#02 2012 - Skanska
Relasjon #02 2012 Magasinet for Skanska-ansatte Back in Black Det begynner å bli noen måneder siden jeg flyttet over kjølen, og jeg kan med hånden på hjertet si at så langt trives jeg veldig godt både i mitt nye land og i min nye jobb. Jeg har de første månedene vært på en rundreise over hele landet; jeg har snakket med mange og jeg begynner å få en oversikt over organisasjonen. Med ønsker om en riktig god sommer! Anders Danielsson Tittelen på denne lederen er hentet fra en av de mest kjente hit-sangene til den australske rocke-gruppen AC / DC, som jeg må innrømme jeg er en svoren tilhenger av. Det at vi skal komme «Back in Black» er mitt viktigste mål fremover. Med det mener jeg at de røde regnskapstallene for 2011 skal endre farge fra røde til sorte i 2012. Resultatet for første kvartal var positivt, men bare så vidt. Vi skal ta med oss at vi er på rett vei, men det er ingen grunn til å feire før vi har levert minst fem sammenhengende kvartaler med sorte tall. Skal vi klare å komme «Back in Black» så er det tre områder som jeg mener er spesielt viktige, og som jeg ønsker at vi konsentrere oss om fremover. Det er prosjektgjennom føring, lønnsomhet og utvikling av medarbeiderne i selskapet. De organisasjonsendringene vi gjennomførte 1. juni, støtter opp under nettopp disse tre områdene. Hovedmålet med endringen er å etablere tydelige forretningsområder, og vi har nå følgende fem forretnings områder i Skanska Norge: Anlegg; Bygg Sør / Øst; Bygg Nord / Vest, Boligutvikling og Spesial ister. Hvert enkelt område ledes av en konserndirektør som har resultatansvar for sitt område. Organisasjonen har nå krystallklare styringslinjer og jeg har tro på at endringene også vil gi oss større tyngde i markedsarbeidet, bidra til å skape synergier og gjøre oss mer kostnadseffektive, som i sum vil bidra til å øke vår konkurransekraft. Det er prosjektene vi lever av i Skanska og jeg er opptatt av at de støttefunksjonene vi har i selskapet skal ha fokus på prosjektenes behov. Dette er grunnen til at vi i forbindelse med organisasjonsendringen nå samler en rekke støttefunksjoner i en ny paraplyorganisasjon som vi har kalt virksomhetsutvikling. I denne organisasjonen bygger vi samtidig opp en prosjektsupportgruppe, som skal gi operativ støtte til prosjekter i mobiliseringsfasen. Det er ikke tvil om at markedet for bygg og anlegg er godt i Norge. Vi kan derfor ikke skylde på markedet når vi leter etter årsaken til de røde tallene vi har hatt. Vi har rett og slett hatt for mange tapsprosjekter. Det er mange årsaker til at et prosjekt ender opp som et taps prosjekt, men den viktigste grunnen er at vi ikke har vært flinke nok til å estimere usikkerhet vi står overfor i prosjektet. Dette gjelder både i fasen før tilbud er levert og under produksjonen. Dette må vi gjøre noe med, og løsningen er ikke økt kontroll. Løsningen er kompetansebygging innen usikkerhetsstyring, og i forbindelse med organisasjonsendringen etablerte vi derfor støtteenheten Usikkerhetsstyring som vil ha hovedansvaret for å gjennomføre et kompetanseløft i dette viktige kompetanseområdet. Og apropos kompetanse. Vi lever av vår kompetanse, og våre ansatte er vårt viktigste konkurransefortrinn. Vår suksess avhenger i bunn og grunn av at våre ansatte har den kompetansen som skal til for å betjene behovene til våre kunder. Vi må ta konsekvensen av at vi har gått fra å være en tradisjonell entreprenør, til å bli en kompetansebedrift. Den storstilte satsningen på utdanningsprogrammet GNIST vil derfor være en bærebjelke i utviklingen av Skanska Norge de neste årene. Selv om noen enheter kanskje for øyeblikket har nok med å få kontroll på situasjonen, så kan vi ikke glemme å tenke fremover. Vi må kontinuerlig rekruttere, utvikle og beholde talenter; vi må sørge for at vi har rett folk på rett plass og vi må utvikle ledere for fremtiden. Om vi evner å ha fokus på prosjektene, på lønnsomhet og på å utvikle medarbeiderne våre, så er jeg rimelig sikker på at vi om fire kvartaler kan koste på oss en liten feiring, gjerne med AC / DC og «Back in Black» på full guffe. 02 03 Rekrutteringskampanje i Skanska Vi har en stor rekrutteringsutfordring i Skanska, og HR ønsker nå drahjelp fra alle ansatte i kampen om de kloke hodene. Skanska Norge på YouTube Skanska Norge har gjennomført en lang rekke spektakulære prosjekter. Noen av disse er dokumentert på film og ligger nå på YouTube. Blant annet kan du se hvordan Skanska tettet VEAStunnelen under Majorstua i Oslo og hvordan den spektakulære Brandangersundet bru ble til. Sjekk ut YouTube eller gå via QR-koden! (QR-Kode til http://www.youtube.com/ user/skanskanorge/videos) Resultat for Skanska i Norge 1. kvartal: Back in black Redaktørens hjørne Vær et Powerhouse Energi er avgjørende for å oppnå fremgang og gode resultater. Hvor hentes energien fra? For oss mennesker finnes det mange energikilder; det kan være trening, avslapping, opplevelser med familie eller kolleger. Uansett, energi gir arbeidsglede, arbeidsglede gir resultater og ikke minst pleier det å påvirke kolleger slik at også de får mer energi. Energi er smittsomt. 08 Skanska har rundet sine første 125 år. Les om grunnleggeren av selskapet og om noen prosjekter. – Skal vi lykkes med rekrutteringsutfordringen vår frem mot 2015 må vi ha drahjelp fra alle ansatte i Skanska. Dette er grunnen til at vi nå lanserer en intern rekrutteringskampanje hvor vi lokker med bonus for tips som fører til ansettelse innen utvalgte kritiske kompetanseområder, forteller konsern direktør med ansvar for HR, Knut Olav Nyhus Olsen. De mest arbeidsglade energiskaperne våre kan vi sammenligne med Powerhouse-konseptet – de skaper mer energi enn de forbruker. Mennesker som er energiskapere genererer motivasjon og motivasjon skaper ambassadører. Og som vi alle vet; motiverte ambassadører er med på å skape en attraktiv arbeidsplass som andre vil være en del av. Et selskaps attraktivitet skapes innenfra. Så la oss alle bli et levende powerhouse som gir mer energi enn vi tar. Når kollegaen kommer med forslag, ikke svar «ja, men…». Det er så mye mer stimulerende om du sier «ja, hvordan?» eller «dette vil jeg være med på». Det er ikke så vanskelig, men vær bevisst og vær tilstede. I henhold til vår strategi må vi ansette flere hundre personer hvert år frem mot 2015. Flere steder i organisasjonen mangler vi kritisk kompetanse allerede, noe som fører til at vi ikke klarer å levere det vi skal. Vi kjenner på kroppen at det er underskudd på ingeniører i landet og utfordringen blir stadig større. Vi kjemper ikke bare mot andre selskaper innen bygg og anlegg, også oljebransjen henter nå kompetanse fra vår næring. Kampanjen fokuserer på de stillingene som er vanskeligst å finne kandidater til; erfarne prosjektledere, produksjonsledere og prosjekteringsledere. 12 Telemark krisesenter er et fremtidsrettet bygg på alle måter. Les om de tekniske løsningene som skal til for å bygge et passivhus. Ha en glad sommer! Pål P. Syse Dersom noen i Skanska kjenner noen som passer inn hos oss, og som kanskje er interessert i en ny utfordring, så håper vi at de kan fungere som HR sin forlengede arm, forteller Knut Olav. Han har følgende klare oppfordring til alle ansatte i Skanska: Ta en prat med den du kjenner, sørg for at de er interessert i å bli kontaktet av noen fra HR, og ring inn tipset ditt. Dersom tipset fører til ansettelse belønnes du med 20 000 kroner i rekrutterings bonus. Ta kontakt med Aina Kendall; [email protected] Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska Sissel L. Carlsen tar imot ditt tips på: Tlf 98 21 01 80 | E-post [email protected] 16 Skanska vet godt hvordan man skal bo. Nå deler selskapet denne kunnskapen med de som ikke kjenner like godt til dette, i samarbeid med Kirkens bymisjon. Relasjon 2 / 2012 04 Ansvarlig redaktør Pål P. Syse Redaksjon Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik, Sissel L. Carlsen, Kim Robert Lisø, Christian Ekker Larsen, Geir N. Linge og Christopher Griffith Redaksjonen avsluttet 18. Juni 2012 Design & layout Anunatak AS Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm Utgiver Skanska Norge AS Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30 Forside Telemark krisesenter, Skien D Tove Lauluten 18 Skanska Norges nye sjef er ny i Norge, men ikke i Skanska. Han har klare meninger om hva som skal til for å oppnå suksess. Bli kjent med vår nye sjef! Skanska kan igjen rapportere om positivt resultat. Resultatet for Skanskas samlede virksomhet i Norge i første kvartal endte på 49 millioner kroner, mot -28 millioner kroner for tilsvarende periode i 2011. Den samlede omsetningen i selskapene endte på 3.2 milliarder kroner, som er 900 millioner høyere enn fjoråret. - Vi er glad for at de tunge tapsprosjektene som har preget de siste seks kvartalene nå synes å være under kontroll og vi kan se tegn til lønnsom vekst i vår bygg- og anleggsvirksomhet sier Anders Danielsson, administrerende direktør i Skanska Norge. Antall fraværsskader pr. million arbeidstimer (H1-verdi) endte på 2.8 for første kvartal 2011, en betydelig reduksjon fra 7.0 for samme periode i 2011, innføringen av obligatorisk øyevern og hansker er en viktig forklaring på nedgangen. Likeledes er sykefraværet gått ned fra 5.8 % i 1.kvartal 2011 til 4.8 % i 1.kvartal i år. Ny konkurranse for fagarbeidere I forbindelse med e-posttjenesten for fagarbeidere som ble lansert for noen måneder siden, har vi en ny konkurranse som blir sendt ut på denne e-postadressen. Sjekk din mail, besvar et kort spørsmål og vær med i trekningen av flotte premier! Minner også om kontaktinfo til support på e-posttjenesten Complit: Tlf. 33 80 41 49 (man – fre 08.00 – 21.00, lør – søn 10.00 – 18.00) E-post [email protected] Skanska vil utfordre rådgiverne Universums studentundersøkelse for 2012 viser at Skanska Norge befester sin posisjon som den mest populære arbeidsgiveren blant entreprenørene, men den viser også at stadig flere bygg- og anleggsstudenter trekker mot rådgiverne. Skanska er imidlertid beredt til å ta opp kampen. – Vi er ikke fornøyd med å bare være best blant entreprenørene. Vi vil ta opp kampen med rådgiverne. Dette vil vi gjøre ved å fortsette å fokusere på det som er viktigst for oss i Skanska, nemlig etikk, miljø og sikkerhet. Innen disse områdene skal vi være bransjeledende. Vårt aller sterkeste kort er imidlertid at vi kan tilby de mest spennende og komplekse totalentreprisene i Norge, forteller kommunikasjonsdirektør Pål P. Syse. – Skanska topper listen foran sine konkurrenter innen entreprenørbransjen, og studentene som har valgt Skanska som sin drømmearbeidsgiver forbinder de med en utfordrende arbeidshverdag og et kreativt og dynamisk arbeidsmiljø. Skanska scorer også høyt på miljøbevissthet, over halvparten av studentene forbinder bedriften med en god miljøpolitikk uttaler Jannicke Klock, prosjektleder i Universum. – Vi er glad for at studentene fortsetter å se på oss som den mest attraktive arbeids giveren i bransjen. Vi lever av vår kompetanse og har behov for å fylle på med dyktige hoder de kommende årene, og det er ingen tvil om at det da hjelper å ha et godt rykte blant studentene, forteller Syse. Universum studentundersøkelse 2012 er en stor undersøkelse hvor hele 8503 studenter har svart på en rekke spørsmål om sin drømmearbeidsgiver. Av disse 8503 studentene er 2644 teknologistudenter, og svarene til denne gruppen er grunnlaget for topp 50-listen for teknologiselskaper. Skanska kom på 12. plass på totallisten for teknologiselskaper. Av de 2644 studentene som studerer teknologi er 594 studenter innen bygg og anlegg. Det er svarene til disse studentene som peker ut Skanska som den mest attraktive arbeidsgiveren blant entreprenørbedriftene. 05 Gnist Bas: Vellykket oppstart på viktig utdanning Gnist Bas er utdanningen som skal gi basen i Skanska de beste forutsetningene for å fungere som arbeidsleder for sitt lag. Utdanningen skal også føre til bedre samspill, gode relasjoner og en mer attraktiv hverdag for bas og produksjonslag gjennom større innsikt i forberedelse av og gjennomføring av vår egenproduksjon. 