Årsplan 2014 – 2016 Endrestø barnehage SA

Årsplan 2014 – 2016
Endrestø barnehage SA
Kvernkallen 9, 4070 Randaberg
Tlf: 51 41 87 44
Side 1
Epost: [email protected]
En god start !
Kontakt informasjon ……………………………………………….
Side 3
Glade ansatte ……………………………………………………….
Side 4
Året som har gått………………………………………………….
Side 5
Vår visjon, En god start …………………………………………....
Side 6
Vårt verdi grunnlag……..…………………………………………..
Side 7
Vi .…………………………………………………………………………………...
Side 8
Samarbeid med hjemmet ………………………………………….
Side 9
Personal samarbeid og sambarbeidsparter …………..
Side 10
Rammeverk til årsplanen ………………………………………….
Side 11
Lov om barnehager, § 1 Formål …………………………
Side 12-14
Kvalitetsplan i Randaberg kommune, satsingsområder 2011 – 2015
Side 15
Pedagogisk grunnsyn ……………………………………………
Side 16
Pedagogisk dokumentasjon og vurdering………………………
Side 16-17
Bilder fra pedagogisk dokumentasjon og vurdering ………….
Side 18 - 19
Dokumentasjon og vurdering som vi har i barnehagen ………
Side 20
Barns medvirkning ……………………………………………….
Side 21 - 22
Barns medvirkning i praksis ……………………………………
Side 23
Den frie leken og læringsaspekter ………………………………….
Side 24
Å være størst i Barnas Hage …………………………………….
Side 25-26
Årshjulet …………………………………………………………..
Side 27
Praktisk informasjon …………………………………………….
Side 28-31
Fagområder i Rammeplanen …………………………………..
Side 32-38
Eier styret og Samarbeidsutvalget ………………………………
Side 39
Side 2
Kontakt informasjon
Endrestø barnehage SA
Kvernkallen 9
4070 Randaberg
Daglig leder Hilde Habbestad
Telefon kontor – 51 41 87 55
Mobil – 47 25 78 78
Mette Bruland, styrers stedfortreder - 51 41 87 55
Telefon nummer inn til avdelingene:
Småkrabbene – 926 62 868 – pedagogisk ledere:
Mia Andersson og Mette Bruland
Strandkrabbene – 926 64 583 – pedagogisk leder: Maren Finnestad
Trollkrabbene – 926 56 173 – pedagogisk ledere:
Epost til oss:
Epost kontor - [email protected]
Epost Småkrabbene – [email protected]
Epost Strandkrabbene – [email protected]
Epost Trollkrabbene – [email protected]
Vår hjemmeside:
Vår hjemmeside - www.endresto.no
Side 3
Kristin Helen Vistnes og
Solveig Askeland
Glade ansatte i Endrestø barnehage
Vi er en fin gjeng "hage arbeidere" som jobber i barnas hage.
Vi bruker dagene våres til å gjødsle våre små spirer, slik at de får vokse og gro
- i fred og ro til å bli sterke nok til å klare å ta vare på seg selv og andre.
Vi gjødsler dem med ros og annerkjennelse. Vi ser dem og ønsker å forstå dem. Vi tar et
skritt til siden - lærer av barna, sammen med barna og lærer barna - hvordan de selv kan
sørge for å ha det fint og sørge for at andre har det fint - i hagen vår.
De ansatte er:
Hilde – daglig leder
Mette – styrers stedfortreder og pedagogisk leder
Kristin Helen – pedagogisk leder
Janne – assistent
Siv – assistent
Fie – assistent
Svanhild – assistent
Eva – assistent
Mia – pedagogisk leder
Solveig – pedagogisk leder
Maren – pedagogisk leder
Anita – assistent
Grace - assistent
Linda – pedagog i permisjon
Mailen – pedagog i permisjon
Side 4
Året som har gått 2013 – 2014.
Vi startet barnehageåret med å ha helt nye grupper – aldersinndelte avdelinger.
Dette året har vi hatt inne flere barn under 3 år. Vi har hatt inne flere ansatte også for at vi
kunne drifte med god kvalitet på gruppene, for å klare å se hvert enkelt barn sine behov og
ivareta dem alle.
Våre 4 og 5 åringer ble samlet inne på en avdeling – der har de hatt det storartet!! Hage
arbeiderne har gjort en fantastisk jobb med gode planer og deling av gruppen. Det har vært
en ny erfaring å ta med seg videre.
Ungene har blitt sammensveiset, vennskap er skapt – de har fått med mange gode
opplevelser å ta med seg videre i livet.
Temaer som de har hatt gjennom året har vært vennskap og følelser – eventyr og
dramatisering – språk og språklek.
Våre 2 og 3 åringer ble samlet på en avdeling. Hage arbeiderene har skapt en solid og god
gruppe hvor ungene har det godt sammen som venner og sammen med gode voksne.
Prosjekter som de har hatt har vært Gul Lars og Indigo med alle regnbuens farger, Gullhår
og de tre bjørnene og is og snø i +7 grader (det blei i fryseboksen det!!)
Våre 1 og 2 åringer, våre minste – har bosatt seg og blomstret inne på Småkrabbene.
Hage arbeiderene har etablert en trygg og god gruppe, hvor det har vært stort rom for små
barns medvirkning og lek. Medvirkning i form av å få ha voksne rundt seg som ser de bitte
små øyeblikkene. Leken har vært i fokus med deltakende voksne.
De har vært med på kjekke prosjekter som fri luft og fysisk aktivitet med Mini Røris og
Bukkene Bruse i 7 måneder!! Tenk at små barn viser interesse for Bukkene Bruse så lenge!
Det er fordi de får ha fokustid når de selv vil.
Storgjødsleren vår gjødsler store som små ved å møte oss med et smil og oppmuntrende
ord.
Døren inn til kontoret er alltid åpen for både hage arbeidere og småplanter. Vi finner titt og
ofte små hender på tastaturet som vil hjelpe til med å styre butikken.
Hun viser seg ofte på avdelingene og har alltid et fang og en klem til de små.
Kos eller mos – da velger de fleste en kosemos!
Brukerundersøkelsen gav oss en flott score i år.
Vi er på 5,6 i snitt på spørsmålet om alt i alt – hvor fornøyde er foreldrene her. Vi er så glade
for å kunne gi dere et tilbud som dere er så fornøyde med. Det betyr mye for oss å vite
hvordan dere ser på barnehagen sitt tilbud totalt sett.
Tusen takk til alle dere som var med på undersøkelsen!
Side 5
Visjonen vår
En god start!
En god start på dagen – en god start på livet.
Vi gir og vi får.
En god start i livet kan være så mye, og veldig individuelt.
Men også en del er grunnleggende for alle små. Foreldre står for det meste, men vi som
jobber med barn vet at vi betyr noe for dem.
Vi vet at hvordan vi er sammen med dem og ovenfor dem, betyr enormt mye.
Vi tenker at barn som vokser opp i vår hage, har mulighet for å vokse opp med å:
Føle seg trygge i barnas hage
Ha gode venner og bli inkludert
Være en god venn og inkludere
Kjenne hagearbeiderne som omsorgsfulle mennesker,
som er der fordi de bryr seg om hele det lille mennesket – akkurat slik som de er.
Ha hagearbeidere som kjenner dem fra de starter som små spirer,
til de slutter – da som rake og sterke barn som vet å ta vare på seg selv og andre.
Naturen gir oss et gratis rom til å utfolde oss i og møte fysiske utfordringer uansett alder!
Foreldre skal kjenne at barna deres har det trygt,
at de er omgitt av voksne som vil dem vel og som er i stand til å ta seg av dem ved å
tilrettelegge for allsidig lek og sosial læring.
