtte er blant de tre viktigste prinsippene en sanger må beherske
for å opprettholde en sunn stemmeproduksjon. Ved hjelp av støtte har man mulighet til å
kontrollere stemmens volum, vibrato og register, i tillegg til å opprettholde en jevn
tonekvalitet og lengre toner. Støtten er også viktig for å unngå spenninger og heshet
(Sadolin 2012: 27). Riktig bruk av støtte vil si at man "forstyrrer" pustens naturlige rytme
ved å jobbe bevisst mot diafragmas naturlige trang til å gi slipp på luften mens man synger,
med andre ord at man forsøker å holde tilbake luften. Det gjør man ved å holde diafragma
senket og ribbeina utvidet mens man puster ut, og området rundt navlen (abdomen) dras
inn ved hjelp av bukmuskulaturen: De rette magemusklene (rectus abdominus), de
indre/ytre skrå magemusklene (internal/external oblique) og de tverrgående magemusklene
(transversus abdominis). Denne bevegelsen drar bekkenet opp og under kroppen, slik at
ryggen rettes ut. Ved å aktivere den firkantete lendemuskelen (musculus quadratus
lumborum) i korsryggen, vil bekkenet tilte fremover og forsøke å kurve ryggen. Musklene
i korsrygg og mage jobber derfor mot hverandre i forsøk på å henholdsvis rette ut og kurve
ryggen (Sadolin 2012, Store Medisinske Leksikon). I tillegg til drakampen mellom
musklene i mage og korsrygg, skal den bredeste ryggmuskelen (latissimus dorsi)
kontraheres for å holde ribbeina utvidet. Samspillet mellom muskelgruppene skal foregå i
en gradvis, sammenhengende bevegelse, som en følelse av å jobbe med motstand. Hvis
bevegelsen stopper opp mens man synger kan det bety at bukmuskulaturen er for stram
under innpust, noe som hindrer diafragma i å fungere optimalt. Sangeren skal også være
forsiktig med å puste inn mer luft enn det som er nødvendig før den kommende
tonen/frasen, fordi det kan føre til at brystet heiser seg og skaper unødvendige spenninger i
halsen, noe som videre kan påvirke stemmen. (Sadolin 2012: 23-25).
3.3.3 Andre syn på støtte
Musikkpedagog og lærer i Alexanderteknikk, Jane Ruby Heirich, har skrevet boken "Voice
and the Alexander Technique" ut i fra sin tolkning av hvordan teknikken kan brukes for
sangere. Aleksanderteknikk handler først og fremst om hvordan man kan bli kvitt
spenninger som oppstår på grunn av våre ubevisste eller unyttige vaner, slik at man kan
bruke musklene på en effektiv og hensiktsmessig måte, og bevege seg fritt og naturlig.
9
Bacheloroppgave MTHS 2014
Våre vaner og uvaner svekker vår kinestetiske sans; det som er kjent og komfortabelt for
kroppen, er ikke nødvendigvis riktig. En bevisstgjørelse av våre vaner vil kunne påvirke
våre prestasjoner (Heirich 2011: 9) Heirich mener at støtte ikke er noe som styres ved hjelp
av bukmuskulaturen for å la pusten vare lenger eller for produsere en spesifikk type lyd,
men at riktig stemmestøtte krever at hele systemet virker sammen - at hode, nakke og
musklene på fremside og bakside av overkropp balanserer hverandre (Heirich 2011: 116).
Spesielt viktig er nakkemuskulatures tilstand; nervene i nakken spiller en sentral rolle når
det gjelder å bestemme hvordan hjerner kontrollerer musklene i resten av kroppen, som
videre spiller inn på holdning, bevegelse og stemmeproduksjon. En krummet
nakkeposisjon skaper for mye unødvendig press på strupehodet, noe som har videre
påvirkning på stemmekvaliteten (Heirich 2011: 23). Pusten bør ikke være overdrevet
kontrollert (Heirich 2011: 160). Viktigst av alt er likevel den mentale innstillingen og
sammenhengen mellom kropp og sinn (Heirich 2011: 8). Mange muskulære spenninger
oppstår fordi det mentale fokuset er feil. Det er umulig å skille mellom mental og fysisk
prosess i all menneskelig aktivitet (F.M. Alexander 1932, referert i Kvammen 2013, 42).
