aktuelt - Forsvarsforum
Tips: Tlf: 23 09 20 40 Mil: 0510 2040 Annonsar og abonnement: Tlf: 23 09 20 30 Mil: 0510 2030 NR 11 10 NOVEMBER AKTUELT Mediekjøret SIDE 18 SPORT Femkampen SIDE 56 KULTUR Tveits Libanon SIDE 58 KVOTEJAKTEN RETURUKE 49 annonse RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO F • FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2010 B BLAD INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- Hvert år kontrollerer Kystvakten 1800 fartøy. Bli med på inspeksjon. SIDE 30 annonser annonse Hør s reportasjer på nett www.fofo.no KAVALERIKLUBBENS MEDLEMMER Det kalles inn til møte: Mandag 29. November kl 19.00: FANEHALLEN, AKERSHUS FESTNING; åpent hus fra kl 18.00  SVERIGE, FINLAND & NEDERLAND Tre land tre Hærordninger; inspirasjon for drift av vår sultefôrede hær? Innlegg ved forsvarsattacheene: Gustafsson, Jantunen & Teeuw. Vi avrunder kvelden med Hollandsk Ertesuppe, Finsk Øl & Bols. Klubbens årsmøte avholdes samme kveld, papirer legges ut på www.kavaleriklubben.no Mvdh Rittmester Isachsen «Skal du ha bilen med hjem til Jul? Kontakt oss for et pristilbud!» 2 NOVEMBER 2010 F F NOVEMBER 2010 99 annonse F NOVEMBER 2010 3 Foto: ARNE FLAATEN Forsiden: Kystvakten kontrollerer et fiskefartøy. redaksjonelt Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Stramt budsjett og tøffe val innhold Då regjeringa la fram forslag til statsbudsjett, sa statsråd Grete Faremo at budsjettet ■ 14 16 22 30 Kort sagt skal Forsvaret gjere meir for om lag like mykje pengar som i 2010. Forsvaret AKTUELT Kamp for pensjon Stramt forsvarsbudsjett Fortsatt velferd i Afghanistan Inspeksjon med Kystvakten ■ TEKNIKK OG VITEN 44 Oljeopprydding i militær regi 45 Belgiere testet våpen i Norge Fikk bank i mediene Soldatene i Telemark bataljon har fått verbal juling den siste tiden. Vi har spurt hvorfor det ble slik. 18 kultur Eides kritikk Trives i vinden Kai Eide ser tilbake i sin nye bok. 60 Janne Haaland Matlarys meninger kan skape frisk bris og full storm. 40 Nudelkongen Mr. Lee ble med på veterantur. 62 Tilbake i fedrelandet MENINGER Brev til leseren FHS’ mediegruppe: Palle Ydstebø Kommentar nå: Aslak Bonde Livet: Jon Gerhard Reichelt Utsyn: Nina Græger TMO-kommentar: Ida Gaukstad ■ 58 58 59 66 KULTUR Libanon i Tveits øyne Bøker Spill Perler på museet ■ 6 8 8 10 10 12 13 28 47 48 50 51 54 57 67 68 70 71 FASTE SPALTER Bildet Nyhetsbildet Kort fortalt Tall Fire kjappe: Randi Ellingsen Klipp Det skjer i mars Mitt tjenestested: Haakonsvern Attacheen: Sverige Forsvaret og jeg: William Nygård Holdt! Hvem der? Miniportrett: Magnhild Skare Svar skyldig Treningstipset Språkspalten Miks Kryssord Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 25. OKTOBER 4 NOVEMBER 2010 F som etat får rundt 33,5 milliardar og har rekna ein reell auke til å bli 86,9 millionar kroner. Forsvarsdepartementet sitt budsjett for 2011 er på 39,2 milliardar kroner, men den summen inkluderer også Forsvarsbygg, Forsvarets forskingsinstitutt og Nasjonal tryggingsorgan (NSM). Eit uttalt mål har vore å bruke meir pengar på operativ verksemd og spara på støttefunksjonar. Samanlikna med 2010 frigjer Forsvaret 233 millionar kroner for å styrkje den operative drifta. Operasjonane i Afghanistan krev meir enn tidlegare. Tryggingssituasjonen har blitt verre, noko som òg fører til auka kostnader. Slitasjen på personellet er eit resultat av den auka ressursbruken. Generalinspektøren for Hæren seier til F at han også for 2011 er uroa over påkjenninga på personellet i Afghanistan. Generalmajor Per Sverre Opedal likar heller ikkje at utviklinga av Brigade Nord går tregare enn planlagd. «FORSVARET SKAL GJERE MEIR FOR OM LAG LIKE MYKJE PENGAR SOM I 2010» Regjeringa har valt å prioritere det å ta imot og setje i drift såkalla nye kapasitetar. Det vil seie å segle med fregattane av Fridtjof Nansenklassen og fartøy av Skjold-klassen. Innføringa av dei nye transportflya skal sluttførast. Testprogrammet for dei nye maritime helikoptra skal halde fram. Dette er langsiktige satsingar, som er viktige for Forsvaret si evne til å løyse oppdraga sine i åra som kjem. Samstundes inneber det at Forsvaret neste år må redusere verksemda andre stader. Det gjeld blant anna støtteverksemd, kurs og kompetansebyggjande tiltak. Stortinget har i Langtidsplanen for Forsvaret for 2009 til 2012 Foto: ERLING EIKLI kultur Foto: ARNE FLAATEN Foto: FORSVARET portrett aktuelt ■ 9 10 11 27 46 55 for neste år blir stramt. Eg ser at forsvarssjef Harald Sunde brukte uttrykket «meget stramt». 2011 blir eit krevjande år. vedtatt mål for korleis Forsvaret skal sjå ut i framtida. Deler av dei planlagde operative kapasitetane vil bli skove ut i tid. Forsvaret skal effektivisere og spare pengar, men det er ikkje nok for å nå måla i Langtidsplanen. Skal ein greie det, må Stortinget auke løyvingane i 2012. Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvarsstaben. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F • Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. MEDLEM AV European Military Press Association F NOVEMBER 2010 5 bildet I 2010 utfordrer F ti pressefotografer til å velge et bilde – fra 1945 og fram til i dag. Denne gang velger fotograf i Dagbladet Jon Terje Hellgren Hansen: Espen Røst, fotograf i Dagbladet JON TERJE HELLGREN HANSEN Fotograf, Dagbladet DERFOR VALGTE JEG BILDET: Dette bildet har en kraftfull og fortettet stemning. Folkemengden, soldatene og de to fangene som føres gjennom gatene. To unge menn i alvorlig trøbbel langt hjemmefra. Vi er i Kisangani, Kongo. Dette er et ekte nyhetsbilde med høy temperatur og nerve. Man kan nesten kjenne varmen og høre ropene fra menneskemengden. Reportasjefotografen Espen Røst er i fremste rekke og gir oss et godt bilde til en viktig nyhetssak. ESPEN RØST Fotograf, Dagbladet DERFOR TOK JEG BILDET: ∞ 6 NOVEMBER 2010 F KISANGANI, 14.08. 2009: Soldater fører Tjostolv Moland og Joshua French til militærtribunalet i Kisangani. De to ble stilt for den militære domstolen fordi de hadde Forsvarets identitetskort på seg da de ble arrestert for drap. På rettssakens første dag var jeg og journalist Tore Bergsaker tidlig ute ved det franske kultursenteret i Kisangani. Lokalet hadde begynt å fylle seg opp da tolken vår grep tak i meg i mylderet av mennesker. Han hadde akkurat hatt mobilkontakt med en bekjent som fortalte at de to nordmennene ble ført til fots gjennom byen. Da jeg rundet hjørnet av rettsbygningen, så jeg en menneskemengde i enden av gata. Det var et absurd skue; militære og politi marsjerte i full bredde nedover den grusdekte avenyen. Bak kom en hoiende horde mennesker. I midten av det hele: Tjostolv Moland og Joshua French. Det var en maktdemonstrasjon fra militærtribunalet. Jeg tror aldri jeg har vært i en situasjon der det var mer opplagt å ta bilder. F NOVEMBER 2010 7 Foto: ARNE FLAATEN nyhetsbildet Kjære leser. Mange kontakter oss og sier de setter pris på å F hjem i postkassen. Vi i redaksjonen er selvsagt glade for at arbeidet vi gjør blir verdsatt. De flest e leser jo magasinet på papir, og trives med det. Fra 2011 vil det være mulig å få en elektronisk utgave. Da kan du, med utsty r som mange etter hvert har, laste ned siste nummer av F når og hvor det passer deg. SNUOPERASJONEN: Først varslet Hæren at Hans Majestet Kongens Garde skulle miste all trening som infanterisoldater, og at Garden stort sett ville stå igjen med det Aftenposten kalte «pyntesoldater». Hensikten var å spare til sammen 70 millioner kroner i budsjettet for 2011. Dette vakte oppsikt – også internt i Forsvaret. Et par uker senere beordret forsvarssjefen helomvending. Det betyr at to tredjedeler av gardistenes tjeneste fortsatt skal være vanlig infanteritrening. Gardestridsgruppen vil bestå, og gardeskolen blir værende der den er i dag – på Terningmoen. Generalmajor Harald Sunde sier at Forsvaret vil gjøre en «gjennomføringsutredning». Den skal blant annet se på om noen oppdrag i fred, deriblant Gardens, kan endres som følge av at Forsvaret forandrer seg. Utredningen skal være ferdig før neste sommer. Verken forsvarssjefen eller Hærstaben vil ut med hvor de kommer til å hente de 70 millionene man skulle spare på å kutte i Garden. Sunde påpeker at dette må håndteres som del av budsjettet. Les mer om budsjettet på side 16 og 17. (oke) F – Forsvarets forum er snart fem år gammelt i den formen du kjenner magasinet i dag. På slutten av 2005 arbeidet vi på oppdrag fra Forsvarssjefen på spreng for å utvikle bladet til en ny type magasin. I januar 2006 var månedsmagasinet F ute med sin første utgave, som var annerledes i innhold og form enn forgjengerne Forsvarets Forum og Fors varsforum hadde vært. F er ikke noen nyhetsavis. Til det kommer vi ut for sjelden. Gjennom aktuelle reportasjer, analyse, bakgrunn og debattartikler ønsker vi som magasin å speile utviklingen i Forsvaret, og bidra til den. I nært sam arbeid med dem som arbeider med informasjon i forsvarsg renene og andre avdelinger i Forsvaret har vi også kun net gi et større stofftilfang enn før. Forsvarets forum ble etablert i 1980 etter en behandling i Stortinget. Det er i år 30 år siden i år at «Forum» – som det gjerne ble kalt – ble etablert som en vide reføring av Mannskapsavisa. Mannskapsavisa hadd e, som navnet sier, først og fremst vært en avis for soldater som var kalt inn til førstegangstjenesten. Kort fortalt ■ Forsvaret beskyldes for å sløse med kompetanse fordi 42 av de mest erfarne lederne står uten fast jobb og i stedet blir tilbudt midlertidig prosjektarbeid, ifølge Dagsavisen. Blant de øverste offiserene har flere av dem mange år bak seg med internasjonalt og nasjonalt arbeid. Forsvarssjefens talsmann, oberstløytnant Bent-Ivan Myhre, sier at situasjonen ikke er til å unngå. Han mener det samme skjer blant annet i Utenriksdepartementet, der ambassadører kommer hjem og blir spesialrådgiver i departementet. ■ Forsvaret får kraftig kritikk av Riksrevisjonen – denne gang for måten fakturaer i prosjekter er håndtert på, ifølge Aftenposten. Forsvaret skal investere for to milliarder kroner i nybygg og restaurering av bygg og har innleide prosjektledere, som har kunnet sitte og godkjenne fyldige fakturaer fra egne firmaer. «Av 43 kontrollerte bilag har konsulentene attestert 35, hvorav 25 gjelder fakturaer fra firmaene der konsulentene selv er ansatt,» skriver Riksrevisjonen. – Vi beklager at vi ikke har fulgt gjeldende retningslinjer, og ser det uheldige med rolleblandingen, sier kommunikasjonsdirektør Marit Leganger i Forsvarsbygg og forteller at det nå er laget en helt ny rutine for bruk av innleide konsulenter. 8 NOVEMBER 2010 F i postkassen eller på iPad? ■ De norske styrkebidragene i Afghanistan vil i 2011 bli justert til å være mer partnerog mentorstøtte til afghanske styrker, men vil fremdeles være konsentrert til Faryab-provinArkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS sen, med hovedbase i PRT Meymaneh, opplyser forsvarsminister Grete Faremo. Hun forklarer at da kan norske styrker gi støtte til alle enhetene i den afghanske brigaden i området og stadig tilpasse innsatsen etter behov. Antallet norske soldater i Afghanistan skal være det samme. Kunstneren Kjell Aukrust er nok den mest kjente av de mange hundre medarbeiderne som har arbeidet og tjenestegjort i Mannskapsavisa og Forsvare ts Forum. Kjell begynte i Mannskapsavisa i 1946, året etter at avisa ble etablert. Han laget mange illustrasjoner og en tegneserie. Han beholdt kontakten med redaksjo nen helt til han døde i 2002. Jeg hadde selv gleden av å sign ere pressekortet hans som viste at han var medarbeider i Fors varets Forum. Mest kjent fra Kjells hånd er nok humorsp alten Flåklypa Tidende, med et frodig persongalleri som du også i finner i dagens utgave av F. Slik sett har Forsvarets blad er vært tradisjonsbærere. Det ønsker vi fortsatt å være. Samtidig vil vi være en tidsmessig publikasjon som skal fortelle om hva som skjer i vårt mod erne forsvar. Det norske forsvaret har gjennomgått store oms tilinger de siste årene. F – Forsvarets forum skal være et forum for informasjon. Den oppgaven er todelt: Redaksjonen skal formidle til leserne våre de beslutninger som politisk og militær ledelse tar. Det er også vår oppgave på våre sider å forte lle politikere og militære ledere om effekten av beslu tningene, hvordan de oppleves på godt og vondt av de ansa tte og dem som gjør tjeneste i Forsvaret. F – Forsvaret foru m skal være et torv der ulike meninger kan brytes. Alle som får Forsvarets forum, vil neste år kunne velge om de fortsatt skal motta bladet som papir i postkassen eller som et elektronisk tilbud via internett . Det innebærer et langt bedre tilrettelagt tilbud enn det som i dag finnes som såkalt pdf-versjon på våre internettsider . Vi ønsker at F skal være lett tilgjenge lig, og jeg vet at distribusjonen ikke alltid fungerer like godt i vårt vidstrakte land. Overgang til elektronisk levering har også en åpenbar miljømessig gevinst. Mange trær kan bli spart! Dessuten er det mange kroner å spare i forhold til hva papir og distribusjon koster. Redaksjonen får mange positive tilba kemeldinger også fra den store gruppen lesere som er reser vebefal. Samtidig vet jeg at en del av dere ikke lenger har den samme kontakten med Forsvaret som før, og derfor helle r ikke er så ivrige lesere. Dere som er reservebefal vil derfo r få en særskilt henvendelse der vi ber om tilbakemeldin g om F – Forsvarets forum fortsatt er ønsket, og i så fall om valget er papirutgaven eller den elektroniske. Om du velger den ene eller varianten , er det vårt mål at du fortsatt skal finne interessante og vikt ige saker å lese. Har du forslag til forbedringer, så send meg en e-post eller ring! Vennlig hilsen Tor Eigil Stordahl Ansvarlig redaktør Se også kunngjøring på side 25. F NOVEMBER 2010 9 Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS 4 tall 5 maskingevær ble ved en misforståelse glemt igjen på Sentralskytebanen på Bardufoss i slutten av september. Våpnene hadde ikke vært brukt til skyting, men var benyttet i forbindelse med en mestringsøvelse i befalsskoletroppen. – Saken etterforskes av militærpolitiet. Maskingeværene skal ha blitt liggende i knapt halvannen time og ble funnet av skytebaneforvalteren på morgenen. Det var ikke ammunisjon i nærheten, presiserer bataljonssjef Halvor Johansen. 30 kuldegrader og tørr luft kan føre til såkalt elektrostatisk utladning og eksplosjon i bensintanken på snøskutertypen som er mest vanlig i Forsvaret. Derfor ble det i høst – etter initiativ fra produsenten Bombardier – nedlagt bruksforbud på noen hundre militære scootere inntil bensinslangen er skiftet. – Vi har ikke opplevd ulykker, men har stanset bruken, og utskifting av bensinslangen pågår for fabrikkens regning. Trolig vil alle snøskuterne være klare når sesongen starter, sier major Espen Syvertsen i kjøretøyavdelingen i Flo Landkapasiteter. kjappe 10 NOVEMBER 2010 F flytimer ble notert på telleverket, og dermed ble det første Lynx-helikopteret på Bardufoss parkert for godt midt i oktober. To ganger har Lynx-ene til Kystvakten fått forlenget levetid. Den nesten 30 år gamle Lynx-en med nummer 237 skal lagres med loggpapirer som om den fortsatt flyr, fordi komponenter overtas av de andre maskinene. Det vil ennå gå noen år før NH-90 har erstattet Lynx, men første NH-90 ankommer Bardufoss i disse dager. kommentar nå ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang redaktør i politiskanalyse.no: Aslak Bonde Hva skjer med troverdigheten når Forsvaret gransker og anmelder bare for å være ekstra troverdig, spør Aslak Bonde. Granskemani For en journalist er det lett å forstå logikken bak forsvars- ∞ FREDSPRISVINNER: Dissidenten Liu Xiabo (t.v.) og kona Liu Xia er et ettertraktet par i Vesten, men gjemmes bort i Kina. – Hvorfor skiftes mil.no ut med forsvaret.no? – For oss som jobber i Forsvaret, er «mil» enkelt. Men det er mer logisk å bruke navnet på organisasjonen eller bedriften. Og det heter jo Forsvaret. Men mil.no vil beholdes en god stund og linke over til forsvaret.no. TORBJØRN LØVLAND [email protected] 9000 ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. – Hvorfor får Forsvaret nye nettsider? – Dagens nettløsning er gammel og moden for revitalisering, den er også vokst ut av sine proporsjoner. Det blir både nytt publiseringsverktøy, innhold og oppbygging. Vi gjør store endringer for å bli mer moderne og brukervennlig og definerer noen hovedmålgrupper for Internett: utdanning og karriere, vernepliktsmassen og pårørende/veteraner. Intranettet beholdes som før inntil videre, det er myntet på ansatte og endrer ikke profil i denne omgang. – Blir det færre som publiserer og dermed jevnere kvalitet også? – Ja, atskillig strammere styring, med Forsvarets mediesenter (FMS) som hovedansvarlig for innholdet. Fra 1. november skal ansatte via tonivå-løsningen kunne se de nye sidene og påpeke feil og mangler, før forsvaret.no lanseres for publikum i slutten av november og en tid overlapper med de gamle sidene. kilometer i timen er Hærens nye fartsbegrensning for Mercedes feltvogn ved personelltransport. I fjor ble fartsgrensen satt til 40, men det viste seg at selv om sikkerheten ble bedre, oppsto det mange farlige situasjoner på grunn av kødannelse. Kompromisset er litt mer fart når det sitter personell på de langsgående benkene i bakrommet på kjøretøyet. Forsvarets logistikkorganisasjon understreker at personell skal transporteres i de 25 år gamle vognene bare når det er tvingende nødvendig. Forsvarets høgskoles mediegruppe Navn: Randi Ellingsen (40) Stilling: Avdelingsleder PR/info Forsvarets mediesenter Aktuell: Lanserer nye nettsider – Dere proklamerer færre nyheter? – I dag er det mange rare nyheter, men det er ikke så vanlig med nyheter på nettsidene til en organisasjon. Så det blir mer fakta, det er det målgruppen vår er ute etter. Det blir totalt mindre stoff på nettet og mer strukturert og lettere å finne fram. Mange av dagens undersider forsvinner. 50 Foto: AFP/SCANPIX FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Du store kineser Vesten må ikke lese kineserne med sine egne briller, skriver Palle Ydstebø. «…and I’m learning Chinese,» says Werhner von Braun. Denne strofen fra en av Tom Lehrers nidviser på 1960-tallet indikerte at karrierebevisste opportunister allerede på den tiden burde orientere seg mot Midtens rike. Fra 1958–1960 hadde «Det sto- re spranget» tatt livet av mellom 20 og 45 millioner kinesere, og Kulturrevolusjonen som startet i 1966 er i Kina omtalt som «en ti år lang katastrofe». Selv med disse selvpåførte samfunnsmessige tilbakeslagene har Kina seilt opp som en av de sentrale aktørene i den globaliserte økonomien. I dag er ikke Kina lenger bare en storprodusent av billige varer til vestlige forbrukersamfunn, men er også en voksende stormakt med regionale og globale interesser. Kina er blitt seg mer bevisst sine territorielle krav og er politisk og økonomisk robust nok til å ha et bredt spekter av virkemidler å spille på. Enkelte av konfliktene Kina har med nabolandene dreier seg om et antall øyer i Sør-Kinahavet. Konflikten om Taiwan er gammel og kjent, men Kina har også fremmet territorielle krav på små øygrupper som ligger innenfor flere andre lands 200-mils økonomiske sone. Her er det selvsagt tale om store ressurser, blant annet olje og gass. Små naboland er ikke like begeistret for å skulle forholde seg til giganten Kina på tomannshånd og ønsker å håndtere disse disputtene innenfor ASEAN (Association of South East Asian Nations). De får støtte fra USA, som også har interesser i området og nok ikke vil at Kina skal dominere disse havområdene. Interessant nok er Kina USAs største utenlandske kreditor, og mens USA har en rekordstor utenlandsgjeld, gikk Kina forbi Japan som verdens nest største økonomi tidligere i år. Kommentatorer påpeker faren for konflikter, for eksempel mellom kinesiske og amerikanske krigsskip i omstridte farvann. Det er gjort et poeng av at diplomatiske og militære bånd mellom USA og Vietnam er styrket den siste tiden, 35 år etter at det siste helikopteret forlot taket på den amerikanske ambassaden i Saigon. Det er en fare for at vi i Vesten leser kineserne med våre briller. At vi skaper et speilbilde av oss selv når vi vurderer Kinas politikk og strategi overfor omverden. Kommentarene rundt nobelpristildelingen er en indikator på noe forskjellige verdensbilder. Vi mennesker har en tendens til å vurdere andre ut fra hva vi selv står for og tror på, og plasserer «de andre» inn i våre båser. Da sperrer våre mentale båser for mulighetene til å forstå Kina på Kinas premisser, og i stedet skapes det vrangforestillinger godt fundert i våre egne fordommer. Skribenten Oberstløytnant Palle Ydstebø (48) er hovedlærer ved Forsvarets stabsskole. Han har Russland, Nord-Korea, MidtØsten og Afghanistan som spesialområder. sjefens beslutning om å granske mulige krigsforbrytelser i Afghanistan, selv om det «ikke er noe som tyder på» at det er noe å granske. Ryktene gikk, og det hjalp ikke at sjefene avsannet dem. Mediene er grunnleggende mistenksomme til positive egenerklæringer fra sjefer. Problemet er at enhver gransking kan gi grunnlag for spørsmål om sjefen har kontroll over sin egen organisasjon – det skjer spesielt når man ber utenforstående om å granske. Forsvarets ledelse erfarte dette til fulle i fjor: Først da politiet ble bedt om å granske Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST), og så da saken ble henlagt fordi påtalemyndigheten ikke fant noe straffbart. Noen mente å se et mønster. To år tidligere hadde Forsvarsdepartementet sendt granskningsrapporten av den såkalte Siemens-saken til Økokrim med en ledsagende politianmeldelse. Det kunne virke som om departementets ledelse var usikker på kulturen i egne rekker, og derfor var usedvanlig rask med å koble inn politiet eller andre utenforstående granskere. «INNTRYKKET AV AT FORSVARSDEPARTEMENTET IKKE STOLER PÅ SIN EGEN ORGANISASJON FESTER SEG» Med dette som bakteppe er det sannsynlig at denne høstens beslutning om å granske rykter om krigsforbryteri kan virke mot sin hensikt. Forsvarsledelsen vil vise omverdenen at den tar påstander om ukultur på alvor, men det mange antageligvis ser, er at den ikke tar ansvar. Det er ikke ansvarlig å sette i gang en stor undersøkelse med en gang det dukker opp påstander om det ene eller andre i mediene eller noen steder i offiserskorpset. I andre departementer og etater gjør man seg opp en selvstendig mening om det er grunnlag for gransking, før man eventuelt setter den i gang. Det spesielle i denne saken er at Forsvaret faktisk hadde en selvstendig mening – om at det ikke var grunn til å tro at det var begått krigsforbrytelser i Afghanistan. Og dermed fester inntrykket seg av at Forsvarsdepartementet ikke stoler på sin egen organisasjon. Når pressen spør, tør ikke den politiske ledelsen si at den er sikker på at Forsvarets første undersøkelser var gode nok, nei den tyr til gransking fortere enn svint. Mediemessig er det ikke smart, men kanskje var Grete Faremo opptatt av annet enn mediehåndtering. Kanskje hun er oppriktig redd for at folkene i linjen ikke har villet undersøke påstandene om krigsforbrytelser særlig nøye. Inntrykket som er skapt i mediene, kan være riktig. F NOVEMBER 2010 11 Arkivfoto: FORSVARET klipp dette skjer NOVEMBER Problemet Problemet med krigen er ikke at noen alfahanner i Telemark bataljon tror at avtrekkeren er et seksuelt organ. Problemet med krigen er at vi ikke vil vedkjenne oss den. Sven Egil Omdal, mediekommentator, i Stavanger Aftenblad I mørket Uakseptabel krigerkultur trives best i mørket og vil, som trollet, sprekke når ukulturen våger seg fram. Forsvarsminister Grete Faremo til Vårt Land 28 statssjefar tar plass på Nato sitt toppmøte i Portugal ∞ SJEFSMØTE: 19. november. Foto: NATO MULTIMEDIA LIBRARY Balanse Jeg synes godt at både forsvarsminister og forsvarssjef kunne opptrådt på en mer balansert måte overfor de befal og soldater som kom i fokus. Det de faktisk har gjort er å sette ord på hvordan det er å være i et meget krevende stridsmiljø. Nato-toppmøte Bistandsarbeidere? Kanskje har vi forestilt oss at våre soldater dro på avansert bistandsarbeid eller en slags speiderleir i krevende opplevelser. Valerie Kubens, kommentator, i Fædrelandsvennen Gunnar Lie Eide, områdetillitsvalgt for BFO i Nord-Norge, i Finnmark Dagblad Toppmøte er det i snitt annakvart år og Veteran-ord Krigerkultur Hjemmefronten Våpen Å høre skuddene fra skarpladde våpen dundre inn mot panseret i feltvogna gjør noe med deg som menneske, og dette må man nesten ha opplevd selv for å skjønne... At det har utviklet seg en «krigerkultur» i Telemark bataljon er kanskje en dyd av nødvendighet, hadde jeg nær sagt, ettersom ungdommene vi sender ut til Afghanistan faktisk skal ut og slåss for livet mot Taliban. Først når Media Norge, A-pressen, VG, NTB, NRK og TV2, eller i det minste noen av dem, plasserer dyktige medarbeidere fast i Afghanistan, kan Forsvaret kreve at folk må forstå hva soldatene holder på med. Våpen tenker ikke selv, men er redskaper for de tanker som regjerer i menneskets sinn. Willy Pedersen, som deltok i FNs fredsbevarende operasjoner i Libanon for 20 år siden, til Helgeland Arbeiderblad «Balder», spaltist, i Østlendingen 20 år siden ■ Etter at det afrikanske landet Namibia ble egen stat, signerte Norge en bistandsavtale med den ferske staten. Denne avtalen omfattet blant annet fiskeri- og energisektoren. Med en 200 mils kystsone slet Namibia med storstilt tyvfiske. Derfor planla Norge å bidra med en kystvakt. Med NORAD i førersetet ble Forsvaret sterkt involvert i denne jobben. ■ Senkede beredskapskrav førte til FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 24, en gladmelding til soldatene i 17. november 1990. Brigaden i Nord-Norge: De kunne ta en to ukers «fellesferie». – Bare redningsberedskapsstyrker i garnisonene og vaktmannskap i den enkelte leir med vanlige vaktrutiner vil ikke få innvilget jule- og helgepermisjon, kunne stabssjef Svein Skjæveland meddele fornøyde soldater. 12 NOVEMBER 2010 F Framtidig strategisk konsept er eit viktig tema når Nato held toppmøte i Lisboa 19. og 20. november. Nils Johan Lavik, professor emeritus i psykiatri, i Bergens Tidende Sven Egil Omdal, mediekommentator, i Stavanger Aftenblad 50 år siden ■ Hvis Stortinget ville godta planene om en ververt norsk styrke til Gaza, ville en slik styrke være klar allerede på vårparten. Departementets forslag gikk ut på at vervingstiden skulle være på 7,5 måneder, hvorav et halvt år skulle tilbringes i MidtØsten. Under tjenesten var det meningen at menige skulle tjene 1030 kroner i måneden, mens korporalslønnen skulle bli 1361 kroner. ■ Antallet som søkte fritak for repetisjonsøvelser hadde skutt i været. – Det FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 23-24, 14. november 1960. er forferdelig. Det er verre enn noen gang, sa løytnant Gunnar Masterud, rullefører i Jegerkorpset IR2. – Søknader og legeattester ramler inn. Lange utredninger om hvor dårlige de er. Hittil har vi fått inn 60-70 legeattester, sa Masterud. I tillegg kom de som leverte søknad uten legeattest. I alt 192 personer, eller 30 prosent av de innkalte søkte fritak. inneber at statsleiarar samlast. Slanking av kommandostrukturen i Nato, Afghanistan, missilforsvar og samarbeid med Russland blir tema. Frå Noreg vil både statsminister, utanriksminister og forsvarsminister vere på plass – saman med sine næraste medarbeidarar – samt forsvarssjefen og Natoambassadøren. Blant dei nær 30 statssjefane finn vi også presidentane Obama og Medvedev. Nye trugsmål. Frå norsk side er toppmøtet førebudd lenge. Kanskje så mykje som 20 personar vil være å finne i den norske delegasjonen, medrekna administrativt personell, info- og tryggingsfolk. – På sjølve toppmøtet er det berre statsog regjeringssjefane som fører ordet, men her er fleire arbeidsmøter, bilaterale møter og middagar. Mange prosessar har vore i gang, ikkje minst for å førebu Nato sin kommandostruktur og strategiske konsept, seier ekspedisjonssjef Svein Efjestad i Forsvarsdepartementet si avdeling for tryggingspolitikk. Han fortel at Lisboa ikkje vil avklare framtida for Nato-kommandoen på Jåtta: – Toppmøtet vil avgjere ein struktur, men ikkje peike på noko hovudkvarter. Det NB! blir truleg avgjort til sommaren, seier han. I ein aviskronikk nyleg skreiv utanriksminister Støre at ein frå norsk side har vore oppteken av fire område i den nye strategien: balansen mellom Nato sine oppgåver «heime» og «ute», forholdet til Russland, nedrustning og korleis vi skal møte nye tryggingsutfordringar. – Vi treng eit nytt konsept fordi morgondagens trugsmål er andre enn gårsdagens. Dataåtak, angrep mot energiforsyning og piratverksemd er eksempel på dette. Ein moderne forsvarsallianse må tilpasse seg, påpekar Støre. Slankare struktur. Seks gonger sia 1949 har Nato vedteke strategiske konsept, siste gongen i 1999. På pressekonferansen etter eit forsvars- og utanriksministermøte i Brussel midt i oktober sa generalsekretær Anders Fogh Rasmussen at Nato no har eit klart reformmandat og ein klar idé om korleis reforma vil sjå ut. Han forventar ein slankare kommandostruktur, og det er semje om ei liste over dei mest etterspurde kapasitetane i Nato, som vern mot vegbomber, medisinsk støtte og lufttransport. TORBJØRN LØVLAND [email protected] MØTE & SEMINAR IDRETT 3-5/11: Sanitetsoperativt seminar i Sanitetsbataljonen. 4-5/11: Forsvarssjefens øvingskonferanse på Sessvoll. 9-10/11: NSM sin årlege tryggingskonferanse i Oslo. 8-10/11: Fagkonferanse velferd i Oslo. 9-10/11: Nordisk-baltisk forsvarsministermøte i Noreg. 12/11: Kongo-seminar på Nupi. 15-16/11: Sentralt totalforsvarsforum i Bodø. 16-17/11: Linderudseminaret om beredskap. 23/11: FFI-forum: Langtidsplanlegging. 23-25/11: Leiarkonferanse BFO Gardermoen. 29/11: F-35 er tema i Oslo Militære Samfund. 2/12: Nupi og FHS sitt militærmakt-seminar i Raudekrossen sitt konferansesenter Oslo. 12/11: Garnisonstevling i symjing i Bodø. 30/11-5/12: Militært VM i skyting i Brasil. KULTUR 6/11: Finale i karaoke-NM på Madla. 7/11: Lloyd Webber Requiem i Bodø domkyrkje med Forsvarets musikk Nord-Noreg. 11/11: African Arrival i Harstad kulturhus med divisjonsmusikarar og tre afrikanske musikarar. 12/11: Gardemusikkens debutkonsert på Huseby. 13/11: Kadettball på Krigsskolen. 13/11: Kulturnatt i Larvik med Marinemusikken. 14/11: Garden og Oslo kretskorps på Noregs musikkhøgskole. 21/11: Nini Fritzner om Festningsplassen på Forsvarsmuseet i Oslo. 5/12: Gardemusikken på Raufoss. ØVINGAR 5/11: Avslutning Gjallarhorn i Agder. 5/11: Svenske JAS Gripen avsluttar øving på Ørland. 8/11-3/12: Swiss Nightway på Ørland. 15-18/11: Gram i regi av FOH og taktiske stabar. 15-18/11: Torden Mauk i Troms. 15-19/11: Loke i Troms. 18/11: Britar i Clockwork på Bardufoss. 22-26/11: Falcon Confidence på Ørland. 22-26/11: Blå Rev i Troms. 22/11-3/12: Flotex. 29/11-10/12: Bolde Norseman i Sverige med Telemark bataljon. ANDRE HENDINGAR 4/11: Tiårsjubileum for FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og tryggleik. 5/11: Veteranar demonstrerar framfor Stortinget for einsarta skadebehandling. 5/11: Familiedag ved Istindportalen på Bardufoss. 5/11: Medaljeparade for det norske helikopterbidraget i Afghanistan, Rygge. 7/11: Forsvarets minnedag, hovudmarkering Akershus festning. 9/11: Kong Harald opnar det nye operasjonssenteret til FOH på Reitan. 16-17/11: Besøk av russisk forsvarssjef. 18/11: Besøk av Tysklands forsvarsminister. 27/11: Auksjon på Hovemoen. 26/11: Garnisonstevling i kjenning i Kirkenes. 