Side 6
Vårt verdi grunnlag
Vi gir barna en god start på
dagen og på livet.
TRYGGHET
må ligge til grunn for all trivsel og læring. Barnet må ha stabile voksne som over tid
lærer barnet å kjenne og gir barnet støtte i hverdagen.
OMSORG
ha et fang, en armkrok, noen å snakke sammen med. Vite at det alltid er noen som ser
deg som den du er, og er glad i deg.
TID
ta oss tid til å se og lytte. Gode samtaler og fine stunder sammen.
Hva kan barn lære oss?
LEK
en egenverdi og grunnlag for all læring og utvikling. Sosialt og kunnskapsmessig.
RESPEKT
Møte et barn for den det er og for dets bakgrunn.
RETTLEDE
barnet i hva som er rett og galt.
MOTIVERE
undre oss sammen med barn, oppmuntre dem til og utforske med sin nysgjerrighet.
Være gode ROLLEMODELLER for barna.
Hvordan vi oppfører oss, hvordan vi snakker om, til og med andre.
En ring av gull, en riktig stor en
Med plass til alle hender
Der ingen er størst, der ingen er minst
Der ingen er først, der ingen er sist
Vi holder fast så alle kjenner
At ringen er smidd av gode venner
Side 7
VI
hagearbeidere, har vært tilstede og hørt på hva barna har å fortelle.
Vi har støttet dem i deres hverdag med å fortelle dem hvor fantastiske de er i alt de gjør.
Vi har tørt å ta imot og vært åpne for hva de har å si.
Vi vet – at vi som er sammen med barn - setter spor.
Vi har kjent etter hvor viktige vi er.
Vi har gitt dem røtter …… og vinger…… sommerfugl vinger…..
I vår hage – barnas hage, får de lov til å være hos oss og spire og gro.
Vi – sammen med foreldrene, danner grunnmuren i livet deres.
Hva det skal bestå av, det er det foreldrene som velger- vi som velger.
Det er viktig å huske at vi lever i ulike tidsaspekt - voksne og barn. Det er ikke alltid det
trenger å haste slik – det er viktig å ta seg tid. Å se barnet – lytte og lære.
Barns læring skjer veldig ulikt og til ulike tider.
Læring for barnet er følelser, stemning og lukter.
Når vi blir gamle er det barndommen som sitter igjen som det aller siste.
Hva husker du selv fra din egen barndom? Hva er det som sitter igjen som gode minner?
Vi vet at å gi våre barn gode minner, er det aller mest dyrebare vi kan gi dem i livet –
i barndommen.
Stemningsbilder sitter igjen i et menneske, ikke målbar kunnskap.
Tillit må til for at et menneskebarn skal vokse.
Pedagogisk dokumentasjon brukes for å synliggjøre de små betydningsfulle
læringssituasjonene som vi har overalt, rundt ungene. Hva lærer et barn, men og – hva lærte
vi av det som barnet lærte… ?
Vi vektlegger mer bilder enn tekst, da vi ser det er stort rom for tolking i hvordan man
opplever dokumentasjon, hva man lærer, hva man ser.
Vi fungerer godt sammen og har det veldig fint sammen. Dette er enormt viktig og vi
verdsetter det vi har sammen, høyt!
Skal vi gjødsle våre små spirer i hagen vår, må vi gi av oss sjøl på alle måter.
Derfor er det også så viktig at vi tar vare på hverandre, og det er vi gode på!
Side 8
Samarbeid med hjemmet.
Ved oppstart i barnehagen.
Vi trenger å hente inn informasjon om og rundt deres barn. Da har vi en» bli kjent»
samtale med dere før / rett etter dere har begynt hos oss. Den daglige kontakten med dere,
er viktig for oss. Vi må vite om det er noe spesielt som skjer rundt barnet slik at vi i
samarbeid med dere, kan ivareta barnet når det er hos oss. Vi ønsker en dialog som er basert
på gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver rundt barnet.
Foreldresamtaler.
Det har vi for de nye familiene når de starter opp hos oss. For barn som vi har i
barnehagen fra tidligere år, vil dere få en samtale i løpet av året. Når dette skjer, vil
avhenge fra avdeling til avdeling, det er ut fra når pedagogisk leder har kapasitet, når det
er behov. Dersom dere ønsker å ha samtale med pedagogisk leder før denne tid, tar dere
kontakt og avtaler.
Informasjons kanaler.
De uformelle samtalene i garderoben, eller de formelle i form av et møte.
Generell informasjon gis via dagrapporter i garderoben, e-post og hjemmeside.
Invitasjon til foreldre.
FN kafé`, Luciafrokost, påskefrokost, teater og grillfest og avslutting med skolegruppa,
med rose seremoni. Vi har samarbeidsutvalg og foreldremøter hvor foreldre gis
anledning til medinnflytelse.
Henting og levering.
Vi ønsker hvert enkelt barn og foreldre velkommen hver dag og viser at vi er glade for å
se dem. Vi tar imot praktisk informasjon fra foreldre. Det er viktig for oss at vi får sagt
takk for i dag til dere og fått gitt dere nødvendig informasjon rundt barnet før dere
forlater barnehagen hver dag. Vi har fokustid på dere og barnet i disse situasjonene.
Barnet skal oppleve at det er det som er i fokus ved levering og henting. Derfor ber vi
foreldre legge vekk viktige mobilsamtaler til etter barnet er hentet.
Tras skjema.
Det er tidlig registrering av språkutvikling. Kartleggingsskjemaet gir oss en bedre
bevissthet på hvilke områder barnet trenger mer stimulans innen språkutvikling,
forståelse, oppmerksomhet og samspill. Kartleggingsskjemaet brukes på alle
foreldresamtaler, hvor vi ønsker innspill fra dere for å kunne få et mest mulig reelt
bilde av barnet.
Vi begynner registreringen fra 3 år og opp til skolestart.
Videreføring av Tidlig Innsats
Administrasjonen vil legge inn sak til politisk behandling om de erfaringer som over de
siste 4 årene er gjort gjennom prosjekt «Tidlig Innsats». Vi håper på et vedtak, hvor
Tidlig innsats vil bli en del av barnehagenes driftsform.
Randaberg kommune jobber frem mot et samarbeid i løpet av 2015, med Pål Roland fra
Senter for adferdsforskning, med fokus på tema «Være sammen».
Side 9
Brukerundersøkelse.
Det skjer nå annen hvert barnehageår, på våren. Neste brukerundersøkelse kommer
våren 2016.
For barnets beste.
Barnehage og foreldre skal gi hverandre nødvendig informasjon om barnet.
Vi har opplysningsplikt i forhold til å orientere foreldre om alle sider ved deres barn.
Vi har meldeplikt til barnevern, ved bekymring for barnet. I de tilfeller hvor vi ser at vi
kan informere dere om vår bekymring på forhånd, gjør vi dette. I tilfeller hvor
bekymring rundt alvorlig omsorgssvikt foreligger, informeres dere ikke før innmelding
skjer.
Personal samarbeid og samarbeidsparter:
Et godt personalsamarbeid gir gode rammer for de familier som er knyttet til Endrestø
barnehage.
Utfordringer og faglig utvikling gir inspirasjon og gleder i arbeidet.
Vi jobber for å ha en åpen dialog og godt samarbeid mellom avdelingene og kontor, slik at vi
kan dra nytte av hverandres kompetanse og ressurser.
Humor og glede viser igjen på huset når vi alle har det bra.
Vi ser muligheter og ikke begrensninger, i et fellesskap, hvor miljøet er fint.
Vi har et tett samarbeid mellom de ulike samarbeidsinstanser i kommunen som PPT,
fysio/ergoterapeut, helsestasjon og barnevern.
