Verkstedarbeider`n 2-13
verkstedarbeideren.no Nr 2 – juni 2013 - Utgitt siden 1946 Utgiver: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Foto: Ove Hansen -med et stemningsbilde fra Solhell på Hvaler Rapport fra Mantena Side 8 Marienborg Gummi i hjulavdelingen Side 7 Verkstedarbeidere på Side 4 fisketur Vi hører mye om EUs jernbanepakke 4. Konduktøravisa tok en prat med Nei til EUs leder, Heming Olaussen, for å høre hva den egentlig innebærer. Bård Follerås Redaksjonsmedlem av Konduktørtavisa materiell som brukes i vinterlandet Norge. Om jernbanepakke 4 blir implementert vil det europeiske jernbanebyrået ta over disse oppgavene. De samme kravene vil da gjelde i Norge, Bulgaria og resten av EU/ EØS-området. Olaussen forteller at det foregår en intern prosess i EU med tøffe forhandlinger hvor mye må tilpasses. Det endelige vedtaket om hvordan jernbanepakka blir seende ut vil komme enten i år eller neste år, og endelig implementering må være gjennomført innen 2019. - Hvordan stiller de store landene i EU seg til jernbanepakka? - Det er ganske illustrerende at Tyskland er positiv til prinsippet, men ønsker særordninger for Deutsche Bahn. Det er EU i ett nøtteskall. De store landene rår og får særbehandling men de små bare må bøye seg og følge de direktivene som kommer, sier Olaussen. EUs jernbanepakke 4 medfører endringer for den norske jernbanen. Ved implementering vil det bli full konkurranseutsetting av all persontrafikk. Store utenlandske jernbaneselskap vil da kunne komme inn i de nasjonale jernbanemarkedene. - Hva vil EUs Jernbanepakke 4 bety for den norske jernbanen og måten vi organiserer den på? - Slik som forslaget ligger nå vil det føre til et påbud om anbuds- og konkurranseutsetting av all persontrafikk. Det norske jernbanetilsynet vil også miste sin myndighet til et europeisk tilsyn. Slik det ser ut nå vil dette tilsynet høre til i Lille i Frankrike. Så også den norske jernbanen vil bli ført fra EU, sier Olaussen. I dag er det nasjonale myndigheter som gir tillatelser til kjøretøy og sikkerhetssertifikater til jernbaneforetak Sverige som suksesshistorie og det stilles strenge krav til hvilket - I Norge har det vært offentlig debatt etter at både Norsk Jernbaneforbund og samferdselsminister Marit Arnstad har hatt utspill hvor de ønsker å slå sammen NSB og Jernbaneverket. Vil det være mulig å gjennomføre om jernbanepakka blir implementert? - Nei, direktivet går i stikk motsatt retning. Det krever en oppdeling av infrastruktureier og operatør. Det er jo slik vi har det i Norge i dag, og om vi godNei til EUs leder er tydelig på konsekvensene om tar jernbanepakka blir Norge implementerer EUs Jernbanepakke 4 2 vi bundet også for framtida til å organisere det slik, svarer Olaussen. Vårt naboland Sverige har gjennomført en fullstendig liberalisering av jernbanesektoren. Snøkaos var tidligere et ukjent ord, men de siste årene har det blitt flittig brukt i de svenske riksmediene da togene har stått. Store aviser har også oppfordret politikerne å se til Norge hvor togtrafikken har fungert mye bedre. - Når man ser til for eksempel England og Sverige hvor en liberalisering av jernbanesektoren har blitt gjennomført kan man se at det er blitt kaos. Hvilke argumenter blir brukt for å fortsette med samme medisin også i resten av EU og EØSområdet? - I EUs øyne er faktisk Sverige og England suksesshistorier. De blir brukt som eksempler på at markedsmekanismer skal fungere også i jernbanesektoren. De er så overbevist at her er det virkelig markedsideologien som står mot fornuft, forteller Olaussen. Dårlig egna for konkurranse De selskapene som vil inn i de nasjonale jernbanemarkedene ønsker selvfølgelig å skape seg et overskudd. Det er da ikke urimelig å regne med et hardere press på de ansattes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår. - Hvilke interesser er det som presser på for å få dette fram? - Det er private kapitalinteresser som ser en mulighet for fortjeneste. Fortsatt er det statene som vil betale for tjenestene, men nå vil pengene deles på flere. Jernbanen, med den begrensa sportilgangen, er dårlig egna for konkurranse, sier Olaussen. - Hvordan har de politiske partiene i Norge stilt seg til jernbanepakka? England: Flygeblader deles ut til togreisende i England i disse dager: ”Privatisering av våre jernbaner har ført til et fragmentert og dysfunksjonelt system”. Actionforrail.org - SV og SP er kritiske, mens Høyre og FrP er positive. Mange på grunnplanet i AP er kritiske, men partiet har ikke tatt stilling til det. Vi vet at Venstre og Krf gjentatte ganger uttalt seg positive til konkurranse innen sektoren, men de har ikke tatt stilling til selve jernbanepakka, sier Olaussen. Må stoppe EU ved grensa - Hvilke muligheter har Norge? - Vi kan enten kreve overgangsordninger, altså trenere det, eller så kan vi bruke reservasjonsretten. Det har bare blitt gjort en gang tidligere da vi sa nei til Postdirektivet, men det er absolutt en mulighet, svarer Olaussen. - Hvis jernbanepakka