1. No category

Tekst & Foto
Håkon Sevheim
M/S ”Kaldnes” Ex Mosstrand
Bygget:
Byggeår:
Reder:
Skipstype:
Tonnasje:
Forlisdato:
Forlisårsak:
Kaldnes mekaniske
1940
Kriegsmarine
Fryseskip, provianttransport
3548 bruttotonn
29.01.1943
Torpedert av fly
Dybde:
Adkomst:
Værforhold:
Tilstand:
32-37meter
Kun båt
Kun pent vær
oppstykket
M/S KALDNES SISTE SEILAS
Torpedert av fly fra 489 newzealander squadron
Det er morgen 09.April.1940. På Kaldnes
mekaniske verft kommer arbeiderne på
jobb for å fortsette arbeidet med M/S
”Mosstrand”. Skipet er kontrahert av
Farsundsrederiet Mosvold. Mosstrand er
en dieseldrevet kjølebåt moderne for sin
tid. Bygget for fart, noe som skulle forsegle
dens skjebne. Lite aner verftsarbeiderne
hva som er i emning denne
Baugen er det mest intakte
skjebnesvangre dagen i Norges historie.
stedet på vraket
Tyskerne, i frykt for britenes invasjon av
Norge og stans av malmen fra Narvik,
setter operasjon ”Weserubung” i verk. I samtlige nøkkelhavner i Norge ligger tyske
lastefartøyer klare med bunkers og krigsmateriell til den kommende invasjonsstyrken.
Samtlige havner angripes på likt og tyskerne får fort fotfeste og tar over strategiske
punkter. De norske skipsverftene er intet unntak. Kaldnes mekaniske tas under tysk
kontroll og ”Mosstrand” overtas og settes
inn i tysk tjeneste som proviantskip. Skipet
benyttes som depotskip for proviant til den
tyske kriegsmarine og har få turer til
Tyskland for å laste proviant.
29.Januar.1943 er M/S ”Kaldnes” på vei til
Nordnorge fra Tyskland med forsyninger
bestående av frukt. Den lunefulle Jæren
skal passeres denne dagen og når Kaldnes
er på høyde med Feistein går flyalarmen.
Ikke akkuratt et ”Donald Duck” vrak,
Kaldnes som er et meget hurtiggående
men snarere dykk i historien
fartøy setter full maskin for å komme seg
under luftverndekningen til fortet på
Hellestø og seiler i fra eskorten.
Når skipet runder sørskot sør for
Rott kommer tre torpedoer fra
Newzealander skvadron 489 og
treffer akter for overbygget. Skipet
forlater overflaten på sekunder,
det er kun akterskipet som flyter
en kort periode. 14 mann får en
våt grav
.Det er lørdag 30.mai, 66 år etter
at Kaldnes møtte sin skjebne. På
lik linje med Newzealander 489
skvadron skal vi besøke Kaldnes,
men med fredeligere hensikter.
Algeoppblomstringen er på sitt
verste inne i fjordene så vi søker
vestover for å finne bedre sikt. Vi
har ikke besøkt Kaldnes tidligere
og runder spente staken på
Blink med dreggen på formasten som ligger like
ved baugen.
Sørskot med ekkoloddet for å finne vraket. Baugen som er hel gir tydelig utslag og dreggen
kastes. Det er med spenning vi synker nedover mot bunn, er sikten like elendig som i fjordene
og er det Kaldnes vi har funnet? Det er en åpenbaring for dykkere som møter oss når vi
nærmer oss dreggen. Vi treffer direkte på baugen av Kaldnes og sikten er av det bedre slaget.
Reservepropellen som har ligget på forskipet er diger. Vi svømmer akterover på skipet og det
er temmelig opphogd av havets herjinger. Det er åpent direkte mot havet her ute og havstrømmene er mildt sagt
uforutsigbare.
Dette medfører at skip som ligger her ofte er maltraktert på
kort tid, men detaljer ser vi nok av. På styrbord side er
skroget nokså helt og man kan se på linjene at dette skipet
var bygget for fart. Luker, leidere og alt er der i haugene og
når man kommer til midtskipet treffer man dieselmaskinene
som vitner om størrelsen på båten. I haugene her kommer vi
over sikringskap, rester av vasker etc som endrer inntrykket
fra skraphaug til fartøy. Desto lenger akterover vi kommer
destoe mer intakt blir fartøyet og nærmere hekken reiser
kjøletårn seg opp av vraket. Når vi passerer til der hvor
akterskipet burde være så kan vi se virkningene fra
torpedoene som traff. Metallet er vrengt og aksling sprengt
av, her er det steder man kan svømme inn, men det
Om man bruker øynene kan
anbefales ikke da skipet ikke direkte er i god stand lenger.
man se detaljer i skrothaugene
Bunntiden tikker og på vei forover ser vi lasteluker, master og
andre
detaljer før vi kommer til oppstigningslina. Det er da vi ser forskipet
som er veltet over på babord side. Forskipet er helt og ankerne ligger
enda i klyssene. Det blir noen runder før vi returnerer til bunnlina og
dekompresjonen som venter.
På folkemunne fikk Kaldnes navnet ”søteplebåten” og jærens
befolknings lange tradisjon med å leve av etterlatenskaper fra forliste
skip ble holdt i hevd også her. Det fløt epler og frukt i land i lange tider
etter forliset som lokalbefolkning på Rott fikk et gode av. Det hevdes at
frukt ble benyttet som dyrefor og at man flere steder på Rott den dag i
Reservepropell ved baugen, Denne er det
dag kan finne epletrær som stammer fra forliset. Kaldnes er til tross
dimensjoner over.
for sin nedbrutte tilstand et interressant dykkemål grunnet skipets
historie. Dybdene varierer fra 32-37 meter og vraket er relativt enkelt å
finne. Man skal være obs på sterke strømmer som oppstår meget fort på dette stedet og det må være tilnærmet stille vær
for at det skal være mulig å besøke Kaldnes. Akterskipet som fløt et minutt skal ligge i nærheten.