18 kultur 8. mars 2012 Røyken og Hurums Avis kultur Røyken og Hurums Avis 8. mars 2012 19 Allsang på Losen Rundt 20 seniorer trosset det sure vinterværet og møtte opp på Losen da Den kulturelle spaserstokken inviterte til allsang med Par i hjerter. FORNØYDE DAMER: Kari Engdal og Inger Fjeld er begeistret over sølvkniven de holder. Engdal synes kvelden har vært fin og at knivkunstneren var veldig inspirerende. Slirekniven – et nasjonalsymbol Knivdronning Inger Tragethon besøkte Hurum husflidslag for å kåsere over temaet «Hvordan en sølvkniv blir til». ■ Marianne Vik Vandbakk [email protected] HØY ALLSANGFAKTOR: Rundt 20 seniorer møtte opp på Losen til allsang når Per Klev (trekkspill) og viseduoen Par i hjerter med Øyvind Kjus og Liv Stenersen byr på et program om Erik Bye. ■ Per D. Zaring [email protected] Snøslapset fyker rundt vinduene, men inne blir det nærmest sommerstemning når viseduoen Par i hjerter og Per Klev på trekkspill byr på et program om Erik Bye. Liv Stenersen fra Bærum og Øyvind Kjus fra Asker dannet viseduoen i 2006, og året etter stiftet de «Fyrlykta – Erik Bye visescene» i Asker. Høy allsangfaktor Noen sanger tar de hånd om selv, men på de aller fleste inviteres publikum med på sangen, og hefter med tekstene ligger på bordene. De starter med «Apollo», en sang om Son som Bye skrev da han var på vei inn Oslofjorden med skuta si omtrent samtidig med at Apollo 11 landet på månen i 1969. På «Gå til onkel» og «Hildringstimen» er publikum hjertelig med, og det bys på både vals og masurka. «Loskoret» Erik Byes viseskatt inneholder ikke bare hans egne viser. Han tolket også sanger og dikt av mange andre, som Alf Prøysen, Einar Skjæraasen og Odd Børretzen, og blant disse får vi høre både «Jørgen hattemaker» og «Vandringsvise» før de avslutter med «Skomværsvalsen». – Vi har ikke noen skipsklokke, og vi mangler Sjømannskoret, men dere får duge, sier Stenersen. Og duger gjør publikum så det ljomer på gamle Losen. – Kniven er først og fremst et redskap til å skjære og spikke med. Men kniven er også vårt nasjonale symbol, like mye som fårikål er vår nasjonale matrett og hardingfela vårt nasjonale instrumentet. Helt fra jernalderens tidsepoke har kniven vært med oss, det er mange tusen år det, forteller sølvsmed og knivkunstner Inger Tragethon til en lydhør forsamling. I den koselige stua i øverste etasjen i Sætrealleen 3 holder Hurum husflidslag til, de har omtrent 70 medlemmer og åtte temakvelder i løpet av et år. Om lag tjue personer var samlet for å høre om viktigheten av kniven som redskap og hvordan en sølvkniv blir til. Byttet tur med sang Knivlaus mann er livlaus Gro Thorbjørnsen og Nuppe Fylling hadde egentlig bestemt seg for å gå tur da de fikk se en plakat om arrangementet. – Da gikk vi hit i stedet, og det angrer vi ikke på, for dette var veldig bra, sier Thorbjørnsen. Tragethon presenterer seg selv som hun er, et fritt menneske på flere måter, vi skjønner fort at hun er aktiv; forfatter, reiseleder, foredragsholder, sølvsmed og knivdronning. – Jeg har ikke hytte på fjellet eller Mercedes, men jeg har levd et rikt liv forsikrer hun oss, og Far sang alltid «Anna Lovinda». DROPPET TUR: Nuppe Fylling og Gro Thorbjørnsen droppet turen de hadde planlagt da de oppdaget plakaten om arrangementet på Losen. dette er det nok ingen som er i tvil om. Det var urmakeren og tusenkunstneren Lars Raaen fra en fjellgård hjemme på Geilo som fikk Tragethon til å bli interessert i kniven. Han lovet at han skulle lære henne å lage kniver da hun ble stor nok, og det gjorde han. Den største ære – Den største ære en kniv kan få er å bli brukt. Alle land har sine knivtradisjoner og alle folk bruker kniven, kåserer Tragethon. Jeg har ikke hytte på fjellet eller Mercedes, men jeg har levd et rikt liv. Inger Tragethon Hun forteller at en person som bærer en slirekniv i hoftehøyde, gir signaler om at vedkommende er et friluftsmenneske, er glad i naturen, har sans for tradisjoner og at vedkommende har praktisk sans. Hun forteller historier fra alle slags situasjoner der kniven er involvert; blant annet i forbindelse med frieri, til å stoppe blod, og til å passe på spedbarn slik at de ikke får kastet trolldom over seg. Kniven var dessuten en beskyttelse mot hagefolket og huldra i gamle dager. – Og hva skulle vi gjort uten kniven i dag, spør hun retorisk. Gjennom en lysbildeserie viser knivkunstneren hvordan hun lager en sølvkniv, alt fra saging, hamring, lodding, filing, sliping, pussing og polering til hvordan sølvkniven blir sirlig dekorert med håndgraverte akantusroser. Aktiv gjeng Husflidslaget har flere aktiviteter på programmet framover; tovekurs med Elsa Meland, tur til Hadeland Glassverk, fargelære og sømkurs står på programmet. – Vi skal lære å sy glidelåser med en ny teknikk på en stilig måte, forteller studieleder Kari Engdal oss. Det er også svært få husflidslag som driver en så aktiv arbeidsstue for barn som her hos oss, forteller studielederen. – Det er viktig at barn tidlig lærer å spikke slik at de får et naturlig forhold til kniven som et nyttig redskap og ikke som et våpen, mener knivdronningen. Fakta Gro Thorbjørnsen Par i hjerter – Vi var på en lang tur i går. Været i dag er ikke spesielt turvennlig, så dette var like fint som en tur, mener Fylling. Begge er vokst opp med Byes sanger og har nærmest fått dem inn med morsmelken. – Far var sjømann, og han gikk alltid og sang på «Anna Lovinda», forteller Thorbjørnsen. ■ ■ Liv Stenersen: Utdannet sanger og sangpedagog fra Norges Musikkhøgskole Øyvind Kjus: Erfaren trubadur med lang fartstid i visemiljøet på Østlandsområdet Kilde: www.fyrlykta.net KJENTE SANGER: Erik Byes viseskatt er kjent for de fleste, og publikum synger hjertelig med. KNIVDRONNINGEN: Inger Tragethon fortalte både om knivens historie og om hvordan en sølvkniv blir til.
© Copyright 2024