1. No category

Relasjon
Magasinet for Skanska-ansatte | 02/2011
Innledning
Innledning
Sikkerhet
kan aldri
hvile
Tirsdag 14. juni skjedde det verste som kan skje i ethvert selskap. Thorbjørn Larsen døde i en
arbeidsulykke hos datterselskapet E.D.Knutsen Maskin, idet han skulle flytte på et kranelement.
Thorbjørn ble bare 62 år gammel, og etterlater seg kone og tre barn. Tilbake står også en skare med
kollegaer i sorg. Han hadde jobbet i ulike enheter innenfor Skanska i over 40 år.
Dimensjonen av en dødsulykke er stor. Den treffer hardt og bredt om seg, og involverer så mange
flere enn den forulykkede. Mine tanker går derfor først og fremst til Thorbjørns familie, hans venner
og kollegaer.
Ord blir fattige i lyset av en dødsulykke. Det er meningsløst at noen skal miste livet på en av våre
arbeidsplasser. Denne ulykken er nok en påminnelse om hvor utsatt vår virksomhet er, og at arbeidet
med sikkerhet aldri kan hvile.
Vi har to hovedårsaker til at ulykker skjer i Skanska. Den ene årsaken er at risiko ikke identifiseres i
tide. Den andre er at vi tar sjanser, selv om vi vet det innebærer fare. Hvor står du i forhold til dette?
Vi må ikke ta sjanser med begrunnelsen ”skulle bare”. Vi må øve oss på å oppdage risiko, før det er
for sent. Det aller viktigste for meg er at alle kommer uskadet hjem etter endt arbeidsdag i Skanska.
Enhver skade er en skade for mye.
Ledelsesfokus er avgjørende for sikker og effektiv produksjon. Linjeledere må utvise og kommunisere
sitt engasjement for sikkerhet gjennom aktiv handling. Uten dette stopper sikkerhetsarbeidet opp.
Ledelsesengasjement er likevel ikke nok for å forebygge ulykker. Hver enkelt må involvere seg og ta
aktivt ansvar for sin egen og andres sikkerhet.
Årets sikkerhetsuke avholdes i uke 42, mellom 17.-23. oktober. Under denne uken vil 52 000 ansatte
i Skanska over hele verden utvide deres kunnskap om sikkerhet. Tema for Sikkerhetsuka 2011 er
åpenhet og ”stille avvik”. Skal vi bli bedre og lære av våre feil, må vi tørre å fortelle om å komme til
kort. Vi må utøve åpenhet og tørre å snakke høyt om ”stille avvik”.
Sikkerhet kommer foran alt. La meg likevel gi en overordnet status på det finansielle. Den siste tiden
har vi ikke levert forutsigbare og stabile resultater. Vi har etter min mening for mange tapsprosjekter
og tapsregioner. Disse kaster skygger over de regionene som leverer forutsigbare og gode resultater.
De som taper penger, ødelegger for totalen og mangler forutsigbarhet. Forutsigbarhet avhenger av
kontroll. Kontroll er å ha innsikt i faktiske forhold i sin del av virksomheten. Det er å vite status,
gjenstående risiko og muligheter.
Hos de som ikke leverer forutsigbare resultater, har jeg inntrykket av at mye skjer på magefølelse,
tro og håp. Årsakene er flerfoldige, men gjentatte ganger ser jeg at det ikke bes om støtte i tide.
Hjelp gis til noen i nød, støtte gis til de som vil oppnå noe. Støtte kan man få fra kollegaer, en i vår
støttefunksjon, en i en annen region eller forretningsenhet, eller en ekstern. Du er imidlertid nødt til
å be om det selv.
Her har ledere en nøkkelrolle. Lederen har ansvar for å undersøke om det finnes kompetanse eller
kapasitet som kan forbedre situasjonen, og for å utnytte denne når det er relevant. Det er til syvende
og sist også lederen som sitter med resultatansvaret, også etter at støtten er på plass.
Nå nærmer sommeren seg, idet du leser dette er du kanskje allerede på ferie. Jeg vil likevel avslutte
der jeg startet – med sikkerhet. Rundt ferier skjer det erfaringsvis flere ulykker enn ellers. Pass derfor
på deg selv og dine kollegaer. Jeg ønsker deg og din familie god sommer.
Hilsen Petter Eiken
›› Skanska holdt stand på Oslo Miljøfestival, sammen
med Architectopia, Norsk Massivtre og Vital Vekst.
Standen bestod av en miljølabyrint bygget i massivtre, og
symboliserer veivalgene for en bærekraftig fremtid med
miljøriktige bygg. Er du interessert i å få miljølabyrinten
til ditt prosjekt? Ta kontakt med miljøsjef RuneStene;
[email protected]
Minneord om Thorbjørn Larsen
Thorbjørn ble brått revet bort fra oss 14. juni 2011. I 1968 ble
Thorbjørn ansatt hos Selmer som kranmontør. Han avsluttet sin
karriere hos oss i E.D. Knutsen Maskin som leder for utelageret.
Thorbjørn levde og åndet for jobben med kranene og hadde en
enorm kompetanse på fagområdet.
Han var blid og omgjengelig og alltid med en morsom kommentar på lager. ”Det årnær sæ” var et mye brukt uttrykk og vitnet
om hans pågangsmot og evne til alltid å fokusere på løsninger.
Thorbjørn etterlot seg kone og tre barn. Han vil bli dypt savnet.
Daglig leder E.D. Knutsen Maskin
Kjetil Tettum
2
RELASJON NO 02 / 2011
3
Redaktørens hjørne
Innhold
Powerhouse og asfalt
Skanska bygger Norges første og verdens
nordligste energipositive næringsbygg
06
Alliansen Powerhouse, som består av Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta, miljøstiftelsen ZERO og aluminiumselskapet
Hydro skal bygge Norges første og verdens nordligste energipositive forretningsbygg, på Brattørkaia i Trondheim.
›› Samarbeidspartnere:
F.v.: Leder i ZERO, Einar Håndlykken, konserndirektør i Skanska,
Per Ola Ulseth, direktør i Snøhetta arkitekter, Ole Gustavsen,
næringsminister Trond Giske, konserndirektør for økonomi og
finans i Hydro, Jørgen C. Arentz Rostrup og adm.direktør i Entra,
Kyrre Olaf Johansen.
Litt utenom det vanlige
Dags for disiplin
Blant rør og kabelveier på Kollsnes prosessanlegg finner du Skanskas
prosjektteam som leverer resultater litt utenom det vanlige.
På en jobbsamling i våres ble det snakk om disiplin. Foranledningen var at en haug av deltakere møtte opp
for sent etter en gruppeoppgave. Det ble reflektert rundt displin og at så mange hadde kommet for sent,
og på meg gjorde det inntrykk. Jeg følte at begrepet disiplin traff meg personlig. I tillegg fikk det meg til å
tenke på vår egen organisasjon. Hvor disiplinerte er vi egentlig, og hvor viktig er disiplin overhodet?
I presentasjonen av vår forretningsstrategi har vi med jevne mellomrom sammenlignet oss med idrettsutøvere – vi skal bevege oss fra å være defensive til å bli mer offensive. Skal vi sammenligne oss med de
som er best i idrett – toppidrettsutøvere – er disiplin essensielt. Du blir ikke god i en idrett dersom du
ikke har disiplin – disiplin til å trene og repetere om og om igjen. Når motivasjonen er på vei ned, er det
disiplinen som får deg til å yte likevel. Det er disiplinen som gjør at toppidrettsutøvere ikke trekker dyna
over hodet og sover videre, når det snør kjerringer og lysten på trening daler samtidig. Talent spiller
en liten rolle, men disiplin er uvurderlig. Det samme gjelder for oss og hvordan vi kan forbedre vår
konkurranseevne.
På latin betyr disciplinare å lære. Scorer du høyt på disiplin, er du muligens flink til å tilegne deg kunnskap også. Du har erfart hva som fungerer og har lært av det. Det å være disiplinert er noe de aller fleste
av oss praktiserer hver eneste dag. Idet du står opp følger du rutiner for hva du gjør og hvilken rekkefølge du gjør det. Du kommer deg på jobb innen den tiden arbeidsgiver krever og utfører arbeidet. Du
lufter hunden når du kommer hjem – alt annet vil før eller siden gi negative konsekvenser. Disiplin kan
læres, du har tross alt tilegnet deg kunnskap i hele ditt liv.
Kanskje disiplin får deg til å gjespe av kjedsomlighet, men innovasjon og disiplin går faktisk hånd i hånd.
Japanere og tyskere er de to folkeslagene i verden mest kjent for å være disiplinerte. Sammen med
amerikanerne representerer de folkeslagene som utvikler og registrerer flest patenter i verden.
De er altså innovative og disiplinerte.
12
Bygger i berg
Et av Skanskas mest spektakulære pågående prosjekter ligger vakkert til på
Vestlandet. Kraftverkene Skanska bygger i Høyangerområdet byr på mange
utfordringer.
Disiplin krever engasjement og til tider hardt arbeid, men er som oftest et resultat av beste praksis. I vår
organisasjon tror jeg illusjonen om frivillighet står i veien for disiplinen. Kanskje ligger det i den norske
folkesjela å gjøre opprør, være sin egen herre. Jeg ser det på bruken av våre systemer. Det finnes en
forståelse for at det å bruke de er frivillig. Dermed gir det liten lojalitet til beslutninger som er tatt om å
bruke systemer vi har, selv i påvente av noe bedre.
Så hvorfor følte jeg meg så truffet da det ble snakk om å komme for sent og disiplin? Det traff hodet
på spikeren for egen del, jeg har en lei tendens til å stille opp litt for sent. Kanskje er jeg en tidsoptimist,
men det er uansett en uvane. Derfor jobber jeg med saken, for disiplin er viktig. Disiplin høyner oddsen
for forutsigbarhet, og i de aller fleste sammenhenger er det positivt. Det siste jeg leste taler også for
disiplin. Forskere har funnet ut at det å være disiplinert og resultatorientert gjør deg lykkeligere.
En bedre grunn finnes neppe! God sommer.
Hilsen
Annett Aamodt,
kommunikasjonssjef
Skanska Norge
Kreativ controller
Controller Knut Irion er en velkjent skikkelse i Skanskasystemet.
Møt mannen som på de siste 40 årene har reist til både Elfenbenskysten
og rundt om i Norge.
Forside: Solpanelanlegget i Cortez, USA
41
2
www.skanska.no
M
IL JØ
MERKE
T
TRYK ERI 71
K
Tips oss om smått og stort
fra hverdagen i Skanska
Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf. 98 21 01 80,
faks 23 27 17 44 eller [email protected]
7
Relasjon 2/2011
Ansvarlig redaktør: Annett Aamodt.
Redaksjon: Annett Aamodt, Arnt Olav Hønsvik,
Sissel L. Carlsen, Pål P. Syse, Rune Stene
og Ulrika Ljung.
Grafisk design: Involve!Oslo
Trykk: Nr1 Trykk Lillestrøm
Redaksjonen avsluttet: 16.06.2011
Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60,
Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo.
tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30
18
23
Logistikkpilot
Prosjektet Studentsamskipnaden i Agder har fungert som et pilotprosjekt på
fiffige logistikkløsninger. Les og bli inspirert.
4
›› Prestisjeprosjekt: Det nye bygget skal ligge sentralt på Brattøra i Trondheim, med gode lysforhold og umiddelbar nærhet til sjøen.
Kalde vintre og stor variasjon i tilgangen til solenergi, kombinert med varme sommerdager, gir
klimatiske utfordringer man finner få andre steder i
verden. Prosjektet er derfor spesielt utfordrende og
teknologisk banebrytende.
- Vi er glade for å kunne presentere og realisere
det første energipositive næringsbygget i Norge.
Prosjektet vil sette nye nasjonale og internasjonale
standarder for hvordan man jobber med energieffektive og energipositive bygg, og vil være et
perfekt bygg for en leietaker som vil ta et aktivt
miljøansvar, sa administrerende direktør i Entra,
Kyrre Olaf Johansen, da han og de andre partnerne i
Powerhouse-alliansen presenterte sitt første prosjekt,
fredag 3.juni.
Brattørkaia AS, der Entra Eiendom er majoritetseier, blir eier av bygget, mens Skanska skal være
entreprenør, Snøhetta skal tegne og Hydro skal
levere den energieffektive aluminiumfasaden. ZERO
skal drive informasjonsarbeid.
Partene i Powerhouse signerte i slutten av april
i år en samarbeidsavtale om å bygge energipositive
bygg i Norge. Allerede nå er alliansen klar med sitt
første energipositive næringsbygg.
- Vi har tatt store skritt på kort tid. Siden vi
sammen med ZERO i høst lanserte tanken om et
energipositivt bygg i Norge, gleder vi oss nå over
at prosjektet snart er i hus, sier Hydros konsernsjef
Svein Richard Brandtzæg.
Bygget får en sentral plassering i Trondheim,
mellom jernbanestasjon, hurtigbåt og hurtigrute
i et område i kraftig vekst. Brattøra har flere store
arbeidsplasser, et nytt kongresshotell er under
bygging, det nye nasjonale pop- og rocksenteret
ruver i området, og et nytt stort hovedkontor
for Direktoratet for Naturforvaltning er under
bygging.