Vi har et tett og godt samarbeid med PBL (Private barnehagers Landsforbund).
Vi har et godt og lærerikt samarbeid med administrasjonen i kommunen.
Side 10
Rammeverk til Årsplanen:
Lov om barnehager
Rammeplan for barnehager
Kvalitetsplan til Randaberg kommune 2011 – 2015.
“Barnehagen skal I samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og
fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende
verdier I kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på
åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk I ulike
religioner og livssyn og som er forankret I menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv,
hverandre og naturen. Barna skal få utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett
til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal
bidra til trivsel og glede I lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og
vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering. ”
( Barnehageloven § 1 Formål)
Årsplanen har flere funksjoner
-
Et verktøy for personalet til å styre virksomheten I en bevisst og uttalt retning.
- Utgangspunkt for foreldre til å påvirke innholdet I barnehagen.
- Grunnlag for kommunalt tilsyn med barnehagen.
Informasjon om det pedagogiske arbeidet som barnehagen driver til eier, foreldre,
politikere, kommune, barnehagen sine samarbeidspartnere og andre interesserte.
Årsplanen sin pedagogiske orientering
Videre er nå Årsplanen sin pedagogiske orientering, hvor vi går nærmere inn på mål og
metoder for arbeidet ut fra Lov om Barnehager, Rammeplanen og Kvalitetsplanen.
Side 11
Lov om barnehager § 1, Formål - sikre gode vilkår.
«Barnehagen skal I samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.»
I omsorg ligger det å ha trygge voksne som er tydelige og tilstede i alle situasjoner for
barna. I dette ligger det og et ønske fra oss om et godt foreldresamarbeid.
Samarbeidet med hjemmet ønsker vi skal preges av åpenhet, god kommunikasjon,
gjensidig respekt og forståelse. Den daglige samtalen ved levering og henting,
foreldresamtaler og andre felles arrangement er viktige øyeblikk for å utveksle erfaringer og
råd. Gjennom Samarbeidsutvalget, general forsamling og gjennom brukerundersøkelsen har
barnehagen og foreldre rom for samarbeid, slik at vi kan være sammen om omsorgen for
barnet.
Leken har sin egenverdi. Personalet skal hjelpe til i leken, være i leken, støtte opp under
leken og legge til rette for ulike uttrykksformer i lek. Personalet skal være tilgjengelige for
barna, ved å inspirere barna i leken deres. Leken er alltid lystbetont for et barn. Den gir
orden og spenning og er en forberedelse til voksen alder. Lek gir glede. Leken gir barnet
ferdigheter som å opprette og holde på vennskap, løse konflikter, samarbeide og være i
samspill. Gjennom leken knyttes vennskap. Lek og læring foregår ute og inne, i
samlingsstunder og i tilrettelagte aktiviteter og prosjekter.
Fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barna møtes av voksne
som jobber ut fra vårt verdigrunnlag. Anerkjennelse av barndommens egenverdi skal ikke
undervurderes. Hverdagen i barnehagen består av voksne og barn – barn og barn, som
samspiller gjennom omsorg, lek og gjensidig kommunikasjon.
DANNING - Barn blir anerkjent for den de er og får hjelp til å gjøre valg som er
omsorgsfulle og etisk rette. Det viktigste er å lære å ta vare på seg selv og andre. Det betyr å
være inkluderende, vente på tur, hjelpe hverandre, lytte til hverandre, prøve å forstå
hverandre, lære sammen og av hverandre. Hva gjorde jeg nå og hvordan ble det tatt imot av
andre rundt meg. Kunne jeg lære noe av hva som skjedde. Kan jeg lære andre. Jeg må lære å
være meg selv på min måte og kunne være i stand til å rette på noe for å lære og utvikle
meg.
”Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere
over egne handlinger og væremåter.”
“Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og
mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette.
(Rammeplanen s. 15)
Side 12
«Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier I kristen og humanistisk arv og tradisjon,
slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse,
likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk I ulike religioner og livssyn og som er
forankret I menneskerettighetene.»
Vi lever i et flerkulturelt samfunn, der mangfoldet er rikt. Barnehagen skal støtte barn
ut fra deres kulturelle og individuelle forutsetninger. Personalet skal møte alle barn med
respekt for sin religion. Vi skal ha markeringer rundt annen kultur og religion gjennom
samarbeid med hjemmet. Vi bruker tid på norsk språk og bilde kort, flagg, sanger,
matopplevelser og fortellinger. Vi legger vekt på tette foreldresamtaler og på at barnet får
med seg mye av det som den forbinder med sin identitet.
«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang»
Barndom er blant annet samspill i lek, fantasi, nysgjerrighet og engasjement. Personalet
skal svare på undrende spørsmål eller hjelpe med å finne frem et svar. Barn og voksne kan
sitte sammen og filosofere og bruke nettsider aktivt for å komme frem til svar. Barnas
læringsarenaer er over alt hvor de søker opplevelser og gjør egne erfaringer. Gjennom
prosjekter gir vi rom for mange ulike opplevelser, hvor det i stor grad er barna selv som
får velge hvor aktive de ønsker å være på ulike arenaer. Barn lærer veldig ulikt og til ulike
tider.
«De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen»
Dette er det viktigste i hele Rammeplanen. Vi lærer barn å ta vare på seg selv og på andre
ved å vise omsorg og gi dem anerkjennelse i det miljøet som de lever i.
Hva er det som må til for at et barn skal stå sterkt i livet? Det er å ha blitt sett….
Er du blitt sett, tar du hensyn til andre, inkluderer andre, tar vare på deg selv og andre,
hjelper deg selv og andre.
Vi lærer barn å ta vare på naturen gjennom kildesortering, turer i nærmiljøet og miljø
prosjekter.
Men vi lærer også at vi selv er en del av naturen, som vi må ta vare på og gjødsle.
«Barna skal få utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.»
Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter kommer til uttrykk i vårt progresjons arbeid i
forhold til Rammeplanens fagområder, side 30-36.
Side 13
«De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.»
Det må ligge til grunn tid for gode samtaler og det må være bygget opp gode
relasjoner mellom barnet og den voksne. Barn skal ha innflytelse på sin egen hverdag.
Barn skal oppleve at de blir sett og hørt og at det de mener har en betydning i deres
hverdag. Barns medvirkning er avhengig av de voksnes syn på barnet. Medvirkning
krever tilstedeværelse, kunnskap, balansegang mellom å være ansvarlig voksen og å
tørre å slippe kontroll. Det krever ydmykhet fra den voksne. Personalet må fange opp
barns uttrykksformer.
Barna er delaktige i mange gjøremål i hverdagen. Barn må få en forklaring dersom de har
ønsker på ting de vil gjøre som vi må si nei til.
«Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den
skal bidra til trivsel og glede I lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap
og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering. ”
Barnehage skal være et trygt sted for alle, hvor de føler samhold, glede og humor og
hvor de opplever at de mestrer og får nye utfordringer.
Uavhengig av kulturelle forskjeller og bakgrunn, ønsker vi at barnehagen skal være et sted
for barn og foreldre hvor de føler de blir anerkjent og respektert via åpenhet, god
kommunikasjon og godt samarbeid.
Vi skal tilrettelegge for at lek og læring skjer slik at barn i alle aldrer kan delta på sin
måte, ut fra egen interesse.
Vi møter barnet der det er og ser på barnet som et unikt lite menneske som vi er der for, å
støtte på veien, i barndommen.
Side 14
Kvalitetsplan Randaberg kommune – Satsingsområder 2011 - 2015.