blir innført i denne omgang, har vi da mulighet til gå tilbake på det senere? - Det har ikke vært prøvd ut før, så da må vi nok enten få en reforhandling eller si opp EØS-avtalen. Så her må EU stoppes ved grensa. Det krever tøffe politikere som tør å stå opp for norske interesser, sier Olaussen. Nei til EU vil i tida fram mot valget fungere som en kunnskapsbase for politiske partier, fagforeninger og andre organisasjoner som vil kjempe mot Jernbanepakke 4. De har sendt ut seks spørsmål til 400 stortingskandidater. Hva de svarer vil bli offentliggjort i god tid før vi går til valgurnene, og ett av spørsmålene er om hva kandidatene mener om jernbanepakka. - I tillegg til dette vil vi ha en plattformkampanje hvor vi vil dele ut flygeblader til togpassasjerer. Selv om vi ikke er et politisk parti driver vi valgkamp, og Jernbanepakke 4 er en av våre hovedsaker, avslutter Olaussen. Artikkelen er tidligere trykket i Konduktøravisa. Det er mange grunner til å kvitte seg med EØS-avtalen. Jernbanepakke IV kan være en grunn. Sosial dumping en annen grunn. I tida framover vil vi se flere problemer som vil komme som en konsekvens av EØS-avtalen og alle EUs direktiver. Er den nødvendig for vår eksport? -avtale. Slike regler vil gjøre handelen EØS-avtalen ikke har noen betydning enklere samtidig som en slipper å ak- for EUs import av olje og gass. septere direktiver bestemt av EU. Norges del av EUs import utgjør 6 prosent. Det er bare tre land som eksDet andre forholdet er at EU har inn- porterer mer til EU: Kina, Russland og Så vi må spørre: hvorfor beholder vi gått en frihandel med Sør-Korea i USA. For EU er derfor Norge en avtalen? 2011. I denne avtalen går de inn for å viktig avtalepartner, og vi eksporterer Er den nødvendig for vår eksport? fjerne toll over en 5-årsperiode og mange produkter som EU er avhengig samtidig bygge opp felles regler som av, blant annet metaller. Konsulentfirmaet Menon har skrevet styrer handelen. en rapport der de vurderer EØSDet koster Norge mellom 3 og 4 milliavtalens betydning for norsk nærings- I tillegg ser Menon på eksporten til arder i året i ren overføring å være liv. De konkluderer med at EØSEU. For mange av disse varene har med i EØS. En frihandelsavtale vil avtalen kan erstattes med en bilateral ikke Norge konkurranse fra andre være et mye bedre alternativ, og siden handelsavtale. Det er to forhold de land. Det gjelder blant annet høytekEU i prinsippet er for frihandel, vil det legger til grunn for sin konklusjon. nologi innenfor oljeindustrien og det være rart om de vil motsette seg en gjelder varer fra vår prosessindustri. slik avtale som Menon har skissert. Det ene er at det er fullt mulig for EU importerer 60 % av vår eksport Rapportens navn er: Norge og EØS: Norge å bygge opp regler som tilsva- utenom olje og gass. Prosenten har Handelsmønstre og rammer for samrer EUs regler for handel uten en EØS gått ned de siste årene. Menon mener handel i EØS-avtalen. Gerhard Prøsch pensjonert verkstedarbeider 3 I åtte år har det store samtaleemnet på ventil- og støtdemperavdelingen på Mantena Grorud vært årets og neste års fiskeopplevelse. Vi starta opp i 2005 og siden har vi hvert eneste år vært en stor gjeng som har dratt på sjøfiske. Første gangen dro vi til Averøya, så til Hitra men nå har vi avansert videre til Lofoten forteller initiativtaker og selvoppnevnt turgeneral Arild Rugås Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo I år fikk vi 500 kg torsk til sammen sier Martin Lensnes ivrig. Også været i år da skyter Kristian Hexeberg inn, blikk stille og sol fra skyfri himmel hele tida. De to unguttene hadde henholdsvis sin første og andre tur med gjengen i år og lover at dette Foto: Martin Lensnes Turen i år ble lagt til Svinøya Rorbuer i Svolvær i Lofoten. Vi tar turen fra torsdag til søndag, for 8 mann fri i flere dager ville bydd på problemer, men siden sjefen sjøl er en av deltakerne var det ikke vanskelig å få ordnet med fri en dag for å reise til Lofoten. Her viser turgeneral Arild Rugås en fin torsk på 17 kg skal de fortsette med. Når Arild påpeker at han håper at de unge vil fortsette når han gir seg, får han nærmest stående ordre om å være med så lenge han klarer å klyve om bord i en fiskebåt. I dag er Arild som kjent reisegeneral og organisator. Kunngjøringen av turen foregår ved at gutta finner en gul lapp med et kontonummer og en sum på plassen sin. Da vet de at det er tiden for ny tur og det er bare å løpe til banken og betale, dette er frivillig tvang. Foto: Arild Rugås Her har fiskelykken vært på topp Årets tur gikk som sagt til Svolvær, med fly til Evenes og videre derfra med leiebiler. I Svolvær tok vi inn i rorbuene og allerede tidlig fredags morgen lå to innleide fiskebåter med skipper nedenfor på brygga og ventet på oss. I løpet av tre timer var allerede fiskekassene fulle og vi måtte dra til land med fangsten forteller Martin. Vi fikk så mye at det 4 tok oss fire timer og få sløyd og filetert all fisken sier Kristian. Å leie båt