Sangpedagog Oren Brown (1909-2004) var en av de første i sitt virke som inkluderte
vitenskapelig forskning om stemmens anatomi og fysikk i sangstudiet, og han holdt blant
annet foredrag om stemmeterapi og otolaryngologi2. Brown mener at en fri pust og en rett,
balansert kroppsholdning er et viktig prinsipp for å oppnå god støtte. Nakken skal være
avspent, ribbeina utvidet og bekkenet tiltet litt fremover. I tillegg mener han at musklene i
rygg og side være de mest aktive i støttearbeidet, men vi vil likevel se størst bevegelse på
forsiden mellom ribbein og bekken, på grunn av manglende beinstruktur i dette området.
(Brown 2008: 18) Brown snakker også om hvor stor innvirkning våre tanker har på
kroppens innstilling. Han mener at meditasjon kan være til stor nytte for en sanger, fordi
mange har en tendens til å pådra seg spenninger som følge av for hardt muskelarbeid og
feil mentalt fokus (Brown 2008: 15). I boken "Discover your voice" (2008) skriver han:
"Trust that the energy will be there when you need it and you will never have to worry
about the mystery of supporting a tone" (Brown 2008: 35)
2
Otolaryngologi er studiet av øre-nese-hals.
10
Bacheloroppgave MTHS 2014
Brown får støtte av fysioterapeut Hege Jahren i at sangere bør fokusere på å opprettholde
en god holdning. Jahren skriver i sitt kompendium "Belastningsskader blant musikere,
hvordan kan plagene unngås" (1990, referert i Dahl 2012) at en god sangerholdning
innebærer at svaien i korsryggen rettes helt eller delvis ut. I likhet med Sadolin mener hun
at denne bevegelsen skal være en følelse av å "gå i motvind", noe som gjør det lettere å
kontrollere diafragma og resten av støttemuskulaturen. Ved å kontrollere disse musklene
legger man mindre press på stemmebåndene, fordi musklene i halsen får være avspent.
Jahren nevner også at en bevisst aktivering av nakkemuskulaturen kan viktig i
støttearbeidet (Dahl 2012: 37). Dersom man synger krevende toner i et særlig høyt volum
eller utenfor et komfortabelt register, kan man få ekstra stemmestøtte ved å stramme de
skråstilte musklene på innsiden av ribbeina (Dahl 2012: 36).
Sangpedagog Esther-Marie Reinedahl skriver i sin eksamensoppgave "Ulike metoder
hvorved man kan undervise sangelever om pust og støtteteknikk." (2009) at samtlige av
hennes informanter er enige om hva støtte er, men at de benytter seg av ulike metoder for å
undervise sangere om temaet. Metodene består av ulike fysiske, mentale og tekniske
øvelser, og må tilpasses den enkelte sangelev, fordi alle er forskjellige (Reinedal 2009: 44).
I likhet med Sadolin mener sangpedagog Nanna Kristin Arder (1996, referert i Reinedal
2009, 9-10) at støtten er et antagonistisk samarbeid mellom bukmuskulatur og diafragma,
men hun påpeker at pusten bør være fri før man kan begynne å jobbe med støtte. Med fri
pust mener hun en dyp abdominal innpust, som ved hvile. Gunnvor Sallstrøm,
sangpedagog og utvikler av metoden "Autonom røstbildning" (1988, referert i Reinedal
2009, 5-6), mener at støtten styres best ubevisst. Hun mener at for stor kunnskap om
anatomien vil påføre sangeren spenninger, og at det heller bør være naturlige følelser som
engasjerer sangeren og får i gang støtten. Hvis man tenker positivt om det man skal
fremføre, vil man automatisk puste rolig og fritt. På samme måte kan negative følelser føre
til hurtigere eller krampaktig pust (Reinedal 2009: 5).
Ole Anton Thomassen skriver i sin masteroppgave "Musikalsang: Teorier og
undervisningsprinsipper" (2013) at samtlige av hans informanter er enige om at en høyreist
holdning med åpen brystkasse, refleksiv innpust og forlenget utpust er et godt
utgangspunkt for optimal støtte (Thomassen 2013: 93). Sangpedagog og doktorgrad-
11
Bacheloroppgave MTHS 2014
stipendiat ved Akademi for Scenekunst i Fredrikstad, Øystein Elle, mener i tillegg at nakke
og skuldre bør være avspent og at man bør ha bevegelighet i knær, hofter og bekken. Han
mener at støtten bør tilrettelegges for hver enkel sanger ut i fra når og hvor mye de skal
bevege seg i sangen (Thomassen 2013: 55) Professor Graham Godfrey, en av Thomassens
informanter, er i likhet med fysioterapeut Jahren opptatt av at nakkens styrke sikrer
forbindelsen mellom hode og hals og resten av kroppen, noe som kan avlaste sangerens
stemme dersom tonen eller frasen er krevende (Thomassen 2013: 65).