- Brattøra er preget av mye nyskaping i et miljøperspektiv. I en så sentral del av byen er det selvfølgelig viktig at bygningene etterlater seg et positivt
fotavtrykk både når det gjelder utseende og miljø,
sier Ole Gustavsen, direktør i Snøhetta arkitekter.
Ambisjonen er at forretningsbygget på Brattøra,
”Powerhouse One”, skal bli det første av flere energipositive bygg i regi av Powerhouse-alliansen. Bygget
skal gå i pluss både energimessig og kommersielt.
Allerede nå starter derfor jakten på en leietaker til de
attraktive lokalene.
- Å være med på dette prosjektet er innovasjon –
både med tanke på produktutvikling, prosjektog organisasjonsutvikling. Til syvende og sist vil
bærekraftige bygg, som plusshuset på Brattøra, skape
merverdi for våre kunder – da blir de også bærekraftige økonomisk, sier Per Ola Ulseth, konserndirektør i Skanska Norge.
Fundamenteringen av bygget på Brattørkaia er
allerede i gang. I beste fall kan bygget stå klart til
innflytting rundt sommeren 2013.
Dette prosjektet kan ha stor betydning når det
gjelder å finne gode tekniske løsninger som
reduserer energiforbruket i bygg. Jeg er glad for at
både Hydro og Entra Eiendom med sin fagkunnskap
kan bidra til å utvikle nye miljøvennlige løsninger,
sier Nærings- og handelsminister Trond Giske.
Partene i Powerhouse ønsker å utvikle næringsbygg som i løpet av sin levetid produserer mer
fornybar energi enn det som til sammen blir brukt
til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og
avhending av bygget. Det finnes eksempler på denne
type bygg lenger sør i Europa, men ikke i Norge.
- Vi ønsker å inspirere andre slik at også Norge
kan bidra til å løse en av verdens største utfordringer,
nemlig å redusere det enorme energiforbruket i
verden, sier lederen i ZERO, Einar Håndlykken.
40 prosent av verdens energiforbruk
går med til å bygge og drifte bygg.
Powerhouse skal utfordre eksisterende byggekonvensjoner og utarbeide banebrytende konsepter
for energipositive bygg på kommersielle vilkår. •
- Hva er det du sier? Falt asfalten av?
Dette var den spontane høylytte kommentaren til konserndirektør for
HR og kommunikasjon i Skanska, Pål P. Syse, da han ble konfrontert av
Fredrikstad blad med at den nylagte asfalten på Klaffebroa i Fredrikstad
hadde falt av.
Dette skjedde da fagfolk skulle sjekke om løfteteknikken på den nye
klaffebroa i Fredrikstad fungerte. Da broen var heist opp til cirka 60 graders vinkel, begynte asfalten å skli av broa. Asfalten var lagt av Skanska
tre dager i forveien. – Jeg er på ferie og har ingen kunnskap om saken,
men dette er det verste jeg har hørt, sa Syse videre. Undersøkelser som
er gjort i etterkant viser at det var beskrivelsen og spesifikasjonene fra
kunden det var noen feil ved, og det ble det rettet opp i.
›› Nyhetsklipp fra Fredrikstad blads nettutgave.
RELASJON NO 02 / 2011
5
Kollsnes
Kollsnes
”
Skanska er et forbilde for
anleggsbransjen i forhold
til HMS på alle nivåer
i organisasjonen.
Karl Inge Ulveseth, prosjektleder Statoil
I tillegg til gode økonomiske resultater, leverer
prosjektet meget gode HMS-tall.
HMS-priser
›› Foto: Øyvind Sætre/ Gassco
Litt utenom det vanlige
En liten times biltur utenfor
Bergen, i retning norsk sokkel ,
finner du Kollsnes prosessanlegg
– et lite stykke norsk ingeniørkunst.
Midt mellom kilometervis med
rørledninger og mil med kabelgater
i de underligste formasjoner finner
du et prosjektteam fra Skanska
og Vassbakk og Stol, som leverer
resultater litt utenom det vanlige.
Tekst og foto: Geir Nordal Linge
6
To kontrakter
God økonomi
Skanska har to kontrakter på Kollsnes. Det ene er en
vedlikeholdskontrakt, som vi har i rammeavtale med
YIT, som igjen har kontrakt med Statoil. Det andre
er en utbyggingskontrakt, som vi har med Kværner
Stord (tidligere Aker Stord), som igjen har kontrakt
med Statoil.
- Vi har hatt vedlikeholdskontrakten med litt
ulike kontraktspartnere helt siden 1996. Det har vært
en meget god jobb for oss og den har også medført
at vi har fått andre kontrakter i tillegg. Vi har faktisk
jobbet i over 10 år uten skader på denne kontrakten,
og det blir lagt merke til hos våre kunder, forteller
Mons-Egil Lien, som er anleggsleder både på
vedlikeholdskontrakten og utbyggingskontrakten.
Det var midt under finanskrisens herjinger at vi vant
utbyggingskontrakten i forbindelse med Kollsnes
KOP-prosjektet. Kontrakten hadde en verdi på 72,5
millioner kroner, men etter at finanskrisen har blåst
over og ferdigstillelsen nærmer seg, så har kontrakten vokst betydelig. – Vi har etter hvert lang erfaring
fra landanlegg-utbygginger, og når vi ga pris på
denne jobben så trodde vi det skulle ligge muligheter
i prosjektet, og det ser ut til å bli bedre enn hva vi
kunne ha forventet.
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom
Skanska og Vassbakk og Stol. Vassbakk og Stol har
ansvar for grunnarbeider, mens Skanska har betongog bygningsteknisk, samt styringen av prosjektet.
Hver måned deler Statoil ut en pris for Månedens
Gjeng på Kollsnes på grunnlag av HMS-oppførsel,
gjennomføring av daglig jobbriefing og HMSkvarter, RUH rapporter og aksjoner ved avvik. Laget
fra Vassbakk og Stol har vunnet prisen hele tre ganger og ett av lagene til Skanska har vunnet en gang.
Tore Holmedal er bas for ett av betonglagene til
Skanska. Han har jobbet på prosjektet i ett og et halvt
år. Laget hans vant prisen for Månedens Gjeng i
september 2010. – Det var moro å få prisen. Vi fikk
den nok fordi vi hadde foreslått et bra tiltak som
gjorde at prosjektet unngikk en alvorlig hendelse i
høyden, forteller han.
Hva er den største utfordringen i HMS-arbeidet på
dette prosjektet?
- Vi jobber på et varmt anlegg i full drift, så det er
planlegging og tilrettelegging av arbeidet som er den
største utfordringen både i forhold til HMS og fremdriften. I tillegg er det en utfordring å holde oppe
fokus. Alle vi som jobber her har vært her i over et
år, og det er viktig at vi klarer å holde oppe trykket i
HMS-arbeidet, forteller Tore.
Nils Vambheim er grunnarbeider og maskinfører
i Vassbakk og Stol. Han har vært med på å vinne
prisen for Månedens Gjeng tre ganger. Han tror
grunnen til at de har vunnet så mange ganger er at de
er ganske så synlige der de sitter i sine store maskiner midt mellom rørgater og ledninger. På spørsmål
om hva som er den største sikkerhetsutfordringen
fra hans perspektiv, så er han krystallklar: – Det er
konflikten mellom menneske og maskin og mellom
maskin og installasjoner. Vi må være ekstremt oppmerksomme, for det får store konsekvenser om vi
kommer borti noe eller noen, forteller Nils fra
vinduet av en liten minigraver. Han er midt i en
operasjon hvor han planerer en gangvei som snirkler
seg gjennom en skog av rør.
›› Nils Vambheim fra Vassbakk og Stol i samtale med anleggsleder Mons-Egil Lien.
Planlegging, samspill og kompetanse
- Det er flere grunner til at sikkerhetsarbeidet fungerer bra på prosjektet. De viktigste er nok planlegging, samspill med kunden og kompetansen hos våre
ansatte, forteller Mons-Egil.
- Vi hadde en kunde som var villig til å betale for
at vi kunne mobilisere nøkkelpersonell før oppstart.
Da fikk vi involvert Vassbakk og Stol tidlig, slik at
deres prosedyrer ble en del av planene. I tillegg fikk
vi implementert prosedyrene til Kværner og Statoil.
Pål Andre Underhaug er HMS-leder på prosjektet. Han har et meget godt samarbeid med de andre
HMS-personene i prosjektet. – Vi har ukentlige
HMS-koordineringsmøter med våre kontraktsparter.
Jeg vil nesten si det slik at vi er en integrert del av
prosjektet og ikke bare en leverandør. I tillegg har
vi en svært kompetent organisasjon, som både har
›› Bas Tore Holmedal, anleggsleder Mons-Egil Lien og HMS-leder Pål Andre Underhaug
RELASJON NO 02 / 2011
7
Kollsnes
”
Vassbakk og Stol er rett og
slett den mest kompetente
maskinentreprenøren jeg
noen gang har samarbeidet
med”.
Mons-Egil Lien, anleggsleder Skanska
erfaring fra tilsvarende prosjekter og som har gått
gjennom en omfattende HMS-kursing både i Statoilsystemet og internt i Skanska, forteller Pål Andre.
– Vi får veldig god tilbakemelding både fra Statoil og
Kværner på arbeidsmoralen til gutta ute. De er alltid
ute og jobber uansett værforhold, og de jobber jevnt,
supplerer Mons-Egil.
Godt samarbeid
HMS
UCO og Skanska med
stillassamarbeid
Arbeid i høyden er den største ulykkesrisikoen vi
har i selskapet, og stillas er ofte en del av denne
typen arbeid. Det er noe av bakgrunnen for at
Skanska og UCO har inngått et samarbeid
vedrørende stillassikkerhet.
Prosjektgruppen bestående av HMS- rådgiver
Martin Tveter i UCO, stillas-ansvarlig Ronny
Ulvåknippa i UCO, anleggsleder Tore Martin
Linn i Skanska og HMS-rådgiver Gunn Hagen i
Skanska BVT fikk i oppgave å gå gjennom
dagens stillasrutiner på Skanskas arbeidsplasser.
Målet var å finne tiltak som vil bidra til sikker
og effektiv produksjon ved bygging og bruk av
stillas.
Tiltakene
Arbeidsgruppen kom opp med en rekke
forbedringsforslag til både UCO og Skanska.
Tiltakene omhandler blant annet å øke kompetansen til både bestiller og leverandør, økt fokus
på planlegging og risikoforståelse, kontroll av
utstyr, oppfølging og ergonomi. Mange av disse
tiltakene er allerede implementert, blant annet
gjennom e-læring/ quiz i Sikkerhetsuka 2010.
To tiltak som ble besluttet i Skanska Norges
ledergruppe er at Skanska ikke skal eie noe
stillasmateriell som benyttes på Skanskas
prosjekter, og at Skanska skal stille krav til alle
stillasleverandører om at alle system-lemmer
skal være av uorganisk materiale.
- Kjernen i dette samarbeidet er ønsket om
at stillasmontering skal foregå sikkert på alle
Skanskas prosjekter. Samtidig er målet at stillas
i Skanska skal gi brukere maksimal sikkerhet,
sier HMS-rådgiver i UCO, Martin Tveter. •
Samarbeidet mellom Vassbakk og Stol og Skanska
går meget bra på prosjektet. Maskinfører Fredrik
Vevik i Vassbakk og Stol beskriver samarbeidet som
ypperlig. – Det er godt samhold og god ledelse som
er den viktigste årsaken til det gode samarbeidsklimaet, forteller Fredrik. Mons-Egil tror den
viktigste årsaken til det gode samarbeidet er gode
personrelasjoner. – Vi som jobber på prosjektet går
godt sammen, og da glir også samarbeidet bra. I
tillegg så forstår Vassbakk og Stol våre systemer og
rutiner. De er vant til å samarbeide med Skanska og
de har lang kompetanse fra landanlegg. Vassbakk
og Stol er rett og slett den mest kompetente maskinentreprenøren jeg noen gang har samarbeidet med.
God kundekontakt
De to kontraktene på Kollsnes er begge jobber for
Statoil, men det er YIT og Kværner som er kontraktspartnerne til Skanska. Mons-Egil trekker frem
samarbeidet med alle tre som viktige årsaker til at
prosjektene går så bra for Skanskas del. Prosjektleder
for Kværner Stord, Jostein Totland, er godt fornøyd
med måten Skanska har gjennomført Kollsnes
KOP-prosjektet. - Vi er svært fornøyd med HMSresultatene og den gode samarbeidsformen vi har fått
til i dette prosjektet sammen med Skanska, forteller
Totland. Også Statoil er fornøyd. Statoils prosjektleder, Karl Inge Ulveseth, forteller at de er opptatt av
å ha samarbeidspartnere som tar eierskap til verdiene til Statoil og som har tydelige HMS-holdninger
i sine organisasjoner. Han har latt seg imponere
over Skanska: - Min erfaring med Skanska, både
i planlegging og utførelse av arbeid her på Kollsnes,
er svært imponerende. Skanska er et forbilde for
anleggsbransjen med hensyn til bevissthet til HMS
på alle nivåer i organisasjonen. Flere av de kampanjer og eksempler som er tatt med i felles HMS-arbeid
har bidratt til å løfte oss alle sammen. Jeg anbefaler
at dere viderefører dette i kommende prosjekter,
avslutter Ulveseth. •
›› Samarbeidet mellom UCO og Skanska skal resultere i bedre sikkerhet på byggeplass og mer effektiv produksjon. Prosjektgruppa: f.v: Gunn Hagen (Skanska), Ronny Ulvåknippa (UCO) og Tore Martin
Linn (Skanska). Ikke til stede: Martin Tveter (UCO). NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern ble innført som del av standard arbeidsantrekk.
