norsk og svensk fagmilitær anvendelse av fns sikkerhetsråds
SISA-‐rapport nr. 1 -‐ 2012 NORSK OG SVENSK FAGMILITÆR ANVENDELSE AV FNS SIKKERHETSRÅDS RESOLUSJON 1325: En komparativ studie, med sideblikk til U.S. Marine Corps Anne Ellingsen Forsker, dr. polit. Oslo, april 2012 Senter for internasjonal og strategisk analyse © SISA 2012 Alle synspunkter i denne rapporten står for forfatterens regning og kan ikke tillegges Senter for internasjonal og strategisk analyse. Enhver reproduksjon av rapporten eller deler av rapporten er kun tillatt dersom det er gitt tillatelse fra forfatter. Henvendelser kan rettes til: Senter for internasjonal og strategisk analyse Tel: (47) 932 49 083 E-‐post: [email protected] Internett: www.strategiskanalyse.no 2 Stikkord Militæroperasjoner, ISAF, Afghanistan, FN-resolusjon 1325, gender, kvalitative intervjuer Keywords Military operations, ISAF, Afghanistan, UN Resolution 1325, gender, qualitative interviews 3 Forord Forsvarsdepartementet ga meg i februar 2011 i oppdrag å undersøke oppfølgingen av Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 – Practices and Lessons from Afghanistan (1325-studien). Den retter søkelyset mot hvordan genderperspektivet, slik det er nedfelt i FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (SR 1325), har blitt iverksatt i utvalgte ISAF Provincial Reconstruction Teams (PRT-er) i Afghanistan. Departementet vil vite hva som har skjedd på norsk side etter at rapporten kom, og det ønsker også anbefalinger til eventuelle tiltak. Studien er et ettårig prosjekt til sikkerhets- og forsvarpolitisk forskning. Jeg er sosialantropolog, og har jobbet med genderspørsmål i Forsvaret. Jeg har sivil bakgrunn. Forskningen har vært forankret ved Krigsskolen, noe som har muliggjort hyppig tilgang til profesjonens fagfolk. Dette har utvidet mine kunnskaper, og gitt meg anledning til – på daglig basis – å diskutere problemstillingene i studien med personer som har innsikt i saksområdet som studien omhandler. For denne studien har Krigsskolen opprettet en særskilt referansegruppe bestående av forskere samt militære og sivile eksperter. Jeg har med jevne mellomrom hatt møter med denne gruppen, noe som underveis har gitt nyttig faglig tilbakemelding på prosjektutviklingen. Det har også vært en fordel å kunne delta i undervisningen på feltet gender og SR 1325 ved skolen. Studiens ramme på ett år gir begrensede muligheter til å gå i dybden i et felt som er så lite utforsket som temaet i denne rapporten. Bortsett fra 1325-studien foreligger det ikke forskning fra før på området. Dermed har mye av arbeidet bestått i å lokalisere relevante aktører og sammenhenger, og å begynne å samle empiri. Det norske militære engasjementet i Afghanistan står foran en avvikling. Allikevel bør studien både kunne brukes som et referansedokument, og være med å legge grunnen for videre forskning på hvordan Norge ivaretar SR 1325 i sine internasjonale operasjoner andre steder i verden. Jeg vil rette en takk til alle som har bidratt til denne studien. Birgith Andreassen, Lene Bomann-Larsen, Fredrik Bull-Hansen, Bjørn Eidsvik, Gunnar Heløe, Lars Huse, Sophia Ivarsson, Linda Johansson, Jan Erik Karlsen, Ola Kjørstad, Turid Lægereid, Petter Nesse, Reidar Skaug og Heidi Sødergren har lest manus og kommet med konstruktive innspill. Også Frank Brundtland Steder, Arne Gerrit Halvorsen, Synne Holan, Steinar Kristiansen, Thor Lysenstøen, Elin Rørvik, Hanna Syse, Paal Hilde, Halvard Vike og Sidsel Aas har gitt viktige bidrag underveis. Ved Krigsskolen har jeg hatt faglig nytte av diskusjoner med Ole Boe, Are Eidhamar, Finn Ola Helleberg, Rønnaug Holmøy, Frode Igland, Hege Christine Jacobsen, Svein-Tore Kristiansen, Arne Opperud, Merete Ruud, Carsten Rønfeldt, Ranie Tomter og Knut Werner-Hagen. Takk også til andre kolleger for et hyggelig sosialt miljø. De som er intervjuet, står oppført ved navn bak i rapporten. Takk også til kilder som ønsker å være anonyme. Naturligvis står jeg selv ansvarlig for teksten. Anne Ellingsen, forsker, dr.polit. 4 Innholdsfortegnelse Forord ......................................................................................................................................... 4 Sammendrag ............................................................................................................................... 6 Forkortelser og begreper ........................................................................................................ 7 1. INNLEDNING ....................................................................................................................... 8 Undersøkelse av genderperspektivet ...................................................................................... 8 Problemstilling ....................................................................................................................... 8 Bakgrunn for problemstillingen ............................................................................................. 9 Begrepsavklaring .................................................................................................................... 9 Avgrensning ......................................................................................................................... 10 Disposisjon for studien ......................................................................................................... 11 2. METODE OG ETIKK.......................................................................................................... 13 Etiske vurderinger, metodebeskrivelse og valg av intervjuobjekter .................................... 13 Studieturer og seminarer ...................................................................................................... 14 Dokumentstudier .................................................................................................................. 14 Forankring ved Krigsskolen ................................................................................................. 15 Begrensninger i metode ........................................................................................................ 15 3. BAKGRUNN ....................................................................................................................... 16 Operasjonen i Afghanistan ................................................................................................... 16 FNs Sikkerhetsråds Resolusjon 1325 ................................................................................... 17 Tilhørende resolusjoner i FN og oppfordringer fra NATO .................................................. 17 Nasjonale handlingsplaner ................................................................................................... 18 Nordic Defence Cooperation ................................................................................................ 18 Undervisning ........................................................................................................................ 19 1325-studien ......................................................................................................................... 19 Konklusjon ........................................................................................................................... 21 4. AMERIKANSKE OG SVENSKE ERFARINGER ............................................................. 22 Amerikanske kvinneteam ..................................................................................................... 22 Svenske erfaringer ................................................................................................................ 23 Konklusjon ........................................................................................................................... 25 5. DEN NORSKE PRT-EN I MEYMANEH ........................................................................... 27 Er sammenligning av de to PRT-ene rimelig? ..................................................................... 27 1325-studien som måleverktøy ............................................................................................ 28 Struktur for kapitlet .............................................................................................................. 29 Situasjonen i PRT-området, PRT-ens mandat og organisasjon ........................................... 29 Intern representasjon ............................................................................................................ 30 Ekstern representasjon.......................................................................................................... 30 Intern integrering .................................................................................................................. 39 Ekstern integrering ............................................................................................................... 41 Lederskap ............................................................................................................................. 43 Ekspertfunksjoner................................................................................................................. 43 Konklusjon ........................................................................................................................... 47 6. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER (policy recommendations) ............................. 49 Litteratur ................................................................................................................................... 54 Appendiks 1: Intervjuguide .................................................................................................. 57 Appendiks 2: FN resolusjon 1325 (2000) ............................................................................ 59 Appendiks 3: Liste over intervjuede .................................................................................... 61 Appendiks 4: Oversikt over PRT Meymanehs genderimplementering................................ 62 5 Sammendrag Regjeringen Stoltenberg har ambisjoner om å realisere FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (SR 1325) i større grad enn hittil i planlegging og gjennomføring av militære operasjoner i Afghanistan. Studien viser at en positiv utvikling med relevante tiltak er igangsatt. Ennå er imidlertid satsingen mye overlatt til hver enkelt PRT-sjef. Dette har resultert i svært varierende praksis og grad av gjennomføring i de ulike PRT-ene. En strategi for operasjonalisering er derfor påkrevet for at tiltakene skal gi den effekten som ønskes oppnådd. Rapporten følger opp 1325-studien fra 2009: Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 – Practices and Lessons from Afghanistan (Olsson og Tejpar [red.] 2009), som undersøker i hvilken grad utvalgte nasjoners ISAF Provincial Reconstruction Teams (PRT-er) har implementert SR 1325. Norges og Sveriges PRT-er inngår i undersøkelsen. Denne studien sammenligner anvendelsen av genderperspektivet i militære operasjoner som er utført av norske og svenske PRT-er, med sideblikk til amerikanske erfaringer. (Innsatsen til den sivile delen av PRT-en faller utenfor analysen.) Dette er supplert med en analyse av interne prosesser i Forsvaret, nemlig føringer og rapporteringsrutiner, samt undervisning. Studien er utført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og gjennomført ved Krigsskolen. Sentrale aktører fra norske militære styrker utgjør kjerneintervjuobjektene i studien. Datamaterialet omfatter også intervjuer med svenske og amerikanske militære kilder, samt kilder med ståsted utenfor Forsvaret. Summary The Stoltenberg government intends to implement UN Resolution 1325 on women, peace and security (SR 1325) to a greater extent than earlier in the planning and execution of military operations in Afghanistan. The study shows that a positive process with relevant measures has been initiated. As yet, however, much is left to each individual PRT commander. This has resulted in widely varying practices and degree of implementation of the various PRT’s. A strategy for implementation is therefore required, if the measures are to have the desired effect. The report follows up the 1325 study from 2009: Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 - Practices and Lessons from Afghanistan (Olsson and Tejpar [ed.] 2009), which examines the extent to which selected nations ISAF Provincial Reconstruction Teams (PRTs) have implemented SR 1325. Norway and Sweden’s PRTs are included in the analysis. The study compares the application of a gender perspective in military operations carried out by the Norwegian and Swedish units, with some reference to the American experience. (The efforts of the civilian component of the PRTs are outside the scope of the analysis.) This is supplemented by an analysis of internal processes in the military—namely, guidelines, reporting procedures and teaching. The study was commissioned by the Ministry of Defence and carried out at the Military Academy. Key players from the Norwegian armed forces constitute the core interviewees in the study. The data also include interviews with Swedish and U.S. military sources, as well as sources outside the military. 6 Forkortelser og begreper ANA Afghan National Army, den afghanske nasjonalhæren ANDS Afghan National Development Strategy ANP Afghan National Police, det afghanske nasjonalpolitiet ANSF Afghanistan National Security Forces, afghanske sikkerhetsstyrker CIMIC Civil-military cooperation COIN Counter-insurgency warfare, opprørsbekjempelse COM ISAF øverstkommanderende for ISAF-styrkene Deployering utreise til utenlandsoppdrag FET Female Engagement Team, amerikansk konsept: team bestående av kvinner FOH Forsvarets fellesoperative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø: styrer alle norske militæroperasjoner GA Gender Advisor, rådgir høyere sjef på strategisk nivå GFA Gender Field Advisor, rådgir PRT-sjef/kontingentsjef/sambandssjef på operativt og taktisk nivå GFP Gender Focal Point: personer i staben som inngår i nettverk med spesiell opplæring fra gender field advisor GIRoA Government of the Islamic Republic of Afghanistan HQ Headquarters IED Improvised Explosive Device, hjemmelaget bombe, «veibombe» og lignende IJC ISAF Joint Command, nivået under ISAF HQ ISAF International Security Assistance Force, FNs NATO-ledede, multinasjonale sikkerhetsstyrke i Afghanistan Jirga en gruppe mennesker som danner et møte (afgh.) Kadett krigsskoleelev KLE Key Leader Engagement MET Mixed Engagement Team, svensk konsept: team bestående av både menn og kvinner MOT Military Observation Team (Norge) Mobile Observation Team (Sverige): motorisert patrulje NATO North Atlantic Treaty Organization, forsvarsallianse mellom 28 land i Europa og Nord-Amerika NCC Norsk kontingentstab, sjef for de norske styrkene i Afghanistan NGO Non-Governmental Organization RC(N) Regional Command North, koordinerer all sivil-militær virksomhet utført av de militære elementene i PRT-ene i Afghanistans nordlige region PRT Provincial Reconstruction Team. Sivil-militære grupper som er etablert i afghanske provinser i den hensikt å bidra til gjenoppbygging der. Norge har ansvaret for PRT-en i Meymaneh, Sverige har ansvaret for PRT-en i Mazar-e Sharif. Shura møte (afgh.) 7 1. INNLEDNING Undersøkelse av genderperspektivet Utdelingen av Nobels Fredspris i 2011 til Ellen Johnson Sirelaf, Leymah Gbowee og Kawakkol Karman ble en påminnelse for mange om betydningen av kvinners posisjon og rolle i konflikter og fredsbygging. Nobelkomiteen viser blant annet til FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (heretter kalt SR 1325) i sin begrunnelse for tildelingen. Oppfølgingen av SR 1325 skal ifølge norsk politikk være godt integrert i vår militære innsats i Afghanistan. 1325-studien Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 – Practices and Lessons from Afghanistan (heretter kalt 1325-studien) fra 2009 undersøkte hvordan kjønnsperspektivet er blitt omsatt i praksis i fem utvalgte ISAF-PRT-er i Afghanistan.1 Åtte eksperter fra Sverige, Finland, Norge og Nederland gjennomførte denne undersøkelsen i 2008–2009. Undersøkelsen identifiserer hvordan integreringen av et genderperspektiv på en rekke områder har gitt nytteverdi. Forskerne analyserer hvorvidt og hvordan SR 1325 har blitt integrert i PRT-ene i Afghanistan, og oppsummerer tre områder som er nødvendige for å integrere resolusjonen. Disse er: anvendelsen av en altomfattende strategi for å integrere SR 1325, ansvarliggjøring av lederskapet for gjennomføringen av målsettingen, og behov for ekspertkompetanse om gender i felt. Den norske PRT-en i Meymaneh og den svenske PRT-en i Mazar-e Sharif var blant enhetene forskerteamet undersøkte. De fant at Sverige scoret langt høyere enn Norge på å oppfylle kriteriene man hadde satt i rapporten for implementering av et kjønnsperspektiv.2 Problemstilling Studien er utført på oppdrag fra Forsvarsdepartementet med følgende problemstilling: Hovedproblemstilling: Har det vært framgang i den norske PRT-ens implementering av SR 1325 siden 1325-studien i 2009? I tilfelle på hvilken måte? Hvilke utfordringer gjenstår? Studien avdekker kort hvordan genderperspektivet tolkes og operasjonaliseres av norske avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner i Afghanistan. Den synliggjør også kort hvordan et genderperspektiv kan skape effekter i militære operasjoner. For å vurdere mulighetene for en vellykket etablering av et genderperspektiv i Norge gjennomføres en sammenligning med Sverige. Studien diskuterer og vurderer hva svenskene har gjort som kan tjene som «best practices». Dette suppleres med erfaringer fra U.S. Marine Corps. Også andre sider ved implementeringen i Forsvarets organisasjon enn virksomheten i PRT-ene blir belyst. Studien bidrar til doktrine- og kunnskapsutviklingen i Forsvaret, med mulig innflytelse også på NATO, samt vurderer potensialet for et tettere norsk-svensk samarbeid på dette området i rammen av NORDEFCO. Eksempler på etablerte utdanningsplaner, øvelser etc. på feltet gender/SR 1325 som finner sted i Norge, inngår i studien. 1 Studien er levert av Totalförsvarets Forskningsinstitut. Den er redigert av Louise Olsson og Johan Tejpar og har bidrag fra Birgith Andreassen, Joseph Hoenen, Synne Holan, Sophie Kesselaar, Bjørg Skotnes og Johanna Valenius. En stabiliseringsstyrke (eller en PRT [Provincial Reconstruction Team]) består av militære offiserer og diplomater samt rådgivere/spesialister på gjenoppbygging, med virksomhet lokalisert til Afghanistan og Irak. Noen av PRT-gruppene i Afghanistan styres av individuelle europeiske NATO-medlemsland tilknyttet ISAF. Andre styres av militære styrker fra USA, Australia eller New Zealand. «Fredsbevarende styrke» er et annet begrep som er blitt brukt for å referere til en PRT eller en gruppe PRT-er. Som bestemt form entall av PRT brukes i dag både PRT-en og PRT-et. I denne studien brukes formen PRT-en. 2 Olsson et al. 2009:116 8 Bakgrunn for problemstillingen Det finnes atskillig litteratur på genderfeltet og om SR 1325.3 Bortsett fra 1325-studien mangler det allikevel publisert forskning om hvordan genderperspektivet er implementert innenfor norske og svenske avdelinger som deltar i internasjonale militære operasjoner.4 Nettopp en slik analyse står i fokus her. Oppdraget har vært å undersøke hvordan ulike aktører (i første rekke militære deltakere) som kjenner feltet godt, beskriver situasjonen – og å få fram deres tanker og refleksjoner både rundt dagens situasjon og veien framover. Denne kunnskapen danner grunnlaget for studiens anbefalinger (policy recommendations). SR 1325 har ført til handlingsplaner i flere land, blant dem Norge og Sverige. Forsvarsdepartementene i Norge og Sverige har gitt lignende føringer når det gjelder implementering av resolusjonen i sine væpnede styrker. 1325-studien har ved hjelp av noen parametere vurdert hvor langt denne implementeringen har kommet i den norske og den svenske PRT-en. Her kom altså svenskene best ut. En god implementering av genderperspektivet i avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner, slik det framstår som vår forpliktelse som nasjon opp mot FN-resolusjonen, innebærer: 1. overordnet policy på departementsnivå 2. genderstrategi for Forsvaret på ulike nivåer, inklusive tydelige forventninger fra militære sjefer nedover i systemet 3. god implementering i organisasjonslinjen 4. god utdanning 5. god kunnskapsoverføring i organisasjonen 6. god implementering i PRT-ens tjenesterutine Begrepsavklaring De biologiske forskjellene på kvinner og menn er nedarvet genetisk, og har blitt til gjennom menneskelig evolusjon og tilpasning. Samtidig har kvinner og menn også sosialt kjønn. Mens biologisk kjønn er medfødt, er det sosiale kjønnet tillært. En person påvirkes både i tanker, følelser og adferd på bakgrunn av sitt samfunnsskapte kjønn. Gjennom oppveksten sosialiseres hver enkelt av oss inn i en eller flere kulturer. I alle kulturer inngår kjønnsrollene som en viktig del av normer for hvordan det er rett og rimelig å oppføre seg som menneske. Gender, som innbefatter den sosialt konstruerte siden ved kjønn, er en uløselig del av kultur, og genderperspektivet må derfor ses som et aspekt i en bredere kulturforståelse.5 Begrepet genderperspektiv beskrives i Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2009–2010): «Med genderperspektivet menes å forstå og ta høyde for at kvinner og menn i et konfliktområde opplever og erfarer konflikten forskjellig.» Et genderperspektiv skal gjennomsyre alle norske militære operasjoner, opplyses det på Forsvarsdepartementets hjemmeside. Samme sted oppsummeres hva som menes med et slikt perspektiv: «Kvinner og menn innehar ofte ulik informasjon og situasjonsforståelse, hvilket 3 Se Kari Fasting og Trond Svela Sand (red.) (2010). To kadettoppgaver på bachelornivå ved Krigsskolen tar for seg denne tematikken på norsk side (Grandgård Vedul 2010 og Jacobsen 2011). På svensk side har Emilie Persson (2011) levert en oppgave ved Försvarshögskolan som tar for seg implementering av den svenske regjeringens handlingsplan for SR 1325 i Mazar-e Sharif. 5 For variasjonens skyld benyttes også innimellom begrepet kjønnsperspektiv i denne studien. 