koster 3500 kroner, men alle som var med mener at dette er vel an- Foto: Arild Rugås Kristian Hexeberg med storfangst på 17,5 kg ken. Dette er en fisk som hobbytreskjæreren har skåret selv, og i år gikk den til John Egil for en torsk som bånna vekta som gikk til 19,5 kg. ge episoder har oppstått på turene men de sier at alt nok ikke egner seg på trykk. En episode som de to unggutta gjerne vil fortelle om var at i fjor da de leide båt uten skipper, var det Arild som gammel sjømann som naturlig tok på seg rollen. Han fikk en liten ripe i lakken da han nesten dro med seg hele brygga til sjøs, etter at han som skipper hadde glemt å gi ordre om å kaste loss. Arild gikk uten videre kommentar over til da de fikk en stor blekksprut om bord og en av gutta kom til å tråkke på den. Da sprutet det kraftig blekk fra den, noe som ga varige minner på klærne. Før de dro hjem fra Lofoten i år kunne storfiskerne sende rundt 50 kg. torskefilet hjem med fly, hver seg. Verkstedarbeiderns utsendte måtte medgi at dette var litt av ei fiskehistorie. Alle som er med på turen har investert i skikkelig fiskeutstyr og overlevelsesdrakter, så det er ingen tvil om at dette er alvorlige saker. Den gangen de gjorde bomtur etter å ha kjørt 70 mil til Averøya for å bli møtt av full storm Foto: Martin Lensnes er heller ikke glemt, men dikteren sier jo: «Ondt ofte lider vendte penger for den fantastiske en fiskermand», så dette var også opplevelsen de får igjen. Arild og noe de måtte tåle. Det er ikke til å John Egil Kjelsrud hadde fått merstikke under en stol at enkelte pussismak på fiskinga og dro også ut på lørdagen mens de andre gutta brukte anledningen til å få sett litt mer av Lofoten. De dro på sightseeing til Henningsvær. På kvelden koste alle seg i godt lag på Brygga Fiskerestaurant med klippfisk, røkt hvalkjøtt og ishavsrøye. Dette er noe som betyr mye for arbeidsmiljøet framhever alle tre, og ikke minst at aldersspennet er fra 20 til 65 år sier Arild og legger til at han føler seg yngre hvert år når de er hjemme igjen etter endt tur. På Verkstedarbeiderns spørsmål om vi kunne ringe kona for å sjekke dette blir han litt usikker i blikket men valgte å stå på påstanden. Fast deltaker på turen er pensjonert kollega Asbjørn Hansen. Han setter hvert Idylliske omgivelser for verkstedarbeidere på fisketur år opp en premie for den største fis- Foto: Arild Rugås Annonse ORGAN FOR STATSBANENES VERKSTEDARBEIDERFORENING, OSLO OG JERNBANENS VERKSTEDARBEIDERES LANDSRÅD Redaktør: Medlemmer: Glenn Rygh, Mantena Grorud tlf. 916 54699 Nils Bull, Mantena Grorud Johannes Haugen, Mantena Lodalen Svein Asgrimplass, Mantena Grorud Ove Hansen, Mantena Grorud (layout) Leder JIL Grorud Layout og trykk: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Stoff til Verkstedarbeider’n kan sendes på e-post til [email protected] Er det noe du lurer på kan du ringe (240)86068 5 Rusproblem? Har du et rusproblem og ikke klarer å takle det? Har alkoholen eller pillene tatt strupetak på deg? Du kan få hjelp! Ta kontakt med AKAN-kontakt Svein Rune Jacobsen på Grorud, tlf 916 54747 Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Grunnundersøkelser på tomta på Grorud i samband med bygging av politiets beredskapssenter har startet. annet som må tas hensyn til i forbindelse med dette arbeidet. Jernbaneverket har også strenge restriksjoner når det gjelder sikkerhetsavstand til jernbanespor. Det ble gjort avtaler om daglig kontakt mellom Norconsult og Mantena om framdrift og hvor det skal bores dagen etter. Kontaktperson for verkstedet er Birger Opås. Verkstedarbeider’n tok seg en tur ut på tomta i håp om å kunne dokumentere dette arbeidet. Der traff vi en hyggelig svenske som holdt på å Vi ble orientert av verkstedsjefen på bore. Richard Carlsson som han heGrorud, Stein Tore Skarsbø om at de ter, fortalte at de jobbet i en datterbedrift av Norconsult med depot i hadde vært i møte med de berørte partene om saken. Der ble det gjort Fredrikstad som heter Fältgeoteknik AB. De ansatte er svenske, en gjennomgang av eventuelle installasjoner som rør, kabler og Richard Carlsson fra Fältgeoteknik AB kunne fortelle om arbeidet på Grorud men de har stort sett de fleste oppdragene sine i Norge. Dette oppdraget skulle ta to til tre uker. På spørsmål fra oss sier han at det er rundt 30 meter leire og 10 til 20 meter med morene før fast fjell på tomta. Når vi var der var det tre borerigger i gang. Carlsson sier at arbeidet er trivelig, men at det noen ganger kunne være hardt å dra fra familien i nærheten av Kungsbakke, men legger han til vi jobber stort sett fire lange dager og reiser hjem på torsdag. Det var tre borevogner og fem mann i arbeid på tomta da Verkstedarbeider’n var på besøk Foto: Ove Hansen 6 Stor ble forbauselsen hos Verkstedarbeider’ns medarbeider når jeg hørte at det var gummi som gjaldt i hjulavdelingen. Når jeg tenkte på alderssammensetningen av gutta og at de fleste av dem var godt etablerte, fant jeg ut at dette måtte vi til bunns i. Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Vel nede i avdelingen ble jeg beroliget når jeg fant ut at dette dreide seg om nye gummimatter til gulvet der gutta står og jobber, og ikke den Jochim Brueland slags gummi som jeg i et svakt øyeblikk hadde sett for meg. Den første vi traff som sto og jobba på de nye mattene var Joachim Brueland. Vi spurte om hva han syns om de nye mattene. «Jeg er ny her på verkstedet, men i forhold til de jeg har vært borti tidligere, virker disse veldig bra. Før jobba jeg på et bilverksted og beveget meg mye mer rundt, mens her står jeg stort sett stille på samme sted og da er de nye mattene behagelige å stå på. Mattene ligger også stabilt og flytter ikke på seg. Kantene er også skrådd på en måte som gjør at det ikke oppstår snublefeller. Man blir ofte gåen i kroppen av og stå så mye, men disse mattene motvirker en del av dette.» Verkstedets grand old man Kjell Brenna, beveger seg mer der han jobber, og synes ikke det er like vik- tig for ham med disse mattene, men han understreker at det er viktig å kunne sitte ned med jevne mellomrom for å avlaste muskler og skjelett. Verkstedarbeider’n går videre til Bjørn Olsen som også mente at dette virker lovende. Han sier samtidig at vi må komme tilbake etter noen uker for å få en kvalifisert uttale fra han. Gaute Fjær som har en jobb i lokjula som gjør at han må stå mye på samme sted sier at dette er bra greier.» Disse er myke og fine å stå på, mye bedre enn de gamle mattene, og som balsam i forhold til betonggulvet. Disse har jeg tro på, de gamle var for harde og veldig bra at de nye ikke har snublekanter.» Verkstedarbeider’n la turen om den Gaute Fjær nye avdelingen for drevkasser. Der treffer vi Junkung Jaithe, Tom Skau av mattene. «Jeg kom over disse for et par år siden, og Finn Alnæs har og Trond Randen. Trond mener at testet dem siden. Han er svært fordet er nesten som å gå på månen. Yngstemann i laget, Tom sier at de nøyd med disse så når bestillingen er veldig gode å gå på for oss gam- fra hjulavdelinga kom visste jeg hvilken leverandør jeg skulle brulingene. Junkung mener at dette er bra både for yngre som skal beholde ke.» Når vi spør om de var dyre sier han: «Nei de var rimelige, totusen helsa et langt liv, og for gamlinger som han og Trond som har dratt på per matte, og når vi ser på effekten seg noen skavanker etter ett langt liv ved forebygging av sykefravær og i verkstedindustrien. Trond påpeker skader er de egentlig svært billige.» også at de nye mattene virker mye enklere og holde rene enn de gamle hvor det samler seg mye møkk i hullene. Tom skyter inn at disse er det sikkert også mulig å vaske i vaskemaskinen. Vi tok kontakt med Morten Paulsberg som har stått Foto: Ove Hansen for innkjøpet Junkung Jaithe, Trond Randen og Tom Skau 7 Etter at «Døden på Marienborg» florerte i media, har det skjedd mye positivt på miljøsiden på Marienborg i Trondheim. motiv foregår nå ved at lokomotivene blir trukket ut av en batteritraktor «Lillebjørn». All oppstart og prøving av dieselmateriell foreAll farlig sveising foregår nå i «bunkersen», der sveising av rustfritt går nå under godt diFinn Kr. Landstad Hovedverneombud i Mantena AS Foto: Bjørn Balstad Her utfører sveiser Svein Roger Kleven sveising i «bunkersen» der nytt ventilasjonsanlegg og punktavsug er montert. mensjonerte avsug. Olavs Hospital deltar Bjørn Hilt Dermed er en av de (som er leder for gruppa), Morten største luftforurens- Buhagen og Torgunn Qvenild. ningene på Marien- Denne arbeidsmiljøundersøkelsen tar for seg tidsrommet fra 1955 og til borg så godt som 2012 og innbefatter ca. 1.100 persoborte. ner. Det ble satt ned en arbeidsgruppe som Det har vært, og er fortsatt, mye arskulle se på hyppig- beid med å systematisere og kartlegheten av bl.a. kreft- ge de ansatte i dette tidsrommet. Ditilfeller på Marien- verse arkiver er gjennomgått, f.eks. borg. Denne referan- kreftregistret, hjerte-/karsykdommer, løsemiddelskader osv. segruppa består av Dette arbeidet fortsetter ut 2013. Kjell Næss fra NJF, Foto: Bjørn Balstad Grete Nilsen fra Fra lokstallen, der Lasse Aune er i ferd med å skifte ut et BHT, Jomar Kvitdiesellokomotiv av typen Euro312 med batteritraktoren land, Finn Kr. Land«Lillebjørn» stad, Tone Sande og materiale og støpegods foregår. Det- Alf Jørgensen alle fra Mantena og te rommet er tilpasset dette arbeidet, Ørn Terje Foss fra NSB. Fra St. med godkjent ventilasjon og punktavsug. Dette rommet er det kun sveiserne som har adgang til. Det er også kjøpt inn fem nye halvautomatiske sveiseapparat og ett pinneapparat (buesveising). I plateverkstedet / sveiseverkstedet er det også montert nytt avstemt ventilasjonsanlegg og filtreringsanlegg, punktavsug på skjæremaskina og ved hjuldreiebenken. I hjulomleggingsrommet ble også luftkvaliteten bedret ettersom det nye ventilasjonsanlegget også dekker dette området. I lokstallen er også luftkvaliteten mye bedre enn den har vært de siste Foto: Bjørn Balstad tiårene. All utkjøring av diesellokoSvein Roger Kleven ved ett av de nye sveisapparatene. 