1. No category

ÅRSPLAN FOR
EVENTYRSKOGEN
BARNEHAGE
2014-2015
«Magiske øyeblikk – med naturen som leke- og læringsarena»
1
FORORD
«Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» er en forskrift til lov om barnehager og
kom, første gang, i 1996. Den er senere revidert i 2006. Målet med rammeplanen er å gi
styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging,
gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen redegjør for
barnehagens samfunnsmandat, og innholdet skal synliggjøres i årsplanene til barnehagene.
For å sette Rammeplanen ut i livet har kommunen utarbeidet en egen strategisk
kompetanseplan, SKUP. Den er førende for arbeidet med kvalitet og utvikling. SKUP har nå
rullert siden 2012 og skal gjelde fram til 2015. Arbeidet med kompetanse de neste fire årene
skal spisses rundt to grunnleggende områder, språk og lek. I tillegg satses det på å heve
kompetansen i forhold til hvordan vi legger til rette læringsmiljøet i barnehagen.
Alle barnehager er pålagt gjennom lov og Rammeplan å skrive en egen årsplan. Den skal
presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kommer fram hvordan personalet
jobber med områdene i rammeplanen. I denne årsplanen er kapitlene bygd opp slik:
o Først en beskrivelse av hvordan vi ønsker, bør og skal drive barnehagen.
o Så en beskrivelse av hvordan vi vil gjennomføre dette i praksis.
I Kristiansand er det utarbeidet en felles verdiplattform for alle de 120 kommunale og
private barnehagene, der begrepet ”Kristiansandsbarnehagen” er etablert. Dette skal gi en
større bevissthet om hvem man er og hvor man vil. Vår felles visjon er «ET GODT STED Å
VÆRE – ET GODT STED Å LÆRE».
Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i
forhold til informasjon vedrørende barn, foresatte og personalet. Videre må alle som
ansettes legge fram politiattest ved tiltredelse. Attesten skal vise om vedkommende er
siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep.
Barnehagen har mange samarbeidspartnere som barnevern, Pedagogisk psykologisk tjeneste
(PPT), helsestasjon, skoler, Universitetet i Agder etc. Foreldre vil alltid bli informert og
involvert i saker som gjelder deres barn.
Årsplan for Eventyrskogen ble
godkjent av Samarbeidsutvalget i
barnehagen d.22.august 2014
Hilsen Maria Helleland
styrer / eier
2
INNHOLD
FORORD
SIDE 2
NYTT FORMÅL FOR BARNEHAGEN
SIDE 4
KRISTIANSANDSBARNEHAGEN
SIDE 5
MÅL OG SATNINGSOMRÅDER
SIDE 5
PRESENTASJON AV EVENTYRSKOGEN
SIDE 7
EVENTYRSKOGENS MÅL OG SATNINGSOMRÅDER
SIDE 8
DAGEN I EVENTYRSKOGEN
SIDE 10
OMSORG OG OPPDRAGELSE
SIDE 11
BARNS MEDVIRKNING
SIDE 12
INKLUDERING OG LIKEVERD
SIDE 13
LIKESTILLING
SIDE 14
LEK
SIDE 15
PROGRESJON
SIDE 16
HVORDAN VI DOKUMENTERER OG VURDERER
SIDE 17
DE SYV FAGOMRÅDENE
SIDE 19
 Kommunikasjon, språk og tekst
SIDE 20
 Kropp, bevegelse og helse
SIDE 21
 Kunst, kultur og kreativitet
SIDE 21
 Natur, miljø og teknikk
SIDE 23
 Etikk, religion og filosofi
SIDE 24
 Nærmiljø og samfunn
SIDE 25
 Antall, rom og form
SIDE 26
PLANER FOR OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE
SIDE 27
FORELDRESAMARBEID
SIDE 28
BESTEMMELSER OG INFORMASJON
SIDE 29
3
BARNEHAGENS FORMÅL
Barnehage og skole har fra 2011 endret formål som er mer i samsvar med hverandre.
Den nye formålsparagrafen ivaretar vår kulturelle tradisjon og mangfold og uttrykker felles
verdier slik disse kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, og i ulike religioner og
livssyn, slik de er forankret i menneskerettighetene. Det nye formålet slår fast at barnehagen
skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være
grunnlag for barns allsidige utvikling. Med den nye formålsbestemmelsen har barnehagens
samfunnsmandat blitt mer omfattende og tydelig og det stilles høye krav til
barnehagepersonalet som skal praktisere disse verdiene i daglig samspill med barna og i
samarbeid med foreldrene.
Formålet lyder slik:
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for
omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet,
nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til
uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er
forankret i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare
på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og
ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens
egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og
trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og
likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
KRISTIANSANDSBARNEHAGEN
Vår barnehage er en av rundt 120 barnehager i Kristiansand kommune. Sammen er vi
Kristiansandsbarnehagen!
Vår felles visjon er:
«Et godt sted å være – et godt sted å lære»
- Lekne, rause barn med god selvfølelse.
Skal vi lykkes med å bli enda bedre, må vi samles om et felles grunnlag for arbeidet vårt.
Derfor har vi utviklet noen felles verdier:
”Kristiansandsbarnehagen er et trygt og tilpasset læringsmiljø som utvikler lekne og rause
barn med en god selvfølelse”. Kristiansandsbarnehagen er mangfoldig. Og det skal den være!
Samtidig vil vi samles om en grunnleggende filosofi:
4
For å skape ”et godt sted å være og et godt sted å lære”, tror vi på den
levende og fargerike kraften i kunst og kultur.
Fra allsang, fingermaling og historiefortelling til å gå helt nye, spennende
veier innenfor et utvidet kulturbegrep. Kulturopplevelser gjør barna til
åpnere og rausere mennesker gjennom å utfordre fordommer og
stimulere til undring og refleksjon. De fleste kulturelle uttrykk springer
dessuten ut fra noe vi kjenner godt til i barnehagene – kreativitet og lek.
Kristiansandsbarnehagen skal være et sted hvor vi tar lek på alvor. Lek er
glede, begeistring og fantasi. Lek gir trygghet til å gå inn i andre roller og
oppdage verden på nye måter.
Sist, men ikke minst, lek er en viktig arena for samspill og mestring. Gjennom
kulturopplevelser vil vi stimulere barnas lek. Og dermed skape rom for de små, magiske
øyeblikkene som gjør oss mennesker litt åpnere, litt klokere og litt varmere.
Dette lover vi til foreldrene:
o Barns aktive medvirkning påvirker hverdagen.
o Trygt og tilpasset læringsmiljø som inviterer til lek og utfoldelse.
o Engasjerte, rause og dyktige medarbeidere.
o Stort mangfold av kulturelle opplevelser.
MÅL OG SATSINGSOMRÅDER
En felles kompetanseplan for Kristiansandsbarnehagen, SKUP, er utarbeidet.
Det overordnede målet med SKUP er å bidra til at Kristiansandsbarnehagen utvikler seg som
en lærende organisasjon med en felles verdiplattform.
Sammen med pedagogisk leder, har enhetsleder/ styrer et særlig ansvar for at målene i
rammeplanen realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres.
SKUP er et verktøy i dette arbeidet.
Hver barnehage må selv definere hva
de trenger av kompetansetilførsel.
SKUP prioriterer følgende
satsingsområder for
Kristiansandsbarnehagen fremover:

SPRÅK og LEK med basis i et
inkluderende læringsmiljø.
(Se modell)
5
Oppvekstsektorens hovedfokus fra 2013 til 2016 vil være på utvikling av læringsmiljøet i
prosjektet FLiK. Tilnærmet alle barnehager og skoler i Kristiansand deltar i dette prosjektet.
FLiK står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Forventet effekt av dette
arbeidet skisseres slik:
1. Bedre faglig og sosialt utbytte for barn og unge i barnehage og skole.
2. Færre segregerende tiltak i barnehage og skole.
3. Trivsel og opplevd tilhørighet i barnehage og skole er bedret og mobbing er
redusert.