4 9 krever at militære operasjoner må tilpasses disse realitetene. Det kan gjøres bl.a. gjennom mer systematisk kontakt med grupper av begge kjønn, tilpassede daglige patruljer samt målrettede tiltak.» Retter en oppmerksomheten mot hele lokalbefolkningen i et operasjonsområde, gir det bedre situasjonsforståelse, aksept, styrkebeskyttelse, beskyttelse av menneskerettigheter og samfunnsutvikling, slås det fast.6 Departementet understreker altså at det ligger en betydelig operativ gevinst i denne tilnærmingen. Kvinner og menn har forskjellige prioriteringer og ulike muligheter i en konflikt. Å ta ut potensialet i denne kunnskapen er å benytte seg av et genderperspektiv. Avgrensning Ordet «gender» brukes ofte i forsvarssammenheng om kvinnerekruttering, med de ulike aspektene dette innebærer, som praktiske forhold, kulturelle aspekter og motivasjon. Joshua S. Goldstein (2001) har behandlet dette temaet inngående i sin bok «War and Gender». Det finnes også flere ferske norske studier på området.7 Denne studien går kun i begrenset grad inn på temaet kvinnerekruttering, eller sosiale relasjoner mellom kvinner og menn i felt. I stedet fokuseres det på anvendelsen av et operativt genderperspektiv, noe som innebærer et videre perspektiv. Afghanistan er Norges hovedsatsingsland militært.8 Den hjemlige debatten om vårt engasjement har særlig dreid seg om legitimitet, hensiktsmessighet og metoder.9 Spørsmål som drøftes i offentligheten, er om nordmenn bør delta i utenlandsoperasjoner, og om hvilken effekt ISAFs tilstedeværelse har på sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Norge følger NATOstrategien, som innebærer opptrening av afghanske militære og politi i forkant av de utenlandske styrkenes tilbaketrekning fra landet. Profilerte forskere med Afghanistan som spesialfelt frykter at denne strategien vil kunne medføre økt risiko for en blodig borgerkrig.10 Et annet spørsmål er hvordan det virker inn på situasjonen til afghanske kvinner å bli trukket inn som aktører når ISAF-styrkene setter et genderperspektiv ut i livet. Dette er viktige debatter, men spørsmål som ligger utenfor rammen av denne studien. På et overordnet nivå er Forsvarets gendersatsing en del av den større planen for Norges engasjement i Afghanistan. Strategien for implementering av SR 1325 inngår i Faryab- 6 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-1-s20092010/40/2.html?id=580962 (lastet ned 25. januar 2012) 7 Se Vernø og Sveri (1990), Vernø (2012), Gustavsen (2011), Kristiansen et al. (2008), Skjelsbæk og Tryggestad (2009), Lauritzen, Leirvik, Schanke og Ellingsen (2009), Steder, Hellum og Skutlaberg (2009), Schjølset (2010) Kristiansen, Boe og Skjæret (2010). 8 Norges militære utenlandsinnsats er i dag i stor grad konsentrert om Afghanistan. Medregnet Tysklandsbrigaden har Norge sendt i underkant av 120 000 menn og kvinner i utenlandstjeneste siden annen verdenskrig. NATO-operasjonen mot Jugoslavia i 1996 var allikevel første gang norsk militært personell deltok i offensiv strid siden 1945 (Nore 2007:19). I perioden 2001–2010 har det norske styrkebidraget utgjort 6938. Av disse var 467 kvinner. (http://forsvaret.no/aktuelt/publisert/nyheter/documents/skadde%20i%20afghanistan.pdf). 9 Eksempler på nylig utgitte bøker med Afghanistan-problematikk og Norges rolle i fokus, er Barth (2008), Rustad (2007) og Sømme Hammer (2010). Lyndal og Knudsen (red.)(2012) presenterer Afghanistaneksperter og informerte debattanters syn på strategien hittil, og utviklingen framover. Astrid Suhrke (2012) retter et kritisk søkelys på det internasjonale engasjementet i Afghanistan. Emil Johansen (2011) har som første norske offiser under fullt navn utgitt en beretning i bokform fra sin deltakelse i Afghanistan. 10 Helge Lurås, forsker ved NUPI, har fremmet dette synspunktet i TV2-dokumentaren Krigens pris. Forskerne Arne Strand og Torunn Wimpelmann ved Christian Michelsens Institutt gir uttrykk for samme bekymring. De to går inn for å overveie en FN-løsning. Forskerne viser til internasjonale studier som støtte for dette synet, blant annet en fersk rapport fra Feinstein International Center (Fishstein og Wilder, 2012). (Intervju med Arne Strand og Torunn Wimpelmann, januar 2012). 10 strategien.11 Ifølge Janne Haaland Matlary illustrerer dette dokumentet hvordan feltet preges av mange planer og policies, mens det har få strategiske analyser.12 En vurdering av den samlede norske Afghanistan-satsingen faller utenfor analysen. Veien fra styringsdokumenter til praktisk gjennomføring innenfor de enkelte militære avdelingene er kompleks. Mange aktører med ulik grad av makt og innflytelse er involvert. Det har vært nødvendig å foreta en avgrensing med hensyn til hvilke spørsmål som skulle besvares i denne sammenheng. Studien har kun til en viss grad fulgt veien fra styringsdokumentene nedover i systemet og analysert prosessen for implementering internt i Forsvaret. En PhD som er under utarbeidelse vil kunne kaste lys over dette området.13 Gender er naturligvis kun ett av aspektene ved PRT-ens virksomhet. Når det her gjøres sammenligninger mellom norsk og svensk PRT, gjelder dette ikke avdelingenes totale innsats, men kun dette aspektet – en avgrensning som følger av studiens problemstilling. Å vurdere nasjonale og internasjonale NGO-ers rolle er et av de mange interessante aspektene som ligger utenfor rammen av studien. Studien avgrenses til utvalgte PRT-er i Afghanistan. Innsatsen til den sivile delen av PRT-en faller utenfor analysen. Disposisjon for studien I den følgende studien blir det i kapittel 2 redegjort for de arbeidsmetodene som har vært benyttet. Det er vesentlig intervjuer, dokumentstudier, studieturer og deltakelse på seminarer, supplert med TV- og radiodokumentarer. Kapitlet framholder også etiske føringer for arbeidet. Kapittel 3 gir bakgrunnen for dataene som presenteres senere i rapporten. Kapitlet beskriver operasjonen i Afghanistan, presenterer internasjonale dokumenter og aktører i feltet, og redegjør for de nasjonale handlingsplanene for iverksettingen av SR 1325 som skal styre norsk og svensk deltakelse i internasjonale militære operasjoner. En gjennomgang av sentrale læringsarenaer hvor det undervises i genderperspektivet i Forsvaret, inngår i kapitlet. Kapitlet presenterer også 1325-studien denne studien følger opp. Kapittel 4 tar for seg amerikanske og svenske erfaringer med operasjonalisering av genderperspektivet. Det redegjør for den amerikanske erfaringen med kvinneteam (FET-team) i Irak og Afghanistan, og oppsummerer svenske internasjonale og nasjonale erfaringer samt status for implementering av SR 1325 i sikkerhetsoperasjoner. Kapittel 5 presenterer den norske PRT-en i Meymaneh, og drøfter dens implementering av SR 1325. Innledningsvis diskuteres innvendinger som er framkommet i intervjuene mot studiens problemstilling og målemetode. Deretter beskrives situasjonen i PRT-området, dets mandat og organisasjon. Resten av kapitlet presenterer synspunkter og erfaringer som er framkommet gjennom intervjuer med PRT-sjefer, sjef plan/operasjoner, gender field advisors og andre med kjennskap til de norske militære avdelingene. Funnene i datamaterialet er systematisert tilsvarende måten det er gjort på i 1325-studien. Gjennom dette materialet trer et 11 Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan. Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet, juni 2009 12 Janne Haaland Matlary, tale i Oslo Militære Samfund 10. oktober 2011 http://www.oslomilsamfund.no/oms_arkiv/2011/2011-10-10-Matlary.html (lastet ned 8. april 2012) 13 Lena Kvarvings doktorgradsprosjekt ser nærmere på faktorer som hemmer og fremmer implementering av SR 1325 og kjønnsperspektivet i militære operasjoner. 11 bilde fram av hvordan det er handlet så langt, og hva som vil være behov og utfordringer framover. Kapittel 6 oppsummerer funnene og gir anbefalinger (policy recommendations). 12 2. METODE OG ETIKK Etiske vurderinger, metodebeskrivelse og valg av intervjuobjekter Studien er basert på bærende forskningsetiske prinsipper. Dette innebærer i første rekke åpenhet overfor de intervjuede om hva studien innebærer, og at tillit ikke misbrukes. Militære intervjuobjekter er kun navngitt når personen er kjent i offentligheten for sin rolle, og/eller har ønsket at fullt navn brukes. Øvrige militære kilder kan identifiseres av Forsvaret og Departementet ved at stilling og kontingent er oppgitt. (To kilder ønsker å være helt anonyme.) Se for øvrig Hellum (2009:11) for en utfyllende beskrivelse av etiske retningslinjer som også denne studien har fulgt. Forsvaret ønsker å fokusere på og nyttiggjøre seg menneskelige ressurser. Det gjelder både i egen organisasjon og i internasjonale operasjoner hvor man forholder seg til andre kulturer. I denne sammenheng framstår en samfunnsvitenskapelig tilnærming med vekt på kvalitative studier som hensiktsmessig.14 Ikke minst av denne grunn etterspør Forsvaret antropologer i økende grad. En debatt om etikken rundt militær bruk av antropologisk kompetanse har pågått i fagmiljøene i flere år, særlig i USA. I Norge er temaet i mindre grad debattert, grunnet det lille antallet antropologer innen feltet militærsosiologi. (Se allikevel Hellum 2009:23–25.) Det finnes desverre flere eksempler på misbruk av antropologisk metode og innsikt, både historiske og samtidige. Allikevel er ikke problemstillingen vesensforskjellig fra yrkesetiske utfordringer også innen andre virksomheter og organisasjoner. Den beste tilnærmingen til dette spørsmålet er trolig å være bevisst den etiske dimensjonen, og å ha en kontinuerlig debatt internt blant kolleger om temaet. Studien har innhentet synspunkter på situasjonen i den norske PRT-en. Hensikten har vært å beskrive hva som skjer i den daglige tjenesten innenfor det som omfattes av genderperspektivet. Det har vært viktig å få tak i virkeligheten i Faryab, slik sentrale aktører beskriver den. Hensikten har vært å få tak i tankemåtene, erfaringene og vurderingene til disse aktørene, slik at departementet skal stå best mulig rustet til å iverksette tiltak framover. Studien baserer seg på kvalitative intervjuer med personer som er eller har vært sentralt plassert i feltet. Dokumentstudier er en annen kilde. Studien er basert på kjernelitteratur, som offentlige dokumenter, interne retningslinjer og rapporteringer. Bøker, filmdokumentarer, avisartikler og Internett-kilder supplerer datatilfanget. Videre har deltakelse på foredrag og i undervisning, på seminarer og workshops bidratt til en helhetsforståelse av problemfeltet. Med PRT-en som utgangspunkt er føringer fra høyere militære myndigheter i systemet undersøkt. Det har medført innhenting av opplysninger fra ulike nivåer i Forsvaret, og i International Security Assistance Force (ISAF)s kommandostruktur. 14 «Kvalitative metoder bygger på teorier om fortolkning (hermeneutikk) og menneskelig erfaring (fenomenologi). Metodene omfatter ulike former for systematisk innsamling, bearbeiding og analyse av materiale fra samtale, observasjon eller skriftlig tekst. Målet er å utforske meningsinnholdet i sosiale fenomener, slik det oppleves for de involverte selv. Kvalitative forskningsmetoder kan brukes til systematisering av og gi innsikt i menneskelige uttrykk, enten språklige ytringer (i skrift eller tale) eller handling (atferd). Språk og handling har en meningsdimensjon som krever kvalifisert og refleksiv fortolkning for å utvikles til vitenskapelig kunnskap. Kvantitative forskningsmetoder forholder seg til kvantifiserbare størrelser som systematiseres ved hjelp av ulike former for statistisk metode. Tall og statistikk er imidlertid ikke selvforklarende, derfor inngår fortolkning som et sentralt element også i kvantitativ forskning.» http://www.etikkom.no/no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Medisin-og-helse/Kvalitativ-forskning/1Kvalitative-og-kvantitative-forskningsmetoder--likheter-og-forskjeller/ (lastet ned 8. april 2012) 13 Studieturer og seminarer Studieturer i Norge og Sverige inngår i studien. Forskeren har deltatt på gender field advisorkurs i Sverige, fagseminarer om forsvarsspørsmål generelt, seminarer om seksualisert vold og gender, og et genderseminar ved Forsvarets operative hovedkvarter (det første i sitt slag ved FOH hvor dette temaet sto i fokus). Dokumentstudier Forskeren har sikkerhetsklaring, noe som har gitt tilgang på gradert materiale. Rådet fra intervjuobjekter er fulgt om ikke å gå inn i etterretningsrapporter, som de anser for i liten grad å omhandle gender. I tillegg til andre dokumentstudier har særlig instruks for PRT-en og gender advisorenes / gender field advisorenes15 briefer vært av interesse. Intervjuer En antropolog vil sjelden være ute etter kun å kartlegge formelle forhold og strukturer, men vil søke å finne ut hvordan disse står i forhold til meningen folk gir dem. For å illustrere: Et direktiv kan ha liten effekt dersom de som skal følge det, enten er motstandere eller ikke ser relevansen. Hva mener de som skal utføre ordren virker fornuftig i deres hverdag? Kvalitative intervjuer er en velegnet måte å få fram slike betraktninger på. Rapporten legger vekt på å få fram intervjuobjektenes oppfatninger på en presis måte, derav bruk av fyldige sitater. Studien er basert på 29 intervjuer. Sentrale aktører fra norske militære styrker utgjør kjerneintervjuobjektene i studien. Datamaterialet omfatter også intervjuer med svenske og amerikanske militære kilder, samt kilder med ståsted utenfor Forsvaret. Intervjuobjektene er valgt ut med tanke på 1325-studiens understrekning av betydningen av ledelse. I prosjektets utformingsfase ble to pensjonerte yrkesmilitære med mye internasjonal erfaring intervjuet. På norsk side er det i løpet av ett år gjennomført 10 dybdeintervjuer med offiserer av begge kjønn med tjeneste fra den norske PRT-en i Meymaneh. Intervjuene er gjennomført innen rammen av ett år, frem til månedene før rapportene gikk i trykken. Offiserene som er intervjuet har tjenestegjort i Afghanistan i tidsspennet fra 2007 til 2011. PRT-sjefer og gender advisors / gender field advisors samt personell i andre sentrale posisjoner utgjør kjerneintervjuobjektene i studien. Offiserene fra PRT-en er valgt ut slik at de dekker funksjoner og spredning over et tidsspenn. (Av dem som er kontaktet, har det kun i ett tilfelle ikke lyktes å få intervju.) For å få flere perspektiver på spørsmålene har forskeren også snakket med personer som ikke har vært fast i PRT-en, men som er godt kjent med dens virksomhet. Dette gjelder personer som har bekledd stillingen som gender advisor i ISAFs hovedkvarter i Kabul, personell i Regional Command North (RC[N]), forfattere av 1325studien, forskere, en bistandsrådgiver og en journalist. Amerikanske offiserer med operativ erfaring fra utenlandsoperasjoner i U.S. Marines’ regi er intervjuet. Av kapasitetshensyn er holdninger blant personell under oberstsløytnantnivå ikke kartlagt. (Appendiks 3: liste over intervjuede) Ved intervjuene med PRT-personell er det brukt intervjuguide (se Appendiks 1). For å gjøre funnene sammenlignbare med 1325-studien, er guiden utformet med utgangspunkt i den som er brukt for operativt nivå der.16 I studiens intervjuguide er det lagt til noen spørsmål. Dette er gjort i samråd med en av forfatterne av 1325-studien, samt tidligere gender advisors / gender field advisors, som kom med innspill før intervjuene med PRT-personell ble gjennomført. 15 En gender advisor gir råd til høyere sjef på strategisk nivå. En gender field advisor rådgir PRTsjef/kontingentsjef/sambandssjef på operativt og taktisk nivå. 16 Intervjuguide for operativt nivå er gjengitt i Olsson et al. (2009:145–146) 14 Intervjuene med personer utenfor PRT-en har vært foretatt som individuelle samtaler med ulike tema fra problemstillingen, avhengig av vedkommendes posisjon og kompetanseområde. Datainnsamlingen har skjedd ved ansikt-til-ansikt-intervjuer, telefonintervjuer og e-postutveksling. Det er noen ganger brukt opptaker, i andre tilfeller notert underveis. Alle dataene er skrevet ut kort tid etter intervjuet. De som er intervjuet, har fått oversendt en oppsummering av det som ønskes brukt i rapporten, slik at de har kunnet komme med innspill. Der sitering har vært aktuelt, har de intervjuede godkjent sitatene. Forankring ved Krigsskolen Det har vært en fordel å kunne være ved en kjerneinstitusjon i det norske forsvaret parallelt med utviklingen av studien. Krigsskolen ligger i Linderud leir i Oslo. Skolen er den eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge, og har siden 1750 utdannet ledere til Hæren og Forsvaret. Krigsskolen er den største av Forsvarets tre krigsskoler (de andre to er Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen). For å kunne søke på Krigsskolen må kandidatene ha befalsskole eller tilsvarende utdannelse. Flere av kadettene har allerede tjenestegjort i Afghanistan. Mange står foran deployering til internasjonale operasjoner etter uteksaminering. Krigsskolen er en av de viktigste utdanningsinstitusjonene i Forsvaret. Det kadettene lærer der, innvirker i betydelig grad på hvordan tjenesten utføres både i Norge og i utenlandsoperasjoner. Begrensninger i metode Faktaopplysninger om hva som skjer i og rundt PRT-en er bare delvis tilgjengelige. Dette gjelder både for soldater og for utenforstående, for eksempel journalister og forskere. Årsakene til dette er sikkerhetssituasjon, dårlige vilkår for uavhengig pressedekning, så vel som andre faktorer. Studiens bruk av kilder med ulikt ståsted søker å kompensere for denne begrensningen. Rammen for studien har vært å gjennomføre arbeidet i Norden. Det har derfor ikke vært aktuelt å besøke Afghanistan. En slik reise ville naturligvis ha kunnet gi en ekstra dimensjon, især ville et besøk i PRT-en ha kunnet frambringe en del informasjon direkte. Studiens styrke er at forskeren har hatt tilgang på sentrale aktører fra flere PRT-er over et lengre tidsrom, helt opp til sist hjemvendte kontingent. For å få bedre begrep om hvordan PRT-en fungerer, og for å skape seg et fyldigere bilde av virkeligheten i Faryab, har forskeren i tillegg til informasjonen fra intervjuene fulgt TV- og radiodokumentarer. Det har også vært god hjelp i å studere skriftlige beskrivelser av PRT-en, samt å benytte Internett-kilder. Neste kapittel gir en oversikt over relevante resolusjoner, handlingsplaner, nasjonale og internasjonale aktører på genderfeltet og SR 1325, og viser utfordringene i den norske PRT-en på dette området, slik de framstår i 1325-studien. 15 3. BAKGRUNN Operasjonen i Afghanistan Engasjementet i Afghanistan er viktig i rammen av det utvidede sikkerhetspolitiske begrep. Vi har militære styrker i landet, og Afghanistan er en av de største mottakerne av norsk bistand. Utenriksdepartementets begrunnelse for Norges tilstedeværelse er å hindre framvekst av internasjonal terrorisme, sikre fred og stabilitet, bidra til utvikling og lindre nød i landet. Det er nødvendig å ta et tilbakeblikk til 2001 for å forstå at Norge prioriterer Afghanistan så høyt, forklarer departementet på sin hjemmeside. Afghanistan var i 2001 det femte fattigste landet i verden og hadde vært herjet av krig i flere tiår. Taliban hadde tatt styringen i størstedelen av landet. Departementet konstaterer: «Hele verden ble sjokkert over daglige brudd på grunnleggende menneskerettigheter, systematiske overgrep mot kvinner, utelukkelse av jenter og kvinner fra utdanning og offisielt liv, offentlige henrettelser, forbud mot fjernsyn og andre moderne kommunikasjonsmidler og gjennom ødeleggelser av historiske og religiøse monumenter. Afghanistan hadde i denne perioden også blitt et fristed for terrororganisasjoner – som Al Qaeda – som med Talibans velsignelse brukte landet som base for planleggingen av terrorhandlinger i andre land. De største terrorangrepene fant sted 11. september 2001 mot New York og Washington DC. Angrepene kostet nærmere 3000 mennesker livet. USA iverksatte omfattende militære operasjoner i oktober 2001, og etter kort tid mistet Talibanregimet kontrollen.»17 NATO vedtok allerede dagen etter Al Qaedas angrep mot USA at terrorangrepene 11. september hadde utløst artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Dette innebar at angrepet mot USA ble ansett som et angrep på alle NATOs medlemsland. Alle medlemslandene, innbefattet Norge, hadde plikt til å bistå USA i arbeidet med å gjenopprette fred og stabilitet i Afghanistan. USAs operasjoner i Afghanistan ble kalt «Operation Enduring Freedom». Handlingen ble begrunnet med retten til selvforsvar, som er hjemlet i FN-paktens artikkel 51. Norge bidro til operasjonene med mineryddere, spesialsoldater, transportfly og F16-jagerfly. Det ble tidlig i desember 2001 holdt en internasjonal konferanse i regi av FN i Bonn i Tyskland om situasjonen i Afghanistan. Konferansen resulterte i en avtale som la grunnlag for en midlertidig styring av Afghanistan. En midlertidig regjering ble valgt av et nasjonalt råd (Loya Jirga) i Kabul vinteren 2002. Målet var å få på plass ny grunnlov, et folkevalgt parlament og en ny regjering. Grunnloven ble vedtatt i 2004, og det ble gjennomført presidentvalg samme år. Det første folkevalgte parlamentet i Afghanistans historie ble valgt i 2005. Etter Talibans fall oppsto det et maktvakuum. Etablering av sikkerhet og stabilitet var en av de største utfordringene i denne situasjonen. Bonn-avtalen erkjente at det ville ta tid før nye afghanske sikkerhetsstyrker og militære styrker ville være fullt etablerte og operative. Den anmodet FNs sikkerhetsråd om en militærstyrke med FN-mandat. I 2001 fikk International Security Assistance Force (ISAF) mandat av FNs Sikkerhetsråd til å intervenere for å etablere sikkerhet og stabilitet i Afghanistan. Norge har bidratt med styrker siden NATO overtok kommandoen for ISAF i desember 2002. ISAF er fortsatt under NATOs ledelse, men også 17 Kilde: Utenriksdepartementets hjemmeside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/bistand_afghanistan/situasjonen.html?id=573476 (lastet ned 15. desember 2011) 16 land som ikke er medlemmer av NATO, bidrar med styrker, deriblant Sverige. På ISAFs hjemmeside slås det fast at sikkerhet, gjenoppbygging og utvikling, samt governance (hjelp til styring av landet) er oppgavene de har tatt på seg å utføre gjennom en rekke Provincial Reconstruction Teams (PRT-er) spredt ut over Afghanistan. Det gjennomføres operasjoner for å støtte The Government of the Islamic Republic of Afghanistan (GIRoA) med iverksettelsen av den afghanske nasjonale utviklingsstrategien (ANDS), styrke the Afghan National Security Forces (ANSF) og å legge til rette for governance og sosio-økonomisk utvikling. Hensikten er å skape trygge omgivelser for befolkningen.18 I 2014 skal afghanerne ha overtatt ansvaret for sikkerheten i eget land. Prosessen med overføring av ansvaret har startet. Dagens norske militære nærvær skal bygges ned og være avsluttet innen den tid.19 FNs Sikkerhetsråds Resolusjon 1325 Både den norske og den svenske PRT-en skal forholde seg til SR 1325, som FN enstemmig vedtok i 2000 (Appendix 2). Med dette vedtaket anerkjenner Sikkerhetsrådet for første gang i FNs historie betydningen av kvinners deltakelse i konfliktløsing samt fredsbyggende og fredsbevarende prosesser. Spesielt krever resolusjonen deltakelse av kvinner på alle beslutningsnivåer, beskyttelse av kvinner og jenter fra seksualisert og kjønnsbasert vold, forebygging av vold mot kvinner gjennom å fremme kvinners rettigheter, og integrering av genderperspektivet i fredsbyggende og fredsopprettende operasjoner. Dette siste punktet er fokus for studien. Genderperspektivet krever at man setter sikkerhet for kvinner i fokus, uttrykt i «de tre P-ene»: Protection, Prevention, Participation. SR 1325 står i tradisjonen fra Verdenserklæringen om menneskerettighetene, hvor individets rettigheter står i sentrum. Sentralt i tankegangen som kommer til uttrykk her, er at individet, ikke staten, religionen eller andre kollektiver, har krav på beskyttelse. Den historiske bakgrunnen for at SR 1325 ble drevet fram, er utviklingen av krigføring i retning av at særlig «private» aktører, men også i stor grad stater, gjør sivilbefolkning til målet for væpnede aksjoner. Også den økte tendensen til borgerkrig har gjort sivilbefolkningen særlig utsatt (FFOD 2007:42). Det er kvinner og barn som utgjør størstedelen av sivilbefolkningen. I en rekke kriger brukes vold rettet mot kvinner strategisk. Aktivister og NGO-er