18
kultur
8. mars 2012 Røyken og Hurums Avis
kultur
Røyken og Hurums Avis 8. mars 2012
19
Allsang på Losen
Rundt 20 seniorer trosset det sure vinterværet og møtte opp på Losen da Den kulturelle spaserstokken inviterte til allsang med Par i hjerter.
FORNØYDE DAMER: Kari Engdal og Inger Fjeld er begeistret over sølvkniven de holder. Engdal synes kvelden har
vært fin og at knivkunstneren var veldig inspirerende.
Slirekniven – et nasjonalsymbol
Knivdronning Inger Tragethon besøkte Hurum husflidslag
for å kåsere over temaet «Hvordan en sølvkniv blir til».
■ Marianne Vik Vandbakk
[email protected]
HØY ALLSANGFAKTOR: Rundt 20 seniorer møtte opp på Losen til allsang når Per Klev (trekkspill) og viseduoen Par i hjerter med Øyvind Kjus og Liv Stenersen byr på et program
om Erik Bye.
■ Per D. Zaring
[email protected]
Snøslapset fyker rundt vinduene,
men inne blir det nærmest
sommerstemning når viseduoen
Par i hjerter og Per Klev på trekkspill byr på et program om Erik
Bye.
Liv Stenersen fra Bærum og
Øyvind Kjus fra Asker dannet
viseduoen i 2006, og året etter
stiftet de «Fyrlykta – Erik Bye
visescene» i Asker.
Høy allsangfaktor
Noen sanger tar de hånd om selv,
men på de aller fleste inviteres
publikum med på sangen, og
hefter med tekstene ligger på
bordene.
De starter med «Apollo», en
sang om Son som Bye skrev da
han var på vei inn Oslofjorden
med skuta si omtrent samtidig
med at Apollo 11 landet på
månen i 1969.
På «Gå til onkel» og «Hildringstimen» er publikum hjertelig med,
og det bys på både vals og
masurka.
«Loskoret»
Erik Byes viseskatt inneholder
ikke bare hans egne viser. Han
tolket også sanger og dikt av
mange andre, som Alf Prøysen,
Einar Skjæraasen og Odd
Børretzen, og blant disse får vi
høre både «Jørgen hattemaker»
og «Vandringsvise» før de avslutter med «Skomværsvalsen».
– Vi har ikke noen skipsklokke,
og vi mangler Sjømannskoret,
men dere får duge, sier
Stenersen.
Og duger gjør publikum så det
ljomer på gamle Losen.
– Kniven er først og fremst et redskap til å skjære og spikke med.
Men kniven er også vårt nasjonale symbol, like mye som
fårikål er vår nasjonale matrett
og hardingfela vårt nasjonale instrumentet. Helt fra jernalderens
tidsepoke har kniven vært med
oss, det er mange tusen år det,
forteller
sølvsmed
og
knivkunstner Inger Tragethon til
en lydhør forsamling.
I den koselige stua i øverste
etasjen i Sætrealleen 3 holder
Hurum husflidslag til, de har omtrent 70 medlemmer og åtte
temakvelder i løpet av et år. Om
lag tjue personer var samlet for å
høre om viktigheten av kniven
som redskap og hvordan en sølvkniv blir til.
Byttet tur med sang
Knivlaus mann er livlaus
Gro Thorbjørnsen og Nuppe Fylling hadde egentlig bestemt seg
for å gå tur da de fikk se en
plakat om arrangementet.
– Da gikk vi hit i stedet, og det
angrer vi ikke på, for dette var
veldig bra, sier Thorbjørnsen.
Tragethon presenterer seg selv
som hun er, et fritt menneske på
flere måter, vi skjønner fort at
hun er aktiv; forfatter, reiseleder,
foredragsholder, sølvsmed og
knivdronning.
– Jeg har ikke hytte på fjellet
eller Mercedes, men jeg har levd
et rikt liv forsikrer hun oss, og
Far sang alltid
«Anna Lovinda».
DROPPET TUR: Nuppe Fylling og Gro Thorbjørnsen droppet turen de hadde planlagt da de oppdaget plakaten om arrangementet på Losen.
dette er det nok ingen som er i
tvil om.
Det
var
urmakeren
og
tusenkunstneren Lars Raaen fra
en fjellgård hjemme på Geilo som
fikk Tragethon til å bli interessert
i kniven.
Han lovet at han skulle lære
henne å lage kniver da hun ble
stor nok, og det gjorde han.
Den største ære
– Den største ære en kniv kan få
er å bli brukt. Alle land har sine
knivtradisjoner og alle folk
bruker
kniven,
kåserer
Tragethon.
Jeg har ikke hytte
på fjellet eller
Mercedes, men jeg
har levd et rikt liv.
Inger Tragethon
Hun forteller at en person som
bærer en slirekniv i hoftehøyde,
gir signaler om at vedkommende
er et friluftsmenneske, er glad i
naturen, har sans for tradisjoner
og at vedkommende har praktisk
sans.
Hun forteller historier fra alle
slags situasjoner der kniven er
involvert; blant annet i forbindelse med frieri, til å stoppe blod,
og til å passe på spedbarn slik at
de ikke får kastet trolldom over
seg.
Kniven var dessuten en beskyttelse mot hagefolket og huldra i gamle dager.
– Og hva skulle vi gjort uten
kniven i dag, spør hun retorisk.
Gjennom en lysbildeserie viser
knivkunstneren hvordan hun
lager en sølvkniv, alt fra saging,
hamring, lodding, filing, sliping,
pussing og polering til hvordan
sølvkniven blir sirlig dekorert
med håndgraverte akantusroser.
Aktiv gjeng
Husflidslaget har flere aktiviteter
på
programmet
framover;
tovekurs med Elsa Meland, tur til
Hadeland Glassverk, fargelære og
sømkurs står på programmet.
– Vi skal lære å sy glidelåser
med en ny teknikk på en stilig
måte, forteller studieleder Kari
Engdal oss.
Det er også svært få husflidslag
som driver en så aktiv arbeidsstue for barn som her hos oss,
forteller studielederen.
– Det er viktig at barn tidlig
lærer å spikke slik at de får et
naturlig forhold til kniven som et
nyttig redskap og ikke som et
våpen, mener knivdronningen.
Fakta
Gro Thorbjørnsen
Par i hjerter
– Vi var på en lang tur i går.
Været i dag er ikke spesielt
turvennlig, så dette var like fint
som en tur, mener Fylling.
Begge er vokst opp med Byes
sanger og har nærmest fått dem
inn med morsmelken.
– Far var sjømann, og han gikk
alltid og sang på «Anna Lovinda»,
forteller Thorbjørnsen.
■
■
Liv Stenersen:
Utdannet sanger og sangpedagog fra Norges
Musikkhøgskole
Øyvind Kjus:
Erfaren trubadur med lang
fartstid i visemiljøet på
Østlandsområdet
Kilde: www.fyrlykta.net
KJENTE SANGER: Erik Byes viseskatt er kjent for de
fleste, og publikum synger hjertelig med.
KNIVDRONNINGEN: Inger Tragethon fortalte både om knivens historie og om hvordan en sølvkniv blir til.