For å lykkes med dette skal vi lære av forskning som finnes på området i tillegg til at
dedikerte forskere skal følge det vi selv gjør i prosjektet. Barnehagen skal jobbe systematisk
med læringsmiljøet over tid. På bakgrunn av pedagogisk analyse skal personalet komme
fram til gode tiltak til beste for barna og det læringsmiljøet de hører til. Vi skal utvikle
kunnskap og god praksis blant de som jobber i barnehagen. Målet er at pedagogisk analyse
er blitt en innarbeidet arbeidsform i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Barnehage og
skole må bygge sin virksomhet på forskningsbasert kunnskap for å lykkes med å legge til
rette for et bedre og mer inkluderende læringsmiljø.
6
PRESENTASJON AV EVENTYRSKOGEN
Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og
læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et
velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte
barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas.
Eventyrskogen barnehage er en ordinær barnehage med 33 plasser for barn i alderen 3-5 år.
Lokalene til barnehagen er en koselig eldre villa som er tilrettelagt for barnehagedrift.
Barnehagens beliggenhet, i flotte naturomgivelser på
Strai i Torridal, gjør det naturlig at vi legger stor vekt
på natur og friluftsliv. Rett utenfor døra har vi et flott
og utfordrende utemiljø, hvorav noe er opparbeidet
med plen og gårdsplass, og noe er naturtomt og skog
med trær og villniss. Her kan ungene leke gjemsel,
klatre, krype, ake, løpe, bygge hytte, bygge snømenn,
bruke fantasien sin, gå på oppdagelsesferd eller
studere et utrolig mangfold av dyr og småkryp. Vi har
lekehytter og en gapahuk som er fin å spise nista i på
uværsdager. Og tro det eller ei – men vi har en redd,
gammel trollmor som bor i skogen vår, som barna er
veldig glad i, og setter ut mat til.
Vi som jobber i Eventyrskogen er et humørfylt og engasjert personale med ulik alder,
erfaring, utdanning og kompetanse. Fellesnevneren vår er at vi gleder oss til å gå på jobb
fordi vi synes det er spennende å jobbe med barn, fordi vi trives med hverandre, og fordi vi i likhet med barna - blir positivt påvirket av det fantastisk utemiljøet vi oppholder oss i.
Personalet har forskjellig bakgrunn, både i forhold til oppvekst, livserfaring og utdannelse, og
alt dette er med på å prege oss i vår handlemåte overfor andre.
For at vi skal kunne planlegge og kunne sette planer ut i livet, er det av stor betydning at
personalet har diskutert egne holdninger og verdier med hverandre. En viss felles
grunnholdning må være til stede i samspillet mellom voksne og mellom de voksne og barna.
Det er når vi diskuterer og reflekterer sammen at vi kan få til en utvikling som vi alle ønsker.
I året som har gått har hele personalet vært gjennom en verdiprosess hvor vi har brukt mye
tid på å sitte sammen og diskutert og kommet fram til felles verdier som vi har blitt enig om
skal prege vår barnehage. Ut fra dette har vi satt mål og satsningsområder.
7
EVENTYRSKOGENS MÅL OG SATSINGSOMRÅDER
Mål:
«Å opparbeide en god selvfølelse hos barnet gjennom mestringsopplevelser i et trygt og
stimulerende læringsmiljø»
Mestring påvirker våre tanker om oss selv, og er med på å påvirke selvfølelsen og selvbildet
vårt. I Eventyrskogen er vi opptatt av å se enkeltbarnet og legge til rette for et omsorgs- og
læringsmiljø som gir gode mestringsopplevelser. Vi vet at barnets selvfølelse bygges i
samvær med bevisste voksne og i trygt samvær med andre barn.
Satsingsområder:
KOMPETANSEUTVIKLING
For at vi i Eventyrskogen skal lykkes med å legge til rette for et bedre og mer inkluderende
læringsmiljø kreves det en utvikling av kompetanse på flere områder. Vi skal innhente ny
faglig kunnskap, bearbeide og implementere og vedlikeholde kunnskap. I tillegg sitter
personalet på mye erfaring og kunnskap, og vi skal jobbe med å bli bedre til å dele denne
kunnskapen med hverandre.
Men det sentrale dette barnehageåret vil bli arbeid med utvikling av vår personlige
bevissthet. Med dette menes at hver enkelt skal bli bevisst på ens personlige væremåte,
hvilke grunnholdninger man har, og hvilke personlige egenskaper man har.
Vi vil jobbe målrettet med å bli bevisst holdninger og verdier som er avgjørende i arbeid med
barn. Og vi vil jobbe mot å bli bevisst på hva vi sier og gjør, og på egen og andres reaksjon på
hva vi sier og gjør.
Dog hjelper det lite å sette mål om kompetanseutvikling hvis ikke hele personalgruppa er
aktivt med på veien mot målet. Erfaring viser at i prosessen «mot mål» er det ofte slik, at det
er enkelte som blir det bevisst og jobber målrettet - mens noen følger med uten å tenke så
mye over hva, hvordan og hvorfor. Dette kan grunne i ulike årsaker. Det kan f.eks være
inngrodde mønstre, usikkerhet på hva man skal gjøre, redsel for å tenke nytt eller motvilje til
forandring.
En viktig faktor for at vi skal lykkes med å få med hele personalet er derfor at hver enkelt må
være åpen for selvrefleksjon. Hver enkelt må åpne seg opp i forhold til både egen
selvutvikling, og ved det å ta imot tilbakemeldinger (både på godt og vondt) fra hverandre.
Det er også viktig at man underveis i prosessen er bevisst på å snu tekningen fra VI
Til JEG
I prosessen med bevisstgjøring har vi i fellesskap kommet frem til noen tiltak for å hjelpe
hverandre.
8
Konkrete tiltak er:
 Øve seg på å si fra. Vi er ofte så høflige at vi ikke tør å si fra til hverandre fordi man er
redd det kan bli oppfattet som kritikk. Vi skal øve på si fra til den man har lettest for å si
fra til. Hvis dette er vanskelig, ta det opp med styrer og prøv deretter direkte til kollega.
 Oppfatte tilbakemeldinger i beste mening. Det er ikke alltid lett å se seg selv utenfra,
derfor er personalgruppa blitt enige om å bruke hverandre så ofte vi kan til å gi
tilbakemeldinger i form av ros eller konstruktiv kritikk. Veien fra man tenker på å si fra til
en kollega, til man faktisk gjør det, kan være lang. Hvordan blir det mottatt?
Vi skal øve på å ta imot konstruktiv kritikk med et åpent sinn.
 Prikke på ryggen. Det er lov å prikke hverandre på ryggen for å huske på at her må
du/jeg endre vår væremåte. Gjør den andre bevisst på hvordan man bør endre måten å
prate på, kroppsspråk / hvordan man ser situasjonen.
 Stille Hvorfor- spørsmål til hverandre. Som gode kolleger er det viktig å kunne stille
spørsmål. Både for å innhente kunnskap, og for å gjøre en annen bevisst på hvorfor man
sa / handlet som man gjorde.
 Snakke TIL hverandre, ikke OM hverandre. Da unngår man dårlige stemninger, og man
unngår å sette en kollega i en vanskelig situasjon.
ARBEID MOT MOBBING
Mobbing er ikke et fenomen som kun foregår i skolen, det finnes også i barnehagen.
I vår personalgruppe har vi sett viktigheten av å sette fokus på mobbing.
«En person blir mobbet når han/hun gjentatte ganger og over tid er utsatt for
negative handlinger fra en eller flere personer.» (Olveus 1996)
Forskning og observasjoner viser at barn i tidlig alder utestenger eller gjør negative
handlinger overfor andre barn. Negative handlinger kan være ting som blir sagt, ting som blir
gjort, ting som ikke blir gjort, eller utestengning. Vi tenker ofte at det er kun barn som
mobber barn, men det kan også være voksne som mobber, eller voksnes væremåte som
påvirker barna til mobbing uten at man er klar over det. Måten vi voksne behandler barna,
og snakker til barna og hverandre på, påvirker måten barna forholder seg til andre.