med førstehånds kunnskap om utviklingen har vært pådrivere i å få satt problemet på dagsordenen, og å gjøre stater forpliktet til å ivareta kvinner og barns behov for beskyttelse i krig og i en postkonfliktsituasjon på en bedre måte. Tilhørende resolusjoner i FN og oppfordringer fra NATO På internasjonalt nivå har FN utstedt en rekke resolusjoner som behandler kjønn og konflikt (UN Security Council 2000, 2008, 2009a, 2009b og 1960).20 Samlet omtales disse gjerne som 18 http://www.isaf.nato.int/mission.html (lastet ned 10. mars 2012) Se Utenriksdepartementets hjemmeside: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/bistand_afghanistan/situasjonen.html?id=573476 (lastet ned 15. desember 2011) 20 UN Security Council (2000) UN Security Council Resolution 1325 on Women, Peace and Security. Tilgjengelig på: http://www.un.org/events/res_1325e.pdf. UN Security Council (2008) UN Security Council Resolution 1820 Demanding Immediate and Complete Halt to Acts of Sexual Violence Against Civilians in Conflict Zones. Tilgjengelig på: http://www.state.gov/documents/organization/106577.pdf. UN Security Council (2009a) UN Resolution 1888 on Mandating Peacekeeping Missions to Protect Women, Girls from Sexual Violence in Armed Conflict. Tilgjengelig på: http://www2.ohchr.org/english/bodies/chr/special/docs/17thsession/SC_res1888_2009.pdf. UN Security Council (2009b) UN Security Council Resolution 1889 on Women and Girls in Post-Conflict Situations. Tilgjengelig på: http://womenpeacesecurity.org/media/pdf-scr1889.pdf. Resolusjon 1960: http://www.fokuskvinner.no/no/Tema/Kvinner-og-vapnet-konflikt/Hvorfor-er-det-behov-for-resolusjon1325/Resolusjon-1960/ 19 17 «Resolusjon 1325 og tilhørende resolusjoner». Resolusjon 1820 og 1888 fokuserer på forebyggelse av og beskyttelse mot seksuell vold mot kvinner og barn i militær konflikt. I Resolusjon 1960 uttrykker Sikkerhetsrådet bekymring for den manglende framgangen når det gjelder å motarbeide seksualisert vold under væpnet konflikt, spesielt mot kvinner og barn. Resolusjonen framhever at det er nødvending å få slutt på straffefrihet for overgripere under krig og konflikt, og at det er staters ansvar å sørge for at respekt for internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter blir overholdt. Resolusjon 1889 fokuserer på økt oppmerksomhet om implementeringen av SR 1325, og særlig på nødvendigheten av å sikre «Gender mainstreaming» i alle post-konflikt fredsbyggings- og gjenreisingsprosesser og -sektorer. En NATO-rapport om Gender mainstreaming beskriver kvinner og menn som utstyrt med ulike ferdigheter og forutsetninger, og fastslår at begge kjønns bidrag er nødvendige for gjennomføring av alliansens internasjonale operasjoner.21 NATO oppfordrer sine medlemsland til å implementere et genderperspektiv på alle nivåer i sine organisasjoner. Medlemslandene bes også om å skape større kjønnsbalanse. For medlemslandene er oppfordringene fra FN og NATO imidlertid ikke forpliktende. Følgelig er det stor variasjon i måten medlemslandene har forholdt seg til disse spørsmålene på. Tilbakemeldinger fra internasjonale konferanser uttrykker at det stilles spesielle forventninger til Norge i denne sammenheng. Bakgrunnen for dette er vårt på mange måter likestilte samfunn, og det forhold at Norge har spilt en sentral rolle i å sette SR 1325 på dagsordenen i NATO.22 Nasjonale handlingsplaner Norge og Sverige var blant de første landene som implementerte en nasjonal handlingsplan for å sette SR 1325 ut i livet. Begge land vedtok en handlingsplan i 2006 og har siden kommet med oppfølgende strategiplaner.23 Den strategiske planen for Norges oppfølging av handlingsplanen kom i 2011. Strategisk plan 2011–2013 om kvinner, fred og sikkerhet konkretiserer fokusområdene det skal jobbes med innenfor perioden. Internasjonale operasjoner, herunder Norges innsats i Afghanistan, er et prioritert område i den strategiske planen. På Forsvarsdepartementets hjemmeside slås det fast at Norge, i tråd med regjeringens strategi for helhetlig militær og sivil innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan, vil styrke arbeidet med å implementere SR 1325. I tillegg framholdes det at målsettingen om å innarbeide genderperspektivet i Forsvarets virksomhet og i alle militære operasjoner, ligger fast. Det konkluderes med at dette i første omgang gjelder planleggingen, gjennomføringen og evalueringen av norske operasjoner i Afghanistan.24 Nordic Defence Cooperation Rapporter som undersøker ulik praksis i våre land på det militære området, har relevans for Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).25 Et av områdene innen NORDEFCO er gender 21 CWINF Report (2007:12): CWINF Guidance for NATO Gender Mainstreaming. Committee on Women in the NATO Forces (CWINF). [http://www.nato.int/issues/women_nato/cwinf_guidance.pdf] 22 Utenriksdepartementet: Strategisk plan 2011–2013: Fremdriftsrapport 2011 23 For Norges handlingsplan, se Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet (2006). Den 25. jan 2011 kom regjeringens oppfølging av handlingsplanen: Strategisk plan 2011–2013 Kvinner, fred og sikkerhet. Sveriges handlingsplan for 2009–2012: http://www.regeringen.se/content/1/c4/32/53/b6b8d7a0.pdf. Per 1. mai 2010 hadde sytten land etablert nasjonale handlingsplaner for SR 1325. Disse landene er: Australia, Belgia, Chile, Danmark, Elfenbenskysten, England, Filippinene, Finland, Island, Liberia, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Sveits, Sverige og Uganda. 24 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-1-s20092010/40/2.html?id=580962 (lastet ned 7. februar 2012) 25 http://www.nordefco.org/ (lastet ned 8. april 2012) 18 og SR 1325. Blant annet utvikler NORDEFCO det nordiske gendersenteret ved SWEDINT, hvor Norge bidrar.26 NATO, EU, FN og OSCE ønsker samarbeide og dokumentasjon på lessons learned og best practices med hensyn til hvordan man implementerer gender i sikkerhetsoperasjoner. Senteret samler slike erfaringer fra operasjoner og støtter den nasjonale implementeringen i de enkelte land. Studien representerer en type forskning som vil kunne legge grunnlaget for mer effektiv samordning og tilnærming i de nordiske land. Dette vil være en styrke for en effektiv og helhetlig implementering av SR 1325 internasjonalt.27 Undervisning Det er ikke noe nytt at det undervises i kulturkunnskap i Forsvaret. Det nye er at gender og SR 1325 vies spesiell oppmerksomhet i dagens militære undervisning. Temaet har kommet inn ved flere av Forsvarets avdelinger. Her presenteres noen sentrale arenaer hvor det drives slik undervisning: I januar 2010 ble det opprettet en kompetansegruppe for gender ved Forsvarets høgskole. Genderprosjektet er finansiert av Forsvarsdepartementet og hadde i første omgang en ramme på to år. Hensikten er å skape fortgang i prosessen med å implementere et genderperspektiv i alle Forsvarets operasjoner, samt å øke kompetansen i organisasjonen. Prosjektet har blant annet arrangert to konferanser med deltakere og innledere fra internasjonale forskningsmiljøer samt fra norske og internasjonale militære styrker. Temaene har vært genderperspektivets merverdi i militære operasjoner, SR 1325 og seksualisert vold.28 Prosjektgruppa har også drevet undervisning, blant annet i form av en workshop for egen organisasjon. Genderseksjonen driver en omfattende virksomhet. For en fyldigere presentasjon, se dens årsrapport fra 2010.29 Krigsskolen har siden 2009/2010 undervist i gender. Her inngår temaet som en del av lederutdanningen, og det skrives bachelor-besvarelser om gender og SR 1325. Undervisning i emnet kom inn i studiehåndbøker fra perioden 2009/2010.30 To av Forsvarets øvelser inneholder nå et kjønnsperspektiv.31 Systematisk coaching av ledere er foreløpig ikke gjennomført.32 1325-studien Da den norske PRT-en ble undersøkt av teamet bak 1325-studien, scoret Sverige høyere enn Norge på en rekke parametre som PRT-ene blir målt på. Noen likheter finnes riktig nok mellom de to landene på målingstidspunktet: • • • Begge har nasjonale handlingsplaner. De viser bevissthet om hvordan lokale kvinner og menns situasjon er forskjellig. Landene er like i at ingen har kvinnelig personell i sitt høyeste PRT-lederskap. Allikevel er forskjellene påfallende: 26 Utenriksdepartementet: Strategisk plan 2011–2013: Fremdriftsrapport 2011 Intervju med major Linda Johansson ved Centre for Gender in Military Operations, januar 2012 28 Konferansen om seksualisert vold var den første av sitt slag i verden, i følge tidligere forsvarsminister Grete Faremo (åpningstale, Gamle Logen, 17. juni 2011) 29 Genderprosjektet ved Forsvarets høgskole, årsrapport 2010 30 Informasjon fra Rønnaug Holmøy, høyskolelektor ved Seksjon for Lederskap ved Krigsskolen 31 Utenriksdepartementet: Strategisk plan 2011–2013: Fremdriftsrapport 2011 32 Intervju med Birgith Andreassen, Genderseksjonen ved Forsvarets Høgskole, februar 2012 27 19 • Det svenske PRT-personellet innehar kunnskap om SR 1325. • Personellet bruker resolusjonen strategisk for å håndtere forskjeller i situasjonen for lokale menn og kvinner. • PRT-en har gender advisor, gender focal point-nettverk,33 og regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner. Norge har ingen score på noen av disse punktene. Svenskenes tilnærming med hensyn til troppebeskyttelse er bred: • De bruker resolusjonen til liaison, etterretning, samt mandat-tolkning og utførelse. Den norske PRT-en bruker den kun til økt troppebeskyttelse.34 Underveis i arbeidet med denne studien har noen av intervjuobjektene kommet med innvendinger mot 1325-studien. Dette vil bli drøftet i kapittel 5. For budsjettåret 2010 la Forsvarsdepartementet vekt på genderperspektivet i sin Proposisjon 1 S til Stortinget (Prop. 1 S 2009–2010:95). Departementets anbefalinger hadde sin bakgrunn i dokumentasjonen som var framskaffet gjennom 1325-studien. Tidligere forsvarsminister Grete Faremo har i flere sammenhenger framhevet betydningen av å implementere SR 1325. I forbindelse med et møte med sentrale aktører på feltet kvinner, fred og sikkerhet i oktober 2010 uttalte ministeren: «Det er sikkert noen, inkludert meg selv, som spør om vi er der vi burde være. Svaret på det er nei. Vi burde være kommet lenger.»35 Dette kom som en oppfølger til en tale ministeren holdt på Kvinnekonferansen i mai 2010, hvor hun blant annet sa: «Jeg er bekymret for at oppfølgingen av FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet fortsatt er mye ord og lite handling – på tross av regjeringens handlingsplan. Den videre oppfølging av resolusjonen har derfor høy prioritet hos meg.» Vektleggingen av genderperspektivet følges opp av nåværende forsvarsminister Espen Barth Eide. Ministeren redegjorde i forbindelse med sitt nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund 2012 for genderperspektivets relevans i sikkerhetsoperasjoner. Her oppsummerte han at 33 For å øke bevisstheten om SR 1325 i PRT-en og å utføre arbeid med relaterte temaer anbefaler 1325studien etableringen av et nettverk av gender focal points. Personene som velges ut til å inngå i dette nettverket, mottar spesiell opplæring fra gender field advisoren. 34 Det er også målt prosentvis kvinnelig personell i PRT-en. Her har Sverige 10 prosent, Norge 7 prosent. Forskergruppa som undersøkte den norske PRT-en, fant at kunnskapsnivået om 1325 var svært lavt: «None of those interviewed within the PRT, whether civilian or military, were familar with the contents of Resolution 1325, and none reported having received training on the subject neither before they were deployed nor while working in the area of responsibility.» (Olsson 2009:91). Også praksisen bar preg av et lavt bevissthetsnivå rundt resolusjonen. Forskergruppa som undersøkte den svenske PRT-en, fant at: «Regarding Resolution 1325, the strongest focus has been on training, installing expert functions and institutionalizing a systematic approach.» (Ibid. 2009:112). «In the pre-deployment training, all PRT personell had taken part in mandatory sessions on Resolution 1325. A Gender Field Adviser has been installed in the Command Group with the role of supporting the Commander and implementing or supporting projects related to women’s security. In order to increase awareness of Resolution 1325 across the PRT organization and to carry out the work on related issues, a network of Gender Focal Points has been set up. The persons selected to this network receive special training by the Gender Field Adviser. The Gender Field Adviser provides input on planning and the development of tactical procedures. Reporting and evaluation does not contain considerations to 1325.» (Ibid. 2009:112,113). 35 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/nyheter/2010/vi-maa-videre.html?id=621466 (lastet ned 8. april 2012) 20 genderperspektivet er noe som handler om hele befolkningen, både i områdene våre styrker opererer i, og i Norge. «Noen ganger», påpekte han, «trengs det kvinner til å løse spesifikke oppgaver, ikke minst overfor lokale kvinner i Afghanistan. Allikevel», understreket ministeren, «er menns engasjement i arbeidet avgjørende. Dette er en sak for Forsvaret, ikke for kvinner i Forsvaret». Ministeren oppsummerte at det er gjort framskritt på viktige områder med hensyn til implementeringen av SR 1325, men at arbeidet i stor grad handler om å snu gammel tankegang og vane, og at det derfor er nødvendig å holde trykket oppe, og å synliggjøre det positive som gjøres.36 FOH holdt et seminar om gender i oktober 2011. På seminaret innledet tidligere NCC, nå sjef for operasjonsstaben ved FOH, generalmajor Rune Jakobsen. Han refererte til gode erfaringer fra U.S. Marines. Han hevdet også at vi har mye å lære av svenskene på dette området. «Rune Solberg har påpekt at dette har vært et forsømt område hos oss», sa Jakobsen. «Etter FSJs iverksettingsordre i 2007, ble denne operasjonalisert gjennom grenvise ordre, men siden ikke fulgt opp så godt som vi burde ha gjort. For eksempel var den første gender advisor i 100 prosent stilling først på plass i PRT Meymaneh i 2010. Vi kom sent i gang, men har nå tatt skikkelig tak. Genderperspektivet er viktig fordi det er operativt sett riktig, ikke nødvendigvis fordi det er ‘beordret’. Når våre soldater og sjefer forstår dette, vil omsettingen komme av seg selv.»37 Konklusjon Iverksettelse av genderperspektivet i Norges militære engasjement i Afghanistan har altså lenge hatt politisk tyngde, mens Forsvaret inntil nylig i liten grad har prioritert denne oppgaven. Internasjonalt stilles det forventninger til Norge om å yte på dette feltet. Neste kapittel vil presentere erfaringer fra amerikansk og svensk hold. Resten av rapporten tar for seg den norske PRT-en i Meymaneh og dens operasjonalisering av genderperspektivet. 36 37 Oslo Militære Samfund, 9. januar 2012 Sitatet er klarert med Rune Jacobsen for bruk i denne studien. 21 4. AMERIKANSKE OG SVENSKE ERFARINGER Amerikanske kvinneteam Internasjonal erfaring viser at kjønnsperspektivet kan fungere positivt i militære operasjoner. Amerikanerne har tatt i bruk rene kvinneteam i operasjoner i Irak og Afghanistan. Disse teamene (i Irak kalt lionesses og i Afghanistan kalt female engagement teams [FET]), har ifølge flere uavhengige kilder bidratt sterkt til troppebeskyttelsen og gjort operasjonene mer effektive. Teamene skapte en kontakt mellom styrkene og afghanske kvinner som ikke ville vært mulig dersom de bare hadde bestått av menn. Kvinneteamene ga tilgang på informasjon og skapte tillit hos befolkningen (Pottinger og Shaffer 2009, Kvarving 2010). Det er interessant å registrere at U.S. Marine Corps har gjennomført disse tiltakene uten påtrykk ovenfra. Tiltakene er sprunget ut av soldatenes egne opplevelser av hva som skal til for å løse oppdrag på bakken, og i mindre grad av ønsket om å være politisk korrekt. I Norge synes skeptikerne til en økt satsing å tro at det er overordnet politisk trykk som er årsaken til den økte satsingen på kjønnsperspektivet. Major Anita Carroll har spesielt god innsikt i hvordan U.S. Marines forholder seg til gender. Carroll var fram til sommeren 2011 utvekslingsoffiser fra U.S. Marine Corps til Norge. Hun har undervist norske styrker, blant annet gjennom kursing ved skolene, og gjennom opplæring av PRT-er på temaet genderperspektivet i praksis. Carroll har understreket at studentene/soldatene bør få en bred kulturforståelse, hvor gender er en del, og at dette må inn i prosessene for planlegging. Hun hevder også at undervisning i gender bør legge mindre vekt på teori enn på praksis.38 Fram til FHSs konferanse om Gender i militære operasjoner i 2010 hadde den norske PRT-en manglet et team som kunne forholde seg til afghanske kvinner.39 Anita Carroll satt i panelet på konferansen. Hennes hovedbudskap var at FET-teamene har bidratt til etterretning, sikkerhet, kulturell kunnskap, informasjonsspredning og rapportering. Carroll hevdet at lokale menn ofte opplever militære kvinner som mindre truende enn mannlige militære. Dette gir militærkvinnene en mulighet til å være diplomater. Carroll ga uttrykk for at kvinnelige marines ble forstått som ‘det tredje kjønn’ av pashtunske menn, fordi kvinnene framsto som grenseoverskridende i den grad at det var vanskelig for mennene å kategorisere dem som kvinner. U.S. «Marines har en pragmatisk holdning til gender», påpekte Carroll. «De opererer ikke med en egen strategi knyttet til gender, og snakker ikke om 1325.» Carroll promoterte bruk av FET-teams fordi det gir nytteverdi. Påtroppende PRT-sjef oberstløytnant40 Rune Solberg var til stede på konferansen. Han stilte spørsmål til Carroll fra salen, og de to gjorde avtale om opplæring av PRT-en som skulle ut. Erfaringene fra U.S. Marines var ifølge Solberg viktig for etableringen av et FET-team i den norske kontingenten.41 38 Intervju med Anita Carroll, mars 2011. Det kan være noe å hente på dette feltet i en publikasjon fra U.S. Marine Corps som tar for seg kulturelle aspekters betydning for en organisasjons operasjonalitet (Salmoni, Barak A. og Paula Holmes-Eber, 2008). 39 Konferansen ble avholdt på Akershus festning 13. januar 2010. 40 Rune Solberg var oberstløytnant før deployering til Afghanistan, oberst i Afghanistan, og oberstløytnant da han kom hjem. Han fikk opprykk til oberst (fast grad) i januar 2012. 41 Intervju med Rune Solberg, september 2011 22 Svenske erfaringer I tillegg til Norge er det kun Sverige som har implementert SR 1325 i sine nasjonale militære opplæringsprogrammer på en systematisk måte.42 Dette gjør de to landene sammenlignbare. Når Sverige er valgt som sammenligningsland i denne studien, er det også fordi landet ifølge en fersk vurdering fra NATO ligger i teten både nasjonalt og internasjonalt på genderfeltet. Nasjonalt har Sverige virkeliggjort SR 1325 i utdannelse og opplæringsprogram for sine militære styrker. Dessuten har svenskene tatt grep for å fremme utviklingen på et internasjonalt nivå.43 EU-landet Sverige er utenfor NATO, men både Norge og Sverige opererer i PRT-er nord i Afghanistan. Både den norske og den svenske PRT-en i Mazar-e Sharif (Balkh-provinsen) sorterer under Regional Command North. Den svenske PRT-en har ansvar for fire provinser. For en beskrivelse av den svenske PRT-en, se 1325-studien (2009:98–114). Sverige har satset på gender i militære operasjoner gjennom flere år. Det svenske forsvaret har flere heltidsansatte gender field advisors. Disse rådgiverne har blant annet veiledet ledelsen og de militære styrkene som har vært ute på oppdrag blant lokalbefolkningen. De har instruert i hvordan og hvorfor styrkene skal komme i kontakt med den kvinnelige befolkningen, og har selv deltatt på patruljer. Svenskene rapporterer at kvinnelige soldater i teamet har bidratt til at styrkene har fått innpass i miljøer der de ellers ikke ville vært velkomne. Kjernen i dette er at i møte med de fleste kulturer har kvinner en langt bedre mulighet enn menn til å skape den dialogen som er nødvendig for både å informere og hente inn informasjon. De svenske erfaringene med kvinnelige soldater synes i hovedsak å ha blitt samlet fra den EU-ledede operasjonen i Kongo, Chad og Afghanistan.44 Gender Field Advisor-kurset som arrangeres ved Den svenska försvarsmaktens SWEDINT utenfor Stockholm, er det sentrale internasjonale opplæringsstedet for genderfeltet i militæroperasjoner. I januar 2012 åpnet SWEDINT et internasjonalt senter kalt Nordic Centre for Gender in Military Operations (NCGM).45 Som tidligere nevnt foreligger det ikke publisert forskning på temaet implementering av SR 1325 på norsk og svensk side etter 2009. Bildet som tegnes i studien, må derfor i stor grad basere seg på vurderinger gjort av sentrale personer i feltet, og på NATO-kilder.46 Ifølge major47 Linda Johansson, avdelingsleder ved NCGM, scorer svenskene høyt på alle punktene for god implementering av genderperspektivet nevnt i problemstillingen. Johansson kjenner både den norske og den svenske PRT-en godt gjennom sin rolle som først gender field advisor i den svenske PRT-en og deretter gender advisor ved RC(N) ISAF. Johansson beskriver situasjonen for Sverige slik: 42 Brev fra viseadmiral GBR N, Chief of Staff R G Cooling/NATO, til Director, International Military Staff 12. februar 2010: «Implementation of UNSCR 1325 on Women, Peace and Security» http://www.forsvarsmakten.se/sv/Om-Forsvarsmakten/Verksamhet/Internationellt_arbete/Genderforce/ (lastet ned 8. april 2012) 43 Ibid 44 Erfaringene fra Sveriges bidrag til disse operasjonene peker i retning av at et fokus på kvinners rolle i konflikter gir styrket operasjonell effektivitet (Schjølset 2010). 45 Norge bidrar til sentert gjennom forskningssamarbeidsprogrammet NORDEFCO. 46 Sverige kommer altså godt ut i en slik vurdering i for eksempel Brev fra viseadmiral GBR N, Chief of Staff R G Cooling/NATO, referert til ovenfor. 