Randaberg kommune sin kvalitetsplan er for årene 2011 – 2015. Denne er vedtatt i
hovedutvalg for oppvekst og levekår. Alle barnehagene har tilsluttet seg fokusområdene og
gjort dem til sine satsingsområder. Planen bygger på sentrale og lokale føringer og forhold.
Med bakgrunn i sentrale føringer i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og
St.meld.nr. 41 (2008 – 2009); «Kvalitet i barnehagen».
Kvalitetsplanen sine fokusområder er :
Språk og språk stimulering
Kropp, bevegelse og helse
Antall, rom og form
Pedagogisk dokumentasjon og vurdering
Sosial kompetanse
Satsingsområder 2014 – 2015 ut fra Kvalitetsplanen.
Pedagogisk dokumentasjon av barns lærings prosesser– vi viderefører den dokumentasjon
og tekst skapning som er igangsatt ved å bruke digitale verktøy, til å synliggjøre små læreprosesser
hos barn. Det handler ikke om å dokumentere mye om gangen, men heller å få belyst de få
sekundene hvor et lite barn opplever at det mestrer å klatre over noe som har vært et hinder. Barns
læreprosesser gir oss som personal innsikt i hvordan vi bør tenke rundt disse læreprosessene. Vi ser
at gjennom å dokumentere dette, får vi en mulighet til å reflektere over hva som foregår. Vi setter
ord på barnets opplevelse i læringen og lærer selv noe nytt av barnet eller om barnet ved å gå inn å
dokumentere og tolke videre den opplevelsen vi har hatt. Det er spennende. Ting blir satt i nytt lys
og vi utvikler oss som pedagoger. Pedagogisk dokumentasjon gir stort rom for ulik tolking og læring,
alt etter hvem man er, hvilke erfaringer og kunnskap man innehar.
Prosjekter – vi kommer til å videreføre de gode erfaringer vi har fått med å ikke tids avgrense
våre prosjekter. Det vil være rom for at tiden skal kunne bringe inn nye element og ideer til våre
prosjekt. Barna er her en stor bidragsyter – vi vet ikke i hvilken retning prosjektet går når vi starter.
Derfor blir det så viktig å se hva barna kommer med – reflektere og snakke om det i personalgruppa
og videre gå tilbake til barna og spørre dem om de ønsker at prosjektet skal gå videre med ulike
innspill som kommer fra oss, etter vi har vurdert hva barna har kommet med.
Vurdering – dokumentasjon ved hjelp av digitale verktøy, observasjoner og gjenfortellinger bidrar
til at vi får et godt utgangspunkt for diskusjon og refleksjon rundt hvordan barnehagen fremstår
som læringsmiljø og hvordan vi fremstår som voksenmodeller utfra vårt verdigrunnlag. Dette er
viktige arbeidsmetoder for vår egen læring og utvikling som vi viderefører inn i dette barnehageåret.
Side 15
Pedagogisk grunnsyn.
Vårt syn på læring og utvikling:
LEK
Vi ser på
barnet som
en ressurs.
Barn er
kompetente
og forskende.
Sanser
Se og lytte
Utforskende
barn trenger
medforskende
voksne
Fantasi
Observasjon i
prosjekter
Tid til gode
samtaler
Det er ikke vi som
lever i barneverden.
Vi kan ikke alt. Vi
må sammen gjøre
nye erfaringer og
finne nye veier.
Mange
uttrykks
muligheter
Humor
Barns
medvirkning
Gode holdninger og
en bevissthet om
hvorfor vi jobber her
Pedagogisk dokumentasjon og vurdering
Pedagogisk dokumentasjon brukes som et verktøy hele tiden for å fange opp hva
barn er opptatt av. Hva de lærer og hvordan de lærer- videre også, hva lærer vi som
voksne.
Dokumentasjon er til for barna, for de voksne og for foreldre eller andre til videre
læring, utveksling av erfaringer med å bruke pedagogisk dokumentasjon.
Vårt mål med å dokumentere er bedre å forstå og lære barna å kjenne. Vi ønsker å vise
frem prosessen i et arbeid, i barns læring – i vår læring om barnet, og ikke bare et ferdig
resultat. Resultatet sier ingenting om hvilke spørsmål barnet har stilt seg, hvordan det
har tenkt og hvordan det vil løse utfordringer underveis. Heller ikke om vår undring og
læring underveis
Side 16
Pedagogisk dokumentasjon består av:
1- OBSERVASJON – se barnet. Hva gjør det?
2- DOKUMENTASJON – velg ut arbeidsmateriell
3- REFLEKSJON – tolke og analysere arbeidsmateriellet. HVA gjør barnet – ikke hva det
ikke kan.
Observere og dokumentere. Barn vokser når de ser at deres arbeid blir hengt opp, de blir
stolte av det som blir synliggjort. De anerkjennes.
Hva gjør vi når vi jobber med pedagogisk dokumentasjon og vurdering?
Vi løfter arbeidet frem
Vi gir barna en røst
Kunnskap og kultur skapes
Side 17
Bilder fra pedagogisk dokumentasjon og vurdering:
Det er 7.30 om morgningen og dukkene har
fått bleier på dagen før. Pedagogen sier « vi
må skifte bleier på babyene». Da vil Peder at
Lise skal finne vann og klut, og det gjør de.
Peder og Sarah steller dukkene. De sitter på
hver sin side, opptatt av hva de skal gjøre
oppi stampen. Vann og klut… Vann og klut…
De sier ingen ting til hverandre, men Sarah er
dypt konsentrert og Peder mumler litt inni
seg. Fokus er babyene, vann og klut. Sånn
sitter de i 5 minutter, så er de ferdige.
Hva skjedde her? Vi ser at vi har en fin stund,
et felles skap og en lærings arena. De er
sammen, selv om de ikke snakker sammen –
det er vannet og kluten som er det viktigste.
Sansene brukes – det er tid og rom. Lise sitter
og observerer litt på avstand. Peder og Sarah
tar inn øyeblikket!
Kan det være de tre bukkene bruse som sitter
oppå brua, så blide og fornøyde? Og kan det
være trollet som ligger under brua, så smilende
og blid…..? 
Side 18
En dag nede på stranden – skolegruppa er sammen på tur. Med seg har de studenter fra
Universitetet.
De lager krabbeteiner med flasker og tau – nå skal det fanges krabber! De finner skjell i fjæra –
albueskjell med mat inni! Kuskjell som knuses med stein.
Æsj! …. Men alle er med og knuser og legger krabbematen oppi teinene sine 
Når krabbeteinene legges ned i vannet, så flyter de opp – og oppe i vannskorpen er ikke der
hvor krabbene holder til… Hva gjør vi da?
Jo – vi finner steiner som passer å legge oppå teinene for å holde dem nede på bunnen.
Krabbefangst? Det ble det ikke, men ungene lærte hvordan lage teiner og finne mat.
Bedre lykke neste gang 
Vi hadde utforskende og nysgjerrige barn og alle var med. Barna fikk den tiden som de trengte,
mens maten ble laget. Hjemmelaget tomatsuppe på stubbe og wok panne med nye smaker.
Vi lærte at barna hadde en fantastisk dag sammen på strand, hvor det var vanvittige gledes
ansikter å se – de sa mer enn ord 
Side 19
Dokumentasjon og vurdering
som vi har i barnehagen er:
Mattemeisen, Mattekisten og Mattepermene – materiell som stimulerer til lek med
matematikk.
Snakkepakken og Snakkekisten – en basispakke med språkstimulerende materiell som
kan styrke barns språk, begrep og forståelse.
Mini Røris – danseprogram for barn.
Kartleggings skjema – Tras
Evalueringsskjema – Bruker undersøkelse
Billedalbumer – alle barn får dette laget i løpet av sine år i barnehagen.