Miljøet i barnehagen er ikke der – det skapes kontinuerlig gjennom personalets, barnas og
foreldres holdninger, handlinger, ytringer, tanker og følelser. Derfor er bevisste og
tilstedeværende voksne avgjørende for å skape en barnehage der det IKKE er grobunn for
mobbing.
Konkrete tiltak er:
 Skape gode fellesopplevelser. Fokus på vennskap, sikre at alle barn har en god venn.
 Gi mestringsopplevelser. Gi barnet følelsen av å være verd noe, uansett ståsted.
Hvert barn er unikt.
 Observasjoner i barnegruppa. Finne ut om barnet trives. Er det forhold som gjør at
barnet ikke trives?
 Bli bevisst på egne holdninger. Tørre å se på egen praksis.
9
 Lære barna enkel konfliktløsning. Vi skal være forsiktige med å fordele skyld, men
heller jobbe forebyggende ved å finne en løsning.
 Være en god rollemodell. Det man sier og gjør tar barna etter.
 Voksnes tilstedeværelse. Sikre at alle voksne til enhver tid har oversikt over alle
områder der barn oppholder seg.
 Bli bevisst på hvordan vi forholder oss til det enkelte barn. Hvis det er barn man har
mindre god kjemi med, skal man jobbe for å finne ut hvordan man kan endre dette.
DAGEN I
EVENTYRSKOGEN
En grov oversikt over dagen i Eventyrskogen.
Vi har fastsatte planer hver dag, men vi vil
alltid være åpne for å gripe øyeblikkene
sammen med barna hvis det dukker opp ikkeplanlagte ting.
Da lar vi planer være planer, og kanskje
dagen blir både annerledes og mer
spennende...
07.00-09.00
09.00-11.00
09.30
11.00
12.00
14.00
14.30
FROKOST / FRILEK.
Vi oppholder oss for det meste inne om formiddagen, litt avhengig av
vær. Barna velger hva, hvor og hvem de vil leke med.
FORDYPNINGSTID.
Dette er tilrettelagte pedagogiske aktiviteter som blant annet arbeid
med tema, formingsaktiviteter med utprøving av materialer og
teknikker drama / teater, sang og musikk, Mini-Røris, Småforskere,
turer m.m.
NATURGRUPPE
De barna som drar på tur i nærmiljøet i stor-/smågruppe gjør seg klar.
HOVEDMÅLTID
Barnehagen lager sunn og mettende mat. Menyen endrer seg ofte et
par ganger i løpet av et år, alt ettersom hva vi ser barna liker best.
UTELEK OG FRILUFTSLIV
Frilek. Vi oppholder oss ute resten av dagen, uansett vær. Barna velger
hva, hvor og hvem de vil leke med.
MÅLTID MED FRUKT
Barna spiser medbrakt niste. Etter nista serveres frukt.
De som har vært på tur og spist opp nista, får hovedmåltid nå.
UTELEK OG FRILUFTSLIV
Frilek resten av ettermiddagen.
10
OMSORG OG OPPDRAGELSE
Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. Omsorg i
barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg
for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av
sosial kompetanse. Voksne er rollemodeller med alt vi sier og gjør.
Oppdragelsen er en prosess, og skal skje i nært samarbeid med hjemmet. Barn trenger å
oppleve en sammenheng i tilværelsen for å kunne føle seg trygge. Forutsetningen for at vi
skal kunne klare dette er at foreldre og personale bygger opp et gjensidig tillitsforhold.
Personalet må være tydelig tilstede og engasjert i barnets trivsel og utvikling.
Slik gjør vi det…
«Det vi hører, det glemmer vi. Det vi ser, det husker vi. Det vi opplever, det forstår vi»
Vi jobber ut fra denne filosofien fordi vi ser at barn lærer best gjennom alt de opplever og
erfarer. Vi vil at barna skal få gode opplevelser i Eventyrskogen. Trygghet og omsorg,
sammen med humor og glede, skal prege hverdagen i barnehagen. Dette gjelder både for
store og små. Personalet må trives på jobb for å gjøre en god jobb, og vi legger stor vekt på å
jobbe for et positivt arbeidsmiljø.
Våre satsingsområder er å bli bevisste på egne holdninger og verdier slik at vi kan være gode
rollemodeller, noe som er nødvendig når man skal veilede barna mot en positiv atferd. Vi vil
at barna viser hverandre respekt, omsorg og høflighet. I denne prosessen er vi ikke redd for
å rose barna, men det skal være berettiget og konkret ros som barnet kan bygge videre på.
Vi har rutiner for å sikre at vi ser alle barn hver dag, og at hvert barn får positiv
oppmerksomhet. Vi vil være bevisst på å ta initiativ til å snakke med og finne på ting med
barna, og vi er støttende og anerkjennende overfor barnas initiativ.
Barnet utvikler en god selvfølelse gjennom andre. Det «speiler» seg i omverdenen. I arbeidet
med barna vil vi være tilstede både fysisk og mentalt, og møte dem med respekt for hvem de
er. Vi vil ta barna på alvor, lytte og er anerkjennende, det er med på at barna lærer å
respektere hverandre og vise empati.
Ansvarstrening og samarbeid er en viktig del av oppdragelsen. Felles rydding skaper felles
ansvar for barnehagens utstyr og materiale, og det bidrar til å utvikle ordenssans og
samarbeidsevne. Hver dag får et barn ansvar for å være ryddesjef - ”sjefen over alle sjefer” hele dagen! Som sjef slipper man å rydde selv, men har ansvar for at alle barna er med og
deltar i ryddingen.
Måltidene er en viktig del av dagen. Her har barn og voksne tid til å spise og prate sammen,
dele opplevelser og erfaringer med hverandre. Vi vil at barna skal innarbeide gode vaner
som håndvask, bordskikk, praktiske ferdigheter og vise omsorg for hverandre.
I garderobesituasjonen setter vi fokus på selvstendighet og orden. Det å jobbe med på- og
avkledning gir barna trening i å kle seg selv, og det lærer å holde orden på sin egen plass.
11
Vi fokuserer også på det å vise omsorg i garderobesituasjonen ved at barna kan hjelpe
hverandre med påkledningen.
Oppdragelsen skal skje i nær forståelse og nært samarbeid med dere foreldre. I dette
arbeidet er det viktig med den daglige kontakten vi har med dere foreldre, når dere henter
og bringer barna. Vårt mål er at dere skal være trygge på oss og komme til oss med ting dere
vil ta opp. God dialog og samarbeid mellom hjemmet og barnehagen er vesentlig når det
gjelder oppdragelsen vi sammen skal gi barna.
BARNS MEDVIRKNING
Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN´s barnekonvensjon og i lov om barnehager ( §3)
Medvirkning må ikke forveksles med medbestemmelse. Begrepet kan forstås som å gjøre
noe sammen. En måte å oppfatte barns rett til medvirkning, er å si at hvert barn har rett til å
erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. Medvirkning er
deltakelse som har innflytelse på barnehagens innhold. En vid forståelse inkluderer barns
rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlige og ha en virkning i sosial sammenheng.
Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering gjennom
personalets ulike arbeidsmåter. Videre må barnehagen organiseres og planlegges slik at det
gis tid og rom for barns innspill og at de blir motivert til å påvirke sin egen hverdag i
barnehagen.
Slik gjør vi det …
Det å skape en barnehage som bygger på demokrati og medvirkning handler ikke om at alle
kan få gjøre som de vil, men om å gi rom for å tenke fritt og respektere andres meninger.
Ved å møte barnet der det er - på deres premisser - gjennom lek og samspill, kan vi gå gode
for en barnehage som tar barns aktive medvirkning på alvor.
Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetente. Som voksne
må vi la oss påvirke og godta at barna selv kan ha synspunkter på hva de synes er riktig, og
på hvilke de har behov for.
Ved å ta utgangspunkt i hva barna opplever / er opptatt av, tar vi dem på alvor.
Behov og ønsker hos barna er ulike i forhold til alder, erfaring og interesser, behov og lyst.