1. desember er søknadsfrist på Forsvarets flygeskole. F NOVEMBER 2010 13 – Har søkt andre løsninger Fruene i Northwood vil at Forsvarsdepartementet skal opprette samme ordning som Utenriksdepartementet har for ansatte i utenrikstjenesten. Det er ikke mulig, ifølge underdirektør Morten Larsen i Forsvarsdepartementet. – Pensjonsordningen i UD har blant annet et innslagspunkt på ti år. Det vil si at det kreves til sammen ti års utstasjonering før ytelser etter ordninger får effekt. Vi har derfor ikke sett det som hensiktsmessig å bruke denne tilnærmingen, sier Larsen. Han mener at de i stedet har søkt andre løsninger. – Vi har mer enn fordoblet et såkalt kompensasjonstillegg. Det kan ektefellen benytte til å kjøpe en privat pensjonsforsikring, sier Larsen. Han forteller at spørsmålet om egen pensjonsordning har vært reist med jevne mellomrom det siste tiåret. Han utelukker heller ikke at ordningen slik den er i dag vil bli endret. Forsvarsdepartementet vurderer blant annet muligheten for å kjøpe en pensjonsforsikring lik den de danske myndighetene har. – Den vil i så fall bli finansiert innenfor rammene av kompensasjonstillegget, sier Larsen. Han bekrefter at deler av økningen i kompensasjonstillegget ble finansiert ved at erfaringstillegget for tjenestemenn ble fjernet. – Man kan sikkert bli bedre på de familiepolitiske aspektene knyttet til utenlandstjeneste. Mange ledsagere gjør en flott innsats, og gjennom kompensasjonstillegget har vi forsøkt å synliggjøre dette. Slik vi ser det, er den ordningen vi har i Forsvaret, den beste for personell med medfølgende samlivspartnere som tjenestegjør mindre enn syv til ni år i utlandet, sier han. aktuelt Pensjonskam pen Utenriksdepartementets pensjonsordning VENTER PÅ BARNA: Kvart på fire kommer skolebussen. Eva Eikanger henter Anders, Lars og Ola. Sarah Lanksford Hagelid henter William. De angrer ikke på at de ble med til England, men skulle gjerne sett at Forsvaret tok bedre vare på dem. – Det er jo ikke det at vi ikke har det bra, sier Ann-Berit Flostrand. – Vi trives. Og vi har valgt dette selv. Vi kunne blitt igjen i Norge, sier Eva Eikanger. – Men det er jo ikke rettferdig, sier Flostrand. – Og slik vi ser det, ville pensjonspoeng vært et bra rekrutteringstiltak for Forsvaret. Hjemmejobb. På en pub i Northwood – helt i utkanten av London – forteller Janne Støpseth, Eva Eikanger, Lisbeth Tennebø, Ann Berit Flostrand og Sarah Lanksford Hagelid om internasjonale kvelder, mottakelser og offisielle lunsjer. Kvinnene er fem av ni norske ledsagere i den lille bydelen i Nord-London. De har flyttet dit fordi ektefellen eller samboeren jobber der 14 NOVEMBER 2010 F – på oppdrag for Forsvaret. – UD-ansattes ledsagere får pensjonspoeng. Det gjør ikke vi. De sier at de gjør det fordi de driver med representasjon. Men det gjør da vi også, sier Flostrand. – Det er klart du markedsfører Norge gjennom slike arrangementer, sier Eikanger. Kjøpe egen pensjon. Det har gått ti år siden mangelen på pensjonspoeng for forsvarsansattes ledsagere for første gang ble tatt opp. Den gang hadde Utenriksdepartementet (UD) innført pensjonspoeng som velferdsgode til ledsagere. Et brev ble skrevet til daværende forsvarsminister Bjørn Tore Godal. Kunne dette være aktuelt for Forsvaret? Ingenting skjedde. Hans to etterfølgere fikk lignende brev, men «VI BØR IKKE STRAFFES FOR AT MANNEN DRAR PÅ UTENLANDSOPPDRAG» ANNE BERIT FLOSTRAND status forble uforandret. I dag får alle ledsagere et eget kompensasjonstillegg – det skal gi dem mulighet til å kjøpe sin egen pensjon. Men selv om dette tillegget har blitt mer enn doblet det siste året (til 2650 kroner i måneden), mener kvinnene i Northwood at det ikke er bra nok. Tillegget dekker på langt nær det de ville fått gjennom egne pensjonsordninger. – Og økningen ble blant annet finansiert gjennom en reduksjon av andre kompensasjonsordninger, som for eksempel erfaringstillegget til tjenestemenn, sier Flostrand. Forsvar og familie. De forteller at de gjerne skulle hatt informasjon om slike ting før de reiste. De tror færre vil være villig til å gi opp egen karriere for å flytte utenlands hvis ikke de opplever at de blir kompensert økonomisk. Det kan på sikt bety at Forsvaret vil få problemer med å fylle en del internasjonale stillinger, mener de. – Det er et ønske om at familien skal være med. Mye faller på familien. De som ikke har med ledsager, får større belastning, sier Sarah Lanksford Hagelid. – Men for å si det sånn, vi føler ikke alltid at Forsvaret oppfordrer oss til å bli med. Kanskje de ser at det er så store utgifter med familier – og spesielt med barn – at alle helst skulle vært single? Noen ganger føles det slik, sier Eikanger. Sluttet. Hun bor i Northwood på tredje året. I to år hadde hun permisjon fra jobben som vernepleier i Norge. Til slutt sa hun opp. – Jeg vet jo aldri hvor mannen min får jobb når vi flytter hjem. Det kan være hvor som helst, og han får vite det sent. Det gjør det vanskelig å planlegge, sier hun. Janne Støpseth valgte lenge å pendle fra Norge. I to år jobbet hun som konsulent i Forsvarets logistikkorganisasjon. I fjor tok hun permisjon og ble ledsager på heltid. – Det er ingen drømmesituasjon. Du gir jo avkall på din egen karriere, og det er ikke lett å komme tilbake etter å ha vært borte fra jobben din i mange år, sier Støpseth. Henteoppdrag. Klokka er snart kvart på fire. Da kommer skolebussen. Skolen stiller strenge krav. Foreldrene må hver dag skrive under på at de har hentet barna sine på bussen. Det er ledsagerens oppgave. Kvinnene på puben opplever at pensjonssaken står litt i stampe. Nå venter de på tilbakemelding fra statsråd nummer fire. Forsvarsdepartementet på sin side mener ledsagerne får det de har krav på og at Utenriksdepartementets ordning ikke egner seg for Forsvaret. – For oss er det enkelt: Vi bør ikke straffes for at mannen drar på utenlandsoppdrag. Det føler vi at vi blir nå, sier Flostrand, som er vernepleier. – Det handler ikke om å lage en blåkopi av reglene til Utenriksdepartementet, men et ■ Pensjonsgrunnlaget er satt til fem ganger folketrygdens grunnbeløp. Pensjonen utgjør 30 prosent av dette. ■ Nøkkeltall fra 2009: Antall personer som fikk pensjon: 88 Samlet utbetalt pensjonsbeløp: 2 798 939 kr Gjennomsnittlig beløp: 31 806 kr i året Gjennomsnittlig tjenestetid: 18,6 år ■ Til sammenligning får ledsagere av forsvarsansatte 2650 kroner i måneden i kompensasjonstillegg. Tillegget var tidligere på 1250 kroner i måneden. ■ Også andre yrkesgrupper får pensjonspoeng mens de tjenestegjør utenlands, deriblant statsansatte sykepleiere og vernepleiere. Kilde: Statens pensjonskasse regelverk som fungerer for Forsvarets ansatte og deres familier. – Pengene betyr nesten ingenting, sier Eikanger. – Det vi savner, er en bekreftelse på hva vi har gjort de siste årene. Nå ser det ut som om vi ikke har gjort noe. I LONDON: OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F NOVEMBER 2010 15 aktuelt «Budsjettet er meget stramt. Forsvaret prioriterer innføring av nye strukturelementer og engasjementet i Afghanistan. Dette vil føre til redusert aktivitet andre steder. For å nå målsetningene i Langtidsplanen må bevilgningene økes i 2012» Fordelingen i 2011 Slik er forsvarsbudsjettet foreslått fordelt på avdelingene i Forsvaret neste år (tall i milliarder) HARALD SUNDE, FORSVARSSJEF «Dette er et godt, men stramt budsjett med tydelige prioriteringer. Vi prioriterer å ta imot og sette i drift nye fly og fartøy. Norsk militær tilstedeværelse i nord fortsetter med stor kraft» – Helt på grensen GRETE FAREMO, FORSVARSMINISTER ∞ BELASTNING: Forslag til forsvarsbudsjett bærer ikke bud om en lysere framtid for soldater i utenlands Generalinspektøren for Hæren er bekymret for belastningen på personellet. Til tross for at Hæren er styrket med 170 millioner kroner i såkalt «friske midler» sammenlignet med inneværende år, vil det ikke avhjelpe slitasjen på store deler av mannskapet i Afghanistan. Det sier generalmajor Per Sverre Opedal. – Det er et stramt budsjett, og det vil kreve stor innsats og knallharde prioriteringer for å sikre at Hæren leverer gode leveranser innenfor rammene. Budsjettet er likevel godt med tanke på ambisjonene om å videreføre aktivitetsnivået fra 2010. Min største bekymring er fremdeles belastningen på hærpersonell i forbindelse med bidragene i Afghanistan – og at utviklingen av Brigade Nord går tregere enn planlagt. 16 NOVEMBER 2010 F Bekymret. – Det er et meget stramt budsjett, og jeg ser ikke noen annen utvei enn at det må bli tatt midler fra investeringsbudsjettet for å drifte Forsvaret med dagens struktur, sier generalsekretær i Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) Jon Rogstad. Han er bekymret for at det ikke er noen snarlig bedring med tanke på den belastningen personell i Forsvaret, og særlig Hæren, har vært utsatt for det siste året. Budsjettet bærer ikke bud om en lysere framtid for soldater i utenlandstjeneste, til tross for en økning i både Hæren og bevilgningen for norske styrker i utlandet, mener Rogstad. – Det blir Telemark bataljon og andre erfarne hæravdelinger som alene må bære belastningen av oppdraget i Afghanistan, en belastning som allerede er altfor høy. – Men kan personellmangel løses økonomisk? – Ja, det må settes av penger til operativ spesifikk trening av vernepliktige. Hæren har tidligere beregnet dette til å koste rundt 800 millioner kroner, noe som vil føre til at det blir flere befal og mannskaper som bærer byrden av utenlandsoperasjonene enn tilfellet er nå, sier Rogstad. Soldatene slites. Ifølge Per Sverre Opedal er situasjonen for flere av soldatene fra Hæren alvorlig. Den er helt på grensen av hva de tåler av belastninger. Det går ut over familieliv, og det blir langt mindre tid til hvile enn hva som er anbefalt. – Jeg har flere konkrete eksempler på høy belastning, for eksempel så har vi gutter på 23 år som allerede har to og tre perioder bak seg. Jeg har også en ansatt som er 26 år, småbarnspappa og har hatt seks kontingenter i Afghanistan. En slik belastning på personellet er ikke bærekraftig over tid, sier Opedal. Investeringer Hæren Luftforsvaret Forsvarsbygg Sjøforsvaret Ledelse og kommando Forsvarets logistikkorganisasjon Fellesinst./Forsvarsstaben Heimevernet Kystvakten Etterretningstjenesten Redningshelikopter Forsvarsdepartementet Kultur Nasjonal sikkerhetsmyndighet 10,0 5,3 4,0 3,4 3,3 2,6 2,4 2,0 1,0 1,0 1,0 0,5 0,3 0,2 0,1 Forsvarsbudsjettet er totalt på 39,2 milliarder kroner, noe som er en kraftig økning fra 2010. Hovedårsaken til økningen er bruttobudsjettering av utgiften til Forsvarsbygg (3,4 milliarder) tjeneste, mener Norske Reserveoffiseres Forbund. Foto: FORSVARET Selv om det er sprøytet inn 77 millioner kroner ekstra til krigføringen i Afghanistan på grunn av en «forverret sikkerhetssituasjon», er ikke det nok, ifølge forsvarspolitisk talsmann i Høyre, Ivar Kristiansen. – Forsvarssektoren er den eneste som blir tilgodesett med mer penger. Det blir på stedet hvil fra forrige budsjett, og det blir ikke mer penger til verken øving eller trening, sier Kristiansen. – Presset på soldater i utenlandstjeneste vil fortsette å være høyere enn anbefalt med tanke på hviletid, og i årene framover vil det bli verre enn det har vært i 2010. Dårlige nyheter. Ifølge leder av Befalets Fellesorganisasjon, Eivind Solberg, er budsjettet for 2011 dårlig nytt for et allerede økonomisk hardt presset forsvar. Ikke bare vil det gå ut over øvingsaktiviteten, men også personellet i Forsvaret. – Forsvaret er allerede underfinansi- ert i forhold til strukturen det skal drifte. Dette budsjettforslaget er dårligere enn 2010-utgaven og en videreføring av tidligere unntaksår som 2008, sier Solberg. – Dette vil påvirke alle grenene i Forsvaret, og Sjøforsvaret vil ha problemer med å opprettholde et minimum av seilingsdøgn for undervannsbåtvåpenet og minerydderne, fortsetter han. Stramt. Ifølge forsvarsminister Grete Faremo er forsvarsbudsjettet godt, men stramt. Og det blir vektlagt at satsingen på Nordområdene videreføres samt at nye fly og fartøy settes i drift. Rogstad mener at det norske forsvaret kom greit fra det sammenlignet med andre Nato-land. – Jeg var mer bekymret for et halvt år siden. Men om driften skal bli forsvarlig, slipper vi ikke unna å ta penger fra investeringsbudsjettet. – Skåret til beinet – 2011 blir strammere enn inneværende år for Sjøforsvaret. Vi får en økning på 57 millioner kroner, men flere å fordele pengene på, uttaler flaggkommandør Lars Johan Fleisje, stabssjef i Sjøforsvarsstaben. – Det er viktig for innfasing av de nye fartøyene i Nansenklassen og Skjold-klassen at de prioriteres høyt, og vi tror at selv med et stramt budsjett vil vi klare dette på en god måte. Ubåter og mineryddere vil derimot ligge mer til kai neste år. – Vi er også i dialog med Kystvakten for å høre hvilke fartøyer de trenger å seile mest og regner med at særlig Ytre kystvakt fortsatt vil holde høy aktivitet. Så langt er det klart at ett av fartøyene i Indre kystvakt i Sør-Norge vil legges til kai i 2011. Kystjegerkommandoen i Harstad, som har hatt stor aktivitet i Afghanistan de siste årene, skal ha et hvileår fra utenlandsoperasjoner. Det blir også noe mindre aktivitet for Marinejegerkommandoen. – Vi har allerede skåret til beinet innenfor base- og støttevirksomheten på land, så der er det ikke mer å hente. GRO ANITA FUREVIK [email protected] ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] F NOVEMBER 2010 17 aktuelt Soldatene i Telemark bataljon vil bli bedre til å løse oppdraget – og til å snakke med media. 18 NOVEMBER 2010 F HARD KJØRET F NOVEMBER 2010 19 ∞ ∞ ∞ ∞ SOLDATROLLEN ∞ BEKLAGET: Kenneth Bakken forklarte og beklaget bruk av dødningeskalle på uniformen ved Krigsskolen på Linderud. Den tidligere troppssjefen for Mek4 forlot Afghanistan i sommer. – Mange av oss var frustrerte fordi oppslagene i media over lengre tid bare viste et lite bilde av hva som skjedde i Afghanistan. Heldigvis viste det seg at opinionen hadde en større forståelse av hva vi har vært med på. Jeg tror de aller fleste har litt innsikt i hva det innebærer å være i krig, sier Espen Høilund. «Skurkene». I snart en måned har han og medsoldatene i Telemark bataljon blitt framstilt som Forsvarets verstinger som levde for å ta liv – og som nøt det. Uttalelsene fra soldatene i Mekanisert infanteri kompani 4, som er en avdeling i Telemark bataljon, ble framstilt som et symptom på en krigerkultur som hadde infisert Forsvaret med dårlige holdninger. Forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister Grete Faremo rykket ut og tok kraftig avstand fra det som tilsynelatende var en ukultur i en av Hærens innsatsstyrker. Etter det tok mediene av: Nazibeskyldninger, vikinghjelmer og krigsrop var på alles lepper. Og plutselig var holdningene til soldatene i Telemark bataljon førstesidestoff. ∞ FORVENTET REASKJONER: Kristian Simonsen var forberedt på at det ville bli diskusjon etter oppslaget i magasinet Alfa. Tøffe beskyldninger. – Vi hadde nok forventet MYE I MEDIENE: Norske soldater i Afghanistan fikk mye reaksjoner i verbal juling i mediene. Faksimiler fra VG/DAGBLADET/AFTENPOSTEN degode av form batter, men de vi et nytt oppdrag noen få timer ettergode debattene kom først etter én uke, på. Vi snakket ut om det, og sånn jeg sier kompanisjef i Telemark bataljon, ser det, klarte vi å legge følelsene av Kristian Simonsen. hevnlyst bak oss for å løse oppdraget Én drøy måned etter at artikklene i magasinet Alfa dominerte mediebildet på best mulig måte – som profesjonelle soldater, sier Høilund. med oppslag i tabloidene, snakker soldatene fra Telemark bataljon endelig Verdiseminaret. To timers kjøretur ut. «Punishermerker» på skuldrene og utsagn som at «drap er bedre enn sex», sør for Rena, på Krigsskolen ved Linderud leir, er TV 2 og VG på plass skapte et bilde av soldater som var på når Kenneth Bakken beklager seg jakt etter et adrenalinkick og som var overfor Forsvaret. Den tidligere troppsmotivert av hevn. Det var fullstendig feil, ifølge fottroppfører i Mek 4, Espen sjefen i Mek 4 forteller at det var galt å bruke emblemer som hodeskallen på Høilund. For snarere enn å oppsøke kamper unødvendig har de holdt tilba- uniformen. Det var et brudd på reglementet som gikk på tvers av Forsvarets ke – til og med når kamerater har blitt verdigrunnlag. drept og tanker om hevn har kommet Likevel er han stolt av innsatsen krypende. Claes Joachim Olsson ble drept av en Telemark bataljon har gjort i Afghanistan. De har vært tilbakeholdveibombe i Afghanistan januar 2010. – Da vi mistet «Jokke», gjennomførte ne med bruk av våpen og trolig spart 20 aktuelt NOVEMBER 2010 F «Det er sånn gutta på gulvet snakker når de er gira og skal tøffe seg» FENRIK ESPEN HØILUND livet til sivile afghanere som følge av sin disiplinerte oppførsel i felt, fastholder han. Drøyt 200 kadetter, offiserer og et knippe journalister lytter. – Jeg har blitt fotfulgt av media i tre måneder, og jeg synes faktisk at det er bra å vise hva vi gjør i Afghanistan. Alt som vi har gjort der nede, tåler dagens lys. Likevel har det blitt sagt ting som ikke er bra, og vi har heller ikke klart å være ydmyke nok, sier Bakken. Beklager. Tilbake på undervisningsbygget på Rena beklager kompanisjef Kristian Simonsen. Ikke handlingene eller måten de har gjennomført oppdragene i Afghanistan på, men uttalelsene som har satt Forsvaret i et uheldig lys. – Det har vært en dyrekjøpt erfaring. Sitater som er tatt ut fra den konteksten de har blitt sagt i, setter andre dyktige soldater i en vanskelig situasjon. Det «Det som har kommet fram i media har ikke påvirket motivasjonen min for å reise til Afghanistan med GRENADER VEGARD SUMSTAD Telemark bataljon» har svertet Hæren, og det er jeg lei meg for. – Det er ikke noe spesielt med Mek 4. Det er en kjensgjerning at denne avdelingen har løst oppdrag i Afghanistan i ni måneder i strekk, der sikkerhetssituasjonen gradvis har endret seg til det verre. Det er likevel ingen unnskyldning for at uheldige uttalelser har kommet på trykk, sier Simonsen. Sterke følelser. Det er et ubehagelig spørsmål som setter følelsene i spill, og de kvier seg for å svare. Både Espen Høilund og Kristian Simonsen har opplevd å miste soldater de har hatt ansvaret for. Det har preget dem, og det har vært tungt å fortsette tjenesten upåvirket. Og det er ikke lett å fortelle om hendelsene. – Soldater vil være preget etter å ha vært i kamp siden vi er normale mennesker med følelser vi også. Og når du mister noen av dine som Tommy Rødningsby (drept i 2004) og «Jokke», er det klart du blir opprørt, sier Simonsen. Under et etikkseminar på gamle krigsskolen, samme dag VG slo stort opp artikkelen som sto på trykk i Alfa, tok forsvarsledelsen kraftig avstand fra holdningene som tilsynelatende var i Mek 4. – Det som føles bra, er at Per Sverre Opedal, generalinspektøren for Hæren, støttet oss også da mediatrykket var som verst. Han har tatt vare på sine menn. Ut over det har jeg ingen kommentar. Medietrening. Ifølge soldatene fra Telemark bataljon har de fått støttende tilbakemeldinger, ikke bare fra venner og familie, men også fra vanlige folk og kollegaer i Forsvaret. – Men du sa blant annet at dere er i «Jeg mener det er bra at nordmenn ser hva som skjer i Afghanistan - de har krav på å få vite det» KOMPANISJEF KRISTIAN SIMONSEN Afghanistan for å drepe... – Andre dagen Alfa var på besøk (august 2010, journ. anm.), klargjorde jeg hva jeg mente. Jeg har disponert styrkene mine i den ytterste konsekvens å ta liv. Det vil si at hvis fienden nærmer seg med den hensikt å skyte for å drepe oss, må vi være klare for å svare på det. Noe annet ville være uansvarlig. Men utenfor den konteksten vi var i, ser jeg at sånne utsagn kan oppfattes som særdeles upassende, sier Simonsen, som innrømmer at de ikke alltid har sett bredden i sine uttalelser. – Vi er nødt til å være mer presise når vi skal snakke med media, det har jeg fått erfare. I forhold til kampoppdraget i Afghanistan har ikke dette vært en påkjenning – forskjellen er bare at vi ikke har trent på dette. ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F NOVEMBER 2010 21 Kutter ut kutt MUSIKKFESTIVAL: Raperne Erik og Kriss underholdt soldatene i Afghanistan under en musikkfestival i regi av velferden. Foto: DJ EIRIK aktuelt Det blir ingenting av et planlagt kutt i velferdstjenesten i Afghanistan. Opprinnelig hadde Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) prioritert bort en egen velferds- og idrettsoffiserstilling i kontingenten som reiser til den norske basen i Mazar-e-Shariff (MES) ved nyttår. Årsaken til den kontroversielle prioriteringen var ifølge FOH en stram og vanskelig prioritering innenfor de personellrammer man hadde for den neste kontingenten til Nasjonalt støtteelement (NSE). Helomvending. F har de siste ukene for denne utgaven fått flere henvendelser om de planlagte velferdskuttene i Afghanistan. Både FOH, velferdstjenesten i Forsvarets personelltjeneste og kommende kontingentsjef oberstløytnant Fred Arne Jacobsen, bekreftet tidlig at det var gjort steinharde prioriteringer som førte til at velferds- og idrettsoppgavene måtte legges til andre offiserer - som en tilleggsjobb. Men da forslaget ble kjent for både Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet, ble det skåret igjennom. – Vi har kommet til den konklusjon at det fortsatt skal være en egen dedikert velferds- og idrettsoffiser i vårt bidrag i Afghanistan. Tjenesten er for viktig til at den kan prioriteres vekk, sier personelldirektør Tom Simonsen. – Hvor vanskelig har det vært å overprøve FOHs prioritering av styrkebidraget? – Vi har konkludert med at stillingen er for viktig. Derfor vil vi tilleggsbevilge penger for å finansiere stillingen, sier Simonsen. Han antyder at beløpet for 2011 vil ligge rundt en halv million kroner. – Velferden er en viktig del av leirlivet i Afghanistan. Det er viktig at soldatene skal ha et godt og variert tilbud i leir når de har fri – slik at de kan koble av og ut fra en ellers vanskelig hverdag. – Så nå er denne stillingen vernet for all tid? – Det kan vi aldri si. Det vil alltid være slik at vi innenfor de rammene vi har må kunne foreta prioriteringer, sier Simonsen. Viktige oppgaver. Dagens velferdsoffiser, kaptein Ola Tomter, er på plass igjen i Afghanistan etter et par uker permisjon hjemme. Hans viktigste jobb er å tilrettelegge for aktiviteter i leir hver eneste dag. ∞ ∞ ∞ ∞ 22 NOVEMBER 2010 F F NOVEMBER 2010 23 ∞ ∞ ∞ ∞ VELFERD I AFGHANISTAN «DET VILLE VÆRT TRAGISK FOR SOLDATENE HVIS DEN ENESTE VELFERDSOFFISEREN HER NEDE BLE PRIORITERT VEKK» DAVID ELGVIN, TILLITSVALGT ∞ Tomter så med bekymring på meldingene om at velferdsoffiserstillingen først var prioritert vekk fra jul, men er dertil kjempeglad for at det nå ser ut til å ordne seg for senere kontingenter. – Det er så mange oppgaver, så viktige og daglige gjøremål at jeg ikke kan forstå hvordan de skulle klart det uten velferdsoffiser. Min oppgave er å spre god stemning for dem som hver dag kommer tilbake til leiren fra vanskelige oppdrag og kamper med Taliban. Soldatene skal ikke bare hvile ut mellom oppdragene, de skal også koble ut og slappe av. Det er der jeg kommer inn, det er der min oppgave er viktig, sier Tomter. Den afghanske navnestripen på uniformen er da også tydelig merket med navnet «God stemnning» – riktignok skrevet med én n for mye. Ett av de siste tilskuddene fra «Mr. God Stemnning» var en musikkfestival med blant andre rapperne Erik og Kriss. Det var en suksess som Tomter håper blir gjentatt senere. – Jeg ser at soldatene slapper av og kobler ut, sier Tomter. Knallhard prioritering. – Vi har ingenting i mot velferd i Afghanistan, men den klare beskjeden fra sjef FOH og forsvarssjefen var å prioritere soldater på bakken i neste kontingent. Derfor måtte vi kutte flere steder – deriblant velferdsoffiserstillingen, forteller Anstein Aasen, oberstløytnant i FOH. Formålene med kuttene var å prioritere stillinger til et geværkompani i 24 NOVEMBER 2010 F VOLLEYBALL: Velferds- og idrettsoffiser Ola Tomter har en viktig jobb i Afghanisan – så viktig at han stilte som konferansier under en turnering, selv om han var skadet (bildet til venstre). Foto: PER-IVAR STRØMSMOEN Faryab, slik at dette skulle økes fra 50 til 96 soldater. Flere andre steder i Afghanistan har fått kutt som følge av den knallharde prioriteringen, blant annet logistikken. – Deres prioritering er blitt overprøvd av personelldirektøren. Hvordan reagerer du på det? – Dersom det finnes ekstra midler til idretts- og velferdsoffiserstillingen, tar vi gjerne med den hvis det ikke går på bekostning av andre stillinger der vi må ta ut personell som allerede er under oppsetning, sier Aasen. Kommende PRT 16-sjef Fred Arne Jacobsen mener det er fint at en velferdsoffiser kommer på plass også i hans kontingent. – Men det er viktig å påpeke at PS! ■ Siden januar 2007 har det vært egen dedikert velferds- og idrettsoffiser i Afghanistan, og både velferdsog idrettstilbudene er utviklet og blitt en viktig del av soldatenes hverdag. dette ikke må gå på bekostning av operative kapasiteter, sier han. Betyr mye. Korporal David Elgvin er tillitsvalgt for soldatene i Nasjonalt støtteelement i MES. Han kan ikke få fullrost velferdstjenestens betydning for soldatene. – Det ville vært tragisk for soldatene hvis den eneste velferdsoffiseren her nede ble prioritert vekk. Velferden betyr utrolig mye for soldatene. – Velferden har arrangert store konserter – blant annet med duoen Erik og Kriss. Er det strengt tatt nødvendig i Afghanistan? – Ja, helt klart. I og med at også andre nasjoner blir invitert, blir vi bedre kjent med hverandre og kan forholde oss til hverandre på en bedre måte når vi er på jobb, mener Elgvin. Regler. Orlogskaptein Stig Bjarte Bø Pedersen er stabsoffiser ved seksjon for velferd i Forsvarets personelltjenester. Han forteller at tjenestereglementet for velferdstjenesten – som er under revidering – regulerer om det skal være velferdsoffiser i en avdeling. Minimumskravet per dags dato er at enheter på bataljonsnivå skal ha egen velferdsoffiser, og at det ved mindre enheter skal være en rolle som velferdsansvarlig. – Fritiden for soldaten i camp skal også være meningsfylt. De skal føle at de blir tatt vare på og trives. At stillingen nå videreføres, er derfor både viktig og gledelig. I 2011 vil du som mottager av F få større valgfrihet når det gjelder hvordan du får bladet levert. I desember vil du få et brev med et postkort som gir deg muligheten til å velge papirutgaven eller en elektronisk utgave. Får du bladet som RESERVEOFFISER, må du passe på å returnere kortet om du fortsatt ønsker å motta F. Hvis ikke blir bladet stanset. MODERNE MILJØ Fra neste år vil du kunne motta F elektronisk. Da kan du lese bladet noen dager tidligere enn om du velger å få bladet levert i postkassen. I tillegg vil du automatisk få redaksjonelle tillegg som for eksempel lydbilder, som ikke leveres sammen med papirutgaven. Velger du en elektronisk utgave kan du lese F på de plattformer du har for hånden, det være seg mobiltelefon, lesebrett eller på datamaskinen - hjemme eller på jobb. Forsvaret er opptatt av miljøet. Ved å velge en elektronisk utgave av bladet er du med på å spare miljøet. En elektronisk utgave vil redusere papirforbruket og distribusjonen av bladet. ØKONOMISK En elektronisk utgave er mye rimeligere og vil spare Forsvaret for store kostnader. PAAL RAVNAAS [email protected] F NOVEMBER 2010 25 annonser I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: [email protected] eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet MAJOR JON GERHARD REICHELT OM: SOLDATKULTUREN ■ Major Jon Gerhard Reichelt er sjef for Kontor for psykiatri og stressmestring. Selvmotsigelsen begrepet «krigerkultur», men føler meg ikke komfortabel med det. Jeg opplever det som en slags selvmotsigelse. Første del av begrepet er «kriger». Min første assosiasjon er en viking. Det kan se ut til å gjelde dagens soldater også; kampropet «Til Valhall!» og bruken av vikingehjelm kan tyde på det. Vikingene sto for helt andre verdier enn det vi gjør i dag. De røvet, voldtok, drepte og sparte ikke kvinner og barn. Hevn var svært viktig for dem. En soldat av i dag skal ikke hevne, hans aggresjon skal være kontrollert og begrunnet med oppdraget, og han skal unngå å skade sivile. Andre del av begrepet er «kultur». Med kultur forstår jeg de verdier, normer og holdninger som holder vårt samfunn sammen. De er ikke statiske, men utvikler seg over tid, og har forandret seg mye siden vikingtiden. Ukontrollert aggresjon, drap og hevn er nå uakseptabelt. Vår kultur er i mange sammenhenger en motvekt til vår natur, og for soldater i krig er det viktig at kulturen setter klare grenser for handlinger. Mennesket er av natur ikke bare godt – vold, drap, hat og hevn er oss ikke fremmed. Soldaten skal beskytte vår kultur og kan og skal utøve vold i vår tjeneste. I ytterste konsekvens skal han ofre sitt eget liv – eller ta andres. Nærmest umenneskelige krav og en belastning som vil utfordre våre kulturelle verdier. Behovet for gruppetilhørighet, disiplin, samhold, symboler og verdier blir viktigere under slik belastning fordi risikoen for brutalisering er stor. Forståelige og naturlige, men uheldige og uakseptable følelser og tanker kan få overtaket. Hat, ukontrollert aggressivitet og hevn kan fort dominere soldatens kultur. Ugjerninger og krigsforbrytelser ligger snublende nær. Tegn 26 NOVEMBER 2010 F Illustrasjonsfoto: PER ARNE JUVANG/FMS Jeg må forholde meg til «DET ER FARLIG DERSOM SOLDATENS KULTUR KOMMER I KONFLIKT MED KULTUREN TIL DET SAMFUNNET HAN SKAL FORSVARE» på brutalisering kan være bruk av dødningskallesymboler, at soldater sier de liker å drepe og er ute for å hevne. Det er farlig dersom soldatens kultur kommer i konflikt med kulturen til det samfunnet han skal forsvare og være en del av. Språket vårt er en del av vår kultur samtidig som vi uttrykker våre holdninger og tanker med det. Man skal ikke nødvendigvis ta alt som sies bokstavelig, noe kan være klønete og lite gjennomtenkt sagt. Det kan være sagt for å sjokkere eller for å være morsom. Samtidig må man faktisk ta det folk sier som uttrykk for hva de tenker, selv om sterke følelser og opplevelser gjør det vanskeligere å tenke klart. Således må vi «bruke hue» når vi snakker til omverdenen, især når vi ikke får anledning til å utdype. Dessuten påvirker det vi sier og gjør også våre holdninger og verdier. Uttrykker vi oss rått og brutalt, virker det brutaliserende. Verdt å huske når det gjelder «intern sjargong». Uansett så må vi ta også det soldater sier på alvor, alternativet er faktisk latterliggjøring. Jeg synes ordet soldat er mer dekkende for hva en soldat er enn ordet kriger. Soldatprofesjonen må ha en kultur tuftet på dagens verdier og militære tradisjoner, ikke historiske skikkelser med tvilsomme holdninger. Soldatkultur er å foretrekke fremfor krigerkultur. F NOVEMBER 2010 27 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Kort om Yngve ■ Hvor: Haakonsvern Tidligere har vi besøkt: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Shape, Mons (F5) Huseby (F7/8) Akershus festning (9) Kirkenes (10) ∞ SKARPESTE KNIVEN I SKUFFEN: Uten mat og drikke duger soldatene ikke. Yngve Baadstø gjør en daglig innsats på kjøkkenet for å gjøre sine med Mat til menigmann Mat er den beste form for velferd. Derfor har Yngve Baadstø mye makt. – Det er ikke gøy hvis jeg får høre av de andre soldatene at suppen jeg laget, ikke smakte bra, så derfor legger jeg meg i selen for å lage god mat, sier Baadstø. Egentlig er det kjendiskokken Lars Barmen sin fortjeneste at 18-åringen nå står over grytene. – Jeg så Barmen kokkelere på TV da jeg var åtte–ni år og bestemte meg for at jeg også ville bli kokk når jeg ble stor. 28 NOVEMBER 2010 F Plommen i egget. Bergenseren hadde egentlig ingen planer om å ta lærlingtiden i Forsvaret, men ble tipset av en kamerat som tjenestegjorde på fartøy at det er lurt å kombinere førstegangstjeneste med læretid. – I utgangspunktet ønsket jeg å komme på fartøy for å få en spesiell opplevelse, men nå tror jeg det er like greit at jeg havnet her på Haakonsvern orlogsstasjon. Han mener han har det som plommen i egget, siden han kan holde på med det han liker aller best, nemlig å lage mat. Attpåtil får han gjøre det i sin egen hjemby Bergen, hvor han veksler mellom å bo hjemme hos foreldrene og litt på Haakonsvern, alt etter hvilke vakter han har. Første året avtjener Baadstø verneplikt ved å jobbe som kokk på Sjaluppen, som er soldatmessen på Haakonsvern. Parallelt er dette året også utdanning innen kokkefaget. Etter dimittering fortsetter han i vanlig læretid, som skal ende opp i et fagbrev. Begge årene har han tilbud om fri kost og losji, med innkvartering på Forsvarets kaserner. Navn: Yngve Baadstø Grad: Menig Alder: 18 Hjemsted: Bergen Sivil status: Singel Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 145 kroner 3000-meter: 14,29 sek. Merker: Skarpskyttermerket Det beste: Få gjøre det jeg liker, nemlig å lage mat Mest pes: Fyfo klokken seks hver onsdag Dimmedato: 25. juli, 2011 Favorittnettsted: www.youtube.com Dataspill: Call of Duty Fritidsinteresser: Poker og trene på helsestudio Utdanning: Kokk soldater fornøyd matveien. Sjømat og risgrøt. I løpet av en hverdag er mellom 300 og 500 personer innom Sjaluppen for å spise. Flest soldater, men også befal og sivile. Kjøkkenpersonellet her teller 16 personer, hvorav fire til seks er lærlinger. Det serveres fire måltider per dag. Pasta, taco og risgrøt er favorittmaten for den gjennomsnittlige soldaten. Fisk, som serveres to ganger i uken, er minst populært. Men ikke hos dem som lager maten. – Selv liker jeg best å lage sjømat, gjerne ulike varianter av blåskjell, scampi og kamskjell, forteller Baadstø. Han gjennomførte rekruttskolen på Madla, og etter å ha spist maten der, tenkte bergenseren at «dette kan jeg gjøre bedre». – Maten som serveres på Haakons- vern holder mye høyere kvalitet, særlig fordi vi lager mest mulig fra grunnen av, med gode råvarer. Vi bruker så lite halvfabrikat som mulig og setter frem mye frukt og grønnsaker. Da F er på besøk, får Baadstø opplæring i partering av kjøtt, som ifølge lærlingansvarlig og assisterende kjøkkensjef Ove Kraakenes jevnt over er blitt en sjelden ferdighet hos dagens kokker. Et stort svinelår skal med nennsom hånd deles opp i mindre stykker som deretter kan brukes i ulike middagsretter. Baadstø jobber konsentrert, kniven han bruker, er sylskarp, og et sekunds uoppmerksomhet kan føre til at han kutter seg selv i stedet for svinet. Et forkle og en hanske av metall brukes alltid som beskyttelse. «JEG LIKER BEST Å LAGE SJØMAT, GJERNE ULIKE VARIANTER AV BLÅSKJELL, SCAMPI OG KAMSKJELL» YNGVE BAADSTØ Vil ha restauranterfaring. Etter endt læretid vil bergensgutten kunne smykke seg med tittelen institusjonskokk. Som oftest har man da ganske ordnede arbeidstider og en mer forutsigbar hverdag enn mange restaurantkokker. I førstegangstjenesten veksler Baadstø mellom tidlig- og senvakt, samt jobbing hver tredje helg. Til tross for at han trives, ser soldatkokken likevel for seg at han har lyst til å få praksis fra restaurant etter hvert, for å ha flere ben å stå på. – En venninne av meg har fagbrev fra restaurant. Da er det enklere å kunne jobbe i alle typer kjøkken enn for meg som blir institusjonskokk. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F NOVEMBER 2010 29 Fotoreportasje aktuelt HAVETS POLITI Klokken er 05:27, vi er like øst for Bjørnøya. Løytnant Tarjei Tollesfen er godt i gang med inspeksjonen av en russisk tråler. 30 NOVEMBER 2010 F ∞ ∞ ∞ ∞ Foto og tekst: CHRISTIAN NØRSTEBØ [email protected] F NOVEMBER 2010 31 Fotoreportasje aktuelt KLOKKEN 04:02: Tollefsen venter på at en inspektørkollega skal komme seg om bord på den russiske tråleren Melkart. TRANGT: Lasterommet på Melkart holder rundt 30 kuldegrader. Fenrik Olav Kalvenes må krype for å komme over en vegg av frossen fisk. «Stemmer antall tonn – og type – fisk i lasterommet overens med det som er oppgitt i fangstdagboka?» FROKOST: Det er lite kø i messa på KV Sortland når løytnant Tarjei Tollefsen spiser frokost klokken tre om morgenen. 32 NOVEMBER 2010 F KALDE HODER: Fenrik Olav Kalvenes tar stikkprøver og kontrollerer at innholdet samsvarer med det som står på pakkene. SEE YOU: Tarjei Tollefsen takker for seg. Den russiske kapteinen ser ikke ut til å være lei seg for akkurat det. ■ Er Norges viktigste myndighetsutøver på havet. ■ Har et operasjonsområde som er mer enn seks ganger større enn det norske fastlandet. ■ Har politimyndighet. Det betyr at de kan ransake, pågripe, ta beslag og gjøre avhør hvis det skulle bli nødvendig. ■ Disponerer i dag 14 fartøy. Har i tillegg Lynx-helikoptre og sivilt innleide fly. Nye NH-90-helikoptre er på vei. ■ Fiskerioppsyn er Kystvaktens største oppgave, og omtrent 70 prosent av ressursene brukes på dette. ■ Andre viktige oppgaver for Kystvakten er søk og redning, miljøbered- ∞ ∞ ∞ ∞ Kystvakten skap, sleping og suverenitetshevdelse. ■ Har i 2010 et budsjett på en knapp milliard kroner. ■ Kystvakten er en del av Sjøforsvaret. ■ I 2009 gjennomførte Kystvakten 1784 inspeksjoner. Det er 1222 færre inspeksjoner enn for ti år siden, noe som blant annet skyldes færre fartøy. ■ Kystvakten ble i fjor satt inn i 202 søk- og redningsaksjoner. De fortetok 77 slepeoppdrag. ■ Samarbeider blant annet med Politiet, Tollvesenet, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning og Statens kartverk. F NOVEMBER 2010 33 Fotoreportasje aktuelt KØKULTUR? Kort tid etter at fiskene er dratt om bord, fjernes hodet og innvollene. Det har måkene fått med seg. ∞ ∞ ∞ 34 NOVEMBER 2010 F F NOVEMBER 2010 35 Fotoreportasje aktuelt NY TRÅLER, NY INSPEKSJON: Tarjei Tollefsen (t.v.) og løytnant Stig Mortensen (i midten) sjekker rista på den russiske tråleren Stakfell. «En inspeksjon kan ta alt fra et par tre timer til MÅLING: Inspektørene måler lengden på drøyt 130 fisk. Tallene blir blant annet sendt til Havforskningsinstituttet for å brukes i statistikker. 36 NOVEMBER 2010 F MASKEVIDDE: Tollefsen måler maskevidden i trålen. Er maskevidden for liten, slipper ikke småfisken unna. MODERSKIPET: Det meste av tiden på inspeksjonen går til papirarbeid. Inspektørene er i gang med å sjekke kvotepapirer og fangstdagboka. et døgn» LØYTNANT TARJEI TOLLEFSEN MØYSOMMELIG: Timene går fort når Tarjei Tollefsen (t.v.) og Stig Mortensen taster inn tall. Antall tonn, type fisk og posisjon for hver dato føres nøye. KV Sortland ■ Døpt 21. august i år ■ Besetning på 22 personer ■ Innleid fra rederiet Remøy Management. AVSKJED: En representant fra det russiske mannskapet vinker høflig farvel. Inspektørene fraktes tilbake til KV Sortland i en lettbåt. F NOVEMBER 2010 37 aktuelt ∞ ∞ FELLES LØFT: Nederlandske og norske ingeniørsoldater opererte sammen og lærte av hverandre på fellsøvelser i juni i indre Troms. Foto: ADRIAN E. LOMBARDO Brobyggerne Båndene mellom den norske og nederlandske hæren blir stadig tettere. I juni i år var en nederlandsk ingeniørbataljon på øvelse i Troms, og det var den til nå største utvekslingen i et tett norsk-nederlandsk hær-samarbeid kalt ACI (Army Co-operation Initiative). Dette har utviklet seg fra det som kalles Nordsjøstrategien, 38 NOVEMBER 2010 F hvor Nederland ble valgt som spesiell samarbeidspartner med fokus på materiell og trening. – Materiellbytte er gjennomført, selv om alt ikke gikk etter den opprinnelige planen. Det har utviklet seg et tett samarbeid innenfor utdanning, PS! ■ 450 hollendere skal i november trene fire uker i Troms, de to siste sammen med Brig N. trening og øving. Vi utnytter de sterke sidene hos hverandre, og ved å gjøre ting sammen, lærer vi mer, og samtidig sparer vi penger, forklarer oberstløytnant Jarl Petersen i Hærstaben. Utveksling. Petersen leder den norsknederlandske arbeidsgruppen som har ansvar for utdanning, trening og øving. Nederland og Norge har også noen år utvekslet stabsoffiserer i hverandres hærstaber, i våpenskolemiljøene og i brigadestabene for å lære prosedyrer og høste erfaring. – ACI-avtalen gjør at vi kan øve hos hverandre, og målsettingen er å kunne gjennomføre operasjoner sammen. Om vi ikke har mye felles materiell, kan vi øve felles prosedyrer, ikke minst kommando og kontroll. En kompanistridsgruppe fra Telemark bataljon var i Nederland på forsommeren, og i disse dager er en nederlandsk avdeling tilbake i Troms, sier Petersen. Mest interessant for Norge er trening i tettbygde områder i Holland. For hollenderne er trening i kupert terreng i våre skyte- og øvingsfelt viktig. – Det blir nok mer nederlandsk trening i Norge enn norsk i Nederland, medgir Petersen. GANGBRU: Takket være de norske og nederlandske soldatene ble det bygd bru på gangveien mellom Rossvoll og Karlstad i Målselv i sommer. Foto: ADRIAN E. LOMBARDO NRF-opptrening glapp. Et delmål i ACI-avtalen var beredskap i Nato Response Force (NRF) i 2012, med en nederlandsk brigade inkludert en norsk mekanisert infanteribataljon og et artilleribatteri. Etter omleggingen av NRF-systemet i Nato blir dette ingenting av. – Siden dette oppdraget falt bort, blir det ingen NRF-opptrening i 2011. Men vi fortsetter utvekslingen, og Norge tenker seg trening i Nederland med en kompanistridsgruppe i et par omganger. Vi stiller også fem stabsoffiserer til den hollandske brigadestaben som står i NRFs styrkebrønn i 2012. Og til vinteren kommer 1300 nederlandske soldater til øvelse i indre Troms. Dette er en brigadekommandoplass, en manøverbataljon og støtteavdelinger, forteller Petersen. Ingeniøravdelingen som trente i Troms i juni, deltok blant annet i brobygging for Målselv kommune sammen med norske ingeniørsoldater: – Vi har fått trene på noe vi ikke kan gjøre i Nederland. Det var heldig for oss at vårflom hadde ødelagt broer i Troms, for da fikk vi være med og bygge nye. Vi har også fått trene sprengning, teknikk og taktikk, og vi har lært norsk kultur å kjenne, fortalte oberstløytnant Ed van den Broek til F da han som sjef for 41. ingeniørbataljon kunne returnere fra Bardufoss i juni. Hans norske ingeniørkollega, oberstløytnant Torger Gillebo, var også fornøyd: Army Co-operation Initiative (ACI) ■ Avtale Norge-Nederland om tettere hærsamarbeid. ■ Undertegnet av daværende GIH Robert Mood og sjefen for den nederlandske hæren P J M van Uhm i 2005. ■ Omfatter utdanning, trening og øvelser for å kunne operere sammen samt utveksling av offiserer. ■ Organisert i koordinerende styringsgruppe med flere arbeidsgrupper. «DET BLIR NOK MER NEDERLANDSK TRENING I NORGE ENN NORSK I NEDERLAND» JARL PETERSEN, OBERSTLØYTNANT – Vi lærte mye av deres vervede soldater. Vi har ulikt materiell, men jobber ganske likt. Ikke minst lærte vi mye av planprosessen forut før treningen, og vi har hatt en offiser på kurs noen uker i Nederland, de har en stor våpenskole, sier bataljonssjef Gillebo. Major Geir Husby, som i tre år jobbet med operativ klargjøring i hærstaben i Utrecht, sier Nederland er en naturlig partner i Nato: – Deres hær er ikke så mye større enn vår, og kulturen er ganske lik. Det er veldig fornuftig at Norge samarbeider med Nederland. Oberstløytnant Maarten Mallekoote, utvekslingsoffiser i den norske hærstaben, oppsummerer slik: – Telemark bataljon hadde en bratt lærekurve i Nederland i vår, og våre offiserer opplevde store utfordringer med norsk natur og klima. Vi øver mye i Tyskland, men der er jo ikke så mye fjell som i Norge. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F NOVEMBER 2010 39 portrett Ordkrigeren Janne Haaland Matlary sier hun er best i strid, med pennen som våpen. Vi har avtalt å hente Janne Haaland Matlary (53) på Blindern. Her er professoren i statsvitenskap til daglig fordypet i sin neste avhandling. Vi trenger ikke vente lenge før en fargerik skikkelse dukker frem fra den anonyme, grå bygningsmassen. Hun kommer langbeint slentrende ned fra kontoret sitt i åttende etasje. Spensten i stegene vitner ikke om at hun sitter mye ved et skrivebord. Den rustrøde draktjakken matcher fargen på skoene, og det glimrer i gull fra ører, hals og hender. Matlary har blitt tildelt mange karakteristikker gjennom årene, positive og negative. Men anonym og grå kan nok ingen kalle henne. Statsviteren er lys og mild som en sørlandsk sommer når hun møter oss denne oktoberdagen. Og dessuten jublende begeistret, på en behersket måte. Hun er jo tross alt fra Mandal, der det mest positive kraftutrykket er at noe «er greit». En halvtime tidligere ble navnet på årets fredsprisvinner, den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, offentliggjort, og journalistene har allerede begynt å ringe for kommentarer. – Det foregår grove brudd på menneskerettighetene i Kina, så dette var helt riktig tidspunkt å sette press på myndighetene. De bygger opp forsvaret sitt for fullt, kjøper seg opp i Afrika og Europa, men samtidig er styresettet i landet en klassisk kontrast til vestlige verdier. Nobelkomiteen har den fordelen at den er helt uavhengig politisk, og samtidig er den høyeste moralske autoritet på menneskerettighetsområdet, sier Matlary – nå fra baksetet i bilen til F. Ikke uventet har hun snakket seg varm allerede, temaet er midt i hennes fagfelt. 40 Vi drar til Hærens krigsskole, som Matlary er involvert i på mer enn én måte. For det første sitter hun i skolens fagråd, dessuten har Institutt for statsvitenskap et gjensidig samarbeid om kursvirksomhet. Eldste sønnen Philip (24) er krigsskolekadett på andre året. Døtrene Marie-Astrid (23) og Sophie-Louise (19) skal på kadettballet snart. Bare sønnen Francis (21), som er økonom, vanker utenfor militære kretser. Mor Matlary virker ganske fornøyd med familiens ustrakte kontakt med Forsvaret. – Krigsskolen er jo siste stedet igjen der man får opplæring i takt og tone, spøker hun. – I tillegg er det en veldig god lederutdanning. «Forsvaret er så demokratisk», har sønnen sagt, etter å ha tilbrakt barneog ungdomsårene sine på den franske skolen i Oslo, som er kjent for sin harde disiplin. Etter å ha tenkt seg litt om har Janne Haaland Matlary gått med på å demonstrere sine skyteferdigheter. For noen år siden trente hun pistolskyting. En middag i Oslo Militære Samfund og en galant generalmajor førte til invitasjon til skytebanen ved idrettshøyskolen. Hun tok utfordringen, sammen med datteren MarieAstrid. – Jeg må innrømme at det ble hardt å droppe både kaffe, te, vin og sprit kvelden før tidlige morgener med skyting. Koffein og alkohol kan nemlig gi en lett skjelving i hendene, forklarer hun oss. – Men det var gøy å skyte, så mulig jeg tar opp igjen hobbyen. Vi befinner oss i kjelleren. Innenfor lydisolerte betongvegger er Krigsskolens innendørs skytebane. – Her kan man jo bli skutt og drept uten at noen hører det, spøker Matlary. Navn: Janne Haaland Matlary Født: 1957 Sted: Mandal Sivil status: Gift med Arpad, fire barn: Philip (24), Marie-Astrid (23), Francis (21) og Sophie-Louise (19) Aktuell: Professor II ved Forsvarets høgskole «KRIGSSKOLEN ER JO SISTE STEDET IGJEN DER MAN FÅR OPPLÆRING I TAKT OG TONE» Det er i Dronningsalongen på Krigsskolen vi setter oss ned. Etter navnet å dømme kunne man forvente et rom med et visst feminint preg. Sonja henger riktignok der i ensom majestet, over de stramme, moderne sofaene. Monarkisten Matlary tar Håkon Gullvåg-maleriet – donert av venner av krigsskolen – nærmere i øyesyn, men liker ikke det hun ser. – Det burde stått «gitt av uvenner», kommenterer hun tørt. Foruten dronningen, er det utelukkende portrettbilder av gråhårede menn som dominerer rommet. Matlary har derimot aldri latt menn dominere henne. Hun besitter det psykologene liker å kalle naturlig autoritet. Selvsikker, men ikke brautende. Nåde den som undervurderer; bak den sørlandsblonde manken finnes en vilje av stål. – Jeg har overhodet ikke autoritetsangst. Men første gangen jeg befant meg i en forsamling i Italia med gråhårede, katolske prelater – som bare snakket med hverandre, da skjønte jeg at her var det bare å gripe ordet – og holde på det – hvis man skulle bli lagt merke til. Hun har fortsatt å ta ordet, igjen og igjen, i alle sammenhenger siden. I vitenskapelige avhandlinger, politiske debatter, gjennom et ukjent antall avisinnlegg og kronikker. Og hun har ikke hatt for vane å snu seg med sønnavinden hva angår meninger og politiske standpunkter. I samfunnsdebatten kan det se ut som hun trives best i frisk bris eller full storm. – Nothing concentrates one like the hangman's rope. Jeg synes det er et problem at man ikke utfordres i Norge, alt ∞ ∞ ∞ ∞ Når professoren snakker om menneskerettigheter, forsvar og sikkerhetspolitikk, kommer tankerekkene uanstrengt og nærmest uavbrutt. På personlige spørsmål svarer hun litt mer nølende, må tenke seg litt mer om. Vi aner at hennes egen person ikke er favorittema. Sønnen har fremskaffet en halvautomatisk pistol av typen Glock, ammunisjon og hørselvern. Moren inntar posisjon, sikter og skyter. Man kan se at dette har hun gjort før. Riktignok litt ute av trening, men hun treffer nå i hvert fall skyteskiven. For moro skyld skyter også Philip – og han treffer blink. Vi konstaterer at professoren denne gang må se seg slått av sin sønn. Ord og knivskarpe analyser er, og forblir, Matlarys viktigste våpen. F NOVEMBER 2010 41 ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: JANNE HAALAND MATLARY portrett ∞ Det går en rød tråd gjennom Janne Haaland Matlarys liv. Rødfargen har ingenting å gjøre med hennes politiske ståsted, som utvilsomt er mørkeblått, uten et eneste rødskjær. Men det kan synes som om krig, konflikt og kamp på barrikadene har gjennomsyret familien. Svigerfaren var general i andre verdenskrig og ledet den ungarske s2. arme mot russerne i slaget ved Don i 1943. Han ble også torturert med døden som følge av kommunistene i 1961 etter degradering og indre deportasjon i Ungarn, ville ikke være kollaboratør med regime. Ektemannen Arpad deltok i kampene mot det regimett i Ungarn 1956 og kom til Norge som flyktning samme år. Selv ble Matlary professor ved Forsvarets høyskole i 2007. Hun underviser en god del, jobber nå med et kurs i strategi og leder i tillegg et Natoprosjekt finansiert av FD. Hun er definitivt tilhenger av et sterkt forsvar og norsk militær deltakelse i Afghanistan. – Vi er der for å forhindre at landet igjen blir et Disneyland for terrortrening; det er dette som er vår sikkerhetspolitiske interesse. Professoren beklager manglende vilje til langsiktig planlegging hos politikerne når det gjelder forsvar og sikkerhetspolitikk. – Dette politiske området er spesielt og krever strategisk tenkning. er på et slags trygt minimumsnivå, og det personlige ansvar utvikles ikke. Jeg har en kampnatur, liker dueller og må ha motstand for å yte best. Hun har alltid stått rakrygget og har ikke bøyd av for noen. KrF-politikeren uttalte nylig at hun kan komme til å melde seg ut av partiet. – Skal du gjøre alvor av trusselen? Befinner du deg nå i en slags personlig limbo når det gjelder partitilhørighet? – Jeg har alltid vært verdikonservativ og kan like godt passe i Høyre som i KrF, muligens bedre der når jeg ser på hvordan KrF har utviklet seg siden jeg var statssekretær: mot mer blanding av tro og politikk. Et kristendemokratisk parti skal være et helt normalt parti, som det tyske CDU. Politikken skal være rasjonalitetens og fornuftens sfære, tro har ingenting der å gjøre, men kan eventuelt forbedre borgeren som menneske. Sin egen hellige overbevisning fant Matlary under filosofistudier i USA, da fikk jenta fra Norges bibelbelte øynene opp for katolisismen. Hun konverterte formelt som 25-åring. – Jeg sier som Sigrid Undset: Dersom det er sant at Kristus er Guds sønn, er det bare én kirke, nemlig den han grunnla. For meg er den historiske kontinuiteten meget viktig, og den intellektuelle styrken i katolisismen. Oppsummert: realisme i alle ting. Janne Haaland Matlary gjør ikke ting halvveis. Hun nøyde seg ikke bare med å bekjenne seg til den katolske tro, fra 1995 har hun sågar vært medlem av Det pavelige råd for rettferdighet og fred samt Det pavelige vitenskapsakademi fra 2009. – Du har jobbet med noe som ble kalt «den nye feminismen» innenfor den katolske kirke. Hva består det i å være feminist etter din mening? – Jeg foretrekker begrepet likestilling, det vil si like rettigheter for menn og kvinner. Jeg hadde jo et ønske om å eksportere den norske familiepolitikken til Italia. Dessverre er det fortsatt Europas mest mannsjåvinistiske samfunn, konstaterer Matlary, nesten litt resignert, om den saken. Egentlig er det en tanke urettferdig. Karrieremenn får sjelden eller aldri spørsmålet om hvordan de klarer å kombinere familie og jobb. Men de er rett og slett for mange, de fire barna, til å avskrives i en liten bisetning. – Jeg er god på å gjøre mange ting 42 NOVEMBER 2010 F samtidig. Men det har jo kvinner alltid vært. Min bestemor fikk åtte barn, jeg skjønner ikke at hun klarte alt. Kvinner fra Kyst-Norge har tradisjonelt vært sterke. Jeg fikk fire barn på ca fem år og må vel ha fortrengt en del om hvor krevende det var da de var små. Særlig i de tre årene som statssekretær følte jeg krysspresset, i den stillingen var det en stor forventning om å delta på alt. Forskning er derimot enklere å kombinere med familie, i hvert fall etter hvert som man får publisert mer og mer og befester sin posisjon. Jeg pleier å si at det er vanskelig å bli professor, men det er lett å være det. – Du har til og med skrevet en bok om hvordan kombinere karriere og familie, utgitt på syv språk. Hva er de viktigste tesene? – Det har vært avgjørende for meg at jeg har hatt så god støtte i min mann. Vi har like grunnleggende verdier, og begge mener at den andres karriere er viktig, samtidig har vi en sterk oppfatning om at familien er viktigst av alt. «DET HAR VÆRT AVGJØRENDE FOR MEG AT JEG HAR HATT SÅ GOD STØTTE I MIN MANN» Mandalsjenta traff sin ungarske ektemann, barnenevrologen Arpad Matlary, i dominikanermiljøet i Oslo, der de begge vanket. Bryllupet sto i selveste Peterskirken i Roma, og deres førstefødte kom på dagen ni måneder senere. – Klassisk katolsk familieplanlegging, fastslår firebarnsmoren fornøyd. Enebarnet Matlary bedyrer at det ikke var et bevisst valg at hun selv fikk ca. dobbelt så mange barn som det norske gjennomsnittet. Før hun giftet seg, var hun ikke opptatt av å få barn. I sin egen oppvekst lekte hun aldri med dukker, men var mer interessert i å klatre i trær og den slags. – Gjennom barnas oppvekst, spesielt i de tre årene som statsekretær i UD, var jeg mye ute og reiste, forteller Matlary. Da var det fire forventnings- fulle små som ventet på balkongen og sjekket hver eneste taxi før mor endelig kom hjem, ofte sent på kvelden. Alltid med gaver i bagasjen. Ofte ble også barna tatt med på de mange reisene. – Da de var spedbarn og jeg fortsatt ammet, var det enkelt. At Arpad var barnelege i tillegg til nevrolog, var jo også en trygghet. I tillegg til ektemannen Arpad, deler Matlary æren for oppbyggingen av sin egen lille private armé med diverse franske aupairer, gjestfrie besteforeldre i Mandal og den franske skolen i Oslo, hvor alle barna har vært elever siden treårsalderen. Det er altså mulig å få i pose og sekk her i livet. Et langvarig ekteskap, stor barneflokk og en lysende karriere, 53-åringen har sagt ja takk, begge deler. Hun er kanskje ikke feminismens største frontkjemper, men lever sannelig ut teoriene i praksis, med den største selvfølgelighet. Mens moren har sittet på Forsvarets høyskole og trukket opp de store linjene i temaer som etikk og militærmakt, krigerkultur og profesjon, har sønnen Philip deltatt på operativt nivå i Afghanistan. – Er det en styrke eller svakhet for deg i din rolle som meningsbærer om forsvar og sikkerhetspolitikk å ha en sønn som har deltatt i Afghanistan? – Jeg lar ikke det spille noen rolle. Mens han var i Quick Reaction Force der og det var mange operasjoner, som Harekate Yolo II, var det svært mange mediehenvendelser om å si noe om hva jeg «følte». De ble kontant avvist. Hva jeg føler som mor, holder jeg for meg selv. Mitt bidrag skal være analytisk. Dessuten avskyr jeg føleri, særlig i pressen. Her hjemme har sønnen sørget for at hun får oppleve Forsvaret fra bakkenivå innimellom, ved å ta henne med på stridsvognkjøring eller demonstrasjon av ulike typer skytevåpen. Kort sagt, familiær kvalitetstid der man kombinerer hygge og nytte. MILEPÆLER 10 ÅR: Aktiv turner. Fikk Tarzan-hytte i tre og båt, begge bygget av far. 20 ÅR: Student i USA, først college så graduate school. 30 ÅR: Småbarnsmor og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Fulbrightstipendiat på Johns Hopkins i Washington. 40 ÅR: Statssekretær i UD, ansvar for Balkan, Kaukasus, Nato- og Sikkerhetsrådetspørsmål. Fire barn. 50 ÅR: Professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo og ved Forsvarets høgskole. – Det har kommet frem en del siste ukene som har skapt debatt rundt befal og soldaters handlinger i Afghanistan. Tror du de norske soldatene som sendes til utlandet, er godt nok drillet i anvendt etikk før de drar? – Ja, men det som er faren i alle kampstyrker, er at ledelsen ikke er god nok, og at en ukultur derfor ikke blir strupt i starten. Det som er en ukultur, er ikke språk, men holdninger til fienden og til det å ta liv. – Holdningene skal være riktige, så kan språk og avdelingskultur ha det som fungerer. Å være i kamp er noe helt annet enn å sitte i det fredelige sivile samfunn her hjemme. Men i dette tilfellet var det noe å slå ned på i en avdeling i Telemark bataljon, et problem som var luftet innad i Forsvaret lenge før saken kom i media. Slike ting oppstår som sagt lett i alle forsvar, og det er meget viktig at det korrigeres. Fra kilder som er henne nærmest, er det bare positive superlativer å hente. Ulik mange andre maktmennesker er Matlary angivelig verken humørsyk eller hårsår, sies det. Det nærmeste vi kommer å høre noe som overhodet kan kalles en svakhet, eller dårlig egenskap, er mangel på praktiske evner. Dette gir seg visst særlig utslag innenfor hjemmets fire vegger i leiligheten på Frogner, blant annet på kjøkkenet. Ifølge ryktene er det barna som har trådt til for å få til kulinariske utskeielser utover posemat. Ikke så rart kanskje, at bollebaking og andre husmorsysler kommer i annen rekke når man stort sett alltid leser og skriver fagstoff. Likevel blir det litt tid til hunden, svømming, feriehuset i Mandal og to båter. Full fart forover, i alle år. I hvert fall utad kan det virke som hun har lyktes i det meste hun har gjort. At livet så langt har vært en sammenhengende søndagsseilas. – Har det vært noen skjær i sjøen? – Jeg har svært mye å være takknemlig for, men uten uvurderlig hjelp fra familien og sterk vilje hadde jeg ikke kunnet drive med det som motiverer meg, nemlig utenriks- og sikkerhetspolitikk. Jeg har jobbet hardt for alt jeg har fått til, har ikke hatt noen drahjelp med hensyn til bakgrunn eller privilegier. – Det synes jeg er bra, slik skal det være. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F NOVEMBER 2010 43 Foto: TORBEIR HAUGAARD/FMS teknikk & viten Militære Stuxnet. Dataviruset Stuxnet, som på sensommeren angrep Kina og Iran med full styrke, er skreddersydd for angrep på to av Siemens’ prosess- og kontrollsystemer, og inngangsveien er gjerne gjennom en ubetenksom ansatts minnepinne, melder Teknisk ukeblad. Ormens primære mål gjør samtidig at Stuxnet for mange eksperter er det første dataangrepet som demonstrerer potensial til å gjøre virkelig omfattende skade på liv og helse. James Lewis fra Senter for strategiske og internasjonale studier i Washington går lenger. – Cyberkrigen er her, sier han til britiske The Guardian. Det var svakheter i Windows hackerne greide å utnytte, og det var først i august at Microsoft klarte å tette hullet med et oppgradert system. Også norske selskaper ble rammet. Skyteglad hjernetrim. Skytespill-entusiaster er kjappe på avtrekkeren, men også kvikkere enn andre til å ta inn informasjon fra omgivelsene. De tar raskere beslutninger under bilkjøring eller når de plukker ut kjente fjes i en menneskemengde, viser ny studie. Dataspill har fått mye dårlig omtale, men action-spill forbedrer beslutningsevnen, forteller forskning.no. – Til forskjell fra vanlige læringssituasjoner, som har en fasit, er det ingen slike klare løsninger i actionspill fordi situasjoner sjelden eller aldri gjentas, skriver forskerne fra amerikanske University of Rochester i rapporten. Egenskapene som læres, er dermed evnen til kjapt og presist å tolke inntrykkene underveis og samle informasjonen mer effektivt. Laserdrevet fly. Et 22 gram tungt helikopter holdt seg timevis i lufta med tilført energi fra en laserstråle under et forsøk i Colorado. Automatikk sørget for at den 7 cm vide strålen hele tida fulgte det knøttlille helikopteret, melder New Scientist. Det amerikanske firmaet LaserMotive mener laserstråler har store muligheter som kraftkilde. Mottakeren har et slags solcellepanel som tar imot laserstrålen og omformer energien til elektrisitet som igjen driver en elektromotor. For noen år siden ble et lite modellfly drevet av laserstråle, men uten automatisk «tracking». Nå ser forskerne for seg at militære ubemannede fly skal kunne drives av en laserstråle fra bakken, og dermed ikke behøve tunge batterier eller drivstoff som minimerer nyttelasta. notert Militær oljeoper asjon Deepwater Horizon ■ Eksplosjon og brann med 11 døde 20. april ■ Oljeriggen sank 22. april «I NORGE ER DET OLJESELSKAPENE OG KYSTVERKET SOM HAR ANSVARET VED UTSLIPP» ARILD-INGE SKRAM, FLAGGKOMMANDØR fartøyer, 123 fly og helikoptre, fjernstyrte undervannsbåter og 4000 kilometer oljelenser. I den tre måneder lange operasjonen fra 22. april ble satellitter brukt for å overvåke oljeflakene, og én sentral flybase konsentrerte seg om Deepwater Horizon, samtidig som BP prøvde å stanse oljelekkasjen. – Selv om vi fikk tilbud om bistand fra 68 nasjoner, fikk vi aldri nok lenser. Oljevernutstyret var gammelt og det hadde vært få øvelser. Det ble en utfordring å organisere de 4000 frivillige som strømmet til, forteller admiral Watson. På et nordatlantisk kystvaktforum i Tromsø var admiralens klare anbefaling å utvikle sterke relasjoner, øve og lage omfattende planer for mulige scenarioer. Forumet samlet 70 deltakere fra 20 land. ∞ STOR OPERASJON: Den amerikanske Kystvakten stilte med 3300 mannskaper, men totalt var 47.000 mennesker og 6131 skip involvert i oppryddingen. Illustrasjon: US COAST GUARD Bare kanonene manglet da fartøy og fiskebåter rensket opp etter oljekatastrofen i Mexicogolfen. – Vi organiserte fiskebåter i «strike fleets» og «strike teams». De ble tildelt geografiske områder med kystvaktfartøyer og flystøtte. Det ble en stor oppgave å organisere det hele. Det 44 NOVEMBER 2010 F var som en militær operasjon, bekrefter kontreadmiral James Watson i den amerikanske kystvakta. Fire stater var berørt mens oljen i 88 dager strømmet ut. Det ble etablert flere soner og kommandosentraler, med presidentens mann på toppen. – En del olje ble brent, noe ble samlet opp, noe løste seg opp ved hjelp av kjemikalier, og noe sank til bunns eller kom inn til strendene. Nasjonalgarden bygde barrierer på land, mens Kystvakta jobbet mest på sjøen, sier han. Totalt organiserte de 47 000 mennesker, drøyt 6000 BP har lovet å betale det meste av utgiftene på sju milliarder dollar. I mai neste år er det en internasjonal oljeutslippskonferanse i Portland. Vår egen kystvaktsjef fulgte interessert med på foredraget i Tromsø. – I Norge er det oljeselskapene og Kystverket som har ansvaret ved utslipp, sier flaggkommandør Arild-Inge Skram. PS! Anslagsvis fem millioner fat råolje slapp ut fra den ødelagte oljebrønnen, det er 20 ganger mer enn under Exxon Valdez-forliset utfor Alaska i 1989. TORBJØRN LØVLAND [email protected] ∞ TRÅDLØST SKUDD: Et TOW-missil på vei mot målet i Halkavarre skytefelt. Foto: TORBJØRN LØVLAND TOW ut etter 40 år Mens Norge utrangerer sine TOW panservåpen, skyter belgiske helikoptre med dem for første gang i Norge. Det skjedde i Halkavarre Ordboka ■ TOW = Tubelaunched, Optically tracked, Wire-guided missile skytefelt i sommer. – TOW er et gammelt våpen med trådstyring, men det systemet vi bruker i våre helikoptre, trenger ikke styres etter at det er låst på målet. Systemet ble oppgradert på 90-tallet, og er et «fire-and-forget»våpen, forteller major Danny Verbiest, som er pilot på de belgiske Agusta-109-helikoptrene. Mye brukt. TOW fungerer i praksis slik at skytteren må følge målet i trådsiktet de sekundene det tar mellom avfyring og anslag. Styresignalene sendes gjennom to tynne kobbertråder som spoles ut bak på det rundt 20 kilo tunge og halvannen meter lange missilet. Slik var det også da amerikanske helikoptre for første gang skjøt TOW i Vietnam i 1972. Verdens mest brukte panserbrytende missilsystem har hatt flere oppgraderinger siden det kom for 40 år siden. Over 40 land har anskaffet våpenet. Helikopter-utgaven er å finne i 13 land. TOW er brukt i Irak og Afghanistan, og var sentral i det amerikanske angrepet som drepte Hussein-sønnene i 2003. Seks forskjellige missiltyper er utviklet, med forskjellige stridsladninger. Våpenet kan trenge gjennom minst 60 centimeter panserstål, og det brukes også som «bunker-buster», altså mot fortifikasjoner i bakken. Selges. Midt på 70-tallet anskaffet Norge TOW til Hæren. Våpensystemet ble først montert på beltevogner, senere på NM 142 rakettpanserjagere i tillegg til trefot. Hæren har ikke skutt TOW-missiler de siste årene, og Forsvarsdepartementet besluttet i vinter å kvitte seg med hele systemet. Over 4000 missiler og 190 utskytningsenheter skal bort. – Vi har nå potensielle kjøpere i Nato. Siden våpensystemet er amerikansk, må vi dessuten få godkjenning for en handel fra amerikanske myndigheter, så et salg vil neppe være avklart før neste år, forteller førstekonsulent Asbjørn Østdahl i Forsvarets avhendingsprosjekt. Javelin har erstattet våpentypen i Norge. Med 3,7 kilometers rekkevidde var det bare i de største skytefeltene at man kunne skyte skarpe TOW. Avfyring fra helikopter har nesten ikke forekommet her til lands. TORBJØRN LØVLAND [email protected] NB! ■ I Halkavarre ble det skutt ti skarpe TOW-missiler fra helikopter i juni, da et belgisk fallskjermregiment i tre uker trente med rundt 1100 soldater. F NOVEMBER 2010 45 utland Av Nina Græger utsyn Forsvarsattacheen Seniorforsker og leder for Avdeling for internasjonal politikk ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt Navn: Ingemar Gustafsson Attaché siden: 2008 Revisjonen av det strategiske konseptet gir Nato en kjærkommen anledning til å se framover, bortenfor Afghanistan, skriver seniorforsker Nina Græger. Nato med framtidsplaner På toppmøtet i Lisboa 19-20 november skal Nato-landene vedta et strategisk konsept for det neste tiåret. Konseptet er viktig for Natos relevans og effektivitet som sikkerhetsorganisasjon, for oppslutningen om Nato i befolkningen, og for definisjonen av alliansesolidaritet. Et tema i diskusjonene har vært balansen mellom Natos engasjement ute og hjemme – mellom internasjonale operasjoner og territorielt forsvar av medlemslandene. Norge, Tyrkia og de østeuropeiske landene kan sies å tilhøre den såkalte «Article 5 group» i Nato, som ønsker forsikringer mot et mer selvhevdende Russland. Norges nærområdeinitiativ fra 2008 etterlyste fokus på kjerneoppgavene og gjenoppliving av praksiser som kom i bakgrunnen med operasjonene på Balkan og Afghanistan, som for eksempel kontinuerlig overvåking av nærområdene. I gruppen av såkalte «Afghanistan first»-land finner vi USA, Storbritannia samt Danmark og Nederland, som ser en viktig global rolle for Nato. Tyskland og Frankrike er i en mellom- utland notert Pluss blir minus Kanadiske soldater vil snart gå fra et ytterpunkt til et annet. Afghanistan-veteraner skal møte nye utfordringer i arktiske strøk etter å ha kjempet i sterk varme i Sør-Asia, ifølge Postmedia News. 600 infanterister vil gå fra klima som har nærmet seg 60 plussgrader til nå kanskje minus 40 under øvelser i det nordlige Canada. Å gi unge soldater nye utfordringer skal være en strategi for å beholde dem i forsvaret. 