Sadolin (2012) er ikke så opptatt av holdning. Hun mener at stemmeproblemer sjelden er
forårsaket av en dårlig holdning, men heller dårlig teknikk, derfor bør det siste være i
fokus. Hun understreker likevel at alle sangere er forskjellige, og at holdningen bør føles
naturlig for kroppen.
3.4 Danseteknikk
3.4.1 En korrekt danseholdning
Det første tekniske punktet en danser forsøker å få kontroll over, kalles for stance
(holdning/senter), og dette er kroppens sentrale punkt. Når en dansepedagog snakker om å
"holde senter", betyr det at en likeverdig muskelkraft i mage, rygg og flanke sørger for at
resten av kroppen er plassert i riktig posisjon, mens de ytre senterpunktene i føtter, ben,
hender og armer skal aktiveres som et motpress mot kroppens indre senter (Kirkenær 1989:
20). I følge fysioterapeut, pedagog og ekspert på danseskader, Tina Hessel, betyr det at
kjernemuskulaturen hele tiden skal være sterk, med en likeverdig muskelkraft i mage og
rygg (Hessel 2009: 76). Hele ryggens må være så fleksibel som mulig, for å unngå stivhet
og slitasjeskader i nakke. En avspent nakkemuskulatur er viktig både for hodet og
kroppens evne til bevegelse (Hessel 2009: 63). De fem nederste delene av korsryggen skal
aktiveres, og ved hjelp av buk og magemuskulatur skal nederste del av bekken skal vippes
fremover, slik at ryggen rettes ut. Samtidig skal hoften på ståbeinet være oppstrukket, for å
unngå at den firkantende lendemuskulaturen forkortes og forårsaker skjevhet i bekken
(Kirkenær 1989: 21).
12
Bacheloroppgave MTHS 2014
3.4.2 En dansers pust
Også i dans spiller pusten en viktig rolle. For at den skal brukes på en mest mulig
hensiktsmessig måte mens man danser, er det spesielt viktig å gjøre seg bevisst på hvordan
man puster ut. For at kroppen og musklene skal kunne utnytte mest mulig av det inhalerte
oksygen, må utpusten være langsom, jevn og kontrollert. På den måten får kroppen jevnlig
kvittet seg med karbondioksid og samtidig fylt på med surstoff, slik at muskulaturen blir
mer utholdende og jobber bedre (Hessel 2009: 61). Jo hardere musklene jobber, jo mer
surstoff har kroppen behov for, noe som også resulterer i at pustens hastighet øker. Når
kroppen blir tilført surstoff, tar hjernen først til seg det den trenger, før innvollene tar opp
det resterende. Hvis lungene ikke blir fylt opp med luft under innpusten, er det
sannsynligvis ikke nok surstoff igjen til musklene. Musklene vil gå inn i
beredskapsposisjon og trekke seg sammen for å spare på energien, og de vil ikke fungere
optimalt. Dette vil også forårsake unødvendige muskelspenninger og smerte. Dersom
danseren ikke tilfredsstiller kroppens behov for surstoff, kan det føre til anoxi3 (Hessel
2009: 62).
3.5 Kombinasjonen sang og dans
Stemmecoach, forsker og forfatter Joan Melton skriver for tiden på sin nye bok "Voice and
Dance Techniques: Relating across Boundaries", som er basert på hennes forskning på
pustkontroll for profesjonelle stemmebrukere. Hun har blant annet gjort intervjuer med
profesjonelle dansere og koreografer i New York, for å finne ut hvordan de jobber med
sangere. En av informantene hennes er bevegelseanalytiker, danser og koreograf Rusty
Curcio. Han forklarer at pusten er helt essensiell når du danser, for å unngå muskulære
spenninger. For å kunne bevege seg ekspressivt, må man alltid bruke innpust og utpust
aktivt, og tenke at kroppen "vokser" og "synker" gjennom dansen (Melton 2012). Hessel
anbefaler å puste inn før bevegelsen, og puste ut under bevegelsen (Hessel 2009: 61).