Det vil vi ta hensyn til. Vi vil legge til rette for at barna får uttrykke sine meninger gjennom å
ha en lyttende holdning, både i gruppe og i samtale med enkeltbarnet.
Barnas mening skal tas hensyn til så langt som mulig, ut fra barnets alder og modning.
I leken og aktivitetene ellers har barna muligheter til å påvirke, blant annet ved å velge
lekeaktiviteter, å bestemme innhold i samlinger, å velge hvor vi skal dra på tur m.m.
12
I Eventyrskogen har vi alltid hatt en pedagogikk som har gitt rom til barnas medvirkning.
Barn planlegger ikke, de lever her – og – nå. Dette medfører i vårt daglige arbeid at vi ikke vil
låse oss fast til ukeplaner eller månedsplaner. Vi har både konkrete og detaljerte planer,
men vi vil samtidig alltid være åpne for ungenes innspill, gripe de ideer som barna kommer
med og handle på det.
INKLUDERING OG LIKEVERD
Inkludering er fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal gjenspeile
mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur/ språk og
familiebakgrunn. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende
fellesskap med plass til det enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at
de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet.
Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold.
Inkludering betyr at man må endre helheten, slik at alle finner en plass der. Miljøet må
tilpasse seg barnet, ikke motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess, som man aldri blir
ferdig med.
Barn skal være inkludert - ikke bare plassert i en barnehage.
Slik gjør vi det …
Vi er bevisste på det mangfoldet vi har når det gjelder språk, kulturell bakgrunn, sosial
bakgrunn og funksjonsnivå. Vi vil ta hvert enkelt barn på alvor, og tørre å gå utenom de
planlagte aktivitetene hvis vi ser det vil gagne et eller flere barn.
I barnegruppa utvikles sosiale regler, samhørighet og felles handlinger, og her spiller leken
en viktig rolle.
Det er ikke gitt at alle barn automatisk inkluderes i leken og får venner i barnehagen. Også
her kan vi finne sosiale hierarkier og streving etter å bli akseptert, erting, avvisning av
enkeltbarn og konfliktløsning der «den sterkeste rett» hersker.
Her er vi bevisst på viktigheten av kontinuerlig observasjon, der det settes grenser for hva
som er akseptabel adferd, der alle skal bli sett på som betydningsfulle og der ingen skal bli
satt utenfor. For å sikre at alle barn blir sett og hørt setter vi i gang små lekegrupper.
Vi ser at den relasjonen barna har til de andre barn og til de voksne er viktig for deres trivsel
og opplevelse av barnehagen. Vi er derfor som voksne bevisst på hvordan vi møter barnas
reaksjoner, opplevelser, tanker og følelser, gjennom det å lytte til, og ta barna på alvor.
Vi vil se på hva det enkelte barn kan, fremfor hva det ikke kan. Det gir en unik mulighet til at
barnet selv kan utforske, undre seg over ting, stille spørsmål og lære av egne erfaringer.
13
Alt dette er med på å gi barna opplevelsen av å bli akseptert og å være en del av et
inkluderende fellesskap.
På noen områder vil vi involverer en hel gruppe i en spesiell oppgave / interesse, andre
ganger kan det være at vi setter fokus på bare et enkelt barn. Vi vil også bevisst gi barna
impulser for å vekke deres interesse. Og ved å gripe fatt i tanker og hendelser underveis
hjelper vi dem til i størst mulig grad å finne svaret selv.
LIKESTILLING
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal
oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter
til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens
materiell og utstyr må stimulere til allsidig lek. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan
opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv og velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de
forventninger som ligger i kjønnsrollene. I barnehagen lærer gutter og jenter om hvem de er
og ikke minst om hvem de kan bli. En reflektert holdning til kjønnsroller i personalet er
derfor avgjørende.
Slik gjør vi det …
Vi vil jobbe med å få bort gamle rollemønstre. Derfor er det viktig at alle får like muligheter
og tilbud om like ting, uavhengig av om de er gutter eller jenter. Barn som stadig velger /
velger vekk noen typer aktiviteter eller opplevelser, utfordres til nettopp å prøve dette for å
ha muligheten til å erfare at det kan være gøy.
Personalet i Eventyrskogen består både av menn og kvinner, men vi deler på de jobber som
er - uansett kjønn - og er på denne måten rollemodeller for barna.
Vi vil bort fra gamle mønstre som sier «sånn er gutter» og «sånn er jenter». Vi vil ha fokus på
at det er mange måter å være jente på og mange måter å være gutt på. Alle kan leke med
alt, det er ikke spesielle jente eller gutteting, og alle farger er godtatt enten du er jente eller
gutt. Vi vil være oppmerksomme på hvordan vi snakker med barna, og være gjennomtenkte i
vår ordbruk. Det er ingen barn som skal hindres i utfoldelse «fordi du er jente / gutt».
Vi vil observere barnegruppa for å se; Hva gjør jenter og gutter i vår barnehage - og hvorfor?
Vi legger til rette for at det materiell og utstyr som er i barnehagen skal være med på å
stimulere til allsidig lek uansett kjønn. Vi ser at gutter og jenter leker forskjellig, men vi
definerer ingenting som riktig eller galt. At guttene leker i dukkekroken er like naturlig som
at jentene bygger togbane og kjører med biler. Likeså at både gutter og jenter lager
blomsterkrans eller klatrer til topps i et tre. Og på teaterrommet er det fritt frem for alle å
kle seg ut som de vil. Om det er hatt og frakk med pene damesko, eller kjole og tiara. Dette
gjelder egentlig i alle aktiviteter vi gjør, som lek, dans, Mini-røris, musikk, matlaging og
forming m.m.
14
LEK
FORHOLDET MELLOM LEK OG LÆRING
Leken har en fremtredende plass i barns liv og derfor i barnehagen. Det er umulig for barn å la være å
leke. Noen aktiviteter i barnehagen planlegges av personalet i forkant, dette er formell
læring. Andre læringssituasjoner (uformell læring) er de som bare oppstår her og nå, fordi
barna er opptatt av noe. Begge situasjonene har en pedagogisk hensikt og er viktige for
barns læring.
Lek og læring går hånd i hånd for små barn. I leken/ rolleleken kan barna tilegne seg
kunnskap, sosiale ferdigheter, utvikle språket, bearbeide følelser, lære seg normer og
verdier. Leken bidrar til livsglede, entusiasme, motivasjon og utvikling. Barnet leker med
utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Det er derfor viktig at
barnehagepersonalet utvikler høy kompetanse på lek. Forskning viser at når barn og foreldre
blir spurt om hva som er det viktigste i barnehagen, er svaret entydig: vennskap og lek!
Mange ulike aktiviteter og pedagogiske metoder konkurrerer om plass i
barnehagehverdagen, men fremdeles kan ingenting måle seg med leken, som er barnets
egen iboende kraft. Leken kjennetegnes av at den er spontan, frivillig og styrt av barnets
indre forestillinger, erfaringer og fantasier.
I barnehagens rammeplan understrekes det at barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller
ødelegger andres lek, må gis særskilt oppfølging. Barn trenger voksne som støtter, stimulerer
og gir utviklende innspill til rolleleken. Barnehagen skal legge til rette for variert lek som gir
mulighet for læring, gode opplevelser, glede og mestring.
Slik gjør vi det …
Leken vil alltid ha en viktig plass hos oss. Vi vil at leken skal være positiv og lystbetont, og at
alle barna får venner og lekekamerater i barnehagen. Vi har rutiner som gjør at vi kan være
tilstede i barnas lek, enten som observatør eller som deltager.
Den voksnes nærvær er nødvendig for å hindre at det skjer avvisning, utestenging og
mobbing i barnegruppa. I leken vil vi lære barna å ta hensyn til hverandre, og at andre barn
har andre erfaringer, opplevelser og meninger enn de selv har.
Barn leker ikke for å lære, men de lærer fordi de leker. Lek er en viktig arena for
kommunikasjon og språk, og spesielt rolleleken er viktig for å utvikle en god sosial
kompetanse.
Gjennom ulike lekemateriell vil vi legge til rette for at barna skal kunne prøve ut hverdagslige
ting i lek.