01 Bygges ut Dette er området som Tromsø havn skal bygge ut og posisjoneres som et sentrum for olje og gassvirksomhet i nord. 02 01 Foran f.v. (på kne): Geir Roger Muldbakken, Erik Larsen, Thomas Bråthen, Henry Bjølgerud, Niklas Aanstad Olsen, Thorbjørn Odden, Bak f.v. (stående): Kristian Hartveit, Frank Olsen, Rune Aasen, Jarle Fleiner Bergland, Geir Helge Fredheim, Verner Evjen, Roar Aasen, Ole Morten Johansson, Eivind Jakobsen, John Walter Wold, Erik Jensen, Knut Dehle Andresen, Håvard Naphaug og Thorbjørn Haugen 02 Som seg hør og bør ble det kåret en «vinner» etter prosjektsimulatoroppgaven. Best prosjektgjennomføring oppnådde gruppen bestående av f.v. Jarle Fleiner Bergland, Erik Jensen, Thorbjørn Odden og Eivind Jakobsen. Gunn Hagen Region Buskerud, Vestfold og Telemark (BVT) er første regionen som gjennomfører opplæringen. Programmet startet tirsdag 17. januar og ble avsluttet onsdag 28. mars. Det er gjennomført seks samlinger. Opplegget har vært intensivt med samlinger ca hver 14 dag. Innholdet har vært fordelt på seks moduler samt en hjemmeeksamen. Kursinnholdet handlet om plattform for ledelse og utvikling av arbeids laget, praktisk arbeid, sikker og effektiv produksjon, byggeplassøkonomi, planlegging og fagmessig utførelse. Prosjektleder Morten Sagvolden og Morten Nyhus står for gjennomføringen av opplæringen. – Det har vært hyggelig å komme til samlingene, med stimulerende, engasjerte og innsatsvillige deltakere. Vi har mye å lære av gutta ute i produksjonen, sier Morten Sagvolden som vil bruke de gode tilbakemeldingene til å finjustere opplæringsopplegget. Den ferske basen Rune Aasen ser på utdanningen som et nyttig verktøy for å gjøre basene tryggere i sine roller på byggeplass. – Opplæringen har vært myntet på konkrete oppgaver, praktisk gjennomgang av modulene, mye snakking og lite skriving. Veksling mellom teori og praktisk arbeid har fungert bra. Dette opplegget er godt tilpasset håndverkere. Det er ofte en utakknemlig rolle å være bas. Gjennom utdannelse og system klargjøres nå rollene, slik at basen vet hva han skal gjøre og hva han skal kreve av laget sitt. Tidlig involvering av basene vil gjøre hverdagen mye mer forutsigbar, forteller Aasen. Ferdig utdannede fagskoleingeniører Arnt Olav Hønsvik Annett Aamodt 18 Skanska-ansatte kan nå kalle seg fagskoleingeniører etter fire års opplæring. Opplæringen har gått i regi av Fagskolen på Gjøvik som nettbasert deltidsstudium. I Skanska skal alle ha muligheten til å utvikle seg. En av mulighetene fagarbeidere har er nettopp via Fagskolen på Gjøvik. 06 – Slagordet til Fagskolen på Gjøvik er «de beste lederne kommer fra gulvet». Da er det bare å håpe at ordningen med Skanska-stipendet vil fortsette også til neste år. Skanska har en utfordring i å skaffe dyktige og erfarne produksjonsledere i årene fremover, og ett av tiltakene er å hente ut noen av de dyktigste fagfolkene våre og gi dem påfyll med ny kunnskap, sier Morten Nyhus som er ansvarlig for programmet i Skanska. «Studentene» jobber 100 % i Skanska og studerer 50 % på fritiden i en 4-årsperiode. Skolen er lagt opp med seks samlinger over to dager i året, resten av studiene går over nett og gruppearbeid. Skanska bygger kaianlegg i Tromsø Arnt Olav Hønsvik Tromsø Havn Skanska har inngått avtale med Tromsø Havn om bygging av kaianlegg på Grøtsund Industripark. Tromsø Havns satsning på Grøtsund er et offensivt svar på myndighetenes intensjoner om at landsdelen selv må utvikle politikken og virkemidlene for å realisere mulighetene og håndtere utfordringene for nordområdene. Regjeringen har definert nordområdene som landets viktigste strategiske satsningsområde i årene framover. Grøtsund Industripark ligger strategisk plassert i skipsleia utenfor Tromsø. Målet er å etablere et sentrum for olje- og gass industrien i nord. Skanskas avtale for første byggetrinn har en kontraktsverdi på 114 mill NOK pluss en opsjon på cirka 117 mill NOK. Til sammen utgjør denne avtalen den største maritime kontrakten Skanska har inngått i Norge. Ferdigstillelse for byggetrinn 1 er 31. mai 2013. Satser i tøft marked Skanskas marine avdeling kontraherte for drøye NOK 150 mill i 2011, og hadde ved inngangen i 2012 en ordre reserve på NOK 200 mill. Det maritime infrastrukturmarkedet gir mange aktører i bransjen tøffe utfordringer. Fagskoleingeniører Vidar Abrahamsen, Kjell Kristian Bergum, Arne Dokken, Kjetil Eskeland, Trond Furuheim, Arne Gjerstad, Stein Grønvold, Malvin Helland, Leonard Hovden, Stig Olav Larsen, Ernst Ove Liljebakk, Lars Magnar Linga, Kjell Ove Lænd, Øivind Sivertsen, Henning Sæstad, Sverre Kristian Ulvestad, Tormod Voreland, Jan Arve Ågård. En av Skanskas fordeler er at selskapet har hånd om hele verdikjeden fra planlegging og ide til gjennomføring. På samme tid sitter Skanska på Norges størst privateide sjøredskapsflåte, noe som gir fleksibilitet i forhold til type oppdrag. For eksempel kan Skanska gjennomføre operasjoner på dybder ingen andre kan tilby. Avdelingen består i dag av drøye 50 ansatte over hele landet, men satsingen på marine arbeider innebærer at det er behov for flere dyktige ansatte. Avdelingen har nå ansvar for blant annet utbygging av maritim infrastruktur i og ved sjø eller vann. Miljø Miljøaspektet av jobbene blir viktigere og viktigere. Veldig ofte finner man mye forurenset masse i de store jobbene i bystrøk, og derfor blir det satt stor fokus på håndtering og innkapsling av slik masse. Skanska har vært med på å utvikle metoder for å benytte forurenset masse i byggemassene. I 2011 ble jobben med Prostneset kai i Tromsø avsluttet. Jobben var stor og komplisert, hvor man skulle etablere en helt ny kai på utsiden av eksisterende kai. Kaien skulle bygges opp av 25 spuntceller med en diameter fra 14 til 19 meter. Cellene ble fylt med miljøfarlig masse som ble mudret opp i området hvor den nye kaien skulle etablerers, og deretter forseglet inne i kaien. 07 Rudolf Fredrik Berg Vi er Skanska Skanska har passert sine første 125 år. 125 år fylt av spennende erfaringer fra fantastiske prosjekter. I løpet av disse årene har Skanska gitt sitt bidrag til samfunnsutviklingen over hele verden. Her er noen av jobbene vi har gjort, som du kanskje ikke visste om. Sjekk ut filmen Vi er Skanska på www.skanska.no 1891 1897 Opprinnelsen Skanska i Egypt Et av de mer spektakulære prosjektene i Skanskas historie var flyttingen av Abu Simbel-templene på 1960-tallet. Gjennom å sage templene i store deler, finnes fortsatt uerstattelige kulturelle verdier vi kan fortsette å undre oss over. Flyttemetoden, utviklet i Sverige, gikk ut på å sage templene i 1042 biter. Disse steinblokkene som veide opp til 22 tonn hver, ble løftet og satt sammen igjen på et platå 64 meter høyere opp. Den nye plasseringen av templene ble tilpasset sine opprinnelige posisjoner, slik at solen fortsatt lyser inn på innerveggene på de største templene, og de fire statuene som er plassert der. 1965 1979 – 82 Veien som redder barneliv Motorveien Autopista Central er 61 kilometer lang og Skanskas største OPS-prosjekt i Latin-Amerika til dags dato. Den har bedret trafikken i Santiago drastisk, og er også en av verdens mest moderne veier med for eksempel et elektronisk bompengesystem (bompengeinnkreving uten stans i trafikken), kameraovervåking over hele strekningen, noe som gjør at ulykker eller biler med problemer kan håndteres snarest mulig, lydbarrierer og trær langs store deler av strekningen, og en betydelig reduksjon i antall ulykker og dødsfall tross en økning i trafikken. 1995 08 Manhattan har en tiltrekningskraft på de fleste av oss – et sted som bringer frem minner fra filmer, luksus og rike børshaier fra Wall Street. Det er derimot under alt dette glamorøse at Skanska har jobbet dag og natt i lengre tid i undergrunnen, som er selve livsnerven i denne verdensmetropolen. For noen år siden bygde Skanska Times Square Subway Station, et av de mest trafikkerte veikryssene i verden. Nå er vi i gang igjen for samme kunde. No. 7 Line vil forbedre kapasiteten betraktelig på Manhattan, og så langt ligger arbeidet godt foran skjema. 2012 125 – Gherkin og Londons skyline I 1891, da Skanska hadde eksistert som et selskap i rundt fire år, var det ikke særlig komplisert å lage en katalog over hva som ble tilbudt av tjenester. Men, det var like viktig den gang som nå – å ta vare på kunderelasjoner i de forskjellige markedene. Katalogen den gang hadde flotte illustrasjoner over flere typer gulv, som betong og fliser av marmor. Dette er typer av gulv som man fremdeles kan finne i gamle, Svenske bygninger. Kunden kunne den gang velge eget design, eller et av produktene som var standardisert. Vi vet også at noen av de tidligste Skanskaproduktene besto av armerte betongrør i forskjellige dimensjoner. Presisjonsoppdrag på Manhattan 2000 2003 Markedsføring i 1891 Skanskas grunnlegger var Rudolf Fredrik Berg, som ble født i Stockholm, utdannet seg til kjemiingeniør og flyttet til Limhamn i Skåne i voksen alder. Han tok med seg en brennende interesse for armert betong, teknisk utvikling, samfunnsutvikling og sosial velferd for sine ansatte. Hotellet ved Krigsfronten Under brosteinen i Leeds Skanska er gammelt nok til å kunne interessere arkeologer. Graver de dypt under brosteinen i gatene i britiske Leeds, Liverpool eller Bradford vil de finne litt av hvert. Greit, de vil ikke finne gull eller andre skatter i tradisjonell forstand. Derimot kan de forvente å finne betongblokker for telekabler. Dette bildet er fra Leeds, hvor Skanska (den gang Skånska Cementgjuteriet) i 1897 installerte betongblokker for British National Telephone Company. Ordren var på 100 km og var Skanskas første internasjonale suksess. Telefonselskapet kjøpte senere også produksjonsrettig hetene for Storbritannia fra Skanska. Hotel Al Rasheed i Bagdad ble bygget av Skanska mellom 1979 og 1982, og spilte en viktig rolle i begge Irak-krigene. Luksushotellet er det eneste femstjerners-hotellet i den Grønne Sonen – den tungt bevoktede delen av byen. Det ble den dramatiske basen for internasjonal presse. Reportere var en viktig del av begge Irakkrigene. Men de trengte ikke bli med soldatene ut i felten for å komme til krigsfronten – krigen kom mye nærmere enn det. Under den første krigen ble hotellet truffet av et missil, og på direkte TV kunne vi se skadene noen få etasjer under CNNs hovedkvarter. Etter den andre krigen ble hotellet base for det amerikanske militæret, men nå er det blitt renovert og gjenåpnet som hotell. En bru, to land For lenge siden, da vanlige transportmidler var oksekjerre eller apostlenes hester, forente sjøveiene nasjoner, byer og kulturer fremfor å splitte dem. Den gang var sjøveien i Øresund en effektiv og viktig transportvei mellom Sverige og Danmark. Men for minst 150 år fantes det en drøm om en raskere forbindelse. I dag har vi en bro og Skanska spilte en viktig rolle i å gjøre dette til virkelighet. Det var utbredt skepsis i miljøsirkler om hvilken effekt broen ville ha, men i dag kan vi konkludere med at disse ekspertenes bekymringer var overdrevne. I stedet er det påvist positive virkninger. For eksempel lever rundt 160 tonn blåskjell på betongfundamentene og vann fugler, som ærfugler, trives i overfloden av mat. Den menneskelagde øya, Pepparholm, har blitt det nye tilholdsstedet for rundt 300 ulike planter og 13 ulike fuglearter, i tillegg til et antall sjeldne insekter og grønne frosker. Sta innovatør På den tiden, 1880-tallet, ble sement nesten utelukkende brukt som mørtel, men RF Berg så større potensial i materialet. På egen hånd – og tvert imot synet til mange av hans rådgivere – utviklet han oppskrift og metode for armert betong noe som kom til å danne grunnlaget for etableringen av Skanska i 1887. Engasjert samfunnsutvikler Vi vet også at Rudolf Fredrik Berg hadde et stort engasjement for sine ansatte og for å forbedre samfunnet. Som aktiv i lokalpolitikken var han for eksempel blant de første til å kjempe for etableringen av kollektivtransport og selveierboliger. Han innførte frivillige pensjons- og livsforsikringer for sine medarbeidere før dette var etablert i det svenske samfunnet. 2012 I 2003 fikk London-ikonet Big Ben en konkurrent i byen – et 180 meter høyt bygg ved navn The Gherkin. Signalbygget er et fremtidsrettet bygg som huser Swiss Re, et ledende sveitsisk forsikringsselskap. Bygget var et av de første i byen som var høyere enn Queen Anne’s Mansion, et bygg som markerte maksimum byggehøyde i byen i mange år. Nå preger det lett gjenkjennbare Swiss Rebygget postkort og i reklamer, og det finnes ikke et panoramabilde fra London uten bygget. I tide til avspark Fotball-EM i Polen og Ukraina er akkurat over og mesterskapet engasjerte store mengder publikum over hele Europa. Det ble satt store krav til infrastrukturen som skulle frakte fans. For eksempel mellom de ulike arenaene i Warszawa, Gdansk, Poznan og Wroclaw i Polen. A1 motorveien som linker Gdansk til det sentrale Polen var Skanskas bidrag. Over 25 000 biler bruker veien daglig og A1 bidro til at ulykkestallene falt med 20 prosent. 