47 Johansson har siden 2010 vært major. Som gender field advisor hadde hun kapteins grad. 23 Nasjonale handlingsplaner er på plass, og arbeidet med målbare gender-indikatorer er i gang. Sverige har gender i sin militærdoktrine.48 Hva gjelder implementering i organisasjonen, så har Sverige en gender advisor plassert i innsatsstaben ved høykvarteret. Svenskene hadde fram til 2007 samme praksis som Norge, hvor gender advisoren satt i personalstaben, men de forlot den for nåværende løsning. Man fant at det var gunstig at gender advisoren samarbeidet nært med innsatssjefen, og flyttet genderinnsatsen fra personalstaben til innsatsstaben, slik at vedkommende nå sorterer direkte under innsatssjef general Lindström. Dette har stor betydning for at genderperspektivet skal integreres i operasjonene. Det har også betydning for hvilken påvirkningsmulighet gender advisoren har. En utfordring i forsvarssammenheng, hvor det er en stadig rullering av personell, er å sikre kunnskapsoverføring i organisasjonen. Den svenske försvarsmakten løser dette ved at de siden 2007 har hatt samme gender advisor plassert hos innsatssjefen. Dette kommer i tillegg til databasene, hvor blant annet gender advisorenes erfaringsrapporter blir lagret. Charlotte Isaksson, som innehar stillingen som gender advisor, uttrykte imidlertid på FHSkonferansen i 2010 at det ikke var bare enkelt å inneha denne rollen. «‘Systemet’ stiller spørsmål ved viktigheten av genderfokus, og gender advisoren må ofte selv legitimere sin rolle overfor overordnede», sa hun. Hun fortalte at det ofte kunne være vanskelig å få anerkjennelse for advisor-rollen, også med hensyn til eget prosjekt, fordi aktørene man henvendte seg til, i liten grad anerkjente genderperspektivet. «Disse utfordringene understreker betydningen av et genderfokus», sa Isaksson. I PRT-en bruker Sverige blandede MOT-team, kalt MET (Mixed Engagement)-team. Teamene gjennomgår tre måneders trening før avreise, og gjennomfører en utstrakt virksomhet. Utviklingen i den svenske PRT-en har utviklet seg i takt med at dens oppgaver har blitt endret. PRT-en har fortsatt utdannede gender field advisorer i full stilling, noe den har hatt siden 2007. PRT-en har to mannlige gender field advisors. Dette har ifølge Johansson fungert bra. Johansson sier det viktige er at gender field advisoren har fått oppgaver direkte fra gender advisoren hos innsatssjefen. Slik har det vært en kontinuitet og krav til hva man skal gjøre, og mulighet for å støtte gender field advisoren med hensyn til hvilke oppgaver man skal arbeide med. Dette gjelder ikke minst hjelp til prioriteringer. I starten hadde PRT-en en del kontakt med afghanske kvinneorganisasjoner. Nå har man gått over til å legge mer vekt på utdanning og trening av afghanske sikkerhetsstyrker, med spesielt fokus på kvinner innen disse styrkene. PRT-en har gender focal points,49 noe Johansson også anser som viktig. En av hovedkonklusjonene i 1325-studien er at lederskapet har avgjørende betydning for et godt resultat. På tilsvarende vis anser Johansson det som nødvendig at det stilles krav fra den overordnede militære ledelsen: «Dette gir en stabil utvikling. Sjef PRT trenger å få støtte i sine prioriteringer.» I Sverige har man i lengre tid drevet med systematisk coaching av ledere. Försvarsmakten startet også for en tid siden et fast opplegg med tre timers obligatorisk undervisning i gender og SR 1325 for alle som skal ut. Undervisningen gis i dag av offiserer. Johansson sier det 48 Her heter det bl.a.: «Gender, inklusive FN:s säkerhetsrådsresolutioner 1325 och 1820, är såväl ett mål som ett medel och för militär verksamhet syfter det till at öka den totala effekten.» (Försvarsmaktens militærstrategiske doktrine (2011:89) 49 Et slikt nettverk består av regulært personell som mottar spesialisttrening på SR 1325. 1325-studien anbefaler at det etableres Gender Focal Point-nettverk. 24 fortsatt er en stor og utfordrende oppgave å utdanne alt personell som reiser ut. Johansson forteller om dette:50 «Det er ordinære offiserer som står for utdannelsen. Og det tror jeg er den beste måten å få vårt personell, som er nesten 90 prosent menn, til å se at dette kan vi gjøre, dette har vi øvd på. Min oppfatning er at når vi har gjort denne øvelsen, vil de ha mer informasjon. De vil ikke komme til Afghanistan og oppleve at de blir overrasket av at kvinner ikke kan undersøkes, eller at man ikke kan bruke et visst luftovervåkningssystem i områder hvor kvinner sitter og ber, for eksempel. For det får en direkte konsekvens for force protection, afghanerne blir svært sinte på styrkene. Folk vil gjøre det riktig. Man vil ha med dette perspektivet, men man vil ikke at det skal være en frakoblet ‘kvinneutdanning’. For eksempel finner man ikke ett separat kapittel om gender i den svenske försvarsmaktens militærstrategiske doktrine, i stedet er det implementert i dokumentet og kan leses under ‘strategiska samt taktiska verktyg’. En effekttenkning som skal tillempes på militærstrategisk og operativt nivå (MSD 2011)». Johansson sier om veien framover for den svenske styrken, og om nordisk samarbeid: «Nå som det har vært gender advisorer på alle nivåer en stund, er det viktig å oppsummere hva som trengs i den daglige tjenesten ved avdelingene. Vi må lære av egne folk i felt. Hva gjelder nordisk samarbeid, hadde det vært lurt å bytte personale, se hverandres gender advisorer.» Så langt svenske egenvurderinger, som altså må kunne oppsummeres med at man i stor grad har lykkes i å implementere et genderperspektiv i landets militæroperasjoner.51 Denne oppfatningen deles av de norske gender advisorene / gender field advisorene som er intervjuet i studien. For eksempel sier gender field advisor PRT 14, som er forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, at det alltid er rom for å lære av hverandre, men at svenskene helt klart har kommet lenger på genderfeltet enn oss. «Dette kommer til syne særlig ved at de var den først PRT-en som hadde gender field advisor, og den første med kvinnelig sådan», sier han. «De har et fast MET-team, mens vi kun har et adhoc-FET-team som opererer på tross av, og ikke på grunn av, implementering ovenfra.» Gender field advisor PRT 14 påpeker at svenskene fra 2007 har ledet Gender Field Advisor-kurset, og at de er ledende i utviklingen av NORDEFICsenteret ved SWEDINT. Videre anfører han at de har sendt ut personell til betydelig flere typer stillinger i Afghanistan på området enn Norge. Blant annet har svenskene gender advisor i RC(N). «Dette er indisier», sier gender field advisor PRT 14, «men peker likefullt i retning av at svenskene er kommet lenger enn oss. Allikevel er det naturligvis også mulig at svenskene kan lære av oss på noen områder», hevder han, uten at det framstår helt klart hva han ville peke på i denne sammenheng. Ut ifra disse kildene kan det synes som om det er områder hvor Den svenska försvarsmakten har høstet erfaringer det norske Forsvaret kan lære av. Konklusjon U.S. Marine Corps har gjort interessante erfaringer med hensyn til bruk av kvinneteam. Disse erfaringene har organisasjonen skaffet seg ikke som følge av politisk top-down-beslutninger, som i Sverige, men som følge av et opplevd behov fra personell i felt. Erfaringene fra U.S. Marines var ifølge en av PRT-sjefene viktig for etableringen av et FET-team i den norske kontingenten. Det synes som om svenskene har innarbeidet genderperspektivet i den militære 50 Johanssons uttalelser er her oversatt til norsk. For en drøfting av den svenske implementeringen av SR 1325, sett fra et ståsted utenfor militærorganisasjonen, se Persson (2010). 51 25 organisasjonen på en effektiv måte, og at vi kan lære av dem på en del punkter. Det gjelder i fremste rekke at svenskene er kommet langt i institusjonaliseringen av genderperspektivet, for eksempel ved etablerte MET-team. Neste kapittel presenterer den norske PRT-en i Meymanehs virksomhet med hensyn til implementering av SR 1325. 26 5. DEN NORSKE PRT-EN I MEYMANEH Funnene for PRT 17, slik de framstår ut ifra intervjuer med personell ved gjenkomst, framgår av det følgende. Også materiale om tidligere kontingenter presenteres. Kort oppsummert har praksisen i de ulike PRT-ene variert sterkt når det gjelder å implementere SR 1325. Det ville ført for vidt i forhold til rammene for studien å kartlegge dette på en systematisk måte. Det kan allikevel slås fast at hovedtendensen har vært positiv.52 Stikkordsmessig er følgende oppnådd siden 1325-studien ble utført: Bevisstheten om hvordan lokale kvinner og menns situasjon er forskjellig, benyttes nå ikke kun i styrkebeskyttelse, men også i liaison, etterretning, mandattolking og utførelse. Deployert militært personell har nå kunnskaper om SR 1325. Resolusjonen brukes strategisk for å håndtere forskjeller i situasjonen for lokale kvinner og menn, noe som ikke var tilfellet da 1325-studien ble gjennomført. PRT-en har gått fra å ikke ha en gender field advisor tilgjengelig, til å ha en offiser i denne rollen i full stilling. PRT-en har nå regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner. Det er nytt at en blandet personellgruppe brukes bevisst i det daglige arbeidet også til liaison. Derimot er det ikke registrert endringer på disse områdene: PRT 17 hadde ingen kvinner i ledelsen, og avdelingen hadde ikke gender focal point-nettverk. Prosentandelen for kvinnelig personell har holdt seg konstant på 7 prosent. Før vi går inn på selve undersøkelsen av PRT-en, drøftes innvendinger som er kommet fram i intervjuer mot å sammenligne de to PRT-ene, og mot 1325-rapporten som måleverktøy. Er sammenligning av de to PRT-ene rimelig? I noen av intervjuene har det blitt reist spørsmål om hvorvidt det er rimelig å sammenligne Norge og Sverige på implementering av SR 1325, slik 1325-studien og denne studien gjør. En sjef plan/operasjoner som ønsker å være anonym, sier for eksempel i en e-post: «Man må være sikker på at de to PRT-ene opererer under de samme forholdene for at sammenlikningen skal bli riktig … Det kan være en forskjell i sikkerhetssituasjonen der man opererer, hvilke områder man opererer i (by versus landsby), tolking av eget mandat og oppdrag. (Vi skulle fokusere på afghanske sikkerhetsstyrker) sammensetning av styrkebidrag, graden av samarbeid (vi skulle ikke gjennomføre noen operasjoner uten at vi samarbeidet med afghanere), etc. Hvis man ikke vet om disse parameterne er riktige, blir det heller ikke riktig å sammenlikne de to PRT-ene. Man må i hvert fall ta det med som en svakhet ved rapporten.»53 Disse innvendingene finner lite gehør hos to RC(N)-offiserer som er intervjuet om saken. Heller ikke PRT-sjefene som er konsultert, finner det rimelig å sette spørsmålstegn ved metoden som er brukt i 1325-studien på grunnlag av at avdelingene skulle være usammenlignbare.54 Sjef PRT 17, oberst Lars Huse, fastslår at PRT-ene i prinsipp har samme funksjon, selv om nasjonene har valgt forskjellig tilnærming. PRT-ene opererer også i ulike typer provinser, hvor utformingen kan variere noe fra provins til provins, påpeker han. Men, hevder Huse: 52 53 54 Appendiks 4 viser framgangen som er gjort i PRT-en siden 1325-studien. E-post fra Sjef plan/operasjoner, januar 2012 RC(N)-offiserene er Linda Johansson og major Steinar Skaar, PRT-sjefene er Rune Solberg og Lars Huse. 27 «Oppdraget til PRT-en er identisk både til den svenske PRT-en og til den norske, oppdraget kommer fra RC(N) kommando. Så grunnprinsippet er likt. Oppdraget er tilpassa der du opererer. Men du kan definitivt sammenligne. Det er ikke noe som gjør det lettere for svenskene enn oss å få bra score på gendermainstreaming i 1325studien.»55 At Sveriges og Norges PRT-er kan sammenlignes, er ikke ensbetydende med at situasjonen deres er identisk. Allikevel har de likhetstrekk nok til at det å bruke den ene til å belyse den andre med, framstår som fruktbart. 1325-studien som måleverktøy En annen innvending noen av de intervjuede har fremmet mot 1325-studien, er at den måler integreringen av et genderperspektiv i PRT-ene ved hjelp av parametere de oppfatter som uegnet til å fange opp det de kaller en naturlig integrering av genderperspektivet. De framholder at bevisstheten om beskyttelse av sivile, innbefattet kvinner, kan være sterk, uten at dette nødvendigvis knyttes til en uttrykkelig gendersatsing, målt i gender advisor, gender focal point-nettverk eller kunnskaper om SR 1325. Dette synspunktet gjenspeiler en følelse noen kan ha av at deres innsats ikke blir tilstrekkelig verdsatt, selv om de opplever å ha gjort store anstrengelser for å sikre kvinner og barn. Andre, for eksempel sjef for PRT 8, oberst Arne Opperud, påpeker at PRT-en han styrte i 2007, hadde et eksplisitt fokus på gender. Opperud sier at man som følge av dette gjorde en rekke målrettede tiltak for kvinner i hans periode. Blant annet var man bevisst på å hente kvinnelige parlamentsmedlemmer til møter, man arrangerte viktige møter ledet av kvinner, og man var aktive på å ta opp og følge opp temaer som æresdrap i det ukentlige sikkerhetsrådet. Det ble også bygd et kvinneshelter (krisesenter). Et overnattingssted for kvinner, som tidligere hadde sovet under åpen himmel når de fulgte pårørende til sykehus, var et annet prosjekt som ble gjennomført. Dette arbeidet var resultat av oppfølgingen av et av PRT-ens fire gjennomgripende temaer, nemlig fokus på gender – i tillegg til fokus på henholdsvis antinarkotika, antikorrupsjon og omgivelsene.56 Opperud advarer mot å undervurdere arbeidet på genderfeltet gjort i tidligere PRT-er, og påpeker at forskningsmåleverktøy ikke alltid fanger opp det arbeidet som gjøres, om arbeidet ikke faller helt inn i kategoriene. Det synes åpenbart at bra genderarbeid på ett eller flere områder kan ha vært gjort i flere PRTer, uten at dette er fanget opp av 1325-studien, som måler PRT-ens virksomhet i et avgrenset tidsrom. Dens måleverktøy framstår allikevel som hensiktsmessig for å gi et totalbilde av PRT-ens virksomhet på dette feltet på et gitt tidspunkt. Ved siden av de nevnte punktene (altså gender advisor, gender focal point-nettverk og kunnskap om SR 1325) måler studien også bevissthet om forskjeller i situasjonen for lokale kvinner og menn. Videre ser den på om PRT-en bruker resolusjonen strategisk for å håndtere forskjeller i situasjonen for lokale kvinner og menn, om den har regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner, og om den bruker resolusjonen til økt troppebeskyttelse, liaison, etterretning, mandattolkning og utførelse. Samlet framstår disse parameterne som et godt verktøy for å måle implementeringen av genderperspektivet i PRT-en. 55 Intervju med Lars Huse, januar 2012 Intervju med Arne Opperud, november 2011. I PRT-ens retningslinjer står det: «The PRT will outline a gender strategy and apply it to all PRT activities.» Provincial Reconstruction Team Meymaneh’s guidelines 1st Edition (2007-05-01). Leader Group, PRT Meymaneh, ISAF, Afghanistan (Unclassified but Sensitive). 56 28 Struktur for kapitlet Framstillingen nedenunder følger strukturen i 1325-studien.57 Kapitlet vil først beskrive situasjonen i PRT-området, dets mandat og organisasjon. Deretter følger en redegjørelse for representasjon og 1325. Representasjon handler om involvering av menn og kvinner i NATOoperasjoner. Intern representasjon dreier seg først og fremst om bemanningspolicyer og like muligheter, slik som å forbedre balansen mellom menn og kvinner i den militære organisasjonen. Ekstern representasjon handler om hvordan operasjonene utføres når det gjelder liaison, informasjon og støtte vis-à-vis befolkningen og samarbeidspartnerne i ansvarsområdet. Et eksempel kan være om misjonene regelmessig har kontakt med kvinneorganisasjoner. Etter dette analyseres integrering og SR 1325. Integrering har å gjøre med de ulike komponentene som utgjør prosessen med å oppnå de ønskede resultatene, slik de er beskrevet i mandatet. Intern integrering dreier seg om organisering av misjoner og operasjoner: trening, analyse, planlegging, rapportering, evaluering og policy-utvikling. Ekstern integrering handler om mandattolking og utøvelse: hvordan de viktigste oppdragene velges ut og prioriteres, og settes ut i livet. Det omhandler også tilpasning til lokale utviklinger. Til sist gjennomgås punktene lederskap og ekspertfunksjoner. Situasjonen i PRT-området, PRT-ens mandat og organisasjon Norge deltar i den NATO-ledede operasjonen i Afghanistan med omtrent 520 norske soldater og offiserer.58 Kommandostrukturen for styrkene er fra ISAF HQ, via IJC, via den tyskledede Regional Command North (RC[N]), til PRT Meymaneh og PRT Mazar-e Sharif. Den norske og den svenske PRT-en er to av fem PRT-er som sorterer under RC(N). Begge mottar samtidig ordre fra hovedkvarteret for ledelsen av operasjonene i hjemlandet (dette er for Norges vedkommende FOH). På slutten av 2001 deployerte Norge sine første styrker til Afghanistan til støtte for Operation Enduring Freedom. I 2004 sendte vi vårt første bidrag på 25 personer til PRT Meymaneh (PRT MMN), som da var under britisk ledelse. Norge tok over lederansvaret året etter, og antallet nordmenn i PRT-en ble fordoblet. I 2006 ble PRT-en av sikkerhetsgrunner flyttet ut av Meymaneh by til en leir utenfor byen. Nordmenn bekler stillinger i en rekke andre militære enheter i Afghanistan, men Meymaneh er vårt hovedbidrag. PRT MMN er en av totalt 28 i Afghanistan. PRT-en er en tverrdepartementell organisasjon hvor også personell fra Utenriksdepartementet og Politiet inngår.59 Dens ansvarsområde er Faryab-provinsen, lokalisert nordvest i Afghanistan, hvor Meymaneh er provinshovedstad. Usbekere utgjør litt over halvparten av befolkningen. Også tajiker, pashtunere og turkmenere bor i området. Faryabprovinsen er tradisjonelt et jordbrukssamfunn, noe som har gjort området sårbart for langvarige tørkeperioder i de senere år. Folks liv er preget av økonomisk usikkerhet og fattigdom. Samfunnet er preget av analfabetisme og mangel på helsefasiliteter. Kvinner lever i omgivelser preget av trusler og begrensninger i deres deltakelse i offentlig liv og i deres muligheter til å nyte godt av menneskerettighetene.60 Norske PRT-styrker skal bidra til å stabilisere sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. At Norge har PRT-ansvaret i Faryab-provinsen, innebærer at norske styrker har hovedansvaret for å støtte den afghanske hæren (ANA) og afghansk politi (ANP) med opprørsbekjempelse 57 Én unntakelse er gjort fra denne strukturen, ved at PRT-ens situasjon og dens mandat og organisasjon er presentert i samme inndeling. 58 Kilde: Innsats, annonse for Forsvaret, Forsvarets mediesenter 2012 59 Utenriksdepartementets personell er ikke under PRT-sjefens kommando. 60 Olsson et al. (2009:84,85) 29 (COIN) i området. PRT-ens hovedoppgave per i dag er mentoring og partnering (Berg Harpviken 2011:14). Da Norge sendte sine første tropper til Meymaneh, var det ikke opprør i Faryab-provinsen. Sikkerhetsproblemene var da relatert til lokale og regionale krigsherrer (Ibid.:12). I 2007 begynte sikkerheten å bli kraftig underminert. Dette var særlig knyttet til motstandernes bruk av IED-er (hjemmelagede bomber). I 2006 innførte forsvarsalliansen en såkalt «helhetlig sivil-militær tilnærming». Dette skulle innebære en tettere integrering av utvikling, styresett og militær strategi (Suhrke 2011:24). I 2008 ble det imidlertid gitt klare politiske føringer til den norske PRT-en om at den sivile og militære innsatsen skulle holdes klart adskilt (Harpviken 2011:10). Skillet blir stadig debattert, noe som også gjør seg gjeldende i intervjuene i denne studien. Siden 2009 har beskyttelse av sivile vært et uttalt operativt mål for ISAF (Ravndal og Kjeksrud 2011). Intern representasjon Dette punktet dreier seg først og fremst om bemanningspolicyer og like muligheter, slik som å forbedre balansen mellom menn og kvinner i den militære organisasjonen. Når det gjelder intern representasjon i PRT 17, var antallet kvinnelige soldater ca. 7 prosent.61 Det var fem til seks kvinner i staben.62 PRT-en hadde ingen kvinnelige tolker. Høyest grad på kvinne var major. Det var ingen kvinner i ledelsen for PRT-en.63 Gender field advisor PRT 17 er et kjerneintervjuobjekt i studien. Hun er siste ledd av dem som har vært ute, og var den første som hadde denne rollen i full stilling. Gender field advisoren vurderer det som viktig å ha kvinner med i nøkkelstillinger, som i Telemark Bataljon, og også i MOT-lag: «For å få til dette må flere kvinner rekrutteres til Forsvaret, og man må sørge for å beholde dem», sier hun. Gender field advisor PRT 14, som altså er forsker ved FFI, mener at det er behov for en kulturendring i Forsvarets organisasjon for å nå målene om implementering av SR 1325 i utenlandsoperasjoner. Han sier: «Forsvaret må slippe kvinner mer inn i organisasjonen, i operative stillinger. Koble det vekk fra klassisk likestilling. Likestilling er et virkemiddel som må benyttes aktivt for å lykkes, men det er ikke alt. Gender er å få fokus på kulturforståelse, operativ nytteeffekt, tilgang til mer informasjon. Virkemiddel er blant andre likestilling, og å anvende kvinner som velger Forsvaret på en annen måte enn det er vanlig i dag: sette dem i operative stillinger, heller enn stabsstillinger. For å få til dette trengs kulturendring i egen organisasjon.» Ekstern representasjon Dette punktet handler om hvordan operasjonene utføres når det gjelder liaison, informasjon og støtte vis-à-vis befolkningen og samarbeidspartnerne i ansvarsområdet. Gender field advisor PRT 17 beskriver sin virksomhet slik: • Det ble utført KLE (Key Leader Engagement) i Meymaneh by og i landsbyer, blant både menn og kvinner. 61 Informasjon fra Team 1, AFA-land, Elverum PRT 17 hadde seks kvinner de første tre månedene, fem de siste tre månedene. Tallet inkluderer også veterinæren, som var en del av staben. Hvorvidt veterinær har vært del av organisasjonen, varierer noe. 63 Alle opplysningene, bortsett fra prosenttallet kvinner, er oppgitt i e-post fra Lars Huse, 6. februar 2011. 62 30 • Det ble opprettet et team med samme funksjon som et MET-team. Dette teamet reiste ut sammen med forskjellige enheter, som hovedsakelig bestod av menn. • Sentralt sto i gender field advisorens arbeid sto å knytte GIRoA til den kvinnelige befolkningen og å støtte Provincial Department of Women Affairs (som assisterer GIRoA i å nå målet om Governance og Transition). • Gender field advisoren samarbeidet med og deltok i koordineringen av sivile organisasjoner om potensielle prosjekter. • Å støtte kvinnelige politioffiserer var også en viktig del av arbeidet. «Da de andre PRT-enhetene bare er minimalt involvert med de afghanske kvinnene, er METteamet en effektiv måte å engasjere halvparten av befolkningen på når det gjelder å innhente og spre informasjon», sier gender field advisoren. «Et slikt team er ett av flere verktøy sjef PRT kan bruke.» 64 Hun forteller at man snakker med lokalbefolkningen for å få til samarbeid og sikkerhet, og for å få en mer personlig forståelse av hverdagslivet til folk i Faryabprovinsen. «Det viktigste som anvendelsen av genderperspektiv har bidratt med, er at man får et større totalbilde av enkelte områder, mer korrekt informasjon og flere kilder», sier gender field advisoren. Man får oversikt over situasjonen i landsbyen på en helt annen måte enn om man snakker kun med menn. «Kvinnene snakker lettere om problemene i landsbyen. De har ikke så mange agendaer som mennene har, politisk sett. Kvinnene er også mer opptatt av sikkerheten i landsbyen. Teamet får også gitt informasjon om hva PRT-en gjør, hvorfor den er der. En egen kanal inn til kvinnene er nødvendig, for de holdes ofte utenfor mennenes verden», framholder gender field advisoren. Gender field advisoren sier: «Det er svært viktig at vi samarbeider med sivile organisasjoner. Det er mange oppgaver, og vi kan ikke løse dem selv, men vi kan legge til rette for at de som arbeider med disse sakene, jobber sammen, at de kommer i kontakt med hverandre og drøfter felles utfordringer.» Dette temaet analyseres mer utførlig senere i kapitlet. Gender field advisoren forteller: «I ANP i Faryab er det 39 kvinnelige politioffiserer. Mange av dem blir banket opp. Men de fortsetter. Vi tok med flere av kvinnene til Mazar-e Sharif på de store shuraene der oppe. Vi samarbeidet med de norske gender-politikvinnene, som jobbet tett med disse politikvinnene.»65 Gender field advisor PRT 17 sier at hun synes det er vanskelig å gi en mal, og si: «Dette fungerer», fordi hva som er best egnet framgangsmåte, varierer fra provins til provins, og også internt i provinsen. «Men generelt bør man finne en måte å gå fram på som tar vare på dem man skal snakke med», slår hun fast. «Det er viktig å kjenne til grunnleggende ting om kulturen før operasjonen i et område begynner. For eksempel er det viktig å få tillatelse fra landsbyens eldste, som er landsbyhøvdingen, til å snakke med landsbyboerne. Da gjør man sjelden noe feil», sier hun. «Når det gjelder kvinnenes rolle, bør man ikke undervurdere deres posisjon i hjemmet. Mange av PRT-ens tolker ga lønna direkte til moren sin», forteller gender field advisoren. «Ofte blir det sagt at man ikke bør snakke med kvinnene i Afghanistan. Det er den enkleste løsningen, men langsiktig er det hårreisende bare å godta denne framstillingen», 64 Som nevnt hadde ikke PRT 17 et MET-team, men et team med samme funksjon som et slikt team. For enkelthets skyld omtales teamet her som «MET-teamet». 