En finsk visitt! - Krüger Kaldnes AS
K U N D E M A GA S I N | KRÜGER KALDNES | A P R I L 201 2 CO2 Krüger Kaldnes er etter hvert blitt en markant aktør i den norske VA-bransjen. Vi får stadig nye utfordringer. Vi har derfor brukt mye tid i det siste i arbeidet med å rekruttere nye ressurser til de forskjellige avdelinger – noe som ikke er så enkelt i dagens arbeidsmarked. Vi har til tross for dette likevel ansatt nye, dyktige medarbeidere innen nesten alle fagområder som salg, engineering, prosess, prosjekt og elektro. I sistnevnte avdeling er bemanningen økt fra tre til fem, slik at vi fremover kan satse sterkere innen automasjonsoppgaver og på ”VA-operatør”. Det er ikke uten et visst snev av stolthet at vi registrerer at vår arbeidsplass synes attraktiv for habile jobbsøkere på jakt etter en mer innholdsrik arbeidsdag. En slik vekst er imidlertid en utfordring i seg selv – med nye ansatte, i nye funksjoner. I den forbindelse har vi frigjort deler av oppgavene til noen av våre mest erfarne medarbeidere. Dette for å kvalitetssikre at det skjer en videreføring av deres unike kompetanse internt i bedriften. Vi har også som målsetting å bli enda mer effektiv – når vi er på jobb, oss i mellom. Samtidig som vi alltid skal leverer et godt produkt eller en god løsning, ønsker vi også å være mest mulig tidsbesparende i forholdet til våre kunder. Dette medfører ønske om mer effektiv kommunikasjon, både på tvers av de forskjellige selskaper som vi samarbeider med, og internt, mellom våre egne avdelingskontorer. For å møte disse utfordringer, har vi implementert Microsoft Lync i organisasjonen, slik at vi enkelt kan delta i virtuelle møter med eller uten video, dele ”skrivebord” og sende lynmeldinger mellom forskjellige avdelinger. Mens eksterne deltakere kan delta i møter via en webapplikasjon. Som nevnt har vi nok å henge fingrene i. Tradisjonelt sett har den største andel av vår omsetning vært det kommunale markedet, men vi har tatt sats og vunnet store kontrakter både innenfor akvakultur og industri – noe som gjør at vår omsetning fremover fordeles omtrent likt i fire andeler – det kommunale markedet, service og drift, akvakultur og industri. Prosjektgjennomføringen innen akvakultur og industri gjøres i samarbeid med andre parter – enten eksterne firma eller med våre søsterselskaper i Veolia. Geografisk sett sprer vi oss – utover hovedkontoret i Sandefjord er vi nå representert i Drammen, Bergen og på industriparken på Raufoss. Det gjør at alltid noen av oss er nærmere nye kunder. Også deg – hvis du ønsker mer viten om fremtidens, teknologiske VAløsninger. Den finske delegasjonen sammen med Eirik Olsen Skjerping fra Krüger Kaldnes og driftsoperatør og omviser Thorbjørn Hegstad fra Bykle kommune (nummer to og tre fra venstre). En finsk visitt! Nye Hartevatn renseanlegg i Bykle kommune i Aust-Agder har vakt oppsikt - av flere grunner. Kombinasjonen av det biologiske rensetrinnet Kaldnes™ MBBR og sedimenteringstrinnet Actiflo® har vist seg å være en handekraftig duo. Samtidig har kommunen satset på en utforming som skiller seg fra mer tradisjonelle bygg som huser et renseanlegg. Nylig var en finsk delegasjon på besøk til dette renseanlegget, lengst nord i Setesdal. Tett ved turistdestinasjonen Hovden, kjent for sine mange gode skiløyper, både bortover og nedover. Der ligger også mange hytter som nyter godt av et oppgradert VA-anlegg fra kommunens side. Finnene kaller dette ”Ski Resort Waste Water Treatment Plant”. – Det var et imponerende anlegg, mente Pauli Hyvarinen, den finske verten fra Aquaflow som også er en del av Veolia Water Solutions & Technologies», på samme måte som Krüger Kaldnes. Pauli hadde med seg gjester fra det finske vintersportstedet Ruka - langt nord i Finland. Dagen før besøkte de Handeland RA i Sirdal, og begge de to anleggene inneholdt nyttige tips de kunne ta med seg tilbake til det nordlige Lappland. Litt