E-post til alle fagarbeidere
I løpet av høsten 2011 vil alle fagarbeidere i Skanska og døtre motta sin egen
e-postkonto. Det oppfordres til å benytte denne både til jobbrelatert og privat
korrespondanse.
Ansatte vil blant annet få tilsendt den månedlige lønnsslippen på denne
e-postadressen, samt annen relevant informasjon, som for eksempel
informasjon om bedriftshytter og aksjespareprogrammet SEOP.
Alle vil motta et velkomstbrev i posten med innloggingsinformasjon og
e-postadresse. Tjenesten er en Microsoft-løsning som driftes av selskapet
Crayon. Det tilbys også support som alle brukere fritt kan benytte, også
etter vanlig arbeidstid.
Noen av grunnene til dette tiltaket er at vi ønsker å opprette nye kommunikasjonsverktøy og kanaler som fagarbeidere kan benytte. I tillegg til bedre
kommunikasjon i selskapet har Skanska et mål om å være den ledende grønne
entreprenøren. Minimering av papirforbruk er et lite ledd i en større prosess for
å minske negativ miljøpåvirking. •
›› Tore Holmedal mener planlegging og tilrettelegging er den
viktigste grunnen til det gode HMS-resultatet på prosjektet.
8
RELASJON NO 02 / 2011
9
Sandneshallen
Sandneshallen
Hvordan var det mulig?
Prosjektledelsen fra Sandneshallen trekker frem faktorer de mener gjorde det umulige mulig:
• Nullstille. Prosjektet snudde alle involverte til å se fremover og tenke løsninger.
• Åpen prosess. Prosjektledelsen hadde en plan. Men hele organisasjonen var aktivt med.
Dialogen med byggherren var tett og god.
• Idéflyt og praktisk innsikt. Ved byggingen av Sandneshallen var Skanska inne med egenproduksjon
både på tømmer og betong. Egenproduksjonsfolkene bidro sterkt med praktiske løsninger på store
utfordringer.
›› Bildet viser dragerne som hadde kollapset. I bakgrunnen ser man takelementene som falt ned. En mann satt i kranen, en stod ved
›› – Vi skapte en indre motivasjon og klarte å nullstille hele
siden av vogntoget, en var oppe i Mentoen (teleskoptrucken) og en betjente denne da ulykken skjedde.
organisasjonen, sier prosjektleder Alf Johan Risholm Hansen.
NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern ble innført som del av
standard arbeidsantrekk.
Rekord på idrettsbanen
Skanska bygde flerbrukshallen i Sandnes på rekordtid. Prosjektet opplevde marerittet da seks gitterdragere - på til
sammen 27 tonn og med et spenn på 65 meter – gikk i bakken. Likevel hentet prosjektet inn tolv ukers forsinkelse,
og hallen ble levert til avtalt tid.
Tekst: Mattis Michaelsen Foto: Inger Anita Merkesdal Hall
– Når det først gikk galt, var det veldig greit å ha
valgt Skanska. Allerede ved prekvalifiseringen la vi
vekt på at entreprenøren skulle ha god økonomi og
være en stor aktør, sier prosjektleder i Sandnes
kommune, Rolf Åsbø. Byggherren tok høyde for
at uhell og ulykker kan skje. De ville ha en kontraktspartner med ryggrad til å bære en alvorlig
hendelse og profesjonalitet til å gjennomføre
prosjektet, selv med vanskeligheter underveis.
Imponerende
Sandneshallen er en flerbrukshall på 7 800 kvm.
I tillegg inngår en tre etasjers sidebygning, som
er delvis bygget inn i hallen. Sommeren 2010 var
arbeidet med flerbrukshallen godt i gang. Under
montering av takelementer ble avstivningsstål løsnet
for tidlig, og gitterdragerne raste i bakken. Heldigvis
var arbeidsfolkene inne til lunsj, og det ble ingen
personskader. Men produksjonen stanset, Politiet
og Arbeidstilsynet startet etterforskning og det ble
naturlig nok store forsinkelser.
Kommunene Sandnes, Stavanger og Randaberg
har organisert bygging og drift av Sandneshallen i et
interkommunalt selskap (IKS). Rolf Åsbø ledet
byggeprosjektet for IKS-et. – Det var et profesjonelt
firma vi hadde kontrakt med. Kort tid etter at
dragerne falt, hadde Skanska nye planer på plass.
Innsatsen som ble lagt ned fra prosjektledelsen,
Skanskas egen organisasjon og tilknyttede entreprenører var imponerende, sier Rolf Åsbø.
10
Prosjektledelsen i Region Rogaland legger stor
vekt på det gode samarbeidet med byggherren. – Vi
spilte med åpne kort, møtte styret i det interkommunale selskapet etter kort tid og redegjorde for
ulykken og konklusjonene i vår interne granskning.
Byggherren, på sin side, ga oss veldig tydelig tillit,
sier prosjektleder Alf Johan Risholm Hansen.
SL Mekaniske var underentreprenøren med ansvar for stål -og fasadearbeidene på Sandneshallen.
Granskningsrapportene slo fast at SL var ansvarlig
for feilen som ble begått da avstivningsstål ble løsnet
for tidlig og dragerne ramlet ned. – Vi har lært av feilene våre. Det sjekkes enda nøyere nå før det avvikes
fra den planen som er lagt og kvalitetssikret. HMSarbeidet og Sikker Jobb Analysene (SJA) tas enda mer
alvorlig og vi har selvfølgelig gjennomgått våre rutiner,
sier Henning Dyskeland, prosjektleder i SL Mekaniske.
Motivasjon
Hansen og kollegene la en plan som skulle sørge
for overlevering av Sandneshallen på kontraktsdato
i mars 2011 – åtte måneder etter ulykken. Men
Skanska så at forutsetningene som lå til grunn var
knallharde og at risikoen for at skjemaet kunne
sprekke var betydelig. Dermed ble byggherren spurt
om én måneds forlengelse. Men svaret var kontant
og rett frem: Byggherren forholdt seg til kontraktens
dato. Forlenging ville gi dagbøter. Med en måneds
forsinkelse på sluttdato, ville det gitt 1,5 millioner
kroner i ekstrautgift for prosjektet.
Skanska bestemte seg for å prøve. – Vi skapte en
indre motivasjon og klarte å nullstille hele organisasjonen. Vi i prosjektledelsen la frem våre planer, og
så tok vi i mot alle gode tips og idéer som kom fra
dem som faktisk skulle gjøre jobben, sier Alf Johan
Risholm Hansen.
Spent, men med hodet kaldt
I dialog med leverandøren ble leveringstiden på nye
gitterdragere forkortet med 3-4 uker. Det tok likevel
ni uker å få dragerne til kai i Sandnes, og 2 000 kvm
av gulvet måtte støpes under åpen himmel for at den
nye fremdriftsplanen skulle holdes. Det var nervepirrende: – Vi fulgte med på værvarselet seint og
tidlig, sier Hansen.
Deler av flerbrukshallens sidebygning er bygget
inn i selve hallen. Det betyr at halltaket som raste
delvis utgjorde sidebygningens tak. Tidsplanen
forutsatte at arbeidet med sidebygningen kunne gå
videre, uten å måtte vente på tetting av taket.
Skanskas folk fra egenproduksjon tømmer fant
provisoriske løsninger for å få sidebygget tett, og
forsinkelsene her ble minimale.
Ingenting er umulig
– Engasjementet vi skapte i prosjektorganisasjonen
var det aller viktigste. Alle var positive og hadde
trua på at vi kunne få det til. Vi lærte at ingenting
er umulig, alt går an, sier driftsleder Andreas Dalset
Wold. •
›› Skanska har bygget flerbrukshall i Sandnes, med fire løpebaner, doserte svinger og innvendig oppvarmingsbane, samt område med kastenett for slegge, diskos og spyd og arealer for stavsprang,
høyde, lengde og tresteg. NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern ble innført som del av standard arbeidsantrekk.
RELASJON NO 02 / 2011
11
Makkoren – Eiriksdal
Makkoren – Eiriksdal
Kraftverket
Makkoren- Eiriksdal kraftverk
Hovedentreprise
Kunde: Statkraft
Ferdigstillelse: mai 2013
Kontraktsum: 255 mill eks.mva
Blant majestetiske vestlandsfjell i Høyanger, finner vi et av de mer spektakulære prosjektene som pågår i Skanska
Norge i dag. Det handler om kraft. Fornybar energi basert på vann, noe vestlandskommunen har nok av.
De to kraftverkene Skanska er i ferd med å bygge vil forsyne cirka 18 000 hustander med strøm og sikre stabile
leveranser av kraft i mange år fremover.
Kontrasten
Han kommer fra Chiles hektiske hovedstad Santiago med 5,5 millioner innbyggere. Nå bor han store deler av tiden på en anleggsrigg i Høyanger, et
sted med knappe 2000 innbyggere. Kontrasten kan knapt bli større. Rodrigo
Gebries møte med Norge har vært utfordrende.
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik
›› I kraftens kjerne: Det er enorme mengder som skal tas ut av
fjellet. Her er prosjektledelsen hvor selve kraftverket skal ligge.
Fra venstre: Prosjektsjef Magnar Myklatun og anleggsleder
Bjørn Morten Bruvik. NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern
ble innført som del av standard arbeidsantrekk.
›› Valgte betong: Lærling Espen Kallekleiv er fornøyd med at
›› Ved munningen: Fremdriften er god på kulverten ved foten av fjellet. Fra venstre: Forskalingssnekker Inge Tistel, lærling Espen Kallekleiv, forskalingssnekker Inge Dyrkolbotn og forskalingssnekker Steinar Hope.
han valgte betong og forskaling i stedet for tømmer. – Det gir
flere og mer spennende muligheter, mener han. NB. Bildet er
tatt før hansker og øyevern ble innført som del av standard
arbeidsantrekk.
NB. Bildet er tatt før hansker og øyevern ble innført som del av standard arbeidsantrekk.
Anleggsriggen til Skanska ligger like utenfor
Høyanger sentrum med kort vei til første del av
prosjektet: Kraftverket i fjellet i Eiriksdal. Store
masser skal sprenges ut til selve kraftverket og et
stort nett av tunneler slynger seg rundt inne i fjellet.
Vi ankommer riggen ganske sent en torsdags kveld,
og det viser seg at hele prosjektet er samlet til allmøte
i spisebrakka. Det gås gjennom detaljer i prosjektet,
hva som skal gjøres og fremdriften. Det informeres
også om den totale situasjon i anleggsmarkedet og
hva som kan komme. Det siste som tas opp er
ferieplanen.
- Er det mulig å droppe ferien og forsere litt? En
av tunnelarbeiderne er tydeligvis mer interessert i en
aktiv sommer og spør prosjektsjef Magnar Myklatun
om tillatelse. - Får du med deg et lag på dette, skal vi
nok finne noe for dere å gjøre, svarer han. - Ikke noe
problem.
Rett til topps
Det kanskje mest spektakulære ved dette er
trykktunnelen som skal gå 5 kilometer fra bunn og
helt opp på snaufjellet til Høgsvatn hvor inntaket
ligger. Den andre delen av prosjektet er like i nærheten; Makkoren kraftverk. Trykktunnelen skal fungere
12
som adkomst til snaufjellet. Det er i og for seg ikke
så spesielt, men det endrer seg når vi sier at tunnelen
har en jevn stigning på 20 prosent, som store
dumpere skal opp, og ikke minst ned.
- Det er fryktelig bratt og det går akkurat én dumper i bredden. Derfor er det essensielt at vi har god
kommunikasjon på hvem som til en hver tid er på
vei opp eller ned. Sjåførene som skal kjøre i denne
tunnelen må ha spesialopplæring på hvordan de skal
opptre om noe skjer, og unngå at f.eks bremsene
blir for varme. De må kjøre på ett og samme gir, og
hvis bremsene skulle ryke har de instruks om å sette
dumperen rett i bergveggen, forklarer anleggsleder
Bjørn Morten Bruvik mens han leder oss gjennom
tunnelnettverket inne i fjellet. Vi er på vei ut til
kulverten ved munningen av tunnelen hvor fire av
våre kolleger jobber med forskalinger. Totalt jobber
60 personer på tunnel og betong i en 12/9 ordning og
3-lags skift.
En av dem er lærling Espen Kallekleiv som mest
sannsynlig skal gjennomføre fagprøven på dette prosjektet. Han valgte å gå sin egen vei og ikke følge
valget til sine studiekamerater. Av 20 elever valgte 19
tømrerfaget. Espen valgte betong, noe han er fornøyd
med.
- Jeg liker å reise og se meg rundt. Gjennom
anleggsvirksomheten får jeg sett store deler av Norge
gjennom jobben og være med på de spektakulære
prosjektene. Jeg tror jeg fort hadde blitt lei av å bygge
leilighetsblokker. Så er det noe med miljøet, man blir
bedre kjent med kollegene når man bor på rigg, sier
Kallekleiv.