65 Norsk politi har politirådgivere stasjonert i Meymaneh. Disse mentorerer afghansk politi innenfor blant annet kvinneprosjekter (Norsk politi i internasjonale operasjoner, Norges Forsvar 1/11). 31 sier hun: «Vi bør se på hvordan et MOT-lag jobber i dag. De er i et begrenset område over tid, snakker med befolkningen, følger opp lokalt politi, gir informasjon og får informasjon. Dette er det et MET-lag også kan og bør gjøre. PRT-en vil ved hjelp av et slikt team få et bedre bilde av hva som skjer i området samt kunne bidra med informasjon til befolkningen», sier hun. Gender field advisoren forteller hvordan et MET-lag kan nå fram til kvinnene: «Ett eksempel er en landsby vi besøkte, og jeg fikk vite at kvinnene ikke likte politiet der. Politiet gjorde en god jobb, men kvinnene ville overhodet ikke snakket med politiet, siden det ikke var noen kvinnelige politibetjenter. Denne informasjonen ga jeg videre til politiet i hovedkvarteret i Meymaneh som skulle forsøke å få kvinnelige politibetjenter ut til denne landsbyen. Denne informasjonen hadde vi ikke fått om vi ikke pratet med kvinnene i landsbyen, og det ville derfor være vanskelig å kunne bidra med noen hjelp til dette siden vi ikke visste noe.» Gender field advisor PRT 17 kommenterer hvordan hun vurderer sine amerikanske og svenske kollegers profil på genderfeltet i Afghanistan. Hun stiller seg skeptisk til noe av det hun har sett av framgangsmåter overfor lokale kvinner fra amerikansk side: «Etter min erfaring får vi mer opplæring i kulturforståelse og grunnleggende ting om landet før vi reiser ut, enn amerikanerne. Samtidig har jeg erfart at vi er bedre rustet og trent til å gjøre den jobben ute når vi kommer ned. Jeg erfarte at amerikanerne ‘buste’ mer på og derfor kunne gjøre flere feil. Vi er kanskje litt mer forsiktige i starten når vi skal prate med menneskene i landsbyene.». Gender field advisor PRT 17 mener vi kan ta etter det svenske forbildet med MET-team: «Svenskene har et mer etablert nettverk og opptrening innen gender, og etter det jeg vet, så er dette bedre implementert i pre-deployment-treningen. Det at de kjører METlag allerede fra oppstarten, viser jo at de er lenger fremme.»66 Også Lars Huse, sjef PRT 17, understreker betydningen av å sette seg inn i lokal kultur. Huse mener at man i oppsetningen hjemme, og i opplæringen generelt, må bli bevisst at det er ulike kulturer og tradisjoner. Man må forstå at kvinner ikke har samme posisjon i Afghanistan som kvinner i Norge. «Men det er ikke sikkert de er så lavt på stigen som vi tror heller», hevder han. «I det afghanske hjemmet er det ofte kvinnene som regjerer. Når mannen kommer med lønningen, går den til kvinnen, som passer på budsjettet. Så det er ikke bestandig så ille som vi kanskje vil ha det til», sier Huse. «Informasjon dreier seg ikke bare om sikkerhet. Det handler om hva man ønsker, med hensyn til utvikling», påpeker Huse. Det handler om styresett, og ikke minst om oppdragelsen av kommende generasjoner. Oppdragelsen er kvinnene ansvarlige for, ikke minst i Afghanistan: «Hvis du kan påvirke kvinnene til å være en aktiv del av sin egen situasjon, er det positivt», sier Huse. «Vi må være med på å bygge landet på bred basis, ikke bare militært, med å slåss med geværer, men på andre måter også. Kvinnene er viktige, for de sitter på mye informasjon, og kvinnene kan komme med sine meninger.» Sjef PRT 15, Rune Solberg, forklarer hvordan han oppfatter lokale kvinners kulturelle stilling og sikkerhetssituasjon i Afghanistan: 66 Intervju med gender field advisor PRT 17, januar 2012 32 «Man er opptatt av at man skal klare å gjøre noe med sikkerhetssituasjonen for afghanske damer. Men sikkerhetssituasjonen for damer i Afghanistan er ikke noe annerledes enn sikkerhetssituasjonen for afghanske menn eller barn. Situasjonen der kan ikke sammenlignes med for eksempel afrikanske land, der det er seksualisert vold og sånn, for de har en kultur som ikke tillater det.» Ifølge Solberg er det mange ting som er bra ved den afghanske kulturen: «På den annen side er jo kvinnens situasjon i samfunnet trasig, sett fra vår synsvinkel, og sikkert fra hennes også, det at hun er en ikke-sak, en ikke-person. Det er mannslinja som er utgangspunktet. Hun er bare til for å fø unger og stelle heimen … Når man opererer i Afghanistan, er det særdeles viktig å erkjenne og anerkjenne kulturen. Det vi gjorde, var at vi gikk til provinsguvernøren hver gang. Og sa at vi ønsker å gjøre sånn, og fikk tillatelse til det … Hadde det vært en situasjon der sikkerheten til kvinnene sto på spill, hadde det vært helt annerledes, der hadde vi nok hatt en viktigere rolle å spille. Jeg føler at hele det med Afghanistan er på en måte litt søkt, men allikevel viktig, fordi kvinnens posisjon er som den er i Afghanistan. Vi kan være med å påvirke – ikke pushe, men vi kan vise hvordan vi behandler våre kvinner.» FET-/MET-team Det var Rune Solberg som i 2010 første gang oppfordret Forsvaret til å institusjonalisere bruken av kvinneteam i våre operasjoner i Afghanistan.67 Bakgrunnen var at behovet for å nå ut til den kvinnelige delen av befolkningen i operasjonsområdet inntil da hadde vært for dårlig ivaretatt. Han forteller om hva som fikk ham til å ta initiativ til gender field advisor i fulltidsstilling og et eget kvinneteam: «Jeg registrerte at det kom en FN-resolusjon, og at forsvarsministeren og utenriksministeren uttalte seg om den i positive ordelag. Forsvarsministeren mente at dette var viktig, og at det traff oss i Afghanistan. Så leste jeg noen forskningsrapporter der man hadde studert blant annet den norske PRT-en.68 Og den norske PRT-en fikk jo nesten strykkarakter i forhold til å etterleve intensjonene i 1325. Da begynte jeg å tenke: ‘Det her vil jo skje med meg også, om jeg ikke gjør noen ting.’ Da sendte jeg noen mailer til brigadestaben. De måtte ta det her videre, jeg ba om å få etablert et ‘Female Engagement Team’, og at stillingen som gender field advisor måtte tilsettes i en 100 prosent stilling, ikke løsrives fra operasjonsanalytikeren … Men jeg må si at personlig mener jeg ikke at dette er så viktig. Det er ikke sånn at om vi fikser det her, så blir nødvendigvis Afghanistan en bedre plass å være.» Solberg fortsetter: «Jeg tenker at hvis jeg skal få operasjonalisert disse ideene, så tror jeg jeg kan gjøre det best ved å dra ut der kvinnene er, og snakke med dem. Ikke først og fremst for å få 67 Rune Solberg stilet i 2010 memoet Etablering av «Female Engagement Team» i det norske PRT-et i Afghanistan til sine militære overordnede (Internt memo til Brig N / Brig ledelse/G-1). «På grunn av kulturens egenart i et land som Afghanistan er det avgjørende å ha med kvinner i teamene for å få snakke med lokale kvinner», understreket han i memoet. Solberg har senere oppsummert med at blandede team kan synes å være best egnet. Etter hans oppfatning bør teamene brukes slik at mannlig personell beskytter kvinnene i patruljen, men på avstand. For eksempel ved at mennene blir stående utenfor huset, mens kvinnene går inn og snakker med kvinnene der. Dette var praksisen i PRT 17. 68 En av rapportene det siktes til, er 1325-studien. 33 sikkerhetsrelatert informasjon, men det kan jo være et biprodukt. Budskapet mitt fra jeg sendte den første mailen til Brigade Nord mens jeg var i Norge, var at utviklingen i Afghanistan gjøres på menns premisser. For det er alltid de som bli lyttet til. Det er de som får komme med sitt budskap, med sine ønsker, og med sine håp. Men det er ingen, i alle fall i PRT Meymaneh, eller i Faryab, som verken snakker med eller lytter til hva kvinnene mener eller ønsker. Det jeg ba om, var å få etablert et female engagement team som jeg kunne ta med meg ut der vi gjennomførte operasjoner eller der vi var, slik at vi kunne ha kvinne-shuraer, der de tillot det, på samme måte som vi hadde shuraer med mannfolk. FET-teamet fikk jeg aldri ressurser til – men jeg etablerte allikevel et team på ’adhoc’-basis. Men det var ikke så enkelt, for de hadde dobbeltfunksjoner. De var skyttere og sykepleiere, og sånn. Å komponere et sånt lag krever mye. Det ble bare adhocsammensatt, og bare brukt i nærområdet, det vil si i Meymaneh by.» Solberg forteller at PRT-en han ledet, hadde en seanse i Ghalbara der man etablerte en medcap (en sanitetsstasjon). Militært personell, sammen med afghanske leger fra det afghanske sykehuset i Meymaneh, etablerte en sykestue over to døgn. De etablerte en herreavdeling og en kvinneavdeling. Det kom ingen kvinner. Solberg antar at de ikke fikk lov til å forlate hjemmet og gå bort dit, heller ikke i følge med sine ektemenn. Dette syntes han var litt skuffende. Han nevner tilfellet som et eksempel på at man prøvde å gjøre noe ute på landsbygda. Leder for operasjonen var helseministeren i Faryab. «Poenget med turen var at helseministeren ville bygge et sykehus. Og det er kjernen i budskapet mitt», sier Solberg; «vi må ansvarliggjøre afghanerne. Hvis myndighetene klarer å framstå som interesserte og villige og effektive, at det er de som faktisk er med på å bedre livskvaliteten til de ute på landsbygda, og spesielt i de pashtunske områdene, så vil vi oppnå mye», resonnerer han. Og forklarer: «Med FET-teamet hadde jeg tro på at det var mulig å få kvinnene i tale, og det gjorde vi også. Jeg satte sammen et lag på til sammen var det vel åtte kvinner, med en kvinnelig lagfører, og en tolk. Det er det som er det viktige, at du har noen som kan sitte i et rom sammen med bare kvinner, og snakke kvinne til kvinne. Og da må du ha en sjef og en god tolk. Resten kunne for så vidt ha vært mannfolk. Det gikk på rundgang. De fikk noen oppdrag: å opprette kontakt med kvinner i Maymaneh by, de var på sykehus, ungdomsskole og kvinneskole. Det var de tre institusjonene de besøkte. I tillegg til at de patruljerte i Meymaneh by og stanset og snakket med folk. Men det var jo så spennende og nytt, dette her, å se kvinner i uniform så det var bare mannfolk som stoppet. Men på institusjonene var det stor interesse og åpenhet, vil jeg si, og de satte seg ned og snakket. Vi hadde førstehjelpskurs, for eksempel.» Solberg beskriver sin rolle som PRT-sjef som å bidra til å gjøre den afghanske hæren og det afghanske politiet så bra som mulig, så fort som mulig. «Jeg prøvde å bruke ressursene mine til å promotere den afghanske regjeringen gjennom provinsmyndigheter og distriktsguvernøren», sier han. Solberg klarer ikke helt å se hvordan PRT-ledelsen, når den planla operasjoner sammen med den afghanske hæren, skulle kunne dratt særlig nytte av gender advisoren. Han anser det for å være viktigere med dialogene som PRT-en prøvde å skape, der man fortalte om hvordan kvinner har det i Norge: «Vi prøver å gi dem innsikt i ’hva er demokrati’.» Solberg hevder at det er stor kulturforskjell mellom de svenske og oss. Han forteller at han snakket med den svenske PRT-sjefen. «Det virker som om gendersatsing er mer institusjonalisert der», sier han. «Her blir man fort kontroversiell hvis man tar tak og prøver å 34 gjøre noe med det. Det er skuffende … Det er bra at Annexet69 er kommet, men det hjelper ikke hvis ikke nasjonen virkeliggjør det», legger han til. PRT 17 er den første kontingenten som har hatt en fulltids gender field advisor. Sjef plan/operasjoner anbefalte opprettelsen av denne stillingen. Han hevder det har vært nyttig å ha en kvinnelig gender field advisor i full stilling, men at det opprinnelig var meningen at man skulle hatt en mannlig rådgiver i 20 prosent stilling. Han sier: «Jeg mener det er rimelig å sammenligne Norge og Sverige på gender. Jeg tror ikke Norge kommer så bra ut i den sammenheng. Det vi har gjort på genderfeltet, er fordi vi har hatt nytte av det, det er ikke på grunn av det overordnede fokuset på FNresolusjon 1325. Genderperspektivet har blitt en motesak som implementeres ovenfra. Forsvaret har ikke lagt nok vekt på å få soldatene til å forstå at det er avgjørende å nå fram med informasjon til hele befolkningen i Afghanistan og at det er nødvendig å kunne hente inn informasjon fra hele befolkningen i landet, da det gir en operativ effekt. Slik jeg ser det, mangler 1325-tenkningen forankring på bånn. Tidligere var gender advisor-stillingen lite attraktiv å søke på. Med et mer operativt fokus bør den kunne bli mer attraktiv for egnede kvinner. Gender field advisoren må ikke, men bør, være en kvinne».70 Intervjuene med de involverte gir inntrykk av at samarbeidet rundt gender fungerte godt i PRT 17, noe som ga gode resultater. «Men man skal være varsom med å dyrke dette med gender for ekstremt», sier Lars Huse. Hvordan og hvorvidt aspektet kommer inn, avhenger av hvor man opererer. Han anbefaler å ha en MET-løsning, slik svenskene har. «Så går man ut i en operasjon, har en shura i en landsby. De fire kvinnene dette teamet har, får snakke med kvinnene, så snakker mennene med mennene.» Ifølge Huse har FET-teamene noen begrensninger. Brukes denne løsningen, trengs ganske mange team. «Det er ikke sikkert man får tak i så mange kvinner som er villige til å inngå i sånne team», sier han. Ulempen med sånne team er også at bruken må være planlagt på forhånd. Teamet må kunne brukes spontant, ved behov, når PRT-sjefen trenger noen på stedet i operasjonen. Derfor er det greit å ha noen kvinner i avdelingen som er spesielt trent for denne typen oppdrag. «Grunnen til at METløsningen er best», sier Huse, «er at den typen team er tilgjengelig, kan følge med på adhocmøtene, og kan passe på seg selv. Da har man både menn og kvinner med på laget som kan snakke med begge halvparter. Men alt er et spørsmål om økonomi. Om MET-team skal prioriteres, må PRT-sjefen vite hva det skal brukes til. Er det viktigere å ha slik kapasitet enn å ha en geværmann til? Hva gir mest effekt mot oppdraget? Huse framholder: «Vi må snakke om hva er det egentlig vi ønsker å oppnå med gender i operasjonene våre, ikke innføre det for å innføre det, men hva er effekten å ta ut på det? Når vi er enige om effekten, da kan vi begynne å kle på organisasjonen og strukturen. Når vi har identifisert det effektbehovet vi har.» Her er Huse inne på noe som framstår som et kjernespørsmål i Forsvarets ledelses håndtering av genderspørsmålet, nemlig liten konkretisering av hva man ønsker å oppnå. Hvilken effekt ønsker man å ta ut på gender som bidrar til oppdraget? 69 Annex X – Gender er et tillegg til selve hovedordren til ISAF, og har som mål å gjøre GIRoA i stand til å fortsette sin genderstrategi uten ISAFs støtte. Birgith Andreassen, Elin Rørvik og Catarina Ruud fikk dette annekset i stand. 70 Intervju med sjef plan/operasjoner PRT 17, januar 2012 35 «Da kan vi velge tilnærmingen at vi skal snakke med afghanske kvinner på gata. Jeg tror ikke det er noe mål i seg sjøl. Det er en bieffekt at du kan snakke med dem også. Det det dreier seg om er at man sørger for at de kvinnene som sitter i posisjon får muligheten til å benytte posisjonen sin. For det er en del kvinner som har fått ulike maktposisjoner. Disse kvinnene må støttes, så de får muligheten til å ytre kvinners meninger i provinsen. Det neste er at vi må sørge for at afghanske sikkerhetsstyrker begynner å respektere kvinner og menn så likt som overhodet mulig, både de i egne rekker, og de de møter på gata. Da må du ha kvinnelig gender advisor som kan delta i kvinnelige shuraer. Det viktige er at alle i PRT-en har en grunnholdning til dette med gender. For eksempel når jeg har en samtale med en kvinnelig counterpart, at jeg sier til mine folk, hør nå, lytt nå til det hun sier. Det kan hende hun har noe å komme med. Det dreier seg om bevisstgjøring. Det skjer gjennom hvilken holdning du tar med deg, hva du har tenkt på hjemme». «Det har kommet en del mennesker under oppsetting og snakket om gender og dratt fram en sånn 1325 powerpoint», sier Huse. «Men nøkkelen her er hva vi kan lære av praktiske erfaringer. Vi må komme bort fra powerpointtjenesten, og begynne å snakke om hvordan man gjør dette her.» Som en oppsummering: Informanter i denne studien kommer med konkrete eksempler på hvordan genderperspektivet har vært nyttig i deres virke. Særlig legger man vekt på betydningen av å nå ut til hele befolkningen for å hente inn og spre informasjon. Det framholdes også som et gode i seg selv at afghanske kvinner kommer til orde, for eksempel ved at PRT-en støtter opp om deres deltakelse i shuraer. Gender field advisorenes rolle i PRTen opp igjennom årene har variert fra tilnærmet ingen aktivitet på genderområdet, til en offiser i full stilling med mye aktivitet i PRT 17. Denne offiseren har fungert både som PRT-sjefens rådgiver og inngått i et MET-team. Alle de intervjuede gir uttrykk for at MET-team er å foretrekke framfor rene kvinneteam. Gender field advisor PRT 17 framholder den svenske MET-modellen som best egnet. En viss kritikk overfor amerikanske kolleger er å spore hos denne offiseren. Hun understreker, som flere av sine kolleger, betydningen av å sette seg inn i lokal kultur. Det at PRT 17 har hatt et fungerende MET-team er resultat av PRT-sjefenes engasjement. Teamet ble etablert på adhocbasis. Når PRT-sjefene uttaler seg om nytten av genderperspektivet, understreker de at gender er en liten, men viktig del av PRT-ens virksomhet. PRT-sjefene etterspør operasjonalisering av genderperspektivet. De hevder at en konkretisering av mål og midler må til fra høyere militære myndigheter. En av PRT-sjefene understreker at alle i PRT-en bør ha «en grunnholdning til dette med gender», en bevisstgjøring han mener må skje allerede før man reiser hjemmefra. Sivilt–militært samarbeid Mandatet å etablere kontakt og samvirke med kvinner i den afghanske befolkningen gjelder også ut over rammen av sivilt–militært samarbeid (CIMIC). Slik virksomhet er en oppgave innen rammen av alt samvirke / all liasion og all sikkerhetsanalyse, påpeker Linda Johansson ved Nordic Centre for Gender in Military Operations. Johansson henviser til et sentralt dokument hvor dette står beskrevet.71 Blant annet skal styrkene gjennom Key Leader Engagement og målrettede informasjonskampanjer søke å knytte den afghanske kvinnelige befolkningen til landets regjering og involvere dem i regjeringens arbeid med sikkerhet, utvikling og samfunnsstyre. Fokuset på kvinners delaktighet i arbeidet med 71 FRAGO 507-2010 – FEMALE ENGAGEMENT SUPPORT TO GOVERNMENT OF ISLAMIC REPUBLIC OF AFGHANISTAN, datert 30. september 2010. 36 sikkerhetsoperasjoner gjenfinnes også i andre dokumenter som skal styre PRT-enes virksomhet.72 Flere av de intervjuede uttrykker likevel at de opplever det som problematisk å følge disse retningslinjene. En kjernevirksomhet i PRT-konseptet er å støtte sivilbefolkningen. Men norsk politikk er at det sivile og det militære skal holdes adskilt, samtidig med at Annex X og Engagement with Afghan Females Directive73 foreskriver utstrakt bruk av sivilt–militært samarbeid. En gender field advisor luftet sin bekymring om den krysspress-situasjonen man dermed opplever å stå ovenfor slik: «Så lenge PRT-en ikke har lov til å drive den typen CIMIC-virksomhet som dette innebærer, er det et problem at man samtidig oppfordres til det motsatte.»74 Arne Opperud, sjef PRT 8 og nåværende sjef Krigsskolen, mener løsningen på dette problemet ligger i å fravike den nåværende policyen, hvor det er et skarpt skille mellom sivilt og militært arbeid. Han anbefaler at det etableres en instans som samordner virksomheten. Opperud sier: «Det er problematisk at det er et skille mellom det militære og sivile i PRT-en. At ikke Forsvaret kan gjøre en del av disse tingene sammen med sivile. Her hjemme har vi en oppvåkning etter 22. juli på å se militærressurser sammen med sivile ressurser for å håndtere nye trusler. På samme måte som vi ser sivilt militært samarbeid i sammenheng hjemme, må vi også se på det ute. Det vil styrke innsatsen, øke koordineringen, og det vil lette alt arbeidet hvis alle nivåer sier at det er greit. Nå er det ikke greit, og da – siden det er behov for det – blir det gjort litt sånn under cover. I stedet for å si at dette er riktig og viktig, la oss gjøre det. Dette å se ting i sammenheng gjelder også her hjemme. Offiserene må kjenne mer til diplomatiet. Derfor har vi her på Krigsskolen satt i gang et opplegg der diplomater kommer og underviser oss her. Og jeg tror diplomataspiranter også bør ha et opplegg for å forstå hva offisersyrket er, og hva militærmakten kan.»75 På den annen side er forskerne Arne Strand og Torunn Wimpelmann ved CMI blant Afghanistan-ekspertene som stiller seg kritisk til at Forsvarets folk utfordrer det sivil–militære skillet. De argumenterer for at militært–sivilt samarbeid er til skade, heller enn til gagn for sivilbefolkningen.76 Fra NGO-enes side er et av hovedankepunktene at uklare skillelinjer mellom sivil og militær innsats gjør deres medarbeidere til angrepsmål for opprørere. NGOene framholder også at Forsvaret bør overlate et felt hvor de har begrenset erfaring, til NGOene, som er spesialisert på u-hjelp og utviklingsarbeid.77 Et tredje standpunkt representeres av blant andre journalist Anders Sømme Hammer, som hevder at så vel militær tilstedeværelse som NGO-enes virksomhet har uheldig innvirkning på utviklingen i Afghanistan.78 Her ser ulike virkelighetsoppfatninger ut til å stå mot hverandre. Gender field advisor PRT 17 beskriver hvordan MET-teamet hun inngikk i, fungerte som bindeledd mellom kvinner i landsbyene og i en kvinne-shura i en by. Hun anser det for å være 72 COMISAF’s COUNTERINSURGENCY, samt Bi-SC Directive 40-1 INTEGRATING UNSCR 1325 (2. sept. 2009) 73 HQ ISAF FRAGO 123-2010 ENCLOSURE 1, datert 31. mai 2010 74 Intervju med gender field advisor, oktober 2011 75 Intervju med Arne Opperud, november 2011 76 Forskerne viser blant annet til Fishstein og Wilder (2012) som støtte for sitt syn. 77 Hellum (2009) 78 Intervju med Anders Sømme Hammer, februar 2012 37 viktig med sivilt–militært samarbeid, og forteller at teamet samarbeidet med sivile hjelpeorganisasjoner, blant annet U.S. Aid. Teamet besøkte sykehus og skoler. Informasjonen fra disse besøkene tok teamet med til shuraen inne i byen. Gender field advisoren sier: «Vi driver jo CIMIC, mange gjør det. Det kan være en fordel å vite hva NGO-ene gjør, og vi kan bidra med informasjonen vi får fra landsbyene der ute. Det vi ser og erfarer der ute, kan NGO-ene dra nytte av, og motsatt. Jeg forstår ikke at det skal være et så stort problem. Det er mange som bekymrer seg når det gjelder skillet sivil–militær. Og det er viktig at vi skiller. Men MOT-lagene snakker jo med mange lag av befolkningen. Selvfølgelig, noe av hensikten er å innhente informasjon. Men også å kunne gi informasjon. Vi gjør jo det, og det har vi gjort siden vi begynte med PRT-en. Hvorfor skulle vi ikke gjøre det også overfor kvinnene?» Selv om mennene får informasjon, får ikke så ofte kvinnene det, ifølge gender field advisoren. Hun tror man kan vinne mye på å få en egen kanal til kvinnene, noe som gir et bedre totalbilde for styrkene. «Når