spøkefullt ble professor Hallvard Ødegaard omtalt som St. Hallvard da han i Rådssalen til Norges Naturvitenskaplige Universitet ble slått til ridder av Den kongelige Norske St. Olavs orden. Selve overrekkelsen ble utført av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Selvsagt var også Krüger Kaldnes til stede da opphavsmannen til den patenterte MBBRteknologien fikk sin velfortjente utmerkelse, som henger høyt. På bildet Hallvard Ødegaard flankert av Marius Hægh til høyre og Eivind Lygren fra Krüger Kaldnes. En van(n)vittig ridder! Yngve om RAS-løsninger Tjøme kommune i rekordfart Vibeke er tilbake på laget Sune Hansen teknisk sjef/CTO, Krüger Kaldnes KONTAKT : [email protected] +47 9084 8020 NOAH vil ha mer plass til å lagre s4 s3 s3 s2 CO2 Yngve Ulgenes om Kaldnes™ RAS: Har klokkertro på resirkulering! På 1980 og 90-tallet talte han for døve ører når emnet var resirkulering som en fremtidsrettet teknologi for oppdrettsnæringen. I dag er situasjonen en helt annen Og Yngve Ulgenes, som fra mai er tilknyttet Krüger Kaldnes, forventer en spennende fremtid for Kaldnes™ RAS. SINTEF i Trondheim har i over 20 år vært arbeidsplassen til Yngve Ulgenes. Dit kom han etter endt utdannelse innen ernæringsbiologi ved Universitet i Bergen, tre år ved Havforskningsinstituttet – og et fem år langt opphold på Fosenhalvøya - nærmere bestemt i Bjugn kommune. Der var han leder for etablering og senere drift av et settefiskanlegg for produksjon av laksesmolt. Senere, ved SINTEF i Trondheim, har arbeidsoppgavene vært flere, med fokus på vannbehandling i vid forstand. Det være seg innen industri, kommunal sektor, men mest av alt – fiskeoppdrett. Det er derfor en virkelig ressursperson som nå kan tilføre Krüger Kaldnes mer kompetanse innen akvakultur – når det trengs. Yngve er ikke et øyeblikk i tvil om at den sterke skepsisen til resirkulering man opplevde på 90-tallet, som nå er blitt snudd til entusiasme, har flere årsaker. Men først et tilbakeblikk på utviklingen: - Siden man i Norge har tilgang på store mengder ferskvann, har settefiskanlegg for laks og ørret i hovedsak blitt bygget som såkalte gjennomstrømmingsanlegg. Det vil si anlegg der vannet brukes bare én gang. I et slikt anlegg tas vannet direkte fra naturen, det behandles i svært begrenset grad og har en maksimal oppholdstid på anslagsvis en time i anlegget. Siden vann i naturen kan variere til dels mye i kvalitet, gir dette små muligheter til å oppnå stabilitet. Varierende vannmiljø virker negativt på fiskens (yngelens) evne side 2 til å vokse. Det særegne med et resirkuleringsanlegg er at man via en omfattende vannbehandling tar kontroll med vannkvaliteten i systemet. Konstruksjon og drift av resirkuleringsanlegg tilstreber hele tiden å oppnå en god og stabil vannkvalitet for dermed å produsere en robust kvalitetssmolt for utsetting i sjø. De samme gode intensjoner lå også bak byggingen av de første resirkuleringsanleggene i Norge for snart 30 år siden. Den gangen ble slike anlegg bygget for å kunne varme opp vann og dermed produsere sjøklar smolt på ett år. Men når det kom til utførelse ble resultatet ofte skuffende: Noen oppdrettere forsøkte etter beste evne å lage sine egne løsninger. Andre lyttet til råd som ikke alltid var like gode. Resirkuleringsanleggene som ble bygget på den tiden var i stor grad uegnet til sitt formål. Da varmepumper ble vanlig i bruk, KONTAKT : [email protected] +47 9242 2713 overtok disse for resirkulering i settefiskanleggene, forteller Yngve Ulgenes. På den tiden hadde Norge, i forhold til størrelsen på akvakulturnæringen, mye ferskvann å ta av. Land som Danmark, England og Holland var ikke like heldig stilt på dette området. Så der fortsatte utviklingen av bedre teknologi for resirkulering. Settefisknæringen i Norge har stort sett vært preget av et fravær av interesse for bruk av nye metoder som resirkuleringsteknologi til langt