I følge Curcio er det en misforståelse at senter skal være låst når man danser; man skal ha
en følelse av at ribbeina og skambenet er festet til hverandre med et elastisk bånd. Senter
skal med andre ord være kontrollert i den forstand at det ikke "flagrer i vinden", men
området skal være fleksibelt og ha mulighet til å utvide seg (Melton 2012). Curcio snakker
3
Anoxi er den medisinske betegnelsen på surstoffmangel.
13
Bacheloroppgave MTHS 2014
om viktigheten ved å aktivere de nedre magemusklene for å beskytte ryggsøylen og
forhindre skader, spesielt under teknisk vanskelige utførelser som hopp og piruetter. Han
mener at sangere ofte har problemer med å aktivere denne muskulaturen, fordi de vil ha
mulighet til å "puste dypt ned i magen" og frigi spenningene i bukmuskulaturen når de
synger. Dette resulterer ofte i en utbuling av magen, noe som ikke lar seg kombinere med
en riktig danseholdning (Melton 2012). Melton skriver at dersom en sanger overser
bukmuskulaturen, har aktivet i hode, nakke, bryst og skuldre en tendens til å kompensere
for den manglende aktiviteten i nedre del av overkroppen. Hun nevner også viktigheten av
å spenne av de abdominale musklene etter utpust. Det vil gjøre det lettere å puste inn så
raskt og effektivt som mulig, noe som er helt essensielt for en musikalartist (Melton 2009).
I 2007 deltok Melton på worshopen "Ultrasound Imaging of the Abdominal Support
Mechanisms whilst Voices", som ble holdt av de to fysioterapeutene Ed Blake og Jane
Grey for PsysioEdMedical, London. De to presenterte ultralydbilder av musklenes
aktivitetsmønstre under stemmeproduksjon, og Melton gjorde en interessant observasjon
som vil være nyttig informasjon for musikalartister: De tverrgående magemusklene
(transversus abdominus) kan aktiveres og avspennes samtidig som de overflatiske
magemusklene (rectus abdominus og internal/external obliques) opprettholder en stabil
holdning i senter. En oversikt over hva som skjer i den tekniske prosessen ved isolasjon av
disse musklene vil i følge Melton være banebrytende informasjon, blant annet fordi det vil
bli lettere å synge og danse samtidig. Melton driver nå med forskning på temaet.
Stepdanspesialist og koreograf William F. Lett ved Musical Theatre Program, California
State University, snakker også om hvordan pusten kan hjelpe oss når man danser, fordi
pusten gir kroppen energi (Melton 2012). Han anbefaler å bruke kroppens eget impuls til
puste inn og ut for hver bevegelse. Når hans studenter spør om hvordan har har
utholdenhet til å synge og danse, svarer han at alt er mulig med øving, når kroppen er vårt
instrument. I en forelesning på CVI den 30. august 2013, sa sangpedagog Camilla
Bogulski at hun anbefaler musikalartister å senke tempoet på sangen når de øver, og på den
måten lære musklene å slappe av i pausene mellom hver frase. Ved å utnytte sangens
pauser vil det være lettere å synge og danse samtidig.
14
Bacheloroppgave MTHS 2014
4. Drøfting
Å holde et sterkt og stabilt senter og samtidig dra de nederste magemusklene innover i en
sakte bevegelse mens man holder ribbeina ute, kan tilsynelatende virke som en umulig
oppgave. Dersom man utelukker en av delene, kan det føre til muskelspenninger og
stemmeskader. Hvordan kan en musikalartist kombinere sangteknikk og danseteknikk på
en best mulig måte, uten å pådra seg skader?
4.1 Ulike syn på hva støtte er og hvordan den skal brukes riktig
Fordi det er så delte meninger blant sangpedagoger om hva støttebegrepet innebærer,
ønsker jeg først å drøfte noen av de ulike synspunktene. Slik jeg tolker det, finnes det
uttalige måter å forklare det samme poenget på. Den største forskjellen ligger i hva som er
sangpedagogens viktigste fokus, det mentale eller det anatomiske aspektet ved støtten.