man utfører operasjoner, vet man da bedre hva man har å forholde seg til, slik at man kan hjelpe sivilbefolkningen best mulig mot opprørerne», sier hun. Og fortsetter: «Jeg tenker også at hvis vi skal skille de to tingene. OK, vi skal ut, krige, og det er kun det vi skal fokusere på. Men hvis vi ikke vet hvilke prosjekter som pågår hvor, kan vi plutselig risikere at de sivile organisasjonene er midt i en stridstrekant. Jeg kan se at man skal være forsiktig med CIMIC, men i alle fall det å prate sammen i camp, og fortelle hverandre hva gjør dere, hva gjør vi, kan ikke være annet enn nyttig for begge parter. Det er så utrolig mange hjelpeorganisasjoner. Det er altfor mange, alle gjør litt på sin kant. Det er et stort kaos, i mine øyne. Hvis de sivile hjelpeorganisasjonene hadde begynt å samarbeide seg imellom, hadde det hjulpet bra. Det føles som alle NGO-ene har hver sin agenda … .» PRT-en har ikke bistandsmidler. «Det MET-teamet gjør, er å formidle de mulighetene som finnes, og å knytte kvinnene i landsbyene opp mot regjeringen eller dem som styrer i Meymaneh by», sier gender field advisoren. «Kvinne-shurane som MET-teamet satte i gang, besto av mektige kvinner som gikk sammen og deretter snakket med guvernøren. Det var det som var målet med hele shuraen vi startet opp, og som fortsatt er virksom.» Gender field advisoren forteller om hvordan shuraen fungerte: «Etter hvert fikk vi orden på denne shuraen, og folk forsto at ‘greit, vi må samarbeide’. For der sitter kvinnene på hver sin side i forskjellige organisasjoner, og noen er regjeringsmedlemmer. Så skjønner de etter hvert at alle jobber litt med det samme, men på hver sin kant. De innså at de kunne samarbeide. Når vi så er ute i landsbyer, tar vi med oss informasjon om behov og meninger der, og presenterer det for shuraen.» Sjef plan/operasjoner PRT 17 kommenterer det sivil–militære skillet slik: «Vi respekterer at NGO-ene av ulike årsaker ikke kan og vil samarbeide med PRT-en. Vi skulle gjerne ha samordnet med sivile, men vi har også en nasjonal strategi som sier at dette ikke skal gjøres. Så da gjør vi det ikke. Vi har ikke hatt konkrete prosjekter som å bygge skole, brønn, shelter eller lignende. Det synes imidlertid å være en inkonsekvens her. Det kan synes som om det er større aksept for å 38 gjennomføre utviklingsprosjekter dersom det gjøres i et genderperspektiv. Det er ulogisk.»79 Oppsummering: PRT-en har altså ikke bistandsmidler, men deltar allikevel i en viss utstrekning i samordning av NGO-er og annen virksomhet som gjerne sorterer under betegnelsen CIMIC. Flere av intervjuobjektene på den militære siden ser det nåværende skillet mellom det sivile og det militære som problematisk. De opplever skillet som lite fruktbart, og mener det skaper økt risiko for flere parter, også for NGO-ene. Norske NGO-er og flere forskere hevder på den annen side at dagens policy er nødvendig, av hensyn både til sivilbefolkningen og NGO-enes medarbeidere. Her ser to virkelighetsoppfatninger ut til å stå mot hverandre. Intern integrering Dette punktet handler om organisering av misjoner og operasjoner: trening, analyse, planlegging, rapportering, evaluering og policy-utvikling. Rapportering Ledelsen for PRT-en har begynt å rapportere til FOH på gender, som en integrert del av ukerapportene fra Afghanistan. Gender skal også inngå i erfaringsrapportertene etter gjennomført oppdrag.80 PRT Meymaneh informerer om sin virksomhet til Forsvarets operative hovedkvarter. Forsvarets offentlige månedlige rapporter har syv punkter, hvorav ett omhandler kvinners situasjon. For desember 2011 står det for eksempel: «Perioden var preget av overlapping mellom avtroppende og påtroppende genderrådgiver i PRT Maimanah. Det ble gjennomført flere møter med kvinnelige politisoldater i Maimanah med hensikt å etablere et kontaktpunkt til den kvinnelige delen av det afghanske politiet.»81 Denne informasjonen fremkommer gjennom gender field advisorens ukerapporter. PRT-ledelsen/gender field advisor PRT 17 rapporterte også til RC(N) og IJC om misjoner, prosjekter og observasjoner ut ifra et genderperspektiv. Trening Det er viktig for dem som skal ut som gender field advisor, at de får kontakt med folk med operativ erfaring på området på forhånd. Gender field advisor PRT 17 sier at det i hennes tilfelle handlet mye om å ta seg fram på egen hånd. Hun hadde kontakt med kvinner som hadde jobbet i FET/MET-teams.82 «De i Forsvaret som har ansvar for gender, bør legge mer vekt på å koble folk som kan lære av hverandres konkrete erfaringer, og mindre vekt på teori», sier hun, og fortsetter: «Når det gjelder opplæring i organisasjonen, må man ha folk som har vært ute, som har truffet kvinnene, til å lære opp dem som skal ut. Som kan fortelle ‘se her, sånn gjør dere, dette fungerer, dette må dere være forsiktige med, og dette er måten å gjøre det på for å få tilgang til kvinnene’».83 Hun fortsetter: «Hvis du kommer med gender, FN resolusjon 1325, mange fine ord, tenker hærmennene: ’Ja vel, vi vil vite hvordan vi skal gjøre dette i praksis.’ Du må også 79 Intervju med sjef plan/operasjoner PRT 17, januar 2012 E-post fra Ole Anders Øje, Grpsj Intops J3 Land/FOH, 14. november, 2011 81 http://forsvaret.no/operasjoner/rapporter/maanedligerapporterafghanistan/Sider/M%C3%A5nedligrapport-desember-2011.aspx. 82 Gender field advisoren fikk opplæring av Linda Johansson og kvinnene som hadde vært med i FET i PRT 15, og av Anita Carroll. 83 I Forsvarsstaben ligger hovedansvaret for gendersatsingen på to personer, som begge er plassert på personalsiden. Genderseksjonen ved Forsvarets høgskole skal også støtte andre deler av Forsvarets organisasjon på dette feltet. 80 39 formidle hvorfor vi skal ha dette her. Men militære ledere trenger først og fremst å få vite hvordan gender skal gjøres i praksis, på et taktisk nivå. Anita Carroll brifet min stab. Dette var nyttig. Slike brifer burde vært obligatorisk. Det er nok smart å brife lederne først. For det drysser nedover. Det det gjelder nå, er å få snudd denne 1325orienteringen til å få folk til å forstå at dette kan være et operasjonelt verktøy. Det er jo selvfølgelig mest menn i militæret, og man må legge opp til at de forstår at dette er for alle, ikke for bare kvinnene. Mange forbinder 1325 bare med likestilling.» Her pekes det på en utfordring for Forsvaret; hvordan få den operative ledelsen til å se mulighetene som ligger i anvendelsen av et kjønnsperspektiv? Mange som deltar i internasjonale operasjoner, innser nytteverdien av for eksempel blandede team når de ser dem brukt i praksis. Likevel motsetter de seg implementering av SR 1325. Dette kan være fordi det har festet seg et bilde av at genderperspektivet er en mer eller mindre kamuflert måte å fremme likestilling i hjemlig organisasjon på, og at det innebærer en urettmessig tildeling av attraktive stillinger til kvinner. Denne oppfatningen ser ut til å være utbredt. Trolig spiller slike forestillinger inn på i hvilken grad implementering av genderperspektivet skjer eller ikke skjer (Ellingsen 2012). Pre-deployment-trening for MET-lag Gender field advisor PRT 17 synes PRT-en bør ha to eller tre kvinner i fulltidsstilling i et MET-lag, innbefattet en gender field advisor i plan/operasjon-seksjonen, og en kvinnelig tolk. «Per i dag får FET-teamet ikke pre-deployment-trening som lag. Det bør få samme type trening som et MOT-lag», sier gender field advisoren, «dette er essensielt for egen sikkerhet.» Hun forteller at U.S. Marines har ni ukers kurs for FET-teamene hvor de får kultur/språk og stridsteknikkopplæring, noe hun anser for å være bra. I kurset inngår trening i enkeltmannsferdigheter, kultur, språk, liaisonkurs for lagfører osv. «Dette er trening som et MOT-lag i dag har før det reiser ut. Det beste er å trene sammen med det laget man skal ut med som et MOT/MET-lag, så kan man i tillegg putte inn elementer som går på gender», anbefaler gender field advisoren. «MOT-lagene har allerede struktur. Her kan man putte inn kvinner, så får man et MET-team. Følg svenskenes eksempel her», er hennes anbefaling. De svenske MET-teamene plukkes ut samtidig med at de øvrige delene av troppene rekrutteres og utdannes som team i tre måneder med de øvrige MOT. MET er etter hennes erfaring det beste. Hun sier: «Det var jo det vi kjørte. Kristina og jeg satte oss på en bil, og gutta sto for beskyttelsen ute, mens vi gikk inn og snakket med kvinnene. Kjør mixed. Da kan du også snakke med mennene. Da er det flere muligheter. MET-teamet må være trent, de må jobbe sammen med lagene. Når det først smeller der ute, må du kunne bidra like mye som gutta.» Selv hadde hun og hennes MET-team ingen konkret pre-deployment-trening, men de hektet seg på andre enheter for å lære deres taktiske og tekniske prosedyrer. I tillegg fikk de vist seg fram slik at de andre enhetene så at MET-teamet kunne brukes i enheten som f.eks. en sikring. Det var ikke lagt opp noe program, de måtte finne ut ting selv. De fikk et FET-kurs i Mazar-e Sharif da de kom ned. Gender field advisoren understreker betydningen av kampferdigheter: «Vi som er gender field advisorer må være combat-fit, vise de andre at vi kan være en ressurs, ikke bare en stabsoffiser de må passe på.» Oppsummering: Forsvarets operative hovedkvarter har nå innført rapporteringsrutiner for PRT-en på gender. Disse rapportene brukes som grunnlag for Forsvarets offentlig 40 tilgjengelige månedsrapporter. Gender field advisor PRT 17 sier at trening av MET-team må skje på forhånd, noe som hittil ikke har vært tilfellet. Det er viktig at de som har konkret erfaring fra slike team, overfører sin kunnskap til dem som skal ut. Forsvaret bør sørge for at dette skjer i en annen grad enn hittil, hvor det har vært opp til den enkelte PRT-sjef eller gender field advisor å få i stand slik opplæring. Gender field advisor PRT 17 anbefaler at et framtidig MET-team trenes som et MOT-team, tilsvarende svensk praksis. Ekstern integrering Dette punktet omhandler mandattolking og utøvelse: Hvordan de viktigste oppdragene velges ut og prioriteres, og settes ut i livet. Det omhandler også tilpasning til lokale utviklinger. Som vi tidligere har vært inne på, må implementering av genderperspektivet framstå som nyttig om det skal få gjennomslag. Her er en operasjonalisering fra den militære ledelsens side påkrevet, mener Lars Huse. Han utdyper denne oppfatningen slik: «Som PRT-sjef er man gitt et oppdrag av NATO. Dette skal du gjøre. Noe kan du gjøre i din korte kontingent, dine seks måneder, noe er langsiktig, du blir gitt en verktøykasse av det norske forsvaret. Dette har du med deg for å løse NATOs oppdrag. Så er spørsmålet hvilke kapasiteter har du fått for å løse oppdraget? Noe er kapasitetsstyrt: La oss si du trenger kanskje en geværtropp, noe er kanskje mental prosedyre-saker. Gender behøver ikke være mennesker for å gjøre noe, det kan være fokus- eller innsatsområde. Det er ikke verktøykasseavhengig, men folkene må ha en viss kompetanse, hva gjøre og ikke gjøre. Så det neste spørsmålet: Alt du har av kompetanse. Men hva er det du egentlig trenger for å løse oppdraget? For meg som PRT-sjef er det ikke så spennende hva noen hjemme måtte mene. Spørsmålet er: Hva gir det av operativ effekt på bakken? For å bygge afghanernes egen evne og styrke sikkerheten samtidig, hvordan kan jeg benytte det verktøyet for å bidra? Hvis svaret er: Nei, det kan du ikke gjøre, nei da kjører ikke jeg gender. Hvis jeg ikke trenger gevær, så kutter jeg geværtjenesten, da. Jeg trenger kun kapasiteter eller kompetanse som hjelper meg til å nå mitt mål.» «Dessverre har gender kommet inn på sidelinjen, som et overordnet område i rammen av FN 1325», sier Huse. «Det er litt mote. Man kan godt forstå hvorfor det er politisk interesse for 1325. Men så er spørsmålet: Hva skal det i realiteten bidra til i oppdragsløsing; hvordan skal man bruke det?» spør han – og fortsetter: «Det er ingen som sier ‘hvordan’, forklarer ‘hvorfor’ – alle sier ‘implementer gender, 1325’. Mitt spørsmål er: Hva ønsker egentlig Norge med gendersatsingen? Er det for å få god karakter på en eller annen undersøkelse et eller annet sted? Er det fordi det politisk sett er ønsket? Det er veldig mye bra som ligger i 1325, det er mye bra i teorien. Men spørsmålet er: Hvordan skal du få operasjonalisert det? Er det gjennom FET-team? Er det gjennom stabsoffiser gender i en stab? Eller er det gjennom at geværmannen i geværlaget forstår tankesettet og intensjonen som ligger bak FN-res 1325, og at han eller hun faktisk gjør de riktige tingene i genderperspektivet? Noen snakker om FET-teamet som mirakelet. Jeg mener det må være en kombinasjon av det jeg har nevnt her. Gitt at det gir meg taktisk effekt, ellers er det irrelevant for meg. Jeg kan kun drive med ting som gir meg gevinst i forhold til oppdraget mitt. Den dagen noe ikke gir gevinst, så slutter jeg med det.» 41 «PRT-en hadde ikke kapasiteter for å drive genderimplementering. Den fikk riktignok en stabsoffiser gender», forteller Huse. «Gender field advisoren var villig til å gjøre noe med SR 1325, men hadde i utgangspunktet ingen forutsetninger for det. Det fantes ingen kurs for kompetansebygging», fortsetter han, og legger til: «Det er sånn: OK, her får du en perm, begynn å lese 1325, og så får du noen powerpoint slides, og finn ut av det. Det er der Norge egentlig er. Og så kjøres det noen fine seminarer hvor man snakker om det. Men så fort man går inn på klinga og sier ‘ja, men hvordan ville du sjøl gjort det på bakken’, og hva er det du egentlig ønsker å oppnå med gender? Ønsker du å snakke med dama i gata? Er det det du ønsker, og hvorfor ønsker du i så fall det? Eller ønsker du at det kan bli flere kvinner i den afghanske hæren? Eller ønsker du at den afghanske mannlige soldaten skal opptre med likeverd overfor mannlige og kvinnelige i gata? Hva er det du egentlig vil med gendersatsingen? For det fremkommer jo ikke tydelig. Annet enn at 1325 ligger i bånn.» En lignende historie beretter Rune Solberg, sjef PRT 15. Som nevnt tidligere knyttet han som påtroppende PRT-sjef kontakt med U.S. Marines-offiser Anita Carroll på en konferanse om gender i militæroperasjoner i 2010. Solberg forteller at han fikk ideen til FET-teams på denne konferansen. Solberg tenkte at han måtte utnytte momentum, og tok kontakt med Carroll og inviterte henne til Rena. Hun kom dit og snakket med ham og hans gender field advisor og med kvinnene som skulle inngå i teamet. Solberg fortsetter: «Hun prøvde å motivere dem og fortalte om marinekorpsets erfaringer og hadde noen briefer og sånn. Og det var jo egentlig den eneste treninga vi klarte å gi dem. Det fantes ikke noe treningsprogram eller utdanningsprogram eller noen ting, vi måtte finne på ting selv. Det viser at det er ikke mye som er tenkt på dette i Norge, i det norske forsvar. Det hadde jeg ikke forventet heller, for det er jo ganske nytt. Jeg føler meg egentlig som en pioner, på akkurat dette området. Men det var motstand i systemet, for kompanisjefene ville ikke avgi noen jenter. De hadde en primærfunksjon. Så jeg måtte kjempe en kamp, og si at dette er faktisk viktig. Det er en FN-resolusjon som vi kan være med å operasjonalisere. Ikke at vi skal direkte sikre damene i Afghanistan, fordi det er det ikke så stort behov for, men det som har vært budskapet mitt hele tida, er at vi må la den afghanske kvinnens stemme høres, og den stemmen må være med på å utvikle samfunnet, lokalsamfunnet, provinsen og etter hvert hele Afghanistan. Når det er sagt, må det legges til at jeg er på ingen måte stolt over det jeg har gjort på den sida her. Da jeg kom tilbake, tenkte jeg ‘du kunne gjort mye mer’. Men hverdagen tar deg, arbeidet med 1325 kom litt i bakleksa.» En gender field advisor (anonym) sier i en e-post: «Vi tar jo vare på sikkerheten til kvinnene ved å øke sikkerheten generelt, men det er jo en politioppgave, og ikke vår, å gjøre noe med (sivil/‘normal’) vold mot kvinner. (Igjen slik jeg tror mandatet skal tolkes.) Vi har ikke indikasjoner på at det er samme type problematikk i Afghanistan som i Afrika, med angrep rettet i stor stil mot kvinner som del av krigføringen. Familievold rapporteres lite. Dette skjer jo bak murvegger … Vårt mandat (prioriterte oppgave) har først og fremst vært å hjelpe (mentorere og trene) ANA. De har, så vidt jeg vet, ingen kvinner. Kanskje ikke gender er viktig i forhold til mandatet vi (de militære styrkene) har hatt? Jeg mener jo gender er viktig, men en mandatavklaring er på sin plass. Det kan være at noen av genderoppgavene 42 ikke skal utføres av de militære styrkene … Jeg tok initiativ til at vi besøkte kvinner i fengsel, vi fikk snakke med dem. Dette for å vise fengselsdirektøren at noen følger med litt, men også for å få info fra kvinnene om deres situasjon. De var meget åpne. Dette skjedde tre ganger. Vi hadde kontakt med et par kvinneorganisasjoner, på den sivile siden.»84 Sjef plan/operasjoner (anonym) mener at fokuset på SR 1325 tilførte PRT-praksisen lite nytt, utover det man allerede gjorde: «Vi hadde en brief om 1325 med Anita Carroll før deployering. Det var greit, men foredraget lærte meg ikke noe nytt. Det hun sa, var common sense. Egentlig demystifiserte brifen hele gendersaken. Kvinner og barn kommer inn som en naturlig del av virksomheten vår. Det viktigste vi gjør, er å lære opp de afghanske sikkerhetsstyrkene. Der er det ikke kvinner, i alle fall blant dem jeg har møtt. Vi planlegger og gjennomfører operasjoner med sikkerhetsstyrkene. Når vi planlegger operasjoner, tenker vi på de sivile. Der kommer kvinnene inn for meg, sammen med barn. De ikke-stridende. Det er ingen kvinner i provinsguvernørens krets i Faryab, guvernøren er mann. Det er et ukentlig security council i Faryab. Jeg deltok der noen ganger som sjefens stedfortreder, men SC er et møte for alle sjefene for Faryabs sikkerhetsstyrker. Skal vi være kulturbevisste, er det alt annet enn dette vi er om vi oppsøker kvinner ... Vi hadde FET-team, men deres virksomhet var forsvinnende liten, sett under PRT-ens virksomhet som helhet. Du har 500 mann, og så er det én som driver med gender ... FET-teamet besøkte kvinnefengsler etcetera. De patruljerte gatene og snakket med alle. Dette er lurt for å samle atmospherics. Men i forhold til hovedinnsatsen vår var denne virksomheten meget liten. Og sånn blir det. Fordi vår primæroppgave er å trene opp sikkerhetsstyrkene, så vi kan forlate Afghanistan … Vi ville hatt fokus på kvinner som en naturlig del av den sivile befolkningen i Afghanistan, uansett om kravet om implementering av 1325 var der eller ei. Men det er klart at med politisk press ovenfra blir man enda mer bevisst det.»85 Oppsummering: Lars Huse framhever nytteaspektet ved genderperspektivet, som han mener bør virkeliggjøres gjennom MET-team, stabsoffiser gender, og en generell bevissthet blant dem som utfører oppdragene. Som PRT-sjef får man lite hjelp ovenfra i det militære systemet til dette, hevder han. Rune Solberg slutter seg til denne vurderingen. Han framholder at afghanske kvinners stemme hittil har vært lite hørt, og at gendersatsing kan bidra til å motvirke dette. Lederskap I større grad enn tidligere blir lederskapet for PRT-en nå holdt ansvarlig for implementering av SR 1325. Dette skjer gjennom kravet om rapportering. Som vi har sett etterlyser PRTsjefene samtidig en klar strategi fra sine militære sjefer på hvordan genderperspektivet skal operasjonaliseres. Ekspertfunksjoner PRT 17 hadde en gender field advisor i full stilling, noe som er nytt. Den hadde ikke gender focal point-nettverk. 84 85 E-post fra gender field advisor, 21. september 2011 Intervju med sjef plan/operasjoner, januar 2012 43 Det norske startskuddet for implementering av SR 1325 i militære operasjoner gikk da vi sendte vår første militære rådgiver innenfor gender til PRT-en i Meymaneh i 2009. Denne offiseren, en forsker fra FFI referert til tidligere, ble gitt en tilleggsfunksjon som gender advisor, i tillegg til sine øvrige oppgaver. Han holdt innlegg på Forsvarets høgskoles «Gender-workshop» i 2010 og ga da uttrykk for at han opplevde det lave satsingsnivået som utilfredsstillende.86 I et intervju i forbindelse med denne studien året etter fastholdt og utdypet han dette synet: «Jeg mener genderområdet er kjennetegnet ved at det er skrevet ufattelig mye – og gjort tilsvarende lite. Det holdes bare nye taler og kommer nye glansede papirer. Det lages stadig nye målsettinger, uten at midler og ressurser blir satt av på taktisk nivå. Jeg gjorde veldig lite gender i Afghanistan. Opplæringen på forhånd begrenset seg til et SWEDINT-kurs i Stockholm i seks dager (gender advisor-kurs). Jeg kom til å ha rollen som gender advisor ved at jeg fikk forespørsel om å være det, og sa ja. Det var ingen rollebeskrivelse, ingen oppgitt prosentandel. Gender advisor skulle jeg være i tillegg til min jobb som operasjonsanalytiker. Rollen mangler operativ forankring. Det eneste PRT-sjefen ble fulgt opp på, er om han hadde gender advisor eller ei. Høyere nivå må ha en mening om hva gender advisoren skal gjøre.» 87 En annen gender field advisor sier: «Gender» blir stående litt utenfor de andre tingene. Egentlig burde operasjonssjefen, når han planlegger en operasjon, tenke på dette, for det er jo et aspekt ved kulturen. Men i stedet må du ha en gender advisor som er djevelens advokat og som må påpeke det.»88 Toiko Tõnisson Kleppe var bistandsrådgiver for den norske ambassaden i Afghanistan, og har oppholdt seg i til sammen 14 måneder i landet. Hennes jobb var å være ambassadens kontaktpunkt i Faryab-provinsen på området bistandssaker.89 Hun har fulgt opp gender advisoren i PRT-en (PRT 14, 15 og 16) på grunn av sitt tidligere arbeid med likestilling i konfliktområder. Bistandsrådgiver Tõnisson Kleppe vurderer det som et viktig tidsskille at PRT-en i juni 2011 for første gang fikk en gender field advisor i full stilling. Hun framholder noe som har kommet fram også i andre intervjuer, nemlig at det har vært et problem at gender advisorstillingen ikke alltid har vært et valg, men for noen en «hatt» som er kommet med det å være operasjonsanalytiker. De første gender-advisorene, blant annet han som hadde stillingen i PRT 14, valgte å bli gender advisor, påpeker hun. Deretter ble det automatisk en «hatt» som var del av operasjonsanalytikerstillingen, også for de nye. I tillegg har det tidligere ikke vært en stillingsbrøk som har vært satt av spesifikt til å jobbe med gender advisor-oppgaver. Det ble derfor vanskelig for operasjonsanalytikerne å få tid til sin rolle som gender advisor, særlig om dette arbeidet ikke ble prioritert av ledelsen, eller om man ikke har en særlig drivkraft til å jobbe med gender advisor-saker de få ganger man har tid til overs, sier Tõnisson Kleppe. «Sett utenfra, som en sivil som arbeidet tett med militære kolleger i PRT-en, ser det ut som om denne hatten ikke alltid har vært enkel å bære i et system som det militære», sier hun: 86 87 88 89 Workshopen ble arrangert 31. august 2010. Intervju med gender advisor PRT 14, februar 2011 Intervju med gender field advisor, september 2011 Det var tre ambassaderepresentanter i PRT-en: hun selv, politisk rådgiver og sivil koordinator. 