inn i 2000-tallet. Men da snudde det. Viktig eksport Akvakultur er i dag en av Norges største eksportnæringer med en formidabel vekst fra rundt 100.000 tonn i 1990 til 10 ganger så mye i år 2011, og næringen vokser videre. Med gjeldende prognoser vil imidlertid tilgang på ferskvann til settefiskproduksjon være begrensende i årene som kommer. Dette var også konklusjonen i 2006-rapporten «Vannressurser i Norge til settefiskproduksjon» som flere inkludert Yngve Ulgenes var med på å utarbeide. - Marine arter som kveite, piggvar og torsk vokser også i starten i anlegg på land, men de lever utelukkende i sjøvann – og det har vi stor tilgang til å hente opp. Men produksjonen av blant annet laksesmolt krever etter hvert så mye ferskvann at vi må tenke annerledes – enten vi vil eller ikke. Vi må begrense vannforbruket per smolt som produseres. Dessuten gir resirkulering så mange andre fordeler i tillegg – at dette regnestykket bør være forholdsvis enkelt. Ifølge en av de aller største aktørene i markedet blir selve sluttproduktet, det vil si smolt, også av en svært god kvalitet når den produseres i resirkuleringsanlegg, hevder Yngve Ulgenes. Forutsigbar produksjon og god kvalitet med resirkulering er i dag mulig med den forbedringen av teknologi som har funnet sted i Norge. - De første anleggene var som nevnt lite effektive. Mye av årsaken var blant annet opphoping av ekskrementer fra voksende fisk og annet uønsket avfall som f.eks. støv fra fór. Denne opphopingen forårsaket «clogging», at de statiske biofiltrene grodde til. I verste fall kunne det dannes giftig materie som tok livet av yngel. Men så kom professor Hallvard Ødegaard på banen med sitt biologiske «moving bed»-konsept som nå ligger i bunnen for Kaldnes™ RAS. En bevegelig biomasse alltid i sirkulasjon, noe som forhindrer anrikning av uønsket materiale. Løsningen gir gjenbruk av prosessvannet i settefiskanlegget med en utvidet oppholdstid på hele 3-5 dager, og en stabil produksjonstemperatur oppnås med minimal tilførsel av energi. - Det var en genial ide som Krüger Kaldnes har foredlet til en velfungerende verdenseksportert teknologi. Kopister er en anerkjennelse man bare skal ta til seg. For Krüger Kaldnes har noe mer, nemlig kunnskap bygget på lang erfaring. Selskapet er for meg en meget seriøs aktør med veldokumenterte resultater, hevder Yngve Ulgenes, som ser flere mulige utfordringer knyttet til økt aktivitet i oppdrettsnæringen. - Hittil har vektgrensen for laksesmolt, som skal settes ut i havet, vært 250 gram. Deretter følger 24 måneders voksetid i sjøen til ferdig slaktevekt på 5-6 kilo. Med tanke på trusler som eksempelvis lakselus, er det en fordel om oppholdet i åpne notsystemer (merder) i sjøen gjøres kortere – og med lengre oppholdstid i det landbaserte anlegget. Derfor vil man øke vektgrensen for smolt til én kilo – altså la fisken vokse lenger i et skjermet miljø. Samtidig med vekst i antallet fisk, vil dette medføre mer avfall fra prosessvannet. Dette slammet må behandles og disponeres på en effektiv måte. Også i denne sammenheng har Krüger Kaldnes gode løsninger. Som en del av Veolia har selskapet også tilgang til et imponerende omfang av fremtidsrettede løsninger, mener Yngve Ulgenes. Tilbake på gamle trakter! Egentlig var tanken en enklere løsning, men kombinasjonen Kaldnes™ MBBR og Actiflo® ble for fristende – og nå fremstår Bekkevika renseanlegg i en ny og mer effektiv drakt. Og Tjøme kommune trives med rollen som en miljøbevisst spydspiss. Fire og et halvt år etter at hun forlot Anox Kaldnes, er Vibeke Rasmussen igjen blitt en viktig del av det som nå er blitt Krüger Kaldnes. Og hun er spesielt opptatt av nyutvikling. En storfornøyd rekordholder! En fornøyd trio samlet på Bekkevika RA på Tjøme, fra venstre driftsoperatør Henning Ottersen, leder av kommunens utviklingsavdeling, Roger Leegaard og avdelingsleder Ulf Carlsen. - Dette er den første