09 Stjerna er tent ved Trondheimsfjorden Nordic Choice sitt nye stjernehotell i Trondheim skal sette Trondheim på konferanse kartet. Norges størst hotellsatsing på 25 år har åpnet dørene og går hardt ut. Arnt Olav Hønsvik Tove Lauluten Når Petter Stordalen i Nordic Choice åpner nye hotell går det ikke upåaktet hen. Ei heller denne gangen. Åpningen var som vanlig spektakulær, og det som omkranser festivitasen er et fremtidsrettet kvalitetsbygg som er et eksempel til etterfølgelse. Denne gangen gjøres 32 000 kvadratmeter spektakulært byggverk tilgjengelig for hotellgjester og konferansearrangører. Nordic Choice-konsernet har tatt betydelig ekstrakostnader for å gjøre hotellet til et miljøflaggskip – og som alt annet Petter Stordalen foretar seg, miljøsatsingen er ikke tilfeldig. – Transport- og reiselivssektoren står for 20 % av verdens totale klimagassutslipp. Nordic Choice ønsker å være en del av løsningen. Derfor er miljø- og samfunnsansvar en sentral del av hotelldriften i Nordic Choice. Allerede i 2009 miljøsertifiserte vi 170 Nordic Choice hoteller, og vi fortsetter å sette oss hårete mål, sier Stordalen. Miljøsatsing god økonomi Nordic Choice har satt seg høye miljømål. De skal overholde og der det er mulig ligge foran alle lovbestemte miljøkrav og forskrifter, de skal blant annet drive forebyggende arbeid for å minimere miljøbelastning, redusere bruk av ikke-fornybare materialer, kjemikalier, vann og energi. En slik satsning koster, men det bekymrer ikke Stordalen. – I mai, da vi åpnet Clarion Hotel & Congress Trondheim som er ett av svært få bygg av denne størrelsen i Norge i energiklasse A, bevilget Nordic Choice et ekstra utbyggingstilskudd på 20 millioner kroner for å heve bygget fra energiklasse C til A. Det kostet, men slike investeringer gir oss et langsiktig konkurransefortrinn. Vi er markedsleder i 2012, og vi vil være markedsleder i 2020. Nye produksjonsteknikker ble tatt i bruk under byggingen for å realisere de ambisiøse planene i designet. Fasadene på hotellet er laget med silketrykket glass. Det gjør at bygget speiler himmelen og endrer karakter i takt med været og det skiftende lyset på Brattøra. 01 01 Energigjerrig: Hotellet er energigjerrig og kvalifiserer til den høyeste energimerkingen man kan oppnå – Energiklasse A. Sertifikatet ble overlevert Nordic Choice ved Petter Stordalen, fra Skanskas prosjektleder for hotellet, Frode Berg. 02 Stordalen-show: Petter Stordalen har som vane å ta i når han åpner nye hoteller. Han gjorde ingen unntak denne gang heller. Men bak alt showet finner vi en fremtidsrettet forretningsmann som tar sitt samfunnsansvar på alvor. Silketrykket er en del av byggets design for miljø, og fungerer også som solskjerming. Vinduene på hotellet består av tre lag glass, med et silketrykk med hvit keramisk farge bestående av millioner av små prikker, som øker isolasjonstrykket og reduserer energiforbruket. Hotellet har også verdens mest miljøvennlige heiser, de produserer energien selv. Trondheims andre katedral Choice leier og driver hotellet som eies av Realinvest AS og E.C. Dahls Eiendom (Reitan-gruppen). Hans Hoff er konsern leder i Realinvest AS og er stolt av å sitte som eier av det flotte hotellet. Han be rømmer Skanska som samarbeidspartner i prosjektet. 10 Stjernebygg: Clarion Hotel & Congress er bokstavelig talt et stjernebygg. Det nye hotellet ruver i Trondheim, og har som mål å sette Trondheim på konferansekartet også internasjonalt. 02 – Realinvest AS og EC Dahls Eiendom AS, fikk i 2006 et tilbud fra Skanska om å bygge Clarion-hotellet på Brattøra for 815 millioner. Gjennom en samspillsprosess fikk vi redusert dette til 525 millioner uten å redusere antall rom og hotellets funksjoner. I byggeprosessens gang har vi klart målsettingen om å bygge Skandinavias mest spektakulære konferansehotell innenfor budsjett til fastsatt tid! Vi er imponert og svært takknemlig for jobben Skanska har utført i byggingen av Trondheims andre katedral, sier Hans Hoff. Petter Stordalen: – Kona mitt store miljøforbilde Hva er ditt generelle inntrykk av viljen til å investere i grønn teknologi / grønne bygg? Næringslivets fokus på miljø- og klima utfordringer har uten tvil økt voldsomt de siste årene. Handlekraften derimot, er sprikende. Dessverre er det slik at næringslivet i stor grad omfavner kortsiktighet. Mange aktører tror fortsatt at det å drive bærekraftig er et «trade-off» med profittmaksimering. Denne tankegangen bremser også investeringsgraden i grønn teknologi og grønne bygg. Når det er sagt er jeg overbevist om at viljen til å investere i grønn teknologi og grønne bygg vil øke i tiden fremover. Fordi teknologien aldri har vært bedre, og fordi vi aldri har visst mer om fremtiden enn vi gjør i dag. Hvordan ser din drømmeverden ut, når det kommer til miljø og miljøløsninger? Utviklingen av et mer bærekraftig samfunn avhenger av kollektiv handlekraft. Først når myndighetene, næringslivet og folk bidrar på hver sin kant, vil vi oppnå resultater. I min drømmeverden ser bedriftsledere overgangen til et bærekraftig samfunn som en mulighet til å ta en posisjon. De ned prioriterer neste kvartalsresultat til fordel for en investering i grønn energi eller ett energieffektivt bygg. I min drømmeverden forstår næringslivet at det som er bra for samfunnet er bra for business. Hvem er ditt store miljøforbilde? Mitt miljøforbilde er uten tvil kona mi, Gunhild. Hun har hatt et brennende engasjement for miljøsaken hele livet. Det var i møtet med henne jeg fikk min store oppvåkning. Hun stilte meg spørsmålet; skal Nordic Choice bare være et hotellselskap eller skal dere ha en dimensjon til? Hun fikk meg til å forstå at samfunnsansvar handler om å mobilisere hele selskapet. Da ble «Business as usual» ikke lenger et alternativ. Hvilke tanker har du om Skanskas rolle som «grønn entreprenør»? Nordic Choice ønsker å være med på energieffektiviseringen av Norge. Da er vi avhengig av å samarbeide med entreprenører som har samme målsetning. Skanska er en entreprenør som tar miljøansvar. Og med et langsiktig mål om null miljøpåvirkning, utfordrer Skanska sine leverandører, kunder og konkurrenter til å tenke nytt. Det er slike målsetninger som gir resultater. Og det er slike aktører Nordic Choice vil samarbeide med, avslutter Petter Stordalen. 11 Fremtidsrettet krisesenter Nye Telemark krisesenter legger lista for andre offentlige nybygg i Norge. Det er bygd med passivhusstandard og et bærekraftig bygningsdesign. Det betyr at bygget har ekstra isolasjon og tetting, og bygges med tanke på reduksjon i CO2-utslipp både i byggefasen og gjennom byggets levetid. Prosjektet er pilotprosjekt i Fremtidens byer. Arnt Olav Hønsvik Tove Lauluten Det nye krisesenteret overleveres 3. juli og står da klart til å ta i mot kvinner og menn som blir mishandlet eller står i fare for å bli mishandlet – og deres barn. Senteret tar også imot mennesker som utsettes for andre former for mishandling som ikke er fysiske, men som kan oppleves som like smertefullt. Senteret er på alle måter fremtidsrettet, med moderne design og tekniske løsninger som gjør dette bygget til det mest energigjerrige i sitt slag. – Det har vært en utfordring å kombinere alle ønskene innenfor de ulike grenene som materialbruk, vedlikeholdskostnader og klimagassregnskap. Tegl som er ypperlig når det gjelder vedlikeholdskostnader trekker ned i et klimagassregnskap. Gulvoverflater som er ønskelig i forhold til klimagass er ikke ønskelig for renholdspersonell, som to eksempler, sier prosjektleder i Skanska, Gunnvor B. Svartdal. Innovative løsninger tilhørende fellesrom og kontor. Mot nord har bygget mye teglfasade og lite glassareal. Mot sør ligger hovedoppholdsrommet og store glassfasader med innvendig sol avskjerming og utvendig solavskjerming mot øst, syd og vest. Bygget har vannbåren varme basert på radiatorvarme / konvektorvarme med luft/vann varmepumpe som primærenergikilde, med el. som spisslast. I tilegg er det solfangere i fasade for å hente inn maksimalt av solvarme til forvarming av varmt tappevann, og varmeanlegget. I tillegg har prosjektet gjort en lang rekke tiltak som har lave klimagassutslipp. l l l Lavkarbon hulldekker – som et av de første byggene i Norge. Tre i fasade (Kebony) – lavt klimagass utslipp, og kortreist. Vinduer med treramme. l Sedum på taket – Sedum er viltvoksende i Norge, har lav egenvekt, beskytter takmembranen og minsker takoppvarming. I tillegg reduserer Sedumtaket avrenning pga stor absorbsjonsevne. Redusert bruk av gips, som har høyt klimagassutslipp. Fra 2-lags plater til 1-lags hvor det ikke kommer i konflikt med brann- og lydkrav. Erstattet gulv + vindsperre med en litt tykkere UV-bestandig vindsperre. Prosjektet har benyttet klimaregnskap, som har dannet grunnlag for å finne tiltak som reduserer det totale utslippet. Skanska (ved Skanska Teknikk energi) sin medvirkning til utarbeidelese av det nye klimagassregnskapet som verktøy har vært en meget positiv opplevelse. Kravet om klimagassregnskap henger sammen med at Telemark krisesenter er et pilotprosjekt i Fremtidens byer, som blant annet setter krav om 50 prosent reduksjon i klimagassutslippet sammenlignet med dagens praksis innenfor materialbruk, energi og transport i drift. Derfor er det på Telemark krisesenter et begrenset antall parkeringsplasser, de har etablert parkeringsplasser for el-biler og også investert i El-bil. Grønn byggeplass Skanska benytter også sitt egenutviklede konsept for Grønn byggeplass. Dette innebærer blant annet: l Bruk av keramikk-krus og ikke papp l CO2-regnskap for byggefasen l Sortering av avfall i kontorrigg og spisebrakke l Propan eller naturgass til byggopp varming l Minimering av avfall for å redusere svinn l Digital prosjektplass reduserer papirforbruket – Jeg har aldri vært med på dette med Grønn byggeplass før, men det har vært en positiv overraskelse, som har vært relativt enkelt og morsomt å gjennomføre, sier Svartdal. Prosjektet har også lagt vekt på å benytte kortreiste byggematerialer. – Tegl får vi fra Lunde, og kledningen kommer fra Kebony i Skien. Bruk av lokale leverandører og lokale entreprenører reduserer transportbehovet i byggeperioden. Det er sparepærer over alt, og vi benytter byggtørker som ikke bruker mye energi, men er effektiv likevel. Fokus på ressursbruk og utslipp er viktig, ikke minst for å skape holdninger som tas med til større prosjekter, sier prosjektleder for Telemark Krisesenter, Nina Haugland i Skien. Billigere på sikt Er det dyrere å bygge et passivhus enn et konvensjonelt bygg? – Materialkostnadene blir noe høyere siden det brukes mer isolasjon. Det er også dyrere å bygge tykkere vegger enn tynne. I tillegg er det større forskjell på bruttoog nettoareal i et passivhus på grunn av tykkelsen på ytterveggene. Men gjennom husets levetid blir regnestykket positivt. I et passivhus er energiforbruket til oppvarming halvert. Hvor lang tid en bruker på å tjene inn merkostnadene under bygging, avhenger av prisutviklingen på energi, men det tar maksimalt ti år, forteller Haugland. Krisesenteret har en levetid på minst 40 år, så totalregnskapet er positivt for byggeier, sier Haugland til skien.kommune.no. Fakta Nytt krisesenter er et samarbeidsprosjekt for alle kommunene i Telemark, hvor Skien kommune er byggherre. Bygget er på ca 1 640 m2 over to plan. 11 boenheter i størrelse fra familieleilighet til små hotellrom. Administrasjon og fellesarealer. Bygget er lukket og har lite glassareal mot nord. Fasadematerial er tegl. Hovedoppholdsrom er plassert mot syd. Her har fasadene også mer glass. Ferdigstilles i juli 2012. Krisesenteret i Skien inneholder 12 boenheter med 12 13 1 0 steg til bedre tillit Basert på analysene har Hagerupsen og Pettersen utarbeidet en liste med ti momenter som kan være til hjelp for prosjektledere på begge sider av bordet i byggebransjen. Masteroppgave om tillitsforhold på byggeplass: – For lite fokus på tillit mellom entreprenør og kunde 1. Ha fokus på relasjonsbygging gjen nom hele prosjektet 2. Ansikt til ansikt-kommunikasjon skaper færre misforståelser 3. Søk å løse konflikter muntlig – brevskriving skaper mistillit 4. Unngå å være forutinntatt – forholdsregler skaper mistillit Teknologisk kompetanse i toppklasse 6. Ha respekt for hverandres kompe- tanse 8. Vær bevisst det førsteinntrykket du selv skaper 9. Ikke la et dårlig førsteinntrykk av din kontraktspart legge føringer for relasjonen 10. Vær pålitelig – spill med åpne kort Arnt Olav Hønsvik Privat Et byggeprosjekts suksess avhenger av et godt tillitsforhold mellom prosjektledere for kunde og entreprenør. Dette er langt i fra en selvfølgelighet rundt omkring på prosjektene. Nå har to prosjektledere fra henholdsvis kunde- og entreprenørsiden samarbeidet om en masteroppgave for å finne ut hva som skal til for å bedre tilliten og samarbeidsklimaet. Resultatene fra den ferske masteroppgaven tyder på at bransjen er for dårlig på å fokusere på tillit mellom partene og at man forventer at det skal være et spill mellom prosjektledelsen hos kunde og entreprenør, knyttet til økonomiske forhold og uklar heter i kontrakter. – Det vi ser er at aktørene i byggebransjen har lite fokus på å skape tillit. Det er et overraskende resultat at i en del av prosjektene, hvor samarbeidet mellom prosjektleder hos kunde og entreprenør ble trukket frem som meget godt, ble kontraktsparten oppfattet som upålitelig. Dette tyder på at et visst spill er akseptert når relasjonen likevel er god, mens i krevende relasjoner forsterker dette mistilliten, sier Sissel Olga Pettersen som er anleggsleder i Skanska Norge. 