44 «Derfor må det være en person som syns det er artig, som syns det er spennende, som har lyst til å ta den utfordringen, som er gender advisor. For du blir stigmatisert, enda det kanskje ikke er en agressiv stigmatisering, så kan du bli litt småertet. Du må utfordre din egen sjef, du må utfordre folk rundt deg, du må utfordre selve systemet. Du skal få dine kolleger til å skjønne hvordan et kjønnssensitivt syn på operasjonene våre er bra. For du må ha dem på lag, du kan ikke gjøre det alene. Og så skal du hjelpe til å få det til å skje i praksis. Det er en kjempeutfordring. Derfor må du ha en som har lyst til å være det.» To positive ting har skjedd i nyere tid med stor betydning for genderfeltet, mener Tõnisson Kleppe. For det første COM ISAF-ordren for FET-team: Engagement with Afghan Females Directive. For det andre kom annekset i O-planen (altså Annex X, et tillegg til selve hovedordren til ISAF) som vektlegger genderperspektivet.90 Ordren Engagement with Afghan Females har påvirket hvordan PRT-en selv ser betydningen av å ha en form for genderkapasitet, hevder den tidligere bistandsrådgiveren. Dette fordi ISAFs ordre ofte veier tyngre for PRT-en enn det Norge sier, etter hennes vurdering. Hun legger til: «Hvordan den enkelte PRT-sjefen ser på likestillingsperspektiv i operasjonene, er jo også svært viktig for hvordan dette oversettes til praksis.» Lars Huse sier angående gendersatsing i PRT-en: «Det blir en lokal tilpasning hos den lokale PRT-sjefen, ja. Hva han har interesse for, og stabens evne.» Her er vi inne på et gjennomgangstema i intervjuene som ligger til grunn for denne studien, nemlig variasjonen som har vært mellom de ulike PRT-ene. Variasjonen henger trolig sammen med lite interesse ovenfra, konferer Rune Jacobsens uttalelse i kapittel 3 om FOHs manglende oppfølging av genderperspektivet. FOH påpeker nå at genderperspektivet skal benyttes. Men ifølge intervjuene i studien får PRT-sjefene lite oppfølging fra sine militære sjefer på hva som forventes gjort for å oppnå hvilke effekter, og med hvilke midler. Offiseren som hadde gender advisor-funksjonen i PRT 16, sier PRT-en offisielt hadde et FETteam, men at teamet i praksis hadde svært lite aktivitet: «Vi reiste ut én gang. Vi prøvde å sette opp noe vi kalte ad hoc, men rakk ikke så mye trening på oppsetting. Vi hadde aktivitet kun i forbindelse med noen møter: sykehus, universitet, og i forhold til bygging av en kvinnepark. Vi formidlet kontakten til amerikanerne, så de skulle følge opp. Av opplæring før deployering hadde jeg gender field advisor-kurset pluss FET-kurs i Mazar-e Sharif med to andre fra PRT-en. Dette innebar litt gjentakelse av det svenske kurset, samt litt til. Bakgrunnen for at vi hadde FET-kurset er at de fleste ikke hadde noen genderspesifikk trening før deployering. Dette er et kurs i regi av RC(N) – de trener kvinner fordi de ikke trenes før deployering».91 Et av Linda Johanssons arbeidsområder som gender advisor ved RC(N) var å følge opp PRTene på deres realisering av SR 1325. Hun påpeker at den norske PRT 17 er den første med gender field advisoren i full stilling. For første gang mener Johansson å ha sett virkelig effekt i PRT-ens gendersatsing. Det ble satt opp FET-team som RC(N) samt ISAF HQ/IJC personal trente. «Gender field advisor PRT 17 har lyktes med å være ute», sier hun, «og følger også pågående virksomhet.» Johansson mener at teamene bør være blandet med hensyn til kjønn, i samsvar med MET-konseptet. «Norge setter sammen FET-teamene først når personellet er kommet til Afghanistan. Dermed er de ikke så godt forberedt som de svenske MET, som har 90 91 COMISAF OPLAN rev 5 (31/12-10) (app. Jan 11) Intervju med gender field advisor, september 2011 45 hatt tre måneders pre-deployment-trening», sier Johansson. «Dette har mye å si både for soldatenes egen sikkerhet, og for hva de oppnår. Det kunne vært bedre taktisk trening, men allikevel er det altså et fremskritt hva PRT 17 har fått til», oppsummerer hun.92 Gender field advisor PRT 17 synes Forsvaret bør komme på nivå med Politiet, med to gender field advisorer i full tid. Hun forteller at dagens stillingsbeskrivelse for denne stillingen er svært generell og beregnet på at man skal være inne i staben, og benytte FET-team. Hun synes denne ordningen er lite gunstig. «Det blir feil å skulle spørre kvinnene om de kan delta i FETteam», sier hun. «Gender advisoren var i starten en operasjonsanalytiker som i liten grad forlot PRT-en. Dette fungerer bare i begrenset grad. Gender field advisoren bør sitte nær sjef plan/operasjoner. Vedkommende bør også være ute på operasjoner.» Gender field advisoren fortsetter: «Hvis du skal rådgi de som leder operasjonene, må du ha vært rundt og ha sett hva det handler om. Du kan lese deg opp til mye. Men du må også se hva som skjer der ute. Teori og praksis kan være svært forskjellig. Jeg fikk jo høre mye da jeg skulle ut: at dette er farlig, kvinnene må du la være i fred, ikke minst for kvinnenes skyld, og så videre. Min erfaring var helt motsatt: Kvinnene vil gjerne møte oss og prate med oss. Selvfølgelig, det varierer litt fra område til område. Men de vil involveres.» Gender field advisoren anbefaler videre at stillingen som stabsoffiser gender kan erstattes av en lagførerstilling. Linda Johansson, på den annen side, advarer mot en slik løsning. «Gender field advisoren skal støtte staben og sjefen med implementeringen av et genderperspektiv i planlegging, gjennomføring og evaluering av operasjoner», slår hun fast. Hun argumenterer for at teamlederen for et MET/FET-team må være en annen stilling, med et operativt fokus og med sambands (liaison)-bakgrunn. «Gender field advisoren kan ikke samtidig støtte staben og være del av de strategiske beslutningene, samtidig som vedkommende gir oppgaver til sitt eget team», sier hun. «Det å være teamleder er arbeidskrevende nok i seg selv; man trenger mye tid i felt for å skape tillit og gode relasjoner med lokalbefolkningen. Denne konklusjonen har Sverige trukket etter å ha prøvd begge deler», sier hun.93 Gender field advisor PRT 17 svarer til dette at så lenge PRT-staben har blitt undervist i hvordan vi kan implementere gender i operasjonene våre på en god måte, trenger man ikke en gender advisor som sitter i seksjonen for plan/operasjoner. «Men dette kommer an på hvilke personer som er i staben og hvor godt de kjenner til gender», sier hun. Hun anser at en gender advisor / gender field advisor bør være mest mulig ute. Denne personen rapporterer hva som skjer der ute, akkurat som en lagfører for et MOT-lag. Informasjonen kommer til staben, som planlegger operasjonene. «De som kjenner området de jobber i der ute, vet best hva som foregår, og det var ofte at lagføreren for et MOT-lag ikke var enig i beslutningene som PRTstaben gjorde», sier hun. Derfor kan det være en idé å ha en gender advisor som sitter i seksjonen for plan/operasjoner, som også kan gjøre andre oppgaver enn bare gender. «Nå kryr det ikke akkurat av ledige stillingshjemler», påpeker hun. «Derfor så må vi se på hvordan vi kan få mest mulig ut av det vi har, og forhåpentligvis kan få. Hadde MET-teamet hatt egen bil, ville det fått mye bedre rammer for å gjøre jobben», legger hun til.94 92 Intervju med Linda Johansson, oktober 2011 Johansson viser til NATOs ADL-utdanning i form av arbeidsbeskrivelse for gender advisor, gender field advisor og gender focal point. 94 Intervju med gender field advisor PRT 17, januar 2012 93 46 Sjef plan/operasjoner i PRT 17 mener at man ikke først og fremst trenger en gender field advisor. «Man trenger et Female Engagement Team eller et Mixed Engagement Team som kan benyttes som sensor og effektor», sier han. Lagføreren kan tjenestegjøre som gender field advisor i kraft av sin stilling som lagfører.95 Gender focal point Vedrørende gender focal point sier Tõnisson Kleppe at hun syns PRT-en bør ha dette. Dette bør være i tillegg til et MET-team. Gender focal point, som ikke er en fulltidsstilling, kan gjerne være kombinert med noen av de høyere stillingene, som for eksempel militærrådgiver, synes hun. På den måten ansvarliggjørs ledelsen for likestillingssaker, og dette havner ikke bare på bordet til en «vanlig» stabsoffiser. Gender field advisor PRT 17: «Det kan kjøres gender focal point. Da kreves det at de får opplæring under predeploymenttrening. Man må også vite hva man skal bruke disse til, og at man er sikker på at de gjør de rette tingene og har god opplæring. Dette vil kunne føre til at man kan nå ut til større områder. På en annen side kan det bli veldig ‘halvveis’ siden det kanskje ikke blir prioritert ute på oppdrag. Det er kanskje andre ting som er viktigere …»96 Én sjef plan/operasjoner ønsker ikke gender focal point-nettverk, noe han ser som unødvendig hvis man har gender field advisor.97 Konklusjon 1325-studien beskriver den norske PRT-en som i minimal kontakt med lokale kvinner, noe som skrev seg fra en oppfatning hos personellet om at man ikke kunne nærme seg afghanske kvinner.98 PRT 17 har løst dette ved å benytte kvinnelig personell på en målrettet måte ved bruk av MET-team. Praksisen har lignet den svenske, med et team som har fungert slik et MET-team gjør. Denne løsningen framstår som gunstig. Det har vært drevet aktivitet av typen å sette i gang kvinne-shuraer, samtaler med kvinner på sykehus og i fengsler. Man har også i dag regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner. Utbyttet og hensikten med denne virksomheten er å innhente og spre informasjon, samt drive holdningsskapende arbeid. De fleste som har uttalt seg, understreker behovet for et MET-team. Teamets improviserte preg vedvarer. Dette oppleves som uheldig, både med hensyn til styrkenes sikkerhet og i forhold til hva man oppnår. U.S. Marines har gått foran med å demonstrere den operative effekten av å bruke kvinner i felt. Det har vært kunnskapsoverføring på dette området fra USA til Norge. PRT 17 hadde en gender field advisor i full stilling. PRT-en hadde ikke gender focal point-nettverk. Som vi har sett, etterlyses det fra PRT-sjefenes side tydeligere signaler ovenfra om hvordan de skal utføre sin tjeneste med hensyn til gender. De savner en strategi for operasjonalisering av SR 1325 fra sine militære sjefer. Selv om Forsvarssjefens virksomhetsplan 2011 beskriver anvendelsen av et genderperspektiv i noen grad, hevder PRT-sjefene at dette ikke er brutt ned på de ulike nivåene nedover, og at de dermed mangler en tydelig strategi å følge. Flere 95 96 97 98 Intervju med sjef plan/operasjoner PRT 17, februar 2012 Intervju med gender field advisor PRT 17, januar 2012 Intervju med sjef plan/operasjoner, januar 2011 Olsson et al. (2009:89) 47 påpeker at det er viktig å gå fram på en måte som tar hensyn til kulturen i området man opererer i. Det sivil–militære skillet er et uløst problem, hvor ulike oppfatninger står mot hverandre. Flere forskere og de norske NGO-ene ønsker å opprettholde skillet. Fra militær side ytres det ønske om en koordinerende instans på området. Neste kapittel vil oppsummere studien og gi anbefalinger (policy recommendations). 48 6. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER (policy recommendations) Engasjementet i Afghanistan er viktig i rammen av det utvidede sikkerhetspolitiske begrep. Vi har militære styrker i landet, og Afghanistan er en av de største mottakerne av norsk bistand. Utenriksdepartementets begrunnelse for Norges tilstedeværelse er å hindre framvekst av internasjonal terrorisme, sikre fred og stabilitet, bidra til utvikling og lindre nød i landet. Iverksettelse av genderperspektivet i henhold til FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet (SR 1325) har lenge hatt politisk tyngde, mens Forsvaret inntil nylig i liten grad har prioritert denne oppgaven. Internasjonalt stilles det forventninger til Norge om å yte på feltet. Forsvarsminister Espen Barth Eide redegjorde i forbindelse med sitt nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund 2012 for genderperspektivets relevans i sikkerhetsoperasjoner. Her oppsummerte han at genderperspektivet er noe som handler om hele befolkningen, både i områdene våre styrker opererer i, og i Norge. Han påpekte at det noen ganger trengs kvinner til å løse spesifikke oppgaver, ikke minst overfor lokale kvinner i Afghanistan. «Allikevel», understreket ministeren, «er menns engasjement i arbeidet avgjørende. Dette er en sak for Forsvaret, ikke for kvinner i Forsvaret». Ministeren oppsummerte at det er gjort framskritt på viktige områder med hensyn til implementeringen av SR 1325, men at arbeidet i stor grad handler om å snu gammel tankegang og vane, og at det derfor er nødvendig å holde trykket oppe, og å synliggjøre det positive som gjøres.99 Informanter i denne studien kommer med konkrete eksempler på hvordan genderperspektivet har vært nyttig i deres virke. Særlig legger man vekt på betydningen av å nå ut til hele befolkningen for å hente inn og spre informasjon. Det framholdes også som et gode i seg selv at afghanske kvinner kommer til orde, for eksempel ved at PRT-en støtter opp om kvinners deltakelse i shuraer. Rapporten har analysert den norske PRT-en i Meymaneh og dens operasjonalisering av genderperspektivet. Den har fulgt opp studien fra 2009, Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 – Practices and Lessons from Afghanistan (1325-studien), som undersøkte hvordan kjønnsperspektivet er blitt omsatt i praksis i fem utvalgte ISAF-PRT-er i Afghanistan. Den norske og den svenske PRT-en var blant avdelingene forskerteamet undersøkte. De fant at Sverige scoret langt høyere enn Norge på å oppfylle kriteriene man hadde satt i rapporten for implementering av et kjønnsperspektiv. Denne studien er ikke en evaluering av hver enkelt PRT-kontingent, men en analyse av det norske forsvarets evne til å implementere genderperspektivet i en internasjonal militær operasjon. Derfor presenteres empiri som viser variasjoner i tenkemåter og løsingen av oppdraget, uten at hver enkelt PRT (med unntak av PRT 17) er analysert for seg. Siden 2009 er det skjedd flere endringer på norsk side. Rapporten presenterer funnene for PRT 17, slik de framstår ut ifra intervjuer med personell ved gjenkomst. Den presenterer også materiale om tidligere kontingenter. Analysen av implementeringen i PRT-en er supplert med en avgrenset analyse av interne prosesser på genderfeltet i Forsvaret. Studien har trukket veksler på svenske og amerikanske erfaringer. U.S. Marine Corps har gjort interessante erfaringer med hensyn til bruk av kvinneteam. Disse erfaringene har organisasjonen skaffet seg ikke som følge av politisk top-down-beslutninger, som i Sverige, men som følge av et opplevd behov fra personell i felt. Erfaringene fra U.S. Marines var 99 Oslo Militære Samfund, 9. januar 2012 49 ifølge en av PRT-sjefene viktig for etableringen av et FET-team (Female Engagement Team: team bestående kun av kvinner) i den norske kontingenten. Det synes som om svenskene har innarbeidet genderperspektivet i den militære organisasjonen på en effektiv måte, og at vi kan lære av dem på en del punkter. Det gjelder i fremste rekke at svenskene er kommet langt i institusjonaliseringen av genderperspektivet, for eksempel ved etablerte MET-team. Endringer i PRT-en siden 1325-studien Praksisen i de ulike PRT-ene har variert sterkt når det gjelder å implementere SR 1325. Det ville ført for vidt i forhold til rammene for studien å kartlegge dette på en systematisk måte. Hovedtendensen har allikevel vært positiv.100 Stikkordsmessig er følgende oppnådd siden 1325-studien: - Bevisstheten om hvordan lokale kvinner og menns situasjon er forskjellig, benyttes nå ikke kun i styrkebeskyttelse, men også i liaison, etterretning, mandattolking og utførelse. Deployert militært personell har nå kunnskaper om SR 1325. Resolusjonen brukes strategisk for å håndtere forskjeller i situasjonen for lokale kvinner og menn, noe som ikke var tilfellet da 1325-studien ble gjennomført. PRT-en har gått fra ikke å ha en gender field advisor tilgjengelig, til å ha en offiser i denne rollen i full stilling. Denne offiseren har både vært PRT-sjefens rådgiver, og inngått i MET-team (Mixed Engagement Team: altså et team hvor kvinner inngår). PRT-en har nå regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner. Det er nytt at en blandet personellgruppe brukes bevisst også til liaison i det daglige arbeidet. Derimot er det ikke registrert endringer på disse områdene: - Det var ingen kvinner i ledelsen for PRT 17. Avdelingen hadde ikke gender focal point-nettverk. Prosentandelen for kvinnelig personell har holdt seg konstant på 7 prosent. ANBEFALINGER Det er viktige lærdommer å hente fra datamaterialet som er presentert her for framtidige utenlandsoppdrag, også utenfor Afghanistan. Hovedlærdommen er at gender må inn allerede under planlegging av operasjonene, og være en integrert del av utførelse og evaluering. En annen lærdom er at de militære styrkene trenger kapasiteter som kan snakke med hele befolkningen. Norge har en god policy på departementnivå, i form av Regjeringens Handlingsplan (2006) og Strategisk Plan (2011). Men flere av informantene etterlyser en tydeliggjøring av hvorfor de skal implementere genderperspektivet. Det etterlyses en avklaring av mål og midler, og en reell vurdering av hensiktsmessighet i ulike situasjoner. Implementeringen bør forbedres slik: • Utarbeide genderstrategi for Forsvaret på ulike nivåer, inklusive tydelige forventninger fra militære sjefer Studien viser at det er behov for en strategi for implementering av genderperspektivet. Et gjennomgangstema i intervjuene er stor variasjon mellom de ulike PRT-ene, noe de 100 Appendiks 4 viser fremgangen som er gjort i PRT-en siden 1325-studien. 50 intervjuede mener henger sammen med liten interesse fra den overordnede militære ledelsen. En genderstrategi er skissert i Forsvarssjefens virksomhetsplan 2011. Likevel ser strategien ut til i liten grad å være utviklet slik at den gir retning for hva som skal iverksettes på de lavere nivåene. Dermed framstår den som utydelig og lite konkret for dem som skal iverksette den. PRT-sjefene etterspør en avklaring fra den militære ledelsens side om den operative gevinsten som kan oppnås ved «å implementere genderperspektivet», og om hvordan SR 1325 skal settes ut i livet. Når en strategi for operasjonalisering er utmeislet, kan det forventes at løsningene som velges, blir mer enn adhoctiltak iverksatt av enkeltpersoner med et spesielt engasjement. En strategi vil gjøre ledelsen i stand til å velge ut virkningsfulle tiltak på systematisk vis. Forsvarets operative hovedkvarter har nå innført rapporteringsrutiner for PRT-en på gender. Kravet om rapportering bør fortsette, men dette bør ikke bli en sovepute med hensyn til å gi føringer og å sette mål, noe som er sentralt for en vellykket implementering. • Øke rekrutteringen av kvinner til stridende stillinger Kjønnsbalanse er et sentralt punkt i SR 1325. Erfaringer fra ulikt hold peker i retning av at tilstedeværelse av kvinner i militæroperasjoner kan være av vital betydning for vellykketheten av operasjonene (Schjølset 2010:7, FN-rapport 2006:3). Flere av de som er intervjuet undersreker betydningen av å rekruttere og beholde kvinner i stridende stillinger. Om kjønnsbalansen skal endres i retning økt kvinneandel til stridende stillinger, må man få til større rekruttering av kvinner til stridende stillinger i Forsvaret og drive systematisk arbeid for å beholde disse kvinnene. • Forbedre implementeringen i organisasjonslinjen I Norge er det nylig opprettet en stilling som gender advisor i forsvarsledelsen. Stillingen bør omplasseres fra FST/Personal til FST Operasjoner, tilsvarende svensk praksis. Svenskene hadde fram til 2007 samme ordning som Norge, hvor gender advisoren satt i personalstaben. De fant at det var gunstig at gender advisoren samarbeidet nært med innsatssjefen, og flyttet stillingen til innsatsstaben, slik at vedkommende nå sorterer direkte under innsatssjefen. Lokalisering av gender advisoren til der operasjonene planlegges, har stor betydning for at genderperspektivet skal integreres i operasjonene. Det har også betydning for hvilken påvirkningsmulighet gender advisoren har. • Innarbeide genderperspektivet som obligatorisk utdanning ved Forsvarets skoler Det bør utformes undervisningsmål for de forskjellige nivåene i det militære utdanningssystemet. En av PRT-sjefene understreker at alle i avdelingen bør ha «en grunnholdning til dette med gender». Bevisstgjøringen mener han må skje allerede før man reiser hjemmefra. I Forsvarets organisasjon er utdanningen på området styrket. Dette har særlig skjedd gjennom opprettelsen av et eget genderprosjekt ved Forsvarets høgskole, samt ved at det er kommet inn undervisning ved flere av skolene. Råd i denne sammenheng er: Sett konkrete, realistiske mål for opplæringen. Bryt ned i tilpasset/nivellert opplæring. Legg vekt på hvordan kunnskapen skal omsettes på operasjonelt og taktisk nivå. Gender innarbeides i feltmanualer og i scenarier som brukes i øvelser før deployering. Dette gir mulighet for rask forandring på viktige områder. 51 • Forbedre kunnskapsoverføringen i organisasjonen Det er viktig at kunnskapsoverføringen fra dem med erfaring til dem som skal deployeres, er effektiv. Hittil synes dette å ha skjedd tilfeldig og sporadisk, for eksempel ved at enkeltpersoner har tatt initiativ etter å ha deltatt på konferanser. På dette området er det behov for en mer strukturert tilnærming. Det må gis eksempler på type adferd som gir effekt, og de nye lederne må bevisstgjøres. Det bør defineres for dem hvilken gevinst som kan oppnås gjennom gendertiltak. Personell med personlig erfaring med implementeringen av SR 1325 fra utenlandsoperasjoner bør coache alle offiserer som skal ut, tilsvarende svensk praksis. Det bør innføres minst to timers pre-deployment-brifing av PRT-staben om hvordan gender gjøres i praksis, samt informasjon om hvordan Norge og Forsvaret ønsker å operasjonalisere SR 1325 i ansvarsområdet. • Implementering i PRT-ens virke Når PRT-sjefene uttaler seg om nytten av genderperspektivet, understreker de at gender er en liten, men viktig del av PRT-ens virksomhet. Ut ifra intervjuene framstår samarbeidet rundt gender som godt i PRT 17, noe som ga gode resultater. Men PRT-sjefen sier at man skal være varsom med å dyrke dette med gender for ekstremt. Noen enkle tiltak vil være tilstrekkelige for å oppnå mye i forhold til situasjonen i dag. For å få til disse endringene kreves ikke større midler, men en omprioritering av ressurser. Dette vil PRT-en i Meymaneh trenge for å arbeide på en god måte med kvinne- og sikkerhetssaker i sitt daglige arbeid: • Tydeliggjøring av hvordan COM ISAFs genderoperasjonsvedlegg (Annex X) skal implementeres. • For at Annex X skal virkeliggjøres, anbefales det at et MET-team etableres på fast basis. • Kvinner bør inngå blant språkoperatørene og tolkene. • En full stilling som gender field advisor opprettholdes på fast basis. Vedkommende gis adekvat kompetanse før deployering. Ved ISAF HQ har norske gender advisorer lyktes i arbeidet med å utvikle et eget genderoperasjonsvedlegg (Annex X) som COM ISAF har innarbeidet i sin operasjonsplan. Det bør gis mer styring og klarere retningslinjer fra høyere nivå i Norge på hvordan dette skal implementeres på PRT-nivå. Blandede MOT-teams, slik svenskene har, ser ut til å fungere bedre enn rene kvinneteam, som hos U.S. Marines. De nordiske land har et felles syn på FET-problematikken, og det anbefales at et MET-konsept (Mixed Engagement Team [= 3 kvinner og 3 menn]) utvikles innen rammen for det nordiske samarbeidet. Teamet etableres på forhånd. Det bør bestå av 2–3 kvinner i fulltidsstilling, inkludert en gender field advisor i seksjon for plan/operasjoner, og kvinnelig tolk. Personellet bør være stridsdyktige og samtrent, noe som er viktig for deres sikkerhet så vel som for hva de får utrettet. Teamet trenes på samme måte som et MOT-team, som det kan samarbeide med. Teamet bør disponere eget kjøretøy. Kvinnelig språkoperatør og tolk bør disponere egne ressurser. Det bør vurderes om det er mulig å få til to slike stillinger ved en kritisk gjennomgang av eksisterende stillingsramme. 