Daglige lister - for beskjeder til og fra hjemmet
Månedsposter – hver avdeling lager plan for den enkelte måned. Denne henges opp i
garderoben og på hjemmesiden vår.
Plan for skolegruppa – vi lager ½ års plan for skolegruppa som foreldre får i posthyllen
sin og ellers ligger disse ½ års planene på hjemmesiden.
Bilder – brukes daglig i garderobene – dagen i dag.
Praksis fortellinger og observasjoner – danner grunnlag for veiledning, for samtaler
mellom voksne som handler om hverdagen.
Disse gir oss utgangspunkt for refleksjon over egen praksis.
Vurderingsarbeidet foregår kontinuerlig i form av faste skjema, på den formelle og
uformelle læringen.
Side 20
Personal møter, veiledningstid, medarbeider samtaler, planleggingsdager og
avdelingsmøter brukes til kontinuerlig evaluering og refleksjon over gjennomført arbeid,
over innsats og over holdninger, over vekst og utvikling.
Samarbeidsutvalget er med og godkjenner årsplanen. Brukerundersøkelsen vurderes i
Samarbeidsutvalg og eierstyre.
Barns medvirkning
Medvirkning er eget bidrag som byr på en endring.
Trivsel og medvirkning gjør at barn føler de har en mulighet for innflytelse på egen
hverdag.
Barn har rett på å få egne erfaringer, meninger og opplevelser.
Fantasi er å se muligheter vi ennå ikke har prøvd.
Hva er viktig for barn å bli hørt på? Det, vil avhenge av det enkelte barn det. Vi som jobber
med barn, skal møte hvert enkelt barn på dette – hva er viktig for barnet å bli hørt på?
En del av et fellesskap er å bli tatt hensyn til – bli sett – bli forstått.
Kunne ta hensyn til andre – kunne se andre og forstå andre.
Dette er grunnleggende for vår utvikling og bygges i tidlig barndom.
Den gode barndom.
Hva er trivsel for barn?
Trivsel er en indre tilstand hvor du kjenner glede, du er fornøyd, det er harmoni inni deg.
Hva påvirker trivselen hos barn?
Det psykososiale miljøet som de er en del av. Relasjoner mellom barn, mellom barn og
voksne.
Vennskap og lek.
Trivselen bygger på en trygghet i omgivelsene, at omgivelsene gir deg utordringer og at du
opplever å mestre.
Det fysiske miljøet påvirker din trivsel.
Er det trygt? Er det utfordrende? Er det fleksibelt og variert?
Side 21
Trivsel påvirkes av tid – rytme – strukturer og organisering.
«Frøet lå i jorda svart, trengte lys og varme.
Jeg vil opp i dagen snart, strekke mine arme.
Sola hørte frøets ord, sendte varme under jord.
Spiren uti hagen, fikk se lyse dagen.»
Vi skal velge å prioritere hva vi mener er viktig i en hektisk hverdag fylt med krav, mål og
forventinger.
Men hvem velger vi for? Og på bakgrunn av hva er det vi velger? Hva er det viktigste for
hvem? Hva velger vi å prioritere?
Kvalitet er når barn opplever at de blir sett og hørt og at det de mener og vil, har en
betydning i deres hverdag.
Barns medvirkning er avhengig av de voksnes syn på barnet. Vi har tro på at det er rett å ta
utgangspunkt i det som barna ønsker.
Hva velger barna å prioritere…….
Side 22
Barns medvirkning i praksis:
Delaktige barn i mange gjøremål i hverdagen. Borddekking, samlinger, barnemøter,
samtaler, uteaktiviteter og inne aktiviteter. Ikke minst i lekens verden, hvor barn gjennom
lek medvirker i aller høysete grad. Barn som ikke medvirker i lek må vi hjelpe til å klare å
forstå lekens sosiale koder – gleder og utfordringer.
Mestre – gjøre nye ting på sin egen måte og i sitt eget tempo. I lek og andre aktiviteter.
Hage arbeidere som har fokus.
Hvordan voksnes tilstedeværelse i barndommen er, oppfattes hos barn og har mye å si for
hvordan barn skaper relasjoner med oss. Voksnes holdninger har også mye å si for hvordan
barn skaper relasjoner til andre barn.
Peder storkoser seg på kjøkkenet sammen med Lise. Få lov til å hjelpe med matlagingen… vann,
salt og pasta i gryten, steke kjøttdeig og vips så er maten klar
Side 23
Den frie leken og læringsaspektet:
I rammeplan for barnehagen står det om leken:
I et leke felleskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få
venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med
hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse.
Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en
viktig side ved barnekulturen. Leken er en grunnleggende livs -og læringsform som barn
kan uttrykke seg igjennom.
Hvordan legger vi til rette for leken og for læringen gjennom lek:
Voksen rollen er sentral – fokus på respekt for leken og interesse fra voksne inn i leken
Bevisstheten blant de voksne på å observere hvordan læring skjer gjennom leken
Lekene er tilgjengelige for barna og lekemateriell tilføres som nye momenter
Fokustid på lek – sette av tid, sted og rom for leken
Aktive og deltakende voksne
Det er de voksnes ansvar å hjelpe barn som ikke kommer inn i leken
Hva bør voksne kunne om leken og læringsaspektet:
Hva er viktigst – å lage en vaffelrøre eller å være sammen med barna i leken….
Leken er en sentral del av barns liv – av den gode barndommen.
Hvor ofte er det nødvendig å ha ryddetid?
Hvordan er best å avslutte en lek når det er praktiske gjøremål eller rutiner som skal
gjennomføres i hverdagen?
Barnehagens kultur for hvordan tenke og se på leken
er avgjørende for om barn får opplevelsen av og minnene etter
en god barndom.
Side 24
Å være størst i Barnas Hage
Det siste året i barnehagen er spesielt og viktig for barna. Det er en del ting som er tradisjon og som
de har sett at kull før dem får være med på… nå er det deres tur!
Skolegruppa har onsdag som sin faste dag.
Fokusområder det siste året i barnehagen er:
Fellesskapet i skolegruppa.
Glede og vennskap.
Lære å kjenne hverandre godt frem mot
skolestart.
Det skaper en trygghet og et samhold blant
barna.
Vi øver på å bli selvstendige med tanke på
hva som møter oss på skolen.
Pakker egen sekk, øver på toalettbesøk
inne og ute i skogen.
Øver på knytting av sko.
Å gå på turer med andre enn bestevennen.
Lære seg selv og andre og kjenne.
Tørre å prøve nye ting som og kan være
litt vanskelige i begynnelsen.
Besøke skolens uteområde som vi skal
begynne på.
Vi snakker mye om skolen.
Vi får oppholde oss på uteområdet og treffe
elever i friminuttet.
Overnatting i barnehagen i mai når vi er
rosarusser.
Avsluttings seremoni før overnattingen
Tradisjonen tro, så overnatter vi i
barnehagen med rose seremoni før
overnattingen begynner og utdeling av rosa
luer.
Voksne er våkenvakter hele natten. Vi
baker rundstykker til de som kommer
neste dag.
Å leke skole er gøy og det gir barna en
liten forsmak på at de må sitte i ro og høre
etter når det blir gitt beskjeder.
Dette leker vi mest på siste ½ del av året.
Skoleforberedende oppgaver;
øve på bokstaver og tall/ mengde, skrive
navnet vårt, lytte til boklesing,
gjenfortelle, øve på korte beskjeder, ha
oppgaveark. Tekst skapning.
Trafikkopplæring og trafikksikkerhet.
Foreldremøte i januar
Foreldresamtaler i mars
Side 25
Vi går gjennom informasjon fra skolen og
hva skolestarteren bør øve på.