Sadolin snakker mye om hvilke muskler som er aktive i støttearbeidet, og hvordan
musklene bør styres for at utpusten skal vare lengst mulig. Jahren, Arder og informantene i
Thomassens oppgave er enige i dette. Sadolin snakker lite om verken holdning eller det
mentale, i motsetning til Heirich, Brown og Sallstrøm. De tre siste fokuserer først og
fremst på forbindelsen mellom kropp og sinn og mener at muskler og pust ikke skal
kontrolleres, men opptre fritt og naturlig.
Slik jeg ser det, er det ingen av sangpedagogene som tar direkte feil, men jeg tror Reinedal
har et viktig poeng når hun sier at støtteundervisningen bør tilpasses den enkelte elev, fordi
alle sangere er forskjellige. Thomassens informant Øystein Elle er inne på noe av det
samme når han nevner at støtten bør tilpasses ut i fra hvor mye fysisk bevegelse sangen
krever. Dette er spesielt viktig å tenke på i forhold til musikalartister, som sjelden står helt
stille og synger. På grunn av de fysiske bevegelsene får en musikalartist heller ikke
mulighet til å opprettholde en rett holdning gjennom hele sangen, derfor er jeg enig med
Sadolin i at holdning ikke nødvendigvis bør være det man først fokuserer på i arbeid med
støtte. Samtidig er det verdt å nevne Alexanderteknikkens forklaring av hvordan vaner
påvirker kroppen vår. Dersom vår naturlige holdning er et resultat av vaner som fører til
unyttige spenninger i kroppen, er dette selvsagt noe man må endre på.
15
Bacheloroppgave MTHS 2014
Noen av sangpedagogene nevner nakkens rolle i støttearbeidet. Både Heirich og Brown
snakker om at nakken bør være fri og avspent, mens fysioterapeut Hege Jahren og
Thomassens informant Graham Godfrey mener at nakkemuskulaturen bør aktiveres for å
avlaste muskler i hals og strupe og gi ekstra stemmestøtte. Jeg er skeptisk til å aktivere
nakkemuskulaturen, fordi jeg mener det kan føre til spenninger. Selv opplever jeg at det er
tyngre å synge når nakken føles anspent, og jeg starter alltid en sangøvelse eller opptreden
med å spenne av nakken, i form av lett tøying eller massasje. Dette tror jeg likevel er
individuelt. At muskelspenninger er et sentralt tema i støttedebatten, er det uansett ingen
tvil om. De fleste sangpedagogene snakker om viktigheten av å unngå unødvendige
muskelspenninger, og de nevner ulike teknikker som riktig pust, rett holdning, passe stor
muskelaktivitet og en positivt mental innstilling. Kort oppsummert kan man si at en god
støtteteknikk krever en avspent kropp. Jeg mener likevel at behovet for avspenning vil
variere fra person til person, avhengig av faktorer som fysisk form, stressnivå, energi etc.
Hvis jeg for eksempel har fått litt for lite søvn i løpet av de siste nettene og føler meg
stressa og sliten, vil jeg sannsynligvis føle et større behov for å slippe unødige spenninger i
kroppen, kontra hvis jeg er uthvilt og formen er på topp. Men hva skjer hvis man har lange
dager og kvelder med prøver og forestillinger og man plages med bekymringer,
søvnmangel og muskelspenninger, men man rett og slett ikke har tid til fysisk avspenning?
Dersom man fortsetter å presse seg selv i slike situasjoner uten å lytte til kroppen, er
sannsynligheten stor for at man før eller siden vil oppleve stemmeproblemer. Men man kan
heller ikke la være å gjøre jobben vår fordi kroppen føles anspent. Her vil jeg trekke frem
Sallstrøms poeng med at positive tanker vil fremkalle en rolig og fri pust. Med tanke på
hvordan sinnet påvirker kroppen, som også Heirich og Brown snakker mye om, tror jeg at
en mental "avspenning" ofte kan være minst like effektiv som en fysisk avspenning.
Som sagt finnes det mange ulike forklaringer av hva begrepet støtte innebærer, og jeg
mener at alle trekker fram viktige poeng. Jeg mener Sadolin beskriver den anatomiske
prosessen ved pust- og støttearbeidet på en konkret og lettfattelig måte. Kroppens anatomi
er sånn den er, men for noen vil en slik forklaring være forvirrende. De vil kanskje ha mer
utbytte av et positivt mentalt fokus på det de skal fremføre. Hver enkel musikalartist er
unik og bør derfor selv finne ut hvilket fokus som fungerer best for han/henne.