Noen barn er flinkere til å leke enn andre. For de barna som trenger det, vil vi voksne sette i
gang lek / aktiviteter, små lekegrupper og være aktivt med i leken for å støtte, stimulere eller
komme med utviklende innspill der det er nødvendig.
15
”Leken er et fenomen, på linje med språket, håpet, kjærligheten.
Et fenomen er noe som får selve livet til å tre frem.”
Torben H. Rasmussen
HVA LÆRER BARNA I LEK?
Turtaking - følge spilleregler - øve på sosiale
koder – timing - lærer å lese det sosiale spillet
- ta imot beskjeder - gi beskjeder – lytter - bli
lyttet til - lære å løse konflikter – lære å
forhandle og fordele roller - lære om
fleksibilitet - lære å regulere atferd - ta
initiativ – lære å ”hemme seg” – lære et rikt
og variert språk - øke ordforrådet - Bearbeide
vanskelige følelser - Empati - sette seg inn i
andres situasjon - prøve ut roller- få mulighet
til å prøve og feile – mestring - bruke
fantasien – oppøve oppmerksomhet og
konsentrasjon - tilegne seg kunnskap….
PROGRESJON
I barnehagen får barn mange opplevelser og lærer daglig noe nytt gjennom lek og
aktiviteter. Det de lærer, opplever og skaper vil være forskjellig fra barn til barn. Alt etter
modning, alder og barnas egne ønsker. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer øker ofte i
takt med alder.
Antall år et barn er i barnehage før skolestart kan variere, likevel er det naturlig å tenke at
noen aktiviteter skal tilpasses og kanskje også forbeholdes de enkelte aldersgrupper. Alle
behøver ikke være med på alt. Dermed kan barnehagen skape en naturlig progresjon i
aktivitetene og bidra til utfordringer for barna slik at de har noe strekke seg etter.
Slik gjør vi det …
I løpet av de årene barna går i barnehagen skal barna oppleve mestring, samtidig er det
viktig at barna får oppgaver som gir dem mulighet til å lære nye ting og får god selvfølelse. Vi
vil jobbe bevisst med å møte barna der de er, både i utvikling og etter interesser. Alle barn er
forskjellige, nettopp derfor er det viktig at vi tar utgangspunkt i hva det enkelte barn kan og
bygge videre på dette, ved å gi de utfordringer å strekke seg etter og få erfaringer de kan
vokse på.
16
Progresjon skal følge barnet, og ikke en bestemt aldersgruppe. I fordypningstida, i leken, i
pedagogiske aktiviteter og på turer vil vi dele barnegruppa i smågrupper. Noen ganger deler
vi barnegruppa inn i aldershomogene grupper, andre ganger på tvers av alder. Mye læring
skjer gjennom hverdagsaktiviteter, annen læring skjer i planlagte, tilrettelagte aktiviteter.
Tema barna jobber med blir tilpasset alder og modning, og de vil møte mange av de samme
tema senere med nye oppgaver og læring ut fra deres ståsted.
I løpet av det siste året før skolestart er de eldste barna medlemmer i Hemmelig Klubb.
Her vil vi bruke mye av tida til å fokusere på skoleforberedelser slik at barna skal bli godt
rustet til å møte skolen.
Vi vil trene på samarbeid, oppmerksomhet og konsentrasjon, fortellinger og lesing.
Barna vil få ulike oppgaver som går på å bli kjent med tallsymboler, bokstaver, størrelser,
form, rom og tid. Vi har formingsaktiviteter som krever planlegging og presisjon. Vi vil trene
på begreper og preposisjoner. Barna vil få trening i bruk av digitalt verktøy.
Og sist, men ikke minst – vi vil dra på hemmelig oppdrag. Det er egentlig litt ”Hysj, hysj”,
men vi kan fortell at alle oppdrag sørger for å gi læring til hvert enkelt barn i gruppa,
uavhengig av hvor ståstedet til det enkelte barnet er. Vi vil gjennom det siste året sørge for
at alle barna fra Eventyrskogen føler seg klare til møte med skolen.
HVORDAN BARNEHAGEN
DOKUMENTERER OG VURDERER
Barnehagen skal være en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at
man hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gi foreldre, lokalmiljø
og barnehagemyndighet informasjon om vår virksomhet som gir mulighet til å fornye og
forbedre barnehagen. Vi skal dokumentere hva barna opplever, hvordan de trives og hva de
lærer i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn når barnehagen dokumenterer
barns lek og læring.
Slik gjør vi det …
DOKUMENTASJON
Mye av det pedagogiske arbeidet i Eventyrskogen bygger på pedagogikken til Loris
Malaguzzi, kalt Reggio Emilia pedagogikken. Pedagogisk dokumentasjon er en viktig
arbeidsmetode i Reggio Emilia. Spesielt det visuelle står sentralt. Temaarbeid og dagligdagse
situasjoner vil vi dokumentere gjennom fotoramme i garderoben som oppdateres ukentlig,
foto, utstillinger av barnas egne produkter i barnehagen og på hjemmesiden, bilder med
tekst / fotomontasjer av prosessene m.m.
Dokumentasjonen er en viktig prosess for oss alle, både barna, foreldre og ansatte. Barnet
selv kan se og gjenoppleve opplevelsen. Dere foreldre får sett hva barnet deres har vært
17
med på / er opptatt av, noe som er et flott utgangspunkt for at barnet kan fortelle om tida si
i barnehagen. Vi ser at barnas selvbilde og følelse av å mestre stiger når de får oppleve at det
de gjør blir anerkjent av andre. Det fører videre til glede og stolthet over det de har gjort, og
ikke minst - lyst til å gjøre det igjen. Vi vil vise barna at vi verdsetter det de lager ved at det
alltid vil være en plass å henge / stille ut tingene deres.
Vi vil se det enkelte barnet i hverdagen og gripe fatt i de områdene barnet viser interesse
for. Hva er barna opptatt av og hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet videre fra sitt ståsted.
Personalet lærer på den måte noe nytt om barnets tanker og handlemåter, samtidig som vi
kan bruke dokumentasjonen til å huske, til å evaluere og som et hjelpemiddel videre i
arbeidet.
VURDERING
Vurdering skal sikre en positiv utvikling av det arbeidet vi gjør.
Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes
på en planlagt, systematisk og åpen måte. Ellers har både personalet, Samarbeidsutvalget og
foreldrene ansvar for å vurdere barnehagens virksomhet.
Personalet i barnehagen bærer på tradisjoner, kompetanse og taus kunnskap som vi mener
det er viktig å sette ord på og reflektere over, for å legge grunnlaget for videre
kvalitetsutvikling. Vi møtes til personalmøter ca. en gang pr måned. Foruten å evaluere det
pedagogiske arbeidet, vil vi ta opp aktuelle saker, ha faglige diskusjoner, referat fra kurs og
møter, faglig veiledning, fokus på samarbeid, praktiske øvelser m.m. Og her vil vi det skal
være rom for å dele både suksesshistorier og feilvurderinger.
Vi ser på forholdet mellom barn/barn, barn/voksne, samarbeidet i personalgruppa, samt
miljøet i barnehagen og egen praksis. Vår filosofi er ikke å gi opp, men lære av de feilene vi
gjør og se etter nye utveier.
Styrer vil ha uformelle samtaler med personalet, samt medarbeidersamtaler, der vi sammen
finner frem til den enkeltes sterke sider, hva den enkelte trenger mer kompetanse på, og
hvordan den enkeltes kompetanse blir brukt i det daglige arbeidet med barna.
Vi skal ha fem planleggingsdager i året. Noe av tida vil vi bruke til planlegging, pedagogiske
vurderinger, drøftinger, kurs m.m. Men det vi vil legge mest vekt på er evaluering av
satsningsområdene våre; kompetanseheving av hver enkelt, og arbeid mot mobbing, samt å
innarbeide nye verktøy fra FLIK.
I vurderingsarbeidet er også barnas tilbakemeldinger viktig.