Vi fyller ut et skjema som med foreldres
samtykke, sendes til skolen. Skolen bruker
opplysningene til å bli litt kjent med det
enkelte barnet før de kommer til skolen.
Turer
Tur til Dalsnuten i april / mai.
Skøyting i Ishallen
Det utarbeides 1/2 års planer som leveres ut til foreldrene og legges ut på hjemmesiden.
Skolestarterne og foreldrene får komme med egne ønsker for sin skolegruppe og dens
innhold.
Hvert barn skal forberedes ut fra hvem de er.
Side 26
Juli
August
Ferie måned. Egen plan
Juni
Nytt
Bli kjent med nye
Barn.
Tilvenning.
Idrettsdag
September
Kampanje mot mobbing
Avslutningsfest for
de som slutter
FNs barnekonvensjon
Mai
Oktober
24.oktoberFN kafé, vårt fadderbarn og
Til Solsikkeaksjonen
Prosjekt: Teater
VENNSKAP
Frist for ferie
lapper 1. april
April
Påskeaktiviteter
Påskefrokost 27.
mars
Besøk av presten
Mars
Juleforberedelser:
Kakebaking
Julegaver
Samenes
- Luciafrokost 12.desember November
dag 06.02
- Nissefest 17.desember
6. februar
- Fritidsgården - juletur
Tema
- Julegudstjeneste
Som blir til
- Lysfest
prosjekt
Brannvern
uke- 8
Desember
Karneval
13.februar
Februar
Side 27
Januar
Praktisk informasjon.
Åpningstider
07.15 – 16.30, hele året.
Åpningstider 3 uker om sommeren er fra 08.00 – 16.00. Dette kommer det informasjon om
tidlig ut til dere.
Stengt nyttårs aften, julaften og onsdag før skjærtorsdag.
Mat
Barna har med matpakke til frokost.
En matpakke som barnet starter dagen sin på skal ikke inneholde søte frokost
alternativer som kjekt, pannekaker, sjoko kuler. Vi ønsker at dere er med og gir barna en
god start på dagen med en matpakke som inneholder grovest mulig brød, godt pålegg
som leverpostei, ost, fisk. Det er fint å starte dagen med frukt og grønnsaker.
Matpakken skal gi barna et måltid basert på rike og vedvarende næringsstoffer frem til
lunsj, kl. 11.30.
Vi ønsker ikke medbrakt saft på flasker eller juice. Vi serverer melk eller vann til
frokosten her kl. 08.30.
Barnehagen serverer lunsj hver dag, 2 ganger i uken serveres varmmat.
De varme måltidene som er sammensatt av gode råvarer og meny utarbeides.
Måltider serveres:
Frokost 08.30
Lunsj 11.15 og 11.30
Ettermiddagsmåltid 14.15
Bursdagsfeiring:
Barna får velge et lunsj måltid og får være med og lage maten og dekke bordet.
Bursdagsbarnet får egen samling og får velge seg krone og kappe på dagen sin.
Utstyr og klær
Vær nøye med å følge opp hva barnet måtte trenge av utstyr i kurven sin.
En god regel er at det som dere tar med hjem av vått og skittent tøy, må dere erstatte
dagen etter med tilsvarende tøy.
SJEKK OM REGNTØY OG DRESSER ER TØRT!
Dere får beskjed om når dere må fylle på med bleier.
Hver fredag må dere ta yttertøy med hjem, da blir garderobene vasket på vegger, lister og
i hyller.
MERK ALT TØY OG ANDRE EIENDELER!
Side 28
Uken vår
Dag /
Avdeling
Småkrabbene
Trollkrabbene
Strandkrabbene
MANDAG
Tur
Tur
Tur
TIRSDAG
Møtedag for personalet
Møtedag for
personalet
Møtedag for
personalet
Lekedag
Lekedag
Lekedag
ONSDAG
Lek og prosjekter
Skolegruppen
Lek og prosjekter
Skolegruppen
Lek og prosjekter
TORSDAG
Felles middag
Lek og prosjekter
Felles middag
Tur
Felles middag
Tur
Tur
Felles middag
Lek og prosjekter
Lek
Felles middag
Sykkeldag
Lek og prosjekter
Lek
Felles middag
Sykkeldag
FREDAG
Bruk av egen sykkel og sparkesykkel i barnehagen
Det har vi hver fredag. Vi har som barnehage bestemt at barn bruker hjelm når de bruker
sykkel og sparkesykkel og dette må de ha med selv. Sykkelen må være i god stand.
Vi tillater kun sykkel og sparkesykkel i barnehagen, ikke skateboard og Roller Blades
eller lignende.
Lekedag
Det er hver tirsdag. Da kan barnet ta med egen leke. Det er på eget ansvar, vi erstatter
ikke leker som blir ødelagte eller forsvinner.
Utelek
Foregår hver dag. Voksen rollen i leken er å respektere barns lek.
Stell og soving
Soving er en viktig del av dagen hos de minste.
Under stell foregår samspill mellom voksne og barn med øyen kontakt, synge, kose og
snakke sammen.
Hvert barn har sine egne behov i forhold til soving. De blir fulgt til sine faste senger, får
av seg litt klær, finner koseklut og bamse – tutt for de som har det.
Det er en voksen tilgjengelig i sovetiden.
Side 29
Syke barn
Syke barn skal ikke i barnehagen.
Vi ønsker å få beskjed samme dag om sykdom og gjerne også hva det gjelder i tilfelle
smittefare. Husk at når vi ringer deg fordi barnet ditt er sykt eller ikke i form, så har vi
vurdert dette ut fra hvordan barnets allmenntilstand er i forhold til å håndtere det å
være i en stor gruppe med andre barn.
Er barnet ikke i form vil det beste for barnet være å få komme hjem til fred og ro. Det er
dette vi vektlegger. Om vi er usikre, drøfter vi dette med dere på telefon.
Vi ønsker beskjed fra hjemmet innen kl. 09.30 ved sykdom.
Ved uhell
Barnet trenger kanskje lege/tannlege tilsyn. Vi frakter barnet forsvarlig i bil til fastlege
eller nærmeste lege/ tannlege. Vi kontakter dere og møter dere hos lege/tannlege.
Dugnader og vedtekter
Det ligger 10 timer med dugnadsinnsats i løpet av hele barnehageåret (15.08 – 14.08 året
etter) pr. Familie. Dette fordeles som regel på 5 timer vår og 5 timer høst.
Barnehagens vedtekter
Får dere ved oppstart i barnehagen.
Ligger også ute på barnehagens hjemmeside.
Ferie
Dere legger inn 3 uker sammenhengende ferie.
Barnet skal ha 4 uker ferie beregnet fra januar – desember. Som 4. Ferieuke kan 5
planleggingsdager benyttes.
Barn som skal begynne på skolen, oppfordrer vi til å starte på SFO fra 01.08.
All ferie skal meldes fra om på tidligst mulig stadier, også enkeltdager hvor det kan
være mulig. En tidlig avklaring har mye å bety for bruk av vikar eller ikke,
ferieavvikling for personalet eller ikke – med tanke på hva vi da har av vikar midler til
høsten og vinteren.
Et godt samarbeid rundt dette, vil igjen komme barna til gode i form av stabilitet i
personalet.
Parkering og porter
Vår parkeringsplass er liten, men og vanskelig å få utvidet.
Vi ser hvor viktig det er at vi rygger inn og har fronten rett vei når vi kjører ut. Utrolig
hvor mer oversikt du har.
Portene skal lukkes til enhver tid for barnas sikkerhet.