Det er nettopp det anleggsleder Bruvik trekker
frem som det viktigste for at prosjektet skal lykkes.
Menneskene. Sammensetningen av mennesker som
skal samarbeide mot et felles mål. Og lykkes. Dette er
et av de prosjektene hvor man merker at stemningen
er god og kameratskapet er der.
- Vi har fått med de menneskene vi vil ha på dette
prosjektet. Det er viktig, understreker Bruvik.
Det er en god sammensetning av rutine og
ungdommelig mot. Fra de rutinerte verkstedarbeiderne og tunnelarbeiderne som har vært med
på det som er av store og små anleggsprosjekter - til
de unge læringsvillige som heller vil sprenge fjell enn
å ta ferie.
Sprakfjell
De ligger godt an i forhold til fremdriften, men
skjemaet er stramt. Veldig stramt. Det er en del
utfordringer som vil dukke opp og som allerede
har gjort det. Et av dem var sprakfjell, et ord som
får selv hardbarkede tunnelarbeidere til å bli skeptiske. Sprakfjell er ”levende” fjell med store indre
spenninger som kan føre til at stein kan rase ut
som følge av sprenging. Dette var en stor utfordring i starten på tunnelarbeidene i Eiriksdal, og
det gikk mye tid på å sikre massene.
- Sprakfjellet er selvsagt en utfordring men det
er håndterbart. En annen utfordring er selvsagt
den bratte tunnelen opp gjennom fjellet. Forholdet
1/5 eller 20 prosent stigning får nok blodet til
å bruse hos de fleste, sier prosjektsjef Magnar
Myklatun som er svært erfaren på kraftverk.
- Jeg har stort sett jobbet med kraftverk i løpet
av mine 22 år i Selmer og Skanska. Det er noe som
gjør kraftverk mer spennende enn andre ting.
Jeg tror det har noe å gjøre med kompleksiteten,
sier Myklatun som blant annet har vært på
kraftprosjekt i Årdal, Jostedalen, Tyin og
Jøssingfjorden.
I mai 2013 skal jobben være gjort. Da skal tre
gamle kraftverk være utfaset og erstattet av de to
nye. Det store kraftverket i fjellet i Eiriksdal og det
lille kraftverket oppe på fjellet; Makkoren. •
Han visste nok ikke helt hva han gikk til da han reiste
til prosjektet for første gang. Men han er i ferd med
å bli vant til de nye forholdene og har forelsket seg i
den norske naturen. Foreløpig jobber Rodrigo mest
med tallberegninger, siden språket setter en begrens-
ning for arbeidsoppgavene. I Chile var han prosjektingeniør og han vil få lignende oppgaver også i
Norge. I tillegg til prosjektledelsen har han også en
god støttespiller på prosjektet som bistår i problemstillinger som oppstår. - Morten Haug har vært til
stor hjelp og bidrar til å gjøre ting enklere for meg.
Med jevne mellomrom dukker det opp utfordringer
som jeg trenger hjelp til, og da er Morten god å støtte
seg på, forteller Rodrigo.
Han er vant til å leve godt i Chile og kunne spare
en stor del av lønnen fra Skanska. I Norge ble han
møtt av et helt annet prisnivå og måtte omstille
forbruket. – I Chile spiser jeg veldig mye ute på
restaurant og det er generelt billigere, også å bo bra.
– Jeg visste på forhånd at Norge var dyrt, men ikke
så dyrt. Også det å reise er veldig dyrt i forhold til det
jeg er vant til. Å ta buss til Bergen koster over 300
kroner noe som er hinsides prisnivået jeg er vant til,
erkjenner Rodrigo.
Han har enda ikke bestemt seg for hvor han vil
bo de to årene han skal være i Norge. Til nå har han
bodd litt i Oslo, litt i Bergen og reist til utlandet i de
periodene han ikke har bodd på riggen. – Jeg kommer nok til å finne meg et sted i en av byene i hvert
fall, for å gjøre kontrasten litt mindre, sier den unge
Chileneren.
- Jeg gleder meg til fortsettelsen i Norge, ikke
minst på dette prosjektet. Jeg ser spesielt frem til
gjennomslaget på tunnelen oppe på fjellet. Jeg har
vært der oppe med helikopter en gang, og det var
ekstremt fint! •
›› Foran det gamle verket: Rodrigo Gebrie fra Santiago de Chile
›› Hjelpende hånd: Det er mange ulikheter mellom den chi-
Rodrigo liker utfordringer. Han tok valget å reise
til Norge for å lære av den norske anleggsvirksomheten. Og her skal han være i to hele år. - Skanska i
Chile og i Norge er to helt forskjellige verdener, sier
Rodrigo. Vi møter han på Høyangers eneste åpne
matsted hvor vi bestiller pizza, som også viser seg å
være eneste alternativ denne kvelden. Han kommer
rett fra norskkurs på den lokale skolen. Her møtte
han helt tilfeldig en annen Chilener som har flyttet til
Høyanger for å jobbe i aluminiumsindustrien, som er
drivkraften i området. – Det var litt betryggende å se
at jeg ikke er den eneste som føler meg litt fersk og ha
en å dele erfaringer med, sier Rodrigo.
Han tilbringer flere kvelder i uken på språkkurs. Det er essensielt for å kunne bygge seg opp
et nettverk, å kunne jobbe effektivt og for å kunne
kommunisere bedre med kolleger, mener Rodrigo. –
Nordmenn er kanskje ikke de mest åpne menneskene
og liker best bare å gjøre jobben de er satt til å gjøre.
Chilenere er nok litt mer ”glade” og åpne. Så er det
nok en del som har en barriere mot å snakke engelsk,
noe som gjør det litt utfordrende for meg. Men er
godt i gang med norskopplæring og det vil nok gå
seg til etter hvert, sier han.
God oppfølging
tok det tøffe valget å reise til Norge i to år for å lære av den norske måten å jobbe på. Men, han har ikke angret. Han trives godt
i Norge og har forelsket seg i de norske omgivelsene.
lenske og norske måten å gjøre ting på, og Rodrigo har møtt
mange utfordringer. Da er det greit å ha god hjelp av formann
Morten Haug, som har stilt opp og har hjulpet Rodrigo på
mange områder.
RELASJON NO 02 / 2011
13
Mobilitet
Skanska Norge
De mobile
›› Vishnu jobber noen dager i uken på Statoilprosjektet på Fornebu, der han blant annet tester ut bruken av et
prosjektoppfølgingssystem på Ipad-plattform som brukes i større grad i USA.
Vishnu Arakere fra Skanska USA Civil jobber for Skanska
Teknikk, og kom til Norge gjennom Skanska Unlimited.
Hvorfor søkte du til Skanska Unlimited?
Det var en god mulighet til å lære av andre eller
“connecting the dots”, som Stu Graham sa det. Jeg mener
Skanskas suksess avhenger av å dele med hverandre på
tvers av landegrenser.
Hvordan har opplevelsen vært så langt i Norge?
Det har vært fantastiske tre måneder så langt. Jeg har fått
muligheten til å besøke flere steder, gjøre ulike utendørsaktiviteter, sykle til jobb og lære å kokkelere og lære litt
norsk! Jeg har blant annet prøvd langrenn for første gang
og kjørt bil fra Bergen til Oslo, som var en flott opplevelse.
Jeg har også fått besøkt flere prosjekter i Trondheim,
Bergen, Kristiansand og Oslo.
›› Katarzyna bruker Unlimited perioden til å ta til seg all den kunnskapen hun kan, som hun kan bruke videre
i sitt internasjonale innkjøpsarbeid.
Katarzyna Sulot jobber for Nordic Procurement Unit (NPU)
og er fra Polen. Hun er i Norge gjennom Skanska Unlimited.
Hvorfor Norge?
Jeg ble glad da jeg fant ut at jeg skulle til Norge.
Profesjonelt var Norge det beste alternativet for meg. Jeg
har jobbet i fire år med nordiske prosjekter og innkjøpere,
og det var viktig for meg å forbedre meg. Jeg visste også
at dette teamet var interessert i å dele kunnskap med
meg. Så langt har jeg bare positive erfaringer! Det er
hektisk, men det er bare bra!
Hva er de største fordelene med Skanska Unlimited?
Det viktigste er å få et annet perspektiv på hvordan man
jobber. Så lærer du mye om nye områder og lærer en
annen kultur å kjenne. Det er viktig bare å bli kjent med
interessante mennesker og så har jeg lært litt norsk - og
lært å stå på ski!
Resultat for Skanska
i Norge 1. kvartal
Resultatet for Skanskas samlede virksomhet i Norge i første kvartal endte på -16 millioner kroner, mot
151 millioner kroner for tilsvarende periode i 2010. Den samlede omsetningen i selskapene endte på
2,3 milliarder kroner, som er på nivå med fjoråret.
Resultatet fordeler seg med -22 mill. for entreprenøren Skanska Norge
og 6 mill. for Skanska Bolig.
Entreprenøren Skanska Norge
Entreprenørvirksomheten i Skanska Norge med datterselskaper nådde en
omsetning på 2,1 milliarder, og et resultat før skatt på -22 millioner kroner
(-1,0 %) i første kvartal 2011. Resultatet er preget av resultatavvik i enkeltprosjekter, samt generelt pressede marginer. Tilsvarende resultat i første
kvartal 2010 var 138 mill. kroner. Resultatet i første kvartal 2010 var
betydelig påvirket av engangseffekten på pensjon som følge av omlegging
av AFP-ordningen.
- Det er enkelte tapsprosjekter i byggenhetene, tatt i en krevende
markedssituasjon med høy risikoprofil, som i hovedsak gir utslag på det
lite tilfredsstillende resultatet, sier Petter Eiken, administrerende direktør
i Skanska Norge.
HMS
Ledelsen i selskapet fokuserer nå spesielt på sikker produksjon,
og har besluttet flere tiltak for å forebygge nye skader. Øyevern og hansker
innføres som del av standard arbeidsantrekk på Skanskas byggeplasser,
da skader på øyne og hender topper skadestatistikken.
Ordrereserve
Selskapet har inngått kontrakter for ca 2,4 milliarder kroner i første kvartal,
og har gjennom det økt sin ordrereserve hittil i år. Kontraheringen i første
kvartal inkluderer blant annet nye taksebaner på Gardermoen til en verdi av
690 mill. Ved utgangen av kvartalet var den totale ordrereserven til selskapet
på 8,9 milliarder kroner.
- Vi er fornøyd med at omsetning og ordrereserve viser en positiv
utvikling, men er ikke fornøyd med utviklingen i inntjening og
fraværsskader. Jeg har tro på at de strategiske grepene og de operative
forbedringene vi har gjennomført vil bedre resultatene på sikt, forteller
Petter Eiken. •
Antall fraværsskader pr. million arbeidstimer (H1-verdi) endte på 7,0 for
første kvartal 2011, en økning fra 3,0 for samme periode i 2010.
›› Eivind reiser ikke gjennom Unlimited, men på egenhånd. Hans periode som Global Trainee i Skanska
har vært med på å gi han denne muligheten.
Eivind Nome Dueland fra Norge jobber for Skanska
Infrastructure Development (ID) i USA.
Hvorfor valgte du å dra til USA?
Jeg hadde jobbet i USA for Skanska Infrastructure
Development under Global Trainee programmet og trivdes veldig godt, så når jeg fikk sjansen til å komme tilbake
til ID var det en mulighet jeg ikke kunne la gå fra meg. I
tillegg var det en mulighet til å utfordre meg selv og jobbe
med oppgaver som det ikke var en mulighet til hjemme i
Norge. Jeg jobber primært med kommersielle oppgaver,
som innebærer mye jobb med kontraktsarbeid og kontraktsforhandlinger. I tillegg har jeg jobbet en god del med
forsikringer, som er ekstremt viktig for oss som investorer.
Hva er dine tanker rundt viktigheten av mobilitet?
Jeg mener at mobilitet er viktig og kommer til å bli enda
viktigere for Skanska i årene som kommer. Grunnen er at
vi lever av kompetansen til selskapets ansatte og denne
kompetansen må settes inn der den behøves for å være
virkelig verdifull. I tillegg bidrar mobilitet til en enorm nettverksbygging, fordi man får jo ikke bare et større nettverk
internt i bedriften, men også eksternt mot internasjonale
kunder og leverandører. Derfor mener jeg at økt mobilitet
har en 1+1=3 effekt.
Endret strategi for Troms og Finnmark
Skanska omorganiserer sin virksomhet i Troms og Finnmark.
Anleggsvirksomheten trappes opp, mens næringsbygg trappes betydelig
ned og boligsegmentet i Tromsø avvikles. En konsekvens av dette er en
bemanningsreduksjon på omlag 80 ansatte.
Skanska har fortsatt vekstambisjoner i Nord, men etter svak inntjening
i en årrekke ser selskapet seg nødt til å innføre en ny forretningsmodell for
Troms og Finnmark. Samtidig sees det på muligheter for at noen av medarbeiderne kan overføres til andre enheter i Skanska.
Det er viktig å poengtere at dette ikke påvirker Skanskas byggvirksomhet
i Bodø og Narvik, hvor det forventes vekst fremover. •
›› Sissel Olga (i blått) måtte forhøre seg med familien før hun kastet seg på flyet til USA for å lære hvordan
de jobber i prosjektene der. Hennes erfaringer er utelukkende positive.