8 I LO-AKTUELLT 2/2013, uppmanar Henning Mankell de fackorganiserade att ta tillbaks solidariteten. Han säger i en skarp analys, att krisen är konstruerad av bank- och finanskapitalet. Syndabockarna är de fria marknaderna och det är viktigt att ta kontroll över finansmarknaden –det är där vi måste börja, säger han i intervjun. Harald Christiernin Verkstedarbeider Mantena Stavanger Idag är det noll-kontroll över finansmarknaden. En stor drivkraft inom kapitalismen är strävan efter profitt i en fri marknad. Inom finansmarknaden är det ännu brutalare. Här är det kortsiktiga stora vinster som är drivkraften. Kosta vad det kosta vill. Till sin hjälp i detta prosjekt har finanskapitalet inte bara aningslösa politiker men också heliga alianser mellan forskning och politik. Gudmund Hernes visar i Morgonbladet 26/4 -13 till skrämmande exempel. Han skriver om hur ledande politiker som, David Cameron i Storbritannien, Olli Rehn (finsk politiker) i EU, Wolfgang Schäube i Tyskland och Paul Ryan i USA sökte efter forskningsresultat som kunde bevisa och rättfärdiggöra en storstilad pengagalopp från vanligt folk till de redan rika. I 2010 fick de en artikel skriven av Harvardprofessorerne Carmen Reinhart och Ken Rogoff (R/R) som ”en skänk från ovan”. Professorerna skrev bl.a att: ...nedskärningar kan ge ett tillfälligt tillbakaslag i ekonomin, men skär man inte ned och statsskulden ökar till mer än 90 procent av bruttonationalprodukten, så vill tillväxten på sikt bli noll!” Professorerna har i olika ekonomiska konferanser och höringar, dragit slutsatserna ändå längre än vad de gjorde i den ekonomiska artikeln. Gudmund Hernes påpekar att professorerna blev hårt kritiserade men att de politiker som så önskade hade nu i alla fall fått den historia de önskade i enlighet med sökta resultat som att: -Forskare söker och finner ofta det de tror. -Politiker tror på forskning som stödjer det de redan menar. -Både politiker och forskare tycker om rampljuset och vägen dit går via spetsformuleraringar som inte är annat än vanligt skitprat. Svenska Arbetarbladet beskrev i en ledare 21 april 2013 samma historia och hur denna forskning kom på skam! ”Tre forskare vid University of Massachusetts har nyligen räknat om R/R:s uträkningar. Och kommit fram till att deras resultat inte alls stämmer. För det första hade R/R programmerat fel i kalkylprogrammet Excel (!), för det andra vägt om vissa data och för det tredje lämnat ute andra data. Allt för att resultatet skulle passa deras förutbestämda tes. När forskarna vid University of Massachusetts i stället korrigerade metoderna och räknefelen så visade det sig att länder med en skuld på över 90 procent av BNP har haft en genomsnittlig tillväxt om 2,2 procent, alltså en positiv tillväxt, helt tvärtemot R/R:s resultat.” Även i Norge finns det anledning till bekymring för framtiden. Detta är ingenting det pratas högt om, men enligt norsk statistisk sentralbyrå så är recessionen redan här: (Med recession menas att BNP har sjunkit två kvartal i rad.) BNP (Bruttonationalproduktion) i Norge föll i tredje kvartal 2012 med 0,6 procent och steg så i fjärde kvartal med 0,1 %. Första kvartalet 2013, visar ett fall med 0,2 %. BNP är enligt SSB, nu knappt 2 % högre än toppen på högkonjunkturen i fjärde kvartalet 2007. Växten från 2010 är alltså slut. Den uppmärksamma läsaren, har kanske redan märkt signaler om detta. Signaler om utflatande boligpriser, stigande arbetslöshet och inte minst signaler om minskad oljeproduktion. Exporten av råolja låg i 2001 på drygt 1000 miljoner fat och i 2012 på lite över 400 miljoner fat. En väsentlig minskning som är kompenserad med ökade oljepriser. Men exporten kommer att fortsätta minska. Norskt folk kommer om inte allt för länge att få märka skillnader. Vi får inte heller glömma att mycket av den höga investeringsnivån offshore vilar på vädigt goda avskrivningsregler som infördes av Per Kristian Fors och förvaltades vidare av Kristin och Sigbjørn. Ta tillbaks solidaritetEuropas ungdom upplever nu att samstanken, säger Henning Mankell. Jag hället de lever i inte kan ge dem den trygghet de har har rätt att kräva för att håller med honom. Den kommer att belivet skall vara värdigt. Ungdomarna ser hövas i framtiden. hur deras bästa år går till spillo för en förlorad politik och mister framtidstron. Vi får hoppas att John Fredriksen blir kvar på Cypern efter det norska StortUngdomsuppror runt om i Europa har ingsvalet till hösten. sin grogrund i detta! Ha en fin sommar! 