uken vi kjører alt selv: Drift, prøvetaking med mer. Og vi er svært fornøyd med resultatet så langt, sier Roger Leegaard. Lederen av utviklingsavdelingen i Tjøme kommune i Vestfold lener seg godt tilbake i stolen – tydelig bekvem med så vel ombygningens innhold som at den strenge fremdriftsplanen ble holdt. På rekordtid har Bekkevika renseanlegg fått en sårt tiltrengt kapasitetsøkning fra 6.600 til 9.900 pe med muligheter til ytterligere økning – til 12.500 pe. Øykommunen sør for Tønsberg har de siste årene blitt enda mer populær for folk, spesielt fra det sentrale østlandsområdet, som ønsker en moderne fritidsbolig. Det finnes allerede 2.700 slike hytter, de fleste satt opp for rundt 50 år siden. Disse utgjør mer enn det dobbelte av fastboende husstander. - I de eldste hyttene var det på den tiden vanlig å bære vann inn og avløpet ut. Med dagens krav til komfort fikk vi et stadig større press på å bedre VA-tilbudet. Planlagte næringsaktiviteter innen reiselivssektoren samt vanlig bebyggelse økte også behovet på dette området, forteller Leegaard. Fra båtbygging - Valg av prosess og leverandør skjedde etter en anbudskonkurranse - etter gjeldende retningslinjer. Men jeg hadde hele tiden en god magefølelse når det gjaldt det som til slutt ble løsningen, forteller Roger Leegaard som i sin tid var teknisk sjef i Lardal kommune. Nåværende stortingspresident Dag Terje Andersen var ordfører. Og det var her den aller første installasjonen av det som nå er Kaldnes™ MBBR ble gjort – på 1990-tallet. Dette anlegget er fortsatt i drift. - Leverandøren til Lardal, Kaldnes Miljøteknologi, hadde vokst ut av skipsverftet Kaldnes i Tønsberg. Det er egentlig artig å tenke tilbake på utførelsen. Tanker var nedsenket, leidere i stål. Jo, det var ikke vanskelig å se at det lå produksjon av båter i bunnen. Den gang hadde vi for øvrig et utmerket samarbeid, som nå. Seks måneder hadde vi til rådighet for å omgjøre Bekkevika, for vi ville ha det nye anlegget ferdig til St. Hans, før sommerturistene virkelig gjorde sitt inntog. Det var en utfordring. Vi la nesten et utilbørlig trykk på våre leverandører, ikke minst Krüger Kaldnes. Men der tok man ansvar. Sjelden har jeg møtt så løsningsorientert og kreativ gjeng som også styrte de andre på en forbilledlig måte. Det var til tider lange dager. Men arbeidsgjengen, de stod på. Vi ble rett og slett imponert Krüger Kaldnes har også levert drifts- og styringssystemet til Bekkevika, i tett samarbeid med svenske VA- Ingenjörerna. Roger Leegaard humrer når han tenker tilbake. - Litt skeptiske var vi til «VA-Operator». Det var jo ikke norsk. Men frykten viste seg helt ubegrunnet. Den korte veien mellom de to Veolia-eide selskapene var en tidseffektiv løsning. Det samme driftssystemet overvåker også 20 av kommunens pumpestasjoner. De 10 neste er lagt inn i dette årets budsjett. For også her har vi et produkt som har svart til forventningene, avslutter Roger Leegaard. CO2 Den nye hovedplanen for kommunen, utarbeidet i 2005, hadde som målsetting å imøtekomme ønsket fra hyttefolket om å kunne oppgradere vann og avløp. Av hensyn til rensekrav skulle utbedringen av Bekkevika i utgangspunktet begrenses til en enklere løsning under 10.000 pe. Men da en arealgjerrig kombinasjon av biologisk rensing etterfulgt av kjemisk felling med lamellsedimentering dukket opp, forandret administrasjonen sitt ståsted, etterfulgt av politikerne. - Tjøme ligger sentralt med nesa langt ut i Skagerrak. Ingen andre kommuner i vårt fylke har et fullskala-anlegg med direkte utslipp til sjø. Statlige myndigheter pustet oss dessuten i nakken med sine krav. Når dette andre alternativet kom på banen, ble det ganske snart klart et det var en positiv vilje til dette – også for å være miljøbevisst. Jeg er derfor stolt over at beslutningen ble forandret – og at vi til slutt valgte en løsning med Kaldnes™ MBBR og Actiflo® – installert av