Personalet benytter løpende observasjon, vi er i dialog med barna for å innhente
informasjon om barnas trivsel og utvikling, og for å kartlegge barnas behov og interesser.
Vi evaluerer fortløpende den informasjonen opp mot mål og satsningsområder.
Det foreldrene ønsker å ta opp gjennom året tas opp direkte med personalet, gjennom
foreldrerådet eller gjennom Samarbeidsutvalget.
Foreldrenes vurdering vil også foregå på foreldremøter og i foreldresamtaler.
18
HVORDAN JOBBER BARNEHAGEN MED
DE 7 FAGOMRÅDENE?
19
 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST
All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er av stor
betydning. Gjennom språket lærer barn å forstå verden, og får en økende innsikt i seg selv.
Språket gir identitet og tilhørighet. Kommunikasjon er avgjørende for den intellektuelle,
emosjonelle og sosiale utvikling. De voksne er forbilder for barnas bruk av språk, og må
derfor være bevisst på hvordan de kommuniserer med barna.
I leken
kommuniserer barn
og utvikler språket.









Språk er nøkkelen til lek, vennskap og fellesskap og til øket kunnskap og livskvalitet.
I barnehagen vil vi snakke mye med barna, både i formelle og uformelle situasjoner. Når
vi er på tur, under måltider, i lek, i tilrettelagte aktiviteter.
Vi vil legge til rette for at enkeltbarnet kan ta ordet i små og store grupper.
Vi vil observere barna i lek og kan gå inn med støtte og utviklende innspill til leken, når
det trengs.
Vi vil lese og fortelle mye for barna – bruke bøker både med og uten bilder – og dermed
utvikle barnas egne bilder og lære dem å bruke fantasien.
Vi vil leke med språket gjennom fortelling, sang, drama, mimikk, bevegelse, rytme, rim og
regler, så barna blir kjent med egen stemme, lærer å uttrykke ønsker, følelser og det å
tørre å opptre.
Vi vil henge opp skilt i barnehagen med bokstaver, tall og tekst så barna blir kjent med
symbolene.
Vi vil bruke digitalt verktøy gjennom bruk av I-Pad, PC og digitalkamera.
Vi vil registrere språkutviklingen til barna ved hjelp av verktøyer som TRAS og MINO
KART. (TRAS, omfatter samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet, språkbevissthet og
språk-forståelse, og uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. MINO er et
kartleggingsverktøy for minoritetsspråklige barn.)
Der det er nødvendig vil vi sette inn tiltak. Noen ganger er det nok med små lekegrupper,
andre ganger kan det være nødvendig å samarbeide med andre instanser.
20
 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE
Barn er fysisk aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Grunnleggende motoriske
ferdigheter og god helse utvikles i barnehagealder. Gjennom kroppslig mestring utvikler barn
en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Barnehagen skal bidra til gode
vaner og sunt kosthold.
 Det naturlige og utfordrende utemiljø vi har i Eventyrskogen bygger opp barnas
motoriske ferdigheter gjennom leken opp og ned i heia.
 Vi har små turgrupper hvor hvert enkelt barn blir sett og hvor grovmotorikken
utfordres på ulike måter gjennom f. eks. å kravle opp steile bakker, gå på line på
trestammer osv.
 Inne er der lagt til rette for grovmotorikken gjennom lek på hopperommet, faste
opplegg med Mini-Røris og motorisk trening hvor hele kroppen er i aktivitet.
 Gjennom forskjellige aktiviteter legger vi til rette for utfordringer av finmotorikken
gjennom å tegne, perle, male, bruke modellkitt, ta på glidelås, knytte lisser, plukke
opp små stein osv.
 Vi gir barna kunnskap om kroppen, leser bøker, snakker om følelser og hvordan en
ser ut i ulike situasjoner - noe som gjør at de kan få et positivt syn på kroppen sin, å
bli glad i kroppen sin.
 Et barnehagebarn er veldig aktivt og trenger mye energi gjennom maten- vi vil sørge
for et sunt måltid i løpet av dagen. Utover dette har barna med egne nistepakker
hjemmefra, samt medbrakt frukt hver dag.
 Vi vil snakke om gode spisevaner og holdninger til kost, bevegelse og helse.
Å få klatre og
bevege seg fritt er
godt for kropp og
sjel.
 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Et mangfold av kulturuttrykk vil gi
barn verdifulle inntrykk og lære dem å utrykke seg gjennom de mange kulturelle språk.
Barnekulturen utvikles gjennom leken og barnehagens oppgave blir å utvikle, bevare og
stimulere barnets nysgjerrighet og forskertrang, så rikt og allsidig som mulig. Kulturelle
opplevelser og å skape noe felles, bidrar til samhørighet.
21
Å få lov til å
eksperimentere og leke
med utrykk og materialer
gir skaperglede.
”Det bor en kunstner i alle barn,
det er miljøet som må legges til rette for å få frem kreativiteten”
 Vi vil bruke forskjellig estetiske uttrykksmåter, så barna blir kjent med mange
forskjellig former – det styrker fantasien, kreativiteten og skapergleden.
 I formingsaktiviteter får barna bli kjent med, prøve ut og leke med forskjellige
materialer og teknikker. Noen ganger må de samarbeide om prosessen, andre ganger
jobbes det individuelt.
 Gjennom barnehageåret lærer vi barna å ta i bruk naturmateriell. Dette gir ofte
”øyeblikks-kunst”, så barna får trening i å ta foto underveis av det ferdige produktet
for å forevige det (dokumentasjon)
 I barns lek finner vi barnekulturen. «Barn lærer av barn» gjennom regelleker, sang- og
danseleker, rim og regler, gåter, ordspill, vitser og fortellinger. Vi voksne vil også
være med å videreføre denne kulturarven
 Barna blir godt kjent med eventyr. Vi dramatiserer eventyrene (mimikk og
stemmebruk), bearbeider det gjennom kreative aktiviteter, barna bruker det i
spontan lek og skogen danner en fin naturlig og mystisk ramme omkring det.
 Barna blir kjent med trollmor, som bor i skogen vår. Trollmor sliter, stakkars, med å
skaffe mat til familien sin, så vi setter ofte ned mat til henne. Barna viser en utrolig
fin omsorg for Trollmor, og hun er ofte med i barnas lek. De leker at de er Trollmor,
ved lange stilker som hale og går krokrygget og støtter seg til stokken, slik Trollmor
gjør.
 Vi lar fantasien til barna få fritt utløp når de ser små trollhaler pile ned i ei rot eller
under mosegrodde steiner. Eller vi får sammen øye på Trollmor og alle hennes
trollunger. Og barna undrer; Hvem er det som bor her, tro?
 Utenfor barnehagens rammer lar vi barna bli kjent med noe av det som fins i byen
vår, drar på teater, kunstutstilling, studerer spennende dører i Kvadraturen, besøker
Domkirka, Festninga, eller tar en tur på Fiskebrygga.
 En til to ganger i året ser vi på teaterforestilling hvor professionelle skuespillere
holder på.
22
 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags
vær. Friluftsaktiviteter og utelek er en del av barnehagens hverdagsliv. Nærmiljøet gir
muligheter for ulike erfaringer i forhold til å lære om samspill i naturen og mellom
mennesket og naturen.
Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale
om fenomener i den fysiske verdenen og videre erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og
hverdagslivet.
 Både innenfor og utenfor barnehagen har vi det flotteste skogsområde som byr på
mangfoldige utfordringer og muligheter i alle vanskelighetsgrader.
 Sammen med barna vil vi undre oss over ting, bruker sansene og er med på barnas
lek og opplevelser. Flere ganger i uka går en liten gruppe på tur.
 Vi ser etter småkryp, spor etter dyr, planter, liv i råtne trær og røtter, går på soppjakt
og andre ting som barnas oppmerksomhet er rettet mot.
 Vi snakker om opplevelser fra turen, små dyr vi har funnet, eller vi sitter helt stille og
lytter til fugler og rasling i løvet – eller hakkespetten som jobber.