Sissel Olga Pettersen, anleggsleder fra DK Bodø reiste til
USA gjennom Skanska Unlimited.
Hvorfor søkte du til Skanska Unlimited?
Vi hadde en Skanska Unlimited-representant her i Bodø
for en tid tilbake, og det var vel da første tanken ble sådd.
Så kom det en ”blinkende påmelding” på intranettet, og
jeg tenkte; - hvorfor ikke prøve? Etter en kort diskusjon
med familien, forespørsel til HR- og DK sjef, kastet jeg inn
en søknad. Motivasjonen var ønske om å lære og å oppleve noe nytt, og få sammenlignet dette med vår måte å
drive byggeprosjekter på.
14
Hvorfor USA?
Jeg valgte ikke USA, men jeg ønsket å komme på et
sykehusprosjekt, da det var det jeg var på i Norge i
søknadsøyeblikket. Dette for å kunne sammenligne to like
typer prosjekt. Jeg har nå avsluttet mitt arbeidsopphold
i USA, og er vel hjemme igjen. Jeg har lært mye, selv om
en del av den kunnskapen ikke er tilpasset norske forhold.
Oppholdet mitt varte i 3 måneder, og jeg tenker i ettertid
at det var noe for kort. Det var de siste ukene jeg følte at
læringskurven begynte å stige, da det tar tid å lære folkene
og kulturen og kjenne. Mitt opphold ble bedre enn forventet.
Distriktskontor Hedmark/Oppland avvikles
Grunnet svak inntjening og en dertil svak markedsposisjon i en årrekke,
er det besluttet å avvikle distriktskontor Hedmark/Oppland.
Skanska legger derfor ned sin stedlige etablering på Gjøvik og Hamar. De
to igangværende prosjektene i distriktet, samt fremtidige strategiske byggprosjekter og markedet i Hedmark og Oppland, vil ivaretas av selskapets
Region Øst.
Region Vest-Indre Øst oppløses som følge av avviklingen i Hedmark og
Oppland. Skanskas virksomheter i Ålesund, Møre & Romsdal og Florø, Sogn
& Fjordane skal inntil videre rapportere direkte til konserndirektør Trond
Krogstadmo.
Av de omlag 80 ansatte i DK Hedmark/Oppland, vil rundt 40 personer
få tilbud om videre sysselsetting. Distriktets lærlinger vil få fullført sine
fagbrev. •
RELASJON NO 02 / 2011
15
Bolig
Bolig
Nullfeil
– fokus på kunden
Grannesparken i Stavanger. Finstad Hageby på Ski. Frydenberg i Oslo. Alle prosjektene har levert nullfeil.
Tekst og foto: Meylin S. Loo
En rekke ganger i år har målsetningen om å overlevere boligprosjekt med nullfeil blitt nådd. Med
gjentatte kontrollrunder, tydelige nullfeilprosedyrer,
og felles målsetninger hos utvikler og entreprenører,
er nullfeil et avgjørende steg i arbeidet mot høyere
kundetilfredshet.
På Frydenberg har entreprenøren ledet arbeidet for å oppnå målsetningen om nullfeil. Vi møter
Kristin Eliassen, prosjektingeniør i Skanska Norge,
under overleveringen av Seljeveien 58 på Frydenberg.
Sammen med Cathrine Mikkelsen, faglig ansvarlig for
kunderådgiverne, overleverer hun Roger Nilsen nøklene til sitt nye hjem.
- I dag forventer vi at alt er perfekt. Vi har gått flere
kontrollrunder, vi vil ikke skuffe kunden. Min kollega
Leif Bjørnar i Skanska Norge og jeg har nærmest bodd
i boligene to-tre dager før overlevering, kun for å gå
gjennom absolutt alle detaljer. For oss er det prestisje å
levere helt feilfrie boliger, sier hun.
Mikkelsen og Eliassen overleverer de i disse dager
35 leiligheter. De kan fortelle om mange gode tilbakemeldinger fra fornøyde kunder som påpeker at
nøyaktighet og punktlighet ikke er å forvente fra alle
boligutviklere. Noe kunde Roger Nilsen lett bekrefter.
Han har kjøpt leilighet til sin studerende datter.
- Dette er helt i tråd med forventninger. Her vil
datteren min trives. Lyst, romslig, alt er på plass.
I tillegg til en flott leilighet har dette vært en god
prosess for oss, konstaterer han.
Ettermarked med i overleveringen
Grannesparken i Stavanger er også blant prosjektene
som i år har levert nullfeil. Den første blokken er
nylig blitt overlevert – alle 17 leiligheter med nullfeil.
Her har prosjektteamet valgt å inkludere ettermarked i selve overleveringen. Kunderådgiver Elisabeth
Drechsler kan bekrefte at dette har skapt gode
reaksjoner blant kundene.
- Kunden har følt seg bra ivaretatt når representanter fra ettermarked har vært involvert i overleveringen.
Kunden får umiddelbart knyttet bekjentskap til den
personen som skal følge han opp. Det gir en god start
på dialogen videre, forteller Drechsler.
I tillegg til at boligen i seg selv skal være i god
teknisk stand, forteller hun at det også er de små men
gjennomtenkte detaljene som gjør overleveringen til en
god opplevelse for kunden. Eksempelvis dopapir på toalettet, opphengte håndklær og tørkerull på kjøkkenet.
Kommunikasjon og oppfølging
Caroline Heisholt, kunderådgiver i Skanska Bolig,
velger å fremheve viktigheten av oppfølging og kommunikasjon i tidlig fase som blant nøkkelfaktorene
for nullfeil. Nylig har hun deltatt i overleveringen av
leilighetene i Finstad Hageby til kunder som fornøyd
har kunnet ta i mot feilfrie hjem.
- En svært tett dialog rundt hvilke krav vi stiller til ferdig produkt i en tidlig fase, og deretter mye
tid og innsats på oppfølging langs hele prosessen.
Takstmann, prosjektingeniør og jeg har vært på plass,
hatt jevnlige møter for kvalitetssikring i tillegg til byggemøtene. Man skal stolt kunne gi produktet fra seg,
sier Heisholt.
Tore Mjaavatn, Markedsdirektør i Skanska Bolig,
synes nullfeilprosjektene bekrefter riktig retning.
- Grannesparken, Finstad Hageby og Frydenberg
er alle gode bevis på at vi har muligheter til å nå vår
ambisjon om å bli best på kundetilfredshet. I alle disse
prosjektene har vi overlevert boliger med nullfeil – og
møtt svært så fornøyde kunder, sier han. •
Tarjei Riiser – nytt medlem
i ledergruppen
Tarjei Riiser ivrer etter å starte i sin nye rolle som produkt- og
konseptutviklingsdirektør i Skanska Bolig.
Tekst og foto: Meylin S. Loo
Hvem er du, Tarjei?
En 43 år gammel byggingeniør med miljøfag og jordskiftekandidat fra Norges Landbrukshøyskole, som for tiden bor
med min kone og mine tre barn i Fredrikstad. Jeg begynte i Skanska i 2006, og i Skanska Xchange i 2007. I 2008 tok
jeg over etter Magnus Hvam som leder for SXC Norge. Karrieren har for det meste bestått av bolig- og eiendomsutvikling, blant annet med seks år i Block Watne. Med familie og lang reisevei er det noe begrenset hva jeg kan holde
på med utover jobb, men jeg forsøker å holde magen noenlunde inne ved hjelp av løping. Også veldig glad i jakt,
særlig etter rådyr med dachsen min (Alma). Båtliv i Fredrikstad og Hvaler skjærgården bruker jeg også mange
sommerdager på. Har også nylig kjøpt meg nytt hus, som jeg antar vil sluke en del tid.
Hva er du mest fornøyd med i din Skanska karriere?
Fra første stund i Skanska har jeg følt at menneskene og verdiene passer meg godt. Men det har slått meg hvilket
potensiale som ligger i å være mer standardiserte og enhetlige. I min Skanska karriere er derfor tiden med Xchange
der jeg er mest og minst fornøyd. Mest fornøyd med at vi har greid å implementere en ny måte å jobbe på, hvor
Skanska Bolig og Skanska Norge jobber sammen mot felles mål, prosess og plattform. Minst fornøyd med at det tar
for lang tid før vi ser resultatene av vårt arbeid i form av tydelige kostnadssenkninger.
Og nå, hvorfor Skanska Bolig?
Det motiverer meg å bidra til at prosjektene får tilgang til kommersielt gode løsninger, som kan standardiseres og
industrialiseres slik at de danner grunnlag for lavere byggekostnader og høy kvalitet. Jeg ser frem til å ytterligere
utvikle et kreativt og høykompetent miljø, og ikke minst jobbe tettere mot sluttkunden.
Hvor ser du for deg Skanska Bolig om 3 år når det gjelder produkt og konseptutvikling?
Først vil jeg legge mye tid på å bli kjent med medarbeiderne, markedet og ambisjonene. Umiddelbart vil jeg likevel
si klare konkurransefortrinn ved å ha tydelige konsepter og sortimenter som tilfører prosjektene verdi gjennom
enklere prosjektutviklingsprosesser og bedre økonomi, fordi kunden er villig til å betale og løsningene er
produksjonsvennlige for å få lav kostnad. At vi har en høykompetent avdeling med dyp forståelse av våre kunder og
vårt marked, som jobber tett med SXC for å forbedre plattformer. Og at vi greier å lære av våre prosjekter og stadig
forbedre oss.
Hva tror du blir suksessfaktorene for å lykkes?
Et godt arbeidsmiljø, å bidra til utvikling i gruppen og av den enkelte medarbeider, rekruttere de riktige menneskene, ha klare målsettinger, levere konsepter og produkter til prosjektene til rett tid og med rett kvalitet.
Gleder du deg?
Ja!
›› Cathrine Mikkelsen fra Skanska Bolig og Kristin Eliassen fra Skanska Norge overleverer Roger Nilsen nøklene til sitt nye hjem.
16
RELASJON NO 02 / 2011
17
Portrett
Portrett
Kreative Knut
Skanskas mest kreative controller, Knut Irion (65), har snart vært ansatt i 40 år. Med både opp- og nedturer og arbeid
i inn- og utland, har årene gått fort. Gode kollegaer er en hovedgrunn til hvorfor han har valgt å bli.
Tekst og foto: Annett Aamodt
Ut i praksis
Truet på livet
Det startet i 1971. Knut hadde akkurat fullført
Handelshøgskolen i Bergen og hadde hodet fullt av
matematiske modeller. Da fikk han seg jobb som
økonom på hovedkontoret til Ing. F. Selmer i Oslo.
Etter halvannet år skulle han få skitne til støvlene
sine og prøve seg som prosjektøkonom. Han ble
sendt til prosjektet Svartevannsdammen på grensen
mellom Vest-Agder og Rogaland for å lære hvordan
prosjektene fungerte. Kone og barn ble hjemme,
mens Knut ukependlet.
Alt var likevel ikke bare solskinn. Noe av det mest
utfordrende han noen gang har opplevd i sitt
profesjonelle liv var da representanter for 2000 lokalt
ansatte i Abidjan plutselig stod på døra. De hadde
blitt permittert uten lønn fordi Selmer ikke fikk betaling fra byggherren. - Jeg ble låst inne på et kontor
med 30 illsinte tillitsvalgte, som hver seg hadde minst
ti munner å mette. De gikk rimelig fysisk til verks og
både jeg og familien ble truet på livet. Til syvende
og sist må du ha respekt for folk, snakke med dem, ta
de på alvor og behandle de på en ordentlig måte. Jeg
kom meg ut av den situasjonen, men det er nok noe
av det tøffeste jeg har opplevd.
Gullgruven
På 70-tallet ble Knut også satt til å være økonomiansvarlig for Norwegian Contractors (NC). NC startet
som et arbeidsfellesskap mellom Ing. F. Selmer og
Høyer-Ellefsen. Etter kort tid kom også Furuholmen
med i arbeidsfellesskapet. Selskapet bygde
offshore betongplattformer med prosjekter som
Ekofisktanken og Condeep-plattformene i porteføljen. – Norwegian Contractors var virkelig en
gullgruve for oss. På det meste var seks plattformer samtidig under planlegging og produksjon.
Spisskompetanse og kapasitet gjorde at vi den gang
fikk differensiert oss fra de små og mellomstore
entreprenørbedriftene vi konkurrerer mot i dag.
En opplevelse
Deretter stod Afrika og Elfenbenskysten for tur, og
rollen som personal- og økonomiansvarlig for hele
Selmers drift der. – Kona og jeg var enige om at
dette skulle bli en opplevelse, og det ble det. I forkant
hadde vi to fått tre ukers intensiv fransk språkopplæring i Lausanne. Heldigvis hadde jeg et godt apparat
rundt meg der nede, forteller Knut. På det meste
hadde Selmer 30 norske ansatte i Elfenbenskysten,
som med familier utgjorde en koloni på over
100 store og små. I tillegg hadde selskapet over 2000
lokalt ansatte. - Vi var høyt verdsatt som selskap og
bygde i løpet av en 20-årsperiode fra 1969 over
11 000 boenheter, delvis finansiert fra Norge.
Etter hvert opererte vi også som et tradisjonelt lokalt
entreprenørselskap.
Tette bånd
››- - Jeg er mer åpen enn ansiktet skulle tilsi, men et strengt ytre er også noe som kan brukes, sier business controller Knut Irion.