Krüger Kaldnes. Vibeke Rasmussen er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har de siste 17 årene jobbet med rensing av vann og avløpsvann, både i Norge og utlandet. Vibeke har også en MBA fra England og kommer til Krüger Kaldnes fra stillingen som daglig leder i BioTek. Hun har allerede funnet seg godt til rette på kontoret i Sandefjord. Vibeke har gode VA-kunnskaper på flere felt, også innen biogass. Det er et område med et stort vekstpotensial. Men det er ikke akkurat en slik spennende utfordring som nå ligger på bordet. Rensing av ulike væsker til ulike formål er det mest omfattende i det daglige virket til Krüger Kaldnes. Men også vannbehandling er et kompetanseområde. Under Veolia-paraplyen er det et mye tilgjengelig teknologi. Og nå ønsker en potensiell kunde et tilbud på et spesialtilpasset, kontainerbasert anlegg for nettopp vannbehandling. - Her var det bare å brette opp ermene og gyve løs. Det er mer som fascinerer meg med Krüger Kaldnes. Selskapet har hatt en enorm utvikling de siste årene spesielt, og du vet ikke hva neste dag bringer. Man får tilgang til bredde i kompetanse med muligheter for samspill og kreativitet når gode løsninger skal utformes. Du får med andre ord tilgang til en unik ressurs som sikrer at bedriften KONTAKT : leverer gode [email protected] løsninger, +47 9750 9716 samtidig som det gir deg som en del av dette en like unik mulighet til å utvikle egenkompetanse. VA er et spennende og fremtidsrettet område. Vi jobber med verdens viktigste ressurs – VANN. Utfordringene står i kø, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Jeg trives med å være en del av dette, sier Vibeke som er en del av ledergruppen i Krüger Kaldnes, med tittelen salgssjef. Selve grunnpilaren i virksomheten til Krüger Kaldnes er jo MBBR-prosessen, utviklet fra barnsben av i forskningsmiljøet ved det som nå heter NTNU. Vibeke kjenner godt til historikken til dette industrieventyret – og er selv glødende opptatt av så vel utvikling av ny teknologi – som betydningen av dette. - I Norge finnes både midler, og ikke minst muligheter, gjerne i samarbeid med kunder. Sammen med det allerede teknologiske mangfoldet under Veoliaparaplyen, kribler det litt i magen med tanke på hva vi kan få til, konstaterer en opprømt Vibeke Rasmussen. KONTAKT : [email protected] +47 9004 1999 Roger Leegaard kan bare konstatere at en streng fremdriftsplan er holdt - og anlegget er i drift. side 3 Returadresse: Krüger Kaldnes AS Hegnasletta 11 | 3217 Sandefjord KONTAKT : [email protected] +47 4147 4032 Optimal behandling av overskuddsvann I trappa til ”tårnet” som huser deler av Metclean-anlegget, fra venstre Iver Bakkeli fra Krüger Kaldnes, leder for rentvann, NOAH, Michael André Gerhardsen, Anders Løfqvist fra Krüger Kaldnes og Terje Kirkeng, miljøsjef, NOAH. NOAH på Langøya utenfor Holmestrand driver med mottak samt effektiv og miljøforsvarlig behandling av alle aktuelle typer uorganisk farlig avfall. Beliggenheten i Oslofjorden medfører strenge begrensninger i utslipp til sjø. Derfor utprøves nå en ny renseteknologi - i samarbeid med Krüger Kaldnes – for å optimalisere behandlingen av overskuddsvann. Fra luften er det ikke vanskelig å få øye på to tilsynelatende store hull som inntil videre særpreger landskapet på Langøya utenfor Holmestrand. Det er etterlevninger etter mer enn 100 års uttak av kalkstein til bruk ved sementproduksjon på Slemmestad – i regi av Norcem. I dag har imidlertid hulrommene en helt annen funksjon. Farlig avfall blir nemlig deponert her. Stabilisert materiale, et resultat av en kjemisk prosess, forsegles i et lag med gips. Total lagringskapasitet er tilnærmet 15 millioner kubikkmeter, eller 15.000.000.000 melkekartonger. Det var for å sikre Norge en forsvarlig behandlingsløsning for farlig avfall (den gang benevnt spesialavfall) at myndighetene, i samarbeid med ni større industriforetak, opprettet