 Barn tar med seg naturskatter til barnehagen, i form av mose, kjukesopp(?), forvridde
pinner, ekorn- og musespiste kongler eller annet. Vi vil sørge for at det blir vist frem
og studert med forstørrelsesglass.
 Vi er opptatt av miljøarbeid, og vi vil lære barna å bli gode miljødetektiver. Inne har vi
kildesortering, og ute har vi fokus på søppel i naturen. Blant annet plukker vi opp
søppel som dukker frem når snøen går, og passer på at det aldri ligger igjen søppel
etter oss på tur.
 I Hemmelig Klubb graver ned avfall i bakken og lar det ligge en stund. Så graver vi det
opp igjen. Hva har skjedd…? Vi vil dra på bedriftsbesøk til Returkraft for å se hvor
avfall egentlig skal ende, og hva som skjer med det. Her vil barna få se hvordan
dagens teknologi kan anvendes på søppel.
 I dag er digitalt verktøy en del av barns hverdag.
Vi vil la barna få anledning til å bruke for
eksempel digitale kamera og PC i aktiv lek og
læring i barnehagen, slik at vi gir dem gode
forutsetninger for å utvikle digital dømmekraft
og bruke teknologien kreativt og utforskende.
Hvis vi blir glad i naturen,
ønsker vi å ta vare på den.
23
 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI
Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det
mangfoldet som er representert i barne-gruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier
og tradisjoner i den kristne kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtaler og
møte barnas spørsmål med respekt.
- Er blader
levende eller
døde når de
ligger på marka?
 Eventyrskogen barnehage er livssynsnøytral, men samtidig vil vi legge til rette for at
barna skal få kjennskap til verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven.
 Vi vil være bevisst på at barn kan spørre om ting som det ikke fins svar på. Uansett
trosretning er det ingenting som er riktig eller galt. Vi legger vekt på at barna skal få
rom til egen undring og refleksjon.
 Alle barn har med seg sin egen kultur hjemmefra. Vi vil at det mangfoldet skal bli en
naturlig del av barnegruppa slik at barna kan respektere mangfoldet. F. eks. gjennom
samlingsstund hvor vi prater om og praktisere forskjelligt innhold og måter at feire
helligdager og fester på.
 Naturen er et godt utgangspunkt for filosofering. Her vil vi undre oss over alt vi ser
rundt oss. Hvorfor vokser trærne oppover, hvorfor renner vannet nedover? Hvordan
kan små maur være så sterke? Hvorfor forandrer naturen seg gjennom årstidene?
 Vi vil se på oss selv – hvorfor er noen mennesker høye og noen lave, hvorfor får vi ulik
farge på øynene, eller forskjellig hudfarge, hvorfor har vi forskjellige interesser og
smaker?
 Som «småforskere» kan barna få undre seg og filosofere, mens de prøver ut ting
gjennom aktiviteter og lek.
24
 NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet.
Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst
og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett.
Gjennom barns erfaring med medvirkning i barnehagen får de en første kjennskap til
demokratiske prinsipper. Slik utvikles tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet.
Barnehagen skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Det innebærer blant
annet at vi blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske
fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv.
Barnehagen hører til i en
sammenheng - i et nærmiljø.
 Vi vil at barna skal få kjennskap til at barnehagen er en del av et større samfunn som
er bygget opp av familien, naboer, venner, Eventyrskogen barnehage, andre
barnehager, skolene, SFO, idrettsarena, sykehjemmet, bedrifter, lag, foreninger,
kunstnere, museer og annen kultur – for å nevne noe.
 Vi vil at barna skal kjenne tilknytning til Torridal. At de skal bli glade i hjemstedet sitt,
få medvirke i lokale hendelser, slik at de seinere vil komme igjen som bidragsytere og
ressurser for nærmiljøet.
 Vi vil jobbe mot å gjøre nærmiljøet tilgjengelig for barna, og de skal få egne erfaringer
med hva som finnes i Torridal. Vi vil at barna skal oppnå en større tilhørighet til bygda
og tilknytning til lokalsamfunnet på denne måten.
 Noen ganger vil vi sykle eller bruke beina for å utforske nærmiljøet. Det gir barna mer
kunnskap om det fysiske miljøet (avstand, tid, retning).
 Andre ganger vil vi ta buss, tog eller bil – ser på kart – for at barna skal få erfaring
med at det finnes en verden utenfor nærmiljøet sitt. At Torridal er en del av noe
større, Kristiansand, Sørlandet, Norge.
 For å forstå mangfoldet i Norge, vil vi at barna skal få kjennskap til samenes kultur
(levesett, klær, reindrift m.m.), blant annet gjennom fortellinger og ved bruk av
Internett.
 Vi forteller om å praktisere demokrati gjennom det å gi barna flere valgmuligheter i
det daglige. Vi vil gjennom samlingsstunder ved nytt barnehageår la barna medvirke
til felles regler for Eventyrskogen barnehage. Her kan barna få fortelle hva de mener
er viktig når det gjelder å være gode mot hverandre, passe på hverandre, og hvordan
de ønsker at vi skal være mot hverandre i barnehagen. Slik er barna aktiv med som
25
demokratiske borgere i vårt mini-samfunn i barnehagen, og som medmenneske i en
større sammenheng.
 Vi vil markere 200-års-jubileet av Norge. For å lage en forståelse av hva et demokrati
er, vil barna få være med og lage en egen grunnlov med regler i Eventyrskogen.
 I Hemmelig klubb jobber vi i lekepar hvor barna gjennom dialog må finne frem til
felles aktivitet som de må holde på med en stund.
 ANTALL, ROM OG FORM
Lek er drivkraften i all læring, også i utviklingen av barns forståelse for matematiske
begreper. Barna utforsker disse begrepene i leken, og leken utvider forståelsen. I arbeidet
med antall, rom og form får barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og
sammenligning. Barnehagen skal legge til rette for at barna har tilgang til og tar i bruk ulikt
materiell som spill, tellemateriell, klosser, teknologi, etc.
- Hvor mange skal du ha?
- Her er den største!!
Den koster fem kroner!
 Vi vil legge stor vekt på lek med antall, form og rom. Gjennom lek med klosser,
tellemateriell, spill, sang, rim og regler leker vi med tall og bokstaver, og vi opplever
at alle barn er opptatt av å eksperimentere med dette.
 Vi vil at barna har tilgang til ulike typer spill, som terningspill eller puslespill. Klosser
blir brukt til å skape ulike rom eller former.
 Vi vil leke med skapende aktiviteter som forming, tegning, modellkitt. Bøker/skriving;
store bokstaver/små bokstaver.
 Vil vil ta barna med på butikker, leser skilt, og ser på priser / plakater. Vi ser at barna
bruker kunnskapen sin videre i butikkleken.
 I samlingsstund og på tur holder vi på med telling, snakke om hvem går først og sist,
størrelser, form, åpen skog/tett skog, stor /liten edderkopp, hvor mange bein har de
ulike dyrene, tjukt tre/tynt tre m.m.
 Vi vil leke med naturmateriell, kongler, pinner og steiner i ulike former, størrelser
antall osv.
26
PLANER FOR OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE
Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede
seg til å begynne på skolen, og oppleve at det er en god sammenheng mellom barnehage og
skole. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at dette skjer. Dersom det
er behov for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn, skjer dette i nært samarbeid med barnets
hjem.
I Kristiansand kommune er det fra høsten 2011 lagt opp til rutiner for overgangen mellom
barnehage og skole og et overføringsskjema for hvert barn skal utarbeides sammen med
foreldrene.
Slik gjør vi det …
Gjennom hele det siste år i barnehagen møtes Hemmelig Klubb (førskolegruppa) minst en
gang i uka. Her vil vi jobbe vi med ulike ting som gjør at alle barna blir klar for skolen til
høsten. Barnehagen utfyller et TRAS-skjema på hvert barn (en kartlegging av språk og
språkforståelse) som hjelp til hva vi må jobbe med i forhold til det enkelte barns utvikling.