Side 30
Trafikk sikkerhet
Trygg trafikk har kriterier som et verktøy for barnehager for å sikre et godt og helhetlig
trafikksikkerhetsarbeid. Vi har rutiner for å sikre barna ved parkeringsplassen – inn og ut
av porten. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen.
Vi har trafikkopplæring, med enkle regler og enkle trafikk skilt.
Levering av barn
Vi har frokost i tiden 08.30 – 08.50.
Barn som leveres midt i frokosten, får ikke den oppmerksomheten og den velkomsten
som de fortjener når de kommer inn i barnas hage.
For mange er det viktig å få tid med sine venner, komme litt i gang med egen dag før
frokosten startet. Tenk på det, er du snill…
Planleggingsdagene 2014 - 2015:
15. august 2014
14. november 2014
12.mars 2015
13. mars 2015
30. april 2015
Dere finner våre planleggingsdager
på hjemmesiden også.
Tanken vår er at på lik linje med Mini Røris, et program med dans og bevegelse for barn,
skal vi introdusere yoga for alle som ønsker å prøve dette. Vi håper og tror at vi skal
kunne få Mei Mei til å komme innom til oss noen ganger i løpet av året.
Barn som vi har i Barnas Hage – fra andre land:
Vi samarbeider med alle foreldre som har ønske om at deres barns kultur og identitet
skal markeres.
Vi ønsker foreldrenes initiativ om hvordan vi skal markere.
Hjemmesiden
Hjemmesiden oppdateres jevnlig med bilder og informasjon. Månedsposten og
informasjon fra kontoret legges ut her.
www.endresto.no
Du kan abonnere på hele eller deler av hjemmesiden, da mottar du epost når
oppdateringer skjer.
Side 31
Fagområdene I Rammeplanen – progresjon I arbeidet etter barnas
alder og utvikling.
Kommunikasjon, språk og tekst
1-2
åringene
Krav fra
Rammeplanen:
*Bli kjent med sanger,
bøker, rim og regler og
eventyr.
*Lære nye ord
2-3
åringene
*Bruke språket aktivt
for å uttrykke seg.
4-5
åringene
* Kunne gjenkjenne
bokstaver.
5-6
åringene
* Bli presentert for
tallsiffer og bokstaver
* Få et positivt forhold
til tekst, fabulering og
tekst skaping
Side 32
Vårt mål:
Tiltak og
aktiviteter:
* Bablespråket,
sanger, sette ord
på ting, begreper
og pekebøker. Ha
små samlinger.
Lese mye for
barna.
*Snakkepakken
* Rim og regler,
sanger, lese
stund, lytte og
samtale, lytte
til lyder i
språket og
stimulere til
gjenfortelling.
* Snakkepakken,
bevisstgjøre
barnet på
språket, snakke
engelsk.
*Fortellinger og
høytlesning
* Fortellinger og
samtaler,
bokstaver og
tall, leke, lytte
og samspille.
Presentasjon av
andre språk som
finnes i
barnehagen.
Lære å skrive
navnet sitt
De voksne
skal:
* Vær bevisst
på barns
kropps språk
og vær gode
språk
modeller.
* Kunne
snakke
sammen med
barn på deres
premisser for
å kunne ta
vare på barns
medvirkning.
* Se enkelt
barnet og gi
det
oppmerksomh
et hver dag.
*Fabulere
sammen med
barna
*Skape et
miljø hvor
barn og
voksne
opplever
spenning ved
høytlesning,
fortellinger,
sang og
samtale.
Evaluering
Kropp, bevegelse og helse
Vårt mål:
Krav fra Rammeplanen:
1-2
åringene
*Trygge og stimulerende
rammer ute og inne.
*Gode rutiner for hygiene
og kosthold.
*God kroppslig utvikling
2-3
åringene
*Etablere god
selvoppfatning
*Godt kosthold for å sikre
normal vekst og
utvikling.
Side 33
4-5
åringene
*Få gode
mestringsopplevelser.
*Kunne benevne ulike
kroppsdeler.
5-6
åringene
*Innblikk I sikkerhet.
*Kunnskap om kroppen
*Kroppsbeherskelse og god
motorikk.
*Klare seg selv på
toalettet.
Tiltak og
aktiviteter:
*Håndvask
*Faste måltider
som er varierte og
sunne.
*Gode
rutinesituasjoner.
*Allsidig
kroppslig aktivitet
ute og inne.
*Finne egne klær
og sko.
*Minirøris
*Få anledning til
å prøve selv ved
måltider og
påkledning.
*Gode
mestringsopplevel
ser.
*Faste måltider
som er allsidige.
*Frukt og
grønnsaker hver
dag.
*MiniRøris
*Kroppsbevissthet
*Allsidighet i
leken og i
aktivitene.
*Mini Røris,
bøker, sangleker.
*Lang turer,
selvstendighets
trening ved
måltider,
påkledning.
De voksne skal:
*Grunnleggende
førstehjelp,
brannvern.
*Langturer,
ballspill,
hinderløyper,
lagspill.
*Selvstendighet I
rutinesituasjoner.
*MiniRøris
*Tilrettelegg for
varierte
sanseinntrykk og
bevegelser.
*Ta vare på barns
lek både ute og
inne.
*Tilrettelegge for
fysisk aktivitet
ute og inne.
*La hvert barn
oppleve omsorg
ved at du tar
ansvar for å
skape en relasjon
til hvert enkelt
barn, der barnet
kjenner at du
setter pris på det
og du viser
interesse for det.
*Inspirer barnet
til å søke fysiske
utfordringer og gi
barnet
utfordringer I
forhold til alder
og modning.
Evaluering
Kunst, kultur og kreativitet
Vårt mål:
Krav fra Rammeplanen:
Side 34
Tiltak og
aktiviteter:
* Fingermaling,
kitt, svamper,
trolldeig,
sangleker og
eventyr, parallell
lek og symbol
lek.
De voksne skal:
1-2
åringene
* Gi barn mange gode
inntrykk og erfaringer.
*Sørge for at
barna daglig har
tilgang til bøker,
bilder.
2-3
åringene
* Ta i bruk fantasi,
kreativitet og skaperglede.
* Male med
pensel, klippe og
lime, perle,
trolldeig. Eventyr,
lek og drama,
begynnende
rollelek,
* La barna delta
og medvirke i en
aktiv og kreativ
hverdag.
4-5
åringene
* Få kunnskaper om
teknikker og virkemidler
for å kunne uttrykke seg.
* Begynnende
opplevelse av
kunst og kultur
utenfor
barnehagen.
* Stimuler til
ulike typer lek.
5-6
åringene
*Å Oppleve kunst
*Erfare ulike
*Få ulike erfaringer med å formingsmateriell
uttrykke seg gjennom å
, lage egne
skape noe.
fortellinger,
skuespill,
rollelek. *Besøke
ulike kultur
steder og kultur
minner. *Tilgang
til instrumenter,
musikk og
bevegelse.
* Tilrettelegg
slik at barn har
tilgang til ulike
formingsmateriel
l.
Evaluering
Natur, miljø og teknikk
Vårt mål:
Krav fra Rammeplanen:
Side 35
1-2
åringene
*Oppleve naturen, bli
kjent med årstidene.
*Bli kjent med dyr
Tiltak og
aktiviteter:
*Ute hver dag
*Bruke begrep om
været.
*Husdyrene våres.
Lære, se, kjenne
og erfare.
De voksne skal:
2-3
åringene
*Oppleve glede ved å være
ute i vær og vind.
*Bli kjent med insekt,
planter og fugler.
*De ulike årstidene.
*Lære å ha respekt for
naturen.
*Turer utenfor
barnehagen.
*Ute hver dag
*Søppelsortering
*Bruke PC
sammen med en
voksen
*Våre holdninger
til vær og vind
overføres til
barna. Ha respekt
for alt liv
4-5
åringene
* Lære om samspillet i
naturen.