18
Forretningsetikk var utfordrende i Elfenbenskysten
på 70-tallet. – Vi prøvde å styre unna og var bevisste
på å ikke drive smøring, men det var ikke uvanlig å
bli bedt om å ”bidra” når saker skulle behandles av
det offentlige, forteller Knut. Etter hvert ble det tette
bånd mellom kollegaer og familiene som var blitt
med. Fortsatt er noen av hans nærmeste og beste
venner fra tidsrommet mellom 1976-1979, da han og
familien bodde i Afrika. Det ble unikt samhold mellom de som arbeidet der, og oppholdet fremstår som
et høydepunkt i karrieren.
Kort vei
Da han igjen skulle jobbe for sentrale staber, var han
glad for å ha vært ute og for å ha knyttet kontakter på
tvers av organisasjonen. – Jeg har fra mitt første prosjektopphold sørget for å ha god kontakt til distrikt
og regioner. I tillegg har jeg vært heldig som har fått
sitte tett på der hvor beslutningene blir tatt. Det har
alltid vært kort vei til både ledelse og beslutninger,
noe som har gjort jobben lærerik og givende.
Arena for å møtes
Det interne nettverket som Knut har, er noe de aller fleste i Skanska kan misunne ham. På tvers av
avdelinger og regioner, alder og roller, kjenner Knut
kollegaer. Det skyldes ikke bare at arbeidsoppgavene
har sørget for kontakt utenfor økonomiavdelingens
fire vegger. Knut har vært aktiv i bedriftsidretten og i
det sosiale livet med de på jobben – utenfor arbeidstid. - Jeg har alltid vært aktiv i bedriftsidretten. Du
skaper deg en kontaktflate i ulike deler av selskapet
som gagner deg både sosialt og faglig. Gjennom
idretten har jeg blitt kjent med både fagarbeidere og
funksjonærer, noe jeg har hatt stor glede av. I dag er
kollegaer i Skanska Aktiv flinke til å drive bedriftsidretten videre. Deres arbeid tilrettelegger for arenaer
hvor ansatte kan møtes på en uformell måte.
ikke kalle meg selv firkantet, jeg har en livlig fantasi
og et kreativt hode. Først og fremst vil jeg definere
meg selv som en livsnyter, som setter stor pris på
venner og familie. I jobbsammenheng er jeg brukt
både som potet og økonom. Uansett har jeg aldri
vært redd for å si min mening.
Jobb og privatliv
Redd for å si sin mening var han heller ikke på
70-tallet, da han ga klar beskjed om at familien kom
først. – Jeg tror det å prioritere familien er et enklere
valg i dag enn den gang. Samtidig brydde jeg meg
ikke om hvordan andre så på det, og fikk på den
andre siden respekt for valget jeg tok, sier Knut.
Balansen mellom jobb og privatliv er ikke det eneste
han har sett endre seg. – Selmer var tidlig ute med å
sette personlig utvikling på agendaen. Derav klarte
organisasjonen å utvikle seg og opparbeide seg mye
kompetanse. Noen av våre argeste konkurrenter i dag
er folk som startet her.
Blikk mot fremtiden
I to år til skal Knut holde på jobben, før han pensjonerer seg. Hvordan ser han på selskapets fremtid?
– Generelt tror jeg at man bør være forsiktig med
prinsipiell vekst. Organisasjonen må fortsatt være
meget bevisst på hva slags konjunktursituasjon man
befinner seg i, og være nøye med både når og hvilke
oppdrag vi tar på oss. Prosjekter må ikke tas for
enhver pris. Omfanget av ”baller i luften”og sentrale
initiativ må også være slik at driftsorganisasjonen får
en levelig hverdag. Og så må vi fortsette med å sette
sikkerhet og miljø i fremste rekke. Utviklingen her
er noe av den mest positive jeg har sett i mine 40 år,
avslutter Knut. •
Lite firkantet
Som økonom lever ikke Knut opp til den allmenne
oppfatningen av en strukturert tallknuser som aldri
tenker utenfor boksen. Likevel, hans kollegaer mener
han er suveren i sitt fag, og trekker frem hans følelse
for hva som foregår i selskapet som unik. Flere betegner han som en utypisk økonom. – Jeg tror det er
tilfeldig at akkurat jeg ble økonom. Jeg var barn av de
store etterkrigskullene, og måtte derfor gå på kveldsgymnas. Uten at jeg visste det selv meldte moren min
meg inn på ”dagtid” på Oslo Handelsgymnas, forteller han. Kanskje det var starten på karrieren med
tall, selv mener han at medisin eller det å jobbe med
mennesker kunne ligget for ham. – Jeg vil absolutt
›› En allsidig mann: Knut som fotomodell med Siri G.
Christensen da Skanska Aktiv lanserte ny kolleksjon.
RELASJON NO 02 / 2011
19
Norge rundt
Norge rundt
Norge rundt
1
2
3
4
5
6
7
8
Anleggsprosjekter
I de kommende utgavene av Relasjon vil vi presentere hva vi gjør i de ulike
delene av landet vi har virksomhet i. Formålet med dette er å vise bredden i
aktiviteten Skanska har i Norge til en hver tid. Aktivitetene er delt inn etter
byggregionene, og anleggsvirksomhetene innen de samme områdene blir
tatt med her.
Region Bergen
Geografisk dekker regionen Hordaland Fylke med regionkontor i Bergen. I Region Bergen
er vi 150 ansatte, 100 fagarbeidere og ca 50 funksjonærer og omsetter i 2011 for ca 600
millioner kroner. Region Bergen har en sterk vekstambisjon frem mot 2015, med hovedfokus
i Bergen og de nærliggende kommunene. Vårt mål er at vi i 2015 er den ledende entreprenør
i Bergensmarkedet med mer enn en dobling av volumet fra 2010. Dette er ambisiøse målsettinger og vi gjennomfører i disse dager tilpasning av organisasjonen for å starte denne
veksten. I Bergen står en rekke store spennende utbygginger på programmet de nærmeste
årene, og Region Bergen har ambisjon om å være en sentral aktør ved gjennomføringen
av disse prosjektene. Det er gjennom de store og spennende prosjektene vi får rekruttert de beste medarbeiderne, samt får brukt den brede kompetansen som allerede
finnes i Skanska. I denne regionen ser vi frem til noen hektiske og spennende år
i bransjen, forteller regiondirektør Arve Sande.
Utvalgte prosjekter i region Bergen som pågår, enten satt i gang nylig
eller vil bli det i løpet av kort tid.
1 | Kollsnes KOP
Øyane DPS
Lexus bilsalong
Anleggsarbeider
Sted: Kollsnes
Kunde: Aker Solutions / Statoil
Kontraktsverdi: ca 72 mill
Byggetid: 2011
Distriktspsykiatrisk senter
Sted: Straume ved Bergen
Kunde: Statsbygg
Kontraktsverdi: ca 60 mill
Ferdigstillelse: Mai 2011
2 | HIB Høgskolen i Bergen
4 | Gulating Lagmannsrett
Skolebygg
Sted: Bergen
Kunde: Statsbygg
Kontraktsverdi: ca 198 mill (50/50
bygg/anlegg)
Byggetid: 2011-2012
Rettslokaler
Sted: Bergen
Kunde: Statsbygg
Kontraktsverdi: 77 mill
Ferdigstillelse: Juni 2011
Sted: Minde, Bergen
Kunde: Jæger Automobil
Ferdigstillelse: April 2011
Omsetning: 2 millioner
Hovedentreprise.
Himlingsarbeider, flislegging,
malerarbeider, gulvarbeider.
Lokalene er levert med DEKO
fullglassvegger.
T-forbindelsen K2
Betongarbeider og tunneler
Sted: Tuastad- Raglamyr,
Haugesund
Kunde: Vassbakk & Stol/Statens
Vegvesen
Kontraktsverdi: ca 82 mill
Byggetid: 2011-2012
Byggprosjekter
Høgskolen i Bergen
Boliger
Sted: Bergen
Kunde: T. Brynjulfsen Eiendom AS
Kontraktsverdi: 44 mill
Ferdigstillelse: November 2011
MTA Haakonsvern
Sted: Bergen
Kunde: Forsvarsbygg
Kontraktsverdi: 177 mill
Ferdigstillelse: Mars 2011
Samarbeidsprosjekt med anlegg
(se anleggsprosjekter)
Acusto AS
3 | Fyllingsdalen sykehjem
Det odontologiske
fakultet
Ombygging
Sted: Fyllingsdalen, Bergen
Kunde: Bergen kommune
Kontraktsverdi: ca 226 mill
Ferdigstillelse: Februar 2012
Odontologibygget
Nybygg
Sted: Bergen
Kunde: Statsbygg
Kontraktsverdi: ca 130 mill
Ferdigstillelse: Desember 2011
Ramstad gård
Boliger
Sted: Ramstad ved Bergen
Kunde: Skanska Bolig AS
Kontraktsverdi: ca 47 mill
Ferdigstillelse: Desember 2011
20
Jæger Minde – Nyhavn
Sted: Bergen
Kunde: Skanska Norge AS
Ferdigstillelse: Slutten av 2011
Omsetning: 8 millioner
Underentreprise. Montering av
dobbeltgulv og spesialutviklede
elementvegger.
Clampon
Sted: Laksevåg, Bergen
Kunde: Alin Invest AS
Ferdigstillelse: Mai 2011
Omsetning: 13 millioner
Hovedentreprise.
Rehabiliteringsprosjekt.
Himlingsarbeider, flislegging,
malerarbeider, gulvarbeider.
Lokalene er levert med DEKO
fullglassvegger.
9
6 | Rådalslien
Tak over tak for Åsane
Byggmesterforretning
Vadmyra Skole
Sted: Vadmyra, Bergen
Kunde: Bergen Kommune
Ferdigstillelse: Høst 2011
Omsetning: 8 millioner
Hovedentreprise.
Rehabiliteringsprosjekt.
Himlingsarbeider, innvendig
vegger og dører. Utvendig dører,
fasadeplater, utvendig kleding.
Utleiecompagniet
(UCO)
5 | Odontoligibygget
Bergen
Tak over tak på Skanska prosjekt
7 | Flesland flyplass
Kontorigg for Avinor i forbindelse
med utbygging på Flesland
flyplass.
8 | Multiconsult
Bergen
Kontorigg for Multiconsult i
forbindelse med bybaneutbygging
trinn 2.
9 | Hardangerbrua
Ullensvang
UCO har levert 44-manns
forlegningsrigg til MT Højgaard
som har stålarbeidet.
UCO holder på å avslutte rigging
av kontorigg til FMC Kongsberg
på Ågotnes.
”
Dette viser at avdeling Bergen har et bredt kundegrunnlag
samtidig som vi har et utmerket samarbeid med vår største
kunde Skanska Bergen. UCO Bergen sammen med UCO
Stillas har tatt markedsandeler i Bergen de siste årene og er
en ledende aktør i regionen. Dette grunnet et fantastisk
serviceinnstilt team ovenfor våre prioriterte kunder og at vi
er en fullsortiment leverandør. Hvis vi har manglet utstyr har
vi skaffet oss samarbeidspartnere som ser fordelen med
å levere til et selskap med god betalingsevne, og har
vekststrategier i regionen.”
Regionsjef i UCO, Helge Ove Helland
RELASJON NO 02 / 2011
21
Skanska
Logistikk på SiA
Studentsamskipnaden i Agder
– planlegging på agendaen
Aktiv til
jobben
Aksjonen er arrangert av Skanska
Aktiv, som også sponser premier.
Hovedpremien er et gavekort på
5000 kroner fra G-Sport. Noen regler:
Alle kan delta, registrer antall ganger
du er aktiv til og/eller fra jobb
(også lørdager og søndager når
turen går til/fra jobb). Du må
ha minimum 20 kryss for å være
med på loddtrekningen.
Medarbeiderne på prosjektet Studentsamskipnaden i Agder (SiA), har vært med på å skape logistikkhistorie i Skanska
Norge. Prosjektet har vært en pilot på ulike logistikkløsninger.
Tekst og foto: Ulrika Ljung
Skanska gjorde rent bord
Skanska gikk helt til topps i konkurransen om Årets bygg og Årets anlegg 2011. Lambertseter senter stakk av med
førstepremien for bygg og Senketunnelen i Bjørvika ble kåret til årets anlegg.
Årets bygg 2011: Lambertseter senter
Begrunnelsen: Et byggeprosjekt med stor overføringsverdi – et forbilde på god planlegging og profesjonell
gjennomføring. Byggherren har satt høye krav, og utfordret entreprenøren til å påta seg ansvar for energimål
i tre år etter ferdigstillelse. Totalentreprenøren har spilt på en rekke gode ressurser for å få frem effektive og
gode løsninger når det gjelder energi, miljø og brukervennlighet. Juryen beskriver Lambertseter Senter som
et hverdagsprosjekt.”Prosjektet representerer djerv satsning på sosialt og kulturelt samlingssted, redusert handelslekkasje, redusert transport basert på kollektivløsninger, og et gjennomarbeidet grønt bygg. De trenger vi
flere av i Norge. Prosjekter som vitaliserer en bydel, stimulerer handel og kultur, og skaper et trygt miljø for
menneskene som bor og arbeider i området.”