14 Vil bli bedre: Gro Hagerupsen (t.v) og Sissel Olga Pettersen ville undersøke hvordan tillit påvirker forholdet mellom kunde og entreprenør, for å kunne gjøre en enda bedre jobb. Hun har sammen med prosjektleder Gro Hagerupsen i Nordland Fylkeskommune, skrevet oppgaven gjennom MBA studiet ved Universitetet i Nordland. De ønsket å undersøke hvordan man kan skape tillit mellom prosjektledere hos kunde og entreprenør og hvilken betydning tillitsforholdet har for prosjektene. Større takhøyde Ett av de mest overraskende resultatene er altså at bransjen ser ut til å forvente diskusjoner og forhandlinger rundt kontraktsforhold og økonomi. Det er ikke umulig å drive et prosjekt selv om det er en dårlig relasjon mellom partene, selv om det blir vesentlig mer krevende. – I prosjekter med ulik oppfatning av hva som må dokumenteres skriftlig, og hva som kan avklares muntlig, kan dette skape usikkerhet. Men, om det er et sterkt tillitsforhold trenger ikke kommunikasjonsform å ha noen betydning for prosjektet, sier hun. Et annet overraskende funn er at i de gode samarbeidsprosjektene hadde prosjektlederne lik utdannelse og arbeidserfaring. Dette er i strid med all teori som sier at ved lik kompetanse vil det ofte oppstå en konkurranse mellom partene. Selv om funnene ikke kan knytte tillit direkte til resultat, viser analysene at tillit har betydning både for kvalitet, fremdrift, økonomi og ikke minst trivsel. – Alle var enige om at det er viktig å ha en god relasjon, men veldig få gjorde bevisste grep for å skape og ikke minst vedlikeholde relasjonen. Når det oppstod en tvist reagerte partene ofte med mer formaliteter og dokumentasjon, i stedet for å pleie relasjonen. I motsatt ende, der vi så gode relasjoner, var det større takhøyde for uoverensstemmelser og de ble løst i fellesskap, sier Pettersen. Lik kompetanse = godt samarbeid Prosjekter med godt samarbeidsklima var i stor grad preget av en uformell og muntlig kommunikasjonsform mellom prosjektlederne. På samme tid er muntlig kommunikasjon bare en suksessfaktor såfremt forholdet mellom partene er preget av tillit, påpeker Pettersen. – I prosjektene med krevende samarbeid ble nettopp ulik erfaring trukket frem som en av de viktigste årsakene til manglende tillit. De refererte til at den andre parten benyttet den ulike kompetansen som maktmiddel for å få gjennomslag for sine synspunkter, forteller Pettersen. Selv om funnene ikke kan knytte tillit direkte til resultat, viser analysene at tillit har betydning både for kvalitet, fremdrift, økonomi og ikke minst trivsel. Like viktig er det at mangel på tillit i krevende samarbeid, virker negativt inn på resultatet. – Det ideelle for oss hadde vært å kunne rekruttere de smarteste hodene som samtidig også er mest praktisk anlagt. I den daglige hverdagen er det snakk om å tilpasse oppgaven litt etter medarbeiderens interesser. Noen er mer praktisk anlagt som gjør dem egnet til å jobbe ute i prosjektene, mens andre har en mer teoretisk tilnærming for ny kunnskapsproduksjon, forteller Lisø. Han opplyser at folk både plukkes ut og søker seg til enheten, og rekrutteringen skjer både internt og utenfra. – Mange muligheter for medarbeiderne til forflytting internt i selskapet både i Norge, Norden og internasjonalt er en av fordelene ved å være en del av et globalt selskap, kommenterer Lisø. 5. Synliggjør hverandres forventning for prosessen og prosjektet 7. Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg Design, bygningsinformasjonsmodellering ved bruk av BIM samt prosjekteringsledelse. I enheten inngår også Skanska Survey med 55 ingeniører som er store innen stikningsog oppmålingskompetanse. Prosjekterfaring Selv om Skanska Teknikk er den delen av Skanska som deltar mest i FoU-prosjekter, påpeker Lisø at virksomheten ikke er en forskningsenhet. Skanska Teknikk innehar unik kompetanse innen en rekke fagfelt, her er representanter fra noen av dem, f.v.: Kim Robert Lisø (Direktør Skanska Teknikk), Anders Avlesen (Skanska Survey), Mette Heiberg (Miljøavdelingen), Torbjørn Kjoberg (Konstruksjonsavdelingen), Ekaterina Neyman (Konstruksjonsavdelingen). Jan-Gunnar Fjeldstad / Byggeindustrien Arnt Olav Hønsvik – Vi er entreprenørbransjens største og sterkeste teknologisk fagmiljø. Skanska har som strategi å anvende egen kompetanse på store og kompliserte prosjekter. Denne samlede kompetansen forvalter vi. Den ferske sjefen for Skanska Teknikk, Kim Robert Lisø, bruker store ord om sin teknologiske elitegruppe overfor interne kunder, byggherrer og utbyggere. Intern rådgivningsvirksomhet 120 skarpskodde fagspesialister har han til disposisjon. De fleste jobber ved Skanska Norges hovedkontor i Oslo, men det sitter også medarbeidere i Stavanger, Bergen og Trondheim. De fleste er nordmenn, men gjennom Skanska-konsernets internasjonale orientering er det også rekruttert utenlandske medarbeidere. – Virksomheten har utviklet seg fra en stabs- og støttefunksjon til å bli en intern spesialrådgivningsvirksomhet, etter om organiseringen en del av forretningsområdet Spesialister. Folkene hos oss utvikler spesialkompetanse som er interessant for Skanska-konsernet, mens andre jobber direkte i de krevende prosjektene, forteller Lisø som videre opplyser at enheten er konsernovergripende ved å være en betydelig bidragsyter i Skanskas globale nettverk. – Det sitter sikkert mange dyktige folk rundt omkring hos våre konkurrenter. Men ingen av dem har gjort noe tilsvarende som oss og i hvert fall ikke i samme omfang. Hos oss er det ikke bare snakk om en kunnskapsbank, men en sentralisert kunnskapsenhet som følger opp at Skanska som aktør ønsker å være en kunnskapsbasert entreprenør helt ut i prosjektene, fremholder han. Vidtspennende kompetanse Skanska Teknikks virksomhet spenner vidt. Medarbeiderne sitter på kompetanse innen miljøriktig bygging, konstruksjonsteknikk, betongteknologi, byggeteknikk og bygningsfysikk gjennom Skanska Produkt – En del av kompetanseoppbyggingen skjer gjennom deltagelse på internasjonale konferanser. Skal vi sikre at vi ligger i forkant teknologisk, er det viktig at vi utvikler oss gjennom å lære av hvordan man jobber i andre land og ved å holde oss orientert om hva som skjer i nasjonal og internasjonal forskning. Men det viktigste kompetansebidraget får vi nok gjennom deltagelse og læring i egne prosjekter særlig der hvor det jobbes multidisiplinært på tvers av faggrenser, fremholder Lisø. Og Jørgen Fjelstad i den nye enheten Eiendoms- og Prosjektutvikling, følger opp. – Fagmiljøet har sprunget ut av Skanska sin virksomhet. Med etter hvert mer oppmerksomhet rettet mot kompleksiteten i prosjektene, har vi fått en spørrekultur innad i Skanska om å oppsøke de interne fag miljøene. Starten er oftest at et prosjekt har behov for spesialkompetanse som videre har ført til en erkjennelse av at den bør gjenbrukes og utfylles. Kunnskapen utvikles og samles ett sted, sier han. – Vår primærkunde er Skanska-konsernet. Men har vi kapasitet, kan vi også selge vår kompetanse til eksterne kunder. Dette gjelder særlig for Skanska Survey som her til lands er desidert best på avansert geomatikk, og i markedet er viden kjent for sin stiknings- og oppmålingskompetanse, avslutter Lisø. 15 Green Week Hvordan Skanska møter klimautfordringene Skanska Bolig inviterte 4. juni til internt halvdagsseminar, hvor tema var hvordan Skanska møter myndighetenes krav om at alle boliger skal bli passivhus i 2015 og ha energibruk nær nullnivå i 2020. Salgsansvarlig for region Østlandet i Skanska Bolig, Laila Tugay, sammen med en av deltagerne på kurset. Kurset omfatter alt fra hvordan man utfører vedlikehold på boligen til en innføring i det særnorske begrepet «Dugnad». Boligkurs for Kirkens Bymisjon – Skanska Bolig sin måte å gi noe tilbake Skanska Bolig har siden 2009 sponset Kirkens Bymisjon. For en stund siden var det noen som mente vi burde gi noe mer enn bare penger – nemlig av vår kunnskap. &DChristian Ekker Larsen 16 Hvordan vi skal bo er noe vi vet godt i Skanska Bolig. Det er tross alt jobben vår å utvikle gode hjem for mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Den kunnskapen vi tar som en selvfølge – om boligmarkedet, hvordan vi skal bo trygt og sikkert i en bolig, hvordan vi er en god nabo m.m. – er det lett å glemme at ikke er like selvsagt hos alle i samfunnet. Skanska Bolig og Kirkens Bymisjon fant sammen ut at dette var et område vi kunne bidra med kunnskap til Kirkens Bymisjons brukere. Organisasjonens boligsosiale arbeid, ByBo, ble en naturlig samarbeidspartner. Slagordet «Rom for alle» sier noe om den raushet og inkludering Bymisjonen jobber for. I det boligsosiale arbeidet handler «Rom for alle» om at alle må ha en bolig for å bli rehabilitert, ikke være rehabilitert for å få et sted å bo! Vi kan bidra med å hjelpe folk som av ulike årsaker har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet. Dermed ble spiren til det første boligkurset sådd. Det første kurset ble gjennomført i slutten av april, og de åtte første deltakerne fikk sine kursbevis. Så langt er det gjennomført to kurs, og flere er planlagt til høsten. Tema for kurset er alt fra rettigheter og plikter som leietaker, hvordan man skal gå frem på visning, hvordan man utfører normalt vedlikehold i en leilighet, godt naboskap, m.m. Temaer som vi ofte ser på som en selvfølge at vi kan, men som ikke er like selvfølgelig for alle. Selv om vi tar det for gitt at vi kan det meste om å bo, skal du ikke se bort i fra at de fleste har ett og annet tips å lære selv også. Det er en del basisinformasjon i det lille kursheftet vi har laget som ikke alle i prosjektgruppen var klar over. Ikke minst ser vi at det er mye nyttig kunnskap om hvordan man bruker en Administrerende direktør Tore H. Mjaavatn i Skanska Bolig innledet seminaret med å se på dagens utfordringer for boligutvikling og startet med å påpeke at vi er foroverlente, men samtidig ydmyke overfor de utfordringene som vi står foran. er en ytterligere skjerping av kravene til byggenæringen. Han påpekte også at det foreløpig ikke er noen stor etterspørsel og betalingsvilje for miljøriktige boliger, men mente at dette var noe som kom til å endre seg i årene fremover. Mjaavatn tegnet en situasjon med stadig økende krav til lavere kostnader, bedre resultat, effektivisering av byggeprosessen, tekniske forskrifter med stadig nye og strengere krav til energieffektivisering og universell utforming. Regjeringens klimamelding med krav om passivhus innen 2015 og energibruk nær nullnivå i 2020 – Det er summen av kravene som er utfordrende, sa Mjaavatn, og det er summen av kunnskap, tiltak og vilje i Skanska som gjør at vi har forutsetninger for å møte myndighetenes krav i 2015. For å få til dette må vi samarbeide og dele kunnskap enda bedre enn tidligere, la Mjaavatn til. bolig riktig som vi har «glemt» å lære videre til egne barn. hos NAV om å delta, og de ansatte fra NAV signaliserte at de også fremover kommer til å tipse om kurset til sine klienter. Latter og gode historier Det er mye latter og mange gode historier på kursene, særlig om søppel og det særnorske fenomenet dugnad. Deltakerne deler egne erfaringer og kommer med nyttige tips som vi på forhånd ikke hadde tenkt på. Cecile Campos, avdelingsleder i Kirkens Bymisjon, uttaler at det er et stort behov for både praktisk kunnskap og strategier for å komme seg inn på boligmarkedet. – Vi er spesielt fornøyd med den uformelle formen der vi deler erfaringer rundt et bord, sier Campos, og legger til at Kirkens Bymisjon ser frem til å utvikle samarbeidet med Skanska Bolig videre. Dette gjør jobben ekstra meningsfylt, og bidrar til at positive holdninger blir en del av vår interne kultur, sier Friis. På det siste kurset i mai var det i tillegg en del ansatte fra lokale NAV-kontor i Oslo som deltok for å lære mer om kurset. Tilbakemeldingen derfra var god. – Dette kurset er midt i blinken for hva våre klienter trenger, sier prosjektleder i NAV Bjerke, Asma Chaudhry. Kurset tar opp mange av de områdene vi erfaringsmessig ser at det er et behov for mer kunnskap om, legger hun til. Flere av deltakerne på det siste kurset hadde blitt oppfordret av sin kontaktperson Alle deltagerne får kurs bevis, som kan være til hjelp i prosessen med å finne seg en bolig. Sammen får vi gjort mye mer Ragnhild Østmo, næringslivsansvarlig hos Kirkens Bymisjon, sier at samarbeidet med Skanska Bolig og andre næringslivsaktører er viktig for Kirkens Bymisjon. – Sammen får vi gjort mye mer for flere mennesker når vi samarbeider med næringslivet. Skanska Bolig er en av våre viktigste samarbeidspartnere, og dere bidrar med penger og kompetanse som dekker et behov hos oss, sier Østmo. Resten av dagen fikk de cirka 60 deltakerne høre Ole Mangor-Jensens oppklarende foredrag om energiberegning, Marit Thyholts presentasjon av de banebrytende prosjektetene Skarpnes i Arendal og Power House i Trondheim, Alexander Lystads utdypning om karbonavtrykk, «Smart drifting» av Bjørn Mosskull fra Coor, og til slutt passivhus-piloten til Skanska Bolig på Finstad i Ski av Jan-Helge Friling. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Skanskas miljøavdeling og Coor. – Samarbeidet om kursene fungerer så bra, ikke bare på grunn av den kompetansen dere har, men også fordi dere viser respekt for andre mennesker og ikke har en ovenfra og ned-holdning. Dere hjelper folk videre i livet på en fin og viktig måte, og det er hyggelig å erfare at opplegget er så godt tilrettelagt for deltakerne, legger Østmo til. Engasjement smitter De i Skanska Bolig som har vært involvert i dette så langt har hatt mye glede av arbeidet. Engasjement, positive holdninger og fellesskap er stikkord Eline Rølles Friis i Skanska Bolig trekker frem når hun forteller om arbeidet. – Dette gjør jobben ekstra meningsfylt, og bidrar til at positive holdninger blir en del av vår interne kultur, sier Friis. Dette er et lite tiltak for Skanska Bolig, men de som var der var veldig takknemlige. Vår visjon er som kjent «vi forbedrer menneskers liv», også de som ikke har anledning til å bli våre kunder i dag. – Vi gleder oss til å fortsette vårt samarbeid med Kirkens Bymisjon for å gi mennesker et bedre liv, legger Friis til. 17 Skanska Norges nye toppsjef: – Vi må spore opp talentene og utvikle dem To uker fikk han på seg til å forberede seg for stillingen som toppsjef i Skanska Norge. Tiden brukte han til å lese seg opp og legge en plan. Og så begynte Anders Danielsson å reise. Ann-Mari Langsrud Arnt Olav Hønsvik / Skanska Sverige Hvor mange prosjekter han har besøkt i de første to månedene, vet han ikke. Planen gikk ut på å besøke så mange virksomheter og møte så mange mennesker som mulig den første tiden. Først og fremst alle regionene, men også store og små prosjekter. – Å møte mennesker gir meg energi! Det er fascinerende å komme ut på de prosjekt ene og treffe menneskene som jobber der. Besøket er også et viktig signal til de ansatte. Dette er kjernevirksomheten vår, og det vi lever av. For meg er det også viktig å bli kjent med medarbeiderne i selskapet. Å møte dem gir mulighet for dialog. De får anledning til å stille meg spørsmål, og jeg får gi dem mitt budskap. Ujevne prestasjoner Og budskapet fra Anders Danielsson er enkelt: Skanska Norge må snarest mulig begynne å tjene penger! Prestasjonene på anleggene og byggeplassene rundt om i landet er for ujevne. Han forteller at han straks fornemmer om et prosjekt er i god driv, om det er godt planlagt og har engasjerte medarbeidere. Om det er «välskött», som han uttrykker det. – Det er fantastisk når jeg møter engasjerte medarbeidere som er stolte av sitt prosjekt. Da blir jeg glad! Jeg har selv mye energi og engasjement og håper selvsagt alltid at jeg skal bidra til å høyne energien hos dem jeg møter. Skanska Norges nye toppsjef er blitt glad i Oslo og er allerede i gang med å bygge nettverk og møte kunder. 18 Portrett Anders Danielsson Danielsson har allerede registrert at tonen rundt om på prosjektene er røffere og mer direkte i Norge enn i Sverige, men det synes han er bra. – Jeg trenger å få vite sannheten! Kortsiktig og langsiktig plan Skanska Norges nye toppsjef forteller at han både har en kortsiktig og en langsiktig plan med Skanska Norge. På kort sikt er han opptatt av å ha prosjektfokus og gjøre selskapet lønnsomt. – Lønnsomhet er en forutsetning for å ha et fundament og kunne drive og utvikle selskapet, sier Danielsson. – Vi må også sikre at vi går inn i de riktige prosjektene og har de rette menneskene og den rette kompetansen til å drive det helt fram. Og så må vi øke supporten fra våre støttefunksjoner i den tidlige fasen av prosjektene. Mye av suksessen i et prosjekt avgjøres i den tidlige planleggingsfasen, mener han. Han advarer også mot å ta ut for mye fortjeneste i starten av prosjektet. – Vi må ha reserver i bakhånd hvis det går dårlig mot slutten! Back in black Mens han forklarer hvordan Skanska Norge skal bli lønnsom igjen, blir han så entusiastisk og veltalende på sin sjarmerende stockholmsdialekt at vi har vanskelig for å henge med. Ledere på seminar har det litt lettere. For dem spiller han låten Back in black som oppmuntring når han ser svarte tall i bunnlinjen. Det er nemlig svarte tall det handler om. Og det skal det bli igjen, gjennom økt standardisering og spesialisering og fokus på rammeavtaler og innkjøpsordninger. Derfor ønsker den nye toppsjefen seg transparente regnskap. Og med det mener han regnskap som er så synlige og gjennomskinnlige at han lett kan lese seg til den økonomiske situasjonen i prosjektet. – Ellers vet jo ikke jeg hvor vi står i selskapet, sier han. Men selv for en energisk nybakt leder på 45 kan det være mye å ta tak i, og han innser at han selv har et stort ansvar når det gjelder lønnsomheten. Det skremmer ikke. – Høy lønnsomhet begynner med godt lederskap. Det igjen gir engasjerte medarbeidere og vel gjennomførte prosjekter, som igjen gir fornøyde kunder og høy forutsigbar lønnsomhet. Dette fungerer. Det vet jeg av erfaring! Vi må finne talentene Den langsiktige planen handler om å jobbe med kjerneverdiene og utvikle medarbeidere. Det første mener han er godt ivaretatt av Skanska Norge. På det andre området kan det gjøres mer. – Menneskene er jo de viktigste verdiene i selskapet! Derfor må vi finne talentene og utvikle dem. Dette har vi jobbet mye mer strukturert med i Sverige. Vi må få frem flere lederkandidater i Skanska Norge! Det bør på sikt finnes interne kandidater til alle lederstillinger, sier Danielsson, som er sikker på at potensialet finnes i selskapet. De må bare spores opp og bli gitt de rette utfordringene og de rette oppgavene. – De ansatte må se muligheter for å gjøre karriere i selskapet. Det er bra for dem, og det er bra for selskapet. Danielsson brenner for å utvikle medarbeidere. – Ja, det gjør jeg virkelig, sier han. Det må man som sjef! Det er en viktig del av lederjobben. Å bidra til å utvikle medarbeidere har vært den mest spennende delen av jobben min uansett hvilket nivå jeg har vært på. Jeg har fulgt mennesker som jeg ansatte i min først sjefsjobb i Skanska i 1999, og har sett dem utvikle seg i selskapet. Det er veldig stimulerende. Det ryktes ellers i Skanska at den nye toppsjefen etterlater seg et godt inntrykk på prosjektene som han har besøkt. Kanskje skyldes det nettopp denne synlige energien og engasjementet. For selv synes han at han har en fantastisk jobb. anders danielsson Anders Danielsson (45), adm. direktør i Skanska Norge Kommer fra stillingen som adm. direktør i Skanska Sverige. Singel, to sønner, Jakob (18) og Martin (20). Hobbies: Trening og sport, golf og ski, se på fotball- og ishockeykamper. Har selv vært aktiv ishockeyspiller under oppveksten. Leser helst skjønnlitteratur, gjerne krim. Akkurat nå leser han boken Brobyggerne av Jan Guillou. Ser helst nyheter og dokumentarprogram på tv. Liker Skavlan. Ferierer gjerne på hytta i Dalarna. Egne kvantesprang Anders har selv gjort karrieremessige kvantesprang i Skanska og takker i stor grad sine ledere for at han ble sett og fikk utvikle seg. Fra han kom som ung ingeniør i selskapet for 21 år siden, har han gått gradene og blitt forfremmet til prosjektleder, distriktssjef, regionssjef, konserndirektør og nå sist til administrerende direktør i Skanska Sverige, før han ble bedt om å ta over stillingen som toppsjef i Norge. – Hvert nytt ansvarsområde har egentlig virket ganske overveldende på meg, innrømmer han. Når han likevel har lykkes, tror han at noe av forklaringen kan være at han har vært ydmyk i sine nye roller. Feedback som han har fått opp gjennom årene forteller også om et utpreget konkurranseinstinkt. – Og så har jeg hatt personer rundt meg som kompletterer meg. Gode rådgivere er viktig. Mennesker som du kan stole på og som forteller deg hva de egentlig mener. Jeg er jo helt avhengig av menneskene rundt meg. Alene får jeg jo ikke til noe. Jeg vil jo være helt sjanseløs her i Skanska Norge om ikke medarbeiderne drar i samme retning! Forandre og forbedre For Anders Danielsson betyr det lite at han kommer fra en større enhet til en mindre. – Det som driver meg er å forandre og forbedre og bidra, sammen med andre, til at Skanska Norge igjen blir den lønnsomme virksomheten som det har vært. Å forsøke å gjøre saker litt bedre hver dag, det er det som tiltrekker meg. Og så synes han det er fantastisk å komme til et nytt land og et nytt miljø. Hans synlige begeistring for Oslo gleder, og han overrasker litt når han synes Oslo minner mye om Stockholm. Den samme nærheten til vannet, den samme type bygninger i sentrum. Anders er også skientusiast, og gleder seg til å bruke marka. Litt stolt forteller han at han allerede har vært to ganger i Holmenkollen, og at han også har besøkt Bygdøy og vært på Operataket. Ikke rart han går hjem i Norge! For han sier det selv: Måten jeg er blitt tatt imot på i Skanska Norge har vært over all forventning. Har flyttet hit To måneder etter ankomst leier han fortsatt en møblert leilighet, men han er ikke fremmed for å kjøpe. – Jeg har jo flyttet hit! Og kanskje kommer mine to sønner etter når jeg blir mer etablert, for å jobbe eller studere. Det er jo mange svensker her fra før, smiler han. Men foreløpig dreier det meste seg om å jobbe og trene for Anders Danielsson. Litt løping og gym etter arbeidstid for å holde seg i form. – Og så liker jeg å se på fotballkamper og ishockeykamper. – På tv? – Nei, live! Mannen i grå dress overrasker igjen. Lagspill tenner nemlig Anders Danielsson. Skanska Norge har fått en administrerende som liker å være der ting skjer, oppleve spenningen og se resultatet raskt. – Jeg har vært ishockeydommer også, sier han. – I femten år. Jeg kan gamet! Akkurat det overrasker ikke. 19 Byggprosjekter Prosjektene med stjerne (*) er prosjekter hvor flere av entreprenørenhetene er inne. 01 Askim nye ungdomsskole Ny ungdomsskole til erstatning for to gamle. Skolen er dimensjonert for over 700 elever og ca 90 ansatte Kunde: Askim kommune Kontraktsverdi: Kr 713 mill Beregnet ferdigstilt: 2013 Borregaard Diverse Diverse arbeider. Har hatt pågånde arbeid ved fabrikken de siste 100 år. Kunde:Borregaard 02 Skullerud Torg Tre blokker med til sammen 78 leiligheter med balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Takterrasser og parkeringsareal i kjeller. Kunde: Stor-Oslo Prosjekt AS Kontraktssum: 135 mill Beregnet ferdigstilt: 2014 Statoil Fornebu (*) Kontorbygg i ni etasjer på Fornebu, med Statoil som leietaker. Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: IT Fornebu 1135 mill 1. sept 2012 Senter for Husdyrforsøk (SHF) Norge rundt Her presenteres prosjekter i de ulike delene av landet vi har virksomhet i. Formålet med dette er å vise bredden i aktiviteten Skanska til en hver tid har i Norge. Aktivitetene er delt inn etter byggregionene, og anleggsvirksomhetene innen de samme områdene blir tatt med her. Tidligere har vi presentert Bergen (Vest), Rogaland, Nord og Oslo. Nå er det Øst-området som står for tur. Øst-regionen Her er noen utvalgte, pågående prosjekter i området, nylig igangsatte eller prosjekter som vil bli igangsatt i løpet av kort tid. Listen er ikke uttømmende og de minste prosjektene i de ulike virksomhetene er ikke tatt med. Bygg- og anleggsaktivitetene i Øst-regionen vil preges av blant annet stort behov for boliger og infrastruktur i årene fremover. Samspillkontrakt med Statsbygg om bygging av nytt Senter for husdyrforsøk (SHF) i Ås. Prosjektet er første ledd i Campus Ås- utbyggingen, som er et resultat av at Veterinærhøyskolen og Veterinærinstituttet samlokaliseres med Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås. Området som skal utvikles er på cirka 17 000 kvm, og oppstart av byggearbeidene er i 2013 med beregnet ferdigstillelse i 2014. Berg studentby Norges første LEED-sertifiserte boligprosjekt Arnt Olav Hønsvik Ståle Eriksen Etter en lang og krevende prosess har Berg studentby endelig mottatt beviset på at prosjektet har tilfredsstilt de strenge kravene til LEED-sertifisering. Som det første boligprosjektet i Norge. – Sertifiseringen har vært en spennende og positiv prosess hvor jeg spesielt vil trekke frem betydningen av den læringen vi har hentet ut av den. Det er jobbet med dette i lang tid og det har vært krevende, men det er noe av prisen man må betale for å være først ute med noe og vi har høstet mange gode erfaringer, sier Brynjar Finstad som ledet byggeprosjektet for Skanska. LEED (Leadership in Energy and Environmental Design) består av et sett av rangeringsverdier for design, konstruksjon og drift for grønne bygg. Systemet er utviklet av U.S Green Building Council (USGBC) og sertifisert over 7 000 prosjekter i USA og 30 andre land. LEED er et miljøsertifiseringssystem som systematisk måler miljøgevinsten i byggeprosjekter, og omfatter – i motsetning til flere andre sertifiseringsordninger – alle typer bygninger, og har tilpassede poenglister til disse (eksempelvis skoler, sykehus, næringsbygg og boliger). Ett av disse er nå Berg studentby i Trondheim som har oppnådd LEED Silver. Dette er det første boligprosjektet som sertifiseres etter LEED-standarden i Norge. En LEED-sertifisering av et bygg kan sammenlignes med hvordan vi merker matvarer: l Hva består den av? l Hvordan ble den laget? l Er den bra for oss i det lange løp? Elisabeth Hersoug har fulgt opp sertifiseringsarbeidet av Berg studentby for Skanska, og har tatt de tyngste takene for å få på plass LEED-sertifiseringen. – Det har vært nyttig å lære mer om hvordan sertifiseringsprosessen fungerer, men det som er mest positivt er det økte fokuset på miljøløsninger i og rundt slike prosjekter, sier Hersoug. Asko Brummundal To byggetrinn bestående av ett tørrvarelager med miljøstasjon for Asko sitt lager samt tilbygg og ombygging for Bama, som skal flytte inn sammen med Asko. 01 Kunde: Stor-Oslo Prosjekt AS Kontraktssum: 65 mill Beregnet ferdigstilt: 2012 03 Lillehammer Panorama Kunde: Lillehammer Panorama 1 AS Kontraktssum: 93 mill Ferdigstilles:2012 For å oppnå langsiktig akseptabel lønnsomhet i boligutviklingsvirksomheten har det vært gjennomført en omfattende analyse av virksomhetens marked, strategi og organisasjon de seneste månedene. Som resultat av analysen gjennomføres nå en gjennomgripende omstrukturering av virksomheten. Anleggsprosjekter Rv. 2 Fulu-Gulli Ny 4-felts motorvei over 1500 meter. Kunde: Kontraktssum: Ferdigstillelse: 04 Statens vegvesen region Øst ca 337 mill 2014 Skanska Asfalt AS I øst-området har Skanska Asfalt to asfaltverk med full produksjon av høykvalitetsasfalt både for eksterne kunder og til eget bruk. Disse to befinner seg i «Svingen» i Halden og på Filipstadkaia i Oslo. 20 Av større prosjekter legges 100 000 tonn asfalt på Gardermoen i 2012 samt en del asfalt i forbindelse med prosjektet Dronning Eufemias gate i Oslo. Det skal også utføres asfaltarbeider i forbindelse med nytt Fylkessykehus i Østfold i tillegg til flere mindre arbeider i Asker, Bærum, Romerike, Oslo og Østfold. 04 Region Nord Region Midt-Norge Region Øst Region Oslo og Akershus Region BVT Region Agder Region Rogaland Region Bergen Bygg Nord/Vest Omstrukturering og nedbemanning av boligutviklingsenhetene i Norden Boligutviklingsvirksomheten har, fremfor alt i Sverige, i lengre tid hatt svake resultater. Årsaken er først og fremst høyere kostnader enn beregnet i produksjon og at organisasjonen har vært tilpasset et høyere volum enn hva vi har vært i stand til å realisere. To terrasseblokker med 54 leiligheter inkl. garasje over to plan. 03 02 For å tilpasse kostnadene til de forventede volum og bedre å få utnyttet synergiene med byggvirksomheten, integreres nå all boligutvikling i Norden i byggvirksomheten i Norge, Sverige og Finland, under ledelse av de respektive nasjonale lederne i de tre landene. Boligutvikling Norden opphører som en egen forretningsenhet og ledere er på plass for å ivareta virksomheten i de ulike entreprenørenhetene. Omorganiseringen innebærer at antall medarbeidere reduseres med ca 150, hvorav 110 i Sverige. – Vi ser en langsiktig god etterspørsel på boliger i Norden. Boligutvikling er en viktig del av Skanskas kjernevirksomhet og vi har uutnyttede synergier mellom bygg- og boligutviklingsvirksomhetene. Hensikten med omstruktureringen er å opprettholde og styrke vår markedsposisjon i de nordiske storby-regionene, sier Johan Karlstrøm, VD og konsernsjef for Skanska AB. Vil omfatte regionene Rogaland, Vest, Midt-Norge og Nord. Region Vest er en navneendring for den tidligere enheten Region Bergen Boligutvikling Ny organisasjonsstruktur i Skanska Norge AS Anders Danielsson har helt siden han tiltrådte som leder 2.april jobbet med å etablere en ny overordnet organisasjonsstruktur som skal styrke strategien mot 2015. Organisasjonsstrukturen skal bygge opp under 3 områder: I Norge vil boligvirksomheten bli ledet av Tore Hulberg Mjaavatn, som trer inn som konserndirektør (EVP) i ledergruppen til adm. direktør Anders Danielsson i Skanska Norge. Også de nåværende boligvirksomhetene i Kristiansand og Trondheim vil rapportere til Tore. Spesialister vil nå også inkludere Entreprenørservice og Skanska Asfalt. omfatter spesialselskaper og enheter som ikke har direkte tilknytning til bygg eller anlegg, og hvor de gjerne betjener også et eksternt marked. Det gjelder UCO, Acusto inklusive Team Innredning, Husfabrikken, Stålfabrikken, Skanska Tekniske Entrepriser (STE) og Skanska Teknikk. Skanska Teknikk vil bli en resultatenhet fra 2013. STE opprettes som en selvstendig region, samtidig som at Region Tekniske fag avvikles. Vi mener det gir et bedre utgangspunkt for vekst å bygge videre på kun en av enhetene, og at STE som er den største av disse gir de beste forutsetningene for å lykkes. Husfabrikken og Stålfabrikken skilles ut fra Region Midt-Norge og blir selvstendige enheter. Bygg Sør/Øst Tre støtteenheter som er nyetablert, vil omfatte regionene Oslo, Øst, BVT, Agder og Skanska Eiendoms- og Prosjektutvikling (tidligere SEU). Sistnevnte enhet skal betjene markedene i begge byggenheter. Region Spesialprosjekt blir en integrert del av Skanska Eiendoms- og prosjektutvikling. Den nye organiseringen medfører et tydelig skille mellom enheter med lønnsomhetskrav og støtteenhetene. Det vil kun være 3 støtteenheter i Ledergruppen: Økonomi/Finans, HR og Virksomhetsutvikling. Dette medfører at det blir totalt åtte enheter som rapporterer direkte til administrerende direktør. lProsjektfokus l Lønnsomhet lMedarbeidere Gjennom vår justerte struktur har vi etablert fire tydelige forretningsområder. Anlegg 21 Hydro og Skanska i skarp duell under Eivind bidro til gigantprosjekt i USA 01 01 Arnt Olav Hønsvik Elizabeth River Crossings (ERC) Norske studenter på Skanska-besøk i USA Ian Jogole / Arnt Olav Hønsvik Ian Jogole Tredjeklassen for byggingeniør ved Høyskolen i Bergen slo på stortrommen da de skulle ut på studietur. De 45 unge studentene valgte å reise til noen av de mest spektakulære delene av Skanskas virksomhet i USA. Regien hadde prosjektingeniør i DK Bergen og student, Ian Jogole, som fikk vist fram en del av Skanskas globale virksomhet til sine medstudenter. 02 01 Midtown tunnel prosjektet i Virginia er det første OPS-prosjektet i USA 02 Eivind Nome Dueland (nr 3 f.v.) og resten av prosjektteamet i USA. Alt er større i USA, sies det. Det kan nok stemme. Skanskas nye tunnelprosjekt i Virginia, USA, innebærer en byggekontrakt for Skanska på pene SEK 4,4 milliarder. Midtown Tunnel-prosjektet er på samme tid den første OPS-kontrakten i USA. Midt oppi dette står Eivind Nome Dueland (27) fra lille Norge. Det ble close race, men Brandtzæg klokket inn et lite sekund foran sin svenske samarbeidspartner. Etterpå var de enige om at miljøbilene har utviklet seg veldig raskt de siste årene. – Dagens miljøbiler har gode kjøreegenskaper, akselererer raskt og har et tiltalende design. Dessuten inneholder de ofte mye aluminium. Det betyr lavere vekt, mindre energiforbruk og lengre rekkevidde, sa Brandtzæg. Juni 1 2 Mai 1 2 3 3 3 4 4 4 5 5 5 5 6 6 6 6 7 7 7 7 8 8 8 8 9 9 9 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Send slippen til Dina Bråthen innen første uka i oktober 2 4 Jeg er aktiv til jobben! Juli 1 3 Aksjonen varer fra 1. mai til og med 30. september August 1 2 Fyll ut vedlagte deltakerliste for å registrere deg. Innsending og spørsmål til Dina Bråthen: [email protected] 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Du må ha minimum 20 kryss for å være med på loddtrekningen 9 Du kan registrere aktive dager, også lørdager og søndager når turen går til / fra jobb 8 Registrer antall ganger du er aktiv til og / eller fra jobb 7 Alle kan delta 6 N oen regler 5 Fyll ut vedlagte deltakerliste for å registrere deg. Innsending og spørsmål til Dina Bråthen: [email protected] 4 Aksjonen er arrangert av Skanska Aktiv, som også sponser premier. Hovedpremien er et gavekort på 5000 kroner fra G-Sport. September 1 2 3 Du som deltar kan sykle / gå / jogge / bruke rulleskøyter /staver eller sparkesykkel til og fra jobb. Deltakerliste 01 Ian Jogole (nummer tre f.h.) kom med forslaget om å dra til USA og besøke heftige Skanska-prosjekter. Gjennom å benytte det internasjonale nettverket i Skanska organiserte han en unik klassetur til The Big Apple. Aksjonen startet 1. mai og varer til og med 30. september, alle kan delta, og målet med aksjonen er å ha fokus på helse – og miljøgevinsten ved å komme seg til og fra jobb for egenmaskin. Sum antall ganger ........................................................................................................ Og fortsetter: – Vi er takknemlige for ressursene som ble lagt ned av Skanska USA og for at de ønsket oss velkommen. Det å invitere i underkant av 50 personer på et slikt besøk er ikke gjort uten videre, men det at vi fikk gjennomført dette viser hvor verdifullt nettverket i Skanska kan være. Vi i Skanska kan si oss fornøyde med at vi har fått 48 nye ambassadører etter et slikt flott og lærerikt besøk. Close race Aktiv til jobben! Sum kilometer....................................................................................................................... – Brooklyn Bridge var et rehabiliteringsprosjekt, United Nations var rehabilitering og ombygging av eksisterende bygningsmasse. 7th line Subway var videreføring av den eksisterende linjen. Prosjektlederen ved 7th Line fortalte oss at de hadde hentet inn norsk Skanska-kompetanse på boring av tunneler tidligere i byggeprosessen, de kalte disse for «The Drill Doctors». Vi har tre fordypninger ved Høyskolen i Bergen: Teknisk samfunnsplanlegging, Konstruksjonsteknikk og Anleggsteknikk. Alle prosjektene var svært spennende prosjekter som ga oss et godt faglig tilskudd, forteller Jogole. – Jeg setter pris på både samarbeid og konkurranse. Begge deler er viktig for å utvikle løsninger som sparer energi og reduserer utslipp. Det er noe både Skanska og Hydro er opp- Telefon/mobil: ...................................................................................................................... 