46 NOVEMBER 2010 F stilling; de frykter ikke Russland, men ønsker ikke å være med på nye amerikanske militære «eventyr». Direktekoblingen mellom Natos framtid som allianse og utfallet i Afghanistan, og som både toneangivende Natoland og generalsekretæren har bidratt til, har vært uheldig. Isaf-operasjonen har synliggjort store militære svakheter og utfordringer knyttet til det sivil-militære samarbeidet, blant annet med EU, både i felt og i Brussel. Utsiktene til fred i Afghanistan er dårlige. Revisjonen av det strategiske konseptet gir Nato en kjærkommen anledning til å se framover, bortenfor Afghanistan. Rapporten fra ekspertgruppen ledet av Madeleine Albright fastslo at «Nato er en regional, ikke en global organisasjon» og at Nato ikke er det eneste svaret på alle sikkerhetsutfordringer. Fokus på kjerneoppgaver og nærområder i lys av de globale maktforskyvningene og differensierte og fleksible partnerskap er saker som vil kunne gi større rom for suksess. «TOPPMØTET VIL FATTE EN REKKE PRINSIPPVEDTAK, MEN […] TAUTREKKINGEN OM DETALJENE MÅ TAS SENERE» Generalsekretær Fogh Rasmussen har også foreslått at Nato utvikler et rakettforsvar, gjerne i samarbeid med Russland, og en strategi mot nye trusler, for eksempel cyber-angrep. Kostnadene skal blant annet tas gjennom en slanking av kommandostrukturen og antall «agencies» i Nato. Dette er også USA opptatt av, og USAs stemme veier tungt i Nato. Hva som er det avgjørende for Natos framtidige relevans – evnen til å tilby en reell sikkerhetsgaranti for medlemslandene eller et effektivt militært instrument for det internasjonale samfunn i bekjempelsen av terrorisme og cyberangrep eller internasjonal krisehåndtering – blir neppe definert en gang for alle i Lisboa. Forventningene til innholdet i konseptet er høye, samtidig som Fogh Rasmussen lover et kortfattet dokument. Dette indikerer at toppmøtet vil fatte en rekke prinsippvedtak, men at tautrekkingen om detaljene må tas senere. Likevel vil konseptet angi i hvilken retning Nato vil bevege seg det neste tiåret. Øvelse kommet for å bli Mer enn 1700 soldater fra militære enheter fra fem Nato-land – Polen, USA, Estland, Latvia og Litauen – gjennomføre i oktober øvelse Sabre Strike 2011 i et treningsområde i Latvia. For første gang har en operativ øvelse vært gjennomført i Baltikum med amerikansk ledelse. Nå skal Sabre Strike bli en årlig foreteelse – på rotasjon mellom de tre baltiske landene. Hensikten med øvelsen er å trene på prosedyrer for samhandling. Samtidig skulle USA og de tre baltiske landene forbedre evnen til å operere land- og luftstyrker sammen; særlig med tanke på deltakelsen i Isaf i Afghanistan og flernasjonale operasjoner i fremtiden, ifølge magasinet The Baltic Course. Spent i Sudan Det bygger seg opp en frykt i Sudan for at en folkeavstemning i sør vil få konflikten til å blusse opp igjen. Avstemningen 9. januar neste år vil kunne føre til at Sudan blir delt, mener eksperter som følger utviklingen, ifølge Mail & Guardian online. President Omar alBashir har fremholdt overfor parlamentet at han ikke vil akseptere noe annet enn et samlet Sudan, selv om han i 2005 forpliktet seg til å overholde en fredsavtale for å få slutt på den 22 år lange krigen med befolkningen i sør. I avtalen ble det forutsatt at Sør-Sudan skulle avholde en folkeavstemning om mulig uavhengighet. I forkant av avstemningen forbereder FN-styrker seg på å sikre deler av grenseområdene. Tyrkisk fleksitjeneste Det tyrkiske forsvaret har planer om å redusere antall soldater og gjøre førstegangstjenesten kortere. I 2017 vil det bli 12 måneders tjeneste mot 15 i dag. Men folk med universitetsutdannelse, som nå bare tjenestegjør seks måneder, må forvente en økning til åtte eller ni. Samtidig går forsvarsledelsen inn for en mer fleksibel tjeneste knyttet til utdanningsnivå og fysisk form. Det vil bli gitt spesielle privilegier til soldater med universitetsutdannelse som velger å være reserveoffiserer med oppgaver i tråd med utdannelsen, ifølge Todays Zaman. Viktige saker i Norge: ■ Operativt samarbeid i luften ■ Simulatortrening for stridsvogn ■ Archer-artillerisamarbeid Svensk forsvar i 2014 (dagens tall er stadig i endring): ■ Total styrke: 54 000 ■ Offiserer: 3300 ■ Underoffiserer: 5200 ■ Reserveoffiserer: 2450 ■ Vervede: 6450 (ansatt 5-15 år) ■ Vervede, deltid: 9200 (kontrakt med tjenestegjøring hvert tredje-fjerde år) ■ Heimevern/Nasjonale vaktstyrker: 22 000 ■ Spesialister: 1600 (leger, teleteknikere, forskere m.fl.) ■ Kvinner utgjør i dag 18 prosent, men blant offiserer 5,5 prosent. ■ Sivile: 3450 ■ Soldater i utlandet 2010: ca 850 (ca 400 i Afghanistan) Svensk forsvarsbudsjett 2010: ■ 39.4 mrd SEK (33,5 mrd NOK) utland F skriver i denne spalten om forsvarsattacheer i Norge. Overtidsattacheen Den svenske obersten sitter på overtid i Oslo. Ataché-stillingen ble fra 1. oktober definert som «reisende». Av praktiske grunner blir han værende til ut på nyåret. – Endringen betyr ikke at militært samarbeid mellom Norge og Sverige tones ned. Tvert i mot, det skal bare fortsette gjennom andre kanaler, forteller oberst Ingemar Gustafsson. Norge og Sverige har militært kommet mye nærmere hverandre, og svenske offiserer kommer i fremtiden til å være til stede i ulike stillinger i det norske forsvaret. Han nevner blant annet Forsvarsdepartementet (FD IV), Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets høgskole og Noble som steder der svenske offiserer allerede eller snart tjenestegjør. Ble skuffet. – I jobben som forsvarsattaché handler det om å tilrettelegge for samarbeid og etablere kontakter. Ideelt sett burde en fast stilling i Oslo bestå, men nå kan hjemmelen overføres til for eksempel Nigeria, Sudan eller Brasil. Der er det behov for å innhente mer kunnskap, sier Gustafsson, som har vært i Norge i tre år. Etter Osloperioden neste høst reiser han til ny stilling på Baltic Defence College i Tartu i Estland. – Det er ikke lenger såre følelser overfor Norge som ikke valgte svensk fly? – Nei, da. Vi er mer opptatt av samarbeid fremover. Men jo, vi ble selvsagt skuffet og følte oss sviktet – mest på grunn av måten valget ble presentert på. JAS Gripen ble nærmest fremstilt som et ubrukelig fly. Når det er sagt, så er det viktigste for oss at Norge er i stand til å forsvare sitt luftrom – enten det er med det ene eller andre flyet, fordi det påvirker hele situasjonen på Nordkalotten. Derfor håper vi F35 blir til suksess for Norge. Svorsk. Den svenske attacheen trives svært godt i Norge og føler at han nå vet mer om det norske forsvaret enn om det svenske. Utfordringen i Norge er at man lett tror at alle forstår svensk og at nordmenn tar for gitt at en svenske forstår norsk – inntil man oppdager en rekke misforståelser på grunn av språkforskjeller. -– Det har hele tiden vært forventet fra svensk hold at jeg skal forstå bakgrunnen for de vedtak som fattes i Norge. Han synes også det norsk-svenske samarbeidet fungerer godt i alt fra simulator-trening for stridsvogner på Rena og tilsvarende i Sverige og til fellesøvelsen FTX. Dessuten ser han betydningen av det nye Archer-artilleriet, som utgjør et helt konsept. Det er langsiktig og innebærer både utdanning, trening og logistikk. – Derimot er jeg spent på betydningen av at Sverige har gått bort fra verneplikten. Norske vernepliktige må hvert år starte fra «VI HÅPER F 35 BLIR TIL SUKSESS FOR NORGE» RØRE: Det er lett å tro at alle forstår svensk – helt til man ∞ RORLIG oppdager alle misforståelsene, har oberst Ingemar Gustafsson erfart. «null», mens svenske soldater, liksom Telemark bataljon, hele tiden klatrer videre på kunnskapsstigen. Dette kan føre til ubalanse, forklarer den svenske obersten. Samarbeid i lufta. Han tror at det mest overraskende for mange er det faktum at på svensk-norskfinsk operativ side er det flystridskreftene som på daglig basis trener mest – fra baser i Bodø, Luleå og Rovaniemi. Her øver norske, finske og svenske piloter med hverandre og mot hverandre. For å finne noe lignende, må man til Red Flag-øvelser i USA. Ingemar Gustafsson, som trives godt blant utenlandske attachékolleger, er likevel noe betenkt over å ha flere overnattinger på sovesal ved rundreise i Norge. Høylydt snorking blant middelaldrende offiserer er absolutt et internasjonalt fenomen. JAHN RØNNE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN F NOVEMBER 2010 47 Pris for bokverk nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til [email protected] eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! jubilanter forsvaret & eg William Nygaard, tidlegare forleggjar NOVEMBER 30 år Håvard Beddari, Bodø Simon Dahl, Høybuktmoen Gunn Eva Høgseth, Gardermoen Hanne Løvenholdt, Haakonsvern Steinar Marhaug, Sessvollmoen Ingrid Nyhus, Oslo Espen Offerdal, Stavanger Tore Riise, Setermoen Pål Vinterdal, Høybuktmoen Svein Ivar Wikdahl, Haakonsvern 40 år Ørjan Berg-Olsen, Andøya Frode Faraas, Rena Lena Pedersen Kvarving, Oslo Bård Nikolai Løvdal, Kjevik Terje Marti, Linderud Roger Olsen, Heggelia Tor Bjarne Olsen, Høybuktmoen Zanetta Wawrzyniak Soleng, Kjeller Eirik Sørensen, Evenes Ole-Jørgen Årethun, Kjeller 50 år Frank Bangshaug, Terningmoen Elin Karlsen, Terningmoen Ole Asbjørn Fauske, Trondheim Kåre Birger Grebstad, Oslo Roar Lund, Sortland Styrker Melbye, Ørland Elisabeth Natvig, Kolsås Odd Arild Rohde, Haakonsvern Reidar Jarl Stordahl, Bardufoss Wenche Dalheim Ursvik, Bardufoss 60 år Aksel Johan Akselsen, Harstad Svein Egil Fossbråten, Kjeller Egil Øyvind Hjelmtveit, Oslo Liv Jorunn Grastveit Lund, Stavanger Knut Wilhelm Meinhardt, Ørland Ellen Marie Nilsen, Kjeller Wiggo Robertsen, Tværlandet Torstein Sandvik, Kolsås Odd Reier Solli, Kolsås Truls Torgersen, Horten 48 NOVEMBER 2010 F FØRSTE OFFER: William Nygaard vart truleg skoten fordi han gav ut «Sataniske Vers» av Salman Rushdie. Foto: ASCHEHOUG – Jeg har alltid vært interessert i historie og interessert i å skrive. Og jeg synes luftkrigshistorien er mindre omtalt enn tradisjonell hærhistorie. Dette gapet har jeg villet fylle, sier Olsen, som kommer fra Vesterålen, men nå tjenestegjør i Sarajevo. Det er første gang juryen for Gill Robb Wilson-prisen velger en prismottaker utenfor USAs grenser. (tl) Les mer om Olsen på side 84-85. US STYLE: Oberst John Andreas Olsen flankert av sjefen for flyvåpenet i USA general Norton Schwartz (nummer to fra venstre), luftvåpenminister Michael Donley (helt til venstre) og lederen av juryen Joe Sutter. Foto: US AIR FORCE ∞ ∞ ∞ Oberst John Andreas Olsen er tildelt den prestisjetunge Gill Robb Wilson-prisen av sjefen for flyvåpenet i USA. Bakgrunnen er Olsens forfatterskap om luftkamp og krigshistorie. 42-åringen har skrevet to bøker selv, har redigert seks, og kommer i løpet av få måneder med to bøker han har vært med på å redigere. Alle er på engelsk og handler om enten luftkrigshistorie, luftmakt, operasjonskunst eller strategi. Prisen får han for den samlede innsats. ∞ folk – Må vakte ytringsfridomen Tidlegare Aschehoug-sjef William Nygaard trur vi i mange år vil måtte leve med konfliktar mellom den vestlege og den muslimske verda. Ytringsfridomen blir pressa frå fleire sider. Sjølv om attentatet mot han for 17 år sia ikkje er oppklara, kan vi rekne han som eit av få terroroffere i Noreg. Men han berga livet og meiner det er viktig å skilje mellom sak og person: – Då forlaget tok «Sataniske Vers» hausten 1988, var det ingen kontroversar rundt boka. Men så kom Khomeini til makta og gav politisk dødsordre basert på religion over landegrenser. Vi hadde knapt lagt den kalde krigen bak oss da fatwaen kom i fokus, det var første teikn på at noko var i gjerde. Det toppa seg med terroren i New York 11. september 2001. Delar av islam må gjennom ei utvikling, såkalla vestleg kultur også, og vår politiske og militære strategi må basere seg på klokskap og forståing for å byggje bru mellom kulturane. Ei utruleg kompleks og samansett utfordring å løyse, og små og store konfliktar vil kunne oppstå, seier 67-åringen. opnar det for visse om identitet, grenser og verdiar, meiner Nygaard. Nygaard gjekk av som forleggjar i vår og vart i sommar vald som leiar i kringkastingsstyret. Han har mykje positivt å seie om ytringsfridomen i Noreg: – Men ytringsfridomen er ei kraft som ikkje er garantert gjennom lover; det er ein prosess som kvilar på kvar og ein av oss heile tida. Sterke krefter vil innskrenka han, og sterke krefter vil utvide han. Ytringsfridom er ikkje ein gjeven storleik, og det er viktig for politikarar på alle nivå, byråkrati, media – og forleggjarar – å handheve han. Eg trur også at karikaturstriden vil vise seg å vere nyttig, sjølv om det ikkje er noko mål å provosere. I det lange løp folk Brigader John Einar Hynaas (55) er ny sjef Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Atle Bastiansen (49) utnevnes til brigader i Luftforsvaret og stabssjef i Luftforsvarsstaben. Unge Nygaard var soldat i to omgangar. Først var han sambandsmann på Jørstadmoen, så braut han av for studium før han fullførte sine tolv månader i grønt med teneste i Forsvarets overkommando/ Hærens samband på Akershus festning. Som idrettsmann fann han seg godt til rette. Og han har framleis eit godt inntrykk av Forsvaret: – Eg skal ikkje nemne namn, men hadde ein interessant samtale med ein høgare norsk offiser i Kabul for eit drygt år sia. Han var kritisk til USA si krigføring, og det var eg glad for å høyre. Verdigrunnlaget for dei norske verkar vere klokt og utan frykt for USA si haldning og framferd. Eg var også i Kabul i desember 2004 då president Karzai blei innsett. Det var ein stengd by med amerikansk arroganse. Beate Ingebrigtsen (49) er ansatt som informasjonsleder for Forsvarsbygg Utvikling Nord. – Det har kome mange bøker om norske militære i Afghanistan siste året. Kva tykkjer du om det du har lese? – Det er både òg, men eg har ikkje lese alt. Anders Sømme Hammer si bok er interessant fordi ho skildrar kvardagssituasjonar og dilemma som ikkje minst kvinner står oppi. Vi får eit innblikk i «den andre sida» og ser på sjokkarta vis avstanden til vår eigen kultur. Egil André Aas (44) er enstemmig valgt til ny leder i Norges Offisersforbund. Han har siden 2006 vært nestleder i forbundet, og tar over etter Peter André Moe. Til nestleder ble valgt Torbjørn Bongo (39). «YTRINGSFRIDOMEN ER EI KRAFT SOM IKKJE ER GARANTERT GJENNOM LOVER» – Var det eit mistak å sende norske soldatar til Afghanistan? – Det blir gale å seie på grunn av Nato. Men vi er nøydde til å innsjå at vi ikkje klarar å vinne militært, og dessverre var Nato sitt inngrep ikkje klokt. Vi burde heller støtte Afghanistan sitt eige forsvar – no er einaste håp at vi klarar å byggje det opp, men det er svært krevjande. nytt om navn – Kva slags grep ville du ta om du vart forsvarssjef? – Morosamt spørsmål! Eg ville nok syte for eit sterkt mobilt forsvar, med einingar for sjø i nord og sentral plassering av styrkar i sør med stor grad av spissa funksjonar. Eg ville sjå på kva som krevst av militær kompetanse for overvaking i nord og byggje opp spesialstyrkar for innsats utanlands. Og Noreg treng ikkje lenger tvihalde på verneplikta, vi hoppar jo i alle høve bukk over jentene, og det går an å skape profesjonelle avdelingar utan vernepliktige, fastslår William Nygaard. TORBJØRN LØVLAND [email protected] Oberst Anne Rydning (45) overtar i januar som sjef NCC 19 (den norske kontingent) i Mazar-e-Sharif. Olav Aalberg (47) er ansatt som nettredaktør ved Forsvarets høgskole. Magnhild Skare (46) er nå tilsatt fast som høgskolelektor ved FHS/Norges idrettshøgskole, Forsvarets institutt (NIH/F). Jan O Heimdal (41) er tilsatt som spesialpsykolog ved FHS/ Forsvarets stabsskole/Avdeling for militærpsykologi og lederutvikling. Kjell Arne Dysthe (53) er tilsatt som senioringeniør ved Flo divisjon Felleskapasiteter. Oberst Johannes Nytrøen (52) skal i et halvt år fra 11. oktober lede det norske, svenske og finske mentorbidraget i 1. brigade i den afghanske nasjonale hæren. F NOVEMBER 2010 49 Fire soldater i det norske mentor-bidraget OMLT IV ble nylig hedret av US Army for fremragende innsats i feltbasen ved Ghowrmach i Afghanistan (bildet). De norske soldatene har drevet med fremskutt ildledning for fly, såkalt JTAC, og fikk The Army Achievment Medal fordi den amerikanske styrkesjefen mener nordmennenes innsats har vært avgjø- Foto: FOH Amerikansk heder rende for utfallet i flere av de amerikanske operasjonene. Stabssjef og personellansvarlig for OMLT IV, major Rune Kvam, sier til mil.no at det er hyggelig at enheter fra hans avdeling får utmerkelsen. Samarbeidet mellom den amerikanske avdelingen, 3-6 Field Artillery Battallion, og den norske OMLT IV, er svært tett. Den amerikanske feltartilleribataljonen har et batteri fast stasjonert i den fremskutte basen ved Ghowrmach. (tl) miniportrett Magnhild Skare Foto: ARNE FLAATEN holdt – hvem der? En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? månedens brudepar 50 NOVEMBER 2010 F Foto: ARNE FLAATEN MP-Magnhild satsar på idrett OM PERSONEN RØPER VI: LANGEMANN KLIPPE LONDON-JOBB Løsningen sendes på e-post til [email protected] eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 19. november Forrige oppgave: Hege Bøkko 19 år gamle Hege Bøkko kunne godt tenke seg å gjøre førstegangstjeneste. – Ja, jeg har egentlig veldig lyst til å gå inn i Forsvaret. Det hadde vært spennende og inneholder sikkert mye opplevelse, sier skøyteløperen. Hun liker utfordringer – som det å gå skøyteløpene hun skal gå sammen med landslaget i årets sesong. Den startet opp med noen enkeltløp rundt om i landet, mens NM i enkeltdistanser i Vikingskipet er det endelige startskuddet. Det skjer i Hamar 6. og 7. november. Bortsett fra farens førstegangstjeneste kjenner ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Knut Nordblom, Horten ikke Bøkko noe til noen militær karriere i familien deres. Ei heller har hun, broren Håvard eller resten av skøytelandslaget vært på noen «Base Camp» med Forsvaret – slik eksempelvis håndballdamene har opplevd. – Det hadde vært kult å få landslaget på skøyter til en opplevelsesdag i Forsvaret. Fallskjermhopp hadde vært rått, sier 19-åringen. Og herved er søknad levert. PAAL RAVNAAS [email protected] «Idrettsmagister» Magnhild Skare (46) skal freiste å gjere troppsbefalet betre i militær idrett og trening. Høgskolelektor Skare – som no har fått fast Foto: PAAL RAVNAAS Vet du om noen som har byttet jobb, og som burde vært nevnt i F? Ta kontakt med Torbjørn Løvland på [email protected] eller 77896030. ∞ IDRETTSLEKTOR: Magnhild Skare jobbar i eit lite militært miljø på Noregs Idrettshøgskole/Forsvarets avdeling. ∞ ∞ ∞ Cecilie Sandbakken (29) fra Jevnaker og Erik Johansen (31) fra Bjerkvik traff hverandre for ti år siden, på Befalskolen for Hærens Trenvåpen (BSHT) på Helgelandsmoen. – Vi ble først gode venner, og etter et halvt år ble vi kjærester og har vært uatskillelige siden den gang, sier de to. Erik har fortsatt i Forsvaret og er i dag instruktør på Bergingsskolen på Sessvollmoen. Cecilie er i dag politibetjent ved Gran og Lunner lensmannskontor. De kjøpte drømmehuset på Jevnaker for ett år siden. Vielsen skjedde i Jevnaker kirke 31. juli. Eriks kollegaer hadde sagt at de skulle ordne transporten fra kirka, og de nygifte syntes det var artig at ei privateid gammel bergepanservogn sto klar. Cecilies kollegaer stilte også opp, som vakter i kirken og med politieskorte i begge ender av bergepanseren. På Randsvangen hotel ble det en flott fest med venner og familie, som varte til neste morgen. Etter å ha sagt farvel til alle gjestene på søndag, dro paret etter noen dager på bryllupsreise for å slappe litt av. jobb ved Forsvaret si avdeling på idrettshøgskolen – har ei lite kjend fortid som USK (utskrive sersjantkurs) på 80-talet: – Eg søkte USK i Vatneleiren i 1983 fordi eg hadde ei kusine som blei den første kvinnelege flygaren i Forsvaret. Eg vart vel påverka. Det blei MP-utdanning, med teneste på Setermoen og som instruktør på Lahaugmoen. Eg hugsar vi var to MP-jenter på Setermoen, ho andre var judomeister og lærte meg nokre knep. Og så fekk eg gå ein del på ski, det var bra, seier Magnhild Skare. Interessert i idrett. Det blei to og ei halvt år i det grøne, pluss eit par repetisjonsøvingar, så ho var innstilt til å bli løytnant då ho slutta i Forsvaret. Men det var bank og forsikring som freista meir, og i den bransjen blei Molde-jenta (oppvaksen på Skedsmokorset) verande til ho som godt vaksen kom inn på Idretts- høgskolen i 2000. Hennar cand.mag. er i fagkombinasjonane fysisk aktivitet, helse og økonomi pluss master fordjuping i idrettspsykologi og coaching. Skare tok også eit år som sivil idrettsoffiser på Krigsskolen i 2006. – Eg har vore idrettsinteressert og drive som trenar i langrenn – vi har fire born, og no kjem eg rett frå skitunnelen i Sverige, forklarer Magnhild Skare, og røper at ho er gift med ein offiser. Det har vore mange flyttingar, ikkje minst til utlandet. Og gubben er framleis ute. Men no begynner ungane å bli vaksne, og då blir kvardagen heime i Nittedal litt enklare. – Vi har alltid tatt ungane med på råd om flytting, og utanlandstenesta har også hatt positive sider, understrekar Skare. er aktive, ser Forsvaret færre av. Eg er veldig privilegert som får jobbe med denne gruppa. Ho trenar sjølv to-tre gonger i veka på sykkel – mellom anna til jobben ved Sognsvann, spring litt i skogen, og ei og anna økt med styrketrening blir det også. Ho freistar å bli betre i tennis. Studiepoeng. I eit år har ho vore mellombels tilsett, men i haust fekk ho fast stilling ved seksjon for militær dugleikslære på Idrettshøgskolen. Der har ho programansvaret for fagemnet kropp, rørsle og energi. – Vi skal prøve å auke kompetansen til soldatane og befalet som instruerer idrett. Målet er å trene seg sjølv. Kropp, rørsle og energi-faget blir etablert fag i befalsutdanninga. Når det ikkje er nok idrettsbefal, må den einskilde og troppsbefalet ta ansvaret. No kjem eit deltidsstudium i militær idrett og trening – eit basisår. Det kan takast over to eller fleire år med helgesamlingar. Det gjeld å tette gapet når det ikkje lenger finst plass til eigne idrettsoffiserar, seier høgskolelektoren med befalserfaring. «SOLDATANE ER MEIR BEVISSTE NO OG TAR ANSVAR FOR SIN EIGA FYSISKE FORM» Privilegert. Ho synest mykje har endra seg i Forsvaret på dei 25 åra som har gått sia ho sjølv var ungt befal: – Soldatane er meir bevisste no og tar ansvar for sin eiga fysiske form. Dei unge får også meir teori og praksis i skolen, dei lærer at det mentale og det fysiske heng saman, så trening blir i dag eit høgare ønske. I samfunnet generelt er dei aktive meir aktive enn før. Og dei som ikkje TORBJØRN LØVLAND [email protected] F NOVEMBER 2010 51 annonse annonser Hør s reportasjer på nett www.fofo.no 52 NOVEMBER 2010 F F NOVEMBER 2010 53 meninger ∞ ∞ ∞ leserbrev Fredrik Pedersen (18), vernepliktig Rena: – Nei, det synes jeg ikke. Forsvaret er jo Norge i seg selv, og Norrøn mytologi er på mange måter Norge det òg. Bør Forsvaret fjerne alle symboler som spiller på norrøn mytologi? Johs. Stormark (58), kjøkkensjef Haakonsvern: - Nei, jeg synes det er helt ok å holde på tradisjoner. Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 14,0 prosent Nei: 79,0 prosent Vet ikke: 7,0 prosent svar skyldig ■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. ■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til [email protected] eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». send oss ditt spørsmål! [email protected] TIL: Major Tore Karlsen, sjef for militærpolitikompaniet i Brigade Nord FRA: Fra: Margrete Duna, MP-soldat SPØRSMÅL: Er det forsvarlig at en militærpolitisoldat (MP-soldat) skal ha 112 operative arbeidstimer i uka når vanlige arbeidstakere har 37,5 timers arbeidsuke? På sikt vil dette si at tjenesten til en MP-soldat i fem måneder tilsvarer 12 måneder og elleve dagers arbeid for en vanlig arbeidstaker. SVAR: I utgangspunktet er tjenesten regulert til i gjennomsnitt 42 timer per uke. Vakt og øvelser er ikke medregnet her. Det er selvsagt belastende å være i tjeneste over lang tid, og det vil være viktig å redusere belastning hvis den er stor og oppleves som det. Det vil også være slik at belastningen oppleves som mer tung for noen enn for andre. Det er også et spørsmål om hvordan man regner ut arbeidstiden og dermed belastningen. Jeg regner med at de aller fleste i alle fall opplever sin tjeneste som meningsfull, også nå de opplever stor vaktbelastning som MP. Avdelinger som løser vaktfunksjoner, vil selvfølgelig måtte vurdere og balansere oppdrag opp i mot hvor mye personell man har til rådighet. Det er ofte et spørsmål om ressurser. Opplever man at man har for høy belastning, må man ta dette opp med nærmeste foresatte slik at man kan få sett på løsninger som kan bedre situasjonen. annonse 54 NOVEMBER 2010 F Steinar Olsen (48), kaptein Kjevik: – Nei, i så fall må mye bort, for symboler brukes både hjemme og ute. De speiler bare gammel historie som mer bør være samlende enn noe negativt. Uniformsbruken Jeg viser til siste nummer av Forsvarets forum der bruk av uniform er saken. For meg ga lederen et «flash back» til 1969. Som nyutdannet fra Krisskolen meldte jeg meg for GIFA (generalinspektøren for feltartilleriet - som var tittelen den gang). Jeg ble sendt til Forsvarets overkommando (FO) på Huseby. Den gang var det ingen T-bane mellom Nationaltheatret og Østbanestasjonen (Sentralstasjonen i dag). Dette innebar at offiserer fra Østfold og Akershus som brukte toget til jobb, måtte gå Karl Johan fra start til mål for å ta trikken videre til Huseby. Politikerne på Stortinget kunne bivåne denne valfart av offiserer hver morgen (?) og, i alle fall, ettermiddag, og likte tydeligvis ikke det de så. Det gikk nemlig ikke mange ukene før det utgikk et politisk bud til den militære ledelse at det å gå i uniform kunne minne befolkningen om at det pågikk en «kald krig» (Vietnam var også i full fyr), og at de kunne bli skremt av å bli minnet på det hver dag. Man henstilte til å ta hensyn til dette og derfor reise til og fra arbeidsplassen i sivil. Det ble fulgt lojalt opp, men det er et slag under beltestedet at du, herr redaktør, antyder at det sivile antrekket som ble brukt på den tiden, var lurvete (sivil jakke og kordfløyelsbuk- Thomas Andersen (36), løytnant Kystvakta: – Jeg tror ikke symbolene fra mytologien eller annet hold spiller noen stor rolle. Det eneste problemet kan være nynazistmiljøet, som visstnok bruker litt av det samme. ser). Meg bekjent var de aller fleste på den tiden antrukket i «bukse og jakke» som betød stoffbukse og slips. «Vindjakke og jeans» var så godt som fraværende. Det er riktig at general Bull-Hansen mange år senere bestemte at det skulle brukes uniform på kontoret, men han sa ikke noe om til og fra. Dette innebar at de fleste oppbevarte sin uniform i et skap på kontoret, skiftet der og reiste til og fra jobb i sivil, og det gjør de vel fortsatt? Tilbake til 1969-70, da mine offiserskollegaer og jeg i Brigaden i Nord Norge fikk høre om det som skjedde i hovedstaden. Signalet vi fikk fra våre politiske myndigheter, var at offisersyrket ikke var legitimt, at det var suspekt og man derfor skulle skjule hvilket yrke man hadde. Samtidig hadde vi et pålegg fra de samme polikerere om å utdanne våre vernepliktige best mulig og være en beredskapsavdeling som skulle rykke ut i tilfelle trussel om eller angrep på landet. Det er vel noe av det samme som skjer i dag – avdelinger blir sendt på oppdrag verden over, men politikerne liker det ikke og kvier seg for å støtte det de selv har bestemt. THOR DANIEL STEEN, pensjonert offiser annonse min mening Lars Lolland (22), menig Kjevik: – Jeg synes det er positivt å ha symboler og går selv med et par «patcher». Internt er det ingen problemer, men det kan jo være at noen utenfor reagerer. Tillitsmannsordningen i Forsvaret Ida Gaukstad Landstillitsvalgt i vernepliktsrådet meniges mening «Alt for Norge» Verneplikten har til dels vært gjenstand for debatt de senere årene, og da spesielt med tanke på bruken av vernepliktsmodellen. Det er ikke til å se bort ifra at verneplikten er under et visst press fra flere hold, hovedsakelig som følge av at flere allierte har gått over til et profesjonsbasert forsvar. Det knytter seg mange meninger omkring verneplikten og hvordan den i best mulig grad kan utnyttes. Tillitsmannsordningen (TMO) er først og fremst overbevist over at nasjonen er tjent med å ha en allmenn verneplikt, og at den skal være bærebjelken i Forsvaret. Dog setter de vernepliktige krav til at verneplikten faktisk fyller en funksjon, og at både soldaten, Forsvaret og samfunnet opplever den som meningsfull og relevant. «DET BØR VÆRE ET KRAV AT ALLE VERNEPLIKTIGE INNE TIL TJENESTE FÅR GRUNNLEGGENDE MILITÆR UTDANNING» Gjennom Soldataksjonen 10/11 – «Alt for Norge» – ønsker TMO å sette fokus på vernepliktens funksjon og dens avgjørende rolle i dagens forsvar, men også i samfunnet vårt. Det er en målsetting om å bevisstgjøre hvilken funksjon verneplikten har, og hva de tre aktørene oppnår ved en allmenn verneplikt. Spørsmålet om hva vi utdanner soldatene til, og hvordan, er også grobunn for diskusjon i Forsvaret. I denne debatten snakker man om verneplikten som en utdanningsplattform og rekrutteringsportal til videre tjeneste i Forsvaret. TMO mener det bør være et krav at alle vernepliktige inne til tjeneste får grunnleggende militær utdanning, og at soldatene blir gitt en utdanning som åpner for videre tjeneste i Forsvaret, eller anerkjennes sivilt. Soldataksjonen 10/11 ønsker å rette fokuset på funksjonen verneplikten har i dagens forsvar, og hva Forsvaret tjener på dette. TMO mener det er viktig at man kan se alle de ulike menneskene som er inne til førstegangstjeneste med sine forskjellige tjenestefunksjoner i et større perspektiv. De har tross alt én ting til felles. De gir alt for Norge! F NOVEMBER 2010 55 sport & friluft Over stokk og vann treningstipset ■ NY SPALTE! F utfordrer idrettsoffiserer i Forsvaret til å komme med sitt treningstips. Denne gang: GEIR SVERRE SØRUMSGÅRD, løytnant og idrettsoffiser ved Garnisonen i Sør-Varanger Klask!... Et par svømmebriller slenges hardt i gulvet ved bassengkanten så bitene fyker. Det er NM i militær femkamp på Krigsskolen, i dag gjennomføres øvelsen hindersvømming, og ikke alle er fornøyd med egen prestasjon. Utøveren med de knuste svømmebrillene marsjerer frustrert ut av hallen. – Det er slutten på sesongen nå, og vi begynner å bli slitne etter mye reising, forklarer Marita Thorsvik (24). Hun er på landslaget i militær femkamp, og heller ikke fornøyd med sin egen innsats i dagens konkurranse. Belastningsskader Belastningsskader kommer som et resultat av overdreven fysisk aktivitet. Dette er det viktig å være bevisst på for alle og enhver. Men hva betyr «overdreven fysisk aktivitet», hvilke belastningsskader er vanlige og hva slags tiltak bør iverksettes? Det er flere soldater som i 2009 pådro seg belastningsskader. Vanligst var beinhinnebetennelse i leggen, problemer med korsryggen og kneskjellsmerter. Jeg skal ikke generalisere ut fra denne undersøkelsen, men jeg ser ikke bort ifra at andre avdelinger også har soldater med belastningsskader… Overdreven fysisk aktivitet betyr ikke nødvendigvis at soldater med belastningsskader får det fordi tjenesten er for fysisk krevende, men man må se aktivitet i forhold til utgangspunkt. Stikkordet er tilvenning. Hvis man fra dag én tenker at man starter forsiktig og gir soldatene en jevn progresjon vil man unngå mange av skadene og dermed beholde en større del av mannskapet i aktiv tjeneste. Vi har staket ut kursen mot mer grunntrening med tanke på hva som er utsatt for belastningsskader. Hovedsakelig fokus er korsettmuskulatur, kne og ankler. Vi gir også ut såler som blir spesialtilpasset etter føttene til de soldatene som trenger det. Husk: Soldatene får ikke utlevert ny skadefri kropp ved dimisjon. 