Årets anlegg 2011: Bjørvika senketunnel
SKANSKA GLOBALT
Begrunnelsen: ”Senketunnelen i Bjørvika er et norsk pionerprosjekt som bidrar til å heve anseelsen og renommeet til norsk anleggskompetanse. Seks betongelementer som hver veier 30 000 tonn med samlet lengde
645 meter, produsert i tørrdokk på Vestlandet, slept sjøveien til Oslo, senket og sammenføyet i en komplisert
operasjon som har stilt de høyeste krav til teknologi, teknikk, ingeniørkunnskaper og ikke minst gjennomføringskapasitet. Juryen beskriver prosjektet og gjennomføringen med følgende ord: Visjonært. Dristig.
Kreativt. Samfunnsnyttig. Miljøvennlig. Prosjektet har bidratt til å flytte grenser. Erfaringene og kompetansen
må videreføres i nye utfordringer for byggherren og den norske anleggsbransjen.”
22
Fanger Solen i USA
På over 2000 meters høyde i Cortez i Colorado fanger
Skanska solen. Skanskas eget anlegg med 1260 solpanel
vil generere 258 kWh når de er i full drift. Skanskas
lokale kontor i Cortez har gått over til solenergi, og i
tillegg vil overskuddsenergi gå ut i det lokale nettet.
Cortez har i snitt 240 soldager i året, men anlegget vil
også produsere energi selv på dager da det er overskyet.
Kontorets solcelleanlegg er roterbart og er koblet til et
GPS system som gjør at de kan følge solen og ha den
optimale vinklingen. Anlegget har skapt oppmerksomhet i USA og flere kunder har allerede forhørt seg om
hjelp til bygging av et tilsvarende anlegg. Investeringen
Skanska har gjort er på 1,5 mill USD, noe som med
dagens strømpriser vil være nedbetalt på seks år. Det er
også beregnet at den miljømessige gevinsten vil være en
reduksjon tilsvarende et CO2 utslipp på 400 tonn årlig.
Last Planner System, leverandørstyrt butikk, en
produksjonshall og en terminalløsning, som muliggjør en samkjøring av varer til prosjektet - er noen av
løsningene som er brukt.
Skanska bygger fem blokker med seks forskjellige
typer studentleiligheter i Kristiansand. Prosjektet har
pågått siden mai 2010 og vil stå ferdig i juli. Studentene
flytter inn i august. Logistikk, som er en viktig del av
Skanskas innkjøpsavdeling NPU, har vært med å hjelpe
prosjektet med blant annet å få terminalløsningen på plass.
Inkluderende planlegging
I planleggingssystemet Last Planner deltar baser
fra alle fag, UE’er, formenn og funksjonærer i
planleggingen, som kalles bakoverplanlegging.
Planleggingen starter med overleveringsdatoen og
går bakover, hva som må være ferdig til hvilken tid.
Eline Olsen er prosjektingeniør og viser frem planen
som er laget med Post-it lapper på veggen, og hun
forklarer de andre to delene av Last Planner. Det er
6-ukersplanen som ivaretar oppstartsdatoen til
aktivitetene på prosjektet. Så har alle fag en 3-ukersplan hvor de planlegger tre uker fremover.
Leverandørstyrt butikk på prosjektet
Vi går videre til Biltilsynets gamle lokaler hvor prosjektet holder til og Eline viser frem butikken. Dette
er noe Skanska Finland har brukt lenge. Dette er det
første prosjektet i Norge hvor dette er benyttet, og
både Eline og Rune Håland, som er bas over tømrerne, sier at det har fungert veldig bra. To leverandører har varer i butikken til en verdi av ca 100 000
kroner, og de eier varene til de skannes av noen av de
fire på prosjektet som har nøkkel til butikken. –Alt
er spesifisert og sporbart, hver ting er på sin plass og
vi bruker ingen tid på bestillinger, sier Eline og fortsetter; sortimentet i butikken varierer gjennom hele
prosjektet, i begynnelsen var det mer betongtilbehør
og nå er det mer snekkerutstyr.
Terminalen
Leonard Hovden, som er driftsleder og ansvarlig for
logistikk og planlegging, forteller om fordelene og utfordringene med terminalen de bruker. Skanska leier
et område i Bring sin terminal i Kristiansand, hvor
utvalgte produkter både fra utenlandske og norske
leverandører må passere før de kommer til prosjektet.
Dette for å få en større forutsigbarhet og mulighet til å
koordinere leveransene. Tidligere kunne en leveranse
bomme én eller to dager. Dette kunne resulterte i stans
i arbeidet. – Riktig mengde til riktig tid og på riktig
plass, sier Leo, materialet skal aldri flyttes to ganger.
Et bra samarbeid mellom transportøren Bring,
kranføreren og riggmannen har også gjort det mulig å
få problemene med kommunikasjon ved levering til å
fungere bedre. Riggmann Jon Myrstad, som er ansvarlig for leveranser til prosjektet, føler at sikkerheten har
blitt bedre ved leveranser når det er faste personer som
har ansvar for transporten.
Hvorfor alle logistikkløsninger på samme prosjekt?
Sigmund Jensen, sjef for Logistikkavdelingen i Norge
forklarer: - Vi valgte å kjøre en såpass omfattende
pilot for å synliggjøre flaskehalser og utfordringer
både på terminal og på prosjekt. Vi føler nå at vi
har en bedre forutsetning for å se kompleksiteten
›› Eline Olsen og Leo Hovden. NB. Bildet er tatt før hansker og
øyevern ble innført som del av standard arbeidsantrekk.
Skanska har skrevet
samarbeidsavtale om
vindmøllepark
Skanska og O2 Vindkompaniet AB har skrevet en
samarbeidsavtale om felles finansiering, drift,
eierskap og bygging av en vindmøllepark i Sjisika,
50 km nord for Gällivare i Sverige.
›› Dekker kontorets energiforbruk: Skanskas
kontor i Cortez bruker egenprodusert energi fra
solpanel på 2000 meters høyde i Colorado.
Vindkraftanlegget vil omfatte maks 30 vindkraftverk som er beregnet å være i drift i 2012.
Anlegget vil produsere cirka 200 000 000 KWh/år
som dekker forbruket til cirka 43 000 hustander.
›› Skanska bygger vindmøllepark ved Gällivare i
Sverige.
›› Bakoverplanleggingen på prosjektet SiA.
›› Det kuperte terrenget har også vært en utfordring for prosjektet, og kranene har vært mye
brukt.
RELASJON NO 02 / 2011
23
Skanska
Fokus på mennesker
i å koordinere vareflyten, samt gjøre riktige korrigeringer før vi implementerer logistikkløsningene på
nye prosjekter.
LeoHovden mener også at prosjektet hadde mange
gjentakelser og passe størrelse, som gjorde det mulig å ha dette som et pilotprosjekt. En positivt innstilt
driftsleder er også en forutsetning for å få et slikt prosjekt til å fungere.
Hvordan ser fremtiden ut innen logistikk, Sigmund
Jensen? Hva skjer videre?
- På piloten så vi utfordringene og ressursbruken ved
å koordinere vareleveransene ved bruk av manuelle
systemer. Fra september innfører vi derfor elektroniske løsninger på fire prosjekter, hvor vi styrer/overvåker varene fra leverandør via terminal og til
slutt frem til montasjested på prosjekt ved hjelp av
strekkoder. Vi har med denne løsningen også
mulighet til elektronisk å integrere vareleveransene
opp mot produksjonsplanene. Målet vårt er å utvikle
verktøy med høy brukervennlighet, hvor prosjektene
på en enklere og mer rasjonell måte får bedre
oversikt/kontroll over vareflyten. •
Gratulerer
med 50 år
›› Leo Hovden viser hvordan de har markert ut hvor materialene skal plasseres på byggeplassen. Disse plassene er også markert med
rød spray inne i leiligheten.
Holmenkollstafetten 2011
Den årlige Holmenkollstafetten gikk av stabelen,
lørdag 14. mai, og Skanska stilte med to lag i
miksklassen. Skanska Aktivs førstelag løp inn som
nr 33 i miksklassen av 1107, og Skanska Aktivs
andrelag ble nr 448 i samme klassen. Flott gjort av
alle deltakerne!
Med på bildet er: Øverst f.v.: Ida Løvik, Per Ola
Ulseth, Torgeir G. Lien (innleid), Christian Lefdahl,
Gregor Gucwa, Mads Davidsen, Rune Stene, Geir
Stokkebø, Ronny Ulvåknippa. Nederst f.v.: Ida
Martine Strøm, Maria Myrup, Christine Benneche,
Vishnu Arkere, og Daniel Kristiansen.
Deltakere som ikke er medpå bildet: Ole Petter
Haugen, Tom Paulsen, Anne Mette Bjerknes,
Jan Kjeran Kolsrud, Kim Alexander Larsen, Lene
Eikefjord, Stian Levi Andresen, Arnt Olav Hønsvik,
Alexander Lystad, Ilni Rekstad, Stefano Baldari,
Ottar Gran Berild, Karoline Løchting, Kristoffer
Nateid og Jørgen Haugen Madslien (innleid).
2/7
6/7
10/7
13/7
18/7
19/7
22/7
24/7
24/7
28/7
30/7
5/8
5/8
7/8
13/8
16/8
20/8
23/8
23/8
26/8
2/9
2/9
6/9
7/9
14/9
23/9
25/9
28/9
4/10
5/10
12/10
14/10
15/10
16/10
17/10
27/10
29/10
Brynjar Nikolaisen
Ivar Øystein Fjeld
Lillian Gran Jevard
Per Helge Eggum
Hans Albrigh Hansen
Odmund Ulsletten
Mirko Kristic
Svein Egil Linnerud
Kjell Raen
Svein Magne Gloppen
Hans Løvstrand
Helge Pedersen
Gunnar Arnt Aarstad
Tore Holte
Ståle Jan Hagland
Daniel Danielsen
Jane Albertsen
Arne Olav Hirmoen
Jim Aune
Terje Hordnes
Frank Heine Jensen
Martin Sivertsen
Tom Andreassen
Hans Kristian Sonesen
Detlef Brunzlow
Leopold Grzyb
Johnny Lund
Gustav Lønnegraff
Lars Erik Ervum
Erik Dalen
Nina Jacobsen
Per-Åke Stefan Persson
Andreas Johan Skrunes
Kevin Eid
Gunnar Persson
Gaute Hallvar Aune
Dag Erik Rolfsen
Gratulerer
med 60 år
Sigmund Høiland
1/7
Per Gundersen
9/7
Jarle Audun Meek
10/7
Gunnar Hallvard Lorvik
21/7
Trond Mar vold
23/7
Knut Eiler t Stakset
2/8
Arve Peder Lyngstad
3/8
Roar Haugan
14/8
Svein Skjold
17/8
Odd Arvid Brattås
20/8
Helge Tollaksen
27/8
Aud Eva Opheim
31/8
Magnar Dåvøy
3/9
Rolf Persson
11/9
Rolf Holsbø Johansen
14/9
Arne Wist
23/9
Lindis Berg Nielsen
25/9
Jann Olav Stene
30/9
Alf Olav Bjør tuft
7/10
Ørjan Ørjansen
12/10
Nils Bergfinn Haaland
20/10
Hans Birger Jensen
27/10
Frank (Sarp) Johansen
27/10
Ove Nils Wahlström
29/10
Eivind Haugene
31/10
Ny leder av marine arbeider
Dan G. Skjoldal (38) er ansatt som ny prosjektsjef/leder av marine arbeider.
Skjoldal kommer fra Bergen og har bakgrunn fra forsvaret, hvor han i 15 år
jobbet med lederutvikling og som leder av enheten MTB (Missil Torpedo Båt).
De siste fire årene har han jobbet som operasjonssjef og chartering manager
i rederiet Seatrans. Han har en Master of Science i navigasjonsteknologi fra
University of Nottingham, Sjøkrigsskolen og diverse ledelseskurs fra Forsvaret.
Skoldal skal ha fast base på Skanskas kontorer i Bergen og vil rapportere til
Steinar Myhre, regiondirektør for Industri, Bro & Marine
Regiondirektør i Øst
Svend-Harald Maalen (52) er ansatt som ny
regiondirektør i Region Øst. Han kommer
fra stillingen som distriktssjef innen byggvirksomheten for NCC i Østfold/Sarpsborg.
Svend-Harald har hatt denne stillingen i 12
år, og med betydelig suksess. Han har en
variert bakgrunn fra byggebransjen med
bl.a. mange års erfaring som prosjektleder og
byggeleder, og var også en liten tur innom
Selmer i 1983, den gang arbeidet han med
stikning.
- Det skal bli godt å endelig få på plass en ny
leder for Region Øst. Den nye regiondirektøren kommer inn i en organisasjon som over
lengre tid har slitt med å lykkes, men som nå
er i ferd med å gjennomgå en stor endring
for å posisjonere seg og skape konkurransekraft. Svend-Harald er rett person til å lede
dette arbeidet videre, og vil være på plass
fra 15. august. Suksesspotensialet for Region
Øst er betydelig, sier konserndirektør Are
Eliassen.
Valg ansattes representanter til styret i Skanska Norge AS
Worldwide abonnement
WorldWide er Skanskas konsern-magasin som
distribueres til alle Skanskas virksomhetsområder
rundt i verden samt til kunder og andre interessenter. Magasinet produseres tre ganger i året.