9 Vad betyder då detta för politiker runt om i Europa? Nu när sanningen har kommit fram så kommer man väl att göra om på beslut fattade på felaktiga fakta? Tja..det kan man ju tycka…men sanningen är nog att politiker som kryper för finanskapitalet skiter i det. De vet mycket väl att ingenting behöver göras förrän arga och bedragna människor skriker ut sin ilska över deras skam och skitiga byk. Den här politiken är redan en gigantisk skandal och görs ingenting så finns det ingen anledning för Europas folk att låta sig luras vidare av struntpratande ekonomer som löper ärenden åt finansiella rövare. I februar 2013 sa regjeringen at de ønsket å få et nytt pensjonskompromiss som omfatter offentlig pensjon med de partiene som sto bak pensjonsreformen på stortinget (alle stortingspartier minus FRP). Nils Bull , Nestleder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Det var enigheten om pensjonsreformen mellom de samme partiene i 2005 som la grunnlaget for denne reformen. Til tross for sterkt press har vi i offentlig sektor fortsatt en ekte førtidspensjonsordning (AFP) fra 62 år til 67 år. I privat sektor er AFP blitt en svært viktig tileggspensjonsordning ikke en førtidspensjonsordning. For en vanlig inntekt utgjør AFP tillegget til alderspensjonen i privat sektor ca. 5000 kroner i måneden livet ut. De som har lav lønn og kortere opptjeningstid i AFP bedrift før de er 62, er ikke kvalifisert til privat AFP. I privat sektor er hele pensjonsordning- imot. Årsaken til dette er at det er et bånd mellom langtidsutdannede og lavtlønnede i offentlig sektor. De langtidsutdannede som ofte ikke har mer en omkring 30 år i tjenestetid ved 62 års alder, de lavtlønnede spesielt i kommunesektoren har mye deltid og ikke så lang ansiennitet, men de er kvalifisert for offentlig AFP. Begge disse gruppene ville tape stort på å få det private pensjonssystemet innført. Vi finner oss ikke i at pensjonsreformen inklusive privat AFP blitt en ordpartiene trer pensjonsreformen ned på ning som passer de som har en jobb å offentlig sektor og tar fra oss den sosibli gammel i. ale førtidspensjonsordningen. Her må Det har hele tiden vært gjort forsøk fra fagforbundene i offentlig sektor si regjering og partiene bak dette komp- klart ifra! romisset å få offentlig pensjon til å bli som i det private. Men her har fagforbundene i offentlig sektor klart og stå 10 Jordas resurser forbrukes raskt og miljø og natur blir fattigere. Olje produksjonen går nedover i verden fordi resursene er begrenset. Nye generasjoner står foran et liv hvor de må klare seg med mye lavere resursbruk. Nils Bull , Nestleder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Det store forbruket av fossil energi som olje og kull fører også til at vi får mye dårligere klima. Men har vi alle samme ansvar for denne ødeleggelsen av natur, miljø og liv? Store deler av miljøbevegelsen oppfattes å si at vanlige mennesker må ofre velferd for å redde jorda. Samtidig skrives det mye om hvor liten interesse det er for kampen mot global oppvarming. Vanlige folk er arbeidsledige i titalls millioner i vest og øst. Ungdom er i de samme landene i stor grad ikke i arbeid. I USA har vanlige arbeidere samme levestandard i dag som i begynnelsen av 1970 åra. 45 millioner mennesker i USA blir syke hvert år på grunn av forurenset mat. I Tyskland har vanlige lønnsmottakere ikke hatt økt reallønn på lenge. Vi ser hvordan lønnsforholda er i våre naboland. Vi vanlige arbeidsfolk i Norge har hatt betydelig økt levestandard, men vi må nok godta at vi er et unntak på grunn av olja ( som nå er i ferd med å tømmes). De 3 milliarder fattigste på jorda forurenser nesten ingenting. De er ikke en del av noe miljøproblem.... Dagens kriger er om kontroll av re- surser. USA har brukt så mye penger på å krige og ødelegge Irak at en tilsvarende pengebruk på fornybar energi ville kunne stoppe global oppvarming av jorda i 20 år. De 1 prosent rikeste i USA disponerer 21 prosent av nasjonalinntekten i landet. Disse 1 prosent rikeste har samme inntekt som den fattigste halvpart av USAs befolkning..... 2 prosent av verdens voksne befolkning disponerer mer enn halvparten av alle verdens husholdningers verdier. De fattigste halvpart av verdensbefokning bruker bare 1 prosent av menneskehetens verdier. ( kilde F. Skog skadet av forurensing ill. foto Magdoff og J.B. Foster "Hva hver naturverner bør følge den samme utviklingen så vil vite om kapitalismen") vi trenge 5 planeter lik jorda. Det påstås at alle i fattige land har lav levestandard og at alle i det rike Det er ikke jordas økte befolkning nord har høy levestandard. Sannhe- som er årsaken til resurssløsingen og ten er at til tross for at nød er er mye ødeleggelsen av økosystemene, for mer utbredt i den sørlige del av ver- ikke å snakke om avfallsbergene. den, så har hvert land en liten mino- Det er rett og slett den beste måten å produsere på for et system som er ritet rike og et stort flertall ikke så basert på profitt maksimering. velstående og fattige, som gjør alt (kilde I. Angus og S. Butler: "For arbeidet. Fortsatt kapitalistisk utvikling i nord mange mennesker?") er fult tilstrekkelig for å ødelegge jorda. Hvis befolkningen i sør skal Biblioteket er åpent torsdager 13.00 til 14.00 JIL Grorud Leier ut varebiler og tilhengere. Ta kontakt med Arne Herness eller Yassin Rafiq Telefon: 46855980 Har du lyst til å lese, vi har mange bøker til utlån. Det blir kjøpt inn nye og aktuelle titler, så