56 NOVEMBER 2010 F Satser sterkt. I hindersvømming skal utøverne svømme en distanse på 50 meter på kortest mulig tid mens de forserer stokkelignende hindre i bassenget. – Svømming er min dårligste øvelse, sier Trond Vognild (33) etter dagens økt. Også han har kun prestert middelmådig i bassenget i dag, men virker likevel ganske avslappet. – Jeg satser for fullt mot de internasjonale mesterskapene, derfor er det ikke så nøye med NM, sier han. Vognild regnes som Norges beste femkamputøver og ble num- mer fem i VM i Militær femkamp i Nederland i sommer, blant 27 nasjoner. Også i fjorårets VM endte han på en femteplass. – Hadde det ikke vært for svømmingen, regner jeg med at jeg kunne ha vunnet. I de fire andre øvelsene pleier jeg å gjøre det bra, men idretten består jo av fem øvelser. Toppidrettsnivå. Etter å ha trent femkamp i over ti år, er 33-åringen mer målbevisst enn noensinne og satser sterkt mot Military World Games i Brasil neste år. – Man må trene veldig mye over tid for å bli god i femkamp, forklarer Vognild, som selv nedlegger om lag 800 treningstimer på årsbasis. Det er på nivå med toppidrettsutøvere. – Jeg har bevisst prioritert en horisontal militær karriere, slik at jeg har kunnet bruke nok tid på idretten. Vognild har nettopp fullført en sivil bachelor i idrett gjennom Forsvaret og skal nå tilbake i stillingen som idrettsoffiser på Rena. – Studiesituasjonen har vært ideell å kombinere med tid til trening. Det blir en utfordring å få trent nok når jeg nå skal jobbe fulltid igjen. David og Goliat. Han forteller videre at utenlandske konkurrenter blir som spørsmålstegn når de hører at nordmennene har fulltidsjobb i tillegg til å være femkamputøvere. I store femkampnasjoner som Tyskland, Østerrike, Italia og Kina trener man på heltid og har i tillegg et betalt støtteapparat rundt seg, med lege og fysioterapeut. – Så de gangene Norge gjør det bra i konkurranser, er det en desto bedre prestasjon, konkluderer Vognild. „ Ps! Trond Vognild ble norsk mester for 7. gang i årets NM. Hanne Sandnes vant dameklassen. GRO ANITA FURREVIK [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Man må trene veldig mye over tid for å bli god i femkamp TROND VOGNILD Militær femkamp HODET OVER VANNET: Trond Vognild trives egentlig bedre på land enn i vann, men satser målbevisst på å forbedre seg som svømmer. TATOVERT LYKKETALL: Alle gode ting er fem, mener Vognild. ■ Omfatter øvelsene skyting, hinderløp, hindersvømming, granatkasting og terrengløp. ■ I de fire første grenene blir tid og poeng omgjort til femkamppoeng, som igjen danner grunnlag for den avsluttende jaktstarten. Førstemann i mål i terrengløpet vinner konkurransen. ■ Norge har 15 aktive femkamputøvere, hvorav om lag halvparten er kvinner. ■ Moderne militær femkamp var opprinnelig utformet for å inkludere de ideelle ferdighetene hos datidens soldat. Men innen andre verdenskrig var øvelsene fekting og ridning blitt irrelevante for den moderne soldat. ■ I 1947 lanserte den franske offiseren Henri Debrus ideen om å organisere en idrettskonkurranse utelukkende for Hæren. Senere kom egne konkurranser for sjøforsvars- og luftforsvarspersonell. ■ Det har vært årlige verdensmesterskap siden 1950. ■ Sportens popularitet har stadig økt og i dag deltar om lag 30 land. F NOVEMBER 2010 57 Modig og overfladisk ∞ kultur Pål Refsdal «Geriljareporteren» Versal forlag 2010 342 sider Pål Refsdal er frilansjournalisten som ifølge ham selv aldri leser bøker, men som på en uke er villig til å ta mer risiko enn de fleste norske journalister gjør i løpet av et langt liv. Begge disse trekkene merkes i hans selvbiografiske bok «Geriljareporteren». Boken starter med at han som 20-åring oppsøker Muhjahedin i Afghanistan og mister noen illusjoner. De afghanske geriljakrigerne omtale og Refsdals egen umodenhet er beskrevet med befriende ærlighet, men etter hvert som boken skildrer stadig nye reiser til stadig nye konfliktområder, blir det merkbart at umodenheten ikke er noe han umiddelbart vokser av seg. Det hadde kanskje hjulpet å lese noen bøker. Mer kunnskap ville også gjort det lettere å forstå lokalbefolkningen han tidvis omtaler som «apekatter» og konfliktene han oppsøker. I Geriljareporteren skildres de uten mye fakta og nyanser. Irak-invasjonen var et feilgrep, og omtale George W. Bushs ettermæle som president vil for alltid være plettet av denne ulovlige og dårlig planlagte krigen. Washington Post-redaktør David Finkels uhyre velskrevne bok bidrar til historieskrivingen, hvor Bush kommer særdeles dårlig ut. Finkel følger bataljon 2-16, som i perioden februar 2007 til april 2008 var utplassert i et av de mest opprørte områdene i ØstBagdad. De var fotsoldatene i den nye antirevolt-strategien som general David Petraeus ledet. I løpet av 14 måneder blir bataljonens leder, oberst Ralph Kauzlarich, og hans 700 soldater demoralisert av død, blod, kloakk, søppel, veibomber, snikskyttere og egne brudd på krigens folkerett. Boken går tett på soldatene, som i likhet med enkelte norske i Afghanistan, sammenligner kicket av å være i kamp med sex. Slike uttalelser fremstår uviktige i denne kaskaden over krigens gru. Lemmer flyr gjennom luften, blod renner fra en døende soldat ned i kjeften på kompisen som prøver å berge ham, barske gutter forbanner det helvetet de skal rydde opp i. Alt fortelles i et drivende språk – godt oversatt til norsk. Boken bør ikke leses på en dårlig dag, men den bør leses. TOVE GRAVDAL 58 NOVEMBER 2010 F ■ Norsk journalist (f. 1945), forfatter og sosialøkonom. Han har Midtøsten som fagfelt og var utenrikskorrespondent for NRK i flere perioder. ■ Tidligere bøker om Midtøsten: «Nederlag» (1985), «Alt for Israel» (1996), «Annas hus» (2000), «Krig og diplomati» (2005). ∞ Krigens gru TALETID: Odd Karsten Tveit har brukt mye tid på å snakke med folk om hendelser i Libanon folk både fra Forsvaret, fra Mossad og CIA, som i dag er ute av tjeneste. Og de har valgt å snakke fritt til forfatteren. «BOKEN ER FOR DEM SOM ER INTERESSERT I REGIONEN» Dramatikk i Lib anon Samtidig som Odd Karsten Tveit lanserte sin Libanon-bok, avslører han at han allerede har tatt fatt på en ny. – Jo, jeg er i gang med neste bok om Midtøsten. Den vil trolig være fullført om tre år, men da er det ikke Libanon det handler om, forteller NRK-reporteren, som nå har klart å fylle 600 sider med Libanon-historie, gisseldramaer, hemmelige allianser og Midtøsten-fortellinger det lukter «Tusen-ogen natt» av. – Denne gangen er boken skrevet som en jeg-fortelling, klarer du da å være nøktern og nøytral? – Ambisjonene mine har vært å være nøktern, basert på førstehåndskilder. Men nøytral HENRIK HOVLAND Vil forstå mer. – Det som utspiller seg her har betydning for utviklingen i regionen. Og det som skjer i Libanon spiller seg også ofte ut i resten av Midtøsten. For meg er Libanon et velbrukt orientalsk teppe der deler av mønsteret knapt er synlig på grunn av slitasje og blod, skriver han i forordet og ramser opp folk han har oppsøkt for å øyne mønsteret. Odd Karsten Tveit har tro på at den som forstår litt av Libanon, vil forstå mer av Midtøsten. – Hvem skriver du for? – Jeg har ingen definert målgruppe, men boken er for dem som er interessert i regionen. Det gjelder sikkert mange FN-veteraner. Det interessante har vært å se hvordan Israels krigføring har endret karakter og hvordan Hezbollah utviklet seg til å bli en solid geriljaorganisasjon, som de siste årene har kunnet «matche» Israel militært. Odd Karsten Tveit har selv vært FN-major i Libanon – som presse- og informasjonsoffiser fra 1984 til 1985. – Jeg valgte å ta fri fra NRK for å se på nært hold det som skjedde i området. Odd Karsten Tveit «Våre beste menn» David Finkel Oversetter: Jan Chr. Næss Versal forlag 2010 271 sider Refsdal har fått ufortjent kritikk for sin risikovilje. Journalister som dekker krig er nødt til å ta kalkulert risiko. Men det er slående hvor lite interessert Refsdal er i de menneskene han risikerer livet for å være sammen med. Han framstår som primært ute etter «action». Det er outsideren Refsdals beskrivelse av det internasjonale pressemiljøet i felten og mediekritiske blikk som gjør boken verdt å lese. er det ingen som klarer å være. Det viktigste er å være ærlig og ryddig. Selv om jeg bruker jeg-form, er jeg ingen hovedperson. Jeg forsøker bare å binde det hele sammen. Jeg har skrevet nøkterne og ryddige referat fra hva ulike kilder har fortalt meg, sier Tveit. En teaterscene. Egne opplevelser gjennom mer enn 30 år i Midtøsten har han bevart i håndskrevne, sorte notisbøker. Dermed har han kunnet gå tilbake og friske opp egne observasjoner, beskrivelser og reaksjoner. For eksempel da han stod nær nok til å kjenne lufttrykket fra eksplosjonen som sprengte den amerikanske ambassaden i Beirut i 1983. – Hva slags bok er dette? – Det er en bok som samler Libanons historie gjennom 70-, 80- og 90-tallet og beskriver Israels invasjoner av landet. Dette er reporterens bok, ikke akademikerens. Jeg skriver mest fordi jeg har villet finne ut hva som skjedde i det åpne, og i det skjulte, i disse årene, forklarer Tveit. Han valgte å stoppe ved år 2000 da Israel trakk seg ut av Libanon i et bittert, men ikke endelig farvel. Det siste tiåret er for nært til å ta fatt på ennå, mener han, og ser på Libanon som en teaterscene for hele Midtøsten. Servert til NRK. – Var ikke det litt tvilsomt – som journalist å iføre seg FNs blå beret, der du av og til hengte fra deg uniformen for å oppsøke kontakter? – Nei, slett ikke. Stillingen som presseoffiser var forbeholdt journalister, og jeg gav meg aldri ut for å være noe annet det jeg var. Dessuten skrev jeg aldri noe i dette året. Så noe etisk problem var det ikke, svarer den tidligere Unifil-majoren. Han forteller at Unifil-tiden var interessant. Ikke minst det å «møte seg selv i døren». Plutselig stod han overfor en horde med journalister på ulike pressekonferanser. – Jeg overlot som regel til en annen offiser å svare, jeg så dilemmaet med ikke å skulle lyve, og unngå å avsløre opplysninger mine sjefer ville holde hemmelig. – Hva synes du om lanseringen i NRK – var det å utnytte din posisjon når to av dine avsløringer kom samtidig med at boken ble presentert? – Jeg har ikke gjort annet enn å levere historiene til NRK. Det er andre som har fulgt dem opp. I internasjonal presse er det vanlig å levere historier til dagsaktuelle medier på en slik måte. ∞ Medal of Honor Sjanger: Action, First person shooter Utvikler: Electronic Arts og Dice Plattform: PC, PS3 og Xbox 360 Halvgodt fra Afghanistan Medal of Honor er langt fra et dårlig spill, men jeg sitter likevel med en følelse av at jeg har spilt det før. Tanken bak spillet er i utgangspunktet like god som den er kontroversiell: Det å flytte kampene fra en oppdiktet eller en allerede utspilt krig, til noe som skjer her og nå i Afghanistan. Det gjør spillet brennaktuelt. I Medal of Honor følger vi kommandosoladtene US Rangers som tilhører Tier 1-gruppen – der sniking og etterretning er viktigere enn rå ildkraft. Spillet skapte debatt og trusler om boikott allerede før det havnet på markedet, både fordi handlingen er fra en pågående konflikt – men kanskje enda viktigere – fordi du kunne gå inn i rollen som Taliban-soldat. omtale spill Medal of Honor når ikke helt opp til sine argeste konkurrenter som Modern Warfare og Battlefield-serien. Av og til skulle du ønske at det var større bevegelsesfrihet og en litt mindre forutsigbar fiende. Med jevne mellomrom dukker opprørshoder opp – bak en stein eller over en bakkekam – og det er bare å vente før man fyrer av et velrettet skudd midt i pannebrasken. Game over – for Taliban, altså. Det er likevel en underholdene og sammenhengende énspillerdel, der du blant annet får muligheten til å kalle inn artilleri og fyre av Hellfire-missiler fra helikoptre – alt gjengitt i naturtro omgivelser i Afghanistan. Og dersom du virkelig vil sette dine kampferdigheter på prøve, er multiplayer–arenaen stedet der du møter skarpskodd konkurranse. Du er død for du vet ordet av det. PS. Spillet er testet på PS3. JAHN RØNNE [email protected] Foto: ARNE FLAATEN ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] F NOVEMBER 2010 59 annonse Kai Eide Høyt spill om Afghanistan Cappelen Damm 2010 312 sider Leseverdig Høyt spill om Afghanistan er en omtale interessant og ærlig beretning om to år i toppdiplomaten Kai Eides liv som FNs spesialutsending til Afghanistan, med tidvis en helt sentral rolle på den internasjonale arena. Som forventet vies det omstridte presidentvalget i 2009 mye plass, samt en oppklarende beskrivelse av det mildt sagt anstrengte forholdet mellom Eide og stedfortrederen Peter Galbraith. Men Eide maler hovedsakelig et kontrastfylt og realistisk bilde av to slitsomme år under ekstreme forhold. Han beskriver alt fra afghanske kvinneskjebner til interne stridigheter i FN-systemet. Han kritiserer Obama-administrasjonens respektløshet overfor president Hamid Karzai, men også hvordan Karzai fra høsten 2008 ble mer konfronterende og uforutsigbar. Han ble mer opptatt av å beholde makten enn å utøve den. Konspiratorisk, allianseskiftende og uten visjoner. Det militære bidraget i Afghanistan høster ikke mange lovordene. Man sitter med et inntrykk av at Isaf brøyter seg vei gjennom den skjøre afghanske kulturen og gjør vondt verre. Ikke uventet er hans budskap at militærmakt ikke er løsningen. Eide har visjonene som Karzai mangler. Han redegjør for en rekke løsningsforslag og satsningsområder, og hans resonnementer henger meget godt sammen. Han vet hva han prater om. Boken er en virkelighetsbeskrivelse det er verdt å ta del i. Den gir en fyldig innsikt i realitetene i det krigsherjede Afghanistan, dets folk og kultur. Høyt spill om Afghanistan er et meget leseverdig og viktig dokument for den videre debatten. OLA BØE-HANSEN 60 NOVEMBER 2010 F ∞ KRITISK: Afghanistan-strategien som ble lagt i Washington, var dømt til å mislykkes, hevder Kai Eide i boken. Foto: JERRY LAMPEN/SCANPIX Eides USA-ris Amerikanernes politikk og fremgangsmåte i Afghanistan får gjennomgå i en ny bok av Kai Eide. – Dette er ikke noen forsvarstale for meg og min håndtering av det toårige FN-oppdraget, jeg gjorde selv feil underveis, medgir Kai Eide, som var FNs spesialutsending i Afghanistan. – Jeg ble nok provosert noen ganger, forteller han. Provosert. I boken, som han betegner som en personlig beretning, nevner han flere episoder han angret på, og han innrømmer at han er en dårlig administrator. Eide er kanskje den utlendingen som har kommet tettest inn på Hamid Karzai de siste årene, og kontakten mellom dem var i starten god. Men presidentvalget skulle skape alvorlig slitasje i forholdet. – Jeg fikk etter hvert et anstrengt forhold til presidenten – det var på sammenbruddets rand flere ganger. Når jeg tross det klarte å bevare kontakt med ham, var det fordi vi hadde bygget opp et tillitsforhold og hadde lik oppfatning i sentrale saker. Det var amerikanerne som provoserte Eide mest, ikke minst Richard Holbrooke, som viste seg å opptre nokså egenrådig. Da Kai Eide skulle ha en stedfortreder, var det Holbrookes gode venn Peter Galbraith som ble utnevnt, riktignok av Ban Ki-moon, men Eide ante presset som FNs generalsekretær hadde stått overfor. Eide var skeptisk til utnevelsen, fordi han kjente til Galbraith fra Balkan-perioden og trodde denne amerikaneren ville ha vanskelig for å samarbeide. Det skulle vise seg at Eide fikk rett. politikk ble fulgt i FN, refererer Eide i boken. – Problemet i slutten av perioden min var å finne den rette balansegangen mellom Karzai og USA. Den afghanske presidenten var rask med å tillegge meg at jeg gikk amerikanernes ærend. Nå håper Kai Eide at boken kan bidra til å skape debatt om Afghanistan-engasjementet og forståelse for afghanere. – Det jeg lærte av disse to årene, var at oppdraget var langt mer komplisert enn forutsett. Det plager meg at det er stor mangel på forståelse av det afghanske samfunnet. De som kommer utenfra får ikke læretid nok. Det er en stadig rotasjon av nye mennesker. Skal man forstå afghanerne, må lytteviljen være stor, påpeker Eide. «DET PLAGER MEG AT DET ER STOR MANGEL PÅ FORSTÅELSE AV DET AFGHANSKE SAMFUNNET» Komplisert. I boken forteller han hvordan det skar seg og hva som gjorde at Galbraith fikk sparken. I amerikanske medier var oppfatningen at Galbraith skulle sørge for at amerikansk Redningsmann. Han tror at noe av det som vil overraske i boken, er hvor høyt nivå det var av internasjonal innblanding i det afghanske presidentvalget i tillegg til omfattende valgfusk. Kai Eide tviler på at han ville ha påtatt seg oppdraget igjen. – Blant annet på grunn av det politiske presset jeg ble utsatt for, presset fra mediene og en vanskelig sikkerhetssituasjon. Det tok mer på kreftene enn jeg hadde trodd, sier han. Noe av det han er fornøyd med å ha utrettet, er det som i boken beskrives i kapittelet «Den hemmelige gjesten». Det var en redningsaksjon for å få løslatt en ung student som var anklaget for å ha lastet ned og distribuert en iransk artikkel om kvinners rettigheter i islam. Det var studenten dømt til døden for. Eide fikk ham i all hemmelighet til Norge. JAHN RØNNE [email protected] F NOVEMBER 2010 61 kultur NB! 62 NOVEMBER 2010 F Korea-veteraner tok med barnebarn til Sør-Korea – 60 år etter krigen. Der fant de den gamle, norske velferdsbrakka. ∞ ∞ ∞ ∞ ■ 13 norske veteraner ble invitert til Korea av koreanske myndigheterfor å delta på 60-årsmarkeringen av frigjøringen av Seoul. Fire av veteranene hadde fått ta med seg sine barnebarn. OPPSTILLING: David Randby inspiserer og sjekker antrekket til Arvid Fjære, mens Maya Lee, Chul Ho Lee, Erik Bakke Dukefoss, Finn Bakke, Arvid Edvardt Fjære, Jonas Fjære, Nicolas Falck Peña og Lucie Paus Falck følger spent med. Alle foto: ERLING EIKLI Giv akt i Tongduchong F NOVEMBER 2010 63 ∞ KOREA-VETERANENE ∞ FESTPROGRAM: Et fargerikt og festelig program dannet rammen rundt hovedmarkeringen i Seoul hvor også president Myung-Bak Lee deltok. Korea feiret 60 år Da FN-styrkene gjenerobret Seoul for 60 år siden, var byen 60 ÅR: David Randby i sin tjenesteuniform – den samme som han brukte på veteranturen 60 år senere. (Se oppslag foregående side). fullstendig rasert. Det er de færreste koreanere som husker det i dag, men de har ikke glemt dem som sikret freden. Titusener hadde tatt oppstilling langs hovedgaten i Seoul da en stor militærparade ble arrangert som del av 60-årsmarkeringen. I militære kjøretøyer hilste veteraner fra alle de 21 nasjonene et entusiastisk publikum. Under hovedmarkeringen deltok president Myung-Bak Lee. Veteraner fra 21 nasjoner ble hedret med et fargerikt og fantastisk show foran slottet Gyeongbok. – Rett! I sin snart 60 år gamle permuniform inspiserer korporal David Randby fire Korea-veteraner foran den gamle trebygningen som en gang huset velferden i NORMASH i Korea. Ryggen rettes og fire barnebarn følger oppmerksomt med. – På stedet hvil! Korporal Randby synes å være rimelig fornøyd med resultatet. Norsk feltsykehus. De har reist langt – både i tid og avstand – for å være med på markeringen av at det er 60 år siden frigjøringen av Seoul. For de eldste strømmer minnene på – for de yngste løper fantasien fritt. Dager med høytidelige markeringer og sterke opplevelser har gjort inntrykk. Snart settes kursen mot Norge, men først må veteranene tilbake til Tongduchon. Det var her de fleste av 623 norske kvinner og menn tjenestegjorde under Korea-krigen. Det norske feltsykehuset NORMASH var en del av US 8. Army og var plassert helt oppe ved frontlinjen. Flere hundre tusen mistet livet i blodige kamphandlinger. Feltsykehuset behandlet over 90 000 pasienter. Skremmende. – Jeg har gledet meg til denne turen helt siden morfar i sommer spurte om jeg ville bli med, sier 14 år gamle Erik Bakke Dukefoss. Etter å ha blitt ønsket velkommen av byens ordfører Sea-Chang Oh, blir det lagt ned kranser ved det norske minnesmerket som er reist foran det imponerende fredsmuseet. En æresvakt står oppstilt og nasjonalsanger spilles. – Hva husker du best? – Det må være besøket i Panmunjom. Det var skremmende å se soldatene på grensen mellom Nord-Korea og Sør-Korea, men morsomt å kunne fortelle kameratene der hjemme at 64 NOVEMBER 2010 F KOMMUNIKASJON: Språkvansker var ikke noe VERDIG: Statssekretær Roger Ingebrigtsen (t.v.) representerte Norge under de verdige markeringene som fant sted på Æreskirkegården og på War Memorial (bildet) i Seoul. Her sammen med veteraministeren fra New Zealand og Thailand. jeg har gått noen meter inn i NordKorea. Dessuten ble jeg overrasket over all den gode maten vi har fått. Det har vært veldig fint å få komme til et sted som morfar har fortalt så mye om, sier Erik Bakke Dukefoss. I tankene har han allerede startet planleggingen av presentasjonen han skal holde for skolekameratene når han kommer hjem til Lillehammer. Gamle brev. Veteranene har gått løs på den gamle velferdsbrakka. Er alt i Ordboka ■ NORMASH: Norwegian Mobile Army Surgical Hospital orden, er det noe som må gjøres? Det bankes på planker og vinduene sjekkes grundig. – Her må det på plass nye takrenner, og vinduene trenger vannbord, det er jo utrolig at bygningen har klart seg så bra, konstaterer Arvid Fjære. Faktisk er det bare én bygning til fra Korea-krigen som fortsatt eksisterer i hele byen. Eiendommen som bygningen står på tilhører forsvarsdepartementet, og kommunen har ansvar for vedlikeholdet. I en krok står et gammelt skrivebord, og fra skuffene dukker gamle brev og postkort opp. – Se her! Et brev som din bestefar har signert, sier Lucie Paus Falck til Nicolas Falck Pena. Doktor Bernhard Paus deltok i planleggingen og opprettelsen av feltsykehuset i 1951 og tjenestegjorde i to perioder. Noen sørkoreanske soldater som har vært med på å forberede besøket, følger interessert med. Størst oppmerksomhet får nok David Randby som spaserer rundt i sin gamle uniform – den sitter fortsatt perfekt. – Jeg skal overrekke uniformen til ordføreren, forteller Randby. Tidligere har han donert sin dagbok til fredsmuseet. problem da koreaveteranen Nils S. Egelien møte noen unge taekwondo-utøvere. Fikk ros. En uke tidligere ble den nor- ler ut fra Tongduchong og kjører tilbake til Seoul. ske gruppen ønsket velkommen til – Dette var nok siste gang. Det er en Korea hjemme hos ambassadør tur med sterke følelser, sier han. Didrik Tønseth. Her ble veteranene – Jeg hadde nok ikke blitt med på også takket av Roger Ingebrigtsen, denne turen hvis det ikke hadde vært statssekretær i Forsvarsdepartementet, for innsatsen de gjorde under for at barnebarnet (Jonas Fjære) også skulle få være med. Det er jo viktig at krigen. Ingebrigtsen trakk tråden fra nye generasjoner får oppleve og se innsatsen i Korea til vårt nærvær i hva vi har vært med på, sier Fjære. Afghanistan i dag og pekte på at et Det er mange tanker og lite lands nærvær faktisk minner som fyller gjør en forskjell. hodene til unge og gamle – De sporene dere la igjen i bussen på vei fra i Korea for 60 år siden, er Tongduchong tilbake til spor vi kan være stolte av. Seoul. Innsatsen har fortsatt stor – Det er jo helt utrolig betydning, sa Ingebrigtsen. å se hva de ruinhaugene I sin tale trakk han frem vi forlot for 60 år siden vaktsoldaten Tor Imislund har blitt til i dag, sier presom ble vekket midt på sidenten for de norske natten fordi han hadde Korea-veteranene, Nils S. samme blodtype som en Egelien. hardt såret jente. Hun var – Jeg blir rørt over den truffet av en granatsplint i ERIK BAKKE DUKEFOSS enestående takknemligmagen og trengte blod. het vi blir møtt med over alt hvor vi Den tolv år gamle jenta klarte seg kommer. Dette er et folk som lever ikke og døde etter kort tid. Da skulmed trusselen om krig, og som virle det bli Imislunds jobb å bringe den døde jenta hjem til hennes forel- kelig vet å verdsette hva fred og frihet betyr. Dette skulle vi lære litt av dre. noen hver, sier Egelien. For siste gang. Arvid Fjære kaster et siste blikk på brakka i det bussen rulI KOREA: ERLING EIKLI [email protected] «DET HAR VÆRT VELDIG FINT Å FÅ KOMME TIL ET STED SOM MORFAR HAR FORTALT SÅ MYE OM» ∞ FARS GRAV: Bente Sandaas legger ned blomster på sin fars grav i Busan. Møtte aldri datteren I Busan ligger også den store FN-kirkegården. Her ble den norske sjømannen Birger Tveit gravlagt sammen med 11 000 av de som mistet livet under krigen. Tveit var 2. maskinist om bord på det norske skipet M/S Belocean, ett av tre norske skip som fraktet utstyr og materiell til og fra Korea under krigen. I august 1951 ble Tveit syk og brakt til et amerikansk hospitalskip hvor han døde. Sammen med de norske veteranene kom også datteren til Birger Tveit, Bente Sandaas og hennes datter Nora. Birger Tveit skulle aldri få oppleve å se sin datter i live, hun ble født etter at han hadde reist fra Norge. Med de norske veteranene som æresvakter la datteren og barnebarnet blomster på graven. For de skandinaviske veteranene ble turen til Busan en stor opplevelse. Der er det reist et eget minnesmerke over de fem nasjonene som bidro med sanitetshjelp under krigen. Sjefen for Forsvarets sanitet, generalmajor John Maxfield Steineger la ned krans og takket veteranene fra Sverige, Danmark og Norge for innsatsen. Han la særlig vekt på betydningen av de erfaringene Forsvarets sanitet fikk som følge av etableringen og virksomheten ved feltsykehuset. Dere har vært viktige bidragsytere i utviklingen og tenkningen rundt sanitet i Forsvaret. Takket være nettopp denne kunnskapen vet vi at mange liv har blitt reddet opp gjennom årene, fastslo generalmajor Steineger. F NOVEMBER 2010 65 Språktips: perler fra museet Tema: Sammenligningsledd (flinkere enn jeg/meg?) EKSEMPEL: Jeg skyter like godt som de. Hun er raskere enn jeg. F presenterer perler fra Forsvarets mange museer. Denne gang: Grenselandsmuseet i Kirkenes FORKLARING: Pronomenet skal ha samme kasus som det ledd man sammenligner med. Dette kan man finne ut ved å gjøre sammenligningsleddet til full setning: Jeg skyter like godt som de skyter. Hun er raskere enn det jeg er. Eller denne setningen: «Flere enn vi kommer til å tape» det vil si: vi kommer til å tape, men det er det flere som vil gjøre. Man må likevel passe seg for betydningsforskjeller: Ole likte henne bedre enn jeg (bedre enn det jeg gjorde). Ole likte henne bedre enn meg (bedre enn han likte meg). Flygave ble museum TORBJØRN LØVLAND [email protected] FLYGAVE: En restaurert Iljusjin-2 satte fart i planene om et lokalt museum, som ble bygd rundt flyet. Foto: TORBJØRN LØVLAND ∞ Festninger og forsvarsverk må være et paradis for en kryssordforfatter. Flere finurlige ord på ett brett finner du knapt. Tenalje, kurtine og donjon er bare noen av festningsordene som hadde sin glansperiode kanskje fra 1600- og 1800-tallet. I dag må du helst på museum for å finne noen som kjenner ordene og vet hva de står for. – Jo, det er nok riktig det. Vi er ikke mange som holder denne kunnskapen ved like i dag, medgir rådgiver Harald Moberg på Forsvarsmuseet. – Mange av ordene har fransk opprinnelse, fordi franskmenn var fremtredende innenfor oppføring av forsvarsverk i Europa. Men på Akershus festning ble det også brukt hollandske ord, fordi en del nederlendere ble brukt som arkitekter og byggarbeidere, forteller han. BOMBEREGN: 27. desember 2008 starter den israelske bombingen av Gaza. 1300 mennesker mister livet i den tre uker lange krigen. Foto: FILMWEB Løkkebergs antikrig-manifest «Gazas tårer» viser at det alltid er sivile som lider mest i krig. omtale film Gazas tårer Regi: Vibeke Løkkeberg Sjanger: Dokumentar Tid: 1 time og 23 minutter Premiere: 5. november 2010 Kuleregn, missiler og fosfôrgranater lemlestet og drepte hundrevis av barn og kvinner i løpet av den 22 dager lange krigen som raste på Gaza-stripen ved årsskiftet 2008-09. Norske medier fikk kun med seg bruddstykker av krigshandlingene på grunn av medieboikotten Israel innførte overfor utenlandske medier. Noen få modige journalister og amatørfotografer brakte likevel med seg historier som først nå blir vist på norske kinoer. «Gazas tårer» er film som prøver å skildre skjebnene til ofrene for krigen på Gaza. Likevel er det en film det er vanskelig å ta stilling til – eller mer presist – å bli klok på: Er det en dokumentar, hva er sannhet, og hva Det er nesten så man føler seg overhøvlet med skjellsord – noe i retning av Egon Olsen-formuleringer – når man skummer igjennom den eksklusive listen av festningsfagord. Og kanskje det kan gi ordene nytt liv: «Din oppblåste bastei», «Hold rapperten for deg selv», «Sjekk affutasjen» eller «Er du helt kasematt». I virkeligheten gir ordene som var i bruk, en god beskrivelse av oppbygningen og det funksjonelle ved en festning - hvordan murene var bygget for å gi forsvarerne beskyttelse og gode skytemuligheter. De mest forståelige ordene i dag er vel «brystvern» og «palisade», forteller Moberg. Han peker på at en del ord også er bevart i dag som gate- eller stedsnavn: Kontraskjæret ved Rådhuset i Oslo eller Glacisgata, adressen til ledelsesbygget ved Akershus festning. er manipulert i ettertid? Det er spørsmål som kommer sigende idet man ser filmen som er regissert av Vibeke Løkkeberg og produsert av ektemannen Terje Kristiansen. I ettertid har det vist seg at visse sekvenser faktisk har blitt klippet inn og iscenesatt for å skape en enda mer ubehagelig stemning. Det er uheldig, unødvendig, og i mine øyne svekker det troverdigheten til budskapet. Krig er jævlig, og det er de sivile som lider mest. Det er et faktum som blir ettertrykkelig vist i den halvannen times lange krigsdokumentaren: Forbrente barnelik og istykkerrevne kropper som ligger strødd i ruinene av murbygninger, danner et makabert bilde av krigen og fungerer godt i skildringen av skjebnen til de tre barna vi følger i dokumentaren fra Gaza-stripen. Dette er et «løkkebergsk» antikrig-manifest som ikke nøler med å vise hva moderne våpen gjør med menneskekropper. Men om du vil forstå noe mer av bakgrunnen for konflikten eller lærer noe annet enn at krig skaper ofre, det er jeg usikker på. Én ting er sikkert; du blir ikke uberørt av å se «Gazas tårer». ØYVIND FØRLAND OLSEN [email protected] Språk-quiz på sparket Ordkilden Noen av ordene har følgende forklaring: Affutasje er understell for kanonrør. Bastei er rundt eller halvrundt tårn i en befestningslinje. Bastion: fremskytende kanonplattform. Donjon (ikke til forveksling med Don Juan) er et hovedforsvarstårn. Glacis – jevn skråning på utsiden av festningsgraven for å gi fritt skuddfelt. Kasematt – underjordisk, kanonrom – med plass til ammunisjon. Kurtine: forbindelsesmur mellom to bastioner. Rappert er firehjuls understell for kanonløp. Tenalje: Inngående vinkel i en befestningslinje. 1) Vi må velge mellom fritid og/eller penger. Hvilket ord etter «fritid» er riktig? 2) Pleonasme: er det «smør på flesk» eller ord/setning som er likt forlengs og baklengs? 3) Betyr «grissen» og «glissen» det samme? 4) Stortinget; stor eller liten forbokstav? 5) Trailer, betyr det stor lastebil eller tilhenger? lasaret't n3 (fra it., av de bibelske navnene Lasarus og Nasaret, som ble knyttet til hvert sitt sykehus i Venezia) midlertidig sykehus (under ekstraordinære forhold) feltl-, epidemil- – Da artilleriet ble utviklet, begynte en del av de gamle ordene å forsvinne, fordi man måtte bygge annerledes, forklarer museumsrådgiveren, som ikke har noe eget favorittord blant glosene. – Men ett ord fra gamle dager brukes i dag, men med en helt annen betydning, nemlig bankett. Den gang var det slett ingen storstilet festmiddag, men en opphøyet flate av jord – bak brystvernet, for at soldater skulle kunne stå der og skyte. Tegning: ODDMUND MIKKELSEN utett 4) Stor 5) tilhenger struert under andre verdenskrig. Det var en forlenget utgave av et enseters fly for å gi plass til en skytter og var lettpansret. Faktisk den flytypen Sovjet hadde mest av under krigen. Men bare ett er restaurert og står utstilt i et vestlig land – nemlig i Kirkenes. 22. oktober 1944 ble Iljusjin-2 så skadet av det tyske luftvernet at piloten – løytnant Tsjetsjulin – måtte nødlande på et vann øst for Kirkenes. Piloten klarte å ta seg tilbake til egne styrker, men skytter Maksimenko omkom og flyet gikk til bunns. I 1984 ble flyet hevet fra mudderet i Sennagressvannet, og russerne restaurerte det. Men før arbeidet var ferdig, brøt det ut brann i den russiske hangaren. Flyet ble sterkt skadet, men restaurert på nytt. I 1992 ble det levert tilbake til Sør-Varanger. – Flyet er et symbol på den russiske frigjøringen av Øst-Finnmark, sier avdelingsleder Steinar Johansen på Grenselandmuseet. Flyet har et vingespenn på nesten 15 meter, to 20 mm kanoner, to 7,65 og ett 12,7 maskingevær. Bombelasten var 400 kilo eller åtte raketter à 25 kilo. Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til [email protected] Ord med støv på Da Kirkenes fikk et restaurert russisk krigsfly i gave, ble det også fart i planene om et lokalt museum. Iljusjin-2 er et russisk bombefly kon- språket SVAR: 1) og 2)«Smør på flesk» (gammel olding, gledesjubel) 3) Ja, JAHN RØNNE [email protected] 66 NOVEMBER 2010 F F NOVEMBER 2010 67 ∞ Pansersuksess på Broom. Herman Smidt (15) fikk en uforglemmelig opplevelse under årets Broom-festival på Hellerudsletta utenfor Oslo. Han fikk nemlig prøve seg i stormpanservogna CV90. – Begge foreldrene mine jobber i Forsvaret, så jeg er rimelig kjent med både Forsvaret og hvor jeg ønsker å tjenestegjøre når den tid kommer, forteller han. Turen i CV90 sammen med Broom-programleder Jan Erik Larsen (t.v. på bildet) ble en forsmak på hva han kan vente seg dersom han søker seg til Hæren. I rasende fart gikk det mellom og over hinder av ulike slag. – Dette er noe av det råeste jeg har opplevd, helt utrolig, sier Smidt. TV2 lager et spesialprogram fra festivalen – med blant annet Herman Smidts CV90-tur. Det vises sannsynligvis i romjula. Foto: FORSVARET Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS miks BEKLAGER, SVEITS: Både Forsvarets musikk og kongen selv la seg i selen for å beklage at Forsvarets stabsmusikkorps spilte feil nasjonalsang da presidenten i Sveits, Doris Leuthard, gjestet Norge. Korpset spilte «Oh, mein Heimatland», men den ble avskaffet som nasjonalsang i 1961. Den sangen som korpset burde spilt – og som de klarte å øve inn til en seremoni senere samme dag – var «Schweizerpsalm». Den sveitsiske presidenten tok flausen med godt humør – en undersøkelse viser at bare én prosent av befolkningen i Sveits mellom 15 og 29 år kan teksten – men «nyheten» har i alle fall fått kinesere til å trekke på smilebåndet. Ifølge NRK hadde 70 kinesiske nettaviser omtale av saken. Den ble også vist på kinesisk fjernsyn. RUTETID Sjef for en dag Menig Eirik Totland ofret 1200 kroner for en god sak og ble kompanisjef for en dag. I forbindelse med Flyktninghjelpens TV-aksjon i slutten av oktober auksjonerte hovedtillitsvalgte i Bn 2 på Skjold ut fem sjefsstillinger for én dag. Det kom inn nesten 5000 kroner, og fem vernepliktige kunne 22. oktober være bataljons- og kompanisjefer for en dag. Tok kommandoen. – Vi tenker ikke så mye på akkurat hvilken organisasjon vi støtter, for alle TV-aksjoner går til gode saker. Jeg har nettopp betalt strømregninga, og den var større enn de 1200 kronene jeg bød for å bli sjef i Støttekompaniet, sier en litt spent Totland, før han formelt tar kommandoen på morgenoppstillinga. Der gjøv han løs på fysisk aktivitet, og soldatene fulgte villig opp. 21-åringen er til daglig sjåfør i Kavalerieskadronen, men hadde på forhånd satt seg litt inn i hva Støttekompaniet er for noe. Og atskillig mer visste han etter å ha fulgt den egentlige kompanisjefen – Sondre Fladeby – i noen timer, og fredagen kunne avsluttes med bataljonsoppstilling. ∞ BAR OF BROTHERS: I hele oktober drev Terje Bakken og Mats Martiniussen og foreningen Jordstyrerlaget bar med militært snitt. Militærdrinkene ■ Tungtvann = vodka, akevitt og limejuice. ■ Spitfire = bringebærrom og sprite. ■ Rasjonsdrikk = Galliano, kaffe og krem. ■ Zyklon B = vodka, pisang ambon, sour mix, sprite og fløte. ■ Bar of Brothers har også et alkoholfritt alternativ. Det har de kalt Quisling. 68 NOVEMBER 2010 F På Bar of Brothers kan du bestille en Tungtvann. Kanskje går flyalarmen også. – Da tar vi i baren på oss hjelmene våre, sier Terje Bakken. – Går alarmen ofte? – Vi pleier å sette den på i løpet av kvelden. Den er på spillelista vår. Sammen med Mats Martiniussen viser han frem Bar of Brothers, en av studentpubene ved Universitetet i Ås. Begge er kledd i uniform. Bakken har på seg serviceuniformen fra den gang han var grenader på Setermoen. Uniformen til Martiniussen hører hjemme på museum. Baren er dekket med kamuflasjenett. På veggen henger kong Haakon. Rundt puben ligger sandsekker og containere. Også barkartet er inspirert av TV-serien og andre verdenskrig. Skal det være en Spitfire? En Churchill? En Tungtvann eller en Rasjonsdrikk? – Den vi selger mest av, er Zyklon B, sier Bakken. Han forteller at det begynte med en god idé. Puben er del av studentarrangementet UKA, som ikke bare er ei uke, men som ∞ NABOBAREN: Også «M.A.S.H.»-bar har militær profil. Den er det foreningen Hunkatt og Hankattforeningen som står bak. Fra venstre: Freddy Holth, Maren Kirkebøen, Johanne Asakskogen og Håkon Johansen. varer en hel måned. Det er studentforeninger som driver pubene. – Vi visste at vi kunne få tak i militært utstyr, sier han. Utstyret fant de på Tynset, i et lokalt forsvarsutsalg. – Vi har ingen sivile etterligninger. Alt er autentisk. Jeg er mest fornøyd med at vi har klart å få til ei bra sittegruppe, sier Bakken. Kasser som en gang rommet mineryddesett er gjort om til sittebenker, knappetelt fungerer som bordduker. – Knappeteltene er helt fantastiske. Alle som har vært i Forsvaret, har et forhold til dem, sier Håkon Johansen. Han tilhører nabopuben «M.A.S.H.». Også den har militær profil. Maren Kirkebøen forteller at de hadde en temafest om TVserien. Festen var så vellykket at de bestemte seg for å lage bar av temaet. Bak bardisken henger sanitetsutstyr og militære effekter på veggene, drinkene er oppkalt etter rollefigurene i TV-serien og de har laget en egen «M.A.S.H.»-spilleliste. Den består stort sett av rock. – Det er fullt hver kveld – i begge barene, sier Kirkebøen. – Jeg tror folk synes konseptet er kult. OLE KÅRE EIDE [email protected] Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ? På hvilken side kan du lese om sataniske vers? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. Svarfrist: 19. november Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flaxlodd. Løsning i nr. 10: Side 7. Vinner av Flax-lodd: Line E Stokkeland, Kvinesdal PIZZALØNN. Det var tillitsvalgt Martin A. Furu som hadde ideen om auksjonen, og han er godt fornøyd. Et par hundre soldater fra Brig N deltok som bøssebærere under TV-aksjonen, blant annet rundt 40 fra Skjold. De ble lønnet med pizza etter å ha gått på dørene i Tromsø. TORBJØRN LØVLAND [email protected] ∞ Krigsbar på Ås SJEFSSTREKK: «Kompanisjef» Eirik Totland i par med løytnant Stig Rasmussen på morgengymmen. Foto: TORBJØRN LØVLAND F NOVEMBER 2010 69 Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Ingvard Østerhus, Evje golf hva er dette? Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Månedens oppgave er ordet HØST som skal bli til ordet LARS Foto: GJENSIDIGE x-ord VINN FLAXLODD! Geografi Hva heter pinnen i Knertens liv? Hva er navnet på a-has avskjedsturné? Hvor mange fylker har Norge? Hvor mange kommuner har Norge? Anne Holts siste roman «Flimmer» er skrevet i samarbeid med broren Even Holt. Hva er Even Holts egentlige yrke? Hvem skrev boken «Maskeblomstfamilien?» Bildet sist gang var fallskjerm. Ingen riktige svar. hodebry Sport Hvem er trener for Larviks kvinnelag i håndball? Hvem inntok i oktober toppen av verdensrankingen i tennis for kvinner? nøtta Forsvaret Hva står forkortelsen UNPROFOR for? Hva er egentlig Vallhall? Finalen Hva står forkortelsen USB (som i USB-stick) for? Hvem er avbildet på den norske 1000-lappen? SVAR Hvem er den første profeten i Islam? ? Vinner av 15 Flax-lodd er: Zanetta W Soleng, Fetsund ? Hva blir sagt her? Send inn ditt forslag, og du kan vinne 15 Flax-lodd. Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Send oss ditt forslag innen 19. november finn fem feil Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet til høyre. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. november. Vinner av 15 Flax-lodd: Halvor Steen, Ridabu ADRESSE: NAVN: Løsning i nr. 10: The Final Countdown «Vi tømmer utedoen, bruk toalettet ved kantina » Vinner av 15 Flax-lodd: Miriam Ryssdal, Tromsø Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) O J Nevestveit, Løten 2. premie (10 Flax-lodd) Nils A Simonsen, Moss 3. premie (5 Flax-lodd) Kari Aarstad, Stjørdal 70 Løsningen sendes til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 19. november. bobla Løsningssetningene i kryssord nummer 10 var: «Norske Nasams til salgs» Send riktig løsningsord til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 19. november. Lykke til! premie- Litteratur ∞ ∞ ∞ Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til [email protected] eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. november. Film og musikk Film og musikk: 1 stjerne: Karoline. 2 stjerner: Ending on a High Note Tour. Litteratur: 1 stjerne: Kardiolog (også utdannet ingeniør). 2 stjerner: Lars Saabye Christensen. Sport: 1 stjerne: Karl Erik Bøhn. 2 stjerner: Caroline Wozniacki. Geografi: 1 stjerne: 19. 2 stjerner: 430. Forsvaret: 1 stjerne: United Nations Protection Force. 2 stjerner: Æsenes festhall i den store borgen Åsgard (fra norrøn myologi). Finalen: 3 stjerner: Universal Serial Bus. 3 stjerner: Edvard Munch. ord- En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til [email protected] eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. november. NOVEMBER 2010 F F NOVEMBER 2010 71 annonser Foto: ADRIAN LE. OMBARDO Aktuelt fra Forsvaret På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. ∞ ∞ ∞ ∞ HÆR 76 Utfordringer i fremtiden SJØ HÆR Enda skarpere 78 Ubåt mot hangarskip 80 Tilbake i MTB-våpenet 81 Kommentar: Viktig øvelse LUFT 82 Pilotjakt på Kjevik 84 Store prosjekter i Bosnia 85 Kommentar: Kvantitet versus kvalitet Samarbeid med danske og svenske våpenskoler og nytt utstyr skal gjøre de fryktede skarpskytterne enda bedre. 74 HV her & nå HÆR 77 86 Tre aksjoner HV støttet 89 Kommentar: HV i 2011 «Bildet som er skapt i media, har smertet» LARS LERVIK Oberstløytnant FLO FLO 90 Dingo mot veibomber 92 Ny uniform for gravide FOH «Budsjett 2011 - det umuliges kunst eller mulighetenes marked?» WILLY KVILTEN Oberst 72 NOVEMBER 2010 F 94 Hard tid i Afghanistan 95 Fregatt viste seg fram her & nå FLO 93 INI 96 Familien blir større 97 Kommentar: Utfordringer som kan løses F NOVEMBER 2010 73 ∞ ∞ ∞ ∞ Verdiens makt ∞ ∞ ∞ ∞ Fremtidsblikket ∞ ∞ ∞ ∞ Mennesket i fokus HÆR AKTUELT FRA HÆREN – 2011 vil bringe en rekke viktige og nødvendige oppdateringer innen våpen, optikk og ammunisjon. Prosjekter vi har jobbet med i mange år, begynner nå å ramle inn og gir mye å se fram til. Men intet utstyr kan erstatte god og riktig trening. Det er fremdeles den enkelte soldats holdninger og ferdigheter som er avgjørende for hvilke resultater en kan oppnå, sier kaptein Alan Jensen, hovedinstruktør i skarpskyttertjeneste ved manøverseksjonen i Hærens våpenskole (HVS). Får ros. HVS har gått i bresjen for å skape et internasjonalt samarbeid innen skarpskyterutdanning. De tre siste årene har Hæren samarbeidet med både danske og svenske våpenskoler og operative avdelinger. Målet er å få til en årlig samling der tema er skarpskyttertjeneste og erfaringsutveksling. – Vi får tilgang til skarpskytterkurs og andre operasjonelle kurs mens Danmark og Sverige sender elever hit. De virker godt fornøyd med det vi leverer, forteller Jensen. «INTET UTSTYR KAN ERSTATTE GOD TRENING» KAPTEIN ALAN JENSEN Det bekreftes av danske kolleger fra Finskytte/Gardehusarregimentet i den danske Hæren, som gjester Nivå 3 skarpskytterkurs på Terningmoen. – Jeg har tidligere vært på tilsvarende dansk og tysk kurs. De norske instruktører er uten tvil meget dyktige. De brenner virkelig for dette, sier Jakob Hansen. Feltdisiplinene er særdeles gode. Kurset er godt organisert og fasilitetene gode, sier kollega Thorsten, som var elev i fjor, instruktør i år. Allan Romme Jørgensen peker på den unike tilgjengeligheten på skytebaner i leirområdet. 74 NOVEMBER 2010 F Hærens skarpskyttermiljø har noe å glede seg til neste år. SKARPE SKYTTERE ∞ SETTER STANDARD: Hærens våpenskole setter standarden for Hærens skarpskyttere gjennom – Dessuten får vi erfaring med den norske skarpskytterriflen, som vi innfører i Danmark. Vi er også her for å lære om det norske operasjonskonseptet i skarpskyttertjeneste. Vi endrer nå vårt til noe som ligner mer det norske, forteller Jørgensen. Feltsoldater. Kurset har til hensikt å utdanne makkerpar med skarpskyttere for å betjene HK 417 skarpskytterrifle og Barret 12,7mm MØR (materiellødeleggelsesrifle). – Målet er at skarpskytterne skal kunne utnytte våpenets maksimale rekkevidde mot personell- og materielle mål, forklarer kaptein Jensen. Han understreker at skytetrening ikke er nok. Både grundig, teoretisk forståelse av alle aspekter ved faget og feltdisipliner inngår i det 360 timer lange kurset. – En ting er å treffe målet. En annen ting er kurs og reglementer, noe som er helt avgjørende for den operative evnen og opprettholdelsen av miljøet over tid. FOTO: ADRIAN E. LOMBARDO å finne det, bedømme vind, hastighet og avstanden til målet. Og, det er viktig at skarpskytterne er svært dyktige feltsoldater, sier kaptein Jensen. Kristian, en av elevene på kurset, utdyper: – Vi gjør egentlig det samme og bruker det samme utstyret som på rekruttskolen. Men, det videreforedles, og kravene her er sinnsykt mye høyere. Harde krav. – Seleksjonen foregår gjennom hele kurset, og fullført betyr ikke nødvendigvis bestått, sier kaptein Jensen, og røper at det på årets kurs har vært et frafall på 30 prosent. – Det er det laveste vi har hatt. Vanligvis er det 50-60 prosent. HVS er helt avhengige av støtte fra hæravdelingene med hjelpeinstruktører og materiell for å gjennomføre kurs med den høye kvaliteten de gjør. – Vi er til for skarpskytterne ute i Hæren, og jobber knallhardt for å yte service og gi dem best mulig utdanning, utrustning, våpen og ammunisjon, kaptein Alan Jensen i HVS. ■ Skribenten Kaptein STINE W. SKJÆRET er presseog informasjonsoffiser i Hæren F NOVEMBER 2010 75 Blir skapere. Norske forsyningskolonner skal heretter kunne forsvare seg bedre i Afghanistan. Norske logistikkavdelinger i Afghanistan er utstyrt med bevæpning på kjøretøyene sine, men det har skortet på opplæring i å bruke våpnene. Hærens våpenskole (HVS) gjør nå nødvendige grep for å få dette på plass. nyttig fra Hæren ∞ SKARPSKYTING: Logistikkoffiserer trener skarpskyting fra kolonne på Rena. Foto: ADRIAN E. LOMBARDO Samarbeid. Årets Troppssjef- og fagkurs logistikk er det første der det utdannes instruktører på skarpskyting fra lastevogn. Nytt reglement er også på trappene, noe som Teori og praksis. – Etter en forøvelse i Regionfelt Østlandet, deltok vi på en øvelse i Sverige, der også danske elever var med, forteller kursoffiser i HVS, major Joakim Ekseth. Han har selv vært kompanisjef for en logistikkavdeling i Afghanistan, og vet at dette er sårt tiltrengte ferdigheter. – Målet er fremtidig felles norsk-svensk reglement og kurs, sier Ekseth. STINE W. SKJÆRET, presseog informasjonsoffiser i Hæren Foto: TORBJØRN KJOSVOLD,/FMS For mer informasjon, se www.army.mil.no Army Summit 2010 Påtroppende PRT∞ NYsjefSJEF: Fred Arne Jacobsen. ■ Talere: professor Jack A. Goldstone, utviklings- og miljøvernminister Erik Solheim, tidligere diplomat Roger Martin, oberstløytnant Frode Ommundsen, forsvarsminister Grete Faremo, major Steinar Dahl og generalmajor Robert Mood. Konferansier: Siri Lill Mannes. Mennesket i fokus Fred Arne Jacobsen er sjef for PRT 16. 6. desember tar han over ansvaret i Meymaneh. Sikkerhetssitasjonen for det norske Provincial reconstruction team (PRT) i Faryab er utfordrende. Norske soldater havner stadig i livsfarlige krigssituasjoner. En av PRT-sjefens hovedprioriteringer er derfor ivaretakelse av soldatene. – Dette dreier seg om mennesker som er ute for situasjoner som ingen her hjemme kan sette seg inn i. Man er aldri helt den samme som kommer hjem igjen som reiste ut, forklarer oberst Jacobsen. Han understreker at oppfølging av soldatene vil ha hovedfokus under hele hans sjefsperiode: – Det vil si at soldatene hele tiden blir debrifet ordentlig innenfor det militærtekniske aspektet, men ikke minst i forhold til den mentale belastningen man går igjennom. Vi i PRT 16 vil ha en rød tråd fra vi starter med forberedelsene, underveis i oppdraget og et ordentlig opplegg når vi kommer hjem, konstaterer styrkesjefen. – Hvordan føles det å ha et slikt ansvar? – Det er klart at man reflekterer rundt et så stort ansvar. Men det er ingen byrde, det er jobben min. CAROLINE LUNDE, presseoffiser PRT 16 76 er en forutsetning for å ivareta sikkerheten både i trening og operasjoner. Et samarbeid med Sverige gjør begge deler lettere å gjennomføre. Fagkurset er primært for avgangskadetter ved krigsskolen, men også avdelingsbefal kan få plass. De tre siste årene har også svenske offiserer deltatt på del 1 av kurset. I fjor tok svenskene initiativ til et bredere samarbeid, som førte til at årets fagkurs for første gang inneholdt skarpskyting i kolonneoperasjoner. NOVEMBER 2010 F ∞ UTFORDRINGER: Som hærsjef skal generalmajor Per Sverre Opedal forsøke å se inn i fremtiden. Army Summit 2010 ga noen indikasjoner på hva som er i vente. Foto: ADRIAN E. LOMBARDO Fremtidsblikket Hva blir Hærens rolle når Jordens ressurser ikke lenger strekker til? Problemstillingene var flere under Army Summit 2010. Det årlige seminaret tok for seg Norges langsiktige sikkerhetspolitiske utfordringer. Konferansen gikk over to dager og ble åpnet av generalinspektør for Hæren, Per Sverre Opedal, på Akershus festning. Folkevandring. Professor Jack A. Goldstone ved Mason University påpekte at de fleste utviklings- land opplever kraftig befolkningsvekst, og presset på jordens ressurser vil øke kraftig. Resultatet kan bli store demografiske forandringer. Arbeidsstokken i mange rike land er på vei tilbake. Resultatet blir en eldre befolkning, der stadig færre må arbeide for stadig flere. For å skape vekst, utvikling og opprettholde levestandarden må man ta imot store mengder innvandrere. Dette vil sette stort press på alle samfunnets institusjoner, og Forsvaret må tilpasse seg. – Det er viktig at Den norske hærens kapasiteter fremdeles benyttes demokratisk. Soldatene må representere befolkningen, både i sammensetningen og gjennom måten de benyttes på, sa professoren. Videre mener Goldstone at militærmakt i høyere grad vil brukes til kontroll av befolkning og folkevandringer. – Fremtidens krigføring vil ikke være like enkel som før, da nasjonalstater var aktørene. Mer kompliserte konflikter krever mer tilpasningsdyktige soldater, som kan blande seg sammen med lokalbefolkningen og være i stand til å rekruttere lokalt. – Konfliktene i Irak og Afghanistan har gitt en forsmak på dette, mener Goldstone. Mot katastrofe. Tidligere diplomat Roger Martin fra OPT (Optimum Population Trust) argumenterte for at et mørkere fremtidsscenario er mer realistisk. Mange nødvendige ressurser som rent vann, olje, mineraler, dyrkbart land og fisk blir forbrukes stadig raskere. Uten radikal reduksjon av ressursforbruk og befolkningstall går vi kanskje mot en katastrofe. – Enten reduserer vi jordens befolkning selv, ved å få færre barn, eller så gjør naturen det for oss, spår Martin. Dersom vi ikke klarer å oppnå bærekraftig utvikling i verden, vil dette naturligvis ha implikasjoner for Forsvaret. – Norge har lav befolkning og verdifulle ressurser. Det kan bli nødvendig å forsvare Norges offshore ressurser, som fisk og olje. Store mengder innvandrere fra mislykkede stater vil dessuten ønske å emigrere til Norge. Roger Martin påpekte at både fattige og rike land vil kunne rammes av krise. – Mange tror problemet kun ligger hos de fattige landene, der befolkningsveksten er størst. Men befolkningen i de rike landene forbruker langt mer ressurser per person. Dessuten er mange av de utviklede landene mindre selvforsynt, og kan bli hardt rammet av katastrofe. Seminaret var med andre ord ikke veldig optimistisk, men for å forstå problemene, potensielle løsninger og militærmaktens rolle er det nødvendig å studere helheten. I ensidig debatt om innvandring, global oppvarming, ressursmangel eller militærmakt er det lett å overse hvordan disse henger nøye sammen. Army Summit 2010 var et bidrag til helhetsbildet. ■ Skribenten ADRIAN E. LOMBARDO er grenader i Hærens kommunikasjonsavdeling her & nå HÆR Bildet som er skapt i media, har smertet, skriver oberstløytnant Lars Lervik. Verdienes makt De siste ukene er søkelyset blitt satt på holdninger og verdier i både min avdeling – Telemark bataljon – og i Hæren for øvrig. Vi har nok følt at deler av det bildet som er skapt i media, ikke er representativt. Det har smertet. Samtidig har det vært en kraftig påminnelse om at vi i alle sammenhenger må fremstå slik det sømmer seg en representant for den staten vi skal beskytte. Vi skal representere mer enn oss selv – vi går med det norske flagget på skulderen og må derfor akseptere at det stilles høyere krav til oss enn andre. Arbeid med holdninger og verdier er ikke noe nytt, verken i Telemark bataljon, Hæren eller Forsvaret. Telemark bataljon (TMBN) har hatt et eget verdigrunnlag siden bataljonen oppsto i ny form på Rena i 2002. Dette har vært et viktig verktøy for bataljonen i seleksjon, avdelingsbygging og under forberedelser til og gjennomføring av operasjoner. Vi opplever verdigrunnlaget som så nyttig at vi i år besluttet å revitalisere det og harmonisere det med Hæren og Forsvaret for øvrig. Hva skal så et verdigrunnlag være? Etter min mening skal det definere hva det vil si å være norsk soldat – hva som forventes av soldaten. Vår rolle er fortsatt å være statens maktapparat og et politisk instrument – våre handlinger og operasjoner er det praktiske resultatet av politisk vilje. Samtidig er vi representanter for det norske samfunnet og må derfor forvalte en samfunnskontrakt som gjenspeiler den kultur og de verdier som det norske samfunnet er tuftet på. Verdigrunnlaget vil inneholde både dyder og plikter, men mest vekt vil vi legge på det siste. Plikten er et sentralt element i enhver soldats liv, og dette uttrykkes sterkest ved at vi som soldater i ytterste konsekvens har en plikt til å dø for vårt oppdrag. Derfor får mange av verdiene en forpliktende karakter, som for eksempel; «Vi plikter å løse våre oppdrag med minst mulig anvendelse av makt og et minimum av tap av menneskeliv og infrastruktur». Dette tror jeg gjenspeiler forventningene samfunnet har til oss. «DET ER SJEFENE SOM SKAL MÅLBÆRE VERDIGRUNNLAGET» Målet mitt er å revitalisere verdigrunnlaget slik at vi får en felles plattform og så snart som mulig kommer oss vekk fra seminarfasen og over i praktisk anvendelse i det daglige. Først da kan vi sikre at den enkelte soldat forplikter seg til disse verdiene og opptrer i tråd med disse. Her har vi som sjefer det aller største ansvaret. Det er sjefene som skal målbære verdigrunnlaget, være de gode rollemodellene og aktivt bruke dette til både evaluering og utvikling. Bare da kan vi lykkes som soldater med krevende oppdrag – både her hjemme og utenlands. LARS LERVIK OBERSTLØYTNANT SJEF TELEMARK BATALJON F NOVEMBER 2010 77 utenfor USAs østkyst spiller KNM Utvær rollen som amerikanernes fiende. Det er første gang i Undervannsbåtvåpenets 101-årige historie at en norsk ubåt øver i amerikansk farvann. ∞ ∞ ∞ ∞ MTB-sjefen I en pågående militærøvelse ∞ ∞ ∞ Ny hovedtillitsvalgt ∞ ∞ Viktig øvelse i nord SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET Dette amerikanske hangarskipet er ubåten KNM Utværs mål. Holder seg skjult. Sjøforsvaret er invitert over dammen fordi amerikanerne har behov for å trene mot en liten, stillegående undervannsbåt, som er flink til å gjemme seg. – De ønsker skikkelig motstand. I fremtiden kan det bli aktuelt for US Navy å operere i Asia, der flere land har ubåter som ligner den norske Ula-klassen, forklarer sjefen for Undervannsbåtvåpenet, kommandør Erik Bøe. Den norske besetningen har solid erfaring i å operere langs norskekysten, i lange fjorder og på grunt vann med mye trafikk. Nå befinner imidlertid skipssjef Kay Norheim og hans besetning seg i et enormt havområde med flere tusen meters dyp. UBÅTJAKT: USS Enterprise jakter på den norske ubåten KNM Utvær. «NORGE FÅR TRENT MED OG MOT DE BESTE» OLIVER BERDAL, Foto: US NAVY LIASONOFFISER PÅ USS ENTERPRISE For å holde seg skjult analyserer og utnytter Utvær forskjeller i havtemperaturen, strømforhold og saltinnholdet i ulike vannlag. Kaldt vann som synker, kan danne en «vegg» som sonar og forskjellige former for lydsignaler har vanskelig for å trenge gjennom. – Ved å utnytte alle forhold i havet til vår fordel vil vi forsøke å ta oss inn mot «fienden», fortalte Norheim før ubåten la fra kai 30. august. Bildemål. Det ultimate målet er å komme tett nok på hangarskipet USS Enterprise til å ta periskiopbilder av fartøyet. Da vil «Utvær» ha klart å bryte den amerikanske forsvarslinjen. Tidligere har amerikanerne trent med mindre ubåter fra søramerikanske nasjoner. Fordelen med å øve mot en norsk ubåt, er at Norge og USA som Nato-land har felles prosedyrer. I tillegg forenkler det kommunikasjonen fartøyene i mellom. Utværs ferd over Atlanterhavet tok 19 dager. Første stopp var Halifax. 21. september seilte den videre til Norfolk, Virginia, der kommandør Bøe og den norske forsvarsattacheen i Washington, kontreadmiral Trond Grytting, kom med lykkeønskninger for øvelsen. – Trener med de beste. Orlogskaptein Oliver Berdal er norsk liasonoffiser om bord på USS Enterprise. Han forteller om et meget troverdig øvelsesscenario. – Vi blir utfordret på alle krigføringsområder. Amerikanerne har verdens desidert største marine og besitter mange og svært avanserte enheter. Det gjør at Norge får trent med og mot de beste, rapporterer Berdal. I tillegg til Utvær deltar KNM Fridtjof Nansen. Den brukes i hovedsak til å lete etter ubåter, men inngår også i luftforsvaret av styrken og som beskyttelse mot fiendtlige fartøy. – Øvelsen er av en slik størrelse og kompleksitet at man ikke finner lignende i Europa. Vi lærer mye og kommer til å ta med oss mange gode erfaringer hjem til Norge, forteller Berdal, som også kan melde om gode tilbakemeldinger fra amerikansk side: – «Utvær» får mye skryt for motstanden de yter mot noen av verdens beste ubåtjagere, avslutter Berdal. n Skribenten JON VAAG EIKELAND er presseog informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret Gigantkam pen ∞ 78 NOVEMBER 2010 F DYKTIGE: Mannskapet om bord på Utvær får skryt av sine amerikanske motstandere. Foto: FORSVARET F NOVEMBER 2010 79 Foto: JOSEFINE MINDE VILLANGER For mer informasjon se Flotex nærmer seg. Flotex er en maritim krigføringsøvelse laget av KNM Tordenskjold og NorTG som starter i Bodø i midten av november. Den norske marinen har alle sine våpen representert på øvelsen, samtidig som Danmark bidrar med to fartøyer. Det deltar også norske og utenlandske fly og luftressurser. I starten av uken vil det bli brann-, havari- og sanitetsøvelser. Deretter blir det våpenøvelser, for eksempel at en ubåt angriper en fregatt og fregatten angriper ubåten. Til slutt går øvelsen over i en «spill-fase» hvor senarioet er to fiktive land som kjemper mot hverandre. SJØ Det er viktig å øve i et høyteknologisk militært system, skriver flaggkommandør Lars Johan Fleisje. Viktig øvelse i nord Høsten står for tur, og det er snart tid for den årlige Ny hovedtillitsvalgt. Da Iselin Mundheim (bildet) ikke visste hva hun skulle gjøre etter videregående lot hun sin far bestemme. Faren, som er tidligere FNsoldat, utfordret henne til å gå inn i Forsvaret. Mundheim tok utfordringen på strak arm og ringte til Vernepliktsverket. Det angrer hun ikke på i dag. – Etter noen måneder som velferdsassistent søkte jeg på stillingen som hovedtillitsvalgt på Haakonsvern. Det har vært en spennende tjeneste med stort ansvar og selvstendig arbeid, forteller hun. Etter førstegangstjenesten i september fikk hun tilbud om å tiltre som tillitsvalgt for de vernepliktige i hele Sjøforsvaret. Dette er en nyopprettet stilling som gir Mundheim mulighet til å videreføre den kompetansen hun opparbeidet seg som menig. Stillingen innebærer at hun verver seg som matros for ett år. – Jeg gleder meg til å ta fatt på de nye arbeidsoppgavene og ser frem til et fruktbart samarbeid med de tillitsvalgte på de enkelte avdelingene, forteller hun. Hovedfokuset det kommende året vil være å forbedre velferdstilbudet for de menige på Sjøforsvarets baser og fartøy. JOSEFINE MINDE VILLANGER OG SIMON ANDRÉ SVIGGUM, Sjøforsvaret 80 her & nå www.mil.no/sjo Som sjef for MTB-våpenets treningssenter har han ansvaret for å gi besetningen den nødvendige dybdekompetansen som trengs for å operere den nye Skjold-plattformen. Dette gjøres gjennom omfattende kursvirksomhet og trening, i tett samarbeid med KNM Tordenskjold og Sjøkrigsskolen. ET Foto: VEGARD GRØTT, SJØFORSVARET nyttig fra SJØ Ny sjef ved Ramsund. Avtroppende sjef, orlogskaptein Jan Helge Hardersen, overlot kommandoen på Ramsund orlogsstasjon (ROS) til orlogskaptein Harald-Magne Furu. Furu har lang operativ erfaring fra minevåpenet samt tjenesteerfaring fra hovedkvarter. Furu gjennomførte stabsskolen ved Forsvarets høgskole i forkant av tiltredelsen. ROS er nå tilbake som Sjøforsvarets hovedbase i nord, direkte underlagt sjef for Sjøforsvarets baser. ROS omfatter Ramsund og Trondenes. Ledelsen for orlogsstasjonen er etablert i NY SJEF: Sjef for Sjøforsvarets baser, kommandør Ramsund med to underliggende baseavdelinger Åsmund Andersen (t.v.) og orlogskaptein Haraldhenholdsvis i Ramsund og på Trondenes. Magne Furu. Foto: SJØFORSVARET NOVEMBER 2010 F Klare til strid. Etter hvert som de nye fartøyene blir levert, foretas det en oppøving av besetningene. Oppøvingen skal klargjøre fartøy og mannskap til en sikkerhetsmønstring, og senere også generalmønstring. – Mønstringen er en slags eksamen som må bestås før fartøyene kan erklæres for operative. Vi tester både enkeltpersoner og besetningen som et team. Når generalmønstringen er bestått, vil fartøyene være stridsklare, forklarer Nilsen. I løpet av 2010 vil tre nye kystkorvetter ha base ved Haakonsvern. De øvrige tre blir levert i løpet av 2011. ∞ TILBAKE: Steinar Nilsen startet sin karriere om bord på Hauk-klassen. Nå er han tilbake i MTB-våpenet. Foto: JOSEFINE MINDE VILLANGER Tilbake i drømme jobb – Å lede MTB-våpenets treningssenter er drømmejobben. Det mener kommandørkaptein Steinar Nilsen som nå har vendt tilbake der han startet sin militære karriere. Han overtok sjefsjobben etter kommandørkaptein Rune Andersen. – Jeg seilte om bord på den gamle Hauk-klassen før jeg fikk jobb i MTBprosjektet. Den gang var prosjektet helt i oppstartsfasen, så det er utrolig spennende å få komme tilbake og se hvordan det har utviklet seg, forteller Nilsen. Travel tid. Etter sin første periode i MTBvåpenet jobbet han i Forsvarets logistikkorganisasjon og deretter tre år som teknisk sjef i Kysteskadren. Nå venter en travel periode med kurs og oppøving av mannskaper til de seks nye kystkorvettene i Skjold-klassen. – Det blir veldig hektisk fremover, men jeg trives med mye arbeid. Dette er drømmejobben, konstaterer en topp motivert kommandørkaptein. Tenker positivt. Arbeidet med de nye kystkorvettene har vært heftet med forsinkelser. Sjefen for treningssenteret velger imidlertid å snu utsettelsene til noe positivt. – Forsinkelsene har gitt oss god tid til å jobbe med planverket for de nye fartøyene. Min forgjenger har lagt ned en formidabel innsats, og jeg gleder meg over at vi nå får sjansen til å teste planene opp mot praksis, forteller Nilsen. I dag jobber det 15 personer i MTBvåpenets treningssenter. Planen er å utvide med ytterligere fem stillinger. Disse er allerede utlyst, og sjefen håper teamet hans vil være fulltallig til sommeren 2011. n øvelsen Flotex Silver. Dette er en av de mest omfattende øvelsene som kjøres i Norge i år. Øvelsen har deltagere fra alle elementer av Marinen, deler av Luftforsvaret og Forsvarets operative hovedkvarter, i tillegg til internasjonal deltagelse. Øvelsen sikrer at deltagerne får trent på mange grunnleggende våpen- og taktikkferdigheter som er forutsetninger for å kunne løse våre oppdrag. I tillegg til at enkeltenheter trenes, vil det også være fokus på samvirke; både mellom fartøyer og ikke minst mellom fartøyer og fly. Dette samvirket vil være innenfor en nettverksbasert ramme der enhetene utveksler informasjon gjennom bruk at taktiske datalinker som «Link 11» og «Link 16». «FOR OSS ER DET SPESIELT VIKTIG AT LANDSDELEN TILBYR STORE ØVINGSOMRÅDER BÅDE PÅ SJØEN, I LUFTEN OG PÅ LAND» Et nettverksbasert forsvar tillater oss å utføre militære operasjoner i et høyt tempo der vi innhenter, prosesserer og formidler store mengder informasjon, svært hurtig. Dette vil igjen tillate oss å ta riktige beslutninger, slik at vi kan operere raskere enn en motstander og følgelig ta, og beholde, initiativet i striden. Det å kunne øve og operere som et høyteknologisk, helhetlig militært kampsystem gjør at vi kan produsere en stridseffekt som er høyere enn summen av enkeltelementene. For et militært system som er lite i volum, er dette svært viktig. Øvelsen foregår i nordområdene, som er viktig av mange grunner, men for oss er det spesielt viktig at landsdelen tilbyr store øvingsområder både på sjøen, i luften og på land. Vi kan øve relativt fritt og realistisk. En annen viktig faktor er at nordområdene er svært krevende å øve i, klima og topografi er mer krevende her enn de fleste andre steder. Navigatører, krigføringsoffiserer og flygere som behersker krigføring i disse områdene vil kunne beherske de fleste andre områder de kan forventes å operere i. Skribenten JON VAAG EIKELAND er presse- og informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret FLAGGKOMMANDØR LARS JOHAN FLEISJE STABSSJEF SJØFORSVARSSTABEN F NOVEMBER 2010 81 ∞ ∞ ∞ ∞ Gender i Bosnia ∞ ∞ ∞ ∞ Kvantitet versus kvalitet PILOTGNISTEN PS! ■ Søknadsfristen til Luftforsvarets flygeskole er 1. desember. LUFT AKTUELT FRA LUFTFORSVARET ∞ MOTORBRØL: Det var mange heldige ungdommer som ble invitert til å delta på pilotcamp 2010 og motortest av F-16. Bare å føle brølet fra en F-16-motor kan være nok til å rekruttere nye piloter. 