Abonnementet er gratis og du får det tilsendt ved
å sende en e-post med hjemmeadressen din til
[email protected]
Syk - hva gjør jeg?
Alle ansatte får brosjyren ”Syk-hva gjør jeg?”
vedlagt i dette nummeret av Relasjon. Brosjyren
gir veiledning for rett håndtering av sykefravær. Spørsmål om sykefravær kan rettes til
Bedriftshelsetjenesten i Skanska; [email protected] eller ved å ringe tlf 40 00 64 00.
Miljøtiltak ved Høybråten skole
Byggfornyelse i Region Oslo har vunnet kildesorteringsprisen for 2009 på 10 000 kroner fra
Oslo kommune. Anne Mette Bjerknes, leder for
Byggfornyelse i Oslo-regionen, forteller at de har
valgt å gi prispengene videre til miljøtiltak ved
Høybråten skole. Miljøtiltaket har blitt et sosialt
tiltak, nemlig to fotballmål!
Universum
Skanska utropes også i år som den mest attraktive
arbeidsgiveren innen bygg- og anleggsbransjen
(construction). Dette går frem av resultatene fra
Universum studentundersøkelse 2011.
Skanska har i Universums undersøkelser vært den
mest attraktive entreprenørene de siste årene,
og konserndirektør Pål P. Syse er meget godt
fornøyd med resultatet. – Det er svært gledelig at
studentene fortsetter å se på oss som den mest
attraktive arbeidsgiveren i bransjen. Med den
veksten vi legger opp til de neste fem årene, vil vi
ha et stort behov for kompetent arbeidskraft. Skal
vi lykkes med våre ambisjoner er vi avhengig av
at studentene oppfatter oss som en spennende
arbeidsgiver hvor de har muligheter til å utvikle
seg, forteller Syse.
Sikkerhetsuka 2011
Årets Sikkerhetsuke i Skanska er satt til uke
42 (17. til 23. oktober).
24
Valg av ansattes representanter perioden sommer 2011 til sommeren 2013 er avholdt. Valget ble gjennomført
i to valgkretser, en for fagarbeiderne og en for funksjonærene. Ved valget ble det valgt tre styrerepresentanter,
to fra fagarbeiderne (m/fire vararepresentanter) og èn fra funksjonærene (m/èn vararepresentant).
I valgkretsen for fagarbeiderne ble det avholdt forholdstallsvalg. Da kun én gyldig liste med kandidater forelå til
valget, ble denne listen lagt til grunn og ansett som valgt.
Resultatet av valget for fagarbeiderne ble:
Styrerepresentanter:
- Paal Framnes
- Frank Jensen
- Bjarte Finnesand
Vararepresentanter:
- Bjarte Finnesand
- Jan Åge Vik
- Svein Olav Solbakken
- Oddgeir Blikken
I valgkretsen for funksjonærer ble det avholdt flertallsvalg. Her stilte 4 kandidater til valg.
Det ble avgitt 546 stemmer innen stemmefristen. 0 stemmer ble forkastet som ugyldige.
Resultatet av valget for funksjonærene ble:
Styrerepresentant:
- Dina Bråthen
Vararepresentant:
Redaktør for digitale medier
i Skanska
Anders Orset (26), er ansatt i kommunikasjonsavdelingen i Skanska, som redaktør
for digitale medier. Han kommer bl.a. fra et
engasjement i kommunikasjonsavdelingen
til Statsbygg, og har en bachelorgrad i journalistikk og i sammenlignende politikk samt
en mastergrad i stats-vitenskap. Anders er
språkkyndig i både engelsk, spansk og tysk.
- Ottar Haugmoen
Valget ble gjennomført som postvalg. Kontroll og opptelling av stemmesedler ble administrert og gjennomført
av valgstyret, som besto av:
Gunnar Garred, leder (fra administrasjonen), Bjarte Finnesand (fra fagarbeiderne), Erik Sundkøien (fra funksjonærene) og Roland Klaus Haumann (fra FLT). Valget gjøres gjeldende f.o.m. førstkommende styremøte, 14. juni.
RELASJON NO 02 / 2011
25
Nye prosjekter
Nye prosjekter
Her finner du de fleste nye prosjektene (over 6 mill
kroner), som er kontrahert siden forrige nummer av
Relasjon. Kontraktene har en samlet verdi på over
1,6 milliard kroner. Prosjektene er også oppført i
Byggeindustrien. De legges også inn i Skanskas prosjektdatabase til bruk i forbindelse med referanser og
kontaktinformasjon.
Fakta
Hagaløkkveien bru
Prosjektet utgjør omlag 150 m plasstøpt
betongbru over jernbane som skal
sammenkobles med bygget i Hagaløkka 28.
Prosjektsjef: Geir Ståland
Anleggsleder: Jan Arne Johansen
UE: Entreprenørservice, pæling
Conbridge, reis
Håkanes maskin AS, grunnarbeid
Spennteknikk, spennarmering, lager og fuger
Kontraktssum: 35 mill.
Hagaløkkveien bru er et samarbeidsprosjekt mellom Region Industri, Bro og Marine
og Skanska Eiendomsutvikling som byggherre gjennom selskapet Hagaløkkveien
28 AS. Region Industri, bro og marine har inngått en samarbeidsavtale med prosjektet Hagaløkkveien 28, og er organisert som totalprosjekt, med konstruksjonsavdelingen i Skanska som prosjekterende. - Samarbeidet med byggherren fungerer
bra fordi begge parter er løsningsorienterte, og klar over hverandres utfordringer.
Denne gjensidige forståelsen bidrar til et godt klima, og gjør det lettere å planlegge
god fremdrift for begge parter, sier anleggsleder Jan Arne Johansen.
Schweigaardsgt 21-23, Oslo
For Rom Eiendom skal det oppføres hovedkontor for Gjensidige Forsikring.
Bygningsmassen består av tre kjelleretasjer i S21 og S23 samt åtte kontoretasjer
over bakken. Totalt areal ca 19 800 kvm. Bygget skal tilfredsstille energiklasse B,
og det etterstrebes ytterligere energi- og miljømessige forbedringer der dette er
hensiktsmessig. Kontraktssum ca 406 mill. Byggetid våren 2011 med beregnet ferdigstillelse høsten 2013, og er en totalentreprise i arbeidsfellesskap mellom region
Oslo, Yrkesbygg og region Industri, Bro og Marine.
Berg Studentby
– rehab, Trondheim
Rehabilitering av 24
eksisterende hybelenheter,
bestående av 8 parleiligheter
og 8 hybelleiligheter. Areal
ca 620 kvm. Byggherre er
SIT (Studentsamskipnaden).
Kontraktssum ca 10 mill og
med en byggetid på 7,5
måned.
For KTPAS skal det utføres
sporinnfesting på T-banesporet
i tunnelen mellom Nationaltheatret og Stortinget.
Sporene er utslitt og skal byttes.
Arbeidene utføres på nattetid
og i noen spesielle stengehelger i tidsrommet april til
august 2011. Det skal kjernebores 5725 hull og monteres
1438 stk Panderoll skinneinnfestinger som skal understøpes.
Kontraktssum ca 8,5 mill.
Det skal oppføres en barnehage med åtte avdelinger for til sammen 192 barn samt arbeidssted for
38 ansatte. Totalt areal ca 2000 kvm og kontraktssum ca 33 mill. Byggherre er Nesodden kommune.
Beregnet ferdigstilt 15.06.2012.
T-72324 Taksebaner,
bassenger,
banestasjon, BA/VA,
Gardermoen
I Origo Næringspark skal det oppføes nye
kontor- og produksjonslokaler over tre etasjer.
Byggherre er Inproco AS. Kontraktssum ca 37 mill
i totalentreprise (ca 27 mill i bygningsmessige
arbeider). Totalt areal ca 3835 kvm. Byggetid 10
måneder med overlevering i mars 2012. Det skal
også opparbeides betydelige utomhusarealer med
adkomstvei, parkeringsplasser, gressplener, trær
og plantefelt.
Heistad ungdomsskole – utvidelse,
Porgsgrunn
Saltvern Tannklinikk, Bodø
For Nordland Fylkeskommune skal det utføres
rehabilitering av eksisterende bygg samt tilbygg
på 380 kvm (buet del). Kontraktssum ca 12,1 mill
med en byggetid på 8 måneder inkl fellesferien.
26
Prosjektet består av to byggetrinn, hvorav trinn 1
er tørrvarelager med miljøstasjon for ASKO sitt
varelager. Trinn 2 er tilbygg og ombygging for
BAMA som skal flytte inn sammen med ASKO.
Denne bygningsmassen består av kjølelager,
varmerom og kontorer i nybygg og ombygde
arealer. Totalt areal ca 6800 kvm. Prosjektet
omfatter også utvendige ramper og lastehus.
Utvendige arealer ferdigstilles med asfalt/stein og
med snøsmelteanlegg ved lasteramper. Byggherre
ASKO Hedmark AS. Kontraktssum ca 65 mill.
Byggetid ca 13 måneder med oppstart 1. mai
2011.
Heia Barnehage, Nesodden
Jotron Skoppum, Horten
Utskifting av fastspor
under Nationaltheatret,
Oslo
Tetting av VEAS-tunnel
under Majorstuen, Oslo
ASKO, Brummundal
Nybygget vil ligge inntil eksisterende skolebygg
og nært den planlagte nye barneskolen. Nybygg
og eksisterende bygg skal fungere sammen som
en enhet med felles hovedinngang, felles heis og
hovedtrapp, felles spesialrom og felles aula. Felles
fasiliteter for lærere blir plassert i ny bygningsmasse. Dagens bygg bygges om for å huse 9. og
10. trinn samt fellesarealer. Uttrekkbart amfi i
grupperom i 2. etasje sørger for god sambruk av
lokalene. Hvert klassetrinn får separate innganger.
Bygget forberedes for å utnytte ”fjernvarme” fra
lokal varmesentral som er planlagt igangsatt i
2012. Byggherre er Porsgrunn kommune.
Kontraktssum ca 23 mill og beregnet ferdigstilt i
mai 2012.
For Oslo Lufthavn Gardermoen/
Avinor og i et samarbeid
mellom flere regioner i Skanska,
skal det utføres arbeider i
forbindelse med utvidelse av
Oslo Lufthavn Gardermoen.
Arbeidene omfatter bl.a.
bygging av taksebaner,
betongbasseng for oppsamling
av forurenset overflatevann,
banestasjoner, asfaltarbeider
samt omfattende arbeid
med grøfter, rør og kummer.
Flyplassen vil være i full operativ
drift gjennom hele perioden.
Kontraktssum ca 690 mill.
Ferdigstilles i oktober 2013.
Kjevik Tårn og
sikringsbygg,
Kjevik/Kristiansand
Byporten Arendal
For Blødekjær 20-26 AS, skal det oppføres et
nytt bygg i Arendal. Første etasje vil inneholde
næringsarealer og andre etasje parkering. Fra
tredje til femte etasje blir det oppført totalt 41
leiligheter i forskjellige størrelser. Totalt areal ca
5000 kvm. Kontraktssum ca 56,1 mill og beregnet
ferdigstilt i des 2012.
Tetting av VEAS-tunnelen fra
pæl 0 til pæl 1150. Jobben
utføres med GRP-rør (2400
mm) som omstøpes. Tunnelen
skal bli tilstrekkelig tett til at
poretrykkskravene oppnås og
at det ikke er synlige lekkasjer.
Kontraktsarbeidet omfatter også målesystem for å
verifisere at poretrykkskravet
oppnås. Videre inngår drifting
av målesystemet i 5 år etter
at tettearbeidene er avsluttet.
Byggherre Oslo kommune VA
og kontraktssum ca 72 mill.
Produksjonstid fra okt 2011 til
mars 2012.
For Avinor skal det oppføres
nytt tårn og sikringsbygg.
Energisentral for Kjevik flyplass
med sjøvannsvarmepumpe og
kjøling. Totalt areal ca 1500
kvm. Kontraktssum ca 84,1 mill.
Beregnet ferdigstilt i februar
2013.
2020 Park, trinn 1,
Stavanger/Forus
Prosjektet består av kontor og butikklokaler, og er
første byggetrinn i en større utbygging på Forus.
Bygget har som mål å bli et funksjonelt og miljøvennlig bygg for store og små leietakere. Areal
ca 9300 kvm, hvorav 1600 kvm er garasjeanlegg.
2020 Park skal sertifiseres med miljøstandarden
BREEAM. Byggherre 2020 Park og med en
kontraktssum på ca 109,6 mill. Byggetid fra april
2011 til august 2012.
Heistad senter, Porsgrunn
Det skal oppføres nytt bydelssenter inneholdende
matbutikk gartneri, frisør m.m. Byggherre Heistad
Bydelssenter AS/Inter Eiendom AS. Totalt areal
ca 2300 kvm. Kontraktssum ca 21 mill og med en
byggetid på 10 måneder.
RELASJON NO 02 / 2011
27
Relasjon
Returadresse:
Skanska Norge AS
Postboks 1175 Sentrum
0107 Oslo
›› Solfangerne: Skanskas eget
anlegg med 1260 solpanel i Cortez
(USA) dekker energiforbruket til
lokalkontoret. Overskuddsstrøm går
ut i det lokale strømnettet.
www.skanska.no