22 Skanska investerer drøye 900 millioner svenske kroner som samarbeidspartner i Elizabeth River Crossings (ERC), som er navnet på utbyggingsselskapet. Studentene ble deretter delt inn i tre grupper for å besøke byggeplassene ved Brooklyn Bridge, FNs hovedkvarter og 7th Line undergrunnen i New York. På Brattørkaia i Trondheim samarbeider de om å bygge Norges første bygg som produserer mer energi enn det bruker, men da de to bedriftslederne møttes til svensk-norsk kappestrid på Lånkebanen noen mil unna, var det vinner innstinktet som var mest framtredende. Dato:........................................................................................................................................................... – Det som er uvanlig i forhold til OPS-prosjekter i Europa, er at i USA er det marked for utstedelse av obligasjoner i prosjektfinansiering. Det gjør at man har mulighet til å ha konkurranser mellom investeringsbanker om å gi billigst finansiering. Kort sagt er prosjektfinansiering en av det mest komplekse finansieringsformene man kan holde på med, og derfor er det så utrolig gøy og utfordrende, sier Nome Dueland. – Mark Zangrandro, Daniel Shay og resten av kollegaene deres i Skanska USA var veldig behjelpelige tross vårt store antall. De ønsket oss velkommen til en presentasjon på deres hovedkontor i Empire State Building og byggeplassbefaringer. Uttrykket «Billion Dollar Projects» ble brukt som om det var hverdagskost. Videre kom det spørsmål om blant annet etikk og om hvordan Skanska konsernet klarte å holde den klare og strenge linjen over hele virksomheten, sier Jogole. Danielsson var også i konkurransehumør. – Jeg liker å konkurrere i alle sammenhenger, spesielt når jeg møter de beste. Hydro er en av våre beste samarbeidspartnere, men i dag vil jeg nyte å slå dem, sa han før løpet. Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg og Skanska Norge-sjef Anders Danielsson samarbeider om å realisere Norges første energipositive bygg, men på fredag 15. juni ble samarbeidsånden byttet ut med knivskarp konkurranse, da de møttes til kappkjøring i miljøbilløpet ZERO Rally. Navn:.......................................................................................................................................................... Den unge nordmannen har hatt ansvaret for mye av dokumentasjonen som må til i finansieringsprosessen, og bidro i jobben med utstedelser av obligasjoner i forbindelse med prosjektfinansieringen. Både Empire State Building og Brooklyn Bridge er landemerker i USA og verdenskjente byggverk. Skanska i USA har hovedkontor i 32. etasje i Empire State Building og har jobben med å renovere Brooklyn Bridge. I tillegg er Skanska sterkt inne i jobben med å bygge opp igjen Ground Zero etter terroranslagene, og vi har et av de mest komplekse undergrunnsprosjektene i New York. Dette var noe av det som trakk byggstudentene mot New York. tatt av, sa Brandtzæg før han satte seg inn i Hydro-lagets bil, en Mercedes Benz B-klasse med hydrogendrevet motor. Lars Nermoen / Hydro Arbeidsplass:............................................................................................................................. – Gjennom min rolle som prosjektkoordinator i Skanska ID har jeg vært med i det kommersielle forhandlingsteamet som har hatt som oppgave å forhandle konsesjonsavtalen med Virginia Department og Transport, som er bestiller. Parallelt med dette hadde teamet ansvaret for utvikling og forhandling av totalentreprisen og bompengesystemet, sier Nome Dueland. Empire State og Brooklyn Bridge Signatur:............................................................................................................................................. Gigantprosjektet på østkysten av USA innebærer bygging av 1 700 meter tofelts undersjøisk tunnel, vedlikehold og utbedringer av den eksisterende Midtown Tunnel og forlengelse av MLK-motorvei, i tillegg til drift- og vedlikeholdsansvar i prosjektområdet. I nesten fire år har Skanska Infrastructure Development (ID) jobbet målrettet for å få dette prosjektet i havn. Eivind Nome Dueland har vært en viktig brikke i dette arbeidet. Han dro til USA for å få utfordringer i en litt annen bedriftskultur enn i Norge. – Litt av grunnen til at vi fikk gjennomført et besøk med Skanska USA, er min bakgrunn i Skanska Norge. Jeg hadde sommerjobb i Skanska DK Bergen etter både første og andre året i studiet. Dette dannet et godt grunnlag for et videre samarbeid, og i januar i 2012 begynte jeg i en fast stilling på Statoil Sandsli som formann på betong. Takket være gode kollegaer og en ledelse som har tilrettelagt hverdagen min, har jeg klart å kombinere dette med studiet og skriving av bacheloroppgaven min, sier Jogole. ZERO Rally Gemyttlig: Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg (til venstre) og Skanskas norgessjef Anders Danielsson møttes til konkurranse på Lånkebanen under et baneløp som ledd i årets ZERO Rally for nullutslippsbiler. 23 50 år runder 50 år Arnt Olav Hønsvik Ann Karin Thoresen / Entreprenørservice Skanskas spesialistselskap, Entreprenørservice, har i løpet av sine 50 leveår utviklet seg til å bli et stabilt og lønnsomt selskap, med kompetanse som overgår de aller fleste på sitt felt. Mannen som fikk i oppgave å bygge opp selskapet, Arne Wabakken (83), følger fortsatt med på sitt hjertebarn. – Jeg var den første lederen i Entreprenørservice og fikk i oppgave og bygge opp selskapet fra grunnen av. Jeg var direktør og medlem av styret fra 1963 til 1984, fortsatte i styret frem til 1992 og fortsatte som styremedlem i Skanska Norge AS. Jeg har vært med på mye og det er vanskelig å plukke ut enkeltepisoder som har skilt seg ut. Men jeg er stolt over alle de eksperimentelle nybrottsprosjektene våre, sier Arne Wabakken. Arne nyter dagene og sammen med kona, som er kunsthistoriker, er han tungt inne i norsk og internasjonalt kunstmiljø. Han har også jevnlig kontakt med en rekke pensjonister fra Selmer, Furuholmen og Skanska. 16. juni trommet Entreprenørservice sammen til jubileumsfest for pensjonister, ansatte og ledsagere på Holmen fjordhotell. Her er Arne Wabakkens jubileumstale entreprenørservice Sikkerhetsuka 2012 24 Sikkerhetsuka 2012 arrangeres 22. – 28. oktober. Harald Kolbeinsen 11 / 7 Inge Tistel 26 / 7 Jon Asbjørn Augdal 27 / 7 Stein Thorvik 4 / 8 Brynjulf Hansen 19 / 8 Terje Fossnes 8 / 9 Tore Otnæs 17 / 9 Frank Fornes 30-års jubilanter 19 / 9 Steinar Otto Knutsen 21 / 9 Leidulf Johannessen 24 / 9 Ove Midtskog 27 / 9 Eugeniusz Grochowski 1 / 10 Jørgen Skjæveland 6 / 10 Erling Haugland Danielsen, Karsten Dragland, Torbjørg Eikrem, Jan Terje Eriksen, Svein Fjellstad, Kjell Harald Gjerde, Anne-Lise Graham, Lars William Hagen, Jan Oluf Hareland, Odd Jan Haukedal, Gunnar Henning, Egil Johansen, Gunvald Johnsen, Jon Andreas Kihlstrøm, Dagfinn Knudsen, Finn Lødøen, Inge Løvstrand, Hans Myhren, Nils Arvid Møgster, Arild Nikolaisen, Kjell Ragnar Nybø, Oddvar Olsen, Oddmund Rosseland, Ove Ruud, Jan Christian Rørstad, Tor-Egil Sandal, Jørgen Martin Seland, Kate Helen Siljehaug, Olav Skage, Ståle Skarsbø, Edvin Solheim, Sigrunn Storsve, Jan Henry Steinar Olsen 8 / 7 Stein Erik Myhr 10 / 7 Ole Tommy Velten 11 / 7 Ole-Reidar Fauske 12 / 7 Tore Løvdal 13 / 7 Kjetil Landsverk 27 / 7 Jan Billing 27 / 7 Kjell Kvifte 27 / 7 Per Michael Skott 31 / 7 Dag Inge Kosmo 2 / 8 Janne Kristin Johansen 6 / 8 Roy Magne Dahlen 6 / 8 Egil Roos 8 / 8 Arve Olav Sande Arne Wabakken har fortsatt god kontakt med de ansatte i Entreprenørservice, og stiller opp i ulike sammenhenger. Her sammen med dagens administrerende direktør, Hallvard Sindre. 11 / 8 Per Andersen 23 / 8 Trond Lindtveit 30 / 8 Svenn Aage Bråtene Ærede jubilanter, gjester, gamle og nye kollegaer! 1/ 9 Roy Ove Olsen 3 / 9 Lasse Haugen 5 / 9 Arnt Helge Mathiesen 9 / 9 Birger Johan Blindheim 11 / 9 Espen Hallbjørn Hanssen Ved firmaets tidligere jubileer har jeg benyttet meg av en metafor hvor jeg har beskrevet Entreprenørservice som et ektefødt barn av den uskyldige, men solide mor Selmer, og faren, – den noe eldre og mer erfarne Skanska. 18 / 9 Dag Tore Fleischer 18 / 9 Didrik N. Herlofson 19 / 9 Rune Kommedal Ved 30 års- jubileet var foreldrene midt oppe i en skilsmissesituasjon, og jeg uttrykte min bekymring for barnet. Som dere vet, er det oftest barna som må ta den tyngste støyten, selv når gamle foreldre begynner å rote etter 30 års ekteskap! 21 / 9 Frode Øystein Hansen 25 / 9 Bjørnar Bilstad 30 / 9 Michael Jan-Evert Eliasson 30 / 9 Rune Gudbrandsen Nå var det likevel ikke så stor grunn til bekymring: det ble en «moderne» skilsmisse under ordnede forhold med både foreldrerett og besøksrett. «Barnet» selv var også vokst opp til å bli en solid, fremgangsrik og selvsikker 30 åring med penger på bok, men fortsatt med begge beina på jorda! Jeg tillot meg derfor å spå om en fortsatt positiv framtid både for 30-åringen og for familien. Nå, etter ytterligere 20 framgangsrike år feirer vi i dag 50 års dagen for en spenstig mann i sin beste alder! 30 / 9 Tom Krossli 1 / 10 Stein Håvard Overvik Som «fadder», for ikke å si «jordmor» til «Barnet», har jeg i alle år etter at jeg selv slapp tømmene fulgt med i firmaets utvikling. Jeg er glad for å kunne konstatere at man har gjennomført et generasjonsskifte og samtidig har klart å opprettholde den spirit og samhold som i alle år har vært en av grunn-pilarene og basis for firmaets utvikling. Selv om det tynnes ut i min generasjon, og vi har opplevd store endringer i en spennende bransje, er jeg stolt over å kunne gjøre oppmerksom på at Entreprenørservice er et av de ytterst få firmaene i bransjen som kan feire et 50 års jubileum, og som i tillegg representerer et 50 års positivt norsk / svensk industri-samarbeid! Dette er det sannelig grunn til å feire! Ble etablert i 1962 som et resultat av et norsk–svensk samarbeid mellom daværende Ing. F. Selmer AS og Skånska Cementgjuteriet AB (Skanska). Ideen bak etableringen av selskapet var et resultat av det gode samarbeid mellom det som den gang var de to største entreprenørselskaper i Norge og Sverige. I Sverige hadde Skånska på 60-tallet en stor spesialavdeling som hadde utviklet en rekke avanserte spesialmetoder innenfor boring og betongteknologi. Dette ble raskt et konkurransefortrinn for det nye spesialfirmaet som var 50/50-eid av Selmer og Skånska. Selskapet har hatt hovedkontor, verksted og lager på Rud i Bærum siden 1983. Entreprenørservice har en sterk posisjon i det norske bygg- og anleggsmarkedet, og utfører i dag oppdrag for en rekke entreprenørselskaper og offentlige utbyggere. Entreprenørservice er i dag et heleid datterselskap i Skanska Norge AS. 4 / 7 Bagley, Kari Bakken, Ole Henning Berg, Frode Berg, Leif Gunnar Bjørklund, Jan Egil Bjørkås, Tor Fridtjof Broch, Bjørn Thore Brukveen, Erik Bråttvik, Tore Bustrak, Bjørn Erik Byrløkken, Rune Johan Dahl, Terje Mentzoni Dale, Steinar Dyrstad, Kjell Ensrud, Iren Finnesand, Bjarte Fjellestad, Odd Flatekvål, Per Forsell, Ranfrid Solem Framnes, Paal Martin Fredriksen, Freddy Gareid, Eva Hjelm Gjerde, Tom-Arne Grøtan, Jomar Gudbrandsen, Rune Hagen, Geir Hagenes, Gro Hansen, Henning Hasselquist, Sigmund Hiis, Reidar Hole, Gunnar Høklingen, Bjørn Haaversen, Frode Indal, Terje Jonassen, Sveinung Julnes, Gjermund Olav Kalseth, Jan Erik Kvåle, Jon Olav Lilleland, Eilev Lænd, Kjell Ove Løkken, Jens Kristian Løkken, Wiggo Løvdal, Tore Løvås, Øyvind Mentzoni, Tor Erik Nergård, Hans Petter Nestvold, Odd Arne Nilsen, Sveinung Nordgård, Stig Ove Nordgaard, Ulrik Nykvist, Runar Pettersen, Ted Rusdal, Sigve Sand, Jon Sandvik, Nils Petter Skjerve, Stig Olav Skjolden, Jo Asgeir Skog, Kåre Sigurd Stegali, Gunnar Steien, Finn Stjern, Roald Strand, Odd-Helge Sveberg, Morten Sømme, Jon Ulsletten, Magne Ove Witnes, Nils Kristian Aass, Erna Merete 7 / 7 Entreprenørservice 10 / 10 Vidar Liahagen 15 / 10 Roger Ulset 60 år 10 / 10 Tore Svendsen 11 / 10 Kurt Elling Vedal 13 / 10 Werner Lutz 13 / 10 Magne Espedal Prosjektglimt Turistbåten Astor legger til kai ved Storneset fiskerikai i Ålesund som Skanska bygger. Dette er et samarbeid mellom DK Møre og Romsdal og Region industri, Bro og Marine. 25-års jubilanter 15 / 10 Egil Kåre Henden Jubilanter 2012 Jubilantfeiringen for årets jubilanter vil finne sted på SAS-hotellet ved Holbergs plass i Oslo, fredag 16. februar 2013. Det vil bli sendt ut informasjon sammen med invitasjon til jubilantene i månedsskiftet oktober / november. Vet du om flere jubilanter, vennligst ta kontakt med HR ved Mette Solhaug, mobil 982 10 673. 