89 ungdommer fra hele Norge deltok da Luftforsvarets skolesenter Kjevik (LSK) holdt pilotcamp i begynnelsen av oktober. – Vi ønsker å gi ungdommen en forsmak på hva utdanningen i Luftforsvaret innebærer, forteller rekrutteringsoffiser ved LSK, løytnant Georg Sørmo. Ungdommene ble trukket ut til samlingen ut fra svarene på en konkurranse. I løpet av campen fikk de se og føle på alt fra feltliv til opplevelsen av en ildsprutende F-16-motor. Det ble holdt mange brifer under- 82 NOVEMBER 2010 F veis som gir bred informasjon om utdanningen som kreves. Her bisto elever fra krigsskolen og en erfaren pilot med sine opplevelser. Grønn tjeneste. Deltagerne fikk også tilbud om å utføre fysiske tester. – Det var mange som valgte å utføre de fysiske testene. Det er bra de benytter muligheten når de er her, så de kan trene på bruke riktig teknikk frem til de skal på opptak, forteller Sørmo. – Det er også viktig at hver og en fikk oppleve Forsvaret selv. De fikk også prøve seg i både helikopter og «DETTE ER ET LÆRERIKT ARRANGEMENT FOR MANGE» ØYVIND KIRSEBOM STRANDMAN Foto: STIAN JOHANSEN F-16-simulator, noe som gir en god smak på det å være pilot, fortsetter rekrutteringsoffiseren. Sjefen for Luftforsvarets utdanningsinspektorat, brigader Øyvind Kirsebom Strandman, mener arrangementene er viktig for rekrutteringen. – Dette gjør at de vet mer om hva tjenesten går ut på. Samtidig har vi befalselever som får prøvd seg som befal for deltagerne. Dette er et lærerikt arrangement for mange, forteller brigaderen. Annerledes hverdag. Piloten «Gaff» er aktuell i TV-serien Jagerpilotene på Viasat4. Han trives i Luftforsvaret. – Det er en spennende og utfordrende jobb med varierte hverdager. Vi gleder oss hver dag til å gå på jobb, forteller han. – Vi utfører store mengder oppdrag, og når vi først flyr er det en utrolig spennende opplevelse, fortsetter han. Han har vært pilot i åtte år og har gode tips til de som vil gjøre som ham. – De viktigste egenskapene til en pilot, må være å ha evnen til å kunne prioritere. Når du sitter i flyet, får du inn ganske mye informasjon og da er det viktig å kunne prioritere og lytte til den beskjeden som burde være høyest prioritert. Samtidig er det veldig viktig at du samarbeider godt med andre, sier «Gaff». ■ Tre på camp Audun Solberg (17), Råholt – Veldig morsomt. Mye mer action enn jeg hadde forventet. Christer Fjølstad (16), Jessheim – Det har vært spennende. Det kuleste var motortest av F-16. Skribenten ANJA STORBRÅTEN er journalist i Luftforsvaret Piloten «Gaff» kom til Kjevik for å fortelle ∞ REKRUTTERING: de interesserte om tjenesten i Luftforsvaret. Thomas Lehn (20), Roverud – Dette var morsomt. Jeg har lært mye nytt. Foto: VIASAT4 F NOVEMBER 2010 83 ∞ Første norske på C-17. I høst fullførte major Christian Langfeldt sin utdannelse som fartøysjef på C-17. Utsjekken på C-17 strategisk transportfly skjedde ved Heavy Airlift Wing (HAW) på Papa Air base i Ungarn. Langfeldt ble dermed den første internasjonale piloten som fullfører utsjekkprogrammet. Fartøysjefsutdannelsen har foregått ved flybasen Altus i USA og består av nyttig fra LUFT FØRSTE NORSKE: Christian Langfeldt er første norske fartøysjef med utsjekk på C-17. Foto: TOM-IVAR PUNSVIK et fire ukers spesialistkurs. Ved eksamen planlegger og gjennomfører kandidaten hele oppdraget uten innblanding eller hjelp fra instruktør. Major Langfeldts «Check raid» ble gjennomført i forbindelse med et oppdrag fra Papa, til Irak via Italia og tilbake til Papa. Oppdraget ble utført med meget gode tilbakemeldinger fra sensor. Vingsjef på Papa, oberst John Zazworsky, var svært fornøyd med resultatet og bemerket i sin tale til Christian Langfeldt at Norge har «levert besetningsmedlemmer av meget høy kvalitet». Også HAWs internasjonale fartøysjef nummer to vil være norsk. TOM-IVAR PUNSVIK, Luftforsvaret For mer informasjon se www.mil.no/luft Genderprosjektet ■ Genderprosjektet ved Forsvarets høgskole skal bidra til at Forsvaret innfrir sin del av Norges internasjonale forpliktelser i henhold til FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 gjennom å: ■ Identifisere og adressere faktorer som hindrer implementering av et genderperspektiv i militære operasjoner ■ Bidra til å øke kompetanse gjennom å utvikle og tilby rådgivning, informasjons- og utdanningsopplegg til alle nivå i Forsvaret ■ Etablere fagmiljø på genderperspektiv i militære operasjoner ved Oberst John Andreas Olsen innfører et større genderprosjekt i Bosnia. 84 NOVEMBER 2010 F LUFT Å få lov til å overta styringen i en svært oppegående forsvarsgren er en glede, skriver generalmajor Finn K. Hannestad. Kvantitet versus kvalitet Samtidig er det en hyggelig utfordring å bli med i et Forsvarets høgskole og ha et nært samarbeid med Forsvarsstaben, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og andre relevante nasjonale og internasjonale aktører ■ Lede den praktiske gjennomføringen av kursing, workshops og konferanser ■ Bistå Forsvarets avdelinger, FD og UD med informasjon, deltakelse i arbeidsgrupper og arrangement, utdanning og trening på genderperspektivet i militære operasjoner ved behov team som er kompetent, målbevisst og i stor grad klar for å få på plass alle de nye materiellsystemene Luftforsvaret skal sørge for at Forsvaret får gleden og ikke minst nytten av i årene som kommer. Luftforsvaret bidrar til helheten i Forsvaret – og dermed til fellesskapets beste. Min forgjenger, Stein Erik Nodeland, har på en forbilledlig måte styrt Luftforsvaret dit vi er i dag. Takket være han og hans team er mange byggeklosser allerede lagt, og min jobb blir å videreføre det arbeidet. Med andre ord, ingen bør forvente en radikal omlegging av hvordan vi styrer Luftforsvaret. «VI VIL FORTSETTE Å KOMPENSERE KVANTITET MED KVALITET» Gendersatsing i Bosnia Han har vært dekan ved Forsvarets høgskole, og avdelingssjef for militærmakt ved Forsvarets stabsskole og er internasjonalt anerkjent som foredragsholder og fagbokforfatter. Som første utlending fikk han den prestisjetunge «Gill Robb Wilson-prisen» i USA. Han er nestkommanderende ved Natos hovedkvarter i Sarajevo og sjef for Nato Advisory Team. Han og hans assistent er nå de eneste nordmenn som har militær tjeneste i Bosnia. Oppdraget er forsvarsrettet sikkerhetssektorreform, noe som inkluderer forsvarsstudie, forsvarsstruktur, personell, økonomi, trening, utdanning, doktrine, militærpolitiske analyser med mer. her & nå Satsing på gender. For kort tid siden besluttet Olsen å etablere et større genderprosjekt, med utgangspunkt i tiårsmarkeringen av resolusjon 1325. Satsingen inneværende år er tredelt. – Vi skal gjennomføre seminarer i de fire største byene i landet: Sarajevo, Banja Luka, Mostar og Tuzla. Vår målgruppe er unge studenter, og hensikten er å øke forståelsen for «gender equality». Vi skal informere, utdanne, motivere og inspirere. Den militære dimensjonen er noe nedtonet, da vi åpner med det mest fundamentale – hva er innholdet i resolusjonene 1325 og 1889, hva er gapet mellom retorikk og rea- ∞ I BOSNIA: Det blir travle gender-tider for John Andreas Olsen. Visste du? ■ Gender er ordet for kjønn og viser til sosiale og kulturelle forskjeller. litet for Bosnia og hvilke muligheter byr fremtiden på? Foredragene tar utgangspunkt i et internasjonalt, regionalt og nasjonalt perspektiv. Anita Schjøset – rådgiver i genderprosjektet ved FHS – og forsvarsledelsen i Bosnia er blant foredragsholderne. Olsen vil legge vekt på Natos holdning til gender og vil selv lede en åpen debatt etter foredragene. En offensiv markedsføringskampanje er laget. – I tillegg arrangerer vi middag i forkant av de respektive foredragene slik at vi kommer i kontakt med professorer og andre ledende ved universitetene, kan obersten fortelle. Den siste delen er en ny workshop, denne gang for offiserer i Forsvaret, og Foto: LUFTFORSVARET den går av stabelen i andre halvdel av november. Olsen kan fortelle at de får stor støtte fra forsvarsminister og forsvarssjef, og at denne workshopen retter oppmerksomheten direkte på det som er relavant for den militære profesjonen med vekt på rekruttering og operasjoner. Her vil oberstløytnant Lena Kvarving fra genderprosjektet ved Forsvarets høgskole delta fra norsk side. Workshoper. I slutten av oktober arrangeres en workshop, der studenter med ekstra interesse blir plukket ut. Det blir også arrangert en rekke mindre rundbordskonferanser, radioprogrammer, og det hele vil ende ut i en publikasjon. Neste år skal det gjennomføres en større regional konferanse i forkant av den internasjonale Kvinnedagen. Olsen er glad for å kunne trekke veksler på sin tid fra Forsvarets høgskole som han forteller har gitt ham mye støtte. Om interessen for prosjektet i Bosnia forteller han: – Den er veldig stor, men kunnskapen hos ung og gammel, kvinne og mann, er nok liten. ■ Skribenten EYSTEIN KVARVING er informasjonssjef i Luftforsvaret Selv om mye utad dreier seg om materiellet vårt, våpnene, systemene og basene, er det personell med riktig kompetanse som bidrar til at alt det som er enkelt å se fungerer. Med den langsiktighet vi ønsker å drive etter, vil det å beholde personell være betydelig mer lønnsomt enn å utdanne og ansette nytt. Jeg har derfor tro på at det vil lønne seg å være aktive i å fylle på med kompetanse underveis i karrieren, både for å beholde personellet, men også for å drifte og operere avansert og høyt teknologisk utstyr. Vi vil fortsette å kompensere kvantitet med kvalitet. I min forrige jobb som sjef for Forsvarets operasjoner innenlands og utenlands ved Forsvarets operative hovedkvarter, ble det med all tydelighet demonstrert at Luftforsvaret leverer. Norwegian Aeromedical Detachment (NAD) leverer mer enn noen gang i Afghanistan, med historisk høyt antall evakuerte pasienter. Redningstjenesten leverer hver dag. Vi støtter Kystvakten, vi holder QRA-beredskapen i Bodø, og vi holder et våkent øye med norsk luftrom og sjøterritorium. Eller ta det bakkeoperative, som luftvern, styrkebeskyttelse, flyplassdrift og andre funksjoner på og rundt våre stasjoner. Jeg ser frem til å jobbe sammen med de menneskene som får dette komplekse «maskineriet» til å fungere! FINN K. HANNESTAD GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR LUFTFORSVARET F NOVEMBER 2010 85 ∞ ∞ ∞ ∞ Mot slutten for HV-016? ∞ ∞ ∞ ∞ Heimevernet i 2011 ∞ ∞ ∞ ∞ HV reddet britisk soldat ULYKKE: Under et døgn etter leteaksjonen i Brøstad igjen. Denne gang i evakuering av og vakthold etter – Det er bare tilfeldig at vi kunne reagere så raskt og bra som vi gjorde, sier oberst Sturla Bangstad. Tre skarpe oppdrag gjorde den første uka i september hektisk for mannskapene i heimevernsdistrikt 16. Styrkebeskyttelse av et amerikansk fartøy var planlagt, mens tilfeldigheter gjorde at godt trent personell var tilgjengelig i forbindelse med et leirras og en leteaksjon. – Det viser viktigheten av at vi har et trent og landsomfattende heimevern. Det er bare tilfeldig at vi kunne reagere så raskt og bra som vi gjorde, sier oberst Sturla Bangstad, distriktssjef i HV-16. Han viser til at ikke alle styrkene hans er like godt trent. Nord-Troms HVområde som rykket ut til leirskredet i Lyngen øvde i juni. Innsatsstyrke Claymore, som trenes jevnlig, ble kalt ut på en leteaksjon i Brøstadbotn, og deretter til Lyngen under leirskredaksjonen der, da de tilfeldigvis var på 86 NOVEMBER 2010 F øvelse i nærheten. Selv om det ikke er denne typen oppdrag innsatsstyrkene er tenkt å bli brukt til, så ble de satt inn da de var lett tilgjengelige og klare til å løse oppdrag. – Hadde vi blitt kalt ut til eksempelvis Lofoten, ville vi ikke kunnet stille med like godt trente mannskaper og befal, sier Bangstad. Passet på amerikaner. Det første av de tre oppdragene var planlagt: styrkebeskyttelse av et amerikansk militært fartøy som skulle legge til kai i Tromsø. Selv om oppdraget kom midt under en planlagt øvelse for Innsatsstyrke Claymore, så er styrkesjefen særdeles godt fornøyd med at folkene hans ble satt til denne typen jobb. – Vakt- og sikringsoppdrag som det her er jo noe av det som er med på å botn var avsluttet måtte HV-16 tre støttende til et leirras. definere vår eksistens. Det er blant annet slike ting vi er ment å drive med i fred, krise og krig. Å sørge for vakthold av et amerikansk marinefartøy ved kai er en verdifull erfaring for oss, sier Claymore-sjef Trond Magne Hansen, og ramser opp andre typer klassiske HV-oppdrag, som å sikre viktige objekter, materiell, mennesker og alliert forsterkning. Hansen legger til at amerikanerne var godt fornøyd med jobben vaktstyrken utførte. Han suppleres av sjef for Sjøheimeverngruppe Nord, Lars Ellingsen: – Vi løste nøyaktig samme oppdraget som Claymore, bare at vi var på sjøsiden. I tillegg eskorterte vi det amerikanske fartøyet til og fra havna. Det er grei trening, også for oss, det er jo en av primæroppgavene våre. styrke Claymore inne på øvelse på Setermoen, var veien kort fra politiet anmodet Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) om personellstøtte til Hansens innsatsgruppe igjen var ute i oppdrag. Totalt 35 mannskaper og befal fra jegertroppene og en innsatstropp, forsterket med tre hundeekvipasjer fra HV-16 og tre fra MP-troppen i Heggelia, bistod i letingen. Troppssjef i Claymore, Kurt Jan Kvernmo, var Forsvarets mann i leteaksjonens kommandoplass. – Det ble søkt hele natten gjennom med personell fra oss, Sivilforsvaret og frivillige. Terrenget var vanskelig, det var veldig kupert og med mye undervegetasjon. Mannskapene våre ble trukket ut av aksjonen da søket gikk over til å bli leting etter en mulig omkommet person, forteller Kvernmo. Leteaksjon. Samme dag som vakt- og sikringsoppdraget ble avsluttet, forsvant en 76 år gammel kvinne i fjellet ved Brøstadbotn i Troms. Med Innsats- Leirskred i Lyngen. Under ett døgn etter at Claymore avsluttet jobben i Brødstadbotn, gikk det et leirskred i Lyngen i Nord-Troms. To hus ble feid Foto: TORGEIR BRÅTHEN BESKYTTELSE: Etter anmodning fra Amerikanske myndigheter bidro Heimevernet med styrkebeskyttelse da den amerikanske fregatten USS Taylor lå til kai ved Breivika Havn i Tromsø. Foto: HEIMEVERNET AKTUELT FRA HEIMEVERNET Foto: TORGRIM RATH OLSEN/NORDLYS HV Tre skar pe på rappen LETEAKSJON: Innsatsstyrke Claymore ble satt inn i letingen etter en kvinne i Brøstadbotn. Fra venstre Kurt Jan Kvernmo, Øystein Birkeland, lagfører Anders Navjord og Marie Dahl. på sjøen. Da var det på nytt tid for personell fra HV-16 å tre støttende til. Nord-Troms HV-område ble bedt om å støtte politiet i å evakuere området, samt holde vakt. Områdesjef kaptein Rolf Johansen forteller at fra de fikk melding om å rykke ut, tok det knappe 30 minutter til førstemann var på plass. – En del soldater og befal fra innsatsstyrke Claymore som bor i NordTroms, på vei hjem fra øvelsen på Setermoen. De ble satt inn sammen med oss og var til betydelig hjelp. Totalt stilte vi med 23 personer, forteller Johansen. Trente i juni. Noen av soldatene ble holdt i beredskap i tilfelle noe mer skulle skje i den uoversiktlige situasjonen som rådet, hvor det fort kunne gått enda flere leirskred. Områdesjefen mener det er viktig å holde folk klar i bakhånd i tilfelle en situasjon som den han og mannskapene hans befant seg i skulle eskalere. «HADDE VI BLITT KALT UT TIL EKSEMPELVIS LOFOTEN, VILLE VI IKKE KUNNET STILLE MED LIKE GODT TRENTE MANNSKAPER OG BEFAL» STURLA BANGSTAD, OBERST En av grunnene til at HV-området kunne gjennomføre denne operasjonen er ifølge Johansen at de var inne til årlig trening i juni. Hadde personellet hans ikke sett hverandre og øvd sammen, slik tilfellet er for flere av HV sine områder, kunne reaksjonsevnen, samhandlingen og ledelsen vært av en atskillig dårligere kvalitet enn den var. – Vi er militært trent, også til å takle farlige situasjoner. Vi kjenner hverandre, vår plass i organisasjonen, og ikke minst så er vi lokale. Det er noen av de tingene som gjør oss så anvendelige og gripbare. Tenk deg at en tilfeldig gruppe med utrente skulle blitt ledet av en tilfeldig sjef som en støtte til en operasjon i det sivile samfunnet. Det ville blitt problematisk, sier Johansen. ■ Skribenten ROLF K. YTTERSTAD er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet F NOVEMBER 2010 87 nyttig fra HV POLAR BEAR VI TRENTE I SVERIGE. I oktober satte innsatsstyrken i Heimevernsdistrikt 01 kursen mot skytetrening på den andre siden av grensen. Det skyldes ifølge sjefen for innsatsstyrken, major Tor Einar Lund, at det tar kortere tid å reise til Sverige enn til skytebaner i Norge, som for eksempel på Heistadmoen i Kongsberg. I tillegg beskriver han den svenske skytebanen som utfordrende. – De har noen interessante og spennende skytebaner som er bygd opp annerledes enn det vi er vant til. Blant annet har de flere fallmål enn vi har, sier han. Ny sjef i Heron. Major Svein Richard Rogne er ny sjef for innsatsstyrke Heron ved Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt 14. Historisk sett er Heron en avdeling med nære familiære bånd for Rogne, hans onkel tjenestegjorde i Kompani Linge og var med på flere av operasjonene og trefningene i lokalområdet. – Man kan på mange måter si at jeg som ny Heron-sjef er kommet «hjem» når det gjelder stilling, sier major Rogne. Øvelse langs kysten. 170 soldater fra innsatsstyrke Heron gjennomførte i høst Øvelse Kysten ved Sandnessjøen. Scenarioet var forhøyet terrorberedskap og et trusselbilde som er blitt så omfattende at politiet ikke har kapasitet til å vokte over alle samfunnets viktige installasjoner. – For Heimevernet som har hovedansvaret for landforsvaret av Norge, er øvelser som denne viktig, sier sjefen for Heron, major Svein Rickard Rogne. – Det er i kystsonen svært mye av verdiskapningen skjer og det blir dermed viktig for oss å øve sammen med Forsvarets kapasiteter til sjøs. For mer informasjon se www.mil.no/hv Foto: KJELL RUNE HENRIKSEN HV reddet britisk soldat Utmattet, gjennomvåt og kraftig nedkjølt var den britiske soldaten bare minutter unna døden. NED?: Det er ikke sikkert HV∞ LEGGES 016 vil bli videreført. Datoen er 27. februar 2010. Foto: VEGARD SCHWARTZ Øvelse Cold Response er inne i sin avsluttende fase. Skuddsalver og hissige rop gir gjenklang i den kalde, mørke vinterkvelden. Ved Grovfjordkrysset i Nordland er britiske Royal Marines i ferd med å presse heimevernssoldatene tilbake i egen teig. Mot slutten for 016? Forsvarssjefen skal nå vurdere om 016-avdelingene i Heimevernet bør videreføres. 016-avdelingene i Heimevernet har i en årrekke vært spydspissen i mobiliseringsforsvaret. – En motiverende faktor for opprettelsen av 016-avdelingene var frykten for Spetsnaz, sovjetiske spesialstyrker og deres offensive kapasiteter, forteller major Harald Aamoth, stabsoffiser i kommunikasjon i Heimevernsstaben. Under stortingsbehandlingen forut for opprettelsen av styrken, konkluderte man med at: «Fiendtlige sabotasjeavdelinger trolig ville bestå av topptrente elitesoldater med meget gode kunnskaper om sine mål.» Forsvarsledelsen fikk derfor i oppdrag å utrede behovet for styrker med spesialutdannelse, som kunne bidra til å motvirke sabotasje- og terrortrusselen. – Da generalløytnant Fredrik BullHansen i 1984 ble utnevnt til general og forsvarssjef, fulgte han opp Stortingets intensjoner ved å gi Heimevernet i oppdrag å sette opp og utdanne et visst antall egnede styrker, sier Aamoth. Avdelingen ble av mange omtalt uformelt som «HV-SPES». Som en del av Kvalitetsreformen i Heimevernet ble 016avdelingenes oppdrag spisset mot militær livvakt og eskorte. – Avdelingen har senere blitt innlemmet i de nye innsatsstyrkene i Heimvernet og fungerte som et lokomotiv for den kvalitetshevingen som kom i 2004, sier Aamoth. STIAN B. STØVLAND, redaktør i Heimevernsbladet 88 NOVEMBER 2010 F Dramatisk. Svært få aner at det i en skråning, bak en brøyteskavel, utspiller seg et virkelig drama. En 21 år gammel britisk soldat er på tur inn i bevisstløs tilstand. Han er søkkvåt til skinnet og kraftig nedkjølt. Han har ikke spist på ett døgn og ikke tatt til seg væske på 15 timer. Situasjonen er svært kritisk, og det forstår noen av hans medsoldater. Til alt hell er de like ved en vei, og de kommer raskt i kontakt med sanitetsbefal og sykepleier Per Christian Olsen og sanitetssoldat Øystein Iversen i HV-16. – Jeg så raskt at han var dårlig, og i all hast fikk vi han inn i en bil og kjørte mot hjelpeplassen som lå i Bogen, 10-15 minutter unna. Inne i bilen sluttet soldaten nesten å puste, så vi måtte holde hans luftveier åpne, forteller Olsen. ∞ REDDET LIV: Sykepleierne Camilla Pettersen, Per Christian Olsen og Eivind Tømmerås i innsatsstyrke Claymore i HV-16 fikk dramatikken rett inn i sanitetsteltet under øvelse Cold Response i vinter. Ikke forberedt. På hjelpeplassen til innsatsstyrke Claymore er beredskapsnivået lavt. – Den første meldingen vi fikk var at en kald engelskmann var på tur inn. Vi var overhodet ikke forberedt på at det var så alvorlig. Vi forventet en kald brite, sier løytnant Camilla Pettersen, sykepleier på hjelpeplassen. Selv om det er gått sju måneder, kan Pettersen, Olsen og troppssjef Eivind Tømmerås gi en detaljert be- skrivelse av de intense minuttene i sanitetsteltet denne kalde februarkvelden: – Noen roper at han ikke puster. Vi får han inn i teltet. Klipper av han klærne. Fester padsene til hjertestarteren og kobler til overvåkingsutstyret. Pasienten er kritthvit i ansiktet. Våt innerst til ytterst. Kroppstemperaturen er 34,9 grader – og synker ned mot 34. Blodtrykket er 67 over 34. Situasjonen er alvorlig. Det står om liv, forteller hun. Smil til slutt. Et helikopter rekvireres, og i påvente av transport til Universitetssykehuset i Tromsø, jobbes det på høytrykk inne i teltet. De får assistanse fra en ambulanse som står i beredskap like ved i forbindelse med den britiske landgangen. Om bord i ambulansen er anestesilege, intensivsykepleier og to sanitetssoldater som alle bidrar med uvurderlig hjelp. Etter en knapp time oppstår et stemningsskifte i teltet. Soldaten våkner, og klarer å presse fram et lite smil. Situasjonen er under kontroll, den unge briten bæres over i det ventende helikopteret som nå omdirigeres til Harstad i stedet for Tromsø. Faren er over. Oppdraget er utført, og sanitetspersonellet i Claymore har reddet liv. Løytnantene Pettersen, Olsen og Tømmerås er sikre i sin sak: – Ti minutter til ute i felt, og den unge soldaten hadde vært ferdig. ■ Skribenten KJELL RUNE HENRIKSEN er presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet her & nå HV Det er politisk vilje til økt trening i Heimevernet, skriver generalmajor Kristin Lund. Heimevernet i 2011 Budsjettet for 2011 ligger for tiden på Stortinget og vil bli besluttet primo desember, mine kommentarer er derfor knyttet til regjeringens proposisjon. Jeg er godt fornøyd med den politiske viljen til å øke treningen av områdestrukturen vår. Et viktig bidrag blir å ta i bruk de nye fartøyene i Reine-klassen i 2011. Det første, Olav Trygvasson, planlegger vi å døpe før jul i Oslo. Samtidig ser jeg med bekymring på at jeg må finansiere denne planlagte økningen gjennom ikke å kle opp halvparten av nytilført personell neste år. Min vurdering er likevel at vi må øve mer av områdestrukturen og en opptrapping til 38 prosent gir oss mulighet til å gi årlig trening til så mange at vi både kan stille mindre deler av strukturen på kort varsel og bygge opp utholdenhet. I-styrkene vil forbli på 75 prosent oppfyllingsgrad med samme treningsnivå som i år. Oppdraget fra forsvarssjefen om å kunne stille 9000 soldater på kort varsel og vedlikeholde dette bidraget over tid vil ta enda noen år å oppfylle. Store deler av Heimevernet har ikke trent på flere år, og vi kan ikke forvente mer enn langtidsplanens mål om at 50 prosent av områdestrukturen skal trenes årlig i fremtiden. Dette vil kreve streng prioritering for at mange nok områder skal få trent hvert år, og det følger naturlig at mange områder vil få lav treningshyppighet. Evnen vår til å kunne bygge opp hele strukturen ligger forankret i at kvaliteten opprettholdes i deler av Heimevernet – det er min fremste oppgave i tiden som kommer. På tross av lav operativ status på områdestrukturen vil Heimevernet på kort tid kunne kraftsamle innsatsstyrkene våre. Vi er i så måte fullt ut i stand til å beskytte viktige objekter. Prioriteringen av oppdrag må dog være tydelig fra myndighetene og Forsvarets side. «JEG MÅ FINANSIERE DENNE PLANLAGTE ØKNINGEN GJENNOM IKKE Å KLE OPP HALVPARTEN AV NYTILFØRT PERSONELL NESTE ÅR» Heimevernets nye konsept hviler på at alt personell i strukturen skal få personlig bekledning og utrustning, mens vi bare investerer i avdelingsmateriell for å kunne stille 9000 soldater i skarp innsats og trene opp de 9000 som skal kunne overta. Den siste tilveksten i konseptet er Reine-klassen som er en langsiktig satsing på et konsept som skal gjøre Heimevernet gode til å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner i kystsonen. Fartøyene vil være en viktig del av områdetreningene og vil ikke gå på bekostning av disse. Som seilende klasserom erstatter den betydelig mengde lager, representerer maritim logistikk og hever kvaliteten på treningene. Samtidig er fartøyene moderne kommandoplassfartøy, og kan forene land-, luft- og sjøheimevernsenheter i integrerte heimevernsoperasjoner. Gjennom dette er fartøyene en betydelig motor i det langsiktige arbeidet for å bli gode i kystsonen. KRISTIN LUND GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR HEIMEVERNET F NOVEMBER 2010 89 ∞ ∞ ∞ ∞ Ny trykktank Gripearm festet under transport. ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Uniform for gravide Viktige prioriteringer FLO Aktivisert gripearm. Tysk tyngde. Dingo 2 er større, høyere og tyngre enn Iveco og har vært i produksjon siden 2000. Det er hovedsaklig Tyskland og Belgia som har Dingo i større antall, vogna har også vært vintertestet på Porsangmoen. Fabrikken skryter av at Dingoen gir best beskyttelse av alle hjulgående kjøretøyer. Vogna veier rundt 12 tonn og lages av Krauss-Maffei. Motoren yter 218 dieselhester, toppfarten er 100 kilometer i timen på vei, og det er i utgangspunktet plass til åtte personer. Mannskapsmodul, ramme og motor utgjør hovedkomponenter, mens en v-formet panne under skal få blåsten fra en eksplosjon til å gå utover. Chassiet er som på MB Unimog, og på taket er det en fjernbetjent våpenstasjon. AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON «VI OVERTAR 20 DINGOER SOM EGENTLIG VAR BYGD FOR ET ANNET NATOLAND» TORBJØRN MATHIASSEN ∞ SIKKERHET: Med ruller skal Dingoen finne veibomber som er trykkutløst, og bilen skal beskytte mot eksplosjoner. Innfelt tegning av Dingo Dingo mot veibomber Veiene i Afghanistan skal bli tryggere med nyinnkjøpte Dingo 2. Både briter og amerikanere har gode erfaringer med mineruller i Afghanistan. Men Norge er først til å utstyre Dingo 2 med ruller og gripearm. De første patruljekjøretøyene uten denne utrustning vil kunne være på plass alt i løpet av november. – Vi overtar 20 Dingoer som egentlig var bygd for et annet Nato-land. I tillegg kommer fire IED-vogner med 90 NOVEMBER 2010 F kasse og heis for en robot. Anskaffelsen har ikke vært på anbud, men tre leverandører ble forespurt, presiserer oberstløytnant Torbjørn Mathiassen i Forsvarsstaben. Hurtiganskaffelsen ble aktualisert av ulykken som krevde fire liv i sommer. Trykk. Veibomber er den største trusselen mot våre soldater i Afghanistan. Og det nytter ikke bare å pansre bedre, for bombene blir også kraftigere. Derfor er løsningen å oppdage sprenglegemene før de havner under kjøretøyet. Minerullene er egentlig en enkel innretning. Det er hjul på en aksling som skyves et par meter foran den pansrede bilen. Rullene vil gi tyngde nok til å utløse en trykkutløst bombe på noenlunde trygg avstand. Norge har tidligere brukt mineruller på beltegående panservogner både i Kosovo og Afghanistan. – Nå gjennomføres en hurtiganskaffelse av til sammen 24 Dingo 2, hvor- med gripearm. Foto: FORSVARET/ll: KRAUSS MAFFEI av ni vil være såkalte ruteklareringskjøretøyer. De vil ha ruller for å sette av trykkutløste bomber, og en seks meter lang gripearm med kamera for å kunne se inn i stikkrenner, kanskje også undersøke mistenkelige gjenstander uten å forlate kjøretøyet, forklarer oberstløytnant Espen Simonsen. Han er gruppesjef for bekjempelse av improviserte bomber (IED) ved Hærens våpenskole. To og to. – Minerullene veier opp mot et par tonn, og to vogner kan kjøre foran for å sikre at blindsoner ikke oppstår. Utstyret vil gjøre hverdagen tryggere fordi det i NordAfghanistan er mest trykkutløste og radioutløste veibomber. De som går på radiosignaler, kan vi forstyrre, sier Simonsen. Med seks slike vognsett i Afghanistan vil to veier kunne klareres, men kjørehastigheten er begrenset til rundt 10 kilometer i timen. Her hjemme skal noen vogner brukes til opplæring av vognførere. Hurtiganskaffelsen omfatter også 11 patruljekjøretøyer og fire IED-kjøretøyer av Dingo 2-typen. En av vognene skal brukes til tester. – Det er de ti patruljekjøretøyene uten arm og ruller som kommer først. De som skal brukes til ruteklarering må vi nok vente til våren eller sommeren for å se i Afghanistan, også fordi vi er avhengig av flere underleverandører og Dingo 2 bare på konseptuelt nivå har vært prøvd med ruller og arm. Utstyret må altså integreres, og det tar litt tid, understreker prosjektleder i Flo landkapasiteter, major Knut Olav Olsen. Ordboka ■ Dingo (Canis dingo): Australsk villhund som ble satt inn for å redusere det høye antallet kaniner. Flere sensorer. – Vi ønsker også innmontert optiske og termiske sensorer for å finne eksplosiver, både natt og dag. Temperaturforskjeller kan synes i lang tid etter at en bombe er gravd ned. Vi håper også å kunne prøve ut en bakkepenetrerende radar for å kunne se ned i jorda, forteller oberstløytnant Simonsen. Prosjekt 5029 for anskaffelse av et antall pansrede patrulje- og støttekjøretøyer går videre, og prosjektkoordinatoren – major Torfinn Hansen oppfatter ikke at hurtiganskaffelsen av Dingo 2 har lagt føringer: – Men Dingo 2 blir en referanse i arbeidet vårt. Vi har forespurt markedet og har fått svar fra 22 leverandører. Vi skal på lengre sikt anskaffe et antall pansrede hjulkjøretøyer til en bataljonsstridsgruppe (les: bn 2) og har nylig levert en konseptuell løsning til Forsvarsdepartementet. TORBJØRN LØVLAND [email protected] F NOVEMBER 2010 91 nyttig fra FLO For mer informasjon se www.mil.no/flo FLO Budsjett 2011 – det umuliges kunst eller mulighetenes marked, spør oberst Willy Kvilten. Med plass for to Viktige prioriteringer Gravide i Forsvaret får nå en bedre uniform. Vi er i innspurten av budsjettarbeidet for 2011. Av de mer frispråklige er det omtalt som et «stramt budsjett» hvor Forsvaret på visse områder «har gigantiske utfordringer som ikke blir løst i 2011». Mon tro om vi ikke nikker gjenkjennende til dette? Forsvarets logistikkorganisasjon er preget av omstilling, noe som mer er regelen enn unntaket. Dette betyr samtidig at vi begynner å bli vant til denne situasjonen og beviser gjennom de daglige leveransene at vi faktisk håndterer det å operere under usikkerhet. Jeg har stor respekt for den innsatsen som gjøres av de ansatte i vår organisasjon. Det er en styrke som vi har god bruk for også i 2011. I samarbeid med kvinnerepresentanter fra alle forsvarsgrener har Flo utviklet en ny kolleksjon for gravide (bildet). De nye uniformene omfatter både feltantrekk II og tjenesteantrekk. Det er kvinneforumet i Forsvaret som har fremmet ønske om en ny uniform for gravide. – De gamle uniformene var både posete, varme og generelt svært ukomfortable, sier Anette Sunniva Thorkildsen ved Flo Felleskapasiteter. Viktig velvære. Det å føle seg vel og ha uniformer med god passform er i så måte et viktig bidrag slik at Forsvaret fremstår som en moderne og attraktiv arbeidsplass som tilrettelegger også for de gravide. – Når magen vokser og bukseknappen er på vei ut, er det ikke like lett å holde fokus dagens gjøremål. Å ha gode klær å sitte og bevege seg i, samtidig som man ser godt ut, er viktig for egen velvære og trivsel, sier Thorkildsen. INGER LISE KARLSTAD, informasjonskonsulent i Flo 92 NOVEMBER 2010 F ∞ TRANGT, MEN TRYGT: Det nye behandlingskammeret skal gi dykkerne i Ingeniørbataljonen økt blant annet med krokløft. Det gjør det enklere å plassere der det trengs, sier prosjektleder for anskaffelsen Gudbrand Søfferud i Flo Landkapasiteter. Behandlingskammeret har plass til to personer, i utgangspunktet pasient og makker. – Det er klart dette er trangt, men det har vært viktig å tilføre Forsvaret et trykkammer som er enkelt å transportere. Da må det gå noe på bekostning av komforten, sier Søfferud. tes