52 PRT 17 har hatt gode erfaringer med å ha en offiser i rollen som gender field advisor i full stilling. Under ledelse av denne offiseren ble det utført KLE (Key Leader Engagement) i Meymaneh by og i landsbyer, blant både menn og kvinner. Gender field advisoren inngikk i et team med samme funksjon som et MET-team. Dette teamet reiste ut sammen med forskjellige enheter, som hovedsakelig bestod av menn. Sentralt i gender field advisorens arbeid sto å knytte GIRoA til den kvinnelige befolkningen og å støtte Provincial Department of Women Affairs (som assisterer GIRoA i å nå målet om Governance og Transition). Gender field advisoren samarbeidet med og deltok i koordineringen av sivile organisasjoner om potensielle prosjekter. Å støtte kvinnelige politioffiserer var også en viktig del av arbeidet. En full stilling som gender field advisor bør opprettholdes i PRT-en på fast basis. Det er viktig at vedkommende gis adekvat kompetanse før deployering. 1325-studien anbefaler etableringen av et nettverk av gender focal points, hvor personene som velges ut til å inngå i nettverket, mottar spesiell opplæring fra gender field advisoren. Hensikten er å øke bevistheten om SR 1325 i PRT-en. Det er delte meninger blant de intervjuede om behovet for gender focal point-nettverk. Sivilt-militært samarbeid (CIMIC) PRT-en har ikke bistandsmidler, men deltar likevel i en viss utstrekning i samordning av NGO-er og annen virksomhet som gjerne sorterer under betegnelsen CIMIC. Flere av intervjuobjektene på den militære siden ser det nåværende skillet mellom det sivile og det militære som problematisk. De opplever skillet som lite fruktbart, og mener det skaper økt risiko for flere parter, også for NGO-ene selv. Norske NGO-er og flere forskere hevder på den annen side at dagens policy er nødvendig, av hensyn både til sivilbefolkningen og NGO-enes medarbeidere. Her ser to virkelighetsoppfatninger ut til å stå mot hverandre. Anbefaling om videre forskning Norge bør fortsatt satse på forskning på gender i militære operasjoner. Rapporter som undersøker ulik praksis i de nordiske land på dette området, har relevans for NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation), hvor et av områdene er gender og SR 1325. NATO, EU, FN og OSCE ønsker samarbeid og dokumentasjon på lessons learned og best practices på hvordan man implementerer gender i militæroperasjoner. Nordic Centre for Gender in Military Operations samler slike erfaringer fra operasjoner og støtter den nasjonale implementeringen i hvert land. Et mulig konsept for et forskningsprosjekt av denne typen kunne være om man finner målbare resultater av genderperspektivet i militæroperasjoner der dette er operasjonalisert. 53 Litteratur Barth, Fredrik (2008) Afghanistan og Taliban. Oslo, Pax Berg Harpviken, Kristian (2011) A Peace Nation Takes Up Arms. The Norwegian Engagement in Afghanistan. PRIO paper Ellingsen, Anne (2012) Kvinner og mangfold i Forsvaret. Norsk Militært Tidsskrift nr. 1 Fasting, Kari og Trond Svela Sand (red.) (2010) Gender and Military issues – a Categorized Research Bibliography. Forsvarets høgskole Fishstein, Paul og Andrew Wilder (2012) Winning Hearts and Minds? Examining the Relationship between Aid and Security in Afghanistan. Feinstein International Center, Tufts University Forsvarsstaben (2007) FFOD. Forsvarets fellesoperative doktrine FN-rapport (2006) Policy Dialogue to Review Strategies for Enhancing Gender Balance Among Uniformed Personell in Peacekeeping Missions. Policy Dialogue, New York, 28–29 March Försvarsmakten, Högkvarteret (2011) Militärstrategisk doktrin, med doktrinära grunder (MSD 12) Goldstein, Joshua S. (2001) War and Gender. Cambridge, Cambridge University Press Grandgård Vedul, Anders (2010) Resolusjon 1325: I hvilken grad har det norske forsvaret implementert genderperspektivet og resolusjon 1325, og hva innebærer dette for en militær leder? Bachelor i militære studier, ledelse og landmakt. Krigsskolen Gustavsen, Elin (2011) Siblings in Arms? Gender Perspectives in the Norwegian and US Armed Forces. Mastergrad i sosiologi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Hellum, Nina (2009) Menn i dumme kjoler. En antropologisk studie av menneskelige faktorer i fredsstøttende operasjoner. Forsvarets forskningsinstitutt Jacobsen, Hege Christine (2011) Genderperspektivet og Resolusjon 1325. Ledelsesutfordringer et utvalg norske PRT-sjefer har identifisert knyttet til genderperspektivet og Resolusjon 1325 i militære operasjoner de har ledet i Afghanistan. Bachelor i militære studier, ledelse og landmakt. Krigsskolen Johansen, Emil (2011) Brødre i blodet. I krig for Norge. Oslo, Kagge forlag Kristiansen et al. (2008) Kunsten å rekruttere og beholde jenter i Forsvaret: Skisse til en ny strategi for økt kvinneandel i Forsvaret. Krigsskolen, fagrapport 2 Kristiansen, Svein-Tore, Ole Boe og Stine W. Skjæret (2010) Ikke en av gutta! Et mangsfoldsperspektiv på inkludering av kvinner i Forsvaret. Krigsskolen, fagrapport 1 54 Kvarving, Lena (2010) (red.) Mangfold og gender i Håkan Edström, Nils Terje Lunde og Janne Haaland Matlary Uniformitet eller mangfold? Oslo, Abstrakt forlag Lauritzen, Tonje, Birgit Leirvik, Tuva Schanke og Anne Ellingsen (2009) «Vi er ikke sånne jente-jenter.» Første underveisnotat fra «Forskning på årskull» med resultater fra intervjuer med vernepliktige, befal og vervede. ØF-notat nr. 09/2009 Lyndal, Gjert Lage og Torbjørn L. Knudsen (red.) (2012) Exit Afghanistan. Oslo, Universitetsforlaget Nore, Aslak (2007) Gud er norsk. Soldatene fra fredsnasjonen. Oslo, Aschehoug Olsson, Louise, Johan Tejpar et al. (2009): Operational Effectiveness and UN Resolution 1325 – Practices and Lessons from Afghanistan. Stockholm, FOI, Totalförsvarets Forskningsinstitut, Avdelningen för Försvarsanalysis Persson, Alma (2010) «Framåt gubbar!» Genus och militär praktik i ett internationellt insatsförband. Tidsskrift för genusvetenskap nr. 1–2 2010 Persson, Emilie (2011) Har Sverige implementerat regeringens handlingsplan för resolution 1325? En undersökning om Sveriges bidrag till kvinnorna i Mazar-e Sharif kopplat mot implementeringsteori. Selvstendig arbeid i krigsvitenskap, Försvarshögskolan Pottinger, 1stLt og 2ndLt Johanna Shaffer (2009) Afghanistan Female Engagement Team After-Action and Way Forward. Ugradert brev til II MEB G-2 og The Marine Corps Center for Lessons Learned 16. mai Ravndal, Jacob Aasland og Stian Kjeksrud (2011) Hvordan kan militære beskytte sivile? Norsk Militært Tidsskrift nr. 2–2011 Rustad, Unni (2007) På drømmedagen står vi opp klokka fire om morgenen. Oslo, Oktober Salmoni, Barak A. og Paula Holmes-Eber (2008) Operational Culture for the Warfighter. Principles and Applications. Marine Corps University Schjølset, Anita (2010) NATO and the Women: Exploring the Gender Gap in the Armed Forces. PRIO Paper Skjelsbæk, Inger og Torunn Tryggestad (2009) Women in the Norwegian Armed Forces. Gender Equality or Operative Imperative? Minerva Journal of Women and War 3(2):34–51 Steder, Frank Brundtland, Nina Hellum og Kristina Skutlaberg (2009) Forskning på Årskull fra sesjon og framover – kjønn, ledelse og rekruttering i Forsvaret. Rapport fra FFI Sømme Hammer, Anders: Drømmekrigen. Hjerter og sinn i Afghanistan og Norge. Oslo, Aschehoug (2010) Suhrke, Astrid (2011) Eksperimentet Afghanistan. Det internasjonale engasjementet etter Taliban-regimets fall. Oslo, Spartacus 55 Vernø, Grete og Elisabeth Sveri (1990) Kvinners forsvarshistorie. Oslo: Kvinners Frivillige Beredskap Vernø, Grete (2012) Kvinners Forsvarshistorie bind II 1990–2010. Oslo: Kvinners Frivillige Beredskap Dokumenter fra departementene Forsvarsdepartementets Prop. 1 S (2009–2010) Kvinner, fred og sikkerhet: Strategisk plan 2011–2013: Fremdriftsrapport 2011 Utenriksdepartementet Regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet (2006). Utenriksdepartementet Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet (juni 2009) NATO-dokumenter Annex X – Gender. COMISAF OPLAN rev 5 (31/12-10) (app. Jan 11) CWINF Report (2007) CWINF Guidance for NATO Gender Mainstreaming. Committee on Women in the NATO Forces (CWINF) http://www.nato.int/issues/women_nato/cwinf_guidance.pdf Engagement with Afghan Females Directive HQ ISAF FRAGO 123-2010 ENCLOSURE 1, datert 31. mai 2010 NATO (2009) Bi-SC Directive 40-1 Integrating UNSCR 1325 and Gender Perspective in the NATO Command Structure Including Measures for Protection During Armed Conflict. SHAPE/Norfolk Radio-/TV-dokumentarer: • Radiodokumentar: Informanter i burka, NRK P2, 2011 • TV-dokumentar: Krigens pris, TV2, 2011 • TV-dokumentar: Oppdrag Afghanistan, NRK 2011 Andre kilder: • Resolusjoner fra FNs Sikkerhetsråd relatert til gender og seksualisert vold • Forsvarssjefens virksomhetsplan for 2011 • Interne dokumenter i Forsvaret: instrukser, brifer, erfaringsrapporter • Genderseksjonen ved Forsvarets høgskole: Årsrapport 2010 • Innsats. Annonse for Forsvaret, Forsvarets mediesenter 2012 56 Appendiks 1: Intervjuguide PRT-spørsmål HQ-(taktisk) nivå Spørsmålene er en tilpasset versjon av guiden i 1325-studien. Enkelte spørsmål er lagt lagt til. Det gjelder for de fleste som blir intervjuet at de kommenterer forhold tilbake i tid, mens spørsmålene er i nåtidsform. Dette tilpasses i intervju-situasjonen. Bakgrunnsspørsmål Aller først vil jeg gjerne at du forteller om du har mye kontakt med lokalbefolkningen i løpet av en gjennomsnittlig arbeidsdag? Hvis ja: Hvordan ble lokalbefolkningen framstilt i pre-deployment-treningen? Ble situasjonen deres inkludert i treningsscenariene? Kan du gi meg noen eksempler? Føler du at det var nyttig for det du gjør nå? Kvinner og sikkerhet 1. Hvordan vurderer du kvinners sikkerhetssituasjon i PRT-området? Kan du gi noen eksempler? 2. Hva betyr FN-resolusjon 1325 for deg? Hva betyr den for arbeidet ditt i Afghanistan? 3. Har du noen blant ditt personell som er ansvarlig for 1325/gendersaker? Gender field advisor? Gender focal point? 4. Har du og ditt personell blitt opplært i kvinners situasjon i væpnet konflikt? I så fall, hvem instruerte dere, og hva besto opplæringen i? 5. Hvordan er din systematiske kontakt med sivilbefolkningen? Hvordan tenker du gender inn i dette? 6. Hvilke praktiske implikasjoner har sikkerhetssituasjonen til kvinnene i området for ditt arbeid? Hva kan du gjøre for å bedre kvinnenes sikkerhet? A. Er det faser i operasjonen hvor du mener kvinner og sikkerhetsspørsmål er viktigere enn i andre faser? B. Hvordan arbeider du med dette i de forskjellige mandatområdene: - skape sikkerhet støtte gjenoppbygging og utvikling styrke Kabul-regjeringen? Kan du gi et par praktiske eksempler? Hvordan er kvinners sikkerhet innarbeidet i planlegging, innhenting av informasjon, etc. C. Har det vært situasjoner hvor du har tilpasset arbeidet ditt for å kunne ta særlig hensyn til også kvinners situasjon? 57 D. Om du ikke arbeider med kvinners sikkerhetssituasjon, hva er grunnen til det? 7. Er kvinne- og sikkerhetssaker inkludert i informasjon og oppdrag fra lederskapet i PRT HQ/ISAF HQ (brukes overfor PRT-sjefen + annen ledelse). Hvis ja, kan du gi noen eksempler? Hva betyr dette for arbeidet ditt? 8. Har du diskutert kvinne- og sikkerhetsspørsmål med kollegene dine? I så fall, hvilke spørsmål har dere tatt opp, og hva var resultatet av disse diskusjonene? Førte det til forandringer? 9. Arbeider du med kvinneorganisasjoner eller har du kontakt med kvinnelige offisielle personer i PRT-området ditt? I så fall, hva består dette arbeidet i? Kan du gi eksempler? Om ikke, hva er utfordringene med å jobbe med kvinnelige offisielle personer eller kvinneorganisasjoner? Vet du om det er andre organisasjoner som jobber med 1325 i ditt område? 10. I hvilken grad hadde dere dialog med myndigheter på landsby- til provinsnivå: Fikk dere snakke med kvinnelige politikere, for eksempel? 11. Hvilke utfordringer og/eller fordeler ser du når det gjelder å jobbe med spørsmål som har med kvinner og sikkerhet å gjøre ved utføringen av mandatet i PRT-området ditt? 12. Opplever du pålegget om implementering av 1325 på operasjonelt nivå som nyttig i oppgaveløsningen, eller som et hinder? 13. Takk for samtalen. Er det noe du vil legge til, eller som er uklart? 58 Appendiks 2: FN resolusjon 1325 (2000) Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet har som overordnet mål å øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. Resolusjonen skal også bidra til å ivareta kvinners menneskerettigheter under flukt, i krig og konflikt og integrere kjønnsperspektivet i fredsbyggende arbeid. FNs Sikkerhetsråd vedtok resolusjon 1325 den 31. oktober 2000. For første gang i FNs historie tok Sikkerhetsrådet stilling til spørsmål omkring kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt. 13.03.2006. Sikkerhetsrådet • • • • • • • • • • viser til sine resolusjoner nr 1261(1999) 25. august 1999, nr. 1265(1999) 17. september 1999, nr 1296(2000) 19. april 2000, og 1314(2000) 11. august 2000, i tillegg til erklæringer fra rådets president og til presidentens uttalelse til pressen på den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2000(SC/6816), viser til forpliktelsene ifølge Beijing-erklæringen og handlingsprogrammet (A/52/231), og i sluttdokumentet fra den 23. spesialsesjon (Kvinner 2000: likestilling, utvikling og fred for det 21århundre", (A/S-23/10/Rev-.1), spesielt det som handler om kvinner og væpnet konflikt, minner om FN-paktens formål og prinsipper og Sikkerhetsrådets hovedansvar ifølge pakten for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, uttrykker bekymring over at sivile, spesielt kvinner og barn, utgjør det store flertall av dem som blir rammet av væpnet konflikt, bl.a. som flyktninger og internflyktninger, og som i økende grad blir offer for stridende og andre bevæpnete grupper, og erkjenner følgene av dette for varig fred og sikkerhet, og at Rådets rolle må styrkes gjennom vedtak som kan forebygge og løse konflikter, bekrefter på nytt kvinners viktige rolle for å forebygge og løse konflikter og drive fredsbygging, og understreker hvor viktig det er at kvinner deltar på lik linje og er fullt involvert i alle tiltak for å opprettholde og fremme fred og sikkerhet, samt at kvinner må delta mer i beslutningsprosesser for forebygging og løsning av konflikter, bekrefter også behovet for å gjennomføre fullt ut internasjonal humanitær lovgivning og folkerettsbestemmelser som beskytter kvinners og jenter rettigheter under og etter konflikter, legger vekt på at alle parter sikrr at programmer for minerydding og mineoppmerksomhet tar hensyn til kvinners og jenter spesielle behov, erkjenner det presserende behovet for å integrere et kvinneperspektiv i fredsbevarende operasjoner, og viser i denne forbindelse til Windhoek-erklæringen og Namibiaplanen for integrering av kvinneaspektet i omfattende fredsoperasjoner (S/2000/693), erkjenner også at forståelse for hvordan væpnet konflikt virker på kvinner og jenter, og at effektive institusjonelle ordninger for å garantere dem beskyttelse og full deltakelse i fredsprosessen vil bidra vesentlig til å opprettholde og fremme fred og sikkerhet, peker på behovet for bedre data om virkninger av væpnet konflikt på kvinner og jenter. Sikkerhetsrådet 1. 2. 3. Retter en sterk henstilling til medlemslandene om å sikre økt representasjon av kvinner på alle beslutningsnivåer i nasjonale, regionale og internasjonale institusjoner og tiltak som skal hindre, styre og løse konflikter. Ber generalsekretæren iverksette sin strategiske handlingsplan (A/49/587) for økt kvinnedeltakelse på beslutningsnivåer innen konfliktløsning og fredsprosesser. Ber generalsekretæren utnevne flere kvinner til spesialrådgivere og utsendinger for å representere hans synspunkter, og ber i denne sammenheng medlemslandene foreslå for generalsekretæren kandidater til en navneliste som skal oppdateres regelmessig. 59 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. Oppfordrer sterkt generalsekretæren utvide kvinners oppgaver og medvirkning innen FN-baserte feltoperasjoner, særlig blant militære observatører, sivilt politi og menneskerettighets- og humanitært personell. Uttrykker sin vilje til å innarbeide kvinneperspektiv i fredsbevarende tiltak, og ber generalsekretæren sikre at dette kommer med i feltbaserte operasjoner, der dette er relevant. Ber generalsekretæren sørge for opplæringsmateriell til medlemslandene om vern, rettigheter og spesielle behov for kvinner, og om betydningen av at kvinner deltar i all fredsbevarende og fredsbyggende virksomhet, ber medlemslandene innarbeide disse elementene og kunnskap om HIV/AIDS i sine nasjonale opplæringsprogrammer for militære og sivile politistyrker før utplassering, og ber dessuten generalsekretæren sikre at sivilt personell i fredsbevarende tiltak får tilsvarende opplæring. Oppfordrer sterkt medlemslandene å øke sin frivillige økonomiske, tekniske og organisasjonsmessige støtte til likestillingsopplæring, inkludert tiltak i som drives av relevante funds og programmer, bl.a. UNIFEM, FNs barnefond og FNs høykommisjonær for flyktninger. Ber alle involverte parter i forhandlinger om og gjennomføring av fredsavtaler ivareta likestillingsaspektet, med hensyn til a) kvinners og jenters spesielle behov under transport tilbake til og bosetting på hjemstedet, og ved reintegrering og gjenoppbygging etter konflikter. b) støttetiltak til lokale kvinners fredsinitiativ og urfolks framgangsmåter for konfliktløsning, og som inkluderer kvinner i alle gjennomføringstiltak for fredsavtaler. c) tiltak som sikrer vern av og respekt for kvinners og jenters menneskerettigheter, særlig det som angår offentlig forvaltning, valgsystemet, politi og rettsvesen. Ber alle parter i væpnet konflikt om fullt ut å respektere folkerettslige avtaler om rettigheter for og vern av - spesielt sivile - kvinner og jenter, især relevante forpliktelser som følger av Genevekonvensjonene av 1949 med tilhørende protokoller av 1977, Flyktningkonvensjonen av 1951 med tilhørende protokoll av 1967, Konvensjonen for avskaffelse av all kvinnediskriminering av 1979 med tilhørende valgfri protokoll av 1999, og FNs konvensjon om barns rettigheter av 1989 med to valgfrie protokoller av 25. mai 2000, og til å ta hensyn til relevante bestemmelser i Roma-statuttene for den internasjonale straffedomstolen. Ber alle parter i væpnet konflikt iverksette særlige tiltak for å beskytte kvinner og jenter mot kjønnsbasert vold, især voldtekt og andre seksuelle overgrep, og alle mot andre former for vold i væpnede konfliktsituasjoner. Understreker alle staters ansvar for å avskaffe straffefrihet, og for å straffeforfølge de ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, inkludert kjønnsbasert vold og annen vold mot kvinner og jenter, og understreker i samband med dette at slik kriminalitet bør holdes utenom amnesti-bestemmelser. Ber alle parter i væpnet konflikt respektere den sivile og humanitære karakter som leirer og bosettinger for flyktninger har, og å ta hensyn under planleggingen av slike tiltak til kvinners og jenters særlige behov, og viser til rådets resolusjoner 1208 fra 19. november 1998 og 1296 fra 19. april 2000. Ber alle som deltar i planlegging av nedrustning, demobilisering og reintegrering ta hensyn til at kvinnelige og mannlige ex-stridende har ulike behov og å ta hensyn til dem de forsørger. Bekrefter igjen at rådet er beredt vurdere den potensielle virkningen på sivilbefolkningen av tiltak som settes i verk i henhold til Artikkel 41 i FN-charteret, med særlig oppmerksomhet på kvinners og jenters spesielle behov, for å vurdere passende humanitære unntak. Uttrykker sin vilje til å sikre at Sikkerhetsrådets delegasjoner ivaretar likestillingshensyn og kvinners rettigheter, bl.a. ved å konsultere lokale og internasjonale kvinnegrupper. Ber generalsekretæren gjennomføre en undersøkelse om virkningen av væpnet konflikt på kvinner og jenter, om kvinners rolle i fredsbygging , om kjønnsdimensjonene i konfliktløsning og fredsbygging , og ber ham videre rapportere til Sikkerhetsrådet om resultatene av denne undersøkelsen, og å gjøre den tilgjengelig for alle medlemmer av FN. Ber generalsekretæren om å inkludere i sin rapportering til Sikkerhetsrådet om framskritt med hensyn til likestilling i fredsbevarende tiltak og alle øvrige aspekter som angår kvinner og jenter. Beslutter å ha aktiv oppmerksomhet på denne saken i tiden framover. Kilde: http://www.fn1325.no/Resolusjonen/4898?view=print (lastet ned 8. februar 2012) 60 Appendiks 3: Liste over intervjuede Militære kilder, PRT Meymaneh: Arne Opperud, sjef PRT 8, oberst Rune Solberg, sjef PRT 15, oberst Lars Huse, sjef PRT 17, oberst Sjef plan/operasjoner, PRT 17 Sjef plan/operasjoner (anonym) Gender field advisor PRT 14 Gender field advisor PRT 17 Gender field advisor (anonym) Gender field advisor (anonym) PRT-offiser (anonym) Militære kilder, ISAF HQ/ RC(N) Birgith Andreassen, GA ISAF HQ, rapportforfatter, oberstløytnant Elin Rørvik, GA ISAF HQ/leder Genderseksjonen FHS, oberstløytnant Linda Johansson, GA RC(N)/avdelingsleder, Nordic Centre for Gender in Military Operations, major Steinar Skaar, RC(N), major Sveinung Wersland, RC(N), kommandørkaptein Militære kilder, U.S. Marines Anita Carroll, utvekslingsoffiser, major Cristhopher Siler, utvekslingsoffiser, major Andre militære kilder Fredrik Bull-Hansen, tidligere forsvarssjef, general Jan Erik Karlsen, generalmajor Sivile kilder Toiko Tõnisson Kleppe, bistandsrådgiver for den norske ambassaden i Afghanistan for PRT 14, 15 og 16 Frank Brundtland Steder, seniorforsker FFI Hanna Syse, seniorrådgiver FD Svein-Tore Kristiansen, forsker Krigsskolen Sidsel Aas, uavhengig forsker/tidl. FOKUS Helge Lurås, forsker NUPI Arne Strand, forskningsleder CMI Torunn Wimpelmann, forsker CMI Synne Holan, høyskolelektor/konsulent/rapportforfatter Anders Sømme Hammer, journalist Noen av de intervjuede har overlappende roller, ved at de for eksempel er både forskere og militære, eller de er intervjuet i kapasitet av flere roller. De ulike rollene er da ført opp under én hovedkategori. 61 Appendiks 4: Oversikt over PRT Meymanehs genderimplementering Punkt Nasjonal handlingsplan Bevissthet om hvordan lokale kvinner og menns situasjon er forskjellig 1325-studien Ja Ja PRT 17 Ja Ja (brukes i styrkebeskyttelse) (brukes i styrkebeskyttelse, liaison, etterretning, mandattolkning og utførelse) Kvinner i ledelsen for PRT-en Kunnskaper blant personell om SR 1325 Bruk av SR 1325 strategisk for å håndtere forskjeller i situasjonen for lokale kvinner og menn Gender advisor Gender focal point-nettverk Prosent av kvinnelig personell i PRT-en Regelmessig kontakt med kvinneorganisasjoner Bevisst bruk av blandet personellgruppe i daglig arbeid Nei Nei Nei Nei Ja Ja Nei Nei 7% Nei Ja Nei 7% Ja Ja (styrkebeskyttelse, Ja (styrkebeskyttelse, liaison og etterretning) etterretning) 62
© Copyright 2024