Barnehageåret 2005/2006 inngikk vi et samarbeid med Torridal skole om et forpliktende
samarbeid i forbindelse med overføring av barn fra barnehage til skolen. I 2012 ble det også
etablert et samarbeid med Mosby skole. Ellers vil vi ta kontakt med, og avtale samarbeid
med andre aktuelle skoler ved behov.
Barnehagen vil i samarbeid med foreldrene utarbeide et Overføringsskjema som leveres i
møte med den/de aktuelle klasseforstanderne på den kommende skole. Pedagogisk leder
har i den forbindelse en samtale med klasseforstanderne om hvert enkelt barn, slik at vi kan
sikre en best mulig overgang fra barnehage til skolen.
Hver vår blir barna invitert til skolen på førskoledag
sammen med sine foreldre. I tillegg vil det holdes en blikjent-dag for alle førskolebarna.
I tillegg til dette vil vi i Eventyrskogen ha en ekstra blikjent dag for Hemmelig Klubb. Da drar vi på «Hemmelig
oppdrag» til den/de aktuelle skolene.
Dette blir et mer uformelt besøk der det bare er oss, og
der vi vil ta oss tid til og utforske både skole og SFO.
Samtidig åpner dette for bedre kjennskap om nærmiljøet
til barna/området rundt skolen. Da drar vi nemlig av sted
på sykkel (eller hvis der er langt å gå drar vi med buss),
noe som gir barna en bedre forståelse av hvor skolene
fysisk ligger.
27
FORELDRESAMARBEID
Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til
innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er
foreldrenes ansvar i følge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et
supplement til hjemmet.
Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og
verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Barnehagen må forholde seg til
foreldre enkeltvis, og samtidig hele gruppa. Foreldre skal være trygge på at barna deres får
omsorg, blir sett og respektert og at de får delta i et fellesskap som gjør dem godt.
Slik gjør vi det …
DAGLIG KONTAKT
Foreldre og ansatte i barnehagen jobber alle for barnas beste, og vi ser på samarbeidet med
foreldre som svært viktig. Vår kontakt, åpenhet og samarbeidsevne gjør at barna kan se
hjemmet og barnehagen som en felles arena, og ikke som to ulike verdener.
Utveksling av beskjeder både ved bringing og henting utgjør det viktigste møtestedet oss
imellom. Er det viktige beskjeder fra foreldrene bør vi ha disse skriftlig.
Viktige beskjeder fra oss kommer skriftlig i hylla og på hjemmesiden. Ellers henges info opp
på oppslagstavla i garderoben og legges ut på hjemmesiden. Her finner dere også planer for
dagen, med hva vi vil gjøre, hvorfor vi gjør det, samt dokumentasjon på hva vi har gjort.
Ting dere reagerer på eller ikke er enige i er vi oppriktig interessert i å høre på, da dere
kjenner barnet deres best. Dere må gjerne ta det opp mens barnet er der, men da skal det
være noe som barnet kan vokse på. Hvis dere synes vi svarer svevende, behøver det ikke ha
noe med saken å gjøre, men fordi vi vet at det kan være krenkende for et barn å bli snakket
om som om det ikke er tilstede i det hele tatt. Det kan også gi grunn for lojalitetskonflikter
hjem/barnehage. Det er fort gjort selv om man ikke mener det.
En åpen dialog uten at barnet hører på er alltid best. Vi vil gjerne at dere tar opp ting etter at
barnet er tatt imot om morgenen og har gått inn i barnehagen. Eller vi kan avtale en tid i
løpet av dagen.
FORELDRESAMTALER
Dere vil få tilbud om to foreldresamtaler i året, en hver høst og en hver vår. Men dere
foreldre kan gjerne be om en samtale ved andre anledninger hvis det er behov for det. Vi
ønsker at dere har minst en samtale om barnet deres hvert år. Husk at personalet har
taushetsplikt!
FORELDREMØTE
Vi vil gjennomføre to foreldremøter i året, et om høsten der det vil bli anledning til å avholde
foreldreråd med valg av to foreldrekontakter til Foreldrerådet og to foreldrerepresentanter
til Samarbeidsutvalget, samt et møte på våren med tips og ønsker for neste års Årsplan.
28
På foreldremøtene vil det bli gitt info om barnehagedagen generelt, vår pedagogikk og
tema/ prosjekter vi jobber med. Og vi vil vise dere litt av barnas hverdag gjennom bilder på
storskjerm.
OBS! Vi tar gjerne imot forslag til endringer. Det bidrar til at vi hele tida kan være i utvikling,
samt forbedre det arbeidet vi gjør.
FORELDRERÅD
Foreldrerådet består av to valgte foreldre/foresatte til alle barna og skal fremme deres
fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et
godt barnehagemiljø.
SAMARBEIDSUTVALGET
Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.
Samarbeidsutvalget består av barnehagens eier, foreldre/foresatte (2 representanter) og
ansatte i barnehagen (2 representanter), slik at hver gruppe er likt representert.
Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og
Samarbeidsutvalget.
FEST I BARNEHAGEN
For at vi skal treffes i andre settinger, samt at dere kan bli bedre kjent med hverandre, åpner
vi dørene og inviterer til høstsuppe, julefrokost, påskefrokost og sommerfest /
avslutningsfest. I tillegg kan dugnad være en god anledning til å bli bedre kjent med
hverandre.
BESTEMMELSER OG INFORMASJON
Eventyrskogen barnehage åpner kl. 07.00, og stenger kl. 16.45 mandag-fredag. Vi følger
skoleåret ved alle offentlige bevegelige helligdager. Barnehagen er åpen frem til kl. 12.00
julaften. Ellers holder vi stengt i romjula og åpner første virkedag etter nyttår. Barnehagen er
åpen frem til kl. 12.00 onsdag før påske, og åpner første virkedag etter helligdagene.
Vi holder stengt de to siste ukene i juli og den første uka i august. Vi følger SFO med åpning
etter sommerferien.
PLANLEGGINGSDAGER BARNEHAGEÅRET 2014-2015
Alle barnehager har fem planleggingsdager pr. barnehageår. I Eventyrskogen forsøker vi å
tilpasse disse dagene til skolen så godt vi kan.

fredag 17. oktober (vi følger skolen)

fredag 2. januar (vi følger skolen)

fredag 15. mai (vi følger skolen)

de siste to pålagte dager er ikke fastsatt enda
29
VED BRINGING OG HENTING
Barnet skal følges helt inn i garderoben, tas av yttertøy og tas på tøfler / innesko. De ansatte
har ikke ansvaret før barnet er levert, dvs. at den som følger barnet må ta avskjed både med
barnet og en ansatt.
Den som henter barnet må ta avskjed med en ansatt før de går, slik at personalet til enhver
tid har oversikt over hvem som har gått. Er det andre enn de ”faste” som skal hente barnet,
så må dere gi beskjed om dette til personalet. Vi vil ikke sende barna med andre enn dem vi
har fått beskjed om.
FRAVÆR / SYKDOM
Det skal gis beskjed til barnehagen hvis barnet skal ha fri/ferie.
Er barnet sykt, gi beskjed til barnehagen så fort som mulig med en kort forklaring om hva
barnet feiler, så vi fort kan forhindre smittefare.
SYKE BARN SKAL IKKE LEVERES I BARNEHAGEN!
MEDISINER
Hvis barnet må medisineres i barnehagen skal det gis skriftlig informasjon om dette.
For å unngå misforståelser ved bruk av medisinen, må foreldre kvittere på medisinskjema
over hvilke medisin som skal gis, hvilke mengder og til hvilke tider.
DUGNAD
Foreldre forplikter seg til fem timers dugnadsarbeid pr. barnehageår pr. familie.
Dugnadsarbeidet kan variere fra konkrete oppgaver, til at dere kan komme med innspill om
hva som kan gjøres. Datoer for fellesdugnad gis god tid i forveien. Ellers er det mulig å gjøre
dugnadsarbeid utenom fastsatte fellesdatoer.
KONTAKT OSS
Mobil; 404 60 993. Tlf.; 38 11 80 93.
Styrer; 481 289 36
E-mail; [email protected]
Web; www.eventyrskogen-barnehage.no
30