*La naturen være
et rom for
mangfold av
opplevelser til
alle årstider og i
all slags vær.
5-6
åringene
* Tidsbegrep og
eksperimentering i
naturen.
*Næringssirkelen
*Miljøvern
*Friluftsliv
*Lek og spill på
PC
*Bruke og erfare
hvordan man
bruker digitale
verktøy.
*Erfare
elementene jord ild – luft - vann.
*Miljøvern og
forurensing
*Bruke PC som
hjelpemiddel til
informasjons
innhenting
*Få innsikt i
produksjon av
matvarer.
*Ta
utgangspunkt i
nysgjerrigheten
til barna, og
stimulere til å
oppleve med alle
sanser.
*Nytte
nærmiljøets
muligheter for at
barna skal se og
lære om dyr,
fisker, fugler og
planter.
Evaluering
Etikk, religion og filosofi
Vårt mål:
Krav fra Rammeplanen:
Side 36
Tiltak og
aktiviteter:
*Synge bordvers
*Samlingsstunder
*Bilde og
pekebøker
*Kardemommelov
*Hva er rett og
galt
De voksne skal:
1-2
åringene
*Utvikle toleranse og
interesse for hverandre
*Vise
anerkjennelse
for alle barn
2-3
åringene
*Få kjennskap til kristne
høytider og tradisjoner
(jul/påske)
* Jule og
*Være bevisst på
påskebudskap med at barn kommer
tilhørende sanger i barnehagen
med ulik religion
og etnisk
bakgrunn
4-5
åringene
*Få innsikt i kristne
grunnverdier og deres
plass i kulturen
*Få innsikt i andre
kulturer og religioner.
5-6
åringene
*Tilegne seg samfunnets
grunnleggende normer og
verdier
*Ha respekt for
hverandres bakgrunn
*Danning
*Presentere vår
kulturarv
gjennom
samlinger, bøker,
flanellograf og
sanger
*Lese bøker fra
andre land, legge
til rette for at
barn fra andre
land får
presentere hvem
de er – deres
kulturarv.
*Jobbe for at barn
skal lære seg
forståelse for
hverandre, vise
toleranse og
respekt.
Tilgivelse,
likeverd og
solidaritet
*Barnemøter,
samtaler om
hvordan vi har
det. Hvordan skal
vi være mot
hverandre.
* Være trygge og
tydelige
rollemodeller
*Være bevisst vår
rolle som
forbilde, og
opptre slik at
barna kan få
støtte for sin
identitet og
respekt for
hverandre.
Evaluering
Nærmiljø og samfunn
Vårt mål:
Krav fra Rammeplanen:
Side 37
Tiltak og
aktiviteter:
*Hvem er jeg, hvor
bor jeg og hvem er i
familien min.
*Bli trygg inne og
deretter ute
*Besøke lekeplasser,
skogen, nærmiljøet
De voksne
skal:
*Sørge for at
alle blir sett
*Gode
opplevelser
inne og ute
1-2
åringene
*Begynnende trygg
identitet
*Barnet skal få gode
opplevelser i nærmiljøet
2-3
åringene
*Delta utenfor barnehagen
*Barna er med og
bestemmer turmålet
*Arbeide for at
alle barn får
erfare at de er
verdifulle og
viktige for
fellesskapet
4-5
åringene
*Kunnskap om samene
* Aktive i nærmiljøet
*Kunnskap om hva som
er av natur, kunst og
kultur, levesett i
Randaberg i dag og før i
tiden.
*Sosiale aktiviteter
*Kulturformidling
*Få besteforeldre til
å komme og fortelle
fra når de var små.
*Barna bestemmer
turmål
*Sørge for at
barna tilegner
seg kunnskap
om
lokalhistorien.
*Bruke
ordensbarn
5-6
åringene
*Kjenne til
menneskerettighetene
* Være klare til skolestart
*Mediekunnskap
*Bli kjent med
barnekonvensjonen.
* Sørge for at
barna blir
kjent med
fadderbarnet
vårt, og landet
det bor i.
Evaluering
Antall, rom og form
Vårt mål:
Krav fra Rammeplanen:
Side 38
Tiltak og
aktiviteter:
*Erfare
forskjellige farger
og former.
*Telling 1-2-3
*Sette sammen
former i mønster.
*Rydde etter
farger og former.
1-2
åringene
*Barn er tidlig opptatt av
tall og telling.
2-3
åringene
*Barn utforsker rom og
form,
*Utforske og leke
med tall og
former.
*Mattemeisen
*Spill
*Rombegrep, bak –
oppi - inni –
underplasseringsord.
*Dans og klapp
*Rydding – leker
som hører til i
bestemte kasser.
4-5
åringene
*Barn er på jakt etter
sammenhenger
5-6
åringene
*Gjennom
eksperimentering utvikler
barna sin matematiske
kompetanse.
*Mattemeisen
*Mattepermene
*Terningspill
*Lego og duplo,
klosser
*Mosaikk
*Logisk tenking
og rekkefølge.
*Dekke på bordet
*Tallrekke 1-10
*Kunne
terningsbilde
*Uker og måneder
*Mattemeisen
*Mattepermene
*Lego, duplo og
klosser
*Telle systemer
*Måle –
sammenligne.
Vekt og volum.
* Plasserings og
størrelsesord.
*Tellefanten
De voksne skal:
*Sørge for at
barna har tilgang
til forskjellige
leker og
materiell som
kan knyttes opp
mot
matematiske
begrep.
*De voksne må
være lyttende og
oppmerksomme i
forhold til den
matematikken
barn uttrykker.
*Være bevisst
egen begrepsbruk
*Undre seg
sammen med
barn om
likheter,
ulikheter,
størrelse og
mengde.
*Legge til rette
for at de får
erfaringer med
måleenheter,
vekt, volum og
avstander.
Evaluering:
Eierstyret – Medlemmer perioden april 2014 til april 2016:
Styreleder Elisabeth Femsteinevik – 414 70 827
[email protected]
Styremedlem Kari Marie Kolnes – 990 16 791 [email protected]
Styremedlem Gunvald Gundersen – 905 57 883 [email protected]
Varamedlem - Wenche Haaverstein
Personalrepresentanter: Janne Thorsheim og Mette Bruland
Styret
Økonomisk ansvarlig og barnehagens øverste administrative myndighet. Vedtak av
budsjett, vedtekter, ansettelser. Kontrollorgan for barnehagen – HMS, har ansvar for at
barnehagen drives i samsvar med gjeldende lovverk og regelverk. Fungerer som øverste
organ mellom årsmøtene. Eierstyret skal sørge for at saker av viktighet skal forelegges
foreldrerådet og samarbeidsutvalget.
Samarbeidsutvalget
medlemmer perioden april 2014 – april 2016
Epost Samarbeidsutvalget – [email protected]
Leder av SU - Geir Hegelstad – 951 32 372 – epost: [email protected]
Foreldrerepresentant – June Larssen Nylænden– 922 27 787 –
epost: [email protected]
Styrets representant – Kari Marie Kolnes – 990 16 791 – Epost: [email protected]
Personalrepresentanter i samarbeidsutvalget:
Siv Skjæveland – 478 07 616 – Epost: [email protected]
Ellen Sofie Rasmussen – 993 15 887 – Epost: [email protected]
Side 39
Samarbeids utvalgets oppgaver – Fastsetter årsplan, ansvar for 17.mai toget og sosiale
arrangement. Organiserer dugnad. Kontakt skapende, rådgivende og samordnende organ
mellom de ulike parter som har ansvar for drift og innhold i barnehagen.
Side 40