Det er enormt viktig at
foreldrene beholder en anstendig tone mellom seg,
mener Reidar Hjermann.
– Barn senser mye, så
man bør behandle sin ekspartner med respekt.
Hvis konfliktnivået mellom foreldrene er høyt, blir
det for barnet som å pendle
mellom «to land», mener
psykolog Toril Reitan.
– Hvis barna er den eneste
forbindelsen mellom disse to
landene, blir det mange ansvarsfulle og tunge oppgaver
på dem.
Ekspertene er enige om
at de minste ikke bør bo
like mye i begge foreldrehjemmene.
Psykolog Jørn Søvik forteller at det for barna kan
oppleves som gjentagne
brudd og kan gi en følelse av
stadig å bli forlatt.
– Det kan medføre utrygghet, søvnforstyrrelser, spisevansker og passivitet. I verste
fall kan barns utvikling stagnere. Små barn under tre-fire
år har begrenset hukommelse
og tidsoppfatning, så en uke
borte fra mor eller far oppfattes som veldig lang tid.
Han er heller ikke sikker
på om 50/50-fordelingen er
det beste for de større barna.
I likhet med mange andre etterlyser han mer forskning.
– De fleste barn er robuste
– dersom de ikke utsettes for
omsorgssvikt og vedvarende
foreldrekonflikt. Det siste er
mer alvorlig enn mange tror,
og er skadelig for barns utvikling og psykiske helse.
Hvis foreldrekonflikten er
stor, merker barna gjerne mer
til den hvis de bor like mye
hos begge.
– Delt omsorg er et sosialt eksperiment som vi ikke
har tilstrekkelig kunnskap
om, sier Jørn Søvik.
Politisk
uenighet
Karita Bekkemellem ønsket i sin tid som barne- og
likestillingsminister at delt
bosted skulle bli obligatorisk i saker der foreldrene
er uenige om omsorgen.
Hun ble byttet ut med Manuela
Ramin-Osmundsen, og fikk aldri
avsluttet arbeidet med en mannsmelding som hun hadde satt i gang.
Neste minister, Anniken Huitfeldt,
hadde et helt annet syn på saken,
og la frem i sitt forslag til ny barnelov at delt bosted ikke skulle etableres som normalen.
– Vi bør ha en barnelov som gir
like rettigheter til begge foreldrene
med lik tid til barna, uttalte en svært
skuffet Bekkemellem.
– Hva som er rettferdig for foreldrene er ikke et relevant tema i
vurderingen av barnets beste, sier
dagens barne- og likestillingsminister, Audun Lysbakken.
Han mener den nye barneloven,
som kom 1. juli 2010 ivaretar hensynet til barnet godt nok.
Barnas egne
historier:
HOS PAPPA: Hjemme hos pappa venter labradoren Kenya som har vært
blindehund. Det første Tobias gjør når han kommer hjem til begge hjemmene sine er å sjekke om det er noe godt i kjøkkenskapet.
Tobias legger fra seg sykkelen utenfor mammas gule
hus, går inn på kjøkkenet og
åpner kjøkkenskapet.
– Det er det første jeg gjør
når jeg kommer hjem. Både
hos mamma og pappa. Sjekker hva jeg skal leve på den
neste uken.
Og om det er noen godsaker der.
Foreldrene til Tobias, Kaia og
Christel har lest gjennom
sitatene fra sine respektive
barn i denne reportasjen.
Av THERESE RIDAR,
HOS MAMMA: – Mamma sin hund, labradoren Amber, fulgte meg
HANNE KREUTZ-HANSEN,
JANNE MØLLER-HANSEN (foto) mellom hjemmene den første tiden etter skilsmissen. Det var veldig fint,
og KARIN BEATE NØSTERUD (foto) sier Tobias Ward.
26
HELG
Jente (25): «Jeg tror
jeg valgte 50/50ordningen fordi jeg
ikke ville skuffe
noen».
Kvinne (31): «Mine
foreldre er skilt. Det
er det beste de har
gjort for meg».
Gutt (17): «Jeg begynte å kjøre buss
alene i to timer da
jeg var 10 år».
Gutt (26): «Vi barna
ble brukt som kommunikasjonsmiddel».
Kvinne: «Jeg husker den siste krangelen som om det
var i går. Det var
kasting av gjenstander og fryktelig
krangel».
Jente (18): «Mamma
gråt en del. Det var
vondt å se på».
Jente (25): «Mamma
fortalte meg om sin
nye kjæreste før
hun sa noe til pappa».
Sitatene er hentet fra
mailer sendt til VG
Helgs journalister.