12.10.1987 10.08.1987 01.01.1987 17.11.1987 25.05.1987 Til sammen 16.03.1987 23.11.1987 Til sammen 19.10.1987 Til sammen 03.08.1987 22.06.1987 22.06.1987 Til sammen 15.06.1987 29.07.1987 22.06.1987 01.02.1987 Til sammen 03.07.1987 01.10.1987 01.03.1987 Til sammen 10.08.1987 Til sammen 15.06.1987 27.07.1987 22.04.1987 02.07.1987 Til sammen 01.09.1987 20.05.1987 18.05.1987 31.08.1987 15.06.1987 23.02.1987 17.08.1987 15.06.1987 15.06.1987 05.01.1987 09.06.1987 02.07.1987 27.07.1987 21.09.1987 21.04.1987 Til sammen Til sammen 11.11.1987 26.03.1987 01.09.1987 21.04.1987 Til sammen Til sammen 15.08.1987 12.01.1987 10.08.1987 Til sammen 22.06.1987 Til sammen 12.10.1987 Til sammen Til sammen Til sammen Til sammen 14.09.1987 01.12.1987 Til sammen 02.02.1982 23.08.1982 01.12.1982 Til sammen 01.08.1982 01.03.1982 Til sammen 06.12.1982 Til sammen 15.03.1982 Til sammen Til sammen 14.09.1982 Til sammen Til sammen 14.07.1982 18.01.1982 18.06.1982 26.04.1982 28.06.1982 13.10.1982 15.11.1982 01.11.1982 04.10.1982 Til sammen 08.03.1982 06.12.1982 Til sammen Til sammen 03.05.1982 23.08.1982 Fokus på mennesker Ny leder for Survey Trond Petter Eide (32) er sivilingeniør (MSc) fra NTNU, innen fagområdet geomatikk og har vært ansatt i Skanska siden han ble uteksaminert i 2005. Trond Petter har gjort en solid jobb i Skanska innen mange områder, først som stiknings ingeniør, deretter som stikningsleder, og de siste tre årene som avdelingsleder for Survey, avdeling Oslo. – Jeg er svært glad for at Trond Petter har takket ja til stillingen, og ser fram til å videreutvikle Skanska Teknikk og Survey sammen med ham og de andre, sier direktør i Skanska Teknikk, Kim Robert Lisø. Ny leder i Acusto Ole Andre Garnvik (44 år) overtok som administrerende direktør i Acusto 1. mai. Garnvik kom fra stillingen som distriktssjef for Acusto i Oslo. Garnvik har lang fartstid både fra Skanska entreprenørvirksomhet og Husfabrikken. Tidligere leder for Acusto, Per Grøtte, har gått inn i stillingen som distriktssjef for Acusto i Trondheim fra samme dato. – Vi håper med denne endringen å få til et enda mer verdiskapende samarbeid mellom Skanska og Acusto. I tillegg har vi en ambisjon om at Acustos virksomhet i Trondheim skal utvikles til et nivå som tilsvarer posisjonen vi har i Bergen og Oslo, sier konserndirektør Hanna Rachel Broch Ny leder i Team Innredning AS Ulf Ertsås (53 år) er ny daglig leder ved Team Innredning AS på Stange. Team Innredning er et heleid datterselskap av Acusto AS. Ulf er utdannet næringsmiddelteknolog fra Statens næringsmiddeltekniske Høgskole i Trondheim i 1983. Han arbeidet i næringsmiddelindustrien i perioden 1983-1998; Tine Østlandsmeieriet, Black-Boy Krydder og AS Nopal. I 1999 ble Ulf daglig leder i H-Profil AS, før han i 2004 startet som fabrikksjef ved Jordan AS på Flisa. Han kom fra denne stillingen til Team ved nyttårsskiftet. De to siste årene har vært vanskelige for Team, der 2010 spesielt var preget av svak omsetning, og trolig noen innkjøringsproblemer med nye fabrikklokaler på Stange. – Vi har investert i et malingsanlegg som skal være i gang i juni, og ellers arbeider vi mye med å få en striktere og bedre gjennomføring av prosjektene våre og med den interne logistikken. Jeg ser frem til, sammen med øvrige ansatte, å bidra til å gi Team et løft de kommende årene, sier Ulf. Leder av Husfabrikken og Stålfabrikken Terje Mjøen (46), leder for Stålfabrikken er også ansatt som adm. direktør for Skanska Husfabrikken i Steinkjer. Han vil fortsette med å ha ansvaret for Stålfabrikken på Øysand i tillegg til Skanska Husfabrikken. Sørensen, Einar Sørgård, Arne Vik, Jan Åge Husfabrikken har lang erfaring med element- og modulbygg og har med modulproduksjon gått et langt skritt i å industrialisere husbygging. - Dette arbeidet skal nå videreføres gjennom økt systematisering og industrialiseringsgrad. Dette vil gi redusert byggetid, lavere byggekostnader og økt kvalitet, sier Mjøen. Modulene 01.09.1982 benyttes i boliger, skoler og barnehager, 06.12.1982 prefabrikkerte elementer leveres til alle Til sammen typer bygg. 40-års jubilanter Granås, Sven Erik Hansen, Kjell Ourom, Ivar Sørberg, Olaf Sørebø, Gunnar Øygarden, Alf 18.12.1972 12.09.1972 02.05.1972 19.11.1972 04.09.1972 02.09.1972 50-års jubilant Didriksen, Kjell 02.04.1962 25 Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Lyngbakken bo- og behandlingssenter, Skien Kontrakten er for de bygningsmessige arbeidene i forbindelse med bygging av et sykehjem med 64 døgnplasser. Prosjektet omfatter også anlegning av parkeringsplasser, overdekket område med plass til fellesarrangementer samt en sansehage som utformes med tanke på både aldersdemente og rullestolbrukere. Byggherre er Skien kommune. Kontraktssum ca 80 mill og er beregnet ferdigstilt i november 2013. Totalt areal ca 6800 kvm. Arkitekt er Ottar ark. Søreide skole OPS Bergen Skanska Eiendomsutvikling har utviklet OPS-prosjektet nye Søreide skole. Bygget er fordelt på tre etasjer inkl. underetasje samt en flerbrukshall. Skolen skal huse 600 elever fra 1. til 7. trinn fordelt på tre hoveddeler, med et fellesområde mellom hver del. I tillegg til flerbrukshall og baser til de ulike klassetrinnene, skal bygget inneholde kjøkken, bibliotek, verksted, musikk- og formingsrom. OPS (Offentlig-Privat-Samarbeid) betyr at Skanska skal, i tillegg til å bygge bygget, eie og drifte det i 25 år, mens Bergen kommune er leietaker og overtar bygget etter denne perioden. Prosjektet er med i «Tid for Tre», et delprogram under Framtidens byer, som stiller krav til 50 % reduksjon av klimagassutslipp fra energibruk, materialbruk og transport i drift sammenlignet med dagens praksis. I «Tid for Tre» er det fokus på bruk av tre som hovedmateriale, derfor er det i skisseprosjektet for skolen lagt inn mye tre i bæring, dekker og vegger. Bygget skal være energieffektivt, hvor man i tillegg til passivhusdesign, skal dekke oppvarmingsbehovet ved hjelpe av luft-vann-varmepumpe og solfangeranlegg. Bygget vil på denne måten få et energibehov som oppfyller passivhusstandarden. Når det gjelder transport i drift, vil færre p-plasser, økt sykkelparkering og mindre bruk av fossilt drivstoff til fordel for EL-bil, gi en reduksjon i klimagassutslippet. Prosjektleder for Skanska Eiendoms utvikling Jorunn Grøntveit. Kontraktssum ca 200 mill og beregnet ferdigstilt i slutten av 2013. Totalt areal ca 6 500 kvm. Arkitekt er Asplan Viak. 26 Lade Allé Omsorg, Trondheim For Trondheim kommune skal det oppføres et nytt Helse- og velferdssenter samt barnehage. Tiltaket omfatter riving av deler av eksisterende bygningsmasse (ca 900 kvm), rehabilitering av eksisterende bygningsmasse (ca 5 000 kvm), oppføring av nytt sykehjem med 64 plasser, oppføring av 20 omsorgsboliger (hvorav 12 i eksisterende bygning), etablering av lokaler for hjemmetjeneste, dagrehabilitering, dagtilbud, dagsenter, aktivitetssenter med bydelskafe samt en fem-avdelings barnehage. Kontraktssum ca 215 mill med en bygge-/ produksjonstid fra april 2012 til januar 2014. Totalt areal ca 14 000 kvm BTA og arkitekt er HUS-arkitekter. KLP Eiendom velger å legge miljølista høyt for fremtidens kjøpesenter. «Verdens mest miljøvennlige kjøpesenter» klinger bra. Det er nettopp dette Skanska nå skal i gang med å bygge på Fornebu i Oslo. Totalentreprisen har en verdi på 920 mill. NOK. Central Atrium, Bodø For Central Eiendomsinvest AS skal det oppføres et kontorbygg i Bodø sentrum bestående av to etasjer under bakken for parkering samt seks etasjer over bakken. Første etasje med fellesfasiliteter som kantine og møterom samt butikklokale mot gaten. De resterende deler av bygget består av kontorlokaler for forskjellige bedrifter. Et atrium i midten av bygget sikrer lys til alle etasjer. Bygget er tenkt BREEAM-sertifisert og det er høy fokus på energi og miljø helt fra tidlig prosjekteringsfase. Kontraktssum ca 125 mill og med en byggetid beregnet til 15 måneder. Totalt areal ca 8 000 kvm. Arkitekt er Boarch. Lerkendal Studentby, Trondheim Kuvågen BoKlok, Os v / Bergen CCB Kai, Ågotnes v / Bergen Studentbyen blir Europas største passivhus-studentby med 612 hybelenheter fordelt på seks blokker på et område nært til Lerkendal stadion. Førsteetasje i alle blokkene vil bestå av en par-leilighet og to bokollektiv for seks studenter. Resterende etasjer vil bestå av to par-leiligheter og to bokollektiv. Prosjektet får en utpreget miljøprofil ved at det skal bygges etter passivhusstandarden. Totalt areal ca 18 200 kvm. Byggherre er Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Kontraktssum ca 288 mill og beregnet ferdigstil i juli 2014. Arkitekt er Svein Skibnes akritektkontor. Det skal bygges 22 leiligheter fordelt på tre rekker. Leilighetene er i to størrelser, 50 og 68 kvadratmeter. BoKlok er en avtale mellom IKEA og Skanska Bolig om å bygge billigst mulig. Dette betyr at det ikke er noe tilvalg for kundene, alle er like og det blir høyere effektivitet i byggeperioden. Leilighetene preges av åpne løsninger, høyt under taket og store vinduer. Eikeparkett i oppholdsrom og varmekabler på badet. Garderobeskap, kjøkken- og baderomsinnredning leveres av IKEA. Kontraktssum ca 13 mill og med en byggetid beregnet til 20 måneder. Totalt areal ca 1 350 kvm. Arkitekt er TAG-arkitekter. Kai 11 er en enhetspriskontrakt, en ordinær kai med en rekke pilarer, har en front på ca 70 meter og skal knytte sammen to eksisterende kaier. Kai 3 og 4 er en totalentreprise og har en kaifrontlengde på ca 142 meter med en seilingsdybde på -21 meter. Kaien bygges opp som en frontvegg til bunn som forankres i kraftige stolper som spennes fast i bunn med forankring i land for nødvendig stabilitet. På kontinuerlig toppbjelke i front skal det være pullerter på henholdsvis 200 og 100 tonn størrelse. Bak veggen fylles det opp med sprengstein som grunnlag for kaiplate på ca kote 2 meter. Byggherre er KS Coast Center Base. Kontraktssum ca 80 mill med beregnet overlevering i november 2012. Verdens mest miljøvennlige kjøpesenter – på Fornebu! Bygget er det første i sitt slag som skal miljøsertifiseres til BREEAM NORs høyeste nivå, Outstanding og vil stå som eksempel til etterfølgelse for andre lignende prosjekt. Rema 1000, Fauske For Stadssalg Eiendom AS skal det oppføres et næringsbygg / forretningsbygg i to etasjer. Leietakere er Rema 1000 og Posten Norge. Det bygges en selvbærende betongplate på grunn, fundamentert på RD-pæler, med bruk av stål-søyler, hulldekker, gitterdragere av stål med stålplatetak og Paroc yttervegg. Totalt areal ca 4 200 kvm. Kontraktssum ca 36,7 mill og beregnet ferdigstilt i nov 2012. Arkitekt er Unikus AS. Prosjektet inkluderer i tillegg til kjøpesenteret byggingen av 36 000 kvm garasjekjeller, 2 500 kvm kontor og fire boligblokker med 78 leiligheter på toppen. Kjøpesenteret og kontordelen skal også tilfredsstille energiklasse A og passivhusstandarden. Det finnes bare elleve andre bygg i verden som tilfredsstiller Outstanding-nivået, deriblant et fengsel i Storbritannia som også Skanska har bygd. Boligene skal tilfredsstille TEK10 og energiklasse C. Et av de største og viktigste miljøtiltakene på dette prosjektet er byggingen av 2 000 kvm solcellepanel på taket. Planlagt byggestart er september 2012 og overlevering av kjøpesenteret er september 2014. Boligene overleveres i mars 2015. Sædalstunet, Bergen Dvergnesknatten 2, Kristiansand Prosjektet består av totalt 24 familieboliger, fordelt mellom 16 rekkehus á 132 kvm BRA, 4 eneboliger á 135 kvm BRA og 4 eneboliger á 143 kvm BRA. I regi av Skanska Eiendomsutvikling skal det oppføres to blokker med totalt 22 leiligheter over allerede ferdigstilt p-kjeller. Leilighetene leveres med balansert ventilasjon og vannbåren gulvvarme. Alle leilighetene har livsløpsstandard med innendørs parkering i kjeller. Vedlikeholdsfrie materialer på fasade og terrasse. Kontraktssum ca 30 mill og en beregnet produksjonstid på 9 måneder. Totalt areal ca 2200 kvm BTA. Arkitekt erTrollvegg Arkitektstudio AS. Kontraktssum ca 38,1 mill og beregnet byggetid er 16 måneder med byggestart i august 2012 og ferdig stillelse i perioden juli til november 2013. Totalt areal ca 4 350 kvm BRA. Arkitekt er TAG Arkitekter AS. Dvergnes B11 – rekkehus, Kristiansand Syv rekkehus fordelt på to rekker. En rekke med fire boenheter - hver enhet på 135 kvm. Den andre rekka, som er plassert over parkeringskjelleren, består av tre boenheter - hver enhet på 120 kvm. For beboerne i rekkehusene er det 12 biloppstillingsplasser, hvorav ni er innendørs i parkeringskjeller. Beboerne har også store fine sportsboder i parkeringskjelleren. Kort vei til barnehage, barneskole og offentlig transport. Kontraktssum ca 14 mill med en produksjonstid på ca 7 måneder. Totalt areal 1000 kvm BTA. Arkitekt er Rambøll. 27 Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo www.skanska.no
© Copyright 2024