ut av konteineren og fraktes med helikopter. Dette gjelder også med trykksatt personell, men da som underhengende last, forteller Søfferud. Med systemet kan behandlingen starte umiddelbart, og man er i mindre grad avhengig av øyeblikkelig transport. Trykkammeret, som er velprøvd hyllevare, er produsert av tyske Haux. Den norske leverandøren Containertech har i tillegg levert konteineren. Den er tilpasset trykkammeret og de kravene Forsvaret stiller. – Vi har vært med på å levere en rekke spesialkonteinere til Forsvaret. Blant annet et våpenverksted og en rensestasjon for drivstoff. Vi har også levert en konteiner som skal innholde grunnsatsen for etablering av en leir, sier Trond-Aage Krosby, daglig leder for Containertech. i tillegg ha en sterkere overflatebehandling. – Vi bygger om og tilpasser standard ISO-konteinere både til utstyret som skal være inni og til hvordan de skal brukes, sier han. Trykk-konteineren har eget teknisk rom som produserer strøm og luft. Her er også en såkalt flakebank med oksygen. På den måten er trykkammeret selvforsynt og uavhengig av annen infrastruktur der det skal brukes. Selve trykkammeret, som er av typen Haux Medistar, veier like under 400 kilo. Alt i alt med konteiner og teknisk rom veier løsningen omtrent 10 tonn. Rask behandling. Ingeniørdykkerne utfører ofte arbeid på steder hvor det tidligere ikke har vært tilgang på trykkammer. Ikke bare er hele systemet mobilt, selve kammeret kan las- Selvgående. Krosby forteller at sivile og militære konteinere i utgangspunktet er like, men at det i leveranser til Forsvaret stilles strengere krav til hva de fysisk skal tåle av belastning og Snart i bruk, Leveransen ble gått igjennom i detalj på Rena i midten av september. Flere tester ble gjennomført. Et nytt mobilt trykkammer øker sikkerheten for ingeniørdykkerne. – Systemet er forholdsvis enkelt å frakte, «Å PRIORITERE, OGSÅ Å PRIORITERE BORT» sikkerhet. Foto: FLO Trykk på sikke rhet Foto: FORSVARET Nytt snitt. Design og utvikling av kolleksjonen har vært gjennomført av Flo, mens gode innspill og nøye oppfølging har kommet fra kvinneforumet. – Vi har i fellesskap kommet frem til et design som er mer bekvemt, samtidig som det ser bra ut. Nå har alle uniformene fått det samme snittet på så vel overdeler som underdeler. Det er lagt inn en elastisk ribb på buksa og skjørtet, mens skjorta og genseren har fått en løsere fasong og bedre snitt, forklarer Thorkildsen. her & nå For Flo har anskaffelsen gått på tvers av de nye divisjonskapasitetene. – Dette er en leveranse til Hæren, så prosjektleder og merkantilt ansvarlig tilhører Flo Landkapasiteter, men det har vært et viktig samarbeid med Maritime kapasiteter og Felleskapasiteter da de sitter på systemkunnskapen for slikt utstyr, sier Søfferud. Truls Audar Stenersen i Flo Felleskapasiteter forteller at testene gikk smertefritt. – Nå er kammeret levert i Ingeniørbygget i Rena leir slik at Hæren kan starte den videre opplæringen. Så snart brukerne har rutiner og sjekklister på plass, vil utstyret kunne tas i bruk og forhåpentlig gi et stort løft for sikkerheten til dykkerne i Ingeniørbataljonen. ■ Skribenten Å planlegge 2011 er utfordrende, nettopp på grunn av omstillingen. I løpet av inneværende år er vi tilnærmet halvert når det gjelder antall ansatte, mange oppgaver er overført til nye eiere. Vi har en helt ny organisasjon med endret fordeling av oppgaver og manglende historikk når det gjelder ressursbehov. Det å beskrive konsekvenser og tiltak av gitte rammer – i en på mange måter ukjent organisasjon – krever mye innsats. Etter min mening må utfordringene først og fremst løses gjennom gode horisontale prosesser internt, hvor vi sikrer gjensidig støtte og koordinering mellom divisjonene for å møte leveransekravene fra våre oppdragsgivere. Det er vi godt i gang med, og en ny policy for styring understøtter disse prosessene. Flo har fått stramme rammer både innenfor årsverk og økonomi, samtidig som det legges opp til opprettholdelse av aktiviteten hos styrkeprodusentene. Dette vil legge ekstra press på vår organisasjon. I Stortingsproposisjon 1 er det pekt på noen prioriterte områder hvor Flo må fokusere sin aktivitet i 2011. Dette innebærer at vi må tilpasse øvrig aktivitet til en stram budsjettramme. Å prioritere, også å prioritere bort, blir derfor avgjørende for at vi skal lykkes i 2011. I utfordringene ligger også mulighetene. WILLY KVILTEN, OBERST SJEF VIRKSOMHETSSTYRING I FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON EIVIND BYRE er presseog informasjonsoffiser i Flo F NOVEMBER 2010 93 For mer informasjon, se www.mil.no/fol nyttig fra FOH KNM Otto Sverdrup ligger her ∞ SUVERENITET: til bykaia på Svalbard. Foto: KJETIL EIDE Showoff på Svalbard – Vi kommer for å sjekke om avdelingen har det operative nivået den skal ha og i den forbindelse gjennomfører vi en rekke samtaler for å fange den enkelte soldats helsetilstand, sier major Arnold Myrvang som leder stressmestringsteamet. På sin tre dager lange pause fra oppdraget er det et omfattende program soldatene i avdelingen skal igjennom. – Vi bruker både samtaler og skriftlige spørreskjemaer i vår jobb. Vi har tre faktorer vi vurderer etter, samholdet i avdelingen, opplevd stressbelastning og opplevd mestringsforståelse. Jo bedre disse faktorene er, jo bedre er avdelingen forberedt, sier Myrvang. Hver enkelt soldat svarer på skjemaer individuelt for å avdekke eventuelle ting som ikke dukker opp i samtalene. Tøft i front ∞ HAR KLART SEG: De norske soldatene i OMLT4 har vært i mange og vanskelige kamper i Afghanistan. Norske soldater har hatt vanskelige måneder i Afghanistan. OMLT4 har vært i kamp uttalige ganger. – Noe av det tøffeste en avdeling har vært igjennom siden 2. verdenskrig, mener major Arnold Myrvang, leder av stressmestrings-teamet. OMLT4 nærmer seg nå slutten på sin periode som mentorer for 3. bataljon i 1. brigade av Afghan national Armys (ANA) 209 korps i Faryabprovinsen. – De tre første månedene var svært utfordrende. Avdelingen har gjennomført en rekke operasjoner sammen med den afghanske hæren, afghansk politi, Arbakee (afghansk milits), samt amerikanske styrker, sier oberstløytnant Tore Halvorsen, sjef for OMLT4. Den norske mentorstyrken var i stridskontakter et 50-talls ganger, og ble angrepet i operasjonsbasen de bor 16 ganger de første tre månedene 94 NOVEMBER 2010 F av kontingenten. Videre er IED-trusselen i området svært høy. Rett ut i første linje. En fredag i september kom en tydelig sliten gruppe soldater inn i Camp Nidaros i Mazare-Sharif for å få noen dagers velfortjent og sårt tiltrengt hvile. De har vært igjennom noe få andre soldater i det norske Forsvaret har vært før. OMLT4 fikk en annen virkelighet å forholde seg til enn sine tre forgjengere. De ble kastet inn i første linje i det øyeblikket en avdeling fra den afghanske hærens 209. korps ble sendt til Ghowrmach i Badghis provins. – De ble kastet rett inn en rein krigssituasjon nesten fra dag én. Et komplekst operasjonsmiljø i et uoversiktlig terreng, samt en kompetent fiende som hadde festet et sterkt Foto: FORSVARET OBERSTLØYTNANT TORE HALVORSEN grep overfor den sivile befolkningen i området, sier Halvorsen. Ordboka ■ OMLT – Operational Mentoring and Liaison Team ■ ANA – Afghan National Army ■ UAV – Unmanned Aerial Vehicle «HELDIGVIS HAR JEG IKKE MISTET NOEN AV MINE EGNE SOLDATER» Ingen norske tap. I over 90 dager, natt som dag, har soldatene med livet som innsats gjennomført operasjoner med afghanerne de mentorerer i Ghormach. Operasjonene gjennomføres oftest til fots og i front sammen med de afghanske soldatene. Dette innebærer at stridshandlingene ofte kommer svært nære de norske mentorene, i tillegg til den fysiske utfordringen dette medfører. – Jeg har blitt skutt på flere ganger hvor kulene har sust farlig nær, og veibomber har blitt funnet etter vi har passert. Dette er ikke enestående for meg, alle mine soldater har opplevd slike situasjoner, sier Tore Halvorsen. OMLT4 har både vært meget dyktige og hatt en dose flaks. – Heldigvis har jeg ikke mistet noen av mine egne soldater, men en ble såret av et skudd under et angrep på operasjonsbasen mens han var i soveteltet, sier Halvorsen. Flere styrkebidrag. Situasjonen i området har blitt tøffere og kan ikke sammenlignes med hvordan det var for bare 18 måneder siden. Et bilde på dette er årets valg. I parlamentsvalget for fire år siden var det 27 valgsteder. Nå var det bare fem. Foruten afghanske sikkerhetsstyrker og OMLT4 er det også styrker fra USA i området. – Vi samarbeider svært tett og godt med amerikanerne og har gjennom dem fått tilgang til ressurser vi bare kan drømme om å få hjemme. Ubemannede fly, angreps- og transporthelikoptre for å nevne noe. For å få tilgang til ressursene har vi også måttet bevise at vi kan forvalte dem, og det mener jeg vi har gjort med glans, sier oberstløytnanten. Stressmestringsteam. OMLT 4 var i slutten av september inne i Mazar-eSharif for å få en velfortjent pause fra sitt oppdrag. I den forbindelse kommer Forsvarets stressmestringsteam rutinemessig ned for å snakke med soldatene. – Veldig få av Forsvarets soldater har opplevd eller kommer til å oppleve noe lignende som de i OMLT 4 har vært igjennom. De har levd med konstant press og uforutsigbarhet over lang tid og vært i svært mange trefninger med fienden. Men en blanding av god ledelse og soldatenes høye kompetanse og lange erfaring har ført til at denne avdelingen har klart seg utrolig godt. Dette skal vi trekke lærdom av, sier major Arnold Myrvang. – Vi kommer hjem med verdifull kompetanse og kunnskaper. Hvordan den blir utnyttet og satt pris på er ikke opp til meg å bestemme. Men om det faktisk var verdt innsatsen og påkjenningen, det vil tiden vise, sier oberstløytnant Tore Halvorsen, sjef OMLT4. ■ Skribenten ASGEIR SPANGE BREKKE er presseoffiser ved styrkene i Afghanistan Da KNM Otto Sverdrup ankom Svalbard i midten av oktober, var et av de viktigste oppdragene å vise fram det norske flagget. Nærmere 40 nasjoner er representert i Longyearbyen, men Svalbardtraktaten slår fast at øygruppen tilhører Norge. Minst én gang årlig seiler derfor ett større marinefartøy til Svalbard for å hevde norsk suverenitet. I år gikk oppdraget til KNM Otto Sverdrup, seilt av samme mannskap som opererte i Adenbukta i fjor på KNM Fritjof Nansen. Kaldt. – Vi har et veldig godt samarbeid med Forsvarets operative hovedkvarter og er i kontinuerlig dialog. Hvis det er fartøy som hovedkvarteret ber oss være ekstra oppmerksomme på, så sjekker vi de ut. Vårt oppdrag skiller seg fra et typisk kystvaktoppdrag. Det er en del av det overvåknings- og kontrolloppdraget som Forsvaret har, men i bunn og grunn så handler det om at dette er norsk territorium, og derfor er vi her, sier skipssjef Øystein Varden. Kontakt med sysselmannen var en selvfølgelig post på programmet. I tillegg var det nok en spesiell opplevelse for de fleste av mannskapet å oppleve Longyearbyen. Longyearbyen i 14 kuldegrader i midten av oktober. Høy moral. Skipssjefen beskriver mannskapet sitt som nøye selektert og motivert. – Nå har vi gjennomført brann- og havariøvelse mens det var fem meter høye bølger, og vi hadde folk som spydde i røykdykkermaska. Men vi gjennomfører, for mannskapet vet at det er viktig. Det er en innsatsvilje, glød og positivitet som smitter og motiverer folk til å ville jobbe her, sier Varden. Kommandørkapteinen peprer dagsprogrammet med undervisning, kurs og øvelser. Samtidig må han passe på at det ikke blir for hardt kjør, slik at personellet blir utslitt. Hvert besetningsmedlem har flere oppgaver. Her finner du personell som er kombinert kokk og 12,7-skytter eller operatør og vedlikeholdsansvarlig for samme system. – Mange nasjoner ville nok hatt 50 til 100 prosent høyere bemanning på et tilsvarende fartøy, men vi merker også at flere nå ser til Norge. Vi får det til med få mannskaper, men vi må vokte oss for å ikke gjøre for store reduksjoner slik at det er oppgaver vi ikke kan løse. I dag vil jeg si at vi har akkurat nok personell, sier Varden om besetningen på om lag 110. KJETIL EIDE, Forsvarets operative hovedkvarter F NOVEMBER 2010 95 For mer informasjon, se www.mil.no/fol nyttig fra FOH KNM Otto Sverdrup ligger her ∞ SUVERENITET: til bykaia på Svalbard. Foto: KJETIL EIDE Showoff på Svalbard – Vi kommer for å sjekke om avdelingen har det operative nivået den skal ha og i den forbindelse gjennomfører vi en rekke samtaler for å fange den enkelte soldats helsetilstand, sier major Arnold Myrvang som leder stressmestringsteamet. På sin tre dager lange pause fra oppdraget er det et omfattende program soldatene i avdelingen skal igjennom. – Vi bruker både samtaler og skriftlige spørreskjemaer i vår jobb. Vi har tre faktorer vi vurderer etter, samholdet i avdelingen, opplevd stressbelastning og opplevd mestringsforståelse. Jo bedre disse faktorene er, jo bedre er avdelingen forberedt, sier Myrvang. Hver enkelt soldat svarer på skjemaer individuelt for å avdekke eventuelle ting som ikke dukker opp i samtalene. Tøft i front ∞ HAR KLART SEG: De norske soldatene i OMLT4 har vært i mange og vanskelige kamper i Afghanistan. Norske soldater har hatt vanskelige måneder i Afghanistan. OMLT4 har vært i kamp uttalige ganger. – Noe av det tøffeste en avdeling har vært igjennom siden 2. verdenskrig, mener major Arnold Myrvang, leder av stressmestrings-teamet. OMLT4 nærmer seg nå slutten på sin periode som mentorer for 3. bataljon i 1. brigade av Afghan national Armys (ANA) 209 korps i Faryabprovinsen. – De tre første månedene var svært utfordrende. Avdelingen har gjennomført en rekke operasjoner sammen med den afghanske hæren, afghansk politi, Arbakee (afghansk milits), samt amerikanske styrker, sier oberstløytnant Tore Halvorsen, sjef for OMLT4. Den norske mentorstyrken var i stridskontakter et 50-talls ganger, og ble angrepet i operasjonsbasen de bor 16 ganger de første tre månedene 94 NOVEMBER 2010 F av kontingenten. Videre er IED-trusselen i området svært høy. Rett ut i første linje. En fredag i september kom en tydelig sliten gruppe soldater inn i Camp Nidaros i Mazare-Sharif for å få noen dagers velfortjent og sårt tiltrengt hvile. De har vært igjennom noe få andre soldater i det norske Forsvaret har vært før. OMLT4 fikk en annen virkelighet å forholde seg til enn sine tre forgjengere. De ble kastet inn i første linje i det øyeblikket en avdeling fra den afghanske hærens 209. korps ble sendt til Ghowrmach i Badghis provins. – De ble kastet rett inn en rein krigssituasjon nesten fra dag én. Et komplekst operasjonsmiljø i et uoversiktlig terreng, samt en kompetent fiende som hadde festet et sterkt Foto: FORSVARET OBERSTLØYTNANT TORE HALVORSEN grep overfor den sivile befolkningen i området, sier Halvorsen. Ordboka ■ OMLT – Operational Mentoring and Liaison Team ■ ANA – Afghan National Army ■ UAV – Unmanned Aerial Vehicle «HELDIGVIS HAR JEG IKKE MISTET NOEN AV MINE EGNE SOLDATER» Ingen norske tap. I over 90 dager, natt som dag, har soldatene med livet som innsats gjennomført operasjoner med afghanerne de mentorerer i Ghormach. Operasjonene gjennomføres oftest til fots og i front sammen med de afghanske soldatene. Dette innebærer at stridshandlingene ofte kommer svært nære de norske mentorene, i tillegg til den fysiske utfordringen dette medfører. – Jeg har blitt skutt på flere ganger hvor kulene har sust farlig nær, og veibomber har blitt funnet etter vi har passert. Dette er ikke enestående for meg, alle mine soldater har opplevd slike situasjoner, sier Tore Halvorsen. OMLT4 har både vært meget dyktige og hatt en dose flaks. – Heldigvis har jeg ikke mistet noen av mine egne soldater, men en ble såret av et skudd under et angrep på operasjonsbasen mens han var i soveteltet, sier Halvorsen. Flere styrkebidrag. Situasjonen i området har blitt tøffere og kan ikke sammenlignes med hvordan det var for bare 18 måneder siden. Et bilde på dette er årets valg. I parlamentsvalget for fire år siden var det 27 valgsteder. Nå var det bare fem. Foruten afghanske sikkerhetsstyrker og OMLT4 er det også styrker fra USA i området. – Vi samarbeider svært tett og godt med amerikanerne og har gjennom dem fått tilgang til ressurser vi bare kan drømme om å få hjemme. Ubemannede fly, angreps- og transporthelikoptre for å nevne noe. For å få tilgang til ressursene har vi også måttet bevise at vi kan forvalte dem, og det mener jeg vi har gjort med glans, sier oberstløytnanten. Stressmestringsteam. OMLT 4 var i slutten av september inne i Mazar-eSharif for å få en velfortjent pause fra sitt oppdrag. I den forbindelse kommer Forsvarets stressmestringsteam rutinemessig ned for å snakke med soldatene. – Veldig få av Forsvarets soldater har opplevd eller kommer til å oppleve noe lignende som de i OMLT 4 har vært igjennom. De har levd med konstant press og uforutsigbarhet over lang tid og vært i svært mange trefninger med fienden. Men en blanding av god ledelse og soldatenes høye kompetanse og lange erfaring har ført til at denne avdelingen har klart seg utrolig godt. Dette skal vi trekke lærdom av, sier major Arnold Myrvang. – Vi kommer hjem med verdifull kompetanse og kunnskaper. Hvordan den blir utnyttet og satt pris på er ikke opp til meg å bestemme. Men om det faktisk var verdt innsatsen og påkjenningen, det vil tiden vise, sier oberstløytnant Tore Halvorsen, sjef OMLT4. ■ Skribenten ASGEIR SPANGE BREKKE er presseoffiser ved styrkene i Afghanistan Da KNM Otto Sverdrup ankom Svalbard i midten av oktober, var et av de viktigste oppdragene å vise fram det norske flagget. Nærmere 40 nasjoner er representert i Longyearbyen, men Svalbardtraktaten slår fast at øygruppen tilhører Norge. Minst én gang årlig seiler derfor ett større marinefartøy til Svalbard for å hevde norsk suverenitet. I år gikk oppdraget til KNM Otto Sverdrup, seilt av samme mannskap som opererte i Adenbukta i fjor på KNM Fritjof Nansen. Kaldt. – Vi har et veldig godt samarbeid med Forsvarets operative hovedkvarter og er i kontinuerlig dialog. Hvis det er fartøy som hovedkvarteret ber oss være ekstra oppmerksomme på, så sjekker vi de ut. Vårt oppdrag skiller seg fra et typisk kystvaktoppdrag. Det er en del av det overvåknings- og kontrolloppdraget som Forsvaret har, men i bunn og grunn så handler det om at dette er norsk territorium, og derfor er vi her, sier skipssjef Øystein Varden. Kontakt med sysselmannen var en selvfølgelig post på programmet. I tillegg var det nok en spesiell opplevelse for de fleste av mannskapet å oppleve Longyearbyen. Longyearbyen i 14 kuldegrader i midten av oktober. Høy moral. Skipssjefen beskriver mannskapet sitt som nøye selektert og motivert. – Nå har vi gjennomført brann- og havariøvelse mens det var fem meter høye bølger, og vi hadde folk som spydde i røykdykkermaska. Men vi gjennomfører, for mannskapet vet at det er viktig. Det er en innsatsvilje, glød og positivitet som smitter og motiverer folk til å ville jobbe her, sier Varden. Kommandørkapteinen peprer dagsprogrammet med undervisning, kurs og øvelser. Samtidig må han passe på at det ikke blir for hardt kjør, slik at personellet blir utslitt. Hvert besetningsmedlem har flere oppgaver. Her finner du personell som er kombinert kokk og 12,7-skytter eller operatør og vedlikeholdsansvarlig for samme system. – Mange nasjoner ville nok hatt 50 til 100 prosent høyere bemanning på et tilsvarende fartøy, men vi merker også at flere nå ser til Norge. Vi får det til med få mannskaper, men vi må vokte oss for å ikke gjøre for store reduksjoner slik at det er oppgaver vi ikke kan løse. I dag vil jeg si at vi har akkurat nok personell, sier Varden om besetningen på om lag 110. KJETIL EIDE, Forsvarets operative hovedkvarter F NOVEMBER 2010 95 nyttig fra INI Forsvarets Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) ■ INI ble formelt etablert i februar 2009 for å styrke Forsvarets evne til helhetlig styring og ledelse av informasjonsinfrastrukturen. ■ Sjef INI og INI-staben ble etablert som et ledd i omorganiseringen av Forsvarets øverste ledelse. På samme tid ble Forsvarets arkivadministrasjon (FAA), Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll informasjonssystemer (FK KKIS) og Norsk battlelab og eksperimentering (NOBLE) «flatt» overført og etablert som avdelinger under Sjef INI. ■ 1. mai 2010 ble avdelingene nå kjent som INI operasjoner (INI OPS), INI drift og videreutvikling (INI DVU) og INI plan og avtaler (INI P&A) også overført til INI. ■ INI er geografisk plassert på over 60 steder rundt om i landet. Kolsås og Jørstadmoen er tyngdepunktene. Sjef INI med stab sitter på Akershus festning i Oslo inntil flyttingen til Jørstadmoen er gjennomført. informasjonsinfrastruktur www.mil.no/ini ∞ – Vi en nødt til å forandre måten vi tenker på og hvordan vi er organisert i Forsvaret om vi skal nå målene for et nettverksbasert forsvar (NbF), sa Sjef INI da han åpnet Network Enabled Capability (NEC)-seminaret på Jørstadmoen. «Dette er åpenbart en mann som lever som han preker. Jeg la merke til at han brukte en iPad når han kom til auditoriet», uttalte ordstyreren, før Sjef INI slapp til. Generalmajor Roar Sundseth holdt åpningstalen for en fullsatt sal under NEC-seminaret på Jørstadmoen. NEC er NATOs versjon av NbF. I åpningstalen snakket Sundseth om premissene Forsvaret har for å nå økt NbFmodenhet. – Det må være læring og koordinering i forbindelse med innføring av ny teknologi. Arbeidet for å nå økt NbF-modenhet og NbF i seg selv, tror jeg alle kan være enig om at er en menneskelig aktivitet, ikke en teknologisk prosess. Mange av utfordringene våre ligger derfor i det kognitive domene, uttalte Sundseth og siktet til hva mennesker faktisk klarer å oppfatte, lære og videreformidle. Etter foredraget ble det blant annet diskutert hvordan sikkerheten i Forsvaret hemmer den teknologiske utviklingen. Det ble også snakket om hvordan man kan utvikle det kognitive domenet gjennom utdanningsinstitusjonene i Forsvaret. FLYTTES: Fra neste år samles ledelsen i INI på Jørstadmoen, noe Grete Faremo kunngjorde da hun besøkte avdelingen. Til venstre oberstløytnant Gaute Olstad, sjef for CISTG i FK KKIS. Foto: SINDRE SØRHUS FamINIen samles Det ska bli enklere å se helheten når INIs ledelse flyttes til Jørstadmoen. – Etableringen av Sjef INI på Jørstadmoen vil bidra til at Forsvarets ledelseselementer blir tydelige, synlige og til stede i flere deler av landet, sa forsvarsminister Grete Faremo da hun besøkte Jørstadmoen i forbindelse med vedtaket om å flytte Sjef INI med stab fra Oslo til Gudbrandsdalen. – Flyttingen vil også bidra til å styrke Forsvarets operative evne ved at ledelsen etableres hvor underlagt styrkeproduksjon og utdanning gjennomføres. Flyttingen vil gi synergier og effektivisering innen Sjef INIs egen virksomhet og vil kunne frigjøre ressurser som kan prioriteres til andre satsingsområder, sa ministeren. 96 Behov for nye tanker NOVEMBER 2010 F Bedre helhet. Det ble fra Faremos side også lagt vekt på at Jørstadmoen representerer Forsvarets IKT-faglige tyngdepunkt i Norge, og flyttingen vil bidra til ytterligere samling og styrking av Forsvarets systemutviklingsmiljø ved Jørstadmoen. Dette er i tråd med Stortingets tidligere vedtak. – INI utgjør alt en forskjell og bidrar til bedre styring av Forsvaret. Nå som avgjørelsen om plasseringen av Sjef INI er tatt får vi en mulighet til å gjennomføre en nødvendig helhetlig gjennomgang av vår organisasjon. Det gjør vi for å få en best tilpasset og mest mulig effektiv organisasjon, som best mulig utnytter Forsvarets samlede INI- ressurser innenfor de tildelte rammer, sier Sjef INI, generalmajor Roar Sundseth. Kompetansemiljlø. Forsvarsministerens beslutning om å flytte Sjef INI til Jørstadmoen er i tråd med tidligere anbefaling gitt av Forsvarssjefen. Denne anbefalingen legger til grunn at Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI), som gjennom innkorporering av Forsvarets kompetansesenter for kommando og kontroll informasjonssystemer (FK KKIS) og deler av Flo IKT nå på mange måter er etablert på nytt og bør legges til Jørstadmoen. Dette for å ha nærhet til kompetanse-, utdannings- og utviklingsorganisasjonen i INI. – Beslutningen er i tråd med regjeringens ønske om å styrke lokale og regionale kompetansemiljøer i Forsvaret ved å lokalisere sentrale staber og funksjoner «ORGANISASJONEN VIL FÅ TO KLARE OG TYDELIGE TYNGDEPUNKT MED KOLSÅS OG JØRSTADMOEN» ROAR SUNDSETH til baser og utdanningsmiljøer ute i landet, la ministeren til. Gjennomgang. INI-staben skal være etablert på Jørstadmoen 1. august neste år. – Det vil komme mye godt ut av relokaliseringen. Organisasjonen vil få to klare og tydelige tyngdepunkt med Kolsås og Jørstadmoen. Samtidig ser jeg frem til å jobbe tett opp mot de operative miljøene. Ledelsesnivåets tilstedeværelse håper jeg også bidrar til at det blir enklere for de lokale avdelingene å se helheten i organisasjonen vår, sier Sundseth. I tiden fremover vil INI se på hvordan organisasjonen samhandler internt, med resten av Forsvaret og med eksterne. Dette vil gjøres gjennom en inkluderende prosess der hele organisasjonen vil bli involvert. – For meg er det viktig at vi har en inkluderende prosess der alle parter blir hørt og at man gjennom denne prosessen føler et sterkere bånd til INI og INI-familien. Nøkkelordene operative INI-kapasiteter, kompetanse og styring er viktige for meg i denne prosessen, sier Sundseth. – Vi skal nå og i fremtiden levere operative INI-kapasiteter. Samtidig skal vi ta grep om INI-kompetanseutvikling i Forsvaret fra menig til general og enkeltmann til brigade. For å få til det må vi fortsette å bedre den helhetlige økonomistyringen og kontrollen av INI-virksomheten i Forsvaret, avslutter Sundseth. ■ Skribenten JON FREDRIK OLSEN er kommunikasjonsrådgiver i INI. her & nå INI Målet er at vi er etablert og operativ på Jørstadmoen innen 1. august neste år, skriver generalmajor Roar Sundseth. Utfordringer som løses Vi er nå midt i et organisasjonsutviklingsarbeid og her gjør medarbeidere fra hele Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) en utrolig viktig og nødvendig jobb. Forskjellige arbeidsgrupper jobber nå med hvordan vi skal samhandle internt i INI og opp mot eksterne samarbeidspartnere. Blant utfordringene i dette arbeidet er pålegget om en nedjustering av rammen for antall faste årsverk fra 1171 til 1064 og en ikke ubetydelig nedjustering av gradsnivået. Med dette som bakteppe skal vi finne den mest optimale organiseringen av vår virksomhet. Derfor er det nødvendig med en helhetlig gjennomgang av INI for å få en tilpasset og effektiv organisasjon, som best mulig utnytter Forsvarets samlede INI-ressurser innenfor de tildelte rammer. Min stab og jeg flytter fra Oslo til Jørstadmoen. Det ble klart da forsvarsminister Grete Faremo besøkte oss 20. september og ga den endelige avklaringen med hensyn til den geografiske lokaliseringen av Sjef INI. Det er mitt mål at vi er etablert og operativ på Jørstadmoen innen 1. august 2011. Da vil vi ha lagt bak oss en grundig og godt gjennomarbeidet vurdering, med påfølgende beslutning, på vår nye organisasjon. «VI SKAL GJØRE HVERDAGEN TRYGGERE, ENKLERE OG MER EFFEKTIV FOR DE SOM JOBBER I FREMSTE LINJE» Med de kreftene vi har samlet i INI skal vi videreutvikle en organisasjon som gir Forsvaret operativ merverdi. Gjennom økt evne til samhandling i nettverk og utnyttelse av datakraft skal vi gjøre hverdagen tryggere, enklere og mer effektiv for de som jobber i fremste linje. Vi skal skape en organisasjon som utøver helhetlig ledelse innenfor INIområdet, sikrer kosteffektiv virksomhet og har kompetente medarbeidere med høy motivasjon for å løse dagens og fremtidens oppgaver. Samtidig med at dette arbeidet foregår så leverer mine medarbeidere kontinuerlig i henhold til de oppdrag de er gitt. Jeg vet at det ikke alltid er like lett å la den organisasjonsutviklingen de nå er en del av bare ligge, men de skal vite at jeg gjør det jeg kan for at denne prosessen følger et ryddig og korrekt løp. Det er naturlig at en slik prosess vi nå er inne i fører med seg endringer – denne er intet unntak. Jeg vet at medarbeiderne vil se på de kommende endringene som positive utfordringer som vil bidra til å gjøre INI bedre og mer fremtidsrettet. Mitt mål er at INI etter denne prosessen fremstår enda sterkere, mer strømlinjeformet og vil bidra til å gi økt operativ evne gjennom samhandling i nettverk. ROAR SUNDSETH GENERALMAJOR SJEF INI F NOVEMBER 2010 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1981 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen Sportsredaksjon: Melvind Snerken Jostein Kroksleiven påplusset 300 kroner! (Fra vår økonomiske medarbeider.) Minkeier Jostein Kroksleiven i Sør-Fron fikk i går brev fra Ligningskontoret, hvori det opplyses at Kroksleiven har engasjert hobbyjurist Sindre Pilten på Krokryggen Gamlehjem. Han har gått gjennom Kroksleivens regnskaper for og uttaler i sakens anledning at såfremt ligningsmyndighetene i SørFron fraviker sitt standpunkt, skulle Josteins torvstrøballer gå greit igjennom. «Men, som jeg haver anført, det kommer an paa Ligningsvæsenet,» heter det i brevet til minkeieren fra hobbyjuristen, som i konsultasjonshonorar tok 300 kroner. BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: Militært: TELEFAKS: E-POST: 98 23 09 20 30 0510 2030 23 09 20 31 [email protected] [email protected] [email protected] NOVEMBER 2010 F TIPS• DESK 23 09 20 40 [email protected] LINJENUMMER I BLÅTT Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 37 [email protected] OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 [email protected] minkeierens restskatt ved endelig vedtak er fastsatt til kr. 295,85. da Kroksleivens oppgitte utgifter til torvstrøballer ikke er tatt til følge. Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 [email protected] Fotosjef Engasjert foredrag av Kleppvold Sprø landbrukspolitikk! (Vågå, fredag) Under et fire timers dramatisk foredrag i Vågå Fjøsnoteringslag, gikk den dynamiske lederen for Slidre Dampysteri, meieribestyrer Ollvar O. Kleppevold, til et sterkt følelsesbetont angrep på Statens landbrukspolitikk. Meieribestyreren sa blant annet: - I dag, 'mine damer og herrer, får bøndene kraftfortilskudd for å øke melkemengden. Dette fører til overproduksjon av melk. For å hindre denne overproduksjon, mottar bøndene 1500 kroner av Staten for hver ku de slakter!!! Meieribestyreren, som talte sterkt foroverbøyd uten manuskript og vannglass, kan bli en meget farlig debattant under paneldiskusjoner foran høstens stortingsvalg, heter det i kommentarene fra Vågå Fjøsnoteringslag. Snoken, som opplyser at det her dreier seg om militærtjeneste innendørs og militærtjeneste utendørs. – Uansett om man skal tjenestegjøre ute eller ikke, er rekruttene underlagt de gjeldende regler for verneplikt, sier den 87-årige fanejunkeren, som så sent som i høst skjøt 14 måker i ett haglskudd ved Slagentangen. HOVEDREDAKSJONEN 23 09 20 30 Utgavesjef Vernepliktsloven gjelder – uansett! Bergenseren Olram Slåpen har denne gangen grepet til pennen for å få svar på et militært spørsmål. Bergenseren skriver: Fra tid til annen hører jeg om folk som blir innkalt til militærtjeneste – og noen som blir utkalt til militærtjeneste. Hva vil dette si i praksis. Er takknemlig for et utfyllende svar. Flåklypa Tidene har henvendt seg til vår militære medarbeider, fanejunker Torgrim TELEFON Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 [email protected] Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 [email protected] Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 [email protected] Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 60 30 [email protected] Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 [email protected] Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 36 [email protected] Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 [email protected] Utendørs tjeneste NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: E-POST: ARNE FLAATEN 23 09 20 38 [email protected] Les bladet på www.fofo.no tappen- strek 77 89 60 30 0580 6030 906 25 318 [email protected] TRYKK: AKTIETRYKKERIET – OSLO Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 34 [email protected] Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 [email protected] Det sies at bare kjønnsdrifta kan konkurrere med nordmenns interesse for skattelistene. De fyller side opp og side ned i avisene, og hvem som helst kan søkes opp på nett. Ren underholdning, sier noen. Viktig kontroll, sier andre. Forsvarssjefen er en av 14 offiserer med millionlønn. Men når vi ser på netto inntekt, oppdager vi fort at han ikke er på topp. 897.219 står Harald Sunde oppført med i Ullensaker. Enkelte andre offiserer ligger høyere, uten at vi her skal nevne navn. Det er forøvrig 17 skatteytere som heter Harald Sunde i Norge, den med høyest inntekt bor i Kirkenes, mens han med høyest formue bor i Hafrsfjord. Hvem som er lykkeligst, sier tallene imidlertid ingenting om...(tl) Neste nummer: 8. desember
© Copyright 2024