Det er enormt viktig at foreldrene beholder en anstendig tone mellom seg, mener Reidar Hjermann. – Barn senser mye, så man bør behandle sin ekspartner med respekt. Hvis konfliktnivået mellom foreldrene er høyt, blir det for barnet som å pendle mellom «to land», mener psykolog Toril Reitan. – Hvis barna er den eneste forbindelsen mellom disse to landene, blir det mange ansvarsfulle og tunge oppgaver på dem. Ekspertene er enige om at de minste ikke bør bo like mye i begge foreldrehjemmene. Psykolog Jørn Søvik forteller at det for barna kan oppleves som gjentagne brudd og kan gi en følelse av stadig å bli forlatt. – Det kan medføre utrygghet, søvnforstyrrelser, spisevansker og passivitet. I verste fall kan barns utvikling stagnere. Små barn under tre-fire år har begrenset hukommelse og tidsoppfatning, så en uke borte fra mor eller far oppfattes som veldig lang tid. Han er heller ikke sikker på om 50/50-fordelingen er det beste for de større barna. I likhet med mange andre etterlyser han mer forskning. – De fleste barn er robuste – dersom de ikke utsettes for omsorgssvikt og vedvarende foreldrekonflikt. Det siste er mer alvorlig enn mange tror, og er skadelig for barns utvikling og psykiske helse. Hvis foreldrekonflikten er stor, merker barna gjerne mer til den hvis de bor like mye hos begge. – Delt omsorg er et sosialt eksperiment som vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om, sier Jørn Søvik. Politisk uenighet Karita Bekkemellem ønsket i sin tid som barne- og likestillingsminister at delt bosted skulle bli obligatorisk i saker der foreldrene er uenige om omsorgen. Hun ble byttet ut med Manuela Ramin-Osmundsen, og fikk aldri avsluttet arbeidet med en mannsmelding som hun hadde satt i gang. Neste minister, Anniken Huitfeldt, hadde et helt annet syn på saken, og la frem i sitt forslag til ny barnelov at delt bosted ikke skulle etableres som normalen. – Vi bør ha en barnelov som gir like rettigheter til begge foreldrene med lik tid til barna, uttalte en svært skuffet Bekkemellem. – Hva som er rettferdig for foreldrene er ikke et relevant tema i vurderingen av barnets beste, sier dagens barne- og likestillingsminister, Audun Lysbakken. Han mener den nye barneloven, som kom 1. juli 2010 ivaretar hensynet til barnet godt nok. Barnas egne historier: HOS PAPPA: Hjemme hos pappa venter labradoren Kenya som har vært blindehund. Det første Tobias gjør når han kommer hjem til begge hjemmene sine er å sjekke om det er noe godt i kjøkkenskapet. Tobias legger fra seg sykkelen utenfor mammas gule hus, går inn på kjøkkenet og åpner kjøkkenskapet. – Det er det første jeg gjør når jeg kommer hjem. Både hos mamma og pappa. Sjekker hva jeg skal leve på den neste uken. Og om det er noen godsaker der. Foreldrene til Tobias, Kaia og Christel har lest gjennom sitatene fra sine respektive barn i denne reportasjen. Av THERESE RIDAR, HOS MAMMA: – Mamma sin hund, labradoren Amber, fulgte meg HANNE KREUTZ-HANSEN, JANNE MØLLER-HANSEN (foto) mellom hjemmene den første tiden etter skilsmissen. Det var veldig fint, og KARIN BEATE NØSTERUD (foto) sier Tobias Ward. 26 HELG Jente (25): «Jeg tror jeg valgte 50/50ordningen fordi jeg ikke ville skuffe noen». Kvinne (31): «Mine foreldre er skilt. Det er det beste de har gjort for meg». Gutt (17): «Jeg begynte å kjøre buss alene i to timer da jeg var 10 år». Gutt (26): «Vi barna ble brukt som kommunikasjonsmiddel». Kvinne: «Jeg husker den siste krangelen som om det var i går. Det var kasting av gjenstander og fryktelig krangel». Jente (18): «Mamma gråt en del. Det var vondt å se på». Jente (25): «Mamma fortalte meg om sin nye kjæreste før hun sa noe til pappa». Sitatene er hentet fra mailer sendt til VG Helgs journalister.
© Copyright 2024