ta en tur innom og se om det er noe som faller i smak. Hvis det er noe du lurer på angående biblioteket ring Ragnar Fredstad mobil: 900 92089 11 Styret har vært på vårbefaring på feriehjemmet Solhell på Hvaler. Hensikten med befaringen var å se om feriehjemmet er presentabelt for medlemmene som leier der i sommer, samt å få en oversikt over utbedringer som må gjøres før neste sesong. på rydding og grøfting av kilen som går fra hytte 4 og ned til sjøen. Dette tiltaket vil skape ett åpnere landskap også på den siden av eiendommen, med sjøutsikt. Det vil også bli lettere Vi var også opptatt av å se på fram- og holde området fritt for kratt og driften på huset som har vært under motvirke gjengroing i framtida. Hurestaurering hele det siste året. Blant set er nå ferdig panelt, alle vinduer det vi så var at terrasser på hytte 2, 3 er skiftet, nytt og 5 bør byttes, og hytte 5 og 6 bør gulvbelegg er beises. Vi har også innhentet en pris lagt, nye panelGlenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo snekker og gulvlegger, har noen av våre medlemmer gjort en fantastisk dugnadsinnsats. Det er også blitt kjøpt inn nye møbler både til huset og hyttene, dette er vi skyldig velferdsfondet stor takk for, i tillegg til gulvet i huset som de tok på strak arm. Styret vil med dette benytte Ny panel utvendig, nå er de to siste veggene ferdig Dugnad på Solhell, Arne Herness og Torkil Greging diskuterer takpanel plater i andre etasje, og anledningen til å ønske alle som tilstua er malt. I tillegg til bringer en del av ferien sin på feriehjemmet et hyggelig opphold. det som er gjort av Båtene ble også fikset på dugnad, slik at de kan brukes i sommer Nye møbler og nytt gulvbelegg i huset på Solhell 12 pannen for å fortelle meg at jeg har spurt ruter og smiler og hilser flott med både høyre og venstre hånd, alt etter som det etter noe RIKTIG DUMT ALTSÅ, ja passer seg og trykker på knapper i hytt rett og slett et IDIOTISK spørsmål og lurer på om jeg ikke snart skal til Ål for og pine mens de åpner og lukker porter å se etter bamsen og alle turbobudeiene etter hvert som det høver og det høver Elektrikere, sveisere, dreiere, kontrollører og verktøymakere og f…… der oppe så han slipper å få flere dumme hele dagen har jeg forstått og litt utover spørsmål fra meg. Så har vi våre to tro- kvelden også he, he, he. Stakkars folk! oldemødre og til slutt en merksnodig Men nå har jeg ikke mer tull å skrive om faste portvakter da (Mantena Security) bladskribent. Joda, en kan gjerne si at avdeling 08, så da gir jeg meg der. ja for de tilhører jo også ”vårs” i avdedet er en allsidig avdeling med mange fagfelt og mange jern i ilden samtidig og ling 08 og det er de eneste to stakkarer Med lykksalig hilsen: den stakkars Opåsen river seg i håret av som er forvist til DEN YTTERSTE UTBladskribenten Svein. POST MOT INDIANERLAND!! Men og til og lurer på hvordan i hel…….dette skal gå, særlig når denne de sitter da der bak store panoramaglassmerksnodige bladskribenten kommer luskende med hjullasteren sin og nedlegger den ene lyktestolpen etter den andre ute på tomta her og Sigurd og Bulent med elektrikkerbjørnen i spissen kobler 230 og 400 volt så det gnistrer i elskapene rundt omkring, jo da, da har Opåsen all grunn til å rive seg i håret og spørre etter nåde til hjelp i rette tid. Men det er jo kjempeflinke gutter dette også da i avdelingen, selv om de greier i likhet med meg å skjære av et luftrør eller to med betongsaga i ny og ned. Og så har vi verktøymakerene da, det er nok mye mer avansert verktøy de lager enn hammere og skrutrekkere og kontrolløren våres da som kalibrerer måleverktøy i stor stil og det er jo også mye mer avanserte greier enn tommestokker og målesnorer, ja og de hadde vel kanskje ikke gått ann å kalibrere heller??? OK, vi spør kontrolløren som rister energisk Spørsmålet er kanskje hvilken elektriker som har vært modell… (Red. anm.) på hodet og holder pekefingeren mot Svein Asgrimplass Service avdelingen Mantena Grorud Bjørn Balstad Mantena Marienborg Tekst og foto I det gamle verneverdige vanntårnet på Marienborg i Trondheim har det skjedd To tårn mye. Da tenker jeg ikke på alt som har foregått der inne oppgjennom årene(!) Nei jeg tenker på den enorme restaureringen som har skjedd innvendig de siste årene: Bygningen er satt i stand av ROM-Eiendom og leies i dag ut til mikrobryggeriet «To tårn». Den 6. juni hadde vi i Mantena Team Gods den fornøyelse å delta på en Børge Barlindhaug serverer Tore (Ølhund) Haug to-timers omvisning og smaksprøver av deres sju og Stig Fiskvik smaksprøve nr åtte nydelige øltyper. OmvisDette var en fin oppvarming før vi la ningen og «øldemonstrasjonen» ble ut- turen til Trondheim sentrum for mere ført på en fantastisk måte av en av inne- smaking……. haverne, Børge Barlindhaug. 