16
Bacheloroppgave MTHS 2014
4.2. Hvordan kan man synge og danse samtidig?
Som jeg nevnte innledningsvis har jeg flere ganger blitt fortalt av mine dansepedagoger at
jeg må "lukke" senter, noe som har gjort det til en vane for meg å låse denne muskulaturen
fullstendig. Dette har vært en av mine største utfordringer ved å synge og danse samtidig,
fordi jeg trodde at det var slik sentermuskulaturen måtte være. I følge Corcio er dette altså
en misforståelse. Senteret skal være kontrollert, men likevel fleksibelt (Melton 2009). Med
andre ord er det kanskje ikke så vanskelig å kombinere en danseholdning med en
sangholdning likevel? Dersom senteret er fleksibelt og ikke låst, og man ikke overdriver
magebevegelsen men heller bruker aktivert ryggmuskulatur og utvidede ribbein for å
støtte, vil man nærme seg en holdning som er hensiktsmessig for en musikalartist.
Ut i fra det jeg nå har studert om støtteteknikk i sang og holdning i dans, er det to viktige
tema som stadig blir nevnt: Pust og avspenning. Jeg vil derfor tro at dette er relevant for en
musikalartist å fokusere på. Men hvordan bruke pusten, og hvordan spenne av? Skal pusten
være fri og ukontrollert, eller skal den skje på kroppens bevegelsesimpuls? Skal man bruke
aktiv innpust og aktiv utpust, eller bør innpusten være så rask og effektiv som mulig? Jeg
mener at dersom pusten skal være naturlig og ukontrollert, krever det at kroppen vår
allerede har integrert sunne, riktige pustevaner. Hvis jeg har for vane å puste på en lite
gunstig måte, for eksempel ved at bare øverste del av brystet beveger seg eller at jeg ikke
ekshalerer nok, kan dette likevel føles naturlig for meg. Derfor vil jeg tro at hele poenget
med å kontrollere pusten, slik blant annet Sadolin og Melton snakker om, er å lære kroppen
å puste på en riktig og hensiktsmessig måte. Det viktigste er uansett at man i det hele tatt
puster. Hvis man holder pusten eller hindrer den i å fungere som den skal, vil det definitivt
føre til spenninger (Sadolin 2012, Heirich 2011). Men hva om man føler at man ikke har
tid til puste underveis i fremføringen av en sang? En mulig løsning kan være å kartlegge
sangens koreografi og planlegge hvor i sangen man skal puste, slik Elle nevner (refert i
Thomassen 2013: 55). Det er mulig man bør regne med å puste litt oftere enn man tror er
nødvendig, med tanke på at pulsen vil øke når man fremfører et sang- og dansenummer
med masse energi og en god dose adrenalin i tillegg. Det kan også være lurt å slippe opp i
magemusklenenes spenninger mellom frasene, både for å hindre at spenningene setter seg,
og for at innpusten skal bli raskere og mer effektiv (Melton 2009, Bogulski 2013).
17
Bacheloroppgave MTHS 2014
Jeg er også overbevist om at tankene har en stor innvirkning på kroppens evne til læring.
Da jeg startet min treårige utdannelse ved Musikkteaterhøyskolen hadde jeg som sagt
svært lite erfaring som danser, og dette var også noe jeg minnet meg selv om hver dag. Det
første året startet jeg nesten hver eneste dansetime på skolen med å tenke "Dette får jeg
ikke til". Jeg opplevde ikke stor progresjon med denne innstillingen. Etter hvert begynte
jeg å grue meg til dansetimene, og det gjorde ikke situasjonen bedre, hverken for pusten
eller musklenes del. Når det etterhvert begynte å gå ut over stemmen, skjønte jeg at noe
måtte endres. Jeg jobbet fokusert med å snu min mentale innstilling, og etter hvert
opplevde jeg at dansetimene føltes lettere og progresjonen ble større. Jeg tror derfor at et
positivt mentalt fokus vil være til stor hjelp i musikalartistens arbeid med støtte.