selskapet Norsk Avfallshandtering AS i 1991. Selskapet er senere overtatt og heleid av ikke ukjente Bjørn Rune Gjelsten. Geskjeften er den samme, navnet er endret til NOAH – og tilholdsstedet er nettopp Langøya. Deler av øya er nå fredet på grunn av den spesielle bergarten. Om sommeren er dessuten stedet i bruk som badeplass. Dermed følges det som skjer av industriaktivitet med argusøyne – spesielt av miljøvernmyndighetene. Men NOAH er helt i toppen av et omdømmebarometer som rangerer fylkets bedrifter. NOAH er med andre ord sitt ansvar bevisst. Nå utprøves nye muligheter for å kunne lagre enda mer ufarliggjort avfall i det sydlige bruddet. - Et eget renseanlegg håndterer avløp fra selve prosessen og vann fra mottatt avfall. I tillegg må vi ta hånd om vann fra vanlig nedbør. Det siste blir det ganske mye av. Dette overskuddsvannet samles og føres til sydbruddet. Klif (Klima og Forurensingsdirektoratet) følger opp med stadig strengere krav i forhold til behandling/innhold av tungmetaller i utslipp av overskuddsvann fra norsk industri. Vårt ønske er imidlertid å bli kvitt lagret avløpsvann – til nå hele 700.000 kubikkmeter. Men for å kunne pumpe dette ut i sjøen trenger vi hjelp av avansert renseteknologi. Dette for å kunne håndtere problematikken rundt fjerning av tungmetallene i det vi ønsker å bli kvitt, forteller Michael André Gerhardsen. Han er ansvarlig for rentvannshåndteringen i selskapet. Nyttig nettverk! NOAH og Krüger Kaldnes er begge medlemmer i «Vannklyngen» i Vestfold. Det er en interesseorganisasjon for lokale bedrifter med fokus på vann. Det var i disse omgivelser at den patenterte teknologien Metclean™ til Veolia Water Solutions & Technologies og Krüger Kaldnes fikk vekstmuligheter som et alternativ. At absorpsjonsprosesser som denne fungerer bra for å fjerne tungmetaller har vært kjent en stund: Forurenset vann fra forbehandling pumpes inn i bunnen av en tank – og tungmetallene fester seg til overflaten på sandkorn. De anrikete kornene blir tyngre, synker – og sand skiftes ut med en frekvens på maksimalt fem prosent av det totale innholdet i uken. Det rensede vannet forlater tanken i toppen. - Vi har gjort forsøk med ulik mineraltilsetting til det forurensede vannet – med forventede JHR Produksjon - april 2012 Veolias Metclean-teknologi utprøvd hos NOAH: CO2 resultater. Med rett tilførsel er renseeffekten svært god. Nåværende anlegg er mobilt for testing - og ettertraktet. Vi er derfor fornøyde med at vi fikk anledning til å utvide testperioden. På bakgrunn av erfaringene så langt er det ikke utenkelig at det kan bli installert en mer permanent løsning, mener Gerhardsen. Den største konkurrenten til NOAH holder til i Tyskland. Kundene kommer fra store deler av Norden, og flere er søppelforbrenningsanlegg: - Såkalt flyveaske fra forbrenningsmottak er en vesentlig del av avfallet vi tar hånd om, forteller Terje Kirkeng, miljøsjef hos NOAH. De første årene var det ikke fritt for at det var en smule skepsis til etableringen på Langøya, blant miljøvernorganisasjonene spesielt. Men i dag er tonen en helt annen. - Bellona har helt skiftet ståsted. Faktisk verdsettes nå både arbeidet vi gjør og måten det gjøres på, hevder Kirkeng. NOAH er imidlertid ikke lokalisert til Langøya for alltid. Når begge hulrommene er fylt, må man flytte til et nytt sted med egnede behandlingsog deponeringsmuligheter. Med dagens produksjonstempo vil det skje om 10-15 år. Anders Löfqvist fra Krüger Kaldnes t.v. og Michael André Gerhardsen fra NOAH, kan bare konstatere at doseringsforsøkene er som forventet – og som man har håpet på. Hegnasletta 11 NO-3217 Sandefjord, Norway Sentralbord: +47 91 60 80 00 | Fax + 47 33 48 50 01 e-post: [email protected] * www.krugerkaldnes.no Utgiver: Krüger Kaldnes Redaksjonskomité: Jan Henrik Knudsen, Flemming G. Wessman, Kathrine Dursett, Oddvar Kristoffersen, Vibeke Rasmussen side 4
© Copyright 2024