13 Hver 1. mai så hedrer vi minnet over de som falt for frigjøringen av Norge. Foreningen gjør det sammen med de andre fagforeningene på jernbanen ved å legge ned blomster foran en navneplate over falne jernbanefolk fra 2. verdenskrig. Den står i inngangen til gamle Oslo Ø. Nils Bull , Nestleder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo res for den store innsatsen og offeret disse gjorde for vår frihet. Nå har LO og Fagforbundet bevilget en million kroner for at disse skal få reist et minnesmerke på jernbanetorget. I de siste årene har regjeringen delt ut hedersmedaljer til soldater som har deltatt i Norske militære operasjoner forskjellige steder i verden. Først nå har også norske myndigheter begynt å dele ut krigsmedaljer til noen av sabotørene som var med i kommunistledede organisasjoner. Men den nå avdøde frigjøringskjemperen og medlem av Osvald- og Pellegruppa Leif Kjemperud ville som 88 åring ikke motta Krigskorset for- di han var mot krigen i Afghanistan og han så på Norge som okkupant der. Han ville ikke hedres med en medalje som i dag deles ut til folk som har deltatt i kriger som på ingen måte har noe med frigjøringen av Norge å gjøre. Vi kan best hedre motstandskjemperne fra andre verdenskrig ved å gå imot norske militære eventyr som nå sist med bombing i Libya. Nå ønsker sterke krefter at Norge skal støtte opp om krig mot regimet i Syria. Det kan i verste fall bli det en krig mellom Vesten, Israel og Al Qaida på den ene sida og Russland, Syria og Iran på den andre. Norge har ingenting å gjøre i en slik krig. På samme sted er det også en minneplate over de radikale sabotørene i Osvaldgruppa som LO i Oslo hedrer hvert år. Osvald gruppa bestod av arbeidsfolk, partiløse og medlemmer av NKP og Arbeiderpartiet under ledelse av kommunisten Asbjørn Sunde. Osvald gruppa besto av ca. 200 folk, 35 av dem ble drept under krigen. Osvaldgruppa sto for brorparten av all norsk Asbjørn Sunde sabotasje mot 1909-1985 Tyskerne fram til sommeren 1944. Disse fikk ingen heder etter at krigen var vunnet, de ble heller sett på som upålitelige. Fra LO i Oslos arrangement fra inngangen til I mange år har vi i fagbevegelsen Østbanehallen Foto: Nils Ole Morken jobbet for at disse folkene skal hed- Det er fortsatt noen uker ledige på skei til glede for de som er interessert i en hyggelig opplevelse av sommerfjellet. Det er også mye ledig til høsten. husk at du som medlem kan bestille 3 måneder i forveien. Høstfargene er helt fantastiske der oppe og bør oppleves. For de som driver småviltjakt er hyttene våre et utmerket utgangspunkt. Jaktkort fås kjøpt i lokalbutikken på Skeikampen. Er du interessert så ta kontakt med foreningskontoret 14 Vi har spurt fem medlemmer i Lodalen om følgende: Hva mener du om resultatet av tariffoppgjøret: Tekst og foto: Johannes Haugen Leif Erik Hansen, Mantena Lodalen: Ja fornøyd, det er bra. Ikke så mye anna å si. Dinija Aziz, Mantena Lodalen: Nei, det er dyrt i Norge, med tanke på høye utgifter. Derfor burde vi få høyere lønn. Leif Jønvik, Mantena Lodalen: Jeg er lavtlønnet. Må øke lønna med minst 50%, for å få gode fagarbeidere til å jobbe for Mantena. Ole Vidar Bøe, Mantena Lodalen: Det rumlær og går. Bjarte Knoph, Mantena Lodalen: Jeg er meget fornøyd med det vi har fått i årets lønnsoppgjør. Det er stort sett likt det vi har fått tidligere år. De som forhandler gjør en god jobb. 15 Returadresse Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Mantena AS Grorud Eilert Smiths vei 1 0975 Oslo Telefon: 24 08 60 68 E-post: [email protected] Tusen takk for den flotte blomsterbuketten i forbindelse med min 90årdag. Hilsen Erik Andersen Tusen takk for den flotte blomsterhilsenen jeg fikk i forbindelse med min 70-årsdag. Hilsen Rolf Sigmund Evjen Takk for oppmerksomheten i anledning min 70-årsdag. Hilsen Aage Kjensberg Takk til Verkstedarbeiderforeningen for blomster jeg fikk på min 70-årsdag. Hilsen Unni Finstad Hjertelig takk for gaver og oppmerksomhet ved min avgang. Hilsen Øistein B. Olsen Hjertelig takk for gaver og oppmerksomhet i anledning min 60-årsdag. Hilsen Hans M. Dahlum Tusen takk for gaver og oppmerksomhet i anledning min avgang. Med hilsen Yngvar Evjen Tusen takk for blomstene jeg fikk fra Lodalen i anledning min 50-årsdag. Hilsen Kjetil Thorvaldsen (Renate Fischer) Hjertelig takk til Mantena og arbeidskollegaer for gaven jeg fikk på min 60-årsdag. Hilsen Geir Lian Tusen takk for de fine blomstene jeg fikk på min 70-årsdag Hilsen Hans Amberg Takk til Verkstedarbeiderforeningen for nydelige blomster på min 80-årsdag. Hilsen Henry Holmberg Takk for oppmerksomheten på min 60-årsdag. Einar Moen Tusen takk for de flotte blomstene jeg fikk til min 95-årsdag. Hilsen Gunnar Fredriksen Takk til Verkstedarbeiderforeningen for blomstene jeg fikk på min 80Takk til foreningen for blomsten jeg Takk for gullklokka jeg fikk etter 40 årsdag. fikk til min 70-årsdag. års tjeneste. Hilsen Egil Stobbe Hilsen Richard Dobelis Hilsen Tom Karlsen Statsbanenes Verkstedarbeiderforening ønsker alle medlemmer med familie en god sommer Ønsker du å sette inn takkeannonse? Ring foreningskontoret på tlf. 240 86068. Eller send oss et kort. Annonsen koster ingen ting. 16
© Copyright 2024