Det holder ikke bare å puste og tenke riktig; et avgjørende element for å lykkes som
musikalartist er å øve tilstrekkelig. I følge Meltons informant William Lett er alt mulig
med øving, når kroppen er vårt instrument (Melton 2012). Vil man bli god til noe, må man
øve spesifikt på det. Vil man bli god til å synge, må man øve på å synge. Det samme
gjelder for dans. Vil man derimot bli god på å synge og danse samtidig, er det nettopp
denne kombinasjon man må øve på. Men hvordan bør man øve? I følge Bogulski ved CVI
(2013) er det en god idé å senke tempoet på sangen, spesielt hvis koreografien inneholder
mange hurtige bevegelser. Man bør finne ut når i sangen man kan puste, for så øve
gjentatte ganger på både sangen og koreografien til begge deler har satt seg i muskelminnet
og føles naturlig for kroppen. En musikalartist skal tross alt ikke tenke over støtten når
han/hun står på scenen, da er uttrykket og historiefomidlingen det viktigste.
5. Konklusjon
I og med at temaet støtteteknikk er så stort og omfattende, vil jeg være forsiktig med å
påstå at jeg sitter med et endelig svar på problemstillingen. Jeg har likevel kommet frem til
fire punkter som kan fungere som rettesnorer på vei mot en hensiktsmessig støttebruk, slik
at det kan være mulig å synge og danse samtidig uten å pådra seg skader.
1. Pust: Ved å integrere sunne pustevaner kan man unngå muskelspenninger og stress.
18
Bacheloroppgave MTHS 2014
2. Kunnskap om anatomi: Ved å ha tilstrekkelig med kunnskap om hvordan stemmen og
kroppen fungerer, kan man lettere unngå skader.
3. Mentalt fokus: Ved å ha en positiv innstilling og være fokusert på oppgavene, kan man
oppnå større progresjon.
4. Øving: Ved å øve nok til at den riktige støtteteknikken blir en vane for kroppen, kan
musikalartisten stå på scenen og være hundre prosent fokusert på sin aller viktigste
oppgave: Å formidle en historie og bevege publikum.
19
Bacheloroppgave MTHS 2014
6. Litteraturliste
Brown, Oren L. 2008. Discover your voice: How to develop healthy voice habits. 2nd ed.
Clifton Park, NY: Delmar Cengage Learning.
Complete Vocal Institute. 2014. "Cathrine Sadolin." Lest 15. feb. 2014
http://completevocalinstitute.com/about-cvi/cathrine-sadolin/
Dahl, Ingelin Becker. 2012. "Stemmehelse: Stemmeproblemer, hvordan oppstår de, og
hvordan forebygge dem." Masteroppgave ved Institutt for Musikkvitenskap,
Universitetet i Oslo.
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34615/MasteroppgavexIngelinxBe
ckerxDahl.pdf?sequence=2
Heirich, Jane Ruby. 2011. Voice and the Alexander Technique: Active explorations for
speaking and singing. 2nd ed. Berkeley, LA: Autumn Press.
Hessel, Tina. 2009. Funksjonell danseanatiomi. 2.utg. Høvik: Forlaget Vett & Viten AS.
Johan Osulfsen. 2014. "Musikalartist: Entertainer eller rolleformidler." Lest 5. apr. 2014.
http://johanosuldsen.com/kapittel-fra-boken/
Kirkenær, Jorunn. 1989. ABC for den klassiske ballett. Oslo: Fabritius A.S.
Kvammen, Anne Cecilie Røsjø, 2013. "The Alexander Technique and the Performing
Musician". Master Thesis, Department of Musicology, University of Oslo.
Melton, Joan. 2009. "AB PRINTS and the Triple Threat", Voiceprints: Journal of the New
York Singing Teachers' Association. Lest 28. mars 2014.
Melton, Joan. 2012. "Dancers on breathing: From interviews and other conversations."
20
Bacheloroppgave MTHS 2014
New Zealand Association of Teachers of Singing Library.
http://www.joanmelton.com/sites/default/files/pdf/Dancers%20on%20Breathing%2
0.pdf Lest 21. mars 2014.
Reinedahl, Esther-Marie. 2009. "Ulike metoder hvorved man kan undervise sangelever om
pust og støtteteknikk." Eksamenarbeid Musiklærerprogrammet, Göteborgs
Universitet.
https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/21648/1/gupea_2077_21648_1.pdf
Sadolin, Cathrine. 2012. Complete Vocal Technique. 3rd ed. Copenhagen: CVI
Publications ApS.
Thomassen, Ole Anton. 2013. "Musikalsang - teorier og undervisningsprinsipper"
Masteroppgave ved Institutt for Musikkvitenskap, Universitetet i Oslo.
21